INNHOLD
4 Leder
6 Siste nytt
8 Tema: Trafikklærerens verktøy
10 Hodet er trafikklærerens verktøykasse
12 Klare for etterutdanning
14 Førerstøttesystemer – til hjelp eller hindring i trafikkopplæringen?
16 Slik kan trafikkskolen bruke HMS som et verktøy for å få en bedre hverdag
18 Frihet i en blikkboks
26 Lime Green Digital: Ny klasseromsressurs for Trafikalt grunnkurs
30 Hvilke verktøy har trafikkskolene for å synliggjøre seg på nett?
34 Undervisningsplan som verktøy
36 Faggrupper – noe for deg?
38 Møt din fylkeskoordinator!
42 Henter nye krefter inn i administrasjonen
44 Polestar: Morgendagens sjåfører skapes i fremtidens elbiler
48 Tungbilspalten
49 Kongens fortjenstmedalje tildelt en veteran i bransjen
50 Opplysningsrådet for veitrafikken: Færre nye biler til trafikkskolene
52 Medlemsnytt
53 Kurskalender
54 Kontakt og info
TRAFIKKSKOLEN NR. 2 2024
ÅRGANG 43
Utgiver
Norges Trafikkskoleforbund
Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika
Telefon: 22 62 60 80
E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no
Sosiale medier
www.facebook.com/norgestrafikkskoleforbund www.facebook.com/veientilforerkortet
www.instagram.com/norgestrafikkskoleforbund
FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund
Redaktør
Ingunn Haavi Finstad | ingunn@ntsf.no
Redaksjon
Maria Hegland | maria@ntsf.no Jørgen Hernæs Grødem | jorgen@ntsf.no
Annonser post@ntsf.no
Grafisk design Maria Hegland | maria@ntsf.no
Trykk Trykk Service AS
Forsidebilde: Marius Bakke
ISSN: 1501-1909
Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad. Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no
Tema: Trafikklærerens verktøy
Har du de rette verktøyene for å få årshjulet på din trafikkskole til å gå rundt? I denne temautgaven kan du lese mer om hvilke verktøy du kan bruke.
Side 8-35
Hodet er trafikklærerens verktøykasse
«En trafikklærer er en som lærer deg å styre en bil» vil noen tenke. Dette stemmer vel cirka like mye som at en sykepleier er en som setter på deg plaster.
Side 10
Undervisningsplan som verktøy
Er det noen måte vi kan gjøre undervisningsplanen mer nyttig?
Frihet i
en blikkboks
Visste du at man kan spesialtilpasse en bil så den styres med føttene? Eller at man kan kjøre bil fra egen rullestol?
Side 18
Side 34
Svanemerket
Vårt trykkeri Trykk Service AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.
Følg oss i sosiale medier!
NorgesFacebook-sider:Trafikkskoleforbund Veien til førerkortet
Bli med i Facebook-gruppa «Norges Trafikkskoleforbund»
Instagram: @norgestrafikkskoleforbund
Nye
muligheter og utfordringer
for trafikkskolebransjen
Vi går inn i en ny epoke for både trafikklæreren og Norges Trafikkskoleforbund. Vi blir utfordret på å yte maksimalt med den beste kvalitet både som trafikkmedarbeider og som organisasjon. Vi har som mål å levere verdens beste trafikkopplæring og sammenligner vi oss med resten av Europa så ser vi at dette stemmer godt, men samtidig er det noen betenkeligheter vi må ta inn over oss.
Dette er noe av det vi kan lese om i Nasjonal transportplan for 2025-2036:
«Det var lenge en god ulykkesutvikling blant ungdom i alderen 16–19 år, men den positive utviklingen har stagnert. Ungdomsulykker med bil er i hovedsak utforkjøringsulykker og møteulykker. De siste par årene har ulykker med flere omkomne økt, og mange av disse har vært ungdomsulykker. I aldersgruppen 16–17 år er ulykker med lett motorsykkel den største utfordringen. De siste fire årene har 45 pst. av de drepte og hardt skadde i aldersgruppen 16–17 år vært førere eller passasjerer på lett motorsykkel. Utviklingen tilsier behov for å vurdere nye grep og forsterket innsats rettet mot ungdomsulykker.»
Vi registrerer at nasjonale fagmyndigheter løfter diskusjonen om å heve aldersgrenser i enkelte klasser som et virkemiddel, mens fra politisk hold kommer det forslag om å gå motsatt vei i andre klasser. Uansett resultat så utløser dette et behov for en grundig studie og gjennomgang av dagens situasjon, denne kunnskapen kan også gi oss nye arbeidsmetoder i møte med ungdommen.
Det er nok på tide å se nærmere på hvordan vi best når den «nye generasjonen», vi som har levd en stund ser dessverre likhetstrekk fra 70-80 tallet i ulykkesmønstre.
Spørsmålet blir da hvordan nå frem til en generasjon som bruker mye av sin tid i SoMe-verden, der det kan virke som om livets realiteter er totalt fraværende?
Dette og andre utfordringer bør vi sette søkelys på i etterutdanningen, når vi fra 1. januar starter ordningen der trafikklærere fra ulike skoler og steder møtes. Etterutdanningen gir unike muligheter for å lage samlinger der hovedfokus er på å utveksle erfaringer på hva som virker og ulike «verktøy» den enkelte har prøvd ut, i skjønn forening med oppdatering av læreplanverk og ny kunnskap om trender og fakta innen faget.
Slik jeg ser det kan dette gi et meget viktig bidrag inn i vårt viktige arbeid og kanskje være avgjørende for at vi kommer noen steg videre på veien for å opprettholde verdens beste trafikkopplæring.
Men ingen «kjetting er sterkere en svakeste ledd», og skal etterutdanningen virke som ønsket er vi alle avhengige av å vise evne og vilje til å dele kunnskap med hverandre!
Om dette medfører en sprekk i fasaden, husk hva Leonard Cohen sa: «There’s a crack in everything. That’s how light gets in.» Og lys må vi jo ha.. Norges Trafikkskoleforbund er og skal alltid være bransjen sin viktigste organisasjon.
Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven/kunden skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.
Per Ove Sercan Husevik Styreleder i Norges
Trafikkskoleforbund
SISTE NYTT
VETERANENES ÅRSMØTE
Bransjens veteraner møttes til sin årlige samling den siste helga i august – denne gangen i et solfylt Kristiansand.
Samlingen var fylt med god tid til sosialt samvær for de 29 oppmøtte; felles måltider, utflukt og båttur. I tillegg gikk årsmøtet av stabelen denne helga.
Styreleder i Norges Trafikkskoleforbund, Per Ove Sercan Husevik, deltok på samlingen.
– En tradisjon vi setter stor pris
på, sier Per Sandanger, leder i Veteranklubben.
Lørdag ettermiddag samlet veteranene seg til årsmøte.
– Møtet startet med ett minutt stilhet, til minne om vårt medlem Anny Hagland, som gikk bort kort tid før møtet. Deretter hadde vi gjennomgang av årsberetning, regnskap og valg i styret. Det ble ingen endring da de to som var på valg ble gjenvalgt, forteller Sandanger.
Bjørn Arild Eriksen, leder av valgkomiteen, ønsket å tre ut. Leif Ørland
REFLEKTERTE TRAFIKKLÆRERNES ENGASJEMENT
Refleksen er et fint hjelpemiddel for å bli sett i trafikken. Refleksdagen på sin side kan være et fint hjelpemiddel for trafikkskolen til å bli sett i lokalmiljøet. Mange trafikkskoler benyttet anledningen til å bidra som en synlig trafikksikkerhetsaktør. Refleksdagen markeres landet rundt den tredje torsdagen i oktober, og skapte i år stort engasjement.
Involverte de minste
Barbro Husjord er fylkeskoordinator i Nordland, og har tenkt utenfor boksen i forbindelse med årets refleksdag. Hun utdannet et reflekspoliti i Narvik. Snittalder på politistyrken – 4 år.
– Barnehagen i nærheten kom hit til trafikkskolen for å lære om refleks. Da fikk de se hvordan man lyser i mørket, og at det er viktig å bruke. Etter det ble de sertifisert som reflekspoliti med et laminert skilt.
De fikk i oppgave å passe på at de voksne bruker refleks.
– Det er først og fremst en litt gøy måte å få trafikksikkerhet inn hos de minste på. Samtidig er det ganske virkningsfullt på de voksne når de blir irettesatt av en fireåring for å ha glemt refleks – det setter seg nok litt, forteller Husjord smilende.
Husjords positive bidrag til lokalsamfunnet er en av mange mulige måter å markere refleksdagen på.
Dagens unge er fremtidens elever Kommunikasjonsrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund, Jørgen Hernæs Grødem mener man får igjen for å være synlig som trafikksikkerhetsaktør.
– Man skal ikke undervurdere viktigheten av å snakke med folk. Man er veldig opptatt av Tik Tok og digitale kanaler, men målet er jo å introdusere seg som hyggelige folk som kan trafikkopplæring. Da er det
ble valgt inn.
– Per Ove fikk ordet under møtet, og ga en fin innføring i forbundets arbeid framover, til en lydhør og engasjert forsamling. Til slutt ble det overrakt gave til Bjørn Arild med takk for langt arbeid i valgkomiteen.
Bli med på neste års møte?
Neste års treff er lagt til Trondheim, også denne gang siste helga i august.
– Vi ønsker både gamle og nye medlemmer, med følge, velkommen! avslutter Sandanger.
ATLs veteranklubb har en viktig rolle i Norges Trafikkskoleforbund, slik at de som har hatt et langt liv i bransjen også har en arena når de trekker seg tilbake fra yrkeslivet. For organisasjonen er det også verdifullt å få innspill og synspunkter fra de som har rikelig med erfaring fra bransjen.
Ta kontakt med Veteranklubbens leder på e-post per.sandanger@ gmail.com dersom du ønsker medlemskap.
vel så effektivt å snakke med folk på «gamle-måten».
– Det å være pådriver for trafikksikkerhet er ikke bare viktig for samfunnsoppdraget, men også hvordan man blir oppfattet. Tenk langsiktig – husk at dagens sjetteklassinger er potensielle kunder om fire år, sier Grødem.
HAR DU SJEKKET MEDLEMSFORDELENE I DET SISTE?
Som medlem av Norges
Trafikkskoleforbund er du del av et fellesskap som fremmer kvalitet og profesjonalitet i trafikkopplæringen. Medlemskapet kommer også med en rekke gode avtaler fra samarbeidspartnere som man kan benytte seg av. Du får blant annet gode rabatter på forsikring, skolebil og juridisk hjelp, samt telefoni og drivstoff.
Medlemsportalen oppdateres fortløpende med nye tilbud og avtaler – har du sjekket hvor du kan spare i det siste?
Tid og penger å spare
Mange er ikke klar over hvor mye det er mulig å spare gjennom medlemsavtalene. Fra ny skolebil til treningssenter, telefoni og forsikringsavtaler er det verdt turen innom medlemsportalen før ditt neste kjøp. Medlemsportalen oppda-
teres fortløpende med nye tilbud og avtaler.
Med 20 % rabatt på lærebøker i serien «Veien til førerkortet», samt læremateriell og rekvisita som elevinformasjonshefte og refleksvest er det mange trafikkskoler som driver videresalg og sitter igjen med mellomlegget.
Hjelpemidler
Annet enn gode rabatter, får du også hjelp med oppgaver og hjelpemidler til drift av trafikkskole. Vår jurist jobber tett med rådgivere og medlemmer for å utvikle maler og innhold som skal gjøre hverdagen enklere og ryddigere. Last ned maler for kontrakter, reiseregninger, HMS-arbeid, GDPR og flere hjelpemidler for å drifte trafikkskole i medlemsportalen.
Kurs og arrangementer til medlemspris
Som medlem i Norges
Trafikkskoleforbund får du alltid rabatterte priser på våre kurs og arrangementer. Sentralt, lokalt eller digitalt får du best verdi på et bredt spekter av faglige, administrative og sosiale eventer. Disse er alltid bransjespesifikke og laget for at trafikklærerne skal kunne ta innholdet direkte med seg i jobbhverdagen
Følg med på kurs og arrangementer i kurskalenderen vår, eller les mer om de ulike kursene i kursoversikten.
Som medlem har du mulighet til å følge med på og påvirke det trafikkfaglige som skjer i bransjen. Du kan melde deg på det årlige landsmøtet der du kan være med å bestemme hvordan forbundet skal jobbe for din hverdag. Alle medlemmer har stemmerett på landsmøtet, enten digitalt eller ved fysisk oppmøte.
Tema: Trafikklærerens verktøy
Trafikklærer er et sammensatt yrke. Man gjør ofte flere oppgaver utenfor bilen som andre steder driftes av egne fagpersoner eller avdelinger. I tillegg jobber man ofte i små team eller alene. Alt dette kommer på toppen av både det trafikkfaglige og det pedagogiske. Da er trafikklæreren helt avhengig av å ha riktig verktøy for å få årshjulet til å gå rundt.
Trafikklærerens verktøy finner vi oftest utenfor den tradisjonelle verktøykassa. Hammeren er byttet ut med gode opplæringsverktøy. Målebåndet er heller markedsføringsstrategier. Skrutrekkeren har blitt til effektive måter å inkludere ADAS i læreplanen etter forskrift. En trafikklærer trenger altså et bredt spekter med kunnskap og kompetanse – og de riktige verktøyene for rett bruk.
HODET SOM VERKTØY
Hodet er trafikklærernes verktøykasse – og en trafikklærer skal gjøre mye forskjellig i løpet av en måned.
Side 10
ETTERUTDANNING
Hva skjer med etterutdanningen av trafikklærere? Og hvordan skal Norges Trafikkskoleforbund være kursaktør? Ler mer her.
Side 12
FØRERSTØTTESYSTEMER
Er førerstøttesystemene i de nye bilene til hjelp eller hindring i trafikkopplæringen? Lener bilførere seg mer på bilen enn egne ferdigheter?
Side 14
HMS I HVERDAGEN
HMS er viktig å ha klare tanker om – her får du tips og råd til hvordan du kan jobbe med helse, miljø og sikkerhet i hverdagen.
Side 16
FRIHET I EN BLIKKBOKS
Quipd jobber med ombygging og spesialtilpassing av kjøretøy – les mer om hvordan de klargjør biler for blant annet trafikkskoler og utrykningsetatene.
Side 18
LIME GREEN DIGITAL
Lime Green Digital har lansert ny klasseromsressurs for Trafikalt grunnkurs – les mer om hva dette inneholder her.
Side 26
ER DU SYNLIG PÅ NETT?
Enhver trafikkskole trenger synlighet, særlig på nett. Vet du hva du bør tenke på når du lager en markedsføringsstrategi?
Side 30
UNDERVISNINGSPLAN
Er du nysgjerrig på hvordan du kan bruke undervisningsplanen som arbeidsverktøy i hverdagen på din trafikkskole?
Side 34
Hodet er trafikklærerens verktøykasse
”En trafikklærer i et mindre team eller med ENK må gjerne være: lærer, sekretær, regnskapsfører, markedsfører, innkjøpsleder, faglig leder, nettredaktør, jurist, rådgiver, sensor, materialforvalter og tidvis psykolog.
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK.COM
«En trafikklærer er en som lærer deg å styre en bil» vil noen tenke. Dette stemmer vel cirka like mye som at en sykepleier er en som setter på deg plaster. Direkte feil er det ikke – men det mangler forståelsen av hvor mye forskjellig en trafikklærer er gjennom i løpet av en måned.
Få yrker er så variert og krever et så bredt spekter av kunnskap som det å være trafikklærer.
Factotum – den som gjør alt En trafikklærer i et mindre team eller med ENK må gjerne være: lærer, sekretær, regnskapsfører, markedsfører, innkjøpsleder, faglig leder, nettredaktør, jurist, rådgiver, sensor, materialforvalter og tidvis psykolog.
Legg merke til at ingen av disse oppgavene har særlige fysiske begrensninger, men felles for de alle er at de krever kunnskap utenfor trafikken. Dette er kunnskap som den gemene hop ikke tenker på at kreves av en trafikklærer – de skal jo sitte i bil og fortelle deg om vikeplikt?
Flere av de oppgavene man gjør som trafikklærer er egne yrker som krever bachelorgrad i større bedrifter. Tross det relativt begrensede utgangspunktet de fleste trafikklærere har, er resultatet overraskende godt.
Skolene lærer markedsføringsprinsipper av hverandre. De tar kontakt med jurist for å forstå nye forskrifter. De finner informasjon om forskjellige diagnoser for å møte elever med utfordringer. De lærer seg til og med om elevenes familiære og sosiale situasjon, og husker hvem som er kjæreste med hvem, og hvem som er uvenner om dagen. Alt dette virker nok til å dekke en hel arbeidsdag – men neida, dette er bare det som kommer i tillegg til den «egentlige» jobben.
Hva har du med deg i verktøykassa?
Med alle disse oppgavene som skal løses, er det ikke mye trafikklæreren har med seg på jobb. Stort sett er det en bil, en kaffekopp og et nettbrett. Det
aller meste som skal løses skal trafikklæreren løse med hodet. Kunnskap, erfaring, kløkt og en god dose improvisering er trafikklærerens hammer, sag, vater og målebånd.
På samme måte som at kniven må slipes og hammeren bytte håndtak, så er det helt avgjørende for trafikklæreren å jevnlig utfordre seg selv. Som forbund ser vi at mange trafikklærere er sitt ansvar bevisst, og bruker mye tid på å tilegne seg kunnskap. Både på egenhånd og via kurs, samlinger, faggrupper og erfaringsutveksling.
For mange er det et tegn på yrkesstolthet hvor godt bevart innholdet i verktøykassa er – når var sist du tok vare på din?
Bli med på kurs!
Norges Trafikkskoleforbund tilbyr en rekke kurs og arrangementer – spesialtilpasset trafikkskolebransjen.
Følg med i kurskalenderen på www.ntsf.no og meld deg på!
Scanforågåtil kurskalenderen!
Klare for etterutdanning
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM FOTO: MARIUS BAKKE
Fra 1. januar 2025 innføres etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere. Det har frem til dette vært en lang prosess som har resultert i en forskrift. Statens vegvesen publiserer i disse dager forskriften på lovdata.no, og den vil også være å finne på Norges Trafikkskoleforbund sine nettsider.
Hvordan blir omfanget?
Norges Trafikkskoleforbund med flere tok til orde for at omfanget på etterutdanningen var for stort og burde reduseres. Statens vegvesen ser imidlertid ut til å beholde omfanget slik de opprinnelig foreslo det – med ett unntak: etterutdanningen for faglig leder reduseres fra fem til tre dager.
Omfanget blir som følger:
• Tre dager med fastsatt innhold som alle må gjennom i den såkalte «generelle delen». Kursdagene må tilbys av en kursarrangør. En av dagene kan gjennomføres digitalt.
• To dager med valgfritt innhold i
den såkalte «generelle delen», der trafikklærerne selv kan velge blant forhåndsgodkjente kurs. Disse kursdagene kan tilbys av en kursarrangør eller kurstilbyder. Begge dager kan gjennomføres digitalt.
• To dager per klasse man underviser i. Kursdagene må tilbys av en kursarrangør. Begge dager må gjennomføres fysisk.
• Tre dager med fastsatt innhold for alle faglig ledere. Kursdagene må tilbys av en kursarrangør.
Statens vegvesen har regnet ut at for den gjennomsnittlige trafikklærer vil dette omfanget utgjøre ni dager etterutdanning hvert femte år. Om du kun underviser i klasse B eller AM147 er det totalt fem dager som utløser ny godkjenningsperiode.
Hva blir innholdet?
Norges Trafikkskoleforbund gjennomførte i april 2024 en medlemsundersøkelse om etterutdanningens innhold. Kun 77 respondenter svarte på undersøkelsen, og svarene bestod i stor grad av fritekstsvar. Dette dannet grunnlaget for en workshop i Medlemsråd i april, der fylkeskoordinatorene og landsstyret ble utfordret til å komme frem til mulig innhold. Fylkeskoordinatorene representerer medlemmene i sine respektive områder.
Arbeidet ble videre fulgt opp i Medlemsråd i midten av september, der de fremmøtte gikk enda mer i dybden på mulige temaer for kurstilbudet fra Norges Trafikkskoleforbund. Svarene fra medlemsundersøkelsen og innspillene fra Medlemsråd, danner grunnlaget for Norges Trafikkskoleforbunds innspill til diskusjonene om mulig innhold i første etterutdanningsperiode. Noen stikkord er den røde tråden fra trinn 1 til 4, pedagogikk, undervisningsplaner, rus, psykisk helse, teknologi, praktisk øving og kjøring.
Andre viktige endringer
Norges Trafikkskoleforbund foreslo i vårt høringssvar at etterutdanningsperioden bør sammenfalle med godkjenningsperioden, og utvides fra to til fem år. Vi har fått signaler om at Vegvesenet vil gå inn for en slik endring, men ikke i innfasingsperioden.
Norges Trafikkskoleforbund foreslo at de to valgfrie dagene skal kunne benyttes til hvilke som helst av forhåndsgodkjente kurs, slik at lærere i alle klasser opplever at så mye som mulig av det faglige innholdet treffer dem. Statens vegvesen ser ut til å ivareta dette hensynet. For eksempel kan en tungbillærer da velge to dager med relevant innhold for tungbil i den valgfrie delen av den «generelle delen». De to obligatoriske klassespesifikke dagene kommer i tillegg.
Statens vegvesen lager retningslinjer og veileder
Statens vegvesen vil i løpet av høsten utarbeide retningslinjer som kan veilede aktuelle kursarrangører og kurstilbydere i konkret innhold i etterutdanningens første del, og også hvilke konkrete krav som må innfris hos de som ønsker å bli enten kursarrangør eller kurstilbyder av etterutdanningskurs.
Norges Trafikkskoleforbund ønsker som kjent å være en attraktiv tilbyder av gode kurs som ivaretar de nye kravene til etterutdanning, og som er tuftet på medlemmenes ønsker og behov. Vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for medlemmene, og vil tilby kurs sentralt, lokalt og digitalt.
Statens vegvesen jobber med en landingsside på vegvesen.no, som vil gi oversikt over kurs som finnes, slik at man kan gå til arrangørens side for påmelding. Det vil også lages en side tilsvarende «Din side» hvor den enkelte trafikklærer kan logge seg inn og sjekke status på godkjenningsperiode og gjennomført eller ikke gjennomført etterutdanning.
Førerstøttesystemer –til hjelp eller hindring i trafikkopplæringen?
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Gjennom trafikkopplæringen skal eleven med egne ferdigheter og refleksjoner kjøre sikkert og selvstendig. Hvordan skal man da som trafikklærer forholde seg til nye førerstøttesystemer i opplæringen? Tekniske vidundere i bilen som gjør at føreren kan lene seg mer på teknologien og mindre på egne kjøreferdigheter.
Som trafikklærer kan man ikke skyve førerstøttesystemene under teppet – de kommer til å bli brukt. Samtidig som man selv er ansvarlig for å finne hvordan man skal ta de med i opplæringen slik at de blir brukt på en sikkerhetsfremmende måte.
Ny teknologi – ny opplæring
Det en fersk sjåfør lærte under trafikkopplæringen om å ha tre sekunders responstid til bilen foran seg krysser kanskje tankene i det hen stiller inn automatisk avstand på den adaptive cruisekontrollen. Bilen bremser i takt med bilen foran.
Farts- og avstandsholder (ACC) ble vanlig i nye bilen for under 10 år siden, og er en av mange førerstøttesystemer som skal gjøre det tryggere, lettere og mer avslappende å kjøre bil. Det er i utgangspunktet positivt, men kan også gå i beina på mye av føreropplæringen som går ut på å ta risikovurderinger selv.
– I endringene av forskriften som tredde i kraft 20. juni 2024 er det lagt inn mer fokus på førerstøttesystemene i opplæringen i både
trinn 2 og 3. Tidligere var det stort fokus på elevens tekniske ferdigheter når det kommer til manuelt gir med alt det innebærer. I dag er det flere og flere elever som tar førerkort på automatgir og bilene kan i større grad kjøre selv, forteller Oda Berger Engelstad, fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund.
Eleven skal altså lære å forstå hvordan disse systemene fungerer, og hvordan de virker inn på kjøringen. Siden teknologien er i stadig utvikling, må de også ta det i betraktning når det gjelder risikovurdering. Per nå finnes det ingen fasit på hvordan man skal ta førerstøttesystemene inn i opplæringen.
Trafikklæreren er fortsatt viktigst for sikkerheten
Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Norges Trafikkskoleforbund forsket på «trafikklærerens rolle ved økt grad av teknologi i føreropplæringen». Resultatene fra TØI slår fast at trafikklærerens rolle vil være avgjørende ved økt grad av teknologi.
– Vi har gått gjennom studier av teknologi i føreropplæring fra de siste 20 årene og gjort intervjuer med nøkkelpersoner. Resultatene tyder på at teknologien er avhengig av trafikklæreren. God veiledning og personlig tilpasset opplæring, er avgjørende for å skape refleksjon, bevissthet og modning hos elevene, sa Jenny Blom, forsker ved TØI da rapporten ble publisert i 2023. Dette omhandlet opplæringsteknologi, men man kan spørre seg om det også gjelder kjøreteknologi?
Trafikklærerens ansvar å holde seg oppdatert
I og med at det er trafikklærerens individuelle ansvar å integrere ny teknologi i opplæringen, blir det også deres ansvar å holde seg oppdatert på dette. Norges Trafikkskoleforbund ønsker å legge til rette for en fremtidsrettet bransje, så nå utvikles det kurs i bruk av førerstøttesystemer i trafikkopplæringen. Disse blir å finne i kurskalenderen til Norges Trafikkskoleforbund fremover.
Slik kan trafikkskolen bruke HMS som et verktøy for å få en bedre hverdag
TEKST: SOLVEIG R. SPÆREN ILLUSTRASJONER: SHUTTERSTOCK.COM
Helse, miljø og sikkerhet handler om mer enn bare å oppfylle kravene i arbeidsmiljøloven. Det er et viktig verktøy for å skape en tryggere, og bedre hverdag for både skolen, ansatte og elever. Selv om arbeidsmiljøundersøkelser i bransjen viser at de fleste trafikklærere trives og opplever jobben som meningsfull, finnes det utfordringer som krever gode rutiner. Risiko for trafikale hendelser, ergonomiske belastninger, tidspress og krevende menneskemøter kan skape både fysiske og psykiske påkjenninger, som må håndteres for å sikre et godt arbeidsmiljø.
Dette
kan ledelsen og de ansatte gjøre for å få det bedre på jobb.
Opplæring i HMS
God opplæring i HMS er avgjørende for at ansatte skal føle seg trygge og ivaretatt. Det følger av arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver plikter å sørge for at alle ansatte får nødvendig informasjon og opplæring om risiko forbundet med arbeidet. De skal også få grundig innføring i skolens HMS-rutiner og vite hvordan de kan forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer.
Ha vernerunde på kjøretøyene
Enkle ergonomiske tiltak kan være til stor hjelp for å forebygge muskel og skjelettplager. Det bør tas en årlig gjennomgang av kjøretøy og utstyr sammen med lærerne. Større bevissthet rundt egen arbeidsstilling og arbeidsmåter, og tilgang på ergonomiske hjelpemidler kan ha stor god effekt for den enkeltes helse og sikkerhet.
Har du nok pauser?
Skolen må sørge for at det legges til rette for at lærer får pause i løpet av dagen og bør følge opp ansatte som ikke har tilstrekkelig med pause i løpet av dagen sin. Et kort avbrekk mellom elevene, liten beinstrekk og frisk luft, kan ha stor betydning for den ansattes fysiske og mentale helse, og bør være en prioritering for å stå i jobben over tid.
Work-life balance
Mange trafikklærer har lange arbeidsdager, og det er viktig å finne en god balanse mellom jobb og fritid. Arbeidsgiver skal legge til rette for at lærerne har nok fritid til å hvile og lade opp.
Det bør også settes klare grenser for når elevene kan kontakte læreren utenom arbeidstid, for eksempel at kommunikasjon bare skjer via TABS. Vi vet at det er et stort problem for mange at elevkontakt ødelegger kvaliteten på lærerens fritid.
Snakk om arbeidsmiljøet!
Det psykiske arbeidsmiljøet er like viktig som det fysiske, og det er også viktig å sette av tid til å snakke om hvordan vi har det på jobben.
Enkle tiltak som jevnlig lærermøter, felles møtepunkter som felles lunsj bidrar til fellesskapsfølelse og tilhørighet.
Årlige medarbeidersamtaler er også viktig for å avdekke eventuelle utfordringer, men det bidrar også til å synliggjøre alle de tingene som vi setter pris på i arbeidsmiljøet.
Oppfølgingsplan for nyansatte
Nyansatte må få ansvar og frihet, men for mye ansvar for tidlig og uten noen plan, kan gi den ansatte følelsen av å bli overlatt til seg selv. En plan for oppfølgingen fra dag en, sikrer læreren en god introduksjon, blir tryggere og finner seg kjappere til rette faglig og sosialt og bidrar til et mer positivt arbeidsmiljø.
Rapporter avvik!
Ansatte plikter å rapportere avvik, og ikke bare når det skjer uønskede hendelser under trafikkopplæringen, men også innenfor HMS og arbeidsmiljøområdet. Avvik er en viktig kilde til refleksjon og læring og bør tas opp i fellesskap på lærermøter for å unngå fremtidige hendelser.
Ha verneombud, selv om dere ikke er pålagt
Selv om det ikke er et krav om verneombud på skoler som har færre enn fem ansatte, er det en god idé å ha et verneombud som samarbeider med leder på skolen om arbeidsmiljøet. Verneombudets oppgave er å bidra til at ansatte får mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.
Alle har et ansvar for arbeidsmiljøet
Arbeidsgiver sitter med hovedansvaret for arbeidsmiljøet, men alle ansatte har også en plikt og et ansvar for å bidra inn i sitt eget arbeidsmiljø. Ansatte har ofte den beste innsikt i utfordringene i arbeidshverdagen sin og mulighet til å foreslå gode tiltak. Det er heller ikke selvsagt at en leder skal forstå negative sider ved et arbeidsmiljø om ansatte ikke har gjort noen forsøk på å bidra med forslag til endringer. Scanforågåtil
Frihet i en blikkboks
TEKST: MARIA HEGLAND
FOTO: MARIUS BAKKE
Visste du at man kan spesialtilpasse en bil så den styres med føttene? Eller at man kan kjøre bil fra egen rullestol? Dette er mulig med gode fagkunnskaper og mekanikere.
Med 50.000 verkstedtimer i året er det lite Quipd sine mekanikere ikke har vært borti når det kommer til tilpassing av kjøretøy. Quipd, tidligere Handicare, har jobbet med ombygging i over 40 år. De har tolv verksteder i hele landet, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord – og på hvert verksted har de eksperter på spesialtilpassing av kjøretøy. På verkstedene skreddersys biler til den enkeltes behov, for blant annet førere med funksjonsnedsettelser, utrykningskjøretøy og yrkesbiler.
Vi møter administrerende direktør Arild Saastad og salgskonsulent Lennart Hansson i lokalene deres i Solbergelva, rett utenfor Drammen.
– Vi har nettopp byttet navn. Det nye navnet skal nå en yngre målgruppe, og kommer fra det engelske ordet «equipped», forteller Arild.
Frihet
Å kunne kjøre bil er ingen menneskerett, men det gjør mye med deg som menneske å kjenne på friheten ved å sette seg inn i bilen og kjøre dit du måtte ønske.
For mange med funksjonsnedsettelser vil det å kunne kjøre selv være avgjørende for livskvaliteten – og dette er kanskje det Quipd er mest stolte av å være en del av, forteller de.
– Vi jobber for å gjøre hverdagen enklere, konstaterer Arild.
Quipd bygger om biler, tilpasset den enkeltes behov, gjerne i samarbeid med både NAV og trafikkskoler. Det er i alt over 50 trafikkskoler rundt om i landet som tilbyr opplæring på spesialtilpassede kjøretøy.
Trafikklærer Line Sørlie ved PS Trafikkskole forteller at hun har god erfaring med elevenes egne
biler fra Quipd.
– Elevene nevner gode ombygginger og løsninger, samt veldig god kundeservice, sier hun.
Line forteller at det viktigste med at et slikt tilbud finnes, er at mennesker med funksjonsnedsettelser og utfordringer får muligheten til å bidra og være en del av samfunnet på lik linje med alle andre.
– Det er en frihet å kunne komme seg rundt på egen hånd, uten å være avhengig av andre. Det å ha egen bil er et av de viktigste hjelpemidlene for for eksempel rullestolbrukere, som ikke kan reise kollektivt på lik linje med andre, og også har store utfordringer i vinterhalvåret.
Line overtok driften av trafikkskolen etter sin onkel Per Weum, en pionèr i denne delen av bransjen, i 2017. Hun har hele tiden kun jobbet med denne kundegruppen.
– Det jeg mener er viktigst at jeg som tilbyder av disse tjenestene har kunnskap om, er erfaring med å kjøre slike biler selv. Det er viktig at jeg kjenner til forskjellige løsninger som er mulig, og hvilke utfordringer som følger med forskjellige typer utstyr. Det er nødvendig at jeg har noe kunnskap om diagnoser og vanlige utfordringer. Det viktigste er nok allikevel at jeg gir elevene mine god oppfølging hele veien gjennom prosessen og skaper trygghet. Jeg vil gjerne være med fra før bil er bygget, underveis i tilpasning og kjøring, og jeg er alltid tilgjengelig også når vi er ferdige hvis personen møter på spørsmål eller utfordringer de tenker at jeg kanskje kan bidra med, sier hun, Siden 2017 har hun hatt 194 elever, fordelt på omtrent 40 prosent nybegynnere og 60 prosent som har hatt førerett fra tidligere.
”
– Det å ha egen bil er et av de viktigste hjelpemidlene for for eksempel rullestolbrukere, som ikke kan reise kollektivt på lik linje med andre, og også har store utfordringer i vinterhalvåret.
LINE SØRLIE, TRAFIKKLÆRER
MEKANIKERNE HAR NOK Å GJØRE: De bygger om kjøretøy tilpasset brukernes behov.
NYTT NAVN: Vi møter administrerende direktør Arild Saastad og salgskonsulent Lennart Hansson i lokalene til Quipd, tidligere Handicare, i Solbergelva, rett utenfor Drammen.
HEIS: Verkstedleder Michel van der Spruyt viser frem en bil som nettopp har fått installert heis for en rullestolbruker.
Tilpasser utrykningskjøretøy og yrkesbiler
Vi tar oss en tur ned til verkstedet, på veien går vi innom flere rom. Det første vi ser er et rom fullt av bilseter, med et stort bord med saks og rester av skumgummi. Her tilpasses bilseter for kunder som trenger et mer tilpasset sete enn det bilfabrikantene lager. Vi går videre til neste rom.
– Her 3D-printer vi komponenter for å kunne feste lys på utrykningskjøretøy. Lysene må festes i noe, og festene må ha nøyaktig samme kurve som speilene på bilene, forklarer Lennart.
Det står en symaskin ved siden av 3D-printeren.
– Vi syr blant annet tau til å feste hjelmer i utrykningskjøretøyene, de må ha oppbevaring av utstyr så det er enkelt å finne fram raskt.
Quipd sine 100 ansatte tilpasser i snitt 700 kjøretøy i året.
Vel inne i garasjen, som rommer mer enn ti kjøretøy denne dagen, ser vi mekanikerne jobbe for fullt.
– Vi tilpasser det meste av kjøretøy, lager fleksible innredninger i kjøretøy for ulike yrkesgrupper. Her på lokasjonen produseres en stor del utrykningskjøretøy til for eksempel politi, brann, redning og ambulansetjeneste, sier Lennart.
For tiden er det modifikasjon av politibiler som er hovedprioritet.
– Vi tilpasser også hundebur til bilene, disse kan betjenes fra førers posisjon, som for eksempel ventilasjon og varme, forteller Arild.
Vi tar oss en tur ut på parkeringsplassen. En buss står oppstilt foran bygget. På baksiden står en rekke politibiler og en lastebil, klare for mekanikerne.
Hjelper trafikkskolene
– Det er så fullt i verkstedet i dag, så lastebilen jobber vi på her ute. Men siden det regner må den nok vente litt, sier Lennart.
Quipd er godt kjent med bransjen, og jobber med tilpasning for trafikkskolene. Det jobbes mye med tyngre kjøretøy. På verkstedene deres settes det inn blant annet doble pedalsett og ekstra seter, slik at tungbilene kan ha flere elever samtidig. Denne dagen har de også inne en buss som trenger ekstra bremsepedal.
I tillegg er det Quipd som står bak utviklingen av «bråstoppen» og «veltepetter», kjente og kjære navn for trafikklærerne.
Tilbake i verkstedet ser vi utover en hall fylt
med kjøretøy. Der står blant annet biler som får satt inn rullestolheis, håndverksbiler hvor det settes inn hyller til oppbevaring i, og en bil som skal ADR-godkjennes.
Når mekanikerne er ferdige med jobben sin, går turen videre til trafikkstasjonen for godkjenning.
Samarbeidspartner
Norges Trafikkskoleforbund har en samarbeidsavtale med Quipd for våre medlemmer. De leverer ekstra pedaler for gass, brems, og clutch med enten stag- eller wireoverføring som plasseres der du trenger det. De tilpasser både tohjulinger, personbiler og tunge kjøretøy, samt biler brukt av mennesker med funksjonsnedsettelser.
Ny klasseromsressurs for Trafikalt grunnkurs
Lime Green Digital har lansert en klasseromsressurs for Trafikalt grunnkurs del 1-4. Den skal brukes på storskjerm i klasserom, og har spennende løsninger for elevdeltakelse. Ressursen ligger som egen klasse på teoritentamen.no.
TEKST OG FOTO: LIME GREEN DIGITAL
Vi som jobber med teoritentamen. no snakker med mange elever hver eneste dag, så vi føler vi har god kjennskap til hva de lurer på, og hva som trigger dem. Vi har også mye erfaring med å lære bort teori.
Mobiltelefon som læringsverktøy Nå har vi, med innspill fra en rekke engasjerte trafikklærere, laget en ressurs med film, bildepresentasjoner og tilhørende elevaktiviteter –der elevene kan bruke mobilen sin til å delta aktivt.
Telefonen er et verktøy elevene trives med. For mange av elevene er trafikalt grunnkurs det aller første møtet med et fag som er nytt,
vanskelig og alvorlig, og når de får mulighet til å bruke et verktøy de behersker, kan de oppleve mestring og motivasjon.
Klasseromsressursen fungerer slik at læreren logger seg inn på teoritentamen.no, går inn i TGK og speiler skjermen sin opp på storskjerm i klasserom. Elevene logger seg inn i samme ressurs på mobil. Så kobler elevene seg på lærerens skjerm, med en kode som er unik for den spesifikke elevmassen.
Læreren kan sende elevene til forskjellige typer oppgaver, som dukker opp både på storskjermen og på elevenes mobil. Det kan være spørsmål som «hvilke egenskaper
har du, som kan være gode og ha i trafikken», eller «hvilke egenskaper kan gi økt risiko i trafikken»?
Elevene sitter alene eller i grupper, og kan svare på oppgavene med egne ord, i et tekstfelt på mobiltelefonen. Når de sender inn besvarelsene dukker de opp – anonymt – på storskjermen.
Svarene er selvfølgelig anonyme. Dette skal oppleves trygt for elevene, og vi håper det kan inspirere også de som er litt tilbaketrukne, til å delta i timen. Da kan de være med på å forme undervisningen, uten å heve stemmen.
Lærer kan bruke besvarelsene som utgangspunkt for klasse-
romsdiskusjoner. Da får elevene respons på sine tanker, og de kan få opplevelsen av å bidra med noe relevant, i et nytt og fremmed fagfelt.
Det er også oppgaver der eleven skal bruke mobilen til å planlegge reise, svare på quiz, studere myldrebilder og bli kjent med forskrifter.
Nyttig for lærer
Det er også mange fordeler å hente for lærer. Ressursen har bildepresentasjoner med oppdatert statistikk og nyttige illustrasjoner. Den har også korte filmer som viser ting som kan være vanskelig å forklare med ord, som hastighet, samhandling i kryss og meter per sekund. Og det er
lenker til læreplan, relevante forskrifter og Youtube-filmer. Alt sammen, inkludert elevaktivitetene, er sortert etter kursmålene i trafikkopplæringsforskriften § 8-3.
Målverbene til de enkelte kursmålene – altså det som bestemmer om eleven skal kjenne til, bli bevisst eller drøfte – er tydeliggjort, med en enkel anbefaling til tidsbruk. Dette er en fin påminnelse til lærer.
Administreres i TABS
Lærer gir elevene tilgang til læremidlet i TABS, og elevene får sms med informasjon om app og innlogging.
Elevene er vant med å laste ned
og logge seg inn i apper, så dette har gått ganske smertefritt. Digital undervisning er ikke nytt for elevene, de bruker digitale løsninger på skolen hver dag.
For lærerne derimot, kan det være en terskel knyttet til bruk av nye verktøy. Men mange kjenner teoritentamen.no fra før av, og de vil kjenne seg igjen med en gang. Og dette kan også brukes i kombinasjon med egen powerpoint. Er man fornøyd med opplegget man har fra før av, og ønsker å fortsette med det, kan man likevel få glede av elevaktivitetene i vår klasseromsressurs. Eleven også!
Faktaboks:
Ressursen er gratis for lærer.
Prisen er 15,- per elev. Skolen bestemmer selv om dette skal viderefaktureres til elev.
Ta kontakt med TABS for tilgang.
”Det er også mange fordeler å hente for lærer. Ressursen har bildepresentasjoner med oppdatert statistikk og nyttige illustrasjoner. Den har også korte filmer som viser ting som kan være vanskelig å forklare med ord, som hastighet, samhandling i kryss og meter per sekund.
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
ILLUSTRASJONER: SHUTTERSTOCK.COM
Så og si alle trafikkskoler er å finne i sosiale kanaler. Der kjemper de om oppmerksomhet og synlighet blant elever og potensielle kunder. Hvor mye innsats som legges i den digitale markedsføringen varierer veldig, men stort sett er alle enige om at det er viktig. Hvilke verktøy har trafikklæreren for å jobbe med synlighet på nett, og hvordan brukes det?
Google Analytics
For å forstå hva man skal gjøre innen digital markedsføring, må man forstå hvordan brukerne benytter seg av nettsiden til trafikkskolen. Ofte tenker de som har en nettside at det er selvfølgelig at det blir brukt på en gitt måte, mens tallene viser noe helt annet. Da kan man koble nettsiden til Google Analytics, for å få svært detaljert statistikk på hvordan nettsiden blir brukt.
Google Analytics kan gi deg tall på hvor brukerne bor, når på døgnet de var innom, hvilken type enhet de brukte, eller hvor lang tid de brukte på hver side. Har man for eksempel en blogg som mange klikker på er det fint, men når tallene viser at de i snitt kun leser i 15 sekunder, har man ikke relevant informasjon høyt nok i teksten. Et annet problem kan være misvisende titler på siden som ikke samsvarer med det som står. Da kan man bruke statistikken til å gjøre endringer.
Google Ads
Google Ads er et flott markedsføringsverktøy for å treffe det kunder søker på. Det fungerer slik at man har en automatisk budrunde på søkeord som blir brukt på Google. Om man vil kjøpe synlighet på at noen søker «trafikkskole Oslo», koster det mer enn om noen søker «trafikkskole Kolvereid». Man betaler kun når noen trykker på din nettside når den blir fremhevet.
Google Ads er en effektiv måte å drive trafikk til trafikkskolens nettside. Det er dog viktig å være spesifikk i hvilke søkeord man vil kjøpe, slik at ikke budsjettet blir uhensiktsmessig høyt. Om man kjøper søkeordet «bil», vil man bruke store summer og få veldig mange treff. Det er nok da dessverre ikke så mange av søkerne som faktisk er ute etter trafikkopplæring der du holder til, og man vil bruke mer penger enn man får inn til slutt.
Mange trafikkskoler er på Instagram, uten at de nødvendigvis har et mål for hvorfor de er der, eller hva de gjør der. Det er en fin sosial plattform for å vise frem hvem man er, og hva man gjør. Det anbefales å ha en plan for hva man vil si eller hvordan man vil fremstå. Bruk for eksempel Instagram til å vise at trafikklærerne ved skolen har god kontakt med elevene, eller er kunnskapsrike.
En viktig ting å huske på med sosiale medier er «hvorfor er elevene her?». Elevene åpner stort sett Instagram for å bli oppdatert på hva som skjer i den sosiale kretsen, bli underholdt eller bli inspirert. Det er viktig å ha dette i bakhodet når man legger ut bilder eller filmsnutter på Instagram.
JØRGEN HERNÆS GRØDEM Kommunikasjonsrådgiver
Jørgen Hernæs Grødem er kommunikasjonsrådgiver hos Norges Trafikkskoleforbund. Han har erfaring fra digital markedsføring, og hjelper medlemmer med råd og innspill. Han holder også kurs om digital markedsføring for trafikkskoler.
KONTAKT: jorgen@ntsf.no
Youtube
Youtube er en annen informasjonskanal som svært mange bruker. Det skiller seg fra de andre plattformene ved at brukerne ofte kommer til denne nettsiden spesifikt for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter. Der Instagram er en fin måte å vise hvem man er som person, er Youtube på sin side et sted man kan dele kunnskap og vise seg frem som pedagog.
Hvis en elev for eksempel lurer på hva som skjer på trafikalt grunnkurs, kan hen bruke Youtube for å se en film som opplyser temaet. Om din trafikkskole har en god informasjonsvideo om dette, vil den kunne bli delt rundt i relevante kretser, og man får sjansen til å vise frem lærerne sine. Det er en påvirkningsfaktor for mange elever når de velger trafikkskole om de har sett lærernes ansikt før.
Undervisningsplan som verktøy
Undervisningsplan er et begrep alle trafikklærere kjenner til. Undervisningsplanen blir tidvis brukt som et dokument trafikkskolene har for tilsyn. Er det noen måte man kan gjøre undervisningsplanen mer nyttig i arbeidshverdagen?
Trafikkopplæringsforskriften §1-2 punkt I sier: Undervisningsplan: plan som viser hvordan den enkelte opplæringsinstitusjonen oppfyller forskriftens krav med de ressurser den har til rådighet.
Planen skal gi opplysninger om opplæringsinstitusjonens undervisningspersonell, kjøretøy, undervisningsmateriell, arbeidsmåter og
bruken av øvingsområder.
Personlig læreplan?
Om vi ser på hva det står i Trafikkopplæringsforskriften om undervisningsplan ser vi at den krever noen formaliteter ved at den skal inneholde opplysninger om undervisningspersonellet, hva slags kjøretøy og undervisningsmateriell
som benyttes. I tillegg skal undervisningsplanen inneholde arbeidsmåter og bruken av øvingsområder. Om vi ser nærmere på dette, kan undervisningsplanen bli trafikkskolens personlige læreplan?
Det er ingen tvil om at læreplanen er nøye utviklet og blir flittig brukt i undervisningen på de ulike trinnene. Med utgangspunkt i denne,
undervisningsplanen, men faglig leder er ansvarlig for at det utarbeides. På denne måten kan også andre trafikklærere ved trafikkskolen være med å utvikle planen. Det kan være helt avgjørende for å få undervisningsplanen til å bli det verktøyet det er tiltenkt å være, at hver enkelt lærer føler tilhørighet til dokumentet. Ved å ha et samarbeid om undervisningsplanen kan man i tillegg oppnå gode faglige diskusjoner som mange trafikklærere ønsker seg mer av. Dette kan føre til et sterkere faglig og sosialt samhold mellom kollegaer.
Rekk ut hånden
Videre kan man tenke seg at mange trafikklærere jobber alene på sin egen trafikkskole og på denne måten ikke har noen mulighet til å samarbeide om en undervisnings-
plan på trafikkskolen. Da er det en god mulighet til å rekke ut hånden til andre trafikkskoler i området for å få til et faglig samarbeid.
Undervisningsplanen skal selvsagt være tilpasset hver enkelt skole, men om du får noen innspill fra andre trafikklærere fra skoler i området kan dere åpne opp muligheter for nye øvingsområder og nye tanker rundt egen undervisningsmetode og arbeidsmåte.
Undervisningsplanen skal være et levende dokument som endres etter skolens behov og forhold generelt. Tenk på hvordan undervisningsplanen kan bli trafikklærerens verktøy og være en forlengelse av trafikkopplæringsforskriften og læreplanen. Blir undervisningsplanen brukt som et verktøy for trafikklærerne hos dere, eller er det et dokument for tilsyn?
ODA BERGER ENGELSTAD Fagrådgiver
Oda er trafikklærer og fagrådgiver, og kan svare på spørsmål om trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver.
kan lærerne ved trafikkskolen bidra med egne erfaringer og tanker rundt gjennomføringen av de obligatoriske delene. Dermed kan man sammen utvikle en undervisningsplan som ikke bare er et dokument for tilsyn, men også et godt arbeidsverktøy for alle.
Forskriften sier ingenting om at det er faglig leder som må utvikle
Oda er kursholder og kursutvikler, og svarer gjerne på mediehenvendelser. Hun har ansvar for faggruppene på tungbil, snøscooter og BE /B96, i tillegg til klasse B.
KONTAKT:
oda@ntsf.no | 404 64 563
Faggrupper – noe for deg?
Norges Trafikkskoleforbund skal opprette faggrupper i alle førerkortklasser og vi trenger deg som er interessert i faget, og vil bidra til økt fokus og høy faglig kvalitet og kompetanse i «din» førerkortklasse.
Faggruppene fungerer som en faglig ressurs og støtte for administrasjonen, og bidrar til god faglig forankring om alt fra kursutvikling til høringssvar. Vi skal ha faggrupper for klasse B, BE/B96, AM 146 og AM 147, MC, tungbil, S, og T/ ATV/UTV.
Hva er oppgavene?
Vi er på utkikk etter deg som engasjerer deg, har spesiell interesse for faget og et ønske om å dele dine kunnskaper og tanker med andre i en faggruppe. Vi er også på utkikk etter deg som kan være interessert i kursutvikling og gjennomføring.
Med innføring av ny forskrift om etterutdanning for trafikklærere fra 1. januar 2025, vil faggruppene bli involvert i utvikling av kurs. Vi ser også etter de som kan egne seg som kursholdere i «sin» klasse.
Når gruppene skal settes sammen ønsker vi at mangfoldet i bransjen blir representert, med tanke på geografi, kjønn, alder og faglig tilnærming.
Aktuelle oppgaver:
• Sammen med administrasjonen utvikle og gjennomføre kurs eller fagdager
Gi innspill til administrasjonens forslag til høringssvar som berører «din» førerkortklasse
Bidra med faglige innspill i forbindelse med utvikling/ fornyelse av læremidler
På eget initiativ og deretter i samråd med administrasjonen adressere saker som kan komme til å påvirke «din» førerkortklasse
Være kursholder?
Tar det mye tid?
Å være med i en faggruppe trenger ikke å være veldig tidkrevende. Administrasjonen står for den faktiske gjennomføringen, mens faggruppene bidrar med faglige innspill.
Det vil være minst ett fysisk møte i året og 5-6 møter via teams eller lignende. Antall møter både fysisk og på teams vil variere noe ut ifra behov.
Hvor lenge sitter man i en slik gruppe?
Når gruppen er satt tar det alltid litt tid å «finne formen» på et godt samarbeid og en god dynamikk. Vi ønsker derfor ressurspersoner som kan bidra over noe tid. Samtidig er det viktig at gruppene etter hvert tilføres friske tanker. Det er derfor lagt opp til en ordning med rullering blant gruppens medlemmer, der hver gruppe bytter ut ett medlem per år. Den med lengst ansiennitet er den som først må gi sin plass videre.
Får jeg betalt for dette?
Planlagte møter godkjent av administrasjonen gir rett til avsavn i henhold til gjeldende satser, og reiseutgiftene dekkes i henhold til statens reiseregulativ.
Interessert?
Ta kontakt med våre fagrådgivere for en god prat om dette er noe for deg:
Pål Andersen pal@ntsf.no 900 24 532
Oda Berger Engelstad oda@ntsf.no 404 64 563
Enkel refusjonsløsning for hele bedriften
Circle K leverer ladeløsningen som lar bedriften betale for lading av firmabil hos den ansatte. Hver måned tilbakebetaler vi den ansattes strømforbruk, og fakturerer bedriften for dette.
Enkelt å administrere, enkelt å bruke!
FIRMAKORT MED LADING
Husk å bestill firmakortet til Circle K. Firmakortet brukes til å lade hjemme for ansatte som benytter refusjonsløsningen.
Les mer om våre tjenester på:
Møt din fylkeskoordinator!
VESTLAND
Anders Arntsen
Hva er det egentlig en fylketskoordinator gjør?
Sørger for at kommunikasjonen mellom medlemmene våre og organisasjonen fungerer. Så vi er et mellomledd der. Vi samarbeider godt med trafikkstasjonen og sørger for at skolene samarbeider. Vi prøver å legge til rette for god samhandling på tvers av skolene. Og så har vi et sosialt ansvar, spesielt i Bergen, for at vi knytter gode relasjoner og treffes i lystige lag. Vi står for å organisere fagsamlinger og faglig utvikling.
Ikke som fylkeskoordinator, men som trafikklærer, hva er det som kjennetegner deg?
Det er det eneste stedet jeg er tålmodig tror jeg. Det er liksom i skolebilen. Jeg er veldig utålmodig ellers, men der er jeg ganske tålmodig. Jeg tror jeg har masse energi. Trives veldig godt med både biler og spesielt motorsykkel.
Hva er det som gjør Vestland til det beste stedet å være trafikklærer?
Været. Neida, det er folkene. Det er rett og slett bergenserne og vestlendinger.
NORDLAND
Så Barbro, hva er det en fylkeskoordinator gjør egentlig?
Nei, vi prøver å være bindeleddet mellom medlemmene i forbundet og administrasjonen og styret, sånn at hvis medlemmene lurer på noe, så kan de ta kontakt med fylkeskoordinator, og så kan vi ta det videre.
Hva er det som gjør at du har lyst til å være fylkeskoordinator?
For meg er det det faglige som jeg synes er veldig okay. Jeg får være med på veldig mye. Blant annet nå når vi holder på med etterutdanninga, så er det mye faglig som skal på plass og vi får være med å diskutere. Kanskje forme den litt. Også har man som fylkeskoordinator lov til å være med på Fylkets trafikksikkerhetsutvalg.
Ikke som fylkeskoordinator, men hva er det som definerer deg som trafikklærer?
Jeg er stort sett blid. Jeg er veldig rettferdig, og så er jeg sta. Det gjør at jeg gir meg liksom ikke helt før jeg har fått elevene til å gjøre det sånn som jeg ønsker at de skal gjøre det. Jeg er veldig glad i mennesker. Også er jeg veldig glad i utfordringer.
Til slutt: hva er det som gjør Nordland til det beste fylket å være trafikklærer i?
Jeg liker det at vi har fire forskjellige årstider som gjør at hverdagen min blir veldig ulik fra årstid til årstid. Det synes jeg er veldig fint. Det er også veldig fint å se på når du sitter i bil.
BARBRO HUSJORD
Vi sendte fylkeskoordinatorene
våre inn i Veltepetter og Bråstoppen for å bli bedre kjent – videoene kommer! I mellomtiden kan du kose deg med utdrag og bli bedre kjent med din fylkeskoordinator her. Jørgen Grødem, kommunikasjonsrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund, stiller spørsmålene.
SOGN OG FJORDANE
Malena Nyland Skår
Hva gjør egentlig en fylkeskoordinator?
En fylkeskoordinator er et bindeledd mellom forbundet på et nasjonalt nivå ut til medlemmene og motsatt igjen. Så det kan være alt fra hvis det er saker man har lyst å ta opp, eller man har lyst til å ha aktivitet på lokalt nivå. Da kan fylkeskoordinatoren hjelpe til med det.
Hva er det som gjør at du har lyst til å være en fylkeskoordinator da?
Jeg liker å få ting til å skje. At det er aktivitet, både sosialt og ikke minst faglig. Og så synes jeg det er fint at alle ute i distriktet kan føle at sin stemme blir hørt.
Hva kjennetegner deg som trafikklærer? Tålmodig.
Hvorfor er Sogn og Fjordane det beste stedet å være trafikklærer?
Det er så uforutsigbart. Plutselig er det en geit. Plutselig er det et ras. Du vet aldri hva som skjer.
ROGALAND
KENNETH LAUGALAND
Hva er det som gjør at du har lyst til å være en fylkeskoordinator?
Jeg synes jo det er greit å engasjere seg i arbeidshverdagen og bidra til noe godt for fellesskapet for trafikklærerene som er kollegaer.
Hva er det som kjennetegner deg som trafikklærer?
Jeg tror jeg er en rolig type som ikke blir stressa selv om eleven stresser. Og så blir jeg ikke sint. Jeg begynner heller å le. Ja, og det synes jeg er viktig da, at ikke vi sitter på siden og stresser opp eleven mer enn de allerede er i en situasjon.
Hva er det som gjør Rogaland til det beste fylket å være trafikklærer i?
Rogaland er et bra fylke fordi vi er engasjerte. Vi får folk til å stille opp både på sosiale ting vi arrangerer, kurs og medlemsmøter blant annet. Det gjør jo jobben min som fylkeskoordinator veldig mye mer givende. Rogaland er et bra fylke å jobbe i.
Ta kontakt med din fylkeskoordinator?
Gå til ntsf.no/organisasjon/ fylkeskoordinatorer
VESTFOLD
PER CHRISTIANSEN
Hva er det egentlig en fylkeskoordinator driver med?
En fylkeskoordinator er jo representanten i det fylket han er fra, og kan være et talerør inn mot forbundet. Det kan være for medlemmene, en person du kan ta kontakt med hvis det er noe du lurer på. Vi prøver å formidle det som er budskapet fra forbundet. Det kan være ting som har kommet fra Statens vegvesen og så videre, så vi følger opp så godt vi kan.
Hva er det som gjør at du har lyst til å være fylkeskoordinator?
Litt tilfeldig at jeg ble det, men jeg har tenkt at kanskje det er min tur til å bidra litt nå.
Som trafikklærer, hva er det som kjennetegner deg?
Jeg er veldig real mot folk, føler jeg selv i hvert fall. Det betyr ikke noe hvem de er. Alle blir sett, alle bli behandlet på samme måte, og det synes jeg er ekstremt viktig.
Hva er det som gjør Vestfold det beste stedet å være trafikklærer?
Vestfold er jo sola i Larvik og Norge og alt det. Det er ingenting som slår det. Vi har mye variasjon på veiene våre. Landeveier, motorveier, byer. Jeg føler Vestfold har veldig mye i forhold til det, og derfor er det veldig ålreit å være trafikklærer i Vestfold.
Vi mangler fylkeskoordinatorer!
Er du vår nye fylkeskoordinator for Buskerud eller Finnmark? Ta kontakt på post@ntsf.no.
TRØNDELAG
ANITA KVAM
Hva er det en fylkeskoordinator gjør egentlig?
Det er veldig mye, men først og fremst er vi kanskje bindeledd mellom medlemmene, Statens vegvesen og Norges Trafikkskoleforbund. Ellers er vi aktive i trafikksikkerhetsarbeid ved Fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Vi er med å påvirke og la medlemmenes stemmer høres innad i forbundet. I tillegg til ganske mye annet.
Hva er det som gjør at du hadde lyst til å være en fylkeskoordinator?
Jeg er veldig engasjert. Og så er jeg av den oppfatning at hvis man ønsker endring, så må man være med å skape den. Det hjelper ikke å sitte hjemme og klage. Gjør noe med det i stedet.
Hvordan vil du beskrive deg som trafikklærer? Elevene mine sier at jeg er snill, men streng.
Hva er det som gjør Trøndelag til det beste fylket å være trafikklærer i?
Det må være at det er de beste folka.
AGDER
CRIS REFSTIE
Hva er det egentlig en fylkeskoordinator gjør?
Det ligger litt i ordet “å koordinere”. Jeg skal være litt sånn mellomting mellom organisasjonen i seg selv og medlemmene, ute i fylket. Jobber litt med å sende saker opp mot myndigheter og vegvesen. Eventuelt andre ting de skulle lure på, så kan jeg bli spurt og eventuelt gå videre med det.
Hvorfor har du lyst til å være fylkeskoordinator?
Det er litt givende. Det er gøy å være med i prosesser og å ha en liten finger med. Det synes jeg er motiverende. Nye etterutdanningskrav som kommer. Det og kunne få være delaktig der, det er litt moro.
Hva er det som kjennetegner deg som trafikklærer?
Jeg er kanskje ikke den som står der kjefter og smeller på elevene. Jeg er litt roligere, og bedagelig.
Hva er det som gjør Agder til det beste fylket å være trafikklærer i?
Det ligger i ordet det; Agder. Det er jo Sørlandet. Vi er sørlendinger. Vi er roligere. Det er nesten sydenstemning. Rett og slett.
INNLANDET
Hva er det man kan bruke en fylkeskoordinator til? Nei, vi kan jo brukes som et bindeledd mellom medlemmene og administrasjon og styret. Som et bindeledd mellom Statens vegvesen eller mellom medlemmene. Hvis medlemmene har ønsker om lokale kurs, altså i vår fylkesavdeling eller opplæring på noe annet. Da kan de henvende seg til meg og så kan jeg bringe det videre inn til administrasjonen.
Hva er det som gjør at du har lyst til å være fylkeskoordinator?
For det første så gir det meg mye faglig påfyll. Jeg blir kjent med bransjen, altså forbundet. Mange andre i bransjen som jeg personlig ikke har hatt kontakt med ellers. Jeg får være med som et konsultativt medlem i FTU. Jeg får lov til å være med på å kanskje påvirke hverdagen min og til bransjen på en helt annen måte. Så for meg så er det ganske givende arbeid.
Ikke som fylkeskoordinator, men som trafikklærer, hva er det som kjennetegner deg?
Jeg føler i hvert fall selv at jeg er veldig engasjert i jobben min. Prøver å være blid og positiv og ikke minst rettferdig og ærlig. Jeg brenner nok litt mye for trafikksikkerhet.
Hva er det som gjør Innlandet til det beste fylket å være trafikklærer i?
For det første synes jeg vi har mye positive, blide folk. Det er et stort fylke som har både positive og negative utfordringer. Og så synes jeg at det kan være lett å samarbeide på tvers av skolene. Kanskje om ikke alltid i samme by, men i nabobyer og så videre. Så jeg føler at vi er litt som “en for alle, alle for en.” Jeg er veldig fornøyd.
ANNE KRISTIN TOLLEFSEN
Henter nye krefter inn i administrasjonen
TEKST: JØRGEN HERNÆS GRØDEM
FOTO: MARIUS BAKKE
Norges Trafikkskoleforbund har i høst styrket laget ved å hente inn to nye ansatte.
Odd Thomas Hansen har besatt den nyopprettede stillingen som nasjonal kompetanseansvarlig, og skal jobbe med kursing og etterutdanning. Oda Berger Engelstad tar rollen som fagrådgiver, og vil sørge for faglig forankring i forbundet, blant annet
ved hjelp av faggrupper. De to skal på hver sin måte jobbe for trafikklærernes faglige kompetanse og økt trafikksikkerhet.
De to nyansatte føyer seg inn i rekken med nå 10 engasjerte ansatte som forbundets medlemmer kan be-
nytte seg av for informasjon og hjelp.
Ulik bakgrunn – like mål
Odd Thomas Hansen får møte en ny bransje, og tar med seg 20 år med opplæring og voksenpedagogikk til trafikklærerne. Han kommer til
trafikkskolebransjen i en spennende tid med etterutdanning og regodkjenning på trappene.
– Jeg ser frem til å være med på utviklingen av kurs og etterutdanning i takt med bransjens behov og den digitale utviklingen. Jeg gleder meg også veldig til å bli kjent med alle skolene og folkene som jobber der, forteller Hansen.
Oda Berger Engelstad beskriver seg selv som en trafikkfagsnerd, og bytter nå ut skolebil med rådgiverrollen.
– Jeg ser frem til å bidra i trafikksikkerhetsarbeidet forbundet jobber med, og gleder meg til å være med i prosessen fremover med etterut-
danning. Det skal bli gøy å jobbe mer i team, og bli kjent med enda mer av trafikksikkerhetsfamilien, sier Engelstad.
På jobb for bransjen! Administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund, Ingunn Haavi Finstad er svært fornøyd med hvordan de to har kommet i gang.
– Odd Thomas er en jordnær totning med erfaring fra flere store virksomheter, der han har bygget opp kursporteføljer og skapt engasjement både i jernbaneverket, i byggebransjen og nå sist hos tannleger fra nord til sør. Denne erfaringen har allerede kommet godt med her hos
Lesmerom deansattepå www.ntsf.no/
oss, sier Finstad.
Norges Trafikkskoleforbund ser frem til å gjøre det så enkelt som mulig for trafikklærere over hele landet å oppfylle kravene til etterutdanning, gjennom attraktive og tilgjengelige kurs til en fornuftig medlemspris, som appellerer til medlemmenes ønsker og behov.
– Med Oda har vi fått inn den nye generasjonen trafikklærere! Hun er ei ung dame med tak i, som i tillegg til noen års arbeidserfaring som trafikklærer også har bachelor i trafikkpedagogikk og faglig leder. Vi er veldig glade for å ha dem begge med på laget, sier Finstad.
Morgendagens sjåfører skapes i fremtidens elbiler
Den nye generasjonen bilister lærer å kjøre i en tid preget av innovasjon og smarte løsninger. Derfor bør kjøretøyene vi bruker gjenspeile utviklingen. I tillegg til å mestre kjøring og trafikkregler, handler også opplæringen om å finne gleden bak rattet. Med Polestar 4 får du en elbil som møter dagens forventninger – og forbereder deg på morgendagens muligheter.
NYE POLESTAR 4: Godt design er selve kjernen i Polestars identitet, med et enkelt og skandinavisk uttrykk som står ut blant konkurrentene.
Gode verktøy er avgjørende i kjøreopplæringen og Polestar 4 skiller seg ut med sitt unike design, kombinert med moderne teknologi, komfort og engasjerende kjøreegenskaper. Som en helelektrisk kupéSUV leverer den både solid ytelse og god rekkevidde, i tillegg til at sikkerheten og kjøregleden blir godt ivaretatt. Det gjør trafikkopplæringen til en positiv opplevelse – både for deg som lærer og for elevene som sitter i førersetet.
Velkommen til en stilren arbeidshverdag Mens mange tilbringer arbeidsdagen sin i et åpent kontorlandskap, har du som trafikkskolelærer et rullende kontor med utsikt til det norske landskapet. Med andre ord tilbringer du mye tid i bilen. Da er det naturlig at kjøretøyet du bruker på jobb har en standard som sørger for at du trives gjennom arbeidsdagen.
Godt design er selve kjernen i Polestars identitet, med et enkelt og skandinavisk uttrykk som står ut blant konkurrentene. Polestar 4 reflekterer den overordnede visjonen om å skape biler der funksjon og utforming går hånd i hånd. Hver detalj er nøye gjennomtenkt for å skape en stilren og moderne bil, uten at det går på bekostning av komforten. Fra valg av materialer til hvordan teknologien fungerer i bilen, handler det om å gi brukerne en følelse av kvalitet.
Setter du deg inn i en Polestar 4 vil du umiddelbart legge merke til det ekstra lange panoramataket i bilen, som bokstavelig talt gjør arbeidsdagen din lysere. Setene er på sin side utviklet med ergonomi i tankene, slik at både fører og passasjerer får en behagelig opplevelse –uansett lengde på turen.
Forsetene kan justeres i opptil åtte retninger, mens baksetene har elektrisk justering av seteryggen. Heldigvis kan du lagre dine personlige preferanser, slik at du lett kan finne tilbake til den perfekte sittestillingen for deg, uansett hvem som har kjørt bilen før deg. For ekstra
komfort kan du også velge massasje i forsetene som tilvalg, med flere innstillinger for rygg og korsrygg. Ikke nok med det. Ventilasjon i forsetene er også tilgjengelig som tilvalg og gir en sval bris på varme dager.
Sikkerhet først
Når du vurderer å investere i en ny trafikkskolebil, er det mange krav som må tilfredsstilles. Sikkerhet er kanskje det aller viktigste, og her kan moderne elbiler virkelig gjøre en forskjell.
Sikkerhet har alltid vært avgjørende for Polestar, og det skinner gjennom i Polestar 4. Samtidig som formålet med trafikkopplæringen er å bygge opp selvstendige bilister, er det godt å vite at du har den nyeste sikkerhetsteknologien i ryggen. Modellen er utstyrt med et avansert førerhjelpssystem som bruker en radar, elleve utvendige kameraer og tolv sensorer som hele tiden overvåker omgivelsene. Det gjør at systemet raskt kan vurdere trafikksituasjonen og varsle ved behov. I tillegg følger systemet med på sjåførens øye- og hodebevegelser for å oppdage tegn til distraksjon, slik at du kan sørge for at eleven holder fokus og oppmerksomhet på veien.
Polestar 4 er også utstyrt med et smart kamera som erstatter det tradisjonelle bakspeilet. Ved å fjerne bakruten og legge til et bakovervendt HD-kamera får bilen romsligere interiør og bedre sikt bakover. I tillegg gir det både deg og eleven en klar panoramautsikt bakover gjennom et høyoppløselig display.
En mer bærekraftig fremtid
Polestar er fast bestemt på å forbedre samfunnet vi lever i, og bruker design og teknologi for å sette fart på overgangen til mer bærekraftig, elektrisk mobilitet. Utviklingen går heldigvis i riktig retning, og nå er det endelig flere elbiler enn bensinbiler på norske veier. Likevel er det et stykke igjen. Det er et dugnadsarbeid vi alle må ta del i – også trafikkskolene som former morgendagens sjåfører.
Elbil er et godt valg for skoler som ønsker å være en del av det grønne skiftet, og med Polestar 4 får du i tillegg en elbil hvor man har lagt betydelig arbeid ned i å kutte utslippene så mye som mulig i produksjonen. Polestar 4 har det laveste karbonavtrykket av samtlige biler i Polestar-porteføljen ved lansering, med et utslipp fra 19,9 tonn CO2 i produksjon.
Bærekraft gjennomsyrer modellen helt ned til fiberne som brukes i interiøret. Enkelte tekstiler er laget av resirkulerte materialer, mens andre er designet for å kunne gjenvinnes når de har utspilt sin rolle. Som ekstrautstyr kan du også velge stoffer som er laget av 100 prosent resirkulerte plastflasker. I tillegg strikkes stoffet direkte etter ønsket størrelse og fasong. Det betyr mindre avfall, samtidig som kvalitet og utseende ivaretas. Med andre ord tilbyr ikke Polestar 4 bare en behagelig kjøreopplevelse, men tar også hensyn til miljøet på flere nivåer.
Mer tid på veien
At fremtiden er elektrisk, trenger ikke å gå på bekostning av ytelse og rekkevidde. Polestar 4 tilbyr to Long Range-versjoner med et kraftig 100 kWh batteri, som sørger for at du kan tilbringe mer tid på veien og mindre tid ved ladestasjonen. Med Long Range Single Motor kan bilen kjøre opptil 620 km på én lading, mens Long Range Dual Motor gir en rekkevidde på inntil 590 km (basert på WLTP-standarden). Bilen er også utstyrt med en funksjon som kobler fra frontmotoren når du ønsker å prioritere effektivitet over ytelse. Morgendagens sjåfører skapes i fremtidens elbiler. Derfor er Polestar 4 et ypperlig valg som trafikkskolebil. Garantien på 150 000 km som standard gjør valget enda enklere. I disse dager har vi gode tilbud på både Polestar 2, Polestar 3 og Polestar 4 som skolebil.
Ta kontakt på fleet.no@polestar.com for mer informasjon.
POLESTAR 4
• Tilgjengelig med to drivlinjer (Long range Dual motor og Long range Single motor)
• Opptil 544 hk / 400 kW (LRDM)
• 0-100 km/t fra 3,8 sekunder (LRDM)
• Rekkevidde opptil 620 km (WLTP) (LRSM)
• Ladetid 10-80 % 30 minutter (200 kW lynlading)
Les mer om Polestar 4 på www.polestar.com.
Sistenyttfra
tungbilgruppa!
Semitrailer som løsner fra trekkbil
Faggruppe tung mener det er viktig at vi som jobber innen opplæringen på tunge kjøretøy også setter søkelys på Havarikommisjonens rapporter. Disse rapportene kan med stor fordel brukes i vår undervisning innen tunge kjøretøy.
En avgitt rapport fra juni 2024 fra Statens havarikommisjon er helt sentral i opplæring for kjøring med semitrailer. Den heter «SIKKERHETSNOTAT ETTER TEMAUNDERSØKELSE AV FLERE HENDELSER HVOR SEMITRAILER LØSNET FRA TREKKBIL UNDER TRANSPORT», og finnes på havarikommisjonen.no.
Rapporten omtaler flere tilfeller av semitrailere som har løsnet under transport, og hvor det kun er flaks at det ikke ennå har medført alvorlige ulykker. Det fører med seg spørsmålene: Hvorfor løsner en semitrailer mens du kjører? Hva er det egentlig som skjer når den løsner? Og hva brukers av tid på å lære elevene våre om dette temaet? Havarikommisjonen har hatt en inngående studie der de kommer med sikkerhetstilrådninger som i aller høyeste grad bør være med i opplæring på en semitrailer.
Et av punktene i sikkerhetstilrådningen er at en svingskive kan få en skade. Alle svingskivene SHK har undersøkt i disse hendelsene hadde skade. Denne skadetypen gir også mulighet for en «falsk» låsing, som vil si at føreren kan få et feilaktig inntrykk av at skiven er i lås og trygt sammenkoblet. Det er en utfordring å kunne se hvor denne skaden er, og om det er en skade. Er det mulig å se en slik
skade uten at svingskiven blir rengjort? Hvor ofte blir en svingskive rengjort? Det er jo heller ingen krav til å stille med rengjort svingskive til EU-kontroll. Når får vi sjekket dette da? Er eleven bevisst på dette? Er trafikklæreren bevisst på dette i sin undervisning?
Er en «rykk-test» nok til å sikre seg at semitrailer er tilstrekkelig låst? Statens havarikommisjon er helt klare på at det ikke er tilstrekkelig med en slik test alene. Du må altså fysisk kontrollere at låsehendel er i låst posisjon. Til praktisk førerprøve på Statens vegvesen er det stor forskjell på hva som skal sjekkes før kjøring. Noen trafikkstasjoner har fysisk sjekk av at utløserarm er i låst posisjon.
Faggruppe tungbil anbefaler at man går inn i rapporten og finner frem til vedlegg som viser hva du skal gjøre.
–
Arnt Petter Myrann, faggruppe tunge kjøretøy
Kontakt
Ønsker du kontakt med tungbilgruppa i Norges Trafikkskoleforbund?
Gå til www.ntsf.no/organisasjon/faggrupper
Kongens fortjenestmedalje tildelt en veteran i bransjen
MEDALJE OG DIPLOM: Anton Erling Mittet mottok Kongens fortjenestmedalje. Ordfører i Molde kommune Trygve Grydeland og Andrea Farfan fra Statsforvalterens kontor deltok på seremonien.
Anton Erling Mittet blir tildelt Kongens fortjenestmedalje og diplom for jobben, innsatsen og engasjementet sitt innen trafikk – Norges Trafikkskoleforbund er stolte over jobben han har gjort for organisasjonen gjennom en årrekke!
TEKST: MARIA HEGLAND
FOTO: NINA ELISABETH MITTET
Seremonien ble holdt 22. oktober på Seilet hotell i Molde, under Trafikksikkerhetskonferansen i Møre og Romsdal. Ordfører Trygve Grydeland i Molde kommune delte den ut til stående applaus fra deltakerne på konferansen.
– Gjennom mer enn 50 år har Anton Erling Mittet gjennomført sitt virke som trafikklærer ved Molde Autoriserte Trafikkskole, helt i takt med 0-visjonen sine tre pilarer; etikk, vitenskapelig og forskningsbasert, og ansvar, sier styreleder i Norges Trafikkskoleforbund, Per Ove Sercan Husevik.
Har løftet Veteranklubben
For organisasjonen vår har han alltid stått fram og vært en informasjonsbærer nasjonalt og i sitt område, både som trafikklærer og som leder av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund sin Veteranklubb.
Han har gjennom 16 år i Veteranklubben hatt sitt virke som leder og omtales blant medlemmene som den som har løftet, organisert og formet veteranklubben til en organisasjon som svært mange «voksne» trafikklærere nå tar del i.
– Vi i hovedorganisasjonen er svært godt fornøyd med Anton sitt arbeid for at veteranklubben blomstrer, og ser det som viktig at bransjen har et tilbud som samler «voksne» trafikklærere fra hele landet, sier Husevik.
Mange gratulasjoner
– Dette er helt utrolig, dette var veldig stort. Jeg har fått flere hundre gratulasjoner, sier en rørt Anton. Nå er han klar for en ny dag i skolebilen, i dag er det sikkerhetskurs på øvingsbane som står på agendaen.
Norges Trafikkskoleforbund gratulerer Anton Erling Mittet med Kongens fortjenestmedalje!
Færre nye biler til trafikkskolene
TEKST: OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN (OFV)
Nybilsalget i Norge har vært en slags berg-og-dalbane så langt i år, og totalt ligger vi under et «normalår» i antall førstegangsregistrerte nye personbiler. I midten av september lå vi rundt fem prosent bak samme periode i 2023. En utfordrende økonomi er en viktig del av årsaken.
Økonomisk strammere tider med blant annet kraftig prisvekst og en rekke renteøkninger, har fått mange til å holde igjen på blant annet kjøp av ny bil. Det gjelder for mange, både næringsliv og privatpersoner. Det blir også tydelig når vi ser på norske trafikkskolers kjøp av nye personbiler til skolene.
Nesten 80 prosent nye elbiler
Per 12. september var det så langt i år registrert 155 nye personbiler ved trafikkskolene, og det er drøyt 15 prosent færre enn på samme tid i fjor. Nedgangen i antall gjelder for alle drivlinjer ved nybilkjøp. I antall er endringen lavest for elbiler (12,4 %), og høyest for rene bensinbiler (55,6 %). Og selv om antallet har gått ned for alle drivlinjer, så er det samtidig en andelsøkning på nesten fire prosent for elbiler. Både bensinbiler, ladbare bensinhybrider og dieselbiler har en nedgang i andel. Det er verdt å merke seg at elektrifiseringen av bilparken ved trafikkskolene også fortsetter, det er kun solgt 30 nye dieselbiler til skolene så langt i år.
Men i trafikkskolenes personbilbestand er det fortsatt er klar overvekt av ulike bensin- og dieselvarianter, og mange av disse kommer til å fortsette å rulle på veiene i mange år.
Kun fire nye med manuelt gir For trafikkskolene er det viktig å ha en blanding av biler med både ulike drivlinjer og girtype. Blant annet fordi mange fortsatt ønsker å kjøre opp med manuelt gir, og da må man velge noe annet enn elbil. Av en samlet bilpark på i overkant av 3 500 personbiler ved trafikkskolene, er det nå rundt 1 500 biler som har manuelt gir. Kun fire av de 155 nye bilene ved trafikkskolene så langt i år har manuelt gir, og de er rene bensinbiler.
Nye personbiler ved trafikkskolene per modell
Pr. 12.09.24
Kjøretøybestand ved trafikkskolene per drivstoff
Pr. 12.09.24
Pr. 12.09.24
Nye personbiler ved trafikkskolene per drivstoff
Pr. 12.09.24
Kilde alle tall: OFV Statistikk pr. 12.09.2024
Nye personbiler ved trafikkskolene per merke
NYHETER
Handicare har byttet navn til Quipd
Avtalen vil ikke endres, selv om samarbeidspartneren vår har byttet navn. Som medlem får du fortsatt benytte deg av den gode avtalen! Logg inn i medlemsportalen på www.ntsf.no for å lese mer om avtalen.
Oppdatert medlemsavtale: Polestar
Vår samarbeidspartner Polestar har oppdatert prisene og kommer nå med et enda bedre tilbud til våre medlemmer – ta en kikk ved å logge deg inn i medlemsportalen på www.ntsf.no.
Scanforåsealle medlemsfordelene!
Har du sjekket ut den nye medlemsportal-appen?
I medlemsportalen på www.ntsf.no får du tilgang til alle fordelene dine, men nå kan du også få tilgang ved å laste ned appen Getynet Insider. Logg inn med samme brukernavn og passord som ellers!
Du kan også enkelt oppdatere informasjon om deg og din trafikkskole under «Mitt medlemskap». Her kan du legge inn nye førerkortklasser, språk eller utstyr til spesialtilpasset opplæring, samt egne søkeord det ønskes treff på i «Finn trafikkskole-funksjonen», for enda bedre synlighet. På denne måten viser du potensielle elever hva dere kan tilby!
Husk også sjekke at medlemskapstypen er riktig registrert på din skole, kanskje dere har blitt flere eller færre ansatte?
MEDLEMSFORDELER
Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer!
Læremidler og rekvisita
Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser. Se www.ntsf.no/veien-tilforerkortet for utvalget.
Kurs og arrangementer
Norges Trafikkskoleforbund arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Du finner alle kommende arrangementer på www.ntsf.no/kurskalender.
Avtaler og rabatter
Medlemskap hos oss lønner seg for trafikkskolene – vi tilbyr gode avtaler med en rekke samarbeidspartnere. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene og de ulike fordelene.
Medlemsportalen
I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut nyttige dokumenter – her lønner det seg å følge med.
KURSKALENDER
Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurskalender. Vi gleder oss til å se deg!
12. og 13. november
DIGITALT VERNEOMBUDSKURS (GÅR OVER 2 ETTERMIDDAGER)
Kurset er særlig tilpasset de aktuelle risikoforholdene på en trafikkskole, og har til formål å gi verneombudet trygghet i rollen og ved utførelsen av sine plikter og oppgaver.
Teams
21. og 22. november
FØREROPPLÆRINGSKONFERANSEN
Statens vegvesen, NOORSI, NAF, Nord universitet, OsloMet, Trafikkforum og Norges Trafikkskoleforbund inviterer bransjen til årets Føreropplæringskonferanse!
Stjørdal
11. desember
DIGITALT HMS-KURS FOR ARBEIDSGIVERE
Vi er stolte av å tilby et HMS-kurs som er spesielt tilpasset trafikkskolebransjen! Kurset gir deg som arbeidsgiver den opplæringen i helse, miljø og sikkerhet, som du plikter å gjennomføre.
Teams
30. januar 2025
DIGITAL MARKEDSFØRING
Kurset vil dekke strategier for å tiltrekke elever gjennom effektive markedsføringsmetoder.
Sandvika
2025 ETTERUTDANNING
Norges Trafikkskoleforbund er kursarrangør for etterutdanning av trafikklærere. Følg med i kurskalenderen for kurs rundt om i landet.
Hele landet
KURSBESTILLING
Visste du at du kan bestille kurs til der du og din trafikkskole holder til? Ta kontakt med oss på kurs@ntsf.no og fortell oss hvilke kurs du ønsker!
FYLKESKOORDINATORER
AGDERFYLKENE
Cris Refstie cris@kvaddatrafikkskole.no
BUSKERUD
Vil du bli vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt på post@ntsf.no
FINNMARK
Vil du bli vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt på post@ntsf.no
HORDALAND
Anders Arntzen hordaland@ntsf.no
INNLANDET
Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no
MØRE OG ROMSDAL
Hege Hustad hegehustad@hotmail.com
NORDLAND
Barbro Husjord barhus@yahoo.no
OSLO OG AKERSHUS
Tina Caroline Skovdal tinaskovdal@gmail.com
ROGALAND
Kenneth Laugaland rogaland@ntsf.no
SOGN OG FJORDANE
Malena Nyland Skår malena.skar@hotmail.com
TELEMARK
Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com
TROMS
Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no
TRØNDELAG
Anita Stene Kvam anita@byasentrafikkskole.no
VESTFOLD Per Christiansen pctrafikkskole@hotmail.com
ØSTFOLD Christina Tangen christina.synnove@gmail.com
ADMINISTRASJONEN
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Ingunn Haavi Finstad ingunn@ntsf.no | 922 01 843
NASJONAL KOMPETANSEANSVARLIG
Odd Thomas Hansen oddthomas@ntsf.no | 902 12 797
ORGANISASJONSSJEF
Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no | 926 68 461
JURIST
Solveig R. Spæren solveig@ntsf.no | 915 10 674
STYRET
STYRELEDER
Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no 913 33 875
NESTLEDER
Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no 916 02 702
STYREMEDLEM
Arnt Petter Myrann arntm@viken.no 405 36 010
STYREMEDLEM
Geir Cato Grøn Kristiansen geir.cato@learn.no 905 36 560
KURSANSVARLIG OG REGNSKAPSKONSULENT
Malin Wee malin@ntsf.no | 928 85 392
SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING
Pål Andersen pal@ntsf.no | 900 24 532
FAGRÅDGIVER
Oda Berger Engelstad oda@ntsf.no | 404 64 563
KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Jørgen Hernæs Grødem jorgen@ntsf.no | 479 43 336
STYREMEDLEM
Jannike Bondevik jannike@tsro.no 957 02 401
VARAMEDLEM
Solveig Spæren solveig@ntsf.no 915 10 674
VARAMEDLEM
Styrk Hofslundsengen styrk82@gmail.com 414 93 413
MARKEDSFØRINGSANSVARLIG OG NETTREDAKTØR Maria Hegland maria@ntsf.no | 957 92 287
INNHOLDSPRODUSENT
Marius Bakke marius@ntsf.no | 902 44 885
NORGES TRAFIKKSKOLEFORBUND post@ntsf.no | 22 62 60 80 www.ntsf.no
UTGIVERPLAN
MATERIELLFRIST 2025 Nummer 1: 7. mars Nummer 2: 3. oktober
OPPLAG
1850 eksemplarer
ANNONSEPRISER
HELSIDE
1 innrykk 10.500,2 innrykk 19.750,3 innrykk 26.250,4 innrykk 31.500,-
HALVSIDE 1 innrykk 6.300,2 innrykk 11.550,3 innrykk 15.750,4 innrykk 20.000,-
Medlemmer får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.
Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag.
Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no
Returadresse:
Norges Trafikkskoleforbund
Leif Tronstads plass 6
1337 Sandvika
