Trafikkskolen 3/2022

Gjør valget av ny skolebil enkelt

TRAFIKKSKOLEN NR. 3 2022

ÅRGANG 41

Utgiver

Norges Trafikkskoleforbund

Leif Tronstads plass 6, 1337 Sandvika

Telefon: 22 62 60 80

E-post: post@ntsf.no www.ntsf.no | www.teoribok.no

Sosiale medier www.facebook.com/norgestrafikkskoleforbund www.instagram.com/veientilforerkortet

FB-gruppe: Norges Trafikkskoleforbund

Redaktør

Ingunn Haavi Finstad | ingunn@ntsf.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@ntsf.no

Annonser post@ntsf.no

Grafisk design Maria Hegland | maria@ntsf.no

Trykk Trykk Service AS

Tema: Trafikksikkerhet

Så langt i år har 100 liv gått tapt i trafikken i Norge. I denne temautgaven kan du lese om trafikksikkerhet og det viktige arbeidet trafikklærerne gjør. Side 8-41

Forsidebilde: Marius Bakke ISSN: 1501-1909

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis organisasjonens syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året.

Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også vårt ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på vår nettside: www.ntsf.no

Den nye UAG-rapporten

Hva skyldes trafikkulykkene i Norge? Det er hva ulykkesanalysegruppa i Statens vegvesen (UAG) forsøker å finne svar på, når de rykker ut til sylferske trafikkulykker.

Side 24

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at Norges Trafikkskoleforbund benytter et trykkeri i Norge.

Distraksjoner i bilen

Uoppmerksomhet var medvirkende årsak til en av tre dødsulykker i trafikken i perioden 2011-2015. Vil andelen øke med tiden?

Side 28

Gjør valget av ny skolebil enkelt

I OFV Kjøretøydata kan du finne hele utvalget av biler – dette kan hjelpe deg til å velge din neste skolebil.

Side 48

Svanemerket Vårt trykkeri Trykk Service AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen. Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier!

NorgesFacebook-sider:Trafikkskoleforbund

Veien til førerkortet Bli med i Facebook-gruppa «Norges Trafikkskoleforbund»

Instagram: @veientilforerkortet

Gode trafikksikkerhetsmedarbeider,

Positiv organisasjonsutvikling

Gjennom flere år har vi jobbet for at Norges Trafikkskoleforbund skal nå ut til alle medlemmer rundt omkring i landet, tilby kurs, fagdager, møter, og sosiale samlinger. Det er med stor glede vi ser at det jobbes meget godt på mange steder og at trafikklærere samles over det ganske land.

Vi hadde også gleden av å møte alle fylkeskoordinatorene til fagsamling i Oslo tidligere i høst, en gruppe som «boblet» av entusiasme etter å komme i gang med aktiviteter. Fremtiden i fylkene ser lys og spennende ut. Målet vårt er at du skal ha tilgang til aktiviteter og kurs i regi av Norges Trafikkskoleforbund i nærheten av der du bor.

Samfunnsutvikling

Vi får nå stadig flere meldinger om at det ikke er lange køer for å få førerprøver, og vi hører også om at det på en del NAF-baner ikke er vanskelig å få plass. Med bakgrunn i dette kan vi nok konkludere med at både Statens vegvesen og NAF driver sine organisasjoner på en effektiv og god måte, men samtidig skal vi ikke se bort fra at årsaken til reduksjonen i køer også kan skyldes en mindre elevtilgang.

Jeg tror nok at når 16-17.000 ungdommer igjen reiser til utlandet for å studere, samt at vi nå opplever at verden virker mindre og at ufred og krig kommer nærmere vårt langstrakte land, så fører det til endringer i samfunnet som også påvirker vår bransje.

Vi går inn i en vinter som kan bli vanskelig for mange, med økte kostnader til strøm, drivstoff og andre varer og tjenester vi trenger for å kunne levere på det vi er best til – trafikksikkerhet.

Norges Trafikkskoleforbund følger hele tiden med på hva våre politikere tenker om støttepakker og liknende. Vi snakker alltid trafikkskolenes sak i alle anledninger vi har mulighet til. Men hver enkelt trafikkskole er en selvstendig bedrift med ansvar overfor kunder, samarbeidspartnere og ansatte. I dette ligger det at vi også må ta vårt felles ansvar med å prise våre tjenester realistisk og ut fra faktiske rammefaktorer, noe jeg mener at trafikkskolene opp gjennom mange år ikke alltid har vært like flinke til.

Vi skal selvsagt alltid ha en sunn og god konkurranse, men det er også svært viktig å sørge for at fundamentet for å drive trafikkskolen er solid. Først da kan du bruke all din energi og kompetanse til å utdanne verdens beste trafikanter.

Trafikklærerkompetanse

Når tidene endrer seg, bør vi stille oss et par spørsmål: Hvilken kompetanse har vi og hvordan bruker vi den? Dersom utviklingen i markedet skulle avta, hvordan vil bransjen respondere på det. Vil vi finne nye områder for kompetanse?

Dette er sentrale temaer som styret, administrasjonen og faggruppene er svært opptatt av, og vår jobb med å tydeliggjøre begrepet «bærekraft» er en viktig innfallsvinkel til denne prosessen. Vi ser en fremtid med nye løsninger innen transport og samferdsel, og i langt større grad bruk av mikromobilitet. Dette krever en økt og kanskje litt annerledes kompetanse av den enkelte bruker, kort fortalt kan vi si at «trafikant»-begrepet får et større innhold og omfang enn «bare» å kjøre bil.

I den anledning er det ekstra gledelig å se og høre om enkelte trafikkskoler som snur seg rundt og utfordrer sin egen kompetanse og komfortsone, ved å gå inn i «nye» prosjekter for å tilby sine tjenester. Jeg mener dette er veien å gå for vår bransje. På den måten kan trafikkskolebransjen ta et enda større samfunnsansvar, og gi et enda tydeligere bidrag til Nullvisjonen.

Jeg ser frem til å møte mange av dere på Forum for trafikkpedagogikk (FFTP) sin Føreropplæringskonferanse, fagdager, konferanser, og sosiale sammenkomster fremover.

Norges Trafikkskoleforbund er og skal alltid være bransjens viktigste organisasjon. Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider enten det er en stor eller liten skole, og vi skal alltid arbeide for at eleven og kunden skal få den beste trafikkopplæringen som kan gis. Vi skaper morgendagens trafikanter, med Nullvisjonen i sikte.

Per Ove Sercan Husevik Styreleder i Norges Trafikkskoleforbund

TØI SKAL FORSKE PÅ HVORDAN TEKNOLOGI KAN TAS INN I OPPLÆRINGEN

VR-briller og fullskala bilsimulatorer i trafikkopplæringen? Det kan bli fremtiden på landets trafikkskoler. – Nå vil vi vite mer om hvordan teknologi i trafikkopplæringen kan bidra til sikrere trafikanter, gjennom hele livet, sier Rolf Gregersen i Norges Trafikkskoleforbund.

Norges Trafikkskoleforbund har gitt forskere på Transportøkonomisk Institutt (TØI) i oppdrag å se på samspillet mellom teknologi og mennesket i trafikkopplæringen. Prosjektet skal gå over ett år, og ferdigstilles høsten 2023.

Verdens mest ambisiøse trafikkopplæring – hva kan vi strekke oss mot?

I Norge har vi verdens mest ambisiøse trafikkopplæring, og det laveste antallet drepte og hardt skadde i trafikken. Men Nullvisjonen er fortsatt ikke mer enn en visjon, og i sommer har pila gått feil vei.

– Vi har sett mange eksempler på hvordan teknologien kan brukes for å skape sikrere sjåfører. Målet

med prosjektet er å få mer innsikt i hvordan teknologien kan legge til rette for enda bedre føreropplæring, som gir enda sikrere trafikanter, sier Tor-Olav Nævestad, prosjektleder på TØI.

Kunstig intelligens og virtuelle opplæringsmiljøer er noe av det som kan åpne nye dører til nye læringsmetoder og til en ny rolle som trafikklærer. Flere aktører i trafikkskolebransjen er allerede i full sving med å utforske nye løsninger.

– Utviklingen går raskt, og vi ønsker å få innsikt i hvordan teknologien kan bidra til å drive hele bransjen fremover, sier Gregersen.

Trafikklærerens nye rolle Mange av trafikkulykkene skyldes menneskelig svikt. Mens bilene er blitt stadig mer proppet av teknologi, er menneskets begrensninger fortsatt de samme. Men hva skal vi egentlig med trafikklæreren når bilen kan kjøre seg selv?

– Vi ser at både mer komplekse kjøretøy og et mer komplekst trafikkbilde, krever en annen form for

100 DREPT I TRAFIKKEN SÅ LANGT I ÅR

Med en bratt start på året, ser utviklingen nå ut til å ha flatet ut. Syv omkom i trafikken i oktober i år, mot fem samme måned i fjor, viser tall fra Statens vegvesen.

Likevel må tallknuserne tilbake til 2016 for å finne like mange drepte i årets ti første måneder.

– Vi oppfordrer hver og en til å gjøre det de kan for ikke å bli en del av ulykkesstatistikken. Senk farten, hold oppmerksomheten på trafikken, husk belte, kjør rusfritt og ta hensyn til andre trafikanter, oppfordrer Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund.

Vi er alle trafikanter Trafikkbildet blir stadig mer komplekst, med mange ulike trafikantgrupper som skal dele veien.

– Vi ser at trafikantene nå mer enn noen gang veksler mellom ulike fremkomstmidler og går inn i mange

ulike trafikantroller. Her har også trafikkopplæringen en viktig rolle, med å legge til rette for et godt samspill, sier Gregersen.

Så langt i år har 31 mennesker over 65 år omkommet i trafikken, ifølge Trygg Trafikk. Det gjør eldre trafikanter til de mest ulykkesutsatte så langt i år. I oktober var tre av de omkomne unge mennesker i tyveårene. En mistet livet på elsparkesykkel.

Oppfriskning og påfyll

Det er mange år siden bilen var en motorkasse som far i huset kunne reparere selv. Bilen er nå blitt en datamaskin med avansert programvare, uegnet for grove arbeidsnever fulle av motorolje.

– Mange av trafikantene har kjørt lenge, og mye har skjedd med både kjøretøyet og førerrollen siden de tok førerkort. Vi tror at stadige drypp av trafikkopplæring gjennom livet, kan

trafikkopplæring nå enn for bare få år tilbake, og kanskje også hyppigere påfyll av opplæring gjennom livet. Vi ønsker her å se på hvordan vi kan spille på lag med teknologien, sier Gregersen.

For det å lære å kjøre bil handler ikke lenger om å slippe clutchen mest mulig smidig. Ny teknologi stiller helt andre krav til trafikantene, og også en annen form for bevissthet slik at oppmerksomheten ikke tas bort fra trafikken.

Stadige drypp

– Opplæring virker, det vet vi. Og det er ingen som er ferdig utlært idet de har bestått førerprøven. Vi tror stadige drypp av opplæring og kunnskap gjennom livet kan bidra positivt til ulykkesstatistikken, sier Gregersen.

Forskerne ved TØI vil blant annet se på hvordan trafikkopplæring kan tas inn i bedriftsmarkedet, med teknologi som verktøy. For eksempel med sikte på de som bruker bil som en del av arbeidshverdagen sin.

gi et positivt bidrag til Nullvisjonen, sier Gregersen.

I Norge er målet at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050.

– Vi holder fast ved visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken – Nullvisjonen, sier Guro Ranes i Statens vegvesen, i deres pressemelding.

Mørketid er reflekstid

I trafikken er marginene små, og trafikkbildet kan endre seg raskt. Vi går nå inn i mørketiden, der det er avgjørende å se og bli sett.

– Nå må vi samarbeide om å være synlige for hverandre. Følg trafikkbildet med argusøyne, og husk refleksen når du er ute og går eller sykler, sier Gregersen.

LOOK TO NORWAY!

Generasjon E kjører elbil. Nå ser verden til Norge og norske trafikkskoler, der mye av opplæringen nå gjennomføres med elbil.

Og antallet elskolebiler tikker stadig oppover. Andelen er nå på 17 prosent, mot 15,6 prosent i april i år. Blant «nybilene» er andelen elbiler blant skolebilene på om lag 80 prosent. Det viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken.

Eksotisk for mange Blant de som har fått merke at andelen og etterspørselen etter elbil øker, er Ford Motor Norge, skriver broom. no.

– Jeg sitter selv i morgenmøte med kolleger rundt om i Europa hver dag. Fra min side handler mye, ikke overraskende, om elbiler. Og da jeg fortalte at stadig flere nordmenn nå tar føreropplæringen i en elektrisk bil, ble det hyppig kommentert. Det er

tydelig at mange ser på det som svært eksotisk, mens vi nordmenn vel egentlig tar det for gitt nå, sier Anne Sønsteby, informasjonsdirektør for Ford Motor Norge, til broom.no.

Interessen var såpass stor, at Ford Europa pakket sekken og dro til Norge for å lage film om Generasjon E – de som bare kjører elbil.

Bevisst utvikling På Grünerløkka i Oslo holder Tempo Trafikkskole til, en av trafikkskolene som er med i filmen fra Ford Europa. Her er 80 prosent av trafikkskolebilene elbil. Fossilbilen de har stående, er for de få som fortsatt ønsker førerkort med manuell giring.

– Vi ser at folk vil ha mer og mer automat. I Oslo er manuell giring i ferd med å fase ut seg selv. Ofte er det fordi foreldrene vil at barna skal ha førerkort med manuell giring, men de trenger det jo ikke, sier Petter

Myklebust, trafikklærer på Tempo Trafikkskole.

Overgangen fra fossil til el har vært en bevisst utvikling, både med tanke på kostnader og det grønne skiftet.

– Vi må følge resten av samfunnet, og det kundene etterspør. Mange har elbil hjemme, og vil derfor også kjøre elbil på trafikkskolen, sier Myklebust.

Målet er å få alle biler over på el Også på Økern Trafikkskoler har elbilene gjort sitt inntog. Nå er det langt flere som ønsker å kjøre opp med automatgir enn med manuelt giret bil.

– De tre siste årene har vi hatt en voldsom utvikling, fra utelukkende manuelt til å at det nå er to tredjedeler av elevene som ønsker å kjøre opp med automatgir. Det er den veien det går, sier Terje Gravermoen, daglig leder på Økern Trafikkskoler.

80 PROSENT: Blant «nybilene» er andelen elbiler blant skolebilene på om lag 80 prosent. Det viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken. ▶

Tema: Trafikksikkerhet

Hvert år dør rundt 1,3 millioner mennesker i trafikken, ifølge Verdens helseorganisasjon. Så langt i år har 100 liv gått tapt i trafikken i Norge.

Få kjenner trafikkbildet og morgendagens trafikanter bedre enn landets mange trafikklærere. Hver eneste dag tilbringer trafikklærere over hele landet arbeidsdagen sin i bilen, på sykkelen eller motorsykkelen, i traktoren eller i en tungbil – med mål om å skape sikre trafikanter, og gjøre Nullvisjonen til virkelighet.

BÆREKRAFT

Hva har bærekraft med trafikksikkerhet å gjøre? Les mer om hvordan begrepet griper rett inn i trafikkskolenes arbeid for Nullvisjonen.

Side 10

OPPMERKSOMHET

Mobil, iPad og touchskjerm – hva får oppmerksomheten når du kjører? Hvilke regler gjelder egentlig når du er ledsager?

Side 12

ØKNING I RUSANMELDTE

Å kjøre i beruset tilstand er en økende trend. MA - Rusfri Trafikk mener økningen kan skyldes pandemien, hvorfor?

Side 16

MENGDETRENING

Intensjonen da aldersgrensen for øvelseskjøring ble satt ned til 16 år var å øke mengdetreningen. Men har det egentlig hatt noen effekt?

Side 18

ÅRSAKEN TIL ULYKKER

Hva skyldes trafikkulykkene i Norge? Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe ser på dette, her kan du lese funnene fra den nyeste rapporten.

Side 24

MØRKET ER HER

I mørket får vi som sjåfører dårligere sikt på veiene, risikoen øker og trafikksikkerheten svekkes. Hvor dårlig ser vi egentlig?

Side 26

SLIK BLIR DU OPPMERKSOM

Vil uoppmerksomheten vår på veien øke over tid? Her kan du lese mer om hvordan du blir mer oppmerksom på veien.

Side 28

HJEMMETJENESTEN PÅ KURS

Hjemmetjenesten i Nord-Aurdal kommune er på trafikkurs i regi av lokale trafikkskoler – les mer om hvordan det går.

Side 30

TILTAKSPLANEN

Gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei har Norges Trafikkskoleforbund forpliktet seg til flere tiltak – hvilke kan du finne her.

Side 32

MER TRAFIKKSIKRE BILER

Teslas Model Y fikk i år tidenes høyeste score i Euro NCAP. Folk flest blir stadig mer opptatt av trafikksikre biler.

Side 36

AIRBAGVEST PÅ MC

Her kan du lese om viktigheten av airbagvest, og Lars Kristian Günthers erfaringer fra dagen airbagen hans løstes ut i en motorsykkelulykke.

Side 38

Hva har bærekraft med trafikksikkerhet å gjøre?

TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: MARIUS BAKKE

Klima og miljø, tenker du kanskje når du hører ordet bærekraft. Men begrepet rommer langt mer enn det, og griper rett inn i trafikkskolenes arbeid for Nullvisjonen – visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Planen ble vedtatt i 2015.

Målet om god helse og livskvalitet (mål 3), rommer også trafikksikkerhet. Blant delmålene finner vi her ambisjonen om å «innen 2020 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker.»

Hvert år dør rundt 1,3 millioner mennesker i trafikken, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Leaving no one behind Et av de viktigste prinsippene i FNs bærekraftsmål er at ingen skal utelates (Leaving no one behind), og at de mest sårbare gruppene derfor skal prioriteres. Vi er ikke i mål før alle er i mål.

Ifølge FN skjer 93 prosent av verdens trafikkulykker i lav- og mellominntektsland, selv om disse landene bare har omtrent 60 prosent av verdens kjøretøy.

Verdens helseorganisasjon fastslo i 2018 at nedgangen i antallet alvorlige trafikkulykker ikke hadde vært tilstrekkelig, men at tiltakene som var blitt gjennomført så langt hadde lagt grunnlaget for raskere forbedring i årene frem mot 2030. I september 2020 ble derfor kampanjen «Et tiår for trafikksikkerhet, 2021-2030», lansert.

Målet om en halvering av dødsfall og skader i trafikken, er med dette videreført til 2030. Vil vi klare det?

Godt utgangspunkt for å nå målet I Norge har vi lang tradisjon som et av de mest trafikksikre land i verden. Nullvisjonen, visjonen om

null drepte eller hardt skadde i veitrafikken, legger grunnlaget for hvordan vi samhandler for å realisere visjonen.

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei, 2022-2025, har en rekke aktører bidratt med 179 tiltak som til sammen skal bringe oss stadig nærmere Nullvisjonen.

For heller ikke vi nådde målet i FNs bærekraftsmål om å halvere antallet dødsfall og skader forårsaket av trafikkulykker innen 2020. I 2015, samme år som FNs bærekraftsmål ble vedtatt, mistet 117 mennesker livet i trafikken i Norge, mot 93 i 2020. I årets ti første måneder har 100 mistet livet.

Trafikkskolene har Nullvisjonen i både panna og ryggmargen!

Om ikke annet, så har pila gått riktig vei. Men én drept eller hardt skadd vil alltid være en for mye. Få kjenner trafikkbildet og morgendagens trafikanter bedre enn landets mange trafikklærere. Hver eneste dag tilbringer trafikklærere over hele landet arbeidsdagen sin i bilen, på motorsykkelen, i traktoren eller i en tungbil – med mål om å skape sikre trafikanter.

I Norge har vi rammevilkårene på vår side, med verdens mest ambisiøse trafikkopplæring i ryggen og det laveste antallet drepte og hardt skadde.

Norges Trafikkskoleforbund mener det er en direkte sammenheng mellom god opplæring og lave ulykkestall.

Norges Trafikkskoleforbund har pekt på fire pilarer for en mer bærekraftig trafikkskolebransje: Trafikksikkerhet, elbiler, arbeidsliv og utdanning, forbruk og ombruk.

Mobil, iPad, touchskjerm – hva får oppmerksomheten din når du kjører?

Uoppmerksomhet i trafikken er en viktig årsak til alvorlige ulykker. I perioden 2011-2015 var uoppmerksomhet medvirkende årsak til så mye som en av tre dødsulykker i trafikken, ifølge Statens vegvesen, og det er lite som tyder på at situasjonen er blitt bedre.

TEKST: SOLVEIG R. SPÆREN // JURIST FOTO: MARIUS BAKKE

”

– Alle ting som ikke helt passer inn under «mobilforbudet» kan også falle inn under § 3. Ta for eksempel smartklokken.

SOLVEIG SPÆREN, JURIST

Men hvilke regler gjelder egentlig når du er ledsager under kjøring? Vi gir deg svarene!

Mobil og nettbrett

De aller fleste av oss har fått med seg at det er forbudt å bruke håndholdt mobiltelefon og nettbrett under kjøring.

Det er uten betydning om bilen står stille, slik som i kø eller ved rødt lys, og vi trenger heller ikke å ha trykket noe på telefonen. Det er tilstrekkelig at skjermen er aktivert fordi vi har holdt den på en spesiell måte eller at vi har tittet på den. Det er ganske opplagt hvorfor reglene er såpass strenge. Bruk av mobil under kjøring reduserer oppmerksomheten vår drastisk og har et stort skadepotensial.

Det er også lett å la seg distrahere når man er ledsager. Hvor bevisste er ledsagere på egen bruk av mobil, nettbrett og touchskjerm under øvelseskjøring? Selv om de sitter på passasjerplass, er alle ledsagere juridisk sett fører av bilen.

Veitrafikkloven § 3 gjelder uansett

I tillegg til egne regler om mobilbruk, kommer den generelle regelen i veitrafikklovens § 3.

Denne bestemmelsen er ment å være en ramme for alle former for uaktsomhet i trafikken. Alt vi driver med når vi kjører, som ikke handler om kjøringen, enten det er å spise, lete etter noe mellom setene, eller at føreren forstyrres av små barn vil kunne omfattes av denne regelen.

Alle ting som ikke helt passer inn under «mobilforbudet» kan også falle inn under § 3. Ta for eksempel smartklokken. Den kan gå for å være en mobiltelefon, slik som forskriften definerer det, men det er vel ikke innlysende at klokken er håndholdt når den er fastspent på hånden vår? Uaktsom bruk av klokken vil likevel kunne rammes, takket være veitrafikkloven § 3.

Hva med touchskjermen i bilen? Myndighetene signaliserer økt fokus på farene ved å være uoppmerksom i trafikken. Blant annet er boten for brudd på mobilforbudet blitt mangedoblet de siste årene og i dag må du punge ut med 7.500 kroner og det er heller ikke prikkfritt – og det er bra, sånn skal det være.

Samtidig ser vi en stor økning av nye biler utstyrt med gigantiske touchskjermer, som viser både tekst, lyd og bilde, og hvor selve meningen

med skjermen er at føreren skal bruke den mer eller mindre aktivt under kjøringen.

Sammenlignet med bruk av mobil og nettbrett som ubetinget er forbudt, er utgangpunktet egentlig motsatt for skjerm som er integrert i bilen din.

Det kan være vanskelig å se spor av Nullvisjonen i begrunnelsen for at det skilles mellom bruk av skjerm på mobiltelefoner og integrert skjerm i bil, når disse har store likhetstrekk, både når det gjelder funksjonalitet og evnen til å distrahere føreren.

Det er likevel viktig å huske på at veitrafikkloven § 3 også kommer inn her. Selv om bruk av touchskjerm er tillatt, er du straks over i ulovlig bruk hvis du bruker skjermen på en måte som distraherer deg eller kan skape en trafikkfarlig situasjon.

Begrenset oppmerksomhet

Selv om ny teknologi som kan ha til formål å gjøre ferdsel mer trafikksikkert, er det ikke fysisk mulig for oss mennesker å ha full oppmerksomhet to steder samtidig. Så lenge oppmerksomheten vår er en nødvendig forutsetning for å kjøre bil, vil redusert oppmerksomhet kunne føre til feilhandlinger.

Tall fra Statens vegvesen viser at 1 av 3 dødsulykker har uoppmerksomhet som medvirkende

faktor. Det er derfor god grunn til å begrense også lovlig bruk av skjerm til det aller mest nødvendige. For selv om ny teknologi både er spennende og gøy, tar den mye av vår oppmerksomhet i trafikken og kan føre til forhøyet ulykkesrisiko.

Nullvisjon og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet

I vårt arbeid for Nullvisjonen jobber vi aktivt for å øke bevissthet om distraksjon og uoppmerksomhet i trafikken, og støtter med dette innsatsområdet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei.

I tiltak nr. 33 har Norges Trafikkskoleforbund og Trafikkforum forpliktet seg til å fortsatt jobbe aktivt med distraksjon og uoppmerksomhet i trafikken, gjennom informasjonsformidling, lærebøker, føreropplæring, kurs og etterutdanning.

Ny teknologi stiller andre krav til trafikantene og også en annen form for bevissthet slik at oppmerksomheten ikke tas bort fra trafikken, og det er et behov for at sikker bruk av ny teknologi også blir en del av føreropplæringen.

Stor økning i rusanmeldte bilførere

Ifølge Utrykningspolitiet er det hittil i år 9262 personer som har blitt tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand, mens tilsvarende periode i fjor var på 7583. Dette kan tilsi at å kjøre beruset er en økende trend. MA - Rusfri Trafikk mener at økningen i år kan skyldes pandemien da det ikke var mulighet for like mange kontroller på grunn av smittevern.

–

For å ta flest mulig, er politiet avhengige av mannskap på veiene, tips fra publikum og ikke minst alkotester. Korona satte en stopper for dette. Nå har UP heldigvis mulighet til å gjennomføre spytt- og utåndingsprøver igjen, uten å tenke på smittevern. Det tror vi er en viktig årsak til økningen, sier generalsekretær i MA – Rusfri Trafikk, Elisabeth Fjellvang Kristoffersen.

Kristoffersen legger til at mørketallene er store og at statistikken peker på de som har blitt tatt, ikke på alle som faktisk fyllekjører.

Alkohol og pillebruk

Politiet melder at det per i dag er omtrent 140,000 turer hver eneste dag som blir kjørt i ruspåvirket tilstand over hele Norge. Alkohol er det vanligste påviste rusmiddelet i dødsulykker.

Likevel står legemidler og narkotika for fem ganger så mange tilfeller av ruskjøring enn alkohol, basert på funn i politiets veikantundersøkelser. Her er det blant annet kjøring under påvirkning av sovemedisin, sterke smertestillende og beroligende midler som blir trukket frem.

Ifølge MA - Rusfri Trafikk, er omtrent 9 av 10 av de som blir tatt for ruskjøring, menn, og befinner seg hovedsakelig i aldersgruppen 25-44 år. Av de som er drept i trafikken som følge av rus, har de fleste vært i aldersgruppen 41-60 år de siste årene.

Dette er en endring i trenden hvor det tidligere år var de i aldersgruppen 18-40 år som sto for mesteparten av dødsfallene som følge av rus.

Konsekvensene

Konsekvensene av å kjøre i ruspåvirket tilstand kan være så mangt. Men hva skjer om man kjører ruspåvirket? På det mildeste blir man tatt i kontroll, politianmeldt, mister førerkortet, og må i fengsel. Verre enn det, så kan man påføre skade på seg selv og/eller andre, på eiendom og eiendeler. På det alvorligste så kan man stå ansvarlig for at noens liv går tapt. Som sjåfør som er ruspåvirket står man 100 prosent ansvarlig for alt.

– Med en promillegrense på 0,2 kan man fort nå grensen med kun ett glass vin. Nettopp derfor og på bakgrunn av at vi alle reagerer ulikt på alkohol, vil vi i Norges Trafikkskoleforbund derfor anbefale å ikke blande alkohol og bilkjøring i det hele tatt. Rusmidler vil påvirke din reaksjons- og koordineringsevne, du blir sløv og uoppmerksom. Jo mer ruspåvirket du er, desto verre blir alt, sier Øyvind Årbogen fra Norges Trafikkskoleforbund.

Nullvisjonen og tiltak Hva kan gjøres for å motarbeide ruskjøring og bidra til en positiv trend videre slik at vi kan oppnå nullvisjonen? Dette kan vi dele opp i tre deler; privatpersoner, trafikkskoler,

og det offentlige.

For privatpersoner - vær sikker på at du ikke er påvirket verken av alkohol eller andre stoffer, sjekk på pakningsvedlegget på medisinene du tar og/eller sjekk med legen din at det er greit at du kjører. Alltid gi beskjed til politiet hvis du mistenker at noen kjører beruset.

For Trafikkskoler har Ung i Trafikken utarbeidet et e-læringskurs «Rus i trafikken» som er helt gratis. Dette kan være et fint virkemiddel å bruke i undervisningen. Målet med kurset er å bidra til gode holdninger og gi tilstrekkelig informasjon om rus i trafikken.

Til sist har vi Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 20222025, der en rekke aktører har forpliktet seg til å følge opp og gjennomføre totalt 179 tiltak som skal bidra til å realisere Nullvisjonen. Rus er et av innsatsområdene i Tiltaksplanen. Noen av tiltakene innebærer økt beredskap for testing av førere ved trafikkontroller, og samarbeid for promillelåser i busser og taxier.

Kilder www.ungitrafikken.no/fakta-og statistikk/fyllekjoring www.marusfritrafikk.no/fakta/faktaom-rus-i-trafikken/ www.politiet.no/rad/trafikk/ rus-og-ruskontroll/

Hvilken effekt har egentlig mengdetreningen?

TEKST: ØYVIND ÅRBOGEN // SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING FOTO: MARIUS BAKKE

Dagens læreplan for førerkort kl. B legger til rette for at det i opplæringen kan gjennomføres mengdetrening utenom opplæring hos en trafikkskole.

Relevant forskning viser at med rett kvantitet og kvalitet på denne mengdetreningen kan dette ha en positiv innvirkning på ulykkesrisikoen til unge sjåfører de første måneder etter ervervet førerkort. Mengdetrening som begrep brukes i denne artikkelen om omfanget av øvelseskjøringen.

Mengdetrening til riktig tid Rapporter viser at ved å gjennomføre størsteparten av mengdetreningen etter de formelle kjøretimene på trinn tre eller etter sikkerhetskurs på vei, men før førerprøven, så vil ulykkesutsattheten kunne reduseres noe mer den første tiden etter at eleven har fått førerkortet.

Ved å legge inn ett år og et solid antall uformelle kjøretimer etter opplæring, men før førerprøven, «tar man bort» det første halve «usikre» året etter førerprøven.

Eleven har da sammen med ledsager forsterket allerede innøvde trafikale ferdigheter. De har øvd riktig på innlært kunnskap, ferdighet, motivasjon og vilje til å ta kloke valg, slik at sjansen for å havne i en ulykke vil kunne bli noe redusert. Troen på økt mengdetrening er såpass solid forankret i trafikksikkerhetsfamilien at det i tillegg ble forsterket i forrige tiltaksplanperiode gjennom et eget tiltak (nummer 55).

Når har mengdetreningen effekt?

Men, de samme rapportene tydeliggjør dessverre

også usikkerheten av mengdetreningens effekt.

For at økt øvelseskjøring skal gi en positiv effekt på trafikksikkerheten må nedgangen i uhell og ulykker etter førerprøven være større enn økningen i uhell og ulykker under selve øvelseskjøringen.

De som øvelseskjører mellom de regulære kjøretimene, og gjør dette frem til førerprøven, for så å bestå denne, har i et slags utgangspunkt tilegnet seg «tilstrekkelig» med trafikale ferdigheter.

Allikevel kan man si at nettopp det at førerprøven bestås på bakgrunn av et riktig antall kjørte formelle kjøretimer og en middels mengde uformelle kjøretimer, altså øvelseskjøring, så vil dette kunne føre til at eleven tar større sjanser, uten at erfaringen nødvendigvis er tilstrekkelig til å mestre de situasjonene de kommer opp i.

Mengdetreningen, altså et stort antall uformelle kjøretimer etter innlæring på en trafikkskole, må overstige et visst omfang før den kan ha en positiv effekt på risikoen etter førerprøven.

Hvor mye?

Vi i Norges Trafikkskoleforbund anbefaler da på det sterkeste at kandidaten sammen med ledsager, legger til rette for at timeantallet ved gjennomføring av den uformelle mengdetreningen, sammen med de formelle timene ved en trafikkskole, overstiger de 140 timene som Statens vegvesen anbefaler før førerprøven. Nettopp for å redusere den eventuelle effekten av for få timer brukt til mengdetrening.

Ifølge Læreplanen (Håndbok V 851, side 10) er det å utvikle førerkompetanse en prosess som tar tid. ▶

Livslang læring

Noe av intensjonen med Læreplanen er også at eleven skal fortsette å lære livet ut. De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjonen og vilje føreren trenger for å mestre trafikkmiljøet, omfatter mer enn observerbare ferdigheter. Tolking av ulike trafikksituasjoner og det å vurdere hvilken atferd som er passende, vil for de aller fleste være en svært personlig prosess som tar tid. Det er da ønskelig at eleven bruker denne tiden før førerprøven til mye uformell mengdetrening.

«En gjennomgang av over 20 vitenskapelige studier i Trafikksikkerhetshåndboken (TSH 2022) viser at det viktigste tiltaket for å redusere ulykkesrisikoen til nye bilførere er kjøreerfaring gjennom mengdetrening. I en norsk undersøkelse fant Sagberg (1997) at ulykkesrisikoen blant unge førere går ned med nesten 50% i løpet at de første ti månedene etter avlagt førerprøve og at risikoen fortsetter å synke i løpet av de første fem til syv år man kjører bil.

To eldre britiske undersøkelser (Maycock et al., 1991; Forsyth et al., 1995) viste at risikoen til nye førere synker med økende alder med omtrent 10% for hvert år, men at risikoen i løpet av det første året med førerkort synker med omtrent 40%.

Formell vs uformell opplæring

En viktig hensikt med formell og uformell føreropplæring, innenfor de siste 9 til 12 måneder før førerprøven, er jo nettopp mulighetene både dagens læreplan og tidslinje frem mot riktig alder er med på å bidra til, nettopp dette med å gi nye førere

så mye mengdetrening som mulig på en så trygg måte som mulig. Etter endt formell opplæring, men før førerprøven.

En av de største utfordringene for trafikkskolene, slik jeg ser det, er at samfunnet forøvrig har liten eller ingen forståelse for eller innsikt i hvordan utnytte handlingsrommet som er gitt i dagens læreplaner for førerkortopplæring.

Hvordan utnytte det positive trekantsamarbeidet mellom lærer, elev og ledsager gjennom hele toårs-perioden, nettopp for at denne «livsforsikringen» en slik opplæring er, skal kunne være en iboende egenskap i neste generasjon trafikanter. Foreldre, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner burde omfavne muligheten dette gir.

Gjennom denne formen for trafikkopplæring, med alt hva det innebærer av både formell og uformell utdanning, vil jobben med å nå null- visjonsmålet vårt innen 2050 kanskje være innen rekkevidde. Jeg tenker at dette ikke bare er trafikkskolene sitt arbeid, her må også samfunnet bidra med tilrettelegging for opplæring og livslang læring.

Kilder: TØI rapport 566/ 2002- Fridulf Sagberg, Læreplan klasse B (Håndbok V 851)

ØYVIND ÅRBOGEN

Seniorrådgiver opplæring

Øyvind har lang erfaring som trafikklærer, og jobber nå i Norges Trafikkskoleforbund som seniorrådgiver opplæring.

Han kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, læreplaner, undervisningsplaner, forskrift om trafikkopplæring og førerprøver. Han kan også hjelpe med generelle spørsmål om å drive trafikkskole, samt faglig leders plikter.

KONTAKT: oyvind@ntsf.no | 918 33 003

Hva skyldes trafikkulykkene i Norge?

TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

Det er hva ulykkesanalysegruppa i Statens vegvesen (UAG) forsøker å finne svar på, når de rykker ut til sylferske dødsulykker.

For mens Politiet etterforsker for å finne ut om det er skjedd noe straffbart, er det Vegvesenets oppgave å analysere ulykkene med sikte på å forhindre at det samme skjer igjen. – Funn herfra gir verdifull innsikt som kan tas videre inn i trafikkopplæringen og de daglige møtene med morgendagens trafikanter, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund.

Siden 2005 har Statens vegvesen analysert hele 2550

dødsulykker på vei.

fra vugge til grav, sier Gregersen.

Årsakene

er i stor grad knyttet til trafikant

I 2021 var det rekordlave 80 mennesker som mistet livet i trafikken. Hver ulykke har som regel flere medvirkende faktorer. Det kan være forhold knyttet til trafikant, vei og veimiljø, involverte kjøretøy eller andre ytre forhold, som for eksempel vær og føre.

– Trafikkbildet er komplekst, og kan endre seg raskt. Det er så små marginer som avgjør om en ulykke skjer eller ikke. Da er det viktig å være skjerpet som sjåfør, og også sørge for å holde seg oppdatert på blant annet ny teknologi i bilene. Her kan trafikkskolebransjen bidra, sier Gregersen.

UAG-rapporten slår fast at de viktigste medvirkende faktorene til en ulykke, er knyttet til trafikant. Her er manglende førerdyktighet, fart, rus, tretthet, sykdom og mistanke om selvmord, de viktigste faktorene.

Manglende førerdyktighet – viktigste enkeltfaktor

Manglende førerdyktighet var medvirkende årsak til så mye som 42 prosent av fjorårets trafikkulykker, og er med dette den aller viktigste medvirkende faktoren til at en ulykke skjer.

– Vi er opptatt av at du ikke er ferdig utlært som trafikant idet du har bestått førerprøven. Vi ønsker derfor å se på tiltak som kan gi stadige drypp av trafikal kunnskap gjennom livet –

I kategorien «manglende førerdyktighet» er det særlig manglende informasjonsinnhenting og manglende kjøreerfaring som går igjen. Men det har blitt bedre. I 2012 var manglende førerdyktighet medvirkende årsak til så mye som 60 prosent av dødsulykkene, mot fjorårets 42 prosent.

Belte og hjelm kan redde liv Når ulykken først rammer, er det mye som kan påvirke om ulykken får dødelig utfall eller ei. Å droppe hjelmen eller sikkerhetsbeltet, kan få fatale konsekvenser.

UAG-rapporten viser at 35 prosent av de omkomne i trafikken i fjor, ikke brukte belte. Av de omkomne syklistene, var det to av totalt tre drepte som ikke brukte hjelm.

– Det enkle er ofte det beste, og det å feste beltet er en enkel livsforsikring. Trafikklærerne er tett på trafikkbildet og tett på trafikantene, og har med dette en svært viktig rolle i det holdningsskapende arbeidet for økt trafikksikkerhet, sier Gregersen.

Andre faktorer som kan påvirke skadeomfanget, er stor vektforskjell mellom kjøretøyene, eldre biler med lav beskyttelse og veiforhold.

Menn i møteulykker Menn er overrepresentert, og møteulykker er den hyppigste ulykkestypen. I 2021 var 80 prosent av de omkomne menn (64 personer), mens kvinnene utgjorde en andel på 20 prosent (16 personer).

– Hver eneste ulykke er en for mye. Vi er glade for at Statens vegvesen prioriterer dette viktige analysearbeidet, sier Gregersen.

Hittil i år har 100 mennesker mistet livet i trafikken (t.om. oktober). Vi må tilbake til 2016 for å finne like mange drepte i årets ti første måneder. I samme tidsperiode i fjor, var det 66 drepte.

Kilder: Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2021, Statens vegvesens rapporter nr. 847, publisert i august 2022

Ulykkesdata - Statens vegvesens

Kjøretøyene våre får stadig sterkere lys, men de vil aldri kunne erstatte dagslyset, uansett hvor mye vi prøver. I 2021 skjedde 278 av 966 trafikkulykker i mørket, ifølge tall fra Statens vegvesen. Året før var det 305 av 1010 ulykker.

Høyere risiko å kjøre i mørket

– Vi kan helt klart si at det medfører vesentlig større risiko å kjøre i mørket, noe som i hovedsak skyldes redusert sikt og mer krevende informasjonsinnhenting, sier Pål Andersen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund.

En studie av ulykkesdata viser at ulykkesrisikoen i mørket øker med omtrent 30 prosent i tettbebygde strøk og med omtrent 50 prosent utenfor tettbebygde strøk. Fotgjengere har mellom tre og seks ganger så høy risiko i mørket som i dagslys, og om lag 30 prosent av de politirapporterte personskadeulykkene skjer i mørket.

Mørke, våt veibane, skitne ruter og dårlig syn gir trafikanter dårligere sikt. Om høsten og vinteren skjer 65 prosent av alle fotgjengerulykkene, mens de øvrige 35 prosentene skjer i den lyse årstiden.

– Som trafikant er det derfor ekstra viktig å være på vakt i disse dager, og det er også viktig å hele tiden ha i bakhodet at det er en rekke faktorer som bidrar til den økte risikoen for ulykker, sier Andersen.

Det viktigste verktøyet Synet er vårt viktigste verktøy som trafikant. Det meste av informasjonen vi bruker for å ta de valgene vi gjør i trafikken får vi gjennom synet. Når det er mørkt ute, mister vi mye av denne informasjonsinnhentingen. I mørket oppfattes ikke kontraster, farger og bevegelser like godt av

Mørket er her – dette må du tenke på!

Mørketiden er her, og med mørket hengende over oss får vi som sjåfører dårligere sikt på veiene. Vi vet at risikoen øker ved kjøring i mørket, og at trafikksikkerheten svekkes. Men hvor mye dårligere ser vi egentlig?

øynene våre.

Mørket gjør det mer utfordrende å være trafikant, og jo eldre du blir, jo dårligere blir øynenes evne til å tilpasse seg. Det er ofte slik at det er mørkesynet som påvirkes mest ved nedsatt syn. Når du er 40 år vil du ha større problemer med å se en fotgjenger i mørket enn du ville som 20-åring, ifølge Brilleland.

Alle vil se dårligere med alderen når det er mørkt. Har du i tillegg dårlig mørkesyn, vil du merke at du ser betydelig dårligere når du kjører bil på kvelden.

Øyets evne til å innstille lys-

følsomheten til et nivå som svarer til det generelle belysningsnivået foregår hovedsakelig i øyets fotoreseptorer og pigmentepitel. Her kan lysfølsomheten økes så mye som 10 opphøyd i 7 ganger. Lysfølsomheten kan også endres ved at pupillens størrelse reduseres i skarpt lys og øker i nedsatt belysning.

Hva kan vi gjøre?

Som trafikant skal du være hensynsfull, aktpågivende og varsom i trafikken. Det å ha tilstrekkelig syn for å ferdes blant andre trafikanter er ditt ansvar.

– Vi bør jobbe enda hardere for at trafikanter skjønner viktigheten av god sikt. Nå når vinteren nærmer seg bør vi ha økt fokus på å ikke kjøre med dugg, is eller snø på rutene, oppfordrer Andersen.

Og husk – refleksen må på når du sykler og går!

TEKST: MARIA HEGLAND FOTO: MARIUS BAKKE

Slik blir du en mer oppmerksom trafikant

TEKST OG FOTO: MARIUS BAKKE

Uoppmerksomhet kan skyldes mobilbruk, følelser, spising, at man blir forstyrret av passasjerer, bruk av navigasjonssystemer og mer. Listen er lang over ting som kan ta oppmerksomheten bort fra trafikken.

Hva er de vanligste distraksjonene i trafikken?

Distraksjoner i trafikken er en av de største faktorene for alvorlige ulykker på vei. Vi kan dele inn i indre og ytre distraksjoner i trafikken. Indre distraksjoner kan være følelser, egne tanker, bekymringer eller stress. Ytre distraksjoner kan være alt fra å bruke radioen, spise, drikke, bruk av kart eller andre navigasjonssystemer eller mobilbruk.

– Av bilistene som oppgir å ha brukt mobiltelefon under kjøring, svarte nesten halvparten at de brukte den til å sende SMS (43%). 4 av 10 sa de snakket i håndholdt mobil, mens 1 av 4 var på nettet eller sosiale medier. Dette skriver Trygg Trafikk i en pressemelding.

Hva er ulovlig å gjøre mens du kjører?

Hva er egentlig lovlig og ulovlig å gjøre mens du kjører? Kan man spise, drikke, høre på musikk, bruke mobilen for kart, og trykke på touch-skjermen i bilen?

Det som er direkte ulovlig er å bruke en håndholdt mobil, man har kun lov til å bruke handsfree. Volvo og Trygg Trafikk gjennomførte en undersøkelse i sommer der de fant

ut at 1 av 4 har opplevd å bli distrahert av mobiltelefonen under kjøring. Ifølge Ung i Trafikken tilsvarer mobilbruk i bilen cirka 0,8 alkoholpromille.

Kan bli straffet

Vegtrafikklovens § 3, sier at «enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret». Det vil si at du også kan bli straffet for å fikle for mye med touchskjermen i bilen.

En studie fra 2020 fra IAM RoadSmart fant ut at aktiv skjermbruk kan føre til lengre reaksjonstid enn hvis man kjører beruset. Dette vil selvsagt variere ut fra hvor høy promille man har.

Ved bruk av mobil eller for mye oppmerksomhet på touch-skjermen, kan du risikere å få bot og mulig fengselsstraff, og på det aller verste kan du stå ansvarlig for en ulykke hvor noen kan komme ut for alvorlig skade eller dødsfall.

Hva kan du gjøre?

Gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022-2025 er uoppmerksomhet et av innsatsområdene.

Blant annet er det planlagt opplæringstiltak gjennom kurs, bøker og under føreropplæring, i tillegg til kampanjer, og kontroller. Her er også Norges Trafikkskoleforbund aktive bidragsytere, gjennom læremidler, kurs og informasjon.

Det er mange ting hver og en av oss kan gjøre for å bli en mer oppmerksom trafikant – her er våre tips til en mer oppmerksom kjøretur!

Tips til en mer oppmerksom kjøretur

• Bestem deg på forhånd for å alltid være oppmerksom Ikke bruk mobilen mens du kjører

• Still inn GPSen til riktig adresse på forhånd

• Bruke «bilmodus eller kjøremodus» på mobilen Ha det du trenger under kjøreturen lett tilgjengelig

• Be sidemannen om hjelp om det er noe du trenger underveis

• Velg ut hvilken spilleliste eller radiokanal du skal høre på før du begynner å kjøre

• Ikke spis eller drikk mens du kjører, ta heller en rask pause.

• Om det er noe du trenger å fikse – finn et egnet sted for en stopp. Det har du tid til

Uoppmerksomhet var medvirkende årsak til en av tre dødsulykker i trafikken i perioden 2011-2015, ifølge Statens vegvesen. De mener at andelen ulykker som skyldes uoppmerksomhet vil øke over tid.

Hjemmetjenesten på trafikkurs – en investering!

TEKST:

FOTO:

INGUNN HAAVI FINSTAD

NORD-AURDAL KOMMUNE

For hjemmetjenesten må frem, uansett vær og føre. De 45 ansatte i hjemmetjenesten i Nord-Aurdal tilbakelegger årlig hele 300 000 kilometer på veien.

– Dette var lærerikt også for oss, ved at vi fikk innblikk i en annen bransje og hvilke krav og forventninger de jobber etter, sier kursholder Morten Skrindsrud ved BE Trafikkskole.

Lærerikt, moro og aktuelt Det var gjennom en kartlegging av risiko og sårbarhet i hjemmetjenesten, at nettopp bilkjøring ble tema. For burde ikke de som tilbringer store deler av arbeidsdagen sin nettopp i bilen, også få faglig påfyll om trafikk og kjøring?

– Vi har veldig lite skader, så det handler ikke

om det, men om bevisstgjøring og oppfriskning, sier Tor Andre Låksrud, virksomhetsleder for omsorg og rehabilitering i Nord-Aurdal kommune. Låksrud har selv bakgrunn fra bilbransjen, og gjøv løs med stor iver. Dette ville han få til! Og han ville gjøre det skikkelig. Planen gikk fra kun teorikurs til å bli full pakke med teori den ene dagen og kjøring på bane den neste.

– Vi ville ha et kurs som var både lærerikt, moro og aktuelt. Vi ville ikke gjøre noe halvbra, det hadde vært mot sin hensikt, sier Låksrud.

Skreddersydd kurs

Kurset ble skreddersydd av BE Trafikkskole og Talast Trafikkskole, som samarbeidet om kurset. Og

PRAKSIS: Hjemmetjenesten i Nord-Aurdal kommune har her praktisk undervisning på øvingsbane.

– Vi er opptatt av at de ansatte i hjemmetjeneste skal se på seg selv litt som en yrkessjåfør, sier Tor Andre Låksrud i Nord-Aurdal kommune. Han har nettopp sendt hele hjemmetjenesten på trafikkurs i regi av lokale trafikkskoler.

særlig teoridelen måtte skreddersys, for dette var en annen målgruppe enn de som vanligvis er innom trafikkskolen.

– Mange hadde kjørt bil lenge og hadde mye erfaring, på godt og vondt. De var forsiktige og forståelsesfulle, og vet at det også kan gå galt. Vi fokuserte en del på lokale veier og lokalt kjøremønster, i tillegg til etikk og moral knyttet til det å kjøre rundt med kommunens logo på bilen, sier Skrindsrud. Også stress og oppmerksomhet var sentrale temaer, i tillegg til lastsikring og bruk av førerstøttesystemene i kommunens biler. På banen fikk de kjenne på bremselengder og bilens muligheter og begrensninger.

Alle kan ha godt av oppfriskning

– Det meste er kjent, men det handler om oppfrisking og bevisstgjøring, sier Skrindsrud. Han er full av lovord om gjengen i hjemmetjenesten i Nord-Aurdal.

– Jeg har et veldig positivt inntrykk av de som jobber i hjemmetjenesten, de er opptatt av å gjøre ting riktig.

Også hans kompanjong Alexander Bangsjordet Hauglid på Talast Trafikkskole var med, og ser et utviklingspotensial hos andre kommuner og bransjer.

– De fleste trafikanter kan ha behov for en oppfriskning. Vi trafikklærere har ekspertisen, og kan komme med ny kunnskap om hvordan en bil funker. Mye er endret på 20 år, og ting blir som regel bedre

med god kunnskap, sier Hauglid, som oppfordrer andre kommuner til å se til Nord-Aurdal.

Trafikksikker kommune

Nord-Aurdal kommune er godkjent som såkalt «Trafikksikker kommune» av Trygg Trafikk. Godkjenningen innebærer blant annet at kommunen har forpliktet seg til å jobbe godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet.

Ansvaret er forankret helt opp til ordfører og kommunaldirektør, og det skal være nedsatt et eget trafikksikkerhetsutvalg i kommunen.

– Dette er ikke noe vi egentlig har midler til, men vi synes det var så viktig at vi ville ta det over driftsbudsjettet. Men så fikk vi dekket hele kurset fra trafikksikkerhetsutvalget i kommunen, som så verdien av tiltaket, sier Låksrud.

Kan tilby kurs til ulike bransjer

Det finnes i dag 140 Trafikksikre kommuner, som alle har forpliktet seg til målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Trafikkskolebransjen er klare til å bidra for å realisere målene.

– Her gjelder det å ikke være redd for å prøve! Ta kontakt med hjemmetjenesten, posten eller andre som bruker mye bil i jobben, og fortell hvordan dere som trafikklærere kan bidra, oppfordrer Skrindsrud.

I Nord-Aurdal planlegger de nye kurs allerede til neste år.

TEORI: Teoriundervisning er også en viktig del av trafikkurset.

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei, 2022-2025

TEKST: INGUNN HAAVI FINSTAD FOTO: SHUTTERSTOCK.COM OG NASJONAL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET PÅ VEI 2022-2025

I Norge tar vi trafikksikkerhet og Nullvisjonen på alvor. Gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei, 2022-2025, har en lang rekke aktører forpliktet seg til å levere på til sammen 179 tiltak. Norges Trafikkskoleforbund er involvert i fem av dem.

Tiltaksplanen bygger på ambisjoner og overordnede prioriteringer i Nasjonal transportplan. Planen samler alle gode krefter, med de største aktørene i front – Statens vegvesen, Politiet, Trygg trafikk, kommunesektorens organisasjon (KS), Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet.

Unikt utgangspunkt for holdningsskapende arbeid

I tillegg bidrar en lang rekke aktører fra trafikksikkerhetsfamilien, deriblant Norges Trafikkskoleforbund.

– Vi er stolte bidragsytere til Tiltaksplanen. Våre medlemmer tilbringer arbeidsdagen sin i trafikken, og har et unikt utgangspunkt for å drive holdningsskapende arbeid, en til en, sier Rolf Gregersen, administrerende direktør i Norges Trafikkskoleforbund.

Tiltaksplanen er det viktigste arbeidsverktøyet vi har i Norge for økt trafikksikkerhet, og derfor også en helt naturlig del av det vi i Norges Trafikkskoleforbund engasjerer oss sterkt i, mener Gregersen.

Disse tiltakene er Norges Trafikkskoleforbund engasjert i:

33 Trafikkforum og Norges Trafikkskoleforbund vil fortsette å jobbe aktivt med distraksjon og uoppmerksomhet i trafikken gjennom informasjonsformidling, lærebøker, føreropplæring, kurs og etterutdanning.

Slik gjør vi det: • Løpende del av informasjonsarbeidet rundt trafikksikkerhet,

▶

i sosiale medier, på nett, media, osv.

• Uoppmerksomhet inngår som tema i lærebokserien «Veien til førerkortet». Bokserien oppdateres jevnlig ved forskriftsendringer o.l., og treffer stadig nye målgrupper

• I tillegg er uoppmerksomhet et gjennomgangstema i hele opplæringsløpet ved den enkelte trafikkskole

kan legges

• Statens vegvesen vil jobbe frem en plan for gjennomføring, og involvere bransjeorganisasjonene i arbeidet – kanskje i løpet av høsten 2022

Slik gjør vi det:

66

Statens vegvesen vil innføre krav til etterutdanning og regodkjenning av trafikklærere. Innholdet i etterutdanningen vil utvikles i samarbeid med bransjeorganisasjonene for trafikkskoler og utdanningsinstitusjonene for trafikklærerutdanning.

Slik gjør vi det:

• Norges Trafikkskoleforbund har levert forslag til ti ulike typer kurs som kan være aktuelle, og også startet den interne diskusjonen om hvordan løpet

92

MCSikkerhet.no vil, i samarbeid med Trafikkforum, Norges Trafikkskoleforbund, NMCU, NAF og Statens vegvesen videreutvikle ideen med korte og lett forståelige filmer basert på kunnskap om ulykker.

Slik gjør vi det:

• Pågående prosjekt, der Norges Trafikkskoleforbund bidrar med fagkunnskap. Det er foreløpig utviklet tre filmer, og flere kommer!

• Norges Trafikkskoleforbund ønsker å innhente og dele ny kunnskap om fremtidens trafikkopplæring og trafikklærerens rolle, og har blant annet igangsatt et forskningsprosjekt med Transportøkonomisk institutt, som skal se på fremtidens trafikkopplæring, i lys av ny teknologi og livslang læring

168 Norges Trafikkskoleforbund vil, i samarbeid med Trafikkforum, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Statens vegvesen, utarbeide en begrepsoversikt med ordvalg og forklaring som utgangspunkt for bruk i trafikkopplæringen.

Slik gjør vi det:

137

Statens vegvesen vil sørge for utveksling av kunnskap og erfaring rundt framtidig føreropplæring gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner og bransjeorganisasjoner.

NULLVISJONEN: Visjonen om null drepte eller hardt skadde i veitrafikken legger grunnlaget for hvordan vi samhandler.

• Pågående prosjekt. Norges Trafikkskoleforbund har levert et forslag til en begrepsoversikt, og vil ferdigstille jobben i samarbeid med de øvrige aktørene

Som medlem i Norges Trafikkskoleforbund får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken. Se mer på www.teoribok.no.

En rekke bilmodeller har vært gjennom sikkerhetstesten, og denne gang var det Tesla Model Y som stod for tur. Her fikk bilen høyeste score som noen gang er registrert, hele 97 prosent. Bilen, som har vært på markedet i Norge i om lag et år, har blitt en gjenganger på norske veier.

Euro NCAP fremhever blant annet at Tesla viser god sikkerhet for passasjerer i ulike størrelser og i ulike posisjoner i bilen.

Viktigheten av trafikksikre biler

Det er mange tegn som viser til at befolkningens holdninger til trafikk og trafikksikkerhet endrer seg og at vi utvikler en bedre sikkerhetskultur i trafikken, viser TØI-rapporten «Risiko i veitrafikken».

Trafikksikre biler har blitt mer vanlige, og ifølge rapporten har økt inntekt blant folk flest bidratt til at flere er villige til å betale mer for sikrere biler, og gjennom det redusert risiko i trafikken.

– Det er viktig at bilprodusentene er flinke til å informere om sikkerhetsegenskapene til de ulike biltypene, og at det stilles høye krav ved kjøretøykontroller. På den måten håper vi bilprodusentene ønsker å lage bilene sine stadig mer trafikksikre, sier Øyvind Årbogen, seniorrådgiver opplæring i Norges Trafikkskoleforbund.

Etter tusenårsskiftet kan vi se at

mer trafikksikre biler har bidratt til rundt ti prosent av nedgangen i hardt skadde og drepte, ifølge Store norske leksikon. Det kan også vises til at sikrere biler har ført til en reduksjon i antall ulykker der det er alvorlige eller fatale personskader.

Personskader nesten halvert de siste ti årene

Ifølge statistikken «Personskader i trafikken» fra Finans Norge, er personskader i trafikken gått fra over 5700 innrapporterte skader i 2011 til rundt 3000 i 2021. Grunnlaget for dataene til Finans Norge er inntrufne personskader i trafikken som er meldt til skadeforsikringsselskapene.

– Tall fra årets ulykkesanalyserapport (UAG) til Statens vegvesen viser at 33 av de 80 trafikkdrepte i 2021 var i møteulykker. Det er med andre ord viktig å kjøre trafikksikre biler, sier Årbogen.

Tesla hos trafikkskolene

I starten av oktober i år suste det over 130 Teslaer på veiene med skoleskilt på. 34 av disse er Tesla Model Y, ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Og populariteten er på vei oppover, det var kun 17 stykker i mars. Det er allikevel Model 3 som er bilprodusentens mest populære blant trafikkskolene, med over 62 prosent av Teslaene i bransjen.

Ifølge Statens vegvesen er det personbilene fra Toyota, Volkswagen, Volvo og Mercedes-Benz som er oftest involvert i trafikkulykker der noen er drept eller hardt skadd i 2020 og 2021.

The European New Car Assessment Programme (Euro NCAP) er et prestisjetungt trafikksikkerhetssamarbeid mellom flere europeiske stater, bilprodusenter og forbrukerorganisasjoner. Statens vegvesen ble nylig medlem.

Målet er et tryggere trafikkbilde og færre personskader i forbindelse med ulykker. Arbeidet består i hovedsak av kollisjonstester der ulykkene blir simulert. Bilene som gjennomgår testen settes på prøve blant annet i front- og sidekollisjoner, samt med dukker.

Teslas Model Y fikk i år tidenes høyeste score i sikkerhetstesten til Euro NCAP. Bilen blir mer og mer populær også blant trafikkskolene –samtidig som folk flest blir mer og mer opptatt av sikkerhet.

Om Euro NCAP

Viktigheten av airbagvest

Airbagvester øker i popularitet og mange vurderer nå dette når de skal kjøpe nytt kjøreutstyr, og vi ser spesielt en økende interesse fra profesjonelle som politi, redningstjenester og trafikklærere. Her kan du lese Lars Kristian Günthers erfaringer fra dagen da airbagen hans løste ut i en motorsykkelulykke.

TEKST: ALF GRAARUD MOTOR // LARS KRISTIAN GÜNTHER

FOTO: ALF GRAARUD MOTOR

Lars Kristian er en erfaren motorsyklist og er blant annet instruktør på MC-akademiet (Senior MC) sine førerutviklingskurs.

Det som ikke skulle skje

Kona kom tidlig hjem fra jobb og jeg hadde fri, planen var å hente barna på skolen på hver vår motorsykkel. Barna har vokst opp med MC, og gledet seg stort til at vi skulle hente dem denne fine høstdagen.

En forutsetning for at barna skal få sitte på er bruk av skikkelig kjøreutstyr, og dette utstyret måtte vi frakte med oss. Hjelmene til barna tok vi i sekk på ryggen og resten av kjøreutstyret ble pent pakket sammen og stroppet fast bak på min Yamaha MT10.

Kona og jeg tok på oss fullt kjøreutstyr som vi pleier, jeg valgte å bruke den nyinnkjøpte airbagvesten min fremfor vanlig ryggskinne, rett og slett fordi den satt bedre på – heldigvis. Vi kjørte av gårde i god tid for å kunne nyte det fine været.

Etter fem minutter skjer det som ikke skal skje. Helt uten forvarsel låste bakhjulet seg på vei ut av en slak sving. Jeg ble kastet som ei tøydukke langt opp i lufta, og traff asfalten med et smell. Jeg ante ingen verdens ting og rakk ikke å reagere. Smerten var ikke til å ta feil av, dette hadde jeg kjent før. Beinbrudd – hva skjedde nå?

Vi brukte intercom og jeg spurte kona som kjørte rett bak. Hun la merke til at jeg hadde problemer med å få ut ordene, og oppdaget at airbagen hadde løst ut på innsiden av jakka. Hun fikk åpnet jakka og lettet på presset. Foten var vond, jeg fryktet ankelbrudd. Kona hjalp meg til å ligge stabilt, og kontaktet så ambulansen.

Resten er som de sier, historie. Årsaken til ulykken

I denne svingen er det en liten hump og den traff jeg. Resultat var at bagasjen løsnet og ble dratt inn i bakhjulet – bråstopp, med påfølgende «highside».

Jeg ble ifølge kona kastet minst halvannen meter opp i lufta over sykkelen, og landet veldig galt med høyre fot. Jeg unngikk brudd i ankelen, men ankelleddet og fotbladet gikk ut av ledd og mange små bein i foten knakk. Hele høyre side fikk juling, og det hele føles veldig unødvendig og klønete.

Hvorfor bagasjen løsnet blir bare spekulasjoner, jeg hadde jo aldri kjørt dersom jeg var i tvil om at bagasjen var forsvarlig festet.

Klok av skade

Dette kunne gått veldig mye verre, og det er takket være bra kjøreutstyr at jeg nå sitter på sofaen i isteden-

LØSTE SEG UT: Lars Kristian Günther brukte heldigvis airbagvest den høstdagen han havnet i en MC-ulykke. Den løste seg ut slik den skulle og bidro til å minske skadene. ▶

for å ligge på sykehuset.

Hjelmen bærer vitne om en hard smell, kevlarbuksen med innsydd kne og hoftebeskyttelse ble revet opp, riktig nok ikke til huden. Hanskene gjorde jobben sin. Skinnjakken ble revet opp og flere deler manglet. Lave MC-sko uten stiv beskyttelse rundt ankelleddet, blir ikke brukt lenger, uavhengig av hvor kule de måtte være.

Jeg er ikke i tvil om at airbagvesten min, i dette tilfellet en Tech Air 5 fra Alpinestars, berget meg fra alvorlig kroppsskade. Moderne airbagvester reagerer lynraskt og gir en beskyttelsesgrad som langt overgår tradisjonell bryst-ryggskinne kombinasjon.

Selv om det ikke var direkte behagelig da vesten løste ut, mye pga. at vesten nok burde ha vært på utsiden av den relativt trange skinnjakken, så er det ikke lenger et tema om den skal på eller ikke, selv på korte turer.

Bruk huet, bruk alltid skikkelig kjøreutstyr og vurder for all del innkjøp av en airbagvest eller airbag-jakke, jeg var heldig og hadde min på da uhellet først var ute.

God kompetanse

Alf Graarud Motor (AGM) har solgt airbag-produkter til private og profesjonelle motorsyklister i mange år og har fått svært god kompetanse på området. Vi utfører blant annet service på Dainese airbagprodukter, i tillegg til gode serviceavtaler på Alpinestars.

Medlemsfordeler hos Alf Graarud Motor for medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund

Avtalen gir medlemmer meget gode priser og betingelser, spesielt i perioden 1. november til 28. februar, der man blant annet får 20 % rabatt på Airbagvester.

En rekke trafikkskoler er i dag våre faste kunder, og vi vet godt hvilke utfordringer skolene har, og hvilke krav de stiller til både utstyr og leverandør. Hos oss er trafikkskoler prioritert – ta gjerne kontakt for spørsmål om samarbeidsavtalen!

Lesmerom medlemsfordelene!

AIRBAGVEST: Alf Graarud Motor ser en økning i interesse for airbagvester for profesjonelle MC-brukere.

Tips til en god arbeidsavtale

I august arrangerte vi webinar om arbeidsavtalen – og vi stilte spørsmålet om avtalene våre er gode nok som de er? Det er mange enkle grep man kan gjøre i en arbeidsavtale for å både sikre driften på skolen og samtidig ivareta trafikklæreren. Her oppsummerer vi våre tips, som både arbeidstaker og arbeidsgiver bør vurdere før de signerer arbeidsavtalen.

ILLUSTRASJON: MARAT MARIHAL/SHUTTERSTOCK.COM

Tips til trafikklæreren

1. Nyutdannet trafikklærer? Bytte jobb?

Det er viktig at du leser over kontrakten din nøye og at du er klar over alle betingelsene før du skriver under. Det kan for eksempel være at du tilbys en stilling som er særlig uavhengig og at dermed ikke har rett til overtidsbetaling, eller at det foreligger en konkurranseklausul som det er viktig at du forstår omfanget av. Hvis du er usikker, kan du kontakte vår jurist for en gjennomlesning av avtalen din.

2. Still spørsmål under intervjuet!

Sørg for å stille spørsmål på intervjuet. Spørsmål om arbeidsmiljøet, Hvilken faglig oppfølging og veiledning lærerne på skolen får, og hvordan oppfølgingen av deg som ny ansatt vil bli, kan gi deg innsikt i kulturen på skolen.

3. Rett til å la deg bistå før signering

Loven fastslår at arbeidsgiver har ansvar for at en kontrakt kommer blir utarbeidet, men fastslår også at arbeidstaker kan komme med forslag til hva arbeidsavtalen skal inneholde og at arbeidstaker kan la seg bistå av en rådgiver. Dette gjelder både ved inngåelse av avtalen og hvis skolen senere vil gjøre endringer i avtalen. Er du usikker, bør du benytte deg av denne retten.

4. Forhandle? Ja, hvorfor ikke

Betingelser i en arbeidsavtale kan forhandles på, slik som betingelser i andre kontrakter. Er det noe som er særlig viktig for deg å ha med i kontrakten? Prøv å få den inn i avtalen før du signerer! Etter signering er det gjerne vanskelig å få med seg arbeidsgiveren på bedre betingelser eller høyere lønn.

Solveig jobber med utredninger og deltar i prosjekter hos Norges Trafikkskoleforbund som krever faglige og juridiske vurderinger.

Hun hjelper også medlemmene med juridisk rådgivning. Ta kontakt med Solveig dersom du trenger vurdering av en jurist.

KONTAKT: solveig@ntsf.no | 915 10 674

SOLVEIG R. SPÆREN Jurist

Tips til trafikkskolen

1. Skolen bør alltid bruke prøvetid

Skolen bør alltid ta med en bestemmelse om prøvetid, og bør benytte seg av lovens maksgrense på seks måneder. Som arbeidsgiver kan man ha behov for såpass med tid for å vurdere om en ansatt fungerer godt nok i jobben sin. Husk at prøvetid må avtales skriftlig før læreren begynner å jobbe.

2.

Ikke skriv for mye

Det er sjeldent grunn til at arbeidsgiver skal

detaljregulere noe i arbeidskontrakten. Kan dette likegodt stå i personalhåndboka? Detaljerte og utfyllende bestemmelser kan forplikte arbeidsgiver i større grad enn det som var ment ved inngåelsen og det kan bli vanskelig å gjøre endringer senere.

3. Ta forbehold

Arbeidsgiver kan gjøre lurt i å bruke formuleringer som tar et forbehold for senere endringer, som for eksempel: «For tiden er arbeidstakers arbeidssted ved trafikkskole A.» «Arbeidsgiver forbeholder seg retten til å endre…» osv.

4. Konkurranseklausuler?

Det kan være gode grunner til å ville beskytte seg fra konkurrerende virksomhet. Nye regler i arbeidsmiljøloven kapittel 14-5i 2016 skjerpet kravene til slike klausuler, sjekk om du må oppdatere avtalene dine.

Ledende og særlig uavhengige stillinger Ansatte som er ledende eller særlig uavhengige bør ha en bestemmelse i avtalen sin hvor dette presiseres. Det må angis hva slik stilling innebærer og opplyse om at de er unntatt lovens regler om arbeidstid og overtidsbetaling. Husk at lovens regler om retten til et forsvarlig arbeidsmiljø og forsvarlig arbeidstid gjelder for alle ansatte, også de som er ledende og uavhengige.

5.

Scanforågåtil medlemsportalen!

6. Finn rett lærer til jobben

Skolen bør ta seg tid til å ansette rett lærer til jobben! Feilansettelser er dyrt og kan by på konflikter. Ta deg god tid i intervjuprosessen, kall inn nok kandidater, still spørsmål og fortell hva skolen ser etter i sin nye medarbeider.

7. Ta utgangspunkt i vår mal

Er du usikker på hvordan du skal ta fatt på jobben med å lage eller oppdatere arbeidsavtalene dine? Da anbefaler vi deg å ta utgangspunkt i malen utarbeidet av Norges Trafikkskoleforbud, og tilpasse denne til din trafikkskole. Mal på arbeidskontrakt med tilhørende veileder finner du ved å logge inn i medlemsportalen på ntsf.no. Du kan også kontakte vår jurist for å få hjelp til å utforme avtalen din.

Som arbeidsgiver må du passe på at arbeidsavtalene dine er i henhold til arbeidsmiljølovens regler. Du kan lese mer om hvilke krav arbeidsmiljøloven stiller til avtalen i vår artikkel «krav til innhold i arbeidsavtale» på www.ntsf.no.

8.

Se vårt webinar om arbeidsavtalen!

Gikk du glipp av webinaret vi holdt om arbeidsavtalen? Logg inn i medlemsportalen og se dette eller tidligere webinarer når det passer for deg.

Nytt skiltspill på Teoritentamen.no!

TEKST OG FOTO: LIME GREEN DIGITAL

Mange elever sliter med å forstå betydningen av ulike skilt og underskilt. På teoritentamen.no er det nå lansert en ny læringsressurs for å gjøre det mer spennende å lære skilt. Skiltspillet er et nytt og morsomt spill, som fungerer både i mobilapplikasjonene på iOS og Android, og i nettlesere.

Skiltkunnskap er viktig

For å ferdes trygt i trafikken er det svært viktig å kunne skiltene, både for egen og andres sikkerhet.

I Norge finnes det flere hundre offentlige trafikkskilt. Flere av disse trafikkskiltene er ganske vanlige og dukker hyppig opp langs veien, mens andre er mer sjeldne og ukjente for mange.

Et trafikkskilt skal overbringe et budskap til trafikantene, og budskapet skal resultere i en ønsket atferd eller handling, heter det i Skilthåndboken. En av forutsetningene for at skilt i det hele tatt skal fungere, er at trafikanten forstår budskapet i skiltet. På teoriprøven hos vegvesenet vil det også dukke opp spørsmål om skilt og vegoppmerking, og elever må derfor forstå skiltene for å svare riktig.

Teoritentamen ønsker å bidra for å øke denne forståelsen.

Spillbasert læring Mange sliter med motivasjonen til å sette seg ned og pugge skilt. Med

det nye skiltspillet brukes det enkel spillbasert læring for å motivere elever til ekstra innsats.

Teoritentamen har laget animasjoner og lyder som eksponerer skiltene på en annen måte enn man kan gjøre på papir. Slik får elevene lært betydningen av skilt i et trygt miljø, hvor det er helt greit å feile og prøve seg på nytt. Elevene kan spille i sitt eget tempo, og spillet motiverer dem til å bruke tid og fokus.

I spillet får elevene poeng for å svare riktig og raskt, og de kan måle seg opp mot andre spillere på en highscore liste. I tillegg får man muligheten til å lese seg opp på skilt man har bommet på i selve spillet.

Veien til mestring

– Vi tror at skiltspillet vil være nyttig i øvingen til teoriprøven, og håper det kan være med på å motivere elever til å lære skilt. Om man har gjennomgått det digitale teorikurset og tatt noen teoritester på teoritentamen, vil skiltspillet være et fint tillegg og en artig variasjon i læringen. Dessuten

utnytter vi at spill i sin natur er pedagogisk bygget opp. Man går fra være nybegynner til etter hvert å mestre spillet – ikke helt ulikt hvordan føreropplæringen er bygget opp, sier Ole Magnus Ekelund som er produktansvarlig for Teoritentamen.

Øyvind Årbogen, tidligere trafikklærer og nåværende seniorrådgiver trafikkopplæring i Norges Trafikkskoleforbund, har fått prøve seg på spillet.

– Som en ressurs i tillegg til teorikurs og grundige forklaringer på arbeidsoppgaver gitt gjennom Teoritentamen.no, ser jeg helt klart at dette spillet kan være med på å skape et ønske om å bli flinkere ved å konkurrere mot seg selv og andre. Jeg tror denne aktiviteten kan øke den enkeltes forståelse for skiltene de vil møte langs veien. Skiltspillet er underholdende, morsomt og ikke minst lærerikt, sier han.

Skiltspillet er tilgjengelig for alle som kjøper tilgang på Teoritentamen.

Det skjer mye – og det skjer fort. Utvalget av biler, ikke minst elbiler, blir stadig større, og det kan være vanskelig å orientere seg når nytt bilkjøp skal gjøres. Hva skal man velge, hvilket utstyr følger med – og hva koster bilene? Norges Trafikkskoleforbund kan hjelpe deg med valget ved bruk av OFV Kjøretøydata.

Nytt fra samarbeidspartner

SAMMENLIKNER MERKER OG MODELLER:

Norges Trafikkskoleforbund har OFV Kjøretøydata – og med det verktøyet kan en oversiktlig sammenligning av bilmerker og modeller gjøre valget av ny bil enklere. ▶

Norges Trafikkskoleforbund representerer rundt 700 trafikkskoler i Norge. Totalt i Norge er det nå i overkant av 2 900 personbiler ved trafikkskolene. Antall nye merker og modeller øker, ikke minst kommer mange nyheter fra Kina og andre deler av Asia. Det betyr at det kan være utfordrende å vite nøyaktig hvilket merke eller modell man skal velge når trafikkskolen skal kjøpe nye biler.

Sammenligne merker og modeller Norges Trafikkskoleforbund har tilgang til OFV Kjøretøydata, som har en komplett og daglig oppdatert oversikt over alle personbiler, varebiler og motorsykler som tilbys for salg i Norge. I OFV Kjøretøydata kan man

sammenligne modeller, merker, priser og utstyr – og dette kan Norges Trafikkskoleforbund hjelpe deg med hvis du tar kontakt.

Dersom man for eksempel er på jakt etter en bensinbil, en ladbar hybrid eller en elbil til en gitt pris, kan et søk i OFV Kjøretøydata raskt liste opp alle merker og modellvarianter som finnes. Så kan disse sammenlignes mot hverandre – på samme måte som på mange andre nettsteder – slik at man umiddelbart ser priser, utstyr, motordata, forbruk og annet.

Nesten 1 800 modellvarianter Ved utgangen av første halvår 2022 var det tilbudt 45 forskjellige bilmerker i Norge, og det er nå nesten

10 på topp i 2022 – nye personbiler ved trafikkskolene per modell* Pr. 23/10-2022

Trafikkskolebilene i kjøretøybestanden –pr. farge

Trafikkskolebilene i kjøretøybestanden – pr. drivstoff Pr. 23/10-2022

Trafikkskolebilene i kjøretøybestanden –fordelt på alder

0-6 mnd: 5,4 prosent 7-12 mnd: 4,9 prosent 1-2 år: 12,3 prosent 2-3 år: 10,8 prosent 3-5 år: 25,6 prosent Over 5 år: 41,1 prosent

Kilde alle tall: OFV Statistikk

1 800 modellvarianter å velge mellom.

Av disse er det over 400 elektriske modellvarianter – med et prisnivå som er svært varierende avhengig av hva slags bil og hvilke utstyrspakker man velger å ta med i kjøpet.

4X4 og automatgir

I dag har rundt halvparten av trafikkskolebilene firehjulstrekk, og litt over halvparten har automatgir. Det henger både sammen med at det blir flere elbiler –som alle har automatgir - og at nesten alle nye biler nå leveres med automatgir. Samtidig er det en økning i antall som velger å kjøre opp til sertifikat med automatgir.

Firehjulstrekk blir også stadig vanligere ved kjøp av ny bil, og i slutten av oktober hadde over 70 000 av nesten 110 000 førstegangsregistrerte nye personbiler drift på alle fire hjul – 4WD.

Utstyr som dette, i tillegg til annet utstyr og sikkerhetsutstyr i nye biler, er enkelt å få oversikt over –og bare noen tastetrykk unna i OFV Kjøretøydata.

I siste uke av oktober, var det 205 førstegangsregistrerte nye personbiler ved trafikkskolene. Av disse er det 151 elbiler (73,6 prosent) og 49 dieselbiler (23,9 prosent).

Ta kontakt med Norges Trafikkskoleforbund – så hjelper de med oversikten over hva som finnes, slik at valget av ny bil kan bli enklere.

NYHETER Ny medlemsavtale: Talkmore

Det er inngått en ny avtale mellom Norges Trafikkskoleforbund og Talkmore, noe som gir medlemmer rabatt på bedriftsabonnementer fra Talkmore. Logg inn i medlemsportalen på www.ntsf.no for å lese mer om avtalen.

Oppdatert medlemsavtale:

Telenor

Medlemsavtalen med Telenor er oppdatert slik at medlemmer i Norges Trafikkskoleforbund får enda bedre priser på det som inngår i avtalen. Les mer ved å logge inn i medlemsportalen på www.ntsf.no.

Ny

medlemsavtale:

Polestar

Norges Trafikkskoleforbund har inngått en samarbeidsavtale med Polestar, som gir medlemmer rabatt hos dem. Les mer ved å logge inn i medlemsportalen på www.ntsf.no.

Scanforåsealle medlemsfordelene!

Har du sjekket ut den nye medlemsportalen enda?

I medlemsportalen på www.ntsf.no får du tilgang til alle fordelene dine.

Du kan også enkelt oppdatere informasjon om deg og din trafikkskole under «Mitt medlemskap». Her kan du legge inn nye førerkortklasser, språk eller utstyr til spesialtilpasset opplæring, samt egne søkeord det ønskes treff på i «Finn Trafikkskole-funksjonen», for enda bedre synlighet. På denne måten viser du potensielle elever hva dere kan tilby!

Husk også sjekke at medlemskapstypen er riktig registrert på din skole, kanskje dere har blitt flere eller færre ansatte?

MEDLEMSFORDELER

Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer!

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser. Se www.teoribok.no for utvalget.

Kurs og arrangementer

Norges Trafikkskoleforbund arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Du finner alle kommende arrangementer på www.ntsf.no/kurskalender.

Avtaler og rabatter

Medlemskap hos oss lønner seg for trafikkskolene – vi tilbyr gode avtaler med en rekke samarbeidspartnere. Gå til www.ntsf.no/medlemskap/medlemsfordeler for å se alle avtalene og de ulike fordelene.

Medlemsportalen

I medlemsportalen på www.ntsf.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut nyttige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

KURSKALENDER

Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Du finner mer informasjon, datoer og flere kurs på www.ntsf.no/kurskalender.

Vi gleder oss til å se deg!

3. februar

FAGDAG KLASSE T

Norges Trafikkskoleforbund ønsker alle traktorinteresserte velkommen til en dag med både faglig og sosialt påfyll.

Thon Hotel Opera, Oslo

9.-10. februar

HC-FAGDAGER

Vi arrangerer fagdager for trafikklærere på spesialtilpassede kjøretøy!

Thon Hotel Arena, Lillestrøm

23.-24. februar

ADMINISTRASJONSSEMINAR

De to dagene vil ha tema konfliktshåndtering, og passer for alle som har interesse av temaene!

Thon Hotel Opera, Oslo

3. mars

MC-FAGDAG

Hold av datoen – program og påmelding kommer. Fagdagen holdes samtidig som MC-messa arrangeres.

Thon Hotel Arena, Lillestrøm

16.-19. mars

FAGTUR: SNØSCOOTER I ALTA

Norges Trafikkskoleforbund inviterer til snøscootertur i fantastiske Alta – med både teoretisk, praktisk og sosialt påfyll!

Alta

KURSBESTILLING

Visste du at du kan bestille kurs til der du og din trafikkskole holder til? Ta kontakt med oss på kurs@ntsf.no og fortell oss hvilke kurs du ønsker!

FYLKESKOORDINATORER

AGDERFYLKENE

Steen Frenk Johansen steen_frenk_johansen@hotmail.com

BUSKERUD

Dag Kristian Hære dagmoe41@gmail.com

FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

HORDALAND

Anders Arntzen hordaland@ntsf.no

MØRE OG ROMSDAL

Er du vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt ved interesse!

NORDLAND Barbro Husjord barhus@yahoo.no

INNLANDET

Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

OSLO OG AKERSHUS Grim Ketil Nordhus lappen@follotrafikkteam.no

ROGALAND Kenneth Laugaland rogaland@ntsf.no

SOGN OG FJORDANE Malena Nyland Skår atlsogf@gmail.com

TELEMARK

Lene Schmitz leneischmitz@gmail.com

TROMS

Lene Christin Arnesen lene@arnesen-trafikkskole.no

TRØNDELAG

Anita Stene Kvam anita@byasentrafikkskole.no

VESTFOLD

Helge Berg-Hansen helge.b-h@hotmail.no

ØSTFOLD Er du vår nye fylkeskoordinator? Ta kontakt ved interesse!

ADMINISTRASJONEN

GENERELT

post@ntsf.no 22 62 60 80 www.ntsf.no

ORDRE ordre@ntsf.no 22 62 60 80 www.teoribok.no

KURS kurs@ntsf.no 22 62 60 80 www.ntsf.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Rolf Gregersen rolf@ntsf.no 928 29 416

LEDER KOMMUNIKASJON OG BÆREKRAFT Ingunn Haavi Finstad ingunn@ntsf.no 922 01 843

KUNDESERVICE- OG REGNSKAPSKONSULENT Trine Sjåstad trine@ntsf.no 909 64 201

JURIST Solveig R. Spæren solveig@ntsf.no 915 10 674

SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Pål Andersen pal@ntsf.no 900 24 532

SENIORRÅDGIVER OPPLÆRING Øyvind Årbogen oyvind@ntsf.no 918 33 003

UTGIVERPLAN

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG

Maria Hegland maria@ntsf.no 957 92 287

KUNDE- OG INNKJØPSANSVARLIG Jannicke Johansen jannicke@ntsf.no 926 68 461

MULTIMEDIAJOURNALIST Marius Bakke marius@ntsf.no 902 44 885

ANNONSEPRISER

STYRELEDER

Per Ove Sercan Husevik styreleder@ntsf.no Mobil: 913 33 875

NESTLEDER

Stine Brandt Nilsen stine@tsenter.no Mobil: 916 02 702

STYREMEDLEM

Arnt Petter Myrann arntm@viken.no Mobil: 405 36 010

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

STYREMEDLEM

Jannike Bondevik jannike@tsro.no Mobil: 957 02 401

VARAMEDLEM

Jarle Hoddevik jarlehoddevik@hotmail.com Mobil: 913 54 252

VARAMEDLEM

Styrk Hofslundsengen styrk82@gmail.com Mobil: 414 93 413

MATERIELLFRIST 2023

Nummer 1: 1. mars Nummer 2: 1. juni Nummer 3: 1. november

HELSIDE

1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,-

HALVSIDE

1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,-

Medlemmer får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

Meld deg inn i Norges Trafikkskoleforbund og bli med på å forme din egen hverdag. Bli medlem i dag på www.ntsf.no/medlemskap/bli-medlem eller ved å sende e-post til post@ntsf.no