iPRAKSIS VG1 Yrkesutøvelse

L I V G U L DA L • O L AU G S T R A N D • A N E S TAV R U M • A N N E T V E I T

FA G ST

iPRAKSIS

L S E HE O

L

V E R K RE I Æ

VG1

Yrkesutøvelse

G

L Æ R E B O K I H E L S E - O G O P P V E K S T FAG • B O K M Å L

HELSE- OG ­OPPVEKSTFAG VG1

O P P V EK

Forord Programfaget yrkesutøving handler om hvordan oppvekst-, helse- og omsorgs, - og sosialsektoren er bygd opp, egenarten til de ulike yrkene, kravene som må stilles til god yrkesutøving, og verdien av tverrfaglig samarbeid. Helse- og omsorgs-, og sosialtjenester og oppvekstmiljø i et flerkulturelt perspektiv inngår i programfaget.

Programfaget omfatter også sentrale lover og allmenne spilleregler som gjelder for arbeidslivet.

Alle kapitlene starter med aktuelle kompetansemål og tankekart som gir oversikt over temaer som tas opp i kapitlet.

Samspillet mellom teori og praksis er tydelig i fokus i boka, og det legges vekt på at du skal delta aktivt i egen læring. I teksten er det derfor satt inn spørsmål underveis til refleksjon og læring. Dette er gjort for at du skal stoppe opp og tenke gjennom fagstoffet. Disse spørsmålene kan du besvare individuelt, eller du kan diskutere dem med andre.

Sentrale begreper fra kapitlet er forklart i margen for å støtte opp om innlæringen av nye begreper. I margen finner du også enkle repetisjonsoppgaver. De fungerer som gode stopp-punkter der du enkelt kan repetere fagstoffet du nettopp har lest.

Alle kapitler avsluttes med sammendrag og ulike typer oppgaver. Sammendraget gir en rask oversikt over innholdet i kapitlet og er godt egnet når du skal repetere fagstoffet. Oppgavene gir deg øvelse i de grunnleggende ferdighetene. Det er skrive­ oppgaver, diskusjonsoppgaver, presentasjonsoppgaver, oppgaver der du må lese for å skaffe deg mer kunnskap, og noen av oppgavene er regneoppgaver. Det er også lagt opp til at du skal bruke digitale verktøy. For eksempel skal du kunne bruke data­ maskin for å løse de fleste av oppgavene. Dels skal du søke på internett for å finne fram til fagstoff, dels skal du lage digitale presentasjoner av noe du har funnet ut og lært.

Siste kategori av oppgaver er de vi kaller i praksis. Disse oppgavene er praksisorienterte, og målet er at du skal anvende fagstoffet i situasjoner fra det yrket du ønsker å utdanne deg til. Her har vi samlet aktuelle oppgaver fra praksisfeltet knyttet til barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere, helsesekretærer, tannhelse­­se­­kre­tærer, ambulansearbeidere, apotekteknikere, hudpleiere, portører, fotterapeuter og ortopediteknikere. Målet med oppgavene er å oppøve en praksis­refleksjon som du vil trenge når du skal ut og praktisere det du har lært på skolen.

Bakerst har vi samlet ordforklaringene på nøkkelbegrepene som er brukt i boka, og helt til slutt finner du stikkordregisteret.

Boka er bygd opp på en måte som gjør at det er enkelt å finne fram i den. Slik blir boka et godt verktøy for deg når du skal lete fram fagstoff du trenger. Å finne fram og vurdere fagstoff er ferdigheter det er helt nødvendig å beherske i videre skolegang, også når du skal oppdatere deg faglig etter at du er ferdig utdannet.

Lykke til med en spennende utdanning!

Kompetansemål

Stopp litt TEST DEG SELV!

1 Profesjonell i yrket 2 Service, etikk og omsorg 00 3 LĂŚring og opplevelser 00 4 Samarbeid for brukeren 00 5 Oppvekstsektoren 00 6 Helse- og omsorgstjenester 4 Lover i helse- og omsorgssektoren 6 Helse- og omsorgstjenester 12 Sammendrag 25 Oppgaver 26 I praksis 27

7 NAV og barnevernet 00 8 Arbeidsliv 00 9 Endringer i yrker og yrkesinnhold 00 10 Et flerkulturelt samfunn 00

Helse- og omsorgs­ tjenestene

6

Dette kapitlet handler om *

folkehelseloven og andre lover som gir oss rett til helse- og omsorgs­ tjenester når vi er fysisk eller psykisk syke * hvordan stat, fylke og kommune samarbeider om tiltak som gir befolkningen bedre trivsel og helse * samhandlingsreformens målsetting om å gi rett behandling – på rett sted – til rett tid

ulike behandlingstilbud til rusmisbrukere *

Kompetansemål Eleven skal kunne: • Y1 – gjøre greie for hvordan oppvekst-, helse- og omsorgs- og sosialtjenestene er organisert i samfunnet i dag • Y5 – gjøre greie for sentralt regelverk som regulerer arbeidet i oppvekst-, helse- og omsorgs- og sosialsektoren.

Folkehelsearbeid

Samhandlings­ reformen

Offentlige og private helse­ tjenester

Helse- og ­omsorgstjenestene Helse- og omsorgstjenestene – lover og regler

Tverrfaglig ­spesialisert rus­ behandling (TSB)

Da Markus Dahl var fire år, ble han påkjørt og fikk store skader i begge beina. Markus husker godt ulykken og at ambulansen hentet ham og kjørte han til sykehuset i Kristiansand. Han husker at ambulansen hadde på sirener og blålys. Det han husker spesielt godt, hendte senere på kvelden. Da ble han i all hast transportert med helikopter til Ullevål Universitetssykehus i Oslo fordi skadene var så store at legene på det lokale sykehuset mente Markus måtte opereres av en kirurg med spesialkompetanse.

Etter to uker i Oslo tilbrakte Markus ti dager på sentralsykehuset i fylket der Markus han bodde, Sørlandet sykehus. Etter at han Markus kom hjem fra sykehuset, fikk han hjelp fra fysioterapeut og tett oppfølging fra fastlegen og helsesøster. I en periode kom hjemmesykepleien hjem for å skifte bandasjer da Markus fikk en betennelse i såret etter operasjonen.

Markus er nå 8 år. Han har nedsatt funksjonsevne etter ulykken. Han kan gå litt med krykker, men bruker mest rullestol.

Han har ennå behov for mange av helse- og

Psykisk helse

5

KAP 6

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

6 omsorgstjenestene i kommunen. Han og faren drar med jevne mellomrom til Oslo fordi legene på Ullevål også ønsker å følge med på utviklingen.

Nå skal familien flytte til en ny kommune.

Foreldrene er veldig spente på hvordan det vil bli der. De har samarbeidet godt med

hjelpetjenestene så langt, men nå må nye avtaler gjøres. De har for eksempel nettopp blitt tipset om et nytt privateid rehabiliteringssenter som kan vise til gode resultater når det gjelder opp­ trening etter den typen skade Markus har.

Hva slags helse- og omsorgstjenester har du hatt behov for i løpet av det siste året?

Lover i helse- og omsorgssektoren Helse- og omsorgsvesen (også kalt helse- og omsorgssektoren) er for eksempel sykehus helsesentrere, legevakt, sykehjem ambulanse, fastleger og helsestasjoner.

Markus er heldig som bor i et land der helse- og omsorgsvesenet er godt utbygd. Helikopteret fløy ham til et sykehus der en kirurg med lang erfaring og en rekke andre helsearbeidere med høy kompetanse og utdanning opererte og sto for behandlingen. Så ble han overført til sentralsykehuset i hjemfylket. Etter hvert overtok familiens fastlege og andre helsearbeidere i kommunen ansvaret for å legge forholdene til rette slik at Markus fortest mulig skulle komme tilbake til en mest mulig normal hverdag. Markus er et godt eksempel på hvordan helse- og omsorgstjenestene samarbeider og har ulike typer ansvar når innbyggerne blir skadet eller får helseproblemer.

Det er helse- og omsorgstjenestelovene som bestemmer hva slags hjelp og behandling som staten, fylket og kommunene har plikt til å gi Markus og alle oss andre når vi blir fysisk eller psykisk syke. I dette kapitlet ser vi nærmere på en del viktige lover som alle helse- og omsorgsarbeidere bør kjenne til.

Offentlige og private helsetjenester Offentlige helsetjenester er alle helsetjenester som kommunen, fylket eller staten tilbyr.

Private helsetjenester er helsetjenester som ikke drives av det offentlige.

Les mer om dette på side xxx.

Ansvaret for de offentlige helsetjenestene er grovt sett fordelt mellom staten, fylket og hver enkelt kommune. Den offentlige helsetjenesten eies av og styres av myndighetene og skal utføre oppgaver som er vedtatt i lover. I tillegg tilbyr private selskaper eller firmaer enkelte helsetjenester. Det kalles private helsetjenester.

Vi kan bruke Markus for å forklare dette nærmere. Helikopteret fløy ham til Ullevål sykehus. Det er et sykehus som har spesialkompetanse på akkurat den typen skade som Markus hadde. Deretter ble han overført til et sykehus i hjemfylket sitt da han ikke lenger trengte den svært spesialiserte behandlingen som han fikk på Ullevål sykehus. Begge sykehusene eies og drives av staten. Etter hvert var det kommunens helsetjenester som overtok ansvaret for behandlingen.

Foreldrene til Markus har ikke betalt for behandlingen sønnen har fått.

Det er fordi de har brukt de offentlige helsetjenestene. På slutten av

fortellingen av Markus kan du lese at foreldrene har hørt rykter om et godt tilbud som er en del av de private helsetjenestene. Dette rehabiliteringssenteret tar betalt for sine tjenester. Da må enten foreldrene eller det offentlige betale det behandlingen koster.

Lover i helse- og omsorgssektoren Det er bare politikerne på Stortinget som kan vedta nye lover. Og når en ny lov innen helse- og omsorgssektoren er vedtatt, er det fagfolkene i Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvaret for at loven blir en del av det offentlige helse- og omsorgstilbudet. Staten, fylkene og kommunene har plikt til å tilby brukerne de tjenestene som loven slår fast at de har krav på.

Innbyggerne kan klage til Fylkesmannen hvis de ikke får de tjenestene de trenger, eller hvis de er misfornøyd med de tjenestene de får.

Y_06_04_ill [Her ser jeg for meg en illustrasjon som viser til eksemplet Markus. Visualiserer aktuell lov – med piler til universitetssykehus/sykehus (statseid) og andre tjenester (kommunale). Ta med eventuell klageinstans]

Et rehabiliteringssenter tar imot pasienter som har behov for opptrening etter skader.

KAP 6

7

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

8

Eksempler på lover som gjelder for helse- og omsorgssektoren: • Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenesten (helse- og omsorgstjenesteloven) • Lov om tannhelsetjenesten (tannhelsetjenesteloven) • Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) • Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) • Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) • Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)

Lovdata.no er et nettsted der du finner oppdaterte lover og forskrifter.

Du har lært mye om brukermedvirkning. I hvilke av lovene ovenfor finner vi spesielt mange regler som er laget for å sikre brukeren innflytelse over sin egen livssituasjon?

Folkehelseloven – helse til hele folket!

Folkehelsearbeid er et uttrykk vi bruker om helsemyndighetenes arbeid og tiltak for å skape helse og trivsel i Norge. I de siste tiårene er det for eksempel laget en rekke kampanjer for å få folk til å slutte å røyke. Økt fysisk aktivitet, sunn mat og bedre skolehelsetjeneste er også med på å gjøre folkehelsa bedre.

Folkehelseloven er laget for å fremme (bedre) folkehelsa og forebygge fysiske og psykiske helseproblemer. Loven pålegger stat, fylke og kommune å samarbeide og samhandle for å nå disse målene. Det skal være «helse i alt» det kommunen, fylkeskommunen og staten gjør. Vi skal se nærmere på hva dette egentlig innebærer.

Folkehelseloven pålegger kommunen å sette i verk tiltak som • skaper helse og trivsel for innbyggerne • forebygger fysisk og psykisk sykdom, skade eller lidelse • verner om naturen og sørger for at innbyggerne kan leve i et miljø som ikke er helseskadelig

Folkehelsearbeid er helsemyndighetenes arbeid og tiltak for å skape helse og trivsel i Norge.

KAP 6

9

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

10

Frivillig sektor er organisasjoner eller grupper av mennesker som gjør en innsats for andre, uten at de får betalt for det.

Miljørettet helsevern er tiltak for hygiene i samfunnet.

Dette arbeidet skal ikke helse- og omsorgstjenesten gjøre alene, men i samarbeid med andre etater i kommunen, for eksempel de som sørger for rent vann og godkjenning av nye hus og veier. I tillegg skal kommunen legge til rette for et samarbeid med frivillig sektor. Et eksempel kan være Frivillighetssentralen, som hjelper innbyggere med ulike arbeidsoppgaver i hverdagen. Et annet eksempel kan være besøkstjenesten til Røde Kors, hvor frivillige besøker mennesker i hjemmet eller på institusjon. De som gjør en innsats i frivillig sektor, får ikke penger for jobben de gjør.

Folkehelseloven pålegger kommunen å ha oversikt over hvordan helse­ tilstanden er hos innbyggerne, og ha kunnskap om hvilke forhold som kan virke inn på helsa deres. Det skal ikke gjøre noen forskjell om du er fattig eller rik, ung eller gammel. Loven sier også at kommunen skal sette i verk tiltak som for eksempel er knyttet til oppvekstmiljø, bomiljø, utdanning, arbeid, sosiale miljøer, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk, alkoholog annen rusmiddelbruk.

Folkehelseloven inneholder også bestemmelser om miljørettet helsevern.

Miljørettet helsevern vil si de oppgavene kommunen har for at omgivelsene ikke skal være helseskadelige. Viktige områder innenfor miljørettet helsevern er blant annet å sørge for at vi har rent drikkevann, at maten vi spiser, er uten skadelige mikroorganismer, at lufta vi puster inn, er ren, og at avfall og kloakk blir behandlet slik at det ikke medfører helsefare.

Hva sier folkehelseloven at fylket og staten skal ha ansvar for?

Fylkeskommunene har ansvar for å hjelpe kommunene med folkehelse­ arbeidet. Det kan for eksempel være slik at fylkeskommunen inviterer helsepersonell fra ulike kommuner til kurs og konferanser, slik at kommunene kan samarbeide om viktige helsetiltak eller utarbeide felles materiell for å informere ungdom om hvor viktig det er å få nok søvn.

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for folkehelsearbeidet. Først og fremst skal staten følge med på helsetilstanden i befolkningen. Både Helsetilsynet og Helsedirektoratet skal være opptatt av å få fram kunnskap om folkehelsearbeid, slik at innbyggerne kan få råd og veiledning for god helse. Folkehelseinstituttet skal overvåke folkehelsa og hvordan den utvikler seg. Det skal forske på aktuelle områder for å få mer kunnskap om hvilke forhold som skader helsa, og hvilke tiltak som bidrar til bedre helse.

TEST DEG SELV! Helsetilstanden sier noe 1 Hva er forskjellen mellom offentlige og private helsetjenester?

om helse og sykdom hos et

2 Gi tre eksempler på lover som gjelder for helse- og omsorgssektoren.

individ, en befolknings-

3 Hva menes med begrepet folkehelsearbeid?

gruppe eller en hel

4 Hva bestemmer folkehelseloven at kommunen skal ha ansvar for?

befolkning. Helsetilstanden

5 Hva bestemmer folkehelseloven at fylkeskommunen og staten skal ha ansvar for?

i en befolkning kaller vi folkehelse.

Folkehelseinstituttet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og arbeider med kunnskap for folkehelse og rettssikkerhet.

Helsetilsynet har det overordnede tilsynet med sosiale tjenester i Nav, barnevern og helse- og omsorgstjenester i Norge.

KAP 6

11

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

12

Helse- og omsorgstjenester

LOVVERKET Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

Lov om tannhelsetjenesten Lov om spesialisthelsetjenester Lov om psykisk helsevern Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell STATENS ANSVAR Fremme folkehelse Sykehus Spesialisthelsetjeneste Psykisk helsevern FYLKESKOMMUNENS ANSVAR Fremme folkehelse Tannhelsetjeneste KOMMUNENS ANSVAR Fremme folkehelse Helsefremmende og forebyggende tjenester Svangerskaps- og barselsomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner Utredning, diagnostisering og behandling Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Andre helse- og omsorgstjenester

Vi skal nå se nærmere på de tre nivåene som helse- og omsorgstjenestene er delt inn i, nemlig kommune, fylkeskommune og stat. Til daglig er det mest det kommunale helse- og omsorgstilbudet vi kommer i kontakt med. Derfor starter vi med å se nærmere på tjenestene i kommunen.

Helse- og omsorgstjenester i kommunen Alle personer som bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen, skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgstjeneste­ loven beskriver hvilke tjenester kommunen skal tilby. Her ser du en liste over viktige ansvarsområder: • Helsefremmende og forebyggende tjenester • Svangerskaps- og barselsomsorgstjenester • Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner • Utredning, diagnostisering og behandling • Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Helsetjenester i skoler og på helsestasjoner På helsestasjonen arbeider helsepersonell med å undersøke og vaksinere barn, i tillegg til å gi veiledning om barn og helse. Helsepersonellet arbeider også i skolehelsetjenesten i skoler med blant annet helseundersøkelser, vaksinasjoner og rådgivning. Alle elever i den videregående skolen kan oppsøke en helsesøster. Enkelte kommuner har også helsestasjon for ungdom, som blant annet veileder om prevensjon. Dette er også et sted hvor unge kan møtes og snakke med en voksen om problemer i livet sitt. Å bruke tjenester på helse­ stasjonen er gratis.

Både turister og fastboende har krav på nødvendige helsetjenester fra kommunene, for eksempel hvis en turist blir syk eller skader seg i skibakken.

Helsestasjonen er et tilbud om oppfølging og veiledning av barn og unges helse og utvikling.

KAP 6

13

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

14

Jordmor gir råd og veiledning under graviditeten og hjelper

Helsetjenester før og etter fødsel Kommunene har plikt til å følge opp gravide før og etter fødsel. Alle gravide har rett til jevnlig kontroll av kvalifisert personell som lege eller jordmor.

I noen kommuner arbeider også jordmor med prevensjonsveiledning.

Svangerskaps- og barselsomsorgstjenester foregår ofte på helsestasjonen.

Dette er et viktig møtested for mange nybakte foreldre.

den gravide gjennom selve fødselen.

Viktige telefonnummer: Nasjonal legevakttjeneste: Ring 116 117 eller nødnummeret 113

KAD-senger er for pasienter som trenger pleie og tilsyn, men som ikke er så syke at de må

Hjelp ved ulykker og plutselig skade Når mennesker blir akutt syke eller utsatt for en ulykke, har kommunen ansvar for å organisere en legevaktordning slik at alle som oppholder seg i kommunen, kan få legehjelp hele døgnet utenom arbeidstiden til fastlegene.

Kommunen har også ansvar for kommunale akuttdøgnplasser, såkalte KAD-senger. Dette er et tilbud til dem som har behov for observasjon, behandling og tilsyn av lege, men som ikke trenger full innleggelse i sykehus. Et eksempel kan være 84 år gamle Kari Hansen som har falt hjemme og trenger tilsyn og omsorg et par dager før hun kan dra hjem igjen.

legges inn på sykehus.

Egenandel er det beløpet pasienten/brukeren må

Fastlegeordning og tilgang på annet helsepersonell Alle kommuner i Norge skal sørge for at alle innbyggerne har en fastlege de kan gå til. Fastlegen henviser pasienten til en spesialist hvis det er nødvendig. Når du oppsøker fastlege, må du betale en egenandel som er en del av det det koster å gå til lege. Resten betales av staten.

legge ut.

Habilitering og rehabilitering Kommunen skal ha oversikt over innbyggernes behov for habilitering og rehabilitering, slik at kommunen kan tilby nødvendig hjelp til dem som

trenger hjelp til opptrening av funksjon. Rehabilitering vil si å komme tilbake til et tidligere funksjonsnivå, mens habilitering går ut på å utvikle det funksjonsnivået den enkelte har. Vi kan bruke disse to eksemplene for å forklare dette nærmere: • Markus (se side 00) var utsatt for en trafikkulykke og fikk skader i beina.

Han hadde behov for rehabilitering (opptrening) til å klare å gå igjen.

Rehabilitering skal være tidsavgrenset og ha en klar plan om hva som skal gjøres. Målet er at brukeren skal gjenvinne best mulig funksjon, mestring, selvstendighet og deltakelse sosialt i samfunnet.

• Lille Anine er født med cerebral parese og har en hjertefeil. Hun må ha hjelp til blant annet å lære å gå. Habilitering er rettet mot barn eller voksne med helse- eller funksjonsproblemer og har samme mål som ved rehabilitering.

15

KAP 6

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

16 Tilbud om hjelp og pleie Ulike typer helse- og omsorgstjenester: • Helsetjenester i hjemmet. Først og fremst hjemmesykepleie, men det kan også innebære andre tjenester, for eksempel ergoterapi og fysioterapi.

• Praktisk hjelp. Denne typen tjenester går ut på å gi hjelp til egenomsorg, personlig stell og hjelp til praktiske gjøremål, for eksempel av en hjemmehjelp. Målet er å hjelpe brukeren til å bli mest mulig i stand til å klare seg selv i dagliglivet og på fritiden.

• Støttekontakt. Noen ganger kan det være behov for hjelp til å ha et sosialt liv og en meningsfull fritid, og det kan en støttekontakt hjelpe til med.

• Avlastningstiltak. Avlastningstiltak er tilbud til personer og familier som har et betydelig omsorgsarbeid. Det kan for eksempel være en familie som har et barn med Downs syndrom. Her kan løsningen være at barnet kommer til et avlastningshjem en helg i måneden. Et annet eksempel kan være en eldre, hjemmeboende dement mann eller kvinne, hvor ektefelle og voksne barn har store omsorgsoppgaver. Her kan løsningen være at den demente bor delvis hjemme og delvis på institusjon.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er praktisk hjelp og opplæring for personer med nedsatt funksjonsevne.

Kommunen må også ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til personer som har langvarig og stort behov for hjelp til praktiske oppgaver.

Det kan gjelde stell, pleie eller fritidsaktiviteter. Brukeren har større inn­ flytelse og kontroll på hvordan hverdagen skal være fordi han får hjelp når det er behov for det.

Helse- og omsorgstjenester i fylkeskommunen Fylkeskommunene veileder kommunene og støtter opp om folkehelsearbeidet.

I dag har fylkeskommunen i tillegg ansvar for tannhelsetjenesten.

Lov om tannhelsetjenesten ser slik ut: Lovens formål står i § 1–2: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen.

Tannhelsetjenesten skal bidra til god tannhelse i befolkningen gjennom forebyggende tiltak som informasjon om tannpleie i tillegg til behandling.

Barn og unge opp til 18 år har rett til gratis tannhelsetjeneste. Året etter fylte 18 år og til og med året du fyller 20, betaler du bare 25 prosent av regningen. Mennesker med utviklingshemning, eldre og langtidssyke som bor i institusjon eller mottar hjemmesykepleie, har rett til gratis tannbehandling.

17

KAP 6

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

18 Helse- og omsorgstjenester i staten Helseregioner er oppdeling av helsetilbud i landet i fire regioner: Helse Nord-Norge, Helse Midt-Norge, Helse Vest-Norge, Helse Sør-Øst

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede ansvaret for helse- og omsorgstjenester i landet. Helseministeren og alle som arbeider i departementet, skal sørge for at fylkene og kommunene har et helsetilbud som er slik som loven bestemmer. Statens helsetilsyn skal kontrollere og sørge for at kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene er god nok.

Staten har ansvar for dette: • Å fremme folkehelse • Sykehus • Psykisk helsevern og rus • Spesialisthelsetjenesten

Pasient- og brukerombudet gir råd og veiledning om hvilke rettigheter brukere og pasienter har.

Den statlige spesialisthelsetjenesten er delt inn i fire helseregioner, og i hver region er det et helseforetak som skal sørge for at befolkningen får tilbud om spesialisthelsetjenester. Det er staten som eier helseforetakene.

Pasient- og brukerrettighetsloven er viktig fordi den gir pasienter og brukere rettigheter. I hvert fylke finnes det et pasient- og brukerombud som skal hjelpe pasienter og brukere slik at de får de helse- og omsorgstjenestene de har krav på. Hvis en pasient eller bruker ønsker å klage på en kommunal helse- og omsorgstjeneste, er det fylkesmannen som skal behandle klagen.

Samhandlingsreformen Arne og Else Hansen er begge 70 år gamle og bor hjemme. Arne har begynt å bli dement. Han har vondt for å gå, er forvirret og klager mye over hodepine.

En dag faller han. Det viser seg at han har brukket lårbeinet, og han må inn på sykehus for å bli operert. Det er klart at Arne må på rehabilitering før han kan komme hjem igjen. Sykehuset tar kontakt med kommunen hvor Arne bor, for å informere om at han har behov for økte helse- og omsorgs­ tjenester. Sykehuset tar også kontakt med Arnes fastlege.

Arne kommer på rehabilitering. Han får god opptrening på rehabiliteringssenteret, og etter fire uker mener ansvarlig lege at han klar for å reise hjem.

Arne føler seg likevel mer utrygg enn tidligere, og han gir uttrykk for at han og kona Else nå trenger litt mer hjelp i hjemmet. Når Arne skrives ut, orienterer rehabiliteringssenteret fastlegen og kommunehelsetjenesten om Arnes situasjon. En hjemmesykepleier fra kommunen drar på et hjemme­ besøk for å snakke med både Arne og Else og for å vurdere hva slags tjenester de har behov for. Etter avtale med kirurgen på sykehuset kaller fastlegen Arne inn til en time for å kontrollere blodtrykket hans etter medisinendringer som er gjort på sykehuset. Arne fortsetter opptreningen etter brudd og operasjon med ukentlige besøk hos fysioterapeut.

19

KAP 6

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

20 Hvilke type helse- og omsorgstjenester foreslår du at Arne Hansen skal få når han kommer hjem etter rehabilitering?

Samhandling betyr «å arbeide sammen» eller «å handle sammen» for å oppnå et mål.

Reform betyr i politikken å forandre noe til det bedre.

I dette eksemplet ser du at sykehuset, rehabiliteringssenteret, fastlegen og annet helsepersonell samarbeider for å tilby tjenester som er best mulig tilpasset de behovene som Arne har. Hjemkommunen overtar ansvaret for Arne så snart sykehuset mener at han er ferdigbehandlet hos dem. Dette er et grunnprinsipp som ligger nedfelt i samhandlingsreformen som ble vedtatt i 2012.

Samhandlingsreformens tanke er: Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Dette betyr at brukere og pasienter skal få riktig behandling og pleie når de trenger det. Behandling og pleie skal vi få der vi bor, bortsett fra når vi trenger behandling på sykehus.

Samhandlingsreformen handler om å • forebygge fysisk eller psykisk sykdom • få ulike helsetjenester til å samarbeide for å kunne utnytte ressursene best mulig • flytte tjenester nærmere der folk bor • bedre omsorgen for pasientene og legge til rette for sterkere brukermedvirkning • gi mer helhetlige tilbud som er tilpasset behovet hver enkelt bruker har

Hvilke av disse punktene kjenner du igjen i casen der Arne har hovedrollen?

Samhandlingsreformen slår fast at kommunehelsetjenesten skal ha ansvar for tjenester som ikke må utføres på sykehus. Når pasienten er ferdig behandlet på sykehus, skal kommunen overta ansvaret og sørge for at han eller hun får helse- og omsorgstjenester. I tillegg skal kommunene kunne gi døgntilbud («KAD-senger») for pasienter som har behov for hjelp eller observasjon, men som ikke har behov for en sykehusinnleggelse.

Samhandlingsreformen krever et tett samarbeid mellom sykehus og kommune. Et viktig spørsmål er: «Når er pasienten frisk nok til å dra fra sykehuset?» Å bo hjemme eller på en kommunal institusjon koster i de aller fleste tilfeller langt mindre enn om pasienten blir liggende på sykehus. Men så er spørsmålet: «Har kommunen et tilbud som er godt nok til å dekke pasientens behov for behandling og pleie?» Kommunene rundt i Norge arbeider med hvordan dette skal løses.

Et annet mål med samhandlingsreformen er å spare penger. Det skal skje gjennom at vi bruker mer penger på forebyggende arbeid enn behandling.

Med mer forebyggende arbeid er målet at færre blir syke og dermed ikke koster mye i behandling og pleie. Når mange slutter å røyke, er det færre som får kreft og andre livsstilssykdommer. Dermed sparer vi penger som kan brukes til forebygging. I Arnes tilfelle kan hjemmesykepleie og hjemmehjelp føre til at både han og kona blir mer trygge, og dermed bli boende hjemme i stedet for å flytte i omsorgsbolig. Dermed sparer kommunen penger, som kan brukes på forebyggende tiltak eller tilbud til dem som trenger det mer enn Arne og kona.

Psykisk helse Alle mennesker har en psykisk helse. De fleste mennesker vil oppleve å ha psykiske problemer gjennom livet. Denne typen problemer kan være kortvarige eller langvarige og være mer eller mindre alvorlige. Noen ganger er det så alvorlig at pasienten må legges inn i spesialisthelsetjenesten under tvang. Da er pasienten alvorlig psykisk syk.

Psykisk helse – kommunenes ansvar Kommunen har ansvar for at mennesker som har psykiske problemer, skal få utredning og behandling. Det kalles ofte psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid eller helsehjelp kan gis til personer som har psykiske lidelser, eller som er i en svært vanskelig livssituasjon. Tjenesten skal hjelpe den enkelte til å takle sitt eget liv. Det kan skje ved forebyggende arbeid, kartlegging, samtaler, aktivisering og hjelp til å strukturere hverdagen.

Forebyggende arbeid er tiltak for å hindre sykdom eller andre helseplager.

Psykisk helse handler om tanker og følelser og om hvordan hver enkelt har det.

Psykisk helsearbeid er tiltak og arbeid rettet mot mennesker med psykiske problemer.

KAP 6

21

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

22 Psykisk helsevern i spesialhelsetjenesten

Faren til Ulf har ikke vært seg selv etter at han ble arbeidsledig. Ulf drar innom ham en gang hver dag, men faren ligger bare på sofaen og halvsover.

Han virker mer og mer ustelt, og han blir tynnere for hver uke. Ulf prøver å få ham med seg ut, men faren trekker seg bare mer og mer inn i seg selv og vil ikke være med på noe. Ulf synes han virker deprimert. Ulf bestemmer seg for å ta kontakt med fastlegen til faren. Fastlegen kommer på hjemmebesøk, og Ulf passer på å være der sammen med legen. Etter en lang samtale bestemmer legen at faren skal legges inn på psykiatrisk avdeling på sykehuset. Faren blir lagt inn, og etter noen dager drar Ulf på besøk.

Faren er fremdeles stille, men Ulf synes han ser et lite glimt i øyet igjen.

Faren forteller at han har begynt med samtaler, og at han er glad for at Ulf ringte fastlegen. «Dette skal jeg komme meg gjennom», sier han og klemmer Ulf når han går. Det har faren ikke gjort på mange år, så Ulf bli glad og tenker at dette ordner seg. De får ta tiden til hjelp.

Spesialisthelsetjenesten har ansvar for behandlingstilbud til mennesker med psykiske lidelser som trenger spesialistbehandling. Det kan dreie seg om innleggelse i kortere eller lengre perioder eller oppfølging ved psykiatriske poliklinikker der pasienten får behandling uten å være innlagt. Samtaler, både i grupper og enkeltvis, er vanlige behandlingsformer.

Distriktspsykiatrisk senter (DPS) består som regel av poliklinikker, dagsenter og noen sengeplasser for kortvarige innleggelser. Ved poliklinikken tilbys samtaler og dagsenter for sosialt samvær og aktiviteter. Innleggelse på sengeplass brukes av pasienter som trenger et kort opphold i trygge rammer.

DPS samarbeider nært med kommunene. Målet er at pasienten på sikt skal få et tilbud i nærmiljøet sitt.

Barn og unge har et eget tilbud gjennom barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Akuttavdelingen tilbyr hjelp i krisesituasjoner. Det finnes også noen familieavdelinger hvor hele familien kan innlegges og utredes i løpet av noen uker.

Spesialisthelsetjenesten er den delen av helsevesenet som har ansvar for sykehus, andre institusjoner og ambulansetjenesten.

En poliklinikk er en avdeling på sykehuset som tilbyr undersøkelser og/ eller behandling uten at pasienten er innlagt.

Distriktspsykiatrisk senter (DPS) gir tilbud innenfor psykisk helsevern.

Behandlingstilbud til rusmisbrukere Rusmidler kan være alkohol, narkotika eller vanedannende legemidler.

Alkohol er det rusmiddelet som gjør mest skader. Det er forbudt å bruke narkotika i Norge, men likevel er det mange som bruker ulovlige rusmidler, og som sliter med rusmiddelmisbruk. Ofte er det sammenheng mellom misbruk av rusmidler og psykiske problemer. Noen personer bruker rusmidler for å takle sine psykiske problemer, og andre kan få psykiske problemer på grunn av rusmisbruk.

Kommunens ansvar Kommunen har et stort ansvar for personer med rusmiddelproblem. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven. De kommunale tjenestene kan for eksempel omfatte rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og eventuell oppfølging i bolig.

Spesialisthelsetjenestens ansvar Også spesialisthelsetjenesten gir behandling til rusmiddelmisbrukere.

I spesialisthelsetjenesteloven har behandlingen betegnelsen «tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk» (TSB). Det betyr at tjenestene både har et sosialfaglig og et helsefaglig innhold.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) omfatter avrusning, akutt behandling, utredning og spesialisert behandling (poliklinisk eller institusjon), institusjonsplasser der rusavhengige kan holdes tilbake uten eget samtykke (tvang), og legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester.

KAP 6

23

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

24

Private helse- og omsorgstjenester Det finnes en rekke eksempler på private helsetjenester. Apotekene er eid av privatpersoner. Mange helse- og omsorgstjenester tilbys også privat. Det vil si at det er private personer eller selskaper eller firmaer som eier og driver helsetjenestene. Privatpraktiserende leger, fysioterapeuter eller kiropraktorer kjenner du ganske sikkert fra hjemstedet ditt. De kan drive helt på egen hånd, men må selvfølgelig følge de lovene og reglene som gjelder. Du må betale regningen selv når du benytter deg av private helsetjenester. Enkelte private helsetilbud har imidlertid en avtale med kommune eller helseforetak, og da betaler en kun en egenandel som i det offentlige helsevesenet.

Mange av de private klinikkene foretar operasjoner som det er lang ventetid for å få utført ved offentlige sykehus. I tillegg kommer en del enkle operasjoner som ikke krever så mye ressurser, for eksempel en del typer kosmetisk kirurgi.

TEST DEG SELV! 1 2 3 4 5 6

Gi eksempler på helse- og omsorgstjenester som kommunen skal tilby.

Hvilke fire helseregioner er Norge delt inn i?

Hva er målet med samhandlingsreformen?

Hva har kommunen ansvar for når det gjelder psykisk helse?

Hva har spesialhelsetjenestene ansvar for når det gjeldet psykisk helse?

Hva slags ansvar har kommunene og spesialhelsetjenesten når det gjelder rusomsorg?

7 Gi eksempler på private helsetjenester.

25

Sammendrag Lovgivning Det norske helsevesenet er godt utbygd, og vi har lover som bestemmer hva slags helsehjelp og omsorgstjenester innbyggerne har krav på. Lov om pasient- og brukerrettigheter og lov om tannhelsetjenesten er to eksempler på denne typen lover. Folkehelseloven er også viktig. Målet med loven er å forebygge fysiske og psykiske helseproblemer.

felles mål. Samhandlingsreformen tanke er: Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Det innebærer at når pasienten er ferdig behandlet på sykehus, er det kommunen som skal overta ansvaret. Forebygging er et annet mål ved reformen. Målet med forebygging er at vi skal velge en livsstil som gjør at vi ikke blir syke.

Dermed blir det mer penger å bruke på dem som likevel blir syke.

Helse- og omsorgsarbeid i kommune, fylke og stat Ansvaret for å gi befolkningen gode og forsvarlige helsetjenester er fordelt mellom kommunen, fylket og staten. Kommunen du bor i, har ansvar for helsetjenester i skoler og på helsestasjoner.

Gravide skal få oppfølging gjennom svanger­ skapet og hjelp når de føder. På legevakten får du hjelp ved ulykker og plutselig skade.

Fastlegeordningen sikrer at du møter den samme legen hver gang du henvender deg til det lokale legesenteret. Kommunen har også ansvar for dem som har en funksjonsnedsettelse som gjør at de trenger hjelp og oppfølging for å klare seg i hverdagen. Fylket har et spesielt ansvar for tannhelsetjenesten. Helseministeren og alle som arbeidet i Helse- og omsorgsdepartementet, har ansvar for å sørge for at kommunene og fylkene gjør det loven pålegger dem.

Psykisk helsehjelp Psykisk helsehjelp er en betegnelse vi bruker om hjelp som gis til dem som har en psykisk lidelse.

Kommunen har ansvar for å forebygge psykiske lidelser og gir tilbud om for eksempel samtale med psykolog eller har samtalegrupper. Staten har ansvaret hvis den syke har behov for opp­ følging av en spesialist eller trenger innleggelse på sykehus.

Samhandlingsreformen Staten, fylkene og kommunene samarbeider for å klare alle disse oppgavene, og de jobber mot et

Tilbud til rusmisbrukere Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene et spesielt ansvar for å følge opp dem som har rusproblemer. Rådgivning, helsehjelp, aktivitetstilbud og hjelp til å finne bolig er eksempler på hjelp mange rusmisbrukere har behov for. Spesialisthelsetjenestene har ansvaret for det som kalles tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusing, akutt behandling og utredning er tjenester som ofte krever innleggelse på sykehus eller andre institusjoner som staten har ansvaret for.

KAP 6

Helse- og omsorgs­t jenestene

KAP 6

26

Oppgaver 1 Lag en historie der du følger et menneske fra fødsel til død, og vis hvilke helse- og omsorgstjenester vedkommende helt sikkert vil benytte, og hvilke han eller hun sannsynligvis kommer til å bruke.

2 Lag et oversiktsbilde eller bruk et kart over kommunen din, og tegn hvor de ulike helsetjenestene tilbys.

3 Alle barn er på helsestasjonen flere ganger. Hva husker du fra besøk på helsestasjonen og skolehelsetjenesten? Del erfaringer med hverandre og finn fram til flest mulig av oppgavene til helsestasjonen. Noter dette på en plakat, lim inn passende bilder, og heng plakaten opp i klasserommet.

4 Undersøk hva slags tilbud det er for habilitering og rehabilitering i kommunen din.

5 Lag en oversikt over alle helse- og omsorgstjenestene som er beskrevet i kapitlet, og skriv en kort omtale om hver av dem.

6 Les en avis hver dag en uke og klipp ut alt som handler om helse- og omsorgstjenester. Samle det dere finner, og lag en collage. Diskuter hva det er skrevet om. Er det noen forhold som har vært mer i nyhetsbildet enn andre?

7 Del inn klassen i grupper og fordel lovene som styrer helse- og omsorgstjenestene. Gå inn på lovdata.no og studer nøye den loven din gruppe har fått. Trekk ut noe dere synes er interessant (dere i gruppa kan for eksempel velge to paragrafer hver). Presenter for de andre i klassen det dere har funnet ut.

8 Hvilke private helsetjenester kjenner du? Har du brukt noen selv? Finn fram til private helsetjenester der du bor. Presenter for medelevene.

9 Sett dere i grupper og finn fram til argumenter for og imot private helsetjenester. Når dere har noen argumenter, kan dere diskutere dem. Bytt argumenter og roller og diskuter en gang til. Hvilke fordeler og ulemper kan private helsetjenester ha?

I praksis

Ill u st ras

jo n s

10 Les historien om Markus på side xx. Lag roller til et rollespill som viser en vanlig dag for Markus.

Velg en elev som skal ha rollen som Markus, og to elever som skal være foreldre. Bruk en rullestol. Undersøk om hjelpemiddelsentralen kan låne ut rullestol til dette formålet.

Finn adresser til en fastlege, helsesøster og kommunal fysio­ terapeut. Besøk disse stedene med rullestol. Hvor fram­ kommelig er det med rullestol til de forskjellige helsetjenestene?

fo to

11 Du kan utdanne deg til ulike yrker innenfor helse- og omsorgssektoren. Finn fram til hvilke yrker det er, og hvilke arbeidsplasser som er aktuelle for de ulike yrkene.

Finn også ut hva de gjør på de ulike arbeidsplassene. Lag så en presentasjon der du viser hvilke oppgaver de ulike yrkesgruppene utfører innenfor de ulike helse- og omsorgstjenestene.

12 Tenk at du og en medelev er ansatt på et sykehjem og har Arne Hansen som pasient (se side xx). Diskuter først litt om Arne Hansens funksjonsnivå og hva han trenger hjelp til. Planlegg hvordan dere vil hjelpe Arne Hansen. Tenk igjennom hva du selv gjør en vanlig dag, som for eksempel å stå opp, dusje eller vaske deg, kle på deg, spise og gjøre noe som fyller dagen, og husk at det er mange av de samme behovene du har, som også Arne Hansen vil ha dekket.

Gjennomfør planen dere har laget, og sørg for at Arne Hansen får en best mulig dag. Hvis det er et øvingsrom for helsearbeiderfag på skolen, kan dere spørre om å få bruke det. Velg en medelev som skal spille Arne Hansen. Skaff nødvendig utstyr, eller bruk fantasien og bruk noe dere har.

Skriv ned hva dere gjorde, og hvordan dere gjorde det. Vurder hvordan dere syntes det gikk. Lytt spesielt til erfaringene til eleven som spilte Arne Hansen. Ville dere ha gjort noe annerledes en annen gang? Hva da?

KAP 6

27

Helse- og omsorgs­t jenestene