norsk vg3
Studieforberedende utdanningsprogram
Grip teksten
Endre Brunstad | Agnete Andersen Bueie
Mads Breckan Claudi | Elisabeth Solberg Holm
Jon Opedal Hove
Grip teksten
Grip teksten Vg3 er en del av læreverket Grip teksten som følger læreplanen i norsk for vg1–vg3 på studieforberedende utdanningsprogram (LK20)
© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2022
1. utgave / 2. opplag 2022
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsog straffansvar.
Redaktører: Benedicte Eyde og Elisabeth Nordli
Grafisk formgiving: Bøk Oslo AS
Omslag: Bøk Oslo AS
Omslagsbilde: Sverre Koren Bjertnæs (2018)
Bilderedaktør: Lars Erik Haugen
Tekniske tegninger: Bøk Oslo AS
Illustrasjoner: Fredrik Rysjedal
Grunnskrift: Whitman 10.9/ 13,7
Papir: 100 g G-print 1.0
Trykk: Merkur Grafisk AS
Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien
ISBN 978-82-03-40599-0
Aunivers.no
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Velkommen til Grip teksten og norskfaget på vg3!
Med Grip teksten Vg3 kan du utvikle den norskfaglige kompetansen du trenger til videre studier, til avsluttende eksamen og til livet generelt. Vi har lagt til rette for at du både skal oppleve innholdet som relevant, være aktiv i egen læringsprosess og utvikle en bred og variert språk- og tekstkompetanse.
Tekst i kontekst er den første delen i boka. I kapittel 1 kan du lese om hva som kjennetegner den realistiske og modernistiske tradisjonen, og hvordan ulike skrivemåter og litterære tradisjoner lever side om side fra midten av 1800-tallet og fram til vår egen tid. I kapittel 2–6 tar vi utgangspunkt i tekster og utforsker den kulturhistoriske konteksten de inngår i. I disse kapitlene møter du tekster som på ulike måter har satt spor etter seg, og du oppfordres til å reflektere over hvilken betydning disse tekstene har i vår egen samtid. Er de viktige og relevante også i dag?
Delen Tekst og kommunikasjon består av praktiske kapitler hvor du kan videreutvikle leseferdighetene og de muntlige og skriftlige ferdighetene dine. I kapittel 7 og 8 presenterer vi nyttige verktøy for å analysere og tolke sammensatte tekster (kap. 7) og retoriske ytringer (kap. 8). Til sammen gir disse kapitlene gode forutsetninger for å lese tekster kritisk. Denne delen inneholder også gjennomgang av alle de sjangrene du skal skrive i på vg3, og flere modelltekster.
Vi er tanker, du skulle ha tenkt oss (2018) av Sverre
Kapittel 12 og 13 utgjør delen vi har kalt Språkleg mangfald. Denne delen gir deg et godt grunnlag for å utforske og reflektere over de endringene som skjer i talespråket vårt i dag, og forholdet mellom språk, kultur og identitet. Oppgavene legger til rette for at du skal jobbe aktivt med fagstoffet og bruke kunnskapen til å utforske viktige språkspørsmål.
I Grip tekstene! møter du viktige eldre tekster fra litteraturhistorien og mange tekster fra vår egen tid. Oppgavene hjelper deg til å forstå og utforske tekstene.
Du finner også oppgaver som hjelper deg med å tolke tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og vår egen kontekst, og å sammenligne dem med andre tekster. De legger også til rette for at du kan reflektere over, skrive og snakke om tekstene.
På den måten forbereder du deg samtidig til eksamen.
Vi har flere forslag til fordypningoppgaver. Du finner dem til slutt i de aller fleste kapitlene. Dersom du ønsker å fordype deg i et bestemt tema, finner du en oversikt over temaer og relevante tekster på side 320–321. De tre tverrfaglige temaene kommer også til uttrykk i tekstutvalget og oppgavene i boka.
Også til denne boka har vi fått god hjelp av konsulentene Jonas Bakken, Aslaug Veum, Kjersti Solbu, Eva Kolsrud Vinde og Rachel Våge Songe-Møller. Inger Johanne Kvilhaug har hjulpet oss med å lage oppgaver til flere av tekstene i tekstsamlingen. Takk til alle!
Forfatterne av boka har hatt ansvar for ulike kapitler: Mads Breckan Claudi: kapittel 1 og 2; Elisabeth Solberg Holm: kapittel 3; Jon Opedal Hove: kapittel 4, 5 og 6; Agnete Andersen Bueie: kapittel 7, 9, 10 og 11; Endre Brunstad: kapittel 12 og 13. Kapittel 8 er skrevet av flere forfattere.
Tips! I vår digitale ressurs, Aunivers.no, finner du undervisningsfilmer, mer fagstoff, flere oppgaver, et eksamenshefte og et større utvalg tekster. Du finner også pdf-filer av oversikter fra vg2-boka, blant annet hjelpespørsmål til hvordan du kan lese tekst i kontekst.
Vi håper du vil like Grip teksten! Lykke til med norskfaget på vg3!
Hilsen redaktørene og forfatterne Februar 2022
Innhold
Dikt om skorsteinsrøyk og
Menneske, natur og samfunn – moderne tankar i tradisjonell form 85 «Fedreland» og vår eiga tid? .... 86
Modernisten Rolf Jacobsen ........ 87
Fascinasjon for den moderne verda? ................... 87
Realisme og modernisme i den episke diktinga ....................... 89
Kristin Lavransdatter – umogleg kjærleik i mellomalderen 90
Week-end i evigheten –eit modernistisk draumelandskap 92
Pelsjegerliv – tilbake til naturen 95
Forholdet mellom menneske og natur i Pelsjegerliv 96 Samfunnsengasjert dikting 98
Kamplyrikk – «Du må ikke sove!» ......................... 98 Nordahl Grieg –krigsjournalist og diktar ......... 99
Samfunnskritikk i fast rytme .... 100
Dikt for krisetider .................... 100
Ikkje berre motstand mot nazismen 102
Litteraturen etter krigen ............
Gunvor Hofmo –«mørkets sangerske» ............. 109
Tarjei Vesaas –modernistisk litteratur om krigen 111
Torborg Nedreaas – realistisk litteratur om krigen 112 Litteratur om krig i dag 112
Fra alvor til lek – modernistisk lyrikk 114
Rabbel og snikksnakk! 114
Paal Brekke –modernistisk samfunnskritikk 115 Modernistisk lekenhet – Profilgenerasjonen og nyenkle dikt
Semmelweis – et skuespill om makt og håndvask . 120
1980-åra – valmoglegheiter og
– ironi og alvor
–
i sakprosa –
161
Hva er sammensatte tekster? 162
Samspillet mellom uttrykksformene i reklamen fra Burger King ....... 162
Sjanger og leserkontrakt i sammensatte tekster ............. 163
Retorisk analyse av sammensatte
tekster .................................. 164
Den retoriske situasjonen 164
Samspillet mellom uttrykksformer 166
Funksjonell tyngde 166
Utdypning og utviding 167
Film som sammensatt tekst 168
Filmens sjangrer 169
Filmens dramaturgi 169 Bilder 170
Kritisk lesing av sammensatte tekster .................................. 173
Virkelighetsbildet i verbaltekst . 174
Virkelighetsbilde i bilder ........ 176
Arbeidsstoff............................ 180 183
Tekstens påvirkningskraft og troverdighet 184
Retorisk analyse og tolkning 185
Saktekster og kritisk lesing 185
Eksempel på retorisk analyse av Vegard Harms Instagram-innlegg .. 187
Den retoriske situasjonen – å gripe øyeblikket 188
De retoriske appellformene ..... 189
Aptum – er teksten passende eller upassende? 197
Helhetlig tolkning av Instagraminnlegget til Harm 198
Modell for retorisk analyse og tolkning 200
Slik kan du bruke de retoriske begrepene i en analyse 201
oppgaven
du lage
selv?
planlegge teksten
skrive innledning
for fagartikkel ............
kan du gå fram når du skal skrive essay
på et elev-essay
Kilder i essayet
Å skrive litterære tolkninger og sammenligninger .....................
tolke skjønnlitteratur ..........
tolke sakprosatekster ..........
kjennetegner en god litterær tolkning?
Slik kan du gå fram når du skal skrive en litterær tolkning 241
sammenligne tekster
skrive korte fagtekster
på en kort fagtekst
virkemidler
Utforskende samtale 261
Utforskende samtaler om norskfaglige temaer 263
Eksempel på en utforskende samtale 268
Dialektar, sosiolektar og etnolektar 279
Dialektane og standardtalemålet 280
Dialektveksling og dialektblanding 281
Norske dialektar
av konsonantar 284 Pronomen 285
Endringar i dialektane 286
Dialektutjamning 286
Kvifor endrar dialektane seg? ... 287
Korleis spreier
dialektendringar seg? ............ 289
Variasjon og endring i talespråket . 290
Er ungdomsspråket framtidsspråket? .................. 290
Etnolektar og multietnolektar: norsk som er farga av andre språk 290
Engelsk i norsk 292
Oppsummering 294
Arbeidsstoff 295
Fordjuping til kapittel 12:
Språkreglane til NRK 296
Fordjuping til kapittel 13: Utfør eit sosiolingvistisk eksperiment........
om temaet
presentasjon
og
mellom språk, kultur og
og språk .................
og skriftspråk ..........
fleirtal og mindretal
og bokmål
som urfolksspråk
Engelsk i språksamfunnet vårt
Dialektar, sosiolektar og gruppespråk
som identitetsmarkør
det for mykje
i Noreg? .............
snakke om kontroversielle og
om kjønn ...............
– fellesskap og valfridom
Georg
Hovedstrømninger i det nittende
(utdrag)
Knut Hamsun
Henrik
Bjørn Hatterud Mot
Maja Lunde
Przewalskis hest (utdrag)
Gunnhild Øyehaug Sleppe unna ...........................
Karoline Brændjord
Marit Kaldhol Kjolen
Lena Lindgren
Ekko. Et essay om algoritmer og begjær (utdrag) .......................
Sanna Sarromaa Dialekter er djevelens verk
Ella Marie Hætta Isaksen Hjertespråk
Maria Navarro Skaranger Emily forever (utdrag) ...............
Anne Gunn Halvorsen
Dei skrantne kontoanes tale har begeistra meg mest i vinter
Disse tekstene er brukt som eksempler i kapitlene
Skjønnlitteratur og sakprosa
• Henrik Ibsen: Et dukkehjem (utdrag), side 40–44,
• Henrik Ibsen: Villanden (utdrag), side 46
• Sigbjørn Ostfelder: «Jeg ser», side 63
• Knut Hamsun: Sult (utdrag), side 68 og 73
• Guillaume Apollinaire: «Hjerte», side 74
• Ingvar Moe: «Ingen sommer», side 74
• Siri Amalie Oftestad: «Underholdning», side 78
• Rudolf Nilsen: «Fedreland», side 84
• Rolf Jacobsen: «Byens metafysikk» (utdrag), side 87
• Gunnar Larsen: Weekend i evigheten (utdrag), side 92–94
• Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor (utdrag), side 95
• Helge Ingstad: Pelsjegerliv (utdrag), side 96–97
• Arnulf Øverland: «Du må ikke sove» (utdrag), side 99
• Nordahl Grieg: «17. mai 1940», side 100
• Ruth Lillegraven: «Dette er andre dagar» (utdrag), side 101
• Knut Hamsun: nekrolog over Hitler, side 103
• Gunvor Hofmo: «Det er ingen hverdag mer», side 109
• Demian Vitanza: Dette livet eller det neste (utdrag), side 112
• Arnulf Øverland: «Tungetale fra parnasset» (utdrag), side 114
• Paal Brekke: «Roerne fra Itaka» (utdrag), side 117
• Olav H. Hauge: «Sleggja», side 118
• Jan Erik Vold: «God dag!», side 119
• Jonas Bjørneboe: Semmelweis (utdrag), side 121
• Gerd Brantenberg: Egalias døtre (utdrag), side 124–125
• Jan Kjærstad: Homo falsus (utdrag), side 137–138
• Erlend Loe: L (utdrag), side 139
• Jon Fosse: Nokon kjem til å komme (utdrag), side 141
• Hanne Ørstavik: Kjærlighet (utdrag), side 142
• Karl Ove Knausgård: Min kamp (utdrag), side 145 - 146
• Vigdis Hjorth: Arv og miljø (utdrag), side 147
• Inger Elisabeth Hansen: «Lite minnedikt», side 148
• Kristoffer Hatteland Endresen: Litt som oss. En fortelling om grisen (utdrag), side 150
• Kristian Bergquist: «eller la meg si det sånn», side 154
• Alexander Kielland Krag: Dette blir mellom oss (utdrag), side 155
• Ludvig Wittgenstein, sitat, side 299
Sammensatte tekster
• Reklameplakat for Det norske Arbeiderpartiet, side 85
• Propagandaplakat for Nasjonal Samling, side 102
• Reklameplakat for Kvinnefronten, side 125
• Annonse for Kolonihagen, side 150
• Reklameplakat for Burger King, side 163
• Instagraminnlegg fra DNB Ung, side 165
• Facebookinnlegg fra Amnesty, side 167
• Annonse for Unicef, side 170
• Annonse for Plan International, side 177
• Instagraminnlegg fra Vegard Harm, side 187
• Annonse for Equinor, side 204 – 205
• Annonse for Lerum, side 303
Modelltekster
• Fagartikkel om endringer i talespråket: utdrag side 216, 219 og 222–223, hele på Aunivers.no
• Essay: «Livet i byen – fremmedgjøring og trikkeskinner», side 234–236
• Novelletolkning av novella «Kruttrøyk», Utdrag side 241, 243 og 246, hele på Aunivers.no
• Kort fagtekst om byen i kulturhistorisk kontekst, side 254–255
• Utforskende fagsamtale om Villanden (utdrag), side 268–269
↤ Mannen med pipe (1848) av Gustave Courbet (øverst) og Ung kvinne (1918) av Amedeo Modigliani (nederst)
Realisme og modernisme – to ulike tradisjoner
Den kultur- og litteraturhistorien du arbeidet med på vg2, er en historie om perioder som avløser hverandre. Der den ene slutter, begynner den neste. De kommer som perler på en snor, som man sier. Etter renessansen kommer barokken, som avløses av opplysningstiden, som igjen avløses av romantikken. Ved å sette ting i en slik ryddig rekkefølge gjør vi historien oversiktlig.
I virkelighetens verden er det ikke like ryddig, og mange forskjellige ting skjer samtidig. Tenk for eksempel på historien om den moderne musikken: Rocken bredte seg fra 1960-årene, men den forsvant ikke da popbølgen kom i 1980-årene, og folk sluttet ikke å lage og høre på verken pop eller rock selv om teknoen, grønsjen eller hiphopen slo gjennom i 1990-årene. Alle disse musikkretningene lever videre side om side. De forandrer og fornyer seg, og de påvirker hverandre.
Hvordan tror du framtidens historikere vil beskrive tiden vi lever i nå?
Flere musikktradisjoner lever side om side: Nina Simone (jazz), Freddie Mercury (rock), ABBA (pop) og Kanye
Sykt barn framstilt i to ulike tradisjoner:
Syk pike (1881) av Christian Krohg og Det syke barn (1885–1886) av Edvard Munch.
Også i kultur- og litteraturhistorien lever ulike retninger side om side, særlig i den delen det handler om i vg3. På samme måte som musikken utviklet seg voldsomt gjennom 1900-tallet, skjedde det en enorm oppblomstring i litteraturen gjennom andre halvdel av 1800-tallet, i Norge og mange andre steder. Antallet bokutgivelser økte, de litterære sjangrene som romanen, novellen og dramaet utviklet seg og etablerte seg omtrent slik vi kjenner dem i dag. Nye forfattere og forfatterroller trådte fram, og det vokste fram et stort apparat rundt litteraturen: forlag som kunne utgi den, tidsskrifter der man kunne diskutere den, litteraturkritikk som kunne vurdere den, forskning som kunne utforske den, og ikke minst et publikum som kunne lese og kjøpe den. Litteraturen ble med andre ord viktig. Den provoserte, sjokkerte, engasjerte og skapte heftig debatt.
Det utviklet seg flere ulike syn på hvordan kunst og litteratur skulle være, og hva den skulle handle om. Slik er det også i dag. Dette gjør det vanskeligere å skrive litteraturhistorie etter en modell som framstiller de ulike periodene som en enkel linje eller tråd.
En alternativ måte å tenke om denne perioden på er å se litteraturhistorien fra andre halvdel av 1800-tallet som en prosess der to
tradisjoner lever side om side og veksler på å dominere. Fra midten av 1800-tallet vokser det fram en realistisk tradisjon som utfordrer romantikken, som var den dominerende retningen mellom 1800 og 1850. Mot slutten av 1800-tallet utfordres realismen igjen av en modernistisk tradisjon. Disse tradisjonene lever videre side om side fram til vår tid, selv om de utvikler seg, forandrer seg og forgrener seg i ulike retninger. Som vi skal se i de neste kapitlene, har disse tradisjonene preget måten diktere og kunstnere har beskrevet både mennesket, naturen og samfunnet på, og de preger fremdeles måten vi forstår disse fenomenene på i dag.
To spørsmål er helt sentrale når vi skal snakke om tekster: Hva handler de om, og hvordan formidler de innholdet? Det første er et spørsmål om tekstens innhold, mens det andre handler om tekstens form. Når vi leser en tekst, legger vi som regel først merke til hva den handler om, hva den forsøker å gjøre eller si, og hva den viser eller forteller oss. Men dette innholdet er alltid presentert i en form, og i mange tilfeller er det både interessant og viktig å spørre hvordan den er skrevet, og hvordan den sier det den sier: Hvilken sjanger tilhører teksten?
Hvordan er den bygd opp? Er språket preget av et bestemt ordvalg eller overraskende bilder, eller er språkbruken mer nøytral? Slike spørsmål er viktige når vi leser, analyserer og tolker tekster. Hvordan man sier noe, er også med på å bestemme hva man sier.
At innholdet i det vi sier, ikke kan skilles fra måten vi sier det på, får vi innprentet allerede når vi lærer å snakke. Hva er egentlig forskjellen på utsagnene «Kan jeg få mer kake?» og «Jeg vil ha mer kake!»?
Det er ikke helt lett å trekke skarpe grenser mellom det som har med form og det som har med innhold å gjøre. Det skyldes nettopp at formen ofte har betydning for hva vi oppfatter som innholdet. Likevel kan de to begrepene hjelpe oss med å få øye på ulike sider ved tekstene vi leser, og de kan hjelpe oss når vi skal vurdere hvordan tekster plasseres i kultur- og litteraturhistorien. Derfor skal vi også ta utgangspunkt i disse to aspektene – innhold og form – når vi nå skal beskrive to litterære tradisjoner: den realistiske og den modernistiske.
virkelighetseffekt
Den realistiske tradisjonen
Den realistiske tradisjonen oppstår i andre halvdel av 1800-tallet. Det viktigste kjennetegnet på realistisk diktning er at den «ligner» på den virkeligheten vi kan se rundt oss. Adjektivet «realistisk» brukes ofte mer eller mindre synonymt med ord som «sannsynlig» eller «virkelighetsnært». Det gir mening også i forbindelse med den realistiske litteraturen: Realistisk litteratur er ofte skrevet på en måte som får det til å se ut som om det vi får beskrevet, er virkelig.
Den bruker ofte bestemte grep for å skape det som har blitt kalt en virkelighetseffekt. For eksempel kan detaljerte skildringer av personer og miljøer få steder og mennesker til å tre fram for oss slik at vi lett kan se dem for oss, som om de er virkelige. Forfatterne kan også trekke inn faktiske stedsnavn, personer eller begivenheter for å gjøre det litterære universet så likt virkelighetens verden som mulig.
typer
Den realistiske episke diktningen har ofte en autoral forteller. Slik kan det skapes inntrykk av at fortellingen er en nøytral formidling av noe som skjer, i stedet for en historie som er diktet opp og fortalt. Framfor alt er realistisk epikk og dramatikk kjennetegnet av en klar og sannsynlig handling og av replikker som er skrevet i et språk som ligner det folk virkelig snakker eller snakket. Dessuten kan personene i realistisk epikk og dramatikk ofte forstås som typer, altså som representanter for en viss gruppe i samfunnet: fattige, rike, konservative, radikale, makthavere eller folk uten makt.
tendens
En viktig side ved innholdet i realistisk litteratur er at den ofte er samfunnskritisk. Den har gjerne det vi kaller en tendens, som vil si at den retter søkelyset mot fenomener i samfunnet som den vil kritisere, problematisere eller diskutere. Den vil gjøre noe, utrette noe. På den måten er den realistiske litteraturen ofte samfunnsengasjert, og ved å ta opp problematiske sider ved samfunnet oppfordrer den til debatt, diskusjon og kanskje handling.
Nedenfor finner du åpningen på romanen Sjur Gabriel (1887) av Amalie Skram, som du kan lese mer om i kapittel 2. Her møter vi bonden Sjur Gabriel og kona hans, Oline, og deres familie- og arbeidsliv i fattigslige kår. Hva er det som gjør at denne teksten hører hjemme i den realistiske tradisjonen?
I Hellen en halv mil nordenfor Bergen, regnet efter gammeldags lengdemål, levde for omtrent 60 år siden en bondemann ved navn Sjur Gabriel.
[...]
ligge på barselseng: føde
å få bitt: å få
Konen Oline lå på barselseng omtrent en gang om året. Efter litt over
og således gikk det til at hennes yngste, Små-Adna som hun kaltes, var fem og et halv år gammel.
I den tiden, da hun intet barn hadde ved brystet, fulgte hun av og til
dyktig til å ro som noen kar, selv om hennes kropp var liten og spinkel som en femtenårs jentes.
knepen: liten
Erik Werenskiolds (1835–1938) maleri En bondebegravelse (1883–1885).
Hvordan passer maleriet med det du nå vet om realismens
Men den større fortjeneste som hennes medhjelp gav, gikk som oftest ut igjen i brennevin. For hun hadde den vane å ta seg til en tår over tørsten så snart det var en aldri så knepen mulighet. Sjur Gabriel
side på byturen, som hun så, mens hun lot som hun hadde et eller annet ærend, lusket av sted med og solgte oppe i Torvgården eller inne på brennevinskneipen tett ved.
Det er også slik at tekster kan være realistiske i skrivemåte, men ikke i innhold, eller omvendt. Du vil møte flere slike tekster i denne boka. Kjennetegn ved den realistiske litteraturen kan man også finne igjen i andre kunstuttrykk, for eksempel i bildekunst, fotokunst, filmer og tv-serier.
Realismen som litteraturhistorisk periode tidfestes gjerne til 1870- og 1880-årene. Senere utvikler det seg nye varianter og underkategorier av realismebegrepet, og i de neste kapitlene vil du blant
Krigsødeleggelser i Nord-Norge i 1941.
annet møte betegnelsene naturalisme, nyrealisme og sosialrealisme. Alle disse begrepene hører hjemme innenfor den realistiske tradisjonen i litteraturen.
Dikt regnes sjelden som typisk realistisk i skrivemåten, kanskje fordi dikt ofte er en subjektiv sjanger som beskriver individuelle opplevelser. Likevel kan den ha et innhold som kritiserer, problematiserer eller diskuterer sider ved samfunnet. Et eksempel på et slikt dikt er Inger Hagerups krigsdikt «Aust-Vågøy». Vil du kalle dette diktet realistisk? Hvorfor eller hvorfor ikke? Du kan lese hele diktet på Aunivers.no
De to første strofene av diktet «De kuer aldri oss!» av Inger Hagerup slik det ble publisert anonymt i avisa Norsk Tidend fra London i 1941. Diktet ble senere publisert med tittelen «Aust-Vågøy» i 1945.
Den modernistiske tradisjonen
Modernisme regnes ofte som realismens motsetning, og den vokste fram i løpet av andre halvdel av 1800-tallet nettopp som en reaksjon på den realistiske litteraturen og kunsten. Derfor er det ikke overraskende at et av de viktigste kjennetegnene ved modernistisk litteratur, og ved modernistisk kunst generelt, nettopp er at den bryter med det som er vanlig i realismen. Når det gjelder form og skrivemåte, ser vi ofte dette bruddet ved at tekstene ikke gir inntrykk av å være en presis gjengivelse av virkeligheten. I stedet har tekstene overraskende skildringer og skrivemåter.
Knut Hamsuns
Sult (1890) er et av hovedverkene i den tidlige modernismen i Norge. Filmen
Sult (1966) av Henning Carlsen
versjon av Hamsuns ↦
personal forteller
individualiserte personer
I de modernistiske episke tekstene er det ofte en forteller som vender blikket innover i seg selv eller sine personer og gjengir subjektive tanker, følelser og opplevelser. Menneskene vi møter, framstilles sjelden som typer; i stedet møter vi ofte individualiserte personer som ikke skal representere noen andre enn seg selv. De er interessante som enkeltindivider, og ikke fordi de har en bestemt plass i samfunnet. Ofte mangler teksten en klar beskrivelse av personene eller klare signaler om hvem de er.
Det er ikke alltid så lett å følge den ytre handlingen i modernistiske tekster, og av og til er det heller ikke så mye ytre handling å snakke om. Siden personer, handling og omgivelser gjerne er mindre klart beskrevet, kreves det ofte mer av leseren for å forstå hva som skjer i modernistiske fortellinger enn i realistiske.
Også i modernistisk drama er bruddet med realismen tydelig. Det er ikke alltid at dramaene framstiller tydelige hendelsesforløp med en klar spenningsoppbygging. I lyrikken ser vi ofte at diktene ikke følger faste mønstre for rim og rytme, og at de har overraskende motivvalg og kraftfulle eller uventede ord og språklige bilder.
Utdraget nedenfor er fra novellen «Lykka mi snur no» i Frode Gryttens (født 1960) novellesamling Bikubesong (1999). Den forteller om en ensom mann som tar seg inn i en fremmed leilighet på julaften og setter seg ned der for å se på tv. Hvordan vurderer du utdraget i lys av det du nettopp har lest om modernistisk form? Hva og hvordan forteller utdraget om hovedpersonen?
pitle: skyte
fenrik laveste grad mitraljøse: tungt maskingevær
cowboyane på ein stasjon og ventar på at toget skal komme.
dei kunne ha pitla dei ned. det var det verste. han hadde dei på kornet.
han kunne ha skote dei ned, fyrt dei til helvete, men ingen visste kven dei var. han kviskra til fenriken at dei måtte vere tyske. dei måtte vere tyske. han kunne ha pitla dei ned med mitraljøsa. dei skaut ikkje. to timar etter var dei sjølve omringa.
ikkje sovne, sjå på mikkemus, sjå på mikkemus, sjå på mikke, ikkje sovne, ein slurk til no, så skal han reise seg og gå, ut igjen
Den modernistiske litteraturen og kunsten kan ha mange typer innhold. Enkeltmenneskets erfaring av å leve i en verden som stadig forandrer seg, og som stadig forandrer oss, er likevel særlig viktig i den modernistiske tradisjonen. Interessen for individets indre ble dessuten styrket gjennom psykiateren Sigmund Freuds teorier om de ubevisste sidene ved menneskets psyke. Du kan lese mer om Freud i kapittel 3.
Som med realismen skiller man mellom mange ulike underbegreper også innenfor den modernistiske tradisjonen, og modernisme fungerer som paraplybegrep for en rekke andre ismer, blant annet ekspresjonisme, surrealisme og dadaisme. Til den modernistiske tradisjonen hører også postmodernismen, som du kan lese mer om i kapittel 6.
© Succession Pablo Picasso / BONO 2022
De to tradisjonene vi har omtalt her, er nettopp det: tradisjoner. En tradisjon er noe som gjentas, men også noe som stadig fornyes og tilpasses nye kontekster. Slik holdes tradisjoner levende. Samtidig er det viktig å være klar over at det ikke dreier seg om to kategorier som gjensidig utelukker hverandre. I flere av kapitlene i denne boka vil du møte tekster som tar opp i seg elementer fra begge disse tradisjonene.
Realisme eller modernisme?
Realistiske tekster
•har ofte detaljerte og konkrete skildringer av steder og personer
•framstiller ofte personer som kan oppfattes som typer, det vil si som representanter for en gruppe
•er ofte fortalt av en lite synlig og gjerne autoral forteller som ikke trekker oppmerksomhet mot seg selv (i episke tekster)
•er ofte skrevet på en måte som gjør det lett å se hva som skjer
•vil ofte sette samfunnsproblemer på dagsordenen, gjerne ved å vise fram konsekvensene av noe som er galt
Modernistiske tekster
•har ofte få konkrete skildringer av personer og steder
•handler oftest om individualiserte personer, altså personer som ikke skal oppfattes som representanter for en bestemt gruppe
•er ofte fortalt av en forteller som er tydelig til stede i teksten.
Fortelleren er gjerne personal, men også autorale fortellere kan være synlige i teksten, for eksempel ved å beskrive ting på overraskende måter, bruke uvanlige ord og uttrykk eller rette oppmerksomheten mot overraskende momenter (i episke tekster)
•har ofte uregelmessig form og overraskende bildebruk når de er skrevet i lyrisk form
•tematiserer ofte subjektive opplevelser av moderne fenomener, og fremmedgjøring er et viktig tema
↤ Pablo Picassos maleri Guernica (1937) skildrer inntrykk fra den spanske borgerkrigen i 1930-årene. Picasso forbindes med de modernistiske stilretningene kubisme og surrealisme. Hva forteller bildet om erfaringen av å oppleve krig?
Realisme eller modernisme forts.
Spørsmål om form og innhold
Spørsmålene nedenfor kan være til hjelp når du skal undersøke om en tekst hører hjemme i den realistiske eller modernistiske tradisjonen:
Spørsmål om form til lyriske tekster
• Har diktet faste mønstre for rim og rytme?
• Er det brukt andre typer virkemidler for å skape rytme eller struktur, som gjentakelser, kontraster, paralleller eller lignende?
Spørsmål om form til episke tekster
• Hva slags forteller møter vi, og hvor ligger synsvinkelen?
Spørsmål om form til episke og dramatiske tekster
• Bygger teksten opp en tydelig spenning, eller er
• Hva slags språk er brukt? Er det talemålsnært eller typisk skriftspråklig? Brukes det fullstendige setninger, eller er språket preget av sprang, assosiasjoner og avbrudd? Er bildebruken overraskende eller tradisjonell?
• Er personene individualiserte, eller er de å oppfatte som typer?
• Er det et lett gjenkjennelig univers som skildres, eller er det vanskelig å danne seg et klart bilde av tid, sted og handling? Hvorfor oppleves det på den ene eller andre måten?
• Er tekstens spenning knyttet til ytre eller indre hendelser? Er den knyttet til handlingen utenfor personene eller til det som skjer inni dem, eller til begge deler?
Spørsmål til innholdet til alle typer tekster
• Hva handler teksten om ytre sett, hva er hovedmotivet eller hovedmotivene?
• Hvilket eller hvilke temaer sier teksten noe om? Hva sier den om temaet eller temaene?
• Har teksten en tydelig samfunnsmessig tendens eller agenda?
ta utgangspunkt i når du skal utforske hvordan tekster framstiller menneske, natur og samfunn.
Oppsummeringsspørsmål
1 Realisme og modernisme er ikke bare litterære perioder, men også litterære tradisjoner. Hva betyr det?
2 Hvorfor kan det være vanskelig å skille mellom form og innhold i en tekst?
3 Hva kjennetegner den realistiske tradisjonen?
4 Hva betyr det at realistisk litteratur har en tendens?
5 Hva kjennetegner den modernistiske tradisjonen?
6 Hva menes med at modernismen framstiller individualiserte personer?
Oppgaver
1 Se på bildene av menneskeansiktene som innleder dette kapitlet, på side 14. Det ene er et modernistisk kunstverk og det andre et realistisk maleri. Hvilket av maleriene tror du tilhører hvilken tradisjon? Begrunn svaret ditt.
2 Se på bildet Guernica av Picasso på side 22. Hvilke trekk fra den modernistiske tradisjonen kan du kjenne igjen i bildet?
3 Finn informasjon om modernisme og realisme i litteratur og kunst i andre kilder, for eksempel på snl.no. Hva får du vite om de to tradisjonene der? Er det den samme informasjonen som er vektlagt der som i denne læreboka?
4 Diskuter:
a) Er det mulig å forestille seg en tekst helt uten realistiske trekk?
b) Modernismen er en reaksjon mot realismen. Hva kan det være ved realismen som har skapt et behov for å uttrykke seg på en annen måte?
Dette bildet, Kampen for tilværelsen (1889) av Christian Krohg, brukes ofte som illustrasjon på naturalistisk kunst. Kan du tenke deg hvorfor?
KAPITTEL 2
Realistisk litteratur 1850–1900
I dette kapitlet kan du • lære om tekster og kulturhistoriske kontekster fra den realistiske tradisjonen i årene 1850–1900
kulturhistoriske konteksten og vår egen samtid framstiller menneske, natur og samfunn
Viktige historiske hendelser 1850–1900
1850: Marcus Thranes arbeiderforeninger krevde politiske og sosiale endringer.
1850: Eilert Sundt ga ut den første av mange studier om livsvilkår og levemåter i den norske befolkningen.
1851: Staten etablerte Finnefondet, som støttet tiltak for å fornorske den samiske befolkningen.
1853: Ivar Aasen ga ut Prøver af Landsmaalet i Norge
1854: Norges første jernbanestrekning ble åpnet mellom Christiania og Eidsvoll.
1859: Charles Darwin ga ut boka Artenes opprinnelse
1861–65: Den amerikanske borgerkrigen ble utkjempet og endte med at slaveriet ble forbudt.
1877: Elektrisk belysning ble benyttet for første gang i Norge.
1884: Parlamentarismen ble etablert i Norge.
1885: Jamstillingsvedtaket ble fattet i Stortinget. Det innebar at forløperne til dagens nynorsk og bokmål ble formelt likestilte.
1894: De første elektriske sporvognene (trikkene) rullet for første gang i Kristianias gater.
1899: Arbeidstakerorganisasjonen LO (Landsorganisasjonen i Norge) ble stiftet.
1899: Sigmund Freud ga ut boka Drømmetydning
Endre Brunstad er språkforsker og professor i nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Han har vært leder av Noregs Mållag og har doktorgrad i nordisk språkvitenskap.
Agnete Andersen Bueie er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge der hun underviser i norskdidaktiske emner i lærerutdanningen. Hennes forskningsinteresser er særlig skriving, vurdering og læring i digitale omgivelser.
Mads Breckan Claudi er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitet i Oslo. Han har ledet skriftstyret i Landslaget for norskundervisning, skrevet flere bøker og jobbet som lektor på videregående skole.
Elisabeth Solberg Holm jobber som lektor på Oslo by steinerskole. Hun har tidligere arbeidet som forlagsredaktør, oversetter og litteraturkritiker. Hun underviser i norsk, fransk og programfaget litteratur fordypning.
Jon Opedal Hove jobber som lektor på Fyllingsdalen videregåande skole i Bergen. Han har en mastergrad i litteraturvitenskap og underviser i norsk og historie. Han har holdt en rekke kurs for lærere om litteraturdidaktikk og lyrikk. Han har også vært med på å skrive boka Samtidslyrikk i klasserommet.
På Aunivers.no finner du Aschehougs digitale læremidler.