norsk vg1
Studieforberedende utdanningsprogram
Grip teksten
Mads Breckan Claudi | Elisabeth Solberg Holm
Endre Brunstad | Agnete Andersen Bueie
Elin Aaness | Sigrun Bones
Grip teksten
Grip teksten 1 er en del av læreverket Grip teksten som følger læreplanen i norsk for Vg1–Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram (LK20).
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2020
5. utgave / 3. opplag 2024
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffansvar.
Redaktører: Irene Brinch Sand og Elisabeth Nordli
Grafisk formgiving: Bøk Oslo AS
Omslag: Bøk Oslo AS
Omslagbilde: Kira Wager, Oslo 3.6 (2016), olje på PVC, 64 x 85 cm.
Bilderedaktør: Johnny Amundsrud
Tekniske tegninger: Irene Løhre
Språkkonsulent og nynorskoversetter: Eirik Ulltang Birkeland
Grunnskrift: Whitman 10,9/13,7
Papir: 100 g G-print 1,0
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
ISBN 978-82-03-40594-5
Aunivers.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
SVANEMERKET
Grip teksten og det nye norskfaget
– forord til læreren
Grip teksten er tilpasset fagfornyelsen og det nye norskfaget. Læreverket legger til rette for at elevene skal oppleve faget som relevant og viktig. I læreboka forsøker vi å bygge bro mellom elevens virkelighet og norskfaget. Slik håper vi at fagstoffet stimulerer til nysgjerrighet og gir rom for egen refleksjon og utvikling av kritisk tenkning. Aktiv bruk av fagbegreper underveis i kapitlene utvikler elevens ordforråd og legger grunnlaget for dybdelæring.
Grip teksten består av fem deler. Læreboka åpner med et kapittel der vi utforsker hvordan tekster framstiller kulturmøter. Teksteksemplene er basert på et videre kulturbegrep enn det som ofte har preget lærebøkene. Her tematiserer vi ikke bare møter mellom ulike etniske og nasjonale grupper, men også møter mellom ulike sosioøkonomiske klasser, mellom by og land og mellom ulike generasjoner. Målet vårt har vært å balansere framstillingen på en slik måte at temaer som konflikt, diskriminering og utenforskap får en motvekt i tekster med oppdrift og fortellinger der kulturmøtet løftes fram som en berikelse.
I litteraturdelen har vi lagt vekt på å presentere sentrale litteraturfaglige begreper og demonstrere hvordan de kan brukes for å utdype forståelsen av språk og tekst. Slik håper vi både å ufarliggjøre den litterære analysen for elevene og å synliggjøre hvordan mer erfarne lesere går fram i møte med en tekst. Det overordnede målet har vært å skape nysgjerrighet og interesse for litteraturen. I kapitlet om sakprosa viser vi hva som kjennetegner disse teksttypene. Vi spør hvilket virkelighetsbilde de skaper, hvordan de påvirker oss, og hvorfor det er viktig å være kritisk i møte med dem.
Lyst til å delta!
I ferdighetsdelen knytter vi de grunnleggende ferdighetene sammen med de tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring, og demokrati og medborgerskap. Ferdighetsdelen inneholder praktiske kapitler der elevene skal få øve selv: I kapitlet om kildebruk øves elevene i kildesøk og referanseteknikk, og de lærer å tilnærme seg tekster med et kritisk blikk. Kapitlet om å skrive fagartikkel løfter fram tekstrevisjon og bearbeiding av egen tekst som en sentral del av skriveprosessen. Elevene vil også få lære hvordan de kan bruke kunnskap om retorikk og argumentasjon både i egen tekstproduksjon og i møte med andres tekster.
Språkdelen viser at språk og språkutvikling hele tiden er et resultat av møter mellom mennesker og ulike kulturer. I denne delen får elevene også kunnskap om typiske trekk ved det norske språket, og vi sammenlikner med andre språk. Her kan
elevene legge et grunnlag for å arbeide utforskende med ulike problemstillinger knyttet til språk og språkutvikling. Kapitlene legger opp til at elevene skal tilegne seg et metaspråk de kan bruke i arbeidet med norskfaget.
En tekstsamling som engasjerer, stimulerer, utfordrer og provoserer
Vi ønsker å vekke leselyst og engasjement hos elevene ved å introdusere dem for tekster som oppleves som aktuelle og relevante. Her er det tekster som engasjerer, stimulerer, utfordrer og provoserer. Det gjør forhåpentlig at elevene kan bli bedre kjent med seg selv og den verdenen de lever i. Tekstene tar blant annet opp de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling. Gjennom arbeidsstoffet får elevene arbeide med alle kjerneelementene på varierte måter.
Utforskning, tverrfaglighet og dybdelæring
Læreboka er preget av at vi ser fagets kjerneelementer og de tverrfaglige temaene som innganger til eller perspektiver på faginnholdet, ikke som tillegg til et allerede eksisterende fagstoff. Norskfaget skal ikke bli mer omfattende med fagfornyelsen. Derfor er disse momentene heller ikke skilt ut i egne kapitler. Både kjerneelementene og de tverrfaglige temaene inviterer til å se faget fra nye og interessante vinkler. Dette har vi forsøkt å legge til rette for der vi har ment det var naturlig, uten å ville signalisere at arbeidet med disse elementene og temaene bør begrenses til å gjelde våre eksempler.
Tvert imot ønsker vi å synliggjøre noen perspektiver som lærere og elevere kan ta med seg i arbeidet med andre tekster eller felter i og utenfor faget. Vi håper dette kan være med på å danne et grunnlag for utforskning, tverrfaglighet og dybdelæring.
Digitale elev- og lærerressurser
De digitale elev- og lærerressursene til Grip teksten finner du på Aunivers.no. Her finner du blant annet undervisningsfilmer, animasjoner, eksempeltekster, flere litterære tekster og forslag til hvordan du kan jobbe med kjerneelementene og de tverrfaglige temaene. Her vil både lærere og elever finne alt de trenger for å arbeide utforskende med norskfaget.
Tusen takk til alle konsulenter som har bidratt til å løfte denne læreboka. Vi vil særlig trekke fram Eirik Vatnøy, som har bidratt til kapitlet om sakprosa og kapitlene i ferdighetsdelen, og Eli Anne Eiesland, som har vært hovedkonsulent på språkdelen. En spesielt stor takk går til Rolf Theil som har skrevet kapitlet om samisk.
Hilsen forfatterne februar 2020
Innhold
Drama på teater – drama på film ... 102
Scene og skjerm – skilnader og likskapar
Tragedie, komedie og ulike filmsjangrar
Protagonist, antagonist og konflikt
Dei tre einskapane – tid, stad og handling ........... 107
Fabel og dramaturgi – oppbygginga av dramaet .......
Anslag, eksposisjon, presentasjon .......................
Peripeti og klimaks, katastrofe og løysing .............
Intertekstualitet – parallellane mellom Romeo + Juliet og SKAM ......... 110
Episodisk dramaturgi i tv-seriar 110
Tradisjon og tradisjonsbrot i historia til dramatikken ........................ 110
Teateret i vår tid .................. 111
Jon Fosse – poesi og minimalisme ......................
Hva er sakprosa?
Funksjonelle og litterære sakprosatekster
Leserkontrakt 121
Virkelighetslitteratur 121
Sakprosatekster og skjønnlitteratur låner trekk fra hverandre 122
Ulike typer sakprosatekster 122
Informative tekster 123
Ulike artikler med informativt formål
Kommersielle tekster
Språket i kommersielle tekster
Tekst, lyd og bilde
Subjektiv og objektiv framstilling
Eksempel på objektiv og subjektiv framstilling
Hva er kritisk tilnærming til tekst?
Virkelighetsbildet i sakprosatekster
Hvorfor er det viktig å ha en kritisk tilnærming til sakprosatekster?
Påvirkningskraft i saktekster
og litterære virkemidler
Innledende, avledet og
Thunbergs etos
Kritikken mot Thunberg
i Greta Thunbergs tale
appellere til ulike følelser
Historier fra virkeligheten
Patos i Greta Thunbergs tale
Å reflektere over appellformer i saktekster
Den dominerende appellformen
Appellformen avhenger av mottakeren
retorikk
Eksempel på bildebruk i Vegvesenets kampanje
påvirkningskraft
mye informasjon
Kvifor treng vi kunnskap om kjeldebruk? ............................ 160
Tre viktige ferdigheiter .......... 160
Å søkje etter kjelder .................. 161
Å gjere gode kjeldesøk
på internett ........................ 162
Å vurdere kjelder ...................... 163
TONE – eit verktøy når
du skal vurdere kjelder ........... 164
Kor truverdig er kjelda? .......... 164
Kor objektiv er kjelda? ........... 165
Kor nøyaktig er kjelda? .......... 165
Kor eigna er kjelda? .............. 165
Kjeldebruk i praksis ................... 166
Å sitere ei kjelde .................. 166
Å parafrasere ei kjelde ........... 167
Plagiat .............................. 168
Å vise til kjelder ................... 168
Å lage kjeldeliste .................. 169
Døme på kjeldebruk i ein fagartikkel om kulturmøte ........................ 171
Tre smarte grep ................... 173
Arbeidsstoff ............................ 174 177
Å skrive fagartikkel 177
Skrivestrategier 177
Skrivestrategier i forberedelsesfasen 178
Skrivestrategier i skrivefasen 178
Skrivestrategier for å ferdigstille teksten 179
Slik skriver du en fagartikkel 179
Les og tolk oppgaven 180
Lag en problemstilling 181
Drøft temaet 181
Les deg opp på emnet 182
Bruk fagbegreper 182
Å strukturere en fagartikkel 184
Organisering av innholdsmomentene ............. 184
Temasetninger gir god sammenheng ...................... 184
Skriveramme ...................... 186
De ulike delene av fagartikkelen .... 186
Å skrive en innledning 186
Definisjonsinnledning 187
Innledning med historisk bakgrunn 187
Innlede med et eksempel 187
Hoveddelen: Slik
bygger du opp et avsnitt 188
Å skape sammenheng i tekst 189
Setningsstartere 189
Tekstbindere 190
Å skrive en avslutning 190
Svare på problemstillingen 191
Lag en sirkelkomposisjon 191
Spørsmål til ettertanke 191
bearbeide egen tekst 192 Å bearbeide ut fra respons underveis 192
Revisjonsstrategier 194 Å lese korrektur og ferdigstille teksten 195
skrive kreativt – også
fagartikler?
og
og
vinne fram med argument
påstand – belegg
Er argumentet haldbart? 211 .............. 159
Argumenta for ferie i Lofoten 208 Eksplisitte og implisitte delar av eit argument
samfunn som utgangspunkt for språkkontakt
Kven kan flest språk?
Dialektane – ein del av det språklege mangfaldet
GRIP TEKSTENE
Lyriske tekster ........................... 292
Sumaya Jirde Ali (uten tittel) ......... 292
Hanne Bramnes Gjennom mørket ... 294
Lars Bremnes Elias’ sang ............. 296
Nils-Øivind Haagensen Sånn ........ 298
Nils-Øivind Haagensen
I DAG KAN JEG SKRIVE SLIKE
MENNESKESKAPTE LINJER ......... 299
Kristina Leganger Iversen
Søstersongar ............................ 303
Casper André Lugg (uten tittel) ...... 307
Siw-Anita Kirketeig Fargeriket ....... 308
Wisława Szymborska Til overmål .... 310
Wisława Szymborska Bidrag til statistikken 313
Frida Ånnevik Søtten år 315
Episke tekster ........................... 318
Marie Aubert Du skulle skamme deg 318
Sunniva Lye Axelsen Kyllingene ..... 325
Jan Kristoffer Dale I ei grøft .......... 329
Maria Kjos Fonn Utdrag fra Kinderwhore ............................ 339
Frode Grytten Twitternoveller ........ 342
Levi Henriksen Plutselig i desember . 343
Nora Lindblad Kjøttbollene ........... 352
Édouard Louis Utdrag fra Farvel til Eddy Bellegueule ....................... 358
Lars Mæhle Änglarna pratar om dig . 362
Marry Ailonieida Somby Lesetime i Dárogiella ............................... 369
Gaute M. Sortland Førebuing til døden .................................... 376
Mikkel Vika Jeg glemte nesten hva du heter ..................................... 378
Dramatiske tekster 384
Dag Johan Haugerud Barn 384
Fredrik Høyer En monolog av Fredrik Høyer 392
Sakprosa
396
Leo Ajkic Nyttårstale fra en som lytter 396
Ahmet Altan Meryem 399
Runar Sammol Myrnes Balto Utdrag fra Sommer i P2 408
Runar Døving En håndfull på norsk 411
Thomas Hylland Eriksen Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet 414
Pål Kristian Eriksen Lånord fra arabisk 419
Nancy Herz Hijab 422
Juni Hoem Vi trenger en ungdomsrevolusjon på sosiale medier 424
Sophie Elise Isachsen Trodde du virkelig det? 426
Camara Lundestad Joof Ei mindre hending 430
Jonis Josef Verdens verste beste land ... 432
Carina Bruvik «Skjøtt», «skjære» og «skjøleskap». Er det så nøye, da? 438 Åsne Seierstad Utdrag fra To søstre 440
Katrine Sele Hotellet som ikkje finst 445
Marius Sjølyst Jeg har skammet meg over de mørke tankene mine. Jeg er jo gutt i verdens rikeste land 449
(Jente 18) Du nevnte aldri at jeg kom til å sitte fast i tunnelen, mamma 452
..................................
Illustrasjonsliste 463
Velkommen til norskfaget!
Du har allerede hatt norsk på skolen i ti år. På videregående skal du ha norsk alle tre årene. Hvorfor er norskfaget et så viktig fag med så mange timer, tror du?
Jeg var femten år. Jeg lå naken i min mors hage da jeg innså at skyene på himmelen
Jeg tror det var sånn det starta.
Slik lyder et dikt i samlingen Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt (2016) av Ingvild Lothe. Det lille diktet tegner et bilde av en av livets viktigste overgangsfaser, overgangen fra barndom eller tidlig ungdom til livet som ung voksen. Å ligge på ryggen og kikke på skyene er noe som gjerne forbindes med å være bekymringsløs. I diktet skildres øyeblikket der skyene slutter å være noe man kan drømme seg bort i, og i stedet begynner å være bare skyer. «Jeg tror det var sånn det starta», skriver Lothe. Samtidig er det også noe som slutter. I løpet av noen få linjer får diktet dermed sagt noe viktig om alle overganger i livet: For at noe nytt skal kunne begynne, må noe annet slutte. Å begynne noe nytt innebærer å gi slipp på noe gammelt. Det er en opplevelse mange kan kjenne seg igjen i. Gjør du?
Hva er det som begynner i diktet? Er det noe positivt eller negativt?
Teksten og verden
Allerede i første linje i diktet ovenfor finner vi en referanse til en av verdenshistoriens viktigste bøker, der to svært kjente mennesker
lever nakne i en annen hage, som er skapt av en som ofte omtales som Far. Når slangen i Bibelen frister Eva til å spise av kunnskapens tre, forviser Gud henne og Adam fra Edens hage. Dette er syndefallet. Det er da Adam og Eva forstår at de er nakne, og at de må dekke seg til. Slik blir nakenhet knyttet til synd. Er det dette jeg-personen oppdager i diktet? Med overgangen fra barndom til ungdom endres ikke bare selve kroppen, men også hva den betyr: Mens en naken barnekropp gjerne representerer renhet og uskyldighet, er den voksne kroppen ofte knyttet til seksualitet. Skildrer diktet øyeblikket der jeg-personen oppdager seg selv som seksuelt individ?
En annen figur som kanskje lurer mellom linjene i Lothes dikt, er Henrik Ibsens Peer Gynt. Dagdrømmeren Peer ligger også i gresset og ser opp i skyene, mens han dikter opp en historie om seg selv som rik keiser som rir over havet og blir hilst velkommen av Englands prins og av «alle Engellands Jenter». Peer drømmer og dikter seg bort når livet går ham imot. Kanskje handler diktet vårt også om å oppdage at man ikke lenger kan flykte fra problemene sine, men må ta ansvar når man møter vanskeligheter og utfordringer? Det hører også med til det å bli voksen.
Litteraturen og språket
Denne lille diktlesningen viser hvordan litteraturen ofte kan si mye om store spørsmål på liten plass. Den setter ord på noe vi ikke helt visste, noe vi ikke hadde tenkt på, noe vi ikke visste at vi kunne tenke. Men diktlesningen viser også hvordan temaer og motiver brukes og fornyes i språket og kulturen vi er en del av. Tanken om barndommen som et uskyldig og harmonisk sted som vi tvinges ut av når vi blir voksne, oppsto for eksempel i den historiske perioden vi kaller romantikken. Koplingen mellom seksualitet og synd er selvfølgelig heller ikke «naturlig», men er et produkt av en kultur. Slike forestillinger er «mønstre» som vi bruker for å gjøre verden forståelig, oversiktlig og håndterbar, og som formidler noe om hva vi forstår som rett og galt, ondt og godt, vanlig og uvanlig, og så videre.
Også selve språket er fylt av mening som vi ikke bestemmer over selv. Hele tiden er vi omgitt av tekster og språk med betydninger andre har bidratt til å utforme. For å kunne forholde oss kritisk til de tekstene som omgir oss, og for å kunne være selvstendige og kreative lesere og språkbrukere, må vi kjenne til en stor verden av tekst og språk. Norskfaget viser vei i denne verdenen.
I dikteksemplet i begynnelsen av dette kapitlet gikk det spor av mening fra diktet og langt tilbake i historien. Men fra tekstene vi
omgir oss med, går det også tråder til samfunnet vi lever i i dag.
9. mars 2018 la daværende justisminister Sylvi Listhaug ut innlegget nedenfor på Facebook. Bakgrunnen var uenighet om hvem som skal kunne inndra statsborgerskapet til personer som er mistenkt for å drive terrorvirksomhet. Innlegget vakte voldsomme reaksjoner og førte etter hvert til at Listhaug måtte trekke seg som justisminister. I innlegget nevnes verken Utøya eller terrorangrepet 22. juli 2011, men likevel var det mange som mente at Listhaug nørte opp under holdningene som motiverte angrepet. Hva tror du er grunnen til det? ggpg
«Så rart!»
Å være en kompetent leser handler om å kunne lese med blikk for det tekster sier uten å si det rett ut. Men det handler også om å kunne lese med nysgjerrighet og åpenhet. Mange mener at den gode litteraturen er kjennetegnet ved at den inviterer leseren til å se verden på nye måter. Gjennom overraskende bruk av bilder, tankevekkende formuleringer eller uventede motiver viser den oss verden fra en annen vinkel enn vi er vant med. Den oppfordrer oss til å være nysgjerrige. Nettopp dette står i sentrum i Inger Hagerups dikt «Så rart!». Det ble utgitt i diktsamlingen Så rart i 1950, og siden da har veldig mange barn møtt dette diktet i opplesning eller i sang. Hva er det diktet gjør? Det viser oss noe som er rart ved noe som er kjent. Det stiller spørsmål ved ting vi vanligvis ikke tenker over. Kanskje er det derfor diktet har fått klassikerstatus. Det oppfordrer oss til å se på verden – og på
oss selv – med nye øyne, slik god litteratur gjerne gjør: Hva er rart i mitt liv? Norskfaget lærer oss å stille spørsmål ved vårt eget liv, ved vårt eget samfunn, ved vår egen kultur og vårt eget språk.
Så rart!
og gå til sengs i trærne. Men er det noen som forstår hvordan den kan få sove når den henger etter tærne?
Språket og vi
Så rart å være edderkopp med nøste i sin egen kropp og spinne alle dage. Men hvordan kan den gjemme på så mange kilometer tråd i slik en liten mage?
Men hvorfor spinner Hagerups edderkopp «alle dage» og ikke alle dager? Svaret finner vi i språkhistorien: Bokmål har blitt til gjennom en gradvis fornorsking av dansk skriftspråk. Dager på dansk heter «dage». Hva norsk språk er og bør være, har vært diskutert siden midten av 1800-tallet, ofte med stor intensitet. Lenge handlet uenigheten først og fremst om forholdet til det danske språket. Skal det hete «dage», «dager» eller «dagar»? Den første varianten forsvant ut av offisiell norsk rettskrivning i 1907, men det var altså ikke til hinder for at den kunne brukes 43 år senere. Fortsatt blir det debatt når man diskuterer hvordan ord kan og bør skrives: Skal det hete «sørvis» eller «service», «sjampanje» eller «champagne»?
Betyr det noe om man sier «kino», «kjærlighet» og «kjole» eller «sjino», «sjærlighet» og «sjole»?
I dag er det kanskje forholdet mellom norsk og engelsk som skaper de heftigste språkdebattene. Mens mange tror at bruken av enkeltord fra engelsk eller fra de store innvandrerspråkene utgjør en trussel mot norsk språk, er språkforskere mer bekymret for konsekvensene av at for eksempel universiteter og store bedrifter oftere og oftere bruker engelsk som hovedspråk. Men til tross for stor engelsk innflytelse er
norsk blant verdens minst truede språk. I internasjonal målestokk har norsk riktignok ikke så mange brukere, men det har en selvfølgelig plass ikke bare i de fleste nordmenns privatliv, men også i skolen, i mediene, i offentlig forvaltning og i kulturen og litteraturen. Det er ikke tilfellet for flertallet av verdens over 6000 språk, og det gjelder bare delvis for de samiske språkene, som er Norges offisielle språk ved siden av norsk. Det samme kan sies om kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk, som har status som nasjonale minoritetsspråk i Norge.
Hva vil det si at et språk lever? Hva vil det si at det dør? Gjør det noe at språk dør?
Språk er hele tiden i forandring. At det norske språket endres gjennom kontakt med andre språk, er slett ikke nytt. At så mange engasjerer seg i spørsmål om hvordan språket brukes, skrives og uttales, signaliserer kanskje også at mange har et sterkt forhold til språket som identitetsmarkør.
Hva sier språket ditt om hvem du er?
I bunn og grunn er det dette norskfaget handler om: Hvem er du?
Hvem er vi? Hva er det som gjør at vi er vi? Hva er det som knytter oss sammen? Hva er det som skiller oss fra hverandre? Hvordan snakker og skriver vi om disse spørsmålene? Gjennom at vi diskuterer disse spørsmålene i norskfaget, hjelper faget oss til å forstå oss selv som individ og som fellesskap, og det ruster oss til å bli kritiske, kreative og konstruktive deltakere i det samfunnet som vi alle er en del av, og som vi alle utformer sammen.
livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Hvordan mener du norskfaget kan bidra til i arbeidet med disse temaene? Hvilket tema synes du er viktigst i norskfaget?
Velkommen til norskfaget!
Kulturmøter i tekster
Har du lest en tekst i det siste hvor
Tenk deg at du skal få besøk. Gjestene har ikke vært hos deg før, og du vil gjerne at de skal få en hyggelig opplevelse. Du har også lyst til at de skal få et godt inntrykk av deg. Hva gjør du i forkant? Er du en som ikke tenker så mye over hvordan hjemmet ditt ser ut, eller betrakter du det plutselig med nye, kritiske øyne? I romanen Tante Ulrikkes vei (2017) møter vi Mo, som har blitt kjæreste med Maria. Når foreldrene hans skal reise bort for natten, benytter han anledningen til å invitere henne hjem til leiligheten på Stovner i Oslo. Her forteller Mo:
Jeg rydda bort lekene til Asma og Ayan. De tomme tekoppene moren min ikke hadde rukket å sette tilbake på kjøkkenet. Bretta sammen noen klær som hang på tørkestativet inne på badet, og
Hun vinka ivrig til meg gjennom vinduet da T-banen rulla inn på
sett henne med det siden vi møttes første gang, og håret hang løst, som jeg liker det. På leppene hadde hun skinnende lipgloss som jeg visste hvordan smakte.
Det var rushtid. Og de gjorde akkurat det jeg ville. De så etter henne. Fjortisjentene som var ferdig på skolen og drepte tid fram til middag inne på stasjonen. Taxisjåførene på rekke og rad i nedoverbakken utafor, som lente seg inntil bilene sine og røyka på røyk som aldri tok slutt. De tre røslige damene med hijaber og handleposer som skravla med hverandre. Maria sa ikke mye. Blikket
damene kom rett mot oss på brua fra senteret, gikk hun så langt til siden at hun nesten snubla i meg.
var nede ved blokkene i Tante Ulrikkes vei.
«Ja ...», sa hun og bøyde nakken og så helt opp til toppen av blokka mi, alle ti etasjene.
ikke hadde kommet opp med en unnskyldning for å holde henne borte, og enda mer da vi låste oss inn hjemme. Leiligheten hadde blitt styggere mens jeg var ute og henta henne. Jeg kunne sverga på det. Grell grønn tapet hoppa av veggen. Laminatet i gangen bølga ujevnt opp og ned.
«Hjemmekoselig», sa Maria da hun hadde tatt av seg skoene.
Hun stansa ved inngangen til stua, under en innramma arabisk tekst.
«Hva betyr det?» spurte hun.
Jeg hadde glemt at det hang der. De aller første ordene jeg hørte, hviska inn i øret mitt på Aker sykehus. «Trosbekjennelsen», sa jeg.
«Klarer du å lese det som står der?»
«Ja.»
«Er det sant, kan du?»
Jeg hadde ikke sagt de ordene høyt på mange år. De føltes klebrige, som de slet med å løsne fra munnen. «La ilaha illa Allah, Mohammad rasoul Allah.» Hun så undrende på meg. Lenge.
Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes vei, 2017
Mo og Maria er født og oppvokst i samme land, i samme by. De har mange like interesser, og de studerer det samme faget på det samme universitetet. Og ikke minst: De er forelsket i hverandre. Likevel blir det at familiene deres har ulik bakgrunn, en utfordring i forholdet deres. Utdraget ovenfor viser hvordan møtet med nye mennesker kan få oss til å se oss selv med helt nye øyne. Det som er kjent og trygt, det vi er så vant til at vi knapt tenker over, framstår plutselig i et nytt lys. Noe lignende kan vi oppleve når vi reiser til nye land. Nesten automatisk begynner vi å registrere hva som er likt og hva som er forskjellig fra det vi kjenner hjemmefra. Men ofte behøver vi ikke bevege oss lenger enn til et annet hjem eller en annen bydel for å merke at folk både snakker og oppfører seg litt annerledes. Disse forskjellene har med begrepet kultur å gjøre.
Før gjestene dine skal spise hos deg, dekker du sannsynligvis bordet med kniv og gaffel. For du tenker kanskje at folk som bor i Norge, ikke spiser med hendene? Les artikkelen til Runar Døving på side 411. Han minner oss om at virkeligheten ser litt annerledes ut
kultur
verbalt
enn vi ofte tror. Og nettopp det er noe av poenget med tekstene i dette kapitlet. De handler alle om situasjoner der mennesker blir stilt overfor en annen kultur enn den de selv tilhører. Ved å lese om disse møtene kan vi få innblikk i andres levemåter, men også bli utfordret og bevisstgjort på hvordan vi selv tenker og lever.
Du møter en person som aldri har vært i Norge, og som spør deg hva som kjennetegner norsk kultur. Hva svarer du?
Kultur – hva er det?
Mennesker er flokkdyr. Gjennom hele livet søker vi fellesskap med andre. Vi kan være mer eller mindre sosiale, mer eller mindre utadvendte, men vi har alle det til felles at vi trenger tilhørighet. Når vi danner fellesskap med andre, utvikler det seg også en kultur innenfor dette fellesskapet. Kultur er måtene vi tenker, oppfører oss og kommuniserer på. Kultur er verdier og ideer, levemåter, vaner og tradisjoner, kroppsspråk og verbalt språk, altså det som uttrykkes gjennom ord.
natur
Begrepet kultur brukes gjerne som en motsetning til begrepet natur. Generelt kan vi si at alt som er menneskeskapt og lært, har med kultur å gjøre, mens alt som er medfødt, har med natur å gjøre. De tenkemåtene, væremåtene og kommunikasjonsformene som oppstår innenfor en kultur, læres videre til neste generasjon.
I Shakars roman Tante Ulrikkes vei er det ikke bare Maria som registrerer at ting er annerledes hjemme hos Mo. Når Mo er på besøk hos Maria, merker han at de to har forskjellige vaner og tradisjoner når det gjelder for eksempel mat:
Maria ville ha meg med til kjøkkenet for å lage noen sandwicher. Hun hadde funnet frem brød, grovbrød, hun spiser alltid grovbrød, når jeg tenker meg om, agurk, tomat og to forskjellige oster. Jeg smurte den mykeste av dem på bunnen av brødskiva og la den harde oppå, sammen med to skiver tomat og tre med agurk. Jeg hadde akkurat
«Du kan ikke spise camembert med edamer!» Hun lo så mye at smulene fra brødskiva hennes spruta utover kjøkkenbenken.
«Hvorfor ikke?» spurte jeg fårete.
«Det bare ... Det bare er ikke sånn det er», hiksta hun.
kultursjokk
Jeg spiste hele skiva, selv om jeg egentlig ikke liker grovbrød og de to ostene smakte ganske vondt. Bit for bit tvang jeg den ned. Så tok jeg hånda hennes og leide henne med meg tilbake til rommet.
Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes vei, 2017
Begrepet kultur brukes i mange ulike sammenhenger, og det kan ha flere forskjellige betydninger. Ofte knyttes det til et bestemt land eller folk. Vi snakker for eksempel om amerikansk kultur, norsk kultur og samisk kultur. Men straks vi forsøker å utdype hva som kjennetegner et lands eller folks kultur, ser vi hvor vanskelig det er å definere den presist. Når vi nevner fenomener vi forbinder med norsk kultur – som brunost, bunad, langrennsski og dugnad – vil det sannsynligvis være noen som ikke er enige i at dette er typisk norske fenomener. For det er svært mange nordmenn som ikke er brunostspisende, bunadskledde langrennsløpere som gladelig stiller opp på hver eneste dugnad i nabolaget. Og det finnes andre land som også har sine typer geitost, folkedrakter, langrennstradisjoner og dugnader. Begrepet kultur skaper et inntrykk av at de som tilhører denne kulturen, er like, og at de skiller seg fra mennesker i andre kulturer. Det er bare delvis sant. Særtrekkene i et lands kultur blir spesielt tydelige når de beskrives av folk som kommer utenfra. Da den kanadiske rakettforskeren
Julien S. Bourrelle (født 1982) kom til Trondheim for å jobbe ved NTNU, var han ikke forberedt på hvor stort kultursjokket kom til å bli. Et kultursjokk er den forvirringen man kan oppleve når man ikke er forberedt på hvor sterkt møtet med en fremmed kultur kan virke på en. Bourrelle hadde sett for seg at kanadiere og nordmenn var relativt like folkeslag. Begge er jo vant med kalde vintre og barsk natur. Da han skjønte at han ikke var den eneste utlendingen som slet med å forstå nordmenns uskrevne regler, begynte han å holde foredrag og skrive bøker om temaet. Han la for eksempel merke til at mange nordmenn unngår blikket til fremmede på bussholdeplassen, mens de smiler og hilser blidt på ukjente i fjellet. Hvorfor er det slik?
Majoritets- og minoritetskultur
majoritetskultur
minoritetskultur
For å forstå situasjoner der ulike kulturer møtes, er det viktig å kjenne til begrepene majoritets- og minoritetskultur. Majoritet betyr flertall, og majoritetskulturen er den kulturen de fleste i samfunnet tilhører. Minoritet betyr mindretall, og en minoritetskultur er den som kjennetegner en mindre gruppe som på en eller annen måte skiller seg fra flertallet. Begrepene minoritet og majoritet brukes blant annet
I Spania, som i mange andre steder i verden, sier du hei til folk, når du går inn på butikken. I Norge er det litt annerledes.
The Social Guidebook to Norway
↥ Å si hei
når det er snakk om nasjonalitet, etnisitet, språk, religion, funksjonshemming eller seksuell orientering.
Eksempler på etniske minoriteter i Norge er ulike innvandrergrupper, flyktninger og urbefolkningen vår – samene. Vi har også fem grupper som har status som nasjonale minoriteter: jøder, romanifolket (tatere), rom (sigøynere), kvener og skogfinner. Skillet mellom majoritets- og minoritetskultur er spesielt relevant når det er snakk om politiske spørsmål, men det spiller også ofte en viktig rolle i sosiale sammenhenger. Som mange av tekstene i dette kapitlet viser, kan forholdet mellom mennesker bli påvirket av hvem som tilhører en minoritet, og hvem som er en del av majoritetskulturen. Ofte er begrepene majoritet og minoritet forbundet med spørsmål om makt – det skal mer til å få innflytelse og makt når man tilhører et mindretall.
Subkultur og motkultur
Kultur handler ikke bare om nasjonalitet eller folkeslag. Faktorer som språk, religion, alder, kjønn, utdanning, yrke, økonomisk bakgrunn, bosted, interesser og musikksmak er også forbundet med kulturbegrepet. Ofte utvikler det seg bestemte måter å tenke, kommunisere og oppføre seg på også innenfor mindre grupper i et samfunn. Tenåringer har som regel en annen væremåte enn eldre mennesker. En børsmegler har gjerne en annen framtoning enn en yogainstruktør. Og en rapper er ikke vanskelig å skille fra en som spiller svartmetall. Det er fordi de tilhører ulike subkulturer. Sub betyr «under», og subkulturer er grupper som befinner seg under, det vil si innenfor, hovedkulturen i samfunnet.
Mennesker som tilhører samme subkultur, har gjerne lignende stil, smak og meninger. Ofte er subkulturer knyttet til definerte miljøer og subkultur
interesser. Speiderbevegelsen er et eksempel på en subkultur. Medlemmene viser sin tilhørighet gjennom en bestemt kleskode og bestemte friluftsaktiviteter. Speiderne har tydelige idealer og et eget speiderløfte der de lover å være lojale mot speiderloven. Norsk russ kan også sees på som en egen subkultur som markerer sin identitet gjennom en tydelig kleskode, en bestemt måte å feste på og egne kjøretøy som ofte spiller en egen type russemusikk med et mye høyere volum enn andre kjøretøy. Selv om russetiden har relativt kort varighet, er det ikke vanskelig å gjenkjenne denne subkulturen som dukker opp hvert år i begynnelsen av mai.
En subkultur skiller seg i større eller mindre grad fra hovedkulturen, men den trenger ikke være i konflikt med den. Man kan tilhøre en ungdomskultur eller en idrettskultur uten at det innebærer at man er i opposisjon til hovedkulturen. Når en subkultur er i tydelig opposisjon til hovedkulturen, kalles den en motkultur. Veganere som verken spiser eller bruker produkter som kommer fra dyr, utgjør en motkultur som utfordrer mange av vanene i hovedkulturen. Veganere skiller seg fra vegetarianere ved at de ikke bare avstår fra produkter som har krevd dyrenes liv, men også fra varer som inneholder for eksempel egg, melk og honning, og produkter laget av ull, skinn, pels, silke og dun.
Hvilke subkulturer er du en del av? Tilhører du også en motkultur eller en minoritetskultur? Lag en liste.
Mads Breckan Claudi er førsteamanuensis i norsk ved OsloMet og underviser i litterære, litteraturhistoriske og litteraturdidaktiske emner på lærerutdanningen. Han har ledet skriftstyret i Landslaget for norskundervisning, skrevet flere bøker og jobbet som lektor på videregående skole.
Elisabeth Solberg Holm jobber som lektor ved Oslo by steinerskole. Hun har tidligere arbeidet som forlagsredaktør, oversetter og litteraturkritiker.
Endre Brunstad er språkforsker og førsteamanuensis i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Han har vært leder av Noregs Mållag og har doktorgrad i nordisk språkvitenskap.
Agnete Andersen Bueie er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge der hun underviser på PPU – master i norskdidaktikk og grunnskolelærerutdanningen. Hun forsker særlig på skriving og vurdering.
Elin Aaness er stipendiat ved Nord Universitet. Hun arbeider både ved Bodin videregående skole i Bodø og ved universitetet.
Sigrun Bones er lektor i norsk. Hun arbeider nå som avdelingsleder ved Bodin videregående skole i Bodø. Hun har tidligere også undervist ved Nord Universitet.
Komponenter: Lærebok / Unibok / Brettbok / Digitale ressurser til elev og lærer på Aunivers.no