od nors
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Tekstbok
Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
God nors
Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
Tekstbok
Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen
God i norsk 3 er en del av læreverket God i norsk. Boka bygger på B2-nivået i Det felles europeiske rammeverket for språk.
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 4. opplag 2024
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.
Redaktør: Irene Brinch Sand
Grafisk formgiving: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS
Omslag: Fredrik Svanqvist
Omslagsillustrasjon: Fræna. Utsikt fra Kvannfjellet, 1990 © Rolf Groven / BONO
Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund
Tekniske tegninger: Fredrik Svanqvist, Bøk Oslo AS
Grunnskrift: Tiempos og Haas Grotesk
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40925-7
Aunivers.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Forord
God i norsk 3 er et komplett læreverk i norsk for innvandrere som jobber mot B2-nivå. Læreverket dekker B2-nivået i Det felles europeiske rammeverket for språk. I læreverket vil deltakerne møte varierte teksttyper og oppgaver som forbereder dem og gjør dem bedre rustet til norskprøven. God i norsk 3 er skrevet med tanke på at flere skal kunne klare B2-nivå i alle ferdigheter på norskprøven.
God i norsk 3 består av tekstbok, arbeidsbok, gratis elevnettsted med drilloppgaver, norskprøvetrening, lyd og videoer, lærernettsted med digitalbok , ekstraoppgaver og undervisningstips.
God i norsk 3 tekstbok inneholder ti kapitler med samfunnsaktuelle temaer og nyttig vokabular. Blant de sentrale temaene er opplæring, utdanning og arbeid, folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap.
Kapitlene inneholder fortellende tekster, faktatekster, dialoger og autentiske tekster. Relevant vokabular er framhevet i egne rammer, og diskusjonsoppgaver til alle tekstene bidrar til at deltakerne kan øve på å drøfte aktuelle temaer på B2-nivå. Vokabularet i tekstene er nøye utvalgt med tanke på at det skal være innen rekkevidde, men likevel avansert nok til å kunne bruke når deltakerne selv skal skrive tekster på B2-nivå.
Hvert kapittel avsluttes med en ordliste der nye ord og uttrykk i tekstene er forklart. Bakerst i tekstboka er det en minigrammatikk og en alfabetisk ordliste.
Arbeidsboka har mange varierte oppgaver til hvert kapittel som gir øving i vokabular, grammatikk, muntlig samhandling og skriftlig produksjon. Det er eksplisitte grammatikkforklaringer underveis i alle kapitlene. I tillegg har alle kapitlene i arbeidsboka mange lytteoppgaver og ekstra tekster for å øve leseforståelse.
Bakerst i hvert kapittel er det norskprøvetrening, «Øve til prøve», med muntlige og skriftlige oppgaver som forbereder deltakerne til norskprøven på B2-nivå.
Elevnettstedet inneholder ekstra oppgaver i grammatikk, vokabular, lese- og lytteforståelse i tillegg til lyden til alle tekstene i tekstboka. Elevnettstedet har også en egen «Øve til prøve»-del hvor deltakerne kan øve på lytte- og leseoppgaver som ligner det de møter på norskprøven.
Lærernettstedet har mange tilleggsoppgaver, undervisningstips, modelltekster, kapittelprøver, fasit til arbeidsboka, tekster til lytteoppgavene og lyd til alle tekstene. Lærernettstedet vil være en god hjelp til differensiering og tilpasning fordi det inneholder både ekstra tekster og oppgaver med ulik vanskegrad.
Vi vil få takke de dyktige fagkonsulentene vi har hatt med oss underveis, og ansatte i Aschehoug som har hjulpet oss på veien. En ekstra stor takk går til redaktøren vår, som alltid holder oss i tøylene og driver oss framover på en utmerket måte.
Lena Berg Andersen Jannecke Hofset Hildegunn Klippen
1 Familie og hverdagsliv
Hva gjør deg lykkelig?
1.1 Lykkelandet
«Lykke» av Inger Hagerup
1.2 Fem om familiepolitikk
1.3 Tigermamma, curlingpappa eller helikopterforeldre?
1.4 Best av de beste
1.5 «Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?»
Innlegg av Cathrine Abrahamsen
2 Norge i dag
2.1 Næringsliv i Norge
2.2 Sånn er Norge
2.3 Integrert i Norge?
Hvordan overleve hyttetur med nordmenn?
utdrag fra ytring av Lorelou Desjardins
2.4 Nøkkelen til Norge
2.5 Venteværelset
Utdrag fra novelle av Demian Vitanza
3 Folkehelse og livsmestring
3.1 Helsetjenester i Norge
3.2 Et blogginnlegg
«Anders» av Jørgine Massa Vasstrand
3.3 Pandemien som endret hverdagen «Takk til ungdommen», tale av Bent Høie
3.4 Naturlig skjønnhet?
3.5 «Eldrebølgen»
Hverdagslykke
Livskvalitet og lykkenivå
Permisjonsordninger, stønader til barnefamilier, barnehage og barnehagedekning, likestilling i hjemmet
Barneoppdragelse og foreldretyper
Fritidsaktiviteter og tidsklemma, breddeidrett og elitesatsing
Prestasjonspress, selvfølelse og psykisk helse
Næringsveier i Norge før og nå Typisk norsk, verdier nordmenn setter pris på Hytteliv og friluftskultur i Norge
Språkkrav i Norge og veien til B2-nivå Kongedømmet Norge
Norsk helsevesen, finansiering av helsetjenester, alkoholpolitikk, psykisk helse Selvmord
Koronapandemien
Kosmetisk kirurgi og skjønnhetsidealer Eldreomsorg og pensjonsalder
4 Miljø og bærekraft
4.1 Miljødebatten
4.2 Når ungdommen må redde verden
Utdrag fra Greta Thunbergs tale i EU februar 2019
4.3 Klimaendringer og menneskeskapte klimagassutslipp
4.4 Fornybare energikilder
4.5 Przewalskis hest
Utdrag fra roman av Maja Lunde
5 Opplæring og utdanning
5.1 Kommentarer om norsk skole
5.2 Høyere utdanning
5.3 Forventninger og press eller god nok?
Utdrag fra Til ungdommen av Linn Skåber
5.4 – Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!
Kommentar av Trine Eilertsen
5.5 «Bare» en lærling, «bare» en elektriker?!
Innlegg av Sandra Åberg Kristiansen
6 Arbeidsliv
6.1 Hele folket i arbeid
6.2 Kortere arbeidsuke?
6.3 Sosial dumping
6.4 Språk på arbeidsplassen
6.5 «Du må vel ha større ambisjoner enn å sitte i
kassa på Kiwi?»
Respekten for ærlig arbeid – en støtte til Lise
Nebb Frønes!
Innlegg av Torbjørn Røe Isaksen
7 Vår digitale hverdag
7.1 Så feil kan man ta
7.2 Storebror ser deg
7.3 Medievaner og kildekritikk
7.4 Så enkelt er det å manipulere
Folkeopplysningens manipulasjon åpnet
øynene mine
Innlegg av Hanna Revelsby
7.5 Ytringsfrihet eller hets – hvor går grensen?
Gjenbruk, matsvinn Meninger om miljøvern Miljøengasjement blant ungdom Skolestreik for klimaet
Klimaendringer, utslipp, rettferdig fordeling
Bærekraftig utvikling, fornybar energi, klimapolitikk Menneskeskapte klimaendringer og ødelagt miljø
Norsk skolepolitikk, lovverk og læreplaner
Utdanningsnivå i Norge, organisering av høyere utdanning
Karakterer og vurdering
Mobbing
Yrkesfaglig utdanning og fagbrev
Sysselsetting i Norge, verdien av arbeid, sykefravær
Arbeidstid og arbeidsforhold
Rettigheter i arbeidslivet, arbeidsmiljøloven, fagorganisering og trepartssamarbeid, svart arbeid
Språkkrav i arbeidslivet
Status i arbeidslivet
Teknologisk utvikling i samfunnet
Digital overvåking og elektroniske spor, personvern, ID-tyveri
Digital dømmekraft, falske nyheter
Kildekritikk
Ytringsfrihetens grenser, trusler og hatefulle ytringer
8 Demokrati og medborgerskap
8.1 Norge – et samfunn der alle får bestemme!
Innlegg av Sonia Ahmadi
8.2 Valgdeltakelse og stemmerett
8.3 Lokaldemokrati
8.4 Politiske partier
8.5 Republikk eller monarki?
8.6 «Jeg får ikke puste!»
Nok er rett og slett nok Si ;D-innlegg av Reda Al-Shemmari
9 Rettsstaten Norge
9.1 Uskyldig inntil det motsatte er bevist
9.2 Domstolene
9.3 Gangen i en straffesak
9.4 En passende straff
9.5 Er det for godt å sitte i norske fengsler?
9.6 «Jeg hadde ikke eget soverom før jeg var 23»
Reportasje fra Fædrelandsvennen
10 Norge og verden i nyere tid
10.1 Norge og Norden
10.2 Norge og FN
10.3 Norge, NATO og fredsbevarende styrker
10.4 «Annerledeslandet»
Utdrag fra «Anderledeslandet», dikt av Rolf Jacobsen
10.5 Norges humanitære rolle
10.6 Et borettslag i Holmenkollåsen
Utdrag fra Det som står på spill av Thomas Hylland Eriksen
Demokrati og menneskerettigheter
Maktfordelingsprinsippet
Politisk system i Norge, valg og stemmerett
Politikk på kommune- og fylkesnivå
Skillelinjer mellom politiske partier, kjernesaker i politikken
Monarki og kongens funksjon
Demonstrasjoner og politisk engasjement, rasisme
Rettssikkerhet, hovedprinsipper i en rettsstat
Rettssystemet i Norge, domstoler, forliksråd og konfliktråd
Trinnene i en straffesak fra lovbrudd til dom
Strafferammer og ulike typer straff
Fengsel og rehabilitering
Ungdomskriminalitet, forebygging av kriminalitet
Historiske hendelser
Forholdet mellom de nordiske landene før og nå Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner
Militære operasjoner og fredsbevarende arbeid Norges forhold til EU og EØS
Bistandspolitikk, flyktningpolitikk Globale klasseforskjeller
Minigrammatikk Ordklasser
Substantiv Pronomen
Adjektiv Adverb
Determinativer (bestemmerord)
Preposisjoner
Konjunksjoner
Subjunksjoner
Orddanning
Tekstbinding
Setningsledd
Setninger
Kommaregler
Alfabetisk ordliste
Kapittel 1
Familie og hverdagsliv
Hva gjør deg lykkelig?
Nyttige uttrykk
toppen av lykke
å koble av balsam for sjelen å sette pris på å ta noe for gitt Det er ingen tvil om frisk og rask kroppen sier fra nå og da å regne med
Når jeg sjekker nettbanken på lønningsdag, og det er penger på kontoen, er jeg ganske lykkelig. Den lykkefølelsen varer dessverre ikke alltid så lenge.
Jeg er glad på lørdager, for da får jeg lørdagsgodt! Og så er jeg glad når det er bursdag, jul og 17. mai!
Å være mor er toppen av lykke! Jeg er aller mest lykkelig når jeg er sammen med babyen min. Noen ganger kan jeg bare bli stående og se på henne når hun sover. Da tenker jeg at jeg er verdens heldigste.
Jeg slapper ordentlig av når jeg er på hytta, langt borte fra storbyen uten strøm og internett. Der kommer jeg nærmere naturen og kan koble av fra hverdagsmaset. Det er balsam for sjelen å være ute i frisk luft og bruke kroppen fysisk!
Emilie
Kaja
Arild
Henrik
Det viktigste for meg er frihet og trygghet. Det tar man kanskje for gitt hvis man aldri har opplevd det motsatte. Dessverre vet jeg hvordan det er å leve i et land der man ikke kan stole på myndighetene, og der man risikerer fengsel for å si sin mening. Livet mitt er kanskje ikke perfekt, men jeg er lykkelig fordi jeg er trygg og har et fritt liv i et demokratisk land.
Når man begynner å nærme seg åtti år, slik som jeg, er det ingen tvil om at god helse er det viktigste av alt. Man kan ha et godt liv til man er hundre år så lenge man er frisk og rask. Jeg er heldig som har helsa i behold og kan reise, være sammen med barnebarn og leve et aktivt liv. Selvfølgelig sier kroppen fra nå og da, men det må man regne med i min alder.
Ordforklaringer
å ta noe for gitt–å ta noe som en selvfølge myndighetene–de som styrer landet skravling–ivrig prat, det å snakke mye å nærme seg–å komme nærmere å si fra–å gi beskjed tilfreds–fornøyd
Venner er en stor del av livet mitt. En perfekt kveld for meg er en jentekveld med hvitvin og skravling til langt på natt. Jeg tror ikke jeg kunne ha vært lykkelig uten å ha noen rundt meg som setter pris på meg for den jeg er, og som jeg kan snakke med om alt.
Hva er det egentlig å være lykkelig, da? For meg holder det lenge å være tilfreds. Jeg har en jobb jeg trives med, jeg er glad i kona og barna og er stort sett fornøyd med livet. Det er lykke nok for meg.
Diskuter
• Hva er lykke for deg?
• Er penger viktig for å være lykkelig?
• Er det viktig å bo nær naturen for å ha et godt liv?
Ardo
Gunvor
Lars
Miriam
Nyttige uttrykk
Sist, men ikke minst
å ha høy grad av noe
å være klar over
•Er nordmenn lykkeligere enn andre, tror dere?
•Hva synes dere om faktorene som måles i lykkerapporten fra FN?
•Er det andre faktorer som burde vært med i rapporten?
Ordforklaringer
1.1 Lykkelandet
Hvor lykkelig er du egentlig? Det går kanskje ikke an å måle lykke helt nøyaktig, men FN lager hvert år en rapport over hvor lykkelige innbyggerne i ulike land er. Omtrent 3000 mennesker i hvert land blir spurt om å vurdere livet sitt på en skala fra null til ti. Jo nærmere landets resultat er ti, desto lykkeligere er befolkningen.
Norge har vært blant topp fem på lykkestatistikken hvert år siden FN-rapporten kom ut for første gang, og flere ganger har vi havnet på førsteplass. Noen tenker kanskje at det er oljepengene som gjør nordmenn lykkelige. En tv-serie fra 2018 som handler om det norske oljeeventyret, fikk tittelen Lykkeland. Det er imidlertid ikke bare god økonomi som gjør Norge til et «lykkeland». FN-rapporten prøver å forklare hvorfor lykkenivået varierer fra land til land.
To av kriteriene er inntekt og levealder. Inntekt handler om økonomi, og levealder har med helse å gjøre. Det er ikke så overraskende at både god økonomi og helse bidrar til et godt liv. Mer overraskende er det kanskje at sjenerøsitet øker lykkenivået.
å havne på førsteplass–å bli nummer én et kriterium–noe vi måler etter sjenerøsitet–raushet, det å gi mye til andre en faktor–et forhold tross alt–likevel
å være klar over–å vite privilegert–heldig Diskuter
Land som gir mye penger til hjelpeorganisasjoner og humanitært arbeid, ligger nemlig også høyt på lykkestatistikken. Det samme gjelder tillit. Land der innbyggerne stoler på hverandre og tror det er lite korrupsjon, har en lykkeligere befolkning enn andre land. Frihet til å kunne velge det livet man ønsker å leve, er en annen viktig faktor. Det inkluderer for eksempel ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd. Sist, men ikke minst er sosial omsorg noe av det som avgjør om man er lykkelig. Sosial omsorg handler om å ha familie eller venner som man kan regne med når man trenger hjelp. Felles for alle landene som topper statistikken, er at de har høy grad av trygghet og frihet.
Det er kanskje ikke alltid lett å se at nordmenn er et av verdens lykkeligste folkeslag når man leser kommentarfeltene på Facebook eller i ulike nettaviser. Det er mange som klager over høye priser, skatter og avgifter, politikere, bompenger eller helsekøer, men tross alt er de fleste klar over at vi er privilegerte som bor i Norge.
Inger Hagerup (1905–1985) var en av de største norske lyrikerne på 1900-tallet. Da Norges beste dikt skulle kåres for noen år siden, var diktet Lykke fra 1945 et av flere Hagerup-dikt blant de nominerte.
Lykke
Hva lykke er?
– Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggstikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet
Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei –han elsker – elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg.
Fra Samlede dikt, 2015
1.2 Fem om familiepolitikk
Nyttige uttrykk
ideelt sett
Det er en tankevekker
å være takknemlig for å ha godt av noe å være motstander av å gå altfor langt
Oda, 37
Ideelt sett ønsker jeg meg seks timers arbeidsdag for småbarnsforeldre, slik noen politikere har foreslått. Det er hektisk å kombinere foreldrerollen med fulltidsjobb. Ofte rekker jeg ikke å hente i barnehagen før klokka fem, og da får jeg dårlig samvittighet. Det er en tankevekker at personalet i barnehagen er mer sammen med barna enn vi foreldre er. Samtidig er jeg takknemlig for at vi har god barnehagedekning, og jeg kunne ikke tenke meg å være hjemmeværende. Jeg elsker barna mine over alt, men det er bra for både samfunnet og meg selv at jeg jobber. Dessuten har barna godt av å gå i barnehage. De får trent på sosiale ferdigheter, og de utvikler språk og motorikk. Forskning viser at barn som går i barnehage, har et mye bedre utgangspunkt når de begynner på skolen enn barn som bare har vært hjemme med foreldrene.
Jan, 52
Det er svært rause velferdsordninger for småbarnsforeldre i Norge. Det finnes ikke mange land der foreldre kan være hjemme med babyen sin i ti måneder med full lønn. I tillegg har vi både barnetrygd og kontantstøtte. Selv er jeg motstander av kontantstøtten, for den bidrar til å holde kvinner utenfor arbeidslivet. Forskning viser at det stort sett er kvinner som velger å være hjemme eller jobbe redusert. Det viser seg også at en stor andel innvandrerkvinner benytter seg av kontantstøtten. Dette er problematisk av flere grunner. Ikke bare blir det vanskeligere for disse kvinnene å komme seg ut i arbeidslivet, men det fører også til at barna deres ikke går i barnehage. Det kan igjen føre til at barna ikke blir så gode i norsk. Språk er nøkkelen til å bli integrert i samfunnet. Dermed hindrer kontantstøtten både likestilling og integrering. Fjern kontantstøtten og bruk heller pengene på å sikre barnehageplasser for alle barn, det er min mening.
Helle, 34
Etter min mening går staten altfor langt i å regulere folks privatliv. Foreldrepermisjon er et godt eksempel. Kvinner blir tvunget tilbake i arbeidslivet bare sju–åtte måneder etter at de har født, fordi en del av permisjonen er reservert for far. Hvorfor kan ikke hver enkelt familie få bestemme selv hva som passer best for dem? Jeg er gravid nå og vil gjerne være hjemme til barnet mitt er ett år, men hvis mannen min ikke tar ut sin del av permisjonen, mister vi de permisjonsukene. Mødre blir også anbefalt å amme hele det første leveåret, men det er ikke lett å få til hvis man må begynne på jobb når babyen er åtte måneder.
Ordforklaringer
hektisk–travelt god barnehagedekning–nok barnehageplasser en ferdighet–en evne raus–sjenerøs å benytte seg av–å bruke å regulere–å lage regler for noe
Nyttige uttrykk
Det er utenkelig
å få lønna til å strekke til i trygge omgivelser å ha krav på noe å ende opp med
Aslaug, 72
I gamle dager da barna mine var små, var jeg hjemmeværende, men det å ikke være yrkesaktiv er utenkelig for mine døtre og barnebarn. Jeg skulle ønske det fantes bedre økonomiske ordninger for småbarnsforeldre her i landet. Politikerne er bekymret for rekordlave fødselstall, men det er ikke rart at folk velger å få færre barn når man tenker på hvor mye det koster å ha barn. Mange ønsker å jobbe mindre når barna er små. Likevel er det få som velger det, for det er vanskelig å få lønna til å strekke til med redusert jobb. Heldigvis har vi kontantstøtte, men det burde være mulig å få kontantstøtte til barna er tre–fire år. Ettåringer og toåringer er altfor små til å gå i barnehage. Barn trenger å være hjemme sammen med mor i trygge omgivelser til de er minst tre år, etter min mening. Ja til valgfrihet!
Ordforklaringer
yrkesaktiv–i jobb en kvote–en del som er reservert søskenmoderasjon–rabatt for søsken
Fakta
Barnehager
91,7 prosent av alle barn i Norge mellom 1 og 5 år gikk i barnehage i 2018, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 96 prosent av barna som går i barnehage, har heltidsplass. Barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage i noe mindre grad, og de starter ofte når de er litt eldre, men deltakelsen har økt. De siste årene har det vært en jevn økning av minoritetsspråklige barn i barnehage i alle aldersgrupper, og i 2018 gikk 82,8 prosent av innvandrerbarn i barnehage.
Regjeringen fastsetter en makspris for foreldrebetaling i barnehage. Denne maksprisen kan variere noe, men det offentlige dekker en langt større del av kostnaden enn den delen foreldrene må betale selv. Foreldre med lav inntekt kan søke om redusert foreldrebetaling. Det finnes også ordninger med søskenmoderasjon.
Torgeir, 30
Nå har jeg vært hjemme i pappapermisjon i nesten to måneder, og jeg elsker å være sammen med den lille dattera mi 24 timer i døgnet. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i begynnelsen, ikke minst med tanke på jobben min. Jeg gruet meg litt til å be om så lang permisjon, men jeg har jo krav på det. Hvis pappapermisjon ikke hadde vært en rettighet, hadde det nok endt opp med at kona hadde tatt det meste av permisjonen. Da hadde jeg ikke fått muligheten til å få et så nært forhold til lille Amalie som jeg har nå. Det viser seg at de fleste fedre bare tar ut den obligatoriske kvoten, så jeg synes det er bra at vi fedre blir «presset» til å ta ut en større del av foreldrepermisjonen. Det er også bra med tanke på likestilling.
Diskuter
• Er det viktig at mor og far deler på permisjonen når barna er små? Hvorfor / hvorfor ikke?
• Bør staten bestemme hvordan permisjonstiden skal fordeles, eller bør foreldrene bestemme selv?
• Fødselsraten i Norge er lav til tross for gode velferdsordninger for barnefamilier. Hva kan være grunnen til det?
• Hva synes dere om kontantstøtten? Hvilke positive og negative sider finner dere ved kontantstøtten?
• I Norge får alle foreldre barnetrygd til barna er 18 år. Burde barnetrygden være behovsprøvd? Hvorfor / hvorfor ikke?
• De fleste barn i Norge begynner i barnehage når de er ca. ett år. Hva synes dere om det?
• Bør barnehage bli obligatorisk? Hvorfor / hvorfor ikke?
• Bør barnehage bli gratis? Hvorfor / hvorfor ikke?
1.3 Tigermamma, curlingpappa eller
helikopterforeldre?
Curling er en populær vintersport.
Nyttige uttrykk
prisen å betale
det stikk motsatte
å prestere maksimalt
frie tøyler
å være oppkalt etter
å stille høye krav
Det finnes mange måter å oppdra barn på, og de siste årene har det dukket opp en rekke kreative navn på ulike foreldrestiler. Har du for eksempel hørt om helikopterforeldre? Disse foreldrene «svever over» barna sine og har kontroll over alt de gjør til enhver tid. Helikopterforeldre sjekker og organiserer alltid barnas lekser, oppgaver, prøver og aktiviteter. De beskytter barna, tar beslutninger for dem og prøver å løse konflikter for dem. Slike foreldre har de beste intensjoner, men konsekvensen kan bli at det blir vanskelig for barna å ta ansvar og bli selvstendige.
Curlingforeldre er en annen foreldretype. I idretten curling sendes en stein over isen mot et mål, mens to personer koster isen foran steinen slik at den skal gli nøyaktig dit man ønsker å plassere den. Dette er inspirasjonen til begrepet curlingforeldre. Det beskriver foreldre som koster bort alle hindringer for barna sine, slik at de kan gli lett gjennom livet uten motstand. Curlingforeldre kjører barna til alle aktiviteter, smører alle matpakker for dem, rydder rommet for dem og ringer gjerne læreren hvis de synes barna har fått en urettferdig karakter. Resultatet kan bli servicebarn som forventer at andre skal ordne opp for dem uten at de trenger å anstrenge seg selv. Prisen å betale for denne typen barneoppdragelse kan bli foreldre som ikke klarer å sette grenser, og barn som verken viser respekt for voksne eller andre barn.
En tredje foreldretype er tigerforeldrene. Tigerforeldre er det stikk motsatte av curlingforeldre og helikopterforeldre som gjør alt for at barna skal slippe å møte problemer. Tigerforeldrene har høye ambisjoner for barna sine og krever at barna skal yte sitt beste på alle områder, være framgangsrike og prestere maksimalt. De presser barna til å jobbe hardt på skolen og i livet ellers, og bare toppresultater er godt nok.
Kompisforeldre, derimot, gir barna frie tøyler og blander seg ikke inn i barnas lekser eller leggetider.
Det er viktigere å være venn eller kompis med barna enn å sette grenser, og barna får bestemme det meste selv.
Det nyeste begrepet er kanskje sherpaforeldre.
Sherpa er en folkegruppe som bor i fjellområdene øst i Himalaya. De er veivisere og bærere for turister og klatrere i Himalayafjellene. Sherpaforeldre er oppkalt etter denne folkegruppa, som er kjent for sin ekspertise, utholdenhet og erfaring. De kjenner terrenget, tar vare på sine og får dem trygt fram til målet. Sherpaforelderen er en allvitende følgesvenn og guide gjennom livet, en som finner veien, bærer, sørger for alle behov og sikrer at barna når målet.
Dette er bare noen av beskrivelsene som finnes av ulike typer foreldre, og de færreste passer i bare én gruppe. Noen ganger er vi overbeskyttende og kontrollerer for mye, andre ganger får barna bestemme for mye selv, noen ganger stiller vi for høye krav, andre ganger gjør vi noe for barna som de kunne klart på egen hånd. De perfekte foreldrene finnes kanskje ikke?
Ordforklaringer
å ta beslutninger–å bestemme en intensjon–en hensikt å anstrenge seg–å jobbe hardt ambisjoner–mål
å yte–å prestere framgangsrik–suksessfull, vellykket en utholdenhet–det å være tålmodig og holde ut allvitende–det å vite alt en følgesvenn–en person som følger deg
overbeskyttende – det å passe på for mye
Sherpa-foreldre hjelper barna sine på samme måte som en sherpa hjelper en klatrer.
Diskuter
•Har du hørt noen av disse uttrykkene om foreldre før?
•Hva er positivt og hva er negativt med disse ulike foreldretypene?
•Hvor viktig er det å sette grenser for barna?
•Hvor viktig er det å la barna ta ansvar selv?
•Er det bra å presse barn til å gjøre sitt beste? Hvorfor / hvorfor ikke?
•Hvilke egenskaper er viktigst å ha for å være gode foreldre?
•Har du hørt om andre måter å beskrive foreldretyper på?
•Hvordan beskriver man ulike foreldretyper i hjemlandet ditt?
Nyttige uttrykk
rett og slett
å henge med venner
Det er en balansegang
å bli motivert av
å satse på
å stikke seg ut
å støtte opp om
å heie på
1.4 Best av de beste
Arne: Hei, Åse, lenge siden sist! Jeg traff Martin på treningssenteret i går. Jeg visste ikke at han hadde sluttet på fotball?
Åse: Det stemmer, det ble litt for seriøst for ham. Tre–fire treninger i uka og kamper nesten hver helg ble for mye, rett og slett. Nå som han går på ungdomsskolen, trenger han jo tid til lekser også, og ikke minst litt tid til å slappe av og henge med venner. Hva med Jørgen, spiller han ennå?
Arne: Ja, han er veldig aktiv. Han er på førstelaget nå og har trening hver dag. I tillegg er han med i et talentutviklingsprogram sammen med andre i fylket, så det blir en god del treningshelger i tillegg.
Åse: Så gøy for ham, da. Jeg husker at han var veldig god helt fra han var liten. Martin har ikke helt det samme talentet, og det er nok også litt av grunnen til at han ga seg. Han ble som regel satt på benken når det var kamp, for treneren toppet alltid laget. Det er jo ikke så motiverende.
Arne: Nei, det skjønner jeg. Det er en vanskelig balansegang, det der. Guttene liker jo å vinne kamper og blir motivert av det, men det er klart at det er kjedelig når man får lite spilletid.
Åse: Jeg synes de begynner altfor tidlig med første- og andrelag og topping av lagene. Hvorfor må man satse seriøst så tidlig?
Arne: Den tankegangen der er så typisk norsk. Alle skal med, alle skal spille like mye, og ingen må snakke om at noen er bedre enn andre. Man får jo ikke utviklet talentene hvis de aldri får møte andre på samme nivå! Det er ikke rart at det norske fotballandslaget gjør det dårlig. I andre land starter man mye tidligere med å satse på de beste.
Åse: Men vet man egentlig så tidlig hvem som er talenter?
Det finnes flere eksempler på toppidrettsutøvere som ikke utpekte seg som store talenter før de ble 18–19 år gamle. Hvis man begynner å skille ut talentene for tidlig, kan man gå glipp av framtidige verdensmestre, tror jeg. Dessuten synes jeg det er mye viktigere å satse på bredde enn å satse på de få som kanskje kan hevde seg i toppen en gang i framtida.
Arne:Jeg er helt uenig. Det er altfor mye jantelov i Norge. Man må ikke stikke seg ut og være god til noe, og hvis man framhever de beste, får man kritikk med en gang. Jeg synes vi bør satse på dem som har talent og investerer både tid og penger på å nå toppen.
Åse:Penger, ja, der sa du noe annet viktig. Det er faktisk ikke alle som har råd til å betale mange tusen i året for å reise på cuper og treningssamlinger i tillegg til medlemskontingenten for å være med på laget. Jeg vet at flere har sluttet fordi det er for dyrt.
Arne:Ja, det er veldig leit. Det bør ikke være lommeboka som bestemmer hvem som får drive med idrett og andre aktiviteter. Derfor har vi ofte dugnad for å samle inn penger når guttene skal på turneringer. Nå selger vi for eksempel dopapir for å finansiere Norway Cup til sommeren. Vil du kjøpe en sekk, kanskje?
Åse:Det kan jeg jo ikke si nei til. Martin selger forresten kakebokser til korpstur, vil du ha et par?
Arne:Det vil jeg gjerne. Jeg kommer innom og leverer dopapir til deg i morgen ettermiddag, og så kjøper jeg to bokser samtidig. Vi må jo støtte opp om barnas aktiviteter.
Åse:Da er vi enige om det, i hvert fall. Og du, lykke til med Jørgens fotballkarriere. Kanskje vi ser ham i Premier League en vakker dag? Vi heier på ham!
Diskuter
Ordforklaringer
å gi seg–å slutte som regel–vanligvis å bli satt på benken–å ikke få spille å toppe laget–å bare la de beste spille en tankegang–en måte å tenke på å utpeke seg–å skille seg ut bredde–her: flertallet, den store gruppen å hevde seg–å gjøre det bra jantelov–en uskreven «lov» om ikke å skille seg ut en vakker dag–her: en gang i framtida
•Er det viktig at barn og unge er med på fritidsaktiviteter? Hvorfor / hvorfor ikke?
•Hvor mye tid bør ungdommer bruke på fritidsaktiviteter?
•Bør man satse mer på talentene, eller er det viktigst at alle får være med?
•Hva synes dere om at idrettslag og andre arrangerer dugnad?
•Hvor viktig er det at foreldre følger opp barnas aktiviteter? er
1.5 «Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?»
Dagens unge skal være flinke i alt, og i tillegg kringkastes deres prestasjoner, utseende og sosiale liv i høy hastighet på sosiale medier. Det er jo ikke pause. Det er jammen ikke rart de er slitne, og står i fare for å bli psykisk overbelastet.
Nyttige uttrykk
å stå i fare for å vise en sammenheng mellom
å være preget av
CATHRINE ABRAHAMSEN, fastlege
En undersøkelse fra forskningsinstitusjonen
NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus fra 2017 viser en klar sammenheng mellom skolestress og psykiske helseplager. Jo mer skolepress de unge opplever, desto mer depressive symptomer har de. Undersøkelsen viser at ungdommene allerede på ungdomsskolen er preget av presset om karriere og arbeidsmuligheter.
Ung i Oslo-dataene viser en klar sammenheng mellom det å være misfornøyd med eget utseende og depressive symptomer, og denne sammenhengen er også uavhengig av skolestress. Vi trenger mer kunnskap om psykiske lidelser, forhåpentligvis vil fremtidige studier kunne gi oss det.
Jeg jobber som fastlege og møter daglig pasienter som har det vanskelig, og stadig flere av disse er unge mennesker. En av dem var ei
17 år gammel jente som hadde bestilt en akutt time. Hun virket sliten og tok raskt til tårene. Hun hadde fått en karakter hun ikke var fornøyd med på en prøve, følte seg mindre sosialt vellykket, hadde blitt degradert til fjerdelaget på fotballen, og var ikke fornøyd med seg selv og eget utseende. Livet var definitivt tøft for henne.
Mellom hikstene sa hun noe klokt: «Hvorfor kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?»
Jeg syntes uttrykket var så godt og spurte hva hun mente med det. Hun svarte at hun kunne ønske at det var greit å prestere til karakteren 3, spille på fjerdelaget, og ikke være blant de mest populære, ikke bli bedt på de kuleste festene, ikke være topptrent og ha kviser. Hun var sliten av egne og andres forventninger.
Hun opplevde at det var lite sosialt akseptert ikke å lykkes med alt man prøvde på. «Alle skal være så flinke», fortsatte hun. Jeg tror hun har rett. Den unge jenta ga meg noe å tenke på. Er det slik at det er vokst frem en kultur hvor det alminnelige ikke lenger verdsettes som godt nok? En kultur hvor du defineres som menneske etter hva du presterer, og ikke etter den personen du er?
Hva er egentlig et hverdagsmenneske?
Ordboka definerer et hverdagsmenneske som et alminnelig menneske, gjennomsnittsmenneske eller dusinmenneske. Flere studier viser at ungdommer har dårligere helse enn før, men vi kjenner ikke alle årsakene. Kanskje er noe av årsaken at det ikke er bra nok å være et hverdagsmenneske?
Med de beste intensjoner om mestring har det vært fokus på at barn og ungdom skal oppleve å være flinke. Alle vil ha flinke barn, flinke skoleelever, flinke fotballspillere, ja flinke barn i de aktiviteter de begynner med. Flinkhet er sterkt avhengighetsskapende. Har du først vært flink, vil du gjerne være flink igjen.
Da foreldregenerasjonen vokste opp, var det annerledes. Enten var du flink på skolen, var sosialt populær eller god i idrett. Det holdt med én ting, og det var også helt greit å være helt gjennomsnittlig.
Så hvordan kan vi hjelpe våre unge ut av flinkhetsspiralen?
Jeg har tro på en holdningsendring hvor fokus flyttes fra prestasjoner til opplevelser.
Hva med å spørre barna «hvordan hadde du det?» i stedet for «hvordan gikk det?»? Være nysgjerrig på opplevelsen ungdommen har hatt, fremfor hva de presterte. På den måten vil de selv oppleve gleden av å ha deltatt i f.eks. fotballkampen, selv om de ikke scoret mål. Alle kan bidra til dette – både foreldre, lærere, søsken, besteforeldre, naboer, ja listen er lang.
Fastlegen er ofte i unik posisjon til å hjelpe disse unge menneskene. Vi kjenner dem og familien deres, og har ofte en god allianse med ungdommene. Å veilede, lytte, normalisere og forsøke å bidra til mer rasjonelle tanker oppleves ytterst meningsfylt. Jeg blir faktisk oppriktig glad når mine unge pasienter kommer og vil ha hjelp. Ofte er det ikke nødvendig med mer enn 1–2 timer, ungdommer tar raskt poenget.
Jeg ser for meg at et hverdagsmenneske er en som –ikke baserer sin opplevelse av lykke etter bekreftelse på sosiale medier
–setter pris på opplevelser, uten at de trenger å være spektakulære
–godtar at ikke alle prosjekter lykkes
–tåler at andre lykkes
–møter motgang med sunn arbeidsinnsats, og klarer å motivere seg for å prøve igjen –vet at hun eller han har verdi i kraft av å være et menneske, ikke i kraft av hva hun eller han presterer
Jeg er enig med min unge, kloke pasient: Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?
Ordforklaringer
å kringkaste–å publisere til mange på en gang i høy hastighet–raskt overbelastet–med for mye press et utseende–hvordan man ser ut å ta til tårene–å gråte å bli degradert–å bli satt ned et nivå et hikst–en gråtelyd å lykkes–å ha suksess å verdsettes–å bli satt pris på alminnelig–vanlig avhengighetsskapende–noe man blir avhengig av en bekreftelse–her: en anerkjennelse spektakulær–ekstraordinær
Diskuter
•Hva slags press opplever ungdom i dag?
•Hva er annerledes nå enn før?
•Hvilken rolle spiller sosiale medier i ungdommers liv?
•Har vi for mye fokus på prestasjoner i samfunnet i dag?
VG, 2019
Ordliste
koble av: slappe av hverdagsmas/et: stress i hverdagen balsam for sjelen: noe som føles godt ta for gitt: ta som en selvfølge stole på: ha tillit til myndighetene: de som styrer landet risikere (-te): våge skravling/en: ivrig prat sette pris på: være glad for noe, anerkjenne nærme seg: komme nærmere nå og da: av og til regne med: anta tilfreds: fornøyd
omsorg/en: omtanke, det å sørge for ha høy grad av noe: ha mye av noe tross alt: likevel være klar over: vite privilegert: heldig
Dikt: Lykke
gressgrodd: dekket av gress
setervei/en: sti, smal vei
doven: lat ettertenksomhet/en: det å være tankefull uopplevet: det man ikke har opplevd florlett: veldig lett, uten vekt
spindelvev/et: nett fra edderkopp
1.1
egentlig: virkelig, faktisk skala/en: rekke, inndeling havne på førsteplass: bli nummer én imidlertid: likevel kriterium/et: noe vi måler etter sjenerøsitet/en: raushet, det å gi mye til andre humanitært arbeid: hjelp til mennesker som lider tillit/en: det å stole på eller tro på andre korrupsjon/en: misbruk av makt for penger faktor/en: forhold Sist, men ikke minst: til slutt, men likevel viktig
kjærtegn/et: berøring som tegn på kjærlighet prestekrave/n: en type blomst 1.2
ideelt sett: helst hektisk: travelt samvittighet/en: indre følelse av rett og galt tankevekker/en: noe som får en til å tenke være takknemlig for: være glad for ferdighet/en: evne utgangspunkt/et: begynnelse, start raus: sjenerøs benytte seg av: bruke hindre (-t): begrense
gå altfor langt: gjøre for mye regulere (-te): lage regler for noe amme (-t): gi brystmelk yrkesaktiv: i jobb utenkelig: ikke mulig få lønna til å strekke til: få lønna til å vare hele måneden omgivelse/n: miljø, det rundt oss innrømme (-t): erkjenne ende opp med: få som resultat kvote/n: en del som er reservert
Fakta: Barnehager fastsette, fastsatte, fastsatt: bestemme søskenmoderasjon/en: rabatt for søsken
utholdenhet/en: det å være tålmodig og holde ut kjenne terrenget: være kjent i landskapet allvitende: det å vite alt overbeskyttende: det å passe for mye på stille høye krav: forvente mye på egen hånd: alene
1.3
dukke opp: komme til syne til enhver tid: alltid, hele tiden ta beslutninger: bestemme intensjon/en: hensikt anstrenge seg: jobbe hardt prisen å betale: resultatet (negativt) ambisjon/en: mål yte, ytte, ytt: prestere framgangsrik: suksessfull, vellykket frie tøyler: ingen eller få regler og grenser være oppkalt etter: få navn etter
1.4
rett og slett: simpelthen henge med venner: være sammen med venner en god del: ganske mye gi seg: slutte som regel: vanligvis bli satt på benken: ikke få spille toppe laget: bare la de beste spille tankegang/en: måte å tenke på utpeke seg: skille seg ut gå glipp av: miste bredde/n: her: flertallet, den store gruppen hevde seg: gjøre det bra
jantelov/en: en uskreven «lov» om ikke å skille seg ut stikke seg ut: skille seg ut, være annerledes Norway Cup: stor internasjonal fotballturnering i Oslo
en vakker dag: her: en gang i framtida heie på noen: støtte, håpe at de gjør det bra 1.5 kringkaste (-t): publisere til mange prestasjon/en: ytelse, oppnåelse i høy hastighet: raskt være i fare for: risikere overbelastet: med for mye press være preget av: være merket av ta til tårene: gråte bli degradert: bli satt ned et nivå hikst/et: en gråtelyd lykkes: ha suksess alminnelig: vanlig verdsette: sette pris på intensjon/en: hensikt, tanke avhengighetsskapende: noe man blir avhengig av holdningsendring/en: forandring av tenkemåte unik: spesiell allianse/n: her: et forhold rasjonell: fornuftig ta poenget: forstå meningen bekreftelse/n: her: anerkjennelse spektakulær: ekstraordinær
God i norsk 3 er et komplett læreverk i norsk som andrespråk. Læreverket dekker nivå B2 i Det felles europeiske rammeverket for språk.
Målgruppa for God i norsk er deltakere på spor 2 og spor 3.
God i norsk 3 består av
• tekstbok
• arbeidsbok
• elevnettsted med lyd, drilloppgaver og norskprøvetrening
• et innholdsrikt lærernettsted med blant annet lyd, pedagogiske tips og ekstraoppgaver
• digitalbok
Lena Berg Andersen er lærer ved Elverum læringssenter og har mange års erfaring fra Oslo Voksenopplæring. Hun har bred erfaring som foredragsholder, blant annet i temaet «vurdering for læring i andrespråksklasserommet». Hun er også skriftlig sensor på norskprøvene. Lena har skrevet God i norsk 1 og God i norsk 2 og fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1
Jannecke Hofset har lang erfaring som lærer i norsk for voksne innvandrere ved Ålesund voksenopplæringssenter. Hun har bred erfaring både som fagkonsulent, foredragsholder og skriftlig sensor på norskprøvene. Jannecke har skrevet God i norsk 1 og God i norsk 2 og fikk William Nygaards legat 2018 for God i norsk 1.
Hildegunn Klippen har lang erfaring fra Kongsgård skolesenter i Kristiansand, først som norsklærer på spor 2 og 3 og deretter som avdelingsleder for norskavdelingen siden 2010. Hildegunn har skrevet God i norsk 2 og var konsulent for God i norsk 1.