Næringsliv Sommerspesial 2023

Bilag: Nytt magasin

KlimapartnerefraViken!

Side 29–52

Sommerspesial 2023

2023

53 Nye regler for innleid arbeidskraft Randstad

54 Regional samskapingsarena Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold

56 Et sted for teambuilding Hankø Hotell & Spa

58 Et varehus for finansielle tjenester Greenstep Norge

60 Har åpnet avdeling i Sarpsborg Anker Renhold

62 Lot serverne bli igjen i fortiden Viken Fiber

64 Mange vet for lite om garantiordninger Matrix Insurance

65 Miljødokumentasjon – automatisk og digital EPD-Norge

66 Nå blir det trening, reiser og campingliv Frankering & Kopiservice

68 Aron har kaffen du vil elske! Frankering & Kopiservice

69 Tilbyr renhold og vaktmestertjenester Ren Service

70 Skåner naturen for skadelige inngrep Stena Recycling

72 Nå forsterker vi på flere områder! ØMF Romerike og Kongsvinger

74 Fjerner oljetanken din Hydroclean

76 Satser videre med spennende prosjekter LK Teknikk

77 Vil ikke være billigst, men best Indian Bygg

78 Jobber for et arbeidsliv uten ulykker Tiur'n Konsulenttjenester

80 Fornyelse på alle plan Storebaug Hotell og Kro

81 En arena for vekst og mestring Hobøl ASVO

82 På godfot Accelerator

Mad arkitekter har skissert en innvendig og utvendig ombygging og rehabilitering av Hanco-bygget. I dette perspektivet vises planlagt oppgradering av fasader, tak og nytt tilbygg til kafeen på bakkeplan.

Skaper morgendagens forbilder med gårsdagens materialer

– Vi har som mål å bygge en bedre fremtid. Da må vi utfordre konvensjoner – og alltid være på byens side, sier Mad arkitekter i Fredrikstad, som vil dytte hele byggebransjen i en grønnere retning.

Mad arkitekter er i dag ledende innen arkitektur og design basert på gjenbrukte materialer. Selskapet består i dag av 115 ansatte fordelt på fire byer, alle med et felles mål om å skape bygg, byer og tettsteder på lokalmiljøets, klimaets og naturens premisser.

For Mad i Fredrikstad er hvert enkelt prosjekt ekstraordinært, enten det er en del av en bolig eller et større næringsbygg. Det som er vakkert og bestandig, må ikke nødvendigvis være nyprodusert. Materialene kan gjerne være gjenbrukt eller til overs fra andre prosjekter.

– Vi jobber alltid med utbyggere for å få inn elementer av gjenbruk. Noen ganger trenger man kanskje ikke rive bygningen, selv om det var den opprinnelige planen, sier Karoline Kolstad Heen, Øyvind Johnsen og Simon Øien i Mad arkitekter i Fredrikstad. Mad sine egne kontorer i Fredrikstad består i all hovedsak av ombrukte møbler og interiør. Et nytt gulvteppe er

lagd av resirkulerte fiskegarn. De ansatte leter på finn.no og besøker gjenbruksforretninger for å gi gamle skatter nytt liv.

Transformasjon på byens tak

Da Sørlie Næringseiendom AS ga bort brukte byggematerialer til Mad, oppdaget de at kjemien stemte og at de delte et felles engasjement for gjenbruk. Sammen gir de nå landemerket Hanco-bygget et løft.

– Hanco var opprinnelige et stolt fabrikkbygg, men har siden fått flere byggetrinn fra ulike epoker. Derfor startet vi med en utvendig tydeliggjøring og opprydding i byggets mange innganger. De nystøpte gulvene i foajeen er laget med tilslag av restmaterialer fra byggeplassen. Hvis man ser etter, finner man spor av både glass, tegl, gamle toaletter og fliser, forteller de tre arkitektene.

Ga førstehjelp Nygaardsplassen, som lenge ble omtalt

som «Den døde plass» i sentrum av Fredrikstad, har også fått nytt liv – takket være et prisvinnende byreparasjonsprosjekt i regi av utbygger Cityplan og Mad arkitekter. I dag er Nygaardsplassen med sine butikker og serveringssteder en populær destinasjon for både lokalbefolkningen og tilreisende.

– Nygaardsplassen er et godt eksempel på at arkitektur skaper verdi. Vi er stolte av at et såpass beskjedent prosjekt har vist seg å ha så stor påvirkningskraft i byen, og at stedet nå yrer av liv, sier Karoline Kolstad Heen.

Tekst: Tove Irén Becker

Skaper et nytt og bedre Bjørkelangen

En oppgradert handelspark, nytt kjøpesenter og topp moderne leiligheter er bare noe av det innbyggerne i Bjørkelangen kan glede seg over i tiden som kommer.

Tekst: Morten Smedsrud

Nordby ser bare fordeler ved å etablere seg i Bjørkelangen for framtiden.

– Spør du dem som allerede holder til på Bjørkelangen, vil du finne ut at de er veldig fornøyd med å bo her, forteller Nordby. Folk flytter til, ikke fra Bjørkelangen.

– Alle befolkningsundersøkelser viser at folk trives. Bjørkelangen har faktisk alt. Kultur, urbanitet, handelsmuligheter, friluftsliv, skoler, barnehager og idrettsfasiliteter – you name it.

Tiltrekker seg flere kjeder

En sentral del av reguleringen av sentrum er videreutvikling av kjøpesentrets to avdelinger – Amfi Bjørkelangen Nord og Syd. Men et navnebytte er på vei.

Bygging av leiligheter i Torgalleen er godt i gang. 27 av 46 leiligheter er allerede solgt. – Bjørkelangen har faktisk alt. Kultur, urbanitet, handelsmuligheter, friluftsliv, skoler, barnehager og idrettsfasiliteter – you name it, sier Ole-Tom Nordby.

OTS Eiendom utvikler i disse dager store deler av Bjørkelangen Næringspark til et «cluster» for bilbasert varehandel – en ekte handelspark.

– Vi eier nå elleve bygg fordelt på åtte eiendommer i næringsparken med et totalt areal på nesten 15 000 kvadratmeter, forteller Sten Nordby i OTS Eiendom AS.

Blant leietakerne finner vi kjente navn som Europris, Skeidar, Gausdal Landhandleri, Trento treningsstudio, Plantasjen, Power, Vianor, Bygeservice og Mekonomen.

– Vi i OTS skal være en profesjonell samarbeidspartner for leietakerne våre. Det er vår oppgave å tilfredsstille leietakers funksjonskrav, skyter Ole-Tom Nordby inn.

Han driver eiendomsselskapet sammen med broren, Sten. De to kjenner bransjen godt.

– Som eiere har vi lang fartstid i varehandelen. Vi ser på det som en stor fordel at utbygger har inngående kjennskap til leietakers behov og funksjonskrav til leieobjektet.

Topp moderne boliger

I tillegg til å være deleier i OTS Eiendom AS er Ole-Tom Norby medier og styreleder i Bjørkelangen sentrumsutvikling AS.

Han har store ambisjoner også for sentrum av Bjørkelangen.

– Vi har regulert hele kjernen av sentrum, blant annet prosjektet Torgalleen der byggingen av leiligheter er godt i gang. 27 av 46 leiligheter er allerede solgt.

Noe av det prosjektet kan skilte med er

• Lyse leiligheter fra 60 til 128 kvadratmeter.

• Luftige balkonger med gode solforhold

• Parkeringsanlegg med mulighet for elbillader

Og ikke minst: Det ligger midt i det stadig mer attraktive Bjørkelangen sentrum.

– I oktober blir Amfi Bjørkelangen blir til Alti Bjørkelangen. Det nye senteret vil tiltrekke seg enda flere attraktive butikkjeder. Det er på høy tid å videreutvikle Bjørkelangen som handelssted, mener Ole-Tom Norby.

– Sentrum er i dag fylt av små handelseiendommer som kjøpmennene i sin tid bygde selv. Dette har nå gått ut på dato.

I stedet ser Bjørkelangen sentrumsutvikling for seg et moderne sentrum som kombinerer kjøpesenter, leiligheter og næringslokaler.

– Vi river, fortetter og bygger nytt. Området blir mye mer urbant og attraktivt, sier Nordby.

«Nye» Bjørkelangen vil også tiltrekke seg mer varierte bedrifter og beboere.

– Nå forsterker vi blant annet fasilitetene for kunnskapsbedrifter, blant annet med et kontorfellesskap med 150 kontorplasser. Det gir et løft for hele tettstedet, sier Nordby.

Bjørkeveien 4

1940 Bjørkelangen

928 85 646

www.otseiendom.no

Bjørkeveien 4

1940 Bjørkelangen

926 37 136

www.bjorkelangensentrum.no

Full satsing på solstrøm

Solceller fra Soleie er førstevalget når OTS Eiendom nå legger de første panelene på taket av sine store næringsbygg.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

Hvem vil ikke ha ren og rimelig strøm nå som energiprisene har skutt i været og kullkraftverkene igjen er startet på kontinentet?

Sten Norby i OTS Eiendom forteller at det var på tide å ta grep.

– Leietakerne våre kontaktet oss med en gang de merket strømprisen på lommeboka. Var det noe vi kunne gjøre?

Blant flere tiltak, som isolering og strømsparing, var solceller noe av det som sto på ønskelisten til eiendomsselskapet.

– Vi gikk ut til tre forskjellige selskaper som hadde tre ulike modeller. Etter hvert ble vi overbevist om at Soleie AS hadde den beste løsningen for oss.

Resultatet er at flere av byggene i Bjørkelangen Næringspark nå får solceller.

– Vi bygger solstrømanlegg på fire av byggene våre. Så ser vi om flere kommer etter, forteller Nordby.

Solstrøm fra dag én

Soleie tilbyr en modell der selskaper

kan installere solceller på taket sitt uten risiko.

– Vi tilbyr egenprodusert solstrøm uten at de må gjøre den store investeringen i solcellepaneler selv, forteller prosjektleder Håkon Helsengreen i Soleie AS.

Likevel får eieren av bygget alle fordelene knyttet til anlegget.

– Soleie leverer solcelleanlegg som er dimensjonert etter brukerens historiske forbruk for å unngå overproduksjon, men også solcelleanlegg som er dimensjonert for eksport til nett. Det kommer helt an på hvilken strategi våre leietakere ønsker å velge.

I tillegg leverer Soleie solcelleanlegg som er optimalisert for det forbruket leietakerne har i dag, men som har infrastrukturen til å enkelt utvides ved behov.

– Dette gjør at vi raskt og enkelt kan utvide solcelleanlegget om ønskelig.

Soleies solcelleanlegg produserer grønn strøm til fordel for leietaker og eier fra første dag.

– Hvis man eier et stort næringsbygg med gode flater, bør man ha solceller på taket slik energimarkedet ser ut til å bli fremover, mener Helsengreen.

Løsning som hånd i hanske Soleies løsning passet ypperlig til OTS Eiendoms behov.

– Vi ønsket at leietakeren skulle få gevinsten ved solstrømmen. Vår rolle er å stille taket til disposisjon, og oppgradere

det der det trengs, forteller Ole-Tom Nordby i OTS Eiendom.

I disse dager legges det solceller på flere av takene i Bjørkelangen Næringspark.

– Dette er vårt bidrag til det grønne skiftet, forteller Nordby, som ikke underslår at den nye utviklingen også kommer av tøffe krav til energiklasser og reguleringer fra myndighetene.

– Da gjelder det å være framme i skoen. Det blir mye mer interessant å jobbe med dette hvis man er litt i forkant av utviklingen.

Utregningene fra Soleie AS ser svært lovende ut.

– Vi har kommet fram til at vi klarer produsere 45 prosent av årsforbruket – det er et svært godt bidrag, sier Helsengreen.

Soleie AS

Kalnesveien 5, 1712 Grålum

Torvet 3, Solsiden, 2000 Lillestrøm 907 41 592

www.soleieas.no

Håkon Helsengreen (f.v) i Soleie AS har hjulpet Sten og Ole-Tom Nordby i OTS Eiendom AS å få optimalt dimensjonerte solcelleanlegg på sine bygg i Bjørkelangen Næringspark.

AS Betongpumping har etablert seg på Årvoll i Moss:

– Nå kan vi serve våre kunder enda bedre!

Med et stort ordrekontor, gode møteromsfasiliteter, et romslig og moderne verksted og stor oppstillingsplass på Årvoll i Moss, har AS Betongpumping rigget seg svært godt for framtiden. – Herfra skal vi vokse og utvikle oss videre, sier daglig leder Mats Stene og salgs- og befaringsansvarlig Arne Petter Holmen. Begge er inne på eiersiden i selskapet, og har til sammen mer enn 45 års erfaring i bransjen.

Tekst og foto: Tom Helgesen

AS Betongpumping er en totalleverandør innen betongpumping, og kan vise til en utrolig utvikling siden etableringen i 2018. Selskapet har allerede vokst seg ut av to lokasjoner, innen det nå har sikret seg romslige betingelser på Årvoll.

– Her ligger vi tett ved E6, avdelingen på Lier ligger tett på E18, Så nå er vi stasjonert perfekt for vårt primære nedslagsfelt,

som favner hele Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, sier Arne Petter Holmen.

– I tillegg har vi opsjon på ytterligere arealer her på Årvold, som blant annet gir oss mulighet til å etablere en miljøstasjon for mottak av betongrester. Akkurat det står høyt på prioriteringslisten, og vil betinge en investering på rundt 1,5 millioner kroner i tillegg til tomteleien.

Flere suksessfaktorer

AS Betongpumping teller nå 29 ansatte, og er i stadig vekst. En av de sist ankomne er Eileen Holmen – Arne Petter Holmens datter – som styrker ordrekontoret. En bevisst satsing for alltid å kunne være tilgjengelig for kundene, selv i perioder hvor det «koker» som verst.

– Ja, vi er nå to ansatte som betjener

AS Betongpumping er en totalleverandør innen betongpumping, og ordner hele bestillingsløpet for sine kunder. – Hos oss har du kun ett kontaktledd å forholde deg til gjennom hele prosessen, sier daglig leder Mats Stene (t.v.) og salgs- og befaringsansvarlig Arne Petter Holmen. Med ny hovedbase på Årvoll, har de ambisjoner om å nærme seg 80 millioner kroner i år –mot fjorårets 69 millioner.

Kjøreleder Eileen Holmen er en av to som sitter fast på ordrekontoret for å besvare innkomne samtaler og styre logistikken.

– Vi er blitt det største enkeltstående selskapet i Norge som tilbyr betongpumping. I tillegg har vi sannsynligvis den nyeste maskinparken, i og med at de eldste maskinene kun er fem år gamle. De skal vi nå forøvrig gradvis fases ut med nye, slik at vi får en kontinuerlig fornying. Alle maskinene gjennomgår jevnlige servicer og vedlikehold av kyndig personell i vårt nye, moderne verksted.

For oss er de «umulige» oppdragene bare en spennende utfordring. Vi har redskapen som skal til, og vi har kompetansen og erfaringen til å finne en løsning. Som oppdraget hvor det skulle støpes 180 meter under vann!

– Ja, vi er gode på å ikke si nei, understreker Arne Petter Holmen med et smil. – Det har gitt oss et godt renommé og en solid posisjon i markedet.

ordrekontoret, da vi vet hvor viktig det er å få tak i folk på telefonen. På de mest hektiske dagene snakker vi om 300 telefoner på en dag, sier Mats Stene.

I tillegg er logistikk alfa og omega påpeker han.

– Det er ikke uvanlig at vi har opp mot 40 oppdrag i løpet av en dag, og det vil alltid være forsinkelser på byggeplass eller betongleveranser, eller det skjer noe annet, uforutsett. Da handler det om å omdirigere og sette inn ressursene på rett sted til rett tid. Heldigvis har vi enormt dyktige og erfarne sjåfører som vet hva dette handler om. Våre ansatte er definitivt vår aller største suksessfaktor.

Bred og moderne maskinpark

Selskapet har også bevisst satset på en bred og moderne maskinpark, med et stort spenn av ulike betongpumper. Det gjør dem kapable til å ta alle typer oppdrag, både av stort og smått. Eksempelvis har de tre tårnpumper på 56/57 meter, og er det eneste firmaet med tre så store maskiner på stallen i Norge. I tillegg har de 20 betongpumper til i alle varianter, samt en terrenggående betongbil for å komme til plasser hvor vanlige betongbiler ikke kommer frem.

Alle maskinene kommer med sikkerhetsutstyr av høy kvalitet, og kan rigges på smal oppstillingsprogram der det er lite plass.

Enorme mengder betong

Fjoråret endte på 184.000 kubikk pumpet betong, levert fra ca. 28.000 betongbiler. Allerede etter det første halve året i 2023, har firmaet bestillinger på nesten like mange kubikk som skal pumpes i 23/24. Og det til tross for at byggemarkedet generelt har hatt en vesentlig dupp på grunn av usikre, økonomiske tider.

– Vi merker veldig godt at privat markedet nesten er flatet helt ut her hos oss også. Men det er heldig vis mange store utbyggingsprosjekter for entreprenører og offentlige utbyggere å jobbe med, sier Arne Petter Holmen. Han trekker fram jernbanestasjonsutbyggingen i Moss som et eksempel, hvor de er godt i gang med å pumpe ca. 80 000 kubikk betong.

– I tillegg leverer og pumper vi for alle de store entreprenørene i regionen, og for stadig flere i Oslo. Vi har en lang, lang rekke av prestisjebygg i porteføljen.

Mange spesialoppdrag

Mange av oppdragene kommer som følge av at de har vunnet anbud. Men de blir også forespurt direkte og invitert inn i prosjekter på grunn av sin leveringsdyktighet, høye kapasitet og store maskinpark. Og ikke minst evnen til å kaste seg rundt på kort varsel.

– Vi får ofte forespørsler om spesialoppdrag, der våre konkurrenter sier nei.

Satser i Sverige

AS Betongpumping har også avdeling på Lierskogen og en nystartet avdeling i Strømstad. På svenskesiden de alliert seg med Thomas Betong, en av Sveriges ledende leverandører av betong, med en 3 års kontrakt Nå har de imidlertid etablert selskapet AB Betongpumping, og vil fra neste år investere i egne maskiner og ansatte som skal håndtere oppdragene i Bohuslän.

– Har du behov for betong pumping i et lite eller stort prosjekt? Ikke nøl med å ta kontakt. Vi fikser det, fastslår daglig leder Mats Stene og salgs- og befaringsansvarlig Arne Petter Holmen.

Cris Risan styrer pumpeanlegget på taket av det som skal bli en moderne boligblokk på Begby.

Noble Installation i sterk vekst i den maritime industrien: – En bedrift rustet for framtiden

Fra basen på Rudskogen har Noble Installation funnet sin plass i offshore-bransjen. Selskapet leverer en rekke produkter og tjenester innen marine, kabel, subsea-utstyr og eksossystemer til gassturbiner.

Tekst og foto: Tom Helgesen

Gjennom en årrekke med leveranser til store aktører innenfor offshore bransjen, har Noble skaffet seg ett godt rykte for skreddersydde produkter som er tilpasset kundens behov. – Jeg er stolt av

å få lede så dyktige og engasjerte medarbeidere, som hver dag går på jobb for å løse små og store behov for våre kunder. Innsatsen til de ansatte er fantastisk, sier daglig leder Håvard Mjelde.

Noble Installation AS ble etablert i 2000. Virksomheten er i stor grad basert på levering av tjenester og produkter innen engineering og produksjon til offshore og maritim sektor, og landbasert industri,

Siden etableringen i 2000, har Noble Installation tilbudt produkter og tjenester rettet mot offshore- og maritime markeder. Det favner subsea utstyr, mobilisering av kabelleggingsfartøy og reparasjoner – og mye annet.

over hele verden.

– Det aller meste av våre produkter og tjenester handler om energi, og vi er således en liten, men viktig brikke i energiomstillingen i Norge og Europa. Vi har vært med på å legge kabler mellom en rekke land og kontinenter, og sørger daglig for å holde hjulene i gang for store utførende aktører innen den pågående energiomstillingen. Samtidig produserer vi utstyr for oljeplattformer og kan levere alle komponenter innen eksossystemer for gassturbiner, sier Mjelde.

– Noble Installation har nå i juni lansert en ny hjemmeside vi er stolte av, sier Mjelde. - Og den nye visjonen er: Creating value to our customers. Vi skal skape verdi for kunden. Noble Installation er en leverandør som gjennom nye løsninger, kvalitet og god leveringsdyktighet skaper verdi for kunden. Et eksempel her er CCRM reparasjons kit som forlenger levetiden på eksossystemer uten å investere i nytt utstyr.

Vi kan kategorisere virksomheten i fem hovedområder:

• Marine, cable & subsea utstyr; Produksjon av offshore og subsea utstyr, sjøfesteutstyr

• Gassturbin eksossystemer; Produksjon av alle komponenter innen eksossystemer

• Site & field service; Inspeksjoner, service og installasjoner på plattformer

• Marine & cable service; Mobilisering/ demobilisering av kabelfartøy, kabellegging

• Industri; Produksjon til landbasert industri

Spiller hverandre gode

Mjelde startet i jobben på nyåret, etter 13 år som leder hos Statnett i Oslo. Han lot seg raskt imponere både over kompetansenivået, yrkesstoltheten til de ansatte og det gode arbeidsmiljøet som preget selskapet.

– Her er alle opptatt av å spille hverandre gode og finne de beste løsningene for kundene. Jeg har brukt min erfaring blant annet til å styrke oss ytterligere innen prosjektgjennomføring, da dette er en svært operativ bedrift, hvor ting må skje raskt på kundens premisser.

Men først og fremst har jeg bygd videre på alle de gode kvalitetene som er bygd opp i selskapet gjennom mange år.

Den høyeste omsetning i Noble’s historie var i 2022. I 1. halvår 2023 har vi allerede omsatt og utført arbeid for 70 prosent av rekordomsetningen i fjor. Dette til tross for at høsten tradisjonelt sett er mer travel enn våren. Den økte oppdragsmengden har kommet både i eksisterende og nye markeder. - Vi må stadig besøke kunder og tilby vår kompetanse hos nye kunder, sier Mjelde.

Stadig i vekst

I løpet av året har selskapet også vokst i antall, og sysselsetter i dag 45 fulltidsansatte.

– Jeg er veldig opptatt av å ha en god rekrutteringsstrategi, for hele tiden å sikre tilsig av kompetanse som gjør oss i stand til å vokse videre. Vi er alltid på jakt etter kvalifiserte sveisere, platearbeidere, CNC-operatører, prosjektingeniører og annen kompetanse som kan løfte oss, og bruker Bedriftskonsulent Carine Helgesen til å bistå oss med rekrutteringen. Det fungerer veldig bra, sier Mjelde.

– I tillegg er det viktig at vi sikrer oss tilsig av faglærte gjennom lærlingordningen, legger han til.

Stor fleksibilitet

Noble Installation påtar seg både små og store komplekse oppdrag, som betinger en iboende omstillingsevne i staben. Og nettopp det at ingen arbeidsdag er lik, bidrar til å gjøre arbeidsplassen ekstra attraktiv.

– Ja, her er det aller meste basert på skreddersøm, ikke samlebåndsoppdrag, og det er tidsfrister som skal holdes. Vi samarbeider for å finne de optimale løsningene på tvers av fagområder, som gjør oppdragene både spennende og varierte.

– I tillegg er jeg veldig bevisst på at den enkelte skal bli sett og hørt i hverdagen, samt bygge oppunder prestasjonskulturen. Summen av at vi er fleksible, har høy kvalitet på tjenester og produkter og at ingen slår oss på leveringsdyktighet, bidrar til at kundene bruker oss fast.

Jakten på den optimale prosjektporteføljen

En annen, viktig faktor, er å sørge for å ha den optimale produktporteføljen.

Han forklarer:

– Det handler om å ha et riktig antall store og små prosjekter gående samtidig,

slik at vi får utnyttet ressursene og tiden maksimalt. Da er vi effektive og tjener penger. Det er svært viktig i en så konkurranseutsatt bransje, hvor en rekke europeiske aktører kjemper om de samme oppdragene. Produksjonsplanlegging blir da enormt viktig for at dette skal lykkes.

Må ha levelige rammebetingelser

Mjelde påpeker samtidig viktigheten i at mellomstore, norske bedrifter som Noble Installation får levelige rammebetingelser. Bedriften konkurrerer med utenlandske aktører, inkludert lavkostland.

– Vi lever av store aktører hovedsakelig i offshore markedet. Om det er ønskelig at bedrifter som vår skal forbli i Norge, må det være fokus på at disse bedriftene faktisk er viktig og at myndighetene har virkemidler som legger til rette for mellomstore bedrifter. I denne energiomstillingen vil de norske bedriftene i mye større grad eksponeres for det europeiske markedet og da blir konkurransen hardere!

– Her er vi som en stor familie, og er opptatt av å gjøre hverandre gode, sier fra venstre: Christoffer Kjeve, Petter Arnesen, Håvard Mjelde, Dragoljub Cusovic, Joakim Karlsen og Mikal Østby.

Problemfritt bilhold med Bulder Verksted på laget

Størrelsen har faktisk ingen betydning hos Bulder verksted på Grålum. Her får alt fra personbiler, bobiler og lastebiler til digre anleggsmaskiner kjærlig omsorg og nødvendig vedlikehold.

Det er ikke til å legge skjul på at de aller fleste kundene våre er bedriftskunder og at lokaliseringen vår «midt i» Kalnesskogen er årsaken til den litt skjeve fordelingen mellom bedrifts- og privatkunder, sier verksmester Kai Johannessen mens han serverer kaffe på pauserommet. Bakgrunnen for navnet «Bulder» er han ikke helt sikker på, men han gjetter på at det har å gjøre med at Bulder i utgangspunktet jobbet med anleggsmaskiner.

– I så måte er jo navnet mildt sagt dekkende, sier han og legger til at anleggsmaskiner fortsatt står på verkstedets meny.

– Vi har god plass til selv de største hjullasterne her på anlegget, men skjer det noe ute i felten bestreber vi oss alltid på å reise ut for å hjelpe kunden. Det er en grunnleggende del av vår service-idè, sier Johannessen.

Bredde

Hos Bulder verksted på Grålum er det i dag åtte ansatte. Går det som Johannessen håper skal ytterligere to mekanikere

slutte seg til arbeidsstokken i nær fremtid. Verkstedet har avdelinger for både tunge og lette kjøretøy.

– Gutta med de store skiftenøklene har en egen del av anlegget. Her har vi serviceavtaler og utfører reparasjoner for mange bedrifter innenfor anlegg og transport. I tillegg har vi i det siste opplevd en sterk økning fra bobilmarkedet. Dimensjonene på anlegget vårt gjør at vi uten problemer også kan ta inn de aller største bobilene, sier Johannessen.

– På personbilsiden har vi faste serviceoppdrag for et stort antall firmaer, etater og vi er godkjente av både Auto plan og Leaseplan.

Ryktet går

Selv om det er en stor overvekt av bedriftskunder hos Bulder verksted det stadig flere private som finner veien til det gamle asfaltverket langs Gamle Kongevei. Johannessen er ikke i tvil om at et godt rykte fører til at nye kunder tar kontakt for å få utført reparasjoner og vedlikehold.

– Nær sagt alle nye kunder har blitt

anbefalt å kontakte oss av noen som allerede er kunder her. Det er tydelig at vi har et godt rykte. Det hjelper selvsagt også at vi har den landsdekkende og velrennomerte Meca-kjeden i ryggen. Bulderkjeden består av 9 verksteder med 120 ansatte spredd fra Tana i nord til Agder i sør og er totalleverandør av verkstedtjenester til privatbiler, bobiler, lastebiler og anleggsmaskiner.

Bulder Verksted AS Sarpsborg

Gamle kongevei 101

1712 Grålum

952 53 156

www.bulderverksted.no

Tekst og foto: Tom Arild Olsen

Gutta med de største skiftenøklene har sin egen del av anlegget. Her er Kai Johannessen, Elias Pung, Arild Lunde og Carlos Sarango klare til å ta hånd om selv de største kjøretøyene.

Øst-revisjon er i vekst og søker flere dyktige medarbeidere

De ansatte ved Øst-revisjons kontorer i Fredrikstad og Råde, har opparbeidet seg en solid og bred erfaring, som de mer enn gjerne deler med sine kunder.

– Øst-revisjon har en bred bransjekunnskap. Ikke minst har vi mange hyggelige kunder og et samarbeid som har gitt oss noe helt unikt. Gjennom arbeidet med dyktige kunder, har vi fått bred bransjekunnskap. Vi er en gjeng med engasjerte og fremtidsrettede revisorer som ønsker å dele vår erfaring og kunnskap med våre kunder og relasjoner. På nettsiden har vi nettopp startet egen blogg hvor vi kommer med tips og råd til alle som er interessert, slår de to daglige lederne, Elisabeth Dale i Fredrikstad og Tove Fagerhøi i Råde, fast.

Stor faglig interesse – Øst-revisjon er i vekst. Kompetanseheving, deling av kunnskap, gode diskusjoner og faglig interesse er en del av vår kultur. Vi hart fokus på kontinuerlig læring og deltar jevnlig på kurs tilpasset profesjonen. Fagområder som bærekraft og digitalisering er sentrale i samfunnet og vi som revisorer må holde oss løpende oppdatert. Med kombinasjon av unge, digitale og erfarne revisorer er vi godt rustet for fremtiden, påpeker de to.

Stemningsbrett endelig versjon Øst-revisjon - 05.10.22

Hos Øst-revisjon skal kundene føle seg ivaretatt.

Blågrønn

3145C Pantone

R0 G125 B138 - HTML 007D8A

C100 M0 Y24 K30

NCS S 3060-B20G

Gul

1235C Pantone

R238 G176 B7 - HTML EEB007

– Det kommer stadig nye lover og regler innen fagfeltet vårt, som vi må kjenne til og forstå. Vi er en del av en stor digital utvikling. Når bedrifter og deres regnskapsførere tar i bruk nye digitale løsninger, må vi også tilegne oss kunnskap om dette. Vi jobber i team, noe som sikrer at kundene alltid kan nå en revisor som kjenner dem.

C0 M25 Y94 K0

Spør revisoren Øst-revisjon ønsker å være en samtalepartner som kunden kontakter når de står overfor en utfordring. Som selskapets revisor kjenner vi bedriften og kan bistå med problemstillinger innenfor regnskap, skatt og avgift, for å nevne noe.

I Norge har vi tradisjon for å ha høy tillit til hverandre. Tillit er ingen selvfølge - den må pleies. Flere små bedrifter, uten revisjonsplikt, velger å ha revisor fordi de ser

nytten og verdien av uavhengig kvalitetssikring av sin rapportering.

Inngir tillit

Selv om mye blir digitalisert, er det fortsatt stort behov for revisors profesjonelle skjønn. Revisors signatur i seg selv inngir tillit, sier Fagerhøi.

Norske revisorer representerer et helt unikt kompetansenettverk, som står til disposisjon for norske virksomheter over hele landet.

Øst-Revisjon BFT AS

AS

Er du en erfaren revisor eller et lovende talent? Nå leter vi etter nye kollegaer, så ta en titt på nettsidene våre! sier de ansatte i Øst-revisjon.

De to daglige lederne i Øst-revisjon, Tove Fagerhøi i Råde og Elisabeth Dale i Fredrikstad.

Av Tove Irén Becker

- Ha en god dag på jobb

både faste og midlertidige stillinger. Bemanning er for kortvarige oppdrag, hvor de som søker arbeid for en periode, er ansatt hos People4you, men leies ut til din bedrift. Kanskje din bedrift har behov for ekstra bemanning i noen uker eller måneder, fordi en akutt situasjon har oppstått – eller dere har behov for vikarer i ferier eller ved annet fravær?

– Våre prosesser sikrer at de rette kandidatene identifiseres og velges ut. For å kunne tilby de best egnede ressursene i markedet, arbeider vi systematisk med å kartlegge aktuelle kandidater, både i forhold til bransjer og stillinger. Til dette benytter vi oss av vår egen database, ulike kilder og et stort nettverk.

Av Tove Irén Becker

People4you er et rekrutterings- og bemanningsselskap, som daglig har løst bemanningsutfordringer for næringslivet i Østfold og Follo. Og det har de gjort siden 2006. Og ikke minst – de er opptatt av mennesker, av å være personlige, se muligheter for den enkelte og kunne gi gode råd på veien til en meningsfull jobb.

– Det er viktig for oss at de ansatte har en så god dag som mulig på jobb, hvor god kommunikasjon, menneskelig kjemi og gjensidig respekt skal eksistere mellom ansatte og våre oppdragsgivere. Man skal trives med hverandre, påpeker daglig leder Ann Christin Winger Byhrø og rådgiver Ståle Paulsen.

Kort tid – eller permanent People4you ble stiftet i desember 2005. Selskapet er norsk eid og har erfaring fra å jobbe med et stort antall bransjer, ulike kunder og med stillinger på alle nivåer. People4you tilbyr det offentlige og private næringsliv bemanningsløsninger og rekruttering av faste stillinger.

Det betyr at People4you arbeider med

Det er People4you som er ansvarlig for at vikarene eksempelvis får lønn og feriepenger, og for at skatte- og pensjonstrekk foretas etter gjeldende regler.

– Rekruttering er når din bedrift har et permanent behov for ny ansatt, og du ønsker at People4you skal gjøre hele prosessen med å finne rett kandidat. Dette innebærer alt fra jobbanalyse, utforming av annonse, search, intervjuer og gjennomføring av personlighets- og/ eller evnetester – i tillegg til referanse- og kvalitetssjekk. Slik sikrer vi at våre kunder ansetter rett kandidat til rett stilling. Prosessen skal oppleves som enkelt og trygt for kunden, påpeker de to.

I trygge hender

Alle rådgivere, er sertifiserte rekrutterere gjennom Det Norske Veritas.

– Som personlig sertifiserte DNV-rekrutterere, kan vi dokumentere at vi har god kunnskap om rekrutteringsfaget, noe som bidrar til økt treffsikkerhet og mer objektive valg, og sikrer suksess for våre kandidater og deg som kunde, påpeker daglig leder Ann Christin Winger Byhrø, og fortsetter:

– People4you er en Revidert Arbeidsgiver, noe vi har vært siden ordningen startet i 2018. Revidert Arbeidsgiver er et kvalitetsstempel for bemanningsbedrifter. Gjennom ordningen får vi dokumentert vår kvalitet som arbeidsgiver gjennom ekstern revisjon av rutiner og praksis. Områder som kontrolleres er ansettelseskontrakter, vurdering av risikoforhold hos innleier, HMS, arbeidstid, likelønn, sykelønn, OTP og yrkesskadeforsikring, avslutter Winger Byhrø.

People4you

Rådhusgata 5, Torgveien 10, 1830 Askim 1400 Ski 815 68 889 www.people4you.no

Er du på jakt etter den riktige ansatte til din bedrift – for en periode eller fast? Da kan det være smart å kontakte People4you.

Fra venstre daglig leder Ann Christin Winger Byhrø, Per Arne Byhrø, Stanislava Vasileva, Vibeke Haave, Ståle Paulsen og Veronica Grönlund. Foto: Jonas Ingstad/Partner4you.

Olimb Anlegg utviklet noe ingen har klart tidligere

Vann og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) har i flere år ønsket å få utviklet en gravefri løsning for rehabilitering av stikkledninger. I 2022 lyste de ut en konkurranse om Innovasjonspartnerskap, og i desember 2022 signerte VAV kontrakt med Olimb Anlegg.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

Boreriggen skal kunne etablere stikkledninger gravefritt fra hus til hovedledninger. Oppdragsgiveren Oslo kommune Vann- og avløpsetaten (VAV) har stor tro på løsningen som skal overleveres oppdragsgiver etter noen måneder med testkjøring. Ingenting overlates til tilfeldighetene.

Øystein Olimb, Jørgen Kristensen, Erland Lundeby, Morgan Ekman og Erik Rustad har vært sentrale personer i utviklingen og byggingen av boreriggen som veier bare 200 kilo og måler 230 cm på sitt lengste.

– Gjennombruddet med boreriggen er ikke teknikken eller nye oppfinnelser, men rett og slett at vi har klart å kombinere flere boremetodikker og komprimere hele riggen til en unik størrelse. Andre har prøvd tidligere, men ikke kommet helt i mål, forteller Njål Sigurd Sørensen.

Alt etter planen

– Vi har gjennomgått flere prøveboringer som har gått bra. Med denne riggen kan vi bore under alle hindringer, som trikkeskinner eller asfaltert vei, vi borer i kurve og i rett linje til kummen. Motoren er sterk nok til å bore gjennom tykke betongvegger, stålspunter og rent fjell. Den utstyres med tre kronesatser til både kjerneboring og styrt boring.

– Øystein Olimb hadde en klar visjon om hvordan boreriggen kunne bygges, men vi måtte fremstille enkelte deler i eget verksted og hos eksterne leverandører. Ikke alt fantes på markedet. Likevel ble riggen ferdig på rekordtid og nå gjenstår arbeidet med å lete etter forbedringer og teste den i alle mulige og umulige sammenhenger. Så langt har alt gått etter planen, og vi vil trolig

overlevere et ferdig produkt noe før fristen på 18 måneder, sier Sørensen.

Åpner muligheter

Den lille boreriggen kan demonteres i seks deler, som alle enkelt kan bæres til den mest utilgjengelige utgangspunkt. Den tyngste delen som er selve rammen kan bæres av et par mann.

– Vi ser for oss store muligheter med boreriggen Boreoppdrag av denne typen er riktig nok et byfenomen, men det fins mange byer og nok av anlegg som trenger en slik rigg. Det vil også gi mulighet for at eneboliger kan rehabilitere/ etablere nye stikkledninger uten å måtte grave opp hage, hekk eller gjerde. Makslengden for boring med riggen er 50 meter, men motoren er så sterk at den enkelt går gjennom fjell også den siste meteren, forteller Sørensen.

Olimb-familien har lang erfaring med boring, som deres selskap startet med i

1967. Olimb har alltid ligget i forkant når det gjelder anlegg uten graving og har etablert en omfangsrik erfaringsbank der man kan finne løsningen til de fleste utfordringer i dette faget.

Olimb Anlegg AS

Sarpsborgveien 115

1640 Råde

69 28 10 00

www.olimb-anlegg.no

Morgan Ekman og Erik Rustad har hatt jobben med å bygge den vesle boreriggen.

Strømsparing i særklasse: Store penger spart på 21 år gammelt bygg

Sørlie Næringseiendom bruker gjennomsnittlig 38 prosent mindre energi med strømspareløsningen Spart fra Sodvin. Det gamle Veidekkebygget i Sarpsborg sparer masse penger hver måned, med godt inneklima og storfornøyde leietakere.

Tekst og foto: Svein Halvorsen

Innsparingen i bygget, som ligger vegg i vegg med Sørlie Næringseiendom sitt signalbygg Tuneveien 89, tilsvarer rundt 20.000 kroner månedlig. Sammenligningen er referanse mot tre foregående år. Sørlie Næringseiendom leter kontinuerlig etter smarte og bærekraftige løsninger for sine mange eiendommer i Sarpsborg

og Fredrikstad. 130 leietakere, til sammen rundt 800 mennesker på 50.000 kvadratmeter.

– Sodvin ble leietaker hos oss i et nyrenovert bygg i Sarpsborg, og da ble vi oppmerksom på Spart og mulighetene for å virkeliggjøre ønsket om å spare strøm, uten store utskiftninger av tekniske an-

legg. Vi tenker også på bærekraften uten at det går på bekostning av noe. Løsningen har nå gjennom vinteren spart våre leietagere for store kostnader. 38 prosent lavere strømforbruk er jo veldig bra, forteller Glenn Morten Eriksen, som jobber med utvikling, forvaltning og utleie hos Sørlie Næringseiendom.

Redusert klimaavtrykk

Strømsparingen gjør godt for regnskapet. Men for Sørlie Næringseiendom handler dette minst like mye om bærekraft og miljø. Eriksen og hans kolleger får stadig spørsmål rundt tematikken fra leietakere. Klimaavtrykket skal reduseres og mange leietakere har Miljøfyrtårn-sertifisering –noe som blant annet innebærer dokumentasjon av energiforbruk.

– Vi leter kontinuerlig etter forbedringer. Flere av våre bygg kommer forholdsvis lavt ut i nåværende energiklassifisering. Det er mange slike eiendommer i Norge, og vi må alle ta ansvar for å bidra til å redusere klimaavtrykket og bedre klimaet. Bærekraftig leieareal og krav til energiklasse på byggene ser vi heldigvis oftere i kravspesifikasjonen fra leietakere, sier Eriksen. Det er bra at brukerne av lokalene er opptatt av å redusere sitt klimaavtrykket sitt.

Komfortabel sparing: Leietaker Morten Færnløf (fra venstre), Ørjan Midtbø fra Sodvin, Glenn Morten Eriksen fra Sørlie Næringseiendom og Morten Fjeldberg fra Sodvin nyter det gode inneklimaet i bygget som har installert strømspareløsningen Spart.

Strømforbruket er et hett tema, og for eiendomsaktøren er det også viktig å holde felleskostnadene lave for sine leietakere.

Samtidig er det en forutsetning at nye tekniske løsninger er enkle å bruke. Der kommer Sodvin godt inn i bildet, både med sine brukervennlige løsninger og kontinuerlig oppfølging og opplæring av nye brukere.

Sørlie Næringseiendom hadde ingen investering eller utlegg med installasjon av Spart. Samarbeidsmodellen mellom dem og Sodvin gjør at de to partene deler på netto innsparing, Sørlie Næringseiendom sin andel tilfaller leietakerne i sin helhet.

Sparer på romnivå Gjennom god bruk av Spart spares strøm på romnivå i næringsbygget, gjennom individuell tilpasning og detaljert styring. Det er jo ingen vits å varme opp kontorer når de ikke er i bruk. Nattsenkingen er også sentral, uten at det går på bekostning av komfort.

Tekniske installasjoner i næringsbygg kan dessuten brukes i flere år når man installerer Spart. Sørlie Næringseiendom kan nå utsette investeringer og bruke eksisterende løsninger enda lenger. Akkurat det å forlenge levetiden til teknisk utstyr ved å forbedre det, er et stort poeng i bærekraftsammenheng. Sodvin har en aktiv forvaltningstjeneste overfor sine Sodvin-kunder.

– Spart er en teknologi som nå er veldig aktuell for profesjonelle eiendomsaktører. Vi merker stor etterspørsel. Dessuten er det hyggelig at våre kunder sparer strøm, penger og miljøet, forteller Ørjan Midtbø og energirådgiver Morten Fjeldberg i Sodvin.

Gammelt og nytt: Morten Fjeldberg (fra venstre), Ørjan Midtbø og Glenn Morten Eriksen foran det gamle Veidekke-bygget fra 2002 og den nye delen av Tuneveien 89 i Sarpsborg.

Sodvin har nå stor suksess med egenutviklede Spart - en innovativ og driftssikker løsning som overvåker, justerer og måler energiforbruket for bedrifter. Med smart sensorteknologi sparer man energi. Sodvin tar utstyrsinvesteringen for kundene.

Det er i ferd med å bli manko på strøm, og etter hvert kommer flere til å få pålegg om mer forsiktig bruk og aktivt arbeid med strømsparing.

– Det var lett å si ja til å teste ut Sodvin, i og med at vi ikke måtte investere i noe utstyr. Våre leietakere var involvert før beslutningen, og dette har virkelig gått knirkefritt for alle parter, avslutter Glenn Morten Eriksen fra Sørlie Næringseiendom.

Byggherrens høyre hånd

PPM Prosjekt ble etablert på slutten av fjoråret, men før ett år har gått, har kontoret ni ansatte og har signert ytterligere fire som kommer på plass innen september. Med andre ord – stor suksess og faglig tyngde.

Av Tove Irén Becker

PPM Prosjekt tilbyr konsulenttjenester innen prosjekt -og byggeledelse i privat og offentlig sektor. Første selskap ble startet i Trondheim i 2018, deretter kom Oslo og Fredrikstad til. Videre ekspansjon ligger litt i kortene.

PPM Prosjekt Fredrikstad har arbeidet med et bredt spenn av prosjekter. Bare måneder etter oppstart av vokste de ut av sitt første kontor og flyttet inn i moderne lokaler i Storgata 3 i Fredrikstad. Veksten kan tolkes på kun én måte – suksess med ideen om å bli et svært profesjonelt selskap.

Verdsatt erfaring

Daglig leder i Fredrikstad er Robert Dahl Seielstad. Næringsliv Østfold og Follo møter ham sammen med prosjektsjefe-

ne Tord Berntsen og Rino Jensen. De tre startet opp PPM Prosjekt i Fredrikstad, uttrykker at de både er overrasket og godt fornøyde med den raske utviklingen selskapet har gjort.

Selskapene i PPM Prosjekt-nettverket jobber over hele Norge, ofte i nært samarbeid med hverandre. Den spesielle fagkunnskapen som befinner seg ett sted, kan lånes ut en periode til ett av de andre kontorene. Å holde seg oppdatert på nye regler og forskrifter, tekniske standarder og løsninger er noe som de ansatte finner både spennende og svært interessant.

– Vi er et nytt selskap i markedet, men vi har utrolig godt kvalifiserte medarbeidere med mange års erfaring. Flere her startet som håndverkere og har tatt tekniske fagskole og videre høyere utdannelse. Vi er hånd-på i prosjektene, forteller de med stor yrkesstolthet.

Ser mot fremtiden

PPM Prosjekt jobber også for å være i front når det gjelder bærekraft og det grønne skiftet, noe som de også tar med seg inn de prosjekter de er med i.

– Vi har absolutt en grønn profil, sier Seielstad, Berntsen og Jensen.

To av de fire som ankommer innen september er nyutdannet og tre er kvinner.

PPM Prosjekt ønsker en symbiose i selskapet av folk med lang erfaring og nyutdannet med fersk kunnskap, aller helst halvparten menn og halvparten kvinner.

Noen prosjekter

FREVAR KF som byggherre med etablering av ett nytt Avløpsrenseanlegg for Fredrikstad kommune, det såkalte FARA-prosjektet. PPM Prosjekt og ressurser fra Rambøll, Dr. techn. Olav Olsen, Selberg Arkitekter og ProConsult utgjør til sammen prosjektledelsen.

HIMA Seafood Rjukan bygger verdens største landbaserte oppdrettsanlegg for ørret- matfisk på land. PPM Prosjekt bistår Eyvi med prosjektledelse, anskaffelser og fremdriftsplanlegging i prosjektet.

I utbyggingen av Fredrikstads nye bydel, Byhaven på Kråkerøy, er PPM Prosjekt byggherre Værste sin representant.

Det bygges nye Kiwi-butikker i Pancoveien på Ørebekk og på Veum. PPM Prosjekt er Norgesgruppens representant gjennom hele byggeprosessen.

PPM Prosjekt Fredrikstad

Storgata 3

1607 Fredrikstad

997 43 109

www.ppmprosjekt.no

Fra v. Prosjektsjef Rino Jensen, prosjektsjef Tord Berntsen og daglig leder/prosjektleder Robert Dahl Seielstad.

Vakuum forenkler hverdagen

TAWI løfteløsninger brukes med suksess i forskjellige bransjer over hele verden, og håndterer alt fra esker og sekker, til ost og frontruter. – Vil du se hva vi kan gjøre for din bedrift? undrer Ole Johnny Aasen og Tanya Nordstrøm.

Av Tove Irén Becker

Tiden hvor arbeiderne måtte løfte tungt hele dagen, pådra seg permanent slitasje og skader, er definitivt over. Mye takket være svenske Piab Group alltid pågående utvikling av progressive gripe-, løfte- og flytteløsninger. Rett og slett svensk teknologi på sitt beste.

Piab tror på en automatisert verden hvor ingen ressurser kastes bort, og ingen mennesker blir skadet.

TAWI

Piab leverer komplette løfteløsninger, og er en ledende produsent av smarte og ergometriske sådanne. Siden januar 2020 er TAWI en del av Piab-gruppen. Hovedkontoret til Piab ligger i Kungsbacka i Sverige, mens Piab Lifting Automation Norway i Sarpsborg, er det norske kontoret. De har ansatt montører spredd over det ganske land. De tilpasser TAWIs løfteutstyr for hver enkelt kunde, for å oppfylle kravene i din bransje – og gir teknisk support.

– Vi kan snu, vippe og rotere tunge tønner, store paneler og mye mer med vårt løfteutstyr. Våre systemer inkluderer vakuumløftere for forskjellige typer laster, unike mobile vakuumløfteløsninger, løftevogner eller elektriske stabler, forskjellige typer taljer, og et bredt spekter av kransystemer. TAWI utstyret dekker alle dine løftebehov, sier daglig leder Ole Johnny Aasen. TAWIs High frequency lifter basert på vakuum, er bestselgeren gjennom tidene.

Vakuum

– Våre vakuumløftere er robuste og pålitelige løftehjelpemidler, som gjør det enkelt å løfte en rekke varer og materialer. De kommer i flere modeller og design som kan skreddersys for behovene til din bedrift, forteller Aasen. Han forklarer:

-Vakuumløfterne fra TAWI er ekstremt allsidige, og håndterer alt fra enkle bokser til kompliserte bildeler. Med en hurtigkobling kan du enkelt bruke samme løfter til mer enn én type gods. Sugefoten endres raskt og enkelt, til en som passer til det du ønsker å løfte. Et leddet forlenget håndtak gjør det enkelt å løfte høyt, uten å belaste rygg eller skuldre. Du kan fleksibelt og effektivt løfte for en produktiv operasjon uten all manuell håndtering. Vakuumløfterne brukes i en rekke ulike bransjer, for å løfte sekker, kartonger, vinduer, dekk,

metallplater, tre, fat og mye mer. TAWIs løfteutstyr forenkler materialhåndtering for praktisk talt alle typer virksomheter.

Verdsatt av logistikkbransjen

– Våre vakuumløftere brukes hver dag av blant annet PostNord, Vinmonopolet, Jollyroom, DHL, DB Schenker, Volvo og Amazon – for å nevne noen, avslører Ole Johnny Aasen.

– Det er logistikkbransjen vi leverer mest til og opplever en betydelig vekst hos. Der har vi også svært gode løsninger – eksempelvis både til tømming av containere og pallitisering. Vi har fått bra respons på produktene vi har levert til blant annet logistikkterminaler, logistikksentre og 3PL, det vil si tredjepartslogistikk.

Svært behjelpelige Kundene kan tegne serviceavtale som innebærer årlig kontroll og eventuell reparasjon av TAWI løfteutstyr. Og hold deg

fast – går du for en slik serviceavtale, ser teknisk bemanning hos Piab Lifting Automasjon også over løfteutstyr du har, som er levert av andre produsenter enn TAWI.

– Vi gjør oss fleksible, smiler Ole Johnny Aasen og Tanya Nordstrøm.

Piab Lifting Automation Norway AS

Bredmyra 4

1739 Borgenhaugen

921 19 980

www.tawi.com/no

Grip. Løft. Flytt. TAWIs løfteutstyr gjør hverdagen enklere. Selger Tanya Nordstrøm og daglig leder Ole Johnny Aasen demonstrerer gjerne TAWIs løfteutstyr, om du tar turen til Sarpsborg.

Øst Inspeksjon på offensiven

Selv om Øst Inspeksjon AS kjemper mot galopperende strøm- og stålpriser leverer bedriften solide resultater.

Tekst og foto: Tom Arild Olsen

Det er nesten en underdrivelse å hevde at Øst Inspeksjon AS fikk en trang fødsel da selskapet ble etablert i 2019. Først kom pandemien og så kom krigen i Ukraina med strøm- og stålpriser som skjøt i taket. Til tross for dette leverte Øst Inspeksjon AS et solid årsresultat i 2022 og utviklingen ser ut til å fortsette, sier daglig leder Aleksander Eliassen.

– Vi ligger an til et godt resultat i år også, men vi ser jo at rammevilkårene våre er i konstant endring. Det setter oss på stadig nye prøver, men enn så lenge må vi si oss fornøyde, konstaterer han.

Service Eliassen har de siste årene fokusert mye på å nå ut til nye, lokale kunder. Med stor fleksibilitet og knallhardt fokus på god og rask kundeservice opplever han at satsingen gir resultater.

– Vi kaster oss rundt og hjelper kunden når behovet oppstår. Med kunder i nærområdet er det selvsagt enklere for oss å

tilby en så stor grad av fleksibilitet som vi gjør. Tilbakemeldingene fra kundene våre er at de verdsetter vår evne til å kaste oss rundt, sier Eliassen og legger til at bedriften også jobber med å etablere nye kunderelasjoner nasjonalt.

– Utfordringen vår er at flere av de store fjernvarmeprosjektene vi kunne vært involvert i har stoppet opp. I tillegg er bransjen vår veldig styrt av langvarige relasjoner. Det er rett og slett utfordrende å kapre oppdrag fra konkurrenter som har jobbet lenge med kundene vi prøver å komme inn hos. Enkelte kunder lar seg ikke lokke verken av pris eller kvalitet på tjenestene vi tilbyr. Tjenestene våre er ikke noe man kjøper på impuls, sier Eliassen.

Satsning

Selv om tidene er utfordrende jobber Eliassen stadig med å forbedre Øst In

speksjons tjenesteportefølje. Sentralt i dette ligger effektivisering av arbeids-

metoder og arbeidsredskapene som benyttes.

– Vi vil ikke røpe for mye, men for tiden jobber vi med flere tiltak som vil effektivisere jobben vår betydelig samtidig som de kan gi en gevinst for miljøet, sier Eliassen, men lover at den høye graden av service skal holdes intakt.

– Vi er sju «kællær» som jobber her og selv om vi snakker om effektivisering av arbeidsrutiner og utstyr skal det ikke gå på bekostning av tilgjengelighet og rask oppfølging av kunder som får behov for tjenestene våre – snarere tvert imot, avslutter Eliassen.

Øst Inspeksjon AS

Vestengveien 40

1725 Sarpsborg

412 18 703

www.ostin.no

Daglig leder Aleksander Eliassen leverer sterke resultater. Nå satser han hardt på å gjøre bedriften enda mer konkurransedyktig.

Gode tider for Moss Transportforum

Daglig leder Morten Nore og sjåfør Thomas Mareno Gabrielsen er godt fornøyd med de el-varebilene som er i drift.

Moss Transportforum hadde et godt 2022 og har hatt større aktivitet så langt i 2023 enn de regnet med. – Vi er likevel litt skeptiske i forhold til høsten, men håper det beste, sier daglig leder Morten Nore.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

Vi frakter alt, absolutt alt, er et av slagordene til transportselskapet som faktisk har gjort det i snart 100 år. Pandemien som rammet verden i et par år påvirket også Moss Transportforum, som opplevde større pågang etter logistikktjenester enn før.

– Vi fikk flere lagerkunder fordi bedrifter fryktet at produksjon og levering ville bli forstyrret av pandemien. Derfor ønsket de å sikre seg ved å ha flere varer på lager. I dag har vi nesten fylt opp og leier ekstern lagerplass i tillegg, men finner alltid en løsning for de som trenger det. Sånn er det alltid hos oss uansett, sier Morten. Han har opplevd å få nye svenske kunder som nå velger å losse i Moss og vende tilbake til Sverige på grunn av de økte norske kostnadene. I stedet er det Moss Transportforum som leverer varene ut i landet.

Eldrevne varebiler

Moss Transportforum har stor bredde i tilbudet til kundene og opplever godt belegg over alt. Morten Nore jobber mye med optimalisering av bilparken, selv om de faktisk opererer med 90 prosent belegg på faste ruter og andre oppdrag i dag. Det

vil neppe være mulig å nå 100 prosent, men Nore leter likevel etter steder å effektivisere. Han er glad dieselprisene normaliserte seg igjen etter en galopperende prisstigning. Fortsatt er nemlig diesel det viktige drivstoffet for varetransport i Norge, men Moss Transportforum har begynt å tilpasse seg og forberede seg på en ganske annen hverdag, enten den er elektrisk, gassdrevet eller fylt med hydrogen.

– Jeg synes transportbransjen har fått for lite kred for utviklingen og bruken av Euro6-motorene. I dag verken ser eller lukter man en dieselbil i gatene, men likevel presser myndighetene på for å tvinge fram en overgang til el- eller hydrogendrift. Vi har allerede eldrevne varebiler som brukes i nærområdene, men skulle vi gått helt over til eldrift på alt vi kjører med ville det økt våre kostnader med 60 prosent. Dit har vi ikke kommet ennå, sier Morten.

Ny Euro-motor?

Han har ingenting imot eldrift, men håper myndighetene kan bestemme seg for én retning for transportbransjen. Det er vanskelig for operatørene å vite hva slags drivstoff man bør satse på for fremtiden. I

dag snakkes det om både eldrift, gass og hydrogen.

– Nå fins både Euro 5 og Euro 6 motorer og i enkelte anbud vi er med på nå hvor man vekter CO2 som viktigere enn karbon så kan det ved enkelte tilfeller være at Euro5 motoren er mere miljøvennlig enn Euro 6 og da blir det helt galt. Jeg vet at fabrikker i dag jobber med en Euro7-motor som kan kombinere dette. Hadde vi fått til det, kunne diesel vært et greit drivstoff i mange år ennå.

Moss Transportforum

Vålerveien 157

1599 Moss

69 24 11 30

www.mtf.no

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Viktig informasjon når ut

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I magasinet Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

La oss fortelle din historie!

Viktig informasjon når ut la oss fortelle din historie!

Viktig informasjon når ut la oss fortelle din historie!

Gir deg råd om lagerstyring og logistikk

Prime Cargo deler mer enn gjerne sin kompetanse innen rask og kostnadseffektiv logistikk med sine kunder – og tilbyr spesialtilpassede løsninger for nettopp din bedrift. Ring dem gjerne og avtal et besøk.

Av Tove Irén Becker

Prime Cargo er sannsynligvis landets mest fleksible logistikkpartner innen tredjepartslogistikk, 3PL. Ved å bruke

Prime Cargo, kan du konsentrere deg om dine kunder og de produkter du vil ha ut på markedet – uten å slite med lagerbeholdning, ordrer og forsendelser. De bistår små og store bedrifter med internasjonal import og eksport av varer, 3PL, samt spedisjon og toll.

Prime Cargo ønsker å lage gode løsninger for sine kunder – uansett om det i utgangspunktet dreier seg om manuelt arbeid på lageret eller bruk av automasjon. Målet er å få en ordre ut så raskt og effektivt som mulig, og de fungerer gjerne som din bedrifts rådgiver for å oppnå dét.

Skreddersydd lagring

Pandemien bidro til at folk handlet mer online. Dét har vi fortsatt med. For å møte bransjens behov og krav, har Prime Cargo automatisert flere av sine lagerprosesser.

Alle som driver nettbutikk har unike behov, og både lagerstyring og plukking av varer må tilpasses den enkelte. 3PL for nettbutikker er noe Prime Cargo kan – og de deler gjerne sin kompetanse med kundene.

Prime Cargo har også markedets beste lagerstyringssystem, som gir enkelt integrasjon mot en hvilken som helst nettbutikk og ERP-løsning. De håndterer 3PL og logistikken for blant annet landets største nettapotek Farmasiet, Cuveco, Eurosko, Tufte og Porsche.

Deler sin kompetanse

– Prime Cargo vil gjerne gi råd både eksisterende og nye kunder om effektivitet og kostnadseffektiv logistikk, sier Arve Gøperød, administrerende direktør i Prime Cargo. – Vi kan gå gjennom din bedrifts logistikk, og fagfolkene våre gi deg råd. Husk – en god 3PL-partner bidrar til økt lønnsomhet for deg.

Han forteller at mange vareeiere har eget lager på 2–3.000 kvadratmeter og styrer selv med lagerbeholdning, forsendelse og retur av varer. Noen har alt for stor varebeholdning – eller mangler kontroll. Lager oppleves som en belastning. Varer på lager kreerer ikke inntekter. Mens Prime Cargo bistår deg med skreddersydd 3PL, kan du konsentrere deg om det du liker å gjøre og er god på. Rett og slett bruke kreftene på å selge.

-Det fine med å benytte 3PL hos Prime Cargo, er at du betaler kun for det du bruker og gjør. En del 3PL-aktører har fast pris hver måned, uansett om du selger lite eller mye. Prime Cargo har fleksible priser. Vi gjør tingene litt annerledes, hevder Gøperød.

Prime-presisjon

For å møte bransjens behov og krav, investerte Prime Cargo i fjor i et stort AutoStore-anlegg fra Swisslog. Lagerløsningen er modubasert og designet for effektiv og rask ordreflyt. Robotene plukker med presisjon, og ordrene ekspederes raskt.

Prime Cargo AS

Torvuttaket 26

1540 Vestby

63 00 15 20

www.primecargo.no

Her et knippe ansatte i Prime Cargos administrasjon. Fra v.: Jarle Buraas (Logistikk), Nina Magnussen (HR/Kvalitet), Sara Vindenes (Prosjekt), Anita Haugen (IT) og mannen som leder Prime Cargo, Arve Gøperød.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god sommer!

Veidekke overtar Haugerud Vikeby

Etter kjøpet av Haugerud Vikeby i Indre Østfold har Veidekke en entreprenøravdeling med 105 ansatte i Østfold. Bakgrunnen for oppkjøpet er et ønske om å ta en større markedsandel og markere seg sterkere i en voksende region sør for Oslo.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

Veidekke eier fra før majoriteten av aksjene i haldenentreprenøren Øst AS, som frem til oppkjøpet av Haugerud Vikeby hadde en avdeling i Spydeberg. Denne blir nå flyttet til lokalene i Mysen, og de to entreprenørselskapene skal innlede et tettere samarbeid under paraplyen Veidekke ØHV.

Utnytter synergier

– Tanken er et tett samarbeid for å kunne ta større markedsandeler i et spennende marked. Øst AS og Haugerud Vikeby AS skal utarbeide en fells plan for hva vi skal samordne og hvordan vi skal kunne utfylle hverandre og utnytte hverandres styrker best mulig. Det er ulik kompetanse i de to selskapene, og Haugerud Vikeby tilfører god kompetanse på spesielt murog betongarbeid. Både aldersmessige og innenfor formell prosjektlederkompetanse utfyller de to selskapene hverandre godt. I første omgang skal vi også samordne våre ressurser innenfor kalkulasjon, personal og bemanning for eksempel. Det finnes en del naturlige synergier som følge av samarbeidet, sier daglig leder Bård Degnes i Øst AS.

På ledersiden skal Jørn Haugerud fortsette som daglig leder i Haugerud Vikeby, mens Bård Degnes fortsetter i samme posisjon i Øst AS.

Godt fornøyde

– Dette er skikkelig god match, og vi er veldig glade for vi sammen skal ta en større del av byggemarkedet sør for Oslo, sier distriktsleder Ketil Gunde Andersen i Veidekke. - Vi har sett etter den riktige muligheten for å styrke vår posisjon i regionen sammen med vårt datterselskap Øst AS i Halden, fortsetter han.

Jørn Haugerud i Haugerud Vikeby er også godt fornøyd med salget av bedriften til Veidekke. Som følge av god vekst og positiv utvikling fikk bedriften i Mysen etter hvert flere forespørsler enn den kunne håndtere, og da begynte Haugerud å sondere markedet med tanke på samarbeidspartnere og salg. Da Veidekke viste interesse gikk prosessen ganske fort.

Bedre rustet

– Vi ønsket å utvikle oss videre og bli del av en større entreprenør og hadde Veidekke øverst på ønskelista vår. Vi tar med oss både våre verdier og vår bedriftskultur inn i et konsern med solide muskler, sier daglig leder Jørn Haugerud. Han er optimistisk med tanke på fremtiden, selv om det er mørke skygger over byggebransjen flere steder.

– Vi har aldri sagt nei takk til noen type prosjekter, og det kommer vi ikke til å gjøre nå heller. I tillegg kan vi prise større prosjekter enn før som følge av tilhørigheten til Øst AS og Veidekke.

– Alle entreprenører er avhengige av tilstrekkelig med prosjekter for å leve gjennom den vanskelige tiden. Nå føler vi oss godt rustet til det, sier Bård Degnes.

Svinesundveien 334

1788 Halden

69 19 25 08

www.ost.as

Bård Degnes og Jørn Haugerud er glad for at Øst AS og Haugerud Vikeby AS skal samarbeide tett i tiden fremover, med Veidekke i ryggen.

Halden museum:

Fayegården åpner endelig dørene

I september åpner Halden museum dørene til den ærverdige Fayegården for publikum.

Av Tove Irén Becker

Det er Haldens Kommunale Pensjonskasse som eier Fayegården. De har gjort en fantastisk jobb med å renovere bygården i empirestil fra 1830, som ligger vakkert til i Busterudparken i Halden sentrum.

Østfoldmuseene er leietaker. Prosjektet har pågått noen år fra idé til åpning, og er et spleiselag mellom flere instanser –Halden Kommunale Pensjonskasse, Sparebank1 stiftelsen Halden, Halden kommune og Østfoldmuseene.

– Vi er veldig fornøyde med både prosessen, laget og resultatet, sier Eivind Borring Hansen, daglig leder i Halden Kommunal Pensjonskasse.

Et litt annerledes museum

Målet er å gjøre Fayegården til et åpent, inkluderende og relevant museum – skape en møteplass for kritisk refleksjon og skapende samhandling, som innbyggere og besøkende i alle aldre tar turen til ofte – et bruksmuseum. I Fayegården ønsker man å høre inngangsdøren åpne seg titt og ofte – om dagen, på ettermiddag og om kvelden.

– Lokalene passer utrolig bra til vår bruk. Det første besøkende møter, er et moderne inngangsparti i glass med café, resepsjon og museumsbutikk. Lenger inn i bygget finnes en stor og avlang utstillingssal, som vil kunne romme utstillinger av ulik varighet, i tillegg til konserter og arrangementer. Alt som Fayegården i fremtiden skal romme, skal på en eller annen måte knyttes til byens historie, forteller avdelingsdirektør ved Halden museum, Åshild Andrea Brekke – og legger til:

– Halden har jo en svært rik og mangfoldig historie – og den pågår hele tiden.

Utstillingslokalet vil lett kunne deles i mindre enheter til hvert sitt bruk. Det kan brukes dynamisk og fleksibelt, vil få moderne teknisk utstyr for lyd, lys og bilde. Her kan stemninger skapes gjennom lyssetting og lydbilder.

Og ikke minst har museet nå for første gang fått et eget monteringsverksted for klargjøring av gjenstander til utstillinger.

Industrihistorien

Museet og dets utstillinger skal ikke være låst til ett tema, eller ha permanente utstillinger som står i mange år. De vil være et museum for, med og av haldensere. Museet ønsker nå haldensernes hjelp til å utvikle innhold i museet.

– Første utstilling har byens industrihistorie som tema og lages av 20 elever fra Halden videregående skole, forteller

museumspedagog Johnny Nilsen. – Den blir en del av elevenes skolearbeid, og skal etter planen være klar til åpningen før påsken 2024.

– Men før den tid skal vi ha «Åpen dag» lørdag 2. september i år, for å feire at nå er vi her. Da blir det mulig for folk å ta turen innom, se bygget og høre mer om planene, forteller Ingela Nøding, arenakoordinator.

Ønsker samarbeid

Halden museum tar også gjerne imot innspill og henvendelser fra industrien og næringslivet, det være seg ideer til utstillinger, eller arrangementer, som kan gi innbyggerne og tilreisende kulturelle og kulturhistoriske opplevelser.

Eller kanskje din bedrift trenger et vakkert, historisk lokale å leie? Østfoldmuseene har flere vakre, gamle bygninger som egner seg for ulike typer arrangement, for eksempel Fredrikshald Teater og Rød Herregård. Begge ligger i gangavstand til Fayegården.

– Gode foredrag, debatter, omvisninger og seminarprogram med mingling, kan fungere godt i bygget, påpeker Ingela Nøding.

Byens beste beliggenhet

også kontorlokaler til utleie. Om noen er interessert i kontorutsikt til Festningen, er det bare å kontakte Halden museum.

Fayegårdens historie

Under den store bybrannen i 1826 brant handelsmann og stadskaptein David Fayes store én-etasjers tømrede gård ned. Den nye gården som ble bygget i empirestil, sto ferdig omkring 1830, og var tegnet av Frederich Christopher Gedde. Det var en herskapelig murbygning allerede den gang, men gården har blitt ombygd noe i ettertid.

Fayegården har gjennom tidene huset en rekke virksomheter – blant annet gutte- og pikeskoler, husmorskole, tannklinikk, bibliotek og kommunens tekniske etat.

Har du minner eller historier om Fayegården – eller ideer til utstillinger eller arrangement? Send gjerne en epost til fayegarden@ostfoldmuseenene.no

Å flytte inn i tomme lokaler i Fayegården, pakke ut og sette i stand, vil ta mye tid denne sommeren. Men for en glede! Fra v. arenakoordinator Ingela Nøding, museumspedagog Johnny Nilsen, konservator Juliane Derry og avdelingsdirektør ved Halden museum, Åshild Andrea Brekke.

Fayegårdens beliggenhet er intet mindre enn perfekt – i Busterudparken noen minutters gange fra jernbanestasjonen og bussholdeplassen, med parkeringsplasser like ved.

I 2. etasje i Fayegården er det kontorer til de ansatte, i tillegg til et rikholdig fagbibliotek som vil være tilgjengelig for forskere og andre historieinteresserte. Det er

ØstfoldmuseeneHalden museum, Fayegården

Svenskegata 6

1776 Halden

69 11 56 50

www.ostfoldmuseene.no

Avdelingsdirektør ved Halden museum, Åshild Andrea Brekke.

PlusConsult har løst det tekniske

PlusConsult i Sarpsborg har hatt komplett elektroteknisk prosjektering i den ærverdige Fayegården i Halden. – Fayegårdens historie er svært rik, og vi i PlusConsult er derfor stolte av å ta en stor del i rehabiliteringen av bygget, slik at det skal skinne i mange år fremover, sier daglig leder Lars Engen.

Prosjekteringen som PlusConsult har utført har inkludert belysning, adgangskontroll, nød- og ledelys, brannalarmanlegg og elkraft.

Fayegården

Det gamle empirebygget som sto ferdig i 1830, er rehabilitert for å huse blant annet café, utstillingslokaler, klasserom, seminar-rom, en rekke kontorer og bibliotek. I den store salen skal det settes opp utstillinger av ulike størrelse, og de skal skiftes ofte. Planen til Østfoldmuseene som er leietaker, er å også arrangere konserter, foredrag og andre arrangementer med historisk tilsnitt i Fayegården. Målet er at gården skal brukes av alt fra små barn til godt voksne mennesker.

Da kreves det blant annet mye lys, varme – og ikke minst utstyr som gir trygghet for brukerne.

Krevende oppgave

Å sette moderne teknisk utstyr inn i et ærverdig gammelt empirebygg, er en betydelig utfordring. Å prosjektere det hele før man setter i gang er en absolutt nødvendighet.

– Et slikt flott bygg må ivaretas. Vi kan ikke forringe byggets uttrykk ved å legge opp til at det skal dras ledninger og kabler over flater. Alt må skjules. Ei heller kan man benytte lamper og annet teknisk utstyr, som ikke passer inn i det historiske bygget, påpeker Lars Engen.

PlusConsult har imidlertid bestått oppgaven som rådgiver og prosjekterende, med glans.

Godt samarbeid

– Som en rådgivende bedrift har vi detaljprosjektert alt det elektrotekniske, mens dyktige håndverkere fra O. Hansens eftf. har gjort det fysiske arbeidet, forteller Engen. Totalentreprenør i prosjektet er Øst Entreprenør AS.

Fayegården har fått et komplett moderne lysstyringsanlegg, likeså brannvarslingsanlegg og adgangskontroll. DMX-belysning i utstillingssalen kan gi mange og raske lysskift, gi effektbelysning og kan tilpasses de objekter og omgivelser museet vil ha fokus på.

– Vi jobber mye med rehabiliteringsprosjekter og ser at en 3D-scanning av slike bygg før detaljprosjekteringen starter opp er svært besparende. Derfor tilbyr vi nå komplett 3D-skanning av de fleste bygg og lokaler. Vi sparer utallige opp- målinger, samt reduserer feil.

Om PlusConsult

PlusConsult er landsdekkende og jobber i hele Norge med små og store prosjekter.

PlusConsult leverer kompetanse, kvalitet, innovativt tankesett og gode relasjoner til hele spekteret av byggebransjen. Enten du er eiendomsforvalter, utbygger, byggherre, utførende entreprenør, rørlegger eller elektroinstallatør, vil vi kunne hjelpe deg med de aller fleste tekniske utfordringer.

Eier, daglig leder og ansatte har lang erfaring fra elektrobransjen, både som utførende elektrikere og som ingeniører.

Daglig leder Lars Dale i PlusConsult forteller at det har vært spennende, men også faglig krevende å arbeide med elektroteknisk prosjektering til den gamle og unike Fayegården.

Moderne takspotter i samspill med en gammel stukatturrosett.

Av Tove Irén Becker

Gammel historie forent med moderne teknologi

–Å modernisere gamle bygg er alltid en spennende øvelse, da det alltid dukker opp utfordringer underveis. Men det trives vi godt med, sier Øst AS’ prosjektleder

Bård Strand og anleggsleder Martin Holm.

Tekst og foto: Tom Helgesen

Ett år etter at den omfattende rehabiliteringen av Fayegården startet, gjenstår nå siste finish av det buede, glassbelagte frontpartiet mot Busterudparken, samt noe utearbeider.

– I slike bygg er stort sett ingenting i lodd og vater, og du vet aldri hva som dukker opp av utfordringer underveis. Men det trives vi godt med, og setter bare en ekstra spiss på oppdraget. Vi er gode på å finne løsninger, sier de med et smil.

Et signalbygg for Halden

Fayegården ble reist av grosserer David Faye etter den store bybrannen i Halden i 1826, og sto ferdig i alle sin prakt fire år senere. Det herskapelige murbygget er oppført i empire-stil, som mange øvrige, gamle bygg i Halden.

Fayegården eies i dag av Halden Kommunale Pensjonskasse KF. I 2021 ble det besluttet at bygget skulle romme et nytt bymuseum, og prosjekteringen kunne starte.

Byggentreprenøren Øst AS fikk totalentreprisen, og prosjektleder Bård Strand og anleggsleder Martin Holm kan fortelle om et år med omfattende jobb, mena at det har vært både morsomt og lærerikt.

– Et fint prosjekt å ha på referanselisten, fastslår de.

Strippet helt ned I tett samspill med byggherre, prosjektleder Haga & Hågensen AS og Fylkesantikvaren, har det meste av bygget blitt strippet ned og bygd opp i tråd med prosjektbeskrivelsen.

– Vi rev lettvegger, himlinger og mange lag med gips, og vi fjernet råtne golv til det stort sett bare var skallet, bærevegger og etasjeskillere igjen, forteller Bård Strand.

Det var spenning knyttet til hva som dukket opp av originale utsmykninger og dekorelementer, men det begrenset seg til noen rosetter og gammelt listverk i taket i 2. etasje.

De fleste vinduene ble erstattet med kopier av de eksisterende vinduene, og den møysommelige jobben med å skape moderne fasiliteter og samtidig bevare byggets historie og sjel kunne begynne.

Skreddersydd museumsdrift

I løpet av ett år, er bygget skreddersydd

for museumsdrift; med en stor utstillingshall, verksted og undervisningsrom, samt kontorer, arkivrom og fasiliteter for ansatte. Bygget består av et kjellerrom og tre etasjer, og heis er også en selvfølge etter dagens standarder.

– Bygget er også oppdatert med topp moderne og smart teknisk anlegg, som skal gi godt inneklima og sikker drift. I tillegg er det installert slokkeanlegg basert på gass, forteller Martin Holm.

De er begge godt fornøyd med prosessen, og legger ikke skjul på at de kjenner på en ekstra stolthet over å kunne bidra til å skape ny aktivitet i et slikt ærverdig bygg i hjembyen.

Øst AS

www.ost.as

– Det er selvsagt ekstra stas å kunne være med på et slikt prosjekt i hjembyen, sier entreprenørens prosjektleder Bård Strand (t.h). og anleggsleder Martin Holm. Det buede påbygget er kledd med glass, slik at ikke byggets originale fasader skal bli skjult.

Trygg persontransport døgnet rundt

Taxisentralen henter eller bringer folk til alle døgnets tider, med bilene som kjennetegnes med gult panser. Og som bedriftskunde kan man få flere effektive måter å bestille eller betale på.

Tekst og foto: Svein Halvorsen

– Vi tilbyr persontransport med både små og store biler. Bedrifter kan opprette konto hos oss, slik at det blir mye enklere å kjøre på regning, forteller ny daglig leder hos Taxisentralen, Jens Onshuus.

Sikker kvalitet

Han kom på plass i sin nye jobb i høst, som en erfaren leder fra både buss- og taxibransjen. Taxisentralen dekker primært nedre Glomma-regionen, og er den desidert største drosjeleverandøren lokalt. Antall turer i året har passert 500.000, og veksten fortsetter. Gjennom

pasienttransporten Taxisentralen har i kontrakt med sykehuset, har bedriften også sikret et stort antall oppdrag i dette segmentet. Bare i november ble 10.000 pasienter fraktet i distriktet eller til Oslo.

– Det er veldig godt belegg på bilene våre, og det stilles store krav til logistikken. I administrasjonen og kundesenteret jobber 23 ansatte for at kundene til enhver tid skal få den gode transporten de ønsker, forteller han.

Den nye lederen kan fortelle at de også dokumenterer kvalitetsnormene gjennom ulike ISO-sertifiseringer. Både den generelle ISO9001, ISO14001 om miljø og ISO 39001 som omhandler trafikksikkerhet. Dette er sentralt i bedriften som sysselsetter rundt 180 sjåfører gjennom de 80 drosjeløyvene.

Eies av drosjeeiere

Taxisentralen er eiet av rundt 80 drosjeeiere, som har sin aksjeandel i selskapet.

En veldreven organisasjon som også har eierandel i eget IT-selskap. Dette for å sikre de beste tekniske løsninger innen logistikk, økonomi og en egen app med navn Svippr. Med denne appen gjør kundene taxibestilling med ett trykk på mobilen.

Onshuus har kommet til en veldrevet bedrift som sysselsetter sjåfører fra 17 ulike nasjonaliteter, hvor alle forstår og gjør seg forstått på norsk overfor kundene. Det er yrkesstolthet og kvalitet i alle ledd i organisasjonen, noe som er viktig for å håndtere fortsatt vekst i persontransporten i Nedre Glomma-regionen. Bilene som brukes er ordinære personbiler, 8-setere og noen 16-setere. Sølvgrå med det velkjente gule panseret som kjennemerke.

Taxisentralen AS

Råkollveien 107 1664 Rolvsøy 02600

www.02600.no

Ny daglig leder hos Taxisentralen, (Jens Onshuus (t.v.) og Tom Andreas Abrahamsen gir bedrifter, private og pasienter trygg transport til alle døgnets tider og under alle værforhold.

GRØNNE LØSNINGER SAMARBEID – VERKTØY

Dette er Klimapartnere Viken

Klimapartnere Viken er et partnerskap for bedrifter og organisasjoner som ønsker å bidra til grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon. Gjennom samarbeid, bistand og påfyll i klimafaglige saker, skal Klimapartnere være en støttespiller og et verktøy for sine partnere.

Klimapartnere Viken (tidligere Østfold) hadde sitt stiftelses- og signeringsmøte den 18. juni 2019 på Litteraturhuset i Fredrikstad. Her signerte 16 klimapartnere sine avtaler om klimasamarbeid. I dag er vi representert gjennom nærmere 50 partnere i Akershus, Buskerud og Østfold.

Vårt mål er å bidra til at regionens næringsliv skal stå best mulig rustet til å møte klimautfordringene og morgendagens krav til lavutslippssamfunnet. Dette gjør vi ved å tilby våre partnere viktige verktøy som f.eks. klimaregnskap, og legge til rette for regionale og nasjonale møteplasser. Våre partnere samarbeider på tvers av bransjer, sektorer og fag for å dele kunnskap og finne fremtidsrettede løsninger. Sammen går vi i front for grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon.

Slik blir du klimapartner: Stine Nygaard, regionleder Viken 975 21 979 stineny@viken.no

Les mer på www.klimapartnere.no/viken

UTGIVER

Klimapartnere Viken

www.klimapartnere.no/viken

PRODUKSJON

Viken Media AS

REDAKTØR

Per-Kr. Aasen, 916 20 304

REDAKSJON

Per-Kr. Aasen, Morten Skipenes Smedsrud, Tom Helgesen og Tove Irén Becker

GRAFISK DESIGN

MOOD Grafisk Design

MAGASIN NR. 01-2023

KLIMAPARTNER

Hei, har du to minutter?

Vi som jobber i Klimapartnere, møter 100-talls ledere hvert år. Ledere fra ulike bransjer, små og store virksomheter, aksjeselskap og privateide, industri og tjenesteytende, innovasjonsforetak og tradisjonelle produsenter.

Om jeg skulle nevne én fellesnevner for dem alle ville det være at ingen oppgir å ha «masser av ledig tid», som de ikke vet hva de skal bruke til. Tvert imot jobber de ofte lange dager og har gjerne flere parallelle prosjekter kjørende. Ansatte, leverandører, samarbeidspartnere, styremøter, komiteer, økonomistyring og investorer – alt krever sin plass i årshjulet.

Hva skjer så når det i løpet av noen år, lanseres hele «knipper», med nye begreper du MÅ og BØR kunne?

Nesten alle verdens land undertegnet Parisavtalen i 2015 og var med å peke ut en retning –det grønne skiftet kommer! Siden det har det gått slag-i-slag.

– Klima, klimaendringer eller både klima og natur?

– Klima er jo en del av miljøet, men hva kan vi gjøre for å redusere klimagassutslipp?

– De 17 bærekraftsmålene har tydeligvis blitt like naturlig som «smør på brødet», og jammen har ikke konkurrenten plutselig begynt å selge bærekraftige produkter…

Engelsk og norsk i en skjønn forening. Ingen spør eller virker usikre, men vet og kan tydeligvis alt om både CCU, CCUS og GHG. For ikke å snakke om Taxonomien – et begrep som få tør innrømme at de ikke kjenner til.

Vi som bor i Norge er en privilegert «liten gjeng» sett i verdensmålestokk. La oss derfor gå foran med et godt eksempel på det viktigste verktøyet vi har for å kunne lykkes med den såkalte grønne omstillingen nemlig: SAMARBEID.

Det er ikke viktig om ikke alle de siste fagbegrepene sitter, eller om noe virker både nytt og skremmende. Hvis vi skaper klima for deling og utveksling av erfaringer – da kan vi få 2+2 til å bli både 5 og 6 – og i tillegg får vi en bedre reise sammen.

Ingen kan redde klima alene, men sammen har vi fremdeles en sjanse. Stine

BEDRIFTENE

Sammen går vi i front for å finne klimavennlige løsninger som bidrar til grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon. Gode og effektive møteplasser skaper vi sammen for å dele kunnskap og erfaringer. Klimapartnere kan vise til gode resultater for utslippsreduksjon gjennom våre partneres klimaregnskap, grønne forretningsideer og beste praksis.

Styreleder Ellen-Marie Forsberg i Klimapartnere Viken utfordrer partnerselskapene å bli fossilfri innen 2030, forankre forståelse av klimarisiko og grønne muligheter i virksomhetens ledelse og etablere minst ett spydspissprosjekt for å redusere klimautslipp og sikre grønn næringsutvikling.

Forankrer klimasatsing i ledelsen

Klimapartnere Viken har en tydelig strategi: Topplederne i partnerselskapene skal være investert i bedriftens miljøarbeid.

Klimaarbeid er ikke lenger noe man gjør litt «på siden» av driften – det er helt i kjernen av virksomheten og må være noe selskapet har ekte eierskap til.

– Derfor er det helt sentralt for oss at jobben for klima og miljø er forankret i toppledelsen hos klimapartnerne våre, forteller styreleder Ellen-Marie Forsberg i Klimapartnere Viken.

Lederne i bedriftene som blir klimapartnere, får mulighet til å møte andre toppsjefer som er stilt overfor de samme utfordringene.

– Vi arrangerer jevnlig topplederforum. I tillegg har vi K-punkt-møter –faglige møteplasser for alle som jobber med klima og miljø i partnerbedriftene, sier Forsberg.

Bedriftene som var med på det forrige toppledermøtet fikk blant annet nye kommunikasjonsverktøy i form av tips til grønn kommunikasjon – et hjelpsomt verktøy før en kommuniserer arbeid, fremgang og erfaringer på sosiale plattformer.

– Klimapartnere Viken oppfordrer dessuten bedriftene til å lage spydspissprosjekter på omstilling, som kan virke som inspirasjon for andre.

Miljødokumentasjon sentralt Når Klimapartnere Viken snart vil ønske velkommen sin partner nummer 50 er interessen større enn noen gang.

– Det er stadig mer oppmerksomhet rundt partnerskapet. Mange får en oppvåkning når de hører om Klimapartnere, forteller Forsberg, som i tillegg til å være styreleder i Klimapartnere Viken er administrerende direktør i Norsk institutt for bærekraftsforskning – NORSUS.

En viktig del av arbeidet handler om å dokumentere sine klimaavtrykk gjennom såkalt livsløpsanalyse (LCA) –en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem.

– Det starter ved uttak av råvarer i naturen til produktet avhendes og ender som avfall eller ressurser til nye produkter – fra «vugge til grav» eller «vugge til vugge», som vi sier.

I livsløpsvurderingen får vi informasjon om eventuelle miljøutfordringer knyttet til et produkt og hvor i livsløpet disse oppstår.

– Dette kan brukes til produktutvikling, miljøvennlig innkjøp eller utforming av politikk, for eksempel

ved valg av alternative produkter eller systemer for avfallshåndtering.

Grønn næringsutvikling

Gjennom klimaregnskap og livsløpsanalyse er man ikke «bare» med på å redde verden. Det syns også på bunnlinja.

– Klimarapporteringer er for eksempel blitt et krav i en del offentlige anskaffelser. Selskaper som ikke har det på plass får ikke engang delta i anbudsprosesser. Vi er alle i samme båt når det gjelder å bidra til å skape lavutslippssamfunnet.

– Det er økende bevissthet rundt det faktum at det hjelper lite å bare kutte sine egne utslipp. Vi tenker i hele verdikjeder, for å unngå det vi kaller problemskifter – at man løser ett miljøproblem bare for å skape et nytt.

I Klimapartnere Viken samarbeider partnerne på tvers av bransjer, sektorer og fag for å dele kunnskap og finne fremtidsrettede løsninger.

– Sammen går vi i front for grønn næringsutvikling og klimagassreduksjon. Vårt mål er å bidra til at regionens næringsliv skal stå best mulig rustet til å møte klimautfordringene og morgendagens krav til lavutslippssamfunnet. n

Vil skape flere grønne møteplasser

Sparebank 1 Østfold Akershus har støttet Miljøfestivalen i Moss helt siden Camilla Bache-Mathiesen fikk ideen for fire år siden. Nå ønsker de å utvikle festivalen med

Festivalen har utviklet seg fra å være et folkelig event for mossingene til å få en tydeligere profil som markerer seg utover lokalregionen.

– Selve Miljøfestivalen arrangeres som vanlig i Kanalparken, men Næringslivsdagen vil vi holde i vår egen kantine i banken, der vi har plass til cirka 100 påmeldte. Vi har allerede sendt ut invitasjoner og håper at 40–50 bedrifter vil melde seg på med et par deltakere hver. Selv mener vi at vi har sydd sammen et attraktivt program for dagen, for å gjøre bedriftene bedre rustet og gjøre bærekraft noe mer konkret. Blant annet skal Æra ha et

kompetanse- og innovasjonskurs i bærekraft, forteller fagansvarlig for bærekraft Lene Zimmermann Gjermundsen i Sparebank 1 Østfold Akershus.

Etter kurset blir det lunsj med underholdning og litt mingling, før Petter Gulli avslutter med et inspirasjonsforedrag. Gulli er kjent som en av de mest underholdende og inspirerende foredragsholderne om bærekraft.

Viktig rolle – Æra er forenklet sagt flinke til å operasjonalisere bærekraftstrategien

gjennom et kunnskapsløft. Det ønsker vi at flere av våre samarbeidspartnere skal få muligheten til og mener et samarbeid med Miljøfestivalen er en fornuftig vei til dette, sier lokalbanksjef Ida Andberg.

Hun mener at flere bedrifter i mosseregionen er i behov av et nettverk for samarbeid om klima og bærekraftspørsmål.

– Som lokalbank har vi en viktig rolle i arbeidet med å utvikle samfunnet, og da føler vi også et ansvar for å skape slike arenaer. Vi ser at det kommer stadig nye krav som bedrifter må forholde seg til, og vi ønsker at de skal lykkes og oppleve en sunn vekst.

Nye nettverk

Samtlige bedriftskunder i banken er eller vil bli invitert til å delta på den spesielle næringslivsdagen 25. august. Dagen er åpen for alle bedrifter som ønsker å melde seg på. Spesielt småog mellomstore bedrifter kan ha nytte av både kurs og nettverksbygging for å møte morgendagens krav. Prisen er kun en symbolsk sum på 500 kr som går direkte til arrangøren av Miljøfestivalen, Grønnere sammen.

– Vi vil gi bedriftene inspirasjon og la folk møtes i nye rammer og etablere nye kontakter å samarbeide med. Håpet er at dette skal være starten på et viktig bærekraftsarbeid for flere mindre bedrifter som ennå ikke har startet denne reisen. I slik sammenheng er nye nettverk viktig.

Miljøfestivalen

Miljøfestivalen i Moss ble arrangert for første gang i 2019 med stor suksess og går av stabelen igjen 26. og 27. august, i tillegg til næringslivsdagen i Sparebank 1 Østfold Akershus 25. august. Påmelding til næringslivsdagen gjøres via pamelding.no eller miljofestivalen.com, og det er førstemann til mølla som gjelder. n

Lokalbanksjef Ida Andberg og fagansvarlig for bærekraft Lene Zimmermann Gjermundsen i Sparebank 1 Østfold Akershus kan ønske velkommen til en hel dag for næringslivet i bankens lokaler 25. august.

en hel dag tilegnet næringslivet. Målet er å skape flere grønne nettverk og møteplasser.

Med bærekraft i hvert fiber!

Alle produkter fra Glomma Papp

er 100 prosent resirkulerbare. I tillegg jobbes det kontinuerlig med optimalisering og produktutvikling, som sikrer unødvendig vekt og svinn. – Det gjør klimaregnskapet hyggeligere også for våre kunder, sier bølgepappspesialistens bærekraftansvarlig Mike Off.

Glomma Papps historie strekker seg tilbake til 1931, og ledes i dag av fjerde generasjon Iversen. Bedriften designer, utvikler og produserer emballasje og displayløsninger for det skandinaviske markedet.

– Papp er resirkulerbart, biologisk nedbrytbart, fleksibelt og transportvennlig. Det gjør det til en takknemlig råvare å jobbe med – også i et klimaperspektiv, sier markedsdirektør Ruth Nilsen.

– Glomma Papp har jobbet med innsamling av papir og gjenbruk i mange tiår før begreper som bærekraft, sirkulærøkonomi og klimaregnskap ble lovpålagt.

Skaper verdier for kundene

Men også for kundene, skaper selskapets klimafokus økt lønnsomhet både på bunnlinja og i klimaregnskapet gjennom optimalisering og produktutvikling. To sider av samme sak, sier produktutvikler Kelly Eldor Hakkebo.

– Produktutvikling handler naturligvis om å skape emballasje som skal gi maksimal synlighet og være salgsutløsende. Men like viktig er det å tenke forbedring av emballasjen gjennom hele verdikjeden; tilstrekkelig beskyttelse, lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning, og høyest mulig grad av material- og energigjenvinning. Det vil i praksis si emballasjeprodukter som blant annet bidrar til mindre svinn, maksimal utnyttelse av pall, redusert transportbehov og bedre resirkulering. Alle ledd i verdikjeden kan optimaliseres!

Glomma Papp har vunnet mange internasjonale priser, basert på utvikling av emballasje som for hele verdikjeden har gitt store besparelser i både energi, materialforbruk, avfall og transport.

FNs bærekraftsmål

Glomma Papps bærekraftstrategi er for lengst godt forankret i toppledelsen og implementert på alle nivåer i selskapet. De har plukket ut FNs bærekraftsmål nummer 3 (God helse og livskvalitet), 9 (Industriell innovasjon og infra-

struktur), 12 (Ansvarlig forbruk og produksjon), 13 (Stoppe klimaendringene) og 17 (Samarbeid for å nå målene) som «sine» fokusområder.

– Vi får ofte spørsmål fra våre kunder om vårt klimafotavtrykk, så det er tydelig at bærekraft, klimaregnskap og åpenhetsloven er stadig høyere vektet hos de store næringsaktørene. Derfor er det helt avgjørende for oss at vi er en pådriver også på dette området, samt at vi tar investeringer i stadig mer effektive maskiner, sier Mike Off.

Viktig med bærekraftklynger Glomma Papp er med i flere ulike klimarelaterte klynger. En av dem er Klimapartnere Viken. Viktige møteplasser hvor det kan diskuteres problemstillinger og utfordringer, og ikke minst tas lærdom av hverandres erfaringer.

– Klimapartner Viken er en viktig pådriver for å holde klimafokuset høyt flagget, nettopp ved å fremme det gode arbeidet som blir gjort og bringe bedrifter nærmere hverandre. Klima er et ansvar som hviler på oss alle, minner han om.

Vil du jobbe på en fremtidsrettet arbeidsplass?

Glomma Papp har i dag rundt 200 ansatte, og er i stadig vekst. Om du vil jobbe i en fremtidsrettet bedrift, er det bare å ta kontakt, sier markedsdirektør Ruth Nilsen.

– Vi setter ingen andre krav enn at du er over 18 år. Her får man den opplæringen som skal til for å kunne operere maskinene, og vi kan også legge et løp mot et fagbrev. På Glomma Papp er du sikret en trygg og god arbeidsplass, hvor vi samarbeider på tvers av avdelinger. Det gir alle muligheter til en variert og spennende arbeidsdag.

– Ikke nøl med å ta kontakt dersom det kan være av interesse, oppfordrer hun. n

Produktutvikler Kelly Eldor Hakkebo, markedsdirektør Ruth Nilsen og bærekraftsansvarlig Mike Off er stolte av å være ansatt i en bedrift med positiv innvirkning på klimaet. – Vår emballasje består som regel av en andel ny fiber i tillegg til returfiber. Alle våre produkter er resirkulerbare og nedbrytbare, sier de.

Krydrer virksomheten med nytt klimapartnerskap

En av Klimapartnere Vikens nyeste partnerbedrifter vil allerede i år rapportere klimaavtrykk i tråd med internasjonale standarder.

– Vi leverer til kjøttprodusenter, bakerier, fiskeindustri og måltidsprodusenter, forteller daglig leder Morten Andersen i Alimenta mens Daniel Deutsch prøver en ny krydderblanding.

– Scope 3 blir trolig det mest krevende for oss. Vi har mange leverandører i utlandet og det er lange leverandørkjeder i en del tilfeller.

Alimenta jobber nå med å samle inn data, og sette dette best mulig i system slik at selskapet kan redusere sine utslipp i alle «scopene».

– Det er viktig for oss å jobbe med dette systematisk, og ha et verktøy som er pålitelig og hjelpe oss til å gjøre en god jobb. Vi ser også at oppfølging, opplæring og veiledning til klimaregnskapet er viktig gjennom Klimapartnere Viken.

Selv om de er ferske partnere har Alimenta allerede benyttet seg av flere fordeler ved samarbeidet.

Du er antagelig ikke klar over det, men mest sannsynlig har et eller flere av måltidene du har spist den siste uken vært smakstilsatt med produkter fra Alimenta.

Selskapet står for råvarer, ingredienser og smak som inngår i produksjon hos store og små matprodusenter over hele Norge.

– Vi leverer til kjøttprodusenter, bakerier, fiskeindustri og måltidsprodusenter, forteller daglig leder Morten Andersen i Alimenta, mens han tar oss med på en omvisning i produksjonslokalene på Frogner i Lillestrøm kommune.

– Her er laboratoriet, eller produktutviklingsavdelingen, sier Andersen, og slår ut med armene mot den største krydderhylla vi noen gang har sett.

– Her arbeider kokker, pølsemakere, bakere og næringsmiddelteknologer med å lage de beste nye alternativene på smak og mat.

Det er særlig viktig med planteproteiner i disse dager.

– Det handler ikke nødvendigvis om å kutte kjøttforbruket. Men det er viktig

å finne gode produkter som kan utfylle et sortiment.

Lærer gjennom nettverkssamlinger Alimenta er blant de ferskeste partnerne i Klimapartnere Viken.

– Vi startet i fjor med å utvikle en bærekraftstrategi med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Det viktigste for oss nå er å inkorporere den i hele virksomheten, forteller Andersen.

Han ser flere fordeler ved å være klimapartner.

– Klimaregnskapet er et stort aktivum. 2023 blir vårt første år med rapportering både Scope 1, 2 og 3, sier Andersen.

Klimapartnere utarbeider klimaregnskap i henhold til GHG-protokollen, med inndeling av utslipp i tre kategorier: Direkte utslipp (Scope 1), indirekte utslipp fra energiforsyning (Scope 2) og indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester (Scope 3).

Klimapartnere anbefaler alle partnere å bli fossilfrie, med et ekstra fokus på Scope 1.

– Vi har vært med på nettverkssamlinger og opplæring. Det er store endringer som må være på plass for å nå klimamålene. Vi opplever økende forventning fra både kundene våre og forbrukerne om å drive klimavennlig i alle ledd.

Skaper kultur og forståelse Andersen og Alimenta passer som hånd i hanske med Klimapartnere Vikens ambisjon om å forankre klima- og miljøarbeidet i toppen av firmaene de jobber med.

– Det må være en del av vurderingene vi gjør i hele verdikjeden. De handler om å skape kultur for det, og en solid forståelse internt.

Det er ikke bare enkelt når man har over 200 leverandører, rundt 300 kunder og 1000 varelinjer.

– Vi er 65 ansatte fordelt på salg, produksjon, lager og administrasjon som jobber med et stort antall leverandører fra mange land, som gjør at vi kan være en totalleverandør til norsk næringsmiddelindustri. n

Kortreist mat er ikke alltid bærekraftig. Å produsere soyabønner i kalde Norge, ville eksempelvis ikke være det.

Derfor stiller Denofa ekstra strenge krav til bærekraft

Årlig prosesserer Fredrikstad-bedriften 450.000 tonn ikke-genmodifisert, avskogingsfri og bærekraftsertifisert soya. Målet er å fortsette å ha det laveste karbonfotavtrykket for soyaproduksjon i verden.

Om noen spør meg om vår soya kommer fra områder hvor det foregår avskoging, kan jeg gå lenger enn å bare avkrefte det. Jeg kan bevise at det ikke er tilfellet. Vi har et sporingssystem i verdensklasse, og er derfor sikre på at Denofas soya er 100 prosent avskogings- og konverteringsfri, sier Hege Rivedal Ødegaard, direktør for Kvalitet, Utvikling og Bærekraft ved Denofa.

Denofa har produsert olje, fett og proteiner i Fredrikstad siden 1912, og har siden 2009 vært en del av AMAGGI-konsernet, med hovedkontor i Mato Grosso, Brasil. Hovedproduktene til Denofa er soyamel, soyaolje og lecitin, og brukes til fôrproduksjon og næringsmidler.

– Økt produksjon av planteprotein, sies å være en forutsetning for bærekraftig matproduksjon på verdensbasis, og soya er verdens desidert viktigste proteinkilde. AMAGGI har derimot vist at de kan skape vekst med eksisterende arealer, ved å satse på regenerativt landbruk. Hvis flere gjør som dem, vil det kunne redusere presset på regnskogen ytterligere, forklarer Ødegaard.

Strenge krav stopper avskoging Råvarer som Denofa importerer fra Brasil, kommer utelukkende fra delstaten Mato Grasso. Her har AMAGGI et eget strengt program for arealovervåking, kalt ORIGINAR. Det kan spore nøyaktig hvilke gårder bønnene stammer fra. Utover sporingssystemet og det tette samarbeidet med AMAGGI, peker Ødegaard på en annen grunn til at norsk tilstedeværelse i Brasil er viktig for å stanse avskogingen av regnskogen.

– Vårt viktigste bidrag er å sikre at det fortsatt stilles strenge krav i produksjonen av soyabønner. I 2015 forpliktet Denofa og norsk landbruk seg til at alt innkjøp av soya skulle være bærekraftig og avskogingsfri. Disse forpliktelsene gir resultater, sier hun.

Norge i tet på bærekraftig soya Norge importerer kun 0,2 prosent av det totale volumet av soya som produseres globalt per år. De om lag 800 000 tonnene som ankommer Norge, utgjør derimot hele 17 prosent av den totale mengden bærekraftsertifisert soya som produseres på verdensbasis.

Inspeksjoner foretas ofte på AMAGGIs egne gårder og gårder som leverer soyabønner til konsernet. Iblant deltar Ødegaard selv, og inviterer også kunder, NGO’er og andre interessenter fra Norge og Sverige til å følge med for å inspirere selv.

– Åpenhet skaper tillitt. Det gir også grobunn for et godt og bærekraftig samarbeid videre, avslutter hun.

Gir faglig påfyll

– Denofa ble med i Klimapartnere Viken i 2019, fordi nettverket jobber for en bærekraftig fremtid og innovative og praktiske løsninger for bærekraftig utvikling. Partnerskapet gir oss tilgang til Klimakost, som er et verktøy for utarbeidelse av klimaregnskap. Å treffe engasjerte partnere er alltid inspirerende, og gir oss faglig påfyll, påpeker fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker. n

Hege Rivedal Ødegaard.

De er spydspissen på en storstilt miljøregulering

Klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI er først ute i Norge med å regulere boligområder i tråd med sertifiseringsordningen BREEAM Infrastructure.

Dette er slik plan- og bygningsloven kommer til å se ut om noen år. Vi gjør det allerede nå, smiler Frederik W. Skarstein i Fossen Utvikling.

De to klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI har gått sammen om å utvikle Storøya i Tyrifjorden – en perle vel to kilometer fra den nye stasjonen Sundvollen på Ringeriksbanen.

– Her bygger vi 200 boenheter med nærhet til både friluftsliv, natur og kultur, forteller Skarstein.

Fossen Utvikling og det rådgivende ingeniørselskapet COWI er ikke bare opptatt av å regulere det arealet som skal bli noens nye hjem.

– Vi går langt utover det «frimerket» som er boligområdet. Vi vurderer hele øyas økologi og natur i en større sammenheng. Nå regulerer vi hele Storøya på en framtidsrettet måte, sier Skarstein.

Til det bruker partnerne det nye miljøsertifiseringsprogrammet BREEAM Infrastructure – et verktøy for å dokumentere omfanget av bærekraftarbeid

under prosjektgjennomføring og valg av bærekraftige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter.

– Vi sa veldig tidlig i prosjektet at vi var nødt til å bli ta klimautfordringene på største alvor. Dette er vårt bidrag til å nå FNs bærekraftmål.

Gjennomsyret av bærekraft

FNs naturpanel har vist at spredning av byområder og utbygging av infrastruktur forringer verdens naturmangfold i et høyt tempo. Infrastrukturprosjekter fører i dag til store klimautslipp verden over.

Ved å regulere hele Storøya i henhold til BREEAM Infrastructure, snur Fossen Utvikling og COWI regnestykket på hodet.

– Dette prosjektet er virkelig gjennomsyret av bærekraft, sier seksjonsleder Lene Grimsrud i COWI, som bare har lovord å si om klimapartner Fossen Utvikling.

– De går langt ut over det vi vanligvis forventer av en eiendomsutvikler. Det er fantastisk spennende å jobbe

med klima og innovasjon med en så klimabevisst kunde. De tar de ekstra grepene.

Sammen har COWI og Fossen Utvikling lagt planer for en utslipps- og fossilfri bygge- og anleggsplass, gjort livssyklusanalyser og kartlagt den mangfoldige naturen på Storøya.

Det er blitt til en konseptutredning for klima og energi – i tillegg til en helhetlig arealplan med biologisk registering.

– Dette er et utrolig flott område hvor det er viktig å bevare den særegne naturen. Det er en betydelig jobb, men svært viktig for å bevare det unike ved Storøya.

I forbindelse med prosjektet har Fossen Utvikling invitert med en tredje klimapartner – Tyrifjorden Golfklubb, som holder til på Storøya.

– De har omfavnet reguleringen og miljøsertifiseringen med begge armer. De får tilgang til våre tanker og våre prosesser – med direkte tilgang til våre konsulenter i COWI. Golfklubben er med på å realisere vårt ønske om at hele Storøya skal tenke hva som er til

De to klimapartnerne Fossen Utvikling og COWI har gått sammen om å utvikle Storøya i Tyrifjorden – en perle vel to kilometer fra den nye stasjonen Sundvollen på Ringeriksbanen.

det beste for klimaet og naturen i alt vi gjør, forteller Skarstein.

Sier nei til gammeldagse kunder BREEAM Infrastructur-sertifiseringen passer rett inn i COWI sin egen strategi for bærekraft.

– Vi har noen litt hårete mål for framtiden, og noen som vi allerede har oppfylt, forteller Grimsrud.

Fra 2022 har selskapet valgt bort alle nye prosjekter knytta til fossilfri energi.

– Og innen 2027 skal 100 prosent av all inntekt komme fra prosjekter som bidrar til bærekraftig utvikling. Før år 2050 vil vi være helt karbonnøytrale. Det har konsekvenser. Bedrifter som insisterer på å gjøre ting på gamlemåten, passer ikke inn i det rådgivende ingeniørselskapet.

– Vi sier rett og slett nei til prosjekter som ikke bidrar til en bærekraftig utvikling. Så enkelt, og så vanskelig, er det, forteller Grimsrud.

Som partnerbedrift i Klimapartnere Viken deler COWI gjerne av sin kunnskap.

– BREEAM Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, sier Fredrik W. Skarstein og Lene Grimsrud, sammen med Svartholtens Tinn, som er en engelsk setter.

– Vi har bidratt inn til flere av K-punkt-møtene i regi av Klimapartnere Viken. Vi har holdt blant annet et foredrag om vann, klima og miljøledelse i det forumet.

Spydspiss på klimaregulering

I tillegg til å samle partnerbedrifter i ulike fora, ønsker Klimapartnere Viken at hver bedrift har minst ett spydspissprosjekt som kan være til inspirasjon for andre partnere.

– Prosjektet på Storøya, og det vi har på Tanberghøgda på Hønefoss, ser vi på som spydspisser når det gjelder å ta i bruk internasjonale miljøsertifiseringsverktøy. Dette verktøyet anbefaler vi flere utbyggere å bruke. BREEAM

Infrastructure kommer til å bli den nye standarden i bransjen, mener Skarstein.

Et slikt verktøy gjør at man blir tvunget til å tenke bærekraft i alle ledd. For eksempel vil partnerne lage energiløsningen før den første spaden blir satt i jorda.

– Selv om en regulering på denne

skalaen koster mer i starten av prosessen, vil det lønne seg på sikt. Redusert bruk av materialer og gjenvinning går hånd i hånd med klimamålene – og det er rimeligere enn å kjøpe nytt, sier Skarstein.

Det koster litt ekstra der og da.

– Men hvis man har et kostnadsbesparende forhold til utslipp og gjenbruk, tjener man på det til slutt.

For Skarstein er det lite vits i å kaste jorda som graves opp ned i et hull, for deretter å kjøpe ny jord til andre deler av prosjektet.

– Det samme gjelder steinmasser. Hvorfor dumpe stein, og kjøpe pukk? Da er det bedre å lage pukken på stedet.

Som en del av planarbeidet har Fossen Utvikling og COWI lagt inn solceller som tas i bruk på anleggsplassen.

– På den måten vil vi bruke egenprodusert strøm til å knuse steinmassene til pukk. Det synes i godt i klimaregnskapet. n

– Her bygger vi 200 boenheter med nærhet til både friluftsliv, natur og kultur.

- Startet Norges første leiekonsept for solceller til næringsbygg

Tre år etter Soleie AS ble født, har den første «babyen» til Akershus Energi og Østfold Energi vokst seg stor.

Hvorfor har ikke flere store næringsbygg solceller på taket? Det spørsmålet opptok Akershus Energi og Østfold Energi på hver sin kant.

– Svaret var at byggeierne ikke var spesielt interesserte i å investere, ettersom lokalene allerede var utleid. Mens leietaker på sin side hadde tidsbegrensede planer. Her så vi en mulighet, sier Siri Revelsby, direktør for forretningsutvikling, sol og digitalisering i Akershus Energi.

Samarbeider der de kan Akershus Energi etablerte dermed Soleie AS i 2020, som skulle spesialisere seg på utleieløsninger for sol. Soleies konsept med å leie ut anleggene, uten investeringer for verken eier eller leietaker, skulle gjøre det enklere for byggeiere og leietakere å få egenprodusert fornybar energi.

Det gikk ikke lang tid før «naboen»

i Østfold kom på banen. Selskapene hadde begynt å samarbeide stadig mer og ønsket mer fart på nye initiativer og forretningsmodeller som kunne bidra til å akselerere det grønne skiftet.

– I Østfold Energi undret vi oss også over alle takflatene på næringsbygg uten solcellepaneler på strekningen Oslo–Sarpsborg. Vi hadde vårt eget konsept på trappene, men det å slå oss sammen med Akershus Energi i Soleie

Siri Revelsby, direktør for forretningsutvikling, sol og digitalisering i Akershus Energi.

Martin Vatne, direktør for strategi og forretningsutvikling i Østfold Energi. Vatne er også styreleder i Soleie AS.

virket lurere enn å bygge en konkurrent. Sammen har vi videreutviklet Soleies konsept og drevet dette til en suksess, sier Martin Vatne, direktør for strategi og forretningsutvikling i Østfold Energi.

– Det må skje store og raske endringer skal vi løse klimautfordringene. Ingen har tid til å jobbe alene. Derfor er det helt det naturlig å samarbeide med Akershus Energi, sier Vatne, som også er styreleder i Soleie.

God respons

Senere har de to energiprodusentene samarbeidet om flere nye selskaper, som Solgrid og Viken Hydrogen. De eier nå 50 prosent hver av Soleie og samarbeidet har utelukkende vært positivt, ifølge Revelsby og Vatne.

– Begge selskapene har ambisiøse mål om å få mer fornybar energi inn i kraftsystemene og legge til rette for grønn utvikling i hele regionen.

Vi kjenner de lokale forholdene godt og utfyller hverandre der vi kan. Det er skikkelig moro at vi lykkes sammen, sier Revelsby.

Responsen i markedet på Soleie har vært over all forventing. Det siste året har solselskapet inngått kundeavtaler over hele Øst- og Sør-Norge med store eiendomsaktører.

Selskapet tar både investeringer og vedlikeholdsansvar, mens kunden får forutsigbare leiekostnader. Kunden får beholde all strømmen anlegget produser og selge overskuddsenergien. Både byggeier og leietaker kan inngå avtale med Soleie, men resultatet blir det samme: Solenergi til fast pris.

– Dette er bare starten på solkraft i Norge. Nå eier vi selskaper som både tilbyr sol på tak og større anlegg på bakken. Hvem vet hva den neste ideen blir, men sjansen er stor for at vi finner den sammen, sier Vatne og Revelsby.

Både Akershus Energi og Østfold

Daglig leder i Soleie, Lars Erik Holmen, merker den massive etterspørselen etter solcelleanlegg.

Slik fungerer

Soleie-modellen:

Fordeler for byggeier

• Solenergi uten investerings- og vedlikeholdskostnad

• Soleie håndterer alt fra design og installasjon til vedlikehold og forsikring

• Bedre energimerking og redusert CO2-avtrykk på bygget

• Funksjonsgaranti på 30 år. Lengre garanti enn ved å eie selv

• Kan tilby prisgunstig, miljøvennlig og forutsigbar solenergi til leietakere

Fordeler for leietakere

• Tilgang på solenergi uten å investere selv

• Ingen nettleie og el-avgift på strøm fra solenergi

• Betaler leie kun for perioden man er leietaker i bygget

• Forutsigbar leiepris uavhengig av spotprisen

• Inntekt på salg av solenergi de ikke bruker selv

Energi er partner i Klimapartnere Viken, som er et nettverk for å få næringslivet til å jobbe sammen for å løse klimautfordringene. n

Dette er Akershus Energi og Østfold Energi

Begge selskapene er energiprodusenter, med størst aktivitet innen vannkraft. Selskapene jobber også med fjernvarme, vindkraft og sist ut solkraft og hydrogen. Akershus Energi er heleid av Viken fylkeskommune, mens fylket eier 45 prosent av Østfold Energi. Østfold-kommunene eier 55 prosent. Akershus Energi er lokalisert i det nye Ekko-bygget i Lillestrøm og har ca. 90 ansatte. Østfold Energi har hovedkontor i Sarpsborg og har 54 ansatte.

Borg Havn har suksess med lokal energiproduksjon

Gjennom de siste 30 årene, har Borg Havn utviklet seg fra å være et tradisjonelt havnevesen til å bli en profesjonell logistikk- og næringsaktør. En omstillingsprosess for å bli en grønn nullutslippshavn, gjennomsyrer alt havna gjør. Å være med i Klimapartnere Viken gir ny kunnskap og ideer på kryss av de ulike bransjene – selv for en av Norges største havner.

Borg Havn IKS er en allsidig flerbrukshavn hvor arealene som havna eier, benyttes av en rekke ulike virksomheter. Havna er en sentral aktør med både lokale, regionale og nasjonale funksjoner. Havna eies av Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler kommune.

Borg Havn har vært partner i Klimapartnere Viken siden oppstarten til samarbeidsprosjektet 18. juni 2019. Og ingen i havna angrer på beslutningen om å delta.

Fokus på samarbeid – Vi er en liten organisasjon – kun 23 ansatte. Samarbeid med andre virksomheter og nettverksbygging er derfor viktig for oss. Vi har stor tro på at for å oppnå bedre resultater på alle plan, bør vi ha utstrakt samarbeid med andre. Spesielt gjelder dette omstillingsprosessen forbundet med det grønne skiftet – og for å nå målet om å være en klimanøytral havn, sier miljøsjef Charlotte Iversen.

Virksomhetene som er med i Klimapartnere kommer fra mange bransjer. De har ulikt erfaringsgrunnlag, grunntanker og tilnærmingsmåter.

– Det gjør at vi kan få inspirasjon og kunnskap – og tenke nytt på tvers av våre fagfelt, påpeker hun.

I forkant

Borg Havn har i flere år jobbet aktivt med å utrede og gjennomføre nye energi- og miljøløsninger i havneområdet. Målsetningen er å være i forkant i den grønne omstillingen og å være klimanøytrale.

Havna gjennomførte først elektrifisering av bilparken som benyttes på havneområdet.

I juni får havna levert en elektrisk terminaltraktor. Den kan ta tyngre last enn en vanlig lastebil, og vil også redusere antall interntransporter på havneområdet.

Alle havnekranene opererer på strøm. Det lille unntaket som gjenstår, er at havnekranene må bruke diesel, når de

flyttes på terminalområdet. Ved bruk av biodiesel vil også dette utslippet reduseres,

I 2019 ble det kjøpt inn flere elektriske sykler, slik at de ansatte enkelt og raskt kan forflytte seg rundt i havna.

Operatøren investerer

Borg Havn er også med på å påvirke de ni-ti andre aktørene, som holder til inne på Øraterminalen. Alle aktørene relaterer seg dessuten til den mest miljøvennlige transportmåten –nærskipsfart.

Terminaloperatøren, Andersen & Mørck AS, satser på miljøvennlige maskiner, det være seg stort eller smått, når det er tid for modernisering og utskifting. Pr. dags dato er tolv maskiner elektriske. Tre bestillinger er nylig gjort: To reachstackere som flytter containere, hvorav én er elektrisk og én er drevet av diesel ecofuel, samt en elektrisk straddle carrier som leveres i begynnelsen av 2024. Andersen & Mørcks investering for de

Miljøsjef Charlotte Iversen på toppen av «Lager 14 – Borregaard» i Borg Havn. Foto: Tom Egil Jensen/Vekst i Fredrikstad.

tre maskinene er på hele 20 millioner kroner.

Deltar internasjonalt

Batteriretur og Hydrovolt leier bygninger og areal av Borg Havn. I et samarbeid med havna, er det på området etablert energiløsninger med både solfangere, solceller, varmepumpe og borehull, samt lagring av energi i batteri. Dette for å utnytte naturens mest miljøvennlige energiressurser på en effektiv måte. Prosjektet som fikk støtte av Enova i 2018, hadde flere mål som er gjennomført.

EU Horizon 2020 sitt forskningsprosjekt E-land startet i 2019. Det dreide seg om å utvikle et styringssystem for energi, som skal optimalisere produksjon, lagring og bruk av de ulike energivektorer knyttet til strøm og varme. Prosjektet gjennomføres med tolv partnere fra flere europeiske land, hvor Borg Havn er en – samt to store energiselskaper som partnere fra India. Som en følge av prosjektet, hvor Borg Havn har vært en av tre piloter, har havna bygget anlegg for fornybar energiproduksjon, energilagringsenheter. Det er også implementert utstyr for datafangst, som benyttes i energistyringssystemet, som en del av forskningsprosjektet.

Lærer selv og påvirker andre Gjennom prosjektet har Borg Havn blant annet bidratt til økt fokus på det grønne skiftet i havner nasjonalt og internasjonalt. Havna har redusert sitt eget CO2-fotavtrykk, og de bidrar til en bredere forståelse for energisituasjonen på Borg Havn og på industriområdet Øra. Slik kan blant annet felles utfordringer enklere løses. Havna produserer nå fornybar energi til eget bruk, og bidrar til mer fornybart på området.

Det betyr at Borg Havn blant annet kan gi et tilbud om fornybar energi til aktørene i havna, samt optimalisere energiforbruket. Noe som vil resultere i reduserte utslipp av klimagasser og lavere kostnader.

Solenergi skal dekke energibehovet

Det første solcelleanlegget Borg Havn skaffet var i 2019, da de installerte

Spesialskipet «Nexans Aurora» får landstrøm, etter å ha anløpt Øraterminalen. Borg Havn får ros av flere fagmiljøer, for tidlig å ha satt i gang tiltak for å bli nullutslippshavn. Foto: Pål Erling Johnsen/Borg Havn.

solcellepaneler hos leietaker Batteriretur.

Når en stadig større del av driften elektrifiseres, er det naturlig at energibehovet til Borg Havn og aktører på havna øker. I begynnelsen av 2021 fikk et gedigent lager, «Lager 14 – Borregaard», solcelleanlegg. Utbyggingen er gjennomført i to faser, hvor siste fase ble ferdigstilt i mai 2022. Et tredje solcelleanlegg er satt opp på fabrikkbygget til Hydrovolt.

Med de tre solcelleanleggene som i areal sammen utgjør hele 11,2 mål med solcellepaneler, greier Borg Havn å produsere nær to millioner kWt pr. år med strøm. Anlegget forsyner det interne strømnettet på terminalen og leverer strøm til havnekranene, kjøleog frysecontainere, lager- og driftsbygg, batterianlegg, samt landstrøm til fartøy. I perioder med overskuddsstrøm blir dette levert ut på nettet og gir god inntekt til havna.

– Solcelleanleggene har vært en god investering for oss når strømprisene har gått i «taket». Med «gamle» strømpriser lå tilbakebetalingstiden på 10–14 år. Nå ligger det i gjennomsnitt på 4–5 år, avhengig av anlegget, forklarer miljøsjefen.

Landstrøm

I begynnelsen av 2023 sto et landstrømanlegg ferdig på Øraterminalen, bygd med Enova-støtte. Kabelprodusenten Nexans er første bruker av landstrømanlegget ved kailigge. De anløper både med lekter og spesialfartøy til Øraterminalen, hvor deres store sjøkabler omlastes til skipet, som frakter dem videre ut i verden.

– Enn så lenge benytter ikke noen av containerskipene som anløper Oslofjorden, landstrøm. Vi jobber aktivt sammen med de andre oslofjordhavnene om å redusere barrierene for bruk av landstrøm. Det finnes i dag en standard som alle kan bruke, og vi ønsker å hjelpe rederier som ønsker å bygge om for bruk av landstrøm. Innen 2025 vil alle de store havnene i Oslofjorden tilby landstrøm for containerskip og tørrbulk. I fellesskap forsøker vi også å påvirke andre europeiske havner og ESPO, den europeiske havne-

organisasjonen, forklarer Charlotte Iversen. Hun fortsetter:

– Utfordringen med container- og bulkskipene som trafikkerer Oslofjorden er at det i hovedsak er eldre skip. Fartøyene leies inn for en kortere periode, og verken rederi eller vareeier ønsker å ta kostnaden med ombygging til landstrøm. For nybygg er det imidlertid annerledes da disse tilrettelegges for bruk av landstrøm, men innfasing av nye skip tar tid.

Også på landsiden – Vi må se på muligheten for både å bruke gulrot og pisk for å få fart på dette. Lokke med differensierte havneavgifter for å få fortgang, sier miljøsjefen.

– Hva med eksempelvis semitrailere, som kommer for å hente containere på Øraterminalen?

– Også på landsiden jobbes det for å skape en grønn korridor i havna. Vi er allerede i kontakt med transportaktører som ønsker at Borg Havn tilrettelegger for lading med høy effekt på havneområdet. Dette er et viktig skritt for å elektrifisere tungtransport og redusere CO2-utslipp i hele logistikkjeden, avslutter miljøsjef Charlotte Iversen.

Mektig imponert

Regionleder i Klimapartnere Viken, Stine Nygaard, er svært imponert over Borg Havns nitide arbeid mot å bli en nullutslippshavn. Og ikke minst at de påvirker andre både i inn og utland.

– Borg Havn begynte tidlig, og før de fleste. De legger stein på stein for å nå sitt mål og har fått på plass utrolig mye. Borg Havn er utrolig flinke, roser hun. n

Grønne løsninger skal gjennomsyre hele Hallingplast

– Bærekraftstrategi er ingen «quick-fix», men må bearbeides kontinuerlig med både partnere, leverandører og medarbeidere. Hos oss jobber vi for at grønne og bærekraftige løsninger skal gjennomsyre hele bedriften, sier administrerende direktør Sverre Tragethon.

Hallingplast er en av Nordens største og mest moderne produsenter av rørsystemer i plast. Spennvidden på produktene er stor, men bruksområdene for plastrør er hovedsakelig vann og avløp, fiskeoppdrett, kabelbeskyttelse og rør til olje og gass. Produktene produseres uten utslipp til natur, med kortreiste råvarer fra nordiske leverandører, eget resirkulert materiale og norsk vannkraft.

Rør fra Hallingplast bygges for en levetid på minimum 100 år, og alt materiale kan gjenbrukes. Som eneste aktør i Norden kan Hallingplast tilby 100 prosent fossilfrie rør i både polyetylen og polypropylen.

Positive reaksjoner – Vi startet et arbeid for å forankre grønn produksjon og bærekraft for mange år siden, men diskusjonene

foregikk som regel på styrerommet. Etter hvert ble begrepet bærekraft en del av hverdagen, og de siste årene har arbeidet vært mer systematisk. Vi har forankret planer i nye strategier, og en av strategiene har bærekraft i alt vi gjør som et hovedpunkt. Da vi presenterte den, registrerte vi positive reaksjoner fra hele organisasjonen, sier Sverre Tragethon. Han leder en familievirksomhet med stolte tradisjoner og

109 ansatte i Hallingdal. Omsetningen lå tett oppunder 700 millioner kroner i 2021.

Null utslipp av mikroplast

Hallingplast har som mål å produsere en større mengde produkter med resirkulert plast som råvare. De har brukt resirkulerte materialer i mer enn 20 år allerede, ved at de har tatt inn igjen rør som ikke svarte til kravene, knust plasten i små flak og brukt den på ny i produkter der dette er tillatt råvare. Nå kommer det stadig strengere krav til bærekraft og sirkulærøkonomi, som en nødvendighet, men også i forhold til lovgivning og produsentansvarsordninger. Det var i den forbindelse at vi i samarbeid med en kunde innenfor havbruk tok inn noen gamle plastkonstruksjoner fra et havbruksanlegg og produserte en grønn foringsslange, der produktet er resirkulert, har en lavere vekt som følge av at det er brukt mindre plast. I tillegg er bruken av røret mer bærekraftig, fordi det får lenger levetid siden man transporterer foret frem til fisken med vann i stedet for luft. Det blir nemlig mindre slitasje med

vann, noe som eliminerer problemet med utslipp av mikroplast. I tillegg får slangene en mye lengre levetid før rørene igjen må resikuleres. Den typen løsninger jobber vi nå kontinuerlig med, fordi noe av utfordringen med resirkulert plast er at ingen har bruk for det. Det blir fort klasset ned til et lavkvalitetsmateriale. Vi jobber med å holde en så høy kvalitet som mulig på materialet og så finne produkter der dette kan benyttes som råvare.

Bygger ny fabrikk

I dag er det brukbar tilgang på resirkulert plast, men med planlagt økt produksjon i fremtiden vil det bli for lite, og det er ikke alltid så lett å vite hvilke materiale man får når man bestiller resirkulert råvare. Derfor setter Hallingplast snart spaden i jorda og bygger sin egen plastgjenvinningsfabrikk til 100 millioner kroner. Fabrikken skal forsyne produksjonen med all den resirkulerte plast den måtte trenge i årene fremover. Det ligger imidlertid en utfordring i klassifiseringen av resirkulert plast, men Hallingplast håper at større press på bærekraft og sirkulærøkonomi skal føre til klarere definisjoner av plastråstoffet enn i dag.

– Det er nødvendig å få på plass presise kravspesifikasjoner og testmetoder for å kunne definere kvaliteter som kan beskrives inn i et prosjekt og som gjør at resirkulert plast kan brukes

på nye områder. I dag er det bestemte standarder som gjelder for eksempel for vann- og avløpsrør som skal graves ned og er avhengig av lang holdbarhet.

Fossilfrie plastrør

Det nye resirkuleringsanlegget i Ål vil få en kapasitet på 10 000 tonn i året.

I dag bruker Hallingplast grovt sett 1 000 tonn resirkulert og 25 000 tonn såkalt jomfruelig plast i produksjonen. I enkelte produkter som drikkevannsrør må det fortsatt benyttes jomfruelig plast. Med et tilpasset lovverk, nye testmetoder og konkrete definisjoner kan det bli mulig å benytte resirkulert plast i flere produkter enn i dag. – For Hallingplast vil det fortsatt være polyetylen som er vårt viktigste råmateriale i produksjonen av plastrør. Det er i utgangspunktet det samme som vi finner i bæreposer, men materialet er designet litt annerledes, fordi bæreposen bare trenger å holde fra butikken og hjem, mens våre plastrør må tåle 100 års driftstid nedgravd. Derfor er vi nødt til å bruke den typen materiale i våre produkter. Men det er verdt å ta med at den jomfruelige plasten som brukes i dag ofte kommer fra olje og gass, men den kan også hentes fra biodiesel. Hallingplast har nå gått gjennom sertifiseringer som gjør at vi nå kan levere fossilfrie plastrør etter massebalanseprinsippet. Sertifisering gir oss anledning til å selge fossilfrie plastrør, men vi må også kjøpe inn igjen like mye som vi selger. Det kan sammenlignes med et opprinnelsessertifikat for strøm, og er interessant med tanke på å senke CO2-utslippet fra den jomfruelige plasten vi tross alt må produsere. Vi jobber med andre ord både med å redusere utslipp fra den jomfruelige plasten og resirkulering –som er vår største satsning.

– Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden, men på en eller annen måte vil resirkulert plast bli en dominerende råvare. Resirkulering kan imidlertid være mer enn det vi driver med i dag. Man kan også blant annet også bryte ned plasten til syntetisk olje som man igjen bruker inn i plastproduksjon. Da snakker vi også om en sirkulær verdikjede. Det foregår mye forskning for å finne frem til nye måter å hente råmaterialer på, sier Sverre Tragethon. n

Sverre Tragethon leder en familievirksomhet med stolte tradisjoner og 109 ansatte i Hallingdal.

I dag bruker Hallingplast grovt sett 1 000 tonn resirkulert og 25 000 tonn såkalt jomfruelig plast i produksjonen.

De nye veterinærbygningene på NMBU august 2021. Student i plantevitenskap, Rikke Bryn, jobber på sin grønnsakparsell som gir studiepoeng hvis man fullfører oppgaven. (Foto: Håkon

Som hånd i hanske

Det passet som hånd i hanske at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, ble partner i Klimapartnere Viken i fjor. Begge nyter fordeler av samarbeidet.

Professor i plantebiologi og leder for Institutt for plantevitenskap, Siri Fjellheim, ble i april konstituert som rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

– NMBU har en unik sammensetning av fagmiljøer, som gjør oss spesielt rustet til å være en drivende kraft for en bærekraftig utvikling. I studier og forsking er vi opptatt av de store globale spørsmålene om miljø, politisk, økonomisk og sosial rettferdighet, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvalting, sier Fjellheim.

Cirka 7.000 studenter og 2.000 ansatte drar her i samme retning.

Verdifull kunnskap

Er det noe sted hvor bærekraft, klima og miljø gjennomsyrer det meste, er det nettopp på NMBU på Ås, hvor man både studerer og forsker innen disse fagområdene. De er derfor en verdifull partner for Klimapartnere Viken. Å si at Klimapartnere Viken og NMBU passer bra sammen, er ingen overdrivelse.

– Vi er både stolte og svært glade over å ha Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med i Klimapartnere Viken, sier Stine Nygaard, regionleder i Klimapartnere Viken. – NMBU er en aktør av stor betydning på klima- og miljøfeltet,

som allerede er i gang med å identifisere gode løsninger for fremtiden.

Et viktig mål for Klimapartnere er å bidra til kunnskapsdeling på tvers av samfunnssektorer. At næringslivet og akademia samarbeider, og dessuten overfører kunnskap mellom hverandre, er svært viktig.

Jobber på tvers

Siri Fjellheim forteller at de siste par årene har NMBU funnet ny kunnskap med ulike bærekraftsarenaer. Disse skal styrke kompetanseutvikling, undervisning, innovasjon og tverrfaglighet i universitetets fagmiljøer. De handler om grønne byer, bærekraftige byer, plastutfordringer, bærekraftige matsystemer, naturens tålegrenser, smart landbruk og innovasjoner. Forskerne har store forventninger til hva de kan få til.

Også på campus

– NMBU ønsker å være et bærekraftig universitet – også internt. Vi skal være en arbeidsplass og et studiested preget av likestilling, mangfold og inkludering, og vi ønsker å redusere vårt eget klimaavtrykk. Å være med i Klimapartnere Viken, gjør av vi kan lære av hva andre virksomheter gjør og skape nettverk. Klimapartnere er også for oss en viktig arena for kunnskapsutveksling, sier Siri Fjellheim.

Hun forteller at universitetet ønsker å ha grønne tall på klimaregnskapet sitt, og da er det viktig å ha god innsikt når man iverksetter tiltak. Klimapartnere Viken kan hjelpe NMBU med å arbeide mer systematisk med dette internt. Å være med i et nettverk – gjør at studiestedet kan hente inspirasjon og kunnskap fra de andre partnerne –for å nå sine mål.

Godt i gang

Å bedre samarbeidet mellom næringsliv og forskning er et mål i seg selv – for begge parter.

– Universitetet er en enorm ressurs. Vi sitter på fagkompetansen. I løpet av året som har gått siden vi ble med, har vi delt våre erfaringer med nettverket. Universitetets folk har holdt foredrag om ulike tema. De erfaringer vi gjør, deler vi med de andre partnerne i nettverket, påpeker Siri Fjellheim.

Hun legger til at NMBUs unike kombinasjon av sterke fagmiljøer, gjør dette universitetet spesielt godt egnet til å være en drivende kraft for en bærekraftig utvikling. Arbeidet med omstilling til det grønne skiftet, både nå og i fremtiden, er avhengig av tverrfaglighet, innovativ forskning og utdanning og kritisk og nyskapende tenkning, om hva bærekraft innebærer. n

Sparre)

Prisvinner eliminerer tusenvis av tonn plast

Klimapartneren Looping AS ble nylig hedret med Siva-prisen for å spare klima og miljø med sin nyskapende emballasjeteknologi.

Bedriften går foran og viser vei med en ny forretningsmodell som bidrar til å gi et tydelig redusert miljøavtrykk i en bransje med høye CO2-utslipp, sa næringsminister Jan Christian Vestre da han i starten av juni delte ut årets Siva-pris til Looping AS.

Statsråden roste klimapartneren for å ha tatt tak i en av de største miljøutfordringene i bygg- og anleggsbransjen: plastavfall.

– Emballasjen vår erstatter engangsplasten og kan brukes flere ganger. Vi bruker en svært sterk plasttype –den er enkel å reparere og nærmest 100 prosent resirkulerbar, forteller gründer og CEO Jens Brustad i Looping AS.

Lederen av Klimapartner-bedriften fikk ideen til å resirkulere emballasje da han for noen år siden kjørte forbi en byggeplass og så den enorme mengden engangsemballasje som ble brukt til å pakke inn moduler.

– Det var rett og slett helt vanvittige mengder. Det var tydelig for meg at her måtte det være et marked for gjenvinning.

I dag passer Loopings emballasjeordning rett inn i Klimapartnere Vikens ønske om at partnerbedriftene har minst ett spydspissprosjekt for å redusere klimagassutslipp og sikre grønn næringsutvikling.

– Vi er glad for å være en klimapartner som får denne typen oppmerksomhet for arbeidet vårt.

Går all in i sirkulærøkonomien

Etter at han kjørte forbi byggeplassen, startet Brustad selskapet Norsk

Gjenbruk AS, som senere byttet navn til Looping AS.

Selskapet solgte og leide ut resirkulerbar emballasje til bedrifter, men for tre år siden gikk det opp et lys.

– Vi så at vi ikke klarte å få den gjenbruksgraden som vi ønsket ved å selge emballasjeproduktene. Vi spurte oss selv og kunden: Hva om vi eier alt, og dere leier av oss?

Virksomheten så umiddelbart

resultater av å kombinere vare og tjeneste – i én tjeneste.

– Det var en ordentlig kul beslutning som bidro til at vi raskt øke kontraktsverdiene med 300 prosent. Nå går vi «all in» på sirkulærøkonomi.

Det gir en ytterligere motivasjon til å lage produkter av ypperste kvalitet som lever lenge.

– Vår suksessfaktor er basert på produkter med lang levetid, så sørger service komponenten for høy utnyttelse i levetiden. Produktene er så mye bedre enn engangsplast. Vi har nå oppnådd å eliminere emballasje i hele livsløpet til moduler i byggeindustrien.

Eliminerer avfallet i en hel industri Som partnerselskap i Klimapartnere Viken er Looping AS opptatt av å dokumentere klimaavtrykket sitt.

– Klimapartnere Viken er et strålende nettverk. De har tyngde i klimaarbeidet og balanserer pisk og gulrot, reguleringer og insentiver på en svært god

Looping AS og Jens Brustad mottok i juni årets Siva-pris av næringsminister Jan Christian Vestre.

måte. Vi er svært stolte av at vi har livsløpsanalyse og EPD-sertifisering på alle produktene våre, sier Brustad. Selv om selskapet allerede har vunnet priser og øker omsetningen, er Looping foreløpig bare i startgropa. – Den store gulroten er emballasje til transport. Transportemballasje har en omsetning på 300 milliarder dollar i året. Det er klart at vi skal være et alternativ der, smiler Brustad, som avslører at bedriften jobber med en helt ny teknologi for framtida.

– Vår modell gir full kontroll på materialstrømmen av egne produkter, og slik at vi sørger for høyest mulig renhetsgrad ved resirkulering. Målet er å utvikle produkter av eget resirkulert granulat. Da lukker vi loopen helt for plastemballasje, smiler Brustad. n

GRØNN NÆRINGSUTVIKLING I

PRAKSIS

I nær halvannet år har Sørlie Næringseiendom jobbet med fornyelsen av det ærverdige Hanco-bygget i Glemmengata 55 i Fredrikstad. Nå er første byggetrinn ferdigstilt, og torsdag 25. mai kunne en stolt Hilde Vatn Sørlie ønske samarbeidspartnere, leietakere og leverandører velkommen til markering av milepælen.

Det seksetasjers Hanco-bygget ble reist på St.Hansfjellet i 1928, og har siden vært en kjent landemerke i Fredrikstad. Fram til 1984 var bygget et produksjonsanlegg for Hansen og Co Regnklædefabrikk A/S, siden ble det omgjort til kontorbygg. Byggets arkitektoniske særpreg ble bevart gjennom endringsprosessen, som resulterte i at Sameiet Glemmengaten 55 – som var eier av Hancobygget fra 1985 til 2004 – fikk byggeskikkprisen i 1986.

Sørlie Næringseiendom tok over eierskapet og forvaltningen i 2021, og startet straks prosessen med å utvikle bygget til å tilfredsstille dagens og

fremtidens krav til gode kontorer. Målet ble raskt detektert: «Vårt mål er å gi dette bygget et ny glanstid. Ta grep som gjør at bygget blir lagt merke til og at fremtidige generasjoner i Fredrikstad også vi si: «Alle vet hvor Hanco er»».

I dag forstår vi at eiendomsselskapets ønske om å ivareta særpreget, sjela og nostalgien – og å skape gode møteplasser hvor mennesker skal trives – er genuin. Det samme er målet om å være en foregangsaktør innen gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi. Sammen med MAD Arkitekter, har de transformert det som var et trangt inngangsparti i Hanco-bygget til en luftig og gjestfri foaje med høy

wow-faktor. Gjenbruk har stått helt sentralt i prosessen. Blant annet er en del av det som er revet brukt som fyllmasse i gulvet i fellesarealene. I selve betongen ble teglstein, glass, gamle vasker og toaletter fra etasjene over brukt som tilslag, slik at man fysisk ser de gamle restene i gulvbelegget. Det understreker den autentiske industristilen. Øynene fester seg også raskt på teglsteinsvegger med røde fuger, gangbroer og smijern. Designsofaen og ståpultene er gjenbrukte møbler, levert av Re:inventar.

Et bygg hvor fortiden møter framtiden. Et bygg man blir glad av å være i.

Fornøyde aktører under Sørlie Næringseiendoms markering av at første byggetrinn på det ærverdige Hanco-bygget i Fredrikstad er ferdigstilt. Sittende på en redesignet designsofa i foajeen, ser vi fra venstre: Hilde Vatn Sørlie fra Sørlie Næringseiendom, Stine Nygaard, regionleder i Klimapartner Viken og Hege Bongard, leder for samfunnskontakt i Fredrikstad Næringsforening. Bak ser vi daglig leder og gründer av RE:inventar Lars Erik Sikkeland, som har levert både denne sofaen og annet møblement i rommet.

Bernt Sondre Sørlie kan være stolt av det eiendomsselskapet har skapt i Hancobygget. – 80 ulike firmaer og 300 håndverkere har bidratt til å gjøre dette mulig, sier han. Nå står 5. og 6. etasje for tur.

Ble betatt av bygget – Vi ble veldig fort betatt av bygget, sier Hilde Vatn Sørli.

– Her var ingen vegger rette, men hva gjorde vel det? Det er jo litt av byggets historie og sjel, som vi har vært veldig bevisste på å ivareta og gjenbruke. I tillegg ønsket vi å åpne opp og skape stor takhøyde. Dette skal være et rom for alle, hvor alle skal føle seg velkomne.

Hilde forteller også at de er veldig bevisste på å være en pådriver for klimavennlige løsninger, og med det være et fyrtårn for byggebransjen. Både fordi det nå kommer «et tog» av miljøkrav fra EU, og fordi leietakere i stadig større grad er opptatt av hvilke klimaavtrykk bygget setter. Og ikke minst; det føles godt!

– Det er mye snakk om det grønne skiftet, som fort kan bli et overveldende og uoppnåelig mål. Men underveis i denne prosessen, har jeg tatt innover meg at vi – en enkelt aktør i byggebransjen – faktisk kan utgjøre en forskjell om vi samarbeider og deler kunnskap med andre. På den måten øker vi bevisstheten rundt temaet og skaper en status for å være bærekraftig og klimabevisst.

Hun legge samtidig ikke skjul på at det fortsatt er et gap mellom bærekraft og økonomi. Det vil si viljen til å betale ekstra for å leie lokaler i klimavennlige bygg.

– Valget står i realiteten mellom å betale minst mulig eller å investere i en bedre klode for framtidige generasjoner. Heldigvis dreies fokuset mer og mer

mot sistnevnte alternativ, men jeg skulle gjerne sett at det gikk litt fortere!

Starten på fortsettelsen

Inngangspartiet har lagt premissene for fortsettelsen på omgjøringen av Hanco-bygget på totalt 8.500 kvadratmeter. Også det vil være basert på klimavennlige løsninger, sier Bernt Sondre Sørlie, som har utvikling og forvaltning som arbeidsområder i eiendomsselskapet. Nå står kontorer i 5. og 6. etasje for tur, med fantastisk utsikt over byen.

– Begge etasjene skal rigges for lang levetid, hvor kvalitet og energi i drift vil få stort fokus. En omfattende ombygging som vil ta ca. 15 måneder, anslår han.

– Vi håper å få med våre leverandører i samme retning som oss, der vi skaper bygg som får en lang levetid.

Inviterte til workshop

Bernt Sondre og Hilde forteller også at de har lært enormt mye i løpet av fornyelsesprosessen av Hancobygget. Og nettopp den kunnskapen og erfaringen de har tilegnet seg innen ombruks- og gjenbruksdesign og tilhørende arkitektur, var bakgrunnen for at de ville gjøre noe mer ut av markeringen.

– Vi er utålmodige i forhold til å bli mer bærekraftige, og så at her er det muligheter til å få til noe fruktbart. Det førte til at vi spurte flere utførende entreprenører om de ville delta på en workshop.

Tilbakemeldingene var udelt positive.

– Og da både Hege Bongard i Fredrikstad Næringsforening og næringssjef Kari Halvorsrud i Fredrikstad kommune også ville være med fordi temaet er så viktig og interessant, besluttet vi at vi vil benytte muligheten. Det ble en kjempesuksess vi håper kan være spiren til noe mer, sier de.

I tillegg til nevnte duo, fikk vi innslag av Nils Lønningdal i Energima, arkitekt Karoline Kolstad Heen i Mad arkitekter og Lars Erik Sikkeland i Re:Invetar. Det var også satt av tid til meningsutveksling innen det var klart for høytidelig markering av Hanco-byggets første etappe i foajeen.

– Viktige pådrivere

– Blant de mange frammøtte på workshopen og markeringen, var Klimapartnere Vikens leder Stine Nygaard. Hun er svært begeistret for Sørlie Næringseiendoms klimafokus og vilje til å dele kompetanse.

– Sørlie Næringseiendom er en av våre klimapartnere, og det er nettopp slike aktører som virkelig ønsker å gå i bresjen for å få til endringer vi vil heie på og løfte fram. De har virkelig tatt eierskap til rollen.

At eiendomsutvikleren har et tett samarbeid med RE:inventar, som også er en klimapartner, er også gledelig.

– Det viser verdien av samarbeid. Knytte nettverk av personer og bedrifter som har det samme målet, er en viktig del av vår rolle! n

Hilde Vatn Sørlie ønsket velkommen til markeringen, og kunne fortelle at de raskt ble betatt av bygget.

Ønsker å være en pådriver til det grønne skiftet

Smart Energi ønsker å være en pådriver til det grønne skiftet, og det gjør vi ved å tilby bærekraftige energiløsninger, både for næringslivet og privathusholdninger.

Smart Energi har levert et større solcelleanlegg på taket over Storcash i Fredrikstad. – Solceller er en vesentlig del av vår satsing på det grønne skiftet, sier Stig Andresen og Lars Erik Hofgaard i Smart Energi.

laderen på rentefri nedbetaling over strømregningen. Det samme gjelder varmepumper som vi tilbyr privatmarkedet fra og med sensommeren.

God samarbeidspartner

– Mange lurer nok på hvorfor vi som lever av å selge strøm, ønsker å få ned forbruket.

Vi vil være en god samarbeidspartner for våre kunder og gi gode råd om energieffektivitet og muligheter for innsparinger. På den måten bygger vi lange kundeforhold. Vi ser at dette er noe kundene setter pris på, og vi har en mer trofast kundemasse enn bransjen generelt, sier Lars Erik Hofgaard.

Gir kundene muligheter

Smart Energi var en av de første partnerne i det som da het Klimapartnere Østfold. Å nå samfunnets mål om bærekraft og utslippskutt er med andre ord et viktig anliggende for oss som strømselskap, sier leder for salg- og forretningsutvikling Stig Andresen.

Kundene kan påvirke

Vi tilbyr solcelleanlegg hvor vi kjøper eventuell overproduksjon fra kunden. På den måten kan kunder påvirke den fremtidige utviklingen i en grønnere retning, sier bedriftsrådgiver Lars Erik Hofgaard. Vi gir energirådgivning og selvbetjente løsninger hvor alle kunder kan følge sitt forbruk ned på timesnivå.

Her finner man historiske fakturaer, prognoser og man kan kjøre prøveavregninger. Høsten 2023 kommer en ny og oppgradert versjon for bedriftsmarkedet. Dette vil være et nyttig verktøy for mange bedrifter som ønsker å redusere sitt forbruk av energi.

Smart Energi kan også tilby opprinnelsesgarantert strøm «100% vannkraft». Flere og flere bedrifter har som krav at strømforbruket skal komme fra fornybare kilder. Dette kan være både selvpålagte krav, eller at deres kunder har dette som krav.

Elektrifiseringen av bilparken tar vi del i ved å tilby ladesystemer for el-biler til bedrifter, borettslag og privatpersoner. Privatpersoner kan få

I Verksbyen, en ny og grønn bydel i Fredrikstad, har vi testet ut hvordan vi kan fordele lokalprodusert energi ut til beboere i området. Smart Energi har fordelt solstrøm, varmtvann, gulvvarme, elbillading og avregnet dette til den enkelte beboer. Fra 1. oktober i år vil denne ordningen som kalles «deling av egenprodusert fornybar strøm på samme eiendom» tre i kraft. Ordningen vil gjelde både for næringskunder, borettslag og sameier. Vi tror at dette vil være et veldig viktig bidrag til at flere kan starte med lokalprodusert fornybar energi.

Smart Energi er klare til å sette i gang å fordele lokalprodusert energi og avregne kunder over hele Norge, sier Stig Andresen. n

Klimavennlige løsninger gir konkurransekraft

– Å levere klimavennlige løsninger, er lik å levere på konkurransekraft. Alle vil bli berørt ved tap av biologisk mangfold, og alle vil bli berørt av krav fra myndigheter, forretningspartnere og forbrukere. Derfor er bærekraft et tankesett som må gjennomsyre hele organisasjonen, sier Hege Bongard som er leder for samfunnskontakt i Fredrikstad Næringsforening.

Klima og bærekraft har blitt en naturlig del av å levere ansvarlig. I dag etablerer bedrifter egne avdelinger eller bærekraftsansvarlige, men om noen år kan slike begreper være faset ut. Kunnskapen må tilegnes hos økonomene, HR, ingeniørene og så videre, og være et tankesett i hele bedriften. For eksempel på lik linje med innovasjon, dersom innovasjon er ansett som viktig for bedriftenes konkurransekraft.

Viktig for bedriftene

Næringsforeningen i Østfolds største by har mer enn 550 medlemmer og har valgt å bli en del av Klimapartnere Viken av flere grunner.

– Det skjer mye, spesielt på regulatoriske krav både nasjonalt og fra EU, i tillegg til at det følger med muligheter og nye gode løsninger. Totalt sett er det krevende å henge med på alt. Når det ble etablert en organisasjon som tar ansvar for å sette partnere sammen slik at man kan dele kunnskap og dessuten følge opp regelverk som kommer, var det naturlig for oss å bli med. Det er viktig for å vise at dette også er viktig for bedriftene, men så er det bedriftene selv som må ta det videre i egen forretningsmodell, sier Bongard. Hun legger til at mange problemstillinger kan løses på regionalt nivå og gjennom samarbeid og kompetansedeling mellom bedrifter. Hun trekker frem ombyggingen av Hanco-bygget i Fredrikstad som et godt eksempel.

– Sørlie Næringseiendom tok en sentral rolle da de inviterte med seg

– Det handler om å styrke og dele kunnskapen vår ytterligere, og bidra til å gjøre oss enda bedre rustet til å møte både krav og muligheter som vil komme, sier Hege Bongard.

underleverandører på kompetanseutvikling i forbindelse med utviklingen av bygget til Breeam-in-use standard. Det er jo slik det bør gjøres for å styrke kunnskapen i hele verdikjeden, og til slutt levere det kundene vil ha – og verden trenger.

Rammebetingelsene må henge med Næringsforeningen er opptatt av at lover og regelverk må tilpasses de tiltak og investeringer i klimatiltak som næringslivet etterspør eller planlegger. I dag kan gode initativ og prosjekter fra næringslivet hindres av et regelverk som ikke er tilpasset bærekraftige løsninger.

– Dette ser ut til å bli tatt på alvor, både klima- og miljøminister, næringsminister og justisminister er alle koblet på og tilsynelatende samlet. Dét sier

også noe om hvor omfattende dette er, og samtidig at bærekraft og næringsutvikling henger tett sammen. Ett eksempel på en barriere er at energiproduksjon fra bygg ikke kan deles mellom ulike gård- og bruksnummer. En annen barriere er brukthandelsloven. Begge disse er oppe til vurdering nå, og forhåpentligvis snart justert slik at det gis næringslivet bedre muligheter for å levere klimasmart. Nå gjelder det bare å få opp tempoet. Men vi opplever at det er få som er motvillige, både fra offentlig og privat sektor.

Bærekraft er på agendaen i bransjenettverkene etablert under paraplyen til Fredrikstad Næringsforening, men nå skal det også etableres et eget nettverk for bærekraft, etter ønske fra medlemmene. n

Nye regler for innleid arbeidskraft

Fra 1. april ble reglene om leie av personell fra bemanningsforetak strammet inn. Randstad kan gi de rette rådene og bistå med rekruttering på en måte som sikrer både kompetansen og bedriften.

– Etter det nye lovverket fra 1. april er det ikke lenger lov med innleie ved arbeid av midlertidig karakter, men noen unntak finnes det, sier senior rådgiver i Randstad Drammen Beate Hæhre Jørgensen.

Noen unntak

Arbeidstopper og sesongvariasjoner eller prosjekter må fremover løses av ansatte med varige eller midlertidige ansettelsesforhold. Det vil fortsatt være adgang til å leie inn ved vikariater (for eksempel sykefravær, ferie fravær og permisjoner), ved praksisarbeid, og etter avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Innleie i den organiserte idretten, og markedstiltak i regi av NAV er også greit.

Stortinget har vedtatt betydelige innstramminger i reglene fra 1. april, med en overgangsperiode på tre måneder. Jørgensen kan fortelle om to hovedunn-

tak: Innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester er innenfor. Man kan også fortsatt leie arbeidstakere med spesialkompetanse for rådgivnings- og konsulenttjenester innen et avgrenset prosjekt hvor arbeidet skiller seg fra virksomhetens ordinære drift. Eksempler er rådgivere innen HR, IKT, teknologi, revisjon, design arkitektur og reklame.

– Randstad har god oversikt over de nye reglene. Vi anbefaler våre kunder å jobbe langsiktig med tanke på faste arbeidsforhold for ansatte, smiler hun.

Lokalt og globalt

Endringene gir konsekvenser for mange bransjer og bedrifter. Beate Hæhre Jørgensen og hennes kolleger hos Randstad i Drammen, har lang erfaring og kan gi råd, veiledning og rekrutteringshjelp til virksomheter i regionen.

De har spesialisert seg på økonomi/ regnskap, kontor, HR og administrasjonsstillinger, serviceyrker, prosjektledelse, mekanisk industri, lager og logistikk. Seniorrådgiver Mona Solbraa-Bay merker godt i sin daglige jobb at hun har tyngde i ryggen ved å tilhøre Randstad-konsernet. Med representasjon i 37 land dekker de mye av verden med sine HR-relaterte tjenester.

– Våre konkurransefortrinn er kompetanse, nettverk, erfaring og ikke minst vår dedikasjon til vårt daglige arbeid. Vi gjør vårt ytterste for å være best på å skape gode kunde og kandidat relasjoner , sier

Solbraa-Bay, og supplerer med at Randstad er best lokalt og størst globalt.

Bedriften gjennomfører også markedsundersøkelser som underbygger både ambisjoner og resultater. Det er mange dyktige mennesker som vurderer jobbskifte, men som av flere grunner kanskje kvier seg. Randstad jobber hardt for å finne rett person med riktig profil til stillingen som kunden ønsker hjelp til. Både Mona Solbraa-Bay og Beate Hæhre Jørgensen minner på at det er viktig å ta seg god nok tid i en ansettelsesprosess. Med sin seniorkompetanse og gode verktøy hjelper de kunder i regionen til å ansette gode folk med riktig kompetanse. Det er en egen profesjon å finne rett kandidat til rett jobb, sier de.

Randstad

Dr. Hansteins gate 9

3044 Drammen

400 21 400

www.randstad.no

Mona Solbraa-Bay, Beate Hæhre Jørgensen og Lene Eriksen hos Randstad Drammen har god oversikt over de nye reglene.

Regional samskapingsarena med resultater

Allerede et par år etter at Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold ble etablert i 2016, ble det slått fast at det var liv laga for den regionale arenaen for samskaping. Hittil er 16 prosjekter gjennomført. – Det unike med Partnerskapet er at det samler aktører fra det offentlige, næringslivet, virkemiddelapparatet og akademia, for å bidra til et mer samlet, tydelig og kraftfullt Østfold, slår prosjektleder Trine Moe fast.

Av Tove Irén Becker

Når Partnerskapet ble etablert flyttet folk til trivelige Østfold av flere grunner, men mens befolkningsveksten var stor, økte ikke antall arbeidsplasser tilsvarende.

– Den ubalansen er ikke bærekraftig. For å løse dette må vi samarbeidet. Derfor ble partnerskapet etablert. Arenaen skal tilrettelegge for utvikling, innovasjon og samhandling, ved å rive ned barrierer, koordinere og styrke ressurser, sier Trine Moe.

Bredde gir gode mulighet for framtiden Hovedmålet er å øke jobb- og verdiskaping med bærekraft som konkurransefortrinn i Østfold.

– En av styrkene til næringslivet i Østfold, er at det er bredt sammensatt, mener Trine Moe. – Fremdeles er det et industrifylke, og industrikompetansen har gjort oss innovative og omstillingsdyktige. Sarpsborg er et eksempel på dét. Særlig i Indre Østfold fins en sterk primærnæring. Vi har gode og bærekraftige forskningsmiljøer og bedrifter med satsing på sirkulærøkonomi, logistikk, IT-teknologi og AI som gir gode muligheter for framtiden. Moss, Halden og Øra-området viser vei her.

Har allerede oppnådd mye – Fra oppstart av Partnerskapet i 2016 og til nå, har vi gjennomført over 16 prosjekter. Det første jeg vil nevne er «Filmlocation Østfold». De jobber med å få flere film- og TV-produksjoner hit. Vi krysser fingrene for at Studio City Norway blir etablert, sier Trine Moe.

– Mulighetsriket er et samarbeidsprosjekt med SpareBank 1 Østfold Akershus, hvor vi har fortalt om næringslivet i Østfold – og har utdannet 24 nye Østfoldambassadører.

– Vi ga de kunnskap og kompetanse til å fremsnakke Østfold. De produserte blant annet podkasts, videoer og historier som ble delt på sosiale medier, forteller Moe.

To nettverk Partnerskapet har også jobbet med to nettverk. Det ene er «Nettverk for Kompetansetilflyttere», som gjennomføres av Halden kommune.

–De fleste bedrifter vet hvor dyrt det er å rekruttere – særlig høykompetanse. Derfor er det viktig at menneskene som flytter hit trives bra og blir værende, mener hun.

Nettverket er et prosjekt som skal bidra til at bedriftene lykkes med å rekruttere og beholde nøkkelkompetanse. Samtidig er det viktig at tilflytterne trives og blir integrert i lokalsamfunnet. Målet er at de skal bli boende i regionen.

Ønsker å vokse

– Det andre nettverket er «Nettverk for

ambisiøse bedrifter». Dette prosjektet gjennomføres av Fredrikstad Næringsforening, og jobber med bedrifter som har ambisjoner om høy vekst, forklarer Moe.

Ved å utfordre bedriftene til å gjennomgå en strategiprosess med mål om en årlig vekst på 20 prosent, vil Fredrikstad Næringsforening utløse aktiviteter i bedriftene, som vil gi kunnskap og erfaring i å lede bedrifter i vekst.

Et felles mål Partnerskapet består av 23 partnere. Her er grunnene for å delta, som noen av dem gjerne vil framheve:

– Fylkeskommunen har et mandat til å jobbe med næringsutvikling på et overordnet plan. Vi ønsker at dagens næringsliv utvikler seg, og at det skapes nye virksomheter. Det gir mangfold og flere arbeidsplasser. Det kan oppnås med et tett partnerskap med aktører i kommuner, regioner og næringsforeninger. Sammen er vi sterkere. Den enes utvikling blir som regel bra også for andre. Samarbeid vil løfte hele regionen og tiltrekke seg investeringer, kapital og kompetanse, sier Johan Edvard Grimstad, fylkesråd i Viken fylkeskommune og leder i Partnerskapet.

– Verdifull innsikt

– Dette er en arena der vi kan enes om en retning og felles prioriteringer på tvers av kommunene. Ved å samarbeide over tid skapes gode relasjoner og tillit til hverandre. Det blir lettere å se hverandre som samarbeidspartnere – og ikke konkurrenter. Vi må se muligheter fremfor barrierer. Slik kan vi tenke større, ha et fokus som løfter hele regionen og dermed Norge –også i en internasjonal sammenheng, påpeker Kristin Willoch Haugen, direktør i Innovasjon Norge, Oslo Viken.

– Vi er med, fordi vi har et ansvar og et ønske om å bidra i utviklingen av norsk næringsliv. Det har høy prioritet hos oss å bidra inn i Partnerskapet. Vi får verdifull innsikt i de utfordringer og muligheter i regionen, som vi kan ta med videre i våre innovasjonpolitiske innspill til nasjonale myndigheter. Samtidig bidrar vår deltagelse til at våre tilbud innenfor kompetanse, kapital og nettverk i inn- og utland, blir bedre kjent blant de aktørene som kan ha stor nytte av det. Denne gjensidige utvekslingen av informasjon, gjør at vi også identifiserer de utfordringene og manglene som finnes, og om det er ting som faller mellom flere stoler. Slik kan vi koordinere oss bedre og bli i stand til å drive mer effektiv og god næringsutvikling, fortsetter hun.

– Mye å vinne

– Partnerskapet er viktig for at vi skal trekke sammen mot et felles mål, og unne hverandre å lykkes. Det bygger tillit, kunnskap, forståelse og gode relasjoner. Skal

vi lykkes så må vi rett og slett samarbeide. Partnerskapet er en slik arena. Vi er med, fordi dette er viktig for vårt næringslivsarbeid, og for å nå våre samfunnsmål, forklarer ordfører i Sarpsborg, Sindre Martinsen-Evje.

– Dette er en svært viktig arena for å dele erfaringer, knytte kontakter og iverksette prosjekter for å sikre fortsatt verdiskaping for næringslivet i Østfold. Næringslivet i Østfold, akademia og det offentlige har mye å vinne på en mer effektiv og bedre samhandling. Partnerskapet er nettopp en slik arena, sier Jon-Vidar Knold, seniorrådgiver i NHO Viken Oslo, og fortsetter: – Vi representerer cirka 2.000 medlemsbedrifter i Østfold. Vi får tilbakemeldinger på, at det ofte er krevende å komme i kontakt med det offentlige og akademia. Bedriftene løfter ofte frem viktigheten av offentlig-privat samarbeid, og er næringslivets forlengende hånd inn i Partnerskapet.

Skape arbeidsplasser

– For oss i LO er Partnerskapet viktig, for å stå sammen om å skape trygge, sikre og inkluderende arbeidsplasser for alle i Østfold, sier Ulf Lervik regionleder i LO.

– Det er i samarbeid og i fellesskap vi nå skal bygge nye Østfold. En forutsetning for å lykkes er ett godt partssamarbeid på arbeidsplassene, samt ett godt trepartssamarbeid mellom organisasjonene til arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene. Vi må jobbe sammen for positiv utvikling og vekst i Østfold.

Lise Westly, avdelingsdirektør ved Samfunnsenheten, NAV Øst-Viken, påpeker at Partnerskapet arbeider for økt verdiskaping og sysselsetting.

– For å lykkes med å skape flere arbeidsplasser og øke sysselsettingsgraden i Østfold, er det nødvendig at næringsliv, det offentlige og akademia jobber tett sammen. For oss er Partnerskapet et viktig virkemiddel og samhandlingsarena, for å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv som hjelper flere ut i arbeid.

Fylkeshuset Sarpsborg

Oscar Pedersens vei 39 1706 Sarpsborg

915 12 383

www.partnerskapet.no

Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold

Trine Moe er prosjektleder for Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold.

Hankø – et sted for teambuilding

Er du på jakt etter et sted for firmatur, seminar eller konferanse, hvor deltakerne holder seg samlet og knytter kontakter? Et sted hvor man ikke bare forsvinner ut på byen etter at siste foredrag er over? Et sted hvor teambuilding kan stå i fokus under hele oppholdet?

Prøv da Hankø Hotell & Spa.

Av Tove Irén Becker

Få steder i vår region egner seg bedre –rett og slett fordi Hankø er en øy som har mye å by på. Den ligger en drøy times kjøring fra Oslo og 12 km fra Fredrikstad. Ferga «Hankøsund» går fra tidlig om morgenen til sent på kveld alle dager hele året. Turen tar kun tre minutter-

Det har vært hotell og rekreasjonssted på Hankø siden 1877, og både eiere og ansatte er svært stolte av stedets interessante og fargerike fortid.

Hotellet har 102 rom, 180 sengeplasser og en stor konferanseavdeling. Rommene på fremsiden er vestvendt og har utsikt dammen og hestehagen, mens rommene på baksiden har utsikt mot skogen.

– Vi satser på opplevelser utenom det vanlige og kombinerer våre fasiliteter med god service og fokus på matopplevelser. Vårt mål er å gi våre gjester unike opplevelser! påpeker Alexander Forsberg entusiastisk.

Perfekt for kurs og konferanser – Ønsker du en spesiell ramme for kurset, konferansen eller firmaturen? På idylliske Hankø ligger forholdene til rette, fortsetter han – og forklarer:

Hankøfestivalen finner sted 21.

– Hankø Hotell & Spa ønsker at dere skal få maksimalt utbytte av arrangementet dere skaper, og vi kan tilby konferanselokaler og grupperom med kapasitet opptil 200 personer. Her hos oss legger vi stor vekt på å planlegge konferansen i forkant. Vår bookingavdeling vil sammen med deg planlegge oppholdet, slik at alle forventninger og krav oppfylles til det beste for deg og din virksomhet. Dere får en unik mulighet til å utvikle samhold og teamarbeid i organisasjonen.

Det finnes kurs og konferanse pakker både med overnatting og for dagsbesøk.

– Våre gjester setter stor pris på fellesarealer både innendørs og utendørs. Hotellhagen er et populært tilholdssted på solfylte ettermiddager og for eventer. Når høsten kommer, tennes peisene til stor glede for våre gjester. Med en rikholdig opplevelsesmeny, og naturligvis et fokus på god mat og service, vil ditt arrangement bli vellykket. Ta kontakt med oss for spesialønsker, sier Forsberg.

Aktiviteter

Ingen ønsker å bare være på kurs, seminar og konferanse. Man ønsker også å sosialisere og oppleve noe. Kanskje slappe av etter en dag med faglig påfyll.

– Ønsker du samle deltakerne før, under eller etter kurset, seminaret eller konferansen til en aktivitet? Vi kan tilby en rekke aktiviteter som i tillegg til å fremme samholdet i gruppen, også får frem latter og glede. Vi har aktiviteter som tilpasses alle nivåer, og dette vil garantert sette en spiss på møtet, anbefaler Alexander Forsberg.

– I hotellhagen finner du tennisbaner, et minigolf-anlegg, samt en bocciabane. Vi har kano, kajakk og sykkel til utleie. Alle gjester kan be om et gratis turkart i resepsjonen for å utforske den flotte naturen på Hankø. Men – husk gode tursko!

– Hankø er en skogkledd med fine turmuligheter Du kan følge grusveier eller gode stier rundt på øya. I 1899 ble det satt ut harer, fasaner og danske dåhjort på øya. I dag teller dådyrbestanden omlag 120.

På øya finnes to sandstrender, en i Husebukta på veien opp mot hotellet og en i Trouville, vest på øya med magisk solnedgang. Det er fantastiske svaberg ved Hankøhavna sør på øya.

Kanskje padle Hankø rundt med kajakk? Eller klatre? Det finnes en spennende fjellvegg med overheng som benyttes som klatrevegg. Det er en idrettshall, fire tennisbaner, fotballbane, minigolf og en variert aktivitetsmeny.

…

eller bare slappe av

For de som heller vil slappe etter dagens program, finnes en stor spa- og relaxavdeling på hotellet. Massasjer, mineralbad og gjørmebad er hotellets spesialiteter, men bør bestilles på forhånd. Det er mulighet for bading innendørs.

– Vår spa-avdeling kan tilby behandlinger for både kropp og sjel. Vi har hele tretten behandlingsrom, mindzone og egen relaxavdeling. Vi har både stort basseng og boblebad for rekreasjon og avslapping. I både herre- og damegarderoben finner du tørrbadstu og tyrkisk badstu, såkalt Hammam, opplyser Forsberg videre. Hotellet har et trimrom og spinningsal som står til disposisjon for alle hotellets gjester. Rommet har utsikt til basseng og boblebad.

Nede i Husebukta ved Hankø Seilerkro har Hankø Hotell & Spa en vedfyrt stamp og en vedfyrt flytende Sauna, som kan leies av grupper.

Påfyll av energi – Hos oss serveres det velsmakende frokost, lunsj og middag. Enten dagens 3-retters pensjonsmiddag hvor menyen er fastsatt av vår kjøkkensjef på forhånd – eller om du ønsker å bytte ut middagen til en alternativ festmeny, kan vi tilby en spennende rikholdig meny, påpeker Forsberg.

Resepsjonen er hjertet i vårt hotell. Vår resepsjon er alltid betjent av våre blide og glade resepsjonister som står parat til å løse store og små utfordringer for deg og ditt selskap. Alle vi som jobber her ønsker å gjøre det beste for våre gjester. Vi skreddersyr din virksomhets opphold, og bistår deg med å lage egne opplevelser for lag og firmaer – gjennom alle årstider, forteller avslutter Alexander Forsberg.

og 22. juli. Sjekk

– Det skal være glede innad i bedriften! Det er da man bygger en suksessrik bedrift, sier Tore og Michaela Teir, som startet opp Greenstep i Espoo i Finland i 2010. Foto: Katrin Ohlander.

– et varehus av finansielle tjenester Greenstep Norge

Det heter seg at Greenstep er en pioner innen finansnæringen, for i hjertet av alt hos Greenstep er trivselen til kunder – og ansatte. Resultatet taler for seg selv, tør vi påstå. I dag er Greenstep et internasjonalt selskap med 700 ansatte – og mange finner du nå i Moss. Og de står klare til å bistå din virksomhet – liten, medium eller stor.

Av Tove Irén Becker

Greenstep Norge AS startet opp i Ankers hus på Verket i Moss i mars 2022, med Skatteetaten i 1. etasje og Tolletaten som nabo. Selskapet er fra før tilstede i Finland, Sverige, Åland og Estland. Oppstarten her gjør at selskapet nå også kan betjene sine eksisterende og nye kunder lokalt i Norge.

– Bydelen Verket er i ferd med å bli for Moss, det Barcode er for Oslo, bemerker Katrin Ohlander, PR- og markedssjef i Greenstep Norge.

En samarbeidspartner

Greenstep Norges produktspekter inneholder i utgangspunktet alt som trengs av støttefunksjoner for at virksomheter skal fungere godt.

– Greenstep er en vekstpartner innen regnskap, lønnsadministrasjon, økonomistyring, samt tjenester innen CFO, M&A, Transaction Services, HR og skatteog forretningsjuss, påpeker daglig leder, Lise Nansen.

Nansen har ledet Greenstep sin etablering på det norske markedet. Hennes filosofi har hele tiden vært at Greenstep Norge skal være kjent som den foretrukne arbeidsplassen, en arbeidsplass folk trives på. Slik beholdes ekspertisen. Greenstep Norge skal også være den foretrukne leverandør av finansielle tjenester.

Kundene kan bruke Greensteps kunnskap i små prosjekter – eller se selskapet som en strategisk partner på sin ferd mot nye forretningshøyder.

Totalt overveldende

Alle som noen gang har startet et foretak, vet hvor overveldende det er å finne frem i jungelen av lover og regler – som attpåtil stadig endres. Du har det som virker som brutale tidsfrister, merverdiavgift som skal rapporteres og de utallige andre økonomiske tingene – alt tar fra deg nattesøvnen. Noen ganger kan det føles som du kveles, ved at du ikke får drevet med det du faktisk både ønsker og faglig kan. Enkelte gir opp drømmen underveis.

Slik bør det ikke være om du finner noen til å hjelpe deg.

Gir deg klarhet

Målet med alt Greenstep gjør, er å skape klarhet for deres kunder, slik at de kan

Greenstep er en familiebedrift som hjelper tusenvis av kunder i Norden med å vokse gjennom tydelighet. Internasjonalt betjener Greenstep sine kunder gjennom MSI Global Alliance, forteller Lise Nansen, daglig leder av Greenstep Norge.

fokusere på det virksomheten faktisk driver med. Om det er å drive en klesbutikk i gå-gata, eller om du tar mål av din virksomhet til å kunne bli et globalt konsern.

– Du er velkommen til å bli en greenstepper! sier daglig leder Lise Nansen og PR og markedssjef Katrin Ohlander.

Greensteps kunder er over hele spekteret – fra det nystartede foretak og lokale fond, til børsnoterte og internasjonale selskaper.

– Vi automatiserer regnskap og lønn, og vi hjelper kundene i deres daglige drift. Det kan også være å fungere som CFOog HR-sjefer, forklarer Lise Nansen.

Hvem er Greenstep?

Greenstep er som et varehus for forretningstjenester – en alt-i-ett tjenesteleverandør innen finans, HR og forretningssystemer – blant annet.

Ekteparet Tore og Michaela Teir grunnla Greenstep i Espoo i Finland i 2010. Bokstavelig talt med kun sin betydelige fagkunnskap innen finans, lang erfaring både nasjonalt og internasjonalt – og to datamaskiner. Under årene som har gått har det familieeide selskapet vokst til et lønnsomt vekstselskap. Med en samlet omsetning på omlag 700 millioner kroner og 700 glade ansatte, har forretningsmodellen til selskapet absolutt truffet blink.

700 eksperter

Strategien var enkelt: For å lykkes og skape merverdi for Greensteps partnere, trenger selskapet de beste ekspertene.

– En av våre viktigste kjerneprosesser er rekruttering. Når vi lykkes, trenger vi ikke gjøre oppkjøp for å vokse, uttalte Tore Teir, da Greenstep kom til Norge i fjor.

Greenstep bygger på kjerneideen om å støtte selskaper, slik at de kan bygge fremtidens virksomheter. Fra v. Teamleader Accounting Ida Marie Steinsmo, daglig leder Lise Nansen og Accounting Specialist Cathrine Johansen.

– Når en stilling er ledig, legges det ned mye arbeid i å finne den best egnede kandidaten. For å finne riktig type greensteper, møter familien Teir hver enkelt søker personlig. De møter mer enn 200 kandidater hvert år, forteller Lise Nansen. Ekteparet Teir er svært aktive i driften av Greenstep der selskapet er. Og akkurat dét har vært med på å gi suksess.

Arbeider over landegrenser

– Hos Greenstep har vi høy og bred kompetanse innen økonomistyring. Vi jobber mye i team – også over landegrensene, når det er der den spesielle ekspertisen sitter i en bestemt oppgave. Vi hjelper kollegene våre, og vi deler informasjon og kunnskap med hverandre på daglig basis, forklarer Lise Nansen.

I andre land utenom i Sverige, Finland, Norge og Estland, betjener Greenstep sine kunder gjennom MSI Global Alliance.

Gjør arbeidet enklere Greenstep ønsker å være der for sine

norske kunder og tilby best mulig hjelp med lokal støtte og ekspertise. Greenstep har eksempelvis en rekke programvare som din virksomhet bør være tjent med å benytte. Bezala, en applikasjon utviklet av Greenstep selv, kan hjelpe deg med å møte kostnadskrav raskt og enkelt. BI Book, det beste BI-verktøyet på markedet for dataanalyse og presentasjon – og NetSuite, som er den globale forretningsplattformen. Den gjør det mulig å samle all forretningsdrift i et enkelt system. Helintegrerte moduler for eksempelvis produksjonskontroll, fakturering, lagerstyring, arbeidstidsoppfølging og kundestyring.

– For de mindre kundene benytter vi Tripletex, forteller Lise Nansen.

Ivaretar de ansatte godt

At Greenstep valgte Verket i Moss som lokasjon for sitt første kontor i Norge, kommer av strategien selskapet har om å gjøre hverdagen mest mulig enkel for de ansatte. Nærhet til offentlig kommunikasjon ble prioritert, parkeringsmuligheter likeså. Samtidig er kontorfellesskapet i 6. etasje, som Greenstep i februar neste år tar over helt, moderne og svært funksjonelt. De ansatte stortrives etter sigende på jobb.

Greenstep ser verdien i hver enkelt ansatt og er med på å gjøre hverdagen enkel for dem. Glade mennesker som trives gjør en utmerket jobb – og de blir, er filosofien bak. Du kan ikke oppnå store ting uten glede, positiv energi og driv.

Trivselen og energien kommer sannsynligvis også av at alle ansatte – uansett tittel og posisjon – er med på å dele 10 prosent av overskuddet hvert år, som en takk for innsatsen og som en energiinnsprøyting til kommende år.

– Vi er veldig kvalitetsorienterte i alt vi gjør. Men - viktigst av alt er likevel verdiene vi i Greenstep deler og energien vi får fra hverandre. På denne måten er vi alltid fulladet i våre kundeprosjekter, noe kunden garantert vil merke, avslutter Lise Nansen.

Greenstep Norge AS

Bernt Ankers gate 17

1534 Moss

958 76 557

www.greenstep.com/no

greenstepnorway

greenstep_norway

Har åpnet kontor i Østfold

Anker Renhold har hatt kunder i Østfold i mange år. Nå har selskapet også åpnet kontor her – nærmere bestemt på Vaterland, like sør for Gamlebyen i Fredrikstad.

Av Tove Irén Becker

Anker Renhold er et privateid renholdsfirma som i 53 år har levert renholdstjenester av høy kvalitet til privat- og bedriftskunder over store deler av østlandsområdet.

Det var Asbjørn Bingen som startet selskapet i 1970, den gang under navnet Anker Rengjøring og Liftutleie. Sønnen Arild Bingen tok over i 1994 – samtidig som liftutleie-delen ble solgt. Lederen av avdeliongen i Østfold er Kjetil Bingen, han er tredje generasjon Anker.

Firmaet har om lag 120 ansatte, og leier inn kvalifisert ekstrabemanning ved behov. Hovedkontoret ligger på Lillestrøm.

Satser på næringsbygg

– Her er vi i nærheten av Øra og den bærekraftige industrien der – en fin match! Selv om vi også utfører renholdstjenester for private, er det bedrifter, industri og det offentlige som utgjør majoriteten av våre kunder, påpeker Kjetil Bingen.

Anker Renhold regnes for å være en

veletablert og seriøs aktør innenfor bransjen. De er raskt på plass når behov oppstår.

– Vi er et offentlig godkjent renholdsfirma. Det faktum at vi også utfører arbeid for flere anerkjente entreprenører, er et resultat av vår visjon om å levere kvalitet i alle ledd, forklarer Bingen.

Ulike avtaler

Anker Renhold er mer enn bare det man forbinder med daglig renhold, hovedrengjøring og vask av vinduer, fasader, lager og kontorlokaler.

– Vi rådgir også kundene med å ta vare på sine bygg på best mulig måte. Et eksempel er at vi kan tilby utleie av rett type matteløsning, for det behov kunden har. Her er det penger å spare på å ta vare på sitt næringsbygg, mener Bingen.

Anker Renhold tilbyr også papiravtale og lagerstyring av tørkepapir, toalettpapir, såpe og annet, som gjør at du kan få en helhetlig avtale på renhold og rekvisita.

Har et miljøfokus

– Som renholdsfirma har vi mottatt flere miljøutmerkelser, deriblant Miljøfyrtårn-sertifisering, Svanemerket og status som kontrollmedlem i Grønt Punkt. Vi ønsker å bidra til det grønne skiftet som best vi kan. At Anker Renhold er en Svanemerket rengjøringstjeneste betyr at renholdet utføres ved bruke en høy andel av miljømerkede rengjøringsmidler. Forbruk av unødvendige kjemikalier minimeres, sier Bingen.

– Vi har medarbeidere som er opplært innen både miljø og rengjøringsmetode. Anker Renhold har også kvalitetssystem for å sikre høy rengjøringskvalitet. Gjennom prosedyrer for innkjøp forankrer vi miljø og bærekraft i alle ledd av driften og setter krav til våre leverandører, slår han fast.

Tar sosialt ansvar – Vårt fokus på kvalitet gjelder også for arbeidshverdagen til våre ansatte. I Anker Renhold har vi et stort sosialt engasjement, og vi jobber blant annet med å styrke norskkunnskapene til de av våre ansatte som trenger det. Dette betyr at det blir enklere for dem å utføre jobben, og det bidrar også til meningsfull integrering, avslutter Kjetil Bingen.

Anker Renhold AS

Vaterland 28

1630 Gamle Fredrikstad

23 14 16 80

www.anker-renhold.no

Kjetil Bingen hos Anker Renhold på Vaterland. Nylig fornyet de en avtale med en næringslivskunde som allerede har vart 32 år. Det borger for kvalitet på renholdet.

Lot serverne bli igjen i fortiden

Da Scanship flyttet til det nye Vow-bygget i Tønsberg, flyttet de også all lagring til skyløsninger.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Nå legger vi alt i skya, smiler IT- og digitaliseringsansvarlig Erik Bjerkseth-Westbye i Vow ASA.

Sammen med kollegene flyttet han nylig inn i det splitter nye bygget i Nedre Langgate 19 i Tønsberg.

IT-løsningene er det Advania som står for, med Viken Fibers lynraske internettoppkobling som grunnlag.

– Du kan ha det nyeste og flotteste utstyret, men det hjelper ingenting hvis ikke det grunnleggende er på plass: Nettverk og lagringsløsninger, sier key account manager Nils Petter Berg i Advania.

Et fungerende nettverk har alt å si for hvordan enhver bedrift leverer.

– Gode lagringsløsninger sørger for at virksomhetens data er håndtert på en sikker måte.

Arbeidslivet har forandret seg mye de siste årene. Vow har en ny løsning der ingen har faste kontorer. I stedet bestiller hver ansatt sin arbeidsplass for dagen gjennom en egen app.

– En hybrid arbeidsplass stiller helt nye krav til teknologi og smarte løsninger. Vi leverer IT-løsninger som gjør det mulig for deg å etablere en sømløs og sikker digital arbeidsplass, uavhengig av hvor den enkelte sitter.

Skya er fremtiden

Vow er i forkant av en utvikling som Advania mener er uunngåelig.

– Før eller siden må alle norske virksomheter migrere hele eller deler av sitt IT-miljø til skyen. Det gjør det aktuelt å utarbeide en skystrategi som er tilpasset virksomhetens behov og mål, sier Berg.

Skyløsninger har en rekke fordeler som evnen til å håndtere endringer raskt, forbedret stabilitet, større sikkerhet og enkel tilgang til data uavhengig av PC og lokasjon. I tillegg er det en miljøvennlig løsning som kan bidra til å møte bedriftens bærekraftsmål.

Det kan lønne seg å hyre inn kompetanse som ikke fins i egen bedrift.

– Det er viktig å huske på at når tjenestene er satt opp i skyen, må de også ivaretas.

Det betyr at noen må følge opp kostnader, sikkerhet og drift.

– Da må du enten ha en stor organisasjon internt som kan ivareta dette, eller at du bruker et IT-miljø som kan levere tjenester og kompetanse, sier Berg.

Gode kundeforhold spiller en sentral rolle.

– Det å kunne kontakte én person for alle supporthenvendelser er viktig for meg. Jeg vet alltid hvor jeg skal ringe, sier Bjerkseth-Westbye i Vow.

Hindrer utslipp fra cruiseskip Scanship er en del av Vow ASA som leverer løsninger som renser avløpsvann og omdanner avfall til verdifulle ressurser om bord på cruiseskip.

– Vi genererer ren energi for kunder innen cruise, og et bredt spekter av landbaserte industrier.

– Cruiseskip på alle verdenshavene bruker Scanships teknologi for å behandle avfall og rense avløpsvann.

Scanship har i dag en global markedsandel på over 60 prosent, og har vokst jevnt siden det ble etablert i Tønsberg for 30 år siden.

Et gjennomsnittlig stort cruiseskip produserer omtrent like mye avfall som en mellomstor norsk by. Cruiseskip vil spare driftsutgifter ved bruke av Scanship sine systemer.

Det kommer stadig kritikk mot cruiseskipenes utslipp, særlig når de ligger i havn.

Scanship har løsningen med sine «Waste to Energy carbon capture» -system.

Disse gjør det mulig å omdanne avfallet til ren energi mens skipet ligger til kai. – Pyrolyse er en prosess som foregår tilnærmet uten oksygen. Avfallet omdannes til henholdsvis biokarbon, pyrogass, et kondensat. Biokarbon kan brukes til blant annet jordforbedring, pyrogass til å produsere damp eller elektrisitet, og kondensatet kan omdannes til blant annet biodiesel.

Scanships teknologi er en viktig bidragsyter for å redusere avfall og stoppe forurensning, noe som er påkrevd i en ekte sirkulær økonomi.

Sikkerheten i forsetet

Sikkerhet er viktigere enn noen gang. Det digitale trusselbildet endrer seg stadig. – Derfor må du ha en løpende prosess for å identifisere trusler og arbeide aktivt for å begrense sårbarheter. Risikostyring og redusering av sårbarheter er ikke noe du ordner en gang for

fortiden

alle – det er et kontinuerlig arbeid å jobbe med økt sikkerhet i egen virksomhet.

– I skystrategien bør du definere noen sikkerhetsprinsipper for å være trygg på at dere ivaretar sikkerheten både til virksomheten og andre berørte – nå og over tid.

En sikker sky er nødvendig infrastruktur for å få gjort den egentlige jobben. Advania har støtte fra politisk hold i dette spørsmålet.

– Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) kan skytjenester ofte være bedre enn å utvikle eller vedlikeholde lokale løsninger, sett fra et sikkerhetsperspektiv.

– Men både i og utenfor skyen finnes det sikre så vel som usikre løsninger. Derfor bør hvert enkelt selskap gjøre en risikovurdering, der de er bevisst på hva du skal tjenesteutsette og hvilke risikoer det innebærer.

Åpenhet er en kjerneverdi.

– Vi vil anbefale å bruke åpne standarder og teknologi som støttes på tvers av leverandører. Dette er et viktig prinsipp fordi det hindrer at dere blir avhengige av en bestemt leverandør.

Viken Fiber er markedsledende

Scanships nye hovedkontor ligger nær Tønsberg brygge og torget i den historiske byen. Østlandets ledende selskap for utbygging og drift av fibernett – Viken Fiber – har levert alle tre linjene i bygget.

Viken Fiber leverer daglig bredbåndstjenester til 230.000 kunder i over 50 kommuner i Viken, Oslo, Vestfold og Telemark.

Selskapet har eiere som energikonsernene Å Energi og Lyse. Norsk Bære-

kraftbarometer – en undersøkelse gjennomført av Norstat Norge og Barcode Intelligence i samarbeid med Handelshøyskolen BI – har kåret Lyse til Norges mest bærekraftige strømselskap.

– Dette gjør at vi har veldig mange tjenester i porteføljen. Det skiller oss ut i markedet, sier forhandleransvarlig Chris Joyce i Viken Fiber.

Ett av dem er tjenesten Altibox Bedrift – et av markedets råeste og mest stabile bredbånd for bedrifter. Vi kan tilby overføringskapasitet som passer enten det er en lokal bedrift, en nasjonal bedrift med flere lokalkontor eller til en forhandlerslik vi gjør i vårt samarbeid med Advania, forteller Joyce.

Om Advania Norge

Advania leverer IT-tjenester innenfor sikkerhet, skytjenester, digitalisering, produkt og konsulenttjenester. Selskapet har mer enn 860 ansatte fordelt på 16 kontorer: Oslo (Pilestredet og Bryn), As-

ker, Drammen, Tønsberg, Arendal, Kongsberg, Moss, Skjetten, Bjørkelangen, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Ålesund og Lillehammer. Advania Norge er en del av Advania Gruppen, med kontorer i Sverige, Island, Finland, Danmark og Storbritannia.

Viken Fiber

PB 3628

3007 Drammen

21 45 45 00

www.vikenfiber.no

Fra venstre: Nils Petter Berg i Advania, Erik Bjerkseth-Westbye i Vow ASA, og Chris Joyce i Viken Fiber.

Mange vet for lite om garantiordninger

Store summer kan frigjøres til verdiskapning og drift hvis man kjenner til depositum- og skattetrekksgarantier.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

Alle som leier et lokale, må stille depositum. Det gjelder uansett om du skal leie en liten leilighet, eller store næringslokaler.

– Problemet er at leietager binder opp et større beløp på sperret konto til lav rente. Det mange ikke er klar over, er at det fins depositumsgarantier, sier daglig leder Håvard Hellum i Matrix Insurance.

Arbeidende kapital er et moteord. Kapital som står på depositumkonto til lav rente jobber ikke, i alle fall ikke for noen andre enn banken.

– Da er det langt å foretrekke å betale noen tusenlapper i året for en depositumsgaranti som gjør at forsikringsselskapet betaler ut depositumet hvis det skulle bli nødvendig.

Dette gjør at bedriftene kan bruke kapitalen til verdiskapning og drift.

– For de aller fleste er seks måneder husleie — kanskje flere hundre tusen kro-

ner — ganske mye penger å binde opp på en konto.

Overraskende lite kjent Hellum er overrasket over hvor lite kjent muligheten til å forsikre seg mot en depositumssmell er.

– 9 av 10 bedrifter vet ikke at depositumsgaranti finnes. Jeg snakket nylig med en næringsmegler som ikke visste hva det var. Fra vårt perspektiv burde det vært en naturlig del av prosessen, sier Hellum, som understreker at det fins noen grenser.

– Det er ikke slik at vi ønsker alle velkommen. Vi er ikke et forsikringsselskap, men en forsikringsformidler som representerer ulike norske og utenlandske selskaper.

Hvis risikoen for at depositumet må løses ut blir for stor, trekker forsikringsselskapene seg unna.

– Hvis forteller meg at du vil leie store lokaler for å begynne med kinesiskundervisning på Ski Storsenter, da blir jeg skeptisk, smiler Hellum.

– Da går det fort to uker, og så oppdager du at ingen på Ski ville lære kinesisk.

Selv om menneskene på Ski er mer glad i klementin enn mandarin, er de fleste bedrifter solide betalere.

– Jeg ville tro at de fleste bedriftene som er omtalt i dette næringslivsmaga-

sinet leier lokaler, men at de ikke vet om depositumsgaranti.

Skattetrekksgaranti er ukjent Én ting er manglende kunnskap om depositumsgarantien. Enda verre stilt er det med skattetrekksgaranti – en ordning som gjør at bedrifter slipper å sette av store summer til skatt hver måned.

– Dette er det elleve av ti som ikke vet om, spøker Hellum med en referanse til humortrioens KLMs karakteristiske overdrivelser.

Skattepengene blir som regel stående på konto til liten nytte.

– Alle vet at reglene sier at du er pliktig til å ha en slik konto, men det står også at du i stedet kan ha en skattetrekksgaranti. Det er viktig å huske på.

Mange binder opp store summer til depositum og skatt til ingen nytte, mener Klaus Bjerke, Rune Engeseth og Håvard Hellum i Matrix Insurance.

Miljødokumentasjon må bli automatisk og digital

Alle selskaper som produserer noe må kunne dokumentere klimaavtrykket sitt. I 2023 bør det helst skje automatisk og digitalt.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Tiden for å å bruke miljødokumentasjon kun på PDF er forbi. I dag skal alt være digitalt og automatisert, sier Håkon Hauan

Han står i spissen for EPD-Norge som har ansvar for Environmental Product Declaration, miljødeklarasjoner, for produkter og virksomheter i Norge.

– En virksomhet kan ikke lenger bare påstå at noe er bærekraftig, de må kunne dokumentere det.

En EPD gir informasjon om en vare gjennom hele livsløpet – fra råvare, til produksjon, fra lager til transport, til salg, installasjon, bruk og eventuell retur – og forteller nøyaktig hvilke utslipp som er knyttet til hvert enkelt ledd.

– Vi er i EPD Norge er verdensledende på å tilby digitale, automatiserte løsninger. Mer enn 2.000 EPD-er fra over 250 bedrifter er nå publisert og fritt tilgjengelig hos oss.

Fra lineær til sirkulær økonomi Menneskeheten har brukt tusenvis av år på å perfeksjonere en lineærøkonomi med stadig høyere forbruk.

– Det er vi i ferd med å endre ved overgang til sirkulærøkonomien. For å få til det må miljødokumentasjon være en integrert del av strategien i hele selskapet, helst solid fundamentert i toppledelsen, forteller Hauan.

Kravet til EPD gjelder norske virksomheter i Norge, norske selskaper i utlandet, og utenlandske bedrifter som skal gjøre forretninger i Norge.

– Vi har basen vår hos NHO i Norge, men jobber stadig mer med globale selskaper, og opp mot EU-regelverkene.

Verifisert, troverdig informasjon

1. januar trådte EUs klassifiseringssystem som bestemmer hvilke økonomiske aktiviteter innenfor ulike sektorer som kan defineres som bærekraftige for investeringsformål — den såkalte taksonomien — i kraft.

– Vi ser nå en enorm etterspørsel og behov for troverdig miljødokumentasjon.

Det gjennomsyrer allerede samfunnet.

– EPD er nå et viktig kriterium i offentlige anskaffelser. Et selskap som ikke har det på plass, kommer ikke engang til startstreken i anbudsprosessen.

Vi leser stadig at samfunnet skal halvere utslippet av CO2 innen 2030. Men hvordan?

Hauan er sikker på at han har svaret.

– EPD er det riktige verktøyet. Vi spiller en viktig rolle ved å tilby et system som gir troverdig tredjeparts verifisert dokumentasjon.

Livssyklusanalyse

Produsenten har i dag ansvar for veien produktet tar gjennom hele verdikjeden.

– Det gjelder også etter at det er solgt videre eller skrotet. Vi jobber med hvordan produktet kommer tilbake til verdikjeden gjennom livssyklusanalyse (LCA).

EPD samarbeider med de fremste forskermiljøene på dette i Norge, og internasjonalt.

– Vi jobber mye med fagkompetansemiljøene innenfor livsløpsanalyse som blant annet Sintef, Norsus, LCA.no og NTNU.

I dag er miljødokumentasjon mer og mer et være eller ikke være i næringslivet.

– I morgen, uten bærekraft strategi og troverdig miljødokumentasjon får du ikke lån, og vil ha problemer med å tiltrekke deg både kunder og ansatte. Hvem vil jobbe for eller med et selskap som ikke har EPD?

EPD-Norge

Næringslivets Hus

Middelthuns gate 27, 0368 Oslo 977 22 020

www.epd-norge.no

– En virksomhet kan ikke lenger bare påstå at noe er bærekraftig, de må kunne dokumentere det, sier Håkon Hauan i EPD Norge.

Trond Johansen gir seg i Frankering & Kopiservice: – Nå blir det trening, reiser og campingliv

12 år gammel fikk Trond Johansen sin første jobb som visergutt i Samvirkelaget på Greåker. Fire år etter fikk han jobb i butikken, og dermed karrieren i gang. Nå gir han seg etter mer enn 50 yrkesaktive år og skal kose seg med mer trening, flere reiser og sol og sommer i campingvogna på Hvaler. Og litt konjakk.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

Selv om Samvirkelaget var en viktig start på voksenlivet, søkte Trond seg raskt over i den bransjen han har vært tro mot i 51 år, nemlig frankering- og kopimaskiner. Da han fikk jobb som servicetekniker i det som da het Alf G. Johnsen med adresse i Sparta Amfi var han på en måte hjemme. Sparta Amfi var nemlig viktig for Trond på flere vis, siden han spilte ishockey i klubben fram til junioralder, da en feilaktig bekhterev-diagnose fikk ham til å legge skøytene på hylla.

Han fikk likevel en lang karriere i ishallen. Den svenske treneren Lasse Beckmann dukket nemlig opp og ville ha Trond som medspiller rundt laget.

– Det endte med at jeg var materialforvalter i 30 sesonger. I den tiden fikk familielivet lide, siden jeg enten var på jobb, i amfien eller på reise til bortekamper. Heldigvis har alle rundt meg på jobben vært interessert i hockey slik at jeg kunne gjøre dette. Ellers hadde det aldri gått, sier Trond.

Han var en del av det laget som ble Norgesmester i ishockey i 1984 og 1989.

Kjøpte Brokroa

Trond er én av de tre gründerne som startet AS Frankering & Kopiservice på midten av 1990-tallet. Hans kompetanse fra jobben hos Alf G. Johnsen, som de ansatte selv tok over da bedriften la ned i 1986, passet godt sammen med de to medsammensvorne Dag Christoffersen og Terje Sognlien som hadde startet bedrif-

ten Kopiservice i 1987. Underveis hadde Trond rukket med å fullføre både datidens realskole og handelsskole for å styrke sin egen kunnskapsbase og var én av eierne av det som nå het TKØ AS.

– Vi samarbeidet mye med Dag og Terje på kopisiden, mens vi tok over et selskap som het Frankeringsservice i Oslo. Etter hvert begynte Dag og jeg å prate om en sammenslåing. I midten av 1990-tallet gjorde vi alvor av det og etablerte As Frankering & Kopiservice i det gamle forretningsbygget til Brennes Auto i Sarpsborg. I 2001 valgte vi å kjøpe den gamle Brokroa ved E6, som er vårt tilholdssted den dag i dag. Da vi overtok, var lokalene ganske slitte og bar preg av at det hadde vært restaurant i første og forsamlingslokale i annen etasje. Det var mye å ta tak i, for å si det sånn.

Formann i festkomiteen

Trond, Dag og Terje gikk likevel løs på inventaret og rev ut alt gammelt. I nærmere et halvt år pusset de opp lokalene selv og flyttet deretter inn i et moderne næringsbygg.

– Det fine er at det har gått bra med samarbeidet vårt i alle de årene vi har drevet sammen, sier Trond.

– Vi har vært flinke til å si det vi mener, men også respektere det andre mener. Her har det vært diskusjoner, men aldri krangling, fortsetter han.

Trond er også kjent som en rastløs og jovial fyr med en spøk på lur og har hatt

hånd om alle firmafestene opp gjennom årene. Det har vært populært.

– Vi skal ikke referere så mye fra dem, ler Trond, som allerede er tilbudt fortsatt formannskap i festkomiteen etter at han har gått av.

Det sier jo litt om kvaliteten.

– Ja, jeg skal nok få tida til å gå, ler Trond.

Tar vel en kopp kaffe

Før han går av har Trond solgt seg helt ut

av suksessbedriften han var med å starte for snart 30 år siden. Nå er nye krefter på vei inn, og selv om det er vemodig, velger Trond å se fremover. Han har mer enn nok av hobbyer og interesser. Fortsatt er han til stede i Sparta Amfi når hjemmelaget spiller, og nå er han også tilbudt en plass i U20.

– Jeg sa nei først, men fikk senere vite at dette ikke hadde noe med ungdomslaget å gjøre. U20 står for Utbetaling den 20. og henspeiler på at det er en gruppe

pensjonister som jobber frivillig for klubben. Det høres morsommere ut. I tillegg er jeg medlem i konjakklubben Bache-Gabrielsen i Fredrikstad, og der har det vært artig å diskutere fotball de siste åra, ler Trond. Han har ikke tenkt at det skal være noen form for markering da han gir seg.

– Nei, vi tar vel en kopp kaffe før jeg går hjem. De selger jo så flotte kaffemaskiner her!

Trond Johansen er en av tre pilarer i AS Frankering og Kopiservice. Nå har han solgt seg ut og går av med pensjon etter mer enn 50 yrkesaktive år.

AS Frankering & Kopiservice

Klokkergården

Skjoldens vei 9, 1711 Sarpsborg

69 97 22 00

www.frankkopi.no

Aron har kaffen du vil elske!

– Jeg hadde aldri solgt

kaffemaskiner og var ikke spesielt glad i kaffe heller. Men da jeg smakte den helt spesielle kvaliteten fra disse maskinene var jeg solgt. Nå drikker jeg flere kopper om dagen, sier Aron Skogheim hos Frankering & Kopiservice i Sarpsborg.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

Kaffe med baristakvalitet på jobben er ikke lenger bare en drøm. Frankering & Kopiservice leverer kaffemaskiner i ulike størrelser, men med samme høye kvalitet. Endelig får du en østfoldbasert leverandør som vet hva service betyr.

Teknisk avansert

– Endelig har markedet fått øynene opp for våre kaffeløsninger. Vi har både kompaktmaskiner for små og mellomstore bedrifter og store, avanserte maskiner for de med større behov. Felles for alle er den enestående kvaliteten. Man trenger ikke bekymre seg for at kaffesmaken skulle

bli dårligere med årene. Innmaten i våre maskiner er så teknisk avanserte og solide at kaffen smaker det samme etter flere år, sier Aron. Han legger til at kaffen de leverer også er i en egen klasse.

250 kopper i timen

Kaffen er hentet fra Bergstrands Kafferosteri i Gøteborg, noe som garanterer en kopp kaffe som vil imponere både ansatte og gjester. Maskinene blir levert som instant-løsninger, for de som trenger mange kopper raskt, og med ferske bønner og kvern for de som ønsker høyeste baristakvalitet. Maskinene produserer vanlig svart kaffe, cappuccino, espresso eller latte, i tillegg til andre kaffeprodukter og sjokoladevarianter, om man ønsker det. Instant-maskinene kan levere ca. 250 kopper i timen, mens «fresh bean brew»-maskinene leverer rundt halvparten.

Fra snekker til selger

– Vi har levert mange mindre maskiner i fjor høst og i vinter. Mange bedrifter ser etter måter å redusere kostnader på, og med våre maskiner kan alle få en god kopp kaffe til en rimelig pris, selv om det bare er et par ansatte. Kaffemaskinen er helt avgjørende for at en god kaffe skal smake godt også når den kommer ut i koppen. Derfor får du sveitsisk toppkva-

litet på bryggeren som sitter montert i alle maskiner Frankering & Kopiservice leverer fra importøren Oslo Kaffe. Bedrifter som ønsker å tilby kunder eller andre kaffe i toppklassen kan ha betalingsløsning på kaffemaskinen, ta en for kundene hyggelig pris og likevel tjene penger, sier Aron Skogheim.

Han omskolerte seg fra snekker til selger i fjor og stortrives ute hos kundene.

– Nå kan jeg ikke tenke meg en annen jobb. Jeg trives med å kunne tilby gode produkter og tjenester til hyggelige kunder, spesielt når jeg kan forbedre hverdagen eller gjøre den mer kostnadseffektiv. Frankering & Kopiservice er jo kjent for god service, og det skal jeg videreutvikle, sier Aron.

AS Frankering & Kopiservice

Skjoldensvei 9

1711 Sarpsborg

69 97 22 00

www.frankkopi.no

Selger Aron Skogheim hos Frankering & Kopiservice tror østfoldbedrifter vil nikke anerkjennende til kaffekvaliteten fra deres maskiner.

Ren Service har store vekstambisjoner i Østfold: Tilbyr vaktmestertjenester og renhold

– Å ha det rent og ryddig på arbeidsplassen skaper økt trivsel, mer effektivitet, bedre helse og mindre fravær. Det er en svært lønnsom investering, fastslår salgs- og markedssjef Stig Nicolaysen i Ren Service

AS.

Tekst og foto: Tom Helgesen

Ren Service har 25 års fartstid som totalleverandør av servicetjenester innen renhold, eiendomsservice og fasade, med både private, næringsdrivende og borettslag på kundelisten. Som et ledd i økt satsing i Østfold, har det Oslo-baserte selskapet åpnet avdelingskontor i Hafslund Kunnskapspark i Sarpsborg – ledet av sarpingen Stig Nicolaysen.

– Å være tett på markedet, er en viktig del av vår strategi. Derfor vil avdelingskontoret med lokal ledelse gjøre det enklere å følge opp våre kunder i Østfold, samt banke på nye dører.

– I tillegg vil kontoret gjøre det enkelt å ha møter og oppfølgingssamtaler med de ansatte, legger han til.

Bredt tjenestespekter

Ren Service tilbyr et bredt tjenestespekter innen renhold, som favner daglig rengjøring, hovedrengjøring, trappevask, graffitifjerning, garasjevask, boning og tepperens, vindusvask, takvask, desinfisering, matteservice etc.

– Vi sørger for å levere akkurat det renholdet kunden har behov for, det være seg et enkeltoppdrag eller på en langsiktig avtale, påpeker Nicolaysen.

Kartlegge behov og forventning

Når kunden ønsker et tilbud, drar han og en fra driftsavdelingen ut på befaring for å kartlegge behov og forventninger – samt være en god rådgiver.

– Det er viktig å kunne bistå kunden i å velge de optimale løsningene for å kunne ha et stabilt trivelig og rent arbeidsmiljø. Er det avtalt vask hver fredag i et lokale med mye trafikk ut og inn, kan man ikke forente at det skal være rent i lokalene tors-

dag ettermiddag, sier avdelingsansvarlig May-Grethe Flateby som et eksempel.

Selskapet tilbyr også en rekke typiske vaktmestertjenester, eksempelvis snømåking, fjerning av istapper, avfallshåndtering, teknisk drift og vedlikehold.

Store vekstambisjoner

Ren Service har rundt 350 ansatte totalt, mens Østfold-avdelingen teller rundt 30 navn på lønningslisten – de fleste innen renhold. Nicolaysen legger ikke skjul på at de har sterke vekstambisjoner i tiden framover.

– De aller fleste bedrifter av en viss størrelse har i dag en renholdspartner, så vi må inn og konkurrere for å kunne ta ytterligere markedsandeler. Det skal vi gjøre ved å formidle vår kompetanse og vår seriøse måte å drifte selskapet på - samt hvordan vi ivaretar våre ansatte. I tillegg har vi mange gode referanser i form av store bedrifter som har vært med oss i mange år. Vi er veldig giret på å vise at vi er tilliten verdig.

Miljøfyrtårn

Han er smertelig klar over at det er mange små aktører – gjerne personlige foretak –som tilbyr tjenester i det samme markedet. Men han håper og tror bedrifter flest er bevisste på kvalitet, seriøsitet og miljø framfor kun pris når de skal kjøpe sine tjenester innen renhold og vaktmesteroppgaver.

– Ren Service er miljøfyrtårn, bruker miljøvennlige produkter, har ISO-sertifiseringer og har intern skolering av alle renholdere. I tillegg leier vi inn ressurser for de av våre ansatte som ønsker å ta fagbrev. Det er våre ansatte som er vår største suksessfaktor, derfor er det en selvfølge å satse på dem.

Selv om det er mange som går på deltidsstillinger, er ambisjonen alltid å tilby fulle stillinger for de som ønsker det. Derfor vil en vekst i Østfold trygge arbeidsplassene ytterligere.

– ... og vi er alltid på jakt etter flere renholdere for å være godt rigget for fremtiden, så det er bare å ta kontakt for de som er interessert i å bli med på laget!

Ren Service AS, avd. Østfold

Salgs- og markedssjef Stig Nicolaysen, teamleder Julita Ziemecka og avdelingsansvarlig Østfold May-Grethe Flateby styrer Ren Services Østfold-avdeling, og har klare vekstambisjoner. – Vårt største salgsargument er summen av alt vi står for; både fagkompetanse, seriøsitet og oppfølging av våre kunder, sier de.

– Vi må alle gjenvinne det som kan brukes om igjen, særlig gjelder dette virksomheter som bruker store mengder metall og farlig avfall, sier Mads Borgen ved Stena Recycling

Skåner naturen for skadelige

Gjenvinning av ett tonn stål gjør at hele 1,4 tonn jernmalm, nesten ett tonn kull, og 300 kilo kalkstein kan forbli der det har ligget i naturen i uminnelige tider.

Tekst: Morten Smedsrud

Visste du at 70 prosent av alt stålet som noen gang er laget, fortsatt er i bruk? Og at det samme tallet for aluminium er hele 75 prosent?

Mye av årsaken finner vi på Stena Recyclings anlegg på Frogner. Gjenvinningsbedriften får hver dag inn tonnevis med avfall.

Det vil si, det de fleste av oss ser på som avfall. For Stena Recycling er det en verdifull ressurs både for økonomien, men særlig for klima og miljø.

– Vi skåner naturen for utvinning av jomfruelige råvarer, forteller en fornøyd prosjektleder for jern og metall, Mads

Borgen, ved gjenvinningsbedriften.Vi vet at enkelte råvarer kommer tilbake i forringet kvalitet fra gjenvinning. Det gjelder ikke metall.

– Metallets kvalitet blir ikke redusert i gjenvinningsprosessen, men kan brukes uendelig mange ganger og er derfor en viktig ressurs, forteller Mads Borgen.

Det monner. I Norge kildesorterer vi nok metallemballasje til å lage 300 000 sykler årlig. En, eneste gjenvunnet boks med makrell i tomat sparer CO2 tilsvarende halvannen kilometer bilkjøring.

Tar imot alt av metall Stena Recycling på Romerike spiller en viktig rolle i utviklingen av gjenbrukssamfunnet. Selskapet legger til rette for gjenvinning av jern, aluminium, kobber og en rekke andre metaller. Slik unngår man å tømme naturen for råstoffer som følge av gruvevirksomhet og raffinering.

– For eksempel fører gjenvinning av ett tonn stål til at hele 1,4 tonn jernmalm, nesten ett tonn kull, og 300 kilo kalkstein rolig kan forbli der det har ligget i naturen i uminnelige tider.

Bruk av skrapstål istedenfor nye råvarer

reduserer CO2-utslippet med 58 prosent.

– Å bruke gjenvunnet stål til å lage nytt stål reduserer luftforurensningen med 86 prosent, vannforbruket med 40 prosent og vannforurensningen med 76 prosent.

Stor miljøgevinst på aluminium

Framstilling av aluminium er en av norsk næringslivs store suksesshistorier. Men nytt aluminium er svært energikrevende og derfor dyrt i en tid der vi alle ser at strømregninga vokser.

– Vi sparer 95 prosent av energien sammenlignet med å fremstille aluminium av ny malm. Det er derfor helt essensielt å gjenbruke jern og metaller. På den måten sparer vi både energi og jordens ressurser, sier Mads Borgen.

Stenas ansatte sorterer nidtid de ulike kvalitetene av aluminium, kobber og stål. Dette presses sammen til kuber, som deretter smeltes til gjenbruk.

– Mye at metallet vi omgir oss med til daglig kan nylig ha vært en kube på Stena Recyclings gjenvinningsanlegg på Frogner.

I aluminiumens tilfelle har det da vært en tur innom Stenas anlegg i Älmhult i

inngrep

Sverige, før det selges til kunder som foredler det til ulike typer produkter.

– Vi må alle gjenvinne det som kan brukes om igjen, særlig gjelder dette virksomheter som bruker store mengder metall og farlig avfall.

I dag gjenvinner vi 75 prosent av all metallemballasje. 39 prosent av dette kommer fra kildesortering, viser en rapport fra Avfall Norge.

– Dette er sirkulær økonomi i praksis.

Ny forskrift fra nyåret

Det tas stadig nye skritt mot fornybarsamfunnet. Fra 1. januar i år trådte nye regler om kildesortering av avfall i kraft. Målet er å sikre at vi alle kildesorterer og materialgjenvinner mer av avfallet vårt.

– Det nye er at fra i år skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette.

Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk.

Avfallsforskriften pålegger alle bedrifter med mer en ett kilo farlig avfall å levere

dette inn til et godkjent mottak minst en gang per år.

– I dag har de fleste store virksomheter sine egne beholdere eller containere til håndtering av glass- og metallemballasje.

Betaler for det de tar imot Stena tar imot nærmere 20.000 tonn jern og andre metaller i året. Produkter fra annet gjenvunnet metall gjør jobben med å foredle det.

– Vi bruker både magneter og kraftige metallsakser. Disse klipper opp alt fra mindre enheter til tunge jernbanesviller og stålbjelker.

Alt dette sendes til smelteverket Celsa i Mo i Rana. For å at det skal smeltes om må

– Smelteovnen har ikke uendelig format, så vi kutter det opp til halvannen meters enheter.

Gjenvinningsbedriften går i tett dialog med kundene om hvordan akkurat deres bedrift kan resirkulere på best mulig måte.

Gevinsten på klimagassutslipp er uvurderlig. For eksempel kan man lage 20 aluminiumsbokser til drikkevarer av resir-

kulert materiale med det samme energien som kreves for å lage én ny.

De som leverer mest er entreprenører, jernbanesektoren og industrien på Østlandet. Det er ikke bare miljøet og gjenvinningsbedriften dette lønner seg for. De som leverer får også betalt.

– Det er mange som ikke har fått med seg at vi betaler for metallene vi får inn, forteller Borgen.

Ø.M. Fjeld på Romerike rundet én milliard – Nå forsterker vi ytterligere på

Ø.M. Fjelds regionkontor på Romerike knocket en milliard i omsetning med god margin i 2022. – En viktig milepæl for oss, som viser at vi jobber godt i alle ledd, sier daglig leder Ole Johan Krog.

Tekst og foto: Tom Helgesen

Nå gjør selskapet flere grep for å ruste seg ytterligere for framtiden.

Ø.M. Fjeld er en ledende byggentreprenør og eiendomsutvikler på Østlandet, med nær 75 års fartstid i markedet. Selskapet betjener både private og offentlige oppdragsgivere i sitt geografiske nedslagsfelt, og utvikler også leilighetsprosjekter i egen regi.

Hovedkontoret har hele tiden ligget på

Kongsvinger, mens avdelingen på Jessheim ble etablert på begynnelsen av 1990-tallet. Siden har de vært en naturlig del av den rivende utviklingen som har preget Romerike, med en rekke store prosjekter på referanselisten.

Da Ole Johan Krog overtok som daglig leder på regionskontoret for Romerike i 2014, lå omsetningen på 344 millioner kroner. Omsetningstallene for 2022 er ikke helt klare når dette skrives, men Krog kan fortelle at de ender på rundt 1,1 milliarder kroner.

En krevende tid

Krog legger samtidig ikke skjul på at det har vært krevende å manøvrer skuta gjennom koronapandemi, leveringsutfordringer og sterke kostnadsøkninger, og berømmer sine ansatte for at selskapet har kommet seg trygt gjennom alle hindringer.

– Pandemien gikk egentlig bedre enn vi fryktet. Mange prosjekter var i gang, og som vi fullførte takket være gode smittevernsrutiner. Det var først da Russland

gikk til krig mot Ukraina at de store utslagene kom i form av knapphet på materialer, lange leveringstider og ikke minst priser som gikk rett til himmels. Heldigvis så vi tidlig hvilke problemer som tårnet seg opp, slik at vi var tidig ute med å bestille materialer til byggeprosjektene og finne alternative leverandører. Videre har vi hatt med oss både seriøse og solide underentreprenører.

De skyhøye kostnadshoppene har imidlertid ført til at mange påtenkte byggeprosjekter er blitt satt på vent, spesielt private leilighetsprosjekter. Det er den største trusselen for bransjen nå, sier han.

Satsing på ROT-markedet Som en konsekvens av færre store leilighetsprosjekter og mindre byggeaktivitet, går Romerike-entreprenøren nå tungt inn i rehabiliteringsmarkedet. Selskapet har hentet inn Terje Dysvik til å lede satsingen. Han har solid erfaring med slike prosjekter. I tillegg er en byggeleder og en arbeidsformann nå ansatt for å følge opp disse prosjektene.

Daglig leder Ole Johan Krog gleder seg over rekordomsetning og tar med stor aktivitet inn i 2023. Ett av flere pågående prosjekter, er saga Terrasse trinn 4 med 180 leiligheter.

omsetning med god margin i 2022: på flere områder!

– Vi har lenge hatt store rehabiliteringsprosjekter på Gardermoen Lufthavn, så vi besitter god kompetanse på området i staben fra tidligere. Men nå spisser vi satsingen ytterligere, da vi ser at dette er et viktig marked i en tid med stadig større fokus på miljø og gjenbruk, forteller Krog.

Dysvik og Ø.M. Fjeld på Romerike er godt i gang med prosjekter, med Volla skole i Lillestrøm, Lørenskog rådhus og Coca Colas produksjonsanlegg på Robsrud som de største. I løpet av et halvt år, har de signert kontrakter for 250 millioner kroner.

– En av våre styrker, er at vi er fleksible og kan være behjelpelige med å finne de mest optimale og bærekraftige løsningene gjennom hele prosjektet, både bygningsmessig og driftsmessig. Det betinger imidlertid at vi kommer tidlig inn i et prosjekt.

– Vi er gode på å innrette oss slik at vi påvirker driften minst mulig, sier han - og viser til arbeidene på Coca Cola-anlegget der de måtte grave seg to meter ned midt i lokalene for å bytte bunnledning, innen de støpte nytt golv og la på fliser.

Arbeidene forgikk to meter fra produksjonslinjen av brus. Løsningen var å bygge et telt over anleggsområdet, slik at det ikke fikk konsekvenser for produksjonen.

Også på oppdraget med Lørenskog rådhus fikk de vist sine evner til å finne løsninger, særlig da 2. etasje skulle være operativt samtidig som de øvrige etasjene ble totalrenovert. Videre er vi i gang med et mulighetsstudie for oppgradering og gjenbruk av deler av det gamle møblementet, samt skaffe "nytt" på bruktmarkedet.

Ny selskapsstruktur

I tillegg til ROT-satsingen, har Ø.M. Fjeld fått ny selskapsstruktur. Tidligere var det ett morselskap, tre regionskontorer og tre datterselskaper. Nå er det et nytt morselskap med sju regionale driftsselskaper som til sammen dekker hele Østlandet.

Den største endringen for avdelingen på Romerike, er at den nå er slått sammen med Kongsvinger og blitt eget AS; til ØMF Romerike Kongsvinger AS. Det tilfører ressurser og gir økt spillerom begge veier, påpeker Krog.

– Vi trekker ut det beste av erfaringer og kompetanse på Romerike og det beste fra Kongsvinger og danner en enda sterkere enhet. Målet er at vi sammen skal få til enda mer i markedet. Avdelingen på Kongsvinger besitter spisskompetanse på områder som vi nå kan

benytte, for eksempel innen limtre og massivtre.

At Kongsvinger-avdelingen har vært totalentreprenør på prosjekter som massivtrebygget Kongsvinger ungdomsskole og møbelprodusent Vestres fabrikk «The Plus», taler for seg. Sistnevnte er Nordens første industribygg som oppnådde den høyeste miljøklassifisering BREEAM Outstanding, blant annet ved bruk av massivtre og utslippsfri byggeplass.

– Den kompetansen og erfaringen kan også benyttes i våre prosjekter på Romerike.

Stor oppdragsmengde

Med Kongsvinger på laget, har Krog nå 76 funksjonærer og 80 tømrere og betongarbeidere under sin ledelse, og har stor tro på høy aktivitet også de kommende årene.

I tillegg til god ordrereserve på det åpne markedet inneværende år, er de alltid på jakt etter gode prosjekter i egen regi. Et av de neste, store feltutbyggingene, er Gartnerløkka på Jessheim, hvor det skal bygges ca. 500 leiligheter.

– Reguleringsplanen er klar. Her deltar

vi i tidligfase sammen med byggherre. Nå gjenstår det kun noen avklaringer rundt byggetekniske løsninger, innen salget av leiligheter starter til høsten. Om alt går etter planen setter vi i gang med første byggetrinn høsten 2024.

– Vi er mer offensive og fremtidsrettede enn noen gang, og gleder oss til være med og utvikle regionen ytterligere! avslutter Krog.

Terje Dysvik er ansatt for å lede Ø.M. Fjelds satsing på ROT-markedet på Romerike. - I tillegg er flere ansettelser på gang, som skal gjøre Ø.M. Fjeld på Romerike til en foretrukket aktør også innen rehabiliteringer, sier daglig leder Ole Johan Krog.

ØMF

Hydroclean fjerner oljetanken din

Visste du at det er du som boligeier som kan holdes ansvarlig dersom oljerester lekker ut fra den nedgravde oljetanken din?

Tekst og foto: Tom Arild Olsen

TØMMER OG FJERNER. Hydroclean tar seg av den gamle oljetanken din, sier Ole Jacob Ulleland (t.v) og daglig leder Geir Even Elgaaen.

Vil ha forebygging av tette rør på agendaen

Borettslag kan spare store summer på regelmessig spyling av avløpsrørene sine. Spyling av avløpsnett er bare en av mange tjenester Hydroclean kan bistå med.

– De siste årene har bevisstheten på forebygging av avløpsproblemer økt, men fremdeles er det mange eldre borettslag som må erfare tette rør eller enda verre – kloakk som strømmer ut i kjellerrom. Det er en erfaring man bare gjør èn gang, sier Ole Jacob Ulleland.

Etter at det ble forbudt å bruke fossil fyringsolje og parafin til oppvarming sitter mange bygningseiere igjen med nedgravde oljetanker som ikke lenger er i bruk. For å unngå forurensning fra oljerester er eierne pålagt å fjerne dem fysisk, en operasjon som Hydroclean i Moss etter hvert har fått stor erfaring med å gjennomføre.

– Vi graver frem tanken, suger opp det som måtte være av oljerester og sørger for at tanken renses før den kjøres til godkjent deponi. Det er som regel en enkel og rask operasjon, som vi utfører til svært konkurransedyktige priser, sier daglig leder Geir Even Elgaaen.

Ansvar

Bakgrunnen for forbudet mot å fyre med mineralolje er et resultat av behovet for å redusere klimagassutslippene. Det

Dyrt å spare Enkelte ganger kan man høre det «klukker» i rørene som et forvarsel på at det er på tide å spyle, men det er ofte dette uteblir og når røret først er tett blir det som regel betydelig dyrere for kunden om man ikke er føre var, sier Ulleland. – Det er typisk at slike ting inntreffer på helg eller natt og da blir det dyrt. Selvsagt kaster vi oss rundt når kunden trenger det, men vi kan ikke understreke nok hvor mye smartere det er å forebygge enn å reparere. Jeg er overbevist om at et regelmessig vedlikehold vil lønne seg over tid, sier han.

Planlegging

FOKUS PÅ FOREBYGGING. Å vente til feil oppstår kan fort bli dyrere enn å gjennomføre regelmessig vedlikehold, sier Ole Jacob Ulleland.

God forebygging handler om god planlegging. Selv om stadig flere borettslag bestiller forebyggende spyling av rør, er det mange som har en vei å gå, sier Ulleland.

– Det er først og fremst eldre borettslag som bør sette forebyggende spyling på dagsorden. Er bygningsmassen eldre enn ti år bør man lage en plan for regelmessig vedlikehold av avløpsrørene. Erfaringen min er at bevisstheten rundt forebyggende spyling øker med alderen på borettslaget. Er du styremedlem i et borettslag med eldre bygningsmasse er det bare å ta kontakt, avslutter Ulleland.

er kommunene som har ansvar for å håndheve forbudet, mens det er eieren av fyringsanlegget som er ansvarlig for å etterkomme det. I enkelte tilfeller kan kommunen godkjenne at tanken «blindes», sier Elgaaen

Enkelte ganger er det rett og slett for vanskelig å fjerne tanken. Noen tanker ligger slik til at vi ikke kommer til med utstyret vårt. Da kan det søkes om å koble den ut og samtidig sette den ut av drift som oljetank. Det gjør vi ved å fylle den opp med pukk etter at den er tømt og renset for gamle oljerester, sier Elgaaen, som forteller at ansvaret for fremtidig forurensning fra nedgravde oljetanker er lett å plassere.

– Forurensningsloven er krystallklar. Det er eieren av tanken som har ansvaret. Derfor råder vi alle som fortsatt har en slik tank i hagen om å få den fjernet så raskt som mulig, sier Elgaaen.

Alternativer

Forbudet mot bruk av mineralolje er ikke et forbud mot å bruke den gamle oljetanken til fyring med andre alternativer – for eksempel bioolje. Det er imidlertid ikke bare å fylle opp tanken med bioolje etter

at den har vært brukt til «vanlig» olje, sier Elgaaen.

– Selv om tanken skal brukes videre må den tømmes og renses først. Det bistår vi også med, sier Elgaaen og legger til at Hydroclean også påtar seg andre arbeider som krever graving.

– Vi har et godt samarbeid med dyktige rørleggere, så ønsker noen at vi for eksempel skal bytte dreneringen deres eller lignende kan vi påta oss dette også, avslutter han.

Hydroclean

Satser videre med spennende prosjekter og planer

LK Teknikk er godt i gang, sikret seg kompetente folk og har allerede landet flere sertifiseringer. Både etterspørselen og bedriften vokser nå videre.

Tekst og foto: Svein Halvorsen

Allerede det første hele driftsåret, i 2022, passerte LK Teknikk 10 millioner kroner i årsomsetning. Både resultatet og soliditeten henger godt med. Nå skal Sarpsborg-bedriften både investere og vokse videre.

– Vi sertifiserte oss etter ISO 3834 og NS EN 1090 i fjor allerede. Det omhandler kvalitetssystem og produksjonskontroll. Det er viktig å dokumentere og sikre kvaliteten på oppdragene, forteller de.

Bedriften eies av Oscar Lunde, Anders Klerud og Jonas Båserud Lunde.

Mellomtittel

LK Teknikk AS er en mekanisk industribedrift som arbeider på tvers av flere

bransjer med bandt annet sveis som nøkkelkompetanse. De ansatte har solid erfaring fra leverandørindustrien rettet mot offshoremarkedet, noe de har tatt med seg videre til oppdrag i flere bransjer. Nøyaktighet og kontroll av kvaliteten står sentralt i bedriften.

Oppdragene er både små og store prosjekter i industri, bygg- og anlegg, vann og avløp/infrastruktur, offentlig virksomhet og energibransjen.

– Det er viktig å spre oppdragene i ulike sektorer og dermed redusere risiko rundt konjunktursvingninger. Vi er stolte over å ha fått innpass i flere spennende prosjekter i flere bransjer hvor kundene har hatt tiltro til oss noe som vi etterstreber å opprettholde. Satsning mot Vannkraftnæringen. Nå jobber vi med montasje av rørgater hos Sarpsfoss Limited. Og vi håper på at denne bransjen kan gi flere spennende prosjekter og oppdrag i fremtiden.

Skal ansette flere

Målet til LK Teknikk er å levere kvalitet gjennom hele fasen i prosjektet. Dessuten vil man vokse videre på kunnskap og kvalitet.

LK Teknikk sysselsetter snart ti personer. I mars for ett år siden var tre ansatte

ute på ulike prosjekter. Nå har man fem ansatt i fast stilling, pluss lærling og noen innleide. 1. mai kommer ytterligere en ny, og bedriften annonserer og leter etter enda flere.

– Etterspørselen har vært stor i markedet etter vår kompetanse. Vi ønsker å ansette flere fremover.

LK Teknikk vokser og planen er et spesialtilpasset lokale på Kampenes i Sarpsborg, hvor det blir en maskinpark tilpasset vår produksjon og økt leveringsdyktighet ovenfor våre kunder og fremtidige prosjekter.

LK Teknikk AS

Hasle Trafo 35 1734 Hafslundsøy

957 44 472

www.lkteknikk.no

Gutta monterer rørgater. Fra venstre: Anders Klerud, Dennis Andersen, Stian Alexander Eriksen, Øyvind Slettaøien.

Vil ikke være billigst, men best

Er man dyktigst på drift og framdrift, kommer kundene på kjøpet, er filosofien til Indian Bygg.

Tekst: Morten Smedsrud

De har gjort alt av snekkerarbeid i nye Parken Fjellhamar, inkludert innervegger, yttervegger og himlinger.

– Det er ekstra kult at vi kan komme tilbake og gjøre dette etter at vi bygde Fjellhamar Torg sammen med Realbygg AS og Olavsgaard Eiendom, sier daglig leder Håkan Westlund i Indian Bygg As.

Indian Bygg ble etablert i 1998 – og kan i år feire sitt 25-årsjubileum.

– I løpet av disse årene har vi bygd opp en spisskompetanse som går på å være en totalleverandør av tømrerarbeider. Vi har mellom 30 og 40 ansatte, i tillegg til 40 til 50 til underentreprenører, forteller Westlund.

Mindre spillmateriale og søppel

Nytt i arbeidet med Parken Fjellhamar er at det er entreprenøren som har levert materialene, mens Indian Bygg gjør selve snekkerjobben.

– Det er en trend etter koronapandemien at totalentreprenøren kjøper inn materialene, forteller Westlund.

Det har flere fordeler at Realbygg AS står for innkjøpene.

– Da blir det langt mindre spillmateriale og mindre søppel. Dette holder vi nå på et minimum.

Indian Bygg er dermed med på å oppfylle kravene til å gjøre Parken Fjellhamar til et miljøvennlig prosjekt.

– Det er et nyttig bidrag. Byggebransjen står for 15 prosent av utslippene i Norge i dag.

Selv om langtidseffekten av korona dermed kan ha vært positiv, var det krevende med kort tidshorisont.

– Det var en ganske absurd periode for oss. Vi har mange svenske arbeidsledere og mye utenlandsk arbeidskraft. Mange av disse kunne ikke bo landet, og måtte pendle. Det utmattende å bruke fem timer av arbeidsdagen i bil. Det er utrolig deilig å ha lagt den tiden bak oss, sier Westlund.

Effektiv kvalitet

Indian Bygg er nøye på å tilby sine kunder den beste servicen og kvaliteten til en konkurransedyktig pris.

– Vi legger stor vekt på å bygge et tillitsforhold med kundene våre. Vi ønsker å være et ryddig og rettferdig firma.

Det handler mer om kvalitet enn om pris.

– Vi skal ha betalt for det vi gjør og ikke noe mer. Vi håper at totalentreprenøren syns de får god hjelp og støtte fra oss, sier Westlund, som ikke har noe målset-

ning om å være billigst.

– Det vi ønsker, er å være best på drift og framdrift. Det lønner seg for kunden, og det lønner seg for oss.

Dette har gjort at en lang rekke store entreprenører som ØMF, Realbygg og Håndverkskompaniet står på kundelista til Indian Bygg.

– Vi jobber tett opp mot entreprenøren for å sikre at prosjektet blir gjennomført på en effektiv og kvalitetsmessig god måte.

Dette har gjort at selskapet har en finger med i mange store byggeprosjekter i og omkring hovedstaden.

– Vi er allsidige, og jobber i dag med alt fra leiligheter og kontorer til skoler og sykehjem.

Indian Bygg AS

Granåsen 24 1900 Fetsund

951 63 814

www.indianbygg.com

Indian Bygg har gjort alt av snekkerarbeid i nye Parken Fjellhamar, inkludert innervegger, yttervegger og himlinger.

Jobber for et arbeidsliv uten ulykker

tidig som telefonen stadig lyser opp på bordet ved siden av ham.

– I går var jeg hos bedriften Fas-Tec i Råde – en blikkenslager som i hovedsak jobber med tynnplater og tynnplateprodukter for bedrifter, men også fasadeelementer, legging av selvbærende tak, og isolering.

tivt mot målet om en sikrer arbeidshverdag uten ulykker.

Fleksible løsninger

Det har skjedd mye siden Ording hadde sine første elever for snart på den tida Kåre Willoch var statsminister.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

Tiur’n Konsulenttjenester holder truckførerkurs, maskinførerkurs og krankurs, i tillegg til sakkyndig kontroll av trucker og maskiner og holder personløfterkurs.

Ikke bare det: De driver dokumentert opplæring på farlige maskiner og utstyr, varmearbeider, fallsikring, stillasbygging, bedriftsintern opplæring, dokumentert type- og utstyrsspesifikk opplæring, glattkjøringskurs, førstehjelpskurs, bedriftsinterne sikkerhetskurs, bedriftsrådgivning, HMS-kurs, tilrettelegging for arbeidstrening miljøfyrtårnsertifisering og er en samtalepartner hvis noen skulle rammes av ulykker.

Alt dette er organisert i enkeltpersonsforetaket til Hans Ording.

– Det går i ett, sier Ording mens han forteller om sitt nyeste kundebesøk sam-

Som alle andre kunder, fikk Fas-Tec tilgang til Tiur’ns kompetanse bygget opp gjennom årtier.

– Jeg begynte med opplæring av truckførere i 1984, så det nærmer seg 40 år, smiler Ording.

Dekker store deler av landet Tiur’n holder til i Kongsvinger, men har kunder over store deler av landet.

– I alle fall fra Trøndelag til Agder. Vi reiser dit kunden ønsker oss, sier Ording.

Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at arbeidsutstyret, som trucker, personløftere og kraner, er i forskriftsmessig stand og trygge å bruke.

– Vi er en sertifisert sakkyndig virksomhet som kan utføre periodisk sakkyndig kontroll på arbeidsutstyret.

Håpet er et arbeidsliv der ingen skader seg på jobb.

– Vi tror at de fleste bedrifter skal kunne utvikle seg og at vi alle skal arbeide ak-

– Vi har fått en langt bedre utdanning, og en bedre fagplan. Rettere sagt: Vi har fått en fagplan, smiler Ording.

Så er slik at alle systemer har sine feil og mangler.

– Mange opplever timekravene i sertifisert opplæring som noe rigide. Det er en utfordring når en som har kjørt truck i 20 år skal passe i samme fagplan som en som aldri har sett en truck før. Ording setter sin stolthet i at Tiur’n dekker dette behovet.

– Begge skal tilfredsstilles på sitt nivå. Det stiller krav til den som skal drive opplæring med tanke på tilnærmingen.

Best på spesielle behov

Å hjelpe mennesker i vanskelige situasjoner er en kjerneverdi i Tiur’n av en grunn.

– Det er nemlig slik at to av oss er ambulansearbeidere i tjenesten på Kongsvinger, og har gjennom den utdanningen og praksisen fått et godt grunnlag for å tilnærme oss personer med spesielle

Tiur’n Konsulenttjenester har 40 års erfaring med å tilby kurs på en rekke områder som handler om sikkerhet på arbeidsplassen.

– Vi i Tiur'n setter alltid sikkerheten, om ikke i høysetet, så i alle fall alltid i førersetet, sier Hans Ording.

behov, så vel på kunnskaps- som på den personlige side. Selv har jeg en full stilling i ambulansetjenesten på Kongsvinger.

– Hva behager?

– Jeg skjønner hvor du vil, og det kan være en utfordring å få til å passe inn. Men det hjelper at jeg jobber turnus i ambulansen. Poenget i denne sammenheng er at det kan komme til nytte i arbeidet med mennesker som har særskilte medisinske eller sosiale behov.

Det gir en egen tilfredsstillelse å trosse oddsene.

– Tredjemann på laget er yrkeslærer og karriereveileder med bred erfaring. Vi syns det er veldig hyggelig når vi klarer å få noen med spesielle utfordringer gjennom et tilrettelagt kurs.

Førerkompetanse ingen menneskerett På den annen side er det ingen menneskerett å ha førerkompetanse på noe som helst.

– Alle må dekke kompetansekravet. Der er det ingen unntak, understreker Ording.

På den måten hjelper Tiur’n samfunnet med å få flere tilbake til arbeidslivet.

– Det er andre som har som hovedformål å få folk i arbeid, men vi kan være en brikke i det puslespillet også, sier Ording.

Tiur’n tilbyr også førstehjelpskurs for bedrifter.

– Det er svært viktig å kunne bidra dersom noen blir akutt syke eller det oppstår en ulykke.

Kursets formål er at man skal være både klar og trygg til å sette i gang livreddende førstehjelp når det er nødvendig.

– Her vil du blant annet få økt kunnskap og ferdigheter i hjerte- og lungeredning, samt bruk av hjertestarter. Men uansett tilgangen på utstyr og kompetanse, det er den første basale innsatsen som redder liv.

Frykter ikke automatisering

Vi har lenge kunnet lese at robotene skal kunne true deler av logistikkbransjen. Ording har foreløpig merket lite til det.

– Robotisering er et supplement. Automatiserte trucker har nok tatt enkelte arbeidsplasser. Men det viser seg at de fleste har vanlige trucker likevel.

Det er kun på ett område vi kan snakke om en betydelig endring.

– De høytløftende truckene er i stor grad blitt erstattet av automatiserte lagersystemer.

Selv det gjør ikke nevneverdig innhogg i opplæringsbransjen.

– Selskapet som har automatisk lagring, har gjerne annen truck som de trenger kursing på.

Han tror lite på skrekkscenariene om at «robotene overtar».

– Det kommer ikke til å ta jobbene i min tid. Jeg håper i hvert fall ikke at jeg er yrkesaktiv så lenge at jeg får oppleve det, smiler Ording.

Ikke som å bytte bil Å arbeide med tungt maskineri krever at sikkerheten kommer i første rekke. Der-

som en virksomhet bytter utstyr, for eksempel til en annen trucktype, må de sørge for å ha nødvendig opplæring på den spesifikke modellen.

– Det er ikke som med bil, der du forholdsvis enkelt kan bytte mellom ulike modeller. Det minner litt om en som har tatt førerkort på automatgir, men bytter til en bil med manuelt gir. Da må de ha de vi kaller typeopplæring.

Det kan være komplisert å orientere seg i regler og forskrifter. Tiur’n bistår gjerne med kartlegging av behov, selv om oppdraget i siste instans skulle tilfalle andre.

– Noen ganger får vi jobben med å dekke opp det som mangler, andre ganger går den til andre.

For dem er ikke det viktigste at vi gjør jobben, men at jobben blir gjort.

– Vi i Tiur’n setter alltid sikkerheten, om ikke i høysetet, så i alle fall alltid i førersetet!

Tiur’n Konsulenttjenester

Østre Solørveg 140 2211 Kongsvinger

922 14 595

www.tiurn.no

Å arbeide med tungt maskineri krever at sikkerheten kommer i første rekke. Bedriften FasTec i Råde fikk i februar kursing av Tiur’n ved Hans Ording. Foto: Hans Ording

Fornyelse på alle plan

Storebaug Hotell og Kro i Moss ved E6 i Moss pusses opp og forbedres – og dét med nye eiere.

Av Tove Irén Becker

Familien Herje som har lokal tilknytning til Moss, har lang fartstid i overnattingsbransjen i vår region. Deres selskap, Room2Rent, tok over Storebaug gjestegård 1. mars i år. Nå er navnet Storebaug Hotell og Kro. Målet til eierne er at du som har vært tidligere gjest, skal like seg enda bedre – samtidig som stedet tiltrekker seg nye gjester.

Betydelig investering

En stor renovering ble øyeblikkelig satt i gang. Fasadefargen er endret fra hvit til rød og gul på hver sin del av bygget.

Menyen er nå tradisjonell mat fra vår region, som tilberedes med mest mulig lokale råvarer.

Hotellrommene er pusset opp i lekre, lune farger. Gamle senger er byttet ut med nye og komfortable – likeledes dyner

og tekstiler. Restauranten står for tur til å bli enda triveligere. Ventilasjonsanlegget er nytt og inneklimaet på topp, får vi vite. Utendørs er det nye sittegrupper.

Møter og konferanser

Hotellsjef Merethe Eriksen og representant for eierfamilien, Andreas Herje, forteller at de ønsker å også nå bedriftsmarkedet i større grad enn tidligere. De kan tilby flere rom i ulik størrelse med kapasitet fra 80 konferansedeltakere ned til et knippe personer. Moderne projektorer og annet møteutstyr er til disposisjon.

– Vi kan enten skreddersy et opplegg for deg, eller du velger en av våre kursog konferansepakker, påpeker Merethe Eriksen. - Å benytte Storebaug Hotell og Kro som ligger nær E6, er et fornuftig valg for de fleste. Stedet har også rikelig med P-plasser i tilknytning til hotellet.

Nær natur og idyll

Kroen er også et populært sted for ulike idrettslag på vei til eller fra kamp eller konkurranse. Busser med turister på tur i Norge har stedet som innlagt stopp. Rett og slett fordi det er en trivelig plass med god tradisjonsrik mat, som man gjerne besøker igjen.

Og ikke minst – det er et fantastisk turterreng rett utenfor døren. Turgåere som har vært i skogen eller ved idylliske Vansjø dropper gjerne innom Storebaug Hotell og Kro for en kaffe og rundstykke, lunsj eller søndagsmiddag.

Spis her – eller der Storebaug Hotell og Kro har også lunsjtilbud til bedrifter i nærområdet og catering kan bestilles av både privat og bedrifter.

Storebaug Hotell og Kro

Storebaug 2

1529 Moss

69 23 51 00

www.storebaug.no

Andreas Herje (oppe i liftkurven) og Kjell Herje ønsker å gjøre Storebaug Hotell og Kro triveligere og mer synlig – blant annet for næringslivskunder.

Fredrik Kaldal Lindfjord ser til at alt er som det skal på et nyoppusset hotellrom. Innfelt– hotellsjef Merethe Eriksen.

Hobøl ASVO - en arena for vekst og mestring

Hobøl ASVO er opptatt av at de ansatte skal gjøre mye av det de er gode på. Bedriften mener dette fører til både økt trivsel og opplevelse av mestring.

Tekst og foto: Tom Arild Olsen

Iet eget hjørne av snekkerverkstedet finner vi Morten Klethagen. Morten elsker julen og står i spissen for ASVOs julemarked som går av stabelen den 3 desember.

– Jula er egentlig alt for kort, slår han fast da vi drister oss frempå med et spørsmål om han ikke blir lei av jula når han starter juleforberedelsen før løvet gulner på trærne.

På snekkerverkstedet har Morten produsert fuglekasser i alle farger og fasonger og han har så smått begynt å pynte ute. Her er det fuglekasser i to etasjer og selv et gammelt veggur har blitt et potensielt nytt hjem for en fuglefamilie.

– Morten er en del av produksjonsavdelingen. Her produseres alt fra fuglekasser og kattehus til parkbenker og postkassestativ, forteller daglig leder Elvestad.

Når vi er innom er de ansatte i full sving med å laste opp varebilen med oppbevaringsløsninger for ski, staver og hockeykøller som skal leveres til kunde.

Selv om julemarkedet er ett av høydepunktene for Hobøl ASVO drives virksomheten som en hvilken som helst annen bedrift. Bedriften er eid av Indre Østfold kommune, men er avhengige av både egen produksjon og et godt samarbeid med næringslivet i distriktet for å drifte virksomheten, sier Elvestad.

– VI tar på oss oppdrag for mange samarbeidspartnere, sier Elvestad og nevner pakking av kosmetikk og hårpleieprodukter og ulike monteringsoppdrag. I tillegg produserer Hobøl ASVO en rekke tekstilprodukter for salg.

– Vi lager blant annet filleryer av gammelt sengetøy som rives opp og veves. Det er et populært produkt som kan bestilles etter mål, sier Elvestad.

Ønsker flere samarbeidspartnere Hobøl ASVO har en bruktbutikk. Her har 28 personer sin arbeidsplass, men felles for dem alle er at de har ulike utfordringer, sier Elvestad. Fem av de 28 er lærekandidater innenfor ulike fagområder og er utplassert hos forskjellige bedrifter som en del av opplæringsløpet.

Korsmo har ansvaret for lærekandida-

tene og forteller at de for tiden har lærekandidater innenfor salg og service, logistikk og restaurant og matfag.

– Vi er alltid på jakt etter flere samarbeidspartnere for flere oppdrag vi kan utføre.

Hobøl ASVO holder til på gamle Hagen skole. Her har de snekkerverksted, utegruppe, tekstilverksted, bruktbutikk og lager. I tillegg eier Hobøl ASVO Kafe Glede, som ligger på Ringvoll.

– Kafe Glede har alle rettigheter og legger vekt på å servere kortreist mat som lages «fra bunnen av». Vi tilbyr også catering og opplever at lokalbefolkningen setter stor pris på tilbudet vårt, avslutter Elvestad.

Hobøl ASVO

Kroerveien 15

1827 Hobøl

69 92 43 50

www.hobol-vta.no / kafeglede.no

Morten Klethagen får brukt kreativiteten sin på jobb hos Hobøl ASVO. I disse dager er han i gang med forberedelsene til årets julemarked

På godfot med Accelerator

Med Nils Arne Eggens godfot-teori og robotene

Logimat gjør Accelerator det historisk bra.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

Den legendariske RBK-treneren mente det var langt viktigere å gjøre medspillerne gode enn å være god selv.

I Accelerator gjør de hver enkelt medarbeider faglig sterk, men også til en lagspiller.

– Her får alle de ansatte muligheten til å vokse personlig og faglig, sier daglig leder Ketil Møller.

Logistikkfirmaet løfter den enkelte opp med kurs og etterutdanning.

– De som jobber på terminalen og lageret er i gang med å ta fagbrev, alle som én.

Med dette følger høyere lønn – og nye oppgaver.

– Før lå alt det administrative hos avdelingsleder. Nå fordeler vi det på de ansatte som ønsker det, forteller logistikksjef og produktutvikler, Martine Møller.

Det handler om tillit.

– Eierskap skaper lojalitet. Folk blir gitt ansvar, og tar ansvar. Det gir resultater. Det er også fint å ha fagbrevet og erfaringen på CV-en.

Ikke alle bedrifter ville oppfordret sine ansatte til å gå opp i lønn – og gjøre dem mer attraktive på arbeidsmarkedet.

– Vi stoler på at de blir hos oss. Vi har svært lite gjennomtrekk, forteller Møller som merker at de nå har både mer engasjerte og kunnskapsrike ansatte.

– Våre ansatte utfordrer oss med kritiske spørsmål omkring rutiner, prosesser eller teknologi. Det gjør at vi stadig fornyer, tilpasser og utvikler oss. Vi er en svært endringsvillig gjeng.

Lagde en flatere struktur

Accelerator har flatet ut hierarkiet og blitt en mer inkluderende bedrift.

– Nå er det ledergruppen som tar de strategiske valgene, de nødvendige grepene, og spiller kun større beslutninger inn til styret.

I den nye strukturen er det kort vei mellom beslutning og gjennomføring.

– Vi kan beslutte noe på formiddagen, og gjennomføre det på ettermiddagen.

De ansatte har også fått sin egen representant i ledergruppa som bidrar med å fremme saker som opptar dem i hverdagen.

– Dette gjelder både det praktiske, men også om samarbeid, informasjon og det sosiale.

For litt over 20 år siden sa Nils Arne Eggen at han ville «skape en kultur der den positive viljen til samhandling kommer innenfra, med lyst og humør».

Det er som å høre Accelerators ledelse i dag. Særlig salgssjef Tom Ulrik Tor-

Accelerator skaper en kultur der den positive viljen til samhandling kommer innenfra, med lyst og humør, i Nils Arne Eggens ånd. Salgssjef Tom Ulrik Torgersbråten (i midten) tegner og forklarer for (fra venstre) Erik Lerberg, Ketil Møller, Martine Møller og Linda Skarphol.

gersbråten har studert den nevnte godfotteorien nøye.

– Vi har bygget en salgsavdeling med komplementære ferdigheter. En person kan sitte med veldig god bransjekunnskap på det tekniske. Like ved siden av sitter en som er nysgjerrig, og ikke har disse «fordommene». Det gir resultater.

I tillegg jobber de «kanskje litt i overkant strukturert», ifølge salgssjefen.

– Vi tok kontakt med 5000 selskaper, kartla dem og la opp en strategi for salg basert på det, smiler Torgersbråten.

Skjønt, det er ikke salg i tradisjonell forstand.

– Vi skal ikke selge, men skal hjelpe dem som har lyst til å kjøpe. Kunder som først har kommet til Accelerator, forsvinner sjelden igjen, forteller Torgersbråten.

Han har også fått selgerne til å ta et nytt ord i sin munn.

– Vi tenker alle at selgere er «ja-folk». Det er nok i stor grad sant. Men vi har begynt å takke nei til kunder som ikke passer i strategien. Det er viktig for oss å være ærlige og avstemme forventning mot resultat.

Satser på ny teknologi Det er slutt på den tida der «alle kan jobbe på lager».

– Å jobbe på lager er ikke bare å kjøre jekketralle. De lageransatte må inneha stor kompetanse både merkantilt og ha gode logistiske evner, sier Ketil Møller.

Accelerator optimaliserer der det trengs. En av nyvinningene heter Logimat, og er som navnet antyder, en automat som optimaliserer prosessene rundt plukk av varer.

– Vi har mange forespørsler og er nødt til å vurdere hvordan vi best kunne utnytte plassen vi har. Det er absolutt ikke alle varer som egner seg best i reol, som også var grunnen til at vi hadde en del luft og dermed muligheten til en bedre optimalisering. Valget falt på fire Logimater, som totalt frigjorde 1000 palleplasser på lageret, men på et langt mindre areal, forteller Martine Møller.

Accelerator deler villig av sin kunnskap.

– Det er stor spredning på hvor langt våre kunder er kommet hva gjelder teknologi og automatiserte prosesser. Vi lar derfor kunder få muligheten til å benytte våre systemer, og blir også med det svært transparente ovenfor våre kunder.

Det er vinn-vinn.

– På den måten gjør vi kundene våre bedre, slik at de også styrker sitt tilbud mot deres kunder igjen, sier Martine.

Nær doblet omsetning på få år

Accelerator vokser raskt og kontrollert, og passerte i fjor 100 millioner i omsetning.

– Per i dag ser vi på muligheten til å utvide våre logistikktjenester med et nytt satelittlager på mellom to og tre tusen kvadratmeter, forteller daglig leder.

– Det går så det griner. Vi leverer gode tall historisk, og har veldig klare og realistiske mål for de neste tre årene.

I disse dager legger selskapet også om til et moderne, skybasert system for både regnskap og spedisjon.

– I tillegg bytter vi ut trafikkstyringssystemet. Det er nok det mest kritiske vi gjør. Med flatere struktur i selskapet, mange nye fagbrev, og stadig økende engasjement blant de ansatte, er sjefen trygg på at selskapet klarer et så stort løft.

– Vi lurer ikke på det – dette vet jeg at vi lander. Vi har så inspirerte og kompetente ansatte, at det tviler jeg ikke på ett sekund.

Lager- og terminalmedarbeider Tonje Brun og logistikksjef og produktutvikler Martine Møller skryter av Logimat-roboten på lageret.

NYE FORD TRANSIT CUSTOM

EUROPAS MEST SOLGTE VAREBIL

TILGJENGELIG MED AWD, AUTOMAT OG 2500 KG TILHENGERVEKT

Nå åpner vi for bestilling av helt nye Ford Transit Custom - Europas mest solgte varebil i 1-tonns segmentet! Transit Custom kommer med større varerom, bedre kjørekomfort og spekket med nytt utstyr som integrert 5G modem, 13" berøringsskjerm og mye mer.

Bilen er tilgjengelig i et utvalg av spennende motor- og drivlinjer. Ford Transit Custom leverer velkjente legendariske egenskaper og smarte løsninger for maksimal produktivitet for deg eller din bedri .