Solaris 8 Lærebok. Naturfag ungdomstrinn by Aschehoug Utdanning

Tone Fredsvik Gregers Elin Kalleson Silje Hesenget Rosness Stine Skarshaug

NATURFAG 8

Utdrag

Innhold Jorda 5

Kontinenter på vandring 4 Hav og kontinenter 5 Spor etter Pangea 8 En ny forståelse av jorda 12 Sammendrag og begreper 16 Oppgaver 17 Aktiviteter 19

Kropp og helse 9

Seksualitet – mer enn sex 20 Seksualitet – en del av deg 21 Kroppen min og kroppen din 27 Sammendrag og begreper 35 Oppgaver 36 Aktiviteter 39

Om Solaris 8–10 Kapitlene i Solaris 8–10 er delt inn i fire gjennomgående temaer:

Det levende Stoffer og energi Jorda Kropp og helse Temaene er basert på kjerneelementene i naturfagplanen, jorda og livet på jorda, energi og materie, og kropp og helse. Arbeidet med de to kjerneelementene teknologi og naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser, er knyttet til og kombineres med de gjennomgående temaene. Denne organiseringen av lærestoffet viser hvordan det er tenkt progresjon innenfor hvert av temaene fra 8. til 10. trinn. Med Hva leste du nå? får elevene spørsmål underveis i teksten. Dette er ment som hjelp til å se om de har fått med seg det viktigste. Svar finner de direkte i teksten foran. Utforskende oppgaver og aktiviteter bygger opp under lærings målene. Samtidig bidrar de til innlæring av viktige begreper, dybdelæring og trening av grunnleggende ferdigheter. Til hvert kapittel er det en digital lærerveiledning.

KONTINENTER PÅ VANDRING

De store sammenhengende landområdene på jorda kalles kontinenter. Er det bare tilfeldig at kystene til Afrika og Sør-Amerika ser ut til å passe sammen som bitene i et puslespill? Hvorfor finnes det fossiler fra grønne skoger i det hvite, islagte Antarktis? Forklaringen er at for svært lenge siden lå Afrika og Sør-Amerika tett inntil hverandre, og det antarktiske kontinentet lå ved varmere breddegrader. Det betyr at kontinentene har flyttet seg, men hvordan er det mulig?

For 65 millioner år siden

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – gi eksempler på observasjoner som viser at kontinentene på jorda har hengt sammen – forklare hvordan vi kan vite at jordskorpeplatene beveger seg – beskrive hva platetektonikk er, og hvorfor dette kan kalles en teori

I dag

Før du leser Bruk et verdenskart og finn ut hvilke av kontinentene på jorda som også er verdensdeler. Er det noen kontinenter som dekker flere verdensdeler? Dekker noen verdensdeler flere kontinenter?

003 Jordas utvikling

Hav og kontinenter For omkring 4,6 milliarder år siden ble jorda og resten av solsystemet vårt dannet fra en stjernetåke av støv og gass. En periode var jorda glødende varm med bare en tynn og skjør skorpe. Vulkaner trengte seg opp gjennom skorpa nedenfra, mens meteoritter og kometer bombarderte den ovenfra. Det tok mange millioner år før jordover flata kjølnet slik at skorpa ble fast og vann kunne samle seg i de første havene.

Jorda har gått gjennom store forandringer fra den første tiden og fram til i dag. Bildet viser hvordan forholdene kan ha vært tidlig i jordas historie.

JORDA

Jordas oppbygning

Vi deler inn jorda i jordskorpa, mantelen og kjernen. Jordskorpa ligger ytterst, og sammen med litt av mantelen danner den et fast lag av stein. Dette faste laget flyter på en myk del av mantelen. I mantelen foregår det langsomme strømninger drevet av varmen fra jordas indre. Temperaturen i kjernen kan komme opp i omtrent 6000 °C – like varmt som på solas overflate! Jordskorpe Indre kjerne Ytre kjerne Mantel

Havbunnsskorpe Hav

Kontinentskorpe

2900 km

Fast

2300 km

Mantel Mykere

1200 km

Jorda er en lagdelt planet. Ytterst danner den faste jordskorpa et tynt skall. Jordskorpa er tynnest der det er havbunn, og tykkest i områdene med kontinenter.

Bevegelser i jordskorpa

Jordskorpa er delt opp i flere store og mindre jordskorpeplater. Strømningene i mantelen beveger platene slik at de noen steder kolliderer og andre steder går fra hverandre. Vi opplever uroen i jordas indre når det skjer jordskjelv eller vulkanutbrudd. Ellers merker vi lite til bevegelsene fordi de skjer så sakte, bare med et par centimeter i året. Likevel kan vi med avansert teknologi registrere at fjellene i Himalaya fortsatt vokser, og at Atlanterhavet utvider seg slik

Stillehavsplaten

Kartet viser hvordan verden i dag er inndelt i ulike plater. Pilene viser retningen platene beveger seg i.

mid De tatl n ryg antisk gen e

Den nord-amerikanske platen

Den sør-amerikanske Nazcaplaten platen

Den eurasiske platen

Den afrikanske platen

Stillehavsplaten Den indoaustralske platen

Den antarktiske platen

5 Kontinenter på vandring

at avstanden mellom Norge og USA blir litt større for hvert år. Gjen nom jordas historie er det flere eksempler på at kontinenter har kollidert og dannet mektige fjellkjeder, og at nye hav har åpnet seg.

Superkontinentet Pangea

Hvis du studerer verdenskartet, ser du at Sør-Amerikas og Afrikas kystlinjer passer sammen som biter i et puslespill. På 1800-tallet begynte noen å spekulere på om kontinentene tidligere kunne ha hengt sammen. I 1912 presenterte den unge, tyske meteorologen Alfred Wegener hypotesen om kontinentaldrift. Den gikk ut på at alle kontinentene en gang har hengt sammen i et stort felles superkonti nent som han kalte Pangea, og at de seinere har drevet fra hverandre.

Sør-Amerika

Afrika

Det søramerikanske og det afrikanske kontinentet ser ut til å passe ganske godt sammen. Wegener mente at det ikke var tilfeldig.

Hypotese Når vi møter et nytt fenomen, forsøker vi å finne en forklaring ut fra det vi vet fra før, og hva vi kan forestille oss. En slik mulig forklaring på noe kalles hypotese. I naturvitenskapene er det vanlig å lage hypoteser, for så å undersøke om de kan stemme. For å bli så sikker som mulig på at hypotesen stemmer, gjør forskerne mange ulike forsøk eller andre undersøkelser.

Hva leste du nå? 1 Omtrent hvor gammel er jorda? 2 Hvilke tre hoveddeler deler vi jorda inn i? 3 Hva gikk Wegeners hypotese om kontinentaldrift ut på? 4 Hva betyr navnet Pangea?

Navnet Pangea kommer fra «pan», som er gresk for all, og «gea» som betyr jorda, altså alle kontinenter samlet.

JORDA

Spor etter Pangea Alfred Wegener var ikke den eneste som mente at kontinentene beveger seg, men han var den mest utholdende til å lete etter observa sjoner som kunne støtte hypotesen. Fordi bevegelsene er så lang somme, kunne de ikke måles direkte. Men hvis noen kunne bevise at Pangea hadde eksistert, så ville det bety at kontinentene måtte ha bevegd seg lange avstander for å komme til dagens posisjoner. En slik flytting av kontinentene måtte nødvendigvis ha tatt lang tid – mange millioner år. Hva slags spor kan overleve så lenge? Wegener lette blant annet i rapporter fra andre forskere som hadde reist rundt i verden og beskrevet bergarter og fossiler. Han tenkte at hvis han tegnet inn disse observasjonene på kartet, ville de kanskje danne et mønster som gjorde det lettere å sette sammen kontinentene på riktig måte.

Fossiler

Fossiler av blader viser at det en gang vokste store løvtrær på Svalbard.

Wegener oppdaget at det var funnet fossiler av svært like planter og dyr på flere kontinenter. En av plantene, glossopteris, var funnet både i Sør-Amerika, Afrika, India, Australia og Antarktis. I dag er det stor forskjell på plante- og dyrelivet i det varme Australia og det isdekte Antarktis, men fossilene av glossopteris på flere kontinenter tydet på at disse kontinentene hadde hatt samme klima en gang i tiden. Andre fossilfunn viste at cynognathus, et rovdyr omtrent på størrelse med en ulv, hadde levd både i Sør-Amerika og i Afrika.

Mesosaurus

Afrika India Lystrosaurus

Sør-Amerika

Antarktis Kartet viser eksempler på noen dyr og planter som levde samtidig på flere kontinenter. Dette kan forklares dersom kontinen tene en gang hang sammen.

Cynognathus

Australia

Glossopteris

5 Kontinenter på vandring

Det ville vært et ganske usannsynlig sammentreff hvis flere arter, som for eksempel glossopteris og cynognathus, skulle ha oppstått og utviklet seg parallelt på flere kontinenter samtidig. På Wegeners tid mente noen at det måtte ha vært smale landbroer mellom kontinentene slik at dyra kunne vandre mellom dem. Wegener påpekte at det ikke fantes noen spor etter slike landbroer. Derimot kunne fossilfunnene forklares ut fra hypotesen hans om Pangea.

Diskuter – fossiler Cynognathus levde for omtrent 250–240 millioner år siden, i begynnel sen av den tidsperioden som kalles trias. Tyrannosaurus rex er en kjent dinosaur som levde for 68–66 millioner år siden i slutten av perioden kritt. Mens spor etter cynognathus er funnet på mange kontinenter, er tyrannosaurus bare funnet i Nord-Amerika. Diskuter ulike mulige forklaringer på dette. Er det noen av forklarin gene som støtter hypotesen til Wegener om Pangea?

Spor etter tidligere istider

Under en istid er landområder dekket av flere kilometer tjukk is. De tunge isbreene siger langsomt nedover og drar med seg leire, sand, grus og større steiner. Fastfrosne steiner nederst i isen skraper i fjellet under og lager riper. Disse ripene kaller vi skuringsstriper, og de kommer til syne når isbreene til slutt smelter bort. Rester av innefros set leire, sand og stein som blir liggende igjen på bakken, kalles morene. Både i Sør-Afrika, Sør-Amerika, India og sørlige deler av Australia finnes slike skuringsstriper og morener etter en istid for omtrent 300 millioner år siden.

I Norge finner vi mange spor etter en istid som sluttet for «bare» 10 000 år siden. Bildene viser skuringsstriper på et svaberg og rester av morenemateriale, vasket og slipt av bølgene. Bildene er fra Brunlanes.

JORDA

Hvis kontinentene alltid hadde ligget slik de gjør i dag, måtte isen på den tiden ha dekket hele området fra Sørpolen til ekvator. Wegener mente dette virket usannsynlig, siden ekvator er det området på jorda som får mest solinnstråling og derfor er varmest. Hvis derimot kontinentene lå samlet lenger sør, nær Sørpolen, ville det være lettere å forklare at de har vært dekket av is samtidig.

Afrika

SørAmerika

India

Australia Antarktis Kartet viser hvor det finnes spor etter en tidligere istid for omtrent 300 millioner år siden.

Bergarter fra samme fjellkjede

På Wegeners tid var det også kjent at fjellkjedene på begge sider av Atlanterhavet liknet hverandre. De hadde bergarter av samme type og samme alder. Det tydet på at Norge, Skottland, Grønland og Canada en gang hadde ligget tett inntil hverandre og vært del av en stor fjellkjede, den kaledonske fjellkjeden. Landene kunne altså ha hengt sammen i et stort kontinent og seinere blitt skilt fra hverandre, noe som ville stemme godt med hypotesen om Pangea.

Ideen om Pangea møter motstand

Da Wegener presenterte ideen om Pangea i 1912, ble den av flere grunner ikke spesielt godt mottatt. Det var på denne tiden en generell oppfatning at kontinenter og hav lå der de alltid hadde ligget, og det var vanskelig å forestille seg at kontinentene hadde flyttet på seg. I tillegg hadde Wegener foreslått at kontinentene pløyer seg gjennom havbunnsskorpa, noe som virket usannsynlig, og som heller ikke er tilfelle. Han hadde heller ingen god forklaring på hva slags krefter som forårsaker bevegelsene. I 1930 døde Alfred Wegener under en meteorologisk ekspedisjon til Grønland, og ideen om kontinentaldrift og Pangea ble lagt til side.

5 Kontinenter på vandring

NordAmerika

Europa

Den

Hva leste du nå? 1 Hva er et fossil? 2 Hvordan kan fossilfunn være tegn på at kontinenter har hengt sammen? 3 Hva er den kaledonske fjellkjeden? 4 De fleste forskere på Alfred Wegeners tid (tidlig 1900-tall) trodde ikke på at Pangea hadde eksistert. Hva kan være grunner til det?

kaled

onske

Grønland

fjellk

jede

Kartet viser hvordan det som kalles den kaledonske fjellkjeden, gikk gjennom flere land. Fjellkjeden har seinere blitt slitt ned, men rester kan fremdeles finnes mange steder, for eksempel i Norge. Bildet er fra Hallingskarvet, en 35 kilometer lang fjellrygg som strekker seg fra Finse til Geilo.

Afrika

Alfred Wegener på Grønland.

JORDA

Nesten tre firedeler av jorda er dekt av hav. Under havflata er det et landskap på havbunnen med både flate sletter og høye fjell.

En ny forståelse av jorda Wegener baserte seg kun på studier gjort på land og hadde derfor begrenset kunnskap. Flere tiår seinere gjorde ny teknologi det mulig å kartlegge havbunnen i verdenshavene, og utforskning av de store dyphavene på 1960-tallet avslørte langstrakte vulkanske fjellkjeder på havbunnen. Det førte til nye spørsmål, og det var på tide å hente fram igjen hypotesen om Pangea.

Ny havbunn dannes

Fjellkjedene på havbunnen viste seg å ligge omtrent midt mellom kontinentene og ble derfor kalt midthavsrygger. En av disse fjell kjedene går gjennom hele Atlanterhavet. Den er over 16 000 km lang og strekker seg fra Polhavet i nord til spissen av Sør-Afrika i sør. Vulkansk aktivitet i midten av disse ryggene bringer opp magma fra mantelen, som størkner og danner ny havbunnsskorpe. Når ny havbunn dannes, skyves den gamle til siden, og havområdet utvider seg. Dette kalles havbunnsspredning. Bergartene i en midthavsrygg er altså de nyeste. På hver side ligger litt eldre havbunn, og de eldste bergartene ligger lengst vekk fra midthavsryggen. At alle bergartene på havbunnen i seinere undersøkelser har vist seg å være yngre enn 200 millioner år, stemmer godt med at de er dannet etter at kontinen tene i Pangea begynte å gå fra hverandre.

5 Kontinenter på vandring

Havbunnsskorpe

Midthavsrygg

Hav

Mantel

Havbunnsspredning skjer når platene dras fra hverandre og magma fra mantelen kommer opp og danner ny havbunn.

Jordskjelv langs plategrensene

Vanligvis merker vi lite til platebevegelsene fordi de er så langsomme, men nå og da utløser bevegelsene jordskjelv. Når to plater beveger seg sakte i forhold til hverandre, kan de strekke seg litt. Det bygger seg opp spenning som til slutt blir større enn det bergartene tåler, og det blir et brudd. Rystelser fra bruddet i jordskorpa brer seg som bølger i jorda i alle retninger utover fra stedet der skjelvet skjedde. Energien i jordskjelvbølgene er størst nærmest stedet der jordskjelvet kom, derfor blir det ofte mest skade der.

Jan Mayen er ei lita øy i Atlanterhavet som tilhører Norge. Her finner vi Norges eneste aktive vulkan. Denne vulkanske øya er en del av midthavsryggen i Atlanter havet. Det vi ser av fjellet på øya, rager hele 2277 meter over havflata, men det er bare den øverste delen. Det er også 3000 meter av fjellet som ligger under havflata.

JORDA

Jordskjelv kan føre til store ødeleggelser. Hvor store skadene blir, avhenger av hvor kraftig skjelvet er, men også av hvor solid bygninger og veier er bygd. Bildet er fra Genova i Italia.

Prikkene på kartet viser hvor det skjer flest jordskjelv.

Når alle jordskjelvobservasjoner plottes på et verdenskart, ser vi et tydelig mønster. De aller fleste store jordskjelvene oppstår nær plategrensene der platene skubber mot hverandre. Det går for eksem pel en plategrense ved Middelhavet, og land som Italia, Hellas og Tyrkia er derfor utsatt for jordskjelv. Norge ligger godt inne på en plate, og derfor er det sjelden store skjelv her.

5 Kontinenter på vandring

Finn svar – jordskjelv og plategrenser Studer kartet på figuren ovenfor og prøv å svare på disse spørs målene: a Kjenner du til noen steder det har vært store jordskjelv eller vulkanutbrudd? Hvor på kartet ligger disse i så fall? b Hvor i verden skjer det oftest jordskjelv? c Sammenlikn dette kartet med kartet som viser plategrenser. Hva ser du?

Teorien om platetektonikk

Mange observasjoner støtter altså Wegeners gamle hypotese om at superkontinentet Pangea har eksistert. Hans opprinnelige forklaring på hvordan kontinentene bevegde seg, ble derimot forlatt og har seinere blitt erstattet av kunnskap om havbunnsspredning og hvor dan jorda er oppbygd. Til sammen kalles det vi nå vet om jordskorpe platene og bevegelsene deres, for teorien om platetektonikk, og det er stor enighet blant forskere om denne teorien. Teorien om platetektonikk beskriver hvordan jordskorpa er delt opp i flere plater, og hvordan disse beveger seg over den myke delen av mantelen. Videre kan teorien forklare hvordan platebevegelsene danner fjellkjeder og hav, og hvor det mest sannsynlig vil skje jord skjelv og vulkanutbrudd. Forklaringen på hvorfor platene beveger seg, er knyttet til varmestrømninger i den delvis flytende mantelen og at plater kan synke ned under hverandre. Likevel er det fortsatt mer å finne ut av, og målet for forskerne er å kunne utvide teorien til å omfatte hele jorda, fra skorpe til kjerne.

Hva leste du nå? 1 Hva menes med havbunnsspredning? 2 Hvorfor er det oftere jordskjelv ved plategrensene enn inne på platene? 3 Hva er forskjellen på en hypotese og en teori? 4 Finn argumenter for hvorfor vi i dag snakker om teorien om platetektonikk og ikke om hypotesen?

...

Tenk etter Hvordan tror du verdenskartet kan se ut en gang langt inn i framtiden, dersom platebevegelsene fortsetter i omtrent de samme retningene som i dag?

Teori En naturviten skapelig teori er en samlet for klaring på en del av virkeligheten. Teorier bygger på mange resultater og ofte flere hypoteser, og de er derfor så grundig undersøkt at de aller fleste forskere er enige om dem. En god teori forsøker å beskrive virkeligheten så enkelt som mulig.

JORDA

SAMMENDRAG I 1912 presenterte den tyske meteorologen Alfred Wegener en hypotese om at kontinentene beveger seg. Wegener mente at alle kontinentene på jorda en gang har hengt sammen i et stort super kontinent, Pangea. Et argument for Pangea var at kystlinjene på det afrikanske og det søramerikanske kontinentet passer sammen som brikker i et puslespill. Dessuten er det funnet fossiler av samme dyr og planter på begge sider av hav som nå skiller kontinentene, og spor etter isbreer som må ha dekt flere kontinenter samtidig. Det viste seg også å være like bergarter i kanten på kontinenter som Wegener mente hadde hengt sammen. Men han hadde ingen god forklaring på hvordan kontinentene beveger seg, og derfor ble ideen hans dårlig mottatt blant andre forskere den gangen. Da havbunnen ble utforsket på 1960-tallet, ble det oppdaget undersjøiske vulkaner der ny havbunnsskorpe blir dannet. For skerne forsto da at det er på denne måten havene utvider seg, og samtidig skyves kontinentene fra hverandre. Teorien om platetektonikk beskriver hvordan jordas ytre, harde steinlag er delt inn i plater, og hvordan platene beveger seg. Gjennom flere hundre millioner år har platene kollidert og gått fra hverandre igjen flere ganger. I denne prosessen dannes det fjell kjeder og hav, og jordskjelv skjer der plater gnisser mot hverandre.

BEGREPER bergart fossil havbunnsspredning hypotese jordskjelv jordskjelvbølge jordskorpa jordskorpeplater

kjernen kontinentaldrift magma mantelen midthavsrygg morene observasjon Pangea

plategrense platetektonikk skuringsstriper teori tolkning vulkan

5 Kontinenter på vandring

OPPGAVER Hav og kontinenter

1 Tegn og forklar – jordas oppbygning Tegn en skisse som viser hvordan jorda er oppbygd. Ta med minst disse delene: jordskorpe, mantel og kjerne. 2 Regn ut Tykkelsen på jordskorpa varierer fra omtrent 5 km under havene til 50 km på kontinentene. Avstanden fra overflata og inn til jordas sentrum er 6400 km. Hvor mange prosent av denne avstanden utgjør jordskorpa på det meste og på det minste? For å illustrere hvor tynn jordskorpa er i forhold til størrelsen på jorda, sam menlikner man ofte jorda og jordskorpa med et eple og epleskallet. Skjær et eple på tvers (se bildet) og mål radiusen. Prøv å få målt tykkelsen på skallet også. Sammenlikn med beregningene du gjorde i første del av oppgaven. Synes du det er en god sammenlikning? {

50 km Fa st

{

0 km

640

Jo r

5 km

ate pl

rpe ko s d

3 Regn ut Avstanden fra kysten av Afrika til kysten av Sør-Amerika er omtrent 4800 km. Disse kontinentene lå tett sammen i Pangea, men begynte å rive seg løs for omtrent 140 millioner år siden. Hvor langt har kontinentene i gjennomsnitt bevegd seg fra hverandre på ett år?

Spor etter Pangea

4 Diskuter – fossiler Cynognathus døde ut for svært lenge siden. Hva gjør at vi likevel kan være ganske sikre på at det var et rovdyr? Studer bildet av hodeskallen til en cynognathus. 5 Reflekter Mange av fossilene som er funnet, er av dyr som levde i havet. Likevel var Wegener mest opptatt av fossiler av landlevende planter og dyr. Kan du tenke deg hvorfor? 6 Finn svar Hva var de viktigste observasjonene som tydet på at Pangea hadde eksistert?

JORDA

7 Tren begreper Forklar disse begrepene med dine egne ord: • Pangea • Hypotese • Jordskorpeplater • Istid 8 Tren begreper Hva er faktiske observasjoner, og hva er tolkninger av disse observasjonene? Sorter setningene nedenfor i par som hører sammen, og diskuter om de beskriver «observasjon» eller «tolkning». – De fleste jordskjelv oppstår når jordskorpeplatene beveger seg og skubber mot hverandre. – Det finnes fossiler av blader fra løvtrær på Svalbard. – På bunnen av Atlanterhavet er det en lang rekke med undersjøiske vulkaner. – Jordskorpeplatene er tynnest midt ute i havet, så her kan varm steinsmelte fra mantelen komme opp. – Kontinentene Australia og Antarktis har en gang hengt sammen. – De fleste jordskjelvene forekommer i bestemte soner på jorda. – Svalbard har i tidligere tider ligget mye nærmere ekvator og hatt et varmt klima. – Det er funnet fossiler av samme type dyr og planter i Australia og Antarktis.

En ny forståelse av jorda

9 Tren begreper Lag setninger der du bruker disse begrepene: • Platetektonikk • Havbunnsspredning • Plategrenser • Jordskjelv • Platebevegelser 10 Finn svar – havbunnsspredning Forskerne på forskningsskipet «Glomar Challenger» ville teste hypotesen om havbunnsspredning – at ny havbunn hele tiden dannes ved midthavsryggene og skyver den eldre havbunnen til side. De tok derfor prøver av bergartene på havbunnen og bestemte alderen på disse. Alderen ble så plottet inn på kartet. 156

NordAmerika

84 35 0 118 55 20 20 55

118

156

Afrika

Tenk deg at du er forsker og skal forklare hva resultatene viser. Hvordan passer de med hypotesen om havbunnsspredning? Begrunn svaret.

5 Kontinenter på vandring

AKTIVITETER 1 Lag en geologisk tidsskala

Ta et hyssingnøste eller garnnøste og mål opp en 46 m lang tråd. La 1 cm på tråden tilsvare 1 million år. Dette er nå en geologisk tidsskala. Tidsskalaen blir så lang at det kan være lurt å gjøre dette ute i skolegården. Lag lapper med viktige hendelser i jordas historie, og fest dem på riktig sted på tidsskalaen (tråden). Eksempler på hendelser kan være: – 4 milliarder år siden: Jordskorpa begynner å bli fast. – 542 millioner år siden: Livet i havet utvikler seg raskt, og en rekke nye arter kommer til. – 400 millioner år siden: De første landlevende virveldyra (dyr med ryggrad). – 250 millioner år siden: De første dinosaurene. – 66 millioner år siden: Dinosaurene dør ut. – De første moderne menneskene utviklet seg for mellom 200 000 og 150 000 år siden. Finn gjerne flere hendelser å plassere på tidsskalaen!

4 milliarder år

3 milliarder år

2 Kontinentpuslespill

Ta en utskrift av et verdenskart og klipp rundt kontinentene slik at du får løse biter med Sør-Amerika, Nord-Amerika, Afrika og Australia. Asia og Europa kan få henge sammen, men klipp ut India som en egen del. Prøv å pusle bitene sammen til ett kontinent (det er lov å ta en titt på et kart av Pangea).

SEKSUALITET – MER ENN SEX

Hva tenker du på når du hører ordet seksualitet? Mange vil svare sex – og det er ikke feil. Men seksualitet handler om mer enn å ha sex. Seksualitet er en viktig del av alle mennesker, i alle aldere. Seksualitet handler blant annet om følelser, forelskelse, grenser og kropp og om det å lage barn. Deler av vår seksualitet kan påvirkes av venner, familie og kultur, mens andre deler var bestemt allerede i mors mage. Seksualitet er en viktig del av din identitet – av den du er.

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne – diskutere hva som menes med begrepet seksualitet – diskutere hvorfor det er viktig at ungdom kjenner sin egen kropp og sine egne grenser – beskrive hvordan kjønnsorganene er bygd opp, og hvilken funksjon de ulike delene har – forklare hva som skjer i de ulike stadiene i menstruasjonssyklusen – kjenne til noen nettsider og andre kilder med korrekt og god informasjon om temaer som omhandler seksualitet

Før du leser På barneskolen lærte du om pubertet. Lag to kolonner på et ark og merk dem med «kropp» og «følelser». Tenk over hvilke forandringer som skjer i puberteten, og skriv dem ned i riktig kolonne. Du skal både ta med kroppslige forandringer og endringer knyttet til følelser og tanker.

Seksualitet – en del av deg Seksualitet er en del av alle faser i livet. I barnehagealder utforsker barn kroppene til hverandre og ulike roller i en familie gjennom lek. Dette er både naturlig og sunt, for på denne måten begynner barnet å oppdage noen deler av sin egen seksualitet. I ungdomsårene gjør man seg nye erfaringer knyttet til forelskelse, tiltrekning og kropp. For at du skal bli trygg på deg selv og følelsene dine, og også finne ut hvor du setter grensene dine overfor andre, er det viktig å bli kjent med din egen kropp og seksualitet.

KROPP OG HELSE

Forelskelse

Kanskje har du vært forelsket eller kjent kribling i magen når en bestemt person har kommet nær deg? Forelskelse kan gi en utrolig deilig følelse i kroppen, og det kan være vanskelig å tenke på noe annet enn den du er forelsket i. Det er ikke så rart, for når du er forelsket, skiller kroppen ut lykkehormonet dopamin. Dette hormonet påvirker de samme sentrene i hjernen som en del rusmidler – vi kan nesten si at vi blir rusa på forelskelse. I ungdomstiden er det ikke uvanlig å føle seg tiltrukket av personer både av motsatt og av samme kjønn. Men uansett hvem du forelsker deg i, så finnes det ikke noe rett eller galt – forelskelsen og kjærligheten man kjenner for et annet menneske, er like sterk uansett kjønn. Forelskelsesrusen er sterk, og når følelsene ikke gjengjeldes, kan det være frustrerende og gjøre utrolig vondt. Men kjærlig hetssorg går over, og på et tidspunkt vil man forelske seg på nytt og igjen kjenne hvordan dopaminet virker i kroppen.

9 Seksualitet – mer enn sex

De første seksuelle erfaringene

Seksuelle erfaringer trenger ikke være med en kjæreste. Du kan utforske seksualiteten din ved å berøre deg selv og dine egne kjønns organer. Slik blir du også kjent med den nye kroppen din som tar form i løpet av puberteten. Å gi seg selv seksuell nytelse kalles onani. På et tidspunkt vil du også få dine første seksuelle erfaringer med andre, og det kan være med kyssing og berøring. Det å gjøre seg seksuelle erfaringer trenger ikke å bety at man tar på kjønnsorganene til hverandre. Det skal føles trygt og fint å ha sex. Når du er trygg på deg selv og har tenkt igjennom hva du er komfortabel med når det gjelder nærhet og berøring, er det lettere å si tydelig fra om egne grenser – og å respek tere andres. Når man opplever situasjonen som trygg og den seksuelle berøringen føles god, kan man oppleve det som kalles orgasme. Orgasme er raske sammentrekninger av musklene i og rundt kjønns organene, som kan gi en kilende og deilig følelse som sprer seg til hele kroppen. For å oppnå dette er det vanlig å stimulere kjønnsorganene eller andre deler av kroppen som føles godt. For mange krever det trening å oppnå orgasme, og noen opplever det aldri. Onani er en god måte å trene på – da får man erfaringer med hva man liker.

KROPP OG HELSE

Seksuell debutalder er når du har samleie for første gang. Samleie betyr å stimulere den andres kjønnsorganer, og et samleie kan være mellom to av samme eller ulikt kjønn. Den gjennomsnittlige seksuelle debutalderen i Norge er ca. 16,7 år for jenter og ca. 17,9 år for gutter. Det er nok høyere enn mange ungdommer tror. Det er ikke uvanlig å ha en følelse av at «alle andre har hatt sex bortsett fra meg». Husk også at ingen er akkurat som gjennomsnittet, vi er alle forskjellige. Og statistikk viser at ungdom venter stadig lenger med å debutere seksuelt.

Onani Fra 1700-tallet var det ikke uvanlig at onani fikk skylda for sykdommer som legene ikke visste hva kom av. Tuberkulose, epilepsi, blindhet, psykisk sykdom og dødsfall i ung alder er bare noe av det legene påsto at onani kunne være årsaken til. Først på begynnelsen av 1900-tallet dempet frykten for onani seg. Da fant legene nemlig de riktige årsakene til flere av sykdommene.

Diskuter – onani før og nå I boka Forplantningslære fra 1948, som ble brukt i videregående skole, står det følgende om onani: «En sæduttømming kan også finne sted gjennom en villet irritasjon av kjønnsorganet. Irritasjonen kalles onani, og forekommer spesielt blant ungdom i puberteten. Onani volder ofte motløshet og nedsatt selvfølelse. En vesentlig skade ved onanien er at kjønnsdriften blir rettet mot en selv, og at den fører til selvopptatthet. Onanien blir en utrivelig uvane som en bør komme ut av. Det skjer ikke ved å bestemme seg gang etter gang at nå skal det være slutt, men ved at en samler sin interesse om friluftsliv, forenings virksomhet, arbeidet, og ved at en har en sunn omgangskrets. En sunn forelskelse er en god hjelp ut av selvtilfredsstillelsen …» a Hva slags holdninger til onani formidler denne teksten? b Hva slags forhold tror du ungdommene den gangen fikk til onani og til sin egen kropp? c Hvordan ser vi på onani i dag? d Teksten dreier seg om gutter. Hvorfor ble ikke jenter nevnt?

Uønsket seksuell oppmerksomhet

Økt bevissthet rundt egen kropp og seksualitet kan føre til at man opplever mer seksuell oppmerksomhet. Noen ganger føles det fint, andre ganger kan det oppleves ubehagelig. Uønsket seksuell opp merksomhet kan være berøring av intime steder på kroppen, rykte spredning, deling av nakenbilder eller spørsmål fra fremmede om å dele seksuelle detaljer på nettet. Noen slike handlinger kan være spontane og virke uskyldige der og da, andre kan være ulovlige. Uansett kan slike hendelser få alvorlige følger for den det går utover – og kanskje også for den som står bak handlingen? Vi har alle ulike grenser. Noen liker kos og klemmer, mens andre synes det er ubehagelig når folk kommer for nær. Slengbemerkninger preller av på noen, mens andre blir liggende om kvelden og tenke på

9 Seksualitet – mer enn sex

det som ble sagt. Øv deg på å si fra når du opplever at noen går for langt og tråkker over dine grenser, og vær forsiktig med hva du sier og gjør overfor andre. Ikke glem at alle bestemmer over sin egen kropp – og at et nei skal respekteres uansett.

Sant eller usant?

Mange myter om kropp og helse har oppstått fordi man har visst for lite. Med begrenset tilgang til informasjon er det vanskelig å finne ut om det som blir fortalt, er sant. I dag har vi mye kunnskap, og på internett finnes det enorme mengder med informasjon. Men hvem som helst kan publisere tekster og videoer på internett, så hvordan kan du vite hva som er sant og hva som er usant? Vær kritisk til det du leser og hører, og sjekk gjerne flere kilder. På slutten av dette kapitlet finner du noen gode kilder som du kan stole på at gir deg korrekt informasjon dersom du lurer på noe. Undersøkelser viser at mange norske ungdommer ser porno på nettet. Pornografi gir et svært urealistisk bilde av kropp og sex. Det er viktig å vite at skuespillerne har fått rollen ut fra utseende, og det vises ofte situasjoner som er ekstreme. Porno gir derfor ikke et riktig bilde av et sunt og godt seksualliv. Som ung kan man fort få unødven dige bekymringer for hva som forventes når man selv skal ha sex, og porno kan derfor også bidra til dårlig selvtillit.

KROPP OG HELSE

Det er viktig å ha et positivt forhold til sin egen seksualitet og ikke føle skam for kroppen sin eller hvem man har følelser for. Mediene kan gi inntrykk av at det er mye negativt knyttet til seksualitet – voldtekt, seksuelt misbruk, homohets, uønsket beføling og kroppspress, for å nevne noe. Dette er problematiske områder knyttet til seksualitet og viktige temaer å kjenne til og snakke om. Likevel er det viktig å huske at seksualitet i utgangspunktet er noe positivt. Det skal føles fint å være den du er! Heldigvis er det større åpenhet og toleranse rundt seksualitet i dag enn noen gang. Ved å tørre å spørre, våge å være og se det positive i mangfold kan vi sikre at enda flere opplever trygghet rundt sin egen seksualitet. Mange land har en lov om seksuell lavalder. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år. Hensikten er å beskytte barn og unge mot overgrep fra voksne, men også å hindre at ungdom tar uheldige valg og havner i uønskede situasjoner. Som ung er det ikke alltid lett å vite hva som er riktig for en selv, og man tenker kanskje ikke over følgene av det man gjør. Da kan seksualitet og sex bli noe vondt og vanskelig i stedet for noe positivt og fint.

Hva leste du nå? 1 Gi minst tre eksempler på hva som er med på å forme seksualitet. 2 Når begynner mennesker å være seksuelle? Begrunn svaret ditt. 3 Hvilket hormon skilles ut når man er forelsket? 4 Hva menes med «uønsket seksuell oppmerksomhet?» Skriv med dine egne ord. 5 Hvorfor er kildekritikk så viktig i dagens samfunn?

Reflekter Hvorfor er det viktig for ungdom å utvikle et positivt forhold til sin egen seksualitet?

9 Seksualitet – mer enn sex

Kroppen min og kroppen din Menneskekroppen er fantastisk. Fra de minste celler, til hjerte og hjerne – alt har en viktig funksjon og bidrar til at kroppen fungerer på fascinerende vis. Kroppen er også en viktig del av seksualite ten. I tillegg til å ha en kropp som fungerer, vil vi gjerne være attraktive og ta oss godt ut. Vi pynter oss og flørter for å få oppmerksomheten til den vi er interessert i – noe vi også ser mange eksempler på i naturen. Påfuglhannen viser fram sin vakre fjærdrakt for å imponere hunnfuglen.

Kroppsidealer

I puberteten er det ikke bare kroppen som forandrer seg, men også måten vi tenker på og hvordan vi ser på oss selv og men neskene rundt oss. Slik er det også i resten av dyreverdenen – for overgangen fra ung til voksen er krevende for mennesker, sjimpanser, pingviner og de fleste andre dyrearter. Det er kanskje ikke så rart at man tidvis oppfører seg litt uforutsigbart eller sier og gjør uventede ting når hormonene raser og man ikke helt vet hvem man egentlig er. Det har til alle tider eksistert kroppsidealer. Hva vil du si om kroppsidealene i dag?

KROPP OG HELSE

På toppen av dette er mange ungdommer usikre på sin egen kropp og hvordan de ser ut. Kroppsidealer har alltid eksistert – men aldri har vi blitt så eksponert for dem som nå med Internett og sosiale medier. Bilderedigering og skjønnhetsfiltre gjør at det fort blir stor forskjell på det vi ser på skjermen, og det virkelige liv, noe som kan gjøre oss mer usikre. Da er det lurt å se seg rundt og tenke etter hva som gjør om du liker en person. Et godt liv bestemmes ikke av hvordan du ser ut, men av hvem du er.

Reflekter – hva tiltrekkes du av? Hva synes du gjør en person tiltrekkende? Er det ansiktsform, pupper og muskler, eller er det et godt smil, humor og glimt i øyet? I hvilken grad tror du personlighet har noe å si for hvordan du vurderer utseendet til en person?

Kjønnsorganene – hvordan og hvorfor

Måten kjønnsorganene er oppbygd på, er langt fra tilfeldig – og hver del har en unik og viktig rolle med tanke på at vi skal kunne lage barn. Det meste av de kvinnelige kjønnsorganene er skjult inne i kroppen, mens det meste av de mannlige kjønnsorganene er synlig på utsiden. Hvorfor er det slik? De kvinnelige kjønnsorganene Vi skiller mellom de ytre, synlige delene av kjønnsorganene og de indre som er skjult inne i kroppen. De ytre kvinnelige kjønnsorga nene er kjønnsleppene, klitoris, skjedeåpningen og skjeden, mens de indre er livmoren, egglederne og eggstokkene. Måten kjønnsorganene er formet på og fungerer, gjør at en kvinne kan bli gravid, bære fram og føde barn. Eggstokk Eggleder Livmor Urinblære Underlivsben Skjede Urinrør Klitoris Kjønnslepper De kvinnelige kjønnsorganene.

Endetarm

9 Seksualitet – mer enn sex

Kjønnsleppene ligger rundt skjedeåpningen og beskytter den. De nærmest åpningen kalles indre kjønnslepper, mens de utenfor, som det vokser hår på, kalles ytre kjønnslepper. Det er stor variasjon i størrelsen på kjønnsleppene, både på de indre og de ytre, og så lenge kvinnen ikke opplever fysiske ubehag, er det ingen grunn til bekymring. Skjeden forbinder de indre og de ytre kjønnsorganene og er som regel 7–10 cm lang. Den er elastisk og muskuløs og utvider seg derfor ved samleie og fødsel, men den trekker seg sammen igjen. Skjeden har tre viktige oppgaver. En kvinne kan bli gravid når mannen har sædutløs ning mens penis er inni skjeden. Skjeden er også en fødselskanal – det er denne veien barnet kommer ut av mors mage. For det tredje føres menstruasjonsblod ut av kroppen via skjeden. Klitoris er et svært følsomt organ, og berøring av klitoris og områdene rundt kan gi seksuell nytelse. Den ytre delen av klitoris er der de indre kjønnsleppene møtes foran, mens den indre delen kjennes rett innenfor skjedeåpningen. Livmoren ligger innenfor skjeden, og det er her fosteret vokser i ca. ni måneder når en kvinne er gravid. Livmoren er til vanlig på størrelse med en liten pære, men den er usedvanlig elastisk og kan bli 500 ganger større under en graviditet. Ut fra livmoren går det to eggledere som er koplet til hver sin egg stokk. De to eggstokkene inneholder eggceller allerede fra fødselen, men de har ingen funksjon før jenta kommer i puberteten. Da modnes én eggcelle omtrent en gang i måneden og ledes ned gjennom egg lederen til livmoren. Det er dette som kalles eggløsning. Dersom eggcellen møter sædceller i egglederen, kan den bli befruktet, og kvinnen blir gravid.

Hvor mange eggceller? Når en jente blir født, finnes det ca. 1 million eggceller i de to eggstokkene! Fra pubertetsalderen er det ca. 400 000 egg celler igjen, og det er kun rundt 400 av disse som modnes, og som derfor kan bli befruktet. I gjennomsnitt får kvinner i Norge mellom ett og to barn, så de fleste eggene kommer aldri til nytte.

KROPP OG HELSE

Mensen Å få mensen, eller menstruasjon som det egentlig heter, for første gang, kan oppleves som en stor dag. Det skjer gjerne i årene mellom 11- og 14-årsalderen, men kan skje tidligere eller seinere også. I noen kulturer feirer man jenters første menstruasjon med en stor fest, i andre kulturer blir jentene isolert fordi de blir sett på som urene i denne perioden. Uavhengig av kultur er menstruasjonssyklusen faktisk en forutsetning for at vi mennesker kan få barn. Men hva er det egentlig som skjer, og hvorfor? Mensen er en blødning fra skjeden som skjer omtrent en gang i måneden. Den varer som regel 3–7 dager og er ofte sterkest de første dagene. Perioden fra begynnelsen av en menstruasjon til begynnel sen av den neste kaller vi en menstruasjonssyklus. Det går som regel 14 dager fra første menstruasjonsdag til eggløsning. I denne perioden får hormonet østrogen livmorslimhinnen til å bli tjukkere. Det er for at et befruktet egg skal kunne feste seg der og få næring til å utvikle seg til et nytt individ. Når det ikke skjer en befruktning, kvitter kroppen seg med slimhinnen sammen med litt blod. Det er dette som er menstruasjon. De første årene med menstruasjon er ofte blødningen uregelmessig. Den kan komme så ofte som annenhver uke, men det kan også gå et par måneder mellom hver menstruasjon. For de fleste stabiliserer

25 24 23

Egget ble ikke befruktet

27 28 1

Menstruasjon 3

5 6

7 8

21 20 19 18

16 15 14 13

Eggløsning

Menstruasjonssyklusen varer vanligvis 28 dager, men alt fra 21 til 35 dager er normalt.

9 10

Livmorslimhinnen blir tykkere

9 Seksualitet – mer enn sex

menstruasjonssyklusen seg etter hvert, og det vil gå fra 21 til 35 dager mellom hver blødning. Mange har smerter under menstruasjonen og det er som regel ufarlig. Dersom du er plaget, er det lurt å ta en prat med en helsesykepleier eller en lege. Graviditet Hvis en eggcelle blir befruktet i egglederen, vil den bevege seg ned til livmoren hvor det nye livet skal vokse de neste ni månedene. Den tjukke livmorslimhinna beskytter og gir næring til det nye livet og støtes derfor ikke ut. Og menstruasjonen uteblir. Manglende menstruasjon kan også skyldes andre årsaker som stress, sykdom eller for lavt matinntak. Når kvinnen er mellom 45 og 55 år, stopper normalt eggløsningen, og kvinnen kan ikke lenger bli gravid.

Sædceller Celleklump Livmor Egg

Eggleder Livmorslimhinne Eggstokk

Omtrent en gang i måneden slippes ett egg fra den ene eggstokkene. Det beveger seg nedover egg lederen og kan bli befruktet dersom det møter sædceller. Det befruktede egget begynner å dele seg og fester seg i livmorveggen. Dette er de første cellene i det som skal bli til et nytt liv.

Hva leste du nå? 1 Hvilke tre viktige oppgaver har skjeden? Skjede 2 Hvilken rolle har livmoren? 3 Hvor befinner eggcellene seg? 4 Hvor mange dager varer vanligvis menstruasjonssyklusen? 5 Hva skjer de første 3–7 dagene av menstruasjonssyklusen? 6 Hvor mange dager etter kvinnens første menstruasjonsdag regner vi med at eggløsning skjer?

KROPP OG HELSE

De mannlige kjønnsorganene Også de mannlige kjønnsorganene er delvis på innsiden og delvis på utsiden av kroppen. De ytre, synlige delene er penis og pungen, de indre er sædlederen og prostatakjertelen.

Urinblære Sædleder Underlivsben Prostatakjertel Penis Urinrør Svamplegemer Forhud Testikkel Pung Bitestikkel

Endetarm

De mannlige kjønnsorganene

Penis består av penisskaftet innerst mot kroppen og penishodet ytterst. Inne i penis er det to svamplegemer som kan fylles med blod. Når det skjer, utvider penis seg og blir stiv. Urinrøret går gjennom penis og regnes som en del av de mannlige kjønnsorganene fordi det leder både urin og sædvæske ut av kroppen. Forhuden er en hudfold som beskytter penishodet, og den kan trekkes tilbake over penishodet. Dette er viktig for å sikre god hygiene. I noen kulturer fjernes forhuden på babyer helt eller delvis. Det skjer ved et kirurgisk inngrep som kalles omskjæring. Pungen inneholder testiklene, to kjertler som produserer mannens kjønnsceller – sædcellene. Sædceller som er produsert og modnet, lagres i bitestiklene fram til sædavgang. Da blir mellom 100 og 300 millioner sædceller sendt med stor kraft ut gjennom penis. Fra bitestiklene går ferden først gjennom sædlederen til prostata kjertelen, hvor de blandes med sædvæske før de sendes ut gjennom urinrøret. Det kan virke litt upraktisk at testiklene ligger så utsatt til på utsiden av kroppen, men det er ikke tilfeldig. For at testiklene skal kunne produsere sædceller, må temperaturen være litt lavere enn kropps temperaturen. Det er ikke mulig inni kroppen, og derfor henger

9 Seksualitet – mer enn sex

testiklene på utsiden. Dersom temperaturen i testiklene blir for høy over lang tid, kan faktisk produksjonen av sædceller skades. Hos gutter starter sædcelleproduksjonen først i puberteten og fortsetter livet ut. Ereksjon Når en gutt blir seksuelt opphisset, strømmer det blod til penis så svamplegemene fylles og penis blir stiv. Det heter ereksjon og er nødvendig for at penis skal kunne føres inn i skjeden ved samleie. I ungdomsårene kan gutter få ereksjon i situasjoner hvor de faktisk ikke er seksuelt opphisset. Det er helt normalt og ikke farlig – men det kan oppleves plagsomt eller flaut. Mange gutter har nok også opplevd å våkne om morgenen med ereksjon – såkalt «morrabrød». Det har ingenting med seksuell opphisselse å gjøre, men skjer automatisk mens man sover. Jenter får også ereksjon. Da svulmer klitoris opp fordi blodet strømmer til, men det er ikke synlig slik som hos gutter. Det er stor variasjon i både lengde og tykkelse på gutters penis. Spesielt er forskjellene store i slapp tilstand. I erigert tilstand er forskjellene mindre fordi peniser som er mindre i slapp tilstand, ofte svulmer opp mer enn de som er større i slapp tilstand. De fleste erigerte peniser er litt skeive. Det er med andre ord mye som er normalt, og med mindre man har smerter eller andre plager, er det ingen grunn til å bekymre seg.

Hva leste du nå? 1 Hva er de mannlige, ytre kjønnsorganer? 2 Hva heter de mannlige kjønnscellene, og hvor produseres de? 3 Hvorfor er det så viktig at testiklene er på utsiden av kroppen i stedet for å være bedre beskyttet inne i kroppen? 4 Hvilke væsker føres ut gjennom mannens urinrør? 5 Hva skjer ved ereksjon – hos gutter og hos jenter?

KROPP OG HELSE

Fra barn til voksen

Ungdomsårene kjennetegnes av mange forandringer. Du er i ferd med å gå fra å være barn til å bli voksen. Kroppen din forandrer seg, og det samme gjør måten du tenker og føler på. Du bestemmer mer og mer selv, og med frihet følger ansvar. De neste årene vil du i økende grad ta valg som dreier seg om egen identitet, kropp og seksualitet. Og valgene dine kan også påvirke andre. Mange ungdommer sjekker med venner og internett når de lurer på noe om disse temaene. På den måten kan man lære en god del, men det er viktig å huske på at ikke alle kilder er like pålitelige. Kunnskap gir økt trygghet og et bedre grunnlag for å ta valg som handler om egen kropp. Bruk nettverket ditt, helsetjenestene i nærmiljøet og gode kilder for å lære mer.

GODE KILDER ung.no sexogsamfunn.no skeivungdom.no korspaahalsen.rodekors.no

9 Seksualitet – mer enn sex

SAMMENDRAG Seksualitet er en del av livet til alle mennesker – fra vi er i mors mage og helt fram til vi dør. Det er viktig å huske at seksualitet handler om mye mer enn å ha sex – alt fra forelskelse, kropp, onani, samliv og til det å få barn. I ungdomsårene begynner mange for alvor å bli kjent med sin egen seksualitet. Noen opplever sin første store forelskelse. Det er også naturlig at man blir kjent med sin egen kropp – og etter hvert kanskje andres også. Fra pubertetsalderen har kvinner menstruasjon. Menstruasjonen er et tegn på at kvinnen kan få barn. Jenter kan altså ikke bli gravide før de har fått menstruasjon. Menstruasjonssyklusen varer omtrent en måned, og i løpet av denne tiden har kvinnen eggløs ning og menstruasjon. Eggløsningen skjer midt i menstruasjonssy klusen, og hvis egget ikke blir befruktet, kvitter kroppen seg med livmorslimhinnen og litt blod. Det er dette som er menstruasjonen. Den starter ca. 14 dager etter eggløsning og varer som regel i 3–7 dager. Kunnskap fører til trygghet. Jo mer du vet om både de kvinnelige og de mannlige kjønnsorganene, jo mindre er sjansen for å bli lurt av de mytene og usannhetene som finnes om sex, kropp og følelser. Noen synes det er enklere å forholde seg til kropp og nakenhet enn andre. Du må selv finne ut hva som er naturlig for deg. Du bør likevel la deg imponere over din egen kropp. Tenk på alt den kan!

BEGREPER befruktning dopamin eggceller eggleder eggstokkene ereksjon forhud kjønnslepper klitoris kroppsideal

livmor menstruasjon menstruasjonssyklus omskjæring onani orgasme penis prostatakjertel pung samleie

seksualitet seksuell debutalder skjeden skjedeåpning svamplegemer sædceller sædleder sædvæske urinrør østrogen

KROPP OG HELSE

OPPGAVER Seksualitet – mer enn sex

1 Diskuter – hva er en god kjæreste? Selv om man er forelsket i noen, så blir man ikke nødvendigvis kjærester. Men hvis du blir kjæreste med noen, hva er da viktig for deg? I denne oppgaven skal dere sitte sammen i grupper og drøfte følgende spørsmål: a Hva er en god kjæreste? Hva er en dårlig kjæreste? Lag to lister og skriv ned minst fem punkter på hver. b Er det forskjell på hva gutter og jenter mener er en god kjæreste? I så fall, hva? 2 Diskuter – hva gjør jeg? Tenk igjennom scenarioene nedenfor, og noter noen stikkord. Her er det ingen fasitsvar. Diskuter svarene dine med noen i klassen. Hvilke felles råd vil dere gi? 1 Du står ute i skolegården sammen med vennegjengen din. To gutter på trinnet går forbi dere og roper «jævla homo» til en du står sammen med. Vedkommende later seg om ingenting. Skal dere bare overse dette, eller bør dere gjøre noe? Hva kan dere eventuelt gjøre eller si? 2 Ei jente er veldig forelsket i en av guttene i klassen. På forrige klassefest kysset de, men i ettertid har gutten begynt å si stygge ting om jenta, og ryktene har begynt å gå. Hva kan du og de andre i klassen gjøre? 3 Du er bekymret for en venn som har mange komplekser rundt kroppen sin. Vennen din er blitt ekstremt opptatt av kosthold og trener mye mer enn før. Hva gjør du? 3 Reflekter – homofili Finn teksten og lytt til Bjørn Eidsvågs sang «Ein får elska mens ein kan». Dersom du får vite at en venn eller en du kjenner, er homofil, vil du opptre på noen spesiell måte overfor denne personen? 4 Finn ut mer – #metoo I 2017 tok den såkalte #metoo-kampanjen helt av i mediene. Kvinner over hele verden, både kjendiser og andre, delte historier om uønsket seksuell oppmerk somhet, som overgrep og trakassering. a Finn ut litt mer om #metoo-kampanjen. Hvordan startet den? Hvilke konsekvenser har den fått? b Har #metoo-kampanjen hatt noen påvirkning på ungdommer og hverdagen deres? Begrunn. c Hva kan skolen gjøre for å unngå uønskede seksuelle hendelser? d Bruk en søkemotor og søk på «me too i skolegården». Velg noen av lenkene som kommer opp. Hva finner du om temaet?

9 Seksualitet – mer enn sex

5 Finn ut mer – myter a Hva er en myte? b Kjenner du til noen myter knyttet til seksualitet? c Bruk internett og finn noen myter om seksualitet. Var det noe som over rasket deg? Fant du noen eksempler på at ting du trodde var sant, faktisk er en myte? 6 Finn ut mer – den seksuelle lavalderen De fleste land har en lov som definerer ved hvilken alder det skal være lovlig å ha sex – den seksuelle lavalderen. I Norge er den seksuelle lavalderen 16 år. Bruk en kilde du kan stole på, og finn ut følgende: a Hva betyr det at den seksuelle lavalderen er 16 år? b Hvorfor har vi en lov om seksuell lavalder? c Har to jevnaldrende personer under 16 år lov til å ha sex med hverandre? Begrunn svaret ditt.

Kroppen min og kroppen din

7 Diskuter – kildekritikk En 14 år gammel gutt ønsker å bygge mer muskler og få en barskere kropp. Han har hørt om ulike kosttilskudd og proteinpulver og gjør et internettsøk for å lære mer. Gutten finner en side som ser troverdig ut, hvor en treningsekspert kommer med mange treningstips. Han skriver også at det kan være effektivt å bruke ulike kosttilskudd. 14-åringen lar seg overbevise. a Kan du stole på at en som kaller seg ekspert på trening og kosthold, er en pålitelig kilde? Hvorfor / hvorfor ikke? b Burde gutten funnet ut mer om kilden? I så fall, hvordan? Dersom gutten hadde lest hvem som sto bak den aktuelle siden, ville han ha sett at det var et firma som selger kosttilskudd. Det sto ikke tydelig noe sted, kun i liten skrift nederst på siden. c Endrer denne informasjonen synet ditt? Begrunn. 8 Tren begreper – kvinnelige kjønnsorganer Plasser navn på riktig sted på figuren: a livmor, eggleder, eggstokk, b skjede, klitoris og kjønnslepper. c

e f

KROPP OG HELSE

9 Tren begreper – kvinnelige kjønnsorganer Skriv en kort forklaring om hvilken funksjon følgende deler har: eggstokker, urinrør, klitoris, ytre kjønnslepper, skjede og livmor. 10 Finn svar – menstruasjonssyklusen a Nevn et hormon som er med på å styre menstruasjonssyklusen. b Hvor blir dette hormonet produsert? 11 Finn svar – menstruasjonssyklusen Tegn en tallinje som går fra 1 til 31. Tallene representerer dagene i menstrua sjonssyklusen. Marker på tallinja når kvinner har menstruasjon, når livmor slimhinnen vokser, og når eggløsningen skjer. 12 Finn svar – eggceller og sædceller a Når i livet starter produksjonen av eggceller, og når starter produksjonen av sædceller? b Hvorfor kan ikke kvinner bli gravide etter en bestemt alder, når menn kan få barn helt fram til de dør? 13 Tren begreper – mannlige kjønnsorganer Plasser navn på riktig sted på figuren: penis, svamplegeme, testikkel, sædleder, prostata kjertel, urinrør og pung. 14 Tren begreper – mannlige kjønnsorganer Skriv en kort forklaring om hvilken funksjon følgende deler har: forhud, pungen, testikler, svamplegemer, sædleder, urinrør og bitestikler.

a b c d e f g

15 Finn ut mer – bli kjent med ung.no Gå inn på ung.no og svar på spørsmålene nedenfor. a Hvordan kan du vite at ung.no er en sikker og god kilde? b På ung.no kan man stille spørsmål anonymt og få svar fra fagpersoner. Nevn minst tre av temaene man kan stille spørsmål om, som du mener er relevante for din aldersgruppe. Finn deretter tre temaer som du mener er relevante for eldre ungdommer og unge voksne. c Finn lenken som leder deg til quizene. Finn en quiz som er relevant for dette kapitlet, og gjennomfør den.

9 Seksualitet – mer enn sex

AKTIVITETER 1 Fokus på kropp og sex i mediene

Gå sammen i grupper på 2–3. Bruk internett eller aviser og magasiner, og finn en eller flere artikler som er skrevet til ungdom eller unge voksne der fokuset er kropp eller sex. Skriv en tekst hvor du svarer på punktene nedenfor. Resul tatet skal presenteres på en plakat eller digitalt. – Skriv en kort oppsummering av innholdet i artikkelen. Hva er hoved budskapet? – Synes dere artikkelen har en positiv og sunn vinkling på temaet, eller kan leseren føle større utrygghet rundt temaet etter å ha lest artikkelen? – Mener dere at det skrives for mye, passe eller for lite om temaet som artikkelen tar opp? Begrunn svaret.

2 Ungdom gir råd til ungdom

Gå sammen i grupper på 3–4. Læreren din deler ut spørsmål hentet fra spørre tjenesten på www.ung.no. Hver person på gruppa skal skrive sitt eget svar til personen som trenger råd. Les så rådene høyt for hverandre. Ga gruppemedlemmene samme råd? Hvis ikke, hva var forskjellig? Hva tror dere er årsaken til at ikke alle ga samme råd?

Naturfag for 8.–10. trinn Solaris 8–10 gir elevene mulighet til å oppdage og forstå hvordan naturfagene angår dem i hverdagen gjennom – engasjerende aktiviteter og forsøk, både ute og inne – de gode forklaringene og åpne spørsmål til refleksjon – å sette naturfagene i en større sammenheng Læremiddelet er fleksibelt og har en tydelig progresjon mellom trinnene. Oppgaver og aktiviteter med ulike innfallsvinkler skaper rom for kritisk tenkning, dybdelæring og differensiering. Lærerveiledningen gir tips, faglig støtte og flere forslag til enkle aktiviteter i det utvidede klasserommet. Læremiddelet Solaris 8–10 består av: – Lærebok – Solaris 8–10 Digital – Digital lærerveiledning – Unibok Digitale ressurser finner du på Aunivers.no