FORNYHAVNA
Gruppe 12
AAR 4366 Arkitektur 5
Høst 2021
Hennie Hildre Skare, Mathilde Monnier Thomas, Nora Næssén og Ingvild Bergan Grøtting
Nyhavna er et industriområde i ytterkant av Trondheims bykjerne; en sentrumsnær bydel med lav utnyttelse, som det jobbes aktivt med å vekke til liv igjen. Vi har kastet oss på denne bølgen, og sett på hvordan vi kan gjøre bydelen attraktiv og til en naturlig del av den fremtidige sentrumsekspansjonen.
Inngrepene våre gjøres med hensyn til fremtidige generasjoner; vi må gjøre vårt for å minimere både dagens og fremtidig forbruk. Trondheim blir av mange omtalt som Norges teknologihovedstad, og det er noe vi har bestemt oss for å spille videre på. Nyhavnas beliggenhet gjør det mulig å utforske flere ulike fornybare energikilder, med sin umiddelbare nærhet til både elv, bølger, tidevann, vind og fjell. Vi har derfor valgt å etablere en bydel som er mer eller mindre selvforsynt med strømproduksjon og oppvarming. Kanskje er det i lokal energiproduksjon fremtiden ligger!
Parallelt med et voksende befolkningstall endres klimaet rundt oss. For å gjøre vårt for kloden har vi tatt med oss tre gjennomgående holdepunkter:
Fornybarhet og resirkulering av energi
Holdbarhet
Gjenbruk
Fremtidens Dora illustrert som kombinert offentlig vitensenter og energi-forskningspark
Dagens situasjon
Jernbane
Rabatter
Bilvei
Ingen adgang
Lokale fornybare energikilder
Bølgestempler henter energi fra bølgene på vannet
Elvestrømsstempler produserer energi fra undervannsstrømmer i elva
Tidevannsdemningen utnytter forskjellen på havnivået mellom flo og fjære
Treningssenteret bidrar direkte med strøm til en lokal cafe via sine kondisjonsapparater. Treningsentusiastene samler energipoeng som de kan benytte til å handle varer i cafeen
Nyhavna anonyme energibruk
O i , s e s å l i t e s t r ø m e ko r n e t h a r b r u k t d e n n e p e r i o d e n ! N å m å j e g gå h j e m og s j e k ke h v i l ke t dy r l e i l i g h e t e n m i n e r k a m u fl e r t s o m d e n n n e u k a . K a n s k j e d e t Ekornet
Solfangere og solcellepanel henter energi fra sola
Lyktestolpene lyser en farge om strømmen er produsert fra vindmøllen, og en annen om den er hentet fra det tradisjonelle strømnettet
Renner fra overvannshåndteringen bidrar til lyssøyler som blir synlige i regn og tåke ved hjelp av en turbin
er meg!
En anonymisert, offentlig oversikt viser de ulike boligenes energiregnskap
Hovedplan koblet til lokale energikilder
Boligtypologier
Fremtidig fortetning behover ikke nødvendigvis å være synonymt med høyblokker og mangel på hensyn til den menneskelige skala. Vi har jobbet med to ulike typologier som forener det moderne med det hjemmekoselige.
Energisparende byvillaer
Taklandsbyer
Typologi 1 - energibesparende byvillaer
Byvillaene finner du i tre ulike varianter. Antall etasjer varierer, med de samme energieffektive prinsippene gjelder for alle. De er sørvestlig rettet med solfangere montert på veggene, og solcellepanel på taket. Mot nordvest er fasadene små, med få kuldebroer, og utformingen sørger for koselige oppholdsrom mellom de ulike bygningene.
De tre variantene
Fasadeoppriss A-A
63 m 2
74 m 2
115 m 2 74 m
Gråvannet resirkuleres i en varmepumpe som igjen sikrer gulvvarme i naborom.
2
115 m 2 A 74 m 2 A
74m
Solfangere og solcellepanel sørger for både oppvarmet vann og strøm i hver leilighet
2
63 m 2
Byvillaenes plassering
150 m
150m
Plan over dobbelt bygningsvolum
Typologi 2 - taklandsbyer
På Nyhavna finner man mange stille industri- og kontorlokaler med flate takkonstruksjoner. Her har vi, inspirert av Svartlamoen, valgt å etablere små selvbygger-taklandsbyer. På den måten skaper man intime nabolag synonymt med at man fortetter, og de grønne fellesarealene på bakkeplan blir bevart. Varmen i kontorlokalene utnyttes til å varme opp de påbygde eneboligene ved hjelp av vannbåren gulvvarme, istedenfor å miste energien ved å føre varmen direkte ut i åpen luft.
Taklandsbyens plassering på eksisterende bebyggelse
25 m
150 m
150m
Luft-til-vann varmepumpe utnytter kontorvarmen til å varme opp gulvet i overstående bolig
Overvannshåndtering
Trafikkhåndtering Trafikkhåndtering
Regnvann føres direkte fra takrenner, og gråvannet ledes med rør via et rensefilter, ned til vanngrøfter. Overvannet renner ned i grøftene via åpne spalter. Alt vannet føres samlet ned til et basseng, som når det er fylt opp slippes ut i tidevannsbassenget. På vei ut, passerer vannet en turbin som settes i bevegelse og dermed produserer ekstra strøm
Utvalgte vanngrøfter er eksponert, og dekket over med tykke, frostede glassfliser som et flott formgivende element som leder ned mot havnebassenget. Hovedfartsåre
Tverrvei
Passasje
150m
150 m
Offentlig /privat opplevelsessone
”24-timers gater og flere offentlige tilbud. Dette lover godt!”
Offentlig:
Semiprivat:
Privat:
150 m
”Ahh, endelig! En moderne fremtid som tar hensyn til fortiden, og uteareal som kommuniserer med byggene rundt!”
150m