HVORDAN EGENKJÆRLIGHET
ER NØKKELEN TIL
ET BEDRE LIV
GODE VIBBER, GODT LIV
VEX KING
Oversatt av Øystein Rosse
Denne boka er tilegnet deg, mamma. Livet vårt har vært tøft, men med din styrke, tro og utholdenhet har du fått utrolige ting til å skje for oss.
Til tross for alt du ble utsatt for, og alle de gangene jeg har sviktet deg, har du ikke vist meg annet enn ubetinget kjærlighet.
Det var den kjærligheten som førte til at du måtte forsake så mye, og det var den kjærligheten som fikk meg til å smile. Du tilga, du klemte, du lo, du inspirerte, du oppmuntret, du leget, og du gjorde absolutt alt annet som sto i din makt for å vise at med kjærlighet var alt mulig. Det er derfor jeg er her i dag, for å gi min kjærlighet videre til andre, gjennom ordene mine.
Og pappa – jeg ville selvfølgelig ikke vært til uten deg. Selv om jeg aldri ble ordentlig kjent med deg, har jeg alltid følt at energien din har veiledet meg når jeg har trengt det som mest. Jeg vet hvor mye jeg betydde for deg da jeg ble født. Jeg håper du er stolt av meg.
Til slutt vil jeg gjerne tilegne denne boka til alle som har en drøm, enten det er en drøm om bare å overleve, eller å komme seg vel gjennom en tung dag. Min drøm har vært å skrive en bok som vil forandre liv over hele verden på en positiv måte. Hvis jeg kan få det til, så kan du det også. Jeg tror på deg – og det håper jeg du også gjør.
Innledning
I tre år av barndommen min hadde jeg ikke noe fast hjem. Familien min og jeg bodde hos slektninger, og i korte perioder bodde vi også på et hospits. Jeg var takknemlig for at vi hadde tak over hodet, men jeg husker hvor skremmende det var der.
Det hang alltid noen skumle typer rundt inngangen. De stirret på oss når vi skulle inn i bygningen. Det gjorde en fireåring som meg redd. Men moren min beroliget meg med at alt ville gå bra. Hun sa at vi bare skulle se ned og gå rett til rommet vårt.
En kveld vi hadde vært ute en tur, var det blod i hele trappa og på veggene i gangen da vi kom tilbake. Det var fullt av glasskår på gulvet. Søstrene mine og jeg hadde aldri sett noe så grusomt før. Vi så opp på moren vår, og jeg merket at hun var redd. Men igjen viste hun mot og ba oss gå forsiktig over glasskårene og opp på rommet vårt. Da vi kom opp, var søstrene mine og jeg fortsatt rystet over det vi hadde sett, og prøvde å tenke oss hva som kunne ha skjedd nede i korridoren. Så hørte vi skrik og rop, fulgt av et eneste kaos av lyder. Det var forferdelig. Nok en gang søkte vi trøst hos mamma. Hun
trakk oss inntil seg og sa at det ikke var noe å være redd for – men jeg kunne høre hjertet hennes banke. Hun var like redd som oss.
Det ble ikke mye søvn på oss den natta. Skrikene bare fortsatte og fortsatte. Jeg var overrasket over at det ikke kom noe politi, og at det virket som om ingen andre prøvde å få slutt på bråket heller. Det var som om ingen brydde seg om sikkerheten til dem som bodde der. Det føltes som om ingen brydde seg om oss. Alt vi hadde, var hverandre, i en verden som virket kald og rå.
Når jeg diskuterer barndomsminner som dette med venner og familie, blir de sjokkert over hvor mye jeg husker. Jeg opplever ofte at de spør: «Hvordan er det mulig å huske noe sånt? Du var jo så liten.» Jeg husker ikke alt, og minnene mine er heller ikke utkrystallisert i klare detaljer. Men jeg husker hvordan jeg følte meg under de fleste av opplevelsene mine, både de gode og de dårlige. Det var så mye følelser knyttet til hendelsene som fant sted, og disse minnene hjemsøkte meg i lang, lang tid. I slutten av tenårene ønsket jeg at mange av disse minnene bare skulle forsvinne. Jeg ville slette dem, slik at jeg ikke lenger ble minnet om det jeg hadde slitt med som barn. Noen av dem gjorde meg til og med flau. Jeg følte meg ukomfortabel med den jeg var. Det hendte at jeg sa og gjorde ting som ikke stemte overens med det barnet jeg var innerst inne. Jeg følte meg ofte såret av verden – og ønsket å såre den tilbake.
Ting er annerledes nå. Når jeg ser tilbake på minnene mine, setter jeg pris på alt som har skjedd; det er noe å lære av hver eneste hendelse. Jeg innser at både de gode, de dårlige og de direkte uhyggelige hendelsene er en del av den jeg har blitt.
Selv om noen av dem kan ha vært smertefulle, er de en velsignelse – de har lært meg så mye. Erfaringene mine har gitt meg en drivkraft til å finne en vei ut av elendigheten og en vei mot et bedre liv.
Jeg har skrevet denne boka for å dele det jeg har lært, i håp om at det kan gi deg litt klarhet og veiledning for å kunne leve det jeg kaller et større liv. Det er opp til deg hva du tar med deg fra historiene mine, og jeg aksepterer at selv om noen av ideene vil vekke gjenklang, vil andre føles ubehagelige. Likevel tror jeg at hvis du kan bruke de ideene jeg diskuterer i løpet av denne boka, vil du oppleve utrolig positive endringer i livet ditt.
Jeg er verken filosof, psykolog, vitenskapsmann eller religiøs leder. Jeg er rett og slett en person som liker å lære og å dele det jeg har lært, med andre, i håp om at det kan frigjøre dem fra uønskete følelser og øke følelsen av glede.
Jeg tror at alle mennesker på denne planeten er her for å utgjøre en forskjell. Jeg er opptatt av å hjelpe deg med å finne ditt formål, slik at du kan tilføre vår urolige verden en verdi. Hvis vi sammen kan bli bevisste borgere av denne planeten, vil vi redusere byrden vi legger på den. Hvis du tar ut hele potensialet i livet ditt, vil du ikke bare forandre din egen verden, du vil også forandre verdenen rundt deg.
Noen mennesker tar til takke med middelmådighet. De unngår å leve et større liv, et liv som er noe langt mer enn det de fleste ser på som normen. Et større liv krever at du finner din storhet. Enkelt sagt handler storhet om å bli den beste utgaven av deg selv. Det handler om å sprenge de imaginære grensene som holder deg fanget i et liv du tror du må ta til takke med, og få kontakt med det utenkeliges rike. Storhetsmentaliteten innebærer å leve et liv uten grenser, der det fins uendelige muligheter. Derfor kan vi ikke definere hvor storhet begynner eller slutter. Vi kan bare strebe etter å bli bedre.
Slutt å prøve å imponere andre mennesker.
Imponer deg selv.
Strekk deg ut.
Test deg selv.
Vær den beste versjonen du kan være av deg selv.
Denne boka krever at du forplikter deg til å bli et bedre menneske her og nå. Målet mitt er å hjelpe deg til å bli bedre enn den personen du var i går, hver dag, på alle måter, resten av livet. Hvis du våkner opp med dette ønsket i tankene og deretter følger det opp bevisst, vil du bli forbauset over hvor mye inspirasjon du finner. Livet ditt vil begynne å gjenspeile din sterke vilje til framskritt.
Storhet er ikke et endimensjonalt begrep. Selv om det er subjektivt, vil de fleste assosiere ordet med å ha et spesielt talent, mye penger eller materielle eiendeler, autoritet eller status, og store prestasjoner bak seg. Men ekte storhet går dypere enn som så. Den kan ikke eksistere uten formål, kjærlighet, uselviskhet, ydmykhet, takknemlighet, godhet og, selvfølgelig – vår høyeste prioritet som mennesker – lykke. Når jeg tenker på storhet, tenker jeg på å nå et høyt nivå av mestring på alle livets områder, og å ha en positiv innvirkning på verden. Store mennesker er ikke bare de som kan strø om seg med penger, men de som vi verdsetter som fantastiske beboere av denne verden.
Du fortjener et større liv, og denne boka vil hjelpe deg med å skape det.
DAGLIG MÅL
«Være bedre enn den jeg var i går.»
Legg ut bilder, gjerne dine egne yndlingsbilder, og sider, sitater og opplevelser som kan ha noe med denne boka å gjøre, på sosiale medier.
Bruk #VexKingBook, slik at jeg kan like dem og legge dem ut på siden min.
Hva er egenkjærlighet?
For å oppnå en følelse av ro trenger vi balanse: balanse mellom arbeid og lek, mellom handling og tålmodighet, mellom forbruk og sparing, latter og alvor, mellom å dra vår vei og å bli. Hvis du ikke klarer å oppnå balanse på alle områder i livet, kan du føle deg utmattet og få mange andre ubehagelige følelser, som for eksempel skyldfølelse.
Her er et eksempel på hvordan du kan balansere handling og tålmodighet. Hvis du er prosjektleder for en avsluttende universitetsoppgave, og du oppdager at en du liker på sosiale medier, ikke gjør en god nok innsats for teamet ditt, kan du la det passere. Hvis det skjer ved flere anledninger og du merker at produktiviteten til teamet synker, kan du advare om at hvis dette fortsetter, må du rapportere det til veilederen. Hvis vedkommende da velger å ignorere deg og fortsetter oppførselen sin, vil du da ha dårlig samvittighet for å iverksette ytterligere tiltak?
Hvis du er et godt og medfølende menneske, er du kanskje redd for å såre folk og lage problemer for dem. Ved å rapportere
teammedlemmet ditt til veilederen, kan det få alvorlige konsekvenser som kan påvirke sluttkarakteren til vedkommende, og få konsekvenser for hans eller hennes framtid. Men medstudenten viser jo ikke respekt for deg og ignorerer advarslene dine. Kanskje føler du at det blir tatt for gitt at du er grei mot vedkommende, men du kan også være redd for at andre i teamet vil bli motløse hvis de oppfatter din overbærenhet som favorisering.
Hvis du er grei og ærlig og følger en rettferdig prosess, trenger du ikke å ha dårlig samvittighet for å gå videre med saken i et slikt tilfelle.
Det er viktig å innse at det ikke er urettferdig å ikke bry deg om dem som ikke bryr seg om deg.
Som prosjektleder kan du huske at du gjorde ditt beste, men at vennen din dessverre valgte å ikke følge opp. Hvis du ikke tar affære, risikerer du å miste den indre roen din og teamets respekt for deg, og ødelegge for din egen sluttkarakter.
Ved å ha en balansert tilnærming kan du føle deg mer avslappet og unngå ubehagelige følelser, som for eksempel skyldfølelse. Du viser både handlekraft og tålmodighet. Du kan vise at du er for-
er egenkjærlighet?
ståelsesfull og tilgivende, samtidig som du er bestemt og myndig. Selv om studenten blir opprørt over avgjørelsen din, er sjansen stor for at han eller hun likevel vil respektere deg for at du gir ham eller henne en sjanse.
Men hva har så dette med egenkjærlighet å gjøre? Uttrykket «egenkjærlighet» blir ofte misforstått. Egenkjærlighet oppfordrer til aksept, men mange bruker det som en unnskyldning for å unndra seg utfordringer. Faktisk består egenkjærlighet av to viktige elementer som må balanseres hvis man ønsker å leve et harmonisk liv.
Det første elementet oppfordrer til ubetinget kjærlighet til deg selv. Fokuset er på tenkemåten. Sannheten er at du ikke blir mer glad i deg selv om du for eksempel går ned eller opp i vekt, eller gjennomgår en kosmetisk operasjon. Du kan føle deg mer selvsikker, ja visst. Men ekte egenkjærlighet er når du verdsetter hvor du er og hvem du er, uavhengig av hvilken forvandling du ønsker å foreta.
Det andre elementet stimulerer vekst, og fokuset ligger på å handle. Å forbedre deg selv og livet ditt er også egenkjærlighet, fordi det betyr at du erkjenner at du fortjener mer enn å slå deg til ro med middelmådighet.
Når det gjelder egenkjærlighet, kan du tenke på hva det betyr å elske andre betingelsesløst. Partneren din kan for eksempel ha irriterende vaner, men det betyr ikke at du er mindre glad i ham eller henne.
Du aksepterer vedkommende som han eller hun er, og noen ganger lærer du til og med av feilene til partneren din. Du ønsker også det som er best for partneren. Hvis en bestemt vane påvirker helsen til partneren din, vil du derfor støtte ham eller henne i å foreta positive endringer. Dette viser din ubetingete kjærlighet. Du dømmer ikke partneren hardt, men du ønsker at han eller hun skal være den beste utgaven av seg selv – for vedkommendes egen skyld. Egenkjærlighet handler om å anvende dette på deg selv: å ha ditt eget beste i tankene.
Ekte egenkjærlighet kan finnes i alt som tilfører livet ditt verdi, fra kostholdet ditt til dine åndelige ritualer eller måten du oppfører deg på i personlige relasjoner. Og et viktig aspekt ved egenkjærlighet er selvfølgelig aksept: å være tilfreds med den du er, slik du er. Egenkjærlighet innebærer dermed en styrking og en frigjøring.
Å forstå egenkjærlighet gjør det mulig for oss å finne en balanse mellom tenkemåte og handling. Uten balanse vil vi rett som det er snuble, falle og føle oss fortapt. Når du elsker deg selv, vil livet begynne å elske deg tilbake.
Balansen mellom tenkemåte og handling vil gjøre deg i stand til å vibrere høyere. Vi skal utforske dette nærmere i de neste kapitlene.
Om forfatteren
Vex King har vært på førsteplass på bestselgerlisten til Sunday Times. Han er forfatter, jobber med sosiale medier og som coach. Han opplevde mange utfordringer i oppveksten: Faren døde da Vex bare var en baby, familien var ofte hjemløs, og han vokste opp i urolige nabolag der han jevnlig opplevde vold og rasisme. Til tross for dette klarte Vex å snu om på livet sitt, og nå står han i spissen for en revolusjon for neste generasjons åndelige søkere.
Vex er en viktig stemme innen personlig utvikling, og han deler dyp åndelig kunnskap på en lettfattelig måte, med historier fra sitt eget liv, inspirerende sitater og praktiske løsninger.
Hvis du vil ha mer inspirasjon fra Vex, kan du følge ham på de populære sosiale mediene hans (@vexking) og melde deg på e-postlisten hans på vexking.com.