Næringsliv: Tar det grønne skiftet på alvor

Næringslivet i regionen tar det grønne skiftet

på alvor

Sweco gir grønne råd til offentlige og private aktører

Sweco har et sterkt fokus på bærekraft. På Swecos kontor i Sarpsborg har de fått flere dedikerte ansatte som skal jobbe med kli ma- og miljøspørsmål. Nå har de også en egen bære kraftkoordinator som skal bidra i flere prosjekter.

Innen 2040 skal hele Sweco-konsernet være klimanøytrale, og Sweco Norge skal ha kuttet egne utslipp med minimum 55 prosent innen 2030. For Sweco er det te et stort satsningsområde. Derfor har de ansatt flere bærekraftskoordinatorer, og flere med spisskompetanse innenfor livssyklusanalyse (LCA).

Bærekraftstrategi i prosjekter

Den største forskjellen for klima gjør Sweco i samarbeid med kunder og i pro sjektene de er med i. Her bruker de sin kompetanse og ekspertise for å utvikle bærekraftige og klimavennlige bygg, byer og samfunn. Avdelingen i Sarpsborg har involvert klima- og bærekraftskoordinator Marie Karvel Kyllingstad som vanligvis jobber i Sweco sentralt, for å styrke avde lingens kompetanse.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått inn en bærekraftskoordinator som skal ha en sentral rolle i prosjektene som har

høye ambisjoner på bærekraft. Det drar vi nytte av i våre lokale prosjekter, forklarer Anja Arnesen, avdelingsleder ved Swecos kontor i Sarpsborg.

I prosjekter med ambisiøse mål, er det helt vesentlig at bærekraft prioriteres og jobbes med kontinuerlig.

– Vår oppgave er å følge opp og vide reutvikle bærekraftstrategien, med klima mål som omfatter alt fra materialvalg og byggeplassutslipp til solceller – og ikke minst utslipp helt fra prosjektet settes i gang til det er ferdig og gjennom hele dens livssyklus. For å få til det er det viktig at vi kommer tidlig inn i prosjektet slik at vi kan legge føringer og premisser som sikrer at bærekraftperspektivet blir ivaretatt. Min jobb er å sjekke at målene følges under hele prosjektet, gjennom ko ordinering og samarbeid med byggherre, entreprenører og fagdisipliner, utdyper Kyllingstad.

Sosial bærekraft like viktig Å begrense klimautslipp er en vesentlig del av bærekraftig utvikling.

– Reduksjon av klimagassutslipp kan for eksempel omfatte alt fra oppfølging av utslippsfri byggeplass og minimering av utslipp fra materialer til utnytting av spillvarme, elektrisitetsproduksjon fra solceller og produksjon av biogass til drivstoff. Derfor engasjeres ofte en egen ressurs med ansvar for klimagassutslipp, som sikrer dokumentasjon i henhold til prosjektets bærekraftstrategi og mil jøoppfølgingsplan, fortsetter Arnesen, og

suppleres av Kyllingstad:

– I tillegg er det viktig at vi jobber grun dig med løsninger som gjør det godt å være ansatt eller besøkende, hvilket in kluderer alt fra å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og god universell utforming til hvordan ansatte reiser til og fra jobb og hvilke fasiliteter som finnes.

Sweco ønsker å være en samarbeids partner som hjelper kundene sine i en mer bærekraftig retning. Derfor har sel skapet også styrket egen organisasjon med ansatte med høy kompetanse innen alt fra energioptimalisering, ombrukskart legging, klimarådgivning og bærekraftsle delse.

– Vi vil være både en pådriver og en rådgiver for å hjelpe alle våre kunder til å nå sine bærekraftsmål, samtidig som vi har et kraftig fokus innad i egen bedrift, avslutter Arnesen.

Sweco

Klimapartnere – hjelper deg til å nå dine

De har vokst til snart 50 partnere siden oppstart i 2019, med navn som blant annet Multiconsult, Fre var, Becour og Borg Havn. Sammen går de i front for å redusere utslipp, finne klimavennlige løsninger og bidra til grønn næringsut vikling. Nylig hadde de sitt årlige toppledermøte på Inspiria. Der samles ledere fra Klimapartnere i hele Viken og deler av sine erfa ringer og kunnskap.

– Vi ser hvor viktig det er å skape gode møteplasser for våre partnere, en arena for erfaringsutveksling og klimafaglig på fyll. Det bidrar til å forankre klimaarbeidet i toppledelsen. Én ting er de inspirerende innleggene, men vel så viktig er samtale

ne i mellom, i pausene og over en matbit. Der skjer det mye produktivt, og skapes nye samarbeid og relasjoner, forklarer Stine Nygaard, regionleder i Klimapartner Viken

Nettverk og klimaverktøy Klimapartnere inviterer til et partnerskap der vi sammen skal påvirke og inspirere hverandre og dele på tvers av bransjer. Samtidig bidrar Klimapartnere med kom petanse, erfaring og verktøy.

– Mange ønsker å komme i gang med reduksjon av egne utslipp, klimarappor tering og en grønnere profil, men vet ikke helt hvordan. Vi tilbyr våre partnere matnyttige verktøy som hjelper dem i sitt daglig arbeid, som f.eks.:

1. Råd og innspill om hvordan du og din bedrift kan jobbe for å nå deres klima mål

2. Et nettverk av virksomheter og ledere som deler av sine erfaringer

3. Fagmøter innen de fleste aktuelle te maer

4. Guiding vedrørende miljøsertifisering

5. En av landets beste klimaregnskaps løsninger.

Vi landet nylig en nasjonal flerårig avta le om klimaregnskaps-løsning fra Asplan Viak. En løsning, som vi har fått skredder sydd til våre partneres behov.

– Det er viktig å starte nå med for ankring i ledelsen og hos de ansatte – det blir ikke enklere ved å vente. Det er også økonomiske incentiver for å komme i gang - allerede nå ser vi at du kan bli valgt bort som leverandør eller i anbud om ikke alt dette er på plass, fortsetter Nygaard.

K-punktet

Siste torsdag i måneden arrangerer Klimapartnere “K-punktet” – en digital møteserie der Klimapartnere bidrar med innspill på aktuelle temaer som for ek sempel gjenbruk, grønne innkjøp, ener gireduksjon i bygg og klimadulting ( nud ging ).

Borg havn Borg havn var én av de første 16 virksom hetene som signerte ved etableringen av Klimapartner i Østfold i 2019. «Our foun ding fathers», som Nygaard liker å kalle dem. De har siden vært pådrivere og en inspirerende foregangsbedrift.

Anette Lindahl Raakil, Fylkesråd for plan, klima og miljø åpnet Toppledersamlingen med inspirerende ord til lederne i salen.

dine klimamål

Havnesjef Tore Lundestad fremhevet tidlig viktigheten av FNs Bærekraftsmål nummer 17: «Samarbeid for å nå må lene». Dette er grunnleggende for hva Klimapartnere skal være, legger hun til før Lundestad tar over:

– For oss handlet det om å finne de riktige nettverkene. Vi er offentlig eid, så dette var også et partnerskap eierne våre satt pris på at vi ble med i fra starten av. Det har gitt oss mye, både i form av verktøy, gode foredragsholdere og mulig hetene til å tenke annerledes. Ikke minst det å jobbe med intern kultur, for på det te som så mye annet må du ha med deg hele bedriften. At alle skjønner hvorfor vi gjør det.

– Flere av våre klimatiltak har gjort at vi både sparer og tjener penger. Vi har installert Sodvins energistyringsløsning Spart, som har redusert strømforbruket betraktelig. Vi har tjent over én million kroner siden 1. juli på solcellene vi har montert på taket, og over 400.000 på vårt samarbeid med Batteriretur om bruk av brukte batterier til batteribank for lagring av våre solcellers elproduksjon. Dette er bare noen av prosjektene. Fremover blir

det også prosjekter på CO2-fangst, hy drogenproduksjon, smart ladestruktur og elektriske trucker og terminalkran, for å nevne noe.

– Min oppfordring til andre bedrifter er å bruke de løsningene som er tilgjengelig nå, ikke vente på det neste nye. Det har du ikke råd til.

Klimapartnere Viken

Klimapartnere ble etablert i Agder for over 12 år siden og finnes nå i alle fylker og er et partnerskap for grønn næringsutvikling med partnere fra næringsliv, akademia, offentlig sektor og frivillige organisasjoner

• Overordnede mål er at vi skal lykkes med grønn omstilling slik at vi sammen når 1,5 gradersmålet

• Vi jobber daglig med våre partnere med utslippsreduksjon og næringsutvikling

Vi forplikter oss til å levere:

• Klimaregnskapsløsning – kanskje Norges beste

• Kunnskap, faglig råd og bistand

• Spennende møteplasser for kunnskap, læring og deling

• Styrket merkevare

• «Koblingsboks»-funksjon der vi knytter opp partnere som deler og inspirerer hverandre

En Klimapartnere utfordres blant annet til:

• Forankre sitt klimaengasjement i toppledelsen

• Redusere eget fotavtrykk

• Å bli fossilfri innen 2030 (direkte utslipp)

• Forankre forståelse for klimarisiko

• Etablere minst et grønt spydspiss-prosjekt Østfold og Viken

• Østfold signerte sine første 16 partnere juni 2019 – våre egne «founding fathers»

• Klimapartnere Viken har i dag 44 partnere, jevnt fordelt på Østfold, Akershuss og Buskerud Gå gjerne inn på vår hjemmeside og les mer, eller enda bedre, ta kontakt for en prat.

www.klimapartnereviken.no

Borg havn er en av de første 16 i Klimapart nere Viken. Her er havnesjef Tore Lunde stad sammen med Stine Nygaard.

Klimapartnere Viken Fylkeshuset Sarpsborg 975 21 979 www.klimapartnereviken.no

En  game changer i miljødokumentasjon

Alle selskaper som produserer noe må kunne do kumentere klimaavtrykket sitt. En ny programvare gjør det bare så mye enklere og mer lønnsomt.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Vi kaller det en game changer, sier dag lig leder Trond Edvardsen.

Han snakker om selskapet LCA.no sin metode for å følge en vare gjennom hele livsløpet – fra råvare, til produksjon, fra lager til transport, til salg og eventuell re tur – og si nøyaktig hvilke utslipp som er knyttet til hvert enkelt ledd.

– Dette endrer hele måten å drive mil jødokumentasjon på. Med vår løsning er ikke en livsløpsanalyse lenger en statisk dokumentasjon, men et dynamisk verk tøy som kan brukes i produktutvikling og innovasjon, sier Edvardsen.

Sanntidsdata om hele livsløpet I 2020 la EU frem «The European Green Deal» – en vekststrategi for å gjøre Euro pa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

– Det stilles rapporteringskrav til hva man kan kalle bærekraftig og grønt. En virksomhet kan ikke lenger bare påstå at noe er bærekraftig, man må dokumentere det. Taksonomien blir innført fra 1. januar 2023, sier Edvardsen og viser til EUs klas sifiseringssystem som bestemmer hvilke økonomiske aktiviteter innenfor ulike sek torer som kan defineres som bærekrafti ge for investeringsformål.

– LCA.no muliggjør sanntids data fangst.

– Vi har posisjonert oss som software hus for å hjelpe markedet med tilgang til aggregert dynamisk data om hele livslø pet. Det forandrer alt.

Sirkulærøkonomien i Jernia

Administrerende direktør Espen Karlsen i Jernia AS vurderer å ta i bruk LCA.nos systemer for dokumentasjon og livs løpsanalyse.

– Vi lever i bruk-og-kast-samfunnet, og varehandelen er en del av problemet, ved går Karlsen.

Jernia har allerede tatt grep.

– Vi har for eksempel et sett med kjeler med 67 prosent lavere avtrykk enn tidlige re. Det er fordi vi har jobbet bevisst med livsløpsanalyse.

Kjelen produseres i Finland på fornybar energi, ikke i Kina på kullkraft. I stedet for

nytt stål, er de laget av 90 prosent resir kulert materiale. Alle som har sett et kart vet at det er mer miljøvennlig å frakte noe fra Finland enn fra Kina.

– Det store bildet er at vi skal klare kli mamålene på å kutte utslippene 55 pro sent før 2030. Menneskeheten har brukt tusenvis av år på å perfeksjonere en line

på klima-

ærøkonomi med stadig høyere forbruk. Det endrer vi nå som vi er på full fart inn i sirkulærøkonomien.

Han etterlyser politisk drahjelp.

– Myndighetene må bidra, og gjøre det samme for varehandelen som de har gjort for bilbransjen med el-biler. Slik får vi opp andelen gjenvunnede materialer.

– Jeg ser at medarbeiderne blir motivert av å være en del av løsningen

utfordringen. Jernia består av 1.200 Blekkulfer, sier Jernia-sjef Espen Karlsen stolt.

– Hvis vi får på plass mer bærekraftige ener gi- og forbrukersystemer blir vi bedre rustet til å møte kriser som korona og krig i framtiden, sier Kim Gabrielli.

miljødokumentasjon

Det er lite aktuelt at kundene skal ta kost naden.

– Vi skal være konkurransedyktige på pris. Snart håper jeg vi kan skrive nøyak tig hva som er produktets samlede kli maavtrykk på den prislappen.

Karlsen ser at LCA.no kan spille en rolle i Jernias jakt på grunndata.

– Jeg ser at medarbeiderne blir moti vert av å være en del av løsningen på klimautfordringen. Jernia består av 1200 Blekkulfer, sier Karlsen stolt.

I kraftig vekst

LCA har solid, faglig forankring. Fram til 2018 tilhørte selskapet Østfoldforskning, dagens Norsus. I dag står selskapet på egne ben som leverandør av forsknings baserte klimatjenester.

– Det skaper bedre rennommé på mar kedssiden. Det kommer også til å bli let tere å få grønne lån når bedrifter følger EUs taksonomi, har livsløpsanalyse og EPD, sier Edvardsen om LCA.nos verktøy for environmental product declaration –et digitalt rapporteringsverktøy som gjør det enklere å møte de ulike miljøkravene. Behovet er åpenbart.

– Vi er et vekstselskap fra Fredrikstad, som nå åpner kontor i Oslo, og får fore spørsler fra hele verden. Nå satser vi be vist mot det globale markedet.

Jobber tett med FN-organisasjon LCA.no er medlem i FN-organisasjonen UN Global Compact.

Kim Gabrielli er leder for det norske

– Vi har posisjonert oss som software-hus for å hjelpe markedet med tilgang til aggregert dynamisk data om hele livsløpet. Det forandrer alt, sier Trond Edvardsen.

kontoret for FN-organisasjonen, som også er verdens største bærekraftsini tiativ for bedrifter. Organisasjonen ble startet av generalsekretær Kofi Annan i 2000 med mål om å skape et bærekraftig næringsliv.

– Det store bildet er at Norge gjør det veldig bra på bærekraftsmålene her hjemme. Men hvis vi ser på vår globale påvirkning er bildet annerledes. I følge FN ligger Norge på bunn 10 av 180 land når det gjelder vår innflytelse på andre lands evne til å nå bærekraftsmålene. Det skyldes blant annet at vi er blant landene med absolutt høyest forbruk og import av varer, sier Gabrielli.

UN Global Compact har i dag over 400 norske bedriftsmedlemmer.

– Vi gjør alt vi kan i å støtte våre be drifter i arbeidet med bærekraft, klima og menneskerettigheter. Det er viktig for be driften å ha oversikt over det negative fot avtrykket globalt, og å jobbe for å reduse re det på enkeltprodukter. Det er åpenbart at vi må få ned forbruket, senke andel nye materialer som går inn i livsløpssyklusen. Da er livssyklusanalyser avgjørende.

Akkurat som LCA.no er Gabrielli opptatt hvordan bærekraft kan være lønnsomt.

– LCA.no kan gjøre deg oppmerksom

på hva som er lønnsomt og hvordan man kan spare kostnader. Det gir et åpenbart konkurransefortrinn for dem som gjør det på riktig måte.

For FN-organisasjonen handler det først og fremst om å skape en bedre ver den.

– Vi lever i en tid da endringer kommer raskere, kraftige og mer samtidig enn før. Hvis vi får på plass mer bærekraftige energi- og forbrukersystemer blir vi bedre rustet til å møte kriser som korona og krig i framtiden, sier Gabrielli.

LCA.no

Dokka 6B 1671 Kråkerøy 916 50 916 www.lca.no

Tilbyr utdannelse for framtidens industriarbeidere

Batterifagskolen er Norges første fagskolestudium for batteriindustrien. Det helt nye og fremtidsrettede stu dietilbudet ved Fagskolen i Viken er nå åpent for søke re, og vil starte opp i januar 2023.

– Batterifagskolen er et studium som gir gode jobbmuligheter, som sikrer faglig ut vikling, og der studentene får bli med på å jobbe fram gode, bærekraftige løsninger, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen i Viken.

Samarbeid

Fagskolen i Viken har ledet prosjektet, der et tett samarbeid med fagskolene i Nord land, Innlandet, Vestland og Rogaland har resultert i et studium som er skredder sydd for batteriindustrien.

– For å komme den nye grønne indus trien sitt behov for arbeidskraft i møte har flere fagskoler gått sammen. Vi har hatt et godt samarbeid med flere motiverte medarbeidere. At flere fagskoler samar beider betyr at man får delt kompetan sen, og det gir kortere utviklingstid, sier Hågensen.

Store satsinger Flere store batterisatsinger i Norge vil ha

behov for arbeidskraft i løpet av kort tid. Det dreier seg i første rekke om FREYR i Mo i Rana, Morrow i Arendal og Beyonder i Sandnes.

– Det formidable behovet for batterier til transportsektoren, for energilagring, til nettstabilisering og så videre gir store muligheter for bedrifter i ulike deler av batteri verdikjeden. Da trengs det kom petente medarbeidere og fagmiljøer. Det er her Batterifagskolen kommer inn, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direk tør i Norsk industri.

– Hvor stor kan batteriindustrien bli for Norge?

– Det er ulike tall som florerer, men utvilsomt er det behov for flere tusen ansatte fremover. Batteriindustrien om fatter jo både utvinning og bearbeiding av mineraler, metaller og andre råvarer, forskning og utvikling, celleproduksjon, gjenvinning osv. Kompetansebehovet er stort, markedet gigantisk og under ligger ønsket om grønne teknologier, at Europa er mye mer selvforsynt og at batteriin dustrien ikke "kannibaliserer" på annen industri ettersom vi må være konkurran sedyktige, sier Lier-Hansen.

Praktisk grunnlag

Batterifagskolen er nett- og samlingsba sert, og bygger på et praktisk grunnlag. Opptakskravet er fagbrev i alle tekno logifag, elektrofag og logistikk. De med fem års relevant yrkespraksis kan søke om realkompetansevurdering. Under

visninga vil ta utgangspunkt i konkrete problemstillinger direkte knyttet til pro duksjonsprosessene i batteriindustrien, som er beskrevet i rapporten «BattKOMP – Kompetansebehov i batteriindustrien» fra Norsk Industri (2021). Kompetansen fra dette studiet kan tas i bruk direkte inn i arbeidslivet. Studiet går over to år og vil gi 60 studiepoeng. Studentene vil reise en del, og noe undervisning vil om mulig også skje ute i bedriftene.

Det er Fagskolen i Viken som har koor dinert og ledet arbeidet med Batterifag skolen. Norsk Hydro, FREYR og Nordland fylkeskommune er partnere, kompetan separtnere er fagskolene i Innlandet, Nordland, Rogaland, Vestland og Viken. Batterifagskolen bygger på et samarbeid mellom offentlige myndighetene, bransje organisasjonene Fellesforbundet m.fl og Norsk Industri.

Fagskolen i Viken Kobberslagerstredet 1 1671 Kråkerøy 69 38 13 00 www.fagskolen-viken.no

Lukker kretsløpet for batterier i Norge

– Med etablering av gjen vinningsanlegget til Hydrovolt lukkes kretsløpet for elbilbatterier. Bærekraft i praksis, sier daglig leder Fredrik Andresen i Batte riretur. Han har store for ventninger til Fagskolen i Vikens satsing på utdan ning av batterifagarbeidere.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen – Vi har vært aktiv på banen i lengre tid når det gjelder etableringen av Batterifag skolen. Det er bra at den blir realisert og ekstremt viktig at Batteriretur er med. Vi har flere ansatte hos oss som kan være aktuelle kandidater for en utdanning gjen nom skolen, og vi kan forenkle vår egen rekruttering når de første studentene har fått sitt fagbrev. Jeg er sikker på at mange som i dag jobber i industrien kan videreutdanne seg til kompetente med arbeidere hos oss eller andre aktører i batteribransjen i Norge. Batteribransjen trenger medarbeidere fremover, gamle som unge og her bli fagskolen viktig, sier Andresen.

Etterlyser batterier i skolen – Vi kunne også ønsket oss at yrkesut danningen i den videregående skolen dreide seg mer om elkjøretøyer enn om bensin og dieseldrevne motorer som det fortsatt preges av i dag. Vi har forstått det slik at det er et økonomisk spørsmål, men det er nok ingen vei utenom for den videregående utdanningen i Norge, sier markeds- og kommunikasjonssjef, Per Magnus Karlsson.

– I den forbindelse bør vi nevne Cas par Hille som driver bedriften Autotech og har fremstilt små modeller av elbiler som kan brukes i undervisningen i større grad enn i dag. Det blir jobbet tungt i bran sjen i dag for å bidra til utvikling av vide regående skoler og kjøpe inn slike biler til utdanning. Stadig flere kommer på banen noe som er veldig gledelig. Batteripakke ne som blir brukt i undervisningsbilene er bygd opp av brukte batterimoduler fra Batteriretur, sier Andresen.

10 punkts strategi

Batteriretur har en unik stilling i sin nisje

både nasjonalt og internasjonalt og er på hyppige besøk i mange land for å fortelle om sin virksomhet. Batteriretur har vært i drift i snart 30 år siden den beskjedne starten i Sarpsborg i 1993. Nå leder de an i arbeidet med løsninger for å gjenvinne, og gjenbruke både batterier og den ener gien som fortsatt finnes i batteriene når de blir kasserte.

Nylig etablerte de sine egne løsninger for tømming av kasserte batterier og leverer restenergien til strømnettet. De har montert solcellepaneler på industri bygningenes tak og har som mål å være selvforsynt med strøm til egne drift. Dette er musikk i ørene på myndighetene som nylig lanserte en 10 punkts batteristrategi for Norge. Også her var Batteriretur sen tral i planarbeidet.

– Dette er en offensiv strategi for Nor ge, som har som målsetting å bli store på alle sider av batteribransjen i Europa. Derfor er også interesseorganisasjonen Battery Norway opprettet. Her håper vi å samle alle norske aktører.

Batteriretur samler inn og gjenvinner blybatterier, alkaliske småbatterier eller store tunge industribatterier fra både kjø retøy og skip.

Batteriretur er organisert for å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsfor skriften. I 2006 utvidet EU «Batteridirek tivet» til å gjelde alle kategorier batterier.

Gjenvinningsfabrikken Hydrovolt er eid av norske Hydro og den svenske batteri produsenten Northvolt i fellesskap. An legget driftes av Batteriretur og skal være i full drift sommeren 2023. Hvert år skal 12 000 tonn batteripakker, hovedsakelig fra norske elbiler gjenvinnes. Batteripak kene avmonteres og gjøres klare for gjen vinning av Batteriretur.

Batteriretur

Daglig leder Fredrik Andresen og markeds- og kommunikasjonssjef Per Magnus Karlsson har store forventninger til den nye Batterifagskolen i regi av Fagskolen i Viken.

Stor verktøykasse 0-vekstmålet

I byene skal klimagass, kø, forurensning og støy reduseres ved effektiv arealbruk og at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange, heter det i teksten til 0-vekstmålet. – Vi har en lang rekke vir kemidler for å lykkes.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

Det sier daglig leder i Bypakke Nedre Glomma, Jostein Haug.

Alt Bypakke Nedre Glomma tar i er egentlig virkemidler for å nå målet om 0-vekst i persontrafikk med privatbil. Ikke minst de enorme investeringene i nye veisystemer, som i hovedsak finansieres ved hjelp av bompenger, er slike miljøtil tak. De skal gi bedre forhold for kollektiv trafikk, syklende og gående i første rekke. En bonus er nok at det også blir mindre kø for privatbilene, både fordi de etter planen skal bli færre, men også fordi vei ene blir oppgradert. Likevel, det er bedre framkommelighet for kollektivtrafikken som er hovedmålet. Til våren skal den så kalte Fase 2 av Bypakke Nedre Glomma behandles i Stortinget, og først når det er gjort kan arbeidet med å bygge nye bom stasjoner, først og fremst i Sarpsborg, ta til. Deretter starter arbeidet med fire store samferdselsprosjekter til en verdi av 7,8 milliarder kroner. Det er faktisk en viktig del av arbeidet med å redusere utslipp, støy og forurensning i regionen.

El og biogass

– Vi har både restriktive og positive tiltak som vi bruker for å nå 0-vekstmålet. Både arealpolitikken og parkeringspolitikken i kommunene er viktig. Blant de mer po sitive tiltakene er et bedre kollektivtilbud og lavere pris på kollektivreiser. Skal vi få til det er bedre framkommelighet for bus strafikken viktig. Både Viken fylkeskom mune og Østfold kollektivtrafikk jobber aktivt for å nå 0-vekstmålet, for eksempel ved å satse på biogass og el på de 150 nye bussene som skal trafikkere Nedre Glomma fra neste sommer sier Jostein Haug.

verktøykasse for å nå 0-vekstmålet i Nedre Glomma

3 av 4 kilometer på el Østfold kollektivtrafikk inngikk ny avtale om busstjenester i Nedre Glomma med operatøren Nobina fra 1. juli 2023. Etter den tid skal hovedlinjene og de fleste lo kalbusslinjene i regionen betjenes av el busser. Elbusser skal stå for 73 prosent av ruteproduksjonen, mens det blir bio gass, som i dag er hoveddrivstoff, som skal sørge for resten. I anbudet var for øv rig biogass, el og hydrogen sidestilt som energikilde for bussene som skal trafikke re Nedre Glomma. Kontrakten med Nobi na gjelder i inntil 12 år.

Tiltak med suksess

– Det er viktig at kollektivtilbudet hele tiden blir forbedret, fordi det er en av de viktigste virkemidlene for å nå 0-vekstmå let. Det gjelder ikke bare buss, men også fergetilbudet i Fredrikstad som har hatt enorm vekst de siste årene. Trafikken har økt fra ca. 650.000 til 1,5 millioner passasjerer i året. I tillegg var det viktig at Østfold kollektivtrafikk la om og utvi det rutenettet i 2018, slik at tilbudet er bedre tilpasset reisebehovene i regionen. Bussene kjører faktisk over 1 million flere kilometer i dag enn for 10 år siden. De la i tillegg om en del av rutene, og lite tra fikkerte strekninger ble redusert til fordel for mer brukte bussruter. Det har gitt stor vekst i antall bussreiser, og ble delvis fi nansiert av statlige belønningsmidler via

Bypakke Nedre Glomma. Erfaringer viser at det er økt frekvens og framkommelig het som er det viktigste tiltaket for å få flere til å ta buss. Derfor er Østfold kollek tivtrafikk og deres eiere Viken fylkeskom mune sentral i arbeidet med å redusere utslipp, støy og forurensning. Arbeidet med de fire store veiprosjektene som nå skal i gang i Nedre Glomma er også med på å bidra bl.a. gjennom en betydelig sat sing på bedre infrastruktur for gående og syklende. Alt dette gjøres i en sammen heng, sier Jostein Haug.

Jobber kontinuerlig – Ruteomleggingen i 2018 var en stor suksess med en trafikkvekst på nærme re 35 prosent høsten 2019 sammenlig net mot samme periode i 2018, men da var det samtidig tilbud om gratis buss i Fredrikstad i en periode høsten 2019. Et mer riktig tall utenom gratisbussperioden er mellom 10 og 15 prosent vekst. Så ble folk frarådet å ta kollektivtrafikk under pandemien og trafikken sank betraktelig, men er nå tilbake på 2019-nivå. Det er vi veldig godt fornøyd med, men jobber også kontinuerlig med å øke bruken av buss ytterligere, sier kontraktsjef Kjetil Gaulen i Østfold kollektivtrafikk.

Det er fortsatt mye ledig kapasitet på bussene våre, og det blir enda bedre ka pasitet med nye busser fra sommeren 2023. Fra 1. oktober innførte man må

Fakta

• Bypakke Nedre Glomma jobber for å skape bedre bymiljøer, effektive transportløsninger og næringsutvikling gjennom et mer miljøvennlig transportsystem i Nedre Glomma. Gjennom å satse på kollektivtransport, sykkel og gange, skal vi sørge for at Sarpsborg og Fredrikstad blir byer der vi kan reise effektivt og miljøvennlig. Miljøvennlige transportløsninger som bruk av kollektivtilbudet, gange og sykling gir også et godt bidrag til folkehelsen.

• Parte i samarbeidet er Viken fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommune, samt Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet. Disse har inngått en samarbeidsavtale som forplikter partene i areal- og transportutviklingen. Partene jobber også for å få tilgang til midler fra statlige belønnings- og tilskuddordninger.

• Prosjektene i regi av Bypakke Nedre Glomma finansieres av både statlige og lokale midler, samt bompenger.

nedskort for én krone for ansatte i Hjem JobbHjem-bedrifter og det er ventet at pågangen vil øke noe som følge av det.

Énkronestilbudet er finansiert av By pakke Nedre Glomma via belønnings midler fra staten. Det betyr at ansatte i HjemJobbHjem-bedrifter kan reise hvor mye de vil i Sarpsborg og Fredrikstad for en krone per måned.

Bypakke Nedre Glomma

Sarpsborg rådhus Glengsgata 38, 1706 Sarpsborg

Jostein Haug jostein.haug@sarpsborg.com 915 53 405

www.bypakkenedreglomma.no

Løfter solcelletak til nytt nivå

– Ecosol ble grunnlagt fordi vi skulle kunne tilby estetisk pene solcelleløs ninger med lang holdbarhet som i tillegg er vedlike holdsfrie. Folk ønsker ikke å ha vanlige paneler oppe på eksisterende tak. Det er ikke pent nok.

Tekst og foto: Øivind Lunde

Jon Ola Pedersen startet Ecosol sammen med sin partner, Vaidas Vysniauskas 1. januar 2019. De hadde da jobbet sammen 10 år i byg gebransjen og de siste åre ne med solceller. De kjente dermed både hverandre, faget og bransjen godt da Ecosol ble etablert.

– Vi har vært i bransjen siden 2017 og dette er en nisje innad i solcellebran sjen igjen. «BIPV», building-integrated photovoltaics, eller bygningsintegrert sol celleanlegg på norsk, er et takdekke som er taket ditt. Du får med andre ord både tak og solceller i ett.

Rask inntjening

Differansen i forhold til et tradisjonelt tak er vanligvis spart inn i løpet av 12-15 år. Da legges de siste årenes strømpriser til grunn med 1,1 kroner per kwh inklu siv nettleie. Dersom strømprisen blir det dobbelte, vil inntjeningstiden halveres.

Men til tross for at det økonomiske bil det blir stadig penere og nedbetalingsti den stadig kortere med stigende strøm priser, er Ecosols daglige leder vel så opptatt av å peke på de øvrige fordelene.

– Folk ønsker å bidra i det grønne skif tet. Folk vil bidra miljømessig. Takløsnin ger med solceller har vært på markedet en stund, men med de takene vi leverer, må jeg være ubeskjeden nok til å si at vi snakker om et nytt nivå, smiler han.

Vedlikeholdsfritt og attraktivt

Du får et vedlikeholdsfritt tak i glass som i sin levetid er miljøvennlig og har betalt CO2-avtrykket sitt selv. Det er glass som er herdet, som man kan gå på, ikke stein som blir sprø, med andre ord et tak som også holder lenger.

Det har dessuten vist seg at attraktiviteten er stor. For utbygger er det en god måte å profilere seg som innovativ og miljøvennlig på. Interessen rundt objektene blir større med slike tak. Husene som skal selges tiltrekker seg en større kjøpergruppe.

Jon Ola snakker også varmt om «Roofit» som Ecosol også leverer. Det er tradisjonell båndtekking med integrerte sol celler.

Man kan ikke se at

det er et solcelletak og det er like tett som tradisjonell båndtekking. Dette produktet har satt en ny standard.

Vekst – Vi ønsker at næringslivet i Østfold og Follo skal kjenne til oss og vite at vi er et nisjeselskap innen solceller, for det er ikke så veldig mange som leverer den type løsninger som vi gjør. – Vi er dessuten i et marked i vekst, så vi trenger å øke bemanningen. Vi trenger flere folk som kan tak. Den delen som krever solcelle-kompetanse må vi lære dem uansett, men de må kun ne jobbe med tak og vite hvordan et

tak er bygd opp, hevder Pedersen – Vi har dessuten behov for både mon tører og ingeniører. Fra de åtte ansatte vi er i dag, håper vi på å være 14 i løet av 2022, understreker Jon Ola Pedersen, daglig leder i Ecosol.

Norge velger elektrisk –jobber med å få med Europa

Trucktech driver hovedsa kelig med salg, utleie og reparasjoner av trucker, lifter og teleskoptrucker. Nå satses det for fullt på elektrisk, rangen blir stadig både større og bredere.

Tekst og foto: Trine Sirnes

Idisse dager er de også med i et prosjekt hos deres italienske leverandør på te leskoptrucker, Dieci, for utvikling av elek triske teleskoptrucker som skal leveres til hele det europeiske markedet.

– De fleste av våre kunder velger nå elektrisk, innen gaffeltruck-markedet har tilbudet av elektriske varianter lenge vært godt, men utvalget blir stadig stør re og bedre. Nå kan vi levere elektriske trucker som løfter opp til 23 tonn. Store kunder som tidligere hadde hele maskin parker på diesel, har nå gått helt over til elektrisk. Vi leverer nå elektrisk til blant annet Skanska Stål, Ea Smith og naboen vår Andersen og Mørch – og akkurat nå er vi midt i en stor leveranse til Aker So lutions. Alle ønsker de mest mulig effek tive maskiner, og bidra til at klimamålene nås, forklarer Line Jeppesen, daglig leder i Trucktech AS.

Elektrisk kompetanse Øra-bedriften jobber tett med kundene sine for å finne de beste løsningene, som både tjener bedriftene og de oppgavene de har behov for å utføre, samtidig som de oppfyller miljøkrav.

– Hydrovolt og Batteriretur er helt i front på sine områder, og bruker våre elektriske trucker. Vi samarbeider tett med dem, og drar nytte av deres kompe tanse på området. Våre selgere har lang erfaring i bransjen, som de nå overfører til det elektriske segmentet.

Teleskoptrucker har mange forskjellige bruksområder, blant annet leverer vi til store samferdselsprosjekter og bygg- og anleggsbransjen.

– Denne typen trucker har lenge vært utfordrende å få til elektrisk, men med prosjektet vi jobber med i Italia, ser det ut til at vi snart også kan levere gode elektriske teleskoptrucker. Det er mange fordeler med utslippsfrie maskiner, ikke minst der det er trangt og i tunneler.

Med i råd i Italia Norge har lenge hatt større fokus på elektriske anleggsmaskiner enn resten av Europa. Det har i enkelte tilfeller skapt utfordringer med å møte krav om fossil frie maskiner på byggeplasser og innen infrastruktur-prosjekter, siden disse kra vene ikke har vært like tydelige i andre europeiske land.

– Derfor er vi nå glade for at Dieci, vår leverandør i Italia, har satt fokus på elek triske teleskoptrucker. Moro er det også

at Trucktech sin fagkompetanse blir så pass verdsatt at vi får være med inn i pro sjektet med hele to mann. Både Magnus Pettersen, eier i Trucktech og Marius Jo hansen, teknisk leder, er med i prosjek tet. De skal blant annet til Italia senere i november for å jobbe med utviklingen av maskinene og gi råd, slik at bransjen i hele Europa kan bevege seg mer mot elektriske maskiner. Dette gjør at vi kan være med å påvirke produktene og leve randøren, få fortgang i prosessen, og at kundene får de beste løsningene. Både på effektivitet og for miljøet.

Trucktech startet opp i 1998, og har si den vokst seg store. De vil i 2022 omsette for over 150 millioner i Norge. I øyeblikket er de i full sving med å etablere seg i Sve rige. I Fredrikstad er de i dag 21 ansatte, i tillegg til en avdeling i Trondheim med ytterligere syv.

Truckteck leverer elektriske trucker fra Dieci som løfter opp til 23 tonn. Her viser fra venstre eier Magnus Pet tersen, daglig leder Line Jeppesen og teknisk leder Marius Jo hansen frem noen av sortimentet.

Biovarme mer lønnsomt enn noen gang

Bedrifter i hele landet har for alvor fått øynene opp for grønne og rimeligere alternativer til olje og elek trisitet. HR Maskin i Rakke stad har doblet omsetnin gen av biovarmeanlegg på bare to år.

Tekst: Per-Kr. Aasen

Mens man for to år siden regnet med en nedbetalingstid på fire til åtte år for investeringen i biovarmesanlegg og bygningsmasse, kan tiden nå være nede i bare to til fire år, avhengig av prisutvik lingen på tradisjonell energi. Lønnsomt er det uansett, og ikke minst er det fos silfritt. Det betyr at Enova og Innovasjon Norge støtter investeringen med betyde lige midler.

– For kort tid siden var det hovedsake lig landbruket som valgte å legge om til biovarme, ikke minst på grunn av god til gang på rimelig flis og ved fra egen skog, som bøndene ofte velger å fyre med. For andre bedrifter er det pellets som gjelder,

og selv om prisen på dette har steget den siste tiden, er kilowattprisen langt lave re enn el eller olje. Heldigvis bygges det også ut pelletsproduksjon i Norge, slik at man holder tritt med installeringen av nye anlegg, sier salgsansvarlig Roy Eng i HR Maskin.

Han kan vise til en pågang som har gjort at staben som jobber med varme i selskapet nærmest er doblet på to år.

Vår beste investering Rakkestad flyplass og Møller Bil i Kragerø er to private aktører som nylig invester te i biofyringsanlegg. Flyplassen varmer nå to tredeler av den 5 000 kvadratmeter store bygningsmassen ved hjelp av tre pellets som i dag gir en pris per kilowatti me på mellom 70 og 90 øre.

– Dette er en av de beste investeringe ne jeg noen gang har gjort, sa Agnar Stee ne da anlegget ble satt i drift.

HR Maskin prosjekterte og installerte anlegget som omfatter to 135 kWt pel letsovner fra produsenten KWB. Pelletsen blir blåst fra lageret til en 40 kubikkmeter stor silo som er plassert utenfor fyrrom met.

Søker samarbeidspartnere – Møller Bil representerer den nye typen næringslivskunder vi opplever stor in

teresse fra i disse dager. Her handler det om en stor bilbutikk med verksted på Sør landet, der vi skal levere et middels stort anlegg som produserer 270 kWt. I tillegg står vi foran leveranser til et bærpresseri, et lastebilverksted og flere typer bedrifter. Heldigvis er det ingen produksjonsproble mer, slik at vi kan levere som planlagt. Vi ønsker oss imidlertid nye samarbeidende bedrifter over hele landet, for eksempel rørleggerbedrifter eller ventilasjonsbedrif ter. Vi rekker ikke med alle installasjoner på egen hånd og trenger partnere som kan hjelpe oss å levere til både bedriftsog privatmarkedet, der biovarme er minst like aktuelt, sier Eng.

Da Dahle Gruppen startet prosjekteringen av det nye bruktbilsenteret til Dahles Auto på Råbekken, var det naturlig å forsyne det med solenergi.

Tekst og foto: Tom Helgesen

Det ble starten på et tett samarbeid med Soleie AS, som skal bekle takene til ytterligere tre Dahle-bygg med solcel ler.

– Dette viser at Dahle Gruppen tar kli mautfordringene på alvor, sier Soleies daglige leder Lars Erik Holmen.

Soleie et selskap med delt eierskap mellom Akershus Energi og Østfold Ener gi, og ble etablert for å hjelpe offentli ge og private byggeiere til å få enkel til gang til kortreist solstrøm. Soleie tilbyr kundene å leie solanlegget i en periode på 30 år, og tar ansvar for å bygge, drifte og vedlikeholde det.

– Vi kartlegger det historiske strømfor bruket time for time, og skreddersyr et anlegg etter kundens forbruksmønster. Kunden får et nøkkelferdig anlegg og trenger kun å forholde seg månedlig lei ekostnad. Gjennom vårt samarbeid med de ledende teknologileverandørene i Nor ge, er vi sikret at vi alltid kan tilby den beste teknologien som er tilgengelig, sier Holmen.

Grønt og forutsigbart Leiesummen målt mot antatt solenergi produksjon er langt under én krone kilo wattimen, som tilsvarer en spotpris på under 60 øre.

– I tillegg til en forutsigbar og lav strømkostnad, gjør den kortreiste og grønne strømmen bygget ekstra attraktivt for leietakere og kunder.

Holmen kan fortelle at pågangen etter solenergi er svært stor for tiden, som har ført til at leveringstiden gradvis har blitt lenger. Ønsker du å ta del i det grønne skiftet og samtidig få ned energikostna den, er det derfor ingen grunn til å vente med å ta kontakt, oppfordrer han.

Dahle Gruppen satser – Kan hente solenergi

Enkel prosess

Dahle Gruppens bevissthet på å redusere energiforbruket og klimapåvirkningene, startet for alvor for mer enn 10 år siden, med gradvis oppgraderinger til LED-lys, fjernvarme, varmepumpeanlegg, ener gistyring, avfallssortering etc. på sine lo kasjoner.

Derfor var det helt i eiernes ånd å satse på solenergi til nybygget i Smørbøttavei en.

– Soleie gjorde prosessen veldig enkelt for oss. I tillegg til at vi slapp å ta en stor investering, sparer vi både penger og kli maet i den daglige driften i forhold til om vi kun skulle ha benyttet elektrisk oppvar ming, forteller Dahle Gruppens daglige leder Kristian Walstad.

Sparer 53 tonn CO2

Storstua, som nylig ble innviet med pomp og prakt, har 275 solcellepaneler på taket som leverer en stipulert årlig strømpro duksjon på 135.550 kilowattimer (kWt). Det utgjør halve totalforbruket i bygget, som de slipper å betale el-avgift, nettleie og spotpris for. I sommermånedene, når anlegget produserer mer enn bygget for

F.v.: Dahles Autos daglige leder Svein Kåre Haaland, Soleies daglige leder Lars Erik Holmen og Dahle Gruppens daglige leder Kristian Walstad.

Dahles Auto Bruktbilsenter på Råbekken er forsynt

forsynt med 275 solcellepaneler på taket, som dekker halve årsforbruket av energi til bygget.

satser stort på solcelleanlegg fra Soleie AS: hente ut over én million kWt

solenergi

årlig fra byggene!

bruker, blir overskuddsenergien solgt til strømleverandøren. Det gir hyggelige ut slag på bunnlinja.

– At det samtidig gir 53,13 tonn mindre CO2-utslipp per år enn om det skulle vært benyttet en ikke-fornybar energikilde, er en veldig god tanke, sier Walstad.

En million kilowattimer årlig! Dette er bare starten på samarbeidet med Soleie. Innen jul vil også byggene som hu ser Dahles Auto i henholdsvis Sarpsborg og Halden bli utstyrt med solcellepaneler på taket. Det samme vil bygget til Dahles Auto Fredrikstad når det står ferdig reno vert i løpet av neste år.

– I sum, vil solstrømproduksjonen på de fire takene generere over én million ki lowattimer (kWt) årlig. Det er vi stolt av, og viser at vi mener alvor av vår grønne satsing!

Nullutslippsbiler

Dahles Auto AS leverer bilmerkene Volks wagen, Audi og Škoda, og daglig leder Svein Kåre Haaland påpeker at solener gien også faller naturlig inn i produsen tenes kontinuerlige utvikling av nullut

slippsbiler. Han trekker spesielt fram ID.3, som ikke bare har en CO2-nøytral produk sjon, men som også er CO2-nøytral når den selges i butikken.

– Det vil si at kundene kan komme hit og prøvekjøre en CO2-nøytral bil ladet på solenergi. Mer klimavennlig får du det ikke!

Han påpeker også at den egenprodu

serte energien bidrar til å lette presset på det lokale strømnettet, som har begren set kapasitet.

– Dermed blir det mer strøm tilgjen gelig, som er positivt for den lokale næ ringsutviklingen og lokalsamfunnet. Det er også en del av vårt samfunnsoppdrag!

Soleie AS

Sarpsborg: Kalnesveien 5 Lillestrøm: Jonas Lies gate 5 907 41 592 www.soleieas.no

Bruk våre kanaler og få full uttelling for dine markeds føringskroner!

H ar du budsjettert med markedsføring i 2023, men ikke etablert en strategi ennå? Be Viken Media om et forslag, så setter vi opp en løsning som omfatter di gital markedsføring, tradisjonell markeds føring eller en kombinasjon.

Viken Media produserer og publiserer Ma gasinet Næringsliv i både Østfold, Follo og Romerike, i tillegg til Buskerud, Asker og Bærum. «Alle» leser våre magasiner; her kan du treffe nye kunder og leverandører, gamle bekjentskaper eller lokale kjendiser i bedriftsmarkedet. Alle har en historie å fortelle! De fleste melder tilbake om god respons, nye kunder og nyttige kontakter. Her er litt av det vi kan tilby dere. Du kan bestille enkeltprodukter, eller en kombina sjon av noen eller alle sammen:

• Ny nettside med moderne formgivning og profesjonelt innhold

• Bloggløsninger

Lettbetjent nettbutikk

• Facebook for bedriften

• Instagram for bedriften

• Strategi for profilering i sosiale medier

• Google Min Bedrift Google Ads

• Søkemotoroptimalisering

• Analyse og tilpasning av eksisterende nettside

• Profesjonelle artikler med tilpasset innhold

• Video i sosiale medier

• Dronefoto/-video

Ved å bestille alt på ett sted får du et inn hold som er tilpasset den markedsførin gen du ønsker. Du får også kvalifiserte kundeleads og dokumenterte oversikter over oppnåde mål underveis.

Ring oss i dag, eller ta kontakt via vår Facebook-side (MagasinetNaringsliv) eller naringsliv.no, så hjelper vi deg med å finne rett løsning for din bedrift!

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I magasinet Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Gode historier får fortjent oppmerksomhet La oss fortelle din historie!

Tuneveien