Norsk nordmenn og norge by atta-ur-rehman khan

noRSli

Workbook for

NORDMENN og NORGE

Beginning Norwegian SECOND EDITION Answers to written exercises and transcripts now included

Louis E. Janus

The University of Wisconsin Press

The University of Wisconsin Press 1930 Monroe Street, 3rd floor Madison, Wisconsin 53711-2059 uwpress.wisc.edu 3 Henrietta Street London WC2E 8LU, England eurospanbookstore.com Copyright © 1981 The Board of Regents of the University of Wisconsin System All rights reserved No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any format or by any means, digital, electronic, mechanical, photocopying, recording, or otherwise, or conveyed via the Internet or a Web site without written permission of the University of Wisconsin Press, except in the case of brief quotations embedded in critical articles and reviews. Printed in the United States of America

ISBN-13: 978-0-299-23714-1 (pbk: alk. paper)

CONTENTS

MUNTLIGE 0VELSER

BOOK I: Workbo_o_k Acknowledgments Introduction

SKRIFTLIGE 0VELSER

vii ix

F¢rste kapitteZ Annet kapitte Z Tredje kapitteZ Fjerde kapitteZ Femte kapitteZ Sjette kapitteZ Sjuende kapitteZ Attende kapitteZ Niende kapitteZ Tiende kapitteZ EZZevte kapitteZ ToZvte kapitteZ Trettende kapittet Fjortende kapitteZ Femtende kapitteZ Sek8tende kapitteZ Syttende kapitteZ Attende kapitteZ Nittende kapitteZ Tjuende kapitteZ Tjuef¢rste kapitteZ Tjueannet kapitteZ Tjuetredje kapitteZ Tjuefjerde kapitteZ Tjuefemte kapitteZ Tjuesjette kapitteZ Tjue8juende kapitteZ Tjueattende kapitteZ Uttale

3 F¢r8tekapitteZ 5 Annet kapitteZ '1 Tredje kapitteZ 11 Fjerde kapitteZ 15 Femte kapitteZ 19 Sjette kapitteZ 23 Noun review 2'1 Sjuende kapitteZ 32 Verb review 43 Attende kapitteZ 49 Pronoun review 55 Niende kapitte Z 63 Word order review 85 Tiende kapitteZ 89 EZZevte kapitteZ '13 ToZvte kapitteZ Possessive pronoun review 79 Trettende kapitteZ 89 Fjortende kapitteZ 95 /i/-/e/-/~/ Femtende kapitteZ 101 /a/-/a/-/¢/ Sek8tende kapitteZ 10'1 /o/-/u/-/y/ Adjective review 111 all single vowels /~i/-/~u/-/¢y/ 123 Syttende kapitteZ trykklett /a/ Spelling conventions 127 og /e/ /kj/--/sj/ Attende kapitteZ 133 /t/-/d/-/n/-/ng/ Irregular noun ·og Konsonantplurals 137 forbindelser stumrne konsonanter, 143 Nittende kapitteZ ~og~ Weak and strong verbs trykk og tonemer and modals 147 BOOK II: Tjuende kapitteZ 155 Answers &Transcripts Demonstratives and Answers to Written Workbook possessives 159 Exercises Complextosentences 165 Exercises1 Answers Written Workbook Transcripts Answers to Passives and Answers to 167Workbook Audio and Transcripts Exercises14 Workbook Audio Exercises

169 1'11 1'13 1 '15 1'1'1 1 '19 181 183 185 18'1 189 191 193 19'1 199 201 203 205 20'1 209 211 213 215 21'1 219 221 223 225 22'1 229 231 233 235 237 239 241 243 245 247 249

1 14

ACKNOWLEDGMENTS

I wish to express my gratitude to the following people and organizations for their help in preparing this workbook: Kathleen Stokker and Odd Haddal, for providing the material and impetus for writing this work, and for reading and commenting on various drafts, Liv Dahl, for reading through the final draft and making suggestions based on her keen linguistic and pedagogical insights, David L. Beatty, for reading and critiquing the grammar reviews, and for general editorial assistance, Kari Ellen Gade, for help preparing and recording the oral exercises, especially the pronunciation section. Barbara A. Riechmann, for preparing the lip and mouth illustrations in the pronunciation section; Philip Janus, for reading early drafts of the grammar reviews, Carlsen if, International Publishers A/S, Copenhagen, for permission to use six children's rhymes, published in Du og jeg og vi to, ed. Grete Janus Hertz (Oslo: Litor, 1978); The University of Minnesota Council on Liberal Education Small Grants Program, for its support of this project.

vii

INTRODUCTION

This workbook accompanies Nopsk, nopdmenn og Nopge. It gives students written and oral practice with the material presented in the textbook. The first section (SKRIFTLIGE 0VELSER) is composed of written exercises for chapters 1-20. There are also twelve review chapters which pull together and explain in English various aspects of Norwegian grammar. The workbook's second section (MUNTLIGE 0VELSER) is meant to be used with the related audio tapes. For each chapter, several excerpts from the textbook are recorded. Under the rubric LEST INN pA BANDET you will find references to the passage's page (side) and line (tinje) in the textbook. These passages are also marked in the textbook. The readings for six chapters are supplemented by children's rhymes and ditties. Exercises (0VELSER) follow the recorded excerpts for most chapters. For each exercise, the first two cue--response pairs are printed as a sample in the workbook. The speakers on the tape first go through these two cue--response examples. Then they start over. You should respond during the pause after each cue, then listen as the speaker gives the proper response. Each chapter ends with a dictation (DIKTAT) or listening comprehension exercise (LYTTE0VELSE). The final part of the oral exercises deals with pronunciation (UTTALE). These exercises are not dependent on the chapters in the textbook, but can be used for practice at any time. Answers to the written exercises and a complete transcript of the oral exercises are provided in the workbook's teachers' manual.

F0RSTE KAPI'ITEL

GODDAG I•

SVAR pA SP0RSMALENE: 1. Hva heter du? 2. Er du fra Amerika? 3. Er du fra Norge?

4. Hvor er fami1ien din fra? 5. Heter du Jens?

6. Heter du Anne?

7. Hvordan har du det?

II.

HVA ER SP0RSMALET?

__~~_i~~~-f~«_I~~~?

Ja, Jens er fra Norge.

------------------- ?

Ja, jeg heter Hans.

------------------- ?

Nei, hun heter Anne.

------------------- ?

Nei, du heter Jens.

------------------- ?

Ja, Kari er fra Norge.

------------------- ?

Ja, fami1ien min er fra Amerika.

F¢rste kapittel

III.

SETT INN 'IKKE':

Jeg er fra Norge. Jeg ep ikke fpa Nopge.

1. Du heter Jens. 2. Ban er fra Norge. 3. Familien din er fra Amerika. 4. Bun heter Kari.

IV.

SETT INN PRONOMENET:

Kari er fra Norge. Hun ep fpa Nopge.

1. Jens er ikke fra Amerika. 2. Er Bans fra Norge?

3. Hvordan har Anne det?

ANNET KAPI1TEL

SNAKKER DU NORSK? I

SVAR pA SP0RSMALENE: 1. Hvordan har du det? 2. Heter du Jorunn? 3. Er Hansen e1ev?

4. Forstar Hansen norsk? 5. Er du student?

6. Er du fra Bergen? 7. ·Snakker du enge1sk?

SVAR

NE I I

Heter du Hansen? Nei~

jeg hetep ikke Hansen.

1. Er Svein

l~er?

2. Snakker Jorunn norsk? 3. Stemmer det? 4. Er jeg fra Oslo? 5. Forstar Kari enge1sk? 6. Er du

l~er?

TREDJE KAPITIEL

ER DU STUDENT? I • ER SUBSTANTIVENE 'EN' ELLER 'ET'?

o. 1. 2. 3.

4. 5.

II.

•

0 0

student

universitet

0 0 0 0

fabrikk

0 0 0 0 0 0

jobb

sko1e gang kontor

SVAR pA SP0RSMALENE:

Bar Svein en jobb?

Ja, han hap en jobb. 1. Bar du en jobb?

Ja, 2. Sover Kari?

Nei, 3. Forst!r Anne enge1sk?

Ja, 4. Arbeider Jens

en sko1e?

Ja, 5. Hvor arbeider

l~er

Hansen?

6. Hva studerer du na?

Tredje kapittel

III.

SEll INN RIKllG FORM AV

VfRE':

1. Svein liker ikke du i Amerika nA?

3. Jeg 4.

IV.

elev.

i Norge

----------

Kari

f~r.

----------

i Minneapolis

f~r?

SEll INN ORDENE SOM MANGLER: o.

_!t2e~

_____ ganunel er du?

1. Hun studerer 2. Hva

l~er

et universitet.

Svein

skolen?

3. Familien min er

Oslo nA. histor1e.

4. Sve1n lerer norsk, engelsk 5. Jeg arbe1der 6. L1ker du

et kontor. vcere student?

7. Kunne du si det en gang

---------- ?

8. __________ har du det?

Bare bra

---------- •

Tredje kapittel

-------------------V.

SKRIV TALLENE:

_______

----------

104

----------

_~e

FJERDE KAPI1TEL

PENGER I NORGE I • SVAR pA SP0RSMALENE: 1. Har du skrivepapir?

2. Trenger du en penn? 3. Hva koster en linjal?

4. Kj¢per du en avis? 5. Arbeider du pA et kontor?

6. Hvor studerer du? 7. Har du et sp¢rsmAl?

II.

SVAR SLIK pA SP0RSMALENE:

Har du en penn? J'a~

hezo ezo pennen.

1. Har du et viskelcer? 2. Har du en avis? 3. Har du skrivepapir? 4. Har du en blyant?

5. Har du en linjal?

Fjerde kapittel

III.

SETT INN 'IKKE':

Jeg trenger en blyant.

Jeg tpengep ikke en btyant. 1. Hansen er

ekspedit~r.

2. Vi har kroner og 3. Jorunn liker A

~re

v~e

i Amerika. elev.

4. Jeg har mange penger. 5. Han

kj~per

viskel~.

6. Anne og Ole studerer ved et universitet. 7.

IV.

L~eren

har

v~t

i Oslo.

SKRIV SPSRSMALET: Ja, jeg heter Kari.

------------------- ?

Nei, han er ikke

l~er.

2. ___________________ ?

Familien min har Norge.

v~t

3. ___________________ ?

Ja, han

------------------- ?

kj~per

en avis.

Vi staver det F-A-B-R-I-Kv~e

s. ___________________ ?

Nei, du liker ikke A pa skolen.

Jeg er atten Ar gammel.

------------------- ?

Nei, hun var ikke i en buttikk.

7. ___________________ ?

Fjerde kapittel

HVA KOSTER FEMTI eRE?

2. J...-+--+--+-_

I--+--+--+--

10. L...-~"'&"""""_

1. Jeg studerer ved et

---------------------

2. Trettisju pluss sytten er

-------------------- • nA.

3. Vi forstAr litt 4. Svein

kj~per

alt dette i

-------------------- •

Anne er tolv Ar

•

--------------- • • Hun er --------------- •

6. "A vere eller ikke A v~e, det er 7. Kari arbeider pi en skole.

i Amerika?

8. Liker du I

koster alt dette?

9. Hvor

10. Elleve pluss ____________________ er tjuesju.

FEMTE KAPITIEL

I KLASSEVIERELSET I • SKRIV OM MED FLERTALL:

Jeg har et bilde. Jeg hap mange biZdep.

1. Jeg har en penn. 2. Jeg har et vindu. 3. Jeg har en stole 4. Jeg har en blyant.

5. Jeg har en pult. 6. Jeg har en linjal.

7. Jeg har et va!relse.

II.

BRUK ENTALL I SP0RSMALENE: Tpengep du bape 4n

o. ___ g£f! ____________ ?

Nei, jeg trenger mange aviser.

1. ___________________ ?

Nei, jeg trenger mange bilder.

2. ___________________ ?

Nei, jeg trenger mange penner.

3. ___________________ ?

Nei, jeg trenger mange linjaler.

Nei, jeg trenger mange stoler.

5. ___________________ ?

Nei, jeg trenger mange klokker.

Nei, jeg trenger mange vinduer.

Femte kapittel

III.

BRUK BESTEMT FORM FLERTALL I SVARENE:

Det er tre gutter her.

Vi sep ikke guttene

de~.

1. Det er fem studenter Her. 2. Det er seks bilder her.

3. Det er sju aviser her. 4. Det er !tte

klassev~elser

her.

5. Det er ni e1ever her.

6. Det er ti vinduer her.

7. Det er elleve piker her.

VI.

BRUK BESTEMT FORM ENTALL I SPSRSMALENE:

Det er et golv i Hvo~

klassev~elset.

go'tvet?

1. Det er ei klokke i 2. Det er en

l~er

3. Det er ei bok i

klassev~elset.

4. Det er et vindu i klassevcerelset. 5. Det er ei jente i klassevcerelset. 6. Det er ei

d~r

klassev~elset.

7. Det er ei tavle i

klassev~elset.

Femte kapitte1 -------------------~

HVA ER SP9RSMALET? Nei, jeg arbeider ikke ber. 1. ___________________ ?

Ja, jeg 1iker A

2. ___________________ ?

Nei, jeg badde ikke boka i gAr.

3. ___________________ ?

Jo, ban beter Hansen.

4. ___________________ ?

Ja, ban er

5. ___________________ ?

Jo, jeg bar

6. ___________________ ?

Boka var dep i gAr.

SKRIV OM MED 'I DAG' ELLER 'I GAR':

Jeg bar boka i dag.

Men du hadde ikke boka i gaP.

Jeg badde b1yanter i gAr.

Men du hap ikke bZyantep i dag. 1. Jeg var i

ber. i Oslo

A1t dette koster tretti kroner.

8. ___________________ ?

VI.

v~t

i Norge.

Han skriver med kritt.

1~er

v~e

k1assev~e1set

i gAr.

2. Bi1dene er pA veggen i dag. 3. Du var pA kontor i gAr. 4. Han bar noen penger i dag. 5. Fami1ien min var i Bergen i gAr.

f~r.

Femte kapitte1

VII.

SETT INN 1. Vi

HA',

V~RE',

'HAR HATT' ELLER 'HAR

--------------- ---------------

i Minnesota

V~RT': f~r.

2. Llker Anne _____________________________ _ en jobb?

du ______________ mange andre jobber?

4. Svein _________ _ ikke __________ pA sko1en i dag.

5. Ban 1iker ikke _________________________ der.

VII I.

ER SUBSTANTIVENE 'EN' , 'EI' ELLER 'ET'?

•

pu1t

0 0

0 0 0

1ys

vegg

0 0

10.

a a

jente tak

d~r

vindu taklys

0 0 0

k1assevcere1se

tav1e fami1ie

SJEITE KAPI1TEL

HJEMME HOS JORUNN I,

SETT INN RIKTIG FORM AV

HA' ELLER

VfRE':

du i norsktimen i gAr?

2. Lc.ereren

____________ mange jobber

3. Hun liker

__________ jobb pA kontor.

vi norsktime i dag? du ikke __________ pa skolen i dag?

6. Jeg studerer norsk, men jeg liker ikke student.

BRUK ENTALL I SVARENE:

Er det mange taklys her? Nei, det er bare ett takZys her.

1. Er det mange linjaler her?

2. Er det mange stoler her? 3. Er det mange bilder her?

4. Er det mange klokker her? 5. Er det mange bord her? 6. Er det mange jenter her? 7. Er det mange vcerelser her?

8. Er det mange hus her? 19

f~r.

Sjette kapitte1 III.

SETT INN FORMENE SOM MANGLER:

__ o.

~~IAbb

UBESTEMT ___________

en penn

EL~BIALL

___

pennel'

~~IAbb

BESTEMT __________

pennen

fabrikker

jentene

ei bok timer

bi1det

6. 7.

et tak1ys d~ra

en mann frimerkene

10.

11.

pennene

bordet

Eb~BI8LL

tak

Sjette kapitte1

-------------------IV.

BRUK RIKlIG PRONOMEN:

Leif, forstAr

-(KarIY---

3. Bj¢rn, har

(aeIgaY---

-"n:eIfY---

skriver et brev til

--(EIvY--kjenner

sett

(sveIny---·

(B]¢rnY---

(TurIay---·

forstAr

7. Jorunn, Kongen sA

norsk?

--(Jorunny----- !

SEll INN EN PASSENDE INFINIlIV:

FiZZ in an apppoppiate infinitive:

Dere 1iker ___ ~ _____ _

se ----------

bi1der av nordmenn.

1. Liker Per

enge1sk?

2. Jorunn 1iker

pA d¢ra.

3. Jeg 1iker

brev til deg.

4. Vi 1iker

mange penger.

5. Hansen 1iker ikke ____________________ 12rer. 6. Gro 12rer

---------- ---------21

b¢ker.

Sjette kapittel

VI.

HVEM LIKER ASTRI~

1. Vi leser mange

•

2. Det er fem ______________ _ i taket i

3. Hva er klokka?

Er ikke timen

4. "Du har _______________ , Jorunn. ikke i Amerika." 5.

"~er,

6. Vi

hvor er du?

Jeg ser

l~rer a snakke, forsta og norsktimen.

klassev~elset.

enna? Familien min er ikke." norsk i

7. En mann kommer og _______________ pa d¢ra til Jorunn.

NOUN REVIEW . Nouns name people, places, and things. In Norwegian, nouns (et substantiv) are divided into three grammatical groups, called genders (et kj¢nn): masculine (hankj¢nn), feminine (hunkj¢nn), and neuter (intetkj¢nn). This classification is to a large extent arbitrary, and you usually cannot guess the gender of a noun based solely on its form or meaning. Nouns can appear in several different forms, depending on whether they are indefinite (ubestemt) or definite (bestemt), singular (entaZZ) or plural (fZertaZZ). For an English noun, say 'house,' these four forms can be schematized like this: SINGULAR PLURAL ---------------------------------------INDEFINITE DEFINITE

a house

houses

the house

the houses

In Norwegian, these forms depend on the gender of the noun. In this review chapter, we will look at regular nouns in each gender. A later review chapter (pp.l37-l4l) deals with nouns which have irregular plurals. MASCULINE NOUNS. The indefinite article for masculine gender nouns is en. (The English indefinite article is 'a' or 'an.') We can refer to this class of nouns as en nouns. To say 'a boy' in Norwegian, we use the indefinite article en plus the base form of the noun gutt. En gutt therefore means 'a boy.' In English, the definite article ('the') comes before the noun: 'the boy.' Norwegian uses a definite article which is attached to the end of the noun. For en nouns, an -en appears as the ending on the noun. Gutten means 'the boy.' For nouns which end in an unstressed -e, the definite form uses only one e: en skoZe means 'a school' and skoZen means 'the school.' Indefinite plural forms for en nouns regularly end in -er: gutter means 'boys' and skoZer means 'schools.' The definite plural form for en nouns ends in -ene: guttene 'the boys' and skoZene 'the schools.' FEMININE NOUNS. The singular indefinite article for feminine nouns is ei. Ei kZokke means 'a clock.' The singular definite article, which is once again suffixed to the noun, is -a. KZokka means 'the clock.' Notice that the final unstressed -e of kZokke is removed before adding the -a. The plural endings are identical to the endings used for en nouns: add -er (or -r) for the indefinite plural and -ene (or -ne) for the definite plural. 23

NOUN REVIEW NEUTER NOUNS. The indefinite article for these nouns is et. Et hUB means 'a house.' An -et (or -t) is added to the end of the noun to form the definite singular form: hUBet 'the house. ' While the plural forms for en and ei nouns are identical, there is a subclass of et nouns which does not use -ep as the indefinite plural ending. Generally, et nouns with one syllable do not take any ending in the indefinite plural: et hUB 'a house,' hUB 'houses.' (Compare these nouns to the class of English nouns like deer and sheep.) It is usually clear from context whether the noun is singular or plural. Compound nouns like taktYB always take their gender and various forms from the last element in the compound. Thus taktYB 'ceiling light' behaves exactly like tYB 'light.' Et nouns which have more than one syllable (but are not compounds) form their indefinite plurals just like en and ei nouns: they add -ep (or -p) to the base form of the noun. Et bitde 'a picture' has two syllables. Thus its indefinite plural form is bitdep 'pictures.'

The definite plural ending for all regular et nouns is identical to en and ei nouns: -ene (or -ne). HUBene means 'the houses,' taktYBene 'the ceiling lights,' and bitdene 'the pictures.' The chart below summarizes the indefinite articles and endings for regular nouns in Norwegian: SINGULAR

PLURAL

-en

-a

-et

-ene -ep

(1 syllable) } (2 or more syllables)

-ene

-------------------------------------------------------------

NOUN REVIEW

COVelL ~ c.ohunn

wkU.e an6«WLi.ng!

1. Which of the following are not nouns? cats wow! but are

wow!

but al'e

2. Does English use a gender system

similar to Norwegian? Yes

3. In Norwegian, do you expect all

masculine gender nouns to relate to male humans or animals? Yes

not nouns:

No. Al,l, nouns fal,l, into one aZas8. No. Fol' exampZe~ en 8koZe~ en dame.

4. Is 'the house' indefinite or definite?

Definite.

5. Is 'houses' indefinite or definite?

Indefinite.

6. Fill in the four forms for 2!~~Q~~

gutt:

______ ~~Q~ ______ _

INDEFINITE DEFINITE

en gutt

guttel'

gutten

guttene

7. Fill 1n the four forms for ei jente: 2!~§Q~g

______

~~Q~

______ _

INDEFINITE

ei jente jentel'

DEFINITE

jenta

jentene

8. Fill in the endings for these et nouns:

PLURAL

SINGULAR

indefinite definite indefinite definite --------------------------------------et bilde

bilde_

bilde

-t~

et bord

bord

-et~

9. What does brevet mean?

-ne

-l'~

-ene

the Zettel'

10. What does darner mean?

"ladies

11. What does boka mean?

the book

12. How do you say 'the doors'?

drpl'ene

13. How do you say 'newspapers'? 25

aviseze

SJUENDE KAPITIEL

JORUNN LEGGER SEG I.

FYLL INN PRONOMENENE SOM MANGLER: 8ubjekt

objekt

meg

2. du ham

hun 1.

oss

2. dere 3.

JI.

dem

SETT INN ORDENE SOM MANGLER: 1. Magne har noen b¢ker.

Det er b¢kene ______ Magne.

2. Jeg var ______ Amerika

Egil.

skr:i.ve brev

3. Marit liker

norsk.

4. Hun skriver alltid 5. Dere reiser

gAr.

Bergen ______ morgen.

6. Unni arbeider

et kontor. klassen?

7. Hvor mange gutter er det 8. Kunne du si det en gang ______ ? 9. Kommer familien din

Amerika? 27

Sjuende kapittel

III.

SETT INN 'DU' ELLER 'DEG': 1. Gro skriver mange brev til 2. Skriver

pa engelsk? v~e

liker a

4. Kjenner hun

i Amerika.

------ ?

5. Kjenner

henne?

6. Har han sett p4 ______ ?

IV.

SETT INN RIKTIGE REFLEKSIVE PRONOMENER:

Han ser

_!!~

__ i speil-et.

1. Hun ser

i speilet.

2. Vi ser

i speilet.

3. Dere ser

i speilet.

4. Ser du

i speilet?

5. Jeg ser

i speilet.

6. S4 de ------ i speilet? 7. 0yvind liker 4 se

------

i speilet.

8. Eivind og 0yvind har sett 9. Liker du 10. Ser dere

------

i speilet?

i speilet? 28

i speilet.

Sjuende kapittel

SETT INN RIKTIG FORM AV 1. Jeg pleier

LIGGE' ELLER

LEGGE':

pa golvet.

2. Hansen ____________ seg alltid klokka elleve. 3.

du blyantene pa pultene?

4. Ja, de

der na.

5. Nar liker dere

dere?

6. Hvorfor ____________ avisen pI stolen? 7. Hvem ____________ krittet pa golvet?

VI.

SETT INN 'VET' ELLER 'KJENNER': du at han ____________ deg?

1. Hvordan 2.

hun hva vi heter?

3. Anne

Bj~rn.

4. Anne

Bj~rn

legger seg klokka ni.

de dere?

6. Vi bor i Bergen.

Vi ____________ byen.

Sjuende kapittel

VII.

SVAR 'NEI': 1. Liker Svein seg pa skolen? 2. Liker du deg hjemme? 3. Liker vi oss ute? 4. Har Ingrid sett seg i speilet? 5. Liker jeg meg bedre pa kontoret? 6. Legger dere dere klokka ti? 7. Liker Jorunn a se pa bildene? 8. Liker Pal a

VIII.

v~re

i Norge?

BRUK PRONOMENER I SVARENE:

Leser Aud boka? Ja~

hun Zesep den.

1. Liker Liv huset? Nei~

2. Ligger Odd pa senga? Ja~

3. Ser Gerd og Odd pa bildene? Nei~

4. Har Leif sett

Bj~rg

i dag?

Ja~

5. Hadde

linjalen i gar?

Nei~

6. Sitter Jorunn pa stolen? Ja~

7. Liker nordmenna reise? Nei~

Sjuende kapittel

IX.

SKRIV DIALOGEN FERDIG: Du:

OZav:

Jeg heter Olav.

Du:

OZav:

Jo, jeg er student ved universitetet.

Du:

OZav:

Jeg pleier 1 legge meg klokka tolv.

Du:

OZav:

Nei, jeg kjenner henne ikke. Hvorfor det?

Du:

OZav:

Hva er klokka?

Du:

OZav:

Jeg har time i hi storie nl.

Du:

Adj~.

VERB REVIEW This review chapter deals with some basic aspects of verbs and the structure of sentences. Verbs (et vepb) describe actions or states of being, like 'hit, run, have, feel.' Verbs can be in several forms, depending on how they are used. We will look at some of the forms here, and others in a later review chapter (pp.l47-lS.1. For each type we will discuss how to form it, and how it is used. THE INFINITIVE (en infinitiv) is the form you find in dictionaries and glossaries. It is, in a sense, the base or idealized form of the verb, not limited in time or by a subject. In English, 'to eat' does not tell you who is eating or when it happens. The infinitive is occasionally joined by the INFINITIVE MARKER (et infinitivsmepke), which is a in Norwegian and 'to' in English. In English, infinitives without the marker are hard to recognize. There is no special ending for them. Norwegian infinitives, however, always end in a vowel. For most verbs, this final vowel is an unstressed -e. But some verbs have stressed final syllables which can end with an -e or some other vowel. Up to this point in the textbook, the only use of the infinitive you have seen is after another verb, like tikep a v~pe or t~pep a snakke. Other uses of the infinitive will be introduced later. THE PRESENT TENSE (ppesens) describes actions happening now, happening soon, or generally happening. The form of the present tense verb varies in English depending on the subject ('I eat. He eats'). In Norwegian, the present tense form is invariable. Almost all verbs add -p to the infinitive to form the present tense, which then can be used with all subjects. The present tenses of a v~pe, a vite, a gj¢pe, and a sp¢ppe are irregular, and must be learned separately.

VERB REVIEW 1. Which of the following are not verbs? pretty grow street later

ppetty stpeet 7,atep

2. Can the infinitive describe actions

which happened in the past? Yes

3. What is the infinitive marker in Norwegian?

4. Which of the following are not Norwegian infinitives? sep hadde

ser gj¢re hadde tro

5. How do you say 'He likes to sleep'? Han 7,ikep

sove.

Hun 7,cepep

gao

6. How do you say 'She is learning to walk'?

7. Do you have to use the infinitive marker in sentences 5. and 6.? Yes

yes

8. If ep means 'is,' in hun ep, what would the verb form be for" 'we are'? ep 9. Write the present tense form for these

infinitives.

a a a

arbeide

apbeidep

bop

hete

hetep

10. What are the present tense forms for:

va!re

a gj¢re a sp¢rre

ep gj¢p 35

sp¢p

VERB REVIEW Before going on to sentence structure, we should compare one more aspect of English and Norwegian present tenses which frequently causes trouble when students translate from English into Norwegian. Compare these sentences: 1. I speak English. 2. I do speak English. 3. I am speaking English.

1. .reg snakkel' engeZsk.

English uses three types of constructions for these sentences. Norwegian permits only one. The student who tries to translate the English sentences word-for-word will no doubt have trouble with the words 'do' and 'am' in sentences 2. and 3. Now we will summarize some things you have seen about Norwegian sentence structure. In simple declarative sentences in Norwegian, the subject (8) comes before the verb (V): 8

Vi Hun

sovezt. snakkezt

noztsk.

In sentences which have several elements in the verb, we will pay particular attention to the verbal element which comes first. That is the element which can change its tense, and can change its position relative to the subject. We'll call that element V: 8

Han Svein

hazt 7,ikezt

sett fi7,men f¢zt. a tu 7, 7,e.

Questions reverse the relative positions of 8 and V. For questions which require only a 'yes' or 'no' answer, the sentence starts with the V, and the 8 follows. Questions which require new information to be given start with an interrogative (et sp¢ztzteoztd), and V-S follow: (interrogative)

Hva

Sovezt Likezt Hazt hetezt

du? Svein du hun?

tu 7, 7,e? sett fi7,men f¢zt?

VERB REVIEW 1. How do you say 'She is counting'?

Hun tettell.

2. How do you say 'Leif is here'?

Lei! ell hell.

3. Why do you have a translation for 'is' in sentence 2., but not in sentence I.?

The plIesent tense te'L'Lell tllans'Lates 'is counting'. Is is the vellb sentence 2.

4. Translate: They do stop.

De stoppell.

5. Translate: They do it.

De gj'lI det.

6. Translate: They are doing it.

De gj'lI det.

7. What is the subject in this sentence:

Odd og Magne kjenner Aud.

Odd og Magne

8. What is the verb in the sentence

kjennell

above?

9. In simple declarative sentences, what is the relative order of S and V?

s--v

10. What is the subject in this question: P1eier han ! snakke norsk?

han

11. In questions, what is the relative order of S and V?

v--s

12. Does that order remain the same in questions with interrogatives?

yes

13. In a verb like har sett, with more than one element, which word are we referring to when we use the shorthand V?

hall

VERB REVIEW Many English questions use a form of 'to do': Do you like to eat? Did she speak English? This 'do' is similar to the 'do' constructions we discussed before. It is part of the structure of English questions and must not be translated when forming Norwegian questions. The same warning goes for forms of 'to be' which are linked in English questions to '-ing' forms of verbs: Does Anne write letters? Skriver Anne brev? Is Anne writing letters? 50 far in this review, we have been talking about positive

statements and questions. sentences are formed.

Now, we'll look at how negative

We will keep the same definition of V which we used before: the first element of a verb if there-is more than one. The word ikke generally comes after the V in the types of setnences we've been discussing: S V -ikkeser ikke tav7,a. Jeg har Jeg ikke sett 7,(£reren. 7,iker ikke a gj¢re det. Jeg In sentences with a pronoun, ikke comes after the pronoun as well. ikke 5 V pronoun ser henne ikke Jeg kjenner ikke Svein dem Note the word order in questions: Arbeider ikke Svein? Arbeider han ikke? Forstar du meg ikke? Once again the rule is that ikke follows the come between the V and ikke.

y, but pronouns

But compare these sentences with more than one verbal element: Svein Ziker ikke a se demo Svein har ikke sett demo Here, the object pronoun does not intrude between V and ikke because the pronoun comes after all the verbal elements. 38

VERB REVIEW

We see the same pattern when the pronoun is the object of a preposition: S~ein hap ikke sett pa dem. Anne skpivep ikke tit deg.

VERB REVIEW

1. How do you say 'Do they speak Norwegian?' 2. How do you say 'Are we stopping?'

CoveJt ZIti6 c.olumn

whU.e. an6weJUng! e

Stoppe'P vi?

3. Where would you put ikke in each of these sentences? 2 S--V--ikke 2 S--V--ikke 2 S--V--ikke 2 S--V--ikke

0ystein og Grol kjenner 2 0yvind S •

2 S--V--ikke

0ystein og Grol kjenner 2 hamS.

S-- V--p'Ponoun -ikK.e

ikke afte'P V

2 ikke afte'P

p'Ponoun

ikke afte'P p'Ponoun

2 ikke afte'P

p'Ponoun

2 dem is object

of p'Peposition

A'ITENDE KAPITI'EL

LA OSS SPISE! I.

SETT INN 'DEN', 'DET', 'DE' ELLER 'DEM': er ei imponerende bok.

imponerende. er et imponerende

sm~rbr~d.

imponerende. 3.

-------

er imponerende bilder.

-------

imponerende. 4. _______ er en imponerende klasse.

imponerende. 5. Han bor i et hus. 6. Er

b~kene

Har du sett _______ ?

pa pulten?

Nei, _______ er pa golvet.

7. Pennene er pI skrivebordet.

------- ?

Skriver du med

Attende kapitte1

II.

SETT INN RIKTIG FORM AV VERBET I PARENTES: 1.

---------

i Norge f¢r? (a v2re)

2. Nar pleier du _______________ ? (a legge seg)

vi norsk na? (a lese)

4. Dere ____________ mange penger i gar. (a hal 5. Vi

dem i butikken i gar. (a se) pa tav1a med kritt.

6. De liker (a skrive) 7. Hvorfor

du dette? (a gj¢re)

8. Studentene

norsk.

(a 12re, a snakke)

III.

BRUK 'SKAL' I SVARENE:

Skriver du brevene na?

Nei, jeg skaZ skpive dem i mopgen. 1. Kj¢per du boka na? 2. Gj¢r du dette na?

3. Studerer du norsk na? 4. Sover du na?

Attende kapittel

IV.

BRUK 'VIL':

Olav spiser kake. Jeg viZ ogsa spise kake!

1. Olav pusser tennene. 2. Olav arbeider pa fabrikk. 3. Olav banker pa d¢ra. 4. Olav er hjemme hos Liv.

SKRIV SETNINGENE SOM MANGLER: O. Dere rna snakke norskl 1. Dere rna

Vi kan ikke

sna~ke

nopsk.

pa skole! Vi kan ikke kj¢pe avisene.

3. Dere rna legge dere!

•

Vi kan ikke sta der borte.

5. Dere rna telle videre!

•

Attende kapittel

VI.

SVAR 'JA' OG BRUK PRESENS:

Skal du pusse tennene?

Ja, jeg pU88ep tennene na. 1. ViI du drikke kaffe? 2. Kan du skrive pa norsk? 3. Ma du legge deg? 4. Kan du se deg i speilet?

5. ViI du vere her pa skolen? 6. Ma du

gj~re

7. Skal du

VII.

dette?

sp~rre

meg?

SETT INN 'NOEN' ELLER 'NOE': 1. Jeg rna ringe til _______ i dag.

2. Jeg liker

a drikke

til frokost.

3. Jeg har spist _______ smakaker. 4. Pleier du a spise _______ ved 5-tiden? 5.

6. Sa du

holder gaffelen i venstre hand. i butikken du viI

7. Vi har ikke _________ penger.

kj~pe?

Attende kapittel

VIII.

SKRIV SETNINGENE FERDIG, BRUK MINST TRE ORD TIL.

Comptete the sentenoes using at teast thpee mope bJopds.

1. Nordmenn pleier 2. Bvorfor har jeg 3. Hva skal

----------------------------------?

----------------------------------------- ?

4. Familien min ma

---------------------------------- •

5. Hvordan __________________________________________ ?

6. Dere viI 7. Sp1ste ___________________________________________ ?

8. Hvem har

----------------------------------------- ?

PRONOUN REVIEW In this review chapter, we will take a look at pronouns (et pponomen). Pronouns (for example, 'he, she, they,' and 'them') can take the place of nouns or names. In Norwegian (as in English) the form of a noun or name remains the same regardless of whether it occurs as the subject or.an object in the sentence. As you will see in the examples below, objects can be classified as direct objects, indirect objects, or objects of prepositions. Noun as subject: Pennen ligger pI bordet. ~ sA pA Kari. Noun as object: Vi kj9Spte pennen. (direct object) Jeg skriver med pennen. (object of preposition) Vi sender mannen et breve (indirect object) Most pronouns, on the other hand, have distinct forms for subject and object use. As a shorthand, we will use the following grammatical terminology when we are talking about pronouns: 1st person - the speaker(s) 2nd person - the person or people being spoken to 3rd person - the person or people or thing(s) spoken about. The following chart summarizes the personal pronouns in Norwegian. 1st, 2nd, and 3rd persons all have singular and plural forms, and each category has subject and object forms. Asterisks mark categories or distinctions which we lack in English. Particular attention must be paid to those forms for that reason. PLURAL

SINGULAR SUBJECT

OBJECT

1st person

jeg

meg

oss

2nd person informa1* formal *

du* De*

deg* } Dem*

dere*

han hun

ham henne

den* det

dem

3rd person masculine feminine inanimate !!! gender*} ei gender* et gender

SUBJECT

OBJECT

PRONOUN REVIEW Here are several hints which may help you remember some of these forms: The forms which require most attention for many students are the 2nd person singular informal, the forms you would use when talking to a friend or relative. You can't rely on your English sense to help you decide when to use du and when deg1 English does not have separate subject and object forms for 'you.' It might be helpful to use the analogy with jeg and meg, since English does differentiate between 'I' (subject) and 'me' (object). If, in a particular sentence, you can substitute meg in the slot in question, then you want to choose deg. If jeg works, then so does dUe On tests, students call this type of choice a du or deg situation. The formal 2nd person forms are rarely used in Norway today. The forms De and Dem are identical to the forms for the 3rd person plural, except that the d is capitalized out of respect. The plural form depe is used for both subject and object. It might be helpful to think of depe as meaning something like ny'all." Norwegian has two words for 'it': den and det. When you want to use a pronoun instead of a noun, you must choose the proper form. If the noun is an en or ei word, den is used if the noun is not mentioned in the sentence. Rep ep en stoZ. Jens sittep pa den. Jeg sep ei kZokke. Den ep pa veggen. Det replaces et nouns in the same way. But det also is used to pOint out the existence of something. It is used with all three genders. In these constructions, the noun is mentioned in the sentence: Jeg skpivep et bpev. Det ep pa nopsk. Det ep et biZde pa veggen. Det ep en penn pa bopdet. Det ep ei bok pa puZten. Det is also used with plural nouns! Det ep fem stoZep hep. Ep det mange studentep i kZassen?

PRONOUN REVIEW

CoveJt th1.!, c.olumn

wkUe aMwW.ng! 1. Circle the subject in each of the following sentences: a. Lcereren sukker. b. Barna legger seg klokka ti. c. Gerd og Marit skriver til Anna og Per. d. Konnner Arne?

a. L(Ezoezoen b. Bazona c. Gezod og Mazoit d. Azone

2. Underline the objects in these sentences: a. b. c. d. e.

Mannen sA barna. Mannen sA pA frimerkene. Ase kj~·pte et hus. Jon mA ringe til l~reren. Hans sender brevene til guttene.

a. bazona b. fzoimezokene c. et hUB d. Z(Ezoezoen e. bzoevene~ guttene

3. The following sentences in English are addressed to various people. What Norwegian word for 'you' would you use in each sentence, if you were translating into Norwegian? a. pAl, you weren't here yesterday. a. du b. Jon and Helga, mother wants to talk to you. _____ _

b. dezoe

Ingrid, has Erik written to you? c. deg

d. Torhild and Solveig, can you speak Norwegian? _____ _

d. dezoe

4. Now continue to translate the rest of these sentences into Norwegian in your head, but write the translations for the pronouns underlined: a. We are sitting down. _____ _ b. Aud lost her pens. She can't find them. c. Kare can understand us. _____ _ d. Egil bought a newspaper. He is reading it now. ______ _ ____ _

a. Vi

b. Hun~ dem c. oss d. Han, den

e. Could they write me a letter?

------ ------

de~

meg

PRONOUN REVIEW When the object of a verb or a preposition is the same person or thing as the subject of the sentence, we say we are dealing with a REFLEXIVE pronoun (et pefZeksivt pponomen). In English, the suffix -self or -selves is used on reflexive pronouns. Reflexive pronouns are underlined below: John wrote himself a long letter. Are you writing a long letter to yourself? In Norwegian, the reflexive pronouns take the same form as the object pronouns for 1st and 2nd person: Jeg sa pa meg. 'I looked at myself.' Du sa pa ~eg. 'You looked at yourself.' Depe sa p dtipe. 'You looked at yourselves.' Vi sa pa oss. 'We looked at ourselves.' For the 3rd person, however, the reflexive pronoun has a different form. For all 3rd person subjects, the reflexive pronoun is !!!!Jl. 'Be looked at himself.' Han sa pa !!!!Jl. Hun sa pa Beg. 'She looked at herself.' Den sa pa seg. 'It looked at itself.' Det sa pa Beg. Anne sa pa seg. 'Anne looked at herself.' De sa pa Beg. 'They looked at themselves.' 'Jens and Anne looked at Jens og Anne sa pa !!!!Jl. themselves. ' Did you notice that in the examples given above, ~ is used with all 3rd person subjects: singular and plura~noun and pronoun, masculine, feminine, and inanimate? Some verbs in Norwegian normally take a reflexive pronoun, but the English equivalent uses a non-reflexive construction: a Zegge seg means 'to go to bed' a Zike Beg means 'to be happy or pleased' a f~Ze Beg means 'to feel (at home or welcome)' When the infinitives of these reflexive verbs are given in dictionaries or glossaries, the reflexive pronoun listed is !!!!Jl. In sentences, of course, the proper reflexive pronoun is determined by the subject.

PRONOUN REVIEW 1. Reflexive pronouns are used when the objects refer to the same person or thing as the

---------------

1. subject

2. Do these sentences use reflexive pronouns? (yes/no) a. John wrote himself a letter.

a. yes

b. John wrote him a letter.

b. no

c. We called them on the telephone. ___ _

c. no

d. She wanted to buy herself a new car.

d. yes

3. Do these Norwegian sentences use

reflexive pronouns? (yes/no)

a. Jeg kjenner deg. b. Dere vasker dere.

a. no

-----

b. yes

-----

c. De ser pI meg. ----d. F~ler du deg hjemme her?

c. no

-----

e. Arne pleier 1 legge seg klokka tie

-----

d. yes e. yes

4. With which of the following subjects would you use the reflexive pronoun seg? jeg, hun, dere, piken, guttene, vi, Ase

hun, piken, guttene, Ase

5. Fill in the appropriate reflexive pronouns: a. Vi ser _____ i speilet.

a. oss

b. Hunden vasker

b. seg

c. Har dere penger med _____ i dag?

c. del'e

d. Har Jens og Hans sett pI ____ _ i speilet?

d. seg

e. seg

F~ler

Jorunn _____ hjemme?

f. Nlr legger du _____ ?

deg

NIENDE KAPI'ITEL

HUSET I • SKRIV OM 06 BRUK ORDENE I PARENTES:

Magne skriver med penn.

(rna)

Magne ma skrive med penn. 1. Aud studerer kjemi.

(viI)

2. Astrid leser mange b¢ker.

(liker)

3. Egil forstAr

(kan)

ikke Turid.

4. Ase er i Norge nA ..

Gj¢r Odd dette?

(trenger)

(skal)

6. Hilser Bj¢rg pA damen?

II.

(rnA)

7. Gutten snakker norsk.

(lcl!rer)

8. Elevene ser pA klokka.

(viI)

SKRIV OM 06 BRUK ' LA' :

Jeg viI sta. La meg sta!

1. Hun viI lese dette. 2. Vi viI spise.

3. Han viI gAo 4. De viI legge seg. 5. Jeg viI stoppe her. 55

Niende kapittel III.

SETT INN DEN RIKT.IGE FORMEN AV VERBET:

Vi __ !ef!!~ ____ middag nA.

(A spise)

Kjetil i Norge nA?

2. Hva

------------

(A bo)

du til middag i gar?

3. La dem ____________ pA stolene.

(A spise)

(A sitte)

4. ____________ du ___________ _ i Amerika

f~r?

5. Hvem ___________ _ du i butikken i gAr?

6. Torhild ____________ noen blyanter i gAr.

du ikke

7. Hvorfor 8. Jeg~kan ikke

-r----------

legge seg

------------

ekspedit~ren?

v~e)

se) (a hal

sp~rre)

f~r klokka tolv.

------------

10. ____________ Jorunn hjemme i gAr kveld?

se)

(A vmre)

Niende kapitte1

IV.

STRYK UT PRONOMENENE SOM IKKE PASSER:

Liv sa (~ / meg) i butikken i gar.

1. ( Han / Ham ) har ikke sett ( du / deg ) i dag. 2.

Jeg / Meg) 1iker a

v~e

student.

3. (Vi / Oss ) forstar ( hun / henne ) ikke. 4. ( De / Dem ) 1egger ( de / dem / seg ) k10kka ni. 5. ( Hun / Henne ) 1iker ( hun / he nne / seg ) i norsktimen. 6. Har ( du / deg ) sett ( han / ham / seg ) 1 spei1et? 7. ( Den / Det / De / Dem ) er imponerende bi1der. 8. Hva heter ( du / deg )?

Niende kapittel

BRUK DEN RIKTIGE FORMEN AV EIENDOMSPRONOMENENE 'MIN', 'DIN', 'HANS' ELLER 'HENNES':

Bar du et hus? L~pepen

kan ikke finne huset ditto

1. Bar han noen 2. Bar jeg et

b~ker?

kj~leskap?

3. Bar hun ei tavle? 4. Bar han fire glass? 5. Bar jeg ei

d~r?

6. Bar du noen brev? 7. Bar jeg en blyant? 8. Bar hun et fjernsyn?

Niende kapittel

VI.

BRUK DEN RIKTIGE FORMEN AV EIENDOMSPRONOMENENE 'VAR', 'DERES'ELLER 'DERES':

Vi kj¢per noen bilder. Bildene vape ep imponepende.

1. De kj¢per et skrivebord. 2. Dere kj¢per en fabrikk. 3. Vi kj¢per ei bok. 4. Dere kj¢per et hus. 5. De kj¢per noen hus. 6. Vi kj¢per noen m¢bler. 7. Vi kj¢per et kaffebord.

VII.

BRUK EIENDOMSPRONOMENER I SVARENE:

Kan du finne bildene til Ase? Ja, hep ep bildene hennes.

1. Kan du finne blyantene til Leif? 2. Kan du finne fjernsynet til Egil og Helga? 3. Kan du finne platespilleren til Gerd?

4. Kan du finne tavla til gutten? 5. Kan du finne fisken til jenta?

6. Kan du finne huset til onkelen din?

Niende kapittel

VIII.

SETT STREK UNDER HELE SUBJEKTET OG sLA SIRKEL RUNDT DET B0YDE VERBET:

UnderZine the entire subject and circZe the conjugated verb:

Kari og

jeg([ik~a spise ved 4-tiden.

1. Jeg sa boka di pa

v~relset

ditt i gar kveld.

2. Nordmenn pleier a holde gaffelen i venstre hand. 3. Jorunn og Turid kommer ikke f¢r klokka sju i morgen. 4. Han sukker, ser pa pap irene pa skrivebordet og arbeider videre. 5. Ase har

v~t

her f¢r.

6. Forstar hun mye norsk allerede? 7. Skal vi ikke snakke norsk hjemme? 8. Vi rna ikke gj¢re dette her nat

Niende kapittel

IX.

SKRIV OM OG BEGYNN SETNINGENE MED ORDENE SOM ER GITT:

Re~pite

these ppovided:

sentenaes~

beginning

~ith

the

~opds

Vi spiste fisk og poteter til middag i gar kveld.

Fisk og poteter

spiste vi tiZ middag i gdp kveZd.

1. Til middag 2. I gar kveld 3. Spiste B.

Nordmenn pleier

si IITakk for maten" etter et maltid.

4. ·'Takk for maten ll

5. Etter et mal tid

6. Pleier

Dere viI ikke

gj~re

dette her na.

7. Na 8. Dette 9. Her 10. ViI

Vi legger oss ved elleve-tiden hos oss. 11. Hos oss 12. Ved elleve-tlden 13. Legger 61

WORD ORDER REVIEW In an earlier review chapter (pp. 36-41), we saw that in normal declarative sentences, the subject (S) comes before the verb (V): S V Han kommer til byen i morgen. Questions use the order V--S: V S with interrogative: N!r kommer han til byen? V

without interrogative:

Kommer han til byen?

One more aspect of word order will be discussed in this short review chapter. A declarative sentence does not always start with the subject. For emphasis or stylistic variation, we can move another element to the first position in the sentence. When this happens in Norwegian, the order of the subject (S) and verb (V) is inverted from the normal S--V. Below we will look at several types of elements which-cause inversion (invBPsjon) when they fill the first slot in the sentence. 1

NORMAL

drikker

ofte kaffe i Norge.

INVERTED direct object

Kaffe

drikker

vi ofte i Norge.

adverb

Ofte

drikker

vi kaffe i Norge.

prepositional phrase

I Norge

drikker

vi ofte kaffe.

Notice that the V is stands for the first sentences which have the two parts of the

always in slot 2. Remember that V part of a verb in a compound. Ininverted V~-S then, the S comes between compound:

NORMAL

S V Han har vcert i Norge

f~r.

INVERTED

V S I Norge har han vcert

f~r.

F~r

V S har han vCErt i Norge.

WORD ORDER REVIEW

The rules for ikke placement are the same as they are for questions:

NORMAL

Han kommer ikke til byen i morgen.

Hun vil ikke se pA fjernsyn nA. V

INVERTED

I morgen kommer han ikke til byen. V

NA vIl hun 1kke se pA fjernsyn.

TlENDE KAPIITEL

FAMILIEN I • ER SUBSTANTIVENE 'EN' , 'EI' ELLER 'ET'?

hAnd

1. par 2. br¢dskive 3. by 4. viere1se

seng

6. frimerke

7. dame

8. jente 9. pike

10. vindu 11. d¢r

II.

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

•

SKRIV SETNINGENE FERDIG: 1. Jeg har to fore1dre: 2. Du har fire s¢sken:

_________ og

_________ •

to _________ og to

•

3. Han har to bestern¢dre og to bestefedre. Han har fire 4. Moren til Jorunn har to fore1dre. Det er ____________ og ____________ til Jorunn.

Dere har ti barn:

6. De har seks

fern _________ og fern _________ •

s¢skenba6~:

tre ______ og tre _______ •

Tiende kapitte1

I I I • SKRIV FORMENE SOM MANGLER: ENTALL

UBESTEMT

BESTEMT

en s¢nn

8¢nnen

en far

UBESTEMT

FLERTALL

BESTEMT

-------------------------------------------------------

------------------------------------------------------~

8¢nnene

moren

d¢tre

----~---------------------------------~----------------

tantene

en onke1

fetteren

nieser

nev¢ene

------------------------------------------------------9.

en bror

------------------------------------------------------barnet

10.

11.

xxxxxxx

12.

xxxxxxx

s¢sken

fore1drene

------------------------------------------------------------------------------------------------------------66

Tiende kapittel

-------------------IV.

SKRIV OM OG BRUK PRONOMENER ISTEDENFOR NAVN:

Re~~ite~

~epZacing

changes necessapy:

Jens viI

kj~pe

names

~ith p~onouns.

Make aZZ

othe~

boka til Anne.

Han viZ kj¢pe boka hennes. 1. Lp.if har ikke sett Liv

f~r.

2. Familien til Aud og Egil viI 3. Helga rna snakke rned

l~reren

kj~pe

huset til Ase.

til Jens.

4. Bestefaren til Jorunn liker ikke Svein. 5. Har fetterne til Lars og Pal

v~t

hjemme hos Gro?

6. 0ystein og Eivind rna skrive et brev til Turid og Kari. 7. Marit kjenner ikke Karin og Kari.

Tiende kapittel

HVA

VI KJ0PE?

~~-+__

3. 4.

Til frokost liker vi ! ____ l~ ______ kaffe. _____ ~~_____ hun mange penger nar hun arbeider? Ei br¢dskive med palegg heter et ____ !~ _____ _ Det er et ____

______ og en ____

______ pa badet.

Farfaren min og morfaren min er ___ ~~ _______ mine. Nordmenn pleier

holde gaffe len i ____ l~ ______ hand.

Ha det ____ ~~ ______ ! Til _____

_____ spiser vi egg.

Kusinene mine og fetterne mine er ____ IQ~ _____ mine. Ved 5-tiden pleier nordmenn a spise __ !!~ _______ .

ElJ.EVTE KAPIlTEL

JOURNALISTEN DAG KROGSTAD SKRIVER OM FAMILIEN BAKKE I.

SVAR pA SP0RSMALENE:

Hvem er gift med faren hans? Mopen hans ep gift med fapen hans.

1. Hvem er gift med mormoren hennes? 2. Hvem er

s~steren

til faren vAr?

3. Hvem er barna til foreldrene dine (og ikke deg)? 4. Hvem er

s~nnene

til tantene og onklene mine?

5. Hvem er faren til faren deres? 6. Hvem er barna til barna til Ase og pAl?

II.

SKRIV SETNINGENE FERDIG:

o. Jeg

legger meg alltid klokka elleve.

Jeg Zeggep meg aZZtid kZokka eZZeve.

1. Du 2. Mette 3.

dere

4. De

•

5. _______________________ oss ______________________ _

Ellevte kapittel

I I I • SKRIV ~ETNINGENE ETTER M0NSTERET, BRUK HJEMME :

Aud og Odd

IV.

~nsker

meg velkommen.

f¢tep jeg meg hjemme.

1. Aud og Odd

~nsker

ham velkommen.

2. Aud og Odd

~nsker

oss velkommen.

3. Aud og Odd

~nsker

henne velkommen.

4. Aud og Odd

~nsker

dem velkommen.

5. Aud og Odd

~nsker

dere velkommen.

6. Aud og Odd

~nsker

deg velkommen.

BRUK IMPERATIV:

Vi skal studere seinere.

Studep nal 1. Vi skal se pI 2. Vi skal

b~kene

seinere.

sp~rre l~eren

3. Vi skal spise

seinere.

sm~rbr~det

seinere.

4. Vi skal si ordene seinere. 5. Vi skal lage frokost seinere. 6. Vi skal bruke tavla seinere.

7. Vi skal

v~e

pI skolen seinere.

F0LE SEG

Ellevte kapittel

SETT INN DEN RIKTIGE FORMEN AV VERBET: 1. ViI dere 2. Han

------------

Marit for meg? (to introduce)

godt i gar kveld. (to sleep)

3. Dere (to know)

------------

4. Liker du

at det er fjernsynet til liereren.

besteforeldrene dine?

(to visit)

5. La oss

henne som et barn. (to treat)

ikke! (to

talk~

Barna

na.

to fall asleep)

7. Noen gr¢nnsaker ____________ bra her i Norge. (to grow)

tennene f¢r du (to

brush~

to go to bed)

hun

her ofte f¢r? (to be) velkommen hos familien

10. Gerd og Unni Hansen.

11. (may~

(to feel) i norsktimen?

vi to sleep)

12. Bestefaren hans er gammel, men han ___________ _ enna.

(to live)

E11evte kapitte1

VI.

SETT INN PREPOSISJONENE SOM PASSER: etasje er det et

f~rste

kj~kken

ei stue. en gard ____________ 1andet.

2. Bonden bor 3. Vi spiser frokost

7-tiden. en fabrikk mens kona hans

4. Kare arbeider arbeider

en avis. et universitet.

5. Hun 1iker a studere

6. De forstar enge1sk, men vi skriver brev

dem

norsk.

7. Har du

v~t

8. Spiste du

Kari?

hjemroe

kj~tt

e11er fisk ____________ middag i

gar? 9. Vi sa

viske1~et

hans, men vi kan ikke finne

b1yanten ____________ Solveig. 10.

L~reren

atti-arene.

min er en mann

handen mens de

11. Barna dine tar henne smi1er 12. E1evene presenterer

henne. l~reren

13. Kusinen din 1igner ____________ Hans.

fore1drene.

TOLVTE KAPl1TEL

p.A BES(JK HOS FAMILIEN BAKKE I.

SETT STREK UNDER HELE SUBJEKTET OG SLA SIRKEL RUNDT DET B0YDE VERBET:

Pal og jeg €iseDtil Oslo i morgen.

1. Familien hennes liker a bo i byen. 2. Lisbet og Gunnar dyrker korn. 3. Der pleier korn a vokse bra. 4.

~reren

til Gro ma

bes~ke

foreldrene hennes.

5. Bar du spist maten din? 6. Det er boka deres. 7. I Norge pleier vi a snakke norsk. 8. Sover Siri pa et

sovev~relse

i annen etasje?

9. Familien Roe sa seg omkring pa landet. 10.

B~ker

interesserer deg.

Tolvte kapittel

II.

BRUK DET RIKTIGE EIENDOMSPRONOMENET:

Jeg trenger et Hvop ep

viskel~r.

vi8keZ~pet

ditt?

1. Hun trenger en traktor. 2. Vi trenger ei

d~r.

3. Jeg trenger bilder. 4. Dere trenger et egg. 5. Du trenger skrivepapir. 6. De trenger

s~sken.

7. Ingeborg trenger en linjal. 8. Leif og Torleif trenger en avis. 9. Han trengar en skje. 10. Hun trenger et hus.

Tolvte kapittel

III.

SETT INN DET RIKTIGE PRONOMENET:

Liv star foran speilet.

Hun ser

_~~a

___ i det.

1. Jeg viI bes¢ke Per og Ole, men f¢rst rna jeg skrive til

•

2. Ved ll-tiden legger vi

•

3. Far jeg presentere Aud, eller kjenner du allerede? 4. Dere har ikke 5. F¢ler du

her f¢r.

v~t

----------

6. Bj¢rg er hjemme.

omkring!

hjemme her?

Liv kommer og bes¢ker

hjemme hos 7. Arne liker ___________ hjemme.

Han pleier a sitte

og lese hjemme hos ____________ 8. Jeg kan ikke finne blyantene mine.

------------ ?

Har du sett

Tolvte kapittel

IV.

SKRIV OM OG BRUK EIENDOMSPRONOMENER ISTENDENFOR NAVNENE I PARENTES:

Lise leser boka (til Lise).

Lise tesep boka si. 1. Jens, bor

br~drene

(til Jens) i utlandet?

2. Hans, bor

s~strene

(til Jens) i Danmark?

3. Har du sett stabburet (til Ole og Ase)? 4.

L~er

Hansen ser pA avisen (til

~eren

l~rer

Hansen).

(til Gro) mA snakke med foreldrene (til Gro).

6. KAre og datteren (til KAre) er pA s~nnen (til Kari).

bes~k

hos Kari og

7. Kan Siri og Lars finne pengene (til Siri og Lars)? 8. Familien (til Erik) ringer til Erik i morgen. 9. Det er

sovev~elset

(til Anne).

Tolvte kapittel

-------------------V.

SETT I NN DEN RI KT.I GE FORMEN AV VERBET I PARENTES:

gar _________ dere pa en restaurant. (a spise)

2. Pleier Hans

i norsktimen? (a sove)

3. Vi har ikke

pa boka die (a se)

4. Han ____________ det ofte na.

si)

5. Har du _________ hos familien Sten enna? (a vrere) ordet 'imponerende'! (a stave)

7. Anna _________ slektningen sine i fjor. (a bes¢ke)

VI.

SKRIV GRUNNTALLENE OG ORDENSTALLENE: ORDENSTALL

GRUNNTALL

11.

18.

23.

31.

92.

64.

88.

16.

10.

20.

.5.

fern

femte

Tolvte kapittel

VII.

STRYK UT ORD.ET SOM IKKE PASSER:

Han

f~ler (~

/ seg ) velkommen.

1. Krogstad ( vet / kjenner ) ekteparet Bakke. bes~k

2. Torhild og jeg er pa

hos

s~steren

( henne / hennes ). 3. Vi

bes~ker

( henne / hennes ).

4. Krogstad ( vet / kjenner ) at Bakke er bonde. 5. Dere ska1 reise til ( bAde / begge ) Sverige 09 Danmark. 6. Hva slags

gr~nnsaker

( dyrker / vokser ) her?

7. ( BAde / Begge ) jentene 1eser

b~kene

sine.

8. Slektningene mine ( sa / sa ) seg omkring i byen. 9. ( Hvor / Hvordan ) mye koster a1t dette? 10. Ska1 vi vekke ( du / deg ) ved 6-tiden? 11. Har du hatt ( noe / noen ) A drikke? 12. Hvorfor ( 1igger / legger )

b~kene

vare pa golvet?

POSSESSIVE PRONOUN REVIEW This review chapter will focus on several types of possessive constructions. Throughout this chapter, we will pay attention to the structure of phrases and sentences which use possessives. The first possessive construction you learned was used when the owner was mentioned by name: boka tit Jopunn 'Jorunn's book' btyantene tit Svein 'Svein's pencils' This form can also be used when the owner is mentioned using a noun, instead of the name: boka tit guttene 'the boys' book' btyantene tiZ Z~pepen 'the teacher's pencils' We can write out a formula for this type of possessive construction showing the relationship between the owner and the item owned: ITEM

OWNER tiZ

noun in definite

name or noun

Since it is often inconvenient to repeat the name of the noun which stands for the owner, we can use a possessive pronoun (et eiendomspponomen) in its place. We can say 'John's car,' or if it is clear we are talking about John, we could say 'his car.' In Norwegian, some possessive pronouns have different forms depending on the gender and number of the item which is possessed. Other possessive pronouns have only one form, which is used for all genders, singular and plural. First, we'll look at non-reflexive possessive pronouns, next at the invariable ones. Then we'll examine reflexive possessives. The possessive pronouns for 'my' and 'your' (informal, singular) have similar forms, so we will look at them at the same time. These forms are used when the speaker (first person) is the owner: min with en gender singular nouns mi with ei gender singular nouns mitt with et gender singular nouns mine with all plural nouns. ?or second din di ditt dine

person singular, informal, the forms used are: with en gender singular nouns with ei gender singular nouns with et gender singular nouns with all plural nouns. 79

POSSESSIVE PRONOUN REVIEW

These pronouns can be used in constructions like: Buset mitt e~ de~ bo~te. 'My house is over there.' Btyanten din e~ pa bo~det.'Your pencil is on the table.' Det e~ b¢kene mine. 'They are my books.'

The following formula shows how you form possessive constructions in which the owner is referred to with a pronoun: ITEM

OWNER

[ possessive pronoun

noun in definite Notice that as in which is owned is the item owned is for both of these huset tit

the previous formula we made up, the item mentioned before the owner. Also in both, in the definite. Compare English usage points:

Jo~unn

huset hennes

Jorunn's house

her house

These possessives can also stand alone, or preBicatively, linked to a noun by a linking verb. Btyanten e~ min. 'The pencil is mine.' Buset e~ ditt. 'The house is yours.' B¢kene e~ mine. 'The books are mine.' In this type of possessive construction also, the pronoun must agree in gender and number with the item possessed. While there are four forms for min and din, there are only three for the possessive pronoun meaning 'our' or 'ours': va~ is used for singular en and ei nouns va~t is used for singular et nouns va~e is used for all plural nouns. For example: Det et stoten Det e~ ktokka Det e~ bitdet Det e~ husene

, 'It is our chair. 'It is our clock. I , 'It is our picture. , 'They are our houses.

va~. va~. va~t. va~e.

POSSESSIVE PRONOUN REVIEW

The rest of the non-reflexive possessive pronouns are invariable. They have only one form, which is used with all nouns, regardless of gender and number. Hans means 'his,' hennes 'her, hers,' dens and dets mean 'its,' depes means either 'your(s), (owned by depe) or 'their(s), (owned by de). Depes (with a capital D) means 'your(s), (owned by De). This chart summarizes all of the non-reflexive possessive pronouns as well as the corresponding subject and object personal pronouns: PLURAL

SINGULAR SUBJ.

OBJ.

1st person

jeg

meg

2nd person informal

formal 3rd person masculine feminine inanimate en/ei et noun et noun

deg

POSSe

SUBJ.

min-mi- vi mittmine din-di-I dittdine depe

Dem

Depes

han hun

ham henne

~:::esl

den det

dens dets

OBJ.

POSSe

oss

vapvaptvape

depe

depes

dem

depes

POSSESSIVE PRONOUN REVIEW Hints and Suggestions 1. The confusion which might arise between depes (meaning 'their'), depes (meaning 'your'--belonging to depe), and Depes which means 'your(s) '--belonging to De, is usually cleared up by knowing the context in which the possessive is used. We usually know what is under discussion, and can figure out if the item owned belongs to 'you' or 'them.' 2. The English pronoun 'her' has two functions: object and possessive. These have distinct forms in Norwegian: henne is the object form: Jeg sa henne. 'I saw her.' hennes is the possessive form: Det ep boka hennes. 'It is her book.' It might help you to remember that the possessive form (hennesJ ends in -s, like all the other invariable possessive pronouns (hans, depe~). 3. English has two forms for some of the possessives: my/mine, your/yours, her/hers, our/ours, your/yours, their/theirs. When the possessive stands alone, without direct connection to the noun, the longer form (mine, yours) is used. The picture is mine. It is my picture. This distinction is not made in Norwegian: Bi'ldet ep mitt. Det et bi'ldet mitt. 4. Students who try to translate word-for-word will have the following problems: English Norwegian my house huset mitt a. word order

owner first

item first

b. form of item

indefinite

definite

c. agreement with noun

none in English

necessary in Norwegian for some possessives (min--mi--mitt-mine)

POSSESSIVE PRONOUN REVIEW 1. In the possessive constructions we've been looking at, what form is the item in? indefinite definite

1. definite

2. Fill in the correct possessive pronouns (The subject pronoun tells you who owns the item.)

a. (jeg) blyanten ____ ; brevene -----, klokka

mine: mi

b. (han) linjalen _____ 1 senga -----; papiret ______ • c. (vi)

d. (de)

b. hans1 hans:

skolen ______ : glassene ------, barnet

hans

Va2't

kontoret ______ ; pennene ______ , d. de2'es: de2'es; de2'e8

stua

e. henne81

e. (hun) frimerket -------, b¢kene ______ 1

hennes; hennes

avisen 3. Would you use henne or hennes in translating these sentences? henne hennes a.

family is in Norway.

b. The book is hers.

c. I bought a flower for her.a

a a

d. Give me her pen. e. Give her my pen.

a a o a a

4. Bow do you say 'Pal's table'?__________

a. hennes b. hennes c. henne d. hennes e. henne

4. b02'det tit Pat

'our table' 'your table' (du) _________________ _

b02'det va2't

'your table' (dere) _______________ _

b02'det de2'es

b02'det ditt

POSSESSIVE PRONOUN REVIEW

There is a special set of possessive pronouns in Norwegian which is used when an item is possessed by the subject of the sentence, and that subject is in the third person. (You recall the special reflexive pronoun seg, discussed on pp. 52-53.) The reflexive possessive pronouns (et pefteksivt eiendomspponomen) sin--si--sitt--sine are used whenever an item is owned by the subject of the sentence, which is in the third person. Depending on the subject, these reflexive possessives can mean 'his,' 'her(s),' 'its,' 'their(s).' The form of this pronoun must agree in gender and number with the possessed item(s), in just the same way that the forms min--mi--mitt-mine must agree with the possessed item. Pay attention to these sample sentences and their meanings (the subjects are underlined in all examples below): Pat skpivep tit fettepen sin. 'P!l is writing to his cousin.' Mapit pingep tit bapnet sitt. 'Marit is calling her child.' De tikep

a bes¢ke

stektningene sine. 'They like to visit their relatives.'

Now consider this English sentence: Olav gave Odd his book. We don't really know whose book Odd got: Olav's, Odd's, or someone else's. But the Norwegian sentence: otav gav Odd boka si tells us immediately that it is Olav's book, because si, the reflexive possessive pronoun can only be used when the owner is the subject of the sentence. On the other hand, the sentence: otav gav Odd boka hans can only mean that the book Odd got was not Olav's.

POSSESSIVE PRONOUN REVIEW Hints and Suggestions Remember that when the reflexive possessive is used, the subject of the sentence owns the object. Therefore, a reflexive possessive can never be used in the subject of the sentence. You cannot use a form of sin-rn sentences like: His brother lives here. Jens and his brother live here. You also cannot use a form of the reflexive possessive in sentences in which det is the subject (unless it clearly stands for same noun which is the owner of an item). Sentences like the following would never have a form of sin: Det Det

e~ e~

'It is her pencil.' 'They are their pictures.'

btyanten hennes. bitdene de~es.

When you are trying to decide if a reflexive pronoun (seg) or a reflexive possessive (sin, si, sitt, sine) should be used in a sentence, you must first know exactly what the entire subject of the sentence is. If the subject is the same person or thing as the object, and the subject is in the third person, you should use seg. If the subject is the owner of the item, and is in the third person, use the reflexive possessive, sin, si, sitt, or sine.

POSSESSIVE PRONOUN REVIEW COVeIL.thi6 c.otumn whil.e an./tweJc1.ng J

1. Underline the entire subject in these sentences: a. Harald is talking to his mother.

a. Hap"a"1.d

b. Harald and his mother are talking.

c. It is his mother.

b. Har-a1.d mot-'Jiep c. It

d. You are talking to your mother.

d. You

2. If you translated the sentences in 1.

into Norwegian, which of them would use the reflexive possessive sin? a.

2. on1.y a.

3. Can the reflexive possessive appear as

part of the subject? yes

3. no

4. What would 8i mean in English if you

translated these sentences:

a. Hun finner klokka si.

a. hep

b. Hans finner klokka si.

b. his

c. De finner klokka si.

c. theip

L~eren

finner klokka si.

e. Kari og Anna finner klokka si.

d. his e. theip

an"a

his

--------------------

TRETl'ENDE KAPITI'EL

TURIST I OSLO I • ER SUBSTANTIVENE 'EN', 'EI' ELLER 'ET'? SKRIV OGSA UBESTEMT FLERTALL FOR HVERT ORD:

o. 1. 2. 3.

4. 5. 6.

7. 8. 9.

10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18.

-en -ei

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

• 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

ubestemt f1erta11 penn

penner'

menneske barnebarn s~ster

bonde onke1 kusine fetter datter s~nn

far ord k10kke skje fabrikk vcere1se skrivebord ke1ner kone

Trettende kapitte1 II.

FYLL INN FORMENE SOM MANGLER: ENTALL Q~~§I~~I

______

en uke

~~~~~~~

______

FLERTALL Y§~~~~

ukel'

uken

________ ~~§~~~

ukene

--------------------------------------------------1.

et barn

1cereren

senger

arene

en nordmann

programmet

museer

d¢rene

10.

et teater

hote11et

ting

11. 90

Trettende kapittel

III.

HVA ER SP0RSMALET? STILL SP0RSMAL OM DEN UNDERSTREKEDE DELEN AV SVARET: Ask about the undepZined papt of the

ans~ep:

Hun reiser den 6. oktober. 1. __________________ 1

2. __________________ ?

Jeg sov bra, takk.

3. __________________ ?

Jens bor pa landet.

4. __________________ ?

Sonja er trettifem ar gamrnel.

5. __________________ ?

Jeg viI presentere Q!!y for deg. Solveig leser interessante

------------------ ?

b~ker.

7. __________________ ?

IV.

spiste vi til frokost.

Han holder gaffelen i venstre hand.

BRUK FLERTALL I SVARENE:

Jeg spiser et

r~dt

eple.

R¢de epZep spisep vi ogsa. 1. Jeg

bes~ker

et stort museum.

2. Jeg ser pa en interessant tinge 3. Jeg bruker et dyrt

kj~kkenbord.

4. Jeg har en fin penn. 5. Jeg bor pa et fullt hotell. 6. Jeg tar et bilde av en

h~y

bygning.

7. Jeg lager en fin statue av Karl Johan. 91

Trettende kapittel

BRUK ENTALL I SVARENE:

Bar du noen billige flagg? Jeg hap bape ett biZZig fZagg.

1. Ser du pI noen moderne bygninger? 2. Leser du noen lange b¢ker? 3. Spiser du noen saftige appelsiner? 4. Kjenner du noen hyggelige steder? 5. Gj¢r du noen imponerende ting? 6. Kj¢per du noen nye kj¢leskap? 7. GAr du i noen norske teatre?

VI.

SETT INN ADJEKTIV SOM PASSER. BRUK IKKE NOE ADJEKTIV MER ENN ~N GANG: FiZZ in fitting adjeotives. Do not use an adjeotive mope than onoe. 1. Vi har et

vcerelse p! et hotell.

2. Eplene er _______ og 3. Jeg mA kj¢pe en

blomst.

4. Vi sA et _______ skuespill i et teater. 5. AIle _______ kafeer er ______ _ 6. Oslo har to

torg.

7. En _______ bygning ligger ved siden av en _______ park. 92

biZZig deiZig dyp fapgepik fin fuZZ gp¢nn hvit h¢y intepessant Zang nopsk ny pOpuZ(2P pimeZig p¢d stop

Trettende kapittel

VII.

HVOR MANGE NORSKE ORD KAN DU FINNE? o v f e t t eCi: e i s e)r mid d a 9 b

k k e

k 1 e v k u e n e k i s d r s tel 1 e k j e n t e i a t d Y tid

q ear

n f j ¢ s p ¢ r r e r

9 t a r i mel i 9 e P s loddrett

vannrett

O. r-eise

vi 1,

FJORTENDE KAPI1TEL

MER OM OSLO II

FYLL INN ORDENE SOM MANGLER: et -----

stort

hus,

noen

1. (norsk)

bok,

_______ student,

sm¢rbr¢d, 2. (ny)

-----

_______ stuer,

slektninger park,

teater, ____________ tavle 3. (billig)

_~~ __

m¢bler,

fjernsyn, _______ seng,

4. (gr¢nn) ____ _

plante, klcer,

5. (kjent)

linjal

noen -----------

teppe skuespill,

kvinne,

lys, ____________ platespiller, bilder

sted, dagbok

spisestue,

6 • (moderne)

pcere,

Fjortende kapittel II.

SVAR SLIK pA SP0RSMALENE:

Var du der i gar? Nei~

men jeg gar dit nao

1. Var du nede i gar? 2. Var du oppe i gar? 3. Var du ute i gar?

4. Var du hjemme i gar? 5. Var du inne i gar?

6. Var du borte i gar? 7. Var du der inne i gar?

8. Var du der borte i gar? 9. Var du der nede i gar?

10. Var du der ute i gar?

Fjortende kapittel

III.

STRYK UT ORDENE SOM IKKE PASSER:

O. Vi 1iker

sitte ( der nede /

d~d

) ved havna.

1. Arbeider du ( der inne / dit inn ) ? 2. Vi pleier

sove ( her oppe / hit opp ) •

3. Han reiser ( borte /

b~rt

) i morgen.

4. ViI dere ta bussen ( hjemme / hjem ) ? 5. Bestefore1drene hans bor ( her ute / hit ut ) • 6. Vi 7.

rna

ikke gj¢re dette ( her nede / hit ned)

du skipet ( der borte / dit bort ) ?

8. Kan du komme 9.

her / hit ) et ¢yeblikk?

( Oer / Oit ) ska1 jeg sitte og lese avisen.

10. Har hun

v~rt

( hjemme / hjem ) he1e dagen?

11. Ligger papirene ( der / dit ) pa golvet? 12. Vi gikk ( inne / inn) i butikken.

•

Fjortende kapittel

IV.

SKRIV OM OG BRUK IMPERFEKTUM:

Vi har det hyggelig. Vi tar baten ut til Bygd¢y og ser oss omkring litt. Ute pa Bygd¢y er det mange mennesker og noen sier at aIle restaurantene er fulle. Vi sier at vi er sultne, men vi gar til Vikingskipmuseet for a se skipene. Vi bes¢ker ogsa noen andre museer. Vi kommer hjem seinere, spiser god mat og sover bra.

BRUK DISSE SUBSTANTIVENE MED ADJEKTIV, LAG SETNINGER:

jente /

skip / havn

spillemann / hardingfele

statue / teater

v~else

mat / kaf6

journalist / land

Ei pen jente

kl~

/ teppe

kj~pep

nye

kt~p.

Fjortende kapittel

VI.

SKRIV FERDIG DISSE SETNINGENE:

Hvorfor rna vi

bes¢ke fapfap i dag?

1. Nordmenn pleier a 2. I annen etasje 3. Presenter 4. I fjor 5. Norske hotelIer 6. Her nede ved havna 7. Turistene pa

Bygd~y

8. Nar skal du 9. Der borte

FEMTENDE KAPITTEL

MER OM MAT OG SPISESKlKKER 1 NORGE II

FYLL INN ORDENE SOM MANGLER:

ei 1.

-------

(tr~tt)

_______ menneske,

gutter, ____________ kelner 2. (morsom)

opplevelser,

jente,

_______

kveld, _______ by,

3. (liten)

_______ teatre, halv~y

slott,

4. (viktig) ____ _ mal tid,

kvinner, _______ stue, ____ _

5. (gammel) ____________ dagbok, universitet, 6.

(norsk)

-------

bunad

-------------

kaf~

br~dskive

101

gris _______ _______

nev~,

m~bler

~y,

lcerere, ____ _ 7. (annen)

bes~k

tre _______ teater,

----- -------

b~nder

Femtende kapitte1

(I.

FYLL INN ORDENE SOM MANGLER-- FORTSATT) 8. (su1ten) ____ _

hund,

katter,

ku, ____._ 9. (ny)

_~~

dyr _______

_________ ar, pu1t, ____ _

d~r

jobb,

10. (interessant)

----- -------

IIi

b~ker,

dansere ,

-----

kone,

------- museum

STRYK UT ORDET SOM IKKE PASSER:

Gr¢nnsaker (

/ vokser ) bra i Norge.

1. Hvor ( 1igger / 1egger ) Nationa1theatret? 2. Snart ma dere ( 1igge / 1egge ) dere. 3. Han ( sitter / setter ) i 1enesto1en. 4. P1eier du a ( 1igge / 1egge ) b¢kene pa senga? 5. Hvorfor ( sitter / setter ) Sigrid seg pi sofaen?

III.

SETT INN DET REFLEKSIVE PRONOMENET OM DEI TRENGES:

Add the

Vi sa

pefte~ive

--~!!!-

pponoun i f neoessapy:

omkring i sentrum.

1. Hun 1egger

------

avisen pa skrivebordet.

2. Jeg setter

-- ...---

ved kaffebordet.

3. Ase sitter

------ ved

kj~kkenbordet.

102

Femtende kapittel

IV.

SKRIV OM OG BRUK PERFEKTUM:

Jeg hadde noen interessante opplevelser. Jeg hap hatt no en intepessante oppZeveZsep f¢p.

1. Vi tok bussen dit ute 2. Gjestene hans kam pa bes¢k. 3. Du var ikke ute pa Bygd¢y. 4. Tor og Tore spiste gr¢nnsakene sine. 5. De bes¢kte he nne ikke. 6. Turistene gikk hele veien opp til toppen. 7. De kom dessverre ikke ned.

SETT INN PREPOSISJONENE SOM MANGLER: 1. Troms¢ ligger nord ______ Oslo. 2. Vi reiser til Sverige _____ julie 3. Kristine sa et skuespill _____ Ibsen. 4. Klokka er ti _____ elleve.

(10.50)

5. Han kommer _____ bes¢k _____ l¢rdag. 6. Mannen star _____ h¢yre _____ kona si. 7. AIle gjestene pleier

smake _____ desserten.

8. Barna har lyst _____ a lage middag. 9. Foreldrene har lyst _____ noe

drikke.

10. Porsyn dere _____ sausen! 11. Han har et fint

v~else

12. S¢sknene vare bor

hotellet. utlandet

103

Femtende kapittel

VI.

KRYSSORD

~12

10 11

1 .. 15

lTD

T7 18

20 22 ~

\LV'

Ts"

2 ..

23 IQQIi

~ 21

~33

27 28 31

3 .. 37

.. 3

38 3 9 .. 0 .. 1 ~

.. &

.. 7

"--

104

.. 5

'NV' ....

Femtende kapittel

LODDRETT (dolJ)n)

VANNRETT (aoposs) lmotsatt (opposite) av venstpe sfar og ____ _

2Vi tok bAten dit ut til

------

3Ta det med _ _ _ _ _ •e -I Norge spiste vi r~de, gr~nne og gule _____ • sJeg er forsynt. Jeg er

7motsatt av nede 'Til dessert har jeg lyst pA _____ •

------

10presens av skuZZe 12Julius Cesar kunne ikke snakke norsk. Han kunne snakke • lSEn er en mann som har gJester pA bes~k hos seg. l-infinitiv av gikk 16s~steren til mor eller far 1'motsatt av hep 20s~nnen til broren eller

6Han pleier A f~r han kommer.----8Jeg viI ha et sm~rbr~d. ----llimperfektum av kan lSoet er tolv mAneder i et • 17Kaffe eller _____ ? 18Adam var gift med -----21I Norge bruker vi kroner

s~steren

og _____ e

22infinitiv av sa 2SJeg skal _____ mange penger fra bestemoren min. 26 ku 27 legger du deg? Jeg ---Iegger meg kl. 10. 29motsatt av stopt SlMange vet om hotellet. Oet er et hotell. 33 motsatt av inn S-Oet du sa var riktig. OU hadde • 36 mo tsatt av sf/Jp 37 _____ pere

22Vi har lyst til A spise. Vi er • A lere aIle 2_0e t er ordene:--2Smotsatt av ute 28 8 (grunntall) 30Noen som bes~ker et annet sted er en • 32presens av a v~pe 35 10 (grunntall) 39Vi kom for _____ spise. -oLiker han! mange penger nAr-han-arbeider? -12 (grunntall) -3Smil _____ gjestene!

38 partisipp av a ga _2Jeg tar et sm~rbr~d med skinke og _____ • --Jeg arbeider. en _____ e

_Smotsatt av fopan

Jeg har

-610. (ordenstall)

_7 Jeg er mett. Jeg har spist _____ •

lOS

SEKSTENDE KAPI1TEL

TURIST I BERGEN I • BRUK RIKTIG FORM AV 'GOD' OG 'LITEN' I SVARENE:

Hvordan er blyanten? Det er en god, men Ziten bZyant.

1. Hvordan er eplet? 2. Hvordan er klcerne? 3. Hvordan er kommoden?

4. Hvordan er bildet? 5. Hvordan er boka? 6. Hvordan er veggmaleriene?

I I • BRUK BESTEMT FORM AV SUBSTANTIVENE:

Byen er store Jeg ser den store byen.

1. Lampa er r¢d. 2. Skipet er fint.

3. Barna er tr¢tte. 4. B¢kene er nye. 5. Bildet er pent.

6. Kafeen er full. 107

Sekstende kapittel

III.

SKRIV OM MED FLERTALL:

BAten er tysk. AZZe batene ep tyske.

1. Fiskeren er sulten. 2. Dagen er grA. 3. Bergenseren er morsom. 4. Botellet er dyrt. 5. Skipet er gammelt. 6. Gata er vakker. 7. Boka er interessante

IV.

SKRIV OM OG BRUK RIKTIG FORM AV 'LITEN':

Jeg liker store hus. Jeg Zikep ikke sma hus.

1. T.V.-stua er store 2. Vi reiser med det store toget. 3. Vi ville kj¢pe en stor fabrikk. 4. Vi sA den store parken og de store kafeene. 5. Bun spiste et stort eple.

108

Sekstende kapittel

SKRIV OM OG BRUK IMPERFEKTUM: Jeg ma fortelle deg det! Jeg ser noe morsomt der borte. Det er et stort vikingskip som jeg viI se litt bedre pa. Det har et rart dragehode og ser ut som et stort gammelt dyr. Jeg gar opp til skipet. Det star en gammel mann ved skipet, og han sier at bestemoren hans er der inne. Han far ikke snakke med henne. Jeg har lyst til a ga, men jeg tar allikevel et bilde. ViI bestemoren til den gamle mannen komme ut? Spiser hun og sover hun inne i skipet? Skriver hun ei lang bok, kanskje?

VI.

BRUK RIKTIGE EIENDOMSUTTRYKK:

Jeg kj~per en gard. Hvop ep gapden din? o. L~eren kj~per el hytte. Hvop ep hytta til lrepepen? 1. Hun kj¢per noen b¢ker. 2. Dere

kj~per

en bat.

3. Ingrid kj¢per et dragehode. 4. De kj¢per et hus. 109

Sekstende kapittel

VII.

SKRIV SETNINGENE FERDIG: 1. Bergen er en star by sam

-------------------------- •

2. Jeg ser en mann der borte sam 3. Folk sam kommer fra Norge

VIII.

----------------------

_________________________ e

SVAR SLIK pA SP0RSMALENE:

Ser du den store baten? Ja~

den ep meget stoP.

1. Ser du det

treet?

gr~nne

2. Ser du den rare stua? 3. Ser du det

h~ye

fjellet?

4. Ser du den vakre brygga? 5. Ser du det gamle slottet?

IX.

BRUK EIENDOMSUTRYKK BADE MED OG UTEN ADJEKTIV:

Jeg har et hus.

Jeg har et

Det ep huset mitt.

r~dt

hus.

Det ep det p¢de huset mitt.

1. Hun har en avis.

Hun har en norsk avis.

2. Vi har noen radioer.

Vi har noen dyre radioer.

3. Han har en linjal.

Han har en lang linjal.

4. Olsen har en gard.

Olsen har en liten gard. 110

ADJECTIVE REVIEW

Adjectives (et adjektiv) are words which modify nouns. They can describe, define, or tell us something more about the noun. Words like 'big,' 'juicy,' and 'delicious' are adjectives. In English, an adjective has the same form regardless of which noun it modifies. There is no difference for singular or plural, indefinite or definite nouns. In Norwegian, adjectives are said to "agree" with the noun. Most adjectives have several forms. The proper choice of form depends on the noun's gender, number, and whe"ther the noun is definite or indefinite. The dictionary form or base form of an adjective is the form used to modify indefinite singular en nouns. For most adjectives, the other forms are composed of the base form plus an ending. We will look first at adjectives which follow the most general pattern, then at the adjectives which follow other patterns .. Adjectives in this first and most regular group have three different forms. As mentioned above, the dictionary form is used to modify indefinite singular en nouns: en god bZyant. The same form is also used to modify singular, indefinite ei nouns: ei god bok. There are only two adjectives (which we will deal with later) which have separate forms for en and ei nouns. The second form for these regular adjectives is used for modifying indefinite singular et nouns. This form is composed of the base form plus -t: et godt hus. Adjectives which modify indefinite plural nouns add an -e to the base form of the adjective. The gender of the noun is not relevant in forming the adjective in the plural: gode bZyantergo de b¢kergode hus. The three forms of an adjective used to modify indefinite nouns are: 1. base form, used for indefinite singular PEN en and ei nouns 2. base form + t, used for indefinite PENT singular et nouns 3. base form + e, used for all indefinite PENE plural nouns 111

ADJECTIVE REVIEW

These indefinite forms which we have been lookinq at are used when the adjective plus noun fo~ one unit, like et godt hus. They are also used when the noun and adjective are joined throuqh a linkinq verb. In sentences like Buset eZ' godt the adjective is used predicatively. Here, the adjective is introducinq new information about the noun, not just describinq it, as in et godt hus. Even thouqh huset in the sentence above is definite, we use the indefinite form of the adjective, godt. After the review questions on the next paqe, we will turn our attention to adjectives which are used to modify definite nouns. In other words, we know how to say 'a pretty flower' and now we want to say 'the pretty flower.' The form of the adjective is quite simple, as we will see, but the structure of the adjective + noun phrase needs closer scrutiny.

112

ADJECTIVE REVIEW

1. Which of the following words are not adjectives? boat however tall oh! 2. Since the noun will determine which form of an adjective must be used, let's look at the relevant aspects of some nouns. Mark all appropriate circles: en ei et sing pI indef def a.fjernsynet: 0 () 000 0 0 b.d~trene:

0 0 0 0 0 0 stue: 0 0 0

0 0 0

c.bilder: d.ei

0 0 0

COVelL tki6 column whi.le. an.swe,Wrg!

not adjectives: boat h074eveze oh!

e e e n "Z- t

s p g t

"Z-

n e d

00. • 0 0 • 00 a • a • 00. o • • 0 o• 0 • 0 • a

3. The dictionary form for 'expensive'

is dyr. Bow do you say 'an expensive hotel'?

et dyz-t hotett

'an expensive lamp'?

e"Z- dyz- tampe

'expensive tables'?

dyzee boz-d

'expensive buildings'?

dyz-e bygningeze

'an expensive building'?

en dyze bygning

" "

4. What does fulle qater mean? et fint bilde? -

futt stzeeets a fine pictuz-e a J4hite dooz-

h~ye

fjell?

high mountains

5. Since fjell has the same form in both singular and plural, how could you decide which to use in the translation of h~ye fjell, above?

113

-e i.n h¢ye indicates that it is modifying a ptuz-at noun

ADJECTIVE REVIEW Except in the rarest of cases, the form of an adjective that modifies a definite noun is identical to the form of the adjective that modifies an indefinite plural noun. You will recall that for the regularly formed adjectives we have been looking at, the plural form of the adjective has an -e added to the base form. Thus the form gode would be used for both plural indefinite nouns and for all definite nouns. As you know, nouns form their definite singular and plural forms by adding suffixes in Norwegian: bygningen 'the building' df/)'Z'a 'the door' ep Z,e t 'the apple' pln'e~ 'the pears.' When these nouns are modified by adjectives, an "extra" definite article is added as a free-standing definite article before the adjective. Den is used for en and ei singular nouns, det for singular et nouns, and de for all plural nouns: den stotte bygningen 'the big building' den sto:re d¢":ra 'the big door' ait sto:re epz,et 'the big apple' sto:re pln'ene 'the big pears.'

ae-

These free-standing definite articles are used only when there is an adjective present. Some students tend to forget that nouns in the definite without adjectives do not use the "extra" definite article. --You may find it helpful to think of these three components when you form an adjective + definite noun phrase: 1. the free-standing definite article (den~ det or de), 2. the adjective, formed in most cases by adding -e to the base form, and 3. the noun in the definite, with its normal definite suffix (-en~ -a~ -et~ or -ene).

114

ADJECTIVE REVIEW 1. Let's review the suffixed endings used to form definite nouns: How do you say 'the house'?

huset

'the houses'?

husene

'the boat'?

bdten

'thf\ boats'?

bdtene

'the pear'? 2. Add the proper endings to these adjectives: pen___ va!relser

-e

h¢y ___ bygninger

-e

popul~___

steder

-e

In general, adjectives modifying plural nouns add what to their base forms? 3. How do you say 'a big house'?

-e

et stopt hus

'the big house'?

det stope huset

'the big houses'?

de stope husene

'the houses'?

husene

(If you were tempted to use two Norwegian words for 'the houses,' you have begun to translate word-for-word. Re-read the sections about definite noun formation in the noun review chapter, and on the previous page.) 4. Fill in the missing parts to these adjective + definite noun phrases: I. den

II. r¢d__

III. eplet

fargerik __ blomst dyr __

I. II. det -e

---

hotellene

115

-e de

-e

III. -en

ADJECTIVE REVIEW Several spelling conventions affect the forms of a few plural and definite adjectives. (A later review chapter will take up these spelling conventions in more detail.) Note that in these adjectives, the plurals and definites are slightly irregular: en mopsom mann 'an amusing man' mopsomme menn 'amusing men.' The m is doubled before adding the regular ending -e. Adjectives like suZten show the following irregularity: en suZten tupist 'a hungry tourist' suZtne tupistep 'hungry tourists.' In sultne, the unstressed -e from the base form sulten is dropped when the ending -e is added. The same loss of unstressed -e occurs in: en vakkep dag 'a beautiful day' den vakpe dagen 'the beautiful day.' In this case (as in gammel - gamle) one of the double consonants is also dropped from the base form. Up to this point in this chapter, we have been talking about adjectives which have three different forms. Now we look at the remaining types of adjectives. Most of them have fewer than three forms (because several functions share a single form). But we'll begin with two adjectives which have more than three forms. The adjective which means 'little' has five (count 'em) different forms, and therefore requires special attention: liten modifies indefinite singular en nouns, n .. ei", lita .. .. et", lite " lille all definite singular nouns, and all plural nouns (definite and indefinite). sma

. .. ..

Compare the forms used en Ziten gutt ei lita jente et lite barn den lille gutten den Zille jenta det Zille barnet gutter sma• de sma jentene sma barn de sma barna

in these phrases: 'a little boy' 'a little girl' 'a little child' 'the little boy' 'the little girl' 'the little child' 'little boys' 'the little girls' 'little children' 'the little children'

116

ADJECTIVE REVIEW

What type(s) of noun can these adjectives modify? en ei et sg pI ind def 1. h~yt 0 0 0 0 0 2. r~d

3. dyre

A. B.

0 0 0 0 0 0 0 0 0

o o o o

0 I 0

o o o o

0 0 I

4. Do you have to know the gender of a

noun to form an adjective which modifies it in the plural? YES

e e e nit

s p g t

i d n e

00110 11010 10 11101 II 1111101

zeegutal' adjectives add -e to the base fOl'm fol' ptuzeats

No~

5. What type of noun can these forms of

liten modify? en ei et lite lita smA liten lille

sg pl

00000 00000 o0 0 0 0 o0 0 0 0 o0 0 0 0

ind def

00 00 o 0 o 0 o 0

6. How do you say 'a little school'?

e e e nit

s p g t

i d n e

00110 010 10 10 11101 II 1001010 1111001 en titen skote

'the little apples'?

'little apples'?

sm~

'the little clock'?

den title klokka

'a little island'?

ei lita tJy

'a little cafe'?

en Ziten kaf4

'the little prince'?

den tille pl'insen

sm~

eptene

epteze

7. How do you spell the plural form for

gamZe

8. How do you spell the definite form for morsom?

mOl'somme

gammel?

117

ADJECTIVE REVIEW The adjective annen has four forms. Like titen~ it has distinct forms for indefinite singular en and ei nouns. But unlike titen, the form for the plural is identical to the form for the definite: 'another boy' en annen gutt ei anna jente 'another girl' et annet bapn 'another child' andpe guttep 'other boys' den andpe jenta 'the other girl' de andpe bal'na 'the other children.' Now we'll turn our attention to adjectives which have fewer than three forms. Many adjectives end in -ig or in -tig. These adjectives have only two forms. The base form is used to modify all indefinite singular nouns. There is not the usual distinction between the form for en and ei nouns, on the one hand, and et nouns on the other. No -t is added to the base form when -ig or -tig adjectives modify et nouns: en hyggetig gutt 'a pleasant boy' ei hyggetig jente 'a pleasant girl' et hyggetig bal'n 'a pleasant child.' The form for the plural and definite follows the general pattern we discussed previously: hyggetige guttep 'pleasant boys' den hyggetige jenta 'the pleasant girl' de hyggetige bal'na 'the pleasant children.' Most adjectives which end in -sk ao not add a - t to the base form when they modify indefinite singular et nouns. There are, however, some -s k adj ectives which do add the regular -t. Here is the rule to determine whether or not a -t should be added: Do not add - t when: 1. the adjective describes a nationality or 2. the adjective has more than one syllable. Adjectives whose base forms are regular: en hvit bygning ei hvit tampe et hvitt teppe hvite veggel' den hvite btomsten

end in a - t preceded by a vowel 'a white building' 'a white lamp' 'a white rug' 'white walls' 'the white flower.'

But Norwegian avoids three consonants in a row, whenever possible. So if the base form of an adjective ends in a -t which is preceded by a consonant, no new -t is added when the adjective modifies an indefinite singular et noun: 118

ADJECTIVE REVIEW

en tp¢tt gutt 'a tired boy' ei tp¢tt jente 'a tired girl' et tp¢tt bapn 'a tired child.' There is no problem with adding the usual -e when the adjective modifies plural or definite nouns: tp¢tte guttep 'tired boys' den tp¢tte jenta 'the tired girl' de tp¢tte bapna 'the tired children.' Adjectives which end in a stressed vowel require a little attention. They all add -tt instead of just a single -t when they modify indefinite singular et nouns: et nytt hUB 'a new house' 'a blue flag.' et bZatt fZagg But some don't add the regular -e for the plural and definite form, while others do: nye kZ~p 'new clothes' bZa kZ~p 'blue clothes' den gpa byen 'the gray city.' It is easier to memorize the forms for the few adjectives like this rather than try to find well-defined rules to predict which take -e and which don't. We'll end this review chapter by mentioning several adjectives (imponepende~ BtiZZe~ and modepne) which have only one form. These invariable adjectives all end in an unstressed -e, and the base form can modify all genders, definite and indefinite, singular and plural: en imponepende gutt 'an impressive boy' ei imponepende jente 'an impressive girl' et imponepende bapn 'an impressive child' imponepende guttep 'impressive boys' den imponepende jenta 'the impressive girl' de imponepende bapna 'the impressive children.'

119

ADJECTIVE REVIEW 1. How do you say 'another book'?

ei. anna bok

'another hotel'?

et annet hoteZZ

'other theaters'?

andzoe teatzoe

'the other hotel'?

det andzoe hoteZZet

2. Add all necessary endings to these adjectives: en deilig__ dag den rimelig__ kafeen et saftig__ eple et gul__ eple den billig__ lampa et lat barn (a lazy child) et s~t__ eple (a sweet apple) et kjent__ bilde den ny__ stolen et ny __ stabbur 3. As a general review of adjective agreement, fill in the missing endings: sterk__ mennesker et tysk__ tog den amerikansk__ turisten et flott stykke ei stor __ ~y de tr~tt __ b~ndene ny __ steder et billig__ land et moderne__ kj~kken deilig__ erter de h~y __ tarnene det norsk__ folket et pen__ fjell

(no endi.ng) -e

-t -e

-t -t

-e -tt

-e -e

121

-e -e

-e -e -e

-t

--------------------

SYTIENDE KAPI'ITEL

TIDENGAR I.

SKRIV SETNINGENE SOM MANGLER:

ViE sni11!

Mci j eg Vl2r'e snil:l,?

fJeg Val'"

snitt i

gciP.

----------------------------------~--------------------------------------------------------------------------------

1. Sov!

Ma jeg spise det?

Jeg sa pa dem i gar.

Bes~k

farfar!

Ma jeg besti11e det?

Jeg gikk dit i gar.

7. Skriv 1eksene!

Ma jeg sta der?

Jeg tok dem dit i gar.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------123

Syttende kapittel

I I • BRUK SLIKE EIENDOMSUTTRYKK I

SP~RSMALENE:

Det er huset mitt. Sa du at det vap ditt hus? o. Det er den r~de linjalen til Per. Sa du at det vap Peps pf/Jde ZinjaZ? 1. Det er lampa hennes. 2. Det er de store eggene til lcereren. 3. Det er det fargerike flagget mitt.

4. Det er stedet vart.

Det er den vakre bunaden deres.

6. Det er eplene dine.

III.

VELG RIKTIG UTTRYKK ELLER SETNING: a 1. I dag er det

s~ndag.

Det var fredag:

a) i to dager. b) om to dager. c) for to dager. d) for to dager siden. 2. Det er juni na. Dere kommer i august. Dere kommer: a) i to maneder. b) pa to maneder. c) om to maneder. d) for to mlneder siden. 3. Na er klokka ti. Vi sa dem klokka fern og har ikke sett dem siden. Vi har ikke sett dem: a) i fern timer. b) pa fem timer. c) for fern timer. d) om fern timer.

124

0 0 0 0

Syttende kapittel

-------------------(II I I

VELG RIKTIG UTTRYKK ELLER SETNING--FORTSATT) 4. Han har god tid. a) Han har det hyggelig. b) Han rna skynde seg. c) Han kommer tidsnok. d) Han kommer for seint.

0 0 0 0

5. De gikk i land da:

a) de tok bussen til farfars gard. b) de reiste fra Norge til Amerika. c) de tok en lang tur i Nordmarka. d) baten deres kom til brygga.

0 0 0 0

6. De matte skynde seg av og til.

a) De hadde darlig tid noen ganger. b) De kommer aldri for seint. c) De skal skynde seg til bussen. d) Vertinnen sender potetene til gjestene og de forsyner seg.

IV.

0 0 0 0

SKRIV OM OG BRUK PRESENS:

Han sa pa kartet sitt. Han sep

pa kaptet sitt.

1. Solgte de fisken pa torget? 2. Hun matte reise

b~rt.

3. Dere forsynte dere av vinen. 4. Sov du godt? 5. Olav begynte allerede klokka fern. 6. De satte seg ved kj¢kkenbordet.

7. Nordmannen ville skynde seg hjem. 8. "Visste du hvorfor du gjorde det?" spurte faren.

125

Syttende kapittel

STRYK UT ORDENE ELLER UTTRYKKENE SOM IKKE PASSER: 1. Vi tok ( bAde /

b~e

) tog og buss.

2. Hun ringte til noen venner ( at / som ) hun kjente. 3. Odd

h~rte

4. Jeg

kj~per

pA musikken ( i / for ) fern timer. et nytt hus ( i Ar / i fjor ).

5. Dere har ikke tjent mange penger ( i / pA ) mange uker. 6. Anna leste hele boka ( ut / ute ) i parken. 7. Han har alltid paraplyen med seg ( nAr / da ) han er her. 8. Jeg lAnte boka hans og ( sA / da ) leste jeg den. 9. De pleier A lese leksene sine ( om / i ) ettermiddagen. 10. Jens stod opp tidlig ( i morges / i morgen ). 11. Han viste henne ( hele / alle / all / alt ) gArden sin. 12. Hvor mange ( tider / ganger / timer ) har jeg sagt det?

VI.

SKRIV SETNINGENE FERDIG OG OVERSETT TIL ENGELSK: 1. Vi sang da ________________________________________ e (engelsk) _________________________________________ e

F~rst

__________________ og sA ____________________ •

(engelsk)

----------------------------------------- •

3. Jeg liker A (engelsk) 4. Da solgte (engelsk)

nAr

_________________ e

----------------------------------------- • _________________________________________ e

----------------------------------------- •

5. I morgen tidlig ___________________________________ • (engelsk)

_________________________________________ e

126

SPELLING CONVENTIONS In this chapter, we will look at several general conventions of Norwegian spelling, and see how they affect the forms of nouns, verbs, adjectives, and adverbs. We have quite a few spelling conventions in English. They don't apply just to one class of words, but wherever a relevant situation occurs. For example, a y at the end of an English word becomes an i when we add endings: fly flies happy happiness pretty prettier Exceptions like monkeys and ftying are explained by further refinements of the spelling convention. Another convention in English causes us to double a consonant at the end of a word with a short vowel when we add certain endings: run running quit quitter quiz quizzes Let's start with a simple Norwegian spelling convention and see how it is applied to several different word classes:

§l.

WORDS NEVER END IN A DOUBLE M.

Compare the forms of these words in Norwegian: noun

et rOm rommet

verb

kom l komme

'come' (imperative), 'came' 'to come'

adj.

morsom morSOmme

'amusing' (indef. sg. en and ei form) 'amusing' (def. and plural form)

adv.

hjem hjemme

'home' (motion) 'home' (location)

'a room' 'the room'

In the second word of each pair in these examples, the m is not the final letter. A double m is therefore permitted. The double consonant shows that the preceding vowel is short. But as the next noun demonstrates, final m does not always follow a short vowel. When the vowel is long, the m is never double: et problem 'a problem' problemet 'the problem'

127

SPELLING CONVENTIONS Another spelling convention with widespread effect is this:

§2. WHENEVER POSSIBLE, THREE CONSONANTS IN A ROW ARE AVOIDED.

Even though there are many exceptions to this convention (see below), it can be helpful in explaining and remembering the spelling of a number of words. For example, you know that sometimes consonants are dropped from adjectives and weak verbs when endings are added. Here are some examples of how this convention applies to adjectives: en gr~nn park et gr~nt tre (loss of one n to avoid three consonants) This convention also explains why the adjective kjent does not add another -t when it modifies et nouns: en kjent mann et kjent hotell. Since the adjective already ends in a t and adding another t would create a combination of three consonants, the single form kjent serves with all singular indefinite nouns. In the class of weak verbs which add -te and -t to form the imperfect and perfect tenses, there are several verbs with the double consonants ZZ, mm, and nne When these endings are added, one of these consonants is dropped, avoiding three consonants in a row: ! kaZZe 'to call' kaZte 'called' har kaZt 'have called' ! glemme glemte har glemt

'to forget' 'forgot' 'have forgotten'

! begynne begynte har begynt

'to begin' 'began' 'have begun'

Exceptions to this spelling convention fall into several groups: compound words: friluftskaf§, gr~nnsaker combinations with s: no~sk, skj~nne, venst~e, gutts combinations with n: sendte, ringte, tenkte -t endings on adjectives: va~mt combinations to avoid confusion between words: visst 'known' (from! vite) vist 'shown' (from I vise) fuZZt 'full' (from full) fult 'sly' (from ful) 128

SPELLING CONVENTIONS The third spelling convention deals with nouns and adjectives whose base forms end in -el, -en I and -ep.

§3. THE

E IN =EL, =Ea, AND =fa IS OFTEN DROPPED WHEN AN ENDING WITH AN ~ IS ADDED.

Study the forms of these nouns en nouns en onkel onkelen onkler onklene

et nouns

carefully: 'an uncle' 'the uncle' 'uncles' 'the uncles'

en vinter vinteren vintrer vintrene

'a winter' 'the winter' 'winters' 'the winters'

e retained e dropped e

et teater teatret teatre teatrene

'a theater' base form 'the theater' e dropped 'theaters' e 'the theaters'e

base form e retained e dropped

base form

For en plural For et as the

nouns, this spelling convention applies only to the forms (e.g. loss of the e in onklep and onklene). nouns, it can apply to definite singular forms as well plural forms (e.g. loss of e in teatpet, teatpe, and teatpene). Several special cases of plural formation for nouns which end in -ep will be taken up in the review chapter on irregular noun plurals (pp.138-139).

Adjectives are also affected by this spelling sulten indef. sg. en and ei nouns su1tent indef. sg. et nouns su1tne plural and def. nouns

convention: base form e retained e dropped

Adding the unstressed e ending for the plural and definite form causes the loss of the e from the base form. Adding the endings for comparative and superlative also causes a similar loss of e: sulten positive base form su1tnere e dropped comparative sultnest superlative e

Now let's look at the forms of the adjective gammet: gamme1 indef. sg. en and ei nouns gammelt indef. sg. et nouns plural and definite nouns gam1e The form gamte shows the effects of two spelling conventions, in the following order: §3. loss of e in an et adjective when ending is added, §2. loss of consonant m to avoid three consonants in a row. 129

SPELLING CONVENTIONS We'll end this chapter with a short note about stressed and unstressed final e in nouns. First, compare the following forms carefully: en kaf4 en skje en skole skjeen kafeen skolen kafeer skjeer skoler kafeene skolene skjeene In nouns which end in an unstressed e (like en skoZe), the endings which are added (-n~ -p~ -ne) do not add another e. Thus skoZen has only one e. Nouns which end in a stressed e, however, take the full endings (-en~ -ep~ -ene). One syllable nouns (like en skje) do not require an accent mark, since the only vowel in the word must be stressed. In words with more than one syllable (like en kaf4) , the accent mark in the indefinite singular tells us that the e is stressed. The other forms do not need the accent mark, since the double e reminds us that the first e is stressed.

130

COVelL

SPELLING CONVENTIONS

while

J:h1A c.o.f.wnn ~welLi.ng!

1. The noun et program has a short a before the m. HOw do you write 'the program'? program!!1.et

2. If

~ langsomt ar means 'a slow year,' how would you write 'slow years'?

3. A glemme means 'to forget.' the imperative form?

What is

gZem!

_________________ e

sykdom (with short 2) means 'a disease.' How do you write 'the diseases'?

5. En snill kvinne means 'a kind woman.' --How do you write 'a kind child'? et sniZt barn

6. Write the imperfect forms for these verbs: a skj¢nne

skjf/mte

a bestille

bestiZte

a bestemme

bestemte

7. En vakker dag means 'a beautiful day.' --How do you write 'beautiful days'? vakre dager

'a beautiful child'? et vakkert barn

8. En htmmel means 'a sky.' --write 'the sky'?

How do you himmeZen

Does that form lose its e?

YES

How do you write 'skies' and 'the skies'?

himZer~

Do those forms lose their e's? YES

him7,ene yes

9. Is the final e stressed in en YES How do you write 'entries'?

entr~?

------------

131

yes entreer

--------------------

ATfENDE KAPITTEL

SKOLELWET I NORGE I.

SKRIV OM OG BRUK IMPERFEKTUM:

Vi bruker lang tid pA A Vi bpukte tang tid

gj~re

leksene ferdig.

pa a gj¢pe teksene fepdig.

1. Dere gAr lange turer i Nordmarka. 2. Vi synger he Ie tiden. 3. SeIger hun aIle 4. Hvorfor

gj~r

b~kene

sine?

han sA mye?

5. Olsen vet det ikke. 6. Det blir kaldt pA tirsdag. 7. De drikker litt

og splser

p~lser.

8. Tar du kartet med deg?

II.

SETT INN PILER MELLOM FORMENE SaM H0RER SAMMEN:

A sPise~drikke~Pist~drukket A drikke spiser rakk spist

1. A si

sier ser

sA sa

sagt sett

gir gar

gikk gav

gAtt gitt

A vise

vet viser

viste visste

visst vist

4. A vcere A vare

varer er

var varte

vart

A se 2.

a gA A gi

3. A vite

133

vcert

Attende kapittel

II I.

BRUK PERFEKTUM I SVARENE:

Jeg gleder meg til

a spise.

Men hap du ikke aZZepede spist?

1. Jeg gleder meg til a bli lcerer. 0

2. Jeg gleder meg til a synge sanger.

3. Jeg gleder meg til a drikke vinen. 0

4. Jeg gleder meg til a begynne a lese boka. 5. Jeg gleder meg til a

gj~re

det.

6. Jeg gleder meg til a sp¢rre ham.

7. Jeg gleder meg til a reise meg fra bordet. 0

IV.

BRUK 'EGEN', 'EGET' ELLER 'EGNE' I SVARENE:

Har du et Ja~

sovev~relse?

jeg hap mitt eget

1. Har han en lenestol? 2. Har dere noen flagg?

3. Har jeg et sted abo? 4. Har de en gard? 5. Har vi noen ski? 6. Har {l}yvind ei klokke? 7. Har barna et hus?

134

sovev~peZse.

Attende kapitte1

-------------------V.

HVILKE KLASSER H0RER DISSE VERBENE TIL? I

-te!:-t

o. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

10.

VI.

a spise abo a servere a vente a eie a dekke a f~le a bruke A banke a pr~ve a reise

•

-et!:-et

III

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

-dde!:-dd

-de£-d

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

BRUK RIKTIGE TIDSUTTRYKK: KLOKKA FEM. 1. Han sku11e komme

to timer.

2. Han har ikke kommet enna. kommet ______

time

Han sku11e ha

_______ e

3. Han skulle ha v~rt her fire timer hvis han virke1ig hadde-kommet k10kka feme

135

IRREGULAR NOUN PLURALS You have seen a number of nouns which do not form their plurals according to the general pattern. (See the noun review chapter (pp.23-2S) for an overview of the general pattern.) In this review chapter, we will consider the following types of irregul~r plural formation: 1. Internal vowel change 2. Anomalous endings 3. Family terms. Irregular forms must be memorized. Generally, there is nothing in their form or meaning which signals that they are irregular. 1. INTERNAL VOWEL CHANGE

In English, we have several common nouns which form their plurals by changing their internal vowels: a foot a tooth a mouse a man feet teeth mice men In Norwegian, the same type of change takes place, occasionally i~ words which are related to the English ones. Usually the plural endings -e~ (for indefinite) and -ene (for definit~are added to the new stem. We have seen several nouns which have a in the stem of the singular and e in the plural: ei tann 'a tooth' en natt 'a night' tenner 'teeth' netter 'nights' One other common noun follows this pattern, but it does not add the expected -e~ in the indefinite plural: menn en mann 'a man' 'men' 'the man' mennene mannen 'the men'

The Norwegian word for 'book' has an internal vowel change: ei bok 'a book' b¢ker' books' boka 'the book' b¢ kene 'the books' Here, 0 in the singular alternates with ¢ in the plural. En bonde shares the same vowel alternation. We've seen two nouns which change e in the singular to ~ in the plural. These words, et t~e and et kne also have unexpected endings. Study the forms for et t~e closely: et tre • a tree' tr<2~' trees' treet 'the tree' tr~~ne 'the trees' Note that here in the indefinite plural, we do not find the ,usual -- ending, and in the definite plural, we do not find -ene.

137

IRREGULAR NOUN PLURALS 2. ANOMALOUS ENDINGS In the preceding section, we discussed two nouns with anomalous endings:menndoes not add -ep in the indefinite plural, and tp~p has an unexpected -p and tp~pne does not use -ene in the definite plural. Now we will look at several more nouns with unusual plural endings. Some of these nouns add endings when we don't .expect them; some do not add endings when we do expect them; others add endings, but not the endings we'd expect. Such is life. The first noun we'll consider here is et sted 'a place.' Most one syllable et nouns do not take an ending to form the indefinite plural (for example et hus~ mange hus__ ). But et sted does: et sted 'a place' stedep' places' stedet 'the place' stedene' the places' So we could say that et sted behaves like an en or ei noun in the indefinite plural. Now we'll look at several en and ei nouns which behave like one syllable et nouns in the indefinite plural: en ting 'a thing' en sko 'a shoe' tingen 'the thing' skoen 'the shoe' ting 'things' sko 'shoes' tingene 'the things' skoene 'the shoes' ei ski 'a ski' en ¢re 'an ¢re' skia 'the ski' ¢ren 'the ¢re' ski 'skis' ¢re '¢re' skierie' 'the skis' 'the ¢re' ¢re~ Since these nouns do not follow the regular patterns, you must memorize their forms. Now we'll consider a group of en nouns which have base forms ending in -e~. Rather than adding another -ep to the base to form the indefinite plural, these nouns add just -e: en lcerer 'a teacher' I cerer en 'the teacher' lcerere 'teachers' lcererne 'the teachers' en amerikaner 'an American' amerikaneren 'the American' amerikanere 'Americans' amerikanerne 'the Americans' Note that these nouns have an anomalous definite plural ending also: They add -ne, and not -ene. This class of nouns contains mostly names of occupations and names of people coming from countries and cities. The noun en gensep 'a sweater' falls into this class also. 138

IRREGULAR NOUN PLURALS

There is another class of -ep nouns which is also irregular: et nouns which end in -ep add only -e to form the indefinite plural (like the en nouns mentioned above). But these et nouns drop the unstressed e from the base form's -ep when endings are added. (Compare these forms to the discussion on page 129 about the loss of e in words ending in -eZ,-en, and -ep.) 'theaters' teatre et teater 'a theater' teatrene teatret 'the theater' 'the theaters' En nouns which are not names of professions, nationalities, or sweaters, add the normal -ep ending to nouns with base forms ending in -ep. But before adding the plural ending, they drop the base form's unstressed e: vintrep en vinter 'winters' 'a winter' vinteren 'the winter' vintrene 'the winters'

Another anomalous plural form you have seen is the definite form for et bapn. While all other definite plurals end in -(e)ne, et bapn adds -a: et barn 'a child' barn 'children' barnet 'the child' barna 'the children' Several other monosyllabic et nouns may also use this ending, like beina 'the bones, the legs.' Finally, we come to a class of et nouns which have a Latin origin, and end in -um in the base form. These nouns drop the um before adding the normal endings for definite singular, and indefinite and definite plural: et museum 'a museum' et sentrum 'a center' museet 'the museum' sentret 'the center' museer 'museums' sentrer 'centers' museene 'the museums' sentrene 'the centers ,. 3. FAMILY TERMS

Several of the nouns which describe family relationships have irregular plurals, so we will look at them here. For some, you will see not just how these forms are irregular, but also how they qot to be that way. Let's start by mentioning the family terms which follow the regular patterns in forming plurals: en tante 'an aunt,' en niese 'a niece,' en nev¢ 'a nephew,' en kusine 'a female cousin,' and en s¢nn 'a son.' All of these nouns add -(e)p to form the indefinite plural, and -(e)ne to form the definite plural. En fettep 'a male cousin' follows the pattern for -ep: nouns of the occupation and nationality type (presented on p.l38): en fetter 'a cousin' fettere 'cousins' fetteren 'the cousin' fetterne 'the cousins'

139

IRREGULAR NOUN PLURALS

En onket follows the pattern for -et, -en, and -ep nouns. In the plural forms, the e of the -et is dropped: en onke 1 onke len onkler onk'lene

'an uncle' 'the uncle' 'uncles' 'the uncles'

base form e retained e dropped e dropped

You will see a similar loss of e in the plural forms for en s¢step 'a sister.' But notice that the indefinite plural ending which is added is -e, not -ep: en s~ster 'a sister' s~stre 'sisters' s~steren 'the sister' s~s~ene 'the sisters' Study these forms carefully, making sure you see the steps involved in arriving at s¢stpe 'sisters.' These steps form the basis for understanding the rest of the family terms. The other terms we will look at now all have internal vowel changes and endings similar to en s¢step. The simplest case is en dattep 'a daughter.' The vowel alternation is a in the singular and ¢ in the plural. As in s¢stpe, an e is added as the indefinite plural ending, and the unstressed e is dropped. In addition, to avoid three consonants in a row, one t is dropped. Trace through the steps in this chart, which shows several made-up intermediate steps (marked with an asterisk): datter base form *datter + e plural ending added *d~ttere vowel change

------------------------------------

~g!~~~!--------!Q!!_Q~-~!~~!!!!g-!d~tre

loss of one t Thus, the tour forms of en dattep are: en datter 'a daughter' d~tre 'daughters' datteren 'the daughter' d~trene 'the daughters' The remaining family terms follow a similar pattern of derivation, except that there is one more aspect to consider. The nouns en fap 'a father,' en mop 'a mother,' and en bpop 'a brother' previously had longer forms, which we now see only in very formal language. Each noun had an extra -de: en fadep~ modep~ bpodep. The modern plural forms still retain the d. Here are the forms for en fap, en mop, and en bpop: en far 'a father' en mor en bror faren 'the father' moren broren fedre ' fathers ' m~dre br~dre fedrene 'the fathers' m~drene br~drene The vowel alternation for fap-fedpe is the same as for mannmenn, and the alternation for mop-m¢dpe, bpop-bp¢dpe is the same as for bok-b,kep. Finally, here are two family terms which do not have singular forms in Norwegian: foreldre 'parents' s~sken 'siblings' foreldrene 'the parents' s~sknene 'the siblings' 140

IRREGULAR NOUN PLURALS

1. What is the usual indefinite plural ending for ~ and ei nouns?

-era

2. What is the usual indefinite plural ending for one syllable et nouns? (no ending) 3. How do you say 'the night'? __________ _ 'the nights'? ___________ _

natten nettene

4. What is anomalous about the form menn?

no -era is added

5. How do you say 'farmers' ___________ _

b¢ndera

6. What does

the knees

kn~rne

mean?

------------

What is its indefinite singular? et kne 7. Why is et sted considered anomalous?

It adds -era in the ina. pl.

8. How do you say 'two skis'? 'many things'? ________________ _

to ski mange ting

9. 'A baker' is en baker. 'bakers'? -

bakerae

How do you say

bakerane

'the bakers'?

the ohildraen

10. What does barna mean? 11. Et akvarium means 'an aquarium.' -How do you say 'the aquarium'?

akvaraiet 'the aquariums'? _______________ _

akTJaraiene

12. How do you say 'the sisters'? 'brothers'? 'daughters'? ______________ _

d¢trae

13. What is the indefinite singular of m~dre?

en mora 141

NlTI'ENDE KAPI1TEL

"VI KOMMER SENT, MEN VI KOMMER GODT" I • SKRIV OM TIL ENTALL:

fine hus

h~ye

et fint hUB

tArn

2. sm! universiteter

3. deilige epler

4. nye biblioteker 5. gamle vikingskip

6. svenske flagg 7. moderne programmer 8. flotte trier 9. gode museer

II.

BRUK PLUSKVAMPERFEKTUM:

Jeg gledet meg til a gj~re det da jeg bodde i Amerika. Men du hadde aZZepede gjopt det. kj~pe

1. Jeg gledet meg til a i Amerika.

dyre

b~ker

da jeg bodde

2. Jeg gledet meg til Amerika.

a bli

3. Jeg gledet meg til Amerika.

sta pa slottet da jeg bodde i

4. Jeg gledet meg til Amerika.

dra til Norge da jeg bodde i

143

ber~mt

da jeg bodde i

Nittende kapittel

III.

BRUK IMPERFEKTUM:

Han var glad i A arbeide.

Han aztbeidet

ofteo

1. Ban var glad i A danse. 2. Han var glad i A gA. 3. Ban var glad i A dra til Sverige. 4. Han var glad i A drikke.

5. Han var glad i A

gj~re

reint.

6. Ban var glad i A stA ute. 7. Ban var glad i A ta trikk.

IV.

SETT STREK UNDER ALLE ADVERB OG SLA SIRKEL RUNDT ALLE ADJEKTIV:

o. De gikk en svcert€i;)tur. 1. Hun liker den nye jobben sin godt. 2. Gamle menn liker A

bes~ke

barnebarna sine ofte.

3. Gule epler smaker deilig. 4.

Gr~nne

epler er saftige.

5. Vi stod ute og snakket lenge. 6. Han sitter stille i den moderne lenestolen. 7. Vi

gj~r

hjemmeleksene yAre bAde tidlig og seint.

8. Bun skrev ei ny flott bok. 9. Dere sang dArlig, men spilte den fantastiske fela flott. 10. Det er dyrt A be moderne. 144

Nittende kapittel

-------------------V.

BRUK ADVERBET SOM TILSVARER ADJEKTIVET:

oet var en vakker historie. Hun /optalte den vakkept.

1. oet var en darlig historie. 2. oet var en morsom historie. 3. oet var en flott historie. 4. Oet var en god historie. 5. oet var en pen historie.

VI.

HVA ER DET MOTSATTE AV DE F0LGENDE ADVERBENE?

oppe

nede

1. seint 2. ute 3. etterpa 4. godt 5. aldri 6. stort

7. sterkt 8. lett 9. mye 10. ned 11. kort 12. kaldt

145

Nittende kapittel

VII.

SETT INN ET PASSENDE ADVERB FRA LISTA TIL H0YRE: 1. Han kj(6rte

------------ •

2. Han vaknet

------------ •

3. Hun begynte ____________ • 4. Spillemannen spilte

------------ •

5. Dere hilste ____________ pa• oss. 6. Kaka smakte

-------------

7. Vi sang ____________ •

a7,dpi dap7,ig f7,ott fop fopt godt hygge7,ig imponepende 8eint 8V(EPt tid7,ig

8. Jeg skal ____________ glemme deg. 9. Bonden bes¢kte

------------ mange mennesker.

10. Vi kom ___________ _ seint.

146

WEAK AND STRONG VERBS AND MODALS After a quick overview of other verbal forms in Norwegian, this review chapter will examine the formation of the imperfect (or past tense) and the past participle. A short section on modal verb usage ends this chapter. The dictionary form of a verb is called the infinitive. Most Norwegian infinitives end in an unstressed -e (for example a snakke, a ppesentepe), but some end in a stressed vowel (for example a se, a ga, a fopsta). For the first group, the imperative (or command) is formed by dropping the unstressed -e (snakk! ppesente~!). For the second group, the infinitive and imperative forms are identical (se! gal fopsta!). Almost all verbs add p to the infinitive to form the present tense (snakkep, ppesentepep, sep, gaP, fopstap). Exceptions like gj~p~ sp~p~ siep~ and vet have to be learned separately. There is greater diversity in the ways the imperfect and past participle are formed, and most of the rest of this chapter will focus on the various types. It is generally impossible to guess these forms for a given verb if you only know its infinitive or present tense. So for each verb you learn, you should make sure you know its imperfect and past participle. Familiarize yourself with how these tenses are presented in the textbook's glossary and in any dictionary you use. The imperfect (impepfektum) (for example 'I ate') is generally used to describe events which happened at a specific time in the past. The past participle (pepfekt paptisipp) (for example 'eaten') is used in fo~ing the present perfect (pepfektum) ('I .have eaten') and the past perfect (pZuskvampepfektum) ('I had eaten'). The past participle is also used in the compound passive construction ('was eaten'). WEAK VERBS (svake vepb) are verbs which add an ending to form

their imperfect. Weak verbs in English all use an -ed ending. In Norwegian, four endings are used, all of which include a dental consonant (d or t). As we look at these four classes, you will notice that if.you know how to form the imperfect of any weak verb, you can easily figure out its past participle. The first class we'll consider adds -te to the stem of the verb to form the imperfect, and -t to form the past participle. (In the following charts, the stem will be in capital letters.) CLASS I infinitive a SPISe 'to eat' imperative SPIS! 'eat!' present SPISer 'eat/eats' imperfect SPISte 'ate' pres. perf. har SPISt 'has/have eaten' past perf. hadde SPISt 'had eaten' 0

147

WEAK AND STRONG VERBS AND MODALS Generally, weak verbs whose stem end in a single consonant, tt, mm, or nn form their imperfect and past participles this way. Some other verbs with combinations of two consonants also fit into this class (a hitse~ a sende~ a tenkB). Verbs with tt, mm, or nn in the infinitive lose one of those consonants when the endings are added. (See spelling convention §3, p. 129.)

The second class of weak verbs add -et to the stem to form both the imperfect and past participle. For the most part, weak verbs with double consonants other than tt, mm, and nn belong to this class. CLASS II infinitive 1 imperative present imperfect pres. perf. har past perf. hadde

SNAKKe SNAKK! SNAKKer SNAKKet SNAKKet SNAKKet

'to speak' 'speak! ' 'speak/speaks' 'spoke' 'has/have spoken' 'had spoken'

Some other verbs which are in this class are a vaske~ a danse~ a stoppe. Remember that these hints about consonants in the stem are not meant to be hard and fast rules by which you can determine the class of every weak verb. Many verbs do not follow the general patterns presented here, and it may be easier for you to learn each verb's tenses rather than try to apply these hints. Here, for example, are several verbs which add -et to form their imperfect and past participle, even though they have only one consonant in their stems, or have tt: 1 lage lager laget har laget a stave staver har stavet stavet a arbeide arbeider arbeidet har arbeidet tuller a tulle tullet har tullet Weak verbs in the third class add -dde and -dd to form their imperfects and past participles. All of the verbs in this class end in a stressed vowel in the infinitive. (Keep in mind that not all verbs which end in a stressed vowel are weak; many like a ga~ a si are strong.) CLASS III infinitive imperative present imperfect pres. perf. past perf.

a BO BO! BOr BOdde har BOdd hadde BOdd

148

'to live, dwell' 'live! ' 'live/lives' 'lived' 'has/have lived' 'had lived'

WEAK AND STRONG VERBS AND MODALS The fourth class of weak verbs is a fairly small collection of verbs which add -de to the stem to form the imperfect and -d to form the past participle. Verbs whose stems end in a diphthonq, g,or v follow this pattern. CLASS IV infinitive imperative present imperfect pres. perf. past perf.

EIe EI! EIer EIde har EId hadde EId

'to own' 'own! ' 'own/owns' 'owned' 'has/have owned' 'had owned'

Here are some other verbs in this class which you have seen: leier leide har leid a leie a pr~ve pr~ver pr~vde har pr9>vd har byqd a byqqe byqqer byqde har levd a leve lever levde a pleie pleier pIe ide har pleid

149

WEAK AND STRONG VERBS AND MODALS

COVelL

tkiA c.olumn

whUe l1¥t6we1Li.ng!

Test your knowledge of the formation of the imperfect and past participle of these weak verbs: I

-teE-t 1. A f¢le 2. ! lyse 3~ A 1 eve 4. ! like 5. A kle 6. ! hApe 7. A tenne 8. A skje 9. ! leie

0 0 0 0 0 0 0 0 0

-etE-et

III

-ddeE-de

0 0 0 0 0 0 0 0 0

-deE-d

0 0 0 0 0 0 0 0 0

-te~-t -te~-t

-de~-d -te~-t

-dde~-dd -et~-et -te~

-t (tente)

-dde~-dd -de~-d

10. What is the imperfect of A bestille? bestiZ,te

11. What is the past participle of A steike?

steikt

12. What does hadde invitert mean? had invited

13. What does spiste mean?

ate

151

WEAK AND STRONG VERBS AND MODALS STRONG VERBS (stepke vepbJ are verbs which do not add endings to form the imperfect. They do, however, end in a -t (or rarely -d) in the p~st participleo Many strong verbs show different internal vowels in the infinitive (and present tense), imperfect, and past participle (for example a dpikke~ dpikkep~ dpakk~ dpukket). Once again, you really cannot-guess whether a verb is weak or strong, or which sub-class it fits into. You must learn each verb's forms. Many of the most frequently used verbs in Norwegian are strong. This means you will get lots of practice using verbs like a v~pe~ a si~ a se~ a ta~ a bti~ and a ga in all of their forms. Just remember-"0velse gj~r mester." (Practice makes perfect.) See the list of strong verbs in the short grammar summary of the textbook to refresh your memory about the forms of the strong verbs you know (pp. 510-511).

152

WEAK AND STRONG VERBS AND MODALS

Check your knowledge of the imperfect and past participles for these strong verbs: imperfect

past participle

----------

-----.------

a synge

a finne

fan t ~ funne t

a si

8a~

8agt

a se

8a~

8ett

a ta

tok~

a vcere

8ang~

8unget

tatt

How do you say: 7. 'has given' ______________ _

hap gitt

8. 'had become'

hadde bl.itt

----------------

9. 'drank'

dpakk

10. 'slept' (imperfect) ____________ _

801)

What are the infinitives of these imperfect forms? 11.

a 8e

12. fikk

a fa

13. stod

a sta

14. hjalp ____________ _

a hjel.pe 153

WEAK AND STRONG VERBS AND MODALS Although you have been using modals in Norwegian for quite a long time, it might be useful to look at several aspects of modals which many students find difficult or confusing. 1. Modals are followed by verbs in the infinitive, without the infinitive marker: viI kj¢pe 'wants to buy' skulle danse 'should dance' This pattern extends to more complicated constructions as well: ma l~e a snakke 'must learn to speak' kunne ha begynt a betale 'could have begun to pay' 2. Modals in Norwegian have the same principal parts as other verbs: infinitive a matte 'to have to' present ma 'has/have to, must' imperfect matte 'had to' pres. perf. har mattet 'has/have had to' past perf. hadde mattet 'had had to' Note that many modals in English do not have corresponding for.ms. 'Must,' for example, does not have an infinitive, imperfect, or past participle. English must use the periphrastic 'to have to' in some of the tenses.

3. Modals may be joined with other modals in Norwegian. Of course, the second modal must be in the infinitive, since it follows a modal: Han viI kunne snakke. 'He wants to be able to speak.' Hun skulle ville kunne betale. 'She should want to be able to pay.' 4. When a for.m of a 8kuZZe~ a matte~ or a viZZe is combined with a stated destination, the verb of motion is often omitted: Vi viI dit. 'We want (to go) there.' Skal dere til byen? 'Are you going (to go) to town?'

154

--------------------

TJUENDE KAPlTTEL

SKAL VI I BUTIKKEN? I • ALT KOSTER TRE KRONER:

Hva koster et glass melk?

Det koster tre kroner gZasset. 1. Hva koster ei flaske Solo? 2. Hva koster en kopp kaffe? 3. Hva koster et stykke kake?

4. Hva koster en boks erter?

II.

VELG 'INGEN' ELLER 'I KKE NOE': ingen

Jeg har

1. Jag har 2. Jeg har 3. Jeg har

4. Jeg har 5. Jeg har 6. Jeg har

7. Jeg har

8. Jeg har 9. Jeg har

10. Jeg har

• 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0

ikke noe 0

statuer. sukker.

0 0 0

aviser.

kj¢tt.

0 0 0

tinge

p¢lser.

tee

0 0

hunder.

155

sukkerbiter.

sause

¢l.

Tjuende kapitte1

III.

FYLL INN SUBSTANTIVENE OG DE pAPEKENDE PRONOMENENE:

-her o. ~ 1.

2. 3.

4. 5.

IV.

der

dette huset

det huset

"" 8 ~

~ ¢T?

BRUK RIKTIGE pAPEKENDE PRONOMENER I SVARENE:

Er dette et pent Ja~

dette

v~e1se?

v~~etset e~

1. Er det morsomme

pent.

b~ker?

2. Er dette et enormt bib1iotek? 3. Er dette hvite hus?

4. Er det en gamme1 lAve? 5. Er dette en viktig grav?

6. Er dette fargerike b1omster? 7. Er det e1

gr~nn ~y?

8. Er dette et sterkt menneske? 156

Tjuende kapittel

BRUK PAPEKENDE PRONOMENER OG ADJEKTIVETS POSITIVE OG KOMPARATIVE FORMER:

(en dyr bil)

Den biZen er

dyr~

men denne biZen er dyrere.

1. (et r¢dt eple) 2. (sunne mennesker) 3. (ei rimelig klokke) 4. (en klar utsikt) 5. (gode trcer) 6. (et tr¢tt barn) 7. (ei sulten jente)

VI.

BRUK KOMPARATIVE OG SUPERLATIVE FORMER:

Kari har et nytt bilde.

Eriks biZde er nyere.

Ingrids biZde er det nyeste.

1. Kari har en fin bat.

2. Kari har noen h¢ye trcer. 3. Kari har en god traktor.

4. Kari har et saftig eple. 5. Kari har noen lette oppgaver. 6. Kari har ei morsom bok.

157

U1 00

.....

VII.

o. e1dre

l'f/Jdel'e

kamparativ

fartest

l'f/Jdest

super1ativ

ung

marsam seinere

vanske1igere

f1est

minst

-------------------------------------------------------------------

star

-------------------------------------------------------------------

rf/Jd--l'f/Jdt--l'f/Jde

pasitiv

FYLL INN ALLE FORMENE SOM MANGLER:

t-3

.....

(I)

....

to M" M"

(I)

==' 0.

s::(I)

DEMONSTRATIVES AND POSSESSIVES (To be read after ahapter 20) In this review chapter, after examining demonstrative pronouns, we will look at some phrases using possessives. Demonstrative pronouns (et papekende pronomen) are used for emphasizing nouns, and giving them a spatial orientation. The English demonstratives are 'thiS,' 'that,' 'these,' and 'those. ' As in English, Norwegian demonstratives can point to near-by objects or more distant ones. Norwegian demonstratives must agree with the noun in gender and number. This chart summarizes all of the demonstrative pronouns:

singular

plural

near-by

distant

en noun } ei noun

DENNE! 'this'

DEN!

et noun

DETTE

DET

all genders

DISSE 'these'

'that'

'those'

The forms for near-by objects are all longer (in number of syllables) than those for distant objects. En and ei nouns share demonstratives, and, as usual, there is no gender distinction made in the plural. Nouns which follow demonstratives are in the definite: denne byen 'this city' dette bildet 'this picture' disse barna 'these children' We can design a formula to show how demonstratives and nouns join together: demonstrative noun

definite Demonstratives can also be used with adjectives and nouns: dette store huset 'this big house' de snille barna 'those kind children' Note that the adjective is in the definite form (usually formed by adding -e to the base form). demonstrative adjective noun

definite 159

definite

DEMONSTRATIVES AND POSSESSIVES The demonstrative pronouns for distant objects (den~ det~ and de) are identical to the free-standing definite articles we use when an adjective modifies a definite noun. (See page 114 for a review of this type of construction.) The expression den sultne gutten can have two meanings. If den is stressed, it is the demonstrative pronoun ('tHat hungry boy'). If gutten is stressed, den is the free-standing definite article ('the hungry boy'). This is a good time to repeat that only nouns with adjectives have this free-standing definite article. Without an adjective, definite nouns use only the suffixed definite article: barnet 'the child' det snille barnet 'the kind child'

160

DEMONSTRATIVES AND POSSESSIVES 1. In which form are nouns which follow demonstratives? indefinite definite

definite

2. What does dette universitetet mean?

this univepsity disse

these islands

~yene

those maps

de kartene 3. What does de nne store bygningen mean?

this big building dette fantastiske museet

this fantastio museum 4. In the following phrases, relative stress is indicated by underlining. What do these expressions mean? de fine kafeene ~

--------~---------

fine kafeene

the fine oafes those fine oafes

-den morsomme historien

that funny stoPy

den morsomme historien

the funny stoPy

5. How do you say: 'the ship' _____________ _

ski-pet

'the ships'

skipene

'this ship'

dette skipet

'that ship'

det skipet

'those ships' ______________ _

de skipene dette tille ski-pet det lille skipet

'this little ship' 'the little ship' 161

DEMONSTRATIVES AND POSSESSIVES You recall from an earlier review chapter (pp.79-83) that possessives with nouns and names take this form: blyanten til l~reren 'the teacher's pencil' viskel~ret til Svein 'Svein's eraser' We can modify those items by adding adjectives and freestanding definite articles: den lille blyanten til l~reren 'the teacher's little pencil' det billige viskel~ret til Svein 'Svein's cheap eraser' Possessives using pronouns take this form: huset mitt 'my house' m~blene hennes 'her furniture' To these types of constructions, we can also add adjectives: det r~de huset mitt 'my red house' de nye m~blene hennes 'her new furniture' There is another possessive construction in Norwegian which is used when the ownership of an item is stressed (that is, when we stress that is hep book, not my book or his book). This construction resembles English more than the possessive constructions we have been looking at up to now. hennes bok 'her book' Sveins v2relse 'Svein's room' l~erens blyanter 'the teacher's pencils' As you see, the owner is mentioned before the item, and the item is in the indefinite. The variable possessive pronouns (like min--mi--mitt--mine) must still agree with the item in gender and number. Frequently, however, ei nouns are treated like en nouns in these constructions: min bok~ din atue. Usually the a signifying possessive on names and nouns (e.g. Sveina v~pelae) is added without an apostrophe. An a can be added-to all forms of a noun: en gutta 'a boy's' guttera 'boys" guttena 'the boy's' guttenea 'the boys" If a name ends in a, an apostophe is added without another a: Jens' stol 'Jens' chair' When adjectives are used in this type of construction, the adjective comes between the owner and the item: Sveins store v~else 'Svein's big room' 'the teacher's blue car' l~erens bl! bil hennes imponerende bok 'her impressive book'

162

DEMONSTRATIVES AND POSSESSIVES

1. If you use a possessive construction with the owner mentioned before the item (e.g. pAls hus) , is the item in the INDEFINITE or DEFINITE?

indefinite

2. If you use a possessive construction

with the item mentioned before the owner (e.g. huset til Pal), is the item in the -DEFINITE

INDEFINITE

3. Using the construction like ~ hus, how do you say: 'my brother' ______________ _

definite

min bpop

'our sisters' 'their television'

-----------------

depes fjepnsyn

'his boat'

hans bat

'Anna's books'

Annas b¢kep

'Per's tables'

Peps bor-d

----------------

'the boys' parents ________________ _

guttenes for-etdr-e

4. What form is the adjective in this phrase: mannens imponerende frimerke ?

definite

5. How do you say the following, ,using the construction 'owner before item': 'my expensive tree' _____________ _

mitt dyr-e tr-e

'our new lights' ________________ _

var-e nye tys

'Marit's old grandfather'

Mar-its gamte bestefar-

'Jens' new car'

dens' nye bit bar-nets stor-e tenner-

'the child's big teeth'

---------------163

COMPLEX SENTENCES (Po be pead a~p chaptep 24) A complex sentence is one which is composed of two clauses: a dependent clause (en biaetning) and an independent clause (en hovedaetning). The two clauses are linked by a subordinating conjunction (en undepopdnende konjunkajon), which always comes before the subject in the dependent clause. In the following examples, we will use these abbreviations to label the parts of the sentence. Note that capital letters refer to independent clauses. IND independent clause dep dependent clause S subject of independent clause s subject of dependent clause V verb (or first element of verb) in independent clause v verb (or first element of verb) in dependent clause sc subordinating conjunction Study these two sample complex sentences in English, paying attention to the parts which are labeled: 1.

When I was sixteen, s v ~c j

I learned to drive. V / ¥ IND

{

dep 2.

I learned to drive V / ¥ IND

{

when I was sixteen. sc s v / ¥ dep

Now we will look at how complex sentences are formed in Norwegian. One aspect to keep in mind is that conjunctions do not cause inversion of the normal subject--verb word order., This holds for both co-ordinating conjunctions (en aideopdnende konjunksjon) like og~ men~ eZZep~ and fop, and for subordinating conjunctions like at~ om~ fopdi~ da~ nap~ and aeZv om. Thus, in a dependent clause, the word order is always: sc s v. But dependent clauses cannot stand alone; they always join up with an independent clause to form a complex sentence. Word order in the independent clause is normal (S--V) when the independent clause begins the sentence: Han spiste ,S V / ¥ IND

da han ble sulten. sc s v

dep

165

COMPLEX SENTENCES If we move the dependent clause to the first slot in the sentence, the word order in the independent clause must be inverted (V--S): 4.

Oa han ble sulten, sc s v

spiste han. V

S ¥

dep

INO

A comma separates the two clauses when the dependent clause comes first.

The inversion in the independent clause of sentence 4. follows the same pattern as V--S inversion in these simple declarative sentences: 5. Frokost spiste han. V S 6. Klokka sju spiste han. V S 7.

Oa spiste han. V S

In examples 5-7, as well as in 4, something other than the subject of the sentence is in the first slot. We can think of dependent clauses filling the first slot in the same way that objects, prepositional phrases, and adverbs can fill ito The final aspect of word order in complex sentences deals with the placement of adverbs (like ikke) in dependent clauses. You recall that in independent clauses (and simple declarative sentences) ikke comes right after the V: 8. Han snakker ikke. S V adv In dependent clauses, however, ikke and some other adverbs come before the verb: 9. fordi han ikke snakker sc s adv v This word order occurs both when the dependent clause is first in the complex sentence: gikk vi videre. 10. Fordi vi ikke sA deg, '-. sc s ady v -/ 'V S .J ¥ dep and when the independent clause comes first:

11'0

11.

Vi gikk videre ,S

Iio

fordi vi ikke sA deg. "sc s adv v ./ ¥ dep

166

PASSIVES (to be pead aftep anaptep 26) In active sentences, the subject is the actor, the one who ndoes n the action of the verb. In passive sentences, however, the subject receives the action of the verb; it is acted upon. These two English sentences serve as examples: ACTIVE The cat is chasing a mouse. PASSIVE A mouse is being chased (by the cat). We do not have to mention the actor (here 'the cat') in the passive sentence, but we can include it after the preposition 'by. ' In English, passives are formed by using a form of the verb 'to be' and the past participle of the main verb. By changing the tense of the auxiliary 'to be,' we can create passive sentences which correspond to all of the tenses we have in active sentences: ACTIVE PASSIVE to chase to be chased chases is chased is chasing is being chased chased was chased was chasing was being chased has chased has been chased had chased had been chased will/shall chase will/shall be chased. Note that in the passive examples above, the form of the verb after 'to be, is, is being • • • ' is always 'chased,' the past participle of 'to chase.' In Norwegian, there are two ways to form passives: 1. a compound passive (similar to the English construction) 2. an -8 passive (with no analogous structure in English). 1. COMPOUND PASSIVE. As in English, the compound passive uses an auxiliary verb and the past participle. The auxiliary verb in Norwegian is a bti (btip~ bte~ hap btitt). ACTIVE present Jeg spiser p~1sene. imperfect Jeg spiste p~1sene. pres. perf. Jeg har spist p~lsene. future Jeg skal spise p~lsene. PASSIVE present P~lsene blir spist (av meg). imperfect P~lsene ble spist (av meg). pres. perf. P~lsene har blitt spist Cav meg). future P~lsene skal bli spist Cav meg). Remember that in these passive sentences, the past participle (8pi8t) remains constant while the tense of a bti varies to correspond to the tenses of the active sentences. 167

PASSIVES 2. -8 PASSIVE. The second passive construction is called the passive. An -8 is added to the active infinitive form to create the passive verb. This form functions as both the passive present tense and the passive infinitive: PRESENT P~lsene spises (av meg). INFINITrvE (after modal) P~lsene skal spises (av meg). Other tenses of the -8 passive are rare. -8

There is a tendency to use the compound passive (d bZi + past participle) for single events or specific occurrences of events. The -8 passive usually expresses actions which are of a more general or repetitive nature, or are not limited in time. The -8 passive is also common as the infinitive form used after modals.

168

munn'g€ 0V€lS€R

FQ)RSTE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side I.

linje 1

II.

Vi lcerer utenat

tekst God dag. • • • Er au fra Norge? God dag • ••• Bare bra~ takk.

~,yELSER

BANoET

I. Heter han Hans? Heter hun Anne? II. Heter jeg Jens? Er Kari fra Amerika? III. Jeg heter Jens. Familien min er fra Norge. IV. Kari er fra Amerika. Hvor er Jens fra?

STUDENTEN Ja~ Ja~

Nei~ Nei~

han heter Hans. hun heter Anne.

heter ikke Jens. Ka.ri er ikke fra Arnerika.

Jeg heter ikke Jens. FamiUen min er ikke fra Norge. Hun er fra Arnerika. Hvor er han fro?

C. DIKTAT 1.

171

ANNET KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side

1inje

II.

15 25

III.

tekst God dag. • • •

Nei~

jeg snakkep ikke engetsk.

JoPUnn~ jeg ep ~epo Takk. fop i dag.

.0.

Vi 1mrer Mom •• • • utenat Likesa. Ha det bro.

B. 0VELSER BANDET I. Er Hansen Imrer? Forstar Jorunn norsk? II. Er Hansen Imrer? Forstar Jorunn norsk? III. Hva heter han? (Hansen) Snakker han norsk? (Nei)

STUDENTEN Ja~ Ja~

Nei~

han ep Z<eNP. hun fopstaz. rzqpsk. han ep ikke Z<ezoep.

Nei ~ hun fopstaz. ikke nopsk. Han hetep Hansen. Nei~

han snakkeP ikke rzqpsk.

IV. Bokstavene heter pa norsk:

ABC D E F G H I J K L M N 0 P Q R STU V W X Y Z V. Hvordan staver vi 'Anne'? Hvordan staver vi 'takk'?

Vi stavep 'Anne' A-N-N-E. Vi stavep

173

'takk.'

T-A-K-K.

Annet kapltte1

DIKTAT 06

SP0RSMAL Karl

Sp~rsmA1

1. Hva er Karl?

2. Er hun 1cerer?

3. ForstAr hun norsk?

4. Snakker hun norsk?

5. ForstAr du norsk?

174

TREDJE KAPITTEL

A. lEST INN pA BANDET I.

-side

linje

1 7

II.

17 18

8 21

III.

Vi lmrer utenat

IV.

20 21

22 29

Vi lmrer utenat

VI •.

tekst God Jeg

dag~

SVein.

~ep nopsk~

JOPUnn~ haP Du ep ~ep

•

engeZsk og histoPie.

en jobb? • • • pa en skoZe.

God dag • • • • Ja) jeg aPbeidep pa en fabPikk. llVop gamme1, ep au~ Jorunn? • • • Jeg ep seksten cha gamme 1,. God dag• • • • Likesa.

Elle melle ming mang ding dang aster laren leren 10 en to snipp snapp snute ute!

B. SVElSER BANDET I. Jeg har en jobb. Bun forstar norsk. II.

er student na. Anne var elev f~r. Bj~rn

III. Jeg arbeider p! et kontor. Du lmrer engelsk.

STUDENTEN

HaP jeg en jobb? Fopstaz. hun noPsk? YaP han student f¢p? EX' hun eZev nei?

Jeg aPbeidep ikke pa et kontop.

IV. Vi teller fra 6n til tjue:

EN, TO, TRE, FIRE, FEM, SEKS, SJU, ATTE, NI, TI, EllEVE, TOlV, TRETTEN, FJORTEN, FEMTEN, SEKSTEN, SYTTEN, ATTEN, NITTEN, TJUE. 175

Tredje kapittel

(B. SVElSER--FORTSATT) V. Vi teller videre:

TJUE, TJUEEN, TJUETO, TJUETRE, TJUEFIRE, TJUEFEM, TJUESEKS, TJUESJU, TJUEATTE, TJUENI, TRETTI, FSRTI, FEMTI, SEKSTI, SYTTI, ATTI, NITTI, HUNDRE, HUNDRE OG TI, TO HUNDRE, TUSEN, TUSEN OG TI. VI. Vi teller hvert femte tall: fem ti femten tjue

C. DIKTAT OG SPSRsMAl Jens

Sp~rsmAl

1. Er Jens elev?

2. Hva studerer han?

3. Hvor gammel er han?

176

-------------------FJEROE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET I.

-side

1inje

27 28

tekst God dag. • • • Mange takk.

II.

Vi 1cerer V<er sa god. Mange takk.. utenat

III.

Vi 1cerer God dag. • • • utenat Ha det.

•

B. SVELSER I.

H~r

sp~rsmA1ene

og svar:

Listen to the questions~ then ~e1':

69 £11 f

-f.

Altl-r,:st

o 0

..... _ .... 1m .~~ .......

."..,.

....,

~(JJ tL~ n (I ~.

III.

du pennen? Kj~per du skrivepapiret? Kj~per

IV. Jeg heter Kari. Jeg arbeider pI et kontor.

c::a c::::a c:::::Il

BANoET II. Ber er en penn. Her er en e1ev.

SPUDENTEN IIvOl' e1' pennen? Hvo1' era e teven? Nei~ jeg tltengel' ikke en Nei~

jeg tltenge1' ikke skzti.Vepap1,1'.

IIva hste1' du?

IIvo1' at'beids1' du?

177

penn.

Fjerde kapitte1

C. LYTTE9VELSE 51l sirke1 rundt ta11ene som b1ir lest. Dztaz4 a ci.ztc 1,e around the numbezt8 7IJhich azte ztead.

4. 14

5. 62

D. DIKTAT OG SP9RSMAL Erik

Sp¢rsmAl 1. Hva har Erik?

2. Hva trenger han?

3. Kj¢per han et

viske1~r?

4. Hva koster 1injalen?

178

FEMTE KAPITTEL

A, LEST INN pA BANDET side I.

II.

1inje 1 13

LfEpep! • • •

Det ep fiFe veggep, to vinduep, et tak og ••• o • • sukkep og Zesep vidspe.

III.

21 29

IV.

tekst Jeg haza ikke pengep

SV?in, haza au en penn, bZyant og skPivepapip •• Vi Zesep sammen

44 Vi 1cerer God rlag. • • • utenat Nei, ikke ermao

Okker gokker gummik10kker erIe perle piff paff puff~

B, 0VELSER BANoET I. Jeg 1eser en avis. Jeg ser en pike. II. Oet i Oet i

er noen pu1ter klassevcerelset. er noen vinduer k1assevcere1set.

III. Er det et golv her? Er det en pu1t her? IV. Bvordan staver vi 'papir'? Bvordan staver vi

STUDENTEN Jeg'Zesep to avisep. Jeg sep to pikep. Hvop ep puZtene? Hvop ep vinduene?

Ja, dsp ep goZvet" Ja, dsp ep puZten. Vi stavep 'papip' P-A-P-I-R. Vi staver! 'kjfJpep'

K-J-~P-E-R.

'kj~per'?

Snakker du norsk? Bar du ikke ei bok?

Ja, jeg snakkep nopsk. Jo, jeg haza ei bok.

179

Femte kapittel

(s. 0VELSER--FORTSATT) Nei~

VI. Er du fra Norge? Snakker du ikke engelsk?

Nei~

jeg el' i1<1<s fm Nor-ge. jeg snakker- ikke engetsk.

C. DIKTAT OG SP0RSMAL Ingrid og Olav

Sp~rsmA.l

1. Er Ingrid en gutt?

2. Hvor mange gutter og piker er det i klassen?

3. Hva leser elevene?

40 Er boka p! engelsk?

Ser ikke elevene p! bildene?

180

SJETTE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side I. II.

1inje

51 Vi 1ierer utenat

tekst (SVein banke:r pa d¢m ti7, Jo:rwzn.). • • Jeg haP dst bm pa go7,vet~ takk. Hei~ hva gjf/J:r au? • • •

• •• bf/Jkene ds:r pa go7,vet e:r pa no:rsk.

III.

52 53

22 36

Du~ JOl'Unn~ ha:r au et f:rime:rke? 0 Men haP au et f:rime:rke a7,7,ikeve7,?

IV.

37 53

Jo:runn! Se:r au ikke? • • • Pro:r du han sa oss?

Noen navn

Guttenavn •• o • 0 Mazoit

•

B. SVELSER BANoET I. Jeg har en b1yant her. Jeg har ei k10kke her. II. Jeg ser en gutt der. Jeg sa en gutt der. III. Ser du pa et bi1de? Ser du avisen? IV. Svein har et hus. Anne har to b1yanter. V. Jeg snakker norsk. Jorunn snakker norsk. VI. Kjenner du ham? Kjenner du Odd? VII. Leser dere b¢ker? Skriver dere brev?

SPUDENPEN Men vi haP to b7,yante:ro Men vi haP to k7,okke:r. IlVa? Se:r du en gutt ds:r? Hva?

du en gutt ds:r?

Nei~ jeg se:r ikke pa et bi,7,ds. Nei~ jeg se:r ikke avisen.

Det e:r huset ti 7, SVein. Det e:r b7,yantene ti7, Anne.

Ktlre fo:rsta:r meg. Ktlre fo:rsta.:r henne. Nei~

jeg kjenne:r ham ikke.

Nei~ jeg kjenne:r ikke

Odd.

Ja~

vi 7,ike:r a ],ese bf/Jke:r.

Ja~

vi Uke:r a sk:rive b:rev.

181

Sjette kapittel

DIKTAT OG SP9RSMAL 0ystein

Sp9lrsm!l 1. Hva er p! skrivebordet til 0ystein?

2. Liker han ikke

3. Hva

l~er

han

a lese? a gj9lre?

4. Trenger han ikke

a studere?

182

-------------------SJUENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET tekst

side

linje

67 68

1 20

(SVein "Pingel' ti 1, J'OPUnno ) Ba det.

II.

72 73

21 37

J'a~

III.

38 49

Hun tikep seg

IV.

~ver

oss

00.

Du SVein? •••

men jeg tikep meg bedPe hos J'ens-Pettep.

,,"oPUnn ep pa badet. • • • fo~ speitet. LeggeI' BaPe

naz.

deg atter'8de? 0 • • det ep en god film om NOPge.

B. BVELSER BANDET I. Spiser du pizza? Liker Bj~rn ! drikke cola? II. Jeg legger meg klokka elleve. (Vi) III. S! du deg i speilet? (vi) IV. Ringer Svein til Jorunn? Leser Anne boka? V. ei klokke et bilde Vlo tre ni

STUDENTEN Nei~ Nei~

jeg spisep ikke pizza. Bj¢Z'n tikep ikke a dPikke coZa.

J'eg teggep meg ktokka etteve. Vi teggep oss ktokka etteve.

So. au So. vi

deg i speitet? oss i speitet?

J'a~

han "Pingel' tit henne.

J'a~

hun tesep den.

to ktokkep

to bitdep fipe ti

183

Sjuende kapittel

UTTALE9VELSE Les setningen etter at du h~rer klokka. Read the sentence aftw you heaP the bett.

1. Bvor mange jenter er hjemme i dag? 2. Bva

gj~r

de?

3. Det er elleve elever hos meg. 4. Unnskyld, studerer du ved universitetet?

D. DIKTAT OG SP0RSMAL Et brev til Jorunn

S~rsm'l

1. Bvordan har Svein det?

2. Bvor er han?

3. Bvem

bes~ker

han?

4. Bvorfor liker han seg 1 Bergen?

184

-------------------ATTENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side

linje

Vi Cj6ver oss

II.

87 88

III.

7 28

tekst

Hva viZ ha tiZ frOK.ost i dag? • • • VeZ bekorrme.

Hva skaZ ha~ Ase? • Mange takk.

Vi Cj6ver Mormo SkaZ oss Ha det br>a.

IV.

spise frOK.ost nCi?

• •

Hikke-mikke, mikke-hikke! Na ma jeg fa melk a drikke!

B. 0VELSER BANDET

STUDENTEN

I. Jeg leser avisen klokka ~ju. Jeg legger meg klokka sju.

PZeier>

au a

Zese avisen kZokka sju?

PZeieX'

au a

Zegge deg kZokka sju?

II. Jeg er hjenune. Solveig er hjenune.

LikeX'

au deg

LikeX' SoZveig seg hjemme?

III. Hun snakker norsk. Hun sitter pa golvet.

Ja~

men kan

Ja~

men kan

IV. Vi ligger pa golvet. Vi ser filmen.

ViZ

V. Han spiser formiddagsmat allerede. Han banker pa dCj6ra allerede.

hjemme?

ViZ

au ogsa au ogsa

au snakke noX'sk? au sitte pa goZvet? Zigge pa goZvet? se fiZmen?

Ma han spise fomiddagsmat nd? Ma han banke pa d¢m na?

185

Attende kapitte1

C. LYTTE9VELSE Lytt til brevet Aud skriver og svar sA pa sp¢rsmA1ene: 1. Kjenner Aud noen andre studenter?

2. Nar p1eier hun

spise frokost?

3. Hva drikker hun til frokost?

186

NIENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET tekst

side

linje

1 10

Dette eX' et hus. • • • • • • ndrt as spiseX' midilag.

II.

101

Hei~ SVein. Har> au boka mil Skat vi bPUke dem?

62 72

Prokost 'LikeX' fami'Lien a spise De 'LikeX' seg hjerrme.

~ver

God dag~ god dag. • • • "o~ tusen takk~ ast vit jeg gjeme!

III.

108

IV.

110 Vi

oss

ommng • • •

B. 0VELSER BANDET I. Jeg bruker pennen. Marit sa pa bildene. II. Bar du to blyanter? Bar jeg ei bok? III. Bun hadde ei klokke. Ban hadde et hus. IV.

Ran dere bruke fjernsynet deres? Ran vi bruke lenestolene vare?

V. De kj~per ei lampe. Ban kj~per noen blyanter. VI. Bar dere et viskeler? Bar jeg ei bok?

STUDENTEN BPukeX'

hun

au pa

den? dem?

"a~ ast eX' btyantene mine.

"a~ ast eX' boka die

Vi sa ikks ktokka hermes. Vi sa ikke huset hans. Nei~ fjemsynet vciztt eX' ikks heX'. Nei~

tenestotene asX'es ef'l ikke heX'.

HvoX' mye kosteX' ~a asX'es? HvoX' mye kosteX' btyantene hans?

"a~ heX' kan du se viske'Ue:zoet vc:htt. "a~ heX' kan

187

au se

boka die

Niende kapitte1

(s, SVELSER--FORTSATT) VII. Ser du boka hennes? Ser du husene vAre?

EX' den henries? EX' de dezoes?

VIII. De drikker kaffe i Oslo. De kj~per mat i Oslo.

I Bezogen droikkezo de ogsa kaffe.

IX. Du rna skrive brevet

I mozogen skal jeg skrive bzoevet.

na. Du rna ringe til Svein na. X. I badet vasker vi oss. (han) (jeg)

I Bezogen kj¢Pezo de ogsa mat.

I mOPgen skat, jeg rainge tit, Svein.

I badet vaskezo vi oss. I badet vaskezo han seg. I badet vaskezo jeg meg.

C. LYTTESVELSE Lytt til 'Huset til Jorunn' og svar sA pA 1. Hvor er

sovev~elset

sp~rsrnA1ene:

til Jorunn?

2. Er det ikke noen bilder pa veggene der?

3. Er badet i

4. Hva

gj~r

f~rste

etasje?

Jorunn nAr hun sitter pa golvet i stua?

188

-------------------TIENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side

1inje

tekst

114 115

9 39

](jenner du foreldr>ene mine? Na tuller au igjen~ Svein.

II.

117 118

40 60

Jeg haP en onkel i Amel"i'ka. • • • Nei takk!

III.

119

Vi ¢ver oss

•

E1" ikke bestemoren din fPa Norge? Ja~

kanskje det.

Dippe, dippe due, min mor er en frue, min far er en herremann, min bror er en spi11emann. Han spiller ikke 1enger for strenger koster penger.

IV.

B. 0VELSER BANoET

STUDENTEN

I. Gerd har en more Jeg har en s¢ster. II. Karsten har spist middag. Aud rna skrive til Pal. III. Var dere hjemme i gar kve1d? Spiste dere middag i gar kve1d? IV. Har Kari bare Har Kari bare tante?

bror?

V. Jeg har mange fettere. Jeg har mange barnebarn.

Hvor er moren hennes? liVor er s¢steren din? HaP han spist middag? Ma hun smve til, ham? Ja~

i gar kveU VaP vi hjeTmle.

Ja~

i gar kvel,d spiste vi middag.

Nei~ Nei~

hun haP to br¢dre. hun haP to tanter.

Men au har baPe An fetter i Norge. Men au haP we ett baPnebaPn i Norge.

189

Tiende kapittel

(B. 0VELSER--FORTSATT) VI. Han har !n mor og !n far. Han har ~n bror og to s9Sstre.

Ja~ han

1zaro to !opeZdzte.

Ja~ han

1zaro tlte

8()8'ken.

LYTTE0VELSE Lytt til historien om Gro og familien hennes og svar sa pa. sp9Srsmalene: 1. Er moren til Gro

l~er?

2. Hvor arbeider faren hennes?

3. Har Gro mange s9Snner og d9Stre?

4. Hvor mange s9Ssken har hun?

5. Har Magne, Liv og Marit mange barn?

6. Lever faren til moren hennes?

190

-------------------ELLEVTE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET

-side

1inje 1

tekst

125

II.

127 128

7 17

Na bes¢Ke:t' jeg Ingebo:t'g og Ame Bakke •• • • ''Du 'fmt kanskje sett bi,1,fist mitt i avisen."

III.

132

33 44

J'eg haza sO'lJet bm og spist en god frokost. • • • • • • frukt~ epte:t' og pa!l'6:t'.

IV.

137

~ver

oss

God dag. Faz. jeg p:t'esentel'e meg? • • • MennesKe:t' inte:t'esse:t'e:t' meg.

Bo:t'

au pa

J'a~ fist

Zandet eZte:t' i byen? • • • kan si~ men fist e:t' ogsa mye a:Pbeid.

B. SVELSER BANDET I. Vi 1egger oss k10kka e11eve i kve1d. Dag 1egger seg k10kka e1leve i kve1d. II. Vi spiser snart. Vi sitter i sto1ene snart. III. Jeg vi1 gjerne se p& spisekartet. Jeg vi1 gjerne reise til Norge. IV. Mor, Bj~rn drikker ikke me1ken. Mor, Bj~rn sover ikke. V. Jeg f~1er meg ve1kommen her. (Mette)

STUDENTEN Pteie:t' fisl'e a tegge dsl'e kZokka eZteve? p1,eie:t' ~ a tegge seg kZokka eZteve?

La oss Bpise

nat

La oss sitte i stoZene

nat

Du faz. se pa spisekazotet i mo:t'(Jen. Du far- l'eise ti 1, NO:t'(Jen i mO:t'gen.

Bj¢m~

dPlkk meZKen!

Bj¢m~

SO'lJ!

J'eg f¢l,e:t' meg veZkoTrrnen he:t'. Mette f¢l,e:t' seg vel,koTrrnen he:t'.

191

Ellevte kapittel

(B. BVELSER--FORTSATT) VI.

VII.

Har du et eple? Har du en hund?

Ja~

men ffht hadds jeg mange epZer-•

.Ta~ men ff/Jr-

Kjenner du mange gutter? Kj~per du mange stoler?

Nei~

hadds jeg mange hunc1sr-.

jeg kjenner- baN

Nei~ jeg 'kjf/JPer-

tin gutt.

bal'e In

sto7,.

C. LYTTEBVELSE Fyll inn ordene og uttrykkene som mangler mens du p! b!ndet: N!

bes~ker

vi herr og fru Johnson.

barn -- tre ______________ 09 en

h~rer

___________ har fire

------------- •

bor

p! en gIrd _____________ og barna m! ofte foreldrene p! gArden.

Familien dyrker _____________ ,

rug, _____________ og noen

gr~nnsaker.

hveten, rugen og havren _____________ •

Johnson Noen ganger reiser

fru Johnson til byen med ham. noen av

gr~nnsakene

ogsA noen

------------- •

------------

selger hun Familien Johnson har

-- de har et par ____________ oq

____________ og en katt 09 en ____________ -

192

--~-----------------

TOLVTE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET tekst

side

linje

144

1 12

Jeg eP j'PemdeZes pa besf/Jk hos fami7,ien Bakke • • • "Nei" dessverTe" ham kjennell jeg ikks."

II.

151

20 35

Ktokka ell nCi ha7,v seks • ••• I az. vi7, vi gje:rrne Nise ti7, SVeroige.

III.

155 156

~ver

oss

God mOllgen. • • •

Ha det hygge7,ig i byen!

B. OVELSER BANOE·T I. Jeq trenqer et

STUDENTEN Ell det ikks kjf/JZeskapet ditt?

kj~leskap.

Svein trenqer en b1yant.

II. Jeq leser i boka mi (Vi) III. Vi sl pi huset vArt i qAr. (Arne) (traktor) IV.

Vi1 i Vi1 i

du spise fisk daq? du vcere pi sko1en daq?

Ell det ikke b7,yanten hans?

Jeg Zesell i boka mi. Vi Zesell i boka

vaz..

Vi sa

huset van i gCizt.

sa pa huset sitt i gCizt. AlIne sa pa tmktONn sin i gCizt.

AlIne

Nei" jeg spiste fisk i gCizt.

193

To.lvte kapittel

(B. 0VELSER--FORTSATT) V.

BANoET: Hva er klokka nA.?

2.00

STUDENTEN: Na eZ' kZokka

to.

3.15

5.45

7.55

1.00

11.30

4.35

VI. Ukedaqene heter:

MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, TORSDAG, FREDAG, L0RDAG, SSNDAG MA.nedene heter:

JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL, MAl, JUNI, JULI, AUGUST, SEPTEMBER, OKTOBER, NOVEMBER, DESEMBER. VII. Hvilken etter Hvilken etter Vlllo

dag kommer mandaq? dag kommer fredag?

I dag er det den 1. februar. Hvilken dato er det i morqen? I dag er det den 5. mars. Hvilken dato er det i morgen?

I mOZ'gen eZ' det den annen

febPUaZ'. I mopgen eZ' det den sjette

77lCZZ's.

194

Tolvte kapittel

C. UTTALE9VELSE Les setningen etter at du 1. Det er et

kj~leskap

h~rer

klokka:

i kjelleren.

2. Ran vi fA regningen? 3. Journalisten presenterer mannen sin. 4. Halv tolv spiser vi formiddagsmat.

D. DIKTAT 1.

195

--~-----------------

TRETTENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET tekst

side

1inje

159

1 15

Den 6. juni.

II.

163

16 27

Na Sel' vi pa et ston teatel'. • • • • •• og de likel' a beS(Jke fr'iluftskafeene.

III.

172

~ver

oss

OsZo el' h07Jedstaden i NOl'ge. • • • • •• og en s¢nn, Haa'kon Magnus.

God dag. El' du ikke fro USA? • • • • •• men det el' aZZikeveZ 81XI!1!t modeme.

B. ((JVELSER BANDET I. Har du sett mange garder? Har du sett mange

STUDENTEN Nei, jeg 'hart baroe sett 4n garod. Nei, jeg 'hart bal'e sett ett kj(Jleskap.

kj~leskap?

II. Er huset imponerende? Er b10msten imponerende? III. Er det en butikk her i byen? Er det noen hote11er her i byen? IV. Jens kj~per et gu1t hus. (r~d)

(bygning) V. Er a11e her i Er a11e her i

gatene lange byen? b10mstene fine byen?

Nei, men det el' ston. Nei, men den e'P stol'.

Ja, det el' en god butikk hel'. Ja, det el' mange gods hotelZel' hel'.

Jens kjr/lpel' et guZt hus. Jens kjr/lpel' et l'(Jdt huB. Jens kjr/lpel' en l'f/Jd bygning. Nei, men dette el' ei 'tang gate. Nei, men dette el' en fin b Zomst.

197

Trettende kapittel

(B. 0VELSER--FORTSATT) VI. Vi viI skrive om et hus. Vi viI skrive om en gArd.

llViZket hus viZ deN smw om?

BviZken gdztd viZ del'e skr-ive om?

C. LYTTE0VELSE Fyll inn ordene som mangler mens du

pa bandet:

h~rer

Onkelen og tan ten til Siri bor i et ____________ og ____________ hus

pa en

____________ gard.

Familien har mange ____________ dyr pa garden. hester, kuer, griser, katter og en hund. bes~ke

Na er laven

ligger i

Siri liker

onkelen og tanten sin pa garden.

____________ har hun ____________ allt1d

h~y

v~ret

------------ • er enna

Det er en ____________ dag.

------------h~yet

pa laven og ser pa dyrene.

arbeider i lager en en ____________ dag

De har

------------,

Jorunn Tanten

og onkelen hennes

midda.g til aIle sammen.

v~re

pa landet.

198

Det er

-------------------FJORTENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side I.

1inje

179

II.

181 182

III.

194

10 32

~ver

oss

tekst ~n

11. juni. • • • • • • pene va!NZsep med fine mf/JbZep.

Vi gl1P ut av Radhuset • • • • • • og Roben brukep lang tid inns i museet. Na~

hvopdan gl1P det? • • • fleg sko.l, a7,d:pi gl,errrme den.

Store k10kker sier: Tikk-takk, tikk-takk. Mindre k10kker sier: Tikke-takke, tikke-takke. Men de sma vi har i lommen sier: Tikke-tikke, takke-takke, tikke-tikke, takk.

IV.

B. 9VELSER BANDET I. Vi kan ikke finne et rime1ig v~re1se. Vi kan ikke finne ei gu1 pcere. II. Jeg sa en gard. Jeg sa noen dyro III. Vil du g1 opp na? Vi1 du ga inn i huset na? IV. Vi bor der ute. (reiser) (dit opp)

STUDENTEN Men det ep mange 'Pime l,ige 1J(J!N Zsep hep. Men det ep mange guZe pa!C'ep keP.

Du sa en nopsk g&Pd. Du sa noen nopske dyP. Nei~

~ Va'P

garrrne 1,.

De Va'P gamZe.

jeg haP a7,1,epede 'IXEl't oppe. Nei~ jeg haP a7,1,e'PBde v<eztt inns i huset. Vi bop dep ute. Vi peisep dit ute Vi peisep dit opp.

199

Fjortende kapittel

(B. SVELSER--FORTSATT) V. Jeg liker ikke bildet mitt. Jeg liker ikke bordene mine. VI. Er kommoden din stor? Er problemet ditt stort? VII. Vi har fine i

Kjrtrp et annet bitde. Kj¢p noen andzte boN.

Nei~ Nei~

den eze 'Liten. det eze 'Lite.

m~bler

dag.

Vi er gode studenter i dag.

Var- deN ikke gode studenteze i gaz.?

C. LYTTE9VELSE Lytt til historien om Marit og svar sA pA 1. Hvem

bes~ker

s~rsmAlene:

Marit?

2. I hvilken by bor de?

3. Bor de i et stort hus?

4. Hvorfor kommer turistene til kafeen?

Bva

gj~r

turistene nAr de snakker med Marit?

200

-------------------FEMTENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side I. II.

linje 1

201 202 205

29 Vi

~ver

oss III.

207 208

~ver

oss

tekst Skat vi spise n<i? • • • ''Vet bekorrme~" SVal'ell vezotinnen. Dette Val' deiUg mato • • • Ve 1, bekorrme. V<.er> sa god. • • • Vet bekorrme.

B. 9VELSER BANDET I. Bvor er papiret til Gro? Bvor er bAten til Odd? II. Kan du v~e sA snill A sende meg saltet? (saus) III. Mor, Leif og Liv vasker seg ikke. Mor, Leif kommer ikke til bordet. IV. ViI dere ha en kopp kaffe? ViI dere drikke melk? V. Bar hun lyst pA vin? Badde hun lyst til A ta bAten dit ut? VI. De spiser nA. De mA reise seg nA.

STUDENTEN

Odd kan ikke finne papillet hennes. Odd kan ikke finne baten sin.

Ran au ~e sa snitt a senae meg sattet? Ran au ~e sa snitt a sende meg sausen? Leif og Leif~

Liv~

vask deN!

kom tit bOlldet!

Ja~

vi haza lyst pa en kopp kaffe.

Ja~

vi haza lyst til a droikke metk.

Nei~ Nei~

hun vil ikke ha vino hun ville ikke ta Mten dit ute

I gaz. spiste de ogsa. I gc1ll matte de ogsa Nue seg.

201

Femtende kapittel

C. DIKTAT Et mAl tid

202

SEKSTENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side

linje

223

1 15

II.

2.32 233

Vi 9Sver oss

III.

240

71 85

tekst Den 16. juni. • • • Det ep et fantastisk bi7,deo Bar' au spist middag? • • • men jeg h/ipep at de hart noe annet enn fisk. Na hart vi gatt et 7,angt stykke ••• ••• pa det gamZe pianoet hans.

En er en og to er to vi hopper i vann, vi triller i sand.

IV.

Zikk, zakk, vi drypper pa tak, tikk takk, det regner i dag. Regn, regn, regn, regn, 9Ssende regn, p~sende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vatt, deilig og ratt! En er en og to er to vi hopper i vann, vi triller i sand. Zikk zakk, vi drypper pa tak, tikk takk, det regner i dag.

Obstfe7,dep

B. aVELSER BANDET I. Jeg ser en stor gard. (pen) (et hus) II. Han har en fin hund. Han har et gammelt flagg.

STUDENTEN J'eg sep en stop gch-d. J'eg sep en pen glfrtd. Jeg sep et pent hus. Hun

hap to fine hu;ndep.

Hun hart to gam7,e fl,agg.

203

Sekstende kapittel

(B. BVELSER--FORTSATT) III. Huset er r~dt. Utsikten er fantastisk. IV. Er byen stor? Er skipet stort? V. Hvilket hus liker du? Bvilke stuer liker du? VI. Huset mitt er r~t. Blomstene hans er pene. VII. Sveln kj~per et hus. Jeg kj~per el hytte.

Hvor- er- ast r>f/Jas huset? Hvo.r er- den fantastiske utsikten? Nei~ Nei~

asn er- l.iteno ast er- l.ite.

Jeg l.iker> ast l.il.l.e huset. Jeg l.iker- as sma stuene. Hvor- er- ast r-(Jas huset ditt? Hvor- er- as pene bl.omstene hans? Det nye huset til. Svein er- Ute. Den nye hytta di ez- l.ita.

C. DIKTAT Et brev fra Bergen

204

SYTTENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side I.

1inje 1

249

II.

265

tekst Svein! Du.ma sta opp! • • • • din f¢~ste dag pa jobben. 0

au V(l!llt

lfI}o~ umge haP bU~ lege om

•

Jeg

Nei men., god dag. Ha det bm., og god bedzting!

III.

266

Vi 9Sver oss (2)

IV.

272 273

61 78

seks 0

•

student

az..,

he~ hI1pe~ jeg.

Vi 9Sver oss (1)

? •••

•

Det regnet om mo~genen ••• Den lengste dagen i aret hadde allerede begynt.

B. fJVELSER STUDENTEN

BANDET

I. Var hun i Oslo i gAr? Kunne hun vekke ham i gAr? II. Astrid bruker en traktor. Han sitter i en 1enesto1. III. Han p1eier A sitte hjemme om kvelden. Han p1eier A sove om natten. IV. Jeg er student nA. Jeg spiser fisk nA. V. Vi bes9Skte slektningene vAre da vi var i Norge. Vi forstod det da han fortalte oss det.

Nei., men hun e~ i Oslo nd. Nei., men hun kan vekke ham nd.

Ezt

det Asmds tMktw?

Ezt

det hans lenestol?

Men i kveld

sitte~

Men i natt

S01)e~

lfI}o~

Hvo~

lenge haP lenge haP

han ikke hjerrme.

han ikke.

au 1){2lIt student? au spist fisk?

Vi Pleie~ a bes¢ke s lektningene vare naz. vi w i Noroge. Vi

205

pleie~ fo~sta det fOJltelle~ oss det.

naz.

han

Syttende kapitte1 ~VELSER--FORTSATT)

(B.

VI. Kj ¢pte du erter da du var i butikken? Tok du toget til Bergen da du var to ar gamme1?

Ja~

da kj¢pte jeg erter.

Ja~

da tok jeg toget tit Bergen.

DIKTAT 1.

206

-------------------ATTENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side

1inje

283

1 16

ReidBr> stod opp med dBt sarmze han vOknet • • • • • • og en sein middag med god r>¢dvin.

II.

298

69 84

Bent studer>er> 'Oed univer>sitetet i Oslo •• • • for> a bes¢K.e venner> og sZektninger>.

III.

300

~ver

oss IV.

302 303

tekst

•

Mom. Hvor> gar> du.? Ha dBt bro.

Noen fag

amenkansk • • • o ¢konomi

Noen yrker

Jeg er> arkitekt • • • Jeg arbeidBr> ute (i fnZuft).

•

B. eVELSER BANDET

STUDENTEN

I. Besti1te hun det i gAr? Spiste han det i gar? II. Drikker han? Skrev de brevet? III. Bruker du Pers bi1? Bruker hun Pers hus? IV. Vi

kj~per

et nytt

piano. Han se1ger gitaren sin. V. Vi forta1te ham det i gAr. Vi pr~v.de a begynne i gAr.

Nei" men hun besn 1, Zer> dBt M. Nei" men han spiser> dBt

Ja" dBt gj¢r> han. Ja" det gjor>de dB. Nei" jeg haz> min egen biZ. Nei" hun har> sitt eget hus. ]{j¢pte dBre ikkB et nytt piano for> noen uker> siden? SoZgte han ikke gitaren sin for> noen uK.er> siden? Haade dere ikke for>taZt ham dBt f¢r>? Haade der>e ikke pr>f/JVd

207

a begynne

f¢r>?

Attende kapittel

C. UTTALE0VELSE Les setningen etter at du

h~rer

klokka.

1. Hun gikk i gAr tidlig. 2. Hun arbeidet pA hdtellet. 3. De gav ham tolv kroner. 4. Drog dere dit i gAr kveld? 5. Det stod en kirke der

f~r

atten seksten.

D. DIKTAT 1.

208

NITTENDE KAPITTEL

A. LEST INN

BANDET

side

linje

307 308

1 26

Ba7,Zo, dst e1' hos NO'PVik •• • • Mom da.

II.

309

27 39

Bun 'haro hatt

III.

316 317

101 117

tekst

Fami7,ien NO'PVik boP i Os7,o. • • • dsn i t'Pe az..

Bei, Jo'PUnn! Ute og gaz.? • • • Med dsg, Svein, e1' a7,1,e tuzoe1' "Lange.

B. 0VELSER BANoET I. Vi laget middag f¢rst. Vi spiste etterpA. Vi gledet oss til er glass ¢l f¢rst. Vi drakk etterpA. II. Ban kj¢rte en ny bile Bun hadde kj¢pt bilen. Ban spiste en dei1ig middag. Bun hadde 1aget middagen. III. Bar du pene Bar du h¢ye

sett mange vcere1ser? sett mange fjell?

IV. Synger de pene sanger? Synger de fine sanger?

STUDENTEN F¢1'st 'taget vi middag, sa spiste vi. F¢1'st g1,edst vi oss ti7, et gZass ¢7" sa dztakk vi.

Ban kj¢Pte den nye bi7,en som hun hadde kj¢pt. Ban spiste den dsiZige middagen som hun hadde 'tageto

Nei, jeg 'haro sett bazte ett pent '/J(/!;lIe Zse • Nei, jeg haP sett bazte ett h¢yt fje 7, 7,. Ja, og ds synge1' dem pent. Ja, og ds synge1' dem lint.

209

Nittende kapitte1

C. DIKTAT 1.

210

TJUENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side

1inje

tekst

321

1 16

Det ep mange butikkep og fonaetningep • • • • • • sier ofte "Va!l" sa god" igjen.

II.

327 329

43 91

God dag. Ran jeg hjeZpe depe? Jeg ta:r> resten.

III.

337

126 149

Va!l" sa god~ fru Noroviko • • Mange takk.

B. 0VELSER BANDET I. Jeg har 1yst pa denne stolen. Jeg har 1yst pa disse gr¢nnsakene. II. De fje11ene er h¢ye. Disse bi1ene er store. III. Mor, Jens sa at han var h¢y. Mer, Jens sa at han var viktig. IV. Mer, Anna sa at hun var h¢yere enn meg. Mer, Anna sa at hun var v1kt1gere enn meg. V. Det b1ir seint, og vi b11r su1tne. Himme1en er b1a, eg det b11r varmt.

STUDENTEN Men jeg vi Z he ZZep ha den sto Zen. Men jeg viZ heZZep ha de gr¢nnsakene. Men det fjeZZet ep ogsa h¢yt. Men denne biZen ep ogsa stoP. Ja~

men

ep egentZig

h¢yere~

Anna. Ja~

men

au ep egentZig viktigere~

Anna.

au ep fOrTesten den h¢yeste i heZe famiZien. Nei~ Jens~ au ep fOrTesten den viktigste i heZe famiZien. Nei~ Jens~

Jo seinere det bUp~ jo suZtneN bUr vi. Jo b Zaere hirrme Zen eI'~ jo vameN bUr det.

211

Tjuende kapittel

C. LYTTESVELSE S1A sirkel rundt tallene som blir lest: 1.

1902

100

157

175

570

D. DIKTAT 1.

212

TJUEF0RSTE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side

1inje

347

1 7

II.

348 349

28 41

III.

351 354

IV.

357 358

Hva heter det pa norsk? 91 105

tekst (I banken) v~ sa god? • • • Takk skal. du ha. (Pa postkontoret) sa god.

sa god? • • •

Damek~

••• ••• votter

Johnson har mistet pa8set sitt. • • • "Du vet hvor gl.emsOl1l jeg er."

B. DIKTAT 1.

213

-------------------TJUEANNET KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET

-side I.

363

II.

369

III.

370

linje 1 16

tekst De fiN az.sti<i8ne heteza • • • • • • s()l' f07' Po Za:rtsizake t.en i NOr'ge om SOlTl1lel'en.

Vi ¢ver Pzto'l' au au skat. tit. NOr'ge i SOl1lTle'l'? oss • • • aiJ:pessen tit. <i8t kontoNt i Oslo? 48

Var-en e1' en pmktfut.t. azastid i Nozage. • • • • • • fot.k gt.e<i8'l' seg tit. om vaz.en i N07'ge.

B. DIKTAT 1.

215

TJUETREDJE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET

-side

linje

375

1 8

II.

380

9 34

III.

389 390

64 108

tekst FoZk kan peise pa mange matep • • • God turo! Veiene i NOl'ge ep bade gode og dlirZige. • • • • • • som ep svt:nt1; dyp i NOl'ge. Det ep om kve Zden. • • • ••• a ga pa skoZen sa Zenge!"

B. SVELSER BANDET I. Jeg er ikke sulten. Jeg blir ikke sj~syk. II. AIle kan snakke norsk. AIle liker a ta toget.

III. Bun spiser gjerne fisk. Han snakker alltid norsk. IV. Bva heter du? Nar ble du f~dt?

STUDENTEN

Hun siep at hun ikke ep BUZ ten. BUn siep at hun ikke bZip sj~syk. Men hep ep noen som ikke kan snakke

nopsk. Men hep ep noen som ikke Zikep a ta toget. Siep

at hun gjeme spisep fisk?

Siep au at han aZZtid snakkep nopsk? BUn vet ikke hva jeg hetep. BUn vet ikke ndP jeg bZe f~dt.

C. DIKTAT 1. 2. 3.

217

-------------------TJUEFJERDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET

-side I. II.

1inje

405 409 410

34 35 72

tekst SVein eI' syk. • • • • • • enn as smer-tene han

'ha,p

na.

Det er- to dager- seiner-e. • • • FoZ'tsatt god bed:Ping!"

B. SVELSER BANDET I. Ban ringte mens du var ute. Ban b1e syk mens du var ute. II. De er ofte her. De vasker a11tid 0pp. III. Bar du mer enn An fot? Bar du mer enn An finger?

STUDENTEN

Mens jeg var ute~ nngte han. Mens jeg var

ute~

bZe han syk.

For-di as ofte er- her-~ Ziker- vi asm. For-di as aZZtid vasker- opp~ Ukervi demo J~~

Ja~

c. DIKTAT 1.

s. 219

jeg haP to f¢tter-. jeg 'ha,p ti fingr'er-.

TJUEFEMTE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET I.

tekst

side

1inje

420

12 30

• • • hvis det korrmefl en ny ''b'Lob1-out''.

Den 22. apn7, 1977 skjedde det • • •

II.

422

31 48

Det rlOflske o7,jeeventyflet begynte • • • • 0 • og se7,gefl nofISke o7,jeproduktefl.

III.

430

Mi7,j~vemsp~flsma7,

hafl i det siste • • • • • • poUtiske fleaUtetefl i dagens NOflge.

B. aVELSER BANDET I. Anne se1ger huset. Anne finner bi1dene.

STUDENTEN HUset b7,ifl so7,gt av

Bi7,dene b7,ip funnet av Anne.

II. Han finner passet. Han har solgt huset.

Passet b7,ifl jUnnet.

III. De drikker kaffe der. De snakker enge1sk der.

Kaffe dFiKk.es defl.

Huset bar b7,itt so7,gt.

Enge7,sk snakkes deP.

c. DIKTAT 1.

Anne.

221

TJUESJETTE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side

1inje

tekst

437

1 13

EndeZig. Na ha:r J'o'PUnn og J'ens-Petter • • • • • • til, en l,y kke Zig J'orunn.

II.

445 446

39 76

Bade J'O'PUnns famiZie og J'ens-Petters • • • "J'eg orker ikke a ho7,de en taZe til,!"

B. 0VELSER BANDET I. Jeg kan snakke norsk. Jeg seIger bi1en min. II. Kan du snakke norsk? Bar du mange penger?

III. Bar du spist enna? Bar du statt opp enna?

IV. Spiste du frokost? Bar du lest avisen?

STUDENTEN sa at hun kunne snakke norsk. Bun sa at hun sol,gte bil,en sin.

Hun

spuPte om jeg kunne snakke norsk. Han SpuPte om jeg hadde mange penger. Han

men jeg kammer til, a spise srtart. Nei~ men jeg kammer til, a sta opp snaPt .. Nei~

J'a~

jeg satt og spiste jrokost i to timer. J'a~ jeg ha:r sittet og Zest avisen i to timer.

223

Tjuesjette kapitte1

DIKTAT 1.

224

-------------------TJUESJUENDE KAPITTEL

A. LEST INN pA BANDET side I. II.

linje

455 456

1 11 Vi

~ver

oss III.

tekst

NoI'dmennene er glad i naturen. • • • mange ganger i 14pet av vintezoen. •

Er Ja~

460 461

au. glad i a ga

turf • • •

det synes jeg ville

hyggelig.

SkjfEPtorsdagens 1XI!!'me Uing • • • spesielt i sf/JrUge fjellstrf/Jk.

460

•

IV.

•

~ver

oss

•

liVor drog dere i pcisken? • • • Sa!PUg nar det er stygt Vter ute.

B. DIKTAT 1.

225

TJUEATTENDE KAPITTEL

LEST INN pA BANDET side I.

469 470

linje 1 46

tekst

Fern ar '}zap gatt siden Jorunn og Jens-Pettep • • • fop faz»en hermes ep jePnbanemann.

DIKTAT L.

227

•

UTTALE

The pronunciation section which follows will give you the opportunity to practice the sounds of Norwegian. The Norwegian you will hear on the accompanying tapes represents the dialect spoken in Oslo. There are many other regional and social dialects which can be heard throughout Norway, but the speech of Oslo is usually considered the standard. Your teachers, friends, and relatives may use different dialects, with somewhat different pronunciations for some sounds and words. This section begins with the nine single vowels (presented in the order i-e-~-a-a-¢-o-u-y) and then goes on to diphthongs (combinations of two vowels). In the next part, you will practice the Norwegian consonants which are frequently difficult for speakers of English. In addition, you will see examples of consonants which are written, but are not pronounced (the so-called silent consonants). The two consonants k and g which have different pronunciations when they are followed by i, j, and y will also be taken up here. Finally, aspects of stressed syllables and word tone will be presented.

Throughout the pronunciation section, written letters and words will be shown in italics, while spoken sounds (phonemes) and words will appear between slanted lines. For example, the word hva is pronounced /va:/. (The colon shows that the vowel is long.) In most cases, the way a word is spelled tells you how to pronounce it, once you understand several spelling conventions. For example, in stressed syllables, a vowel followed by one consonant (tak /ta:k/) or not followed by any consonants (ta /ta:/) is usually long. A vowel followed by two or more consonants (takk /takk/) is short. There are some words, however, for which spelling is not a reliable guide to pronunciation. For example, from the spelling of godt we would expect the vowel to be /0/. But it is actually pronounced with /A/. The section on silent consonants gives you more practice pronouncing words in which the written language diverges from the spoken. As you listen to these tapes, you should make a mental note of pronunciation when it varies from the spelling. Each unit of this section begins with the speakers on the tapes pronouncing new sounds and words. After each sound or word, the speaker will pause and you should imitate the speaker's pronunciation precisely. Listen very carefully as the speaker "corrects" your pronunciation by repeating 229

~T~E

the initial sound. Then you should repeat the sound once again, trying to adjust for the differences between your first attempt and the speaker's pronunciation. For the nine single vowels, you can use a mirror to compare your mouth and lip positions with the illustrations in the book. You should approach these drills actively: listen, speak, imitate. Do not sit back and let the tape recorder do all the talking. Several types of exercises follow the pr.esentation of new sounds. You will be asked to: 1. recognize and differentiate sounds (circle the sound or word you hear), 2. produce the sounds (after you hear the signal, pronounce the sound or word listed), 3. show the relationship between the written and spoken language (write the word which is spoken), 4. pinpoint parts of words (underline vowels or consonants). Before you begin, here are several suggestions to help you develop good pronunciation habits in a foreign language: 1. listen and repeat--do it often 2. imitate and exaggerate--a difference between sounds may seem minor to you, but may be very important to a native speaker 3. keep trying--keep your sense of humor about what may at first seem like impossible tongue and lip contortions.

230

UTTALE 11/--/e/--/~1

long

short

11:1

111

S1-

sitt

avis

fabpikk

nitten

l,ikep

ikke

11:1

111

. .. :

long

short

le:1

leI

sett

hetep

t!]Jpe

pen

penn

studepe

student

le:1

leI

long

short

I~:I

I~I

V<eps

V<ept

l,<epe

Bspgen Ib~genl

I~:rl

fjspds

hepp

/h~rl

hjspte

Ij~tel

Ifj~:rel

I~:I

I~I

231

UTTALE 11/--/e/--/~1

I. CIRCLE THE VOWEL OR WORD YOU HEAR:

11:1 11:1 11:1

le:1 le:1 le:1

S1-

't(l!za

'teza

pen

penn

1. 2.

la:1 la:1 la:1

II. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE VOWEL OR WORD: 1.

I~:I

6. 't(l!zaeza

li:1 le:1

7. skzai'fJeza

4. 'titt

e'te'fJ

8. sel' 9. sieza 10. eza

III. WRITE THE WORD WHICH IS SPOKEN: 1.

232

UTTALE

long

short

la:1

lal

Kari

Anne

tak

takk

la/--/A/--I¢I

':.~

,,.

\ ....

k~asse

."'~:i.

••

~ ~S:.

etasje

tav~e

la:1

lal

long

short

IA:I

IAI

gatt

norsk

forstal'

jobb IjAbb/

la:1

IAI

.,....:"J:.

,.-;....

a ,I

.~ InArskl

a long

short

I¢:I

I¢I

f¢l'

f¢l'ti

¢l'e

sp¢l'l'e

kj¢pe

kj¢kken

gj¢l'

/¢:I

Ij¢:rl

···1~·

s¢ster

I¢I

233

~.y

kake

UTTALE la/--/a/--/~I

I. CIRCLE THE VOWEL OR WORD YOU HEAR: 1.

la:1

I~:I

3. 4.

la:1 le:1

la:1 la:1 la:1 liB:I

deZ'

d¢Z'

hat

hatt

liB: I liB: I I~:I

li:1

II. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE VOWEL OR WORD: 1.

li:1

I~:I

7. bZ'a

la:/ la:1 le:/

8. gaZ'

4. 5.

liB:I

9. d¢Z'

10. pike

III. WRITE THE WORD WHICH IS SPOKEN: 1.

10.

234

UTTALE

long

short

10:1

101

god

190:1

bok oztd

lo/--/u/--/yl

(~ .."... '

"''''.if ..

ost bodd

lo:rl

boztte

noen

hvozt

10:1

101

long

short

lu:1

lui

hun

sju

gutt

Ivorrl

• '. ~i i

..l .-. \' .::~~ . :

Ihunnl

uke

kunne

stue

pusse

lu:1

lui

long

short

ly:1

Iyl

mye

stykke

nytt

l,ys

tysk

ly:1

Iyl

,'.;!

.~.

,,~

.1'. .... ".

'''-,"::.~.,.....~ . . ., ,-0. e. ."

y 235

..:r

UTTALE

/o/--/u/--/y/

-------------------I. CIRCLE THE VOWEL OR WORD YOU HEAR: 1.

/i:/

/y:/

/e:/

/f/J:/

/y:/

/0:/

Iy:/

4. 5.

10:1 10:1

lu:1 lu:/ If/J:I

lu:1

nyss

nys

ni.

bol'

bul'

m_te

mote

10.

Iy:/

II. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE VOWEL OR WORD: 1.

If/J:I

6. sto7,

10:1

7. gutt

lu:1 4. ly:1 3.

li:1

8. 7,ys

9. sp¢l'sma7, 10. tu 7, 7,e

III. WRITE THE WORD WHICH IS SPOKEN: 1.

10.

236

UTTALE /l/--/e/--/~/--/a/--/A/--/~/--/o/--/u/--/y/

PRACTICE THESE VOWELS AND WORDS: A:

bi~

/e:/

/i:/

be~

b(J!~

b~~

bo~

bu~

/0:/

/u:/

/y:/

•

/e:/ -- /'IJ:/ b~

/0:/ -- /u:/

ba~ ba~

/~:/

/A:/

/a:/

/e:/ -- /y:/ be

/~:/

/u:/ -- /y:/ bu

/0:/ --

/~:/

•

I • IS THE STRESSED VOWEL (UNDERLINED) LONG OR SHORT? LONG

SHORT

8. avis

9. Amel"ika

10. stemmel"

4. stall

11. kaf4

5. tak

12. !!nnsky7,d

6. kaffe

13. hus

7. butikk

-LONG 0

SHORT

2. bodde

3. gatt

1. bOl"

237

UTTALE /i/--/e/--/~/--/a/--/A/--/~/--/o/--/u/--/y/

II.

CIRCLE THE WORD YOU HEAR: 1. si

8. tus

tys

2. fo'P

f¢'P

9. ko'P

ku'P

3. va'P

Vc:e'P

10. hvit

hvitt

4. sta'P

sto'P

11. teke

tekke

5. sitte

sette

12. bake

bakke

6. fu Z7,

f¢ Z7,

13. 7,¢ke'P

7,¢kke'P

7. Zitt

Zytt

14. fU7,

fU 7, 7,

III. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE VOWEL OR WORD: 1. /u:/

7. tape

2. /y:/

8. Tope

3. /i:/

9. hus

4. /0:/

10. 7,ys

5. penn

11. b¢ke'P

6. pen

12. Zc:epep

IV. WRITE THE WORDS YOU HEAR SPOKEN: 1.

10. 238

/~i/--/~u/--/¢y/

UTTALE

= /~/

/~i/

+ /i/

/~u/

= /~/

+ /u/

= /¢/

/¢y/

+ /y/

jeg meg nei apbeidep peis seksten

sau maup pause august tau Eupopa

h¢y t¢y h¢ype ¢yebZikk

/~i/

/~u/

/¢y/

~yvind

¢ye

veien til, Austvag¢y

I. CIRCLE THE VOWEL, DIPHTHONG, OR WORD YOU HEAR: 1.

/~i/

/¢Y/

/~/

6. si

seg

/~i/

/¢Y/

/~/

7. meg

m¢y

med

3. /¢Y/

/¢:/

/y:/

8. si

4. hr;pe

h¢ype

5. ja

jeg

9. speiZ 10. sauep

spiZZ sap

II. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE VOWEL, DIPHTHONG, OR WORD: 1.

/~:/

6. Svein

/~i/

7. tau

3. /¢Y/

8. speiZ

4. /¢:/

5. sa

~ystein

10. kaf4

III. WRITE THE WORD YOU HEAR SPOKEN: 1.

6. 239

UTTALE -- trykk1ett /e/ 09 /a/ unstressed leI

unstressed /a/

jente ktok"l<.e tavteAnne bar-net beinet

jenta ktokka tavta Anna bar-na beina

I. CIRCLE THE WORD YOU HEAR: 1. bar-net

bar-na

6. gate

gata

2. Anne

Anna

7. kasse

kassa

3. stue

stua

S. histor-ie

histor-ia

4. Ote

Ota

9. fete

feta

ktokka

ktokke

10. ti-ste

tista

II. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE WORD: 1. ktokka

6. bar-na

2. Anne

7. histor-ie

3. famitie

8. boka

4. kaka

9. kasse

5. tavte

10. gata

III. WRITE THE WORD YOU HEAR SPOKEN: 1.

241

-------------------UTTALE

/kj/--/sj/

/kj/ written as kj

/kj/ written as k + i

kjemi kjennezo kj¢pezo kjeZZezo kj(£zoe kj¢tt kj¢Zeskap

kizoke kiste kiZo /kj/ written as k + y kysse kyst

/kj/ written as tj

tjue tjezon

*** /sj/ written as sk + i

/sj/ written as sj

sju sjette sjokoZade etasje Zunsj /l~nsj/ nasjonaZ

ski skip skinke bzo¢dskive

/sj/ written as j

/sj/ written as skj

jouzonaZist

skje kanskje

/sj/ written as zo +

/sj/ written as sk + y

nozosk f¢zost fozostazo sp¢zosmaZ Va!ZO sa god takk fozo aiat

sky unnskyZd /sj/ written as s + Z

sZa s7,ag s7,ippe s7,utt

243

UTTALE

/kj/--/sj/

I. FOR EACH WORD, MARK WHETHER YOU HEAR /KJ/ OR /SJ/:

2. 3. 4.

/kj/

/sj/

0 0 0 0 0 0

II. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE WORD: 1. kjennel'

6. fOl'stal'

2. sju

7. bl'¢dskive

3. ski

4. kil'ke

9. etasje

5. kanskje

kj~l'e

10. kyst

III. WRITE THE WORD YOU HEAR SPOKEN: 1.

10.

244

UTTALE 1~/--191--191--/ng/--og

It-I

written as rot borot borote V(Erot karot varot

191

konsonantforbindelser

written as rod

Ingl

mange gang troengero engel,sk

forodi haro du ero det

Inl •

f~roti

snarot

written as ng

written as ron baron moron

Ingl

written as nt roestauroant interoessant

***

Ikl

If I

Inl

/hI + Ijl

Ijl

Bj~ron

fjorod fjoroten

Knut kniv kne kn(Ero

bjel,l,e bj~rok

fj~s

Bj~rog

i fjoro

Is/

lsi + Inl

It I

student stemmero stavero staro

snakkero snarot snil,l,

245

UTTALE /~/--/~/--/~/--/ng/--og

konsonantforbinde1ser

I • AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE WORD: 1. mange

6. f(/Jr-ti

2. kncer-

7. for-di

sni~~

4. stor-

5. bar-net

8. mor-n 9. kniv 10. student

II. WRITE THE WORD YOU HEAR SPOKEN: 1. 2. 3.

4. 5. 6. 7. 8. 9.

10.

246

-------------------UTTALE

"stumme" konsonanter, i! og

This exercise deals with "silent" consonants and g pronounced as Ij/. silent d

silent t

silent g

silent v

god ved med unnsky'Ld 'Land a'L'Ltid

det bapnet vinduet univepsitetet

og ogsa viktig dei'Lige dpog se'Lgep

to 'Lv to'Lvte ha'Lv se'Lv gav

Some of the consonants listed above may be pronounced when the words are emphasized or are given a "reading pronunciation."

hv pronounced as

Ivl

hj pronounced as

hvop hva hVem hVep hvi'Le

hjem hjemme hje'Lpe hju'Lpet hjepte g pronounced as Ijl when followed by i

Ijl

gj pronounced as gjr/Jpe gjopt igjen gjennom gjepne

g pronounced as Ijl when followed by y

begynne gynge

gi gikk gift

247

Ijl

UTTALE

nstumme n konsonanter,

i.! og

I • IN EACH WORD, UNDERLINE THE CONSONANTS WHICH ARE NOT PRONOUNCED: 1. det

6. daz-'tig

2. 'tandet

7. hvoz-dan

3. a't'Ltid

8. to'Lv

4. hja'Lp

9. imponez-ende

5. gjoz-de

10. stod

II. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE WORD: 1. daz-'Lige

6. gjez-ne

2. hvi'Lket

7. gitt

3. det

8. gav

4. to 'Lv

9. teppet

5. hje'Lpe

10. begynnez-

III. WRITE THE WORD YOU HEAR SPOKEN: 1.

10.

248

UTTALE

trykk 0'1 tonemer

WORD STRESS

Generally, Norwegian words without prefixes are stressed on the first syllable. (The vowel in the stressed syllable is underlined below.) hetep~

k£mmep~

t~sep~

ikke~

tikesa~

b~pe~

femten

But many words, including some borrowed words, are stressed on other syllables: et~v~

stud~nt~ Am~pika~

famftie~

unive~sit~t~

biotogi~

kjemi~

avi8~ papip~

hist£pie~

ekspedit~p~

fabpikk~

entp4.

So, for every new word you learn, you should also learn how it is stressed. All verbs ending in -epe in the infinitive, stress the next to the last syllable: ppe8ent~pe~

studepe~

invitepe.

Frequently, although not always, prefixes on words are unstressed: fopsta~

fopt~tte~

bes~ke~

titbake~

beg~nne.

It will also be helpful to know that endings on words usually do not change the stressed syllable: et v~petse~ v~petset~ v~etsep~ v~petsene a bes~ke~ bes~kep~ bes~kte~ bes~kt gammet~ sein~

g~mmett~

seinepe~

g~mte

seineste

WORD TONES

Each stressed word in a Norwegian sentence is said to have a tone. There are two distinct tonal patterns. In some word pairs, these patterns are the only differences in pronunciation. These tones are associated with a word's stressed syllable. Tone 1 has a rising pitch on the stressed syllable. Tone 2 has a falling pitch on the stressed syllable and a rising pitch on the following syllable(s): TONE 1 TONE 2 huset t?:njat

pengep kJ'tyep

k~fe

8nakke~ gj~pe

gutten b!,kep

vinduene 249

UTTALE

trykk og tonemer

I. UNDERLINE THE VOWEL OR DIPHTHONG IN THE SYLLABLE WHICH IS STRESSED: 1. J'Ol'unn

6. videl'e

2. kunne

7. papil'

3. al'beidel'

8. tinjat

4. imponel'ende

9. fOl'di

5. tennene

10. l'estaUl'ant

II. AFTER YOU HEAR THE SIGNAL, PRONOUNCE THE FOLLOWING WORDS: 1. etev

7. fotogl'afel'el'

2. etevene

8. videl'e

3. fabl'ikk

9. famitiene

4. univel'sitetet

10. vinduel'

5. fOl'stal'

11. vtel'etsene

6. student

12. begynnel'

III. IS TONE 1 OR TONE 2 USED WITH EACH WORD? TONE 1 1. pike 2. veggene 3. k'tokka 4. hjemmet 5. hjemme

6. sp¢l'l'e 7. bonde 8. b¢ndel'

0 0 0 0 0 0 0 0

TONE 2

0 0 0 0 0 0 0 0

250

INTRODUCTION

The following pages include suggested answers to most of the written exercises in the workbook, and a complete transcript for the oral exercises, dictations, and listening comprehensions recorded on the audio tapes. Here are several suggesti ons for us i ng the workbook ,and audi 0 tapes: 1. Teachers can be selective in assigning exercises from the workbook. 2. Many exerc~ses review material covered in previous chapters. Frequently, the review is to prepare students to use this material in .anew1y introduced way (e.g. identifying the subject of a sentence before introducing reflexive pronouns and possessives, and sentence inversion) • 3. The twelve topical review chapters may be read at any time. (Th~ir placement between chapters merely suggests a convenient time to reVlew the specific concept.) The self-correcting exercises ca~ serve as a pre-test, to see if an individual needs to review the preceding material. Students might be urged not to tear out these grammar reviews, so that they can be consulted later whenever a relevant question arises. Students should be reminded that many of the explanations in these chapters are very mechanical (adding or subtracting letters, moving words, etc.). This "cook-bookll approach may appeal to some students, however is is probably more desirable for students to acquire an "internal" understanding of these paradigms, irregular forms, and grammatical patterns. 4. The audio tapes are divided into two groups: A. tapes which correspond to the textbook's chapters (1-28) B. tapes which deal with aspects of pronunciation A. The chapter-by-chapter tapes could profitably be listened to several times during the coverage of a chapter. The passages recorded from the text will be a valuable tool for pronunciation and oral comprehension. The exercises force the students to actively use new patterns presented in the chapter. Teachers may want to use (or revise) the transcripts in the classroom -either with the whole class giving the response or as material for small group practice. B. The pronunciation tapes can be listened to at any time. It might be helpful, however, for the teacher to present unfamiliar words to the class before assigning a tape. The tapes are short enough to listen to several times in one sitting, if desired. Students who h'ave difficulty with a particular aspect of pronunciation can be referred to the relevant tape. I would like to thank the following people for their help in recording these audio tapes: Sigrid Brevik, Kari Ellen Gade, Hans Rognstad, and Arve Solumsmo. John Godfrey of the University of Minnesota Media Resources was the able and good-natured recording technician.

ANSWERS

F0RSTE KAPITTEL I. 10 Jeg heter 2. Ja, jeg er fra Amerika./ Nei, jeg er ikke fra Amerika. 3. Ja, jeg er fra Norge./ Nei, jeg er ikke fra Norge. 4. Familien min er fra Amerika/Norge/ •••• 5. Nei, jeg heter ikke Jens./ Ja, jeg heter Jens. 6. Nei, jeg heter ikke Anne. / Ja, jeg heter Anne. 7. Jeg har det bra (takk). II. 1. Heter du Hans? 2. Heter hun Kari? 3. Heter jeg Hans? 4. Er Kari fra Norge? 5. Er familien din fra Amerika? III. 1. Du heter ikke Jens. 2. Han er ikke fra Norge. din er ikke fra Amerika. 4. Hun heter ikke Kari. IV. 1. Han er ikke fra Amerika. hun det?

3. Familien

2. Er han fra Norge? 3. Hvordan har

A.NNET KAPITTEL I. 1. Jeg har det bra (takk). 2. Nei, jeg heter ikke Jorunn. 3. Nei, Hansen/ han er ikke elev. / Nei, han er l~rer. 4. Ja, han forstAr norsk. 5. Ja, jeg er student. / Nei, jeg er ikke student. 6. Nei» jeg er ikke fra Bergen. / Ja, jeg er fra Bergen. 7. Ja, jeg snakker engelsk. / Nei, jeg snakker ikke engelsk. II. 1. Nei, Svein / han er ikke l~rer. 2. Nei, Jorunn / hun snakker ikke norsk. 3. Nei, det stemmer ikke. 4. Nei, du er ikke fra Oslo. 5. Nei, Kari / hun forstAr ikke engelsk. 6. Nei, jeg er ikke l~rer. III. God dag! Er du student? ••• Er du l~rer? ••• Nei, jeg er ikke fra Norge. / Nei, jeg er fra Amerika. Hvor er du fra? .'0 Ja, jeg snakker litt norsk. / Nei, jeg snakker ikke norsk •••• LikesA. Ha det bra.

TREDJE KAPITTEL I. 1. en jobb 2. et universitet 3. en fabrikk 4. en sko1e 5. en gang 6. et kontor II. 1. Ja, jeg har en jobb. 2. Nei, Kari / hun sover ikke. 3. Ja, Anne / hun forstAr enge1sk. 4. Ja, Jens / han arbeider pA en skole. 50 L~rer Hansen / han arbeider p~ en sko1e. 6. Jeg studerer norsk n!. III.

1. A v~re

2. Er 3. var 4. Har

v~rt

IV. 1. ved 2. pa 3. i 4. og 5. pa 6. a 7. til takk

8. Hvordan •••

V. 4 fire, 8 atte, 11 e11eve, 12 to1v, 14 fjorten, 16 seksten, 18 atten, 20 tjue, 27 tjuesju, 39 trettini, 45 f0rtifem, 51 femtien, 63 sekstitre, 72 syttito, 86 attiseks, 98 nittiatte, 104 hundre og fire

ANSWERS

FJERDE KAPITTEL I.l.Ja, jeg har skrivepapir. / Nei, jeg har ikke skrivepapir. 2. Ja, jeg trenger en penn. / Nei, jeg trenger ikke en penn. 3. En linjal koster en krone og sekstifem ere / ••• 4. Ja, jeg kjeper en avis. / Nei, jeg kjeper ikke en avis. 5. Ja, jeg arbeider pA et kontor. / Nei, jeg arbeider ikke pA et kontor. 6. Jeg studerer ved universitetet i ••• 7. Ja, jeg har et spersmAl. /Nei, jeg har ikke et spersmA 1. II. 1. Ja, her er viskel~ret. 2. Ja, her er avisen. 3. Ja, her er skrivepapiret. 4. Ja, her er b1yanten. 5. Ja, her er 1injalen. III. 1. Hansen er ikke ekspediter. 2. Vi har ikke kroner og ere i Amerika. 3. Jorunn liker ikke A v~re elev.4.Jeg har ikke mange penger. Han kjeper ikke et viske1~r. 6. Anne og Ole studerer ikke ved et universitet. 7. L~reren har ikke v~rt i Oslo. IV. 1. Er han l~rer? 2. Hvor har familien din v~rt? 3. Kjeper han en avis? 4. Hvordan staver vi 'fabrikk'? 5. Liker jeg A v~re pA skolen? 6. Hvor gammel er du? 7. Var hun i en butikk?

V. l.

U N I

F E M T 3. N 0 R 4. B U T I 5. G ·A M M

I sip I 0'

10.

FEMTE KAPITTEL

R S M 7. 8. 'IV 9. M

V E R S I

I S

F I K

TIEITI

R E

K K E N E L

A L E T L If. R E R If. R E y E

S E K S T E N

10 1. Jeg har mange penner. 2. mange vinduer 3. mange stoler 4. mange blyanter 5. mange pulter 6. mange linjaler 7. mange

v~relser.

110 1. Trenger du bare ett bilde? 2. bare en penn 3. bare en linjal 4. bare en stol 5. bare ei klokke 6. bare ett vindu?

III. 1. Vi ser ikke studentene her. 2. Vi ser ikke bi1dene her. 4. klassev~relsene 5. e1evene 6. vinduene 7. pikene

30 avisene

IV. 1. Hvor er k1okka? 2. Hvor er 5. jenta 6. dera 7. tav1a

l~reren?

3. boka 4. vinduet

ANSWERS V. 1. Liker du A v~re i Norge? 2. Hadde du boka i gAr? 3. Heter han ikke Hansen? 4. Er han l~rer her / der? 5. Har du ikke v~rt i Oslo f0r? 6. Hvor var boka ; gAr? 7. Hva skriver han med? 8. Hva koster a1t dette? / Hvor mye blir a1t dette? VI.l.Men du er ikke i klassev~re1set i dag. 2. Men bi1dene var ikke pA veggen i gAr. 3. Men jeg er ikke pA kontor i dag. 4. Men han hadde ikke noen penger i gAr. 5. Men fami1ien din er ikke i Bergen i dag. VII. 1. har 5. A v~re

v~rt

a ha

3. Har ••• hatt 4. har

v~rt

VIII. 1. ei jente 2. et tak 3. et lys 4. en yegg 5. ei d0r 6. et vindu 7. et tak1ys 8. ei tavle 9. en fami1ie 10. et k1assev~re1se

SJETTE KAPITTEL I. 1. Var 2. har hatt 3. 6. A v~re

A ha 4. Har / hadde 5. Har •••

v~rt

II. 1. Nei, det er bare en 1injal her. 2. Nei, det er bare en sto1 her. 3. bare ett bilde 4. bare ei k10kke 5. bare ett bord 60 bare ei jente 7. bare ett v~relse 8. bare ett hus III. 1. et bord--bord--bordet--bordene 2. en fabrikk--fabrikker-fabrikken--fabrikkene 3. ei jente--jenter--jenta--jentene 4. ei bok--b0ker--boka--b0kene 5. en time--timer--timen--timene 6. et bilde--bilder--bildet--bildene 7. et taklys--taklys--taklyset-taklysene 8. ei d0r--d0rer--d0ra--d0rene 9. en mann--menn--mannen-mennene 10. et frimerke--frimerker--frimerket--frimerkene 11. et tak-tak--taket--takene IV. 1. Hun ••• ham 2. du ••• henne 3. hun ••• deg 4. Hun 5. Vi ••• dere 6. ilDe ••• dem 7. deg 8. dem Vo

henne

1. A snakke 2. A banke 3. A skrive 4. A ha 50 A v~re 6. A lese

VI. K " S K L l. B

2. IT IA

E R

3. S L U T IT I 4. R E T T 5. D E G 6. S K R I V E 7. B A N K E R

ANSWERS

SJUENDE KAPITTEL I.

1. jeg 2. deg 3. han henne 1. vi 2. dere 3. de

II. 1. til

til

i ••• i 9. fra

3. A

til

4. pA 5. til

7. i

III.

1. deg 2. du 3. du 4. deg 5. du 6. deg

6. pA

IV. 1. seg 2. oss 3. dere 4. deg 5. meg 6. seg 7. seg 8. seg 9. deg 10. dere V. 1. A 1igge 2. 1egger 3. 1egger 4. 1igger 5. A 1egge 6. 1igger 7. 1egger VI. 1. vet ••• kjenner 2. vet 3. kjenner 4. vet 5. kjenner 6. kjenner VII. 1. Nei, Svein / han 1iker seg ikke pA sko1en. 2. Nei, jeg 1iker meg ikke hjemme. 3. Nei, dere 1iker dere ikke ute. / Nei, vi 1iker oss ikke ute. 4. Nei, Ingrid / hun har ikke sett seg i spei1et. 5. Nei, du 1iker deg ikke bedre pA kontoret. 6. Nei, vi legger oss ikke klokka tie 7. Nei, Jorunn / hun liker ikke A se pA bi1dene. 8. Nei, PAl/han 1iker ikke A v~re i Norge. VIII. 1. Nei, hun 1iker det ikke. 2. Ja, han 1igger pA den. 3. Nei, de ser ikke pA demo 4. Ja, han har sett he nne i dag. 5. Nei, han hadde den ikke i gAr. 6. Ja, hun sitter pA den. 7. Nei, de 1iker ikke A reise. IX. God dag! Hva heter du? ••• Er du ikke student? ••• NAr pleier du A 1egge deg? ••• Kjenner du Jorunn? ••• Jeg vet ikke hvor hun bor. K10kka er tie ••• Takk for nA. Ha det.

ATTENDE KAPITTEL I. 1. Det ••• Den 2. Det ••• Det 5. det 6. de 7. dem

3. Det ••• De

II. 1. Har ••• v~rt 2. a 1egge deg 3. Leser 6. A skrive 7. gjar 8. l~rer a snakke

4. Det ••• Den 4. hadde

5. sA

III. 1. Nei, jeg ska1 kjape den i morgen. 2. Nei, jeg skal gjare dette i morgen. 3. Nei, jeg ska1 studere norsk i morgen. 4. Nei, jeg skal sove i morgen. IV. 1. Jeg vil ogsA pusse tennene. 2. Jeg vi1 ogsa arbeide pA fabrikk. 3. Jeg vi1 ogs& banke pa dara. 4. Jeg vi1 ogsa v~re hjemme hos Liv. V. 1. Vi kan ikke ga pa sko1e. 2. Dere rna kj0pe avisene! 3. Vi kan ikke 1egge oss. 40 Dere rna sta der borte! 5. Vi kan ikke tel1e videre. VI. 1. Ja, jeg drikker kaffe nA. 2. Ja, jeg skriver pa norsk na. 3. Ja, jeg 1egger meg na. 4. Ja, jeg ser meg i spei1et na. 5. Ja, jeg er her pa sko1en na. 6. Ja, jeg gjar dette na. 7. Ja, jeg spar deg na. VII. 1. noen 2. noe 3. noen 4. noe 5. Noen 6. noe 7. noen 4

ANSWERS

NIENDE KAPITTEL I. 1. Aud vi1 studere kjemi. 2. Astrid 1iker A lese mange b~ker. 3. Egi1 kan ikke forstA Turid. 4. Ase trenger A Vc!re i Norge nA. 5. Ska1 Odd gj~re dette? 6. MA Bj~rg hi1se pA damen? 7. Gutten l~rer A snakke norsk. 8. Elevene vil se pA klokka. II. 1. La henne lese dette! 2. La oss spise! 1egge seg! 5. La meg stoppe her!

3. La ham gA!

4. La dem

III. 1. Bor 2. spiste 3. sitte 4. Har •.• v~rt 5. sA 6. hadde 7. sper 8. legge meg 9. Har ... sett 10. Var IV. 1. Han har ikke sett deg i dag. 2. Jeg 3. Vi ..• henne 4. De seg 5. RUn ... seg 6. du ... ham 7. Det 8. du V. 1.

L~reren kan kj~leskapet mitt.

ikke finne finne b~kene hans. 2. L~reren kan ikke finne 3. L~reren kan ikke finne tav1a hennes. 4. L~reren kan ikke finne glassene hans. 5. L~reren kan ikke finne d~ra mi. 6. L~reren kan ikke finne brevene dine. 7. L~reren kan ikke finne b1yanten min. 8. L~rer.en kan ikke finne fjernsynet hennes VI. 1. Skrivebordet deres er imponerende. 2. Fabrikken deres ..• 3. Boka vAr •.• 4. Huset deres .•. 5. Husene deres .•. 6. M~blene vAre .•. 7. Kaffebordet vArt .•. VII. 1. Ja, her er blyantene hans. 2. Ja, her er fjernsynet deres. 3..•. platespil1eren hennes. 4•.•. tavla hans. 5 ••.• fisken hennes. 6 ...• huset hans. VIII. 1. S: Jeg, V: sA. 2. S: Nordmenn, V: p1eie~ 3. S: Jorunn og Turid, V: komrner. 4. S: Han,V:.sukker, ser, arbeid~~ 5.& Aae, V: har 6. S: hun, V: ForstAr. 7. S: vi, V: Skal. 8. S: Vi, V: rnA. IX. 1. Til middag spiste vi fisk og poteter i gAr kve1d. 2. I gAr kve1d spiste vi fisk og poteter til middag. 3. Spiste vi fisk og poteter til middag i gAr kveld? 4. "Takk for maten p1eier nordmenn A si etter et mA1tid. 5. Etter et mAl tid pleier nordmenn A si IITakk for maten." 6.Pleier nordmenn A si IITakk for maten etter et mAltid? 7. NA vi1 dere ikke gj~re dette her. 8. Dette vi1 dere ikke gj~re her nA. 9. Her vil dere ikke gj~re dette nA. 10. Vi1 dere ikke gj~re dette her nA? 11. Hos oss 1egger vi oss ved e11eve-tiden. 12. Ved e11eve-tiden 1egger vi oss hos oss. 13. Legger vi oss ved elleve-tiden hos oss? ll

TIENDE KAPITTEL I. 1. et par. 2. ei br~dskive 3. en by 4. et v~re1se 5. ei seng 6. et frimerke 7. en dame 8. ei jente 9. en pike 10. et vindu 11. ei d0r II.

1. mor .•. far 2. br0dre .•. s0stre 3. besteforeldre 4. mormoren morfaren 5. S0nner •.• d0tre 6. kusiner ... fettere (or reverse order for all of these)

ANSWERS III. 1. en far - faren - fedre - fedrene 2. en mor - moren - m0dre m0drene 3. en datter - datteren - d0tre - d0trene 4. en tante - tanten - tanter - tantene 5. en onke1 - onke1en - onk1er - onk1ene 6. en fetter - fetteren - fettere - fetterne 7. en niese - niesen - nieser niesene 8. en neV0 - neV0en - neV0er - neV0ene 9. en bror - broren br0dre - br0drene 10. et barn - barnet - barn - barna 11. -- -- s0sken - s0sknene 120 -- -- ·fore1dre - fore1drene IV. 1. Han har ikke sett henne f0r. 2. Fami1ien deres vi1 kj0pe huset hennes. 3. Hun rnA snakke med l~reren hans. 4. Bestefaren hennes 1iker ham ikke. 5. Har fetterne deres v~rt hjemme hos henne? 6. De rnA skrive et brev til demo 7. Hun kjenner dem ikkeo

V. 1- D R I

K K E

2. T J E N E R 3. S M 0 R B R 0 DI B A D E K A R

5. 6.

V A S K

E S T E F E D R E N EI '1. V E N S T R E 8. B R A R 0 K 0 S T

10.

9. F S K E N B A R N A 11- M I D D A G

Is 101 I

ELLEVTE KAPITTEL

I. 1. Morfaren hennes er gift med mormoren hennes. 2. Tanten deres / vAr er s0steren til faren deres/ vAr. 3. S0sknene mine er barna til fore1derne mine. 4. Fetterne dine er S0nnene til tantene og onk1ene dine. 5. Farfaren vAr / deres er faren til faren vAr / deres. 6. Barna til barna til Ase 09 PAl er barnebarna deres. II. 1. Du 1egger deg a11tid k10kka e11eve. 2. Mette legger seg 3. Dere 1egger dere •.• 4. De 1egger seg ..• 5. Vi 1egger oss ..• III. 1. NA f01er han seg hjemme. 2. NA f01er vi oss hjemme. 3. NA f01 er hun seg hjenme. 4. NA f01 er de seg hjenune. 5. Na f01 er dere dere hjemme.. 6. NA f01 er du deg hjerrme. IV. 1. Se pA b0kene nA! 2. Sp0r l~reren na! 3. Spis sm0rbr0det na! 4. Si ordene na! 5. Lag frokost na! 6. Bruk tav1a na! 7. V~r pa sko1en na.!

ANSWERS V. 1. presentere 2. SOy 3. vet 4. a besake 5. behandle 6. snakk sovner 7. vokser 8. Puss legger deg 9. Har ... v~rt 10. fa1er seg 11. Far •.• sove 12. lever 0 ••

VI. 1. I 2. pa .•. pa 3. ved 4. pa ... i 7. hos 8. til 9. til 10. i 11. i .•. til

5. ved 6. til ... pa 12. for 13. pa

TOLVTE KAPITTEL 1. 1. S: Familien hennes, V: liker. 2. S: Lisbet og Gunnar, V: dyrker. 3. S: korn, V: p1eier. 4. S: L~reren til Gro, V: rna. 5. S: du, V: Har. 6. S: Det, V: ere 7. S: vi, V: plei ere 8. S: Si ri, V: Sover. 9. S: Familien Roe, V: sa. 10. S: Baker, V: interesserer.

II. 1. Hvor er traktoren hennes? 2. 3. Hvor er bildene dine? 4. Hvor er et mitt? 6. Hvor er sasknene deres? 8. Hvor er avisen deres? 9. Hvor er hennes?

Hvor er dara deres / var ? egget vart? 5. Hvor er skrivepapir7. Hvor er linjalen hennes? skjeen hans? 10. Hvor er huset

III. 1. dem 2. oss 3. henne 4. dere 5. deg 6. henne •.. henne 7. seg ••. seg 8. dem IV. 1. Jens, bor bradrene dine i utlandet? 2. Hans, bor sastrene hans i Danmark? 3. Har du sett stabburet deres? 4. ~rer Hansen ser pa avisen sin. 5. ~reren hennes rna snakke med foreldrene hennes. 6. Kare og datteren hans er pa besak hos Kari og sannen hennes. 7. Kan Siri og Lars finne pengene sine? 8. Familien hans ringer til Erik; morgen. 9. Det er sovev~relset hennes. V.

1. spiste 2. a sove 3. sett 4. sier 5.

v~rt

6. StaY 7. besakte

VI. 1. e11eve - e11evte 2. seks - sjette 3. atten - attende 4. tjuetre - tjuetredje 5. trettien - trettifarste 6. nittito nittiannet 7. sekstifire - sekstifjerde 8. attiatte - attiattende 9. seksten - sekstende 10. tjue - tjuende VII. 1. Krogstad kjenner ekteparet Bakke. 2. Torhi1d og jeg er pa besak hos sasteren hennes. 3. Vi besaker henne. 4. Krogstad vet at Bakke er bonde. 5. Dere ska1 reise til bade Sverige og Danmark. 6. Hva slags grannsaker vokser her? 7. Begge jentene 1eser bakene sine. 8. Slektningene mine sa seg omkring ; byen. 9. Hvor mye koster alt dette? 10. Skal vi vekke deg ved 6-tiden? 11. Har du hatt noe a drikke? 12. Hvorfor 1igger bakene yare pa golvet? TRETTENDE KAPITTEL 1.

1. et menneske - mennesker 2. et barnebarn - barnebarn 3. en saster s0stre 4. en bonde - bander 5. en onkel - onk1er 6. en kusine kusiner 7. en fetter - fettere 8. en datter - d0tre 9. en sann S0nner 10. en far - fedre 11. et ord - ord 12. ei k10kke - k10kker 13. en skje - skjeer 14. en fabrikk - fabrikker 15. et v~re1se v~re1ser 16. et skrivebord - skrivebord 17. en ke1ner - ke1nere 18. ei kone - koner

ANSWERS II. 1. et barn - barnet - barn - barna 2. en l~rer - l~reren - l~rere 3. ei seng - senga - senger - sengene 4. et 4r - 4ret - 4r Arene 5. en nordmann - nordmannen - nordmenn - nordmennene 6. et program - programmet - programmer - programmene 7. et museum - museet museer - museene 8. ei dBr - dBra - dBrer - dBrene 9. et teater teatret - teatre - teatrene 10. et hotell - hotel let - hoteller hote11ene 11. en ting - tingen - ting - tingene l~rerne

III.1. Hva spiste dere til frokost? 2. Hvordan sov du? 3. Hvor bor Jens? 4. Hvor gammel er Sonja? 5. Hvem vil du presentere for meg. 6. Hva slags bBker 1eser Solveig. 7. Hvilken hAnd holder han gaffelen i? IV. 1. Store museer besBker vi ogs4. 2. Interessante ting ser vi ogs! pao 3. Dyre kjBkkenbord bruker vi ogsl. 4. Fine penner har vi ogsl. 5. Fulle hoteller bor vi ogs4 pl. 6. HBye bygninger tar vi ogs4 bi1der avo 7. Fine statuer av Karl Johan lager vi ogs4. V. 1. Jeg ser pi bare en moderne bygning. 2. Jeg leser bare ei lang bok. 3. Jeg spiser bare en saftig appelsin. 4. Jeg kjenner bare ett hygge1ig sted. 5. Jeg gjBr bare en imponerende ting. 6. Jeg kjBper bare ett nytt kjBleskap. Jeg glr i bare ett norsk teater. VI. possible answers: l.stort ... dyrt 2. rBde ... dei1ige 3. fargerik 4. norsk .•. popul~rt 5. fine •.• ful1e 6. interessante 7. hBY •.. grBnn VII. (Some of the words are:) vannrett: fetter, fettere, rime1ig, rime1ige, ei, se, ser, reis, reise, reiser, mi, middag, dag, bok, dagbok, bo, lev, ku, en, stelle, telle, kjente, jente, at, tid, 4r, fjBS, spBr, spBrre, er, ta, tar loddrett: om, ring, omkring, saft, vi,det, ja, ved, dBr, ta, takk, lys, taklys, gul, gult, ro, jo, ikke, seinere, sein, ost, ta, red, rede, der, dere, deres

FJORTENDE KAPITTEL I. 1. ei norsk bok, en norsk student, et norsk smBrbrBd, noen norske slektninger 2. noen nye statuer, en ny park, et nytt teater, ei ny tavle. 3. et bi11ig fjernsyn, noen billige mBbler, ei bil1ig seng, en billig linjal 4. en grBnn plante, ei grBnn ~re, noen grBnne k1~r, et gr0nt teppe 5. noen kjente skuespill, et kjent sted, en kjent kvinne, ei kjent dagbok 6. ei moderne spisestue, et moderne lys, en moderne platespi11er, noen moderne bilder II. i. Nei, men jeg gAr ned na. 2. Nei, men jeg gar OPP na. 3. Nei, men jeg gAr ut nA. 4. Nei, men jeg gAr hjem nA. 5. Nei, men jeg gAr inn na. 6. Nei, men jeg gar bort na. 7. Nei, men jeg gar dit inn na. B. Nei, men jeg gAr dit bort nA. 9. Nei, men jeg gAr dit ned nA. iO. Nei, men jeg gar dit ut na. III. ;c Arbeider du der inne. 2. her oppe 3. bort 4. hjem 5. her ute 6. her nede 7. der borte 8. hit 9. Der 10. hjemme 11. der 12. inn

ANSWERS IV. Vi hadde det hyggelig. Vi tok b!ten ut til Bygdoy og s! oss omkring litt. Ute p! Bygdoy var det mange mennesker og noen sa at alle restaurantene var fulle. Vi sa at vi var sultne, men vi gikk til Vikingskipmuseet for! se skipene. Vi besokte ogsA noen andre museer. Vi kom hjem seinere, spiste god mat og soy bra. FEMTENDE KAPITTEL

I. 1. ei trott ku, et trott menneske, noen trotte gutter, en trott kelner 2. noen morsomme oppleve1ser, ei morsom jente, en morsom kve1d, et morsomt besok 3. en 1iten by, noen sm! teatre, et lite slott, ei 1ita ha1voy 4. noen viktige kvinner, et viktig m!ltid, ei viktig stue, en viktig gris 5. ei gamme1 dagbok, en gamme1 nevo, et gamme1t universitet, noen gam1e mob1er 6. en norsk bunad, ei norsk oy, noen norske l~rere, at norsk tre 7. en annen kafe, et annet teater, ei anna brodskive, noen andre bonder 8. en su1ten hund, noen su1tne katter, ei su1ten ku, et su1tent dyr 9. et nytt Ar, noen nye boker, en ny pu1t, ei ny dor 10. en interessant jobb, ei interessant kone, noen interessante dansere, et interessant museum II. 1. Hvor 1igger Nationa1theatret? 2. 1egge 3. sitter 4. 1egge 5. setter III. 1. Hun 1egger avisen p! skrivebordet. bordeto 3. Ase sitter ved kjokkenbordet.

2. Jeg setter meg ved kaffe-

IVo 1. Jeg har tatt bussen ditoppfor. 2. Gjestene hans har komnet pA besok for. 3. Du har ikke v~rt ute pA Bygdoy for. 4. Tor og Tore har ikke spist gronnsakene sine for. 5. De har ikke besokt henne for. 6. Turistene har ikke g!tt he1e veien opp til toppen for. 7. De har dessverre ikke kommet ned for. V. 1. for 2. i 3. a v 4. pA 8. til 9. pA 10. a v 11. pA

5. pA •.• pA 12 . i

6. ti 1 •.• for

Vlo

M 0

P P E ~ I 5 5 K A L ~L A T I N U V E R T ~G A - . D E R A N T E ~R y

Y R E

N E V

(3 r--

A R V E E I

~K J E N T R E T T T ~u ~U. T L

T E

N 0 R D E ~I XX"> 0 S T

~ I

E I

G A T T

J 0 B B T I E N D E ~A N 0 K L E )(

7. p!

ANSWERS

SEKSTENDE KAPITTEL I. 1. Oet er et godt, men lite eple. 2. Oet er gode, men smA kl~r. 3. Oet er en god, men liten kommode. 4. Oet er et godt, men lite bilde. 5. Oet er ei god, men lita bok. 6. Oet er gode, men smA veggmalerier. II. 1. Jeg ser den rode lampa. 2. Jeg ser det fine skipet. 3. Jeg ser de trotte barna. 4. Jeg ser de nye bokene. 5. Jeg ser det pene bildet. 6. Jeg ser den fulle kafeen. III. 1. Alle fiskerne er sultne. 2. Alle dagene er grA. 3. Alle bergenserne er morsomme. 4. Alle hotellene er dyre. 5. Alle skipene er gamle. 6. Alle gatene er vakre. 7. Alle bokene er interessante. IV. 1. T.V.-stua er ikke lita. 2. Vi reiser ikke med det lille toget. 3. Vi ville ikke kjope en liten fabrikk. 4. Vi sA ikke den lille parken og de smA kafeene. 5. Hun spiste ikke et lite eple. V. Jeg mAtte fortelle deg det! Jeg sA noe morsomt der borte. Oet var et stort vikingskip som jeg ville se litt bedre pA. Oet hadde et rart dragehode og sA ut som et stort gammelt dyr. Jeg gikk opp til skipet. Det stod en gammel mannved skipet, og han sa at bestemoren hans var der inne. Han fikk ikke snakke med henne. Jeg hadde lyst til A gA, men jeg tok allikevel et bilde. Ville bestemoren til den gamle mannen komme ut? Spiste hun og soy hun inne i ski pet? Skrev hun ei lang bok, kanskje? VI. 10 Hvor er bokene hennes? 2. Hvor er bAten vAr? dragehodet til Ingrid? 4. Hvor er huset deres?

3. Hvor er

VIII. 10 Ja, det er meget gront. 3. Ja, den er meget rare 4. Ja, det er meget hoyt. 5. Ja, den er meget vakker. 6. Ja, det er meget gammelt. IX. 1. Oet er avisen hennes. Oet er den norske avisen hennes. 2. Oet er radioene yAre. Oet er de dyre radioene yAre. 3. Oet er linjalen hanso Det er den lange linjalen hans. 4. Det er gArden til Olsen. Oet er den lil1e gArden til Olsen.

SYTTENDE KAPITTEL I. 1. MA jeg sove? - Jeg soy i gAr. 2. Spis det! -Jeg spiste det i gar. 3. Se pA dem! - MA jeg se pA dem? 4. MA jeg besoke farfar? - Jeg besokte farfar i gar. 5. Bestill det! - Jeg bestilte det i gAr. 6. GA dit! MA jeg ga dit? 7. MA jeg skrive leksene? - Jeg skrev leksene i garo 8. Sta der! - Jeg stod der i gar. 9. Ta dem dit! - Ma jeg ta dem dit? 110 1. Sa du at det var hennes lampe? 2. Sa du at det var l~rerens store egg? 3. Sa du at det var ditt fargerike flagg? 4. Sa du at det var vart sted? 5. Sa du at det var vAr vakre bunad? 6. Sa du at det var m; ne epler?

III. 1. d 2. c 3. b 4. c. 5. d 6. a

ANSWERS IV. 1. Selger de fisken pA torget? 2. Hun rnA reise bort. 3. Dere forsyner dere av vinen. 4. Sover du godt? 5. Olav begynner allerede klokka fern. 6. De setter seg ved kj0kkenbordet. 7. Nordmannen vil skynde seg .hjem. 8. IIVet du hvorfor du gj0r det?1I sp0r faren. V. 1. bAde 2. som 3. i 4. i Ar. 5. pA 6. ute 7. nAr 8. sA 9. om 10. i m~rges. 11. hele 12. ganger

ATTENDE KAPITTEL I. 1. Dere gikk lange turer i Nordmarka. 2. Vi sang he1e tiden. 3. Solgte hun a11e b0kene sine? 4. Hvorfor gjorde han sA mye? 5. Olsen visste det ikke. 6. Det ble ka1dt pA tirsdag. 7. De drakk 1itt 01 og spiste p01ser. 8. Tok du kartet med deg? II. 1. A si -- sier -- sa -- sagt A se -- ser -- sA -- sett 2. A gA -- gAr -- gikk -- gAtt A gi -- gir -- gay -- gitt 3. A vite -- vet -- visste -- visst A vise -- viser -- viste -- vist 4. A Vc2re -- er -- var -- vmrt A yare -- yarer -- varte -- vart III. 1. Men har du ikke allerede b1itt 1mrer? 2. Men har du ikke a11erede sunget sanger? 3. Men har du ikke a11erede drukket vinen? 4. Men har du ikke a11erede begynt A lese boka. 5. Men har du ikke a11erede gjort det? 6. Men har du ikke a11erede spurt ham? 7. Men ha r du i kke all erede rei s t deg fra bordet? . IV. 1. 3. Ja 5 5. Ja 5 7. Ja 5

Ja 5 han har sin egen 1enesto1. 2. Ja 5 vi har yAre egne f1agg. du har ditt eget sted Abo. 4. Ja de har sin egen gArd. dere har deres egne ski. 6. Ja 5 0yvind har si /sin egen klokke. barna har sitt eget hu~

V. 1. A bo III 2. A servere I 3. A vente II 4. A eie IV 5. A dekke II 6. A f01e I 7. A bruke I 8. A banke II 9. A pr0ve IV 10. A reise I VI. 1. om 2. for .•. siden

3. i

NITTENDE KAPITTEL I. l.et h0yt tArn 2. et lite universitet 3. et deilig ep1e 4. et nytt bibliotek 5. et gammelt vikingskip 6. et svensk f1agg 7. et moderne program 8. et flott tre 9. et godt museum II. 1. Men du hadde a11erede kj0pt dyre b0ker. 2. Men du hadde a11erede b1itt ber0mt. 3. Men du hadde a11erede stAtt pA slottet. 4. Men du hadde a11erede dratt til Norge.

ANSWERS 1110 1. Han danset ofte. 2. Han gikk ofte. 3. Han drog ofte til Sverige. 4. Han drakk ofte. 5. Han gjorde ofte reint. 6. Han stod ofte ute. 7. Han tok ofte trikk.

IV. 1. adj: nye, adv: godt. 2. adj: Gam1e, adv: ofte. 3. adj: gu1e, adv: dei1ig. 4. adj: gronne, saftige, adv: --.5. adj: --, adv: ute, lenge. 6. adj: moderne, adv: stille. 7. adj: --, adv: tid1ig, seint. 8. adj: ny, flott, adv: -- . 9. adj: fantastiske, adv: dAr1ig, flott 10. adj: dyrt, adv: moderne V. 1. Hun forta1te den dAr1ig. 2. Hun forta1te den morsomt. 3. Hun forta1te den rfi1ott. 4. Hun fortalte den godt. 5. Hun forta1te den pent. VI. 1. tid1ig 2. inne, 3. fori forst 4. dAr1ig 5. alltid 6. lite 7. svakt 8. vanske1ig 9. 1itt 10. opp 11. 1angt (distance) I 1enge (time) 12. varmt VII. possible adverbs: 1. fort 2. seint 3. tid1ig 4. f10tt 5. hygge1ig 6. dAr1ig 7. imponerende 8. aldri 9. sv~rt 10. for

TJUENDE KAPITTEL I. 1. Det koster tre kroner flaska. 3. Det koster tre kroner stykket. boksen.

2. Det koster tre kroner koppen. 4. Det koster tre kroner

110 1. ikke noe 2. ingen 3. ingen 4. ikke noe 5. ingen 6. ikke noe 7. ingen 8. ikke noe 9. ingen 10. ikke noe

III. 1. disse bokene - de bokene 2. denne flaska - den flaska 30 disse klokkene - de klokkene 4. dette f1agget - det flagget 5. denne bilen - den bi1en IV. 1. Ja, de b0kene er morsomme. 2. Ja, dette bib1ioteket er enormt o 3. Ja, disse husene er hvite. 4. Ja, den lAven er gamme1. 5. Ja, denne graven er viktig. 6. Ja, disse blomstene er fargerike. 7. Ja, den 0ya er gr0nn. 8. Ja, dette mennesket er s terkt. V. 1. Det ep1et er r0dt, men dette eplet er r0dere. 2. De menneskene er sunne, men disse menneskene er sunnere. 3. Den klokka er rime1ig, men denne k10kka er rimeligere. 4. Den utsikten er k1ar, men denne utsikten er k1arere. 5. De tr~rne er gode, men disse tr~rne er bedre. 6. Det barnet er trett, men dette barnet er trettere. 7. Den jenta er su1ten, men denne jenta er su1tnere. . VI. 1. Eriks bAt er finere. Ingrids bAt er den fineste. 2. Eriks tnrer er h0yereo Ingrids tnrer er de h0yeste. 3. Eriks traktor er bedre. Ingrids traktor er den beste. 4. Eriks ep1e er saftigere. Ingrids ep1e er det saftigste. 5. Eriks oppgaver er 1ettere. Ingrids oppgaver er de letteste. 6. Eriks bok er morsommere. Ingrids bok er den morsomste.

ANSWERS VII. 1. gamrne1--gamme1t--gam1e e1dre e1dst 2. fort fortere fortest 3. stor--stort--store storre storst 4. vanske1ig--vanskelige vanske1igere vanskeligst 5. liten--1ita--1ite--sm4--1i11e mindre minst 6. morsom--morsomt--morsomme morsommere morsomst 7. sein--seint--seine seinere seinest 80 mange f1ere f1est 9. ung--ungt--unge yngre yngst

TRANSCRIPTS F.0RSTE KAPITTEL 1.

Heter han Hans? Heter hun Anne? Er jeg fra Amerika? Er familien min fra Norge? Er familien din fra Amerika? Heter du Ka ri ? Er du fra Amerika? II.

Heter jeg Jens? Er Kari fra Arnerika? Er familien din fra Norge? Heter du Hans? Er jeg fra Norge? Heter hun Anne? Er familien min fra Amerika? III.

Ja~ han heter Hans. Ja, hun heter Anne. Ja, du er fra Ameri ka. Ja~ familien din er fra Norge. Ja, fami1ien min er fra Amerika. Ja, jeg heter Kari. Ja, jeg er fra Amerika.

Nei, du heter ikke Jens. Nei, Kari er ikke fra Amerika. Nei, fami1ien min er ikke fra . Amerika. Nei, jeg heter ikke Hans. Nei, jeg er ikke fra Norge. Nei, hun heter ikke Anne. Nei, familien din er ikke fra Amerika.

Jeg heter Jens. Familien min er fra Norge. Du heter Anne. Hun er fra Amerika. Han heter Hans.

Jeg heter ikke Jens. Familien min er ikke fra Amerika. Du heter ikke Anne. Hun er ikke fra Amerika. Han heter ikke Hans.

IV. Kari er Hvor er Er Anne Hvordan Kari er

Hun er fra Amerika. Hvor er han fra? Er hun fra Norge? Hvordan har han det? Hun er ikke fra Amerika.

fra Amerika. Jens fra? fra Amerika? har Hans det? ikke fra Norge .

DIKTAT 1. Jeg heter Jens. 2. Familien din er ikke fra Norge. 3. Hvor er hun fra?

TRANSCRIPTS ANNET KAP ITTEL I.

Er Hansen l~rer? ForsUr Jorunn norsk? Snakker Svein norsk? SteRlTler det? Er du fra Norge? ForstAr Anne norsk? Heter jeg Svein?

Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja,

110 Er Hansen l~rer? ForsUr Jorunn norsk? Snakker Svein norsk? SteRlTler det? Er du fra Norge? ForstAr Anne norsk? Heter jeg Svein?

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

III.

Hva heter han? (Hansen) Snakker han norsk? (Nei) Er du student? (elev) ForstAr du norsk? (litt) Hvor er Anne fra? (Amerika)

han er l~rer. hun forstAr norsk. han snakker norsk. det stemmer. jeg er fra Norge. hun forstAr norsk. du heter Svein. han er ikke l~rer. hun forstAr ikke norsk. han snakker ikke norsko det stemmer ikke. jeg er ikke fra Norge. hun forsUr ikke norsk. du heter ikke Svein.

Han heter Hansen. Nei, han snakker ikke norsk. Nei, jeg er elev. Ja, jeg forstAr litt norsk. Anne er fra Amerika.

IV • . Bokstavene heter pA norsk: ABC D E F G H I J (/je/) K L MN 0 P Q R STU V WX Y Z ~ 0 A Vo Hvordan Hvordan Hvordan Hvordan Hvordan Hvordan Hvordan Hvordan Hvordan

staver staver staver staver staver staver staver staver staver

vi vi vi vi vi vi vi vi vi

~nne'?

'takk'?

'l~rer'?

'god'? 'unnskyld'? 'forstAr'? '~P0rsmAl'?

Svein? 'ja'?

Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi

DIKTAT

staver staver staver staver staver staver staver staver staver

'Anne' A-N-N-E. 'takk' T-A-K-Ko

'l~rer' L-~-R-E-R.

'god' G-O-D. 'unnskyld' U-N-N-S-K-Y-L-D. 'forstAr' F-O-R-S-T-A-R. 'sporsmAl' S-P-0-R-S-M-A-L. 'Svein' S-V-E-I-N. 'ja' J-A.

KARl Kari er student. Hun er ikke l~rero Hun forstAr norsk, og hun snakker norsk. ForstAr du?

TRANSCRIPTS TREDJE KAPITTEL

Jeg ha r en jobb. Hun forstAr norsk. Hansen er lcerer. Han arbeider p! en skole. Du studerer ved et universitet. Jorunn lcerer engelsk. Svei n sover. Hun heter Anne. II.

Bjarn er student n4. Anne var elev far. Frank er i Norge n!. Jorunn var i Amerika far. Kari er tjue !r gammel n4. Hansen var tretti !r gammel far. Jens er p! skolen n4. III.

Jeg arbeider p! et kontor. Du lcerer engelsk. Jorunn er sytten Ar gammel. Svein studerer historie. Anne var femten 4r gammel. Han har vcert i Amerika far. Hun liker A vcere student. Svein sover.

Har jeg en jobb. Forst4r hun norsk? Er Hansen lcerer? Arbeider han pA en skole. Studerer du ved et universitet? Lcerer Jorunn engelsk? Sover Svein? Heter hun Anne? Var han student far? Er hun elev nA? Var han i Norge far? Er hun i Amerika nA? Var hun tjue Ar gammel far? Er han tretti 4r gammel n4? Var han p4 skolen far? Jeg arbeider ikke p4 et kontor. Du lcerer ikke engelsk. Jorunn er ikke sytten 4r gammel. Svein studerer ikke historie. Anne var ikke femten 4r gammel. Han har ikke vcert i Amerika f~r. Hun liker ikke A vcere student. Svein sover ikke.

IV. Vi teller fra en til tjue: en, to, tre, fire, fern, seks, sju, 4tte, ni, ti, elleve, tolv, tretten, fjorten, femten, seksten, atten, nitten, tjueo V. Vi teller videre: tjue, tjueen, tjueto, tjuetre, tjuefire, tjuefem, tjueseks, tjuesju, tjue4tte, tjueni, tretti, farti, fernti, seksti, sytti, Atti, nitti, hundre, hundre 09 ti, to hundre, tusen, tusen 09 ti.

VI. Vi teller hvert fernte tall: fern femten tjuefem tretti fern flllrtifern ferntifern sekstifern syttifern attifern nitti fern hundre 09 fern

ti tjue' tretti flllrti fernti seksti sytti atti nitti hundre hundre 09 ti

TRANSCRIPTS Tredje kapi ttel DIKTAT

Jens Jens er student. Han studerer ved universitetet. Han er tjuesju Ar gammel. Han har v~rt i Amerika. Han studerer engelsk nA.

TRANSCRIPTS FJERDE KAPlnEL I.

Se pA bi1dene pA side 177 i arbeidsheftet. Hor pA sporsmA1ene og svar: Dette er en b1yant. 10 Hva er dette? Jeg kjoper en 1inja1. 2. Hva kjoper du? Dette er en avis. 3. Hva er dette? Jeg trenger penger. 4. Hva trenger du? Dette er skrivepapir. 5. Hva er dette? Jeg har et sporsmA1. 6. Hva har du? Jeg arbeider pA en fabrikk. 7. Hvor arbeider du?

II.

Her Her Her Her Her Her Her Her

er er er er er er er er

III.

Kjoper Kjoper Kjoper Kjoper Kjoper Kjoper IV. Jeg Jeg A1t Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg

en penn. en e1ev. et viske1~r. en fabrikk. skri vepapi r. en 1inja1. en avis. et kontor.

Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor

er er er er er er er er

du du du du de du

Nei t Nei t Nei, Nei t Nei, Nei,

jeg jeg jeg jeg jeg jeg

pennen? skrivepapiret? b1yanten? viske1~ret?

1inja1en? papiret?

heter Kari. arbeider pA et kontor. dette koster e11eve femti. staver det B-L-Y-A-N-T. er nitten Ar gamme1. har det bra, takk. kommer fra Bergen. trenger skrivepapir.

pennen? eleven? viske1~ret?

fabrikken? skrivepapiret? 1inja1en? avisen? kontoret? trenger trenger trenger trenger trenger trenger

ikke ikke ikke ikke ikke ikke

en penn. skrivepapir. en b1yant. et viske1~ro en 1inja1. papir.

Hva heter du? Hvor arbeider du? Hva koster alt dette? Hvordan staver du 'b1yant ' ? Hvor gammel er du? Hvordan har du det? Hvor kommer du fra? Hva trenger du?

LYTTE.0VELSE SlA sirkel rundt tallene som blir lest: 1. 2. 3. 4. 5.

4 7 80 16 72

DIKTAT

Eri k Erik har en blyant og et viskel~rt men han trenger en linjal og skrivepapir. Han er i butikken na. Han kj0per en linjal og skrivepapir. Linjalen koster to kroner og femti 0re og skrivepapiret koster sju kroner. Det blir ni kroner og femti 0re.

TRANSCRIPTS FEMTE KAP ITTEL I.

Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg II.

Det Det Det Det Det Det Det III.

Er Er Er Er Er Er Er Er

leser en avis. ser en pike. har en linjal kjeper en penn. trenger et bilde. har en jobb. arbeider pA en fabrikk.

Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg

er er er er er er er

Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor

er er er er er er er

Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja,

der der der der der der der der

det det det det det det det det

noen noen noen noen noen noen noen et en ei en ei et en ei

pulter i kl assev.!rel set. vinduer i klassev~relset. vegger i klassev~relset. jenter i klassev~relset. elever i klassev.!relset. stoler i klassev~relset. gutter i klassev~relset.

golv her? pult her? klokke her? penn her? bok her? taklys her? l~rer her? tavle her?

IV. Hvordan staver vi 'papir'? Hvordan staver vi 'kjeper ' ? Hvordan staver vi 'eyeblikk'?

leser to aviser. ser to piker. har to linjaler. kjeper to penner. trenger to bilder. har to jobber. a rbei der pA to fab ri kk~r. pultene? vinduene? veggene? jentene? elevene? stolene? guttene? er er er er er er er er

golvet. pulten • . klokkao pennen. boka. taklyset. l~reren.

tavla.

Vi staver Ipapirl P-A-P-I-R. Vi staver 'kjeper ' K-J-0-P-E-R. Vi staver 'eyeblikk ' 0-Y-E-8-L-I-K-K. Vi staver 'klokka ' K-L-O-K-K-A. Vi staver 'viskeleret '

Hvordan staver vi 'klokka ' ? Hvordan staver vi 'viskel~ret'?

V-I-5-K-E-L-~-R-E-T.

Hvordan staver vi 'Atti'? Hvordan staver vi Iguttene ' ?

Vi staver 'Atti ' A-T-T-I. Vi staver Iguttene l G-U-T-T-E-N-E. Vi staver 'blyantene ' B-L-Y-A-N-T-E-N-E.

Hvordan staver vi 'blyantene ' ?

Snakker du norsk? Har du ikke ei bok? 5i tter du her? Leser du ikke avisen? 5kriver du ikke med penn? Hadde du mange penger i gAr?

Ja, jeg snakker norsk. Jo, jeg har ei bok. Ja, jeg sitter her. Jo, jeg leser avisen. Jo, jeg skriver med penn. Ja, jeg hadde mange penger ; gAr. Ja, familien min var ; Oslo

Var familien din; Oslo i gAr?

i gs' r.

TRANSCRIPTS VI. Er du fra Norge? Snakker du ikke engelsk? Ser du ikke pA klokka? Var du ikke i Bergen i gAr? Liker du ikke A v~re student? Liker du ikke A ha penger? Har du ikke Vc!rt l~rer f0r? Sukker du ikke?

F.emte kapittel Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

DIKTAT

jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg

er ikke fra Norge. snakker ikke engelsk. ser ikke pA klokka. var ikke i Bergen i gAr. liker ikke A Vc!re student. liker ikke A ha penger. har ikke v~rt l~rer f0r. sukker ikke.

Ingrid 09 Olav Ingrid er en pike. Olav er en gutt. De gAr pA skolen. De har time nA. Det er tolv gutter 09 elleve jenter i klassen. Elevene er nA i klassev~relset og leser ei bok. Boka er pA norsk og har mange bilder. Elevene ser pA bildene.

TRANSCRIPTS SJETTE KAPITTEL I.

Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg 110

Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg

har har har har har har har har

en ei et et ei et en et

b1yant her. k10kke her. bi1de her. brev her. lampe her. 1ys her. stol her. skrivebord her.

vi vi vi vi vi vi vi vi

har har har har har har har har

to to to to to to to to

blyanter. klokker. bi1der. brevo lamper. 1ys. stoler. skrivebord.

Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva? Hva?

Ser du en gutt der? SA du en gutt der? Har du sett en gutt der? Liker du 4 se en gutt der? Ser du pA klokka? SA du pA klokka? Har du sett pA klokka? Liker du A se pA k10kka?

III. Ser du pA et bilde? Ser du avisen? Ser du pA avisen? Ser du pA tavla? Har du sett pA boka? Liker du A se p! bildene?

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

jeg jeg jeg jeg jeg jeg

IV. Svein har et hus. Anne har to blyanter. Lars har to bord. Aud har tre beker. Leif har et vindu. Ase har ei k10kke. Karsten har noen penner.

Det Det Det Det Det Det Det

ser en gutt der. sA en gutt der. har sett en gutt der. 1iker A se en gutt der. ser pA klokka. sA pA k10kka. har sett pA klokka. 1iker A se pA klokka.

Men Men Men Men Men Men Men Men

Jeg snakker norsko Jorunn snakker norsk. Vi snakker norsk. 0yvind snakker norsk. Dere snakker norsk. Hun snakker norsko Bjern og Bjerg snakker norsk. Du snakker norsk. Han snakker norsk. De snakker norsk.

KAre KAre K4re K4re KAre KAre KAre KAre KAre KAre

er er er er er er er

ser ikke pA et bilde. ser ikke avisen. ser ikke p4 avisen. ser ikke p4 tavla. har ikke sett pA boka. liker ikke A se p4 bildene.

huset til Svein. blyantene til Anne. bordene til Lars. bekene til Audo vinduet til .Leif. klokka til Ase. pennene til Karsten.

forstAr forstAr forstAr forstAr forstAr forstAr forstAr forstAr forstAr forstAr

meg. henne. oss. ham. dere. henne. demo deg. ham. demo

TRANSCRIPTS VI. Kjenner Kjenner Kjenner Kjenner Kjenner Kjenner Kjenner Kjenner

Sjette kapittel du du du du du du du du

ham? Odd? oss? henne? Solveig? dem? meg? Gro?

VII. Leser dere boker? Skriver dere brev? Snakker dere norsk? Bor dere i Amerika? Gjor dere dette? Er dere studenter?

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja,

DIKTAT

jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg vi vi vi vi vi vi

kjenner kjenner kjenner kjenner kjenner kjenner kjenner kjenner

liker liker liker liker liker liker

ham ikke. ikke Odd. dere ikke. henne ikke. ikke Solveig. dem ikke. deg ikke. ikke Gro.

A lese boker. A skrive brev. A snakke norsk. A bo i Amerika. A gjore dette. A ~re studenter.

.0VSTEIN Det er mange boker p4 skrivebordet til .0ystein. Han liker ikke A lese bokene, men han leser dem allikevel. Han l~rer A skrive og A lese engelsk, men han liker ikke 4 gjore dette nA. Han trenger A studere mye.

TRANSCRIPTS SJUENDE KAPITTEL 1.

Spiser du pizza? Liker Bjorn a drikke cola? Ser hun pa tavla? L~rer du norsk? Har Karsten sett Aud? Har han sett henne? Sa hun ham?

II. Jeg legger meg klokka elleve. (Vi) (Han) (Du) (Studentene) (Dere) (Astri d) (Jeg) (De)

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

jeg spiser ikke pizza. Bjorn liker ikke a drikke cola. hun ser ikke pa tavla. jeg l~rer ikke norsk. Karsten har ikke sett Aud. han har ikke sett henne. hun sa ham ikke.

Jeg legger meg klokka elleve. Vi legger oss klokka elleve. Han legger seg klokka elleve. Du legger deg klokka elleve. Studentene legger seg klokka elleve. Dere legger dere klokka elleve. Astrid legger seg klokka elleve. Jeg legger meg klokka elleve. De legger seg klokka elleve.

III •

Sa du deg i speilet? (vi) (Per) (hun) (l~reren og studenten) ( dere) (du) (de) (jeg)

du deg i speilet? vi oss i speilet? Per seg i speilet? hun seg i speilet? l~reren og studenten seg i speilet? Sa dere dere i speilet? Sa du deg i speilet? Sa de seg i speilet? Sa jeg meg i speilet?

IV •. Ringer Svein til Jorunn? Leser Anne boka? Har Kare sett bildet? Kjoper du bordet? Forstar Leif Liv? Besoker Lars og Ase meg? Liker du klokkene?

Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja,

V. ei et en et ei et en ei et et

to to to to to to to to to to

klokke bilde by brev bok klassev~relse

mann seng bord skrivebord

Sa Sa Sa Sa Sa

han ringer til henne. hun leser den. han har sett det. jeg kjoper det. han forstar henne. de besoker meg. jeg liker demo klokker bilder byer brev boker klassev~relser

menn senger bord skrivebord

TRANSCRIPTS Sjuende kapi tte1

VI.

tre ni tretten· femten sytten nitten tjueseks trettisju f0rtito femtini syttini hundre og e11eve

fire ti fjorten seksten atten tjue tjuesju trettiAtte f0rtitre seksti Atti hundre og to1v

UTIALE0VELSE Les setningen etter at du h0rer k10kka. 1. Hvor mange jenter er hjemme i dag? 2. Hva gj0r de? 3. Det er e11eve e1ever hos meg. 4. Unnsky1d, studerer du ved universitetet?

DIKTAT

Et brev til Jorunn Jorunn ~ Hvordan har du det? Jeg har det bare bra. Du vet at jeg er i Bergen nA, ikke sant? Jeg bes0ker fami1ien til Bj0rn. Jeg 1iker meg her i byeno Det er mye 4 gj0re. Jeg har sett mange fi1mer og jeg s4 kongen i dag~ Jeg 1egger meg n4. Ha det bra. Hi1sen Svein Kj~re

TRANSCRIPTS ATTENDE KAPITTEL I.

Jeg leser avisen klokka sju. Jeg legger meg klokka sju. Jeg spiser frokost klokka sju. Jeg gAr til kontoret klokka sju. Jeg ser meg i speilet klokka sju. Jeg gjer dette klokka sju. Jeg er hjemme klokka sju. II.

Jeg er hjemme. Solveig er hjemme. Han er hjemme. Jeg er hjemme. Vi er hjemme. Dere er hjemme. De er hjemme. 0yvind og Eivind er hjemme. III.

Hun Hun Hun Hun Hun Hun Hun Hun

IV.

snakker norsk. sitter pA golvet. drikker melk. arbeider pA fabrikk. gjer dette. skriver mange beker. forteller ham det. er hjemme nA.

Vi Vi Vi Vi Vi Vi

ligger p4 golvet. ser filmen. studerer norsk. beseker Sveino spiser sm4kakero holder gaffelen i venstre hAndo

V. Han Han Han Han Han Han Han

spiser formiddagsmat allerede. banker p4 dera alleredeo legger seg allerede. ringer til Gro allerede. kjeper tre hus allerede. bor der allerede. er hjemme allerede.

Pleier sju? Pleier Pleier sju? Pleier sju? Pleier sju? Pleier Pleier Liker Liker Liker Liker Liker Liker Liker Liker Ja. Ja. Ja. Ja, Ja. Ja, Ja. Ja.

du 4 lese avisen klokka du 4 legge deg klokka sju? du A spise frokost klokka du A g4 til kontoret klokka du 4 se deg i speilet klokka du 4 gjere dette klokka sju? du A 5tA der klokka sju?

du deg hjemme? Solveig seg hjemme? han seg hjemme? du deg hjemme? dere dere hjemme? vi oss hjemme? de seg hjemme? 0yvind og Eivind seg hjemme?

men men men men men men men men

kan kan kan kan kan kan kan kan

du du du du du du du du

snakke norsk? sitte pA golvet? drikke melk? arbeide p! fabrikk? gjere dette? skrive mange beker? fortel1e ham det? v~re hjemme n4?

Vil du ogs4 ligge p4 golvet? Vil du ogs4 se p4 filmen? Vil du og54 studere norsk? Vil du ogs4 beseke Svein? Vil du og54 spi5e sm4kaker? Vil du ogsA holde gaffelen i venstre hAnd? M4 M4 M4 M4 MA M! MA

han han han han han han han

spise formiddagsmat n4? banke p4 dBra n!? legge seg n4? ringe til Gro n41 kjepe tre hus nA? bo der n!1 v~re hjemme n41

TRANSCRIPTS Attende kapittel

LVTIrnVELSE Lytt til brevet Aud skriver og svar sA pA sp9rsmAlene: Kjcere mar og far Jeg er p4 skolen n~og jeg liker meg her. Jeg kjenner mange andre studenter allerede og det er bra. Jeg studerer historie, biologi, kjemi og engelsk. Jeg liker timene, men jeg liker ogs4 A vcere ute. Jeg pleier 4 spise frokost ved 7-tiden, og jeg spiser alltid en god frokost med egg, br9dskiver'.;med p4legg -- jeg liker syltet9Y best, og jeg drikker melk og kaffe til frokost.

TRANSCRIPTS NIENDE KAPITTEL I.

Jeg bruker pennen. Marit sA pA bildene. Eivind liker A ringe til Bjgrg. Jeg spiste et smerbred. Bgkene er imponerende. Dgra er der borte. Skrivebordet var her i gAr. Gro leser bgkene.

IIo

Har Har Har Har Har Har Har Har Har

Bruker du den? SA hun pA dem? Liker han A ringe til henne? Spiste du det? Er de imponerende? Er den der borte? Var det her i gAr? Leser hun dem?

du to blyanter? jeg ei bok? du et viskel~r? jeg tre bord? jeg en avis? du en lenestol? du ei klokke? jeg et brev? jeg mange mgbler?

Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja,

hadde hadde hadde hadde hadde hadde hadde hadde hadde

Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi

det det det det det det det det det

er er er er er er er er er

blyantene mine. boka di. viskel~ret mitt. bordene dine. avisen din. lenestolen min. klokka mi. brevet ditt. meblene dine.

III.

Hun Han Han Hun Hun Han Hun Han Hun

IV.

Kan Kan Kan Kan Kan Kan Kan Kan

ei klokke. et hus. en linjal. mange bgker. et glass. ei tavle. et smerbred. et fjernsyn. mange frimerker.

dere bruke fjernsynet deres? vi bruke lenestolene yAre? vi bruke telefonen vAr? dere bruke senga deres? dere bruke glassene deres? vi bruke kontoret vArt? dere bruke v~relsene deres? vi bruke sofaen vAr?

De kjgper ei lampe. Han kjgper noen blyanter. Jeg kjgper et kjgleskap. Vi kjgper ei seng. De kjgper noen kniver. Aun kjgper et hus~ Dere kjgper noe bilder. De kjgper en platespillero

sA sA sA sA sA sA sA sA sA

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke

fjernsynet vArt er ikke her. lenestolene deres er ikke her. telefonen deres er ikke her. senga vAr er ikke her. glassene yAre er ikke hero kontoret deres er ikke hero v~relsene vAre er ikke hero sofaen deres er ikke her.

Hvor mye Hvor mye Hvor mye Hvor mye Hvor mye Hvor mye Hvor mye Hvor mye deres?

klokka hennes. huset hans. linjalen hans. bgkene hennes. glasset hennes. tavla hans. smerbredet hennes. fjernsynet hans. frimerkene henneso

koster koster koster koster koster koster koster koster

lampa deres? blyantene hans? kjgleskapet ditt? senga deres? knivene deres? huset hennes? bildene yAre? platespilleren

TRANSCRIPTS Niende kapitte1

VI.

Har Har Har Har Har

dere et viskel~r? jeg ei bok? de et hus? du noen frimerker? Solveig en kopp?

Har dere mange meb1er? Har vi ei TV-stue? Har studenten skrivepapir? Har

l~rer

VlIo Ser du Ser du Ser du Ser du Ser du Ser du Ser du Ser du

Aansen et skrivebord?

boka hennes? husene yAre? kjokkenet mitt? bi1det hans? sovev~re1sene dine? sofaen vAr? spisestua hennes? k10kka mi?

Ja, her kan du se viske1~ret v4rt. Ja, her kan du se boka di. Ja, her kan du se huset deres. Ja, her kan du se frimerkene mine. Ja, her kan du se koppen til Solveig. Ja, her kan du se moblene v4re. Ja, her kan du se TV-stua deres. Ja, her kan du se skrivepapiret til studenten. Ja, her kan du se skrivebordet til l~rer Hansen. Er Er Er Er Er Er Er Er

den hennes? de deres? det ditt? det hans? de mine? den deres? den hennes? den di?

VIII. De drikker kaffe i Oslo. De kjoper mat i Oslo. De 1eser avis i Oslo. De vasker seg i Oslo. De gjor dette i Oslo. De snakker norsk i Oslo.

Bergen Bergen Bergen Bergen .I Bergen I Bergen

IX. Du mA Du mA Du m4 Du m4

I I I I

skr;ve brevet nA! ringe til Svein nA! studere norsk n4! se p4 bi1dene mine!

Du rnA pusse tennene nA! Du mA besoke dem RA! Du rnA gjBre hjemme1eksene nA!

I I I I

drikker de ogs4 kaffe. kjoper de ogsA mat. 1eser de ogs4 avis. vasker de seg ogs4. gjor de dette ogs4. snakker de ogs4 norsk.

morgen skal jeg morgen skal jeg morgen skal jeg morgen skal jeg dine. I morgen ska1 jeg I morgen ska1 jeg I morgen skal jeg hjemmeleksene.

skrive brevet. ringe til Sveino studere norsk. se p4 bi1dene pusse tennene. besBke demo gjBre

TRANSCRIPTS Niende kapittel

x• . I badet vasker vi oss. (han) (jeg) (Unni)

~~~ og Hans) ! Jens (dere) (hun) (de)

I badet vasker vi oss .

badet badet badet badet badet badet badet badet I badet

I I I I I I I I

vasker vasker vasker vasker vasker vasker vasker vasker vasker

han seg. jeg meg. Unni seg. vi oss. du deg. Jens og Hans seg. dere dere hun seg . de seg.

LYTTE0VELSE Lytt til 'Huset til Jorunn l og svar s4 p4 spersmAlene: Vi beseker nA huset til Jorunn. Vi har allerede sett soveVc!relset hennes. Det er i annen etasje og har ei seng, et skrivebord, tre bord, noen bilder pA veggene og et teppe p4 golvet. Det er to sovev~relser til og et bad i annen etasje. Stua er i ferste etasje. I stua er det en sofa. to 1enestol er og et kaffebord. P4 golvet er det et teppe. Der sitter Jorunn ofte og ser pA fjernsyn. Hun liker seg der, men moren hennes liker ikke at hun sitter pA golvet.

TRANSCRIPTS TtENDE KAPITTEL I.

Gerd h.ar en more Jeg har en s0ster. PAl og Egil har en bror. Vi har to foreldre. Lars har en far. Du har en s0ster. Dere har mange s0sken. Jeg har to bestefedre. Vi har to bestem0dre.

Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor

er er er er er er er er er

moren hennes? s0steren din? broren deres? forledrene deres? faren hans? s0steren din? s0sknene YAre? bestefedrene dine? bestem0drene deres?

II.

Karsten har spist middag. Aud mA skrive til PAl. Magne kjenner Astrid. ayvind liker A V42re hjemme hos Eivind. Kari vil hilse pA KAre. Jens og Anne skal ringe til Torhi 1d og Lars. Hans pleier A lage mat i kj0kkenet.

Har han spist middag? MA hun skrive til ham? Kjenner han henne? Liker han A V42re hjemme hos ham? Vil hun hilse pA ham? Skal de ringe til dem? Pleier han A lage mat i kj0kkenet?

III.

Var dere hjemme i gAr kveld? Spiste dere middag i gAr kveld? SA dere filmen i gAr kveld? SA dere pA fjernsyn i gAr kveld? Var dere i kj0kkenet i gAr kveld? Spiste dere skinke i gAr kveld? Hadde dere mange penger i gAr kveld?

Ja, i gAr kveld Ja, i gAr kveld Ja, i gAr kveld Ja, i gAr kveld Ja, i gAr kveld kjC!lkkenet. Ja, i gAr kveld Ja, i gAr kvel d mange penger.

var vi hjemme. spiste vi middag. sA vi filmen. sA vi pA fjernsyn. var vi i

IV. Har Har Har Har Har Har Har Har Har

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

brC!ldre. tanter. bestemC!ldre. d0tre. onkler. barn. nieser. fettere. bestefedre.

Kari Kari Kari Kari Kari Kari Kari Kari Kari

bare bare bare bare bare bare bare bare bare

en bror? en tante? en bestemor? en datter? en onkel? ett barn? en niese? en fetter? en bestefar?

hun hun hun hun hun hun hun hun hun

har har har har har har har har har

to to to to to to to to to

spiste vi skinke. hadde vi

TRANSCRIPTS Tiende kapittel

Jeg har mange fettere. Jeg har mange barnebarn. Jeg har mange bredre. Jeg har mange kusiner. Jeg har mange s0nner. Jeg har mange d0tre. Jeg har mange tipp-tipp-oldefedre. Jeg har mange s0streo Jeg har mange koner.

VI. Han har en Han har en Han har to Han har en Han har to kusiner. Han nar en

mor og ~n far. bror og to sestre. detre og to senner. monnor og en fannoro fettere og tre morfar og en farfar.

Men du har bare en fetter i Norge. Men du har bare ett barnebarn i Norge. ' Men du har bare en bror i Norge. Men du har 'bare en kusine i Norge. Men du har bare en S0nn i Norge. Men du har bare en datter i Norgeo Men du har bare en tipp-tipp-oldefar i Norge. Men du har bare en s0ster i Norge. Men du har bare ei kone i Norge. Ja t Ja, Ja, Ja,

han han han han

har har har har

to foreldre. tre sesken. fire barn. to bestemedre.

Ja, han har fem seskenbarn. Ja, han har to bestefedre.

LYTTE0VELSE Lytt til historien om Gro og familien hennes og svar s6 p6 spersmAlene: God dag. Kjenner dere meg? Gro heter jeg og jeg skal si dere litt om familien min. Jeg bor i et hus med mange v~relser. Foreldrene mine bor der ogs6. Moren min er l~rer og faren min arbeider p6 en fabrikk. Jeg har bare en bror, Magne, men jeg har to sestre, Liv og Marito Jeg er ikke gift og har ingen barn. Men jeg har mange nieser og neveer. Noen av dem har jeg aldri sett.Marit og familien hennes bor i Amerika. Alle besteforeldrene mine lever enn6. Mormor og morfar bor p6 Gol i Hallingdal, og farfar og fannor bor i Bergen. Jeg liker 6 beseke demo Det er alltid mye 6 gj0re hos dem.

TRANSCRIPTS ELLEVTE KAPITTEL I.

Vi 1egger oss k10kka 11 i kve1d. Dag legger seg klokka 11 i kveld. Du legger deg k10kka 11 i kveld. Hun legger seg k10kka 11 i kveld. Arne og Ingeborg legger seg klokka 11 i kveld. Jeg legger meg klokka 11 i kveld. Dere legger dere k10kka II i kveld. II.

Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi

spiser snart. sitter i stolene snart. banker pA dora snart. spor ham snart. stAr der snart. sier dette snart. lager mat snart. er hjemme snart.

P1eier dere A legge a 1egge dere klokka 11? Pleier Dag A 1egge seg k10kka 111 P1eier du A legge deg k10kka 117 P1eier hun A 1egge seg k10kka 117 P1eier Arne og Ingeborg A 1egge seg k10kka 117 P1eier du A 1egge deg k10kka 11? P1eier vi A 1egge oss k10kka 11? La La La La La La La La

III.

oss oss oss oss oss oss oss oss

spise nA~ sitte i stolene nA~ banke pA dora na! sporre ham nA! stA der nA! si dette nA~ 1age mat nA! vmre hjemme nA~

Jeg vilgjerne bruke viskelmret di tt. Jeg vil gjerne snakke norsk. Jeg vil gjerne 1egge meg.

Du fAr se pA spisekartet i morgen. Du fAr reise til Norge i morgen. Du fAr ho1de gaffelen i venstre hAnd i morgen. Du fAr besoke sBsknene dine i morgen. Du far bruke viske1mret mitt i morgen. Du far snakke norsk i morgen. Du fAr 1egge deg i morgen.

IV. Mor, Mor, Mor, Mor, Mor, Mor, Mor,

BjBrn, Bjorn, BjBrn, BjBrn, Bjorn, Bj0rn, Bjorn,

Jeg vil gjerne se pA spisekartet. Jeg vil gjerne reise til Norge. Jeg vil gjerne holde gaffelen i venstre hAnd. Jeg vil gjerne besoke sosknene mine.

Bjorn Bjorn Bjorn Bjorn Bjorn Bj0rn Bj0rn

drikker ikke me1ken. sover ikke. smiler ikke. gjor det ikke. stAr ikke der. selger ikke ~rene. ser seg ikke omkring.

Jeg f01er meg velkommen her. (Mette) ( du) (de) (kona til Hansen)

drikk me1ken! soy! smil! gjar det! sU der! selg ~rene~ se deg omkring!

Jeg faler meg velkommen her. Mette f0ler seg ve1kommen her. Du faler deg velkommen her. De f01er seg velkommen her. Kona til Hansen fa1er seg velkommen her. Dere fa1er dere velkommen her. Han fa1er seg velkommen her. Jeg faler meg velkommen her. Kattene f0ler seg velkommen her.

(dere) (han) (jeg) (kattene)

TRANSCRIPTS Ellevte kapittel VI.

Har du et eple?

Ja, men fer hadde epler. Ja, men fer hadde hunder. Ja, men fer hadde beker. Ja, men fer hadde problemer. Ja, men fer hadde seskenbarn. Ja, men fer hadde gri sere Ja, men fer hadde tippoldefedre. Ja, men fer hadde dyr. Ja, men fer hadde fettere. Ja, men fer hadde kuer. Ja, men fer hadde lmrere.

Har du en hund? Har du ei bok? Har du et problem? Har du et seskenbarn? Har du en gris? Har du en tippoldefar? Har du et dyr? Har du en fetter? Har du ei ku? Har du en lmrer? VII.

Kjenner du mange gutter? Kjeper du mange stoler? Er det mange sovevmrelser i huset ditt? Har du mange senner? Kjenner du mange bender? Reiser du omkring i mange land?

jeg mange jeg mange jeg mange jeg mange jeg mange jeg mange jeg mange jeg mange jeg mange jeg mange jeg mange

Nei, jeg kjenner bare en gutt. Nei, jeg kjeper bare en stole Nei, det er bare ett sovevmrelse i huset mitt. Nei, jeg har bare en senn. Nei, jeg kjenner bare en bonde. Nei, jeg reiser omkring i bare ett land. Nei, jeg banker pA bare ei der. Nei, jeg hilser pA bare en kvinne og en mann. Nei, jeg skriver bare ett breve

Banker du pA mange derer? Hilser du pA mange kvinner og mange menn? Skriver du mange brev?

LYTTE.0VELSE Fyll inn ordene og uttrykkene som mangler mens du herer pA bandet: NA beseker vi herr og fru Johnson. Ekteparet har fire barn-- tre detre og en senn. De bor pa en gard pa landet og barna rna ofte hjelpe foreldrene pa garden. Farnilien dyrker hvete, rug, havre og noen gr0nnsaker. Johnsen selger hveten, rugen og havren i byen. Noen ganger reiser fru Johnson til byen rned ham. Da selger hun noen av gr0nnsakene pa torget. Farnilien Johnson har ogsa noen dyr-- de har et par kuer og griser 09 en katt 09 en hund.

TRANSCRIPTS TOl VTE KAP ITTEl I.

Er Er Er Er Er Er Er Er

Jeg trenger et kjeleskap. Svein trenger en blyant. Kari trenger en skje. Dere trenger et fjernsyn. Du trenger ei bok. Liv og leif trenger noen katter. Jeg trenger et Vc!relse. Han trenger ei seng.

det det det det det det det det

ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke

kjeleskapet ditt? blyanten hans? skjeen hennes? fjernsynet vArt? boka mi? kattene deres? valrelset ditt? senga hans?

II.

Jeg leser i boka mi. (vi) Cdere} (han) (Si ri) (du) (Stein og Svein)

Jeg leser i boka mi. Vi leser i boka vAr. Dere leser i boka deres. Han leser i boka si. Siri leser i boka si. Du leser i boka di. Stein og Svein leser i boka si.

III.

Vi sA pA huset vArt i gAr. (Arne) (traktor) (jeg} (klokke) (de) ( kj el es ka p) (du) (klalr) (hun) (lampe) (vi)

Vi sA pA huset vArt i gAr. Arne sA pA huset sitt i gAr. Arne sA pA traktoren sin i gAr. Jeg sA pA traktoren min i gAr. Jeg sA pA klokka mi i gAr. De sA pA klokka si i gAr. De sA pA kjeleskapet sitt i gAr. Du sA pA kjeleskapet ditt i gAr. Du sA pA klalrne dine t gAr. Hun sA pA klalrne sine i gAr. Hun sA pA lampa si i gAr. Vi sA pA lampa vAr i gAr.

IV. Vil du spise fisk i dag? Vil du Valre pA skolen i dag? Vil du beseke onkelen din; gAr?

Nei, jeg Nei, jeg Nei, jeg i gAr. Nei, jeg Nei, jeg Nei, jeg gAr. Nei, jeg

Vil du sove i dag? Vil du si ordene i dag? Vil du ha det hyggelig i dag? Vi1 du se deg i speilet i dag?

A) Hva er klokka nA? II II II B) II II II C)

D) E) F) G)

NA NA NA NA NA NA NA

er er er er er er er

spiste fisk i gAr. var pA skolen i gAr. besekte onkelen min soy i gAr. sa ordene i gAr. hadde det hyggelig i sA meg i speilet i gAr.

klokka klokka klokka klokka klokka klokka klokka

to. kvart over tre. kvart pA seks. fern pA Atte. ett. halv tolv. fern over halv fern.

TRANSCRIPTS To1 vte kapitte1 VII.

Hvi1ken Hvi1ken Hvi1ken Hvi1ken Hvi1ken Hvi1ken Hvi1ken

dag kommer etter mandag? dag kommer etter fredag? dag kommer etter onsdag? mAned kommer etter mai? mAned kommer etter ju1i? mAned kommer etter februar? dag kommer etter tirsdag?

VIII •

I dag er det .den 1. februar. Hvi1ken dato er det ; morgen? I dag er det den 5. mars. Hvi1ken dato er det i morgen? I dag er det den 15. april. Hvi1ken dato er det i morgen? I dag er det den 19. september. Hvi1ken dato er det ; morgen? I dag er det den 30. oktober. Hvi1ken dato er det i morgen?

Etter Etter Etter Etter Etter Etter Etter

mandag kommer tirsdag. fredag kommer lllJrdag. onsdag kommer torsdag. mai kommer juni. ju1i kommer august. februar kommer mars. tirsdag kommer onsdag.

I morgen er det februar. I morgen er det mars. I morgen er det apri 1. I morgen er det september. I morgen er det oktober.

UTTALE0VELSE Les setningen etter at du hllJrer k10kka: 1. Det er et kjllJ1eskap i kje11eren. 2. Kan vi f. regningen? 3. Journa1isten presenterer mannen sin. 4. Ha1v to1v spiser vi formiddagsmat. DIKTAT 1. 2. 3. 4.

BlIJndene se1ger grllJnnsakene pA torget. De 1iker A besllJke slektningene sine i utlandet. Til middag pleier nordmenn A spise fisk e11er kjllJtt. "God natt og SOy godt" sa hele fami1ien.

den annen den sjette den sekstende den tjuende den trettifllJrste

TRANSCRIPT TRETTENDE KAPITTEL I.

Har du sett mange gArder? Har du sett mange kj01eskap? Har Har Har Har Har Har

du du du du du du

sett sett sett sett sett sett

mange mange mange mange mange mange

Nei, jeg har Nei, jeg har kj01eskap. Nei, jeg har Nei, jeg har Nei, jeg har Nei, jeg har Nei, jeg har Nei, jeg har nordmann. Nei, jeg har

d0rer? aviser? kommoder? b0ker? b0nder? nordmenn?

Har du sett mange kafeer? II.

Er Er Er Er Er Er E,r Er Er

huset imponerende? blomsten imponerende? blyanten imponerende? d0ra impondernde? vinduet imponerende? b0kene imponerende? fabri kken imponerende? museet imponerende? gr0nnsakene imponerende?

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

men men men men men men men men men

bare sett en gArd. bare sett ett bare bare bare bare bare bare

sett sett sett sett sett sett

ei en en ei en

d0r. avis . kommode. bok. bonde.

bare sett en kafe.

det er stort. den er store den er stor. den er stor. det er stort. de er store. den er stor. det er stort. de er store.

III.

Er det en butikk her i byen? Er det noen hoteller her i byen?

Ja, det er en god butikk her. Ja, det er mange gode hoteller her. Ja, det er mange gode restauranter her. Ja, det er mange gode skoler her. Ja, det er et godt universitet her. Ja, det er en god fabrikk her. Ja, det er mange gode friluftskafeer her. Ja, det er et godt torg her. Ja, det er mange gode hager her.

Er det en restaurant her i byen? Er det noen skoler her i byen? Er det et universitet her i byen? Er det en fabrikk her i byen? Er det noen friluftskafeer her i byen? Er det et torg her i byen? Er det noen hager her i byen? IV~

Jens kjeper et gult hus. (red) (bygning) (h0Y) (drar) (billig) (noen beker) (interessant)

Jens kjeper Jens kj0per Jens kj0per Jens kj0per Jens kj0per Jens kj0per Jens kj0per Jens kj0per b0ker. Jens kj0per frimerke. Jens kj0per frimerke.

( frimerke) (fargerik)

et gult hus. et r0dt hus. en r0d bygning. en h0Y bygning. ei h0Y d0r. ei billig d0r. noen billige beker. noen interessante et interessant et fargerikt

TRANSCRIPTS Trettende kapittel Vo

Nei, men dette Nei, men dette Nei, men dette teater. Nei, men dette

Er alle gatene lange her i byen? Er a lle b1omstene fi ne h.er i byen? Er alle teatrene moderne h.er i byen? Er alle l~rerne popul~re h.er i byen? Er alle eplene deilige her i byen? Er alle museene interessante her i byen? Er alle menneskene noeske her i byen? Er alle hotellene kjente her i byen? Er alle stedene hyggelige her i byen? Er alle kirkene heye her i byen? Er alle universitetene nye her i byen?

Nei, men dette eple. Nei, men dette museum. Nei, men dette menneske. Nei, men dette

skrive skrive skrive skrive skrive skrive

om om om om om om

popul~r

et et deilig et et interessant er et norsk er et kjent hotell

Nei, men dette er et hyggelig sted. Nei, men dette er en hey kirke. Nei, men dette er et nytt universitet. Hvilket hus vil dere skrive om? Hvilken gArd vil dere skrive om? Hvilke nordmenn vil dere skrive om? Hvilket program vil dere skrive om? Hvilken park vil dere skrive o~? Hvilken bok vil dere skrive om? Hvilke teatre vil dere skrive om? Hvilke ting vil dere skrive om? Hvilket land vil dere skrive om? Hvilken katt vil dere skrive om?

Vi vil skrive om et program. vil vil vil vi 1 vil vil

er en

l~rer.

VI. Vi vil skr~ve om et hus. Vi vil skrive om en gArd. Vi v'i 1 skri ve om noen nordmenn. Vi Vi Vi Vi Vi Vi

er ei lang gate. er en fin blomst. er et moderne

en park. ei bok. noen teatre. noen ting. et land. en katt.

LYTTrnVELSE Fyll inn ordene som mangler mens du herer pA bAndet. Onkelen og tanten til Siri bor i et stort og rBdt hus pA en stor pen gArd. Familien har mange fine dyr pA gArden. De har hester, kuer, griser, katter og en hund. Siri liker A beSBke onkelen og tan ten sin pA gArden. Der har hun det alltid hyggelig. NA er lAven full av h0Y og v~ret er enna varmt. Det er en deilig dag. Jorunn ligger ; hByet pa laven og ser pA dyrene. Tanten hennes arbeider i fjBset, og onkelen hennes lager en god middag til alle sammen. Det er en fin dag A v~re pA landet.

TRANSCRIPTS FJORTENDE KAPITTEL 10 Vi kan ikke werelse. Vi kan ikke Vi kan ikke Vi kan ikke appelsin. Vi kan ikke Vi kan ikke nordmann. Vi kan ikke tinge Vi kan ikke gate. Vi kan ikke

finne et rimelig

finne et nytt museum. finne en h0Y

Men det her. Men det Men det Men det her. Men det Men det

finne en moderne

Men det er mange moderne ting her.

finne ei interessant

Men det er mange interessante gater her. Men det er mange norske b0nder her.

finne ei gul pereo finne et kjent sted. finne en saftig

finne en norsk bonde.

er mange rimelige

v~relser

er mange gule ~rer her. er mange kjente steder her. er mange saftige appelsiner er mange nye museer her. er mange h0ye nordmenn her.

II.

Jeg sA. en gArd. Jeg Jeg Jeg Jeg

sA sA. sA. sA

noen dyr. ei ku. en lAve. et stabbur.

Jeg sA en hest. Jeg sA. noen gr0nnsaker. Jeg sA. et fj 0S.

III.

Vil du gA opp nA.? Vil du gA. inn i huset nA? Vil du gA dit bort nA? Vil Vil Vil Vil Vil

du du du du du

gA gA gA gA gA.

hjem nA? ned nA? dit ut hA? inn nA.? dit opp nA?

IV.

Vi bor der ute. (rei ser) (dit opp) (star) (inn i fj0set) ( gA. r) (di t bort) (spiser) (hjem) (konmer)

Du sA en norsk gA.rd. Den var ganmel. Du sA noen norske dyr. De var gode. Du sA ei norsk ku. Den var god. Du sA en norsk lA.ve. Den var god. Du sA. et norsk stabbur. Det var godt. Du sA en norsk hest. Den var god. Du sA noen norske gr0nnsaker. De var gode. Du sA et norsk fj0S. Det var godt. Nei, jeg Nei, jeg huset. Nei, jeg borte. Nei, jeg Nei, jeg Nei, jeg Nei, jeg Nei, jeg oppe. Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi Vi

har allerede wert oppe. har allerede v~rt inne i har allerede wert der har har har har har

allerede v~rt allerede v~rt allerede v~rt allerede v~rt allerede wert

bor der ute. reiser dit ute reiser dit opp. stAr der oppe. stA.r inne i fj0set. gA.r inn i fj0set. gAr dit bort. spiser der borte. spiser hjemme. konmer hjem.

hjenmeo nedeo der ute. inne. der

TRANSCRIPTS Fjortende kapittel

V. Jeg liker ikke bildet mitt. Jeg liker ikke bordene mine. Jeg liker ikke bAten min. Jeg liker ikke kua mi. Jeg liker ikke fjernsynet mitt. Jeg liker ikke frimerkene mine. Jeg liker ikke kjeleskapet mitt. Jeg liker ikke klokka mi. Jeg liker ikke lenestolene mine. Jeg liker ikke avisen min. VI. Er kommoden din stor? Er problemet ditt stort? Er kl~rne dine store? Er statuen din stor? Er klokka di stor? Er flagget ditt stort? Er kattene dine store? Er spisestua di stor? Er klassen din stor? Er teppet ditt stort?

Kjep Kjep Kjep Kjep Kjep Kjep Kjep Kjep Kjep Kjep

et annet bilde. noen andre bordo en annen bAt. ei anna ku. et annet fjernsyn. noen andre frimerker. et annet kjeleskap. ei anna klokke. noen andre lenestoler. en annen avis.

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

den er liten. det er lite. de er smA. den er liten. den er lita. det er lite. de er smA. den er lita. den er liten. det er lite.

VII. Vi har fine mebler i dag. Vi er gode studenter i dag. Vi spiser varm mat i dag. Vi gAr dit opp i dag. Vi ser pA grenne tner i dag. Vi sier viktige ting i dag. Vi sover bra i dag. Vi beseker fine folk i dag. Vi kommer ut pA landet i dag.

Hadde dere ikke fine mebler i gAr? Var dere ikke gode studenter i gAr? Spiste dere ikke varm mat i gAr? Gikk dere ikke dit opp i gAr? SA dere ikke pA grenne tner i gAr? Sa dere ikke viktige ting i gAr? SOY dere ikke bra i gAr? Besekte dere ikke fine folk i gAr? Kom dere ikke ut pA landet i gAr?

LYTTE0VELSE Lytt til historien om Marit og svar sA pA spersmAlene. Marit er pA besek hos besteforeldrene sine i Oslo. De bor i et lite hus ved siden av en popul~r kafe. Gamle amerikanske og norske turister pleier A komme til kafeen nAr de er trette og sultne. De vil spise, drikke, og ta det med roo Ofte har de gAtt og sett seg omkring i byen hele dagen. Turistene pleier A ta mange bilder av beremte 09 viktige steder. Marit liker 4 snakke med interessante turister. De kan forte11e henne mye interessant fra he1e verden.

TRANSCRIPTS FEMTENDE KAPITTEL I.

Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor

er er er er er er er er

papiret til Gro? bAten til Odd? frimerkene til Lars? mannen til Marit? kua til Odd? skiene til Arne? bunaden til Mette? kartet til Odd?

rIo

Kan du v~re sA snill A sende meg saltet? (saus) (ost) (grennsaker) (pepper) (kj0tt) (fisk) III.

Mor, Leif og Liv vasker seg ikke. Mort Leif kommer ikke til bordet. Mort Liv setter seg ikke ved bordet. Mort Leif og Liv legger seg ikke pA gol vet. Mor, Leif drikker ikke safta. Mor, Liv forsyner seg ikke av kAlen. Mor, Leif og Liv banker ikke pA bordet. Mor, Leif reiser seg ikke fra bordet. Mor, Liv gj0r dette ikke. Mor, TA DET MED RO!~

Odd Odd Odd Odd Odd Odd Odd Odd

kan kan kan kan kan kan kan kan

ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke

finne finne finne finne finne finne finne finne

Kan du ~re sA saltet? Kan du ~re sA sausen? Kan du v~re sA osten? Kan du vsre sA grennsakene? Kan du v~re sA pepperet? Kan du v~re sA kj0ttet? Kan du v~re s4 fisken?

snil1 A sende meg snil1 A sende meg snill A sende meg snill A sende meg snill A sende meg sni1l A sende meg snill A sende meg

Leif og Liv t vask Leif, kom til

papiret hennes. bAten sin. frimerkene hans. mannen hennes. kua si. skiene hans. bunaden hennes. kartet sitt.

dere~

bordet~

Liv, sett deg ved bordet! Leif og Liv, legg dere pA Leif t drikk safta~ Liv, forsyn deg av

golvet~

k41en~

Leif og Liv t bank pA bordet! Leif, reis deg fra Liv, gj0r dette!

bordet~

TRANSCRIPTS Femtende kapittel IV. Vil dere ha en kopp kaffe? Vil dere drikke melk? Vil dere se dere omkring? Vi 1 dere ha noen smA slllG!Irbred? Vil dere Vil dere deres? Vil dere Vil dere

ha noen erter? besoke slektningene ha et glass vin? smake p! sausen?

V. Har hun lyst pA vin? Hadde hun lyst til A ta bAten dit ut? Hadde hun lyst pA is med sjokolade saus? Har hun lyst til A vaske opp? Har hun lyst pA suppe? Hadde hun lyst til A forsyne seg? Har hun lyst pA litt kaffe? Hadde hun lyst til A danse? VI. ' De spiser nA. De mA reise seg nA. De sover nA. De sier det nA. De kan vekke ham nA. De ser pA klokka nA. De vil begynne nA. De tar noen bilder nAo De fAr besoke mormor nA.

Ja, vi har lyst pA en kopp kaffe.* Ja, vi har lyst til A drikke melk.* Ja, vi har lyst til A se oss omkring. Ja, vi har lyst pA noen smA smorbrod. Ja, vi har lyst p4 noen erter. Ja, vi har lyst til A besoke slektningene vAre. Ja, vi har lyst pA et glass vine Ja, vi har lyst til A smake pA sausen. Nei, hun vil ikke ha vine Nei, hun ville ikke ta bAten dit ute Nei, hun ville ikke ha is med sjokolade saUSe Nei, hun vil ikke vaske opp. Nei, hun vil ikke ha suppe. Nei, hun ville ikke forsyne seg. Nei, hun vil ikke ha litt kaffe. Nei, hun ville ikke danse. I I I I I I I I I

gAr gAr gAr gAr gAr gAr gAr gAr gAr

spiste de ogsA. mAtte de ogsA reise seg. sov de ogsA. sa de det ogsA. kunne de vekke ham ogsA. sA de pA klokka ogsA. ville de begynne ogsA. tok de noen bilder ogsA. fikk de besoke mormor ogsA.

DIKTAT

Et mAl tid "ViEr sA god" sier moren min. "Maten sUr pA bordet." Klokka er nA halv seks. Alle i familien min er sultne og har lyst til A spise. Vi setter oss og venter p4 maten. Rundt spisebordet v4rt foler vi oss hjemme. Vi har spist mange deilige mAltider her. PA tirsdag pleier vi A spise fiskekaker og poteter, og i kveld har vi ogs4 erter. Desserten spiser vi etterpA. Alle vil smake pA blotkaka. Til slutt drikker vi litt kaffe mens vi tar det med roo

Please note error in r'esponse printed for this exercise in the workbook.

TRANSCRIPTS SEKSTENDE KAPITTEL I.

Jeg ser en stor gArd. (pen) (et hus) (h0Y) (noen kirker) (interessant) (en statue) (moderne) (et museum) (norsk) (noen skip)

Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg

ser ser ser ser ser ser ser ser ser ser ser

en stor gArd. en pen gArd. et pent hus. et h0yt hus. noen h0ye kirker. noen interessante kirker. en interessant statue. en moderne statue. et moderne museum. et norsk museum. noen norske skip.

II. Han Han Han Han Han Han Han Han

Hun Hun Hun Hun Hun Hun Hun Hun

har har har har har har har har

to to to to to to to to

har har har har har har har har

en et ei et en et ei en

fin hund. gammelt flagg. morsom bok. sultent barn. liten linjal. blAtt bilde. ny klokke. vakker sofa.

III.

fine hunder. gamle flagg. morsomme b0ker. sultne barn. smA linjaler. blA bilder. nye klokker. vakre sofaer.

Huset er r0dt. Utsikten er fantastisk. Blomstene er vakre. Fela er gammel. Flagget er popul~rt. Parkene er gr0nneo Hotellet er rimelig. Mannen er morsom. Barnet er tr0tt.

Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor

er er er er er er er er er

IV. Er byen stor? Er skipet stort? Er flaska stor? Er fiskene store? Er havna stor? Er kafeene store? Er familien stor? Er barna store?

Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei, Nei,

den er liten. det er lite. den er lita. de er smA. den er lita. de er smA. den er liten. de er smA.

Hvilket hus liker du? Hvilke stuer liker du? Hvilken b~t liker du? Hvilke t~r liker du? Hvilken 0y liker du? Hvilket veggmaleri liker du? Hvilke dyr liker du? Hvilken katt liker du?

Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg

det rBde huset? den fantastiske utsikten? de vakre blomstene? den gamle fela? det popul~re flagget? de gr0nne parkene? det rimelige hotel let? den morsomme mannen? det tr0tte barnet?

liker liker liker liker liker liker liker liker

det lille huset. de smA stuene. den lille bAten. de smA tr~rne. den lille 0ya. det lille veggmaleriet. de smA dyrene. den lille katten.

TRANSCRIPTS Sekstende kapittel

VI. Huset mitt er rgdt. Blomstene hans er pene. Fela vAr er gammel. Flagget hennes er fargerikt. Barna mine er sultne. Pianoet ditt er tysk.

VII.

Svein kjgper et hus. Jeg kjgper ei hytte. De kjgper et piano. Olson kjgper en gArd. Du kjgper noen speil. Turistene kjgper noen statuer. Vi kjgper et fjernsyn. Bonden kjgper ei ku.

Hvor er det rgde huset ditt? Hvor er de pene blomstene hans? Hvor er den gamle fela deres? Hvor er det fargerike flagget hennes? Hvor er de sultne barna dine? Hvor er det tyske pianoet mitt? Det nye huset til Svein er lite. Den nye hytta di er lita. Det nye pianoet deres er lite. Den nye gArden til Olson er liten. De nye speilene mine er smA. De nye statuene til turistene er smA. Det nye fjernsynet deres er lite. Den nye kua til bonden er lita.

DIKTAT Et brev fra Bergeno Bergen, den 4. juni Kjcere Far og Mor, Ja, nA har det vcert to uker siden jeg kom hit til Bergen. Jeg har ikke skrevet fgr fordi jeg har hatt sA mYe A gjgre. Her har jeg det svcert hyggelig. Hver dag ser jeg meg omkring i byen. Alt er vakkert her --- bAter. fjell. parker, de gamle bygningene. og den vak're, bU fjorden. Det regner ofte, men bergenserne liker seg ute allikevel. Jeg skal skrive et brev til i morgen. Hilsen, Olav

TRANSCRIPTS SYTTENDE KAPITTEL

10 Var hun i OSlo i gAr? Kunne hun vekke h.am i gAr? Skrev hun det lange brevet i gAr? Sa hun "Takk for alt" i gAr? Gikk hun pA kino i gAr? Hadde hun en bror i gAr? SA hun pA klokka i gAr? Ville hun studere i gAr? Forstod hun spersmAlet i gAr? Gjorde hun mye i gAr?

II.

Astrid bruker en traktor. Han sitter i en lenestol. Per har en paraply med seg. Hun skriver med en penn. Jeg ser pA noen frimerker. Olson ligger pA ei seng. Vi bor pA en gArd. Han finner ei k10kkeo III.

Han p1eier 4 sitte hjemme om kve1den. Han pleier 4 sove om natten. Han p1eier 4 lese om formiddagen. Han pleier A gA i butikken om ettermiddagen. Han p1 ei er A mel ke kuene om i morgenen. Han pleier A se pA fjernsyn om kvelden. ' Han pleier 4 arbeide om natten o IV. Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg

er student nA. spiser fisk nA. tar det med ro nAo kjenner ham nA. forst4r norsk nAo har den nye boka hans nA.

Jeg ser pA utsikten nA. Jeg feler meg velkommen nA. Jeg trenger en venn nA. Jeg bruker en penn nAo Jeg smiler til naboen nA.

Nei, men Nei, men Nei, men brevet Nei, men nA. Nei, men Nei, men Nei, men Nei, men Nei, men Nei, men Er Er Er Er Er Er Er Er

det det det det det det det det

hun hun hun nA. hun

er i Oslo nA. kan vekke ham nA. skriver det lange

hun hun hun hun hun hun

gAr pA kino nA. har en bror nA. ser p4 klokka nA. vil studere nA. forst4r spersmAlet n4. gjer mye nA.

sier "Takk for alt"

Astrids traktor? hans 1enestol? Pers paraply? hennes penn? dine frimerker? 01sons seng? deres gArd? hans klokke?

Men i kveld sitter han ikke hjemme. Men i natt sover han ikke. Men i formiddag 1eser han ikke. Men i ettermiddag gAr han ikke i butikken. Men i merges melket han ikke kuene. Men i kve1d ser han ikke pA fjernsyn. Men i natt arbeider han ikke. Hvor lenge har Hvor lenge har Hvor lenge har Hvor lenge har Hvor 1enge har Hvor lenge har boke hans? Hvor lenge har Hvor lenge har velkommen? Hvor lenge har Hvor lenge har Hvor lenge har

du du du du du du

v~rt student? spist fisk? tatt det med ro? kjent ham? forstAtt norsk? hatt den nye

du sett pA utsikten? du felt deg du trengt en venn? du brukt en penn? du smilt til naboen?

TRANSCRIPTS Syttende kapittel

Vi besskte slektningene vAre da vi var i Norge. . Vi forstod det da han fortalte oss det. Vi drakk mye yin da vi spiste pA restauranten. Vi gjorde det da han sa det. Vi leste avisen da vi kom hjem. Vi svarte pA smsrsmAlet da han spurte oss. Vi visste det da hun ringte til oss. Vi sov i senga da de serverte frokost. VI. Kjspte du erter da du var i butikken? Tok du toget til Bergen da du var to Ar gamme1? Koste du deg da du var hos meg? Skynte du deg da du hadde dAr1ig tid? Drakk du sl da du kom inn? Stod du opp da jeg ringte deg? B1e du su1ten da jeg satte maten pA bordet? Tok du fram fe1a di da du ville synge?

Vi p1eier A besske slektningene vAre nAr vi er i Norge. Vi pleier A forstA det nAr han forte1ler oss det. Vi pleier A drikke mye vin nAr vi spiser pA restauranten. Vi pleier A gjsre det n4r han sier det. Vi pleier 4 lese avisen n4r vi kommer hjem. Vi pleier A svare pA spgrsmAlet nAr han spar 055. Vi p1eier A vite det nAr hun ringer til oss. Vi p1eier A sove i senga nAr de serverer frokost. Ja, da kjspte jeg erter. Ja, da tok jeg toget til Bergen. Ja, da koste jeg meg. Ja, da skyndte jeg meg. Ja, da drakk jeg 91. Ja, da stod jeg opp. Ja, da b1e jeg sulten. Ja, da tok jeg fram fe1a mi.

DIKTAT 1. Vi har gAtt omkring i gatene og vi har gjort mange interessante tinge 2. Det nye akvariet er like popu1~rt som den gam1e stavkirken. 3. Hva var k10kka da du stod opp i morges? 4. Vi begynte A b1i trstte ved ti-tiden. 50 Turistene sA su1tne ut da de gikk ti1bake til hotel let.

TRANSCRIPTS ATTENDE KAPITTEL I. '

Bestilte hun det i gAr? Spiste han det i gAr? Smakte det godt i gAr? Forsynte hun seg av det i gAr? Begynte han A studere i gAr? Leste hun avisen i gAr? Skyndte han seg i gAr? Glemte hun det i gAr?

Nei t men Nei t men Nei t men Nei, men nA. Nei, men Nei, men Nei, men Nei, men

hun han det hun

bestiller det nA. spiser det nA. smaker godt nA. forsyner seg av det

han hun han hun

begynner A studere nA. leser avisen nA. skynder seg nA. glemmer det nA.

II.

Drikker han? Skrev de brevet? Har hun invitert noen venner? Regner det? Pleier han A gA lange turer? Leste hun mye i gAr? Har de sunget mYe? Solgte hun bilen?

Ja t Ja t Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja,

III. Bruker Bruker Bruker Bruker Bruker Bruker Bruker Bruker

Nei, Nei, Ne;, Nei t Nei t Nei t Nei, Nei t

du Pers bil? hun Pers hus? dere Pers bAt? han Pers linjaler? jeg Pers sofa? du Pers kart? vi Pers penger? de Pers gArd?

IV. Vi kjeper et nytt piano. Han selger gitaren sin. Det skjer noe imponderende. Hun begynner A snakke norsk. Vi gjer reint. De bl;r sultne. Han klipper hAret. Jeg preyer A l~re norsk.

det det det det det det det det

gjer han. gjorde de. har hun gjort. gjer det. pleier han A gjere. gjorde hun. har de gjort. gjorde hun.

jeg har min egen bile hun har sitt eget hus. vi har vAr egen bAt. han har sine egne linjaler. du har din egen sofa. jeg har mitt eget kart. dere har deres egne penger. de har sin egen gArd.

Kjepte dere ikke et nytt piano for noen uker siden? Solgte han ikke gitaren sin for noen uker siden? Skjedde det ikke noe imponerende for noen uker siden? Begynte hun ikke A snakke norsk for noen uker siden? Gjorde dere ikke re;nt for noen uker siden? Ble de ikke sultne for noen uker siden? Klippet han ikke hAret for noen uker siden? Prevde du ikke A l~re norsk for noen uker siden?

TRANSCRIPTS Attende kapittel V. Vi fortalte ham det i g4ro Vi pr0yde A begynne i gAr. Vi gay henne b0kene yAre i gAr. Vi ringte noen venner i gAr. Vi bodde pA et hotell i gAr. Vi hadde det hyggelig i gAr. Vi lei de en bi 1 i gAr. Vi spurte mannen om det i gAr.

Hadde dere ikke f0r? Hadde dere ikke f0r? Hadde dere ikke deres f0r? Hadde dere ikke f0r? Hadde dere ikke f0r? Hadde dere ikke f0r? Hadde dere ikke Hadde dere ikke det f0r?

fortalt ham det prevd A begynne gitt henne b0kene ringt noen venner bodd pAet hotel1 hatt det hyggelig leid en bil f0r? spurt mannen om

UTTALE0VELSE Les setningen etter at du h0rer k10kkao 1. 2. 3. 4. 50

Hun gikk i gAr tidligo Hun arbeidet pA hotel let. De gay ham tolv kroner. Drag dere di t i gAr kvel d? * ·Det stod en kirke der f0r atten seksten.

DIKTAT 1. Gjestene visste at de hadde solgt bAten sin. 2. Studentbyene 1igger et stykke fra universitetet. 3. Sverre studerer geografi og 0konomi. 4. Vi steikte vAre egne p01ser pA bAlet. 5. r kveld mAtte hun til lesesalen for A sitte og lese. *Note mistake in punctuation in workbook.

TRANSCRIPTS NITTENDE KAPITTEL I. '

Vi laget middag ferst. Vi spiste etterpA. Vi gledet oss til et glass e1. Vi drakk etterpA. Vi gikk opp ferst. Vi kom ned etterpA. Vi ble trette ferst. Vi sovnet etterpA. Vi sendte maten rundt bordet. Vi forsynte oss etterpA. Vi mAtte st4 ferst. Vi kunne sitte etterpA. Vi me1ket kua ferst. Vi drakk mel ken etterpA.

II.

Han kjerte en ny bi1. Hun hadde kjept bi1en. Han spiste en dei1ig middag. Hun hadde 1aget middagen. Han 1este ei interessant bok. Hun hadde skrevet boka. Han viste dem et stort bAl. Hun hadde tent bA1et. Han drakk fra ei 1ita f1aske. Hun hadde Apnet f1aska. Han spi1te pA et gammelt instrument. Hun hadde 1eid instrumentet.

III.

Har du sett mange pene

v~re1ser?

Har du sett mange heye fje11? Har du sett mange smA fly? Har du sett mange frimerker? Har du sett mange sj0dyr? Har du sett mange museer? Har du sett mange vikingskip? Har du sett mange skuespi 11?

IV. Synger Synger Synger Synger Synger Synger

de de de de de de

norske fantastiske interessante lange morsomme

pene sanger? fine sanger? go de sanger? vakre sanger? dArlige sanger? flotte sanger?

Farst vi. Farst a1, Farst

1aget vi middag, s4 spiste gledet vi oss til et glass sA drakk vi. gikk vi opp, sA kom vi ned.

Farst ble vi trette, sA sovnet vi. Farst sendte vi maten rundt bordet, sA forsynte vi oss. Farst mAtte vi stA, sA kunne vi sitte. Farst me1ket vi kua, sA drakk vi me1ken. Han kjarte den nye bilen som hun hadde kjapt. Han spiste den deilige middagen som hun hadde laget. Han 1este den interessante boka som hun hadde skrevet. Han viste dem det store bA1et som hun hadde tent. Han drakk fra den 1i11e f1aska som hun hadde Apnet. Han spi1te pA det gamle instrumentet som hun hadde 1eid.

Nei, jeg har sett bare va!re1se. Nei, jeg har sett bare fje11. Nei, jeg har sett bare fly. Nei, jeg har sett bare frimerke. Nei, jeg har sett bare fantastisk sjadyr. Nei, jeg har sett bare interessant museum. Nei, jeg har sett bare vikingskip. Nei, jeg har sett bare skuespi 11. Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, 48

og og og og og og

de de de de de de

synger synger synger synger synger synger

dem dem dem dem dem dem

ett pent ett hayt ett lite ett norsk ett ett ett langt ett morsomt

pent. fint. godt, vakkert. dArlig. flott,

TRANSCRIPTS Nittende kapitte1

DIKTAT 1. Finn, som er seksten Ar gammel, er e1ev pA den videregAendesko1e. 2. Ha11dis provde A gjore reint for noen uker siden. 3. Mange forskje11ige ting skal skje om et oyeb1ikk. 40 Hvor 1enge har du stAtt ved trikkeholdeplassen? 5. GArden deres er et hyggelig sted og vi fo1te oss velkommen med det samme.

TRANSCRIPTS TJUENDE KAPITTEL 1.

Jeg har lyst pA Jeg har lyst pA grgnnsakene. Jeg har lyst pA Jeg har lyst pA Jeg har lyst pA Jeg har lyst pA Jeg har lyst pA smgrb rgdet. Jeg har lyst pA

denne stolen. disse denne boka. dette bildet. disse p~rene. denne fisken. dette disse knivene.

Men jeg vil heller Men jeg vil heller grennsakene. Men jeg vil heller Men jeg vil heller Men jeg vil heller Men jeg vil heller Men jeg vil heller smrbrgdet. Men jeg vil heller

ha den stolen. ha de ha ha ha ha ha

den boka. det bildet. de p~rene. den fisken. det

ha de knivene.

II.

De fjellene er hgye. Di sse bi lene er store. Disse eplene er grgnne. De kafeene er fulle. De ordene er vanskelige. Disse blomstene er vakre. Disse barna er snille. De lesesalene er stille. III.

Mor, Jens sa at han var hgy.

Men Men Men Men Men Men Men Men

det fjellet er ogsA hgyt. denne bilen er ogsA stor. dette eplet er ogsA grgnt. den kafeen er ogsA full. det ordet er ogsA vanskelig. denne blomsten er ogsA vakker. dette barnet er ogsA snilt. den lesesalen er ogsA stille.

Mor, Jens sa at han var ung.

Ja, men Anna. Ja, men Anna. Ja, men Anna. Ja, men Anna. Ja, men Anna. Ja, men Anna. Ja, men Anna. Ja, men

IV. Mar, Anna sa at hun var hgyere enn meg. Mor, Anna sa at hun var viktigere enn meg. Mor, Anna sa at hun er flottere enn meg. Mar, Anna sa at hun er sunnere enn meg. Mar, Anna sa at hun er sultnere enn meg. Mar, Anna sa at hun er morsommere enn meg. Mor, Anna sa at hun er yngre enn meg.

Nei, Jens, du er forresten den hgyeste i hele familien. Nei, Jens, du er forresten den viktigste i hele familien. Nei, Jens, du er forresten den flotteste i hele familien. Nei, Jens, du er forresten den sunneste i hele familien. Nei, Jens, du er forresten den sultneste i hele familien. Nei, Jens, du er forresten den morsomste i hele familien. Nei, Jens, du er forresten den yngste ; hele familien.

Mor, Jens sa at han var viktig. Mor, Jens sa at han var flott. Mor, Jens sa at han var sunn. Mor, Jens sa at han var sulten. Mor, Jens sa at han var sterk. Mor, Jens sa at han var morsom.

du er egentlig hgyere, du er egentlig viktigere, du er egentlig flottere, du er egentlig sunnere, du er egentlig sultnere, du er egentlig sterkere, du er egentlig morsommere, du er egentlig yngre, Anna.

TRANSCRIPTS Tjuende kapittel

Det blir seint, og vi blir sultne. Himmelen er blA, og det blir vannt. Han presenterer mange folk for meg, og jeg har det hyggelig. Vi ser ham ofte, og han blir sterk. Vi s~nder oss mye, og det Dlir vanskelig. Vi snakker norsk mye, og vi lcerer det godt.

Jo seinere det blir, jo sultnere b1i r vi. Jo b1Aere himme1en er, jo vannere blir det. Jo flere folk han presenterer for meg, jo hyggeligere har jeg det. Jo oftere vi ser ham, jo sterkere b1ir han. Jo mer vi skynder oss, jo vanskeligere b1ir det. Jo mer vi snakker norsk, jo bedre 1cerer vi det.

LYTTE.0VELSE SlA sirke1 rundt ta11ene som b1ir lest: 10 2. 3. 4.

Atti tjue fern og tredve ni tti to 50 syv og tyve 6. hundre og fern og sytti DIKTAT 1. Jeg sku11e ha to br0d og noen rundstykker. 2. Bj0rg tar gjerne en sukkerbit til kaffen. 3. Hadde dere ikke rAd til den nye hytta? 4• . Fore1esningssa1ene 1igger ; over tredve forskje11ige bygninger. 5. I m~rges stod vi opp ha1v syv.

TRANSCRIPTS TJUEF0RSTE KAPITTEL DIKTAT

1. De bi11igste v~re1sene er eldre enn de 20 Jo st0rre barna blir, jo morsommere er 3. Jeg vil heller gi henne oppskriften p4 4. Vi har dessverre ikke dette skj0rtet i 5. Hvilken st0rrelse bruker den kunden?

dyreste. det A kj0pe kl~r til demo b10tkaka mi. r0drutet stoff.

TJUEANNET KAPITTEL DIKTAT

10 I Norge drar mange folk til fjel1s i pAsken. 20 Er du glad i A gA pA ski? 30 Om sommeren p1eier vi A reise til ut1andet med tog. 4oV~ret kan Vcfre mildt og skj0nt e11er ka1dt og surt. 5. Disse brevene mA komme fram sA fort som mu1ig.

TRANSCRIPTS TJUETREDJE KAPITTEL I.

Jeg Jeg Jeg Jeg

er ikke sulten. blir ikke sjssyk. kjsrer ikke bile . 1iker meg ikke i Oslo.

Jeg vi1 ikke kjspe denne kjo1en. Jeg kan ikke drikke mer kaffe. Jeg 1iker ikke A skrive breVe

II.

A11e kan snakke norsk. A11e 1iker A ta toget. Alle smiler til mannen. A11e p1eier 4

med parap1y.

A11e 1iker seg om sommeren. Alle drikker kaffe.

Hun sier at hun Hun sier at hun Hun sier at hun Hun sier at hun Oslo. Hun sier at hun denne kjolen. Hun sier at hun mer kaffe. Hun sier at hun breve

ikke ikke ikke ikke

er sulten. blir sjssyk. kjsrer bi1. liker seg i

ikke vil kjspe ikke kan drikke ikke liker 4 skrive

Men her er noen som norsk. Men her er noen som ta toget. Men her er noen som mannen. Men her er no en som g4 med parap1y. Men her er noen som om sommeren. ·Men her er noen som kaffe.

ikke kan snakke ikke liker 4 ikke smiler til ikke pleier 4 ikke liker seg ikke drikker

III.

Hun spiser gjerne fisk. Han snakker a11tid norsk. De er dessverre syke. Han har nettopp sagt det. De forstAr virke1ig dette. Han tar van1igvis buss. Hun er alltid trstt.

Sier du at Sier du at norsk. Sier du at Sier du at det? Sier du at dette? Sier du at Sier du at

hun gjerne spiser fisk? han a11tid snakker de dessverre er syke? han nettopp har sagt de virkelig forstAr han vanligvis tar buss? hun al1tid er trstt?

IV.

Hva heter du? N4r ble du fsdt? Hvor gammel er du? Hvorfor skynder du deg? Hvor skal du? Hvordan har du det? Hva vil du ha?

Hun vet Hun vet Hun vet Hun vet meg. Hun vet Hun vet Hun vet

ikke ikke ikke ikke

ikke hvor jeg skal. ikke hvordan jeg har det. ikke hva jeg vi1 ha.

DIKTAT 1. Som regel er veiene i 1andet smale. 2. Hva synes du om denne lange kjolen? 3. Mange turister gar pa gata i hovedstaden na. 4. Pa target selger de kjstt og fisk4

hva jeg heter. n4r jeg b1e fsdt. hvor gammel jeg ere hvorfor jeg skynder

TRANSCRIPTS TJUEFJERDE KAPITTEL I.

Han ringte mens du var ute. Han ble ~k mens du var ute. Han kom pA besek mens du var ute. Han gikk mens du var ute. Han matte stA der mens du var ute. Han ville vaske opp mens du var ute. Han begynte a synge mens du var ute. II.

De er ofte her. De vasker alltid opp. De reiser vanligvis med buss. De blir aldri sjesyke. De har nettopp kommet. De kjeper gjerne sjokolade. De jobber fremdeles. De har nesten gjort det.

Mens jeg var ute, ringte han. Mens jeg var ute, ble han syk. Mens jeg var ute, kom han pA besek. Mens jeg Mens jeg der. Mens jeg opp. Mens jeg synge.

var ute, gikk han. var ute, matte han stA var ute, ville han vaske var ute, begynte han a

Fordi de ofte er her, liker vi demo Fordi de alltid vasker opp, liker vi demo Fordi de vanligvis reiser med buss, 1iker vi demo Fordi de aldri blir sjesyke, liker vi demo Ford; de nettopp har kommet, liker vi demo Fordi de gjerne kjeper sjokolade, liker vi demo Fordi de jobber fremdeles, liker vi demo Fordi de nesten har gjort det, liker vi demo

III.

Har Har Har Har Har Har Har

du du du du du du du

mer mer mer mer mer mer mer

enn enn enn enn enn enn enn

en fot? en finger? ett kne? ei tann? ett eye? en hAnd? ei tA?

Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja, Ja,

jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg

har har har har har har har

to fetter. ti fingrer. to kn~r. mange tenner. to eyne. to hender. ti ~r.

DIKTAT 1. Norge er et utro1ig langt land. 2. Det er mange bruer pA grunn av de mange eyene og fjordene. 3. Var det ellers noe nytt? 4. Pasienten har vondt i hodet, og han stenner heyt. 5. Legen undersekte begge hendene 09 begge fettene.

TRANSCRIPTS TJUEFEMTE KAPITTEL I.

Anne Anne Anne Anne Anne Anne Anne Anne Anne II. Han Han Han Han Han Han Han Han

selger huset. finner bildene. skriver brevene. tenner bAlet. vasker bilen. vekker 0ystein. betaler regningen. gjer det. steiker pelsene. finner passet. har solgt huset. fant passet. har solgt huset. rnA finne passet. selger huset. har funnet pas set. skal selge huset.

Huset blir solgt av Anne. Bildene blir funnet av Anne. Brevene blir skrevet av Anne. BAlet blir tent av Anne. Bilen blir vasket av Anne. 0ystein blir vekket av Anne. Regningen blir betalt av Anne. Det blir gjort av Anne. Pelsene blir steikt av Anne. Pas set blir funnet. Huset har blitt solgt. Passet ble funnet. Huset har blitt solgt. Passet rnA bli funnet. Huset blir solgt. Pas set har blitt funnet. Huset skal bli solgt.

III.

De De De De De De De

drikker kaffe der. snakker engelsk der. serverer mat der. klipper hAr der. Apner derene der. kjerer bil der. koker egg der.

Kaffe drikkes der. Engelsk snakkes der. Mat serve res der. HAr klippes der. Derene Apnes der. Bil kjeres der. Egg kokes der.

DIKTAT 1. Taket pA stavkirken er nesten like sterkt som et vikingskip. 2. Flybilletter er dyrere enn togbilletter, men turen tar mindre tid. 3. Det er faktisk s~rt koselig om vinteren i Norge. 4. SpersrnAlet var sA vanskelig at jeg ikke var sikker pA svaret. 5. Landets politikk kritiseres av mange nordmenn.

TRANSCRIPTS TJUESJETTE KAPITTEL I.

Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg Jeg

kan snakke norsk. selger bilen min. ska 1 i nvitere h.am. legger meg klokka tie har mange penger. tar mange oilder. rnA studere. vil gifte meg.

Hun Hun Hun Hun Hun Hun Hun Hun

sa sa sa sa sa sa sa sa

at at at at at at at at

hun hun hun hun hun hun hun hun

kunne snakke norsk. solgte bilen sin. skulle invitere ham. la seg klokka tie hadde mange penger. tok mange bilder. mAtte studere. ville gifte seg.

II.

Kan du snakke norsk? Har du mange penger? MA du vaske opp? Finner du en jobb? Er du lege? Vet du det? Vil du gifte deg?

Han spurte norsk. Han spurte penger. Han spurte Han spurte Han spurte Han spurte Han spurte

om jeg kunne snakke om jeg hadde mange om om om om om

jeg jeg jeg jeg jeg

mAtte vaske opp. fant en jobb. var lege. visste det. ville gifte meg.

III.

Har du spist ennA? Har du stAtt opp enn!? Har du fortalte ham det ennA? Har du begynt ennA? Har du gjort reint ennA? Har du dratt dit opp enn!? Har du lagt deg ennA? IV. Spiste du frokost? Har du lest avisen? Har du tenkt pA henne? Skrev du brev? Har du drukket te? Ventet du pA ham? SA du pA fjernsyn?

Nei, men jeg kommer snart. Nei, men jeg kommer snart. Nei, men jeg kommer ham det snart. Nei, men jeg kommer snart. Nei, men jeg kommer rei nt sna rt. Nei, men jeg kommer opp snart. Nei, men jeg kommer snart.

til! spise til A stA opp ti .l A fortelle til! begynne til! gjere til A dra dit til A legge meg

Ja, jeg satt og spiste frokost i to timer. Ja, jeg har sittet og lest avisen i to timer. Ja, jeg har sittet og tenkt pA henne i to timer. Ja, jeg satt og skrev brev i to ti mer. Ja, jeg har sittet og drukket te i to timer. Ja, jeg satt og ventet pA ham i to timer. Ja, jeg satt og sA pA fjernsyn i to timer.

TRANSCRIPTS Tjuesjette kapitte1 DIKTAT 1. Har Norge stor mi1it~r og po1itisk innf1yte1se? 2.S01veigs tale er bAde morsom og underho1dende. 3. ,Jeg er redd for at han har forandret seg. 4. Ville oljen ede1egge kysten og strendene? 5. Brudgommen var kledd i kjo1e 09 hvitt.

TJUESJUENDE KAPITTEL DIKTAT 1. Vi er enige om at det var morsomt A l~re norsk. 2. ,FAr du et godt tilbud, kan du kjepe leiligheten. 3. Fami1ien mAtte p1an1egge hele ferien neye. 4. Svein 1A og 1este ukeb1ad pA senga. 5. Han er f1ink til A spil1e kort.

TJUEATTENDE KAPITTEL DIKTAT 1. Sneen dekker fjel1et sA langt eyet rekker. 2. Vi bad dem om A gjere dette for oss. 30 Svein sier at han aldri kommer til A bli gift. 4. BestAr mye av Norges areal av byer og tettsted~r? 50 Takk for nA. Adj0~

TRANSCRIPTS /i/-/e/-/ff/ I. Circle the vowel or word you hear:

1. /e:/

2. /ff:/ 3. /i:/ 4. si 5. 1er 6. pen III. Write the word which is spoken:

1. 2. 3. 4.

tre fabrikk liker Vcl!re

5. si 6. penn 7. vffrt 8. litt

/a/-/4/-/9/ I. Circle the vowel or word you hear:

1. /ff:/

2. /4:/ 3. /9:/ 4. /e:/ 5. s4 6. der 7. hatt

III. Write the word which is spoken: 1. 2. 3. 4. 5.

4tte tak kj9per studerer viskelffr

6. alt 7. forst4r 8. f9r 9. takk 10 • Vcl!re 1s e

/o/-/u/-/y/ I.

Circke the vowel or word you hear: 10 /i:/ 2. /9:/ 3. /0: / 4. /y:/ 5. /u:/

6. nyss

7. ny

8. bor 9. t4

10. mote

III. Write the word which is spoken:

1. sju 2. skole 3. by 4. jobb 5. gutten

4r 0re bare stykke 10. hun 6. 7. 8. 9.

TRANSCRIPTS all single vowels I. Is the stressed vowel long or short? 1.

bar long short gAtt short stAr long tak long kaffe short butikk short

2. bodde

3. 4. 5. 6. 7.

8. 9. 10. 11. 12. 13.

avis long Ameri ka long stenmer short kafe long unnsky1 d short hus long

II. Circle the word you hear: 1. sy 2. for

3. 4. 5. 6. 7.

var stAr sette fell 1itt

1us kor hvitt leke 12. bake 13. lekker 14. fu1

8. 9. 10. 1l.

IV. Write the words you hear spoken: 1. 2. 30 4. 5.

takk er Atti hus bok

kunne tysk fire gjer 10. vegg 6. 7. 8. 9.

/~;/-/~u/-/ey/

I. Circle the vowel, diphthong, or word you hear: 1. /~u/ 2. /rEi/ 3. /e:/ 4. heyre 5. jeg

6. se

7. meg 8. sy 9. spill 10. sauer

II. Write the word you hear spoken: jeg tau 3. tey

1. 2.

4. pause 5. veien 6. 0yvind

TRANSCRIPTS Trykk1ett /e/ og /a/ I. Circle the word you hear: 1. barnet 2. Anna 3. stua 4. Ole 5. k10kka

6. gate 7. kassa 8. histori e 9. fe1e 10. lista

III. Write the word you hear spoken: 1. gate 2. Anna 3. barnet 4. stue

5. familie 6. klokke

7. tavla

8. barna

/kj/-/sj/ I. For each word, mark whether you hear /kj/ or /sj/: 1. /kj/ 2. /kj/ 3. /sj/ 4. /kj/ 5. /kj/ 6. /sj/

kj9per tjue sju kjenner kjcere skip

III. Write the word you hear spoken: 1.. kjcere

tjue kj9per kanskje norsk 10. kirke 6. 7. 8. 9.

2. sju 3. unnskyld 4. sp9rsmAl 5. slutt

/t/--/d/--/n/--/ng/--og konsonantforbinde1ser . . II. Write the word you hear spoken: 1. borte 2. gang 3. snart 4. stein 5. kne

6. barnet 7. vcert 8. sUr 9. enge1sk 10. morn

TRANSCRIPTS "$tumme" konsonanter, .a1 og .Sl I. In each word, underline the consonants which are not pronounced: 1. det

6. dArli.9.

2. 1andet

7. hvordan

3. all ti d

8. to1v

~ja1p

ijor~e

imponeren~e

10. stod

III. Write the word you hear spoken: 1. all ti d

2. 3. 4. 5.

6. 7. 8. 9. 10.

hvit hjemme gj0re det

gift god ri ktig hva ogsA

Trykk og tonemer I. Underline the vowel or diphthong in the syllable which is stressed: 1. Jorunn

6. vi dere

2. kunne

7. pap.ir

3. arbeider

8. 1i nj~.1

4. i mpon!rende

9. fordi

5. tennene

10. restaurant

I I 1. Is tone 1 or tone 2 used with each word? l. pike

2. veggene 3. klokka 4. hjemmet 5. hjemme 6. sp0rre 7. bonde 8. b0nder

tone tone tone tone tone tone tone tone

2 2 2 1 2 2 2 1