KOMMAREGLER VIDEREGÅENDE TRINN
Sikkert språk henvender seg først og fremst til elever i videregående skole, men vil være nyttig for alle som trenger å øve på å uttrykke seg klart og korrekt skriftlig. Helge Horn (f. 1958) er norsklærer og lærebokforfatter.
9 788203 404573
HELGE HORN
• Komma foran men: Hunden bjeffer, men biter ikke. • Komma etter tiltaleord, replikker, svarord: Jacob, kom hit! Ja vel, svarte han. Laila, liker du meg? spurte Leon. Ja, det gjør jeg, svarte hun. • Komma før og etter forklarende tillegg: Mannen, han med sleik og bart, kom bort til henne. Jeg vil ha noe å drikke, helst en cola.
SIKKERT SPRÅK OPPGAVEBOK
ISBN 978-82-03-40457-3
SIKKERT SPRÅK GRAMMATIKK OG GOD SPRÅKFØRING
bl.a. – blant annet/andre ca. – cirka, omtrent div. – diverse dvs. – det vil si eg. – egentlig eks. – eksempel el. – eller e.l. – eller lignende ev. – eventuelt f. - født (d. - død) f.eks. – for eksempel f.Kr. – før Kristi fødsel (før år 0) fl. – flere f.o.m. – fra og med f.ø. – for øvrig kl. – klokka kr – kroner jf. – jamfør (se eller sammenlignet med) m.a. – mellom annet/andre m.a.o. – med andre ord min – minutt m.m. – med mer mfl. – med flere mv. – med videre (og så videre) o.l. – og lignende osv. – og så videre pga. – på grunn av pkt. – punkt s. – side t – time t.o.m. – til og med vha. – ved hjelp av
I Sikkert språk møter du mange av spørsmålene som melder seg når du skriver: Hvordan kan jeg variere setningene? Hvordan løser jeg opp setningsfloker og styrer unna språklige feller? Hvordan binder jeg setninger sammen på en god måte? Hva er korrekt ordbruk, tegnsetting og rettskriving? En grammatikkdel i starten av boken gir deg det du trenger av faglige begreper. Etter at du har gjort oppgavene i Sikkert språk, vil du ha blitt en bedre og mer bevisst skribent.
HELGE HORN
FORKORTELSER Forkortelser bruker vi når vi vil spare plass, eller når det blir for tungvint å skrive ordet eller ordene helt ut – gjerne hvis de gjentas mange ganger. Vær forsiktig med å bruke for mange forkortelser, og vær sikker på at leseren kjenner dem. Her har vi forklart en del vanlige forkortelser på norsk:
• Komma ved oppramsing: Per, Pål og Espen pakket snippesken og la av gårde til kongsgården.
GRAMMATIKK OG GOD SPRÅKFØRING
Noen kommaregler kan være litt vanskeligere. Da må vi ta i bruk våre kunnskaper om setninger for å plassere kommaene på rett sted.
• Komma mellom to like setninger som bindes sammen av og, eller, men, for eller så:
To helsetninger: Du liker bløtkake, og jeg liker sjokoladekake. Vil du ha sjokoladekake, eller vil du ha bløtkake? Du liker sjokoladekake, men jeg liker bløtkake. Du trenger ikke tenke på regningen, for jeg betaler. Vi går hjem, så vi får litt frisk luft. Husk: Det er alltid komma foran men selv om det ikke kommer en hel setning etterpå: Hunden bjeffer, men biter ikke (subjektet mangler i den siste setningen).
To leddsetninger: De mente at dommeren ikke hadde peiling, og dessuten at han var partisk. De gadd ikke gå ut fordi det regnet, og fordi de heller ikke hadde skikkelig regntøy.
• Komma etter leddsetninger: Setninger som begynner med at, om, som, da, hvis, fordi, mens mfl., får komma etter seg. Dette er subjunksjoner som innleder leddsetninger. De er alltid en del av en større setning: At Severin elsker bananer, vet alle. Hvem skurken er, blir avslørt allerede på side 2. Om han ville slå norgesrekorden, var usikkert. Fordi hun er minst, får hun det største kakestykket. • Komma foran og etter som-setninger: Elevene som hadde arbeidet hardt, fikk et klapp på skulderen (nødvendig som-setning). Elevene, som hadde arbeidet hardt, fikk et klapp på skulderen (unødvendig som-setning). Mannen (som) hun elsket, var ganske lubben. • Komma etter innskudd: Dette er, tror jeg, den mest håpløse dommeren i landet. Regnet er, som du sikkert vet, nødvendig for bøndene.