Temautgave: Fellesskap
Konkurranse
Side 12
INNHOLD
4 Leder
6 Siste nytt
8 Tema: Fellesskap
10 Sammen skaper vi morgendagens trafikanter
12 Konkurranse - hindring eller mulighet?
18 Den viktige kaffekoppen
22 Eget og felles utviklingsarbeid
26 Etterutdanning - hvem er tjent med det?
30 Resultater fra medlemsundersøkelser
34 Hva er det med Bergen?
38 Elev og lærer - sammen mot målet
42 Fellesskap på to hjul
46 Nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven
50 OFV - Bilåret 2023
54 Medlemsnytt
55 Kurskalender
56 Kontakt og info
TRAFIKKSKOLEN NR. 1 2024
ÅRGANG 43
Utgiver
Norges Trafikkskoleforbund
Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika
Telefon: 22 62 60 80
E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no
Sosiale medier
www.facebook.com/norgestrafikkskoleforbund www.instagram.com/norgestrafikkskoleforbund
FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund
Tema: Felleskap
Det er cirka 2000 trafikklærere i Norge. Vi er alle forskjellige, men er samtidig en del av et større fellesskap.
Side 8-45
Redaktør
Ingunn Haavi Finstad | ingunn@ntsf.no
Redaksjon
Jørgen Hernæs Grødem | jorgen@ntsf.no
Annonser post@ntsf.no
Grafisk design
Jørgen Hernæs Grødem | jorgen@ntsf.no
Trykk Trykk Service AS
Forsidebilde: Marius Bakke
ISSN: 1501-1909
Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad. Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no
Konkurranse
Vi forbinder det med oppturer og nedturer, seier og tap, men konkurranse handler også om utvikling. I Norge er det mange trafikkskoler i forskjellige størrelser, i små og store byer. Det fører til konkurranse.
Side 12
Slik var bilåret 2023
OFV Kjøretøydata viser frem bilsalget – det forteller oss mye om året som var.
Den viktige kaffekoppen
Det å finne tid til kollegial kontakt i arbeidshverdagen har mer å si enn man kanskje tror.
Side 18
Side 50
Svanemerket
Vårt trykkeri Trykk Service AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.
Følg oss i sosiale medier!
NorgesFacebook-sider:Trafikkskoleforbund
Veien til førerkortet
Bli med i Facebook-gruppa «Norges Trafikkskoleforbund»
Instagram: @norgestrafikkskoleforbund
Norges Trafikkskoleforbund holder stø kurs i samfunnsoppdraget.
Følgende skrev jeg for nøyaktig ett år siden i Trafikkskolen. «Så er det med glede vi har mottatt melding om at Statens vegvesen nå har fått tid og rom til å sette regodkjenning/etterutdanning av trafikklærer på dagsorden.» Dette ble starten på en jobb der styret og administrasjonen fra første stund satte søkelys på at våre fylkeskoordinatorer kom til å få en stor oppgave i å gjennomføre medlemsmøter og skape de gode diskusjonsarenaene rundt omkring i vårt langstrakte land.
Styret sin oppgave var å legge til rette forholdene for administrasjonen, slik at fylkeskoordinatorene og medlemmene alltid har hatt oppdatert informasjon, gjennom våre mange kanaler i organisasjonen. Svært mange fylker har gjort en god jobb med å spre den til enhver tid kjente informasjon til medlemmene. Så er det også slik at uansett hvor mye informasjon og undersøkelser Norges Trafikkskoleforbund sender ut, så er det opp til den enkelte trafikklærer å bruke tid til å sette seg inn i mengden av dokumenter, for å kunne ha en kvalifisert mening.
En organisasjon som daglig arbeider for nærmere 80% av alle trafikklærere i Norge, må også evne å holde i ulike tema som er sentralt for yrkesutøvelsen. Gjennom 2023 har organisasjonsutvalget brukt mye tid og ressurser på å gjennomgå og komme med justeringer/endringer i vedtekter og instrukser. Intensjonen er å forme Norges Trafikkskoleforbund til en organisasjon som er dimensjonert og rigget for fremtidens utfordringer. Her er det også informert godt ut til alle som ønsker å delta i diskusjonene, der endelig punktum for saken blir satt som vedtak på landsmøte i april.
Så vil det selvsagt være mange ulike synspunkt i medlemsmassen om sakene som tidligere er nevnt, samt andre saker som også er på dagsorden og da kommer spørsmålet om hvordan debattere sak og ikke person!
Jeg har en god kollega som sier det slik: «jeg vil forbeholde meg retten til å være dypt uenig med deg i sak, men vårt vennskap er urokkelig».
Med bakgrunn i dette valgte jeg på lederkonferansen å ta opp noen punkt til ettertanke for å etterleve denne fine måten å kunne være en god kollega.
Vis tillit, åpenhet og gi trygghet
• La deg involvere og utfordre
• Gi og få støtte fra kollegaer, administrasjon og tillitsvalgte
• Du har frihet under ansvar
• Vise forståelse for andres perspektiv og meninger
• Gi deg tid til å lytte
• Respektere og akseptere avgjørelser
Norges Trafikkskoleforbund er og skal alltid være bransjen sin viktigste organisasjon.
Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven/kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.
Per Ove Sercan Husevik
Styreleder i Norges Trafikkskoleforbund
Hva skjer når bedriften blir
satt ut av spill?
Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer
Som medlem i Norges Trafikkskoleforbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor fordeler.
SISTE NYTT
REGJERINGEN FJERNER KRAV TIL PRAKTISK PRØVE FOR Å BLI DROSJESJÅFØR
Samferdselsdepartementet varsler nå at de fjerner den praktiske drosjesjåførprøven. Norges Trafikkskoleforbund reagerer sterkt på at regjeringen nå velger å lempe på kravene og fjerne kvalitetssikringen av drosjesjåførene.
Regjeringen håper at de ved å avvikle drosjesjåførprøven vil bidra til økt rekruttering av drosjesjåfører i distriktene.
Ikke i tråd med Nullvisjonen
Norges Trafikkskoleforbund mener dette går på tvers av Nullvisjonen, visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.
- Taxinæringen driver med persontransport, og bærer et stort ansvar for transport av sårbare grupper, som barn og syke. Vi er overrasket over at regjeringen nå velger å lempe på kravene og fjerne kvalitetssikringen av drosjesjåførene, sier Per Ove Sercan Husevik, styreleder i Norges Trafikkskoleforbund.
Statens vegvesen har tidligere uttalt at det er behov for mer opplæring før den praktiske drosjeprøven, og har blant annet pekt på at flere sliter med GPS, barnesete og håndtering av rullestol.
Kunnskap som må tilegnes gjennom praksis
Norges Trafikkskoleforbund holder kurs for trafikklærere som underviser kommende drosjesjåfører.
- På disse kursene er det 50/50 teori og praksis. På den praktiske delen blir det øvd på å sikre personer i bil, sikre personer som sitter i rullestol i bil, trille personer i rullestol, bruk av GPS, feste barnesete i bil og påse at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand før kjøringen starter. Dette er kunnskap som det er vanskelig å tilegne seg gjennom en teoretisk tilnærming, sier Pål Andersen, seniorrådgiver og kursholder på taxikursene.
Den praktiske delen av kurset samsvarer med kravene som drosjesjåførene frem til nå har møtt på drosjeprøven hos Statens vegvesen.
Første trafikkskole med tariffavtale
Den første tariffavtalen mellom LO-forbundet Skolenes landsforbund og en trafikkskole, er nå underskrevet. Byåsen Trafikkskole i Trondheim er med dette første skole ut.
Norges Trafikkskoleforbund har definert fire pilarer for økt samfunnsansvar. Arbeidsliv og utdanning er ett av dem, med mål om en organisert trafikkskolebransje innen 2030.
Organisert arbeidsliv
Byåsen Trafikkskole har totalt seks ansatte, og er med dette en mellomstor trafikkskole. Fem er trafikklærere, og fire av dem er organisert i Skolenes landsforbund. Sjettemann på laget er kontoransatt og organisert i Handel og Kontor.
– Vi er nødt til å ha et organisert arbeidsliv i denne bransjen, sier
Anita Kvam, medeier av trafikkskolen sammen med sin mann Andreas. Han er skolens daglige leder.
Anita Kvam er også fylkeskoordinator for Norges Trafikkskoleforbund Trøndelag.
Norges Trafikkskoleforbund – et bransjeforbund for begge parter - Arbeidsliv er et av våre prioriterte innsatsområder, og vi heier på alle tiltak som vil gjøre det enkelt å gjøre det riktig, sier Ingunn Haavi Finstad, daglig leder i Norges Trafikkskoleforbund.
Norges Trafikkskoleforbund er et bransjeforbund som jobber for gode
Obligatorisk opplæring som alternativ til førerprøve?
Regjeringen viser til at den praktiske drosjesjåførprøven kun har vært tilgjengelig på utvalgte trafikkstasjoner i landet, og at dette for enkelte har gitt både lang reisevei og noe ventetid for å få ledig time. De viser til at den teoretiske prøven er «billigere for kandidaten å gjennomføre, har kort ventetid for ledig time og er tilgjengelig på alle Statens vegvesens trafikkstasjoner.»
- Trafikkskolebransjen er klare til å tilby kurs over hele landet, om regjeringen vil innføre en annen form for obligatorisk opplæring enn praktisk førerprøve, sier Husevik.
og forutsigbare rammevilkår for trafikkskolebransjen som helhet. Samfunnsoppdraget for bransjen står høyt, som en sentral trafikksikkerhetsaktør med daglig en til en-kontakt med trafikantene.
- Vi er opptatt av å være et relevant bransjeforbund for både trafikklærere og skoleeiere, og tilbyr kurs, arrangementer og faglig bistand som rommer helheten i bransjen, sier Finstad.
Bestilling av kjøretimer
Meldinger mellom elev og skole
Tilgjengelig
Tema: FELLESSKAP
Fellesskap [fe´l:əsskap] - det å ha noe felles med, høre sammen med.
Trafikkskolebransjen i Norge preges av mange små og mellomstore bedrifter, samt noen store. Her underviser trafikklærere i 12 forskjellige førerkortklasser i 15 forskjellige fylker. Vi er cirka 2000 individer som har forskjellig bakgrunn, alder og livssituasjoner. Samtidig har vi en god del interesser og verdier til felles, som danner grunnlaget for vårt fellesskap.
KONKURRANSE
Konkurranse er et både spennende og skummelt ord. Vi forbinder det med oppturer og nedturer, seier og tap, men det handler også om utvikling.
Side 12
DEN VIKTIGE KAFFEKOPPEN
I over 40 år har Gjøvik trafikkskole passet på å ha faste pauser sammen. Disse møtene kan være viktigere enn vi tror.
Side 18
UTVIKLINGSARBEID
Mange oppgir den kollegiale kontakten som en del av motivasjonen for både kursdeltakelse, kompetanseheving og videre utdanning.
Side 22
HVA ER DET MED BERGEN?
Bergen blir trukket frem som den beste byen å være trafikklærer i. Hva har de gjort for å få til dette?
Side 34
ELEV OG LÆRER
Hva har relasjonen til elevene å si for læringsutbytte og trivsel?
Side 38
FELLESSKAP PÅ TO HJUL
Motorsykkelmiljøet har godt samhold. Her finner man støtte og inspirasjon i hverandre.
Side 42
ETTERUTDANNING
Forslag til forskrift om etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere er nå på høring, etter en drøy prosess som skriver seg tilbake til 2013.
Side 26
MEDLEMSUNDERSØKELSE
Lurer du på hva medlemmene har svart angående etterutdanning og regodkjenning? Resultatene finner du her.
Side 30
ARBEIDSMILJØLOVEN
Solveig Spæren forklarer endringene i arbeidsmiljøloven og hva det har å si for trafikkskoler.
Side 46
OFV - Bilåret 2023
Opplysningskontoret for veitrafikken kommer med tall fra 2023.
Side 50
FOTO: MARIUS BAKKE
Sammen skaper vi morgendagens trafikanter!
I Norge er vi rundt 2000 trafikklærere.
Ingeborg Anna Torjul Ingeborgs trafikkskole
Zafar Chaudhary Let’s Drive Trafikkskole
Karoline Olsen Kroken Løbergs trafikkskole
Heidi Nordberg Berg Moment trafikkskole
Anders Arntsen Arntsen Arntsen Trafikkskole
Kathrine Bekken Fremo Gaula Trafikkskole
Leif Arne Krogh Meløy Trafikkskole
TEKST: JØRGEN H. GRØDEM FOTO: SHUTTERSTOCK/AVIGATOR FORTUNER
Konkurransehindring eller mulighet?
Konkurranse er et både spennende og skummelt ord. Vi forbinder det med oppturer og nedturer, seier og tap, men konkurranse handler også om utvikling.
I Norge er det mange trafikkskoler i forskjellige størrelser, i små og store byer. Dette fører naturligvis med seg en del konkurranse, men er det prestasjonsfremmende eller hemmende?
TEMA: FELLESSKAP
Lurt å kjenne reglene - Fordi man er usikker på regelverket så er det kanskje mange som vegrer seg for å gjøre helt lovlige og positive ting som kommer alle til gode, i redsel for å bryte konkurranseloven.
Det sier Magnus Friis Reitan som er nestleder for avdeling for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.
Jeg vil presisere at konkurranseloven har et forbud mot konkurransebegrensende samarbeid mellom bedrifter. Det betyr blant annet at det ikke er lov å dele områder, kundegrupper eller å avtale priser mellom seg, forteller Friis Reitan.
Konkurransetilsynet forhåndsgodkjenner ikke adferd, det er bedriftens eget ansvar, og dømmes i etterkant. De baserer seg på grundige retningslinjer EUkommisjonen har skrevet om samarbeid mellom konkurrenter.
Det kan være en god idé å sette seg inn i konkurransereglene for å passe på hva man ikke skal gjøre, og hva som er helt greit.
Konkurransetilsynets egen undersøkelse viste at kun halvparten av bedriftsledere i Norge visste om de viktigste bestemmelsene i konkurranseloven.
Konkurranseloven § 10. Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak
Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i
a. å fastsette på direkte eller indirekte måte innkjøps- eller utsalgspriser eller andre forretningsvilkår, b. å begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer, c. å dele opp markeder eller forsyningskilder,
d. å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkur ransen,
e. å gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Avtaler eller beslutninger som er forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen rettsvirkning.
Bestemmelsen i første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten a. å pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål, eller b. å gi disse foretak mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder.
Kongen kan ved forskrift fastsette regler for hva som skal gå inn under tredje ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje ledd.
Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet.
Hva
trafikklærerne på om Konkurranseloven? Her er noen kjente spørsmål som advokat Alexander Ryan svarer på, slik at du ikke trenger å være i tvil.
En trafikklærer lurer på om hen kan låne en tilhenger av meg da hens er på reparasjon. Er lån av driftsmidler regulert, og finnes det noe forbud eller begrensning i lovgivinger som gjør at slik praksis ikke bør tillates?
Det forutsettes at det er tale om utlån imellom to uavhengige næringsdrivende, eksempelvis mellom to trafikkskoler. Videre forutsettes det at utlånet er av begrenset varighet og begrunnet i at trafikkskolens tilhenger er på reparasjon.
Det er ikke noe avtalerettslig i veien for at én trafikkskole låner ut en tilhenger til en annen trafikkskole. Det er heller ikke noe avtalerettslig i veien for at utlån er vederlagsfritt.
Ved slikt utlån bør det inngås skriftlig avtale som klart definerer betingelsene for utlånet, eksempelvis varighet, evt. leie, ansvar for vedlikehold, forsikring, erstatningsansvar ved skade etc.
Utlån av driftsmidler kan ha regnskapsmessige og skattemessige konsekvenser. For eksempel kan det påvirke avskrivninger, rentefradrag og merverdiavgiftsbehandling. Skattemessige forhold er ikke vurdert.
En annen trafikkskole vil at jeg deler deres innlegg på sosiale medier, mot at de deler mine innlegg. Er dette lov i henhold til markedsføringsloven eller konkurranseloven?
Jeg kan som utgangspunkt ikke se at deling av innlegg på sosiale medier skulle være konkurransebegrensende, så lenge dette gjøres på en åpen og ærlig måte som en form for positiv omtale/fremsnakking. Det forutsettes at det ikke er avtalt vederlag for deling.
Innholdet i innleggene og omfanget av delingen vil kunne ha betydning, også om skolene driver i konkurranse med hverandre eller tilbyr ulike produkter/klasser.
Når det gjelder reklame på sosiale medier, krever markedsføringsloven at reklamen tydelig fremstår som reklame.
To av de største trafikkskolene i bygda har inngått en avtale om å leie en kjøregård fra en eiendomsutvikler. Dette er den eneste kjøregården i området. De slipper ikke andre skoler inn for å øve, og i realiteten har de to største skolene derfor en «enerett» på å drive opplæring i kjøregård. Er dette i strid med konkurranselovens regler om å misbruke en dominerende stilling i markedet?
Tilfellene kan både være omfattet av konkurranseloven (kkrl.)§ 10 (konkurransebegrensende avtaler mellom foretak) og § 11 (utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling).
Etter kkrl. § 10 er enhver avtale mellom foretak som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen forbudt. Det at andre skoler, gjennom leie av eneste kjøregård i området, vil kunne hindre, innskrenke eller vri konkurrensen i så stor grad vil være forbudt.
Etter kkrl. § 11 et ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av dominerende stilling forbudt. Et foretak har en dominerende stilling på markedet når det kan sette sin vilje igjennom i forhold til priser eller andre konkurranseparametere uavhengig av responsen fra konkurrenter og etterspørrere. Dette gjelder også dersom trafikkskolene samen har en dominerende stilling.
Begge disse tilfellene kan derfor tenkes å være i strid med konkurranselovens regler om misbruk av dominerende stilling i markedet. Det må likevel foretas en betydelig mer inngående vurdering av faktum før det kan konkluderes mer konkret.
Det skal være en messe i byen. For at det skal være økonomisk lønnsomt, så spør jeg en annen trafikkskole om de vil dele stand, slik at vi sammen representerer trafikkopplæring. Er dette lov?
Jeg kan som utgangspunkt ikke se at deling av en stand på en messe skulle være konkurransebegrensende eller i strid med markedsføringsloven, gitt at messen er åpen for andre trafikkskoler, og at disse gis samme mulighet til å dele stand.
For å begrense reisekostnader og strekning for elever, anbefaler jeg trafikkskoler i nabobygda dersom elever derfra ringer meg. Skolen i nabobygda gjør det samme. Er dette lov, da forbrukeren sparer tid og reisevei, eller vil dette rammes av konkurranselovgivningen?
Jeg kan som utgangspunkt ikke se at gjensidig anbefaling av hverandre, basert på elevenes bosted, skulle være konkurransebegrensende, så lenge dette gjøres på en åpen måte. Det forutsettes at det ikke er avtalt vederlag for anbefaling. En slik anbefaling vil kunne fremstå positivt for forbrukerne/elevene.
Omfanget av anbefalingene vil kunne ha betydning, også dersom en eller begge skolene har dominerende stilling.
TEMA: FELLESSKAP
Lasse B. Lien har dr. oecon og mastergrad fra Norges Handelshøyskole (NHH) og en BA i statsvitenskap fra Universitetet i Bergen.
Han er i dag professor i strategi ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.
- Konkurranse handler i svært snever forstand om at man strides om kundenes gunst. Det kan også være å strides om leverandørenes gunst, altså ansatte, maskiner eller lokaler. Konkurranse innebærer som regel også at det er noen motstridende, og noen felles interesser, forklarer Lien om konkurranse.
Gulrot og pisk
- Konkurranse i næringslivet inneholder både gulrot og pisk. Om du ikke forbedrer deg og holder tritt med konkurrentene så taper du kunder til konkurrenten. Er du god og gjør forbedringer, kan du vokse og bli større. Det er altså forskjellig motivasjon for å konkurrere og forbedre seg, men man er like fult tjent med å delta, forklarer Lien.
For hver enkelt kunde vil det som regel være en part som vinner, og en som taper. Da kan det være lett å miste tillit og samarbeidsevne til konkurrenten.
Gjøre hele kaken større, eller sikre seg et større stykke
Med dette i bakhodet skulle man tro at det mest gunstige var å knuse konkurrenten. Slik er det altså ikke. Det kan være lett å gå i fellen om å sette seg fast i de motstridende, og
ikke de felles interessene.
- Om konkurransen blir for hard, vil ikke bedriftene være tjent med det. Det kan medføre at utviklingen stopper opp, og det kan være umulig å realisere de felles interessene man deler med konkurrenten. Dette kan være påvirkningskraft, felles kurs og aktiviteter, erfaringsutveksling som gir begge parter økt effekt eller å dele på ting som er mer effektivt sammen. Denne balansen handler om å gjøre kaken større, eller å forsøke å gjøre sitt stykke større.
- Små aktører som ikke kan samarbeide blir sårbare for konkurranse fra større aktører. En utfordring er at noen kostnader er faste nesten uavhengig av volum, og det blir billigere for de store. Da kan det være vanskelig å holde tritt om man er for rigid på å holde all inntjening innenfor sine egne dører.
Mange små og mellomstore
Trafikkskolebransjen preges av mange små og mellomstore bedrifter, med et par som klassifiseres som store. Dette kommer med sine fordeler, men byr også på noen utfordringer.
- Hvis markedet blir for konsentrert vil du få problemer med at tilbudet blir snevrere. Da er det fare for samarbeidsprising og svekkelse av konkurranse og vilkår. På den andre siden vil et marked med kun enkeltpersonsforetak ha vanskelig for å realisere de større prosjektene, og man vil få lite variasjon da også. Her finnes det nok en gyllen middelvei.
Råd til vekst
Om man skal vokse som bedrift må man huske på at det er dyrt å gå til kamp. Om man skal utkonkurrere andre organisk, så betyr det å jakte på kundene og folkene til konkurrenten. Dette vil utløse mottiltak, og innebære stor risiko. Derfor ville jeg tro det er mer gunstig å fusjonere for å vokse. Da slipper man episoder med ødeleggende hard konkurranse og motangrep.
Det er også mulig for konkurrenter å samarbeide om felles interesser uten å komme i konflikt med konkurranselovgivningen. For eksempel kan man tenke seg at et samarbeide om faglig utvikling for ansatte, kurstilbud til elever, innkjøp, IT-løsninger og apper osv. Her handler det også om å utfordre hverandre til å bli bedre. Husk at om man gjør hverandre gode er det mye vanskeligere for andre å komme inn og ta deler av markedet. En økende trend i næringslivet er at man klarer å samarbeide om felles interesser samtidig som man konkurrerer – det gir balanse og fremdrift.
Lasse B. Lien fra Norges Handelshøyskole.
Det viktige unntaket
Unntaket i paragraf 10 i konkurranseloven lyder: Et konkurransebegrensende samarbeid kan på visse vilkår likevel være lovlig. Det kreves da at samarbeidet gir effektivitetsgevinster som oppveier samarbeidets konkurransebegrensende virkninger. Dette kan for eksempel være tilfellet der samarbeidet effektiviserer produksjonen eller distribusjonen på en måte som kommer konsumentene til god i form av lavere priser eller høyere kvalitet.
Loven sier altså at vi med rette kan dele faglige vurderinger, erfaringer og pedagogiske metoder. Gjør vi det kan vi alle få et løft, som igjen vil komme konsumentene til god. Og det er nettopp derfor mange velger å være trafikklærere. Slik at elevene våre får, og bidrar til tryggere veier der de ikke mister livet eller blir hardt skadet. På denne måten kan vi altså «spille hverandre gode» uten å skade konkurransen.
Mye til felles: Ofte har vi kanskje mer fokus på de motstridende enn de felles interessene våre.
TEKST: JØRGEN H. GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Den viktige kaffekoppen
I over 40 år har de ansatte ved Gjøvik Trafikkskole samlet seg rundt langbordet på pauserommet klokken 14:15. Gjøvik trafikkskole ble åpnet i 1948 og er en av landets eldste operative trafikkskoler. Kanskje er den felles kaffepausen noe av oppskriften på den lange levetiden?
TEMA: FELLESSKAP
Mer enn ansiktet utad: Kontoransvarlig Hege Kleiven Engh får skryt av kollegaene for å tilrettelegge for sosialt samhold.
Humoren og kommentarene er raske og hjertelige mens eimen av hjemmebakte totenkringler (verdens beste boller, journ.anm), brer seg i det lille pauserommet.
Faglig prat og kaffeslabberas
Det er klart når det er et rom fult av trafikklærere som brenner for jobben sin så går ofte praten i det faglige. Men det kan også være helt andre ting.
- Tanken her er å få helt hodefri i et kvarters tid. Hva pausen brukes til er ikke så viktig, bare man får et avbrekk i en travel arbeidsdag. Ofte ender vi opp med en god blanding av humor og faglig sparring, sier daglig leder og trafikklærer Daniel Kolby.
Veteranen Roger Kristiansen har vært ansatt på Gjøvik Trafikkskole siden 1979, og har aldri kunnet se for seg å være trafikklærer uten felles pauser.
- Jeg har lært mye av de yngre oppigjennom, og kanskje har noen plukket opp noe fra meg. Det virker veldig godt med litt blandet drops, da man lærer mer av å være litt forskjellige. Når det er to-tre stykker i samme alder med samme utdanning så blir man fort litt rigid.
Trafikklærerne trekker frem kontoransvarlig Hege Kleiven Engh som en viktig ressurs. Har det vært mye å gjøre og lite tid til overs for lærerne, passer hun på å rydde plass i samtlige kalendre slik at man får inn den felles pausen.
- Det er viktig for meg at vi alle får satt oss ned sammen. Da slipper vi å sende meldinger hele tiden, men får vært tydelige og direkte med hverandre. I tillegg er det et fint samlingspunkt, hvor det ofte blir faglig prat, men stadig sporer vi helt over på andre hyggelige ting, sier Engh.
Gjengen på Gjøvik anerkjenner at de er i en heldig situasjon som har tett kollegial kontakt, og anbefaler lignende tiltak til andre.
- Det er jo ikke alle skoler som har vår størrelse, og da er det kanskje ikke så lett. Det er jo flere som har andre trafikklærere rundt seg som jobber på andre skoler, og da kunne man jo fått til noe lignende. Jeg tror en del kvier seg for å strekke ut en hånd når man også er konkurrenter. Her er det lettere, da vi alle er kamerater og kjenner hverandre godt. Jeg er glad for at vi har det sånn, reflekterer faglig leder Sigve Augustson.
Viktigere enn man tenker over Jurist i Norges Trafikkskoleforbund, Solveig Spæren mener Gjøvik Trafikkskole har en praksis som er viktigere enn man kanskje tror.
- Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-1 at arbeidsmiljøet på skolen skal være fullt forsvarlig.
Dette gjelder også krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Det psykososiale arbeidsmiljøet er i loven faktisk sidestilt med det fysiske arbeidsmiljøet og ansett som like viktig. Trafikklæreryrket er en jobb hvor man stort sett jobber individuelt og det er for mange vanskelig å ha god kontakt med kollegaer, et felles samlingspunkt vil være et godt tiltak for å bidra inn i et bedre psykososialt arbeidsmiljø.
Det er også viktig med hensyn til å forebygge konflikter og integrering av nyansatte.
- Det vil også være svært positivt for nyansatte på skolen at det er mulig å treffe på kollegaer i løpet av dagen, skulle det være spørsmål, og for å bygge relasjoner og lagfølelse. Det å skape fellesskapsfølelsen er viktig for at laget skal prestere bra og ha det godt, samt lagmedlemmenes motivasjon for å bidra.
- Det vil være viktig å etablere et godt ytringsklima på skolen. At folk tør å komme med innspill og legge opp til sunn meningsbryting er også knall og gir bedre beslutningsgrunnlag og bedre diskusjoner faglig så vel som mer personlig, forklarer Spæren.
Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter hos Norges Trafikkskoleforbund som krever faglige og juridiske vurderinger.
Hun hjelper også medlemmene med juridisk rådgivning. Ta kontakt med Solveig dersom du trenger vurdering av en jurist.
KONTAKT: solveig@ntsf.no | 915 10 674
Varm kopp åpner opp: Å sette av tid til å samles kan ha flere gevinster for trafikkskoler.
SOLVEIG R. SPÆREN Jurist
TEMA: FELLESSKAP
TEKST: ØYVIND ÅRGBOGEN FOTO: MARIUS BAKKE
Eget og felles utviklingsarbeid
Mange oppgir den kollegiale kontakten som en del av motivasjonen for både kursdeltakelse, kompetanseheving og videre utdanning. Hva gjør vi i Norges Trafikkskoleforbund for at dette skal vedvare?
- Det er i samtale og samarbeid med andre at vi utvikler oss, og kan vokse til å bli den beste utgaven av oss selv.
Vi møter mange, men kjenner få Mange oppgir den kollegiale kontakten som en del av motivasjonen for både kursdeltakelse, kompetanseheving og videre utdanning. Hva gjør vi i Norges Trafikkskoleforbund for at dette skal vedvare?
Å være trafikklærer er et spesielt yrke med tidvis lite kollegial kontakt. Vår medlemsundersøkelse bekrefter dessverre at det er en del trafikklærere som føler seg ensomme i sin arbeidshverdag.
Hvis man derimot spør menigmann om hvordan arbeidsdagen til en trafikklærer oppleves, så vil nok de aller fleste tenke at dette er et veldig sosialt yrke. Det vil nok mange trafikklærere også kanskje si, hvis det er den sosiale omgangen med elever det refereres til. Dette er vel mer omgang enn sosial omgang.
I all hovedsak bytter trafikklæreren ut eksisterende elev etter 45, 90, 180 eller enda noen flere minutter gjennom hele arbeidsdagen. Dette påvirker trafikklærerens mulighet til å være kollegial.
Hvilke møtepunkter har faktisk trafikklæreren til rådighet når det kommer til kollegial virksomhet og faglig utvikling i en hektisk hverdag?
Hvordan møtes vi?
For enkelte kan det være ved førerprøven, på øvingsbanen eller ved innledende eller avsluttende teori på trinn 4. Men disse enkeltmøtene i en hektisk hverdag vil ikke være tilstrekkelig med tanke på å utforske fagets muligheter. Slik vi ser det, er disse møtene noe som skjer i forbifarten. Det er sjelden at noen planlegger å bruke mer tid enn det som er nødvendig eller påkrevd. Når man faller i snakk med andre lærere og glemmer tiden, stjeler det tid fra dagens gjøremål.
For veldig mange trafikklærere er det slik at de faglige møtene er en solid drivkraft i egenutviklingsarbeidet.
Kaffeprat og faglig diskusjon
For å utvikle egen kompetanse bør man som trafikklærer bevege seg utenfor egen komfortsone. Det er i samtale og samarbeid med andre at vi utvikler oss, og kan vokse til å bli den beste utgaven av oss selv.
Da er det også fint at veien til målet er hyggelig.
Derfor ønsker vi i Norges Trafikkskoleforbund, sammen med det de enkelte trafikkskolene selv arrangerer, å legge til rette for flere faglige møtepunkter. Vi får stadig tilbakemelding på at det er ved disse arrangementene at fagets muligheter virkelig blir diskutert og utfordret. Der det blir satt av god tid til meningsutveksling mellom trafikklærere i like og ulike klasser.
ØYVIND ÅRBOGEN Seniorrådgiver opplæring
Øyvind har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i Norges Trafikkskoleforbund som seniorrådgiver opplæring.
Han kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver. Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter.
KONTAKT: oyvind@ntsf.no | 918 33 003
På våre arrangement ser vi at trafikklærerne er aktive lyttere til hva andre forteller. De ser utviklingsmuligheter gjennom andres øyne og får faglig påfyll gjennom mulighetene dette fellesskapet gir. De henter inspirasjon og undervisningsglede både via egenutvikling og påvirkning fra de andre deltagerne.
Som en bonus til dette vil det jo også være enklere neste gang man møtes for å fortsette det gode arbeidet med faglig utvikling. Det er lettere å si «takk for sist» enn «hei jeg heter …».
En flott ting med å få æren av å bli kjent med så mange flotte trafikklærere landet rundt, er at det ofte er på deres hjemmebane. Vi reiser rundt og får se mange deler av landet. Hvor enn vi drar blir vi stort sett møtt av trafikklærere som tar godt imot oss, åpner kontorene sine, viser oss rundt og tar oss inn i varmen. Det er noe vi setter umåtelig pris på, og det er en pekepinn på hva slags folk det er vi jobber med på kurs.
Som arrangør av kurs, seminarer og fagdager ser vi, uansett hvordan vi møter våre kursdeltakere, at de alle sier det samme; disse møtepunktene er gode å ha. Vi opplever stor grad av nysgjerrighet fra trafikklærere på hvordan andre utvikler faget sitt, hva de ønsker tilbakemeldinger på, og hvordan de ser på seg selv som en videreformidler av trafikal kompetanse.
Fra 01.01.2025 vil samtlige trafikklærere, som fortsatt ønsker å være trafikklærer, måtte gjennomgå en obligatorisk etterutdanning. Dette vil også bli en felles arena for både egenutvikling, meningsutveksling og kompetanseheving, på lik linje med andre faglige møtepunkter. Vi i Norges Trafikkskoleforbund ser dette som klart positivt i forhold til samfunnsoppdraget til den enkelte trafikklærer, og videreføringen av det gode arbeidet.
Etterutdanning – hvem er tjent med det?
TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD
FOTO: MARIUS BAKKE
Forslag til forskrift om etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere er nå på høring, etter en drøy prosess som skriver seg tilbake til 2013.
TRAFIKKLÆRERNE VIKTIGE FOR NULLVISJONEN: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei har definert trafikkopplæringen som en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.
Forslaget engasjerer, og mange stiller spørsmål ved omfang, innhold og hvem som skal holde kursene. Det eneste vi vet helt sikkert, er at det fra 1. januar 2025 vil bli innført krav til etterutdanning og regodkjenning for alle trafikklærere i Norge.
Omfang og ikke innhold?
Statens vegvesen har valgt å legge opp prosessen slik at det er omfanget som blir forskriftsfestet, mens
innholdet vil være dynamisk og variere avhengig av behovet for kompetanseheving.
Timeantallet på de ulike deler av etterutdanningen er et forslag fra Statens vegvesen, og kan endre seg blant annet på bakgrunn av vårt og andres høringssvar.
Vegvesenet påpeker gjentatte ganger i høringsnotatet at trafikklærer-
yrket er et praktisk yrke, og ser med dette ut til å legge opp til nokså mye praksis. Det gjenspeiler seg også i at det er en begrenset andel de legger opp til at kan gjennomføres digitalt.
I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022-2025 har Statens vegvesen forpliktet seg til å samarbeide med bransjeorganisasjonene og utdanningsinstitusjonene for å utvikle innholdet i etterutdanningen.
11 år etter at SINTEF konkluderte med at «det er et behov, et ønske og en vilje i bransjen til mer etter- og videreutdanning», (SINTEF, Moe m.fl.), og et Stortingsvedtak senere, ligger nå forslaget til forskrift om etterutdanning og regodkjenning for trafikklærere på bordet.
I den prosessen vil Norges Trafikkskoleforbund sørge for å innhente medlemmenes syn på hvilke områder de ønsker og har behov for kompetanseheving. Dette gir mulighet til å påvirke innholdet og sørge for at det er relevant og nyttig for medlemmene.
Desentraliserte kurs til medlemspris Kurs og arrangement er et satsningsområde for Norges Trafikkskoleforbund, og det har det vært lenge.
Vårt hovedmål 2 gjenspeiler dette: Norges Trafikkskoleforbund og samarbeidspartnere leverer tidsriktige læremidler og kurs av høy kvalitet.
Vi tilbyr kurs over hele landet, og har som mål at kursdeltakerne skal måtte reise kortest mulig. Det gir lavere utgifter for kursdeltakerne. Er du medlem, får du også en rabattert medlemspris. ▶
I 2023 var det hele 1500 trafikklærere som deltok på våre kurs og arrangement. Vi utvikler stadig kurs og fagdager, og ønsker med dette å skape gode møteplasser for medlemmene for kompetanseheving og erfaringsutveksling. Vi er med dette den største kursarrangøren for trafikkskolebransjen, med et kurstilbud som strekker seg over hele landet.
OG PÅ NETT: Det er tenkt at deler av etterutdanningen kan gjennomføres digitalt.
Dagene kan deles opp – ikke en uke i strekk
Forslaget til forskrift angir som kjent hvilket omfang Statens vegvesen ser for seg, men det er ikke krav til at etterutdanningen må tas sammenhengende. Den skal imidlertid gjennomføres i sin helhet i løpet av etterutdanningsperioden på to år.
For de valgfrie delene i den generelle delen av etterutdanningen (§ 9), kan også ulike konferanser inngå som en del av de kompetansehevende tiltakene, så lenge arrangementet er forhåndsgodkjent av Statens vegvesen. For eksempel vil vi kunne søke om å få Trafikklærerdagene godkjent som en del av den generelle delen av etterutdanningen.
En forretningsidé for Norges Trafikkskoleforbund?
I medlemsundersøkelsen gjennomført i fjor sommer, svarte 28,6 prosent at de ønsker Norges Trafikkskoleforbund som arrangør av etterutdanning, med Nord universitet på andreplass (26,5 prosent). Tilsvarende er også våre innspill til omfang, i sin helhet basert på medlemsundersøkelsen.
Norges Trafikkskoleforbund er trafikklærernes medlemsorganisasjon, og medlemmenes fremste talerør. Det er klart vi ruster
oss for å gi medlemmene våre et godt kurstilbud, med stor mulighet til å påvirke innholdet. Om ikke vi skulle gjort det, hvem ellers? Vi er til for dere, på jobb for dere! Og har stor tro på at bransjen som helhet er tjent med en sterk medlemsorganisasjon med en tydelig stemme i utviklingen av fremtidens kompetansekrav.
Med et styrket forbund vil vi i større grad kunne påvirke utviklingen i egen bransje. Vi ønsker å tilby bransjen de aller beste kursene – til en fornuftig pris og så nærme kursdeltakerne som mulig. Derfor tar vi også sats inn i det ukjente, og ansetter en nasjonal kompetanseansvarlig.
Gjennom Norges Trafikkskoleforbund har medlemmene en kanal for å påvirke innholdet, enn om etterutdanningen blir lagt utelukkende til f.eks. utdanningsinstitusjonene.
Føreropplæringen – en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet i Norge Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei har definert trafikkopplæringen som en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet i Norge (tiltak 57 i tiltaksplanen 2018-2021, og tiltak 66 i tiltaksplanen 2022-2025). Statens vegvesen har vært tydelige på at god kvalitet i føreropplæringen, avhenger av høy kompetanse hos trafikklæreren.
SINTEF-rapporten fra 2013 hadde vist at kunnskapsnivået blant trafikklærerne var for variabelt, både med ulik utdanningsbakgrunn og med stor variasjon i hvem som deltok på kurs og kompetansehevende tiltak på eget initiativ. I tillegg ble det vist til «fremtidens kunnskapsbehov», og behov for å stadig utvikle seg for å tilby opplæring som går i takt med tiden og teknologien.
For å opprettholde og styrke trafikklærerens kompetanse, ble det derfor innført en hjemmel i vegtrafikkloven for å innføre krav til regodkjenning og etterutdanning for trafikklærere. Dette ble vedtatt i Stortinget i 2020, og følger nå av Vegtrafikkloven § 27 andre ledd bokstav b:
Departementet kan i forskrift: […] stille krav til den som skal gi opplæring mot vederlag og faglig ansvarlig, herunder vilkår for godkjenningen, krav til alder, utdanning, førerkort, edruelighet og helse, tilleggskrav for undervisning i visse klasser, emner eller visse oppgaver, krav til regodkjenning og etterutdanning samt fastsette overgangsordninger, […].
FYSISK
Prosessen frem til forslaget til forskrift
2013: Statens vegvesen engasjerte SINTEF til å undersøke utdanning og kompetansebehov blant trafikklærere i Norge. Rapporten konkluderte med at «det er et behov, et ønske og en vilje i bransjen til mer etter- og videreutdanning»
2015: Statens vegvesen nedsatte en arbeidsgruppe, der blant annet ATL deltok. Arbeidsgruppa tilrådde blant annet at det innføres en ordning med regodkjenning i kombinasjon med obligatorisk etterutdanning
2020: Hjemmel i Vegtrafikkloven vedtatt i Stortinget
September 2022: Medlemsråd, med besøk av Statens vegvesen
• Gruppearbeid og diskusjon i plenum om «hva og hvordan»
• Vegvesenet har foreløpig ikke startet, men presenterte en tenkt tidslinje for arbeidet, med oppstart nyåret 2023
Mars 2023: Oppstartsmøte for arbeidet hos Statens vegvesen
• Norges Trafikkskoleforbund, Nord universitet, Oslo Met og Trafikkforum deltok, og presenterte sine foreløpige tanker
April 2023: Medlemsråd
• Diskusjon om rammer og omfang, samt hvordan forankre i organisasjonen
• To tiltak: Medlemsmøter og digital medlemsundersøkelse
• Opprettet en side på ntsf.no for løpende publisering av informasjon
Mai 2023:
• Gjennomførte nasjonal medlemsundersøkelse (430 respondenter)
• Gjennomførte medlemsmøter i Rogaland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms
September 2023: Medlemsråd, med besøk av Statens vegvesen
• Presentasjon av arbeidet så langt – presentasjon publisert på ntsf.no
• Spørsmål og diskusjon
Høsten 2023
Representanter fra administrasjonen og styret har deltatt i møter hos Statens vegvesen, sammen med Nord universitet, Oslo Met og Trafikkforum
2024
Statens vegvesen utarbeider sitt forslag til forskrift. Øvrige aktører er ikke involvert i dette arbeidet.
Prosessen frem mot forbundets høringssvar
• Forslaget ble sendt ut på høring 9. februar
• Medlemsundersøkelse ble sendt ut 21. februar
• Lokale medlemsmøter vil bli gjennomført i februar/mars
• Løpende kontakt og dialog med fylkeskoordinatorer
• Sammenstille informasjon og utarbeidelse av høringssvar april 2024
• Høringsfrist 8. mai 2024
• Forskriften skal etter planen fastsettes 23. juni 2024, og tre i kraft fra 1. januar 2025.
La demokratiet jobbe
Norges Trafikkskoleforbund har det siste halvannet året involvert medlemmene og delt åpent fra prosessen. Nå er det tid for å la demokratiet jobbe, sette seg godt inn i saken, svare på medlemsundersøkelsen som er sendt til alle medlemmer og delta i de lokale medlemsmøtene.
Spørreundersøkelse om etterutdanning og regodkjenning
2023
Hvor ofte skal man stille krav til regodkjenning for å opprettholde vretten til å fungere som trafikklærer?
Bør etterutdanningen ha tillegg for hver enkelt kjøretøyklasse trafikklæreren underviser i?
I 2023 ble det sendt ut en medlemsundersøkelse for å kartlegge våre medlemmers syn på etterutdanning og regodkjenning. Et år senere ble det sendt ut en ny undersøkelse nå som forskriften er på høring. Dette svarte medlemmene.* *Åpne svar, samt spørsmål om bakgrunn er ikke trykket. Alle svardata er publiser
1/2024
Hvilket omfang skal etterutdanningen ha? (Timer per år)
Hvis ja, hvor mange timer tillegg per kjøretøyklasse?
Bør det være ekstra etterutdanning for faglig leder? Hvilken struktur skal etterutdanningen ha?
Hvem skal være ansvarlig for at den enkelte lærer gjennomfører etterutdanning?
Hvem skal være arrangør av etterutdanning?
Hvem skal godkjenne innholdet?
På neste side finner du spørreundersøkelse om regodkjenning og etterutdanning fra februar 2024
§ 3 i forskriften foreslår at trafikklærer og faglig leder skal gjennomføre etterutdanning hvert femte år. Til dette forslaget stiller jeg meg:
I
§ 9 (2) foreslås det at den generelle delen av etterutdanningen vil være fem dager á sju undervisningstimer, 35 timer totalt i etterutdanningsperioden, som er de siste to årene i godkjenningsperioden. Til dette stiller jeg meg:
§ 9 (3) foreslår at for de to resterende dagene av den generelle delen, kan trafikklæreren selv bestemme hvilke kompetansehevende kurs og/eller konferanser vedkommende ønsker å delta på hos en kursarrangør eller godkjent kurstilbyder. Til dette stiller jeg meg:
Etterutdanningsperioden foreslås å være de to siste årene i godkjenningsperioden (fem år)Til dette stiller jeg meg:
I § 9 (3) foreslås at tre av de fem dagene i den generelle delen, skal gjennomføres hos en kursarrangør og ha et fastlagt innhold. Til dette stiller jeg meg:
§ 11 foreslår at faglig leder skal gjennomføre etterutdanning på fem dager â sju timer, 35 timer totalt. Dette skal tas de siste to årene av femårsperioden, etter den generelle delen. Til dette stiller jeg meg:
Det åpnes for at deler av etterutdanningen i generell del og for fagligleder kan gjennomføres som nettbasert undervisning. Til dette stiller jeg meg:
I
§ 17 (1) kan Statens vegvesen gjøre unntak fra forskriften når det foreligger særlig tungtveiende grunner. I § 17 (2) gis det etter søknad mulighet til forlengelse på ett år ved alminnelig foreldrepermisjon og langvarig sykdom. Til dette stiller jeg meg:
Klassespesifikk etterutdanning for klassene; A, A1, A2, AM146, BE, B (96), tunge klasser, T og S, skal hver seg ha et omfang på to dager og sju timer, totalt 14 timer. Til dette stiller jeg meg:
§ 21 fastslår at alle praktiserende trafikklærere og faglig ledere skalinngå i en godkjenningsperiode og en etterutdanningsperiode fra 1. januar 2025. Alle deles inn i fem grupper. I § 22 er følgende innfasing foreslått:Tidsrom for første etterutdanning:1. I perioden 1. januar 2025 til 31. desember 2026 skal gruppe 1 gjennomføreetterutdanning i henhold til denne forskriften.2. I perioden 1. januar 2026 til 31. desember 2027 skal gruppe 2 gjennomføreetterutdanning i henhold til denne forskriften.3. I perioden 1. januar 2027 til 31. desember 2028 skal gruppe 3 gjennomføreetterutdanning i henhold til denne forskriften.4. I perioden 1.
januar 2028 til 31. desember 2029 skal gruppe 4 gjennomføreetterutdanning i henhold til denne forskriften.5. I perioden 1.
januar 2029 til 31. desember 2030 skal gruppe 5 gjennomføreetterutdanning i henhold til denne forskriften. Til dette stiller jeg meg:
”
- Bergen er kanskje den triveligste byen å være trafikklærer i.
Hva er det med Bergen?
Trafikklærermiljøet i Bergen preges av sosiale møter og tette bånd. Trafikklærer, bergenser og fylkeskoordinator i Norges Trafikkskoleforbund Anders Arntsen mener Bergen er den triveligste byen å være trafikklærer i.
”
– Man merker fort at trafikklærere er de beste folkene å henge med..
ANDERS ARNTSEN, FAGLIG LEDER PÅ ARNTSEN TRAFIKKSKOLE
I byen arrangeres lønningspils, sommeraktiviteter, julebord og felles reiser hvert år.
Startet med en kompisgjeng
For Arntsen sin del startet det med en kompisgjeng som gikk trafikklærerstudiet sammen.
- Da vi etter hvert ble yrkesaktive i Bergen, så opprettholdt vi kontakten og møttes til lønningspils. Det ble naturlig å ha med seg nye bekjentskaper og kollegaer inn på dette, så ballet det egentlig på seg derifra. Nå kan vi plutselig være over 100 på lokale arrangementer.
-En fin ting med det er at vi har en håndfull store aktører i byen som er veldig gode til å melde seg på slike ting. Når man planlegger et arrangement, og med en gang har med seg flere store skoler så starter man ikke på null. Da tror jeg det er lettere for de mindre eller enslige skolene å melde seg på, det er litt størrelse fra start. Det er motiverende når man skal ta initiativ til å finne på noe gøy.
Bergen ut i verden
- Vi har arrangert turer til København, Praha, London, Berlin – jeg vet ikke hvor vi ikke har vært jeg. Da er det en hel gjeng med trafikklærere på reisefot, og det er innmari hyggelig hver eneste gang.
Når man reiser i en gruppe sånn får man både tid til å bruke tid sammen med kollegaer man kjenner godt, men blir også tvunget til å bli bedre kjent med de man kanskje ikke snakker med så ofte.
Noe for enhver
Blant trafikklærerne i byen finnes det flere undergrupper. De har en egen damegruppe, med kvinnelige trafikklærere i Bergen som møtes fast for det sosiale. Det er også en seniorgruppe med ofte pensjonerte lærere, sensorer og andre trafikksikkerhetsarbeidere som møtes jevnlig. Det hele koordineres gjennom grupper i sosiale medier, som i likhet med arrangementene er åpen for alle. Det er fokus på at ingen blir holdt utenfor, så alle er velkomne til å delta.
Senkede skuldre gir bedre læring Det blir rapportert om god stemning på øvingsbaner og trafikkstasjoner i bergensområdet. Ankomstene preges av «high fives» og «takk for sist».
- Det er mye tryggere å komme inn på en sånn type bortebane når man har felles opplevelser med de andre der. Jeg tror også at når elevene kommer på øvingsbanen og kjenner på den gode stemningen mellom lærerne, så vil det bidra til at de senker skuldrene. Vi er jo også ambassadører for yrket, og jeg tror flere vil vurdere å bli trafikklærere når de ser at kollegaene behandler hverandre varmt. God stemning smitter, sier Arntsen.
- Mitt tips er at hvis du ser en ny trafikklærer, så gå bort og si hei! Still spørsmål og vær nysgjerrig. Jeg har lært etter hvert at det er utrolig mange bra folk som er trafikklærere. Med en gang det er litt uformelt, og man møtes utenfor bilen så merker man fort at trafikklærere er de beste folkene å henge med.
Tips til sosiale aktiviteter i ditt område:
• Lønningsdrikk som er åpen for alle som vil være med.
• Sommerfest hvor man går flere skoler sammen.
• Utfordre en annen trafikkskole til småkonkurranser som for eksempel bowling.
• Vær åpen og nyskjerrig når du møter andre trafikklærere på øvingsbane, kurs eller trafikkstasjonen.
TAKK FOR SIST: Det å stifte bekjentskap utenfor arbeidstiden vil ha en positiv signaleffekt.
Elev og lærer - sammen mot målet
– Vi følger opp elevene over tid så det er viktig å ha en god relasjon for å sammen nå målet. En god relasjon til eleven gjør at jeg virkelig trives i jobben jeg gjør, jeg er også sikker på at dette påvirker læringsutbyttet, sier Irfan Sarwar, en engasjert trafikklærer fra Fokus Trafikkskole på Bogerud i Oslo.
TEKST OG FOTO: MARIUS BAKKE
”
– JEG SER PÅ ELEVENE PÅ LITT SAMME MÅTE SOM JEG SER PÅ BARNA MINE.
IRFAN SARWAR, TRAFIKKLÆRER PÅ FOKUS TRAFIKKSKOLE
På trafikkskolen skapes det en unik relasjon mellom trafikklæreren og eleven, en relasjon som er essensiell for trivsel, læring og mestring både for eleven og for læreren.
Tillit som base for opplæring
Om viktigheten av en positiv relasjon mellom trafikklærer og elev, mener Sarwar at det er avgjørende at eleven føler seg velkommen og trygg. Det kan være skummelt med trafikkopplæring, så han vil bidra til at elevene ser frem til hver kjøretur.
– Relasjonen har mye å si for elevens prestasjoner, men også for min som lærer. Når vi heier på eleven hele veien og ønsker dem godt, så får eleven mer igjen i læringen sin. Da blir ros og bekreftelse mer ektefølt, fordi man virkelig bryr seg.
– Jeg ser på elevene på litt på samme måte som jeg ser på barna mine. Jeg følger de opp over tid, viser dem hva som er riktig og galt. Jeg får også være med de på store oppturer og kjedelige nedturer, og hjelper de igjennom krisesituasjoner. Man blir overraskende fort godt kjent med mange av elevene, forklarer Sarwar.
Han har mange ganger undret seg over hvorfor elevene er så åpne og tillitsfulle.
- Jeg tror det hjelper at jeg står utenfor livet deres ellers. Jeg kjenner ikke familien, vennene, problemene eller noe annet ved eleven. I starten er vi jo helt fremmede som skal samarbeide. Ofte blir vi fort kjent, og noen ganger må vi til og med sette en grense slik at de ikke blir så ivrige med å prate at de mister fokus på kjøringen. Du skal ha det gøy i bilen og senke skuldrene, men du er her for å lære, sier Sarwar lattermildt.
–Jeg elsker jobben min. Hvis jeg ikke hadde likt å jobbe med mennesker hadde jeg ikke hatt noe her å gjøre.
Ansvaret for å holde seg oppdatert Sarwar påpeker viktigheten av kontinuerlig faglig utvikling blant trafikklærerne. Gjennom jevnlige møter og kunnskapsdeling innad og med andre, sikrer de at opplæringen blir lik uansett hvilken lærer du har på skolen.
– Jeg føler vi lærere har et ansvar for å holde oss oppdatert. Dette bygger tillit til oss som lærere når elevene skjønner at du er faglig sterk. Vi håper jo at elevene skal fortsette å tilegne seg kunnskap og øve på å kjøre etter de har tatt førerprøven, da må vi som lærere også prøve å bli bedre.
- Når jeg skal ut å spise på restaurant sjekker jeg ofte Google Reviews først, og det tror jeg mange gjør med trafikkskoler også. Hvis vi kollegaer forbedrer oss og hjelper hverandre med å bli bedre, så vil det gi en jevnere positiv tilbakemelding. Det er bra både for selvfølelsen og for skolen sier Sarwar.
Gode relasjoner blant kollegaer gir et godt grunnlag
Sarwar mener at elevene merker om lærerne på skolen har god kontakt, og at det skaper trygghet. Skolen han jobber på har fokus på teambuilding og faglig utveksling. De har fagmøter hver 10. dag, tar med seg faglig påfyll tilbake til kollegaer og drar på en årlig utenlandstur sammen.
– De siste årene har vi vært i Nederland og Barcelona. I år skal vi til Albania. Det gir oss ekstra motivasjon mens vi jobber at vi vet at vi skal ut å reise sammen. Vi har det også veldig hyggelig på tur, og man blir bedre kollegaer når man har gjort ting sammen som er utenfor jobben.
Selv om hovedmålet med turene er avkobling og samvær, finner kollegaene tid til det faglige innholdet de har jobbet med.
- Forrige gang hadde vi rollespill på tur. Da byttet vi på å være lærer og elev for å prøve ut noe av den teorien vi har jobbet med på forhånd. Faglig leder pleier å kalle oss for «the dream team» når vi er ute på kurs, reiser eller fagmøter, ler Sarwar.
For eleven kan trafikkopplæringen være fremmed og litt skummel. Da hjelper det å se lærere som er trygge og vennlige med hverandre og andre elever. Disse relasjonene er hjertet i kjøreopplæringen, og bidrar til at elevene føler seg trygge, motiverte og engasjerte gjennom hele opplæringsprosessen.
Elev Synne Nikoline (17) oppsummerer sin trafikklærer Irfan Sarwar slik:
- Jeg synes han er veldig pedagogisk og ikke skummel! Jeg ville ikke hatt lyst til å sitte med høye skuldre mens vi kjørte. Det hadde vært kleint. Jeg tror også det er veldig viktig for læringen at vi har en god relasjon.
TEMA: FELLESSKAP
Samhold på to hjul
– Felleskapet i MC-miljøet er kjempeviktig, det er der vi finner støtte, inspirasjon og deler kunnskap på tvers av trafikkskoler, sier Vegar Johansen fra MC-faggruppa i Norges Trafikkskoleforbund.
Det å møte opp på arrangementer og kurs viser ikke bare en forpliktelse til faget, men det viser også at mange tar samfunnsoppdraget med nullvisjonen seriøst. Samholdet og engasjementet blant MC-lærere og motorsyklister er avgjørende for å fremme sikkerhet og kunnskap i motorsykkelmiljøet. Arrangementene fremmer personlig og faglig utvikling blant medlemmene.
Arbeider mot nullvisjonen – Alt vi jobber med dreier seg i bunn og grunn om nullvisjonen, fortsetter Vegar Johansen.
Ved å fokusere på å skape bevissthet rundt trafikksikkerhet og fremme gode kjøreferdigheter, jobber gruppen aktivt for å redusere risikoen for ulykker. Han forteller videre at den gjennomsnittlige MC-læreren er veldig opptatt av at eleven skal bli best mulig og ha en glede på veien.
– For å få den gleden på veien må du være god til å kjøre og du må være en dyktig trafikant. Har du oppnådd dette så har vi kommet langt i forhold til nullvisjonsarbeidet.
– En ting som er veldig viktig er å ha med folk i MC-gruppa som er genuint interessert i faget og som ønsker å bidra. Er det noe som ikke fungerer like godt så må vi tørre å bytte det ut, sier Johansen.
TEKST OG FOTO: MARIUS BAKKE
Sosialt og lærerikt
– For å fortsette å opprettholde det gode miljøet og felleskapet i MC-miljøet blant trafikklærere så tror jeg det er viktig med samlinger der folk føler at de utvikler seg selv, og får møtt andre lærere. Man merker ofte at man møter andre lærere som kan ting du selv ikke kan, sier Johansen.
Arrangementer og aktiviteter er dermed ikke bare en måte å samle medlemmene på, det er også en kilde til personlig og faglig utvikling. Ved å delta på arrangementer opplever medlemmene vekst og læring, samtidig som de får muligheten til å møte andre medlemmer med ulik kunnskap og erfaring.
– MC-lærerne er flinke til å møte opp på ting, og det er en høy moral blant lærerne, forteller Pål Andersen fra Norges Trafikkskoleforbund. De fleste MC-lærere er motorsyklister fra før av og brenner for motorsykkel. Ikke nødvendigvis bare i jobb- eller transportsammenheng, men på fritiden også. Dette tror jeg bidrar til at så mange lærere er aktive og engasjerte i MC-miljøet.
MC-fagdager
I år arrangerer Norges Trafikkskoleforbund MC fagdager flere steder i landet. Fagdagene har fokus på undervisningsopplegget på ”Kurs i presis kjøreteknikk” og ”Sikkerhetskurs på vei”. Målet med fagdagene er å bygge videre på felleskapet i MC-miljøet for trafikklærere, personlig og faglig utvikling, og at elevene når et høyere nivå i GDE matrisen.
Underveis i kurset vil deltagerne være aktive i grupper for å finne frem til gode arbeidsmåter og et oppdatert undervisningsopplegg for MC-sesongen 2024. Det vil også være tilrettelagt for spørsmål og rådføring i gruppene. De gjennomgår intensjonen i læreplanen slik at man har en god læreplanforståelse.
Samkjøring og videreutviklingskurs I år skal Norges Trafikkskoleforbund arrangere to praktiske samkjøring- og videreutviklingskurs på MC. Tirsdag 4. juni inntar vi Vålerbanen, og lørdag 24. august på ACR i Mo i Rana.
Målet med kurset er å videreutvikle egen kjøreteknikk gjennom praktiske øvelser og mengdetrening i normale norske hastigheter, gjennom taktiske og strategiske valg. Det blir masse kjøring på banen, men også god tid til refleksjon og erfaringsutveksling sammen med gode kollegaer.
- Ta derfor et kort avbrekk i hverdagen med elevene dine og bli med på en MC-samling med gode kollegaer, sier Pål Andersen i Norges Trafikkskoleforbund.
PÅL ANDERSEN
Seniorrådgiver opplæring
Pål har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i Norges Trafikkskoleforbund som seniorrådgiver for opplæring.
Pål kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver for klasse A og B. Han er ansvarlig for fylkesgruppene, og jobber tett med våre fylkeskoordinatorer rundt om i landet.
KONTAKT: pal@ntsf.no | 900 24 532
Nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven for 2024
Fra 1. januar 2024 ble kravet til verneombud skjerpet. Nå må alle som har fem ansatte eller flere velge et verneombud. Norges Trafikkskoleforbund står klare med et nyutviklet lovpålagt kurs for alle verneombud!
ILLUSTRASJON: MARAT MARIHAL/SHUTTERSTOCK.COM
Dette er de nye reglene
Endringen i Arbeidsmiljøloven § 6-1 trådte i kraft fra 01.01.2024, og gjelder alle virksomheter.
Hvem kan velges som verneombud?
Verneombudet skal være en ansatt. Arbeidsgiver, eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, kan ikke velges som verneombud.
Det er de ansatte selv som velger verneombudet ved flertallsavstemning. Alle ansatte har stemmerett, foruten øverste leder.
Verneombudet bør være en person som har tillit blant arbeidstakerne, som har to års erfaring i virksomheten og god innsikt i arbeidsoppgavene.
Verneombudet velges for to år av gangen, men kan med fordel gjenvelges for flere perioder. Dersom arbeidstakere på skolen motsetter seg å bli valgt som verneombud, kan arbeidsgiveren utpeke et verneombud.
Hva er verneombudets oppgaver?
Verneombudet har en sentral rolle og skal delta aktivt i trafikkskolens HMS-arbeid. Verneombudet skal blant annet å bidra til å sikre arbeidstakernes psykososiale miljø, gjennomføre vernerunder, tas med på råd i spørsmål som omhandler HMS, og bidra til å etablere og gjennomføre internkontroll på skolen. Gjennom verneombudet kan arbeidstakerne påvirke arbeidet for et trygt og sikkert arbeidsmiljø. ▶
SOLVEIG R. SPÆREN Jurist
Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter hos Norges Trafikkskoleforbund som krever faglige og juridiske vurderinger.
Hun hjelper også medlemmene med juridisk rådgivning. Ta kontakt med Solveig dersom du trenger vurdering av en jurist.
KONTAKT: solveig@ntsf.no | 915 10 674
”
– Arbeidsgiveren skal sørge for at verneombudet får nødvendig opplæring så raskt som mulig for å utføre vervet på en forsvarlig måte.
SOLVEIG R. SPÆREN, JURIST I NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND
Lovpålagt opplæring
Arbeidsgiveren skal sørge for at verneombudet får nødvendig opplæring så raskt som mulig for å utføre vervet på en forsvarlig måte.
Opplæringens varighet skal være minst 40 timer. Det kan avtales en kortere opplæring enn 40 timer, dersom partene i fellesskap er kommet fram til at det er forsvarlig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang. Denne vurderingen bør være skriftlig. Blir ikke ansatte og arbeidsgiver enige, er det kravet om 40 timer opplæring som gjelder.
Tilbyr digitalt kurs for verneombud!
Vi tilbyr nå et digitalt opplæringskurs for verneombud på trafikkskoler.
Vårt kurs kan velges dersom arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om at risikoforholdene i virksomheten tilsier at det er forsvarlig med kortere opplæring enn 40 timer. En slik forsvarlighetsvurdering bør være skriftlig, og skal utarbeides av arbeidsgiver og arbeidstakerne i felleskap. Kursinnholdet er basert på kravene til innhold i opplæring av verneombud, som følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-18, med særlig fokus på forholdene som gjør seg gjeldende på trafikkskolen. Kurset er åpent for påmelding i kurskalenderen!
Meld
Arbeidsmiljøloven § 6-1
(1) Ved hver virksomhet som går inn under loven, skal det velges verneombud. Ved virksomhet med færre enn 5 arbeidstakere kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten. Hvis ikke annet er fastsatt om tiden for avtalens gyldighet, anses den som sluttet for 2 år, regnet fra den dagen den ble underskrevet. Arbeidstilsynet kan, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten, fastsette at den likevel skal ha verneombud. Ved virksomhet med flere enn 10 arbeidstakere kan det velges flere verneombud.
Scanforågåtil medlemsportalen!
deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag.
Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no
(2) Antallet verneombud fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten består av flere atskilte avdelinger, eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Hvert verneområde skal være klart avgrenset og må ikke være større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte.
(3) Virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten.
(4) Hvem som til enhver tid fungerer som verneombud ved virksomheten, skal kunngjøres ved oppslag på arbeidsplassen.
(5) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om antall verneombud, om valg, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om lokal fagforenings rett til å utpeke verneombud, og om verneombudets funksjonstid.
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: SHUTTERSTOCK/ALENA PIATROVA
Forskningsprosjektet med TØI – en døråpner!
Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjennom hele 2023 forsket på trafikkopplæring og trafikklærerens rolle, i lys av ny teknologi og hva som legger til rette for god læring.
Trafikklærerne fortjener å bli sett på med tyngde og seriøsitet i det viktige trafikksikkerhetsarbeidet de gjør.
- Vi ønsker å løfte frem trafikklæreren. Dette prosjektet bidrar til å øke forståelsen for trafikklærerrollen i trafikksikkerhetsfamilien, samtidig som vi jobber kunnskapsbasert med å gi våre bidrag til den videre utviklingen av bransjen, sier Ingunn Haavi Finstad, daglig leder i Norges Trafikkskoleforbund.
Synlig samfunnsaktør
Blant forbundets fire hovedmål, finner vi følgende: Norges Trafikkskoleforbund er en fremtredende samfunnsaktør i trafikksikkerhetsarbeidet, med gjennomslagskraft og gjennomføringsevne.
Men å være en fremtredende samfunnsaktør, kommer ikke av seg selv – det krever både
kontinuerlig innsats, samtidig som vi må operere på de samme premissene som aktører vi ønsker å samarbeide med. Det er trafikklærerne verdt.
- Vi opplever at TØI-prosjektet har vært en viktig døråpner til å synliggjøre bransjen, og heve statusen til trafikklæreren. Vi får flere mediehenvendelser, flere initiativ til samarbeid, og opplever å være en stadig mer integrert og selvsagt del av trafikksikkerhetsfamilien, sier Finstad.
Gjennom forskningsprosjektet kan vi møte utvikling og ny teknologi med kunnskap fremfor synsing. Et bransjeforbund som har muskler til å rette den type søkelys mot vår bransje, er en ressurs for både små og store aktører.
OPTIMAL forberedelse til TEORIPRØVEN
2021 ble et rekordår for nybilsalget totalt i Norge, og 2022 hadde også et svært høyt nybilsalg. Så kom 2023 med nye bilavgifter, kraftig prisøkning og en rekke rentehevinger. Nybilsalget sank kraftig, alle merket dyrtiden. Også ved trafikkskolene ble «sparekniven» hentet fram.
VELGER ELBIL I 2024: Selv om det er tidlig på året, viser foreløpige tall at de aller fleste velger elbil så langt i år.
I Norge totalt i 2023 falt antall førstegangsregistrerte nye personbiler, nybilsalget, med hele 27 prosent sammenlignet med 2022. Elbilandelen endte på drøye 82 prosent, mens ladbare hybrider hadde en andel på snaue åtte prosent, og rene bensin- og dieselbiler fikk en samlet markedsandel på bare 3,6 prosent.
For trafikkskolene i Norge, var bildet litt annerledes i 2023 enn for landet som helhet. Men nedgangen i nybilkjøp hos trafikkskolene var nesten som i landet ellers – det falt med 25,7 prosent.
66 dieselbiler
Alt i alt ble det 284 førstegangsregistrerte nye personbiler ved trafikkskolene i 2023. Av disse var det 198 elbiler, en andel på nesten 70 prosent. Så selv om det var en nedgang både i andel og antall nye elbiler sammenlignet med 2022, var elbilen den klare vinneren også ved trafikkskolene. Av de 86 bilene som ikke var elektriske, var det 66 dieselbiler – og dermed en solid andreplass ved valg av ny bil.
Ni av 10 nye er elbiler så langt
Det er alt for tidlig å si noe om hvordan 2024 vil ende når det gjelder nybilkjøp ved trafikkskolene. Her vil blant annet pristigning, renteøkninger, modellutvalg, kampanjer og annet påvirke eventuelt valg og kjøp.
Inn mot siste uken av februar, var det 15 førstegangsregistrerte nye personbiler ved trafikkskolene – det er helt på nivå med samme periode i fjor. I Norge var januar 2023 «all time low» i antall registreringer for den måneden. Verdt å merke seg er det kanskje likevel, at av de 15 nye bilene så var det 14 elbiler – eller 93 prosent. Den siste av de 15 nye bilene, var en bensinbil.
2025-målet nærmer seg
Etter første halvår i fjor, var det 123 førstegangsregistrerte nye personbiler ved trafikkskolene, og elbilandelen var da 80,4 prosent. Med 2025-målet foran oss som er satt av politikerne – og som innebærer at fra da skal alle nye personbiler være nullutslippsbiler – blir det spennende å følge utviklingen i nybilsalget gjennom året.
MANGE
Kjøretøybestanden ved trafikkskolene pr. 22.02.2024
Fordelt pr. drivstoff
Nye personbiler ved trafikkskolene i 2023 pr. drivstoff
Topp 10 – nye personbiler ved trafikkskolene i 2023, pr. merke:
Topp 10 - nye personbiler ved trafikkskolene i 2023, pr. modell:
NYHETER
HMS for trafikkskolene
Mange trafikkskoler har spørsmål knyttet til HMS, internkontroll og hvordan skolen kan gå frem for å etablere et oversiktlig system som oppfyller kravene i HMS-regelverket – vi hjelper deg med dette!
I kunnskapsbasen har vi nå opprettet et HMSområde med nyttig informasjon om HMS. Her svarer vi på ofte stilte spørsmål om hvilke krav som stilles til trafikkskoler.
Gå til www.ntsf.no/for-trafikkskoler/hms for mer informasjon.
MEDLEMSFORDELER
Scanforåsealle medlemsfordelene!
Har du sjekket ut medlemsportalen i det siste? I medlemsportalen på www.ntsf.no får du tilgang til alle fordelene dine.
Du kan også enkelt oppdatere informasjon om deg og din trafikkskole under «Mitt medlemskap». Her kan du legge inn nye førerkortklasser, språk eller utstyr til spesialtilpasset opplæring, samt egne søkeord det ønskes treff på i «Finn Trafikkskole-funksjonen», for enda bedre synlighet. På denne måten viser du potensielle elever hva dere kan tilby!
Husk også sjekke at medlemskapstypen er riktig registrert på din skole, kanskje dere har blitt flere eller færre ansatte?
Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer!
Læremidler og rekvisita
Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser. Se www.teoribok.no for utvalget.
Kurs og arrangementer
Norges Trafikkskoleforbund arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Du finner alle kommende arrangementer på www.ntsf.no/kurskalender.
Avtaler og rabatter
Medlemskap hos oss lønner seg for trafikkskolene – vi tilbyr gode avtaler med en rekke samarbeidspartnere. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene og de ulike fordelene.
Medlemsportalen
I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut nyttige dokumenter – her lønner det seg å følge med.
KURSKALENDER
Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurskalender.
Vi gleder oss til å se deg!
11. april
HMS-KURS FOR ARBEIDSGIVERE
Vi er stolte av å tilby dette HMS-kurset som er spesielt tilpasset trafikkskolebransjen!
Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika
26. april LANDSMØTE
Norges Trafikkskoleforbund ønsker alle medlemmer velkommen til årets landsmøte fredag 28. april.
Thon Hotel Opera, Oslo
4.-5. mai FØRERUTVIKLINGSKURS MOTORCENTER
Bli med på samkjøring- og videreutviklingskurs på Motorcenter Norway i fantastiske omgivelser i Sokndal!
Sokndal
29.-30. mai TUNGBILSEMINAR
Den røde tråden i årets tungbilseminar vil være ulykkesrisikoen hos nyutdannede sjåfører og etterutdanningens innhold.
Radisson RED, Gardermoen
17.-18. oktober
TRAFIKKLÆRERDAGENE I NORD
Bli med på to morsomme, sosiale og lærerike dager sammen med resten av bransjen!
Quality Hotel Grand Royal, Narvik
KURSBESTILLING
Visste du at du kan bestille kurs til der du og din trafikkskole holder til? Ta kontakt med oss på kurs@ntsf.no og fortell oss hvilke kurs du ønsker!
KONTAKT OG INFO
FYLKESKOORDINATORER
AGDERFYLKENE
Steen Frenk Johansen steen_frenk_johansen@hotmail. com
BUSKERUD
Dag Kristian Hære dagmoe41@gmail.com
FINNMARK
Kenneth Myhre kenmyhre@gmail.com
HORDALAND
Anders Arntzen hordaland@ntsf.no
INNLANDET
Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no
MØRE OG ROMSDAL
Kjell Erik Rotevatn kjell.erik.rotevatn@gmail.com
NORDLAND
Barbro Husjord barhus@yahoo.no
OSLO OG AKERSHUS
Tina Caroline Skovdal tinaskovdal@gmail.com
ROGALAND
Kenneth Laugaland rogaland@ntsf.no
SOGN OG FJORDANE
Malena Nyland Skår malena.skar@hotmail.com
TELEMARK
Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com
TROMS
Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no
TRØNDELAG
Anita Stene Kvam anita@byasentrafikkskole.no
VESTFOLD
Kim Andre Gulliksen kima.hg@gmail.com
ØSTFOLD
Thea Vamnes Grimma theagrimma@gmail.com
ADMINISTRASJONEN
GENERELT
post@ntsf.no
22 62 60 80 www.ntsf.no
ORDRE ordre@ntsf.no 22 62 60 80 www.teoribok.no
KURS kurs@ntsf.no 22 62 60 80 www.ntsf.no
STYRET
STYRELEDER
Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no Mobil: 913 33 875
NESTLEDER
Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no Mobil: 916 02 702
STYREMEDLEM
Arnt Petter Myrann arntm@viken.no Mobil: 405 36 010
STYREMEDLEM
Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Ingunn Haavi Finstad ingunn@ntsf.no 922 01 843
RÅDGIVER Rolf Gregersen rolf@ntsf.no 928 29 416
KURSANSVARLIG OG REGNSKAPSKONSULENT Malin Wee malin@ntsf.no 928 85 392
JURIST
Solveig R. Spæren solveig@ntsf.no 915 10 674
SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Pål Andersen pal@ntsf.no 900 24 532
SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Øyvind Årbogen oyvind@ntsf.no 918 33 003
KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Jørgen Hernæs Grødem jorgen@ntsf.no 479 43 336
ORGANISASJONSSJEF Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no 926 68 461
MULTIMEDIAJOURNALIST Marius Bakke marius@ntsf.no 902 44 885
STYREMEDLEM
Jannike Bondevik jannike@tsro.no Mobil: 957 02 401
VARAMEDLEM
Solveig Spæren solveig@ntsf.no Mobil: 915 10 674
VARAMEDLEM
Styrk Hofslundsengen styrk82@gmail.com Mobil: 414 93 413
UTGIVERPLAN
MATERIELLFRIST 2024 Nummer 1: 5. mars Nummer 2: 10. oktober
Utgiverplan ikke satt, ta kontakt med redaksjonen på post@ntsf.no ved interesse.
OPPLAG
2000 eksemplarer
ANNONSEPRISER
HELSIDE 1 innrykk 10.500,2 innrykk 19.750,3 innrykk 26.250,4 innrykk 31.500,-
HALVSIDE 1 innrykk 6.300,2 innrykk 11.550,3 innrykk 15.750,4 innrykk 20.000,-
Medlemmer får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.
VI ER MEDLEM AV:
Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag.
Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no
Returadresse:
Norges Trafikkskoleforbund
Leif Tronstads plass 6
1337 Sandvika
Hva skjer når bedriften blir satt ut av spill?
Med SafeZone stoppes digitale angrep før det skjer
Som medlem i Norges Trafikkskoleforbund kan du få SafeZone i et bekymringsfritt mobilabonnement fra Telenor. Kontakt oss på 09000 for gunstige betingelser og mange andre Telenor fordeler.