PRO Fagutdanningsmagasin

Opplæringskontor for industri- og teknologifag

PRO opplæringskontoret

DETTE ER Avery Dennison NTP · Bilfinger Industrial Services avd. Høyanger · Bilfinger Industrial Services avd. Svelgen · Bjarne Espe Trevarefabrikk · Ekornes avd. Grodås · Elkem Bremanger Ewos · Felleskjøpet Agri · Fiskevegen · Fjordpipe · FMC Technologies · Førde Mekaniske Industri · Gas Tech · Gasta Design & kommunikasjon Hagen · Halliburton · Havyard Ship Technology · IOS Tubular Management · Klausen Industri Svelgen · KMI Kleive Mekaniske & Industriservice · Luster Mekaniske Industri Nesseplast · Nomek · Nordvestvinduet · Nortronik · Nortura avd. Sogndal · Nyrstar · Maritime Montering · Multi Offshore · Pelagia Florø · Pelagia Kalvåg Pro opplæringskontoret · Rørlegger R. Nigardsøy · Safeclean · Saint Jean Wheels · Solheim Diesel · Solund Verft · Stadpipe · Staro Tech · Stjernekjøp Snorre Cubus · Stryvo Stryvo Bismo · Sunnfjord Industri · Swire Oilfield Services · T. Frivik Taubanedrift · Teekay Petrojarl Production · Tess Florø · Tine avd. Byrkjelo · Trappeprodusenten Vik Ørsta · Wergeland Holdning · Westmek · West Industri Service · Yndestad Mekaniske · Østerbø Maskin

2

1. år

2. år

3. år

VG1

VG2

VG3 eller opplæring i bedrift

Industriell møbelproduksjon

Industrisnikkarfaget

Kjemiprosess

Kjemiprosessfaget

Laboratoriefag

Laboratoriefaget

Industriteknologi

CNC-maskineringfaget

Teknikk og industriell produksjon

4. år

5. år

Industriell overflatebehandling Industrimontørfaget Transport og logistikk

Industrimekanikerfaget Industrirørleggerfaget

Elektro

IKT-servicefag

Serigrafifaget Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Sveisefaget

Automatisering

Automatiseringsfaget

Automatiseringsfaget

Bilfag, lette køyrety Bilfag, tunge køyrety Motormekanikerfaget

Arbeidsmaskiner

Landbruksmaskinmekaniker

Dataelektronikkfaget

Dataelektronikkfaget

IKT-servicefag

IKT-servicefaget

Transport og logistikk

Logistikkfaget

Sal, service og tryggleik

Kontor- og administrasjonsfaget Salsfaget

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Concordbygget I Firdavegen 6 I Postboks 492 I 6803 Førde Telefon: (+47) 57 83 22 60 I www.pro.sf.no

Dataelektronikkfaget

A til Å - www.atilaa.no

Service og samferdsel

Køyrety

3

• Etter 4 års fagutdanning kan du gå rett ut i jobb • Du får lønn under delar av utdanninga • Du får ei praktisk utdanning - der du får nytte teorien du har lært • Om du vil ta vidare utdanning får god og viktig jobberfaring med på vegen

A til Å - www.atilaa.no

• Retninga dannar grunnlag for 60 yrker • Du får nytte dei praktiske og kreative evnene dine • Det er utfordrande og spennande å arbeide i ein bransje som heile tida er i utvikling • Du får jobbe med den nyaste teknologien og vere med å utvikle den vidare

• • • • • • • •

Du får ei trygg læretid, med god oppfølging Du får opplæring i dei fagområda du har rett på i følge læreplanen Du får delta på organiserte sosiale aktivitetar i lag med andre lærlingar Du får kurs i viktige fag knytt til di utdanning Du får tilbod om utveksling til bedrifter i andre land Du får fast fagleg oppfølging frå opplæringskonsulent Vi tar vare på heile lærlingen – både det faglege og det sosiale Vi utdannar fagfolk med fagfolk!

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

Konsernsjef Jon Arne Ulvan deler ut prisen for Årets lærling under Bedre Landbruk 2016

4

Årets lærling Under «Bedre Landbruk» på Lillestrøm vart årets lærling i Fellekjøpet kåra for fjerde år på rad. Vinnaren i 2016 vart Marius Holvik ved fôrfabrikken til Felleskjøpet i Florø. I grunngjevinga heiter det mellom anna; Marius er fagleg sterk, og syner god utvikling og framdrift.

Marius er ein av i overkant av 40 lærlingar i heile konsernet. Han er lærling innan industrimekanikarfaget og er kåra til Årets lærling av ein jury med representantar frå alle forretningsområda til Felleskjøpet. I tillegg til faglege kunnskap og utvikling, vert det lagt vekt på pålitelegheit, innsats og lærlingen sitt bidrag til eit godt arbeidsmiljø.

Tek initiativ – Marius gjer det han skal og gjer det på ein veldig god måte, seier Jarle Book som er rettleiar og vedlikehaldsformann i Florø. I grunngjevinga heiter det at Marius tek mykje initiativ til eiga læring, han arbeider sjølvstendig, og er flink til å følgje med på meir erfarne arbeidskollegaer. – Eg vil særskilt trekkje fram at Marius

har eit sterkt HMS-fokus i arbeidet sitt. Han følgjer rutinane, arbeider nøyaktig og legg vekt på kvalitet, forklarar Book.

Står på til jobben er gjort Arbeidsgjevaren og kollegaene legg vekt på at Marius er pliktoppfyllande og samvitsfull. Om det er behov for ekstra innsats på kveldar eller i helger, stiller Mari-

us alltid opp. Han står på til jobben er gjort! Som arbeidskollega er Marius ein hyggeleg og smilande person, som bidrar til et godt arbeidsmiljø på fabrikken. Han gir stadig uttrykk for at han trives i jobben sin, og håper på en framtid i Felleskjøpet.

Automatiseringsfaget • CNC-maskineringsfaget • Dataelektronikarfaget • Elektrikarfaget IKT-servicefaget Industriell overflatebehandling • Industrimekanikarfaget • Industrimontørfaget Industrirøyrleggjarfaget Industrisnikkarfaget • Kjemiprosessfaget • Kontor- og administrasjonsfaget Laboratoriefaget Logistikkfaget • Motormekanikarfaget • Platearbeidarfaget Produksjonsteknikkfaget • Salsfaget Serigrafifaget • Sveisefaget

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

5

Yrkesonkurranse er skjerpande og moro

Kristian Tonheim starta med å delta i den lokal skulekonkurransen for yrkesfag, der ein mellom anna kunne kvalifisere seg til NM-deltaking. Her utmerka han seg ved å levere ein nær feilfri teoridel. Dette fekk Pro opplæringskontoret til å kontakte både lærlingen og arbeidsgjevaren hans. Kristian måtte til NM. Støtte frå lærebedrift Til dagleg jobbar Kristian på Bilfinger Industrial Services avd. Svelgen. Han tar fagbrev i Industrimekanikarfaget. Sjefen hans vart raskt overtydd om at den fagleg sterke lærlingen kunne lykkast i konkurranse med andre industrimekanikar. - Lærebedrifta og opplæringskontoret har bidrege med knallgod oppfølging, funne rette hjelpa slik at eg skulle vere så godt førebudd som overhovudet mulig før konkuransen. Det er eg ekstremt takknemlig for, seier Kristian.

Eg er praktisk - Utan yrkesfag og praktisk arbeid hadde ikkje verda gått rundt, seier Kristian. Eg gjekk for yrkesfag fordi eg er best på praktisk arbeid og ser moglegheiter for framtida.

Det å få vere med på konkurranse er ein ekstra bonus. Eg får vise kva

eg kan og så gir det ein ekstra spenning i kvardagen. No må eg verkeleg skjerpe meg, og på grunn av konkurransen har eg fått øve meg ekstra mykje. Det viktigaste er at yrkesfaga får ekstra blest, slik at fleire ser at dette er både spennande og interessant. Eg er stolt av å vere industrimekanikarlærling.

Lærer best av feil På spørsmål om kvifor akkurat Kristian er blitt så god at han fekk delta i NM er svaret klart.

- Det er så enkelt som å tore å prøve og feile, lære og forstå. Det er ikkje noko ein lærer meir av enn å gjere feil – og det har eg gjort mange gonger, smiler Kristian.

Under NM gjekk eg ikkje heilt til topps heller – men det har vore utruleg lærerikt og eg er veldig glad for at eg fekk vere med. Dette kan eg anbefale til andre.

PRO Opplæringskontoret for industri- og teknologifag er ei privat stifting oppretta av industri- og teknologibedrifter i 1997.

PRO er industrien sitt bransjekontor i Sogn og Fjordane og tilknytt bransjeorganisasjonen Norsk Industri i eit nettverk på kring 30 opplæringskontor innan industri og teknologifag på landsbasis.

Våre medlemsbedrifter løyser krevjande oppgåver i konkurranseutsette marknader, og treng kompetansearbeidskraft på alle nivå. Vi rekrutterer lærlingar til fagutdanning i industrifag, hovudsakleg frå TIP og følgjer opp lærlingane frå søknad om læreplass til ferdig fagarbeidar.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

6

Industrimontørfaget Ein industrimontør er ein allsidig montør som jobbar med med industriell industriell montasje montasje innaninnan bådebåde landbasert landbasert industri, industri, offshoreverft offshoreverft og skipsverft. og skipsverft.

Industrimontøren Industrimontøren utfører montering utfører og bygging montering av maskiner og bygging og elektromekanisk av maskiner ogutstyr. elektromekanisk utstyr.

Arbeidsplassar for ein industrimontør finnast innanfor ei rekkje verksemder som: • mekanisk industri, • kjemi og prosess • olje og skipsbygging Ein industrimontør jobbar med industriell montasje innan både landbasert industri, offshoreverft og skipsverft.

Utdanning og kompetanse For å bli industrimontør skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 Industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift.

Sentrale arbeidsoppgåver er: • Montering og bygging av maskiner og elektromekanisk utstyr, pneumatiske og hydrauliske komponentar.

• Utarbeiding og tolking av tekniske teikningar.

• Bruk av maskinelement, måleutstyr, handverkstøy og småmaskiner ved bygging og montering.

• Reparasjon og vedlikehald av maskinelt og mekanisk utstyr.

Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

Ein industrimontør må kunne arbeide planmessig, nøyaktig og effektivt. Sjølvstendig og i samarbeid med andre. Godt handlag og interesse for teknologi er sentrale element.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev som industrimontør kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

7

Kjemiprosessfaget Ein fagoperatør i kjemiprosessfaget skal kunne starte, stoppe, og drifte eit prosessanlegg og gjere dei vurderingane som trengs for å køyre anlegget trygt for menneske, miljø, kvalitet og utstyr.

Det arbeidast med kjemikaliar av forskjellige faregrader og aggregattilstander, ekstremt låge og høge temperaturar og trykk, samt utstyr med store dimensjonar.

Fagoperatøren skal mellom anna kunne bruke: • Tekniske flyteskjema • Overvake og bruke utstyr og anlegg • Forstå kjemiske og fysiske reaksjonar Kunnskap om helse, miljø og tryggleik er ein viktig del av fagoperatøren sitt kompetanseområde og spesielt kunnskap omkring konsekvensen av miljøforureiningar. I tillegg skal fagoperatøren kunne samarbeide med andre fagfolk om vedlikehald og optimalisering av prosessanlegg. I dagens moderniserte anlegg er det utstrakt bruk av IKT til styring, vedlikehald og økonomi som verktøy i arbeidsdagen.

Utdanning og kompetanse For å bli fagoperatør i kjemiprosessfaget skal ein ha gjennomført og bestått Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 kjemiprosess. Deretter skal ein ha to års læretid i ei godkjent lærebedrift. Kva prosessar og produkt bedrifta har er avgjerande for kva konkreke arbeidsoppgåver ein kan spesialisere seg i.

Spesialisering i læretida er ikkje til hinder for at ein seinare kan søkje arbeid i ei anna prosessbedrift med ein heilt anna prosess, men ein bør rekne med å bruke litt tid på å lære dei nye oppgåvene.

Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

Ein industrimontør må kunne arbeide planmessig, nøyaktig og effektivt. Sjølvstendig og i samarbeid med andre. Godt handlag og interesse for teknologi er sentrale element.

Etter- og vidareutdanning • • •

Som fagoperatør i kjemiprosessfaget kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

8

Automatiseringsfaget faget Ein faglærd automatikar skal forstå korleis maskiner og automatiske system fungerer. Ein må vite korleis maskinene verkar og kvifor dei eventuelt ikkje verkar.

Automatikaren har ei rekkje ulike arbeidsoppgåver knytt til elektroniske, elektriske, pneumatiske og hydrauliske reguleringssystem.

Døme på dette er: • Vedlikehald • Feilsøking • Reparere / skifte ut / installere • Kontrollere og justere • Måle og styre Det er viktig at automatikaren utformar systema med omsyn til HMS og gjeldane regelverk.

Utdanning og kompetanse For å bli automatikar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon / Vg1 elektrofag, Vg2 automatisering og deretter Vg3 automatisering etterfølgd av eit og eit halvt års læretid i godkjent lærebedrift.

Utdanninga omfattar drift, vedlikehald og montering av automatiserte system for kontroll, styring og regulering av automatiserte produksjonsprosessar og elektromekaniske system.

Utdanninga blir avslutta med praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar • •

Ein automatikar bør like å samarbeide med andre men også å vere sjølvstending. Arbeidsoppgåvene krev også sans for nøyaktigheit.

Det kan vere krav om godt fargesyn.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev i automatisering kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

9

Industrirøyrleggjarfaget Ein industrirøyrleggjar er ein fagarbeidar som monterer røyropplegg, og utfører sveising og platearbeid.

Industrirøyrleggjaren er ekspert på røyrtekniske installasjonar i større bygg, båtar og på plattformer.

Arbeidsplassar for ein industrirøyrleggjar finn ein innanfor ein rekkje verksemder som kjemisk og mekanisk industri, oljeverksemder, skipsbygging og treforedling.

Utdanning og kompetanse For å bli Industrirøyrleggjar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift.

Sentrale arbeidsområder er: • Tolking av røyrteikningar og isometriske teikningar.

• Handtering av material, hjelpestoff og verktøy for materialbearbeiding.

• Tilverking og prefabrikkering av røyr og røyrdelar.

• Montering og samanføying av røyrsystem.

• Kontroll av industrielle røyrsystem ved sertifisering og godkjenning.

• Kvalitetssikring og avviksrapportering.

• Vedlikehald og feilsøking på verktøy og sveiseutstyr Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

Ein industrirøyrleggjar må kunne arbeide planmessig, nøyaktig og effektivt - både sjølvstendig og i samarbeid med andre. Faget er i kontinuerlig utvikling, og du bør ha evne til omstilling, teknisk og faglig innsikt, godt handlag og sosial kompetanse.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev som industrirøyrleggjar kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

10

Industrimekanikarfaget

Arbeidet skal vere knytt til både produksjonsutstyr og til produkt som ledd i produktservice. I industrimekanikarfaget inngår mellom anna å: • Tolke teikningar.

• Bruke alle typar handverktøy ved montering og demontering av maskinelement.

• Varme opp og kjøle ned ved montering og demontering av maskinelement, • Sveise for å reparere.

• Lage pakninga av ulike materiell, både faste og flytande .

Tilleggsutdanning med sertifikat som kranførar og truckførar er vanleg for ein industrimekanikar.

Utdanning og kompetanse For å bli industrimekanikar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 Industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift.

Utdanninga omfattar mellom anna å kunne: • Lese og arbeide etter teikningar.

• Sveise, lodde, lime, frese, dreie, bore og overflatebehandle stål og andre metall.

• Demontere, setje saman og modifisere konstruksjonar • Feilsøke og slitasjemåle maskinelement som ledd i å rette opp maskiner og utstyr.

Industrimekanikaren skal også kunne styre, overvake og foreta nødvendig kontroll og justering av produksjonsprosessar og maskiner. Vidare skal ein kunne lese og bruke ulike skjema for elektriske, pneumatiske og hydrauliske styresystem.

Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

Ein industrimekanikar bør ha handlag. Faget set krav til kunnskap og ferdigheiter knytt til kvalitetssikring, teikning, maskin- og prosessforståing, materialteknologi og digitale ferdigheiter. Ein industrimekanikar skal kunne sjå sin arbeidsprosess i samanheng med dei arbeidsordrane som blir gitt, og kunne tolke desse i forhold til nasjonale og internasjonale standarar og produktkrav.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev som industrimekanikar kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

11

Platearbeidarfaget Platearbeidaren handterer materiale, hjelpestoff og verktøy for materialbearbeiding. Det inneber bruk av alle typar platemaskiner.

Arbeidsplassar for ein platearbeidar finn ein mellom anna innan • kjemisk og mekanisk industri • oljeverksemd • skipsindustri • treforedling

Utdanning og kompetanse For å bli platearbeidar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift.

Sentrale arbeidsområder er • Detaljforming av plater, røyr og profilar.

• Samansetjing av delar til større komponentar og konstruksjonar.

• Handtering av materialer, hjelpestoff og verktøy for materialbearbeiding.

Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

En platearbeidar må kunne arbeide nøyaktig, effektivt, rasjonelt og planmessig - både sjølvstendig og i samarbeid med andre. Sentrale ferdigheiter er teknisk innsikt, sosial kompetanse og godt handlag.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev som platearbeidar kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

12

Produksjonsteknikkfaget faget Produksjonsteknikkfaget er eit driftsfag der maskinene gjer jobben. Fagoperatøren si viktigaste oppgåve er å starte, stoppe, styre og overvake maskinene slik at dei gjer det dei skal.

Fagoperatøren tek prøvar, kontrollerer og justerer produksjonsmaskiner og anna utstyr. Fagoperatøren skal også leggje om produksjonslinja til nye produkt, feilsøke og feilrette og drive mindre vedlikehald. Produksjonsutstyret blir stadig meir automatisert. Derfor er hydraulikk, pneumatikk, programmerbare logiske styringar og annan automasjon viktige delar av faget.

Faget blir brukt i mange bransjar og i forskjellig produksjon som: • Tilverking av bildelar, røyr, boksar, kanner og flasker i plast og metall • Produksjon av maling og lakk, takpapp, vaskemiddel, keramiske produkt, tablettar, kremar og mykje anna.

Det er viktig at driftstida blir utnytta best mogleg samtidig som kvaliteten på produkta heile tida skal vere i samsvar med spesifikasjonane kunden har bestilt.

Utdanning og kompetanse For å bli fagoperatør i produksjonsteknikkfaget skal du ha gjennomført og bestått Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 industriteknologi. Deretter skal ein gjennomføre 2 år læretid i ei godkjend lærebedrift. Kva prosessar og produkt bedriftene har er vesentleg i forhold til kva konkrete arbeidsoppgåver du kan spesialisere deg i.

Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

Faget krev nøyaktigheit, overblikk og vilje til å følgje prosedyrar. Det er ein fordel med fagleg interesse for automatisering og datateknikk. Fagoperatøren skal kunne nytte sansane for å observere uønskte situasjonar og vurdere nødvendige tiltak.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev i produksjonsteknikk kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

13

Sveisefaget Sveisaren si hovudoppgåve er å samanføye plater eller større konstruksjonar av metall ved hjelp av forskjellige sveisemetodar og teknikkar.

Materialet varierar mykje både i storleik og utforming. Arbeidsmetodane varierer også mykje og i tillegg til manuell sveising må ein også meistre automatisert sveising og styring av robotsveising. Det er mulig å spesialisere seg innan ulike sveisemetodar ved å avlegge sertifikatprøve som gjeld både nasjonalt og internasjonalt.

Utdanning og kompetanse For å bli sveisar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift i sveisefaget.

Utdanninga omfattar mellom anna å kunne: • Lese og tolke teikningar • Arbeide etter instruks og sveiseprosedyre • Følgje angitt metode Faget vil ofte krevje utdanning og sertifisering i samsvar med internasjonale standarar og krav.

Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

Som sveisar bør du like å arbeide både utandørs og innandørs og ha ein positiv haldning til nøyaktigheit og kvalitet og vilje til å følje beskrivne framgangsmåtar eller prosedyrar.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev som sveisar kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

14

CNC-Maskineringsteknikk teknikk Ein faglærd CNC-operatør skal beherske heile prosessen frå mottak av materiale til framstilling av detaljar. Det vil i vesentleg grad omfatte bearbeiding av ulike materiale ved hjelp av manuelle og styrte verktøymaskiner.

CNC-operatøren sine arbeidsoppgåver er mellom anna å: • Planlegge og gjennomføre produksjon • Velje skjereverktøy og skjeredata • Lese teikningar og arbeidsbeskrivingar • Bruke, utvikle og redigere program for styre verktøymaskiner.

CNC-operatøren brukar avansert teknologisk utstyr og maskineri i arbeidet.

Ein faglærd CNC-operatør vil kunne få arbeid i store og mindre bedrifter, som ofte er høgt spesialiserte for framstilling av nye produkt for mekanisk industri, og i verkstader for vedlikehald av utstyr i anna industri.

Utdanning og kompetanse For å bli CNC-operatør skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift.

Utdanninga omfattar mellom anna å kunne: • Klargjere og stille inn produksjonsmaskiner og utstyr • Styre, overvake og foreta nødvendig kontroll og justering av produksjonsprosessar og produksjonsmaskiner • Utføre sponfråskillande bearbeiding som fresing, dreiing og boring - både i manuelle og programbare verktøymaskiner • Lage, kontrollere og justere programma som maskinene arbeidar etter Omsyn til helse, miljø og tryggleik er og ein viktig del av utdanninga.

Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

Ein CNC-operatør må vere nøyaktig, både når det gjeld manuelt arbeid med verktøymaskiner og maleverktøy og med omsyn til programmering og kontroll av program for styrte maskiner.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev i CNC kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

15

Industrisnikkarfaget Ein industriell møbelsnikkar skal kunne drive industriell produksjon av møblar og innreiingar.

I industrisnikkarfaget gjer maskinene arbeidet, medan industrisnikkaren startar maskinene og ser til at dei produserer det dei skal - både å lage delane og setje dei saman til møblar og ferdige innreiingar. Ein skal også kunne styre automatikken i maskinene, kunne søkje seg fram til dei feila som måtte oppstå og å rette feila.

Framstillinga skjer ofte i små seriar, med store forskjellar i materialer og element.

Arbeidet passar derfor både til dei som likar maskiner og dei som likar manuelt arbeid. Industrisnikkaren skal vite kva materialer som tre, metall, glas og plast tålar under bruk og korleis materialene skal bearbeidast og setjast saman til ferdige møblar.

Utdanning og kompetanse For å bli industriell møbelsnikkar skal du ha gjennomført og bestått Vg1 design og handverk/Vg1 teknikk og industriell produksjon/Vg1 bygg og anleggsteknikk etterfølgt av Vg2 design og trearbeid/ Vg2 industriell møbelproduksjon og to års læretid i godkjent lærebedrift.

Lærebedrifta sin produksjon er avgjerande for kva områder ein kan spesialisere seg i.

Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar •

Det stillast store krav til sosial kompetanse og kommunikasjon, der alle må samarbeide godt for å få kvalitet i drifta og produktet. Ein skal kunne nytte sansane for å observere uønskte situasjonar og vurdere nødvendige tiltak.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev som industrisnikkar kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

16

Serigrafifaget Ein serigraf arbeider i tekstil- eller trykkjeribransjen med trykking på plane, krumme eller uregelrette underlag i materiale som papir, kartong, plast, steingods, glas, metall og tekstilar. Jobben omfattar klargjering, innstilling og betjening av produksjonsutstyr og maskiner.

Serigrafen jobbar i serigrafiske bedrifter der ein brukar maskiner, utstyr, verktøy og materiale som er tilpassa dei produkta som blir produsert.

Utdanning og kompetanse For å bli serigraf skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 industriteknologi og deretter to års læretid i godkjent lærebedrift.

For en serigrafi inngår mellom anna desse oppgåvene: • Vurdering av mottatt originalmateriale • Førebuing for produksjon gjennom val av materiale, trykkfargar, metodar, prosedyrar, maskiner, utstyr og verktøy • Klargjering og montering av trykkformer til ulike typar produksjonsutstyr, • Innstilling og betjening av produksjonsutstyret • Styre og overvake produksjonsprosessen • Utføring av vedlikehald og enklare reparasjonar på maskiner og utstyr Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar • • •

Du bør ha godt handlag, estetisk sans og vere nøyaktig og kreativ.

I tillegg er normalt fargesyn og å kunne kommunisere fagleg med kundar og andre faggrupper ein del av arbeidet.

Omsyn til helse, miljø og tryggleik er ein viktig del av utdanninga

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev som serigraf kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule.

Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid samtidig som dei er i jobb.

Alternativ veg til bachelor ingeniørfag kan vere Y-vegen.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

17

Kontor- og administrasjonsfaget Med fagbrev i kontor og administrasjonsfaget kan ein jobbe i dei fleste offentlege og private verksemder. Økonomi, marknadsføring, planlegging, kundebehandling og administrative oppgåver er sentralt i faget.

Kontor- og administrasjonsmedarbeidaren jobbar i mange ulike verksemder. Er det behov for personaleller økonomiansvarleg, kundebehandling eller informasjonsflyt i ei bedrift så er det plassen for ein kontormedarbeidar.

Utdanning og kompetanse For å bli kontor- og administrasjonsmedarbeidar skal du ha gjennomført Vg1 service og samferdsel, Vg2 sal, service og tryggleik og deretter to års læretid i godkjent lærebedrift.

Lærebedrifta sitt formål er avgjerande for kva områder ein kan spesialisere seg i.

Kompetanse i faget: • Bruk av elektroniske tenester og hjelpemiddel • Lover og reglar – t.d. personvern • Informasjonsbehandling, organisering og arkivering • Kundebehandling • Marknadsføring • Økonomisystem Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar • • •

Ein kontor- og administrasjonsmedarbeidar må vere nøyaktig og strukturert.

Det er viktig å kunne kommunisere både munnleg og skriftleg med kundar og kollegaer.

Omsyn til helse, miljø og tryggleik er og ein viktig del av utdanninga

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev i kontor og administrasjonsfaget kan du ta vidareutdanning ved ein relevant fagskule.

Høgskuleutdanning via påbygg eller Y-vegen er også gode alternativ.

Dersom du tek fagbrev før vidareutdanning får du mykje god erfaring å byggje vidare på.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

18

Salsfaget Ein salsmedarbeidar arbeider i vare- og tenestehandel. Sal, marknadsføring, produktrettleiing og kundebehandling til privatkundar og bedrifter er sentrale oppgåver.

Salsmedarbeidaren jobbar i bedrifter som sel varer eller tenester til andre. Alt frå sportsbutikk, matbutikk og klesbutikk til sal av metall, transfermerker og skip.

Utdanning og kompetanse For å bli salsmedarbeidar skal du ha gjennomført Vg1 service og samferdsel, Vg2 sal, service og tryggleik og deretter to års læretid i godkjent lærebedrift.

Lærebedrifta sitt formål er avgjerande for kva områder ein kan spesialisere seg i.

Kompetanse i faget: • Produktkunnskap • Ulike typar marknadsføring • Lønnsam drift av verksemd • Kundebehandling • Salsmetodar • Regelverk og etiske normer Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar • • •

Ein salsmedarbeidar må vere imøtekommande og strukturert.

Det er viktig å kunne kommunisere munnleg og skriftleg med ulike kundegrupper og kollegaer.

Omsyn til helse, miljø og tryggleik er og ein viktig del av utdanninga.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev i salsfaget kan du ta vidareutdanning ved ein relevant fagskule.

Høgskuleutdanning via påbygg eller Y-vegen er også gode alternativ.

Dersom du tek fagbrev før vidareutdanning får du mykje god erfaring å byggje vidare på.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

19

Logistikkfaget Ein logistikkoperatør arbeider med transport av varer. Lasting, lossing og klargjering av sendingar og gods er sentrale oppgåver.

Logistikkoperatøren jobbar i hovudsak i produksjonsbedrifter. Alle bedrifter som tenkjer effektiv handsaming av varer og tenester har bruk for ein logistikkoperatør.

Utdanning og kompetanse For å bli logistikkoperatør skal du ha gjennomført Vg1 service og samferdsel, Vg2 transport og logistikk og deretter to års læretid i godkjent lærebedrift.

Lærebedrifta sitt formål er avgjerande for kva områder ein kan spesialisere seg i.

Kompetanse i faget: • Lagring og interntransport • Sikring og klargjering av last • Miljøvenleg transport • Nasjonalt og internasjonalt regelverk • Lønsam og effektiv drift • Informasjonsflyt • Kundebehandling Utdanninga blir avslutta med ein praktisk fagprøve.

Personlege eigenskapar • • •

Ein logistikkoperatør må vere systematisk og ha blikk for detaljar. Å jobbe med utvikling og effektivisering er sentralt i faget.

Omsyn til helse, miljø og tryggleik er og ein viktig del av utdanninga.

Etter- og vidareutdanning • • •

Med fagbrev i logistikkfaget kan du ta vidareutdanning ved ein relevant fagskule.

Høgskuleutdanning via påbygg eller Y-vegen er også gode alternativ.

Dersom du tek fagbrev før vidareutdanning får du mykje god erfaring å byggje vidare på.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

Sindre gjorde det: Det har vore godt å ha PRO i ryggen slik at eg er sikker på at all dokumentasjon som skal til er på plass.

Sindre har nytta seg av sjansane til å ta ein del kurs via opplæringskontoret, og tykkjer dei er flinke til å følgje opp lærlingane. – Då eg i fylgje fagplanen trengte opplæring i andre fagområde enn det mi lærebedrift kunne tilby, vart det ordna gjennom ei anna bedrift som også er tilslutta PRO.

Thomas gjorde det: Eg trudde det skulle bli vanskeleg å få seg læreplass, og var i utgangspunktet litt negativ.

Så tok Pro Opplæringskontoret kontakt og eg fekk tilbod om to læreplassar.

Lene gjorde det:

Søk deg læreplass gjennom PRO opplæringskontoret fordi: • • • • • • • •

Du får ei trygg læretid, med god oppfølging Du får opplæring i dei fagområda du har rett på i følge læreplanen Du får delta på organiserte sosiale aktivitetar i lag med andre lærlingar Du får kurs i viktige fag knytt til di utdanning Du får tilbod om utveksling til bedrifter i andre land Du får fast fagleg oppfølging frå opplæringskonsulent Vi tar vare på heile lærlingen – både det faglege og det sosiale Vi utdannar fagfolk med fagfolk!

Søk via vår nettside: www.pro.sf.no

Då Lene var ferdig på VG2 industriteknologi i Sogndal hadde ho ingen klare mål om kvar ho skulle få seg lærlingplass. – Eg søkte gjennom PRO opplæringskontoret og møtte på intervju – og slik vart det.

Opplæringskontor for industri- og teknologifag Profesjonell – Rekruttering – Opplæring

pro.sf.no

A til Å - www.atilaa.no

Automatiseringsfaget • CNC-maskineringsfaget • Dataelektronikarfaget Elektrikarfaget • IKT-servicefaget • Industriell overflatebehandling Industrimekanikarfaget • Industrimontørfaget • Industrirøyrleggjarfaget Industrisnikkarfaget • Kjemiprosessfaget • Kontor- og administrasjonsfaget Laboratoriefaget • Logistikkfaget • Motormekanikarfaget • Platearbeidarfaget Produksjonsteknikkfaget • Salsfaget • Serigrafifaget • Sveisefaget