2021: Fornyhavna

FORNYHAVNA

Gruppe 12

AAR 4366 Arkitektur 5

Høst 2021

Hennie Hildre Skare, Mathilde Monnier Thomas, Nora Næssén og Ingvild Bergan Grøtting

Nyhavna er et industriområde i ytterkant av Trondheims bykjerne; en sentrumsnær bydel med lav utnyttelse, som det jobbes aktivt med å vekke til liv igjen. Vi har kastet oss på denne bølgen, og sett på hvordan vi kan gjøre bydelen attraktiv og til en naturlig del av den fremtidige sentrumsekspansjonen.

Inngrepene våre gjøres med hensyn til fremtidige generasjoner; vi må gjøre vårt for å minimere både dagens og fremtidig forbruk.

Trondheim blir av mange omtalt som Norges teknologihovedstad, og det er noe vi har bestemt oss for å spille videre på. Nyhavnas beliggenhet gjør det mulig å utforske flere ulike fornybare energikilder, med sin umiddelbare nærhet til både elv, bølger, tidevann, vind og fjell. Vi har derfor valgt å etablere en bydel som er mer eller mindre selvforsynt med strømproduksjon og oppvarming. Kanskje er det i lokal energiproduksjon fremtiden ligger!

Parallelt med et voksende befolkningstall endres klimaet rundt oss. For å gjøre vårt for kloden har vi tatt med oss tre gjennomgående holdepunkter:

Fornybarhet og resirkulering av energi

Holdbarhet

Gjenbruk

Fremtidens Dora illustrert som kombinert offentlig vitensenter og energi-forskningspark

Dagens situasjon

Jernbane

Rabatter

Bilvei

Ingen adgang

Lokale fornybare energikilder

Bølgestempler henter energi fra bølgene på vannet

Elvestrømsstempler produserer energi fra undervannsstrømmer i elva

Tidevannsdemningen utnytter forskjellen på havnivået mellom flo og fjære

Treningssenteret bidrar direkte med strøm til en lokal cafe via sine kondisjonsapparater.

Treningsentusiastene samler energipoeng som de kan benytte til å handle varer i cafeen

Nyhavna anonyme energibruk

O i , s e s å l i t e s t r ø m e ko r n e t h a r b r u k t d e n n e p e r i o d e n ! N å m å j e g gå h j e m og s j e k ke h v i l ke t dy r l e i l i g h e t e n m i n e r k a m u fl e r t s o m d e n n n e u k a . K a n s k j e d e t Ekornet

Solfangere og solcellepanel henter energi fra sola

Lyktestolpene lyser en farge om strømmen er produsert fra vindmøllen, og en annen om den er hentet fra det tradisjonelle strømnettet

Renner fra overvannshåndteringen bidrar til lyssøyler som blir synlige i regn og tåke ved hjelp av en turbin

er meg!

En anonymisert, offentlig oversikt viser de ulike boligenes energiregnskap

Hovedplan koblet til lokale energikilder

Boligtypologier

Fremtidig fortetning behover ikke nødvendigvis å være synonymt med høyblokker og mangel på hensyn til den menneskelige skala. Vi har jobbet med to ulike typologier som forener det moderne med det hjemmekoselige.

Energisparende byvillaer

Taklandsbyer

Typologi 1 - energibesparende byvillaer

Byvillaene finner du i tre ulike varianter.

Antall etasjer varierer, med de samme energieffektive prinsippene gjelder for alle. De er sørvestlig rettet med solfangere montert på veggene, og solcellepanel på taket. Mot nordvest er fasadene små, med få kuldebroer, og utformingen sørger for koselige oppholdsrom mellom de ulike bygningene.

De tre variantene

Fasadeoppriss A-A

63 m 2

74 m 2

115 m 2 74 m

Gråvannet resirkuleres i en varmepumpe som igjen sikrer gulvvarme i naborom.

2

115 m 2 A 74 m 2 A

74m

Solfangere og solcellepanel sørger for både oppvarmet vann og strøm i hver leilighet

2

63 m 2

Byvillaenes plassering

150 m

150m

Plan over dobbelt bygningsvolum

Typologi 2 - taklandsbyer

På Nyhavna finner man mange stille industri- og kontorlokaler med flate takkonstruksjoner. Her har vi, inspirert av Svartlamoen, valgt å etablere små selvbygger-taklandsbyer. På den måten skaper man intime nabolag synonymt med at man fortetter, og de grønne fellesarealene på bakkeplan blir bevart.

Varmen i kontorlokalene utnyttes til å varme opp de påbygde eneboligene ved hjelp av vannbåren gulvvarme, istedenfor å miste energien ved å føre varmen direkte ut i åpen luft.

Taklandsbyens plassering på eksisterende bebyggelse

25 m

150 m

150m

Luft-til-vann varmepumpe utnytter kontorvarmen til å varme opp gulvet i overstående bolig

Overvannshåndtering

Trafikkhåndtering Trafikkhåndtering

Regnvann føres direkte fra takrenner, og gråvannet ledes med rør via et rensefilter, ned til vanngrøfter.

Overvannet renner ned i grøftene via åpne spalter. Alt vannet føres samlet ned til et basseng, som når det er fylt opp slippes ut i tidevannsbassenget. På vei ut, passerer vannet en turbin som settes i bevegelse og dermed produserer ekstra strøm

Utvalgte vanngrøfter er eksponert, og dekket over med tykke, frostede glassfliser som et flott formgivende element som leder ned mot havnebassenget.

Hovedfartsåre

Tverrvei

Passasje

150m

150 m

Offentlig /privat opplevelsessone

”24-timers gater og flere offentlige tilbud. Dette lover godt!”

Offentlig:

Semiprivat:

Privat:

150 m

”Ahh, endelig! En moderne fremtid som tar hensyn til fortiden, og uteareal som kommuniserer med byggene rundt!”

150m