Arbeidsbok til norsk, nordmenn og norge 2 antologi by atta-ur-rehman khan

Antologi

Arbeidsbok til

NORDMENN og NORGE

Antologi

Kathleen Stokker

The University of Wisconsin Press

The University of Wisconsin Press 114 North Murray Street Madison; Wisconsin 53715 3 Henrietta Street London WC2E 8LU, England Copyright ÂŠ 1993 The Board of Regents of the University of Wisconsin System All rights reserved 54321 Printed in the United States of America Peanuts cartoons are reproduced with the permission of

pm Copenhagen. Grynt cartoons and drawings in "Den svanede," and "mandag" by Sven Sj1jnsteby are reproduced with permission of the artist and Ajtenposten. Cosper cartoon is from Dagbladet.

InntlOLO Introduction ....................................................................... xiii GRAMMATISK OVERSIKT I. II. III. IV. V. VI. VII. Vill. IX. X.

Substantiver (nouns) ........................................................... Personlige pronomener (personal pronouns) ....................................... Andre pronomener (other pronouns) .............................................. Adjektiv (adjectives) ........................................................... Verb (verbs) ................................................................. Adverb (adverbs) ............................................................. GradbfPying av adjektiv og adverb (comparison) .................................... Konjunksjon og ordstilling (conjunctions and word order) ............................ Den engelske ÂŤ-ingÂť (ways of expressing the English -ing expressions) ................. Litt av hvert (miscellaneous) A. Tall (numbers) ........................................................... B. Datoer (dates) ........................................................... C. Tidsuttrykk (time expressions) .............................................. D. Special problems for speakers of English ..................................... XI. Indirekte tale (indirect discourse) ................................................ XII. A utvide handlingen i tid (extending action in time) .................................

3 6 9 11 14 19 20 22 25 26 27 28 29 34 35

REPETISJON I. A. B. C. II. A. B. C. D. E. F. G. H. I.

Velkommen hit Sosial kontakt ................................................................ I klassevrerelset .............................................................. Swrreord ................................................................... Substantivet Skolen ...................................................................... Huset ....................................................................... Familien .................................................................... Mat ........................................................................ Klrer ....................................................................... Byen ....................................................................... Tid ......................................................................... Vrer ........................................................................ Mlineder .................................................................... J. Ukedager .................................................................... ill. Verbet A. Svake verb .................................................................. B. Sterke verb .................................................................. C. Pluskvamperfektum ........................................................... D . Modale hjelpeverb ............................................................ IV. Ordstilling ................................................................... V. Adjektivet ...................................................................

39 40 41 42 42 43 43 43 44 44 44 44 44 46 47 47 49 50 51

Innhold

VI. VII. A. B. C. D. VIII. IX.

x. XI. A. B. C. XII. A. B. XIII.

Pronomener .................................................................. Adverbet Form ....................................................................... Funksjon .................................................................... Pasteds - og tilstedsadverb ..................................................... Hvem er du? ................................................................. Papekende pronomener ........................................................ Sammenligning: Komparasjon av adjektiv og adverb ................................ Preposisjoner ................................................................. Tidsuttrykk I II pa II for ... siden 110m ................................................... Da II sa ... da II nar ......................................................... I kveld I I om kvelden osv ...................................................... Litt av hvert Ordforrad: motsetninger ....................................................... Logisk eller ulogisk? .......................................................... Kryssord ....................................................................

54 55 55 56 56 57 57 60 62 62 62 63 63 64

OPPGAVER TIL UTVALGTE STYKKER I ANTOLOGIEN «Askeladden som kappat med trollet» «Barfrost» av Arve Moen I. Repetisjon A. Adverb ................................................................... B. Sp<brreord ................................................................. C. Adverb eller konsjunksjon? ................................................... D. Ogsa I heller ............................................................... E. Ordstilling: inversjon ........................................................ II. Nytt materiell A. Bisetninger og hovedsetninger ................................................ B. Ordstilling i hovedsetninger og i bisetninger ..................................... C. Hvem er du? .............................................................. D. Lek med ord ............................................................... «Britt og dukken» av Andreas Norland I. Repetisjon A. Verb - imperativ og refleksiv ................................................. B. Sin-si-sitt-sine I I hans-hennes-deres ............................................ C. Da II nar ... sa II da ....................................................... D. _Transitive og intransitive verb ................................................ E. Som II at II hvem II hvilken II hva II det ...................................... II. Nytt materiell A. Ordstilling med bisetning f~rst ................................................ B. Konjunksjoner - sideordnende og underordnende ................................ C. Adverb i bisetninger ........................................................ D. Etter I I etter at I I etterpa .................................................... E. Kroppsdeler ................................................................ F. Preposisjoner .............................................................. G. Litt av hvert (Sammendrag) .................................................. H. Kryssord (ord fra «Barfrost» og «Britt og dukken») ............................... «Til Snapen» av Alfred Nress I. Repetisjon A. Tid: ukedager, datoer, klokka, togtabeller ...................................... B. Ordstilling .................................................................

69 71 72 73 73 73 75 75 77 77

79 80 80 82 83 84 85 87 89 89 91 92 93

95 96

Innhold

vii

De-Dem-Deres ............................................................ 97 D. Utelatelse av bevegelsesverb med modale hjelpeverb .............................. 98 E. For a II a II til a II til II - .................................................. 98 II. Nytt materiell A. Modale hjelpverbenes tider ................................................... 99 B Direkte og indirekte tale ..................................................... 101 C. Sikker-sikkert-sikre .............. '........................................... 102 D. Modale adverb ............................................................. 103 E. Litt av hvert (Sammendrag) .................................................. 103 F. Hvem er du? .............................................................. 103 «Barnets arhundre» av Erik Strand Torgersen I. Repetisjon A. Adjektiv og adverb ......................................................... 105 B. A vite /I a kjenne .......................................................... 105 C. All-alt-alle /I alt-alle /I hele ................................................. 105 D. Ordstilling-bisetninger og hovedsetninger ....................................... 106 E. Sa /I sa; la /lla; satt /I satte ................................................. 107 F. Hvis /I om ................................................................ 107 G. Modale adverb ............................................................. 107 H. Jo ........................................................................ 108 II. Nytt materiell A. Passiv .................................................................... 109 B. A vrere II a bli ............................................................. 110 C. A synes /I a tro /I a tenke ................................................... 111 D. X vil at Y skal ............................................................. 113 E. Uttrykk ................................................................... 113 F. Lift av hvert (Sammendrag) .................................................. 113 G. Hvem er du? .............................................................. 114 «Vrer sa god, neste» av Ebba Haslund I. Repetisjon A. Tidsuttrykk ................................................................ 115 B. Modale adverb ............................................................. 115 C. Refleksive verb ............................................................ 115 D. Hvor er det? ............................................................... 116 E. Adjektiv og adverb ......................................................... 116 F. A tro /I synes /I tenke ....................................................... 116 G. Ordstilling: konjunksjoner .................................................... 117 H. Passiv .................................................................... 117 I. Modale hjelpeverb .......................................................... 118 II. Nytt materiell A. A be /I a sp0rre /I a fortelle ................................................. 119 B. A komme /I a bli /I a hente /I a fa ............................................ 120 C. Presens partisipp ........................................................... 121 D. Den engelske «-ing»; hvordan den uttrykkes pa norsk ............................. 122 1. presens partisipp som adjektiv og adverb ...................................... 122 2. verbet i presens eller imperfektum ........................................... 122 3. infinitiv som subjekt eller objekt i setningen ................................... 122 4. infinitiv etter verbene «a h0re» og «a se» ..................... ; ................ 122 5. substantiv + som-setning ................................................... 123 6. faste uttrykk (preposisjon + infmitiv) ........................................ 123 E. Komparativ med enda; superlativ med aller ..................................... 124 F. A lure pa; a vrere sikker pa a vrere redd for, aha rett i .......................... 124 G. Litt av hvert (Sammendrag) .................................................. 125 H. Hvem er du? .............................................................. 126

viii

Innhold

I. Kryssord (ord fra «Til Sruipen», «Barnets arhundre», «Vrer sa god, neste») ....................................... 127 «Desert0ren» av Boris Vian, oversatt av Andre Bjerke A. Passiv med -s .............................................................. 129 B. Utelatelse av «hvis» ......................................................... 131 C. Verbets tider: repetisjon ..................................................... 132 D. AI/ og 1/ for a 1/ til II til a II - ............................................. 132 E. Mer om «hvis» ............................................................. 133 F. Hvem er du? .............................................................. 133 G. Hva sier de? ............................................................... 134 H. Ett bilde er verdt tusen ord ................................................... 136 «Barnetime for de voksne» av Anne-Cath. Vestly A. Vi ser inn framtiden ........................................................ 137 1. presens pluss et tidsledd ................................................... 137 2. «skal» og «vii» pluss infinitiv ................................................ 137 3. «kommer til a» ........................................................... 137 4. «blir» og «vii bli» ......................................................... 138 5. A fa .................................................................... 138 B. Tidsuttrykkene «om» og «i» (repetisjon) ......................................... 138 C. A lage II Ii fa (en) til a (gj0re noe) a II gj0re (noen) trist, glad, osv. II a gj0re feil ..................................................... 138 D. Galt II feil; riktig II rett ..................................................... 139 E. A utvide handlingen i tid 1. ekstra verb .............................................................. 140 2. a holde pa med a ......................................................... 141 3. «bli» + presens partisipp ................................................... 141 F. Uttrykk-srerlig med preposisjoner ............................................. 141 G. For a II til a II a II - ...................................................... 142 H. Infinitiv etter verbene «be», «la», «h0re», «se», «f01e» ............................. 142 I. Modale hjelpeverb med presens perfektum ...................................... 142 l. Ordforrad: motsetninger ..................................................... 143 K. «Da» til a forsterke sp0rsmlil og forsikre svar ................................... 143 L. leg skulle 0nske II jeg 0nsker meg ............................................ 144 M. A vrere II a bli (repetisjon) ................................................... 144 N. Hvem er du? .............................................................. 144 O. Litt av hvert (Sammendrag) .................................................. 144 «Den savnede» av Amulf Overland I. Repetisjon A. Noen-noe-noen ... Ingen-ikke noe-ingen ...................................... 145 B. Modale adverb ............................................................. 146 C. A bli ..................................................................... 146 D. Litt av hvert ............................................................... 147 E. Sammensatte ord ........................................................... 147 F. Indirekte tale .............................................................. 148 G. Passiv .................................................................... 149 H. Ordstilling (konjunksjon I I adverb) ............................................ 149 I. Det er alltid godt a kunne, et fremmed sprat .................................... 149 II. Nytt materiell A. Artikkel og adjektiv brukt som substantiv ....................................... 150 B. «A fa» i flere betydninger .................................................... 151 C. A ha II a fa ............................................................... 152 D. A vrere + partisipp ......................................................... 153 E. X visste ikke hva X skulle gj0re .............................................. 153 F. A vente pa at (noe) skal (skje); a vente II a vente pa ............................. 153

Innhold

G. Fordi /1 pa grunn av ........................................................ 154 H. Hvem er du? .............................................................. 154 1. Litt av hvert (Sammendrag) .................................................. 154 «Sprak» av Dag Solstad A. Hvordan ord bygges opp pa norsk 1. forstavelser .............................................................. 155 2. endelser ................................................................. 155 B. Uttrykk ................................................................... 159 c. Noen nasjonalbetegnelser .................................................... 159 D. Gjenfortelling: «Piken som haiket» ............................................. 160 E. Litt av hvert (Sammendrag) .................................................. 161 F. Hvem er du? .............................................................. 161 G. Kryssord (ord fra «Desert~ren», «Bametime ... », «Den savnede» og «Sprak» ......... 162 «mandag» av Odd Storsreter A. Refleksive pronomener-eller ikke? ............................................ 165 B. Lek med ord ............................................................... 165 Et bilde er verdt tusen ord ...................................................... 168 «Gjertrudsfuglen» gjenfortalt av J~rgen Moe A. Forskjell pa bokmal og riksmal ............................................... 169 B. Forskjell pa nynorsk: og bokmal ............................................... 170 C. Kryssord (Repetisjon) ....................................................... 171 Nynorsk: «Bit brev», «Slalam-jenta», «Vi skal ikkje soya bort sumamatta», «Din veg»: Forskjell pa nynorsk og bokmal .................................... 173 Riksmal: «Faderen»: Forskjell pa riksmal og bokmal ..................................... 175 «En te med sitton» av Inger Hagerup Litt av hvert (Sammendrag) ..................................................... 179 «Juryen vil na trekke seg tilbake» av Agnar Mykle Litt av hvert (Sammendrag) ..................................................... 181 FASIT

Repetisjon ........................................................................ 185 «Askeladden som kappat med trollet» .................................................. 188 «Barfrost» ......................................................................... 189 «Britt og dukken» .................................................................. 191 «Bamets arhundre» ................................................................. 196 «Vrer sa god, neste» ................................................................ 198 «Desert~ren» ...................................................................... 201 «Bametime for de voksne» ........................................................... 202 «Den savnede» ..................................................................... 204 «Sprak» ........................................................................... 206 «mandag» ......................................................................... 208 «Gjertrudsfuglen» .................................................................. 209 «En te med sitron» ................................................................. 210 «Jury en vil na trekke seg tilbake» ..................................................... 210 Litteraturliste ...................................................................... 211

INTRODUCTION Grammar is the structure that helps our minds determine meaning; it is essential to the language learning process. Reflecting its elevated status, the word "grammar" once meant "sorcery." This volume focuses on developing the learner's proficiency at this magic. It contains a thorough overview of the main points of elementary Norwegian (Grammatisk oversikt), a wide variety of exercises (Repetisjon and Oppgaver tillesestykkene) and a key (Fasit). Two main types of exercises appear: those that review already-covered structures (Repetisjon) and those that introduce new ones (Nytt materiel!). CONTEXT: All the exercises have a context; they take their point of departure in readings (Lesestykker) from the accompanying anthology, but often relate directly to the learner's own life experience as well. Using the grammar in context facilitates natural and meaningful communication. Since the exercises have developed through several years of student-generated essays and feedback about the reading selections, moreover, they target precisely those constructions that learners themselves have identified as indispenslble. VERSATILI1Y: Despite their specific origin, the exercises contain virtually all structural items essential to the intermediate (second year college) level. A portion of the exercises further direct themselves toward the particular problems speakers of American English experience in learning Norwegian. While assuming an acquaintance with approximately the first 20 chapters of Norsk, nordmenn og Norge, the workbooks's extensive grammar summary and reveiw section help suit the workbook to all learners having a basic knowledge of Norwegian.

INDMDUAL TAILORING: Instructors will be most successful in using the text if they tailor its contents to their individual classes, building on the individual interests, aims and abilities of that particular group, and inviting them to express their own meaning as soon and as frequently as possible. To assist instructors in so tailoring their courses, the workbook and teacher's manual present a wide variety of materials from which to find items to choose and adapt. While exercises on word order (including types of clauses and conjunctions), the passive voice, modal adverbs and indirect discourse comprise a main focus of the new material and do progress in a somewhat step-wise fashion, any of these exercises as well as all the remaining grammar items and exercises may be included or omitted at the individual instructor's discretion.

OTHER FEATURES OF THE WORKBOOK: *The ''Hvem er du?" sections encourage students to personalize the material; they may be used as a written exercise or interactively in class. *The "Lilt av hvert" sections (in the Oppgaver portion) summarize the selected "lesestykke" while giving the learner choices that review common problem areas in syntax, usage and vocabulary. *Pre-reading summaries: Learners derive maximum benefit from reading passages when provided with a brief introduction to key items of the plot and vocabulary before initial reading. The workbooks's "Litt av hvert (sammendrag)" sections (presented without the choices) may be adapted for this purpose in the absence of the Teacher's Manual's specially prepared introductory material.

*"Kryssortl': The workbook's five crossword puzzles review general vocabulary as well as new items introduced in the reading selections. xi

Introduction

*A liberal sprinkling of cartoons pepper the workbook. Some relate directly to specific exercises, others aim simply to catch the browsing learner's eye and provide extra practice. As a class exercise they may also be used in the ways described in the anthology's introduction. *Cross-references to the Grammar Summary and footnotes (both in English) help learners with grammar explanations, which in the body of the text occur in Norwegian.

*"Fasit": For those exercises that have a fixed answer, a key is provided within the workbook itself. When students correct their own work they receive immediate feedback and reinforcement. Meanwhile effectiveness of class time is maximized since discussion need focus only on problem areas, freeing more time for communicative activities. The presence of the answers, of course, also enhances the workbook's vaule to self-study learners. As important as structure is, in the classroom it may effectively be subordinated to the communication of information, ideas and feelings. To accomplish this end, the instructor will want to distinguish between the aims of written and of oral work, striving for accuracy in written work while promoting oral proficiency in class work. The Teacher's Manual (Lrererveiledning) presents a variety of pair and small group activities to help learners achieve these oral proficiency goals.

INOlfE!!

e United Feature SYnc!icatc. Inc./Pffi

GRAMMATISK OVERSIKT

Grammatisk oversikt

(Short Grammar Summary)

The following attempts to summarize some of the key points of grammar presented in the text. Readers desiring a more thorough treatment are referred to Ase-Berit and Rolf Strandsko~en, Practical Norwegian Grammar. Oslo: Oris Forlag, 1986; or Anne Golden, Kristl MacDonald og Else Ryen, Norsk som fremmedsprlik Grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1988, a book I have found extremely helpful.

I. NOUNS (SUBSTANTIVER) A. Gender (Kjf1nn) There are three genders in Norwegian: Masculine (en nouns ) (hankjÂ˘nn ) Feminine (ei nouns) (hunkjÂ˘nn) Neuter (et nouns) (intetkjÂ˘nn) B. Articles and endings (Artilder og endelser) The singular indefinite articles (ubestemte artikler) ("a", "an") are en, ei and et. The singular definite article (bestemt artikkel) is formed by suffixing -en, -a and -et respectively, to masculine, feminine, and neuter nouns. These are referred to as post-positive definite articles. The plural indefinite ending of most nouns is -ere The plural definite ending is -ene: plural (jlertall)

singular (entail) indefinite(ubestemt) en gutt(a boy) gutten(the boy) definite (bestemt)

gutter(boys) guttene(the boys)

ei d0r( a door) d0r~( the door)

d0rer( doors) d0rene(the doors)

et bilde( a picture) bildet(the picture)

bilder(pictures) bildene( the pictures)

c. Some modifications of the general rules (Unntak) 1. Most one syllable et nouns and their compounds take no ending in the plural indefinite form; they do take the usual definite plural ending: et bord (a table) bordet (the table)

bord (tables) bordene (the tables)

et skrivebord (a desk) skrivebordet (the desk)

skrivebord (desks) skrivebordene (the desks) 3

Grammatisk oversikt

2. Nouns ending in an unaccented -el or -er drop the -e in the plural indefinite and definite forms. A double consonant preceding the -er of -el is reduced to a single one when this happens: en onkel onkler onkelen onklene

en gaffel gafler gaffelen gaflene

en vinter vintrer vinteren vintrene

en sommer somrer sommeren somrene

3. Nouns ending in an unstressed -er denotingpro/ession or nationality form the indefinite plural by adding -e and the definite plural by adding -ne: en lrerer lrereren

lrere~

lrererne

en bergenser begenser~ bergenseren bergenserne

4. Neuter nouns ending in -ium or -eum in the indefinite singular often lose the -um before adding the usual endings in the remainder of the forms:

et museum museet

museer museene

et akvarium akvarier akvariet akvariene

5. Words ending in a single -m preceded by a short vowel double the -m when an ending beginning with a vowel is added: et program programmer programmet programmene

et medlem medlemmer medlemmet medlemmene

But: et system systemer

systemer systemene

etproblem problemet

problemer problemene

D. Some nouns with irregular plural forms (Uregelmessigeflertallsformer) entail ubestem---reibok en fot en bonde

bestemt boka foten bonden

flertall ubestemt bestemt ~ker

b~kene

f~tter b~nder

ff;!ttene

en mann mannen menn en nordmann nordmannen nontm~nn etkne eitA et tre

kneet tAa treet

enmor en bror

moren broren

b~ndene m~nnene

nordm~nnene

klrer knrer trer trrer

klrerne knrerne trerne trrerne

m~dre

m~rene br~drene

brf:!dre

Grammatisk oversikt

en far en datter en sfister etteater

faren datteren sfisteren teatret

fedre dt;!tre sfistre teatre

fedrene d"f1trene sfistrene teatrene

etbam etbein

barnet beinet

bam bein

bamft beinft

en natt ei strand en hAnd en kraft

natten stranda hAnden kraften

n~tter

nettene

~fter

h~ndene ~ftene

ensko en ting en feil eiski et sted

skoen tingen feilen skia stedet

sko ting feil ski steder

skoene tingene feilene skiene stedene

et fiye en genser

fiyet genseren

fiyne

fiyn,ene genseme

strender h~nder

gense~

st~ndene

E. The possessive form of nouns and names (Eiendomsformer) The possessive of nouns and proper names may be formed in two ways: 1. by adding -s (but no apostrophe) to the noun or name and following it with the indefinite form of the object possessed:

guttens vrerelse Sveinsbok lrererens stol studentenes b~ker

the boy's room) Svein's book) ! the teacher's chair) the students' books)

2. by following the definite form of the object owned with a prepositional phrase, usually til plus the owner:

vrerelset til gutten bok{! til Svein stolen tillrereren b~kene til studentene

!the boy's room) Svein's book) the teacher's chair) the students' books) (This form is now the most commonly used.)

F. Omission of the indefinite article (Utelatelse av ubestemt artikkel) 1. The indefinite article is omitted with occupations and nationalities in phrases of the type: HelShe is a _ _

Han er lrerer. Hun er journalist. Er du nordmann?

He is a teacher. She is a journalist. Are you a Norwegian?

Grammatisk oversikt

If an adjective is present, however, the article is used:

Han er en god lrerer. He is a good teacher. Hun er en berÂ˘mt journalist. She is a famous journalist. 2. The indefinite article is frequently omitted when the stress is on the general action rather than on a particular noun:

KjÂ˘rer du biZ? Do you drive a car? Vi spiserofte pd restaurant. We often eat at a restaurant. Jeg skriver brev til ham nd. I'm writing a letter to him now.

II. PERSONAL PRONOUNS (PERSONLIGE PRONOMENER) A. Subject and object forms (Subjekt og objekt)

EntaIl

subjekt

objekt

1st person: jeg (I) 2nd person: du (you) De (you, formal) 3rd person: han (he) hun (she) den / det (it)

meg (me) deg (you) Dem (you, formal) ham (him) henne (her) den / det (it)

Flertall

subjekt

objekt

vi (we)

oss (us) dere (you) dem (them)

dere (you) de (they)

1. You: Note that du may be used only when singular ''you'' is the subject of the sentence. Deg is the object form. Dere is used when addressing more than one person. The form DelDem is rapidly disappearing from the language.

2. It: Det is used for all genders in both singular and plural when the noun is mentioned by name in the clause in which the pronoun appears. Den is used when referring to an en or ei noun that is not mentioned in the clause in which it occurs. Vi sd filmen. Den var om Norge. Det var en god film.

We saw the film. It was about Norway. It was a good film.

Jeg ligger pd seng(!. Den stdr ved vinduet. Det er senga til Svein.

I am lying on the bed. It stands by the window. It is Svein's bed.

Grammatisk oversikt

Han skriver brevet. Det er ptl norsk Det er et norsk brev.

He is writing the letter. It is in Norwegian. It is a Norwegian letter.

Han skriver brevene. De er ptl norsk. Det er norske brev.

He is writing the letters They are in Norwegian. They are Norwegian letters.

3. In addition to meaning "it is," det er may mean: "that is" (when det is stressed): Det er et vindu. (That is a window.) Det er et vindu i klassevrerelset. "there is": (There is a window in the classroom.) Det er fire vinduer i klassevrerelset. "there are": (There are four windows in the classroom.) B. Reflexive pronouns (Refleksive pronomener) 1st person 2nd person

entaIl

flertall

leg vasker meg. (I wash myself.) Du vasker deg. De vasker Dem. - formal

(We wash ourselves.)

Vi vasker oss. Dere vasker dere. (You wash yourselves.)

(You wash yourself.) 3rd person

Han vasker~.

Devasker~.

(He washes himself.)

(They wash themselves.)

Hun vasker~. (She washes herself.) Den/Detvasker~.

(It washes itself.)

1. Note that the object and reflexive forms are identical for all except the 3rd person where seg may mean "himself," "herself," "itself," or "themselves" depending on the subject of the clause in which it appears. 2. There are many verbs that are reflexive in Norwegian but not necessarily in English. Some examples: Avaske seg - to wash Alike seg - to like it, enjoy oneself, like being (somewhere) Alegge seg - to lie down; go to bed A reise seg - to stand up Aforsyne seg - to help oneself (to food) A f~le seg - to feel A sette seg - to sit down Aglede seg - to look forward to Akose seg - to enjoy oneself, feel delight A skynde seg - to hurry Agifle seg - to get married

Grammatisk oversikt

C. Possessive pronouns (Eiendomspronomener)

1. Forms

EntaD

1st person (my) 2nd person (your) (your-formal) 3rd person her) its)

flertall

min din Deres hans hennes dens/dets

mi di Deres hans hennes dens/dets

mitt ditt Deres hans hennes dens/dets

mine dine Deres hans hennes densl dets

vir deres deres

virt deres deres

vire deres deres

Flertall 1st person (our) 2nd person (your~ 3rd person (their

2. Formation of the possessive construction The possessive construction may be formed in two ways: (1) By following the definite form of the object owned with the possesive pronoun:

vcerelset mitt bokahans stolen min brevene vdre

my room his book my chair our letters

This is the most commonly used form. (2) By placing the possessive pronoun before the indefinite form of the object owned:

mitt vcerelse hansbok minstol vdrebrev

my room his book my chair our letters

This form tends to be used when stressing ownership and when dealing with abstract concepts:

Dette er ikke din sto~ den er min. (This is not your chair, it is mine.) Vi lrerte om byen og dens histone. (We learned about the town and its history.)

Grammatisk oversikt

D. Reflexive possessive (Rejleksiv) The reflexive possessive form is used when the subject owns the object(s): Jeg har pennen min, boka mi, kartet mitt og pengene mine her. Du har pennen din, boka di, kartet ditt og pengene dine her. De har pennen Deres, boka Deres, kartet Deres og pengene Deres her. Han har pennen sin, boka Ii, kartet sitt og pengene sine her. Hun har pennen sin, boka Ii, kartet sitt og pengene sine her. Vi har pennen var, boka var, kartet vart og pengene vare her. Dere har pennen deres, boka deres, kartet deres og pengene deres her. De har pennen sin, boka si, kartet sitt og pengene sine her. Note that the reflexive possessive is identical with the regular possessive in all except the 3rd person. Thus sin -- si -- sitt -- sine may mean "his," "her," "its," or "their" depending on the subject of the clause in which it occurs. The form used is determined by the gender and number of the object owned: Hun Han } sitter i stua si med bama sine og snakker om huset sitt. De Dependin~

on the subject chosen, this sentence means one of the following: She is SItting in her living room with her children talking about her house. He is sitting in his living room with his children talking about his house. They are sitting in their living room with their children talking about their house.

III. OTHER PRONOUNS (ANDRE PRONOMENER) A. Demonstrative pronouns (Papekende pronomener) EntaIl: FlertaIl:

en nouns den (that) denne (this) de (those) disse (these)

et nouns det (that) dette (thIS) de (those) disse (these)

1. The noun immediately following a demonstrative is in the definite form: den stolen (that chair) det bildet (that picture) de stolene (those chairs)

denne stolen (this chair) dette bildet (this picture) disse bildene (these pictures)

2. When demonstratives are being used to indicate objects immediately following a form of the verb a vrere, the et form of the demonstrative is used regardless of the gender or number of the noun: Dette er en fin bile Det er vir datter. Det er gode bam.

This is a fine car. That is our daughter. Those are good children.

Grammatisk oversikt

B. The relative pronoun "som" (Det relative pronomenet "80m") Som may mean ''who,'' ''whom,'' ''which,'' "that," or "as" (conjunction):

leg har en bror som bor i USA.

(I have a brother who lives in the U.S.)

Det er mannen (som) jeg sil i gilr. (That is the man (whom) 1 saw yesterday.)

FI(Jybanen er et lite tog som gar til toppen av Dellet. (Fl(1Jrbanen is a little train which goes to the top of the mountain.)

Det er noe (som han har gjort. (That is something that he has done.)

Dette Dellet er ikke sil h(Jyt ~ det andre. (conjunction) (This mountain is not as tall as the other one.) 1. Note that som may be omitted when it is not the subject of its clause (as in the second and fourth examples.) 2. Do not confuse the relative pronoun som (that) with the conjunction at (that):

Jeg tror at dette er toget som gilr til toppen av Dellet. (I think that this is the train that goes to the top of the mountain.) Rule of thumb: Som will usually follow a noun or pronoun; at will usually follow a verb. C. Indefinite pronouns (Ubestemte pronomener) man, en - one, a person

Man vet aldn hvordan det skal gil. (One never knows how it will go.)

En kim reise pil mange milter i Norge. (One can travel in many ways in Norway.) noen - someone, anyone, (somebody, anybody)

Kjenner du noen som kommer Ira Norge? (Do you know anyone who comes from Norway?)

Noen har veert her. --(Someone has been here.) noe - something, anything

Har du lyst pil noe il spise?

(Do you want something to eat?) ingen - nobody, no one

Det var ingen der jeg kjente. (There was no one there 1 knew.) ikke noe - nothing Han sa ikke noe l(Jr han gikk. (He said nothing before he left.) mange-many

Mange liker il studere norsk.

(Many like to study Norwegian.) andre - others

Andre liker ikke il gj(Jre det.

(Others don't like to do it.)

Grammatisk oversikt

aile - everyone, everybody

Aile hadde det hyggellg. (Everybody had a good time.) aIt - everything

Gjestene spiste alt. (The guests ate everything.)

IV. ADJECTIVES (ADJEKTlV) Adjectives are words that modify or describe nouns and pronouns. A. The indefinite form (Ubestemtform)

1. General rules for formation and use: The indefinite form of the adjective must agree in gender and number with the noun or pronoun it modifies. The dictionary form is used with en and ei nouns, a ·t is normally added to that form when the adjective is modifying a singular et noun, and -e is added to the dictionary form when the adjective is modifying plural nouns of all genders: en stor gutt (a big boy)

ei stor k10kke (a big clock)

et storthus stOIl! byer (a big house) (big cities)

The indefinite form of the adjective is used when the adjective: a) stands alone before a noun: store gutter. b) is preceded by an indefinite article: en stor gutt. c) is used predicatively: Gutten er stor.

2. Some adjectives whose form varies from the norm: (a) Adjectives ending in a double consonant reduce it to a single one when adding the ·t for the et form: en gr~nn stol ei gr~nn d~r et grmn hus

g~nne

stoler

(b) Adjectives ending in a stressed vowel add a double ·t in the neuter form: en ny stol

ei ny d~r

et nytt hus

nye stoler

ei hyggelig stue hyggelige dager

(d) Adjectives ending in ·sk which have more than one syllable or which refer to nationality add no ·t in the neuter form: en fantastisk dag et fantastisk hus

ei fantastisk stue fantastiske dager

en norsk stol et norsk hus

ei norsk k10kke norske stoler

Grammatisk oversikt

(e) Adjectives ending in -t preceded by another consonant do not add -t in the neuter form: en tl'Jftt mann en }Qent mann

ei tl'Jftt kone ei }Qent kone

et tmtt bam tl'Jftte menn et kjent bam }Qente menn

(1) Adjectives ending in -el, -er, and -en lose the -e in the plural form, and a double consonant preceding that -e is reduced to a single one: en sulten mann en gammel mann en vakker dame

ei suIten kone ei gammel kone ei vakker kone

et suItent bam et gammelt bam et vakkert bam

sultnemenn eamlemenn yakre mennesker

(g) Adjectives ending in an unstressed -e remain unchanged in all forms: en stille dag ei stille stue (Bra follows this same pattern)

et stille sted stille steder

(h) The present participle may be used as an adjective. It is formed by suffixing -ende to the stem of the verb: imponerende (impressive)

smilende (smiling)

(i) The past participle may also be used as an adjective. In the predicate position it does not change form regardless of the number or gender of the noun modified: Butikken er stengt. Butikkene er stengt.

(The store is closed.) (The stores are closed.)

When used attributively the participle adds the usual -e ending in the plural and definite forms: stengt~ butikker den stengt~ butikken

(closed stores) (the closed store)

3. Irregular adjectives: en annen dag ei anna gate en liten gutt ei lita bok hvilken gutt hvilken gate vIir egen stol vIir egen bok en bla stol engd stol

ei bla d~r ei gra d~r

et annethus et lite hus hvilkethus vIirt eget hus

andre b(2)ker sma b~ker hvilke b~ker vIire egne b(2)ker

et blatt hus et gratt hus

bla stoler gd stoler

Grammatisk oversikt

B. The definite form 1. Formation: The definite form of the the adjective is identical with the indefinite plural form: sto~ byer den sto~ byen (large cities) (the large city)

The only exception is the adjective liten, which has the special definite singular form Iille: en liten gutt den lille gutten

ei lita stue den Iille stua

et lite hus det IiUe huset

smii byer de sm~ byene

2. Use: The definite form of the adjective is used:

(a) after the definite article: den sto~ byen den store klokka det storihuset de sto~-byene

the large city the large clock the large house the large cities

Note that there is, in this construction, an extra definite article for the adjective (den, det or de depending on the gender and number of the noun) as well as the usual post-positive definite article suffixed to the noun. The construction is often referred to as the "double definite."

(b) after demonstrative pronouns: denne sto~ byen den sto~ byen dette store huset det sto~ huset

this large city that large city this large house that large house

(d) in expressions where the adjective's definite article has been omitted: hel~dagen nest~dagen f~rst~gang

all day the next day the first time

Grammatisk oversikt

(5) in names and forms of address: Lillebror

Uttle brother Dear mother, (letter) old Bergen

KJre~mor

gamle Bergen

v. VERBS (VERB) A. Principal parts and tenses (Vebetsformerogtider) 1. The infinitive (infinitiv) is a tenseless form of the verb. It is the form listed in dictionaries and wordfists. It ends in an unstressed -e or a stressed vowel. The infinitive is used:

(a) with the infinitive marker A (to): to eat A spise AgA togo (b) with modal auxiliaries: Jeg vii spise. I want to eat. Jeg mA gAo I have to go. ( c) with la + object: La meg spise. La oss gAo

Let me eat. Let's go.

2. The present tense (presens) is formed by adding -r to the infinitive: Jeg spiser HangAr.

I eat. He goes.

Exceptions: vet is the present tense of Avite (to know) sier is the present of A si (to say) swr is the present of A sp~rre (to ask) gj~r is the present of Agj~re (to do)

A present tense Norwegian verb may be translated three ways into English: Jeg spiser

I eat I do eat I am eating

3. The imperative (imperativ) or command form is made by dropping the unstressed -e (if there is one) from the infinitive: Spis! GA!

Eat! Go!

This form (infinitive minus -e) is also known as the stem of the verb.

Grammatisk oversikt

Imperative of reflexive verbs: Since the subject of a command is understood to be 'you', the reflexive pronoun deg or dere is included in the command form of reflexive verbs: Skynddeg! Hurry! (addressing one person) Sit down! (addressing more than one) Settdere! 4. The 4 principal parts of a verb are as follows:

infinitive (infinitiv)

present (presens)

A spise (to eat) AgA (to go)

spiser (eat, eats) gAr (go, goes)

imperfect (imperfektum)

past participle (partisipp)

spiste (ate) gikk (went)

spist (eaten) gatt (gone)

5. The present perfect tense (perfektum) is formed by combining har (the present tense of Aha) with the past participle (partisipp): J eg har spist. Han har gatt.

I have eaten. He has gone.

6. The imperfect tense (imperfektum) may, like the present tense, be translated three ways into English: I ate. Jeg spiste. I did eat. I was eating. 7. The past perfect tense (pluskvamperfektum) is formed by combining hadde (the past tense of Aha) with the past particIple: Jeg hadde spist. Han hadde gatt.

I had eaten. He had gone.

8. Future time (futurum) may be expressed in several ways in Norwegian: (a) skal or vii plus the infinitive: Jeg skal spise seinere. (I am going to eat later.) Tror du det vii regne i morgen? (Do you think it will rain tomorrow?) (b) Present tense (when future meaning is clear from the context): Hun reiser til Norge i morgen. (She is traveling to Norway tomorrow.) ( c) Kommer til + infinitive: Kommer vi til a se deg igjen? (Will we see you again?) Jeg kommer aldri til Ag1emme dette. (I'll never forget this.)

Grammatisk oversikt

B. Weak verbs (Svake verb) Weak verbs are those which add endings in order to form the past (imperfect) tense, e.g., "to walk," ''walked.'' There are four classes of weak verbs in Norwegian, determined by which ending is added to the stem of the verb when forming the past tense. Verbs may add:

(1) -te to form the imperfect and -t to form the participle: Aspise - spiste - spis! to eat Verbs of this type havin~ a double consonant before the final -e reduce the double consonant to a smgle one when adding the endings: Abestille - bestilte - bestil! to order Related verbs: Asp0rre - spurte - spurt AgjJtre - gjorde - gjQrt Afortelle - fortaIte - fortalt Atelle - taIte - talt Avite - visste - Visst AseIge - sQIgte - sQIgt Aha - hadde - hatt

to ask to do to tell to count to know to sell to have

(2) -et to form the imperfect and -et to form the participle: to speak Asnakke - snakket - snakket (3) -tide to form the imperfect and -tid to form the participle: Abo - bodde - bodd to live to sew A 51 - sydde - sydd Verbs whose infinitives end in a stressed vowel normally form their tenses this way.

(4) -de to form the imperfect and -d to form the participle: Aeie - eide - eid Ap~ve - prJtvde - p~v!!

to own to try

Verbs whose stems end in -ei or -v frequently form their tenses this way.

C. Strong verbs (Sterke verb) Strong verbs are those which do not add an ending to form the imperfect tense. They often exhibit a vowel change between tenses, e.g., "to sing," "sang". The following is a list of strong verbs arranged according to the pattern of their vowel change. (Note that the compound verbs follow the same pattern as their root verb.) (1)x-y-z

Adrikke

Afinne Aforsvinne

Avinne

drakk fftnt forsv!nt v!nt

drukket funnet forsvynnet vynnet

Grammatisk oversikt

A binde A stikke a singe

b!!ndt s1:!!kk s!!ng

bundet S4!kket synget

A sJyrere Abrere A stj~le

skar bar sij!!1

skiret baret st.Jftlet

A sliPpe

slru>p

slQPpet

a fl"Ise Abl"Ite

fIl!s bIl!t

f1"Qsset bl']!tt

a bj~lpe

bj!!lp

bjylpet

stQd

stAtt forstltt slfttt

(2)x-y-x AstA a forst! A sift

ad afi a ligge a sitte a Wi a giaomgi a se Avrere Abe a Nnne ab~nne AI~

a dl'!! Ata a 1ft (3)x-y-y a skrive a si AI~ge (4)x-x-x Akomme aSQve

al!!pe a falle aholde a J>ehQlde

forstod slQ gikk

fikk

satt bT~ g!!V omg!!v Sft v!!r b!!d I'!!nt bl"!!nt IQ drQg tQk

IQt

dtt fitt ligget sittet blitt gitt omgitt s~tt

vrert ~dt ~nt

br~nt I~d

dr!!tt 1:!!tt I!!tt

s~v

skr~vet

sa Ii

S!!gt l!!gt

kQm

SQV

kQmmet sQvet

I!!p fait holdt J>ehQldt

Iwt faIt holdt behQldt

Grammatisk oversikt

D. Modal auxiliaries (Modale hjelpeverb)

1. Usage, tenses, and meaning Modal auxiliaries are verbs that change the mood or mode of the action in a sentence. The verb with which they appear is always the infinitve. ~a) Akunne

to be able to)

kan

kunne

~can)

~COUld)

is able to)

r)Askulle

t'ville

viI

to be going to) to be supposed to)

to be willing to) to want to)

harkunnet (has been able to)

was able to)

skal going to) shall) is supposed to)

skulle ~was going to) should) was supposed to)

har skullet (has been going to) (has been supposed to)

tU)

ville

tOUld2 was Wlllin~ to)

har villet (has been willing to) (has wanted to)

is willing to) wants to)

wanted to

t'mAtte to have to) has to)

rnA ~must) has to)

mAtte (had to)

harmAttet (has had to)

(e) Aburde

burde (ought to)

harburdet

tikk ~might) was permitted to)

harrAtt (has been permitted to)

(ought to)

~t) AfA

to be permitted to)

fAr ~may) is permitted to)

Note: BJlr expresses a somewhat stronger compulsion than burde.

2. Omission of the verb of motion When the modal auxiliaries Askulle, Aville, and A mAtte (in any tense) are combined with a destination, the verb of motion is often omitted: Jeg viI til Norge. (I want to go to Norway.) Han mAtte hjem. (He had to go home.) In a question the interrogative hvor may serve the function of a destination, allowing the following construction: Hvor skal dere i kveld? (Where are you going this evening?)

Grammatisk oversikt

E. Passive Voice (Passiv) In a passive sentence, the subject is the recipient of the action rather than the performer of it: Jens washes the floor. The floor is washed by Jens. 1. "1 bU"

(active) (passive)

+ the past participle:

Golvet bUr vasket av Jens. (present) (The floor is being washed by Jens.) Note that the tense of bUr determines the tense of the sentence, and that this construction may be used in all tenses: Golvet ble vasket. (past) (The floor was being washed.) (perfect) Golvet bar bUtt vasket. (The floor has been washed.) (infinitive) Golvet rnA bli vasket. (The floor must be washed.)

2. infinitive + -s: Golvet vaskes av Jens. (The floor is washed by Jens.) Golvet rnA vaskes hver dag. (The floor must be washed every day.) Note that this form is both the present tense and infinitive form. The s- passive tends to be used for general or repetitive acts, while the passive with bli is more often used for specific events: Golvet vaskes ikke ofte, men i dag blir det vasket godt. (The floor isn't washed often, but today it is being washed well.)

VI. ADVERBS (ADVERB) A. Function (Funksjon) Adverbs are words that denote time, manner, or place. They may modify: 1. verbs: Jeg be saker ham ofte. (I visit him often.) 2. adjectives: Han er svrert snill. (He is very kind.) 3. other adverbs: De snakker for fort. (They speak too fast.) B. Formation (Form) Some adverbs are formed from the corresponding adjectives using the neuter (et) form: Han er en god venn. Jeg ~enner ham godt. (He is a good friend. I know him well. ) Vi gikk en lang tur. Vi gikk langt. (We took a long hike. We walkedfar.)

Grammatisk oversikt

C. Adverbs of location and motion (Pdsteds- og ti1stedsadverb) Some adverbs have two forms; one indicates location at a place, the other indicates motion to that place:

HangAr

opp. ned. ut. inn. bjem. bort. hit. dit.

Hun er allerede

oppe. nede. ute. inne. bjemme. borte. her. der.

up) down) out) in) home) away) here) there)

The first six adverbs in the above list may be combined with hit/her or dit/der to form a compound adverb: Han gAr dit ut. Hun er allerede her oppe. (out there) (up here) Note that both adverbs in the compound must be in the same form (either location or motion) and that the word order in the Norwegian construction is the reverse of the word order in its English counterpart. D. Modal adverbs (Modale adverb) When not stressed, the words 00, nok, jo, vel, visst and nA serve to express various modifications of a statement. Approximate translations of these adverbs when used in this way are as follows: Wlk -- "all right," "probably," "to be sure" I suppose," "no doubt," "of course" (more emphatic than nok) dil-- "certainly" j,Q -- "you know," "of course" Di -- "after all," "really" DW -- "surely"

m -- "

VII. COMPARISON OF ADJECTIVES AND ADVERBS (GRADB(JYING)

A. Formation (Form) 1. The comparative form is made by adding -ere, and the superlative form by adding -est to the dictionary or positve form: positve (postive)

comarative

superlative

(komparativ)

(superlativ)

hfly (high)

hflyere (higher)

hflyest (highest)

2. Adjectives and adverbs ending in -ig add only -st in the superlative form: billig (cheap)

billigere (cheaper)

billim (cheapest)

Grammatisk oversikt

3. An -e is added to the superlative form when it appears:

(a) after a definite article: den billigst~ bilen det hJfyesq fjellet (the cheapest car) (the tallest mountain) (b) after a possessive: min beste venn (my best friend)

Larsens hJfyesq sJfnn (Larsen's tallest son)

denne billigsq stolen (this cheapest chair)

4. Adjectives ending in -el, -er, and -en drop the -e in both the comparative and superlative forms; if a double consonant precedes the -e, it is reduced to a single one in these forms: travel vakker sulten

travlere vakrere sultnere

travlest vakrest suItnest

bUSY)

beautiful) hungry)

5. Most words of three or more syllables form their comparative and superlative forms with mer and mest: imponerende modeme interessant

~ imponerende

mermodeme mer interessant

mestimponerende mestmodeme mest interessant

B. Adjectives and adverbs with irregular comparative and superlative forms (Unntak)

stor Iiten god vond ung gammel tung nrer fA mye mange lang langt

stJfrre mindre bedre verre yngre eldre tyngre nrermere frerre mer nere lengre leDger

stJfrst minst best verst yngst eldst tyngst nrermest frerrest mest nest lengst lengst

lenge

leDger

lengst

large) small) good) bad) oung) old) heavy) near) few) much~ many long, adj) longdistance, adv) (long-time, adv)

Grammatisk oversikt

C. Flerellmer -- Best!Imest Flere and mer both mean "more," Best and mest both mean "most," but they may not be used interchangeably. Flere/Best is used about countable entities, mer/mest is used about that which is not countable: Han tok Bere smakaker og mer kaITe. (He took more cookies and more coffee.) De Beste bilene i Norge er sma. (Most of the cars in Norway are small.) Hvem spiste den meste maten? (Who ate the most food?) D. "One" and its omission in Norwegian (Adjektivet som substantiv) "One" is used frequently in English to replace a noun that has been mentioned already. In Norwegian the adjective may be used alone, and the noun or word "one" is understood: Vi har to biler, en rQd og en gul. (We have two cars, a red one and a yellow one.) Jeg liker den rQde best. (I like the red one best.) Det er mange vrerelser i hotellet. De store er dyrest. (There are many rooms in the hotel. The largest ones are most expensive. ) Note that the form of the article is determined by the gender of the noun that is understood, and that the definite form of the adjective is used. When referring to people, the definite article den is used (in the singular): Er du den yngste eller den eldste i Camilien? (Are you the oldest (one) or the youngest (one) in the family?) VIII. 1YPES OF CLAUSES, CONJUNCTIONS, AND WORD ORDER (KONJUNKSJONER OG ORDSTILLING) A. Independent and dependent clauses (Hovedsetninger og bisetninger) An independent clause (hovedsetning) gives full meaning by itself.

A dependent clause (bisetning) depends on another clause to complete its meaning. Vi skal besake museene nar vi kommer til Oslo. (hovedsetning) (bisetning)

Grammatisk oversikt

B. Coordinating and subordinating conjunctions (Sidordnende og underordnende konjunksjoner)

Coordinating conjunctions join independent clauses. The following are coordinating conjunctions (sideordnende konjunksjoner):

og men for eller sa

and) but) for) or) so)

Subordinating conjunctions introduce dependent clauses. The following are subordinating conjunctions (underordnende konjunksjoner): at da enn etter at fordi f~r

hvis joâ&#x20AC;˘â&#x20AC;˘.jo

that) when) than) after) because) before) if) the ... the)

mens om nar selvom siden som til

while) if) when) even though) since) as) until)

C. Word order (Ordstilling) 1. Normal word order (Vanlig ordstilling)

Subject

verb

other elements.

Jeg I

ser see

ham hver dag klokka elleve. him every day at eleven o'clock.

2. Inversion (Inversjon) a. If an element other than the subject begins an independent clause, the verb remains as the second element and is followed immediately by the subject:

Non-subject -- verb -- subject -- other elements Hver dag ser jeg ham klokka elleve. Klokka elleve ser jeg ham hver dag. Ham ser jeg hver dag klokka elleve. b. In compound tenses the above rule is applied to the main (tenseshowing/conjugated) verb: Jeg har aldri sett ham f~r. (I have never seen him before.) Ham har jeg aldri sett f~r. c. A dependent clause may constitute the first element of the sentence. When this occurs, the subject and verb of the independent clause are inverted and a comma is placed after the dependent clause:

Gramrnatisk oversikt

Han hilste pi meg da jeg kom inn. (He greeted me when I came in.) Da jeg kom inn, hilste han pi meg. Note that the word order in the dependent clause is as follows:

Conjunction -- subject -- verb -- other elements. 3. Other uses of inversion a. Question fonnation. A question (which does not begin with an interrogative) is formed by placing the conjugated verb first in the sentence: Han spiser her hver dag. (He eats here every day.)

Spiser han her hver dag? (Does he eat here every day?)

Golvet mA vaskes nA. (The floor must be washed now.)

MA golvet vaskes nA? (Must the floor be washed now?)

De har allerede gAtt. Har de allerede gAtt? (They have already gone.) (Have they already gone?) b. Expressing conditions. Conditions may be expressed with hvis or by placing the conjugated verb first in the sentence: Hvis det regner i morgen, skal vi ikke til byen. Regner det i morgen, skal vi ikke til byen. (If it rains tomorrow, we won't go to town.)

4. Negation and the placement of "ikke" a. In an independent clause, ikke comes immediately after the conjugated verb: Han kommer ikke hit hver dag. (He doesn't come here every day.) Vi har ikke spist ennA. (We haven't eaten yet.) Han viI ikke komme hit hver dag. (He doesn't want to come here every day.) b. When a pronoun is present, it normally intrudes between the verb and ikke: Jeg ~enner ikke Svein. (I don't know Svein.)

Jeg ~enner ham ikke. (I don't know him.)

In compound tenses, however, the adverb remains "locked" between the two parts of the verb whether or not a pronoun is present: Jeg har ikke sett ham. Jeg har ikke sett Svein. (I haven't seen Svein.) (I haven't seen him.)

Grammatisk oversikt

If the pronoun is to receive special emphasis, ikkeis placed before it: Jeg kjenner henne, menjeg kjenner ikke ham. (I know her, but I don't know him.) The above rules apply to questions as well: Kjenner ikke Svein deg? (ikke immediately following the verb) Kjenner du ikke Svein? (pronoun between verb and ikke.) c. In a dependent clause, ikke comes immediately before the verb: Jeg gikk bjem da han ikke kom til kontoret. (I went home when he didn't come to the office.) The model of word order in a dependent clause expanded to include adverbs is as follows:

Conjunction -- subject -- adverb -- verb -- other elements. 5. Placement of other adverbs of time and degree What has been said about the placement of ikke applies also to the following adverbs: aldri alltid bare dessverre endelig gjerne nesten

never) always) only,just) unfortunately) finally) gladly) almost)

nettopp noengang nl one ogsl snart srerlig vanligvis

Âˇust now,just) ever~ now often) also) soon) especially) usually)

IX. WAYS OF EXPRESSING "-ING" IN NORWEGIAN A. .4 holde pd med may be used to express that an action takes place over an extended period of time: Jeg holder pI med I skrive breve (I am writing letters.) B. Two conjugated verbs joined by og may also be used to express extended time: Jeg sitter 01 skriver breve (I am writing letters.) C. The present participle (formed by adding -ende to the verb stem) may be used as an adjective or adverb, but never as a verb: Den smilende gutten kom IQpende bort til meg. (The smiling boy came running over to me.) But: Han smilte. (He was smiling.) Han lim. (He was running.)

Grammatisk oversikt

D. A preposition plus an infinitive: Han gikk uten l si et ord. (He left without saying a word) Vis at du forstAr historien ved Asvare pA noen sPffrsmal. (Show that you understand the story by answering some questions. ) Er du glad i Areise? (Are youfond of traveling?) Hun gleder seg til Ase ham igjen. (She is looking forward to seeing him again.) Er du tmtt av Alese nA? (Are you tired of rea dinglstudying now?) De er alltid interessert i a hpre nytt om Norge. (They are always interested in hearing news about Norway.) Er du ferdig med Askrive brevet? (Are you finished writing the letter?) E. Infinitive alone:

Areise interesserer meg. (Traveling interests me.) Adanse er gPy. (Dancing is fun.) F. Present tense and past tense: Jeg spiser. Han spiste.

(I am eating.) (He was eating.)

MISCELLANEOUS (LITT AV HVERT) A. Numbers (Tall)

1. Cardinal numbers (Grunntall)

a. The new counting system: 1 en (ei, ett) 2to 3 tre 4 fire 5 fern 6 seks 7 sju 8Atte 9ni lOti 11 elleve 12 tolv

13 tretten 14 tjorten 15 femten 16 seksten 17 sytten 18atten 19 nitten 20tjue 21 tjueen 22 tjueto

30 tretti 40 fprti 50 femti 60 seksti 70 sytti 80 Atti 90 nitti 100hundre 127 hundre og tjuesjue 200 to hundre 1000 tusen onull

Grammatisk oversikt

b. The older counting system. (Numbers in the older counting system are identical with the ones above except for): 7syv

20 tyve

30tredve

The method of combining numbers above 20 also differs in the older system: 33 tre og tredve 44 fire og fprti

21 en ogtyve 22 toog tyve (etc.)

Many Norwegians continue to use this system. 2. Ordinal numbers (OrdenstaU) 1. fprste 2. annen/annet/andre 3. tredje 13. trettende 14. tjortende 4. tjerde 5. femte 15. femtende 6. sjette 16. sekstende 7. sjuende 17. syttende 8. Attende 18. attende 9. niende 19. nittende 10. tiende 20. tjuende 21. tjuefprste 11. ellevte 12. tolvte 25. tjuefemte

30. trettiende 40. fprtiende 50. femtiende 60. sekstiende 70. syttiende 80. Attiende 90. nittiende 100. hundrede 105. hundre og femte 200. to hundrede 1000. tusende

a. The ordinal numbers are formed by suffixing -ende to most of the numbers (-de is added to numbers already ending in -en). This is also true in the older system: 7. syvende 20. tyvende

but:

30. tredevte

b. In the old system ordinal numbers above twenty are formed as follows: 21. en 01 tyvende 33. tre 01 tredevte 45. fern 01 fprtiende c. Aperiod after a number denotes an ordinal number. B. Dates (Datoer) In Norwegian the day always precedes the month: den fprste mars den 1. mars den 1/3

Months (Manedene) januar februar mars

april mai juni

juli august september

oktober november desember

Grammatisk oversikt

Days of the week (Ukedagene) mandag tirsdag onsdag torsdag fredag Ifjrdag SJjndag Note that the names of neither the months nor the days are capitalized in Norwegian. C. Time expressions (Tidsuttrykk)

1. For how long: i; pc, i en time -- "for an hour"

I ti Ar -- "for ten years" i ni mAneder -- "for nine months" I tre uker -- "for three weeks" ikke H en time -- "not for/in an hour" ikke H ti Ar -- "not for/in ten years" ikke H ni mAneder -- "not for/in 9 months" ikke H tre uker - "not for/in 3 weeks" 2 How long ago: forâ&#x20AC;˘. .siden

for en uke siden -- "a week ago" for lenge siden -- "a long time ago" for en time siden -- " an hour ago" for to Ar siden -- "two years ago"

3. How soon: om om en uke -- "in a week" om et par timer -- "in a couple of hours" om en mAned -- "in a month"

4. Present or near present time (specific time): i + indefinite form.

i dag -- "today" i kveld -- "this evening," "tonight (before midnight)" i Ar -- "this year" i gAr -- ''yesterday'' ! morges -- "this morning" i morgen -- "tomorrow" -i sommer -- "this summer", "last summer" i ettermiddag -- "this afternoon" ! natt -- "tonight," "last night (after midnight)" ! tjor -- "last year"

Grammatisk oversikt

5. During what time (general time): om + definite/orin ID!! dagen -- "durin~ the day," "in the daytime" ID!! kvelden -- "dunng the evening," "in the evening (before midnight)" om ettermiddagen -- "in the afternoon" om morgenen -- "in the morning" om sommeren -- "durinll the summer" "in the summer" om natten -- "at night," "'during the night (after midnight)" om Aret -- "during the year"

6. Telling time: Hvor mange er Idolduz? Hva er Idolduz? (What time is it?) 1.00 Klokka er ett 1.10 Klokka er ti over ett. 1.15 Klokka er kv~over ett. 1.20 Klokka er ti pA halv to. 1.30 Klokka er halv to. 1.40 Klokka er trOVer halv to. 1.45 Klokka er kvart pA to. 1.50 Klokka er ti p! to. a. The 24-hour clock "AM" and "PM" are not used in Norwegian. If a "PM" time is to be indicated on scedules or in contexts where there might be confusion, 12 hours are added to the time: 5:00 PM = 17.00 8:00 PM = 20.00 11:30 PM = 23.30

b. Exact versus approximate time Han kommer klokka Atte. "He is coming at 8 o'clock" (note: there is no word for "at" in the exact time construction.) Han kommer ved Atte tiden. "He is coming around 8 o'clock." D. Special problems for speakers of English

1. To know -- vite /I kjenne A vite - vet - visste - har visst (used about knowing facts) A lQenne -IQenner -IQente - har lQent (used about being acquainted with a person or place) Jeg vet han kommer fra Norge, menjeg kjenner ham ikke. (I know that he comes from Norway, but I don't know him.)

2. To think -- atro /I asynes /I atenke When usin~ the verb "think," first decide if what is being described is (a) the subject s belief about a matter of fact, (b) the subject's opinion or taste based on personal experience, or (c) the subject's actual thought process.

Grammatisk oversikt

If it is (a), use tro - tror - trodde - har trodd: Jeg tror ban bar skrevet ei bok. (1 think he has written a book.) If it is (b), use asynes - synes - syntes - har synes: Jeg synes boka er god. (1 think the book is good.) (Note that Jeg tror boka er god is also possible. This sentence would indicate that the subject has no personal experience on which to form an opinion, i. e., has not read the book.) If it is (c), use atenke - tenker - tenkte - har tenlet: Jeg tenker otle Rl boka. (1 often think about the book.) 3. Then -- da /I sa Da is used about events that occur simultaneously:

Jeg var i Norge i tjor. Da lrertejeg mye norsk. (I was in Norway last year. At that time, 1 learned a lot of Norwegian. (I learned a lot of Norwegian then.) Sa is used about successive events: Jeg var i Oslo fffrst. SA reistejeg til Bergen. (I was in Oslo first. Then 1 traveled to Bergen.) a. Note that when da and sA act as adverbs they cause inversion if they come as the first element of an independent clause. b. SA and da may also act as conjunctions. Acting as conjuctions, they do not cause inversion. When acting as a conjucnction sA is best translated "so" and da "when": J eg Iikte meg ikke i Oslo, sA jeg reiste til Bergen. (I didn't like it in Oslo, so 1 went to Bergen.) Jeg besffkte mange interessante steder da jeg var i Oslo. (I visited many interesting places when 1 was in Oslo.) 4. When -- da /I nar Da is used when referring to a single event in the past:

Da jeg var tre Ar gammel, reiste familien min til Norge. (When 1 was three years old, my family traveled to Norway.) Nar is used when referring to repetitive events in the past (in the meaning of "whenever") and for all present and future events: NAr jeg er i Norge, bar jeg det alltid byggelig. (When 1 am in Norway, 1 always have a good time.) NAr de var i Norge, badde de det alltid hyggelig. (When/Whenever they were in Norway, they always had a good time.) NAr jeg kommer til Norge, skaljeg besffke slektningene mine. (When 1 get to Norway, 1 am going to visit my relatives.)

Grammatisk oversikt

a. When da and nAr are conjunctions they cause no inversion. b. NAr may also act as an interrogative adverb in which case it does cause inversion: NAr reiser du til Norge? (When are you traveling to Norway?)

5. Both -- bdde /I begge Begge is a pronoun, standing for a noun or pronoun. BAde is a conjunction. It joins two things together. Jeg hilser pA bAde Solveig!!l Liv. (I greet both Solveig and liv.) Jeg hilser pA begge pikene. (I greet both the girls.) 6. Long --lang /llangt /llenge Lang (adjective) describes the Ehysicallength of something: Hvor lang er denne gata? (How long is this street?) Langt (adverb) tells how far: Hvor langt reiste dere? (How far did you travel?) Lenge (adverb) tells how long a time: Vi satt og ventet lenge. (We sat and waited a long time.) Hvor lenge var dere borte? (How long were you away?)

7. Ask -- be /I spprre /I stille

abe - ber - bad - har bedt -- "to ask," "invite," "request"

Vertinnen bad gjestene til bords. (The hostess asked the guests to the table.) Har han noen gang bedt henne ut? (Has he ever asked her out?) De bad meg (om A) skrive brevene. (They asked me to write the letters.) "Om A" adds an extra dimension of deference to the request. aspprre - sppr - spurte - har spurt -- "to ask," "inquire," "interrogate" Verten spurte om gjesten brukte sukker i kafTen. (The host asked if the guest used sugar in his coffee.) De har spurt om jeg kan komme. (They have asked if I can come.) Vertinnen spurte om aile var forsynt. (The hostess asked if everyone had had enou~h to eat.) astille - stiller - stilte - har stilt -- "to ask," "pose a questIOn" Gjestene stilte verten mange sp~rsmAI om turen hans. (The guests asked the host many questions about his trip.) 8. If -- hvis /I om Hvis is normally used when stating conditions: Hvis jeg hadde mange penger, ville jeg reise til Norge. (If I had a lot of money, I would go to Norway.)

Grammatisk oversikt

Om must be used when "if' could be replaced by "whether":

Vet du om de er i Norge enna? (Do you know if they are in Norway yet?) De spurte om han hadde vrert i Norge fpr. (They asked if he had been in Norway before.)

9. Get -- lifd /I Ii bU /I Ii komme /I Ii hente When get means "receive," usefd: Han fAr mange breVe (He gets a lot ofletters.) When get means ''become,'' use bli: Jeg haper vi ikke blir syke. (I hope we don't get sick.) When get means "come," use komme: Nar kom du hjem i gar .kveld? (When did you get home last night?) Whenget means "fetch" use heme: Han gikk til reisebydet for a hente billettene. (He went to the travel bureau to get the tickets.)

10. Transitive and intransitive verbs a. to grow -- Ii dyrke /I Ii vokse Bonden dyrker hvete. Hveten vokser bra. (The farmer is growing wheat. The wheat is growing well.) b. to wake up -- Ii vekke /I Ii vlikne Reidar vakner fprst og sa vekker han kona si. (Reidar wakes up first and then he wakes up his wife.) c. to sit down /I to sit -- Ii sette seg /I Ii sitte Du Imn sette dee her.Vi sitter der borte. (You can sit down here. We are sitting over there.) Because the expression "to sit down" is reflexive in Norwegian, the transitive verb a sette is used (taking the object seg) rather than the intransitive a sitte. d. to lie down /I to lie -- Ii legge seg /I Ii Ugge Jorunn legger seg pa senga. HuD. ligger pa senga na. (Jorunn lies down on the bed. She is lying on the bed now.) As is the case with "to sit down," "to lie down" is a reflexive construction in Norwegian and uses the transitive verb alegge.

11. To -- til 1/ Ii /I for Ii /I til Ii Til is a preposition: Han reiser til Norge. (He is going to Norway.) Hun skriver til meg. (She writes to me.) .1 is the infinitive marker; it is used with the mfinitive form of the verb: Han liker l reise til Norge. (He likes to go to Norway)

Grammatisk oversikt

Hun lrerer Asnakke norsk. (She islearning to speak Norwegian.) Note that when a modal auxilliary is present, the meaning "to" is contained within the modal and thus Ais not used: Han mA reise til Norge. (He has to go to Norway.) Han vii reise til Norge. (lIe wants to go to Norway.) Hun skallrere norsk. (She is ~oing to learn Norwegian.) Hun kan snakke norsk. (She IS able to s~eak Norwegian.) For is used when the meaning "in order to' is implied: Han reiste til Norge for Alrere norsk. (He went to Norway to learn Norwegian.) Hun lrerer norsk for Akunne lese Ibsen. (She is learning Norwegian to be able to read Ibsen.) Til ais used in some fixed expressions, for example: Aha Iyst til A Ito want to) Aglede seg til A to look forward to) to have time to) Aha tid til A Agrue seg til A to dread to)

12. A little --litt /I en liten - ei lita - et lite Litt means "a small quantity of," "some," or "a little bit." Jeg snakker litt norsk. (I speak a little Norwegian.) Maten er litt dyr i Norge. (Food is a little e;'T,ensive in Norway.) Liten -lita -lite mean "little' or "small;" they describe the size of an object: Han har en liten familie. De bor i et lite hus med ei lita stue. (He has a little family. They live in a little house with a little living room. En liten pike spiser Iitt sjokolade. (A little girl is eating a little chocolate.) Note lille and smA. also mean "little." Lille is the definite singular form and smA is used in all plural forms: Mange ami barn bor i det..lilk huset der borte. (Many little children live in the little house over there.) 13. After -- etter /I etter at Etter is a preposition; it takes an object. Etter frokost kan vi gA til byen. Etter at is a conjunction; it is followed by a subject and verb. Etter at vi spiser frokost, kan vi gA til byen.

14. To make -- lage /I gjl1re (en) trist, glad /I gjl1refeill/ noel

ala (en) til a(gjl1re

Hva skal vi lage til middag? (to make, prepare) Denne fortellingen gjorde meg glad. (to make happy, sad) Gjorde du mange feil med oppgaven? (to make mIstakes) Denne fortellingen fikk meg til AIe. (to make someone laugh)

Grammatisk oversikt

lS.All-- all II hele In the singular, the adjective all-aIt is used with uncountable nouns: all maten, (all the food), alt filet (all the beer); hele is used with countable nouns: hele dagen (all day), hele mlneden (all month), hele natten (all night). Note also: hele tiden (all the time). 16. To be

(a) A vtl!re II bli

Vrere is used when the verb "to be" is active: Bildet var godt. (The picture was good.) Bli is used when the verb "to be" is passive: Bildet ble tatt av Tom. (The picture was taken...) Bli is also used to express "being" in the future: Vii det bli vanskelig it ta et bilde til? (Will it be difficult ... )

(b) Idioms:

Aha rett - to be right Du hadde rett, prisene var hfiye. (You were right ...) Ata feil - to be wrong Jeg tok feil, han var ikke der. (I was wrong ...) Aha det bra - to be fine

Bvordan har han det? Ban har det bra. (How is he? He's

fine.)

XI. INDIRECT DISCOURSE (INDlREKTE TALE) Direct discourse (direkte tale) is used when quotin~ a speaker's exact words: «Jeg har ikke spist i dag». Indirect discourse (indlrekte tale) is used when paraphrasing what a speaker has said: Ban sa at han ikke hadde spist den dagen. Note these changes that occur between direct and indirect discourse:

A Pronouns: indirect discourse uses only the third person. B. Verb tenses: indirect discourse uses one tense earlier than the tense of the direct quotation. If the direct quotation is in the present tense, indirect discourse uses the past: <<Jeg forstlr ikke dette,» sa hun. Bun sa at hun ikke forstod det. If the direct quotation is in the past tense, indirect discourse uses the past perfect: «Jeg spiste ikke frokost,» sa han. Ban sa at han ikke hadde spist frokost.

C. Adverbs: Since the indirect discourse uses subordinate conjunctions, principally "at," adverbs following the conjunction precede the verb: «Jeg har ikke spist frokost,» sa han. Ban sa at han ikke hadde spist frokost.

Grammatisk oversikt

D. Time expressions: Expressions specifying time in the direct quotation are made more relative in the indirect discourse: Han sa at han ikke hadde spist den dagen.

XII. EXTENDING ACTION IN TIME TID)

(.4 UTVIDE HANDLINGEN I

To indicate that an action takes place over an extended period of time, Norwegian may A. Add an extra verb (usually i sitte, i gi, i ligge, i sti): Jeg satt og skrev brev da telefonen ringte. (I was writing letters ...) B. Use the expressions holde pi med i or i drive pi med: Jeg holdt pi med i skrive brev ... (I was writing letters ... ) Hva driver du pi med? (What are you doing?) C. Using bli and the past participle: Jeg ble sittende og skrive selv om telefonen ringte. (I continued writing ... )

Grammatikken i bruk -- (a drive pa med, ordstilling, passiv med -s, osv.):

" tNOlfEII!

M ~ --.::.>

,;i'l"

.5Cf((/C~

==--

06/1114 ou VI flfR t.tJ/'I6ÂŁ8fJCtI/'I[t.S[ ALIÂŁS.4A1MEtl06EI{OEI( fASV(([/ltJs 06 ItI(jEN ((OMtH[1( fORA 5ETll OSS?

e United Featwe Syndicate,

Inc./Pffi

REPETISJON

Repetisjon I.

VELKOMMEN HIT! A. Sosial kontakt

Hilsner Goddag. Hei. Morn. Takk for sisto Takk for i gfir. God morgen. God kveld.

- At vi skulle f6 en S0nn som er 56 flink i spr6k!

Jeg heter ... Navnet mitt er ... Hva heter du? Hva er navnet ditt? (Det er) hyggelig fi hilse pfi deg. Hyggelig a treffe deg. Takk i like mfite. Likesfi. Hvordan har du det? Hvordan gar det? / Assen gar det? Hvordan star det til?

Reaksjoner Det var hyggelig / leit / trist / frelt / godt (fi h0re). JEsj! / Uff! / Fyf / Au! / S0ren ogsfi! / Hysj! / 0j! / Filler'n Hurra!/Supert!/Flott! / Knresj! / Koselig! Stilig! / Kult! LT0ft! AIle tiders! / Nreit! / Sfi g0y! / Artig! Jeg ogsfi. Ikke jeg heller. Jeg er enigluenig (med deg i det). Enig! Helt enig! Sd interessant / hyggelig / leit / trist! Du verden! / Sier du det? / Jasfi? Det er jo helt bak mfil! Det spiller ingen rolle. Er du gal? Tull! Hva sa du (for noe)? Hva mener du med det?

Gode Jlnsker Lykke til! Hfiper det gfir bra. Ha det hyggeliglg0y! 39

Repetisjon

Sdi pli! Gratulerer! Gratulerer med dagen!

4. Unnskyldninger og svar Unns~d.

Jegbe ager~ Om forlatelse. Det gj~r ikke noe. Helt i orden. Det glir bra.

S. Kompliment og takk Det var nydelig / vakkert / kjempefint. Sli nydelig / vakkert / fint det var! Du snakker godt norsk. Sli godt norsk du snakker! Sli flink du er tilli snakke norsk! Takk. Mangetakk. range] tusen takk. akk skal du ha. V rer sli god. rpet var bare hyggeIig. akk i Ii e mlite. Ingen lirsak. Selv takk. Ingenting li takke for.

Maten var deilig / nydelig. Takk for maten. Vel bekomme.

6. Farvel Adj~.

Takk for nli / i dag / i kveld. Hadetbra. Hadet. Momda. Vi sees. Vi snakkes.

B. I k1assevrerelset 1. For ara informasjon Pli hvilken side? Hva betyr ...? Hvordan sier vi ... pli norsk?

Repetisjon

Forvirring og unnskyldning Unnskyld. Jeg forsdir ikke. Kunne du si det en gang til? Kunne du forklare det litt mer?

Reaksjoner Det var (for) vanskelig / lett. Dette var (forferdelig) interessant / kjedelig / morsomt / trist. Et (lJyeblikk. Jeg trenger mer tid til Ii tenke pli det. (Se ogsli reaksjoner i A ovenfor.)

Andre nyttige ord og uttrykk: Slli det opp i or:lboka. Kunne jeg fli lukke d(lJra / trekke ned gardinet / gli ut litt? Jeg har glemt sli mye. Det husker jeg ikke (dessverre). Det har jeg (dessverre) glemt. Jeg vet ikke.

Hva lrereren sier: Kan du skrive det pli tavla? [Ja, det kanjeg. /Nei, det kanjeg (dessverre) ikke.] Vi arbeider i par / sm~ grupper pli tre/fire. Kan du sp(lJrre sidemann? Kan du pr(lJve dette med sidemannen?

Sparreoro Hva Hvor Hvordan Hvorfor Nlir Hvem Hvem sin (si, sitt, sine)

190

64LT64LT IIE1T64LTtfETT 64LTtfElTtfflTlIE1T64LT f(ÂŁ1T

7(~D

OollLSlUlTcN6tJQ

(JfA141lU)(6J "lETA

e United Feature Syndicate, Inc./PIB

Repetisjon

II. SUBSTANTIVET (Se seksjon Ii grammatisk oversikt): Husker du hva disse ordene betyr? SKOLEN

HUSET

en blyant en elev en ferie en forelesning en gutt en kafeteria en leerer (leerere) en penn en pike en pult en skole en student en time en yegg

en dusj en etasje en kjeller en komfyr enkommode en lenestol en peis en sofa en vask

et bibliotek et bard et golv et klasseveerelse et kritt et) papir et semester (semestre) et) skrivepapir et vindu ei bok (b0ker) eijente ei klokke ei tavle

etbad et badekar et fjernsyn et hus et kaffebard et kj0kken et kj0leskap etrom etskap et skrivebard et soveveerelse etspeil et teppe et toalett ei lampe eiseng ei spisestue ei stue ei trapp m0bler

e United Featun: Syndicate,

Inc./pm

Repetisjon

FAMILIEN

MAT

en bror (brf{)dre) en datter ~df{)tre ) en far (fe re) en fetter (fettere) en kusine enkvinne en mann (menn) en ~or (mf{)dre) enmese en neVf{) en onkel (onkler) en sf{)nn en Sf{)ster (sf{)stre )

en) aftens en appelsin en banan

et barn et ektepar etmenneske eikone ei tante besteforeldre foreldre sf{)sken KLIER

en bluse enfrakk en genser (gensere) en kjole enk~pe

en sko (sko) ensokk en strf{)mpe et skjerf et skjf{)rt et) undertf{)y eijakke ei lue ei skjorte bukser hansker olabukser votter

en~ bloIJlkAl

en fisk en formiddagsmat en frokost en gaffel (gafler) en) kaffe en kelner (kelnere) en kniv en kOfJP en) k I

~:!:~{

en melk en middag en ost en potet en regning en skje en tallerken en)te en tomat en) vin

et) br0d etegg et eple et glass et) krtt et m ltid et) p~legg et rundstykke et smf{)rbrf{)d et spisekart et) f{)l ei brf{)dskive ei flaske eikake ei saft ei prere erter grf{)nnsaker gulrf{)tter

Repetisjon

BYEN

TID

en avis enbil en bokhandel (bokhandler) en buss en by en bygning en ekspeditrise en ekspeditfDr en forretning en kino en kiosk en kirke enkolonial en konsert enkunde en leilighet enpa!k en vel

en aften endag en ettermiddag en formiddag en helg en kveld en morgen en mAned en natt dnetter) en stun en time enuke

ethjem et hotell et kart et kontor et museum (museer) et omrAde et postkontor et reisebyrA et sted (steder) ettorg et tre (tner)

ei klokke

ei gate

MANEDER

etdfDgn et minutt etsekund et Ar et fDyeblikk

ViER en himmel (himler) en~ hfDst en regn en sky

enrn~

en vind en sommer (somrer) en temperatur en~ vinter en vAr en Arstid et klima

januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember

ei sol

UKEDAGER mandag tirsdag onsdag torsdag fredag IfDrdag sfDndag

Repetisjon

Skriftlig oppgave: Skriv no en linjer om:

Skolen du gih pit

Huset til familien din.

Familien din.

Hva du har pA deg i dag.

Hva slags mat du liker Aspise, og om hva du ikke liker Aspise.

Byen hvor du bor.

Vreret i dag.

Hvilken iirstid du liker best og hvorfor.

Muntlig 0velse: Nevn sA mange ting du kan.

1. Hva kan en kjf{1pe i en bokhandel? 2. Hva kan en kjf{1pe i en kolonial? 3. Hva kan en finne i et kjf{1leskap? 4. Forten om rommet ditt her pii skolen. 5. Forten om klasserommet hvor du lrerer norsk. 6. Forten hvilke miiltider du spiser hver dag og hva du pleier ii spise til demo III. VERBET: Hvem er du: Fyll inn.

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17.

Jeg liker best A_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jegbor _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg pleier Alegge meg _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg stAr opp _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jegstuderer _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg liker meg best _____________________ Jeg liker ikke _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg besf{1ker ofte _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg leser heIst _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg har reist til _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg arbeider _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeghusker _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ___ Jeg viI heIst glemme _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ JeghAper ______________________________________ JegventerpA _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jegskriver _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg spiser _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ___

Repetisjon

A. Svake verb (Se seksjon Vi grammatisk oversikt): Husker du de fire klasser av svake verb? la. Abes0ke (-te, -t) Abetale Abroke Ah0re Akj0pe Akj0re Alese Alrere Areise Asmake (pA) Aspille Aspise Astudere Asvare Avite lb. Abegynne (begynte, har begynt) Abestille Aglemme 2.

A arbeide (-et, -et) Adanse Ahandle Ahuske AhApe Aklippe Akoste Alage Alukke Amiste Atakke Avente AApne

Abety (-dde,-dd) Abo Askje Atra

A eie (-de, -d) Aleie Aleve Apleie Apr 0ve

Repetisjon

Her er noen uregelmessige svake verb: (Fyll inn formene som mangler.) infinitiv ii fortelle

12resens

im12erfektum

Qerfektum

(det bem)

seIger ~Qurte

harvisst to have B. Sterke verb: (Se seksjon V C i grammatisk oversikt) Husker du aIle disse verbene? (FyU inn formene som mangler:) infinitiv ii vrere

Qresens er

imQerfektum forstod

Qerfektum harvrert har forstiitt

(det bem) (to be)

ii stii to come to write

kommer skrev har giitt

ii gii sover

sov

drikker

drakk sa

har sett

ii se

to sa~ har funnet

ii finne ii fii

to get tar ble

har tatt to become har biiret

ii brere Hva har svake verb som sterke verb ikke har?

C. Pluskvamperfektum: (time before the past tense) Jeg var i Norge i sommer. Jeg hadde aldri veert der f0r. Jeg sii ikke filmen fordi jeg hadde sett den f0r. OQQgave: Bruk pluskvamperfektum. f.eks.- Hun leste avisen. Hun sovnet. Etter at hun hadde lest avisen. sovnet hun. Han gjorde hjemmeleksene. Han la seg. Etterat ________________________________________________. De betalte regningen pii restaurant en. De gikk pii kino. Etter at _____________________________________________

Repetisjon

Vi spiste middag. Vi vasket opp. Etter at _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Fortell om to ting du gjorde etter hverandre i gdr: Etter atjeg _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ 0velse med verb:

Jeg viI gjerne bes0ke slektningene mine. reise til Norge. bo pd landet. kj0pe en bi!. arbeide pd en gdrd. skrive ei bok. gd pd ski. se manger filmer.

Jeg bes0kte slektningene mine i fjor.

Skriver du brevene nd? Leser du boka nd? Begynner du pd jobben nd? Klipper du hdret nd? Forteller du historien nd? Gdr du pd ski nd? Drikker du melk nd? Ser du pd bildene nd?

Nei, jeg har allerede skrevet brevene.

Har du solgt huset? fortalt historien? sett filmen? tatt bildene? drukket melken? skrevet brevet? gjort leksa? bes0kt slektningene dine? kj0pt bilen? lest boka?

J a, jeg solgte det i gdr. fortalte den

Liker du d ~ lekser? Liker du d vrere her? d bes0ke slektningene dine? d spille gitar? d spise frokost alene? d spise gr0nnsaker? d kj0pe b0ker?

Ja, jeg gjru: ofte hjemmelekser. Ja, jeg er ofte her.

Repetisjon

Hvemerdu?

1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hva gjorde du i gAr? Nevn fern ting. Har du noen gang bodd pA en gArd? Har du noen gang reist til et fremmed land? Hva liker du Agj(2lre nAr du har fritid? Nevn tre ting. Har du sett noen gode filmer siden skolen begynter Hva viI du gj(2lre til helgen?

D. Modale bjelpeverb: (Se seksjon V D i grammatisk oversikt) Sett inn verbet i parentes og oversett til engelsk: Jeg skriver brev. (rnA)

leg md skrive brev. I have to write letters. 1.

Hun snakker norsk. (viI)

2. Han fant ikke b(2lkene. (kunne) 3. Jeg tok bildene. (ville) 4. SA du deg omkring? (fikk) 5. Sier du det til ham? (skal) 6. Gikk de hele veien til byen? (mAtte) Skriv formene som mangler: 'presens fAr

(engelsk)

imperfektum

skulle ville

going tol want to

rnA kan

I I ( engelsk) got to

had to could

GRYNT ..

JIIUIJ#-

A-MagasiMt

Repetisjon

IV. ORDSTILLING: inversjon (Se seksjon VIII C 2 i grammatisk oversikt) Oppgave: Skriv lesestykket om med de understrekede ord eller uttrykk f{l1rst i setningene. (Place the underlined word or phrase first in the sentence and rearrange word order as necessary.)

Pa garden Herr og fro Larsen bor pA en gArd. De har mange dyr der. De stAr tidlig opp !IDa: morgen for Astelle dyrene. De melker alltid kuene fittst. De reiser til byen noen dager for Aselge gr{l1nnsakene sine pA torget. De m{l1ter ofte naboene sine der. Hele familien pleier Aspise middag sammen om ettermiddagen. Barna vasker 0PP ettemA. og sA gj{l1r de hjemmeleksene sine. Barna rnA legge seg kiokka ni. Foreldrene kan ta det med ro nAr barna har lagt seg.

Hvem er du?: Lag fern setninger som forteller om deg fra elementene her. (Make changes as necessary so your statements really tell about you.) PAmandag PA l{l1rdag Ommorgenen Om ettermiddagen Omkveiden Omvinteren Omsommeren Klokka ni Klokka halv seks I helgen I kveld

liker jeg A pleier jeg A mAjeg kanjegikke viljeg ikke har jeg ikke tid til A har jeg ikke Iyst til A viI jeg gjerne

f.eks. - Klokka halv seks rnA jeg lage mat.

gA pA skole sepA TV lese lekser gA pA kino spise frokost skrive brev lage mat spille piano

1. ________________________________________________________________________________________________________ 2. __________________________________________________________________________________________________ 3. ________________________________________________________________________________________________________ 4. ________________________________________________________________________________________________________ 5. ____________________________________________________________--------------------------------------

Repetisjon

ADJEKTIVET (Se seksjon IV A i grammatisk oversikt) Hvem er du? Bruk noen adjektiv som forteller om: 1. Klassevrerelset 2. V rerelset ditt 3. Lrereren 4. Deg selv 5. Skoleb0kene dine 6. Vreret i dag 7. Kursene dine 8. Skolen du gilr pil *Husker du disse adjektivene og hvordan vi b0yer dem? Fyll inn formene som mangler.

A. 1. dyr (-t,-e) god

godt kaldt

go de lange

m~rkt

12en

stort

tung unge varm

good cold long dark nice (looking) large heaYI young warm

2. gnfnn (gnfnt, gr0nne) snill

kind sunne alt

healthy all

B. gammel (gammelt, gamle) sulten

hungry beautiful o12 en

vakkert

c. langsom morsom

langsomt morsomt

langsomme morsomme

ny blil

nytt bliltt

nye blil

slow

Repetisjon

D. 1. amerikansk (-, -e) fantastisk Norwe~ian

2. benJmt (-, -e) interessant short lett onntatt last stengt tr0tt

3. billig (-, -e) deilig dÂ§rlige ferdige forskjellig nleasant. nice ledig nydelig reasonable tidlig vanlig vanskelige viktige

E. Uregelmessige adjektiv: en)liten den) liUe

ei) lita den) liUe

et) lite det) liUe

smÂ§ -- ubestemt form (de) smA - bestemt form

en)annen hvilken

ei) anna hvilken

et) annet hvilket

(den, de, det) andre hvilke

F. Adjektivets bestemtform (Se seksjon IV B i grammatisk oversikt) det store vrerelset (the large room) den billige stolen (the cheap chair) den interessante bokÂŁ! (the interesting book) de store vrerelsene (the large rooms) Det, den, de er adjektivenes bestemte artikler.

Repetisjon

Oppgave: FyIl inn formene som mangler. Ubestemt lange timer et dyrt bilde

Bestemt de lange timene de unge foreldrene

etm0rktrom den deilige maten et lite bord 0velse med adjektiv: Er aIle disse b0kene gode? disse appelsinene saftige? disse studentene tr{lJtte? brevene viktige? vrerelsene ledige? bildene smii? viduene store? bamasyke? hoteIlene gode? eplene gr{lJnne? bama sultne?

Nei, men her er ei god bok.

0velse: Jeg liker ikke boka. Jeg liker ikke bildet. skuespillene. speilene. skrivebordene. stolen. klokka. stua.

Hvilken bok mener du?

Var biiten stor? Var dagen lang? bildet godt? huset lite? bilen ny? pr0ven vanskelig? b{lJkene billige? vreret varmt? mennene sterke?

Nei, den var liten. Nei, den var kort. det var diirlig. det var stort. den var gammel. den var lett. de var dyre. det var kaldt. de var svake.

Kom dere seint? Var foreldrene 2amle? stolen tung'! klokka stor? vrerelsene store?

Nei, vi korn tidlig. de varunge. den var lett. den var lita. Nei, de var smii.

Repetisjon

VI. PRONOMENER (Se seksjon II i grammatisk oversikt)

Oppgave: Sett inn de riktige pronomenene Leiligheten til Svein

f. eks. - Svein har kj((}pt ~ (Svein) en ny leilighet. Den (Leiligheten) er i byen. Svein liker ~ (Svein) riktig godt i den nye leiligheten sin (til Svein). I kveld har han invitert noen venner hjem til (Svein). F((}r de kom, laget han noen kaker og fylte (kakene) med kfem. NA sitter gjestene i stua og spiser kakene (til Svein). Svein synes kakene ....__..........,--___ ( til Svein) smaker godt og han er glad for at gjestene (til (kakene). Svein) ogsA liker NA viser Svein gjestene de andre vrerelsene (til Svein). F((}rst gAr de inn i sovevrerelset (til Svein), men der ser de ikke noen seng. «Svein, (til Svein),» sp((}r en av gjestene. «Jeg har bestilt hvor er senga (senga), men (senga) har ikke kommet ennA,» svarer .,...Sv-e......in-.-En annen gjest sp((}r, «Svein, hvor har du fjernsynet (til Svein)?» « (Fjernsynet) er pA kj((}kkenet,» sier Svein. «leg pleier Ase pA - - - - (fjemsynet) mens jeg lager mat.» «Takk for i kveld,» sier gjestene nAr de gAr. «Det har vrert en hyggelig kveld, (til Svein ).» Svein, og det var artig Ase den nye leiligheten «Takk for at (gjestene) kom,» sier Svein til gjestene.

VII. ADVERBET (Se seksjon VI A and B i grammatisk oversikt) Gjestene som ikke kom tidsnok

Gjestene hadde enna ikke kommet og tante Lisa var SWErt bekymret. De hadde aldri vrert hjemme hos henne f((}r. Kanskje de ikke kunne finne Ieiligheten? Dette var ikke venner hun sA sA veldig ofte, men hun gledet seg stort til Atilbringe kvelden sammen med demo PA radioen hadde de nettopp fortalt om sn((}en som nylig hadde begynt Afalle. De sa at det ikke skulle komme sa veldig mye, bare omtrent et par tommer. Det ble sikkert ikke nok til Astoppe trafikken, sa de. Utenfor bIAste vinden swert kaldt og tante Lisa hApet at gjestene hennes ikke ville kj((}re for fort, men at de allikevel ville komme snart. . Tiden gikk lan$somt. NO. ((}nsket tante Lisa sterkt at hun bare visste hvor de yare Hun ville swert g]eme h((}re telefonen eller d((}rklokka ringe for hun ble mer og mer bekymret ettersom tiden gikk. NO. var det sA mye sn((} og vind at tante Lisa nesten ikke kunne se over gata. Endelig ringte telefonen. Det var gjestene som ringte for Asi at de dessverre ikke kunne komme. V reret var altfor dArlig og det var sikkert best de ikke kom, men det var ikke fritt for at hun ble litt skuffet allikevel. *Merk: I hovedsetninger kommer adverbet etter verbet, men i bisetninger kommer adverbet foran verbet. Dette viI vi komme tilbake til seinere.1 1 Independent clauses (hovedsetninger) are those which give complete meaning in themselves; they can stand alone. Adverbs follow the verb in independent clauses. Dependent clauses (bisetninger) cannot stand alone; they depend on other clauses for their meaning. Adverbs come before the verb in dependent clauses. Both types of clauses will be more thoroughly covered later.

Repetisjon

A. Adverbets form: 1.

Noen adverb er laget avadjektiv. Da bruker vi -et formen avadjektivet: Vinden blAste /caldt . . . Hun 0nsket sterkt. . . Tiden gikk langsomt. . . Hun forstod godt . .. Hun hadde gledet seg stort. .. Det var sikkert best at de ikke kom...

Andre adverb er rene adverb: Kan du si hvilke av disse adverbene forteller nilr? aldri allerede alltid altfor bare dessverre endelig ennA etterpA for fort

f0r gjerne igjen likevel litt meget minst mye nesten nettopp nok

nylig ofte omtrent sammen snart svrert sA tidsnok utenfor vanligvis vel dig

B. Adverbets funksjon: Adverbene forteller "nAr," "hvor," eUer "hvordan" NAr: Gjestene hadde aldri vrert hjemme hos benne f0r. Finn fire eksempler til fra teksten:

Hvordan: Hun gledet seg til Atilhringe kvelden sammen med vennene sine. Finn fire eksempler til fra teksten:

Hvor: Utenfor blAste vinden svrert kaldt. (I denne teksten er det bare ett eksempel, men se pA tilsteds- og pAstedsadverb som snart f0Iger.)

Repetisjon

Oppgave: Finn i teksten tre setninger hvor adverbene beskriver verb: f.eks. - Tante Lisa ville gjeme hf6re fra gjestene sine. 1. ____________________________________________________________________________________________ ___

2. _______________________________________________________________________________________________ 3. _______________________________________________________________________________________________ Finn i teksten tre setninger hvor adverbene beskriver adjektiv:

f.eks. - Tante Lisa var wrert bekymret. 1. ________________________________________________________________________________________________ _

2. _________________________________________________________________________________________________ 3. _________________________________________________________________________________________________ Finn i teksten tre setninger hvor adverbene beskriver adverb:

f.eks. - Tante Lisa sA ikke gjestene sA veldig ofte. 1. ________________________________________________________________________________________________ _

2. _______________________________________________________________________________________________ 3. _________________________________________________________________________________________________

C. PAsteds- og tilstedsadverb: (Se seksjon VI C i grammatisk oversikt) Oppgave: Sett inn den riktige formen av adverbet: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

Er doktor Jensen eller ? (in/lout) Mor kom for et f6yeblikk siden. (home) Var dere i gAr kveld? (home) Har du vrert med ham ennA? (out) Naboene vAre har vrert hele uken. (away) Hva gjf6r du ? (over there) Er det noe interessant h gjf6re ? (down here) La oss gA og snakke med ham. (up there) Hvor lenge har du vrert ? (in here) Jeg har ikke vrert , men jeg hAper Areise (there)

snart.

D. Hvem er du?

Sett inn aldri, sjelden, noen ganger, o/le, alltid slik at setningene forteller om deg. f.eks. - Jeg stAr sjelden opp kl. 7 om morgenen. 1 Jeg spiser _________________ frakost. 2. Jeg spiser pA restaurant. 3. Jeg pusser tennene to ganger hver dag. 4. Jeg spiller piano. 5. Jeg g~r ph kino. 6. J eg gAr pA ski. 7. Jeg sJ?i1ler basketball. 8. Jeg kJf6rer fort. 9. Jeg legger meg ff6r klokka tolv. 10. Jeg er ute og lf6per eller gAr.

Repetisjon

VIII.

PAPEKENDE PRONOMENER: (Se seksjon III A i grammatisk oversikt)

Oppgave 1: Fyll inn. f.eks. Kanjeg fd ldne den blyanten (der)? 1. ViI du se pd bildene (her)? 2. La oss henge klokka (her) pd veggen. 3. Har du noen gang spist pA restauranten (her)? 4. Kjenner du noen av menneskene (der)? Oversett til norsk: Husk at vi broker bestemt form av substantiv med pdpekende pronomener: f. eks. that house det huset 1. this pen

thathote~l-------------------------------------------

those desks _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ____ thisbook _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ____ thesetowns _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ____

4. 5.

HUSK at vi broker bestemt form av adjektiv etter pdpekende pronomen: denne gul~ blyanten Oppgave,2: Sett inn riktig form av adjektivet. 1. 2. 3.

denne _____ byen (stor) den gata (lang) dette bildet (vakker)

IX. SAMMENLIGNING: KOMPARASJON A V ADVERB OG ADJEKTIV (Se seksjon VII A, B og C i grammatisk oversikt) Hvemerdu? 1. 2. 3.

Er du den eldste eller den yngste i familien din? Hvem i klassen er h(i1yere enn deg? Hvem er kortere? Hvor mange av studentene i klassen er eldre enn deg? Hvor mange er yngre? 4. Hva heter den st(i1rste byen i staten der du bor? 5. Vil du heller reise til Norge eller til Spania? 6. Hvilket land i verden viI du heIst bes(i1ke? 7. Hvem i klassen bor nrermere skolen enn deg? Hvem bor lenger borte? 8. Hvem i klassen har flere s(i1sken enn du har? 9. Hvilken student har flest S(i1sken? 10. Hvem har vrert her pd skolen lenger enn deg? 11. Hvem kom seinere til timen i dag enn deg? 12. Hvem i klassen er like gammel som deg?

Repetisjon

Husker du hvordan vi gradb~yer adjektiv og adverb? Fyll inn formene som mangler: (positiv)

(komparativ)

(superlativ)

(det betyr)

A. (-ere, -est)

1. adjektiv kald dyr

kaldere

kaldest

~ cold strong

svak

2. adverb seint kaldt varmt

seinere

seinest

deiligere

deiligst

fate

B. (-ere, -st) deilig

d~rligst

~ ~eliciOUS ImRortant

vanskelig

uregebnessige former: 1. adjektiv gammel

eldre bedre

eldst

I I

yngst tyngre mer flest

yond lengre liten

minst

2. adverb lenge langt vondt gjeme

lenger verre helIer

Hvordan sier du "than" p~ norsk?

lengst lengst heIst

old large

st~rst

ung

I hea~ I much I many I bad I I

l ! long-time long-distance gladly

Repetisjon

HUSK bestemt form av adjektiv: viktigst - most important sterkest - strongest

det viktigste - the most important den sterkeste - the strongest

Litt norsk geograti: Sett inn riktig form av riktig ord.2 f.eks. Det er mange fjell i Norge, men Galdhfltpiggen er Norges h0yeste (hflty) fjell. 1. Den (nordlig) byen i verden er i Norge, den heter Hammerlest. 2. Mjfltsa er Norges (stor) innsjflt. 3. Den (lang) elven 1 Norge heter Glomma, og Sognefjorden er landets (lang) og _ _ _ _ _ (dyp) fjord. 4. Av alle de mange fossene i Norge er Mardalsfossen _ _ _ __ (hflty). 5. Oslo er (stor) enn Bergen, men Bergen er en (gammel) by enn Oslo. 6. ""O"""'sl"-o-e-r""""d"-e-n(stor) byen i Norge, men Tfltnsberg er den (gammel). 7. -Tr-ro-n""""d.....h-e..... im-er ogsd svrert (gammel), men det er en mye (ung) by enn Tfltnsberg. (liten) enn mange andre byer i 8. Selv om Tfltnsberg er Norge, er den allikevel en av de (interessant) byene i Norge. 9. Norge er det _ _ _ _ _ (Hten) landet i Skandinavia ( i befolkning). (sfltrlig) punkt i Norge, og Svalbard er 10. Lindesneser det landets --..,(.--no-r.....d..,...Iig~) del. (Se ogsA "Norge - eventyrlandet" i antologien.)

... ma gd til den bensinstasjonen sam ligger pd den andre siden av byen, for der var bensinen billigst . .. -Husk na at du

e Uniled FealU1e Syndicate, Inc./PIB 2 Remember that the definite form of the adjective is used three places:

1. after the definite article: det viktigstl1. spf'rsmtllet (the most important question), 2. after demonstrative: dette viktigstl1. spf'rsmtllet (this most important question), and 3. after possessive: mitt viktigstl1. spf'rsmtll, (my most important question).

Repetisjon

Muntlige 0velser: ViI du pr0ve denne blusen? dette skjerfet? denne jakka? denne g~nseren? denne kjolen? disse buksene? disse skoene? denne sofaen? denne skjorta? disse hanskene? disse vottene?

Nei kunne jeg fA se pA en annen bluse?

Var maten deilig? eplene gode? appelsinene saftige? matenkald? middagen dyr? rundstykkene gamle? ertene store? tomatene smA? bananenelange? br0det varmtr

Ja, det var den deiligste maten jeg har spist.

Nei, kunne jeg fA se pA noen andre bukser?

X. PREPOSISJONER: Hvem er du?: Sett inn det riktige ordet. (As an oral exercise, work in pairs; each member of pair works with one set of questions.) Partner A. F. eks. Er du gift? Hvem er du gift ~? 1. Hva spiste du frokost .--......-___ dag? 2. Liker du best Areise fly eller buss? 3. Har du Iyst noe Kspise? 4. Har du Iyst AgA ~no _ _ _ _ kveld? 5. Hvordan ggr det deg i dag? 6. GAr du skole eller studerer du et universitet? 7. Har du vrert hjemme lrereren?----8. Har du et kart Norge? 9. Har du tenkt Areise til Norge~____ Alrere mer norsk? 10. Er du glad barn? Partner B. F. eks. Skriver du med h0yre eller venstre hAnd? 1. Har du noen gang lest ei bok skrevet norsk? 2. Var boka Norge? 3. Liker du Ah0re musikk mens du leser lekser? 4. Liker du Ata det ro eller rnA du alltid ha noe Agj0re? 5. Bor du f0rste eller ann en etasje? 6. MA jeg gK venstre eller h0yre for Akomme til biblioteket? 7. Pleier du g spise lunsj kafeteriaen? 8. Ligger Trondheim nord eller s0r Oslo? 9. Hvorfor heter Bergen "Byen paraplyen"? 10. Hvorfor heter Bergen "Byen fjellene"?

Repetisjon

Oppgave: Hvor er det? over, i, pl1, ved siden av, ved, under

Se pA bildet og sett inn det riktige ordet: 1. Piken sitter lenestolen. 2. Lampa heng-e-r---- bordet. 3. Klokka stAr avisen. 4. Klokka stAr bordet. 5. Stolen stAr fjemsynet. 6. Bordet stAr lampa. 7. Fjemsynet stAr bordet. 8. Fjemsynet stAr veggen. 9. Veggen er fjemsynet. 10. Katten sitter stolen.

â&#x20AC;˘ SN(lIEN LlGGER SOM Ef ,eppe, KALI)'f...â&#x20AC;˘

Repetisjon

XI. TIDSUTfRYKK (Se seksjon XCi grammatisk oversikt) Hvem er du? Fyll inn: 1. Om ti Ar skal jeg bli _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _---.,.- (adjektiv) 2. Om ti Ar skal jeg bli (substantiv) 3. For ti Ar siden var jeg _ _ _ _ _ _ _ _--:--_ _ _ _ _ _ _ __ 4. JegharveertherpA i _ _ _ _ _ _ _ __ (skolens/stedets navn) 5. Jeg har ikke veert hjemme pA _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ A. i II pi II for â&#x20AC;˘â&#x20AC;˘â&#x20AC;˘ siden II om

1. Klokka er seks. Jeg rnA reise halv sju. Je~ rnA reise en halv time. 2. Klokka var ti. Jeg hadde ventet pA ham sIden klokka ni. Jeg hadde stAtt og ventet _ _ en time. 3. Hva pleier du Agj~re _ sommeren? 4. Pleier du Aveere hjemme kvelden? Kanjeg pr~ve A. ringe ~_=-- kveld? 5. Vi stod og snakket _ _ _ mange timer for vi hadde ikke sett hverandre (for/in) mange Ar. 6. Han hadde reist fra Norge mange Ar siden. B. da II sa da II nar 1. 2. 3. 4. 5.

Bestemoren min kom til Amerika _ _ _ _ _ _ _ _ (when she was) nitten Ar gammel. (Then -- at that time -- she understood) ikke engelsk. Hun forstod ikke hva folk sa (when they spoke) til henne pA engelsk. Hun bodde i New York f~rst, _ _ _ _ _ _ _ _ (then she traveled) til Wisconsin. Hun likte seg ikke der _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ (so she traveled) til California.

i kveld II om kvelden (osv.) F. eks. Hva pleier du a gj~re om kvelden? (...in the evening, during the evening) Hva gj~r du I kveld? ( ...this evening) 1. Jeg pleier Agj~re hjemmelekser (in the afternoon), men (this afternoon) rnA jeg til et m~te. 2. NAr pleier du AstA opp (in the morning)? NAr stod du opp (this mornin~)? 3. Hvor soy de (last night)? Hvor vII de sove _-:-:--:--_ _ (tonight)? Det kom litt sn~ (during the night). 4. Moren til barna arbeider (during the day), men :-:---::_-::---::---:-_ (during the evening) er hun hjemme. 5. Har du aIle forelesmngene dine (in the forenoon)?

HUSK: I morgen = tomorrow; i morges = this morning; i natt = last night and tonight; natt - etter midnatt; kveld - f~r midnatt Sov du godt i natt? Gikk du pa kino i gar kveld?

Repetisjon

XII. LI'IT AV HVERT A. OrdforrAd: Motsetninger Oppgave: Hva heter det motsatte av: ettak en bror enmor en datter enkvinne eikone ei tante varm vanskelig opptatt seint hans

en fetter en neV(lt bam Aselge Asp(ltrre Aslutte Ahuske dyr sterk stort billig ukjent

Apen Astenge Afinne Asitte Akomme Agi lang god tung gammel smA aIle

f(ltr

med

ham

fra

over

foran

B. Logisk eller ulogisk? If sentences are not logical, change them so they become so. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

Da jeg var bam, bodde jeg i Minnesota. I morgen reiser jeg til Minnesota for f(ltrst gang. Jeg er glad i Alrere norsk. Jeg gleder meg til norsktimen. Huset fiar bare en etasje. Det er tre sovevrerelser i annen etasje. Jorunn spiser aldri frokost. Hun pleier Aspise egg og br(ltdskiver med A1egg til frokost. ngen av besteforeldrene til Svein lever. Monnoren til Svein bor i byen. Jorunn spiser ikke kj(lttt. FAr-i-kAI er det beste hun vet. Svein har aldri hatt s(ltsken. Han bes(ltker ofte nev(ltene og niesene sine. Oslo er hovedstaden i Norge. Det er den minste byen i landet.

e United FealUle Syndicate, Inc./pm

Repetisjon

XIII. KRYSSORD

G R

IfT A-Magasinet

Repetisjon

XIII. Kryssord (fortsatt) STIKKORD

Vannrett

Loddrett

3. 7. 11 . 12. 14. 15. 17. 18. 19. 23 . 25. 27.

30. 3 1. 32. 34 . 36. 37. 38 .

NAr du skriver med en av disse, lean du ta bort feil med et viskela:r Hvis hAret ditt er for langt, kan du det Sted hvor du kan kj0pe b0ker Seksti sekunder Det er sju dager i en av disse S0steren til moren eller faren din Det motsatte av "inne" Her lager du mat Imperfektum av "a skrive" Det motsatte av "Iukke" Det du spiser Presten preker her pa s0ndag Et banner hvor en nasjon viser sine farger Imperfektum av "a sove" Med dette kan du snakke med mennesker som ikke er hos deg Det motsatte av "natt" Dette broker du for a lage varm mat Idette kan du se hvordan du ser ut Dette skriver du med Disse trenger du for a sen de brev

2. 3. 4. 5. 6. 8. 9. 10. 13. 16.

20. 21 . 22. 24. 26. 27.

28. 29 . 33. 35.

Rommet i huset hvor du spiser, spesielt nAr du har gjester Stedet hvor du laner og leser b0ker Det motsatte av "varm" Stedet hvor du kj0per frimerker og sender brev Bygningen hvor Kongen bor Det er 24 av disse i et d0gn Et m0bel du sover i om natten En som gar pa skole Det motsatte av "gammel" Det sam me som 3 loddrett Dette broker du nAr du skriver pa tavla Den 80m hjelper kundene i en butikk Dette trenger du for a kj0pe ting Her oppbevarer du mat som trenger a va:re kald Dette kan du skrlve pa Soonene til tanten og onkelen din Det f0rste maltidet om dagen Det motsatte av "ny" Dette viser tiden En av S0nnene til foreldrene dine Det motsatte av "mistet"

OPPGAVER TIL UlVALGTE STYKKER I ANTOLOGIEN

glQmRfk trt.2.MRiK TiL i~ !

JEG ER.. MioT· CMfl..

H0KER I>E.Rt MEr,.?

ATLANltRtN OG AAR IKKE. !'IE" BENSiN!

&LA~K Til ThRN

!-iVA SKAl JEG- C,)0F<.E:

Til G-LAMRit< ... G~EJ.ITA E:fTt.R MEG: "fADER YAR,PU

-ffiRN

SOH t~ I HIM ..••

«Askeladden som kappat med trolleb>

Oppgave: Sett inn de riktige ordene.

f.eks.: Dette __ (vrere) en fortelling om (gutt) og _ _ (troll) som (hugge) __ ved i den _ _ (stor) (skog). Dette er en fortelling om en gutt og et troll som hugget ved i den store skogen. Substantiv:

Det var en gang en bonde som hadde tre (sf(1nn). Han var gammel og fattig, (sf(1nn) hans ville ikke gjf(1re noe pli (glird). Det hf(1rte en stor men skog til (glird),og (far) ville at (sf(1nn) skulle hugge i _ _~ (skog). Han mgtte be dem mange (gang) ff(1r noen av dem ville dra av sted. Substantiv og verb:

Ff(1rst skulle den eldste ut og hugge. Da han hadde (komme) ut i --:~__ SkOg) og hadde (begynne) li hugge pli ei stor gran, (komme) det_ troll) bort til ham: «Hvis du (hugge) i min (skog), sli _ _~---,,_ drepe) jeg deg!» (si) (troll). Da (gutt) (hf(1re) det, (kaste) han (f(1ks) og (If(1pe) hjem sli fort han kunne. Da han (komme) hjem, (bli) (far) sint og...,..----,._ (si) at (troll) aldri hadde (skremme) ham da han (vrere) ung.

Substantiv og adjektiv:

Den tredje (dag) ville den (ung) av (bror), han som ble kalt Askeladden, gli ut i (skog) og l'rf(1ve. «Ja, duja!» sa (bror) hans. «Tror du at du kan greie det, du som aldn har vrert utenfor (stuedf(1r)!» Askeladden svarte ikke noe pli det. Han bad bare om---..-g. .fg . ......m-ye-r"""'T"--"""""""-- (mat) med seg, og sli fikk han (fersk, (skreppe). Da han hadde hugd (stund), kom _ _ __ hvit ost) i (troll). «Hvis du hugger 1 min (skog), dreper jeg deg!» sa det. (skreppe) si og hentet -:::---;;---:--:--_ Men (gutt) If(1p bort til (ost). Han klemte den s§ hardt at det rant av den. «Hvis du ikke tier stille, s§ skal jeg klemme deg akkurat som jeg klemmer (vann) av denne ______ (hvit stein)!» skrek han til (troll).

Askeladden

Verb og adjektiv (positiv og komparativ):

«A nei,,_ _ (vrere) sIl snill Il la _ _ (vrere)!» sa trollet. «Jeg skal _ _ (hjelpe) (hugge).» deg Il Ja, gutten (vrere) _ _ (fom0yd) med det. Trollet var (flink) til (hugge), sIl det _ _ (bli) mye ved den dagen. Da kvelden=--_ _ kOmme), (si) trollet: «Nli kan du _ _ (bli) med meg hjem. Det er_ __ lang) vei til deg enn til meg.» Jo, gutten (bli) med, han. Og da de _ _ __ komme) hjem til trollet, skulle trollet _ _ (tenne) i peisen mens gutten skulle (gIl) etter vannet til gr0ten. Men det __ (stIl) to jemb0tter der som ---:~___(,vrere) sIl (tung) at han ikke kunne (l0fte) demo «Disse er for (liten),» __ (si) gutten. «leg __ (gIl) heller etter br0nnen, jeg.» «A, nei,» sa trollet. «leg kan IIcke (miste) br0nnen min. Det er _ _ (god komparativ) at du (tenne) i peisen, sg skaljeg _ _ (gIl) ettervannet.

Da han (komme) tilbake med vannet, -.:----::--_ (koke) de en _ __ gr0tgryte. "Hvis du viI, kan vi _ _ (spise) om kapp," (si) gutten. 'Ja!" (rope) trollet, for da (vrere) han (sikker) pIl ~ _ __ (vinne). Spise var noe han kunne! ~stor)

SIl (sette) de seg til bords. Men gutten (ta) skinnskreppa foran seg uten at trollet (se) det, og sIl (0se) han (mye) i den (full), (ta) han kniven sin og _ __ enn i seg selv. Da skreppa var (stikke) hull pIl den. Trollet _ _ (se) pIl ham, men (si) ikke noe. Verb:

Da trollet og gutten hadde (spise) en stund, (legge) trollet fra seg skjeen. «Nei, nIl (orke) jeg ikke mer!» (si) det. «10, nIl fIlr du (spise),» (si) gutten. «leg (vrere) lkke halvmett ennIl,jeg. Du kan bare (gj0re) slik somjeg. (skjrere) hull imagen, sIl kan du (spise) sIl mye du viI.» «Men (gj0re) det ikke veldig vondt?» (sp0rre) trollet. «Ikke noe Il (snakke) om,» (si) gutten. SIl --:--~_ (gj0re) trollet som gutten (si), men du kan vel _ (tenke) deg hvordan det (gIl). Trollet (d0) med en gang. Men gutten -:--:--_ (ta) med seg alt det gullet og s0lvet han (finne) og (gIl) glad hjem.

ÂŤBarfrostÂť av Arve Moen I. Repetisjon A. Adverb (Se seksjon VI A og B i grammatisk oversikt) 1. Funksjon Adverb beskriver verb, adjektiv og andre adverb. f. eks. De hadde det vondt. Vondt er et adverb. Det forteller hvordan de hadde det. Det beskriver verbet. Oppgave: Si om adverbet beskriver et verb, et adjektiv eller et adverb.

1. 2. 3. 4.

Det var bedre li fryse sammen enn li ha det varmt hver for seg. De var svrert unge og me get fattige. De stoppet og gled tett sammen. De sa ikke stort.

2. Pasteds- og tilstedsadverb: (Se seksjon VI C i grammatisk oversikt) Sett inn riktig form av adverbet. 1. 2. 3. 4. 5.

De gikk gate _ og gate _._. (up/down) De hadde den store stillhet __ i seg. (in) De kom sli langt fra hverandre pli restaurant. (away) De kunne ikke gli _ _ til ham eller _ _ til henne. (home) De hadde ikke noe sted li gli _ _. (in)

3. Lang /llangt /llenge: (Se seksjon X D 6 i grammatisk oversikt) Det unge paret var glad i hverandre lenge. (adverb-tid) De likte ikke li gli pli restaurant for de kom sli langt bort fra hverandre. (adverb-avstand) Denne fortellingen var ikke lang. (adjektiv)

OBS! Det tok ikke lang tid li lese fortellingen. (Med ta mli du bruke lang tid istedenfor lenge.) Oppgave: Sett inn riktig form av riktig ord. 1. 2. 3. 4. 5.

Har du vrert her ? Kvelden var og kald. De gikk opp og ned mange gater. Tar det ____ li kj~re dit? La oss sette oss ved det bordet der borte. 71

Barfrost

S~rreord:

Sett inn det riktige ordet.

1. Generelt: 1. 2. 3. 4. 5.

_ _ heter de to unge menneskene i historien? (what) _ _ er de fra, og _ _ er de? (where, who) _ _ hadde de det? gamle er de? (how) _ _ skjedde det? _ _ itrstid var det? (when, which-what) _ _ kunne de ikke git hjem til ham? (why)

2. Hvor eller hvordan: Bitde hvor og hvordan betyr "how": Vi bruker hvor foran adverb og adjektiv: f. eks. Hvor gammel er du? Hvor fort glJr bilen? Vi bruker hvordan foran verb: f. eks. Hvordan har du det?

Hvor foran et verb betyr "where": f. eks. Hvor bor du? Oppgave: Sett inn det riktige ordet - "hvor" eller "hvordan": 1. 2. 3. 4. 5.

kaldt er det ute i dag? vet du det? visste det unge paret at de ikke var glad i hverandre lenger? fattige var de? er du fra?

3. Hva eller hvilken (hvilken, hvilket, hvilke): Bruk hva bare foran et verb. f.eks. - Hva heter skolen du glJr plJ? Foran et substantiv mit du bruke den riktige formen av hvilken. f.eks. - Hvilken skole glJr du plJ? Oppgave: Sett inn det riktige ordet. 1. 2. 3. 4. 5.

restaurant spiser du heIst pit? b0ker leste du i fjor? bilde liker du best? har du lyst til it sp0rre om? film viI du gjeme se?

Barfrost

Adverb eller konjunksjon?l

Ordene hva, hvor, hvordan, hvilken, nilr og hvem kan vrere bAde adverb og konjunksjon, f. eks.: Hvorerhan? Nilrvardet? (adverb, etterfulgt avverb) leg vet ikke hvor han er. Hun sa ikke nilr det var. (konjunksjon, etterfulgt av subjekt) Merk at vi fAr inversjon nAr vi har adverb f~rst i setningen: Adverb - verb - subjekt. ••, men vi fAr vanlig ordstilling nAr konjunksjonen kommer f~rst: Konjunksjon - subjekt - verb.••• 0velse: Hva heter han? leg vet ikke hva han heter. Hvemerde? NAr skjedde dette? Hvordan visste han det? Hvilken restaurant spiste depA? Hvor gikk de? Hvor gamle var de? D. Ogsa II heller

Hun var fattig, og det var han ogsil. Hun ville ikke gA pA restaurant, og det ville ikke han heller. Oppgave: Sett inn det riktige ordet. 1. 2. 3. 4.

De kunne ikke gA hjem til ham og ikke hjem til henne ___' Hun gikk sate opp og gate ned og det gjorde han _ _ Hun ville lkke vrere alene, og det ville ikke han _ _ Hun fr~s og hadde det vondt og det gjorde han_ __

E. Ordstilling: Inversjon (Se seksjon VIII C 2 i grammatisk oversikt) Husk at verbet har plass nr. 2 i en setning.

ANDRE ELEMENTER i gatene om kvelden.

SUBJEKT

VERBAL

gikk

IKKE SUBJEKT

VERBAL

SUBJEKT

Omkvelden I gatene

gikk gikk

de de

ANDRE ELEMENTER i gatene. omkvelden.

1 Note that when these words act as adverbs (interrogatives) they are followed by the verb. When they act as conjunctions, the are followed by the subject.

Barfrost

Oppgave: Skriv disse setningene om slik at det som er i kursiv kommer fji'jrst: f.eks. De kjente lenge at de var glad i hverandre. Lenge kjente de at de var glad i hverandre. 1.

De ville alltid vrere hos hverandre.

De gikkgate opp og gate ned.

De hadde det vondt og de frji'js.

De vekslet noen ganger raske, faste kyss.

Barfrost

ÂŤBarfrostÂť av Arve Moen II. Nytt materiell A. Bisetninger og hovedsetninger En hovedsetning gir full mening alene: F.eks.: De gikk i gatene om kvelden. De hadde ikke noe sted il gil inn. En bisetning gir ikke full mening alene: F.eks.: .. .at de de gikk i gatene om kvelden. . . .fordi de ikke hadde noe sted il gil inn. B. Ordstilling i hovedsetninger og bisetninger3 Merk at ordstillingen i bisetninger ikke er den samme som i hovedsetninger: De hadde ikke noe sted ii gii inn. (hovedsetning) .. .fordi de ikke hadde noe sted ii gii inn. (bisetning) 1. Ordstilling i hovedsetninger: a) Vanlig ordstilling SUBJEKT

VERBAL

ADVERB

gikk

ofte

IKKE SUBJEKT

VERBAL

SUBJEKT

Omkvelden

gikk

ANDRE ELEMENTER i gatene om kvelden.

b) Inversjon ADVERB ANDRE ELEMENTER ofte i gatene

2 An independent clause gives complete meaning in itself. It can stand alone. A dependent clause does not give complete meaning. It can not stand alone. 3 In an independent clause, the verb always occupies the second position. If the subject comes first, the verb follows it; if something other than the subject comes first, the verb still comes second and is followed by the subject. The adverb follows the verb in an independent clause with normal word order (Ia). When there is inversion, the subject and verb trade places so that the adverb ends up following the subject (Ib). In a dependent clause, the conjunction comes first and is followed by the subject. If an adverb is present, it comes before the verb (2).

Barfrost

2. Ordstilling i bisetninger:

KONJUNKSJON

SUBJEKT

ADVERB

ofte

fordi

ikke

Hvor kommer adverbet i hovedsetninger? Hvor kommer adverbet i bisetninger?

VERBAL ANDRE ELEMENTER gikk i gatene om kvelden. hadde noe sted AgA inn. _ _ _ _ _ _ _ _verbet. _ _ _ _ _ _ _ _verbet.

Oppgave 1: Sett strek under bisetningene: f.eks. - Jeg vet ikke hvorfor de aldri spiste pA restaurant. Jeg vet ikke hvorfor de aldri spiste pA restaurant. 1. Jeg tror at de ofte gikk i gatene om kvelden. 2. Hva gjorde de nAr de ikke var sammen? 3. Foreldrene deres likte kanskje ikke at de var sammen. 4. Jeg vet ikke hvorfor de ikke er sammen lenger. 0velse: De er ikke sammen nA. Jeg vet ikke hvorfor de ikke er sammen nA. De hadde ikke no en penger. Foreldrene hennes likte ham ikke. De kunne ikke gA hjem til ham'. De hadde ikke noe sted AgA inn. . De fr~s ikke. De er ikke glad i hverandre lenger. Oppgave 2: Sett adverbet pA riktig plass i setningen. (The resulting sentence must correspond with the facts of "Barfrost".) f.eks. Det unge paret gikk i ~atene om kvelden. (ofte) Det unge paret gikk ofte l gatene om kvelden. 1. Dette er en fortelling om et ungt par som gikk i gatene om kvelden. (ofte) 2. De gikk ikke pA restaurant fordi de hadde penger. (ikke) 3. Om kvelden gikk de i gatene. (ofte) 4. Jeg vet ikke hvorfor de var sammen mer. (aldri) 5. Hun sA ham igjen. (aldri) OBS! Noen ganger utelater vi at og som, de er underforstAtt, men ordstillingen blir den samme som om de var der.

Jeg tror (at) hun alltid vii huske ham. Dette er noe (som) hun alltid vii huske.

Barfrost

Oppgave 3: Sett adverbet inn i setningen og si om det underforsdhte ordet er "som" eller "at". f.eks. - Jeg tror foreldrene hennes likte ham. (ikke) Jeg tror (at) foreldrene hennes ikke likte ham. som eller at? 1. 2. 3.

Dette var noe de gjorde. (alltid) Jeg tror de gjorde det. (alltid) Det var den korteste historien jeg har lest. (noen gang) 4. Kanskje han gjorde noe hun likte. (ikke) Oppgave 4: Sett inn "ikke" to ganger: f.eks. - De var (ikke) sammen lenger fordi de (ikke) likte hverandre lenger. De var ikke sammen Zenger fordi de ikke likte hverandre Zenger. 1. De kunne gli hjem til he nne og de kunne gli hjem til ham. 2. De kunne spise pli restaurant fordi de hadde penger. 3. De likte li spise pli restaurant fordi de kunne sitte tett sammen pli restaurant. 4. De hadde det godt nlir de var sammen.

C. Hvem er du? Fyll inn - pass pli ordstillingen. Eksempler: Jeg liker meg best i store byer. Jeg liker best li spise sjokolade. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

Jeg sover best nlir vreret _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg vet ikke hvorfor ::---:-;-_ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg er fordi :---:-:--_ _ _ _ _ _ _ __ Jeg viI gjerne fordi _ _ _ _ _ _ _ _ _' Jeghliperat __________________________ Jegtrorat _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ____ Jegvetat __________________ Jeg forstlir _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

D. Lek med ord: Sett inn ord fra "Barfrost". 1. Folk som ikke har mange penger er fattige . 2. Jeg ndr det er kaldt ute. 3. betyr nesten det samme som "li like". 4. er det motsatte av"gammel". 5. er det motsatte av"langsom". 6. er det motsatte av "li ha det godt". 7. betyr det samme som "noen *anger". 8. betyr det samme som "li skje .

«Britt og dukken» av Andreas Norland I. Repetisjon A. Verb -- imperativ og reOeksiv 1. Imperativ: (Se seksjon V A 3 i grammatisk oversikt) «Slipp ellers kaster jeg deg ut av vinduet,» sa Britt. «Sov,» sa Britt.

Bruk f(lSIgende verb til AfA andre i klassen til Agj(lSre hva du viI: (Make commands using actions that may be accomplished in the classroom.)1 AI(lSfte Askrive Akaste Alukke Asette Akomme AIegge seg 2. ReOeksiv: (Se seksjon II B i grammatisk oversikt) Best likte han seg i den fine nye dukkevognen. Mor blandet seg ikke i hva hun gjorde med dukken. Petter mAtte bare se pA at de koste seg. Da J (lSrgen hadde flltt plJ seg bleien, tok hun pyjamasen pA ham. opp~ave:

Si hva disse refleksive verb betyr og bruk hvert verb i en setning. Vary the subjects and tenses of your sentences as indicated.)

Alike seg

1. _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _Geg) (imperfektum)

Af(lSIe seg

(du) (presens)

AIegge seg 3.

(command to 1 person)

Avaske seg 4.

(command to 2 persons)

1 Commands may be softened to requests by adding "er du snill" or "bare": Leggpapirene pa bordet, er du snilL Bare legg papirene pa bordet.

Britt og dukken ~

sette seg 5.,_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _(han) (imperfektum)

forsyne seg 6.

(hun) (perfektum)

glede seg til 7.

(vi) (pluskvamperfektum)

reise seg 8.

(dere) (presens)

skynde seg

kose seg

9. 10.

(de) (imperfektum) Geg) (perfektum)

B. Sin - si - sitt - sine /I hans - hennes - deres (Se seksjon II D i grammatisk oversikt) Oppgave: Sett inn "sin - si - sitt - sine" eller "hans - hennes - deres". f.eks. - Dette er en fortelling om en liten pike og dukken _ _ _ _' Dette er en fortelling om en liten pike og dukken hennes. 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Britt var svrert glad i dukken . Dukken het J{2Irgen. Hun fikk dukken da moren __ var p~ klinikken. J{2Irgen likte ~ sitte i den nye dukkevognen . Britt syntes at dukken __ var mye snillere enn broren _ _ __ hadde vrert. Broren hadde f~tt den store puten _ _ over ansiktet.

*Merk: Vi broker ofte bare bestemt form (og ingen eiendomspronomen) om familiemedlemmer: Britt likte ikke broren. (Britt didn't like her brother.)

Da /InAr.â&#x20AC;˘. sA /I da (Se X D 4 og 5 i grammatisk oversikt) Muntlig (?1Velse Fortell noe viktig som skjedde i ditt liv: f.eks. - Da jeg var tre or, kjÂ˘pte familien min et nytt hus. (merk inversjon!) 1. Fra du var 1-6 ~r: Dajegvar 2. Fra du var 7-7"1~2"'!!"g-r:Dajegvar _______________ 3. 13-17:

Dajeg var _ _-' ____________

Britt og dukken

Oppgave 1: Sett inn "da" eller "nar". 1. _ det var pent veer, kikket Petter ned pa demo 2. Petter skrek ikke han var d~d. 3. _ Britt l~ftet J~rgen opp, veltet hele stellebordet. 4. Petter hadde alltid braket Britt ville ha det stille. 5. _ jeg leste historien f~rste gang, trodde jeg at Britt var gal (crazy). 6. Britt likte Petter _ han f~rst kom. Oppgave 2: Oversett til engelsk: 1. ...sa hun tok pyjamasen pa ham.. .

2. . ..sa tok hun pyjamasen pa ham.. . 3. . .. da hun tok pyjamasen pa ham.. . 4. . ..da tok hun pyjamasen pa ham.. . Oppgave 3: Sett inn "sa" eller "da". 1. 2. 3.

Petter skrek ikke da han var d~d. la han helt stille. Britt vasket J~rgen. _ tok hun pyjamasen pa ham. Moren stod og h~rte pa Britt en stund. _ kom hun inn i barneveerelset.

Oppgave 4: Sett inn de riktige ordene. Pass pa ordstillingen! 1.

Petter d~de _ _ _ _ _ syv maneder gammel. (when he was)

Han fikk den store puten over ansiktet_ _ _ _ _ _. (so he died)

Han braket mye _ _ _ _ _ _ _. (so Britt didn't like him)

Britt likte ikke Petter

De sa pa bilene ute. _ _ _ _ _ _ _ _ _ inn. (Then they came)

. (when he made noise)

Muntlig (2!velse: Fortell om en typisk dag pa skolen. Bruk "sA," "da," "nAr."

Britt og dukken

D. Transitive og intransitive verb. (Se X D 10 i grammatisk oversikt) Infinitiv

pres ens

imperfektum

perfektum

asitte ~to sit) sette ~to set) setteseg (to sit down)

sitter

satt

har sittet

setter

satte

har satt

setter seg

satte seg

har satt seg

aligge ligger ~to lie) legge legger ~to lay) leggeseg legger seg (to lie down; go to bed)

har ligget

har lagt

la seg

harlagtseg

a vekke

vekker

vekket

harvekket

valCne (to wake up)

v~kner

v~knet

harv~knet

a vokse ~to grow) dyrke (to grow)

vokser

vokste

harvokst

dyrker

dyrket

har dyrket

~towake

up)

Oppgave: Lag setninger og bruk det riktige verbet: Setningens subjekt st~r f~rst. Bruk imperfektum. f.eks. Britt I! puten I! over I! J ~rgen II ansiktet I! til. (legge I ligge) Britt la puten over ansiktet til lÂ˘rgen. 1.

Mor I! klokka I! Britt I! i g~r I! halv I! kveld II ni. (legge I ligge)

J~rgen

Britt I! dukkestellebordet I! p~ I! J ~rgen. (legge I ligge)

J ~rgen I! ofte I! p~ I! biler I! s~ II og. (sette I sitte)

Mor I! p~ I! seg I! senga I! komI! i I! sovevrerelsetl! inn I! og. (sette / sitte)

Britt I! ofte I! n~r I! skrek I! Petter.

Petter I! Britt 110m II ofte II natten. (vakne I vekke)

I! stille I! p~ I! dukkestellebordet I! helt. (legge I ligge)

(v~kne I vekke)

Britt og dukken

E. Som /I at /I hvem /I hvilken /I hva /I det:

Oppgave: Sett inn det riktige ordet. 1. 2. 3. 4. S. 6. 7. 8.

J0rgen var en dukke _ Britt fikk da moren hennes var p~ klinikken. Hun syntes _ dukken var snill. __ dukke fikk hun da moren hennes var p~ klinikken? Dette er en historie om en liten pike __ drepte broren sin. har skrevet historien? Det var en stor ~ttedukke _ het J0rgen. Den hadde Iyst h~r _ gikk an ~ gre. Britt trodde Petter var i himmelen.

[NU1!EIIE

~.---I

.t. ,____'-_ !.}~.

\i..

-- ---

II-I'

e United FealU1'e Syndicate,

Inc.JPW

Britt og dukken

«Britt og dukken» av Andreas Norland II. Nytt materiell A. Ordstilling - med bisetninger og hovedsetninger: -med hovedsetning ff21rst: Britt likte ikke Petter fordi han ikke var snill. -med bisetning ff21rst:. Fordi han ikke var snil~ likte Britt ikke Petter. (merk inversjon) 0velse: Sett bisetningen ff21rst og skriv om som nf21dvendig. f.eks. - Hele stellebordet veltet da Britt lf21ftet Jf2Irgen opp. Da Britt l¢ftet J¢rgen opp, veltet hele stellebordet. 1.

Han lukket f21ynene n§r han ble lagt.

Det var bare br§k etter at Petter kom.

Armen hans hang fast i et bendelb§nd da hun lf21ftet ham opp.

Britt dunket hodet hans hardt i golvet fordi hun var sint p§ ham.

0velse: Hvem er du? Eksempler: Niir det regner, bruker jeg paraply. Da jeg var tre §r, kj0pte familien min et nytt hus. 1.

Etter timen i dag _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _'

N§r sola skinner, _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _'

N§r jeg sitter p§ biblioteket,,_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _,

Ff2Ir jeg la meg i g§r kveld, _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _'

Da jeg var _ _ _ _ §r, lrerte jeg § kjf21re bil.

Da jeg var

Dajegvar _ _ _ _§r, _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _'

§r, begynte jeg § g§ p§ skolen.

Britt og dukken

Oppgave: Lag setninger med disse elementene. Sett bisetningen f(i'jrst. f.eks. - J(i'jrgen II alltid II armene II satt II fremover 1/ Britt II fortauet II kj(i'jrte II ute II n~r II p~ II med II ham Ndr Britt kj(6rte ham ute pd fortauet, satt J(6rgen alltid med armene fremover.

ikke II Britt II likte II ham II at II han II stund II hadde II en II der II veert II etter

fint II n~r II var II veer II Petter II ned II kikket II dem II p~ II det

fordi II aldri II Petter II stille II var II Britt II ham II likte II ikke

n~r

II Petter II om natten II henne II vekket II Britt II sint II ble

. Konjunksjoner

1. Konjunksjoner som innIeder hovedsetninger er: og, eller, men, for, sa. Disse ordene heter sideordnende konjunksjoner. 2 EksempIer:

Alt ble bedre da Petter d(6de, men det var ikke sd hyggelig hjemme lenger. J(6rgen brdket ikke slik som Petter, Qg mor blandet seg ikke i hva hun gjorde medham. Foreldrene visste ikke eller de forstod ikke at det var Britt som hadde drept Petter. Britt likte ikke Petter fur det var bare brdk med ham. Petter braket hele tiden sd Britt likte ham ikke. *Husk at adverbet kommer etter verbet i hovedsetningene. 2. Konjunksjoner som innIeder bisetninger heter underordnende konjunksjoner.3 De inkluderer: at, da, etter at, fordi, hva, hvis, hvor, hvordan, kans~e, mens, nar, om, selv om, siden, som, sa. 2 Co-ordinating conjunctions introduce independent clauses:

Britt likte ikke Petter for de( var bare

bra med ham. The adverb follows the verb. 3 Subordinating conjunctions introduce dependent clauses. Britt likte ikke Petter fordi del bare var brak med ham. The adverb precedes the verb.

Britt og dukken

Eksempler:

Britt syntes at det ikke var sd hyggelig hjemme lenger. Britt likte Jprgen fordi mor ikke blandet seg i hva hun gjorde med ham. Det var foreldrene som ikke forstod at Britt hadde drept Petter. Britt likte ikke Petter fordi det bare var brdk med ham. Britt likte Petter da han frJrst kom. *Husk at adverbet kommer foran verbet i bisetninger. *Merk at "sa" kan vcere bade sideordnende o~ underordnende konjunksjon.4 Nar "sa" betyr "derfor" er det sldeordnende, nar "sa" betyr "for at", er det underordnende:

1. Moren til Britt stod i dpra stl hun forstdr nd hvordan Petter dpde. (derfor)

2. Hun md were forsiktig med sin reaksjon sd hun ikke skremmer Britt. (for at) *Merk "kanskje" kan vcere bade adverb og underordnende konjunksjon5: 1. Nar "kanskje" brukes som adverb og kommer f{t'Jrst i setningen, fih vi inversjon:

Kanskje vii Britt aldri fd lrere om hva hun gjorde med Petter. Kanskje vii foreldrene aZdri lortelle henne om det. 2. Nar "kanskje" brukes som konjunksjon virker det som en forkortet bisetning -- Kan hende at -- derfor far vi ordstilling som i en bisetning etter den (subjektet f{t'JIger konjunksjonen og adverbet kommer foran verbet).

Kanskje Britt aldri viZ Id lrere om hva hun gjorde med Petter. Kanskje foreldrene aZdri vii fortelle henne om det. Det er lite eller ingen forskjell i betydning mellom disse to mulighetene. 0velse 1: Sett bisetningen f{t'Jrst. Husk komma! f.eks.:

J0rgen skrek "mamma" nar han ble lagt pa magen.

4 "SA" can be both a co-ordinating and a subordinating conjunction:

1. When it means "therefore," it is co-ordinating and the adverb follows the verb in the clause it introduces. 2. When i means "so that," it is subordinating, and the adverb precedes the verb in the clause it introduces. 5 "Kanskje" can act as either an adverb or subordinating conjunction. When it acts as an adverb, it causes inversion (see examples in Dr. 1). When it acts as a conjunction, it is followed by the subject; if an adverb is present, it comes before the verb (see examples in Dr. 2).

Britt og dukken

Ndr han ble lagt pd magen, skrek J~rgen "mamma". 1.

Han v§knet ikke om morgenen fordi han hadde f§tt puten over ansiktet.

Britt likte ikke Petter etter at han hadde vrert der en stund.

Alt ble bedre da Petter d0de.

Britt tok pyjamasen p§ ham da han hadde f§tt p§ seg bleien.

Moren kom til bamevrerelset fordi hun hadde h0rt Britt gr§te.

0velse 2: Sett ikke i bisetningene. (Setningene m§ vrere logiske!) f.eks. Hun syntes at det var sli hyggelig Ienger etter at Petter d0de. Hun syntes ikke at det var sd hyggelig etter at Petter d¢de. 1.

Britt ble sint pli J0rgen fordi han ville slippe bendelblindet.

Britt ble redd da hun kjente morens stemme igjen.

Den store puten hans kom over ansiktet hans s§ han fikk puste.

(Sett inn "ikke" to ganger): Britt forstod at Petter var en dukke.

C. Adverb i bisetninger:

Oversikt: Adverb som kommer foran verbet i bisetninger. (Hva heter de pli engelsk?)

aldri alltid bare dessverre egentlig endelig fremdeles gjerne nesten

nettopp nd ofte ogsd opprinnelig snart srerlig vanligvis virkelig

0velse: Sett adverbet inn i setningen. (Resulting sentences should correspond with facts from «Britt og dukken») f.eks..

Petter skrek. (ofte) Petter skrek olte.

Britt likte J0rgen bedre fordi han skrek. (ikke)

Det var en natt da Petter ble rolig. (endelig)

Petter br§ket mye, men J0rgen br§ket. (ikke)

Britt og dukken

Da Petter var d0d, Hi han helt stille og han skrek. (ikke)

J(ljrgen satt og s~ p~ biler. (ofte)

Oppgave 1: Lag en setning ved ~ sette inn ordet i parentes. Pass p~ ordstillingen! (Make one sentence by inserting the word in parentheses. Change word order as necessary.) f.eks.: Petter kom. Det var aldri rolig p~ bamevrereslet. (etter at) Etter at Petter kom, var det aldri rolig pd bamevrerelset. 1.

Britt kj0rte J(ljrgen ute p~ fortauet. Han kunne se p~ biler.

(s~)

Moren hadde ikke sett det. Hun ville aldri ha visst hvordan Petter d(ljde. (hvis)

Jeg vet ikke. Han sov alltid med den store puten sin. (hvorfor)

Britt kledde p~ J(ljrgen. Hun l(ljftet ham opp. (og s~)

Britt trodde alt var bedre n~. AIt var ikke bedre. (men)

forstod moreno Britt hadde ogs~ gjort dette med Petter. (at)

Muntlig ~welse: Petter skrek alltid. Petter var aldri stille. Petter var ofte slem. J(ljrgen skrek ikke. J (ljrgen var alltid stille. J(ljrgen vekket henne ikke. J (ljrgen var aldri slem. J(ljrgen gjorde alltid som hun sa.

Britt likte ikke Petter fordi han all tid skrek. Britt likte ikke Petter fordi han aldri var stille. Britt likte J(ljrgen fordi han ikke skrek.

Oppgave 2: Skriv denne setningen om med de oppgitte ord: (Rearrange word order as necessary and complete the sentence.)

Britt lilete ham ikke. s~,

men, for, fordi, siden, at f.eks. -FordiFordi Britt ikke likte ham, var hun glad for at han var dÂ˘d. ____________________ men-----------------------

~._----------------for------------------------

Siden ________________,------------------------at _________________________ --------------------s~

-------------------------

Britt og dukken

Oopgave 3: Jeg har en venn some .. (Tell about your friend by adding the information about him/her to the construction above. Watch word order. Blank number three below is for a statement of your own about that friend.) f.eks. Hun/han spiser ofte p~ restaurant. leg har en venn som ofte spiser pll restaurant. Jeg har en venn som _ _ _ _ _ _ _ __

1. Jeg snakker ofte med ham/henne i telefon. 2. Du m~ absolutt bli kjent med ham/henne. 3. ___________________ _

opptave 4: Vi leste en fortelling om ei jente some .. Add these statements to complete the sentence above.) 1.

Hun likte ikke broren sin.

Vi leste en fortelling om ei jente som ikke likte broren sin.

Hun forstod ikke hva hun gjorde.

Vi leste _ _ _ _ _ _ _ _ __

D. Etter /1 etter at // etterpa6 Etter er en preposisjon, det tar objekt. Foreldrene var tristere etter Petters d~d. Etter badet, tok Britt t~" bleie pll l~rgen. Etter at er en konjunksjon, det binder to setninger sammen. Etter at blir alltid etterfulgt av subjekt og verb. Det var ikke sa hyggelig hjemme lenger etter at Petter kom. Etter at hun hadde vasket ham, tok hun t~" bleie pll l~rgen. Etterp~

betyr "afterwards". Det er et adverb. Etterpll visste ikke moren hva hun skulle gj~re. Oppgave: Sett inn "etter", "etter at" eller "etterp~". 1. Petter v~knet ikke han fikk den store puten over ansiktet. 2. Det ble roligere den natten. 3. Foreldrene var tristere Petter d0de. 4. Jeg vet ikke hva moren gjorde hun kom inn i vrerelset. 5. Hva gjorde foreldrene de lrerte dette? 6. Britt vasket J0rgen og tok hun t0rr bleie p~ ham.

E. Kroppsdeler Hvem er du? Fortell om deg selv ved ~ sette inn ordet som passer:

Etter is a preposition; it is followed by an object: etter frokost. Etter at is a conjunction; it is followed by a subject and verb: Etter at vi spiste frokost, . ..â&#x20AC;˘ EtterpA means "afterwards": Jeg var ikke sulten etterptl. 6

Britt og dukken

h~yde

!h~'y/kort/middeIS h~y)

~yne

bHi/brune/gr~nne/gr~)

h~r

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ langt/kort)

h~r

lyst/m~rkt)

briller

Âˇa/nei): (reg gdr (ikke) med briller.)

Fyll inn sd mange ting du kan: Jeg har to ~Â˘1i~'e~r:L..'_ _ _ _ _ _ _ _ __ ti en _________________________

---------------------------

1. Uregelmessige flertallsformer: Noen av navnene pd kroppsdelene har uregelmessige flertallsformer. et bein heinet

hein7 beina

en finger fingeren

fingrerB fingrene

enfot foten

fJltter9 fJlttene

en hand handen

hender hendene

etkne kneet

knrer10 knrerne

en skulder skulderen

skuldrer skuldrene

ei tann tanna

tennerl1 tennene

ei ta

trer trerne

et~ye

~yne12

~yet

~ynene

taa

*Merk: Vi utelater ofte eiendomspronomen ndr vi snakker om subjektets kroppsdel. 13

Petter hadde fatt den store puten sin over ansiktet. (over his face) lÂ˘rgen lukket rR)'nene nar han hie lagt. (closed his eyes) lÂ˘rgen satt med armene fremover. (with his arms forward) 7 Remember that et bam is like et bem: Bama is the plural definite form (the children). 8 It is typical for nouns ending in an unstressed -er or -el to lose the unstressed e in the plural.

A double consonant preceding the -er or -el is also reduced to a single one in the plural: en sommer somrer; en gaffel - gafler. Remember that nouns ending in -er that refer to people form their plurals in a different way: en lcerer-lcerere-lcereme, en jisker-jiskere-jiskeme. Similar in its plural form, though not referring to a person, is en genser-gensere-genseme. 9 Like fot is also rot-r~tter (cf. gulr~tter). 10 Remember that et tre forms its plural like et kne (et tre-trcer-trceme). We have also learned klcerklceme. The singular form of this word appears in compounds and is analogous: et htlndkle-htlndklcerhtlndklceme (towel). 11 Remember that en natt-netter is like ei tann. Similar, too, is ei strand-strender. 12 Do not confuse et 9Jye with ei 9Jy (island). Ei 9Jy has regular plural forms. 13When the part of the body is the subject's own -- but not part of the subject of the sentence -- the possessive pronoun is usually omitted in NOIwegian.

Britt og dukken

Han skrek mamma ndr han ble lagt pd maven. (on his stomach) (magen = maven) Har du pusset tennene enntl? (your teeth) Hvor klipper du htlret? (your hair) Hun har brukket beinet. (her leg) Nordmenn lrerer tl gtl ptl ski stl snarl de kan sttl ptl beina. (on their feet) Men ikke n§r det er en del av subjektet:

leg pusser tennene. (I brush my teeth.) Tennene mine er sunne. (My teeth are healthy.) Oppgave: Sett inn det riktige ordet. Husk at vi ikke trenger eiendomspronomen ndr vi snakker om subjektets kroppsdeler. f.eks. J r.1rgen lukket ¢Ynene n§r han ble lagt. (his eyes) 1. Jr.1rgen satt med fremover. (his arms) 2. Han skrek mamma nKr han ble lagt p§ . (his stomach) 3. Ansiktet har to , og . (eyes, a nose, a mouth) 4. Det er mange store og sm§ i Oslo fjorden. (islands) 5. Mange sier at nordmenn er fr.1dt med ski pd . (their feet.) 6. J eg var nede p§ og vasket golvet da de kom. (my knees) 7. har fern ; har fern . (the foot, toes; the hand,. fingers) 8. Du kan telle dem p§ . (your fingers) 9. Puss fr.1r du legger deg! (your teeth) 2. Uttrykk med kroppsdeler: (Hvordan sier vi det p§ engelsk?)

hodet magen leg har vondt i halsen ¢ret skulderen 0velse: Svar p§ disse spr.1rsm§lene. 1. G§r du p§ skole n§r du har vondt imagen? 2. Hvor klipper du h§ret? 3. F§r du ofte vondt i hodet? 4. F§r du ofte vondt i halsen om vinteren? 5. Pusser du tennene etter hvert m§ltid? F. Preposisjoner (og uttrykk med andre sm§ ord): Oppgave: sett inn de riktige ordene. f.eks: En kveld ble Britt sint -IlA:- J r.1rgen. 1. 2. 3.

Hun hadde vrert svrert glad _ _ _ dukken sin. Dukken hadde h§r som gikk § gre. Britt fikk Jr.1rgen da moren var klinikken.

Britt og dukken

4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13.

Petter hadde skreket det meste. Petter sil som om han sov da han var d0d. en gang han kom, men ikke etter at han hadde Britt likte Petter vrert der en stund. Det var ikke noe hyggelig hjemme lenger etter Petter d0de. Mor blandet seg ikke hva Britt gjorde med J0rgen. Britt tok en t0rr bleie J0rgen. il ta ham til dukkesengen hj0met. Sill0ftet hun ham opp Armen hans hang fast et bendelbilnd pil dukkestellebordet. vinduet. Britt skrek at hun ville kaste ham ut Hun rusket i ham og dunket hodet hans hardt _ _ golvet.

G. Litt av hvert (Stryk ut ordene som ikke passer.) 1

ÂŤBritt og dukkenÂť er om en liten pike (som/hvem/at) hadde en dukke

(het/som het) J0rgen. Hun hadde ogsil hatt en li11ebror men nil (han var/var

han) d0d for (han hadde/hadde han) filtt den store puten (hans/sin) over

ansiktet sil han (ikke fikk/fikk ikke) puste.

En dag (Britt ble/ble Britt) sint (med/pil) J0rgen. Hun hadde

(lagt/ligget) ham pil dukkestellebordet. Da hun 10ftet ham opp, (armen hans

hang/hang armen hans) fast i et bendelbilnd slik at hele stellebordet veltet.

Britt (var/ble) virkelig sint og hun (la/lil) puten over ansiktet (sitt/hans).

Moren h0rte henne grilte og rope h0Yt. (Nilr/Da) hun kom til

bamevrerelset, (hun fikk/fikk hun) (se/sil) dukken med puten over ansiktet.

Nil (hun visste/visste hun) hvordan (Petter hadde/hadde Petter) d0dd.

Britt og dukken

H. Kryssord: (Ord fra «Barfros!» og «Britt og dukken»)

Britt og dukken

H. Kryssord (fortsatt) STIKKORD

Vannrett

Loddrett

1. 2.

6. 7.

Rommet i huset hvor du lager mat Imperfektum av "a ligge" Babyer bruker ikke underbukser men ei

9. 11 .

Det motsatte av a "lukke" Smmen til tan ten og onkelen din 12. De fleste har 10 av disse pa f0ttene 14. . Det motsatte av "glad" 18 . Betyr omtrent det samme som "komme etter" 19 . Du gar med disse pa f0ttene 20. Natt-klrer 23 . De som ikke har penger er 24. 27. 29. 3 1. 32. 33 . 34. 35. 37. 3 8.

Stede! hvor mange m0dre f0der sine bam, ;:;: k_ __ Dette legger du pa spisebordet, spesielt til et litt festlig maltid Du broker dette for a snakke og spise Med disse ser du Betyr omtrent det samme som "skje" Dette har du over hodet; det motsatte av "golv" Det motsatte av "datter" Mor og far Komparativ av "god" Det motsatte av "vat"

3. 5. 8. 10.

11. 13 . 15 . 16. 17 .

21 . 22. 25. 26. 28. 30 . 34. 35. 36.

Det er 52 av dem i et ar Her har du eyne, nese, mer, har, osv. Det er tolv av disse i et ar Det motsatte av "onkel" Det motsatte av "kort " Mange sover med en eller to av disse under hodet Imperfektum av "a fryse" Den som ikke lever er Det motsatte av "snill " Det motsatte av "godt" Dette gjm du om vinteren hvis du ikke har varme klrer Det vi hmer nar du snakker eller synger Du far vondt her nar du spiser for mye Det motsatte av a "apne" Mellom leggen og laret finner . du disse (flertall) Det motsatte av "bror" S0nnen til s0steren eller broren din Regn kommer fra disse Det motsatte av "mor" Det motsatte av "mmkt"

«Til Snipen» av Alfred Nress I. Repetisjon A. Tid - dager, m~neder, datoer, timer, oversikt.) 1.

~rstider

(Se seksjon X B i grammatisk

Ukedager:

Kunden sa at han ville resie til Sn~pen p~ onsdag. Hva heter de andre ukedagene? _____________________________________________________________________________ Nyttige ord: sisie / forrige / neste -- siste uke, forrige tirsdag, neste m~ned. Hvordan sier du --last month? next week: 2. Maneder og datoer: (Se seksjon X B i grammatisk oversikt) (Repeter tall og ordenstall) Et av togene gikk bare i tiden 1/7 til 31/8. Skriv disse datoene med ord og tall. Hva heter de 12 m~nedene i ~ret?

---------------------------------------------

Skriv ut din f!<1dselsdato i ord og tall: _____________________________________________ f.eks. ':' Jeg ble f¢dt den tiende oktober; den 10. oktober; 10/10. 3. Arstidene

Liker du best d reise om sommeren, om vinteren, om vdren eller om h¢sten? Hvorfor? 4.

Klokka: (Se seksjon X C 6 i grammatisk oversikt) Cosper

COSPER. -

Klokka .r n6 ........ II mlnuHor"p6 10M

Dagb/adet

Til Sruipen

Se pd togtabellen fra Rutebok for Norge i antologien: Der stdr det ndr tog gdr fra Oslo til Bergen. Skriv disse tidene om (se p'd eksempelet) og si om det er om morgenen, om ettermiddagen, om kvelden, eller om natten: f. eks. kl.15.45 er kvart pd fire om ettermiddagen. 7.30 10.00 14.55 23.00

Om a lese en togrute: opprcave -Se pd togtabellen i antologien og svar pd disse sp(l)rsmdlene. Convert times to the 12-hour oral system and indicate if it is in the morning, afternoon, evening, etc.) f.eks. - Hvis du tar toget som gdr fra Oslo klokka 7.30, ndr kommer du til Bergen?

Du kommer til Bergen klokka ti over to om ettermiddagen. 1.

Hvis du tar toget som gdr fra Oslo kl. 15.45, ndr kommer du til Bergen?

Ndr kommer du til Bergen hvis du reiser fra Oslo kl. 10? Hvor mye lengre tid tar den turen enn turen i nr. 1?

Gdr det alltid et tog kl. 14.55 fra Oslo til Bergen? Forklar.

Kan du ta tog kl. 11.25 fra Myrdal til Voss pd s(l)ndag om sommeren? Forklar.

Kan du reise fra Fldm til Myrdal kl. fern pd halv fire om ettermiddagen i februar? Forklar.

Det er s(l)ndag. Gdr det tog fra Fldm til Voss kl. ti over seks om kvelden? Forklar.

Gdr det alltid tog fra Oslo til Bergen kl. 23.30 hele dret? Fortell ndr du kan ta det toget.

Hvis du md vrere i Fldm innen (''by'') klokka ett om ettermiddagen, hvilket tog md du ta fra Oslo?

B. Ordstilling: (Se seksjon VIII i grammatisk oversikt.) Oppgave 1 - Sett ordet i parentes pd riktig plass i setningen (in the underlined portion when there is one). f. eks: Han trengte hjelp med togtider fordi han hadde reist til Sndpen fur. (aldri) Han trengte hjelp med togtider fordi han aldri hadde reist til Snapen fÂ˘r.

Til Sruipen

1. "A" betyr at toget gAr de tre f0rste dagene i uken. (ikke) 2.

"B" betyr at toget gAr i tiden 10 til 31/S. (bare)

Det gAr et tog. (alltid)

Det toget stopper pA B0dal. (alltid)

Kunden sa at han var lei av AfA lest opp alle de tog han kunne bruke. (ikke)

Ekspedit0ren sa at det var han som hadde laget togtabellene. (ikke)

Kunden spurte om ekspedit0ren var sikker pA at det var livrnAlet ttl stasjonsmesteren?(ikke)

Ekspedit0ren oppdaget endelig at det gAr tog til SnAp en i det hele tatt. (ikke)

Oppgave 2 - Lag en setning av elementene. Pass pA ordstillingen. f. eks. - Det stAr ikke noen A'er eller B'er ved det. Vi kan kanskje ta dette toget. (Siden)

Siden det ikke sttlr noen A 'er eller B'er ved del, kan vi kanskje ta dette toget.

Dette toget stopper ikke pA Brttdal. Vi kan ikke ta det. (Hvis)

Vi kan ikke ta det toget. (Hvorfor)

Jeg forstAr ikke. Vi kan ikke ta det toget. (hvorfor)

Han hadde aldri veert der frttr. Han trengte hjelp med togtider. (Sid en)

Han visste lite om toglinjene og tidene. Han var ekspeditrttr i byrAet. (Selv om)

DeÂˇ Dem â&#x20AC;˘ Deresl

Kunne De hjelpe meg litt med togtider og stlnn? Her har jeg et tog til Dem. Billetten Deres gjelder i syv dager.

is the so-called "polite form" used in impersonal conversations between strangers such as with clerks in stores and travel bureaus, wait-persons in restaurants and service personnel in hotels and other settings. Although De is called the polite form, using it is not always experienced by native speakers of Norwegian as an expression of deference or respect. Many Norwegians feel the form creates an undesirable distance between people. Therefore, it is a good idea to use the same term as the person with whom you are conversing.

1 De

Til Smipen

Oppgave: Skriv om med du, deg, din-di-ditt-dine: 1. Hva er yrket Deres? 2.

Kjeere Dem, det er jo det jeg har forsjljkt Afinne ut den siste halvtime.

MA De absolutt opp til denne SnApen?

D. Utelatelse av bevegelsesverb moo modale bjelpeverb.2

0Yelse - Stryk ut bevegelsesverb hvis det er mulig: 1. Kunden skulle reise til SnApen. 2.

Han hadde aldri reist til SnApen fjljr.

Han mAtte dra til reisebyrAet fjljrst.

Han drag dit i gAr.

Han ville gjeme reise pA onsdag.

Han kunne ikke reise pA fredag.

E. For a/I a/I til a/I til 1/ â&#x20AC;˘â&#x20AC;˘ (ingenting):

Oppgave: Sett inn de riktige ordene. 1. Kunden kom til reisebyrAet kjjljpe en billett. 2. Kunden hadde lyst reise SnApen. 3. Ekspeditjljren slr i Ruteboken finne et tog som passet. 4. Kunden hadde aldri veert der fjljr sA han ville gjeme _ _ __ ha hjelp.

2 When the modal auxiliaries skal / skulle, md / mdtte, or vii / ville plus a destination are present, the verb of motion tends to be omitted. This is a useful construction as Norwegian lacks a generalized verb of motion like the English verb ftto goft. A gd with a human subject suggests walking and d reise suggests a longer trip. A drd comes closest to expressing unspecified locomotion from one place to another, but isn't always appropriate.

Til Snipen

«Til Snapen» av Alfred Nress II. NyU Materiell A. Modale bjelpeverbenes tider:3 Vi b~yer de modale hjelpeverbene slik:

Ii burde to ought to

b(2!r ought to should

burde ought to should

harburdet

IifIi to be allowed to to get to

fIir is allowed to gets to

fikk was allowed to got to

har fIitt has been allowed to has gotten to

Iikunne to be able to

kan can is able to

kunne could was able to

harkunnet has been able to

Ii skulle to be going to

skal is going to shall is supposed to

skulle was going to should

har skullet has been going to

Ii ville to want to

vi1 wants to will (probability)

ville wanted to would

har villet has wanted to

IimIitte to have to

mIi must, has to

mIitte had to

har mIittet4 has had to

to be supposed to

Hvilken form av verbet bruker vi med modale hjelpeverb? _ _ _ _ _ _ __

3 Note that the past tense of modal auxilaries often seems more polite than the present tense: Jeg skulle ha. .., Kunne duo ••, Jeg ville gjeme. .. This is also true in English. 4 Note that while ma means "have to" as well as "must," ma ikke means "must not." "Don't have to" may be expressed as trenger ikke a.

Til Sruipen

100

0velse: Oversett til engelsk. f.eks: Hvis han tok toget som gikk klokka 5.14, ville han mtltte vente i fire timer pil Bf2jdal. (If he took the train that went at 5:14, he would have to wait for four hours at BÂ˘daL) 1.

Kunden har ikke kunnet finne noe tog som gilr til Snilpen.

Ekspeditf2jren burde ha kunnet finne et tog som passet.

Andre kunder har ogsil mtlttet vente lenge pil Bf2jdal.

Kunden har ennil ikke ftltt reise til Snilpen.

Ekspeditf2jren sa at han ville kunne komme til Bf2jdal med tog klokken 18.00.

opp~ave:

Sett inn hjelpeverbet i parentes: Insert the modal auxiliary, putting it into the same tense as the main verb of the existing sentence, make other changes necessary and translate to English.) f.eks. Han har snakket norsk lenge. (il ville) Han har villet snakke norsk lenge. - He has wanted to speak Norwegian for a long time.

Vi har gjort alt arbeidet selv. (il miltte)

De hadde ikke sett aIle filmene i byen. (il fil)

Hun har giltt pil ski sil lenge jeg har kjent henne. (il kunne)

Vi har ofte sagt det til ham. (il ville)

Hvor lenge ventet de? (il miltte)

Oversett til norsk: "How long would he have to wait at Skramstad before he could travel to Snilpen?"

101

Til Smipen

B. Direkte og indirekte tale:s

Vi broker direkte tale ndr vi siterer hva et menneske har sagt: 1. 2. 3. 4. 5.

«Toget gtlr ikke de tre f(6rste dagene i uken,» sa ekspedit(6ren. «Klokken 15.07 er litt sent,» sa kunden. «Jeg skal finne Dem et tog,» sa ekspedit(6ren. «Toglinjen til Skramstad ble nedlagt 1. januar,» sa ekspedit(6ren. «De mtl bytte tog pd B(6dal,» sa ekspedit(6ren til kunden.

Vi broker indirekte tale ndr vi forteller om hva et mennske har sagt: 1. 2. 3. 4. 5.

Ekspedit(6ren sa at toget ikke gikk de tre f(6rste dagene i uken. Kunden sa at klokken 15.07 var litt sent. Ekspedit(6ren sa at han skulle finne ham (kunden) et tog. Ekspedit(6ren sa at toglinjen til Skramstad hadde blitt nedlagt 1. januar. Ekspedit(6ren sa at kunden mtltte bytte tog pd B(6dal.

*Merk: Vi broker imperJektum i indirekte tale nar direkte tale var i presens. Vi bruker plusvamperJektum i indirekte tale ndr direkte tale var i imperJektum. *Husk at etter "at" kommer adverbet foran verbet: ".. .at toget ikke gikk." Oppgave: Skriv om til indirekte tale. (Rewrite in indirect discourse. Replace pronouns with appropriate nouns and pronouns.) f.eks.- «De md gd av pd Skramstad og ta buss derfra,» sa ekspedit(6ren. Ekspedit¢ren sa at kunden mtltte gtl av ptl Skramstad og ta buss derjra. 1.

«leg gj(6r sd godtjeg kan,» sa ekspedit(6ren.

«leg har aldri forstdtt disse togtabellene,» sa kunden.

«Billetten gjelder i syv dager,» sa ekspedit(6ren.

«Jeg forstod det ikke» sa kunden.

«Det var ikke meg som laget togtabellen,» sa ekspedit(6ren.

OBS! Tre ting dhuske med indirekte tale: Verbet gtlr ti/bake i tid. Adverbet kommer loran verbet. Pronomenene er i tredje person.

S We use direct discourse when quoting a speaker's exact words. We use indirect discourse when

paraphrasing what a speaker has said. Note that we "push" the tense of the indirect discourse one tense earlier than the tense of the direct quotation. Thus if the direct quotation is in the present tense, we use the past tense in indirect discourse; if the direct quotation is in the past tense, we use the past perfect tense in indirect discourse.

102

Til Smipen

C. Sikker Hvemerdu?: Tingjeg er sil,ker pa:

f.eks. Jeg vet at det er dyrt § reise i Norge. Jeg er (helt) sikker p§ at _ __

Tingjeg er mindre sikker pa:

f.eks. Jeg tror at Britt drepte broren sin. Jeg er nesten sikker p§ at _ _ __

Tingjeg er veldig usikker pa:

f.eks. Jeg vet ikke om foreldrene viI fortelle Britt om hya hum i.iorde. Jeg er (slett) ikke sikker pA at.______

adjektiv: (certain, sure) Jeg Du er sikker. Han Hun

Det er sikkert.

Vi Dere er sikre. De

adverb: (certainly, surely) Det regner sikkert i morgen.

A vrere sikker p§ noe: 6

«Er De sikker pa at det ikke er stasjonens h~yde over havet?» «Qg De er helt sikker pa at det ikke st§r noen A'er eller B'er ved det?»

Sikkert U helt sikkert: Han kommer sikkert i kveld. (There is some doubt that he will arrive.) Han kommer helt sikkert i kveld. (There is no doubt that he will arrive.) 0Yelse: Toglinjen ble nedlagt i fjor. Du m§ g§ av p§ B0dal. Toget g§r ikke til Skramstad. Jeg har aldri vrert der f~r. Bussen har nettop g§tt. Dette er mitt yrke. Det st§r ikke noen A'er eller B'er ved det.

6 Note that "pli" is a necessary part of this construction, and

clause with the adverb (if present) preceding the verb.

Er du sikker p§ at toglingen ble nedlagt i fjor? Er du sikker p§ at jeg m§ g§ av p§ B0dal? Er du sikker p§ at _ _ _ _ __ Er du sikker ____- - - - Erdu _______________ Erdu _________________ Erdu _______________

that the "at" introduces a dependent

Til Sruipen

103

D. Modale Adverb' Menjeg hadde jQ likesom tenkt Areise nit (as you know) Billetten gjelder jQ i syv dager. vel:

Skal vi se -- det blir vel 0stre linje. (I guess; isn't it?)

visst: Det kj0rer visst en buss daglig. (I guess, apparently) da:

Det gAr da fint. (assurance) Jeg hadde da tenkt Areise nA.(emphasis)

nok: Det er nok den sikreste mAten Akomme til SnApen pA. (probably)

E. Litt av hvert (Stryk ut ordene som ikke passer.) 1

1 «Til SnApen» (det var/var det) en kunde (som/hvem) kom til et

reisebyrA (Alfor Altil A) kj0pe en billett til SnApen. Ekspedit0ren fant

fram Ruteboken, men han (ikke var/var ikke) til mye hjelp. Ikke bare

(hadde han/han hadde) store problemer med Alese Ruteboken, men

det viste seg at det (ikke fantes/fantes ikke) noe tog (det/som/at) gikk til

SnApen i det hele tatt. Kunden (var/ble) mer og mer irritert, og til slutt

(han sa/sa han) at han skulle gAo Ekspedit0ren svarte at det (nok

var/var nok) den sikreste mAten A(fA/komme) til SnApen pA.

F. Hvem er du? Jeg gj0r sA godt jeg kan, men jeg k1arer ikke _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _' _________________________, 1 dag mAjeg absolutt _______________________' PAonsdag ____________________________, Siste fredag -:--_____________________________ Neste mAned --:;-_-:-:-_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _--1 Forrige (uke/mAned) ___________________________________' Jeg viI svrert gjerne _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _' Jegburde~~~----------------------- Jegergladforat~

F0rkunnejegikke~-------------------~

men nA kan jeg det.

7 In conversation Norwegians

frequently inject these words to flavor their utterances or change the mood of them. These so-called modal adverbs, have no single translation, but here are some guidelines:jo - "you know", "of course"; vel- "I suppose", or the rhetorical questions "are you?", "don't you?"etc.; visst - "apparently"; da - emphasizes the statement made; nok - "probably". Try the sentences above with and without the modal adverb to see how its presence changes the meaning and intonation. These will be taken up in more detail in «Barnets Arhundre», «Vrer sA god, neste», and «Den savnede».

«Barnets arhundre» av Erik Strand Torgersen I. Repetisjon A. Adjektiv og adverb: (Se seksjon IV og VI B i grammatisk oversikt) Oppgave: Sett inn den riktige formen av ordet i parentes og si om det er brukt som akjektiv eller adverb. adjektiv eller adverb? f. eks: Det er

at en gutt i hans alder fftr sove.(klar)

Det er klart at en gutt i hans alder far sove.

1. Sft mange tanker kom opp i hodet hans at han ble _ _ __ .......-_--.-----.-...,.....-~ (hel) (vftken) 2. «Hva er det du tenker sa pft da?» spurte faren. (hard) 3. «_ _ natt og SOy ,» sa faren da han gikk. (god) 4. Det var en mann som begynte krigen den gangen. (gal) 5.- Det er ikke ft tenke pft krig og vrere redd for det. (gal) 6. «Det vet du like _ _ som meg,» sa faren. (god) B.

Avite II akjenne:

(Se seksjon X D 1 i grammatisk oversikt)

Ekselllpler fra fortellingen:

«Assen kan du vite det ikke blir krig mer?» spurte gutten. «Nei, jeg bare vet det,» svarte faren. «Kjenner du noen som kunne finne pa sant?» spurte faren. Lag en setning med «visste»: _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Lag en setning med «har kjent»: _ _ _ _ _ _ _ __ Lag en setning med «ft vite»: _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

All - alt - aile II alt - aile II hele:

AIl- alt - aile (adjektiv)

Na ma vi shate med all pratingen. (en) Alt gullet ble tatt ut av tennene. (et) Aile menneskene ble drept. (flertall) Alt II aile (pronomen)

Alt ble tatt fra demo (ting) Aile ble drept. (mennesker) 105

-=ad=".j__

106

Barnets arhundre

Alt - all II hele (entaIl) alt gullet all melken alt arbeidet (kan ikke telles) all safta

hele

natta uken tiden ftret (kan telles) familien mftneden klassen

Oppgave: Sett inn '''all,'' "alt," aIle," eller "hele." 1. Dette mft _ _ foreldre tenke pft. 2. Gutten spurte om __ faren hadde sagt var santo 3. Foreldre trenger ikke ft fortelle barna sine _ _:, men de burde heller ikke lyve for demo 4. Har du lest _ _ historien? Tok det ______ dagen? 5. Han sa at gutten ikke skulle ligge vftken _ _ natta. D. Ordstilling: (Se seksjon VIII i grammatisk oversikt) Oppgave: Lag en setning avelementene. (Add the word in parentheses and combine into one sentence. Change word order as necessary.) Pass pft tegnsetting og ordstilling! (Watch punctuation and word order!) f. eks.: Vreret er bra i morgen. Vi kan ~ft pft tur. (Hvis) Hvis vceret er bra i morgen, kan Vl glJ plJ tur. 1.

Faren var gutt. Han tenkte ikke pft krig. (Da)

Faren snakket med gutten. Han slukket lampa over senga. (F0rst. ..sft )

Faren ville ikke at gutten skulle tenke pft krig. Han svarte ikke pft hans sp0rsmftl. (Fordi)

Faren snakker ikke sant med gutten. Gutten viI aldri stole pft ham. (Hvis)

Foreldre snakker ikke sant med barn a sine. Barna deres vet ikke hva de skal tro. (Nftr)

Det var vanskelig for faren ft snakke om krig. Han burde ikke ha l0yet. (Selvom)

Barnets arhundre

107

E. Sa II sa ••.la II lao •.satt II satte: Oppgave: Sett inn det riktige ordet.

1. Gutten _ _ i senga, men han fikk ikke sove.

2. Faren _ _ : «Du trenger ~ sove mer.» 3. Faren _ _ seg p~ sengekanten for ~ snakke med gutten. 4. F(2)r han gikk, _ _ han dyna godt om gutten.

5. Da lyset var slukket, _ _ _ faren ikke noe lys under d(2)ra. 6. Faren _ _ og snakket lenge med gutten.

F. Hvis II om: (Se seksjon X D 8 i grammatisk oversikt) Eksempler fra fortellingen:

Faren sa: «Hvis vceret er bra i morgen, kan vi ga pa tur.» Gutten visste ikke om han kunne stole pa faren. 1. Gutten spurte alt faren sa var sant. 2. det regner, rna. vi bli hjemme. 3. Kan vi spille tennis det regner? 4. Vet du det viI regne i morgen? 5. Har du h(2)rt han kommer? G. Modale adverb: jo: «Du sover jQ aldri f¢r langt pa natt.» «Det ble jQ krig den gangen.» «Det er jQ full alt sammen.»

(som du vet)

vel: «Du ma vel skj¢nne at det ikke finnes noen sann mann.»

(ikke sant?)

«Du er vel ikke sa dum at dll tror mennesker kllnne gj¢re sant med hverandre.» visst: «Du tenkte ikke pa krig da dll var gutt, gjorde du visst?»

(tror jeg)

da: «leg er da ikke sint.»

«Du ma da ikke tro pa alt dll h¢rer heller.»

(det synes jeg sannelig)

nok: «Nar det var pent veer og ingen skyer, kikket Petter nok ned pa dem fra himmelen der oppe.» (antagelig) 0velse: Sett inn riktig modalt adverb og les med riktig intonasjon.

1. Faren ville _

ikke snakke om krig. (som du vet)

2. Faren ville _

ikke snakke om krig. (antagelig)

3. Faren ville _

ikke snakke om krig. (det tror jeg sannelig)

4. Faren ville _

ikke snakke om krig. (ikke sant?)

108

Bamets arhundre

Oppgave: Sett inn riktig modalt adverb og les med riktig intonasjon. 1. 2. 3. 4.

Du mft _ sove mer. (som du vet) Vi kan _ ikke gft pft tur hvis det blir dftrlig veer. (antagelig) Faren hadde _ aldri tenkt pft krig da han var gutt. (ikke sant?) Faren hadde _ mye ft tenke pd etter at han hadde snakket med gutten. ( antagelig) 5. Faren ville _ ikke at s0nnen mfttte tenke pa krig siden han var sd ung. (ikke sant) 6. Han mft _ forstft at det er viktig ft snakke sant med barnet. (synes jeg sannelig) H. Jo:

Jo er ikke bare et modalt adverb. Det brukes ogsft slik: 1 1. «Bruker jeg ikke snakke sant?» <<& ... » «Stoler du ikke pa hva jeg sier?» «Jo ...» «leg far sikkert sove hvis jeg ber til Gud . .. Tror du ikke?»

<<& kanskje det.»

2. «Hvordan det?» spurte faren. <<& for det ble jo krig den gangen.» «& bare bra, takk.» «Hvordan gar det?» 3. 10 mer gutten tenkte pa krig, jo reddere ble han.. 10 oftere vi snakker om dette,jQ bedreforstdr jeg det.

Merk ordstillingen i setningene med "jo...jo"!2 Oppgave: 1. Skriv ferdig: Jo hyggeligere de hadde det, pft krig. (the more the boy had to think) 2. Oversett: a) The more the boy thought about war, the more frightened he became.

b) Wasn't the boy afraid of war? Yes, he was very scared.

1 "Jo" has other uses besides as a modal adverb. It can mean the equivalent of "yes," when the question contains "ikke" or when doubt is expressed; "well," as a filler when answering a question, a way for the speaker to obtain

thinking time; and "the... the" with comparatives to form the equivalent of English "the... the". 2 Notice that subject and verb are inverted in the second clause.

109

Barnets arhundre

«Barnets arhundre» av Erik Strand Torgerson II. Nytt materiell A. Passiv: 3 Vi leste i teksten: «Tenk om dere blir puttet i gassovner og blir brent opp etterpd.» (What if you are put into

gas ovens and are burned up afterwards?) Dette er en passiv setning. I en passiv setning er det ikke subjektet som gj0r noe. Noe blir gjort med subjektet. Hvordan danner vi passiv? Se pa eksemplene: passiv Faren viZ slukke lyset. Faren slukker lyset. Faren slukket lyset. Faren har slukket lyset.

Lyset viZ bli slukket. (infinitiv) Lyset blir slukket. (presens) Lyset ble slukket. (imperfektum) Lyset kar bUtt slukket. (perfektum)

Vi danner passiv ved a bruke bli pluss perfektum partisipp. Skriv de fire formene av "a bli": infinitiv

presens

imperfektum

perfektum

*Merk: Objektet i den aktive setningen blir til ___ i den passive setningen. 0velse 1: Les disse setningene og si om de er aktive eller passive. f.eks. Faren 10 av s0nnen sin. 1. Mange mennesker ble drept da det var krig f0r. 2. Haret ble brukt i madrasser. 3. Faren sa at det ikke ville bli krig igjen. 4. Gutten ble redd da han h0rte om krigen. 5. Foreldrene hans kunne bli tatt og puttet i gassovner.

aktiv II passiv aktiv

3 In a passive sentence the subject is the receiver rather than the performer of the action. In English the passive is

formed with tenses of the verb "to be" and the past participle. "They were put into gas ovens." The past participle is also used in forming the Norwegian passive, but here it is combined with the appropriate tense of the verb li bli: De ble puttet i gassovner. To be able to be used in the passive, a verb must be one that takes an object, i.e., it must be transitive.

Barnets arhundre

110

0velse 2: Hva heter disse setningene i passiv? 1. 2. 3. 4.

(aktiv) Faren viI bre dyna over gutten. Faren brer dyna over gutten Faren bredde dyna over gutten. Faren har bredd dyna over gutten.

(passiv) Dyna viI bli bredd over gutten.

Oppgave: Skriv disse setningene am til passive Bruk samme tid (same tense). 1. 2. 3. 4. 5. B.

aktiv De tok alt gullet ut av tennene p~ demo De brente menneskene opp etterp~. De brukte det sam var igjen til gj0dsel. Faren Iukket d0ra. Moren hadde Iaget en spesiell middag til demo

passiv Alt gullet ble tatt ...

Avrere II abli:4 *Merk: Vi bruker"~ bli" pa mange m~ter. Oppgave 1: Oversett disse setningene til engeIsk, og Iegg srerlig merke til hva bli betyr. bli betyr will get 1. Hvis gutten ikke saver, blir han kanskje syk. 2. J eg hadde vondt i magen s~ jeg ble hjemme. 3. Gutten var redd for at det ville pli krig. 4. Jeg haper at det ikke blir krig. 5. Nar det er krig, blir mange mennesker drept for ingen tinge 6. Lars vii gjerne bli lrerer. Skriv her de forskjellige betydninger av "~ bli" fra listen ovenfor: __________ En av betydningene av ud bli" er "to be"; "d were" betyr ogs~ "to be". N~r bruker vi "d bli" istedenfor "d were"? a) b ),_________ Oppgave 2: Sett inn den riktige form en av det riktige verbet (d were eller d bli), og si am setningen er aktiv eller passive aktiv/passiv 1. ÂŤDu kan ikke vrere tr0tt og uopplagt n~r vi skal aktiv p~ tur,Âť sa faren. (be) 2. Kanskje det __ krig igjen. (will be) 3. Gutten __ redd for krig. (was) 4. Han hadde h0rt am mange mennesker sam hadde _ _ _ drept i den andre krigen. (been)

4 In English the verb "to be" is used in both active and passive sentences. In Norwegian vcere is used in active sentences and abli is used in passive ones. Keep in mind that abli also has the active meanings "to remain (stay)" "to become (get)" and "to be" (future tense).

111

Barnets arhundre

5. Faren sa at mannen som hadde begynt den krigen gal. (was) 6. G--ru~t:-:-te-n-- holdt v~ken av sine tanker om krig og suIt. (was) Oppgave 3: Oversett til norsk (be especially careful how you translate the forms of ''to be"). 1.

The father said that there would not be war.

The boy was afraid that his parents would be killed.

Oppgave 4: Lag fire passive setninger. Subjektene er gitt: (Use the subject and verb tenses indicated, include an "av" clause.) f.eks. Dj,ljra ble lukket av faren. (imperfektum) Bj,ljkene . !imperfektum) Arbeide-t- - - - - - - - - - - - - - - - - ' . perfektum) Golvet . pres ens ) Middag rna . infinitiv) Skriv na dine passive setninger om til aktive setninger: Faren lukket dj,ljra.

c. A synes// a tro /I a tenke:5 Eksempler:

Gutten synes det er vanskelig atra pa Gud. Hva synes du om fortellingen?

(Value judgement based on experence.)

Faren tror at det ikke blir krig mer. (Belief about something one Han trodde at gutten hadde sovnet for lenge siden.does not know) Gutten tenkte mye pa krig. (Thought process; to ponder) Faren sa at han ikke hadde tenkt pa krig da han var gutt. 5 All three of these words would be translated "think" in English, but they may not be used interchangeably. .A tenke means "to ponder" and describes the actual process of thought; it is also used in quoting someone's thoughts: Outten tenker krig. «leg er redd» tenker han. Atro means "to believe" and is used when the subject has no personal experience of the thing his is talking Oud?» about; it is related to the English word "troth" (faith). «leg tror ikke det bUr krig mer.» «Tror du .A synes is used when the subject does have personal experience on which to base his opinion: Gutten synes

det er vanskelig atro pa Gud. Note that synes may only be used about matters of opinion; tror is used about matters oUact. leg tror han har skrevet ei bok. (He either did or did not write the book.) leg tror boka er god. (This would be used if the speaker has no personal knowledge on which to base the opinion, i.e. has not read the book.) leg synes boka er god. (This would be used if the speaker has read the book.) Note that sentences with synes often contain an adjective.

Barnets arhundre

112

Oppgave 1: Sett inn imperfektum av "synes," "tro," eller"tenke" 1. Gutten mye p~ krig og suIt. 2. Faren at gutten I~ v~ken hele natten. 3. Faren at vreret ville bli bra neste dag. 4. Han at de hadde hatt en hy~elig kveld. 5. Gutten at det kunne bli krig 19jen. 6. Faren sa at han det var dumt ! p~ krig. ""(in~fi-n""'it':"Tiv"""')-

*Merk:

tenke nt ~ synes om, ~ tro llli.

Oppgave 2: Sett inn det riktige ordet: 1. Tror han Gud? 2. Hva sitter du og tenker ? 3. Hva synes du vreret i dag? 4. Gutten tenker mye krig og suIt. Oppgave 3: Se p~ bildet.

-Kjenner du meg ikke igjen? Jeg er din kjrere bror Viggo som reiste til Amerika . ..

Hva ~ kvinnen om mannen som kommer til d(lJra? Hva tror mannen hennes om mannen?

Bamets arhundre

113

D. X vii at Y skal .••:6

Faren viZ at gutten skaZ sove. (The father wants that the boy shall sleep.) -- The father wants the boy to sleep. Faren ville at gutten skulle sove. (The father wanted that the boy should sleep.) -- The father wanted the boy to sleep. Oppgave: Oversett til norsk: 1. The boy wanted the father to talk with him.

2. The father didn't want the son to lie awake all night. E. Uttrykk: Srerlig med preposisjoner. Oppgave: Sett inn de riktige ordene. 1. Faren 10 __ guttens tanker. 2. Gutten fikk ikke sove fordi han var redd _ krig. 3. Faren sa at det ikke var noe g bry seg _ . 4. Gutten fikk jo aldri sove f0r langt _ natt. 5. Gutten skj0nte ikke hvorfor faren ble sg sint _ ham. 6. Faren hadde ikke tenkt _ krig da han var gutt. 7. En gutt _ hans alder trenger g sove mer. 8. Gutten ville at faren skulle h0re hva han sa. 9. Tror du faren 10y _ gutten? 10. Gutten trodde ikke at faren ville ha tid _ g ta en tur neste dag.

F. Litt av hvert (Stryk ut ordene som ikke passer): 1

«Barnets grhundre» er om en liten gutt som er redd (av/for/pg) krig. Faren (hans/sin)

sier at det (bare er/er bare) t0ys g tenke (pg/om/av) krig for det (ikke blir/blir ikke) krig

mer. Det var en gal mann (som/hvem) begynte krigen f0r, og det (vil aldri/aldri vil) skje

igjen. Ng (forteller gutten/gutten forteller) faren am det som skjedde under den andre

verdens krigen, men faren sier at han (aldri har/har aidri) h0rt pg maken til ville

fantasier. Barnet (er enna;enna er) redd og tror at det (kanskje vil/vil kanskje) hjeJpe

hvis (han ber/ber han) til Gud. Faren (sier ikke/ikke sier) mye til det, men lover at de

skal gg pg tur neste dag hvis (vreret er/er vreret) bra. Til slutt (faren brer/brer faren)

dyna om gutten og gar sakte (ned/nede) trappa.

6 X vii at Y skal: This is the equivalent of "X wants Y to" in English. Faren vii at gutten skal sove. (The father wants the boy to Sleep.) Note that the tenses and of the two verbs, vii and skal, must agree. Gutten ville at/aren skulle snakke med ham. (The boy wanted his father to talk to him.)

114

Barnets arhundre

G. Hvem er du?

Jeg er redd for Det som holder-m-eg-of-::-t-es-t-vnft-=-ke-n-er--------------Jeg fftr alltid sove nar _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jegtenkeroftepft ______________________ Jeg bryr meg ikke om ____________________ Jeg skj~nner ikke --:-_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Nar jeg trenger hjelp --:-:_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg synes det er vanskelig ___________________ Jeg gruer meg til :--_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jeg gleder meg til _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

ÂŤVrer sa god, oesteÂť av Ebba Hasluod I. Repetisjon A. Tidsuttrykk: (Se seksjon X D 6 og seksjon XCi grammatisk oversikt) Oppgave: Sett inn de riktige ordene. 1. Mannen hadde ventet s~ at han nesten hadde glemt hvorfor han var der. (long) 2. Kontorsf{1steren sa at mannen hadde kommet . (three hours ago) 3. Hun sa at mannen kunne snakke med legen . (in fifteen minutes.) 4. Han prf{1vde .~ avbryte legen mange . (times) 5. Mannen ventet p~ legen mange timer. (for) 6. Han had de ikke oppsf{1kt en lege mange ~r. (for/in) 7. Han hadde kommet tillegekontoret tidlig . (in the morning) 8. gikk langsomt mens mannen ventet pg legen. (The time) B. Modale adverb (Se seksjon VI D i grammatisk oversikt) jQ: Finn 3 eksempler p~ modalt adverb "jo" i teksten: 1.____________________________________________________ _

2._____________________________________________________ 3._____________________________________________________

vel: Finn ett eksempel p~ modalt adverb "vel" i teksten: da: Finn ett eksempel pa modalt adverb "da" i teksten: nok: Finn ett eksempel p~ modalt adverb "nok" i teksten: (Merk: "Nok" kan ogs~ bety 'enough', men da er det ikke et modalt adverb!) C. Refleksive verb: (Se seksjon II B i grammatisk oversikt) Oppgave: Finn eksempler p~ fire forskjellige refleksive verb i teksten.

1. 2. 3. 4. 115

Vier sa god, neste

116

D. Hvor er det? Si det pft norsk: in front of in back of (behind) _ _ _ _ __ next to above, over to the right of to the left of

E. Adjektiv og adverb: (Se seksjon N og VI i grammatisk oversikt) Oppgave: Sett inn den riktige formen av ordet og si om det er et adverb eller et adjektiv. f.eks. - Han hfl)rte godt pft det legen sa. (god)

adverb/adjektiv? adverb

Kontorsfl)steren likte ikke den~____.pasienten. (innpftsliten)

Alt kan skje i ens _ _ _ _ arbeide. (daglig)

Legen sft pft mann ens (ulykkelig)

Mannen pustet og hostet _ _ _ _ . (lydig)

Legens kontorsfl)ster sa at mannen mfttte vente pft tur. (dyktig)

Hun trodde at han bare var en pasient. (innpftsliten) ---

"Kan dette vrere _ _ _ _ ?" spurte han. (nfl)dvendig)

Legen likte ikke at mannen hostet sft _ _ __ (stygg)

uttrykk.

A tro II synes II tenke: (Se seksjon X D 2 i grammatisk oversikt)

Oppgave: Sett inn den riktige form en av det riktige ordet: "tro", "synes" eller "tenke". 1.

Mannen hadde (ffl)r han prfl)vde)

det ville vrere vanskelig ft fft penger av en lege.

Mannen prfl)vde)

Han _ _ _ han hadde ventet altfor lenge.

Kontorsfl)steren _ _ _ _ han bare var en pasient.

Hun _ _ _ han var innpasliten.

det var vanskelig ft fft penger av legen. (etter at han

Va!f

117

sa god, neste

G. Ordstilling: Oppgave 1: Skriv ferdig disse setningene. (Base your sentences on the facts in ÂŤVrer sd god, neste.Âť

f.eks.- Siden mannen pr~vde trenge segloran hele tiden, trodde kontorsÂ˘steren

han var en innpllsliten pasient. 1. Siden legen hadde unders(/1kt sd mange pasienter den ________________________________ dage~,

Da mannen endelig kom inn pd legens kontor,

Etter at legen var ferdig med d underS(/1ke mannen,

Da mannen fortalte hvorfor han var der,,____________________________________

Legen og kontorS(/1steren spurte ham hvorfor

Oppgave 2: Lag en setning av elementene. f.eks.: (og sd) Legen unders(/1kte mannen. Han gay ham en resept.

Legen unders~kte mannen og sll gav han ham en resept.

(da) 1. Legen bad mannen kle av seg. Mannen ble forvirret. (men) 2. Mannen pr(/1vde d fortelle legen hvorfor han var der. Legen lot ham aldri snakke. (hvis) 3. Mannen ble ikke bedre. De ville ta et r(/1ntgenbilde. (sd) 4. KontorS(/1steren var dyktig og bestemt. Mannen gjorde som hun sa. (f(/1rst... og sd) 5. Mannen mdtte kle av seg. Han mdtte puste og hoste for legen. H. Passiv: (Se seksjon V E i grammatisk oversikt) Opp~ave:

Skriv passive setninger med f(/1lgende subjekter og verb. Bruk lmperfektum.

1. Pasienten 2. Skjorta, jakka og skjerfet 3. Resepten

. (d unders(/1ke) . (d ta) . (d skrive)

4. Regningen fra bygningskompaniet . (d levere)

118

Vrer sa god, oeste

Modale hjelpeverh: (Se seksjon V D i grammatisk oversikt)

Oppgave: seU inn de riktige ordene: Bruk riktig form av riktig modalt hjelpeverb. f.eks. - Mannen likte ikke sยง lenge. (to have to wait) Mannen likte ikke Ii mlitte vente sli lenge. 1.

Han ,_ _. . - - - - - - - - - - - (had only wanted to deliver) en regning. Han (hadn't been able to delIver) den f~r.

Leger _ _ _ _ _ _ (ought to listen)bedre pยง pasientene sine.

Det (would be) bedre _ _ _ _ _ _ (to be able to talk) lenger med leger.

Legen _ _ _ _ _ _ (wanted) at pasienten _____ kle av seg.

e United Feature Syndicate,

Inc./Pffi

119

VJI!f sa god, neste

«Vrer sa god, neste» av Ebba Haslund II. Nytt materiell A.

Abe III sp~rre III fortelle: 1 Kontors¢steren bad mannen komme inn. The nurse asked/told the man to come in. Doktoren bad mannen kle av seg. The doctor asked/told the man to undress. Doktoren [ortalte mannen om sykdommen. The doctor told the man about the disease. Mannen mW1e legen om det var jarlig. The man ~ the doctor if it was dangerous/serious.

Verbene b0)'es sIik: ~be

Asp91rre ~ fortelle

ber sp91r forteller

bad spurte fbrtalte

harbedt har spurt har fortalt

Oppgave 1- Sett inn riktig form av "be", "sp¢"e" eller ''Jortelle''. f.eks. Legen _ mannen komme tilbake neste mAned. Legen bad mannen komme tilbake neste maned. 1.

Etter atlegen hadde unders91kt pasienten, _ _ _ _ han ham at han var syk.

Da mann en ___om han m~tte kle av seg, sa legen ja.

Legen _

Mennene pA bygningskompaniet hadde ____ ham at det ville vrere vanskelig ~ f~ penger av en lege.

Mannen _ _ kontors91steren om han m~tte vente enda lenger.

Mannen pr91vde _ _ _ dem hvorfor han var der.

mannen puste dypt og hoste.

1 When we ask or tell another person to do something, we use

When we ask a question, we use "a spf/J"e." When we tell someone about something, we use "a/ortelle."

"a be."

120

Vier sa god, neste

Oppgave 2 - Skriv setninger med de oppgitte ordene, bruk djortelle, d be, eller d spp"e (in the tense idicated). f.eks. - d sette seg: Legen bad mannen sette seg. (imperfektum) 1. en god historie: ~_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ (imperfektum) 2. d Ide av seg: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ (presens) 3. hvorfor han mdtte: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ (imperfektum) 4. d hoste:~~_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ (perfektum) Oppgave 3 - Skriv om til indirekte tale. Bruk riktig form av ''be'' eller "sp~rre.

Eksempler: «K1e av Dem.» -- Legen bad mannen Ide av seg. «Md jeg Ide av meg?» spurte mannen. -- Mannen spurte om han mdtte kle av

seg.

«Er det enda flere pasienter som venter?» spurte legen.

«Gj¢r som doktoren sier,» sa kontors¢steren.

«Har De noen smerter?» spurte legen.

«Ta medisinen tre ganger daglig,» sa legen.

«Er det noe farlig?» spurte mannen.

«Kom tilbake til kontroll om en mdned,» sa legen.

Akomme /I a bli /I a hente /I ata:2 Ndr kom mannen tilbake Ira legekontoret? (When did the man get/come back...)

Mannen ble syk og mdtte oppspke en lege. (The man gotlbecame sick...)

Legen hadde gdtt og hentet tapetene noen uker Ipr. (The doctor had gone and gotten/fetched...)

Han hadde ikke fdtt regningen ennd. (He hadn't gotten/received the bill...)

Han fikk ikke si noe tillegen. (He didn't get/wasn't permitted to say anything...) In English we use the verb "get" to express several different meanings. These are idiomatic meanings that do not work in Norwegian, where you have to decide if you mean "corne," "become," "fetch" or "be permitted to," and use the appropriate verb.

121

Vmr sa god, neste

Oppgave - Sett inn de riktige ordene.

Nfu- _ _ _ hjem i gAr kveld. (did you get)

NA har vreret begynt _ _ kaldt igjen. (to get)

Han _ _ sint hver gang han tenkte pA regningen. (got)

Har du gAtt og

Pleier du

Mannen tell)

karakterene dine ennA? (gotten) mange brev hver dag? (to get) legen om regningen pA en stund. (didn't get to

C. Presens partisipp3 Presens partisipp brukes som adjektiv og adverb pA norsk. Her er noen eksempler fra teksten:

Doktoren lytter mens mannen avvekslende puster og fors~ker II komme til orde. ("alternatin~"

from Aavveksle - to alternate)

Mannen sier hikstende,

"H~r her doktor.

.."

("gaspin~"

from Ahikste - to

gasp)

Doktoren sier beroligende, "Ta nil ikke sorgene pll forhllnd."

("soothin~"

from Aberolige - to soothe)

Doktoren og kontors~steren stirrer mllpende pll hverandre og pll mannen. ("gapin~"

from AmApe - to gape)

Oversett til norsk: This is a little confusing. (to confuse

= II forvirre)

*Merk: uttrykkene Abli sittende, Abli Iiggende, Abli stAende Oversett til engelsk: Mannen ble sittende mens legen unders~kte ham. Obs! Vi kan ikke bruke pres ens partisipp hver gang vi oversetter -ing fra engelsk!

3 The present participle is formed by adding - ende to the infinitive. It may only be used as an adjective or adverb.

V~r

122

sa god, neste

D. Hvordan uttrykker vi den engelske "-ing" p1 norsk?4

1. Adverb og adjektiv: (Her kan vi broke presens partisipp.)

Det er hyggelig Il h¢re pll syngende bam. (It's nice to listen to singing children.) Han gikk syngende nedover gata. (He went singing down the street.) 2.

Verbet i presens eller imperfektum:

Legen unders¢ker pasienten nil. (The doctor is examining the patient now.) Mannen ventet len~e. (The man was waiting a long time.) *Merk:s For § understreke at handlingen foreg§r over et lengre tidsrom, kan vi p§ norsk bruke to verb i samme tid; vanligvis broker vi sitte, stll, ligge eller gil:

Legen star og unders¢ker pasienten nil. (The doctor is examining the pasient now.)

Mannen satt og ventet lenge. (The man was waiting a long time.) 3.

Infinitiv som subjekt eller objekt i setningen:

A synge er morsomt.

Singing is fun. leg liker Il synge. I like singing.

Infinitiv etter verbene "1 h~re" og "1 se"

Moren h¢rte Britt grate. (The mother heard Britt crying.)

Vi sll dem komme. (We saw them coming.)

4 Expressing -ing in Norweman:

There are many different ways of expressing the equivalent of"-ing" in Norwegian. They are not interchangeable. You must look at how the "-ing" expression is functioning in the sentence to determine how it should be rendered in Norwegian.

5 To emphasize the extended nature of an action, Norwegian may combine two verbs in the same tense. This usage is coverd more thoroughly in the chapter accompanying «Barnetime for de voksne».

V~r

sa god, neste

123

Substantiv + "som" setning:

Er det flere pasienter som venter? (Are there more patients waiting?) Er det mange studenter som skal til Norge i sommer? (Are there many students going to Norway this summer?) Var det mange som san~ i koret? (Were there many singmg in the choir?) 6.

Faste uttrykk: (preposisjon + infinitiv)

Legen var ferdig med a undersÂ˘ke mannen. (The doctor was finished examining the man.) Studentene gleder seg lila reise til Norge. (The students are looking/orward to traveling to Norway.) Er du glad i a synge? (Are you/ond o/singing?) Mannen var interessert i a fa pengene. (The man was interested in getting the money.) Han gikk uten a fa pengene. (He left without getting the money.) Oppgave: Sett inn de riktige ordene.

Den dansende kvinnen 1

Kari liker ii danse. _ _ _ (Dancing) er det beste hun vet. "Jeg viI ikke hjem ennii,"

sier hun. "Jeg er ikke _ _ _ _ _ _ _ _ (finished dancing)." Mannen hennes er

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ (fond of dancing) med henne. Han er ikke

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ (interested in dancing) med noen andre, men han

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ (always looks forward to dancing) med henne.

"Se pii det _ _ _ _ _ (dancing) ekteparet," sier de andre, litt misunnelig.

Kari og mannen hennes h0rer ikke pii dem, de giir bare _____ (dancing) bort over

golvet. Nii er det ikke no en andre par ______ (dancing). Det er bare Kari og

mannen hennes _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ (dancing).

10 11

Hvor var dere i giir kveld?" sp0r en venninne neste dag. Vi var ute og ______ (dancing) hele natten, og _ _ _ _ _ (were having) det svrert hyggelig!

Vrer sa god, neste

124

E. Komparativ med enda, superJativ med aller: Repeter komparasjon av adjektiv og adverb. (Se seksjon vn i grammatisk oversikt.) "Er det enda flere pasienter som venter?" spurte legen. Ceven more, still more) Enda kan kombineres med aIle komparative former: Oversett disse eksemplene til norsk. 1. even smaller 2. even older 3. even more expensive Mannen fra bygningskompaniet var den aller siste pasienten. Cthe very last patient) Aller kan kombineres med aIle superlative former: Oversett til norsk: 1. the very nearest doctor's office 2. the very best medicine 3. the very worst illness

Alure pi, I vrere sikker pi, I vrere redd for, I ha rett i: Mannen hadde ikke sagt hvorfor han var der. Legen og kontors~steren lune pa hvorJor han ikke hadde sagt det. C...wondered why he hadn't...) Mennene pa bygningskompaniet hadde hatt a gj~re med leger f~r. De var silcre pa at det ville were vanskelig a fa penger av en lege. C...were sure it would be ...)

"Men om medisinen ikke hjelper?" Mannen var redd for at medisinen ikke ville hjelpe. C...was afraid that the medicine wouldn't...) Det blir vanskelig a fa penger av en lege, hadde mennene pa bygningskompaniet sagt. Mennene pa bygningskompaniet hadde relt i at det kunne bli vanskelig a fa penger av en lege. C...were right that it could be ...) 0velser: Han mlitte vente Csli) lenge.

Mannen lurte pi hvorfor han mlitte vente sli lenge.

Han kunne ikke gli foran de andre.

Mannen lurte pli hvorfor han ikke kunne gli foran de andre.

Legen snakket ikke med ham.

Mannen lurte_ _ _ _ _ _ _ _ _ __

"Er det noe farlig?"

Mannen lurte pi om det var noe farlig.

"Kan det vrere n(,1dvendig?"

Mannen lurte pli om det kunne vrere n0dvendig.

"Mli jeg kle av meg?"

Mannen lurte

-----------

V8!f

sa god, neste

125

"Skal jeg betaIe?"

Mannen Iurte_ _ _ _ _ _ _ _ _ _,

"B~r jeg komme

Mannen lurte_ _ _ _ _ _ _ _ _ _,

til kontroll?"

Mannen var ikke syk.

Legen var sikker pI at mannen ikke var syk.

Pasienten mAtte unders~kes.

Legen var sikker pA at pasienten mAtte unders0kes.

Det var ikke noe farlig.

Legen var sikker_ _ _ _ _ _ _ __

Medisinen viI ikke hjelpe.

Mannen var redd for at medisinen ikke ville hjelpe.

Det Iar seg ikke kurere. kurere.

Mannen var redd for at det ikke lot seg

Han viI mAtte vente hele dagen. Mannen var redd._ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Legen b~r ta en liten pause.

Kontorsltsteren hadde rett i at Iegen burde ta en Iiten pause.

Kontors~steren hadde rett i at Iegen ikke Legen kan ikke snakke med kunne snakke med mannen f0r han mannen f~r han har unders~kt ham. hadde unders0kt ham.

Det viI gA mye fortere hvis mannen gj~r som Iegen sier.

____________

Kontors~steren

G. Litt av hvert (Stryk ut ordene som ikke passer.) 1

ÂŤVrer sA god, nesteÂť er om en mann som (hadde Â§/mAtte) sitte og vente pA et

Iegekontor (for/i/pA) over to timer.

(bare var/var bare) en annen pasient, og hun (trodde/syntes/tenkte) han var

innpAsliten fordi (han pr~vde/pr~vde han) Atrenge seg foran (hele/alle) tiden.

(NAr/Da) mannen (sIapp endelig/endelig sIapp) inn til legen, (han haddelhadde

han) nesten glemt hvorfor (han var/var han) der.

Kontors~steren

(trodde/syntes/tenkte) han

Legen (spurte/fortalte/bad) ham kle av seg, og mann en (spurte/bad)

(hvis/om) det kunne (var/vrere) n~dvendig. Legen sa at det var det, sA (mannen

mAtte/mAtte mannen) ta av kIreme (hans/sine). SA (han ble/ble han) unders~kt

av legen (som/hvem) (spurte/fortalte/bad) ham puste og hoste. Legen

126

Vmr sa god, oeste

(fortalte/bad) mannen at de ville ta et f(t"ntgenbilde hvis han (ble ikke/ikke ble)

bedre.

kledd p~ seg igjen, (kontors~steren salsa kontors~steren) at det kom til tyve

kroner. Mannen kunne nesten ikke (tro/trodde) sine egne ~rer. Han

(spurte/bad) (hvis/om) det (var virkelig/virkelig var) han (som/hvemlat) skuIle

betale.

og aIle 10.

F~rst

(de viIlelviIle de) fors~ke medisinen. Da (han hadde/hadde han)

(han fortalte/fortalte han) dem endelig hvorfor (han var/var han) der,

H. Hvemerdu? (Stryk ut ordene som ikke passer:) Jeg har (aldri, sjelden, noen ganger, ofte, vanligvis, aIltid) smerter i ryggen. Jeg er (slett ikke, ikke, ikke s~ veldig, noks~, ganske, svrert, fryktelig) kilen. Jeg er (aldri, sjelden, ofte, vanligvis, alltid) helt frisk. Jeg opps~ker (aldri, sjelden, noen ganger, ofte, vanligvis, aIltid) en lege n~r jeg er syk. Jeg tar (aldri, sjelden, noks~ ofte, ganske ofte, aIltid) sorgene p~ forh~nd. Jeg spiser (aldri, sjelden, noks~ ofte, ganske ofte, alltid) sunn mat.

Oversett tekstene til engelsk; bruk "-ing":

A-Magasinet

- Vet var ikke jeg 80m ropte om hjeZp. Vet var min mort ...hentet tra Hjemmel, 22august 1991 A-Magasinet

127

VieT

sa god, neste

Kryssord (Ord era «Til Snipen», «Bamets irhundre» og «Vrer si god, neste»)

A-Magasinet

Vrer sa god, neste

128

I. Kryssord (fortsatt) STIKKORD 41.

Vannrett

Betyr det sam me som "t0yS" eller "vas" Dette verbet heter "dread" pa engelsk

1. 4.

Dagen f0r torsdag Det som ikke er mulig, er

42.

Det gar ikke tog til Snapen; du ma reise med

Loddrett

---Betyr det motsatte

9. 11. 12. 14. 18. 19. 21. 22. 23. 25. 27. 31. 32. 35. 36. 38. 39. 40.

av a

"glemme" Skjorta passet godt til hans (klrer) Noe som absolutt ma gjmes er Betyr omtrent det samme som "pr0ve" (verbet) Du reiser med dette, f. eks. fra Oslo til Bergen Dette gjm folk nar de snakker med Gud Det motsatte av "snill" Betyr det motsatte av "snakke sant" Dette far du pa pannen og under armene oar det er varmt Det motsatte av "pen n eller "vakker" Doktor i medisin Det er 24 av disse i et d0gn Dette verbet heter "keep" pa engelsk Dette legger du pa spisebordet, spesielt ved et litt festlig maItid Dette trenger du for a reise med tog, eller for a komme inn pa teater Du sover i en av disse om natten Stasjon pa Bergensbanen, omtrent midt mellom Oslo og Bergen Betyr a "se lenge pa"

3. 5. 6. 8. 9. 10. 13. 15. 16. 17.

20. 24. 26. 28. 29. 30. 33. 34. 3 7.

Betyr omtrent det sam me som"langsom" Dette gjm du nar du begynner a snakke fm en annen er ferdig Det motsatte av "lys" Betyr det samme som "hvordan" Den tredje maneden i aret Den delen av kroppen hvor du har "fne, 0rer, har, osv. Betyr "svrert tr0tt", "utkj0rt" Dette betyr "hver dag" Et bilde som viser hvordan du ser ut inne i deg Det motsatte av "varm" Den som er syk og oPPs0ker en lege Dette skriver legen for a vise hvilken medisin du skal ta Betyr nesten det samme som "hme" Det motsatte av "lett" Du gar med disse pa f0ttene Betyr det samme som "meget" eller "svrert" En hundrearsperiode, f. eks. fra 1800 til 1900 De fleste nordmenn sover under en av disse Betyr det motsatte av "syk" Perfektum partisipp av "a tan

«Desertffren» av Boris Vian oversatt av Andre Bjerke A. Passiv med -S:l Vi har allerede sett passiv med bli: Golvet blir vasket na. ( ... is being washed ...) Vi kan ogs§.lage passiv p§. en annen m§.te: Golvet vaskes na. Vi kan bruke infinitiv + -so ( ... is being washed ...) Andre eksempler:

Lyset slukkes klokka 10. (The light is turned out at 10:00.) Har klippes her. (Hair is cut here.) Mange julebrev skrives hvert ar. (Many Christmas letters are written ... ) I eksemplene ovenfor ser vi at denne formen blir brukt i presens. Denne formen kan ogs§. brukes med modale hjelpeverb, det er ogs§. infinitiv:

Lyset skal slukkes seinere i kveld. (The light is going to be turned out. ..) Haret ma klippes na. (The hair must be cut now.) De andre brevene kan skrives seinere. (The other letters can be written later.) 0velse: N§.r vaskes golvene og tavlene i klassevrerelsene p§. skolen din? Nar serveres frokost/lunsj/middag p§. kafeteriaen p§. skolen din? Oppgave 1: Oversett disse eksemplene til engelsk: f.eks. Middag lages n§.. Dinner is being made now. 1. Kniven brukes slik. 2. Papir burde ikke kastes p§. golvet. 3. Vinduet m§. lukkes. 4. D¢ra stenges klokka ti. 1 The s-passive is used especially for customary and general activities and may often be seen on signs: Biler kj9pes og selges (Cars bought and sold); Klatr vaskes (Clothes washed). The s-passive is also often used with modal auxiliaries: Bilen ma selges (The car must be sold); Klatme skal vaskes (The clothes are supposed to be washed). Thus the form, made by adding -s to the infinitive, is both the present tense and the infinitive form. S-passive can express rules or expected conditions while the blipassiv can express actually existing conditions: Desired' Hjemmelekser leveres inn daglig. Sigaretter r(jJykes ikke i stua. Actual case: Hjemmelekser bUr levert inn dagUg. Sigaretter bUr ikke r(jJykt i stua. In spoken Norwegian, the passive with bU predominates.

129

Desert0ren

130

Oppgave 2: Skriv eksemplene 1-4 am til passiv med bli. f.eks. - Middag blir [aget na. 1.

Oppgave 3: Sett inn passiv med -s: f.eks. - Hver dag skrives (are written) det mange brev. 1.

Denne fortellingen

(is read) hvert Ar av norskklassen.

Golvet rnA

(be washed) i dag.

Alt dette andre arbeidet kan

Denne maten burde

(be done) i morgen. (be eaten) snart.

Husk: Vi bruker "A bli" i passiv og nAr det er en overgang (transisjon). Vi bruker "a vrere" am tilstander sam yarer en stund. Oppgave 4:

Sett inn de riktige ordene:2

f.eks. - Kaffen var (was) kald. Kaffen ble (got) kald. 1.

Den hadde ikke

(been drunk).

Golvene o~ vinduene matte ______ (be washed). De ____ (were) skitne.

Hvorfor hadde dette ikke _ _ _ _ _ _ _ _ (been done) f~r?

(were) for opptatt med andre ting.

2 Remember that we use "11 bli" in passive sentences and when describing a transition, but "11 vrere" about existing or lasting conditions.

131

Desert0ren

Oppgave 5: Sett inn de riktige ordene og si om setningen er aktiv eller passive aktiv / passiv? f.eks. - Det har veert (has been) en lang dag.

1. Ndr 2. Harmaten 3. Hardu 4. Det

aktiv

(was) lyset slukket? (been eaten) ennd? (been) borte lenge? (was) en lang samtale.

B. Utelatelse av "hvis" 3 «...

og far De tid, kan hende» = Hvis De far tid, kan hende De leser dette breve (If you get time perhaps you'll read this letter.)

Finn et eksempel til fra «Desert(l)ren» (skriv om med "hvis", og oversett til engelsk):

Et eksempel fra «Barnets drhundre»:

«Skal det bli noen tur i morgen, ma du legge deg til a sove.» = Hvis det skal bli noen tur i morgen, mIi du legge deg til d sove. Oppgave 1: Skriv disse setningene om med "hvis"-setningen f(l)rst. Husk at ndr en bisetning kommer f(l)rst, fdr du inversjon i hovedsetningen som kommer etter. f.eks. - Du kan alltid sp(l)rre leereren hvis du har problemer med dette. Hvis du har problemer med dette, kan du alltid sp¢"e leereren. 1. Det blir kanskje ikke krig igjen hvis vi tenker pIi det nd. 2. Vi kan ta en tur hvis veeret blir bra i morgen. 3. Vi kan ikke gd pd tur hvis du er tr(l)tt og uopplagt. 4. Jeg fdr sikkert sove hvis jeg ber til Gud. Husket du d sette komma etter bisetningen?

3 A condition may be expressed in NOIWegian by placing the verb first (inversion). The word order in

these conditional clauses resembles that of a question, but the intonation is different and a consequence of the condition follows in the conditional sentence: Far De tid? (Will you have time?) Far De tid, kan hende De leserdette breve (If you have time, maybe you'll read this letter.)

Desert0ren

132 Opp~ave

2: Skriv om setningene (som du har skrevet ovenpA) uten 'hvis": f.eks. Hvis du har problemer med dette, kan du alltid sp~rre lrereren. Har du problemer med delte, kan du alltid sp¢"e lrereren.

1. 2. 3. 4.

*MerJ.c4: «Hvis jeg tenker pd det nd, sd blir det kanskje ikke krig.» «Ndr vi har det koselig, sd md jeg tenke pd krig.» «Ndr jeg sier at det ikke blir krig, sd blir det ikke krigt»

Verbets tider (Repetisjon) Diktat:

Robert

leg heter Robert. leg kom til Norge for seks mdneder siden for d fors¢ke d arbeide og bo her i landet. leg fant ikke arbeid med en gang, men elter et par uker fikk jeg en stilling pd et kontor. Der arbeidet jeg i tre mdneder. leg skrev brev pd engelsk og fransk, og salt pd kontoret fra ni til fire med en liten lunsjpause fra tolv til halv elt. I den f¢rste tiden var det svrert vanskelig for meg, for jeg snakket ikke et ord norsk. Kollegene pd kontoret var hyggelige mot meg, de pr¢vde d lrere meg lilt norsk, men det tok mange uker f¢r jeg forstod hva de sa til meg. De Jleste snakket ganske godt engelsk, men jeg hadde veldig lyst til d lrere deres eget sprdk. Det ble pd mange mdter lettere for meg da jeg begynte d forstd norsk og selv greide d snakke lilt. De 10 litt av meg, kollegene pd kontoret, da jeg sa mine f¢rste ord, men elter en tid gikk det bedre. Nd forstdr jeg noksd mye av det nordmenn sier til meg, men jeg md lrere d snakke fortere og riktigere. Kan du finne aIle 22 verb i dette stykket? Kan du b~ye dem? D.

AI! og I! for aI! till! til aI! -- (ingen ting) Oppgave: Sett inn riktig ord. 1. Robert kom Norge fors~ke arbeide bo i landet. 2. Han gledet seg begynne arbeide. 3. Men han gruet seg litt snakke med kollegene pA kontoret fordi han ikke kunne et ord norsk. 4. Han ville svrert gjerne lrere deres sprAk, og han hadde tid ......,...--,,_ gj~re det. 5. Han begynte snakke sA mye han kunne med kollegene sine. 6. Mannen i "Desert~ren" skrev presidenten fortelle ham hvorfor han ikke ville gA i krig. 7. Han sa at han ikke hadde blitt sendt jorden drepe. 8. Han ville ikke skyte andre, og han vine sikkert ikke _ __ skytes selv.

Oral style: these examples from «Barnets Arhundre» include "sA" in the second clause. This "sA" is often used in conversation, but not in more formal or written style.

133

Desert0ren

E. Mer om "hvis"s Trussel: Hvis du ikke spiser frokost, fdr du ikke nok energi. Fantasi: Hvis jeg var rik, ville jeg kj0pe et nytt hus. Anger: Hvis jeg hadde lest mer, ville jeg ha fdtt en bedre karakter. Skriv selv: Hvis du ikke _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Hvis jeg var rik, _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Hvis jeg (ikke) hadde _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

F. Hvem er du? Siste gangjeg skrev brev, var det for d _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Siste gangjeg fikk brev, kom det fra _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Det gj0r meg sint d _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Jegnekterd _____________________________________________

If-clauses can express threat (trussel): If you don't eat your vegetables...; fantasy (fantasi): If lwere rich...; regret (anger): If I had studied harder....

Desertc)ren

134

G. Bva sier de? (a) -Du har arbeidet altfor hardt i det siste. Jeg anbefaler at du reiser pA ferie til Mallorca.

(b) -NA har han glemt A kj0pe tannpasta igjen! (c) -Skal vi ikke like godt lunsje her, nAr vi nA er her? (d) -NAr det blir kaldere, viI jeg vrere sammen med Arvid, for han har lukket bil ... (e) -Ja, det er min mann, men ta det rolig - han er forsikret.

(t) -Min mann kan ikke komme til telefonen nA, han spiller med Kringkastingsorkesteret. (g) -Jeg synes det ser litt hyggeligere ut pA denne mAten. (h) -Denne f10yten kan garantert bare h0res av hunder. (i) -Du skulle egentlig hatt et lys for hvert Ar, Berta, men jeg var redd for Asette fyr pA huset!

U) -De kan bare stryke min spesialitet, suppe royale ala Alfred, fra spisekartet. Jeg kan ikke finne boksdipneren!

(k) -De signaliserer og sp0r om styrbord er h0yre ellr venstre ...

Oppgave: Match the letter of the caption above with the appropriate cartoon on the next page.

1. _ _ __

7. _ _ __

2. _ _ __

8. _ _ __

3. _ _ __

9. _ _ __

4. _ _ __

10. _ __

5. _ _ __

11. _ __

6. _ _ __

Desert0ren

135

Hva sierde?

~/ ' ... ,

(t)

II!

III

1/1

136

Desert0ren

H. Et bilde er verdt tusen ord: Fortell i ord hva tegneserien forteller i bilder:

e United Feature Syndicate, Inc.JPIB

«Barnetime for de voksne» av Anne-Cath. Vestly A. Vi ser inn i framtiden:

KNfJl!fIlE

Futurum kan uttrykkes p§ forskjellige m§ter: 1 1.

Presens pluss et tid sledd:

Mor reiser pa klinikken i morgen. Babyen kommer snart. 2.

"Simi" og "vii" pluss infinitiv: Det er en tendens til § bruke "skal" i 1. person:

Jeg skal reise pa mandag. og "viI" i 2. og 3. person:

ViI du reise neste uke? Nar viI han reise? 3.

"Kommer til a" (dette er den "reneste" m§ten § uttrykke futurum pel):

Anton kommer til 4/4 en ny s¢ster eller bror. Han kommer sikkert til 4 ha flere sp¢rsmaL

1 Of the various ways to form the future, kommer til is the most versatile since it doesn't require another element of the sentence to indicate futurity (as does using the present tense) or carry the

137

Bametime for de voksne

138

Futurum med "kommer tilll" er n0ytral, mens "skal" og ''viI'' kan uttrykke tvang ("skal") eller vilje (''viI''):

Du skal gj~re det slik. (You're supposed to do it like this.) Vii du reise til Norge? (Do you want to go to Norway?) "ViI" uttrykker ogsll at noe antagelig viI skje, srerlig med upersonlig subjekt:

Tror du det vii regne i morgen? (Do you think it will rain tomorrow?) Alt vii blilorklart seinere. (Everything will be explained later.) Oppgave: Bruk futurum med "kommer tilll": 1.

Anne-Cath. Vestly --:--r.-:------- (will get) mange flere brev om programmet sitt.

Anton _ _ _ _ _ _ _ _ (will understand) dette bedre seinere.

Foreldrene (tell) ham mer nAr han blir eldre.

Anne-Cath. Vestly programmer.

(will) sikkert

------

(will make) mange flere

5. _ _ _ _ _ _ _ _ _ (Are you going to travel) til Norge snart? 4.

"BUr" og "vii bU" (engelsk ''be'' i futurum )

Eksempler fra teksten:

"Den der blirlor liten til meg, " sa Anton. (will be) "Nllr kommer babyen?" "Det blir ikke sllienge til' (will be) 5.

Atl: (engelsk "have" i futurum) Moren til Anto~ et bam. (is going to have) Mange loreldre ar vondt i hodet nllr de Illr dette sp~rsmlliet. (get a headache)

B. Tidsuttrykkene "om" og "i" (repetisjon):

Moren til Anton kommer til 11 III baby Hun reiser pll klinikk i dag og vii vrere der C.

kort tid. (in a short time) tre dager. (for three days)

Alage /I Atl (en) til A (gjJfre noe) /I AgjJfre (en) trist, glad, osv./1 AgjJfre feil: Eksempler: Moren lagelfrokost. (to make, prepare) Studentene gjorde noen leil (to make mistakes) Moren (ikk barnet til ~spise. (to make someone do something) Solskinn ~ meg glad. (make someone feel an emotion)

suggestion of modality (as do slcal and vil).

Barnetime for de voksne

Oppgave: Sett inn de riktige ordene:

1. Noen av historiene vi har lest (have made me sad), men denne historien -----(made me laugh). 2. Studentene _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ (didn't make many mistakes) pA denne pn'Jven. 3.

Lrereren (made) noen j;ltvelser for A_____ (to make) studenten-e---(use) de nye ordene.

Mange foreldre _ _ _ _ (make) de samme feilene som foreldrene i historien.

Hva var det som -:--......-~_ (made) Anne-Cath. Vestly _ _ __ (write) denne historien?

Barnet var forvirret. AIle hadde forskjellige forklaringer for hvor barn kom fra og det (made) ham bare mer forvirret.

- Na, for a gjG1Jre en lang hi storie kort, sa endte det med et kompromiss mellom OSS og Statsbanene.

Hvemerdu?

1. Er det noe eller noen som har fAtt deg til AIe i det siste? 2.

Hva gj{ljr deg trist?

Hva gj{ljr deg glad?

Hva gj{ljr deg sint?

Hva gj{ljr du for Agj{ljre andre glad?

D. Galt /I feil; riktig /I rett:

Det var galt. fThat was wrong.) leg tok feil. ( was wrong.) Det var riktig. (That was right.) leg hadde rett. (I was right.)

139

140

Bametime for de voksne

Oppgave: 1. 2. 3.

Foreldrene _ _ _ _ _ _ _ _ (were wrong) da de ble sint p! AnneCath. Vestly. (It is wrong) ! lyve for bam. Anne-cath. Yestly (was right) da hun sa det var moren som skulle fA barnet.

Autvide handlingen i tid:2 1.

Ekstra verb:3

Moren til Anton satt og strikket ptl en liten sparkebukse. (was knitting) Anton satt og stl ptl strikket~yet -- lenge. (was looking at) Den kvelden ltl Anton lenge og tenkte f~r han sovnet. (lay thinking) Andre eksempler:

Vi sitter og snakker om filmen etterptl.

leg ligger ofte og leser i senga. Han gtlr og tenker ptl henne hele tiden. Hun stllr lenge ogser ptl bildet. Vi kan bruke samme konstruksjon i andre tider:

Vi satt og snakket om filmen etterptl. leg 111 ofte og leste i senga. Han gikk og tenkte ptl henne hele tiden. Hun stod lenge og sll ptl bildet. Vi har sittet og snakket om filmen. leg har ofte ligget og lest i senga. Han har glltt og tenkt ptl henne hele tiden. Hun har sttltt og sett ptl bildet. Oppgave: Skriv disse setningene om slik at handlingen utvides i tid. Bruk verbet i parentes: f.eks. - Tante Agnete banket p! d0ra. (~st!) Tante Agnete stod og banket ptl d~ra. 2 In English we have the progressive tenses with "is," "was," or "has been" to indicate an action that

takes place over an extended time: They are painting their house; We were eating dinner; She has been learning Norwegian. Norwegian has other ways of expressing that an action extends over a period of time; it may 1) add an extra adverb, 2) use the expression "holde pA med A" or 3) use "bli"

+ present

~articiple.

Combining one verb (e.g. "A strikke") with another expressing an appropriate accompanying activity ("A sitteR) expands the length of time during which the activity is felt to be taking place. Mor sitter og strikker may be translated: "Mother is knitting." The accompanying verb describes an action or bodily position but is not necessarily to be taken literally. Note that the verb tenses must match.

Barnetime for de voksne

Foreldrene hvilte middag. (A ligge)

Anton tenkte pA det nye barnet. (A gA)

3. Anton passet huset. (A sitte)

De smA babyene svjljmmer i et stort tjern. (A ligge)

Martin feide gata. (A stA)

Aholde pa med a: Martin stod og feide gata. = Martin holdt p/J med /J fere gata. Andre eksempler: Moren til Anton holder p/J med /J strikke en sparkebukse. Hun holdt p/J med lJ lage middag da faren kom hjem. Oppgave: Sett inn "holde pA med A" f.eks. - Vi vasket bilen da de kom. Vi holdt p/J med lJ vaske bilen da de kom.

Jeg skriver brevet nA.

Leser du denne boka eller kanjeg lAne den?

Hun har laget middag i hele ettermiddag.

Bygger de et nytt hus?

"BU" + presens partisipp:

Mor ble sittende helt stille et lite Â˘yeblikk (da hun ble spurt hvor babyer kommer fra). Her betyr "bli" lJ fortsette lJ were. f.eks. - Jeg reiste til Norge bare for sommer/erien, men ble boende der i fem /Jr. Oppgave: Sett inn ''bli'' + partisipp -f.eks. - Ha~ gikk ikke, han bare satt der. Han gikk ikke, han ble bare sittende der. 1.

Hun stod ikke opp, hun lA i senga.

Jeg satte meg ikke, jeg stod bare foran fjernsynet.

F. Uttrykk:

Oppgave: Sett inn det riktige ordet. f. eks. - _ hvilken grad er det riktig AsLat Oslo er en typisk europeisk by? I hvilken grad er det riktig lJ si at Oslo er en typisk europeisk by?

141

Barnetime for de voksne

142

1. 2. 3. 4.

De voksne sa de ville slA radioen nAr Vestly hadde «Bametime». Men mange bam skrev at Vestly ikke skulle vrere lei _ _ __ Barna hadde nemlig ikke tatt _ _ nrer _ _ det hun sa. trykk fl1'Jr. Denne historien har ikke kommet s. Vet du hvor jeg kan fA tak _ en kopi av Ole Aleksander Filibom-bombom? Tror du du __ rett? Nei, du feil! 6. 7. -=--=-=vidt Vestly kunne skjl1'Jnne var det moren til Ole Aleksander som skulle fA barnet. ham. 8. Anton sa at sparkebuksen var for titen G. For All til AliA II -- (ingenting): Oppgave: Sett inn de riktige ordene.4 f. eks. - Anton gikk ut for 11 leke med Lars. 1. Anton hadde lyst vrere med sin mor og pelle ut babyen. 2. Anton ville gjeme finne ut hvor babyer kommer fra. 3. Han trodde at moren hans hadde reist pA landet kjl1'Jpe baby. 4. Han gledet seg fA en ny Sl1'Jster eller bror. S. Foreldrene gruet seg fortelle ham hvor babyer virkelig kommerfra. 6. De hadde ikke tatt seg tid forktare dette fl1'Jr. 7. Anne-Cath. Vestly ble glad da hun fikk anledning _____ sende denne historien pA bestesendetid om kvelden. H. Intinitiv etter verbene "be", "Ia", "bftre", "se", "fftle": Se pA tegneserien «Knl1'Jttene», i A ovenfor: SOfie visste at Baltus burde bekymre seg fordi hun siLbaUen kowne. *Merk at vi bruker infinitiv her, uten "A": Andre eksempler: Anton h¢rte tante Agnete banke pl1 d¢ra. Anton sa Martin komme oppover gata. Oppgave: 1. 2. 3. 4. S. 6. I.

Far lot Anton _ _ _ _ _ _ (believe) at babyen skulle komme med storken. Foreldrene bad Anton (to sit) og passe stua. Mor fl1'Jlte Anton (looking) lenge pA henne. Tante Agnete bad Anton (to go out and play). Kunne du hl1'Jre (the baby crying)? Er det noen som sg (the car coming)?

Modale bjelpeverb med perfektum: *Merk: det er meget vanlig Autelate ha nAr vi har et modalt hjelpeverb og perfektum: det kunne wert (det kunne ha wert) - (it could have been)

4 The "til A" expressions

order to).

must just be learned as vocabulary; there is no rule as there is with "for A" (in

143

Barnetime for de voksne

Oversett til engelsk:

Hvordan kunne jeg visst det? Det ville wert morsomt Ii bes~ke ham. Du skulle sett detl Det ville jeg aldri trodd.

Ord: Hva heter det motsatte av: minste s0ster mor barn f0rst galt sId av stygt smd lei seg verre skynde seg fort lite liUe sa,tt gamle stort ha rett glemt

ibyen isommer husker en dame kom kj0pe kj0pte dyr dit sp0rre mye over liten ualminneJig lang komplisert lukke opp dpne vanskelig sovnet

K. "Da" til d forsterke sp0rsmdl og forsikre svar.5

"Da" kan forsterke spf<1rsmdl:

«Kunne jeg snakke da, da?» «Hvorfor ikke det da?» Nordmenn sier ogsd: «Hva da?» «Nlir da?» «Hvem da?» Dessuten sier de: «1a da», «10 da» og «Nei da». I disse tilfellene blir utsagnet mer forsikrende eller beroligende med "da".

5 The addition of "dan to these sentences strengthens the questions and makes the answers more reassuring.

Bametime for de voksne

144

L. Jeg skulle PDske /I Jeg PDsker meg

leg skulle ¢nske at jeg fikk en liten bror eller s¢ster. (I wish that ...) leg ¢nsker meg en liten bror eller s¢ster. (I want ...)

GRYNT

A-Magasinet

Avrere /I abli (repetisjon) Anton hadde flere spfljrsmlU (sett inn "var" eller "ble"): 1. « jeg dyr?» (Was 1 expensive?) 2. « jeg kjfljpt p~ landet?» (Was t bought in the country?) 3. «Hvordan jeg ffljdt?» (How was 1 born?) 4.« du ffljdt s§nn?» (Were you born like that?)

N. Hvem er du?

Jeg skulle fljnske at _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _' Jegfljnskermeg_~~---~-------------

Jeg er virkelig spent p§ --:--::-_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _' Jeg husker helt tydelig min ffljrste _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _, Jeg synes det er merkelig at ---:-----:-:--~-----------' Jeg synes det er bare rett og rimelig at _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ O. Litt BV hvert (Stryk ut ordene som ikke passer) 1 2 3 4 5 6 7 8 9

10 11 12 13

14 15

"Barnetime for de voksne" (var/ble) skrevet fordi Anne-Cath Vestly fljnsket (seg/-) § vise at barn forst§r mye mer enn voksne ofte (synes/tror/tenker). Hun skrev det (etter/etter at) en del foreldre (var/ble) sinte p~ at hun fortalte i "Barnetime for de minste" at moren til Ole AIeksander skulle (ha/f§) barn. 1 fortellingen er det en liten gutt, Anton, (hvem/som/at) spfljr hvor (babyer kommer/kommer babyer) fra. Han spfljr fordi han selv (skal snart/snart skal) f§ en liten bror eller sfljster. AIle de voksne forteller ham forskjellige historier om hvor den babyen skal komme fra. Moren sier at babyer (er/blir) kjfljpt p§ landet, faren sier at de (er/blir) b§ret i storkens nebb fra Nilens bred og tante Agnette sier at de svfljmmer i et tjern (opp/oppe) i himmelen til de f§r lyst til § komme (ned/nede) til jorden. Ingen av de voksne forteller Anton sannheten. Bare Lars, en av Antons ille/sm§) venner, forteller ham hvordan det (er egentlig/egentlig er). Men da Anton endelig f§r/f§r Anton endelig) hfljre sannheten, (han tror/tror han) det ikke. an (synes/tror/tenker) ikke det kan vrere s§ enkelt for ellers (ville de voksne/de voksne ville) sagt det.

«Den savnede» av Arnulf Overland I.

Repetisjon A. Noen - noe - noen ••• ingen - ikke noe - ingen: (Se seksjon III C i grammatisk oversikt) Som adjektiv: Har du noen gang veert i Rwsland? Fru Hempel tok frem noe t¢y. Georg hadde noe tobakk igjen. De pr¢vde a fa sendt brev noen ganger.

Det var ingen post. Det var ikke noe arbeid. Han hadde ikke spist noe mat. Det var ingen jobber a fa.

! !

en) et) kan ikke telles) flertall) en) et) kan ikke telles) flertall)

Som pronomen: Det lignet noe hun hadde dr¢mt. Hun hadde ikke noe a gi bort. Etti gikk ut for a treffe noen. Det var ingen hjemme.

t~ng)

tmg) mennesker) mennesker)

Oppgave: Sett inn noen II noe II ingen II ikke noe og si om det brukes som adjektiv eller pronomen. Answers must correspond to the facts of «Den savnede». adjektiv/pronomen f. eks. Lise hadde ikke h(Zlrt noe fra GeorgpA 15 Ar. pronomen 1. 2.

3. 4. 5. 6. 7. 8.

Fru Hempel h(Zlrte at _ _ _ ringte pA d(Zlra. Hun trodde det var som ville be om __ Aspise. hadde skrevet til Lise om Georg. «Har du spist mat i dag?» spurte hun. SA smurte hun br(Zldskiver til sin mann. Var det kaffe igjen? «Hvis du ikke kan fA arbeid, sA vet ikke jeg,» sukket Lise. Han sa om at verkstedet hadde vrert hans.

Ingen /I ikke noen: 1 I en bisetning kommer adverbet foran verbet. Derfor broker vi alltid ikke noen istedenfor ingen i bisetninger.

Det var ingen post. Han spurte hvorfor det ikke hadde veert noen post. 1 Since the adverb

must come before the verb in dependent clauses, Ringen" breaks down to "ikke noen" in those clauses, so that "ikke" may precede the verb. 145

146

Den savnede

Det var ingen jobber 11 111. Hun sa at det ikke var noen jobber 11 111. Det var ingen hjemme. Vi sl1 at det ikke var noen hjemme. 0velse: Be~n setningen med konjunksjonen og gj0r n0dvendige forandnnger: f. eks. Hun kjente ingen der. (siden)

Siden hun ikke kjente noen der . .. 1. 2. 3. 4.

Det var ingen skyer. (nAr) Det var in~en studenter pA forelesningen. (siden) Hun leste mgen andre aviser. (fordi) Georg hadde ingen jobb. (hvis)

B. Modale adverb: (Se seksjon VI D i grammatisk oversikt) Eksempler fra ÂŤDen savnedeÂť: (som du vet) jo: "Etd ml1tte jo vrere stor pike nil." 3 eksempler til i teksten: Finn 1. _____________________________

2. _____________________________ 3. _____________________________ (antagelig) nok: "Hun hadde nok lorandret seg svrert. " Finn 2 eksempler til i teksten: 1. _____________________________ 2.. _____________________________ (det synes jeg sannelig) da: "Men hun var da rikeJig pen enda. " Finn 2 eksempler til i teksten: 1. _____________________________

2. _____________________________

vel: "Det var da vel ikke henne han hadde

(ikke sant? Kan det

mptt i trappen?" vrere sant?) Finn 2 eksempler til i teksten. 1. _____________________________

2. ____________________________

c. A. bli (Se seksjon V E i grammatisk oversikt)

Her er noen setninger med "bli" fra teksten. Si om setningene er aktive eller passive og oversett dem til engelsk: aktiv I passive aktiv f.eks. Klokka ble ni. It got to be nine o'clock. 1. Nei, jeg ble tatt til fange. 2. Det var i 1915 du ble borte. 3. Og sA ble vi fanget pA ny. 4. At hun var blitt eldre, ja det var hun jo. 5. Det ble pinlig.

Den savnede

147

Merk: "A bli" blir ofte brukt med presens partisipp:

"Etd ble sttlende ogse ptl ham." Etti stood (remained standing) looking at him. (Merk infintiv "A se"!)

''De to ble sittende." The two of them sat(remained sitting) there. D. Litt av hvert: Stryk ut ordene som ikke passer. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16.

Georg hadde vrert borte (i / pA / for) femten Ar. De hadde ikke h0rt fra ham (i / pA I for / siden) femten Ar. Han hadde blitt borte ( i femten Ar / pA femten Ar / for femten Ar siden). Use (bodde / levde) i Tyskland. Hun (visste / kjente) ikke at Georg ennA (bodde / levde). Hun (syntes / trodde / tenkte) han var (d0d / d0de). Georg (syntes / trodde / tenkte) det var underlig Avrere (hjem / hjemme) igjen. Hans hjemkomst ble ikke slik han hadde (syntes / trodd / tenkt). (NAr / DaJUse endelig (visste / kjente) ham igjen, (spurte hun / hun spurte): 'Lever du ennA?" Han hadde (syntes / trodd / tenkt) det ville bli en h0ytidelig feststund. Geor~ hadde (bodd /levd) (lenge / lange /langt) i utlandet. Use (fortalte / bad / spurte) ham (A sove / sove) pA sofaen. Hun (fortalte /bad / spurte) ham om Nolte (etter / etter at / etterpA) hun hadde (bedt / spurt) ham inn. Georg (fikk ikke / ikke fikk) (sp0rre / be) hvordan Etti hadde det. Georg satt og (syntes / trodde / tenkte) mens Use var (bort / borte). Han sA pA de nye m0blene. Han (syntes / trodde / tenkte) de var fine, men de var ikke hans. Georg (syntes / trodde / tenkte) Lise ble lenge borte.

E. Sammensatte ord: 1.

substantiv + substantiv:

Hva betyr ordet?

skinnkApe - en kApe glassrute - en rute feststund - en stund silkestr0mpe - en str0mpe hodepute - en pute fangeleir - en leir skyggelue - en lue urmaker - en maker verksted - et sted

leather/suede coat

substantiv + s + substantiv:

Hva betyr ordet?

konfirmasjon~kjole - en kjole mobi1iserin~dagen - en dag verden~krig - en krig evighet~blomst - en blomst stasjon~mester - en mester bygnin~kompani - et kompani

148

Den savnede

substantiv

+ e + substantiv:

sen~kant

- en kant

verb

Hva betyr ordet?

+ substanstiv :

Hva betyr ordet?

hvilested - et sted sparkebukse - en bukse tr~stebrev - et brev lekeplass - en plass strikket~y - et t~y

F. Indirekte tale: Eksempler: «Det er din far som er kommet tilbake fra krigen.» sa moreno

Moren sa at det var hennes far som var kommet tilbake ,ra krigen. " «Har du lrert noe?» spurte han.

Han sprute om hun hadde lam noe. *Merk ordstillingen med "ikke". «Hvorfor skrev du ikke?» spurte Lise.

Lise spurte om hvorfor han ikke hadde skrevet. «Vi hadde ikke papir,» sa Georg.

Georg sa at de ikke hadde hatt papir. Oppgave: Skriv om til indirekte tale: f.eks. «Jeg mA gA i butikken nA,» sa Lise.

Lise sa at hun mlltte gil i butikken da. 1.

«Du stod pA listen blant de savnede,» sa Lise.

«Vi h~rte ikke fra deg,» sa Lise.

«Hvorfor kom du ikke f~r?» spurte Lise.

«Var du i fangeleiren hele tiden?» spurte Lise.

«Har du spist frokost i dag?» spurte Lise.

«Skal jeg ligge pA sofaen i natt?» spurte Georg.

Husket du Aforandre pA pronomene og verbene? *Merk tidsuttrykkene: i direkte tale igAr igdrkveld i dag morges/ i dag tidlig i fjor imorgen

-i indirekte tale -dagen f~r -kvelden f~r -samme morgen -Aret f~r -neste dag

Den savnede

149

i natt idag nA

-den natten -dendagen -da

G. Passiv: Skriv om til passiv: (du trenger ikke "av'!.setningen) 1.

De spiste middag i taushet. Middag __________________________________________,

2. Lise reide opp ei seng pA sofaen. Eiseng _________________________________________________ 3.

De hadde tatt bildet pA mobiliseringsdagen. Bildet ___________________________________________'

H. Ordstilling: Qeorg har mange sp(lJrsmAIHvorfor behandler de meg slik? Hvorfor snakker de ikke med meg? Hvorfor blir Lise ikke hjemme? Hvorfor kan jeg ikke fA den gamle jobben min? Hvorfor kan jeg ikke sove i sovevrerelset? Lise har ogsA noen sp(lJrsmAIHvorfor kom Georg ikke tidligere? Hvorfor skrev han lkke? Hva skal han gj(lJre nA? Skriv sp(lJrsmAlene om slik: Georg forstAr ikke hvorfor de behandler ham slik. " " " de ikke snakker med ham. (Osv.)

I. Det er aUtid godt akunne et fremmed sprak:

cc- 8isken, vi gar over. Kommer det noen sier du mjau...

A-MagasiMt

150

Den savnede

ÂŤDen savnedeÂť av Arnulf 0verland II. Nytt materiell A. Artikkel og adjektiv brukt som substantiv:2 (Se seksjon VII D i grammatisk oversikt) . Artikkel: Dette huset er dyrere enn det vi hadde f~r. (et) (the one) Denne bilen er dyrere en den vi hadde f~r. (en) (the one) Disse m~blene er dyrere enn de vi hadde f~r. (flertall) (the ones) Adjektiv: Dette hvite huset er penere enn det grrpnne der borte. (et) (the green one) Denne hvite bilen er penere enn den grrpnne der borte. (en) (the green one) Disse hvite stolene er penere en de grrpnne der borte. (flertall) (the green ones) *Merk at vi broker bestemt form av adjektivet i denne konstroksjonen. Om mennesker broker vi den i entaIl og de i flertaIl:

Erdu den eldste ellerden yngste ifamilien din? (the oldest/the youngest one) Er dere de eldste eller de yngste i familiene deres? (the oldest/the youngest ones) Ved d broke denne konstroksjonen, kan vi lage substantiver avadjektiv. den savnede - the missing one, the missing person de savnede - the missing ones, the missing persons

den fremmede - the unfamiliar one, the stranger de fremmede - the unfamiliar ones, the strangers Oppgave: Sett inn de riktige ordene. 1.

Georgs navn hadde ikke stdtt pd listen blant . (the missing persons) 2. Han likte sine egne mj{)bler bedre enn (the new and unfamiliar ones) 3. Han sd pd bildene lenge. Han sd lengst pd av seg selv. (the one) 4. Han sd ikke sd lenge pd . (the other ones) 5. Denne dagen var faktisk vanskeIigere enn han hadde hatt i Russland. (the ones) 6. Etti forstod ingen tinge Hvis dette var hennes far, hva med _ _ __ som var dj{)d? (the other one)

2 In the equivalent expressions in English the word "one" or "ones" would be used. Note that it is the definite form of the adjective that is used. The definite article den or del is determined by the gender of the noun understood. When referring to persons in the singular, den is used. De is used for both

objects and persons in the plural.

151

Den savnede

"A. ran i flere betydninger. 1. A ra + objekt: ("get"

"receive" "acquire")

I «Vrer sA god, neste» sa doktoren til kontors{i1steren om den siste pasienten:

«FIi ham inn. Det er best Ii bli ferdig for dagen.»

Hvordan ville du oversette det? _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

Mannen i «Vrer sA ~od, neste» sa: «I fo"etningen mente de at det kunne

hli vanskelig ~J!1.penger av doktoren, men jegante jo ikke at det skulle bli sli vanskelig.» (*Merk: AfA noe av noen) Hvordan ville du oversette det? _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

Det ville bli vanskelig for mannen i «Den savnede» ~:M en jobb. Hvordan ville du oversette det? _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Lise spurte om hvorfor hun ikke hadde flitt noen brev fra Georg. Hvordan ville du oversette det? _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

Ara

+ infinitiv:

(A fA loy til - "be permitted to")

Mannen i «Vrer sA god, neste,» spurte: «Flir jeg beholde buksen pli?» Oversettelse: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Doktoren sa til Mannen: «FIi se pli tungen.» Dette betyr: (La meg) fA se pA tungen. Oversettelse: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ Vi broker dette uttrykket ogsA med : (La meg) fA h{i1re (p~) - Oversettelse: -:--_ _ _ _ _ _ _ _ __ (La meg) fA smake pA - Oversettelse: _ _ _ _ _ _ _ _ __ I «Den savnede» leste VI: «Han fikk sette seg.» (He got a chance to sit down; he was permitted to sit down.)

Ara anledning til: ("get a chance or opportunity to")

Han fikk ikke spf/J"e om Etti. Oversettelse: ~--;------=:-:-:--:':-:~------------

Gutten i «Bamets lirhundre» (ikk ikke sove.

Oversettelse: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

A matte: tvang (compulsion) eller resignasjon (resignation) a) tvang: ("have to, had better") «leg flir gli nli,» sa Lise. Oversettelse: _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

Etti var glitt sli hun fikk gli og lukke opp selv.