Store sporsmål by Aschehoug Utdanning

Olav Hove

Jørg Arne Jørgensen

Jarle Rasmussen

Marit Sandboe

8 Store spørsmål • KRISTENDOM , RELIGION , LIVSSYN OG ETIKK • Bokmål

8 store spørsmål 1 Har alle mennesker noe de tror på? 2 Finnes det en gud? 3 Hva er forskjellen på mennesker og dyr? 4 Finnes det noe som er rett og galt for alle mennesker? 5 Blir man gjenfødt? 6 Har alle mennesker samvittighet? 7 Hvem eller hva har skapt verden? 8 Skal man respektere alle meninger?

Innhold •1•

I begynnelsen var fortellingen

.........................

Natur og kultur......................................................................... Myter om høyere makter .......................................................... Myter om verden ...................................................................... Myter om mennesket ...............................................................

9 12 18 23

•2•

Hinduismen

..................................................................

Hinduismens historie................................................................ Guder i hinduismen .................................................................. Alt går i sirkel ........................................................................... Hinduismen i Norge ..................................................................

34 43 63 71

•3•

Det gamle testamentet

...........................................

Et helt bibliotek ........................................................................ 78 Mosebøkene ............................................................................. 81 Historiske bøker ....................................................................... 99 Profetiske bøker ....................................................................... 105

•4•

Jødedommen

................................................................. 119

Jødedommens historie............................................................. Jødisk tro og tradisjon.............................................................. Jødisk hverdag og fest ............................................................. Kunst, musikk og arkitektur...................................................... 1900-tallet – katastrofe og nye muligheter ..............................

120 132 142 149 152

•5•

Etikk og dialog

............................................................. 159

Samvittighet ............................................................................ Leveregler ................................................................................ Empati ..................................................................................... Livsverdier ............................................................................... Dialog – den gode samtalen .....................................................

160 163 165 168 173

•1•

I begynnelsen var fortellingen

I gamle myter og fortellinger ligger mye visdom. Mange handler om de dypeste spørsmålene i menneskelivet: hvordan alt ble til, hva et menneske er, og om det ﬁnnes en gud – eller ﬂere. Ved første øyekast kan mytene virke gammeldagse og minne om eventyr, men går du inn i dem og prøver å forstå, vil du se at de tar opp spørsmål som er like aktuelle i dag som for tusenvis av år siden.

Målet for dette kapitlet er at du skal • kunne snakke om og diskutere religioner og livssyn med andre • bli kjent med myter fra ulike religioner og hva de kan fortelle om verden og menneskene • kunne snakke om og diskutere temaer som liv og død, rett og galt, natur og kultur • vise respekt for andres tro og livssyn, hellige gjenstander og steder

[start del]

Natur og kultur

I villmarken har bjørnen alltid rett, og ulvene når de er mange nok. I naturen gjelder loven om den sterkestes rett: Bare de som er best til å tilpasse seg, overlever. Dyrene har sine egne lover. Ulveﬂokken har ikke avstemning om en gammel, halt hann bør få leve en beskyttet tilværelse med ﬂokken eller skal støtes ut for å dø. Svake individer har ikke livets rett. Hvordan er det med menneskene? Skal loven om den sterkestes rett også gjelde for oss?

Det tenkende menneske Det vitenskapelige navnet på mennesket er Homo sapiens, som betyr «det tenkende menneske». Der dyrene kan klare seg med medfødte egenskaper og instinkter, må vi i tillegg bruke hodet. Vi må tenke og diskutere oss fram til felles lover og regler. Vi må lære hvordan vi kan bearbeide naturen for i det hele tatt å overleve.

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Side 6-7: Norval Morrisseau: Tidenes historieforteller (1970), inspirert av gammel indiansk kunst.

Håret vårt blir ikke tykkere i nakken, og det begynner ikke å vokse pels på ryggen når vinteren nærmer seg. Vi må skaffe ull og skinn fra dyrene og lage klær. Kultur: (av latin) å bearbeide naturen

Menneskene har kultur: Gjennom tusenvis av år har vi mennesker samlet kunnskap, tradisjoner, verdier og måter å tenke på. Kultur kan dreie seg om vitenskap, religion, litteratur og kunst. Det handler også om håndverk – alt vi gjør og lager for å gjøre livet levelig.

Tradisjoner og fortellinger Ingen behøver å ﬁnne ut alt selv. I kultur og tradisjoner ligger det mye visdom. Den er samlet gjennom århundrer, gjennom mange generasjoners erfaringer. Du ser lengre om du står på skuldrene til en annen. Da Fridtjof Nansen skulle til Nordpolen i 1895, ﬁkk han klærne sydd av indianere i Canada. Nansen hadde stor tro på naturfolks kultur og tradisjoner. Men han gjorde likevel en stor feil. Indianerne laget klærne med frynser langs alle sømmene, og Nansen skar dem vekk på noen av plaggene fordi han trodde frynsene bare var til pynt. Nansen var nemlig en innbitt motstander av moter. Allerede den gang gikk folk på ski i Holmenkollen i moteriktig skiantrekk, og Nansen syntes det var fjollete. Men da ekspedisjonen nærmet seg polpunktet og temperaturen krøp ned mot minus femti, viste det seg at klessømmene som ikke hadde frynser, vred seg i kulden og gjorde klærne forferdelig stive og ubehagelige. Det er ikke sikkert Nansen kunne ha funnet ut det på forhånd om han hadde studert frynsene aldri så nøye. Og hadde han spurt indianerne, er det heller ikke sikkert de kunne gitt et klart svar. Kanskje var det veldig lenge siden de hadde opplevd en slik sprengkulde. Kanskje hadde de bare et gammelt sagn som sa at vintertøy skal ha frynser. Kilde: Norsk Polarhistorie

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Nansen på Grønland. Her var riktig utstyr og klær viktig for å overleve.

Myter I hjernen til en fugl er det lagret mange instinkter – om paringslek, reirbygging, trekkveier og mye annet. Fuglenes liv er bestemt av drifter og instinkter og er forskjellige fra art til art. Vi mennesker har også instinkter og egenskaper vi har arvet, i tillegg kan vi få del i visdom og klokskap i gamle fortellinger. De kalles gjerne myter. Ordet kommer fra det greske «mythos», som betyr fortelling. Myter søker å forklare grunnleggende spørsmål: Hvor kommer vi fra? Hvordan er menneskene og verden blitt til? Hva er meningen med livet, og hva skjer med oss når vi dør? Noen myter forteller om verdens begynnelse. De ﬂeste religioner har for eksempel skapelsesmyter – fortellinger om hvordan verden ble til. Andre forteller om guder og mennesker.

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Myter om høyere makter Finnes det høyere makter som styrer naturen og livene våre? Så langt tilbake som vi kjenner menneskenes historie, har det vært en eller annen form for religion. Overalt hvor en reiser på kloden, er de største og ﬂotteste bygningene ofte religiøse, om det nå er templer, pagoder, synagoger, moskeer eller kirker. Nordlyskatedralen i Alta

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Gud og guder Oftest handler en religion om troen på en eller ﬂere guder. Monoteisme er troen på bare én Gud som er hele verdens skaper. Jødedom, kristendom og islam er religioner med bare én gud. Polyteisme er troen på ﬂere guder. I en polyteistisk religion har gudene ofte forskjellige ansvarsområder, slik det for eksempel er i norrøn og gresk mytologi.

Mytologi betyr gudelære.

Det hellige I de bibelske mytene – som er felles for jødedom og kristendom, til dels også islam – er Gud hellig. I en fortelling i 2. Mosebok snakker Gud til Moses fra en brennende tornebusk. Moses vil gå nærmere for å se hvorfor busken ikke brenner opp. Da roper Gud: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.» (2. Mos 3,5) Da skjuler Moses ansiktet, han er redd for å se Gud. I fortellingen omtaler Gud seg selv som Jahvé, som betyr «jeg er den jeg er». Det er Guds navn i Det gamle testamentet. Men fordi Guds navn er så hellig, sa de i stedet «Herre», og i enkelte gamle jødiske tekster står det bare ﬁre prikker i stedet for Guds navn. Alle religioner har noe som er hellig, og som viser seg i handlinger, holdninger og ritualer. I møte med det hellige tar kristne av seg luen, jødene tar på seg luen, og muslimene tar av seg skoene. Det som er felles, er at mennesker i møte med det hellige ønsker å vise respekt. Når katolikkene skal be, gjør de korsets tegn og kneler. Når det kalles til bønn fra toppen av minareten, legger muslimene seg på kne med hodet mot den hellige byen Mekka. I taket på hotellrommene i Kairo er det grønne piler som hjelper muslimer å plassere bønneteppet i riktig retning.

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Ritual: handling som har symbolsk betydning, og som gjentas gang etter gang

Hva tror du kunstneren Dolk har ment med dette bildet?

Hykle: være uærlig, gjøre seg bedre enn en er.

Men ikke alt som gir seg ut for å være hellig, fortjener respekt. Eksempler på hykleri og lureri ﬁnnes i alle religioner. Ofte er det mennesker med makt som utnytter sin posisjon til å skaffe seg fordeler.

Greske guder De greske gudene levde nær menneskene. Noen ganger blandet de seg inn i konﬂikter, og ofte var det nokså tilfeldig hvem de støttet. Det var regler for hva vanlige mennesker kunne tillate seg, og det verste de kunne gjøre, var å yppe seg mot gudene. De som prøvde, angret som regel, for gudene kunne være sjalu og langsinte. De greske mytene er nesten som såpeserier på TV: Det er stadig krangling og problemer. Zevs, den øverste av gudene, kunne for eksempel aldri motstå en vakker pike, og var utro mot sin kone gang på gang. Selv om mytene framstår som drama og eventyr, formidler de visdom som er viktig den dag i dag. Vi kan lære noe om oss selv. I myten om Echo og Narkissos oppfører gudene seg som mennesker:

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

echo og narkissos

Caravaggios tolkning av historien om Narkissos, malt i 1597. Den unge gutten blir så forelsket i sitt eget speilbilde i vannet at han glemmer alt annet og dør av sult.

Narkissos var sønn av en elvegud og en nymfe, og så vakker at enhver ung pike som så ham, ble forelsket. Han var uimotståelig. Men moren hans hadde skjemt ham fryktelig bort. Ofte sa hun at han var altfor vakker til å nøye seg med de lokale skjønnhetene. Etter hvert ble Narkissos så fornøyd med seg selv at han mente ingen kvinne på jorden var god nok for ham. Han innbilte seg at han var en av gudene fra Olympos, fjellet der gudene bodde. Det varte ikke lenge før vennene hans ikke kunne tåle ham, men Narkissos var helt fornøyd med sitt eget selskap. Den skjønne nymfen Echo hadde et problem. En dag oppdaget hun guden Zevs i samleie med en annen vakker nymfe. Straks etter møtte hun Hera, som var Zevs’ kone. Echo skjønte at hun måtte oppholde Hera med snakk slik at hun ikke tok ektemannen på fersk gjerning.

Zevs: gudenes konge og gud for himmelen og torden i gresk mytologi

Echo klarte det, men da Hera en stund senere oppdaget forholdet og forstod at Echo hadde visst om det hele, straffet Hera henne på en grusom måte: Echo mistet evnen til å si noe som helst før andre hadde sagt det først. Hun kunne ikke lenger tale med egen stemme, men var dømt til bare å gjenta det andre sa.

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

En dag Narkissos var på jakt i skogen, kom han bort fra kameratene sine. Echo hørte at han ropte: «Er det noen der», og hun svarte «noen der». «Hvorfor flykter du?» ropte Narkissos, «la oss møtes». «La oss møtes!» ropte Echo. Til slutt fant hun ham og kastet seg i armene hans. Men Narkissos var så betatt av seg selv at han ikke tålte at noen rørte ham. Han rømte inn i skogen, og Echo fulgte etter. Gudinnen Nemesis ville straffe Narkissos fordi han flyktet fra kjærligheten. Hun ordnet det slik at Narkissos skulle forelske seg i den første han så. Narkissos kom til et tjern og bøyde seg for å drikke, da så han sitt eget speilbilde i vannet. Han forelsket seg så voldsomt i sitt eget bilde at han ikke klarte å rive seg løs. Han ville heller ikke drikke, for da ville vannflaten bli brutt og speilbildet ødelagt. Litt etter litt visnet Narkissos bort og døde. Der han lå, vokste det fram en lilje, en narsiss. Narsisser er vakre blomster, kjent for å bøye seg mot vannet. Echo visnet bort i lengsel etter kjærligheten. Til slutt var det ikke noe igjen av henne heller, ikke annet enn et ekko … Kilde: Gammel gresk myte

Echo har gitt navn til et naturfenomen du kjenner, og Narkissos har gitt navnet sitt til det å være selvopptatt og forfengelig (narsissist = en som synes at en selv er fantastisk).

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Finn svaret

Hva betyr Homo sapiens?

Hva er en myte?

Hva betyr monoteisme og polyteisme?

4 Hva er et instinkt? 5

Hva var grunnen til at Narkissos døde?

6 Hvorfor ble Echo straffet av Hera? 7

Hvordan ble Echo straffet?

Gå videre

Forklar forskjellen mellom en vanlig fortelling og en myte.

9 Bruk egne ord for å forklare ordet hellig. 10 Bruk egne ord for å forklare ordet ritual. 11 Du har sikkert ritualer du følger. Nevn tre. 12 Myter inneholder ofte oppfatninger om gud(er). Gi to eksempler på slike myter, og skriv noen stikkord om dem. 13 Gatekunstmaleriet side 14 er laget av den norske kunstneren Dolk. a Hvilken religion tror du han har hatt i tankene? b Hva tror du han vil si med bildet? c Skriv en historie med bildet som utgangspunkt.

14 Dette gatemaleriet handler også om religion. a Hvilke symboler kjenner du igjen? b Hvilken tittel ville du gitt maleriet?

15 Dette veggmaleriet fra restauranten Food Story i Stavanger er inspirert av en bibelsk historie. Hvilken?

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Myter om verden I dag forteller forskerne at vår planet ble til ved en gigantisk eksplosjon i verdensrommet. Men hvor kom verdensrommet fra? Hvordan oppsto de bitte små bitene som forskerne mener alt er bygd opp av? Spørsmålet stiller vi i dag, og lignende spørsmål har vært stilt i tusenvis av år. Det ﬁnnes mange myter om verdens begynnelse og slutt.

Dette bildet kalles Pilars of Creation og er faktisk et foto av at stjerner blir til! Det er tatt av et kamera plassert langt ut i verdensrommet.

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Norrøn skapelsesmyte Mange myter om skapelsen forteller at verden er skapt av et ur vesen eller et urstoff. En nordisk myte forteller om da gudene drepte jotnen Yme og bygde opp jorden og himmelen av kroppen hans: Yme var den første jotnen, og han avlet barn med seg selv. Mens han sov, begynte han å svette, og av svetten i venstre armhule vokste det fram et kvinnelig og et mannlig vesen. Og den ene foten hans ﬁkk en sønn med den andre. Slik ble jotnene mange.

Jotne: en kjempestor skapning i norrøn mytologi, jotnene holdt til i Utgard og Jotunheimen.

Da Ymes ætt hadde vokst seg stor, gjorde Odin og de andre gudene opprør og drepte Yme. Av kroppen hans skapte de landjorden og av blodet sjøer og hav. Jorden var flat, og havet la de rundt jorden som et bånd. Ymes knokler og tenner ble klipper, fjell og steiner, håret ble gress og skoger. Nissene og dvergene ble skapt av små mark som krøp fram fra Ymes lik. Til slutt skapte de himmelen ved å legge Ymes hodeskalle over jorden og satte fire dverger til å holde den oppe. Dvergene het Østre, Vestre, Nordre og Søndre og sto under hvert sitt verdenshjørne. Skyene ble til da de kastet Ymes hjerne opp på himmelen, og av gnister fra Muspelheim laget de sol, måne og stjerner som de festet til himmelen. Mennesker var det siste gudene skapte. En dag Odin og et par andre guder gikk langs stranden, fant de to trestammer, en ask og en alm. Odin blåste livets pust inn i dem, og av de andre gudene fikk de forstand og bevegelse – og tale, hørsel og syn. Mannen kalte de Ask, og kvinnen kalte de Embla.

Muspelheim var et sted langt sør med ild og glødende hete.

Kilde: «Voluspå». Gammelt norrønt dikt om gudene

Bibelens skapelsesmyter De jødiske og kristne skapelsesfortellingene i Det gamle testamentet forteller ikke om noe urstoff eller urvesen, men om en Gud som skapte liv av ingenting. Alt ble til på hans befaling: «Han talte, og det skjedde, han befalte, og det sto der» (Salme 33,9). I Bibelen er det to fortellinger om skapelsen, den ene står helt først:

I BEGYNNELSEN VAR FORTELLINGEN

Gå videre

Hvilke plikter har du? (Lag lister.) a hjemme b på skolen c i fritiden d overfor venner

9 Forandrer et menneskes plikter seg med alderen? Begrunn svaret. 10 Finnes det noen plikter som er viktigere enn andre? Lag en liste over de fem viktigste pliktene du mener et menneske har. 11 Blir du et bedre menneske om du alltid følger pliktene dine? Begrunn svaret. 12 Kan du komme på handlinger som alltid er riktige, dvs. som er dharma? 13 Fram til år 500 f.Kr. var prestenes ofringer svært viktige i hinduismen. Ofrer du noe av og til? Beskriv hva du gjør da? 14 Vet du om steder der ofring er vanlig? 15 Kan man bare ofre ting, eller kan en også ofre opplevelser, følelser, meninger, gleder? Gi eksempler. 16 Hva vil du si er forskjellen på å erkjenne noe og å forstå noe? 17 Hvorfor tror du ofringer – det å gi gaver til gudene – var så viktig i mange gamle religioner? 18 Synes du at loven om karma gir en god forklaring på urettferdighet? 19 Kjenner du noen som gjør yoga? Intervju dem om hvorfor de gjør det. 20 Er du kroppen din – tankene dine – følelsene dine? Eller er du det som opplever kroppen, følelsene og tankene dine? 21 Meditasjonsøvelse: Sitt ubevegelig med øynene igjen i et kvarter. Konsentrer deg om pusten din og ikke tenk på noe annet. Var det vanskelig? Hva var det du eventuelt ikke ﬁkk til? 22 En gammel indisk tekst sier: «Når man spiser kjøttet til et annet vesen, legg merke til forskjellen mellom de to: Den ene nyter et øyeblikks glede, den andre mister livet». Diskuter om det er rett å spise dyr. Har det noe å si om man tror på gjenfødsel eller ikke? 23 Lytt til sangen My Sweet Lord av George Harrison. Hva er det der som minner om kjærlighetens vei? 24 Lag en presentasjon om de tre frelsesveiene der du tydelig skiller mellom dem. Bruk gjerne rim, regler eller bilder.

HINDUISMEN – ET STORT MANGFOLD

Guder i hinduismen Det er mange guder og gudinner i hinduismen. Men mange hinduer vil si at alle gudene er versjoner av én Gud, den øverste. De ﬂeste mener det er Vishnu. Andre mener det er Shiva, og noen mener det er Gudinnen. Uansett hvem man mener er øverste Gud, tror hinduer også på andre guder. Det enkelte menneske velger selv hvilke guder han eller hun vil tilbe.

Vishnu – den milde og gode

Våpen, en roterende skive

Klubbe

Konkylie

Lotusblomst

Vishnu med de ﬁre gjenstandene i hendene.

HINDUISMEN – ET STORT MANGFOLD

Vishnu skaper verden.

I dag mener om lag to tredjedeler av hinduene at Vishnu er øverste gud. Han har ﬁre armer og holder en konkylie, en lotusblomst, en klubbe og en roterende skive (et slags våpen). Vishnu er en god og mild gud som er glad i menneskene. Han passer på verden og griper inn for å hindre at verdensordningen (dharma) blir ødelagt av demoner, ondskap og kaos.

Vishnu skaper verden En av de mest kjente mytene om Vishnu forteller hvordan han lå og sov på en slange i et enormt hav. Plutselig begynte det å vokse en lotusblomst opp av navlen hans. Ut av blomsten kom guden Brahma (som er noe annet enn den guddommelige kraften brahman). Brahma begynte å skape verden og kalles derfor skaperguden. Men bak det hele sto altså Vishnu. Det kan tolkes som at hele verden egentlig springer ut fra Vishnus drøm når han ligger og sover.

HINDUISMEN – ET STORT MANGFOLD

Vishnus avatarer Vishnu kommer jevnlig ned til menneskene for å hjelpe oss å kjempe mot ondskap og fæle makter. Da lager han seg en kropp av kjøtt og blod: en avatar. Avatar betyr ganske enkelt «nedstigning». Du kjenner kanskje ordet fra dataspill? Den som spiller, velger en avatar, det vil si «kroppen» han eller hun skal være i spillet. Man regner med at Vishnu har ti avatarer. Du skal snart få høre mer om de to viktigste, Krishna og Rama, men først fortellingen om da Vishnu steg ned til jorden i form av en skilpadde:

kjerningen av havet I havet fantes alle muligheter, og gudene ville kjerne havet slik at en rekke fantastiske ting skulle skille seg ut. Det viktigste de ville ha, var en drikk som skulle gjøre dem udødelige. For å få til det måtte gudene slå seg sammen med sine ﬁender, demonene. Vishnu ﬁkk gudene og demonene til å samarbeide. For å kjerne havet måtte de bruke et digert fjell som de snurret

HINDUISMEN – ET STORT MANGFOLD

Å kjerne: skille ut smør av melk ved å holde melken i kraftig bevegelse

Gudene og demonene kjerner havet. Bildet er fra ca. 1700.

rundt og rundt. En enorm slange, selveste kongen av slangene, ble kveilet rundt fjellet. Gudene og demonene skulle dra i slangen fra hver sin side og slik få fjellet til å snurre rundt. Men fjellet måtte støttes på noe for at det ikke skulle synke. Hva kunne de bruke? Her kom Vishnu til hjelp. Han steg ned til jorden i form av en avatar, den gigantiske skilpadden Kurma, og dukket ned i havet for å støtte opp fjellet. Slik klarte gudene og demonene å kjerne havet, og det kom opp en rekke vidunderlige ting: Månen, en elefant Indra kunne få som ridedyr, Solgudens hest med syv hoder, en hellig ku som kunne oppfylle alle ønsker, gudinnen Lakshmi og en edelstein som Vishnu ﬁkk – og selvsagt udødelighetsdrikken. Da de var ferdige, skulle de dele på udødelighetsdrikken. Men gudene ville ikke at demonene skulle bli udødelige. For å forvirre demonene skapte Vishnu seg om til en vakker kvinne, og demonene ble så betatt av henne at de glemte hele drikken. Gudene fortet seg å drikke – og ble udødelige. Likevel var det én demon som klarte å lure til seg en slurk. Solen og Månen rakk å si fra til Vishnu, som straks kappet av den hodet. Men siden demonen alt hadde drukket udødelighetsdrikken, døde den ikke. Etterpå prøvde demonen å ta hevn på Solen og Månen ved å sluke dem. Når han klarer det, blir det sol- og måneformørkelser. Men siden han ikke har kropp, bare hode, kommer Solen og Månen raskt ut igjen. Kilde: Puranaene

Denne fortellingen forklarer hvordan gudene ble udødelige ved Vishnus hjelp. Den forteller også hvordan en rekke ting ble skapt ut av det store havet. Legg merke til at både de onde demonene og de gode gudene var nødvendige for å skape udødelighetsdrikken.

HINDUISMEN – ET STORT MANGFOLD

Finn svaret

Hva er de ﬁre kjennetegnene på Vishnu (det han holder i armene)?

Hvordan skaper Vishnu verden, og hvilken annen gud er med på det?

Hva er en avatar?

4 Hvorfor skulle gudene kjerne havet? 5

Hvorfor var demonene nødt til å delta i kjerningen?

Krishna – den lekne

Krishna gjeter kyr i de vakre skogene nær landsbyen der han bor. Legg merke til ﬂøyten og påfuglfjærene i håret, to av kjennetegnene på Krishna.

HINDUISMEN – ET STORT MANGFOLD

durga dreper bøffeldemonen Gudene og demonene var i en voldsom krig som varte i mange hundre år. Til slutt vant demonene under ledelse av en grusom bøffeldemon. Han virket uover vinnelig. Han hadde nemlig fått oppfylt et løfte om at han ikke kunne bli drept av noen mann – bare av en kvinne. Da gikk alle gudene sammen. Raseriet strømte ut av dem i form av et kraftig lys. Sakte tok lyset form av en gudinne, og gudene ga henne hvert sitt våpen. Slik klarte gudene å påkalle gudinnen. Hun er sterkere og mektigere enn alle gudene og demonene til sammen. Durga satte i et fryktelig brøl og en fæl latter og gikk til angrep på bøffeldemonen. Etter en lang kamp greide hun å tråkke på bøffelens hals mens hun stakk ham med et spyd og hogde av hodet. Kilde: Puranaene

Durga på sin tiger.

HINDUISMEN – ET STORT MANGFOLD

OPPSUMMERING AV GUDENE BESKRIVELSE

MYTER

GUDER KNYTTET TIL

God gud som hjelper menneskene

Skapelsen

Kona Lakshmi

Vishnu

Kjerningen av havet

Framstilles med klubbe, konkylie, lotus, og et våpen som ligner på en diskos

Menneskeløven

Stiger ned på jorden i en ny kropp (avatar) for å hjelpe menneskene

Krishna Avatar av Vishnu, men også viktig gud i seg selv Leken, spiller ﬂøyte

Barndom

Kjæresten Radha

Dreper slangedemonene Gjeterjentene

Ofte framstilt som barn og ungdom

Rama Avatar av Vishnu, men også viktig gud i seg selv

Ramayana

Kona Sita Apeguden Hanuman

Prins i Nord-India Pil og bue

Shiva Gåtefull, mektig gud

Shiva får kone og familie.

Kona Parvati

Asket i fjellene

Shiva drikker giften.

Sønnene Ganesha og Skanda

Durga dreper bøffeldemonen.

Alle andre gudinner regnes bare som ansikter av den ene store Gudinnen.

Dansens Herre

Gudinnen Durga er den vanligste formen. Blendende vakker. Rir på tiger eller løve og har mange våpen.

HINDUISMEN – ET STORT MANGFOLD

•3•

Det gamle

testamentet For tre-ﬁre tusen år siden levde det et nomadefolk som ble kalt hebreere i Midtøsten. Senere ble de også kalt israelitter. De reiste rundt med dyrene sine, og om kveldene samlet de seg rundt leirbålet og fortalte historier. Ofte handlet historiene om slekten, landet og folket, og hvordan mennesker best kan leve sammen. De beste fortellerne kunne historier fra langt, langt tilbake – helt til de første menneskene på jorda. Lenge fantes fortellingene bare muntlig. Men fra ca. 500 f.Kr. ble de samlet og skrevet ned. I dag kan vi lese historiene i Det gamle testamentet i Bibelen.

Mål for dette kapitlet er at du skal • få en oversikt over Det gamle testamentet • kunne ﬁnne fram til sentrale skrifter i Bibelen • gjøre rede for de mest kjente fortellingene i Det gamle testamentet • bli kjent med noen utvalgte tekster fra profetene • kunne diskutere ulike syn på Bibelen • kunne beskrive og reﬂektere over kunst knyttet til kristendom og jødedom • kunne gi en oversikt over viktige historiske hendelser i israelittenes historie

[start del]

Et helt bibliotek Ordet «Bibel» kommer fra greske biblion, som betyr bok. Det greske ordet er også opphav til «bibliotek». Det gamle testamentet, som er den største og eldste delen av Bibelen, er som et lite bibliotek – med 39 bøker. Det som i kristendommen kalles Det gamle testamentet, er de samme skriftene som står i Tanakh, den jødiske bibelen. Den er skrevet på hebraisk og omhandler tiden fra skapelsen til ca. 200 f.Kr. Tekstene er blant de eldste vi kjenner, og er hellige både for jøder og kristne. Noen har også en viktig plass i islam.

Fra funnene av Dødehavsrullene i 1947

DET GAMLE TESTAMENTET

Dødehavsrullene Store deler av Det gamle testamentet ble skrevet på papyrus. Ingen av disse skriftene er bevart, og lenge hadde man ingen avskrifter som var eldre enn ca. 1000 år. Men så, i 1947, ble det gjort et sensasjonelt funn.

Papyrus er oldtidens papir, laget av planten ved samme navn.

En palestinsk gjetergutt som lette etter en geit, kastet en stein inn i en av de mange grottene i fjellørkenen ved Dødehavet. Han hørte at steinen traff noe som knuste. Gutten ble nysgjerrig og ville ﬁnne ut hva det var. Men det var ikke enkelt. Inngangen lå midt i en stupbratt klippevegg. Med fare for sitt liv klatret han opp. Det var ingenting som tydet på at grotten hadde vært besøkt av mennesker på ﬂere hundre år, kanskje tusen. Inne i hulen fant han noen svære krukker. Han kikket oppi og håpet de skulle inneholde noe spennende. Stor var skuffelsen da han bare fant gamle bokruller av skinn. Men det skulle snart vise seg at bokrullene var mer verdt enn om krukkene hadde vært fylt til randen av gullmynter. Dødehavsrullene er et av de største og viktigste tekstfunn som er gjort noen gang. Det ble funnet rester av 900 ruller, skrifter fra nesten hele Det gamle testamentet! Trolig ble de gjemt for to tusen år siden, da den romerske hæren nærmet seg (68 e.Kr.).

Et utsnitt av Dødehavsrullene som er oppbevart på Israel Museum i Jerusalem.

DET GAMLE TESTAMENTET

Da funnet av Dødehavsrullene ble kjent, ble hulene plyndret av folk som ville sikre seg skrifter for å selge dem. Heldigvis klarte man likevel å samle de ﬂeste rullene. De blir i dag oppbevart på museum i Jerusalem der forskere og andre kan studere dem. Det gamle testamentet, slik man kjente det før 1947, var skrevet på grunnlag av gamle, muntlige overleveringer og avskrifter. Med Dødehavsrullene hadde man plutselig en slags «fasit». Skriftene som ble funnet ved Dødehavet, var nesten 1000 år eldre enn noe annet man hadde sett! Mange var spente. Og lettelsen var nok stor da de gamle rullene viste seg å være temmelig like Det gamle testamentet man kjente fra før. Det gamle testamentet inneholder 39 bøker, og i den kristne Bibelen er det vanlig å dele dem i ﬁre grupper: • Mosebøkene • Historiske bøker • Profetiske bøker • Poetiske bøker

DET GAMLE TESTAMENTET

Mosebøkene Mosebøkene er de fem første bøkene i Bibelen. De har navn etter den israelittiske lederen Moses. Her er historier, myter og sagn som er samlet over lang tid. Jødene kaller Mosebøkene for Loven fordi det er mange lover og regler der. Innholdet i Mosebøkene kan deles i tre: urhistorien, fedrehistorien og historien om Moses som Israelsfolkets leder.

Urhistorien Urhistorien er en samling myter om hvordan universet og menneskene ble til, og hvordan ondskapen kom inn i verden. Det er mange andre fortellinger også, vi skal se på noen av dem.

Forstavelsen «ur» betyr «veldig gammel» eller «det som kom først».

Bibelen begynner med at Gud skapte himmel og jord. «Himmelen og jorden» er det hebraiske uttrykket for universet.

Skapt i Guds bilde Det er altså to ulike skapelsesberetninger i Det gamle testamentet. I den ene står det at Gud skapte mennesket «i sitt bilde». Litt foran står det noe som kan tyde på at menneskene skal være ledere over de andre formene for liv: «De skal råde over ﬁskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» Du kan lese om det i 1. Mos 1,26–27. I Bibelen står mennesket i særstilling i forhold til det andre Gud skapte. Erkebiskop Tutu i Sør-Afrika sier det slik: «Det som gjør menneskene uendelig verdifulle, hvert eneste menneske uten unntak, er ikke en eller annen ytre egenskap. Nei, det er det faktum at hver og en av oss er skapt i Guds bilde. Dette er noe i oss. Det følger så å si med på kjøpet. Hver og en av oss er Guds representant.»

DET GAMLE TESTAMENTET

Reidar Aulie: Så skapte Gud mennesket (1943)

Ifølge Bibelen har mennesket fått ansvar for jordkloden og alt som lever og gror der. Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det? Du satte ham lite lavere enn Gud og kronet ham med herlighet og ære. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: småfe og storfe i samlet flokk, de ville dyrene på marken, fuglene under himmelen og fisken i havet, alt som ferdes på havets stier. Kilde: Salme 8,4–9

DET GAMLE TESTAMENTET

Edens hage De første menneskene, Adam og Eva, levde i Edens hage, et paradis med deilige frukter der alt er fred og ro. Men det fantes ett tre som Gud hadde forbudt dem å spise av. Det var treet som ga kunnskap om godt og ondt. De kunne spise alt det andre, men hvis de spiste av det treet, skulle de dø. Adam og Eva klarte ikke å la være: Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet. […] Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Kilde: 1. Mos 3,1–7,13

Etter å ha spist av treet ble Adam og Eva kastet ut av Edens hage til en verden med slit, smerte og død. Slangen som fristet dem til å spise, symboliserer ondskap. Det onde er altså, ifølge Det gamle testamentet, noe som finnes utenfor mennesket og Gud. Et naturlig spørsmål, stilt fra tidenes morgen, blir da: Hvis Gud både er allmektig og god, hvordan kan han da tillate så mye ondskap og lidelse? Spørsmålet blir kalt «det ondes problem» og har opptatt filosofer og tenkere i hundrevis av år. Mange kristne vil forklare det med at Gud har gitt mennesket fri vilje, også vilje til å gjøre onde handlinger, og at det av den grunn finnes ondskap og lidelse i verden.

DET GAMLE TESTAMENTET

Det er vanskelig å ﬁnne et svar som tilfredsstiller fornuften. Men fortellingen har et annet og kanskje like viktig poeng: Gud skapte menneskene med frihet til å gjøre egne valg. Adam og Eva valgte å handle mot Guds ord, dermed valgte de seg ut av paradiset.

Kain og Abel Det gamle testamentet fortsetter med historien om Adam og Evas to sønner: Kain og Abel. De to brødrene er født utenfor paradiset. Kain dyrker jorden og er bonde, mens Abel er sauegjeter. En dag ofrer de begge til Gud. Kain ofrer korn, og Abel

Mester Bertram: Kain dreper Abel. Bildet er fra slutten av 1300-tallet og er en del av altertavlen i Peters-kirken i Hamburg.

DET GAMLE TESTAMENTET

ofrer kjøtt. Men Gud tar bare imot Abels offer, og da blir Kain rasende. Gud prøver å snakke ham til rette, men Kain hører ikke etter. Så en dag overfaller og dreper han broren sin. Drapet viser hva som skjedde med mennesket etter syndefallet: Hat og misunnelse kom inn i verden, det samme fører i mange tilfeller fortsatt til krig mellom broderfolk og nasjoner. I fortsettelsen står det at Kain fikk en kone i «fremmed land». Det har ofte fått folk til å undre seg. Hvis Adam og Eva og deres to sønner var de eneste menneskene i verden, hvor fikk Kain da en kone fra? I bibelhistorien får vi ikke svar på det. Spørsmålet blir ikke en gang stilt. En forklaring kan være at Bibelen ikke er noen logisk sammenhengende historie, men en samling myter som hver for seg forteller noe om mennesket. Urhistorien fortsetter med for tellingen om en stor flom.

Noah og storflommen De eldste mytene i Bibelen er blitt til i verdens eldste sivilisasjon, Sumer, som lå mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak. Grekerne kalte landet Mesopotamia, som betyr «mellom elvene». Israelittenes stamfar, Abraham, kom derfra. Den verst tenkelige naturkatastrofen i Mesopotamia var at elvene skulle gå over sine bredder og legge hele det ﬂate slettelandet under vann. Både Bibelen og eldre skrifter fra Mesopotamia forteller om en ﬂom som utslettet menneskeheten, og om en mann som reddet alle jordens dyrearter ved å ta dem om bord i en stor båt.

Sivilisasjon: Et høyt utviklet samfunn med byer og jordbruk og der menneskene har forskjellige yrker

Gud hadde skapt jorden som et godt sted å leve. Men da menneskene gjorde det som var ondt i Guds øyne, angret han på at han hadde skapt dem, og bestemte seg for å utrydde alt liv. De eneste han ville spare, var Noah og familien hans, fordi Noah levde etter Guds vilje. Noah ﬁkk beskjed om å bygge en svær ark, en båt, med plass til ett par av alle slags dyr. Da Noah hadde bygd arken og dyrene var samlet, kom storﬂommen. Det regnet sammenhengende i 40 dager og 40 netter, og alt liv på jorden ble utryddet. Etter 150 dager begynte vannet å trekke seg lang-

DET GAMLE TESTAMENTET

Er vi på vei mot en ny storﬂom? Gatekunstneren Banksy sitt tankevekkende verk om global oppvarming.

somt tilbake, og fjelltopper kom til syne. For å ﬁnne ut om det var trygt å forlate arken, sendte Noah ut en due. Første gang kom den tilbake. Andre gang kom den også tilbake, men da med et friskt oljeblad i nebbet. Tredje gang kom ikke duen tilbake fordi den fant tørt land. Da skjønte Noah at han kunne slippe alle dyrene ut. Kilde: 1. Mos 7,1–21

En pakt er en høytidelig avtale.

Etter det gjorde Gud en pakt med Noah. Gud lovte at jorden aldri mer skulle ødelegges. Til gjengjeld skulle menneskene ta vare på jorden og alt som lever der. Regnbuen skulle være tegnet på pakten. Når den viste seg på himmelen, skulle menneskene huske at de hadde denne pakten med Gud. Elvene Eufrat og Tigris flommet ofte over, og arkeologiske utgravinger viser at det faktisk har vært storflom her for fire tusen år siden.

DET GAMLE TESTAMENTET

Finn svaret

Det gamle testamentet er hellige skrifter for tre religioner som har sine røtter i Midtøsten. Hvilke?

Det gamle testamentet består av ﬁre deler. Hvilke?

Hvorfor kalles de fem første bøkene i Det gamle testamentet for Mosebøkene?

4 «Urhistorien» består av myter. Nevn to. 5

Hvorfor drepte Kain sin bror Abel?

6 Hvorfor ville Gud utrydde menneskene, men redde Noah og familien hans? 7

Hvilken pakt ble inngått mellom menneskene og Gud etter storﬂommen?

Gå videre

I historien om Adam og Eva representerer slangen ondskap. • Kan du ﬁnne andre dyr som representerer noen egenskaper (ond, god, klok, lur, trofast osv.)? • Kan du ﬁnne årsaker til at et dyr har fått bestemte egenskaper knyttet til seg?

9 I Det gamle testamentet står det at mennesket er Guds representant på jorden. Hva tror du det betyr? 10 Lag en liste over det viktigste vi mennesker kan gjøre for å ta vare på jorden og alt som lever og gror der. 11 Hvilke symboler og tegn ﬁnner du i dette kapitlet?

DET GAMLE TESTAMENTET

Israel og den sørlige Juda. Uro og krig preget hundreårene som fulgte, og fremmede makter okkuperte landet. På 500-tallet ble en stor del av befolkningen i Juda ført som krigsfanger til Babylon.

Fanger i fremmed land Da israelittene var i Babylon, bodde de sammen i små kolonier. De ble kalt jøder (fordi de kom fra Juda), og religionen deres ble kalt jødedom. I Babylon bygde de synagoger (forsamlingshus) der de feiret sabbat og høytider. Slik fortsatte de å praktisere sin religion selv om de var i fangenskap. Fangenskapet i Babylon tok slutt etter femti år. En del vendte da tilbake til Juda og bygde opp igjen tempelet, Jerusalem og landet.

Finn svaret

Hva er kong David kjent for?

Hva er kong Salomo kjent for?

Israel ble delt i to. Hva het de to rikene?

4 Hvordan havnet så mange jøder i Babylon, og hvor lenge var de der? 5

I år 722 f.Kr. ble Israel erobret av Assyria, og i år 587 f.Kr. ble Juda erobret av babylonerne. Hvor mange år var det mellom de to erobringene?

Gå videre

6 Om noen har en vanskelig eller utakknemlig jobb, sier vi ofte de «har en uriaspost». Hva ligger i det? 7

Jødene ble tatt til fange av babylonerne i 587 f.Kr. De var fanger i femti år. Hvilket år tok fangenskapet slutt?

Vi kan ikke bare invitere kreti og pleti i bursdagen din. Uttrykket «kreti og pleti» stammer fra Det gamle testamentet. • Har du hørt det før? Tenk litt over hva det kan bety. Prøv så å ﬁnne det ut ved å søke på nettet. • Finn eksempler på hvordan uttrykket brukes.

9 «Å felle en salomonisk dom» er også et uttrykk fra Det gamle testamentet. Bruk Bibelen og slå opp på 1. Kong 3,16–28. Hva tror du det betyr å felle en salomonisk dom?

104

DET GAMLE TESTAMENTET

Profetiske bøker Når et sendebud kom med et budskap, for eksempel fra en konge, innledet han med å si: «Så sier kongen». Slik viste sendebudet at han talte på vegne av en som var større og mektigere. Sendebud fra Gud ble kalt profeter. De begynte ofte sin tale med «Så sier Gud …», og kunne ikke la være rope ut på torget eller foran tempelet. Det er seksten profetiske bøker i Bibelen: Jesaja, Jeremia, Esekiel, Daniel og «de tolv små profetene».

Noen advarte, andre trøstet

Al Gore, kjent politiker i USA, har engasjert seg sterkt for miljøvern, særlig klimautfordringene verden står overfor. Er han en moderne profet?

I hele Midtøsten var det vanlig med profeter, ikke bare hos israelittene. Ofte var de kongenes rådgivere, særlig når det var uro og krig. Det spesielle med profetene i Israel var at de kunne være kritiske til sine egne konger. Profeten Natan, som var rådgiver for kong David, sa ikke alltid det kongen ville høre. Da kong David forelsket seg i Batseba – en gift kvinne – og sendte mannen hennes i døden, kritiserte profeten sin egen konge (side 101). Det var modig gjort. Profetene kunne ha forskjellige oppgaver: Noen advarte om hvordan det ville gå hvis folket brøt pakten med Gud. Andre trøstet og minnet om Guds løfter

DET GAMLE TESTAMENTET

105

når folket var i vanskeligheter. Derfor kalles profetene enten domsprofeter eller trøsteprofeter.

Messias betyr «den salvede». I oldtidens Israel ble påsmøring av salve eller olje brukt som et ritual når en ny konge skulle innsettes.

Domsprofetene fordømte avgudsdyrkelse. De protesterte også mot konger og prester som undertrykket fattige og innførte urettferdige lover. Trøsteprofetene snakket om framtiden, om at Gud ville redde folket sitt, særlig etter at landet ble tatt av ﬁender, eller da de var i fangenskap i Babylon. De trøstet med at det skulle komme en ny konge av Davids slekt, han skulle fri dem fra all undertrykkelse. Den nye kongen kalte de Messias.

Domsprofetene De rike i Israel sørget for å få laget lover som passet dem selv, så kunne de slå småbøndene konkurs og gjøre dem til slaver. De ga gaver til prestene, for da fikk de være med på flotte fester og ofringer til Gud. Samtidig ville de rike gjerne gi inntrykk av at de var snille. Noen tilba for sikkerhets skyld flere guder. Religionen ble for dem noe falskt, et skall uten innhold. I slike tider forkynte domsprofetene Guds dom, ofte med fare for sitt eget liv. De brukte sterke ord og snakket slik at folket skulle forstå at det var Gud selv som talte: Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider – jeg tåler ikke falskhet og fest. Kilde: Jesaja 1,13

Profetene kritiserte dem som hadde makt. De sa at ofringer og bønn er direkte motbydelig dersom man samtidig tillater urettferdighet. Gud tar parti for de minste i samfunnet, sa de. Gud vil først og fremst ha rettferdighet.

Amos Profeten Amos var en enkel bonde før han ble kalt av Gud til å være profet. Amos var særlig opptatt av urettferdighet og kritiserte alt han mente var falskt i samfunnet:

106

DET GAMLE TESTAMENTET

Dere tråkker ned småkårsfolk og krever korn i avgift av dem. Derfor: Dere har bygd hus av tilhugget stein, men skal ikke få bo i dem, dere har plantet herlige vinmarker, men skal ikke få drikke vinen. For jeg kjenner til de mange lovbruddene og de talløse syndene deres, dere som forfølger rettferdige, tar bestikkelser og avviser fattige i porten. Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid. Kilde: Amos 5,11–13

Fra ﬁlmen om Jeremias (1998)

Jeremia Etter Amos misbrukte de rike fortsatt sin makt, dessuten dyrket de guder som var populære fordi de tillot store fester med masse vin og offerkjøtt. Da ble en mann som het Jeremia, kalt til å være profet, det er beskrevet slik:

DET GAMLE TESTAMENTET

107

Herrens ord kom til meg: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.» Men jeg sa: «Å, min Herre og Gud! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» Da sa Herren til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg,» sier Herren. Herren rakte ut hånden og rørte ved munnen min. Så sa Herren til meg: «Nå legger jeg mine ord i din munn». Kilde: Jer 1,4–9

Gud valgte Jeremia til å fortelle folket at de ville bli straffet fordi de dyrket andre guder. Jeremia gikk ut på gater og torg i Jerusalem og fortalte folk at de måtte overgi seg til babylonerne – det nyttet uansett ikke med motstand når Gud hadde bestemt at landet deres skulle gå under. Herskerne i Jerusalem mente at Jeremia var en forræder, og satte ham i fengsel. Da Jeremia kom ut av fengselet, fortsatte han som før. Han stilte seg opp ved tempelet, løftet en krukke over hodet og knuste den mot steinene. Slik ville han vise at tempelet og byen Jerusalem skulle bli ødelagt fordi folket ikke gjorde som Gud ville. Da arresterte prestene ham enda en gang.

Det babylonske fangenskapet Det gikk som Jeremia hadde sagt. Landet ble erobret av babylonerne, og Jerusalems overklasse ble ført i lenker til Babylon. De fattigste ﬁkk bli i hjemlandet, men levde under vanskelige forhold. Dette er starten på den tiden som kalles «det babylonske fangenskapet», og

108

DET GAMLE TESTAMENTET

som varte i ca. femti år. Profeten Jeremia var en av dem som ble igjen. Han oppmuntret folk, snakket om en framtid med håp og en ny pakt Gud ville gjøre med sitt folk. Den pakten ville han skrive inn i hjertene deres, og han ville tilgi menneskene deres synder.

Trøsteprofetene Trøsteprofetene snakket ofte om framtiden, om at Gud ville redde folket sitt, særlig etter at landet ble tatt av ﬁender og folket var fanger i Babylon. Profeten Jesaja, av Rafael, fra ca. 1500. Bildet er fra Det sixtinske kapell i Roma.

DET GAMLE TESTAMENTET

109

Jødedommens historie Jødedommen har røtter over 3000 år tilbake i tid. De første tusen årene var religionen knyttet til tempelet i Jerusalem og det området som i dag er Israel. Siden ble jødedommen en religion som kan praktiseres hvor som helst i verden.

«Neste år i Jerusalem!»

Bildet side 118: Synagogen i Oslo. Over inngangen står det: «Dette skal være et bønnenes hus for alle folkeslag.»

120

Påsken er en av de viktigste høytidene i jødedommen. Den feires til minne om at jødene ble befridd fra slaveriet i Egypt. I tusen år ble høytiden feiret i tempelet. I våre dager samles familiene til et måltid den første kvelden i påskeuka. Da blir historien om slaveriet i Egypt fortalt gjennom sanger og fortellinger. Som avslutning sier de: «Neste år i Jerusalem!» Det spiller ingen rolle om familien bor i New York, Moskva, Oslo eller Jerusalem. Og spør du jøder hva hilsenen egentlig betyr, får du nok forskjellige svar:

JØDEDOMMEN

– Mitt største ønske er at alle jøder en gang skal samles i Jerusalem, og at et nytt tempel skal bli sentrum for jødedommen. – Jerusalem er et symbol på en historie vi jøder har felles. – Jeg tror ikke på Gud og har ikke tenkt å reise til Jerusalem. Men jeg vil gjerne ta vare på jødiske tradisjoner, og da hører denne hilsenen med. – Det er ﬁnt å vite at alle jøder i hele verden hilser hverandre på samme måte denne kvelden. Både tro og tradisjoner er viktig i jødedommen. Det er en liten religion, bare ca. 15 millioner mennesker, og jøder har bodd spredt rundt i verden i to tusen år. I dag bor ﬂertallet i Israel og i USA, i Norge bor det rundt 1500 jøder. Noen lever strengt etter lovene i religionen, andre mener lovene kan tilpasses et mer moderne liv. Noen er ikke religiøse i det hele tatt, men er jøder likevel fordi de har jødisk bakgrunn og holder på tradisjonene. Men hvorfor ble jødene spredt rundt i verden, hva skjedde egentlig i Jerusalem? La oss hoppe nesten to tusen år tilbake i tid:

For 2000 år siden hadde romerne makten rundt Middelhavet og helt nord til Skottland. Judea med Jerusalem var også styrt av romerne.

JØDEDOMMEN

121

Francesco Hayez: Ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem (1867)

Jerusalem august år 70 e.Kr. Det er sommer i Jerusalem, jødenes hellige by. Jødiske grupper har i mange år protestert mot det brutale romerske styret. Skattene er høye, og prestene i tempelet har fått ordre om å ofre til ære for keiseren i Roma. De siste årene har det vært krig og opprør. Nå har keiseren sendt sønnen sin, Titus, for å knuse jødene en gang for alle. Soldatene omringer byen. På fem måneder har ingen sluppet ut, og ingen har fått frakte varer inn. Sult og sykdom herjer innenfor bymurene. Det er kvelende varmt. Innbyggerne er desperate. Noen av de jødiske opprørerne har søkt beskyttelse inne på tempelområdet. Så en dag i slutten av august skjer det. De romerske soldatene angriper byen. En historiker som het Josefus, var selv til stede. Han forteller:

122

JØDEDOMMEN

«Romerne sendte jødene på flukt og trengte seg helt inn til tempelet. Drevet av et voldsomt raseri grep en av soldatene en brennende kvist og kastet den gjennom et vindu, derfra bredte ilden seg til hele nordsiden. Snart sto flammene ut fra det innerste av det hellige huset, og alt brant ned.» De romerske soldatene plyndrer og ødelegger altså hele det praktfulle tempelet i Jerusalem. Så stormer de gjennom byen og dreper alle på sin vei. Menn, kvinner og barn blir meiet ned, blodet flyter i gater og smug. Mer enn 100 000 mennesker blir drept, og hele byen blir rasert. Kilde: Josef ben Mattatiahu, kalt Josefus (37–100 e.Kr.)

Ville jødene kunne møtes igjen i Jerusalem etter dette? Håpet levde videre i hilsenen «Neste år i Jerusalem!»

Begynnelsen Det praktfulle tempelet i Jerusalem hadde vært sentrum for jødedommen i over tusen år. Jødene hadde bodd i området i lang tid. Det startet med Abraham, som du leste om i forrige kapittel. Han er stamfar for både jøder, kristne og muslimer, og jødene kaller ham Vår far, Abraham. Han ﬁkk sønnen Isak, og Isak ﬁkk sønnen Jakob. Kvinnene i slekten, Sara, Rakel, Lea og Rebekka, blir kalt det jødiske folks mødre.

Dette bildet er hogd i stein. Du kan se det i Roma den dag i dag (se bildet over). Det viser Titus og hans soldater som kommer hjem med skattene fra tempelet i Jerusalem, blant annet den sjuarmede lysestaken av gull, menora. Det har gått mange rykter om hvor den kan være gravd ned, men ingen har funnet den!

JØDEDOMMEN

123

Jødisk tro og tradisjon Hvordan har jødedommen overlevd så mange århundrer med motstand og forfølgelse? Mange har gått bort fra religionen sin, for eksempel hvis de giftet seg med kristne eller muslimer. Men gjennom jødenes lange historie har det alltid vært noen som har ført tro og tradisjoner videre. I dette kapitlet skal du lære mer om hva troen går ut på. Den bygger på at profeten Moses ﬁkk en åpenbaring fra Gud, og at det jødiske folket tok imot budskapet: Da det ble morgen den tredje dagen, tok det til å tordne og lyne. En tung sky la seg over fjellet, og det gjallet høyt fra bukkehorn. Alt folket i leiren skalv av redsel. Men Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. Hele Sinaifjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv. Lyden av bukkehorn ble sterkere og sterkere. Moses snakket, og Gud svarte ham med høy røst. Kilde: 2. Mos 19,16–19

Troen på én Gud Da Moses kom ned fra Sinaifjellet stilte han seg foran den vettskremte folkemengden og ropte ut det han hadde fått høre: Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du

132

JØDEDOMMEN

bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

Marc Chagall: Moses mottar lovens tavler

Kilde: 5. Mos 6,4

JØDEDOMMEN

133

Noen jøder bruker teﬁllin til morgenbønnen. Det er bønneremmer med en liten boks som inneholder trosbekjennelsen skrevet på pergament.

Dette er den jødiske trosbekjennelsen. Den understreker troen på én Gud. Jødedommen er altså en monoteistisk religion. En trosbekjennelse sier hva som er viktigst i religionen.

Ifølge jødedommen har Gud skapt hele universet og alt som ﬁnnes i det. Jødene tror at Gud er rettferdig og kan straffe ulydighet og belønne lydighet og gode handlinger. De tror også at alt man gjør mot sine medmennesker, gjør man egentlig også mot Gud. En viktig tanke i jødedommen er at Gud kan gripe inn i historien, derfor er det så viktig for jødene å fortelle alt som har hendt med det jødiske folket, videre til barna sine.

134

JØDEDOMMEN

Et utvalgt folk Ifølge Toraen valgte Gud det jødiske folket til sitt utvalgte folk, men det betyr ikke at de tror de er bedre enn andre. En jødisk legende forteller at da Gud åpenbarte seg på Sinaifjellet, forkynte han budskapet på 70 språk samtidig, slik at alle folkeslag skulle forstå det og få sjansen til å motta det. Likevel var det bare Israels folk som ville ta imot budskapet fra Gud. Det betyr å følge og leve etter det som står i Toraen. Jøder tror at det vil gi et godt liv å holde denne pakten med Gud. Samtidig mener de at andre kan tro på Gud på sin måte. Derfor driver ikke jødene misjon.

En legende er en fortelling om et religiøst mirakel. Ordet blir også brukt om andre fantastiske fortellinger.

Synet på mennesket og verden Til forskjell fra resten av det skapte ble mennesket skapt alene. Å ta livet av ett menneske er som å ødelegge hele menneskeheten, og å redde ett menneskeliv er som å berge hele menneskeheten. Gud skapte menneskeheten først som ett menneske for at det siden skulle bli fred menneskene i mellom. Ingen skulle kunne si at «min stamfar er større enn din». Kilde: Talmud Sanhedrin 38Aa

Slik forklares at alle mennesker er like mye verdt. Ifølge jødedommen er mennesket skapt i Guds bilde. Det er skapt uten synd og har fri vilje. Alt som er skapt er godt, og menneskenes oppgave er å ta vare på jorden og ha omsorg for alt som lever: Etter at Gud hadde skapt Adam, viste han ham rundt i Edens hage og sa: «Se hvor vakkert det er! Og alt jeg har skapt, har jeg skapt for din skyld. Pass på at du ikke ødelegger min verden! For hvis du gjør det, vil det ikke være noen annen skapning etter deg som kan sette alt tilbake i rett skikk». Kilde: Midrasj Rabba til Forkynneren 7, 13

JØDEDOMMEN

135

Ifølge jødedommen er menneskenes oppgave å ta vare på jorden og ha omsorg for alt som lever.

Ifølge jødedommen ﬁnnes det altså ingen ond makt. Men siden vi mennesker har en fri vilje, kan vi selv velge å gjøre onde handlinger. Da kan en verken skylde på foreldre, lærere eller samfunnet. Gjør en noe galt, er det viktig å be Gud om tilgivelse. Men det hjelper ikke å be om tilgivelse hvis en ikke først har gjort opp for seg overfor sine medmennesker. Kvinne og mann er likeverdige i jødedommen. Men det har vært vanlig å tenke at de skal ha ulike oppgaver. Tradisjonelt har kvinnene hatt ansvar for hjemmet slik at mennene kunne få tid til å gå i synagogen og studere Toraen. I dag er kjønnsrollene i forandring også blant religiøse jøder.

Liv etter døden? I jødedommen er det ingen bestemt oppfatning om livet etter døden, slik det er i kristendommen og islam. Noen jøder tror på et liv etter døden i Edens hage. Men det vanligste er å tro at mennesker eller hele folket får belønning eller straff her på jorden. Det er også vanlig å tro at Messias en gang skal komme. Da skal en helt ny tid og en ny verden oppstå. Messias er en konge som kommer med fred, men mange jøder tror at mennesker selv må arbeide for fred på jorden hvis dette skal skje. Da de kristne sa at Jesus, en vanlig mann, var Messias, var det en fornærmelse mot jødene.

136

JØDEDOMMEN

Hvem er jøde? En jøde er en som har jødisk mor. Og når jødiske barn skal lære om religionen sin, skjer det først og fremst hjemme. Fra de er små, er barna med på forberedelser til helligdager og høytider, og når de baker, pynter og lager mat, får de høre fortellinger som hører til. De ﬂeste festene handler om noe som har skjedd i jødenes historie. Ved bordet lærer barna sanger og bønner, og foreldrene forventer at de spør og er med i diskusjoner. På den måten lærer de hva det vil si å leve som jøde. Det er ikke så mange som går over til jødedommen, for jøder driver ikke misjon. Men hvis noen ønsker å konvertere, må de først lære om jødedommen i ﬂere år. De kan så ta en eksamen ledet av tre rabbinere og ta et hebraisk navn. Hvis det er en mann, må han la seg omskjære. Denne jenta har bakt tradisjonelle kaker som hun serverer sin bestemor. I familien og barnehagen lærer jødiske barn om hvem de er.

Hebraisk er et gammelt språk i Midtøsten og snakkes i Israel i dag.

Finn svaret

Jødedommen er en monoteistisk religion, hva betyr det?

Hvorfor driver ikke jøder misjon?

Hvordan forklares at alle mennesker er like mye verdt?

4 Hva er menneskenes oppgave på jorden ifølge jødedommen? 5

Jøder tror at Messias en gang skal komme. Hva vil skje da?

6 Hvem er jøde – og kan alle som ønsker det, bli jøde?

JØDEDOMMEN

137

Sabbat Sabbaten er den syvende dagen, da hvilte Gud etter skapelsen. Da skal menneskene også hvile, og de skal ikke skape noe nytt. Å holde hviledagen hellig er ett av de ti budene. De som følger reglene strengt, skal ikke arbeide på sabbaten, heller ikke kjøre bil eller bruke elektriske apparater. Derfor må alt være handlet inn, vasket og gjort klart på forhånd. Sabbaten varer fra kvinnen i huset tenner sabbatslysene fredag ved solnedgang, til solnedgang lørdag kveld. Dagen skal være annerledes enn andre dager. En skal slippe stress og hverdagsmas og ha tid til å samle familie og venner til et felles måltid i hjemmet. Maten skal være ekstra god og bordet dekket med det ﬁneste man har. Man velsigner vin og brød og synger sanger. Det er også vanlig å gå i synagogen.

Høytider og feiringer året rundt Jødisk tidsregning starter med skapelsen, som skal ha skjedd 3761 f.Kr. Året har 12 måneder. Det fortelles at skapelsen skjedde om høsten, og jødisk nyttår feires da. Dagen regnes fra solnedgang til solnedgang. Derfor starter alle religiøse fester om kvelden. For jødiske barn er det alltid en feiring å glede seg til. I dag skjer feiringene både hjemme, i synagogen og i barnehagene. I Israel er feiringene offentlige fridager.

144

JØDEDOMMEN

JØDISKE HØYTIDER HØYTID

HISTORISK HENDELSE

FEIRING

Jødisk nyttår

Verdens skapelse og årets begynnelse.

Høytidelig feiring der man konsentrerer seg om å bli et bedre menneske. En ønsker hverandre et «søtt» nytt år. Spiser epleskiver dyppet i honning.

ROSH HASHANNA September–oktober

Det blåses i shofar. 3. Mos 23,24–25

Forsoningsdagen

«Dommens dag»

YOM KIPPUR

3. Mos 23,27–32

Oktober

Løvhyttefesten SUKKOT Oktober

Folket måtte bo i hytter da de dro ut av Egypt. 3. Mos 23,42–43 Det er også en innhøstingsfest for frukt.

Lysfesten HANUKKA Desember

PURIM Februar–mars

Faste. En ber sine medmennesker og Gud om tilgivelse. Ingen pynter seg. I Israel er alt stengt, og ingen kjører bil.

Barn bygger og pynter hytter i hagen, på taket eller på balkonger. Familien spiser og sover der. Siste dag i sukkot feires det at hele Toraen er lest i året som gikk. Torarullene bæres i prosesjon rundt i rommet.

Jødene gjenerobret Jerusalem og tempelet i 64 f.Kr. Oljen i lysestaken brant åtte ganger lenger enn de forventet.

Et nytt lys i hanukka-lysestaken tennes hver dag. Det er en gledesfest. Barna får gaver.

Den jødiske dronning Ester reddet jødene i Persia fra utryddelse.

Fortellingen om dronning Ester leses høyt i synagogen. Barna kler seg ut. Karnevals-opptog og fest.

Det er også en frihetsfest der jødene viser at de er frie til å praktisere sin religion.

Est 9,20–32

Jødisk påske PESACH April

Moses førte jødene ut av Egypt, og de ble et fritt folk. 2. Mos 12

Ukesfesten

Jødene mottok Toraen.

SHAVOUT

2. Mos 23,14–18

«De første frukters dag»

Også en fest for korninnhøsting

Høytiden starter med et sedermåltid der man leser historien og har symbolske matretter – alt for at barna skal spørre og lære.

De pynter med blomster, frukt og grønne kvister. Barna har hvite klær og blomsterkranser.

Juni

JØDEDOMMEN

145

Fra vogge til grav • Guttebarna blir omskåret når de er åtte dager gamle, da får de navn. Jenter får navnet sitt lest opp i synagogen. Etterpå er det fest i familien.

• Når gutten har lært å lese i Toraen på hebraisk, er han bar mitzva, som betyr «pliktens sønn». Da kan han lese høyt i synagogen.

• Jenta er bat mitzva, pliktens datter, når hun har lært de religiøse skikkene i hjemmet. Her i Norge feires dagen ved at jenta leser opp en selvskrevet tekst i synagogen. I noen menigheter leser også jentene fra Toraen i synagogen.

• Å gifte seg er viktig i jødedommen. Det må være minst ti voksne menn til stede som vitner. Brud og brudgom drikker to ganger av samme vinglass. Etterpå knuser brudgommen glasset under foten til minne om tempelet som ble ødelagt. • Kremasjon er ikke tillatt i jødisk tradisjon. I døden skal alle være like, derfor bruker de ikke blomster eller dyre kister. Når man besøker en grav, legger man en liten stein på den til minne om den døde.

146

JØDEDOMMEN

Jøder er jøder sammen Simon Ingebrigt er jøde og vokst opp i Oslo. Han forteller: Jeg hadde akkurat fylt 13 år da jeg ble kalt opp for å lese fra Tora; det var dagen for min bar mitzva. Bar mitzva betyr «pliktens sønn», da feires overgangen fra å være barn til å bli en ansvarlig jødisk mann. Men for å være helt ærlig følte jeg meg ikke særlig voksen. Som jøde er du en del av et folk med en spesiell historie. Det er viktig å lære om denne historien, så i et halvt år hadde jeg øvd på å lese fra de hellige jødiske tekstene. Det var et halvt år med gruing for den dagen da alles øyne ville være rettet mot meg. Det ble ikke stort bedre da jeg kom i stemmeskiftet et par uker i forveien. Hver uke i seks måneder hadde jeg dratt til menighetens kantor for å lære å lese hebraisk. Det hebraiske skriftspråket er komplisert. Det inneholder faktisk ikke en eneste vokal! Hvis du ikke kan reglene, må du gjette hva som er skrevet, og det er selvfølgelig forbudt når man leser hellige tekster. Forberedelsene var med andre ord ikke særlig morsomme, men jeg ﬁkk etter jødisk tradisjon feire dagen med hele menigheten, ikke bare den nærmeste familien. En slik dag er nemlig en festdag for alle. Den markerer at en person har blitt et fullverdig medlem av menigheten.

Simon Ingebrigt holder Toraen i synagogen i Oslo.

Det å bli voksen skjer selvfølgelig gradvis. Mye av grunnen til at man blir mer moden av en bar mitzva, er nok selve læringsfasen og seremonien. Du forstår at du passerer en milepæl og får plikter som voksen i religiøs sammenheng. Det gjør at du tar del i religionen på en helt ny måte. Det er ikke helt riktig at forberedelsene bare varte i et halvt år, for helt fra fødselen har jeg fått en jødisk oppdragelse. Og fra jeg begynte på alminnelig skole, har jeg fått jødisk religionsundervisning. Men etter bar mitzva blir ansvaret for å lære ﬂyttet fra foreldrene dine til deg selv. Det er da du skal begynne voksenlivet og få egne erfaringer om alt livet har å by på. Jøder er jøder sammen. Det betyr at alle teller og alle skal være med. Vi feirer høytider sammen, og vi ber sammen.

JØDEDOMMEN

147

For at nye generasjoner skal fortsette å være opptatt av religionen, arrangeres aktiviteter og leirer for jødiske barn, og før du vet ordet av det, er du leder og skal sørge for at mindre barn har det gøy. Hvert år drar jødiske ungdommer på en tur vi selv har planlagt, enten til Spania, Øst-Europa eller Israel. På den måten lærer vi mer om vår egen kulturarv, og religionen blir en viktig del av våre liv. Simon Ingebrigt

Finn svaret

Hva vil det si at mat er koscher?

Hvorfor kalles Yom Kippur «forsoningsdagen»?

Hva vil det si å bli bat mitzva?

4 Hvorfor knuser brudeparet et glass under vielsen? 5

Hva er spesielt med en jødisk begravelse sammenlignet med en kristen?

6 Hvorfor syntes Simon Ingebrigt det var vanskelig å lære hebraisk? Gå videre

Les om spisereglene i 5. Mos 14,3–21. a Lag en liste over dyr jøder har lov til å spise. b Lag en liste over dyr som er vanlig å spise i Norge, men som ikke er koscher. c Du skal invitere jødiske venner på middag. Hva vil du servere? Lag en meny der du tar hensyn til koscherregler.

Se på festkalenderen side 145. a Les om bakgrunnen for feiringene i Tanakh eller i Bibelen. b Les mer om feiringene på nettet, for eksempel på nettsiden til Det Mosaiske Trossamfunnet i Oslo (www.dmt.oslo.no). c Finner du noen fellestrekk mellom jødiske fester og ritualer og fester eller ritualer i andre religioner?

9 Hvorfor tror du jødiske ungdommer reiser nettopp til Spania, Øst-Europa eller Israel for å ﬁnne ut mer om sin jødiske arv?

148

JØDEDOMMEN

Kunst, musikk og arkitektur Tempelet i Jerusalem var en stor og imponerende bygning, men synagogene rundt i verden er ofte små og beskjedne. Kunst og kultur er preget av at jøder har måttet ﬂytte mye. Derfor er ikke bygningene det viktigste, men alt det man kunne ta med seg: bøker, gjenstander, fortellinger, sang og musikk.

Synagogen Synagogen er jødenes forsamlingshus. Det er ikke alltid lett å kjenne igjen en synagoge fra utsiden, for de har ingen felles arkitektur. I Europa og USA kan de ligne kirker, i arabiske land kan de ligne moskeer. Men innvendig har alle noe felles: På veggen som vender mot Jerusalem, står et skap der de håndskrevne Torarullene blir oppbevart, og over skapet brenner det

JØDEDOMMEN

Synagogen i Berlin med sin forgylte kuppel er inspirert av en arabisk moské i Spania. Den ble ødelagt under andre verdenskrig, men ble bygd opp igjen i 1995.

149

•5•

Etikk og dialog Etikk kommer fra det greske ordet «ethos», og betyr leveregler. Det handler om hva som er rett og galt. Hva er verdifullt? Vi kan se på etikk som en slags livskunst: Hvordan kan vi gjøre livet best mulig, både for oss selv og for andre? Hvordan kan vi vite at noe er rett, og at noe annet er galt – kan vi stole på samvittigheten? Og hva om vi blir fryktelig uenige? Skal vi da slå hverandre i hodet med noe hardt – eller prate sammen? For å snakke om disse og lignende spørsmål trenger vi først å vite mer om hva samvittighet er.

Målet for dette kapitlet er at du skal • kunne snakke med andre om etikk, religioner og livssyn • tenke over temaer knyttet til hvem du er, til liv og død, rett og galt og andre ﬁlosoﬁske problemstillinger • diskutere spørsmål om menneskets verdi og menneskerettigheter, likeverd og likestilling ut fra kjente forbilder • diskutere verdivalg og aktuelle temaer

Samvittighet Ordet samvittighet, «samvit» på nynorsk, kommer av «å vite med seg selv» at noe er rett eller galt.

Dikteren Mark Twain sa: «Mennesket er det eneste dyret som kan rødme – og som har grunn til det.» Samvittigheten er menneskenes evne til å reagere på rett og galt, en slags indre «stemme» som spør: Kan jeg forsvare det jeg gjør nå? Er svaret ja, får du gjerne en god følelse. Er svaret nei, får du en dårlig følelse.

Hvor kommer samvittigheten fra? Når en katt fanger mus, kan den pine og plage musa i lang tid før den endelig tar liv av den. Men det er meningsløst å kjefte på katten for det. Katten er amoralsk. Den lever uten moral. Katten gjør bare det som er dens vesen, nemlig å være katt. Mennesker, derimot, kan trekkes til ansvar for sin behandling av medmennesker og dyr. Gjennom samvittigheten har vi en evne til å kjenne ansvar og skyld. Hvis vi ofte overser samvittigheten, kan den slutte å fungere. Derfor kan enkelte oppføre seg dårlig mot andre uten å få dårlig samvittighet. Samvittigheten er for mange den øverste dommeren i livet: Det den sier, kan være viktigere enn hva andre mener. Men hvor kommer den fra? Har alle egentlig den samme samvittigheten? Vi kan grovt sette skille mellom to ulike syn på det.

160

ETIKK OG DIALOG

Er samvittigheten medfødt?

Er samvittigheten et indre kompass?

Sokrates var en ﬁlosof som levde i Athen fra år 470 til 399 f.Kr. Han mente han hadde en god ånd inni seg som fortalte hva som var rett å gjøre. Alle mennesker har en naturlig innsikt i hva som er rett og galt, mente Sokrates. Men menneskets fornuft kan bli sløvet slik at vi mister kontakt med vår indre stemme. «Ethvert menneskes slumrende fornuft kan vekkes», sa Sokrates. Han mente at en god samtale – en dialog – kunne føre mennesker fram til en felles oppfatning av hva som er rett og galt. Derfor gjorde han sitt beste for å få folk til å diskutere og tenke. Han plaget stadig folk med kritiske spørsmål og sammenlignet folk i Athen med en dorsk hest, og seg selv med en klegg som aldri ga hesten fred.

Ordet dialog er satt sammen av dia (som betyr gjennom) og log (som betyr samtale). Ordet blir brukt om samtaler der man prøver å komme fram til enighet.

Er samvittigheten tillært? Et annet syn er at samvittigheten er formet av miljøet vi lever i. Fra vi er små, blir regler for rett og galt plantet inn i oss av foreldre, venner og samfunnet rundt oss. Vi får det så å si inn med morsmelken. Samvittigheten er bare et ekko av hva som er blitt fortalt oss.

ETIKK OG DIALOG

161