norsk vg2
Studieforberedende utdanningsprogram
Grip teksten
Endre Brunstad | Agnete Andersen Bueie
Mads Breckan Claudi | Elisabeth Solberg Holm
Jan Opedal Hove
Grip teksten
Grip teksten 2 er en del av læreverket Grip teksten som følger læreplanen i norsk for Vg1–Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram (LK20)
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2021
3. utgave / 3. opplag 2022
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffansvar.
Redaktører: Benedicte Eyde og Elisabeth Nordli
Grafisk formgiving: Bøk Oslo AS
Omslag: Bøk Oslo AS
Omslagsfoto: Jo Michael de Figueiredo (2020)
Bilderedaktør: Johnny Amundsrud og Lars Erik Haugen
Tekniske tegninger: Bøk Oslo AS
Illustrasjoner: Fredrik Rysjedal
Språkkonsulent: Eirik Ulltang Birkeland
Grunnskrift: Whitman 10.9/ 13,7
Papir: 100 g G-print 1.0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40596-9
Aunivers.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Velkommen til Grip teksten og norskfaget på Vg2!
Grip teksten er et helt nyskrevet læremiddel til fagfornyelsen og det nye norskfaget. Her legger vi til rette for at du skal oppleve faget som relevant, være aktiv i din egen læringsprosess og utvikle en bred og variert språk- og tekstkompetanse.
Tekst i kontekst er den første delen i boka. I åpningskapitlet introduserer vi noen begreper som er viktige når du skal arbeide med tekst og kontekst, og noen framgangsmåter for å forstå ulike typer tekster. I denne delen møter du kjente tekster fra den norrøne litteraturen og fram til og med 1850-årene, og du lærer om den kulturhistoriske konteksten. Vi vektlegger noen temaer som er viktige i hver periode, og trekker samtidig linjer til vår egen tid. Vi håper det gjør at du opplever tekstene som relevante.
Delen om tekst i kontekst avsluttes med et kapittel om sakprosa og retorikk. I Grip teksten Vg2 legger vi særlig vekt på begrepet den retoriske situasjonen. Det skal du snart få vite mer om! Ved å bruke sjangrer og personer du kjenner til, vil vi vise at dette emnet er viktig og relevant i flere sammenhenger enn i norskfaget.
Del to, tekst og kommunikasjon, inneholder praktiske kapitler der du skal øve selv, og tar utgangspunkt i konkrete eksempler knyttet til fagstoffet på Vg2. I kapittel 8 viser vi hvordan noen elever jobber med faglige problemstillinger for å lage en muntlig presentasjon og en faglig diskusjon. På Vg2 skal du særlig videreutvikle det å skrive fagartikkel om tekst i kontekst. I kapittel 9 viser vi steg for steg hvordan det kan gjøres. For å skrive gode tekster må vi også kunne revidere og forbedre en tekst.
I kapittel 10 får du forslag til hvordan man kan gå fram for å forbedre en tekst. Denne delen inneholder også flere modelltekster.
I kapitlet om kreativitet og utforskning presenterer vi både hvordan man kan arbeide kreativt med problemstillinger og uttrykke seg kreativt i fagtekster, og vi introduserer essaysjangeren. Essayet egner seg godt til å reflektere over og sammenligne tekster. Vi har også lagt vekt på kreativitet og utforskning i oppgaver til alle kapitlene.
Hvilke assosiasjoner får du ↦
Språklig mangfold er del 3 i denne boka. I språkhistoriekapitlet starter vi i samtiden med tre overordnede samfunnsverdier – det norske, demokrati og mangfold – som også har preget språkhistorien i Norge. Vi prøver å bidra til refleksjon om den rollen språkstriden og språkhistorien har spilt for den demokratiske utviklingen i Norge.
Oppgavene legger opp til at du ikke bare skal gjengi fagstoffet, men bruke kunnskapen til å utforske språkspørsmål som er viktige i dag.
I kapitlet om svensk og dansk legger vi vekt på det som er nyttig for bedre forståelse av nabospråkene. Vi bygger på de erfaringene du selv har med svensk og dansk. Når vi sammenligner svensk, dansk og norrønt med norsk i disse kapitlene, får du også mer kunnskap om norsk språk.
Grip tekstene er bokas tekstsamling. Der møter du viktige eldre tekster fra litteraturhistorien og mange tekster fra vår egen tid. Oppgavene hjelper deg til å forstå tekstene. Du finner også oppgaver som hjelper deg med å tolke tekstene i lys av kulturkonteksten og din egen kontekst, og å sammenligne dem med andre tekster. De legger også til rette for at du kan reflektere over, skrive og snakke om tekstene.
Vi har tre forslag til fordypningoppgaver knyttet til de tverrfaglige temaene: Etter kapitlet om renessansen foreslår vi å jobbe med folkehelse og livsmestring til Shakespeares Hamlet, etter kapitlet om romantikken og nasjonalromantikken foreslår vi å jobbe med bærekraftig utvikling knyttet til økokritisk lesing av litteratur, og etter kapitlet om språkhistorie kan du jobbe med en fordypningsoppgave om språk, demokrati og medborgerskap. De tre tverrfaglige temaene er også tydelige i tekstutvalget og oppgavene i boka.
Vi vil særlig takke Eli Anne Eiesland, som har skrevet kapittel 14 om norrønt språk. Vi har fått god hjelp av konsulentene Jonas Bakken, Jørgen Sejersted, Alexander Lykke, Kjersti Solbu og Anders Fitje. Inger Johanne Kvilhaug har hjulpet oss med å lage oppgaver til flere av tekstene i tekstsamlingen. Takk til alle! Forfatterne av boka har hatt ansvar for ulike kapitler: Mads Breckan Claudi: kapittel 1, 4 og 6; Elisabeth Solberg Holm: kapittel 2, 3 og 5; Jon Opedal Hove: kapittel 7, 8 og 11; Agnete Andersen Bueie: kapittel 9 og 10; Endre Brunstad: kapittel 12 og 13.
Tips! I vår digitale tilleggsressurs, Aunivers.no, finner du undervisningsfilmer, mer fagstoff, flere oppgaver og et større utvalg tekster.
Lykke til med norskfaget på Vg2! Vi håper du vil like Grip teksten!
Hilsen redaktørene og forfatterne Januar 2021
Hvor lyst var det?
Opplysningstidens skyggesider .....
Menneske, natur og samfunn i romantikken
Mennesket i romantikken
«Meg selv» – menneske mot samfunn
«Diktets ånd» –mennesket som kunstner
Naturen har sjel og språk
Naturen er mystisk
Romantikk og samfunn –samfunnskritikk
Romantikk og samfunn –nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken –nasjonene blir seg selv 116
Folkekultur, natur og historie ... 116
Nasjonalromantikk i litteraturen
Nasjonalfølelse eller nasjonalpatriotisme?
Norskfagleg presentasjon –samanlikning av forholdet mellom far og son i norrøn litteratur og samtidslitteratur
Gunnlaug Ormstunges
og Vaffelhjarte
Diskusjon og debatt
Fordjuping: Berekraftig utvikling ..
Tekstar til fordjuping om økokritikk ..............................
Sakprosa – alt frå SMS til teikneseriar
Påverknadskraft og verkelegheitsbilete
Retorikk – meir enn etos, logos og patos
retoriske appellformene
retoriske situasjonen – grip augneblinken
Aptum – passar det seg?
Døme på retorisk situasjon og aptum: bloggarar i konflikt
Døme på retorisk analyse: Instagraminnlegg om flyktningleiren i Moria
Å førebu seg til ein diskusjon ...
Diskusjon: Skal vi erstatte nynorsk og bokmål med samnorsk? 166 Å lytte aktivt er å vise respekt
Å skrive om en eldre tekst i en kulturhistorisk kontekst .............
Å planlegge teksten...............
Å skrive innledning .............. 181
Å skrive hoveddel ................. 182
Å skrive avslutning ............... 187
Slik kan du vise til kilder i teksten din ............... 188
Å lage kildeliste ................... 190
Skriveramme for fagartikkel ........ 190
Å skrive fagartikkel der du sammenligner tekster ............... 191
Oppsummering ....................... 192
Arbeidsstoff............................ 193
Eksempel på et førsteutkast 196
Revisjonsstrategier 199
Å forbedre det faglige innholdet 200
Å forbedre problemstillingen 201
Å forbedre tekstens kildebruk 202
Å forbedre tekstens struktur 203
Å forbedre tekstens avsnitt 203
Å forbedre språket i teksten 205
Siste finpuss – korrekt språk 208
Språksituasjonen i Noreg i dag
norske
språkhistoriske bakgrunnen
jamstilte skriftspråk ..........
i rettskrivinga .........
Den sterke stillinga til talespråket .........................
Engelsk språk og andre språk ...
Utforsking og kreativitet ............
«Hodet er en fot»: Kva skjer når vi står på hovudet? .... 212
«Bussane skvulpar ...»:
Korleis var livet utan lys? ........
«Hi, mom!»: å gjere det uventa 215
Kreativitet i fagtekstar ...............
Forteljande innleiing .............
Innleiing med språklege bilete ..
arbeide kreativt med
lage ein tekstbank ..............
tenkjeskrive .....................
stille dumme eller
spørsmål ....................
Fire språkhistoriske periodar 239 1380–1814: dansketida 240 1814–1917: den nasjonale perioden ............... 241 1917–1970: den sosiale perioden 251 1970–i dag: mangfaldsperioden 256
Fire aktuelle språktema i dag ....... 256
Tema 1: To jamstilte skriftspråk 256
Tema 2: Valfridom i rettskrivinga ....................... 258
Tema 3: Den sterke stillinga til talespråket ........... 259
Tema 4: Engelsk språk
språk
Språkstrid, demokrati
norrønt og i dagens norsk
Njåls saga (utdrag)
Tåtten om Ivar Ingemundsson
Voluspå (utdrag)
Michel Eyquem de Montaigne
Om samtalens kunst (utdrag) 305
Om angsten for døden (utdrag) 306
Om reiser (utdrag) 306
Dorothe Engelbretsdatter
Når verden med sin glede sviker (utdrag) ................................ 308
Petter Dass
Du skal ikke bedrive hor (utdrag) 309
Ludvig Holberg
Erasmus Montanus (utdrag) 312
Ludvig Holberg
Niels Klims reise til den underjordiske verden (utdrag) 319
Jonathan Swift
Et beskjedent forslag for å forhindre at barn av fattige foreldre i Irland blir en byrde for foreldrene og landet og for å gjøre dem nyttige for samfunnet (utdrag)
Mary Wollstonecraft Shelley Frankenstein, eller den moderne
(utdrag)
Johan Sebastian Welhaven Det
Ivar Aasen
Ivar Aasen
Kjære Død
Helle Helle
Hedebølge
Timbuktu
Marianne Clementine Håheim
tekster – sakprosa
Marit Eikemo
Ingen tittel på grava
Ove Knausgård Maneter ................................ 403
Marta Breen og Jenny Jordahl Kvinner i kamp. 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap 406
Sigrid Bratlie Alder ingen hindring 416 Are Kalvø Hyttebok frå helvete (utdrag) ...... 422
Astrid Marie Grov Blir språket vårt dårligere? 425
Line Elvsåshagen
Kommentar: Jeg hører dommedagsklokkene ringe. Hvorfor er det ingen som gjør noe? .................. 430
Anki Gerhardsen
Kjære unge jenter! Bruk kvinnedagen til å snakke med guttene. 435
Tine
Kulturmelk eller kulturmjølk – hva er det? 441
Gaute M. Sortland
• Njåls saga, utdrag, side 23–31, (2)
• Sagaen om Gunnlaug Ormstunge, utdrag, side 32 og side 159 (2 og 8)
• «Voluspå», utdrag, side 39 (2)
• «Håvamål», utdrag, side 40 (2)
• Wiliam Shakespeare «Sonette» 130, side 47 (3)
• Wiliam Shakespeare: Hamlet, utdrag, side 64 (3)
• Dorothe Engelbretsdatter «Aftensalme», utdrag, side 74 (4)
• Petter Dass: «Herre Gud ditt dyre navn og ære», side 76–80 (4)
• Petter Dass: «Nordlands trompet», utdrag, side 77 (4)
• Francois-Marie Voltaire: Traktat om toleransen, utdrag, side 89 (5)
• Karpe: «Tusen tegninger», utdrag, side 90 (5)
• Henrik Wergeland: «Meg selv», utdrag, side 103 og side 106 (6)
• Johan Sebastian Welhaven: «Diktets ånd», utdrag, side 107 – 108 (6)
• Johan Sebastian Welhaven: «Lokkende toner», utdrag, side 112
• Yahya Hassan: «Kærlighed», side 112–113 (6)
• Henrik Wergeland: «Piken på anatomikammeret», side 114
• Maurits Hansen: «Luren», side 121
• Annonse for Leger uten grenser, side 140 (7)
• Kristin Gjelsvik: Takketale på Vixen Awards 2019, side 144 (7)
• Marthe Valle: Instagraminnlegg «Evakuer barna fra Moria NÅ», side 147 (7)
• Maria Parr: Vaffelhjarte, utdrag, side 159 (8)
• Johan Sebastian Welhaven: «Lokkende toner», side 197 (10)
• To instagraminnlegg fra UT.no, side 196 (10)
• Katrine Heiberg: Dikt frå Det gule bladet, den svarte pupillen, side 212 (11)
• Frode Grytten: «Byens lys», utdrag frå essay, side 213 (11)
• John Erik Riley: «Fem innledninger til et mislykket essay om paragraf 1 i den norske Grunnloven», utdrag, side 214 (11)
Modelltekster:
• Muntlig presentasjon om forholdet mellom far og sønn i to tekster, side 163 (8)
• Muntlig diskusjon om samnorsk, Aunivers.no
• Disposisjon for fagartikkel om tekst i kontekst, side 180 (9)
• Førsteutkast til fagartikkel om framstilling av natur i to tekster, side 198 (10)
• Ferdig versjon av fagartikkel om framstilling av natur i to tekster, Aunivers.no
Skriverammer:
• Å drøfte tekst i kontekst, side 190 (9)
• Å sammenligne to tekster, side 192 (9)
Læringstips: Formålet med lesingen
Før du skal lese en tekst, bør du sette deg et mål for lesingen. Hvorfor skal du lese denne teksten? Hva forventer du å sitte igjen med etter å ha lest den? Kapitlet du nå skal i gang med, er det første kapitlet i boka. Har det noen betydning for lesingen din?
Å forstå tekst i kontekst
I dette kapitlet kan du
•lære hva det vil si å lese tekst i kontekst
•lære hvordan din egen kontekst og tekstens kontekst preger din oppfatning av teksten
Hvilke eldre tekster kjenner du til? Hvilke opplevelser kan vi få av å lese eller se dem, tror du?
«Jeg begynte med ønsket om å snakke med de døde.» Slik begynner den amerikanske litteraturforskeren Stephen Greenblatt (født 1943) en av sine bøker om den engelske dikteren og dramatikeren William Shakespeare, som ble født for snart 500 år siden. Å prøve å forstå eldre tekster er som å prøve å snakke med mennesker som har levd før oss, skriver han. Når vi leser det de har skrevet, får vi på en måte kontakt med dem. De snakker til oss.
Gamle tekster er som tidsmaskiner. De lar oss møte mennesker som har levd før, for 10, 100 eller 1000 år siden. Ordene deres er her fortsatt. Når vi prøver å forstå hva disse menneskene har tenkt, hva de har følt og hvordan de har levd, kan vi av og til se dem for oss nesten som om de var levende. Vi kan føle med dem, leve oss inn i situasjonen deres, berøres av gledene eller sorgene deres. Vi kan få følelsen av å kjenne dem, av å forstå dem. Og vi kan kommunisere med dem, nesten som i en samtale.
Hvis denne kommunikasjonen skal fungere, må vi forstå tekstene. For å forstå dem må vi ofte også forstå konteksten eller kontekstene de har blitt til i. Vi må forstå tekst i kontekst.
Hvis det å lese tekster er en samtale mellom teksten og leseren, hva er leserens bidrag i samtalen? Hvordan kan leseren snakke til teksten?
Alle tekster oppstår i en kontekst. Det gjelder både for muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, og det gjelder både for urgamle tekster og for tekster som skapes her og nå. Konteksten er sammenhengen en tekst står i. Av og til kan vi høre politikere eller andre beklage seg over at et utsagn er tatt ut av sin kontekst. Det kan for eksempel skje hvis en avis eller en nyhetssending slår opp én bestemt setning i et intervju, selv om den som ble intervjuet, sa noe annet rett før eller rett etterpå som justerer eller forandrer betydningen av denne ene setningen. Slike eksempler viser oss at betydningen til en tekst påvirkes av konteksten eller sammenhengen den står i.
Da denne boka ble skrevet, var Norge og store deler av verden i unntakstilstand på grunn av koronapandemien. Noe av det som vakte størst debatt, var forbudet mot å dra på hytta dersom den ligger i en annen kommune enn den man bor i. 15. mars 2020 kunne man for eksempel lese et debattinnlegg i Aftenposten med tittelen «Jeg drar på hytta». Få uker tidligere ville dette vært et helt alminnelig utsagn, og slett ikke noe å skrive debattinnlegg om. I mars 2020 var det derimot noe som provoserte mange. En ny kontekst gjorde at setningen «Jeg drar på hytta» plutselig fikk ny betydning. Det ble et utsagn som vekket sterke reaksjoner og heftige diskusjoner!
Kan du huske eller forestille deg hvordan det var å ikke vite når man
kontekst
Teksten «Jeg drar på hytta» viser et poeng som gjelder alle typer tekster: Alle tekster blir skapt i en kontekst, og alle tekster blir lest i en kontekst. Når vi lagrer tekster, er det for at vi skal kunne kommunisere selv om disse to kontekstene ikke er identiske. Idet teksten er lagret i et eller annet medium – enten den er risset i stein, skrevet på papir eller arkivert i en datafil – kan den flyttes i tid og rom. Den kan leses, høres eller ses i en annen kontekst enn den ble skapt i.
Dette betyr at når du leser en tekst, er konteksten du leser i, som regel en annen enn den som teksten ble til i. Begge disse kontekstene er med på å bestemme tekstens betydning. Leseren har sin kontekst og sin måte å se verden på. På samme måte er teksten også alltid preget av hvordan verden så ut for den eller dem som lagde den. Noen ganger er leserens og avsenderens kontekst veldig like, og da skaper avstanden mellom de to kontekstene som regel ikke vanskeligheter for forståelsen. Andre ganger er avstanden større, historisk, kulturelt, geografisk eller på andre måter. For å forstå tekstene må vi da ofte prøve å sette oss inn i den konteksten de har blitt til i. Da blir det tydelig at vårt utgangspunkt som leser er viktig for forståelsen: Jo mer vi vet om tekstens kontekst, desto bedre er vi i stand til å forstå teksten.
Læreplanen i norsk ber oss om å studere tekster i kulturhistorisk kontekst. Dette kan bety ulike ting, og det finnes ingen fasit på spørsmålet om hva som er den viktigste eller mest relevante konteksten for en tekst. En og samme tekst kan undersøkes i lys av ulike kontekster og forstås i ulike sammenhenger. La oss se på et eksempel: Hvis du skriver en tekst i norsktimen, skriver du innenfor en bestemt norskfaglig og skolefaglig kontekst, gjerne som svar på en bestemt oppgave. Dette er en av tekstens kontekster, og denne konteksten gjør at det knytter seg noen bestemte forventninger til teksten din: Den skal for eksempel oppfylle bestemte sjangerkrav, og den skal vise noen bestemte kunnskaper og ferdigheter. På denne måten vil den skolefaglige konteksten være synlig i teksten din.
Men denne konteksten har også en større kontekst: Når du skriver, er du kanskje påvirket av noe som nylig har skjedd eller skal skje i lokalmiljøet, i landet eller i verden. Kanskje ber oppgaven deg diskutere en aktuell sak som mange er opptatt av? Kanskje nevner du personer som preger dagens mediebilde? Eller kanskje bruker du et
bestemt språklig uttrykk som mange bruker akkurat nå? I så fall er det ikke bare den konkrete skolekonteksten som setter spor i teksten din, men også en større samfunnsmessig kontekst.
På et enda mer generelt nivå kan vi snakke om en enda større kontekst: Vi er alle borgere i et vestlig land tidlig på 2000-tallet, og dette samfunnet er preget av bestemte politiske, økonomiske, teknologiske og kulturelle forhold. De er annerledes i dag enn de var for 25, 50 eller 100 år siden, og vil være annerledes om 25, 50 og 100 år. Denne overordnede konteksten vil prege både hvordan vi skriver, hvordan vi snakker, og hvordan vi tenker, selv om vi ikke så lett kan se det selv. Kanskje vil en tekstforsker en gang i framtiden si at skoleoppgaven din er et typisk eksempel på en tekst skrevet av en ungdom i Nord-Europa i 2020-årene? Men hva det er ved den som vil oppfattes som de typiske trekkene for vårt samfunn og vår tid, er det vanskelig for oss å se i dag.
På hvilke måter kan en tekst si noe om tiden og samfunnet den ble til innenfor, eller om personen som skrev den? Hva tror du skoleelever om 100 år vil lære om det norske samfunnet i 2020-årene?
↥
Henrik
Wergeland på dødsleiet
Mange av kapitlene i denne boka handler om eldre tekster. Når vi leser slike tekster, må vi ofte sette dem inn i en kontekst for å forstå dem. Først må vi kanskje tenke over hvilke grunnleggende forhold menneskene i tekstens samtid levde under. Når vi leser norrøn sagalitteratur, er det viktig å huske at menneskene den gang ikke hadde fly og biler, men reiste med båt, til hest eller til fots. Det kan også være nyttig å vite at det ikke fantes noe politi som kunne håndheve normer og regler. Når noen hadde gjort noe galt mot noen andre, var det opp til offeret eller offerets familie å kreve erstatning eller å hevne ugjerningen. Blant annet derfor var det viktig å være lojal mot sin egen familie. Hvis du ikke hadde en familie som kunne hevne deg, ville det være risikofritt for andre å stjele fra deg, skade deg eller til og med drepe deg. Slike ting inngår i den norrøne litteraturens kulturhistoriske kontekst.
Noen kjenner kanskje Henrik Wergelands dødsdikt fra før. De er skrevet i en veldig bestemt kontekst. Dikteren ligger i sitt hjem i Pilestredet i Oslo våren 1845 og vet at han er uhelbredelig syk.
Når han skriver de kjente diktene «Til foråret» og «Til min gyldenlakk» i mai, vet han ikke om han kommer til å rekke å oppleve sin egen 37-årsdag 17. juni. Skal vi forstå disse diktene og forstå opplevelsene som ligger bak dem, må vi forsøke å leve eller føle oss inn i denne situasjonen.
Å studere tekst i kulturhistorisk kontekst kan altså innebære å forstå tekster i ulike sammenhenger. Ofte vil disse sammenhengene gripe inn i hverandre. Samtidig som dødsdiktene til Wergeland skildrer et møte med døden, vitner de også om en oppfatning av forholdet mellom menneske og natur som tilhører en annen historisk kontekst enn vår egen. I begge diktene henvender dikteren seg til naturen som om den har sjel. Han ber våren om å redde ham, og han ser for seg å bli ett med rosebusken når han dør. I dag lever vi ofte med mye større avstand til naturen, og vi har kanskje ikke det samme nære forholdet til den. Det gjør det kanskje også lettere for oss å utnytte den på måter som er med på å forandre livet på jorda og vårt eget livsgrunnlag.
Litteraturhistorien som kontekst
Ofte er litteraturhistorien en kontekst som kan hjelpe oss med å forstå eldre tekster. Litteraturhistorien forteller om hvordan litteratur har blitt skrevet, forstått og brukt til ulike tider, og om hvordan litteraturen til ulike tider har blitt preget blant annet av ulike syn på mennesket, på naturen og på samfunnet.
I denne boka kan du lese om de viktigste litteraturhistoriske periodene fra norrøn tid til ca. 1850. Disse periodene gir noen rammer som kan hjelpe oss å forstå eldre tekster. Samtidig er det viktig å huske at de litteraturhistoriske periodene som regel er merkelapper vi har laget etterpå for å sortere og skape oversikt i historien. Det finnes ingen absolutte grenser i litteraturhistorien, og inndelingen i perioder er gjort for å vise noen tendenser.
Hvorfor skal vi lese eldre tekster?
I tidligere tider har man sett annerledes på hva som er viktig i livet, på hvordan vi bør leve sammen, på forholdet mellom menneske og natur. På mange områder vil de fleste være enige om at menneskeheten har gjort store framskritt. På andre områder er det ikke like opplagt hvilken vei utviklingen har gått. Ikke minst gjør dagens klimaproblemer det nødvendig å tenke annerledes rundt hvordan vi utnytter naturen, og kanskje også rundt hva vi forstår som et godt liv.
Når vi prøver å forstå hvordan mennesker i tidligere tider har tenkt og følt omkring slike spørsmål, utvider vi også vår egen forståelse for disse temaene. Og vi utvider forståelsen av oss selv: Når vi setter oss inn i hvordan mennesker før i tiden har sett på menneskelivet, på samfunnet og på naturen, ser vi også lettere at dagens måter å tenke på ikke er selvfølgelige. Slik kan vi bli bedre i stand til å vurdere vår egen situasjon kritisk og til å finne nye veier inn i framtiden. Det er i møte med det fremmede at vi lærer noe nytt, både om oss selv og om verden rundt oss.
Oppsummeringsspørsmål
1 Hvordan vil du forklare metaforen «tekster er som tidsmaskiner»?
2 Hva betyr kontekst?
3 Forklar forskjellen på tekstens kontekst og leserens kontekst.
4 Tenk deg at du skal lese en norrøn saga. Hva kan det da være nyttig å vite om den kulturhistoriske konteksten? Hvorfor vil det være nyttig å skaffe seg den kunnskapen?
5 Hvilke grunner nevner boka for at vi bør lese eldre tekster?
Å lese tekst i kontekst – en praktisk guide
Utforsk teksten
•Finn ut hvilken sjanger teksten tilhører.
•Les grundig, og les mange ganger hvis teksten er kort.
•Finn betydningen av ord og uttrykk som er vanskelige, og som du ikke forstår. Slå opp i ordbok eller leksikon.
•Undersøk hvordan teksten er bygd opp. Har den en tydelig struktur? Er den preget av bestemte virkemidler?
Utforsk den kultur- og litteraturhistoriske konteksten
•Hva vet vi om samfunnet i den tiden teksten er fra? Hva levde menneskene av? Hva trodde de på? Hva slags forhold hadde de til
•Hva vet vi om litteraturen i den tiden teksten er skrevet i?
Hvilke funksjoner hadde den? Hvilke sjangre var populære?
Utforsk forfatterens liv og verk
•Hva vet vi om livet til forfatteren?
•Hva vet vi om hva forfatteren skrev om, måten hun eller han skrev på, og hva forfatteren var opptatt av?
Å sammenligne tekster
Ofte vil du også bli bedt om å sammenligne tekster. Da kan det være lurt å utforske de samme tingene i tekstene du skal sammenligne.
Her er noen muligheter:
•Du kan sammenligne tekster med tanke på språk og struktur. Du kan for eksempel sammenligne formen i to dikt eller hvordan symboler brukes i ulike noveller.
•Du kan sammenligne tekster tematisk, for eksempel ved å undersøke hva slags syn på naturen de formidler, eller hva slags kjønnsrollemønster som kommer til uttrykk i dem.
•Du kan også kombinere de to tilnærmingene, for eksempel ved å spørre hvordan språket skaper inntrykk av ulike natursyn i to tekster, eller hvordan symbolene bidrar til å formidle ulike syn på kjønnsroller.
Læringstips: Hva kan du fra før?
Før du begynner å lese en tekst, er det lurt å tenke gjennom hva du kan om temaet fra før. Du kan ta utgangspunkt i disse spørsmålene:
• Hva har jeg lært om den norrøne litteraturen før?
• I hvilke sammenhenger har jeg hørt om dette før? Er det på skolen?
Utenfor skolen? I bøker, filmer, serier, dataspill, podkaster, aviser eller lignende?
båtripen:
hjaltet:
Norrøn litteratur
I dette kapitlet kan du
• lære om den norrøne perioden
• lese tekster fra norrøn tid og sammenligne dem med tekster fra vår egen tid
handlingen lagt til vikingtiden. Hvorfor tror du denne historiske perioden er så populær?
Prøv å se for deg vikingtiden. Hva ser du? Vakker treskjæringskunst og diktkonkurrranser eller brutale krigere? I dag vil nok mange svare det siste. Og i vikingenes egen tid skalv folk over hele Europa bare ved tanken på dem. Vikingene reiste langt med skipene sine – langs Englands og Frankrikes kyster, i Middelhavet og på elvene dypt inne i dagens Russland. Var de virkelig så barbariske og brutale som ryktet deres tilsier? Når vi leser litteraturen fra den norrøne tiden, får vi inntrykk av det. Sverdene svinges nærmest på annenhver side. Øksemord og store slagscener skildres til stadighet, og det virker som om vold var hverdagskost for en vanlig viking.
Nedenfor kan du lese et lite utdrag fra Njåls saga, en av de mest kjente fortellingene fra den norrøne litteraturen. En av hovedpersonene, Gunnar, er ute på tokt, og skipet hans blir angrepet av fiender. Sammen med broren, Kolskjegg, går Gunnar om bord i skipet til fiendene, Vandil og Karle:
Kolskjegg gikk langs den ene båtripen og Gunnar langs den andre. Vandil kom imot Gunnar og hogg straks mot ham og traff skjoldet så sverdet satt fast og brakk ved hjaltet. Gunnar hogg imot, og det så ut som det var tre sverd i luften, og Vandil så ingen utvei. Gunnar hogg av ham begge bena. Kolskjegg stakk et spyd gjennom Karle. Her tok de et stort krigsbytte.
Vikings
Dette utdraget fra Njåls saga er typisk for den stilen som kjennetegner sagaene. Sagaene fra den norrøne tiden er fortellinger som ligner på det vi kaller romaner, men både språket og innholdet er ganske annerledes enn mye av det som skrives i dag. I de få linjene du leste ovenfor, får en mann hugget av seg begge beina, mens en annen får et spyd tvers gjennom seg. Hendelsene er altså temmelig dramatiske. Likevel gjør ikke fortelleren noe nummer ut av dem. Han nøyer seg med å rapportere dem så kort som mulig. Den siste setningen viser at Gunnar og broren oppnådde det de ønsket: å samle rikdom ved å stjele fra andre.
Hvordan skildres vold i fortellinger fra vår tid? Er det forskjell på og lignende? Vis med eksempler.
I fortellinger fra vår egen tid er det naturligvis stor variasjon når det gjelder hvordan vold skildres. Her kan du lese et utdrag fra Per Pettersons roman Ut og stjæle hester fra 2003. Der tenker en eldre mann tilbake på en hendelse han aldri glemmer. Da han var 18 år, ba moren ham skyte en hund som plaget noen rådyrkalver. Episoden gjenfortelles i detalj, og leseren får ta del i guttens kvaler og skyldfølelse. Etter at gutten har avfyrt tre skudd, er hunden fortsatt ikke død:
The
Han lå der med lamme bein og så rett opp på meg, og jeg syntes plutselig synd på han, det må jeg si, så jeg bøyde meg ned for å gi han et siste klapp over nakken [...]
Disse linjene har én ting til felles med utdraget fra Njåls saga: skildringen av vold og drap. Likevel er forskjellene mer slående enn likhetene. Når vi leser om Gunnar og Kolskjegg, får vi ikke høre noe om hva de føler. De to mennene beskrives utenfra, og den siste setningen skaper inntrykk av at det hele var en god og vellykket episode; fienden er ryddet av veien, og mennene sitter igjen med et stort krigsbytte. Når man leser videre i sagaen, får man vite at de to brødrene fortsetter reisen sin og gjentar suksessen i nye kamper.
I utdraget fra Ut og stjæle hester skildres volden derimot i en dyster og alvorlig tone. Drapet på hunden er fortalt av en jeg-forteller, og vi kommer på innsiden av hans tanker og følelser. Han viser stor medlidenhet med offeret, og episoden framstilles som en traumatisk hendelse som har plaget ham hele livet.
Å sammenligne tekster fra ulike tider kan lære oss mye, både om oss selv, om fortiden og om ulike måter å skrive på. Hvorfor er sagaene så blodige, og hva sier alle kampskildringene om vikingenes samfunn? Hva slags menneskesyn og verdier finner vi i den norrøne litteraturen? Dette er noen av spørsmålene vi skal utforske i dette kapitlet.
Den norrøne litteraturen – islandsk eller norsk?
1200-tallet, og handlingen i mange av dem foregår også der. Hvorfor regnes de da ikke bare som islandske, men også som en del av den norske litteraturhistorien?
Landnåmstiden: Før år 870 var Island en ubebodd øy. Rundt 870–930 ble øya befolket, hovedsakelig av nordmenn. Perioden kalles derfor landnåmstiden (landnåm betyr «å ta land»).
Norrønt språk som var norrønt, til Island. Det norrøne språket ble brukt i perioden 700–1350. Du kan lese mer om dette i kapittel 14.
Fordi nordmennene tok med både språket og kulturen sin til Island, regnes den norrøne litteraturen som både islandsk og norsk.
Endre Brunstad er språkforsker og professor i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Han har vært leder av Noregs Mållag og har doktorgrad i nordisk språkvitenskap.
Agnete Andersen Bueie er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge der hun underviser i norskdidaktiske emner i lærerutdanningen. Hennes forskningsinteresser er særlig skriving, vurdering og læring i digitale omgivelser.
Mads Breckan Claudi er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitet i Oslo. Han har ledet skriftstyret i Landslaget for norskundervisning, skrevet flere bøker og jobbet som lektor på videregående skole.
Elisabeth Solberg Holm jobber som lektor på Oslo by steinerskole. Hun har tidligere arbeidet som forlagsredaktør, oversetter og litteraturkritiker. Hun underviser i norsk, fransk og programfaget litteratur fordypning.
Jon Opedal Hove jobber som lektor på Fyllingsdalen videregåande skole i Bergen. Han har en mastergrad i litteraturvitenskap og underviser i norsk og historie. Han har holdt en rekke kurs for lærere om litteraturdidaktikk og lyrikk. Han har også vært med på å skrive boka Samtidslyrikk i klasserommet
Komponenter: Lærebok/Digitalbok og digitale ressurser til elev og lærer på Aunivers.no ISBN 978-82-03-40596-9