stad skipstunnel

Stad Skipstunnel www.skipstunnel.no www.nordwest3d.com

– et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt

· Verdens første skipstunnel - en internasjonal turistattraksjon · Bedre sikkerhet · Mer gods fra land til sjø · Mindre verditap for fiskeri og havbruk · Knytter sammen hele kysten - hurtigbåtrute Stavanger–Trondheim

Stad skipstunnel – et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt • Prosjektet Stad skipstunnel har vært igjennom 18 utredninger.

• 2007: Kystverket gjennomfører en konseptvalgutredning som konkluderer med at skipstunnelen vil gi samfunnsøkonomisk nytte.

•

Januar 2011: Kystverket gjennomfører ny konseptvalgutredning (KVU).

Konklusjon: Stad skipstunnel bør ikke bygges. Reverseringen i anbefalingen fra 2007 har blant annet sin forklaring i at både potensiell ventetid for skip ved Stad og

risikoanalysen er blitt nedjustert.

•

Februar 2011: SINTEF Bedriftsutvikling gjennomfører en gjennomgang av konseptvalgutredningen. Konklusjon: Overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk nytte. Rapporten gir et anslag på over 1,2 mrd NOK i positiv samfunnsøkonomisk nytte.

• Mars 2012: Holte Consulting og Econ Pöyry overleverer til Fiskeri- og kystdepartementet en ekstern kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KS1). Bakgrunnen for utredningen er de spesielle seilingsforholdene rundt Stad. Hovedkonklusjon: Netto nytteverdi er større enn det som kom fram i konseptvalgutredningen (KVU). For at prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt, må de ikke-prissatte nytteeffektene komme på minst 910 millioner kroner. Dette tilsvarer en fast årlig ikke-prissatt nytteverdi på 55 millioner kroner.

• Våren 2012: SINTEF Bedriftsutvikling ser på de ikke-prissatte nytteeffektene ved bygging av Stad skipstunnel:

- Antall fartøyspasseringer per år og verdi av reduserte ventetider (Årlig tilleggsverdi: 10-15 mill.)

- Mer gods fra veg til sjø, reduserte drivstoffkostnader (10-11 mill.)

- Redusert trafikk med vogntog på land, reduksjon av vogntogsulykker (10-17 mill.)

- Samfunnsmessig kostnad av forlis, type MS Midnattsol 2003 (ca. 9 mill.)

- Økt internasjonal turisme (ikke verdsatt) - Økt småbåtturisme (2,7-4,4 mill.)

- Positive effekter for fiskerinæringen, kvalitetsforringelse og verditap i dårlig vær (30-40 mill.)

- Tapte inntekter i oppdrettsnæringen (Marine Harvest alene 1,7 mill.)

Totalt ca. 75 - 100 millioner årlig

Dette overstiger de 55 millioner som KS1 mener vil gi lønnsomhet. Men flere effekter er fremdeles ikke prissatt; arbeidsmarked og sysselsetting, turisme, trygghet og komfort ...

Dermed er det overveiende sannsynlig at Stad skipstunnel vil ha positiv samfunnsøkonomisk netto nytte.

Stad skipstunnel, et ukomplisert prosjekt •

• • • •

Nasjonalt prosjekt med samfunnsøkonomiske gevinster for hele landet Hverken et meget komplisert eller meget dyrt prosjekt Tunnelen er kort, bare 1700 meter Ingen stor utfordring å bygge den, i følge Kystverket Investeringskostnad ca. 1,6 mrd

Samarbeidspartnere: Møre og Romsdal fylkeskommune · Sogn og Fjordane fylkeskommune Bremanger kommune · Flora kommune · Selje kommune Vanylven kommune · Vågsøy kommune Sparebanken Sogn og Fjordane · Marine Harvest Rederiforeningen Sogn og Fjordane · Nordfjord Vekst Nordfjord Havn · Brødrene Aa · 62°nord Cruises Sikkerheitssenteret i Måløy · Norges Fiskarlag LO Distriktskontor Sogn og Fjordane LO Distriktskontor Møre og Romsdal Fraktefartøyenes Rederiforening · Maritimt Forum Nordvest Coast Seafood · Båtbygg · Vanylven Utvikling West Dykkerservice · Sparebanken Møre Hurtigbåtenes Rederiforbund · STX OSV · Ålesund Havn Molde og Romsdal Havn · Flora Hamn

2

STAD SKIPSTUNNEL

www.skipstunnel.no

www.nordwest3d.com

SINTEF Bedriftsutvikling har beregnet den samfunnsøkonomiske kostnaden ved et totalforlis av typen Hurtigruteskipet MS Midnatsol og 100% omkomne til ca. 5 mrd. og ca. 2,5 mrd. ved 50% omkomne. Tunnelen har en investeringskostnad på ca. 1,6 mrd.

Et stort løft for samferdsel og klima Foto: Trond Isaksen

Samferdsel berører oss alle, og Stad skipstunnel berører oss alle mye mer enn vi skulle tro, sier LO lederen. Tunnelen vil bety et stort løft for både samferdsel og klima, for hele landet. Med Stad skipstunnel får vi gjennomført noen av våre viktigste klimamål, om å få mer av godstransporten over fra land til sjø.

Med en skipstunnel som kan sikre skipstrafikken trygt forbi Stadhavet, vil vi få en betydelig reduksjon av tungtrafikken, som i dag går på overbelasta trafikkårer i østlandsområder.

Stad skipstunnel vil dermed ha en stor klima og sikkerhetseffekt både på sjø og land. LO ser det som svært viktig å legge til rette for å vri transportbruken – og ikke minst godstransporten – over på mer klimavennlige transportformer, og her er Stad skipstunnel et viktig virkemiddel. Med tanke på oljevernberedskap og de ulykker vi har vært vitne til – både på sjø og land - siste årene, mener LO at Stad skipstunnel er en viktig sikkerhetsfaktor.

Roar Flåthen, leder for LO

Jan Atle Stang i NHO, meiner at Stad skipstunnel vil få stor betydning for m.a. trafikktryggleik og konkurransekrafta til næringslivet som bruker sjøen som kommunikasjonsåre.

LO sitt innspill til Nasjonal Transportplan 2014-2023: «LO mener byggingen av Stad skipstunnel må startes opp snarest mulig, samt at det vurderes finansieringsmodeller som gjør at en unngår at midler går på bekostning av andre investeringsprosjekter i kystleia og innen riks- og stamveier.

For å få mer gods over på sjø, vil frekvens og punktlighet være viktig. Stabil nærsjøfartsstruktur vil gi mindre ventetid og kan være med på å redusere antall trailere gjennom sentrale østlandsområder vesentlig. Tunnelen vil åpne for hurtigbåttrafikk, en større arbeidsregion og en vesentlig større sikkerhet for de som til daglig utfører tjenester langs denne kystdelen. Næringslivet, fiskeri og oppdrett, vil også ha en gevinst av effektiv og sikrere transport, og risikoen for skader og kvalitetsforringelser vil være langt lavere».

Vestlandsrådet sin uttale

til planforslaget til Nasjonal transportplan 2014 – 2023, vedtatt 10. mai 2012 «For sikker og effektiv sjøtransport langs norskekysten er Stad skipstunnel eit viktig prosjekt. Vestlandsrådet meiner at Stad skipstunnel må prioriterast i NTP 2014- 2023 som eit nasjonalt prosjekt»

Regiondirektør NHO Sogn og Fjordane, Jan Atle Stang:

Stad – eit stort hinder for sjøtransporten Etter svært mange år med prat og nesten 20 utgreiingar av ulike sentrale instansar, meiner NHO Sogn og Fjordane at finansieringa av Stad skipstunnel no må vurderast nærare i NTP 2014-2023. Dette blir også stadfesta i «SamferdsleLøftet», NHO og næringslivet sitt innspel til Nasjonal Transportplan. Stad utgjer eit stort hinder for sjøtransporten. I dag blir fleire næringar påført betydelege ekstra kostnader i form av ventetid og uføresette ting knytt til pas-

seringa av dette vêrharde havområdet. Ein Stad skipstunnel vil kunne få stor positiv betydning for trafikktryggleiken og konkurransekrafta til næringslivet som brukar sjøen langs kysten vår som kommunikasjonsåre. Vi trur også at Stad skipstunnel vil kunne styrke den nasjonale målsetjinga om å få langt meir av godstrafikken i landet over frå hjul til kjøl. Dette vil ikkje minst representere ein positiv miljøvinst.

www.skipstunnel.no

STAD SKIPSTUNNEL

3

Stad skipstunnel sine støttespillere Knut Arild Hareide, leder av Transport- og kommunikasjonskomiteen «Jeg er tilhenger av å bygge Stad skipstunnel. Dette er også programfestet KrF-politikk. Bygging av Stad skipstunnel vil gi bedre trygghet langs kysten. Det vil også gi et viktig bidrag til den lokale og regionale næringsutviklingen, og på en ny måte binde Vestlandet sammen.

I dag går mye transport med trailer som kunne ha gått med skip. Realisering av Stad skipstunnel vil derfor også gi gevinst for miljøet. Mer gods over på kjøl er et viktig tiltak. De som mener kysten trenger dette har derfor min støtte.

F Hareide, Kr Knut Arild

Jeg tror også dette prosjektet kan ha stort potensial som turistattraksjon, og oppfordrer utbyggerne til kreativitet og samarbeid med mange aktører. Stadhavet er en utfordrende og lunefull havstrekning, som har vært fryktet av sjøfolk i århundrer. En haug med utredninger har vært publisert. Nå er det på tide at ord blir til handling, og at tunnelen realiseres.»

Erling Sande, stortingsrepresentant Sp (Sogn og Fjordane), leder av Energi- og miljøkomiteen «Trygg og forutsigbar passering av Stadhavet er ein viktig føresetnad for å få meir gods over frå veg til kjøl!»

Erling Sand e, Sp

Arne Sortevik, stortingsrepresentant FrP (Hordaland), medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen «Norge trenger Stad skipstunnel. Den vil gi sikrere sjøtransport og derved også mer sjøtransport. Stad skipstunnel er et lønnsomt samferdselsprosjekt. Nødvendig utredning er for lengst på plass. Nå må den bygges!»

Bendiks H. Arnesen, stortingsrepresentant Ap (Troms), medlem av Energi- og miljøkomiteen

ik, FrP Arne Sortev

«Stad skipstunnel er et viktig nasjonalt prosjekt, men også av betydning i internasjonal sammenheng. Alle som har sitt arbeid på havet vet at Stadhavet er et farlig havstykke å krysse i dårlig vær. Med Stad skipstunnel vil vi fjerne denne farlige barrieren langs kysten vår. I tillegg vil den være av miljømessig betydning, og den vil være meget viktig for store deler av næringslivet langs vår langstrakte kyst. Derfor må dette viktige prosjektet realiseres snarest».

Bendiks H. Arnesen, A

Øyvind Halleraker, stortingsrepresentant H (Hordaland), medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen «Stad skipstunnel er viktig for trygg og sikker ferdsel langs kysten. Sjøfarende har i alle tider hatt stor respekt for Stadhavet, likevel har mange ulykker skjedd. Målsettingen om å få mer gods på sjøen er også et viktig moment. Det er på høy tid med en avklaring for prosjektet og jeg tror Stad skipstunnel egner seg godt som et OPS prosjekt.»

4

STAD SKIPSTUNNEL

www.skipstunnel.no

Øyvind Hall eraker,

H

Positive effekter for fiskerinæringen

Foto: Trond Isaksen

Roar Flåthen, leiar for Landsorganisasjonen.

Verdens største oppdrettsselskap trenger verdens første skipstunnel

Verditap å krysse Stadhavet

- Vi har 1 til 3 brønnbåter forbi Staden hver eneste dag, og dette tallet er stigende, forteller Per-Roar Gjerde som er regiondirektør i Marine Harvest. Dette er en stor belastning og risiko for både personell og levende fisk. Det verste er likevel den usikkerheten og de ringvirkningene det får for vår virksomhet.

– Når over 180 personer ved lakseslakteriet på Eggesbøneset (Sunnmøre) venter på at fisken skal komme, uten at vi vet sikkert når brønnbåten kommer - er følgene både frustrasjon og dårlig økonomi. Dette gir videre ringvirkninger med tanke på utnytting av kapasiteten til brønnbåtene og uttransport til kunder. Realisering av Stad skipstunnel har stor betydning for både Marine Harvest og hele havbruksnæringen. Vi som driver på begge sidene av fylkesgrensen og

Regiondirektør i Marine Harvest, Per-Roar Gjerde

Stad vil få kortere frakteavstand og bedre fiskehelse med tunnelen. Ikke minst vil vi få færre driftsavbrudd på fabrikken og lavere brønnbåtkostnader. Smolttransporten kan gå tilnærmet innaskjærs med skipstunnelen på plass.

- En tryggere sjøvei gjennom fjellet vil uten tvil gi samfunnsøkonomisk og miljømessig gevinst mener Gjerde. Vår forventning er at mye av laksen fra regionen til Europa skal gå fersk med båt. Fremtidig volum, veipriser, miljøhensyn og køer vil gjøre Stad skipstunnel til et svært attraktivt alternativ. Bare for Marine Harvest vil båttransport kunne utgjøre minst 50 trailere pr uke. Om havbruksnæringen i regionen produserer 2400 tonn pr uke, vil sjøtransport gi en «veibesparelse» på 6-7000 trailere årlig.

Når fiskebåter skal levere fangsten, er Stad en vesentlig begrensende faktor. Ved dårlig vær ønsker ikke fartøyene å runde Stad for levering grunnet ventetid og kvalitetsforringelse. Det blir da færre aktuelle mottakssteder og fiskerne får dårligere priser. SINTEF Bedriftsutvikling har anslått et årlig verditap på ca. 10 millioner for kystflåten som fisker sild og makrell. Også fangst som kunne vært levert til konsumanvendelse, som i stedet blir levert til mel/olje-produksjon grunnet lang ventetid ombord, betyr et årlig verditap på ca. 22 mill. Prisreduksjon på fisk levert til konsum (redusert kvalitet) gir et årlig verditap på ca. 10 mill.

Totalt er det ikke urealistisk at fiskeriene årlig taper i størrelsesorden 30-40 millioner kroner grunnet vanskelig passering av Stad.

Også oppdrettsnæringen vil ha stor nytte av Stad skipstunnel. Marin Harvest er den største aktøren i næringen, og har gjort en vurdering av sine kostnader forbundet med vanskelig passering av Stad og anslått et årlig verditap på 1,7 mill.

www.skipstunnel.no

STAD SKIPSTUNNEL

5

Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag:

Er samfunnsøkonomisk fornuftig Jeg mener Stad Skipstunnel er en investering vi ikke har råd til å vente mer med, sier Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag. I Fiskarlaget har vi med stigende forundring sett på det økende antallet utredninger som har blitt laget. For meg kan det se ut som om dette har vært for å bidra til å utsette og holde saken «kald» blant de politiske beslutningstagerne.

Nå mener vi det er nok ord, og på tide med aktiv politisk handling, sier Nilsen. Reidar Nilsen opplyser at Landsstyret i Norges Fiskarlag senest i mai 2011 vedtok en uttalelse der det blant annet heter at: «Alt tilsier at Stad skipstunnel må behandles som et høyt prioritert nasjonalt prosjekt, og snarest må komme over fra ”utredningsmølla” og over i en målretta og konkret planleggings- og anleggsfase.»

Stad skipstunnel vil utvilsomt bidra til økt sikkerhet for fiskerne, og vi er langt fra de eneste som ser frem til å få prosjektet over fra tegnebrettet til en realitet, påpeker Nilsen.

Sjøveien langs kysten går gjerne under betegnelsen Riksveg nr. 1. Sjøtransport framstår i overbevisende mange sammenhenger som det samfunnsøkonomisk beste alternativet til vegtransport. Reidar Nilsen sier dette er ett av mange forhold som taler for å realisere prosjektet. Når vi i tillegg ser en utvikling med stadig mer ekstremvær, er det et økende behov for den tryggheten en slik tunnel kan gi i et av landets mest værharde områder. På land ville en tunnel vært bygd for lenge siden, mener lederen i Norges Fiskarlag.

Administrerende direktør i Fraktefartøyenes Rederiforening, Siri Hatland:

Norge er skapt for sjøtransport - Norge med sin kyststripe og bosettingsmønster er skapt for sjøtransport. - Når vi samtidig vet at det er en politisk målsetting å få mer last på kjøl, er Stad skipstunnel rett satsing til rett tid. Dette er klar tale fra en som representerer frakterne langs kysten; administrerende direktør i Fraktefartøyenes Rederiforening Siri Hatland.

- Punktlighet er faktisk ofte viktigere enn tidsbruk, når varer skal leveres, påpeker Hatland. Forholdene på Stadhavet bidrar dessverre ikke alltid til punktlighet. Sjøtransporten er en kostnadseffektiv og miljøvennlig transportform, som må satses videre på. Den er samfunnsmessig gunstig med Siri Hatland, administrerende direktør i Fraktefartøyenes Rederiforening,

Et stort konteinerskip gjennom Stad skipstunnel kan erstatte 150 trailere på norske overfylte veier.

Det betyr reduserte ulykkestall, drivstoffutgifter og utslipp. I dag går det mellom Vestlandet og Østlandet, bare på E136 i Romsdalen, ca. 500 trailere pr. døgn.

6

STAD SKIPSTUNNEL

www.skipstunnel.no

tanke på reduserte køproblemer, støy, asfaltstøv og ulykker.

Sjøveien krever dessuten liten investering og er en vedlikeholdsfri vei.

Sjøtransport har pr. i dag noen helt klare utfordringer.

Ubehag og sikkerhet for mannskap og båt står selvsagt i høysete, og ikke minst lastskade og forsinkelser. Stad er et av de verste havstykkene i verden, men heldigvis kan den elimineres. For vår forenings 2500 sjøfolk, vil det bety en klart behageligere hverdag. For folk som farter langs norske landeveier, vil Stad skipstunnel også bety tryggere vei, med mindre godstrafikk og forurensing.

Internasjonal turistattraksjon Verdens første skipstunnel vil bli en internasjonal turistattraksjon, som vil trekke hele verden til vårt område. Med den rette lyssettingen vil verdens vakreste sjøreise – Hurtigruten – bli enda mer vakker og spesiell.

En hurtigbåtforbindelse mellom verdensarvområdene Geirangerfjorden og Nærøyfjorden vil ha stor betydning for utvikling av reiselivet i regionen. Turister etterspør de unike og spesielle opplevelsene.

Ved Stadlandet er det brudd i kommunikasjonen sjøveien.

Hurtigbåtene er ikke sertifisert for å passere det værharde havstykket.

En helårs hurtigbåtrute mellom Stavanger og Trondheim vil gi store ringvirkninger for både reiseliv og annet næringsliv. Med Stad skipstunnel på plass har vi større mulighet for å «bygge broer» mellom regioner og fylker som i dag er vanskelig tilgjengelige langs kysten.

Foto: Thomas Bickhardt

Roar Flåthen, leiar for Landsorganisasjonen.

Ottar J. Aare, direktør i Hurtigbåtenes Rederiforbund:

Vestlandets lyntogprosjekt Ved realisering av Stad skipstunnel kan hele kyststrekningen fra Stavanger til Trondheim bindes sammen. Allerede i dag blir 80 % av strekningen traffikert av hurtigbåter i forskjellige ruter. Med nye båter basert på norsk verdensledende hurtigbåtteknologi og Stad skipstunnel kan disse rutene slås sammen til en gjennomgående ekspressrute. Den vil binde sammen kysten på en måte som klart kan sammenlignes med de mange lyntogprosjektene som er lansert andre steder i landet. Men til dette «lyntogprosjektet» trengs det ikke hundretalls milliarder, - bare 1,7 kilometer tunnel til en investeringskostnad på 1,6 mrd.

Kartlegging av ulykker, nestenulykker og hendelser Rapporten som er utarbeidet av Nordvest Fjordservice AS, ble lagt frem i mars 2012. Konklusjonen i denne kartleggingen er at det stadig skjer nestenulykker og uønskede hendelser som viser at potensialet for store ulykker på Stad er økende, samtidig som den generelle aksepten for risiko i samfunnet blir senket. Dette vil føre til at vi i fremtiden vil få mer forsinkelser og kanselleringer ved seilas rundt Stad.

Kartleggingen viser også at 33 mennesker mistet livet i ulykker på Stad i tidsrommet fra 1956 til 1984. Til tross for at det ikke har vært dødsbudskap fra Stadhavet siden den gang, viser hendelser som da hurtigruteskipet Midnatsol fikk motorstopp på Stad i 2003 og nestenulykken med lasteskipet Molo Trader i 2011 at potensialet for ulykker fortsatt er stort.

www.skipstunnel.no

STAD SKIPSTUNNEL

7

www.skipstunnel.no

av et

Ha ug sh

l.

Åram

St a

dh

Stadlandet Ervika

Fiskå

Mold

Selje

efjor de

n

Kjødepollen

STA

D

SK

IPS

TU

NN

EL

Hoved skipslei Ved stor sjø Stad skipstunnel

Måløy

Molde

Nordfjord

Trondheim

Ålesund

Stad Florø

Rugsundøya

Bremang

erlandet

Bergen Oslo

Hornelen Stavanger

øen

NORDFJORD

Gate 1, nr. 119 · 6700 Måløy · Tlf: 57 85 51 00 · post@nordfjordvekst.no · www.nordfjordvekst.no

A til Å - www.atilaa.no

ysj Frø