Trafikkskolen nr. 1 2016

Trafikkskolen A NUMMER 1-2016

Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

• Trafikksikkerhet i boks side 10-13

• Tunnelbrannøvelse på Hell side 14-17

• Kjøretimer i Kairo side 24-25

Medlemstilbud!

BLI EN SMARTERE KJØRESKOLE TA BETALT I BILEN OG GI UT GODKJENT KVITTERING.

Bestill ATLs læremidler for mer enn 5000 000 kroner, kron nerr, og få frakten fra

GRATIS! GRA ATIS!

MED VÅRE BÆRBARE BETALINGSTERMINALER FÅR DU EN KASSEFUNKSJON SOM REGISTRERER KONTANT OG KORTKJØP I HENHOLD TIL BOKFØRINGSLOVEN. VÅR PRISPAKKE INNEHOLDER: * Fri etablering * Programvarelisens * Sim kort/billader * Kassefunksjon * Rapportfunksjon * Serviceavtale

2015

Med 20 klasse B-bøker i én pakke, sparer du flere hundrelapper i frakt!

LÆRE BOK KLAS SE B

THE THE ROAD ROAD TO TO YYOUR OUR

DRIVING LICENCE

K JELL TORSMYR J ARLE NERMARK D A GFINN MOE

total kun kr

529,- pr mnd EKS MVA

Tilbudet gjelder i 3mnd fra utsendt dato.

TEXT BOOK

ARBEIDS BOK OK

SPØRSMÅLS RSMÅLS MÅ S BOK MÅLS K

C ATEGORY B

K AS SE B KLAS

K LASS KLAS AS S E B

K JELL TORSMYR JARLE NERMARK DA GFINN MOE

TRAFIKALT TRAFIKALT GRUNNKURS

K JELL TORSMYR TORSMYR J ARLE NERMARK ERMARK D GFINN MOE DA OE

2015

MOPED TRAFIKAL TRAFIKALT LT GRUNNKURS

LÆRE BOK

MOPED

L K

ARBEIDSBOK ARBEIDS BEIDS BOK OK

ARBEIDS BOK OK

K AS SE A KLAS AM M 146 46

“Vi valgte Verifone sin betalingsløsning fordi det er mye enklere å ta betalt i bilen når vi får gitt en godkjent kvittering.”

JAN PETTER WIGUM

J ARLE NERMARK LEIF N . OLSEN

BJØRN-ERIK B JØRN-ERIK ERIK MOEN EN

LEIF N. N OLSEN O EN

Bjørn Sandbakken – Flyt Trafikkskole Lillestrøm

2014

SNØSCOOTER SNØSCOO TER

TRAKTOR TRAKT OR TRAKTOR TRAKT OR

LÆRE BOK KLAS SE T

LÆRE BOK KLAS SE S

SP RSMÅLS SPØRSMÅLS MÅ S BOK MÅLS BO OK K LASSE KLAS S SE ET

Ønsker du å bestille eller få mer informasjon ta kontakt med: TILHENGER

LETT LASTEBIL LÆRE BOK

®

KLASSE C1 & C1E

jan.devold@verifone.com Mob: 414 58 180

payment solutions by

et eteori.no eori.no

ERIK LYSENSTØEN sr ERIK LYSENSTØEN jr ARVE J. STAVIK

BUSS, LASTEBIL BUSS, & VOGNTOG VOGNTOG 2013

GNTOG GNT OG

LÆRE BOK KLASSE C, CE, D & DE

BUS BUSS, S, LASTEBIL & VOGNTOG VOGNTOG

LASTEBIL SP RSMÅLS SPØRSMÅLS MÅLS S BOK O

AR BEIDS BOK ARBEIDS OK K

K SSE KLAS EC

KLASSE C, CE, D & D KLAS DE E

VERIFONE.COM

ERIK L YSENST TØEN sr LYSENSTØEN LYSENSTØEN ERIK L YSENST SENSTØEN EN jr STAVIK ARVE J. ST ARVE TA T AVIK

ERIK L YSENSTØEN sr LYSENSTØEN ERIK L YSENSTØEN jr LYSENSTØEN ARVE J. ST AVIK STAVIK

eller bestill bestill Ring oss i dag på 2 22 2 62 60 80, eller trafikklæremidler i nettbutikken nettbutikken på www.atl.no www.atl.no trafikklæremidler

2 | TRAFIKKSKOLEN

1-2016

LE DER

Fravær for trafikkopplæring?

I

ANN KRISTIN THOMTE STYRELEDER

FORBINDELSE med at Utdanningsdirektoratet har bestemt å innstramme fraværsreglene for elever i videregående skole, har elever blitt mer opptatt av å unngå fravær.

Dette må få konsekvenser for flere bransjer i fremtiden.

Trafikkskolene må få elever til å starte tidligere med føreropplæringen, bedre logistikk i forhold til fritimer, tilrettelegge for eleven og tilpasse arbeidstid.

Det er allikevel flere aktører som må tilpasse seg og tilrettelegge for skoleelever.

Alle NAF sine øvingsbaner må tilpasse sine åpningstider og gi god service slik at sikkerhetskurs på bane kan holdes på ettermiddag og kveld. Slik service er forventet og alle må innordne seg slik at skoleelever unngår fravær.

Teorieksamen på Trafikkstasjonen må selvfølgelig tilrettelegges på ettermiddag og kveldstid slik at skoleelever ikke mister mange viktige timer.

Likedan med den praktiske førerprøven. Det for-

ventes at den kan gjennomføres på ettermiddag og kveldstid, gjerne helg hvis mulig, og hva med nattarbeid?

Mange trafikklærere, banemannskap på NAF og Vegvesenansatte vil vel sette pris på nye arbeidstider? Ny og fleksibel arbeidstid vil føre til at man slipper å ta del i familielivet og oppfølging av barn med skolearbeid og fritidsaktiviteter.

ATL ønsker selvfølgelig ikke denne utviklingen. ATL har sendt brev til Utdanningsdirektoratet med ønske om at trafikkopplæring skal unntas fraværsberegningen. ATL har redegjort for at trafikkskolene kan dokumentere all trafikkopplæring både med dato og tid og at dette kan legges ved elevens karakterutskrift.

ATL har i tillegg invitert Elevorganisasjonen og alle de politiske ungdomspartiene for et samarbeidsmøte. Vi håper også andre aktører ser viktigheten av å sette denne saken på dagsordenen.

ATL vil forsette å jobbe for rammevilkårene for våre medlemmer og siste ord er ikke sagt.

Har du brukt medlemsfordelene dine?

Som ATL-medlem får kjøreskolen din ekstra gode betingelser på skade- og personforsikringer hos oss.

A13_0448/01.16

Kontakt oss på telefon 03100 eller på gjensidige.no

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

|3

INNHOL D

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

PMS: 35 511 TRAFIKKSKOLEN NR. 1. ÅRGANG C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

Utgiver Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

5

10

14

24

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

Adresse Ryensvingen 15 Postboks 144 Manglerud 0612 Oslo

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

Telefon: 22 62 60 80 Internett: www.atl.no E-post: atl@atl.no Facebook: Grupper: Trafikklærerne ATL- Veien til trafikksikkerhet Veien til førerkortet - Eteori Redaksjonelt | Annonser | Henvendelser Redaktør Siri Rønneberg Sekretær Astrid Sommer

• Leder 3 • Du må ikkje sova bort vinternatta 5 • Trafikksikkerhet i boks 10 • Tunneløvelse i Hell-tunnelen 14

Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen oppfatning og uttrykker ikke nødvendigvis ATLs syn.

Redaksjonen avsluttet 04.03.2016.

• Forskning og trafikklærer utdanning i Nord universitet

22

• Ha tro på mennesket i trafikken 23

ISSN: 1501-1909.

Vårt medlemsblad «Trafikkskolen»

• Blant esler og kameler, kjøretimer i Kairo 24

utgis 2 ganger i året. Det sendes til trafikkskolemedlemmene og andre

• Hva betyr Nasjonal transportplan for deg? 30

medlemmer, men også til myndigheter, politiske miljøer, faglige fora m.v.

• Milliarder fra staten til Trondheim 33

Bladet er en viktig kanal for medlemmene, men også ATLs ansikt utad.

Last ned bladet som pdf og se tidligere utgivelser ved å gå til: http://www.atl.no/aktuelt/trafikkskolen Forsidefoto: Fra Veien til førerkortet, Motorsykkel, lærebok, s.136

4 | TRAFIKKSKOLEN

1-2016

SPALTER

• MC-hjørnet 18-21 • Minneord 27

• UP 28 • JUS 29

PMS: 322 RA NS EN LEDERKONFE C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

Du må ikkje sova bort vinternatta!

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19

Av SIRI RØNNEBERG

Fylkesledersamlingen 2016 bød på ”ut av boksen”- tanker om hvordan synliggjøre ATLs trafikkskoler i alle landets fylker.

I tillegg er tiden moden for å komme seg

PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

”ut av komfortsonen”, og ta grep om nye forretningsområder og aktiviteter!

Fylkeslederne har med seg en rekke forslag tilbake til sine avdelinger.

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

AT A LL

FINNMARK, TROMS, NORDLAND, NORD-TRØNDELAG, SØR-TRØNDELAG, MØRE og ROMSDAL, SOGN og FJORDANE, HORDALAND, ROGALAND, AGDERFYLKENE, TELEMARK, VESTFOLD, ØSTFOLD, BUSKERUD, HEDMARK, OPPLAND

Strategi SStrategi 002200 Sttrr eeggii 22020 22020 Fylkeslederens rolle Styreleder Ann Kristin Thomte engasjerte til idédugnad for aktiviteter i fylkene, og fylkeslederne foreslo mange viktige temaer som bør frontes. Fylkesavdelingen bør synliggjøre seg bedre i fylket og kommunen og synliggjøre trafikkopplæring, trafikksikkerhet og ATL regionalt. Det kan være gjennom aktiviteter som for eksempel ”Åpen dag” (à la NAF), stand på Utdanningsmessene, oppfriskningsdag for MC (og

andre klasser), og ikke minst Refleksdugnaden. Ut i fra innkomne forslag blir det i ATLs kalender lagt fylkesvise aktiviteter. På den måten kan avdelingene forberede seg og delta på disse aktivitetene.

Det foreslås også at avd. tar ansvaret for å melde inn regionale temaer til atl@atl.no, slik at ATL-sentralt kan skrive og sende ut en pressemelding om aktuelle tema som avd. så fronter i media.

Refleksdugnad og mørkedemo Richard Sommerseth og Per Boberg snakket varmt om Refleksdugnaden som ATL ønsker som en årlig landsdekkende aktivitet. Refleks handler om Null-visjonen og vi tror denne dugnaden vil vise handlekraft, bidra til større fellesskap mellom skolene i fylket, og skape et positivt omdømme for ATL og det trafikksikkerhetsarbeidet vi gjør. En god idé, er å ha et ”reflekstre” som elevene kan forsyne seg av.

40 % av alle trafikkulykker er jobbrelatert eller skjer til/fra jobb. For å bidra til å redusere disse ulykkestallene foreslås et Autoriserte oriserte T Trafikkskolers afiFA og lersFylkets L Landsforbund andsforbund samarbeidAut mellom Trafikksikkerhetsutvalg LANDSMØTE L ANDSMØTE 2010 Aut Autoriserte oriserte T Trafikkskolers afi lers L Landsforbund andsforbund (FTU) for åSSTRATEGI utvikle opplegg. Trafikkskolene kjenner lokale LANDSMØTE L ANDSde MØTE 2010 GI 2020 SSTRATEGI GI 2020 forholdene og har kompetanse til å tilby kurs om refleksbruk

og mørkedemo i forbindelse med norskopplæring for våre nye landsmenn. Noen trafikkskoler har loggført observert refleksbruk fra år til år, og ser at bruken øker, så påvirkning av holdninger hjelper.

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

|5

LE DERKONF ERANSEN PMS: 561

C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

Mørkedemo for bedrifter PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

Per-Ove S. Husevik presenterte et opplegg for bedriftskurs i mørkedemonstrasjon. Det viser seg at de fleste trafikkulykker skjer under normal atferd. Det er viktig å innhente informasjon om deltakernes utfordringer, forankre kurset fra det generelle til det spesielle og benytte voksenpedagogikk. Slike kurs kan gjerne holdes i skumringen, siden det faktisk er da de fleste ulykkene skjer. Andre temaer for bedriftskurs: trygg og effektiv kjøring og førerstøttesystemer.

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

HMS på veien Jarle Hoddevik engasjerte salen innen behovet og mulighetene for å utvikle bedriftsrettede kurs. Mange bedrifter har ansatte som bruker mye av arbeidstiden sin i bil.

Et HMS på veien-kurs kan ivareta behovet for å:

• fremstå positivt i trafikken og styrke bedriftens omdømme • bevisstgjøre egen og ansattes kjøreatferd • redusere stress i arbeidshverdagen • redusere ulykkesrisiko • redusere kostnader HMS på veien kurset kan ha temaer som omdømme, kjøreprosessen og på veien-kurset, kjøreatferd, sikkerhetsutstyr, miljø, arbeidsstans langs veien og tiltak ved ulykker Et annet forslag er at trafikkskolene tilbyr øvelseskjøring, men også oppfriskningskurs for voksne/erfarne førere.

ABAX, elektronisk kjørebok Jørn Nicolaisen orienterte om ABAX- elektroniske automatiserte kjørebøker. ”Gjennom en smart teknisk løsning dokumenterer kjøreboken alle turer automatisk via GPS, slik at hverken bedrifter eller ansatte risikerer en skattesmell. Det vil også bli mye lettere både å redusere drivstoffutgifter og å yte bedre service til sluttkunden”, står det på abax.no Kjøreboken er tilgjengelig på alle plattformer, laster en gang i sekundet, stjeler ikke strøm og er vanntett (relevant for MC).

Varsling, sporing og bombrikke er andre funksjoner som tilbys.

I kjøreboken kan du krysse av for næringstur eller privattur.

Flere registreringsnumre kan legges inn på et abonnement og bindingstiden er 36 mnd. Integrering mot Nettadmin blir løst i løpet av kort tid. Sjekk tilbud som Astrid har sendt ut, eller ta direkte kontakt med Jørn Nicolaisen på jn@abax.no, mobil: 992 86 624

6 | TRAFIKKSKOLEN

1-2016

PMS: 322 LEDERKONFE RA NS EN C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

MC-forum – flere fylkesavdelinger på banen!

PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19

PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

Per Boberg fortalte om MC-forums Vestfold sitt engasjement innen trafikksikkerhet.

MC-forumet i Vestfold bidrar med kjøretesting av utsatte strekninger for å kjenne på hvor risiko inntrer. Kjøretesting av den ulykkesbelastede strekningen ved Hanekleiva medførte at det ble satt opp underkjøringsvern der. Mykgjøring av terreng og fjerning av trafikkskilt som hindrer sikt, er andre tiltak som er iverksatt i Vestfold etter MC-forums innsats.

Andre aktiviteter som MC-forum har i Vestfold er en TrafikkSikkerhetsdag (TS dag) som samkjøres med Motorsykkelens dag. Det kjøres MC-kortesje og opplegg med ulike tilbud som førstehjelp, grunninnstilling og fjæring. Trafikkskoler, NMCU, klubber og Politiet er representert. Alle får lodd og det er konkurranser med premier. Det serveres mat og det er anledning til å bygge nettverk. Statens vegvesen er pålagt å etablere et MC-forum i hvert distrikt. I et slikt forum er det en stor fordel at også trafikkskolene er representert! Vi håper dette vil engasjere flere avdelinger.

De som ønsker å vite mer om hvordan Vestfold har gjennomført sitt arrangement på lavbudsjett, bør kontakte Per Boberg, per@juliussen.no.

Samarbeidspartnere Sa marbeidspartnere F Forsikring orsikring

Lars Petter Bredal og Lasse Vold orienterte om ATLs forsikringsavtale med Gjensidige. Styreleder var tydelig på at ATL har valgt Gjensidige fordi de har en tydelig trafikksikkerhetsprofil! Gjensidige tilbyr appen: ”Øvelseskjøring” som gir rabatt på bilforsikringene, og de tar gjerne imot innspill på flere temaer som bør være med. lefoni/bredbånd Telefoni/bredbånd De kjører også ”Hold fokus”-kampanjene sammen med Trygg Trafikk, for eksempel: ”Fra rasteplass til tasteplass” og ”Antispinn”.

På spørsmål om kundeutbytte svarte Gjensidige at utbyttet av innbetalt premie blir utbetalt til trafikkskolen, selv om skolen hadde ansatte som sto tilknyttet med egen bil i forsikringen. Forsikringene er linket opp mot org.nummeret til skolen.

ratis 30 min 30 min g gratis konsultasjon konsultasjon TRAFIKKSKOLEN

1-2016

|7

LE DERKONF ERANSEN PMS: 561

C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

Fylkesavdelingenes bruk av Nettadmin ENDELIG ER DEN HER!

BrettBoka hvor du også kan lytte til teksten!

PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

Endelig er den Ende lig er den her! her!

• Brettboka FOR ELEVER SOM FORETREKKER DIGITALE LÆREMIDLER. – Br ettboka hv hvor or du ogs ogsåå ka kan n lytte tte ttil il tteksten! eksten!

• FOR ELEVER SOM HELLER LYTTER, ENN Å LESE SELV. -

PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

For elever som foretrekker digitale læremidler. d For elever som heller lytter, enn å lese selv.

Til skolens bokinnkjøper. Slik gjør du: Ende Endelig lig er er de den n he her! r! ✓hvor Opprett konto påeksbrettboka.no. n lytte tte ttil il tteksten! ten!

– Br Brettboka ettboka hv or du ogs ogsåå ka kan -

✓ Opprett din skole,gjørfylldu:ut skjema og send. prett k o n to p brettboka.no.

Opprett konto på å brettboka.no. Ø Op ✓Ø Motta ila. to døgn.

Op prett d ie-post ns kole, ffyll yll med u emgodkjenning ao g se Opprett din skole, utt skjema og send. nd . Ø Motta Motta e -post med e-post godkjenning døgn. med g od enning iila. la. tto od øgn. okinn øp. under Bokinnkjøp.

Bestill det det a ntalleantallet Bestill antallet Bokinnkjøp. t du ttrenger renger under udu ndertrenger B ✓Ø Bestill det øker ffra ra Bo utt b bøker Boklager. k l ag e r . Ø Ta u Mottut aa ktbøker iveringskofra Motta aktiveringskode boka) de (”nøkkel” (”Boklager. nøkkel” ttilil b o k a) ✓Ø Ta Del ut ut a ktiveringskode ttilil elevene. Ø Del aktiveringskode elevene. an o gsaktiveringskode åb es t i l l e v ia AT Lp å: 2 26 2 6 0 80.

Du k kan også bestille via ATL på: 22 62 60 ✓ Motta (”nøkkel” til boka) bestillingssiden ut: Slik ✓ser Del ut aktiveringskode til elevene.

For elever foretrekker digitale læremidler. dSlik skolens bokinnkjøper.

Til som For elever som heller lytter, enn å lese selv.

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

Til skolens bokinnkjøper. Slik gjør du: konto på Ø Opprett Opprett k o n to p å brettboka.no. brettboka.no. Ø Opprett din skole, utt skjema og send.

Opprett d in s kole, ffyll y ll u em a o g se nd . e-post godkjenning døgn.

Motta e -post med med g od enning iila. od øgn. Ø Motta la. tto o k in n ø p . Ø Bestill antallet Bokinnkjøp.

Bestill det det a ntallet du ttrenger renger under u n d er B Ø Ta u utt b bøker Boklager. øker ffra ra Bo k l ag e r . Ø Motta aktiveringskode boka) Motta a ktiveringskode (”nøkkel” (”nøkkel” ttilil b o k a) aktiveringskode Ø Del Del ut ut a ktiveringskode ttilil elevene. elevene. an o g så b es t i l l e v ia AT Lp å: 2 26 26 kan også bestille via ATL på: 22 62 60 0 80.

Du k

Du kan også bestille via ATL på: 22 62 60 80.

Slik ser bestillingssiden ut:

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

Elevene får boka via Brettboka-appen. Her kan de notere og m arkere i tekst og bilder.

Slik ser boksiden ut:

Slik ser bestillingssiden ut:

Elevene får boka via Brettboka-appen.

Her kan de notere og markere i tekst og bilder. Slik ser boksiden ut:

Biler Bi ler me med de ekstra kstra p pedalse edalse Høsten 2015 lanserer Brettboka støtte for tale i bøkene. På den måten kan du lytte til teksten samtidig som du leser.

Høsten 2015 lanserer Brettboka støtte for tale i bøkene. På den m åten kan du lytte til teksten sam tidig som du leser.

Tilhørende arbeidsbok og spørsmålsbøker bestiller du hos oss:

Øyvind Eidesen orienterte om fylkesavdelingenes bruk av NettAdmin, ved at de skaffer avd. et organisasjonsnummer.

Øyvind Eidesen orienterte kort om Buss, lastebil og vogntog som ebok med talesyntese på brettboka.no. Alle trafikkskolene oppfordres til å prøve ut eboka, ogHMS-system elevene Htilby MS-syst em sine! Du finner instruksjon i Trafikkskolen nr. 4 2015 side15, og på atl.no/læremidler Di Disse sse e err p på åp papir. apir.

ATLs SAMARBEIDSAVTALER

Bankterminaler Bankterminaler

Samarbeidspartnere Sa marbeidspartnere

Inkassotjenester Inkasso enester

Rolf Gregersen informerte om våre samarbeidspartnere som svært mange er fornøyd med.

Elektronisk kjørebok Elektronisk

kjørebok

Forsikring Forsikring

Samarbeidspartnere Sa marbeidspartnere

Samarbeidspartnere Sa marbeidspartnere Biler med ekstra Bi Biler ler me med de ekstra kstra p pedalsett edalsett (kra (krav) v) pedalsett (krav)

Telefoni/bredbånd lefoni/bredbånd

HMS-system H MS-system

Hotellopphold Hotellopphold, 9% rabatt ved nettbestilling D Dekk/dekkservice/dekkhotell ekk/dekkservice/dekkhotell

Drivstoff, rabatt påkring Drivst oF Drivstoff Forsikring orsi pumpeprisen

edalsett ( pedalsett kstra p ekstra de med ler me Biler Bi

ForsikringForsikring Forsikring Telefoni/bredbånd

Telefoni/bredbånd lefoni/bredbånd

Bankterminaler Bankterminaler

Juridisk bistand. 30 minutter 30 nme g tkst 30 mi gratis is ra ppedalsett gratis konsultasjon Biler Bi lmin er pr. med drae ekstra edalsett (kra (krav) v) Hotellopphold konsultasjon susak ltasjon konpr. medlemsbedrift

lefoni/bredbånd Telefoni/bredbånd

HMS-system HMS-system HMS-system

30 min ratis min g 30 gratis konsultasjon konsultasjon Inkassotjenester Inkassotjenester Inka sso enenst Ba nktermi ale err Bankterminaler

HMS-system HMS-system

Bankterminaler/kortnaler nktermi Bankterminaler Ba leser (skal knyttes opp 30 min g gratis ratis 30 min mot Nettadmin) IInkassotjenester nkasso enester

konsultasjon konsultasjon

Hotellopphold

Dekk/dekkD Dekk/dekkservice/dekkhotell ekk/dekkservice/dekkhotell service/dekkhotel

Drivsto Drivstoff

8 | TRAFIKKSKOLEN

Hotellopphold 1-2016

D Dekk/dekkservice/dekkhotell ekk/dekkservice/dekkhotell

PMS: 322 LEDERKONFE RA NS EN C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

Sosiale medier og nettvett

Øyvind Eidesen tok for seg fylkesavdelingenes muligheter for å være aktive i sosiale medier.

PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19 Mange fylkesavdelinger er aktive på Facebook og man ønsker nå å samle alle fylkesavdelingene i en gruppe.

ATLs administrasjon har Facebook-gruppene/sidene: PMS: Purple C Trafikklærerne – åpent for innlegg, ATL - Veien til trafikkC:38 M: 88 Y: 0 K: 0 sikkerhet – en infoside og eTeori – Veien til førerkortet– elevrettet/markedsføring Det er viktig at alle og hver og en i sær viser nettvett. Faglige PMS: Warm Red C diskusjoner og å bygge et godt og seriøst omdømme, C: 0 M: 75 Y: 90 K:er 0 så mye mer verdt enn impulsive humoristiske innslag som kan misforstås, personkonflikter og nettroll.

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

Innspill fra medlemmene Fylkeslederne bragte videre innspill fra medlemmene. Det ønskes fokus på blant annet: • endrede arbeidstider for trafikklærerne • kurs i arbeidsgiveransvar, arbeidsrett, oppsigelser, permisjoner • utfordringer ift. delingsøkonomien

• problemene med L-skoler • klare regler for doble pedalsett • ugyldig fravær i vgs. ifm. trafikkopplæringen • muligheter for kveldsåpent på NAF øvingsbaner

Middag med speakers corner

Middagene i ATL er som en reise i landets vakre dialekter. Den talentfulle konferansier Per Ove, ledet oss igjennom flere kåsører som måtte fram i rampelyset og ta for seg temaet: ”Førerløse biler”. Tilsynelatende realistiske, men også mer filosofiske refleksjoner om ”førerløse biler”, dro stemningen fra

skjærsilden, via det rene teknokrati og til en framtid i de himmelske skarer. Fascinerende fortellerstemmer ledet oss inn i eksotiske tradisjoner og figurer fra landets utposter og kolonier med innfødte.

Evaluering

Elin Kyllo, Martin Brekke, Leif Egil Voigt, Øyvind Hansen og Richard Sommerseth Vel blåst! Evalueringen viste at ledersamlingen i stor grad svarte til forventningene. - Det beste er å samles og dele tanker og

erfaringer. Ønske om mer gruppearbeid var blant innspillene i evalueringen.

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

|9

CONNECTED CAR

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

Av: Siri Rønneberg

Er vi nærmere nullvisjonen enn vi kunne drømt om? Banebrytende datatekno bli tryggere og sikrere sjåfører, øke trafikksikkerheten og spare oss for ulykk realitet. Ta grep om framtiden som trafikklærer!

Trafikksikkerhet i boks!

PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

Av SIRI RØNNEBERG PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

E

R V I NÆ R M E R E nullvisjonen enn vi kunne drømt om?

Banebrytende datateknologi vil bevisstgjøre oss til å bli tryggere og sikrere sjåfører, øke trafikksikkerheten og spare oss for ulykker. Selvkjørende biler er en realitet.

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

Ta grep om framtiden som trafikklærer!

Rallysjåfør Andreas Mikkelsen bruker HipDriver-appen – en ”databoks” i bilen, som gir han tips og råd slik at han stadig forbedrer kjøreferdighetene sine. Nå brenner Andreas for at unge førere spesielt, skal ta i bruk HipDriver. Dette er en app som sammen med med en avlesningsplugg i bilens EOBD-uttak, registrerer data om din kjørestil og gir deg tilbakemeldinger om hvordan du kan bli en enda bedre, tryggere og sikrere sjåfør.

Andreas´ erfaring er at mer bevissthet om egen kjøreatferd bidrar til bedre kjørestil. Han viser også til Pepsi-konsernet som monitorerte sine sjåfører, hvorpå ulykkene gikk ned med 60 %!

Et pilotprosjekt med sjåfører mellom 18-25 år, skal teste mulighetene med Hip Drive. Tanken er at trafikkskolene vil bruke dette verktøyet i skolebilene under opplæringen, deretter at eleven fortsetter å bruke appen etter å ha fått førerkort.

Alle førere er velkommen til å bruke appen. Andreas er et forbilde for mange motorsportinteresserte, og ”trår nå på gassen” for at førere som kan dokumentere en trygg og sikker kjørestil, skal verdsettes/premieres med gunstigere forsikringer.

Rallysjåfør Andreas Mikkelsen bruker HipDriver-appen – en ”databoks” i bilen, som stadig forbedrer kjøreferdighetene sine. Nå brenner Andreas for at unge førere spe Dette er en app som sammen med med en avlesningsplugg i bilens EOBD-uttak, re og gir deg tilbakemeldinger om hvordan du kan bli en enda bedre, tryggere og sikre at mer bevissthet om egen kjøreatferd bidrar til bedre kjørestil. Han viser også til P sine sjåfører, hvorpå ulykkene gikk ned med 60 %!

Et pilotprosjekt med sjåfører mellom 18-25 år, skal teste mulighetene med Hip Driv bruke dette verktøyet i skolebilene under opplæringen, deretter at eleven fortsetter førerkort. Alle førere er velkommen til å bruke appen. Andreas er et forbilde for ma ”trår nå på gassen” for at førere som kan dokumentere en trygg og sikker kjørestil, gunstigere forsikringer.

Connected Car Connected Car-konferansen tok for seg flere sider ved teknologi for dataregistrering av kjøreatferd, selvkjørende og førerløse biler. Krefter fra bil-, it- og

finansbransjen, Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, NAF, Trygg Trafikk og ATL, var samlet for å belyse teamet.

!"#$%&%$'"

Connected Car-konferansen tok for seg flere sider ved teknologi for dataregistrerin førerløse biler. Krefter fra bil-, it- og finansbransjen, Samferdselsdepartementet, St Trafikk og ATL, var samlet for å belyse teamet.

Moderator Dan Børge Akerø med åom fortelle om ”fartsskriver i alle Moderator Dan Børge Akerø åpnetåpnet med å fortelle ”fartsskriver i alle biler” som en biler” som e 1.april-spøk i 1981. ()*+*"%*,-./-0&"-12)3*-45*)2

10 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

%6*-7'"8*)*"7*-$+-')3&"$9*,-./

$"-7'':*)&%$'"-;$%6<

PMS: 322 CON NECTED CAR C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

Teknologi for trafikksikkerhet 250 millioner biler vil være tilknyttet internett om 4 år, i følge beregninger fra Gartner (gartner.com). Monitorerte sjåfører vil bidra til ca. 40 % reduksjon av trafikkulykker og systemet med Connected Car vil bidra til en drastisk reduksjon i trafikkulykker. Det jobbes for å finne ut hvordan bil-, it-, og finans-bransjen kan samarbeide for de beste løsningene. Norge har en felles bankinfrastruktur, og det samme prinsippet kan brukes med Connected Car.

PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19

PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

Et godt verktøy for trafikklærerne Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen er enig i at ITS er et godt verktøy for trafikklærerne. Han ser det slik at transporttilbudet er viktig for de fleste, og den store utskiftningstakten vil endre hele næringskjeden. Om 5-15 år er det ikke gitt at vi eier egen bil. Tesla-teknologien er her og de ulike instansene innen it, bil og lovgivning må samarbeide nasjonalt og internasjonalt. Vi må jobbe for et transportsystem som fungerer, og se på trafikksikkerhet, trafikkavvikling og effektiv arealutnyttelse. Både i Norden og internasjonalt er man i dialog om et globalt regelverk for autonome biler, men Solvik-Olsen kan ikke datofeste når dette vil komme.

Hvor mye vil du dele av deg selv for økt trafikksikkerhet?

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen mottok ”Connected car-award”. Prisen skal bidra til trafikksikkerhet og smarte tjenester for sjåfør og samfunn. ning, ref. EUs Personverndirektiv.

Kim Ellertsen fra Datatilsynet påpekte at brukerne må få valgmuligheter, ikke vilkår.

Trond Riiber Knutsen fra TRK-group fortalte engasjert om sektorer som revolusjoneres av ny teknologi, og at ineffektive produksjoner vil forsvinne.

Bilene brukes ca. 2 %, ellers står de parkert. Ressursene må utnyttes bedre.

I panelet Vi vil se at hele verdikjeden endres og nye

businessmodeller vil komme. Forskjellene mellom de som benytter ny teknologi og de som faller utenfor, vil øke. De gode sjåførene vil få bedre vilkår, mens de ”dårlige” vil tape fordeler, mener han.

I panelet Jan Johansen fra Trygg Trafikk fokuserer på at ulykkesreduserende teknologi vil påvirke trafikksikkerheten i en positiv retning, og Erik Olsen fra SVV ser at

Det flere utfordringer omkring datainnsamling. Eierskap, deling, ansvarsforhold og personvern er viktige temaer som diskuteres nasjonalt og i EU. Solvik Olsen mener tilrettelegging må til, man må vurdere forholdet mellom big data og personvern, og se på balansen for hvor mye man vil dele av data om egen kjøreatferd hvis man får fordeler tilbake.

Vi er avhengig av brukernes tillit Ingvild Næss la fram Schibsteds praksis på datainnsamling og bruk. Det viktigste er at brukerne har tillit til konsernets håndtering av data, og at de har valgmuligheter og kontroll. Personopplysningsloven (POL) blir strengere fra 2018 når det kommer ny personvernforord-

Representanter fra bil-, it- og finansbransjen, Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, NAF, Trygg Trafikk og ATL belyste temaer omkring Connected Car.

Representanter fra bil-, it- og finansbransjen, Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, ATL belyste temaer omkring Connected Car.

TRAFIKKSKOLEN 1-2016 | 11 Jan Johansen fra Trygg Trafikk fokuserer på at ulykkesreduserende teknologi vil påvirke traf positiv retning, og Erik Olsen fra SVV ser at mulighetene med Connected Car teknologien er trafikkulykker.

CONNECTED CAR

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 2 M: 0 Y: 100 K: 75 mulighetene med ConnectedC:Car teknologien er en framtid uten trafikkulykker.

Vegar Hafsten fra NAF mener vi må PMS: 669 satse på millenium-generasjonen.

C: 76 M: 78FunkY: 0 K: 47 sjonaliteten må utvikles på grunnlag av brukernes behov, og det er brukerne som til slutt avgjør eierskap og tilgang til innPMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32 samlet data. Trafikkflyt, sømløse ordninger, veistandard og samfunnsøkonomiske gevinster må være i fokus.

PMS: 697 Vidar Holum fra NAF i Asker og68 Y: 47 K: 42 C: 0 M: Bærum synes det er på tide at unge førere får insentiver til gunstigere forsikringer i stedet for at de skal kjøre på foreldrenes PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27 forsikring, og støtter premiering av trygge og sikre unge sjåfører.

Morten Thorsrud fra If har fokus på blant annet brukerbasert forsikring og nye tilbud mht. forsikring ved bruk av ”nabobil” og lignende. Innen forsikring mener de at de allerede i dag har tilstrekkelig info til å kunne gi ganske gode tilbud på forsikringspremie. Et spørsmål er om premien vil gå ned, jo mer data

man deler med dem? Et annet spørsmål er om de trygge sjåførene vil være mer villige til å dele data om sin kjøring, enn råkjørerne?

Olav Hafland fra Acando forteller om Singapores løsning hvor folk transporteres med autonom minibuss fra døra til kollektiv-holdeplass. I september 2016 blir det testing av en autonom minibuss på Aker brygge i Oslo, og seinere i Kongsberg.

Gunnar Jenssen fra Sintef mener vi er inne i et paradigmeskifte innen veitransport, trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Selvkjørende biler er her i dag, mens førerløse biler er lengre fram i tid. Ny teknologi vil være en oase for sparte lidelser.

Bruk av førerstøttesystemet ESP gir 50 % reduksjon i ulykker. - Millenium-generasjonen er viktig, men hva med eldrebølgen?, spør han.

Rune Simensen fra Møllergruppen forteller at de har store muligheter, og ønsker en pilot i Norge. Han utfordrer

F.A.T pedalsett er Norges mest

F.A.Tpedalsett pedalsettmed er Norges mest solgte •solgte wiretrekk.

wiretrekk. forbedret • pedalsett Produsertmed og kontinuerlig siden 1975. og kontinuerlig forbedret siden 1975.

• Produsert • Passer til de fleste bilmodeller, de aller fleste bilmodelle, også • Kan ogsåtilpasses til i el-biler og store kjøretøy.

• til Kan flyttes bil til bil. el-biler ogfra store kjøretøy.

• Kan Velgflyttes mellom 1, 2 eller 3 pedaler. av biltype. fra bil til bil uavhengig • • Rimeligere montering enn pedalsett Dermed bedre økonomi ift tradisjonelle med stag.

• stagsett.

På lager i Norge.

•

Datatilsynet til å være mer konkrete i sine krav ift. personopplysningsloven.

Dette må ikke bli en ventelek, påpeker han.

Norge er et lite land hvor det er mulig å rulle ut teknisk avanserte løsninger og posisjonere seg i markedet. Online-bilen vil ha en enorm kommersiell interesse, derfor vil også andre aktører (bensinstasjoner m.fl.) være interessert i dataene som registreres om din kjøreatferd. Bilbransjen er foreløpig veldig beskyttende når det gjelder å dele sine innsamlede data.

Solvik Olsen ser framover og påpeker at vi ikke kan dimensjonere morgendagens samfunn ut i fra gårsdagens problemer. Vi må se veiutforming, kjøretøy og sjåføratferd i sammenheng.

For eksempel kan unge førere velge å unngå å kjøre i helgene (risikoutsatte tidspunkter), dette registreres, og på den måten kan den unge føreren oppnå lavere forsikringspremie.

Velg mellom 1,2 eller 3 pedaler. Aut.sett kan gjøres om til manuell og motsatt.

•

Enkelt og raskt å demontere. Få skader pga pedalsett i kjøretøy.

• • •

Solid og gjennomprøvd dokumentasjon.

På lager i Norge for salg eller montering.

Vi treffes på Facebook fra ca.1/4-16

Pedalgarasjen har montert ca 180 sett/ biler og er verdens nest mest solgte.

Ta KONTAKT kontakt for FOR en hyggelig prat om pris og TA EN HYGGELIG OG INFORMATIV PRAT OM ØNSKET MONTERING OG FORHÅNDSPRIS. ønsket montering.

Montering Bestilling på mail: post@pedalgarasjen.no Godkjennesi Østlandsområdet: til de aller fleste biler.

Thore André Simonsen Montering i Østlandsområdet: Pedalgarasjen, Kilgata12 Thore Andre Simonsen 3217 Sandefjord Sandefjord (Samme sted som Glassdrive) Tlf 900 30 901 post@pedalgarasjen.no www.pedalsett.no

F I K K S K O L EVista N 1-20 16 Norden AS 12 | T R AImportør:

For tiende gang arrangerer vi egenferdighetskurs/rustløser i Spania

Kontaktinfo: www.pedalgarasjen,no Mobil: 900 30 901 Kontor/post: 33 45 09 90 Lahelleveien 148, 3218 Sandefjord

PMS: 322 CON NECTED CAR C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

Per Ove Sercan Husevik fra ATL kunne bekrefte at ATLs trafikkskoler kjenner den omtalte ”millenium-generasjonen” godt, og er positiv til Andreas Mikkelsens fokus på de unge førerne. Et av målene med trafikkopplæringen er at elevene skal bli bevisste sin egen kjørestil, og da vil HipDrive-appen være et nyttig verktøy i skolebilen, for å samle inn data om elevens kjøring.

I tillegg vil det være nyttig å kunne

– Når det gjelder deling av data, så er det noe å tenke på at hvis jeg ferdes dårlig i trafikken, er det da en rettighet å få fortsette å kjøre?, spør Per Ove. En må være villig til å dele data, mener han. Vi bør ha i minne Trygg Trafikks undersøkelse som

viser at 40 % av trafikkulykkene skjer i forbindelse med jobbkjøring! Når målet er økt trafikksikkerhet, og kanskje nullPMS: 7447 visjonen er nærmere C:60 enn viY:kan M: 58 0 K:19 drømme om, bør ikke da målet hellige middelet?

Andreas Mikkelsen og Nicolay Prydz fra HipDriver avsluttet konferansen med PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0 å rette fokus mot sjåføren. Samfunnskostnadene for trafikkulykker er 31 millioner kroner. – Vi setter i gang en digital PMS: Warm Red C dugnadspilot med mål 30 %0 redukC: 0om M: 75 Y: 90 K: sjon i trafikkulykker. Målet er å utvikle verktøyet(appen) til å gi pedagogiske, opplyste og relevantePMS: tilbakemeldinger, 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0 slik at sjåførene blir bevisste sin egen kjøreatferd. På den måten kan trafikkskolens elever, kommende, men også erfarne sjåfører forbedre seg og bli trygge og sikre sjåfører til glede for seg selv og alle medtrafikanter. I trafikksikkerhetens tjeneste. ■

Etter kjøreturen kan trafikklæreren benytte dataene fra HipDrive-appen som støtteverktøy i samtalen med eleven. Hensikten er å skape refleksjon hos eleven som igjen skal føre til bedre kjøreatferd. Når eleven har fått førerkort, vil han/hun få tilbud om å montere appen i egen bil og dermed oppnå vesentlig lavere forsikringspremie. Da blir registrering av kjøreadferd fulgt opp av HipDrive i samarbeid med forsikringsselskapet.

følge opp elevene 1-2 år etter førerprøven.

Andre muligheter er å la erfarne førere få teste seg, og motta tilbakemeldinger på sin kjøreatferd.

Andreas Mikkelsen og Per Ove Sercan Husevik med felles mål om økt trafikksikkerhet og trygge og sikre sjåfører.

eteori.no

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 13

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

Tunneløvelse i Hell-tunnelen Av CECILIE BÅFJORD Foto: OLE JOHAN STORAAS

Den 17.februar var det storstilt øvelse i Helltunnelen. Øvelsen var et samarbeid mellom alle nødetatene, Jernbaneverket, Malvik kommune og Stjørdal kommune.

I tillegg deltok ca. 150 studenter fra Trafikklærerutdanningen fra Nord universitet som statister for å gjøre øvelsen så realistisk som mulig. Målet for øvelsen var å teste et nytt sikkerhetsutstyr i tunnelen, som ledelys i bakken, variable fartsgrenseskilt, nye kamera og nye nødstasjoner og en ny nødutgang. I tillegg var dette en veldig nyttig erfaring for alle trafikklærerstudentene som fikk delta og lære hvordan selvbergingsprinsippet i tunneler fungerer.

Selve ulykkes-scenarioet var en simulert kollisjon mellom et vogntog og en personbil. Etter hvert under redningsaksjonen startet det røykutvikling og brann i vogntoget. Først til skadestedet kom blant annet en buss full av passasjerer. Utsendte fra ATL fikk være med i denne bussen og observere redningsarbeidet og evakueringen. I etterkant av redningsarbeidet i tunnelen ble alle som var i bussen kjørt til Malvik for debriefing og samtale med kriseteam. Dette var også en del av øvelsen for å se hvor raskt man

14 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

kunne etablere et velfungerende kriseteam og psykisk hjelp ved større ulykker.

Alt i alt virket øvelsen vellykket for aller parter. Studieleder ved Trafikklærerutdanningen ved Nord universitet, Ståle Lødemel, var veldig fornøyd med øvelsen og at studentene fikk være med på en såpass stor og realistisk øvelse. Han mener dette bidrar til viktig læringsutbytte for kommende trafikklærere og har et ønske om at dette kan gjøres hvert år, om ikke i slik skala, slik at alle kommende trafikklærere skal få noen tanker og erfaringer rundt temaet.

Noen tanker rundt undervisning i tunnelsikkerhet I tunge førerkortklasser er tunnelsikkerhet og blant annet brann- og røykutvikling i tunnel et viktig tema under ulykkesberedskapskursene. Nå blir dette også et større fokusområde på lette klasser.

Ulykker i tunnel skjer sjeldnere enn ulykker ellers på vegnettet, men de ulykkene som skjer i tunnel har ofte større skadeomfang og er mer alvorlige. Det er stort sett like innenfor eller like utenfor tunnelene at de fleste ulykker skjer. Sta-

tens vegvesen rapporterer at ca. 80 % av hendelsene som skjer i tunnel er på grunn av tekniske problemer som for eksempel drivstoffmangel eller punktering. Ca. 15 % av hendelsene er kollisjoner og andre ulykker, mens brann og røykutvikling skjer sjelden og tilsvarer ca. 5 % av hendelsene.

Ved uhell eller ulykke i tunnel er det viktig at man bruker riktig utstyr og hjelpemidler, slik at man får varslet og sikret skadestedet tidlig, og slik at man kan få riktig veiledning. Tunnelene i Norge, og sikkerhetsinnretningene i dem, er laget etter noe vi kaller selvbergingsprinsippet. Det vil si at tunnelene er tilrettelagt slik at man skal kunne berge seg ut av en tunnel selv ved for eksempel brann- og røykutvikling. For å kunne foreta riktige avgjørelser og hurtig evakuering, tenker jeg det er viktig at man vet hvilket utstyr og hjelpemidler som er tilgjengelig i tunnelen, og ikke minst hvordan dette utstyret virker og hvordan det brukes. Mine erfaringer fra ulykkesberedskapskurs er at mange ikke er klar over hvilke hjelpemidler vi har ved en nødsituasjon. Kanskje fordi man aldri har tenkt over at man kan få bruk for det?

PMS: 322 TU NN ELBRA NN-ØVELSE PÅ HE LL C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

Jeg tenker det er viktig at man får elevene til å reflektere over at det er lurt å starte planleggingen allerede på utsiden av tunnelen. Allerede da får man viktig informasjon som man har bruk for hvis det oppstår eller har oppstått en situasjon inne i tunnelen. På utsiden finner man skilt som opplyser om hvilken tunnel man kjører inn i, og hvor lang denne er. I noen tunneler er det også montert gule blinkende lys som informerer om melding på bilradioen. Hvis man stiller inn radioen på P1, får man nyttig informasjon om den videre kjøringen. I tillegg er det montert et rødt stoppblink foran de fleste tunnelmunninger. En del velger å trosse det røde lyset og kjører allikevel inn i tunnelen. Vegtrafikksentralen rapporterer at dette skjer svært ofte. Mange tunneler er stengt med bom i tillegg, men denne blir ofte kjørt ned eller brukt som rundingsbøye. Spørsmålet jeg, og sikker mange med meg, stiller er: Hvorfor velger noen å kjøre inn i en stengt tunnel?

Hvorfor kjører de på rødt lys, vet de hva det kan innebære? At noen velger å kjøre inn i en stengt tunnel er en direkte utfordring i forhold til sikkerheten. Ikke alle årsaker til at en tunnel er stengt er synlige. I beste fall kan det være arbeid i tunnelen eller en bil med små problemer som står i veien. I verste fall kan det være brann. Kanskje er det høy konsentrasjon av usynlige og luktfrie gasser som er årsaken til at tunnelen er stengt. Slike tanker og risikovurderinger tenker jeg det er viktig at man jobber med. For å få respekt for signalet om stengt tunnel, tror jeg det er viktig å prøve å få elevene til å forstå risikoen og hvor farlig det faktisk kan være. Kan det skje akkurat deg?

Mens man kjører gjennom tunnelen kan det være lurt å legge merke til hvor det er havarilommer, nødutganger og nødstasjoner. I lange tunneler er det i tillegg ofte informasjon om hvor langt inn i tunnelen man er, hvor langt det er til utgangen i begge ender og hvor langt det er til nødutganger.

Hvis det skjer et uhell i en tunnel er det viktig at man bruker nødtelefoner der

disse finnes. Da kommer du i direkte kontakt med Vegtrafikksentralen, og de kan se hvilken tunnel og hvor i tunnelen du befinner deg. De kan informere deg om hva du bør foreta deg videre, de kan sette deg i kontakt med bilberger og nødetater, og de kan stenge tunnelen ved

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

behov. Hvis det oppstår brann er det tilgjengelig slokkeutstyr i tunnelene. I hver nødstasjon er det to håndslukkere, og PMS: 7447

M: 58 Y: 0 K:19 brannalarmen gå hvis man tar disse vil C:60 hos vegtrafikksentralen, brannventila-

sjon startes og tunnelen stenges umidPMS: Purple C av tunnelen i delbart. Hurtig stenging C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 15

PÅ H ELL TUN NEL BR ANN-ØVELSE PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

Få med deg Mitt yrke på NrK 2!

PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

697 slike situasjoner er viktig slikPMS: 0 M:ikke 68 Y: 47 flere K: 42 C:at kjører seg inn i en kritisk situasjon.

Hvis det skulle være behov for å evakuere vil det være ulike rutiner for ulike PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27 tunneler. Hvordan man evakuerer avhenger blant annet av hvor mange løp tunnelen har, om det finnes nødutganger, eller om man må bruke hovedløpet.

Kan det være lurt å reflektere over hvilke muligheter man har FØR man står midt i situasjonen, i verste fall rammes av panikk?

Nå er Norges land ganske vidstrakt, og det vil nok være slik at ikke alle kan øve i praksis på tunnelkjøringen under opplæringen. Men der det er mulig, tenker jeg det kan være veldig nyttig å ta med elevene på en visuell «reise» gjennom tunnelene hvor man sammen kartlegger alle viktige elementer, i stedet for å kun jobbe teoretisk rundt emnet.

For faglig påfyll angående opptreden ved uhell/ulykker/brann i tunnel vil jeg anbefale å bruke Statens vegvesen sine nettsider www.vegvesen.no.

Mitt yrke –Tungbillærer-NRK2 17. mars kl. 1900.

Jeg vil også sterkt anbefale å bla litt i håndbøkene til Statens vegvesen om tunnel og deres sikkerhetsanordninger, håndbok N500 Vegtunneler og håndbok R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler.

Vær forberedt – kjør sikkert!

Mitt yrke-Trafikklærer- NRK2 23. mars kl. 1900.

16 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

TU NGBIL

PMS: 322 C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

Nord-Norsk Nor Norsk Trafikksenter ksen r AS AS er er eid eid av av transportbedrifter, transpo edr r, Nord-NorskLe Trafikksenter AS er eid Lenvik nvik kommune, kommunave, Troms Troms Tungbilseminaret transportbedrifter, Lenvik kommune, Troms fylkeskommune fy lkeskommune oog g pprivate. rivate. Bedriften Bedri en er fylkeskommune og private. Bedriften er lokalisert lo kalisert til Finnsnes Finnsnes i Troms, Troms, oogg tilbyr tilbyr lokalisert til Finnsnes i Troms, og tilbyr utdanning ut danning i yyrkesdirektivet(YSD), rkesdirektivet(YSD), utdanning i yrkesdirektivet(YSD), førerkort førerkort erkort klassene S, B, BE, C1, C1E, D1,D1E, C,CE, D klassene B,,sikkerhetskurs BE, C1E, D samt kl assene S, Ssamt ,B B E, C1, C 1, C 1E, D1,D1E, D1,D1E, C,CE, C,CE, sam t på bane tunge kjøretøy. sikkerhetskurs bane kjøretøy. sikke2000 ø re tø y . rheelever tskuprrsårpå pogå omsetter bane tunge tuforng30emill.kr Vi utdanner Vi utdanner utdanner 2000 30 mill.kr m ill.k r 2000 elever elever pr pr år år og og omsetter omsetter forr 30

2016

PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19

PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

Fa Faglig glig leder leder / trafikklærer tr a k k læ r e r leder snarlig Vi Faglig søker søker ffaglig glig leder le/dtrafikklærer er forr snarlig tiltredelse. tiltre delse.

Vi søker faglig leder for snarlig tiltredelse.

Hovedoppgaver vil være: være: Ho vedoppgaver vil Hovedoppgaver vil være: av Dr–i Drift --Drift avavkjøreskole øreskole med med administrativ administrativ kjøreskole med administrativ faglig fagligogansvar. afaglig nsvansvar. ar.

Kvalifikasjoner.

KvKvalifikasjoner. a li k a o n e r . m ed od nt trafikklærer tra klærer med Vi søker søker een n ggodkjent Vi søker en godkjent trafikklærer med faggi ger og oigledelse erfarin faglige erfaring fa glige liggodkjenninger e godkjenninger god nnoginerfaring og faget. ledelse uninnen derv isnDersom ing innen ininternt nen faget. le dundervisning else og og undervisning faget. v-i Dersom søker ntervintrafikklærer t opprykk opprykkmed søgodkjen ker vi De rsom iinternt opprykk søker trafikklærer tra fik alle r med med godkjenning god nning i alle ningki læ allere klasser. klasser. kl asser.

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

Tungbilseminaret går av stabelen 09.-10. juni på Arena hotell i Lillestrøm. og og Da får du også med deg Transportmessa 09.-11.juni på Norges Varemesse i Lillestrøm.

Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser

Vi ikan ketatrivelig n ttilby ilbmiljø. y konkurransedyktige konkurransedyktige betingelser bet ingelser i et et trivelig trivelig miljø. miljø.

For mer informasjon kontakt daglig leder 47149 mer informasjon kontakt ForTommy m er Bogstrand i on 977 daglig leder leder matelefon: kont akt daglig le n:977 47149 Tommy telefon:977 To mmy Bogstrand Bogstrand te

Sk rSkriftlig i ligsøknad ssøknad øknad ssendes endes ssnarest narest til: til: Skriftlig sendes snarest til: No rd-NorskTrafikksenter enter AS Nord-Norsk Trafikksenter T ra kksAS Nord-Norsk 9300 Finnsnes Fa lFalkenveien kenveien60,60, Falkenveien Finnsnes 9300 Fi nnsnes

Hold av dagene!

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 17

MC-h jørn et

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

Når et valg blir et krav, er det da et valg?

Av ROGER DALSAUNE, Leder, ATLs faggruppe MC og moped

Om delt førerprøve og MCsesongen 2015 I midten av februar kom nyheten om at det ikke blir delt prøve for kommende sesong.

ATLs faggruppe for MC og moped har vært motstandere av ordningen med delt prøve fra den først ble foreslått, og vi har vært tydelige på dette overfor Statens vegvesen.

Gjennom 2015-sesongen har vi lyttet til våre medlemmer, og kollegenes opplevelser av forsøket med delt førerprøve. Vi fikk svært mange negative og noen få positive tilbakemeldinger. Det positive som ble trukket frem var økt fokus på det trafikale og mindre nervøsitet for trafikal prøve når ferdighetsdelen allerede var bestått.

Så hvorfor ønsket ikke ATL denne valgmuligheten?

Landets MC-lærere var nærmest entydige i at det ikke var noen valgmuligheter. Det fantes ikke prøver å få store deler av sesongen og tilnærmet umulig å få gjenkjent med at det for enkelte steder med det være mulig å gjennomføre den på nomført prøvene på samme dag. Det var spredt bebyggelse kan oppleves som en kort varsel, og som en naturlig avslutning ingen sammenheng mellom elevens profordel med delt prøve. Men etter vårt syn av elevens opplæring på trinn 2. Men gresjon og prøvetidspunkt. Dermed sto vi er dette unntakstilfeller og bør ikke sette læreplanen har allerede veiledningstime (Bruk dette innsatte b igjen med en ordning som ikke tilførte malen for hele landet. som avslutning på trinn 2. Hvorfor skal noen pedagogiske eller trafikksikkereleven måtte avslutte trinnet to ganger?

Det finnes alternativer hetsmessige forbedringer. Det er mulig OmHvilke deltsignaler førerprøve og MC-sesongen 2015 sender vegvesenet til situasjonen opplevdes annerledes ved Ved enkelte trafikkstasjoner hardelt samletprøve kundene våre med en slik oppdeling?

I midten av februar kom nyheten om at det ikke blir noen trafikkstasjoner, men for landet førerprøve blitt gjennomført på annet Stoler ikke Statens vegvesen på trafikkhar vært ordningen medi flere deltår.prøve fra som helhet fungerte det ikke. Kanskje moped enn trafikkstasjonen Vi ser lærerne?

Dersom detmotstandere er tvil om lærepla- avsted vegvesenet startet i feil ende? Dersom dette ikke helt at delt prøve skal kunne øke nenoverfor blir fulgt, må det være envegvesen. oppgave for Statens sensorkapasiteten hadde blitt doblet og grad. Bør Tilsynsseksjonen. Vi kan heller ikke forGjennom 2015-sesongen harslike vi muligheter lyttet tili vesentlig våre medlemmer, o nødvendige kjøregårdområder utbygget ikke heller vegvesenet vurdere om stå hvor denne tvilen kommer fra, all den først, så hadde det vært rom for andre førerprøve.

Vi fikk svært negative ogharnoen fåå positive t virkelig behov for bruke tid evalueringsrapporten av norsk mange sensorene løsninger rundt førerprøven. Men slik arbeidstid til å kjøre til førerprøve sted, MC-opplæring i sitt sammendrag sier: var økt fokus på det trafikale og mindre nervøsitet for trafikal p var ikke situasjonen i 2015. Vi er derfor kjøre en eller to prøver, og så bruke “Våre funn viser at trafikklærerne har et fornøyde med å få fjernet en ordning som arbeidstid for å kjøre tilbake til trafikkbevisst forhold til hva de skal undervise i, var tid- og kostnadskrevende for både Så hvorfor stasjon for lunsj osv. og at de er i stand til å begrunne ønsket ikkeegen ATL denne valgmuligheten? elev og trafikkskole. Ikke minst er vi forpraksis. Opplæringen har en god samMC-lærere var nærmestEnentydige i at det ikke var noe ny sesong begynner nøyd med å få fjernet en ordning som Landets menheng mellom de pedagogiske intenundergravde relasjonen mellom lærer og deler avi den sesongen ogavtilnærmet umulig å få Fra ATLs ståsted vargjennomført 2015 et forsøksår prøve sjoner generelle delen læreplaelev, var i strid med helhetstenkingen i som ikke ga ønsket effekt.

Vi ønsker nåsto å nen og de klassespesifikke deler.” mellom elevens progresjon og prøvetidspunkt. Dermed vi i opplæringsforløpet og ikke førte oss nærlegge dette forsøket bak oss, og fokusere Vi opplever at delt førerprøve går pedagogiske eller trafikksikkerhetsmessige forbedringer. Det e mere nullvisjonen. fremover på nye læreplaner, enda bedre utover elevens opplæringsforløp og

trafikkstasjoner, men mellom for landet som helhet fungerte opplæring og en fortsatt nedgangdet i ulyk-ikke. K undergraver tillitsforholdet elev

Delt førerprøve var ikke faglig kestall på MC. Vi i ATL vil også takke og lærer. Vi har heller ikke fått en peda - doblet sensorkapasiteten hadde blitt og nødvendige kjøregård begrunnet slik den ble gjennomført Trafikkforum, NMCU og Motorsykkelgogisk begrunnelse for at delingen skal andre rundt førerprøven.

Men slik varsomikke situasjone i 2015 importørenes forening har stått gi et løsninger annet resultat enn hva man allerede sammen med oss ifor denne saken. elev ■ Dersom delt prøve skal ha noe verdi, måordning oppnårsom om læreplanen blir fulgt.

Vi er var tidog kostnadskrevende både

18 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

og tra ordning som undergravde relasjonen mellom lærer og elev, va og ikke førte oss nærmere nullvisjonen.

Delt førerprøve var ikke faglig begrunnet slik den ble gjen

MC-hj ørnet

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

Ett skritt frem - to tilbake

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

Av JAN PETTER WIGUM, Nord universitetet

A

PPL AUSEN VIL ingen ende ta etter beslutningen om at forsøket med to-delt førerprøve er over.

Delt var også intensjonen rundt denne prøveformen På den ene siden Statens vegvesens mangel på landsdekkende kjøregårder, og på den andre siden et pedagogisk argument som bedre skulle ivareta elevenes læringsutbytte på trinn 3 og trinn 4. Ferdighetsprøven har til hensikt å kvalitetssikre at nødvendige tekniske ferdigheter er på plass for et godt nok læringsutbytte videre og enkelte så betydningen av at eleven skulle gjennomføre og bestå ferdighetsprøven før han/hun gikk videre i opplæringsforløpet.

Det pedagogiske argumentet med et bedre læringsutbytte på trinn 3 og 4 ble fort vannet ut ved at man innførte - etter påtrykk - en mulighet for å kunne gjennomføre del 1 og del 2 på samme dag.

Helt siden Suzen&Sitter (2013) evaluerte implementeringen av føreropplæringen i klasse A, har MC-lærerne hatt gode skussmål gjennom å forstå og gjennomføre læreplanen etter riktige intensjoner. Var da den to-delte prøven nødvendig? For de av oss som så på mulighetene for en to-delt prøve og ikke begrensningene, var dette begrunnet ut ifra et ønske om et enda bedre teknisk nivå hos kandidatene. Etter vårt skjønn ville denne nivåhevingen være et viktig bidrag til å redusere førerfeil begått av uerfarne førere.

Prosjektet ble møtt med en massiv motstand fra bransjen. Motstanden var begrunnet både i den allerede gode kvali-

tetsmessige jobben MC-lærerne gjør, samt logistikk og økonomi. Lite var igjen av begrunnelsen fra den pedagogiske plattformen. Om vi ser på bakgrunnen for «det pedagogiske løftet» så må vi gå tilbake til Statens vegvesens pilotprosjekt fra 2011 og 2012. Prosjekt ble gjennomført i Stjørdal og Mysen/Hafslund. Prøveordningen med to-delt prøve skulle gjennomføres og analyseres for å kunne gi svar på viktige spørsmål rundt en eventuell gevinst av delt prøve.

Informantene, som var sensorer og trafikklærere fra berørte skoler, skulle etter prosjektet gi sin subjektive mening rundt eventuelle tekniske nivåendringer.

På spørsmål om nivået på ferdighetene i ferdighetsprøven, opplevde 30 % at nivået på ferdighetene i manøverdelen var bedre på kandidatene tidligere. 60 % opplevde en bedring, mens 10 % ikke opplevde endring.

Rapporten fra prøveordningen med to-delt prøve viste klare tendenser i forhold til et bedret teknisk ferdighetsnivå.

Grunnen for dette gir ikke prosjektet noe svar på, men høyere motivasjon ble

trukket frem som mulig faktor.

Noen har ment at den empirien som ble samlet inn her gir et for tynt grunnlag til å trekke konklusjoner. Data ble samlet inn fra 24 ulike informanter (sensorer og trafikkskoler). Det ble i snitt gjennomført 100 førerprøver ved Stjørdal og 450 førerprøver ved Mysen/Hafslund. Med i overkant av 1000 førerprøver som grunnlagsmateriale skulle dette være godt nok for å kunne si noe om endring av nivå. Har da 2011 og 2012 noe med fjorårets førerprøver å gjøre? Ja absolutt i og med at prøvene ble gjennomført på samme måte og under samme rammer vil prosjektet også ha reliabilitet for fjorårets prøver.

Vi har en føreropplæring som vi på mange måter kan være stolte av, men har vi nå gitt slipp på en sjanse til å kvalitetssikre denne i enda større grad? Bransjen har vært lite villig til å diskutere innhold og intensjoner og i større grad diskutert praktiske hindre.

Prosjektet er nå lagt bort og noen har «vunnet» slaget om den todelte prøven.

For en del av oss andre føles det mer som ett skritt frem og to tilbake. ■

eteori.no

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 19

MC-h jørn et

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

Våren nærmer seg og PMS går over (PMS=Parkert Motorsykkel Syndrom)

Det sies at det sikreste vårtegnet er når Harleyene står sammen med hvitveisen i veikanten.

Nå er det nok en helt annen kvalitet på dagens motorsykler enn da dette ordtaket ble lansert. Men hvordan står det til med ferdighetene til oss på motorsykkel?

Er du klar for sesongen? Er elevene som

kjørte opp i fjor klare for sesongen?

Vi i ATL faggruppe MC og moped vil oppfordre landets MC-lærere til å gjøre to ting i år: Sørg for å sette av tid til egenkjøring.

Invitér dine tidligere elever til oppfriskningskurs eller oppfriskningstimer Lag gjerne et oppfriskningskurs selv,

eller informer om mulighetene som finnes rundt om i landet. Du kan finne lister over tilgjengelige kurs hos www.NMCU.org. For 2016 har blant annet NAF satt opp en rekke trafikksikkerhetskurs som er et rimelig tilbud med lav terskel for deltakelse.

Vi MC-lærere har fått mye ros for å levere god trafikkopplæring. Vi har faktisk verdens beste MC-opplæring! Vi har blitt sammenlignet med TopGun instruktører av NMCU! Men vi skal ikke hvile på gamle laurbær. Vi må fortsette å være åpne for nye ideer som kan gjøre oss enda bedre.

Med tid og stunder kommer det også en ny læreplan som vi tror vil gi MC-lærerne enda større fleksibilitet og verktøy for en ytterligere forbedret opplæring. Men om den kommer til årets, eller neste sesong, er i skrivende stund uvisst.

Våren 2017 vil vi atter en gang arrangere vår populære Fagdag MC i forbindelse med MC-messen på Lillestrøm. Vi håper så mange som mulig vil bli med på fagdagen og at vi der kan slå i bordet og utrope 2016 til tidenes beste MC-sesong.

Lykke til!

Hilsen oss i ATL Faggruppe MC og moped.

Utdrag av svar fra ATL på høring om forslag til forskrift om midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning i Oslo.

Bystyret har vedtatt å innføre strakstiltak om å innføre kjøreforbud for diesel personbiler og dieseldrevet varetransport med eldre enn Euro VI/6-teknologi på de mest forurensende dagene i Oslo.

ATL har forståelse for at kommunene forsøker å finne strakstiltak på utfordringene med luftkvaliteten i storbyene, men det er likevel viktig å ta høyde for at bilen er viktig for mange. Transportnæringen som i all hovedsak bruker diesel, må kunne kjøre inn til byene for å levere varer og tjenester.

ATL forutsetter at skolebiler som

20 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

benyttes i opplæringssammenheng for ervervelse av førerkort, er innbefattet under § 4 Unntak pkt.b), næringsvirksomhet. Hvis dette ikke er i samsvar med intensjonen, vil forslaget om kjøreforbud komplisere muligheten for å tilrettelegge trafikkopplæring i henhold forskrift og læreplan overfor den enkelte elev og myndighetene. Trafikkskoler har et samfunnsoppdrag som skal drive opplæring i å sikre gode sjåfører i trafikken. Det er helt nødvendig at øvingsområdene er tilgjengelig for å innfri disse kravene.

Trafikkskolene benytter elektronisk administrasjonsprogram som enkelt kan dokumentere all relevant informasjon

ved evt. kontroll. Økonomiske konsekvenser for trafikkskolene hvis de blir rammet av forskriften om forbud, medfører dette stort økonomisk tap, og følgelig vanskelig å opprettholde inntekter og dekke løpende kostnader.

Statens vegvesen benytter også Osloområdet til gjennomføring av førerprøver, som bestilles i god tid. Et forbud vil medføre konsekvenser for sensor som må omorganisere ruten til førerprøven.

ATL mener derfor at Oslo kommune må ta høyde for konsekvensene og at trafikkskoler er unntatt forbudet. ■

MC-hj ørnet

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

Hold av lørdag 21.mai 2016 klokka 11-15!

Hold av lørdag 21.mai 2016 klokka 11-15!

Da satser ATL på en landsdekkende MC-trafikksikkerhetsdag!

Da satser ATL på en landsdekkende MC-trafikksikkerhetsdag!

NMCU er pådriver for MC-trafikksikkerhetsdag og inviterer ATL til samarbeid. Oslo, Vestfold og Trøndelag er allerede med, og flere fylkesavdelinger oppfordres til å delta. Hold av denne vårdagen, delta og gjør din trafikkskole synlig i trafikksikkerhetsarbeidet!

MC-forum Vestfold har god erfaring med trafikksikkerhetsMCU og Statens vegvesen er pådriver for MC-

N

dager, og deler villig sine tips til et vellykket arrangement. trafikksikkerhetsdag og inviterer ATLtrafikksikkerhetsdager, til samarbeid.

MC-forum Vestfold har god erfaring med og deler villig sine tips til et vellykket arrangement.

NMCU, Politiet og NAF hadde stands, og flere trafikkskoler og NMCU, Politiet og NAF hadde stands, ogavdel flereinger trafikkskoler og klubber var med. Det var aktiviteter med førstehjelp, Mange fylker er allerede med, og flere fylkes klubber var med. Det var aktiviteter med førstehjelp, grunn-

grunninnstilling og Hold fjæring, en proff speakerdelta var engasjert, og konkurranser med premier var populært oppfordres til å delta. av denne vårdagen, og innstilling og fjæring, en proff speaker var engasjert, og kongjør din trafikkskole synlig i trafikksikkerhetsarbeidet! kurranser med premier var populært.

NMCU-stand. [ta bildene fra MC-forum-ppt] NMCU-stand.

Her kommer din fylkesavdeling ! og din skolerepresentert Politiet var tidsriktig Politiet var tidsriktig representert.

NAF og Sandefjord sto for maten.

NAF MC MC og Sandefjord MC stoMC for maten.

Her kommer din fylkesavdeling og din skole!

Her kommer din fylkesavdeling og din skole!

Konkurranse i dekkomlegging og tautrekking med premier til vinnerne var populært.

Konkurranse i dekkomlegging og tautrekking med premier til vinnerne var populært.

Logg på medlemsnett på atl.no og last presentasjonen MC-trafikksikkerhetsdag i Vestfold.

Logg degdeg på medlemsnett på atl.no og last nedned presentasjonen fra fra MC-trafikksikkerhetsdag i Vestfold.

Grip sjansen!

Kontakt din fylkesavdeling og hør hva dere kan gjøre for å bli med på arrangementet!

Har du generelle spørsmål, kontakt Asbjørn, mobil:934 40 586, asbjorn@atl.no, eller Per Boberg, mobil: 450 08 250, Kontakt din fylkesavdeling og hør hva dere kan gjøre for å bli med på arrangementet! per@juliussen.no

GRIP SJANSEN!

Har du generelle spørsmål, kontakt Asbjørn, mobil:934 40 586, asbjorn@atl.no, eller Per Boberg, mobil: 450 08 250, per@juliussen.no

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 21

NO RD UNI VERSITET PMS: 561

C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

Forskning og trafikklærerutdanning i Nord universitet PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

Av: RIKKE MO VEIE, PRODEKAN

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27Mange har sikkert fått med seg struktur reformen som har pågått i universitetsog høgskolesektoren i Norge de siste par årene. Strukturreformens hensikt er å styrke kvaliteten på utdanning og forskning, samt bidra til å sikre tilgang til høyere utdanning over hele landet også i fremtiden. Et av virkemidlene har vært å samle ressursene på færre og større institusjoner, noe som har resultert i at mange av de tidligere høgskolene fra nyttår har blitt en del av et større universitet. Dette innebærer at universitetene nå tar over ansvaret for en rekke profesjonsutdanninger, deriblant trafikklærerutdanningen ved gamle HiNT. Som et resultat av strukturreformen ble HiNT 1. januar 2016 fusjonert med Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland til nye Nord universitet. Fra å være en høgskole med 4000 studenter og 400 ansatte fordelt på fire studiesteder, er vi i dag et universitet med 12000 studenter og 1200 ansatte fordelt på 9 studiesteder fra Stjørdal i sør til Vesterålen i Nord, med hovedsete i Bodø.

2016 blir et mellomår, der partnerne i Nord universitet skal si farvel til sine gamle institusjoner og det nye universitetets strategi og struktur skal formes.

Denne prosessen er vi nå på tur inn i.

Med fusjonen har en ny æra startet for trafikklærerutdanningen. I et utdanningsperspektiv har utviklingen gått med rekordfart. I løpet av en god tiårsperiode har grunnutdanningen for trafikklærere vokst fra å være en ettårig utdanning på videregående skoles nivå til å bli en toårig utdanning på universitets-

22 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

nivå. Det har vært en utfordrende reise hvor ansatte har lagt ned et betydelig arbeid i faglig oppdatering og formalkompetanseheving, samtidig som vi har hatt stort fokus på å tilby de utdanninger samfunnet og bransjen til enhver tid har etterspurt.

Nå er vi en del av et universitet med et stort og mangfoldig fagspekter med de muligheter og utfordringer det gir. Å bevege seg inn i et ukjent terreng kan virke både skummelt og risikofylt, men samtidig også spennende fordi det kan åpne for nye muligheter også for vårt fagfelt. Det er likevel naturlig at mange nå spør hva universitetsutdanning for trafikklærere vil innebære for fagfeltet, bransjen, trafikkskolene og den enkelte trafikklærer i framtida.

Nord universitet sitt samfunnsoppdrag på det trafikkfaglige området er å dekke samfunnets behov for trafikklærere i alle førerkortklasser, et oppdrag Statens trafikklærerskole i sin tid fikk av Stortinget, og som ble videreført i HiNT fra 2004. Dette innebærer at Nord universitet vil videreføre alle utdanninger regulert i forskrift og som krever autorisasjon fra Statens vegvesen. Dette gjelder også dagens toårige grunnutdanning for trafikklærere. Mye vil forbli som før også etter at vi har blitt en del av Nord universitet, men noen endringer vil det naturlig nok bli.

Et av målene med strukturreformen er at forskningen skal styrkes. For å lykkes med dette trenger trafikklærerutdanningen flere ansatte med forskerkompetanse. Dette må skje over tid både gjennom nyrekruttering og en kontinuerlig styrking av formalkompetansenivået blant egne ansatte.

For å bygge sterkere forskningsmiljø og utvikle nye forskningsbaserte studie-

tilbud er trafikklærerutdanningen opptatt av å finne faglige samarbeidspartnere innenfor universitetet. Økt fokus på forskning åpner også for økt samarbeid med sterke trafikkfaglige miljø utenfor egen institusjon. Sammen med relevante fagmiljø ved NTNU og SINTEF har vi en ambisjon om å etablere et nasjonalt kompetansesenter der hovedfokuset vil være økt forskning på mennesket i trafikken, som både skal komme utdanningene og praksisfeltet til gode.

Trafikklærerutdanningen går inn i Nord universitet med spenning og forventning. Vi er unge i akademia, og våre korte og praksisnære utdanninger er ikke det vi vanligvis forbinder med universitetsutdanning. Endring og utvikling vil utfordre både oss som utdanningsinstitusjon og dere som bransje. Vi har en forventning om at økt fokus på forskning og bygging av større forskningsmiljø vil ha en positiv effekt på fagfeltet og på samfunnsoppdraget vårt; å være nasjonens hovedleverandør av utdanning på vårt område.

Trafikklærerutdanningen på Stjørdal har store ambisjoner på vegne av fagområdet og vi tar med oss disse inn i diskusjonene når Nord universitet sin strategi skal legges. Så på vegne av oss selv, bransjen, vegmyndigheter og andre samarbeidspartnere: Lykke til i Nord universitet! Besøk oss gjerne på www.nord.no/stjordal. ■

PMS: 322 T RAFIKK TRYGG C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

Ha tro på mennesket i trafikken

PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19

PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

Av: Seniorrådgiver BÅRD MORTEN JOHANSEN, Trygg Trafikk

Selv om antallet drepte og hardt skadde går nedover er det fortsatt for mange som får livet ødelagt i en hverdagsaktivitet som alle er avhengig av.

Statsbudsjettet for 2016 åpner for fortsatt satsing på veiene, men gir mindre rom for det øvrige trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonal Transportplan 20142023 har et mål om maksimalt 500 drepte og hardt skadde innen 2024. Til grunn for målet ligger beregninger om at 70 % skal reddes gjennom trafikant- og kjøretøytiltak, mens bare 30 % skal reddes gjennom fysiske tiltak på veiene.

Denne fordelingen ser ut til å ha gått hus forbi hos bevilgende myndigheter.

Kjøretøyene blir stadig sikrere, men menneskekroppen tåler fortsatt ikke bråstopp i hastigheter over 70 km/t. Nye biler hjelper oss når vi ikke er oppmerksomme på fotgjengere, syklister og andre biler, men det vil fortsatt ta mange år før alle har en bil som overtar når føreren svikter. I mellomtiden må vi fortsatt arbeide for å påvirke trafikantene.

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

Menneskelig svikt og feilhandlinger er nesten alltid medvirkende årsak i trafikkulykker. En visjon om 0 drepte og hardt skadde i trafikken tar utgangspunkt i at det er menneskelig å feile. Det skal ikke være dødsstraff for å gjøre feil, derfor bygges det midtdelere og «tilgivende» sideterreng. På denne måten tar eieren av veien sin del av ansvaret for 0-visjonen.

Der dette ikke finnes må vi bruke mentale rekkverk. Trafikanten er derfor ikke fritatt for ansvar. Et sikkert veisystem krever at de som bruker systemet følger trafikkreglene. Visjonen erkjenner menneskets manglende evne i trafikken, men den aksepterer ikke manglende vilje. Denne viljen må påvirkes gjennom trafikantrettet arbeid.

Dette er tiltak som skal motivere oss til å velge de smarte løsningene og den smarte oppførselen slik at vi kommer uskadde hjem enten vi går, sykler, kjører bil, motorsykkel, moped eller tar bussen. Å påvirke trafikantenes atferd krever ressurser. Dette er ikke et arbeid som

bare kan løses av lokale ildsjeler og frivillige. De som driver med PMS: profesjonell Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0 føreropplæring kan sikkert bekrefte at dette er et omfattende og krevende arbeid. Tiltakene må bygge på faglig PMS: kunnskap om hvordan vi116endrer vaner C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0 gjennom systematisk påvirkningsarbeid.

Dette arbeidet er så viktig at vi som nasjon må finne oss i å bruke penger på det. Det er store oppgaver som venter; bare 1/3 av fotgjengerne bruker refleks i mørke, bare halvparten av syklistene bruker sykkelhjelm, 41 % av de omkomne i bil bruker ikke bilbelte, og 45 % av alle kjøreturer foregår over lovlig fartsgrense.

Vi kan bare forestille oss hvor mange som er uoppmerksomme, kjører ruspåvirket eller mangler nødvendig realkompetanse bak rattet.

Jeg forventer at den varslede stortingsmeldingen om trafikksikkerhet løfter frem det trafikantrettede arbeidet og retter fokus mot trafikkopplæring og påvirkning i alle aldersgrupper. ■

Trafikklærerutdanning Trafikklærerutdanning - høgskolekandidat 120 studiepoeng // start 17.august // søknadsfrist 1.mars/15.april gjennom samordnaopptak.no

Instruktør i utrykningskjøring for trafikklærere 20 studiepoeng // start 26. september // søknadsfrist 15. august

Trafikkpedagogikk årsstudium

MC, spesialutdanning for trafikklærere

– påbygg til bachelor // 60 studiepoeng // start september // søknadsfrist 15. mai

15 studiepoeng // start 18. april - søknadsfrist 16.mars // Start 8. august - søknadsfrist 15.mai

Trafikklærer tunge kjøretøy

Tilleggsutdanning utvidelse klasse A2 - A

30 studiepoeng // start 8.august // søknadsfrist 15.mai

2-dagers kurs // Stjørdal 25. og 26 april

Faglig leder av trafikkskole

Spesialutdanning for klasse T141 og T148

30 studiepoeng // start september // søknadsfrist 15. mai

2-dagers kurs // Stjørdal 5. og 6. april

Vil du vise frem din trafikkskole for våre studenter? Årets bransjedag arrangeres på Nord universitet, Stjørdal 11. mai 2016. Ta kontakt for nærmere avtale.

Ståle Lødemel T: 74 82 37 26 / 957 32 230 E: stale.lodemel@nord.no

Anne Kristin Mikkelborg T: 74 82 37 24 E: anne.k.mikkelborg@nord.no

TA NESTE STEG /stjordal

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

Blant esler og kameler, kjøretimer i Kairo Kairotrafikken kan gjøre noen og enhver svimmel.

Tekst: HILDE LUND Foto: ANITA KJEVERUD

T

RAFIKKEN i Kairo er overveldende. Der man finner tre felt pent og pyntelig malt opp på motorveien, ligger det til enhver tid minst seks biler i bredden.

Den fremherskende holdningen blant bilister ser ut til å være at trafikkregler i høyeste grad er oppskrytt. I beste fall er de veiledende.

Den frekkeste har rett!

Den som har den dyreste og flotteste bilen har til enhver tid retten på sin side, og den sjåføren som er frekkest, kommer først fram. Ligger man innerst i venstre fil, men skal ta av til høyre, legger man seg bare på hornet, slenger armen ut av vinduet og krysser alle filene uten noe mer om og men. Halve bilparken er uten blinklys, sladrespeil og sidespeil, og å vri på hodet for å sjekke om det faktisk er ledig i filen man skal inn i, ser ut til å

24 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

være en øvelse for pyser. Det er et høyt antall dødsulykker i Kairo hvert år. Heldigvis er det så mye trafikk at det store deler av dagen er stillestående kø, slik at skadene ikke blir så store når man kræsjer. For det gjør man.

Innpåslitne taxisjåfører Bilparken er stor, men gammel og sliten.

Drosjene er om mulig i enda verre stand.

Det er utrolig mange drosjer i Kairo, og tøff konkurranse om kundene. Sjåførene er ivrige etter å tilby sine tjenester. De kjører opp på siden av deg der du går og tenker på alle andre ting enn at ”nå har jeg jammen lyst til å kjøre drosje”. De tuter, tuter igjen og så en gang til for sikkerhets skyld og stopper om nødvendig helt, for å få din oppmerksomhet.

Samtidig som han tuter, roper sjåføren ut av vinduet: ”Taxi, very cheap”! Hvis du fortsatt ikke gjør tegn til å ville sette deg inn, kjører taxien sakte ved siden av deg der du går, slik at du helt sikkert skjønner at det er en ledig taxi der. Om heller ikke det hjelper, innser sjåføren at slaget er

tapt, og trøstetuter litt for seg selv. Så kjører han avgårde med hodet bakfrem for å sjekke at du ikke har ombestemt deg i siste liten, og vil ha en taxitur likevel.

Fotgjenger med livet som innsats Livet som fotgjenger i Kairos gater er en prøvelse. Bilene er sterkest, altså har de retten på sin side. De viker ikke en tomme for en ynkelig fotgjenger. Det kan til og med kjennes som de aktivt sikter seg inn på fotgjengerne, og konkurrerer om hvem som knerter flest av dem per tur. Egyptiske fotgjengere krysser firefelts motorveier med dødsforakt, mens

Kairotrafikken kan gjøre noen og enhver svimmel.

VER DE N

PMS: 322 C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

turister sliter. Og det kan koste dem dyrt.

Meg kostet det den behagelige og luftige haremsbuksen. Jeg skulle krysse en firefelts vei med mye trafikk, og bilene kjørte fort. Jeg stod engstelig i midtrabatten, og prøvde å samle mot til å hive meg ut mellom bilene. Min venn Sayed ble utålmodig, tok meg i armen, og dro meg med seg ut i trafikken. Jeg ropte: “Dette går ikke, slipp meg, jeg blir påkjørt!” Han tviholdt i armen og trakk meg videre. Å bli stående skrekkslagen midt ute mellom bilene var ingen god plan. En Mercedes kom mot oss i full fart, og jeg var sikker på at min siste time var kommet. Sayed halte og dro i meg, og han kom seg fint over gaten.

Det gjorde jeg også, med et par millimeters klaring. Buksen min, derimot, overlevde ikke. Den hang seg fast på støtdemperen på Mercedesen, og ble med videre, retning Giza. Heldigvis var det en klesbutikk like i nærheten. Fem minutter etter at buksen min kjørte fra meg, kom jeg ut av butikken som den stolte eier av en flunkende ny plysjbukse med leopardmønster.

Kjøretimer i Kairo Selv om det er skummelt å sitte i en bil i den ville Kairotrafikken, er det nesten enda skumlere å være fotgjenger. I et overdådig utslag av ungdommelig overmot bestemte jeg meg derfor for å ta førerkort. Jeg hadde aldri tatt i et ratt i mitt liv, men fant ut at nå var tiden moden.

Al Nour kjøreskole var en kjøreskole så god som noen, og jeg bestemte meg for å begynne der. Min kjørelærer var en from, eldre mann. Han hadde bønnemerke i pannen, og var mild og snill som dagen var lang. Noe som er veldig rart, når man tilbringer dagene i Kairos kaotiske trafikk. Det kan nemlig bringe fram den indre demonen i noen og enhver. Han hadde en bulkete, gammel bil, som jeg skulle øvelseskjøre med. Døren hang sammen med en hyssing, det luktet bensin i kupeen, og gulvet var rustet vekk under pedalene. En gummimatte lå der gulvet burde vært, og hvis man tråkket for hardt på den, satt man plutselig med foten nede på asfalten. Det var en genial

bil å øvelseskjøre i, for en bulk fra eller til spilte virkelig ingen rolle.

Kjøreundervisning med Guds hjelp Det bekymret meg litt at det første han sa da vi hadde satt oss inn i bilen, var “bismillah ar-rahman ar-rahim”, i Guds, den barmhjertige og nåderikes navn. Jeg håpet at kjøringen ikke ville måtte involvere hjelp fra høyere makter, men at kanskje heller læreren ville gripe inn dersom jeg gjorde noe riv ruskende galt.

Han viste meg hvor jeg fant første gir, og så kjørte vi avgårde. Jeg hadde min fulle hyre med ikke å kjøre på folk, esler, syklister og andre biler, de kom fra alle steder, samtidig. Vi kjørte i ti minutter, så var det på tide å gjøre første stopp. Bensinstasjonen, hvor tanken skulle fylles.

Jeg kjørte så pent videre, til neste stopp.

Moskeen. Det var blitt tid for formiddagsbønn, og læreren min skulle inn og be.

Jeg satt ute og passet på bilen, og prøvde å visualisere meg selv som en sikker og kompetent sjåfør mens jeg ventet. Bønnen var over, han kom ut og så var timen slutt. Vi kjørte tilbake til skolen, og det var det.

Lukeparkering Neste gang stod lukeparkering for tur. To kjegler stod oppstilt i veikanten, og jeg parkerte. Og parkerte og parkerte. Så snart jeg hadde parkert fint 3 ganger på rad, var tydeligvis det temaet i pensum dekket, og vi kjørte videre til nærmeste bro. Nå stod bakkestart på programmet.

Det er helt utrolig hvor mange ganger man kan bakkestarte på vei opp på en bro, mens trafikken dundrer forbi. Læreren sa seg fornøyd med innsatsen, jeg kjørte ham til moskeen, passet bilen mens han ba, og så timen var over.

Teori på egyptisk vis Da jeg hadde tatt seks kjøretimer var tiden moden for litt teori. Vi kjørte avgårde som vanlig, så ba han meg stanse bilen og gå ut av den. Han åpnet panseret, og lurte på om jeg visste noe om det jeg så der. Jeg slo fast at det var nok en motor jeg så, og at det der lignet på et

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

batteri. Så spurte han meg hva jeg ville gjøre dersom det ble problemer med motoren. Jeg svarte at da ville jeg spørre PMS: 7447 en mann som kunne mer enn meg om C:60 M: 58 Y: 0 K:19 motorer, om å hjelpe meg. Svaret ble godkjent, og jeg hadde bestått teoridelen av læreplanen.

PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

Kunsten å tute Det ble ikke lagt så stor vekt PMS: Warm på Red Cpugging av C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0 trafikkregler, skilt og slike bagateller i undervisningen. Det aller viktigste jeg lærte var å tute uhemmet for alt og ingen PMS: 116 100 K: 0esel, etter C: 0 M: 17 Y: ditt ting, og å rope “ya himmar”, andre bilister og fotgjengere. Behersker man de to tingene, går nemlig resten av seg selv i Kairotrafikken. Man må tute for å gjøre seg bemerket, så ingen kjører inn i en. Det gjelder enten man ligger i en fil, skal inn i, eller ut av den. Mange bilister mener bestemt at man må unngå å skru på frontlysene når det er mørkt, for dersom de er på, vil batteriet gå. Mørketuting er derfor essensielt. Man kan tute for å underholde seg selv. Man kan tute dersom man ser en vakker kvinne. Man kan markeringstute, skremmetute, trøstetute, kosetute, det er alltid en god grunn til å tute. Et langt, gjennomtrengende tut, rytmiske tut, fanfaretut, det er bare fantasien som setter grenser. Men tuting må til!

Droppet oppkjøring Jeg fulgte undervisningen lenge nok (1 time i uken i 5-6 uker) til å kjøre opp, og hadde avtalt dato og tid for eksamen. Da dagen kom, valgte jeg likevel ikke å gjøre det. Jeg innså at trafikk i Kairo og trafikk i Oslo er to vidt forskjellige ting, og at det ville være uforsvarlig å kjøre i Norge med den noe begrensede kjørekunnskapen jeg hadde ervervet meg i Kairo. Jeg ville fått førerkort i Egypt uansett hvordan det gikk på eksamen, dersom jeg hadde betalt noen for det under bordet. Jeg følte at det ikke var nok til å takle norske vinterglatte veier, hastigheter på over 50 km i timen, eller å kunne forholde seg til skilt av ymse slag. Kunnskap som på alle måter er kjekt å ha! ■

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 25

I en verden der alt går raskere, går ingenting raskere enn fiber.

Med fiber fra Telenor får bedriften maks fart og kapasitet på nettet. Kravene til hvordan vi løser arbeidsoppgavene endrer seg, og måten vi jobber på er i stadig forandring. Ny teknologi gjør det mulig å jobbe mer effektivt og fleksibelt. Tunge filer, bruk av skytjenester, streaming, liveovervåking, osv. krever høyere fart og kapasitet av nettforbindelsen, og det er viktig å sikre oppetid.

Telenor har størst fiber-dekning i Norge, driftssikkert nett og kundeservice hele døgnet, hele året.

Les mer om mulighetene og fordelene bedriften får med fiber på telenor.no/bedrift, kontakt din lokale Telenor-forhandler eller ring 05000.

MIN NE ORD

PMS: 322 C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

M I N N E O R D O L AV H AG L A N D (19.9.1942 – 24.10.2015)

M

E D O L AV ’s bortgang har en hedersmann i bransjen gått bort. Vi har mistet en dyktig kollega, et eksempel til etterfølgelse på alle områder.

Olav gjennomførte høsten 1972 første kullet på STLS og fikk utvidet kompetansen til kjørelærer etter bestått «Nemdprøve».

I 1975 etablerte han Olavs Trafikkskole AS i Sandnes, og hadde etter hvert mange medarbeidere. Olav krevde undervisning i lærevognene, ikke «bare visning».

Fra 1975 var han medlem i ATL hvor han i årenes løp hadde flere tillitsverv, som medlem i disiplinærnemnda fra 1993-1997, medlem i Kontrollkomiteen fra 1997-2003 og fra 2003-2010 leder i Kontrollkomiteen.

Med to unntak, deltok han på alle landsmøtene fra 1975 til 2015.

PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19

I Rogalandsavdelingen hadde han styrePMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0 verv i mange år, også som fylkesleder.

Han utarbeidet læreplan for mørkekjøring lenge før dette ble krav fra myndighetene, PMS: Warm Red C og ATL-Rogaland var dermed C: 0de M: 75første Y: 90 K: 0 i landet som gjennomførte mørkekjøring på alle elevene i den mørke årstiden.

PMS: 116 med Han etablerte også samarbeid C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0 oljebransjen angående kurs i trafikksikkerhet. Anny (kone og trafikklærer) gjennomførte kursene i mange år.

For sin store innsats gjennom 45 år er han dekorert med ATLs gullmerke og ATLs Veteranklubbs Det Gylne Ratt.

Vi vil alltid huske Olav for hans engasjement, sin faglige tyngde, sin vennlighet og sitt gode humør med alltid smittende latter!

Savnet er og blir stort, men vi bevarer alle de gode minnene som inspirerer til fortsatt topp innsats for trafikksikkerheten.

Anton E. Mittet, leder i ATLs Veteranklubb

LEIETILBUD TIL TRAFIKKSKOLER Normann Olsen Tilhenger AS har ca. 400 leiehengere utplassert på Shell stasjoner over hele landet. Pluss en del trafikkskoler som gir BE førerkort og MC opplæring. Vi ønsker å gi et tilbud til flere trafikkskoler i sør Norge. Hengeren, som kommer fra SävsjøSlepet, er nedregistrert til 1500 kg, men kan også leveres med 2000 kg totalvekt. Den leies i 3 år for kr. 2100.-/mnd. + mva. og kan deretter kjøpes ut for en gunstig pris. (Ca. ½ markedspris). Hengeren er 3,5 m lang, 1,67 m bred og 1,85 m høy . Inv. mål. Ca. 11m3. Den leveres fritt med dekor til din skole og du kan velge dører eller lem. (Dagens modell har 167 cm bred åpning bak). Mange har MC el. moped bak. Skapet er isolert og har kraftige surrekroker for å feste for eksempel sykkel. Vi sørger for forsikring (5.000 i egenandel) i leieperioden.

Kan selvfølgelig også kjøpes.

Pris 2015, hvit, 1500 kg/900kg. 65,800.Ta kontakt med Lars, 90147970, hvis dette er interessant for din kjøreskole. Lev.tid ca.3 uker. Service i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen.

Bildet viser en 07 mod. 2015 mod har en bredere og kraftigere lem og andre lykter.

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 27

UP

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

Politiets innbyggerundersøkelse 2015: Bekymringen for å bli rammet av trafikkulykke PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

Av: RUNAR KARLSEN, UP-sjef PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

I 2015 ser det ut til

langsiktig innsats av aktørene i tra-

ningspolitiet skal i

121 personer

fikksikkerhetsarbeidet, herunder

samarbeid jobbe for å

697 i mistetPMS: livet C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

politiets kontrollinnsats.

nå målene. Hovedsats-

trafikken. I følge Kripos ble det begåttPMS: 23118drap i

I samme undersøkelse svarte befolk-

ningsområdene i

ningen også på hvordan de oppfattet at po-

strategien er forebyg-

litiet utførte sine oppgaver. Øverst troner

gende virksomhet,

trafikksikkerhetsarbeidet til politiet! Hele

kontrollvirksomhet og etterforskning.

2015 spurt befolkningen om hva de

67 % er meget godt eller ganske godt til-

UPs innsats på veiene har til formål å

frykter mest. Å bli skadet eller drept i

freds med politiets trafikktjeneste! Dette er

bidra til å redusere antall alvorlige

trafikken er det befolkningen frykter

en ekstra inspirasjon for vårt videre arbeid!

trafikkulykker.

mest. Hele 36 % frykter dette i meget

Politiets “Strategiplan for polititjeneste

C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

Norge det samme året. Politiet har i

eller ganske stor grad. Til sammen-

på veg for årene 2016 – 2019”, er nå

Du finner publikasjonen på:

ligning kommer “ran og utpressing”

akkurat ferdig. Politidirektør Odd Reidar

www.politi.no/utrykningspolitiet/

nederst på listen med kun 8 %. Selv

Humlegård (tidligere UP-sjef) påpeker i

trafikksikkerhet/Tema_268.xhtml eller

om 121 mennesker omkom i trafik-

sitt forord til planen på at denne skal

https://goo.gl/XlzH5a

ken, det er 121 for mange, ser vi stadig

danne grunnlag for prioriteringer og

nedadgående trend på antall

ressursstyring i (politiets) trafikksikker-

omkomne. Dette skyldes riktig og

hetsarbeid. Politidistriktene og Utryk-

Det folk er mest bekymret for å bli utsatt for er trafikkfarlige hendelser, men befolkningen har også høy tiltro til at politiet kan håndtere dette.

28 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

Straffeloven § 15

JUS

PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

Medvirkning til overtredelse av vegtrafikkloven er nå straffbart!

Dette har betydning for hvordan du underviser.

Av LEIF N. OLSEN

§

Medvirkning til overtredelser av vegtrafikkloven og forskrifter til loven var inntil sist høst ikke straffbart, noe som en også kan lese i ATLs lærebøker. Dette fulgte av daværende straffelovs alminnelige del.

Straffeloven av 2005 som trådte i kraft 1. oktober 2015, endret imidlertid på dette. Nå er hovedregelen at medvirkning er straffbart etter all straffelovgivning (straffeloven § 15), altså også f.eks. vegtrafikkloven og trafikkreglene. Dette medfører en betydelig utvidelse av det straffbare område for trafikkforseelser.

Det vil ha betydning også i pedagogisk sammenheng. Nye områder som man nå kan bli straffet for er f.eks.:

• medvirkning til fartsovertredelse

• • • • •

(vegtrafikkloven § 6 og trafikkreglene § 13) medvirkning til uaktsom kjøring (vegtrafikkloven § 3) medvirkning til promillekjøring (vegtrafikkloven § 22) medvirkning til kjøring uten førerkort (vegtrafikkloven § 24) medvirkning til ulovlig øvingskjøring (§ 26) medvirkning til overtredelse av trafikkregler som for eksempel ulovlig forbikjøring

Hvor langt medvirkningsansvaret blir trukket, må praksis etter hvert avgrense.

Men i utgangspunktet er både fysisk og apsykisk medvirkning straffbart. Ofte vil det etter vegtrafikkloven være snakk om psykisk medvirkning i form av overtalelse, motivering, stimulering mv. til trafikkovertredelser som for eksempel promillekjøring eller fartsovertredelser.

Videre kan bestemmelsen om medvirkning få betydning ved overtredelser av en rekke andre forskrifter som kjøre- og hviletid, overlastbestemmelser, yrkestransport og farlig gods mv. utover det som følger direkte av forskriftene.

Straffeloven § 15. Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt. ■

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 29

NTP

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

Hva betyr Nasjonal transportplan for deg som trafikklærer i framtiden?

PMS: 669 C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47

Av SIRI RØNNEBERG

S

PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

Byområdene

TATENS VEGVESEN, PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

Jernbaneverket, Kystverket og Avinor la

fram sitt felles plangrunnlag

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

til Nasjonal transportplan for årene 2018-2029. Planen legger en rekke føringer for transportsektoren. Hva betyr dette for deg som trafikklærer?

Drift og vedlikehold av transportnettet, sammen med tunnelsikring er viktige satsingsområder. Artikkelen om tunnelbrannøvelsen på HELL annet sted i bladet, gir deg tips til opplæringen omkring dette.

Færre privatbiler i byområder, lavutslippsteknologi, mer ITS, og selvstyrende biler, står på planen. Hvordan forbereder du deg på å undervise i ny teknologi?

Flere over på kollektivt, flere fotgjengere og ”transportsyklere”, - hva med opplæring av disse trafikantgruppene?

Trenger vi flere tungbillærere? Og hva med MC og moped?

Mer godstransport over på skinner og sjø, betyr knutepunkter mellom vei, bane og sjø. Hvordan bør du som tungbillærerne forberede dine elever på dette?

30 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

Les utdrag av pressemeldingen og gjør deg noen tanker: Samfunnets mobilitet Samfunnets mobilitet opprettholdes, og befolkningsvekst, handel og økonomisk vekst vil føre til at transportomfanget øker. I 2029 blir det 15 prosent flere personreiser. Reiser lengre enn 70 km, øker mer enn korte reiser. Det totale omfanget for godstransport vil øke med opp mot 20 prosent i løpet av NTP-perioden 2018-29.

Klimastrategien En bærebjelke i NTP-oppdraget er en klimastrategi for lavutslippssamfunnet.

Transportetatene mener det er mulig å få ned klimagassutslippene i sektoren med om lag 50 prosent innen 2030, selv når det blir mer transport. De overordnede grepene er å tilskynde null- og lavutslippsteknologi i alle transportformer, ta i bruk bærekraftig biodrivstoff i stort omfang og legge til rette for nullvekst i privatbilisme i mange byområder.

Mange byområder må innrette seg på nullvekst i personbiltrafikken. Dette må skje ved overgang til mer bruk av kollektivtransport, sykling og gåing. Bolig- og næringsområder utvikles slik at det fremmer lavutslipp i transportsektoren.

Staten engasjerer seg med bymiljøavtaler i ni byområder. Partene i disse avtalene forplikter seg til å styrke miljøvennlige transportformer.

Sammenhengende sykkelekspressveger er et nytt, offensivt tiltak for å få flere til velge sykkel til og fra jobb.

Staten går inn med 50 prosent i store kollektivinvesteringer i byene som for eksempel bybanen i Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger, metrotunnel i Oslo og Fornebubanen i Oslo og Akershus.

Godsoverføring Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette skjer gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir økt godsomslag. Samtidig vil volumveksten i hver av transportformene bli større enn overføringspotensialet. Av hensyn til effektiv, miljøvennlig og sikker godstransport er det derfor nødvendig at alle transportformene utvikles for å oppnå målsettingene.

NTP

PMS: 322 C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

Etterslepet på vedlikehold fjernes Transportetatene anbefaler å fjerne etterslepet i vedlikehold på vegene, jernbanen og kystens installasjoner i løpet av den neste NTP-perioden. Drift og vedlikehold har fått økte midler de siste årene slik at forfallet i infrastrukturen har stanset.

Dette er et godt utgangspunkt for å ruste opp veier, jernbane og kystens infrastruktur til en mest mulig robust og driftssikker standard. Totalt er det anslått et etterslep på 55-60 milliarder kroner innenfor riksveg, jernbane og kyst.

Teknologiutvikling i transportsektoren Intelligente transportsystemer (ITS) bidrar til sikkerhet, effektivitet og bedre overganger mellom transportformer.

Eksempler på slik teknologi er trafikantinformasjon, trafikk- og flåtestyring, førerstøttesystemer, navigasjon, samt drift av infrastruktur og betalingssystemer.

Hovedtall i NTP-utredningen Den økonomiske basisrammen til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket er i gjennomsnitt 59,7 milliarder kroner pr år. Her inngår midler til Nye Veier AS på 5,1 milliarder kroner pr år.

I løpet av transportplanperioden til 2030 må klimautslippene fra privatbiler, tungtransport, fartøy, fly og anleggsmaskiner samlet reduseres med om lag en halvpart.

– Vi står overfor et taktskifte i overgangen til ny teknologi, fremholder jernbanedirektør Elisabeth Enger som har ledet styringsgruppen for transportetatenes grunnlag til Nasjonal transportplan.

Nullutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler – Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte. I klartekst betyr dette at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år, velger en nullutslippsbil, sier Enger.

Plangrunnlaget legger opp til at det må gi forutsigbarhet for at privatpersoner og næringsliv skal ta klimavennlige valg.

For å sikre et raskt skifte fra dagens kjøretøypark til null- og lavutslippskjøretøy må de være konkurransedyktige i pris sammenliknet med kjøretøy med fossilt drivstoff, og de må være billigere i bruk.

Null- og lavutslippskjøretøy skal fortsatt ha fordeler av lavere avgifter og subsidier.

Klimautslippene må kuttes

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

Nullvekst for privatbil

Omfanget av persontransport og godstransport vil øke, men målet er at privaPMS: 7447 tbilismen ikke øker i byer og C:60 M: 58 Y: 0byområder.

K:19 Dette er områder med befolkningsvekst, og nullvekst innebærer betydelig overgang fra privatbil til kol lektivtransport, PMS: Purple C 88 Y: 0 K: 0 gåing og sykling. - DetC:38erM:aktuelt å inngå bymiljøavtaler med ni byområder. Vi anbefaler at staten skal øke innsatsen med om lag 60 prosent, 66,5 PMS: til Warm Red C milliarder C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0 kroner i NTP-perioden, sier jernbanedirektøren.

En forutsetning er at byområdene innPMS: 116 både bidrar fører trafikantbetaling som C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0 til finansiering av transportsystemet og til å dempe biltrafikken. Noen byer har allerede innført tidsdifferensierte takster.

Det arbeides med opplegg for miljødifferensierte avgifter i bompengeringene.

Dette vil være et steg mot bedre byluft og mer effektiv trafikkavvikling, og det bidrar til nullvekstmålet.

– Biler med nullutslippsteknologi tar også vegkapasitet, parkeringsareal og bidrar til køer og svevestøv fra vegdekket som andre kjøretøy. Alle personbiler omfattes derfor av nullvekstvekstmålet, sier Elisabeth Enger.

Reduserte klimagassutslipp og elektrifisering Statens vegvesen vil kreve nullutslipp eller lavutslipp av klimagass i alle nye ferjekontrakter fra 2016.

En del av transportnæringens klimaløsning er at tunge kjøretøy må være tilnærmet 100 prosent drevet på bærekraftig biodrivstoff. Biodrivstoff kan benyttes i fly med inntil 50 prosent innblanding. Godstransporten er økende til sjøs, på jernbane og langs veiene. Miljøvennlig godstransport betyr at alle former for transport må redusere utslipp av klimagasser og nitrogendioksid.

Fakta: Etatene skisserer disse målene på vegen mot utslippsfri transport:

• Innen 2025 skal nye privatbiler, • Tempoet i overgangen til nullutslipp, hybridteknologi og biodrivstoff må øke betraktelig.

Utslippene fra samferdsel halveres innen 2030.

bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy.

Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser, 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 31

NTP

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75 • Biodrivstoff skal årlig erstatte 1,7 mil-

liarder liter fossilt drivstoff innen 2030. Dette gir et teoretisk potensial PMS:om 669 lag 5 for klimagassreduksjoner på C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47 mill. tonn CO2-ekvivalenter.

Fakta: Klimagassutslipp fra PMS: 511 transportsektoren: C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

• Transportsektoren står for utslipp av

• •

om lag 16,5 millioner tonn CO2. Dette er om lag en tredel av de samlede PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42 klimagassutslippene innenlands i Norge.

Vegtrafikken – privatbiler og tungPMS: 118 trafikk - står for om lag 10 millioner C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27 tonn C02.

Sammenhengen mellom økt mobilitet og økte utslipp må brytes. Alle deler av transportsektoren må innrette seg på at klimagassutslippene skal omlag halveres innen 2030.

omfatter særlig tunnelbelysning og vannog frostsikring

Fylkesvegene Fylkeskommunene eier 44.300 kilometer veg. Etterslepet i vedlikehold på fylkesvegene øker. For kritisk infrastruktur som tunneler, bruer og ferjekaier bør det vurderes et eget fornyelsesprogram.

Trafikksikkerhet

ettergivende master, profilert kantlinje og utbedring og skilting av krappe kurver innen 2024.

Det har vært en urovekkende utvikling for MC og moped. I samarbeid med Norsk motorsykkelunion arbeider Vegvesenet med en ny strategi for MC og moped.

Fartsmåling og automatisert trafikkontroll (ATK), sammen med førerstøttesystemer og kontinuerlig påvirkning av sjåførenes holdninger har et potensiale

Drift og vedlikehold Økte bevilgninger har stanset forfallet av riksveger, jernbanen og kystens anlegg.

Transportetatene vil fjerne etterslepet i planperioden. Kostnadene er beregnet til 55-60 milliarder kroner. Å ta vare på infrastrukturen har høyeste prioritet fordi dette gir mer effektiv og sikker transport.

Riksvegene I dag er riksvegnettet preget av betydelig vedlikeholdsetterslep, noe som medfører høyere driftskostnader. God standard med optimal drift og vedlikehold er effektivt og sikkert både for privatbilister og for næringstransport.

Totalt settes det av 36 milliarder kroner til å fjerne forfallet på riksvegene. Det vil koste om lag 8,5 milliarder kroner i året å drifte og vedlikeholde riksvegene – omtrent likt fordelt på daglig drift og vedlikeholdsarbeid. Godt vedlikehold gjør vegene mer robuste for endringer i klimaet.

Tunnelsikkerhet Transportetatene prioriterer å utbedre 200 tunneler for å møte kravene i sikkerhetsforskrifter. Prosjekter på TEN-T nettet prioriteres innen 2019.

Ytterligere om lag 250 tunnelene på riksvegnettet trenger utbedringer. Men dette må komme etter de prioriterte tunnelene som har en frist i 2019. Arbeidene

32 | T R A F I K K S K O L E N

1-2016

Et stadig bedre transportsystem skal ta oss nærmere nullvisjonen. I løpet av NTP-perioden 2018-2029 er målet at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken kommer ned til under 350 i året. I 2015 var over 800 drepte og hardt skadde.

-Vi har gjort mye som har gitt gode effekter. Å komme videre ned vil kreve enda mer, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Veger og trafikanter Målsettingen krever blant annet økt satsing på møtefrie veger, forsterket midtoppmerking og tiltak for å forhindre utforkjøringsulykker og påkjørsler av fotgjengere og syklister.

Halvparten av trafikken på riksveier går på møtefri veg (med fartsgrense 70 km/t og høyere). Forsterket oppmerking mellom kjørebanene har fortsatte et potensiale. Vegen bør ha 7,5 meter bredde, og det skal vurderes hvor det kan være hensiktsmessig å utvide vegbredden.

Vegvesenet arbeider også for at riksveger med fartsgrense med minst 70 km/t utformes med siderekkverk,

for ytterligere å bedre trafikantenes atferd, og dermed bidra til nedgang i ulykkestallene. Det gjennomsnittlige fartsnivået har i flere år gått noe ned, noe som er et positivt bidrag til økt trafikksikkerhet.

Jernbanen Jernbanen har høy sikkerhet, og ingen passasjer er drept siste ti år. De ulykkene som er skyldes i hovedsak hendelser på planoverganger, personer i sporene og hendelser med skred. Planoverganger representerer den største risikoen målt i antall drepte og skadde, og Jernbaneverket arbeider etter en plan for å sikre og sanere planoverganger. Målet er å mer enn halvere tallet på ulykker på planovergang i løpet av perioden. ■

PMS:LJØAVTA 322 BYMI LE C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

Milliarder fra staten til Trondheim

PMS: 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19

PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

Pressemelding fra STATENS VEGVESEN

T

R O N D H E I M har inngått Norges første bymiljøavtale med staten. Byen får 3,76 milliarder kroner fram til 2023 for å hindre vekst i biltrafikken.

1,4 av de 3,76 milliardene går til å utvikle et superbusstilbud. Pengene skal brukes på traseer, holdeplasser og bussdepot.

Bymiljøavtalen kommer til å forandre Trondheim. Bakgrunnen for avtalen er Klimaforlikets nullvekstmål – det vil si at all vekst i persontrafikken i voksende storbyområder skal skje ved at folk reiser kollektivt, sykler eller går.

Avtalen representerer en styrking og videreutvikling av Miljøpakken i Trondheim, som så langt har oppfylt nullvekstmålet. Den markerer en milepæl i klimapolitikken. Åtte andre storbyområder får inngå avtaler, men Trondheim er først til å oppnå enighet med staten.

Dette krever staten - forpliktelser:

PMS: Warm Red C C: 0 M: 75 Y: 90 K: 0

• Trondheim kommune og SørTrøndelag fylkeskommune forplikter • Klimagassutslipp seg til å treffe tiltak som sikrer at PMS: 116 • Begrensinger på parkering C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0 veksten i persontrafikk tas med • Fortetting av byen kollektiv, sykling eller gåing, for eksempel restriksjoner på bilkjøring.Pressekonferanse 12. februar • Må bygge en tettere by nær eksisterAvtaleparter er Trondheim kommune, ende og nye kollektivtraseer, spesielt Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten rundt holdeplasser og stasjoner. ved henholdsvis Statens vegvesen og • Avtalepartene skal samarbeide om å Jernbaneverket. Avtalen ble signert utvikle et sammenhengende nett for fredag av: • Ordfører Rita Ottervik i Trondheim. alle som sykler og går, med god adkomst til kollektivsystemet. Dette (952 63 011) • Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sørinkluderer jernbanen.

• Avtalepartene skal samarbeide om å Trøndelag. (995 41 944) • Direktør Lars Aksnes i Vegdirektoratet utvikle knutepunkter.

(913 56 401) • Direktør Elisabeth Enger i JernbaneResultater: verket Effekten av tiltakene skal måles slik: • Trafikkutviklingen fordelt på reisePressemeldingen er også lagt ut med midler. Overvåkes via reisevaneunderflere dokumentet på atl.no/aktuelt søkelser, måling av vegtrafikk og telling av kollektivreiser

Bymiljøpakke, Trondheim

Dette gir staten – fordelt på tiltak: 1 milliard kroner til tiltak på riksveg innen programområdene kollektiv, sykkel, miljø og gåing – altså ikke biltrafikk.

• 1,4 milliarder kroner til investering i superbussløsning i Trondheim. Staten dekker 50 prosent av de samlede kostnadene.

• 1, 36 milliarder i belønningsmidler for perioden 2016-2023. Belønningsmidlene går til tiltak som bidrar til bedre byluft og mindre kø i byområdene. Dette er en videreføring av tidligere ordning. Trondheim har allerede (2009-2015) fått 870 millioner kroner i belønningsmidler.

• Utvikling av jernbanen skal sees i sammenheng med utviklingen av det øvrige kollektivtransportnettet.

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 33

ATL INFO

PMS: 561 C:90 M: 0 Y: 63 K: 58

LEDIG STILLING PMS: 385 C: 2 M: 0 Y: 100 K: 75

SKOLEN TILBYR OPPLÆRING I

Er du opptatt av godt fagmiljø, hyggelig arbeidsmiljø, konkurannsedyktig lønn og god elevtilgang?

PMS: 669

C: 76 M: 78 Y: 0 K: 47 Vi søker trafikklærer med undervisings kompetanse på bil og gjerne tohjuling. Vi kan tilby deg en utfordrende, variert og givende hverdag!

PMS: 511 C:62 M: 100 Y: 45 K: 32

PMS: 697 C: 0 M: 68 Y: 47 K: 42

PMS: 118 C: 0 M: 18 Y: 100 K: 27

FØLGENDE FØRERKORTKLASS ER:

A A2 A1

am146

B96 B Be

Vårt overordnet mål er å utdanne trygge og risikobevisste førere.

Du kan lese mer om oss på www.løbergstraf ikkskole.no www.løbergstrafikkskole.no

Telefon: 33 13 10 80

Løbergs Trafikkskole er en skole plassert i Larvik.

Skolen har nye trygge biler og motorsykler kun med ABS. Send oss gjerne en CV på: po st@lobergstraf ikkksko le.no post@lobergstrafikkkskole.no og kontakt Cecilie på tlf: 40853733

GOD PÅSKE! Stripa av Marius Henriksen

34 |

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

Sonja Sporstøl har sagt opp sin stilling og fratrer 30.04.2016.

Styret er allerede i avsluttende prosess med ny direktør.

Ann Kristin Thomte styreleder

ATL INFO

PMS: 322 C:100 M: 0 Y: 33 K: 35

FY LKES AVDELINGENE

LANDSSTYRET

ATL ER PMS: MEDLEM AV 383 C:28 M: 0 Y: 96 K:19

NTU

Østfold:

Hordaland:

Leder: Espen Hansen Team Antonsen Hvaler Trafikkskole AS Søndre Skipstad 3 1684 Vesterøy Tlf.: 91 64 24 54 espen@teamhvaler.no

Leder: Anders Arntzen ATL avd. Hordaland c/o Førerkortsentralen AS Tytebærbrekko 2 5353 Straume Tlf.: 95 17 90 07 hordaland@atl.no

Hedmark:

Sogn og Fjordane:

Leder: Trond O. Hanstad Hanstad Trafikkskole AS Hovinveien 114 2410 Hernes Tlf.: 48 22 24 20 ohanstad@online.no

Leder: Styrk A. Hofslundsengen Hofslundsengen Trafikkskule AS Fossetunet 4 6856 Sogndal Tlf.: 41 49 34 13 styrk82@gmail.com

Oppland:

Møre og Romsdal:

Leder: Anne Kristin Tollefsen Felgen Trafikkskole Fåberg gata 106 2615 Lillehammer Tlf.: 61 25 01 90 anne.kristin@felgen-trafikkskole.no

Leder: John Rotevatn Rotevatn Trafikkskule AS Snippa 3 6100 Volda Tlf.: 90 93 65 05 John.rotevatn@mimer.no

Buskerud:

Sør-Trøndelag:

Leder: Jarle Hoddevik Støyten Trafikkskolesenter AS Bloms gate 5 3510 Hønefoss tlf.: 91 35 42 52 E-post: post@stoyten.no

Leder: Elin Kyllo Hattrem Trafikkskole AS Brøsetveien 175 A 7048 Trondheim Tlf.: 93 20 98 53 elin.kyllo@hattrem-trafikkskole.no

Vestfold:

Nord-Trøndelag:

Leder: Glenn Ronny Edvardsen Eians Horten Storgata 23 3181 Horten Tlf.: 47 35 30 04 post@trafikkskolehorten.no

Leder: Øyvind Hansen Øyvind’s Trafikkskole Verftsgata 16 7800 Namsos Tlf.: 91 12 84 30 oeyvinha@online.no

Telemark:

Nordland:

Leder: Richard Sommerseth Nr. 1 Trafikkskole Stathelle-Kragerø AS Krabberødveien 6 3960 Stathelle Tlf: 35 96 19 50 post@nr1-trafikkskole.no

Leder: Terje Barkhald Barkhald & Pedersen Trafikkskole AS Storgaten 87 8201 Fauske Tlf.: 90 72 96 58 terjebarkhald@gmail.com

Aust-Agder og Vest-Agder:

Troms:

Leder: Tove Britt Olsen Lindesnes Trafikkskole Kleveåsen 23 4515 Mandal Tlf.: 95 23 24 45 tovbri@online.no

Leder: Toril Fagerli Birkeland c/o Nord-Troms Trafikkskolesenter AS Meieriveien 1 9152 Sørkjosen Tlf.: 91 80 95 24 toribirk@online.no

Rogaland:

Finnmark:

rogaland@atl.no

Leder: Roar Hætta Trio Trafikkskole AS Løkkeveien 2 9510 Alta Tlf.: 91 88 28 10 roar@trio-ab.no

Styreleder Ann Kristin Thomte Styreleder annkristin@thomte.no tlf. 918 33 454 Nestleder Kjell Christian Krane kjell.krane@gmail.com tlf. 906 46 662 Styremedlemmer Per Boberg per@juliussen.no tlf. 450 08 250 Per Ove Sercan Husevik per.ove.husevik@sklbb.no tlf. 913 33 875 Richard Sommerseth richasom@online.no tlf. 920 49 566 Varamedlemmer Tommy Bogstrand tb@nnts.no tlf. 977 47 149 Anette Malthun Kofoed amko@berg-hansen.no tlf. 975 87 999

Nordisk NTU Trafikskole Union Nordisk Trafikskole Union PMS: 7447 C:60 M: 58 Y: 0 K:19

EFA Europäischen Fahrlehrer Assoziation PMS: Purple C C:38 M: 88 Y: 0 K: 0

PMS: Warm Red C

K A L E N C:D0 M:E75RY: 90 K: 0 Mitt yrke-Tungbillærer 17.mars kl. 1900 NRK 2 PMS: 116 C: 0 M: 17 Y: 100 K: 0

Mitt yrke-Trafikklærer 23.mars kl. 1900 NRK 2

Kurs i oppsett av egen hjemmeside 17.mars kl. 09:00-1500 Ryen HMS kurs for ledere fredag 8.april kl. 10-15 Ryen

ADMINISTRASJON

Trafikksikkerhetskonferansen 12-13. april Oslo kongressenter https://www.tryggtrafikk.no/tema/ trafikksikkerhetskonferansen/

Administrerende direktør Sonja Sporstøl sonja@atl.no tlf. 901 87 789

Trafikalt instruktørkurs i førstehjelp 18.-19.april kl.11-17 og kl. 09-15 Oslo Røde Kors

Administrasjonssjef: Rolf Gregersen rolf@atl.no tlf. 928 29 416

Landsmøte 2016 03.-05.juni Scandic Stavanger City

Avdelingsleder, salg: Geir Olderskog geir@atl.no tlf. 410 34 720

Tungbilseminar 9. og 10. juni på Lillestrøm

Forlagsredaktør: Siri Rønneberg siri@atl.no tlf. 472 52 828

ANNONSEPRISER 2016

IT-support/fagkonsulent Øyvind Eidesen oyvind@atl.no tlf.922 62 003

Helside 1 innrykk 2 innrykk

kr. 10.000,kr. 17.000,-

IT-support Jan Anker-Goli jan@atl.no tlf. 907 89 383

Halvside 1 innrykk 2 innrykk

kr. 6.000,kr. 10.200,-

Fagkonsulent: Ellen Margrethe Ramstad ellen@atl.no tlf. 950 48 170

Prisene er eks. mva og forutsetter ferdig materiale.

Opplæring/web Nina Tyskerud nina@atl.no tlf. 918 72 661 Administrasjonskonsulent Regnskap/Data John Terje Solberg john.terje@atl.no tlf. 455 10 802 Konsulent: Astrid Sommer astrid@atl.no tlf. 907 86 979 Fagkonsulent tunge kjøretøy Asbjørn Krogstad asbjorn@atl.no tlf. 934 40 586

Nytt tilbud! Medlemsrabatt på annonsering: 20%

UTGIVELSESPLAN 2016 Nr. 1 ca. uke 11 Nr. 2 ca. uke 43 OBS! Kun 2 utgaver i 2016 Materiellfrist: Nr. 1 ca. 22. februar Nr. 2 ca. 22. september Opplag: 2000 eksemplarer

TRAFIKKSKOLEN

1-2016

| 35

B Retur: Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund Postboks 144 Manglerud, 0612 Oslo

Kampanjerente 1,49 %

Sørg for at elevene dine får gode vaner.

A-Klasse med fabrikkmontert kjøreskolepakke

Fra kun

314.000,-

AMG Plus-pakke

29.000,-

Kundebesparelse 31.490,-

NYHET! Ny og bedre kjøreskoleavtale:

AMG Plus-pakke inneholder; • Lys- og siktpakke • Ryggekamera • LED hovedlys • DAB+ med bluetooth handsfree • 8” fargedisplay • Skiluke • Forberedelse for Garmin navi.

• 3-eiket sportsratt • Setekomfortpakke • Sort taktrekk • Sportsseter • 18” lettmetallfelger • Senket sportsunderstell • AMG-styling

5 år / 200.000km* Finn din lokale forhandler på: kampanje.mercedes-benz.no

*Kjøreskoleavtalen gjelder biler importert av Bertel O. Steen AS, og omfatter skader som skyldes alle materialfeil og/eller produksjonsfeil så lenge det er i drift som kjøreskolebil.

Gjelder kun ifbm. kjøreskolepakke. Nom. kampanjerente 1,49 % gjelder i 3 år. Forbruk blandet kjøring: 0,51-0,73 l/mil. CO2-utslipp: 99-171 g/km. Bildene kan avvike fra tilbudt modell.

A4_ATL_Trafikkskolen.indd 1

15.02.2016 15.58