Innhold Mediesamfunnet 2 Del A Mediebransjen 1 | Journalistikk 16
1.1 Å skrive en nyhetssak 17 1.2 Arbeidet i en redaksjon 20 1.3 Etikk i journalistikken 27 1.4 En presset mediebransje 30 Oppgaver 34 2 | Reklame 35
2.1 Merkevarer 37 2.2 Å lage en reklamekampanje 37 2.3 Å redesigne en merkevare 46 Oppgaver 47 3 | Informasjon 48
3.1 PR og informasjon 50 3.2 Intern og ekstern kommunikasjon 52 3.3 Kommunikasjonsrådgiveren 52 3.4 Lobbyvirksomhet 55 3.5 Kommunikasjonsstrategier 57 3.6 Etikk og samfunnsansvar 61 Oppgaver 63 4 | Underholdning 64
4.1 Hva er underholdning? 64 4.2 Å jobbe i underholdningsbransjen 66 4.3 Sjangrer og formater på tv og internett 71 4.4 Underholdning, informasjon eller kunst? 72 4.5 Å lage underholdning 74 4.6 Underholdningsbransjen – en framtidsbransje 81 Oppgaver 82 Prosjektoppgaver 83
Mål: produsere medieuttrykk innen journalistikk, reklame, informasjon og underholdning Mål: drøfte hva som er god arbeidsdeling i samarbeidsproduksjoner og dokumentere planlegging og arbeidsflyt Mål: forklare hvordan en medieproduksjon finansieres, og kostnadsberegne den Mål: drøfte bruken av etiske normer og gjeldende regelverk i medieuttrykk og bruke dem i egne produksjoner
10
Del B Individet og mediene 5 | Kildesøk og kildekritikk 90
5.1 Å utøve kildekritikk 90 5.2 Kildekritikk og digitale medier 94 Oppgaver 99 6 | Mediebruk og mediepåvirkning 100
6.1 Teorier om mediepåvirkning 101 6.2 Tredjepersonseffekten 107 6.3 Dagsordenfunksjonen 110 Oppgaver 113 7 | Statistikk og mediebruk 115
7.1 Å forstå statistikk 116 7.2 Å forstå mediebruk 119 7.3 Utviklingstrekk i mediebruken 121 Oppgaver 122
Mål: bruke og vurdere ulike kilder og kommunikasjonsformer for å løse faglige utfordringer i egne produksjoner Mål: vurdere kildebruk i andres medieproduksjoner Mål: publisere egne medieprodukter og kommentere andres ved hjelp av fagterminologi Mål: gjøre rede for teorier om mediebruk og mediepåvirkning Mål: drøfte begrepene identitet, sosialisering og kjønnsroller med utgangspunkt i mediebruk og mediepåvirkning Mål: innhente og bearbeide data og presentere statistikk om mediebruk
Prosjektoppgaver 123 Del C Mediene i samfunnet 8 | Medier og ytringsfrihet 128
8.1 Ytringsfrihet og ytringer 129 8.2 Ytringsfriheten og demokratiet 130 8.3 «Trykkefrihed bør finde Sted» 131 8.4 Offentligheten og den offentlige samtalen 132 8.5 Ytringsfrihetens grenser 134 8.6 Ytringsfriheten, pressefriheten og den fjerde statsmakt 142 Oppgaver 146 9 | Mediepolitikk 147
9.1 Mediepolitikken i Norge 147 9.2 Mediepolitiske virkemidler 149 9.3 Mediemangfold og medienes makt 154 9.4 Mediepolitikk og mediemakt i framtiden 158 Oppgaver 159 10 | Mediehistorie og dagens medievirkelighet 160
10.1 Medier som deler oss 160 10.2 Medier som samler oss 165 Oppgaver 171 Prosjektoppgaver 172
Mål: drøfte betydningen av ytrings- og pressefrihet Mål: gjøre greie for og diskutere grensene for ytringsfrihet Mål: drøfte mediepolitikk og medienes makt i samfunnet, lokalt og nasjonalt Mål: drøfte funksjonen egne og andres medieuttrykk har i samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt Mål: beskrive sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet
11
Medieuttrykk 2 Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon 1 | Fra idé til konsept 180
1.1 Å komme i gang med en kreativ prosess 181 1.2 Å utvikle ideene 183 1.3 Å utvikle et konsept 184 1.4 Å presentere et konsept for en oppdragsgiver 187 Oppgaver 189 2 | Design av medieuttrykk 191
2.1 Farger 191 2.2 Typografi 195 2.3 Komposisjon 199 2.4 Visuell identitet 202 2.5 Tredimensjonale former og fysiske rom 204 2.6 Interaksjonsdesign 205 2.7 Praktisk gjennomføring 207 Oppgaver 209 3 | Dramaturgi og retorikk 211
3.1 Dramaturgi 212 3.2 Retorikk 219 Oppgaver 222
Mål: utvikle, begrunne og vurdere ideer og konsepter Mål: vurdere og bruke farger, form, typografi, symboler og komposisjonsprinsipper i formidlingen av budskap Mål: beregne og vurdere målestokk, form, proporsjoner, volum og dimensjoner i design av medieuttrykk Mål: bruke og vurdere dramaturgi og retorikk som virkemiddel i egne og andres medieuttrykk Mål: planlegge, designe, produsere, presentere og publisere ulike medieprodukter Mål: bruke utstyr, programvare og filformater tilpasset produkt og kvalitetskrav i mediebransjen
Prosjektoppgaver 223 Del B Medieuttrykk og kommunikasjon 4 | Uttrykkshistorie 229
4.1 Uttrykkshistoriens verdi 230 4.2 En ny verden (1900–1920) 232 4.3 Fest, luksus og kvinnefrigjøring (1920–1930) 235 4.4 Kunst på filmlerretet (1920–1940) 237 4.5 Gjenoppbygging, optimisme og kald krig (1950–1960) 238 4.6 Velstand og opprør (1960–1970) 240 4.7 Et nytt ungdomsopprør (1970–1980) 241 4.8 Neon og globalisering (1980–1990) 243 4.9 På vei mot vår egen tid (1990–2000) 246 4.10 Uttrykk i en digital tidsalder (2000–2010) 247 4.11 Uttrykk i vår egen tid (2010–i dag) 249
Mål: lage budskap tilpasset en målgruppe og vurdere kommunikasjonen i egne og andres medieuttrykk Mål: bruke stilarter og trender fra uttrykkshistorien
12
5 | Tekst – virkemidler og fortellerteknikk 253
5.1 Språkfunksjoner 254 5.2 Språklige virkemidler 256 5.3 Andre virkemidler for tekst 258 5.4 Fortelleren 258 5.5 Å skrive tekster til medieuttrykk 261 Oppgaver 268 6 | Lyd – virkemidler og fortellerteknikker 270
6.1 Lydbildet 271 6.2 Lyd i journalistikk 274 6.3 Lyd til film og video 276 6.4 Teknikk, filformater og utstyr 280 6.5 Lydredigering 282 Oppgaver 288
Mål: bruke og vurdere virkemidler og fortellerteknikker for tekst, lyd og bilde i reklame, journalistikk, informasjon og underholdning
7 | Bilde – virkemidler og fortellerteknikker 287
7.1 Figurer og linjer i bilder 288 7.2 Bildeformater 290 7.3 Farger 293 7.4 Komposisjon 295 7.5 Fakta og fiksjon 298 7.6 Stillbildets styrke 299 7.7 Levende bilder 300 7.8 Et journalistisk videoportrett 302 Oppgaver 305 8 | Å analysere medieuttrykk 306
8.1 Mysteriet på Plaza – digital gravejournalistikk 307 8.2 Analyse av dokumentarfilm 308 8.3 Analyse av nettsted 312 8.4 Konklusjon 315 Oppgaver 316 Prosjektoppgaver 317 Fagbegreper 320 Kilder 325 Stikkordregister 327 Bildeliste 333
Mål: drøfte hvorfor det er viktig å bruke fagterminologi i muntlige og skriftlige presentasjoner
Mediesamfunnet 2
114
Hvordan vil du beskrive din egen mediebruk? Bruker du medier mer eller mindre enn gjennomsnittet, tror du?
7 Statistikk og mediebruk statistikk
variabel
informasjonsoverskudd
representativ
frekvensfordeling
oppmerksomhets-
statistisk feilmargin
krysstabell
datamatrise
gjennomsnitt
nyhetssøkere
bruksstudier
nyhetsunnvikere
overskudd
Vi møter statistikk hver dag – når vi leser aviser, når vi følger med på nyheter, og når de av oss som er interessert i sport, ser hvor ofte ulike lag har vunnet borte- og hjemmekamper. Statistikk handler om å samle inn og presentere data på en måte som både er sann, og som kan hjelpe oss til å ta beslutninger. Vi vil for eksempel vite hvor mange unge velgere som stemmer ved valg, og dersom det er få i denne aldersgruppa som stemmer, vil vi gjerne gjøre noe med det. Statistikk brukes ofte når vi skal presentere tall som gjelder mediebruk. For eksempel sier NRK at det er et mål for dem at de skal nå 80 prosent av Norges befolkning hver dag. For å vite om de har klart å oppnå dette, må de bruke statistikk. Hvis vi skal kunne forholde oss til kunnskap om mediebruk og etter hvert klare å samle inn og presentere slike data selv, er det viktig å vite litt om statistikk, slik at vi kan vurdere resultatene kritisk. I Norge er det flere organisasjoner som samler inn informasjon om mediebruk. Statistisk sentralbyrå (SSB) har hvert år en undersøkelse der de stiller en rekke spørsmål om bruk av alle typer medier – fra bøker og film til tv og internett. Også de store mediebedriftene samler inn informasjon om mediebruken vår. Da bruker de gjerne et analysebyrå til å foreta selve innsamlingen. Kantar TNS og Ipsos MMI er eksempler på slike analysebyråer.
statistikk, systematisk innsamling og oppstilling i tabeller av visse tallmessige forhold
Medieuttrykk 2 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon Gode ideer kan komme i dusjen, midt på natta eller mens du halvsover foran en tv-serie. Men de kommer sjelden ut av løse lufta. De kommer gjerne fordi du er inne i en kreativ prosess. Du har kanskje begynt å tenke over hvordan du skal løse en oppgave, og dermed er prosessen i gang. I en mediebedrift er det gjerne et team som arbeider med å løse en bestemt oppgave eller et oppdrag. Ideene som hver enkelt har med seg, må knas, videreutvikles og vurderes. Likevel kan hele prosessen ende opp med at oppdragsgiveren sier nei – fordi det ikke var sånn hun eller han ville ha det likevel – og så er det på’n igjen. Når idéskissen er på plass, er det selve utførelsen som står for tur: Hvordan kan man skape en visuell identitet i produktet? Her må det prøves og feiles med farger, skrifttyper og illustrasjoner – en morsom, men krevende prosess. Det ligger gjerne en «fortelling» på lur i det produktet oppdragsgiveren vil ha: Hvem er menneskene kampanjen henvender seg til? Får du fram en veldreid fortelling, er det stor sjanse for at kommunikasjonen blir vellykket.
Tenk tilbake på forrige gang du skulle løse en kreativ oppgave. Kom ideene av seg selv, eller måtte du bruke tid og krefter på å få fart på tankene? Kjenner du deg kreativ akkurat nå?
1 Fra idé til konsept visuell identitet
konsept
heispitch
idéverksted
stemningskollasj
bildemanus
Tenk deg at du skal delta i en konkurranse om å lage en visuell identitet for en ny tv-kanal. Du har hatt et møte med oppdragsgiveren, som har fortalt alt du trenger å vite om den nye bedriften. Sammen har dere definert og avgrenset oppgaven. Nå er det opp til deg å utforme en visuell identitet som stemmer overens med oppdragsgiverens ønsker. Det er ikke lenge til du skal presentere de første skissene dine, så du må komme i gang med idéutviklingen raskt. Ideer kommer ikke av seg selv, så derfor må du bruke noen teknikker for å få fart på den kreative prosessen. Da blir arbeidsprosessen morsommere, og du unngår idétørke og skrivesperre.
visuell identitet, den karakteristiske sammensetningen av visuelle virkemidler som preger et produkt eller et medieuttrykk
Hva skal til for at du blir kreativ og oppfinnsom? Kreativitet er som en muskel – den må trenes og tøyes.
181
Medieuttrykk 2 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 1 Fra idé til konsept
Det sies at kyr gir mer melk dersom de får lytte til klassisk musikk. Det var kanskje ikke uten grunn at budeiene ofte sang til melkinga? Ganske ofte springer nye ideer ut av tradisjoner og gammel kunnskap.
1.1 Å komme i gang med en kreativ prosess Det er ikke lett å definere ordet kreativitet, men det handler ofte om å se noe med friskt blikk. Begrepet er mye brukt for å beskrive arbeidet til mennesker som driver med kunstneriske fag, men det å være kreativ og utvikle nye ideer og tankemåter er viktig i alle typer studier og jobber. Nye ideer kan for eksempel være at de eldre får kjøre sykkeltaxi på sykehjemmet, eller at bonden spiller klassisk musikk for melkekyrne for å få opp melkeproduksjonen. Å komme i gang med en kreativ prosess er ikke alltid like enkelt. Du har sikkert opplevd å stå fast og at ideene ikke kommer seilende slik du gjerne skulle ønske. Vi kan tenke på kreativitet som en drivkraft som trengs i utformingen av alle medieuttrykk. Denne kraften må ha næring og oppmerksomhet for å slå ut i full styrke. Resultatet av en kreativ prosess er å ha kommet fram til noe nytt. Du har sikkert opplevd å få en god følelse når du er i gang med å skape noe – når oppgaven er spennende og utfordrende, og du er helt oppslukt av det du holder på med. Da er du i flytsonen. Denne tilstanden kjennetegnes av at man opplever å være motivert for oppgaven, og at man nærmest går i ett med det med man holder på med. Noen glemmer både tid og sted. Når du kommer i en slik tilstand, kan du få følelsen av at arbeidet går nærmest av seg selv. TENK OVER
Hvilke betingelser må være til stede for at du skal komme i flytsonen?
214
seg med temaet i reportasjen. Et intervju med en ekspertkilde, for eksempel en forsker, bør komme mot slutten av reportasjen. Nyhetsinnslaget må også ha en gjennomtenkt slutt. Avslutningen skal gi publikum en opplevelse av at de har fått med seg det mest sentrale i saken. Ofte runder man av med en oppsummering eller en avsluttende kommentar fra en av nyhetens hovedaktører. TENK OVER
Studer en nyhetsartikkel eller et nyhetsinnslag. Forsøk å identifisere de ulike fasene fra APUS-modellen.
Dramaturgien i en ikke-kommersiell tv-reklame
Tv-reklame omfatter både kommersielle reklamer som skal få oss til å kjøpe et produkt eller en tjeneste, og ikke-kommersielle informasjonskampanjer som skal få oss til å støtte en kampanje eller endre holdning. Felles for begge sjangrene er at de må overbevise målgruppa i løpet av kort tid. Til tross for den korte varigheten baserer en tv-reklame seg ofte på den samme dramaturgiske modellen som en lengre spillefilm – nemlig Hollywood-modellen (se Vg1-boka). Reklamen starter gjerne med et anslag og en presentasjon av de viktigste karakterene og problemet deres. Deretter følger en opptrapping av konflikten, som så når et klimaks. I kommersielle reklamefilmer blir ofte problemet løst ved hjelp av produktet det reklameres for. For eksempel får vi se hvordan et vaskemiddel løser problemet ved effektivt å fjerne flekker og skitt. Reklamefilmer har ofte et overraskende
Overskriften i en avisartikkel er en viktig del av nyhetsdramaturgien. Her har redaksjonen valgt å bruke krigstyper – det vil si store, uthevede bokstaver for å vekke oppmerksomhet.
Medieuttrykk 2 | Del A Idéskaping, mediedesign og medieproduksjon | Kapittel 3 Dramaturgi og retorikk
sluttpoeng. En slik «tvist» gir publikum noe å tenke på eller le av, og dermed husker de kanskje budskapet lettere. Ikke-kommersielle informasjonskampanjer har som regel et mer alvorlig tema. Vi skal ta for oss en informasjonsfilm som er laget av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å se hvordan den bygger opp og forteller en historie på bare ett minutt: Anslag: I starten av informasjonsfilmen – altså i anslaget – ser vi at vi er i et helt vanlig klasserom på en barneskole.
Presentasjon: Deretter ser vi filmens protagonist. Han åpner forsiktig matboksen sin, slik at ingen av de andre elevene ser innholdet. Men publikum ser at matboksen er tom. Vi er nå blitt presentert for protagonistens hindring: Hvordan skal han komme seg gjennom spisefri uten at noen i klassen oppdager at han ikke har med seg mat? Gutten spør om å få gå ut på gangen. Opptrapping: På gangen skjer historiens dramaturgiske opptrapping. Vi kjenner fortvilelsen til gutten og spør oss selv: Hvorfor har ikke foreldrene smurt niste til ham? Vil medelevene oppdage noe?
Vendepunkt/klimaks: Gutten har satt seg ved pulten igjen. Han skal til å legge matboksen tilbake i sekken, men kjenner at det er noe i den. Han åpner matboksen, og publikum får se at matboksen er full av mat – brødskiver med ost og paprika, druer og gulrøtter. Dette er filmens vendepunkt og klimaks. Problemløsning: Det er tydelig for publikum at noen har fylt matboksen hans. Problemet er løst.
Avslutning: Idet gutten fornøyd tar første bit av brødskiven, kommer følgende tekst opp på skjermen: «Løsninger finnes ofte nærmere enn du tror.» Så klippes det til en hvit skjerm med følgende tekst: «Vi trenger flere fosterhjem, og helst i barnas nærmiljø.» Avslutningen oppfordrer til å gå inn på nettsiden fosterhjem.no og melde seg som fosterfamilie. Gjennom denne lille fortellingen om den tomme matboksen blir det fortalt en mye større historie, nemlig at det er mange barn i Norge som ikke får den omsorgen de trenger.
TENK OVER
Hvilke andre dramaturgiske modeller brukes i reklame?
215
216 Dramaturgien i en tv-serie
Dramaturgien i en episode av en tv-serie følger ofte en episodisk modell (se modellen nedenfor). Den episodiske modellen skiller seg fra den klassiske Hollywood-modellen ved at historien bygges opp med et klimaks eller dramatisk høydepunkt til slutt. Episoden avsluttes ofte med en cliffhanger – en scene hvor hovedpersonen er i en farlig situasjon uten noen åpenbare utveier. Helten kan være omringet av skurker eller etterlatt hengende fra en fjellhylle – derfor begrepet cliffhanger. Slik holder serieskaperne på interessen til publikum – med såkalt seriefråtsing og manglende nattesøvn som resultat. Uten et trofast publikum som følger tv-serien episode for episode, vil det ikke være mulig eller lønnsomt å produsere nye episoder.
den episodiske modellen, en dramaturgisk modell der historien avsluttes med et klimaks eller dramatisk høydepunkt som gjerne ikke blir avklart før i neste episode cliffhanger, en uavklart situasjon i en fortelling, som skaper spenning og får oss til å ville vite hvordan det går
DEN EPISODISKE MODELLEN Intensitet
Cliffhanger
Cliffhanger
Cliffhanger
Episode 1
Episode 2
Episode 3
Tid
Klassiske tv-serier fra 1990-årene, for eksempel Venner for livet (skapere: Crane og Kauffman, 1994–2004) og Sex og singelliv (skaper: Darren Star, 1998–2004), fortalte bare én historie per episode og hadde som regel et begrenset persongalleri. Karakterene i disse seriene var ofte statiske. Det vil si at de ikke endret seg stort i løpet av serien. De var gode, kloke, slemme eller dumme, og forble stort sett det så lenge serien varte. Å følge serier som Breaking Bad (skaper: Vince Gilligan, 2008–2013) og The Wire (skaper: David Simon, 2002–2008) krever en helt annen konsentrasjon og oppmerksomhet. Disse seriene har komplekse og dynamiske karakterer som seeren skal bli kjent med, og de utvikler seg ofte i løpet av serien. Disse seriene kan også inneholde mange spenningskurver som overlapper hverandre – én for hver hovedperson (se modellen på neste side). I praksis forteller de flere historier på en gang, som bindes sammen av en overordnet konflikt. Kombinasjonen av tv og sosiale medier har også skapt en helt ny måte å fortelle episodiske historier på. Dette kom særlig fram i den norske tvserien Skam (skaper: Julie Andem, 2015–2017). Her så man ikke bare
statisk, det at noe er uforanderlig
dynamisk, det at noe beveger eller forandrer seg
296
elementet som bryter mønsteret. Dette elementet får dermed ekstra stor oppmerksomhet. Nærhet
Bilder som viser mennesker, skaper interesse og identifikasjon. Aller best liker vi bilder som viser de små øyeblikkene når mennesker åpner seg med ekte latter, ekte alvor og ekte kroppsspråk. Kort sagt: Vi vil se bilder som gir et inntrykk av personligheten til menneskene. Slike bilder er vanskelige å ta. Mange kan bli litt brydd, stive og opptatt av hvordan de tar seg ut foran et kamera. Det er ikke alltid så avgjørende om bildene tas i et fotostudio eller ute i virkeligheten, og om de skal brukes til journalistikk, informasjon, reklame eller underholdning. Som publikum liker vi å se ekte mennesker på nært hold. Det er viktigere enn form og teknikk. Tips for å skape nærhet • Nærhet handler mest av alt om hvilken relasjon du har til dem du fotograferer. Du må være interessert, og du må få tillit og god kontakt. Da er det lettere for dem du skal fotografere, å slappe av og være seg selv. Du må være åpen og direkte om hva du vil. Du må også si hva bildene skal brukes til. • Du må gå fysisk nær. Du kan ikke kompensere for manglende nærhet ved å bruke teleobjektiv. Prøv 35 mm (eller tilsvarende hvis bildebrikken er mindre enn fullformat) og gå helt nær, 1–2 meter fra motivet. • Du må også være rask når øyeblikket er der. Da er det ikke tid til å fomle med teknikken. Fugleperspektiv
Perspektiv
Når du fotograferer mennesker, er det vanlige perspektivet øyenhøyde. Det gir en følelse av likeverd mellom den som blir fotografert, og den som fotograferer. Undervinkling kan gi publikum følelsen av at den fotograferte er litt mektig. Overvinkling kan gi publikum en følelse av å være mektigere enn den som blir fotografert. Også uventede kameravinkler og perspektiver som nedenfra (froskeperspektiv) og rett ovenfra (fugleperspektiv) kan gi spenning og liv til en bildeserie som ellers kunne stått i fare for å bli monoton. En annen mulighet er å vise verden fra perspektivet til et barn eller en som sitter i rullestol. Noen ganger må man på
Overvinklet
Normalperspektiv
Undervinklet
Froskeperspektiv
Medieuttrykk 2 | Del B Medieuttrykk og kommunikasjon | Kapittel 7 Bilde – virkemidler og fortellerteknikker
avstand for å få med alle delene av motivet som skal være med. Andre ganger blir avstanden bestemt av praktiske hindre. Med et teleobjektiv kan du også få satt sammen elementer på en effektfull måte. Men akkurat når det gjelder nærhetsfølelsen, er øyenhøyde et godt utgangspunkt. Spenning og balanse
Blikket vårt trekkes ofte mot symmetriske uttrykk. Ansiktene og kroppene våre er symmetriske, og det samme gjelder mye annet i naturen. Derfor har bildets sentrum en sterk posisjon. Hvis vi bare har én enkelt figur, er det vanlig å legge den omtrent i midten. Slike komposisjoner virker tiltalende på oss fordi de gir en opplevelse av ro og orden. Men det kan også bli litt kjedelig. Vi søker derfor ofte asymmetriske komposisjoner. Det skaper bevegelse og dynamikk. Balanse er et viktig prinsipp også i asymmetriske komposisjoner. Tenk deg at du plukker opp et isflak. Det har ujevn tykkelse og uregelmessig form. Det er bare én måte å finne balansepunktet på, og det er å kjenne etter med pekefingeren. Slik er det med bilder også. Lær deg til å kjenne etter når bildet balanserer. Det kan du gjøre både når du fotograferer, og når du beskjærer bilder. Nedenfor ser du et asymmetrisk bilde. Er det balanse i bildet, synes du?
297