Trafikkskolen 2 2019

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | www.atl.no | www.teoribok.no

TUNGBIL

Utdanningskrise for tungbillærere Side 16

KURS I AVANSERT KJØRETEKNIKK

– Aldri kjørt bil på denne måten før Side 10-13

OMRÅDEGJENNOMGANG AV STATENS VEGVESEN Side 9

FAGDAG MC OG MOPED Side 22-23

MARKEDSFØRINGSGUIDE FOR TRAFIKKSKOLER Side 38-41 TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 1

Nå slipper du å legge deg oppi dine ansattes mobilbruk

Nyhet!

Flyt for bedrifter.

Mobilabonnementet Flyt tilpasser seg automatisk databruken til hver enkelt ansatt. Bruker noen mer enn inkludert datamengde en måned, får de automatisk påfyll til en fast lav pris. Ubrukt data blir med til neste måned. Med Flyt får bedriften forutsigbare kostnader og fornøyde ansatte. Det gir god flyt i arbeidshverdagen.

Som medlem av ATL har du spesielt gode betingelser hos Telenor.

Kontakt oss i dag på tlf 09000.

2 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL

Rammebetingelser kan påvirkes Myndighetene vil spare penger og landets trafikkstasjoner er i spill.

Dette er dramatisk for trafikkskolene og realiteten kan bli at enkelte skoler må stenge. Samtidig frykter vi en oppblomstring av intensivopplæring.

ATL tar, i en 87 sider lang rapport som er oversendt Statens vegvesen og styresmaktene, kraftig til motmæle mot den såkalte Capgemini-rapporten.

Ut fra de beregninger ATL har foretatt, er besparelsene for staten ved nedleggelser langt lavere enn de ekstra kostnadene som legges over på publikum. En del steder vil forslagene, om de tas til følge, innebære at det vil ta en dag å avlegge førerprøve. I sin rapport har Capgemini kun fokusert på hva man kan spare. Brukerne og samfunnsmessige betraktninger er ikke hensyntatt i endringene som Capgemini foreslår å gjennomføre.

ATL forlanger at vi fortsatt skal ha et likeverdig førerprøvetilbud i hele landet – og forventer at politikerne vil se bort fra mange av forslagene i rapporten.

Vi må forvente et endret tjenestetilbud en del steder. Den lokale trafikkstasjonen kan bli erstattet av ambulerende sensorer, og teoriprøver kan i fremtiden bli gjennomført i offentlige og kommunale bygninger.

En større grad av privatisering kan det også bli.

Samferdselsminister Jon Georg Dale spurte oss: «Er det viktigste for ATL hvem som utfører tjenestene, eller hvor tjenestene blir utført?» Og svaret på det må selvsagt være at for oss er det aller viktigste at tjenestene fortsatt utføres lokalt slik at hverdagen til elever og trafikklærere fortsatt henger i hop.

Samferdselsdepartementet har vært tydelig på at de vil ha forslag på tjenester som kan privatiseres. ATL har sendt inn et forslag til ledsagerkurs og et forbedret 65+ kurs som vi mener bør gjøres obligatorisk. Det er ikke naturlig at SVV gjennomfører disse kursene, men at de overlates til trafikkskolebransjen som nettopp har trafikkopplæring som kjernekompetanse. Når vi tar over kursene,

vil dette frigjøre ressurser hos sensorer, som forhåpentligvis kan anvendes til få ned ventetiden på førerprøven. Og apropos ventetidene; de aller fleste som leser «Trafikkskolen» vet at det mange steder i landet er lange ventetider på oppkjøring og at de bare vil øke utover sommeren.

Det kan ATL ikke sitte stille og se på. Nylig hadde ATL sammen med Morten Stordalen, som er FrPs samferdselspolitiske talsmann, et medieutspill rundt ventetidene. Det falt ikke i god jord hos Statens vegvesen som hevdet at vi feilinformerte.

Det er beklagelig at Statens vegvesen ikke erkjenner problemene.

Alle i bransjen vet at ventetider er et stort problem, med unntak av SVV som heller bruker tiden på å tåkelegge og bagatellisere. Det ville vært bedre om de hadde brukt energien på å rydde opp.

Isteden velger de å definere enkeltstående dropintimer som legges ut på kort varsel som relevant for måling av ventetid. Det er det ikke, og både elever og trafikkskoler trenger å kunne planlegge, noe SVV ikke synes å bry seg særlig om. Normalt bør man få førerprøve med maksimalt 14 dagers ventetid. ATL vil fortsette å sette søkelyset på problemet med lange ventetider til dette blir løst.

Frem mot sommeren har ATL allerede booket inn flere politiske møter – og i august vil ATL også delta på Arendalsuka. Arendalsuka er en «politisk festival» hvor alle politiske partier deltar, og det blir en viktig arena hvor vi vil gjøre oss bemerket. Hovedsaken fra ATL sin side på Arendalsuka antas å bli endringene i Statens vegvesen – men vi vil også holde fokus på fraværsreglene, automatgir som hovedregel, sløseriet med krav om ekstra sete i alle tungbiler, obligatoriske ledsagerkurs, nytt 65+ konsept og ventetider.

For bransjen er dette viktige saker – som det er naturlig at ATL som din bransjeorganisasjon tar tak i.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 3

INNHOLD 3 4 6 8 9 10 14 18 20 22 24 26 28 30 34 36 38 42 44 46 48 49 50

Leder Innhold Styreleders hjørne Notiser Områdegjennomgangen til Statens vegvesen Kurs i avansert kjøreteknikk ATLs tungbilseminar Nedgang i antall tungbillærere Tungbilspalten Fagdag MC og moped MC-messen 2019 Fremmedspråklige elever ATLs bokforlag Fagspalten: Lastsikringskurs Helsekrav for eldre Hest i trafikken Markedsføringsguide for trafikkskolene Medlemsfordel: Hagland Finans Fylkessidene Tilbakeblikk ATL-info Kurskalender Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at ATL benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen.

Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

TRAFIKKSKOLEN NR. 2 2019 ÅRGANG 40

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Jan Harry Svendsen ISSN: 1501-1909

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Ryensvingen 15, 0612 Oslo Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis to ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppe: ATL-info

4 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

Annonser Astrid Sommer | astrid@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS

Kurs i avansert kjøreteknikk I samarbeid med OnTrack Event har ATL satt opp et spennende modulbasert kursprogram på Rudskogen Motorsenter, spesiallaget for trafikklærere.

Her kan du lese om trinn 1 av programmet som består av tre trinn.

Kursene vil være til stor nytte for trafikklærere som ønsker å lære mer om avansert kjøreteknikk.

Side 10-13

Tungbilseminar Les om utdanningskrise, virtuell virkelighet og hva deltakerne synes om årets seminar.

Side 16

Helsekrav for eldre Nevropsykolog Per-Ola Rike har tatt doktorgrad på kjøreevne hos personer med kognitive vansker.

Les hans tanker rundt temaet.

Side 34-35

Markedsføring Usikker på hvor du skal begynne?

I vår markedsføringsguide finner du tips og triks for din trafikkskole.

Side 40-43

Tungbilspalten ATLs fagkonsulent Tom Are Salberg takker for seg. Les hans tanker og om reisen i tungbilgruppa.

Side 20-21

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 5

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

Vår styreleder Per Ove er en mann med mange jern i ilden. I tillegg til å være en aktiv styreleder med mange gode ideer og tanker for trafikkskolebransjens beste, jobber han som trafikklærer ved Sunnhordland Trafikkopplæring på Stord.

Per Ove brenner for trafikksikkerhet, og er ofte å se på motorsykkelen sammen med elevene sine.

FOTO: HENRIK MUNDAL ANDREASSEN

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider, Landsmøte for 2019 nærmer seg med stormskritt og vi ser alle frem til et innholdsrikt og godt møte i god ATL-ånd, der alle er godt forberedt og klare for gode diskusjoner.

Fjorårets møte viste med all tydelighet at ATL-medlemmer er engasjerte og samfunnsbevisste personer, som har forventninger til at både styret og administrasjonen leverer på resultat og samfunnsengasjement.

Når vi nå vurderer 2018 i et historisk perspektiv, så er det tydelig for alle at ATL har tatt store steg i retningen av å bli en motivator, premissleverandør, lobbyist og «vaktbikkje» for bransjens rammevilkår og elevenes mulighet til å gjennomføre opplæring i henhold til intensjonen i trafikkopplæringsforskriften.

Men det å endre en organisasjon fra å være «trygg og god» til å arbeide mer utadrettet med ambisjoner og gjennomføringsevne for å påvirke bransjen sine rammefaktorer, er en utfordrende øvelse og krever sitt mannskap fullt ut.

I ettertidens klokskap kan vi se at styret og administrasjonen holdt høyt

6 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

tempo gjennom 2017 og 2018, ja det gikk kanskje litt fortere enn enkelte fikk med seg, men når vi ser på resultatene ATL har oppnådd, så kan en nok enes om at tid og ressurser ble brukt på en riktig måte.

Norge verdens beste på trafikksikkerhet Vi lever i et land med laveste antall drepte på våre veier når vi sammenligner oss på tvers av landegrensene. Men som Vegdirektør Terje Moe Gustavsen uttalte på Trygg Trafikk sin konferanse tidligere denne måneden, verdensmester er noe en har vært og så må en jobbe hardt for å klare å oppnå det igjen.

Han viste blant annet til utviklingen innen trafikkdrepte i vårt naboland Sverige, som historisk sett ofte har vært i forkant av oss og andre innen teknologi og gode trafikale løsninger.

Men i 2018 opplevde Sverige en økning på antall drepte i trafikken med 30 % i forhold til 2017, noe som førte til at hele 325 personer omkom på svenske veier i fjor.

”

Transportstyrelsens generaldirektør Jonas Bjelfvenstam kaller

utviklingen tragisk og mener at det er flere årsaker.

– Det handler som så ofte før om hastigheter, sier han og konstaterer at svenske bilister har liten respekt for fartsgrenser. At det i økende grad også gjelder yrkessjåfører finner han svært urovekkende.

NTB – Nettavisen Dette er en utvikling vi i ATL er svært bekymret over, denne situasjonen ønsker vi å ta opp til diskusjon med vår søsterorganisasjon i Sverige (STR) på vårt møte i Nordisk Trafikklærer Union (NTU) i juni. Så får vi se om det er noen trekk i denne utviklingen vi kan ta lærdom av i vårt trafikksikkerhetsarbeid.

ATL er og skal alltid være bransjens viktigste organisasjon Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkskole, enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.

Da kan vi alle si: «Din trafikksikkerhet – vårt ansvar».

SAMMEN STÅR VI STERKERE! Meld deg inn i ATL og bli med på å forme din egen hverdag.

Viktige saker ATL jobber med er blant annet: Få trafikkopplæring godkjent som gyldig fravær Fjerne krav om ekstra sete i skolebiler klasse C og C1E for skoler som har mer enn én bil Legge til rette for at trafikkskolene kan holde kurs for 65+ Bedre trafikksikkerheten på norske veier

Arbeide for forenkling av førerkortkravene fra automat til manuell Redusere ventetidene på oppkjøring Fjerne tredagersregelen for oppkjøring på tungbil Fremme bransjens interesser i forbindelse med effektiviseringen av Statens vegvesen

Les mer om medlemskap og se dine medlemsfordeler på www.atl.no/medlemskap Bli medlem i dag ved å sende e-post til post@atl.no eller ring 22 62 60 80

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 7

NOTISER SKAL STOPPE FALSKE FØRERKORT I fjor ble 12 falske utenlandske førerkort forsøkt byttet til norske. De som jobber i skranken hos Statens vegvesen kurses nå for å bli enda bedre til å avdekke falsk ID. – Vegvesenet har en utrolig viktig jobb med å sikre at ingen får førerkort på feil grunnlag. Vi må være sikre på at vi ikke utsteder førerkort på bakgrunn av falsk ID, og at vi gir førerkort til riktig person. Nå har vi kurs for å bli enda bedre på dette, så vi ikke blir lurt.

Det sier John-Erik Kristiansen fra Førerkortseksjonen i Statens vegvesen

til Vegnett som omtaler saken. I følge tall fra Nasjonalt ID-senter er mellom 10 og 20 prosent av all ID de sjekket forfalsket.

Det er viktig å avdekke om ID som kunden viser fram er ekte. Om ID faktisk tilhører kunden eller om den er stjålet eller lånt slik at vedkommende utgir seg for å være en annen.

– Noen bruker ekte dokumentasjon og utgir seg for å være en annen person, for så å ta teori- eller førerprøve for denne, forteller Kristiansen.

48 ansatte fra trafikkstasjoner rundt om i landet deltok nylig på kurs

der de ble opplært i å avdekke bruk av falsk ID. Senere skal flere av de 350 som jobber med å utstede førerkort, ta samme kurs. Rundt 11 000 bytter til norsk førerkort hvert år.

ILLUSTRASJON: HILDE STRANGSTADSTUEN, STATENS VEGVESEN

– SITUASJONEN ER UHOLDBAR Statens vegvesen reduserer åpningstidene. ATL frykter ventetidskaos til sommeren. FrPs samferdselspolitiske talsmann mener det må ryddes opp.

– De lange ventetidene på oppkjøring hos Statens vegvesen går ut over elevene, trafikkskolene og næringslivet.

Situasjonen er alvorlig og det er svært bekymringsfullt at Statens vegvesen nå reduserer åpningstidene på syv svært viktige trafikkstasjoner på Østlandet. Vi frykter for konsekvensene av dette som vi tror vil føre til at allerede lange ventetider på oppkjøring blir enda lengre, sier direktør Torgeir Abusdal i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL).

ATL har i flere år klaget til Statens vegvesen for å få bukt med de stadig økende ventetidene på oppkjøring uten å bli hørt. Daglig får ATL henvendelser fra medlemmer som opplever at de må vente i månedsvis på oppkjøring for sine elever.

– Dessverre opplever vi at Statens vegvesen er vanskelige å jobbe med rundt dette. Det virker som om de ikke tar alvorligheten i situasjonen inn over seg, og når de nå i tillegg skal redusere åpningstidene på flere trafikkstasjoner er det alvorlig. Nå nærmer våren seg hvor også MC-prøver vil gi ytterligere press på trafikkstasjonene og om ikke lenge er det ferieavvikling hvor vi vet at det normalt topper seg, sier Abusdal.

– At man må vente i opp til flere 8 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

måneder på å ta sertifikatet er helt uholdbart. Det burde maksimalt være snakk om et par uker. Dette vil jeg ta opp med samferdselsministeren, sier Morten Stordalen som er samferdselspolitiske talsmann for FrP. ATL har nå i begynnelsen av mars sjekket ventetidene ved flere av trafikkstasjonene hvor man nå planlegger å redusere åpningstidene. Ved

flere av trafikkskolene er det allerede nå elleve ukers ventetid på oppkjøring, mens det er godt over en måneds ventetid ved andre stasjoner. I Larvik, som riktignok ikke er truet av reduserte åpningstider, er det ikke mulig å kjøre opp før langt ut i mai.

– Allerede nå er ventetidene uholdbare ved disse stasjonene, og det sier seg selv at ventetiden ikke kommer til å gå ned når disse trafikkstasjonene stenger en dag i uken fra og

med neste uke, sier Abusdal.

I en undersøkelse ATL gjorde blant sine medlemmer sommeren 2018 sa 66 prosent at de opplevde ventetiden på å få time til oppkjøring som lang, og de fleste skolene opplevde at ventetidene har økt kraftig i løpet av de siste fem årene.

– Det må gå an å iverksette tiltak for å få redusert dette. Man bør vurdere å gi kurs til trafikklærere som er villig til å påta seg sensoroppdrag for å ta av de største toppene, som gjerne kommer nå om våren. Mange vil om ikke lenge ta lappen på MC, både lett og tung, det må gå an planlegge for at det naturlig kommer en topp om våren. Det må også kunne vurderes om andre oppgaver sensorene utfører kan nedprioriteres, slik at man får vekk køene.

Det er uansett ikke akseptabelt at Statens vegvesen nå vil redusere åpningstidene da de har så lange ventetider som nå, sier Stordalen.

– Vi kan ikke fortsette å ha det på denne måten. Dette er en uholdbar situasjon og jeg blir svært betenkt når jeg leser områdegjennomgangen til Statens vegvesen hvor det klart fremkommer at flere sensorer ikke kjører mer enn en oppkjøring om dagen. Det sier seg selv at her kan ressursene utnyttes bedre. Hvis ikke må man åpne opp for at andre aktører kan gå inn å ta denne oppgaven som Statens vegvesen tydelig ikke klarer å levere på en god måte til publikum, sier Abusdal.

OMRÅDEGJENNOMGANGEN AV STATENS VEGVESEN ▶ Administrerende direktør i ATL,

Torgeir Abusdal, med Capgeminirapporten.

▶

ATL har gått gjennom forslagene som Capgemini la frem og laget en rapport rundt dette. ATLs rapport er sendt til Statens vegvesen, samt en rekke politikere.

Her er ATLs rapport TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

I et 86 sider langt dokument har ATL gjennomgått forslagene som Capgemini la frem i sin rapport. Går forslagene igjennom snakker man om en rasering av Statens vegvesen.

Områdegjennomgangen fra Capgemini er ikke nådig og den legger opp til dramatiske endringer i tjenestestrukturen til Statens vegvesen dersom den blir vedtatt.

– For ATL var det viktig å komme med et motsvar til rapporten. Det har vært viktig for ATL å møte det vi anser som et direkte angrep på bransjen og på den jobben som Statens vegvesen gjør, sier Torgeir Abusdal som er direktør i ATL. Blant temaene ATLs rapport har forsøkt å belyse er lengre reisevei og konsekvensene det får for brukerne. I tillegg har ATL sett på miljøaspektet, kostnadene ved å flytte kjøretøy til nye prøvesteder, konkurransevridning, faren for at det etableres intensivopplæring og hvilke konsekvenser tiltakene som Capgemini anbefaler i rapporten, vil få for bransjen.

– Dersom alle tilrådningene i rapporten fra Capgemini skulle bli tatt til følge snakker vi om en rasering og en utradering av Statens vegvesen slik vi kjenner det i dag. For elever og våre skoler vil det få alvorlige konsekvenser, og spesielt MC og tungbil vil rammes hardt, sier Abusdal.

I sin rapport, som er tilgjengelig for medlemmene på ATL.no, har ATL fremmet en rekke forslag. Blant annet mener ATL at dagens informasjonsmøter for ledsagerne bør erstattes med obligatoriske ledsagerkurs som landets trafikkskoler skal kunne tilby.

Dagens 65+ kurs bør endres til å bli oppfriskningskurs som også trafikkskolene kan tilby og de bør gjøres obligatoriske for sjåfører over 70 år. I tillegg krever ATL i rapporten at man bør kunne tilby førerprøver for MC på samme steder hvor det tilbys fører-

prøve klasse B. ATL tar også sterk avstand fra å redusere antall prøvesteder for tungbil.

– Det er en omfattende rapport ATL har laget og det var viktig for oss å lage den. Vi har lagt mye ressurser ned i dette og vi håper og tror at vårt bidrag inn i prosessen vil føre til at endringene ikke blir så dramatiske som Capgemini legger opp til. Men at det blir endringer er vi ikke i tvil om, sier Abusdal.

Foruten ATL er også andre større og viktige organisasjoner invitert til å komme med innspill på rapporten, men selv om ATLs rapport nå er ferdig og levert, er ikke jobben over.

– Vi har bedt om flere møter med ledende politikere frem mot sommeren og vil jobbe videre for å ivareta våre medlemmers interesse i denne prosessen, avslutter Abusdal.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 9

KURS I AVANSERT KJØRETEKNIKK

Vellykket banedag på Rudskogen TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Det tikker iltert fra den turboladede boksermotoren i Porschen når jeg løsner beltene og klatrer ut av det dype bøttesetet. Vi er på Rudskogen hvor ATL arrangerer kurs i avansert kjøreteknikk.

10 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

– Jeg har aldri kjørt bil på denne måten før.

En BMW akselererer ned mot kjeglebanen. Bremser og svinger unna hinderet som er satt opp. Instruktøren lener seg inn i bilen og gir råd til hva som kan forbedres og hvordan man enda bedre kan utnytte bilen og dens ressurser i det som er en krevende situasjon. BMWen vinkes videre og en DS er allerede på vei ned mot hinderet. Nok en unnamanøver står for tur.

Bak rattet i den hvite DS3en fra Hamang Trafikkskole sitter Pia Olafsen. Hun mener kurset er nyttig og lærerikt.

– Jeg har aldri kjørt bil på denne måten før. For min del er dette kurset

perfekt. Instruktørene kommer med klare og tydelige instruksjoner. Jeg har allerede merket at jeg kan endre litt på hvordan jeg sitter i bilen og jobbe med hvordan jeg timer alt på en gang. Samtidig er det veldig nyttig å få instruksjon som trafikklærer. Det gir meg enda større innblikk i elev og lærersituasjonen.

Serpentinerbanen er todelt. En med kort avstand mellom kjeglene og lengre avstand på returen. Målet er å gi en forståelse av hvordan kreftene i bilen flyttes og endres når man svinger, bremser og gir gass.

Jeg stopper Alexander Olsbø. Han

har tatt turen til Rudskogen helt fra Florø og mener et kurs som dette er svært viktig for å lære skolebilen bedre å kjenne i tillegg til at man kan finslipe egne ferdigheter.

– Et flott opplegg selv om jeg kanskje kunne ønsket meg at vi i større grad hadde hatt med oss instruktører inn i bilen, sier Olsbø som jobber hos Atrafikk.

Etter de innledende øvelsene flyttes aktiviteten inn på banen. Sort, men våt, asfalt venter deltakerne på banen som er delt opp i seksjoner. Sporvalg og tangeringspunkter skal drilles og i tillegg skal man få litt større innblikk i ▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 11

hvordan bilen oppfører seg i litt høyere hastigheter.

Segment etter segment får deltakerne ett inntrykk av Rudskogen. Fra passasjersetet i en racerigget Porsche Cayman kan jeg følge med på sporvalgene til deltakerne og hvordan instruktørene tilpasser seg de enkeltes nivå.

– Vi fikk tid til å prøve i vårt tempo og ble godt ivaretatt. Jeg ble svært positivt overrasket over at instruktørene fulgte oss så godt opp og at de respekterte at man var på ulikt nivå. Tidligere har jeg vært på ulike kjørekurs for MC

12 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

og jeg må innrømme at jeg nok ikke hadde de største forhåpningene til dette kurset heller, men jeg lærte mye og ble svært positivt overrasket – også over at man fikk lov til å utvikle seg i sitt eget tempo, sier Olafsen.

Olsbø er enig.

– Dette var et flott opplegg og veldig interessant. Det svarte absolutt til forventningene og det er viktig å lære skolebilen bedre å kjenne. Samtidig var det veldig eksotisk å se Rudskogen, og ikke minst å få lov til å kjøre på banen man har hørt så mye om.

Etter en kort debrief går dagen

på Rudskogen mot slutten. De fleste har fått kjenne på grensene. Både sine egne og bilens. Neste kurs blir i juni. Da skal skolebilene parkeres og deltakerne skal kjøre Rudskogens egne Porsche Cayman med helbur og bøtteseter.

Pia Olafsen har allerede bestemt seg for å få det med seg.

– Egentlig hadde jeg ikke noen planer om å bli med på mer enn dette grunnkurset, men jeg lærte såpass mye og hadde så stort utbytte av dette at jeg har bestemt meg for å få med meg kurset i juni også.

▶ Pia Olafsen mener kurset

er nyttig og lærerikt – helt perfekt for en som aldri har kjørt bil på denne måten tidligere.

Alexander Olsbø mener et kurs som dette er svært viktig for å lære mer om hvordan skolebilen fungerer, i tillegg til at man kan finslipe egne ferdigheter.

▶

INFO OM KURSET I samarbeid med OnTrack Event har ATL satt opp et spennende modulbasert kursprogram på Rudskogen Motorsenter, spesiallaget for trafikklærere.

Programmet er bygget opp av tre trinn. Kursene vil være til stor nytte for trafikklærere som ønsker å lære mer om avansert kjøreteknikk. Her vil du kunne kjenne på grensene og bilkontroll, og sette deg inn i hvor effektive de ulike systemene er. Du vil også kunne teste utstyr i bilen i reelle hastigheter og få kjenne på førerstøttesystemenes begrensninger.

Du kan fortsatt melde deg på de neste trinnene i kursmodulen. Du finner mer informasjon i kurskalenderen på www.atl.no/kurs.

Trinn 2: 11. juni Trinn 3: 19. august

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 13

ATLS TUNGBILSEMINAR

14 14||TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN222019 2019

Ny yrkessjåførforskrift til høsten TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Endringene i yrkessjåføropplæringen var hovedfokuset på ATLs tungbilseminar i midten av mars. Allerede til høsten trer endringene i kraft.

Det har vært knyttet mye usikkerhet til hvordan de nye reglene til yrkessjåføropplæringen vil bli. Nå viser det seg at endringene etter alt å dømme ikke blir så omfattende som mange har fryktet.

– Ingen store overraskelser – Det kommer ikke noen store overraskelser knyttet til yrkessjåføropplæringen. Forslaget er nærmest uendret etter høringen, sier vegdirektoratets Arvid Mytting.

Men noen endringer blir det likevel. En av dem gjelder unntaksbestemmelsene der man får større fleksibilitet.

– I de nye reglene får man muligheten til å dele opp to påfølgende dager på etterutdanningen på tre og en halv time. Det gir større fleksibilitet i forhold til å kunne tilpasse undervisningen til ulike sjåførgrupper, sa Mytting. Han fortalte også at hovedmålet er endret for å omhandle refleksjon i større grad, samtidig som modulene får endret rekkefølge.

Noen formell dato for når de nye reglene trer i kraft er ikke satt, men ifølge Mytting skjer det allerede til høsten.

lastebilsjåfører som har vært innblandet i alvorlige ulykker blir stående alene. Kollegahjelpens mål er å hjelpe disse sjåførene tilbake på jobb og arbeidet starter ofte allerede på ulykkesstedet når vi får varsling, sier Tysnes.

Han ønsker større bevissthet om arbeidet som Kollegahjelpen utfører.

NLF har kollegahjelpere spredt rundt omkring i hele landet og alarmtelefonen (415 44 400) er åpen hver dag hele året – også på helligdager.

– Nettverket består av frivillige lastebileiere, sjåfører og personer med tilknytning til transportbransjen.

Blant kollegahjelperne finnes det mange som selv har vært innblandet i alvorlige ulykker og alle har taushetsplikt, sier Tysnes. Han sier at tilbudet er tilgjengelig for alle, også de som ikke er medlemmer av NLF. KOLLEGAHJELPER: Guttorm Tysnes i NLF er selv kollegahjelper. På ATLs tungbilseminar fortalte han om ordningen som hjelper sjåfører som har vært innblandet i ulykker.

– Lite kjent Norges Lastebileier-Forbund var også godt representert på seminaret.

Rådgiver Knut Gravråk pekte i sin innledning på at norske transportører står ovenfor store utfordringer med å skaffe nok sjåfører i tiden fremover.

Rekrutteringen er sviktende og etterspørselen økende.

Mer emosjonelt ble det når Guttorm Tysnes, også han fra NLF, informerte om hvordan Kollegahjelpen jobber. Programmet er lite kjent, men hjelpen sjåfører får er uvurderlig.

– Dessverre er det fortsatt mange som ikke helt vet hva kollegahjelpen er og hvordan vi jobber. Ofte ser vi at TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 15

ATLS TUNGBILSEMINAR

Utdanningskrise for tungbillærere TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Mangelen på tungbillærere er alvorlig.

Enkelte beskriver det som en krise og det er utdanningsløpet som får skylden.

ATL tok initiativ i forkant av tungbilseminaret for å finne en løsning.

Problemstillingen rundt mangelen på tungbillærere er ikke ny. Men mange debatter senere har lite skjedd. For mens lastebileierne skriker etter sjåfører, skriker trafikkskolene etter kompetente tungbillærere.

I bransjen betegnes situasjonen som alvorlig og skylden for krisen får det lange utdanningsløpet. Dagens løp består av en grunnutdanning på to år før man kan begynne på en spesialisering som varer et halvt år – men før man kan begynne på den kreves det at man har minst tre års variert erfaring som yrkessjåfør. Derfor står mange av de 36 plassene på Nord universitet tomme.

Vanskelig er det også for yrkessjåfører som har lang erfaring. Også for disse er utdanningsløpet to og et halvt år – og med hus, familie og forpliktelser er det mange som ikke kan bryte opp for å følge drømmen om å bli tungbillærer.

– Å endre studiet er ikke så enkelt, sa Kåre Robertsen ved Nord universitetet. Han peker på at man ved å endre strukturen på utdanningen også kan true finansieringsmodellene for studiet.

– Vi har allerede fremmet en-

dringsforslag to ganger, uten at det har ført frem, sa han.

Fra bransjen kom det forslag

SKEPTISK: Kåre Robertsen ved Nord universitet frykter for konsekvensene en eventuell endring av studiet kan få for finansieringsmodellen.

om å endre dagens løp ved å dele utdanningen for klasse B og C, men å opprettholde kravet til pedagogikk.

Ved å velge en slik løsning vil man få et to-årlig løp med spissing av kompetanse. Et annet forslag var at tungbilskolene kan drive praksisopplæring, mens teoretisk opplæring kan foregå via høyskole eller universitet på deltid.

Kai Fegri ved Oslo Met mener man kan se på en modell som man allerede bruker på yrkesfaglærerutdanningen.

– Her tar man inn fagfolk og bygger på med pedagogikk en dag i uka. Fordelen med dette er at man da kan jobbe i praksis resten av tiden, sa Fegri.

– Ulempen med opplegget er at man vil få noen utfordringer i forhold til førerkortopplæringen som da nok må justeres. Man kan for eksempel tenke seg et todelt løp, hvor ett går mot yrkesfaglærer og ett mot trafikklærer, forklarte Fegri.

Noen konklusjoner ble ikke trukket på møtet. Nytt møte er berammet helt i slutten av mai. Her skal alternative veier diskuteres i større dybde enn hva som ble gjort på dette innledende møtet.

Nyttig om lastsikring Regelverket rundt lastsikring ble endret 1. januar 2018 – og etter innspill fra flere som ønsket en presisering rundt regelverket og hvordan det påvirker undervisninge ble Sverre Riise fra Skantraf invitert til Tungbilseminaret.

16 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

Riise fortalte om krav og standarder for påbygg i forhold til lastsikring. Han beskrev ulike sikringsmetoder for ulike typer av transport og viste også til anbefalingene i Best Practice – som forøvrig er en god rettesnor for korrekt lastsikring.

Inne i god trend – Sikkerhetsutviklingen er inne i en god trend, og ulykkestallene går rett vei. Det var konklusjonen til Rolf Mellum fra Statens Havarikommisjon når han informerte om veitrafikkulykker og tunge kjøretøyer på Transportkonferansen.

I sin innledning tok Mellum til orde for å innføre «Just Culture» i veitrafikken. Begrepet er allerede godt kjent fra luftfarten og i det ligger det at alle tar sitt ansvar slik at man kan lære uten å straffe sjåfører som gjør feil dersom handlingene er innenfor det man kan forvente ut i fra erfaring og trening. Han mente det også var på tide å ta diskusjonen om hva som er krav på sjåfør- og systemnivå.

I sitt foredrag pekte Mellum også på havarirapportene som lages av kommisjonen – og han oppfordret bransjen til å bruke rapportene i undervisningen.

Virtuell virkelighet Sammen med Senter for trygt veiarbeid og Sintef jobber Nord universitetet i dag med å bygge opp en lastebil der man kan bruke VR briller for å oppleve ulike situasjoner som kan oppstå. Ideen er at man først kjører strekningen for så å stoppe og gjenoppleve ulike situasjoner

man kan komme ut for på strekningen man nettopp har kjørt.

Ideen bak prosjektet er å se på i hvilken grad VR kan brukes i opplæring og hvilke læringseffekter det kan gi under opplæring og etterutdanning av yrkessjåfører.

Fire på tungbilseminaret Hva synes du om årets seminar?

HENRIK BJØRSETH Halaas Trafikkskole

KARIN FESTE Buss Trafikkskole

”

ARNE KVITBERG Tungbilskolen i Drammen

JAN OTTER SANDNESS Trafikkskolen Svolvær

Spennende å møte kolleger og få faglig oppdatering.

Veldig god og viktig sosial ramme rundt arrangementet og svært godt fornøyd med alt innhold i år som er nyttig i forhold til etterutdanning og den vanlige trafikkopplæringen vår.

Jeg har egentlig hatt lyst til å reise på Tungbilseminaret i mange år og dette er min første samling. Syntes det er veldig bra og en svært god sosial ramme.

Det er viktig å komme sammen som dette for å dele erfaringer og få input fra andre.

Veldig bra for oss som driver med etterutdanning og 140-timeren. Gir gode tips til hvordan man skal legge opp kurset. God gjennoppfriskning av lastsikring og alt i alt et fint seminar som gir oss gode innspill til hvordan vi kan variere kursene våre.

Tungbilseminaret har hatt et veldig bra innhold og jeg er veldig fornøyd. Synes det har levert over forventing, med gode innledere, temaer og et svært godt program gjennom disse to dagene man har vært samlet her.

”

”

”

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 17

ANTALL TUNGBILLÆRERE SYNKER

18 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

HVOR BLIR DET AV

TUNGBILLÆRERNE? TEKST OG FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

Antall førerkort i tunge klasser stiger, samtidig som antall trafikklærere på tunge kjøretøy synker.

Vegard Sjursen er 26 år gammel – og kanskje landets yngste i sitt yrke. Han trives godt bak rattet på tunge kjøretøy, og har vokst opp med et ønske om å gjøre interessen til karriere.

Til tross for alderen sitter han ikke lenger like ofte bak rattet – nå sitter han heller ved siden av, og hjelper ferske sjåfører på veien til førerkortet.

Drømmejobben Helt siden han tok førerkort for traktor da han var 16 år, har han visst at det var trafikklærer han ville bli.

– Da jeg så hvor godt mine egne trafikklærere trivdes i jobben, fikk jeg raskt et ønske om å gjøre det samme, forklarer han.

V egard forteller at han er glad i mennesker. Han trives både med å snakke med andre og å ha folk rundt seg. Det passer bra i en hverdag med trafikkopplæring.

– Jeg har alltid blitt fortalt at jeg passer som lærer, og det er supert å kunne kombinere interessen for mennesker med gleden jeg har av å kjøre lastebil, sier han.

Jobben er krevende, men gir mye tilbake. For Vegard er det å motivere elevene til å gjøre jobben skikkelig som er det vanskeligste. Han forteller at de som tar førerkort i tunge klasser ofte har en stor interesse for kjøretøy, noe som gjør jobben hans enda mer spennende.

Færre tungbillærere I dag er det ikke så mange trafikklærere som velger å gå veien videre til å bli trafikklærer på tunge kjøretøy.

Martin Kristoffersen og Øystein Tangen skrev i

2018 kandidatoppgaven «Hvor blir det av alle tungbillærerne?». De fastslår at det i 2018 var totalt 62 trafikkskoler i landet som tilbyr tungbilopplæring. Samme år var den totale bestanden av aktive tungbillærere på 283 personer.

Statistikk fra Statens vegvesens årsrapporter viser at antall førstegangsutstedelser av førerkort i tunge klasser har hatt en jevn stigning de siste årene. Tall fra 2017 viser omtrent 6700 førstegangsutstedelser av førerkort i tunge klasser over 7,5 tonn.

Kanditatoppgaven viser en tydelig nedgang i utdannede tungbillærere, med et gjennomsnitt på 13 uteksaminerte årlig de siste elleve årene.

Frafall I følge kandidatoppgaven fra 2018 er det et frafall i markedet. Omtrent 36 % av tungbillærerne har gått over til andre yrker, slik som sensor, lærer i videregående skole eller transportbransjen, de siste 15 årene.

Funnene fra oppgaven viser at den gjennomsnittlige tungbillæreren er en mann på 51 år. Med dagens utvikling i uteksaminerte tungbillærere og allerede manglende lærere, samt antall lærere som vil komme til å pensjonere seg, vil man om 15 år mangle mer enn dobbelt så mange lærere som i dag.

Vegard oppfordrer flere unge til å velge samme retning.

– Jeg er heldig som hele tiden har visst hvilken retning jeg ønsket å gå. Og jeg er heldig som får mulighet til å jobbe, det er en etterspørsel i markedet, forteller han. Vegard var ferdig med studiene før jul, og allerede i januar var han ute i fast jobb hos Tuft Transportskole i Bergen.

▶ KANDIDATOPPGAVE: Fordelingen over

utdannede tungbillærere per år. Blå kurve illustrerer antall utdannede lærere per år, rød kurve illustrerer nedgangen i gjennomsnitt.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 19

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT TOM ARE SALBERG

En vidunderlig reise Våren 2006 kom det en telefon fra Vadsø: «Æ har tenkt at du skal inn i Tungbilgruppa, du e jo sånn engasjert!» Den hese røsten til daværende styremedlem i ATL, Bernt Oldernes, var ganske klar.

Dette ble starten på en reise og en personlig utvikling som jeg ikke ville vært foruten.

Tungbilgruppa besto den gang av Cato Rød som leder og Anton Mittet som det andre medlemmet, foruten meg selv da.

Temaene på det første møtet klarer jeg ikke å erindre, men jeg husker det første møtet med en av de mest fantastiske personene jeg noen gang har møtt, selveste Leif N. Olsen, UP-Olsen fra Trafikk og Musikk med

20 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

Oddvar Folkestad. Han satt da i direktørstolen på Ryen.

Da det aller første møtet var over, spurte jeg Cato om når neste møte skulle være. Svaret som kom fra Cato forbauset meg litt: «Når styret ber oss om det».

Dette syntes jeg var merkelig, men daværende mandat til gruppa var «Tungbilgruppa skal samles når styret vil ha svar på spørsmål som vedrører tungbil». Ok, tenkte jeg… men det er jo så mange ting å ta tak i.

jeg ville ta på meg dette ansvaret. Det endte opp med at jeg tok kontakt med daværende styreleder, Tor Inge Soma.

Jeg stilte han følgende spørsmål: «Hvis det er noe jeg ønsker at styret skal spørre oss om, kan jeg da be dere spørre oss om det?»

Svaret var et klart ja, og mandatet til Tungbilgruppa ble da endret til at vi skulle ta tak i ting som vi mente var viktig for bransjen. Dette vil si at vi ikke trengte å spørre om lov til å gjøre noe. Perfekt!

Da høsten kom ringte telefonen.

Røsten fra Vadsø: «Æ vil at du skal være leder før Tungbilgruppa, Anton vil trekke seg ut. Ka du meine om han Kjell Krane i gruppa?»

Jeg husker jeg tenkte lenge på om

Jeg ba om at Kjell Chr Krane og Ole Wiktor Olsen også måtte engasjeres i gruppa. Dette er de folkene jeg har hatt enormt mye utbytte av å jobbe med. Kjell med sin reflekterende tenking og Ole Wiktor med sitt rolige

sørlandske vesen. Hans vesen sto i sterk kontrast til undertegnedes løsningsorienterte vesen.

Ole Wiktor ble etter hvert avløst av Jan Torset. Det var da det hele tok av i gruppa. Denne gruppa var som dynamitt.

Vi er nå kommet til 2008, og YSK var på full fart inn. Dette medførte ganske mye jobb. Vi arrangerte tidenes tungbilseminar med over 150 påmeldte. Det ble en suksess.

Jeg fattet interesse for en webside som jeg tilfeldigvis kom over, www.europalov.no. Her dukket det opp et dokument som skulle regulere dette med girkasser i tunge skolebiler, og dette var helt i strid med den utviklingen vi hadde sett i Norge.

Soma ble alarmert, og gjennom ATLs samarbeidspartnere, som var inne i EU, ble dette kravet om manuelt gir stoppet.

Det å jobbe med ATL var kjempeinteressant, men i 2012 følte jeg at gløden min forsvant.

Jeg var ikke lengre villig til å være med. Jeg tok i hvert fall en pause fram til 2016, og kom da inn som et medlem i gruppa, under Lars Erik Hagas ledelse.

Her ble jeg kjent med Cecilie Båfjord, som har vist seg å ha samme gløden som jeg. Jeg ble også kjent med vår nye direktør Torgeir Abusdal.

Vårt første møte glemmer han nok ikke. Ikke alle har opplevd å bli invitert ut av vinduet på Ryen.

Her ble jeg sittende fram til fag-

gruppene ble oppløst og erstattet av fagpool.

Høsten 2017 ble jeg tilsatt som tungbilkonsulent i ATL, og jobbet tettere opp mot administrasjonen i tungbilsaker.

Tungbilseminarene ble planlagt og gjennomført sammen med Cecilie og Jan Harry Svendsen, informasjonsog forlagsansvarlig i ATL. I forbindelse med tungbilseminaret i år, valgte jeg å trekke meg tilbake.

Dette skyldes i hovedsak at arbeidsmengden ved min egen skole hadde økt, og at jeg kjente på at jeg måtte bremse litt.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 21

FAGDAG MC OG MOPED

Sesongstart for MC-lærerne TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: LUMEN PHOTOS/SHUTTERSTOCK.COM, JAN HARRY SVENDSEN

De første motorsyklene er allerede ute på veien etter en lang vinterdvale – og for trafikklærerne er sesongen godt i gang. ATL innledet MC-sesongen med Fagdag for MC på åpningsdagen for MC-messen.

– Målet er å trekke på hverandres erfaringer slik at man kan utvikle seg videre.

Det var fullt i storsalen på hotellet.

Forventningsfulle trafikklærere var klare for å sparke MC-sesongen i gang og klare for å bli oppdatert på det siste innen teknikk, kurs og hva ATL har gjort siden sist.

Mange var nok også spente på den siste utviklingen rundt endringene i Statens vegvesen. For nettopp MC er en av klassene som rammes hardt dersom CapGeminis tilrådninger tas til følge.

Det var likevel ikke så mye Dag Terje Langnes som leder Trafikkopplæringskontoret i Statens vegvesen

22 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

kunne si om områdegjennomgangen.

Men han informerte i alle fall om prosessen og om hvilke frister som gjelder videre.

ATL har allerede sendt inn sin innstilling og rapport. På medlemsområdet til ATL finnes hele den nesten 90 sider lange ATL-rapporten som er vårt svar på områdegjennomgangen i Statens vegvesen.

– En motorsykkel har seks ulike kontrollmuligheter. Men den har bare to virkemidler i forhold til å holde seg på veien. Det er hastighet og retning.

Martin Plunkett fra California

SuperBike School hadde forsamlingen i sin hule hånd da han gikk igjennom hvordan de bygde opp kjørekursene sine – og mot slutten av fagdagen ble det også annonsert at ATL, i samarbeid med California SuperBike School, vil arrangere et eget kurs for MC-lærere og elever på Vålerbanen i september.

Nytt er også samlingen «Best Practice» som er en fagsamling der man vil jobbe for å utvikle nye verktøy til bruk i opplæringen av nye MC-førere. Det legges opp til erfaringsutveksling og MC-lærere får oppleve å være

Pål Anders Ullevålseter har kjørt 12 Paris-Dakar rally med MC, han delte sine erfaringer på årets fagdag. elev selv.

– Målet er å trekke på hverandres erfaringer slik at man kan utvikle seg videre, sier Vegar Johansen som oppfordrer til å gå inn på ATLs kursoversikt for å få oversikt over når og hvor «Best Practice» skal arrangeres.

Tor Owe Musum fra Nord Universitet holdt et interessant innlegg om krav til MC-lærere og om krav for opptak.

Deretter delte Pål Anders Ullevålseter, som har kjørt 12 Paris-Dakar rally med MC, sine erfaringer og opplevelser etter et langt liv i salen som

motorsportsutøver på motorsykkel.

– For meg var Paris-Dakar selve drømmen og mitt store mål. Nå trapper jeg ned og overlater salen til Kristian Felix Jensen. Jeg deler erfaringer og vi trener sammen og jeg tror faktisk også at han har et visst talent, sa Ullevålseter mens Felix Jensen smilende hørte på mesteren.

– Bare husk en ting, sa Ullevålseter før han forlot konferansen, det er når det er trygt og godt at det skjer og når du minst venter det.

En bedre oppkjøring inn mot sesongen kunne man knapt fått.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 23

MC-MESSEN 2019

24 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

MC-FESTEN TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Fartsmonstre, elektriske scootere, 125 kubikkere ferdig satt opp som skolesykler og selvsagt tilbakelente choppere og fengslende custombygg.

De var der alle sammen da våren ble feiret med MC-messe på Lillestrøm.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 25

KULTURER

Fremmedspråklige elever TEKST: PÅL ANDERSEN / ATL FOTO: AFRICASTUDIO/SHUTTERSTOCK.COM

Personer fra ikke-vestlige land har problemer med å gjennomføre opplæringen ved trafikkskolene og de har store problemer med å bestå førerprøven. Nylig hadde trafikkskolene i Vestfold fagsamling der målet var økt forståelse ved opplæring av fremmedspråklige elever.

26 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

– Vi må ta tak i dette allerede når de møter norske myndigheter første gang.

Det er språkbarrieren som de aller fleste trekker frem som utfordringer med fremmedspråklige elever – men få nevner kulturforskjellene som også har en vesentlig innvirkning på utfordringene mange trafikklærere møter.

Helge Berg-Hansen fra Solheim Trafikkskole var initiativtaker til samlingen og han skisserte en rekke ulike utfordringer man som trafikklærer kan møte når man får fremmedspråklige elever inn i bilen.

– En ting er språkproblemer, men få snakker om at mange av disse har en frykt for autoriteter. De tror at alt de sier til en sensor kan brukes mot dem senere. Samtidig møter vi utfordringer med at mange har stor tro på egne ferdigheter fordi de ofte har førerkort fra hjemlandet, sier Hansen.

Han forteller at listen med utfordringer er lang, men han håper samlingen kan belyse flere av utfordringene man møter.

– Vi må ta tak i dette allerede når de møter norske myndigheter første gang. Her må de få informasjon om norske lover og regler og hvordan den norske modellen for trafikkopplæring er. De må få en forståelse av at myndighetspersoner, som for eksempel en sensor, ikke er farlige i Norge slik tilfellet ofte er der de kommer fra, sa Amal Aden som kom til Norge i 1996.

Siden da har hun skrevet flere bøker og hun er kjent for å være kritisk til innvandrermiljøer som ikke respekterer grunnleggende verdier som demokrati, likestilling og rettsikkerhet.

– Mange av mennene fra Somalia må lande før de begynner på kjøreopplæringen. De har en enorm tro på egne ferdigheter. Noen vil heller ikke kjøre med kvinnelige trafikklærere, men da er mitt råd at dere ikke skal akseptere det. Stå i det og ikke fokuser på kjønn, oppfordrer Aden.

Men det er ikke bare trafikklærere som har utfordringer med fremmedspråklige. Fra sensorenes side er språkproblemene de verste. Ofte opplever de at vedkommende som skal kjøre opp sier «ja» selv om de ikke forstår. Dessuten er det problemer med å oversette enkelte ord til engelsk.

Det er ikke tvil om at fremmedspråklige elever og elever med kulturforskjeller er utfordrende, og det er heller ikke tvil om at et seminar som dette er nyttig for å bygge broer.

Kanskje har denne fagdagen bidratt til at man lettere kan forstå årsaken til at det til tider kan oppleves som svært utfordrende å være lærer når elevene har en annen bakgrunn enn en selv og ser ting på en annen måte.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 27

ATLS BOKFORLAG

OVER 40 ÅR MED

«VEIEN TIL FØRERKORTET» TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: SHUTTERSTOCK.COM, ATL

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund driver eget bokforlag. Forlaget gir ut en rekke titler innen trafikksikkerhet og trafikkopplæring – en av dem er fagbokserien «Veien til førerkortet», som består av lærebøker i alle førerkortklasser.

28 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

Historien til fagbokserien «Veien til førerkortet» strekker seg langt tilbake i tid. Allerede i 1938 ga bransjeorganisasjonen, som den gang het Autoriserte Chaufførskolers Fagforening, ut boken «A.B.C. for Førerprøven». Forfatteren var ingeniøren Axel Rønning.

I 1968 fikk organisasjonen sitt nåværende navn, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL).

Utviklingsarbeid og distribusjon av læremidlene ble driftet av ATLs Interessekontor, som ble stiftet i 1973.

Formålet var å ta seg av forbundets servicevirksomhet, slik som kurs og selvfølgelig bokforlaget.

I 1977 ble en avtale inngått med nye forfattere, Gunnar Hole, Klaus Borch og Kjell Torsmyr – og boken fikk navnet vi kjenner den som i dag, «Veien til førerkortet». Videre ble det også utarbeidet hjelpemidler slik som arbeidsbøker, tentamensoppgaver og transparenter til overhead.

Jobber for medlemmene – Dagens forlagsvirksomhet er en av ATLs største inntektskilder. Med denne inntektskilden har ATL midler og ressurser til å hjelpe medlemmene på et høyt nivå, sier Svendsen.

ATL jobber stadig mot nye mål, og vil levere de beste fagbøkene i trafikkopplæringsbransjen.

– Med så mange år i bransjen står ATLs bokforlag støtt. Samtidig er det slik at inntektene fra salget går tilbake til medlemmene fordi de er med på å gi ATL et økonomisk fundament som gjør at vi har ressurser til å drive med politisk og holdningsskapende arbeid, som igjen påvirker hverdagen i den enkelte trafikkskole, sier han.

VEIEN TIL FØRERKORTET

Dagens forlagsvirksomhet Forlaget drives av ATLs administrasjon, med informasjons- og forlagsansvarlig Jan Harry Svendsen i spissen.

– I dag utgis det rundt 40 titler – og vi kan stolt si at vi tilbyr lærebøker i alle førerkortklasser, forteller han.

ATL leier inn forfattere med lang bakgrunn fra trafikkopplæringsbransjen, slik at bøkene følger opplæringsmodellen og passer undervisningen på trafikkskolene.

– Bøkene oppdateres jenvlig, og vi har stort fokus på faglig innhold og at bøkene er i tråd med læreplanen i de ulike førerkortklassene, sier Svendsen.

Frem til desember 2017 ble all distribusjon gjort fra ATLs hovedkontor på Ryen i Oslo. I dag ligger lager og distribusjon hos Forlagssentralen, landets største bokdistributør og logistikktjeneste.

2011

VEIEN TIL

FØRERKORTET

Eller sms: Send «teori» til 2007 for å få kode.

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Autoriserte TRAFIKKSKOLERS Landsforbund Postboks 144 Manglerud, 0612 Oslo Besøksadresse: Ryensvingen 15, 0680 Oslo Besøksadr.: Ryensvingen 15Oslo Postadresse: Postboks 144, Manglerud, 0612 Ordre: 62 60 60 90 Fax: 22 62Faks: 60 81 Tlf:22 22 6262 60 8060 81 Tlf: 222262 80.

E-post: atl@atl.no Web: www.atl.no ISBN 978-82-7310-273-7 E-post:atl@atl.no www.atl.no

Autoriserte TRAFIKKSKOLERS Landsforbund

LÆREBOK KLASSE B

Besøksadresse: Ryensvingen 15, 0680 Oslo Postadresse: Postboks 144, Manglerud, 0612 Oslo Ordre: 22 62 60 90 Fax: 22 62 60 81 Tlf: 22 62 60 80 E-post: atl@atl.no Web: www.atl.no

MOE • NERMARK • TORSMYR Kl_B_Omslag17x24.indd 1

17.08.10 09.29

Vi har rotet i arkivet vårt og funnet en rekke bokomslag fra lærebok for klasse B – fra første utgave til den siste. Hvilken hadde du?

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 29

FAGSPALTEN

RÅDGIVER LENA FOSSHEIM OG UNIVERSITETSLEKTOR KÅRE ROBERTSEN

Lastsikringskurs klasse B96 og BE STØYTEN TRAFIKKSKOLESENTER: Her underviser trafikklærer Jarle Hoddevik elevene i lastsikring.

ATL har i den senere tid mottatt henvendelser vedrørende gjennomføringen av lastsikringskurs for klasse B96 og klasse BE. Henvendelsene dreier seg i hovedsak om krav og tidspunkt for gjennomføringen av kurset, og spørsmålene har gjerne meldt seg etter pålegg fra tilsyn. Vi har blitt gjort kjent med at flere trafikkskoler lar elevene selv melde seg på lastsikringskurs, gjerne før selve opplæringen har begynt. Dette er ikke uten videre uproblematisk – eller uten videre lovlig.

30 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

Som hovedregel skal kurs i sikring av last gjennomføres på trinn 4 i opplæringen. I trafikkopplæringsforskriftens § 12-5, tredje ledd, siste punkt, står imidlertid følgende skrevet: «Kurs i sikring av last kan også gjennomføres i trinn 2 eller 3 når grunnleggende opplæring i lastsikring som beskrevet i trinn 2 er gjennomført». Siste unntaksbestemmelse er gitt for å gi

trafikkskolene mer handlingsrom i praksis, men det fritar likevel ikke for måloppnåelse av trinn 2 og 3.

Krav til måloppnåelse Krav til måloppnåelse underbygger betydningen av den trinnvise opplæringsmodellen. Dette kommer tydelig frem i innledningen til Læreplanen for klasse B kode 96 og BE: «Målene

for trinn 2 og 3 angir forutsetningene for å ha et godt utbytte av undervisningen på det neste trinnet. Læringsmomentene i hvert trinn forutsettes å bli videreført i neste trinn», se side 45. Allerede på trinn 2 skal eleven ha grunnleggende kunnskap om lastsikring, se trafikkopplæringsforskriftens § 12-3, fjerde ledd, punkt 2.

Dette underbygges av Læreplanen

▶

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 31

Det er altså opp til trafikklæreren å utøve skjønn og tilrettelegge for måloppnåelse for den enkelte elev.

på side 45: «Eleven skal tilegne seg kunnskap om risiko ved å kjøre med tilhenger, lastsikring og sikkerhetskontroll. Kunnskapen skal bl.a. gi eleven grunnlag for å kunne ivareta førerens ansvar for kontroll og tilsyn med kjøretøyene».

Betydningen av «grunnleggende opplæring» Spørsmålet videre er hva som defineres som «grunnleggende kunnskap».

Dette er nærmere beskrevet i læreplanens trinn 2.2 «Grunnleggende kunnskap om lastsikring».

Aktuelt innhold er fysiske krefter, grunnleggende krav til lastsikring og påbygg og sikringsutstyr. Dette kan ses i sammenheng med grunnkravet om ansvaret for kjøretøyets stand i vegtrafikklovens § 23, hvor det står at kjøretøyet skal være forskriftsmessig og forsvarlig lastet. Det innebærer også kunnskap om hva sikring av last og sikringsutstyr skal tåle jfr. forskrift om bruk av kjøretøy §§ 3-2 og 3-3, samt utfordringene vi møter knyttet til Newtons bevegelseslover.

Man kan med andre ord anse «grunnleggende kunnskap» som HVA kravene er til sikring av last, og hva utfordringene er tilknyttet dette. Mens selve lastsikringskurset skal utdype HVORDAN dette skal imøtekommes i praksis. Hvordan gå frem for å oppfylle kravene; hvordan møte utfordringene.

Følges dette prinsippet om «hva» og «hvordan» så vil eleven ha mulighet til å møte mer forberedt til det obligato-

32 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

riske kurset i sikring av last.

Krav til dokumentasjon Grunnleggende opplæring i lastsikring er ikke obligatorisk å gjennomføre ved en trafikkskole. Så spørsmålet blir hvilke krav som stilles til dokumentasjon hva angår «grunnleggende kunnskap».

Holder det å spørre eleven om egenopplevd kompetanse innenfor området? Pålegges du som trafikklærer å foreta en kontroll av grunnleggende kunnskap? Eller som en trafikklærer ringte og spurte om: «Må jeg holde et kurs før kurset?».

Reglene gir ingen klare retningslinjer vedrørende dette, og det med god grunn. Det er ikke ønskelig å pålegge den enkelte kandidat mer opplæring enn hva som anses nødvendig, og det er ment å gi spillerom for skjønnsutøvelse og tilpasning etter deltakerforutsetninger. Dette er en tillit som er gitt trafikklæreren i sin yrkesutøvelse.

Hvordan gjøre dette i praksis Det er altså opp til trafikklæreren å utøve skjønn og tilrettelegge for måloppnåelse for den enkelte elev. Hvorvidt dette betyr at en elev kan starte rett på lastsikringskurs eller om en elev må ha grunnleggende opplæring før deltakelse på kurset, det vil variere – slik all tilpasning av opplæring gjør.

Det er flere måter å gjøre dette på.

Flere skoler har valgt å sikre seg gjennom å tilby et noe lengre last-

sikringskurs enn hva som er pålagt.

Ved å utvide kurset med én undervisningstime så inkluderer man både grunnleggende kunnskaper («hva») og sikkerhetskontroll. Deretter gjennomfører man det pålagte lastsikringskurset («hvordan») i tråd med trafikkopplæringsforskriftens § 27-1, nærmere beskrevet i læreplanens trinn 4.1. på side 52. Bildene er fra Støyten Trafikkskolesenter hvor de lykkes godt med denne tilnærmingen.

Andre trafikkskoler velger å gjennomføre trinnvurdering trinn 2 først.

Skolen har lagt opp trinnvurderingen slik at de gjennom denne får avdekket om eleven har måloppnåelse i henhold til målene om sikring av last beskrevet i trinn 2.

Vurderer elev og lærer at eleven har tilstrekkelig grunnleggende kunnskap om sikring av last kan eleven direkte gjennomføre obligatorisk lastsikringskurs.

Avdekker trinnvurderingen manglende kunnskap kan elev og lærer sammen legge en strategi for hvordan denne grunnleggende kunnskapen skal kunne erverves. Enten henviser lærer til relevant lærestoff, og oppfordrer eleven til å sette seg inn i dette selv, eller så kan elev og lærer bli enige om at det gis lærerstøtte gjennom undervisning.

Det som er helt sikkert er at trinnvurderingstimen ikke skal benyttes til undervisning av grunnleggende lastsikringskunnskap, det er ikke i tråd med opplæringens intensjoner.

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer

Ekstra fordel:

• tilbud på avbruddsforsikring

Vi deler overskuddet med kundene våre

• svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Som det eneste forsikrings­ selskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 915 03100

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 33

HELSEKRAV FOR ELDRE

– Handler ikke om aldersdiskriminering TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: SHIDLOVSKI/SHUTTERSTOCK.COM

Den obligatoriske førerkorthelseattesten ved 75 års alder er omdiskutert.

Flere høytstående politikere vil ordningen til livs. Nevropsykolog Per-Ola Rike ved Sunnaas sykehus, som har tatt doktorgrad på kjøreevne hos personer med kognitive vansker, forklarer hvorfor helsekravene og de kognitive testene i mange tilfeller er så viktige.

I Sverige og i Danmark har man nylig avviklet ordningen med helsekrav for eldre bilførere. Det samme har man gjort i Tyskland – og her hjemme tar flere og flere politiker til orde for det samme.

Per-Ola Rike er leder for Norsk Psykologforenings førerkortgruppe og kompetansegruppen for førerkort på Sunnaas sykehus – og han er slett ikke enig med politikerne som vil ordningen til livs.

– I førerkortforskriften er det lagt stor vekt på at alle sjåfører uansett alder skal fylle helsekravene. De gjelder for alle som skal kjøre bil.

Samtidig er det slik at vi vet at det å bli eldre er forbundet med økt risiko for sykdommer som kan påvirke kognitiv fungering. Kognitive funksjoner som

34 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

oppmerksomhetskapasitet, reaksjonsevne, vurderingsevne, tempo og rom/retningsfortåelse er relatert til bilkjøringsevne, sier Rike. Det er derfor man må få en helseattest fra sin fastlege ved 75 års alder, for å sikre at man ikke har trafikkfarlige symptomer/sykdomstegn. Helseattesten er en sjekkliste som inneholder flere helsekrav for førerkort, bl.a. syn, diabetes, hjertefunksjon, men også kognitiv og psykisk fungering.

Rike forteller at selv om det er obligatorisk for fastlegene å undersøke kognitiv fungering, er ikke kognitive tester ved 75 års alder obligatorisk som man får inntrykk av når man leser diskusjonene rundt helseattesten i media. Det er opp til hver fastlege hvordan kognitiv funksjon skal vurde-

res, selv om om det finnes veiledning i lovverket/retningslinjer som anbefaler enkelte tester, er det ikke beskrevet som obligatorisk.

– Lovverket kunne i så måte være enda tydeligere på hva som er obligatorisk for fastlegene å gjøre når de skal vurdere alle helsekrav.

Rike minner om at en førerkortvurdering skal være en helhetsvurdering og at en enkelt kognitiv test aldri skal kunne danne grunnlag for om man får kjøre bil eller ikke.

– Mange kan få dårlige resultater om man har dysleksi, dårlige norskkunnskaper eller om man har lærevansker. Noen fastleger er nok litt for kategoriske og nekter mange å kjøre bil når enkelte tester er svake, selv om de kan være trygge sjåfører. Samtidig

kan mange fastleger som har kjent pasienten i årevis ha vansker med å være en førerkortsakkyndig, en rolle som fort kan påvirke behandlingsalliansen. Å fjerne helseattesten, som inkluderer en undersøkelse av svært mange funksjoner som kan påvirke kjøreevne, vitner om liten innsikt i hva som kreves for å være en trygg sjåfør. Store sykdomskategorier som blant annet hjerneslag, demenser, multippel sklerose og Parkinsons sykdom kan ofte medføre kognitive utfordringer som påvirker bilkjøring.

Noen ganger kan man også oppleve at selv de med ganske stor kognitiv svikt kan fremstå som ganske friske hvis de har upåvirket språkfunksjon, sier Rike.

Men enkle kognitive tester kan man i mange tilfeller avdekke trafikkfarlige vansker som ikke kommer frem under en vanlig samtale, for eksempel nedsatt rom/retningsforståelse og nedsatt simultankapasitet.

De fleste som rammes av lidelser som fører til kognitive vansker er eldre, men også mange yngre rammes.

At kognitive tester som man potensielt får hos fastlegen ved 75 års alder er aldersdiskriminering, vil Rike ikke være med på.

– Ved å bruke enkle skrivebordsog databaserte tester kan man luke ut de mest trafikkfarlige sjåførene enten de er gamle eller unge. Vi vet at mange unge også lider av kognitiv svikt som følge av sykdommer og sykdomsforløp. Kognitive tester handler ikke om alder, men om å avdekke svikt

FOTO: PSYKOLOGFORENINGEN

Nevropsykolog Per-Ola Rike har tatt doktorgrad på kjøreevne hos personer med kognitive vansker.

i kognitive evner som påvirker evnen til å kjøre bil – og det gjelder uansett alder, sier Rike. Alle leger, psykologer og optikere har en meldeplikt til Fylkesmannen når man avdekker vansker som er trafikkfarlig og når helsekrav ikke er oppfylt. Det være seg syn, kognititiv fungering eller epilepsi.

Rike har tatt en PhD på personer med hjerneslag og hodeskader og han har sett hvilke tester som påvirker bilkjøring. Han sier at det er relativt stor sammenheng mellom svake testprestasjoner og bilkjøring, men at forskningen rundt dette er utfordrende.

Det er nemlig slik at ingen studier lar de dårligste deltakerne, de med størst kognitiv svikt, få gjennomføre en praktisk kjørevurdering. Det fører til at studiene av disse testene blir mindre treffsikre fordi de kun slipper til de med best kognitiv funksjon ut på veien.

– Dette har jeg selv opplevd. Det er oppstår ofte trafikkfarlige situasjoner når personer med kognitive vansker avdekket under testing gjennomfører praktiske kjørevurderinger. Jeg har selv sittet på under praktiske kjørevurderinger på Sunnaas der personer som under en vanlig samtale fremstår som upåfallende, men grunnet en sykdom som påvirker hjernen har store tempo og rom/retningsvansker, noe som gjør kjøreturen svært uttrygg.

I slike tilfeller er de kognitive testene som fastlegen administrerer gode til å luke ut dem med mest alvorlig, og trafikkfarlig, kognitiv svikt, avslutter Rike.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 35

HEST I TRAFIKKEN

Hvordan møte hest i trafikken?

TEKST: FRØYDIS BARSTAD / HEST I TRAFIKKEN FOTO: METTE SATTRUP, NORSK HESTESENTER

Hester er en del av trafikkbildet, men hvordan er det best å opptre når du som bilist møter en ekvipasje?

Hest i trafikken reguleres av forskrift om kjørende og gående trafikk, og hesten blir definert som et kjøretøy, uavhengig om du kjører, rir eller leier hesten. Det betyr for eksempel at hesten, om det ikke er gitt spesiell tillatelse, ikke har lov til å ferdes på gang- og sykkelvei, men i stedet skal ferdes sammen med biltrafikken.

Lovverket rundt hest i trafikken er ikke oppdatert med tanke på dagens trafikkbilde eller hestens bruksområde

36 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

i vår tid, noe som kan bidra til utfordrende situasjoner. Mange av de som ferdes langs veien med hest gjør det ikke fordi de har lyst til å ri eller kjøre akkurat der, men fordi de må gjøre det for å komme til mer egnede områder.

Ulykker med hest Det skjer heldigvis sjelden dødsulykker med hest i trafikken, men hver ulykke er en for mye. Det finnes ingen offentlige statistikker på ulykker med

hest i trafikken, og antallet er antageligvis sterkt underrapportert. I forbindelse med lanseringen av nettsiden hestitrafikken.no ble det gjennomført en spørreundersøkelse rundt temaet, og den hadde over 6000 respondenter.

17% hadde vært utsatt for en ulykke med hest i trafikken, og hele 83% hadde opplevd en nestenulykke. Hva skyldes det?

Ofte handler nok dette om at sjåfører ikke vet hvordan man skal forholde

seg til hester i trafikkbildet. Dette er et tema som er svært lite tilstede i kjøreopplæringen, og hvis man ikke har erfaring med hest, har man selvsagt heller ikke noe grunnlag for å vite noe.

Nøkkelen til å unngå ulykker og farlige situasjoner i trafikken er kunnskap, og ikke minst en gjensidig respekt og hensyn til hverandre.

Et dyr med instinkter Når du møter en hest i trafikken er det viktig å forstå at selv om hesten har en rytter eller kusk, er det et levende dyr med instinkter og sanser. Hester kommer i alle varianter; store og små, ulike raser og gemytt, de har forskjellige bruksområder og ulik erfaring.

De største kan veie over ett tonn, og de raskeste kan løpe 60-70 km/t. Det betyr mye masse med potensielt stor

fart. Felles for alle hester er at de fra naturen side er et byttedyr, og når byttedyr værer fare reagerer de med å flykte.

Du vil neppe ha en elg på 500 kg i panseret. Ei heller 650 kg med hest pluss rytter. Når du ser en elg i veikanten, vet du ikke hva den har tenkt å gjøre. Det vet du egentlig heller ikke med en hest, selv om den er et tamt dyr med en rytter eller kusk.

Siden hester ikke har samme referanseramme som mennesker, kan de bli redde for ting som vi mennesker vet er ufarlige. Det betyr at selv om de fleste hestene du møter ikke reagerer på trafikk, fordi de har lært at det ikke er farlig, kan en hest for eksempel reagere på en plastpose som komme flyvende med vinden mens den går langs en vei.

Plastposen oppleves som farlig,

og hesten ønsker å komme seg unna faren.

Møte med hest i trafikken Møter du en hest langs veien anbefaler vi at du senker farten på en myk måte, passerer med god margin og øker farten forsiktig etterpå. Skal du kjøre forbi, anbefaler vi at du bremser ned i god tid og holder god avstand.

Aldri tut. Kjør forbi med minst to meters avstand i maks 25 km/t og øk farten forsiktig etterpå.

Rytteren eller kusken kan også gi deg tegn om at de ønsker at du skal senke farten eller stoppe (se bildet), dette kan være fordi hesten er litt urolig og ditt samarbeid kan bidra til at det ikke oppstår en farlig situasjon.

Du finner mer informasjon på www.hestitrafikken.no

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 37

MARKEDSFØRINGSGUIDE FOR TRAFIKKSKOLER

TIPS OG TRIKS

FOR TRAFIKKSKOLENE Vi lever i en digital tidsalder, og de fleste bruker mye tid på nettet. Målgruppen de fleste trafikkskoler ønsker å nå en den største gruppen på sosiale medier, og vi ser at det er viktig å være tilstede for bedrifter som ønsker å treffe denne målgruppen. Unge er vant til å finne informasjonen de ønsker, der de ønsker den, og akkurat når de trenger den.

Det finnes mange nyttige verktøy for å synliggjøre trafikkskolen på nett – og mange trenger ikke være verken dyre eller tidkrevende.

Her finner du tips og triks, kanskje noe som er verdt å teste? Lykke til!

TEKST: MARIA HEGLAND / MARKEDSFØRINGSANSVARLIG, ATL ILLUSTRASJONER: MARIA HEGLAND, OLESSYA.G/SHUTTERSTOCK.COM

2. KANAL: SOSIALE MEDIER Markedsføring i sosiale medier har et stort potensiale til å nå ut til mange. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viste at hele 89 prosent av de mellom 16 og 24 år brukte sosiale medier daglig eller nesten daglig i 2018.

Sett mål Hvilke mål har din trafikkskole for markedsføringen?

• • •

Ønsker dere å få flere elever? Ønsker dere å bygge opp merkevaren deres?

Eller er det å øke lojaliteten til eksisterende elever som er målet?

Tenk nøye gjennom hva dere ser for dere, og ha dette i bakhodet når dere skal lage innholdet til de ulike kanalene.

Hvor aktive skal dere være?

Det er viktig å være aktiv i kanalene dere har valgt å bruke, men samtidig er det bedre å ha noe bra å si, enn å poste kun for å gjøre det.

Hvilke kanaler?

For mange kan det kanskje være overveldende å være synlig i flere kanaler, men

38 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

man trenger ikke nødvendigvis være aktiv i alle. Facebook, Instagram og Snapchat er kanskje de tre kanalene det kan være smart for en trafikkskole å bruke. I disse kanalene når du målgruppen din enkelt både gjennom innlegg og betalte annonser.

Facebook: 3,48 millioner nordmenn har profil. 86 prosent av disse oppgir at de er innom daglig. Unge bruker fortsatt Facebook, men man ser en trend der flere og flere godt voksne bruker plattformen mer.

Her treffer du både elever og foresatte.

Instagram: 2,24 millioner nordmenn har profil, av disse er 58 prosent innom daglig. Her treffer du elevene, men også foresatte har tatt i bruk plattformen.

Snapchat: 2,5 millioner nordmenn har profil, 72 prosent av disse er innom daglig. De færreste følger aktører på Snapchat, men én av ti oppgir at de følger bloggere/influencers.

Vær der målgruppen din er.

1. MÅLGRUPPE Hvem ønsker din trafikkskole å nå?

Det er viktig å tenke nøye gjennom hvem som skal motta og respondere på budskapet dere sender.

• • •

Er det elevene?

Er det de foresatte?

Hvilke andre målgrupper har dere?

De fleste som tar førerkort klasse B er ungdom. De er flittige brukere av sosiale medier, og ønsker å finne informasjon raskt og enkelt, på de plattformene de selv bruker i det daglige.

Hvor finner dere målgruppen(e) deres?

3. KANAL: NETTSIDE Innholdsmarkedsføring er et begrep som blir mye brukt om dagen. Dette handler om å produsere og spre innhold som er av interesse for de som bedriften definerer som potensielle kunder. På denne måten engasjeres kunden slik at man bygger langsiktige relasjoner.

De fleste bedrifter i dag har allerede en egen nettside, selv om mange kanskje kun bruker denne til kontaktinformasjon, hva man tilbyr og informasjon om ansatte.

Hva med å bruke nettsiden til å skape innhold i tillegg?

De fleste nettsider har allerede innebygget bloggfunksjon som gjør nettopp dette enkelt.

Tips til nettsiden: • Legg ut nyheter eller blogginnlegg med jevne mellomrom slik at nettsiden hele tiden ser oppdatert ut • Skriv om temaer som er av interesse for målgruppen deres • Bruk bilder og video • Ha oppdatert kontaktinformasjon Rundt 90 prosent av oss leser omtaler av firmaer på nett før de velger å kjøpe produkter eller tjenester, derfor er det viktig å ha godt innhold.

Innhold på nettsiden kan deles i sosiale medier, og er i tillegg med på å drive trafikk til nettsiden gjennom søkemotorer slik som Google – dette skaper synlighet.

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 39

4. VERKTØY

ANNONSER ___

PLANLEGGING ___ Planlegging er en viktig del av markedsføring. Mange bedrifter sliter med lite tid til overs, men er du flink til å legge en plan vil det kanskje også bli lettere å være aktiv. En publiseringsplan trenger ikke være så avansert. Bestem dere for: 1. Hva som skal publiseres 2. Når det skal ut 3. Hvor ofte 4. Hvem som har ansvaret for å publisere Hva med å sette av en time på mandag eller tirsdag til å forhåndsposte for resten av uka?

Ta i bruk «Facebook Business» eller appen «Facebook Page», her er det enklere å holde styr på innleggene og sette tidsplan på nye innlegg. Du kan også velge at postene dine skal deles på Instagram samtidig – det er jo mest sannsynlig ikke de samme som følger dere begge steder, så her kan dere spare litt tid!

Mange som starter opp med markedsføring kan ha en tendens til å ta på seg for mye, og det blir lett å droppe alt. Start heller rolig – hva med å legge ut to eller tre innlegg i uka i starten?

Man trenger ikke nødvendigvis legge mye penger i annonser i sosiale medier, ofte sprer et godt budskap seg raskt organisk.

Men, av og til kan en annonse rettet mot riktig målgruppe være en god idé.

Trenger dere å fylle opp et trafikalt grunnkurs? Ønsker dere å nå flere? Ta i bruk «Facebook Ads Manager» for å enkelt administrere annonsene deres. Her kan dere lage annonser rettet spesielt mot deres målgruppe, og hvis dere kobler opp Instagram kan dere annonsere der samtidig.

SØKEMOTOROPTIMALISERING ___ Søkemotoroptimalisering (SEO) høres kanskje skummelt ut, men med noen enkle grep kan man øke synligheten på nett. De fleste som skal finne en bedrift bruker en søkemotor – Google er den mest brukte. SEO handler om å bedre synlighet eller «ranking» på søkemotorenes resultatsider. Dette kan man enten gjøre organisk eller ved å betale seg oppover. De organiske søkeresultatene er nettsidene i resultatlisten til Google som kommer opp når du bruker søkemotoren.

Motsetningen er de betalte annonsene som ligger øverst. Over 70 % av alle klikk i søkemotorer skjer i den organiske resultatlisten, i følge Nettrafikk.no.

For bedre ranking må man jobbe med innholdet på nettsiden sin, og her kommer for eksempel blogg inn. Jo mer eget og unikt innhold du har, jo flere søkeord vil dukke opp hos de som søker.

Tenk på dette: • Bruk overskrifter og undertitler • Fokuser på bilder og bildetekster, og husk å komprimere bildene • Skriv for eksempel 400 ord med engasjerende og unikt kvalitetsinnhold • Unngå duplikatinnhold, dette blir man «straffet» for hos Google • Bruk linker fra pålitelige nettsider, dette hjelper deg med rangeringen.

Skriver du for eksempel om ATL kan du linke til www.atl.no

40 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

5. INNSIKT OG STATISTIKK Innsikt Det er viktig å være der målgruppen din er. Dersom du er usikker på dette kan det være smart å starte med å finne ut hvor du når din målgruppe.

«Google Analytics» er et godt verktøy for å skaffe seg innsikt fra nettsiden. Lurer du på hvor mange besøkende dere har?

Eller hvor mange som leser nyhetene deres?

Bruker man Google Analytics effektivt kan man også enkelt optimalisere innholdet.

Statistikk Du kan også bruke «Facebook Business» og «Facebook Page» til å måle innleggene dine. Her kan du enkelt se hvor mye engasjement hver post får.

Bruk statistikken til å optimalisere innleggene og når du ser en post som gjør det ekstra bra: ikke nøl med å lage fler av samme type!

Bruk det du har lært om målgruppen din til å planlegge. Tenk også på når på døgnet du velger å legge ut postene. Når på døgnet er din målgruppe mest aktiv?

Dette finner du også svaret på i innsikt på Facebook-siden deres.

På Facebook, som fortsatt brukes både på desktop og mobil, er det for eksempel innlegg mot slutten av uka og i helgen som gir best utslag. På Instagram, som er en mobilplattform, er brukerne pålogget gjennom hele døgnet, hele uka. Her scroller brukerne gjerne mens de er på vei til og fra skole og jobb.

6. INNHOLD La innholdet deres engasjere!

Det er påvist at innhold som gir brukerne noe tilbake engasjerer mer enn kun salgsinnlegg.

Tenk gjerne kommersielt sammen med relasjonsbygging.

Personalisering og tilknytning er nøkkelen til suksess. Kom derfor med tips og råd til målgruppen – hva bryr de seg om?

Tenk på dette: • Informer og lær kundene dine noe de ikke visste fra før • Kvalitet og relevans slår kvantitet • Visuelt innhold er viktig, bruk bilder og videoer • Fortell historier • Konkurranser engasjerer

Usikker på hva man kan poste?

Følg med på andre og lær av det de gjør.

Her er noen forslag fra oss: • Visste du at...?

• Vet du hva dette trafikkskiltet betyr?

• Tips og råd rundt øvingskjøring • Prosessen frem mot førerkortet • Hva består kjøretimene av?

• Hvordan kan elevene forberede seg til kjøretime?

• Hva kan foresatte gjøre?

• Salg av lærebøker • Oppfordre til å melde seg på trafikalt grunnkurs eller teorikurs • Still teorispørsmål • La innleggene følge årstidene: på våren er det for eksempel tid for MCog mopedkjøring og dekkskift

Står du fast?

Ikke nøl med å ta kontakt – eller besøk ATLs kanaler for ideer. maria@atl.no |

Veien til førerkortet |

@veientilforerkortet

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 41

MEDLEMSFORDEL: HAGLAND FINANS

Øk den økonomiske kompetansen din med kurs i økonomistyring og kalkulasjon for trafikkskoler TEKST OG FOTO: HAGLAND FINANS

ATL har i år gjennomført en rekke kurs for å øke trafikkskolenes kompetanse på økonomisk drift av trafikkskoler. Hittil har over 60 deltakere satt seg på skolebenken for å få en bedre innsikt i økonomien til trafikkskolen, og tilbakemeldingene på kurset har vært meget gode.

– Vi har hatt fokus på å lage et praktisk og matnyttig kurs tilpasset trafikkskolebransjen der deltakerne får med seg en rekke verktøy som kan være til nytte i den daglige driften, sier kursinstruktør Jostein Aksdal i regnskapsbyrået Hagland Finans.

Trangere kår i trafikkskolebransjen Mange trafikkskoler har fått erfare at økonomien har blitt strammere de senere årene. Overskuddsprosenten har falt jevnt fra 8 prosent til 5 prosent i løpet av de siste ti årene, en nedgang på nærmere 40 prosent. Samtidig har andelen trafikkskoler som går med underskudd økt fra i underkant av 20 prosent til over 30 prosent siste 10 år.

Dvs. at hver tredje trafikkskole gikk med underskudd i 2017. Daglig leder Jostein Aksdal i regnskapsbyrået Hagland Finans ser med bekymring på utviklingen.

– Jeg observerer at det er en del trafikkskoler som nå lever på tidligere opptjente midler. Det kan virke som at

42 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

dette er en hvilepute for noen selv om de går med underskudd eller at man ikke har god nok oversikt over den økonomiske situasjonen.

Priskalkyle og økonomianalyse er gode hjelpemidler For å drive med lønnsomhet må man vite at den prisen man tar er nok til å dekke kostnadene til trafikklærere og biler mv. En kalkyle vil da være et nyttig verktøy. Selv om konkurransen i markedet ikke tillater at man øker prisene, vil man i en kalkyle få oversikt over hva kostnaden med de ulike trafikkskoletjenestene er og få oversikt over hvilke tjenester man taper og tjener penger på. Det er da enklere å gjøre tiltak for å redusere kostnadene. På kurset får deltakerne utdelt en kalkylemodell og opplæring i hvordan man kan bruke den for sin egen trafikkskole.

For å få god oversikt over økonomien i selskapet er det nyttig å gjennomføre en analyse av økonomien

i trafikkskolen (se nærmere omtale i boksen ved siden av). Analysen vil gi deg en god oversikt hvor skoen trykker, hvilke tiltak som bør gjennomføres og hvor stor effekt det vil ha på økonomien. Det finnes mange tiltak som kan være aktuelle for trafikkskolen, men uten en grundig analyse av tallene er det vanskelig å vite hvilke tiltak man skal iverksette og hvilken effekt disse vil ha.

– I disse dager når årsregnskapet for 2018 er klart, kan det være nyttig å ta en oppsummering på hvordan året gikk for trafikkskolen, og sammenligne med tidligere år. Det vil gi en god oversikt over utviklingen, og om man er nødt til å ta noen grep. Ønsker du å delta på kurs?

Ta kontakt med din fylkesgruppe eller på kurs@atl.no for å høre om det kan være aktuelt å sette opp kurset i ditt fylke.

Ha fokus på fire områder En økonomisk analyse bør fokusere på 4 hovedområder: • Lønnsomhet – tjener bedriften penger?

• Betalingsevne (likviditet) – har du nok midler til å betale regningene dine?

• Finansiell struktur – hvordan er eiendelene til selskapet finansiert?

• Egenkapital (soliditet) – hvordan er bedriftens evne til å tåle tap og har du en buffer å gå på?

flere år, gjerne de tre siste årene, slik at du får tak i trendene; har kostnadsnivået økt mer enn omsetningen? Er kundene blitt dårligere betalere? Er egenkapitalen redusert?

Du kan lære mye om trafikkskolen din gjennom å få svar på disse spørsmålene. Ofte ser vi at en analyse av tallene bidrar til en økt forståelse for den økonomiske situasjonen man er i.

Ta kontakt med kursinstruktør Jostein Aksdal: Telefon: 950 04 975 E-post: ja@hagland.com

Gratis økonomianalyse for ATL sine medlemmer Som medlem i ATL kan du få en gratis analyse utført av samarbeidspartner Hagland Finans AS.

Vi vil også anbefale at du sammenligner tallene over

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 43

FYLKESSIDENE ATL er et landsomfattende forbund og har fylkesgrupper i alle fylker. Her kan du lese om aktivitetene deres.

ATL TRØNDELAG TEKST: ØYVIND HANSEN

Siden «Trøndsk trafikksikkerhetstreff» i februar, har aktiviteten dreid seg om å se fram til MC-sesongen.

Siden 2015 er det blitt arrangert Trafikksikkerhetsdag MC (TSMC) hvert år i region midt. City Syd i Trondheim i 2015, Lånkebanen i 2016, Molde i 2017 og i Trondheim sentrum i 2018.

TSMC 2019 skal arrangeres 11. mai i Kristiansund på «Bilens og Mot-

orsykkelens dag». Aktører og utstillere som bidrar til aktiviteter er blant andre SVV, NMCU, brannvesenet, politiet, ambulansetjenesten, Vik Ørsta, NAF MC, ATL og Trafikkforum, If Forsikring, og Møre og Romsdal fylkeskommune.

SVV bidrar med økonomisk støtte til arrangementet.

Formålet med denne dagen er å øke fokuset på MC og moped i

trafikken. Ved å legge arrangementet på Bilens og Motorsykkelens dag, håper vi som arrangør å nå flere med bevissthet knyttet til denne trafikantgruppen. Komiteen for arrangementet består av ATL, SVV og NMCU. I forhold til videre aktiviteter satser ATL Trøndelag på å få samlet medlemmene etter ATLs landsmøte.

Tilbakemeldingene er sendt inn til Ryen for å tas med videre inn til SVV og departementet. Jeg har også sendt e-post til samtlige ordførere i fylket, noe som førte til litt dialog med flere av distriktskommunene. Flere av disse har løftet sine synspunkter videre opp inn i KS. Områdereguleringen blir diskutert på kommunal, fylkes og partiledelse nivå. Noen lokalavisuttalelser har det

også blitt.

ATL har gjort det vi kan; påvirket politisk lokalt for å pushe videre opp i de politiske gangene, både de som sitter i regjeringspartier og opposisjons partiene. Som mange andre fylker, sitter det ordførere fra begge leire som er engasjert i tjenestetilbudet til sine folk ute i distriktene.

ATL AGDER TEKST: CRIS REFSTIE

«Styret» har hatt møte for å legge en plan for hvordan bringe ut og få tilbakemeldinger om områdereguleringen til SVV. Det ble holdt tre medlemsmøter for å dekke fylket, i Flekkefjord, Arendal og Kristiansand. Det var merkbart at dette berørte de ute i distriktet mest, da det var der de fleste kom for å høre og si sine meninger rundt dette.

ATL ROGALAND TEKST: JANNIKE BONDEVIK

▶ Bilder fra ATL

Rogalands «Kickoff, grill og chill».

44 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

Lørdag 29. september 2018 var det en forventningsfull gjeng som møtte til «Kickoff, grill og chill» på byfjordens skjulte perle, Kalvøyparken.

Himmelens sluser hadde åpnet seg, men dette satte ingen demper på stemningen.

Et tyvetalls trafikklærere fra 13 av ATL Rogaland sine medlemsskoler hadde meldt seg på, og vi ble ønsket velkommen på Kalvøy av vert for kvelden, Alf Middelthon.

Han loset oss til et idyllisk sted ved sjøen, der de hadde delikat innredet et tømmerbygg med maritime detaljer og plass til en hel haug med folk.

Her fikk vi servert mat fra en deilig

Bilder fra ATL Rogalands kurs i læring og kommunikasjon.

grillbuffet og drikke fra en stedbygd båtbar.

Kalvøyparken spesialiserer seg på lagbygging og har innredet et enormt drivhus med ulike aktiviteter. Blant annet en minigolfbane, som i seg selv kan regnes som ekstremsport når alt rundt er av glass. Det var også konkurrering i tautrekking og dart, i tillegg til kunnskapsoppgaver, der de med minst sjøbein av oss fikk frisket opp i fiskenavn vi sist lærte på leirskolen i 6. klasse.

Det er så viktig å samles på litt andre arenaer enn trafikkstasjonene og øvingsbanene. Vi blir kjent med hverandre på en annen måte og det styrker

samholdet i bransjen noe enormt.

Vi avsluttet kvelden med felles transport tilbake til byen, der noen var fornuftige og gikk hjem, mens andre fortsatte ferden videre ut i Stavangers elleville natteliv.

Vi vil takke alle som møtte, Kalvøyparken for et herlig opplegg, og ikke minst til alle sponsorene av «goodiebag»-innhold. De er alle ATL sine samarbeidspartnere og mer enn villige til å hjelpe oss i fylkesavdelingene med sponsing til arrangementer. Sjekk ut hvem de er på ATL sine nettsider.

bør benyttes for at man skal lykkes med denne tilnærmingen. Det sies heller ingen ting om hvordan kommunikasjonen bør tilpasses de ulike deltakerforutsetningene.

12. mars inviterte ATL Rogaland til kurs i læring og kommunikasjon med konsulentselskapet Pondera.

Kurset omhandlet kommunikasjon og læring, og hadde som mål og øke forståelsen, bevisstheten og kvaliteten i møtet med de enkelte elevene.

Og det er vi flere som kan skrive under på at kurset gjorde. Dag Andersen og Jan Ryssmo fra Pondera tok oss med på en reise gjennom kommunikasjonens verden. Med mål om at vi skulle sitte igjen med «aha-opple-

velser» etter kurset, lå det til rette for åtte timer med store forventninger fra deltagerne.

Gutta fra Pondera innfridde på alle områder og tilbakemeldingene fra deltagerne var utelukkende positive.

En av kommentarene lød som følger: «Sjelden har jeg vært på kurs som holdes av «ikke»-trafikklærere, men som treffer så godt».

Kurset har en praktisk tilnærming og er svært deltakerorientert, noe som gir kurset stor praktisk nytteverdi. Vi anbefaler alle trafikklærere å melde seg på dette kurset, for ja, god kommunikasjon og læring ER nødvendig.

▶

Kurs i læring og kommunikasjon – er det nødvendig?

De av oss som har jobbet i yrket noen år vet at det ikke alltid er gullklumper vi møter i skolebilen. Innimellom føles det som man arbeider med gråstein av hardeste sort. Mens enkelte trafikklærere elsker utfordrende elever, er det andre som mister nattesøvnen over å ikke få sine til å skinne.

Noe av det mest spennende med å være trafikklærer er møtet med de mange ulike elevene og kundene.

Men dette er samtidig noe av det mest utfordrende ved yrket. Læreplanene legger opp til utstrakt bruk av veilednings- og vurderingsmetodikk, men sier lite om kommunikasjonen som

TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 45

TILBAKEBLIKK «Trafikkskolen» ble først utgitt i 1982. Redaksjonen, bestående av Leif Haugland, Gunnar Gundersrud og Einar Holstad, ga bladet navnet «Trafikkskolen» og etterlyste navnforslag fra medlemmene. Bladet kom i første omgang ut i to prøveeksemplarer for å teste markedet – og både bladet og navnet har eksistert siden!

Her plukker vi ut artikler fra tidligere blader, og ser på hvordan disse temaene er i dag. Denne gangen har vi funnet en artikkel fra «Trafikkskolens» forgjenger, bladet «Trafikklæreren».

UTDRAG FRA TRAFIKKLÆREREN 1974

Trafikksikkerhet – da som nå TEKST: JAN HARRY SVENDSEN

Automatgir og debatten rundt det er ikke noe nytt. Det er ikke et tema som har kommet som en følge av at dagens biler stort sett selges med automatgir – eller som en følge av at flere og flere elbiler og hybridbiler utelukkende leveres med automatgir.

Allerede på tidlig på 70-tallet gikk enkelte trafikklærere ut og håpte på at automatgir skulle ta over for manuelt gir, og argumentet var økt sikkerhet. Trafikklærer Walther Dahl gikk så langt at han hevdet at automatgir var «helt fantastisk i trafikksikkerhetssarbeidet». Samtidig merket man at bilene som ble solgt i USA i de aller fleste tilfeller hadde automatgir. Det var bare et tidsspørsmål før det også ble realiteten i Norge.

46 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

Slik sett har argumentasjonen endret seg lite. Når ATL nå jobber for at automatgir skal bli hovedregelen er sikkerhet og samfunnsutviklingen viktige bærebjelker i argumentasjonen.

– Med automatgir slipper man å konsentrere seg om korrekt girvalg og kan i større grad konsentrere seg om trafikkbildet. Vi tror dette vil gi færre ulykker, uttalte ATLs direktør Torgeir Abusdal tidligere i vinter.

Samtidig kommer elbilene og miljøbilene for fullt – og disse bilene leveres ikke med annet enn automatgir.

Men på ett punkt bommet likevel de to trafikklærerne.

For det skulle ta drøyt 40 år før registreringstatistikkene skulle vise samme tall som den gjorde i USA på 70-tallet. Først i 2018 kunne også Norge skryte av at andelen av nye biler solgt med automatgir lå over 90 prosent.

2 2

Som medlem i ATL HaglandFinans, Finans, som Som medlem i ATLfår fårdu dufordeler fordeler hos hos regnskapsbyrået regnskapsbyrået Hagland som tilbyr komplette administrasjonogogrådgivning. rådgivning. tilbyr komplettetjenester tjenesterinnen innen regnskap, regnskap, administrasjon

Hagland Finans lønnsomhetog ogutvikling utviklinghos hos sine Hagland Finanshar harsom sommål målååbidra bidra til til økt lønnsomhet sine trafikkskolekunder. sine kunder kunderetetteam teammed meddyktige dyktige trafikkskolekunder.Det Detgjør gjørde deved ved åå tilby tilby sine ressurserinnen innenøkonomi, økonomi, regnskap, regnskap, lønn ressurser lønnog oganalyse. analyse.

LAHAGLAND HAGLAND FINANS FINANS HJELPE LA HJELPEDEG DEGMED MED ALT INNEN REGNSKAP OG ØKONOMI! ALT INNEN REGNSKAP OG ØKONOMI!

KOSTNADSKALKYLER OG PRISING KOSTNADSKALKYLER OG PRISING Av trafikkskoletjenester

Av trafikkskoletjenester

RIKTIG FINANSIERING AV KJØRETØY RIKTIG AV KJØRETØY Lån ellerFINANSIERING leasing?

Lån eller leasing?

ORGANISERING AS eller ENK? ORGANISERING

LIKVIDITETSSTYRING Hvor god er betalingsevnen?

LIKVIDITETSSTYRING

AS eller ENK?

Hvor god er betalingsevnen?

ØKONOMISK ANALYSE For identifikasjon av ØKONOMISK ANALYSE forbedringsområder

WEBBASERT STYRINGSSYSTEM Med priskalkyle og driftsregnskap WEBBASERT STYRINGSSYSTEM (per bil, førerkortklasse, avdeling)

For identifikasjon av forbedringsområder

Med priskalkyle og driftsregnskap (per bil, førerkortklasse, avdeling)

VI HAR OGSÅ KUNNSKAP OM BRUK AV TABS OG INTEGRASJON MOT REGNSKAPET

VI HAR OGSÅ KUNNSKAP OM BRUK AV TABS OG INTEGRASJON MOT REGNSKAPET

TA KONTAKT FOR EN UFORPLIKTENDE PRAT FINANS@HAGLAND.COM

TA KONTAKT FOR EN UFORPLIKTENDE PRATTRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 47 HAGLAND.COM

ATL-INFO

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i landets største bransjeorganisasjon for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen Inne i medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

NYHETER Oppdaterte avtaledokumenter fra Bertel O. Steen Bertel O. Steen har i tillegg til Mercedes Benz, Peugeot og KIA, utvidet tilbudet sitt til også å gjelde Citroën og Opel. Logg inn på www.atl.no for mer informasjon og hvilke rabatter som oppnås.

Ny rammeavtale fra Verifone Logg inn på www.atl.no for å laste ned de nye vilkårene.

Mal til reiseregning Det er utarbeidet en mal til reiseregninger dersom medlemmene skulle ønske dette.

Den ligger i medlemsportalen sammen med andre dokumenter og maler i forhold til drift av trafikkskole. Logg inn på www.atl.no for å finne nedlastningsfilene.

Presentasjoner fra årets Tungbilseminar Dersom du ønsker å laste ned presentasjonene fra årets Tungbilseminar kan du finne disse i medlemsportalen på www.atl.no.

Nytt og oppdatert elevinformasjonshefte I nettbutikken www.teoribok.no finner du oppdaterte elevinformasjonshefter, perfekte til å dele ut til nye elever ved trafikkskolen. Heftet gir et innblikk i veien mot førerkortet og hvordan forholdet mellom elev og trafikkskole vil være. Eleven får også informasjon om opplæringsmodellen, mål for opplæringen og timebestilling. I tillegg finner eleven tips og råd til øvingskjøring, samt den teoretiske og den praktiske førerprøven.

Ny samarbeidspartner: Byrået Design & Profilering Avtalen gjelder bekledning, giveaways og firmagaver, samt bildekorering. Logg inn på www.atl.no for mer informasjon.

48 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

KURSKALENDER 2019 Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre? Sett av datoene og hold deg oppdatert på www.atl.no/kurs.

29.

MARS

AVANSERT KJØRETEKNIKK TRINN 2 Rudskogen Motorsenter Rakkestad

18.

JUNI

MC – FAGSAMLING «best practices» Kurset holdet i Volda, Skien og Kongsberg samme dag

10.-12.

MAI

AVANSERT KJØRETEKNIKK TRINN 3 Rudskogen Motorsenter Rakkestad

5.-6.

SEPTEMBER

SAMLING FOR KONTORANSATTE Sunvolden Hotel Krokkleiva

18.-19.

OKTOBER

TRAFIKKLÆRERDAGEN Oslo Kongressenter Oslo TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 49

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ATL MØRE OG ROMSDAL Jan-Åsmund Bondhus jan.aasmund@gmail.com

ATL ROGALAND Jannike Bondevik rogaland@atl.no

ATL VESTFOLD Glenn Ronny Edvardsen post@hortentrafikk.no

ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik post@stoyten.no

ATL NORDLAND Terje Barkhald terjebarkhald@gmail.com

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL ØSTFOLD Knut Johan Aarvik aarvik_jr@hotmail.com

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL NORD-TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL SØR-TRØNDELAG Jøran Edvardsen jrse2@hotmail.com

ATL HEDMARK Anders Nøkleholm nokleholm@gmail.com

ATL OPPLAND Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL TELEMARK Richard Sommerseth telemark@atl.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL OSLO OG AKERSHUS Andrè Saltkjel Berg a_saltkjel@yahoo.no

ATL TROMS Lene Christin Arnesen lene@ttrafikk.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

IT- OG LOGISTIKKANSVARLIG Jørn Harald Langsæther jorn.harald@atl.no 942 04 500

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

RÅDGIVER Lena Jeanette Fossheim lena@atl.no 959 26 464

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@atl.no 918 33 003

KONSULENT OG MEDLEMSKAP Astrid Sommer astrid@atl.no 907 86 979

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

INFORMASJONS- OG FORLAGSANSVARLIG Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ADMINISTRASJONEN

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2019 Nummer 3: 9. september Nummer 4: 18. november Opplag 2500 eksemplarer

50 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@ttrafikk.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer i ATL får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

ATL ER MEDLEM AV

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 2 2019 | 51

Bli elevens stjerneklare favoritt med nye A-Klasse!

Nye A-Klasse med fabrikkmontert trafikkskolepakke!

A 180 inkl. trafikkskolepakke Fra kr

392.031,-

Nye A-Klasse er en helt annerledes bil. Virkelig. For første gang møter du en bil du kan snakke med og som lærer deg å kjenne. Med ordene ”Hey Mercedes” aktiviserer du enkelt stemmestyringen slik at du kan be bilen om alt fra mobilanrop til temperaturjustering og alternative reiseruter. Du finner også mye annen teknologi, slik som Multibeam LED frontlykter og overlegne sikkerhets- og assistanssystemer. I tillegg har bagasjerommet blitt større og mer praktisk.

Trafikkskoleavtale:

5 år / 200.000 km* Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Trafikkskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som trafikkskolebil.

Gjelder kun ifbm. trafikkskolepakke. Pris inkl. frakt og lev. Oslo. Forbruk blandet kjøring (A 180 aut.): 0,52-0,54 l/mil. CO2-utslipp: 119-124 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud.

Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

52 | TRAFIKKSKOLEN 2 2019

21.02.2019 13:33