Trafikkskolen 4 2019

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | www.atl.no | www.teoribok.no

KODE 160

Opplæring i utrykningskjøring Side 28

NY RAPPORT FRA STATENS VEGVESEN Side 10

KAN MISTE RETTEN TIL UNDERVISNING Side 22

FLERE VIL BLI TUNGBILLÆRER Side 38 TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 1

Har du sjekket medlemsfordelene dine?

Som medlem av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund får du forsikringsfordeler hos Gjensidige.

Avtalen med Gjensidige gir ATL-medlemmer: • fastpris på forsikring av alle typer kjøretøy, uavhengig av kjørelengde og bonus • egenandel på 2 000 kroner ved glasskader • gode rabatter på andre skadeforsikringer

Ekstra fordel:

• tilbud på avbruddsforsikring

Vi deler overskuddet med kundene våre

• svært gode rabatter på privatforsikring • pensjonsordning – med rabatt på administrasjon og forvaltning

Spørsmål?

Ring Gjensidige på

tlf 915 03100

2 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Som det eneste forsikrings­ selskapet i Norge deler vi ut kundeutbytte. I fjor fikk skadeforsikringskundene våre utbetalt hele 14,4 prosent av det de betalte for forsikringene sine året før. Les mer på gjensidige.no/kundeutbytte.

LEDER

ADMINISTRERENDE DIREKTØR TORGEIR ABUSDAL

Vekst og utvikling ATL har hatt en sterk medlemsvekst de siste månedene.

Dette gleder oss for det gir oss den tyngden vi trenger i møte med samarbeidspartnere og besluttende myndigheter.

ATL har også fått et sterkt team av fagressurser som flere og flere medlemmer benytter seg av.

Vi har i året som snart er bak oss jobbet aktivt med mange saker som er viktige for bransjen. Noen av disse blir også i fokus neste år. For eksempel vil vi til våren ta nye runder på fraværsreglene for å forklare myndighetene behovet for ytterligere fritak.

Førerprøvetilbudet rundt om i landet blir ikke så rasert som Statens vegvesen sitt første forslag la opp til. Mange av ATLs forslag er hensyntatt og det er relativt få steder som blir berørt. Men det hjelper ikke de som fortsatt er foreslått nedlagt, og ATL har fullt fokus på å få frem uheldige utslag dette gir og vi har vært opptatt av å finne løsninger som gir god samfunnsnytte. Les detaljene i våre forslag på nettsiden vår, www.atl.no.

Som mange husker tok ATL til orde for at oppkjøring på automat bør bli hovedregel ved oppkjøring, og nå har NTU (Nordisk Trafikkskole Union) og EFA (Europeisk Trafikkskoleforbund) gitt ATL full støtte, og de jobber aktivt inn mot EU. Så håper vi at våre egne myndigheter jobber for en fortgang i regelendringene. For endring vil det bli. ATL følger saken tett, fordi det er viktig at bransjen blir informert i god tid før endringer trer i kraft, slik at trafikkskolene får minimert risikoen for å sitte med en rekke leasede manuelle biler som ikke blir brukt ATL planlegger også en innsats i media, mot myndighetene og andre interesseorganisasjoner på

piratkjøring. En reinspikka kriminell aktivitet som det må fokuseres mer på. Mulig dette blir et av våre hovedtemaer på neste års Arendalsuke.

ATL vil legge mye arbeid i å fremme tiltak til neste Nasjonal Tiltaksplan for Trafikksikkerhet (NTP). I november var ATL i likhet med alle andre viktige aktører som NLF, NAF og Trygg Trafikk på høring i Samferdselsdepartementet om ny NTP. ATL fokuserte i sitt innlegg på den viktige innsats landets trafikklærere gjør for nullvisjonen.

Det er ikke veiene våre eller kjøretøyene våre som er så mye bedre enn i andre land. Det er trafikkopplæringen. Og derfor bør vårt arbeid også omtales i NTP og ikke som i dag hvor nesten alt handler om milliarder til veier og kollektivtransport. ATL sa på høringen at vi ønsker å fremme tiltak til neste NTP som går på unge førere, seniorer samt fremmedspråklige.

Neste år vil vi også bruke mye ressurser på å reise rundt i landet for å snakke med medlemmene. Det er bedre at vi reiser ut til medlemmene enn at alle skal måtte reise til Oslo for å treffe oss.

Vi er en medlemsstyrt organisasjon, og da bør medlemmene stille på disse møtene og fortelle oss hvordan de vil ha det.

Jeg vil også nevne at dere i 2020 vil se et kursomfang fra ATL som dere aldri har sett før, og med sterk satsning på praktiske kurs.

Vi i administrasjon og styre heier på dere og håper dere får en fin julehøytid og et trafikksikkert nytt år.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 3

INNHOLD 3 4 6 8 10 12 14 16 18 22 24 27 28 32 34 37 38 40 42 44 46 48 50 52 53 54

Leder Innhold Styreleders hjørne Notiser Ny rapport fra Statens vegvesen Trafikkstasjonen på Risløkka Faglig leder ved OsloMet På besøk hos Vegtrafikksentralen Trafikksikkerhet i Agder Undervisning klasse T Trafikklærerdagen Oslo Motor Show Utrykningskjøring Ford Driving Skills for Life Fagspalten Tungbilspalten Trafikklærere med tungbilutdanning Trafikksikkerhetsdag Fagdag snøscooter Tips fra TABS NAF øvingsbaner XR.TECH.CONF Administrasjonen i ATL ATL-info Kurskalender Kontakt og informasjon

Trykt i Norge Et kvalitetsmerke som viser at ATL benytter et trykkeri i Norge.

Svanemerket Vårt trykkeri Zoom Grafisk AS er sertifisert for å bruke det nordiske miljømerket Svanen.

Svanemerket bryr seg om hele den lange ferden og alle stoppestedene underveis.

Følg oss i sosiale medier Veien til førerkortet @veientilforerkortet Bli med i Facebook-gruppa ATL-info!

– Har hørt på ATL I Statens vegvesens reviderte forslag til endringer i tjenestestrukturen har de tatt hensyn til flere av ATLs innspill.

Side 10

TRAFIKKSKOLEN NR. 4 2019 ÅRGANG 38

Redaktør Jan Harry Svendsen | jan.harry@atl.no

Forsidebilde: Jan Harry Svendsen ISSN: 1501-1909

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Ryensvingen 15, 0612 Oslo Telefon: 22 62 60 80 E-post: post@atl.no www.atl.no | www.teoribok.no

Redaksjon Maria Hegland | maria@atl.no

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn. Trafikkskolen utgis fire ganger i året. Det sendes til medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, og faglige fora. Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Du kan se tidligere utgaver på ATLs nettside: www.atl.no/aktuelt/category/ medlemsbladet-trafikkskolen

Sosiale medier www.facebook.com/veientilforerkortet www.instagram.com/veientilforerkortet Facebook-gruppe: ATL-info

4 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Annonser Jørn Langsæther | jorn@atl.no Grafisk design Maria Hegland | maria@atl.no Trykk Zoom Grafisk AS

Fagdag snøscooter ATL har i samarbeid med Nord universitet og fylkeskoordinator Anne Kristin Tollefsen arrangert fagdag snøscooter i Tromsø.

Her kan du lese mer om de ulike temaene som ble tatt opp – og hva deltakerne har lært mer om.

Side 42

Kode 160 Vi ble med fagansvarlig for opplæring i utrykningskjøring, Jostein Aure, på tur gjennom Oslos gater.

Side 28

NAF øvingsbaner Les mer om hvordan NAFs øvingsbaner skal endres til åpent kjøremønster. Vi har snakket med fagsjef i NAF Trafikktrening.

Side 46

Administrasjonen Lurer du på hva administrasjonen i ATL kan hjelpe deg med?

Her kan du få svaret!

Side 50

Ford Driving Skills for Life Over 1000 ungdommer har nå gjennomført Fords gratis kjørekurs. ATL har vært med som samarbeidspartner.

Side 32

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 5

STYRELEDERS HJØRNE

PER OVE SERCAN HUSEVIK

Kjære trafikksikkerhetsmedarbeider, Høst og vinter er en hektisk tid for oss alle. ATL har lagt bak seg Trafikklærerdagen som hadde alt, presist gjennomført, svært gode foredragsholdere og en flott sosial atmosfære. Stor takk til arrangementskomiteen for flott utført arbeid.

Gjennom året kurser trafikkskolene tusenvis av ungdommer til en tryggere tilværelse i trafikken, og i denne årstiden er det spesielt fokus på å ferdes i mørke. Likevel legger Trygg Trafikk frem tall som viser at mange sier at refleksbrikken blir brukt, men virkeligheten er at bare 44 % bruker refleks. Dette viser at vi har en stor og viktig jobb å gjøre.

Nå nærmer vi oss årsskifte og nye utfordringer står foran bransjen, eksempelvis omorganisering i Statens vegvesen og inntreden av simulator i undervisningen som noen av sakene.

ATL utarbeider svar på den siste rapporten som omhandler omorganisering av Statens vegvesen, og det gleder oss når vi ser at mange av våre synspunkter og påstander er tatt ad Notam. Men når vi leser rapporten er det tydelig at en gruppe av våre kunder har fått større utfordringer, et sitat hentet fra rapporten sier: «Spesielt for de unge brukerne vil det være tungvint å reise langt for å ta denne prøven».

Dette kan vi ikke la forbigå i stillhet. Vår oppgave er både å belyse svakheter og å komme med gode og effektive løsninger på utfordringene som rapporten beskriver.

Det betyr at vi i ATL ser for oss at førerprøven i A-klassene krever spesielt fokus, vi ønsker at alle førerprøvestedene må opprettholdes. Skulle vi komme i den situasjonen at noen av kjøregårdene blir nedlagt, må vi se på alternative løsninger.

For noen år siden hadde vi en prøveperiode med delte førerprøver for A-klassene, dette var en ordning som bransjen ikke ønsket å videreføre, men en skal ikke se bort fra at dette kan være en løsning på enkelte

6 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

steder. Dette er noen av forslagene som ATL ønsker blir vurdert før vedtak om endring av førerprøvesteder blir gjennomført: • Vurdere ulik gjennomføring av førerprøven ved bruk av delt førerprøve på steder der kjøregård ikke opprettholdes, slik at elevene kan gjennomføre kjøregård og praksiskjøring på vei adskilt fra hverandre.

Dette vil gi store besparelser for eleven som da kan benytte tid og vei til og fra kjøregård som øving med trafikkskolen. Forutsetningen for denne løsningen må være at praksisdelen kjøres fra stasjonen som har hatt prøver gjennom 2019.

• Det bør alternativt vurderes om kjøregårdsøvelser kan omgjøres til et obligatorisk kurs og at denne delen ikke tas med under selve førerprøven. Dette ville frigi alle kjøregårder som Statens vegvesen i dag må leie eller eie.

Når det gjelder bruk av simulator og VR-teknologi deltok jeg nylig på XR.TECH.CONF som ble holdt på Nord Universitet. Dette var en konferanse som med stor bredde viste hvordan VR-teknologi blir brukt i ulike etater og firmaer for å oppnå kosteffektiv og god opplæring. Det er min klare oppfatning at vi som bransje bør være med på denne utviklingen og gjøre oss nytte av en eller annen type av simulator eller VR-teknologi i vårt fremtidige virke. For mange kan dette kanskje oppleves som en trussel til den daglige utførelsen av vår undervisning, og det kan nok bli realiteten dersom vi ikke engasjerer oss i hvordan og når vi kan øke læringseffekten ved bruk av slik teknologi.

Med dette som bakteppe har vi i ATL startet et arbeid med å arrangere en konferanse i januar, der vi setter muligheter og begrensinger med slik teknologi på dagsorden. Vi oppfordrer alle som har muligheten, til å delta og få innsyn i styrker og utfordringer med fremtidens teknologi.

Avslutningsvis ønsker jeg på vegne av hele styret å ønske alle en riktig god jul og et godt nytt år. ATL er og skal alltid være bransjen sin viktigste organisasjon. Vi skal være opptatt av den enkelte trafikkmedarbeider, enten det er en stor eller liten skole. Vi skal alltid arbeide for at eleven skal få den beste trafikkopplæring som kan gis.

Da kan vi alle si: «Din trafikksikkerhet – vårt ansvar».

Vår styreleder Per Ove er en mann med mange jern i ilden. I tillegg til å være en aktiv styreleder med mange gode ideer og tanker for trafikkskolebransjens beste, jobber han som trafikklærer ved Sunnhordland Trafikkopplæring på Stord.

Per Ove brenner for trafikksikkerhet, og er ofte å se på motorsykkelen sammen med elevene sine.

TUNGBILSEMINAR 2020 12.-13. mars | Clarion Hotel & Congress Oslo Airport

Bli med?

Du finner mer informasjon på www.atl.no/kurs

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 7

NOTISER PÅ VIKTIG MØTE OM FREMTIDENS SAMFERDSEL

I november hadde samferdselsministeren invitert alle viktige aktører innen samferdsel til møte om neste Nasjonal Transportplan (NTP 20222033). ATL stilte med administrerende direktør Torgeir Abusdal, samt styreleder Per Ove Sercan Husevik.

Sammen med en rekke andre medlemmer av trafikksikkerhetsfamilien var også ATL representert på møtet i Oslo om neste Nasjonal Transportplan (NTP 2022-2033).

Blant temaene ATL belyste i sitt innlegg var trafikkopplæringens betyning for nullvisjonen, spesielt utsatte trafikantgrupper og teknologiutviklingen og dens betydning for trafikksikkerheten.

– Risikoen for å bli innblandet i en

trafikkulykke er vesentlig høyere for aldersgruppen 75+, samtidig vet vi at denne aldersgruppen vil øke betydelig i tiden fremover. Vi vet også at befolkningssammensetningen endres som følge av økt innvandring, og vi vet at trafikanter som kommer fra en annen trafikkultur kan medføre utfordringer. Til tross for at dette er kjente utviklingstrekk, så har lite blitt gjort for å imøtekomme utfordringene dette fører med seg. ATL mener at dette bør adresseres i større grad, og vi har klare formeninger om hvordan dette kan gjøres, sa Abusdal.

Som løsning på utfordringene foreslo Abusdal å endre seniorkursene, bedre informasjonen til innvandrergrupper om norsk trafikkultur, oversettelse av læremidler til morsmål og

økt innsats mot ulovlige L-skoler.

ATL tok også opp at mer øvelseskjøring før ervervelse av førerkort gir lavere ulykkesrisiko etter ervervelsen av førerkort.

– Her bør ATL som bransjeorganisasjon, med kjernekompetanse innen trafikkopplæring, få mer ansvar, sa Abusdal.

I siste del av innlegget tok Abusdal opp teknologiutviklingen og at mange tar det som en selvfølge at autonome kjøretøy vil medføre økt trafikksikkerhet.

Problemet slik ATL ser det er at få snakker om overgangsfasen med blandingstrafikk, som vil gi betydelige utfordringer.

– I en periode vil vi oppleve blandingstrafikk bestående av kjøretøy med varierende grad av autonomi Vi vil oppleve førere med ulik kompetanse til å beherske disse kjøretøyene, og vi vil oppleve menneskelige kapasitetsproblemer i møte med teknologien, sa Abusdal.

Han sa også at slik ATL ser det er ikke dette viktige spørsmålet tilstrekkelig problematisert.

– Det er ikke gitt hvilke teknologier som vil dominere i fremtiden, men det haster å fokusere på hvilke utfordringer dette vil medføre. Dette innbefatter blant annet å avdekke og ta stilling til fremtidig behov for trafikkopplæring.

ATL understreket videre at vi ønsker å bidra videre inn i arbeidet med utformingen av Nasjonal Transportplan for perioden 2022 til 2033.

NÅ KAN DU HA FØRERKORTET PÅ MOBILEN Norge er trolig det første landet i Europa som ruller ut en løsning for digitalt førerkort i full skala. Fra og med 1. oktober, kan du laste ned førerkortet ditt på mobilen.

Det digitale førerkortet er gyldig dokumentasjon på dine førerrettigheter.

Du trenger ikke å ha med plastkortet i tillegg, skriver Statens vegvesen på sin nettside.

– Når du har behov for å vise at du har førerrett, kan du åpne mobilen

8 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

og vise førerkortet på skjermen, sier Bodil Dreyer Rønning som leder trafikant- og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen.

Det er allikevel et par ting det er greit å vite: Digitalt førerkort er foreløpig bare gyldig i Norge, det er gyldig som legitimasjon dersom du blir stoppet i trafikkontroll, og dersom du skal leie bil – i Norge eller utlandet – vil du fortsatt i en periode måtte vise fram plastkortet.

FOTO: STATENS VEGVESEN

BRUK AV BLINKLYS I RUNDKJØRINGER ASKER OG BÆRUM TRAFIKKSIKKERHETSFORENING

NY VEGDIREKTØR Ingrid Dahl Hovland ble i statsråd i oktober utnevnt til ny vegdirektør.

Hun kommer fra stillingen som administrerende direktør i Nye Veier AS, der hun har vært siden selskapet ble opprettet i 2015.

V2

BLINK-RUND 2013-2019.xls

BRUK AV BLINKLYS I RUNDKJØRING 2013-2019

R

Dette er årlige utvalgsundersøkelser

V1

H

V R H ALLE OBSERVERTE

VENSTRE V1 VENSTRE V2 BRUKER BLINKLYS BRUKER BLINKLYS JA

NEI

NEI

JA

NEI

HØYRE BRUKER BLINKLYS JA

tellet 1972

JA

NEI

147

404

199

254

194

421

188

165

Juni 2013

37 %

63 %

27 %

73 %

44 %

56 %

32 %

68 %

53 %

47 %

BRUKER BLINKLYS

JA

NEI

165

386

206

81

259

434

220

214

Juni 2014

39 %

61 %

30 %

70 %

72 %

28 %

37 %

63 %

51 %

49 %

BRUKER BLINKLYS

JA

NEI

163

431

231

272

218

414

200

166

Juni 2015

39 %

61 %

27 %

73 %

46 %

54 %

34 %

66 %

55 %

45 %

BRUKER BLINKLYS

JA

NEI

171

382

197

290

264

376

168

132

Juni 2016

40 %

60 %

31 %

69 %

40 %

60 %

41 %

59 %

56 %

44 %

BRUKER BLINKLYS

JA

NEI

159

304

200

198

310

431

210

138

Juni 2017

45 %

55 %

34 %

66 %

50 %

50 %

42 %

58 %

60 %

40 %

BRUKER BLINKLYS

JA

NEI

217

196

231

171

281

254

200

111

August 2018

56 %

44 %

53 %

47 %

57 %

43 %

53 %

47 %

64 %

36 %

BRUKER BLINKLYS

JA

NEI

255

210

199

160

320

272

381

229

Juni 2019

57 %

43 %

55 %

45 %

55 %

45 %

54 %

46 %

62 %

38 %

TEKST OG FOTO: ASKER OG BÆRUM TRAFIKKSIKKERHETSFORENING

Asker og Bærum Trafikksikkerhetsforening har hver sommer siden 2007 registrert bilisters bruk av blinklys i rundkjøringer i Asker og Bærum. Det er tellet i de samme rundkjøringene, Drammensveien x Borgenveien og Kirkeveien x Knud Askers vei i Asker samt Brynsveien x Lommedalsveien og Bærumsveien x Vallerveien i Bærum hvert år. Rundt 2000 bilister ble observert hver gang.

I 2007 brukte bare 30 % av bilistene blinklys, men i 2016 var det økt til 40 %. Utviklingen har gått i riktig retning og andelen er nå 57 %.

Høyresvingende bilister før inn-

• • •

SUM

NEI

BRUKER BLINKLYS

Bilister i Asker og Bærum er blitt flinkere til å bruke blinklys i rundkjøringer.

•

JA

RETT FRAM BRUKER BLINKLYS

1965 2095 1980 1950 1661 2026

kjøring = 62% brukte blinklys Rett frem bilister ved utkjøring = 54% Venstresvingende bilister før innkjøring = 55% Venstresvingende bilister ved utkjøring = 55%

Det er spesielt gledelig at flere venstresvingende bilister nå bruker blinklys. En rundkjøring er et vanlig kryss med en sirkel i midten, derfor bør en blinke til venstre som i et vanlig kryss.

Skal du til venstre, så sett på venstre blinklys før du kommer til rundkjøringen, og sett på høyre blinklys rett etter siste avkjørsel før du skal ut.

Hensikten med retningslys er å informere andre trafikanter i god tid om hvor en skal kjøre slik at de kan forholde seg til det og utnytte luker i trafikken. Bruk av blinklys er et viktig bidrag til å gi sikker og smidig trafikkavvikling i sterkt trafikkerte kryss.

– Jeg gratulerer Ingrid med jobben som vegdirektør og ønsker henne velkommen tilbake til Vegvesenet, sier konstituert vegdirektør Bjørne Grimsrud.

Også Torgeir Abusdal, som er direktør i ATL, ønsker den nye veidirektøren velkommen.

– ATL er positive til ansettelsen.

Hovland kommer fra topplederjobben i Nye Veier AS hvor inntrykket er at de har levert bedre og raskere og i så måte kan vi ha en viss forventning om et løft i tjenestetilbudet fra Statens Vegvesen, sier Abusdal.

Ingrid Dahl Hovland er utdannet sivilingeniør fra Norges tekniske høgskole (NTH – dagens NTNU). Før hun tiltrådte i Nye Veier, var hun administrerende direktør i Spenncon AS. Hun har og vært ansatt i Selvaag Gruppen og i Veidekke. Fra 1985 til 1996 var hun prosjektansvarlig for utbyggingsprosjekter i Statens Vegvesen.

Ingrid Dahl Hovland startet som vegdirektør 1. november, og er Norges første kvinnelige vegdirektør. Stillingen som vegdirektør er en åremålsstilling på seks år.

FOTO: SD / HENRIK JONASSEN

FØRERPRØVEJUKS SKAL GI KARANTENETID Statens vegvesen vil innføre karantenetid for de som fusker på førerprøven. ATL støtter forslaget.

– Denne lovendringen er vi helt enige i, noe vi også vil støtte i høringssvaret vårt til departementet, sier administrerende direktør Torgeir Abusdal.

I forslaget, som nå er ute på høring, foreslås det karantene på tre til ni måneder for mindre alvorlig fusk,

mens det for alvorlig fusk foreslås ti til tolv måneders karantene. Det kan ilegges karantene også ved forsøk på fusk og ved grov uaktsom fusk. Reglene omfatter både teoretisk og praktisk prøve og gjelder både førerprøve, utrykningsprøve og yrkessjåførprøve.

Som fusk regnes blant annet å benytte eller ha med ulovlige hjelpemidler under teoriprøve, for eksempel notater, mobiltelefon, kamera eller

annet kommunikasjonsutstyr, samt samarbeid med andre. Som fusk av alvorlig karakter regnes blant annet fusk med organisert preg, bruk av elektroniske hjelpemidler og at prøven avlegges av en annen enn kandidaten.

Bakgrunnen for den foreslåtte lovendringen er at Statens vegvesen i løpet av de siste årene har avdekket flere tilfeller av fusk og forsøk på fusk.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 9

NY RAPPORT FRA STATENS VEGVESEN

Statens vegvesen har hørt på ATL TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

I Statens vegvesens reviderte forslag til endringer i tjenestestrukturen har de tatt hensyn til flere av kritikkpunktene ATL har fremmet i sine rapporter.

– Det er ikke noen hemmelighet at ATL har vært bekymret for hva som ville komme i det reviderte forslaget fra Statens vegvesen på fremtidens førerprøvesteder. Spesielt ikke når man ser tilbake på den raseringen som ble foreslått i mai, sier direktør i ATL Torgeir Abusdal. Han tror mange av ATLs medlemmer nå er fornøyde med konklusjonene i den siste rapporten.

– Jeg vil berømme Statens vegvesen for å ha vært lydhøre. De har hørt på innspill og tatt dem til seg slik at vi nå har et forslag som er langt mindre dramatisk enn det opprinnelige forslaget. Men fortsatt er det endringer i det nye forslaget som vi vil se nærmere på.

Blant annet er det steder der samfunnskostnadene overstiger besparelsene SVV kan forvente å oppnå. I tillegg må det tas hensyn til verdien av lokal tilstedeværelse, miljøhensyn i forhold til økte utslipp, fare for at det etableres intensivopplæring på de nye førerprøvestedene og konkurransevridning.

ATL har vært blant de mest aktive organisasjonene i å analysere den opprinnelige rapporten. I svaret fra ATL ble det pekt på at flere av nedleggelsene ikke bare truet trafikksikkerheten men også var med på å undergrave en hel bransje.

– Det var dramatisk å lese den første rapporten der kuttene var store. Det er ingen hemmelighet at ATL var svært kritiske og at vi fryktet for økt intensivopplæring, lange reiseveier og betydelige ulemper for brukerne av Statens vegvesen sine tjenester. ATL har også merket seg at statsminister Erna Solberg i

10 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

valgkampen sa at det er ikke folk som skal tilpasse seg offentlig organisering, men at offentlig organisering må være flinkere på å være mobile, komme ut til folk og gjøre en god jobb. Og vi vil ta statsministeren på alvor når vi vurderer den reviderte rapporten, sier Abusdal.

ATL har i flere rapporter, utspill i media og møter med politisk ledelse uttrykt vår bekymring. Når Statens vegvesen nå har hørt på innspillene mener Abusdal at det er på plass med litt ros.

– I sitt reviderte forslag har Statens vegvesen tatt inn mange av de momentene vi har foreslått i våre rapporter. De har økt innsatsen med ambulerende tjenester, sett på samordning med andre offentlige myndigheter for avvikling av teoriprøver, vurdert alternative løsninger for å oppfylle krav i forhold til kjøregård for MC, og de har sett på mulighetene for å ha en struktur opp mot dagens opplæringssteder for tungbilopplæring i videregående skole, sier Abusdal.

Han legger til at nettopp disse punktene var blant forslagene ATL også fremmet i sin rapport.

Men selv om endringene nå er langt fra så dramatiske som i rapporten som ble lagt frem i mai, rammes spesielt MC og tungbil med kraftig reduksjon i førerprøvetilbudet.

ATL har laget en ny rapport der vi har gått gjennom de nye endringsforslagene fra SVV, den er nå levert til ledende samferdselspolitikere.

– Vi har tro på at de lytter til våre innspill, avslutter Abusdal.

NY RAPPORT: Statens vegvesen sin reviderte rapport kom i november.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 11

TRAFIKKSTASJONEN PÅ RISLØKKA VIKTIG MED KOMMUNIKASJON: Øyvind Lund på Risløkka trafikkstasjon tror god kommunikasjon er viktig for godt samarbeid.

12 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

PÅ LAG MED

TRAFIKKSKOLENE TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Ventetider, manglende kommunikasjon og dårlige erfaringer. Ofte hører vi kun de negative historiene – men denne handler om hvordan man har snudd trenden ved Oslo trafikkstasjon på Risløkka.

Vi er på Oslo trafikkstasjon på Risløkka. De siste MC-prøvene for 2019 er kjørt for lenge siden, på parkeringsplassen står skolebilene og rundt dem spente elever som denne dagen kanskje kjører ut herfra med ferskt førerkort i lomma. Øyvind Lund leder sensorkorpset på Risløkka, og han har tatt grep.

For om elevene er fornøyde med nytt førerkort er trafikkskolene og trafikklærerne fornøyde med hvordan samarbeidet med trafikkstasjonen har utviklet seg. Flere melder om god fleksibilitet og en bra kommunikasjon.

– Egentlig gjør vel ikke vi så mye annet enn andre trafikkstasjoner, sier Lund. Men sannheten er at han har sett viktigheten av å være fleksibel og løsningsorientert.

– Mye ligger i god kommunikasjon og i å være ærlig. Vi har også utfordringer med at prøver avlyses og at sensorer blir syke, men vi forsøker i alle fall å gi beskjed. Det er nøkkelen, sammen med fleksibilitet, tror Lund.

Og det er nettopp mye av tilbakemeldingene ATL har fått fra bransjen.

For sensorkorpset på Risløkka oppleves som lette å samarbeide med, hyggelige og løsningsorienterte. Samtidig skryter mange av det gode miljøet på trafikkstasjonen.

– Det er jo hyggelig, men vi gjør

ikke så mye annet enn andre i etaten.

Samtidig har vi en fordel av at vi er i Oslo hvor alt er nært. Om en sensor blir syk kan vi lettere hente inn sensorer fra andre steder, forklarer Lund.

Men han er beskjeden. For trafikkstasjonen gjør mer enn det. De arrangerer prøver på kveldstid og i helger for å ta unna toppene.

– Det er klart at det er hektisk i perioder. Og mange tror kanskje at sensorene våre avspaserer overtid, men det gjør de ikke. Det de jobber ekstra er ekstra, sier Lund.

Han anbefaler alle som skal ta førerkortet å starte tidlig og komme godt forberedt. Samtidig anbefaler han at de som skal kjøre opp, og som har muligheten, kjører opp før MCsesongen starter på våren.

– Da har vi veldig ofte ledig kapasitet slik at ventetidene er korte.

Han sier at det i denne perioden også er da de sender sensorer på kurs og gjennomfører blant annet 65+-kursene.

– Når det er som mest hektisk er hovedfokuset for sensorene her å avvikle førerprøver. Det er det aller viktigste da og det som har høyest prioritet. Vi henter inn sensorer og avvikler prøver også utenom ordinær arbeidstid på kvelder og lørdager for å ta unna toppene, avslutter Lund.

TRAFIKKSKOLEN TRAFIKKSKOLEN442019 2019||13 13

FAGLIG LEDER VED OSLOMET

Utdanning til faglig leder av trafikkskole ved OsloMet TEKST: KAI A. FEGRI / OSLOMET FOTO: BENJAMIN A. WARD / OSLOMET

Interessen for utdanning til faglig leder av trafikkskole er stor.

Dette fører til lange ventelister for de som ønsker utdanningen gjennomført i Norge. OsloMet har av denne grunn etablert studiet «Faglig leder av trafikkskole» med oppstart januar/februar 2020.

14 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Studiet er godkjent av Statens vegvesen. Etter gjennomført studium skal studentene være i stand til å inneha en lederrolle i arbeidet med å legge til rette for en trafikkopplæring på høyest mulige nivå. Den kommende faglige lederen skal bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet ved å utvikle egen arbeidsplass som en lærende organisasjon. Grunnlaget for arbeidet er gitt i Trafikkopplæringsforskriftens paragraf 6-15, som stiller krav til utvikling, vedlikehold og samkjøring av undervisningsopplegg, slik at det harmonerer med gjeldende forskrifter og læreplaner.

Faglig leder må besitte et bredt perspektiv på trafikkopplæringens og trafikkskolenes rolle med tanke på samfunnets mangfold og myndighetenes visjon om null drepte og null hardt skadde i trafikken, 0-visjonen. Faglig leder må være dyktig på daglig drift, ledelse og kvalitetsutvikling av den

faglige og pedagogiske kompetansen ved trafikkskolen.

I tillegg er det naturlig å utvikle kompetanse om økonomi, administrasjon og drifts- og utviklingsplan for egen virksomhet. Lederen skal også kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere veiledning av kollegiet, både individuelt og i gruppe, slik at forskrifter og læreplan ivaretas.

Faglig leders oppgaver og plikter er omfattende. Det er nok ikke alle som kan tilfredsstille kravspesifikasjonene til enhver tid. Det mest vesentlige grunnlaget vil være å stimulere til å etablere en lærende organisasjon som utvikler seg i takt med tiden. Til det behøves interesserte og motiverte medarbeidere. Her gjelder det å oppdage og bruke nøklene for å nå inn til den enkelte lærer, både faglig og personlig.

En lærers utfordring er å nå frem til eleven. Også trafikklæreren kjenner

på denne utfordringen. Elevforutsetningene er ulike, og det er krevende å tilpasse seg alle. I hvert fall samtidig.

Elever med svake ferdigheter i norsk språk er en stor utfordring siden kommunikasjonen blir relativt enkel. Når kulturforskjeller kommer på toppen av dette kan det være vanskelig å få tilstrekkelig måloppnåelse.

Trafikklæreren er en av yrkesgruppene som hyppigst kommer i kontakt med innvandrere på et tidlig stadium.

Mange skal ha førerrett og mange skal i tillegg ha yrkesrett som yrkessjåfør.

Derfor vil en av faglig leders oppgaver være å tilrettelegge for mangfoldet i opplæringen ved å følge opp lærernes kompetanse i undervisning av fremmedspråklige. Det kreves god kompetanse for å være en god og konstruktiv lærer i slike sammenhenger.

Faglig leder skal følge opp sine medarbeideres etiske sans. Dette temaet inneholder både faglige og personlige utfordringer hos lærer og elev. Det er for eksempel et tema når trafikklæreren glir over i rollen som terapeut. Ved å sitte tett sammen i en lukket bil oppstår det ofte en viss fortrolighet, og da kan det komme frem opplysninger som ikke naturlig hører hjemme i trafikkopplæringen.

Klare rutiner for hvor og hvordan det skal meldes fra er nødvendig, og det er faglig leder som oftest skal være mottager av bekymringsmeldinger.

På denne måten løftes ansvaret bort fra trafikklæreren til et nivå der saken kan behandles profesjonelt.

En ansvarlig leder ved en trafikkskole bør være i stand til å utforme og formidle en strategi for virksomheten.

Den bør inneholde mål og mening for driften og en handlingsplan for hvordan skolen har tenkt å komme dit. Oppmerksomhet på myndighetenes fokus på utvikling av forskrifter og krav samt prioriteringer, er en naturlig forutsetning for dette utviklingsarbeidet. Til dette behøves en oppmerksomhet på forskning i trafikksikkerhetsarbeidet, samt utvikling av Nasjonal transportplan (NTP) og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Disse dokumentene legger føringer for trafikklærerens arbeid. Faglig leder bør, som en del av ledergruppen, initiere prosessen og inkludere sine medarbeidere i prosessen.

Gjennom diskusjoner og veiledning skal trafikklæreren videreutvikle sin kompetanse og bli i stand til å være med på å kvalitetssikre undervisningsplaner og skolens pedagogiske plattform, ved å ha interesse for det etiske, psykologiske og pedagogiske grunnlaget for skolens drift.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 15

PÅ BESØK HOS VEGTRAFIKKSENTRALEN VEGTRAFIKKSENTRALEN: Statens vegvesen opplever at mange ikke vet hvilken tunell de er i når de ringer inn fra en ulykke, derfor anbefaler de å bruke nødtelefonen.

16 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

– Bruk nødtelefonen TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Det er over 1100 veituneller i Norge og de aller fleste har kommunikasjonsutstyr der man får hjelp om ulykken skulle inntreffe. Problemet er at ikke mange nok bruker utstyret.

– Ulykker i tuneller er spesielt krevende, sier Fredrik Advarer mot å bruke egen mobil Prydz som er faggruppeleder i Vegtrafikksentralen Han advarer mot å bruke mobiltelefonen for å varsØst. Han starter en film. le. Ofte opplever nemlig Statens vegvesen at de som

En bil har fått stopp i en tunell. Det som ser ut ringer inn fra mobiltelefon ikke vet hvilken tunell de som en helt vanlig bilstans skal snart utvikle seg til å befinner seg i. I verste fall kan det bety at hjelpen blir bli et inferno i flammer. På videobildene ser vi hvorforsinket eller at nødetatene kjører til feil tunell. dan brannen starter og hvor enkelt den kunne vært

– Vi oppfordrer trafikklærerne til å bruke litt slukket. Ingen henter brannsluktid på dette og forklare elevene ningsapparatet som henger rett hvor viktig det faktisk er å bruke ved. Ingen løfter telefonrøret som SOS-telefonene som er satt opp, varsler vegtrafikksentralen direkselv om vi vet at dette allerede er te. De som stopper konsentrerer pensum i trafikkopplæringen, sier seg om å dirigere trafikken forbi. han, før han tar oss med ut i navet Og imens utvikler brannen seg – for norsk trafikkberedskap. og når den først har fått tak går

En diger vegg er fylt av det fort. Røyken velter ut av bilen skjermer som gir et oversiktsbilde og fyller tunellen på få sekunder. av trafikksituasjonen, og dersom

– Vi opplever dessverre ofte en ulykke skjer går alarmen. at mange ikke bruker telefonene

– Mange av tunellene i som er satt opp inne i tunellene.

Norge har automatiske varslingsLøfter man på røret går samtalen systemer som trigges og varsler direkte til oss og vi vet med en direkte dersom det skjer noe gang hvilken tunell det ringes fra uforutsett inne i tunellen. Det kan og hvilken telefon som brukes, være om det ligger noe i veibanen, det samme gjelder om man løfter om det skjer en ulykke eller om en OPPFORDRING TIL TRAFIKKLÆRERNE: ned et brannslukningsapparat bil får stans – og da sørger disse Faggruppeleder i Vegtrafikksentralen Øst, fra veggen. Det kan virke som om systemene for å sperre kjørefeltet Fredrik Prydz oppfordrer trafikklærerne til mange enten ikke tenker over at eller hele tunellen slik at ulykken å forklare elevene viktigheten av å bruke nødtelefonene er der eller at de ikke utvikler seg ytterligere. De nødtelefonen. ikke tør å bruke dem eller sikkerkan også sørge for at ulykkene kan hetsutstyret som er montert inne forhindres. Systemene erstatter i tunellene. Det er jo der for å brukes og vi oppfordrer likevel ikke SOS-telefonene inne i tunellene – og derfor alle til å løfte av røret og gi oss beskjed om noe skjer er det avgjørende at veifarende bruker dem om de eller om de kommer til en hendelse inne i en tunell, skulle få stans, komme til en ulykke eller om det skulforklarer Prydz. le skje noe som vi trenger å vite om, avslutter Prydz.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 17

TRAFIKKSIKKERHET I AGDER

Hva skjuler seg inne i Trafoen?

TEKST OG FOTO: MARIA HEGLAND / ATL

Trafikksikkerhetsprosjektet som egentlig var ment til å vare et par år, står fortsatt støtt ved Skandinavisk Trafikksenter utenfor Kristiansand. Nå besøkes Trafoen av over 2000 personer i løpet av året – og gir alle besøkende sterke følelser og mye å tenke på.

– Jeg er stolt av Trafoen, og jeg er stolt over at disse ungdommene ble tatt på alvor da de kom med ideen, forteller Marit Bech Olsen.

Hun har jobbet med prosjektet siden oppstarten tidlig på 2000-tallet, og er nå leder for Trafoen. Hennes tidligere år som sykepleier i akuttmottaket og i ambulanse har gjort at hun har lang erfaring med trafikkulykker.

– Jeg har stått med trafikkofre i hendene utallige ganger, og har sett viktigheten av å jobbe med trafikksikkerhet, sier hun.

18 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Marit er også leder av prosjektet 18pluss, som har et nært samarbeid med Trafoen. Både Trafoen og 18pluss er et av Vest-Agder fylkeskommunes trafikksikkerhetstiltak rettet mot ungdom.

Både elever ved trafikkskolene i området og yrkessjåfører tar en tur gjennom Trafoen i løpet av opplæringen.

– I tillegg er det mange ungdomsskoler som besøker oss, samt elever som går yrkesrettede linjer på videregående, forklarer Marit. Hun legger til

at de prøver å la alle som ønsker det få ta en tur.

Lar deg følge en trafikkulykke fra start til slutt Jeg visste ikke helt hva jeg dro til, det eneste jeg visste var jeg skulle besøke en trafikksikkerhetshall. Det er vanskelig å sette seg inn i hva man skal oppleve inne i Trafoen hvis man ikke har vært der selv, men jeg skal prøve mitt beste å forklare.

Se for deg et lite hus uten vinduer, det er mørkt når du kommer

”

– Jeg har stått med trafikkofre i hendene utallige ganger, og har sett viktigheten av å jobbe med trafikksikkerhet MARIT BECH OLSEN, LEDER FOR TRAFOEN

inn. Sammen med en liten gruppe mennesker går du gjennom flere rom som viser film på alle vegger – du får se en trafikkulykke på nært hold. Filmen og lydene er altoppslukende. Det kommer tett på kroppen, du står midt oppe situasjonen, rundt deg jobber ambulansepersonell, brannmenn og andre på skadestedet. Du ser det som en gang har vært en rød bil, men den har ikke lenger riktig form. Foran det røde vraket ligger en jente på bakken, inne sitter en gutt fastklemt.

Ferden går videre til neste rom,

▶

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 19

MIDT I ULYKKEN: Inne i Trafoen er det mørkt. Rundt deg på alle kanter vises en iscenesatt trafikkulykke.

nå er vi i akuttrommet på sykehuset.

Jentas telefon ringer og ringer, det står «Mamma» på skjermen. Ingen svarer, jentas kropp ligger livløs på akuttbordet. Kroppen min sa tydelig i fra at det vi fikk se på sykehuset ikke var hverdagskost, jeg ble svimmel og kvalm.

Neste rom viser hvor galt en trafikkulykke kan ende – mennesker er samlet langs veikanten med lys og blomster, et portrettbilde av jenta er rammet inn og lagt ned, sammen med minneord fra venner og familie. De som står rundt gråter.

Når vi kommer ut av det siste rommet og venner oss til lyset igjen ser jeg blanke øyne og ungdommer som er preget av det vi har opplevd. Selv de kule guttene er stille, stemmene er grøtete.

20 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Tanker og samtaler Det er dette de ønsker, de som jobber i Trafoen. De ønsker å spille på følelsene for å få i gang en samtale. Vi setter oss ned rundt et bord, og begynner å prate.

– Alt som sies her inne i dag forblir her inne. Det er lov å være sårbar, sier instruktøren Carina Bech Jahnsen.

Hun er en av de som følger deltakerne gjennom Trafoen.

Trafikkulykker tar i Norge i overkant av hundre liv i året, og dette er alt for mange. Alle i trafikksikkerhetsfamilien jobber for «Nullvisjonen», altså null drepte og hardt skadde i trafikken.

Mange av menneskelivene som går tapt i trafikkulykker kunne i tillegg vært unngått, dersom man hadde tatt andre forhåndsregler – og dette er noe

av det de som jobber i Trafoen ønsker å vise.

I samtalene inne i Trafoen er det hva man kan gjøre for å unngå ulykkene som er tema. Vi snakker sammen og forteller hverandre hva vi har opplevd. Carina gir oss en oppgave: Hva er med på å forårsake en trafikkulykke?

Sammen skriver vi ned svarene våre på en tavle.

Gjengangeren i det vi skriver ned er uoppmerksomhet. Et lite uoppmerksomt øyeblikk er alt som skal til før det kan gå fryktelig galt. Dette fikk initiativtakerne av Trafoen kjenne tett på kroppen, og dette ønsker de at flere av oss skal kjenne på.

Går hardt inn på mange Selv om min tur gjennom Trafoen virkelig satte følelsene i sving, virker

det ikke som jeg er den som tar turen gjennom de ulike rommene tyngst.

– De dette ofte går mest innpå er gjerne de som har kjørt bil i mange år, som ofte har mye i bagasjen, forklarer Marit. Hun fortsetter: – Alle har godt av en tur i Trafoen.

I følge evalueringen vi får tilbake fra deltakerne vil omtrent alle anbefale Trafoen videre til bekjente.

Påminnelse Om et halvt år får jeg og de andre deltakerne en påminnelse på telefonen.

Marit og Carina sender oss et bilde av alle ordene vi skrev ned.

Og vet du hva? Vi trenger denne påminnelsen alle sammen.

Slik ble prosjektet til Initiativtakere til Trafo-prosjektet var fire ungdommer som mistet flere venner i trafikkulykker tidlig på totusentallet. Da de opplevde å miste fire venner i en tragisk bilulykke i oktober 2002 ble en idé unnfanget, og arbeidet startet mot det som i dag er Trafoen.

Ungdommenes mål var å forhindre at andre unge skulle oppleve det samme som de selv hadde gjort. Trafoprosjektet startet som et trafikksikkerhetsprosjekt i Kristiansand, og åpnet 17. mars 2005. Det var planlagt å pågå i tre år, men ble i stedet gjort permanent i 2007.

Tiltaket har som målsetting å påvirke elevenes bevissthet, oppfatning og holdning til risiko, samt øke forståelsen for årsak til og konsekvensen av ulykker.

Navnet TRAFO kommer fra ordet transformasjon, som betyr endring eller forandring.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 21

UNDERVISNING KLASSE T

Mange kan miste retten til å undervise i klasse T TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: HENRI ELEMO/SHUTTERSTOCK.COM

Få har sendt inn dokumentasjon på gjennomført spesialutdanning i klasse T. Det er et krav for å kunne fortsette å undervise i klassen.

22 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Allerede i 2016 ble landets trafikkskoler invitert til informasjonsmøter om endringene vedrørende kravet til spesialutdanning i klasse T for å fortsette å undervise.

Men svært få har sendt inn dokumentasjon på gjennomført utdanning.

Det betyr at man ikke lenger kan undervise i klasse T etter 1. januar 2020.

– De trafikkskoler som har undervisningstilbud i klasse T og hvor faglig leder og eventuelt undervisningspersonell ikke har dokumentert overfor regionvegkontoret at spesialutdanning er gjennomført, vil miste sin tilgang til å melde inn opplæring i klasse T,

inkludert klasse T med kode 141 og 148, fra 1. januar 2020, skriver Statens vegvesen i et informasjonsskriv.

Kravet om spesialutdanning er nedfelt i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve (trafikkopplæringsforskriften) paragraf 6-8 hvor det presiseres at det kreves godkjenning som trafikklærer og spesialutdanning godkjent av vegdirektoratet for å kunne undervise i klasse T. I tillegg må trafikklærere som skal undervise i sikkerhetskurs klasse T kode 141 og kode 148 ha spesialutdanning, i følge skrivet som kommer fra Statens vegvesen.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 23

TRAFIKKLÆRERDAGEN

Konferansier Jan Erik Larssen, kjent fra Broom og Autofil, tok oss gjennom to dager fullspekket av spennende og lærerike foredrag. Med sin humor og sitt glade vesen var stemningen på topp gjennom konferansedagene. Her er han på scenen sammen med statssekretær Tommy Skjervold.

En rekke samarbeidspartnere møtte opp med stand, og deltakerne på konferansen kunne teste utstyr og stille spørsmål.

Det var god stemning blant deltakerne på konferansen – i pausene var det god tid til mingling og å snakke med gamle kjente.

24 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Foredragsholder Amal Aden snakket om kulturforskjeller, og hadde mange gode eksempler innenfor bransjen. Hun tok salen med storm og snakket engasjerende om ulike scenarioer hun selv hadde opplevd og blitt fortalt.

Trafikklærerfesten TEKST OG FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Over 400 trafikklærere, kremen av foredragsholdere og Jan Erik Larssen. Det var fest to dager til ende når ATL arrangerte Trafikklærerdagen 2019.

– Dere er grunnfjellet i trafikksikkerhetsarbeidet og en viktig ressurs på veien mot nullvisjonen.

Lovordene var mange da administrerende direktør i ATL, Torgeir Abusdal, åpnet Trafikklærerdagen 2019 på Oslo Kongressenter. Og det ble ikke færre da statssekretær Tommy Skjervold overtok scenen etter en forrykende introduksjon av Trafikklærerdagens

egen konferansier Jan Erik Larssen.

Trafikklærerdagen 2019 var offisielt i gang, selv om mange i timene før åpningen allerede hadde minglet i loungeområdet pyntet med trafikkskilt og sett på utstillingene fra noen av ATLs samarbeidspartnere. Stemningen var god og i salen pulserte latteren i takt med Larssens fortellerglede og gode historier.

Litt mer alvor ble det da Amal Aden entret scenen. Som seks-åring endte hun som gatebarn i Somalia – og var det frem til hun kom til Norge som 13 åring – bare for igjen å havne på gata i Oslo. I dag bor hun på Hønefoss og er kjent som en uredd foredragsholder.

Aden fortalte om problematikken rundt L-skoler. Om kulturer i innvan-

▶

”

– Dere er grunnfjellet i trafikksikkerhetsarbeidet og en viktig ressurs på veien mot nullvisjonen.

TORGEIR ABUSDAL, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I ATL

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 25

Foredragsholder og psykolog Trond Haukedal snakket om Generasjon Prestasjon og hvordan man kan møte dem i skolebilen.

Tidligere håndballtrener Marit Breivik fortalte om hvordan hun jobbet med håndballandslaget og strategier.

ATL takker for to lærerike og engasjerende dager på Oslo Kongressenter!

26 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

dringsmiljøene der spesielt kvinner betaler flere titalls tusen kroner i den tro at de skal få førerkort av bakmenn som driver ulovlig kjøreopplæring.

Hun snakket om kulturforskjeller og om hvordan det i enkelte kulturer oppfattes som en fornærmelse om man tar på seg bilbelte – fordi man da sender ut signaler om at sjåføren ikke kjører godt nok.

– Det er ikke noen menneskerettighet å kjøre bil, sa Aden som understreket at det ikke handler om etnisitet eller om rase – men om at alle skal være trygge i trafikken. Hun mener også at de som skal ta førerkort må kunne norsk.

– Det bør være et krav, sa Aden.

Alt i alt var dagene i Oslo Kongressenter velfylte og lærerrike. Marit Breivik, den profilerte håndballtreneren, Elin Ørjaseter og Henrik Syse bidro til det før psykolog Trond Haukedal lystig proklamerte at den viktigste personen for Trond Haukedal er Trond Haukedal. Det ligger mye innsikt i det – men også kunnskap.

Spesielt interessant ble det når han snakket om Generasjon Prestasjon. Eller om elevene som ofte stiger inn i skolebilen – og hvordan man møter dem og hva de sliter med.

Og så var det over. To dager med mingling, nye bekjentskaper, inspirasjon og ikke minst hygge hadde kommet frem. Trafikkskiltene ble skrudd ned og utstillingene pakket sammen.

Trafikklærerne ruslet ut i Oslos gater. Men igjen står alle med minnene av en utrolig vellykket Trafikklærerdag der kunnskap og inspirasjon ble fylt på.

Takk for laget – vi gleder oss allerede til neste utgave av Trafikklærerdagen!

OSLO MOTOR SHOW

OSLO MOTOR SHOW 2019 FOTO: JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Over 43.500 bilentusiaster besøkte tiårsjubileet av Oslo Motor Show 25.-27. oktober på Norges Varemesse – dette var ny besøksrekord.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 27

UTRYKNINGSKJØRING

Kode 160 TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: ØYVIND ÅRBOGEN OG JAN HARRY SVENDSEN / ATL

Blålysene vokser seg større i speilet. Sirenen uler. For både elev og trafikklærer kan møtet med utrykningskjøretøy være stressende. Men det trenger det ikke å være.

28 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

”

– Fordi hastighetene er høyere og ting skjer raskere er informasjonssinnhenting og -bearbeiding svært viktig. Vi må holde fokus langt frem og planlegge nøye.

JOSTEIN AURE, FAGANSVARLIG FOR OPPLÆRING I UTRYKNINGSKJØRING

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 29

Sirenen rikosjetterer fra tunellveggene. Og lysene farger veggene blå. En gul Volvo XC60 i full utrykning beveger seg gjennom Oslos gater. Bak rattet sitter Jostein Aure. Han har vært i ambulansetjenesten i Oslo i 21 år og har vært fagansvarlig for opplæring ved Oslo Universitetssykehus de siste fem årene. Det er imponerende å se hvordan han manøvrerer Volvoen gjennom trafikken. Det virker så lekende lett – selv om det krever voldsomt mye.

– Blikkbruk, fartstilpasning og presis kjøring er svært viktig, men egentlig er dette akkurat det samme som å kjøre bil. Men fordi hastighetene er høyere og ting skjer raskere er informasjonssinnhenting og -bearbeiding svært viktig. Vi må holde fokus langt frem og planlegge nøye, forteller Aure idet vi svinger av ring 3 og kjører mot Carl Berner i Oslo sentrum. Nedover mot krysset legger vi oss i motgående kjørefelt. Medtrafikantene viker og slipper oss frem. Blålysene rydder vei – sammen med god samhandling som

30 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

kommer gjennom god kommunikasjon.

Aure understreker hvor viktig det er med kommunikasjon og hvor viktig det er å gi annen trafikk plass.

– Vi skal ikke dukke opp som troll i eske, sier han.

Men Aure minner også om at kommunikasjon fra bilistene er viktig.

– Det er stort sett tre ting vi ser etter. Det er lysbruk, nemlig blinklys og bremselys, og plassering. Når vi observerer minst to av disse vet vi at bilisten har sett oss og at denne er klar over at vi kommer. Da kan vi planlegge videre.

– Men hva med trafikkskolene som plutselig møter et utrykningskjøretøy, der eleven har lite kjøreerfaring og kanskje ikke har møtt et utrykningskjøretøy før?

– Det viktigste er å beholde roen.

Det gjelder både for eleven og for trafikklæreren. Senk skuldrene og se langt frem. Finn et naturlig stoppested, tenk på plassering, sideforflyt-

ning og hastighet – og dersom eleven ennå ikke har oppdaget utrykningskjøretøyet kan trafikklæreren vente med å varsle om det til trafikksituasjonen er avklart. Det er ikke noe vits i å bråstoppe midt i et kryss eller i en kurve. Det hindrer oss mye mer enn om man fortsetter å kjøre, forklarer Aure.

Han sier at trafikklærerne er flinke og mange vet mye om det å møte utrykningskjøretøyer. Aure understreker at egensikkerhet alltid er det viktigste. Utrykningskjøring handler ikke om topphastighet, men om å holde en jevn gjennomsnittsfart.

– Gir vi den skolebilen – eller andre trafikanter – et par sekunder ekstra tid gir vi samtidig handlingsrom og vi skaper samhandling. Vi tjener mer på det enn at bilen stopper slik at vi må ned i hastighet. Samtidig øker vi marginene og sikkerheten for andre trafikanter og for oss selv. Om trafikken ikke har noen utvei har det lite hensikt å stresse andre trafikan-

Fem tips når du møter utrykningskjøretøy RÅD: Fagansvarlig for opplæring i utrykningskjøring ved Oslo Universitetssykehus, Jostein Aure, har fem tips når det kommer til å møte utrykningskjøretøy på veien.

▶

1.

2.

3.

4.

Behold roen, orienter deg i speilene og reager etter det.

Se etter naturlige steder å stoppe. Ikke stopp på uoversiktlige steder.

Gi tegn med blinklys, bremselys, sideforskyving og hastighet.

Sjekk speil når bilen foran bremser ned. Det kan hende vedkommende bremser for et utrykningskjøretøy som kommer bak.

5. Tenk på egen sikkerhet.

BLÅLYS: Når Aure og elevene hans kjører gjennom gatene med sirener og blålys handler det meste om god kommunikasjon.

▶

DELER SEG: I tett trafikk deler bilene seg for å slippe utrykningskjøretøyet fram.

▶

ter med sirener og ved å blinke med fjernlysene. Da legger vi oss passivt bak og venter til en mulighet åpner seg, forklarer Aure mens vi passerer Marienlyst og Majorstuen.

Utrykningsopplæring handler om mye av det samme som man lærer når man tar førerkort klasse B. Det handler om holdninger og samhandling med annen trafikk.

I løpet av de siste årene har Aure likevel merket at enkelte som vil kjøre ambulanse eller andre utrykningskjøretøy har mindre kjøreerfaring enn hva de hadde før.

– Vi ser nok nå at vi oftere enn tidligere må avbryte opplæringen på trinn 2, og i noen tilfeller også på trinn 3, fordi viktige deler av den trafikkmessige grunnmuren mangler. Det handler ikke om opplæring, men om erfaring. Mange som begynner hos oss har aldri eid egen bil og noen har til og med tatt førerkort kun for at det er et krav for å begynne på høyskolestudiet i prehospitalt arbeid (Parame-

dic), sier han. Vi møter køen igjen.

Blålysene deler trafikken omtrent som Moses delte Rødehavet. Køen slipper og inne i Oslo sentrum legger vi oss i motgående felt. Selv om farten er høy er marginene høyere.

– Man skal aldri kjøre over 80 prosent av kapasiteten når man kjører utrykning – og man skal selvsagt heller aldri ta sjanser. Derfor hender det at vi blir liggende bak annen trafikk og vi er alltid varsomme når vi tar igjen to eller flere biler. I slike situasjoner opplever vi ofte at den første bilen oppdager oss og bremser ned, mens bil nummer to ikke har sett oss. Når bremselysene kommer kjører derfor vedkommende forbi. Dette er farlige situasjoner som vi jobber mye med, forklarer Aure.

Han er også bekymret for økt autonomi i biler og mener at selvkjørende biler vil bli en utfordring i årene som kommer.

– Vi merker allerede at mange har tankene helt andre steder enn der de

bør være når man kjører bil. Innføringen av stadig nye autonome løsninger frykter vi bare vil fjerne bilistene ennå mer fra det å kjøre bil. Samtidig blir det interessant å se hvordan man har tenkt å løse utfordringene med helt selvkjørende biler og utrykningskjøretøy.

I det vi skiller lag minner Aure oss om at utrykningskjøring egentlig ikke er noe annet enn det å kjøre bil.

– I bunn og grunn er det så enkelt.

Og så må bilistene huske på at de ikke må stanse for oss, men gi fri vei. Det betyr at du fint kan fullføre svingen eller kjøre frem til neste holdeplass litt lengre fremme. Men sørg for kommunikasjon – så skal vi jobbe med å bli enda flinkere til å gi andre bilister tid.

For nøkkelbegrepet er samhandling, avslutter den erfarne ambulansesjåføren.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 31

FORD DRIVING SKILLS FOR LIFE

1000 ungdommer har nå gjennomført Fords gratis kjørekurs TEKST OG FOTO: FORD MOTOR NORGE / ATL

Mer enn 400 ungdommer trosset i helgen regnet for å gjennomføre Fords gratis kjørekurs, Ford Driving Skills for Life, på Rudskogen. Nå har i alt mer enn 1000 norske unge sjåfører deltatt på det internasjonale kjøreopplæringsprogrammet.

– Vi er kjempefornøyd med at så mange unge sjåfører valgte å tilbringe helgen sin sammen med oss. Her har de blitt utfordret bak rattet i en rekke forskjellige øvelser, og gjennomført alt fra fremprovoserte skrenser til å prøve promilledrakter som simulerer rus. Vi håper alle dro fra Rudskogen fornøyde og litt tryggere sjåfører, sier informasjonsdirektør i Ford Motor Norge, Anne Sønsteby, Kjøreprogrammet ble utviklet av Ford Motor Company i samarbeid med amerikanske trafikksikkerhetsmyndigheter for 16 år siden. Målet var å bidra til å gjøre noe med de unge sjåførenes overrepresentasjon på ulykkesstatistikken. I dag har mer 32 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

enn én million unge sjåfører i 41 land gjennomført Ford Driving Skills for Life. Kurset inkluderer bevertning og er kostnadsfritt for deltagerne.

Unge overrepresentert i trafikkulykker For tredje året på rad ble det populære tiltaket arrangert i Norge. I alt har mer enn 1000 norske ungdommer med førerkort i aldersgruppen 18-26 år nå gjennomført kurset.

I fjor omkom 17 unge mennesker i aldersgruppen 18-26 år i trafikken. 94 ble meget alvorlig eller alvorlig skadd i trafikkulykker, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. En gjennomgang fra If viser at det er hele 2,5 ganger større

risiko for at personer under 21 år blir innblandet i en trafikkulykke enn personer over 25 år.

Fylkeskommunalt tiltak: Unikt kurs med latter og læring Sammen med det fylkeskommunale trafikksikkerhetstiltaket Nullvisjon Agder, satte Bay Auto opp en gratis buss som fraktet 20 ungdommer den lange veien fra Kristiansand til Rudskogen for å delta på kurset.

– Dette kjørekurset er helt unikt i norsk sammenheng. Her blir de unge utfordret og gitt en rekke aha-opplevelser bak rattet. Det er lærerikt samtidig som det er mye smil og latter. Vi setter garantert opp en buss fra Agder

neste år også for å gjøre ungdommen i vår region til tryggere sjåfører, sier regionsleder for Nullvisjonen Agder, Tom Erik Dønnestad. De er eid av Vest-Agder fylkeskommune og omfatter hele 14 kommuner i fylket.

– Unge trenger en liten «reality check» Ambassadør for Ford Driving Skills For Life, Jonny Grimestad, som selv ble lam i en trafikkulykke som 20-åring, fortalte om sine erfaringer til de unge sjåførene.

– Jeg tror mange unge trenger en liten «reality check» for å innse at de ikke er udødelig. Da jeg hørte om Fords gratis kjørekurs tenkte jeg at

dette kan være den lille påminnelsen som gjør at ferske sjåfører tar smartere avgjørelser i trafikken. En ulykke kan skje når som helst, og det skjer på sekunder. Konsekvensene av en ulykke kan forandre hele livet ditt, advarer Grimestad.

Ford Motor Norges informasjonsdirektør, Anne Sønsteby, var storfornøyd med oppmøte på årets Ford Driving Skills for Life.

Får erfare, ikke bare høre om dem Ford Motor Norge arrangerer kurset sammen med forsikringsselskapet If og Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund.

– Dette programmet er viktig fordi

de unge sjåførene – sammen med proffe instruktører – får erfare hvorfor det kan være livsfarlig å kjøre i ruspåvirket tilstand, kjøre for fort, fikle med mobiltelefonen eller ikke ta hensyn til syklister i veibanen. Vi i Ford tror kurset bidrar til å bedre trafikksikkerheten for denne utsatte gruppen, sier Fords informasjonsdirektør, Anne Sønsteby.

For de som ikke hadde anledning til å delta på opplæringsprogrammet tilbys deler av Ford Driving Skills for Life som et web-basert opplæringsprogram her www.dsfl.no.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 33

FAGSPALTEN

RÅDGIVER LENA J. FOSSHEIM

Trafikklærer – på godt og vondt FOTO: MARIA HEGLAND / YAKOBCHUK VIACHESLAV/SHUTTERSTOCK.COM

Det finnes knapt en bedre følelse enn den man oppnår når en elev som har jobbet målrettet og hardt lykkes med å få førerkort. Den følelsen når eleven som aldri har hatt troen på seg selv lykkes og opplever mestring. Disse dagene er det herlig å være trafikklærer. Men så har vi også de dagene som ikke er like herlige. Man føler at man knapt har parkert tohjulingene og det jaget det ofte fører med seg, før man skal ut å demonstrere i mørket – kaldt, vått og sent. Følelsen når man nok en gang skal ta fatt på et nytt TGK, til tross for at det forrige knapt er avsluttet.

Det er vanlig å ha gode og mindre gode dager på jobb, i så måte skiller ikke trafikklæreryrket seg fra andre yrker. Men likevel er trafikklæreryrket spesielt på mange måter. Det er blant annet et paradoks at man hele tiden er sammen med mennesker, med likevel kan føle seg alene. Administrerende direktør Torgeir Abusdal åpnet Trafikklærerdagen med å utfordre oss på følgende; «det hjelper ikke å ha verdens beste kompetanse dersom man ikke er motivert».

Så hva skal til da, for å være motivert i arbeidshverdagen?

34 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Trafikkskolebransjen er kompetansedrevet; det er trafikklærerne som er en trafikkskoles viktigste ressurs og kilde til konkurransefortrinn.

Det hjelper lite å kjøre fine biler og ha gode undervisningsplaner dersom trafikklæreren ikke er motivert for arbeidet. Det er forsket mye på arbeidsmotivasjon og dens betydning for ytelse, jobbtilfredshet, organisasjonsforpliktelse, engasjement osv.

Ikke overraskende er det funnet klare sammenhenger mellom motivasjon og hvordan vi presterer i jobben. Og kanskje enda viktigere; det er klare sammenhenger mellom motivasjon og helse, både hva angår trivsel, velvære og sykefravær.

Hva er motivasjon Motivasjon handler primært om energi, det vil si den energien som får oss til å handle. Ofte omtaler vi motivasjon i mengde. Vi snakker om lite eller mye motivert, eller svakt og sterkt motivert. Motivasjonsteorier skiller imidlertid ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet. Blant annet ved at det skilles mellom indre og ytre motivasjon.

En indre motivert trafikklærer vil være drevet av interesse og gleden ved å engasjere seg i jobben, mens en ytre motivert trafikklærer vil være drevet av ytre insentiver ofte karakterisert som «belønning og straff». Eksempler på sistnevnte kan være at man er drevet av pengene man tjener eller at man er drevet av redselen for sanksjoner. I litteraturen er ofte indre motivasjon forbundet med gode prestasjoner, mens ytre motivasjon forbindes med svakere prestasjoner og påfølgende negative konsekvenser. Dette blir imidlertid for enkelt. En kan prestere godt som trafikklærer selv om man ikke gløder av lykke og fromme hver gang man setter seg i en skolebil. På bakgrunn av dette gir det mer mening å skille mellom kontrollert motivasjon og autonom motivasjon, slik det gjøres i Selvbestemmelsesteorien – den mest fremtredende motivasjonsteorien i nyere tid.

Typer motivasjon Kontrollert motivasjon er motivasjon som knytter seg til aktiviteter og atferd som er drevet av en følelse av press til å måtte utføre en handling.

Autonom motivasjon er knyttet til handlinger og atferd som resultat av en følelse av egen vilje og en opplevelse av valg. Teorien klassifiserer ikke motivasjon som «enten eller», men differensierer de ulike typene motivasjon langs et kontinuum.

LENA J. FOSSHEIM Rådgiver Lena er utdannet trafikklærer fra STLS Stjørdal 2003. Hun har jobbet som trafikklærer i 15 år, hvorav 14 år som eier og daglig leder av egen trafikkskole, og ni år som faglig leder. Utdannet juridisk rådgiver med Bachelorgrad i jus og ledelse, hovedsakelig med fokus på forretningsjus, forvaltningsrett og arbeidsrett. Videreutdannet med Master of Science i økonomiske og administrative fag: retning «Strategi og kompetanseledelse». Fokus på læring i organisasjoner og fordypning i motivasjon og mestring. I tillegg har Lena «Kommunikasjon og samarbeid i organisasjoner» fra Executive Master of management, og hun er utdannet coach.

Lena kan bidra med veiledning til trafikkfaglige og –juridiske problemstillinger, samt pedagogiske problemstillinger.

KONTAKT: lena@atl.no | 959 26 464

Videre lesning om dette anbefales (se kilder), her nøyer vi oss med en forenkling av teorien: Veldig forenklet kan man si at jo desto større grad man finner en handling lystbetont; i desto større grad en handling er indentifisert med eget verdigrunnlag og oppleves viktig; desto bedre kvalitet er det på motivasjonen. Spørsmålet er da hvordan man best kan tilrettelegge for optimal motivasjon i arbeidshverdagen.

Hvordan tilrettelegge for optimal motivasjon Selvbestemmelsesteorien er en behovsteori i den forstand at den tar utgangspunkt i at vi mennesker har basale psykologiske behov som må tilfredsstilles for at vi skal være optimalt motivert. Dette er behov for autonomi (selvbestemmelse), kompetanse og tilhørighet. Behovet for autonomi refererer til at vi skal kunne handle med en følelse av egen vilje og på bakgrunn av egne valg. Behovet for kompetanse handler om det å føle at vi mestrer omgivelsene og samtidig har muligheten til å bruke og utvikle vår kompetanse. Behovet for tilhørighet henviser til det å føle en tilknytning til andre, føle at andre bryr seg om og respekterer oss, samt at vi bryr

oss om og respekterer andre.

Videre antas det at omgivelsene våre skaper forutsetningene for tilfredsstillelse eller undergraving av disse behovene. Akkurat som planter trenger sol, vann og riktig temperatur for å vokse og utvikle seg, må våre psykologiske behov tilfredsstilles for at vi skal vokse og utvikle oss, og for at vi skal ha det bra både fysisk og mentalt.

Studier viser at grad av tilfredsstillelse av disse basale behovene i jobbsammenheng har en direkte sammenheng med ytelse og ikke minst arbeidsrelatert helse. De tre behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet, kan således ses på som de psykologiske mekanismene som forklarer hvordan den sosiale konteksten vi er en del av på arbeidsplassen, gir retning til motivasjon og således er bestemmende for jobbatferd og helse.

Mannen bak Selvbestemmelsesteorien, den amerikanske psykologiprofessoren Edward Deci, uttalte en gang følgende: «Det er ikke en leders oppgave å motivere sine ansatte, det er en leders oppgave å tilrettelegge for et arbeidsmiljø hvor de ansatte kan motivere seg selv».

Så hvordan kan dette best gjøres i en trafikkskole? ▶

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 35

”

Det er ikke en leders oppgave å motivere sine ansatte, det er en leders oppgave å tilrettelegge for et arbeidsmiljø hvor de ansatte kan motivere seg selv.

EDWARD DECI, PSYKOLOGIPROFESSOR

Den motiverte trafikklærer En av fordelene med jobben som trafikklærer er muligheten til å styre egen arbeidshverdag. I så måte burde forutsetningene være gode for å tilfredsstille behovet for autonomi (selvbestemmelse). Det er imidlertid slik at stadig flere trafikkskoler tar imot timebestillinger på nett, eller man har en kontoransatt som «planlegger boken» for lærerne.

I disse tilfellene kan en fort oppleve at man blir «styrt» av eksterne forhold, noe som kan være uheldig for arbeidsmotivasjonen dersom man er en person som har behov for stor grad av selvbestemmelse. En måte å imøtekomme behovet på, er å lage visse «retningslinjer» i timeplanen før andre fyller inn timer. For noen vil dette oppleves befriende og det vil være positivt for motivasjonen, mens for andre vil dette være av mindre betydning.

Behovet for kompetanse er særs viktig for en trafikklærer. Dersom man opplever at man ikke mestrer arbeidsoppgavene man er ment å gjøre, så vil dette kunne føre til uro, frustrasjon og mistrivsel, hvilket følgelig vil innvirke negativt på motivasjonen. For mange trafikklærere medførte endringene i føreropplæringsmodellen i 2005 visse utfordringer. Det forventes i dag at man skal beherske veiledning som undervisningsmetodikk og vurdering for læring uten at man nødvendigvis har fått opplæring i dette.

Kompetanseutvikling kan ofte være nødvendig for å oppleve mestring. Det kan være praksissamarbeid med andre trafikklærere, tettere samarbeid med faglig leder eller kursdeltakelse.

ATL vil fra januar 2020 lansere flere nye kurs, og vi er lydhøre for medlemmenes ønsker og behov. Trafikklærere har en lei tendens til å regne alt i «tapt arbeidsinntekt», nesten så man skulle tro det var bransjens egen valuta. Kanskje skal vi ikke tenke på kurs som «tapt arbeidsinntekt», kan hende vi heller skal tenke på det som

36 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

investering i arbeidsmotivasjon, trivsel og ytelse?!

Det er også en annen side ved behovet for kompetanse; nemlig behovet for å bruke kompetansen vi allerede innehar. Dersom man som arbeidstaker føler man «brenner inne» med kunnskaper og ferdigheter man ikke får benyttet i arbeidshverdagen så kan dette innvirke svært negativt på motivasjonen. Hva med å påta seg flere arbeidsoppgaver i bedriften? Hva med å være mentor for en nyutdannet trafikklærer som opplever usikkerhet i møte med den praktiske arbeidshverdagen? Det er også en mulighet å ta kontakt med ATL og ytre ønske om å være med i vår fagpool.

Som nevnt innledningsvis er trafikklæreryrket spesielt ved at man tidvis kan føle seg alene til tross for at man er sammen med andre mennesker hele dagen. «Alene» i den forstand at man ikke nødvendigvis opplever samvær og samhold med kolleger.

Dette kan utfordre vårt behov for tilhørighet og sosial støtte. Skal man oppleve kollegialt samvær så bør man prioritere det og investere i det.

Noen trafikkskoler er flinke til slik tilretteleggelse, andre er det ikke. I følge nevnte motivasjonsteori er det nærliggende å konkludere med at trafikkskoler som prioriterer det sosiale i større grad imøtekommer trafikklærernes behov for tilhørighet og sosial støtte. Alternativt kan behovet dekkes gjennom samarbeid med faglig leder, eller hvis man jobber alene; gjennom samarbeid med andre trafikkskoler eller andre aktører.

Arbeidsmotivasjon – hvem sitt ansvar?

Det er skrevet at det er en leders ansvar å tilrettelegge for et arbeidsmiljø hvor arbeidstakeren kan motivere seg selv. Selvfølgelig foreligger det her et medansvar. Som arbeidstaker må man reflektere rundt egne behov og evne å se dette i sammenheng med organisasjonens mål. Som leder bør man så langt det er mulig tilrettelegge for

arbeidstakernes behov, alternativt gi en rasjonale i de tilfeller det vanskelig lar seg gjøre.

God ledelse er ikke teori; likevel finnes det utallige teorier om hva som er god ledelse. Én ting som imidlertid synes å få stadig bredere oppslutning – på tvers av ulike ledelsesteorier – er at ledelsesstrategier med fokus på mennesket synes å ha et klart fortrinn hva angår arbeidstakernes motivasjon.

Det motsatte, såkalt oppgavefokusert ledelse, er i hovedsak opptatt av oppgavene som skal utføres. Arbeidsforholdet defineres av bytteforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, altså «arbeidskraft mot lønn», og kjennetegnes ofte ved kontroll og overvåkning. I en lederstil med vekt på mennesket, skjer ledelse gjennom visjoner og inspirasjon, der den enkelte ansatte blir sett og tatt hensyn til, og der lederen fungerer som en rollemodell som skal stimulere til dialog og kritisk tenkning for å nå organisasjonens mål.

Kanskje kan man driste seg til å konkludere med at arbeidsmotivasjon er et felles ansvar i organisasjonen – et felles ansvar det er verdt å investere i. Tross alt er vi en bransje som lever av kompetanse; og en motivert trafikklærer er således organisasjonens største konkurransefortrinn.

Kilder: Deci, E.L., Olafsen, A.H., & Ryan, R.M. (2017). Self-determination theory in work organizations: State of the science.

Annual Review of Organizational Psychology and Organizational Behavior, 4(1), 19–43.

Gagné, M., & Deci, E.L. (2005).

Self-determination theory and work motivation. Journal of Organizational Behavior, 26(4), 331–362.

Ryan, R.M., & Deci, E.L. (2002). Over view of self-determination theory: An organismic-dialectical perspective. I E.L. Deci & R.M. Ryan (red.), Handbook of self-determination research (s. 3–33).

Rochester, New York: The University of Rochester Press.

TUNGBILSPALTEN

TUNGBILKONSULENT CECILIE BÅFJORD

Forskriftsendring i YSK En av høstens viktigste saker har vært forskriftsendringen i yrkessjåførforskriften. Endringen ble sluppet og trådte i kraft 1. oktober. I forbindelse med innføringen av endringen er det blitt gitt en overgangsordning frem til 31. desember i forhold til undervisning. For innsending av undervisningsplaner er det gitt en overgangsordning frem til 1. februar.

Vi i ATL ønsker å samarbeide godt med myndighetene vedrørende rammene for undervisning. Da Statens vegvesen ønsket å gå ut med informasjon rundt endringene i direktivet regionalt, ble det dessverre ikke mulighet for et samlet bransjeseminar rundt dette. Derimot har vi fått muligheten til å være med å styre agendaen på de regionale orienteringsmøtene. Jeg vil takke Statens vegvesen og alle som har oversendt problemstillinger og spørsmål som ønskes belyst. Jeg håper disse møtene kan bli en god arena for faglig utveksling og oppdatering rundt endringen.

Jeg vil tro mange av dere allerede er i gang med arbeidet rundt revidering av undervisningspla-

ner for YSK grunn- og etterutdanning. I dialog med Statens vegvesen er det gitt uttrykk for at det vil bli strengere krav for å få godkjent undervisningsplanene etter ny forskrift. Det vil særlig legges vekt på at lærestedene skal være bevisste på at arbeids- og undervisningsmetoder skal være i samsvar med målverbene i forskriften, og at dette fremkommer bedre i undervisningsplanene enn hva som generelt har vært tilfelle frem til nå.

Ellers er vinteren kommet i store deler av landet, til glede for noen og forargelse for andre.

Like sikkert som at vinteren kommer, vil man få høre om alle de trafikale utfordringene som denne årstiden bringer med seg. Alle har et ønske om å ferdes trygt, sikkert og problemfritt på veiene i vårt langstrakte land. Vi håper at blant annet de nye kravene til vinterdekk på tunge kjøretøy som kom i høst kan være et bidrag til å sikre trygge veier. Det kan selvfølgelig ikke være det eneste bidraget, men det er en viktig start. Når man leser i avisene om utenlandske sjåfører i Norge som blir glade for at de blir stoppet i kontroller og får ilagt kjøreforbud pga. dårlig utstyr, skjønner man at utfordringene rundt dette er på et organisert nivå, ikke bare sjåførnivå.

ATLs tungbilseminar er under full planlegging.

Vi håper på å ha programmet klart snarlig, men kan allerede nå love godt faglig og variert innhold. Informasjon rundt seminaret vil komme ut fortløpende.

Hold av datoene 12.-13. mars, håper vi sees da!

Kjør trygt!

CECILIE BÅFJORD Tungbilkonsulent og trafikklærer Cecilie kan hjelpe deg i enkeltsaker, høringsutspill, eller dersom du finner et behov for kurs eller kompetanseheving. Ikke nøl med å ta kontakt.

KONTAKT: cecilie@gulebiler.no

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 37

TRAFIKKLÆRERE MED TUNGBILUTDANNING

FLERE VELGER TUNGBILUTDANNING TEKST: MARIA HEGLAND / ATL FOTO: NORD UNIVERSITET, VOYAGERIX/SHUTTERSTOCK.COM

I år startet 24 trafikklærere på studiet «Trafikklærer tunge kjøretøy» ved Nord universitet – dette er det høyeste antallet det siste tiåret.

– Antall studenter inneværende år er 24, selv om vi hadde en søkermasse på 35. Dessverre oppfyller ikke alle opptakskravet. Alle kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass, slik har det alltid vært. Vi har med andre ord kapasitet til å ta opp flere enn de som søker utdanning per i dag, forteller universitetslektor i trafikkfag, Kåre Robertsen. Han underviser hovedsaklig i studiet «Trafikklærer tunge kjøreøy» ved Nord universitet.

Dette er allikevel positive tall.

Antall studenter har ikke vært høyere det siste tiåret.

– Statistikken viser at i de siste

38 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

elleve år er 156 studenter tatt opp på utdanningen. Med noe frafall er trafikklærerbransjen tilført omtrent 150 trafikklærere som driver med opplæring på tunge kjøretøy i denne perioden, sier han.

Men hvorfor er trenden som den er?

– Av søkertallene ser vi at antall kvalifiserte søkere varierer mye fra år til år. Vi har ingen undersøkelser som forklarer dette. Men en forklaring kan være at det kommer flere søkere ved omtalt mangel på trafikklærere tunge klasser, forklarer Robertsen.

Videre forteller han at det er en

prioritert oppgave ved Nord universitet Trafikkfag å utdanne flere lærere på tunge kjøretøy; og dette uten å redusere på kompetansekravene som i sin tid ble satt i samarbeid med bransjen.

– Dette gjelder blant annet opptakskravet til studiet, som er tre år allsidig sjåførpraksis på heltid med kjøretøy som har tillatt totalvekt over 16 tonn, og førerrett i alle de tunge førerkortklassene.

Han forteller at han har registrert at det ikke lenger er så vanlig at søkere har sjåfør- og yrkespraksis på alle de tunge førerkortklassene.

– Mange av de som søker i dag

”

– Vi må med andre ord gå sammen og skape en framoverrettet utdanning som møter framtidens krav.

KÅRE ROBERTSEN, UNIVERSITETSLEKTOR I TRAFIKKFAG

har enten sjåfør- og yrkespraksis fra persontransport, eller fra godstransport. Som følge av dette opplever vi at enkelte søkere erverver førerkortklasser de ikke har hatt bruk for under sin yrkespraksis, kun i den hensikt å oppfylle opptakskravet. Dette har ført til en diskusjon om opptakskravet bør endres noe slik at utdanningen i større grad kan deles opp i flere ulike kategorier, sier han.

Slik det er lagt opp i dag blir man etter endt utdanning godkjent som trafikklærer på alle tunge kjøretøy.

– Vi imøteser gjerne en dialog med bransjen om fremtidige opptakskrav

og organisering av trafikklærer tunge kjøretøy.

Hva er viktigheten av at trafikklærere tar tungbilutdannelse?

– Norges Lastebileier-Forbund (NLF) påpeker i flere sammenhenger at transport på vei vil øke i årene framover. Det genererer behov for flere sjåfører og dermed flere lærere som kan utdanne sjåførene.

Samtidig er de svært tydelige på at de ønsker en høyere kompetanse i transportbedriftene, spesielt når det gjelder kvalitetskontroll i alle ledd i transportkjeden. Det stilles derfor andre krav til den som skal være lærer

innen yrkessjåførfaget i dag enn hva det gjorde for ti år siden.

Som følge av dette mener Robertsen trafikklærere på tunge kjøretøy i framtiden bør inneha et bredere perspektiv knyttet til samfunn og transport.

– Vi må med andre ord gå sammen og skape en framoverrettet utdanning som møter framtidens krav. En trafikklærer på tunge kjøretøy bør kunne være noe langt mer enn en person som sitter i en lastebil og «produserer» førerkort, avslutter Robertsen, som håper at enda flere velger å søke om studieplass til neste år.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 39

TRAFIKKSIKKERHETSDAG

Trafikksikkerhetsdag i Skien TEKST OG FOTO: ØYVIND ÅRBOGEN / ATL

ATL hadde gleden av å bli invitert til Skien den 23 oktober, i forbindelse med den årlige trafikksikkerhetsdagen arrangert av Statens vegvesen og trafikklærerne i området. Lokasjon for dagen var i Trafikksikkerhetshallen i Skien.

Første halvdel av dagen handlet om utfordringer vedkunne man se på antall deltagere denne dagen. rørende opplæring av fremmedspråklige elever. Vok Tom Edvin Sofienlund fra SVV holdt et innlegg om senopplæringen i Porsgrunn, representert ved Astrid utfordringer gjeldende vikeplikt for- og av syklister, Vadset Schøffel og Terje Ellingsen, gjorde en fremranoe som skapte stor debatt og engasjement. Utgangsgende jobb i å vise til de generelle utfordringene med punktet var generelle regler med tolkning, og lokale integrering og de spesitilretteleggelser. elle utfordringene med Til slutt fikk de trafikkopplæring for fremmøtte en redegjøfremmedspråklige. Ikke relse for reformen som bare språket, men også SVV nå går gjennom. den kulturelle avstanThorstein Trogstad var den ble godt belyst. tydelig på hvordan SVV Amal Aden satte skulle se ut i fremtiden, ytterligere navn på utnår de nå går fra å være fordringene og «inviterdelt inn i regioner til å te» flere aktører med skulle samles i divisjopå ulike tiltak som kan ner. hjelpe de involverte i en Det eneste som slik situasjon. stod igjen som et Det generelle usikkerhetsmoment da mottaksapparatet, Nav dagen var over, er hvorog Voksenopplæringsdan plasseringen av de sentrene er bare noen ulike trafikkstasjonene av de hun ønsker skulle vil bli i ikke altfor fjern SAMLINGSPUNKT: Her er Thorstein Trogstad, Vibeke Delesand engasjert seg enda fremtid.

Blikra og Tom Edvin Sofienlund fra Statens vegvesen på Trafikkmer, for å gjøre det De trafikklærersikkerhetsdagen i Skien. lettere for innvandrere ne vi pratet med var å tilegne seg førerkort. fornøyd med dagen og Hun mener allikevel at fornøyd med måten SVV det å kunne språket er og de nevnte lærerne nøkkelen til god intesamarbeider på. grering, både trafikalt Da undertegnede og samfunnsmessig. sa takk for seg summet Etter en meget god det fremdeles i lokalet lunsj, fortalte Torgeir angående saker å ta Røynlid fra Tilsynet, opp til neste års samat «ståa» i Region sør ling. stort sett er bra.

En bra dag i Noen utfordringer, Skien, med engasjerte men mye positive tall trafikklærere og et solid og gode, konstruktive tilbakemeldinger. Trafikklærersammensatt program. ne i Region sør gjør en god jobb, og de er også svært ATL takker for denne gang og ser fram til invitasjon interessert i å utvikle sin egen kompetanse. Dette i 2020.

40 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Teori knyttet til praksis

Lett tilgjengelig i TABS Send videoer direkte til eleven Eleven kommer forberedt til kjøretimen Ta kontakt på support@tabs.no for å komme i gang!

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 41

FAGDAG SNØSCOOTER

Fagdag klasse S TEKST: ØYVIND ÅRBOGEN / ATL FOTO: ØYVIND ÅRBOGEN, TYLER OLSON/SHUTTERSTOCK.COM

Denne historien starter egentlig 20. mai klokken 20:33, da fikk undertegnede en e-post fra Toril Birkeland ved Nord Universitet. Hun lurte på om det var mulig å arrangere en fagdag eller samling for de som underviser i klasse S – og det var det.

Dette på bakgrunn av signaler Toril hadde fått via bransjen.

ATL hadde på dette tidspunktet ikke noe informasjon om at dette hadde blitt gjennomført tidligere, og så derfor muligheten til å ta tak i noe som bransjen kunne ha nytte av. På bakgrunn av dette startet derfor planleggingen av denne dagen.

Toril Birkeland, som underviser ved instruktørutdanningen ved Nord Universitet, nettopp i denne klassen, var en selvskreven samarbeidspartner i planleggingsfasen, likeså forfatteren av «Veien til førerkortet klasse S», Anne Kristin Tollefsen.

42 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Mange e-poster om lokasjon, innhold via en spørreundersøkelse blant lærere i denne klassen, hvilke foredragsholdere og ikke minst tre solide dagsverk senere, så programmet dagens lys. Datoen ble satt til 5. desember og lokasjon ble lagt til Tromsø.

Inviterte foredragsholdere med solid bakgrunn i stoffet, ikke i bransjen, hadde i forkant fått tilsendt program og arbeidsoppgaver rettet mot læreplanen i klasse S. Ut fra antall påmeldte ser vi i «arrangementkomiteen» helt klart at dette var på tide. Da påmeldingsfris-

ten gikk ut 15. november var det 49 påmeldte.

Thon Hotel Polar tok meget godt og profesjonelt imot oss med pausemat, god lunsj og hyggelig betjening.

All honnør til vertskapet ved hotellet, meget godt ledet av Karoline Ellingsen. Været i Tromsø kunne kanskje ha vært bedre, men vi tok det vi fikk.

Lærerike foredrag Først ut av foredragsholderne var Jan Johansen og Jon Baal. De representerer tilsynet i Statens vegvesen og hadde fått i oppgave å gjøre rede for hvordan forstå læreplanen best mulig.

Denne delen skapte engasjement og debatt, noe som tyder på at trafikklærerne er interessert i å gjøre en god jobb, og at de tar sikkerheten på alvor. Å kjøre snøscooter uten solid opplæring med fokus på alle detaljer som skaper en trygg og sikker sjåfør, kan fort bli en farlig aktivitet. Øyvind Skogstad representerer Fylkesmannens kontor og skulle redegjøre for motorferdselsloven innenfor læreplanens bestemmelser.

Som Øyvind selv påpekte før han tok oss gjennom de enkelte reguleringene; «dette er jo kanskje ikke det mest spennende», men uansett helt avgjørende for bransjen å ha forståelse for, da motorisert ferdsel i utmark og innmark er meget strengt regulert.

Etter en flott lunsj med både kalde og varme retter, dessert og kaker av alle slag var det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin tur.

Espen Nordahl fra NVE, med 30 års erfaring om utfordringer ved snøskred, foreleste godt om denne problematikken og muligheter og begrensninger vi som mennesker kan komme til å oppleve, hvis vi skulle befinne oss i et område hvor vi er eksponert for rasfare.

Utstyr som kan være avgjørende å ha med seg kan være nødpeilesender, søkestang, spade og vindsekk i tillegg til varme klær. Dette, sammen med god kunnskap om norsk natur og annet relevant utstyr, anbefalte Espen trafikklærerne å utnytte også i undervisningen for å beskrive viktigheten av å være tilstrekkelig sikret i en rassituasjon.

Stian Kvalvik fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og Norsk Folkehjelp, belyste utfordringene vedrørende førstehjelp i naturen, rettet mot ulykker og skader ved snøscooterkjøring. Samtidig som han beskrev rollen AMK har, og hvordan de jobber når noen ringer 1-1-3.

Dette skapte også stort engasjement, da flere av deltagerne kjente seg igjen i problematikken. Han påpekte samtidig utfordringene vår natur gir redningsmannskapet når de er ute på oppdrag, i tillegg til å forsterke ytterligere muligheter du har til å unngå ulykker. Med solid kunnskap om norsk natur, god planlegging, riktig medbrakt sikringsutstyr og god kontroll på værmeldingen, kan en snøscootertur i vårt vakre land bli en flott opplevelse.

Engasjerte trafikklærere Til slutt ble deltagerne utfordret av Toril gjennom fire drøftingsoppgaver som tok utgangspunkt i læreplanen for klasse S. Deltagerne ble delt inn i grupper og diskusjonen var umiddelbart til å ta og føle på.

Engasjerte trafikklærere som er oppriktig glad i sitt fag, gjorde at det kun ble diskutert to oppgaver i plenum, før klokken ble 15:30 og dagen var over.

Ut i den mørke Tromsøettermiddagen ruslet, håper vi, fornøyde trafikklærere etter en vel gjennomført fagdag i klasse S. Alle vi pratet med var fornøyd med både forelesere, innhold og tanken om at dette burde gjentas om ikke så altfor lenge.

Hva synes du om arrangementet?

”

CHRISTOFFER LEDANG Innholdet på fagdagen var bra. Foredragsholderne var flinke, og det var rom for å stille spørsmål.

”

ELIN KYLLO Denne fagdagen var etterlengtet. Innhold og temaer var både godt og relevant.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 43

TIPS FRA TABS

Fem tips til hvordan du kan bli mer effektiv i TABS TEKST OG FOTO: TABS AS

Visste du at du kan spare tid og penger med smarte funksjoner i TABS? Thorsten Heberger, som er produktsjef for tjenesten, gir deg fem tips for en mer effektiv hverdag på din trafikkskole.

#1 Det finnes mange trafikkskoler som er superbrukere i TABS, men systemet byr på muligheter som kanskje ikke er like åpenbare for alle.

– Den gode nyheten er at det er veldig enkelt å ta i bruk disse funksjonene, sier Thorsten. Han tror at nøkkelen til å bli mer effektiv kan ligge i å utforske muligheter i TABS, og lage rutiner som passer for den enkelte trafikkskole. er er Thorstens fem tips for å bli H mer effektiv i TABS!

Jobb smartere og mer effektivt med den nye kundeøkonomi-modulen:

Vi tror at fakturaoppfølging er noe skolene kan spare mye tid på. Å dra ut mange ulike rapporter for å skaffe oversikt kan være tidkrevende og forvirrende. I den nye kundeøkonomi-modulen finner du alt du trenger for å følge opp elevenes situasjon. Her får du all data på ett sted og fakturaoppfølgingen blir mye enklere. En kjekk tilleggsfunksjon er at du nå kan sende betalingsoppfordringer til flere elever samtidig.

Praktisk tips: Send fakturaer som eFaktura, med Posten eller epost+; da sendes det automatisk SMS-purring og du ser betalingsstatus under “Ventende betalinger”.

44 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

#2 Få raskere betalt med eFaktura Visste du at om du sender en eFaktura, så leveres den til mottakerens nettbank innen 10 sekunder? Mottakeren trenger bare å bekrefte den, og slipper dermed å forholde seg til KIDog kontonummer.

En annen fordel er at det sendes automatisk SMS-purring to dager etter forfall. Tall fra eFaktura viser at betalingsgraden er betydelig høyere enn på epost, og skolen kan således spare tid på betalingsoppfølging.

Praktisk tips: Krediterer du en eFaktura i TABS blir den automatisk trukket tilbake fra nettbanken.

GIR DEG TIPS: Produktsjef Thorsten Heberger gir deg fem tips til mer effektiv bruk av TABS.

#3 Slik håndterer du elever med ukjent mobilnummer: et kan oppstå en situasjon hvor en D elev ikke har mobilnummer. Da kan du lage et tilfeldig 8-sifret mobilnummer som starter på 7 (f.eks. 75672321).

Teleoperatørene benytter ikke mobilnummer som starter på 7, og vi unngår dermed at tilfeldige mottar SMS-varslinger for denne eleven.

#4 Sørg for å være tilgjengelig på nett, og ta betalt ved kurspåmelding et bør være enkelt for kunder å melD de seg på et kurs på din trafikkskole.

Derfor burde alle skoler sørge for at de har en funksjonell og god webside, som er lett å finne. Nå kan du teste en demo-side fra TABSweb premium ved å klikke “venstremeny” - “Oppgradér hjemmesider”. På få minutter kan du sette opp en hjemmeside der priser, kurs osv. hentes automatisk fra TABS. Testen er helt uforpliktende. Påmeldinger fra en slik nettside kommer rett inn i TABS, hvor de enkelt kan godkjennes av deg. Snart kommer det også webshopfunksjonalitet der eleven kan betale ved kurspåmelding, da slipper skolen å bruke mye tid på å drive inn betaling.

#5 Slik får du kontroll over endringer i kalenderen: v og til oppstår det usikkerhet rundt A en aktivitet i kalenderen. For å finne ut av hvem som har opprettet aktiviteten kan du klikke på kjøretimen og deretter på “Endringer”. Da vises hvem som opprettet aktiviteten og hvem som evt. har flyttet eller endret den.

Praktisk tips: Er du ute etter en aktivitet som har forsvunnet fra kalenderen? Sjekk “venstremeny” -“Rapporter” -> “Slettede salg/betalinger”.

Praktisk tips: Elever under 18 år kan nå fylle inn info om sine foresatte.

Ta kontakt med support@tabs.no så kan vi hjelpe til med oppsettet og gi deg noen gode tips.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 45

NAF ØVINGSBANER

Åpent kjøremønster på NAFs øvingsbaner TEKST: JAN HARRY SVENDSEN / ATL FOTO: PÅL ANDERSEN / ATL

En søppelkasse på toppen av bakken på NAFs øvingsbaner kan være mer enn bare en søppelkasse. Den kan være et pedagogisk verktøy nå som øvingsbanene i mye større grad skal tilpasses åpent kjøremønster.

– Sikkerhetskurs på øvingsbane har utviklet seg mye gjennom tidene, og særlig fra 2005. De siste årene med et eget Fagråd 3.10 og føringer fra Vegdirektoratet, gjør at vi må endre oss. Ideen om åpent kjøremønster stammer egentlig fra engasjerte lærere og mannskap på øvingsbanen på Fet, og er videreutviklet gjennom Fagråd 3.10.

Det forteller Morten Fransrud som er fagsjef i NAF Trafikktrening.

Han er blant de som har jobbet mest med utformingen av de nye øvingsbanene til NAF. Tanken er at man i langt større grad enn hva som har vært tilfellet tidligere kan bruke hele området for å jobbe med elevenes kjøreprosess. Når øvingsbanene blir skiltet og oppmerket skikkelig, kan trafikklæreren gi beskjeder og oppgaver lik det som gis ved kjøring på vei.

– Vi oppnår ikke bare større variasjon for lærerne, men også større variasjon for elevene og ikke minst økte utfordringer. Når man gir beskjed om hvor eleven skal kjøre, vil eleven måtte ta hensyn til skilt og annen

trafikk som man også må ute på veien. Det øker realismen i opplevelsene og overføringsverdien til trinn 4, sier Fransrud.

Skiltingen på banene skal gjøre det tilnærmet like naturlig å finne frem som om man kjører på en vanlig vei.

– Det handler om å gi muligheter for opplevelser og erfaringer for elevene. Det skal igjen bidra til læring og videre prosesser. Vi har gått fremover fra den gang dette var glattkjøring der elevene skulle øve på å mestre. I dag skal de oppleve, sier Fransrud.

Han mener åpent kjøremønster gir rom for bedre læring, men at det samtidig også er med på å skape utfordringer for trafikklærerne.

– De må tenke mer helhetlig og utnytte potensialet som ligger i hele anlegget. Trafikklærerne er veldig fornøyd med anlegget og gir oss tydelige tilbakemeldinger om at elevene har et vesentlig bedre utbytte.

Så ser vi noen utfordringer med åpent kjøremønster.

Noen lærere bruker «fritt kjøremønster» og det er ▶

”

– Det handler om å gi muligheter for opplevelser og erfaringer for elevene.

MORTEN FRANSRUD, FAGSJEF I NAF TRAFIKKTRENING

46 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

NAF ØVINGSBANER: Fagsjef i NAF Trafikktrening, Morten Fransrud, på øvingsbanen på Fet.

ikke hensikten. De må også være bevisste på at øvingsfeltene med sikkerhetssoner er bygget for at eleven skal oppleve å miste kontrollen og at kjøringen på disse feltene dermed blir helt uforutsigbar, forklarer Fransrud. Åpent kjøremønster gir læreren frihet til å ha eleven i fokus og kjøre der eleven har behov for å oppleve og erfare. Den friheten kan ikke brukes til å kjøre forbi biler som kjører eller står på øvingsfeltene. Det har medført flere ulykker.

Skiltene på anleggene er i hovedsak til for å få til et så naturlig veimiljø som mulig, men noen av skiltene er plassert for å ivareta sikkerhetssonene rundt øvingsfeltene. Brudd på denne skiltingen vil derfor være et brudd på sikkerhetsreglene, sier Fransrud. Han håper på forståelse for at baneleder da sier i fra.

– Vi skal ikke være politi eller legge oss opp i hvordan opplæringen skjer. Vi skal tilrettelegge slik at trafikklærerne får et pedagogisk verktøy, sier Fransrud.

NAFs øvingsbaner har besøk av rundt 70.000 brukere hvert år og hovedfokuset er å levere obligatorisk sikkerhetskurs på øvingsbane trinn 3.10.

Endringene som nå gjøres for å tilpasse NAFs øvingsbaner til åpent kjøremønster er helt i tråd med føringer fra Vegdirektoratet. ATL, Trafikkforum og Vegdirektoratet har blitt presentert planene og har gitt sin støtte til prosessen.

Men tilbake til søppelkassene. For noen er de en liten pedagogisk nøtt – og de er helt åpenbart ikke plassert på toppen av bakken der friksjonen er dårlig ved en tilfeldighet. Fransrud humrer.

– De er en litt artig greie. Fagråd 3.10 erfarte at svært mange lærere ga eleven en kjøreteknisk oppgave om bakkestart på glatt føre. Søppelkassen kan gi læreren mulighet for å utfordre eleven på hele kjøreprosessen, ganske enkelt ved å be eleven finne et sted å stanse fordi du skal kaste noe. Det holder ofte med en stopp før eleven forstår at det kan være lurt å ikke stoppe rett utenfor der søppelkassen står.

– Og lærerne?

– Joda, vi har gitt den oppgaven på fagdagene vi nå har holdt for over 1000 trafikklærere.

– Hvordan stopper de?

– Ingen kommentar, avslutter Fransrud.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 47

XR.TECH.CONF

Virtuell virkelighet, eller VR på fagspråket TEKST: ØYVIND ÅRBOGEN / ATL

FOTO: PÅL ANDERSEN / ATL

Ta på deg et sett høyteknologiske briller og plutselig er du i en annen virkelighet – en virkelighet der bare fantasien setter grenser.

Undertegnede fikk oppleve å slukke bilbrann i tunnel, kjøre bil plassert i et klasserom, men allikevel ute på vegen, og å være på oppdrag for forsvaret. Nok til å bli svett av. Den virtuelle virkeligheten kan i enkelte situasjoner sette din balanse og ditt nervesystem på prøve.

Noen av deltagerne ble til dels kvalme av opplevelsen, mens andre mente at dette er fremtiden.

Onsdag 20. november deltok ATL på XR.TECH.CONF ved Nord Universitet i Stjørdal.

På programmet stod det oppført følgende temaer, delt inn i både korte foredrag, og praktisk utnyttelse av teknologien; teknologi som verktøy for læring, praktisk anvendelse av

48 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

teknologi for læring, og investering i fremtiden og læring.

Noe som var med på å gjøre konferansen svært interessant for de rundt 180 påmeldte var den praktiske delen. Alle de fremmøtte satte pris på å få prøve teknologien som ble omtalt, og på denne måten få kjenne på hva det vil si å ta i bruk teknologi som erstatter de foreløpig vanlige læringsplattformene.

En trafikklærers synspunkt Sett fra et trafikklærerståsted var kanskje bidragene til Dagfinn Moe, Kåre Robertsen og Toril Birkeland mest aktuelle da disse omhandlet begrepet læring, via ny og moderne

teknologi. Vi ble servert spennende innfallsvinkler, nytenkning og et skarpt blikk på fremtiden. Noe vi må ta innover oss, da dette ganske snart er en realitet på mange arenaer. Den teknologiske utviklingen går fryktelig fort og har et meget stort nedslagsfelt i vår infrastruktur.

Flere av foredragsholderne mente at VR innen øving og læring har store og klare fordeler. Der hvor læring og repetisjon krever stor plass og mye tid, er kjempedyrt og ressurskrevende, eller svært risikofylt, vil VR-teknologien ha store fordeler. Deltagerne fikk være med på flere reiser inn i den virtuelle verden gjennom dagen, bare ved å sette på seg ett sett med høytek-

VIRTUAL REALITY: Dagfinn Moe, seniorforsker ved SINTEF Community, snakket om måter å lære på.

FOTO: ØYVIND ÅRBOGEN / ATL

nologiske briller. Foredragsholderne listet opp i tur og orden fordeler med denne teknologien, såfremt den blir brukt til rett tid og på riktig måte.

XR Norway mente vi burde være flinkere til å ta steget ut av komfortsonen og bli med på den virtuelle reisen, Dagfinn Moe fortalte at dataspill er bra for plastisiteten til hjernen, IMTEL mente at VR-teknologien burde finnes på alle NAV-kontorer, slik at de som er usikre på enkelte valg kan få prøve først.

Kåre Robertsen la vekt på at denne teknologien kunne være svært nyttig, når den ble brukt på riktig måte, sett opp mot læring på den tradisjonelle pedagogiske måten.

Firmaet Trygg-Grunn hadde tatt i bruk VR-trening i helsevesenet, i forbindelse med utagerende pasienter. P er-Erik Daviksnes mente at denne formen for trening og øving gjør at ferdighetene er «ferskvare». Økt trening med redusert ressursbruk og kostnad, skaper større trygghet for de som jobber på denne måten.

Norsk senter for trygt veiarbeid har allerede utarbeidet flere program som skal gjøre veien til en sikrere arbeidsplass. Sintef, Norwegian Armed Forces, Toril Birkeland fra Nord Universitet og politiet, var også med på å heve publikums forståelse av at VR-teknologi snart blir en større del av vårt samfunn.

Når en øvelsessituasjon er svært risikabel, tar voldsomt stor plass, krever enorme ressurser eller er veldig kostbart, vil VR-teknologien kunne være en solid plattform å lære gjennom.

Denne måten å øve på krever ingen av de ovennevnte utfordringene.

På denne måten vil kompetansen innenfor mange fagområder kunne økes uten at det er for dyrt, farlig eller ressurskrevende. Dette er vel det man kaller en vinn-vinn situasjon?

Undertegnede er ikke i tvil om at VR-teknologi har kommet for å bli, og brukt på riktig måte kan dette være et meget godt supplement i mange innlæringssituasjoner.

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 49

ADMINISTRASJONEN I ATL

Vi er her for deg og din trafikkskole Administrasjonen i ATL sitter på mye kunnskap og er her for å hjelpe deg.

Husk at du kan ta kontakt med en av oss dersom du lurer på noe – les mer om hva vi kan gjøre for deg på www.atl.no/kontakt.

TORGEIR ABUSDAL

ROLF GREGERSEN

LENA FOSSHEIM

Administrerende direktør Torgeir er ansvarlig for vår daglige ledelse og sørger for at vi har en hensiktsmessig organisering og den gjennomføringskraft som er nødvendig. torgeir@atl.no

Administrasjonssjef Rolf er vår administrasjonssjef og kan bidra i økonomiske- og personalsaker. I tillegg hjelper han deg med organisatoriske saker, GDPR og ulike avtaler du måtte ha. rolf@atl.no

Rådgiver Lena kan bidra og hjelpe deg med veiledning til trafikkfaglige og –juridiske problemstillinger, samt pedagogiske problemstillinger. lena@atl.no

PÅL ANDERSEN

ØYVIND ÅRBOGEN

MALIN WEE

Fagkonsulent Pål kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, drift av trafikkskole, samt faglig leders plikter. Han jobber også tett med fylkesgruppene våre. pal@atl.no

Fagkonsulent Øyvind kan svare på spørsmål relatert til trafikkopplæring, drift av trafikkskole, samt faglig leders plikter. Han jobber også med faglige kurs og høringssvar. oyvind@atl.no

Kurs og regnskap Malin hjelper deg med fakturaer, kontoutdrag, tilbakebetalinger, bestillinger og inkassovarsel eller purringer. Hun hjelper også med kurspåmeldinger og planlegging. malin@atl.no

JAN HARRY SVENDSEN

MARIA HEGLAND

JØRN LANGSÆTHER

Informasjons- og forlagssjef Jan Harry kan bidra med mediekontakt, pressemeldinger og skrive ulike brev, henvendelser eller leserbrev til lokalaviser.

Han jobber også med lærebøker. jan.harry@atl.no

Markedsføringsansvarlig Maria hjelper deg med tips og råd til markedsføring og innhold til ulike plattformer, som nettside, sosiale medier og markedsmateriell. maria@atl.no

IT- og logistikkansvarlig Jørn gir deg råd om hardware, software og PC, og ulike sikkerhetstiltak. Han hjelper også med råd om skytjenester og lagring, telefoni og bredbånd. jorn@atl.no

50 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

Til Astrid Astrid ble ansatt 1. september 1984, hun ble ansatt som kontormedarbeider og sekretær ved Autoriserte Trafikkskolers Servicekontor.

Hun har en bred kjennskap til trafikkskolene over hele landet og kan historien til flere generasjoner trafikkskoler og -lærere. I sitt virke har hun lyttet til mange i bransjen sine frustrasjoner, men etter samtaler med Astrid har de aller fleste avsluttet med et smil rundt munnen.

Dette har ført til at Astrid for alle i bransjen har vært synonym med ATL og har vært organisasjonen sin stemme og ansikt for medlemmer, medlemsskoler og samarbeidspartnere.

Hun har bistått alle direktører og styreledere som har vært i hennes tid på Ryen, og lojalt støttet opp om å bygge ATL til den største bransjeorganisasjonen.

Dersom du spør Astrid om hva hun mener om en sak, så får du et «dønn» ærlig svar, hun sier det hun mener og ikke nødvendigvis det du ønsker å høre. Det er slike egenskaper som kjennetegner de beste medarbeiderne i en organisasjon.

Astrid var med på å starte opp Trafikklærerdagen med kjempesuksess, et arrangement som bransjen verdsetter svært høyt og som vil leve og utvikle seg i årene fremover.

For sitt gode virke ble hun tildelt ATLs hedersmerke i 2017.

Astrid kos deg med din pensjonisttilværelse, vi vil savne deg, ditt blide ansikt og omsorgen.

Varme helsing Styreleder Per Ove Sercan Husevik og tidligere styreleder Ann Kristin Thomte

HEDERSTEGN: Ann Kristin Thomte gir Astrid ATLs hedersmerke i 2017.

Få har hatt større betydning for ATL enn Astrid Sommer.

Ved årsskiftet takker hun av – etter å ha jobbet for trafikkskolenes beste i 35 år.

inter-OL ble arrangert i Sarajevo. Arne Treholt ble V arrestert for spionasje og Stortinget besluttet at Vinmonopolet skulle få holde åpent på lørdager. Men i 1984 begynte også Astrid Sommer i ATL – og siden har hun vært her.

Få, om noen, har jobbet mer for hverdagen til trafikkskoler og trafikklærere enn det Astrid har gjort – og det er ingen som har like god kjennskap til trafikkskolebransjen som det Astrid har. At det har blitt satt pris på er det ikke noen tvil om. I 2017 fikk hun ATLs hedersmerke.

Nå trekker hun seg tilbake. Tar fatt på tilværelsen som pensjonist med barn og barnebarn ved sin side.

– Vi er utrolig stolte over den jobben Astrid har gjort for ATL og for det hun har betydd for oss, bransjen og for medlemmene. Alle kjenner Astrid – og alle setter pris på henne og den jobben hun har gjort. Det er ikke noen tvil om at Astrid har hatt en voldsom betydelse for bransjen og for medlemmene. Når hun nå går inn i pensjonistenes rekker mister ATL en bauta, men få organisasjoner kan se tilbake på å ha hatt noen som har betydd så mye i sine rekker. For trafikklærere, skoler og for ATL har Astrids innsats vært uvurderlig.

Men nå er det altså over. Når kontordøren igjen låses opp på nyåret i 2020 vil kontoret til Astrid stå tomt – men arbeidet Astrid har gjort vil fortsette å virke og det vil fortsette å ha stor betydning for bransjen, skolene og for den enkelte trafikklærer i mange, mange år fremover.

Hilsen fra Torgeir Abusdal Administrerende direktør

TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 51

ATL-INFO

MEDLEMSFORDELER Det lønner seg å være medlem i bransjeorganisasjonen for trafikkskoler – vi jobber hele tiden for de beste vilkårene for våre medlemmer.

Læremidler og rekvisita Alt av læremidler og rekvisita til bruk på skolen fås kjøpt til faste rabatterte priser, og vi arrangerer kurs og seminarer til gode medlemspriser. Se www.teoribok.no.

Avtaler og rabatter Medlemskap i ATL lønner seg for trafikkskolene da vi også kan tilby gode avtaler med en rekke firmaer.

Se www.atl.no/medlemsfordeler.

Medlemsportalen I medlemsportalen på www.atl.no finner du avtaledokumenter, forslag til arbeidskontrakter og arbeidsreglement, samt andre nyttige dokumenter for deg som driver trafikkskole. Det legges jevnlig ut både nyttige og viktige dokumenter – her lønner det seg å følge med.

NYHETER Mal til reiseregning Det er utarbeidet en mal til reiseregninger dersom medlemmene skulle ønske dette.

Den ligger i medlemsportalen sammen med andre dokumenter og maler i forhold til drift av trafikkskole. Logg inn på www.atl.no for å finne nedlastningsfilene.

Endringer på refleksvest for trafikklærere Etter innspill fra kunder har vi flyttet SKOLE ned under logoen på refleksvestene trafikkskolene kan bestille i nettbutikken www.teoribok.no. Dette for at teksten skal komme enda tydeligere frem.

Theory book for passenger car Vår nye lærebok for personbil i serien «Veien til førerkortet» er oversatt til engelsk.

Du finner den i nettbutikken www.teoribok.no.

52 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

KURSKALENDER Har du fått med deg alle de spennende arrangementene våre?

Sett av datoene og hold deg oppdatert på www.atl.no/kurs. Vi gleder oss til å se deg!

FØRERUTVIKLINGSKURS 19.-20. januar, 16.-17. februar og 1.-2. mars Tisleia/Golsfjellet

SIMULATORSEMINAR 22. januar Quality Airport Hotel Gardermoen

TUNGBILSEMINAR 12.-13. mars Clarion Hotel & Congress Oslo Airport

TRAFIKALT GRUNNKURS 13. januar: Oslo 24. feburar: Bergen 16. mars: Trondheim 27. april: Tromsø 25. mai: Stavanger

ØKONOMISTYRING 23. januar Thon Hotel Parken Kristiansand

MC-FAGSAMLING 27. april Volda, Grenland og Kongsberg TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 53

KONTAKT OG INFORMASJON FYLKESKOORDINATORER ATL BUSKERUD Jarle Hoddevik post@stoyten.no

ATL NORDLAND Terje Barkhald terjebarkhald@gmail.com

ATL TELEMARK Richard Sommerseth telemark@atl.no

ATL FINNMARK Morten Dalseng post@karasjokkjoreskole.no

ATL OPPLAND Anne Kristin Tollefsen anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

ATL TROMS Lene Christin Arnesen lene@ttrafikk.no

ATL HEDMARK Anders Nøkleholm nokleholm@gmail.com

ATL OSLO OG AKERSHUS Andrè Saltkjel Berg a_saltkjel@yahoo.no

ATL TRØNDELAG Øyvind Hansen oeyvinha@online.no

ATL HORDALAND Anders Arntzen hordaland@atl.no

ATL ROGALAND Jannike Bondevik rogaland@atl.no

ATL VESTFOLD Helge Berg-Hansen helge.b-h@hotmail.no

ATL MØRE OG ROMSDAL Jan-Åsmund Bondhus jan.aasmund@gmail.com

ATL SOGN OG FJORDANE Styrk Hofslundsengen atlsogf@gmail.com

ATL ØSTFOLD Knut Johan Aarvik aarvik_jr@hotmail.com

ADMINISTRASJONEN post@atl.no 22 62 60 80 www.atl.no | www.teoribok.no

IT- OG LOGISTIKKANSVARLIG Jørn Harald Langsæther jorn.harald@atl.no 942 04 500

FAGKONSULENT Pål Andersen pal@atl.no 900 24 532

INFORMASJONS- OG FORLAGSSJEF Jan Harry Svendsen jan.harry@atl.no 934 47 754

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Torgeir Abusdal torgeir@atl.no 911 95 775

RÅDGIVER Lena Jeanette Fossheim lena@atl.no 959 26 464

FAGKONSULENT Øyvind Årbogen oyvind@atl.no 918 33 003

MARKEDSFØRINGSANSVARLIG Maria Hegland maria@atl.no 957 92 287

ADMINISTRASJONSSJEF Rolf Gregersen rolf@atl.no 928 29 416

KURS OG REGNSKAP Malin Wee malin@atl.no 928 85 392

FAGKONSULENT TUNGBIL Cecilie Båfjord cecilie@gulebiler.no 414 22 675

ATL AGDERFYLKENE Cris Refstie cris.refstie@learn.no

ADMINISTRASJONEN

STYRET

ANNONSEPRISER

STYRELEDER Per Ove Sercan Husevik styreleder@atl.no Mobil: 913 33 875

STYREMEDLEM Øyvind Hansen oeyvinha@online.no Mobil: 911 28 430

NESTLEDER Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com Mobil: 906 46 662

STYREMEDLEM Jannike Bondevik jannike@hauglandtrafikkskole.no Mobil: 957 02 401

STYREMEDLEM Per Boberg per@juliussen.no Mobil: 450 08 250

VARAMEDLEM Anette Maltun Koefoed amko@berg-hansen.no Mobil: 975 87 999

UTGIVERPLAN Materiellfrist 2020 Nummer 1: 20. mars Nummer 2: 19. juni Nummer 3: 25. september Nummer 4: 4. desember Opplag 2000 eksemplarer

54 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019

VARAMEDLEM Stine Brandt Nilsen stine@ttrafikk.no Mobil: 916 02 702

Helside 1 innrykk 10.000,2 innrykk 19.000,3 innrykk 25.000,4 innrykk 30.000,Halvside 1 innrykk 6.000,2 innrykk 11.000,3 innrykk 15.000,4 innrykk 20.000,Medlemmer i ATL får 20 % rabatt på annonser. Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

ATL ER MEDLEM AV

Som medlem i ATL får du alltid 20 % rabatt på produkter i nettbutikken

WWW.TEORIBOK.NO TRAFIKKSKOLEN 4 2019 | 55

med

Bli elevens stjerneklare favoritt med A-Klasse!

A-Klasse med fabrikkmontert trafikkskolepakke!

A 180 inkl. trafikkskolepakke Fra kr

402.805,-

Deres avtalerabatt kommer som fratrekk Trafikkskoleavtale:

5 år / 200.000 km*

A-Klasse er en helt annerledes bil. Virkelig. For første gang møter du en bil du kan snakke med og som lærer deg å kjenne. Med ordene ”Hey Mercedes” aktiviserer du enkelt stemmestyringen slik at du kan be bilen om alt fra mobilanrop til temperaturjustering og alternative reiseruter. Du finner også mye annen teknologi, slik som Multibeam LED frontlykter og overlegne sikkerhets- og assistanssystemer. I tillegg har bagasjerommet blitt større og mer praktisk.

Kjøreskolepakke er tilgjengelig på andre relevante modeller fra Mercedes-Benz. Kontakt din nærmeste forhandler for mer informasjon, eller se kampanje.mercedes-benz.no

*Trafikkskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som trafikkskolebil. Gjelder kun ifbm. trafikkskolepakke. Pris inkl. frakt og lev. Oslo. Forbruksverdier NEDC: Forbruk blandet kjøring 0,53-0,56 l/mil. CO2-utslipp 119-124 g/km. Forbruksverdier WLTP: Forbruk blandet kjøring 0,59-0,67 l/mil. CO2-utslipp 133-151 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no

56 | TRAFIKKSKOLEN 4 2019