AVANT GARDEN Markus Oppedal Jacobsen Gruppe 5
Hanna Lovise Nyby
Peter Nordbrøden
Mille Sofie Hals Richardsen
PROBLEMSTILLING Det biologiske mangfoldet i verden har aldri vært så truet som det er i dag. I rapporten fra FNs naturpanel (2019) fremheves behovet for å ivareta det biologiske mangfoldet i planleggingen og utviklingen av nye områder. Samtidig er Nyhavna sterkt forurenset på grunn av industri, og det er behov for opprensing hvis bydelen skal utvikles videre. Det er også igangsatt større boligbyggeprosjekter i direkte nærhet til Nyhavna. Dette medfører at Trondheim vil trenge flere grøntarealer i fremtiden for å ivareta et biologisk mangfold.
MÅLSETTING Vi ønsker å skape en bydel som gir mennesker og natur en likeverdig plass, slik at det biologiske mangfoldet kan utfolde seg i urbane områder.
GREP • • • • • • •
Grøntstruktur Boligtypologier tilpasset grøntstrukturene Overvannshåndtering Effektiv søppelhåndtering Solcellepaneler Sjøvarmepumpe Fytoremediering
Situasjonsplan | M 1:4000 | Opprinnelig M 1:2500
TIDSLINJE
Oppstart
Tilrettelegging
Etablering
Byggeperiode
Fabrikkene relokaliseres og området ryddes. Det som er mulig å gjenbruke vil bli gjenbrukt.
Jordsmonnet forbedres og det tilrettelegges for utvikling av grøntkorridorene.
Strategisk beplantning av lokale biotoper sørger for effektiv utvikling av grøntstrukturene.
Byggingen gjennomføres skånsomt, slik at det biologiske mangfoldet kan utvikle seg parallelt.
2022
2025
2027
2028
FREMTIDSVISJON
Regulering
Økte bestander
Urban dyrking
Forgrening
Ny reguleringplan fastsetter at alle nybygg i Trondheim må rette seg etter grøntstrukturene.
Tilrettelegging av habitat vil gjøre at flere bestander, deriblant de utrydningstruede, vil øke, og flere arter kommer til.
Etter omlag 42 år vil beplantningen ha renset jordsmonnet tilstrekkelig slik at beboerne kan begynne med urban dyrking.
Grøntstrukturen forgrener seg utover i Trondheim. Eksisterende grøntarealer i forbindelse med de grønne strukturene forvilles.
2070
2070
2028
2050
For å tilrettelegge for et robust og bærekraftig økosystem er det viktig med et artsmangfold. Derfor tilrettelegger vi for ulike arter, og baserer grepene våre på Miljødirektoratets
GRØNTSTRUKTUR
anbefalinger for grønn struktur.
G a n g a k s e
Buffersone
Vi lt kor r i d or
Buffersone
3,5m
10m
30 m - 60 m
10m
Diameter grøntområde >80m
Diameter grøntområde >60m
Diameter grøntområde >100m
Diameter grøntområde >70m
Diameter grøntområde >90m Diameter grøntområde >120m Diameter grøntområde >90m
Diameter grøntområde >60m Diameter grøntområde >100m
Truede arter i området
Viltstruktur
Møte mellom økosystemer
Semivilt
Analyser
Urbane områder
Infrastruktur
Diagrammene til venstre
Nyhavna ligger ved utløpet
illustrerer analyser og
av Nidelven; et punkt hvor
viktige grep som vi har
land, hav og ferskvann møtes.
gjort i forbindelse med
Byggeklossene for biologisk
prosjekteringsarbeidet. De
mangfold er til stede, men
fire diagrammene bortest
industri, utslipp, støy og
til venstre tar for seg viktige
støv har gjort Trondheim
prinsipper for utviklingen
Havn til et område med
av grøntstrukturen, mens de
høy forurensing og dårlig
to diagrammene til høgre
grobunn.
viser hvordan mennesket forholder og beveger seg
Kan grønne korridorer være
rundt i disse områdene.
løsningen på dette?
SNITT SØR - NORD
Snitt Sør-Nord | M 1:1000 | Opprinnelig M 1:500
TYPOLOGI 1
Typologien er et sammensatt system av boliger over to og tre etasjer. Antallet beboere varierer fra bygg til bygg, men det er én husstand per etasje. Bebyggelsen er lite dominerende for å ikke skjerme for naturen og Dorabunkerne. Strukturen er ordnet rundt de viktigste adkomstaksene, uten å skape unødvendig trafikk gjennom boligfeltet.
Byggene skaper ulike, skjermede rom i tilknytning til viltområdene, og tilrettelegger med det for ulike mikroklimaer for å øke biodiversiteten.
Typologien er i stor grad samlet i rekker for å skjerme viltarealet for støy fra de urbane områdene.
Typologien er ikke sjenerende for det biologiske mangfoldet og har kun utsyn mot viltområdene gjennom reflektive glass.
SNITT ØST-VEST
Snitt vest-øst | M 1:500
TYPOLOGI 2 Takene til typologien samler opp regnvann og fører det ned i vanndammer til drikkevann for dyr.
Tilrettelegger for sameksistens med dyr og planter både gjennom visuell kontakt og fysisk nærhet.
Typologien består av fire større volum med flere leiligheter. Det er lagt opp til en visuell dynamikk inne i bygget ved at den henvender seg visuelt til vannet på den ene siden og skogen på den andre. Bygningskroppen er formet med innhugg og utstikk for å gi hekkeplass til fugler.
En gjennomgående grøntkorridor sikrer tilgang til vannet for dyr. Gangaksen er lagt over med en bro.
UNDERGREP MARITIMT MANGFOLD For å styrke mangfoldet i havområdet, bruker vi elementer som skaper nye habitat ved hjelp av økt kompleksitet i overflater. Hulrom, tidevannsdammer og variasjon i terreng er viktig for at maritimt liv skal overleve og trives. STEDSIDENTITET Kranene og verneverdige bygninger ivaretas og brukes som elementer i bybildet for å løfte frem kulturminnene og havneidentiteten. TILGANG TIL VANNET Samspillet mellom mennesker og natur styrkes av en sammenhengende havnepromenade. Tilgang til vannet skjer via akser, trapper og brygger. ENERGI Solcellepaneler på taket av Dora 1 og sjøvarmepumper plassert på havbunn benyttes som energikilder for området. INFRASTRUKTUR Effektiv søppelhåndtering og overvannshåndtering brukes som grep for å bygge opp under grøntstrukturene. Avfallshåndtering er en av de største utfordringene for biologisk mangfold, og vi benytter derfor en effektiv søppelhåndtering. Overvannshåndtering brukes til å nære grøntstrukturene, samle vann fra store flater og skape drikkekilder for faunaen i området.
Illustrasjon mot sør fra Kullkranpiren
Illustrasjon mot portalen på Dora II
FREMTIDSVISJON
Forbindelse på Lade
Nyhavna Lade Kirkegård
Kuhaugen
Småbergan
Kritiske Punkt Hageforbindelser
“To restore stability to out planet, we must restore its biodiversity. The very thing that we’ve removed. It’s the only way out of this crisis we have created. We must rewild the world.”
David Attenborough