Magasinet Yrkesfagene Oslo våren 2022 by Arrangørservice

MAGASINET

O S L O • V Å R E N 2 0 2 2 • W W W.Y R K E S FA G E N E . N O

YRKESFAG

–Et godt valg Liv Hofgaard Leder for Rådgiverforum Norge, Yrkesrådgiver og lærer i faget Utdanningsvalg ved Skeiene Ungdomsskole i Sandnes

Når elever skal velge studieretning for videregående skole, viser statistikken at ca halvparten velger studiespesialiserende retning. Nesten like mange elever søker yrkesfag. Oversikten fra Utdanningsdirektoratet når det gjelder søkertall for videregående opplæring skoleåret 2021 – 22 i Norge viser for øvrig at prosentandelen når det gjelder valg av yrkesfag øker. Det er 1000 flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende på vg1, og rekordmange jenter søker seg til utdanningsprogrammene byggog anleggsteknikk og teknologi og industrifag. Hvorfor velge yrkesfag? Elever som velger yrkesfag blir attraktive for norske bedrifter. Næringslivet og norske kommuner skriker etter fagarbeidere. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at Norge vil mangle 90 0000 fagarbeidere i 2035. Fag og mesterbrev vil være de mest etterspurte utdanningene blant NHOs medlemsbedrifter de neste fire årene. Korona epidemien har vist hvor avhengig norsk næringsliv er av fagarbeidere fra utlandet. Når det gjelder yrkesfaglige utdanningsprogram, er det et hav av muligheter å velge mellom. Elevene kan velge mellom ti utdanningsprogram. Innenfor hvert utdanningsprogram er det ulike fagbrev, til sammen 205. Utdanningsprogrammet Teknologi og industrifag har for eksempel hele 61 ulike fagbrev, mens Håndverk, design og produktutvikling har 46 fagbrev. I yrkesfag bli teorien i lærebøkene til praktiske løsninger. Elevene skaper noe og ser resultater av det de gjør mens arbeidet går fremover. I læretida løser elevene problemer og jobber selvstendig. Elevene tilegner seg ferdigheter som gjør at arbeidet blir utført med høy faglig kvalitet. Elevene blir ferdig utdannet og får yrkeskompetanse etter fire år, og de får lønn under læretida. Det betyr at elevene kan søke seg ut i jobb som for eksempel industrimekaniker, frisør eller rørlegger rett etter videregående skole. Gjennom yrkesfag og fagbrev har elevene mange muligheter til å utdanne seg videre, både gjennom yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien), fagskoleutdanning, mesterbrevutdanning og påbygg til generell studiekompetanse som kvalifiserer til å ta studier ved universiteter og høyskoler. VED Å VELGE YRKESFAG ER ALLE MULIGHETER ÅPNE, BÅDE TIL Å FÅ EN KORT UTDANNING OG EN UNIVERSITET/ HØGSKOLEUTDANNING :)

SPLEISELAGET – en innføring i skatt og arbeidsliv for ungdom Undervisningsopplegget Spleiselaget gir deg en innføring i hvordan velferdsstaten Norge er bygd opp, hvordan inntekter og utgifter henger sammen, og vil gjøre deg godt rustet til møtet med arbeidslivet. Spleiselaget viser ved hjelp av film, kommunikasjon og interaktive aktiviteter sammenhengen mellom verdiskapning, inntekter og velferdsgoder. Opplegget inkluderer nettstedet Spleiselaget.no, hvor du kan finne konkret informasjon om bl.a hvordan du bestiller skattekort, frikort, hva en arbeidskontrakt bør inneholde, hvorfor det er gunstig å spare til bolig med BSU. På nettsiden finner du også spillet «Byen». I dette spillet har du rollen som borgermester, og skal bygge en by. Du må her styre både inntektene og utgiftene dine på best mulig måte, og gjøre innbyggerne så fornøyde som mulig – for å bli gjenvalgt. Spleiselaget går også i dybden på hva det vil si å være en lærling, og hvilke rettigheter og plikter du har i arbeidslivet. Som lærling har du mulighet til å møte Spleiselaget på lærlingesamling i regi av opplæringskontoret. Etter et møte med Spleiselaget skal du bedre kunne forstå hvordan lønn, skatt og velferdsgoder henger sammen.

Et yrke for fremtiden

3 grunner til å bli rørlegger

Rørleggeryrket kommer aldri til å forsvinne. Folk trenger vann og varme – både nå og i fremtiden.

Som rørlegger får du lønn under opplæring – og en startlønn på en halv million!

Et svennebrev kan være et springbrett til mange ulike yrker. Det å bli rørlegger kan dermed enten være et mål i seg selv – eller starten på en annen karriere, for eksempel som ingeniør.

Samtidig er rørleggeryrket i stadig utvikling! Rørleggeren spiller en viktig rolle på områder knyttet til miljø, bærekraft, teknologi og effektiv energiutnyttelse.

Det er flere veier til rørleggeryrket. Et eller to år på skole og så læretid etterpå – eller rett ut i 4,5 års lære etter ungdomsskolen.

Velg med både hodet og hjertet En rørlegger gjør mer enn å legge rør. Mye mer, faktisk. En rørlegger hjelper mennesker og bruker både kroppen og hodet på jobb hver eneste dag. Rørfaget passer dermed for deg som er kreativ, glad i teknologi, som har sansen for praktisk problemløsning og som liker en aktiv og variert hverdag.

Nysgjerrig på hvordan jobben som rørlegger er? Les mer på vb.no/blivbrorlegger

Bli lærling i staten

Få en god start på arbeidslivet

Bli lærling i staten! Få en statlig virksomhet på CV-en Jobb i et profesjonelt miljø med mulighet for kompetanseutvikling

OK stat

Opplæring der det skjer!

Testfagprøver, lærlingtreff og kurs Mulighet for høyere utdanning uten generell studiekompetanse med et fagbrev

Følg oss på snapchat:

@okstat

Les mer på okstat.no OK stat er en del av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

GRØNNE MULIGHETER PÅ SJØ OG LAND Boreal er et ledende konsern innen mobilitet i Norge, og opererer buss, båt og bane. Her får du møte noen av konsernets dyktige medarbeidere. Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez Bussjåfør Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez gikk lærlingtiden sin i Boreal, og er svært fornøyd med hva det har betydd for ham og hans yrkesvalg. – Det var godt å ha en solid oppfølging hele veien etter skolegangen. Jeg hadde en egen fadder i Boreal. Det var en trygghet og ikke minst faglig oppfølging som jeg satte stor pris på, sier Henriquez. Han anbefaler på det sterkeste andre ungdommer en karriere som bussjåfør. – Det er en veldig trivelig jobb, der man hele tiden får kontakt med nye mennesker. Når man så legger til at jeg jobber i et selskap som vet å ta vare på sine ansatte og gi oss muligheter for videre utvikling, kan jeg i grunnen ikke ønske meg noe mer. Marlen Zachariassen Overstyrmann Marlen Zachariassen har vært maritimt engasjert hele livet. Derfor ser hun på havet som sin naturlige arbeidsplass. – Jeg vokste opp med sjø, fiske og båter. Yrkesvalget mitt var derfor ikke så uventet, sier Zachariassen.

Utdanningen tok hun gjennom teknisk fagskole i to år ved Nordkapp maritime fagskole i Honningsvåg. Deretter var hun styrmannskadett i ett år med praksisperiode hos Boreal.

fange opp aktuelle på et tidlig tidspunkt, sier Førsvoll. La oss dra sammen I Boreal møter lærlingene et konsern med svært høyt fokus på HMS, hvor trivsel, godt arbeidsmiljø og positiv kommunikasjon er gjennomgående nøkkelord på alle nivåer.

Ansvar for opptil 120 passasjerer, den mektige naturen der hun kan oppleve alle årstidene i løpet av noen timer og et godt og respektfullt arbeidsmiljø. Alt gjør at Zachariassen trives om bord på Boreals hurtigbåter.

– Vår visjon er «La oss dra sammen», og våre kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og miljø. I Boreal jobber vi hver dag for at våre kunder skal få en god og trygg reiseopplevelse, sier Førsvoll.

Odin Stavseth og Simon Wigdahl Sollihaug Etter to år i Boreal har Odin Stavseth tatt fagprøven som banemontør i høst, mens Simon Wigdahl Sollihaug er i gang med sin læretid.

Målet vårt er å gi unge som ønsker en jobb i vår bransje de beste muligheter for en god opplæring

Som banemontør jobber en med bygging, kontroll, feilretting og vedlikehold av trikkeller togbane. – Det er veldig variert arbeid – det setter jeg pris på. Tiden i Boreal har vært lærerik, og jeg har fått fast jobb i bedriften etter endt læretid. Det passer meg bra, for jeg stortrives her, sier Stavseth.

Boreal-konsernet tar i bruk innovativ og miljøvennlig teknologi, og bidrar til grønnere mobilitetsløsninger. – Vi jobber for at flest mulig skal reise kollektivt, og at våre transportmidler er så miljøvennlige som mulig. Boreal skal være en pådriver for fremtidige bærekraftige mobilitetsløsninger, sier Førsvoll.

Konsern med hjerte for lærlinger Boreal er en godkjent lærebedrift i flere fag både på sjø og på land. – Like mye som folk med lang fartstid og yrkeserfaring, er nye lærlinger alltid velkomne hos oss. Fagarbeidere er mangelvare i Norge. Vi er en stor aktør, og ser det som et samfunns ansvar å gi ungdommen en mulighet. Lærlingeordningen er også viktig for rekrutteringen og for å styrke organisasjonen vår, sier konsernleder Kjetil Førsvoll.

Lærlingene blir i Boreal fra første dag tildelt en faglig leder og fadder, som bidrar til trygghet. – Målet vårt er å gi unge som ønsker en jobb i vår bransje de beste muligheter for en god opplæring, slik at de blir dyktige fagarbeidere og positive medarbeidere. Vi har også flere eksempler på lærlinger som har gått videre til ledende stillinger i konsernet, så i Boreal har man mange muligheter, sier konsernlederen.

Boreal-konsernet har per i dag 34 lærlinger innen en rekke fagområder – Vi kan fortsatt ta imot mange flere lærlinger, og jobber aktivt for å knytte til oss ungdom som ønsker å ta utdannelse i fag som er relatert til vår virksomhet. Opplæringskontorene rundt om i landet er en god samarbeidspartner i dette arbeidet, og vi er også til stede på skoler og yrkesmesser for å

Besøk Boreal.no for å se mer om hvilke muligheter konsernet kan tilby.

KARRIERE I COOP MEGA! Har du lyst til å jobbe i en av de største supermarkedkjedene i Norge? Trives du sammen med folk? Er du opptatt av mat og synes det er gøy når det koker litt? Kanskje har du lyst til å klatre og gjøre karriere? Den muligheten får du hos oss. I Coop Mega har vi alltid behov for folk som er engasjerte og har lyst til å gjøre en god jobb. Du trenger ikke å ha masse erfaring eller utdanning fra butikkbransjen. Hos oss får du muligheten til å utvikle deg og lære butikkfaget fra grunnen av. KASSEMEDARBEIDER I Coop Mega er vi opptatt av å sette kundene først, og når du jobber i kassen er du en av dem som kundene alltid møter. Derfor er du en så viktig del av handleopplevelsen.

Det viktigste er likevel at du klarer å motivere dem som jobber i butikken, og at du sørger for at de har den kunnskapen som skal til for å gjøre at kundene trives og får en god handleopplevelse.

Du er den siste kundene er i kontakt med, og det er det inntrykket de tar med seg videre – enten du jobber i de selvbetjente kassene eller ekspederer i en vanlig kasse.

FRUKT- OG GRØNTANSVARLIG Klarer du å sjonglere en aktiv hverdag og er opptatt av ferske og gode råvarer? I frukt og grøntavdelingen er det nemlig høyt tempo og fokus på kvalitet, og vi trenger en som er litt på hugget. Bordene med frukt og grønnsaker er det første kundene møter når de kommer i butikken, og derfor er du og de andre som jobber der så viktige for at kundene skal føle seg velkommen og få lyst til å handle.

BUTIKKSJEF Som butikksjef får du ansvar og tillitt. Du er den som styrer den daglige driften av butikken og har hånd om budsjettet og driftsresultatet.

OM COOP MEGA

Coop Mega er mer enn bare melk og brød. Dette er supermarkedkjeden til Coop, og der skal det boble av matglede, entusiasme og kunnskap. Vi har 70 supermarkeder over hele landet, og når kundene kommer til oss vil vi at de skal bli inspirert og få lyst på noe godt. Derfor har vi et bredt og variert utvalg med fokus på ferske råvarer. Vi satser også stort på økologiske produkter og er blant annet stolt sponsor av Økouka.

FERSKVARESJEF I ferskvareavdelingen har vi alt av ferske og gode råvarer. I disken finner du kjøtt og pølser, fersk fisk og sjømat, vegetarprodukter, gode oster og nybakt brød. Som ferskvaresjef er det du som har ansvaret for dette utvalget. Du møter kunder og kan gi råd og inspirasjon for at de skal lykkes på kjøkkenet. I tillegg er det du som står for opplæring og motivering av dem som jobber i avdelingen, og du er del av leder gruppen med ansvar for lønnsomhet og budsjetter i butikken.

I butikken skal kundene vite at de møter ansatte som virkelig kan det de driver med og som kan gi råd og inspirasjon. Noen av de ansatte som har lyst til å bidra litt ekstra blir håndplukket til Matcooperativet. De er vårt matfaglige team og fronter Coop Mega utad.

DRIFTSSJEF Som driftssjef er du ansvarlig for alt fra budsjetter til resultatoppnåelse og personalansvar for alle butikkene i regionen din. Du følger opp driften i de forskjellige butikkene, har tett kontakt med butikk sjefene og med leverandørene.

Sånn bygger vi kunnskap og matglede hos alle som jobber hos oss. Les mer og finn ledige stillinger på coop.no/mega

Veien hans til lederjobben er kanskje litt uvanlig og fargerik. Han er egentlig utdannet lærer, men skiftet beite og jobbet i utelivsbransjen før han jobbet som leder i flere ulike butikkjeder.

– Det er drømmejobben, mener Rodgeir som er driftssjef i Coop Sørvest med ansvar for ni butikker. Han trives med at ingen dager er like. – Jeg har en utrolig god arbeidshverdag, først og fremst på grunn av folkene rundt meg. Vi har godt samhold i Coop, og jeg jobber med dyktige folk på kryss og tvers av landet.

– Det har gitt meg masse nyttig erfaring. Som leder skal du inspirere og motivere. Da hjelper det å være tilpasningsdyktig.

Ønsker du en læretid med lønn i et trygt og inkluderende arbeidsmiljø? TINE tar hvert år inn mange lærlinger innen følgende fagområder: Kjemiprosess- og laboratoriefag Industriell matproduksjon Produksjonsteknikk Industrimekaniker Automatisering Logistikk Yrkessjåfør

TINE har meierier og lærlingeplasser over hele Norge! Les mer om mulighetene som lærling på: www.tine.no Møt noen av våre her:

Andreas Eiriksønn Gjerdet, IMP-lærling TINE

Jørgen Neskvern Langdalen, Produksjonstekniker TINE

NYE LÆREPLANER Marianne Farstad Jensen jobber i avdelingen for læreplaner i videregående opplæring, med to av de nye fagområdene FBIE og HDP. Hun har vært med i hele prosessen fra Udir fikk oppdraget i 2015 og frem til i dag. Farstad Jensen har sin fagbakgrunn som kostymemaker i operaen og har jobbet i Utdanningsdirektoratet (Udir) siden 2007. Vi har snakket med henne om de nye læreplanene generelt og FBIE og HDP spesielt. Marianne Farstad-Jensen Seniorrådgiver

Hun kan fortelle om en lang og spennende prosess, med mange involverte i utviklingen av de nye læreplanene. Mange diskusjoner med partene i arbeidslivet og flere åpne innspillsrunder, der uferdige tekster ble lagt ut på nettet og som resulterte i mange gode innspill. For hvert av utdanningsprogrammene ble det også laget en utviklingsredegjørelse hvor alle fagene ble gjennomgått. De faglige rådene til hvert utdanningsprogram hvor partene i arbeidslivet, KS og sentrale interesseorganisasjoner er representert, har deltatt i samarbeidet om å utvikle de nye læreplanene for yrkesfagene i fagfornyelsen. Et samarbeid som tar utgangspunkt i lovpålagte retningslinjer i fagopplæringsloven og SRY (Samarbeidsrådet For Yrkesfag). De faglige rådene (se link) sikret at all kompetanse det er behov for kom med. Fem ulike yrkesfaglige utvalg på tvers av utdanningsprogrammene ble oppnevnt for å se på behov på tvers av fag. De leverte egne rapporter før ny tilbudsstruktur ble vedtatt (se eksempel). I forbindelse med HDP og de små tradisjonelle håndverksfagene skulle det gjøres en gjennomgang for å se om disse kunne organiseres på en ny måte. Fagene er store, og har få utøvere i faget. Museumsforbundet, Norsk Håndverksinstitutt og Kulturvernforbundet m.fl. deltok i denne prosessen. For å finne ut hvordan strukturen i den nye læreplanene skulle se ut, ble det hentet inn eksterne konsulenter til å utforme en undersøkelse rettet mot lærere og kompetansemål. Tilbakemeldingen var tydelig; det var vanskelig å finne sammenheng med kompetansemålene i tidligere læreplaner. Den generelle delen ble gjerne brukt en gang i året, og det er nettopp det som har vært utfordringen – å lage læreplaner som fungerer som gode verktøy. ENDRINGER OG NY STRUKTUR FBIE – Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign Faget som tidligere het utstillingsdesign, heter nå eksponeringsdesign. Fagmiljøet ønsket en endring av navnet ettersom dette er et mye bredere fagfelt. Navneendringen førte til diskusjoner i både departement, direktorat og faglig råd. Men det var dette begrepet bransjen

brukte. Eksponeringsdesign dekker mange forskjellige oppgaver som eksponering av varer og tjenester i varehandelen, messer, eventer, opplevelser osv.

HDP tilhører de tradisjonelle fagene innen metall, tre og tekstil. Elevene får raskt mulighet til å produsere ting. Allerede fra vg1. De nye læreplanene gjør det også mulig for elevene på vg1 å prioritere et fagområde, som for eksempel tre.

Hvorvidt maskør og parykkmakerfaget skulle være i HDP har også blitt diskutert. Fagmiljøene ønsket å knytte dette til frisørfaget, derfor ble maskør og parykkmakerfaget lagt til FBIE.

Fornyelsen omfatter hele grunnopplæringen, også læreplanene for kunst og håndverk i grunnskoplen. En strategi fra regjering er å styrke praktiske- og estetiske fag, og arbeidsformer i barnehagen, skolen og i lærerutdanningen hvor et av tiltakene er å styrke kompetansen til lærer som kan kunst og håndverk (les mer).

HDP – Håndverk, design og produktutvikling I 2020 kom Stortingsmeldingen «Nye mål i kulturmiljøpolitikken». Her står det blant annet: «For å øke den framtidige deltakelsen er det viktig å vekke interessen for kulturarv hos dagens barn og ungdom. Skolen har en viktig rolle for å vekke engasjement og skape forståelse for historien og dens betydning i dagens samfunn. I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen i det nye læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen), vektlegges det at skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring» (les mer).

Læreplanene som verktøy Hensikten med ny overordnet del og de nye læreplanene er blant annet at det skal være en større helhet og en bedre sammenheng i opplæringen. At lærere og instruktører kan planlegge opplæringen, se sammenhengen i det generelle planverket og en tydelige progresjoner på nivåene. Nå ligger det koblinger i læreplanene mellom vg1, vg2 og vg3.

Vi trenger håndverkere med den rette kompetansen og med en respekt og ydmykhet for hvordan ting har blitt gjort tidligere. Her handler det like mye om den immaterielle kulturarven. Det kan f.eks. være tekstilarv. Unngå å kaste for mye og heller reparere. Men for å kunne reparere må en vite hvordan ting ble laget. Enten det gjelder en bunad, båt eller bygg.

Instruktører og prøvenemder må nå tenke nytt. De kan ikke bare snu bunken å gjøre slik de alltid har gjort det. Elevene skal ha mulighet for kritisk tenkning og refleksjon. Hva betyr bærekraftig utvikling? Hva betyr livsmestring? Hva betyr aktivt medborgerskap? Alt dette i hvert enkelt fag. Dette vil innebære en ny tilnærming til fagene.

De nye læreplanene for HDP gir et stort handlingsrom for samarbeid med lokalt næringsliv og ressurspersoner. Å f.eks. ta inn en lokal treskjærer i undervisningen, eller bygdekvinnelaget med sine kunnskaper. Det er et mangfold av ressursmiljøer/personer som har lyst å formidle sin kunnskap. Utfordringen er å få skolene til å slippe dem til.

Nye rutiner på hvordan en arbeidsoppgave skal gjennomføres. Hvorfor skal jeg bruke dette materialet? Hvorfor skal jeg bruke dette verktøy? Hvorfor skal jeg sette dette sammen på denne måten? Tenke på holdbarhet, mulighet for å reparere, tenke lønnsomhet, tidsbruk og mye mer. Kompetansepakker Hva betyr nye læreplaner for i kollegiet på skolen? Hvordan skal vi samarbeide på tvers av fag? Hvordan skal en forstå dybdelæringen?

Tendensen er klar. Dette er fag ungdommen begynner å interessere seg for. Vi må bare passe på å ikke bruke ordet verneverdige fag. Det kan skape en usikkerhet om at dette er utdøende fag, noe som slett ikke er tilfelle. Det er en stor optimisme der ute innen HDP fagene. Mange som utdanner seg innen HDP etablerer sin egen bedrift og behovet for håndverkere i tradisjonsrike fag vil øke fremover. Næringspotensialet her er med andre ord stort, men for å utnytte dette er det viktig at fylkene får til regionale samarbeid. Tenke utdanning og næringsutvikling sammen.

For økt forståelse av hvordan fagfornyelsen og de nye planene skal tas i bruk er det utviklet egne kompetansepakker for skoler, fylker og andre. Til bruk i kurs/ seminarer og som tar for seg alt fra den overordnede delen som sier noe om prinsipper og verdier i opplæringen, ned til den enkelte læreplan. En egen kompetansepakke for opplæring i bedrift er under utvikling og vil bli publisert januar 2022.

Rådet som jobbet med læreplanene for HDP har vært helt klar. Det skal tydeliggjøres at dette er tradisjonelle håndverksfag med håndbåren kunnskap og som skal komme tydelig frem på vg1. De fleste fagene innen

Støtte til å ta i bruk nye læreplaner (se link). Støttemateriell til overordnet del (se link).

Helt Sjef! Mesterutdanning

en lederutdanning for deg som vil klatre helt til topps på karrierestigen

Når alle tar MASTER, stikker du deg mer ut som MESTER Lurer du på hvilken utdanning du skal velge? Ikke lur. Norge trenger flere mestere, ikke mastere. Behovet for fagarbeidere er stort, og vil bli enda større i fremtiden, så med yrkesfag blir du en etterspurt medarbeider. Med mesterbrev i tillegg blir du topputdannet. Kom deg HELT TIL TOPPS med fagkunnskap i bånn Med fag- eller svennebrev og 2 års praksis, kommer du deg helt til topps med en mesterutdanning. Det er en lederutdanning som gjør deg godt forberedt til å etablere og drive egen bedrift eller å få en karriere som leder i en håndverksbedrift. Ved å ta mesterbrev får du også rett til å bruke mestermerket, noe som signaliserer kompetanse og godt håndverk. Ta lederutdanning i yrkesfaget ditt Ved å ta Mesterbrev får du høy kompetanse både som fagekspert og leder. Du kan ta mesterutdanning over hele landet. Utdanningen består av tre fagområder: Bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning. Velg mellom nettstudier og klasseromsundervisning på kveldstid og/eller i helger. Utdanningen har en varighet på 1,5 til 2 år.

mesterbrev.no 14

SALG, SERVICE & REISELIV (SSR) Salg service og reiseliv er relativt lite med fire lærefag: reiseliv, salg, serviceog administrasjonsfaget. Dette gjør at de som sitter i det faglige rådet er tett på læreplanene og kjenner de enkelte fagene godt. Det har vært viktig for de faglige rådene at den nye læreplanen treffer godt. Det er store endringer i hele fagfornyelsen. Det skal være refleksjoner og kritisk tenkning. Ryggmargen i de nye fagplanene er annerledes ettersom man har en annen kompetansedefinisjon. Mange arbeidstakere finner veien inn i disse fagene uten fagbrev. Det å gjøre den formelle utdanningen mer attraktiv og mer relevant, har vært veldig viktig. Det som er litt krevende med disse fagene er at en hele tiden er i omstilling og at en er omstillingsdyktig. Se bare på det som skjedde i forbindelse med koronaen. Det å jobbe med salg ble sterkt endret. Slik samfunnet har utviklet seg er det blitt større behov for spesialisering. Dette var en vesentlig årsak til at serviceog samferdselfaget ble endret. Endringen gjør at det blir mer rendyrket – et mer kommunikasjonsog servicefag der elevene har nære møter med kunder. Den nye retningen gir mer tid til fordypning. Som igjen gir store muligheter til å spesialisere seg innenfor den retningen elevene velger. Kommunikasjon er en rød tråd i dette faget. Det er noe av dette som skiller disse fagene fra andre. Dette med ulike kontaktflater og ikke minst at en er i kontakt med mennesker hele tiden. Når man er ute i læretiden så er man en slags koordinator som har ansvar for å kunne se mange prosesser i sammenheng. Prosesskompetanse er viktig. Den største endringen fra det gamle serviceog samferdselfaget til det nye salg, service og reiseliv, er at transport- og logistikkfagene er flyttet ut. Disse er flyttet over i teknologi- og industrifag. Ettersom transport- og logistikkfagene var en så sentral del, åpnet der for nye fag som serviceog administrasjonsfaget. Faget består av ulike elementer fra det gamle kontor- og administrasjonsfaget og resepsjonsfaget. I tillegg går IKT faget over til ED. I det nye serviceog administrasjonsfaget er det IKT elementer, noe som er helt naturlig i et mer digitalt arbeidsliv. Men da med begrenset fordypning. Det eneste faget som ikke ble videreført fra gamle service og samferdsel, er resepsjonsfaget. Dette faget skal ivaretas av det nye fagene. De andre er flyttet over. Alle fagene leder til fagbrev.

Victoria Katharina Solheimsnes Seniorrådgiver

Mantena har lærlinger på sine anlegg i Lodalen, Alnabru og Grorud i Oslo, Marienborg i Trondheim, Sundland i Drammen, og Kvalaberg i Stavanger.

Mantena er en ﬂerkulturell arbeidsplass med fokus på inkludering. Et mål er også å få ﬂere jenter til å søke læreplass. I dag er det seks jenter som er lærlinger i bedriften.

Med rundt tusen ansatte er Mantena en av landets store industriaktører. Selskapet har vært ledende innen vedlikehold av skinnegående kjøretøy i

en årekke.

Mantena vedlikeholder og reparerer skinnegående kjøretøy, komponenter og skinnegående anleggsmaskiner for en rekke jernbaneselskaper.

Mantena utfører også termisk sprøyting av metaller.

For Mantena er det viktig at lærlingene er aktive med å gi tilbakemeldinger, og komme med innspill. “De ser på bedriften med nye friske øyne” sier Elisabeth Grebstad Rødseth, HR-rådgiver hos Mantena.

“For oss er det å satse på lærlinger en naturlig del av vårt samfunnsansvar og vår rekrutteringspolitikk. At vi har en bevisst satsing på dette hjelper oss å få mer kompetente medarbeidere. I tillegg sikrer det at fagkompetansen utvikles i takt med behovet i bransjen”.

Inntak av lærlinger har lenge vært en viktig del av hvordan Mantena har rekruttert nye medarbeidere. Høsten 2020 var det totalt 21 lærlinger i selskapet. Lærlingene er svært godt fornøyde med læretiden så langt og skryter av både arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene de får prøvd seg på.

I år er det læringen innen fagene industrimekaniker, industrimontør, automasjon, togelektrikere og billakkering som er lærlinger. Hos Mantena er det ikke biler som lakkeres, men tog. På bakgrunn av den nye Jernbanereformen ligger det store oppdrag i omlakkering av togsett. Oppdrag som Mantena konkurrere om.

“Hos oss skal lærlingene møte en trygg og utviklende arbeidsplass med mange spennende oppgaver og gode muligheter for utvikling. Vi skal fortsette å ønske nye lærlinger velkommen og gi dem sjansen”.

Mantena tar inn lærlinger i følgende fag: • • • • • • •

Togelektriker Automasjon Industrimontør CNC-maskinoperatør Industrimekaniker Logistikkfaget Billakker

Mantena - alltid fremover. www.mantena.org