Innhold Gode og dårlige forskere .............................. 6 Kristian Birkeland ............................................ 8
Menneskehjernen – verdens største mysterium? ...................64
Marie Curie .....................................................12
Hjernen i toppen har kontrollen på kroppen ....66
Kan vi stole på forskningen? ........................... 16
Oppgaver ........................................................71
Innspurten .......................................................... 20
De fantastiske menneskeøynene ..................... 72 Oppgaver ....................................................... 77
Høye fjell og vide vidder ............................ 22
Kan vi stole på øynene? .................................. 78
Sommer på fjellet........................................... 24
Oppgaver ....................................................... 81
Oppgaver ....................................................... 29
Innspurten .......................................................... 82
Den lange, tøffe vinteren ................................30 Oppgaver ....................................................... 35
Eksperimenter med elektrisitet................84
På sporjakt .................................................... 36
Vi kobler en strømkrets ..................................86
Oppgaver ....................................................... 41
Oppgaver ....................................................... 89
Innspurten .......................................................... 42
Flere forsøk med elektrisitet...........................90 Oppgaver ....................................................... 97
Uten mat og drikke.......................................44
Elektromagneter og elektromotorer ................98
Næringsstoffene har viktige oppgaver ............46
Oppgaver ..................................................... 101
Oppgaver ....................................................... 51
Innspurten ........................................................ 102
Jordbærenes reise gjennom kroppen............... 52 Oppgaver ....................................................... 57
Energi ............................................................ 104
Planteetere fordøyer kostfiber ........................ 58
Vann gir energi ............................................ 106
Oppgaver ....................................................... 61
Oppgaver ......................................................113
Innspurten .......................................................... 62
Å utnytte solenergien ....................................114 Oppgaver ......................................................121 Jorda svetter .................................................122 Oppgaver ......................................................131 Innspurten ........................................................132
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:6
21.04.2008 13:16:23
Den lange kysten ........................................ 134
Fasit til Quizene ................................................200
På stranden ................................................. 136
Ordforklaringer ................................................. 201
Oppgaver ......................................................141
Stikkordregister ................................................204
Livet i undervannsskogen ............................. 142 Oppgaver ..................................................... 149 Fuglefjell ..................................................... 150 Oppgaver ......................................................157 Innspurten ........................................................ 158
Alt består av partikler ............................... 160 Fast form, væske og gass ...............................162 Oppgaver ......................................................167 Modeller er forenklinger ............................... 168 Oppgaver ......................................................173 Atomer og molekyler .....................................174 Oppgaver ......................................................179 Innspurten ........................................................ 180
Tenk selv!...................................................... 182 Å gjøre valg ................................................. 184 Oppgaver ......................................................187 Alkohol og tobakk ........................................ 188 Oppgaver ..................................................... 195 Narkotika ..................................................... 196 Oppgaver ......................................................197 Innspurten ........................................................ 198
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:7
21.04.2008 13:16:24
Slik er Yggdrasil
Det er fire typer oppgaver: Forskerspiren
Naturfag er et spennende fag! Vi håper at Yggdrasil vil gjøre undervisningen ekstra morsom. Yggdrasil har mange emner. Hvert emne er delt i fem deler.
Introduksjonsdel Hvert emne starter med to sider hvor det står hvilke mål du skal jobbe mot, og hvilke ord du skal lære. Teksten og bildene forteller deg litt om emnet. Når du ser på disse sidene, kan det være lurt å tenke over hva du kan om emnet fra før. Ekornet, Ratatosk som bor i Yggdrasil, gir deg en enkel oppgave som en innledning til emnet. Denne oppgaven kan du jobbe med hjemme eller på skolen.
Oppgavene her finner du i Forskerspiren, arbeidsboken til Yggdrasil. Her er det oppgaver hvor du skal stille hypoteser og være litt forsker. Når du arbeider med disse oppgavene, må du arbeide på en måte som ligner den måten en naturfagforsker arbeider på. Gjøre
Gjøreoppgavene gir deg mulighet til selv å gjøre undersøkelser og få erfaringer ute og inne. Noen av oppgavene trenger du mye utstyr og lærerhjelp for å utføre. Andre oppgaver er slik at du kan arbeide med dem på egen hånd. Huske
Disse oppgavene kan du svare på når du vil finne ut om du husker det viktigste faktastoffet. Gruble
Rød del I denne delen får du vite hva emnet i hovedsak handler om. Det er mange bilder og ikke så mye tekst i den rød delen. Du kan lære mye av å studere bilder nøye. Kanskje finner du noe du vil dere skal diskutere i klassen? Til slutt i rød del finner du Kort sagt og oppgavene. Kort sagt er en veldig kort oppsummering av det du bør huske fra det du har lest.
Her finner du litt vanskelige spørsmål du kan gruble på. Det er ikke sikkert at det bare er ett svar på en slik oppgave. Vi håper grubleoppgavene kan sette i gang fantasien din.
Gul del Når du arbeider med denne delen, får du enda mer kunnskap om emnet. Det er mange bilder å studere, og det er litt mer tekst enn i rød del. Til slutt kommer Kort sagt og oppgavene: Forskerspiren, Gjøre, Huske, Gruble
4
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:8
21.04.2008 13:16:34
Blå del I denne delen finner du også mange bilder, men du vil se at denne delen har mer tekst enn de to andre delene. Når du arbeider med denne delen, får du mye kunnskap om en mindre del av emnet. Vi kaller det å gå i dybden. Så kommer Kort sagt og oppgavene:
Visste du det?
Forskerspiren, Gjøre, Huske, Gruble
Ord du skal lære
Innspurten Dette er de to siste sidene i emnet. Her finner du en Quiz hvor du kan teste deg selv, og du kan kontrollere om du er kommet i mål ved å svare på spørsmålene På målstreken. Naturfag fra nettet er små naturfaglige artikler
Her finner du artig fakta om de emnene dere arbeider med.
Disse ordene finner du igjen i teksten. Da er de merket med en spesiell skrift som vi kaller kursiv. Forklaringene står på fargede felter som er lette å finne på siden. Alle ordforklaringene er samlet bak i boken.
Vanskelige ord
som har stått på Internett. Dem kan du arbeide med for å øve opp kompetansen din i lesing og skriving. Oppgavene som står etter teksten kan du svare på skriftlig eller muntlig.
Disse ordene er også merket med kursiv i teksten, og du finner forklaringen i fargede felter på siden. I tillegg er disse ordforklaringene også samlet bak i boken.
Til slutt på denne siden den finner du små oppgaver på engelsk som m handler om emnet. Her kan du lære engelske naturfag å gjøre. ske ord som har med naturf
Stikkordregister Bak i boken har vi samlet de viktigste stikkordene for de emnene Yggdrasil handler om. Her kan du slå opp hvis det er noe spesielt du leter etter.
5
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:9
21.04.2008 13:16:36
Gode og dårligere forskere Naturvitenskapen prøver å fortelle sannheten om naturen. Forskerne lager hypoteser, gjør forsøk, måler, observerer og beskriver alt det de gjør. Underveis må de ofte forandre på hypotesene og gjøre nye undersøkelser, mange, mange ganger. Resultatene de kommer fram til, skal deles med andre. Slik kan det kontrolleres om forskningen er riktig.
Kan du navnet på noen forskere? Hvilke oppdagelser har de gjort? Hva ville du forsket på om du var voksen og hadde en forskerjobb?
Ord du skal lære Patent Kunstgjødsel Radioaktive stoffer
6
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:6
21.04.2008 13:16:48
Nesten alle de viktigste oppdagelsene er gjort av forskere som har brukt hele livet på forskningen sin. Mange arbeidet dag og natt og unte seg omtrent ikke fritid eller hvile. I tillegg brukte mange av dem alle pengene sine på forskningen og døde fattige. Noen forskere utsatte seg også for så store farer i forbindelse med forsøkene sine at det kostet dem livet. Men ikke alle forskere har vært så idealistiske. Innenfor naturvitenskapen har det vært juksemakere også. Disse var mer opptatt av ære og berømmelse enn å være ærlige.
Mål Etter at du har jobbet med dette emnet, skal du kunne fortelle om Kristian Birkeland og hans forskning fortelle om Marie Curie og hennes oppdagelser fortelle hvordan en naturvitenskaplig forsker arbeider, og hvordan juksemakere kan oppdages
7
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:7
21.04.2008 13:17:34
Kristian Birkeland Mannen på tohundrekronerseddelen var en norsk forsker i verdensklasse. Han het Kristian Birkeland. Birkeland var fysiker og spesielt interessert i nordlyset. På seddelen ser du et av instrumentene han brukte for å forklare hvordan nordlyset blir til. Kristian Birkeland levde fra 1867 til 1917.
Birkelands modell er på Norsk Teknisk Museum.
Nordlysforskning På Birkelands tid visste ikke nordlysforskerne så mye om nordlyset. De fleste trodde at nordlyset oppsto på jorda. Birkeland var uenig. Hans hypotese var at nordlyset kom fra aktiviteten på solas overflate. Han mente at elektrisk ladde partikler beveger seg med stor fart gjennom verdensrommet. De blir fanget inn av jordas magnetfelt og styrt ned til polområdene. Når de treffer luftlaget rundt jorda, bremses partiklene, og gassene sender ut lys. Da oppstår det nordlys. For å sjekke om hypotesen stemte, utførte Birkeland flere spennende forsøk i laboratoriet sitt. Han bygde blant annet en stor glasskasse og hengte opp en liten kule i kassen. Inni kulen plasserte han en elektromagnet. Modellen skulle forestille verdensrommet med jorda og jordas magnetfelt. For å få modellen til å ligne mest mulig på forholdene ute i verdensrommet pumpet han ut lufta som var inni kassen. Når det var gjort, skjøt Birkeland elektronskyer mot jordmodellen. Da oppsto det lys som lignet på nordlyset. Det kunstige nordlyset krummet seg ned mot de magnetiske polene, akkurat slik som det virkelige
8
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:8
21.04.2008 13:18:08
Under den andre verdenskrig ble nordlysobservatoriet på Haldde delvis ødelagt, men i dag er det restaurert slik at turister kan overnatte der.
nordlyset. Han hadde vist at hypotesen hans var riktig. Teorien til Birkeland ble likevel ikke akseptert før i 1967. Da kunne satellittmålinger bekrefte at forklaringen til Birkeland var riktig Nordlysobservatoriene
Birkeland fortsatte å studere nordlyset. Han fikk bygd flere nordlysobservatorier. Et av dem lå på Halddefjellet i Alta. Birkeland bodde der vinteren 1899.
Visste du det? Det kraftigste nordlyset (aurora borealis) finnes i en ring rundt Nordpolen og Sydpolen. Disse ringene kalles nordlysovalene. På den sørlige halvkule kalles lyset sørlys (aurora australis). Nordlys og sørlys kalles også polarlys.
Nordlysobservatorium: Et slags laboratorium hvor man kan studere nordlyset
9
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:9
21.04.2008 13:18:27
På pengejakt Det kostet mye å bygge nordlysobservatoriene. Dessuten brukte Birkeland mange penger til alle forsøkene sine. Universitetet kunne ikke skaffe alt han trengte, og Birkeland bestemte seg derfor for å lage forskjellige innretninger som han kunne selge. Han tok patent på flere av sine oppfinnelser, blant annet høreapparater og strømbrytere. Ingen av oppfinnelsene tjente han noe særlig på. Da gikk han i gang med å tegne og bygge en kanon som ikke brukte kuler og krutt, men elektrisitet. Han mente den kunne skyte helt fra Kristiania til Stockholm. Da han skulle demonstrere oppfinnelsen, eksploderte hele kanonen, og det oppsto en kraftig lysbue. Det ble slutten på kanonforskningen, men starten på noe nytt.
Norsk Hydros første kunstgjødselfabrikk ble lagt på Rjukan.
Norsk Hydro blir til
Ikke lenge etter det mislykkede kanonskuddet traff Birkeland ingeniøren Sam Eyde. Sam Eyde var på jakt etter noen som kunne lage en kraftig elektrisk gnist. Det kunne Birkeland. Ved hjelp av gnisten var det mulig å få nitrogenet i lufta til å binde seg til oksygen. Det stoffet som da ble dannet, kunne brukes til å framstille kunstgjødsel. Sammen dannet de industribedriften Norsk Hydro på Rjukan.
Kristian Birkeland demonstrerte sin elektriske kanon 6. februar 1903.
10
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:10
21.04.2008 13:18:56
Innstilling til Nobelprisen I 1917 arbeidet flere for å få innstilt Kristian Birkeland til nobelprisen i fysikk. Birkeland hadde på denne tiden flyttet til Egypt, hvor han arbeidet med et observatorium. Birkeland reiste også til Japan, og der døde han – bare 50 år gammel. Kristian Birkeland rakk dermed ikke å få noen nobelpris.
Uten kunstgjødsel ville det moderne jordbruket vært umulig.
Patent: Enerett på å bruke, selge eller tjene penger på sin egen oppfinnelse Kunstgjødsel: Kunstig framstilt gjødsel til å bruke på jordene. Det er lagd av oksygen og nitrogen
11
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:11
21.04.2008 13:19:07
Marie Curie Før i tiden var det ikke vanlig at jenter fikk begynne å studere. Det er grunnen til at nesten alle naturforskere opp gjennom historien har vært menn. Men noen få kvinner klarte likevel å få til å gjennomføre universitetsstudier. En av dem var Marie Curie.
Jenta som ville bli naturforsker Marie Skłodowska ble født i Polen i 1867. Allerede som fireåring viste lille Marie at hun hadde uvanlige evner. Storesøsteren, Bronya, hadde begynt på skolen og strevde med leseleksen sin. Marie fulgte nysgjerrig med. Hun syntes nok det gikk litt for sakte. Dermed tok hun boken fra storesøsteren og leste leksen helt flytende. Jentene vokste, og begge gjorde det bra på skolen. Da de var ferdige, ønsket de å studere. Men på den tiden hadde ikke kvinner adgang til universitetene i Polen, og den eneste muligheten var å reise til Paris. I Paris
Marie var en ivrig student. Etter å ha arbeidet en stund trengte hun et laboratorium hvor hun kunne gjøre forsøkene sine. Det var ikke lett, men til slutt fant hun et hos en forsker som het Pierre Curie. De trivdes godt sammen, og snart giftet de seg. Fra nå av het hun Marie Curie. Hun er også kjent som Madame Curie.
Marie Curie i laboratoriet sitt.
Radioaktive stråler: Kraftige elektromagnetiske stråler Radioaktive stoffer: Stoffer som sender ut radioaktiv stråling
12
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:12
21.04.2008 13:19:23
Radioaktive stoffer
Den franske forskeren Henri Becquerel hadde oppdaget at stoffet uran ga fra seg noen mystiske stråler. Dette ble Marie Curie interessert i. Hun tok stoffet inn i laboratoriet og begynte å studere det nærmere. Funnene gjorde at Pierre Curie ga opp sin egen forskning og startet samarbeidet med Marie. Sammen oppdaget de at stoffet thorium også sendte fra seg stråler. De kalte strålene for radioaktive stråler. Stoffene som sendte ut strålene, kalte de radioaktive stoffer. For dette arbeidet fikk disse tre forskerne nobelprisen i fysikk i 1903. Marie og Pierre fortsatte arbeidet med å undersøke andre stoffer. Snart oppdaget de at også vismut og barium var radioaktive stoffer. Dessuten fant de et helt nytt radioaktivt stoff, som Marie kalte polonium etter sitt hjemland Polen. Noen måneder senere kom de over enda et nytt radioaktivt stoff, som de kalte radium. De hadde dermed oppdaget to helt nye grunnstoffer. For disse oppdagelsene fikk Marie og Pierre Curie nobelprisen i kjemi i 1911. De hadde dermed oppnådd å få to nobelpriser, én i fysikk og én i kjemi.
Farlige stoffer I sitt arbeid med radioaktive stoffer ble Marie utsatt for store mengder radioaktiv stråling. Hun og Pierre gikk ofte ned i laboratoriet om kvelden for å se på alle de radioaktive stoffene som lå i beholderne sine. Marie likte også å ha litt radium på nattbordet sitt.
Radioaktive stoffer må merkes tydelig.
Den gangen visste man ikke hvor farlige disse stoffene var og hvordan de virket på kroppen. Etter hvert fikk Marie store sår på hendene sine og en øyesykdom som gjorde henne nesten blind. Den 4. juli 1934 døde Marie Curie av kreft. Det var alt arbeidet med de radioaktive stoffene som hadde gjort henne syk.
13
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:13
21.04.2008 13:19:24
Her ser du atomkraftverket Krümmel, ved Elben i Tyskland.
Radioaktiv stråling Strålingen fra radioaktive stoffer er usynlig. Hele tiden utsettes vi alle for litt radioaktiv stråling fra verdensrommet og fra enkelte bergarter på jorda. I små mengder er det ikke farlig, men hvis strålingen øker, kan den skade eller drepe mennesker og dyr. Det kan også oppstå forandringer i arvestoffet, slik at barna til den som er utsatt for strålingen, blir født med misdannelser. Du forstår sikkert at radioaktive stoffer er farlige stoffer som må behandles med stor forsiktighet. Likevel er de også svært nyttige. I dag brukes strålingen fra stoffene til blant annet behandling av kreft og ved spesielle inngrep i hjernen.
Kraftverk
Radioaktive stoffer brukes i atomkraftverk, slik at vi kan få elektrisk energi. Dette er en energikilde som ikke skaper luftforurensning, men fordi den radioaktive strålingen er så farlig, må det radioaktive avfallet fra atomkraftverkene lagres sikkert og utilgjengelig for all framtid. Mange radioaktive stoffer fortsetter nemlig å sende ut farlige stråler i flere tusen år etter at de er brukt i et atomkraftverk.
14
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:14
21.04.2008 13:19:29
Tsjernobyl-ulykken
Våpen
26. april 1986 eksploderte det i et atomkraftverk i Tsjernobyl, som ligger i Ukraina. Enorme mengder radioaktive stoffer ble slynget ut. Vinden førte de radioaktive partiklene med seg og spredte dem over store områder. I lufta festet disse partiklene seg til regndråper og falt deretter ned på bakken. Fordi det var kraftig vind fra øst på den tiden, fikk Norge spesielt mye radioaktivt nedfall. Særlig mye falt ned i fjellområdene i Midt-Norge. Regnvannet med de radioaktive stoffene ble tatt opp av lav, gress og andre planter. Sauer og reinsdyr som beitet i områdene, fikk dermed de radioaktive stoffene i seg. Fortsatt er de radioaktive stoffene i næringskjeden, og det vil ta veldig lang tid før alt er som før Tsjernobyl-ulykken.
Radioaktive stoffer kan også brukes til å framstille atomvåpen, eller kjernefysiske våpen som vi også kaller dem. Et enkelt atomvåpen har enorm ødeleggelseskraft. Det fikk verden se da USA i august 1945 slapp atombomber over de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Eksplosjonene jevnet byene med jorda og drepte mer enn 100 000 mennesker. Aldri hadde verden sett en verre krigshandling. Dette er den eneste gangen atomvåpen er blitt brukt mot mennesker, men prøvesprengninger med atomvåpen er blitt gjennomført flere hundre ganger av ulike land.
Atomkraftverket i Tsjernobyl.
15
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:15
21.04.2008 13:19:36
Kan vi stole på forskningen? All forskning er gjort av mennesker. Derfor kan det forekomme feil. Noen ganger skjer det fordi forskeren ikke har vært nøyaktig nok. Andre ganger skjer det fordi forskeren ikke har hatt gode nok instrumenter. Feil kan også forekomme fordi forskeren er en bedrager som er mer opptatt av å bli berømt og rik enn av å være ærlig i forskningen sin.
Juksemakere blir oppdaget Den naturvitenskaplige arbeidsmetoden bygger på observasjoner og forsøk. For at observasjonene eller forsøkene skal bli godtatt som forskningsresultater, må de kunne gjentas av andre forskere. Derfor vil alltid feil, juks og bedrag bli oppdaget etter en stund. Piltdown-mennesket
Et av de mest kjente forsøk på juks i naturvitenskapen er historien om Piltdown-mennesket. I 1912 viste arkeologen Charles Dawson fram restene av en hodeskalle som han sa han hadde funnet i jorda i Piltdown i England. Dawson mente at hodeskallen måtte ha tilhørt en utdødd mennesketype som hadde vært en mellomting mellom ape og menneske. Det han sa, virket sannsynlig, for hodeskallen lignet både på et menneske og en ape. Piltdown-mennesket fikk det latinske navnet Eoanthropus Dawsoni, oppkalt etter finneren.
I førti år var hodeskallen utstilt på Britisk Museum i London. Selv om det fantes forskere som var skeptiske og mente at hodeskallen ikke var ekte, trodde de aller fleste at den hadde tilhørt et slags apemenneske. Det var akkurat en slik skapning som manglet i menneskets utviklingshistorie. Etter hvert som årene gikk, fikk forskerne bedre utstyr, og i 1953 undersøkte en forsker hodeskallen nøye med moderne utstyr. Han fant ut at Piltdown-mennesket bare var juks. Selve hodeskallen var en moderne menneskeskalle, og kjeven hadde tilhørt en orangutang. Han oppdaget også at tennene var blitt filt ned, slik at de lignet mennesketenner. Hodeskallen var også behandlet med kjemikalier for at den skulle se gammel ut. Denne hodeskallen hadde lurt mange i førti år, men bedraget ble til slutt avslørt. Den dag i dag vet vi ikke om det var Dawson selv som var juksemakeren, eller om det var noen andre som hadde lagd den falske hodeskallen. Piltdownmennesket lignet både et menneske og en ape.
16
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:16
21.04.2008 13:19:46
Forskningsresultatene skal være åpne for alle. Da kan andre forskere gjør samme forsøk.
17
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:17
21.04.2008 13:19:49
Steinalderfolket på Filippinene I 1971 fortalte en filippinsk offiser som het Elizalde, at han hadde oppdaget en gruppe mennesker som levde i regnskogen på Filippinene. Han kalte dem tasaday-folket. Tasadayene gikk kledd i blader, bodde i fjellhuler
og levde av det de fant i naturen. Tasadayene var vennligsinnede og hadde ikke engang ord for våpen, krig og fiende. Forskerne tenkte at dette måtte være den mest primitive folkegruppen som fantes på jorda! Nyheten om tasaday-folket spredte seg raskt over hele verden. For å gi dem beskyttelse fredet presidenten stedet der de holdt til. Han satte ut soldater for å vokte området, og de som skulle inn, måtte godkjennes og følges av Elizalde. Han opprettet også et fond hvor folk kunne sette inn pengegaver som skulle brukes til å bevare tasaday-folkets levemåte. Etter hvert oppsto det rykter om at noen hadde sett tasadayene spise ris og ha på seg vanlige klær, men kontrollen av området hindret forskerne å gjøre nærmere undersøkelser.
Elizalde fortalte at han hadde funnet en gruppe mennesker som levde på steinaldervis. Han kalte dem tasaday-folket.
Primitiv folkegruppe: Folkegruppe som lever uten moderne hjelpemidler Fond: Penger som skal brukes til et bestemt formål
18
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:18
21.04.2008 13:20:26
Jukset oppdages
I 1985, nesten 15 år etter at tasaday-folket ble oppdaget, forandret alt seg da Filippinene fikk en ny president som tillot nærmere kontakt med tasadayene. En sveitsisk forsker reiste inn i regnskogen, men da han kom fram til hulene hvor tasadayene skulle holde til, oppdaget han at hulene var tomme. Han gikk videre, og like i nærheten traff han mennesker som bodde i enkle hytter. De var kledd i T-skjorter og jeans. De fortalte forskeren at Elizalde hadde tvunget dem til å leve på steinaldervis. Da forskeren fortalte dette videre til media, tok Elizalde med seg alle pengene i fondet og rømte til Costa Rica. I stedet for å oppleve ære og berømmelse ble han avslørt som en stor bedrager. Dagens juksemakere
Tror du forskningsjuks bare forekom i gamle dager? Dessverre er det ikke slik. De siste tiårene er det oppdaget flere alvorlige tilfeller av forskningsjuks. Forskerne har enten beskrevet forsøk de ikke har gjort, eller de har jukset med resultatene sine. Heldigvis oppdages uærligheter, og for dem som blir grepet i slik juks, er nok livet som forsker slutt.
Visste du det? I 2003 ble en glasskrukke med en falsk babydrage funnet i en garasje i England. Sammen med juksedragen lå et papir fra 1890-årene. Innholdet tydet på at noen hadde prøvd å selge dragen til Naturhistorisk museum i London, men de hadde nok skjønt at den var uekte, og takket nei. Den falske babydragen
19
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:19
21.04.2008 13:20:39
INNSPURTEN 1 Hvilken norsk pengeseddel er Birkeland avbildet på? a Hundrekroneseddelen b Tohundrekroneseddelen c Femhundrekroneseddelen 2 Hva studerte Birkeland? a Steiner b Nordlyset c Blomster 3 Hva skjedde da den elektriske kanonen skulle demonstreres? a Den skjøt helt til Stockholm. b Den eksploderte. c Ingenting skjedde, den virket ikke.
7 Hva forsøkte Elizade å lure folk til å tro? a At det fantes innfødte på Filippinene som levde på steinaldervis b At tasaday-folket ikke ville leve som andre folk c At tasaday-folket bodde i fjellhuler fordi de ikke hadde råd til hus 8 Hva gjorde Elizade da jukset hans ble oppdaget? a Han fikk nobelprisen. b Han rømte med alle pengene han hadde samlet inn. c Han innrømmet jukset og ga pengene til tasaday-folket.
4 Hva kalte Marie og Pierre Curie stoffene som sendte fra seg stråler? a Radioaktive stoffer b Selvlysende stoffer c Magnetiske stoffer
På målstreken
5 Hva fikk Marie og Pierre Curie nobelprisen for i 1911? a For oppdagelsen av at stoffet uran sendte fra seg stråler b For oppdagelsen av at strålingen fra uran var farlig c For oppdagelsen av to nye stoffer, polonium og radium
Kan du • fortelle om Kristian Birkeland og hans forskning? • fortelle om Marie Curie og hennes oppdagelser? • fortelle hvordan en naturvitenskaplig forsker arbeider, og hvordan juksemakere kan oppdages?
6 Hva forsøkte Dawson å lure folk til å tro? a At menneskene før i tiden ikke hadde tenner b At det hadde levd en mennesketype, Piltdownmennesket, som lignet både på menneske og ape c At aper var like intelligente som mennesker
Da er du i mål!
20
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:20
21.04.2008 13:21:16
NATURFAG FRA NETTET Når vitenskapen bedras Som oftest går det fredelig for seg i forskningsverdenen. Man eksperimenterer, måler, skriver ned resultatene i rapporter og viser disse til andre forskere. På denne måten kan alle vurdere om de resultatene man er kommet fram til, faktisk stemmer. Så hvis noen velger å jukse, tar det som oftest ikke lang tid før jukset blir oppdaget. Men av og til blir noen fristet til å gjøre litt om på resultatene sine. Også i Norge. I 2006 ble en norsk forsker avslørt etter å ha trikset med tall i forskningen sin. Han forsket på kreft i flere år, og hadde fått mye penger til å forske for. Men etter hvert skjønte en kollega at noe måtte være galt. Forskeren fikk resultater som umulig kunne stemme. Kollegaen beviste at forskeren lagde sine egne data. Blant annet hadde han funnet opp forsøkspersoner! Ingen vet helt hvorfor han gjorde det, men ofte ligger et ønske om penger og berømmelse bak forskningsjuks.
1 Hvordan arbeider en forsker? 2 Hvordan kan man være sikker på at resultatene fra et forskningsprosjekt er riktige? 3 Hvordan hadde den norske forskeren jukset? 4 Hva er grunnen til at noen forskere velger å jukse? 5 Synes du at vi kan stole på forskningen? Begrunn svaret ditt. Omskrevet fra artikkelen www.Nysgjerrigper.no/ Artikler/2007/januar
Engelsk Aurora Borealis Aurora Borealis is a beautiful name for a beautiful sight that is also called the Northern Lights. The mystical colours dancing in the sky were the source of legends and myths until Birkeland found out why. Research with the terrella explained solar winds and magnetic storms – a blue money note shows the pattern they form.
Tiril Andersen
21
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:21
21.04.2008 13:21:20
Høye fjell og vide vidder Norge er et fjelland. Ja, faktisk er mer enn halvparten av landet dekket av fjell og vidder. Noen steder reiser fjellene seg bratte og utilgjengelige mot himmelen, og der ligger snøen i dype fonner – selv midt på sommeren. Andre steder er fjellene som runde åser i et vidstrakt viddelandskap med myrer, vann og fjellbjørkeskog. Flere store fjellområder i Norge er i dag fredet som nasjonalparker. Her skal plante- og dyrelivet få utvikle seg mest mulig uforstyrret. Vi mennesker kan få vandre på stiene og glede oss over den vakre naturen og alt som lever der.
Mål Etter at du har jobbet med dette emnet, skal du kunne beskrive hvordan planter som lever på fjellet, er tilpasset et værhardt klima forklare hva lav er navnet på noen lav og noen fjellplanter beskrive hvordan noen fugler og andre dyr klarer seg på fjellet om vinteren sammenligne hvordan dyrene løser problemene med snø og kulde med hva vi mennesker kan gjøre for å beskytte oss i dårlig vær beskrive spor og sportegn til noen dyr
22
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:22
21.04.2008 13:21:23
Ord du skal lære Lav Symbiose Hardfør Åtsel
Bunnull Dekkhår Dokk Sportegn
Finn fram malesaker og prøv om du kan lage et bilde med fjellnatur. Du kan selv bestemme om det skal være vår, sommer, høst eller vinter. Kanskje du også klarer å få med noen planter eller dyr som lever på fjellet. Les i faktabøker eller se på bildene i dette kapitlet hvis du er usikker på hvilke du bør velge.
23
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:23
21.04.2008 13:21:41
Sommer på fjellet På fjellet er vinteren lang og sommeren kort. Når våren kommer, har plantene derfor liten tid på å blomstre og sette frø, og dyrene må skynde seg å få fram ungene sine. Allerede i september kan den første snøen komme.
Plantene er godt tilpasset vind og kulde På fjellet blåser det ofte mye, og det er vanligvis kaldere enn i lavlandet. Planter som skal klare seg i denne naturtypen, må derfor være tilpasset et værhardt klima.
24
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:24
21.04.2008 13:22:24
Rødsildre vokser i tette tuer. Den kan blomstre mens det ennå ligger snø på fjellet. Den er ofte en av de første plantene som blomstrer i Troms og Finnmark.
Snøbakkestjerne beskytter seg med små hår. Det er ikke vanskelig å se at den tilhører kurvplantefamilien.
Samhold gir varme
Hår beskytter
Mange fjellplanter vokser i tette tuer helt nede ved bakken for å beskytte seg mot kulden og den sterke vinden. Når sola skinner, kan det være flere grader varmere i en slik tue enn oppe i lufta.
Noen fjellplanter har små hår på bladene og stengelen. Hårene beskytter planten slik at den tåler kulda bedre.
Stengt i kaldt vær
Sterke farger gir oppmerksomhet
Enkelte fjellplanter holder blomsten sin lukket så lenge det er kaldt eller regner. Det er ikke nødvendig å ha den åpen for å lokke til seg insekter når temperaturen synker ned mot 0 °C. Da er det jo ingen insekter ute og flyr.
Selv om de fleste fjellplantene er små, er de likevel lette å få øye på. De vokser ofte tett sammen og har sterke, klare farger på kronbladene. På fjellet er det ingenting som stenger for lyset, og mye lys gir kraftig farge.
Snøsøte åpner ikke blomstene sine før sola skinner.
Fjellsmelle finner du på tørre steder. De rødlige blomstene er små, men de er mange og fargerike.
25
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:25
21.04.2008 13:23:05
Lav vokser nesten overalt På de mest snaublåste fjellrabbene og på de høyeste toppene er det ekstra værhardt. Om sommeren kan det i lange perioder bli tørt og varmt i solsteiken, men om vinteren er det kulde, is og snø som dominerer. På slike steder kan ingen blomsterplanter klare seg. Der vokser bare lav. Når vi går i skogen eller ved kysten, finner vi også lav, gjerne der ingen andre planter kan vokse. Lav vokser til og med på svabergene som blir oversprøytet av sjøvann når bølgene slår mot land. Lav er organismer som består av en sopp og en alge. Soppen gir algen vann og mineraler. Til gjengjeld får den sukker fra algen. Algen inneholder klorofyll og kan utføre fotosyntese. Verken soppen eller algen klarer seg uten den andre. Et samliv hvor to organismer er avhengige av hverandre, kaller vi symbiose. Skorpelav sitter hardt festet til steiner og fjell
Har du gått på fjellet og sett en gulgrønn lav som vokser på steiner og fjell? Av og til er det så mye av den at hele fjellet får en gulgrønn farge. Du kan kanskje se at mønsteret den lager, ligner forskjellige land på et kart? Ikke rart at den har fått navnet kartlav! Kartlav vokser sakte, bare en til to millimeter i året. Til gjengjeld kan den bli flere hundre år gammel. Fjellrabbe: Høydedrag Lav: Organismer som består av en sopp og en alge Symbiose: Et samliv mellom to organismer hvor begge har nytte av hverandre
Kartlav
Rødberglav trives godt på fjellvegger der det er fugleskitt. Oppdager du mye rødberglav på en bratt fjellvegg, vil du ofte finne et rovfuglreir eller ravnereir rett ovenfor.
Rødberglav
26
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:26
21.04.2008 13:23:21
Bladlav ligner små, frynsete flak
Busklav vokser tett i tett
Safranlav vokser på fuktig jord og i snøleier. Den har, som de fleste andre bladlav, forskjellig farge på oversiden og undersiden. Hos safranlav er oversiden grønnlig, mens undersiden er oransje.
Grå og lys reinlav vokser i tette matter og kan dekke store områder. Reinlav er god mat for reinen om vinteren. Kvitkrull og gulskinn er andre lavarter som reinen spiser.
Reinlav Safranlav
Gulskinn
Kvitkrull
Snømållav
Snømållav vokser på fjellbjørkas stamme og greiner. Den tåler ikke å bli dekket av snø om vinteren. Ved å studere bjørkestammene om sommeren kan vi derfor se hvor høyt snøen pleier å ligge. Slik har den fått navnet sitt. Trådlav minner om tjafsete trådbunter på trærne
På fjellbjørka kan du finne store mengder trådlav. Du har kanskje prøvd å plukke ned trådvasene og putte dem innunder lua? Da kan du bli et fint troll med skjegg og hår. Denne lavtypen tåler både tørke, kulde og dårlig vær, men blir lufta forurenset, blir den borte. Trådlav og toppmeis
27
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:27
21.04.2008 13:23:37
Tregrensen blir lavere og lavere jo lenger mot nord du kommer.
Mellom fjell og dal Jo lenger opp mot fjellet du kommer, desto kaldere og mer værhardt blir det. Til slutt er du kommet så høyt at de store trærne ikke lenger klarer å leve der. Overgangen mellom skogen og fjellet kaller vi tregrensen. I Sør-Norge ligger tregrensen omtrent 1000 meter over havet, mens i Finnmark går den helt ned i fjæra. Rett over tregrensen vokser mange busker. Dvergbjørk
Dvergbjørka er en hardfør liten busk som kan vokse høyt til fjells. På lune steder kan den danne tette kratt som det er vanskelig å gå i. Der det blåser hardt, kryper den langs bakken. Dvergbjørka er lett å kjenne igjen på de runde, taggete bladene. Om høsten blir bladene vakkert rødgule. Da gir dvergbjørka fjellet flotte høstfarger.
Dvergbjørka har vakre høstfarger.
Ulike vierarter kan danne tette kratt på fjellet.
Vier
I kanten av myrer og andre steder der det er fuktig, kan det vokse nesten ugjennomtrengelige vierkratt. Hvis du skal tenne et bål på fjellet, er tørre vierkvister noe av det beste du kan bruke for å få fyr. Norges minste tre
Nede i søkk der snøen smelter sist, kan du finne et tett teppe av grønne blader. Det er musøre, som er i samme familie som selje. Museøre har treaktig stengel, derfor regnes den som et tre selv om den er bitte liten. Musøre regnes som Norges minste tre, og er det eneste treet som vokser på Svalbard.
Hardfør: Tåler et klima med mye vind, regn og lave temperaturer
28
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:28
21.04.2008 13:23:57
OPPGAVER Kort sagt Blomster Blomsterplantene som vokser på fjellet, er godt tilpasset dett har harde klimaet der: Mange har små hår på stengel og blad, noen vokser i tette tuer, mens andre holder blomsten stengt når det er kaldt. Lav er en organisme som består av en sopp og en alge. Algen utfører fotosyntese og lager sukker, mens soppen sørger for vann og mineraler. Dvergbjørk og vier lever rett over tregrensen. Musøre er Norges minste tre. I Forskerspiren kan du gjøre disse oppgavene: 1 Vi undersøker plantene på en fjellrabbe 2 Fjellplanter 3 Vi farger med lav 4 Vi lager et lavbilde 5 Vi måler temperaturen i planter og i lufta Gjøre 1 Lag en forside om norsk fjellnatur i arbeidsboken din. Let i fotografier du har hjemme, eller finn bilder på Internett som du skriver ut. Du kan også bruke malerier som norske kunstnere har lagd. Lim bildene inn i arbeidsboken din og lag en fin overskrift til.
Huske 4 Hvordan er klimaet på fjellet? 5 Hvordan kan fjellplantene beskytte seg mot kulde og vind? 6 Fortell om oppgavene algen og soppen har i laven. 7 Hvordan deler vi inn lavene i grupper, og hva kjennetegner de ulike gruppene? 8 Skriv fakta om: kartlav, rødberglav, reinlav, snømållav, safranlav og skjegglav. Gruble 9 Hvorfor er ikke tregrensen like høyt over havet i hele Norge? 10 Hvordan kan laven formere seg når den ikke har blomster?
2 Tegn en fjellplante. Vær så nøyaktig som mulig. Skriv minst fem fakta om planten og voksestedet. 3 Samle inn noen busklav. Klem på dem. Noter hvordan det kjennes. La laven tørke på en skål. Klem på laven nå. Hvordan kjennes det? Noter. Legg laven i vann en stund. Kjenn på den på nytt? Hvordan er laven nå? Kan laven ha noe nytte av å tørke av og til? Skriv det du finner ut, i arbeidsboken din.
29
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:29
21.04.2008 13:25:13
Den lange, tøffe vinteren På fjellet kommer ofte frosten allerede i september. Ikke lenge etter dekkes bakken av dyp snø, og dagene blir kalde og korte. Dyrene går en vanskelig tid i møte. De som blir igjen på fjellet, er godt tilpasset den lange, tøffe vinteren der.
Tykk pels og brede føtter Utover høsten får dyrene en tykk, varm vinterpels og et godt fettlag under huden. De er dermed bedre rustet til å møte kulda og matmangelen i de kalde vintermånedene. Når uværet setter inn, kan de la seg snø ned eller søke ly bak store steiner og fjellsider. Men dyrene kan ikke være lenge uten mat. Snart må de ut på vandring for å finne mat. Da er det en fordel å ha brede føtter som gir stor bæreflate.
Jerv
Ingen dyr på fjellet har så brede føtter og så tykk pels som jerven. De lange, mørkebrune pelshårene gir god beskyttelse mot vinterkulda når jerven bykser lett over de snøkledde fjellviddene. Mil etter mil kan jerven vandre på jakt etter noe å spise. Den har god luktesans, og snuser raskt opp et åtsel som ligger nede i snøen. Jerven kan drepe rein, rev, hare eller smågnagere. Hvis den ikke orker å spise hele byttet, graver den resten ned til en annen gang. Tett, luftfylt pels holder kulda ute.
Rein
Klauvene til reinen er nesten dobbel så store som hos andre hjortedyr. Det gjør at reinen ikke synker så dypt ned i snøen når den går eller løper. De brede klauvene er også fine å grave seg ned gjennom snøen med for å finne lav. Reinens pels er tett. Hvert enkelt hår er hult og inneholder luft. Luft isolerer og holder kulda ute.
Brede klover gjør at reinen ikke synker så dypt i snøen. Isolere: Hindre varmetap Åtsel: Død, råtnende kropp av et dyr Bunnull: Den korte ulla nærmest kroppen Dekkhår: De lange, glatte hårene i pelsen
30
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:30
21.04.2008 13:25:23
Jerven har brede føtter og tykk pels.
Hare
Du har sikkert sett harespor om vinteren. Lekende lett har den hoppet framover på snøen. Om vinteren vokser det ut ekstra lange hår på harens føtter, slik at de blir enda bredere enn om sommeren. Den hvite, tykke vinterpelsen gjør haren vanskelig å oppdage for rovdyr. Hvis det blir kaldt og dårlig vær, kan haren grave seg en grop og la seg snø ned. Nede i harehulen under snøen holder den kulda ute. Om vinteren lever haren av knopper og bark fra fjellbjørk og av planter som den finner på avblåste fjellrabber.
Fjellreven får hvit, tykk vinterpels når kulda kommer.
Fjellrev
Fjellreven har kortere snute, ører og bein enn rødreven. Det gjør at den er bedre tilpasset kulde. Fjellrevens pels består av tykk bunnull og lange, glatte dekkhår. De hvite hårene i vinterpelsen er hule og fylt med luft. Luftlaget isolerer godt og holder kroppen god og varm. Blir det for kaldt, graver fjellreven seg ned i snøen. Om vinteren kan det ofte være vanskelig å finne byttedyr. Men fjellreven kan klare seg lenge uten mat, og den tar gjerne til takke med åtsler. Haren kan grave seg ned i snøen for å beskytte seg mot kulde og vind.
31
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:31
21.04.2008 13:25:24
Lemen finner mat under snøen om vinteren.
Røyskatt i vinterdrakt.
Snøen gir varme og beskyttelse
Lemen
Selv om du synes snøen virker kald når du tar på den, gir snøen lune skjulesteder for mange dyr. Tørr og lett snø inneholder nemlig luft, og luft isolerer godt mot kulde. Nede i snøen og nær bakken er det derfor mye varmere enn oppå snøen. Snøen beskytter også mot fiender. Mange dyr tilbringer hele vinteren under snøen.
Visste du det? Enkelte år vokser lemenbestanden på fjellet kraftig, og vi får lemenår. Da vandrer lemenet ut fra de områdene den vanligvis holder til i. Den kan til og med treffes helt nede i lavlandet. I gamle dager trodde folk at det regnet lemen ned fra himmelen i slike år.
Lemenet har ikke så veldig tykk og varm pels. For å klare seg gjennom vinteren holder den til under snøen. Her løper den fram og tilbake i små tunneler og spiser gress og mose. Så godt trives den der nede at den til og med kan få unger før det har blitt bart. Også andre smågnagere, som fjellrotte, gråsidemus og rødmus, tilbringer vintermånedene under et tykt lag med snø.
32
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:32
21.04.2008 13:25:41
Snømus i vinterdrakt.
Rypa går i dokk når det blir uvær.
Røyskatt og snømus
Rype
Røyskatt og snømus er to rovdyr som også benytter seg av snøens isolasjonsevne. Røyskatten er litt større enn snømusa. Begge har hvit kamuflasjefarge om vinteren. Røyskatten har svart haletipp, og pelsen kalles hermelin. Røyskatt og snømus er slanke og smidige. Kroppsfasongen gjør at de kan følge etter lemen og andre smågnagere helt ned i gangene deres. Det er nok ikke lett å slippe unna disse dyktige jegerne.
Det er ikke mange fuglearter som blir igjen på fjellet om vinteren. Men lirypa og fjellrypa mestrer de vanskelige forholdene bra. Utover høsten skifter de fjær. De hvite vinterfjærene er både lengre og flere enn sommerfjærene. Til og med føttene får fjær. Vinterdrakten beskytter mot fiender, og de fjærkledde føttene gjør at rypa lettere kan gå på snøen uten å synke nedi.
Lemenår: År med ekstra mye lemen Dokk: Grop i snøen som rypa graver
Når det blir uvær eller ekstra kaldt, graver rypa seg ned i en grop og lar seg snø ned. Vi sier at den går i dokk. Nede i snøen er det lunt og stille selv om vinterstormene raser utenfor.
33
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:33
21.04.2008 13:25:56
Lær av dyrene På fjellet kan været skifte raskt. Det er derfor viktig at du kler deg riktig og vet hva du skal gjøre hvis uværet kommer overraskende på. Nå som du vet hvordan dyrene beskytter seg mot kulde og vind, kan du gjøre det samme. Varmt og vindtett
Dyrenes pels består innerst av tette ullhår. Mellom disse hårene blir det mye luft. Tørr luft isolerer godt mot kulde. Kle deg derfor med ull innerst mot kroppen. De krøllete ullfibrene holder på mye luft, akkurat som dyrenes ullhår. Husk også ull på hender og føtter. Ytterst har dyrene lange, glatte dekkhår. De beskytter mot vind og nedbør. Det må du også huske på. Kle deg med et vindtett ytterlag. Hodet bør dekkes med en hette eller vindtett lue. Kle deg med ull innerst og vindtett ytterst.
Ski og truger
Dyrene som ferdes på fjellet, har brede føtter, slik at de ikke synker ned i snøen. Skal du gå på ski utenfor preparerte løyper, bør du bruke brede ski. De synker ikke så dypt ned i snøen som vanlige langrennsski. Er snøen veldig løs, er det best å bruke truger.
Grav deg ned i tide
Skal du gå en lengre tur på fjellet, er det tryggest å ta med snøspade. Blir det uvær, vil du raskt miste oversikten over hvor du er. Da bør du gjøre som rypa og haren: Grav deg ned i snøen. Her er det lunt og varmere enn over snøen. Litt ekstra mat i sekken er også viktig å ha med. Ullfiber: Tråd lagd av ull, vanligvis fra sau
34
17653 Yggdrasil 7 BM.indb Sec1:34
21.04.2008 13:26:11
OPPGAVER Kort sagt Rein, jerv jerv, hare og fjellrev har brede føtter og tykk pels. De er g godt tilpasset den lange og kalde vinteren på fjellet. Mange dyr graver seg ned i snøen for å holde varmen. Ved å studere dyrene, kan vi lære mye om hvordan vi bør kle oss og oppføre oss i vinterfjellet. I Forskerspiren kan du gjøre disse oppgavene: 6 Vi studerer en snøprofil 7 Vi undersøker forskjellige sitteunderlag Gjøre 1 Velg et av dyrene du leste om. Finn flere fakta og samle bilder som forteller noe om tekstene du skriver. Du kan velge mellom å lage en presentasjon på PC, holde foredrag, lage en faktaplakat eller samle alt i boken din. 2 Ta med klesplagg eller skinnbiter fra ulike pelsdyr hjemmefra. Undersøk hvordan bunnulla og dekkhårene er hos de ulike dyrene? Tegn og beskriv det du finner ut. Hvilke dyr tror du pelsene kommer fra?
5 Hvordan lever jerven på fjellet om vinteren? 6 Hva gjør haren når det blir kaldt? 7 Hvordan lever lemenet om vinteren? 8 Hvilke dyr klarer å fange lemen under snøen? 9 Hvilke forskjeller er det på rødrev og fjellrev? 10 Hvordan bør du kle deg i vinterfjellet? 11 Hvordan kan du få ly om du blir overrasket av uvær på fjellet? Gruble 12 Hvorfor skifter fjellreven og haren fra vinterpels til sommerpels og omvendt?
Huske 3 Hvordan er reinen tilpasset vinteren? 4 Hvordan får reinen tak i mat om vinteren?
35
17653_Ygg7_kap2.indd Sec1:35
23.04.2008 09:45:23