God i norsk 3: Arbeidsbok by Aschehoug Utdanning

od nors

Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

God nors

Norsk og samfunnskunnskap for

Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

voksne innvandrere

Arbeidsbok

God i norsk 3 er en del av læreverket God i norsk. Boka bygger på B2-nivået i Det felles europeiske rammeverket for språk.

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straﬀansvar.

Redaktør: Irene Brinch Sand

Graﬁsk formgiving: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS

Omslag: Fredrik Svanqvist

Omslagsillustrasjon: Fræna. Utsikt fra Kvannfjellet, 1990 © Rolf Groven / BONO

Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund

Tekniske tegninger: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS

Grunnskrift: Tiempos og Haas Grotesk

Papir: 100 g G-print 1,0

Trykk og innbinding: Merkur Graﬁsk AS

ISBN 978-82-03-40926-4

Aunivers.no

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

NO - 1430

SVANEMERKET

Forord

God i norsk 3 er et komplett læreverk i norsk for voksne innvandrere på spor 2 og 3. Læreverket har som mål å føre deltakerne til nivå B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk og består av tekstbok, arbeidsbok, elevnettsted og lærernettsted med digitalbok. Målgruppa er deltakere med B1-nivå i norsk.

Arbeidsboka til God i norsk 3 har mange og varierte oppgaver hvor deltakerne kan øve på å bruke vokabular og strukturer fra tekstboka både muntlig og skriftlig. Den inneholder ﬂere oppgaver til lesetekstene i tekstboka og rikelig med grammatikkoppgaver der man både øver inn og automatiserer ny grammatikk og repeterer kjent grammatikk fra foregående nivåer.

Det er også eksplisitte grammatikkforklaringer til hvert tema i arbeidsboka. De muntlige oppgavene legger opp til mye diskusjon og reﬂeksjon rundt emnene i hvert kapittel og gir god øving i å argumentere. «Finn ut mer»-oppgavene gir deltakerne mulighet til å gå mer i dybden på enkelttema, samtidig som de gir trening i å bruke digitale ferdigheter.

Lytteoppgaver

Arbeidsboka har lytteoppgaver til hvert kapittel. Tekstene og lyd til dem ﬁnnes på lærernettstedet. Lytteoppgavene er lest inn med ulike dialekter.

Leseforståelse

Alle kapitlene i arbeidsboka har ekstra tekster med oppgaver som trener leseforståelse.

Modellteksterogskrivehjelp

Det er en modelltekst i hvert kapittel av arbeidsboka. Disse tekstene er ment å være gode eksempler på norskprøvebesvarelser. Vokabular og innhold er nøye valgt ut med tanke på at det skal være forbilledlig, men likevel ikke utenfor rekkevidde for deltakerne. Det er også egne rammer med råd om skriving og oppbygging av tekst.

Øvetilprøve

Hvert kapittel avsluttes med muntlige og skriftlige oppgaver som ligner norskprøven på B1/B2nivå.

Elevnettstedet

På elevnettstedet finner deltakerne enda flere oppgaver som øver vokabular, grammatikk, lytteog leseforståelse. Oppgavene er utformet slik at deltakerne kan kontrollere med en gang om de har svart riktig eller feil. Her ligger også lydfiler av alle tekstene fra tekstboka, slik at deltakerne kan lytte til tekstene flere ganger

Elevnettstedet til God i norsk 3 inneholder dessuten Øve til prøve – en gratis digital ressurs med lytte-, lese- og skriveoppgaver som ligner på norskprøvene på B1/B2-nivå. Her får deltakerne

øve på oppgavetypene de møter på norskprøven. Elevnettstedet ligger på Aunivers.no.

Lærernettstedet

Lærernettstedet gir læreren tips til hvordan man kan jobbe med tekstene i tekstboka, forslag til undervisningsopplegg og en rekke kopioriginaler med grammatikk- og vokabularoppgaver, autentiske tekster og ekstra oppgaver som gjør det mulig å tilpasse undervisningen. På lærernettstedet er det også utarbeidet tester til hvert kapittel og en noe mer omfattende kapittelprøve etter hvert tredje kapittel.

Alle lyttetekstene, fasit til oppgavene i arbeidsboka og all lyd er også samlet på lærernettstedet.

De innleste tekstene i tekstboka er i tillegg lagt inn i «lærerens digitalbok» med et lydikon til hver tekst. Dette gjør det enkelt å spille av lyd i timen mens man viser teksten på digital tavle.

Vi ønsker deg lykke til med bruken av God i norsk 3

Lena Berg AndersenJannecke HofsetHildegunn Klippen

1.3 Tigermamma, curlingpappa

1.4

1.5 «Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?»

5.4

Sosial

6.5 «Du må vel ha større ambisjoner enn å sitte i kassa på

7.4 Så enkelt er det å manipulere

7.5 Ytringsfrihet eller hets – hvor går

8.5 Republikk eller monarki?

8.6 «Jeg får ikke puste!»

9Rettsstaten Norge .......................166

9.1 Uskyldig inntil det motsatte er bevist ....167

9.2 Domstolene ...............................168

9.3 Gangen i en straffesak ...................172

9.4 En passende straff .......................174

9.5 Er det for godt å sitte i norske fengsler?175

9.6 «Jeg hadde ikke eget soverom før jeg var 23»....................................178

Lytteoppgaver ..................................182 Øve til prøve.....................................184

10Norge og verden i nyere tid .............185

10.1 Norge og Norden.........................185

10.2 Norge og FN..............................187

10.3 Norge, NATO og fredsbevarende styrker193

10.4 «Annerledeslandet» ......................196

10.5 Norges humanitære rolle .................198

10.6 Et borettslag i Holmenkollåsen...........201

Lytteoppgaver ..................................203 Øve til prøve.....................................205

Kapittel1

Familie og hverdagsliv

1Hvem sier dette?

Jeg er takknemlig for at jeg er frisk nok til å leve det livet jeg ønsker.

Penger er ikke alt, men det er godt å få dem selv om de brukes opp fort.

Jeg synes ordet «lykke» er litt oppskrytt. Det viktigste er å ha det bra i hverdagen.

De som kjenner meg, vil nok beskrive meg som veldig sosial og pratsom.

Det er viktig å sette pris på goder vi ofte tar som en selvfølge her i landet.

Jeg liker det enkle livet uten teknologi og moderne hjelpemidler.

Jeg skulle ønske jeg kunne spise sjokolade og is hver dag.

Livet mitt ﬁkk en ny betydning da Lise kom til verden.

EmilieArdo

HenrikGunvorLars

Kaja

ArildMiriam

1.1 Lykkelandet

Da Norge overtok Danmarks førsteplass på lykkestatistikken for noen år siden, reagerte flere dansker: «Noe er galt med denne listen. Norge på førsteplass? Er de klar over hva sigaretter og øl koster?», skrev en av Ekstra Bladets lesere. «Kan man være lykkelig i et land hvor en øl koster så mye?», kommenterte en annen.

Kilde: tv2.no

2 Diskuter.

Hva er lykke for deg?

Tror dere det stemmer at landene på toppen av lykkestatistikken har lykkeligere innbyggere enn andre land?

Hva er felles for landene på toppen av statistikken?

Er det mulig å måle lykke?

Hvilke av kriteriene i FN-rapporten er viktigst for deg personlig?

3 Finn ut mer.

Søk på internett og ﬁnn ut hvilket land som ble kåret til verdens lykkeligste land i år. Hvilke land er topp 5? Hvilken plass kom Norge på? Er det noen overraskelser i statistikken?

4 Sett inn ord og uttrykk fra side 10 til 13 slik at setningene betyr det samme.

A Vet du at naboen skal ﬂytte snart?

B Er du at naboen skal ﬂytte snart?

A Vi må ikke ta det som en selvfølge at vi har likestilling og ytringsfrihet.

B Vi må ikke ta likestilling og ytringsfrihet .

ABestefar er over 80 år, men han har fremdeles god helse.

BBestefar er over 80 år, men han er fremdeles .

ADu må være takknemlig for det du har.

BDu må det du har.

AJeg drikker ikke ofte, men jeg tar meg et glass vin av og til.

BJeg drikker ikke ofte, men jeg tar meg et glass vin .

AVi er heldige som har alt vi trenger.

BVi er som har alt vi trenger.

AJeg skulle ønske vi var ﬂinkere til å gi til andre i samfunnet vårt.

BJeg skulle ønske det var mer i samfunnet vårt.

5Les teksten og velg riktig ord.

Lykkeland er en TV-serie som er produsert/produksjon/produsere av NRK. Sesong 1 av serien består av/med/om åtte episoder og handler av/fra/om starten på det norske oljeeventyret. Vi får se noen av samfunnsendringene som oljefunnet førte til/med/av seg. Hovedpersonene i serien er ikke virkelige/normale/snille personer, men mange av hendelsene er basert på/til/fra det som faktisk skjedde. Handlingen begynner i 1969, og et amerikanske/amerikansk/Amerika oljeselskap leter etter olje utenfor norskekysten. En av hovedpersonene, Jonathan Kay, jobber for det amerikanske oljeselskapet. Vi møter også de/det/den velstående familien Nyman, mor, far og sønnen Christian som er forlovet/forlovelse/forloverseg med Anna. Hun kommer fra en fattig bondefamilie, men har fått en god jobber/jobb/jobben som sekretær i Stavanger kommune. Den siste hovedpersonen i serien/ﬁlmen/TV er Toril. Hun kommer fra en sterkt religion/religiøs/religiøse familie og jobber på hermetikkfabrikken til familien Nyman. Hvis/Mens/Selvom vi blir kjent med disse hovedpersonene, får vi innblikk i det politiske spillet om åutvikle/utvikler/utviklet Stavanger til landets oljehovedstad. Utviklingen fra en liten bedehus-by til en internasjonalt/internasjonal/internasjonale oljeby er slående. Du kan se episode/episoden/episodene på nrk.no. produsert/

Substantiv

Substantiv er ord for

Det kan være konkrete vi oss et – en

Substantiv er ord for ting, personer, tilstander eller situasjoner. Det kan være konkrete ting, som vi kan «se», eller abstrakte ting, som vi må tenke oss. et hjerte – en kjærlighet en skole – en kunnskap

Både abstrakte og konkrete substantiv deles inn i kjønn og følger de samme grammatiske reglene.

Ubestemtellerbestemtform

Ubestemtellerbestemtform for bruk ubestemt og form av substantivet kan være en form

Reglene for bruk av ubestemt og bestemt form av substantivet kan være en utfordring for mange. De er komplekse, og det finnes mange unntak. Den viktigste regelen er at ny informasjon, eller informasjon som du tror mottaker ikke har kjennskap til, skal være i ubestemt form.

Når den nye informasjonen er presentert, blir det kjent informasjon, og man skal bruke bestemt form. Det er nyheter på tv nå. Nyhetene handler om valget.

nyheter Nyhetene handler om

Venner er en stor del av livet mitt. Jeg liker å invitere vennene mine på besøk.

Når man snakker om noe generelt eller én av mange, bruker man stort sett ubestemt form. Når det er snakk om noe spesielt eller unikt, brukes stort sett bestemt form.

Venner er en stor del av livet mitt. Jeg liker å invitere vennene form

Barn har godt av å gå i barnehage. (barn og barnehage generelt)

Barn har av å gå i barnehage. (barn

Barna trives i barnehagen. (de spesielle barna i den spesielle barnehagen)

I dag skinner sola. (unik, det finnes bare ei sol)

Jeg elsker å være på hytta. (unik, det er snakk om ei bestemt hytte)

Barna (de spesielle barna i den spesielle sola elsker å være på hytta. (unik, det er snakk om ei bestemt

Det finnes mange andre regler for når man bruker ubestemt og bestemt form basert på ordene som står sammen med substantivet.

Det finnes mange andre regler for man bruker ubestemt og bestemt form basert ordene som står sammen

Etter ord som viser til bruker vi stort sett ubestemt form. Dette er tall ord som mye, mange, flere, noen Hvis man viser til en del av ved hjelp av

Etter ord som viser til mengde bruker vi stort sett ubestemt form. Dette er tall og ord som mye,mange, flere,noen og ingen. Hvis man viser til en del av den mengden ved hjelp av preposisjonen av, bruker vi bestemt form.

er mangebarnehager

Det er mangebarnehager i kommunen. Noenavbarnehagene er private. Det finnes fleregrunner til et høyt lykkenivå. Mangeavgrunnene virker litt rare. Vi spilte trekamper i helga. Vi vant toavkampene, og vi tapte ingenavkampene

Noenavbarnehagene er private. finnes fleregrunner Mangeavgrunnene rare trekamper i Vi vant toavkampene, og ingenavkampene

Ved bruk av eiendomsord foran substantivet bruker vi ubestemt form. eiendomsordet kommer etter

Ved bruk av eiendomsord foran substantivet bruker vi ubestemt form. Når eiendomsordet kommer etter substantivet, skal det være bestemt form. Nå begynner minpermisjon, for konami er ferdig med permisjonensin Foreldrenederes setter ingen grenser. Våreforeldre stiller for høye krav.

Nå begynner minpermisjon, for konami er permisjonensin Foreldrenederes setter grenser. Våreforeldre stiller krav for å vise eieforhold, har substantivet etter ubestemt form. Når vi

Når vi bruker genitivs-s for å vise eieforhold, har substantivet etter genitiven ubestemt form. Når vi bruker til for å vise eieforhold, står substantivet i bestemt form.

Barnasfar i Farentilbarna i Trondheim

Småbarnsforeldreshverdag Hverdagentilsmåbarnsforeldre

Barnasfar bor i Trondheim. Farentilbarna bor i Trondheim. Småbarnsforeldreshverdag er hektisk. Hverdagentilsmåbarnsforeldre er hektisk.

6Sett inn riktig form av substantivet.

dag

Denne uka har jeg hatt mange travle på jobb. Noen av har jeg kommet hjem klokka åtte om kvelden. Jeg blir veldig sliten av å jobbe så lange , men i morgen skal jeg ha en roligere og gå tidlig fra jobb. Jeg har nemlig bursdag og skal ha en koselig sammen med venner og familie. Foreldrene mine kommer også på besøk for å feire min.

liv

Man kan ha et godt uten å være rik. Penger er ikke det viktigste i ! mitt er kanskje ikke så spennende, men jeg ville ikke byttet med noen. Jeg lever mitt slik jeg vil, så får andre leve sitt slik de vil. Man kan ikke leve

ﬂere , så man må gjøre det beste ut av det man har. Bestemora mi levde et langt og godt . Selv om hennes var tøft med hardt arbeid og dårlig økonomi, klagde hun aldri på sitt.

land

Kan du fortelle meg litt om det du kommer fra? Jeg har reist rundt i mange i verden, og jeg synes alle jeg har sett er like spennende. Jeg liker å lære om kulturer i forskjellige , og det er spennende å dra til andre som har annerledes kultur enn mitt eget . Selv om noen av er fantastiske, synes jeg mitt er verdens beste , og jeg kommer aldri til å ﬂytte til et annet .

familie min betyr veldig mye for meg. I min snakker vi om alt. Jeg tror ikke vi er som alle andre . Noen har aldri tid til å være sammen. I til naboen min spiser de middag sammen bare en gang i uka fordi alle er så opptatt, men noen av jeg kjenner, spiser sammen hver dag og reiser på hyttetur sammen nesten hver helg.

1.2 Fem om familiepolitikk

7Hvem sier dette?

Vi må passe på at det ikke blir for attraktivt å være hjemmeværende.

En barnehageplass kan aldri måle seg med mors omsorg og trygghet.

Kontantstøtte er en ulempe for mange innvandrerbarn.

Myndighetene er så opptatt av likestilling at de tar fra oss muligheten til å velge selv.

Selv om jeg skulle ønske at barna hadde færre timer om dagen i barnehagen, er sosialiseringen de får der, helt avgjørende for dem.

Barnehage er viktig for barnas utvikling.

Det er positivt for både barn og foreldre at staten regulerer fordelingen av permisjon.

8Sett inn ord og uttrykk fra tekst 1.2 slik at setningene betyr det samme.

AJeg støtter ikke dette forslaget.

BJeg er av dette forslaget.

ADet er ikke statens jobb å bestemme over vår hverdag.

BDet er ikke staten som skal vår hverdag.

Oda

Helle

Aslaug

Jan

Torgeir

AHun er veldig ﬂink i både språk og matematikk.

BHun har gode i både språk og matematikk.

ADet er mye å gjøre når vi har jobb, fritidsaktiviteter og henting i barnehage.

BVi har en hverdag med jobb, fritidsaktiviteter og henting i barnehage.

AJeg setter pris på at vi har lang foreldrepermisjon med lønn i Norge.

BJeg er for at vi har lang foreldrepermisjon med lønn i Norge.

AHeldigvis har vi nok barnehageplasser til nesten alle som trenger det.

BHeldigvis har vi god .

ADet er vanskelig å få råd til alt man trenger når man jobber deltid.

BDet er vanskelig å få lønna til å når man jobber deltid.

ADet er bra for barna å gå i barnehage.

BBarna har å gå i barnehage.

ADe ﬂeste kvinner ønsker å jobbe også mens barna er små.

BDe ﬂeste kvinner ønsker å være også mens barna er små.

Grammatikk

Enigi–enigmed–enigeom

Vi bruker enig i når vi snakker om en sak.

Jeg er enig i avgjørelsen. Jeg er enig i at vi må gjøre dette. Jeg er enig i det som ble bestemt på møtet.

Enigi–enigmed–enigeom er i avg jørelsen. er i at vi må g jøre dette. er møtet

Vi bruker enig med når vi vil uttrykke at noen har samme mening som en eller flere andre personer. Jeg er enig med deg. Mette er alltid enig med sjefen. Er du enig med meg?

Vi bruker enige om når vi vil uttrykke at flere personer har samme mening.

Vi er enige om at grammatikk er viktig. Jonas og Lise ble enige om å gå på kino. Alle er enige om at dette er litt vanskelig.

Vi Vi er enige om at grammatikk er viktig. Jonas og Lise ble om å om at dette er litt

9 Sett inn i, med eller om.

Vi er alle enige at vi skal gjøre vårt beste, men jeg kan være enig at oppgaven er vanskelig.

Jeg er dessverre ikke enig deg denne gangen.

Du er alltid enig Silje! Hvorfor er du aldri enig meg?

Vi klarer aldri å bli enige hva vi skal gjøre.

Er du enig at vår klasse er den beste klassen på skolen?

Alle i klassen ble enige å arrangere en sommerfest.

Nå husker jeg ikke helt hva vi ble enige .

Jeg er ikke helt enig læreren. Jeg er enig at lekser er viktig,

men læreren synes visst det er det viktigste i hele verden, og det er jeg ikke enig .

10 Hva mener dere? Sett kryss og diskuter.

Forklar hvorfor du er enig eller uenig.

PåstandEnigUenigUsikker

Fritid er ikke så viktig hvis man trives på jobben eller med studiet.

Fritid er en forutsetning for å ha et godt liv.

Fritid er noe de ﬂeste nordmenn er for opptatt av.

Fritidsaktiviteter for barn er unødvendig.

Barn bør være hjemme med foreldrene til de fyller tre år.

Familiepolitikken i Norge er for sjenerøs.

Barnetrygden bør økes.

Barnetrygd bør være bare for familier med dårlig råd.

Barnehage bør bli obligatorisk for alle barn.

Dagens foreldre er for lite sammen med barna sine.

11 Finn argumenter for og mot påstanden.

Eksempel:Påstand:Kontantstøttenbørfjernes Formot

Kontantstøtten bidrar til at ﬂere mødre blir hjemme i stedet for å jobbe.

Det er viktig at ﬂest mulig er i jobb og betaler skatt.

Det er bedre for barn å gå i barnehage enn å være hjemme hele dagen.

Barn som ikke går i barnehage, får ikke utviklet språk og sosiale ferdigheter like godt hjemme.

Det bør ikke lønne seg å være hjemme. Det bør alltid lønne seg å jobbe.

Kontantstøtten hindrer likestilling fordi det nesten alltid er kvinner som er hjemme med barna.

Gjørdetsammemedenavdissepåstandene:

Det er viktig å ha tid sammen med barna når de er små.

Foreldre bør få mulighet til å velge selv. Det er ikke rettferdig at staten skal bestemme hva som er best for hver enkelt familie.

Det er ikke bra for små barn å være borte fra foreldrene mange timer hver dag.

Barnehage passer ikke for alle. Med kontantstøtte kan man for eksempel ha en barnepasser hjemme hos seg selv og få mindre stress i hverdagen.

«Småbarnsforeldre bør ha kortere arbeidsdag enn andre.»

«Foreldre bør få lov til å bestemme selv hvem som skal være hjemme med barna.»

«Barn bør ikke gå i barnehage før de er tre år.»

«Det er viktig at fedre er like mye sammen med barna som mødre er.»

Påstand: Formot

Diskuter påstandene i par eller grupper. Bruk gjerne noen av disse setningsstartene:

Jeg kan være enig i at ..., men samtidig må vi huske at ...

Jeg er faktisk helt uenig med deg. Slik jeg ser det, ...

Det er også viktig å tenke på ...

På den ene siden ..., men på den andre siden ...

InnledningHoveddelAvslutning

Når man skal skrive en saktekst, er det en del grunnleggende elementer man bør tenke på. For å være leservennlig bør teksten begynne med en tittel som viser hva som er tema i teksten, og den bør deles inn i innledning, hoveddel og avslutning. Tittelen kan for eksempel være et spørsmål, som her: Bør småbarnsforeldre ha kortere arbeidsdag enn andre?

Innledningen skal gi en kort presentasjon av temaet i teksten. I innledningen kan du kort informere om bakgrunnen for at du stiller dette spørsmålet. Du kan også uttrykke din mening om spørsmålet eller temaet allerede i innledningen, slik som her:

I Norge er det vanlig at begge foreldrene jobber fulltid fra barna er små. Dermed er de fleste barn i barnehage i minst åtte timer hver dag. Etter min mening har barn godt av å gå i barnehage, for de lærer mye der. Likevel synes jeg at de fleste barn har for lange dager i barnehagen. Jeg mener derfor at småbarnsforeldre bør ha kortere arbeidsdag enn andre.

I hoveddelen bør man ha minst to avsnitt der man presenterer synspunktene sine. Det kan lønne seg å ikke skrive om for mange synspunkter, men heller skrive utfyllende om hvert synspunkt. Det gjør man ved å presentere argumenter som støtter opp om synspunktene. Man kan også trekke fram ett eller to motargumenter mot synspunktet, men forklare hvorfor man likevel mener eget synspunkt er riktig: Noen mener at det blir dyrt for staten hvis småbarnsforeldre skal ha kortere arbeidsdag. Jeg er imidlertid ikke enig i det. De fleste foreldre vil trolig bli mer effektive på jobb hvis de ikke er trøtte og slitne hele tida. Dessuten tror jeg at både barna og foreldrene blir mindre syke hvis de får bedre tid og mer energi. Mindre sykefravær gir også lavere utgifter for staten.

Deretter bør man skrive en avslutning der man for eksempel oppsummerer noen av de viktigste argumentene og gir en konklusjon. Avslutningen bør være kort, og man bør ikke presentere nye momenter eller synspunkter i avslutningen. For å oppsummere vil jeg si at kortere arbeidsdag er positivt for både barn og foreldre. Til tross for at det vil koste litt mer for staten, mener jeg at det er flere fordeler enn ulemper ved å innføre kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre. Jeg håper derfor at det kan bli en realitet i framtida.

12 Skriv innledning.

Velg 1–3 av spørsmålene nedenfor og skriv korte innledninger på 50–70 ord. Skriv gjerne en passende tittel også. Deretter kan dere sammenligne med andre som har valgt samme spørsmål. Hvordan har dere valgt å presentere sakene? Hva er forskjellig? Hva er likt? Hva kan gjøres annerledes eller bedre?

• Er penger viktig for å være lykkelig?

• Er det viktig å bo nær naturen for å ha et godt liv?

• Bør barnehage bli obligatorisk?

• Hvor viktig er det at foreldre følger opp barnas aktiviteter?

• Hvilken rolle spiller sosiale medier i ungdommers liv?

Eksempel på nyttige strukturer som du kan bruke i innledningen:

«Det er i dag mye diskusjon om ...»

«I dag vil jeg sette søkelys på ...»

«I dagens samfunn er det ...»

«Det er delte meninger om ...»

«Noen påstår at ..., mens andre hevder at ...»

«Man kan spørre seg om ...»

«Er det slik at ...?»

Grammatikk

Bindeord

Bindeord er ord som binder sammen

Bindeord er ord som binder sammen setninger, setningsledd eller avsnitt. Det kan være konjunksjoner, adverb, subjunksjoner, preposisjonsuttrykk eller andre fraser. Bindeordene viser hvilket forhold det er mellom de ulike delene av teksten og gjør at teksten får en mer logisk sammenheng.

mellom de ulike delene av teksten g jør

Her er noen vanlige bindeord og eksempler hva de kan brukes til: og,dessuten,også,itillegg – viser at det kommer mer eller foreksempel,foråillustrere,foråutdype – noe som er likt.

likevel,men,derimot,tvertimot,imidlertid,selvom derfor,for,fordi,siden,pågrunnav først,deretter,tilslutt,fordetførste/andre/tredje foråoppsummere,kortfortalt,medandreord,avslutningsvis – viser at det kommer en eller

Her er noen vanlige bindeord og eksempler på hva de kan brukes til: og,dessuten,også,itillegg – viser at det kommer mer informasjon eller et tillegg. foreksempel,foråillustrere,foråutdype – gir et eksempel eller en utdypning. ilikhetmed,påsammemåte,sliksom – sammenligner noe som er likt. likevel,men,derimot,tvertimot,imidlertid,selvom – viser en motsetning/kontrast. derfor,for,fordi,siden,pågrunnav – viser et årsaksforhold. først,deretter,tilslutt,fordetførste/andre/tredje – viser en sammenheng i tid eller rekkefølge. foråoppsummere,kortfortalt,medandreord,avslutningsvis – viser at det kommer en konklusjon eller oppsummering.

13Les modellteksten. Marker bindeordene og diskuter hvilken funksjon de har.

Modelltekst

Bør småbarnsforeldre ha kortere arbeidsdag enn andre?

Innledning: Kort presentasjon av tema/ bakgrunn

Hoveddel: Argumenter for synspunktet Mange foreldre har lang reisevei til jobben og må levere barna lenge før de begynner på jobb selv. På hjemveien er det ofte kø slik at de kommer til barnehagen rett før stengetid. Dette gjør at barna får flere timer i barnehagen enn foreldrene er på jobb, og det er slitsomt for små barn å være i barnehagen i 8–10 timer hver dag. Selv om de har det bra der, er det mye lyd og mange mennesker å være sammen med, så barna er ofte veldig slitne når de kommer hjem. Jeg mener derfor at barna bør ha kortere dag i barnehagen, for eksempel fra 9 til 15.

Argument

Avslutning: Oppsummering eller konklusjon

I tillegg tror jeg at småbarnsforeldre får en bedre hverdag med kortere arbeidsdag. Mange foreldre stresser mye, og de får dårlig samvittighet når de får lite tid sammen med barna sine. I likhet med barna blir foreldrene også trøtte og slitne etter en lang dag. Først må de kanskje i butikken og handle mat etter jobb, så skal de lage middag, og til slutt er det nesten ikke noe igjen av dagen. Hvis arbeidsdagen blir kortere, får foreldrene både mer energi og mer tid sammen med barna.

Noen mener at det blir dyrt for staten hvis småbarnsforeldre skal ha kortere arbeidsdag. Jeg er imidlertid ikke enig i det. De fleste foreldre vil trolig bli mer effektive på jobb hvis de ikke er trøtte og slitne hele tida. Dessuten tror jeg at både barna og foreldrene blir mindre syke hvis de får bedre tid og mer energi. Mindre sykefravær gir også lavere utgifter for staten.

For å oppsummere vil jeg si at kortere arbeidsdag er positivt for både barn og foreldre. Til tross for at det vil koste litt mer for staten, mener jeg at det er flere fordeler enn ulemper ved å innføre kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre. Jeg håper derfor at det kan bli en realitet i framtida.

14Tekstoppbygging og innhold

Hvordan presenteres problemstillingen i innledningen?

Hva mener forfatteren?

Hvilke argumenter ﬁnner du i teksten som støtter forfatterens synspunkt?

Er det noen motargumenter? Hvilke?

Hvordan svarer teksten på motargumentene?

Hva er konklusjonen?

15Skriv selv.

Argument 2

Motargument, svar på motargumentet

Skriv en tekst med samme problemstilling, men motsatt konklusjon, eller velg en av påstandene fra oppgave 12 og skriv din mening. Du kan gjerne bruke argumenter eller ord og uttrykk fra tekst 1.2 i tekstboka.

Grammatikk

Substantivutenubestemtartikkel

Når vi snakker om personers yrker, nasjonalitet og roller, pleier vi ikke å bruke artikkel. Hvis vi har et adjektiv sammen med slike substantiv, må vi bruke artikkel. Det samme gjør vi når substantivet er objekt i setningen.

g jør

Hun er lærer. Hun er en flink lærer.Jeg er gift med en lærer. Han er italiener. Han er en vakker italiener.Hun er forelsket i en italiener.

Jeg er muslim. Jeg er en moderne muslim.Jeg kjenner en muslim fra Irak. Er du pensjonist? Er du en aktiv pensjonist?Kjenner du en pensjonist?

er Hun er en flink lærer. Jeg er med en lærer. er er en italiener. Hun er er er en muslim. Jeg Irak pensjonist? Kjenner

Substantiver som beskriver en mengde, har heller ikke ubestemt artikkel. Jeg liker kaffe med melk. Vil du ha en kopp kaffe med melk? Vi skal ha ris til middag. Jeg spiser ei skål med ris til middag. Drikk vann, sier legen. Jeg drikker et glass vann hver morgen.

Vi bruker ikke ubestemt artikkel når verb substantiv er tett knyttet sammen og beskriver hverdagslige

Vi bruker ikke ubestemt artikkel når verb og substantiv er tett knyttet sammen og beskriver hverdagslige og vanlige situasjoner og handlinger:

Han spiller gitar. Vi spiser middag klokka fem. De pleier å gå på kino. Hun liker å gå tur.

Han spiller gitar. Vi spiser middag klokka fem. De pleier å kino. Hun liker å tur.

16Sett inn ubestemt artikkel der det er nødvendig.

Han er baker, og i går bakte han kake med vaniljekrem og sjokoladeglasur.

Broren min er ﬁsker, og han er gift med sykepleier.

Det er ikke lett å være tenåring. Dattera mi var rolig tenåring.

Bruker du melk og sukker i kaffen?

Kan du spille ﬁolin? Nei, men jeg har gammel ﬁolin liggende.

Vi pleier å reise på ferie om sommeren, men ikke i år.

Vi skal ha rolig ferie her hjemme.

Når jeg får førerkort, skal jeg kjøpe liten bil. Jeg elsker å kjøre bil.

Han er kristen, og hun er muslim. Derfor skal de gifte seg både i kirke og i moské.

Han elsker å se fotball på TV, men han har aldri tatt i ball selv.

17Sett inn riktig form av substantivet. permisjon

I gamle dager var det bare mødrene som hadde . Nå deles heldigvis mellom mor og far. Konas var lenger enn min . Jeg gleder meg til å ha pappa- . I neste uke begynner min.

barnehageplass

Heldigvis er det ikke for få i kommunen. Vi har søkt om en i nærheten og håper at vi får det, men jeg har hørt om en familie som måtte kjøre mange mil hver dag fordi det ikke var ledige i nærheten. De kunne ikke takke nei til , men heldigvis ﬁkk de en i nærområdet året etterpå.

aktivitet

Hvilke driver du med på fritida? mine varierer med årstida. Den jeg liker aller best om sommeren, er å kjøre motorsykkel. Dessverre er den ikke så bra om vinteren.

De jeg liker best om vinteren, er puslespill og boklesing.

Men hoved- min hele året er å følge opp alle til barna. Som du forstår, er det mye arbeid med barnas .

1.3 Tigermamma, curlingpappa eller helikopterforeldre?

18Hva slags foreldretype passer best til disse utsagnene? Les tekst 1.3 og sett inn passende foreldretype ved siden av utsagnene nedenfor.

«Jeg tror sønnen min på 15 liker at jeg holder meg unna livet hans og ikke bryr meg så mye om hva han driver med. Man må gi barna tillit til å erfare ting selv.»

«Dattera mi har aldri kranglet med noen, og jeg prøver å beskytte henne mot konﬂikter og problemer mens hun er barn.»

«Jenta mi ﬁkk ikke spille på forrige håndballkamp, og det syntes vi var skikkelig urettferdig!

Jeg tok opp telefonen og ringte rett til treneren hennes rett etter kampen, for dette kan vi ikke ﬁnne oss i.»

«Latskap er det verste jeg vet. Unger i dag må få litt motstand og forstå at ikke alt kommer gratis. Hvis ikke får de seg en overraskelse når de blir voksne.»

«Mamma er skikkelig kul! Hun lar meg få være i fred og bryr seg ikke så mye om når jeg kommer hjem om kvelden. Alle vennene mine er misunnelige på meg, som ikke har innetider. Men noen ganger skulle jeg ønske hun var litt mer nysgjerrig på hva jeg driver med.»

«Mamma og pappa er alltid tålmodige med meg, og det er ﬁnt å vite at jeg kan spørre dem om råd hvis jeg har problemer med noe. De kan så mye, og de kan svare på nesten alt jeg spør om!»

«Jeg laget aldri en middag før jeg ﬂyttet hjemmefra som 19-åring, og skittentøyet bare forsvant fra rommet mitt uten at jeg løftet en ﬁnger. Jeg tenkte aldri over alt mamma og pappa gjorde for meg da jeg bodde hjemme, men som voksen forstår jeg at jeg har gått glipp av viktig lærdom.»

19 Lag egne setninger med disse uttrykkene.

å dukke opp

å ha kontroll over til enhver tid

å ordne opp

å anstrenge seg

å sette grenser (for)

å vise respekt (for)

stikk motsatt av frie tøyler

å (ikke) blande seg

22Kapittel1–Familieoghverdagsliv

20 Sett inn ord og uttrykk fra tekst 1.3 slik at setningene betyr det samme.

A Hun hadde klare og tydelige mål for framtida.

B Hun hadde høye .

A Han har fulgt med meg gjennom hele livet.

B Han er min tålmodige .

A Kona hans hadde stor suksess med bøkene hun skrev.

B Kona hans var en forfatter.

A Faren min var veldig bekymret for meg og passet litt for mye på meg da jeg var liten.

B Faren min var veldig .

A Jeg har problemer med å bestemme meg og ta viktige valg.

B Jeg har problemer med å .

A Sønnen min ﬁkk det samme navnet som bestefaren min.

B Sønnen min er bestefaren min.

A Hun ﬁkk lov til å gjøre akkurat som hun ville med det prosjektet.

B På det prosjektet ﬁkk hun .

A Han gjorde det på en helt annen måte enn det han ﬁkk beskjed om.

B Han gjorde det av det han ﬁkk beskjed om.

A Jeg forventer ganske mye av meg selv.

B Jeg til meg selv.

Leseforståelse

Familiekoden

I tv-programmet «Familiekoden» møter vi familier der foreldrene har valgt ulike oppdragelsesstiler. Familiene blir fulgt tett i hverdagen av et kamerateam mens de får morsomme og krevende oppgaver.

I etterkant får foreldrene se ﬁlmopptak av både seg selv og de andre. Dette fører til både gode diskusjoner og sterke følelser rundt hvordan man tar ulike valg som foreldre.

Psykolog Reidar Hjermann er ekspert og rådgiver i programmet. Hjermann er spesialist i barne- og ungdomspsykologi og var dessuten barneombud i en lang periode på 2000-tallet. Han håper at han med sin medvirkning i «Familiekoden» kan bidra til økt kunnskap om barns oppvekst. «Vi mennesker er ﬂokkdyr og lærer best når vi kan speile oss selv i det vi ser», sier Hjermann, og forteller at serien gir oss innblikk i et mangfold av hverdagssituasjoner i ganske ulike barnefamilier. Dette gjør at foreldre som følger serien, kan gjenkjenne egne utfordringer og samtidig lære mer om foreldrerollen.

Det er delte meninger om det å eksponere barn i et program om barneoppdragelse, men psykologen understreker at både barn og foreldre som deltar i programmet, blir godt ivaretatt. De skal oppleve ﬂere fordeler enn ulemper ved det å være på tv.

Programleder for «Familiekoden» er Katrine Moholt, kjent fra populære tv-programmer som «Jakten på kjærligheten» og «Skal vi danse». Moholt er selv trebarnsmor og røper at hun også har lært mye om egen foreldrestil i løpet av innspillingsperioden. To av barna hennes har ﬂyttet hjemmefra, og de klarer seg veldig bra. Derfor tenkte hun på forhånd at hun hadde knekt «foreldrekoden». Likevel føler hun at hun har blitt en bedre mor av å medvirke i programmet. Ved å velge riktige ord møter hun for eksempel konﬂikter og raseriutbrudd på en bedre måte enn før.

I programmet vises ﬂere konkrete måter å snakke med barna på. Man får også tips til hva man kan gjøre i utfordrende situasjoner for å gjøre hverdagen enklere – for eksempel når barna skal i barnehagen og ikke vil kle på seg. Ifølge Reidar Hjermann er det spesielt én ting foreldre aldri bør gjøre: «Kjefting er jo noe som mennesker har holdt på med i tusenvis av år. Det har aldri virket, så det kan vi like gjerne slutte med», slår han fast.

21 Finn ord i teksten som betyr omtrent det samme som ordene nedenfor. vanskelige beskyttet etterpå avslører deltakelse mange tusen vise fram

22 Hvilke av påstandene er riktig? Sett kryss.

Psykolog Reidar Hjermann er programleder for «Familiekoden».

I programmet møter vi familier som oppdrar barn på forskjellige måter.

Det er mange ulike skuespillere i programmet.

Psykologen sier at barna blir for mye eksponert i serien.

Katrine Moholt har vært programleder for ﬂere kjente tv-programmer.

Katrine Moholt har to barn.

Programlederen synes at hun har lært noe selv av tv-serien.

Reidar Hjermann mener at det kan være nødvendig å kjefte av og til.

23 Les teksten og diskuter.

Kan foreldre lære noe av å se tv-serier som «Familiekoden»?

Kan det være noe problematisk ved å vise barn i ekte situasjoner der de er sinte eller frustrerte?

Er dere enige i at kjefting ikke fungerer?

Del deres beste råd om barneoppdragelse.

1.4 Best av de beste

24 Les tekst 1.4 og svar på spørsmålene.

Hvorfor valgte Martin å gi seg med fotballen?

Hva mener Åse er grunnen til at Martin ikke ble så fotballinteressert som Jørgen?

Hva mener Arne er viktig for å utvikle talenter innen fotballen?

Hvorfor mener Åse at det er feil å toppe lagene for tidlig?

Hva mener Åse og Arne når det gjelder penger og idrett?

Hva gjør laget for å få penger til å reise på turneringer?

25Janteloven. Bruk internett og snakk sammen.

Finn først janteloven i sin helhet og les den.

•Passer janteloven inn i dagens samfunn, eller er den gammeldags og utdatert?

•Har dere personlig merket noe til janteloven i Norge? Kom med eksempler.

•Er det mer akseptert å skryte av seg selv nå til dags enn det var før?

•Er det mer akseptert å skille seg ut nå i dag?

•Hvordan mener dere begrepet «annerledes» deﬁneres i Norge i dag – hvem er «annerledes»?

26Sett inn ord og uttrykk fra tekst 1.4 slik at setningene betyr det samme.

AEn gang i framtida skal jeg bli en berømt skuespiller.

B skal jeg bli en berømt skuespiller.

ADessverre måtte hun slutte med dans som tjueåring.

BDessverre måtte hun med dans som tjueåring.

ATreneren tar bare med de beste på laget når det er kamper.

BTreneren når det er kamper.

ADet er ikke lett å gjøre det bra i toppfotball.

BDet er ikke lett å i toppfotball.

AHun tenker på en annen måte enn meg.

BHun har en annen .

ADattera mi vil helst tilbringe tid med venner hele tida.

BDattera mi vil helst venner hele tida.

ADe så tidlig at han kom til å vinne.

BHan tidlig som en vinner.

AHan er ikke redd for å være litt annerledes.

BHan er ikke redd for å .

Brukordeneoguttrykkenefraoppgavenovenforoglagnyesetningermeddem.

Grammatikk

Verb,substantivelleradjektiv?

Ord som ligner på hverandre, har ofte samme opprinnelse, men tilhører forskjellige ordklasser. Dette gjelder ofte verb, substantiv og adjektiv. For eksempel er variasjon et substantiv, variere er et verb og varierende er et adjektiv. Det er viktig å velge riktig ordklasse for at setningen skal bli riktig.

g jelder ofte verb, substantiv et er et verb og er et adjektiv. Det er viktig å riktig ordklasse for at skal bli riktig

27Sorter ordene i riktig kolonne.

permisjon, forstå, deltaker, lykkelig, motstander, omsorgsfull, frihet, kombinere, leve, frivillig, lykkes, hjelpsom, tillit, tillitsfull, økonomi, livlig, økonomisk, forståelsesfull, redusere, forklare, liv, deltakelse, forklaring, forståelse, kombinasjon, reduksjon, delta, lykke, deltakende VerbSubstantivAdjektiv

28 Sett inn riktig ord i riktig form. Husk infinitivsmerke eller artikkel der det er nødvendig. redusere, reduksjon, redusert

Noen ønsker pappapermisjonen. De vil at den skal være sammenlignet med mammapermisjonen. En slik vil ikke være positivt for likestillingen.

leve, liv, livlig

Når mange barn er sammen i barnehagen, kan det bli . Vi har bare , så det bør vi til beste for oss selv og andre.

lykkes, lykke, lykkelig

Alle ønsker å være , men det er ikke alltid man selv om man søker .

forstå, forståelse, forståelsesfull Jeg ikke hvorfor folk er så opptatt av lykke, men jeg prøver å møte de ﬂeste med . Selv om jeg ikke alltid er enig med andre, prøver jeg å være .

kreve, krav, kravstor

Noen mennesker er og mye av samfunnet. Jeg forstår ikke hvorfor noen kommer med så mange .

1.5 «Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?»

29 Les teksten og sett kryss for riktig eller feil.

Ungdom med mye press på skolen blir mer deprimerte. Lav selvtillit når det gjelder utseende, henger ikke sammen med depresjon. Et hverdagsmenneske er et menneske som representerer gjennomsnittet. Man kan bli avhengig av å være ﬂink.

Fastlegen i artikkelen vil ﬂytte oppmerksomhetne over på ungdommenes prestasjon. Fastlegen mener at det er bra å kunne motivere seg etter motgang.

Det er bare andres forventninger som gjør ungdom slitne.

RiktigFeil

30Sett inn ord fra tekst 1.5 slik at betydningen blir lik.

stor fart høy

publisere til mange på en gang

begynne å gråte ta til vanlig

sette pris på en forandring av hvordan vi tenker en ha suksess være

ikke like hvordan man ser ut være misfornøyd med ha for mye press være

man blir avhengig av det det er bli ﬂyttet fra elitelaget til B-laget bli til B-laget

ha en særegen stilling være i en helt utenom det vanlige tegn på depresjon symptomer smart

middels, midt på treet

31Skriveoppgave

Skriv et brev til jenta som fastlegen i tekst 1.5 forteller om. Hva vil du si til henne? Hva tror du vil være annerledes når hun er litt eldre? Hvilke råd vil du gi henne?

Lytteoppgaver

32 Lytt til nyhetsmeldingene og sett kryss ved riktig svar.

A Hva får vi vite om familiepolitikk i europeiske land?

Norge har lengst mødrepermisjon.

Storbritannia og Irland er blant de fem beste landene.

Norge, Sverige og Island har pappapermisjon og mange barnehageplasser.

Estland og Ungarn har ikke så lang fødselspermisjon som Norge.

B Hva forstår vi av nyhetsmeldingen?

Kvinner som er gift med toppledere, blir oftere skilt.

En svensk undersøkelse viser at det er risikofylt å klatre i stiger.

1900 toppledere har blitt skilt det siste året.

Det er større sjanse for skilsmisse i ekteskap der kvinnen har bedre jobb enn mannen.

33 Lytt til nyhetsmeldingene og sett kryss ved de påstandene som er riktige. A

93 prosent av foreldre med barnehagebarn er misfornøyd med barnehagen.

10 prosent av foreldrene er ikke fornøyd med maten i barnehagen.

Foreldre med barn i private barnehager er mindre fornøyd med barnehagen.

Ett av fem barn går ikke i barnehage.

Ett av fem barn har rett til gratis barnehage.

Nesten en femdel av barn som kan få gratis tid i barnehage, går ikke i barnehage.

Venstres stortingsrepresentant mener at ordningen er for dyr.

34 Lytt til samtalene og sett kryss ved riktig svar.

A Hva sier kvinnen om Henriette?

Henriette har fødselspermisjon.

Henriette er veldig sliten.

Hun er imponert over at Henriette jobber allerede.

Hun tror ikke Henriette har lyst til å være hjemme.

Mer enn ni av ti foreldre er fornøyd med barnehagen.

De ﬂeste foreldre er ikke fornøyd med maten i private barnehager.

Foreldrene er mest fornøyd med maten i offentlige barnehager.

Stortingsrepresentanten tror ikke alle foreldre vet at ordningen ﬁnnes.

Stortingsrepresentanten sier til Kunnskapsdepartementet at ordningen bør avsluttes.

B Hva er riktig?

Mona er ﬂink i håndball.

Foreldrene synes Mona har for mange fritidsaktiviteter.

Foreldrene er opptatt av at Mona skal prestere godt.

Det er ofte dugnad for turnforeningen.

C Hva uttrykker gutten?

Han kommer til å gå på festen uansett.

Han vil ikke misbruke tilliten til foreldrene sine.

Foreldrene hans bryr seg ikke om han går på festen.

Han kommer til å lyve til foreldrene sine.

D Hva forstår vi av samtalen?

Mannen har bestemt seg for å ﬂytte.

Kvinnen vil gjerne bli boende i byen.

Kvinnen ønsker å ﬂytte.

Mannen synes de har høye utgifter.

E Hva forstår vi av samtalen?

Mannen liker å kjøre bil.

Kvinnen har ﬂere barn.

Barna til mannen har mange aktiviteter.

Barna til kvinnen trener mye.

F Hva forstår vi av samtalen?

Mannen er en erfaren lærer.

Mannen synes at dattera ﬁkk en urettferdig karakter.

Kvinnen er skuffet over dattera.

Kvinnen vil ordne opp selv.

G Hva forstår vi av samtalen?

Adrian deltar i lagidrett og andre aktiviteter i fritida.

Foreldrene synes Adrian sover for mye.

Foreldrene synes Adrian har for lite kontakt med venner.

Moren er glad for at Adrian er fysisk aktiv.

Øve til prøve

35 Muntlig. Uttrykke synspunkter og meninger (individuell), B1

Fortell hva du synes er viktig for å oppdra barn på en god måte. Forklar hvorfor.

36 Muntlig. Utveksle synspunkter og meninger (samtale), B1–B2

Snakk sammen om dere synes at kultur og fritidsaktiviteter er viktig for å ha et godt liv. Forklar hvorfor / hvorfor ikke.

37 Muntlig. Argumentere (individuell), B2

Si hva du synes om disse påstandene, og begrunn meningene dine.

Påstand A: Alleparbørbosammenførdegifterseg. Oppfølgingsspørsmål:

• Hvordan tror du det å bo sammen før man gifter seg kan påvirke forholdet?

• Tror du det kan være en sammenheng mellom samboerskap og skilsmisser?

• Er det egentlig nødvendig å gifte seg, synes du?

Påstand B: Foreldrebørbrukemertidsammenmedbarnasine. Oppfølgingsspørsmål:

•Hvor viktig er organiserte fritidsaktiviteter for barn og voksne?

•Hva bør barnehage og skole ha ansvar for, og hva bør foreldre ha ansvar for når det gjelder barneoppdragelse?

•Har foreldre generelt mindre tid til å være sammen med barna sine nå enn før, tror du?

38Skriftlig. Uttrykke egne meninger (80 ord eller mer), B1–B2

Idrettslaget til barnet ditt har økt medlemsavgiften ﬂere ganger de siste årene, og nå har du fått varsel om at den skal gå opp igjen. Skriv en e-post til lederen i idrettslaget og forklar hvorfor det er viktig at medlemsavgiften ikke øker.

39Skriftlig. Argumentere (ca. 250–350 ord), B2

Du skal svare på enten oppgave A eller oppgave B. Presenter saken kort. Ta stilling til spørsmålet, og argumenter for ditt syn.

ABør barn få bestemme hvor de skal bo hvis foreldrene skilles?

Ifølge norsk lov skal foreldrene lytte til barna i forbindelse med hvor barna skal bo etter en skilsmisse. Noen mener at det er viktig å lytte til barna, og at de må få lov til å ta avgjørelser som angår deres egen hverdag. Andre mener at et slikt valg stiller barna i en vanskelig situasjon, og at det å måtte prioritere mellom foreldrene er noe barna bør få slippe å ta stilling til.

BBør barn og unge være mer sammen med foreldrene sine og mindre sammen med venner? I dagens samfunn, der både mor og far jobber, er barna i barnehagen eller på skolen i mange timer hver dag. Etterpå er de ofte på fritidsaktiviteter, slik at kontakten med foreldrene blir enda mindre. Noen mener at dette er bra med tanke på sosialisering inn i samfunnet, mens andre mener at det først og fremst er sammen med foreldrene at barna sosialiseres.

32Kapittel1–Familieoghverdagsliv

Snakkekort og instruksjoner til dette B2-spillet ﬁ nner du på lærernettstedet.

Du ser på et debattprogram på tv og forstår alle argumentene de bruker. Flytt fram til felt 36.

Du snakker med kollegaer i pausen, men du vet ingenting om nyhetene, seriene og kjendisene de snakker om. Gå tilbake ﬁ re felt.

Du snakker engelsk alle pauser og på fritida. Stå over to kast.

Du våkner om morgenen og innser at du har drømt på norsk. Gå direkte til mål.

Gratulerer, du har bestått B2prøven!

MÅL

Du slutter å jobbe med norsk fordi du tenker at du har lært nok. Rykk tilbake til start.

Du har lest din første roman på norsk. Flytt to plasser fram.

bedre i lytteforståelse. Flytt fram til felt 19.

Du hører på en podkast hver dag og begynner å bli mye

Du prøver å imponere med å bruke avansert vokabular, men du bruker uttrykkene helt feil. Flytt tilbake til felt 13.

Du tok ei uke ekstra ferie fra norskkurset og mistet et helt kapittel. Stå over et kast og les det du har gått glipp av.

Du tre er en venn du ikke har sett på lenge. Vennen din synes du har blitt kjempegod norsk. Du får et ekstra kast.

Du ser på Dagsrevyen og forstår alt som blir sagt. Rykk fram to plasser.

Du har lært mange nye ord og uttrykk i pausepraten med kollegaer på jobb. Flytt fram til felt 15.

Du ser en norsk ﬁ lm uten undertekst, men forstår likevel alt som blir sagt. Flytt fram til felt 27.

Du har kommet for seint på norskkurs tre ganger på rad. Rykk et felt tilbake.

B2 -spi et

Du har fått jobb og blitt godt kjent med dine norske kollegaer. Flytt fram til felt 9. Stå over et kast mens du retter substantivfeil i den siste skriveoppgaven din.