T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 1 av 188)
Mamma er en countrysang
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s. 2 av 188)
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 3 av 188)
Cathrine Evelid
Mamma er en countrysang
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s. 4 av 188)
Š 2012, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Satt med 10,5/12,3 Sabon hos Type-it AS, Trondheim 2012 Papir: 80 g NorBook Cream 1,6 Printed in Sweden ScandBook AB, Falun 2012 ISBN 978-82-03-35206-5
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 5 av 188)
Make me an angel that flies from Montgomery make me a poster of an old rodeo just give me one thing that I can hold on to to believe in this livin’ is just a hard way to go Angel from Montgomery John Prine
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s. 6 av 188)
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 7 av 188)
1
Det er bursdagen til Gry, men først er det bursdagen til Momme, de er født på samme dag. Drosjesjåføren henter dem på stasjonen. Bilen ruller inn på plassen foran huset, der tangkvaser og sand ligger igjen etter mange tusen år under sjøen. Og Gry åpner døra og er ute av bilen lenge før Stig. Blåsten fra havet tar tak i henne, og hun løfter armene og smiler, selv om hun har sagt hele veien på toget fra Stavanger at hun aldri skal tilbake. Hun skal i hvert fall aldri bo der igjen. Gry hører ikke hjemme på landet. Hun er pen, og selv om hun har Stig, er hun bare tjueseks år, på dagen. Nå fyller vinden skjørtet hennes og blåser Gry av gårde. Som vanlig gjør hun ingenting for å stanse det som skjer, men lar seg nesten rive over ende. Hun ler bare. Over den ødslige sletta er Grys latter lys og vill. Så lenge hun greier det, og før døra åpner seg og de må gå inn og feire Mommes dag, som de pleier. Drosjesjåføren skyver hånda gjennom håret, som glinser av fett, han rister på hodet av folk som reiser uten bagasje. – Toget tilbake går ti over fem! roper Gry. Han nikker og stikker pengene i lomma. Under kjøkkenvinduet til huset ved siden av Momme er en liten platting av betong. Rundt plattingen står et nettinggjerde. Det er inni buret der hunden ligger. En lyse7
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s. 8 av 188)
brun beagle med hvite flekker over snuten. Hunden løfter seg på to ben så den lyserøde magen trykker mot nettingen. – For en plass å sperre inne en stakkars valp, sier Gry. Hun rynker brynene og skotter på en inntørket lort som vrimler av fluer. Skyggen av Momme står i vinduet bak dem. Likevel setter Gry fra seg veska og går bort til buret. Valpen hviner av glede når den får slikke Grys smale hånd. – Folk her ute tenker ikke på at dyr lever og har følelser som alle andre, sier hun og nøder Stig til å stryke valpen over den glatte magen. Da Gry snur seg og løfter opp veska, knekker den vesle hundekroppen sammen, slipper seg rett ned på betonggulvet, som er varmt av sola, selv om det bare er slutten av mai. Så langt du kan se, er det bare to hus i sikte. Momme og en nabohund holder ennå til her ute. To hus med dekkplater i lysegult og lyseblått og morkne vinduskarmer, på taket ligger flak av bølgeblikk som løsner i skjøtene. Foran husene strekker havet seg endeløst. Himmelen er blå over sjøen og slettene av sand. Nå går de mot Mommes hus med blåsten i ryggen, som napper og skyver dem fram. Gry bøyer seg over knappene i kåpa da de kommer inn i gangen. Hun knepper opp den første, stanser et øyeblikk da de hører skrittene til Momme inne i stua. Det knirker i de gamle plankene i gulvet, selv om de er dekket av lag på lag med filleryer som de gamle hendene til Momme, og mange hender før henne, har klippet og vevd av trøyer og arbeidsklær som er utslitt av gamle dager. Gry speiler seg før hun knytter håret i en stram knute, knepper igjen den øverste knappen i blusen, nesten helt opp over ørene, der hun andre dager dusjer seg med lukt av syrin fra en parfymeflaske. Hun gnir fingrene over munnen, gnir bort en siste rest av leppestiften. Fargen sitter som et sår på hånda. – Gå inn og si gratulerer. 8
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 9 av 188)
Stig åpner døra. Momme står midt på gulvet med tre små kopper som nesten forsvinner i hendene. – Gratulerer med dagen, Momme. Momme ser på Stig med øyne som er hyllet i hudfolder. Momme har vært enke i hundre år, hun har boret to hellige brønner av tap inn i blikket sitt. – Hent meg fra denne jammerdal, mumler hun og skyfler tøflene over gulvet, lar tommelen kjærtegne den spinkle gullkanten på kaffekoppene hun bærer i de kraftige nevene. Ved kjøkkenbordet sitter tante Benny og røyker. Tante Marna står ved benken og smører skiver som hun legger på et fat, skjærer pynteagurken tynn som vissent løv. Hun snur seg mot Gry. – Gratulerer med dagen, lillesøster. Tante Maran Ata, tenker Stig, for hun har de samme brune øynene som Gry, og den samme stemmen, men tante Marna snakker ikke høyt og ler sjelden hjemme eller i menigheten, for i Maran Ata er det en synd mot Gud. Tante Benny reiser seg, hun skal hente noe ute. Stig ser etter henne der hun forsvinner ut mot låven over tunet. Hun har brede skuldre og armer som henger rett ned, never du hekter to tunge bøtter i. Og ute på de flate slettene kan tante Benny bære stein på stein, legge dem i lange rekker som blir evige gjerder som ligger i hundrevis av år, uten at du ser mer enn bare en liten rykning over den smale munnen. Nå kommer hun over tunet igjen med noe stort og rundt under armen. Hun legger den flate pakken i bølgepapp og teip på krakken foran bordet, nikker til Gry. – Til attpåklatten, sier hun. – En presang, hvisker Gry og river spent i pappen. Momme stiller seg bak henne. Hun har ikke sagt stort ennå, men blikket er skarpt, og du skal ikke tro noe på grunn av den brede, men litt bøyde ryggen, det litt skrumpete hodet som sitter som en nepe på kroppen. – Det er fra oss alle, sier hun nå og nikker mot tantene. 9
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 10 av 188)
Stig ser opp. De tre døtrene til Momme er helt forskjellige. Gry har flyttet til byen, hun har de minste puppene, men den fineste figuren. De andre to er igjen på disse uendelige slettene, der vinden dreier og lurer og kommer i harde og voldsomme kast før den smyger rundt hushjørnet, visler før kvelden blir til stille sanger. Tante Benny er uansett rustet for hardt vær. Under bolsteret av fett er kroppen full av muskler, bare det tunge brystet duver sakte når Benny setter seg på krakken ved kjøkkenbordet. Hun trekker ut en klype tobakk fra en Blå Mix, skotter bort på Gry, som pakker opp. Maran Ata skyller hendene i utslagsvasken, har skrubbet seg godt og skikkelig med grønnsåpe. Formet av den evige havbrisen ser hun litt forblåst ut i blikket når hun snur seg. Hun har digre jur og stirrer med blanke øyne som ei ku. Nevene glinser av såpevann, hun holder hendene hjelpeløst framfor seg, da hun kommer over gulvet for å se på gaven de har spleiset på. Stig hører Mommes tunge pust, ute fra valpen i buret er det ikke et knyst nå. Det rasler i pappen under Grys smale fingre. Hun står bøyd over krakken, så liten over nakken og skuldrene. – Vi venter spent, sier tante Benny truende. Momme holder den flotte blusen hun har fått av Gry, opp mot lyset. Sola skinner gjennom stoffet med gule blomster. – Fra oss tre i Havnegata, sier Gry og er stolt i stemmen. Gry smiler, Stig ser at hun tenker på Terje, som er faren til Stig, og dykker i Nordsjøen! Terje har vist Stig bilder av skipet som frakter dem ut på havet. SSSV Uncle John er skinnende rød og bryter gjennom bølgene, høyt over havbunnen, en annen verden der nede. Uncle John, sier dykkerne fortrolig, gjør et kast med hånda og flammer opp en zippo. Tante Benny ser på blusen. – Stoffet er tynt, den blusen blåser det rett igjennom. Momme kniper øynene igjen, som om blusen er så tynn at hun ikke greier å få øye på den. 10
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s. 11 av 188)
– Det var den fineste de hadde, sier Gry. – Fra utlandet. I butikken var det en engelsk dame. Real silk, sa hun. Stig hører det fremmede ordet i munnen til Gry, silk, glatt og uvant, men det passer henne godt, og nå løfter hun litt verdensvant på de spinkle skuldrene mens hun setter kaffekoppen til munnen. Momme lager en klikkende lyd med tunga. Tante Benny ruller båndet fra pakken stramt rundt to fingre, legger rullen i en av Mommes skuffer. – Et bånd er en nyttig ting, et bånd har en jo i hvert fall alltid bruk for. – Dere lager kanskje ikke lefser inne i byen? spør Maran Ata med forsiktig røst, plukker på et kors hun har i halsen. Gry åpner munnen og stirrer på den blytunge bakstehella som ligger på gulvet. – Kan skjønne de lager lefser, sier Momme. Under stemmen hennes knaser det i bølgepapp som tante Benny knuser med bare sokkelesten. – Hva skulle de ellers gjøre? Momme folder blusen sammen så den glir slapt over den ene store neven og blir hengende i lufta. Det knitrer i det tynne silkepapiret da hun legger gaven bort innerst på skjenken. I glassrutene på skjenken med Mommes beste servise ser Stig skyggen av bena deres under bordet. Gry vipper fort på foten. Tante Benny reiser seg. Hun skjenker kaffe i koppene og setter fatet med smurte rundstykker og skiver på en brikke med kryssbroderte sting. Alle får en tallerken, og Stig får en underskål. – Terje blir vel rik i Nordsjøen, sier Benny. – Han kan vel bare kjøpe de lefsene de trenger. – Tenk, sier Maran Ata. – Det var jo nesten som Guds velsignelse. Ingen sier noe, de bare ser på Maran Ata. Hun ser helt blåst ut i blikket, ikke rart de ikke skjønner et kvekk av det hun sier. – Med Nordsjøen, forklarer hun. – At de fant olje i havet, det er visst mange som tjener forferdelig mange 11
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 12 av 188)
penger. De snakker om formuer. Maran Ata strekker hånda mot fatet, hun tar et rundstykke med salami og agurk, og så smetter hun fort tilbake etter et med eggerøre. – Med Guds velsignelse er det slettes ikke, sier Momme, skarp i stemmen. – Guds skapte natur ligger akkurat der den skal ligge. Han la oljen under havet. Gud er nøysomhet og ikke lett-tjente penger. Den våte eggerøra skjelver på rundstykket i hånda til Maran Ata. Tante Benny skjærer et halvt rundstykke i to. – Det koster å kjøre rundt i drosje hele tida. Hun gløtter på Gry, så slår hun bort en bit bølgepapp fra munnen under bordet, stikker et kvart rundstykke med smør ned mellom bordbena. – Gunn ligger hjemme med hovne kjertler. Et isbad i bekken. Brita etter. De to eldste trimmer en motor. Så ble det bare Bertil å slepe på. Hun skuler på menneskebylten som klynger seg til bena hennes under bordet. – Og dine to? sier Gry til Maran Ata. Maran Ata rister på hodet. – Avløsere har aldri fri. Hun tar en bit av rundstykket, har eggerøre i munnviken, er doven i øynene av nytelse. – Og gubbene våre feirer ikke bursdag, sier tante Benny. Hun vender håndflaten opp så trevlene er synlige. – Hvem har i grunnen tid til slikt? Gry biter seg i leppen, hun skotter på silkeblusen som ligger i en tull borte på skjenken, bak den store suppebollen med lokk som hører til serviset med hardangermønster, som Momme sparer til en bedre anledning. Over suppebollen løper lange rekker med festkledde folk, de har norske bunader og holder hverandre i hendene og ler med uvanlig hvite tenner. Alle som en har gult hår bortsett fra en enslig brunette, det er vel sånn det er med folk i dette landet. Momme rugger på kroppen. – Og med pengene går han vel til Dickens og drikker øl eller kjøper plater. Legger ingenting til side til en dag dere trenger alle de pengene han kan få tak i. Momme ser på Gry 12
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s. 13 av 188)
og klikker med tunga. – Hva slags mennesker oppsøker slike steder? Sitter og drikker gjør de. – Cola på Dickens, med isbiter! sier Stig. Isen klinker i glasset på samme måte som lyden mellom Mommes gommer. Han har ikke sagt noe særlig, og nå snur de seg. Maran Ata folder hendene over brystet. Tante Bennys blikk. Momme trekker pusten. Hun reiser seg, og idet hun går forbi, lar hun neven hvile tungt på skulderen. – Må den stakkars gutten kalle deg for Gry? Gry rister på håret og blusen glir i halsen, linjer av ben spiler ut over brystet, som på en fugl. Håret blir hvitt av sol om sommeren, puster inn mot det smale ansiktet som beskyttende dun. – Vi var så unge, jeg og Terje! – Har man sagt A… Tante Benny kniper av ekstra tobakk i enden, dabber med foten under bordet for å holde Bertil rolig. – Jeg må gå, sier Maran Ata. – Jurene er fulle, og jeg har fire filleryer som skal skrubbes. Momme sier ikke noe. Hun står på gulvet med det mørke blikket, ser bakover i tida og inn i synden som ble begått av hennes yngste datter. – En ugift mor på sytten, barnefaren var ikke kristen. Stig vil reise seg og rope. – Men Terje har blitt dykker siden! Stig vil reise seg og klemme hånda til Gry, men han gjør det ikke. For tante Benny ser rett på ham uten å bevege hverken blikket eller munnen. Nå hører han bare et lite klynk, og det er vel valpen eller vinden, det er stille i huset til Momme. Bare den tunge klokka som står på gulvet i stua, lager lyd, et tikkende varsel om hva som kan komme. Stig hører klynket igjen, det er nok valpen som venter på at han skal komme ut og leke. Om han bare fikk lov av Momme, skulle han åpnet buret, han skulle løpt ned til havet og kastet seg i sjøen. Oppe ved huset til Momme skulle de stå og se etter Stig, 13
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 14 av 188)
han gjør et kraftig byks i bølgene, før det siste synet av dykkeren og sprellende svømmeføtter forsvinner ned i dypet. Klokka på stasjonen i Stavanger er over seks, og de må forte seg hjem. – Men det blir ikke mer drosje på en dag, sier Gry. – Tror de vi er rike? Hun sparte lenge til blusen til Momme, sparte tipsen fra Grillen. Hver kveld tømte hun norgesglasset med kronestykker og femtiører, stablet dem i høyder og talte med hviskende stemme, men nå kan det være det samme. Og det er som om hun bestemmer seg for noe mer når hun må strekke ut begge armene for å prøve å løfte bakstehella, bære den ned trappene og ut fra stasjonen. Hun stopper under den store klokka som viser tida. – Momme skjønner ikke at alt er annerledes i byen. At vi tre er en moderne familie, jeg og du og Terje. Så må hun sette hella fra seg. – Aldri mer Ogna, sier Gry, hun skjelver litt rundt munnen. Så skifter noe i blikket. Noe todelt som får henne til å bite seg i leppen. – Tenk på Momme som liten! sier hun litt mer hissig enn nødvendig. – Hun ble født på en øy, de var eneste familie på en utpost i havet, seks barn pluss førti sauer. Om hun skulle noe sted, måtte faren sette henne ut på sjøen, uansett hvordan været var. I storm eller kuling, og du kan jo tenke deg hva det livet gjorde med henne. Gry dytter i bakstehella med foten, men den rikker seg knapt. – Du må begripe at da trengte de stabler med lefser! Gjennom vinteren! Hun løfter hella i et farlig rykk av sterk vilje. Men de kommer ikke langt før gaven fra Momme og tante Benny og Maran Ata smeller i fortauet. Lyden er som kirkeklokker over plassen. Folk kikker. – Det går ikke, sier Gry med klynket helt bakerst i stemmen. – Her, Gry. Stig løfter på den ene siden, og så karer de seg bortover fortauet med klossete og bakvendte steg, forbi stasjonen med den tunge bakstehella mellom seg. I de store vinduene på SAS-hotellet tråkker skyggen forbi med bakstehella som en blysvart likkiste. I kjelleren på hotellet ligger Cobra, 14
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s. 15 av 188)
der Grys venninne svinger seg hver fredag, mannebein står klar til å plukkes i lange buktende køer som vil ingen ende ta, sier Lisa. Gry speiler seg i vinduet da de går forbi. Gry har kyssemunn, sier Terje. Men de stopper hverken biler eller drosjer, for nå kniper Gry munnen sammen, og de tynne armene hennes dirrer. Bakstehella blir tyngre og tyngre. Men de greier det. – Nå er det din bursdag, Gry, sier Stig. Han skjelver i bena da de endelig er inne mellom lave rekker av trehus. Gatene er smale og brolagte, og alle kjenner hverandre. Terje har helt sikkert kommet hjem og står og venter, ennå våt i håret, med en fantastisk overraskelse. Og Grys bursdagssang. A room full of roses. Gry skjelver og får nesten tårer i øynene. Terje venter dem. Allerede da de går opp trappa til den blå døra, hører de Connie Francis, plata går rundt og rundt. Terje synger med. – A room full of roses, aarooooooo! Og mens øyekrokene til Gry blir blanke, smyger hun seg inn og åpner skapet i gangen, skyver den blytunge gaven fra Momme helt innerst, så langt inn hun greier, før hun reiser seg og trekker skuldrene tilbake. Da hun reiser seg opp, hører de lyden av sandkorn som drysser mot gulvet. Terje har platesamlingen stablet i gamle melkekasser. Han har brukt Stigs blå dynamo og trykt remser med inndelinger og systemer, et svært komplisert et, ikke bare i alfabetisk rekkefølge. I den ene kassen har han favorittene han hører hver dag. I en annen er det de som er sjeldneste vare. En hel kasse er bare en eneste mann, en mann som Terje snakker om på en helt spesiell måte. Hvis Terje har drukket et par øl og det er en fin dag, får han skjelvinger i stemmen når han løfter akkurat det coveret. – For en mann. For et liv. Han kledde seg aldri i annet enn en svart dress. Mannen i svart. Men nå er det sangen om Gry. 15
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s . 16 av 188)
– My baby makes me proud, synger Terje og setter opp lyden akkurat da de hører døra til badet som smeller mot veggen. – Lord, don’t she make me proud. Det rosa tørkleet som Gry har hengt over stålampa, gjør lyset flytende og bløtt da hun kommer ut. Skyggen hennes er helt ny og annerledes. Den stramme knuten fra Momme er borte. Gry har samlet alt håret i en vill dusk på den ene siden av hodet. Stemmen fra platespilleren fyller rommet. – Myyy baaaby, synger Terje med skrape i stemmen. – My baby makes me smile. Lord, don’t she make me smile. Terje svinger Gry rundt og rundt under armen, før hun stiller seg opp. Gry setter hendene i sidene, løfter knærne i høye skritt og går rett fram over gulvet. Hun har vært mannekeng for Brudesalongen. Gry stanser og kaster et blikk skrått gjennom rommet, før hun snur seg og står helt stille. Skuldrene puffer seg ut i den blå skinndrakten hun har fått til bursdagen. I den skinnende blanke drakten ser hun på dem med Gryblikket. Splitten går helt opp på låret. Den blå skinndrakten er i to deler, som Gry har ønsket seg mer enn noe annet i verden. Drakten kostet en formue, men det gjør ikke noe. Terje vet akkurat hva Gry trenger, oppå pakken lå en haug med røde bånd som spagetti. Gry sank rett ned på gulvet, grep kortet fra Terje med begge hender, et stivet kort som fløt av røde roser og snirklete gullbokstaver. – Elskede Gry, leste hun med masse pust i stemmen, rev silkebånd over, flerret papiret. Nå legger Terje armene om henne. Gry hviner over små knirk i det blå skinnet når han bøyer henne bakover til stemmen som smyger gjennom rommet. – She’s always a lady, just like a lady should be. But when they turn out the lights, she’s still, han kysser henne lenge på halsen. – She’s still a baby to me. Stig smyger seg rundt dem og bærer majonesen og loffskivene ut. I den smale bakgården som er bare deres og har tre16
T YPE-IT AS, 15.05.2012 ORDRE: 25959 (s. 17 av 188)
vegger helt rundt, har Gry satt to grønne palmer og en lav benk med blåstripete pledd og puter. Det er en gresk oase, sier Gry, der de tre hører hjemme. I Havnegata i det smale trehuset til Gry og Terje og Stig. Så kommer Terje med neven rundt en sixpack, han bærer de lubne, brune flaskene fra Tou som en valp mot låret. Gry kommer etter med et stort fat med reker og sitron som hun setter på bordet, tenner to lys med Terjes lighter. En zippo. Terje har gode venner på Dickens. Han gjør et kast med neven, tenner røyken. Flammen står rett opp under blikket hans. Fra Dickens har han fått med seg et glass hjem til Stig. Glasset er formet nesten som en halv flaske, har Coca-Cola trykt i hvite snirklete bokstaver, og uten isbiter er det plass til en halv liter Cola. Men det er best med isbiter, de skinner og blinker i glasset. Han prøver å ikke blande lyden med klikket under Mommes tunge. – På denne store dagen, sier Terje og fyller to skummende ølglass og heller Cola over isbitene til Stig. Så løfter de glassene og begynner å snakke om sommeren som kommer. De lange lyse dagene der de setter seg i bilen når Terje og Gry har fri. De kjører ut på motorveien, tar av mot sjøen og strendene, og der ute foran havet og bølgene er det ingen andre. Ingen Momme som klikker med tunga. Ingen som har noe de skulle ha sagt om en moderne familie på tre. Alle skivene med loff og reker og majones forsvinner, og utover kvelden senker det bløte mørket seg over Havnegata. Stig siger ned i de mange putene på benken, hører Terje gå inn for å sette på en ny plate. – I’ll sweep out your chimney, yes and, I will bring you flowers, yes and, I will do for you, most anything you want me to. Stig gløtter bort med søvndrukne øyne. I skumringen lyser håret til Gry, munnen er et kirsebær. Terje lener seg fram, rasper skjeggstubbene over kinnet 17