Gater jeg har levd by Aschehoug

Tromsøgata(2004)

Ådøerikkelengerethastverk.Akkuratnåerjegkomfortabel medatlivetvilebbeutpånaturligvis.Dissetingeneforandrersegheletiden,jegharforlengstsluttetåtafølelsenemine påalvor,detvilleblittdetabsoluttekaosomjegskullereagert påaltsompresenterersegformegsomensannhet.Omjeg skullebegynneåleggetyngdetildeflyktigetankenesom forsvinnerførjegfårbegyntprosessenmedåforståhvorde kommerfra.Avogtilvirkerdethelttilfeldighvasomforegår ihodet.Jegskullegjernehattenoversikt,enmedfargekoder ogstikkord,metadatapåhverenestetankesomraserforbii såstorfartatjegikkeharmulighettilåregistreredensom annetennenvagfølelse,heltumuligåknytteopptilnoeav detandresomliggerinniderogklussertilaltavideerogopplevelserogtilogmedvanligfolkeskikkimøtemedandre.Jeg erikkeistandtilåsvarerettfrem,jaellernei,pådeenkleste høflighetsfraser,alltidskalordenegjennomkverna,somom jegikkehartillittilatfolkforståratet ja bådekanrommeet ja,men ogtilogmedet nei.Deternokikkeheltriktigåsiat jegikketarfølelseneminepåalvor,jegerfortsattustanselig opptattavåleggemerketilaltsomrørerseginnimeg.Jeg

kommerikkeunnadet,motorenstarterpåautomatikkoggir segikkeførhodettvingesidvale.Detirriterermegatjegikke ersmartere,davillejegkanskjeklartåkommetilbunnsialt detsomplagermeg.Jegerreddgrunnlagetforhvordanjeg oppleververdenalleredeerlagt,detfølesvanskeligåskulle forsøkeåoverskrivedetsomalleredeliggerder.Dethender avogtilattoutslittetankeroverlapperhverandreogplutselig løseroppienavflokene,gjøraltlittklarere,mensomregel blirdetbaremergrumseteoguoversiktlig.Allikevel,detføles somunnasluntringåikkegjøreetforsøkpååforstå,feigt villedetvært.Fortidenergodsånnsett,tilsynelatendehelt ufarlig,komplettisinmangelfulleform,jegfårikkeputtet noemerinnifortidenenndetsomalleredeharskjedd.Jeg villedø,mensådødejegikke,deterheltufarligsånnsom detliggerdernå,ifortiden,nåerdetbareinformasjon.

Leilighetenvårerrelativtstor.Denhartresoverom,menvier seksmenneskersomborher,såviersattsammeniparoghar delteierskaptilhvertvårtrom.Lillebrorogjegdelerrommet somliggermidtileiligheten.Viharengrønnhjørnesofasom vikandrautputenepåogmednoenfåkraftanstrengelser forvandletilensovesofa.Somoftestgidderviikkeådraut senga,ogbaresoverrettpåsofaen,ellersådrarvidenut ognekteråpakkedensammenigjennårviståropp.Rundt føttenevåreliggerklærogrot,matresterpåtallerkener,uferdigeprosjekteriforskjelligehauger,deterbareenslagssti somertråkketoppgjennomrommetfradørentilsofaenog videreborttildenstore,gulhvitedatamaskinenihjørnetav rommet.Fornoenårsidenslojegknyttnevengjennomdøra, sådetbleetluftehullpåstørrelsemedenlitenhåndballiden

tynne,formpressederammenmedenfiberplateytterstsom holderpappenpåinnsidenpåplass,somjegnåhartettaigjen medutrevnesiderfraetmagasinoglittteip.Veggeneermalt inestensammemørkegrønnefargesomsofaen,medunntak avethvittfeltpådeneneveggenhvordettidligerehangen storelektriskbilbanepappahaddelagdtiloss.Denkunne tasnedogfoldesut,ogfyltenestenhelerommetnården varutslått.Nåerdetkunomrissetderplataenganghang, somerigjen.Veggeneertagganedmedsprittusjogpenn ogfargestifterogblyantstrekerogfyltmedklistremerkerog plakater.

Isommerbegyntetojenteråfølgeettermeg.Jeglamerketil atdestobakhushjørnetogsånedpåasfaltplassennedenfor leilighetenvårhvorjegskata.Jegvardernedeitimevishver enestedag,«Vella»haddevidøptplassen,etterasfaltflekkens nærhettiletvelhussomtilhørtebeboerneiområdet.En dagjegkomhjem,sattbeggejenteneinnepåsoverommet mitt.Dehaddefunnetuthvorjegbodde,banketpådøren ogspurtmorenminomjegvarhjemme,oghunhaddesagt nei,menatdebarekunneventeinnepårommetmitthvis deville.Desmilteoppmotmegdajegkominn,ogjegkan ikkeskjønneannetennatjegmåhasettspørrendetilbakepå dem.Ingenavosssanoe.Sjokketsattimegimangetimer, mangedagersikkert,jeghaddejoaldriførhatténjente innepårommetengang,ognåvardetto.Menjentenebegynteetterkorttidåstillespørsmål,ogjegsvartesågodtjeg kunne.Delurtepåhvorlengejeghaddeskata,hvilkenskole jeggikkpå,hvorgammeljegvar,omjeghaddekjæreste.Jeg sattikontorstolensomstomidtirommet,vippetlittfrem

ogtilbakeogsåopppåveggenbaksovesofaenhvordesatt.

Dehaddefåtttusjeravmorenminogtegnetstorehjerter påveggenderdetvarledigplassogfyltomrissenemedbåde mittogsineegnenavn.Delurtepåhvemavdemjegville værekjærestemed.Jeghusketikkehvilketnavnsomtilhørte hvem,såjegpektepåhunsomsatttilhøyre.Noendager seneresåjegdemibyendajegskatanedovermotRådhuset mednoenvenner,ogjeggjordealtjegkunneforåunngå dem,mendehørtelydenavskateboardeneogpåpektesenere avdetvarslemtgjort.Endagvisatthjemmehosmeg,de tojentene,minbestevennogjeg,forsvanthunjegvarkjærestemedogminbestevennplutseligutdøren.Såvardet deto.

Detandresoverommettilhørerdetoyngresøstrenemine. Deterbaretoårsomskillerdem,ogtoogfireårmellom demogmeg.Rommeteromtrentlikestortsommittog lillebrorsitt,bareavlangt.Desoverienkøyesengsompappa harbygd.Utfratoppetasjenharhanbygdenskliesomgår nedtilgulvet.Deterikkeveldigstorplassder,ogdeterikke etveldigkomplisertbyggverk,såskliaharingenkurveforå bremsefartenmotslutten,deterbareenplatesomgårskrått ned.Sklirmanutenskosomkandempefarten,blirman kastetmotgulvet.Skliaerlagdavenellerannentypetreverk ogpussetogbeiset,såoverflatenglinser,ogommansklirned utenklærfårmanstorebrennmerkerpåhuden.Barnekroppen,somtåleraltavfysiskvoldoglegersegselvpåennatt, elskerfartenskliagirogdetbråmøtetmedgulvet.Ofteblir krasjetoverdrevetogforlengetvedåsparkefraidetføttene trefferlinoleumsgulvet,ogvikasterkroppenmedskulde-

renellerarmeneførstmotveggenenhalvmeterlengerbort.

Skliaerlatterogskrikogoppmerksomhetoggråtogtøying avgrenserogstatusendengirnåretavsøsknenesklirmed hodetførstogslårpannaigulvetforåvisedeandreatdet ikkeerfarlig.Enkveldkommerpappainnpårommetoggår borttilenstorkassemedlekersomstårvedsenga,jegtror deterhansomharbygddenneogså,denerformetsomen slagsforenkletbilmedfirkantetkarosseri,forsøksvisrunde hjulpåsideneogetliterattforan.Alterskåretutitreog slåttsammenmedtjukkspiker,hjuleneograttetharingen funksjonbortsettfradetestetiske.Handrarshortsenog undertøyetlittnedpålåreneogpissernedidengrovhogde kabrioleten.Pappaharjobbetmedkjemikalierframaling ogoppussingogtungtfysiskarbeidhelelivetogerbåde løsemiddelskaddogdiagnostisertmednarkolepsi.Hangår isøvne,ogsøstrenemineroperathanmåstoppe,menhan høreringenting,hanfortsetterbareoggjørsegheltferdigfør hangårutigjen.Beggesoverommenevendermotsør,ogpå vinteren,nårsolensåvidtvisersegoverdestyggenybyggene lengernedigata,erdetofteoransjeogguleogknallrødesolnedgangerpåhimmelen,ogdetergjennomdissevinduene viserdem.

Dettredjesoverommetileilighetenerdetenesterommet jegikkekjenner,mendetfølesallikevelsomendelavmeg, ilikhetmeddeandrerommenefølesdetsomnoefysiskjeg bærermedmeg,somomveggeneheravgrenserogmarkerer hvemjegerderute.Deterdetenesterommetileiligheten somerprivat,ingenskalegentliginndit.Langsdenene veggenerdetgamleskapibrunttreverksomgårfragulv

tiltak,meddørersomikkelignernoeframinverden,som troligharståttdersidenhusetblebygd.Foreldrenemine sieratskapeneeroverhundreårgamle,ogjegtrorpådem. Bakskapdørenefinnesdethaugermedklærsomdrukneralt derinnesommågjemmes.Somdenvårdagenhvorjeglette etterenhettegenseriskapeneogundernoenklærbakdøra fantfirestorepåskeeggstappfullemedgodteri.Detertovinduerher.Pålangsidenavrommeterdetetvindusomkan åpnes,somlederuttilenbalkongsomerfylttilrandenmed tingjegikkeanerhvorkommerfra.Detliggersikkerttjue svartesøppelsekkersprengfulleavgammelttøyviharvokst utav,delerfraradioerogPC-erogvinylspillereogtelefoner,handleposermedlampeskjermerogledningerogstore kjettingersomraslerommanflytterpåenavposene.Balkongenliggerpåhjørnetavleiligheten,vendernordvestoger åpenitoretninger,eller,denkunneværtåpenitoretninger, menheleutsidenerpakketinnmedtostoremørkegrønne presenningersomslukerdetsomvilleværtenutsikt.Presenningeneertykke,ogdeerspikretstramtfasttilhusetsfasade såikkeenglipeavlysslippergjennom.Vindusåpningenut tilbalkongeneralltidstengt,detsammeervinduetienden avrommet.Deterspikretoppstoretepperellerlakenforan vinduenesåingenskalseinnpådetkaotiskelivetsomfinnes her,ogalleskalslippeåseut.Imidtenavrommetståren senghvormammaogpappasover.

Nårjegfortelleromoppvekstenmin,henderdetjegsierat viikkehaddenoenreglerhjemme,menselvdetåikkeha reglerkanenkeltdefineressomenregel,ogselvomforeldreneminevaruttalteanarkisterogmentesterktatalleskulle

fåbestemmeoversegselvogatmaniteorienburdefågjøre hvamanville,fantesdetregler.Enavdemvaratmanalltid skullebankepådørenogfåtillatelsetilågåinnomman skulleinnpåetavsoverommeneogdørenvarstengt.Søsknenemineogjegbrøytdenneregelenpåkryssogtversog gikkinntilhverandreforåirritereellerplageellerheltuten grunn.Skulleviinntilmammaogpappa,skjeddedetsågodt somaldriatviikkebanketpåogventettilnoenpådenandre sidengaossklarsignalet, kominn.Denenestegangenjegkan huskeatfarenminkominnpårommetmittutenåbanke på,varmenshanvarmidtienhøylyttkrangelmedmamma. Foreldrenemineelskethverandre,jeghørtedemaldrisidet tilhverandre,ogjegtroddedetkanskjeikketidligere,for detvarsnareredetmotsattedeoftegauttrykkfor,menjeg vetdetnå.Dekunnekastetallerkenerogkopperiveggen ogslengeigjenvinduersåhardtatruteneknuste,ogdetvar dagligdagsatdeskreiktilhverandreavfullhalsomdetene ogdetandre.Somoftestvarmorenmindenivrigste.Ien papirbunkejeghar,sominneholderaltbarnevernetharskrevetnedomlivetmitt,stårdetoppførtenhendelsesomvar rapportertinn.Dendreidesegomatenavnaboenehadde settpappapressemammaoverkantenpåbalkongenunder enkrangel,ogatsøstrenemineskalhaskrekettilpappaog bedthamomåslutte.Jegharaldrisettatforeldrenemine harslåttellerdyttetellerdrattverkenihverandreellernoen avossbarna,menjegharsettbådemammaogpappaslåog spytteogsparkeoggrisebankeandre,vedflereanledninger, ogjegharogsåvednoentilfellerværtmedpådetselv.Det varinternekonfliktersompågikkdaglig,høylytteogutagerende,mammamotpappa,pappamotmamma,megmot

søstrenemineogsøstreneminemotbrorenmin,irritasjoner somblussetopptilfysiskekrangler.Jeghuskerskammensom bobletimegdajegienkrangelkaltemammaenhore,og operasjonenjegmåttegjennomdajeghaddeslåssmotlillebrorenminogmeniskenminrøykidetjegsparketham.Jeg huskeromrissetavhåndamisombleværendepåryggentil lillesøsterenminietdøgnetteratjegslohennedavikrangla omfjernkontrollen.Påettidspunktfikkjegogdetofetterne minehusarrest,deterdenenestegangenjegharfåttdet,og jeghuskerikkehvorfor,menviblelåstinnepåsoverommet mittogfikkbeskjedomatvimåttebliværendederutdagen. Fetterneminepåfarssidenvarbetydeligmervoldeligeenn meg,ogvilaenplanomåbankemorenminogstikkeav. Jegskullebeomlittsaft,ognårhunåpnetdørenforågi ossnoeådrikke,skullevioverrumplehennealletre,banke henneoppogrømmeforgodt.Morenminhaddehørtalt visnakketom,ogkommedetferdigblandetglassmedsaft somhunsattepåenbarstolpådenandresidenavdørenog etsugerørhunstakkgjennomnøkkelhullet.

Vihaddevårekonflikter,menførstogfremstvardetossmot dem.Vi,familien,alleseks,måtteståsammenmotaltogalle somprøvdeåødeleggeossderute.Lærere,naboer,barnevernet,trygdekontoret,folksomskyldtemammapengerog folkpappaskyldtetjenester.Ogmensjegsattpåsoverommet meddøraigjenoghørtepåskrikenefrakjøkkenetogekkoet fragryta,nestentom,baremednoenstørknamatresterfra dagenførellerdagenførderigjen,somtraffveggen,kom plutseligpappaskytendeinnpårommetmitt.Hanunnskyldtesegfortforathanhaddeglemtåbankepå,ogsatte

segnedpåsofaen,derjegalleredesatt,skråttoverformeg, ogfortsatteåsnakkeførjegrakkåsinoe. Duveitjegaldrigår innpårommetdittpådenmåtenher,menfyfaen,jeghåperfor dindelatduhørerpåmegnå!Blihomo,Niko!Jotidligeredu forståratalledamererklingærne,jobedre!Alledamer!Søstrene dine,moradi,tantadi,farmoradi!Deerfaenmegheltsprø, helegjengen!Jeghåperfaenmegduslipperdegreienejegmå gjennomherhverdag!

Mammablefødti1961ogboddepåNesoddendahunvar barn.Dahundøde50årsenere,påethospiceiOslo,hadde hunværtkreftsykilangtid.Legenefortalteossathunhadde hattkreftihvertfallitiår,kanskjelenger.Atdetvarumulig åvitehvaslagskreftdetvar,fornårhunetteretlivismerte, etterårevismedskriking,nåendeligvarblitttvungetinnpå etsykehus,vardetforsent,ogheltumuligåskilledenene sykdommenfradenandre.Legenefortalteatdeikkekunne forståhvordanhunhaddeholdtut.Hunhaddekreftilungene,ihuden,iblodet,ihjernen,hverenestecelleikroppen vartattoveravnoesomforsøkteåtalivetfrahenne,ogdet begynteågimeningformeghvordandetgikkanåskrike pådenmåtenhunhaddegjort,liksomialleår,fordetsom formeghaddeføltessomheltmeningsløseting,oglageet såntkaossombarehunkunnesetteistand.Imånedenesom fulgte,begyntejegåtvilepåomdetegentligvarminegen morjeghaddekjent.Omdetfantesenannenpersonunder detlagetavsmertesomsåaltoppslukendehaddedefinert hennedesistetiårene.Harmanliksommulighettilåholde fastipersonlighetensinnårhverenestefiberikroppendras motdøden?Jegkjennermegselvogminegenholdningtil

livetiperiodermedoverskudd,ogjegkjennerogsåhvorfort jegsnurmegvekkfranysgjerrighetenogtålmodighetennår jegertvungettilåoverleve,deterikkesammeperson.

I1998blirmammaovertalttilåbesøkelegenforsmertene hunhariryggen.Legenmenerdeterstressrelatert,dethar værtvanskeligetidermeddårligøkonomilengenå,oghun harfirebarnsomvokserutavklærnesineannenhvermåned, såhunfårnoesmertestillende.Åretettererdetryggenog magenoghodetogallesøknadenehunukentligsendertil sosialkontoretompengestøttetilbarna,vimåjohapenger tilenferieelleridetminstenoennyevinterklær,deterklart deterstressende,såhunfårsmertestillendeigjen,mende reseptbelagtepillenevirkeregentligikke,verkenmotkreft ellerfattigdom,såhunselvmedisinererpåsoverommethvor deprovisoriskegardineneavsengetøysomdekkervinduene,gradvismørkleggerrommetmerforhvertårsomgår. Ogmensrommetblirmørkere,somhimmelenioktober, november,desember,skjerdetengangpå2000-talletat skadeneblirirreversible,ogalleskrikenesomfølgererforgjeves. Engangtidligpå90-talletskaterhunnedoverbakkenepåSt. Hanshaugenmenshundytterbarnevognamedmegliggende oppiforanseg.Noenårsenerelærerhunmegblandingsteknikkermedtusjoghårsprayforåblandefargerpåpapir,og visermegsenerehvordanmandeleroppansiktetilikedeler frapupilltilnesetippogfranesetipptilhakeforåfinneproporsjonene.Hunhjelpervårmarokkanskenabosomikke skriversågodtnorsk,medåskrivejobbsøknad,mensnaboen

fargerhårethennesmeddenoransjebrunehennafargensom smitteroverpåaltinærheten,førdetegnermønstrepåhverandreshender,somtiletmarokkanskbryllup.Hunkrangler meddeandrenaboene,påminevegne,nårdevilnektemeg åkjøreskateboardpåasfaltennedenforhagenpågrunnav bråk.Dekanflytteutavbyenomdeikketålerlyder,sier hun.Hunlærervennenemineådroppeinniquarterpipen viharbygddernede,ogjublermeddemnårdeklarerdet. Vibrukertimevishverenestedagpådenlilleasfaltflekken, vennenemineogjeg, VellaSkateCrew.Spesieltjeg.Forselv omubehagetvokserutavveggenehjemmeogvidereinni megogjeghateråværeder,er«hjemme»detenestestedet jegholderut.Følelsenavatverdenutenforkrymper,tar overhånd,ogetterhvertklarerjegkunåoppholdemegpå asfaltplassen. Depsykiskesykdommenehjemmekreverkontinuerligoppmerksomhet.Mammatarstadiggrepforåfådethøytsvevendehodetnedpåjorda,førstmedrusogvirkelighetsflukt, etterhvertogsåmedisolasjon,menalleforsøkenegjørvondt verre.Hunsombanaboeneholdekjeftogflytteutiskauen hvisdeikketåltebråk,kommerløpendeutpåkjøkkenetog tømmerskapeneforkopperogglass,hundrarutheleserviset,fire–femtallerkeneromgangen,enordentlighåndfull, såtonyeglass,utavskapetogslengerdetigulvetmedall sinkraft,ellerinniveggen,såporselenogglassspruter,på barenoensekunderharhunknustaltvihadde,hunmener pappaogjegbråkermedviljenårvitømmeroppvaskmaskinen,atvislårtallerkenenemothverandrepåveiinniskapet foråirriterehenne, fåvippahenneavpinnen, derhunligger

isengainnepåsoverommet,ja,hvisdetersånndetskal være,såskalhunviseosshvabråker.Sykdommeneipappa erogsåtydelige,menpåheltandremåter.Hanersåstabil ogsåustabilsamtidig,mendeterikkeihandlingenedet vises,deternoeiblikkethans.Fysiskerhanheltuforståeligugjennomtrengelig,fryktløsimøtemedhvasomhelst, mensamtidigfortellerøynenehansnoeannet,noeomdet somliggerbak,ikkehva,fordetfårjegaldritaki,men deternoe,ogdetersålettformegåforståogrettferdiggjøreatogsåhanharetbehovforvirkelighetsfluktogrus. Skammenoversykdommenedistansererossfrasikkerhetsnettenesomerderforåtaimotdesomfaller,fryktenfor konsekvensenevedåinnrømmeatviikkeklareross,gjørat vibyggerenmuravløgnrundtoss.Ressurssvakhetenialle leddgjørossstadigsykere,somompengeneisegselvskal fortæresogvifårmangelsykdommeravfraværetavmynter åfyllemagenmed.Søstreneminevilbort,mendeklarer ikkesidetnårbarneverneterpåbesøk,dasierdeatalter bra,mendeprøverallikevelåvisedetpåandremåter,som dengangendenenesøsterenminlaigjenselvmordsbrevpå skolenogforsvantetteretfriminutt,opptilgravlunden, derhunsatttillærerefanthenne.Andregangerhardeblitt borteidagevis,ihåpomattrusleneomfosterhjemskal blitilvirkelighet.Dethenderpolitietringerogbermamma kommeforåhentedempåpolitistasjonen,dehavneri trøbbelheletiden.PappasyklernedpåOsloShverkveld foråhentelillesøsterenmin,somalltiderpådetsamme stedet,meddesammefolka.Lillebrorerminstiflokken, hanholderverdenpåavstandsågodthankan,ogtakker ossforatviskjermerham.Jegsersykdommenispeiletog

prøveråstirremegfrisk,fåøyekontaktoglåseblikketmed hansomstirrertilbake,mendeteringentingiøynenejeg forstår.

I2004oppleverjegmittførsteanfallavsupraventrikulær takykardi.Påasfaltplassen,midtilufta,medbrettetunder føttene,påveiutfraentrappjegharbygdavtreplanker ogkryssfiner,erdetsomomhjertetmitttarsatsmedmeg ogeksplodereribrystetmitt,såhardtatsjokkbølgenesom slårmotinnsidenavhalsenminfårmegtilåknipeøynene sammeniredsellengeførjegkjennernoesomhelstannet ennuregelmessigheteneibrystetoghalsen.Nårjegdytter brettetunnairefleksiluftaogstrekkerbeggebeinautog landerpåasfalten,ogpåetsekundregistrererhvasomskjer, merkerjegathjertetmittslåruvanligfort,senereblirdet målttil220slagiminuttet,jegkjennerdetsometmaskingeværsomgåravpåfullautomatikkogskyterviltrundtseg.

Hjertetdundrerunderbrystbeinetogpumperoverdrevne mengderblodrundtienfrekvenssomikkeavtar,denerså raskatdenkjennesnestentrinnløs,dirrendemonoton,som følelsenavåskrapeneglenbortoveretrøftsandpapir,ogfor førstegang,ibrystet,halsen,hodet,følerjegmegsikkerpå atdeternåjegdør.

Hjertetmittersomalleandrehjerter,selvomjegikkeliker åinnrømmedet.Deterlettålaseglureavdenflittige ogpliktoppfyllendearbeidshesten,åtenkeatdetautonome representerernoerasjonelt,menhjertetsomfattendeinnerveringavslørerdetsmanglendeegenrådighet.Nervesystemet, somadvareromdeteneellerdetandre,vurdereraldriom

informasjonenerrelevantførdensenderdenvidere.Nervetrådenedumpermengderavinformasjonomluktoglyd oglysogbevegelsenedtilhjertet,frasansesenteret,hodet. Mammaeruteihagenoglukerugresssomharvokstopp langsveggenetilhuset,ogdahunhørerskrikenemine, kommerhunløpendenedtilasfaltplassenhvorjegligger medhendenevekselvispressetmothodet,overansiktet,langs halsenogoverhjertet.Hunholderhåndamotbrystetmitt, somdunkersåkarikertatøynenenestenvilleværtetlikegodt vitnesbyrdsomhendene,ogskrikersåhennesskrikoverdøvermine,hunskrikernoeomåringeetterambulanse,noe omhjelp,noeomatjegdør.Beskrivelsenminavsituasjonen eraltlegeneharågåetterdadeforsøkeråforståhvadeter somfeilermeg.Despøromjeghardrukketnokvann,om jegspisergodt,omjegharmyeåtenkepå,hvordandetgår påskolenoghjemme,omdetersykdomifamilien.Deførste femåreneleggerlegenebrikkenesammenpåforholdsvis logiskogrelativtuklanderligvisogkonkluderermedatjegav ogtilfårvoldsommeangstanfall.Deterikkeenuvanligkonsekvensavsituasjonenjeglever i,sierde.Detkanmanifestere segpådennemåten,medpustebesvær,katastrofetanker,rask puls,somenklumpibrystet,svimmelhet.Jegkjennerkroppenmin,ogjegkjennerangsten,denharværtimegsålenge jegkanhuske,jegvetgodthvordandetfølesnårbakken svikter,hvordanhodetmisterkontaktmedlogikkograsjonalitet,atminekognitiveevnerforsvinner,hvordandetpået blunk,fraettsekundtiletannet,strippermegforallkjærlighetjeghartilmegselv,tillivet,tilandre,låsermegfast ietsporhvorhjernenikkelengersvarermeg,ogdeteneste jegønskereråslippeunna.Diagnosenfårjegsenere,dettar

femårførlegenefinnerutavhvasomforårsakeranfallene, somjegfradendagenavfårstadighyppigere,pådetversteer detukentligeogiperioderdagligeanfallsomhindrermegiå bevegemegfritt,somblirendelavenprosesssomendermed atjegtilsluttblirsåpsykisksykatjegikkelengerkommer megutavsenga.Dekommerganskesporadisk,ogvarerofte ikkelengerennfemtenminutter,noesomgjørdetvanskelig åfåtilstrekkeligeEKG-målingeravhjertetmensdethamrer. Supraventrikulærtakykardiliggeretstedmellometjævlig ubehagogdøden,sierlegen.Mendenbrysomme,menrelativtufarligerytmeforstyrrelsenbegrensersegikketilhjertet, sykdommenleggersegoverogrundtaltsomplagermegfra før,fornervesignalenesomfortellerhodeténtingoghjertet enannentardissevilledendetruslenepåalvor,ienkontinuerligspiral,hvorminepsykiskeplagerleggerbeslagpåmine fysiskeevnerogangstenlivnærersegpåomgivelsenemine, ogdenselvutslettendeselvbevissthetenjegerunderlagt,som enstraffforåprøveåunnslippeminegentilstedeværelse,har nokmedåloggføresmåforandringerisinnsstemning,ogjeg erkanskjeikkehardførnoktilåtåleetlivsomdette,såjeg bliretterhvertsåsykatjegikkelengergjørannetennåsnu megoverpådenandresidenoglukkeøyneneigjennårjeg avogtilvåkner.

Jegblirforklartatdeterenekstraledningsbaneinntilhjertetsomfeiltolkersignalenesomsendesrundt.Legenesnitter oppinnsidenavlyskenminogskyverfleretynneledningerinngjennomblodåreneoginnihjertet,ogstengerav, kanskje brennerav erordenedebruker,områdetsomforstyrrerhjerterytmen.Jegernødttilåværevåkenunder

behandlingen,legenetrengerresponsframegmensdepirker innider.Kroppenmineradskiltfrahodetmedetforheng somhengernedfrataketogskjulerdetsomfinnesnedenforhalsen.Deteretkamerapåenavledningenesomligger derinne.DetstårenTV-skjermpåvenstresideavsenga, hvorjegkanfølgedendirektesendtevideoenavhvordandet serutpåinnsiden,ogdeterakkuratsåuoversiktligsomjeg haddeforventa.Fraenposepåetstativgårenledninginni armenmin,ogblodårenefyllesmedmorfinhverganganestesilegenseratjegkniperansiktetlittsammen.Hodetmitt ersålett,sånnjegskulleønskedetalltidvar.Deharfunnet flereledningsbanersomikkeskalværeder,fortellerhun.Det hargåttnoentimer,ogjeghøreregentligikkelengeretter, mensåbegynnerdetåpipeimaskinenejegerkobletopp til,ogenavstemmeneirommetkommandereretavmenneskenetilåleggemeginarkose,ogaltrundtmeggårså fort,såjegrekkerikketenkenoeannetennatdeternåjeg dør,igjen,menheltutenpanikkensomvanligviserknyttet tiltanken,førmaskenblirplassertoveransiktetmittogjeg forsvinner.

Etårsenereerdetmammasomliggeriensykehusseng,hun venterpåatdesistecellenesomkjemperimotdødenskal bukkeunderforgruppepresset.Hunharaldriværtreligiøs, kanskjesnareretvertimot.Huntegnetengangenpennetegningavengravidkvinnemedenslagshijabpåhodetog medetsvinefosterimagen.Hunbesøktealdrikirkersåvidt jegvet,oghunhaddeetspråksomikkegauttrykkforathun fryktetverkengudeskikkelserellerderesavstraffelser.Menda hunliggerisengaogharmistetmatlystenogforstårathun

kommertilådø,spørhunsykepleierenomåfåsnakkemed sykehuspresten.

Førtroddejegatdødenvarnoesomkompåsluttenavlivet. Detfinnesdesommeneratlivetutelukkerdøden,atdøden utelukkerlivet,atdeertomotstridendeideer,menlivetog dødeneroverlappendeskikkelser.Jegtenkerpådøden,min egenogandres,fleregangerhverenestedag,menjegtenker sågodtsomaldripålivet.Størrelsenpåtilstedeværelsen dødenharilivet,erabsurdsammenlignetmedhvorliten plasslivetharidøden.Livetsplassidødenerbegrensettilen blomstsomvokseroppavjorden,medvårelevningersom gjødsel.Dødeniliveterderalltidmenstidenrennerutog dinenærmestedørfradegsomenkonstantpåminnerom hvasomkommer.

Utoverdetresoverommenevårebestårleilighetenaven gang,etbad,etkjøkken,enspisestueogenstue.Veggene mellomrommeneergamle,flerestedererdethullitreplankenesomavdekkerisolasjonensomliggerbak.Gulvethar sprekkerinnmotveggene,igangen,påkjøkkenetogispisestua,ogihjørnenekommerrotteneopp.Degraverganger mellomossogdemogviskerutskilletsomvanligvisfinnes.

Pappatetterhullenefortløpende,mendettarbarenoen dagerførrottenespiserseggjennomisoleringenpånytt.Vi leversideomside.Dekravleriveggeneellerløperoversoveromsgulvet.Avogtilvåknerjegavdet.

Gater jeg har levd

NikolaiTorgersen

Gaterjegharlevd

Tromsøgata(2004)