Trafikkskolen 2 2018

TRAFIKKSKOLEN Nr 2 2018 | www.atl.no | www.teoribok.no

KLASSE B

Ny lærebok for personbil Side 14

TUNGBIL

Bygget for trafikkopplæring

Ford Driving Skills for Life

Side 22 og 23

UTDANNING PÅ NORD UNIVERSITET Side 16-17

Side 10-13

AUTONOME KJØRETØY Side 28-31

MC-ULYKKENE BEKYMRER Side 42-43 TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 1

INNHOLD 4 5 6 8 10 14 16 18 20 24 26 28 32 34 37 38 40 42 44 46 50 52 53 54

Leder Styreleders hjørne Notiser Skolepatruljer Ford Driving Skills for Life Nye lærebøker Trafikklærerutdanning på Nord Universitet Trafikkopplæring i Norge Lenas fagspalte Lastebil med Salberg Trafikkskole Tungbilspalten Autonome kjøretøy Statsbudsjettet TABSgo Medlemsfordel fra Abax Oslo Motorshow Fremtidens bilbransje MC-ulykker ATLs veteranklubb Fylkessidene Tilbakeblikk ATL-info Kurskalender Kontakt og informasjon

En veteran Oddmund Henriksen er en av veteranene i bransjen, og har fulgt med i ATLs utvikling siden starten i 1954. I denne utgaven av Trafikkskolen forteller han om ATLs begynnelse og hvordan det var å starte trafikkskole for et halvt århundre siden.

Les mer på side 44 og 45

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

Rekordoppmøte på gratis kjørekurs for Side 10-13 unge sjåfører

TRAFIKKSKOLEN NR. 2 2018 ÅRGANG 38

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Tom Are Salberg ISSN: 1501-1909

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Ryensvingen 15, 0612 Oslo Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppa ”ATL-info”

2 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

Annonser Astrid Sommer | astrid@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS

Telenor har det raskeste mobilnettet i Norge!

Jobben vi gjør på dekning gir resultater. Speedtest fra Ookla er en av verdens mest brukte apper til å måle hastighet. Bare i Norge har appen ca. 50.000 målinger med mobilen per måned. Telenor-kunder har aldri før kunnet surfe så raskt på mobilen som nå.

Basert på Ookla Speedtest Intelligence kåring (01.07.17).

Opplevd hastighet varierer etter kapasitet og andre forhold. Se telenor.no

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund har du spesielt gode betingelser hos Telenor, kontakt oss i dag på tlf. 09000.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 3

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL opp til at det tar flere år før det foretas betydelige endringer og vi forventer at utfallet vil bli moderert i forhold til forslagene i konsulentrapporten.

ATL har alt startet arbeidet med å tilkjennegi vårt syn og å foreslå konstruktive tiltak.

ATL har gjennomføringskraft Kjære medlemmer, Kompetanseløftet på Ryen er fullført.

Vi har ansatt markedskompetanse, journalistkompetanse, utreder og faglig kompetanse og har nå de ressurser som skal til for å nå de mål medlemmene setter for organisasjonen. Det aller viktigste for oss er at ATL-skolene fortsatt leverer verdens beste trafikkopplæring.

I høst har vi forbedret hjemmesiden med mer og lett tilgjengelig informasjon. Vi har jobbet mye med strategi og myndighetsinformasjon.

Vi skal være proaktive, ha høy kompetanse og vi inkluderer medlemmene i de veivalg vi tar.

Våre medlemmer vil få på høring et forslag til nye hovedmål og delmål for ATL, og hvor endelig vedtak fattes på landsmøtet 10. mai 2019.

Myndighetskontakt I administrasjonen er vi opptatt av å forsterke dialog og samarbeid med øvrige trafikksikkerhetsaktører. Vi etablerer også et nettverk i media og jobber aktivt med å informere våre folkevalgte på Stortinget 4 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

om saker som er viktig for våre medlemmer.

I årets statsbudsjett er det omtalt en rekke saker som er relevant for bransjen. Krav om etterutdanning og regodkjenning vurderes gjennomført i 2019 og vi kan også lese at Statens vegvesen skal utvide samarbeidet med trafikkskolenes organisasjoner.

Klokt, og også noe vi tar opp i våre møter med politikerne. I statsbudsjettet står det også at SVV skal fortsette med ledsagerkurs og 65+ kurs.

Med de effektiviseringskrav som myndighetene setter til SVV, vil den naturligste ting i verden være å overlate disse oppgavene til trafikkskolene, og dette vil ATL jobbe for.

For bransjen er det mest dramatiske i statsbudsjettet at regjeringen vil gjennomføre en reform av trafikant- og kjøretøyområdet som vil innebære en reduksjon i antall tjenestesteder og omlokalisering av tilbud. ATL har lest konsulentrapporten som ligger til grunn for dette, og den foreslår en betydelig nedbygging av antall trafikkstasjoner. Konsekvenser for publikum og for en del trafikkskoler vil bli betydelige.

ATL krever å slippe til med våre innspill før endelige vedtak blir fattet. Heldigvis legges det

ATL vil blant annet jobbe videre med: – Fraværsregelen, hvor hovedbudskap er at dagens ordning er uforenelig med trafikkopplæringsforskriftene. En kommende valgkampsak?

– Ventetidene på førerprøve, hvor vi ikke aksepterer dagens tilstand og hvor vi foreslår en rekke løsninger. En kommende valgkampsak?

– Buss-lastebil og lånekassa: hvor vi synes ordningen er bra, men ønsker at utbetaling kommer allerede når elevene starter førerkortopplæringen.

– Oppkjøring på automat vs manuell: vi ber om at man forsøker å få aksept i EU på en norsk ordning hvor normalen blir oppkjøring på automat og hvor man med noen timers kjøring hos en trafikkskole også kan få førerkort for manuell bil, uten å gjennomføre en ny oppkjøring.

– Effektivisering i SVV: Dette er en sak hvor ATL er villig til å bruke betydelig med ressurser for å arbeide for å hindre de kraftige endringene som fremkommer i rapporten.

Landsmøte 2019 Til slutt vil jeg oppfordre medlemmene til å stille på landsmøtet. Det vil legges frem flere svært viktige saker hvor vi ønsker bred deltakelse i beslutningsprosessen. I år kan man også kombinere landsmøtet med et Kiel-cruise som i tillegg til å gi faglige inputs har en god sosial profil. Meld deg på landsmøtet på www.atl.no/kurs.

Torgeir

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

Vår styreleder Per Ove er en mann med mange jern i ilden. I tillegg til å være en aktiv styreleder med mange gode ideer og tanker for trafikklærerbransjens beste, jobber han som trafikklærer ved Sunnhordland Trafikkopplæring på Stord.

Per Ove brenner for trafikksikkerhet, og er ofte å se på motorsykkelen sammen med elevene sine.

Foto: Henrik Mundal Andreassen Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider, «Vi i ATL leverer verdens beste trafikkopplæring».

Dette er vårt samfunnsoppdrag og mål. Vi gjør vårt beste for å bidra til at færrest mulig blir skadet eller omkommer i trafikken. Så vil kanskje noen si, men Norge har allerede «verdens beste opplæring». Men vi har ingen å miste og først når 0-visjonen er innen rekkevidde kan alle i trafikksikkerhetsfamilien se tilbake på at arbeidet har vært vellykket.

En av suksessfaktorene ligger i å skape en positiv og god dialog mellom alle aktører. Det handler om hvordan vi omtaler hverandre.

Alt for ofte ser og hører vi at noen prøver å finne «lure» omveier.

Dette fører til kortsiktig gevinst, men bidrar til å bygge ned bransjens renomme og omdømme i det lange løp.

Målet må være at jeg som trafikklærer kan snakke rosende om andre som utfører samme trafikksikkerhetsarbeid som meg selv.

Hvordan bransjen sitt omdømme oppfattes av kundene, formes i stor grad av hvordan trafikkskolene fremstiller seg selv og andre.

Strategi 2030 Utviklingen innen kjøretøy og tek-

nologi går stadig raskere. Innen 2030 vil trafikken på veiene våre styres av helt andre systemer enn det vi har i dag. Men frem til det skjer vil føreren bli nødd å tilegne seg ny og utfordrende kunnskap.

Noen sentrale temaer vil være endringskompetanse og ansvar.

Dette blir du som medlem utfordret til å ta del i gjennom utforming av ATLs strategi 2030.

ATL har utarbeidet et forslag som er evaluert av styre og fylkeskoordinatorene, forslaget sendes nå på høring til alle medlemmene. Deretter skal administrasjon, styret og fylkeskoordinatorene gjennomarbeide svarene på lederkonferansen i januar. Etter dette sendes forslaget ut igjen før det endelig vedtas på landsmøtet.

Involvering I denne perioden har vi arbeidet mye med å informere om arbeidet som blir utført av styret i lag med administrasjonen på Ryen og det er med stor glede jeg opplever at atl.no og atl info på facebook nå gjenspeiler aktivitetsnivået på en svært god måte. I arbeidet med involvering har vi også invitert både Veteranklubben og fylkeskoordinatorene til felles møte.

Det gleder meg som styreleder å oppleve engasjementet for samfunnsansvaret som disse gruppene legger for dagen.

Etterutdanning og resertifisering Etterutdanning og resertifisering av trafikklæreren har lenge vært et ønske fra bransjen, nå er dette med i statsbudsjettet for 2019.

Et slikt forslag viser at politikerne ser på vår jobb som et svært viktig bidrag i arbeidet med å redusere ulykkene på veien og for å nå en bedre måloppnåelse, så er kompetanseheving en forutsetning. ATL vil ta aktivt del i høringene om hvordan en slik etterutdanning og resertifisering bør utformes.

Fremtidens førerkorttilbud ATL er kjent med at det er satt i gang politiske prosesser for å vurdere Statens vegvesen sitt tjenestetilbud, vårt klare standpunkt er at dagens førerkorttilbud må opprettholdes på samme nivå i hele landet.

ATL mener at nærheten av trafikkstasjoner i lokalmiljøet, er et viktig bidrag til godt trafikksikkerhetsarbeid i lag med utøvende trafikkskoler. Administrasjon og styre har diskutert situasjonen og har løpende dialog med sentrale politikere for å kunne påvirke prosessen på en konstruktiv måte.

Per Ove

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 5

NOTISER ATL MOT 2030 ATL arbeider for tiden med å utvikle en strategi mot 2030. Derfor var styret og administrasjonen samlet med ATL sine fylkeskoordinatorer på Gardermoen.

På møtet ble det redegjort for strategisk plattform og fremtidige mål for ATL – og temaet var tydelig engasjerende. Mange gode forslag, som tas med i det videre arbeidet, ble fremmet.

– ATL er summen av sine med-

lemmer, det er derfor svært viktig at det er medlemmene, i dette tilfellet representert ved sine fylkeskoordinatorer, som legger føringene for retningen ATL skal ta i tiden fremover, sier ATL-direktør Torgeir Abusdal.

I tillegg til strategidiskusjonene, ble det gitt informasjon fra styret og administrasjonen samt at den enkelte fylkesavdeling meldte tilbake saker man ønsker at ATL tar tak i.

– Det var gledelig å registrere at tilbakemeldingene fra fylkesavdelingene på hva vi bør jobbe med sammenfaller veldig godt med de tiltak vi har på planen, sier Abusdal.

NY FAGKONSULENT I ATLS ADMINISTRASJON Vår nye fagkonsulent Pål Andersen har bakgrunn som både trafikklærer og sensor på klasse A og B. Pål Andersen startet som kjøreinstruktør i 1989, og utdannet seg videre til trafikklærer og faglig leder ved Statens Trafikklærerskole.

I tillegg til å ha jobbet mange år som trafikklærer har han også jobbet som sensor på klasse A

og B ved Risløkka trafikkstasjon i Oslo. Der jobbet han også i Skoletilsynet.

– Etter en tid i Statens vegvesen startet jeg Abildsø trafikkskole i 2002, hvor jeg jobbet som trafikklærer og faglig leder, sier han.

Pål har i flere år vært engasjert i ATL som fylkesleder i Oslo, og som fylkeskoordinator i Oslo og Akershus.

LOVER FINANSIERING

ATLS VETERANKLUBB

MOPEDBILFORSLAG

– Vi vil legge til rette for at flere sjåfører kommer inn i transportbransjen, ved at vi gir Lånekassen mulighet til å være med og finansiere utdanningen til lastebilsjåfør også for voksne, sa Jon Georg Dale.

Dermed er det klart at også lastebilsjåfører skal kunne få lånefinansiering til førerkortet slik blant annet bussjåfører har tilbud om.

Tall fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) viser at det i Norge frem til 2030 vil være behov for rundt 15.000 nye lastebilsjåfører.

Nå er håpet at ordningen vil bedre rekrutteringen til yrket.

Tidligere i høst var styret i ATLs Veteranklubb samlet for å danne en felles arena for Veteranklubben og ATL.

Samferdselsdepartementet vil åpne for at 16-åringer kan kjøre mopedbil. ATL er avventende til forslaget som skal sendes ut på høring.

6 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

Fra styret møtte Anton Mittet, Kirsten Mittet, Bjarne Storborg, Per Sandanger og Cato Myhrvold, mens ATL stilte med administrerende direktør Torgeir Abusdal og styreleder Per Over Sercan Husevik.

– ATL vil gå nøye igjennom høringen når den kommer. Slik det ligger nå vet vi for lite til å kunne konkludere med om dette er en god ide eller ikke, sier Torgeir Abusdal som er direktør i ATL. Han sier videre at ATL imøteser innspill fra medlemmene før forbundet avgir sitt innspill til høringen.

Regelverket i dag sier at man må være 18 år for å kjøre mopedbil som veier over 150 kilo.

NOTISER VELLYKKET STORTINGSMØTE Det ble et vellykket møte på Stortinget mellom statssekretær Tommy Skjervold (FrP), Hans Andreas Limi (FrP) og ATL. – Vi fikk løftet frem viktige saker ATL jobber med. For oss er det viktig å møte stortingspolitikerne på denne måten. Vi oppfattet møtet som svært positivt og nyttig, sa Torgeir Abusdal, som er direktør i ATL, etter møtet på løvebakken der også rådgiver i ATL, Lena J. Fossheim, var med.

Blant temaene som ble diskutert var fraværsregelen, ventetider, forenklingen av regelverket om man tar førerkort på biler med automatgir og senere ønsker å utvide det til å også gjelde biler med

LETT MOTORSYKKEL Enklere for lett motorsykkel?

Regjeringen foreslår å gjøre det enklere å ta førerkort på lett motorsykkel dersom man allerede har førerkort klasse B. I forslaget åpnes det opp for at man kan få førerkort for lett motorsykkel etter et tolv timers kurs, eventuelt supplert med teorieksamen og førerprøve.

ATL stiller seg i utgangspunktet positivt til forslaget, fordi det dreier som om bilister som allerede har en god trafikal forståelse og som allerede har vært igjennom en grundig trafikkopplæring.

Når forslaget sendes ut på høring vil ATL gi sin endelige innstilling.

manuelt gir, områdegjennomgangen av Statens vegvesen – som tar til orde for en kraftig omorganisering av etaten – og problemstillingene knyttet til Statens Lånekasses støtte til opplæring som bussjåfør, der utfordringen har vært at trafikkskolene har stått som garantister for studentene frem til de får utbetalt lånet.

– Dette er alle saker som er viktige for ATL og som vi jobber med hver dag. Når vi nå har hatt dette møtet har vi sørget for at også sentrale personer i regjeringen er informert om noen av de utfordringene vi har og som vi som bransjeorganisasjon jobber med, sa Abusdal etter møtet.

I tillegg til sakene over ble det

på møtet også diskutert hvorvidt det er en statlig oppgave å arrangere ledsagerkurs og kurs for bilførere over 65 år, eller om dette er oppgaver trafikkskolene kan løse.

– Vi mener dette er en typisk oppgave trafikkskolene kan løse, avslutter Abusdal.

FRITT FREM FOR EKSTRALYS I begynnelsen av oktober ble det innført nye regler for montering av ekstralys på kjøretøy. I prinsippet blir det frislipp.

– Med de lange og mørke vintrene vi har i Norge er det mange som ønsker seg bedre lys på bilene sine. Det åpner vi opp for i dag, sier samferdselsminster Jon Georg Dale.

Dermed fjernes begrensningene som vi har hatt i Norge for

montering av ekstralys og vi får et regelverk som i praksis er det samme som man har i Sverige.

Det betyr at det ikke lengre er noe krav om maksimal lysstyrke eller montering i par for ekstralys.

Samtidig åpnes det for at man kan montere så mange ekstralys man ønsker på bilen.

Regelendringen gjelder alle biler, både personbiler og tunge kjøretøyer.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 7

SKOLEPATRULJER

Stopp for skolepatruljen – uansett hvordan de holder flagget TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Vet du hvilke regler som gjelder når du møter på skolepatruljen ved et gangfelt? Ikke? Les videre.

Foto: Bjørn-Theo Rasmussen

– Dette begynte etter at jeg så en artikkel i avisen. Politiet hadde bøtelagt en rekke bilister for å ikke overholde vikeplikten for gående i fotgjengerfelt. Det bilistene gjorde var å kjøre når skolepatruljen holdt flagget slik at det «sperret» for fotgjengerne. Dermed kjørte bilene og fikk bot.

Jeg tenkte at dette umulig kunne stemme, sier Bjørn-Theo Rasmussen ved Alna Trafikkskole.

Men han tok feil. Og han er ikke alene om det.

– Jeg undersøkte med Universitetet i Nord, med trafikklærere og med mine egne elever – også de som deltar på seniorkurs. Alle tok feil i forhold til regelverket rundt skolepatruljer. Også jeg, sier Rasmussen.

I trafikkreglene står det ikke noe om skolepatruljer i paragraf 3. Først i paragraf 9 – særlige plikter ovenfor gående – under punkt 2.2, kommer man til sakens kjerne. Og den er at skolepa-

8 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

truljen ikke har noen myndighet.

Det er trafikkreglene som gjelder. Dermed må man vike for fotgjengere i gangfelt uansett hva skolepatruljen gjør og uansett hvordan de holder flagget – for som det står «ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på veg ut i det».

– Nå stopper jeg alltid uansett hvordan skolepatruljen holder flagget. Regelverket er klart, og det sier at man har vikeplikt for gående i fotgjengerfelt uavhengig av om skolepatruljen holder flagget ut for å stoppe bilene eller på tvers for å stoppe elevene. Så får jeg heller tåle at enkelte lærere himler med øynene når jeg stopper. For det gjørt jeg nå. Uansett, avslutter Rasmussen.

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer

Ekstra fordel:

• tilbud på avbruddsforsikring

Vi deler overskuddet med kundene våre

• svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Som det eneste forsikrings­ selskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 915 03100 TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 9

FORD DRIVING SKILLS FOR LIFE

Rekordoppmøte på gratis kjørekurs for unge sjåfører I strålende høstvær gjennomførte nesten 350 unge sjåfører Fords internasjonale og gratis kjøreopplæringsprogram Ford Driving Skills For Life på Rudskogen Motorsenter 20. og 21. oktober.

– Det har vært en fantastisk opplevelse å se alle de unge sjåførene gjennomføre øvelsene i programmet vårt. Det var forhåpentligvis mange som reiste hjem som litt tryggere og veldig fornøyde sjåfører, sier informasjonsdirektør Anne Sønsteby i Ford Motor Norge.

Både utenlandske og norske

10 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

instruktører tok sammen med den tidligere programlederen og bilentusiasten Jan Erik Larssen imot den første gruppen ungdommer lørdag morgen. Siden gikk det slag i slag gjennom hele helgen.

Kjøreprogrammet ble utviklet av Ford Motor Company i samarbeid med amerikanske trafikk-

sikkerhetsmyndigheter for 15 år siden. Målet var å bidra til å gjøre noe med de unge sjåførenes overrepresentasjon på ulykkesstatistikken. I dag har mer enn én million unge sjåfører i 41 land gjennomført Ford Driving Skills for Life. Kurset er gratis for deltagerne.

– Svært nyttig for unge sjåfører Politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet, Karine Skaret fulgte arrangementet på lørdag. Hun hadde mange lovord om kjørekurset for unge sjåfører mellom 18 og 24 år.

– Dette har vært en spennende og lærerik dag som jeg tror er svært

nyttig for ungdom som er overrepresentert i ulykkesstatistikken.

Her får du kjenne på kroppen hva distraksjon og uoppmerksomhet kan gjøre med deg og evnene dine til å kjøre bil – i trygge rammer.

Det er viktig at alle bidrar til bedring av trafikksikkerheten i Norge. Da er det også bra og nyttig

med private initiativer som dette, påpeker Karine Skaret.

I 2017 ble 11 unge mennesker mellom 18 og 24 år drept i trafikken. 78 ble meget alvorlig eller alvorlig skadet, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

En gjennomgang fra forsikringsselskapet If viser at det er ▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 11

hele 2,5 ganger større risiko for at personer under 21 år blir innblandet i en trafikkulykke enn personer over 25 år. Forskning viser at dette ofte skyldes umodenhet og mangelfulle ferdigheter.

– Dekker et åpenbart behov for opplæring etter trafikkskolen – Med Ford Driving Skills For Life så dekkes et helt åpenbart behov for en opplæring av unge sjåfører i de første årene etter at de får førerkort. Da er det viktig å minne dem på de gode holdningene vi jobber med å lære dem i våre mer enn 700 trafikkskoler over hele landet. Det gjør kjøreprogrammet på en helt forbilledlig måte. Det er ikke noe pekefingermentalitet, men er lagt opp slik at det blir både morsomt og lærerikt, sier informasjonsansvarlig i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Jan

12 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

Harry Svendsen.

Ford Motor Norge har samarbeidet med ATL og forsikringsselskapet If om å gjennomføre Ford Driving Skills for andre år på rad i Norge.

På Rudskogen fikk de unge sjåførene prøve seg både med promilledrakter og hvordan det er å utføre oppgaver i ruspåvirket tilstand, og å kjøre bil samtidig som de brukte mobiltelefonen. De gjennomgikk også flere farts- og bremseøvelser, samt å rette opp en bil som fikk skrens. Dette er spesielt viktig kunnskap i et land som Norge med glatte vinterveier og værforhold som endrer seg hurtig. De unge sjåførene fikk også prøve VR-opplevelsen «WheelSwap» som viser hvordan lite hensynsfull atferd, både fra bilister og syklister, oppleves fra den andres ståsted.

Gir billigere Ford-forsikring til de som gjennomfører onlinekurs – Dette programmet er viktig fordi de unge sjåførene blant annet får kjenne på kroppen hvordan en nødbrems oppleves, hvor ille det kan gå når man blir distrahert under bilkjøring og ikke minst hvordan rus påvirker kroppen. Det tror vi i Ford er et viktig ledd for å bedre trafikksikkerheten for denne utsatte gruppen, sier Fords informasjonsdirektør, Anne Sønsteby.

For dem som ikke hadde anledning til å delta i kurset på Rudskogen, er det opprettet en egen hjemmeside hvor deler av opplæringsprogrammet kan gjennomføres som et nettbasert Online Academy. Ford Motor Norge og forsikringsselskapet If tilbyr alle som gjennomfører onlinekurset 60 prosent startbonus på Ford Forsikring.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 13

NYE LÆREBØKER

Den nye læreboka for personbil Læreboken redegjør for teorien man behøver for å ta førerkort for personbil, og er skrevet av ATLs rådgiver Lena Fossheim.

Oppbygningen av boken er i henhold til dagens læreplan for klasse B, det vil si at den følger den trinnvise opplæringsmodellen. Likevel kan noe av innholdet i trinnene være plassert der det naturlig hører hjemme i sin teoretiske sammenheng. I de tilfeller boken unnviker fra rekkefølgen i læreplanen er det tydelig gjort rede for.

Boken er omfattende og nøyaktig, men likevel lettlest. I tillegg til forbedret bildebruk, er det aktivt benyttet fortellerkunst, sitater og praktiske eksempler for å gjøre boken mer underholdene og lettfattelig.

Rent pedagogisk er boken tilpasset læringsnivåene som følger av bestemmelsene i trafikkopplæringsforskriften og av læreplanen. Det er lagt

14 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

opp til økende grad av refleksjon og vurdering i slutten av boken, noe som kommer tydelig frem gjennom refleksjonsoppgavene. I så måte kan denne boken i større grad enn tidligere benyttes som en arbeidsbok underveis i opplæringen – for så vel elever som foresatte.

Det er lagt stor vekt på forståelse av kjøreprosess og vurdering, samt betydningen av mengdetrening. Det er gjort et bevisst poeng ut av å formidle at det å kjøre bil ikke handler om «armer og ben», og det er i denne sammenheng lagt stor vekt på å formidle hvilken kompetanse trafikklærerne besitter – en annerkjennelse vi mener bransjen fortjener.

Helt ny lærebok for førerkort på minibuss Læreboken for førerkort klasse D1 og D1E er nå fullstendig fornyet av forfatterne som står bak ATLs lærebøker i de andre tunge førerkortklassene.

Boka følger gjeldende læreplan, men tilhengerpensumet er satt inn i de enkelte kapitler.

Boken bygger på at brukerne er kjent med pensumet til førerkort klasse B. Det er lagt opp til utstrakt bruk av bilder og illustrasjoner som belyser situasjoner bedre enn ord.

Forfatterne har også fått bistand fra minibussførere med mange års erfaring. Ut fra dette gir boken en praktisk og realistisk framstilling av hva kjøring med minibuss innebærer.

Førerett for minibuss er mer enn bare å kjøre.

Det er også veien inn i et yrke som krever noe mer. Dette er det lagt vekt på, blant annet med en grundig innføring i trygg transport av personer som sitter i rullestol.

Bøkene er å finne i ATLs nettbutikk

WWW.TEORIBOK.NO

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 15

TRAFIKKLÆRERUTDANNING PÅ NORD UNIVERSITET

En profesjonsreise fra Statens trafikklærerskole til Faggruppe trafikk ved Nord universitet TEKST: ROLF ROBERTSEN, STÅLE LØDEMEL OG RIKKE MO VEIE / NORD UNIVERSITET FOTO: STÅLE LØDEMEL

12000 studenter og 1200 ansatte. Nord universitet er en betydelig utdanningsinstitusjon i Norge – og trafikkskolebransjens totalleverandør av yrkeskvalifiserende utdanninger.

Nord universitet ble etablert i 2016, som et resultat av en fusjon mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Nord universitetet har om lag 1 200 ansatte og 12 000 studenter fordelt på fem fakulteter.

Trafikklærerutdanningen i Nord universitet er organisatorisk en del av Faggruppe trafikk som er en av fem faggrupper i fakultetet Handelshøgskolen. Faggruppe trafikk utdanner trafikklærere i alle førerkortklasser, faglig leder ved trafikkskoler, utrykningsin-

16 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

struktører for brann og ambulanse og førerprøvesensorer for å nevne noe. Vi synes også det er verdt å nevne vårt årsstudium i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet som sammen med den toårige trafikklærerutdanningen fører frem til en bachelorgrad.

Strenge kompetansekrav Det stilles strenge krav til de fagansattes kompetanse når man tilbyr universitetsutdanninger.

Faggruppe trafikk har fokus på å utvikle et helhetlig og flerfaglig kompetansemiljø tilpasset de krav

utdanningene stiller. Faggruppen har i dag ca. 40 fagansatte; 1 dosent, 6 førsteamanuenser (hvorav 2 i professorløp), 5 førstelektorer, 3 stipendiater og en rekke universitetslektorer/lærere. Alle bidrar med undervisning i grunnutdanningen for trafikklærere og i våre etter- og videreutdanningsstudier.

I tillegg bidrar de i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområder som pedagogikk, psykologi, trafikksikkerhet og vegtransport.

Sammen med fakultetets øvrige kompetanseområder danner vi et tverrfaglig kompetansemiljø som

setter fakultetet i stand til å belyse sammensatte problemstillinger innen vegtransporten.

En tverrfaglig, praksisnær og integrert trafikklærerutdanning Trafikklærerstudiet vektlegger integrering av teori og praksis.

Utdanninger på universitetsnivå forutsetter bred teoretisk kunnskap. Nord universitet trafikkskole er sentral i å binde teorien til praktisk yrkesutøvelse.

Nord universitet trafikkskole er sentral i denne sammenheng. Trafikkskolens 20 skolebiler er i bruk alle ukedager for å gi studentene veiledet øving med kjøreelever.

I tillegg til den ordinære praksisundervisningen disponerer studentene skolebilene på ettermiddagstid hvor de i par administrerer og gjennomfører praktisk undervisning. Nord universitet trafikkskole har ca. 300 kjøreelever som studentene underviser i alle deler av læreplanen. Studentene får også verdifull øving i å undervise elever med ulik kulturell bakgrunn og et annet morsmål enn norsk. I denne undervisningen får studentene også erfaring med bruk av kjøresimulator som verktøy.

Trafikkskolen benyttes også som et lite «minilaboratorium» eller forskningsarena for både

studenter og ansatte.

Studenter lærer av studenter I utdanningen vektlegges varierte arbeidsmåter, med særlig fokus på studentaktive arbeidsmåter og tilnærminger. Et sentralt element er at andreårsstudenter i perioder i tema som trafikalt grunnkurs, generell trafikkteori (teorikurs), sikkerhetskurs på øvingsbane og sikkerhetskurs på veg bidrar aktivt i undervisningen av førsteårsstudentene. Dette bidrar til å styrke studentenes faglig-didaktiske kompetanse.

Andre arbeidsmåter som er verdt å nevne er vår aktive bruk av Supplemental Instruction (SI) i teoriemnene fysikk og jus og casearbeid i emnet pedagogikk og yrkesdidaktikk. Andreårsstudentene gjennomfører også årlig en trafikksikkerhetsdag med ulike aktiviteter for elever ved videregående skoler i distriktet. I tillegg bidrar noen studenter i forskningsog utviklingsprosjekter sammen med fagansatte.

Forsknings-, utviklings- og nettverksarbeid Faggruppe trafikk deltar i forsknings- og utviklingsnettverk nasjonalt og internasjonalt. Faggruppen er medlem av den inter-

nasjonale organisasjonen CIECA som involverer seg i førerprøven, føreropplæring og trafikklærerutdanning, og har blant annet bidratt i EU-prosjektet Road User Education Project med fokus på harmonisering av føreropplæring, læreplaner og trafikklærerutdanning i Europa.

Vi har også samarbeid med og noe studentutveksling med trafikklærerutdanningene i Finland og Estland, og har i samarbeid med disse forfattet en forskningsbasert bok om føreropplæring.

Faggruppen har også gjennomført et utredningsarbeid for den danske Færdselstyrelsen med innspill og forslag til endring av føreropplæringsmodellen i Danmark.

Fagansatte bidrar også i nasjonale i bokprosjekter på fagområdene pedagogikk og fagdidaktikk, voksenpedagogikk, yrkessjåføropplæring og samferdselshistorie.

Vi vil også nevne noen prosjekter vi nylig har vært eller er involvert i som bruk av simulator i føreropplæringen, hest i trafikken, lastsikring og bruk av øvingsbanens egne biler ved NAF sine øvingsbaner, prosjekter som alle er relevante for trafikklærerutdanningen.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 17

TRAFIKKOPPLÆRING I NORGE

Et historisk skråblikk TEKST: ROLF ROBERTSEN, STÅLE LØDEMEL OG RIKKE MO VEIE / NORD UNIVERSITET FOTO: STÅLE LØDEMEL

Først i 1969 ble det laget en nasjonal plan for førerkortopplæring i Norge. Frem til da hadde ansvaret for opplæringens innhold og oppkjøring ligget hos de ulike politidistriktene i Norge.

Føreropplæringen i Norge har gjennomgått flere «epoker» med ulike faglige fokus, formål og milepæler. Trafikklærerutdanningen har hele vegen blitt utfordret til å sikre at trafikklærerne til enhver tid har den kompetansen som anses som nødvendig for å løse oppgaven de er satt til å gjøre.

Fra teknikk til pedagogikk Vi har lange tradisjoner med systematisk føreropplæring i Norge, fra den første offisielle trafikkskolen så dagens lys i 1908 og frem til i dag. Det var imidlertid ingen nasjonale føringer for opplæringens form og innhold. Hvert enkelt politidistrikt utformet kravene til innhold i opplæringen og førerprøven. Først i 1969 fastsatte Vegdirektoratet en nasjonal plan, «Normalplan for kjøreskole», som trådte i kraft i 1970. Planen anga 18 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

standarden for den norske føreropplæringen. Det faglige fokuset var rettet mot kjøretøyets funksjon og virkemåte eller det vi i dag kaller bil- eller kjøretøybehandling. I kjølvannet av dette fattet Stortinget vedtak om opprettelsen av en nasjonal utdanning for trafikklærere. Denne fikk i oppdrag å sikre at trafikklærerne hadde den riktige kompetansen, et oppdrag som står ved lag den dag i dag.

Dermed var også Statens Trafikklærerskole født! Stortinget forutsatte at skolen skulle skjøtte det nasjonale fagansvaret på områder som trafikkjus, trafikkpsykologi og trafikkpedagogikk og i tillegg utvikle kompetanse innen trafikkatferd, fysikk, kjøretøykunnskap og trafikksikkerhet.

Trendskifte i 1994 Normalplanen for føreropplæring

er revidert og justert med jevne mellomrom i årenes løp med ulike faglige fokus. I revisjonen i 1978 fikk tema som trafikkpsykologi, se-teknikk, glattkjøring, mørkekjøring og førstehjelp sterkt fokus.

I den neste revisjonen i 1989 ble tema som landevegskjøring, risiko og risikovillighet sterkt vektlagt på grunn av en uheldig ulykkesutvikling blant de yngste førerne.

Revisjonen i 1994 representerer på mange måter et «trendskifte» i føreropplæringen; man ønsket å fjerne mye av den obligatoriske opplæringen og fokuserte mye på elevenes valgfrihet. Det faglige fokuset ble rettet mot det som hadde dokumenterte effekter på ulykkesrisiko, og begrep som ledsagerstøttet opplæring og mengdetrening ble svært sentrale.

Det viktigste var å øve mye, men ikke nødvendigvis i en trafikkskole.

Privat øving var like bra.

Modulbasert med fokus på selvinnsikt Den mest gjennomgripende revisjonen ble iverksatt i kjølvannet av at Nasjonal Transportplan for perioden 2002-2011 ble vedtatt i Stortinget. Et modulbasert opplæringssystem ble innført for å sikre at de som ønsket å erverve førerrett i flere førerkortklasser skulle slippe å gjennomgå samme opplæring flere ganger.

Begrepet «Normalplan» ble avløst av det mer moderne begrepet «Læreplan for føreropplæring» og sentrale deler av opplæringens mål, organisering og elevenes, lærernes og trafikkskolenes rettigheter og plikter ble forskriftsfestet for alle førerkortklasser. Forskrifts- og læreplanverket bygde, og bygger fortsatt på, GDE-rammeverket og GDEmatrisens hierarkiske oppbygging som en grunnleggende strategi for opplæringsmodellen. Dette innbar at det faglige fokuset i langt større grad også ble rettet mot forhold og

faktorer som generelle atferds- og handlingstendenser og selvinnsikt, faktorer som i utgangspunktet ikke var direkte relatert til trafikk og bil-, moped- og motorsykkelkjøring, men som har stor betydning for risikonivået blant unge og ferske førere.

Fra videregående til universitet Føreropplæringens utviklingsreise har, med sine ulike faglige fokusperioder, stadig krevd oppdatering og utvikling i trafikklærernes kompetanse, noe som naturlig nok fikk konsekvenser for trafikklærerutdanningens form og innhold.

Kort oppsummert kan en si at i løpet av perioden fra ca. 1970 og frem til i dag har forståelsen av begrepet bilførerdyktighet endret seg fra et ferdighetssyn med hovedvekt på kjøretøybehandling til et kompetansesyn med hovedvekt på å forstå trafikken som system, risikoforhold, betydningen av trafikalt samspill og innsikt i egen ferdighet og egne trafikale valg.

I tråd med dette har den pedagogiske og didaktiske for-

ståelse og praksis dreid fra ren kunnskapsformidling og instruksjon med læreren i sentrum til et læringsmangfold tilpasset elevens behov med kunnskaps- og erfaringsdeling, elevmedvirkning- og aktivitet, dialog, veiledende tilnærming, refleksjon og selvvurdering som noen av de bærende elementene. Trafikklærerutdanningen har som en følge av endringene i kompetansekravene gått trappa fra å være en ettårig utdanning på videregående skoles nivå til en toårig utdanning på høgskole/universitetsnivå. For vår del ble det neste trappetrinnet etter Trafikklærerskolen Høgskolen i Nord Trøndelag i 2003/2004, mye som en naturlig konsekvens av det omfattende revisjonsarbeidet i føreropplæringen på samme tid, og til slutt nok et opplevd trappetrinn når vi ble fusjonert inn i det nyetablerte Nord universitet. Det har på mange måter vært en utfordrende og krevende prosess både for oss som utdanningsinstitusjon og for trafikkskolebransjen.

BETALINGSLØSNINGER FRA VERIFONE Med ATLs rammeavtale får du gode priser på betalingsløsninger fra Verifone.

Med vår Alt-I-Ett-avtale får du både betalingsterminal, programvarelisens, SIM-kort, serviceavtale og support i en og samme pakke - uten ekstra kostnader!

Du har også muliget til å hente ut oppgjørsrapporter.

Alle Verifones terminaler er klare for fremtiden med mulighet for mobilbetaling, kontaktløs betaling og verdiøkende tjenester.

Vi kan også tilby: • • • •

Betalingslink - kunden kan betale direkte via e-post eller SMS. Innløsning - gunstige kredittkortavtaler via våre partnere.

Enkle kasseløsninger - på tablet via våre partnere.

Nettbetaling - vi hjelper deg med å komme i gang.

Ønsker du å bestille, eller få mer informasjon?

Ta kontakt med: christine.viksund@verifone.com 975 32 223

www.verifone.no

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 19

LENAS FAGSPALTE

RÅDGIVER LENA FOSSHEIM

«Plan møter praksis» I Nasjonal Transportplan 2002-2011 ble det pekt på et behov for bedret føreropplæringsmodell i Norge. Vegdirektoratet ønsket blant annet en opplæringsmodell med større vekt på bevisstgjøring og refleksjon – behov avdekket gjennom studier av ungdomsulykker. I rapporten «Ny føreropplæring 2005» presiseres følgende: «Særlig er behovet for sterkere fokus på bevisstgjøring og refleksjon vektlagt med tanke på å påvirke kandidatens holdninger». På bakgrunn av dette ble blant annet prinsippet om vurdering for læring innført, altså vurdering som støtte for elevens videre læringsprosess. Elisabeth Suzen, førsteamanuensis ved Nord Universitet, har i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid gjort en studie kalt «Plan møter praksis – En studie av trafikklærernes læreplanforståelse og erfaringer med vurdering for å lære».

Temaet for avhandlingen er hvordan trafikklærerne tolker læreplanen og intensjonen om læringsorientert vurdering, og det er trafikklærernes egne erfaringer som er utgangspunkt for studien.

20 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

Elisabeth Suzen, førsteamanuensis ved Nord Universitet.

Bakgrunn for studien Både nasjonalt og internasjonalt har det de senere årene vært et økt fokus på vurdering for å lære innen pedagogikken. Tidligere ble vurdering i større grad sett på som testing, mens det i dag anses som et middel for å støtte elevens videre læringsprosess. Dette perspektivet innebærer at læring og vurdering sees som en integrert helhet, slik at vurderingsaktiviteter blir læringsaktiviteter. Dette stiller krav til trafikklærerens kompetanse. Etter innføringen av læreplanen i 2005 blir det stilt større krav til at trafikklæreren tilrettelegger for elevens indre læringsprosess underveis i opplæringen.

Utfordringen med læreplanen av 2005 er at den ikke presenterer noen felles plattform for hvordan

mål og innhold skal omsettes til praktisk undervisning. Derfor må trafikklæreren bruke sitt profesjonelle skjønn til å tolke og bruke læreplanen. Dette er bakgrunnen for studien gjennomført av Suzen.

Problemstilling Å vurdere for å lære har som hovedintensjon å støtte elevenes læringsprosess. Dette gjøres hovedsakelig gjennom at elevene vurderer eget arbeid, at de reflekterer og bearbeider erfaringer og opplevelser og at dette brukes som et utgangspunkt for en fremovermelding for videre læring.

Dette forutsetter også en forståelse av veien fremover. Elevene involveres gjennom opplevelser som grunnlag for læring, slik at elevene får utviklet erfaringer som de skal vurdere og reflektere

over. Det å tilrettelegge for slike prosesser stiller som nevnt høye krav til trafikklærerens profesjonalitet.

Lærerens vurderingskompetanse blir langt viktigere enn et eksternt testapparat. Suzens studie handler om hvordan dette fungerer i praksis. For å besvare spørsmål rundt den praktiske implementeringen, tar hun utgangspunkt i trafikklæreres egne erfaringer og stiller følgende problemstilling: Hvordan har trafikklærerne tolket « og erfart vurdering for å lære, slik det fremstår i læreplanen og hvordan har de opplevd implementeringen av dette i praksisfeltet?»

Vurdering er i læreplanen vektlagt som en gjennomgående aktivitet ▶ TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 21

gjennom hele trafikkopplæringsforløpet. Studien har imidlertid fokus på vurdering for å nå mål av mer abstrakt og overordnet karakter. Vi kan trekke paralleller til begrep vi kjenner igjen fra læreplanen; produktmål og prosessmål. Produktmål beskriver kunnskaper og ferdigheter eleven skal sitte igjen med når undervisningen er over, og oppnåelse av disse målene kan i stor grad vurderes til førerprøven. Prosessmål er knyttet til emnene som ikke er så lett å vurdere utbyttet av.

Dette kan være emner og mål som omhandler selvinnsikt, refleksjon og generelle handlings- og vurderingstendenser – disse er av mer abstrakt overordnet karakter. Hovedsakelig kan man si at Ikke-obligatorisk opplæring består av produktmål, og obligatorisk opplæring består av prosessmål, men skillet er imidlertid ikke så skarpt i praksis.

Lærerens vurderingskompetanse blir langt viktigere enn et eksternt testapparat.

Teorigrunnlag For å besvare problemstillingen bygger studien på et rikt teoritilfang. Siden utgangspunktet er trafikklæreres erfaringer, er erfaringsbegrepet sentralt. Utdanningsfilosofen John Dewey sitt erfaringsbegrep er lagt til grunn, både hva angår de endringene læreplanen representerer ovenfor yrkesgruppen trafikklærere, og for presentasjonen av vurdering for å lære. Dewey legger til grunn en praktisk rasjonalitet, hvor praksis og interaksjon med omgivelsene er sentralt for erfaring og læring.

Denne teorien komplementeres av litteratur om vurdering for å lære fra Assessment Reform Group, Royce Sadler og David Boud. Trafikklæreres tolkninger og erfaringer ses i lys av Donald Schöns fremstilling av den reflekterte praktiker, samt Elliot W. Eisners connoisseur-begrep relatert til danningsbegrepet. Trafikklæreres 22 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

forståelse og erfaring med vurderingens skjønnsmessige side, er knyttet opp mot praktisk klokskap og utvikling av profesjonalitet.

Metode og forskningsdesign Forskningsmetode handler om hvilke verktøy man vil bruke for å besvare problemstillingen.

Suzens studie har et kvalitativt forskningsdesign med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, noe som gir henne mulighet til å gå i dybden av sosiale og menneskelige fenomener i deres naturlige setting for å oppnå forståelse for fenomenet og få innblikk i menneskers livserfaringer. Som datainnsamlingsmetode er det benyttet intervju med semi-strukturert intervjuguide.

Intervju er særdeles velegnet i de situasjoner hvor man ønsker å undersøke hvordan mennesker forstår sin egen verden, noe som er utgangspunktet for denne studien hvor Suzen spør hvordan lærerne selv reflekterer over egen vurderingspraksis. Studiens utvalg består av seks trafikklærere som alle ble utdannet før læreplanverket ble gjort gjeldende i 2005. Lærerne ble intervjuet to ganger, med alt fra et halvt år til et års mellomrom. Intervjuene ble gjennomført i perioden 2009-2012.

Studiens funn Studiens funn presenteres i tre hovedtema: «Å danne en samfunnsbevisst bilfører», «å dekke bordet for læring» og «å utvikle profesjonell dannelse med trafikklærerbransjen som læringsarena». «Å danne en samfunnsbevisst bilfører» Lærerne legger et utvidet kompetansebegrep til grunn for tilrettelegging av læring. De tolker sitt samfunnsoppdrag til en dannelse av den helhetlige samfunnsdeltaker, der intensjonen er en fremtidig bilfører som tar sosialt ansvar og sikre valg. Elevens forståelse og vilje til å ta de gode valg er i sentrum for opplæringen. «Å dekke bordet for læring» Lærerne ser sin egen rolle som avgjørende for at vi skal realisere læreplanens intensjoner om læringsorientert vurdering. De

opplever en endring i elev- og lærerrollen og tar et klart ansvar for å tilrettelegge for elevens læring.

Lærernes forståelse av læringsorientert vurdering er at elevenes selvvurdering og begrunnelser for valg er det sentrale. De ser opplæringens mål som prosessorienterte der det ikke er ønskelig å vurdere etter fastsatte kriterier og skjema. «Å utvikle profesjonell dannelse med trafikklærerbransjen som læringsarena».

Lærerne opplever at lærerplanen representerer en annen pedagogisk plattform enn tidligere, og at dette utfordrer egen praksis. De er svært positive til læreplanen, men er også selvkritiske til hvordan de har implementert den i praksis.

Den avgjørende faktor for egen profesjonell dannelse er mulighetene for lærersamarbeid. Her har de erfart trafikklærerbransjen som lærings- og utviklingsarena på ulik måte.

Oppsummering Oppsummert kan man si at lærerne opplever læreplanen og intensjonen om vurdering for læring som noe nytt og annerledes enn det de har gjort tidligere, men de omtaler det som en svært positiv utvikling. De er opptatt av at lærerens arbeid er avgjørende og de er selvkritiske til eget arbeid og ser faglig samarbeid som en avgjørende faktor for å utvikle egen kompetanse. Lærerne gir uttrykk for et behov for å utvikle egen profesjonalitet i samarbeid med andre og å utvikle trafikkskolebransjen som læringsarena.

Suzens studie er interessant lesning for alle som er opptatt av trafikkopplæring. Det redegjøres for bransjens historikk, et rikholdig teorigrunnlag og analyser med sitater og betraktninger fra trafikklærere som gjør det svært interessant. Det gis ingen endelige konklusjoner, i tråd med hermeneutisk forståelse, men studien må anses for å være et godt bidrag hva angår større forståelse for fagområdet og fremtidig læreplanimplementering.

Dersom du ønsker å lese studien i sin helhet, kan du søke den opp på nettsidene til Nord Universitet.

På tide med ny webside? http://sikt-trafikkskole.no/

TABSweb premium er en helt ny og oppdatert webside for trafikkskoler.

Med TABSweb premium styrer du siden din selv, enkelt!

Sjekk demotrafikkskole.no for mer info.

Ta kontakt med oss på support@tabs.no for å komme i gang.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 23

LASTEBIL MED SALBERG TRAFIKKSKOLE

Bygget for trafikkopplæring TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: TOM ARE SALBERG

En hvit Scania ruller over Tjeldsundbrua utenfor Harstad. Den er den eneste i sitt slag og den første Next Generation Scania som kun er bygget med trafikkopplæring for øye.

XT-front og en krokkasse som er forkortet ned til 5,40 meter i lengde gjør at Tom Are Salbergs nye skolebil akkurat er innenfor kravene i forskriften. Den stiller nemlig krav til at en bil som brukes i opplæring skal være minst åtte meter lang. Salbergs Scania er 8,05.

– Jeg har bygget om utallige gamle lastebiler fra å være arbeids24 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

verktøy for transportører til å bli skolebiler. Denne gangen ville jeg ha en helt ny bil og jeg ville at den skulle være optimalisert for skolevirksomhet, sier Salberg som er daglig og faglig leder ved Salberg Trafikkskole i Harstad.

Valget falt på Scania Next Generation, som ble lansert for noen få år siden.

Jeg åpner døren og klatrer inn

bak rattet før jeg dumper ned i komfortsetene. Tidligere har jeg kjørt Scanias nye lastebilserie ved en rekke anledninger. I denne bilen er mye annerledes. Det man normalt finner i et førerhus der man både bor og lever er borte.

– Det er jo ikke noen vits i å betale for køyer, kaffemaskin, mikrobølgeovn og kjøleskap når man driver skole, sier Salberg.

Dermed tok han frem markeringstusjen og satt seg ned sammen med Tor Hauge ved Norsk Scania i Harstad. Alt som ikke hadde noe på en skolebil å gjøre ble fjernet. Tilbake stod de med en optimal bil, optimalisert for skole og kjøreopplæring på tungbil.

– Vi endte opp med å ta bort mye utstyr vi ikke trenger. Så la vi til noe som er nyttig. Blant annet ventilerte komfortseter i skinn.

Man sitter jo tross alt noen timer her, sier Salberg.

Bilen har den nye rekkesekseren med 500 hestekrefter i kombinasjon med Opticruise og clutch on demand. Understellet er 6x4 med luft på alle aksler og bilen har en ni-tonns fremaksel. Hytta er en R-hytte med lavt tak.

Hele intensjonen med bygget av bilen har vært å lage en bil som kan benyttes både som lastebil, trekkbil for både slepevogn og semitrailer – og som samtidig kunne bli godkjent til bruk ved førerprøve for både C og CE. – Det har vært forsøkt å lage denne typen av løsninger tidligere med eldre biler. Problemet da er at man veldig ofte ender opp med en bil som har for lang akselavstand til at den kan brukes som trekkbil i semitrailervogntog fordi man bryter forskrift om akselavstand for godkjenning til bruk under førerprøve klasse C. Men det er nå løst med denne bilen og vi har en bil som er perfekt for det vi skal bruke den til, sier Salberg.

Påbygget er levert av Saltvik Påbygg AS i Narvik og løsningen er både genial og enkel.

– De har sørget for å plassere labbene foran på kassefronten og liggende på tvers i bakkant. Med tanke på at kassen er lavbygget er det smart. Nå ligger underrammen til kassen på utsiden av svingskiven. Selve innfestingen består av en vanlig containerlås foran og reiste tippkuler bak.

På den måten sørger man for at svingskiven ikke kommer i kontakt med kassen. Samtidig gjør det bilen veldig modulær og den kan lett tilpasses ulike oppdrag og ulike læresituasjoner, avslutter Salberg før han igjen ruller innover mot Harstad på vei til nok en ny kjøretime.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 25

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT TOM ARE SALBERG

Tom Are Salberg, som er tungbilkonsulent i ATL, ønsker velkommen til Tungbilseminar i mars.

Positive til endringer Tidlig i høst var det frist for svar på høring om forslag til endring i forskriften om grunnutdanning og etterutdanning av yrkessjåfører. ATL er, med noen unntak, enig i punktene i høringen.

En av de større endringene i høringen er kravet i paragraf 6, andre ledd. Der foreslås det nå å sette begrensinger på antallet som kan delta på etterutdanning.

I forslaget heter det at grunnutdanning kan gjennomføres med grupper på inntil 24 personer og etterutdanningen med grupper på inntil 12 personer. Her mener ATL at man ikke bør legge opp til den foreslåtte begrensingen og at læresteder som er godkjent for grunnutdanning også bør 26 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

kunne ha inntil 24 elever på etterutdanning. I høringsnotatet viser man til erfaringer hvor klasserommet ikke har vært tilpasset store elevgrupper. ATL mener det argumentet faller for egen urimelighet all den tid vi her snakker om skoler som er godkjente for å undervise 24 elever på grunnutdanning. ATL stille seg undrende til at det ikke skal være plass til 24 personer på etterutdanning hos godkjente skoler all den tid de har plass til

24 elever på grunnutdanningen.

ATL syntes også det er underlig at man i notatet argumenterer med at store elevgrupper reduserer elevenes aktive deltakelse i undervisningen og på den måten påvirker måloppnåelsen. I svaret til Vegdirektoratet stiller vi oss undrende til denne formuleringen som vi mener er motstridene.

Spesielt siden ett av målene med endringene er å øke kompetansen til undervisningspersonellet.

ATL finner det underlig at myndighetene ikke har tillit til nettopp den kompetansen man ønsker å bidra til å øke.

I paragraf 7 innebærer forslaget til endring at man ikke trenger å inneha førerrett for å avlegge YSK-kurs. ATL mener det er urimelig at instruktøren skal være ansvarlig under kjøring, spesielt siden det ikke er noe krav om bruk av godkjent lærevogn med doble pedalsett. ATL mener det økte ansvaret endringen medfører for undervisningspersonell må veie tyngre enn hensynet til det øknomiske aspektet for elevene.

I paragraf 18 foreslås det at undervisningspersonell må godkjennes. Det stiller ATL seg bak og mener det er et viktig ledd i arbeidet med å profesjonalisere yrkessjåførutdanningen. Samtidig er ATL skeptisk til forslaget i paragraf 28, andre ledd, der det foreslås at godkjenningen må bero på en spesialutdanning fra universitet eller høyskole. Dersom dette blir realiteten frykter ATL at man kan komme opp i en situasjon der man får mangel på godkjente instruktører, og at en løsning med intern godkjenning som følger en godkjent opplæringsplan vil være en bedre løsning.

Endringene i YSK-forskriften blir et hovedtema også på ATLs Tungbilseminar i mars, og ATL har også fått en uformell invitasjon til å delta i arbeidet med å utarbeide en ny læreplan for YSK – noe ATL ser frem til å starte med sammen med Vegdirektoratet.

Kostbart sete I dag er det krav om at alle lastebiler som brukes til skolekjøring må ha et tredje sete montert.

Bakgrunnen er at man skal ha plass til å ha med tilsynet og for at faglig leder skal kunne føre tilsyn med sine lærere, men for skoler som har flere biler fører kravet til høye kostnader.

– Mange trafikkskoler har flere biler, og på alle disse bilene må man installere en ekstra stol. Det er svært kostbart, og jeg mener at det må være nok at man har en slik stol i en av bilene, sier tungbilkonsulent i ATL, Tom Are Salberg.

ATL vil følge opp saken for å se om det er mulig å endre regelverket som spesielt treffer større skoler med flere biler.

Det er krav om at alle lastebiler som brukes til skolekjøring skal ha et tredje sete. Spesielt for skoler med mange biler er det fordyrende.

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 27

AUTONOME KJØRETØY

Langt frem TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Årets nyord innen samferdsel må være autonomi. Alle snakker om det og mange har en mening om det. Men hva er en autonom bil, hvor står teknologen i dag og hvilke utfordringer vil autonome kjøretøyer møte på?

Jeg setter meg inn. Lukker døren og bilen setter seg i bevegelse.

Den vet allerede hvor vi skal og selv sitter jeg med ryggen mot kjøreretningen. Bena legger jeg komfortabelt opp og sannelig tror jeg ikke at jeg snart skal ta meg en liten lur mens bilen selv sørger for at jeg kommer meg dit jeg skal.

For bare noen få år siden ville dette vært en fjern fremtidsdrøm.

Men slik er det ikke lengre. Nå snakker pent kledde mennesker i 28 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

offentlige etater om selvkjørende biler. Politikere tar de med i festtaler der det kan høres ut som om vi allerede til uka skal suse rundt i kongeriket uten så mye som å ta i rattet.

Men er det slik?

Ikke i følge rapporten Mobilitet for fremtiden. Den nylig offentliggjorte rapporten peker på at det ennå er langt frem før vi kan sette oss inn i en autonom bil som kjører

på nivå 5. I følge rapporten skjer ikke det før i 2040-2045 og selv da vil bare halvdelen av bilene være autonome. Samtidig er det ifølge rapporten slik at det først vil komme autonome biler der det er driftsøkonomiske fordeler knyttet til det. Slik er det ikke for privatbilen, men for drosjer, busser og annen næringstransport kan det være tilfellet. Her sitter det nemlig en sjåfør som hever lønn, og det gjør det langt mer interessant å

Selvkjørende biler trenger enorme mengder med data for å fungere. Sensorer, kameraer og radarteknologi sørger for informasjonen.

Foto: vchal/Shutterstock.com

Foto: Volvo

innføre teknologien her fremfor i privatbiler der potensialet for inntjening er mindre.

Et annet argument mot førerløse biler er at de vil kunne fortrenge kollektivtransport. Mange liker nemlig ikke å kjøre og velger heller å ta bussen eller toget.

Autonome biler kan gjøre at denne gruppen heller velger å «kjøre» egen bil fordi komforten øker og fordi man da slipper å kjøre selv.

Dermed kan man ende opp i en

Også motorsykler kan gjøres selvkjørende. Denne BMWen tar seg en tur på egenhånd. Foto: BMW

situasjon der autonome biler vil kunne true satsningen på kollektivtrafikk, slik som de samme politikerne bejubler den autonome bilen og jobber hardt for at skal øke.

I tillegg kommer utfordringer med lovverk. For hvem skal ha ansvaret dersom den selvkjørende bilen gjør feil eller tolker en trafikksituasjon feil og det fører til en ulykke? Er det eieren av bilen?

Produsenten? Eller myndighetene

som har bygget opp infrastrukturen?

Dette er spørsmål som må besvares før man kan sette autonome kjøretøyer i trafikk. Og det holder ikke at vi i Norge setter ned våre lover og regler på området.

Her snakker vi om at internasjonale lover og regler må på plass.

Uten felles internasjonale lover og regler på plass blir det vanskelig med harry-tur til Svinesund i en selvkjørende bil.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 29

AUTONOME KJØRETØY

Er dette fremtiden? Slik forestiller i alle fall Mercedes-Benz seg at fremtiden kan være. Foto: Steve Lagreca/Shutterstock.com

– Hverken teknologi eller lovverk er på plass TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

– Uavhengig av hvem du spør vil du få svar om at autonome biler er enten tre eller tretti år frem i tid, men sannheten er at vi i dag er i en situasjon der hverken teknologi eller regelverk er på plass.

Det sier Stein-Helge Mundal. Han er ekspert på selvkjørende biler hos Statens vegvesen og en av de som kan mest om problemstillingene knyttet til autonome biler i Norge. Han mener utfordringene knyttet til denne typen av kjøretøy er mange.

– Det ene er regelverket. Fortsatt er vi der at det er føreren som skal ha det fulle og hele herredømmet over kjøretøyet. Det er nedfelt i Wien konvensjonen om veitrafikk fra 1968. I tillegg har man utfordringer knyttet til tekniske løsninger. Noen mener at selvkjørende biler vil kreve mer nøyaktig utstyr for posisjonering, andre mener de trenger nøyaktige digitaliserte kart, mens andre igjen mener at man skal løse det hele ved å bruke sensorteknologi. Om vi i tillegg tar hensyn til vær som for eksempel snø, tåke, regn, lav sol også 30 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

videre, vil det helt åpenbart krever hjelpende infrastruktur i tillegg.

Men selv om man i dag på internasjonalt nivå jobber med å se på konvensjonen fra 1968, og formuleringene som er brukt er det ikke noen grunn til å tro, at førerkortet forsvinner med det første.

– Utfordringene er mange. I en helt selvkjørende bil er man kun en passasjer, men hva med systemer som er tenkt å overta førerens oppgaver på spesielle strekninger? Hvordan løser vi utfordringene når sjåføren skal ta over frat et system som kommer utenfor sitt virkeområde. Hvordan skal det varsles og hvor lang tid trenger sjåføren? Dette er alle spørsmål som i dag diskuteres i internasjonale ekspertgrupper, men hvor det ikke finnes svar i dag, sier Mundal.

Selv om selvkjørende biler syntes å være et stykke unna er Norge, som andre land, åpne for teknologien. Allerede i dag er det lagt til rette for utprøving av selvkjørende kjøretøyer i Norge gjennom tilpasning av nasjonale lover og forskrifter. For ideen bak selvkjørende biler er tross alt nobel nok; nemlig å redusere menneskelige feil og dermed øke sikkerheten i trafikken.

– Ett problem er hacking. Nå er ikke det noe nytt, også dagens biler kan hackes, men på selvkjørende biler vil det stadig bli behov for oppdatering av sikkerhetssystemene slik vi allerede er vant til fra datamaskiner og annet trådløst utstyr. Men hacking vil være en reell fare – akkurat som det er en reell fare å ferdes i trafikken, avslutter Mundal.

Hvem knekker koden?

TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Allerede i dag ruller det selvkjørende biler på veien flere steder i verden.

Både i California og i Arizona tillater man i dag tester uten at noen sitter bak rattet, men det er likevel et krav om at det er noen i bilen som kan gripe inn dersom det oppstår en situasjon som bilen ikke selv klarer å løse. Og at ulykker kan skje fikk vi et bevis for da en testbil fra UBER kjørte ihjel en syklist som krysset veien.

Det er i dag flere selskaper, også andre enn bare bilprodu-

senter, som jobber iherdig med å knekke koden rundt selvkjørende biler. Teknolgiselskaper som NVIDIA, kjent for å lage grafik�kort til datamaskiner, og andre liknende selskaper er tungt inne i utviklingen av selvkjørende biler.

Der konkurrerer de med etablerte bilprodusenter.

Så gjenstår det bare å se hvem som først knekker koden.

De selvkjørende bilenes ulike nivåer Nivå 0

Bilen har ingen assistentsystemer eller hjelpemidler.

Føreren er helt ansvarlig for kjøringen.

Nivå 1

Bilen har enkelte assistentsystemer som for eksempel ABS og ESP. Føreren er fortsatt helt ansvarlig for kjøringen av bilen, selv om bilen kan assistere noe i enkelte situasjoner.

Nivå 2 (her er vi i dag)

Assistentsystemene er mer avanserte og man har adaptiv konstantfartsholder, autobrems og filassistent – for å nevne noen. Fortsatt må føreren ha hendene på rattet og kjøre bilen, men bilen assisterer også i større grad enn tidligere.

Nivå 3

I dag foregår det tester med såkalt platooning for vogntog. Her leder den første lastebilen an, også følger de andre bilene etter uten at føreren trenger å kjøre.

En av fordelene med platooning er lavere forbruk fordi lastebilene kan holde mindre avstand. Dermed reduseres luftmotstanden. Foto: Daimler-Benz

Avanserte systemer gjør at føreren ikke lengre trenger å ha hendene på rattet. Føreren må likevel følge med og være klar til å gripe inn, og fortsatt ligger ansvaret hos sjåføren. På Nivå 3 kan bilen selv sørge for fartstilpasning, bremsing og styring – men den må også være i stand til å varsle sjåføren når han eller hun skal gripe inn.

Nivå 4

Bilen klarer alle situasjoner som bilprodusenten sier den skal klare. Det betyr at føreren ikke lengre trenger å overvåke kjøringen så lenge bilen befinner seg innenfor rammene.

Om bilen ikke lengre klarer å kjøre selv skal den være i stand til å kjøre til en sikker plass og stoppe.

Nivå 5

I California, der dette bildet er hentet fra, foregår det i dag forsøk med autonome biler på offentlig vei. Også Norge har åpnet for forsøk av denne typen.

Foto: Sundry Photography/Shutterstock.com

Bilen er helt selvkjørende og kan også kjøre uten at noen befinner seg i bilen. En bil på nivå 5 skal takle alle situasjoner som oppstår.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 31

STATSBUDSJETTET

32 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

Nye trafikklærerkrav i statsbudsjettet TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

I statsbudsjettet, som ble lagt frem i oktober, tok regjeringen til orde for å innføre nye krav til trafikklærere.

Regjeringen vil sikre kvaliteten på trafikklærere gjennom etterutdanning. I budsjettet foreslår regjeringen at det innføres en regodkjenningsordning for trafikklærere.

Begge tiltakene skal vurderes innført i 2019.

I budsjettet skriver regjeringen at etterutdanningen er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kompetanse og utvikling hos trafikklærere.

De skriver også at tilstrekkelig kompetanse hos trafikklærerne er et vesentlig bidrag til at føreropplæringen blir gjennomført i tråd med intensjonen.

Opplæring for eldre Budsjettet legger også opp til at man viderefører dagens ordning med informasjonstilbud til foreldre og foresatte. Statens vegvesen vil også videreføre opplæringstiltaket for eldre bilførere og sammen med Helsedirektoratet skal Statens vegvesen også igangsette et arbeid for å se på mulige forenklinger i ordningen med helseattest for bilførere over 75 år.

– ATL mener det er beklagelig at man ikke overfører opplæringstiltakene for eldre bilførere samt informasjonstilbudet til foreldrene til trafikkskolene. Med forslaget om etterutdanning, som ligger i budsjettforslaget, er våre medlemmer svært godt rustet til å ta disse oppgavene. Med tanke på at man stadig tar til orde for privatisering av ulike offentlige tjenester virker det underlig at Statens vegvesen skal ha denne oppgaven når man har trafikklærere som i dag er eksperter på trafikk og pedagogikk, sier administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal.

Vil motvirke juks Regjeringen tar i budsjettet også til orde for å bedre identifikasjonskontrollen av personer som skal gjennomføre teoretiske og praktiske prøver. Et nytt datasystem for gjennomføring av teoretiske prøver blir innført og dette vil også være med på å motvirke juks på både teoretiske og praktiske prøver.

Øke samarbeid Budsjettet tar også til orde for at Statens vegvesen skal utvide samarbeidet med trafikkskolenes organisasjoner, noe ATL-direktøren ønsker velkommen.

– Vi har allerede et godt samarbeid med myndighetene, men at man nå ytterligere ønsker å styrke dette, er positivt. Både Statens vegvesen, regjeringen og ATL jobber daglig for å øke trafikksikkerheten på veiene, og et økt samarbeid vil føre til at vi enda bedre kan jobbe for økt trafikksikkerhet og i enda større grad kan jobbe for våre medlemmers interesser, sier Abusdal.

– Vi har allerede et godt samarbeid med myndighetene, men at man nå ytterligere ønsker å styrke dette er positivt.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 33

TABS GO

– Fordel for elevene TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Hos Skagen Trafikkskole i Stavanger introduseres nye elever automatisk til Tabs Go – og erfaringene er gode.

– Vi kjører oppstartskurs med Tabs Go og dette er en del av den obligatoriske delen hos oss. Det betyr at elevene automatisk får tilgang til Tabs Go når de blir elever ved Skagen Trafikkskole, sier faglig leder Bjørn Ove Nordal.

Han sitter bak rattet i skolebilen og gir ATL en rask innføring i hvordan systemet fungerer og 34 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

hvordan de opplever at elevene opplever å bruke systemet.

– Hos oss opplever vi at de elevene som bruker Tabs Go aktivt kommer raskere i gang med kjøretimen. De møter mer forberedt og de har allerede før timen begynner en forståelse av hva de skal lære.

Det betyr at vi som trafikklærere ikke trenger å bruke like mye

tid på å forklare hva vi skal gjøre for disse elevene, som vi må for elever som kanskje ikke bruker systemet like aktivt, sier Nordal.

Ser fordelene Tabs Go lar elevene forberede seg til timen ved at de får tilsendt en lenke på telefonen. Ved å følge den får de tilgang til materiale som

er knyttet opp til hva de skal gå igjennom på kjøretimen. Dermed blir Tabs Go et verktøy der elevene ikke bare kan forberede seg, men også repetere hva de har gått igjennom tidligere. Det er knyttet opp mot læreplanen og er også knyttet opp mot opplæringskortet og elevens progresjon.

– Vi ser mange fordeler med å

bruke dette systemet, men det er samtidig slik at dette aldri blir noen erstatter til læreboken og til teorien. Tabs Go er et supplement som gir elevene muligheten til å raskt gjennomgå neste times emner eller å repetere timer de allerede har hatt, forklarer Nordal.

I følge Nordal er den store fordelen med systemet at det alltid

er tilgjengelig og det er med på å gjøre teorien mer håndgripelig.

– For mange er teorien tungt stoff, men ved å bruke dette ved siden av blir teorien visualisert og i mange tilfeller også lettere å forstå, avslutter han. ▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 35

LETT GJENKJENNELIGE: Bilene til Skagen Trafikkskole er lette å kjenne igjen der de suser gjennom gatene i Stavanger.

INGEN ERSTATTER: Bjørn Ove Nordal, som er faglig leder ved Skagen Trafikkskole, mener Tabs Go gir mange fordeler, men at det ikke kan erstatte teorien eller lærebøkene.

ENKELT: Systemet er enkelt å bruke for lærerne og for elevene som bruker det aktivt blir kjøretimene mer effektive.

– Godt fornøyde med Tabs Go – For oss som trafikkskole er vi godt fornøyde med Tabs Go, og vi er veldig positive til opplegget, sier Bjørg Husebø som er daglig leder ved Skagen Trafikkskole.

De opplever at kundene er fornøyde med at man har slått sammen teorikveldene til en ettermiddag der også prisen på Tabs Go er bakt inn.

– Vi opplever ikke at det er noen som klager på dette. De opplever at de får et kurs med et

36 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

webbasert program på kjøpet, sier hun.

Hun er også godt fornøyd med at de har en egen film som beskriver hva Tabs Go er.

– Får vi spørsmål sender vi denne filmen til kundene. Den har til og med vår logo. Vi bruker også filmen på våre ledsagerkurs og får mange positive tilbakemeldinger. I tillegg er samarbeidet vårt med Tabs Go veldig bra. Flere ganger har vi blitt kontaktet i forhold til om det er ting vi savner og om vi har har noen innspill å komme med, avslutter Husebø.

MEDLEMSFORDEL FRA ABAX

Skatt av firmabil Bruk av firmabil privat, eller ansattes bruk av arbeidsgivers bil, står høyt oppe på skattekontorets liste for kontroll. Inntektshoppet kan bli stort om du ikke følger reglene, skriver ABAX.

Om skattekontoret finner det sannsynlig at firmabilen har blitt brukt privat stilles det strenge krav for å sannsynliggjøre at det ikke er tilfelle.

En riktig ført kjørebok kan imidlertid redde situasjonen og vil bli tillagt stor vekt i en kontroll.

En bil som utelukkende brukes til yrkeskjøring skal ikke beskattes. Problemene kommer dersom bilen også brukes privat. Mangelfull dokumentasjon av bruken av firmabil resulterer i store inntektstillegg, etterberegning av arbeidsgiveravgift og korrigering av feilført merverdiavgift for firmabiler.

Samtidig er det slik at både omfang, biltype og førerens arbeidshverdag vil være med på å avgjøre hvordan bilen beskattes dersom den brukes privat.

For personbiler som leases eller eies av arbeidsgiveren skal fordelen ved bruk normalt regnes som lønnsinntekt. Det betyr at den ansatte skal betale skatt av fordelen. Den fordelen er skattlagt med 30 prosent av bilens listepris som

ny inntil 303 900 kroner og 20 prosent av overskytende listepris.

For lastebiler under 7501 kilo og for varebiler klasse 2 er det andre regler som gjelder. Enten kan man velge skatt av firmabil med reduksjon eller skatt per kjørte kilometer. Skatt med reduksjon innebærer at bilen kan beskattes som firmabil med en reduksjon på bilens nyprisverdi.

Reduksjonen er 50 prosent av bilens listepris, men ikke over 150 000 kroner. Her regnes bilens nyprisverdi først, deretter gjelder vanlig sjablonbeskatning.

I de fleste tilfeller er det likevel normalt sett mer gunstig å velge en beskatning per kjørte kilometer. Satsen for lastebiler under 7501 kilo og varebiler klasse 2 er 3,40 kroner per kilometer.

Dette skal legges til ordinær lønn og arbeidstakeren betaler så skatt basert på skatteklassen vedkommende benytter. For å benytte denne løsningen er det imidlertid et krav om at all kjøring dokumenteres med en elektronisk kjørebok.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 37

OSLO MOTORSHOW

Smeltedigel for motorfrelste JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Årets Oslo Motorshow ble en knallsuksess. For tredje året på rad tok over 40 000 besøkende veien opp til utstillingen. Også ATL var tilstede på pressedagen.

Der kunne vi begeistret beundre alt fra normale biler, til showbiler og til ekstreme superbiler. På plass på messen i år var også ATLs samarbeidspartner Bullfighter som selger MC-utstyr og klær.

For de av dere som ikke fikk tatt turen på årets messe har vi samlet noen bilder av bilene som var utstilt.

Neste år feirer Oslo Motorshow ti års jubileum og arrangementet går av stabelen i messehallene på Lillestrøm i slutten av oktober.

38 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 39

FREMTIDENS BILBRANSJE

Lad opp for fremtiden TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Flere elbiler, autonome biler og bildeling. Det er fremtiden om vi skal tro ekspertene som nylig var samlet på Latter i Oslo.

– Vi vil se nye aktører som etablerer seg og vi merker en stadig større bekymring i bilbransjen knyttet til usikkerhet rundt hva som skjer med bilavgiftenen fremover. Slik oppsummerte Petter Smebye, mangeårig sjef for Opel i Norge og nå Partner i ACG (Automotive Consulting Group AS), sitt innlegg under Finansavisens arrangement Fremtidens Bilbransje 2018.

For hva skjer egentlig med fremtidens biler?

Blir de alle autonome, elektriske og vil ingen eie sin egen bil?

Med unntak av elbiler var svarene diffuse.

De langt fleste er nok enige i at autonome biler kommer. Men ingen kan si når, eller hva det egentlig vil bety.

Kanskje med unntak av Jonas Hernqvist som er visepresident for salgs og markedsføring i NEVS, det kinesiske selskapet som kjøpte opp restene etter Saab i Trollhättan og som nå er i

40 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

ferd med å lansere en elektrisk utgave av den gamle gode Saab 9-3 for det Kinesiske markedet.

– Vi må ha færre biler, byene gror igjen. Løsningen er bildeling og autonome biler som er elektriske, sa han. Noe årstall for når skiftet skjer snakket han fint lite om, men ifølge Hernqvist går utviklingen raskt og raskere enn selv skeptikerne har trodd.

Men en ting er klart etter å ha hørt på foredragsholderne denne tidlige høstdagen.

Endringene kommer ikke i morgen. Ikke til uka, eller til neste år. Og når de kommer skjer de i de aller største byene i verden. Der trafikkork, køer og forurensning er et reelt problem, og der trafikken knapt beveger seg gjennom bygatene. Men også der er man avhengig av infrastruktur før de selvkjørende bilene lydløst kan summe langs bygatene.

For vi har en utfordring i Norge. Samlebegre-

pet for det er samferdselspolitikk. Vi har forfall på veiene og selv elbilene står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer, om vi skal tro elbilforeningens leder, Christina Bu. – Lengre rekkevidde på moderne elbiler gjør at bruksmønsteret endres og blir mer likt det man kjenner fra tradisjonelle biler. Samtidig har man et mål om at alle biler som skal selges i Norge etter 2025 skal være nullutslippsbiler. For å få tilstrekkelig ladekapasitet trenger vi mellom 1000 og 1500 nye ladestasjoner i året frem til 2025 – og vi er allerede bakpå i forhold til det, sa

Bu under konferansen.

I tillegg vet vi at tilgangen på elbiler er begrenset, og selv om det nærmest ukentlig dukker opp nye modeller er ventelistene lange. Likevel, tilgangen på elbiler vil i følge Bu bedres kraftig etter 2020.

Dermed ble vi ikke så mye klokere, men en ting er sikkert. Fremtiden blir spennende, elektrisk og for bilbransjen i Norge vil den også kreve omstilling. Men det skjer ikke i morra.

KOMMENTAR Elevene forsvinner ikke – ennå...

Alle snakker om autonome biler. Hører man på norske politikere virker det som om de skal lanseres i morgen. Men Norge er et lite land. Vi har vært tidlig ute med elbiler og at elbilene har en markedsandel på 26 prosent hittil i år er smått imponerende. Men vi må ikke glemme hvorfor det er slik. For elbiler selger seg nesten selv i et land de bilavgiftene er høye og hvor fordelene med elbiler er mange. Ni av ti velger elbiler ut i fra økonomiske fordeler, eller fordi man slipper køen på vei inn til byen.

Men bare fordi Norge har lykkes med å få en betydelig andel elbiler ut på veiene betyr ikke det at vi står først i køen når de autonome bilene skal lanseres. For her snakker vi om megatrender, om millionbyer og om gigantiske investeringer.

Oslo med sine snaut 700.000 innbyggere er ikke interessant – eller økonomisk lønnsomt – for å prøve ut denne teknologien. Se heller til Shanghai, Beijing, Tokyo eller New York. Byer der du finner Oslos innbyggertall innenfor ett par kvartalers gange. Der trafikken er et problem.

Der køene er enorme og der utslippene truer med å kvele byen og de som bor der.

Det er der man først vil få de helautonome bilene. Ikke i Bergen, i Arendal, på Senja eller i Oslo. Det betyr at du som driver trafikkskole kan puste ut. Dine tjenester vil være aktuelle i overskuelig fremtid - selv om man suser rundt i Shanghai med biler uten ratt og pedaler mens man leser avisen eller slapper av med sosiale medier.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 41

MC-ULYKKER

Møteulykker i høyresving og utforkjøring i venstresving er den hyppigste formen for ulykker med MC. Foto: Lukas Gojda/Shutterstock.com

MC-ulykkene bekymrer TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Etter en sommer med mange MC-ulykker kommer det nå endringer i presis kjøreteknikk. Hensikten er å øke sikkerheten for motorsyklister ute på veiene.

I juli var nesten halvparten av alle dødsulykkene på norske veier med motorsykkel. For mens det har blitt stadig tryggere å sette seg inn i bilen for å kjøre en tur, har risikoen for å bli drept eller hardt skadd på motorsykkel økt. I en pressemelding skriver Statens vegvesen at risikoen for å bli drept eller hardt skadd på en motorsykkel er 16 ganger høyere enn hva det er i en bil. D et bekymrer vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

– Tallene er nedslående, og de føyer seg dessverre inn i en negativ trend der vi ser at en økende andel av de drepte i veitrafikken er motorsyklister, sier Gustavsen.

Heller ikke Per Ove Sercan Husevik som er styreleder i ATL, og daglig leder i Sunnhordaland Trafikkopplæring AS, liker utviklingen.

42 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

– Dette er ikke noe hyggelig å se tilbake på. Men en varm sommer og en økning i antall motorsykler på veiene er noe av grunnen til økningen. Det er likevel bekymringsfullt å se at den gruppen som utpeker seg i MC-ulykker er den samme som utpeker seg i andre trafikkulykker, sier Husevik.

Det er nemlig ikke de ferske motorsyklistene som topper den dystre statistikken. Som oftest er de som omkommer i en MC-ulykke førere i førti-årene.

– Vi ser ofte at de har en tendens til å overvurdere egne ferdigheter, sier Husevik.

Presis kjøreteknikk med endringer Etter ulykkene i sommer blir det nå en endring i presis kjøreteknikk. Forslaget skal ut på høring i

januar eller februar, og Husevik er positiv til endringene.

– De nye elementene i presis kjøreteknikk vil i større grad fokusere på å sy de enkelte øvelsene på banen sammen. Målet er å få deltakerne til å få en bedre forståelse av hvor grensen går mellom når du har kontroll over motorsykkelen og når du ikke har det, sier Husevik som ikke legger skjul på at endringene også vil føre til enkelte justeringer i opplæringen av nye MC-førere.

Utforkjøring dominerer Fortsatt er det møteulykker i høyresving eller utforkjøring i venstresving som er dominerende på statistikken over MC-ulykker – og grunnen er at man holder for høy hastighet inn i svingen og mister kontrollen.

Etter ulykkene i sommer blir det nå en endring i presis kjøreteknikk.

En temaanalyse utført av Lars-Inge Haslie skisserer en rekke tiltak for å få bukt med ulykkene. Blant virkemidlene trekkes det frem elektronisk nøkkel som vil være linket opp mot førerretten, målrettet politikontroll, automatisk ulykkesvarsling for å raskere kunne hjelpe ved en ulykke og tiltak mot ulykker som følge av høy hastighet. Her snakker man om avanserte systemer med automatisk fartstilpasning (ISA) som varsler føreren om hastigheten er for høy.

Per Ove Sercan Husevik, som er styreleder i ATL, er bekymret over alle MC-ulykkene. Han ønsker endringene i presis kjøreteknikk velkommen.

Foto: Henrik Mundal Andreassen

Andre veier, krevende underlag og en annen kjørekultur gjør at mange turister på MC omkommer på norske veier.

Foto: The Five Aggregates/Shutterstock.com

Turister og kriminelle – Vi vet også at mange turister omkommer i MC-ulykker på norske veier. De møter en annen kjørekultur, topografi og veier som i mange tilfeller er mer krevende og som også har en annen standard enn de er vant til fra hjemlandet. Det øker risikoen for ulykker og statistikken viser at MC-turister er innblandet i mange alvorlige ulykker, sier Husevik.

En annen gruppe som utpeker seg er tidligere straffedømte. I Haslies analyse, som så på ulykker med MC i perioden fra 2005 til 2014, var 45 prosent av de omkomne registrerte i straffesaksregisteret. Haslie konkluderer også med at det er en sterk sammenheng mellom tidligere anmeldelser og tilsvarende ekstrem adferd.

– Mye godt arbeid – Omkomne i trafikken, enten det er på MC eller i bil, handler om langt mer enn om tall og statistikk. Det handler om personlige tragedier for de som rammes og familiene rundt. I Norge har vi satt oss høye mål for trafikksikkerhet, og vi jobber målrettet og kunnskapsbasert. Det skal vi selvsagt fortsette med. Samtidig må vi heller ikke glemme at det gjøres veldig mye godt arbeid knyttet til sikkerhet på MC, avslutter Terje Moe Gustavsen.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 43

ATLS VETERANKLUBB

Med sjelen i opplæring og sjåførskoledrift TEKST: MARIA HEGLAND / ATL MED HJELP AV ANNE KIRSTIN KORSFUR OG ODDMUND HENRIKSEN

Oddmund Henriksen er en av veteranene i bransjen, og har fulgt med i ATLs utvikling siden starten i 1954.

Som ung kom han til Oslo og tok utdannelse innen hotellfag, noe som passet den menneskeglade gutten godt. Det tok ikke mange årene før han fattet interesse for trafikkskolebransjen – eller sjåførlærerbransjen – som det het den gang.

Dette førte på sikt til at han deltok i kurs i Oslo hos Arne Gran, Myrvoll Trafikkskole, og Majorstua Trafikkskole, for å bli sjåførlærer.

Familiebedrift Etter endt utdannelse gikk han opp til en landsomfattende prøve hos Vegdirektoratet, slik man på den tiden gjorde. Etter bestått eksamen i 1965 startet han sjåførskole i Nordreisa kommune – skolebilen var en Volkswagen boble 1300, som kostet 10.000,-. Høsten 1966 ble bilen erstattet med en Volkswagen 1600L. I 1975 ble skolen utvidet med en ny lærer på klasse B og enda en bil, Volkswagen Derby. I tillegg 44 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

til å kjøre personbilopplæring utvidet Oddmund tilbudet ved skolen til teoriopplæring for lastebilsjåfører, spesielt rettet mot de som måtte fornye førerkortet etter fem år. På den tiden måtte man avlegge ny teoriprøve for lastebil og buss for å fornye førerkortet i aktuell klasse, og kurset ble holdt på kommunestyresalen på det lokale kommunehuset.

Oddmund sine barn, Gunnar, Johnny og Wenche, fattet også interesse for trafikklærerfaget etter hvert som de vokste til. Dette medførte at skolen fra 1979 til 1986 utviklet seg til å bli en familiebedrift, med opplæring i alle klasser, fra A til CE. Kona Lise, jobbet på kontoret. I tillegg ble to andre lærere ansatt.

Dette medførte at det tvang seg frem et tilbud om overnatting i tillegg til å drive trafikkskole – så i 1982 kjøpte han bygget som i dag er Henriksen Gjestestue, og begynte med overnatting for tilrei-

sende elever fra hele Nord-Norge.

Glattkjøring på den tiden ble gjennomført fra desember til april, etter at isen frøs til på Reisaelva.

Nordreisa var i utgangspunktet fritatt for glattkjøring da det var for langt å reise til nærmeste NAF-bane. Oddmund på sin side mente at det var en nødvendig del av opplæringen for å utdanne trafikksikre sjåfører, og fikk godkjenning fra Vegdirektoratet til å bruke elva som glattkjøringsbane.

I 1984 utvidet sjåførskolen opplæringstilbudet til å omfatte Svalbard, som første skole i Norge. Oddmund og sønnen Johnny Henriksen reiste dit og avholdt de første kursene innenfor klasse B og S, noe som Oddmund minnes som en fin tid.

ATL bygges opp Oddmund har alltid hatt et nært forhold til ATL og organisasjonens utvikling. Som aktivt medlem og som representant i styret for fylke-

savdelingen i Troms, reiste han rundt som en slags koordinator for å innkalle til møter. Han mente det var viktig å samle skolene inn i samme organisasjon, og luke ut de som kun ønsket å tjene penger.

Erfaringsmessig har det gjennom årene vært mange som har vært negative til jobben trafikklærerbransjen har lagt ned i arbeidet med «nullvisjonen».

– På 50-tallet ble vi kalt for godt betalte påsittere, minnes Oddmund.

Gjennom et helt liv som sjåførlærer, har han alltid ment at det er viktig med en sterk organisasjon i ryggen, som jobber for bransjen og dens engasjement i trafikksikkerhetsarbeidet sammen med myndighetene.

Oddmund forteller om en spennende tid da det ble jobbet for å få organisasjonen så sterk som mulig. Alle kunne melde seg inn, men kravet var at alle rettet seg etter de reglene som ble satt.

Fremtiden – Det største som har skjedd er at flere nå ser viktigheten av god opplæring. Dette gjelder ikke bare de som skal ta førerkortet, men også foresatte, og i dag er vi nærmere nullvisjonen enn noen gang. Bransjen har gjort en god jobb gjennom årene med å formidle gode holdninger og god trafikkopplæring, men har enda en vei å gå når det gjelder å få foreldre til å forstå sin rolle i opplæringen, sier Oddmund.

Han ser for seg et enda tettere samarbeid mellom administrasjonen i ATL, styret og ATLs veteranklubb i tiden fremover.

Nærmere 70 år etter – og fortsatt i bransjen – Når man møter en elev 50 år etter og de fortsatt husker opplæringen kan man spørre seg; hvorfor husker eleven dette enda?

Jo, det har gjort inntrykk. Det er en viktig jobb vi gjør. Dette gjør at

jeg ser lyst på ATL og trafikklærernes fremtid. Vi lærer opp dyktige sjåfører, sier han.

Oddmund følger fortsatt med på hva som skjer både innenfor ATL og ved Henriksen Sjåførskole, som i dag drives av Gunnar og barnebarnet Aleksander. Skolen er fortsatt medlem av ATL. Oddmund er godt fornøyd med å se at generasjonene som kommer etter, viderefører hans livsverk innenfor god trafikkopplæring. I dag er det klasse B, BE, C og CE som tilbys ved trafikkskolen.

Hans datter Wenche jobber i dag innenfor Statens Vegvesen.

Sønnen Johnny eier bygget som Oddmund kjøpte i 1982 for å tilby overnatting for elever. Det ble totalrenovert i 1995 og drives i dag av Johnny og hans samboer som gjestestue. Navnet på huset er selvfølgelig Henriksen Gjestestue – etter Oddmund.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 45

FYLKESSIDENE ATL er et landsomfattende forbund og har fylkesgrupper i alle fylker. Her kan du lese om aktivitetene deres.

ATL TRØNDELAG Mye skjer i Trøndelag, der ATL er med Trøndelag ble samlet til ett ved årsskiftet, og det fikk også konsekvenser for ATL. I tillegg til å endre styringsformen fra en lokalavdeling til en gruppe med en fylkeskoordinator – måtte vi også se på mulighetene for et styrket samarbeid mellom nord og sør.

Nå ble det arbeidet allerede satt i gang i 2017, da vi arrangerte «Trøndsk Trafikksikkerhetstreff» sammen for første gang. Tidligere har det i mange år blitt arrangert en årlig konferanse i hvert av fylkene, men på grunn av fylkessammenslåingen er arrangementet utviklet til dette større treffet.

Vi er så heldig å ha FTU Trøndelag i ryggen, og FTU bidrar sterkt økonomisk.

Neste års treff blir arrangert på Scandic Hell på Stjørdal den 31. januar og 1. februar 2019. Forberedelsene er allerede godt i gang og treffet vil ha fokus på blant annet relasjonsbygging og motivasjon for læring.

T reffet samler nesten 200 trafikklærere, sensorer og andre fra Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, politikere og andre inviterte.

I løpet av året har fylkeskoordinatorene ellers bidratt i forbindelse med landsmøtet i Trondheim i april og trafikksikkerhetsdag mc/ moped i Trondheim i juni. I september ble det avholdt et medlemsmøte i norddelen av fylket, med 16 deltagere. Dette møtet var i forkant av landsstyrets møte med fylkeskoordinatorene, og bakgrunnen var for at medlemmene kunne

samles og gi sine innspill til hva de mener ATL bør ha fokus på i sitt arbeid.

Vi er svært glade for å ha en plass som konsultativt medlem ved bordet til FTU. Vi mener at det er svært viktig at bransjen er representert her og kan bidra med innspill, for å fortelle hva vi bidrar med i trafikksikkerhetsarbeidet.

Det er viktig med fysiske tiltak, men det er vel kompetansen til den enkelte trafikant som kan bidra sterkest til trafikksikkerheten totalt sett.

øvingsbane i Skien – og med støtte fra FTU har vi også et refleksprosjekt som gjennomføres på flyktningmottak flere steder i fylket.

Sommerseth har all mulig grunn til å være stolt av hva de får til i Telemark. Og prosjektene bærer frukter.

– Vi opplever at samarbeidet mellom skolene i Telemark er svært godt. Den lokale ATL avdelingen er i stor grad med på å bidra til dette, sier Sommerseth.

Han kan også fortelle om at

man har planer om å lage et fellesutkast for en undervisningsplan for trafikkskolene knyttet til den lokale øvingsbanen. Det skal skje i samarbeid med NAF øvingsbane.

– ATL Telemark har også faste årlige møte med trafikkstasjonene i fylket, og ved behov setter vi opp ekstra møter. Her diskuterer vi saker som har betydning for vår bransje og for trafikkopplæring, avslutter den driftige fylkeslederen.

ATL TELEMARK Sørger for godt klima ATL Telemark gjør mye for trafikkskolebransjen i fylket. Det sier fylkesleder Richard Sommerseth.

– Vi har en trafikksikkerhetshall som drives i samarbeid med Statens vegvesen. Vi har egne grupper som jobber med MC og vi har representanter som samarbeider tett med Statens vegvesen på fagdager for bil og tunge kjøretøy.

I tillegg er vi representert i FTU og samarbeidsutvalget på NAFs 46 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

ATL SOGN OG FJORDANE Elektronisk møteplass Siden årsskiftet har ATL i Sogn og Fjordane hatt sine styremøter på Messenger. Nettjenesten gjør det mulig å møtes selv om man ikke fysisk sitter i samme møterom.

Erfaringene fra Sogn og Fjordane har vært positiv.

– For oss er det en god løsning å møtes på denne måten. Vi slipper lang reisevei for å møtes og dermed får vi også en tilnærmet full dag med kjøretimer, sier Styrk Hofsundsengen i ATL Sogn og Fjordane.

Han er fornøyd med å ha møtene på denne måten.

– Vi opplever at det er lettere å holde styremøtene på denne måten fordi det frigir tid for medlemmene i styret. Der de ellers måtte

ha satt av tid for å komme seg til møtet kan de nå heller ha ordinære kjøretimer. Samtidig blir det enklere å finne dager som passer alle i styret, sier Hofsundsengen.

DELTOK: Styremedlem Andreas Myrstad ivrig deltakende på møtet.

Foto: Andreas Myrstad

FORNØYD: Styrk Hofsundsengen er fornøyd med å holde styremøtene elektronisk. Alt man trenger er en enkel pc og god internettlinje.

Foto: Styrk Hofsundsengen

ATL OSLO OG AKERSHUS Aktiviteter i Oslo og Akershus fylkesgruppe Oslo og Akershus fylkesgruppe ble etablert i september 2017. Vi er 6 personer i styret som kommer fra forskjellige deler av fylkene og har ca. 130 medlemsskoler. I Styret sitter Bent Braathen (Asker og Bærum), John G. Karlsen (Romerike), Erik Andersen (Oslo Nord, Lillestrøm), Tine Klostermann (Follo), Andre Saltkjel Berg (Oslo) og Pål Andersen, Fylkeskoordinator (Oslo).

Den første samlingen arrangerte vi på Bilia Skøyen. Hit hadde vi invitert Marius Tegneby fra BMW Norge til å holde foredrag om selvkjørende biler og hvilken teknologi og modeller de kommer med i tiden fremover.

Vegdirektoratet var også invitert. Dag Terje Langnes og Lasse Haslie stilte opp for å svare på spørsmål fra bransjen om fremtidens trafikkopplæring og de utfordringer moderne biler kan gi lærere og elever.

Nå jobber fylkesgruppen med å bedre samarbeidet mellom trafikklærerne i Oslo og Akershus og Statens vegvesens sensorkorps.

Det har i mange år vært for liten dialog mellom oss, og det er viktig at vi snakker samme språk når vi begge har det samme målet, nemlig 0-visjonen. En liten gruppe er nedsatt fra oss og fra sensorene i Oslo og i Bærum for å planlegge et møte og legge opp en agenda.

Vi starter med et Samkjøringsmøte med Oslo trafikkstasjon som blir arrangert på Quality Hotel 33 den 4. desember fra klokken 08301400. Foredragsholdere blir Per Gunnar Veltun fra Fagenheten og Fredrik Lillegård fra Krimgruppen i Statens vegvesen.

Det ser ut som det blir et

fullbooket arrangement med 150 plasser for trafikklærere og sensorer. Noe som også bekrefter behovet for slike samkjøringsmøter.

Det første møtet blir en pilot, men ideen er å videreutvikle konseptet slik at det også kan arrangeres i andre fylker.

Temaer blir blant annet: • Førerprøven • Rollefordeling • Forventninger • Krav til sensor • Krav til ruter • Klargjøring og tilbakemelding • Åpen time

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 47

Inviterte hele Tromsø til arrangementet Trafikkdagen TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: OSCAR HALLSET

Tromsø Trafikkopplæring arrangerte i august familiearrangementet Trafikkdagen for å sette fokus på trafikkopplæring – nå oppfordrer de andre trafikkskoler til å gjøre det samme.

– Vi hadde lenge gått med et ønske om et arrangement som både skulle være rettet mot trafikkopplæring og som skulle markedsføre oss selv, sier daglig leder og eier av Tromsø Trafikkopplæring, Knut Christiansen. Det har skjedd et generasjonsskifte blant elevene og i dag sitter de i større grad foran datamaskinen. Derfor ønsket vi å møte kundene for å vise oss fra en litt annen side. Til vanlig sitter vi i bilen hele dagen, så ønsket var å møte folk utenfor skolebilen. Vi 48 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

har i tillegg flyttet inn i helt nye lokaler, så det var en fin anledning til å få vist frem disse, forteller han.

Det hele startet ganske smått, men de fant raskt ut at dersom de skulle gjøre dette måtte de ha ekstern hjelp for å gjennomføre tankene og ideene.

– Vi leide eventbyrået Ribe Event og satte i gang med å drømme.

Det var en lang prosess, men til slutt fikk vi lov til å stenge av hovedgata i Tromsø sentrum for å

holde arrangementet vårt. Deretter var det bare å starte planleggingen, sier han.

Rundt tusen mennesker dukket opp til arrangementet. Trafikkskolen brukte dagen til å fortelle om trafikksikkerhet og trafikkopplæring, og samarbeidspartnerne Sulland BMW Tromsø og Tromsø Motor stilte med biler, motorsykler og snøscootere. Teoritentamen.no stilte med informasjon og gratis tester. Det ble servert mat og drikke fra flere lokale aktører, og det

var satt opp hoppeslott og bilbaner for de minste. I enden av gata hadde de også rigget opp scene med musikk. ppfordrer andre trafikkskoler til O å gjøre det samme For Tromsø Trafikkopplæring kom det mye positivt ut av å arrangere en dag som dette. Knut trekker frem samholdet i bedriften, markedsføring av trafikkskolen, å knytte bedre bånd til eksisterende samarbeidspartnere, samt å få flere nye samarbeidspartnere.

– I tillegg var det en morsom og lærerik prosess å være med på, forteller han.

Tilbakemeldingene han har fått har utelukkende vært positive, både fra naboer, besøkende og samarbeidspartnere.

– Vi tror det er viktig å prøve å få til mer aktivitet i nærmiljøet, og spesielt i sentrum, hvor vi ser at det litt for sjelden skjer noe.

Knut og de andre hos Tromsø Trafikkopplæring ønsker å oppfordre andre trafikkskoler til å gjøre det samme.

– Vi tror det blir enda viktigere fremover å få vist frem trafikkskolene på en annen måte enn gjennom nettsider og i kjøretøyene. Men, man bør vite hva man går inn i og at det kreves mye tid.

De er allerede inne på tanken om å arrangere et liknende arrangement igjen.

– I utgangspunktet har vi pratet om at det kan være aktuelt å arrangere Trafikkdagen igjen allerede til neste år, men akkurat når og hvordan har vi ikke tatt stilling til enda, sier han.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 49

TILBAKEBLIKK ATLs første medlemsblad ble utgitt i 1982. Redaksjonen, bestående av Leif Haugland, Gunnar Gundersrud og Einar Holstad, ga bladet navnet «Trafikkskolen» og etterlyste navnforslag fra medlemmene. Bladet kom i første omgang ut i to prøveeksemplarer for å teste markedet – og både bladet og navnet har eksistert siden!

Utdrag fra Trafikkskolen nr 1 1987

Fokus på øvingskjøring og mengdetrening

Tekst: Lena Fossheim / ATL

I en uttalelse til ATL sier prosjektleder Dagfinn Moe, at prosjektet var forankret i en tanke om at lengre øvingstid og privat øvingskjøring i samarbeid med – og med veiledning fra – trafikkskolene kunne gi et mer solid grunnlag gjennom mer trening. Målet var å utvikle en bedre forståelse og tilpassing til trafikksystemet som bilfører. Prosjektet viste seg å være vellykket, og var med på å påvirke slik at aldergrensen for øvingskjøring til førerkort klasse B ble senket fra 17 til 16 år i oktober 1994.

Det har i ettertid blitt gjort en rekke studier på effekten av øvingskjøring og mengdetrening. I 2000 gjennomførte Transportøkonomisk institutt (TØI) en evaluering for å undersøke hvorvidt førere som fikk førerkort etter aldersgrensen ble senket hadde lavere risiko etter førerprøven sammenlignet med dem som fikk førerkort tidligere (Sagberg, 2000). Funnene viste en overraskende liten økning i mengde øvingskjøring, til tross for dobling av tilgjengelig tid. På bakgrunn av dette var det vanskelig å finne vesentlige effekter på forskjell i ulykkesrisiko mellom gruppene. Det man imidlertid fant, var en sammenheng mellom mengde total øvingskjøring og ulykkesrisiko – funn basert på en sammenligning av førere med varierende omfang av øvingskjøring. Det ble funnet en omvendt U-formet sammenheng mellom risikoen de første månedene etter førerprøven og omfanget av øvingskjøringen. Det vil si at førere med moderat omfang av øvingskjøring hadde høyere risiko enn både dem som hadde mindre trening og dem som hadde mer trening. Forklaringen på dette kan være at de med lite mengdetrening føler en usikkerhet og dermed kjører mer forsiktig, mens de som har kjørt mye har lavere risiko på grunn av større kjøreerfaring. De med moderat mengdetrening kan tenkes å ha kjørt tilstrekkelig til å redusere usikkerheten, men at de på bakgrunn av dette tar større sjanser i trafikken uten at erfaringen er tilstrekkelig til å mestre situasjonene man kommer opp i som følge av dette. I så tilfelle foreligger det et avvik mellom subjektiv og objektiv trafikal kompetanse. De samme funnene fremkom i TØIs effektevaluering av læreplan fra 2005 (Sagberg, 2013). Rapporten sier at overvurdering av egen kompetanse forekommer i størst grad ved moderat omfang av øvingskjøring, men at mer omfattende øvingskjøring vil kunne korrigere denne overvurderingen.

Forskningen konkluderer med andre ord med at det ikke er grunn til å endre tidligere hypoteser om at ytterligere økning i omfanget av mengdetrening vil være effektivt for å forsterke dagens trend i retning av lavere ulykkesrisiko blant ferske førere.

50 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

Utdrag fra Trafikkskolen nr 1 1989

Tekst: Lime Green Digital

Trafikkskoledrift med dagens verktøy I dag kan man ikke åpne en avis eller en nyhetsside på nett uten å lese om digitalisering. «Alle» må ha en digital strategi, sies det. Som artikkelen fra 1989 viser var vår bransje tidlig ute og vi har fortsatt å lede an i utviklingen. En meget stor andel av trafikkskolens arbeidsprosesser er nå digitalisert og forenklet og vi har fulgt ganske godt med i timen når det kommer til andre muligheter som digitaliseringen har gitt.

I dag kan eleven booke timer på nett og kommunisere med skolen på e-post og sms. Skolen kan føre opplæringskort, fakturere og bestille bane hos NAF og en mengde andre ting med få klikk og tastetrykk. Trafikkskoler har nå full kontroll over bookinger og økonomi helt uavhengig av tid og lokasjon, det eneste man trenger er tilgang til nett. All funksjonalitet og informasjon er tilgjengelig fra din mobil, PC eller nettbrett, og du kan i prinsippet drive en trafikkskole helt papirløst.

Sparer tid - bedre oversikt både “inne og ute” var overskriften i artikkelen fra 1989 - og den kunne passet godt også i dag. Rett nok er kravene til funksjonalitet og fleksibilitet helt annerledes enn de var i 1989 da internett var i sin aller spedeste barndom, men det å gjøre hverdagen enklere og bedre for både skoleeier, lærere og øvrige ansatte er fortsatt en viktig drivkraft i utviklingen av TABS. Et ferskt eksempel er Vipps, hvor vi har kunnet integrere en enkel og etterspurt betalingstjeneste, som alle TABS-skoler nå kan benytte. Et annet nytt eksempel er TABSweb premium, hvor alle trafikkskoler nå har muligheten til å pusse opp sin digitale fasade med nye og tidsriktige websider. Snart vil TABS også lansere nye faktureringstjenester som skal bidra til å spare enda mer tid og til å gjøre hverdagen enda litt enklere for oss.

TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 51

ATL-INFO

Rapportering til NAV TEKST: PER BOBERG / STYREMEDLEM I ATL

ATL er representert i Tverrfaglig samarbeidsforum. På bakgrunn av tilbakemeldinger der har vi samlet noen tips knyttet til blant annet rapportering underveis når man får oppdrag med vanlige førerkortkandidater som får dekket sine utlegg av NAV. Når en førerkortkandidat kommer til en trafikkskole for å ta førerkort og det er NAV som dekker utgiften, er det ikke å regne som en blankofullmakt til trafikkskolen som inngår avtale med NAV. Årsaken til at NAV dekker ordinære førerkort kan være mange. Vedkommende må ikke nødvendigvis ha behov for å kjøre automatgiret eller spesialtilpasset bil for å få støtte.

Felles for alle oppdrag for NAV inneholder kontrakten en oversikt over når tilbakemeldinger skal gis. Normalt er det ved 20 eller

30 timer. Det sier ikke en saksbehandler noen ting om, det står at det bare gjenstår mengdetrening på eleven. Man må spesifisere og si noe mer presist om hva som er utfordringen. Eksempler på det kan være hva som må mengdetrenes, progresjon i opplæringen, om det i det hele tatt er forventet at førerkortet er oppnåelig, framdrift med teorien osv.

For å kunne oppnå et godt resultat må det også kjøres jevnlig.

Det kommer inn eksempler på kandidater som har brukt flere år

på et ordinært førerkort og som har hatt mange førerprøver. I slike situasjoner må trafikkskolen informere NAV. Det er ikke forventet store avhandlinger, men en tilbakemelding som gjør at saksbehandler kan danne seg et forståelig bilde av situasjonen.

Vi er jo alle kjent med at det ikke er gitt at alle kommer fram til et førerkort. Er rapporteringen ufullstendig, kan NAV stoppe opplæringen om de ikke kan se om det er en måloppnåelse.

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i landets største bransjeorganisasjon for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen Inne i medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

52 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

KURSKALENDER 2019 Flere arrangementer for 2019 er allerede klare, og flere ferdigstilles før jul. Sett av datoene og hold deg oppdatert på www.atl.no/kurs.

28. FEBRUAR - 1. MARS

FAGDAGER HC

Thon Hotel Arena Lillestrøm

14.-15.

MARS

TUNGBILSEMINAR

Clarion Hotel & Congress Oslo Airport

29.

MARS

FAGDAG MC

Thon Hotel Arena Lillestrøm

10.-12.

MAI

TRAFIKKLÆRERCRUISE MED LANDSMØTE Color Fantasy Oslo-Kiel

18.-19.

OKTOBER

TRAFIKKLÆRERDAGEN Oslo Kongressenter Oslo TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 53

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL OPPLAND Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL SØR-TRØNDELAG Jøran Edvardsen jrse2@hotmail.com

ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik post@stoyten.no

ATL MØRE OG ROMSDAL Rune Barstrand runebarstrand@gmail.com

ATL OSLO OG AKERSHUS Pål Andersen abtrafik@online.no

ATL TELEMARK Richard Sommerseth telemark@atl.no

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL NORD TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL ROGALAND Jannike Bondevik rogaland@atl.no

ATL TROMS Knut A. Christiansen knut@ttrafikk.no

ATL HEDMARK Anders Nøkleholm nokleholm@gmail.com

ATL NORDLAND Terje Barkhald terjebarkhald@gmail.com

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL VESTFOLD Glenn Ronny Edvardsen post@hortentrafikk.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

IT- OG LOGISTIKKANSVARLIG Jørn Harald Langsæther jorn.harald@atl.no 942 04 500

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

INFORMASJONS- OG FORLAGSANSVARLIG Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

RÅDGIVER Lena Jeanette Fossheim lena@atl.no 959 26 464

FAGKONSULENT TUNGBIL Tom Are Salberg tomare@atl.no 977 43 300

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

KONSULENT OG MEDLEMSKAP Astrid Sommer astrid@atl.no 907 86 979

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@ttrafikk.no Mobil: 916 02 702

ADMINISTRASJONEN

STYRET STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

UTGIVERPLAN

ANNONSEPRISER

Trafikkskolen 2 2018 Utgivelsesdato: 7. november Materiellfrist: 15. oktober

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 17.000,-

Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

Opplag 2100 eksemplarer

Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 10.200,-

Medlemmer i ATL får 20% rabatt på annonser.

ATL ER MEDLEM AV 54 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

SAMMEN STÅR VI STERKERE!

Meld deg inn i ATL og bli med på å endre din egen hverdag.

Viktige saker ATL jobber med er blant annet: Få trafikkopplæring godkjent som gyldig fravær Fremme bransjens interesser rundt effektiviseringen av Statens vegvesen Endre regelverket rundt støtte til førerkort for buss og lastebil i Lånekassen, slik at skolene slipper å stå som kausjonister

Legge til rette for at trafikkskolene kan holde kurs for 65+ Arbeide for forenkling av førerkortkravene fra automat til manuell Bedre trafikksikkerheten på norske veier Redusere ventetidene på oppkjøring

Les mer om medlemskap og se dine medlemsfordeler på www.atl.no/medlemskap.

Bli medlem i dag ved å sende e-post til post@atl.no eller ring 22 62 60 80 TRAFIKKSKOLEN 2 2018 | 55

Bli elevens stjerneklare favoritt med nye A-klasse!

Nye A-Klasse med fabrikkmontert kjøreskolepakke!

A 180 inkl. kjøreskolepakke Fra kr

391.030,-

Nye A-Klasse er en helt annerledes bil. Virkelig. For første gang møter du en bil du kan snakke med og som lærer deg å kjenne. Med ordene ”Hey Mercedes” aktiviserer du enkelt stemmestyringen slik at du kan be bilen om alt fra mobilanrop til temperaturjustering og alternative reiseruter. Du finner også mye annen teknologi, slik som Multibeam LED frontlykter og overlegne sikkerhets- og assistanssystemer. I tillegg har bagasjerommet blitt større og mer praktisk.

Kjøreskoleavtale:

5 år / 200.000 km* Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Kjøreskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som kjøreskolebil.

Gjelder kun ifbm. kjøreskolepakke. Pris inkl. frakt og lev. Oslo. Forbruk blandet kjøring 0,55-0,58 l/mil. CO2-utslipp: 127-132 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud.

Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

56 | TRAFIKKSKOLEN 2 2018

20.09.2018 08:51