Fabel 8 - lærebok by Aschehoug

Fabel 8 Innhold

Innhold Bøying på bokmål og nynorsk

Læringsverktøy . . . . . . . . .

Lese for å lære (kurs) . . . . . . . . .

Lesemåter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lesefaser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord og begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00

Muntlige presentasjoner (kurs)

00 00 00 00 00 00 00 00 00

Tema og stoffutvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . Å bygge opp en presentasjon . . . . . . . Virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å velge framstillingsmåte . . . . . . . . . . Presentasjonsteknikk . . . . . . . . . . . . . . . Å være en god lytter . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdere presentasjoner . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriv godt norsk . . . . . . .

Staving på norsk. . . . . . . . . . . . . . .

Lyd og tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lydrett staving på norsk . . . . . . . . . . . . Flere bokstaver for samme lyd . . . . . Konsonantsammensetning . . . . . . . . . Bruk tegn! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00 00 00

Ordklassene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøying av substantiv. . . . . . . . . . . . . . . . Bøying av adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøying av verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøying av pronomen . . . . . . . . . . . . . . . Språket i bruk på nynorsk . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00 00 00 00 00

Saktekster . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Å skrive fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ﬁnne og systematisere informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ordne stoffet i en disposisjon. . . . . Språk og stil i fagartikler . . . . . . . . . . . Å bruke andres kunnskap . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00 00 00

Skriv din mening . . . . . . . . . . . . . .

Å delta i samfunnsdebatten . . . . . . . . Leserinnlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan overbevise andre . . . . . . . . . Nettdebatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vær varsom! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00 00 00

Innhold Fabel 8

Skriv intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er et intervju?. . . . . . . . . . . . . . . . . . Sakintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Portrettintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å skrive intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å variere skrivemåten . . . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00 00 00

Skriv anmeldelse . . . . . . . . . . . . . .

Hva er en anmeldelse? . . . . . . . . . . . . . Å skrive anmeldelse . . . . . . . . . . . . . . . . Faktaboks, bilde og terninger . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00

Fiksjonstekster . . . . . . . . .

Skriv en fortelling . . . . . . . . . . . . .

Hva skal fortellingen handle om? . . Hvem forteller? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byggemåter for en fortelling . . . . . . . Litterære virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00 00

Fantastiske fortellinger . . . . . . .

Fantastiske fortellinger og eventyr Skap en fantastisk verden . . . . . . . . . . Fantastiske fortellinger og myter. . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00

Tegneserier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tegneserier som sjanger. . . . . . . . . . . . Å lese bilder i rekke. . . . . . . . . . . . . . . . . Ikoner er forenklete bilder . . . . . . . . . Personskildringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00

Virkemidler i tegneserier . . . . . . . . . . . Komposisjon, zoom og bildeutsnitt Perspektiv og farger . . . . . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00

Lyd og lek i lyrikken. . . . . . . . . . .

Den poetiske tonen . . . . . . . . . . . . . . . . . Rytme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00 00

Språk i bevegelse . . . . .

En språkreise til vår egen tid .

Det eldste språket i Norge . . . . . . . . . . Fra svartedauden til ny selvstendighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En norsk stat og et norsk skriftspråk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokmål og nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

00 00 00

Tekstsamling. . . . . . . . . . . . .

Litteraturhistorie . . . . . . . . . . . . . . Tekster delt inn etter sjanger.

00 00

Fabel 8 Slik bruker du Fabel

Slik bruker du Fabel Læreboka Fabel er en alt-i-ett-bok. Det vil si at alt lærestoffet og tekstsamlingen er samlet i én og samme lærebok. Det er én lærebok per trinn, 8., 9. og 10. Boka består av fem deler, som igjen er inndelt i kapitler.

Læringsmål

I mål

Læringsmål Hvert kapittel starter med å presentere målene for det du skal lære. Det kan være lurt å bruke litt tid på å studere målene sammen med læreren og de andre i klassen. Hva betyr egentlig disse målene, og hva er spesielt viktig å fokusere på?

I mål Her ﬁnner du en oppsummering av det viktigste stoffet og en større oppgave der du skal ta i bruk det du har lært i kapitlet. Du ﬁnner også noen spørsmål og et vurderingsskjema, slik at du kan sjekke om du har nådd målene for kapitlet.

Kurs i læringsverktøy Læreboka starter med to kapitler, som vi har kalt kurs. I disse kapitlene ﬁnner du en rekke arbeidsmåter som er viktige læringsverktøy til bruk i det videre arbeidet i boka og i faget.

Skrivevenn (vurdering) I enkelte oppgaver blir du oppfordret til å jobbe sammen med en skrivevenn. Å vurdere hverandres tekster underveis i skrivingen og etter bestemte kriterier, kan være til god hjelp når du skal bli bedre til å skrive.

Slik bruker du Fabel Fabel 8

TENK OVER Reﬂeksjonsspørsmål

OPPGAVE

Oppgaver og refleksjonsspørsmål Oppgavene er samlet i bolker underveis i kapitlene. De er merket med ikoner som forteller om de egner seg til individuelt arbeid eller samarbeid. Underveis i teksten støter du også på reﬂeksjonsspørsmål. De er ment å sette i gang tankene og fantasien og har sjelden bare ett svar.

Ordforklaringer Vanskelig ord og begreper er forklart i margen. Fakta Bakgrunnsstoﬀ til noen av temaene.

Fakta I faktaboksene presenteres bakgrunnsstoff til noen av temaene som tas opp i kapitlene.

Læringsplakater LÆRINGSPLAKAT Huskelister, oppskrifter og forklaringer.

På læringsplakatene ﬁnner du huskelister, oppskrifter og forklaringer som kan være til nytte når du skal jobbe med et emne.

Tekstsamlingen Tekstsamlingen starter med en kort litteraturhistorie og noen utvalgte forfatterportretter. Tekstene er inndelt etter sjanger og har oppgaver som tar i bruk ulike lesestrategier.

Språkkapitlene I Fabel arbeider du med bokmål og nynorsk samtidig. Det er fordi du lettere skal kunne se likheter og forskjeller mellom de to målformene. I denne boka markeres nynorsk med en blå strek i margen eller blå skrift.

Fabel på nett På www.lokus.no/direkte/fabel/ finner du elevressurser, som er knyttet til boka. Hvert kapittel har en quiz der du kan teste om du har fått med deg det viktigste teoristoffet og et sett med digitale oppgaver. Verktøykassa er et samlingssted for nyttige ressurser du kan få behov for underveis i arbeidet. Her er alle læringsplakatene, læringsstrategiskjemaene og ordforklaringene samlet. Under menypunktet Litteratur finner du en utvidet litteraturhistorie, som går mer i dybden enn den i læreboka. I tillegg finner du alle forfatterportrettene samlet.

Fabel 8 r - SJOHTWFSLU Z

Læringsverktøy Hvordan skal du bli bedre til å få med deg det du leser, eller bli en skikkelig god foredragsholder? I denne delen skal du lære å bruke noen verktøy. De kan hjelpe deg til å bli en mer bevisst leser og deltaker i muntlige sammenhenger. Verktøyene skal du ta med deg og bruke i resten av læreboka. Kanskje du får bruk for dem i andre fag også?

Læringsmål e kapitlet, skal du kunn tte de ed m et id be ar Etter å ha UFLTUFS HJFS OÇS EV MFTFS TBL r CSVLF VMJLF TUSBUF S ÇS EV TLBM MFTF UFLTUF O HJ UF SB TU EF FO TT QB r WFMHF med ulike formål BW TUSBUFHJFS r WVSEFSF FHFO CSVL

Lese for å lære TENK OVER Husker du sist du leste noe som du skulle lære? Kan du gjenfortelle til en medelev noe av det siste du lærte? Hvordan lærte du deg det?

Før du begynner på dette kapitlet, må du skaffe deg oversikt over hva det skal handle om. Bla deg igjennom kapitlet, les alle overskriftene og se på alle bildene. Etterpå diskuterer du med en medelev: t )WB GPSUFMMFS PWFSTLSJGUFOF PH CJMEFOF EFH PN IWB LBQJUMFU handler om? t )WB LBO EV PN EFUUF FNOFU GSB G S t 4FUU EFH HPEU JOO J EFU EV JLLF LBO GSB G S t )VTL BU EV TLBM CSVLF WFSLU ZFOF J IFMF M SFCPLB På skolen og i andre sammenhenger er læring ofte knyttet sammen med lesing. Derfor er det lurt å være god til å lese. – Ja, men jeg kan jo lese! er det mange som vil si. Det er naturligvis sant. De aller ﬂeste har lært å lese godt i løpet av de sju første årene på skolen. Likevel er ingen av oss utlært. Vi har mulighet til å utvikle denne evnen hele livet. I dette kapitlet skal vi lære hvordan vi kan bli bedre lesere.

X Alle ordene til høyre er hentet fra dette kapitlet. Bruk noen av dem og lag tre setninger som kunne ha vært med i kapitlet.

Fabel 8 -FTF GPS Ç M SF

LESEMÅTER Vi skiller mellom tre lesemåter: Letelese er å la øynene lete i teksten etter noe helt spesielt. Formålet med å letelese er å ﬁnne en bestemt informasjon. Nærlese er å lese alle ordene i teksten grundig og nøyaktig. Formålet med å nærlese kan være å lære noe, få med seg detaljer og forstå sammenhenger. Skumlese er å la øynene sveipe over teksten og lese overskrifter, se på bilder og lese litt her og der. Formålet med å skumlese er å få oversikt over teksten.

Tre måter å lese på Det kan være flere grunner til at du skal lese en tekst. Av og til er du ute etter én bestemt informasjon, for eksempel hvilket land som har vunnet flest gull i Fotball-VM. Da søker du med blikket over teksten og leter etter akkurat denne informasjonen. Vi kaller det å letelese. Andre ganger skal du kanskje lære mye om et emne, for eksempel hvis du skal forberede deg til en prøve i samfunnsfag. For å forstå sammenhenger og få med deg detaljer må du gå grundigere til verks. Du må nærlese teksten. Når vi leser en avis, et blad eller en nettside, er det sjelden vi leser alt like nøye. I første omgang nøyer vi oss med å lese raskt litt her og der for å få oversikt og for å finne ut om det er noe vi ønsker å lese grundigere. Da skumleser vi. Målet med å lese teksten vil dermed bestemme hvilken måte du leser teksten på.

OPPGAVER 1 Leteles i teksten «India – Juvelen i kronen» på side 000 og finn ut: a Når ble India britisk koloni? b Hvor mange språk snakket befolkningen i India? c Hvilke varer ble eksportert fra India? d Hvor mange fyrstestater var det i India? 2 a Hvilken lesemåte ville du valgt for å finne ut hvor mange mennesker som bodde i India i 1881? b Hvilken lesemåte ville du valgt hvis du skulle finne ut hva «juvelen i kronen» betyr? c Hvilke lesemåter ville du valgt dersom du skulle ha en prøve om India som britisk koloni? Diskuter. 3 a Hvilke lesemåter bruker du når du leser en avis?

b Bruker du andre lesemåter dersom du leser en avis på nett enn om du leser papirutgaven? Diskuter med en medelev. 4 Studer grafen i teksten. Les teksten som hører til grafen. a Hvorfor er det satt inn en graf i teksten om India? b Hva betyr tallene langs y-aksen? c Hva betyr tallen langs x-aksen? d Hva gir grafen informasjon om? 5 Studer kartet. Les teksten som hører til kartet. a Hvorfor er det satt inn et kart i teksten om India? b Hva betyr de oransje merkene på kartet? c Hvilken sammenheng er det mellom de oransje merkene på kartet og teksten som hører til kartet?

-FTF GPS Ç M SF Fabel 8

BIOBLIKK Å ta et BIO-blikk vil si å lese B – bilder og bildetekster I – innledningen O – overskrifter og mellomoverskrifter

FØR DU LESER 1 Ta et BIO-blikk på teksten. 2 Snakk med en annen eller tenkeskriv i tre minutter om dette: t )WB IBOEMFS teksten om? Hva kan jeg om dette temaet? t )WB FS GPSNÌMFU med teksten, hva ønsker den å oppnå? t )WB TMBHT UZQF UFLTU (sjanger) er det?

Lesefaser Å lese er en prosess, og denne prosessen kan vi dele inn i tre faser: før du leser, mens du leser, og etter at du har lest.

Før du leser For at du skal forberede hodet og tankene på det som står i teksten, er det nyttig å tenke igjennom hvorfor du skal lese den. Du må altså vite formålet med lesingen. Skaff deg oversikt over teksten før du begynner å nærlese den. Da får du et inntrykk av hva teksten handler om, og du kan spørre deg selv om hva du kan om temaet fra før. Da henter du fram kunnskapen du allerede har om et tema, og det gjør deg bedre i stand til å oppfatte og forstå det du leser. BIO-blikk Før du begynner å nærlese en tekst, kan du ta et BIO-blikk på den. Det vil gi deg mye informasjon om hva teksten handler om, uten at du trenger å lese hele teksten. Når du tar et BIO-blikk, studerer du bildene, leser bildetekstene, overskriftene og innledningen. Etterpå skal du kunne svare på tre viktige spørsmål: 1 Hva handler teksten om? 2 Hva er formålet med teksten (hvordan ønsker den å påvirke leseren)? 3 Hva slags type tekst (sjanger) er dette? Tenkeskriving En annen måte å hente fram den kunnskapen du allerede har om et tema, er å tenkeskrive. Slik kan du gå fram: 1 Bruk ett minutt på å tenke over temaet. 2 Skriv ned alt du kommer på om temaet. Ingen tanker er for dumme. 3 Skriv i tre minutter uten at du legger fra deg blyanten. Skriv i vei! 4 Les igjennom alt du har skrevet. Det gjør ingenting om det du har skrevet, er lite sammenhengende. Det viktigste i denne fasen er å styre tankene inn mot temaet du skal lese om.

Fabel 8 -FTF GPS Ç M SF

TENK OVER Hvorfor er det viktig å skaﬀe deg oversikt over det du skal lese?

OPPGAVER 6 a Teksten på side 000 er hentet fra en historiebok for ungdomstrinnet. Ta et BIO-blikk på teksten. Noter kort hva du får vite om innholdet gjennom t CJMEFS PH CJMEFUFLTUFS t JOOMFEOJOHFO t PWFSTLSJGUFS

b Tenkeskriv i tre minutter eller snakk med en medelev om følgende: t )WB IBOEMFS UFLTUFO PN t )WB LBO WJ PN EFUUF UFNBFU t )WB FS GPSNÌMFU NFE UFLTUFO IWPSEBO ønsker den å påvirke leseren? t )WB TMBHT UZQF UFLTU TKBOHFS FS EFUUF

Sett det gjerne opp i en tabell: Du er kanskje vant til å bruke BISON-blikk?

BIO-blikk på «India – juvelen i kronen»

B –bilder og bildetekst I –ingress og innledning

B – bilder og bildetekster I – innledningen O – overskrifter

India eksporterte råvarer …

S –siste avsnitt O –overskrifter og mellomoverskrifter N – NB-ord BIO-blikk er nesten det samme, og hvis du heller vil bruke BISON, oppnår du omtrent det samme. Velg selv!

-FTF GPS Ç M SF Fabel 8

Eksempeltekst

India – juvelen i kronen På begynnelsen av 1900-tallet var Storbritannia verdens største kolonimakt. Ikke noe rike har vært så stort verken før eller siden. «Solen går aldri ned i det britiske imperiet» het det, fordi landet hadde kolonier spredt over hele kloden. Når sola gikk ned i én koloni, sto den opp i en annen.

Indiske varer som ble eksportert tøy råbomull plantefargestoffet indigo te krydder sukker opium

Indias befolkning Millioner

Britenes viktigste koloni

400

[

India ble britisk koloni i 1858. Landet ble Storbritannias viktigste og mest verdifulle koloni, og ble derfor kalt «Juvelen i kronen». Området omfattet dagens India, Pakistan og Bangladesh. Det var rikt på råvarer som britene kunne tjene penger på. Britene importerte billige råvarer som bomull og te fra India og solgte de britisk produserte industrivarene tilbake til den indiske befolkningen.

Indias folk India besto av hundrevis av forskjellige folkeslag. Befolkningen snakket 800 ulike språk, praktiserte seks forskjellige

Opium: Tørket melkesaft fra opiumvalmuen, som er råmateriale for framstilling av mange narkotiske stoffer

]

religioner og var opprinnelig delt i 600 fyrstestater. De utallige fyrstestatene var ofte i krig med hverandre fordi de ønsket mer makt og større landområder. India var den gang først og fremst et jordbruksland, men hadde også en ganske stor håndverkproduksjon, blant annet ble store mengder silkestoffer og bomullstøyer eksportert til Europa.

200 100 1840

1881 1911

I India bodde det veldig mange mennesker. Hele fire femdeler av befolkningen i Storbritannias kolonier bodde der. Storbritannia kunne derfor tjene mye penger på å selge industrivarer til India.

Det britiske verdensriket omfattet en firedel av verdens befolkning og en firedel av landmassene.

Canada dominion Irland

300

STORBRITANNIA

USA

Britisk Honduras

Jamaica Britisk Guyana

Egypt India Burma Gambia Nigeria Sudan Aden SierraMalaya Leone Britisk Ceylon Gullkysten Somaliland Borneo Uganda Kenya Tanganyika Nord-Rhodesia (Tidl. tysk) Australia Rhodesia Sørvestdominion Bechuanaland Afrika Den sørafrikanske dominionen New Zealand dominion

MATRIKS historie : Europeerne erobrer verden 107

Fabel 8 -FTF GPS Ă&#x2021; MÂ&#x17D;SF

Mens du leser Ă&#x2026; overvĂĽke egen lesing Har du noen gang opplevd at du midt i lesingen plutselig ÂŤvĂĽknerÂť og registrerer at du har lest et langt stykke uten ĂĽ fĂĽ med deg noe som helst? Dette er ganske vanlig. For ĂĽ unngĂĽ at du mister konsentrasjonen pĂĽ denne mĂĽten, kan du overvĂĽke din egen lesing. Dette gjĂ¸r du ved ĂĽ legge inn stopp underveis. Etter hvert avsnitt kan du stoppe opp og tenke: t )WB WBS IPWFEQVOLUFOF J BWTOJUUFU KFH OFUUPQQ MFTUF /PUFS t )WB USPS KFH EF LPNNFOEF BWTOJUUFOF WJM IBOEMF PN I noen av tekstene i denne boka ďŹ nner du slike stoppunkter. Det er for at du skal bli vant til ĂĽ overvĂĽke din egen lesing ved hjelp av reďŹ&#x201A;eksjonsstopp. Du ďŹ nner selvsagt ikke slike reďŹ&#x201A;eksjonsstopp i alle tekster. Da mĂĽ du legge dem inn selv. NĂ¸kkelord og nĂ¸kkelsetninger For ĂĽ overvĂĽke din egen lesing kan det vĂŚre til stor hjelp ĂĽ notere underveis. En god strategi er ĂĽ notere nĂ¸kkelord og nĂ¸kkelsetninger mens du leser. Dette er de viktigste ordene og setningene i teksten. NĂĽr du leser igjennom lista med nĂ¸kkelord og nĂ¸kkelsetninger etter at du har lest, skal de hjelpe deg med ĂĽ huske hva teksten handlet om. Notater Det gjelder ĂĽ lage notater som fĂĽr deg til ĂĽ huske. For ĂĽ hjelpe til med det kan du forkorte ord, og du kan gjerne supplere notatene dine med tegninger, symboler og farger. For mange er det enklere ĂĽ huske dersom notatene bestĂĽr av bĂĽde ord og illustrasjoner.

Handelsvarer:

Âˇ Bomull Âˇ Te Âˇ Sukker

Kolonimakt: Storbritania

Koloni: India

-FTF GPS Ă&#x2021; MÂ&#x17D;SF Fabel 8

OPPGAVER 7 a NĂŚrles teksten pĂĽ side 000 og noter nĂ¸kkelord. Skriv ordene under hverandre i en liste. b Lag enkle illustrasjoner eller symboler til noen av nĂ¸kkelordene. 8 a Se pĂĽ nĂ¸kkelordene dine: Er det noen av dem som hĂ¸rer sammen? Grupper nĂ¸kkelordene dine slik at de som hĂ¸rer TBNNFO TUĂ&#x152;S J TBNNF HSVQQF .BSLFS EFU ordet du synes er hovedordet i hver HSVQQF FMMFS MBH FO LPSU PWFSTLSJGU TPN passer.

NĂ¸kkelord

b Se pĂĽ gruppene av nĂ¸kkelord som du nĂĽ har lagd. Lag ĂŠn eller to nĂ¸kkelsetninger til hver av disse gruppene. Forslag til lĂ¸sning Nedenfor ser du hvordan notater til teksten ÂŤIndia â&#x20AC;&#x201C; juvelen i kronenÂť kan se ut bĂĽde som nĂ¸kkelord med illustrasjoner og nĂ¸kkelsetninger. Dette er kun et forslag til lĂ¸sning. %V LBO UB NFE nFSF GÂ?SSF FMMFS IFMU BOESF nĂ¸kkelord enn det som er plukket ut her.

NĂ¸kkelsetninger

1900-tallet

Storbritannia var verdens stĂ¸rste kolonimakt pĂĽ 1900-tallet.

Storbritannia verdens stĂ¸rste kolonimakt

India var den viktigste kolonien i kronen.

India

juvelen

viktig kolonimakt Britene kjĂ¸pte billige rĂĽvarer fra India og lagde industrivarer som de solgte tilbake til India.

ÂŤJuvelen i kronenÂť rĂĽvarer India

Storbritannia

Industrivarer Storbritannia

India Befolkningen i India var veldig sammensatt.

Indisk befolkning â&#x20AC;&#x201C; 800 sprĂĽk â&#x20AC;&#x201C; 6 religioner â&#x20AC;&#x201C; 600 fyrstestater

Industrivarer

India Storbritania

Bomull Te Sukker

India

Fabel 8 -FTF GPS Ç M SF

Tankekart Her ser du et tankekart som er lagd med utgangspunkt i nøkkelordene på forrige side. Sukker Opium

Koloni fra 1858

Største kolinim.

Viktigste kolonien Råvarer

industri – industrivarer

1900-tallet

Krydder

Indigo Tøy

Råbomull

INDIA

STORBR.

INDIA – juvelen i kronen

80 språk

Indias folk

6 religioner Mange folkeslag

600 stater

De aller ﬂeste både lærer og husker mer av å lage et tankekart enn av bare å lese teksten. Hvis du i tillegg illustrerer tankekartet med enkle tegninger og symboler, synes mange det blir enda lettere å huske og forstå innholdet. Kommentarer, forklarende stikkord (Nivå 3)

TANKEKART Et tankekart ordner innholdet etter tema. Bruk farger og lag enkle tegninger til viktige nøkkelord. Det gjør det mye enklere å huske!

Moment 1

Moment 3 (Nivå 2)

HOVEDTEMA (Nivå 1)

Moment 2

-FTF GPS Ă&#x2021; MÂ&#x17D;SF Fabel 8

OPPGAVER 9 a Bruk lista med nĂ¸kkelordene som du MBHEF J PQQHBWF TPN VUHBOHTQVOLU og lag ditt tankekart til teksten ÂŤIndia â&#x20AC;&#x201C; juvelen i kronenÂť. b Tegn enkle illustrasjoner og symboler til noen av nĂ¸kkelordene. Bruke gjerne farger pĂĽ grenene for ĂĽ vise tydeligere hva som hĂ¸rer sammen. 10 a GĂĽ sammen to og to. b #SVL UBOLFLBSUFOF EFSF IBS MBHE PH gjenfortell hovedinnholdet i ÂŤIndia â&#x20AC;&#x201C; juvelen i kronenÂť for hverandre. Dere har JLLF MPW UJM Ă&#x152; CSVLF CPLB CBSF UBOLFLBSUFU

11 Diskuter: a Hvordan likte dere ĂĽ lage tankekart? b Hvordan synes dere det fungerte ĂĽ bruke tankekart som strategi for ĂĽ huske og ĂĽ lĂŚre noe fra denne teksten? c Hvorfor fungerte det / fungerte det ikke? 12 ÂŤJuvelen i kronenÂť blir brukt som et bilde pĂĽ India og Storbritannia. a Hva vil det si at India er juvelen i kronen? Forklar med dine egne ord. b Hva vil du si kronen er et bilde pĂĽ her?

Tokolonnenotat Dersom vi skal sammenligne noe, kan det gi en god oversikt ĂĽ sette notatene ved siden av hverandre. Da kan vi bruke et kolonnenotat. Kolonnenotater ďŹ nnes i ďŹ&#x201A;ere varianter, og de kan tilpasses etter behov. Hvis du Ă¸nsker ĂĽ lage en skjematisk oversikt over informasjonen du leser, kan du lage et tokolonnenotat. Det kan brukes pĂĽ ďŹ&#x201A;ere mĂĽter, for eksempel hvis du skal vise t Ă&#x2030;STBL WJSLOJOH t GPS JNPU EB NĂ&#x2030; EV MBHF FO QĂ&#x2030;TUBOE J UJUUFMGFMUFU t GPSLMBSF WBOTLFMJHF PSE t PWFSTJLU PWFS JOOIPME Du kan for eksempel sette opp en oversikt over hvilke varer Storbritannia og India handlet med:

Storbritannia Industrivarer

India Silke TĂ¸y RĂĽbomull PlantefargestoďŹ&#x20AC;et indigo Te Krydder Sukker Opium

Du kan ogsĂĽ sette opp en oversikt over vanskelige ord med forklaring:

Begrep

Forklaring

Koloni

OmrĂĽde som tilhĂ¸rer en stat, og som ligger utenfor territoriet til denne staten

Indigo

MĂ¸rkeblĂĽtt fargeplantestoďŹ&#x20AC;

Opium

InntĂ¸rket saft av opiumvalmue, brukt som smertestillende eller stimulerende middel

Fabel 8 -FTF GPS Ă&#x2021; MÂ&#x17D;SF

Venndiagram Venndiagram kan vĂŚre nyttig ĂĽ bruke nĂĽr du skal sammenlikne to tekster og ďŹ nne ut hva som er unikt for hver av tekstene, og hva de har til felles. ÂŤIndia â&#x20AC;&#x201C; juvelen i kronenÂť handler om forholdet mellom India og Storbritannia under kolonitiden. Dersom vi Ă¸nsker ĂĽ sammenlikne hva tekstene forteller om likheter og ulikheter mellom de to landene, kan det se slik ut: X

Tittelfelt.

Skriv inn hva som skal sammenlignes pĂĽ hver sin side og det som er felles, i midten. X

Storbritannia og India under kolonitiden Storbritannia

Felles

Verdens stĂ¸rste kolonimakt Industrivarer

India Kolonistat fra 1958

Handel

RĂĽvarer

Slik bruker du et venndiagram til ĂĽ sammenlikne: t 3BE FS UJUUFMGFMUFU 4LSJW JOO UJUUFMFO t 1Ă&#x2030; SBE TLSJWFS EV j'FMMFTx J EFO NJEUFSTU LPMPOOFO PH IWB TPN skal sammenlignes i de to ytterste kolonnene. t .FOT EV MFTFS OPUFSFS EV TUJLLPSE UJM EFU TPN FS TÂ?SFHFOU PH EFU som er felles, inn i venndiagrammet. t -BH HKFSOF FOLMF TUÂ&#x201C;UUFUFHOJOHFS FMMFS GBSHFMFHH OPUBUFU UJM TMVUU

OPPGAVER 13 Studer venndiagrammet ÂŤStorbritannia og India under kolonitidenÂť. I den midterst kolonnen ďŹ nne du ordet ÂŤhandelÂť. a Hva betyr det at ordet er plassert akkurat her? b Forklar med dine egne ord hva trekolonnenotatet forteller. 14 ,PMPOOFOF J TLKFNBFU FS GBSHFMBHU NFE CMĂ&#x152; grĂ¸nn og gul farge. a Har det noen funksjon ĂĽ fargelegge notatet? Begrunn svaret ditt. b Kan du tenke deg hvorfor nettopp denne fargekombinasjonen er valgt her?

MENS DU LESER 1 Ta et reďŹ&#x201A;eksjonsstopp for hvert avsnitt du leser. Har du fĂĽtt med deg det du leste? 2 Skriv nĂ¸kkelord, nĂ¸kkelsetninger, tankekart eller kolonnenotat.

-FTF GPS Ç M SF Fabel 8

Etter at du har lest Når du har lest igjennom teksten en gang og overvåket lesingen din underveis, har du fått med deg mye av innholdet. Likevel lønner det seg å bruke litt tid etter lesingen til å oppsummere og reﬂektere over det du har lest. ETTER AT DU HAR LEST 1 Se på nøkkelordene, nøkkelsetningene, tankekartet eller kolonnenotatene du lagde mens du leste teksten. 2 Gjennomfør en tekstsamtale eller skriv et sammendrag om det du har lest.

Tekstsamtale Forskning viser at vi lærer veldig mye av å snakke om det vi har lest. Ved å fortelle om et tema til en annen må du formulere med dine egne ord det du har lest. Tekstsamtalen inneholder et sett med «startere» som skal hjelpe dere med å holde i gang en samtale om teksten dere har lest. Samtalen fungerer slik at den ene starter med å si sin første påstand, etterfulgt av spørsmålet «Er du enig?». Den andre svarer på om hun er enig eller ikke. Hvis den andre ikke er helt enig, kan hun komme med nye innspill som noteres i kolonnenotatet. Deretter fortsetter hun med påstand nummer to. Slik går samtalen gjennom alle påstandene.

Fabel 8 -FTF GPS Ă&#x2021; MÂ&#x17D;SF

Starten pĂĽ en tekstsamtale til ÂŤIndia â&#x20AC;&#x201C; juvelen i kronenÂť pĂĽ side 000 kan se slik ut: Tekstsamtale Startere

Nye innspill

1 Denne teksten handler om India under kolonitiden. Er du enig? 2 FormĂĽlet med teksten er ĂĽ informere leseren om at India var Storbritannias viktigste og mest verdifulle koloni. Er du enig? 3 Avsenderen av denne teksten er en person som er ekspert pĂĽ Storbritannia. Er du enig?

Det kan ogsĂĽ vĂŚre en som er ekspert pĂĽ kolonier og India, og som vil fortelle oss om det.

4 Andre sider ved teksten du vil kommentere?

TEKSTSAMTALE En tekstsamtale er en samtale om en tekst. 1 Ta et BIO-blikk pĂĽ teksten. Hva tror du teksten handler om? 2 NĂŚrles teksten. 3 Forbered tekstsamtalen ved ĂĽ fullfĂ¸re starterne.

Tekstsamtale Startere

Nye innspill

Denne teksten handler om â&#x20AC;Ś Er du enig? Hensikten/formĂĽlet med teksten er ĂĽ â&#x20AC;Ś Avsenderen av denne teksten er â&#x20AC;Ś Jeg vil plassere teksten innenfor sjangeren â&#x20AC;Ś fordi â&#x20AC;Ś Mottakeren av denne teksten er â&#x20AC;Ś Jeg synes at â&#x20AC;Ś Jeg likte godt at â&#x20AC;Ś Jeg skjĂ¸nte ikke â&#x20AC;Ś Jeg ble engasjert av â&#x20AC;Ś Hvis jeg skulle jobbe med dette temaet videre â&#x20AC;Ś 4 GjennomfĂ¸r tekstsamtalen. t )VTL Ă&#x152; BWTMVUUF IWFS QĂ&#x152;TUBOE NFE j&S EV FOJH x t 4LSJW JOO FWFOUVFMMF OZF JOOTQJMM TPN IBS LPNNFU GSBN VOEFS TBNUBMFO

-FTF GPS Ç M SF Fabel 8

Sammendrag Et sammendrag er en kort tekst der du oppsummerer det viktigste i teksten du har lest. Forskjellen på sammendrag og nøkkelord er at et sammendrag har fullstendige setninger og nøkkelord er enkeltord. Ofte kan du bruke nøkkelord til hjelp når du skal skrive sammendrag. 1 Les teksten. 2 Skriv nøkkelord til teksten. 3 Skriv en kort tekst der du bruker nøkkelordene dine og forteller kort hva teksten handler om.

OPPGAVE 15 a 5B VUHBOHTQVOLU J O LLFMPSEFOF O LLFMsetningene eller tankekartet du lagde til j*OEJB o KVWFMFO J LSPOFOx PH TLSJW FU sammendrag av teksten.

b Les sammendraget ditt for en annen. Si en bra ting om sammendraget til medeleven. Hva kan han eller hun gjøre bedre?

Fabel 8 -FTF GPS Ă&#x2021; MÂ&#x17D;SF

Ord og begreper ORD OG BEGREPER t 'PSTUĂ&#x152; PSEFU J EFO sammenhengen det stĂĽr: lese setningen fĂ¸r og etter og se om du forstĂĽr hva ordet betyr. t 'JOOFT EFU PSE forklaring et annet sted pĂĽ siden? t 'JOOFT EFU PSEMJTUF bak i boka? t /PUFSF PSEFU PH TMĂ&#x152; opp i ordlista. t #SVLF CFHSFQTLBSU for ĂĽ forstĂĽ ordet.

NĂĽr vi leser saktekster, mĂ¸ter vi ofte pĂĽ ord vi ikke forstĂĽr. Det kan vĂŚre ord som handler om spesielle fagomrĂĽder, fremmedord eller andre ord som vi ikke har lĂŚrt oss ennĂĽ. Hvis vi mĂ¸ter mange ord vi ikke forstĂĽr, blir teksten ganske uforstĂĽelig. Derfor er det viktig ĂĽ stoppe opp og tenke nĂĽr du stĂ¸ter pĂĽ et ord du ikke forstĂĽr. Av og til forstĂĽr du ordet ut fra sammenhengen, eller konteksten, ordet stĂĽr i. Les setningen fĂ¸r og etter ordet og se om du klarer ĂĽ forstĂĽ det ut fra sammenhengen. Sjekk ogsĂĽ om ordet stĂĽr forklart enten i margen eller nederst pĂĽ siden. Kanskje har boka du leser, en ordliste bakerst der ordet stĂĽr forklart? Begrepskart og begrepsskjema NĂĽr du fyller ut et begrepskart, fĂĽr du repetert begrepet du skal lĂŚre deg, sĂĽ mange ganger at sannsynligheten for at du husker betydningen av det er stor. Du fĂĽr ogsĂĽ Ă¸vd deg i ĂĽ bruke ordet, sĂĽnn at du lettere kan bruke det i samtale eller tekst senere.

-FTF GPS Ç M SF Fabel 8

1 Finn deﬁnisjonen på det begrepet du jobber med. Deﬁnisjon er det samme som en forklaring på hva ordet betyr. 2 Finn et synonym til begrepet. Et synonym er et ord som betyr det samme som begrepet. 3 Finn et antonym til begrepet. Et antonym er et ord som betyr det motsatte av begrepet. 4 Prøv å lage en setning der du bruker ordet. 5 Lag en tegning av ordet. Et begrepskart til ordet «koloni» kan se sånn ut: Synonym Vasallstat

Definisjon Landområde som tilhører en stat og som ligger utenfor deres område.

Antonym

Koloni

Setning

Selvstyre

Tegning

England hadde mange kolonier på slutten av 18-tallet.

India

Du kan også lage et begrepsskjema for å lære deg vanskelige begreper. Et begrepsskjema for begrepet «koloni» kan se sånn ut: Kolonimakt Deﬁnisjon

Setning

Landområde som tilhører en stat og som ligger utenfor deres områder

England hadde mange kolonier på slutten av 1800-tallet

Figur

India

OPPGAVE 16 a Finn tre ord i modellteksten som du mener er viktig å kunne for å forstå teksten. b Velg ett av ordene og fyll ut begrepskartet for å lære deg ordet.

c Velg et annet ord og fyll ut begrepsskjemaet for å lære deg ordet. d Hva likte du best av begrepskart og begrepsskjema? Begrunn svaret ditt.

Fabel 8 -FTF GPS Ă&#x2021; MÂ&#x17D;SF

I mĂĽl LESE FOR Ă&#x2026; LĂ&#x2020;RE LESEMĂ&#x2026;TER Vi skiller mellom tre lesemĂĽter: Skumlese er ĂĽ la Ă¸ynene sveipe over teksten og lese overskrifter, se pĂĽ bilder og lese litt her og litt der. FormĂĽlet med ĂĽ skumlese er ĂĽ fĂĽ oversikt over teksten. Letelese er ĂĽ la Ă¸ynene lete i teksten etter noe helt spesielt. FormĂĽlet med ĂĽ letelese er ĂĽ ďŹ nne en bestemt informasjon. NĂŚrlese er ĂĽ lese alle ordene i teksten grundig og nĂ¸yaktig. FormĂĽlet med ĂĽ nĂŚrlese kan vĂŚre ĂĽ lĂŚre noe, fĂĽ med seg detaljer og forstĂĽ sammenhenger.

FĂ&#x2DC;R DU LESER: 1 Ta et BIO-blikk pĂĽ teksten. 2 Snakk med en annen eller tenkeskriv i tre minutter om dette: t )WB IBOEMFS UFLTUFO PN )WB LBO KFH PN EFUUF UFNBFU t )WB FS GPSNĂ&#x152;MFU NFE UFLTUFO IWB Â&#x201C;OTLFS EFO Ă&#x152; PQQOĂ&#x152; t )WB TMBHT UZQF UFLTU TKBOHFS FS EFU

MENS DU LESER: 1 Ta et reďŹ&#x201A;eksjonsstopp for hvert avsnitt du leser. Har du fĂĽtt med deg det du leste? 2 Skriv nĂ¸kkelord, nĂ¸kkelsetninger, tankekart eller kolonnenotat.

ETTER DU HAR LEST: 1 Se pĂĽ nĂ¸kkelordene, nĂ¸kkelsetningene, tankekartet eller kolonnenotatene du lagde mens du leste teksten. 2 GjennomfĂ¸r en tekstsamtale eller skriv et sammendrag om det du har lest.

ORD OG BEGREPER t 'PSTUĂ&#x152; PSEFU J EFO TBNNFOIFOHFO EFU TUĂ&#x152;S MFTF TFUOJOHFO GÂ&#x201C;S PH FUUFS og se om du forstĂĽr hva ordet betyr. t 'JOOFT EFU PSEGPSLMBSJOH FU BOOFU TUFE QĂ&#x152; TJEFO t 'JOOFT EFU PSEMJTUF CBL J CPLB t /PUFSF PSEFU PH TMĂ&#x152; PQQ J PSEMJTUF t #SVLF CFHSFQTLBSU FMMFS CFHSFQTTLKFNB GPS Ă&#x152; GPSTUĂ&#x152; PSEFU

-FTF GPS Ă&#x2021; MÂ&#x17D;SF Fabel 8

PĂĽ nett PĂĽ elevnettstedet ďŹ nner du fĂ¸lgende ressurser til dette kapitlet: t -Â?SJOHTQMBLBUFOF t &HFOWVSEFSJOHTTLKFNB t 5PLPMPOOFTLKFNB 7Â?- TLKFNB WFOOEJBHSBN mal for tekstsamtale og begrepsskjema t ,BQJUUFMRVJ[ www.lokus.no/direkte/fabel/

I mĂĽl? OHFS EV IWJT EV TLBM MFTF t )WJMLF MFTFNĂ&#x152;UFS USF â&#x20AC;&#x201C; en nettavis â&#x20AC;&#x201C; en strikkeoppskrift â&#x20AC;&#x201C; tippeligatabellen n nye pc-en din â&#x20AC;&#x201C; bruksanvisningen til de â&#x20AC;&#x201C; historieboka MFTF PN FSFEF EFH QĂ&#x152; EFU EV TLBM PSC Ă&#x152; G JH JLU U W EF FS PS t )WPSG H PWFSWĂ&#x152;LF EJO FHFO MFTJO EFH NFTU NVMJH BW t )WB LBO EV HKÂ&#x201C;SF GPS Ă&#x152; VLKFOU UFLTU GPS Ă&#x152; GĂ&#x152; NFE FO BW FO OH FTJ Q M PQ HF t )WPSEBO WJM EV MFH det du leser?

Fabel 8 r 4LSJWF TBLUFLTUFS

Lese og skrive saktekster Har du noe viktig på hjertet, som du gjerne vil at andre skal få vite? Enten du vil underholde, overbevise eller informere, må du velge en kommunikasjonsform som gjør at du får fram budskapet ditt. Da kan saktekster i ulike sjangre være til hjelp. Saktekster forteller noe om virkeligheten. I denne delen møter du saktekstsjangrene fagartikkel, leserinnlegg, intervju og anmeldelse.

Læringsmål e kapitlet, skal du kunn tte de ed m et id be ar Etter å ha JEMFS LKFOOFUFHO PH WJSLFN r HKFOLKFOOF WJLUJHF i fagartikler M r TLSJWF FO GBHBSUJLLF LF FS EFU FS OZUUJH Ç CSV OH IF FO N N TB F JML IW r WJUF J fagartikler KPO F CBLHSVOOTJOGPSNBT OO à M Ç UJ FS ME LJ F JL VM r CSVLF iste og sette opp en kildel

Fagartikkel Objektiv: å se en sak fra ﬂere sider Subjektiv: å se en sak bare ut fra sitt eget ståsted Publisere: gjøre kjent ved for eksempel å trykke eller utgi i bok eller magasin

Artikler er saklige tekster som har ett tema i fokus. De kan være objektive eller subjektive, men de er alltid faktabaserte. Det betyr at temaet i artikkelen er hentet fra virkelighetens verden. Som navnet sier, tar fagartikkelen for seg et faglig tema. Når du skriver en fagartikkel, er det gjerne fordi du ønsker å informere andre om et emne som du selv har kunnskap om. I skolebøker ﬁnner du mange fagartikler, fordi denne sjangeren egner seg godt når målet er at leseren skal lære noe nytt om et tema. Som elev har du sikkert skrevet fagtekster, og da er det som oftest læreren og medelever du skriver for. Kanskje kan den også publiseres på skolens hjemmeside eller for eksempel på en blogg. På den måten kan du nå ut til mange med kunnskapen din. Hvor en fagartikkel blir publisert, kommer an på hva den handler om, og hvem den er skrevet for. En artikkel om turisme kan passe i et reisemagasin eller i en avis, en artikkel om mote kan passe i et ukeblad eller et magasin, mens en artikkel om ufo for eksempel kan passe i et vitenskapsmagasin.

W Regine Leidland vant konkurransen Unge Forskere i 2012 med sitt forskningsprosjekt om hvordan det var å leve på 1800-tallet. Større forskningsartikler blir ofte forkortet og publisert i fagtidsskrifter eller magasiner. Slik kan stoffet nå ut til mange ﬂere lesere.

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

Eksempeltekst Før du leser: Ta et BIO-blikk på teksten. Hva tror du teksten handler om? Hva kan du om dette temaet fra før?

Mens du leser: Skriv ned ord du ikke forstår.

Ufo – fantasi eller fakta? Fenomenet ufo (uidentifisert flygende objekt) er noe mange mennesker er opptatt av. Hva ufo egentlig er, vet vi ikke sikkert. Mange tror det er farkoster som kommer fra fremmede planeter med skapninger om bord som vil se hva vi driver med på jorda. Ufoer blir gjerne beskrevet som lyspunkter som beveger seg gjennom lufta, og som det ikke finnes en umiddelbar logisk forklaring på. Det meldes om ufo-observasjoner fra hele verden, flere tusen hvert år. Hvordan forklarer forskere hva ufoer er? Naturlig forklaring på mange observasjoner De fleste ufo-historiene finnes det naturlige forklaringer på. Ballonger, fly, helikoptre, raketter, satellitter, naturlige himmellegemer eller andre naturfenomener er ofte grunn til lys som flytter seg på himmelen. Det kan også være topphemmelige militære aktiviteter som forårsaker det som tolkes som ufo-observasjoner. Noen ganger er det rett og slett noen som har det morsomt med å lure folk til å tro at de har sett en ufo. Mennesker har sett mystiske fenomener på himmelen gjennom alle tider, men den moderne interessen for ufo ble vakt i 1947, da amerikaneren Kenneth Arnold hevdet at han hadde sett en «flygende tallerken» over staten Washington i USA. Senere samme år ble interessen enda større da man mente at en ufo hadde styrtet ved Roswell i staten New Mexico i USA. Denne hendelsen er det mange som fremdeles tror på. I 1994 offentliggjorde US Air Force dokumenter som viste at hendelsen skyldtes en topphemmelig overvåkningsballong som styrtet under et uvær. Denne forklaringen er det mange som ikke tror på. Ufo i Norge Det har vært gjort mange ufo-observasjoner i Norge også. Mest kjent er kanskje «ufo-bygda» Hessdalen i Sør-Trøndelag, der det har vært gjort mange observasjoner siden begynnelsen av 1980-tallet. Her har mange mennesker sett lysfenomener på himmelen. I 2007 fant forskere ut at det skjer en slags forbrenningsprosess i lufta over Hessdalen, og at det er gasser som forårsaker lysfenomenene.

'BHBSUJLLFM Fabel 8

Professor Bjørn Gitle Hauge ved Høgskolen i Østfold har gjennom flere år jobbet med å finne ut av hva som skjer i Hessdalen, og han forklarer det på denne måten: «Vi vet nå at lysfenomenet oppstår i en forbrenningsprosess, der hoveddelen består av oksygen og nitrogen, og vi har gjort beregninger som viser at også grunnstoffet natrium finnes med i prosessen.» (Tønset 2007) Likevel er det fremdeles et mysterium hvorfor disse forbrenningsprosessene skjer akkurat i Hessdalen. Forskere som har prøvd å finne ut av fenomenet, har fremdeles ikke greid å bevise hva alle ufo-observasjonene skyldes, så det er fremdeles et åpent spørsmål hva som ligger bak de uforklarlige fenomenene verden over. Anne-Grete Fostås Kilder: Tønset, Geir. 2007. «UFO-mysteriet løst i Hessdalen». Adressa. http://www. adressa.no/nyheter/sortrondelag/article896 060.ece. Lest 01.05.2012 kl. 17.30

Etter at du har lest: Finn ut hva ordene du har notert, betyr. Bruk ordbok, spør noen eller sjekk på Internett. Etterpå leser du teksten en gang til. Hvordan er det å lese teksten nå? Diskuter.

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

OPPGAVER 1 a Skriv ned fem faktautsagn du finner i teksten på forrige oppslag. b Skriv ned de utsagnene i teksten som støtter at det kan finnes ufoer. Skriv så ned de utsagnene som støtter at det ikke finnes ufoer. Bruk gjerne et tokolonneskjema. c Hva ønsker forfatteren av fagartikkelen å oppnå med teksten? d Er teksten subjektiv eller objektiv? Begrunn svaret ditt. 2 Ble du påvirket av å lese artikkelen om ufoer? Hva er din mening om fenomenet? Skriv en kort tekst. Du kan for eksempel starte slik: Jeg mener at ufo er … fordi … 3 Gå sammen to og to. a Dere skal gjennomføre en tekstsamtale om «Ufo – fantasi eller fakta?». b Forbered samtalen hver for dere. Gå fram slik: Tegn opp et tokolonnenotat i kladdeboka di eller på pc, slik som tokolonnenotatet på side 000, og fullfør setningene. c Sitt sammen to og to og gjennomfør tekstsamtalen.

Å skrive fagartikkel Når du skal skrive en fagartikkel, er det viktig å huske på at det er fakta som skal presenteres, ikke dine personlige meninger. Likevel er det fullt mulig å kommentere fakta du presenterer. Da er det viktig at det kommer klart fram hva som er fakta i saken, og hva som er dine egne kommentarer.

Hvem skriver du til? Målgruppe: de du vil skal lese og forstå teksten din

Siden formålet til en fagartikkel er å informere leseren om et tema, må du passe på at det du tar med av innhold, og måten du skriver på, passer for målgruppen din.

'BHBSUJLLFM Fabel 8

TENK OVER Hva er grunnen til at vi må tilpasse teksten etter det vi vet om mottakeren?

Kan leseren noe om temaet fra før? Eller skal du fortelle om noe som leseren ikke har kjennskap til? Hvis du skriver en tekst om ufo til en nettside for mennesker som er spesielt interessert i dette temaet, skriver du annerledes enn hvis du skriver om ufo i et magasin for mennesker som er skeptiske til fenomenet. På en nettside for ungdom skriver du på en annen måte enn hvis du henvender deg til personer som er mye eldre eller mye yngre enn deg. Noen ganger vet du ikke så mye om leseren din, andre ganger er ikke teksten beregnet på en spesiell gruppe lesere. Da må du velge en presentasjonsmåte som kan treffe mange ulike mottakere. Til slike tekster er det lurt å velge ut det vi kan kalle basisinformasjon, altså det aller viktigste.

OPPGAVER 4 Studer bildene og bruk fantasien. Svar på spørsmålene: a Hva tror du disse personene er interessert i? b Hvilke tidsskrifter, aviser, nettsteder og magasiner tror du de ulike personene leser? Begrunn svarene dine. c Diskuter med sidemannen: Hva blir forskjellig når du skriver en fagartikkel om en populær popstjerne hvis den er beregnet på de ulike personene på bildene?

5 Tenk deg at du skal skrive en fagartikkel om en kjent person. Det kan være en politiker, en historisk person, en musiker, en idrettsutøver eller noen andre. a Hvorfor vil du fortelle andre om denne personen? b Hvor kan det passe å publisere en fagartikkel om denne personen? Begrunn svaret ditt. c Hva må du passe på når du skriver for den målgruppen du ønsker å nå med denne fagartikkelen?

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

Å finne og systematisere informasjon Før du begynner å samle stoff til en tekst, er det lurt å skrive ned alt du kommer på om emnet, uten å tenke på om du får bruk for det eller ikke. Hvordan du noterer ned ideene, er opp til deg. Mange synes det er oversiktlig å sette opp en liste, der de skriver alt de kommer på etter hvert som ideene dukker opp. En annen mulighet er å bruke et enkelt tankekart.

Flyvende tallerken Lysende kuler

Hessdalen

UFO

Verdensrommet

Andre planeter

Bortføring Marsboere

Strukturert: ordnet

Hvis du skulle skrive en tekst ut fra tankekartet ovenfor, ville teksten blitt ganske rotete. Før du begynner å skrive, må du sortere og systematisere punktene dine. Det kan du for eksempel gjøre i et strukturert tankekart. Punkter som har noe felles, hører sammen. Forsøk å ﬁnne en overskrift som passer til hver samling av punkter.

'BHBSUJLLFM Fabel 8

Naturfenomen

Flyvende tallerken Hessdalen

Lysende kuler

UFO i Norge

Observasjoner

UFO

Her er stikkordene som hører sammen, sortert og plassert sammen i ulike grener. Hver gren har fått sin egen farge.

Flyvende tallerken

Marsboere

Bortføring

Andre planeter

Verdensrommet

Nå er det på tide å velge ut de momentene du vil ha med i teksten. Hva du velger å ta med fra tankekartet, kommer an på hva slags tekst du har bestemt deg for å skrive, og hvem som er mottaker. Kan du mye om det du velger å skrive om, er det bare å begynne planleggingen av teksten. Er det momenter du kan mindre om, må du søke etter informasjon for å kunne skrive noe interessant.

OPPGAVER 6 Tankekart kan være en god strategi når du skal skrive dine egne tekster. Da setter du temaet du skal skrive om eller standpunktet ditt til en sak, i sentrum. Undertemaene eller argumentene du vil ha med, får hver sin gren ut fra sentrum. Før forfatteren av ufoartikkelen begynte å skrive, lagde hun et tankekart. a Lag tankekartet til artikkelforfatteren. Tips: Plasser hovedtemaet i sentrum av tankekartet og undertemaene på nivå 2.

b Skriv ned alt du kommer på om personen du valgte i oppgave 5. Velg hvordan du vil skrive ned momentene, for eksempel i et tankekart. c Finn momenter som har noe til felles, og grupper dem inn i et strukturert tankekart. d Tenk igjennom hva slags tekst du vil skrive, og hvem som skal lese den. Velg hvilke momenter du skal ha med, og skriv ned hva du må finne ut mer om. Bruk ulike kilder til å finne mer stoff til teksten din.

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

X Arbeider dere sammen om å forberede en tekst, kan gule lapper være et godt alternativ. En måte å gjøre det på, er at alle skriver ned sine ideer på lappene, en idé per lapp. Etterpå plasserer dere lappene etter tur. I etterkant blir dere enige om hvordan elementene skal sorteres.

Å ordne stoffet i en disposisjon Neste steg er å ordne momentene i den rekkefølgen du vil de skal komme. Det kalles å lage en disposisjon. Når du skal sortere momentene dine, kan det være lurt å sette det inn i et skjema som det nedenfor. Her skriver du inn de momentene du vil ha med, og setter dem opp i en rekkefølge som gir en god sammenheng i teksten. Her ser du disposisjonen til den fagartikkelen du leste om ufoer på side 000: Innledning

Ufo = uidentiﬁsert ﬂygende objekt Hva er ufo?

Hoveddel

Mulige forklaringer Første ufo-observasjon og kjente ufo-historier Ufo i Norge: Hessdalen

Avslutning

Det er ikke mulig å bevise ufo

'BHBSUJLLFM Fabel 8

OPPGAVER 7 Gå tilbake til fagartikkelen om ufoer, og ﬁnn igjen momentene fra disposisjonen.

Denne ﬁsken kjenner du kanskje fra før? Fisken er ofte brukt som en huskeregel for hvordan du kan bygge opp en tekst: i innledning, hoveddel og avslutning.

8 Lag en disposisjon ut fra tankekartet du lagde om en kjent person i oppgave 6c.

Oppbygging av fagartikler Som de ﬂeste saktekster, består fagartikkelen av tre deler: innledning, hoveddel og avslutning. Hver del har sin funksjon for å gjøre teksten fullstendig. I tillegg er det viktig at teksten har en god overskrift. Innledningen skal være kort og gi en presentasjon av det fagartikkelen handler om. På den måten forbereder du leseren på hva som kommer. Helst skal innledningen gi leseren lyst til å lese videre. Hvis du har en spesiell grunn til å skrive teksten, er dette stedet for å fortelle om det. Ofte avsluttes innledningen med et spørsmål som blir besvart i løpet av teksten. Hoveddelen er den delen av teksten der du presenterer og viser de ulike sidene av temaet du skriver om. Her tar du med det du mener er viktig for å vise hva du har funnet ut om temaet, og du kan kommentere faktaopplysningene du har med. Avslutningen er den delen der du oppsummerer teksten. I avslutningen skal det ikke komme noen nye opplysninger. Her skal du vise det du allerede har skrevet at du har funnet ut, og fortelle leseren hvilke svar du kom fram til.

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

X Hva synes du om disse overskriftene? Blir du interessert i å lese fagartiklene i bladene?

Når leseren har lest avslutningen, skal han eller hun føle at de har fått svar på spørsmål i innledningen eller det de har lurt på underveis. De skal føle at de har lest en avsluttet tekst, og at de nå vet det de trenger å vite om emnet. Du skal også ha en overskrift som gir leseren en pekepinn om hva artikkelen handler om, og som gjør at leseren blir interessert i å lese teksten. Noen ganger kan det være best å lage overskriften etter at du har skrevet teksten. Da vet du mer nøyaktig hva teksten handler om, og hvordan du kan gjøre overskriften interessant.

OPPGAVER 9 a Les overskriften på fagartikkelen om ufoer. Hva tror du forfatteren mener om ufoer? Diskuter med en medelev. b Skriv én ny overskrift til eksempelteksten som viser at du tror ufoer skyldes noe overnaturlig, og skriv én som viser det motsatte. c Lag en foreløpig overskrift til en artikkel om personen du har valgt å skrive om. Denne kan du forandre senere hvis det blir nødvendig.

10 a Hvilke kjennetegn ved innledning ﬁnner du igjen i fagartikkelen om ufo? b Skriv om innledningen til ufo-artikkelen slik at det ser ut som at forfatteren er en som er skeptisk til ufoer. c Studer hva som skal være med i en innledning, og skriv en innledning til en artikkel om personen du valgte i oppgave 5. 11 Se på avslutningen av ufo-artikkelen. Hva konkluderer den med?

'BHBSUJLLFM Fabel 8

OPPBYGGING AV FAGARTIKKEL

Overskrift

Overskriften skal fortelle hva teksten din handler om, og fange leserens interesse.

Innledning

Innledningen skal være kort og gi en presentasjon av det fagartikkelen handler om.

Hoveddel

Hoveddelen er den delen av teksten din der du presenterer og viser de ulike sidene av temaet du skriver om.

Avslutning

Avslutningen oppsummerer det du har skrevet om i hoveddelen, og forteller hvilken konklusjon du har kommet fram til.

AVSNITT Avsnitt markeres enten ved innrykk eller ved ekstra linjeskift.

Avsnitt og temasetninger

Innrykk

Ekstra linjeskift

For at teksten din skal være ryddig og grei å lese, må du dele den inn i avsnitt. Hvert avsnitt tar for seg ett moment i disposisjonen. Avsnitt markerer du ved å starte nytt avsnitt litt inn på linja, det kaller vi innrykk. Du kan også markere avsnitt ved å hoppe over en linje. Et avsnitt starter gjerne med en temasetning. Det er en setning som presenterer det som akkurat dette avsnittet skal handle om. De øvrige setningene i et avsnitt kaller vi kommentarsetninger, og de kommenterer og utdyper det som står i temasetningen.

Mellomtitler Noen ganger blir fagartikkelen lang og tar for seg mange momenter. Da kan det være ryddig å dele teksten inn i underkapitler. Dem skiller vi med mellomtitler, som sier noe om hva underkapitlet tar for seg. Når mellomtitlene er gode, kan de nesten fungere som en stikkordliste for teksten.

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

OPPGAVER 12 a Finn temasetningene i fagartikkelen om ufoer. b Skriv et avsnitt om at du ikke tror på ufoer. Begynn med en temasetning og fortsett med tre kommentarsetninger, som underbygger temasetningen.

c Skriv tre kommentarsetninger til denne temasetningen: «I Hessdalen i SørTrøndelag har man sett ufoer ﬂere ganger.»

Språk og stil i fagartikler Nøytral: å ikke velge side i en sak

TENK OVER Hvorfor skapte sammenblandingen av korpulent og kompetent forvirring? Hva tror du tilhørernes reaksjon var?

I fagartikler skal språket være saklig. Du kan for eksempel si: «Det er mange i Norge som mener at de har sett ufoer.» Hvordan oppfatter du setningen hvis du i stedet skriver «Det er mange overtroiske folk i Norge som mener at de har sett ufoer»? Er du enig i at du i det andre eksemplet viser hva slags holdning du har til folk som tror på ufoer? Da er ikke språket ditt nøytralt og saklig. Det bør du unngå når du skriver en fagartikkel. Det er ikke vanlig å bruke muntlige uttrykk i fagartikler. Unngå å si at noe er «teit» eller «sinnssykt», eller å bruke andre uttrykk som er mer vanlig å bruke når man snakker. Det er også sjelden man trenger å bruke utropstegn i denne typen tekster. Det kan være lurt å bruke faguttrykk. Det er for eksempel mer dekkende å bruke samlebegrepet «himmellegeme», som er et faguttrykk innenfor fagfeltet astronomi, enn å snakke om «stjerner og planeter» når vi skriver om ufo-fenomenet. Tenk på at ikke alle forstår faguttrykk. Derfor må du forklare ord som kan være vanskelige å forstå for en som ikke har mye kunnskap om temaet. Pass også på at du vet hva uttrykkene betyr før du bruker dem. Hvis du ikke forstår ordene, risikerer du å bruke dem feil. Resultatet kan bli ganske komisk, som vi ser av dette eksemplet: På et kurs var en av foredragsholderne en ganske rund mann. Han var en anerkjent ekspert på det området han snakket om, og ble presentert på følgende måte: «Vi har vært så heldige å få Svein Eriksen, en meget korpulent mann, hit for å presentere dette temaet.» Korpulent betyr tjukk eller overvektig. Det ordet som skulle vært brukt her, er kompetent. Det betyr kunnskapsrik.

'BHBSUJLLFM Fabel 8

Førsteklasse er den diggeste tiden i livet, lisom. For det første kan man bare chille med fagene, for karakterene teller ikke før i tredje…

Kine på Kongsvik Videregående har klare meninger om skole, men språket og stilen passer kanskje ikke like godt i alle sammenhenger.

OPPGAVER 13 Finn eksempler på faguttrykk i fagartikkelen om ufoer på side 000. 14 a Finn en setning i fagartikkelen som gir nøytral informasjon. Skriv den om slik at den gir uttrykk for din mening om temaet. b Skriv om utdraget med et fargerikt og muntlig språk:

Forskere som har prøvd å finne ut av fenomenet, har ikke greid å bevise at det finnes ufoer. Men det er heller ingen som har bevist at ufoer ikke finnes, så det er fremdeles et åpent spørsmål hva som ligger bak ufo-observasjoner over hele verden. c Se på omskrivingen din. Hva er forskjellen på de to tekstene? Hvor mange adjektiver er det i hver av dem?

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

Nasjonalbiblioteket i Oslo. I loven står det at alle bøker, aviser, tidsskrifter, digitale dokumenter, ﬁlm, video, fotograﬁ, kart, TV-programmer, lydbøker, musikk, noter, postkort, plakater, småtrykk og teatermateriale skal lagres her og være tilgjengelig for publikum.

'BHBSUJLLFM Fabel 8

Å bruke andres kunnskap Kilder: opphav, et sted man henter fakta, informasjon og kunnskap fra Søkemotor: dataprogram for søking på Internett, for eksempel Google

Hvis du skal skrive om noe du ikke har tilstrekkelig kunnskap om, må du ﬁnne informasjon om temaet i ulike kilder. Det er mange steder å ﬁnne informasjon, og de vanligste kildene er t *OUFSOFUU t USZLUF LJMEFS GPS FLTFNQFM GBHC LFS BWJTFS PH CSFW t NVOUMJHF LJMEFS EFU WJM TJ QFSTPOFS TPN WFU OPF PN UFNBFU du skal skrive om

Internett

Husk at Google, Kvasir og liknende ikke er kilder. De er søkemotorer som du bruker for å ﬁnne fram til kildene dine, og skal ikke skrives i kildelisten.

På Internett ﬁnnes det informasjon om alt mulig, fra ting som svært få er opptatt av, til sider som tar for seg populære temaer. Hvis du ikke vet akkurat hvilket nettsted som kan fortelle deg det du lurer på, må du bruke en søkemotor. Jo mer presist søket ditt er, desto fortere kommer du til den informasjonen du trenger.

Trykte kilder Ofte er det i trykte medier vi finner informasjonen vi trenger når vi skal skrive en fagartikkel. Det finnes fagbøker om de fleste ting her i verden, fra hvordan man snekrer fuglekasser til hvordan hjernen vår virker. Mange typer hobbyer og interesser har også egne magasiner og tidsskrifter som bare behandler det spesielle emnet. Du kan også finne mye informasjon i aviser, både som dagsaktuelt stoff og i artikler som handler om eldre saker.

Muntlige kilder Noen ganger er mennesker de beste kildene. Kilden din må være en som vet mye om temaet du skriver om. Hvis du skal skrive en fagartikkel om trening og kosthold, er det fornuftig å snakke med enten en trener som kan noe om begge deler, eller kanskje med en idrettsutøver som er opptatt av temaet. Det regnes også som en muntlig kilde hvis du sender et brev eller en e-post med spørsmål til en som har god kunnskap om emnet. Det kan du gjøre hvis du har en kilde som bor så langt unna at du ikke kan besøke han eller henne.

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

Vær kritisk til kildene Det er viktig at du er nøye med å sjekke at kildene dine er til å stole på. Da kan du stille noen kontrollspørsmål: t 7FU LJMEFO NZF PN UFNBFU t &S LJMEFO O ZUSBM FMMFS LBO EFU IFOEF IBO FMMFS IVO OTLFS å påvirke deg i en eller annen retning? t 'JOOFT TBNNF JOGPSNBTKPO nFSF TUFEFS * TÉ GBMM FS EFO NFS troverdig. X Wikipedia er et digitalt oppslagsverk på mer enn 270 språk, som skrives av frivillige fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Arbeidet med Wikipedia startet i 2001, og hver dag arbeider mennesker over hele verden med å forbedre og utvide basen.

Vær oppmerksom på at opplysningene i trykte kilder kan være så gamle at de ikke gjelder lenger. Mange ting endrer seg fort, og derfor er det viktig at du sjekker når informasjonen er skrevet. Kontroller informasjonen opp mot andre kilder. Enkelte nettsteder, som Wikipedia, er åpne. Det vil si at hvem som helst kan legge inn eller redigere tekster der. Derfor er det viktig å dobbeltsjekke informasjon du ﬁnner på Wikipedia.

OPPGAVER 15 Tenk deg at du skal finne ut når første observasjon av ufo ble gjort i Hessdalen. Bruk en søkemotor på Internett og søk på disse stikkordene: a Ufo. Hvor mange treff får du? Hvilke sider er de tre øverste treffene? b Ufo Norge. Hvor mange treff får du nå? Har topptreffene endret seg? c Ufo Hessdalen. Hvor mange treff får du? Hvor langt ned på lista må du gå før du finner informasjon om første observasjon? d Første observasjon av ufo i Hessdalen. Klarer du å finne den informasjonen du er ute etter nå?

e Hvordan er det lurt å gå fram for å ﬁnne akkurat det du leter etter når du søker på Internett? 16 Finn fordeler og ulemper ved å bruke åpne nettsteder som Wikipedia som kilde. Sett opp fordeler og ulemper i hver sin kolonne. Gå sammen med sidemannen og sjekk om dere har kommet fram til det samme. Diskuter eventuelle forskjeller. 17 Gå sammen med en annen elev. Diskuter hva som er forskjellen på trykte og muntlige kilder. Hva er fordelene ved de to typene kilder?

Fagartikkel Fabel 8

Oppgi kildene dine

Sitere: å gjengi ordrett det andre har sagt eller skrevet

Du skal alltid opplyse hvilke kilder du har brukt i arbeidet med en tekst. Det regnes som god skikk å vise hvor informasjonen kommer fra. I tillegg forteller det leseren hvor informasjonen finnes, slik at han eller hun kan lese videre om temaet. Hvis du siterer direkte fra en kilde, skriver du kildehenvisning i parentes rett etter det du har hentet fra kilden. Professor Bjørn Gitle Hauge ved Høgskolen i Østfold har gjennom flere år jobbet med å finne ut av hva som skjer i Hessdalen, og han forklarer det på denne måten: «Vi vet nå at lysfenomenet oppstår i en forbrenningsprosess, der hoveddelen består av oksygen og nitrogen, og vi har gjort beregninger som viser at også grunnstoffet natrium finnes med i prosessen.» (Tønset 2007)

Fabel 8 'BHBSUJLLFM

En komplett kildeliste, med alle kildene du har brukt, skal settes opp rett etter teksten din. Kildelista skal settes opp på en måte som gjør det enkelt å ﬁnne informasjonen du har brukt. I dette skjemaet kan du se hvordan de ulike typene kilder skal oppgis i kildelisten: Kildetype

Oppsett

Eksempel

Internett

Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel på artikkel i anførselstegn». Navn på nettsted. URL. Tidspunkt for nedlastning

Tønset, Geir. 2007. «UFOmysteriet løst i Hessdalen». Adressa. http://www.adressa.no/ nyheter/sortrondelag/ article896 060.ece. Lest 01.05.2012 kl.17.30

Bøker

Etternavn, Fornavn. Årstall. Full tittel på verk i kursiv. Forlag. Utgivelsessted

Sivertsen, Ole André. 2004. Newton 3. Aschehoug. Oslo

Lista skal settes opp alfabetisk, etter forfatternes etternavn. Avis/tidsskrift

Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittelen på artikkelen». I: Navn på avis/tidsskrift i kursiv. Utgivelsesdato: sidetall

Skarpjordet, Odd: «Jakter VM-tur og gullklokke». I: Gudbrandsdølen Dagningen. 5. juni 2009: 32–33.

Muntlige kilder

Etternavn, Fornavn. Årstall. Samtaledato

Ødegård, Knut Jørgen Røed. 2012. Samtale 22. april 2012

OPPGAVER 18 a Hvor har forfatteren av ufo-artikkelen funnet informasjon til teksten sin? b Hvilke kildetyper ville du brukt dersom du skulle skrive oppgave om følgende personer: Olav den hellige, Michael Jackson, Napoleon og statsministeren. c Hvorfor ble svarene så forskjellige i oppgave b?

19 a Hva er den opprinnelige betydningen av ordet kilde? Bruk ulike kilder for å ﬁnne svaret på spørsmålet. b Hvorfor tror du vi bruker begrepet «kilder» om steder vi kan ﬁnne informasjon? Diskuter svarene deres. 20 Tenk deg at du skulle bruke eksempelteksten om ufo som kilde til en fagartikkel. Hvordan ville kildehenvisningen sett ut?

'BHBSUJLLFM Fabel 8

Fabel 8 Fagartikkel

I mål Å SKRIVE FAGARTIKKEL t 5FOL JHKFOOPN EFUUF G S EV CFHZOOFS Ì TLSJWF o )WB FS EFU WJLUJHTUF EV WJM GÌ GSBN J GBHBSUJLLFMFO EJO o )WJMLF NPUUBLFSF FS GBHBSUJLLFMFO CFSFHOFU QÌ t 4LSJW OFE BMU EV LPNNFS QÌ PN UFNBFU t 4ZTUFNBUJTFS JEFFOF EJOF GPS FLTFNQFM J FU TUSVLUVSFSU UBOLFLBSU t 'JOO JOGPSNBTKPO PN UFNBFU EJUU #SVL nFSF VMJLF LJMEFS t 4PSUFS NPNFOUFOF WFE IKFMQ BW FO EJTQPTJTKPO %V LBO HKFSOF UB VUHBOHTQVOLU J EJTQPTJTKPOTGPSTMBHFU OFEFOGPS PH UJMQBTTF EFU UJM NPNFOUFOF EJOF

Innledning

1SFTFOUBTKPO BW UFNBFU EV TLBM TLSJWF PN PH CBLHSVOOFO GPS BU EV TLSJWFS PN EFU

Hoveddel

7JT IWB EV NFOFS FS WJLUJH IWJMLF TQ STNÌM EV IBS PH IWJMLF TWBS EV mOOFS GPS Ì CFMZTF UFNBFU EJUU GSB nFSF TJEFS %FM UFLTUFO EJO JOO J BWTOJUU )WFSU BWTOJUU TUBSUFS NFE FO UFNBTFUOJOH

Avslutning

)WB LPN EV GSBN UJM 0QQTVNNFSJOH PH BWTMVUOJOH

t 4LSJW FO FOHBTKFSFOEF PWFSTLSJGU TPN GÌS MFTFSFO JOUFSFTTFSU J Ì MFTF UFLTUFO EJO 0WFSTLSJGUFO TLBM TJ OPF PN UFNBFU J UFLTUFO t #SVL EJTQPTJTKPOFO UJM Ì TLSJWF FU G STUFVULBTU BW GBHBSUJLLFMFO t (Ì TBNNFO NFE FO TLSJWFWFOO PH MFT G STUFVULBTUFOF GPS IWFSBOESF 4LSJW OFE QVOLUFOF J TKFLLMJTUB QÌ FU BSL PH WVSEFS FUU PH FUU QVOLU 4LSJW LPNNFOUBSFS TPN TLSJWFWFOOFO EJO LBO CSVLF GPS Ì GPSCFESF UFLTUFO TJO OÌS BOESFVULBTUFU TLBM TLSJWFT

Sjekkliste

0WFSTLSJGU TPN WFLLFS JOUFSFTTF PH TJFS OPF PN JOOIPMEFU *OOMFEOJOH NFE QSFTFOUBTKPO BW UFNBFU 4BLMJH TQSÌL *OOEFMJOH J HPEF BWTOJUU TPN CFHZOOFS NFE UFNBTFUOJOHFS 5ZEFMJH BWTMVUOJOH NFE LPOLMVTKPO FMMFS PQQTVNNFSJOH #SVL BW nFSF LJMEFS 3JLUJH LJMEFMJTUF 'VMMTUFOEJHF TFUOJOHFS 5FHOTFUUJOH 3FUUTLSJWJOH t 4LSJW BOESFVULBTUFU WFE IKFMQ BW SFTQPOTFO EV IBS GÌUU

Nei

Kommentar

'BHBSUJLLFM Fabel 8

MÅLOPPGAVE 21 Bruk informasjonen og notatene du har lagd underveis i kapitlet, og skriv fagartikkelen om den personen du har valgt. Bruk læringsplakaten til hjelp når du skriver.

På nett På elevnettstedet ﬁnner du følgende ressurser til dette kapitlet: t t t t t

- SJOHTQMBLBUFOF &HFOWVSEFSJOHTTLKFNB &LTFNQFM QÌ LJMEFMJTUF ,BQJUUFMRVJ[ %JHJUBMF PQQHBWFS

www.lokus.no/direkte/fabel/

I mål? t t t t

FSF FS UJM Ì MFTF GBHBSUJLMFS TFO /ÌS USPS EV BU EV LPNN SF TBLUFLTUTKBOHFSF WF FO GBHBSUJLLFM FOO BOE LSJ Ì T SF FE U C EF FS BTT /ÌS Q S FSUSFLLFOF GPS GBHBSUJLMF )WB FS EF WJLUJHTUF TKBOH LLFM PN TLBM TLSJWF FO GBHBSUJ )WJMLF SÌE WJM EV HJ UJM FO T

Læringsmål e kapitlet, skal du kunn tte de ed m et id be ar Etter å ha TFOF Ç PSE GSB BMMF PSELMBT r OFWOF FLTFNQMFS Q KFOOFUFHOFS EFN PH GPSUFMMF IWB TPN L UUFS FLUJW PH QSPOPNFO F EK B C FS W JW OU UB CT r C ZF TV ÇM PH OZOPSTL IPWFESFHMFOF QÇ CPLN TNÇUFS J CPL UJM Ç àOOF C ZJOH H U P FU O QÇ B JTU EM PS r CSVLF S QÇ TJEFNÇMFU r TLSJWF LPSUF UFLTUF

Bøying på bokmål og nynorsk

i V

g n a s g t e e n n sy

Sli kan barn finne på å snakke. Det er ikke fordi Slik de er dårlige i norsk grammatikk. Tvert om. De har lært seg at de aller fleste verbene i norsk ha bø bøyes på en bestemt måte, nemlig med ending i fo fortid: rope – roper – ropte – har ropt. De fleste slutter vel med å si syngte etter hvert som de skjønner at ord bøyes etter forskjellige so mønstre. Å synge heter sang i fortid, mens å m te tenke heter tenkte i fortid. Barn kan også finne på å si: Jeg har vondt i maga mi. Barnet tror nå at fordi det kan hete m boka mi, så heter det også maga mi. Helt logisk b altså. Når barna har kommet forbi dette første a stadiet i språkinnlæringen, viser det seg at det s eer mer å undres på i norsk. Se her:

Han famlet/famla framfor/fremfor seg med hånden/hånda/handa. Talemål: dialekt, slik folk snakker på ulike steder i Norge Skriftmål: vi har to skriftmål eller skriftspråk i Norge: bokmål og nynorsk

Til forskjell fra eksemplene over er alle formene her god norsk, både muntlig og skriftlig. Når vi snakker, tenker vi ofte ikke så mye over hvilke former vi bruker, men når vi skriver, må vi gjøre noen valg. Vi har to skriftmålsformer av norsk: bokmål og nynorsk. De har litt forskjellige regler for hvilke ord og bøyingsformer som skal gjelde, selv om mye er felles.

Fabel 8 Bøying på bokmål og nynorsk

Ordklassene Ordklassene kan deles inn i to hovedgrupper. Den første gruppen gir navn til ting i verden og til handlinger, for eksempel sjø, pen, sove. Slike ord kaller vi innholdsord. Fordi verden forandrer seg, blir det stadig nye innholdsord. Den andre gruppen ord, som at, på, et, det, og, men, kaller vi sementord fordi vi trenger dem til å lime sammen setninger og forklare forholdet mellom innholdsordene. Denne ordklassen har et nokså fast antall ord. Noen ordklasser inneholder ord fra begge gruppene.

TENK OVER Hvilke ordklasser tror du stadig får påfyll av nye ord?

Innholsdord

Sementord

Utropsord

Ordklasse

Eksempel

Substantiv

hus, sjø, ferie, Frida, kjærlighet, frihet, fred

Adjektiv

pen, smart, ung, mørk, stor

Verb

spise, sove, drømme, skrive

Adverb

fort, alltid, lenge, her, nå, dit, hjemme, ikke

Pronomen

hun, han, det, vi, hverandre

Determinativer

min, den, alle, noen, disse, et, fem

Preposisjoner

i, på, ved, over, etter

Konjunksjoner

og, eller, men, for

Subjunksjoner

at, hvis, når, da, før, fordi, som

Interjeksjoner

ja, huﬀ, hurra, hallo, bang, oi

Determinativer Konjunksjoner Subjunksjoner Preposisjoner Pronomen Interjeksjoner

X I illustrasjonen ser du hvordan de ulike ordklassene er fordelt i en ordliste for ungdomsskolen.

1,6 % 3,4 %

Adverb Adjektiv

17,5 %

Verb

17,5 %

Substantiv

60 %

Bøying på bokmål og nynorsk Fabel 8

Farnoosh og Sean reiste ofte til Iran i sommerferien for å besøke venner og familie.

Innholdsord og sementord.

Noen av ordklassene det er færrest av, tar igjen ved å bli brukt ofte. Det mest brukte norske ordet er ordet og. Deretter kommer det, han og i. Omtrent 40 % av ordene i vanlig norsk språkbruk er på én, to eller tre bokstaver. Småordene spiller altså en veldig viktig rolle for å binde språket sammen. De hører dermed til sementordene.

Ord med bøying De tre ordklassene substantiv, adjektiv og verb har også det til felles at de bøyes. Pronomen tilhører sementordene, men bøyes også. Til sammen utgjør disse ﬁre ordklassene over 95 % av ordene i norsk språk! Det betyr at hvis vi lærer systemet for disse ordklassene, har vi et virkelig godt redskap til å bli gode i begge de norske målformene. Men ikke bare det: Når du for alvor skal i gang med engelsk og andre fremmedspråk, er det helt nødvendig å vite hvordan disse ordklassene brukes i norsk.

OPPGAVER 1 Se om du klarer å ﬁnne alle ordklassene i denne setningen: De sang den morsomme bursdagssangen og ropte høyt hurra når noen i klassen hadde bursdag. 2 a Hva kaller vi ordklasser som stadig får nye ord? b Pronomen tilhører den gruppen ord som vi kaller sementord. Hva er egentlig oppgaven til sementordene? På hvilken måte kan vi si at pronomen fungerer som sementord?

c Lag et tokolonnenotat som sammenlikner innholdsord og sementord. 3 a Skriv en setning. Plasser ordene i setningen i ordklasser. Hvis du ikke klarer alle, kan du slå opp i en ordliste. b Finn eksempler på både innholdsord og sementord i setningen din.

Fabel 8 Bøying på bokmål og nynorsk

Bøying av substantiv Substantiv deles i egennavn (Embla, Alpene, Stortinget) og fellesnavn (bamse, hårføner, bord, regjering). Egennavn skrives med stor bokstav. Substantiv er enten konkrete (skog) eller abstrakte (tid). Konkrete substantiv kan vi ta og føle på. Abstrakte substantiv er navn på det vi kan kjenne inni oss, som glede eller smerte, eller ideer som vi bare kan oppfatte med tanken, som sannhet og løgn. Substantiv bøyes i kjønn: hankjønn en skog, hunkjønn ei bok, intetkjønn et år og substantiv bøyes i tall: entall og ﬂertall og i ubestemt og bestemt form.

Hankjønn eller hunkjønn? Det er ikke alltid lett å vite om vi har med et hankjønnsord eller hunkjønnsord å gjøre. Med ordene hane og høne og gutt og jente er det jo greit, men som regel er det ikke like opplagt. En pekepinn er å spørre seg om det kjennes naturlig å uttale ordet med -a i bestemt form entall, for eksempel hytta. Svært mange i Norge har et naturlig skille mellom hankjønn og hunkjønn i talemålet sitt. Noen norske dialekter bruker få eller ingen hunkjønnsformer. På bokmål får man derfor lov til å bruke hankjønn i stedet dersom det føles naturlig. På nynorsk er det derimot slik at så å si alle hunkjønnsord bøyes med endingen -a i bestemt form entall. Når vi skal lære fremmedspråk som tysk, fransk eller spansk, kommer vi ingen vei uten å vite hvilket kjønn substantivene har. Å slå opp i en ordbok er absolutt nødvendig! Bøying av substantiv Nynorsk

Bokmål Ubestemt Bestemt entall entall (den) en gutt gutten

Ubestemt ﬂertall (ﬂere) gutter

Bestemt ﬂertall (alle)

Ubestemt eintal

guttene

Hunkjønn Hokjønn

ei jente

jenta

jenter

Intetkjønn Inkjekjønn

et brød

brødet

brød

Hankjønn Hankjønn

ein gut

Bestemt eintal (den) guten

Ubestemt ﬂeirtal (ﬂeire) gutar

Bestemt ﬂeirtal (alle) gutane

jentene

ei jente

jenta

jenter

jentene

brødene/ brøda

eit brød

brødet

brød

brøda

Bøying på bokmål og nynorsk Fabel 8

Substantiv i ordlista Substantiv står oppført slik: Bokmål På bokmål kan du velge å bøye hunkjønnsordene som hankjønn. Denne muligheten har du som oftest ikke på nynorsk. Streken viser at ordet ikke har ending i ubestemt form ﬂertall.

Nynorsk

Kjønn

Oppslag i ordlista

Kjønn

Oppslag i ordlista

Hankjønnsord

bil -en

Hankjønnsord

båt -en, ﬂ. -ar, -ane

Hunkjønnsord

sol -a/-en

Hokjønnsord

skute -a, ﬂ. -er, -ene

Intetkjønnsord

hus -et

Inkjekjønnsord

skip -et, ﬂ. –, -a

Alle ord med bøying som skiller seg fra hovedmønsteret eller har ﬂere godtatte former, står med full bøying i ordlista.

Substantiv i elektronisk ordliste Vær oppmerksom på at ulike ordlister kan markere oppslagsordene på litt forskjellig måte. Et tips er å ta en kikk på veiledningen i starten av ordlista for nøyaktig informasjon om hvordan det er gjort i din bok.

I elektroniske ordlister kan det stå bare f, m og n, gjerne med et tall. f betyr «femininum» (hunkjønn), m betyr «maskulinum» (hankjønn) og n betyr «nøytrum» (intetkjønn). Står tallet 1 sammen med bokstaven, gjelder den regelrette bøyingen. Husker du ikke den, kan du klikke på bokstaven og få hele bøyingen fram. Står det andre tall, skiller bøyingen seg fra hovedmønsteret. Her ser vi at ordet skute enten kan bøyes som regelrett hunkjønn eller hankjønn.

Fabel 8 Bøying på bokmål og nynorsk

OPPGAVER 4 I den følgende teksten finner vi substantivet båt i alle former: Jeg har kjøpt meg båt. Jeg hadde en båt tidligere, men den båten sank. Det var mange båter å velge mellom, men nå har jeg den beste av alle båtene på fjorden. Klarer du å lage en minitekst der substantivet film kommer i alle former? 5 Lag skjema på eget ark og bøy ordene nedenfor. De første blir bøyd etter hovedmønsteret, men lenger nedover på lista kan det være at du må passe på. Flere substantiv endrer litt form, og flere kan bøyes på flere måter.

Ubestemt entall

Bestemt entall

Ubestemt ﬂertall

Bestemt ﬂertall

en, ei, et

-en, -a -et

ﬂere

alle

båt, dør, hus, barn, sykkel, bok, lærer, nordmann, dollar, natt, bror, statsminister, fotball, toppfotball, brev, kjærlighet, punktum, dytt, høvelbenk, høvel, medium, faktum, substantiv 6 a Hva er spesielt med substantiv som mel, gress, jern og melk? Se hva som skjer hvis du prøver å bøye dem. b Hva er spesielt med substantivene bukser og briller?

Substantiv på nynorsk KJØNN HANKJØNNSORD Det som skil hankjønnsord i ﬂeirtal på nynorsk frå bokmål, er -ar og -ane i staden for -er og -ene.

HOKJØNNSORD Har -a i bestemt form eintal og -er og -ene i ﬂeirtal.

INKJEKJØNNSORD Har inga ending i ubestemt form ﬂeirtal og -a i bestemt form ﬂeirtal.

På side 000 såg vi korleis vi kan skilje mellom hankjønnsord og hokjønnsord. Knepet er å spørje seg sjølv om det er naturleg med -a eller -en i bestemt form eintal, altså sola eller båten. Stort sett har substantiva same kjønn på bokmål og nynorsk , men ikkje alltid! Bøyinga er likevel ikkje heilt den same i dei to målformene. Hankjønnsorda Hankjønnsorda i nynorsk skil seg frå bokmål i fleirtal. På nynorsk har hankjønnsorda -ar og -ane: fleire bilar, alle bilane. I bestemt form eintal er endinga -en, som i bokmål. Hokjønnsorda Nynorsk har fleire hokjønnsord enn bokmål, og kan substantivet vere hokjønnsord på bokmål, så skal det så å seie alltid vere hokjønnsbøying på nynorsk: sola, boka i bestemt form eintal.

Inkjekjønnsorda Det er mykje som er likt når det gjeld inkjekjønnsorda i bokmål og nynorsk, men på nynorsk er det inga ending i ubestemt form ﬂeirtal og alltid -a i bestemt form ﬂeirtal.

Bøying på bokmål og nynorsk Fabel 8

Bøying av substantiv Bokmål

Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt Nynorsk flertall flertall entall entall (alle) (flere) (den)

Hankjønn

en bil

bilen

biler

bilene

Hankjønn ein bil

bilen

bilar

bilane

Hunkjønn

ei sol

sola

soler

solene

Hokjønn

sola

soler

solene

ordet

ord

ordene / orda

Inkjekjønn et ord

ordet

ord

orda

eplet

epler

eplene / epla

eplet

eple

epla

Intetkjønn et ord

et eple

Ubestemt Bestemt eintal eintal (den)

ei sol

et eple

Ubestemt Bestemt fleirtal fleirtal (alle) (fleire)

Denne farkosten er både hankjønn og hunkjønn, en båt og ei skute.

Fabel 8 Bøying på bokmål og nynorsk

OPPGÅVER 7 Hankjønnsorda a Bøy desse orda etter mønsteret på side 000: film, båt, bil, garasje, brannstasjon, dag, veg, tur, buss b Lag ei setning der du nyttar nokre av orda. c Ein del yrkestitlar og nasjonalitetar endar på -ar i ubestemt form eintal. Da kan det bli fleire ar-ar å halde styr på i fleirtal. Prøv å bøye elektrikar og amerikanar. d Ordlisteoppgåve: Slå opp i ei ordliste og finn ut korleis bøyinga av orda far og bror skil seg frå bøyinga av dei same orda på bokmål. e Ordlisteoppgåve: Slå opp ordet son. Korleis skil bøyinga av dette ordet seg frå vanleg hankjønnsbøying på nynorsk?

11 Klarer du å setje inn substantiva i rett form i desse talemåtane?

8 Hokjønnsorda a Bøy desse orda etter mønsteret på side 000: bok, kake, dør, plate, jente, strand b Lag ei setning kor du nyttar nokre av orda. c Korleis kan du ﬁnne ut at ordet svamp ikkje er hokjønnsord, mens tavle er det? d Ordlisteoppgåve: Slå opp orda dotter, mor og syster og ﬁnn ut korleis dei blir bøygde. Korleis skil bøyinga av desse orda seg frå bøyinga på bokmål? e Ordlisteoppgåve: Slå opp ordet kjerring. Korleis skil bøyinga her seg frå vanleg hokjønnsbøying?

Han har ein ………… laus (skrue)

9 Inkjekjønnsorda a Bøy desse orda etter mønsteret på side 000: hus, besøk, bilete, barn, tre, problem. b Lag ei setning der du nyttar nokre av orda.

Å ta ………… på nakken (bein)

Her kjem det nokre oppgåver der du får bruk for alt du har lært om substantivbøying på nynorsk:

………… i ………… (strek, rekning)

10 Bøy desse orda: lysestake, mobiltelefon, fat, stol, lampe, jente, bok, bord, vindauge, potteplante, skjorte, treningssykkel

Vere like som to ………… ……… (drope, vatn) Ha ein ………… med i ………… (ﬁnger, spel) Slå to ………… i eitt ………… (ﬂuge, smekk) To ………… tenkjer betre enn eitt (hovud) Han fekk ………… på ………… (kniv, strupe) Han lukta ………… (lunte) ………… blir mett før ………… (mage, auge) Han vassar i ………… (penge) Ho er sur som ei ………… (potte) Tråkke i ………… (salat) Ho ser ikkje ………… for berre ………… (skog, tre) Ho trefte ………… på ………… (spikar, hovud) Han beit ………… saman (tann) Å slå ………… i hel (tid) Eg har det på ………… (tunge) ………… gjekk i ………… (plan, vask) Det var som å snakke til ein ………… (vegg) Å leike med ………… (eld) Å helle ………… ut med bade ………… (barn, vatn) Gå over ………… etter ………… (bekk, vatn) Å falle mellom to ………… (stol) Å ha begge ………… på ………… (bein, jord) Å sage av ………… du sit på (grein)

a Set om setningane ovanfor til bokmål. b Kjenner du til kva nokre av desse talemåtane heiter på andre språk?

Bøying på bokmål og nynorsk Fabel 8

12 I gåta nedanfor er det ti ulike substantiv. v. Finn dei og sei kva kjønn og kva form dei har. Gåte ad Ei lita jente går i skogen. Ho kjem til ein stad der stigen deler seg. Ho veit at den eine e vegen fører til Dødsmyra, mens den andre fører ut av skogen. Da kjem det ei heks med to hovud. Det eine hovudet seier alltid sanninga, det andre lyg alltid. Jenta får berre stille eitt spørsmål. Kva for spørsmål bør ho stille for å komme levande ut? 13 Klar for ei utfordring? Finn substantiva i oppskrifta nedanfor og sei kva kjønn dei har. Fire av orda har ikkje ﬂeirtalsbøying. Kva slags substantiv er det snakk om da? Eitt av orda kan både vere hankjønn og hokjønn, men tyder da to ulike ting. I den eine tydinga kan det bli ﬂeirtal, i den andre ikkje. Kva for ord?

Havregrynskuler Ha

Slik gjer du:

400 gram havregryn 40

Mal havregryna til mjøl i ei kvern.

400 gram sukker 40

Smelt smøret i ein kjele.

140 gram kakaopulver 14 150 gram smør 15 3 desiliter ﬂøyte 25 250 gram kokosmasse

Bland alle ingrediensane og elt til ein deig. Spar litt kokosmasse. Trill kuler som er litt mindre enn valnøtter og rull dei i kokosmasse.

Svar på gåta: Ho må spørje begge om kva veg det andre hovudet ville peike ut, for da vil dei peike i den same retninga, nemleg motsett av den riktige.

Fabel 8 Bøying på bokmål og nynorsk

Bøying av adjektiv Adjektivene beskriver hvordan noe er, eller hvordan noe ser ut: ung, morsom, stor, vill, snill, sint, gul, høy. Adjektiv bøyes etter substantivet: pen mann/dame – pent barn – pene mennesker. Det kalles samsvarsbøying. Vi bruker også adjektiv når vi sammenlikner: Andreas har store føtter. Arne har større føtter enn Andreas. Men Anders har aller størst føtter. Det kaller vi å gradbøye adjektivet. Adjektivet kan stå foran substantivet: en morsom mann. Adjektiv kan også stå etter substantivet: Mannen er morsom. Noen ganger vil vi peke ut mannen og sier: den morsomme mannen.

Samsvarsbøying De ﬂeste adjektivene bøyes i kjønn og tall og retter seg etter det substantivet de står til. Det kalles samsvarsbøying. Samsvarsbøying er stort sett lik på bokmål og nynorsk. Med få unntak er det lik bøying i hankjønn og hunkjønn. Det er i intetkjønn og ﬂertall det blir endringer. Vær obs på adjektivet liten. Det bøyes slik på både bokmål og nynorsk: liten – lita – små.

Samsvarsbøying av adjektiv Bokmål

Ubestemt entall

Ubestemt ﬂertall (ﬂere)

Nynorsk

Ubestemt eintal

Ubestemt ﬂeirtal (ﬂeire)

Hankjønn

en kjekk gutt

kjekke gutter

Hankjønn

ein kjekk gut

kjekke gutar

Hunkjønn

ei pen jente

pene jenter

Hokjønn

ei pen jente

pene jenter

Intetkjønn

et stort hus

store hus

Inkjekjønn

eit stort hus

store hus

Bøying på bokmål og nynorsk Fabel 8

Gradbøying GRADBØYING Gradbøying av adjektiv på nynorsk skjer med endingane -are og -ast.

Adjektivene blir altså samsvarsbøyd, og i tillegg kan de gradbøyes. Gradbøying bruker vi når vi sammenlikner: Faren min er sterkere enn faren din. Adjektivene kan gradbøyes i tre grader: positiv (laveste grad), komparativ (mellomste grad), superlativ (høyeste grad): flink, flinkere, flinkest og fin, finere finest. Noen adjektiv kan ikke gradbøyes, som moderne, strålende. Når vi ikke kan gradbøye, bruker vi mer og mest på bokmål og meir og mest på nynorsk: Buksene mine er mer moderne enn dine, men Nina har aller mest moderne bukser.

Gradbøying av adjektiv Bokmål

Vanlig gradbøying Adjektiv vi ikke gradbøyer

Grad

Nynorsk

Positiv

Komparativ

Superlativ

Hyggelig

hyggeligere

hyggeligst

Hard

hardere

hardest

Moderne

mer moderne

mest moderne

Strålende

mer strålende

mest strålende

Grad Positiv

Komparativ

Superlativ

hyggelegare

hyggelegast

hardare

hardast

Moderne

meir moderne

mest moderne

Strålende

meir strålande mest strålande

Vanleg Hyggeleg gradbøying Hard Adjektiv vi ikkje gradbøyer

Adjektiv i ordlista Adjektivene er ført opp slik: Oppslag i ordlista På nynorsk bruker vi -leg og ikkje -lig. X

Streken før kommaet betyr ingen ending i intetkjønn.

Bokmål

Nynorsk

stor -t

stor -t, ﬂ. -e

brå -tt, ﬂ. –/-e

brå -tt, ﬂ. brå(e)

hyggelig –, ﬂ. -e

hygg(j)eleg –, ﬂ. -e

Her er bøyingen i intetkjønn og ﬂertall ført opp. Parentesen viser til at man kan skrive ordet med eller uten j.

Fabel 8 Bøying på bokmål og nynorsk

OPPGAVER 14 a Bøy adjektivene i samsvar med substantivene nedenfor. pen

en ………… mann, ei ………… dame, et ………… hus, ………… barn (ﬂertall)

bra

en ………… bil, ei …………bok , et ………… bord, ………… mennesker

frisk

en ………… person, ei ………… skildring, et ………… pust, ………… fraspark

norsk en ………… oppﬁnnelse, ei ………… jente, et ………… byggverk, ………… moromenn grønn en ………… gren, ei ………… gran, et ………… blad, ………… gressganger rosa

en ………… gris, ei ………… pute, et ………… slips, ………… strømpebukser

herlig en ………… dag, ei ………… jente, et ………… skuespill, ………… strender viktig en ………… hendelse, ei ………… oppgave, et ………… innspill, ………… samtaler grå

en ………… grå, ei ………… bukse, et ………… skjørt, ………… vegger

liten

en ………… katt, ei ………… mus, et ………… hull, ………… muselorter

b Hvilke adjektiv skilte seg fra hovedmønsteret? På hvilken måte? c Ordet liten skiller seg spesielt ut. Hvordan? 15 Lage adjektiv Adjektiv kan lages ved å føye -lig, -bar, -messig til ulike ord. Hvilke endinger passer til hvilke ord? hus-, venn-, merk(e)-, passe-, kjør-, tenke-, salg-, skrekk(e)-, frykte-, sår-, brenn-, kvinne-, kjær-, alvor-, bagatell-, bruk-, åpen-, frukt-

16 Noen adjektiv har uregelmessig gradbøying. Bøy disse ordene: god, liten, gammel 17 Adjektiv i bruk Bruk noen av disse adjektivene i en liten historie fra skolehverdagen: interessant, ﬂink, pen, glad, hyggelig, vrien, vemmelig, gavmild, spennende, liten, stor, ekte, falsk, moro, kjedelig, alvorlig, vakker, lang, kort, bitter, søt, sur

Bøying på bokmål og nynorsk Fabel 8

OPPGÅVER 18 Set om til nynorsk: Hun ﬁkk en liten sløyfe i håret. Bare de snilleste barna ﬁkk være med på tur, mens de rampete måtte være hjemme.

kanskje på ein mørk eller bortgøymd fjelltopp, ﬁnst eit digert, uhyggeleg hus. Der har alle dei store, ja, dei enorme datamaskinene søkt tilﬂukt. Der ventar dei på at deira tid skal kome. Da skal dei ete alle dei små datamaskinene til frukost og deretter overta verda.

Det var den mest strålende dagen de hadde hatt på lenge.

Frå Ragnar Hovland: Verdt å vite (trur eg) (2002)

Hansen er greiere enn Olsen, men Jensen er aller greiest.

a Set om teksten til bokmål. b Finn adjektiva i denne teksten og gradbøy dei både på bokmål og nynorsk. c Tenk over: Hadde det vore mogleg å skrive denne historia utan adjektiv? d Bruk adjektiva du har funne, til å skrive ei kort historie, men denne gongen om noko anna enn datamaskiner. Du kan velje om du vil skrive teksten på nynorsk eller bokmål.

19 Adjektiv i bruk. Les teksten: Stort og smått Datamaskinene har berre blitt mindre og mindre. (…) På ein måte er det nesten synd at datamaskinene har blitt så små og puslete og vanlege. Ein har mista litt av respekten for dei. Så eg håper nesten at det ein eller annan stad,

Bøying av verb Verb kan kalles gjøreord fordi de viser at noe skjer. Verb kan også kalles tidord fordi de viser når noe skjer, om det skjer nå, har skjedd eller skal skje. Verb kalles verbal når det er i aksjon i en setning: Lene ler. Eller: Lotte lo.

Infinitiv Vi har med verb å gjøre hvis vi kan sette å foran ordet: Å spille. Å kalles infinitivsmerket. Når vi slår opp i ordlista, er det infinitiven vi slår opp, og så følger bøyingen etterpå. For å finne infinitiven må vi spørre: Hva heter verbet hvis vi setter å foran? Å spille

spiller

spilte

har spilt

På nynorsk kan vi velje om vi vil bruke e-inﬁnitiv eller a-inﬁnitiv: å spele eller å spela. Vel den forma som ligg nærast din eigen dialekt.