Arkitektur 5 - 2018 Fremtiden i våre hender. Andreas, Kamilla, Malin, Solveig og Synne

FREMTIDEN I VÅRE HENDER Holdning og levemåte må endres for en felles fremtid Gruppe 2: Andreas, Kamilla, Malin, Solveig og Synne

HVA HAR SKJEDD SIDEN 2018?

En kraftig befolkningsvekst, kombinert med et overforbruk av varer, økt bilkjøring, forsøpling og generell liten respekt for miljø, får til slutt konsekvenser.

Et helt folk må tenke nytt.

Et liv i luksus hadde lenge preget Bartebyen. De forsynte seg hver dag av en krukke med goder, men dessverre var denne snart tom og mange utfordringer lå fremfor dem. Snart måtte de finne seg en erstatter for søtsakene de over lang tid hadde badet seg i, og dette skremte dem.

Foran dem sto utfordringene i kø. Noen var større og sterkere enn andre. De hadde stor radius og kunne ramme mange med sin store slagkraft og sitt massive omfang. Beboerne i Bartebyen måtte stå samlet og jobbe mot samme mål for å overvinne hindrene.

Miljøimmegranter søkte ly i den tidligere trygge byen. Samtidig som klimaproblemet ble tydeliggjort i form av immigrerende mennesker, ble det lagt restriksjoner på alle godene. Alt skulle nå fordeles på flere.

Deretter ble de oppmerksomme på en ny utfordring. Bilen var på vei til å ta over deres identitet som mennesker. Den stjal deres fritid, deres luft og deres veier. Snart var det ingen trygge gater å gå i, ei heller noen frisk luft i det tidligere sprudlende sentrum?

Som om dette ikke var nok, fikk de enda flere prøvelser. Beboerne druknet nesten i ting som de hadde opparbeidet seg gjennom mange år. Skapplass ble et problem i deres hverdag. De ønsket stadig flere ting for å tilfredsstille sine behov.

En ny folkesykdom herjet over byen. Ensomhet var i ferd med å spre seg. Selv om de hadde en kur var den både dyr og vanskelig å få tak i. Dette krevde en kollektiv arbeidsinnsats, men kunne gjøre alles liv bedre.

Så sammen begynte beboerne i Bartebyen på sin reise mot et bærekraftig samfunn. Overforbruket kunne ikke fortsette. Nå var det slutt på egenrådigheten. De måtte se fremover og finne løsninger på problemene. Lite visste de om at deres nye tilværelse skulle bli enda bedre enn tidligere.

Veien videre Beboerne i bartebyen har unngått en tragedie. De fikk snudd skuta i siste liten før hele byen ble et kaos. På veien mot et lykkelig samfunn har bartebyen lagt grunnlaget for en videre utvikling. Ved befolkningsvekst vil primært de største sentrene bli utbygget med fortetting. Ved videre behov for bolig og lokale vil det være fokus på mindre enheter og felles bruk. De vil også tilby enda mer kultur og sosial omgang for å opprettholde det gode samholdet. Holdningene videreføres og utvikles for å få en kultur hvor deling og hjelpsomhet står sentralt. Dette er viktig for at forbruket skal holde seg på et bærekraftig nivå. I den nye byen lever man i ett med naturen og beboerne har over tid blitt vant til forandringen. Beboerne i Bartebyen har fått flere verdier i form av sosiale relasjoner. De begynner med kortreist, urbant hagebruk og på den måten blir de mer selvforsynte og reduserer klimagasser. Veien mot utopia er blitt kortere

Utfordring: ekstremvær

Utfordring: bilen i sentrum

Med de menneskeskapte klimaendringene er det forventet mer ekstremvær i fremtiden. Vi vil oppleve varmere somre og vintre og kraftigere nedbør. Dette er en utvikling som vil gi store utfordringer for vann og avløpsrør og håndteringen av overflatevann, spesielt i byer.

Byene kjennetegnes i dag av en prioritering av bilen. Store deler av arealet er parkeringsplasser, og tilknytningen til resten av byen foregår i stor grad med bilen som fremkomstmiddel. Den bidrar også til forurensning og uhyggelige gangveier.

Løsning: blågrønn by

Løsning: dele mer

Ved å grave opp vannrør vil vannet hjelpe til å kjøle ned den oppvarmede luften. Videre vil elvene danne naturlige løp for regnvannet. I nærheten av elven legges det funksjoner som tåler oversvømmelse. Overflatevannet på tak og bakke håndteres med overflater i form av gress, inverse steinheller og knust betong, som slipper vannet igjennom.

Det tilrettelegges for myke trafikanter, og Trondheims kjerner blir bilfri. Videre legges det opp til god kollektiv kommunikasjon med Midtbyen og Trondheim forøvrig, med hurtigbane og trikk.

Bilveien legges om sentrum, og det opprettes bilkollektiver i nærhet til kollektive knutepunkter.

Utfordring: forbrukssamfunn

Utfordring: befolkningsvekst

Dersom resten av jordas befolkning hadde hatt et like stort forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, hadde vi trengt 3,4 jordkloder. Vi eier i gjennomsnittet 364 klesplagg hver, men vi har fortsatt ingenting å ha på oss. Ligger problemet hos tingene, eller ligger problemet i oss som forbruker?

Prognosene forteller oss at folketallet i 2100 kan nå 400 000 i Trondheim. Tallene viser at befolkningsveksten skjer i et økende tempo. Med tid vil vi også kunne forvente et økende antall klimaflyktninger og andre personer som innvandrer til vårt land.

Løsning: dele mer

Løsning: bo tettere

I dagens samfunn har alle alt, så hvorfor ikke dele? Ved å dele kan tingene få en livssyklus som kun begrenses av tingenes levetid, ikke av menneskers behov for “det nye”. Dette muliggjør at folk har tilgang på mye mer enn hva man selv eier alene.

Fortettingen foregår hovedsakelig i kjernene.

Gjennom knutepunktsfortetting bevares naturen, og man opprettholder en kritisk masse nødvendig for å skape liv. Utenfor sentrum bygges eksisterende bygg om for å kunne huse flere mennesker.

UTVIKLINGSKONSEPT Fra et strengt regime til fokus pĂĽ forbedring i eksisterende knutepunkt.

TRAFIKKNETT I TRONDHEIM Det blir tilrettelagt for kollektivtransport med gode forbinnelder mellom knutepunktene.

MIDTBYEN BYDELKJERNER LOKALKJERNER

BYBANE TRIKK BILVEI

GRAD AV DELING

NATUR

DELE LITT DELE MER DELE MEST

ELV SKOG DYRKET MARK

BEVARINGSGRAD

HOVEDAKSER

REVET TRANSFORMERT

Snitt AA’ Situasjonsplan

Utsnitt plan nabolag

A

Utsnitt plan Tunga A’

Ut

sn

itt

m

od

ell

B Flerbrukstorget

A HĂĽndtering av overflatevann i parken

D Felles dyrkehage pĂĽ taket til kulturhuset

C Byrom langs hovedaksen

Gatesnitt

B-B’ M=1:500

Privat sone Fellesarealer

Plan Tunga M=1:500 Kollektivknutepunkt

Byparken A Tre er et fornybart naturmateriale

Grusarmering med knust betong slipper overflatevannet gjennom og holder den knuste betongen på plass.

B’

Dyrkebua

Mathus E

Polykarbonat slipper inn lys på dagtid, og lyser opp byrommet

Større heller legges for å tilrettelegge for sykkel

E’ C C’

Amfiet C

B

D’

Flerbrukstorget Tegl er lokalt materiale produsert av blåleire i området.

D

B Knust betong tar opp CO2

Fellestaket Mathus

Teglen pusses for variasjon i fasadene.

D

I amfiet kombineres betong og tre for et mykere uttrykk.

TUNGA SOM BYDELSSENTRUM Tunga karakteriseres i dag av store industribygg og bilforhandlere. Hoveddelen av kommunikasjonen med området gjøres i dag med bil, og domineres av asfalt. Området er allerede et knutepunkt, som transformeres til et bydelssentrum med boliger og næring. Dette gir aktivitet hele døgnet.

Elver som ligger i rør graves opp, dyrka mark og grøntområder prioriteres framfor utbyggelse.

Tunga vil gå fra et ubehagelig område, på grunn av de inhumane proporsjonene og få funksjonene, til et sted med en egen identitet. De ombygde industrilokalene vil gi den nye bydelen et pulserende byliv samt en egen identitet.

Gatesnitt C-C’

Gatesnitt D-D’

Gatesnitt E-E’

Privat sone Fellesarealer Plan nabolag

Fellestun

Fellestun E’

E Fellestun

NABOLAG

Fellestun

Nabolagene i området i dag har en tydelig struktur med blanding av eneboliger, rekkehus og blokker. Infrastrukturen er tydelig preget av bilen med dets relativt brede veier og mange parkeringsplasser og garasjer. Nabolagsstrukturen er tilnærmet bevart. Veiene tilrettelegges for gående og syklende framfor bil, og i tillegg erstattes parkeringsplasser med grøntområder og garasjer rives eller bygges om til bruksareal. Det tilføres noen nye bygg for å danne tunstruktur, og det reises drivhus til fellesskapet.

Nabolagene får et større samhold og tryggere omgivelser der naturen og menneskene er satt i sentrum.

FORTETTNINGSSTRATEGIER

BYGGE PÅ

BYGGE MELLOM

BYGGE OPPÅ

MEN HVORDAN BOR VI? TUN Eksisterende bebyggelse har potensiale for tunstruktur. Tun er områder med lik bebyggelse som henvender seg mot en felles kjerne, med blant annet drivhus. Denne bebyggelsen har en privat bolig med kjøkken, soverom og stue. Samtidig deler de hage, bod, drivhus og øvrige oppholdsrom med resten av tunet.

REKKEHUS Rekkehusene har ulik grad av deling. Noen av rekkehusene deler kjøkken, oppholdsrom og hage med naboen, mens andre er mer private og deler uteområder og takterrasse. Dette gjør at mange av rekkehusene er fleksible og passer ulike typer familiesammensetninger og mennesketyper.

FORTETTING I EKSISTERENDE BEGYGGELSE I områder med eksisterende bebyggelse settes flere boliger opp. Ny bebyggelse settes opp blant gammel bebyggelse der det er areal for det. Ved å gjøre dette unngår man utbygging på grønne arealer. Sammen danner den gamle og nye bebyggelsen tunstrukturer eller rekkehus.

De større åpne områdene brukes heller til felles parkog rekreasjonsområder.

BYGÅRD På Tunga bli den nye bebyggelsen dominert av bygårder. Disse boligene har ulike utforminger tilpasset forskjellige typer mennesker. Det som kjennetegner byboligene er at de ligger nærmest et sentrum og har derfor høyest grad av deling. De inneholder også andre fasiliteter, som privat takterasse for beboerne og en rekke fellesarealer. Første etasjen i byggene er felles for hele sentrumet, og bygårdshagen fungerer som semiprivat.

Før transformasjon

Etter transformasjon

Før transformasjon

Etter transformasjon

Ole Hogstad veg 2B Enebolig 147 kvm

Bromstadekra 116-118-120 Rekkehus 215 kvm

Før transformasjon er Ole Hogstad veg 2B bebodd av en famile, huset rommer fire soverom i andre etasje, og oppholdsrom og de andre fasilitetene er i første etasje.

Etter transformasjonen er eneboligen vertikaldelt og det bor nå to familier under samme tak. Den høyre delen har tre soverom, oppholdsrom og bad, på motsatt side som er litt mindre inneholder to soverom, bad og oppholdsrom.

Kjernen i midten av huset er fellesrom for begge boligene og inneholder kjøkken, vaskerom, gjesterom og lekerom/loftstue.

Fra en bolig på 147 kvm, til to boliger på 58 kvm og fellesrom på 31 kvm.

Før transformasjon består rekkehuset av tre boliger, der hver bolig inneholder fire soverom, alle fasiliteter, garasje og boder.

Etter transformasjonen bor det dobbelt så mange i rekkehuset. Hvert hus er delt etasjevis og har tre soverom, kjøkken og bad. Til felles har de trapperom, kjelleren med vaskerom, gjesterom og boderfelles trapperom.

Garasjen er gjort om til et felles oppholdsrom for boligene.

Fra tre boliger på 215 kvm hver, til seks boliger på 60 kvm og 95 kvm fellesrom pr to boliger.

Før transformasjon Før transformasjon

Etter transformasjon

Etter transformasjon

Brøsetvegen 42A-42B-42C Rekkehus 175 kvm

Tungasletta 8 Næringsbygg 7194 kvm

Før transformasjon var rekkehuset delt inn i tre boliger, med tre soverom, alle fasiliteter, garasje og kjeller med vaskerom og boder.

Etter transformasjon er det fem boliger i rekkehuset, med to til fire soverom, bad og et hybelkjøkken. Den midtre delen i første etasje er fellesarealer for alle, med kjøkken og oppholdsrom. Trapperommene deles og i kjelleren er det gjesterom, vaskerom og bod. Den ene garasjen er innebygd i boligen, mens de to andre er omgjort til inngangsparti.

Fra tre boliger på 175 kvm hver, til fem boliger på 57 kvm og fellesrom på 240 kvm.

Før transformasjon er næringsbygget i bruk av bilforhandler til utstilling, salg, verksted og lager. Oppover i bygget er det kontorer med tilhørende kantine.

Etter transformasjon er bygget delt i to hovedbygg. Høyre del er delt inn i flere typer verksteder med godt innsyn som inspirerer til kreativitet. Venstre del av bygget er for kultur og restaurant. Forskjellige rom for bandøving, dans, teater og mindre arealer for øving på instrumenter, sangpedagog osv. Andre etasje består av en takterrasse med dyrking, og restaurant som deler kjøkken med kantinen for de som jobber i kontorene over.

Bromstadvegen 59 Bygård 11442 kvm

Bromstadekra 82A-82B-82C Rekkehus 80 kvm

Bygården består av kontorer, kantine, fellesrom for beboere, atelier, galleri og malebutikk i første etasje. Andre etasje er litt blandet med næring, legekonto, kontorer og boliger, mens tredje og fjerde etasje er bare bolig. Det er tre forskjellige boenheter i bygården; kollektiv med seks soverom og felles bad, stue og kjøkken. Hybelleiligheter med eget bad, fellesrom tilknyttet svalgangen med kjøkken som deles med fire andre hybelleiligheter. Familieboligene med fire soverom, bad og liten do. Takterrassene er bearbeidet for dyrking og takene har solcellepaneler.

Det nye rekkehuset består av åtte boenheter, og de har tre soverom, bad og oppholdsrom.

Fire av enhetene har hybelkjøkken, mens de resterende deler kjøkken med en annen enhet.

De to trappegangene deles av alle og leder til et felles oppholdsrom i tredje etasje og takterrasse med god mulighet for dyrking. Som alle nye bygg er taket utstyrt med solcellepanel.

Urban dyrking og bedre kunnskap rundt matproduksjon gjør at vi kan produsere mer mat selv, og importere de resterende varene.

Alle får levert en eske med mat hver uke. Dette gjør at alle er sikret mat så de blir mette.

En familie på fem kjøper ca 1 tonn med mat hvert år! Denne maten må bæres hjem og posene er ofte tunge.

Befolkningen i Norge øker, og i vi må derfor bo tettere og høyere i byen dersom vi skal bevare markagrensen. Ved å dele plasskrevende funksjoner sparer man plass, men får også en sosial gevinst.

Maten blir servert i matsaler der alle kan komme å spise og dette vil redusere matsvinnet i Norge som i dag er på 25%.

I dag importeres store deler av mat og varer fra utlandet, og vi har en selvforsyningsgrad på under 50 prosent. Utenlandske grønnsaker og frukt blir produsert mtp transport og lagring.

I fremtiden vil Norge være selvforsynt.

I dag bor vi på mer areal enn nødvendig. Det bor i snitt 2,19 personer per husholdning, og i byene er antallet aleneboende på over 20 prosent.

Dette er gjerne unge voksne og eldre.

I fremtiden bor alle i en form for kollektiv, der man har sin egen private sone, men deler øvrige fellesfunksjoner.

Så fint å ha tilgang på alt!

Også slipper jeg å ha alt hjemme

Jeg har veldig mye verktøy, men ikke akkurat det jeg trenger nå...

Hjemmedyrking bidrar til bedre klima og miljø, en unngår giftige stoffer, det kan bidra til bedre trivsel og gi barn viktig kunnskap.

En bytteholdning muliggjør at ikke alle trenger å ha alt, men heller ha noen ting hver.

Verktøy og ting tar ofte opp mye plass hjemme hos folk, fortsatt har ikke folk all type verktøy.

Supert at jeg får låne den av deg, jeg har mye annet, men ikke akkurat en slik

Felles tilgang på bla. et verksted er plassbesparende og alle har tilgang til det de har bruk for.

Grønnsaker er den matposten i Norge som har størst økning og de fleste nordmenn kjøper disse på butikken.

I retning mot et samfunn med holdningsendring og er behjelpelig med å si ifra.

Med satsing på kortreist mat vil en skape et samfunn der en kan forkynne sin befolkning med kortreist mat og dermed minske klimaavtrykket.

Holdningen gjør at de fleste ikke vil gjøre mer enn de må. “Det er ikke mitt problem”.

Alle tar en del i samfunnet og tar i et tak når det trengs.

Gjenbruk er et større tema nå.

Det er vanlig å ha få plagg og det selges og byttes brukte klær etterhvert som man blir lei og har lyst på noe nytt.

Ingen eier egen bil, men de står disponibel til de som trenger bil.

Det oppfordres til å bruke kollektivt eller gå.

Transport står for 31% av Norske klimagassutslipp. På verdensbasis er Norge i toppsjiktet av antall innbyggere pr bil.

Bilfri by.

Gangveier og kollektiv er godt bearbeidet og alle behov oppfylles.

Forskning viser at hver innbygger i Norge i gjennomsnitt eier 359 plagg hver. Vi har flere plagg enn nødvendig, men likevel får vi ikke nok.

Man eier ikke lenger klær selv, men alle har tilgang på tøy via en felles klesstasjon. Det en bruker den ene dagen, kan en annen bruke neste dag.