Yrkesfagene Rogaland 2019 by Arrangørservice

E T M A G A S I N F O R Y R K E S FA G

YRK ES FA GEN E Rogaland

O2-2O19

Per Roy Haaland side 6 Elevorganisasjonen side 11 RĂĽdgiver side 18 Spleiselaget side 2O

Utgiver: Unique Event AS Tlf: 915 21 777 E-post: post@uniqueevent.no

En bussjåfør, en bussjåfør… Er det å være bussjåfør det samme som å være i godt humør. Så sier i hvert fall sangen. Å være i lokalene til Norgesbuss på Forus gir en følelse av at denne melodien sitter i veggene. En kan merke den gode stemningen hos de ansatte i det samme en kommer inn. En av disse er Kent Espedal. Kent en lærling hos Norgesbuss. En blid og hyggelig Sandnesbu. Kent har fått sjåføryrket inn med teskje. Både far og farfar har vært gode rådgivere. Kent gjorde som så mange andre å begynte sin utdannelse i Sauda. Nærmere bestemt Sauda Videregående skole. Tilbudet på Sauda er et 19 ukers intensivt kurs. Der bodde han på hybel med to fra klassen og ble godt kjent. En veldig kjekk tid. I januar 2019 fikk han lærlingeplass hos Norgesbuss. «Jo mer jeg kjører, jo kjekkere blir det» som han sier. «Å være ute blant folk hele dagen, samtidig som en sitter inne på en komfortabel arbeidplass, er er som å få det i pose og sekk.»

FAKTA - Norgesbuss avd. Rogaland, består av ca. 450 ansatte og nesten 200 busser. - Anbudet startet 1. juli 2016, og vi holder til på Nordens største og mest avanserte bussdepot i flotte lokaler.

«Et fint yrke» sier Kent. Som lærling har en mulighet til å møte mange hyggelige mennesker ettersom man får kjøre forskjellige ruter. Selv om en kjører forskjellige ruter får en kjøreplan med 2–4 uker oppsett. Noe som gjør det både varierende og forutsigbart - igjen som i pose og sekk.

Bussene som Norgesbuss benytter er 18 m (leddbuss), 15 m (boggi),12 m og 10 m. «Jeg liker best å kjøre leddbuss eller 15m m/boggi» sier Kent og forsetter: «selv om det er store busser med mye teknologi er de veldig enkle å manøvrere». Norgesbuss har høy kvalitet både på teknikkere og mekanikere som utfører service på bussene. «Det er betryggende å vite at bussene blir godt ivaretatt» sier Kent.

Norgesbuss AS er en av de ledende aktørene innen kollektivtrafikk i Norge. Konsernet er heleid av Torghatten ASA som er et av Norges største private transport-konsern. Vi består av morselskapet Norgesbuss AS, datterselskapene Omni-Service AS og Norgesbuss Ekspress AS. Vi har en årlig omsetning på ca. 1700 millioner NOK. Konsernet disponerer over 800 busser og har rundt 1500 stolte og engasjerte medarbeidere. -

Lærlingetiden består av mange varierte oppgaver. I tillegg til selve kjøringen får en også innføring hvordan trafikkontoret funger og ikke minst hvordan bedriften jobber innenfor ulike felt. «Å få innføring i hvordan hele bedriften arbeider, er en viktig del av opplæringen» sier Kent.

Hovedaktiviteten er rute- og skolekjøring i Oslo, Akershus, Buskerud og Rogaland. Selskapet opererer i tillegg 4 av 6 flybuss- ruter til og fra Oslo Lufthavn. Vi er et selskap som legger stor vekt på vår visjon, våre verdier og ikke minst vårt kundeløfte.

Kent smiler stadig vekk og avslutter med å si at i tillegg til en varierende og forutsigbar kjøreplan, har en mye fri på dagtid. Noe som han setter pris på.

- Konsernets størrelse og styrke sikrer tilgang på kompetanse og en kontinuerlig tjenesteutvikling. For mer informasjon ta kontakt: marit.selmer@norgesbuss.no

Å være yrkessjåfør kan trygt anbefales. Kent ønsker alle velkomne til Norgesbuss.

RISA HAR EGET SENTER FOR LÆRLINGER

EKTA VARE OGSÅ SOM LÆREBEDRIFT Hvert år i slutten av august samles lærlingene i Risa AS, Rental.one og Bjørns hage og anlegg en liten uke på læringssenteret til Risa AS på Eikeland gård, hvor de oppholder seg, får undervisning og overnatter. Dette er et viktig satsingsområde for Risa og vi er stolte av at vi har økt antallet i år til 42 lovende lærlinger, mot 37 i fjor. Risas ledelse med daglig leder Bjørn Risa og direktørene Erlend Fiskum og Tommy Emil Karlsson, ønsket velkommen i tradisjonens tro og gav lærlingen et godt innblikk i hva Risa gjør, kulturen og forventninger for den kommende læretiden. Nytt slagord ble det også: «Før tiden». Bakgrunnen var at da eier Bjørn Risa skulle ønske velkommen opplevde han at lærlingene satt forventningsfulle og klare 5 min før tiden. Det lover godt, sier Bjørn. Klar før tiden til dagens økt, vitner om gode holdninger. Lærlingene tilbrakte en dag på anleggsrunde. Her fikk de i praksis sett legging av trekkerør ifm tunneloppgradering OPS E39 Lyngdal – Flekkefjord. Videre besøkte de damanlegget i Åseral hvor de fikk en god omvisning på damanlegget i tillegg til

en viktig introduksjon av HMS i praksis. Rental.one som forvalter maskin parken i Risa gruppen, representert ved daglig leder Svein Bø, gav lærlingene et godt innblikk i hva som kreves av vedlikehold på maskiner og utstyr. I tillegg stilte flere av våre gode leverandører opp med stand. Siste dagen var det gjennomgang av prosjekt fra A til Å der flere ledere i Risa også stilte opp og hadde gjennomgang for å skape forståelse av hvordan prosjektet drives av Risa gruppen. Fjell-avdelingen hadde demonstrasjon av ulike sprengstofftyper til glede for spennings- søkende lærlinger. Bjørns hage og anlegg som er gartneren i o rganisasjonen, stilte opp med daglig leder Arve R. Bø, og hadde gjennomgang av hvordan de jobber og viste frem litt av deres spesialutstyr for ulike jobber og hadde gjennomgang av diverse jordprøver. Selvfølgelig ble det også tid til sosialt og aktiviteter, hvor vannscooter- kjøring var på popularitetstoppen.

Høydepunktet var når Kirsten og Bjørn Risa åpnet opp bakehuset og organiserte pizzabaking. Her bidro alle, uansett matlagingsbakgrunn. Unik satsing Personalsjef Torill Sigurdsen forteller at Risa bruker tre dager på samlingen som gir lærlingene en god innføring i alt fra HMS til teamarbeid og Risa- kultur. - Vi satser nok mer på lærlingene enn mange andre selskap, men vi gjør dette for å sikre god rekruttering og høy trivsel. Markedet og arbeids oppgavene er krevende. Da er det viktig at vi er godt forberedt. Lærling uken er en del av disse forbered elsene. Samtidig er det viktig for oss at de unge trives hos Risa, derfor har vi satt sammen et bredt program disse dagene, forteller Sigurdsen. - Lærlinguken er både skrekkelig gildt og ikke minst nyttig for oss alle. www.risa.no – epost: post@risa.no

Fjordkjøkken AS er eid av tre selskaper Felleskjøpet, Nortura og Tine. Fjordkjøkken AS produserer merkevaren Fjordland består av ferdige middagsretter, skålretter og småretter i beger. Sistnevnte, pasta med ost og baconsaus, gul currybox, varianter av suppebox`er, er gode alternativer til f. eks. yogurt m/musli. I tilegg produserer vi 3 ferdige sausvarianter (Jordbærsaus, Bernaise og Peppersaus).

Pr. idag har vi 1 lærling i IMP (Industriell matproduksjon). De ønsker at interessen for matfag vil stige og at de således kan få inn flere kandidater til fremtidige læreplasser. Vi trenger de unge lærlinger og er derfor veldig opptatt av å fortelle mangfoldet i vår bedrift. De lærlingene som har tatt sine fagbrev har blitt værende og de er veldig fornøyde med det. Dette er satsingsområde og legger tilrette for flere lærlinger fremover også. Staben vår består av 80/20. 80% damer og 20% menn. Vi har ansatte fra Egersund i sør til Stavanger i nord, toglinjen sveiper vedsiden av fabrikken og stopper like ved.

Anlegget til Fjordkjøkken ligger på Varhaug – midt i sentrum, der meieriet var en gang. Vi har ca. 120 årsverk på anlegget. I tillegg har vi en del ekstrahjelp vi kan bruke når bestillinger er store. Vi legger store ressurser ned i vårt arbeid i å holde produksjon, hygiene og kvalitetsystem på det kvalitets standarden vi er sertifisert på.

Vi er opptatt av å modernisere og effektivisere produksjonen vår. Her på anlegg har vi per idag 3 roboter. Det er viktig at vi får med ungdommen med i denne interessen inn i den nye teknologiske fremtiden. Mange spennende oppgaver ligger foran oss.

Produksjonen er sesongpreget; mindre om sommeren – mer utover høsten mot jul. Men etter at Fjordland AS, som er salgsleddet, har begynt med kampanjer og tilbud har dette utjevnet seg. Dette har igjen har ført til en videre salgsøkning. Merkevaren Fjordland er gode på salg og markedsføring, og Fjordkjøkken har folkene som er gode på produksjon. Et godt tospann.

Anlegget består av ulike avdelinger med forskjellige produksjon og pakkeoppgaver. Vi har en egen mottaksavdeling med resept oppveiing av råvarer. Disse blir klargjort til kjøkken, der produseres både sauser, stapper, ertestuing, grønnsakssauser m.m. Disse går da videre inn til neste avdeling som er pakkerommet. Her blir det sampakket med ferdig stekte kjøttkaker, ferdig oppskåret oksekjøtt, eller andre råvarer i de emballerte posene. I pakkerommet blir den videre sous vide prosessen gjennomført – det betyr at luften blir trukket ut av pakken for så deretter bli varmebehandlet under kontrollerte prosessbetingelser. Dette er en god måte å konservere produktet på, bare ved hjelp av temperaturbehandling, og alle næringstoffene – ja de beholdes i posen.

Utvikling av nye produkter skjer i nært samarbeid mellom Fjordland AS og Fjordkjøkken AS. Fjordland utvikler reseptene på ønskede produkter. Selve oppskaleringen til industriproduksjon skjer på anlegget på Varhaug. På anlegg er vi i kontinuerlig prosess med utvikling av nye produkter. Butikkkjedene er åpne for å ta inn nyutviklede produkter. Noe vi synes er veldig kjekt. Vi tilpasser også produkter, som de enkelte butikkjedene ønsker å ha.

«Fjordkjøkken AS har et godt distribusjons apparat gjennom Tines Meierier. Dette gjør at vi får levert i hele landet fra Alta i nord til Kristiansand i sør, tilnærmet hver dag.

www.fjordland.no

Helse

Maritim

PER ROY HAALAND

– En nestor i lærlingemiljøet

Som leder av opplæringskontoret Byggopp Rogaland har Per Roy Haaland har vært med å lagt grunnlaget for gode relasjoner mellom skole, næringsliv og lærlinger. Vi møtte Per Roy Haaland på en av de mange byggeplasser der Byggopp er representert med sine lærebedrifter. Vi hadde lyst å stille ham noen spørsmål.

Har det vært store endringer i drift av opplæringskontorer? Jeg begynte å jobbe på Opplæringskontor og med lærlinger i 1986, dette var før datamaskinen og mobiltelefonen var vanlig og allemannseie. Vi brukte manuelle kartotek og skrev lærekontrakten på skrivemaskinen – i tre eksemplarer med bruk av blåpapir. De første 15 årene hadde jeg oppfølgingen av ca. 150 lærlinger, skrev alle lærekontraktene, fikk signaturer, leverte de personlig til Fylke, hadde oppstartskurs, regnet ut all tilskudd inn og ut på regnemaskin, meldte opp til svenneprøve og kjørte faglige kurs. I tillegg hadde jeg ansvaret for all rekruttering. Slik er det ikke i dag. I dag foregår det meste elektronisk.

Er lærebedriftene stabile i inntak av lærlinger? Totalt sett så er bedriftene stabile, men vi opplever at mange bedrifter slutter å ta inn lærlinger, går konkurs, eller slår seg sammen med andre bedrifter. Men heldigvis så kompenseres dette med at ufattelig mange nye bedrifter dukker opp som lærebedrift. Har det vært stor endring i holdningene hos ungdom rettet mot yrkesfag? Det er ingen tvil i at holdningene til mange av dagens ungdommer har endret seg. Etter kun å ha erfart et beskyttet liv i skolen, der fokuset på rettigheter har vært sentralt, og der tid og effektivitet ikke nødvendigvis har betydd så mye, får mange ungdommer sjokk når de begynner sin læretid ute i bedriftene. Skulle gjerne sett at det å forberede ungdommen på arbeidslivet hadde hatt en mye større fokus i skolen. Frafallet er blant dagens ungdom for høyt.

Har det vært store endringer i opplæringsloven? Nei, det går mye i det samme. Men læreplanene endres og fornyes etter hvert som nye modeller dukker opp – noe som på ingen måte resulterer i at læreplanene blir bedre, snarere tvert i mot. Ny lov og nye læreplaner kommer i 2020.

Har modellen som brukes i lærlingefasen vært lik? Siden jeg begynte på Opplæringskontor har vi hatt 3 modeller, og det er nok dette som er hoved grunnen til at kunnskapsnivået til elevene har blitt dårligere. Ny Tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram kommer i 2020.

Hva er hovedoppgaven til et opplæringskontor? Vi er først og fremst et servicekontor for våre bedrifter og lærlinger, og et Nettverk for bedrift og lærling.

Hvordan er kvaliteten hos lærlinger i dag? Det kan være så som så med kvaliteten! De to siste skolereformene har ført til en sterk redusert fagrettet læretid mener mange. Den fagrettede skole undervisningen er nesten halvert. Opplæring i bedrift har derimot holdt seg noenlunde uendret. Den fagrettede læretiden er blitt redusert med ca. 25% (ca.1 år) siden før R-94 ble innført, noe som selvfølgelig har resultert i at kunnskapsnivået til mange lærlinger er alt for dårlig. Men det må også sies at vi har veldig mange fantastisk flinke lærlinger.

• Rekruttering • Inngår lærekontrakt • Tar oss av alt papirarbeidet • Innføringskurs for nye lærlinger • Oppfølging og kvalitetssikring av opplæringen • Administrativt arbeid i forbindelse med lærlingen • All kontakt med Rogaland fylkeskommune • Arrangerer kurs og faglig påfyll • Melder lærlingene opp til fag/ svenneprøve • Lærlingebesøk og møter • Hjelper til som evt. konfliktløser • Hjelper til med å omplassere lærlingen om nødvendig

Har videregående skoler stor påvirkning på kvaliteten av elever som skal inn i lære? De siste års skolereformer har etter min mening gjort det helt umulig for lærerne i videregående skole å lære sine elever det faglige nivået som ønskes.

Er det store svingninger i interessen for lærlinger? Inntaket av lærlinger til våre fag har økt, mens søkertallene til våre fag ikke har økt tilsvarende. Sett i forhold til svingningene i byggebransjen, vil jeg si at antall elever i våre VG skoler har passet godt i forholdet til behovet til lærebedriftene.

Er det store variasjoner mellom fagene? I våre fag mener jeg at forskjellene er merkbare, både hva gjelder teoretiske kunnskaper og praktiske kunnskaper.

skolevalget skal tas. «Vi er opptatt av at elever på videregående skole gir seg selv muligheter i å prøve ulike fagområder – også betongfaget». Erfaring er at der elever er utplassert ofte er plassen eleven ender opp som lærling. Derfor er det viktig at bedriften gir elever en god mottak else og gir dem følelsen av å være inkludert allerede fra dag en. Tilbakemeldingene Tor Magne Gramstad har fått, viser at alle lærling ene trives godt hos Jærentreprenør AS. Og lærlingene møter et godt oppfølgingssystem hos oss, i samarbeid med ByggOpp.

I dag er vi på besøk på Hove Home, en byggeplass på Hove i Sandnes. Tor Magne Gramstad, som er leder for betongdelen av Jærentreprenør AS viser oss rundt. Jærentreprenør AS er en lokal entreprenør som har holder til på Varhaug i Hå kommune. Bedriften startet opp i 1983 og har i dag cirka 100 ansatte. I mange år arbeidet bedriften nesten utelukkende med betongarbeid og har utviklet seg over tid til å bli en totalentreprenør. I dagens Betongavdeling arbeider 71 mann.

I tillegg til Hove Home, der vi er på besøk, er Jærentreprenør i full sving med å bygge Bogafjell Ungdomskole. Flere prosjekter er i ferd med å bli igangsatt, blant annet nye Vardheia skole ved Bryne – som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Time og Klepp. Jærentreprenør deltar også på vei & anleggs prosjekter og for tiden arbeides det med konstruksjoner i forbindelse med Sykkelstamveien på Forus, i nært samarbeid med distriktets grunnentreprenører.

Pr. i dag har Jærentreprenør 7 lærlinger. Jærentreprenør sitt ønske er å ha en lærlinge andel på 10%. Alle er lærlinger innen betong faget. «Andelen av ungdom som søker seg til betong faget varierer fra år til år. Både ansatte og lærlinger kommer fra hele regionen fra Stavanger i nord til Egersund i sør», forteller Gramstad. «Samtidig er det nok flest ansatte hos oss som er fra jær-kommunene».

I tillegg til å være totalentreprenør, har Jærentreprenør AS også flere boligprosjekt i egen regi. Noen av disse er under planlegging og skal igangsettes både på Bryne, på Nærbø og ellers rundt om i regionen. Tor Mange Gramstad, som leder av betong avdelingen – og hele Jærentreprenør AS ønsker alle som er interessert i vårt firma å ta kontakt.

Selskapet tar gjerne inn ungdommer til sommer jobb. Det gir også en mulighet for ungdom til å få prøvd seg i bygg & anleggsfagene før

www.jerentreprenor.no Besøksadresse: Opstadvegen 643, 4360 Varhaug. Telefon: 51 79 87 00

Veien videre – kan du være med å bygge! Vi sitter på Næringslivets Opplæringshus på Forus sammen med daglig leder for OKAB Stig Dybdahl. OKAB har idag ansvaret for oppfølging av 140 lærlinger knyttet til medlemsbedriftene.

Stig Dybdahl

Ole Morten Mellemstrand

Opplæringskontorene har som hovedoppgave å hjelpe lærlingene mot et fagbrev. Lærlingene skal være fulgt opp slik at de selv kan ta fagbrevet med en god ballast og gode forhånds- kunnskaper. Dette gjør de til kvalifiserte fagfolk i et mangfoldig fagfelt. «De som velger våre fag får en spennende og allsidig jobb – enten de velger anleggsmaskinfører, vei- og anleggsfaget eller mekanikerutdanning» sier Stig Dybdahl og forsetter: «veien videre er mangfoldig».

Vi har vært i kontakt med Mellemstrand AS å snakket med daglig leder Ole Morten Mellemstrand for å høre om videre muligheter i faget. Hør intervjuet her. To dager i løpet av oktober arrangerer OKAB i samarbeid med Øksnevad vgs Anleggsdager på Laland. En av deltakerne under årets arrangement var Fjellheim Maskin AS Fjellheim Maskin AS er en maskinentreprenør som holder til på Figgjo. Bedriften ble etablert i 2014. På anleggsdagene på Laland har Fjellheim Maskin AS en egen stand hvor de har med egne maskiner. Her skal de vise besøkende ungdommer fra hele sør fylket hvordan man flytter maskiner trygt og sikker fra anlegg til anlegg. Selv om de er en relativt liten og nyetablert bedrift, har de tatt inn en lærling. En lærling som skal ta to fagbrev – maskinfører og grunnarbeider. Marita er helt tydelig på at også mindre bedrifter bør ha lærlinger. Hun var litt skeptisk i begynnelsen og var litt usikker på hvor mye arbeid og ansvar dette medførte. Erfaring har vist at det går veldig bra, og at de ser for seg å ta inn flere lærlinger fremover. Det å være lærling i en liten bedrift gjør at en lettere blir en del av bedriften. En blir fort kjent med alle – det blir som en liten familie. Dette gir også muligheten for lærlingen til å lære fort, å få oppgaver og ansvar som det gjerne tar litt lengre tid i en stor bedrift å få. Som medlem av OKAB er hun svært godt fornøyd med oppfølgingen de har gitt henne. Å være lærlingebedrift kan trygt anbefales – selv som en liten bedrift.

Marita Tjessem fra Fjellheim Maskin AS

OKAB er der – hele veien. Kontakt: stig.dybdahl@mef.no / www.okab.no

VIL DU BLI TAVANGERLÆRLING? S Vi har lærlinger i følgende fag: Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag IKT servicefag Institusjonskokkfag Kontor- og administrasjonsfag Du kan søke læreplass i Stavanger kommune fra 18.01. – 07.02.2020. www.stavangerlærling.no 10

Har du tenkt på hva du skal bli når du blir stor? Kanskje du vil bli ingeniør, kokk, sykepleier eller byggmester. Det kan også hende at du ikke helt vet hva du vil bli enda, men uansett så kan det være en god ide å velge yrkesfag. Yrkesfaglige linjer forbereder deg på arbeidslivet. Skolehverdagen vil se annerledes ut enn det den gjør på ungdomsskolen. Du vil ha fag som yrkesfaglig fordypning og du får prøve utplassering som er relevant for den linjen som du har valgt. Dersom du er litt lei av å bare sitte bak pulten på skolen kan yrkesfag være løsningen for deg. Karakterene dine skal ikke ha noe å si for hvilken linje du velger på videregående. Ikke tro at «de smarte» med de gode karakterene hører hjemme på studiespesialiserende, eller at de med dårlige karakterer burde gå yrkesfag, det er bare tull! Man kan og man skal velge akkurat den linjen man selv vil, uansett hva venner, foreldre eller andre forteller deg. Hvilken skole og hvilken linje du skal gå, bestemmer kun du! Rådgiverne på skolen er der for å hjelpe deg med å velge riktig. Hvis du er usikker på hvilke muligheter du har, hvilke skoler som tilbyr de ulike linjene eller bare vil snakke med noen om videre gående er det lurt å ta kontakt med rådgiveren på skolen din. Du kan også bruke internett til å finne svar, men husk at rådgiverne er eksperter på området og har mange gode tips.

Vanessa Linjord Nestleder Tlf. 940 38 027 E-post: vanessa.linjord@elev.no

Sondre Undheim Lokøy Leder Tlf. 415 90 908 E-post: sondre.lokoy@elev.no

Uansett hvilken linje og skole du velger så er elevorganisasjonen her for deg. Elevorganisasjonen er en frivillig organisasjon som jobber for elevers rettigheter i hele landet. Elevorganisasjonen er av, med og for elever. Elevorganisasjonen driver med politikk nasjonalt og lokalt, her i Rogaland har vi et fylkesstyre. Leder for elevorganisasjonen i Rogaland 19/20 er Sondre Undheim Lokøy (17) og nestledere er Vanessa Linjord (16) og Tomine Dyrnes (18).

Gjerne gå inn på elev.no, send oss en mail eller ring! www.elev.no – mail: elev@elev.no –tlf: 22 99 37 00

Tomine Dyrnes Nestleder Tlf. 476 59 962 E-post: tomine.dyrnes@elev.no

VERNEVERDIGE

tradisjonshåndverk

Det finnes nærmere et par hundre lærefag (fag som fører fram til svennebrev eller fagbrev) her i landet, s å det er mange yrker å velge blant i videregående opplæring. De fleste lærefagene har en læretid på fire år, oftest med to års opplæring i skole og d eretter lærekontrakt i to år i bedrift. www.handverksinstituttet.no / Tekst og foto: Inger Smedsrud

Drøyt førti lærefag finnes på en liste over verne verdige håndverk. Tradisjonelle håndverksfag har ofte vært grunnlaget for utvikling av nye fagområder. Som begrepet tradisjonshåndverk antyder, ivaretar disse fagene tradisjonelle teknikker, materialer og metoder, og omfatter ofte hele p roduksjonsprosessen fra råvare t il ferdig produkt. Kostnadsnivået har medvirket til at arbeidsoppdragene har forskjøvet seg fra nyproduksjon til vedlikehold o g restaurering.

Det kan være vanskelig å finne læreplass i mange av fagene som er listet opp. Dette henger selvsagt sammen med at det i flere fag er veldig få og små bedrifter som kvir seg for å ta ansvar for en lærling over flere år med usikkerhet med tanke på oppdrag og økonomi. Utdanningssøkere som har bestemt seg for å ta utdanning i et lite tradisjonshåndverk bør prøve å bli kjent med utøvere i faget for å bli bedre kjent med yrket og få oversikt over opplæringsmuligheter. I noen tilfeller kan utdanningstilbud i utlandet være en vei inn i faget.

Samfunnet ønsker å ta vare på disse fagene, fordi vi trenger håndverkere som kan lage, reparere og restaurere bygninger og gjenstander av høy kvalitet. Ivaretakelse av kulturarv er ett arbeidsområde for dyktige håndverkere. Nyskaping med utgangspunkt i tradisjonelle håndverksferdigheter er en annen mulighet.

Etter avlagt svenneprøve er det heller ingen selvfølge at det finnes ledig stilling innen det yrket man har utdannet seg til, så det kan være en fordel at de som velger de minste fagområdene har en gründer i magen og vil satse som selvstendig næringsdrivende. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å kombi nere lærefaget med et annet yrke for å få ha flere bein å stå på.

Bedrifter som tegner lærekontrakt i et verneverdig tradisjonshåndverk får i tillegg til basistilskuddet, som gis for alle lærlinger og lærekandidater, et ekstra tilskudd for fag som er små og verneverdige. Høyere tilskudd skal gjøre det litt enklere å ta inn lærling for små bedrifter. Fylkeskommunen godkjenner kontrakter og utbetaler tilskudd.

Norsk håndverksinstitutt er landsdekkende og arbeider med videreføring av tradisjonelle håndverk på ulike måter. På nettsiden www.handverks instituttet.no finnes mer informasjon om dette. Her er det også mer informasjon om opplæring, tilskudd og oversikter over mulige lærebedrifter innen de minste håndverksfagene. Det er også lenket til læreplanene i fagene og til filmsnutter om de ulike verneverdige tradisjonshåndverksfagene.

Små fag blir litt usynlige i tilbudsfloraen og mange oppdager mulighetene ved en tilfeldighet. Lærling ene i disse fagene er i gjennomsnitt litt eldre enn tilfellet er i ordinære fag.

Liste over verneverdige tradisjonshåndverksfag for 2019: Møbeltapetsererfaget Nautisk instrumentmakerfaget Optronikerfaget Orgelbyggerfaget Repslagerfaget Salmakerfaget Seilmakerfaget Skinn- og pelsduodjifaget Skomakerfaget Smedfaget Storurmakerfaget (legges ned fra 2020) Strikkefaget Sølvsmedfaget Taksidermistfaget Tekstilduodjifaget Trebåtbyggerfaget Tredreierfaget Treduodjifaget Treskjærerfaget Urmakerfaget Veve- og håndstrikkerduodjifaget

Blyglasshåndverkerfaget Bunadstilvirkerfaget Buntmakerfaget Bøkkerfaget Børsemakerfaget Filigranssølvsmedfaget Forgyllerfaget Gipsmakerfaget Gjørtlerfaget Glasshåndverkerfaget Gravørfaget Herreskredderfaget Horn-, bein- og metallduodjifaget Hovslagerfaget Håndbokbinderfaget Håndveverfaget Keramikerfaget Kostymesyerfaget Kurvmakerfaget Maskør- og parykkmakerfaget Modellbyggerfaget Modistfaget

Stavanger Offshore Tekniske skole VG1 Teknikk og industriell produksjon

VG2 Kjemi og prosess

VG2 Laboratoriefag

VG2 Brønnteknikk

Vi søker lærlinger for malerfaget, murerfaget og butikkfaget

Vi er skolen i hjertet av Stavanger

Søk på Helseog oppvekstfag hos oss! Hvis du brenner for å få andre mennesker til å føle seg vel, kan helseog oppvekstfag være noe for deg. Helsefagarbeider, apotektekniker, barne-og ungdomsarbeider eller tannhelsesekretær? Eller kanskje du har lyst til å bli helsesekretær?

«Vårt mål er å gjøre de neste årene av livet ditt så lærerike og trivelige som mulig.» Eiliv Fougner Janssen – rektor

Hos oss kan du gå:

VG1 Helse- og oppvekstfag VG2 Helseservicefag, Helsearbeiderfag, Barne- og ungdomsarbeiderfaget VG3 Apotekteknikk, Helsesekretær, Tannhelsesekretær

Vaisenhusgt. 50, 4012 Stavanger Telefon: 51 92 36 00 | www.bergeland.vgs.no E-post: bergeland-vgs@skole.rogfk.no

Salg, service og reiseliv – et sikkert valg for framtiden

www.godalen.vgs.no/Utdanningstilbud/Serviceogsamferdsel – Tekst: Cecilie Skram Gil

Caroline gikk fra studier på Service og Samferdsel til drømmejobb i Redbull. «Jeg mener at alle burde grepet sjansen til å ta et praktisk studie som gir deg ubegrensede muligheter for framtiden».

Det er ingen tvil om at studiet i seg selv, samt arbeidserfaringen jeg bygget opp gjennom praksisårene og læretiden – har hjulpet meg langt den dag i dag

Caroline Tjensvold Gundersen er en av de mange elevene som har gått «Service og Samferdsel», som fra skoleåret 2019/2020 vil bli hetende «Salg, Service og Reiseliv». Her får elevene mulighet for å ta en etterspurt utdannelse med praktisk tilnærming til lære fagene. Våre elever utdanner seg til å jobbe innenfor salgsfaget, reiselivsindustrien og sikkerhetsfaget. Våre dyktige lærere har bred erfaring fra næringslivet, som gjør at den teoretiske delen av undervisningen har en yrkesrettet og realistisk tilnærming.

byrå, senterkontoret på Madla Amfi og 2 år i HRavdelingen i oljeselskapet Oceaneering. Ikke bare fikk jeg bygget en fantastisk CV, men også ervervet meg mange viktige relasjoner i nærings livet», forteller Caroline. «Gjennom studieløpet hadde vi fag som økonomi, markedsføring, entreprenørskap og yrkesfaglig fordypning hvor vi var i praksis en dag i uken gjennom begge skoleårene. Selv fikk jeg veldig tidlig øynene opp for markedsføring, som er den veien jeg har valg å gå videre. I dag jobber jeg som team leader for et av markedsføringsteamene til Red Bull Norge og som Junior Content and Marketing Support for CHOOOSE. Her har jeg blant annet fått mulighet til å jobbe med artisten Astrid S».

Vi er pilotskole på nasjonalt nivå for Cyber sikkerhet, og elevene vil gjennom første året få en grundig opplæring i et fagfelt som vil bli særs etterspurt i framtiden. Å drive ungdomsbedrift er også en av våre velprøvde læringsmetoder. Gjennom siste skoleåret vil elevene få mulighet til å drive egen bedrift fra oppstartsfasen til avvikling av bedriften. Dette er helt i tråd med fagfeltet innovasjon og entreprenørskap som vi er avhengig av for å følge trendene i samfunnet. Som elev vil du ved å velge Salg, Service og Reiseliv ha alle muligheter for å få drømme jobben innenfor næringslivet, om du velger å gripe de mulighetene som studiet gir deg.

«Det er ingen tvil om at studiet i seg selv, samt arbeidserfaringen jeg bygget opp gjennom praksisårene og læretiden – har hjulpet meg langt den dag i dag». Gjør som Caroline, velg Salg, Service og Reiseliv, og få en kickstart på din karriere!

«Som 19 åring hadde jeg allerede fått mulig heten til å jobbe i klesbutikk, markedsførings

Har dere en rådgiver på din skole? Alle ungdomsskoler og videregående skoler har minst en rådgiver som har ansvar for det som har med utdanning og yrker å gjøre. Vet du hvem det er på din skole? Jeg håper det, for det er en person du bør bruke til din egen fordel. Yrkes- og utdanningsrådgiveren kan to viktige ting: 1. Mye nyttig kunnskap om ulike yrker og utdanninger og hvor en kan finne enda mer informasjon 2. Hvordan du skal kunne bli bedre kjent med deg selv og hvordan du skal finne ut hva utdanning og yrke som kan passe til deg. I tillegg til dette, har yrkes- og utdanningsrådgiverne tid. Tid til deg. Tid til å høre på hva du har å fortelle om deg selv og det du lurer på. Den som besøker en rådgiver kalles ofte for veisøker. En søker å finne sin egen vei innen utdanning og framtidig yrke. Rådgiveren kan dermed være en veileder for veisøkeren. Å være rådgiver, betyr ikke at en nødvendigvis gir konkrete råd, men at en er en samtalepartner og veileder. Det er mye bedre om du gjennom samtaler øver på å se deg selv og blir bedre på å ta egne valg. Derfor er det mer og mer vanlig at yrkes- og utdanningsrådgivere kaller seg karriereveiledere. Da tenker en at ordet karriere betyr veien gjennom livet for hver enkelt. Dermed er karriere ikke bare noe enkelte har, når de for eksempel gjør det «godt». Nei, karriere er noe alle har – det er den enkeltes vei gjennom livet når vi fokuserer på utdanning og yrke. Rådgiveren er altså din karriereveileder, en som kan hjelpe deg noen steg videre inn i utdanning og yrke. Stegene må du ta selv. Dersom du velger feil eller opplever at karrieren din tar en krapp sving, trenger ikke det gjøre noe. Du må stadig ta nye valg og utvikler deg på veien. Lykke til med din karriere! Erling Knutzen Rådgiver på Bryne ungdomsskule // Nestleder I Rådgiverforum – Norge

Vurderte å bli blomsterdekoratør

Valgte graﬁsk produksjonsteknikk Marlin ønsket først å bli blomster dekoratør og valgte design og h åndverk på vgs. Men ﬂere m uligheter for lære plass og jobb gjorde at hun gikk over til TIP.

plast, tekstiler og andre materialer det går an å trykke på. Produksjonen er i stor grad d igitalisert og faget gir også ferdigheter innen filbehandling og betjening av digitale trykkmaskiner og offset-produksjon. Din vei? Utdanningen går via Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi, som gir generell teknologiopplæring. Fagutdanningen på Vg3-nivå foregår som lærling i bedrift, med en normal læretid på 2 år. Jobb- mulighetene er gode, og det er flere bedrifter som er på jakt etter dyktige lærlingesøkere. Marlins valg En smart vei til en læreplass er yrkesfaglig fordyping (YFF). Det innebærer praksisopphold i bedrift for å bli kjent med fag og bedrift. Det var slik Marlin ble bedre kjent med faget, og det kan være en god idé for mange – før man velger videre retning. Ny teknologi skaper nytt fag Grafisk industri har utvklet seg enormt de senere årene og nå er det opprettet et nytt yrkesfag ved å slå sammen flere grafiske produksjonsfag til et nytt og fremtidsrettet fag. Det nye fagbrevet heter Fagoperatører i grafisk produksjonsteknikk, eller «grafisk produksjonstekniker» for enkelhets skyld.

Marlin Kvalvik Breidablikk går Vg2 Industri teknologi på Etterstad vgs. og trives i YFF-praksis hos Konsis. Marlin forteller at hun ønsket å bli blomster dekoratør og at hun først valgte design og håndverk på vgs. Hun foretok imidlertid et omvalg til TIP fordi det ga flere muligheter for læreplass og jobb. Med sin interesse for farger, form og design fant hun ut at hun ville prøve det nye faget grafisk produksjons-teknikk. Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon formidlet kontakt med Konsis Grafisk AS. Etter et møte med daglig leder André Bratli fikk hun tilbud om YFF-utplassering på dagen! Hun er nå fast bestemt på å søke læreplass i grafisk produksjonsteknikk neste år.

– Jeg synes det er interessant og hyggelig å være her» sier Marlin. Jeg har blitt veldig godt mottatt i bedriften og min læremester Piotr Czapski har gitt meg utfordrende oppgaver. g

En graﬁsk produksjonstekniker jobber med mange typer trykte medier – fra papir og papp til

SPLEISELAGET – en innføring i skatt og arbeidsliv for ungdom Undervisningsopplegget Spleiselaget gir deg en innføring i hvordan velferdsstaten Norge er bygd opp, hvordan inntekter og utgifter henger sammen, og vil gjøre deg godt rustet til møtet med arbeidslivet. Spleiselaget viser ved hjelp av film, kommunikasjon og interaktive aktiviteter sammenhengen mellom verdiskapning, inntekter og velferdsgoder. Opplegget inkluderer nettstedet Spleiselaget.no, hvor du kan finne konkret informasjon om bl.a hvordan du bestiller skattekort, frikort, hva en arbeidskontrakt bør inneholde, hvorfor det er gunstig å spare til bolig med BSU. På nettsiden finner du også spillet «Byen». I dette spillet har du rollen som borgermester, og skal bygge en by. Du må her styre både inntektene og utgiftene dine på best mulig måte, og gjøre innbyggerne så fornøyde som mulig – for å bli gjenvalgt. Spleiselaget går også i dybden på hva det vil si å være en lærling, og hvilke rettigheter og plikter du har i arbeidslivet. Som lærling har du mulighet til å møte Spleiselaget på lærlingesamling i regi av opplæringskontoret. Etter et møte med Spleiselaget skal du bedre kunne forstå hvordan lønn, skatt og velferdsgoder henger sammen.