Solaris 5

B R A ATE N | E I K E S E T H | L E S U N D | VO L L

Utdrag

B R A AT E N | E I K E S ET H | LE S U N D | VOLL

B R A AT E N | E I K E S ET H | LE S U N D | VOLL

5

OM SOLARIS

Om Solaris 5–7 Solaris 5–7 er delt i seks temaer: Livet på jorda Stoffer Jorda og universet Energi og krefter

Innhold Stoffene i og rundt oss . . . . . . . . . .

6

Luft er også stoff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Tre stofftyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Alle stoffer kan være fast stoff, væske og gass . . . . . 13 Hvor gode er modellene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hva tenkte de om stoffer før?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Farlige stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Sammendrag og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Skyv og drag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26

Hva betyr kraft?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Vi kan kjenne krefter i mange situasjoner. . . . . . . . . . 30 Hva om det ikke fantes krefter? . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Mystiske krefter som. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Vi trenger de tre mystiske kreftene . . . . . . . . . . . . . . 35 Sammendrag og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Kropp og helse Teknologi

Disse temaene omhandler læreplanverkets overordnet del og læreplan for faget der kjerneelementer, grunn­ leggende ferdigheter, tverrfaglige temaer, sentrale verdier og fagets relevans, kompetansemål og vurdering inngår.

Temaene er delt i emner, og til hvert emne er det utarbeidet en digital lærerveiledning.

For å vise strukturen i læreboka viser utdraget emnet Stoffene i og rundt oss fra temaet Stoffer og emnet Skyv og drag fra temaet Energi og krefter.

For å trene viktige ord og begreper og legge til rette for dybdelæring møter elevene både spørsmål og aktiviteter underveis i emnet, ikke bare etter sammendraget på slutten av et emne.

Disse aktivitetene har fått en rød overskrift.

Viktige ord og begreper er forklart i teksten, men også lagt i egne rammer med ordforklaringer.

Fakta, fenomener og sammenhenger som er viktig for forståelsen, blir lagt i egne rammer i marg eller rammer i teksten.

Tema 28

Ordforklaring

Vi bruker ordet kraft i mange sammen­ henger. Vi kan lage suppe av en kraft, eller vi kan bruke kraft til å løfte eller skyve tunge ting.

Emne

ENERGI OG KREFTER

SKYV OG DRAG

Hva betyr kraft?

Skyv eller drag?

Hva tenker du på når du hører ordet «kraft»?

Tenker du på noen som er sterkere enn deg?

Eller tenker du på kraft i en suppe?

• Hva tror du personen prøver å gjøre?

29

Stopp og tenk

På tegningen ser du en person som holder en strikk mellom hendene.

• Hva tror du personen kjenner?

Kan du komme på flere eksempler der vi bruker ordet kraft?

Det er tungt å dra i strikken, og Noah kan kjenne kraften på hendene sine.

Han har bevis for at det virker en kraft på hendene.

Hvordan vet vi at det virker en kraft?

Vi bruker ordet kraft på mange måter, men i naturfag bruker vi ordet om noe som skyver eller drar.

Hvordan kan vi vite at det virker en kraft?

Fakta, fenomener og sammenhenger

Beskriv hva som skjer her.

Bevis: Et kjennetegn som hjelper til å vise eller å forklare noe.

Kan du kjenne kreftene?

• Hold en strikk med begge hender og prøv å dra i den.

• Dra i strikken flere ganger.

• Hva kjenner du?

• Kjenner du et skyv eller et drag?

Forskere er alltid på jakt etter bevis som kan forklare hvorfor eller hvordan ting i verden skjer.

Temafarge

Lars og Lisa skyver på hverandre. Hva kan de kjenne da?

Hver gang du kjenner et skyv eller et drag, er det bevis på at det virker en kraft.

Lars og Lisa kan kjenne den skyvende kraften på hendene sine.

• Hvordan kan du vite at det virker en kraft på hånden din?

• Hvilket bevis har du for at det virker en kraft?

Aktivitet underveis

5

OM SOLARIS

Om Solaris 5–7 Solaris 5–7 er delt i seks temaer: Livet på jorda Stoffer Jorda og universet Energi og krefter

Innhold Stoffene i og rundt oss . . . . . . . . . .

6

Luft er også stoff. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Tre stofftyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Alle stoffer kan være fast stoff, væske og gass . . . . . 13 Hvor gode er modellene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hva tenkte de om stoffer før?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Farlige stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Sammendrag og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Skyv og drag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26

Hva betyr kraft?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Vi kan kjenne krefter i mange situasjoner. . . . . . . . . . 30 Hva om det ikke fantes krefter? . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Mystiske krefter som. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Vi trenger de tre mystiske kreftene . . . . . . . . . . . . . . 35 Sammendrag og aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Kropp og helse Teknologi

Disse temaene omhandler læreplanverkets overordnet del og læreplan for faget der kjerneelementer, grunn­ leggende ferdigheter, tverrfaglige temaer, sentrale verdier og fagets relevans, kompetansemål og vurdering inngår.

Temaene er delt i emner, og til hvert emne er det utarbeidet en digital lærerveiledning.

For å vise strukturen i læreboka viser utdraget emnet Stoffene i og rundt oss fra temaet Stoffer og emnet Skyv og drag fra temaet Energi og krefter.

For å trene viktige ord og begreper og legge til rette for dybdelæring møter elevene både spørsmål og aktiviteter underveis i emnet, ikke bare etter sammendraget på slutten av et emne.

Disse aktivitetene har fått en rød overskrift.

Viktige ord og begreper er forklart i teksten, men også lagt i egne rammer med ordforklaringer.

Fakta, fenomener og sammenhenger som er viktig for forståelsen, blir lagt i egne rammer i marg eller rammer i teksten.

Tema 28

Ordforklaring

Vi bruker ordet kraft i mange sammen­ henger. Vi kan lage suppe av en kraft, eller vi kan bruke kraft til å løfte eller skyve tunge ting.

Emne

ENERGI OG KREFTER

SKYV OG DRAG

Hva betyr kraft?

Skyv eller drag?

Hva tenker du på når du hører ordet «kraft»?

Tenker du på noen som er sterkere enn deg?

Eller tenker du på kraft i en suppe?

• Hva tror du personen prøver å gjøre?

29

Stopp og tenk

På tegningen ser du en person som holder en strikk mellom hendene.

• Hva tror du personen kjenner?

Kan du komme på flere eksempler der vi bruker ordet kraft?

Det er tungt å dra i strikken, og Noah kan kjenne kraften på hendene sine.

Han har bevis for at det virker en kraft på hendene.

Hvordan vet vi at det virker en kraft?

Vi bruker ordet kraft på mange måter, men i naturfag bruker vi ordet om noe som skyver eller drar.

Hvordan kan vi vite at det virker en kraft?

Fakta, fenomener og sammenhenger

Beskriv hva som skjer her.

Bevis: Et kjennetegn som hjelper til å vise eller å forklare noe.

Kan du kjenne kreftene?

• Hold en strikk med begge hender og prøv å dra i den.

• Dra i strikken flere ganger.

• Hva kjenner du?

• Kjenner du et skyv eller et drag?

Forskere er alltid på jakt etter bevis som kan forklare hvorfor eller hvordan ting i verden skjer.

Temafarge

Lars og Lisa skyver på hverandre. Hva kan de kjenne da?

Hver gang du kjenner et skyv eller et drag, er det bevis på at det virker en kraft.

Lars og Lisa kan kjenne den skyvende kraften på hendene sine.

• Hvordan kan du vite at det virker en kraft på hånden din?

• Hvilket bevis har du for at det virker en kraft?

Aktivitet underveis

6

7

STOFFER

Hva er egentlig stoff?

Hvordan kan vi bruke modeller til å forklare hvordan stoffene oppfører seg?

Stoffene i og rundt oss Hva tenker du på når du hører ordet stoff?

Tenker du på stoffer som klærne dine er laget av, eller kanskje på narkotisk stoff? På naturfagspråk er stoffer begge disse tingene, men også mye mer.

Alt rundt deg er laget av stoffer. Det finnes mange forskjellige stoffer, fra hardt metall til flytende vann til usynlig luft. Stoffene er viktige for oss fordi vi bruker dem til mat og gjenstander som vi trenger for å leve.

Nå skal vi inn i stoffenes hemmelige verden og finne ut litt om hvorfor stoffene oppfører seg som de gjør.

Viktige ord: Modell Partikkel Gass Væske Fast stoff Fase

Hva er en modell?

Når du har jobbet med Stoffene i og rundt oss, skal du kunne • lage, forklare og vurdere ulike modeller for stoff Hvorfor oppfører fast stoff seg forskjellig fra væsker?

Hvorfor sprer lukt seg i et rom?

• forklare hvordan partiklenes bevegelse bestemmer stoffenes egenskaper

6

7

STOFFER

Hva er egentlig stoff?

Hvordan kan vi bruke modeller til å forklare hvordan stoffene oppfører seg?

Stoffene i og rundt oss Hva tenker du på når du hører ordet stoff?

Tenker du på stoffer som klærne dine er laget av, eller kanskje på narkotisk stoff? På naturfagspråk er stoffer begge disse tingene, men også mye mer.

Alt rundt deg er laget av stoffer. Det finnes mange forskjellige stoffer, fra hardt metall til flytende vann til usynlig luft. Stoffene er viktige for oss fordi vi bruker dem til mat og gjenstander som vi trenger for å leve.

Nå skal vi inn i stoffenes hemmelige verden og finne ut litt om hvorfor stoffene oppfører seg som de gjør.

Viktige ord: Modell Partikkel Gass Væske Fast stoff Fase

Hva er en modell?

Når du har jobbet med Stoffene i og rundt oss, skal du kunne • lage, forklare og vurdere ulike modeller for stoff Hvorfor oppfører fast stoff seg forskjellig fra væsker?

Hvorfor sprer lukt seg i et rom?

• forklare hvordan partiklenes bevegelse bestemmer stoffenes egenskaper

8

STOFFER

Luft er også stoff Noen stoffer er harde som metall, andre er flytende som vann, mens noen stoffer er verken flytende eller harde som metall. Slike stoffer kan vi kalle luftige stoffer.

Matlukt, parfyme og promp er eksempler på luftige stoffer som kan spre seg fort i et rom. Hvorfor oppfører luftige stoffer seg slik?

STOFFENE I OG RUNDT OSS

9

En modell for luktstoff Vi kan prøve å forklare hvordan fisen spredte seg ved hjelp av en modell. En modell er et forenklet bilde av virkeligheten. Vi bruker modeller for å hjelpe oss til å forklare noe vi ikke kan se.

En modell er et bilde eller en ting som gjør det lettere å forstå noe. En globus er et eksempel på en modell som hjelper oss til å forstå hvordan jordkloden ser ut.

Vi kan se for oss at fisen består av bitte små biter av luktestoff. De er så små at vi mennesker ikke kan se dem.

Vi kan kalle disse bitene for partikler. Siden partiklene er for små til at vi kan se dem, trenger vi en modell for å hjelpe oss til å forstå hva som skjer.

Partikkel: Små biter, noen ganger kan vi ikke se dem.

En fis sprer seg fort i et rom.

Fisen i rommet En dag er du skikkelig uheldig og slipper en liten fis i klasserommet. Først ser det heldigvis ut til at ingen rundt deg hørte prompen, og du puster lettet ut. Men etter en liten stund kjenner du en fryktelig lukt av egg. Dette er en sånn fis som lukter skikkelig vondt. Plutselig roper en elev på nabopulten «Æsj» og holder seg for nesa. Snart kjenner alle i klasserommet lukta, og elevene ser seg rundt og prøver å finne ut hvem som har sluppet fisen.

Til slutt må læreren åpne vinduet og lufte.

Hva var det egentlig som skjedde?

Hvordan kunne fisen spre seg til hele klasserommet?

Modellen for fispartikler viser hvordan partiklene først er samlet på ett sted, men senere har spredd seg i hele rommet.

Luktpartiklene i fisen sprer seg fordi de ikke står i ro, men er i bevegelse. Dette er noe som kjennetegner alle stoffpartikler. Partikler er alltid i bevegelse. Men farten de beveger seg med, er ikke den samme hele tiden.

8

STOFFER

Luft er også stoff Noen stoffer er harde som metall, andre er flytende som vann, mens noen stoffer er verken flytende eller harde som metall. Slike stoffer kan vi kalle luftige stoffer.

Matlukt, parfyme og promp er eksempler på luftige stoffer som kan spre seg fort i et rom. Hvorfor oppfører luftige stoffer seg slik?

STOFFENE I OG RUNDT OSS

9

En modell for luktstoff Vi kan prøve å forklare hvordan fisen spredte seg ved hjelp av en modell. En modell er et forenklet bilde av virkeligheten. Vi bruker modeller for å hjelpe oss til å forklare noe vi ikke kan se.

En modell er et bilde eller en ting som gjør det lettere å forstå noe. En globus er et eksempel på en modell som hjelper oss til å forstå hvordan jordkloden ser ut.

Vi kan se for oss at fisen består av bitte små biter av luktestoff. De er så små at vi mennesker ikke kan se dem.

Vi kan kalle disse bitene for partikler. Siden partiklene er for små til at vi kan se dem, trenger vi en modell for å hjelpe oss til å forstå hva som skjer.

Partikkel: Små biter, noen ganger kan vi ikke se dem.

En fis sprer seg fort i et rom.

Fisen i rommet En dag er du skikkelig uheldig og slipper en liten fis i klasserommet. Først ser det heldigvis ut til at ingen rundt deg hørte prompen, og du puster lettet ut. Men etter en liten stund kjenner du en fryktelig lukt av egg. Dette er en sånn fis som lukter skikkelig vondt. Plutselig roper en elev på nabopulten «Æsj» og holder seg for nesa. Snart kjenner alle i klasserommet lukta, og elevene ser seg rundt og prøver å finne ut hvem som har sluppet fisen.

Til slutt må læreren åpne vinduet og lufte.

Hva var det egentlig som skjedde?

Hvordan kunne fisen spre seg til hele klasserommet?

Modellen for fispartikler viser hvordan partiklene først er samlet på ett sted, men senere har spredd seg i hele rommet.

Luktpartiklene i fisen sprer seg fordi de ikke står i ro, men er i bevegelse. Dette er noe som kjennetegner alle stoffpartikler. Partikler er alltid i bevegelse. Men farten de beveger seg med, er ikke den samme hele tiden.

10

STOFFER

Utforsk bevegelsen til partikler i kaldt og varmt vann I en tepose er det tepartikler som kan spre seg i vann.

Se på bildene som viser hvordan tepartiklene sprer seg i varmt og kaldt vann.

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Tre stofftyper Vi har veldig mange forskjellige stoffer rundt oss. Noen er myke, og du kan klemme dem sammen eller forme dem.

Skumgummi og slim er sånne stoffer. Andre stoffer, som tre eller metall, er harde og holder formen sin uansett hvor mye du prøver å forandre dem. Og noen stoffer er luftige, som for eksempel heliumgass som vi kan fylle på ballonger. Selv om det finnes veldig mange ulike stoffer, kan vi dele dem inn i tre grupper. Det er gasser, væsker og faste stoffer.

Kjennetegn på gasser er at de er luftige og fyller hele plassen de får.

Hvilke stoffer er faste, flytende eller gasser?

Kjennetegn på faste stoffer er at de holder formen sin uansett hvor vi plasserer dem.

Se på bildet og prøv å plassere de ulike stoffene i de tre gruppene gasser, væsker eller faste stoffer.

Hva kan du si om farten til partiklene i de to glassene?

Hva kan du si om temperaturen på vannet?

Bildene av teposene i vann forteller oss at tepartikler beveger seg raskere i varmt vann enn i kaldt vann. Dette gjelder for alle partikler. Jo høyere temperaturen er, jo raskere beveger partiklene seg.

11

Kjennetegn på væsker er at de er flytende og endrer form etter den beholderen de er i.

10

STOFFER

Utforsk bevegelsen til partikler i kaldt og varmt vann I en tepose er det tepartikler som kan spre seg i vann.

Se på bildene som viser hvordan tepartiklene sprer seg i varmt og kaldt vann.

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Tre stofftyper Vi har veldig mange forskjellige stoffer rundt oss. Noen er myke, og du kan klemme dem sammen eller forme dem.

Skumgummi og slim er sånne stoffer. Andre stoffer, som tre eller metall, er harde og holder formen sin uansett hvor mye du prøver å forandre dem. Og noen stoffer er luftige, som for eksempel heliumgass som vi kan fylle på ballonger. Selv om det finnes veldig mange ulike stoffer, kan vi dele dem inn i tre grupper. Det er gasser, væsker og faste stoffer.

Kjennetegn på gasser er at de er luftige og fyller hele plassen de får.

Hvilke stoffer er faste, flytende eller gasser?

Kjennetegn på faste stoffer er at de holder formen sin uansett hvor vi plasserer dem.

Se på bildet og prøv å plassere de ulike stoffene i de tre gruppene gasser, væsker eller faste stoffer.

Hva kan du si om farten til partiklene i de to glassene?

Hva kan du si om temperaturen på vannet?

Bildene av teposene i vann forteller oss at tepartikler beveger seg raskere i varmt vann enn i kaldt vann. Dette gjelder for alle partikler. Jo høyere temperaturen er, jo raskere beveger partiklene seg.

11

Kjennetegn på væsker er at de er flytende og endrer form etter den beholderen de er i.

12

STOFFER

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Partiklene i faste stoffer, væsker og gasser Grunnen til at faste stoffer, væsker og gasser oppfører seg så forskjellig, har å gjøre med hvordan partiklene beveger seg i de forskjellige stoffene. Siden partiklene er så små, må vi bruke modeller for å vise hvordan partiklene beveger seg. Et fellesnavn på modeller for partikler i stoff er partikkelmodeller.

I faste stoffer tenker vi oss at partiklene ligger tett sammen, og at de er på en måte klistret til hverandre.

De kan bare bevege seg litt fram og tilbake i den stillingen de står i. I noen faste stoffer danner partiklene et bestemt mønster, men ikke i alle.

I væsker er partiklene også pakket tett sammen, men de er mer frie og kan bevege seg rundt hverandre. Partiklene danner ikke et mønster, men er spredt rundt tilfeldig.

I gasser er hver partikkel helt fri og henger ikke sammen med andre partikler. Gasspartikler kan derfor bevege seg fritt i rommet. Vi tenker oss at partiklene er selve stoffet, og at det er bare tomrom mellom partiklene. Det er altså ikke luft eller noe annet mellom stoffpartiklene.

Prikkmodellen viser partiklene som prikker.

Fast stoff

Væske

Gass

Hvordan er partiklene plassert?

Partiklene sitter på en fast plass i et mønster

Partiklene er plassert tilfeldig i stoffet

Partiklene er plassert tilfeldig i stoffet

Hvordan beveger partiklene seg?

Partiklene kan Partiklene kan vibrere litt, men må bevege seg rundt holde plassen sin hverandre

Partiklene er frie til å bevege seg i alle retninger

Hvordan er avstanden Partiklene sitter tett Partiklene sitter tett Partiklene er langt mellom partiklene? inntil hverandre inntil hverandre unna hverandre

13

Alle stoffer kan være fast stoff, væske og gass Vi sier at fast stoff, væske og gass er stoffenes ulike faser.

Alle stoffer kan finnes i alle de tre fasene. Men vann er ett av de få stoffene som vi kan se i alle de tre fasene.

Vi kjenner vann som is, flytende vann og vanndamp.

Stearin i telys er et annet eksempel på et stoff vi møter som fast stoff, flytende og gass. Når vi tenner stearinlyset, smelter den faste stearinen. Noe av stearinen blir også til usynlig stearingass som stiger oppover i lufta. Den lille flammen i telyset er stearin i gassform som brenner.

Alle stoffer kan finnes som fast stoff, væske og gass. Det gjelder også harde metaller. Varmer vi opp jern til høy nok temperatur, vil jernet til slutt smelte og bli flytende.

Varmer du det opp enda mer, vil det til slutt bli til gass.

Akkurat som om du skulle kokt vann!

Hva er fast stoff, væske og gass her?

For de fleste stoffer er partiklene pakket tettere sammen i fast stoff enn i væske, men det gjelder ikke for alle stoffer. Vann er et unntak. Vannpartiklene er pakket tettere sammen i væskeform enn i fast form.

Det er en av grunnene til at is flyter i vann.

Fase: Når noe varer en bestemt tid, og det er forskjellig fra det som var før og det som kommer etterpå.

Hvorfor ligger ikke isbitene på bunnen av vannglasset?

12

STOFFER

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Partiklene i faste stoffer, væsker og gasser Grunnen til at faste stoffer, væsker og gasser oppfører seg så forskjellig, har å gjøre med hvordan partiklene beveger seg i de forskjellige stoffene. Siden partiklene er så små, må vi bruke modeller for å vise hvordan partiklene beveger seg. Et fellesnavn på modeller for partikler i stoff er partikkelmodeller.

I faste stoffer tenker vi oss at partiklene ligger tett sammen, og at de er på en måte klistret til hverandre.

De kan bare bevege seg litt fram og tilbake i den stillingen de står i. I noen faste stoffer danner partiklene et bestemt mønster, men ikke i alle.

I væsker er partiklene også pakket tett sammen, men de er mer frie og kan bevege seg rundt hverandre. Partiklene danner ikke et mønster, men er spredt rundt tilfeldig.

I gasser er hver partikkel helt fri og henger ikke sammen med andre partikler. Gasspartikler kan derfor bevege seg fritt i rommet. Vi tenker oss at partiklene er selve stoffet, og at det er bare tomrom mellom partiklene. Det er altså ikke luft eller noe annet mellom stoffpartiklene.

Prikkmodellen viser partiklene som prikker.

Fast stoff

Væske

Gass

Hvordan er partiklene plassert?

Partiklene sitter på en fast plass i et mønster

Partiklene er plassert tilfeldig i stoffet

Partiklene er plassert tilfeldig i stoffet

Hvordan beveger partiklene seg?

Partiklene kan Partiklene kan vibrere litt, men må bevege seg rundt holde plassen sin hverandre

Partiklene er frie til å bevege seg i alle retninger

Hvordan er avstanden Partiklene sitter tett Partiklene sitter tett Partiklene er langt mellom partiklene? inntil hverandre inntil hverandre unna hverandre

13

Alle stoffer kan være fast stoff, væske og gass Vi sier at fast stoff, væske og gass er stoffenes ulike faser.

Alle stoffer kan finnes i alle de tre fasene. Men vann er ett av de få stoffene som vi kan se i alle de tre fasene.

Vi kjenner vann som is, flytende vann og vanndamp.

Stearin i telys er et annet eksempel på et stoff vi møter som fast stoff, flytende og gass. Når vi tenner stearinlyset, smelter den faste stearinen. Noe av stearinen blir også til usynlig stearingass som stiger oppover i lufta. Den lille flammen i telyset er stearin i gassform som brenner.

Alle stoffer kan finnes som fast stoff, væske og gass. Det gjelder også harde metaller. Varmer vi opp jern til høy nok temperatur, vil jernet til slutt smelte og bli flytende.

Varmer du det opp enda mer, vil det til slutt bli til gass.

Akkurat som om du skulle kokt vann!

Hva er fast stoff, væske og gass her?

For de fleste stoffer er partiklene pakket tettere sammen i fast stoff enn i væske, men det gjelder ikke for alle stoffer. Vann er et unntak. Vannpartiklene er pakket tettere sammen i væskeform enn i fast form.

Det er en av grunnene til at is flyter i vann.

Fase: Når noe varer en bestemt tid, og det er forskjellig fra det som var før og det som kommer etterpå.

Hvorfor ligger ikke isbitene på bunnen av vannglasset?

14

STOFFER

Flere partikkelmodeller

Det finnes også andre modeller for hvordan partikler beveger seg i fast stoff, væske og gass.

Klasserommodellen Tenk deg at alle elevene i klasserommet er partikler.

Når dere sitter eller står i ro nær hverandre, er dere som partikler i et fast stoff. Dere holder på plassene deres og har ikke så store muligheter til å bevege dere. Så begynner dere å gå forsiktig rundt i klasserommet og beveger dere rundt hverandre. Da er dere som partikler i en væske. Så øker dere farten, dere dumper borti hverandre, noen av dere treffer veggen og «spretter» tilbake. Nå er dere som partikler i en gass.

Denne modellen kaller vi klasserommodellen.

Bildene viser hvordan elever oppfører seg som partikler i fast stoff, væske og gass.

Klasserommodellen er en partikkelmodell hvor det er elevene som er partiklene.

15

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Ertemodellen I ertemodellen er det tørkede erter i en boks som er partiklene. I boksen som skal forestille fast stoff, sitter ertene så tettpakket at de ikke kan trille rundt. Men rister du forsiktig på boksen, ser du at det er mulig for ertene å røre seg litt. I den neste boksen er det pakket færre erter, og hvis du rister litt, ser du at ertene kan bevege seg litt mer, slik partiklene også kan i væske. I den siste boksen er det større tomrom mellom ertene, og hvis du rister på boksen, ser du at ertene kan bevege seg mye mer, slik partikler også gjør det i gass.

Atomet – den minste partikkelen Partiklene vi har snakket om til nå, er egentlig forskjellige i hvert stoff. I noen stoffer er partiklene bitte små, i andre stoffer er partiklene store. Vi sier ofte at atomet er den minste partikkelen i et stoff. Atomer er så små at det går en halv million, 500 000, av dem på bredden av et hårstrå (!).

Ertemodellen er også en modell for hvordan partiklene oppfører seg i fast stoff, væske og gass.

500 000 atomer Et atom er en slags liten kule med en kjerne i midten. Selv om atomet er en partikkel selv, er det faktisk bygd opp av enda mindre partikler, men de holder seg alltid sammen i atomet.

Tenk deg at du er en vannpartikkel Beskriv hvordan det er å være vannpartikkel i is, vann og vanndamp.

Et atom består av en kjerne av protoner med en sky av elektroner som svirrer rundt.

14

STOFFER

Flere partikkelmodeller

Det finnes også andre modeller for hvordan partikler beveger seg i fast stoff, væske og gass.

Klasserommodellen Tenk deg at alle elevene i klasserommet er partikler.

Når dere sitter eller står i ro nær hverandre, er dere som partikler i et fast stoff. Dere holder på plassene deres og har ikke så store muligheter til å bevege dere. Så begynner dere å gå forsiktig rundt i klasserommet og beveger dere rundt hverandre. Da er dere som partikler i en væske. Så øker dere farten, dere dumper borti hverandre, noen av dere treffer veggen og «spretter» tilbake. Nå er dere som partikler i en gass.

Denne modellen kaller vi klasserommodellen.

Bildene viser hvordan elever oppfører seg som partikler i fast stoff, væske og gass.

Klasserommodellen er en partikkelmodell hvor det er elevene som er partiklene.

15

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Ertemodellen I ertemodellen er det tørkede erter i en boks som er partiklene. I boksen som skal forestille fast stoff, sitter ertene så tettpakket at de ikke kan trille rundt. Men rister du forsiktig på boksen, ser du at det er mulig for ertene å røre seg litt. I den neste boksen er det pakket færre erter, og hvis du rister litt, ser du at ertene kan bevege seg litt mer, slik partiklene også kan i væske. I den siste boksen er det større tomrom mellom ertene, og hvis du rister på boksen, ser du at ertene kan bevege seg mye mer, slik partikler også gjør det i gass.

Atomet – den minste partikkelen Partiklene vi har snakket om til nå, er egentlig forskjellige i hvert stoff. I noen stoffer er partiklene bitte små, i andre stoffer er partiklene store. Vi sier ofte at atomet er den minste partikkelen i et stoff. Atomer er så små at det går en halv million, 500 000, av dem på bredden av et hårstrå (!).

Ertemodellen er også en modell for hvordan partiklene oppfører seg i fast stoff, væske og gass.

500 000 atomer Et atom er en slags liten kule med en kjerne i midten. Selv om atomet er en partikkel selv, er det faktisk bygd opp av enda mindre partikler, men de holder seg alltid sammen i atomet.

Tenk deg at du er en vannpartikkel Beskriv hvordan det er å være vannpartikkel i is, vann og vanndamp.

Et atom består av en kjerne av protoner med en sky av elektroner som svirrer rundt.

16

STOFFER

Vurdere: Når du tenker på eller snakker med en annen om modellen er bra eller dårlig, vurderer du modellen. Hjelper den deg til å forstå bedre, er den bra.

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Hvor gode er modellene?

Vi bruker ofte modeller når vi skal forklare ting vi ikke kan se. Men modeller er aldri helt riktige. De kan aldri vise akkurat hvordan virkeligheten er. Her har du lest at alt stoff er bygd opp av partikler. Du har også fått presentert noen partikkelmodeller som viser hvordan partiklene beveger seg i stoff-fasene fast stoff, væske og gass.

Hvor gode er modellene?

Hvor godt synes du de ulike modellene du har lest om, får fram det vi vet om partikler?

Bruk tabellen til å vurdere de ulike partikkelmodellene.

• Kan noen av modellene bli bedre hvis du gjør en liten forandring?

Foreslå en forbedring til en av modellene, eller lag en helt ny partikkelmodell som får fram egenskapene til partiklene.

• Hjelper den deg til å forstå bedre?

• Forklar hvorfor.

Viser at partiklene alltid er i bevegelse

Viser at partiklene beveger seg raskere jo høyere temperaturen er

Viser at partiklene er klistret hardere til hverandre i fast stoff enn i væske, og ikke i det hele tatt i gass

Prikkmodellen

Ja/Nei

Ja/Nei

Ja/Nei

Klasserommodellen

Ja/Nei

Ja/Nei

Ja/Nei

Ertemodellen (erter i en skål)

Ja/Nei

Ja/Nei

Ja/Nei

Min nye modell

Ja/Nei

Ja/Nei

Ja/Nei

Utforsk stoffer i væskefase og gassfase

Partikkelmodellene forteller at det er mer tomrom mellom partiklene i gass enn i væske. I denne aktiviteten skal du presse sammen en væske og en gass ved hjelp av en sprøyte. Før du gjør aktiviteten, skal du tenke igjennom hvilket stoff du tror du kan presse sammen mest, og hvorfor du tror det. Skriv ned svarene dine.

Du trenger: En sprøyte En skål med vann, gjerne tilsatt konditorfarge Du gjør: • Trekk opp litt luft i sprøyten, og steng deretter for tuppen av sprøyten med tommelen. Husk å notere hvor mange milliliter luft du fylte opp sprøyten med.

• Dytt inn stempelet på sprøyten så langt du kan.

• Noter hvor mange milliliter det står på sprøyten nå.

• Gjør eksperimentet på nytt, men nå med like mange milliliter vann.

• Hva fant du ut?

• Hvilket stoff kan du presse sammen mest, væska eller gassen?

• Skriv og tegn en forklaring på observasjonen du gjør.

Bruk en av partikkelmodellene i forklaringen.

17

16

STOFFER

Vurdere: Når du tenker på eller snakker med en annen om modellen er bra eller dårlig, vurderer du modellen. Hjelper den deg til å forstå bedre, er den bra.

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Hvor gode er modellene?

Vi bruker ofte modeller når vi skal forklare ting vi ikke kan se. Men modeller er aldri helt riktige. De kan aldri vise akkurat hvordan virkeligheten er. Her har du lest at alt stoff er bygd opp av partikler. Du har også fått presentert noen partikkelmodeller som viser hvordan partiklene beveger seg i stoff-fasene fast stoff, væske og gass.

Hvor gode er modellene?

Hvor godt synes du de ulike modellene du har lest om, får fram det vi vet om partikler?

Bruk tabellen til å vurdere de ulike partikkelmodellene.

• Kan noen av modellene bli bedre hvis du gjør en liten forandring?

Foreslå en forbedring til en av modellene, eller lag en helt ny partikkelmodell som får fram egenskapene til partiklene.

• Hjelper den deg til å forstå bedre?

• Forklar hvorfor.

Viser at partiklene alltid er i bevegelse

Viser at partiklene beveger seg raskere jo høyere temperaturen er

Viser at partiklene er klistret hardere til hverandre i fast stoff enn i væske, og ikke i det hele tatt i gass

Prikkmodellen

Ja/Nei

Ja/Nei

Ja/Nei

Klasserommodellen

Ja/Nei

Ja/Nei

Ja/Nei

Ertemodellen (erter i en skål)

Ja/Nei

Ja/Nei

Ja/Nei

Min nye modell

Ja/Nei

Ja/Nei

Ja/Nei

Utforsk stoffer i væskefase og gassfase

Partikkelmodellene forteller at det er mer tomrom mellom partiklene i gass enn i væske. I denne aktiviteten skal du presse sammen en væske og en gass ved hjelp av en sprøyte. Før du gjør aktiviteten, skal du tenke igjennom hvilket stoff du tror du kan presse sammen mest, og hvorfor du tror det. Skriv ned svarene dine.

Du trenger: En sprøyte En skål med vann, gjerne tilsatt konditorfarge Du gjør: • Trekk opp litt luft i sprøyten, og steng deretter for tuppen av sprøyten med tommelen. Husk å notere hvor mange milliliter luft du fylte opp sprøyten med.

• Dytt inn stempelet på sprøyten så langt du kan.

• Noter hvor mange milliliter det står på sprøyten nå.

• Gjør eksperimentet på nytt, men nå med like mange milliliter vann.

• Hva fant du ut?

• Hvilket stoff kan du presse sammen mest, væska eller gassen?

• Skriv og tegn en forklaring på observasjonen du gjør.

Bruk en av partikkelmodellene i forklaringen.

17

18

STOFFER

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Hva tenkte de om stoffer før?

Siden vi ikke kan se partikler, var det helt umulig for mennesker i gamle dager å vite at stoffer er bygd opp av partikler. De første forklaringene på stoffer var derfor ganske annerledes enn det vi tror i dag. For rundt 2500 år siden i Hellas var det flere kloke folk som hadde som jobb å tenke smarte tanker. To av disse het Empedokles og Aristoteles, og de fant på en god forklaring på stoffer.

Hvordan vet vi det?

Hvordan vet vi at stoffer er laget av partikler?

Vitenskapsmannen Robert Boyle var en av de første som foreslo at stoffer var laget av partikler. Det skrev han i en bok som han ga ut i 1661. Da var det mange som ikke trodde på det, fordi de ikke kunne se partiklene.

Empedokles tenkte seg at alle stoffer i verden er bygd opp av disse fire stoffene: jord, luft, ild og vann.

Aristoteles, som levde cirka hundre år etter Empedokles, var opptatt av hvordan stoffene kjentes ut, så han la til egenskapene vått, tørt, varmt og kaldt. For Aristoteles betydde teorien at alle stoffene kan forandres til et av de andre stoffene. Det våte og kalde vannet kunne for eksempel forandres til luft hvis det ble varmt og tørt. Til sammen forklarte denne teorien alle stoffene i verden, alt fra planter og steiner til metaller.

Det er ganske vanskelig for oss som lever i dag, å forstå hvordan de tenkte, men teorien om de fire stoffene var i alle fall så god at folk trodde på den og brukte den i mange hundre år.

Faktisk var det noen tenkere i Hellas som så for seg stoff som ørsmå biter også, men disse teoriene var ikke like populære som teoriene til Empedokles og Aristoteles.

Empedokles og Aristoteles

Robert Boyle var en vitenskapsmann som mente at stoffer var bygd opp av partikler.

I dag har vi kraftige mikroskoper som gjør det mulig å se enkeltpartiklene som stoffene er laget av. Bildet viser partiklene i et metall sett med et spesielt mikroskop kalt atomkraftmikroskop.

19

18

STOFFER

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Hva tenkte de om stoffer før?

Siden vi ikke kan se partikler, var det helt umulig for mennesker i gamle dager å vite at stoffer er bygd opp av partikler. De første forklaringene på stoffer var derfor ganske annerledes enn det vi tror i dag. For rundt 2500 år siden i Hellas var det flere kloke folk som hadde som jobb å tenke smarte tanker. To av disse het Empedokles og Aristoteles, og de fant på en god forklaring på stoffer.

Hvordan vet vi det?

Hvordan vet vi at stoffer er laget av partikler?

Vitenskapsmannen Robert Boyle var en av de første som foreslo at stoffer var laget av partikler. Det skrev han i en bok som han ga ut i 1661. Da var det mange som ikke trodde på det, fordi de ikke kunne se partiklene.

Empedokles tenkte seg at alle stoffer i verden er bygd opp av disse fire stoffene: jord, luft, ild og vann.

Aristoteles, som levde cirka hundre år etter Empedokles, var opptatt av hvordan stoffene kjentes ut, så han la til egenskapene vått, tørt, varmt og kaldt. For Aristoteles betydde teorien at alle stoffene kan forandres til et av de andre stoffene. Det våte og kalde vannet kunne for eksempel forandres til luft hvis det ble varmt og tørt. Til sammen forklarte denne teorien alle stoffene i verden, alt fra planter og steiner til metaller.

Det er ganske vanskelig for oss som lever i dag, å forstå hvordan de tenkte, men teorien om de fire stoffene var i alle fall så god at folk trodde på den og brukte den i mange hundre år.

Faktisk var det noen tenkere i Hellas som så for seg stoff som ørsmå biter også, men disse teoriene var ikke like populære som teoriene til Empedokles og Aristoteles.

Empedokles og Aristoteles

Robert Boyle var en vitenskapsmann som mente at stoffer var bygd opp av partikler.

I dag har vi kraftige mikroskoper som gjør det mulig å se enkeltpartiklene som stoffene er laget av. Bildet viser partiklene i et metall sett med et spesielt mikroskop kalt atomkraftmikroskop.

19

20

STOFFER

Faresymbol

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Farlige stoffer

Faresymboler

Har du sett at mange av stoffene vi har på vaskerom og på kjøkken, er merket med små merker eller faresymboler? Disse symbolene skal fortelle deg om stoffet er farlig på noen måte, sånn at du unngår å skade deg selv eller andre. På bildet ser du alle faresymbolene vi bruker. Disse er felles for alle land i Europa. Firmaer som selger skadelige eller farlige kjemikalier, må merke stoffene sine riktig før de har lov til å selge dem.

På bildet er det tegnet noen stoffer med faresymboler.

Finn de tre stoffene:

Farebetegnelse

Faresetninger

Eksplosjonsfare

Stoffer som kan eksplodere.

Brannfarlig

Stoffer som er brannfarlige.

Gasser under trykk

Beholder med gass under trykk, som kan eksplodere hvis den blir varm.

Oksiderende

Stoffer som kan gjøre at en brann blir enda verre.

Giftig

Stoffer som er veldig giftige hvis du svelger dem eller får dem på huden eller i lungene. Du kan dø av å få i deg stoffer som har dette merket.

Helsefare

Stoffer som kan gjøre at du klør på huden og i øynene.

Du kan få hudallergi, eller de kan gjøre deg sløv eller svimmel.

Etsende

Stoffer som virker etsende på huden, og som kan gi alvorlige øyeskader. Disse kjemikaliene kan også etse i metall.

Kronisk helsefare

Stoffer som kan gi kreft eller gjøre at det kan bli vanskelig å få barn. De kan også gi luftveisallergi.

Miljøfare

Stoffer som kan være farlige for miljøet. De må ikke tømmes i vasken, kloakken, elver eller vann.

• Stoffet kan etse i huden din.

• Stoffet er brannfarlig.

• Stoffet er farlig for miljøet og må ikke helles ut i vasken.

Finn stoffer hjemme med faresymboler Stoffene kan både være faste stoffer, væsker eller gasser.

Skriv opp hvilke stoffer du finner, og hvilke faresymboler de er merket med.

• Hva betyr faresymbolene?

• Hva må du passe på når du bruker stoffene?

• Hvordan skal de ulike stoffene oppbevares?

Ta gjerne bilder av stoffene, og lag en tabell hvor du skriver svar på spørsmålene og legger inn bildene dine.

21

20

STOFFER

Faresymbol

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Farlige stoffer

Faresymboler

Har du sett at mange av stoffene vi har på vaskerom og på kjøkken, er merket med små merker eller faresymboler? Disse symbolene skal fortelle deg om stoffet er farlig på noen måte, sånn at du unngår å skade deg selv eller andre. På bildet ser du alle faresymbolene vi bruker. Disse er felles for alle land i Europa. Firmaer som selger skadelige eller farlige kjemikalier, må merke stoffene sine riktig før de har lov til å selge dem.

På bildet er det tegnet noen stoffer med faresymboler.

Finn de tre stoffene:

Farebetegnelse

Faresetninger

Eksplosjonsfare

Stoffer som kan eksplodere.

Brannfarlig

Stoffer som er brannfarlige.

Gasser under trykk

Beholder med gass under trykk, som kan eksplodere hvis den blir varm.

Oksiderende

Stoffer som kan gjøre at en brann blir enda verre.

Giftig

Stoffer som er veldig giftige hvis du svelger dem eller får dem på huden eller i lungene. Du kan dø av å få i deg stoffer som har dette merket.

Helsefare

Stoffer som kan gjøre at du klør på huden og i øynene.

Du kan få hudallergi, eller de kan gjøre deg sløv eller svimmel.

Etsende

Stoffer som virker etsende på huden, og som kan gi alvorlige øyeskader. Disse kjemikaliene kan også etse i metall.

Kronisk helsefare

Stoffer som kan gi kreft eller gjøre at det kan bli vanskelig å få barn. De kan også gi luftveisallergi.

Miljøfare

Stoffer som kan være farlige for miljøet. De må ikke tømmes i vasken, kloakken, elver eller vann.

• Stoffet kan etse i huden din.

• Stoffet er brannfarlig.

• Stoffet er farlig for miljøet og må ikke helles ut i vasken.

Finn stoffer hjemme med faresymboler Stoffene kan både være faste stoffer, væsker eller gasser.

Skriv opp hvilke stoffer du finner, og hvilke faresymboler de er merket med.

• Hva betyr faresymbolene?

• Hva må du passe på når du bruker stoffene?

• Hvordan skal de ulike stoffene oppbevares?

Ta gjerne bilder av stoffene, og lag en tabell hvor du skriver svar på spørsmålene og legger inn bildene dine.

21

22

STOFFER

SAMMENDRAG

STOFFENE I OG RUNDT OSS

AKTIVITETER Hva er is?

Du er på ferie i et veldig varmt land og møter en person som aldri har sett is og snø. Forklar personen hva is er ved hjelp av en partikkelmodell.

Hvilke ord mangler her?

Finn fakta om skrei Alt vi ser rundt oss, er laget av stoffer. Det finnes utrolig mange stoffer, men det alle har til felles, er at de er laget av partikler. Partiklene er så små at vi ikke kan se dem med øynene, derfor bruker vi modeller for å se for oss hvordan de oppfører seg. Ingen modeller er helt riktige framstillinger av virkeligheten.

Alle stoffer kan finnes i tre faser. En fase er noe som varer en stund, før det går over til noe annet. De tre fasene som stoffer kan finnes i, er fast stoff, væske og gass. Det som skiller stoff i de tre fasene, er hvordan partiklene oppfører seg.

I fast stoff er partiklene bundet tett til hverandre og kan ikke bevege seg så mye. I væske er partiklene litt mer frie til å bevege seg og kan gli forbi hverandre. I gass kan partiklene bevege seg helt fritt og bruker all den plassen de har tilgjengelig.

Alle stoffer består av … . De minste partiklene kaller vi … . Alle stoffer kan finnes i flere … . Når partiklene i et stoff er frie til å bevege seg, har vi en … . Når partiklene sitter tett sammen i et mønster og ikke kan bevege seg noe særlig, har vi … . Når partiklene kan bevege seg forbi hverandre, har vi en … .

Her er ord du kan bruke: • fase • gass • atom • fast stoff • partikkel • væske

23

22

STOFFER

SAMMENDRAG

STOFFENE I OG RUNDT OSS

AKTIVITETER Hva er is?

Du er på ferie i et veldig varmt land og møter en person som aldri har sett is og snø. Forklar personen hva is er ved hjelp av en partikkelmodell.

Hvilke ord mangler her?

Finn fakta om skrei Alt vi ser rundt oss, er laget av stoffer. Det finnes utrolig mange stoffer, men det alle har til felles, er at de er laget av partikler. Partiklene er så små at vi ikke kan se dem med øynene, derfor bruker vi modeller for å se for oss hvordan de oppfører seg. Ingen modeller er helt riktige framstillinger av virkeligheten.

Alle stoffer kan finnes i tre faser. En fase er noe som varer en stund, før det går over til noe annet. De tre fasene som stoffer kan finnes i, er fast stoff, væske og gass. Det som skiller stoff i de tre fasene, er hvordan partiklene oppfører seg.

I fast stoff er partiklene bundet tett til hverandre og kan ikke bevege seg så mye. I væske er partiklene litt mer frie til å bevege seg og kan gli forbi hverandre. I gass kan partiklene bevege seg helt fritt og bruker all den plassen de har tilgjengelig.

Alle stoffer består av … . De minste partiklene kaller vi … . Alle stoffer kan finnes i flere … . Når partiklene i et stoff er frie til å bevege seg, har vi en … . Når partiklene sitter tett sammen i et mønster og ikke kan bevege seg noe særlig, har vi … . Når partiklene kan bevege seg forbi hverandre, har vi en … .

Her er ord du kan bruke: • fase • gass • atom • fast stoff • partikkel • væske

23

24

STOFFER

Blomsterbuketten Du har fått en blomsterbukett i bursdagsgave.

Sammen med blomstene er det en pose salter som skal blandes i vannet for å holde plantene friske.

Vil saltene blande seg lettest i kaldt vann eller i varmt vann?

Forklar svaret ditt.

Lag en tegning med saltpartikler og vannpartikler som hjelp i forklaringen.

Hvilken fase?

Du er sjef for en fabrikk som lager forskjellige stoffer.

Hjelp kundene dine med å velge stoff i riktig fase: gass, væske eller fast stoff.

Kunde 1 lager lavalamper og trenger stoffer som kan bevege seg og gli forbi hverandre.

Kunde 2 lager byggeleker og trenger stoffer som barn kan bygge med. Stoffene må være harde og ha den samme formen hele tiden.

Kunde 3 selger vinduer og trenger stoffer som kan fylles mellom vindusglassene slik at vinduene holder på varmen. Stoffene må være gjennomsiktige, og de må fylle hele rommet mellom glassene.

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Hvilke faser finner du?

Sorter stoffene du ser her i de tre fasene fast stoff, væske og gass.

25

24

STOFFER

Blomsterbuketten Du har fått en blomsterbukett i bursdagsgave.

Sammen med blomstene er det en pose salter som skal blandes i vannet for å holde plantene friske.

Vil saltene blande seg lettest i kaldt vann eller i varmt vann?

Forklar svaret ditt.

Lag en tegning med saltpartikler og vannpartikler som hjelp i forklaringen.

Hvilken fase?

Du er sjef for en fabrikk som lager forskjellige stoffer.

Hjelp kundene dine med å velge stoff i riktig fase: gass, væske eller fast stoff.

Kunde 1 lager lavalamper og trenger stoffer som kan bevege seg og gli forbi hverandre.

Kunde 2 lager byggeleker og trenger stoffer som barn kan bygge med. Stoffene må være harde og ha den samme formen hele tiden.

Kunde 3 selger vinduer og trenger stoffer som kan fylles mellom vindusglassene slik at vinduene holder på varmen. Stoffene må være gjennomsiktige, og de må fylle hele rommet mellom glassene.

STOFFENE I OG RUNDT OSS

Hvilke faser finner du?

Sorter stoffene du ser her i de tre fasene fast stoff, væske og gass.

25

26

27

ENERGI OG KREFTER

Skyv og drag

Hvordan kjennes det når jeg skyver eller drar?

Hvordan kjennes det når du skyver en stol bortover gulvet?

Eller når du drar et akebrett oppover en bakke?

Skyver jeg eller drar jeg nå?

Når du drar, skyver eller løfter, må du bruke krefter.

Av og til er det tungt, og da må du bruke mye krefter. Eller så er det ganske lett.

Vet du hvordan det kjennes når du må bruke krefter?

Ta en bok og hold den ut til siden med strak arm.

Hvordan kjennes det?

Hvor lenge klarer du å holde boka med strak arm?

Viktige ord: Kraft Skyv Drag Bevis Objekt Observere Gravitasjonskraft

Hvordan kan jeg vite at det virker en kraft?

Elektrisk kraft Magnetisk kraft

Når du har jobbet med Skyv og drag, skal du kunne • beskrive en kraft som et skyv eller et drag Kan jeg få en kraft til å virke og noe til å bevege seg uten å ta på det?

• gi eksempler på kontaktkrefter og fjernkrefter • beskrive hvordan vi finner bevis for at det virker en kraft

26

27

ENERGI OG KREFTER

Skyv og drag

Hvordan kjennes det når jeg skyver eller drar?

Hvordan kjennes det når du skyver en stol bortover gulvet?

Eller når du drar et akebrett oppover en bakke?

Skyver jeg eller drar jeg nå?

Når du drar, skyver eller løfter, må du bruke krefter.

Av og til er det tungt, og da må du bruke mye krefter. Eller så er det ganske lett.

Vet du hvordan det kjennes når du må bruke krefter?

Ta en bok og hold den ut til siden med strak arm.

Hvordan kjennes det?

Hvor lenge klarer du å holde boka med strak arm?

Viktige ord: Kraft Skyv Drag Bevis Objekt Observere Gravitasjonskraft

Hvordan kan jeg vite at det virker en kraft?

Elektrisk kraft Magnetisk kraft

Når du har jobbet med Skyv og drag, skal du kunne • beskrive en kraft som et skyv eller et drag Kan jeg få en kraft til å virke og noe til å bevege seg uten å ta på det?

• gi eksempler på kontaktkrefter og fjernkrefter • beskrive hvordan vi finner bevis for at det virker en kraft

28

Vi bruker ordet kraft i mange sammen­ henger. Vi kan lage suppe av en kraft, eller vi kan bruke kraft til å løfte eller skyve tunge ting.

ENERGI OG KREFTER

SKYV OG DRAG

Hva betyr kraft?

Skyv eller drag?

Hva tenker du på når du hører ordet «kraft»?

Tenker du på noen som er sterkere enn deg?

Eller tenker du på kraft i en suppe?

• Hva tror du personen prøver å gjøre?

På tegningen ser du en person som holder en strikk mellom hendene.

• Hva tror du personen kjenner?

Kan du komme på flere eksempler der vi bruker ordet kraft?

Det er tungt å dra i strikken, og Noah kan kjenne kraften på hendene sine.

Han har bevis for at det virker en kraft på hendene.

Hvordan vet vi at det virker en kraft?

Vi bruker ordet kraft på mange måter, men i naturfag bruker vi ordet om noe som skyver eller drar.

Hvordan kan vi vite at det virker en kraft?

Beskriv hva som skjer her.

Bevis: Et kjennetegn som hjelper til å vise eller å forklare noe.

Kan du kjenne kreftene?

• Hold en strikk med begge hender og prøv å dra i den.

• Dra i strikken flere ganger.

• Hva kjenner du?

• Kjenner du et skyv eller et drag?

Forskere er alltid på jakt etter bevis som kan forklare hvorfor eller hvordan ting i verden skjer.

29

Lars og Lisa skyver på hverandre. Hva kan de kjenne da?

Hver gang du kjenner et skyv eller et drag, er det bevis på at det virker en kraft.

Lars og Lisa kan kjenne den skyvende kraften på hendene sine.

• Hvordan kan du vite at det virker en kraft på hånden din?

• Hvilket bevis har du for at det virker en kraft?

28

Vi bruker ordet kraft i mange sammen­ henger. Vi kan lage suppe av en kraft, eller vi kan bruke kraft til å løfte eller skyve tunge ting.

ENERGI OG KREFTER

SKYV OG DRAG

Hva betyr kraft?

Skyv eller drag?

Hva tenker du på når du hører ordet «kraft»?

Tenker du på noen som er sterkere enn deg?

Eller tenker du på kraft i en suppe?

• Hva tror du personen prøver å gjøre?

På tegningen ser du en person som holder en strikk mellom hendene.

• Hva tror du personen kjenner?

Kan du komme på flere eksempler der vi bruker ordet kraft?

Det er tungt å dra i strikken, og Noah kan kjenne kraften på hendene sine.

Han har bevis for at det virker en kraft på hendene.

Hvordan vet vi at det virker en kraft?

Vi bruker ordet kraft på mange måter, men i naturfag bruker vi ordet om noe som skyver eller drar.

Hvordan kan vi vite at det virker en kraft?

Beskriv hva som skjer her.

Bevis: Et kjennetegn som hjelper til å vise eller å forklare noe.

Kan du kjenne kreftene?

• Hold en strikk med begge hender og prøv å dra i den.

• Dra i strikken flere ganger.

• Hva kjenner du?

• Kjenner du et skyv eller et drag?

Forskere er alltid på jakt etter bevis som kan forklare hvorfor eller hvordan ting i verden skjer.

29

Lars og Lisa skyver på hverandre. Hva kan de kjenne da?

Hver gang du kjenner et skyv eller et drag, er det bevis på at det virker en kraft.

Lars og Lisa kan kjenne den skyvende kraften på hendene sine.

• Hvordan kan du vite at det virker en kraft på hånden din?

• Hvilket bevis har du for at det virker en kraft?

30

ENERGI OG KREFTER

31

SKYV OG DRAG

Krefter virker i mange situasjoner

Krefter virker alltid på to ting samtidig

Har du selv opplevd noe av det bildene viser?

Husker du om du kjente et skyv eller et drag?

• Hva kjenner du?

Hold boka ut til siden med strak arm igjen.

• Kjenner du at det blir tungt etter en stund?

Kjenner du at boka prøver å skyve hånden og armen din nedover, og at du må bruke musklene til å holde igjen?

Boka skyver på hånden din, og du må skyve på boka for at den ikke skal falle ned. Det er alltid to objekter som skyver eller drar på hverandre.

Objekt: Ting eller personer som kan skyve eller dra på hverandre.

Krefter holder hele verden sammen En legokloss er bygd opp av så små partikler at du ikke kan se dem i mikroskop engang. Men det virker krefter mellom partiklene i legoklossen som gjør at den holder seg sammen og ikke smuldrer opp og forsvinner.

Alle disse bildene viser situasjoner hvor det virker krefter. Hvordan kan vi vite det?

Når du går på veien, virker det krefter mellom skoen din og veien. Disse kreftene gjør at du ikke sklir, og de har fått et eget navn: friksjonskrefter. Hvordan er det å gå på blank is? Tror du det er mye eller lite friksjon da?

Friksjon: Det som gjør at det blir vanskeligere å gli.

30

ENERGI OG KREFTER

31

SKYV OG DRAG

Krefter virker i mange situasjoner

Krefter virker alltid på to ting samtidig

Har du selv opplevd noe av det bildene viser?

Husker du om du kjente et skyv eller et drag?

• Hva kjenner du?

Hold boka ut til siden med strak arm igjen.

• Kjenner du at det blir tungt etter en stund?

Kjenner du at boka prøver å skyve hånden og armen din nedover, og at du må bruke musklene til å holde igjen?

Boka skyver på hånden din, og du må skyve på boka for at den ikke skal falle ned. Det er alltid to objekter som skyver eller drar på hverandre.

Objekt: Ting eller personer som kan skyve eller dra på hverandre.

Krefter holder hele verden sammen En legokloss er bygd opp av så små partikler at du ikke kan se dem i mikroskop engang. Men det virker krefter mellom partiklene i legoklossen som gjør at den holder seg sammen og ikke smuldrer opp og forsvinner.

Alle disse bildene viser situasjoner hvor det virker krefter. Hvordan kan vi vite det?

Når du går på veien, virker det krefter mellom skoen din og veien. Disse kreftene gjør at du ikke sklir, og de har fått et eget navn: friksjonskrefter. Hvordan er det å gå på blank is? Tror du det er mye eller lite friksjon da?

Friksjon: Det som gjør at det blir vanskeligere å gli.

32

ENERGI OG KREFTER

SKYV OG DRAG

Hva om det ikke fantes krefter?

• Hva tror du ville skjedd hvis det ikke fantes krefter i verden?

• Hva ville skjedd med alle tingene?

• Hva ville skjedd med deg?

• Hva ville skjedd med jorda, og hvordan ville det blitt her da?

Hvis det ikke var krefter mellom deg og jorda, ville du ikke bli holdt fast på jorda, men svevd rundt omkring.

33

Krefter kan forandre hvordan ting beveger seg Jens kaster ballen så den suser av gårde. Han har brukt krefter på ballen for å få den til å bevege seg. Først er ballen i ro, helt til Jens kaster den og bruker kraft fra hånden sin til å sette ballen i bevegelse. Da har kraften fra hånden til Jens endret hvordan ballen beveger seg. Hver gang det skjer en endring i hvordan noe beveger seg, er forandringen et bevis for at det virker en kraft.

Hva er det som får ballen til å bevege seg?

Det er et bevis for at det virker en kraft hvis det skjer en endring i farten eller retningen til noe som beveger seg.

Hvordan kan vi vite at det virker en kraft?

Hvis det ikke var krefter mellom sola og jorda, ville ikke jorda gå i bane rundt sola, men forsvinne ut i verdensrommet.

Vi må observere for å vite om det virker en kraft.

Vi observerer når vi for eksempel kjenner på noe, eller når vi ser på noe.

• Kan vi observere på andre måter?

• Kan du finne eksempler på at du har observert bevis for at det virker en kraft?

• Kan du finne eksempler der du observerer en kraft ved å kjenne og se samtidig?

Vi kan observere ved for eksempel å se, høre og kjenne.

Observere: Å bruke sansene til å få informasjon om noe.

32

ENERGI OG KREFTER

SKYV OG DRAG

Hva om det ikke fantes krefter?

• Hva tror du ville skjedd hvis det ikke fantes krefter i verden?

• Hva ville skjedd med alle tingene?

• Hva ville skjedd med deg?

• Hva ville skjedd med jorda, og hvordan ville det blitt her da?

Hvis det ikke var krefter mellom deg og jorda, ville du ikke bli holdt fast på jorda, men svevd rundt omkring.

33

Krefter kan forandre hvordan ting beveger seg Jens kaster ballen så den suser av gårde. Han har brukt krefter på ballen for å få den til å bevege seg. Først er ballen i ro, helt til Jens kaster den og bruker kraft fra hånden sin til å sette ballen i bevegelse. Da har kraften fra hånden til Jens endret hvordan ballen beveger seg. Hver gang det skjer en endring i hvordan noe beveger seg, er forandringen et bevis for at det virker en kraft.

Hva er det som får ballen til å bevege seg?

Det er et bevis for at det virker en kraft hvis det skjer en endring i farten eller retningen til noe som beveger seg.

Hvordan kan vi vite at det virker en kraft?

Hvis det ikke var krefter mellom sola og jorda, ville ikke jorda gå i bane rundt sola, men forsvinne ut i verdensrommet.

Vi må observere for å vite om det virker en kraft.

Vi observerer når vi for eksempel kjenner på noe, eller når vi ser på noe.

• Kan vi observere på andre måter?

• Kan du finne eksempler på at du har observert bevis for at det virker en kraft?

• Kan du finne eksempler der du observerer en kraft ved å kjenne og se samtidig?

Vi kan observere ved for eksempel å se, høre og kjenne.

Observere: Å bruke sansene til å få informasjon om noe.

34

ENERGI OG KREFTER

Mystiske krefter

SKYV OG DRAG

35

Hva er de mystiske kreftene?

• Blyanten endrer bevegelse fra å være i ro i hånden din til å begynne å falle.

• Sugerøret endrer bevegelse fra å henge stille til å begynne å snurre.

• Bindersene endrer bevegelse fra å ligge stille på bordet til å flytte seg mot magneten.

Vi har bevis på at det virker krefter på blyanten, sugerøret og bindersene. De kreftene som virker, er de tre mystiske kreftene: • gravitasjonskraften • den elektriske kraften

Noen krefter kan vi kjenne Leon og Aksel skyver på hverandre. De kan kjenne den skyvende kraften på hendene sine. De observerer og har bevis for at det virker en kraft fordi de kan kjenne den.

Tre mystiske krefter Men av og til kan vi ikke kjenne kraften ved direkte kontakt. Vi har noen mystiske krefter som kan virke på avstand.

Test de mystiske kreftene Hold blyanten din i hånden, og så slipper du den.

Hva skjer – hva observerer du?

Heng et sugerør i en tynn tråd.

Ta et annet sugerør og gni det med en klut.

Hold det inntil det sugerøret som henger (men obs – ikke vær borti det).

Hva skjer – hva observerer du?

Legg noen binderser på bordet og hold en magnet inntil (men obs – ikke vær borti dem).

Hva skjer – hva observerer du?

• den magnetiske kraften

Vi trenger de tre mystiske kreftene Det er veldig godt at de tre mystiske kreftene finnes, for ellers hadde alt rundt oss vært helt annerledes enn det er nå.

Gravitasjonskraften Vi trenger gravitasjonen for å holde alt på plass.

Gravitasjonskraften virker mellom alle tingene og jorda. Den drar deg og alle andre ting ned mot jordoverflaten, og det er grunnen til at du, og alle andre ting, faller nedover mot bakken og ikke bare forsvinner ut i verdensrommet.

Gravitasjonskraften holder også alle planetene og stjernene på plass. Det er den som holder månen i bane rundt jorda, og det er den som holder jorda og alle de andre planetene i solsystemet i bane rundt sola.

Hva heter kraften som virker i solsystemet?

34

ENERGI OG KREFTER

Mystiske krefter

SKYV OG DRAG

35

Hva er de mystiske kreftene?

• Blyanten endrer bevegelse fra å være i ro i hånden din til å begynne å falle.

• Sugerøret endrer bevegelse fra å henge stille til å begynne å snurre.

• Bindersene endrer bevegelse fra å ligge stille på bordet til å flytte seg mot magneten.

Vi har bevis på at det virker krefter på blyanten, sugerøret og bindersene. De kreftene som virker, er de tre mystiske kreftene: • gravitasjonskraften • den elektriske kraften

Noen krefter kan vi kjenne Leon og Aksel skyver på hverandre. De kan kjenne den skyvende kraften på hendene sine. De observerer og har bevis for at det virker en kraft fordi de kan kjenne den.

Tre mystiske krefter Men av og til kan vi ikke kjenne kraften ved direkte kontakt. Vi har noen mystiske krefter som kan virke på avstand.

Test de mystiske kreftene Hold blyanten din i hånden, og så slipper du den.

Hva skjer – hva observerer du?

Heng et sugerør i en tynn tråd.

Ta et annet sugerør og gni det med en klut.

Hold det inntil det sugerøret som henger (men obs – ikke vær borti det).

Hva skjer – hva observerer du?

Legg noen binderser på bordet og hold en magnet inntil (men obs – ikke vær borti dem).

Hva skjer – hva observerer du?

• den magnetiske kraften

Vi trenger de tre mystiske kreftene Det er veldig godt at de tre mystiske kreftene finnes, for ellers hadde alt rundt oss vært helt annerledes enn det er nå.

Gravitasjonskraften Vi trenger gravitasjonen for å holde alt på plass.

Gravitasjonskraften virker mellom alle tingene og jorda. Den drar deg og alle andre ting ned mot jordoverflaten, og det er grunnen til at du, og alle andre ting, faller nedover mot bakken og ikke bare forsvinner ut i verdensrommet.

Gravitasjonskraften holder også alle planetene og stjernene på plass. Det er den som holder månen i bane rundt jorda, og det er den som holder jorda og alle de andre planetene i solsystemet i bane rundt sola.

Hva heter kraften som virker i solsystemet?

36

ENERGI OG KREFTER

SKYV OG DRAG

37

Den elektriske kraften Vi trenger også den elektriske kraften for å holde ting på plass. Men den virker ikke på de store tingene som stjerner og planeter, men på de bitte små partiklene. Det er den elektriske kraften som holder partiklene sammen slik at ikke alle tingene våre faller fra hverandre.

Vi kan bruke den elektriske kraften til å lage strøm.

Mange bitte små partikler holdes sammen av den elektriske kraften og bygger opp alle tingene rundt oss.

Uten den elektriske kraften hadde ikke noen av tingene våre eksistert.

Hva heter kraften som er med på å lage det fantastiske nordlyset?

Hva heter kraften som holder partiklene sammen?

• Hvor mange ting har du som trenger elektrisk strøm for å virke?

• Hvordan hadde livet ditt vært uten den elektriske kraften?

Den magnetiske kraften Den magnetiske kraften er også viktig. Du har sikkert brukt kjøleskapsmagneter eller lekt med en togbane der vognene var festet sammen med magneter. Kanskje du også vet at magneter består av to poler? Men vet du at jorda er som en stor magnet med to poler? Den magnetiske kraften beskytter oss mot farlig stråling fra sola. Den magnetiske kraften og strålingen fra sola lager nordlyset som danser over himmelen.

Den magnetiske kraften beskytter oss mot farlig stråling fra sola.

36

ENERGI OG KREFTER

SKYV OG DRAG

37

Den elektriske kraften Vi trenger også den elektriske kraften for å holde ting på plass. Men den virker ikke på de store tingene som stjerner og planeter, men på de bitte små partiklene. Det er den elektriske kraften som holder partiklene sammen slik at ikke alle tingene våre faller fra hverandre.

Vi kan bruke den elektriske kraften til å lage strøm.

Mange bitte små partikler holdes sammen av den elektriske kraften og bygger opp alle tingene rundt oss.

Uten den elektriske kraften hadde ikke noen av tingene våre eksistert.

Hva heter kraften som er med på å lage det fantastiske nordlyset?

Hva heter kraften som holder partiklene sammen?

• Hvor mange ting har du som trenger elektrisk strøm for å virke?

• Hvordan hadde livet ditt vært uten den elektriske kraften?

Den magnetiske kraften Den magnetiske kraften er også viktig. Du har sikkert brukt kjøleskapsmagneter eller lekt med en togbane der vognene var festet sammen med magneter. Kanskje du også vet at magneter består av to poler? Men vet du at jorda er som en stor magnet med to poler? Den magnetiske kraften beskytter oss mot farlig stråling fra sola. Den magnetiske kraften og strålingen fra sola lager nordlyset som danser over himmelen.

Den magnetiske kraften beskytter oss mot farlig stråling fra sola.

39

OM SOLARIS 38

ENERGI OG KREF

TER SKYV OG DRAG

SA M M EN D R A G

39

A K T IV IT ET ER Skyv eller drag

Gjennomgangsfiguren har ulike uttrykk som signaliserer hva teksten figuren er knyttet til dreier seg om.

Lag en tegning med en tekst til der du beskriver en kraft som et skyv eller et drag.

Vi bruker ordet kraf t i mange sammen henger. I naturfag bruker vi ordet om noe som skyver eller drar. Hver gang du kjenner et skyv eller et drag, er det bevis på at det virker en kraf t. Ton e og Lisa på bildet kan kjenne den skyvende kraf ten på hendene sine. Det er bevis for at det virker en kraf t hvis du kjenner kraf ten, eller hvis det skjer en endring i farten eller retninge n til noe som beveger seg. Endring i fart kan være at noe begynner å gå fortere, at det bremser, eller at det svinger. Vi kan observere en kraf t ved å se eller å kjen ne.

Kref ter virker alltid på to objekter sam tidig, og alt på jorda er avhengig av at det virker kref ter.

Kref ter virker mellom de minste partiklen e, og de virker mellom stjernene og planetene i verdensr ommet.

Noen kref ter virker på avstand. Vi kalle r dem de tre mystiske kref tene: gravitasjonskraften, den elektriske kraf ten og den mag netiske kraf ten. Vi er helt avhengig av de tre mystiske kref tene og bruker dem til mye forskjellig.

n bevis FiFinnn fakta om skre

i

Hvilke bevis finner du for krefter i diss e bildene? Skriv en begrunnelse.

G

SKYV OG DRA

ENERGI OG

40

KREFTER

? n ikke fantes itasjonskrafte Hva hvis grav Observer og

Bevis skjedde

Hva kjente jeg?

41

Superglad

Oppmerksom.

Se her. Presenterer

Fare!

Vær oppmerksom!

Fornøyd

Misfornøyd.

Fornærmet

Grublende.

Utforskende

vitasjonskraften

finn bevis

for så mange og finn bevis fter rundt deg, Observer kre av en dag. et løp i kan krefter du du at noe kraft, eller ser er det virker en for at det virk Kjenner du at så har du bevis e, els e, veg be e, forter sakter forandrer gå kan e no at r gjør krefter. Krefte svinge. bremse eller d rader. , og fyll på me som du ser her Lag en tabell i tabellen. inn e din jonene Skriv observas

Beskriv hva som

Solaris 5–7 har et C-atom som gjennomgangsfigur.

C-atomet er valgt fordi det representerer et grunnstoff som er sentralt i mange kjemiske forbindelser knyttet til både naturfagene og teknologi.

Hvordan endret ? bevegelsen seg

s gra som vil skje hvi Diskuter hva du ikke fantes når • går

mpoline

tra • hopper på • går på do

ikke fantes? iske kraften

ina n fakta om FHv hvis den elektr

skrei

, og vi ikke ften ikke fantes elektriske kra Tenk hvis den har strøm! r familien ting som du elle eller tegn tre • Ta bilde av m. strø ker bru din har, som ikke hadde vært hvis dere rdan livet ville • Beskriv hvo ne. ge disse tin

inn n fakta om FDe kraften magnetiske

skrei

beskriv eter du har, og r mange magn • Se etter hvo dem til. ker bru du hva gnetiske for at den ma lke bevis du har • Diskuter hvi kraften finnes.

39

OM SOLARIS 38

ENERGI OG KREF

TER SKYV OG DRAG

SA M M EN D R A G

39

A K T IV IT ET ER Skyv eller drag

Gjennomgangsfiguren har ulike uttrykk som signaliserer hva teksten figuren er knyttet til dreier seg om.

Lag en tegning med en tekst til der du beskriver en kraft som et skyv eller et drag.

Vi bruker ordet kraf t i mange sammen henger. I naturfag bruker vi ordet om noe som skyver eller drar. Hver gang du kjenner et skyv eller et drag, er det bevis på at det virker en kraf t. Ton e og Lisa på bildet kan kjenne den skyvende kraf ten på hendene sine. Det er bevis for at det virker en kraf t hvis du kjenner kraf ten, eller hvis det skjer en endring i farten eller retninge n til noe som beveger seg. Endring i fart kan være at noe begynner å gå fortere, at det bremser, eller at det svinger. Vi kan observere en kraf t ved å se eller å kjen ne.

Kref ter virker alltid på to objekter sam tidig, og alt på jorda er avhengig av at det virker kref ter.

Kref ter virker mellom de minste partiklen e, og de virker mellom stjernene og planetene i verdensr ommet.

Noen kref ter virker på avstand. Vi kalle r dem de tre mystiske kref tene: gravitasjonskraften, den elektriske kraf ten og den mag netiske kraf ten. Vi er helt avhengig av de tre mystiske kref tene og bruker dem til mye forskjellig.

n bevis FiFinnn fakta om skre

i

Hvilke bevis finner du for krefter i diss e bildene? Skriv en begrunnelse.

G

SKYV OG DRA

ENERGI OG

40

KREFTER

? n ikke fantes itasjonskrafte Hva hvis grav Observer og

Bevis skjedde

Hva kjente jeg?

41

Superglad

Oppmerksom.

Se her. Presenterer

Fare!

Vær oppmerksom!

Fornøyd

Misfornøyd.

Fornærmet

Grublende.

Utforskende

vitasjonskraften

finn bevis

for så mange og finn bevis fter rundt deg, Observer kre av en dag. et løp i kan krefter du du at noe kraft, eller ser er det virker en for at det virk Kjenner du at så har du bevis e, els e, veg be e, forter sakter forandrer gå kan e no at r gjør krefter. Krefte svinge. bremse eller d rader. , og fyll på me som du ser her Lag en tabell i tabellen. inn e din jonene Skriv observas

Beskriv hva som

Solaris 5–7 har et C-atom som gjennomgangsfigur.

C-atomet er valgt fordi det representerer et grunnstoff som er sentralt i mange kjemiske forbindelser knyttet til både naturfagene og teknologi.

Hvordan endret ? bevegelsen seg

s gra som vil skje hvi Diskuter hva du ikke fantes når • går

mpoline

tra • hopper på • går på do

ikke fantes? iske kraften

ina n fakta om FHv hvis den elektr

skrei

, og vi ikke ften ikke fantes elektriske kra Tenk hvis den har strøm! r familien ting som du elle eller tegn tre • Ta bilde av m. strø ker bru din har, som ikke hadde vært hvis dere rdan livet ville • Beskriv hvo ne. ge disse tin

inn n fakta om FDe kraften magnetiske

skrei

beskriv eter du har, og r mange magn • Se etter hvo dem til. ker bru du hva gnetiske for at den ma lke bevis du har • Diskuter hvi kraften finnes.

Naturfag for 5.–7. trinn Solaris 5–7 knytter naturfagene tett opp til elevenes hverdag. Læremiddelet gir muligheter for differensiering og dybdelæring gjennom gode forklaringer, åpne spørsmål og varierte aktiviteter som kan utføres både ute og inne.

Når elevene arbeider med tekst og utforskende aktiviteter, får de kunnskap om naturen, naturfenomenene, sin egen kropp og teknologi.

Målet er at elevene skal forstå hvordan naturfagene angår dem.

I lærerveiledningen peker Solaris 5–7 til andre fag for å oppfordre til tverrfaglig samarbeid.

Læremiddelet Solaris 5–7 består av: • Lærebok • Solaris 5–7 Digital • Digital lærerveiledning Digitale ressurser finner du på Aunivers.no.