2021: Avant Garden

AVANT GARDEN Markus Oppedal Jacobsen Gruppe 5

Hanna Lovise Nyby

Peter Nordbrøden

Mille Sofie Hals Richardsen

PROBLEMSTILLING Det biologiske mangfoldet i verden har aldri vært så truet som det er i dag. I rapporten fra FNs naturpanel (2019) fremheves behovet for å ivareta det biologiske mangfoldet i planleggingen og utviklingen av nye områder. Samtidig er Nyhavna sterkt forurenset på grunn av industri, og det er behov for opprensing hvis bydelen skal utvikles videre. Det er også igangsatt større boligbyggeprosjekter i direkte nærhet til Nyhavna. Dette medfører at Trondheim vil trenge flere grøntarealer i fremtiden for å ivareta et biologisk mangfold.

MÅLSETTING Vi ønsker å skape en bydel som gir mennesker og natur en likeverdig plass, slik at det biologiske mangfoldet kan utfolde seg i urbane områder.

GREP • • • • • • •

Grøntstruktur Boligtypologier tilpasset grøntstrukturene Overvannshåndtering Effektiv søppelhåndtering Solcellepaneler Sjøvarmepumpe Fytoremediering

Situasjonsplan | M 1:4000 | Opprinnelig M 1:2500

TIDSLINJE

Oppstart

Tilrettelegging

Etablering

Byggeperiode

Fabrikkene relokaliseres og området ryddes. Det som er mulig å gjenbruke vil bli gjenbrukt.

Jordsmonnet forbedres og det tilrettelegges for utvikling av grøntkorridorene.

Strategisk beplantning av lokale biotoper sørger for effektiv utvikling av grøntstrukturene.

Byggingen gjennomføres skånsomt, slik at det biologiske mangfoldet kan utvikle seg parallelt.

2022

2025

2027

2028

FREMTIDSVISJON

Regulering

Økte bestander

Urban dyrking

Forgrening

Ny reguleringplan fastsetter at alle nybygg i Trondheim må rette seg etter grøntstrukturene.

Tilrettelegging av habitat vil gjøre at flere bestander, deriblant de utrydningstruede, vil øke, og flere arter kommer til.

Etter omlag 42 år vil beplantningen ha renset jordsmonnet tilstrekkelig slik at beboerne kan begynne med urban dyrking.

Grøntstrukturen forgrener seg utover i Trondheim.

Eksisterende grøntarealer i forbindelse med de grønne strukturene forvilles.

2070

2070

2028

2050

For å tilrettelegge for et robust og bærekraftig økosystem er det viktig med et artsmangfold. Derfor tilrettelegger vi for ulike arter, og baserer grepene våre på Miljødirektoratets

GRØNTSTRUKTUR

anbefalinger for grønn struktur.

G a n g a k s e

Buffersone

Vi lt kor r i d or

Buffersone

3,5m

10m

30 m - 60 m

10m

Diameter grøntområde >80m

Diameter grøntområde >60m

Diameter grøntområde >100m

Diameter grøntområde >70m

Diameter grøntområde >90m Diameter grøntområde >120m Diameter grøntområde >90m

Diameter grøntområde >60m Diameter grøntområde >100m

Truede arter i området

Viltstruktur

Møte mellom økosystemer

Semivilt

Analyser

Urbane områder

Infrastruktur

Diagrammene til venstre

Nyhavna ligger ved utløpet

illustrerer analyser og

av Nidelven; et punkt hvor

viktige grep som vi har

land, hav og ferskvann møtes.

gjort i forbindelse med

Byggeklossene for biologisk

prosjekteringsarbeidet. De

mangfold er til stede, men

fire diagrammene bortest

industri, utslipp, støy og

til venstre tar for seg viktige

støv har gjort Trondheim

prinsipper for utviklingen

Havn til et område med

av grøntstrukturen, mens de

høy forurensing og dårlig

to diagrammene til høgre

grobunn.

viser hvordan mennesket forholder og beveger seg

Kan grønne korridorer være

rundt i disse områdene.

løsningen på dette?

SNITT SØR - NORD

Snitt Sør-Nord | M 1:1000 | Opprinnelig M 1:500

TYPOLOGI 1

Typologien er et sammensatt system av boliger over to og tre etasjer. Antallet beboere varierer fra bygg til bygg, men det er én husstand per etasje.

Bebyggelsen er lite dominerende for å ikke skjerme for naturen og Dorabunkerne. Strukturen er ordnet rundt de viktigste adkomstaksene, uten å skape unødvendig trafikk gjennom boligfeltet.

Byggene skaper ulike, skjermede rom i tilknytning til viltområdene, og tilrettelegger med det for ulike mikroklimaer for å øke biodiversiteten.

Typologien er i stor grad samlet i rekker for å skjerme viltarealet for støy fra de urbane områdene.

Typologien er ikke sjenerende for det biologiske mangfoldet og har kun utsyn mot viltområdene gjennom reflektive glass.

SNITT ØST-VEST

Snitt vest-øst | M 1:500

TYPOLOGI 2 Takene til typologien samler opp regnvann og fører det ned i vanndammer til drikkevann for dyr.

Tilrettelegger for sameksistens med dyr og planter både gjennom visuell kontakt og fysisk nærhet.

Typologien består av fire større volum med flere leiligheter. Det er lagt opp til en visuell dynamikk inne i bygget ved at den henvender seg visuelt til vannet på den ene siden og skogen på den andre.

Bygningskroppen er formet med innhugg og utstikk for å gi hekkeplass til fugler.

En gjennomgående grøntkorridor sikrer tilgang til vannet for dyr. Gangaksen er lagt over med en bro.

UNDERGREP MARITIMT MANGFOLD For å styrke mangfoldet i havområdet, bruker vi elementer som skaper nye habitat ved hjelp av økt kompleksitet i overflater. Hulrom, tidevannsdammer og variasjon i terreng er viktig for at maritimt liv skal overleve og trives.

STEDSIDENTITET Kranene og verneverdige bygninger ivaretas og brukes som elementer i bybildet for å løfte frem kulturminnene og havneidentiteten.

TILGANG TIL VANNET Samspillet mellom mennesker og natur styrkes av en sammenhengende havnepromenade. Tilgang til vannet skjer via akser, trapper og brygger.

ENERGI Solcellepaneler på taket av Dora 1 og sjøvarmepumper plassert på havbunn benyttes som energikilder for området.

INFRASTRUKTUR Effektiv søppelhåndtering og overvannshåndtering brukes som grep for å bygge opp under grøntstrukturene.

Avfallshåndtering er en av de største utfordringene for biologisk mangfold, og vi benytter derfor en effektiv søppelhåndtering. Overvannshåndtering brukes til å nære grøntstrukturene, samle vann fra store flater og skape drikkekilder for faunaen i området.

Illustrasjon mot sør fra Kullkranpiren

Illustrasjon mot portalen på Dora II

FREMTIDSVISJON

Forbindelse på Lade

Nyhavna Lade Kirkegård

Kuhaugen

Småbergan

Kritiske Punkt Hageforbindelser

“To restore stability to out planet, we must restore its biodiversity. The very thing that we’ve removed. It’s the only way out of this crisis we have created.

We must rewild the world.”

David Attenborough