ANN HILDE BOLSTAD
iPRAKSIS TVERRFAGLIG LÆREBOK I HELSE- OG OPPVEKSTFAG
BOKMÅL
VG1
Tverrfaglig lærebok i helse- og oppvekstfag er en del av iPRAKSIS Vg1 og følger læreplanen i helse- og oppvekstfag for vg1 (LK20) ©H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 2020 1. utgave / 1. opplag 2020 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar. Redaktør: Ragnhild Dromnes Grafisk formgiving og omslag: Marit Jakobsen Omslagsillustrasjon: Valentina Armstrong Bilderedaktør: Hege R. Aspelund AR-beriking: Ludenso AS 360-visning: Kristian Ismail og Joachim Tallaksen Grunnskrift: Verdana Regular Papir: 100 g G-print Trykk: Merkur Grafisk AS Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
N VA
E MER K
E
T
S
ISBN 978-82-03-40838-0 Aunivers.no
iPRAKSIS Vg1 er Aschehougs tverrfaglige lærebok for helse- og oppvekstfag Vg1. Boka er tilpasset fagfornyelsen og læreplanen fra 2020. iPRAKSIS består av • tverrfaglig lærebok • utfyllende fagstoff på Aunivers.no • AR Univers med iPRAKSIS-app Takk til Nikolai Løge og Ida Selen Üner for fine og ærlige elevrefleksjoner – og til alle de andre gjestene som var med å gjøre podkastene relevante og nyttige. Vi vil også takke alle som har bidratt med viktige innspill i utviklingen av iPRAKSIS Vg1.
Vi er tegnet av Valentina Armstrong.
Innhold Hva er helse- og oppvekstfag? Hvordan kan du bruke iPRAKSIS? Kjerneelementene
15
Hva er helse- og oppvekstfag? Hvordan bruke iPRAKSIS? Kildekritikk
16
17
21
Artikler i Fagbank iPRAKSIS-app
23
23
Læringspartnere
24
Hvordan er helse- og oppvekstsektoren organisert? Oppveksttjenester
28
Helse- og omsorgstjenester
32
Brukerne – hvem er det?
38
Årsoppgaver
43
27
Yrkesliv i helse- og oppvekstfag
1 Profesjonell yrkesutøver Hvordan blir du en profesjonell fagarbeider? Hva er en profesjonell fagarbeider?
45
48
Du er nå på vei til å bli en profesjonell fagarbeider Oppgaver
54
55
Kommunikasjon og samhandling
2 Omsorg og service Hvordan kan du vise omsorg og yte god service? Hva er omsorg?
63
Hva er service?
65
61
Omsorg er en av de viktigste egenskapene en fagarbeider må ha Må man gi omsorg til dem man ikke liker? Når omsorgen svikter Egenomsorg Oppgaver
66
67
68
69
Yrkesliv i helse- og oppvekstfag
3 Yrkene og yrkesvalg Hva kan du jobbe med, og hvor kan du jobbe? Aktivitør
Ambulansearbeider Apotektekniker
79
80
Barne- og ungdomsarbeider Fotterapeut
Helsesekretær Hudpleier
81
82
Helsefagarbeider
83
84
85
Ortopeditekniker Portør
75
78
86
87
Tannhelsesekretær
88
Er du på vei mot drømmeyrket?
89
Hvordan er helse- og oppvekstsektoren organisert? Oppgaver
92
91
65
Helsefremmende arbeid
4 Helse og livsstil Hva kan du gjøre for å ha en god helse? Hva er god helse?
Hvordan kan du styrke din egen helse?
104
Enkle grep som fremmer god fysisk helse
105
Enkel grep som fremmer god psykisk helse Noen misforståelser
109
111
Helse for alle – folkehelse Oppgaver
97
99
113
119
Helsefremmende arbeid
5 Hygiene Hvorfor er god hygiene bra for helsen? Hygieniske prinsipper fremmer god helse Immunforsvaret er kroppens forsvar Stell pent med immunforsvaret
129
131
God hygiene er godt for immunforsvaret Hygieniske prinsipper
132
132
Når mange blir smittet samtidig Oppgaver
125 127
136
139
Kommunikasjon og samhandling
6 Kommunisere og samhandle Hvordan kommuniserer og samhandler du med andre? Alle kommuniserer nesten alltid Regler for god kommunikasjon
145
147 149
Kommunikasjon og samhandling er ditt ansvar
153
Hva gjør du hvis den du kommuniserer med, ikke kan se eller høre? Hva gjør du hvis den du kommuniserer med, ikke forstår norsk? Når kommunikasjonen og samhandlingen foregår digitalt Oppgaver
157
155
155
154
Yrkesliv i helse- og oppvekstfag
7 Sentralt regelverk Lover og regler du må kunne som fagarbeider Hva er sentralt regelverk?
Hvilket regelverk gjelder for fagarbeidere? Hvilke lover må du kunne på vg1?
166
168
Hvorfor blir du straffet hvis du bryter lover?
170
Yrkesetiske prinsipper og spilleregler i arbeidslivet Det viktige trepartssamarbeidet Oppgaver
163
165
171
172
175
Yrkesliv i helse- og oppvekstfag
8 Brukermedvirkning Hvordan kan brukermedvirkning gjennomføres i praksis? Alle er ekspert i å være seg selv
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet Brukermedvirkningens tre nivåer
183
184
Brukermedvirkning på individnivå
186
Hvordan kan brukermedvirkning gjennomføres i praksis? Er brukermedvirkning bare viktig for brukeren? Utfordringer med brukermedvirkning Oppgaver
181
183
186
187
188
189
Helsefremmende arbeid
9 Aktiviteter for mestring Hvordan kan du få andre til å føle mestring? Hva er mestring?
198
Vi trenger motivasjon for å mestre
199
Når behovet for å mestre ikke blir dekt Hjelp til selvhjelp
195
200
202
Hvordan planlegge en aktivitet? Selve planleggingsfasen
203
205
Hvordan gjennomføre en aktivitet? Hvordan vurderer du en aktivitet?
206 206
Eksempel på planlegging og vurdering fra SFO – 1. klassetrinn Hvordan dokumenterer du eget arbeid? Hvorfor er dokumentasjon viktig? Oppgaver
211
209
209
207
Helsefremmende arbeid
10 Kosthold og helse Hvordan kan du sørge for et sunt kosthold? Hvordan spise sunt og «riktig»?
Kroppen trenger energi og næringsstoffer Næringsstoffene
217
219 220
221
Et sunt og variert kosthold = gull for kroppen Mer om matvaregruppene
223
224
Hvor mye er for mye, og hvor lite er for lite? Hjelpemidler ved planlegging av kosthold
232
234
Hvorfor er det så viktig å spise variert, holder det ikke å spise sunt? Og så skal maten lages
237
Kostholdsrådene endrer seg 238 Oppgaver
239
Helsefremmende arbeid
11 Anatomi og fysiologi Hvordan er kroppen bygd opp, og hvordan fungerer den? Den fantastiske menneskekroppen Hvordan er kroppen bygd opp? Skjelett og ledd Musklene
250
252
Sirkulasjonsorganene
254
Respirasjonsorganene
257
Lymfesystemet Fordøyelsen
258
259
Urinorganene
261
Sanseorganene
263
Nervesystemet
266
Hormonsystemet Kjønnsorganene Huden
272
Oppgaver
274
268 270
247
248
245
235
Helsefremmende arbeid
12 Førstehjelp Hva skal du gjøre hvis noen skader seg? Ulykker skjer
279
281
Hvordan redder man et menneske? Hjerte–lunge-redning Stabilt sideleie
282
282
286
Generell førstehjelp
288
Førstehjelp handler ikke bare om liv eller død Først på ulykkesstedet Oppgaver
291
292
293
Kommunikasjon og samhandling
13 Sosial og kulturell kompetanse Hvorfor er det viktig med sosial og kulturell kompetanse? Sosial kompetanse er livslang læring
302
Sosial kompetanse er kulturelt betinget Kulturell kompetanse Menneskesyn Oppgaver
303
304
308
309
Kommunikasjon og samhandling
14 Relasjonsferdigheter Hvordan kan du få en god relasjon til andre? Horisontale og vertikale relasjoner
315
318
Tillit, aksept og respekt er viktig for å få en god relasjon Hvordan vet du om du har en god relasjon?
320
Hva hvis du ikke klarer å skape en god relasjon? Kan man få for god relasjon til brukeren?
322
Hva gjør du om brukeren ikke gjør som du vil? Oppgaver
327
321 324
319
299
Kommunikasjon og samhandling
15 Observasjons- og kommunikasjonsferdigheter Hvordan observerer og kommuniserer du med andre? Hva betyr å observere?
Bruk alle sansene, så blir observasjonene sikrere
336
Hva er observasjons- og kommunikasjonsferdighet? Hva er subjektiv og objektiv observasjon? Når du blir usikker Oppgaver
333
335 337
340
341
343
Kommunikasjon og samhandling
16 Konflikthåndtering Hvordan kan du løse konflikter?
349
Konflikter er en naturlig del av livet
351
Konflikter kan være vonde, men ikke alltid Konflikt på jobben
353
Slik kan du løse en konflikt Oppgaver
353
355
357
Yrkesliv i helse- og oppvekstfag
17 Etiske dilemmaer Hva er et etisk dilemma? Etisk dilemma
363
366
Fagarbeiderens etiske dilemmaer
367
Hva skjer etter at du har tatt et vanskelig valg? Oppgaver
369
371
Yrkesliv i helse- og oppvekstfag
18 Hjelpemidler og velferdsteknologi Hvilke muligheter gir velferdsteknologi?
377
Hvordan kan velferdsteknologi gi økt livskvalitet? Velferdsteknologi gir mange muligheter
382
Grupper med teknologiske hjelpemidler
383
380
Hvem har behov for hvilken type velferdsteknologi? Hva med framtidens velferdsteknologi?
384
385
Er ikke de gode og gamle hjelpemidlene verdt noe lenger, da? Universell utforming Oppgaver
387
386
386
Yrkesliv i helse- og oppvekstfag
19 Tverrfaglig samarbeid Hvorfor er det viktig med samarbeid? Tverrfaglig samarbeid
393
395
Fagarbeideren har en nøkkelrolle i et tverrfaglig samarbeid Hva kan skje hvis et tverrfaglig samarbeid ikke fungerer?
396 400
Det kan være utfordrende å samarbeide på tvers av yrkesgrupper Du kan ikke si nei til å samarbeide med andre Oppgaver
400
402
403
Yrkesliv i helse- og oppvekstfag
20 Helse, miljø og sikkerhet Hvordan kan du jobbe etter HMS? Hva er helse, miljø og sikkerhet? HMS er ikke frivillig
409
411
415
Hvilket ansvar har du som arbeidstaker med hensyn til HMS? Hva er ergonomi, og hvorfor er det så viktig?
416
418
Hvem skal varsles hvis du opplever avvik med hensyn til HMS-reglene? Hvordan dokumenterer du HMS-arbeidet? Oppgaver
423
421
419
12
Vi er tegnet av Va l en ti n a A r mst r on g .
HELSE- OG OPPVEKSTFAG SYKEHUS
SKOLE
Helsetun
Hud & fotpleie
APOTEK
AR
LYKKE BARNEHAGE
Hva er helse- og o ppvekstfag? Hvordan kan du bruke iPRAKSIS? Før du går i gang – Hvorfor vil du utdanne deg til et yrke innenfor helse- og oppvekstsektoren? – Hvordan skal du arbeide med fagene for å nå målet ditt? AR SPRÅKSTØTTE
tun
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
Helse- og oppvekstfag er et utdanningsprogram i videregående skole som fører fram mot elleve ulike fagbrev.
Programfagene Helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling og yrkesliv i helse- og oppvekstfagene er programfagene du skal ha i år.
Profesjonell yrkesutøver Målsettingen er at du skal bli en profesjonell fagarbeider med godkjent fagbrev eller kompetansebevis i det yrket du velger.
Kildekritikk I løpet av utdanningen vil du få kunnskap om yrket ditt. Det betyr at du må forholde deg til fagstoff om ulike temaer, du må innarbeide gode rutiner for å vurdere hvor fagstoffet kommer fra, og du må stille kontrollspørsmålene hvem, hvor, hva, når?
Kritisk tenkning innebærer å tenke selvstendig med hensyn til det du hører og leser. Er det sant? Kan det finnes flere argumenter? Tjener kilden noe på å uttrykke det som blir sagt? Er du enig? Hvorfor er du enig eller uenig?
Refleksjon er å overveie, vurdere, tenke gjennom og se noe fra flere sider.
Viktige ord og begreper
13
14
iP RA KSIS
Utforske betyr å undersøke noe grundig. Dybdelæring er å lære fagstoffet så godt at du også kan bruke det i andre sammenhenger.
Kjerneelementer er det viktigste du må lære i de enkelte fagene. Kjerneelementene er beskrevet i læreplanen.
Kompetanse betyr å ha kunnskap til å forstå og ferdigheter til å kunne utføre en oppgave / løse en utfordring. For å ha kompetanse må man ha evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Grunnleggende ferdigheter innebærer å kunne kommunisere muntlig, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne og å ha digitale ferdigheter. Disse ferdighetene trenger du for å lære deg fagstoffet, og de er en forutsetning for at du skal kunne vise kompetansen din.
Helhetsforståelse betyr at du kan se helhet og sammenhenger i ett eller flere fag.
YFF betyr yrkesfaglig fordypning. Meningen er at du skal få anledning til å jobbe med fagstoffet i praksis. Gjennom YFF vil du bli kjent med yrker innenfor helse- og oppvekstsektoren.
AR
Beskrivelse av programfagene fra læreplanen
SPRÅKSTØTTE
Vg1 helse- og oppvekstfag skal bidra til at samfunnet har tilstrekkelig kompetanse i helse- og oppvekstsektoren. Programfagene skal bidra til at aktiviteter som fremmer mestring, utvikling og helse, blir tatt i bruk i yrkesutøvelsen.
Programfagene skal videre bidra til å utvikle praktiske ferdigheter, evne og vilje til
kontinuerlig kvalitetsforbedring og bevissthet om profesjonelt arbeid og service. Programfagene skal gi grunnlag for helsefremmende arbeid med mennesker i ulike livssituasjoner i et samfunn i endring.
Alle fagene skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Vg1 helse- og
oppvekstfag skal bidra til et inkluderende fellesskap der yrkesutøvelsen bygger på empati og omsorg. Det skal vises respekt for at mennesker er ulike, og at konflikter kan løses på fredelig vis. Videre skal programfagene bidra til å utvikle sosial kompetanse og respekt for mennesker, kulturer og tradisjoner.
Å utvikle engasjement, god dømmekraft og profesjonelt faglig skjønn hos elevene er
en sentral del av faget. Vg1 helse- og oppvekstfag skal bidra til kunnskap om hvordan partene i arbeidslivet samarbeider for å utvikle et bedre arbeidsliv.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
Kjerneelementene Kjerneelementene inneholder det viktigste du må lære i de enkelte fagene. Disse kjerneelementene gjelder for helse- og oppvekstfag:
Helse og mestring Kjerneelementet helse og mestring handler om forhold som bidrar til å fremme fysisk og psykisk helse. Kjerneelementet handler også om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer med utgangspunkt i det friske mennesket. Videre handler det om hvordan du som yrkesutøver kan bidra til å fremme en aktiv og sunn livsstil for brukere, pasienter og kunder.
Kommunikasjon og relasjoner Kjerneelementet kommunikasjon og relasjoner handler om kommunikasjon og samhandling mellom mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Kjerneelementet handler også om å kunne reflektere over sin egen atferd og det den har å si i møte med andre mennesker. Videre handler det om brukermedvirkning og service.
Menneske, etikk og teknologi Kjerneelementet menneske, etikk og teknologi handler om å møte mennesker i ulike livssituasjoner med toleranse og respekt. Å kunne observere brukere og pasienter står sentralt.
Kjerneelementet handler også om at elevene skal få være
nysgjerrige og utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon når det gjelder bruk av teknologi. Videre handler det om etiske retningslinjer og om verdien av tverrfaglig samarbeid i yrkesutøvelsen. Det handler også om profesjonell yrkesutøvelse, kunnskap om relevant lovverk og om hvordan helse- og oppveksttjenestene er bygd opp. Fra læreplanen
15
16
iP RA KSIS
Hva er helse- og oppvekstfag? I løpet av dette skoleåret legges grunnlaget for at du skal bli en profesjonell fagarbeider. Du skal lese, øve, undersøke, prøve ut, stille spørsmål, reflektere, sette forhold i sammenheng og forstå.
Gjennom arbeidet med fagene får du mulighet til å utvikle deg
på mange områder. Du skal blant annet øve deg på å arbeide med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldre og livssituasjoner i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn i endring.
Å arbeide med mennesker er krevende, og det stilles strenge
krav til den som skal arbeide med andre. Men å arbeide med mennesker er også givende, og ingen arbeidsdager er helt like.
For å kunne bli en profesjonell yrkesutøver må du ha respekt for
at mennesker er forskjellige. Empati og omsorg er grunnlaget for alt arbeid med mennesker, og din sosiale kompetanse vil bli utfordret. Engasjement, god dømmekraft og profesjonelt faglig skjønn er en sentral del av faget. I tillegg må du ha kjennskap til det relevante lovverket, og du må ha faglig kompetanse innenfor mange fagområder. Du må også kjenne til dine rettigheter og plikter som arbeidstaker, slik at du kan bidra til et bedre arbeidsliv.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
I ditt framtidige yrke skal du bidra til å fremme helse, utvikling og mestring for den enkelte brukeren, og til at det legges til rette for et inkluderende fellesskap for alle.
Ja da! Ja da! Ja da! Kan vi ikke bare starte nå, da? Herlig å høre at du er ivrig! Dette kapitlet gir deg svar på ting du garantert kommer til å lure på når du begynner å jobbe med fagstoffet. Og du vil finne viktige beskjeder til deg på disse sidene!
Hvordan bruke iPRAKSIS? Helhet og tverrfaglig forståelse I denne læreboka er programfagene helsefremmende arbeid – kommunikasjon og samhandling – yrkesliv i helse- og oppvekstfag samlet i ei tverrfaglig lærebok for at det skal bli lettere å se sammenhenger og sette fagstoffet inn i en helhet.
Hvert kapittel dekker ett tema. Vi har markert hvilke fag de ulike
kapitlene hører til. Da kan læremidlet også benyttes i modulbasert undervisning. Det er aktuelt hvis du bare skal tilegne deg deler av faget, for eksempel om du er elev med realkompetansevurdering, lærekandidat eller praksiskandidat.
I denne læreboka er det er lagt opp til lite å lese – mye å gjøre.
Mer fagstoff finner du i Fagbanken på Aunivers.no. Det viktigste er at du arbeider aktivt i din egen læring. Du skal utforske, reflektere, prøve ut og produsere selv. Det skal du gjøre ved å svare på oppgavene i boka og/eller jobbe med oppgavene på Aunivers.no.
17
18
iP RA KSIS
Kort og godt Disse oppgavene finner du svar på i boka. Vi anbefaler at du starter med disse oppgavene for å få oversikt over temaet og øve på viktige ord og begreper i kapitlet.
Mer å gjøre Disse oppgavene er mer krevende. Her må du bruke fagstoffet fra teksten, andre kilder og din egen erfaring for å kunne svare godt på spørsmålene. Til dette arbeidet passer det å bruke de digitale artiklene fra Fagbanken på Aunivers.no. De er tilpasset og kvalitetssikret nettopp for deg som går på helse- og oppvekstfag.
I dybden Disse oppgavene forutsetter at du tar et «dypdykk» innenfor et begrenset område av kapitlet. Du finner ikke svar på oppgavene i boka, så du må innhente informasjon fra andre kilder. Her må du øve deg på å vise til hvilke kilder du har brukt, og være bevisst på hva, hvordan og hvorfor du svarer slik du gjør.
Tverrfaglige temaer fra overordnet del av læreplanen Det er lagt vekt på at du skal arbeide med de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Disse temaene er naturlig integrert i boka.
Du skal reflektere og drøfte problemstillinger innenfor disse
tverrfaglige temaene sett opp mot aktuelle kompetansemål i faget.
Gjennom arbeid med disse oppgavene vil du også få øvelse i
dette kompetansemålet i helsefremmende arbeid:
Kompetansemål gjøre rede for hvordan forbruk og aktiviteter påvirker miljøet, og reflektere over hvordan man kan ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
19
Yrkesfaglig fordypning Du er så heldig at du allerede på vg1 kan fordype deg i kompetanse mål fra vg3 innenfor den yrkesretningen du ønsker. Slik får du allerede på vg1 kjennskap til yrket du har lyst til å utdanne deg i. Mange elever har denne undervisningen i praksisfeltet, og vi har
derfor lagt inn tips til hvordan du kan øve på kompetansemålene fra vg1 i møte med brukere i reelle situasjoner. Slik kan du observere og fordype deg teoretisk samtidig som du setter fagstoffet inn i en praktisk sammenheng.
Husk at du alltid må spørre om tillatelse dersom du skal utføre
undersøkelser eller gjøre observasjoner mens du er ute i praksis.
For å ha størst mulig utbytte av praksisutplasseringen bør du
skrive logg. Det er mange måter å skrive logg på. Vi legger opp til at du svarer på disse spørsmålene:
Hva gjorde du? Hvordan gjorde du det? Hva lærte du? Praksisuniverser På Aunivers.no finner du praksisuniverser, som gir et reelt innblikk i de ulike praksisstedene. Her kan du velge din praksisarena og navigere i det valgte praksisuniverset for å gjøre deg kjent.
TIPS AR
I praksisuniverset kan du gjøre deg kjent med aktuelle arbeidssteder innenfor helse- og oppvekstsektoren.
Husk at du alltid må informere veilederen din på praksisstedet om hvilke oppgaver du arbeider med.
20
iP RA KS IS
Mappeoppgaver Til alle kapitlene har vi lagd mappeoppgaver basert på filmen/boka Et helt halvt år, skrevet av Jojo Moyes. Boka finnes også som lydbok. Vi anbefaler at klassen ser filmen sammen i starten av skoleåret og i tillegg leser boka i løpet av året. Kanskje kan du lese boka på engelsk? Den originale tittelen er Me Before You. Et helt halvt år handler om Louisa Klark. Hun lever et trygt og forutsigbart liv i en liten engelsk by. Alt endrer seg når hun mister jobben og får tilbud om å ta vare på Will Traynor. Will er en ung mann som har fått livet sitt forandret etter en motorsykkelulykke. Louisa har aldri jobbet innenfor helsesektoren når hun takker ja til jobben som personlig assistent for Will. Filmen er søt, morsom og trist, og den kunne til og med ha vært sann. Av flere grunner har vi har valgt én gjennomgående film til alle kapitlene. Du vil erfare at alle kompetansemålene henger sammen og kan knyttes til én og samme case, uavhengig av om de tilhører helsefremmende arbeid, kommunikasjon og samhandling eller yrkesliv i helse- og oppvekstfag. Du vil også se at du får bruk for teorien du lærer, når du begynner å jobbe som fagarbeider. Det som er spennende med mappeoppgave, er at du vil erfare at du øker din faglige kompetanse utover i skoleåret. I starten av skoleåret vil du kanskje svare litt lite på noen av spørsmålene. Etter hvert som du lærer mer, vil du klare å svare mer utfyllende. Hvis du får mulighet til å gå tilbake til tidligere oppgaver når terminslutt nærmer seg, vil du sikkert kunne legge til mer.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
21
Kildekritikk Vær kritisk til det du leser! Sjekk alltid om det du leser, er helt riktig. Når du skal lese deg opp på et tema, eller når du arbeider med oppgaver og prosjekter, må du tenke gjennom disse spørsmålene: • Hvem har lagt ut informasjonen (offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner, private aktører)? • Er informasjonen basert på forskning (hvem, hvor, når)? • Finnes det en kildehenvisning (hvem har skrevet informasjonen og når)? • Hvor fant du informasjonen (nettleksikon, blogger, Facebook, lærebøker, aviser, ukeblader, fagtidsskrifter, tv, radio)? • Hvorfor og hvordan gis informasjonen? Kan du svare på alle spørsmålene ovenfor, har du et godt grunnlag for å vurdere innholdet i det du leser. Da har du også et godt grunnlag for å svare på kompetansemålet fra faget kommunikasjon og samhandling:
Kompetansemål reflektere over hva digital dømmekraft innebærer, vurdere kilder kritisk og vise nettvett i arbeidet
Når du ser nyheter på tv eller leser noe i avisen, regner du sikkert med at det som sies eller skrives, er sant. Hvis du bruker internett, regner du kanskje også med at du kan stole på informasjonen du finner der. Men slik er det ikke alltid.
Alle aviser og tv-kanaler har ansvar for at det de trykker og sender,
er riktig. Som oftest har en redaktør ansvaret for det. Hvis de bevisst forteller noe de vet er feil, kan de bli straffet. De er også pålagt å beklage om de gir ukorrekt informasjon til leserne eller seerne.
Forskjellen mellom internett og andre kilder er at internett
består av utallige nettsteder av svært ulik karakter. Her kan du finne informasjon om alt mellom himmel og jord. Gjennom søkemotorer hentes stoff fra alle typer nettsteder. Vi finner saklig og verdifull kunnskap et museklikk unna usaklige og usanne dokumenter.
Du må kunne skille godt stoff fra dårlig stoff og troverdig
informasjon fra mindre troverdig informasjon. Å finne fram til hva
Husk! Du må alltid henvise til kildene du har brukt i oppgaver du arbeider med.
22
iP RA KSIS
eller hvem som er ansvarlig for nettstedet der stoffet er publisert, er avgjørende for å vurdere om kilden er troverdig eller ikke. Det krever tid og kunnskap. Se etter forfatter, organisasjon, etat, bedrift osv. Går det tydelig fram hvem som er ansvarlig for nettstedet?
En hjelp til å finne fram til hvem som gir informasjonen, er å
sjekke nettadressen (URL-en). I alle land, bortsett fra USA, ser vi hvilket land adressen hører til. Adressen fhi.no er nettadressen til Folkehelseinstituttet i Norge. Adresser i Danmark har de to siste bokstavene dk. Noen internasjonale koder brukes i alle land: com = forretningsvirksomheter org = ikke-kommersielle virksomheter net = nettverk Hvis du kommer over en lang webadresse, kan du finne fram til hvor den hører hjemme, ved å klikke deg bakover i adressen.
Det kan være nyttig å se om det du leser, er nytt eller gammelt,
og hvor ofte nettstedet oppdateres. Kunnskap blir fort utdatert, nye erfaringer og ny forskning gir ny kunnskap. På mange blogger og diskusjonssider spres det påstander som kan være feil. De som fremmer påstandene, forstår ofte ikke at de er feil siden de ikke har sjekket om påstandene stemmer. Selv om de som skriver, er berømte eller nettstedet ser seriøst ut, betyr det ikke nødvendigvis at innholdet er sant. Du har kanskje søkt på internett for å finne hjelp til skolearbeidet.
Kanskje fikk du opp hundrevis eller tusenvis av treff på søkeordet ditt. Da er det ikke lett å vite hvilke sider du skal gå inn på for å finne korrekt informasjon.
TIPS AR
I Fagbanken på Aunvers.no finner du artikler som støtter opp om og gir fordypning til fagstoffet i boka.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
23
Artikler i Fagbank En viktig forutsetning for å kunne vurdere det du leser, er at du har grunnleggende kunnskap. Artiklene som ligger på Anivers.no under Fagbank, er viktige kilder for å få grunnleggende kunnskap. Artiklene er • tilrettelagt med tanke på innlæring. Stoffet er ordnet slik at du skritt for skritt skaffer deg oversikt og forståelse; • skrevet for elever på helse- og oppvekstfag. Framstillingen tar hensyn til den erfaringsbakgrunnen eleven har. Stoffet blir ofte forklart med eksempler. Begreper som vi av erfaring vet er ukjente og vanskelige, blir forklart;
AR står for Augmented reality. På norsk kaller vi det for utvidet virkelighet.
• skrevet for å møte kompetansemålene i læreplanen. Det innebærer at du lettere ser helheten og grunnleggende sammenhenger mellom ulike deler av faget; • kvalitetssikret gjennom mange ledd: forfattere, redaktør og fagkonsulenter; • lagd slik at teksten støttes av andre elementer, som bilder, figurer, rammer og tabeller. Dette gjør det lettere å lære fagstoffet.
iPRAKSIS-app Læreboka er beriket med AR-opplevelser. Det gjør læreboka levende og interaktiv ved at AR-elementer popper opp akkurat der du befinner deg i boka. Noen ganger vil 3D-modeller støtte opp om undervisningen, andre ganger får du opp anbefalte artikler, podkaster og filmer.
Gjennom appen får du språkstøtte til det sentrale fagstoffet i
boka. Viktige ord og begreper, sammendrag og hvordan du kan øve på teorien i praksis er oversatt til arabisk, somali, tigrinja, kurdisk, dari, pashto, polsk, litauisk og engelsk.
◀
Dersom du har tilgang til Aunivers.no, kan du enkelt laste ned appen. Du logger inn med Feide.
24
iP RA KS IS
Læringspartnere Disse personene vil følge deg gjennom hele boka. De gir deg tips og råd, og de stiller spørsmål du må ta stilling til, reflektere over og utforske. Du møter:
Ann Hilde er forfatteren av denne boka. Hun er lærer i alle programfagene på vg1 helse- og oppvekstfag, i tillegg til norsk og samfunnsfag. På videregående skole gikk Ann Hilde på den samme linja du går på nå. Deretter ble hun hjelpepleier. Hjelpepleier er den gamle tittelen for helsefagarbeider. På fritiden liker Ann Hilde å skrive, og hun har skrevet mange bøker for barn og ungdom.
Simon er 17 ½ år. Simon hadde et friår i fjor, for han var så lei skolen. Da jobbet han på en skolefritidsordning med barn fra 1. til 4. klasse. Han likte det så godt at han Bli kjent med Ann Hilde.
nå er fast bestemt på å utdanne seg
▶
til barne- og ungdomsarbeider. For Simon var det som å få et nytt liv da han endelig fant noe han syntes var morsomt og givende, og som han hadde lyst til å utdanne AR
seg til. Han sier det er fantastisk morsomt når elevene kommer løpende mot ham og vil at han skal
være med og leke. Det er spennende å bli kjent med barna, og han liker at de spør om alt mulig.
Simon spiller håndball og liker å spille dataspill
på fritiden. Simon er supersosial, og han bruker mye tid på vennene sine.
Bli kjent med Simon.
AR
▶
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
◀
Bli kjent med Alma.
Alma er 16 år og begynte på helse- og oppvekstfag fordi hun har lyst til å bli helsefagarbeider, men hun er ikke sikker. Det er så mange spennende yrker å velge mellom, synes hun. Helsesekretær og tannhelsesekretær frister også. Alma spiller fotball og spiller i korps på fritiden, og så jobber hun som brukerstyrt assistent for ei nabojente som har cerebral parese. Alma har to småsøsken som hun må hente i barnehagen på ettermiddagene. De er tvillinger og er både morsomme og slitsomme, synes Alma. Alma savner gamleklassen sin, men heldigvis er Amir fra den gamle klassen her. Det er trygt, synes hun.
AR
Amir er 16 år og flyttet til Norge da han var 4 år. Han har gått i samme klasse som Alma helt fra 1. klasse.
Amir har lyst til å jobbe på sykehus og tenker at portør
kanskje kan være noe for ham. Han elsker nemlig å være i bevegelse og liker tanken på å berolige pasienter som er på vei til eller fra en undersøkelse eller operasjon.
Moren til Amir er fotterapeut. Han synes det virker som et
spennende yrke, så han vurderer det også. Heldigvis har han litt tid til å tenke før han må bestemme seg.
Amir spiller fotball på A-laget, så det meste av fritiden går
med til å trene.
Bli kjent med Amir.
▶
AR
25
26
iP RA KS IS
Valentina er 18 år og begynte på helse- og oppvekstfag fordi hun ville bli ambulansearbeider. Nå er hun litt usikker, for hun synes det høres gøy ut å jobbe som aktivitør også. I det siste har hun begynt å tenke på at ortopeditekniker også virker spennende, for hun liker så godt å skape ting med hendene. Stemoren til Valentina er keramiker, og hun har lært henne å lage både vaser og krukker i keramikk. Valentina lurer på om det kan være litt av det samme å lage proteser? Valentina har tidligere gått to år på studiespesialisering før hun begynte på HO. På fritiden liker Valentina å tegne, og hun lager bilder som hun legger ut på nettet. Valentina bruker mye tid med vennene sine på sosiale medier.
Sofie er 16 år og bor på hybel hos tanta og onkelen sin dette skoleåret. Hun synes det er spennende å bo hjemmefra, men savner lillebroren, mamma og pappa mye mer enn AR
hun hadde trodd. Sofie er veldig pliktoppfyllende. Hun bruker mye tid på leksene og vil
Bli kjent med Valentina.
▲
at alt skal være perfekt. Etter siste innleveringsoppgave var Sofie så sliten at tanta og onkelen kontaktet foreldrene og skolen fordi de ble bekymret for henne.
Sofie liker å sminke seg og følge med på
nye moter. Hun har en blogg der hun legger ut filmer om sminke. Sofie vet ikke helt hva hun vil bli, men er helt sikker på at hun vil jobbe med mennesker. Kanskje hudpleier? Eller apotektekniker? Bli kjent med Sofie.
▶
AR
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
Hvordan er helse- og oppvekstsektoren organisert? Som fagarbeider må du kjenne til hvilke helse- og oppveksttjenester som finnes. For eksempel er det viktig å vite at barn
Kompetansemål
som sliter med lesing og skriving, kan henvises til pedagogisk-
gjøre rede for hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert, og reflektere over eget yrkesvalg.
psykologisk tjeneste (PPT) for å finne ut om de har dysleksi. Hvis barnet har dysleksi, har det rett til hjelpemidler på skolen.
Eller hvis en bruker i hjemmetjenesten er ustødig, kan et
enkelt hjelpemiddel som rullator være til god hjelp. Kommunene, fylkeskommunene og staten har ansvaret for helse- og oppveksttjenestene i Norge. De har hvert sitt ansvarsområde:
Kommunens ansvar Oppveksttjenester
Helsetjenester
– – – –
– – – – – – – – – –
barnehage skole, 1.–10. klasse SFO (skolefritidsordning) PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), grunnskole – fritidsaktiviteter – barnevern
helsestasjon skolehelsetjeneste fastlege legevakt sykehjem hjemmesykepleie akuttdøgnplasser fysioterapi habilitering og rehabilitering miljørettet helsevern
Fylkeskommunens ansvar Oppveksttjenester
Helsetjenester
– videregående skole – PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste, videregående skole)
– tannlege
Staten ansvar Oppveksttjenester
Helsetjenester
– barnehjem – fosterhjem
– spesialisthelsetjeneste – sykehus
AR
Merk! Selv om staten, fylkeskommunene og kommunene har ansvar og plikt til å levere de ulike tjenestene til befolkningen, må de ikke drive alle tjenestene selv. Det offentlige kjøper tjenester fra flere private virksomheter, for eksempel private sykehjem og private barnehager.
◀ I Fagbanken på Aunivers.no kan du lese mer om hvordan helse- og oppvekstsektoren er organisert.
27
28
iP RA KSIS
AR
▲ Les mer om oppbygningen av oppveksttjenesten i Fagbanken på Aunivers.no.
Oppveksttjenester Barnehage Alle barn har rett til barnehageplass fra de er ett år og til de begynner på skolen. Selv om det stilles krav til læring i barnehagen, er barna ikke i barnehagen for å lære. De er der fordi de trenger pass og omsorg når foreldrene er på jobb. De kan også ha behov for språkopplæring og sosialisering med andre barn før de begynner på skolen.
Selv om barnehagen først og fremt skal passe på barna og gi
dem omsorg, er innholdet i barnehagedagen viktig. Rammeplanene for barnehagen stiller krav om at dagen skal være meningsfull, utviklende og trygg. Foreldrene må betale for å ha et barn i barnehage.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
29
AR
▲
Skole Alle barn har både rett og plikt til å gjennomføre barne- og ungdomsskolen, uansett funksjonsnivå. Ungdom har rett til å gå videregående skole, men de er ikke pliktig å gjøre det.
Alle fag har en læreplan som bestemmer hva elevene skal lære
på de ulike trinnene. Læreplanene er felles for alle skoler i Norge, uansett om skolen er offentlig eller privat. Det er gratis å gå på skole i Norge så lenge skolen er offentlig. Velger man å gå på en privat skole, koster det penger.
SFO (skolefritidsordning) SFO er et frivillig tilbud til alle barn fra 1. til 4. klasse. Meningen med SFO er at barna skal ha et trygt sted å være før og etter skoletid. SFO skal legge til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter. Det koster penger å gå på SFO.
Les mer om grunnskolen i Fagbanken på Aunivers.no.
30
iP RA KS IS
AR
▲ Les mer om skolefritidsordning i Fagbanken på Aunivers.no.
Fritidsaktiviteter Kommunen skal legge til rette for fritidsaktiviteter ved å bygge håndballhaller, skøytehaller, fotballbaner, svømmehaller osv. Idrettslag tilbyr aktiviteter til kommunens innbyggere og leier ofte haller og baner av kommunen til aktivitetene sine.
Andre fritidsaktiviteter kan være å delta i lesegrupper på
biblioteket, man kan lære å spille et instrument på en kulturskole eller gå på ungdomsklubb.
Det koster vanligvis penger å delta på en fritidsaktivitet. Hvis et
barn ikke kan delta på en fritidsaktivitet på grunn av at foreldrene ikke har penger, kan man søke om å få dekt utgiftene av kommunen. Målsettingen er at ingen barn skal holdes utenfor fordi foreldrene har dårlig råd.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
Barnevernet Barnevernet skal ta vare på barn som ikke har det bra hjemme. Barnevernet er avhengig av at de som jobber med barn og unge, melder fra hvis de mistenker at et barn opplever omsorgssvikt.
Ifølge Folkehelseinstituttet blir ett av tjue barn utsatt for grov
vold hjemme. Barnevernet skal sørge for at barna får tilbud om hjelp. Noen ganger kan det bety omplassering i fosterhjem.
Ikke alle bekymringsmeldinger til barnevernet fører til at
foreldrene mister barna sine. Det vanligste er at barnevernet hjelper foreldrene, slik at de lærer å bli gode foreldre. Mange foreldre er redde for barnevernet. Men mange opplever også barnevernet som en støtte for familien. Det koster ikke noe å bruke barnevernstjenesten.
PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) PPT skal hjelpe elever med behov for spesiell tilrettelegging på skolen. Kanskje er eleven urolig i timene, eller hun kjeder seg på skolen fordi alt er for lett. Hos PPT blir eleven utredet slik at de kan foreslå hvordan skolen best mulig kan tilrettelegge for en bedre skolehverdag for eleven.
Hvis det viser seg at barnet som kjeder seg på skolen, er det
som kalles begavet eller evnerikt, må det legges til rette for at eleven kan få vanskeligere oppgaver enn de andre i klassen, eller at barnet kan flyttes til et mer passende klassetrinn.
PPT kan også sørge for at eleven får de hjelpemidlene han eller
hun trenger, for eksempel at en elev med dysleksi får installert staveprogrammer på sin pc/ipad. Det er gratis å bruke PPT.
Barnehjem Barn og unge som ikke kan bo hjemme, har rett til omsorg og trygghet fra andre voksenpersoner. For mange er en fosterfamilie et godt alternativ, for andre er det bedre å bo på et barnehjem. På barnehjemmet jobber trygge voksne som skal sette grenser, gi støtte og vise omsorg. Det er gratis å bruke barnehjemstjenestene.
Kunne du tenke deg å jobbe i oppvekstsektoren? Hvor da? I kapittel 3 kan du lese om yrkene du kan utdanne deg til for å jobbe i oppvekstsektoren.
31
32
iP RA KSIS
AR
▲ Les mer om oppbygningen av helsetjenesten i Fagbanken på Aunivers.no.
Helse- og omsorgstjenester Helsestasjon På helsestasjonen blir gravide fulgt opp av en jordmor før fødselen. Når barnet er født, tar en helsesykepleier over. På helsestasjonen blir barn veid, målt og vaksinert. Her kan også foreldre få råd om amming, kosthold og om sex etter fødselen.
Helsestasjonen er også åpen for ungdom som trenger veiledning
om prevensjon og generelle utfordringer de har i hverdagen. Det er gratis å bruke tjenestene på helsestasjonen.
Skolehelsetjeneste Alle skoler skal ha en skolehelsetjeneste. I skolehelsetjenesten jobber helsesykepleiere, leger, psykologer og fysioterapeuter. En helsesykepleier er vanligvis til stede én eller flere dager i uka.
Helsesykepleieren veier, måler, vaksinerer og gir råd om
kosthold til elever og foreldre. Helsesykepleieren spiller også en viktig rolle med hensyn til trivsel og miljø på skolen.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
33
Helsesykepleieren kan snakke elevens sak dersom eleven synes det er vanskelig å snakke med foreldre eller lærere.
Skolehelsetjenesten samarbeider tett med PPT og barnevernet.
Det er gratis å bruke skolehelsetjenesten.
Fastlege Alle som bor i Norge, har krav på en fastlege. Er man bekymret for helsen eller føler seg syk, kan man bestille time hos fastlegen. Hvis utfordringene er mer alvorlige enn det legen kan hjelpe til med, blir personen henvist til spesialisthelsetjenesten.
Det er gratis for barn å gå til lege. Voksne betaler egenandel.
Egenandel betyr at man betaler en liten del av det legetimen koster. Legen får resten av betalingen fra staten.
Legevakt Hvis en person blir akutt syk eller skadet og fastlegen ikke er tilgjengelig, får man hjelp hos legevakten. Hvis man må raskt til sykehus, vil legevakten kontakte ambulansen. Voksne betaler egenandel for å bruke legevakttjenesten.
▼ Gjør deg kjent i ambulansen. Du finner den på Aunivers.no.
34
iP RA KSIS
▶ Gjør deg kjent på et sykehjem. Du finner det på Aunivers.no.
AR
Sykehjem Et sykehjem (eller bo- og behandlingssenter) tar vare på de som har behov for pleie, tilsyn og omsorg døgnet rundt. Eldre som bor på sykehjem, betaler ca. 75 prosent av pensjonen/trygden sin for å bo der. Det betyr at de som tjente mye da de jobbet, betaler mer enn dem som tjente lite. Sykehjem har både korttids- og langtidsplasser.
Noen av dem som bor på korttidsplasser, kommer fra sykehus.
Det gjelder Helge på 85 år. Han har brukket lårhalsen. Helge er ferdig behandlet på sykehuset, men vil ikke klare seg alene hjemme før han har blitt sterkere.
De som får langtidsplass på sykehjem, blir boende der resten av
sin levetid.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
35
Kommunale akuttdøgnplasser (KAD) Akuttdøgnplass er et alternativ til sykehusinnleggelse for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Det kan være akutt oppstått sykdom, avklart diagnose eller forverring av tidligere kjent kronisk lidelse som ikke trenger utredning i sykehus. Det kan for eksempel gjelde Einar på 97 år som har falt og slått seg kraftig. Han klarer ikke å gå, men har likevel ikke brukket noe. Et annet eksempel kan være Heidi på 19 år som er så psykisk syk at det er fare for at hun tar sitt eget liv.
Fastlege eller legevakt avgjør om kommunal akutt døgnplass skal
benyttes. I mange kommuner er akuttdøgnplassene på sykehjem, og oppholdet kan vare mellom tre og fem døgn. Dersom pasienten trenger lengre innleggelse, overføres vedkommende til korttidsopphold i sykehjem. Tjenesten er gratis.
Hjemmesykepleie For mange er hjemmesykepleie et godt alternativ til en sykehjemsplass. Noen vil ikke flytte fra hjemmet sitt, og andre har ikke behov for pleie, tilsyn og omsorg døgnet rundt. Det er også billigere for kommunen å drive med pleie, tilsyn og omsorg hjemme hos den enkelte.
Hjemmesykepleien hjelper blant annet med sårstell, hygiene og
medisinering. Tjenester fra hjemmesykepleien er gratis.
▼
Gjør deg kjent i Almas hus. Du finner det på Aunivers.no.
AR
36
iP RA KS IS
Brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk hjelp og opplæring på for personer med langvarig og stort behov for hjelp.
Assistenten kan hjelpe til med matlaging, påkledning, å gå på kafé
eller å drive med fritidsaktiviteter. Den som mottar hjelp, bestemmer hva han vil ha hjelp til innenfor de timene den brukerstyrte assistenten er på jobb. Kommunen betaler lønnen til assistenten.
Habilitering og rehabilitering Den som har en medfødt funksjonsnedsettelse, kan ha behov for habilitering. Habilitering betyr å jobbe for å øke livskvaliteten slik at vedkommende kan mestre hverdagen i framtiden. Et eksempel er Odin på 4 år som har cerebral parese (CP). Hos fysioterapeuten blir
▼
Gjør deg kjent på tannklinikken. Du finner den på Aunivers.no.
musklene hans stimulert, og hos logopeden øver han seg på å snakke.
Den som har redusert funksjonsnivå på grunn av skade eller
sykdom, kan få hjelp til å trene seg opp igjen. Dette kalles rehabilitering. Det gjelder Olga på 73, som har
AR
hatt hjerneslag. Hun er lam på den ene siden og kan ikke lenger snakke (afasi). Habilitering og rehabilitering er i utgangspunktet gratis. I noen tilfeller må brukeren betale en egenandel.
Tannlege Tannhelsetjenesten har ansvar for å behandle og forebygge hull i tennene og tann- og tannkjøttskader eller -sykdommer. Tannlegen vurderer også om det er nødvendig med regulering. Alle mellom 3 og 18 år får jevnlig innkalling til tannlegen, og for denne aldersgruppen er det gratis. Ungdom mellom 19 og 20 år betaler 25 prosent av offentlige takster for tannbehandling. Voksne betaler vanligvis utgiftene til tannbehandling selv, men det finnes unntak for visse sykdommer, tilstander eller skader. Det gjelder for eksempel mennesker med utviklingshemning og eldre pleietrengende.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
37
◀
Gjør deg kjent på sykehuset. Du finner det på Aunivers.no.
AR
Somatiske sykehus tar imot pasienter med hjerneslag, brudd eller en alvorlig sykdom, som kreft. Altså det som har med kroppen å gjøre. Et psykiatrisk sykehus tar imot pasienter med en psykisk sykdom, for eksempel alvorlig depresjon eller schizofreni.
Spesialisthelsetjeneste Noen ganger er vi så syke at vi trenger mer hjelp og oppfølging enn hva kommunen kan tilby, for eksempel ved en operasjon. Da overtar staten ansvaret for pasienten.
Spesialisthelsetjenester finnes på sykehus (både somatisk og
psykiatrisk sykehus), opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner og på tverrfaglige behandlingsinstitusjoner for rusmisbruk.
Ortopediske hjelpemidler, som håndproteser og liknende,
er også en del av spesialisthelsetjenesten.
Kunne du tenke deg å jobbe i helse- og omsorgssektoren? Hvor da? I kapittel 3 kan du lese om yrkene du kan utdanne deg til for å jobbe i helse- og omsorgssektoren.
38
iP RA KS IS
Brukerne – hvem er det? Kompetansemål kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldre og livssituasjoner
Brukerne er et samlebegrep som dekker alle som mottar én eller flere tjenester i helse- og oppvekstsektoren. Det omfatter barn i barnehagen, elever i skole/SFO, foreldre til barn og ungdom, pasienter på sykehus, klienter hos fotterapeuten, kunder på hudpleiesalongen og apoteket, brukere i hjemmetjenesten og beboere på sykehjem og institusjoner. Her ser du en oversikt over brukerne på de ulike arbeidsstedene du kan jobbe.
Yrkestittel
Hvem er brukerne?
Arbeidssted
Aktivitør
Mennesker med varige eller forbigående aktivitetsvansker, for eksempel eldre, personer med behov for rehabilitering eller personer med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse.
Helseinstitusjoner, hjemmebaserte tjenester, kultur- og fritidssektoren, rusomsorgen, skole, SFO, frivillighetssentraler eller private bedrifter.
Ambulansearbeider
Alle som trenger akutt medisinsk hjelp.
Ulike transportmidler, som bil, båt og fly, eller AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral). Offentlige helseforetak og noen private tilbydere.
Apotektekniker
Kunder i apoteket.
Private eller offentlige apotek eller legemiddelbransjen.
Barne- og ungdomsarbeider
Barn opp til seks år. Barn på SFO og skole. Ungdom.
Barnehager, barneparker, skoler, skolefritids ordninger, fritidsklubber og andre kommunale etater. Fritidsaktivitetstilbud arrangert av private aktører, som treningssenter, hoteller eller reiseselskaper.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g Fotterapeut
Mennesker i alle aldre som har lidelser knyttet til fotens hud, negler, skjelett og muskler.
39
Private fotklinikker, sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten, skoleverket, idrettsklubber, skobutikker og bedriftshelsetjenesten. De fleste fotterapeuter er selvstendig næringsdrivende.
Ortopeditekniker
Mennesker i alle aldre som mangler en kroppsdel, eller som skal gjenopprette tapt funksjon i en kroppsdel.
Ortopediske verksteder og habilitering og rehabilitering ved sykehus og sykehjem.
Helsefagarbeider
Mennesker i alle aldre som trenger omsorg og grunnleggende sykepleie.
Hjemmetjenesten, sykehjem, bo- og servicesentre, sykehus, rusomsorgen, psykiatriske institusjoner, boliger for personer med fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, opptreningsog behandlingssentre og skoler med barn eller ungdom som har behov for ekstra hjelp.
Helsesekretær
Mennesker i alle aldre som oppsøker et behandlingssted.
Legekontorer, sykehus, legevakter, helsesentre, helsestasjoner, eldreomsorgen, rusomsorgen, psykiatriske institusjoner, Nav-kontorer og bedriftshelsetjenesten eller andre deler av helsevesenet.
Hudpleier
Kunder i alle aldre som ønsker hudpleie, eller personer som har spesielle hudproblemer.
Hudpleiesalonger, spa-sentre, parfymerier eller salgsavdelinger, kosmetikkbransjen og i sminkeavdelinger innenfor teater, film og TV Mange er selvstendig næringsdrivende med egen klinikk. Kan også jobbe i helsevesenet, ved institu sjoner, sykehjem, bofellesskap og liknende.
Portør
Mennesker i alle aldre som er syke og trenger hjelp til å transporteres.
Offentlige og private sykehus, pleiehjem og andre behandlingsinstitusjoner.
Tannhelsesekretær
Mennesker i alle aldre som oppsøker en tannhelseinstitusjon.
Offentlig og privat tannhelsetjeneste. Spesialistklinikker (kjevekirurgi eller kjeveortopedi).
40
iP RA KSIS
Hvem er disse menneskene du skal jobbe med? Som fagarbeider vil du komme til å arbeide med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldre og i ulike livssituasjoner. Vi mennesker er veldig like. Men vi er også veldig ulike. Ulikheter skaper vekst og framgang i et samfunn. Men også forskjeller og utfordringer.
Som fagarbeider vil du møte fattige, rike, homofile,
transseksuelle, heterofile, kristne, muslimer, jøder, lykkelige mennesker, deprimerte mennesker, fordomsfulle mennesker,
▼
Les om mangfoldet av mennesker du vil møte i ditt framtidige yrke, i Fagbanken på Aunivers.no.
mennesker i krise, mennesker med nedsatt funksjonsevne, friske mennesker, syke mennesker, spirituelle mennesker, unge mennesker og gamle mennesker. Din oppgave er å møte alle med respekt og likeverd.
AR
Hm. Det er jo som om noen har tegnet de som bor i blokka mi.
Det er ikke så rart ... Brukerne er jo helt vanlige mennesker, akkurat som oss. Det er du og jeg når vi trenger hjelp.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
41
AR
▲
Les mer om menneskets ulike livsfaser i Fagbanken på Aunivers.no.
Mennesker i alle aldre Som fagarbeider vil du møte mennesker i hele livsløpet. Det vil si at du må kjenne til noen alderstypiske trekk hos brukeren. Babyfase (0–1 år): I denne perioden er barn helt avhengig av mamma, pappa eller en annen omsorgsperson for å være mett og trygg. Tidlig småbarnsfase (1–3 år): I denne perioden skjer det mye. Barn lærer seg blant annet å gå og snakke. Og de kan forholde seg til flere enn bare familien hjemme. Småbarnsfase (3–6 år): Barna er utforskende og begynner å etterlikne voksne. De er fantasifulle og holder et høyt aktivitetsnivå. Barnefase (6 år til pubertet): Dette er en løsrivningsfase, og barnet utvikler seg til å bli mer selvstendig. Vennene er viktige og kan for noen bety like mye som familien. Ungdom (pubertet til 18 år): I denne perioden opplever mange usikkerhet. Hormonene herjer i kroppen, og det er et stort spenn i følelseslivet. Ung voksen (18–30 år): Denne perioden handler for mange om utdanning, jobb og om å etablere sitt eget hjem. Noen finner også livspartneren sin i denne perioden. Voksen (30–67 år): I denne perioden handler det ofte om å etablere og ta vare på familien, jobben og å videreutvikle interesser og talenter. I løpet av denne perioden må også mange begynne å ta vare på sine egne foreldre. Moden alder og alderdom (67 år og resten av livet): De fleste slutter å jobbe når de fyller 67 år. Da har man bidratt med sitt til fellesskapet, og det er tid for å hvile og nyte alderdommen. Noen holder seg sunne, sterke og friske i mange år som pensjonister. Andre sliter med sykdom og plager.
42
iP RA KS IS
AR
▲ Du kan lese om mennesker med nedsatt funksjons evne i Fagbanken på Aunivers.no.
Mennesker med funksjonsnedsettelse Som yrkesutøver vil du møte mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelse. Det kan være mennesker med nedsatt bevegelighet, sansetap, utviklingshemning, talevansker eller funksjonsnedsettelser man ikke kan se.
Les om universell utforming på side 386.
Ikke alle som har funksjonsnedsettelse, trenger hjelp.
Funksjonshemning eksisterer bare hvis det finnes et gap mellom samfunnets krav og forventninger og det personen selv mestrer. Målet er at gapet skal være minst mulig, og bruk av hjelpemidler kan gjøre gapet mindre. For eksempel kan en person som er svaksynt, klare seg fint på egen hånd ved hjelp av briller.
He l s e - o g o p p v e k s t f a g
Funksjonshemning – gap-modell Situasjon
Utfordringen er å endre
Funksjonshemning Samfunnets krav
Individets forutsetninger Utfordringen er å styrke
Disse oppgavene bør du svare på før du fortsetter i boka. Alt du lærer i løpet av året, handler om ditt framtidige yrke og dem du skal arbeide med. AR SPRÅKSTØTTE
ÅRSOPPGAVER 1 Beskriv den delen av helse- og oppvekstsektoren der du mest sannsynlig kommer til å jobbe i framtiden. 2 Lag ei liste over typiske brukere i det yrket du tenker deg. 3 Velg deg ut en tenkt bruker som du lager en historie rundt. Gi personen alder, navn, bosted, interesser, egenskaper, eventuelle funksjonstap, språkproblemer, sykdomshistorie eller andre utfordringer. Du bestemmer. Dette blir din bruker, som du har et spesielt ansvar for gjennom hele skoleåret.
43
◀ Gap-modellen viser gapet mellom samfunnets krav og forventninger og det personen selv mestrer. Målet er at gapet skal være minst mulig.
PROFESJONELL YRKESUTØVER
AR
iP RA KS IS
44
P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r
1
Hvordan blir du en profesjonell fagarbeider?
Kompetansemål beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reflektere over egen praksis
AR
Før du går i gang Hva tror du skal til for å bli en profesjonell fagarbeider?
SPRÅKSTØTTE
Profesjonell fagarbeider er en yrkesutøver med faglig kompetanse.
Viktige ord og begreper
Faglig kompetanse er summen av kunnskaper, ferdigheter og holdninger man må ha for å løse oppgaver og mestre utfordringer i ulike situasjoner.
Kunnskap betyr å kunne og å forstå noe. Det innebærer å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer.
Ferdighet er å kunne bruke kunnskapen du har, i praksis. Holdninger er meninger og oppfatninger som sitter dypt inni oss. De bestemmer hvordan vi tenker, føler og handler i møte med andre mennesker og i situasjoner som oppstår.
Respekt innebærer å vise gjennom handling og ord at alle er like mye verdt. Empati betyr å ha innlevelse og forståelse for andres følelser og reaksjoner.
45
46
Yrk esliv i helse- og op p vekstfag
Verdier er det vi ser på som veldig viktig, og som vi ikke vil miste. Frihet og kjærlighet er eksempler på verdier.
Menneskesyn har å gjøre med hvordan vi ser og oppfatter mennesket. Når du har et helhetlig menneskesyn, ser du at alle mennesker er sammensatte og har psykiske, fysiske, åndelige og kulturelle behov – og at de ulike behovene henger sammen og påvirker hverandre.
AR SPRÅKSTØTTE
Sammendrag: Å være en profesjonell fagarbeider betyr at du har faglig kompetanse. Å ha faglig kompetanse innenfor helse- og oppvekstsektoren betyr at du har nødvendige kunnskaper, ferdigheter og riktige holdninger.
Kunnskap er det du kan og forstår. Du må for eksempel vite hvordan du gjennomfører
hjerte- og lunge-redning ved pustestans. Men i tillegg må du ha ferdigheter i å utføre hjerte- og lunge-redning. Ferdighet har du når du kan bruke kunnskap i praksis, det vil si når du gjennomfører hjerte- og lunge-redning på korrekt måte. Holdningen din til arbeidet er også viktig for en profesjonell fagarbeider. Det vil si at du må vise respekt for brukeren, arbeidsgiveren, kollegaene, samfunnet og deg selv.
TIPS AR
I Fagbanken på Aunivers.no finner du artikler som støtter opp om og gir fordypning til fagstofftet i kapitlet.
P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r
47
AR
▲
Du skal ta blodprøve på legekontoret og har fått den første timen på morgenen. Du liker å være ute i god tid, så du er på plass på
Les mer om å være privat, personlig og profesjonell i Fagbanken på Aunivers.no.
venterommet ti minutter før timen starter. Når du har tatt blodprøvene, skal du rett på jobb. Du har praksis i en barnehage, og i dag skal du og veilederen din ta med femåringene på biblioteket. Dere har planlagt dette i lang tid, og barna gleder seg til å ta buss til biblioteket, som ligger i sentrum.
Tjue minutter etter at timen din skulle startet, kommer helse-
sekretæren inn døren. «Beklager så mye», sier hun andpustent, og låser seg inn i rommet bak luka. «Jeg er straks klar.»
Helsesekretæren roper opp navnet ditt og ber deg sette deg
ned. Ingen ting er klargjort, og hun bruker tid på å finne fram utstyret hun trenger. «Du skjønner, sønnen min har bursdag i dag, så vi brukte litt ekstra tid ved frokosten. Og fordi jeg var så sein, så fikk jeg problemer med å finne parkeringsplass. Håper det ikke fører til noen problemer for deg», smiler hun.
Du svarer ikke, men kikker stresset på klokka. Du kommer ikke
til å være på plass i barnehagen før etter at bussen til biblioteket har gått. Du vet at veilederen ikke kan dra alene med alle femåringene, og det betyr at turen blir avlyst.
Det kan godt hende at denne helsesekretæren er verdens beste til å ta blodprøver. Men er hun profesjonell?
48
Yrk esliv i helse- og op p vekstfag
Profesjonell fagarbeider = fagarbeider med faglig kompetanse
Hva er en profesjonell fagarbeider? For å bli en profesjonell fagarbeider må du ha faglig kompetanse. Faglig kompetanse er summen av nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger du må ha for å løse oppgaver og mestre utfordringer i ulike situasjoner. Det kan være alt fra livreddende førstehjelp til situasjoner der du må være bevisst på retten til brukermedvirkning.
◀ Hva betyr det å være profesjonell? Les mer om profesjonell yrkesutøvelse i Fagbanken på Aunivers.no.
AR
Kompetansebegrepet Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer. Ferdigheter innebærer å beherske handlinger eller prosedyrer for å utføre oppgaver eller løse problemer. Det omfatter motoriske, praktiske, kognitive, sosiale, kreative og språklige ferdigheter.
Kompetansebegrepet omfatter også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Det er viktig for å forstå teoretiske resonnementer og utføre praktiske oppgaver. Refleksjon og kritisk tenkning henger sammen med utvikling av holdninger og etisk vurderingsevne. Fra overordnet del i læreplanen
P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r
Kunnskap Når du har kunnskap, betyr det at du kan og vet noe. Det er ikke likegyldig hva du må kunne og vite for å jobbe innenfor helse- og oppvekstsektoren. Derfor er kompetansemålene fra læreplanen styrende for undervisningen.
Kunnskap er viktig når du skal hjelpe mennesker i ulike
livssituasjoner. Du kan ikke veilede, forebygge eller behandle andre mennesker uten kunnskap om hvordan du skal gjøre det.
Ferdigheter Kunnskap i seg selv hjelper ingen hvis du ikke kan bruke kunnskapen. Derfor er ferdigheter like viktig som kunnskap. Ferdigheter er evnen til å gjennomføre i praksis det du kan i teorien. Når du vet at hjerteog lunge-redning består av 2 innblåsinger og 30 hjertekompresjoner, har du kunnskap om hjerte- og lunge-redning. Hvis du klarer å gjennomføre dette i praksis på en korrekt måte, har du også ferdigheten til å redde et menneske.
Ferdigheter får du gjennom å øve, øve og øve. Derfor har alle
kapitlene i denne boka øveoppgaver etter teoridelen. Akkurat nå leser du teori som gir deg kunnskap om hva som skal til for å være en profesjonell fagarbeider. I oppgavedelen finner du en oppgave som heter Hvordan kan du øve på teorien i praksis? Der kan du øve og få ferdigheter.
Holdninger I tillegg til kompetanse og ferdigheter må du ha gode holdninger for å være en profesjonell fagarbeider.
Holdninger er meninger og oppfatninger om verdier og
menneskesyn som sitter dypt inni oss. De bestemmer hvordan vi tenker, føler og handler i møte med andre mennesker og med det som skjer rundt oss.
Du viser at du har gode holdninger ved å vise at du har respekt
for brukerne, arbeidsgiveren, kollegaene, samfunnet og deg selv. Dette står også sentralt i HMS-arbeidet, som du kan lese om i kapittel 20 Helse, miljø og sikkerhet.
49
50
Yrk esliv i helse- og op p vekstfag
AR
▲ Holdningene dine påvirker den faglige kompetansen din. Du kan lese mer om holdninger i Fagbanken på Aunivers.no.
Respekt for brukeren Fagarbeidere som mangler respekt, vil aldri bli oppfattet som profesjonelle. Eller hvordan oppfattet du helsesekretæren du leste om i starten av kapitlet? Synes du hun viste respekt for deg og din tid? Som profesjonell fagarbeider viser du respekt overfor alle brukerne, uavhengig av alder og livssituasjon.
Respekt for alle? Jeg har hørt at barn skal ha respekt for voksne. Jo da! Barn skal ha respekt for voksne. Men voksne skal også ha respekt for barn. Å ha respekt for et annet menneske er å vise at han eller hun er like mye verdt som alle andre.
P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r
Hvordan kan du vise at du har respekt for et barnehagebarn? Og hvordan kan du vise respekt for en dement beboer på et sykehjem?
HÆ? Kan man ikke kle seg som man vil, på jobb? Hør kleskodepodkasten!
Respekt for arbeidsgiveren En profesjonell fagarbeider har også respekt for sin arbeidsgiver. Arbeidsgiveren er den du jobber for. Det kan være kommunen, fylkeskommunen eller staten. Eller det kan være et privat firma, som eies av én eller flere personer.
Som ansatt er du arbeidsgiverens representant i møte med
brukerne. Hvis du jobber i en barnehage, betyr det at barnehagens rykte er avhengig av deg. Er du sur mot barna som blir levert om morgenen, vil barnehagen bli oppfattet som et lite trygt sted. Hvis du er blid og møter foreldre og barn med et smil, vil barnehagen bli oppfattet som et godt sted.
Når du har respekt for arbeidsgiveren din, gjør du det du kan for
å være en god representant. Da gjør du ditt beste, og du viser deg fra din beste side.
Da tror jeg ikke at bussjåføren på vei til skolen i dag har respekt for arbeidsgiveren sin. For det første var han pottesur. For det andre kjørte han som et svin.
Hvordan kan du vise respekt for din framtidige arbeidsplass? Respekt for kollegaer De aller fleste fagarbeidere i helse- og oppvekstsektoren har kollegaer på jobb. Hvis du snakker stygt til eller om andre, sender stygge blikk, ler av, overser eller fryser ut en av dine kollegaer, er du ansvarlig for at denne kollegaen ikke har det godt på jobben. Hvis dette gjentar seg, kalles det trakassering. Trakassering kan føre til søvnløshet, muskelsmerter, angst og depresjon hos den som blir utsatt for det. Du er også ansvarlig hvis du lar andre plage en kollega uten at du reagerer.
AR
51
52
Yrkesliv i helse- og op p vekst fag
Den som har respekt for sine kollegaer, gjør jobben sin. Hvis det er din tur til å pakke ut apotekvarene, så venter du ikke til noen andre gjør det. Jobbene må deles på.
Har du en kollega som du mener ikke gjør jobben sin på en
skikkelig og profesjonell måte? Da må du si fra på en ordentlig måte til den aktuelle kollegaen eller til lederen din. Det er realt og profesjonelt. Da viser du at du har respekt for dine kollegaer.
Tenk deg at alle i klassen er dine kollegaer. Viser du respekt overfor dem? Husk å skryte av kollegaer som er pliktoppfyllende og flinke i jobben. Da blir de enda flinkere! Og det påvirker arbeidsmiljøet på en positiv måte.
P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r
▲
53
FNs bærekraftsmål.
Respekt for samfunnet De forente nasjoner (FN) har lagd en felles arbeidsplan for hvordan vi skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringer innen 2030. Planen heter FNs bærekraftsmål og består av 17 hovedmål og mange flere delmål. Norge er medlem av FN og har forpliktet seg til å jobbe for å nå bærekraftsmålene.
For at Norge skal klare å gjennomføre sine forpliktelser til FN,
må alle bidra. Dette er et dugnadsprosjekt for alle kommuner og fylkeskommuner i landet og for private arbeidsgivere. Fordi du er representant for din arbeidsgiver, har du og dine kollegaer ansvaret for at din arbeidsplass er bærekraftig når du er på jobb.
Eksempler på å vise respekt for samfunnet er å sortere avfall og
ikke sløse med engangsutstyr.
Respekt for deg selv For å kunne hjelpe andre må du kunne hjelpe deg selv. Et kjent eksempel er det kabinpersonalet sier om oksygenmaskene på flyet. Alle må ta på sin egen maske før de hjelper andre. Du klarer ikke å få noen til å puste hvis du ikke puster selv.
Å ha respekt for seg selv som profesjonell fagarbeider er det
samme som å ta vare på seg selv. Det kan du gjøre gjennom å ha et sunt og variert kosthold og god hygiene, trene regelmessig og gjøre aktiviteter som gjør deg glad, på fritiden. Dette handler om egenomsorg, og du kan lese mer om det i kapittel 2 Omsorg og service.
Du visste kanskje ikke at du må være en «miljø agent» når du er på jobb som fagarbeider? Hvordan kjennes dette ut for deg?
54
Yrk esliv i helse- og op p vekst fag
▲ Husk å ta vare på deg selv. For eksempel utfører en portør mange tunge arbeidsoperasjoner i løpet av en dag. Da er det viktig å ta hensyn til ergonomiske prinsipper. Les om ergonomi på side 418.
Å ha respekt for seg selv kan også bety å ikke risikere eget liv eller helse for å hjelpe andre. Du må for eksempel ta ergonomi på alvor når du skal flytte en beboer på sykehjemmet fra seng til stol.
Du er nå på vei til å bli en profesjonell fagarbeider Har du respekt for deg selv? På hvilken måte?
Meningen med dette skoleåret og denne læreboka er at du skal bli en profesjonell fagarbeider. Du blir selvsagt ikke en profesjonell fagarbeider etter bare ett år på videregående skole, men det er nå du legger grunnlaget for vg2 og lærlingtiden.
Det gjelder uansett om du skal bli aktivitør, ambulansesjåfør,
apotektekniker, barne- og ungdomsarbeider, fotterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hudpleier, ortopeditekniker, portør eller tannhelsesekretær.
TIPS
Les om de ulike yrkene i Fagbanken på Aunivers.no.
AR
P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r
55
Kompetansemål: beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reflektere over egen praksis Kort og godt 1 Lag et tankekart over innholdet i kapitlet. 2 Hva skal til for at du kan kalle deg en profesjonell fagarbeider? 3 Hva menes med kunnskap? Gi minst ett eksempel. 4 Hva menes med ferdigheter? Gi minst ett eksempel. 5 Hva menes med holdninger? Gi minst ett eksempel. 6 Hva betyr å ha respekt for andre? 7 Hvorfor er det viktig å ha respekt for seg selv?
Lag deg egne læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålet. Når du har arbeidet deg gjennom oppgavene, kan du sjekke om du har nådd målene dine.
Mer å gjøre 8 Hvordan kan man vise respekt for brukere, arbeidsgiver, kollegaer, samfunnet og seg selv? Lag ei punktliste med eksempler. Sammenlikn med én eller flere medelever. 9 Bla gjennom boka, og skaff deg oversikt over hva det forventes at du kan når skoleåret er over. Kan du allerede noe av det du skal lære? Er det kunnskaper du har, eller er det ferdigheter? Tenk gjennom hvilken holdning du har til de ulike temaene. 10 I kapittel 5 Hygiene lærer du hvordan du kan unngå smitte.
Husk at du finner utfyllende fagstoff i Fagbanken på Aunivers.no.
Teorien om smitte gir deg kunnskap, og øveoppgavene gir deg ferdigheter. Holdninger er også viktig for å unngå smitte. På hvilken måte? Du trenger ikke å lese kapittel 5 for å svare på dette spørsmålet. 11 Tenk deg at du har en kollega som nesten alltid kommer for seint på jobb. Hvilke konsekvenser kan dette få for brukerne, arbeidsgiveren og deg som kollega? Og på hvilken måte er det respektløst å stadig komme for seint? Vis til eksempler!
AR
56
Yrk esliv i helse- og op p vekstfag
Husk å være kritisk til kildene du bruker! Still spørsmålene: Hvem, hva, hvor og hvorfor.
I dybden 12 Har du hørt begrepet tidstyv? Hvis ikke, søk det opp på nettet. a Hvordan kan du unngå å være en tidstyv for dine medelever? b Skriv en klassekontrakt der dere lover hverandre å aldri mer stjele tid fra hverandre når lærerne prøver å gi dere faglig kompetanse. Slik viser dere respekt for hverandre. c På hvilken måte kan du ta dette med deg til arbeidslivet? 13 Norge har verdens høyeste sykefravær. Helse- og oppvekstsektoren er en av «verstingene». a Hvorfor er det slik, tror du? b Søk i statistikkene til Statistisk sentralbyrå (ssb.no), og finn ut hva som er årsaken til det høye sykefraværet i helse- og oppvekstsektoren. c Hva kan du gjøre for deg selv når du begynner å jobbe, slik at du ikke blir en del av «sykestatistikken»? Lag en plan! 14 Å være profesjonell fagarbeider innebærer at du setter alle mennesker like høyt. Lag roller til rollespill som viser eksempler på at dette prinsippet blir fulgt, og også eksempler på det motsatte. Gå sammen med to–tre andre i klassen, og spill noen
PS! I løpet av dette skoleåret vil du opparbeide deg faglig kompetanse.
av rollespillene for hele klassen.
Mappeoppgave
lurt å gjøre mappe-
For å svare på disse spørsmålene må du ha sett filmen eller lest boka Et helt halvt år.
oppgavene to
Det er ingen tvil om at Louisa mangler faglig kompetanse. Hun
ganger: én gang i
mangler både kunnskaper og ferdigheter på områder der en
starten av skoleåret
profesjonell fagarbeider bør ha det.
og én gang på
• Vis til noen eksempler der du synes Louisa ikke handler
Derfor kan det være
slutten. Når du sammenlikner
profesjonelt. • Holdninger er en viktig del av det å være profesjonell. Dette
svarene, vil du se
viser man blant annet ved ha respekt. Mener du at Louisa har
hvor mye faglig
respekt for Will (bruker), foreldrene til Will (arbeidsgiver),
kompetanse du har
Nathan (kollega), samfunnet og seg selv?
fått.
• På hvilken måte har hun respekt, og på hvilken måte har hun det ikke?
P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r
AR SPRÅKSTØTTE
Hvordan kan du øve på teorien i praksis? I løpet av året vil du mest sannsynlig ha noe av undervisningen din i YFF (yrkesfaglig fordypning) på ulike arbeidsplasser. Når du kommer ut i praksis, er det naturlig at du øver på punktene nedenfor. Fram til da kan du tenke på skolen som din arbeidsplass.
Disse punktene kalles også allmenne spilleregler: • Kom tidsnok på jobb. Hvis du er syk eller bussen er forsinket, må du ringe og gi beskjed. Det er ikke nok å sende en tekstmelding, for du kan ikke vite sikkert om tekstmeldingen kommer fram. • Ikke skulk! Arbeidsgivere vil ikke ansette noen med høyt fravær. De er avhengige av at du kommer på jobb. Hvis du har høyt fravær i praksis, er det naturlig å tenke at du også vil ha høyt fravær når du er ferdig med utdanningen din. • Kle deg etter arbeidsplassens normer. Det passer sjelden med dyp utringning og partysminke på jobb. I mange yrker innenfor helse- og oppvekstsektoren er det på grunn av hygienehensyn ikke lov å ha synlige piercinger, ringer, armbånd eller øredobber på jobb. • Ikke gjør noe ulovlig. Hvis du stjeler, vil det få konsekvenser for både deg og arbeidsgiveren din. Det samme gjelder hvis du bryter taushetsplikten eller andre lover du er pålagt å følge. • Framsnakk arbeidsplassen og dine kollegaer hvis du skal fortelle om den til noen. Har du ikke noe positivt å si, så la være å si noe. • Spør etter oppgaver hvis du har lite å gjøre. Da gjør du arbeidsdagen lettere for en kollega samtidig som du lærer noe selv. • La mobilen ligge i garderoben. Elever som surfer på mobilen, viser liten interesse for jobben som skal gjøres, for brukerne og for kollegaene. • Vis normal høflighet, for eksempel ved å takke for hjelpen. • Ikke vær «verdensmester». Hvis du får en oppgave du ikke kan, be om hjelp!
57
58
Yrk esliv i helse- og op p vekstfag
Refleksjon gjør deg til en profesjonell fagarbeider Det er viktig at du tenker gjennom hva du har gjort, hvorfor du gjorde det, og hva du lærte av det. Når vi er bevisste på handlingene vi utfører, lærer vi. Hvis du gjør feil, lærer du at du skal gjøre noe annet neste gang. Gjør du en oppgave helt riktig, vil du få selvtillit. Det gir deg kanskje mot til å strekke deg litt ekstra neste gang. Derfor vil du få følgende tre spørsmål etter hver praksisoppgave:
Hva gjorde du? Hvordan gjorde du det? Hva lærte du? Svarene på spørsmålene skriver du ned i et refleksjonsnotat.
Refleksjonsoppgaver rundt tverrfaglige tema Folkehelse og livsmestring I læreplanen for vg1 helse- og oppvekstfag står det at «det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring handler om å gi elevene forståelse, respekt og toleranse for andre mennesker».
Å ha forståelse, respekt og toleranse for andre mennesker utgjør
en viktig del av det å være en profesjonell fagarbeider. Men for å være en profesjonell fagarbeider må du også ha forståelse, respekt og toleranse for deg selv. Når du har det godt med deg selv, har du også mer å gi til de som trenger hjelp. • Lag en jeg lover-tekst der du lover deg selv å ha forståelse, respekt og toleranse for deg selv hele ditt yrkesaktive liv. Lag punkter på hvordan du skal klare det. Lær teksten utenat, og framfør den foran speilet hver morgen i ei hel uke. Når det kommer dager da du blir usikker på deg selv og ikke føler mestring, henter du fram teksten igjen.
P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r
Demokrati og medborgerskap Du vil vel bli en fagarbeider som oppfattes som profesjonell av samfunnet? I denne oppgaven skal du lage en profesjonell fagarbeider-kontrakt med deg selv. • Sett deg et mål om hvordan du vil bli oppfattet av arbeidsgiver, kollegaer og brukere når du har praksis. • Skriv ned nøyaktig hva du skal gjøre for å nå dette målet. Bruk arbeidsgiver, kollegaer, deg selv, samfunnet og brukere som mellomoverskrifter. • Når du har skrevet kontrakten, forsegler du den og gir den til læreren din. Ingen andre enn du trenger å vite hva du har skrevet.
Hent fram kontrakten på slutten av terminen. Har du gjort det du bestemte deg for da du skrev kontrakten? Hvis JA kan du klappe deg selv på skulderen med god samvittighet. Om det ikke har gått helt som planlagt, er det på tide å endre kursen. Det haster litt, men det er fortsatt mulig å nå målet ditt i 2. termin!
Bærekraftig utvikling Visste du at det er noe som heter Earth Overshoot Day, eller Jordas overforbruksdag, som vi sier på norsk. Global Footprint Network står bak denne markeringen. • Les deg opp på dette. Det finnes mye informasjon på internett.
Ifølge Global Footprint Network er Norge et av landene som forurenser mest per innbygger. Vi reiser mye, kjøper mye, kaster mye og spiser mye kjøtt.
• Hvilken dato mener Global Footprint Network er Jordas overforbruksdag? Og hvilken dato ville det ha vært hvis alle land hadde hatt samme forbruk per innbygger som Norge? Som profesjonell fagarbeider har du respekt for samfunnet, både globalt og nasjonalt. Ingen forventer at du alene skal redde verden fra en naturkatastrofe, men det forventes at du gjør det du kan for å forurense minst mulig når du er på jobb. • Lag ei liste over det du kan gjøre for å spare miljøet når du har praksis. • Sett kryss hver gang du gjennomfører noe på lista. Gjør det gjerne til en klassekonkurranse. Hvem klarer flest kryss per termin?
59
60
Yrk esliv i helse- og op p vekstfag
OMSORG OG SERVICE
AR
Omsorg og service
2
Hvordan kan du vise omsorg og yte god service?
Kompetansemål vise omsorg og yte service som fremmer trivsel og mestring
AR
Før du går i gang – Hvordan gir du omsorg og service? – Vil et yrke der du gir omsorg og service, passe for deg?
SPRÅKSTØTTE
Omsorg er å vise at man bryr seg om andre. Du kan holde en som er redd, i hånda, eller legge en kald klut på panna til en som har høy feber. Omsorg er også å se den som trenger å bli sett, og å vise at du lytter aktivt til det som blir sagt.
Profesjonell omsorg gir du til brukere når du er på jobb. Naturlig omsorg gir du til familie, venner og bekjente på fritiden.
Service gir man når brukeren er en kunde, altså noen som skal kjøpe noe. Service er å gi kunden det han ønsker, for eksempel å bestille en spesiell solkrem kunden må bruke på grunn av eksem.
Egenomsorg er å ta vare på seg selv. Du må spise variert og sunt, sove nok og gjøre ting du synes er moro, og som gir overskudd i hverdagen.
Viktige ord og begreper
61
62
Kommunikasj on og sam h an d l i n g
Omsorgssvikt skjer når barn og andre med stort omsorgsbehov ikke får den omsorgen og tryggheten de trenger.
Empati betyr å ha innlevelse og forståelse for andres følelser og reaksjoner.
AR SPRÅKSTØTTE
Sammendrag: Alle mennesker trenger omsorg. Når vi får omsorg, føler vi oss sett, elsket og verdifulle. Den som befinner seg i en vanskelig eller sårbar situasjon, trenger mye omsorg. Det gjelder for eksempel mennesker som har behov for hjelp av en fagarbeider.
Vi skiller mellom naturlig omsorg og profesjonell omsorg. Naturlig omsorg gir du til
familie, venner og bekjente i hverdagen. Profesjonell omsorg gir du når du er på jobb. Hvis det er snakk om kunder, for eksempel på et apotek, kan du bruke ordet service i stedet for omsorg. Omsorg og service betyr omtrent det samme i helse- og oppvekstsektoren. God service er god omsorg, og god omsorg innebærer god service.
For å kunne gi omsorg til andre er det viktig at du gir omsorg til deg selv også. Du må
sove nok, spise riktig, ta vare på kroppen, snakke pent til deg selv, osv. Dette kaller vi egenomsorg.
AR
▼
Vi har alle noen grunnleggende behov. Du kan lese om Maslows behovspyramide i Fagbanken på Aunivers.no.
Omsorg og service
Se beskrivelsene av aktuelle brukere på side 38, og tenk over hvilke brukere du mest sannsynlig kommer til å jobbe med. Hvem tror du trenger omsorg i klassen din? Eller på skolen?
Svaret er alle! Til og med lærerne, IKT-ansvarlig, renholderne og
rektor trenger omsorg.
Sånn er det med de menneskene du møter på jobb også.
Uansett om du møter dem i barnehagen, på legekontoret, i sykebilen, på vei til en operasjon eller på et sykehjem. Alle mennesker trenger omsorg. Det er et grunnleggende behov vi alle har. Uten omsorg vil vi ikke føle oss elsket, trygge og verdsatt.
Noen ganger trenger vi bare bitte litt omsorg for å ha det bra.
Andre ganger trenger vi ekstra mye, for eksempel når vi er barn, når livet er vanskelig, eller når vi har smerter. Brukerne du vil møte som fagarbeider, har ofte et stort omsorgsbehov.
Årene på videregående skole kan utgjøre en periode i livet da du trenger ekstra mye omsorg. Du skal passe inn, du skal bli kjent med mange nye mennesker, du skal prøve deg i et yrke du kanskje ikke vet så mye om, du skal ta viktige valg for framtiden osv. Det kan føles overveldende. Gi fem tips til hvordan foreldre kan vise omsorg til sine barn på vg1. Gi gjerne disse tipsene til foreldre dine.
Hva er omsorg? Omsorg kan være å blåse på kneet til et barn som har slått seg, lage mat til noen som trenger hjelp til det, eller å ta seg tid til å spørre hvordan en annen har det.
Omsorg handler om å vise at du bryr deg, at du lytter til det
som blir sagt, og at du ser den som trenger å bli sett. Vi skiller mellom naturlig omsorg og profesjonell omsorg.
Naturlig omsorg Tenk deg at du gir en klem til en i klassen som er lei seg fordi kjæresten har slått opp. Du setter deg ved siden av henne, selv om hun ikke orker å prate. Det er naturlig omsorg.
Når du gir omsorg til venner, bekjente og familie fordi du har
lyst, kalles det naturlig omsorg.
63
64
Kommunik asj on og samh an d l i n g
Ville du ikke mye heller fått omsorg fra en som har lyst til å gi deg omsorg, enn fra en som bare gir omsorg fordi han får betalt? Det blir liksom litt mer ekte ...
Hallo! Det er vel ingen som begynner å jobbe i et omsorgsyrke hvis de ikke liker å gi omsorg.
Er du mest enig med Sofie eller Amir? Hvorfor? Profesjonell omsorg Når du gir omsorg til en bruker på jobb, kalles det profesjonell omsorg. Det kan være å flytte på puta slik at det blir behagelig for en pasient som ikke klarer å finne den rette sovestillingen. Eller du kan sitte ved siden av en beboer på sykehjemmet som har hatt mareritt, helt til han føler seg rolig og trygg igjen.
▼
AR
Hva er omsorg og service? Les mer om nærhet i omsorg og service i Fagbanken på Aunivers.no.
Omsorg og service
65
Hva er service? La oss si at du er på apoteket for å kjøpe angrepille. Du synes det er flaut. Du er redd for at noen du kjenner, skal se hva du kjøper, så du hvisker til apotekteknikeren. Apotekteknikeren smiler vennlig og nikker forståelsesfull til deg. Hun henter angrepillen og ruller den inn i en pose før hun legger den på disken. Du betaler og
Jeg er usikker på om jeg har nok empati til å bli barneog ungdomsarbeider.
stapper posen ned i veska. Apotekteknikeren klapper deg lett på armen. Så hvisker hun at det kommer til å gå bra.
Var apotekteknikeren omsorgsfull eller bare veldig god på
service? Og er det omsorg eller god service når aktivitøren henter vann til Øystein fordi han føler seg svimmel og tørst idet han kommer inn på dagsenteret? Eller når fotpleieren legger et pledd på fanget til Anne for at hun ikke skal fryse? Svaret er begge deler. Det kan nemlig være vanskelig å skille mellom omsorg og god service.
Som du leste på side 38, er brukere en fellesbetegnelse for
kunder, klienter, pasienter, beboere, elever, barnehagebarn og foreldre. Vanligvis sier vi at vi gir omsorg til klienter, pasienter, beboere, elever, barnehagebarn, og at vi gir service til kunder.
Du har helt sikkert opplevd både god og dårlig service i butikker. Hva gjør de som gir deg god service, forskjellig fra de som gir deg dårlig service? Og hvem av dem tror du passer best innenfor et omsorgsyrke? Hvorfor?
Omsorg er en av de viktigste egenskapene en fagarbeider må ha
Du kan øve på empati gjennom et treningsopplegg som ligger i Fagbanken på Aunivers.no.
Mennesker er forskjellige. Noen er veldig gode på å gi omsorg. Og noen er bedre på andre ting enn akkurat det å gi omsorg. Vi har ulik mengde empati, altså evne til å forstå hvordan andre har det. Men det er ikke slik at alle som er dårlige på å gi omsorg, har lite empati. Det er for eksempel ikke lett å ta vare på andre når man har det vondt selv.
Som fagarbeider er det å gi omsorg en av dine viktigste oppgaver.
Det hjelper ikke å ha gode karakterer i norsk og matte hvis du ikke kan eller vil gi omsorg. For at du skal være en profesjonell yrkesutøver, må du vise empati og kunne gi omsorg til alle.
AR
66
Kommunik asj on og samh an d l i n g
AR
▲ Hva ser du? Er det empati? Hvordan kan vi vise empati? Har du lyst til å lære mer om empati? Les mer om empati i Fagbanken på aunivers.no.
Må man gi omsorg til dem man ikke liker? Du har selv valgt å bli fagarbeider innenfor helse- og oppvekstsektoren. Du kan velge hvor du skal søke jobb, men du kan ikke velge hvilke brukere du skal jobbe med. En bruker kan heller ikke velge hvilken fagarbeider som skal utføre tjenestene for ham. I noen tilfeller kan dette være utfordrende. Det er ikke alltid kjemien mellom to mennesker stemmer. Det er en del av livet. MEN! Selv om du jobber et sted der du liker én bruker mindre enn de andre, er det din jobb å sørge for at denne personen får den omsorgen han har krav på. En profesjonell fagarbeider gir profesjonell omsorg, uansett om han liker eller misliker den som trenger hjelp, og uansett om han har en god eller dårlig dag. En fagarbeider kan velge å ikke være fagarbeider. Den som trenger hjelp, kan ikke velge å ikke trenge hjelp.
AR
◀ En profesjonell yrkesutøver utfører jobben sin profesjonelt – uansett. Les om sympati og antipati i Fagbanken på Aunivers.no.
Omsorg og service
En barnehage ville finne ut om de ansatte hadde noen favorittbarn i barnehagen. Avdelingslederen ønsket at de ansatte i barnehagen
HÆ?
skulle bli bevisste på sin egen praksis, og ba medarbeiderne om å være ærlige. Oppgaven var å feste et hjerte ved navnet til barna i avdelingen. Hjertets størrelse skulle vise hvor mye de likte barnet. • Barnet de likte litt, skulle få et lite hjerte. • Barnet de likte veldig godt, skulle få et stort hjerte. • Barnet de mislikte, skulle ikke få hjerte.
Diskuter! Ser du noen farer ved denne typen undersøkelser? Og hva kan slike undersøkelser være med å avdekke?
Når omsorgen svikter
«Du ser det ikke før du tror det!» er et ordtak som blir brukt av mange som jobber for og med barn. Betyr det at du som fagarbeider må være mistenksom overfor alle brukere? Hør omsorgs sviktpodkasten!
Omsorgen foreldre gir barna sine, er naturlig omsorg. Vi forventer at alle barn får dette hjemme. Men det stemmer ikke. Undersøkelser viser at i hvert eneste klasserom i Norge opplever i gjennomsnitt fem elever omsorgssvikt hjemme. Det kan være at de ikke får nok mat, at de ikke får trøst og kjærlighet, eller at de blir slått eller
AR
seksuelt misbrukt.
Hvis du jobber med barn eller brukere som har barn, og du
mistenker omsorgssvikt, har du plikt til å melde dette til barnevernet. Dette kalles meldeplikt og er det motsatte av taushetsplikt.
Undersøkelsen som viste at fem elever i hver klasse opplever omsorgssvikt, er hentet fra den nasjonale undersøkelsen Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. I alt svarte 9240 elever i alderen 12–16 år på forskernes spørsmål. I den samme undersøkelsen kom det fram at 3 prosent av de spurte hadde opplevd å få spredd nakenbilder av seg selv på nettet og i sosiale medier.
Mener du at en venn som sprer nakenbilder, kan være en god omsorgsperson? Hvorfor eller hvorfor ikke? Også andre grupper i samfunnet utsettes for omsorgssvikt. Alle som står i et avhengighetsforhold til andre, eller har et forhold som ikke er jevnbyrdig, befinner seg i en risikosone. Omsorgssvikt og overgrep mot eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse skjer også, både i private hjem og på institusjoner. Dersom du oppdager dette, har du plikt til å melde fra til din nærmeste overordnede eller politiet. Du finner mer om dette i kapittel 7 Sentralt regelverk.
67
68
Kommunikasj on og sam h an d l i n g
Egenomsorg Hva har du gjort for deg selv i dag? Ingenting? Da bør du finne på noe veldig fort!
Selv om dette kapitlet handler om hvordan du kan vise omsorg og yte god service overfor brukere, kan vi ikke la være å snakke om omsorgen for deg selv. For det første er du like viktig som alle andre, både dem du henger sammen med på fritiden, og dem du hjelper når du er på jobb. For det andre er det vanskelig å gi omsorg til andre hvis du ikke tar vare på deg selv. Du klarer det på kort sikt, men på lang sikt er det umulig. Du har helt sikkert hørt om voksne som har «gått på en smell» eller «møtt veggen». Det skjer med dem som bare gir og gir uten å ta vare på seg selv.
Å ta vare på seg selv betyr å gjøre ting man liker å gjøre, for
eksempel å gå på kafé med venner, tegne eller høre på musikk. Å ta vare på seg selv betyr blant annet å få nok søvn, spise variert og næringsrik mat og trene og dusje regelmessig. Å ta vare på seg selv betyr enkelt og greit å gjøre det samme mot seg selv som man
▼
Hvordan tar du vare på deg selv? Les om egenomsorg i Fagbanken på Aunivers.no.
ville gjort mot den man er aller mest glad i. I kapittel 4 får du konkrete tips til hvordan du kan ta vare på din egen fysiske og psykiske helse.
AR
Omsorg og service
69
Kompetansemål: vise omsorg og yte service som fremmer trivsel og mestring Kort og godt 1 Lag et tankekart over innholdet i kapitlet. 2 Hva betyr omsorg? 3 Hva er forskjellen mellom omsorg og service? 4 Hva menes med naturlig omsorg? 5 Hva menes med profesjonell omsorg? 6 Hva menes med egenomsorg?
Lag deg egne læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålet. Når du har arbeidet deg gjennom oppgavene, kan du sjekke om du har nådd målene dine.
7 Hvem trenger omsorg?
Mer å gjøre 8 Bør en som ikke er i stand til å gi omsorg eller service til et annet menneske, få lov til å gå opp til fagbrev innenfor helseog omsorgssektoren? Hvorfor eller hvorfor ikke? Finn minst fem argumenter, og diskuter med noen som mener det motsatte av deg. 9 Tenk deg at du er ferdig utdannet fagarbeider innenfor det yrket som frister mest akkurat nå. Se på svaret ditt på oppgave 3 på side 43. På hvilken måte kan du vise omsorg overfor brukeren
Husk at du finner utfyllende fagstoff i Fagbanken på Aunivers.no.
din? Lag ei liste. 10 Når du har mye å gjøre, er det lett å prioritere det du bør og må, framfor det du har lyst til å gjøre. Lag en ukeplan der du plotter inn alle gjøremålene dine for kommende uke. Da fører du opp både de du må gjøre, de du bør gjøre, og de du skal gjøre fordi du har lyst. Er det for mye bør og må på planen? Da bytter du ut noen bør-gjøremål med lyst-gjøremål. 11 Tenk deg at en medelev klager over en av brukerne på praksisplassen. Han kjenner denne personen litt fra før og sier at han nesten ikke orker å være i samme rom som henne. Hvilket råd vil du gi denne medeleven? AR
70
Kommunik asj on og samh an d l i n g
Husk å være kritisk til kildene du bruker! Still spørsmålene: Hvem, hva, hvor og hvorfor.
I dybden 12 Hvor mange barn og ungdommer lever med omsorgssvikt i Norge? Hvor mange er det statistisk sett i en barnehage, på en skole og i en klasse? Finn eksempler på omsorgssvikt i media. Hva har skjedd? Hvem oppdaget det? Tror du det kunne vært oppdaget tidligere hvis en fagarbeider hadde sett nøye etter? Hvorfor er det så vanskelig å oppdage omsorgssvikt? 13 Lag en plan for hva du skal gjøre hvis du mistenker omsorgssvikt når du har praksis. Hvem skal du snakke med? Hva gjør du hvis den du snakker med, ikke tar det du sier, på alvor? Kanskje klassen kan bli enige om en felles plan? 14 Hva er dine beste tips for egenomsorg? Lag en enkel brosjyre der du forteller kort hva egenomsorg innebærer. Ha med hvorfor egenomsorg er viktig, og del dine beste tips til hvordan man kan ta vare på seg selv.
Denne oppgaven kan også løses som en gruppeoppgave.
Mappeoppgave For å svare på disse spørsmålene må du ha sett filmen eller lest boka Et helt halvt år. Louisa er et omsorgs- og servicemenneske. Hun gjør det hun kan for at Will skal ha det bra, og det er ingen tvil om at hun passer til å jobbe i helse- og oppvekstsektoren. Men det er ikke bare på jobb Louisa er omsorgsfull. Hun prioriterer foreldrene, kjæresten, søsteren og nevøen framfor seg selv, nesten alltid. • Tenk deg at du er bestevenn med Louisa. Hva vil du si til henne for at hun skal begynne å prioritere seg selv også? • Hva er det Louisa gjør, som er god omsorg og service? I kapittel 9 Aktiviteter for mestring skal du lære om mestring. Kan du allerede nå peke på noe Louisa gjør som fremmer mestring for Will?
Omsorg og service
AR SPRÅKSTØTTE
Hvordan kan du øve på teorien i praksis?
71
PS! Bytt gjerne ut omsorgsordet med service hvis det
Hvis du ikke har praksis på et arbeidssted, kan du gjøre oppgaven
kjennes mer naturlig
på skolen.
med hensyn til det
• Bestem deg for å gi omsorg minst ti ganger i løpet av en dag.
du øver på.
Det kan være til en medelev, forelder, søsken eller en bruker du møter i praksis. • Lag ei liste over hva du kan gjøre for å gi omsorg til den heldige utvalgte. Det må være noe du tror personen vil like. • Legg merke til hvordan personen reagerer på omsorgen du gir. Hvis det er positivt, kan du gjøre mer av det. Hvis det er negativt, bør du finne andre måter å gi omsorg på. • Del gjerne dine erfaringer med noen medelever. Kanskje du kan få noen tips tilbake, slik at du klarer flere enn ti neste gang? • Ekstrautfordring: Gjenta oppgaven, men bytt ut personen med en du egentlig ikke har så lyst til å gi omsorg til.
Skriv et refleksjonsnotat:
Hva gjorde du? Hvordan gjorde du det? Hva lærte du?
HUSK! Når du gjør en praksisoppgave på et praksissted, må du alltid spørre om lov først. Fortell brukeren og veilederen din hva du ønsker å gjøre, og hvorfor, og så spør du om det er greit.
72
Kommunik asj on og samh an d l i n g
Refleksjonsoppgaver rundt tverrfaglige tema Folkehelse og livsmestring Å være omsorgsfull er en god egenskap, men noen ganger kan det være krevende. Kanskje har du en venn med et stort oppmerksomhetsbehov – og som gjør hva som helst for å få oppmerksomhet – men som ikke gir noe tilbake. • Er det greit å avslutte vennskapet eller å stille gjensidighetskrav til en oppmerksomhetssyk venn, som ikke viser interesse for hvordan du har det? Som utnytter og sliter deg ut fordi personen alltid trenger deg til noe? Dersom du har en sånn venn, eller du kjenner noen som har en sånn venn: • Hva kan du si til denne vennen? Forbered samtalen, og gjennomfør den hvis du ikke vil ha det slik.
Omsorg og service
Demokrati og medborgerskap I flyktningleirer får tusenvis av barn ikke dekt sine omsorgsbehov. Foreldrene kan være døde, eller de er ikke i stand til å ta seg av barna sine. Omsorg og beskyttelse er en rettighet alle barn har, også de som ikke er født i Norge. Og mange mener at Norge og andre vestlige land må ta ansvar og hjelpe disse barna. • Hva mener du? • Bli kjent med rettighetene i barnekonvensjonen, og finn ut hvilke rettigheter barn som bor i flyktningleirer, ikke får oppfylt. • Hvis du mener at regjeringen og Stortinget gjør for lite for disse barna, kan du prøve å påvirke dem ved å si hva du mener, og hvorfor du mener det. Hvis du har gode forslag, kan du formulere disse og sende dem til dem som har mulighet til å påvirke.
Hvordan? Send en e-post til statsministeren og si hva DU mener! En enkelt e-post hjelper kanskje ikke så mye, men hva tror du flere tusen e-poster fra vg1-elever på helse- og oppvekstfag kan gjøre?
Bærekraftig utvikling Det er ikke bærekraftig for et samfunn hvis mange velger en utdanning som det ikke er behov for, og det er for få som velger en utdanning det virkelig er behov for. Noen mener at vi i Norge har det som kalles mastersyken. Det betyr at altfor mange tar en mastergrad uten at samfunnet har behov for det. Det samfunnet virkelig trenger, er fagarbeidere som er gode på omsorg. Dette behovet er økende, og man kan ikke erstatte omsorgsmennesker med maskiner eller fine mastergradpapirer. • Hvordan kan lærerne på helse- og oppvekstfag motivere elevene sine til å velge fagbrev framfor påbygg og utdanning på høyskole og universitetsnivå? Lag ei liste med gode råd, og gi den til læreren din.
73
74
Kommunik asj on og sam h an d l i n g
YRKENE OG YRKESVALG
AR