2021: Symbiose

Symbiose Gruppe 14 Ingvil Maritsdatter Haga Shafa Hayat Martin Adelsten Røsholm Kristoffer André Dahl

Bakgrunn for prosjektet

Metode

Nyhavna i dag er i stor grad preget av industri- og havnevirksomhet. Planen til kommunen er at Nyhavna i framtiden skal “transformeres fra industri og havn til en attraktiv og bærekraftig sentrumsbydel”. Behovet for industrien vil imidlertig ikke forsvinne, som gjør at industrien må flyttes. Dette er ikke særlig bærekraftig.

Høy tetthet er også bærekraftig. Ved å bygge den nye bydelen oppå industrien vil tettheten dobles.

Moderne industri trenger ikke være skitten, bråkete eller forurensende, og kan dermed inngå i bydelen uten at det går utover leveforholdene.

Høyere tetthet og industri krever også mer energi.

Derfor bygger vi et kjernekraftverk inni Dora.

Beskyttet bak metertykke betongvegger vil det produsere nok strøm og varme i lang tid fremover.

Vår visjon Vi ønsker å beholde industriens sentrale rolle på Nyhavna, samtidig som vi kombinerer det med utviklingen av en levende og bærekraftig sentrumsbydel. Slik kan industrien og byen leve i en symbiose som er fordelaktig for begge parter, framfor at byen skviser ut industrien når befolkningen vokser. Å opprettholde industriens nærhet til byen gjør at arbeiderne har kort vei til jobb, og at man kan produsere og selge varer lokalt. Dette er mer bærekraftig.

I tillegg blir industrien og bydelen enda mer sammenknyttet når de ligger over hverandre.

Industrien under kan drive med lokal produksjon for eksempel mat, klær, møbler og elektronikk, som kan selges i butikker som kun er noen etasjer unna der de ble produsert. Samtidig kan beboerne få nytte av industrilokalene i etasjene under boligene deres, ved at man kan tilby ulike kurs, som vekstedkurs, kurs i urban dyrking og reprasjon av møbler og klær.

Store industribygg som går over tre etasjer.

En vei i midten gir naturlig lys og vil være en hovedakse for industrien.

Bolig, næring og offentlige bygges over og rundt industribyggene med et eget gatenett. Industrien kan også stedvis dras opp i nivået over.

Kommunikasjonen mellom de to nivåene med åpninger ned til hovedaksen og vertikal sirkulasjon.

Byggene over bygges av lette og miljøvennlige konstruksjoner som massivtre og stenderverk. Det gir fleksibiletet i utforming i fasaden og god mulighet for endring av volumene og gatenettet.

Byggene under bygges av tunge, stabile og harde materialer, som betong, tegl og stål. Det gir fleksibilitet i utformingen av interiøret. Mur gir også god lyddemping og kan ha svært lang levetid.

Istedenfor å slippe overskuddsdampen ut i Forskningsenter og kontorer knyttet til kjernekraftverket kan samarbeide med NTNU.

atmosfæren, blir den her brukt til å varme opp og skape et tropisk klima inne i store drivhus. Her kan man dyrke tropiske frukter og grønnsaker, og dampen vil stå for vanning av plantene.

Selv om det er veldig liten sjanse for en ulykke, vil de tre meter tykke betongveggene i Dora være mer enn nok til å gi fullstendig beskyttelse mot stråling og eksplosjon dersom noe hadde skjedd i reaktoren.

En av dokkene kan fylles og brukes til lagring av radioaktivt avfall fra

Flere små, modulere reaktorer i dokkene

reaktorene. I løpet av et år vil avfallet ta

på Dora vil produsere nok strøm til å

opp omtrent en kubikkmeter, så her er

dekke energibehovet til

det god plass

Trondheimsområdet i mange år fremover og kan erstatte 500 vindmøller på land.

Overskuddsvarme blir til fjernvarme for byen og nærvarme for byggene i nærheten.

Masterplan Kullkranpiren

Snitt 0

0

M: 1:1000

30

10

Adkomstmuligheter og vertikal sirkulasjon mellom nivåene.

Sykkelfeltet fra Brattøra og Solsiden forlenges til Kullkranpiren, der bussen til Dora også får et nytt endestopp og snuplass. De stiplede linjene markerer gatene som er lagt opp for utrykningskjøretøy.

Selvkjørende, elektriske vogner frakter varer mellom industrien og en godsterminal øst for Dora.

Vognene frakter også avfall fra bydelen til containere ved godsterminalen. Slik unngår man tungtransport i nærheten av boligene.

Bolig Bolig og næring Næring Offentlig Drivhus Industri Kontor

godsterminalen og parkeringshus bygges inntil Dora.

Kjernekfraftverket i Dora fullføres.

Trinn 1

Trinn 3 Rives

Transformeres Bevares

Drivhus, kontorer, forskningsenter og bibliotek bygges på og rundt østsiden av Dora. Det anlegges en park sør og øst for Dora, og i parken bygges det blant annet svømmehall og skole. Svømmehallen gjør det mulig å gå rett fra parken og opp på Dora.

Overbygget på Dora rives, og Kullkranpiren ryddes for deponiet og de to industribyggene der. Inni Dora begynner byggingen av et kjernekraftverk.

Trinn 2

Trinn 4

En tettere struktur av industribygg tar form på piren, og godsterminalen og parkeringshus bygges inntil Dora. Kjernekfraftverket i Dora fullføres.

Et nytt nivå med boliger, gater, næring og offentlige bygg vokser fram oppå industrien på kullkranpiren. Passasjen fra parken opp på Dora forlenges til de nye byggene over industrien, og det bygges en bro over til Ladehammerkaia.

Kullkranpiren har nå vokst fra å være et avlukket industriområde til å bli en bydel der industrien og byen lever i symbiose. Kullkranpiren har nå omtrent 1500 innbyggere og flere hundre arbeidsplasser på og sør for piren.

Trinn 3

Bolig Trapperom Industri

Handlegata ved inngangen til Kullkranpiren Typologien tillater ulik bruk av bygningsmassen.

Oppriss Vest Kullkranpiren 0

10

Hovedaksen i industrinivået

Passasje mellom bibliotek og drivhus på Dora