FJORD TIL BORD TIL JORD
2
3
B Nyhavna er et område øst for Trondheim sentrum som har over hundre års historie med industri og havnevirksomhet. I dag er Nyhavna preget av store bygninger viet til industrien, sammenhengende grå felt med betong, vei og flere konteinere enn boliger. Likevel er Nyhavna et viktig samlingspunkt for kunstnere og kreative bedrifter. Vendt mot Sørvest har det et av byens flotteste solforhold, og er i tillegg Trondheims etterlengtede møte med fjorden.
A
A
B
Med de overhengende klimaog miljøutfordringene vi står ovenfor, er det viktig at all ny byutvikling skjer på naturens, og ikke bare menneskenes, premisser. Byøkologi blir derfor et sentralt begrep i forståelsen av en bærekraftig byutvikling. Samspillet mellom det urbane, det menneskeskapte og naturlige forsterkes for å skape bærekraftige samfunn for fremtiden. SITUASJONSPLAN 1:2000 PÅ A2
Vi fokuserer på viktigheten av å bevare det biologiske mangfoldet til lands og til vanns. Dyrka mark spises opp når byer eser utover. Derfor legger vi til rette for urban dyrking på Nyhavna. Her skal takterrasser for dyrking anlegges på nye og gamle bygg. Kjellerne i boligene brukes til dyrking av sopp. Bakgårder og hager skal benyttes til dyrking i egne eller felles parseller og i veksthus. I tillegg skal moderne dyrkemetoder som hydroponi og akvaponi fylle gamle industribygg og beboernes fellesarealer. I havet legger vi til rette for industriell dyrking av tang, tare og blåskjell. Vi slaker ut overgangen mellom land og vann og åpner på denne måten kystlinjen for både mennesker, vekster og planter. Marin flora og fauna styrkes og menneskene får en økt bevissthet rundt klimaendringer, bærekraft og kysten som en dyrebar ressurs.
Vi bevarer og transformerer de fleste bygninger, ikke bare av miljøhensyn, men også for å ta vare på Nyhavnas stedsidentitet og historie. Dagens industri erstattes gradvis med en grønnere, knyttet til produksjon og dyrking. Det eksisterer i dag også et mangfold av bedrifter og virksomheter som vi ønsker at skal fortsette å ha Nyhavna som sitt hjem. Vi legger derfor til rette for et mangfold av næringer og gode møteplasser slik at Nyhavna blir et godt og levende sted å oppholde seg gjennom hele dagen.
4
5
Dyrking og Produksjon Dyrking på Nyhavna kommer i ulike skalaer. Fra det industrielle i store transformerte lokaler til småskala dyrking i hager og på tak.
Byøkologi Byøkologi rommer både sosiale dimensjoner og naturlige prosesser – et samspill mellom urbane, menneskeskapte, og naturlige økologier. Byøkologi kan være et mer treffsikkert begrep enn bærekraft. Et viktig byøkologisk prinsipp er at en bydel, et nabolag kan bidra til fellesskap utover seg selv. Prinsipper: kompakt arealforbruk, energi, gjenbruk av materialer / miljøvennlig riving / ombruk av bygningsmasse, grønne tak og overvannshåndtering, kollektivtrafikkk og bildeling, kompostering og kildesortering.
Industrilokaler transformeres til drivhus og lokaler for både hydroponisk og akvaponisk dyrking. Produktene selges på lokale utsalg og restauranter.
Sammen gjør de Nyhavna mer selvforsynt og styrker det biologiske mangfoldet på stedet.
6
7
BLÅGRØNNE TAK NATURLIG BEPLANTNING DYRKET DYRKET TANG OG TARE NATURLIG TANG OG TARE
Blågrønne tak Vi forventer mer nedbør og ekstremvær, og derfor er det å bruke vannet som en ressurs viktigere. Blågrønne tak forener nødvendig overvannshåndtering med et bidrag til biologisk mangfold. I blå tak monteres en restriktor i sluket, slik at kun en begrenset mengde vann renner til utløp, mens resten blir liggende i magasiner på taket i noen timer. På toppen kan det etableres ulike typer vegetasjon som sedum, blomstereng eller biotoptak.
RI
MAN 12
WORKSHO PS CAFÉ OG RES TA U EGEN PR
07
11
WORKSHO PS CAFÉ OG RES TA U EGEN PR
04
S/K U RS
JAN
05
DES
12
06 11
ON
/
OR
RA
KS
KER INN NSA HE N Ø NT R G I HØSTING AV VERTIK AL
N T/B A R
HOP
04 AUG
S/K U RS
05 06
APR
GR Ø NN S FO RM E
AU
SEP
TORS MAR
I PON UA
G
SJ
W
07
03
ST
TID: R E K R E A
E VEL D / N AT T: R
LDS
08
K
KV E
09
B OB RJ
10
FRØ AV NG LL OG MUS KJE LIN S Å G L B KING OG A R Q DY
FEB
LANTING ØP FR
STRI OG 01 : INDU KO D I NOV T N G TO A D TID: KANT DAG IN E 02 BO LI OKT
FRE
MAI
JUN
JUL DES
AV
JAN FRØ
FEB
NOV
OKT ONS
AV
LL OG MUS KJE LIN S Å G L B NG OG I K R AQ DY
SEP
MAR
AUG
GR Ø NN S
HOP
TIRS
NG
FEB
FRØ
LANTING ØP FR
KS
N T/B A R
DES
APR
FO R M E
07
RA
05
IN D U ST RI
OR
/
W
JAN
I PON UA
NT RA UKSJON OG D O
KANTIN E
AU
03
04
KTORS SHO S MAN PS/K U R
ØSTING NH IN
G
ON
Akvaponisk dyrking Akvatiske organismer som fisk, kreps og reker produseres i tilknytning til et system med planteproduksjon. Avfallsstoffene fra fisken blir gjødsel til plantene, og dammene blir samtidig renset for overflødig nitrat. Muliggjør helårs dyrking av grønnsaker man ellers kun kan vokse på sommerhalvåret i Norge.
LØR
T
SJ
Hydroponisk dyrking Hydroponisk dyrking er å dyrke uten jord, men bare i vann. Dette gir ti ganger så høy avling per år sammenlignet med dyrking i jord, men med 20 ganger mindre vann. Man unngår sykdommer og skadedyr, og det egner seg både på kjøkkenbenken og i store veksthus. Bruken av hydroponisk dyrking i byer korter også ned transportveien fra veksthus til forbruker.
08
03
ONS
N T/B A R
ES
TID: R E K R E A
VEL D / N AT T: R
LDS
09
K
KV E
Pumpe
BO LI
02
06
SØN 02
RA
ER HØST VOKS IN G EV AV EN US AK AV M LING NG RI
10
B OB RJ
01 INDUSTRI OG K ID: ON T G TO DA TID: KANT G A D IN E
OR
/
W
FRE
12
B OB RJ
ON
08
9
G
SJ
AU
IND U S TR I
TID: R E K R E A
09
KANTIN E
LDS
LØR
KV E
Avfallsvann fra fisketank
ØSTING T NH K ES IN VEL D / N AT T: R
11 STIRS TRI OG 01 : INDU KO NT D I A T N G R TO KSJON ODA ID: KAN T U G A G TIN D OD 10 E BO LI
ER INN SAK N HE N Ø NT R G I HØSTING AV VERTIK AL
SØN
TORS
ER HØST VOKS IN G EV AV EN US AK AV M LING NG RI
8
FRE
JUN
JUL
MAI
10
11
T
03
A
N
04
G
Losseplass for transport
Sjømatsmottak // mottak og distribusjon av fisk og sjømat hentet
Bolig // 70 kvm
Mulighet for hydroponi
Dyrking av tang
Tangproduksjon
// for mottak, bearbeiding, tørking og foredling av tang.
Sjømatrestaurant // med fokus på tang og fersk bærekraftig sjømat. kantine på dagen, restaurant på kvelden
Drivhus
Næringslokale // Potensielt tilknyttet bærekraft og sjønæring
1261 kvm
Orangerie Akvaponisk dyrking // karpedam tilknyttet industribygg med glassfasade, så industrien er synlig for besøkende
Næring 126 kvm
Fiskehall
Startup 110 kvm
Forskning og formidling
// salg av fersk fisk og andre produkter produsert og høstet på nyhavna
PLAN LADEHAMMERKAIA 1:500
Kyststi med eksponering til ulike med varierende nivåerKysti av havet
Trapp hvor dykkere kan høste fersk blåskjell, krabber og annen sjømat til FIskehallen
LADEHAMMERKAIA PLAN M 1:500
06
bolig kontor aquaponi
bolig sjømat
sjømat
dyrking
100 kvm næring sopp
bolig næring sopp
bolig sopp
SNITT LADEHAMMERKAIA M 1:500
16
17
Alt matavfall samles og brukes som kompost. Overflødig kompost hentes av de ulike omkringliggende produksjonsanleggene. Varmen fra boligene brukes blant annet til oppvarming av de mange produksjonslokalene.
OFFENTLIG SEMI-PRIVAT PRIVAT/BOLIG OFFENTLIG 1.ETG INDUSTRI
Gjennom personlig dyrking blir utgifter til mat mindre og terskelen blir lavere for å dele av det man selv produserer.
Bolig
Boligene på Nyhavna eksisterer i harmoni mellom næringsvirksomhet og produksjon. Boligene har felles dyrkeflekker i bakgården. Og dyrkelapper på takene. I kjelleren er det mulig for beboerne å dyrke sopp.
18
19
Bedriftene på Nyhavna har også sin plass i den sirkulære måten å leve på. De ansatte kildesorterer, og matavfallet blir brukt av beboerne til gjødsling og dyrking i bakgårdene.
Næring/industri Næringen på Nyhavna er i stor grad knyttet til både produksjonen som foregår her, samt fokuset på bærekraft og biologisk mangfold.
BEVART TRANSFORMERT LAGT TIL
Næring er lagt til første etasje og henvender seg til det offentlige rom. På denne måten forblir næringen en viktig del av Nyhavnas identitet. Og med en tett kobling til gateløpene blir besøkende inkludert i hva som foregår her.
bolig 80 kvm næring sopp
SNITT KULLKRANPIREN M 1:500
22
23
SØPPELSJAKT BYSYKKELPARKERING
meter
SYKKELVEI
3,75 1,6
2
6,5
SØPPELTUNNEL FJERNVARME
BYBILPARKERING BIL BUSSTOPP BUSS LADESTIEN UTVIDELSE BÅT
SNITT GATELØP STRANDVEIEN M 1:200
24
25
JON TAS S JØ MIL L I T ING NN E R RB FO A R F
Fra kopp til sopp Det brennes og drikkes mye kaffe på Nyhavna. Gjennom å sende blant annet kaffegrut til kompostering og dyrking av sopp, inngår lokal produksjon og konsum direkte til lokal dyrking. Med 2,5 kg kaffegrut og en like stor andel sagflis kan man få drøyt én kilo østerssopp. Siden gourmetsopp er en ferskvare er det ønskelig for restauranter og sluttbrukere at soppen produseres så lokalt som mulig.
SØPPELBANEN UNDER BAKKEN VARME I RØR UNDER BAKKEN
GRETA GARD SIGRID FRIDA