Magasinet Yrkesfagene Rogaland våren 2022 by Arrangørservice

MAGASINET

R O G A L A N D • V Å R E N 2 0 2 2 • W W W.Y R K E S FA G E N E . N O

Mur- og fliseleggerfaget Les mer s. 8

Betongfaget Les mer s. 12

Lærlingombudet Les mer s. 16

Informasjontek. og medieprod. Les mer s. 25

YRKESFAG

–Et godt valg Liv Hofgaard Leder for Rådgiverforum Norge, Yrkesrådgiver og lærer i faget Utdanningsvalg ved Skeiene Ungdomsskole i Sandnes

Når elever skal velge studieretning for videregående skole, viser statistikken at ca halvparten velger studiespesialiserende retning. Nesten like mange elever søker yrkesfag. Oversikten fra Utdanningsdirektoratet når det gjelder søkertall for videregående opplæring skoleåret 2021 – 22 i Norge viser for øvrig at prosentandelen når det gjelder valg av yrkesfag øker. Det er 1000 flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende på vg1, og rekordmange jenter søker seg til utdanningsprogrammene byggog anleggsteknikk og teknologi og industrifag. Hvorfor velge yrkesfag? Elever som velger yrkesfag blir attraktive for norske bedrifter. Næringslivet og norske kommuner skriker etter fagarbeidere. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at Norge vil mangle 90 0000 fagarbeidere i 2035. Fag og mesterbrev vil være de mest etterspurte utdanningene blant NHOs medlemsbedrifter de neste fire årene. Korona epidemien har vist hvor avhengig norsk næringsliv er av fagarbeidere fra utlandet. Når det gjelder yrkesfaglige utdanningsprogram, er det et hav av muligheter å velge mellom. Elevene kan velge mellom ti utdanningsprogram. Innenfor hvert utdanningsprogram er det ulike fagbrev, til sammen 205. Utdanningsprogrammet Teknologi og industrifag har for eksempel hele 61 ulike fagbrev, mens Håndverk, design og produktutvikling har 46 fagbrev. I yrkesfag bli teorien i lærebøkene til praktiske løsninger. Elevene skaper noe og ser resultater av det de gjør mens arbeidet går fremover. I læretida løser elevene problemer og jobber selvstendig. Elevene tilegner seg ferdigheter som gjør at arbeidet blir utført med høy faglig kvalitet. Elevene blir ferdig utdannet og får yrkeskompetanse etter fire år, og de får lønn under læretida. Det betyr at elevene kan søke seg ut i jobb som for eksempel industrimekaniker, frisør eller rørlegger rett etter videregående skole. Gjennom yrkesfag og fagbrev har elevene mange muligheter til å utdanne seg videre, både gjennom yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien), fagskoleutdanning, mesterbrevutdanning og påbygg til generell studiekompetanse som kvalifiserer til å ta studier ved universiteter og høyskoler. VED Å VELGE YRKESFAG ER ALLE MULIGHETER ÅPNE, BÅDE TIL Å FÅ EN KORT UTDANNING OG EN UNIVERSITET/ HØGSKOLEUTDANNING :)

Stavanger Offshore Tekniske skole VG2 Kjemiprosess og laboratoriefaget

VG1 Teknologi og industrifag

VG2 Brønnteknikk

Helse

Maritim

Total Betong AS er en totalentreprenør med egen betongavdeling for egne og eksterne prosjekter. Firmaet har en lokal forankring med hovedkontor på Bryne. I 2021 feirer Total Betong AS 10 års jubileum. Helt siden starten har de vært fremoverlente og opptatt av å tenke nytt. Utvikling og bygging av landbaserte oppdrettsanlegg er et resultat av dette. I nært samarbeid med prosessleverandører har Total Betong AS bygget flere anlegg langs kysten. Total Betong AS sin spisskompetanse på landbaserte fiskeoppdrett har gitt de nye ben å stå på. Dette er et marked som har hatt et stort oppsving de siste årene. Det har gjort at ansatte har fått muligheten til å reise rundt i landet på prosjekter. I dag har firmaet også en avdeling i Bodø med egne betongarbeidere. Med et så stort geografisk nedslagsfelt var det naturlig bruke «Der du er» som et motto for hvor bedriften tilbyr sine tjenester. Fra starten i 2011 leverte Total Betong AS kun betongarbeider, men etter hvert ble det naturlig også å være totalentreprenør og kunne ha ansvar for hele prosjektet selv. Noen utvalgte lokale prosjekter som er utført de siste årene er betongarbeidet for Coop på Hove, ny svømmehall på Austrått, leiligheter på Mosvannet Park og Kvernaland Torg. Å være totalentreprenør krever kompetanse i flere ledd. Alt fra kvalitetssikring av kontrakter med underleverandører, og ikke minst ha ansvar for gjennomføring av hele prosjektet helt frem til nøkkelferdig bygg. Samtidig som bedriften leverer totalentrepriser ønsker de fortsatt å tilby høy kompetanse og kvalitet

Vi i Total Betong er opptatt av at alle skal trives på jobb. Et løsningsorientert miljø der det både er høyt under taket og høyt tempo skaper entusiasme og engasjement. Vi er et ungt firma, og mange av de ansatte har vært med på å bygge og påvirke arbeidsmiljøet fra starten. Jobbene våre gir stadig nye og spennende utfordringer. Det liker vi! Utfordringer stiller krav til oss som fagfolk, og en god dag på jobb er en dag der vi har løst utfordringer på en god måte samtidig som vi har holdt framdriften i prosjektet. Vår visjon: – Vi skal bygge sterke relasjoner, nye muligheter og varig stolthet. Sterke relasjoner Holder over tid, blir sterke fordi vi er ryddige, oppmerksomme, utradisjonelle og mulighetsorienterte. Vi tar godt vare på medarbeidere, samarbeidspartnere og kunder. Nye muligheter Utvikling og ambisjon, en spennende bedrift. Være i forkant ved bruk av ny teknologi, utfordre tradisjonelle løsninger.

på sine betongarbeider. Derfor er vi meget opptatt av å rekruttere og utdanne flinke fagfolk. Normalt har Total Betong AS tatt inn to lærlinger hvert år. Dette er noe de ønsker å fortsette med - og gjerne øke dette antallet hvis forholdene tillater det. Langhusene på Tjøtta blir et nytt spennende lokalt leilighetsprosjekt. Her ønsker de å ta inn nye lærlinger.

Varig stolthet Levere skikkelig arbeid med gjennomført kvalitet. Kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere skal være stolte av resultatet i lang tid.

100 fornøyde ansatte utgjør i dag Total Betong AS. Bedriften har et stort fokus på godt arbeidsmiljø. Noe som har resultert i svært gode tilbakemeldinger i medarbeiderundersøkelser. «Vi vil at ansatte skal trives hos hos» sier Cecilie Amundsen.

• • • • •

I tiden fremover skal Total Betong fortsette og være fremoverlente og tenke nytt for å løse utfordringer innen bærekraft og gjenbruk.

Etablert 2011. Spesialist innen betongarbeid. Erfaren bygger av landbasert oppdrettsanlegg. 100 ansatte, hvorav 49 betongarbeidere. Hovedkontor i Bryne og avdelingskontor i Bodø.

Adresse hovedkontor: Martin Vagles veg 7, 4344 Bryne Mail: post@totalbetong.no

Velkommen til oss.

KARRIERE I COOP MEGA! Har du lyst til å jobbe i en av de største supermarkedkjedene i Norge? Trives du sammen med folk? Er du opptatt av mat og synes det er gøy når det koker litt? Kanskje har du lyst til å klatre og gjøre karriere? Den muligheten får du hos oss. I Coop Mega har vi alltid behov for folk som er engasjerte og har lyst til å gjøre en god jobb. Du trenger ikke å ha masse erfaring eller utdanning fra butikkbransjen. Hos oss får du muligheten til å utvikle deg og lære butikkfaget fra grunnen av. KASSEMEDARBEIDER I Coop Mega er vi opptatt av å sette kundene først, og når du jobber i kassen er du en av dem som kundene alltid møter. Derfor er du en så viktig del av handleopplevelsen.

Det viktigste er likevel at du klarer å motivere dem som jobber i butikken, og at du sørger for at de har den kunnskapen som skal til for å gjøre at kundene trives og får en god handleopplevelse.

Du er den siste kundene er i kontakt med, og det er det inntrykket de tar med seg videre – enten du jobber i de selvbetjente kassene eller ekspederer i en vanlig kasse.

FRUKT- OG GRØNTANSVARLIG Klarer du å sjonglere en aktiv hverdag og er opptatt av ferske og gode råvarer? I frukt og grøntavdelingen er det nemlig høyt tempo og fokus på kvalitet, og vi trenger en som er litt på hugget. Bordene med frukt og grønnsaker er det første kundene møter når de kommer i butikken, og derfor er du og de andre som jobber der så viktige for at kundene skal føle seg velkommen og få lyst til å handle.

BUTIKKSJEF Som butikksjef får du ansvar og tillitt. Du er den som styrer den daglige driften av butikken og har hånd om budsjettet og driftsresultatet.

OM COOP MEGA

Coop Mega er mer enn bare melk og brød. Dette er supermarkedkjeden til Coop, og der skal det boble av matglede, entusiasme og kunnskap. Vi har 70 supermarkeder over hele landet, og når kundene kommer til oss vil vi at de skal bli inspirert og få lyst på noe godt. Derfor har vi et bredt og variert utvalg med fokus på ferske råvarer. Vi satser også stort på økologiske produkter og er blant annet stolt sponsor av Økouka.

FERSKVARESJEF I ferskvareavdelingen har vi alt av ferske og gode råvarer. I disken finner du kjøtt og pølser, fersk fisk og sjømat, vegetarprodukter, gode oster og nybakt brød. Som ferskvaresjef er det du som har ansvaret for dette utvalget. Du møter kunder og kan gi råd og inspirasjon for at de skal lykkes på kjøkkenet. I tillegg er det du som står for opplæring og motivering av dem som jobber i avdelingen, og du er del av leder gruppen med ansvar for lønnsomhet og budsjetter i butikken.

I butikken skal kundene vite at de møter ansatte som virkelig kan det de driver med og som kan gi råd og inspirasjon. Noen av de ansatte som har lyst til å bidra litt ekstra blir håndplukket til Matcooperativet. De er vårt matfaglige team og fronter Coop Mega utad.

DRIFTSSJEF Som driftssjef er du ansvarlig for alt fra budsjetter til resultatoppnåelse og personalansvar for alle butikkene i regionen din. Du følger opp driften i de forskjellige butikkene, har tett kontakt med butikk sjefene og med leverandørene.

Sånn bygger vi kunnskap og matglede hos alle som jobber hos oss. Les mer og finn ledige stillinger på coop.no/mega

Veien hans til lederjobben er kanskje litt uvanlig og fargerik. Han er egentlig utdannet lærer, men skiftet beite og jobbet i utelivsbransjen før han jobbet som leder i flere ulike butikkjeder.

– Det er drømmejobben, mener Rodgeir som er driftssjef i Coop Sørvest med ansvar for ni butikker. Han trives med at ingen dager er like. – Jeg har en utrolig god arbeidshverdag, først og fremst på grunn av folkene rundt meg. Vi har godt samhold i Coop, og jeg jobber med dyktige folk på kryss og tvers av landet.

– Det har gitt meg masse nyttig erfaring. Som leder skal du inspirere og motivere. Da hjelper det å være tilpasningsdyktig.

7 GODE GRUNNER TIL Å SØKE MURER- OG FLISELEGGERFAGET: 1. Det er trygd å velge murer- og fliseleggerfaget. Det er behov flere lærlinger. Gaard E. Gramstad BYGGOPP Rogaland

2. Murer- og fliseleggerfaget er et håndverks fag med lange tradisjoner. 3. Murer- og fliseleggerfaget er et allsidig og kjekt fag med mange varierte arbeidsoppgaver.

4. De lærlingene som begynner i lære i murer- og fliseleggerfaget synes faget er kjekt og trives veldig godt. 5. Det er en del jenter i murer- og fliseleggerfaget som trives veldig godt og klarer seg utmerket. 6. Det vi bygger i murer- og fliseleggerfaget står ofte i mange generasjoner. 7. Murer- og fliseleggerfaget jobber både ute og inne, ofte inne i dårlig vær og ute når det er fint vær. Har du lyst å vite mer? Ta kontakt: Gaard Emil Gramstad – geg@byggopp-rogaland.no – Mobil: 990 13 130

Bilde: Modena

I tillegg til å være i utvikling og sette opp nye bygg er rehabilitering av gamle bygg en stor del av en murers jobb. En må kanskje inn og jobbe med murbygg som ble satt opp for over 200 år siden. En jobb som selvfølgelig gjøres med litt ærefrykt. Hvem var han som bygget dette? Hvilke verktøy hadde han? Under rehabilitering må en være klar over oppgaven en satt til å ivareta. Leder for Stavanger og Sandnes Murmesterforening Morten Ramsdal sier:

Andre oppgaver en murer- og fliselegger utfører kan være montering av ovn, muring av peis og piper. I tillegg til legging av skifer og natursteinsarbeid, muring av bærende murverk i tegl og blokk samt legging av fliser mm. Murer- og fliseleggerfaget er derfor allsidig og fremtidsrettet.

«Murerfaget har vært i utvikling siden tidenes morgen – nesten. Å være murer betyr at du stadig får prøve nye ting. Du lærer noe nytt hele veien. Nytt og bedre verktøy gjør at en kan utføre jobben mye lettere. Det er spennende å følge denne utviklingen.

For å utføre alle de spennende oppgavene fremover trenger vi flere lærlinger.» Har du lyst å vite mer? Ta kontakt: mur@ssmf.no

Samtidig som faget er under utvikling er det også et tradisjonelt fag. Murbygg som har blitt satt opp skal stå i mange år. Det er kjekt å se på bygg mange år senere å kunne si at dette var jeg med å bygde.

Link til hele intervjuet med Morten Ramsdal: https://vimeo.com/manage/videos/516601113

VELDE ER REGIONENS STØRSTE LEVERANDØR AV PUKK, ASFALT OG BETONG Med innovasjon, nysgjerrighet og investering i moderne teknologi skal Velde stå for en mest mulig bærekraftig og miljøvennlig produksjon av råvarer. generasjoner. Et annet poeng er at miljøproduktene har opptil 90 % lavere CO2 avtrykk sammenlignet med produktene fra nyknust pukk. Historisk er gammel asfalt blitt dumpet i deponi og fyllinger til skade på naturen. Velde har utviklet teknologi som gjør det mulig å gjenbruke denne ressursen uten at kvaliteten forringes. Det er nok bare et tidsspørsmål før gjenbruk av asfalt blir en bransjestandard? I produksjon av betong tilsetter man industrisand i ulike fraksjonsstørrelser alt etter bruksområde og spesifikasjon. Industrisanden er laget av en type granitt som gir mange skarpe kanter og overflater når den produseres i knuseverket. Dette gjør at sanden binder betongen vesentlig bedre enn ved bruk av natursand som er avrundet og glatt. I sin tur gjør dette at man kan redusere bruken av sement for å oppnå tilsvarende styrke og holdbarhet. Da får man også et lavere CO2

Velde har som målsetning å arbeide mot 100 % sirkulær økonomi. Det innebærer at alle produkter som Velde selger skal kunne leveres tilbake, prosesseres om igjen og benyttes som råmateriale i ny produksjon. Dette er fundamentet i den sirkulære økonomiske tankegangen til Velde. På bakgrunn av dette har Velde investert i et av Europas største gjenvinningsanlegg for gravemasse. Her blir gravemassene vasket og sortert før de går tilbake til nye prosjekt eller går inn i produksjonen av asfalt. Dette betyr at man reduserer uttak av jomfruelige steinressurser og kan da spare fjell/stein til senere

Velde har over 300 ansatte og har over 60 lastebiler. Hvert år har trenger Velde nye arbeidstakere. Kanskje du vil bli vår neste lærling?

Jærentreprenør AS er en lokal entreprenør som har holder til på Varhaug i Hå kommune. Bedriften startet opp i 1983 og har i dag cirka 110 ansatte. I mange år arbeidet bedriften nesten utelukkende med betongarbeid og har utviklet seg over tid til å bli en totalentreprenør. I dagens betongavdeling arbeider 75 mann. Lærlinger Pr. i dag har Jærentreprenør 8 lærlinger. Jærentreprenør sitt ønske er å ha en lærlingeandel på 10%. Alle er lærlinger innen betongfaget.

Bærekraftige bygg Bygg og anleggsnæringens bidrag er viktig i det grønne skiftet. I Jærentreprenør ønsker vi å ta samfunnsansvar, og drive virksomheten på en ansvarlig og bærekraftig måte. Vi ønsker å være med å bidra til å løse de miljøutfordringene samfunnet står overfor, som kan relateres til vår virksomhet.

«Andelen av ungdom som søker seg til betongfaget varierer fra år til år. Både ansatte og lærlinger kommer fra hele regionen fra Stavanger i nord til Egersund i sør», forteller Tor Magne Gramstad. «Samtidig er det nok flest ansatte hos oss som er fra jærkommunene».

Byfjordparken kontor og barnehage er et eksempel på dette. Vi er stolte over vårt første prosjekt som nå er sertifisert etter BREEAM-NOR. BREEAMNOR er Norges fremste metode for klassifisering og sertifisering av bærekraftige bygg. BREEAM er en frivillig klassifiseringsordning, og kan beskrives som et verktøy for bærekraftig prosjekt-gjennomføring. I dette prosjektet er både bygningskropp, ventilasjon, heiser og belysning energieffektive, og tilrettelagt for høy grad av fornybar energi. Byggene er fri for miljøgifter, og de viktigste materialene er miljødeklarerte.

Selskapet tar gjerne inn ungdommer til sommer jobb. Det gir også en mulighet for ungdom til å få prøvd seg i bygg & anleggsfagene før skolevalget skal tas. «Vi er opptatt av at elever på videregående skole gir seg selv muligheter i å prøve ulike fagområder – også betongfaget». Det er full fart om dagen. Vesterhagen på Bryne er Jærentreprenør i ferd med å sette opp betongdelen til et leilighetsbygg. Jobben her skal være ferdig i april 2022.

www.jerentreprenor.no Besøksadresse: Opstadvegen 643, 4360 Varhaug. Telefon: 51 79 87 00

BETONGFAGET Hvorfor velge Betongfaget Som betongfagarbeider kan du få jobb i store entreprenørfirma, Jan Egil Hareland mellomstore og små Gand VGS bedrifter. Det er variert arbeid fra store prosjekter som bruer, kaier og boligblokker, til grunnmurer på hus, støttemurer betonggulv og andre nødvendige støpearbeid.

oppgavene er varierte og når man er ferdig å arbeide en plass, er det over på et nytt prosjekt en annen plass. Det er også mulig å jobbe på en elementfabrikk hvor man produserer prefabrikerte betongelementer hvor arbeidet foregår inni store haller. Betongfaget er i stor utvikling når det gjelder utstyr og metoder, noe som gjør at en lang og historierik bransje jobber bedre, mindre tungt og mer effektivt. Nye og bedre heisekraner på de fleste byggeplasser gjør at det blir mindre tunge løft, og bransjen har stort søkelys på HMS.

Du må like å ta i et tak og like å jobbe ute. Som betongfagarbeider er ingen dag lik; arbeids

Så hvorfor søke Betongfaget på Gand Vgs Gand videregående skole har lange tradisjoner når det gjelder Betong.

I betongfaget jobber man i team/lag, og en fagarbeider har god lønn. Det er mulighet for videreutdanning på Fagskolen etter tatt fagbrev og ofte betaler bedriften du jobber for utdanningen.

Vi har ny skole og topp moderne utstyr. Skolen ligger sentralt med gode buss- og togforbindelser. På Gand er det engasjerte lærere som har gode relasjoner til betongbransjen, og etterspørselen er stor når det gjelder lærlinger fra Gand Vgs.

Liker du å reise så er det flere firma som har jobber som bruer, kaier, tunneler osv. rundt om i landet. Går du betongfag så har du gode muligheter til å starte egen bedrift.

Vi jobber med

spesialprodukter til byggebransjen

www.haucon.no

Adresse: Midtgårdveien 1, 4031 Stavanger

GRØNNE MULIGHETER PÅ SJØ OG LAND Boreal er et ledende konsern innen mobilitet i Norge, og opererer buss, båt og bane. Her får du møte noen av konsernets dyktige medarbeidere. Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez Bussjåfør Roberto Kristoffer Nordbø Henriquez gikk lærlingtiden sin i Boreal, og er svært fornøyd med hva det har betydd for ham og hans yrkesvalg. – Det var godt å ha en solid oppfølging hele veien etter skolegangen. Jeg hadde en egen fadder i Boreal. Det var en trygghet og ikke minst faglig oppfølging som jeg satte stor pris på, sier Henriquez. Han anbefaler på det sterkeste andre ungdommer en karriere som bussjåfør. – Det er en veldig trivelig jobb, der man hele tiden får kontakt med nye mennesker. Når man så legger til at jeg jobber i et selskap som vet å ta vare på sine ansatte og gi oss muligheter for videre utvikling, kan jeg i grunnen ikke ønske meg noe mer. Marlen Zachariassen Overstyrmann Marlen Zachariassen har vært maritimt engasjert hele livet. Derfor ser hun på havet som sin naturlige arbeidsplass. – Jeg vokste opp med sjø, fiske og båter. Yrkesvalget mitt var derfor ikke så uventet, sier Zachariassen.

Utdanningen tok hun gjennom teknisk fagskole i to år ved Nordkapp maritime fagskole i Honningsvåg. Deretter var hun styrmannskadett i ett år med praksisperiode hos Boreal.

fange opp aktuelle på et tidlig tidspunkt, sier Førsvoll. La oss dra sammen I Boreal møter lærlingene et konsern med svært høyt fokus på HMS, hvor trivsel, godt arbeidsmiljø og positiv kommunikasjon er gjennomgående nøkkelord på alle nivåer.

Ansvar for opptil 120 passasjerer, den mektige naturen der hun kan oppleve alle årstidene i løpet av noen timer og et godt og respektfullt arbeidsmiljø. Alt gjør at Zachariassen trives om bord på Boreals hurtigbåter.

– Vår visjon er «La oss dra sammen», og våre kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og miljø. I Boreal jobber vi hver dag for at våre kunder skal få en god og trygg reiseopplevelse, sier Førsvoll.

Odin Stavseth og Simon Wigdahl Sollihaug Etter to år i Boreal har Odin Stavseth tatt fagprøven som banemontør i høst, mens Simon Wigdahl Sollihaug er i gang med sin læretid.

Målet vårt er å gi unge som ønsker en jobb i vår bransje de beste muligheter for en god opplæring

Som banemontør jobber en med bygging, kontroll, feilretting og vedlikehold av trikkeller togbane. – Det er veldig variert arbeid – det setter jeg pris på. Tiden i Boreal har vært lærerik, og jeg har fått fast jobb i bedriften etter endt læretid. Det passer meg bra, for jeg stortrives her, sier Stavseth.

Boreal-konsernet tar i bruk innovativ og miljøvennlig teknologi, og bidrar til grønnere mobilitetsløsninger. – Vi jobber for at flest mulig skal reise kollektivt, og at våre transportmidler er så miljøvennlige som mulig. Boreal skal være en pådriver for fremtidige bærekraftige mobilitetsløsninger, sier Førsvoll.

Konsern med hjerte for lærlinger Boreal er en godkjent lærebedrift i flere fag både på sjø og på land. – Like mye som folk med lang fartstid og yrkeserfaring, er nye lærlinger alltid velkomne hos oss. Fagarbeidere er mangelvare i Norge. Vi er en stor aktør, og ser det som et samfunns ansvar å gi ungdommen en mulighet. Lærlingeordningen er også viktig for rekrutteringen og for å styrke organisasjonen vår, sier konsernleder Kjetil Førsvoll.

Lærlingene blir i Boreal fra første dag tildelt en faglig leder og fadder, som bidrar til trygghet. – Målet vårt er å gi unge som ønsker en jobb i vår bransje de beste muligheter for en god opplæring, slik at de blir dyktige fagarbeidere og positive medarbeidere. Vi har også flere eksempler på lærlinger som har gått videre til ledende stillinger i konsernet, så i Boreal har man mange muligheter, sier konsernlederen.

Boreal-konsernet har per i dag 34 lærlinger innen en rekke fagområder – Vi kan fortsatt ta imot mange flere lærlinger, og jobber aktivt for å knytte til oss ungdom som ønsker å ta utdannelse i fag som er relatert til vår virksomhet. Opplæringskontorene rundt om i landet er en god samarbeidspartner i dette arbeidet, og vi er også til stede på skoler og yrkesmesser for å

Besøk Boreal.no for å se mer om hvilke muligheter konsernet kan tilby.

Elev- og lærlingombudet

Tar vare på deg som er elev og lærling Vet du hva dine rettigheter er? Eller opplever du noe som er urettferdig på din arbeidsplass? Hvis du lurer på noe rundt opplæringen din, så bør du lese videre. Elev- og lærlingombudet jobber for – som tittelen sier – deg som er elev eller lærling. Ombudet tar vare på og sikrer rettighetene og pliktene dine. Det vil si at alle elever og lærlinger kan kontakte ombudet i sitt fylke. Da vil du som er lærling eller elev, bli ivaretatt. Hva kan jeg spørre om? Du kan ringe, sende epost eller melding via facebooksiden til ombudet. Hver uke får ombudet forskjellige spørsmål fra lærlinger, som lurer på ulike ting rundt sin læretid. Et vanlig spørsmål er hvor mye du som lærling kan jobbe alene. Ellers er det spørsmål rundt at noen ønsker å slutte, andre mistrives, mens noen andre igjen mener de får dårlig oppfølging. Noen spør om å bytte bedrift, er syke eller mener de kan yte mer. Veldig ofte er det foreldre eller andre som står lærlingen nær, som tar kontakt og spør på vegne dem. Hvilken hjelp kan jeg få? Det er ombudets jobb å svare og veilede lærlingen. Noen av henvendelsene er enkle og avsluttes så snart lærlingen har fått et svar. Andre saker er vanskeligere og mer omfattende. Da krever det flere møter, samtaler og veiledning. Det er ofte flere parter involvert, for eksempel lærebedrift eller fagopplæringen. I slike saker er ombudet der for deg som er lærling – og sikrer at du blir tatt vare på. Ombudet har taushetsplikt. Det vil si at ombudet ikke tar saken videre uten at lærlingen sier at det er greit. Lærlingen kan derfor ta kontakt og kun få veiledning – eller selv bestemme om ombudet skal være mer involvert i saken.

Ta kontakt tidlig Noen lærlinger ønsker kun å få svar på det de lurer på, mens andre trenger mer hjelp videre. Målet er at lærlinger skal ta kontakt tidlig, slik at vi kan unngå at enkle problemstillinger blir til større konflikter. Da kan de være vanskeligere å løse. Det er også viktig å huske at ingen spørsmål er for dumme. Hvis du som er lærling, ikke synes læretiden er grei, så er det mye lurere å ta kontakt enn å la være. Besøker skoler og jobber forebyggende Elev- og lærlingombudet jobber også aktivt utover. Det er for å gi deg som er elev eller lærling, kunnskap om rettighetene dine og bevisstgjøre deg på ansvaret ditt i opplæringen. Elev- og lærlingombudet i Rogaland har erfart at lærlinger ofte tar kontakt når utfordringen allerede er stor. Derfor dannet ombudet et samarbeid med LO. Det går ut på å reise ut for å møte elever i Rogaland som går VG2 – og som skal ut i lære. Målet med dette er at flere lærlinger skal vite om rettighetene og pliktene sine før de starter i arbeidslivet. Lavterskeltilbud Samarbeidet med LO er et naturlig valg. De representerer nemlig arbeidsmiljøloven, mens ombudet har ansvar for opplæringsloven. Dermed lærer de kommende lærlingene om både opplæringsloven, som er viktig nettopp fordi de skal ut i lære, og arbeidsmiljøloven – siden de også er ansatte og arbeidstakere. Tilbudet skal være et såkalt lavterskeltilbud. Det vil si at lærlingene bør ta kontakt tidlig – før en sak blir til et større problem. Her finner du oss Det finnes elev- og lærlingombud og mobbeombud i alle fylker. Finn ditt ombud – og ta kontakt hvis du har spørsmål om din opplæring her: https://www.elevombudene.no/ Vennlig hilsen Ragnhild Lea Botnehagen, Elev- og lærlingombudet i Rogaland

Ønsker du en læretid med lønn i et trygt og inkluderende arbeidsmiljø? TINE tar hvert år inn mange lærlinger innen følgende fagområder: Kjemiprosess- og laboratoriefag Industriell matproduksjon Produksjonsteknikk Industrimekaniker Automatisering Logistikk Yrkessjåfør

TINE har meierier og lærlingeplasser over hele Norge! Les mer om mulighetene som lærling på: www.tine.no Møt noen av våre her:

Andreas Eiriksønn Gjerdet, IMP-lærling TINE

Jørgen Neskvern Langdalen, Produksjonstekniker TINE

LÆRLINGER

Fjogstad-Hus har lange tradisjoner som lærebedrift. Vi ønsker å bidra til at samfunnet har håndverkere som kan løse framtidens utfordringer, men også å tilby nye generasjoner en trygg arbeidsplass.

VIL DU LÆRE AV DE BESTE? TA KONTAKT! Vi bygger skreddersydde eneboliger og prosjektboliger, og utfører alt av rehabiliteringsprosjekt. Kontakt Erling Hellestø for mer informasjon 907 99 075 / erling.h@fjogstad-hus.no

Postboks 286 - 4303 Sandnes Telefon 51 97 43 30 - Faks 51 97 43 31

www.murmester-myhre.no

Mantena har lærlinger på sine anlegg i Lodalen, Alnabru og Grorud i Oslo, Marienborg i Trondheim, Sundland i Drammen, og Kvalaberg i Stavanger.

Mantena er en ﬂerkulturell arbeidsplass med fokus på inkludering. Et mål er også å få ﬂere jenter til å søke læreplass. I dag er det seks jenter som er lærlinger i bedriften.

Med rundt tusen ansatte er Mantena en av landets store industriaktører. Selskapet har vært ledende innen vedlikehold av skinnegående kjøretøy i

en årekke.

Mantena vedlikeholder og reparerer skinnegående kjøretøy, komponenter og skinnegående anleggsmaskiner for en rekke jernbaneselskaper.

Mantena utfører også termisk sprøyting av metaller.

For Mantena er det viktig at lærlingene er aktive med å gi tilbakemeldinger, og komme med innspill. “De ser på bedriften med nye friske øyne” sier Elisabeth Grebstad Rødseth, HR-rådgiver hos Mantena.

“For oss er det å satse på lærlinger en naturlig del av vårt samfunnsansvar og vår rekrutteringspolitikk. At vi har en bevisst satsing på dette hjelper oss å få mer kompetente medarbeidere. I tillegg sikrer det at fagkompetansen utvikles i takt med behovet i bransjen”.

Inntak av lærlinger har lenge vært en viktig del av hvordan Mantena har rekruttert nye medarbeidere. Høsten 2020 var det totalt 21 lærlinger i selskapet. Lærlingene er svært godt fornøyde med læretiden så langt og skryter av både arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene de får prøvd seg på.

I år er det læringen innen fagene industrimekaniker, industrimontør, automasjon, togelektrikere og billakkering som er lærlinger. Hos Mantena er det ikke biler som lakkeres, men tog. På bakgrunn av den nye Jernbanereformen ligger det store oppdrag i omlakkering av togsett. Oppdrag som Mantena konkurrere om.

“Hos oss skal lærlingene møte en trygg og utviklende arbeidsplass med mange spennende oppgaver og gode muligheter for utvikling. Vi skal fortsette å ønske nye lærlinger velkommen og gi dem sjansen”.

Mantena tar inn lærlinger i følgende fag: • • • • • • •

Togelektriker Automasjon Industrimontør CNC-maskinoperatør Industrimekaniker Logistikkfaget Billakker

Mantena - alltid fremover. www.mantena.org

Helt Sjef! Mesterutdanning

en lederutdanning for deg som vil klatre helt til topps på karrierestigen

Når alle tar MASTER, stikker du deg mer ut som MESTER Lurer du på hvilken utdanning du skal velge? Ikke lur. Norge trenger flere mestere, ikke mastere. Behovet for fagarbeidere er stort, og vil bli enda større i fremtiden, så med yrkesfag blir du en etterspurt medarbeider. Med mesterbrev i tillegg blir du topputdannet. Kom deg HELT TIL TOPPS med fagkunnskap i bånn Med fag- eller svennebrev og 2 års praksis, kommer du deg helt til topps med en mesterutdanning. Det er en lederutdanning som gjør deg godt forberedt til å etablere og drive egen bedrift eller å få en karriere som leder i en håndverksbedrift. Ved å ta mesterbrev får du også rett til å bruke mestermerket, noe som signaliserer kompetanse og godt håndverk. Ta lederutdanning i yrkesfaget ditt Ved å ta Mesterbrev får du høy kompetanse både som fagekspert og leder. Du kan ta mesterutdanning over hele landet. Utdanningen består av tre fagområder: Bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning. Velg mellom nettstudier og klasseromsundervisning på kveldstid og/eller i helger. Utdanningen har en varighet på 1,5 til 2 år.

mesterbrev.no 22

SAMMEN KAN VI FORME FREMTIDENS VANNFORBRUK Sparer 15 kg. toalettpapirr hvert år*

Sparer 760 plastflaskerr hvert år*

GROHE SENSIA ARENA Hygienen ved et dusjtoalett ligner tanken som ligger bak håndvask, samtidig som den kombinerer fordelene med et toalett og en bidet.

GROHE BLUE leverer filrert og nedkjølt vann med eller uten kullsyre rett fra kjøkkenkranen

279 kg. med CO2 hvert år*

Sparer

31,412 liter

GROHE SILKMOVE ES

vann hvert år*

Startpunktet på hendelen i midtstilling sørger for at det er kaldt vann som kommer ut først. Dette forhindrer unødvendigt bruk av varmtvann og sørger for at du sparer energi.

GROHE ECOJOY reduserer vannforbruket med opptil 50%

Klimadebatten står høyt på dagsorden i Norge, og selv om mange er blitt bedre på å gjøre miljøvennlige tiltak i eget hjem, ser ikke dette ut til å gjelde for vannforbruket. Det kan du bidra med å snu hvis du velger en fremtid innen VVS-bransjen. Som en av verdens ledende merkevarer innenfor VVS-bransjen ønsker GROHE å bidra til at flere reflekterer over og reduserer eget vannforbruk. I den nye studien ”Vannbarometeret” som er gjennomført av Ipsos Norm på vegne av GROHE, ser vi at nordmenn bruker mest vann i Norden. I tillegg er vi minst villige til å gjøre enkle grep for å redusere forbruket.

ansvaret ligger hos hver enkelt av oss, sitter VVS-bransjen og spesielt rørleggerbedriftene med en enorm påvirkningskraft. Mye har skjedd på teknologifronten de siste årene, og det dukker stadig opp nye innovasjoner som gjør at forbrukere kan bruke mindre vann enn før, uten at det trenger å gå utover komfort eller levestandard.

Vannsløsing bidrar til å forstørre klimaavtrykket, for ikke å snakke om alle kronene som renner bort med vannet. Studien viser at hver tiende husstand i Norge har sanitærprodukter som drypper eller lekker, noe som betyr at norske husholdninger sløser bort vann til en verdi på 178 millioner norske kroner i året.

Utfordringen ligger i å få installert de miljøvennlige løsningene i så mange hjem som mulig. Her kan rørleggeren bidra ved å introdusere kunden for ulike vannbesparende produkter. GROHE jobber kontinuerlig med å utvikle bærekraftige løsninger til forbrukere, og merkevaren har en stor portefølje bestående av vannbesparende kraner, dusjtermostater og hånddusjer. Det gjør at forbrukerne kan spare opptil 50% vann.

Selv om det krever en god del holdningsendrende arbeid og at mye av

Et redusert vannforbruk vil føre til at vi sparer kjemikalier og strøm brukt til rensing og transport for drikkevann og avløpsvann. I neste rekke vil det føre til lavere gebyrer for vann- og avløpstjenester. GROHE leverer også dusjtoalett som gjør at du slipper å bruke toalettpapir, og kjøkkenkraner med kokende vann eller vann med kullsyre. Dette eliminerer behovet for å kjøpe flaskevann på butikken, og på den måten bidrar man til å redusere plastavfall og CO2-utslipp. Velger du en framtid i et VVS-yrke kan du være med å forme hvordan vi bruker vann i fremtiden, tiltak som kan føre til et enda grønnere Norge.

* Basert på en gjennomsnittlig familie på fire. For mer informasjon, besøk green.grohe.com

grohe_2020_annonce_Yrkesfagene_NO_170x240.indd 1

29.10.2020 19.16

Siden etableringen i 1964 har Bygg-Service AS levert bygg og håndverkstjenester av høy kvalitet og opparbeidet rykte som et solid og seriøst byggefirma. Høy kompetanse gjennom hele organisasjonen gjør bedriften til en pålitelig leverandør og gir kunden den trygghet og kvalitet en forventer. Dyktige fagfolk på byggeplassene er avgjørende for et godt resultat, og Bygg-Service AS har mange svært erfarne tømmermenn med på laget. Vi har byggmesterpapirer og sentralgodkjenning. ByggService AS har også en egen byggshop: Byggtorget Sola. I forbindelse med utbyggingen av Skadbergparken har Bygg-Service totalentreprisen for flere leilighetsbygg. Skadberg Allè er et av disse. Les mer. Ombygging Bygg-Service AS påtar seg planlegging, prosjektering og utførelse av alle typer rehabiliteringsoppdrag, ombygging, tilbygg, påbygg og reparasjoner. Vi skifter også vinduer, dører, ytterkledning, bygger terrassen din eller setter opp en bod. Så vi hjelper deg med alt ifra de store til de mindre byggoppdragene.

Faktaboks: Bygg-Service AS: Omsetning: 75 mill Antall ansatte: 40 Antall lærlinger: 2 Kontoradresse: Joavegen 48, 4055 Sola. Epost: post@byggservice.as www.byggservice.as Tlf: 51 64 45 50

INFORMASJONSTEKNOLOGI OG MEDIEPRODUKSJON Ole Christian Norum jobber i divisjon for læring og vurdering.

2. Brukerstøtte skal forberede elevene på å hjelpe brukere enten i forhold til program de har utviklet eller program som de håndterer. 3. Utvikler som skal forberede deg på Vg3 IT-utvikler.

Prosessen startet med diskusjonen mellom Udir og de faglige rådet. Hva skulle være med? Hvilke begreper skulle brukes?

Målet for den nye læreplanen for yrkesfag er at vi skal lage en læreplan som er relevant for elevene – som skal gjøre at elevene og lærlingene blir ettertraktede arbeidstakere. Hvor ble det av fotofaget? Det midlertidige rådet som ble brukt i forbindelse med IM-fagene, mente at fotofaget ble for smalt. Vi har ikke læreplasser å tilby. Det er ikke de vi trenger. Vi trenger «mediepoteter» som kan lage innhold. En må kunne lage foto, stillbilder, videoer og kanskje animasjoner. I tillegg disposisjoner og lyssetting. En må kunne gjøre en mye større del av innholdsproduksjonen på det visuelle. Dette ønsker arbeidsgiver når de skal ansatte folk.

Ole Christian Norum Seniorrådgiver Udir

En læreplan er en forskriftstekst. Derfor er det viktig at den har et likt uttrykk. Det er lærere og instruktør i bedrifter som skriver læreplanen. Udir har her en veilederrolle slik at de holder seg innenfor de rammene som finnes. IM hadde ikke faglig råd fra før. Dette utdanningsprogrammet er helt nytt. Det ble etablert et midlertidig råd. Her inviterte vi inn interessenter og partene i arbeidslivet. Det var de som fikk oppdraget med å si hva dette utdanningsprogrammet skal være.

Under prosessen ble det kjent at fotofaget skulle bli drastisk endret. Da henvendte representanter for fotofaget seg å sa at de fortsatt ønsket at fotofaget var et et fagbrev. Udir venter på en søknad fra disse hvor de beskriver hvor mange læreplasser det kan bli. Ikke minst hva sluttkompetansen i et fotofaget skal være.

Læreplanene til IM var de første som ble ferdige med vg2 og vg3 planene sine. Disse ble publisert i slutten av februar. Mediegrafiker ble endret til Mediedesigner. Mediegrafiker henspeilte mye på trykket på papir. Den midlertidige gruppen som ble nedsatt var enige om navneendringen. De ønsket å løfte faget inn i den teknologiske alderen vi lever i. De ønsket et nytt navn for å løfte opp bredden i faget. Med det nye faget kan en kombinere det trykte og det digitale.

I prinsippet så kan hvem som helst søke om å få godkjent et fag. En må bare ha bred støtte i arbeidslivet og at det vil være læreplasser i enden av utdanningen. Udir jobber med å digitalisere søknadsprosessen for nye fag. Atbeidsområder • Medieteknikker er personen i bakrommet • Innholdsprodusenten er i studio/redaksjonen • Mediegrafikeren er ut til til verden

Fagene følger hovedmodellen 2+2. 2 år på skole 2 år i bedrift. IT delen av utdanninsprogrammet leder til to ulike fagbrev. Det ene fagbrevet er IT-driftsstøtte. Dette er en videreutvikling av det gamle IKT servicefag. Det har fått en mer spesialisert retning. Det andre fagbrevet er IT utvikler.

Ettersom dette er et helt nytt utdanningsprogram, er det veldig spennende å se hvor mange læreplasser det blir tilgjengelig. Det faglige rådet mener at de er et behov for disse i arbeidslivet.

Vg2 programmer delt inn i 3 deler 1. IT-driftsstøtte skal forberede deg på Vg 3 drift.

«Innholdsprodusenter» er allerede en søkemulighet på google.

NYE LÆREPLANER Marianne Farstad Jensen jobber i avdelingen for læreplaner i videregående opplæring, med to av de nye fagområdene FBIE og HDP. Hun har vært med i hele prosessen fra Udir fikk oppdraget i 2015 og frem til i dag. Farstad Jensen har sin fagbakgrunn som kostymemaker i operaen og har jobbet i Utdanningsdirektoratet (Udir) siden 2007. Vi har snakket med henne om de nye læreplanene generelt og FBIE og HDP spesielt. Marianne Farstad-Jensen Seniorrådgiver

Hun kan fortelle om en lang og spennende prosess, med mange involverte i utviklingen av de nye læreplanene. Mange diskusjoner med partene i arbeidslivet og flere åpne innspillsrunder, der uferdige tekster ble lagt ut på nettet og som resulterte i mange gode innspill. For hvert av utdanningsprogrammene ble det også laget en utviklingsredegjørelse hvor alle fagene ble gjennomgått. De faglige rådene til hvert utdanningsprogram hvor partene i arbeidslivet, KS og sentrale interesseorganisasjoner er representert, har deltatt i samarbeidet om å utvikle de nye læreplanene for yrkesfagene i fagfornyelsen. Et samarbeid som tar utgangspunkt i lovpålagte retningslinjer i fagopplæringsloven og SRY (Samarbeidsrådet For Yrkesfag). De faglige rådene (se link) sikret at all kompetanse det er behov for kom med. Fem ulike yrkesfaglige utvalg på tvers av utdanningsprogrammene ble oppnevnt for å se på behov på tvers av fag. De leverte egne rapporter før ny tilbudsstruktur ble vedtatt (se eksempel). I forbindelse med HDP og de små tradisjonelle håndverksfagene skulle det gjøres en gjennomgang for å se om disse kunne organiseres på en ny måte. Fagene er store, og har få utøvere i faget. Museumsforbundet, Norsk Håndverksinstitutt og Kulturvernforbundet m.fl. deltok i denne prosessen. For å finne ut hvordan strukturen i den nye læreplanene skulle se ut, ble det hentet inn eksterne konsulenter til å utforme en undersøkelse rettet mot lærere og kompetansemål. Tilbakemeldingen var tydelig; det var vanskelig å finne sammenheng med kompetansemålene i tidligere læreplaner. Den generelle delen ble gjerne brukt en gang i året, og det er nettopp det som har vært utfordringen – å lage læreplaner som fungerer som gode verktøy. ENDRINGER OG NY STRUKTUR FBIE – Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign Faget som tidligere het utstillingsdesign, heter nå eksponeringsdesign. Fagmiljøet ønsket en endring av navnet ettersom dette er et mye bredere fagfelt. Navneendringen førte til diskusjoner i både departement, direktorat og faglig råd. Men det var dette begrepet bransjen

brukte. Eksponeringsdesign dekker mange forskjellige oppgaver som eksponering av varer og tjenester i varehandelen, messer, eventer, opplevelser osv.

HDP tilhører de tradisjonelle fagene innen metall, tre og tekstil. Elevene får raskt mulighet til å produsere ting. Allerede fra vg1. De nye læreplanene gjør det også mulig for elevene på vg1 å prioritere et fagområde, som for eksempel tre.

Hvorvidt maskør og parykkmakerfaget skulle være i HDP har også blitt diskutert. Fagmiljøene ønsket å knytte dette til frisørfaget, derfor ble maskør og parykkmakerfaget lagt til FBIE.

Fornyelsen omfatter hele grunnopplæringen, også læreplanene for kunst og håndverk i grunnskoplen. En strategi fra regjering er å styrke praktiske- og estetiske fag, og arbeidsformer i barnehagen, skolen og i lærerutdanningen hvor et av tiltakene er å styrke kompetansen til lærer som kan kunst og håndverk (les mer).

HDP – Håndverk, design og produktutvikling I 2020 kom Stortingsmeldingen «Nye mål i kulturmiljøpolitikken». Her står det blant annet: «For å øke den framtidige deltakelsen er det viktig å vekke interessen for kulturarv hos dagens barn og ungdom. Skolen har en viktig rolle for å vekke engasjement og skape forståelse for historien og dens betydning i dagens samfunn. I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen i det nye læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen), vektlegges det at skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring» (les mer).

Læreplanene som verktøy Hensikten med ny overordnet del og de nye læreplanene er blant annet at det skal være en større helhet og en bedre sammenheng i opplæringen. At lærere og instruktører kan planlegge opplæringen, se sammenhengen i det generelle planverket og en tydelige progresjoner på nivåene. Nå ligger det koblinger i læreplanene mellom vg1, vg2 og vg3.

Vi trenger håndverkere med den rette kompetansen og med en respekt og ydmykhet for hvordan ting har blitt gjort tidligere. Her handler det like mye om den immaterielle kulturarven. Det kan f.eks. være tekstilarv. Unngå å kaste for mye og heller reparere. Men for å kunne reparere må en vite hvordan ting ble laget. Enten det gjelder en bunad, båt eller bygg.

Instruktører og prøvenemder må nå tenke nytt. De kan ikke bare snu bunken å gjøre slik de alltid har gjort det. Elevene skal ha mulighet for kritisk tenkning og refleksjon. Hva betyr bærekraftig utvikling? Hva betyr livsmestring? Hva betyr aktivt medborgerskap? Alt dette i hvert enkelt fag. Dette vil innebære en ny tilnærming til fagene.

De nye læreplanene for HDP gir et stort handlingsrom for samarbeid med lokalt næringsliv og ressurspersoner. Å f.eks. ta inn en lokal treskjærer i undervisningen, eller bygdekvinnelaget med sine kunnskaper. Det er et mangfold av ressursmiljøer/personer som har lyst å formidle sin kunnskap. Utfordringen er å få skolene til å slippe dem til.

Nye rutiner på hvordan en arbeidsoppgave skal gjennomføres. Hvorfor skal jeg bruke dette materialet? Hvorfor skal jeg bruke dette verktøy? Hvorfor skal jeg sette dette sammen på denne måten? Tenke på holdbarhet, mulighet for å reparere, tenke lønnsomhet, tidsbruk og mye mer. Kompetansepakker Hva betyr nye læreplaner for i kollegiet på skolen? Hvordan skal vi samarbeide på tvers av fag? Hvordan skal en forstå dybdelæringen?

Tendensen er klar. Dette er fag ungdommen begynner å interessere seg for. Vi må bare passe på å ikke bruke ordet verneverdige fag. Det kan skape en usikkerhet om at dette er utdøende fag, noe som slett ikke er tilfelle. Det er en stor optimisme der ute innen HDP fagene. Mange som utdanner seg innen HDP etablerer sin egen bedrift og behovet for håndverkere i tradisjonsrike fag vil øke fremover. Næringspotensialet her er med andre ord stort, men for å utnytte dette er det viktig at fylkene får til regionale samarbeid. Tenke utdanning og næringsutvikling sammen.

For økt forståelse av hvordan fagfornyelsen og de nye planene skal tas i bruk er det utviklet egne kompetansepakker for skoler, fylker og andre. Til bruk i kurs/ seminarer og som tar for seg alt fra den overordnede delen som sier noe om prinsipper og verdier i opplæringen, ned til den enkelte læreplan. En egen kompetansepakke for opplæring i bedrift er under utvikling og vil bli publisert januar 2022.

Rådet som jobbet med læreplanene for HDP har vært helt klar. Det skal tydeliggjøres at dette er tradisjonelle håndverksfag med håndbåren kunnskap og som skal komme tydelig frem på vg1. De fleste fagene innen

Støtte til å ta i bruk nye læreplaner (se link). Støttemateriell til overordnet del (se link).

SPLEISELAGET – en innføring i skatt og arbeidsliv for ungdom Undervisningsopplegget Spleiselaget gir deg en innføring i hvordan velferdsstaten Norge er bygd opp, hvordan inntekter og utgifter henger sammen, og vil gjøre deg godt rustet til møtet med arbeidslivet. Spleiselaget viser ved hjelp av film, kommunikasjon og interaktive aktiviteter sammenhengen mellom verdiskapning, inntekter og velferdsgoder. Opplegget inkluderer nettstedet Spleiselaget.no, hvor du kan finne konkret informasjon om bl.a hvordan du bestiller skattekort, frikort, hva en arbeidskontrakt bør inneholde, hvorfor det er gunstig å spare til bolig med BSU. På nettsiden finner du også spillet «Byen». I dette spillet har du rollen som borgermester, og skal bygge en by. Du må her styre både inntektene og utgiftene dine på best mulig måte, og gjøre innbyggerne så fornøyde som mulig – for å bli gjenvalgt. Spleiselaget går også i dybden på hva det vil si å være en lærling, og hvilke rettigheter og plikter du har i arbeidslivet. Som lærling har du mulighet til å møte Spleiselaget på lærlingesamling i regi av opplæringskontoret. Etter et møte med Spleiselaget skal du bedre kunne forstå hvordan lønn, skatt og velferdsgoder henger sammen.