Arena 5. Grunnbok

Kristin Gregers Eriksen / Sara Kristensen Grødem / Tuva Skjelbred Nodeland / Guro Sibeko

5 SAMFUNNSFAG

Utdrag

Arena5_tittelside_kolofon_særstrykk.indd 1

04.03.2020 15:17

Arena5_tittelside_kolofon_sĂŚrstrykk.indd 2

04.03.2020 15:17

Kristin Gregers Eriksen / Sara Kristensen Grødem / Tuva Skjelbred Nodeland / Guro Sibeko

5 SAMFUNNSFAG

Arena5_tittelside_kolofon_særstrykk.indd 1

04.03.2020 15:17

2

INN PÅ ARENAEN!

Inn på arenaen!

1

Du kikker nå på Arenas første kapittelstart! I starten av alle kapitlene møter dere for eksempel et mysterium dere skal prøve å løse, en situasjon dere skal diskutere, eller noe dere skal reflektere over.

te La oss telsstart! en kapitte

Hvorfor tror dere at akkurat disse bildene er valgt i det første kapittelet til en bok som heter Arena?

Arena5_kap1_korr2.indd 2

Vet noen hva ordet arena betyr?

Kanskje må dere søke på internett for å finne ut av det.

Hvorfor tror dere at denne boka heter Arena?

04.03.2020 15:25

INN PÅ ARENAEN!

t oma. Orde losseum i R o C le u d o r t se Her ve de va for å beskri t k ru b le b lk arena r møttes fo midten. He å p se området i å t for Romerrike le g m a g e t g e id tstillin r o mper (!), u a k ss å sl r, teate er. ge hendels andre vikti

3

Her ser du en m oderne ishockeyarena.

Kommer du på noen arenae r du har vært på eller kjen ner til?

Vi sier gjerne at Stortinget er en viktig arena for deba tt i Norge. Her møtes politikere for å diskutere po lit ik k og lage nye lover. Visst e du at de flest e debattene i Stortinget er åpne for folk fle st ? Vi kan være til stede og høre på.

met ditt er Skolen og klasserom nne en arena for læring. De å på d me læreboka skal være for na are skape en god lærings dere i samfunnsfag.

Hvorfor kan det være bra å starte et kapittel med å undre seg?

Arena5_kap1_korr2.indd 3

04.03.2020 15:25

4

INN PÅ ARENAEN!

r e l b o b Fokus HVORDAN SKAL VI LÆRE?

VI SKAL REFLEKTERE!

VI SKAL UTFORSKE!

Vi skal lære metoder for å finne ut av ting, og prøve oss som sam­funnsforskere.

Vi skal du reflektere over viktige spørsmål i samfunnet.

VI SKAL DISKUTERE!

Vi skal diskutere problemstillinger om samfunnet og øve på å være uenige.

VI SKAL SAMMENLIKNE! Vi skal sammenlikne forskjellige samfunn og historier.

VI SKAL VITE!

Vi skal få vite nye og viktige ting om samfunnet og verden.

Arena5_kap1_korr2.indd 4

04.03.2020 15:25

5

INN PÅ ARENAEN!

Her ser du det vi kaller fokusbobler i Arena.

I fokusboblene vil du finne viktige spørsmål du skal jobbe med i de ulike kapitlene.

Hver fokusboble viser forskjellige måter å lære på. Det er lurt å kikke på fokusboblene før dere går i gang med nytt tema. Da får dere et innblikk i hva og hvordan dere skal lære.

Dere kan også bruke fokusboblene under­ veis, eller etter at dere har jobbet med temaet.

Det kan være en fin måte å oppsummere temaet på.

Velkommen til Arena!

Hei! Hvis du sitter med denne boka foran deg på pulten for første gang, så har du nok nettopp startet i 5. klasse. Gratulerer!

Vi i Arena synes det er fantastisk at nettopp du skal bruke denne læreboka. Vi håper at dere blir overrasket, fascinert, begeistret og nysgjerrig av det dere får lære om i Arena.

Men vi håper også at du av og til vil bli litt frustrert og få lyst til å forandre på ting. For du kommer til å oppdage ting som ikke er så bra i samfunnet vårt, og som du kan gjøre noe med! Uansett vet vi at du vil få oppleve nye og spennende ting, utvikle tankene og ideene dine og få vist deg fra mange ulike sider. Vi er sikre på at du og klassen din har mye å lære hverandre, og at dere sammen kan skape samfunnsfagmagi! Vi håper dere får lyst til å diskutere og utforske temaene sammen. Aller mest håper vi at dere opplever at akkurat deres klasserom gjør verden til et litt bedre sted – for dere selv og andre.

e av Arena

n Hilsen oss forfatter

Arena5_kap1_korr2.indd 5

04.03.2020 15:25

6

INN PÅ ARENAEN!

Hva er samfunnsfag?

Hva er samfunnsfag, egentlig? Før vi presenterer innholdet i boka, vil vi starte med å forklare hvorfor samfunnsfag er så viktig – og hva som gjør det så spennende!

Dere vil møte på sentrale begreper til kapitteldelene i slike bokser. Vi foreslår hvordan dere kan jobbe med begrepene på de siste sidene i dette kapittelet.

For det første lever vi jo i et samfunn. Eller, vi er faktisk del av flere samfunn! Skolesamfunnet er et eksempel på et samfunn du er en del av. Når mange forskjellige mennesker lever sammen, kan vi være uenige og ha ulike syn på hva som er viktig. I samfunnet må vi likevel finne måter å gjøre ting på i fellesskap.

I samfunnsfaget skal vi fly over historien og verden og lande på noen steder og noen årstall for å undersøke samfunnet og menneskene der. Vi skal også utforske vårt eget sam­ funn. Det handler blant annet å diskutere hvordan vi skal fordele godene. Det handler også om hvordan vi skal gjøre samfunnet bærekraftig for mennesker og natur, nå og

samfunn samfunnsfag bærekraftig demokrati fellesskap

Arena5_kap1_korr2.indd 6

04.03.2020 15:25

INN PÅ ARENAEN!

GE NOR

7

N

UN AMF S S DEN

VER

i framtiden. Vi skal snakke om hvem som har makt, og hva det betyr. Norge er et demokrati. Det betyr at folket velger hvem som skal styre i samfunnet. Vi har mulighet til å påvirke. Likevel er ikke alt rettferdig for alle i samfunnet.

Hva er et samfunn?

Landet vårt er et storsamfunn. Det er også mange av oss som hører til flere land. Det som skjer i verden har noe å si for oss som bor i Norge, uansett hvilke land man føler seg knyttet til. Vi er alle en del av verdenssamfunnet.

Kommunen du bor i, er også et samfunn. Ei lita bygd er et mindre samfunn. Skolen din er et slags minisamfunn.

Hvis du søker på «samfunn synonym» på internett, så ser du blant annet disse ordene: innbyggere, samling, klubb, fellesskap, bevegelse. Ordene er med på å forklare hva et samfunn er. Samfunnsfaget hjelper oss med å forstå hvordan alt henger sammen. Samfunn er levende fordi mennesker er en del av det. Samfunnsfaget er derfor nødvendig for at du skal kunne forstå, vite, utforske og videreutvikle samfunn hvor du selv er en viktig deltaker.

Nettopp det skal skje i arbeidet med denne boka!

Arena5_kap1_korr2.indd 7

FELLESSKAP MINISAMFUNN

RATI K O EM

D

samfunn synonym

04.03.2020 15:25

8

INN PÅ ARENAEN!

Arena – der læring skjer sammen!

Du har rett til å delta Elevene har rett til å delta på skolen, de skal bli hørt både i saker som handler om dem selv, om hvordan skolen planlegger undervisningen og om hvordan den fungerer.

Opplæringsloven § 1-1

Arena5_kap1_korr2.indd 8

Vi som har laget Arena, tror at læring skjer i et demokratisk fellesskap. Det betyr at vi lærer sammen – og at alle får delta og si sine egne tanker og meninger om hvordan man lærer best. Det er viktig at dere elever får være med på å påvirke hvordan dere skal jobbe i faget. Det står faktisk i loven om skolene i Norge!

Dere går på skolen for å få kunnskaper og ferdigheter til å mestre livene deres i samfunnet, både nå og seinere.

Dere skal rett og slett øve dere som demokratiske med­ borgere. Å være medborger betyr å delta i samfunnet.

En viktig del av det å være medborger i et demokrati er å være med på å bestemme hvordan ting bør være.

Noe annet som er viktig, er å lytte til og respektere andre og meningene de har. Skolen og klasserommet ditt er et slags minidemokrati. Vi har stor tro på dere!

04.03.2020 15:25

INN PÅ ARENAEN!

9

Hva er egentlig en forsker?

De fleste av oss vil se for oss noen med hvit frakk, og kanskje vernebriller, som studerer ting i et laboratorium. Men dette er bare én type forsker! Søk opp ordet «forsker» på internett og se hva slags bilder dere får opp.

Å forske og lære i samfunnsfag

Når vi forsker på samfunnet, befinner vi oss stort sett ikke i et laboratorium. Vi er ute og snakker med folk om livet deres, vi leser tekster, utforsker kart, ser på statistikk, vi spør eksperter, eller vi studerer gamle ting. Som sam­ funnsforskere kan vi også prøve å gjøre verden til et bedre sted å være. Metodene dere skal lære om i Arena, er metoder som samfunnsforskere også bruker.

Arena5_kap1_korr2.indd 9

forsker

04.03.2020 15:25

10

INN PÅ ARENAEN!

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi utforsker metoder i Arena.

Vi reflekterer over at det kan være nyttig å gjøre feil.

Vi diskuterer hva som skal til for å lære.

Vi trener på å være gode lærings­ partnere.

Lær å lære med Arena-metodene Vi ønsker å bidra til at dere blir trygge og gode på læring. Dere skal rett og slett lære å lære!

For å få til det har vi valgt ut noen metoder som dere kan bli eksperter på. Det er det dette kapittelet skal vise dere. Vi håper at dere blir så gode på metodene at dere av og til kan finne ut hvilken metode som passer best å bruke til et tema, helt på egen hånd.

Si fra til læreren om hvordan dere vil lære!

Læringseksperter skal våge å gjøre feil!

Det viktigste med å bli en læringsekspert er faktisk å tørre å si fra om det man er i tvil om. Det er viktig at vi ikke stopper opp fordi vi er redde for å gjøre feil. Å gjøre feil er kanskje den viktigste metoden vi kan bruke på skolen.

Læring i samfunnsfag handler ikke alltid om rett eller galt svar. Det handler mye mer om å være nysgjerrig, finne ut det vi ikke vet, og utforske det vi vil forstå mer av.

Hvis vi tør å si at vi er usikre, men likevel våger å prøve oss fram uten å vite helt sikkert om det vi gjør, er riktig, så hjelper vi hverandre en hel haug! For det første viser vi klasse­ kameratene våre at det er trygt å gjøre feil. Det er garantert flere som er usikre!

For det andre kan vi hjelpe og lære hver­ andre når noen står litt fast. Dette er en viktig del av læringsprosessen.

Heldigvis er det ikke farlig å gjøre feil i fagene på skolen. I motsetning til dette bildet, så er det bra! Men denne personen lærte nok noe av feilen sin likevel…

Arena5_kap1_korr2.indd 10

04.03.2020 15:25

INN PÅ ARENAEN!

11

Symbolene hjelper dere å lære!

I boka finnes det flere symboler som skal hjelpe dere til å bruke varierte lærings­ metoder. Symbolene viser hvordan dere skal gjøre oppgavene. Hvis dere trenger tips eller er litt i tvil om hvordan oppgavene med symbolene fungerer, så kan dere bla tilbake til dette kapittelet og få veiledning.

Bla tilbake til disse sidene når dere vil bruke metodene!

Snakk sammen Å snakke med hverandre skaper læring! I denne boka skal dere lære å bli gode læringspartnere for hver­ andre. En av de beste måtene å lære på er å snakke, tenke og diskutere sammen med andre. Vi kan dele nyttig informasjon med hverandre, men vi skal også være kritiske til ting vi leser, eller får vite av andre.

Gode kilder er viktig for å begrunne påstander.

En viktig verdi i demokratiet er at det er lov til å mene forskjellige ting. Å diskutere er en veldig fin måte å få fram ulike syn på ting på. Det er viktig at vi aksepterer at vi ikke alltid mener det samme. At noen mener noe annet enn deg, betyr ikke at det de mener, er feil.

Dere har ulike meninger og tanker om en sak. Det trenger faktisk ikke å bety at noen av dere tar feil, men heller at dere er uenige.

Arena5_kap1_korr2.indd 11

04.03.2020 15:25

12

INN PÅ ARENAEN!

Tips til en god læringspartnersamtale

Her får dere noen tips for å få til en god læringspartner­ samtale. Når dere ser symbolet for «Snakk sammen» andre steder i boka, kan dere bruke disse som hjelp:

Still spørsmål: – Hva tror du om ...?

– Hva mener du om ...?

– Kan du forklare hvordan du tenker?

– Jeg er litt usikker, kan du hjelpe meg med å forstå?

Arena5_kap1_korr2.indd 12

tenker: Forklar hvordan du er/tror at ...

– Jeg tenker/men eksempel – Her kommer et på hva jeg tenker ...

Begrunn påstanden din: – Dette tenker/mener/tror jeg, fordi ...

– En grunn til det jeg sier, kan være at ...

Vær støttende: før!

– Kult, det har jeg ikke tenkt på i ...

– Det du sa, var interessant, ford ...

– Jeg lærte noe nytt når du sa at

04.03.2020 15:26

INN PÅ ARENAEN!

Hva om vi er uenige, da?

– Jeg er uenig med deg, for jeg tenker at ...

– Jeg har en annen måte å tenke på ...

– Jeg skjønner hva du mener, men jeg tenker heller at ...

– Jeg synes du hadde et godt poeng, men jeg mener ...

Dere trenger ikke å bli enige om alt!

Tenk så kjedelig det ville ha vært ...

HUSK:

13

Eksempel: – Det du sa, var teit.

– Meningen din er helt feil.

– Tankene dine er dårlige.

– Du må være dum, som sier noe sånt.

– Du vet nok ingen ting om denne saken.

For å få til god læring må vi unngå å snakke negativt om hverandre når vi diskuterer.

Da kan vi bli litt sure eller lei oss.

Det blir ikke like gøy å lære.

TIPS:

OPPGAVE: Vi gjør et læringsforsøk!

Snakk med læringspartneren. Dere skal forsøke å svare på spørsmålene nedenfor. Bruk tipsene for en god læringspartnersamtale når dere prater sammen. Dersom begge er usikre på et spørsmål, så går dere bare videre. Å gå videre er en lur metode for ikke å stoppe opp!

• Hva vil det si å lære gjennom å reflektere?

• Hva vil det si å lære gjennom å utforske hvordan ting er eller var?

• Hva vil det si å lære gjennom å diskutere med hverandre?

• Hva vil det si å lære gjennom å sammenlikne hvordan ting er eller var?

• Hva vil det si lære gjennom å vite noe?

Del tankene deres med resten av klassen.

Arena5_kap1_korr2.indd 13

04.03.2020 15:26

14

INN PÅ ARENAEN!

Stopp og tenk Når man blir presentert for nytt stoff, er det ofte lurt å stoppe opp for å tenke litt over det man har lest, hørt eller sett. Til dette symbolet kan man tenke for seg selv, skrive ned egne tanker, tenke høyt gjennom håndsopp­ rekking i klassen eller snakke med en læringspartner.

Skriv Forskning viser at dersom vi uttrykker oss gjennom å skrive, så lærer vi enda mer! Å skrive er også en fin måte å bruke for å huske hva man har gjort. I tillegg blir det mulig for oss å vise andre arbeidet vårt. Noen ganger kan det være fint å tenke selv, for så å snakke sammen og etterpå skrive ned det man har kommet fram til.

Utforskende oppgave Hvis dere ser dette symbolet, skal dere gjøre en oppgave hvor dere må utforske noe! Det betyr at dere ikke finner svaret i boka, men må bruke andre kilder for å finne ut enda mer.

Ofte når vi skal utforske noe, bruker vi internett. Vi kan også snakke med andre, eller finne informasjon i bøker, eller andre skriftlige kilder. Noen ganger må man studere kart, statistikk eller tabeller. Eller kanskje man må studere tall og gjøre et regnestykke for å få informasjon.

Lær med bevegelse Læring i samfunnsfag betyr ikke at vi alltid må sitte stille.

Hvis dere ser dette symbolet, skal dere gjøre en aktivitet hvor dere må bevege dere på en eller annen måte.

Mange forskere mener at man lærer bedre når man får være mye i aktivitet. Kanskje blir dere så gode på dette at dere selv kan komme med forslag til hvordan dere kan være fysisk aktive i læringen?

Arena5_kap1_korr2.indd 14

04.03.2020 15:26

INN PÅ ARENAEN!

15

Vær en alliert! Å være en alliert betyr å stå sammen om en viktig sak i sam­ funnet. I denne boka vil du lære om mennesker som opplever urettferdighet. Noen ganger kan det hende du kjenner deg igjen i noe av det menneskene opplever. Men om du ikke gjør det, kan du likevel støtte dem som blir dårlig behandlet.

Når dere ser dette symbolet, vil dere finne tips til hvordan dere kan være gode allierte for andre.

Aksjon En viktig del av samfunnsfaget er å gjøre noe med det dere har lært. Dette kan vi også kalle for for handlingskompetanse.

Du viser handlingskompetanse når du – etter å ha lært om kildesortering på skolen, går hjem og begynner med kilde­ sortering hjemme. For å hjelpe dere med å bruke handlings­ kompetanse har vi laget noen oppgaver der dere skal gjøre noe med det dere har lært. De oppgavene kaller vi aksjon. Å aksjonere betyr å gjøre noe.

Vurder kilden!

Når vi skal utforske historie, må vi lete etter spor fra fortiden og forsøke å forstå hva sporene kan fortelle oss.

Slike spor kalles ofte for kilder. En dagbok eller et brev skrevet for hundre år siden, er en kilde som kan fortelle oss om hvordan folk levde og tenkte på den tiden. Men vi må også tenke på hva en dagbok IKKE forteller! Derfor er det viktig å vurdere kilder.

Spørsmål vi kan stille for å vurdere historiske kilder: • Hvem laget kilden?

• Når ble kilden laget?

• Hvorfor ble kilden laget?

• Hva prøver kilden å få deg til å tenke eller synes?

• Hva kan kilden være nyttig for å fortelle deg om?

• Hva får vi IKKE vite gjennom denne kilden?

Arena5_kap1_korr2.indd 15

04.03.2020 15:26

16

INN PÅ ARENAEN!

Vær kritisk til internettkilder!

Når dere skal søke etter ting på internett, er det veldig viktig med kildekritikk. Kildekritikk handler om å vurdere hvor god og troverdig den informasjonen fra kilden dere finner er.

Hva kan dette bildet fortelle oss om det å være kritisk til det vi ser?

Arena5_kap1_korr2.indd 16

04.03.2020 15:26

INN PÅ ARENAEN!

Selv om dere er gode på å vurdere om en kilde er til å stole på, betyr ikke det at den gir informasjon om alle sider av et tema eller en sak. Selv om dere finner ut at informasjonen er god, kan det likevel være mange blind­ soner. Da må dere tenke kritisk.

Spørsmål vi kan stille for å vurdere kilder på internett: • Hvem har lagt ut eller skrevet informasjonen?

• Når er informasjonen skrevet eller lagt ut?

• Står det hvor kilden har fått informasjonen sin fra, for eksempel bøker eller andre kilder?

17

Hva betyr denne setningen: Selv om dere finner ut at informasjonen er god, kan det likevel være mange blindsoner?

Spørsmål vi kan bruke til å tenke kritisk om kilder på internett: • Hva kan være grunner til at noen har skrevet denne informasjonen?

• Hvordan kunne man skrevet om dette temaet eller denne saken på en annen måte?

• Er det noen informasjon som ikke er med i kilden?

Hva kan være grunner til det?

• Hvis det er lenge siden kilden ble lagt ut, hvorfor har den ikke blitt oppdatert?

• Hvem tror vi vil like informasjonen i kilden? Hvem tror vi kan mislike den? Hva kan være grunner til det?

Bla tilbake til disse sidene når dere vil bruke metodene!

Arena5_kap1_korr2.indd 17

04.03.2020 15:26

18

INN PÅ ARENAEN!

Vurder det dere søker etter på internett sammen: La alle i klassen søke på det samme temaet. Undersøk hvilken informasjon dere fant. Hva var likt, og hva var forskjellig? Hva kan være grunnen til dette? Hva kan det fortelle om temaet vi søkte etter?

Man må også ikke la seg lure av falske kilder!

I 1983 lurte svindleren Konrad Kujau hele verden til å tro at han hadde funnet dagbøkene til Adolf Hitler. Egentlig hadde han etterliknet Hitlers håndskrift og skrevet bøkene selv, lenge etter at Hitler var død. Kujau solgte de falske dagbøkene for mange millioner.

Lærelogg Bla tilbake til disse sidene når dere vil bruke metodene!

Forskning viser at dersom vi skal lære og utvikle oss best mulig, så er det viktig å vurdere egeninnsats og arbeid underveis. Vi lærer mye av å tenke over vår egen læring – mens vi lærer! Lærelogg er en superfin og enkel metode for å stoppe opp og reflektere over akkurat det.

I en lærelogg skal du skrive ned dine egne tanker om ulike ting du jobber med. Det er også en god måte å la læreren din få se hvordan du tenker. Det kan for eksempel være tanker om et gruppearbeid, en oppgave du holder på med, eller kanskje du kan forklare begreper med dine egne ord, eller noe helt annet!

Bruk lærelogg til det du synes er nyttig.

Arena5_kap1_korr2.indd 18

04.03.2020 15:26

INN PÅ ARENAEN!

19

Ettertanke

Vi bruker også følelsene og kroppen vår når vi lærer. Noen av temaene i Arena kan gjøre deg trist, overrasket eller glad. Derfor kan det være nyttig å skrive egne tanker eller å snakke med noen om det dere har jobbet med.

Spørsmål til ettertanke kan være:

lærte om En ting jeg som jeg ikke dette temaet r, var ... visste fra fø 1

meg til Noe som fikk d i dette å føle meg gla temaet, var ...

2 Noe som gjorde meg overrasket, var ...

3

4

Noe som fikk meg til å føle meg trist i dette temaet, var ...

5

Det jeg synes var aller viktigst i dette kapittelet, var ...

Arena5_kap1_korr2.indd 19

04.03.2020 15:35

20

INN PÅ ARENAEN!

Hva har vi lært?

HVA HAR VI LÆRT?

Arena5_kap1_korr2.indd 20

Etter hvert kapittel har vi laget oppgaver som vi tror er nyttige for å få fram hva dere forstår og har lært.

Det er viktig å avslutte arbeidet med et kapittel på en gøyal og meningsfull måte! Vi har laget noen godbiter til dere på slutten av hvert kapittel. Disse kan fungere som verktøy for å vise hvilken kunnskap og forståelse dere sitter igjen med. Vi tenker også at det er kjempe­ nyttig hvis dere elever får være med og lage oppgaver i arbeidet underveis, men gjerne til slutt også. Kanskje dere kan lage egne quizer til hverandre?

04.03.2020 15:26

INN PÅ ARENAEN!

21

Begrip ordene!

I Arena vil dere møte mange nye begreper. Begrepene hjelper dere med å forstå – å begripe – det dere lærer om. Men ofte må vi jobbe en del med dem for å kunne bruke dem. Til hvert kapittel finner dere viktige begreper i margen. Vi har også laget forslag til hvordan dere kan jobbe med dem underveis.

Hvis dere vil jobbe med flere begreper eller møter ord som dere ikke helt forstår, er det kjempefint om dere jobber med dem også! Tenk på begrepene som din verk­ tøykasse i samfunnsfag. Hvor mange begreper klarer du å legge i kassa gjennom skoleåret? Nå skal vi presentere tre metoder dere kan bruke i arbeidet med begreper i boka.

Bruk dem når det passer – så mye dere vil! Dere kan bla tilbake til dette kapittelet for å få veiledning om hvordan metodene fungerer.

Bla tilbake til disse sidene når dere vil bruke metodene!

Begrepsmetode 1: Bingo er en metode for å ha det gøy, samtidig som vi lærer. Vi foreslår at dere bruker bingo som en av metodene for å jobbe med begreper. Man kan bruke bingo på mange andre måter også. Kanskje dere vil komme på andre forslag til hvordan man kan bruke bingo etter hvert?

Lag et bingobrett med 4x4 ruter.

Arena, utvikle, spennende, klasserom, verden, samfunnsfag, tanker, demokrati, lære, meninger, menneske, nysgjerrig, utforske, diskutere, reflektere, med­ bestemmelse, samfunn, sammenlikne, vite, begrep, mellomtrinn, medborger­skap, lærebok, aksjonere, alliert, handlingskompetanse

Arena5_kap1_korr2.indd 21

Slik spiller dere: Læreren deres sier en forklaring til et begrep. Dersom dere har riktig begrep til forklaringen på brettet deres, så setter dere et kryss.

Start med én rad, deretter kan dere utvide til flere rader – og fullt brett.

Bingo!

04.03.2020 15:26

22

INN PÅ ARENAEN!

Begrepsmetode 2:

Til denne oppgaven kan læreren dele ut en kopioriginal. Dere kan også gjøre oppgaven ved å skrive ned begreper + forklaringer på lapper selv. Dette tar mer tid, men er en ekstra utfordring. Her kan dere prøve: Skriv disse begrepene på hver sin lapp: samfunnsfag, demokrati, lære, utforske, diskutere, reflektere, medbestemmelse, samfunn, sammenlikne, vite, medborgerskap, læringspartner

Hvis dere ikke har kopioriginal, må dere også skrive forklaringene til begrepet på egne lapper.

Dere kan for eksempel ha 24 lapper til sammen: 12 lapper med begreper og 12 lapper med forklaringer. Det kan også være færre lapper.

Da blir det litt enklere. Et læringspar kan dele lappene mellom seg. Skriv for eksempel seks begreper på hver sin lapp og gjør det samme med forklaringene som hører til. Legg lappene opp ned pent utover pulten, gjerne seks rader med fire lapper i hver rad.

Slik spiller dere: Sitt sammen 2–3 læringspartnere.

Lære

Skriv forklaringen til begrepet på en annen lapp. Eksempel:

Det skje r i fellessk ap man Det er derfor le går på sko

Den yngste av dere starter å trekke.

Trekk én lapp. Snu lappen og legg den ned der du fant den med skriften opp.

Trekk en ny lapp. Snu lappen og legg den ned der du fant den med skriften opp.

Dersom disse lappene hører sammen, så får du begge lappene. Begrepet + forklaringen må passe. Du får kun prøve én gang til dersom du fikk riktig.

Dersom de ikke hører sammen, så er det læringspartneren din sin tur.

Fortsett til det ikke er flere lapper igjen.

Arena5_kap1_korr2.indd 22

04.03.2020 15:26

INN PÅ ARENAEN!

23

Begrepsmetode 3:

I denne begrepsoppgaven er det om å gjøre å forklare begreper uten å si det faktiske ordet. Dere skal altså forklare begrepet med andre ord. Start med å skrive ned 10–30 begreper på lapper. Hvor mange begreper dere trenger kommer n på hvor mange som skal spille sammen.

Skriv disse begrepene på lapper: Arena, utvikle, spennende, klasserom, samfunnsfag, tanker, demokrati, demokratisk fellesskap, lære, meninger, menneske, nysgjerrig, utforske, diskutere, reflektere, medbestemmelse, samfunn, sammenlikne, vite, begrep, mellomtrinn, medborgerskap, lærebok, aksjonere, alliert, handlingskompetanse

Slik spiller dere: Sitt sammen i grupper på 3–4 elever.

Dere skal forklare begreper uten å bruke ord som forklare begrepet. Dersom ordet er menneskerettigheter, så har man ikke lov til å si menneske eller rettighet. Man må si det med andre ord!

Den yngste deltakeren får starte.

Start med å trekke en lapp. Eleven skal nå forklare hva som står på lappen uten å si selve ordet eller deler av ordet.

Den som klarer å gjette begrepet, får lappen. Nå er det denne personen sin tur til å forklare et begrep.

Dersom man trekker en lapp med et begrep som man er usikker på, så kan man trekke ny lapp.

Eksempel:

Å snakke

Arena5_kap1_korr2.indd 23

Det er det man gjør nå r man sier ting til hvera ndre.

Vi bruker språket for å forstå.

Hva heter det vi gjør da ?

04.03.2020 15:26

24

SPOR ETTER VIKINGTID

2

Spor etter vikingtid Et vikingmysterium Du har kanskje hørt om vikingene som levde i Skandinavia for over tusen år siden? Vikingene skrev med runer som ser veldig annerledes ut enn våre bokstaver.

Men runene du ser på dette bildet, er ikke fra Norge, Sverige eller Danmark. De ble risset inn på et rekkverk i katedralen Hagia Sofia i Konstantinopel, byen som i dag heter Istanbul. For en viking var dette mange måneders reise hjemmefra. Hvordan kan runene ha havnet der?

Arena5_kap2_korr6.indd 24

04.03.2020 15:26

SPOR ETTER VIKINGTID

Arena5_kap2_korr6.indd 25

25

04.03.2020 15:26

26

SPOR ETTER VIKINGTID

2 l e t t i p Ka i fokus

SAMMENLIKNE

Hva gjør vi når ulike kilder motsier hverandre?

REFLEKTERE

Hvordan kan vi få kunnskap om fortiden?

VITE

Å lete etter samme informasjon i flere kilder kan gi svar på vanskelige spørsmål.

UTFORSKE

Hva kan spor etter vikingene fortelle oss om hvem de var?

DISKUTERE

Kan vi tolke spor fra fortiden på feil måte?

Arena5_kap2_korr6.indd 26

04.03.2020 15:26

SPOR ETTER VIKINGTID

27

Vikinger ute i verden HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi får vite at vi må tolke spor for å få svar på spørsmål om historie.

Vi prøver oss som historiedetektiver.

Arena5_kap2_korr6.indd 27

Når vi finner spor etter mennesker som har levd langt tilbake i tid, er det litt som å prøve å forstå en fremmed kultur eller et språk vi ikke snakker.

Noen ganger kan sporene gi oss tydelige svar.

Andre ganger må vi tolke dem. Det betyr at vi må forske og forsøke å finne ut hva som kan ha skjedd.

Nå skal vi se nærmere på runene i Hagia Sofia og prøve å nøste opp i historien.

04.03.2020 15:26

28

SPOR ETTER VIKINGTID

En viking gjør hærverk i Tyrkia

I byen Istanbul i Tyrkia ligger Hagia Sofia. Det er en stor og flott bygning med kuppel, tårn og spir. Den står igjen fra den gang byen het Konstantinopel og var den største og rikeste byen i hele Europa. Konstantinopel var hovedstaden i Østromerriket. Der bodde de østromerske keiserne. De fikk bygd flotte palasser og kirker, slik som Hagia Sofia. Konstantinopel var kjent som porten mellom øst og vest i romernes verden, og mange reiste gjennom byen på vei mellom Asia og Europa.

Inne i Hagia Sofia.

Arena5_kap2_korr6.indd 28

04.03.2020 15:26

SPOR ETTER VIKINGTID

29

Hvem tagget på rekkverket?

I dag er Hagia Sofia et museum. Hvis du går opp i andre etasje og ser nøye etter, vil du finne et litt merkelig historisk spor. På rekkverket av marmor er det risset inn runer.

Noen av dem er utydelige, men det går an å lese navnet «Halvdan». Hvem kan Halvdan ha vært? Hvem risset navnet hans i det kostbare rekkverket? Var det Halvdan selv?

Hva gjorde han i så fall i Konstantinopel, mange måneders reise fra Skandinavia?

Vi må tolke sporene Fordi vi vet at vikingene brukte runer, kan vi gjette oss til at Halvdan var en viking. Men det er mange spørsmål som gjenstår. Hva gjorde han så langt hjemmefra? Hvordan hadde han kommet dit? Risset han inn navnet sitt for å gjøre hærverk på kirken? Kanskje sto han vakt og kjedet seg? Kanskje var det noen som var forelsket i Halvdan, som risset runene? Videre i dette kapittelet skal vi lære mer om kilder som kan fortelle oss om vikingtiden. Kanskje får du svar på hvorfor Halvdan var i Konstantinopel, gjennom noen av kildene du blir kjent med. Hvis ikke kan det du lærer, gi deg en idé om hvor du kan lete videre for å finne ut mer!

runer viking vikingtiden kilder keiser

OPPGAVE: Historiedetektiv Hvorfor var Halvdan i Konstantinopel?

Skriv ned 3–5 setninger om hva du tror eller gjetter.

Vet du noe fra før som kan hjelpe deg? Når var vikingtiden?

Hva forbinder du med vikinger?

Hvilke andre spørsmål har du om vikinger?

Hvordan kan du få svar på spørsmålene dine?

Arena5_kap2_korr6.indd 29

04.03.2020 15:26

30

SPOR ETTER VIKINGTID

Spor av historie HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi reflekterer over hvordan vi kan få kunnskap om fortiden.

Vi forklarer hvorfor kilder noen ganger kan tolkes feil.

Vi gir eksempler på hvordan vi kan få informasjon om vikingene fra arkeologiske gjenstander.

Hvordan kan vi vite noe om fortiden?

Hvordan kan vi skaffe oss kunnskap om vikingtiden, som tok slutt for nesten tusen år siden? Å finne ut av hvordan ting var i fortiden er litt som å være politietterforsker.

Noe har skjedd som du ikke har sett med dine egne øyne.

Hvordan kan du få vite hva som foregikk? Da må du være nysgjerrig og stille spørsmål. Så må du finne vitner og spor som kan hjelpe deg med å pusle sammen et bilde av det som skjedde. Å grave i jorda etter svar Hvis vi vil finne ut hva som skjedde i vikingtiden, kan vi be­gynne med å lete etter spor i naturen. Det er dette arkeologer jobber med. De leter blant annet etter boplasser og graver dem ut for å finne spor og gjenstander etter mennesker som levde da. Det arkeologer finner, stilles ofte ut på museum, slik at vi også kan få se disse gjenstandene.

Tre eksempler på gjenstander fra viking­tiden som du kan se på museum i dag.

Arena5_kap2_korr6.indd 30

04.03.2020 15:26

SPOR ETTER VIKINGTID

Spor må tolkes Akkurat som politietterforskere må historikere og arkeologer være kritiske til sporene og kildene de finner.

Ofte må de tolke en kilde for å få riktig svar.

Vanlige spørsmål er: • Hva er dette?

• Hvorfor ble det laget?

• Hva har det blitt brukt til?

• Hvem brukte dette?

31

arkeolog gjenstand museum tolke

Lurer på hva som har skjedd her?

Lurer på hva de brukte denne til?

Arena5_kap2_korr6.indd 31

04.03.2020 15:26

32

SPOR ETTER VIKINGTID

Arkeologi om tusen ĂĽr En samfunnsfagtime i ar 3000. Elevene plugger inn samfunnsfagboka rett i hjernen. I dag skal de skal lĂŚre om den historiske perioden mellom ar 1800 og 2150...

1 2

3

Arena5_kap2_korr6.indd 32

4

04.03.2020 15:27

SPOR ETTER VIKINGTID

2

1

«Selv om tiden fra 1800 til år 2150 kalles 'Den store ødeleggelsen', var det ikke bare krig, naturødeleggelser og utryddede dyrearter. Arkeologiske funn viser at folk må ha hatt det ganske gøy sammen. Ulike kilder tyder på at det fantes barnehus der mange hundre barn kunne være sammen og leke med hverandre. Vi finner heller ikke mange barnegraver. Det kan fortelle oss at barn ikke har hatt smittsomme og dødelige sykdommer som svartedauden eller tuberkulose.»

3

«'Den store ødeleggelsen' var også den perioden da menneskene oppfant mange tekniske ting. Vi har funnet plater som kunne vise bilder og spille lyd.

Kanskje størrelsen på platen hadde noe å gjøre med statusen til eieren?»

33

«Barnehusene hadde egne rom der barna dyrket gudene. I dette barnehuset dyrket de gudene Marcus og Martinius og gudinnen Zahrah H.»

4

«Fordi tec-tøy ikke var oppfunnet, måtte folk beskytte seg med hår og hud fra dyr. De la mye arbeid i plaggene, og vi har funnet rester av veldig forskjellige klær. Kanskje klærne viste hva man var flink til eller likte å gjøre?»

OPPGAVE: Misforstått av framtiden?

Hvordan tolker menneskene i tegneserien spor de har funnet etter oss som lever i dag? Snakk sammen med læringspartner og skriv stikkord til svarene deres.

• Hva tror framtidens mennesker om barn i vår tid?

• Hva har de misforstått?

• Hvorfor har de misforstått, tror du?

• Tror du vi kan ha misforstått hvordan mennesker levde for mer en tusen år siden?

Arena5_kap2_korr6.indd 33

04.03.2020 15:27

34

SPOR ETTER VIKINGTID

OPPGAVE: Prøv deg som arkeolog!

Arkeologer har som jobb å finne ut hvordan mennesker levde i fortiden, og ofte gjør de det gjennom å studere ting som ligger igjen etter dem. Veldig ofte er søppelhauger et bra sted å begynne for å lære mer om dagliglivet til mennesker!

I denne oppgaven skal du selv få prøve deg som arkeolog.

Vi begynner med en familie fra vår tid. Hva kan vi finne ut om dem gjennom å lete i søppelkassa utenfor huset deres?

3 kveien 1

Antik

Hvor mange er det i familien?

Hva driver familien med på fritiden?

Bor det barn der?

Bor det voksne der?

Kommer du på flere spørsmål?

Arena5_kap2_korr6.indd 34

04.03.2020 15:27

SPOR ETTER VIKINGTID

35

1 Fyll ut skjemaet: Du må skille mellom hva du kan observere i søppelet og hva du kan tolke ut fra det du ser. Ofte kan det finnes flere ulike tolkninger.

Et eksempel på spørsmål og tolkninger kan være dette: Spørsmål

Hva kan du se?

Er familien vegetarianere?

Ukebladet «Ti vegetaroppskrifter du lett kan lage» ligger i søpla.

Hva kan du tolke ut fra det du ser?

Tolkning 1: Familien er vegetarianere siden de har kjøpt ukebladet «Ti vegetaroppskrifter».

Tolkning 2: Familien er ikke vegetarianere fordi de har kastet bladet i søpla.

Læreren din kan gi deg et skjema med spørsmålene.

Du kan også lage skjemaet selv.

2 Svar på spørsmålene: Når du har fylt ut skjemaet, går du sammen med læringspartneren din.

Vis hverandre tolkningene deres. Prøv å finne svar på disse spørsmålene: • Hva kan dere vite helt sikkert om familien i Antikkveien 13?

• Hva kan dere vite ganske sikkert om familien i Antikkveien 13?

• Hva kan dere absolutt ikke vite om familien i Antikkveien 13?

• Hvilke argumenter vil du bruke for å forklare hvorfor noen tolkninger er mer sannsynlige enn andre?

• Har noen av dere funnet tolkninger der flere ting fra søppelet virker sammen for å gjøre svaret sannsynlig?

Arena5_kap2_korr6.indd 35

04.03.2020 15:27

36

SPOR ETTER VIKINGTID

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi tolker gjenstander fra vikingtiden.

Vi utforsker funn fra en gravhaug.

Vi reflekterer over hvordan fremtiden kan gi oss svar på historiske funn.

handelsveier vikinggraver trell arvestoff

Arena5_kap2_korr6.indd 36

Vikingspor under jorda Puslespillbrikker i historien

Vi oppdager stadig flere arkeologiske gjenstander.

Ofte når vi skal grave i jorda for å bygge hus eller veier, kan det dukke opp nye gjenstander som kan gi oss ny kunnskap i historien om vikingene. Nå skal vi se nærmere på noen ulike typer gjenstander som kan gi oss innsikt i vikingenes liv.

Vikinger på reise Noen gjenstander fra vikingtiden tyder på at vikingene hadde kontakt med mange ulike steder i verden.

Nedenfor er noen eksempler på ting som er funnet nedgravd på steder i Norge og Sverige. Pilene viser hvor tingene opprinnelig kom fra:

04.03.2020 15:27

38

SPOR ETTER VIKINGTID

?

N E QUE

Vikingene og livet etter døden Noen av de viktigste tingene som ble funnet i Oseberghaugen, var: Skjelettet av en kvinne på litt over 50 år Skjelettet av en kvinne på mellom 70 og 80 år

De fleste gjenstandene vi har fra vikingtiden, er funnet i graver. Vikingene begravde de døde med utstyr som de trodde man kunne komme til å trenge i livet etter døden. Derfor kan vikinggraver fortelle oss hva vikingene så på som verdifulle og nyttige ting. Det kan også hende at vikinger ikke bare tenkte på døden, men også ville imponere naboene ved å grave ned flotte og kostbare gjenstander. Å oppdage vikinggraver kan uansett fortelle oss mye om hvordan vikingene levde, og hva som var viktig for dem.

Skjelettene av 15 hester, 6 hunder og 2 kuer Klær, sko og kammer til å gre håret med Skipsutstyr Kjøkkenutstyr og gårdsutstyr Tre sleder til fest En slede til arbeidsbruk En vogn Fem utskårede dyrehoder i tre Fem senger To telt Mat: brøddeig, plommer, blåbær, epler

Arena5_kap2_korr6.indd 38

Osebergskipet ble funnet i samme gravhaug som to kvinner.

04.03.2020 15:27

SPOR ETTER VIKINGTID

39

Osebergskipet

Et av de mest berømte funnene fra vikingtiden ble gjort for litt over hundre år siden. Da ble en gravhaug på gården Oseberg i Vestfold åpnet. Inne i haugen fant arkeologene et vikingskip med flotte utskjæringer. Etter hvert som arkeologene gravde seg nedover i haugen, fant de flere og flere gjenstander. Det viste seg at Osebergskipet hadde blitt brukt til begravelsen til to kvinner.

Lenge trodde man at den yngste kvinnen var en dronning vi kjenner til fra sagaene, nemlig dronning Åsa. Den eldste kvinnen trodde man var en tjener eller trell som hadde blitt lagt i graven for å holde dronningen med selskap.

Mysteriet i gravhaugen Ettersom årene har gått, har det dukket opp nye teorier om kvinnene. Kanskje det var den eldre kvinnen som var den viktige personen, og den unge kvinnen en trell? Kanskje har til og med den yngre kvinnen blitt ofret for å følge den andre til dødsriket?

Tennene til den femti år gamle kvinnen var i god stand, noe som tyder på at hun har hatt et godt kosthold. Dermed er det kanskje ikke så sannsynlig at hun har vært en trell. Rett før hun døde, hadde hun brukket kravebeinet. Men forskerne vet ikke hva hun døde av.

Den eldre kvinnen hadde brudd i korsryggen og en skade i kneet som har gjort at hun haltet når hun gikk. På grunn av merker på skjelettet har forskerne funnet ut at den eldre kvinnen har dødd av kreft.

Får vi svaret i fremtiden?

I senere tid har forskere undersøkt arvestoffet til kvinnene. Da fant de ut at den yngre kvinnen ikke var fra Skandinavia, men at det er mulig at hun har kommet fra et annet land langt borte.Men dette er ikke forskerne sikre på. Kanskje kan det bli mulig å finne ut hvor hun kom fra, ved hjelp av bedre teknologi i framtiden?

Det gjenstår mer detektivarbeid før vi får svaret. Kanskje blir noen i klassen deres arkeolog og hjelper til med å finne ut av gåten?

Arena5_kap2_korr6.indd 39

Mennesket vet lite I Oseberghaugen fant arkeologene en pinne med et mystisk budskap skrevet i runer.

Forskerne har prøvd å tolke runene og tror det står «lite vet mennesket» eller «mennesket vet lite». Hva kan den som skrev, ha ment med dette?

04.03.2020 15:27

40

SPOR ETTER VIKINGTID

OPPGAVE: Undersøk sammen Alene • Se nøye på lista over innholdet i gravhaugen.

Skriv ned alt du lurer på.

• Velg ut ett spørsmål som du vil arbeide videre med.

Sammen med læringspartner • Les opp spørsmålet ditt. Forklar hvordan du har tenkt, og hvorfor du lurer på nettopp dette.

• Nå må dere bli enige om hvilket av de to spørsmålene dere vil arbeide videre med.

I klassen • Hvert par leser opp sitt spørsmål til klassen.

Læreren skriver ned alle spørsmålene.

• Klassen velger ut ett spørsmål som dere vil utforske videre sammen!

Visste du at vikinger møtte samer og kvener?

I år 890 reiste vikingen Ottar til kong Alfred den store av England. Her fortalte han om oppdagelsesreisene sine langs kysten av Norge. Kongen stilte spørsmål, og tjenerne hans skrev ned hva Ottar fortalte. Ottar sa at han «bodde lengst nord av alle nordmenn». Han fortalte hvordan han hadde seilt videre nordover for å utforske. Der traff han samer, kvener og et folk han kalte «bjarmene».

Arena5_kap2_korr6.indd 40

04.03.2020 15:27

41

SPOR ETTER VIKINGTID

Å bruke detektivbriller på fortidens kilder HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi utforsker skriftlige kilder for å se hva de kan fortelle om fortiden.

Vi bruker våre egne ord når vi forklarer begreper til medelevene våre.

Når vi skal finne ut hva slags mennesker vikingene var, må vi ta på oss detektivbrillene. Vi skal jo mer enn tusen år tilbake i tid! Denne gangen skal vi bruke bøker, brev og andre skriftlige kilder.

I vikingtiden var det ikke vanlig at folk kunne skrive. Noen få vikinger kunne risse runer. Runer ble gjerne risset inn i stein, tre og bein. Det tok lang tid å risse runene, og derfor finner vi bare ganske korte beskjeder og tekster skrevet av vikingene selv. Men vikingene møtte også mennesker som kunne skrive, rundt om i verden. Disse menneskene skrev om sine møter med vikingene. Noe av det de skrev ned, har blitt bevart til vår tid, slik at vi kan lese det.

De som skal skrive historiebøker, pleier å se om de kan finne samme informasjon i flere kilder. Da er det mer sannsynlig at informasjonen er riktig. I denne delen skal du få lese et brev, en runeinnskrift, et utdrag fra en bok og et utdrag fra en saga. Alt er skrevet i viking­tiden eller årene etter vikingtiden, men oversatt til moderne språk.

Vi skal finne ut hva disse tekstene kan brukes til.

Lærelogg Bruk dine egne ord for å forklare hva det vil si å tolke funn fra fortiden.

Skriv ned to begreper fra kapittelet som du er usikker på betydningen av.

Del loggen med læreren din.

Arena5_kap2_korr6.indd 41

04.03.2020 15:27

42

SPOR ETTER VIKINGTID

OPPGAVE: Les gjennom alle kildene, og ...

• finn minst tre ulike meninger om hvordan vikingene oppførte seg. Husk å skrive ned i hvilken kilde du fant hvilken mening.

• finn to kilder som støtter synet om at vikingene sloss mye.

• finn en kilde som sier noe om utseendet til vikingene.

• finn en kilde som kan motsi myten om at vikingene bare var barske og harde.

• finn en kilde som forteller noe om hvor vikingene reiste.

• finn en kilde som nevner byen Konstantinopel.

KILDE 1

Brevet fra Alkuin

Et brev som forteller om vikingene, ble skrevet av den engelske presten Alkuin. Det ble skrevet i år 793 og sendt til kong Æthelred. Her forteller Alkuin om vikingenes angrep på et kloster på øya Lindisfarne, utenfor kysten av England.

I brevet står det: «Tenk, forfedrene våre har bodd i dette fine landet i snart 350 år. Men aldri før har De britiske øyer blitt utsatt for en sånn skrekk og gru som hedningene som nå har kommet! Vi hadde ikke trodd at et slikt angrep kunne komme fra sjøen. Men nå er kirken sølt til med prestenes blod, og all rikdommen er plyndret.»

Arena5_kap2_korr6.indd 42

04.03.2020 15:27

SPOR ETTER VIKINGTID

43

KILDE 2

Kjærlighetsbrev i runeskrift Vikingene skrev med runer. Runealfabetet ser annerledes ut enn vårt alfabet. Ser du hvordan tegnene har rette streker, men ingen sirkler? Det er fordi det var lettere å risse inn rette streker i stein, tre og bein.

Man kunne risse inn navnet sitt på våpen eller ting man eide, eller sette opp runesteiner til minne om noen som var død. Runer kunne også brukes til magi og trolldom.

I tillegg risset vikingene inn runer på steder de reiste til. Å risse inn runer i bein og stein tar mye lengre tid enn å skrive med penn. Derfor er det stort sett korte beskjeder vi har fra vikingene.

På et bein fra en ku eller en okse har noen risset Kyss meg!

LOvE Arena5_kap2_korr6.indd 43

04.03.2020 15:27

44

SPOR ETTER VIKINGTID

KILDE 3

En araber møter vikingene Ibn Fadlan var en arabisk skribent som levde samtidig med vikingene. Han kom i kontakt med vikinger da han var på reise langs elva Volga i Russland.

Han skrev dette om vikingene han møtte der: Jeg så dem da de kom på handelsreise og gikk i land ved elva. Jeg har aldri sett noen med mer perfekt fysikk enn disse. De er store som palmetrær, lyse eller rødhårede, og de har ikke på seg kaftan. Mennene har på kappe som dekker halve kroppen, men lar en av armene være synlig. Hver og en av dem bærer på en øks, et sverd og en dolk som de aldri legger fra seg.

Hver kvinne har en liten plate på brystet laget av enten jern, sølv, kobber eller gull, avhengig av mannens rikdom.

De er de skitneste av alle Allahs skapninger: De vasker seg ikke etter at de gjør fra seg, de vasker seg ikke når de er urene, og vasker ikke engang hendene etter mat. De er som ville esler, esler som går på jordene. Når de skal vaske fjeset, gjør de det med det mest møkkete og forurensede vannet som tenkes kan.

Ordforklaring kaftan = lang kappe som menn fra Østen

ofte brukte

Arena5_kap2_korr6.indd 44

04.03.2020 15:28

SPOR ETTER VIKINGTID

45

KILDE 4

Fortellinger om vikingene Sagaene ble skrevet etter at vikingtiden tok slutt. Dette er fortellinger fra Norge og Island fra vikingtiden og fram til 1200-tallet. Ofte beskriver sagaene dramatiske hendelser og forteller om hva ulike personer gjorde og sa. Et problem er at vi ikke alltid vet hvem som har skrevet sagaene.

Her får du et utdrag fra en kjent saga, nemlig sagaen om Harald Hardråde.

Han var norsk konge mellom 1045 og 1066.

Da han var femten år, skal han ha vært med i slaget på Stiklestad sammen med halvbroren sin, Olav den hellige. Da Olav tapte slaget, rømte Harald ut av Norge.

I sagaen står det: Da Harald kom til dronningen i Miklagard, tok han tjeneste i hæren. Om høsten ble han med på skipene med hærmenn som for ut i Grekenlandshavet. Harald hadde et følge med seg av sine egne menn.

Det var en høvding over hæren som het Gyrge som var dronningens venn.

Harald hadde ikke vært lenge i hæren før væringene holdt seg mye til ham. De var alle i en flokk når de var i kamp, og slik gikk det til at Harald ble høvding over alle væringene. Gyrge og Harald reiste vidt omkring mellom de greske øyene og drev på og slåss med sjørøvere.

Ordforklaringer Miklagard = vikingenes navn på Konstantinopel Grekenland = Hellas væringene = mennene som tjente i keiserens

eller dronningens livgarde

Arena5_kap2_korr6.indd 45

04.03.2020 15:28

46

SPOR ETTER VIKINGTID

OPPGAVE: Vurder kildene Kildene er tekster som forteller om vikingenes tokt i England. En av kildene er skrevet fra synspunktet til engelskmenn som opplevde vikingtokt. Den andre forteller om vikingtokt fra vikingenes synspunkt.

1 Les begge kildene.

2 Svar på spørsmålene:

a. Hva er likt og hva er ulikt måten kildene forteller om vikingene på? b. Hvorfor tror dere den engelske kilden har med fortellinger om flammende drager og lynglimt? c. Framstår vikingene som like voldsomme i begge kildene?

Hvorfor / hvorfor ikke? d. Forteller noen av kildene noe om hva vikingene drev med når de ikke dro på vikingtokt?

3 Bruk metoden «Vurder kilden».

Bla tilbake til bokas første kapittel.

Der finner dere metoden med spørsmål vi kan stille til historiske kilder.

Arena5_kap2_korr6.indd 46

04.03.2020 15:28

SPOR ETTER VIKINGTID

47

KILDE 1: ANGREPET PÅ LINDISFARNE

I dette året viste forferdelige varsler seg over North­umbria og fikk folk til å riste av skrekk. Det var voldsomme virvelvinder og lynglimt. Flammende drager ble sett flyvende over himmelen. En stor hungersnød fulgte snart etter disse tegn.

Litt etter dette herjet fremmede menn i Guds kirke på Lindisfarne og ødela den på uverdig vis med plyndring og nedslakting.

Ordforklaringer Northumbria = område nord i England hungersnød = folket sulter Lindisfarne = en øy der det sto en kirke uverdig = usselt, simpelt eller slemt

KILDE 2: HJEMME HOS VIKINGEN SVEIN

Det var Sveins levevis den tiden at han bodde hjemme på Gåreksøy om vinteren og hadde da alltid åtti mann i kost hos seg. Han hadde en gildestue så stor at det ikke fantes make til den på Orknøyene.

Svein hadde en drabelig våronn. Han sådde masse korn og gikk selv med i arbeidet. Men når han var ferdig med våronna, dro han hvert år i viking og herjet omkring på Suderøyene og i Irland og kom hjem litt over midtsommer, det kaltes vår-viking. Så var han hjemme til åkrene var skåret og kornet berget. Da dro han i viking igjen og kom ikke hjem før det var gått en måned av vinteren. Det kalte han høstviking.

Arena5_kap2_korr6.indd 47

Ordforklaringer gildestue = svært hus der man drikker, spiser og har fest våronn = å så korn før sommeren berge korn = å høste korn

04.03.2020 15:28

48

SPOR ETTER VIKINGTID

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi diskuterer hva som påvirker hva vi tenker og tror om fortiden.

Vi reflekterer over hvordan ny kunnskap kan endre synet på historien.

Vi gir eksempler på hvordan vikingene har blitt oppfattet ulikt til ulike tider.

vikingtiden kloster munker brutal

Har historikerne vært rettferdige mot vikingene?

Det er mye som påvirker hva vi tenker og tror om fortiden. Hva vi tenker om vikingtiden, har endret seg over tid. Hva kan gjøre at fortellingen om vikingene har endret seg? Nå skal vi utforske noen ulike oppfatninger om vikingene og diskutere hva som kan føre til at slike oppfatninger endrer seg.

Vikingtiden

Vikingenes hjemland var landene som i dag heter Norge, Sverige og Danmark. Herfra reiste de lange strekninger over hav eller på elver på jakt etter rikdom og steder å slå seg ned. Vi pleier å si at vikingtiden begynner i år 793. Da ble klosteret på Lindisfarne angrepet av vikinger, som røvet til seg skattene de fant der.

Vikingene var krigere, men de var også dyktige hånd­ verkere, utforskere og handelsfolk, og nybyggere som slo seg ned på øyene i vest. Det vi vet om dem i dag, har vi lært gjennom arkeologi, dikt, sagaer, runer og ting som er skrevet ned av mennesker som vikingene traff på i Europa og Asia.

Mange av kildene vi har fra vikingtiden, forteller om blodtørstige og brutale krigere. Men de fleste vikinger levde på små gårder. Å være bonde, fisker eller hånd­verker var mer vanlig enn å være kriger. Nå skal vi prøve å finne ut mer om hvordan vikingene har blitt sett på etter at vikingtiden var slutt.

Vi skal undersøke hvordan kunnskapen om vikingene har endret seg over tid.

Arena5_kap2_korr6.indd 48

04.03.2020 15:28

SPOR ETTER VIKINGTID

49

OPPGAVE: Hvordan har synet på vikingene endret seg?

1 Slik tenkte man om vikinger før:

Studer bildene nøye. Lag en liste over ord som beskriver vikingene i disse bildene.

2 I dag tenker mange også dette om vikinger:

Studer bildene nøye. Lag en liste over ord som beskriver vikingene i disse bildene.

3 Sammenligning:

Hvilke forskjeller er det mellom den første og den andre lista?

Arena5_kap2_korr6.indd 49

4 Idémyldring:

Hvorfor kan synet på vikinger ha endret seg på denne måten?

04.03.2020 15:28

50

SPOR ETTER VIKINGTID

Noen ganger må vi forandre historiebøkene Ny kunnskap kan føre til at vi må forandre på det som står i historiebøkene. Noen ganger oppdager vi at det vi tror vi vet, ikke er sant likevel!

DNA gir nye svar Har du hørt om DNA? Arvestoffet som vi har inni alle cellene i kroppen, som er med på å bestemme hvilken farge du har på øynene og håret, hvor høy du er, og mye mer? Å studere arve­stoffet til mennesker vi finner i vikinggraver, har gitt historikere enda mer kunnskap om vikingtiden. Dette er et eksempel på hvordan moderne teknologi kan være med på å endre det vi trodde vi visste om vikingtiden.

Krigeren som ikke var en mann likevel!

For over hundre år siden ble det funnet en gravhaug ved den gamle vikingbyen Birka i Sverige.

I graven lå det et menneskeskjelett og rester etter hester. Den som var begravd, hadde fått med seg våpen: sverd, skjold og øks. Dette måtte ha vært en kriger, mente arkeologene. I tillegg fant de noe annet spennende. Ved siden av våpnene lå det brikker som så ut som de hørte til et brettspill.

Arkeologene kom fram til at dette ikke var noen vanlig kriger.

Det må ha vært en slags leder, en som planla slag og ledet krigere i kamp.

OPPGAVE: Utforsk ny teknologi og forskning Jobb sammen med læringspartneren din. Gjør følgende søk på internettet:

vikinger forskning dna 1 Les: Hvilke saker finner dere?

Velg én av sakene dere skal studere nærmere. Les saken minst to ganger.

Arena5_kap2_korr6.indd 50

2 Skriv ned: • Hva handler saken om?

• Hvilket funn har blitt gjort?

• Hvordan bidro DNA til å fortelle om fortiden i denne sammenheng?

Fortell et annet læringspar, eller resten av klassen, hva dere har funnet ut.

04.03.2020 15:28

SPOR ETTER VIKINGTID

51

DNA kriger teori

Skjelett fra gravfunn.

Arena5_kap2_korr6.indd 51

04.03.2020 15:28

52

SPOR ETTER VIKINGTID

Visste du at vikinger hadde kallenavn?

Vikingene fikk ofte tilnavn som sa noe om hvem de var. Den rike og mektige kongesønnen Geirmund ble for eksempel kalt «Heljarskinn» fordi han var mørk i huden – han hadde skinn som dødsgudinnen Hel. Harald fikk navnet «Hardråde» fordi han styrte på en hard måte som konge.

Denne tegningen viser hvordan en kvinnelig kriger med høy status kan ha sett ut. Klærne er tegnet basert på restene av stoff man fant i graven.

Diskuter argumentene.

Hvilke argumenter synes du er mest overbevisende?

Hvorfor? Kan du tenke deg andre typer bevis vi kunne finne for å bli mer sikre?

Arena5_kap2_korr6.indd 52

Var vikingkvinner krigere?

Lenge trodde man at bare menn var krigere. Men i 2017 gjorde forskere undersøkelser av arvestoffet til skjelettet.

Da fikk de seg en overraskelse. Vikingkrigeren var ikke en mann likevel, men en kvinne. I dag diskuterer forskerne hva dette betyr. Var det vanlig at kvinner var krigere i vikingtiden? Her skal du få ulike argumenter: Argumenter mot: • Vi finner ingen fortellinger i sagaene om noen kvinnelige krigere som ledet folk i kamp.

• Hvordan vet vi at bare fordi noen er begravd med våpen, så var de krigere?

Argumenter for: • I norrøn mytologi finnes det kvinnelige krigere (valkyrier).

• Graven i Birka ble åpnet på 1800-tallet. Den gangen hadde man et annet syn på kvinner enn i dag. Arkeologene tolket funnet ut fra hvordan de oppfattet verden rundt seg. Derfor kunne de ikke forestille seg at kvinner kunne være ledere i krig.

04.03.2020 15:28

53

SPOR ETTER VIKINGTID

HVA SIER EKSPERTEN? Du har forsket på kvinner og menn i vikingtiden. Hva var det mest spennende du fant ut i forskningen din?

Jeg fant ut masse kjempespennende! Hvis jeg må velge bare én ting, må det bli likhetene jeg fant mellom gravene til kvinner og menn.

Når vi snakker om vikingtiden, hører vi ofte at kvinner bestemte i hjemmet og tok seg av matlaging og husholdningen, mens menn var mer aktive utenfor hjemmet på tokt eller som handelsreisende.

Da er det spennende å se at i gravene jeg undersøkte, var det flere menn begravd med kjøkkenutstyr enn kvinner, og at kvinner var begravd med utstyr som kan tyde på at de også var involvert i handel og i reiser.

Når vi setter dette funnet sammen med andre arkeologiske og skriftlige kilder mener jeg det kan fortelle oss at kjønn ikke var den viktigste forskjellen mellom folk. Rollen de hadde i samfunnet, var nok viktigere.

Som forsker er du med på å skrive historie.

Hva betyr egentlig det?

For meg betyr det et stort ansvar, for vi kan aldri si noe helt sikkert om fortiden. Å skrive historie handler om å legge fram mine tolkninger på en måte som begrunner hvorfor jeg skriver det jeg skriver. Samtidig må jeg vise at jeg ikke kan si helt sikkert hvordan ting var.

Har du opplevd at kilder fra vikingtiden forteller ulike historier?

Ja, det har jeg opplevd! Vi ser at skriftlige kilder og arkeologisk materiale ikke alltid gir samme informasjon. Dette kan ofte forklares med hvordan vi tolker kildene.

For eksempel finnes det en nedskreven lov fra middelalderen (loven er kjent under navnet

Arena5_kap2_korr6.indd 53

Marianne Moen er historiker og har forsket på arkeologiske funn fra vikingtiden.

Grágás), som forteller oss at kvinner ikke kunne bære våpen. Men nå har arkeologer funnet kvinner begravet med våpen. Da må vi vurdere kildene opp mot hverandre, før vi bestemmer oss for hvilke vi tror stemmer best med hvordan det virkelig var.

I akkurat denne saken har jeg landet på at det som er funnet i gravene mest sannsynlig stemmer best. For det første er akkurat denne loven skrevet ned flere år etter vikingtiden. Mye kan ha rukket å endre seg. For det andre er jeg arkeolog, og mener at det vi finner i bakken fra vikingtiden, er et bedre kildemateriale enn tekster som er skrevet ned mange år etterpå.

Og for det tredje, i akkurat dette tilfellet, har vi flere andre kilder som støtter sier at kvinner kunne bære våpen.

Hadde vi kun funnet én eneste grav med en kvinne med våpen og ingen skriftlige kilder som fortalte om dette, hadde det vært mer sannsynlig at loven som ble skrevet ned fortalte hvordan det virkelig var. Men det ser ut til at det arkeologiske viser hva som er riktig.

Sammen med de alle de andre kildene som forteller det samme har vi god grunn til å tro at kvinner faktisk kunne bære våpen.

Hvis en 5.-klassing har lyst til å bli arkeolog, tror du det er mulig å gjøre nye oppdagelser om vikingene i fremtiden?

Absolutt! Vi vet selvsagt ikke alt om vikingtiden, så det er ennå et hav av viktige ting som det bør undersøkes og forskes på.

04.03.2020 15:28

54

SPOR ETTER VIKINGTID

HVA HAR VI LÆRT?

Hva kan vi om kildekritikk? Å vite helt sikkert hva som har skjedd i fortiden, er vanskelig. Men det er ikke umulig! I dette kapittelet har du sett at hvis du tenker som en detektiv og finner flest mulige spor og bevis, kan du finne ut ganske mye om fortiden.

Tilbake til start: Hvem tagget på rekkverket?

La oss tenke tilbake til navnet Halvdan som var risset inn i Hagia Sofia. Kan det vi har jobbet med i dette kapittelet, hjelpe oss med å forklare hvordan runene har havnet der?

Vi kan sette flere spor sammen: SPOR 1: Ibn Fadlans fortelling.

Denne kilden gjør at vi vet at den arabiske verden kom i kontakt med vikinger.

Arena5_kap2_korr6.indd 54

SPOR 2: Arkeologiske funn av mynter fra Midtøsten i Norge.

Denne kilden gjør det sannsynlig at vikinger har solgt varer langt ute i verden. Kanskje Halvdan har vært i Konstantinopel for å handle?

SPOR 3: Sagaene: I sagaen om Harald Hardråde fortelles om hvordan Harald var soldat i det som het Væringgarden i Konstantinopel.

Kanskje Halvdan også kan ha vært det?

04.03.2020 15:28

55

SPOR ETTER VIKINGTID

1 2 3 4

Arena5_kap2_korr6.indd 55

Når vi setter sammen puslespillbrikkene, kan vi lage ulike teorier. Hvordan havnet runene på rekkverket i Konstantinopel? Her skal du få lese noen forslag til hva som kan ha skjedd: Halvdan reiste fra Norge for å forsøke å selge dyreskinn i bytte mot arabiske sølvmynter. Han så seg om i Konstantinopel og fikk lyst til å risse inn navnet sitt.

Han tenkte at hvis noen andre som kunne lese runer, kom til Hagia Sofia, kunne de se at det hadde vært andre vikinger der!

Halvdan var en viking som reiste på vikingtokt til Konstantinopel sammen med flere andre vikinger.

De stjal med seg verdisaker og satte fyr på bygninger.

Halvdan fikk lyst til å risse inn navnet sitt i byens flotteste bygg for å lære innbyggerne å frykte vikingene.

Halvdan var spesielt flink til å slåss med sverd. På en handelsreise til Konstantinopel lekesloss han med en kamerat. Han ble lagt merke til av sjefen for keiserens livgarde og fikk tilbud om en plass i garden. Runene risset han da han sto vakt mens keiseren var på gudstjeneste i Hagia Sofia.

Halvdan kunne ikke risse runer selv. Men kameraten hans, Are, kunne det! En av keiserens tjenestefolk forelsket seg i Halvdan og spurte om ikke Are kunne lære bort kunsten å risse runer. Det var denne hemmelige beundreren som risset inn Halvdans navn.

Snakk sammen Er det noen av disse forklaringene du tror er den riktige?

Hva gjør at du tror mest på denne forklaringen?

Er det noe av det du har lært i kapittelet, som gjør at du tenker akkurat slik?

04.03.2020 15:28

56

SPOR ETTER VIKINGTID

OPPGAVE: Hvor mye vet du

egentlig om vikingene nå?

Sant?

Feil? ? r e k k i Us

Jobb alene, to og to sammen eller i grupper.

Bli enig med læreren din. Les påstandene. Svar sant, feil eller usikker. Bruk det du har lært, og forklar gruppemedlemmene eller læringspartneren din hvordan du tenker. Skriv svarene dine dersom du jobber alene.

Dette tror jeg er sant fordi ...

Dette tror jeg er feil fordi ...

Jeg er usikker på dette fordi ...

1 Vikingene drev bare med krig og plyndring.

2 Det første kjente vikingtoktet skjedde i år 793 med angrepet på Lindisfarne.

3 Vikingene skrev med samme type bokstaver som vi gjør i dag.

4 Vikingene trodde på et liv etter døden.

5 Forskerne er sikre på hvem kvinnene i Oseberghaugen var.

6 Det fantes kvinnelige krigere i vikingtiden.

7 Vikingene reiste til Konstantinopel.

8 Vikingene reiste til India.

9 Vikingene drev med handel rundt om i verden.

10 Vikingene var glade i gull.

Gå gjennom svarene i klassen. Er det noen av spørsmålene det ikke går an å finne riktig svar på?

Arena5_kap2_korr6.indd 56

04.03.2020 15:28

SPOR ETTER VIKINGTID

57

Årstall for vikingtiden Vikingene selv tenkte nok ikke at de levde i en bestemt tid som het «vikingtiden». Men når vi skal snakke om vikingene i dag, er det greit for oss å ha noen årstall vi kan bruke.

Noen mener at vikingtiden sluttet i 1066, da vikingkongen Harald Hardråde tapte slaget ved Stamford Bridge i England.

Andre mener at vi ikke kan si at vikingtiden sluttet så brått som ett bestemt år, men at den gradvis gled over. I denne oppgaven har vi satt året 1100 som slutten på vikingtiden.

OPPGAVE: Regn med årstall 2 Vikingtiden sluttet omkring år 1100. Hvordan kan vi tenke for å finne ut hvor lenge vikingtiden varte?

1 Vi sier at vikingtiden startet ca. år 793. Hvordan kan vi tenke for å finne ut hvor lenge siden det er?

Viking-quiz 1

enes Hva kalles viking bokstaver?

• Hieroglyfer • Runer • Spiraler 4

2

Når skjedde vikingenes angrep på Lindisfarne?

• År 400 • År 793 • År 1030

inner lå begravd Hvor mange kv ? i Oseberghaugen • 1 • 2 der en mann som lå • Ingen, det var

Arena5_kap2_korr6.indd 57

3

Hadde vikingkrigere horn på hjelmene sine?

• Ja • Nei • Bare på søndager

5

Hvilket av disse landene blir IKKE regnet som vikingenes hjemland?

• Norge • Sverige • Finland

04.03.2020 15:28

58

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

3

r e t e h g i t t e r Like v i l e g i d r e f t t –ure Se på bildene Hva gjør menneskene på bildene?

Hva tenker du på når du ser på bildene?

Hva er likt mellom bildene, og hva er forskjellig?

Kjenner du til noen av menneskerettighetene?

Hva har det som skjer på bildene, med menneskerettigheter å gjøre?

Arena5_kap3_korr5.indd 58

04.03.2020 15:28

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Arena5_kap3_korr5.indd 59

59

04.03.2020 15:28

60

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

3 l e t t i p Ka i fokus

UTFORSKE

Hvordan kan retten til undervisning oppfylles på ulike måter?

DISKUTERE

Er noen rettigheter viktigere enn andre?

VITE

Hva landene i FN er enige om at menneskene trenger for å ha det bra.

REFLEKTERE

Hvilke rettigheter gjelder for alle mennesker i verden?

SAMMENLIKNE

Hvordan oppfylles og brytes menneske­ rettigheter i forskjellige land?

Arena5_kap3_korr5.indd 60

04.03.2020 15:28

61

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Alle menneskers rettigheter HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Har du hørt om menneskerettighetene?

Menneskerettighetene er rettigheter og friheter som

Vi snakker om verdenserklæringen om menneske­ rettigheter.

Vi reflekterer over hva annen verdenskrig har hatt å si for menneskerettighetene.

gjelder for alle mennesker i verden, uansett hvem vi er, og hvor vi bor. Selv om menneskerettighetene er like for alle, lever vi ulike liv. Ikke alle mennesker får rettighetene sine oppfylt.

Vi får vite hva det betyr å skrive under på en konvensjon.

Hva betyr det at vi mennesker har like rettigheter, men at livet ikke er like rettferdig for alle?

Arena5_kap3_korr5.indd 61

04.03.2020 15:28

62

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

konvensjon barnekonvensjonen menneskerettigheter verdenserklæring FN

Kjenner du til FNs barnekonvensjon?

Barnekonvensjonen er barnas egne menneskerettigheter.

Det er faktisk en menneskerettighet å få lære om den og vite at den finnes.

Barnekonvensjonen bygger på verdens­ erklæringen om menneskerettigheter. Den ble til fordi barn trenger ekstra beskyttelse.

Arena5_kap3_korr5.indd 62

e y m x Like t d r ve

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Rett etter annen verdenskrig i 1945 gikk mange av landene i verden sammen og startet organisasjonen De forente nasjoner, FN. Noe av det første FN gjorde, var å vedta verdenserklæringen om menneskerettigheter. I denne erklæringen er det 30 punkter som nevner mange rettigheter alle mennesker skal ha.

Tanker om at mennesker er frie og har like rettigheter, finner vi spor av langt tilbake i historien, og i mange forskjellige deler av verden. Men ordet «menneske­ rettigheter» begynte vi først å bruke etter annen verdens­ krig. Aldri før hadde så mange blitt drept som i denne krigen. I Tyskland tok nazistpartiet kontrollen og begynte å drepe jøder, rom, homofile og utviklingshemmede.

Nazistene mente dette var mennesker som hadde mindre verdi. Erklæringen om menneskerettigheter skulle bidra til at noe slikt ikke skulle skje igjen.

Medlemslandene er enige Alle FNs medlemsland er enige i verdenserklæringen om menneskerettigheter. Det betyr ikke at alt som står der, alltid blir oppfylt. Menneskerettighetene brytes hver dag over hele verden. På en måte kan vi si at landene er enige om at det som står i verdenserklæringen, beskriver hvordan alle mennesker burde ha det.

FN har nå vedtatt mange ulike konvensjoner, slik som barnekonvensjonen. I disse konvensjonene blir det forklart mer grundig hva landene har plikt til å gjøre. Når et land skriver under på en konvensjon, betyr det at de skal gjøre det som står der, til en del av landets egne lover.

04.03.2020 15:28

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

63

Hvilke av rettig­hetene nedenfor tror dere FN har bestemt at alle mennesker skal ha? Begrunn svarene deres. Å leve Å bo hvor man vil i landet sitt Å få gratis utdanning

Kjenner dere til flere menneskerettigheter?

Å ha ferie Å velge om man vil tro på en religion

Arena5_kap3_korr5.indd 63

04.03.2020 15:29

64

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi utforsker historien bak menneskerettighetene.

Vi diskuterer synet på menneskeverd gjennom historien.

Vi forklarer hva det betyr at alle mennesker er like mye verdt.

Alle mennesker er like mye verdt Verdenserklæringen om menneskerettigheter slår fast at alle mennesker er like mye verdt. Man må ikke ha stats­ borgerskap eller være frisk eller tro på en spesiell religion for at menneskerettighetene skal gjelde. At alle er like mye verdt, er den aller viktigste tanken som menneske­ rettighetene bygger på.

Menneskerettighetenes ARTIKKEL 1: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Hva skjedde under annen verdenskrig? nazist konsentrasjonsleir annen verdenskrig

Arena5_kap3_korr5.indd 64

Les menneskerettighetenes første artikkel en gang til.

Det er ikke så rart at de som lagde menneskerettighetene, mente at den første artikkelen var spesielt viktig. De hadde nettopp overlevd en forferdelig krig. Millioner hadde blitt drept. De fleste av dem var ikke soldater, men vanlige menn, kvinner og barn. Fanger ble torturert. Atombomber ble brukt til å utslette byer. Det ble utført folkemord på jøder og andre grupper de mente var mindreverdige. Disse menneskene ble jaget fra hjemmene sine og drept.

Husene og tingene deres ble gitt til mennesker nazistene mente hadde høy verdi, gjerne folk som var like dem selv.

04.03.2020 15:29

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

65

Under annen verdenskrig arresterte nazistene mennesker de mente var mindre verdt, og satte dem i konsentrasjonsleirer.

Her ble mange ble drept, og flere ble tvunget til å arbeide så hardt at de døde av det.

Hva vet dere om annen verdenskrig?

Jobb i grupper, og søk på internett.

Skriv en liste over ting dere finner ut.

Del informasjonen i klassen.

Arena5_kap3_korr5.indd 65

Vet dere hvilke mennesker nazistene mente hadde mindre verdi enn andre?

Hvilke mennesker ble sett på som mer verdifulle?

04.03.2020 15:29

66

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Er noen rettigheter viktigere enn andre?

*n a m u H s t h g i r

Selv om målet er at alle skal ha de samme rettighetene, blir de ikke alltid oppfylt. Noen ganger klarer ikke land å sørge for at alle som bor der, får oppfylt alle rettig­­ hetene sine. Hvis det er mye sult og fattigdom i et land, må myndighetene kanskje skaffe mat til befolkningen før de sørger for at alle får ferie.

I mange land brytes menneskerettighetene ved at jenter ikke får skolegang. Dette er diskriminering. Da er det nødvendig at de som styrer landet, sørger for at også jenter får gå på skole. Først når denne rettigheten er på plass, kan alle barn få oppfylt rettigheten om å si sin mening om det som skjer på skolen.

Ta stilling til hvilke av rettighetene på neste side du mener at bør oppfylles først. Diskuter med en læringspartner.

OPPGAVE: Hvordan ser menneskerettighetene ut?

Gjør følgende søk på internett:

menneskerettighetene artikler Finner du de ulike artiklene som menneskerettighetene er delt inn i?

Da får du se hvordan de ulike menneskerettighetene er nøye beskrevet.

Velg en av artiklene. Les artikkelen nøye og forsøk å forklare hva den handler om til en læringspartner.

Arena5_kap3_korr5.indd 66

04.03.2020 15:29

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

67

1

Hva er viktigst i et land der mange er fattige, men ikke sulter: • at alle fabrikkene i landet er åpne, så landet kan tjene penger og få råd til å gi alle barn skole?

• at de som jobber i fabrikkene, får streike for å få høyere lønn og råd til å gi barna sine bedre mat og klær?

2

Hva er viktigst i et land der det har vært mye krig: • at myndighetene sørger for at ingen skyter på hverandre mer?

• at folk som er uenige med myndighetene, får demonstrere og si hva de mener?

Arena5_kap3_korr5.indd 67

04.03.2020 15:29

68

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Hvem passer på at menneskerettighetene blir oppfylt?

Hvis et land bryter en rettighet, kan man klage til en FN-domstol.

OPPGAVE:

Hvordan ser en glattcelle ut?

Søk på ordet«glatt­ celle» på internett.

glattcelle Klikk på bilder.

Hvorfor er det et brudd på menneske­ rettighetene å holde noen fanget i et slikt rom i mer enn to døgn, tror du?

Arena5_kap3_korr5.indd 68

Fordi det ikke finnes noen regjering som kan bestemme over hele verden, har myndighetene i hver enkelt stat fått ansvar for å sørge for at menneskerettighetene til innbyggerne ikke blir brutt. Noen rettigheter setter grenser for hva staten kan gjøre mot innbyggerne. Et eksempel på dette er retten til ikke å bli torturert. Andre rettigheter krever at staten gir innbyggerne sine noe. Et eksempel på dette er retten til utdanning.

Medlemslandene i FN har plikt til å sørge for at alle som er i disse landene, får oppfylt rettighetene sine. Det gjør de for eksempel gjennom å lage lover, ha politi som kan passe på at lovene blir fulgt, og gi folk opplæring om lovene. Norge skal ikke bare sørge for menneskerettighetene til alle norske statsborgere, men til alle som bor eller er på besøk her.

Norge har brutt menneskerettighetene Selv om man sitter i fengsel, har man rettigheter. Det er for eksempel ikke lov å holde noen innesperret i mer enn to døgn helt alene på et lukket rom uten vinduer eller uten mulighet til å se og være sammen med andre men­ nesker. Det er tortur. Dette har Norge gjort. I 2014 ble staten dømt for å ha holdt en mann fanget på det som kalles glattcelle, i fire–fem døgn. Dette skjedde to ganger med samme mann.

04.03.2020 15:29

69

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

OPPGAVE: Enig eller uenig?

Lag en linje i klasserommet der den ene enden markerer enig og den andre uenig.

Les påstandene høyt, og still dere på linja.

Uenig

Enig

Hvor enig er du i at • alle har rett til å reise til et annet land for å få gratis legehjelp?

• ingen bør betale for utdanning?

• alle har rett til å si hva de mener, selv om andre blir såret?

• alle har rett til å si hva de mener, selv om andre blir redde?

• Norge bør gi penger til andre land for å bygge skoler?

• mennesker bør kunne flytte til andre land hvis det er krig i deres eget land?

OPPGAVE: Hva skjer

hvis rettigheter forsvinner?

Hva ville skjedd hvis rettigheter ble tatt fra deg? Er noen menneskerettigheter viktigere enn andre? I denne oppgaven skal dere utforske de ulike rettighetene i verdens­erklæringen om menneskerettigheter. Læreren deres deler ut kort med rettig­hetene på. Så trekkes det lodd om hvem som må levere kortet tilbake.

Hvilken rettighet sto på kortet som forsvant?

Diskuter hvordan det ville påvirket livene våre hvis rettigheten på kortet sluttet å gjelde.

Arena5_kap3_korr5.indd 69

Lærelogg Hvordan opplevde du å stille deg på linje for å vise hva du mener?

Hvilket spørsmål var enklest å ta stilling til?

Hvilket spørsmål var vanskeligst å ta stilling til?

Del loggen med læreren din.

04.03.2020 15:29

70

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi snakker om at alle har rett til undervisning.

Vi utforsker ulike former for undervisning.

Vi reflekterer over at det finnes mange typer undervisning.

undervisning utdanning forståelse toleranse

Alle har rett til undervisning Mange typer undervisning

Den 26. artikkelen i menneskerettighetene slår fast at alle har rett til undervisning. Stadig flere barn i verden får oppfylt den rettigheten. Undervisningen skal være gratis for barn. Og den skal være obligatorisk. Det betyr at alle må delta. Ellers er det ikke så mange regler for hvordan undervisningen må være.

Utdanning kan bety flere ting enn bare det å gå på skole.

Mange barn i verden vokser opp med å være med foreldrene sine på arbeid, i tillegg til annen undervisning.

På den måten kan de lære seg et yrke. Noen barn får hjemmeundervisning av foreldrene sine.

De fleste barn i Norge går på vanlig skole. Men av og til får noen permisjon for å være med på andre lærerike aktiviteter. For eksempel får noen samiske barn fri fra skoleundervisning for å være med på flytting av rein.

Arena5_kap3_korr5.indd 70

04.03.2020 15:29

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

71

OPPGAVE: Hvor mange år går

barn på skole ulike steder i verden?

15 12

Kan dere begrepene dere har møtt på til nå i kapittelet?

9 6

Da kan dere spille «Med andre ord».

3

er ig

k

N

ui

Bla tilbake til bokens første kapittel for å se hvordan dere spiller.

N

y­

G

Ira

a ne

an st ki

a al m te

ua

Pa

n no

Pa

pu

a

G

ba

na ha G

Li

lip

pi

ne

ne

lia go

Fi

M

on

N

or ge

0

Kilde: www.fn.no

• I hvilke land i diagrammet går barn lengst på skolen?

• I hvilket land i diagrammet går barn kortest tid på skolen?

• Hva kan være grunner til at barn går kort tid på skolen?

• Hvor mange år synes du barn bør gå på skole? Begrunn svaret ditt.

• Finn ut hvor i verden noen av landene ligger.

Tips: bruk gjerne Google maps.

OPPGAVE: Hva betyr ordene?

Artikkel 26 sier at utdanningen skal utvikle personligheten og styrke respekten for menneskerettighetene og de menneskelige frihetene og fremme forståelse, toleranse og vennskap. Hva betyr disse ordene? Jobb med en lærings­partner. Søk på minst tre av ordene. Etterpå kan dere sammenlikne med et annet lærings­ par. Hva har dere funnet ut at ordene betyr?

Arena5_kap3_korr5.indd 71

04.03.2020 15:29

72

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Skole i hele verden

Santa Cruz California

Lilongwe Klerksdorp

Malawi

Sør-Afrika

Miriam forteller

Se på kartet og les om de ulike skolene neden­for. Mens du leser, kan du tenke på hvilken skole du helst ville ha gått på selv.

Arena5_kap3_korr5.indd 72

Hei! Jeg heter Miriam, og jeg har gått på Bishop Mackenzie internasjonale skole i Lilongwe i Malawi. Der varte skoledagen fra åtte til to. Vi hadde alle de samme fagene som i Norge – unntatt norsk, da. Vi hadde bare undervisning på engelsk. I begynnelsen måtte jeg ha en time ekstra undervisning i engelsk hver dag.

Det var 23 elever i klassen min. Lærerne var ganske strenge.

De ble fort slitne, og da kunne vi bli sendt på gangen for å tenke oss om, eller vi fikk veldig mye kjeft. Men de var snille også, og læreren min hjalp meg mye.

I friminuttene hadde vi store lekeapparater, store sklier og klatrestativer og hus vi kunne leke i. Jeg hadde mange gode venner.

Vi drev med mye annen sport på skolen også. Alle elevene på skolen var delt inn i hus: Noen var elefanter, noen nesehorn, noen sjiraffer, og jeg var løve. Husene konkurrerte mot hverandre i løping og svømming, basketball og mange andre ting. Man kunne se hvilket hus noen hørte til, på uniformen deres, for vi hadde forskjellig farge på T-skjortene.

04.03.2020 15:29

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

73

Tormod forteller Hei! Jeg heter Tormod, og jeg har gått på Alternative Family Education i Santa Cruz i California. Jeg var på skolen to dager i uka, i omtrent fire timer hver gang. Det gikk 20 barn i klassen min, men man måtte ikke komme på skolen, så det pleide ikke være mer enn 15 samtidig.

På skolen arbeidet vi med forskjellige prosjekter. For eksempel brukte vi mange måneder på å lære om amerikanske urfolk.

Da bygde vi blant annet miniatyr­landsbyer og besøkte urfolk. Når jeg ikke var på skolen, underviste mamma meg.

Det kunne vi gjøre når og hvor vi ville, så jeg lærte å skrive i sanden på stranda, og søsteren min lærte matte på kafé.

Vi var masse på museer og utstillinger.

Jeg hadde mange gode venner, og alle på skolen var flinke til å støtte og hjelpe hverandre. Ingen var misunnelige når andre var flinke – kanskje det var fordi vi ikke hadde noen prøver eller vurderinger, sånn at vi aldri konkurrerte?

Vi jobbet mye med prosjekter hjemme også – en gang bygde vi en bombe, for eksempel. En annen gang bodde vi noen dager i en urfolkslandsby. Da måtte vi ri i fire timer for å komme fram til den.

Ta stilling!

Hvilken av skolene du har lest eller hørt om, tror du oppfyller artikkel 26 best? Hva med din egen skole – hvordan synes du at den oppfyller artikkelen?

Begrunn svarene dine.

Da vi flyttet hjem til Norge, syntes jeg det var veldig slitsomt å gå på vanlig skole fordi alt tok så lang tid med så mange elever og så få lærere. Da lærte jeg mye mindre enn jeg var vant til. Nå går jeg på Nyskolen, som er en alternativ skole i Oslo. Den likner litt mer på AFE enn den vanlige norske skolen gjør.

l o o Sch Arena5_kap3_korr5.indd 73

04.03.2020 15:29

74

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Nosizwe forteller

Hva var bra, og hva var mindre bra med skolene til Miriam, Tormod og Nosizwe?! mindre bra

bra

Hei! Jeg heter Nosizwe, og jeg har gått på St. Brothers College i Klerksdorp i Sør-Afrika. Vi hadde skole fra åtte til tre, og vi hadde bare ett friminutt i løpet av dagen. Vi måtte bruke skoleuniform, og vi kunne få straff hvis ikke skjortene var nystrøkne, eller hvis skjørtene ikke var akkurat passe lange. Det var uvant!

Broren min hadde for store strømper som gled ned hele tiden, og det fikk han kjeft for. En dag prøvde han å gå uten. Da ble han sendt til rektor, som var en veldig skummel mann med prestekjole og solbriller. Broren min fikk tre slag med pisken.

Lærerne kunne også slå oss, men bare med linjal. Jeg ble slått over fingrene en gang fordi jeg snakket for mye i timen.

Vi var aldri på tur, men vi hadde idrettsdager. Jeg var en god løper, men ikke så god som broren min. En gang ble han diskvalifisert fordi han lå mange meter foran alle de andre og tok seg tid til å snu seg og moonwalke over målstreken. Alle jublet for han, så jeg tror på en måte han vant allikevel.

I timene brukte vi mye tid på å lære ting utenat. Vi skrev med fyllepenn og fikk mye ros for å skrive pent og å huske riktig, ikke for å være kreative og tenke selv. Siden jeg husker godt og er nøyaktig , fikk jeg ofte stjerne. Som premie kunne jeg få tørke av tavla eller rydde i klasserommet. Det var ikke noe gøy for broren min som var veldig kreativ. Han fikk pisk flere ganger.

Det hadde ikke jeg fått uansett, for jenter ble ikke pisket.

Hvis vi var veldig ulydige, ble vi satt til å vaske do i stedet.

OPPGAVE: En helt ny skole!

Jobb sammen med en læringspartner. Forestill dere at dere skal starte en helt ny skole. Dere kan velge hvordan undervisningen skal foregå, hva det skal undervises i, hvilke regler som skal gjelde, hvor lange skoledagene skal være, og alt annet dere kommer på. Skolen skal oppfylle menneskerettighetenes artikkel 26 så godt som mulig. Beskriv skolen dere vil starte. Tegn gjerne til.

Arena5_kap3_korr5.indd 74

04.03.2020 15:29

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Kraft til å bære framtiden Hvilke problemer har verden?

Bærekraft betyr at jorda er god å leve på både for oss som lever nå, for alle naturens skapninger, og for dem som kommer etter oss. Hvis vi skal få en fredeligere verden, må vi jobbe for at folk skal få det bedre nå.

Men det må ikke gå ut over folk i framtiden eller naturens tåle­grenser.

Vi kan for eksempel ikke bruke opp alle naturressursene.

Da har ikke de som kommer etter oss, noe å leve av.

Det er mye i verden som kan bli enda bedre for barna og barnebarna våre. Disse tingene vil FN gjøre noe med.

OPPGAVE: Verdensproblemer Se for deg at du jobber i FN og skal skrive ned alle utfordringer i verden. Hva er de største problemene?

Sitt sammen to og to. Lag en liste.

75

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi snakker om utfordringer i verden.

Vi reflekterer over hvorfor vi har bærekraftsmål.

Vi forklarer hva bærekraftsmålene skal bidra til.

Vi diskuterer hvordan enkelt­ personer og politikere kan bidra til å nå bære­kraftsmålene.

bærekraft tålegrense naturrressurs

Alt dere har kommet på, kan samles i en felles liste på tavla. Spar på listen.

Arena5_kap3_korr5.indd 75

04.03.2020 15:29

76

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

bærekraftsmål utfordring

Hvordan skal verden se ut i 2030?

Har du hørt om bærekraftsmålene? Det er en plan FN har lagd for hvordan vi skal klare å gjøre verden bedre, uten at det går ut over mennesker i framtiden. Den inneholder 17 mål som skal oppfylles innen år 2030. Medlemslandene i FN har lovet at de skal gjøre sitt beste for å nå målene innen fristen. Hvert år måles landene på hvor langt de har kommet i arbeidet.

Bærekraftsmålene og menneskerettighetene henger sammen. Hvis vi når de to første bærekraftsmålene og utrydder fattigdom og sult, vil ingen lenger sulte i hjel.

Dermed vil mange flere få oppfylt sin menneskerett nummer 3: Enhver har rett til liv. Med andre ord betyr dette at dersom vi når bærekraftsmålene, så vil menneskerettighetene også bli oppfylt.

Både rike og fattige land skal jobbe med bærekrafts­ målene. Det er et felles prosjekt som alle verdens land er med på. Du kan altså bidra til FNs plan ved å gjøre noe bra i nærheten av der du bor!

! y t i l i b a Sustain

OPPGAVE: Hvilket mål synes du er viktigst?

Velg ut det bærekraftsmålet du synes er viktigst.

Svar på spørsmålene: 1) Hvorfor synes du dette målet er viktigst?

2) Hva kan du og klassen din gjøre for å hjelpe FN med å nå målet?

3) Hva kan norske politikere gjøre for å hjelpe FN med å nå målet?

Arena5_kap3_korr5.indd 76

04.03.2020 15:29

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

77

Fn s bærekraftsmål

OPPGAVE: Bærekraftsmål og verdens utfordringer 1) Hvordan kan vi bidra i arbeidet med FNs plan ved å gjøre noe bra i nærheten av der vi bor?

2) Se på bildet av bærekraftsmålene. Ta deretter en kikk på listen dere lagde over utfordringene i verden fra oppgaven på side 75.

Hvilke problemer på klassens liste henger sammen med de enkelte bærekraftsmålene?

Arena5_kap3_korr5.indd 77

04.03.2020 15:29

78

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Når menneskerettigheter ikke følges HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi undersøker brudd på menneske­ rettigheter.

Vi foreslår hvordan stater kan slutte å bryte menneske­ rettigheter.

funksjonsnedsettelse diskriminering prioriteringer stat kommune

Vanskelige prioriteringer

Selv om Norge er et rikt land, klarer ikke alltid Norge å oppfylle alle menneskerettighetene like godt. Det er flere grunner til det. Én grunn er at det er veldig mange rettig­ heter. Myndighetene, eller staten, må hele tiden velge å bruke penger på det de synes er viktigst. Da kan det bli mindre tid og penger til noe annet. Ikke alle grupper og personer har blitt hørt godt nok i kravet om rettferdighet.

Av og til fungerer ikke prioriteringene like godt for alle.

Norge har for eksempel fått kritikk av FN for at vi ikke er gode nok til å ivareta rettighetene til barn og voksne med funksjonsnedsettelser. Funksjonsnedsettelse betyr at kroppen eller hodet på noen måter fungerer litt annerledes enn hos de fleste. Det kan for eksempel være nedsatt hørsel eller utfordringer med å bevege beina. FN sier at det er urettferdig at støtten man får, er avhengig av hvor i landet man bor. I Norge er det nemlig kommunene, og ikke staten, som skal tilrettelegge for folk med funksjonsnedsettelser.

Barn med funksjons­ nedsettelser har akkurat samme rettig­ heter til å delta i samfunnet som andre.

Hvilke idretter kan barn i rullestol delta i?

Undersøk hvordan din skole tilrettelegger for barn med funksjonsnedsettelser. Du kan for eksempel spørre noen i ledelsen på skolen.

Arena5_kap3_korr5.indd 78

04.03.2020 15:29

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

Diskriminering Når menneskerettighetene sier at alle mennesker er født frie og like, betyr det at alle skal beskyttes mot diskrimine­ ring. Diskriminering er å behandle noen mennesker anner­ ledes på grunn av hvor de kommer fra, hvilket kjønn de er, hvordan de ser ut, eller hva de tror på. Det kan for eksempel være å si at det bare er guttene som får bruke ballbingen, bare fordi de er gutter.

Forskjellsbehandling er ikke alltid diskriminering Noen ganger er det gode grunner til å behandle folk forskjellig. Hvis du er lam i beina, skal du ikke måtte løpe 60-meter for å få god karakter i gym. Skolen skal bygge rullestolrampe til deg, og du skal selvsagt få bruke heisen.

Det er ikke diskriminering av de andre elevene at de som trenger det, får noe ekstra. Noen ganger må vi forskjellsbehandle for å skape rettferdighet.

79

Snakk sammen om hva dere kan gjøre for at barn med funksjons­ nedsettelser skal ha de samme mulighetene som andre barn.

Se på tegningen.

Hvem klarer å skrelle flest bananer?

Er dette en rettferdig oppgave?

Hvordan kan vi knytte dette eksempelet til menneskerettighetene?

OPPGAVE: Hva står i barnekonvensjonen?

Finn ut hva som står i barnekonvensjonen om diskriminering.

barnekonvensjonen

Hint: Det står i en av de aller første artiklene.

Hvorfor står dette helt i begynnelsen av barnekonvensjonen, tror dere?

Hender det at noen blir diskriminert på skolen? Har du opplevd at du eller andre har fått forskjellsbehandling på skolen til fordel for deg eller dem?

Arena5_kap3_korr5.indd 79

04.03.2020 15:29

80

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

OPPGAVE: Menneskerettighetsquiz Svar på spørsmålene alene, sammen læringspartner, eller i en liten gruppe. Bli enige med læreren før dere starter.

HVA HAR VI LÆRT?

iz u q s t e h ig t t e mennesker 3

Nevn tre folkegrupper som ble drept under annen verdenskrig.

2

1

står nkter be u p e g n for Hvor ma læringen v? k r e s n e Verd heter a kerettig s e n n e m

Hvem gjelder menneskerettighetene for?

6

5

4

Hva er et lan d pliktet til når det skriv er under på en konvensjo n?

7

r Hva bety ? ft a r bærek

Arena5_kap3_korr5.indd 80

Hvor kan man klage dersom et land bryter en menneskerettighet?

8

Hvor mange bærekraftsmål har FN laget for å gjøre verden bedre innen 2030?

å mmeret p Hva er nu s t erettighe mennesk r fast n som slå le e k ik t r a r rett til at alle ha ing? undervisn

9

t år ble FN Hvilke n asjone organis ? startet 10

Hva står FN for?

04.03.2020 15:29

LIKE RETTIGHETER – URETTFERDIGE LIV

OPPGAVE: Regn med årstall

Ta stilling til på­ standene nedenfor.

FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt i 1948. Hvordan kan vi tenke for å finne ut hvor lenge siden det er? Ekteskap mellom to av samme kjønn ble først tillatt i Norge i 2009. Hvordan kan vi tenke for å finne ut hvor lang tid det tok fra menneskerettighetene ble vedtatt, til homofile fikk oppfylt retten til å gifte seg?

Hvilken påstand mener du er mest riktig?

81

1 Vi har ansvar for

å tenke på oss selv og vårt eget beste.

2 Vi har ansvar for

å tenke på hva som er best for oss selv og de nærmeste rundt oss.

Hva synes dere om menneskerettighetene?

Er det riktig at alle mennesker bør ha rettigheter?

3 Vi har ansvar for

å tenke på hva som er best slik at alle mennesker har det så godt som mulig i landet vårt.

FN-bygningen (også kjent som FNs sekretariats­ bygning) ligger i New York City.

Arena5_kap3_korr5.indd 81

04.03.2020 15:29

Arena5_tittelside_kolofon_sĂŚrstrykk.indd 82

04.03.2020 15:17

BILDELISTE

Kapittel 1: s. 3a NTB Scanpix s. 3b Dmytro Aksonov/iStock s. 3c Gwengoat/iStock s. 3d Fat Camera/iStock s. 5: Oda Hveem s. 6a Lin Shao-Hua/iStock s. 6b Friamges/iStock s. 8 Fat Camera/iStock s. 9 Westend61/Getty s. 10 photoschmidt/iStock s. 12 Lisa-Blue/iStock s. 16 Wachiraphorn/iStock s. 18 Michale Urban/NTB Scanpix s. 20 Lisitsa/iStock s. 21 Boonchai Wedmakawand/iStock

Kapittel 3: s. 37a Filadendron/iStock s. 37b ibnjaafar/iStock s. 39 Science Photo Library/NTB scanpix s. 41 Mariano Sayno/Getty Images s. 43 Trond J. Strøm/NTB scanpix, s. 45a Jan Thomas Espedal/Aftenposten/ NTB scanpix s. 45b Nur Photo/Getty Images s. 46 adventtr/iStock s. 48 Parwiz/Reuters/NTB scanpix s. 55 FN-sambandet s. 56 Fat Camera/iStock s. 59 Joaquin Ossorio-Castillo/iStock Copyrightnotiser/acknowledgements s. 15 Faksimile Gullets makt, Nysgjerrigper nr. 2 – 2015

Kapittel 2: s. 2 og 3 Dreamer Company/iStock Forfatterne har mottatt støtte fra s. 6 Safak Oguz Det faglitterære fond s. 8a Berit Roald/NTB scanpix s. 8b Heritage/NTB scanpix s. 8c Berit Roald/NTB scanpix s. 16 NTB scanpix Premium s. 17 Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo s. 19 Oleh Veres/iStock s. 20 Benedek/Getty Images s. 21a DEA/G. DAGLI ORTI/De Agostini/Getty Images s. 21b Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo s. 22 Veronique Durruty/Gamma_Rapho/Getty Images s. 23 Werner Forman/Universal Image Group/Getty Images s. 27a The Print Collection/Getty Images s. 27b Universal History Archive/Getty Images s. 27c Zaricm/iStock s. 27d og e Heritage Images/Hulton Archive/Getty Images s. 27f Windmill Books/Universal Image Group/Getty Images s. 29 Album/NTB scanpix s. 31 Karianne Nessen

Arena5_tittelside_kolofon_særstrykk.indd 83

04.03.2020 15:17

Læreboka Arena 5 er en del av læreverket Arena 5 – 7: Samfunnsfag for grunnskolen.

Læreverket følger læreplanen i samfunnsfag for 5 – 7. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020 Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplar­ fremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktør: Karianne Nessen og Sara Grødem Grafisk formgiving: Gjerholm / gjerholm.no Omslag: Gjerholm / gjerholm.no Omslagsfoto: Martin Whatson

Billedredaktør: Hege R. Aspelund Illustrasjoner kap 2: Thomas Malme Madsen, www.thomasmadsen.no Illustrasjoner kap 3: Emelie Falk Renström

Grunnskrift: Avenir Roman 12/16 pkt Papir: G-print 115 gr Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

ISBN 978-82-03-40438-2 www.aschehoug.no

Arena5_tittelside_kolofon_særstrykk.indd 84

04.03.2020 15:17

Arena5_tittelside_kolofon_sĂŚrstrykk.indd 85

04.03.2020 15:17

Samfunnet – det er oss!

Vi er alle en del av verdenssamfunnet. Land vi hører til eller besøker, er storsamfunn. Stedene der vi bor, er lokalsamfunn.

De ulike samfunnene påvirker hverandre. Arena gir kunnskap for å forstå det som foregår rundt oss, både rett utenfor døra hjemme og ute i verden.

Vi reiser tilbake i historien, og rundt i Norge og i verden.

Vi utforsker hva som gjør samfunn bærekraftige, og reflekterer over hva det vil si å være demokratiske medborgere. I tillegg hjelper læremiddelet oss til å utvikle ferdigheter til å mestre livene våre og skape gode samfunn.

Med Arena 5 kan alle elever: • få solid kunnskap om ulike samfunn og samfunnsprosesser • bli engasjert og motivert av spennende og variert undervisning • bruke samfunnsfaglige metoder for å utforske det som pirrer nysgjerrigheten • være aktive deltakere i sin egen læringsprosess • øve på kritisk tenkning, delta i diskusjoner og ha gode samtaler med læringspartnere • ta i bruk de grunnleggende ferdighetene i arbeidet med faget På Aunivers.no finner dere Aschehoug Undervisnings digitale læremidler.

aunivers.no

Arena5_tittelside_kolofon_særstrykk.indd 86

04.03.2020 15:17