Nybyggerhavna
Kart over lokalisering av Reina-området, nærheten til midtbyen og lignende industriområder.
Dagens situasjon og tomteavgrensning M 1:10 000
I dagens pressede og markedsstyrte boligmarked, blir byene stadig mer gentrifisert og segregert.Resultatet blir en massiv og homogen arkitektur, som hverken inn- eller utvendig lar seg forme av brukerne. Den samme homogeniteten symboliserer den stadige gentrifiseringen av dagens byer, som følger vårt deregulerte boligmarked. Markedet har siden blitt preget av bred spekulasjon, der store områder reguleres og bygges ut tett og høyt, gjerne bygget av få og store aktører.
Forskriften TEK17 sine byggtekniske minstekrav er i dag blitt standard for bokvalitet i boligbygging, og vi får spesifiserte planløsninger og bygg som svarer til kvantitative krav, fremfor generelle løsninger som kan formes og endres av brukerne. Vår visjon for Reina, er at utviklingen og utformingen av boligen og bybildet i større grad skal involvere og la seg farge av menneskene, fremfor planleggerne og utbyggerne. Vi vil sette menneskene i sentrum. For å oppnå dette vil Reina bygges ut i en kombinasjon av en tredje boligsektor og selvbyggerprosjekter. Kommunen vil i vår utvikling fungere som tilrettelegger, blant annet ved å legge et grunnlag med infrastruktur for selvbyggerne.
Utviklingen vil foregå i en tredelt planprosess der utbygging av frie arealer og nedbygging av eksisterende bebyggelse i området skal foregå trinnvis. Hvert trinn vil starte med en rive- og byggefase. De frigjorte arealene vil fylles ut av nye selvbyggerprosjekter, og videre formes av beboerne. Parallelt vil det foregå kontinuerlige vurderinger og registrering av mangler, behov og funksjonalitet. Mellom trinnene vil det foregå en ny planprosess før nye grep blir tatt. Denne framgangsmåten skal ivareta en brukerorientert og fleksibel utvikling av området, som skal kunne følge endrede tider og behov. Med den trinnvise planleggingen gir vi også rom for mer eksperimentelle, radikale og kanskje til og med naive grep siden utbyggingen vil foregå i en håndterlig størrelse som senere kan korrigeres og utvikles.
Bokvalitet - gjennomlys
Alternative boformer
I vår utvikling av Reina skal en tredje boligsektor prege hele boligområdet. Kommunen vil legge til rette med nødvendig infrastruktur, mens beboerne selv blir utbyggerne. De vil få boligen til byggekostnaden, og videre kunne forme sine egne boliger og sette sitt preg på bybildet. Til gjengjeld vil boligen selges videre som en del av boligsektorens utvalg. Prisregulerte boliger vil jobbe mot gentrifisering, samtidig som den vil vil virke avlastende på det vanlige markedet. Dette vil også kunne føre til at boliger blir bygget med høyere kvalitet. Et eksempel på dette kan være grunnere boliger som gir bedre lysforhold. I tillegg skal det gi bedre grunnlag for alternative boformer. Dette ser man på figuren ovenfor, der et skilt par har delte funksjoner med deres felles barn i sentrum.
Trinn 1 Jeg skulle så gjerne likt å trikse på en egen rampe!
Vi kan stikke på verkstedet, låne verktøy og finne noen planker?
M 1:2500
Valg av typologi
Rekkehus
Trapperom og infrasktruktur Selvbyggerbolig Næring Tomt for rekkehus
Punkthus
I utviklingen jobber vi med tre hovedtyper: rekkehus, karré og punkthus, inndelt etter tetthet og organisering av uterom. Den lavere bebyggelsen vil orientere seg mot veinettet og opplegg for vann og kloakk. I lamell- og punkthusbebyggelsen vil derimot heis og trappekjerner legge de viktigste rammene. Den høye bebyggelsen vil derfor bygges ut som et rammeverk der innbyggerne kan forme sine egne boliger. Typologiene skal være rammeverket for ulike modeller for selvbygging. Selvbyggingen skal gi beboerne muligheten til å forme sine egne boliger etter egne behov, og å sette sitt individuelle preg på bybildet. Kommunen vil tilrettelegge med infrastrukturen og bygningsskjelettene som skal fungere som rammeverk for boligene. En sentral kvalitet ved selvbyggermodellen er at boligene skal kunne utvides ved senere behov, og på denne måten følge livet til beboerne.
Karré
Denne kvaliteten vil imidlertid i stor grad være forbeholdt de første eierne, men vi ønsker også å stille spørsmål ved hvilke kvaliteter som oppstår ved boliger fra kommersielle utbyggere sammenlignet med selvbyggere. Vi deler inn i to hovedmodeller for bygging av boligenhetene: I en bunden modell vil man ikke kunne bygge utover sitt tildelte volum, mens man i en fri modell er kan bygge ut så lenge det er plass. I den første modellen er man bundet til et volum innenfor et større rammeverk, mens man iden den andre har større frihet og kun er bundet til selve rammeverket. Ved å sette disse mot hverandre, vil vi kunne undersøke hvilke muligheter og utfordringer de ulike handlingsrommene vil vise. Et spørsmål er hvorvidt den frie modellen skaper flere problemer enn muligheter den gir.
Diagram av et plan som viser “boligtomter” og utvidelsesmulighetene
Illustrasjon av verkstedet
Trinn 2
Jeg savner nabolagsgården og samholdet med naboene her i punkthuset!
Men da kan jeg foreslå på medvirkingnsmøte å bygge høyblokk på en bygård!
M 1:2500
Trafikkruter
Område skal fylles av et mangfold av både mennesker og funksjoner. Det som i dag er en stor parkeringsplass med lagerhaller og kontorbygg, skal inneholde alle nødvendige daglige funksjoner, og samtidig ha rom for ny næring, rekreasjon, butikker og kaféer. Langs hovedaksene er de to første etasjene i samtlige nybygg regulert til næring. Ellers vil den første etasjen ha en takhøyde på seks meter. Dette vil gi mulighet for å enten etablere kontor på gateplan med bolig over, eller eventuelt som ren bolig eller kontor-lokaler.
Tverrsnitt av 7 meter bred gate
Tverrsnitt av 15 meter bred gate
En bred gang- og sykkelvei gjennom det tidligere ECDahls skal skjære gjennom og forbinde området. Veiene skal generelt være bilfrie og bli tilrettelagt for syklende, med parkdrag i midten av gata. Det vil være åpent for nødvendig varetransport. En ringvei gjennom området er åpen for biler, men med lave fartsgrenser og stengt for gjennomkjøring.
Tverrsnitt av 22 meter bred gate med et torg
Illustrasjon av punkthusbebgyggelse
Trinn 3 Jeg gleder meg til å bygge mitt eget hus, jeg har alltid hatt lyst på graffititmaling på
Så kult, jeg kjenner en kunstner på Svartlamoen som gjerne vil lage det.
M 1:2500
Mange av de eksisterende byggene i området er anvendelige for ny bruk. Enkelte store lager-/industrivolumer er imidlertid lite anvendelige, og blir derfor revet. Materialene fra rivingen blir brukt av selvbyggerne på området. De resterende byggene blir transformert til diverse offentlige funksjoner og kommunale boliger. Kommunens transformasjonsprosjekter vil bidra til byen på flere nivåer. På et plan vil transformasjonen av eksisterende bygg skåne miljøet. Videre vil det tilføre lokalområdet viktige offentlige funksjoner, mens de nye kommunalt eide boligene vil gi viktige bidrag mot gentrifisering i samarbeid med selvbyggerprosjektet. I tillegg vil transformasjonen av havnelagrene til rekreasjonsarealer realisere et stort urealisert potensial.
Med utviklingen vil Trondheim få en aktiv og mangfoldig bydel på Reina, som vil fungere som en utprøvingsarena for en tredje boligsektor i Trondheim og Norge. Med selvbyggermodellen får området en interessant eksklusivitet, både på grunn av sin beliggenhet og muligheten beboerne vil få til å forme sin egen bolig. Dette kan være viktig for å etableringen av en boligportefølje som kan konkurrere med og korrigere det uregulerte markedet. En parallell til diskusjonen om det frie boligmarkedet, vil vi sammenligne den frie og den bundne modellen for selvbygging. Spørsmålet er hvorvidt det begrensede volumet hver enhet disponerer har for lite mulighetsrom, eller om de frie tøylene i den andre modellen vil skape flere problemer enn muligheter.
Illustrasjon av livet ved det ene uregulerte området
Rekkehusene i tidlig fase av utbygging
De samme rekkehusene som har bygget ut.
Lengdesnitt langs gateaksen fra havna og opp til jernbanen
Ferdig plan
Situasjonsplan M 1:1500