iPRAKSIS. Tverrfaglig lærebok. Vg1

TVERRFAGLIG LÆREBOK I HELSE- OG OPPVEKSTFAG

VG1

SYKEHUS

SKOLE

Helsetun

Hud & fotpleie

APOTEK

LYKKE BARNEHAGE

ANN H IL D E B O L STAD

iPRAKSIS

Innholdsfortegnelse Hva er helse- og oppvekstfag Hvordan kan du bruke iPRAKSIS? Kjerneelementene

000

Hva er helse og oppvekstfag Hvordan bruke iPRAKSIS? Kildekritikk

000

000

000

000

Artikler i Fagbank iPRAKSIS-app

000

000

Læringspartnere

000

Hvordan er helse- og oppvekstsektoren organisert?

Oppveksttjenester Helsetjenester

000

000

Brukerne – hvem er det? Årsoppgaver

000

000

000

Yrkesliv i helse og oppvekstfag

1 Profesjonell yrkesutøver Hvordan blir du en ­profesjonell fagarbeider?

Hva er en profesjonell fagarbeider?

000

Du er nå på vei til å bli en profesjonell fagarbeider Oppgaver

000 000

000

Kommunikasjon og samhandling

2 Omsorg og service Hvordan kan du vise omsorg og yte god service?

Hva er omsorg?

000

Hva er service?

000

000

Omsorg er en av de viktigste egenskapene en fagarbeider må ha.

Må man gi omsorg til dem man ikke liker?

Når omsorgen svikter Egenomsorg Oppgaver

000

000

000

000

Yrkesliv i helse og oppvekstfag

3 Yrkene og yrkesvalg Hva kan du jobbe med, og hvor kan du jobbe?

Aktivitør

000

Ambulansearbeider Apotektekniker

000

000

Barne- og ungdomsarbeider Fotterapeut

000

Helsefagarbeider Helsesekretær Hudpleier

000

000

000

Ortopeditekniker Portør

000

000

000

Tannhelsesekretær

000

Er du på vei mot drømmeyrket?

Oppgaver

000

000

000

000

Helsefremmende arbeid

4 Helse og livsstil Hva kan du gjøre for å ha en god helse?

Hva er god helse?

000

Hvordan kan du styrke din egen helse?

000

Enkle grep som fremmer god fysisk helse

000

Enkel grep som fremmer god psykisk helse Noen misforståelser

000

000

Helse for alle – folkehelse Oppgaver

000

000

000

Helsefremmende arbeid

5 Hygiene Hvorfor er god hygiene bra for helsen?

Hygieniske prinsipper fremmer god helse Immunforsvaret er kroppens forsvar Stell pent med immunforsvaret

000 000

000

Når mange blir smittet samtidig Oppgaver

000

000

God hygiene er godt for immunforsvaret Hygieniske prinsipper

000

000

000

Kommunikasjon og samhandling

6 Kommunisere og samhandle Hvordan kommuniserer og samhandler du med andre?

Alle kommuniserer nesten alltid Regler for god kommunikasjon

000

000 000

Kommunikasjon og samhandling er ditt ansvar

000

Hva gjør du hvis den du kommunisere med, ikke kan se eller høre?

Hva gjør du hvis den du kommuniserer med, ikke forstår norsk?

Når kommunikasjonen og samhandlingen foregår digitalt Oppgaver

000

000

000

000

Yrkesliv i helse og oppvekstfag

7 Sentralt regelverk Lover og regler du må kunne som fagarbeider Hva er sentralt regelverk?

000

Hvilket regelverk gjelder for fagarbeidere?

Hvilke lover må du kunne på vg1?

000

000

Hvorfor blir du straffet hvis du bryter lover?

000

Yrkesetiske prinsipper og spilleregler i arbeidslivet Det viktige trepartssamarbeidet Oppgaver

000

000

000

000

Yrkesliv i helse og oppvekstfag

8 Brukermedvirkning Hvordan kan brukermedvirkning gjennomføres i praksis?

Alle er ekspert i å være seg selv

000

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet Brukermedvirkningens tre nivåer

000

000

Brukermedvirkning på individnivå er ditt ansvar

000

Hvordan kan brukermedvirkning gjennomføres i praksis?

Er brukermedvirkning bare viktig for brukeren?

Utfordringer med brukermedvirkning Oppgaver

000

000

000

000

000

Helsefremmende arbeid

9 Aktiviteter for mestring Hvordan kan du få andre til å føle mestring?

Hva er mestring?

000

Vi trenger motivasjon for å mestre

000

Når behovet for å mestre ikke blir dekt Hjelp til selvhjelp

000

000

000

Hvordan planlegge en aktivitet?

000

Hvordan gjennomføre en aktivitet?

Hvordan vurdere en aktivitet?

000

000

Eksempel på planlegging og vurdering fra SFO – 1. klassetrinn Hvordan dokumenterer du eget arbeid?

Hvorfor er dokumentasjon viktig?

Oppgaver

000

000

000

000

Helsefremmende arbeid

10 Kosthold og helse Hvordan kan du sørge for et sunt kosthold?

Hvordan spise sunt og «riktig»?

000

Kroppen trenger energi og næringsstoffer Næringsstoffene

000

000

000

Et sunt og variert kosthold = gull for kroppen Mer om matvaregruppene

000

000

Hvor mye er for mye, og hvor lite er for lite?

Hjelpemidler ved planlegging av kosthold

000

000

Hvorfor er det så viktig å spise variert, holder det ikke å spise sunt?

Og så skal maten lages

000

Kostholdsrådene endrer seg Oppgaver

000

000

Helsefremmende arbeid

11 Anatomi og fysiologi Hvordan er kroppen bygd opp, og hvordan fungerer den?

Den fantastiske menneskekroppen Hvordan er kroppen bygd opp?

Skjelett og ledd Musklene

000

000

Sirkulasjonsorganene

000

Respirasjonsorganene

000

Lymfesystemet Fordøyelsen

000

000

Urinorganene

000

Sanseorganene

000

Nervesystemet

000

Hormonsystemet Kjønnsorganene Huden

000

Oppgaver

000

000 000

000

000

000

000

Helsefremmende arbeid

12 Førstehjelp Hva skal du gjøre hvis noen skader seg?

Ulykker skjer

Hjerte- lunge-redning

000

000

000

Generell førstehjelp

000

Førstehjelp handler ikke bare om liv eller død Først til ulykkesstedet Oppgaver

000

000

Hvordan redder man et menneske?

Sideleie

000

000

000

000

Kommunikasjon og samhandling

13 Sosial- og kulturell kompetanse Hvorfor er det viktig med sosial og kulturell kompetanse?

Sosial kompetanse er livslang læring

000

Sosial kompetanse er kulturelt betinget Kulturell kompetanse Oppgaver

000

000

000

Kommunikasjon og samhandling

14 Relasjonsferdigheter Hvordan kan du få en god relasjon til andre?

Hvor mange lærere har du?

000

000

Horisontale og vertikale relasjoner

000

Tillit, aksept og respekt er viktig for å få en god relasjon Hvordan vet du om du har en god relasjon?

000

Hva hvis du ikke klarer å skape en god relasjon?

Kan man få for god relasjon til brukerne?

Hva gjør du om brukeren ikke gjør som du vil?

Oppgaver

000

000

000 000

000

000

Kommunikasjon og samhandling

15 Observasjons- og kommunikasjonsferdigheter Hvordan observerer og kommuniserer du med andre?

Hva betyr å observere?

000

Bruk alle sansene, så blir observasjonene sikrere

000

Hva er observasjon- og kommunikasjonsferdighet?

Hva er subjektiv og objektiv observasjon?

Når du blir usikker Oppgaver

000

000

000

000

000

Kommunikasjon og samhandling

16 Konflikthåndtering Hvordan kan du løse konflikter?

000

Små og store konflikter er en naturlig del av livet Konflikter kan være vonde, men ikke alltid Konflikt på jobben

000

000

Slik kan du løse en konflikt Oppgaver

000

000

000

Yrkesliv i helse og oppvekstfag

17 Etiske dilemma Hva er et etisk dilemma?

Etisk dilemma

000

000

Fagarbeiderens etiske dilemmaer

000

Hva skjer etter at du har tatt et vanskelig valg?

Oppgaver

000

000

Yrkesliv i helse og oppvekstfag

18 Hjelpemidler og velferdsteknologi Hvilke muligheter gir ny velferdsteknologi?

Hvordan kan velferdsteknologi gi økt livskvalitet?

Velferdsteknologi gir mange muligheter

000

Grupper med teknologiske hjelpemidler

000

000 000

Hvem har behov for hvilken type velferdsteknologi?

Hva med framtidens velferdsteknologi?

000

000

Er ikke de gode og gamle hjelpemidlene verdt noe lenger, da?

Universell utforming Oppgaver

000

000

000

Yrkesliv i helse og oppvekstfag

19 Tverrfaglig samarbeid Hvorfor er det viktig med samarbeid?

Tverrfaglig samarbeid

000

000

Fagarbeideren har en nøkkelrolle i et tverrfaglig samarbeid Hva kan skje hvis et tverrfaglig samarbeid ikke fungerer?

000 000

Det kan være utfordrende å samarbeide på tvers av yrkesgrupper Du kan ikke si nei til å samarbeide med andre Oppgaver

000

000

000

Yrkesliv i helse og oppvekstfag

20 Helse, miljø og sikkerhet Hvordan kan du jobbe etter HMS? Hva er helse, miljø og sikkerhet?

HMS er ikke frivillig

000

000

000

Hvilket ansvar har du som arbeidstaker med hensyn til HMS? Hva er ergonomi, og hvorfor er det så viktig?

000

000

Hvem skal varsles hvis du opplever avvik med hensyn til HMS-reglene?

Hvordan dokumenterer du HMS-arbeidet Oppgaver

000

000

000

PROFESJONELL YRKESUTØVER

AR

iPR AKSIS

44

P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r

1

Hvordan blir du en profesjonell fagarbeider?

Kompetansemål beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reflektere over egen praksis

AR

Før du går i gang Hva tror du skal til for å bli en profesjonell fagarbeider?

SPRÅKSTØTTE

Profesjonell fagarbeider er en yrkesutøver med faglig kompetanse.

Faglig kompetanse er summen av kunnskaper, ferdigheter og holdninger man må ha for å løse oppgaver og mestre utfordringer i ulike situasjoner.

Kunnskap betyr å kunne og å forstå noe. Det innebærer å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer.

Ferdighet er å kunne bruke kunnskapen du har, i praksis.

Holdninger er meninger og oppfatninger som sitter dypt inni oss.

De bestemmer hvordan vi tenker, føler og handler i møte med andre mennesker og i situasjoner som oppstår.

Respekt innebærer å vise gjennom handling og ord at alle er like mye verdt.

Viktige ord og begreper

45

46

Y rke sliv i helse- og oppvekst fag

Empati betyr å ha innlevelse og forståelse for andres følelser og reaksjoner.

Verdier er det vi ser på som veldig viktig, og som vi ikke vil miste. Frihet og kjærlighet er eksempler på verdier.

Menneskesyn har å gjøre med hvordan vi ser og oppfatter mennesket. Når du har et helhetlig menneskesyn, ser du at alle mennesker er sammensatte og har psykiske, fysiske, åndelige og kulturelle behov – og at de ulike behovene henger sammen og påvirker hverandre.

AR SPRÅKSTØTTE

Sammendrag: Å være en profesjonell fagarbeider betyr at du har faglig kompetanse. Å ha faglig kompetanse innenfor helse- og oppvekstsektoren betyr at du har nødvendig kunnskap, ferdigheter og riktige holdninger.

Kunnskap er det du kan og forstår. Du må for eksempel vite hvordan du gjennomfører

hjerte- og lunge-redning ved pustestans. Men i tillegg må du ha ferdigheter i å utføre hjerte- og lunge-redning. Ferdighet har du når du kan bruke kunnskap i praksis, det vil si når du gjennomfører hjerte- og lunge-redning på korrekt måte. Holdningen din til arbeidet er også viktig for en profesjonell fagarbeider. Det vil si at du må vise respekt for brukeren, arbeidsgiveren, kollegaene, samfunnet og deg selv.

P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r

47

AR

▲

Du skal ta blodprøve på legekontoret og har fått den første timen på morgenen. Du liker å være ute i god tid, så du er på plass på

Les mer om å være privat, personlig og profesjonell i Fagbanken på aunivers.no.

venterommet ti minutter før timen starter. Når du har tatt blodprøvene, skal du rett på jobb. Du har praksis i en barnehage, og i dag skal du og veilederen din ta med femåringene på biblioteket. Dere har planlagt dette i lang tid, og barna gleder seg til å ta buss til biblioteket, som ligger i sentrum.

Tjue minutter etter at timen din skulle startet, kommer helse-

sekretæren inn døren. «Beklager så mye», sier hun andpustent, og låser seg inn i rommet bak luka. «Jeg er straks klar.»

Helsesekretæren roper opp navnet ditt og ber deg sette deg

ned. Ingen ting er klargjort, og hun bruker tid på å finne fram utstyret hun trenger. «Du skjønner, sønnen min har bursdag i dag, så vi brukte litt ekstra tid ved frokosten. Og fordi jeg var så sein, så fikk jeg problemer med å finne parkeringsplass. Håper det ikke fører til noen problemer for deg», smiler hun.

Du svarer ikke, men kikker stresset på klokka. Du kommer ikke

til å være på plass i barnehagen før etter at bussen til biblioteket har gått. Du vet at veilederen ikke kan dra alene med alle femåringene, og det betyr at turen blir avlyst.

Det kan godt hende at denne helsesekretæren er verdens beste til å ta blodprøver.

Men er hun profesjonell?

48

Yrke sliv i helse- og oppvekst fag

Profesjonell fagarbeider = fagarbeider med faglig kompetanse

Hva er en profesjonell fagarbeider?

For å bli en profesjonell fagarbeider må du ha faglig kompetanse.

Faglig kompetanse er summen av nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger du må ha for å løse oppgaver og mestre utfordringer i ulike situasjoner. Det kan være alt fra livreddende førstehjelp til situasjoner der du må være bevisst på retten til brukermedvirkning.

◀ Hva betyr det å være profesjonell? Les mer om profesjonell yrkesutøvelse i Fagbanken på Aunivers.no.

AR

Kompetansebegrepet Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer. Ferdigheter innebærer å beherske handlinger eller prosedyrer for å utføre oppgaver eller løse problemer. Det omfatter motoriske, praktiske, kognitive, sosiale, kreative og språklige ferdigheter.

Kompetansebegrepet omfatter også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Det er viktig for å forstå teoretiske resonnementer og utføre praktiske oppgaver. Refleksjon og kritisk tenkning henger sammen med utvikling av holdninger og etisk vurderingsevne.

Fra overordnet del i læreplanen

P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r

Kunnskap Når du har kunnskap, betyr det at du kan og vet noe. Det er ikke likegyldig hva du må kunne og vite for å jobbe innenfor helse- og oppvekstsektoren. Derfor er kompetansemålene fra læreplanen styrende for undervisningen.

Kunnskap er viktig når du skal hjelpe mennesker i ulike

livssituasjoner. Du kan ikke veilede, forebygge eller behandle andre mennesker uten kunnskap om hvordan du skal gjøre det.

Ferdigheter Kunnskap i seg selv hjelper ingen hvis du ikke kan bruke kunnskapen.

Derfor er ferdigheter like viktig som kunnskap. Ferdigheter er evnen til å gjennomføre i praksis det du kan i teorien. Når du vet at hjerteog lunge-redning består av 2 innblåsinger og 30 hjertekompresjoner, har du kunnskap om hjerte- og lunge-redning. Hvis du klarer å gjennomføre dette i praksis på en korrekt måte, har du også ferdigheten til å redde et menneske.

Ferdigheter får du gjennom å øve, øve og øve. Derfor har alle

kapitlene i denne boka øveoppgaver etter teoridelen. Akkurat nå leser du teori som gir deg kunnskap om hva som skal til for å være en profesjonell fagarbeider. I oppgavedelen finner du en oppgave som heter: Hvordan kan du øve på teorien i praksis? Der du kan øve og få ferdigheter.

Holdninger I tillegg til kompetanse og ferdigheter må du ha gode holdninger for å være en profesjonell fagarbeider.

Holdninger er meninger og oppfatninger om verdier og

menneskesyn som sitter dypt inni oss. De bestemmer hvordan vi tenker, føler og handler i møte med andre mennesker og med det som skjer rundt oss. Du viser at du har gode holdninger ved å vise at du har respekt for brukerne, arbeidsgiveren, kollegaene, samfunnet og deg selv. Dette står også sentralt i HMS-arbeidet, som du kan lese om i kapittel 20 Helse, miljø og sikkerhet.

49

50

Y rke sliv i helse- og oppv ekstfag

AR

▲ Holdningene dine påvirker den faglige kompetansen din.

Du kan lese mer om holdninger i Fagbanken på Aunivers.no.

Respekt for brukeren Fagarbeidere som mangler respekt, vil aldri bli oppfattet som profesjonelle. Eller hvordan oppfattet du helsesekretæren du leste om i starten av kapitlet? Synes du hun viste respekt for deg og din tid? Som profesjonell fagarbeider viser du respekt overfor alle brukerne, uavhengig av alder og livssituasjon.

Respekt for alle? Jeg har hørt at barn skal ha respekt for voksne.

Jo da! Barn skal ha respekt for voksne.

Men voksne skal også ha respekt for barn. Å ha respekt for et annet menneske er å vise at han eller hun er like mye verdt som alle andre.

P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r

Hvordan kan du vise at du har respekt for et barnehagebarn?

Og hvordan kan du vise respekt for en dement beboer på et sykehjem?

HÆ?

Kan man ikke kle seg som man vil på jobb? Hør kleskodepodkasten!

Respekt for arbeidsgiveren En profesjonell fagarbeider har også respekt for sin arbeidsgiver.

Arbeidsgiveren er den du jobber for. Det kan være kommunen, fylkeskommunen eller staten. Eller det kan være et privat firma, som eies av én eller flere personer.

Som ansatt er du arbeidsgiverens representant i møte med

brukerne. Hvis du jobber i en barnehage, betyr det at barnehagens rykte er avhengig av deg. Er du sur mot barna som blir levert om morgenen, vil barnehagen bli oppfattet som et lite trygt sted. Hvis du er blid og møter foreldre og barn med et smil, vil barnehagen bli oppfattet som et godt sted.

Når du har respekt for arbeidsgiveren din, gjør du det du kan for

å være en god representant. Da gjør du ditt beste, og du viser deg fra din beste side.

Da tror jeg ikke at bussjåføren på vei til skolen i dag har respekt for arbeidsgiveren sin. For det første var han pottesur. For det andre kjørte han som et svin.

Hvordan kan du vise respekt for din framtidige arbeidsplass?

Respekt for kollegaer De aller fleste fagarbeidere i helse- og oppvekstsektoren har kollegaer på jobb. Hvis du snakker stygt til eller om andre, sender stygge blikk, ler av, overser eller fryser ut en av dine kollegaer, er du ansvarlig for at denne kollegaen ikke har det godt på jobben.

Hvis dette gjentar seg, kalles det trakassering. Trakassering kan føre til søvnløshet, muskelsmerter, angst og depresjon hos den som blir utsatt for det. Du er også ansvarlig hvis du lar andre plage en kollega uten at du reagerer.

AR

51

52

Yrke sliv i helse- og oppv ekst fag

Den som har respekt for sine kollegaer, gjør jobben sin. Hvis det er din tur til å pakke ut apotekvarene, så venter du ikke til noen andre gjør det. Jobbene må deles på.

Har du en kollega som du mener ikke gjør jobben sin på en

skikkelig og profesjonell måte? Da må du si fra på en ordentlig måte til den aktuelle kollegaen eller til lederen din. Det er realt og profesjonelt. Da viser du at du har respekt for dine kollegaer.

Tenk deg at alle i klassen er dine kollegaer.

Viser du respekt overfor dem?

Husk å skryte av kollegaer som er pliktoppfyllende og flinke i jobben. Da blir de enda flinkere! Og det påvirker arbeidsmiljøet på en positiv måte.

P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r

▲

53

FNs bærekraftsmål.

Respekt for samfunnet De forente nasjoner (FN) har lagd en felles arbeidsplan for hvordan vi skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringer innen 2030. Planen heter FNs bærekraftsmål og består av 17 hovedmål og mange flere delmål. Norge er medlem av FN og har forpliktet seg til å jobbe for å nå bærekraftsmålene.

For at Norge skal klare å gjennomføre sine forpliktelser til FN,

må alle bidra. Dette er et dugnadsprosjekt for alle kommuner og fylkeskommuner i landet og for private arbeidsgivere. Fordi du er representant for din arbeidsgiver, har du og dine kollegaer ansvaret for at din arbeidsplass er bærekraftig når du er på jobb.

Eksempler på å vise respekt for samfunnet er å sortere avfall og

ikke sløse med engangsutstyr.

Respekt for deg selv For å kunne hjelpe andre må du kunne hjelpe deg selv. Et kjent eksempel er det kabinpersonalet sier om oksygenmaskene på flyet.

Alle må ta på sin egen maske før de hjelper andre. Du klarer ikke å få noen til å puste hvis du ikke puster selv.

Å ha respekt for seg selv som profesjonell fagarbeider er det

samme som å ta vare på seg selv. Det kan du gjøre gjennom å ha et sunt og variert kosthold og god hygiene, trene regelmessig og gjøre aktiviteter som gjør deg glad, på fritiden. Dette handler om egenomsorg, og du kan lese mer om det i kapittel 2 Omsorg og service.

Du visste kanskje ikke at du må være en «miljø­ agent» når du er på jobb som fagarbeider.

Hvordan kjennes dette ut for deg?

54

Y rke sliv i helse- og oppvekstfag

▲ Husk å ta vare på deg selv. For eksempel utfører en portør mange tunge arbeidsopera­sjoner i løpet av en dag. Da er det viktig å ta hensyn til ergonomiske prinsipper.

Å ha respekt for seg selv kan også bety å ikke risikere eget liv

eller helse for å hjelpe andre. Du må for eksempel ta ergonomi på alvor når du skal flytte en beboer på sykehjemmet fra seng til stol.

Du er nå på vei til å bli en profesjonell fagarbeider Har du respekt for deg selv?

På hvilken måte?

Meningen med dette skoleåret og denne læreboka er at du skal bli en profesjonell fagarbeider. Du blir selvsagt ikke en profesjonell fagarbeider etter bare et år på videregående skole, men det er nå du legger grunnlaget for vg2 og lærlingtiden.

Det gjelder uansett om du skal bli aktivitør, ambulansesjåfør,

apotektekniker, barne- og ungdomsarbeider, fotterapeut, helsefagarbeider, helsesekretær, hudpleier, ortopeditekniker, portør eller tannhelsesekretær.

TIPS

Les om de ulike yrkene i Fagbanken på Aunivers.no.

AR

P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r

55

Kompetansemål: beskrive hvilke krav og forventninger som blir stilt til en profesjonell yrkesutøver, og reflek­tere over egen praksis Kort og godt 1 Lag et tankekart over innholdet i kapitlet.

2 Hva skal til for at du kan kalle deg en profesjonell fagarbeider?

3 Hva menes med kunnskap? Gi minst ett eksempel.

4 Hva menes med ferdigheter? Gi minst ett eksempel.

5 Hva menes med holdninger? Gi minst ett eksempel.

6 Hva betyr å ha respekt for andre?

7 Hvorfor er det viktig å ha respekt for seg selv?

Lag deg egne læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålet. Når du har arbeidet deg gjennom oppgavene, kan du sjekke om du har nådd målene dine.

Mer å gjøre 8 Hvordan kan man vise respekt for brukere, arbeidsgiver, kollegaer, samfunnet og seg selv? Lag ei punktliste med eksempler. Sammenlikn med én eller flere medelever.

9 Bla gjennom boka, og skaff deg oversikt over hva det forventes at du kan når skoleåret er over. Kan du allerede noe av det du skal lære? Er det kunnskaper du har, eller er det ferdigheter?

Tenk gjennom hvilken holdning du har til de ulike temaene.

10 I kapittel 5 Hygiene lærer du hvordan du kan unngå smitte.

Husk at du finner utfyllende fagstoff i Fagbanken på Aunivers.no.

Teorien om smitte gir deg kunnskap, og øveoppgavene gir deg ferdigheter. Holdninger er også viktig for å unngå smitte. På hvilken måte? Du trenger ikke å lese kapittel 5 for å svare på dette spørsmålet.

11 Tenk deg at du har en kollega som nesten alltid kommer for seint på jobb. Hvilke konsekvenser kan dette få for brukerne, arbeidsgiveren og deg som kollega? Og på hvilken måte er det respektløst å stadig komme for seint? Vis til eksempler!

AR

56

Y rke sliv i helse- og oppv ekstfag

Husk å være kritisk til kildene du bruker! Still spørsmålene: Hvem, hva, hvor og hvorfor.

I dybden 12 Har du hørt begrepet tidstyv? Hvis ikke, søk det opp på nettet. a Hvordan kan du unngå å være en tidstyv for dine medelever? b Skriv en klassekontrakt der dere lover hverandre å aldri mer stjele tid fra hverandre når lærerne prøver å gi dere faglig kompetanse. Slik viser dere respekt for hverandre.

På hvilken måte kan du ta dette med deg til arbeidslivet?

13 Norge har verdens høyeste sykefravær. Helse- og oppvekstsektoren er en av «verstingene». a Hvorfor er det slik, tror du? b Søk i statistikkene til Statistisk sentralbyrå (ssb.no), og finn ut hva som er årsaken til det høye sykefraværet i helse- og oppvekstsektoren. c Hva kan du gjøre for deg selv når du begynner å jobbe, slik at du ikke blir en del av «sykestatistikken»? Lag en plan!

14 Å være profesjonell fagarbeider innebærer at du setter alle mennesker like høyt. Lag roller til rollespill som viser eksempler på at dette prinsippet blir fulgt, og også eksempler på det motsatte. Gå sammen med to–tre andre i klassen, og spill noen

PS! I løpet av dette skoleåret vil du opparbeide deg faglig kompetanse.

av rollespillene for hele klassen.

Mappeoppgave

lurt å gjøre mappe-

For å svare på disse spørsmålene må du ha sett filmen eller lest boka Et helt halvt år.

oppgavene to

Det er ingen tvil om at Louisa mangler faglig kompetanse. Hun

ganger: én gang i

mangler både kunnskaper og ferdigheter på områder der en

starten av skoleåret

profesjonell fagarbeider bør ha det.

og én gang på

• Vis til noen eksempler der du synes Louisa ikke handler

Derfor kan det være

slutten. Når du sammenlikner

profesjonelt.

• Holdninger er en viktig del av det å være profesjonell. Dette

svarene, vil du se

viser man blant annet ved ha respekt. Mener du at Louisa har

hvor mye faglig

respekt for Will (bruker), foreldrene til Will (arbeidsgiver),

kompetanse du har

Nathan (kollega), samfunnet og seg selv?

fått.

• På hvilken måte har hun respekt, og på hvilken måte har hun det ikke?

P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r

AR SPRÅKSTØTTE

Hvordan kan du øve på teorien i praksis?

I løpet av året vil du mest sannsynlig ha noe av undervisningen din i YFF (yrkesfaglig fordypning) på ulike arbeidsplasser. Når du kommer ut i praksis er det naturlig at du øver på punktene nedenfor.

Disse punktene kalles også allmenne spilleregler: • Komme tidsnok på jobb. Hvis du er syk eller bussen er forsinket, må du ringe å gi beskjed. Det er ikke nok å sende en tekstmelding, for du kan ikke vite sikkert om tekstmeldingen kommer fram.

• Ikke skulk! En arbeidsgiver vil ikke ansette noen med høyt fravær. De er avhengige av at du kommer på jobb. Hvis du har høyt fravær i praksis, er det naturlig å tenke at du også vil ha høyt fravær når du er ferdig med utdanningen din.

• Kle deg etter arbeidsplassens normer. Det passer sjelden med dyp utringning, partysminke eller hullete klær på jobb. I mange yrker innenfor helse- og oppvekstsektoren er det på grunn av hygienehensyn ikke lov å ha synlige piercinger, ringer, armbånd eller øredobber på jobb. Lange negler, løsnegler og neglelakk er heller ikke lov.

• Ikke gjør noe ulovlig. Hvis du stjeler, vil det få konsekvenser for både deg og arbeidsgiveren din. Det samme gjelder hvis du bryter taushetsplikten eller andre lover du er pålagt å følge.

• Framsnakk arbeidsplassen og dine kollegaer hvis du skal fortelle om den til noen. Har du ikke noe positivt å si, så la være å si noe.

• Spør etter oppgaver hvis du har lite å gjøre. Da gjør du arbeidsdagen lettere for en kollega samtidig som du lærer noe selv.

• La mobilen ligge i garderoben. Elever som surfer på mobilen, viser liten interesse for jobben som skal gjøres, for brukerne og for kollegaene.

• Vise normal høflighet, for eksempel ved å takke for hjelpen.

• Ikke være «verdensmester». Hvis du får en oppgave du ikke kan, be om hjelp!

57

58

Y rke sliv i helse- og oppv ekstfag

Refleksjon gjør deg til en profesjonell fagarbeider Det er viktig at du tenker gjennom hva du har gjort, hvorfor du gjorde det, og hva du lærte av det. Når vi er bevisste på handlingene vi utfører, lærer vi. Hvis du gjør feil, lærer du at du skal gjøre noe annet neste gang. Gjør du en oppgave helt riktig, vil du få selvtillit. Det gir deg kanskje mot til å strekke deg litt ekstra neste gang. Derfor vil du få følgende tre spørsmål etter hver praksisoppgave:

Hva gjorde du?

Hvordan gjorde du det?

Hva lærte du?

Svarene på spørsmålene skriver du ned i et refleksjonsnotat.

Refleksjonsoppgaver rundt tverrfaglige tema Folkehelse og livsmestring I lærerplanen for vg1 helse- og oppvekstfag står det at «det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring handler om å gi elevene forståelse, respekt og toleranse for andre mennesker».

Å ha forståelse, respekt og toleranse for andre mennesker utgjør

en viktig del av det å være en profesjonell fagarbeider. Men for å være en profesjonell fagarbeider må du også ha forståelse, respekt og toleranse for seg selv. Når du har det godt med deg selv, har du også mer å gi til de som trenger hjelp.

• Lag en jeg lover-tekst der du lover deg selv å ha forståelse, respekt og toleranse for deg selv, hele ditt yrkesaktive liv. Lag punkter på hvordan du skal klare det. Lær teksten utenat, og framfør den foran speilet hver morgen i ei hel uke. Når det kommer dager da du blir usikker på deg selv og ikke føler mestring, henter du fram teksten igjen.

P r o f e s jo n e l l yr k e s u t ø v e r

Demokrati og medborgerskap Du vil vel bli en fagarbeider som oppfattes som profesjonell av samfunnet? I denne oppgaven skal du lage en profesjonell fagarbeider-kontrakt med deg selv.

• Sett deg et mål om hvordan du vil bli oppfattet av arbeidsgiver, kollegaer og brukere når du har praksis.

• Skriv ned nøyaktig hva du skal gjøre for å nå dette målet. Bruk arbeidsgiver, kollegaer, deg selv, samfunnet og brukere som mellomoverskrifter.

• Når du har skrevet kontrakten, forsegler du den og gir den til læreren din. Ingen andre enn du trenger å vite hva du har skrevet.

Hent fram kontrakten på slutten av terminen.

Har du gjort det du bestemte deg for da du skrev kontrakten? Hvis JA kan du klappe deg selv på skulderen med god samvittighet. Om det ikke har gått helt som planlagt, er det på tide å endre kursen.

Det haster litt, men det er fortsatt mulig å nå målet ditt i 2. termin!

Bærekraftig utvikling Visste du at det er noe som heter Earth Overshoot Day, eller Jordas overforbruksdag, som vi sier på norsk. Global Footprint Network står bak denne markeringen.

• Les deg opp på dette. Det finnes mye informasjon på internett.

Ifølge Global Footprint Network er Norge et av landene som forurenser mest per innbygger. Vi reiser mye, kjøper mye, kaster mye og spiser mye kjøtt.

• Hvilken dato mener Global Footprint Network er Jordas overforbruksdag? Og hvilken dato ville det ha vært hvis alle land hadde hatt samme forbruk per innbygger som Norge?

Som profesjonell fagarbeider har du respekt for samfunnet, både globalt og nasjonalt. Ingen forventer at du alene skal redde verden fra en naturkatastrofe, men det forventes at du gjør det du kan for å forurense minst mulig når du er på jobb.

• Lag ei liste over det du kan gjøre for å spare miljøet når du har praksis.

• Sett kryss hver gang du gjennomfører noe på lista. Gjør det gjerne til en klassekonkurranse. Hvem klarer flest kryss per termin?

59

124

H e lsefr emmende arbeid

HYGIENE

AR

Hyg i e n e

5

Hvorfor er god ­hygiene bra for helsen?

Kompetansemål bruke hygieniske prinsipper for å fremme god helse

AR

125

Før du går i gang – Er god hygiene viktig for deg?

– Hvorfor er det spesielt viktig med god hygiene når du jobber med mennesker, tror du?

SPRÅKSTØTTE

Smitte skjer når bakterier, virus, sopp eller parasitter overføres fra et individ til et annet.

Smittekjede er alle leddene som trengs for at smitte skal overføres: smittestoff, smittekilde, smittemåte og smittemottaker.

Immunforsvar er kroppens eget forsvar mot sykdom.

Immunforsvarets oppgave er å hindre uønskede bakterier, virus, sopp og parasitter å trenge inn i kroppen.

Immunforsvaret angriper også mikroorganismer som allerede har kommet inn i kroppen.

Mikroorganismer kalles også mikrober. De er encellede, levende vesener og er så små at de bare kan sees i mikroskop.

Bakterier, virus, sopp og parasitter er mikroorganismer.

Hygieniske prinsipper er tiltak vi setter i verk for å hindre at smitte sprer seg fra et individ til et annet.

Prosedyre er det samme som framgangsmåte, altså hvordan man gjør noe.

Viktige ord og begreper

126 AR

H e lsefr emmende arbeid

SPRÅKSTØTTE

Sammendrag: God hygiene påvirker helsen. Hvis vi slurver med hygienen, kan uønskede mikroorganismer, som bakterier, virus, sopp og parasitter, gjøre oss syke. Som profesjonell fagarbeider har du ansvar for å gjøre det du kan for å beskytte brukerne mot sykdom. Dette betyr at det stilles hygienekrav til deg som privatperson også. Blir du smittet på fritiden, vil du kunne overføre smitte til brukere når du er på jobb. Ved å bruke hygieniske prinsipper når det gjelder personlig hygiene, mathygiene, utstyrshygiene og bygningshygiene, unngår du å spre smitte.

Hygieniske prinsipper omfatter tiltakene vi setter i verk på jobb for å hindre smitte. Et

tiltak er å vaske hendene sine før man serverer mat. Et annet er å koke utstyr som skal brukes av flere, for eksempel håndklær og vaskekluter.

Tenk deg at det er friminutt og du står i kø bak Helene i kantina.

Helene kjøper drikke og betaler med bankkort. Du kjøper lunsj og betaler også med bankkort. Deretter setter du deg og begynner å spise. Det du ikke vet, er at Helene var på toalettet rett før hun gikk i kantina – og hun vasket ikke hendene sine etterpå.

Etter at koronaviruset kom til Norge og resten av verden, vet du nok allerede hvor viktig det er å vaske hendene for å unngå smitte!

Helene drar hjem før siste time fordi hun har vondt i magen. Du

våkner om natta og har også vondt i magen. Er det tilfeldig, tror du?

Nei! Hadde Helene vasket hendene sine etter at hun var på

toalettet, vil hun ikke dratt med seg tarmbakterier til betalingsautomaten i kantina. Da ville du heller ikke fått disse bakteriene på fingrene dine da du betalte på den samme betalingsautomaten, og videre på maten du spiste.

ÆSJ! Jeg skal aldri mer betale på en betalingsautomat!

Så du skal aldri ta i dørhåndtak, penger og godterispaden ved smågodtet heller?

Hva skal man gjøre, da? Jeg synes bare tanken på å få andres bakterier på mine fingre er ekkelt!

Vær bare nøye med å vaske hendene dine! Vanskeligere er det ikke.

Hyg i e n e

127

AR

▲ Les mer om hygiene i Fagbanken på Aunivers.no.

Hygieniske prinsipper fremmer god helse I kompetansemålet står det at du skal bruke hygieniske prinsipper for å fremme god helse. I denne sammenhengen betyr god helse

HÆ?

fravær av smittsomme sykdommer. Smittsomme sykdommer kan være forkjølelse, omgangssyke eller mer alvorlige sykdommer som hjernehinnebetennelse, kyssesyke og lungebetennelse.

Rene hender kan redde liv, slik skitne hender kan ta liv. Vi kan få bakterier, virus, sopp eller parasitter (heretter kalt mikroorganismer)

Hvor ofte vi vasker hendene våre, blir sett på som en privatsak. Men er det egentlig det? Hør på podkasten om håndvask.

på hendene våre uten å vite det. Og vi kan spre dem til andre hvis vi ikke er nøye med å vaske hendene. Dette heter smittespredning.

For at smitte skal kunne spres, må alle disse leddene i en smitte-

AR

kjede være til stede: • smittestoff • smittekilde • smittemåte • smittemottaker

AR

128

H e lsefr emmende arbeid

TIPS

Les om smittekjeden i Fagbanken på Aunivers.no.

AR

AR

Husk at det finnes mange ikke-skadelige mikroorganismer som både mennesker, dyr og naturen er helt avhengig av. Uten dem kunne vi ikke eksistert.

▲ Smittestoff kan være bakterier, sopp, virus eller parasitter.

Les mer om mikroorganismer i Fagbanken på Aunivers.no

TIPS

Smittevernveilederen er et oppslagsverk fra Folkehelseinstituttet om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer.

Hyg i e n e

Immunforsvaret er kroppens forsvar Om vi blir syke, eller hvor syke vi blir hvis vi kommer i kontakt med uønskede mikroorganismer, handler om hvor godt immunforsvar vi har. Immunforsvarets viktigste oppgave er å beskytte kroppen mot sykdomsangrep.

Det ytre immunforsvaret Det ytre immunforsvaret har ansvar for at uønskede mikroorganismer ikke kommer inn i kroppen. En viktig del av det ytre immunforsvaret

129

Vi deler immunforsvaret inn i det ytre immunforsvaret det indre immunforsvaret

er kroppens normalflora. Den består av flere millioner beskyttende mikroorganismer. Disse finnes på huden, i de øvre luftveiene (nesa og svelget), i tarmen og i skjeden.

Hud Det er nesten umulig for uønskede mikroorganismer å trenge inn i kroppen gjennom hel hud. Hvis huden får en rift eller et sår, blir forsvaret svekket. Da kan mikroorganismene lettere komme inn i kroppen.

Hår Øyenvipper er ikke bare til pynt. De hindrer mikroorganismer i å komme inn i kroppen gjennom øynene. Flimmerhårene i nesa, luftrøret og bronkiene sørger for at slim kan hostes opp.

Slimhinnene Slimhinnene har ulike oppgaver i kroppen. De skal blant annet trekke til seg fremmede mikroorganismer for så å ødelegge dem.

Det er slimhinner i nesa, halsen, ørene, øynene, tarmen og skjeden.

Magesyre Magesekken inneholder syre. Mikroorganismer liker seg ikke i sure miljøer, det vil si miljøer med en lavere pH enn 7. I magesekken ligger pH-verdien rundt 1,5. Det betyr at få mikro-organismer overlever her.

Kroppsvæske Tårer, spytt og fett fra talgkjertlene skader mikroorganismene og gjør det vanskeligere for dem å trenge inn kroppen.

Det ytre immunforsvaret består av normalflora, hud, hår, slimhinner, magesyre og kroppsvæske

130

H elsefr emmende arbeid

▶ Les om immunforsvaret i Fagbanken eller se film om immunforsvaret på Aunivers.no.

AR

De hvite blodcellene er kroppens indre forsvar. Men visste du at det er skjelettet som produserer disse blodcellene?

Det indre immunforsvaret Hvis det ytre immunforsvaret ikke klarer å stoppe de uønskede mikroorganismene, vil vi ofte merke det. Noen ganger merker vi det etter noen timer, for eksempel hvis vi blir matforgiftet. Andre ganger kan det ta flere dager, for eksempel hvis vi får influensa. Men det kan også gå flere år fra vi blir smittet til vi blir syke. Det kan skje om man blir smittet av humant papillomavirus (HPV). Viruset smitter gjennom ubeskyttet sex og kan føre til livmorhalskreft.

Symptomer vi opplever, henger sammen med hvilke typer

mikroorganismer som har sluppet forbi det ytre forsvaret.

Symptomene kan være alt fra oppkast og diaré til feber og vonde eller hovne kroppsdeler.

Hvis du kjenner deg syk, jobber det

indre immunforsvaret på spreng for å gjøre deg frisk igjen. Hvite blodceller fraktes rundt i blodet for å angripe de fremmende mikroorganismene som har kommet inn i kroppen. Du kan lese mer om immunforsvaret side 258.

Det første året i barnehagen pleier barn å bli ofte syke. Hvorfor er det er slik, tror du?

Og er det bra eller dårlig?

Hyg i e n e

131

Stell pent med immunforsvaret Vi kan gjøre mye for å styrke immunforsvaret. For eksempel kan vi passe på • å ha god hygiene • å gjøre hyggelige ting sammen med venner • å spise sunt og variert • å være i fysisk aktivitet • å få nok søvn • å avstå fra narkotika, alkohol, snus og røyk • å ikke stresse for mye Den som har et godt immunforsvar, blir ikke like ofte syk og ikke like dårlig som en med et dårlig immunforsvar. Likevel kan man bli syk selv om man gjør sitt beste for å styrke immunforsvaret. Noen blir født med et dårlig immunforsvar, andre får sykdommer som gjør at immunforsvaret svekkes. Noen sykdommer angriper ved en feil kroppens friske celler og vev. Dette kalles autoimmune sykdommer. Slike sykdommer er leddgikt, diabetes 1 og psoriasis.

Mange russ er småsyke gjennom hele russetiden.

Hvorfor er det er slik, tror du?

132

H e lsefr emmende arbeid

Visste du at prosedyre er det samme som framgangsmåte?

God hygiene er godt for immunforsvaret Du vet at du kan styrke immunforsvaret ved å være snill mot deg selv og behandle kroppen din bra. For å ta vare på immunforsvaret til brukerne må du ha et bevisst forhold til hygiene. Det er ditt ansvar å hindre smitte når du er på jobb, både fra deg til brukeren, fra brukeren til deg og mellom brukere.

Arbeidsgiveren har ansvar for å legge til rette for at du kan

jobbe etter hygieniske prinsipper. Det innebærer å legge til rette for gode rutiner, utarbeide prosedyrer og sørge for rene arbeidsklær og tilgang til desinfeksjonsmidler, såpe og rent vann.

En seriøs arbeidsgiver innenfor helse- og oppvekstsektoren har

prosedyrer for god hygiene. Men alle arbeidsplasser har ikke de samme prosedyrene. En aktivitør på et eldresenter trenger ikke å forholde seg til de samme prosedyrene som en helsefagarbeider på en smittevernavdeling på et sykehus.

Hvorfor er det slik, tror du?

Hygieniske prinsipper Ja da! Og så vet jeg at hygieniske prinsipper er det man gjør for å hindre at smitte sprer seg fra én person til en annen.

For to hundre år siden var man ikke like opptatt av hygiene som vi er i dag. Helsepersonell vasket ikke hendene mellom pasientbesøkene, så risikoen for å spre smitte var høy. I 1918 kom spanskesyken til Norge. Dette var et influensavirus som tok livet av 15 000 mennesker her hjemme. Selv om de allerede da visste at håndhygiene var viktig, var det ikke så lett å få til dette. Fattige folk bodde trangt og hadde ikke god tilgang til rent vann. I dag, litt over hundre år etter, har alle innlagt både kaldt og varmt vann, og mulighetene for å hindre spredning av smittsomme sykdommer er mye bedre. Ved et pandemiutbrudd, som ved koronaviruset, gjelder de samme rådene som for spanskesyken i 1918: Hold avstand, og vask hendene ofte!

Hygieniske prinsipper betyr tiltak vi kan sette i verk for å hindre

smittespredning. Det igjen legger til rette for å bevare et godt immunforsvar. Vi skal nå se på noen hygieniske tiltak: • personlig hygiene • mathygiene • utstyrshygiene • avdelingshygiene

Hyg i e n e

133

Visste du at!

Desinfeksjonsvæske (sprit) er det samme som Antibac? ▶ Slik gjennomføres en profesjonell håndvask.

Se film på Aunivers.no.

AR

Personlig hygiene En god håndvask vil fjerne 99 prosent av smittsomme mikroorganismer vi måtte ha på hendene. Men da hjelper det ikke å bare sveive hendene innom litt vann. Hendene må såpes og vaskes nøye mellom førti og seksti sekunder.

Oppskrift på profesjonell håndvask 1 Ta av ringer, armbånd og klokker.

2 Skyll hendene godt under rennende vann, slik at de blir skikkelig våte.

3 Ta på såpe, og fordel såpa godt i hånda.

4 Gni såpa godt inn i tretti til seksti sekunder.

5 Skyll vekk såpa i rennende vann.

6 Skru av vannkrana uten å ta i den med hendene (bruk gjerne albuen).

7 Tørk hendene godt.

Ja, og at en må være synlig ren på hendene for å bruke det.

134

H elsefr emmende arbeid

I helsesektoren brukes desinfeksjonsvæske i tillegg til håndvask, og mange bruker desinfeksjonsvæske også privat. Desinfeksjonsvæske kan ikke erstatte en god håndvask med såpe og rent vann. Men hvis du ikke har tilgang til såpe og rent vann, kan du i stedet desinfisere hendene. Da tar du så mye desinfeksjonsvæske at hendene dine blir våte. Dette tilsvarer cirka en teskje håndsprit.

Deretter gnir du inn væsken på samme måte som du ville gjort med såpe, og lar desinfeksjonsvæsken lufttørke.

Personlig hygiene handler om mer enn håndvask. Smitte kan

også skje via klær, hår, lange negler og smykker. Tenk deg derfor nøye om før du går på jobb. Når dusjet du sist? Hva kan du gjøre for at håret ikke drar med seg smitte? Hvordan ser neglene ut? Er klærne nyvasket? I enkelte yrker er det ikke lov å bruke ringer og smykker på jobb fordi de kan være smittebærere. Derfor er det like greit å legge igjen dette hjemme før du går på jobb.

Hm ... Er det greit å be en kollega som lukter vondt, om å ta seg en dusj?

Hva mener dere? Diskuter i klassen.

Mathygiene Det er veldig viktig å holde god hygiene på kjøkkenet. Hvis du slurver med dette, kan du og dem du lager mat til, bli matforgiftet.

Matforgiftning kan gi alt fra ubehagelig diaré og oppkast til alvorlig nyresvikt.

For å ha god mathygiene må man ha god personlig hygiene og

være nøye med håndvasken. Du må holde rå mat og ferdig tilberedt mat atskilt. Har du skåret rå kylling, kan du ikke kutte salat med den samme kniven uten å vaske den først. Gjør du det, kan bakterier som normalt forsvinner når du steker kyllingen, overføres til salaten. I tillegg må du være nøye med å vaske mat som ikke skal kokes eller stekes. Grønnsaker som vokser i eller langs bakken, kan ha spor av avføring fra dyr. Det kan også være at den som plukker og pakker grønnsakene før de kommer i butikken, ikke er så nøye med håndvasken etter toalettbesøk.

Hyg i e n e

nt Hold det re terer mat og ofte under tillagningen

√ √ √ √

hånd ene før du re rene Vask hend lettbesøk ging skal væ ene etter toa ttes til matla nd ter, he sk Va t mot insek m skal beny so ma av tyr g uts rin r og dning og lag Alle overflate r med tilbere ale lok og ten Beskytt ma andre dyr skadedyr og

Hvorfor?

arming kkelig oppv mat e tr ls ti r fo og sjø Sørg kjøtt, fjørfe mperaturen elig, særlig

Hvorfor?

evaring r ved oppb re tu ra e p m er enn to tim Sikre te r 5 oC) ratur i mer lst til unde i romtempe

Hvorfor?

ete trekk slik at kjern p maten tils til koking, √ Varm op og gr yter o g. p supper C s tilstrekkeli dle √ Varm op kommer opp i + 70 rmebehan minimum og fjørfe va ter uk od pr at farse elig ter √ Sørg for er tilstrekk et termome at den også Bruk gjerne mat, sørg for varming av pp no gje d √ Ve

Faresone!

60°C 5°C

√ √ √ √ √

stå mat (he eredt mat tbedervelig La ikke tilb andlet og let g d varmebeh o C) før serverin Kjøl raskt ne (mer enn 60 rm va p de ka ryken e i kjøles ikk lv se , Hold maten for lenge ikke maten peratur Oppbevar e ved romtem leskap og ikk Tin mat i kjø

vann rer og rent er trygt a v rå re k si det Bruk vann slik at behandlet √ √ √ √ √ Food Safety World Health Organization

organismer fleste mikro t Selv om de er sykdom kan de ak i ikke forårs e mikroorganismer lig far s nnesker. ne fin s dyr og me ho n og n ka jord, van an ism en e og org kro kluter Di sse mi via he nd er, erksom på overf øre s spesielt oppm e kontakt utstyr. Vær nst . Selv den mi skjærebrett at mikroorganismer re kan medfø maten og forårsaker overføres til dom. syk matbåren

dlet adskilt armebehan tvarer v g o tt rå Hold fra andre ma t mat adskilt spiseklar ma fe og sjø t til rå og til t kjøtt, fjør skjærebret kt √ Hold råt m kniver og hindre konta rat utstyr so i kar, for å for ten ma r √ Bruk sepa pbevare k når du op t ma √ Bruk lok dt og tilbere mellom rå

70°C

Hvorfor?

er kkevann ell råvarer Bruk rent dri sert melk ssig trygge m pasteuri og helseme måte, slik so Velg ferske rå på en trygg s rt ise se sp l du ska når de Bruk mat pro er, spesielt utgått og grønnsak etstiden er Vask frukt at holdbarh e mat etter ikk nd ve An

Kunnskap = forebygging

t ørfe, sjøma sielt kjøtt, fj Rå mat, spe disse, kan inneholde og safter fra organismer som kan farlige mikro an ne n ma t un de r til overf øre s lagring. tillaging og

ing dre per g op pvarm Tilstrekkeli far lig e ba kte rie r. e ne ste n all har vist at oppvarming r else re at maten Undersøk 70 oC kan gjø av mat til + som krever spise. Mat t er f eks er trygg å he som pmerk stykker av spesiell op ttdeig, store retter av kjø e. fjørf kjøtt og hel

n vo kse an ism er ka evare s Mi kro org pb ma ten op å lagre raskt hv is Ved ur. perat r under ved romtem temperatoure ppes maten ved C sto r over 60 en + 5 o C elle es vekst. No n en ism an er ka mikroorg kroorganism få farlige mi se under 5 o C. fremdeles vok

Hvorfor?

og is, lud ert va nn Rå va rer, ink urenset av farlige for kalier. kan være er og kjemi ka n ism an org t mikro mu gg en ma Ød ela gt og g i f ti g e s to f fe r. e råvarer innehold utvelgelse av Omhyggelig ndsregler som god hå og enkle for ing kan redusere ell vask og skr risiko.

© World Health Organization, 2001. Design: Marilyn Langfeld. Illustration: Janet Petitpierre

5 nøklerere mat til trygg

AR

WHO/SDE/PHE/FOS/01.1 Distribution: General Original: Norwegian

Utstyrshygiene Det brukes mye engangsutstyr i helse- og oppvekstsektoren. Det gjelder bleier, våtservietter, engangstallerkener, papirhåndklær, sprøytespisser, pussbekken og vaskekluter. Men det er også utstyr som kan brukes flere ganger. Utstyr som kommer i kontakt med kroppsvæsker, for eksempel urin, avføring, spytt, oppkast og blod, må rengjøres nøye mellom hver gang det brukes.

Måten man rengjør utstyr som brukes flere ganger, avhenger av

hvilken type utstyr det gjelder, og hva utstyret tåler. Et håndkle som ligger på stellebordet i barnehagen, skal vaskes i vaskemaskin

◀ Les om hygiene på kjøkkenet i Fagbanken på Aunivers.no.

135

136

H elsefr emmende arbeid

på 90 grader. Et bekken som brukes på et sykehjem, skal desinfiseres i en dekontaminator. Det er en slags oppvaskmaskin som brukes med høy temperatur: enten 93 grader i 1 til 2 minutter eller 85 grader i 2 til 5 minutter.

Utstyr som brukes på steder som er ekstra mottakelige for smitte, må steriliseres. Det gjelder for eksempel ei saks som brukes ved sårstell.

Sterilisering betyr fullstendig fjerning av alle mikroorganismer og spor etter disse. Dette finnes det egne maskiner for.

Avdelingshygiene Uansett om du jobber i et proteseverksted, et apotek, en barnehage eller et dagsenter, er det viktig at du holder det rent på arbeidsplassen. Uønskede mikroorganismer kan gjemme seg i støvfylte hjørner, gardiner, gulvtepper og på

▲ Helseinstitusjonene har skyllerom der klær og utstyr blir sortert og rengjort. Noen ganger blir utstyr sendt til sterilisering. Klær blir sendt på fellesvaskeri. Det er strenge skiller mellom rene og urene soner på et skyllerom.

dørhåndtak. Et norovirus kan overleve flere dager på et dørhåndtak.

Norovirus kan føre til mage- og tarminfeksjon som gir oppkast og diaré.

Hvis man er syk, er immunforsvaret opptatt med å bekjempe

sykdommen. Dersom kroppen da blir smittet av enda en sykdom, kan det være vanskelig for immunforsvaret å bekjempe de to sykdommene samtidig. I verste fall kan man dø av en «uskyldig», smittsom sykdom som normalt ville gått over av seg selv – bare fordi det blir for mye for kroppen med to sykdommer samtidig.

Derfor er det ekstra viktig å være nøye med hygienen på sykehus og avdelinger der det bor syke og eldre med nedsatt immunforsvar.

Når mange blir smittet samtidig I Norge blir folkehelsen tatt på alvor. Myndighetene gjør en stor innsats for at befolkningen skal ha det det bra både fysisk og psykisk. Alle barn i Norge får tilbud om vaksine mot sykdommer som polio og meslinger. Dette er svært alvorlige, smittsomme sykdommer som har tatt mange uvaksinerte barneliv. I 1950-årene døde over tre hundre barn av polio i Norge.

Visste du at! Når vi blir vaksinert, får vi en liten mengde døde mikroorganismer, eller en del av en mikroorganisme som ikke er sykdomsframkallende, inn i kroppen. På den måten lures kroppen til å tro at den er angrepet, og den bygger opp et forsvar mot mikroorganismen.

Hyg i e n e

Hvordan kan noen dø av en sykdom som de aller fleste blir frisk av etter et par uker – helt av seg selv?

Å vaksinere befolkningen mot smittsomme sykdommer er en viktig del av folkehelsearbeidet. Hvert år blir vi oppfordret til å ta influensavaksine, spesielt gjelder det eldre og de som har andre sykdommer. Selv om de fleste kommer seg på beina igjen etter en hard influensa, dør i snitt ni hundre mennesker av «vanlig» influensa i Norge hvert eneste år.

Smittsomme sykdommer på tvers av landegrensene Jevnlig oppdages alvorlige og smittsomme sykdommer som krysser landegrenser. I 2002/03 gjaldt det sars. I 2009 var det svineinfluensa, i 2013 ebola. I 2015/16 hørte vi om zikafeber. I et globalisert samfunn er det uunngåelig at virus smitter fra by til by og land til land. Vi har ikke vaksiner mot alt. Når en ny smittsom sykdom oppstår, tar det tid å lage en vaksine som virker.

I mars 2020 ble Norge og mange andre land praktisk talt stengt på

grunn av koronaviruset. Noen land ønsket å stoppe smittespredningen helt. Andre gikk inn for å bremse smittespredningen, slik at ikke alle ble smittet samtidig.

Det er mulig å stoppe spredningen av et virus i et land, men det

krever svært strenge tiltak. Utfordringen kommer når tiltakene

137

138

H elsefr emmende arbeid

▲ Se film om hvordan sykdom sprer seg over store områder og blir til en pandemi.

opphører og samfunnet vender tilbake til normalen. Hvis ikke alle andre land også har klart å stoppe spredningen av viruset, er sjansen stor for at viruset kommer tilbake.

Når et land går inn for å bremse smitten, blir mange syke, men

ikke samtidig. Dersom færre er syke samtidig, vil helsevesenet ha mulighet til å gi nødvendig behandling til dem som har behov for det.

Fordelen med denne metoden er at landet utvikler flokkimmunitet.

Den som har hatt sykdommen, blir ikke smittet flere ganger. Det betyr at vedkommende ikke fører smitte videre til andre. Når mange nok har hatt smitten, vil sykdommen til slutt dø ut.

I Norge gir Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet råd til

politikerne om hvilken strategi vi som land bør velge inntil en vaksine er på plass. Men politikerne bestemmer.

Antall smittede

Uten tiltak Med tiltak Helsevesenets kapasitet

▶ Tabellen viser helsevesenets kapasitet til å gi befolkningen helsehjelp sett opp mot smitteverntiltak.

Tid siden første tilfelle

Hyg i e n e

139

Kompetansemål: bruke hygieniske prinsipper for å fremme god helse Kort og godt 1 Lag et tankekart over innholdet i kapitlet.

2 Hva er mikroorganismer en fellesbetegnelse for?

3 Hva betyr smitte?

4 Hvilke ledd består en smittekjede av?

5 Forklar hva immunforsvaret er.

6 Hva kan vi gjøre for å ta vare på immunforsvaret?

7 Hva menes med hygieniske prinsipper?

8 Hvordan gjennomføres en profesjonell håndvask?

Lag deg egne læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålet. Når du har arbeidet deg gjennom oppgavene, kan du sjekke om du har nådd målene dine.

Mer å gjøre 9 Øv deg på en profesjonell håndvask.

10 Fyll på tankekartet ditt med alt du husker om immunforsvaret.

Deretter sammenlikner du tankekartet ditt med teksten i boka.

Hvor mye husker du? Gjenta gjerne oppgaven flere ganger. Til slutt bruker du punktene dine til å lage en tekst som forklarer hva immunforsvaret er.

11 Hva kan skje hvis du slurver med hygienen på kjøkkenet? Og

Husk at du finner utfyllende fagstoff i Fagbanken på Aunivers.no.

hva kan du gjøre for å hindre smitte når du lager mat? Forklar for en medelev.

12 Hva betyr god personlig hygiene for deg? Stemmer dette med det som står om personlig hygiene i denne boka? Hvorfor eller hvorfor ikke? Dette er en tenkeoppgave, du trenger ikke å skrive ned svarene dine.

13 Beskriv hvordan du kan bryte en smittekjede. Skriv en kort artikkel, og tegn til. Publiser gjerne artikkelen på sosiale medier hvis du blir fornøyd med den.

14 Tegn og forklar for Martin på sju år hva mikroorganismer er.

Etterpå forklarer du det samme til en medelev.

AR

140

H e lsefr emmende arbeid

Husk å være kritisk til kildene du bruker!

Still spørsmålene: Hvem, hva, hvor og hvorfor.

I dybden 15 Les mer om covid-19. Hva er det? Hvordan smitter det? Og hvilke konsekvenser har spredningen av koronaviruset i Norge og andre land? Hva betyr det at covid-19 har utviklet seg til en pandemi? Hva kan vi lære av dette? a Vet du hvilken strategi Norge valgte i bekjempelsen av koronaviruset? Stoppe viruset helt? Bremse viruset, slik at ikke alle ble syke samtidig? Ingenting?

Hvilken strategi ville du rådet politikerne til, og hvorfor?

16 I media hører vi om mennesker som har blitt matforgiftet. Finn en slik sak, og presenter den for klassen. Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Hva burde vært gjort annerledes for å unngå at det skjedde?

Mappeoppgave For å kunne svare på spørsmålene må du ha sett filmen eller lest boka Et helt halvt år.

Will har dårlig immunforsvar. Han blir lett forkjølet, og en lungebetennelse kan få alvorlige følger for ham. Det betyr at de som befinner seg rundt Will, må være nøye med hygienen. Hvis ikke kan han i verste fall dø.

• Er det verdt å delta i det sosiale livet, reise bort og være rundt mange mennesker man ikke kjenner, når risikoen for å bli smittet med uønskede mikroorganismer er så stor? Hvorfor?

Bruk kunnskap du har fra kapittel 4 om psykisk helse når du svarer på denne oppgaven.

• Hva ville du gjort hvis du jobbet hos Will? Hvilke hygieniske prinsipper ville du ha vært spesielt oppmerksom på da?

Hyg i e n e

AR SPRÅKSTØTTE

Hvordan kan du øve på teorien i praksis?

• Sørg for at du er ren, både på kroppen og i klærne når du er i praksis.

• Følg oppskriften på profesjonell håndvask hver gang du har vært i nærheten av kroppsvæsker. Det spiller ingen rolle om det er dine eller andres kroppsvæsker.

• Lær en annen å vaske hendene sine på en profesjonell måte.

Det kan være et barn hvis du er utplassert i en barnehage, eller en beboer hvis du er på et sykehjem. Hvis du ikke er utplassert på en arbeidsplass, kan du lære en medelev fra en annen linje å vaske hendene sine.

• Finn ut hvilke hygieniske prinsipper og rutiner som gjelder for arbeidsplassen. Skriv dem ned, og sammenlikn med det medelevene dine har funnet på sine arbeidsplasser. Hvorfor er noe er likt, mens andre ting ikke er det, tror du? Hvis du ikke er utplassert på en arbeidsplass, kan du sjekke ut skolens hygieniske prinsipper.

• Hvis du var avdelingsleder på avdelingen der du er utplassert, ville du da ha gjort noe annerledes når det gjelder hygiene?

Skriv et refleksjonsnotat:

Hva gjorde du?

Hvordan gjorde du det?

Hva lærte du?

HUSK! Når du utfører en praksisoppgave på et praksissted, må du alltid spørre om lov først.

Fortell brukeren og veilederen din hva du ønsker å gjøre og hvorfor, deretter spør du om det er greit.

141

142

H e lsefr emmende arbeid

Refleksjonsoppgaver rundt tverrfaglige tema Folkehelse og livsmestring Ingen mennesker er like. Væremåter vi lærte som barn, tar vi gjerne med oss inn i voksenlivet. Det gjelder blant annet hvor ofte vi vasker oss på hendene i løpet av en dag, hvor ofte vi dusjer, og hvor ofte vi skifter på senga. Den som er veldig nøye med hygienen, kan bli sett på som hysterisk. Den som ikke er så nøye, kan bli sett på som ekkel og grisete.

• Finnes det en fasit som sier hvor ofte vi må vaske oss og gjøre husarbeid? Burde det finnes enn sånn fasit? Hvem skulle i så fall bestemme dette? Eller bør vi ha respekt og toleranse for at vi har ulike oppfatninger om hva som er skittent og rent?

• Klassen lager en spørreundersøkelse i fellesskap for å finne ut hva venner, familier og bekjente mener om dette. Ta med spørreundersøkelsen hjem, og spør så mange du kan.

• Hva fant dere ut?

• Kan dere stole på resultatet dere får? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Dere kan eventuelt publisere undersøkelsen på sosiale medier.

Demokrati og medborgerskap Tenk deg at du jobber som helsefagarbeider på et sykehjem. Reidar er en av beboerne. Han har fast dusjedag på mandager og nekter å vaske seg andre dager. Han nekter til og med å vaske hendene etter toalettbesøk. Både du og kollegaene dine er redde for at Reidars dårlige hygiene skal gjøre andre beboere syke. Derfor har du snakket med ham om dette mange ganger.

Reaksjonen er alltid den samme. Han sier han har lest at

håndvask bare er noe tull, og at det ikke er bra å vaske hendene for mye. Han snakker seg sint, og så drar han fram en utskrift av pasient- og brukerrettighetsloven og sier han har rett til å bestemme selv.

• Hva kan du gjøre for at Reidar ikke skal være smittefarlig overfor andre, samtidig som han bevarer sin rett til å bestemme over seg selv? Diskuter først i liten gruppe, og del deretter det dere kommer fram til, med resten av klassen.

Hyg i e n e

Bærekraftig utvikling Det brukes mye engangsutstyr, som bleier, våtservietter, kladder, pussbekken, hansker, engangskluter osv. i helse- og oppvekstsektoren. Dette blir gjort av hygieniske årsaker, men også for å spare tid.

Det er dyrt å kjøpe engangsutstyr, i tillegg fører det til mye søppel.

• Hva kan du gjøre for at din framtidige arbeidsplass kan spare både penger og miljøet, uten at det får konsekvenser for brukerne?

Tenk kreativt og lag ei liste over alle tiltak du kommer på.

• Stem over hvem som har det beste spare- og miljøtiltaket.

Hvorfor er dette det beste?

143

144

H elsefr emmende arbeid

KOMMUNISERE OG SAMHANDLE

AR

Kommunisere og samhandle

6

Hvordan ­kommuniserer og samhandler du med andre?

Kompetansemål – kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldre og livssituasjoner – bruke digitale ressurser i kommunikasjon og samhandling

Før du går i gang Vet du hva samhandling betyr? Og er du bevisst på hvordan du kommuniserer?

AR SPRÅKSTØTTE

Kommunikasjon betyr å dele informasjon, ideer og kunnskap med andre. Det kan du gjøre ved å snakke, skrive, vise tegn med kroppen eller dele et bilde på sosiale medier.

Samhandle betyr å være sammen om å utføre noe. I yrkessammenheng betyr det at du ser på deg selv og brukeren som et team som jobber mot det samme målet.

Dobbeltkommunikasjon oppstår hvis du sier én ting mens kroppen din utrykker noe helt annet. Om du sier at maten smaker kjempegodt samtidig som du rynker på nesa, dobbeltkommuniserer du.

Anerkjenne innebærer å vise at du er oppmerksom, viser respekt og lytter til det andre sier.

Viktige ord og begreper

145

146 AR

Ko m munik asj on og samhan d l i n g

SPRÅKSTØTTE

Sammendrag: Du kan kommunisere med andre gjennom å poste en statusoppdatering på sosiale medier, snakke, skrive eller å vise tegn med kroppen, for eksempel et nikk eller et blikk. Når du samhandler, gjør du noe sammen med andre.

Hvordan du kommuniserer og samhandler, avhenger blant annet av mottakerens alder,

kulturelle bakgrunn og livssituasjon. Likevel er noen kommunikasjonsregler felles for alle, uansett hvem du kommuniserer med. For at du skal være en profesjonell yrkesutøver, er det spesielt viktig at du følger disse reglene når du kommuniserer og samhandler med brukerne.

Du må vise at du anerkjenner den du kommuniserer med, slik at han eller hun forstår

at du bryr deg og er interessert. Du må tilpasse språket ditt, for eksempel ved å bruke enkle ord og korte setninger når du snakker med et lite barn. Og hvis du snakker med eldre, bruker du ikke typiske ungdomsord som de sannsynligvis ikke forstår.

Det er viktig å være bevisst på kroppsspråk og tonefall, slik at du ikke dobbelt-

kommuniserer. Det kan gjøre brukeren usikker. I tillegg er det viktig å ha øyekontakt med den du snakker med. Unngå å snakke ned til mennesker. Sørg for at du befinner deg i øyehøyde. Du må bøye deg ned dersom personen sitter, ligger eller er et barn.

Det viktigste er at du tilpasser kommunikasjonen til den enkelte. På denne måten

legger du grunnlaget for god samhandling med alle, slik en profesjonell yrkesutøver skal.

Kommunisere og samhandle

147

AR

▲

Les mer om kommunikasjon i Fagbanken på Aunivers.no.

Alle kommuniserer, nesten alltid Du kommuniserer hver eneste dag, med foreldrene dine, søsken, lærere, medelever, bussjåføren, den som sitter i kassa på butikken og så videre. Med mindre du bor helt alene på ei øde øy, uten telefon og internett, kommuniserer du med andre.

Kanskje synes du det er lett å kommunisere med andre. Så lett

at du uten videre snakker med fremmede. Men det kan også hende at du synes det er vanskelig, og at du helst vil være usynlig sammen med andre. Noen synes det er lettere å kommunisere via en datamaskin enn ansikt til ansikt.

Hva betyr kommunikasjon og samhandling? Å kommunisere betyr å snakke, skrive eller å sende signaler på en eller annen måte til hverandre, for eksempel gjennom talespråk, kroppsspråk eller ved hjelp av en datamaskin. Hvis du ikke får svar fra den du kommuniserer med, kaller vi det enveiskommunikasjon.

Får du svar, kaller vi det toveiskommunikasjon.

Når du gjør noe sammen med andre, samhandler du. I yrkessammenheng innebærer det at du og brukeren utgjør et team som

Jeg kommuniserer med vennene mine fra gamleskolen gjennom snap og TikTok, og så følger de bloggen min.

148

Kommunik asj on og samhan d l i n g

jobber mot samme mål. For å kunne samhandle med brukerne må du kommunisere. Når du kommuniserer på jobb, er målet stort sett toveiskommunikasjon. Jobben din består i å utføre tjenester for andre, og da må du vite hva de ønsker at du skal gjøre, og hvordan du skal gjøres det. Det får du kun vite dersom kommunikasjonen er en dialog, altså at dere kommuniserer på en eller annen måte.

TIPS AR

I din yrkesutøvelse vil du møte mange ulike brukere. I Fagbanken på Aunivers.no kan du lese mer om mangfoldet av mennesker du vil møte i ditt framtidige yrke.

Kommunisere og samhandle

149

Regler for god kommunikasjon Du vet allerede at vi må tilpasse kommunikasjonen til hver enkelt ved å ta hensyn til personens alder, funksjonsnivå, kulturbakgrunn og livssituasjon. I tillegg finnes det noen felles kommunikasjonsregler du bør bruke når du kommuniserer på jobb: • Anerkjenn personen.

• Vis nærhet.

• Vær bevisst på kroppsspråket ditt.

• Bruk et tonefall som er tilpasset situasjonen.

• Tilpass språket ditt.

Anerkjennelse Du må ta brukeren på alvor og vise at det han sier er viktig, og at du er interessert. Det kalles å anerkjenne brukeren.

Et eksempel fra barnehagen: Du har praksis i en barnehage, og du registrerer at Linn på fem år aldri smiler eller ler, slik de andre barna på avdelingen gjør. I utetiden går Linn mest alene selv om hun blir invitert med i leken av flere.

Du klarer ikke å slutte å tenke på Linn og det triste ansiktet hennes. Derfor snakker du

med veilederen din. Dere blir enige om at du skal prøve å finne ut om noe plager Linn, og om du kan gjøre noe for henne. Du har observert at hun liker godt å leke med dukker, så du setter deg ned med to dukker og masse dukkeklær og spør om dere skal leke. Linn nikker. Etter at dere har lekt noen minutter, sier du at du har lagt merke til at hun nesten alltid er alene. Hun svarer ikke, så du spør om hun ikke vil være sammen med de andre barna. Linn drar på skuldrene. Etter en liten stund sier Linn at hun vil leke sammen med Emma og Trude på den andre avdelingen, men at hun ikke tør å spørre.

Du smiler til Linn og sier at du forstår at hun vil leke med Emma og Trude. Og så

foreslår du at dere skal gå bort til den andre avdelingen for å spørre om Trude og Emma vil leke med dukker sammen med dere.

Når du gjør dette, anerkjenner du Linn på flere måter. Når dere leker sammen, viser du

at du liker å være sammen med henne. Når du spør om hun vil være sammen med de andre barna, viser du interesse for hva hun mener og føler. Ved å si at du forstår at hun vil leke med Emma og Trude, gir du henne en bekreftelse på at hun har rett til å ønske seg akkurat det.

Tenk ut eksempler der du viser anerkjennelse innenfor det yrket du tenker å utdanne deg til.

150

Kommunik asj on og samhan d l i n g

Tenk ut eksempler som viser nærhet innenfor det yrket du tenker å utdanne deg til.

Nærhet Når en person i rullestol snakker med en som står, kan avstanden oppleves som stor. Når man blir sett ned på, er det lett å føle seg liten, usikker og mindreverdig. Hvis man befinner seg i samme øyehøyde, vil det føles nærmere, og man føler seg likeverdig med den man snakker med.

Et eksempel fra apoteket: En kunde har byttet ut sitt gamle blodsukkerapparat med et nytt og spør om du kan vise hvordan det nye blodsukkerapparatet fungerer.

Kunden sitter i rullestol og ser opp på deg når han snakker. Du smiler til kunden og viser

tegn til at han skal bli med bort til en litt avskjermet krok på apoteket. Du tar fram en stol og setter deg helt inntil rullestolen, slik at dere er i øyehøyde med hverandre. Deretter viser du hvordan det nye blodsukkerapparatet virker.

Når du gjør dette, vil avstanden mellom deg og kunden føles mindre. Kunden vil føle seg

likeverdig og ikke sett ned på. Når dere sitter i øyehøyde overfor hverandre, kan du også dempe stemmen litt. Dette gjør at opplæringen oppleves mer nær og privat.

Kommunisere og samhandle

151

Kroppsspråk Du har kanskje hørt uttrykket Kroppen sier mer enn tusen ord? Det betyr enkelt og greit at det du uttrykker med kroppen, kan oppleves mye sterkere enn det du sier med munnen. Hvis du stiller deg opp litt bredbent med armene i kors og spør hvorfor en person

Husk at kroppsspråk kan fungere både positivt og negativt.

er lei seg, vil vedkommende mest sannsynlig forstå at du ikke er så interessert i å vite hvorfor. Derfor bør du være bevisst på kroppsspråket ditt, slik at du ikke dobbeltkommuniserer.

Kroppsspråk kan være • blikk (for eksempel vennlig, sint og fjernt)

Se rundt deg! Hva forteller kroppsspråket til dem du ser?

• ansiktsuttrykk (for eksempel glad, irritert og forbannet) • kroppsholdning (for eksempel bredbent beinstilling og armer i kryss over brystet) • gestikulering (for eksempel fekting med armene for å uttrykke følelser) • demonstrative handlinger (for eksempel å rette pekefingeren mot noen eller å overdrive tonefallet)

Et eksempel fra hjemmesykepleien: En kollega er syk, så du har ekstra mange hjemmebesøk denne dagen. Du skal blant annet bytte bandasje på et sår for Olga på 89 år. Du vet at Olga er ensom, og at hennes ukentlige høydepunkt er når hun får besøk fra hjemmesykepleien. Når du kommer inn døra, lukter det nystekte vafler. Hun ber deg sette deg ned og ta en kopp kaffe og en vaffel før du begynner med sårstellet. Du ser på klokka og vet at det allerede sitter andre og venter på deg. Du sier til Olga at det er sykdom i hjemmesykepleien, og at du derfor har ekstra dårlig tid denne dagen. Du spør om det er ok for henne at dere setter av ti minutter til kaffekos, slik at du rekker å hjelpe de andre også. Olga sier hun er glad for de minuttene hun får, og så blir dere enige om å sette telefonen på ringing om ti minutter.

I stedet for å sitte ytterst på stolen og kikke på klokka hvert minutt og vise med hele

kroppen at du helst skulle gjort noe annet enn å spise vafler og drikke kaffe, kan du nå lene deg tilbake og vise at du synes det er hyggelig å være hos Olga. Og du vet at klokka ringer når det er på tide å avslutte kaffekosen.

152

Ko m munik asj on og samhan d l i n g

Tonefall Prøv å si Ikke se! på en sur og streng måte, og så på en leken og glad måte. Hørte du forskjell? Hvordan du sier noe, er like viktig som hva du sier.

Et eksempel fra legekontoret: Du sitter i skranken på legekontoret. Det er mandag morgen, og du er trøtt og sliten. I helga var du på tur med vennegjengen, og du har nesten ikke sovet. Den første pasienten kommer, og du sier god morgen! på en trøtt og mutt måte. Pasienten kikker usikkert på deg.

Test ut ulike ord og setninger i forskjellige tonefall. Hører du forskjell?

Forstår du at de kan oppfattes annerledes enn slik det var tenkt?

Språk Det sier seg kanskje selv at man må tilpasse ordene og lengden på setningene i forhold til alder, modenhet, kunnskap, livserfaring og forståelse. Hvis du snakker til en toåring, bruker du enkle ord og korte setninger. Ellers vil kanskje ikke barnet forstå hva du snakker om.

Snakker du med en ungdom, kan du bruke flere ord og lengre setninger.

AR

Hvis du skal fortelle hva du jobber med, til noen som ikke jobber innenfor samme bransje som deg, velger du vekk fagbegreper de ikke vil forstå. Snakker du med en som har kort

▲

Stadig flere brukere innenfor helse- og oppvekstsektoren tilhører ulike tros- og livssynsamfunn.

botid i Norge, og som nesten ikke forstår norsk, vi du snakke tydelig og sakte. Og du vil bruke færre ord enn om personen snakket flytende norsk.

Et eksempel fra hudpleiersalongen: En ny kunde kommer inn i salongen. Hun spør på gebrokkent norsk om du har ledig time. Du svarer ja og spør tilbake hvilken type behandling hun kan tenke seg. Og så ramser du opp det du kan tilby. Når du er ferdig, smiler kunden. Jeg ikke forstå, sier hun. Du smiler tilbake og skjønner at du må snakke litt saktere og bruke enklere ord og kortere setninger.

Har du snakket med en som ikke snakker like godt norsk som deg?

Hva gjorde du da?

Kommunisere og samhandle

153

AR

Kommunikasjon og samhandling er ditt ansvar

▲ Les om hvordan du skal kommunisere med brukere, i Fagbanken på Aunivers.no.

Som fagarbeider har du ansvaret for at kommunikasjonen og samhandlingen mellom deg og brukeren føles god. Det sikrer du

HÆ?

ved å følge reglene for god kommunikasjon i yrkesutøvelsen, som du nettopp har lest om. Når du følger disse reglene for kommunikasjon, viser du at du respekter den du kommuniserer med. Respekt er helt nødvendig for å oppnå en god samhandling mellom deg og den du skal hjelpe.

Er det «hot or not» når voksne bruker ungdomsslangord? Hør kommunikasjonspodkasten!

Tilpass kommunikasjonen til hver enkelt Ingen mennesker er like. Det er heller ikke brukerne innenfor helse- og oppveksektoren. Noen er ett år, andre hundre. Noen er syke, andre er friske. Noen er sutrete, andre er glade. Noen er nysgjerrige, andre bryr seg ikke. Noen er helt avhengig av hjelp, noen trenger hjelp til mye, andre trenger bare å bli sett av og til.

AR

154

Kommunik asj on og samhan d l i n g

Noen snakker flytende norsk, andre forstår nesten ikke et ord norsk.

Fordi alle er forskjellige, må du tilpasse kommunikasjonen til

hver enkelt. Selv om det kan være mange likheter mellom personene i en aldersgruppe, finner vi også store variasjoner og ulike behov i de ulike aldersgruppene.

I gruppen eldre mennesker finner vi Anette på 86, som er klar i

toppen og frisk i kroppen. I den samme gruppen finner vi Petter på 77. Han er fysisk sterk, men dement og kjenner ikke igjen sine egne barn når de kommer på besøk. Vi finner også Siri på 92.

Ingen av vennene hennes er igjen i live, og hun er selv klar for å dø. Og så finner vi Mohammed på 70. Han er redd, for han forstår ikke hva de rundt ham sier. Dessuten misliker han at en kvinne hjelper ham med morgenstellet.

Dette er en del av mangfoldet. De ulike aldersgruppene har

noen fellestrekk, men vi finner også mange variasjoner innenfor gruppene. Derfor kan vi ikke kommunisere likt med alle.

Hva gjør du hvis den du kommuniserer med, ikke kan se eller høre?

Hvis en bruker har en funksjonsnedsettelse som gir utfordringer når det gjelder kommunikasjon, må du tilpasse kommunikasjonen etter dette. Om en person hører dårlig, er det viktig at han kan se munnen din når du snakker. Da kan personen både høre og lese på leppene og får lettere med seg det som blir sagt. Du må ha et tydelig kroppsspråk, for eksempel ved å peke ut vinduet når du spør om dere skal gå ut en tur.

Hvis en person ser dårlig, må du være nøye med hvilket tonefall

du snakker i. Da kan det være vanskelig å tolke kroppsspråket ditt, for eksempel om du smiler eller ser bekymret ut.

Det var en blind gutt på skolefritidsordningen der jeg jobbet i fjor. Noen ganger kjente han på ansiktet mitt når vi snakket sammen. Han sa at han gjorde det for å «se» om jeg var blid eller sur. Vi hadde faktisk mye morsomt med akkurat dette, han og jeg.

Kommunisere og samhandle

Hva gjør du hvis den du kommuniserer med, ikke forstår norsk?

Ifølge Statistiske sentralbyrå (2019) har nesten 18 prosent av de som bor i Norge, innvandrerbakgrunn. Mange av disse er barn av innvandrere og er født og oppvokst i Norge. De fleste innvandrerne kommer fra europeiske land, men mennesker fra alle kontinenter er representert. Det betyr at vi i Norge har et mangfold av spennende kulturer.

Mange personer med innvandrerbakgrunn snakker

godt norsk. For innvandrere med kort botid i landet kan derimot kommunikasjonen være utfordrende.

Hvis du har vært på ferie i et land der få

mennesker snakker engelsk, har du sikkert fått kjenne på hvor håpløst det kan føles når ingen forstår deg. Sånn er det også for innvandrere som ikke kan norsk. Derfor må du som fagarbeider legge til rette for at du og brukeren forstår hverandre.

Hvis personen kan litt norsk, kommer du langt

med å bruke enkle og dagligdagse ord og snakke i korte setninger. Hvis du snakker dialekt, bør du unngå typiske dialektord som kan være vanskelige å forstå.

En innvandrer som ikke forstår norsk, har i enkelte situasjoner

krav på tolk. Det gjelder i utviklingssamtaler mellom lærer og foreldre på skolen og ved informasjon om helse, sykdom og behandling.

Når kommunikasjonen og samhandlingen foregår digitalt I 1990-årene ble datamaskinene knyttet sammen i et globalt nettverk – internett. Siden den gang har mye skjedd med kommunikasjonsformen mellom mennesker. Før telefonen ble allemannseie, kommuniserte vi med venner og familie som bodde langt unna gjennom brev.

I dag kan vi kommunisere med hverandre på langt enklere

måter, for eksempel ved å sende en «snap» eller å trykke «like» på hverandres oppdateringer på sosiale medier. Du tenker kanskje ikke over at digital kommunikasjon er en ny måte å kommunisere på, i og med at du har vokst opp med dette. Men mange voksne og eldre

155

156

Kommunik asj on og samhan d l i n g

Er det sant at man kan miste jobben hvis man poster noe som er kjipt for andre, på sosiale medier?

synes det er vanskelig å følge med på den raske utviklingen innenfor digital kommunikasjon.

Digital kommunikasjon og samhandling gir mange fordeler. Man

kan spille og snakke med hverandre online selv om man ikke er fysisk sammen. Sender du en melding på Messenger, vil du normalt få svar tilbake raskt. Du trenger ikke engang å gå i butikken hvis du skal handle, du kan bestille varene på nettet og få dem kjørt hjem til deg.

På skolen får du tilbakemeldinger på prøver og innleveringer på

digitale plattformer. Og du bruker helt sikkert flere ulike former for digitale ressurser når du skal presentere skolearbeid, for eksempel PowerPoint, Anchor og Keynote.

Mange av fordelene med digitale ressurser blir også sett på som ulemper. Hvorfor er det slik?

Digital kommunikasjon og samhandling som fagarbeider Det forventes at du behersker digital kommunikasjon på jobben.

Jobber du som helsesekretær, bestiller du varer på internett og sender SMS-påminnelser til kunder, slik at de husker timeavtalene sine. I barnehagen forventes det at du kan laste ned bilder fra skidagen til en digital bilderamme eller et lukket digitalt nettverk,

Ja, det har skjedd flere ganger. Hvis du tar et kjapt søk på internett, finner du flere saker om akkurat dette.

slik at foreldrene kan se hvordan barna har hatt det.

Den som ikke henger med på den digitale utviklingen, kan

risikere å bli en utdatert arbeidstaker, selv om primæroppgaven til en fagarbeider innenfor helse- og oppvekstsektoren alltid vil være å gi omsorg og yte service.

Vi vet nemlig ikke hvordan framtiden vil bli, og hvilke digitale

ressurser som vil prege yrkesutøvelsen. Vi vet bare at det vil komme nye digitale hjelpemidler, og at du må kunne lære deg å bruke dem. Du kan lese mer om dette i kapittel 18 Hjelpemidler og velferdsteknologi.

Lett å trå feil innenfor digital kommunikasjon Når du ikke ser den du kommuniserer med, kan det være lettere å si det man mener – helt uten filter. Det kan skyldes at du ikke ser hvordan personen reagerer, eller at du ikke kjenner den du kommuniserer med. Det kan skje om du deler en post på sosiale medier eller svarer i kommentarfeltet på en annens post. Det du poster på internett, blir ikke borte. Derfor er det viktig at du tenker nøye gjennom hva du kommenterer, og hvordan du gjør det.

Kommunisere og samhandle

157

Kompetansemål: – kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldre og livssituasjoner – bruke digitale ressurser i kommunikasjon og samhandling Kort og godt 1 Lag et tankekart over innholdet i kapitlet.

2 Hva menes med kommunikasjon? Skriv ned alt du har lært nå, sammen med alt du kunne fra før.

3 Hva menes med samhandling? Når samhandler du? Gi eksempler.

4 Nevn noen regler for god kommunikasjon.

5 Hva er viktig å tenke på når du kommuniserer med noen som a ikke forstår språket? b ser dårlig? c hører dårlig?

Lag deg egne læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålet. Når du har arbeidet deg gjennom oppgavene, kan du sjekke om du har nådd målene dine.

6 Hva menes med digital kommunikasjon og samhandling?

Mer å gjøre 7 Forklar hvorfor det er viktig at du anerkjenner den du kommuniserer med.

8 Forklar hvorfor nærhet er viktig når du kommuniserer.

Husk at du finner utfyllende fagstoff i Fagbanken på Aunivers.no.

9 Det er viktig at du er bevisst på kroppsspråket når du kommuniserer. Forklar hvorfor.

10 Det er viktig at du bruker riktig tonefall når du kommuniserer.

Forklar hvorfor.

11 Forklar hvorfor det er viktig at du tilpasser språket til den du kommuniserer med.

12 Hvorfor kan du ikke kommunisere og samhandle på samme måte med alle?

13 Se på svaret ditt på oppgave 3 side 43. Bruk kunnskapen du nå har om kommunikasjon, til å lage ei huskeliste om hva du bør være oppmerksom på når du kommuniserer med brukeren din.

AR

158

Ko mmunikasj on og samhan d l i n g

Husk å være kritisk til kildene du bruker!

Still spørsmålene: Hvem, hva, hvor og hvorfor.

I dybden 14 Med intimsone mener vi hvor nært vi synes det er ok å være den vi kommuniserer med. Hva er mest vanlig, og hvor er din intimsone? Sammenlikn gjerne med medelevene dine.

15 Det kan være utfordrende å kommunisere med brukere fra et annet land, med et helt annet språk og en annen kultur. Men det kan også være veldig spennende. a Bli kjent med kulturen i et land du er nysgjerrig på, for eksempel Afghanistan, Syria, Somalia eller Eritrea. Har de andre «regler» for kommunikasjon enn vi har i Norge?

Hvordan hilser de på hverandre om de er mann, dame, gammel eller ung? Hvorfor kan denne kunnskapen hjelpe deg hvis du skal kommunisere og samhandle med brukere fra akkurat dette landet, tror du?

Denne oppgaven passer godt som en gruppeoppgave der dere presenterer «kommunikasjonsfunnene» deres for resten av klassen. Deretter kan dere sammenlikne hva som er likt og ulikt mellom ulike land og kulturer.

16 Finn ut mer om dobbeltkommunikasjon. Gå sammen to og to, og lag scener der dere dobbeltkommuniserer med hverandre. Lag én scene fra hver yrkesretning du kan velge på vg2. Hvordan oppleves det å være mottaker av dobbeltkommunikasjon? Bruk gjerne digitale ressurser for å dokumentere arbeidsprosessen, for eksempel podkast, video eller en bildeserie med tekst. Da øver dere samtidig på å dokumentere eget arbeid, se side 209.

Mappeoppgave For å kunne svare på denne oppgaven må du ha sett filmen eller lest boka Et helt halvt år.

Louisa er Wills brukerstyrte personlig assistent. Hennes oppgave er å være sammen med Will og hjelpe ham med det han ikke klarer selv. Det kan være å sette på en film, dra til legen eller gå på tur.

• Følger Louisa reglene for god kommunikasjon fra side 149?

Begrunn hvorfor du mener hun gjør det, eventuelt hvorfor du mener hun ikke gjør det.

• Hvordan ville du kommunisert med Will, hvis det var du som jobbet hos ham?

Kommunisere og samhandle

AR SPRÅKSTØTTE

Hvordan kan du øve på teorien i praksis?

Denne oppgaven kan du gjøre både på jobb, skolen og når du er hjemme.

• Vær bevisst på hvordan du kommuniserer med andre både når dere er fysisk tilstede i samme rom, på telefonen og på sosiale medier.

• Anerkjenn den du kommuniserer med, ved å vise at det personen sier, betyr noe. For eksempel å nikke eller å trykke på like-knappen på sosiale medier.

• Legg vekt på å befinne deg i øyehøyde med den du kommuniserer med, så langt det lar seg gjøre – og hvis dere er på samme sted.

• Vær nøye med at kroppen din ikke uttrykker det motsatte av det du sier.

• Snakk med et passende tonefall med hensyn til det du skal si.

Skal du være medfølende, legger du tonefallet litt ned. Skal du være leken, legger du det litt opp.

• Tilpass språket til den du snakker med. Bruker du ungdomsslang til vanlig, må du unngå dette med mindre du kommuniserer med en ungdom.

• Legg merke til responsen. Er den annerledes nå enn før du begynte å være bevisst på dette?

Skriv et refleksjonsnotat:

Hva gjorde du?

Hvordan gjorde du det?

Hva lærte du?

HUSK! Når du gjør en praksisoppgave på et praksissted, må du alltid spørre om lov først. Fortell brukeren og veilederen din hva du ønsker å gjøre og hvorfor, så spør du om det er greit.

159

160

Kommunik asj on og samhan d l i n g

Refleksjonsoppgaver rundt tverr­faglige tema Folkehelse og livsmestring Nærhet er viktig når vi kommuniserer. I forbindelse med utbruddet av koronaviruset i 2020 kom myndighetene med smitteverntiltak som innebar at mennesker skal holde avstand.

• Hvilke konsekvenser kan dette ha for kommunikasjonen mellom fagarbeideren og brukerne?

• Hvordan kan avstand mellom mennesker påvirke folkehelsen og muligheten til livsmestring? Bruk gjerne kunnskap om psykisk helse fra kapittel 4 når du svarer på dette spørsmålet.

Demokrati og medborgerskap Du kan lese om pasient- og brukerrettighetsloven på Lovdata.no.

Tenk deg at du er utdannet barne- og ungdomsarbeider og jobber på en videregående skole. Din oppgave er å assistere Solveig 17 år, som har cerebral parese. Du skal hjelpe henne med å finne fram bøker og løse praktiske oppgaver, for eksempel å skifte i gymtimene.

I tillegg skal du sørge for at hun kommer seg rundt på skolen.

Solveig har også en brukerstyrt assistent. En dag klager Solveig

over ham. Hun sier blant annet at han ikke holder på hemmeligheter, at han ofte kommer for seint, og at han er mer opptatt av å surfe på mobilen enn å hjelpe henne.

Du tenker at Solveigs brukerstyrte assistent ikke oppfører seg

profesjonelt, og bestemmer deg for å hjelpe henne. Derfor finner du fram pasient- og brukerrettighetsloven og undersøker hvilke rettigheter Solveig har.

• Hva går pasient- og brukerrettighetsloven i korthet ut på?

• Hvordan kan du kommunisere disse rettighetene på en enkel og forståelig måte til Solveig? Hva vil du råde henne til å gjøre?

• Gå sammen to og to, og skriv et manus til et rollespill der en fagarbeider forklarer Solveigs rettigheter og gir henne råd. Skriv også inn Solveigs replikker. Spill scenen for klassen.

• Diskuter rollespillet. Hvordan var kommunikasjonen mellom Solveig og fagarbeideren? Hva lærte dere?

Kommunisere og samhandle

Bærekraftig utvikling Du har praksis i en barnehage. Mange av barna tegner ti til tjue tegninger hver dag, og det meste går i slurvete kruseduller.

• Hvordan kan du kommunisere med barna, slik at de forstår at det ikke er bra for miljøet å sløse med tegnearkene? Noter stikkord.

• Lag en enkel tegneseriestripe der du viser hvordan du ville kommunisert dette til barna. Tegn gjerne strekmenn, det viktigste er hva som står i snakkeboblene og hva ansiktsuttrykkene uttrykker. Heng stripen din på veggen i klasserommet sammen med de andre tegnestripene. Har dere tenkt likt eller ulikt? Hvorfor er det slik, tror du?

161