Næringsliv: Grønn næringsutvikling

Flere ønsker å bidra til grønn næringsutvikling

Sparebank1 Østfold Akershus valgte å bli Klimapartner

– Sparebank1 Østfold Akershus gikk med i Klimapartnere Viken fordi vi trenger assistanse og et godt nettverk for å nå våre mål om bærekraft og grønn utvikling. Det sier fagansvarlig for bærekraft i banken Lene Zimmermann Gjermundsen.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

Sparebank1 Østfold Akershus etablerte et bærekraftforum bestående av nøkkelpersoner i banken som diskuterte grønn utvikling og bærekraft en god stund før beslutningen om å opprette en egen stilling som fagansvarlig ble tatt i 2021. Lene Zimmermann Gjermundsen startet i stillingen i 2022, men mener at banken allerede har oppnådd mye, både internt og i bedriftsmarkedet. Nå har hun ambisjoner om både å lede en sertifiseringsprosess, som skal utvikle banken til Miljøfyrtårn, men også påvirke næringslivet til å ta

grønnere og mer bærekraftige beslutninger.

– Vi har et stykke å gå internt før vi kan kalle oss en grønn virksomhet, men vi har gjort mye og er på god vei. Det er viktig at vi forankrer egne bærekraftsprinsipper internt når vi tross alt skal ut i markedet og møte våre kunder med krav om det samme. Jeg har fokus på både intern og ekstern påvirkning og rådgivning, sier Gjermundsen.

En vennlig pådriver Bankens bærekraftsarbeid er forankret i såkalt ESG (Environmental, Social and Governance), som enklest kan kalles miljøhensyn, sosiale og forretningsetiske forhold på norsk. ESG gir banken en oversikt over hvor gode bedriftene er på å ivareta disse forholdene og gjør at de kan rangere dem i forhold til risiko.

– Vi ser bredt på begrepet bærekraft og forsøker å være gode rådgivere overfor våre kunder for at de skal kunne øke lønnsomheten og redusere egen risiko.

Når vi stiller krav er ikke det for å gjøre hverdagen vanskelig, men fordi vi ønsker at alle våre kunder skal overleve og ha fremgang. Vi skal være en vennlig pådriver i arbeidet mot et mer bærekraftig lokalsamfunn, sier Gjermundsen.

Sparebank1 Østfold Akershus har fore-

løpig ikke innført krav om miljøregnskap fra sine kunder, men det kan komme i fremtiden.

Vil redusere risiko

Banken har heller ikke tatt noen beslutning om å kreve energimerking av nye næringsbygg før de engasjere seg, men det er trolig ikke langt unna. I dag er det riktignok krav gjennom Energiloven om energimerking i alle næringsbygg som enten skal selges eller leies ut og i alle øvrige næringsbygg over 1.000 kvadratmeter, men dette blir ikke tilstrekkelig håndhevet, noe som øker risikoen for alle involverte. Banken er opptatt av å minimere risiko og vil derfor trolig kreve energimerking om kort tid.

– Vi er ganske godt ute av startblokkene og har fått gjort mye, men vi diskuterer mange sider ved bærekraft internt. Ikke minst har alle fagansvarlige i Sparebank1-organisasjonen jevnlige møter for å utveksle erfaringer. Ingen kan tenke ut alt alene, noe som også er en grunn til at vi gikk med i Klimapartnere Viken. Så langt har vi har vi hatt stort utbytte av det, både gjennom samlinger, webinarer og kontakt med andre partnerbedrifter. Det er viktig for oss å forstå kundenes utfordringer for å kunne yte den bistand de krever eller trenger.

Fagansvarlig Lene Zimmermann Gjermundsen i Sparebank1 Østfold Akershus har hatt stort utbytte av partnerskapet i Klimapartnere Viken, der Stine Torjusen Nygaard er leder.

i Østfold og Follo / april 2023

Håpets Katedral er med i partnerskapet

I det maritime miljøet på Isegran er det bygget en 120 m2 stor katedral på en pram av tre, som flyter på vannet. Det 300 kvadratmeter store taket er skapt som et innovasjonsprosjekt av gjenvunnet plast fra havet. Håpets Katedral er også en del av Klimapartnere Viken.

Håpets katedral jobber med både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. De er pionerer innen diapraksis (at mennesker fra ulike religioner og kulturer jobber fysisk sammen mot et felles mål), de legger vekt på tradisjonshåndverk og er stolte bærere av kulturarven vår. Dugnad og frivillig innsats er dypt forankret i prosjektet. Håpets katedral samarbeider også med næringslivet og tenker at innovasjon er like viktig som tradisjon. Taket er et symbol på nettopp det.

Håpets katedral er et livssynsåpent miljøprosjekt som handler om å bygge håp gjennom samarbeid.

Synliggjør felles mål Håpets katedral jobber aktivt med flere bærekraftsmål som «Livet under vann», «Livet på land», «Fred og rettferdighet» og «Samarbeid om å nå målene».

– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store

utfordringene som verden står overfor i dag. Håpets katedral er et eksempel på hvordan både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft danner rammen for det vi ønsker å oppnå, sier Solveig Egeland som er visjonær leder og kunstneren bak prosjektet.

Flere priser 2022 har vært et spennende år for Håpets katedral, og et år med mange utmerkelser!

I januar fikk de den gjeve Plankebærer-prisen, en pris som gis til noen som på særskilt måte setter Fredrikstad på kartet. Katedralen ble også nominert til Arkitekturopprørets hederspris og til «Årets navn» i Fredriksstad Blad.

Vil redde havet

Håpets katedral retter fokus mot et av vår tids største miljøutfordringer, nemlig forurensing av verdenshavene. Spesielt viktig er å stoppe tilførsel av plast til havet, dernest å utarbeide metoder og verktøy for å rydde opp i problemet som vi mennesker står bak. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet.

Katedralen har også flere ulike seremonier. Både livssynsnøytrale og religiøse seremonier har funnet sted – bryllup, dåp og bisettelse, flerreligiøs bønn for fred, meditasjon med buddhistmunker og konserter. Flere musikere har brukt rommet til innspillinger.

– Håpets katedral har plass til alle, avslutter Solveig og smiler.

Klimapartnere ble etablert i Agder for over 12 år siden og finnes nå i alle fylker og er et partnerskap for grønn næringsutvikling med partnere fra næringsliv, akademia, offentlig sektor og frivillige organisasjoner

• Overordnede mål er at vi skal lykkes med grønn omstilling slik at vi sammen når 1,5 gradersmålet

• Vi jobber daglig med våre partnere med utslippsreduksjon og næringsutvikling

Vi forplikter oss til å levere:

• Klimaregnskapsløsning – kanskje Norges beste

• Kunnskap, faglig råd og bistand

• Spennende møteplasser for kunnskap, læring og deling

• Styrket merkevare

• «Koblingsboks»-funksjon der vi knytter opp partnere som deler og inspirerer hverandre

En Klimapartnere utfordres blant annet til:

• Forankre sitt klimaengasjement i toppledelsen

• Redusere eget fotavtrykk

• Å bli fossilfri innen 2030 (direkte utslipp)

• Forankre forståelse for klimarisiko

• Etablere minst et grønt spydspiss-prosjekt

Østfold og Viken

• Østfold signerte sine første 16 partnere juni 2019 – våre egne «founding fathers»

• Klimapartnere Viken har i dag 46 partnere, jevnt fordelt på Østfold, Akershus og Buskerud

Gå gjerne inn på vår hjemmeside og les mer, eller enda bedre, ta kontakt for en prat.

www.klimapartnereviken.no

Håpets katedral tar imot store grupper besøkende som vil ta en nærmere titt på den fantastiske katedralen.

Vil bidra til å løse energifloken

Viken fylkeskommune og

Klimapartnere Viken inviterte aktører fra næringsliv og det offentlige til «Energikonferanse 2023 – Mens vi venter på strømmen». Dette for å samle noen konkrete forslag til hvordan vi kan løse energiutfordringene sammen.

Hovedtema og konferansens røde tråd var energiressurser og energieffektivisering, og over 80 representanter fra næringslivet, interesseorganisasjoner, akademia og ansatte i kommuner og fylket deltok.

– Det er veldig nyttig å komme sammen på denne måten. Vi har fått løftet fram konkrete løsninger vi kan ta i bruk nå, mens vi nettopp venter på strømmen. Samtidig som vi har fått god retning i det videre arbeidet for lavutslippssamfunnet.

Fylkeskommunen skal fortsette å være en bidragsyter og samarbeidsaktør i årene framover, sier fylkesråd for plan, klima og miljø Annette Lindahl Raakil.

Konkret og håndfast

Klimapartnere Viken hadde ansvaret for gjennomføringen av konferansen, og utfordret aktører fra næringsliv og interesseorganisasjoner til å komme med ønsker til Vikens videre arbeid med energi.

Resultatet ble en ønskeliste med 21 mulige tiltak for lokalproduksjon av energi og energieffektivisering av næringsbygg, landbruket, og private husholdninger. Daglig leder Stine Nygaard stod for overlevering av ønskelista til fylkesrådsleder, Siv Henriette Jacobsen, og fylkesråd for plan, klima og miljø, Annette Lindahl Raakil.

– Jeg er så glad for at vi har kunnet samarbeide med Viken fylkeskommune om dette. Resultatet ble så bra som vi ønsket oss det, – konkret, håndfast og noe deltagerne kan dra praktisk nytte av i sitt daglige arbeid. Det er akkurat slik vi i liker å jobbe, sier Nygaard.

Annette Lindahl Raakil

Knut Einar Rosendahl

Siv Henriette Jacobsen, Eskil Lunde Jensen og Oddmund Kroken

Næringsliv i Østfold og Follo / april 2023

Charlotte Iversen

13. april behandler Stortinget

Framkommelighet for næringstransport, taxi og buss prioriteres i planleggingen av de fire store utbyggingsprosjektene i fase 2 av Bypakke Nedre Glomma.

D et er inngått en avtale om nullvekst i biltrafikken i Nedre Glomma-regionen. Dette innebærer at all vekst i biltrafikken skal overføres fra bil til kollektivtrafikk og gange og sykkel. Partene i samarbeidet er kommunene Sarpsborg, Fredrikstad, Viken fylkeskommune og staten.

Økt veikapasitet ikke løsningen – Erfaringene med utvikling av transportsystemet viser at økt veikapasitet fører til økt biltrafikk, som etter en tid medfører nye køer. I deler av dagens transportsystem i Nedre Glomma er det

deler av døgnet utfordringer med kø og framkommelighet. Dette bidrar til negative miljøkonsekvenser, økte kostnader for næringstransportene og reduserer kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til bil, sier daglig leder Jostein Haug i Bypakke Nedre Glomma.

For å kunne nå målet om nullvekst må disse utfordringene løses med andre virkemidler enn å bygge mere veikapasitet.

Bypakke

I Bypakke Nedre Glomma er det derfor valgt løsninger for å bygge ut kapasiteten og framkommeligheten for næringstransport, taxi og kollektivtrafikk. I praksis er dette løst ved at det bygges nye kollektivfelt. Følgende prioritering av de nye kollektivfeltene legges til grunn:

• Kollektivtrafikk – taxi er en del av kollektivtrafikken

• Tungbil over 3.500 kg

• Samkjøring

• Nullutslippskjøretøy

Slike endringer i feltbruk kan enkelt innføres ved at det skiltes.

Økt fremkommelighet for alle

En slik prioritering vil føre til at nærings-

Jostein Haug

Fakta

Bypakke Nedre Glomma

• Bypakke Nedre Glomma jobber for å skape bedre bymiljøer og et mer miljøvennlig transportsystem i Nedre Glomma-regionen. Gjennom å satse på kollektivtransport, sykkel og gange, skal vi sørge for at Sarpsborg og Fredrikstad blir byer der vi kan reise effektivt og miljøvennlig.

• Fase 1 besto av prosjektet riksvei 110 Ørebekk–Simo i Fredrikstad, samt en rekke kollektivtrafikktiltak og tiltak for gående og syklende både i Fredrikstad og Sarpsborg. Fase 1 er nedbetalt juni 2023, da vil bompengeinnkrevingen ta pause frem til nyttår, bortsatt fra på Kråkerøyforbindelsen. Fase 2 avgjøres i Stortinget i april, og målet er:

• Nullvisjon rundt statlige mål om antall drepte og skadde i trafikken.

• Kollektivandelen skal øke

• Sykkelandelen skal øke

• Utslippene fra veitrafikken skal reduseres

• Utvikle gode knutepunkter

• Bedre fremkommelighet for næringstransport.

Bypakke Nedre Glomma fase 2

transporter, kollektivtrafikk og taxi vil benytte kollektivfeltene, og ikke lenger belaste det øvrige veinettet. Løsningen vil frigjøre kapasitet slik at framkommeligheten for alle typer kjøretøy forbedres. Dette vil bedre kollektivtrafikkens konkurransefortrinn mot bil og medføre at flere velger buss framfor bil.

Et godt utbygd tilbud til gående og sy -

Prosjekt

Etablering av bomstasjoner

Rv. 22 Hafslund – Dondern

Fv. 109 Råbekken – Torsbekkdalen

Fv. 188 Ny bru over Glomma i Sarpsborg

Ny bru over Glomma i Fredrikstad (fv.)

klende vil også bidra til at trafikk overføres fra bil til gange og sykkel. Samlet sett blir resultatet bedre framkommelighet for alle trafikantgrupper. Men mest for de gruppene man ønsker å prioritere for å nå målsettingene om nullvekst og næringstransportene.

I de store veiutbyggingsprosjektene i fase 2 legges det opp til betydelig bedre kapa -

sitet i kryssene.

– Det er som oftest manglende kapasitet i kryssene som fører til kø. De planlagte kryssløsningene bidrar til bedre framkommelighet for alle, sier Jostein Haug.

Programområdetiltak på kommunal og fylkeskommunal vei

Programomrpdetiltak på riksvei

Sum

Bypakke Nedre Glomma

Sarpsborg rådhus

Glengsgata 38, 1706 Sarpsborg

Jostein Haug

915 53 405

www.bypakkenedreglomma.no

Nært og bærekraftig

– Vi er opptatte av å sette så lite klimaavtrykk som mulig. Det kan vi gjøre ved å ha lager i Østfold og betjene de mange små- og mellomstore bedriftene. Stena Stål er både nært og bærekraftig, sier daglig leder ved Stena Stål Moss, Jørn Brynildsen.

Tekst: Per-Kr. Aasen

Stålleverandøren med hovedsete i Sverige har fokus på gjenvinning og grønn virksomhet. Deres søsterbedrift Stena Recycling er store på innsamling av blant annet metaller, som blir brukt i produksjonen av nye stålprodukter fra Stena Stål. De jakter ikke de store aktørene i bygge- eller anleggsbransjen, men leverer gjerne mindre partier til landbruket, små- og mellomstore industrikunder samt byggmestere i Østfold og Follo. Det har de gjort med stor framgang den siste tiden, ikke minst takket være de to nye uteselgerne Paulina Bednarz og Robin Syversen. Omsetningen er nær doblet det siste driftsåret.

Har ambisjoner

– Vi har alltid vært store på blant annet spesialstål til offshoreindustrien, som det er mye av i regionen vår. Nå legger vi vel så mye fokus mot tradisjonelle industrikunder med handelsstål. Vi jobber nå med en vridning mot mer lagerlegging av disse produktene i Moss, sier Jørn Brynildsen.

Bedriften har ambisjoner om å vokse ytterligere og etablere flere avdelinger i Norge.

– Vi er en oppkomling og «underdog» som skal ta nye markedsandeler.

Rask levering

Ved siden av nærhet og kortreiste varer, er Stena Ståls styrke produktutvalget. Fra hovedlageret i Sverige kan de hente produkter fra et lagerutvalg på 5-6 000 artikler.

– Bestiller man lagerført vare før 12.00, er varene på plass i Moss 06.00 dagen etter og kan enten hentes eller bli kjørt ut til kunden, sier Erlend Ringsgård.

I visse tilfeller kan kundene komme innom og handle direkte fra hyllene og betale elektronisk. Stena Ståls medarbeidere er både fleksible og serviceinnstilte.

Brukte stålbjelker

Stena Stål er stadig på jakt etter nye måter å redusere karbondioksydavtrykket fra egen virksomhet. Dette gjelder både ved gjenvinning, transport og produksjon av

nye produkter, men de tilbyr også brukte jernbjelker, som kan være 50 år gamle, men like gode som nye. Samtlige bjelker blir selvfølgelig testet og sertifisert for den bruken de er tiltenkt, men bjelker som har hatt en statisk funksjon i et bygg, for eksempel, er ofte som nye.

En grønn bransje

– Stålbransjen vil bli en grønn bransje om kort tid og går trolig en lys fremtid i møte. Selv om det blir bygd stadig flere hus i massivtre, vil nok stål både som byggemateriale og som armering i betong leve lenge, sier Brynildsen og legger til at Stena Stål i Moss selvsagt er miljøsertifisert etter ISO 14001-standard, i tillegg til å være sertifisert i henhold til ISO 9001 og ISO 45001.

79

Uteselgerne Paulina Bednarz og Robin Syversen har bidratt til et oppsving for Stena Stål i Moss.

Stena Stål AS Årvollskogen

Mjørud reduserer klimaavtrykket med solenergi

Teknologibedriften Mjørud i Rakkestad er på stadig jakt etter nye tiltak for å redusere energikostnader og det klimaavtrykket de etterlater seg. Snart tar de i bruk et omfattende solenergianlegg som Soleie har montert og leier ut på taket av produksjonsbygningen på Rudskogen.

Tekst: Per-Kr. Aasen

– Både prisen på energi og stadig nye krav om bærekraftig drift er bakgrunnen for at vi startet dette arbeidet. Solcelleanlegget er foreløpig siste miljøtiltak, men vi har gjennomført flere de siste årene. Ikke minst har vi investert halvannen millioner kroner i intelligent lysstyring med led i produksjonshallen. Vi er koblet på et bioenergianlegg som vi bruker til oppvarming om vinteren og landet på at vi ønsket et solcelleanlegg som vi kan bruke om sommeren, forteller daglig leder i Mjørud AS Ole E. Torp. I tillegg har de installert vannbåren varme både i verkstedet og i kontorbygget.

Forutsigbare kostnader

Soleie så tidlig på mulighetene for å etablere et større solenergianlegg på Rudskogen og kom på den måten i kontakt

med Mjørud. Etter noen runder internt landet rakkestadbedriften på at Soleies løsning var fornuftig, både når det gjaldt de referansene de hadde i markedet og muligheten for leie av solcelleanlegg.

Soleie er et selskap med delt eierskap mellom Akershus Energi og Østfold Energi, og ble etablert for å hjelpe offentlige og private byggeiere til å få enkel tilgang til kortreist solenergi. Soleie tilbyr kundene å leie solanlegget i en periode på opptil 30 år, og tar ansvar for å anskaffe, drifte og vedlikeholde det. På den måten slipper ikke bare bedriften investeringene, men får også forutsigbare kostnader forbundet med energiforbruket.

I avtalen med Mjørud er det en fleksibilitet som gjør at de kan ta eierskap i anlegget om de ønsker det, men leieløsningen har gjort at prosjektet kunne realiseres fortere til en forutsigbar kostnad. Vi signerte kontrakten i begynnelsen av januar og var i gang med installasjonen i midten av februar, sier daglig leder Lars Erik Holmen i Soleie.

– Finansieringsløsningen gjorde det enklere å ta en beslutning om solcelleanlegget.

Valgte Soleies kompetanse

– På forhånd gjorde vi grundige undersøkelser om fastpris på strøm og forsøkte å bli kloke på hvordan man skal regne ut fremtidig strømpris, men det var ikke mulig. Med Soleie var det mer transparens og fikk et godt innblikk i kostnader. Til slutt ble det et spørsmål om vi skulle investere og drifte et slikt anlegg selv, helt uten kompetanse, eller om vi skulle velge Soleie til dette. Svaret var for så vidt en-

kelt, sier en av eierne Petter Mjørud.

– Det er dessuten viktig for Soleie å kunne tilby løsninger innen solenergi som ikke hindrer kunden i å investere i andre miljøtiltak, der det ikke er mulig å leie. Da blir den totale effekten større, sier Lars Erik Holmen.

Kan bli utvidet

Mjøruds produksjonsanlegg bruker årlig cirka 1,2 millioner kWh for å levere blant annet CO2 reduserende utstyr til offshore-sektoren og varmegjenvinningsenheter til avfallsindustrien. Det nye solcelleanlegget er beregnet å kunne gi opp mot 600 000 kWh i det lyse halvåret. Det betyr at de er mer enn selvforsynte i sommerhalvåret og ville eksportere overskuddskraften. Panelene dekker i dag bare en fjerdedel av takflaten, og det er ikke utenkelig at anlegget blir utvidet etter at Mjørud har gjort nødvendige erfaringer. Det er likevel et stort anlegg allerede med 1 300 solcellepaneler og er et av de større anlegg Soleie har levert til nå.

Soleie

Arbeid under spenning i Trøgstad

Live Work Consult AS har levert utstyr og isolasjons testing av utstyr, opplæring og kursing innen arbeid under spenning (AUS-høyspent og lavspent) siden

2012. Enten det gjelder å beskytte telegrafstolper mot hakkespettangrep, eller sikkerhet innen sterkog svakstrøm, er selskapet i forkant.

Tekst og foto: Willy Roar Hansen

annet sliter med hakkespett som finner mat i telestolpene.

– Dette problemet er ganske utbredt. Leverandøren Sniff and Stop har utviklet produktet I-Foam, som blir pumpet inn i hakkespetthullene. Massen herder dermed får ikke hakkespetten kommet seg inn i stolpen. Den mister etter hvert interessen for å finne føde der. Netteierne kan minimere skader på stolpene. Ikke minst så sover folk som har stolper nær huset bedre om natten! sier Skogdalen.

Massen hindrer også at larver og andre kryp ødelegger stolpen, men leverandøren har i tillegg utviklet en maling som inneholder bl.a kaolin. Denne smøres på stolpen og holder hakkespetten borte. Smart og miljøvennlig. Begge produktene forebygger råte i stolpen, og minimerer dermed også råteskader.

Det var i 1997, da han kom hjem fra en studietur til Frankrike, at Ragnar Skogdalen virkelig fikk øynene opp for dette viktige arbeidet.

– Norge har lenge hengt etter på dette feltet. På 1970-tallet fikk man forståelse for og kunnskap om å kunne drive vedlikehold uten å ha strømstans. Fra midten av 90-tallet har også Norge kommet mer med, og har oppdaget viktigheten av sikkerhet innen strømfag, sier han.

I dag driver Live Work Consult AS fra det gamle Trøgstad Elverkbygges litt utenfor Trøgstad sentrum. Live Work Consult AS hadde blant annet Nordens eneste mobile testanlegg for AUS-utstyr, test av utstyr har de jobbet med i over 20 år.

– Vi elsker det vi gjør, og ser positivt på fremtiden, forteller en optimistisk daglig leder, Ragnar Skogdalen.

T

uftet på konsepter som så sin opprinnelse i USA på slutten av 1800-tallet, AUS-verktøy og -ideer, har Live Work Consult AS blitt en solid leverandør av sikkerhet innen nett - og strømforsyning. Det inkluderer salg av alle typer AUS-verktøy, kurs i høy-lavspentmetoder, samt kontroll og tester i henhold til bransjenormene EN, IEC og REN. Selskapet, som startet opp i 2012, importerer i tillegg produktene.

Hakkespett-problemet

Daglig leder i Live Work Consult AS, Ragnar Skogdalen, forteller at netteiere blant

Sniffn Stop har også produkter som har konsistens som granulat, granulat som kan spres rundt hus, garasjer etc. for hindre utøy å komme inn. Live Work Consult AS kunder sies også at det hindrer katter i å markere rundt innganger, plattinger etc.

Kursing og konsulenttjenester

For kunder som ønsker å komme i gang med AUS, tilbyr Live Work Consult AS kurs tilegnet montører, men også andre ansatte som trenger kunnskap om metoder, verktøy og sikkerhet.

– På våre nettsider finner man en oversikt over de forskjellige kursene vi tilbyr, sier Skogdalen.

Live Work Consult AS

Skoleveien 6 1860 Trøgstad 952 35 563 www.liveworkconsult.no

Ragnar Skogdalen i Live Work Consult leverer vedlikehold uten at kundene opplever strømstans.

Miljødokumentasjon må bli automatisk og digital

Alle selskaper som produserer noe må kunne dokumentere klimaavtrykket sitt. I 2023 bør det helst skje automatisk og digitalt.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

– Tiden for å å bruke miljødokumentasjon kun på PDF er forbi. I dag skal alt være digitalt og automatisert, sier Håkon Hauan

Han står i spissen for EPD-Norge som har ansvar for Environmental Product Declaration, miljødeklarasjoner, for produkter og virksomheter i Norge.

– En virksomhet kan ikke lenger bare påstå at noe er bærekraftig, de må kunne dokumentere det.

En EPD gir informasjon om en vare gjennom hele livsløpet – fra råvare, til produksjon, fra lager til transport, til salg, installasjon, bruk og eventuell retur – og forteller nøyaktig hvilke utslipp som er knyttet til hvert enkelt ledd.

– Vi er i EPD Norge er verdensledende på å tilby digitale, automatiserte løsninger. Mer enn 2.000 EPD-er fra over 250 bedrifter er nå publisert og fritt tilgjengelig hos oss.

Fra lineær til sirkulær økonomi Menneskeheten har brukt tusenvis av år på å perfeksjonere en lineærøkonomi med stadig høyere forbruk.

– Det er vi i ferd med å endre ved overgang til sirkulærøkonomien. For å få til det må miljødokumentasjon være en integrert del av strategien i hele selskapet, helst solid fundamentert i toppledelsen, forteller Hauan.

Kravet til EPD gjelder norske virksomheter i Norge, norske selskaper i utlandet, og utenlandske bedrifter som skal gjøre forretninger i Norge.

– Vi har basen vår hos NHO i Norge, men jobber stadig mer med globale selskaper, og opp mot EU-regelverkene.

Verifisert, troverdig informasjon

1. januar trådte EUs klassifiseringssystem som bestemmer hvilke økonomiske aktiviteter innenfor ulike sektorer som kan defineres som bærekraftige for investeringsformål — den såkalte taksonomien — i kraft.

– Vi ser nå en enorm etterspørsel og behov for troverdig miljødokumentasjon.

Det gjennomsyrer allerede samfunnet.

– EPD er nå et viktig kriterium i offentlige anskaffelser. Et selskap som ikke har det på plass, kommer ikke engang til startstreken i anbudsprosessen.

Vi leser stadig at samfunnet skal halvere utslippet av CO2 innen 2030. Men hvordan?

Hauan er sikker på at han har svaret.

– EPD er det riktige verktøyet. Vi spiller en viktig rolle ved å tilby et system som gir troverdig tredjeparts verifisert dokumentasjon.

Livssyklusanalyse

Produsenten har i dag ansvar for veien produktet tar gjennom hele verdikjeden.

– Det gjelder også etter at det er solgt videre eller skrotet. Vi jobber med hvordan produktet kommer tilbake til verdikjeden gjennom livssyklusanalyse (LCA).

EPD samarbeider med de fremste forskermiljøene på dette i Norge, og internasjonalt.

– Vi jobber mye med fagkompetansemiljøene innenfor livsløpsanalyse som blant annet Sintef, Norsus, LCA.no og NTNU.

I dag er miljødokumentasjon mer og mer et være eller ikke være i næringslivet.

– I morgen, uten bærekraft strategi og troverdig miljødokumentasjon får du ikke lån, og vil ha problemer med å tiltrekke deg både kunder og ansatte. Hvem vil jobbe for eller med et selskap som ikke har EPD?

EPD-Norge

Næringslivets Hus

Middelthuns gate 27, 0368 Oslo

977 22 020

www.epd-norge.no

– En virksomhet kan ikke lenger bare påstå at noe er bærekraftig, de må kunne dokumentere det, sier Håkon Hauan i EPD Norge.

Næringsliv i Østfold og Follo / april 2023

Gode på

For Norsk Gjenvinning

Metall på Øra ville den økonomiske konsekvensen blitt stor, dersom det kom radioaktivt avfall inn i produksjonen av skrapjern. De har sikret seg med to nivåer av utstyr for strålevarsling.

Av: Tove Irén Becker

Er det noe Norsk Gjenvinning Metall –NGM – på Øra i Fredrikstad ikke ønsker, så er det å få kontaminert anlegget ved at radioaktivt materiale kommer inn. Det vil i praksis bety stopp, nedstenging og tap av inntekter.

– Enda verre ville det være dersom den radioaktive forekomsten besmittet fragmenteringsanlegget, 'shredderen', som knuser jernet. Kilden behøver ikke være stor, forteller Charlotte Andresen, ansvarlig for materialselskap og markedskommunikasjon.

Heldigvis har dette ikke skjedd på de snart ti årene selskapet har drevet på Øra.

Ytterst liten risiko

– Begrepet radioaktivitet kan fort virke skremmende på folk, men radioaktivt materiale på avveie utgjør liten fare og helserisiko dersom det raskt fanges opp og håndteres riktig. Til gjengjeld hører det ikke hjemme i metaller som gjenvinnes. Dersom en beskjeden del med radioaktivt innhold blir blandet med større partier i resirkuleringen, kan det få betydelige konsekvenser, sier Charlotte Andresen.

Gjenvinningsanlegget har sikret seg ved å investere i systemer for strålevarsling fra Holger Hartmann AS.

– Det er som å kjøpe en forsikringspolise. Du har det for sikkerhetens skyld. Du håper det aldri blir utslag på varene som kommer inn, sier Ane Dirkson, avdelingsleder salg, hos Holger Hartmann AS

Skanner kjøretøy

Norsk Gjenvinning Metalls første sjekkpunkt for radioaktivt metall, er ved innkjøringen til anlegget. Tidligere har gjenvinningsanlegget fått levert detektorportaler fra Holger Hartmann AS. De har høy deteksjonskapasitet, og nyere teknologi gir kraftig reduksjon av falske alarmer.

Når et kjøretøy passerer inn i portalsystemet, skannes hele bilen, inkludert henger og førerhus, automatisk av fotoceller. Resultatet av skanningen blir analysert av systemet, både spektralt og nivåmessig.

utstyr for strålevarsling

Lav fart

– Hvis alarmen ikke går av, godkjenner systemet kjøretøyet. Sjåføren kan kjøre inn på anlegget. Anbefalt hastighet er maks 5 km/t. Systemet vil gi advarsel gjennom en hastighetsalarm, om sjåføren kjører fortere inn, forteller Trond Erik Olsen. Han forteller at Norsk Gjenvinning Metall opplever at detektorutstyret fungerer svært bra.

– Vi måler også kjøretøy som forlater anlegget. Det er et krav for å eksportere varene, at de er skannet for radioaktivitet, legger han til. Alle målinger lagres automatisk. Informasjonen kan hentes opp og analyseres eller skrives ut.

Grønt skifte i praksis

Holger Hartmann AS er leverandør av utstyr for deteksjon av radioaktivitet som er utviklet av canadiske RSI. Kundene er blant annet smelteverk eller anlegg som tar imot skrapmetall for videre gjenvinning. Utstyret som leveres er med på å gjøre din, min og Hvermannsens omgivelser litt grønnere.

Holger Hartmanns utstyr er en skreddersydd løsning til hver enkelt kundes anlegg.

– Vi har en lang referanseliste på installasjon av portaler og mye kunnskap om deteksjon av radioaktivitet. Våre teknikere

er erfarne med portalsystemer, og vi tilbyr effektiv service og support på anlegg vi leverer, forteller Ane Dirkson.

Portaler benyttes til å oppdage uønsket radioaktivt materiale ombord i kjøretøy, containere eller tog.

Enkelt

Espen Johannessen er kranoperatør hos Norsk Gjenvinning Metall på Øra. Daglig opererer han og et knippe kollegaer, en Sennebogen 835E-kran, som laster inn returmetall i anleggets shredder. 22. januar gikk NGM til anskaffelse av et forholdsvis nytt produkt på det norske markedet, en detektor som monteres i kranens gripeklo. Dette er anleggets andre sjekkpunkt for radioaktivt metall.

RS-729 Grapple er et trådløst deteksjonssystem for stråling. Det er spesielt designet for å tåle den belastningen det er å være montert i en gripeklo, som løfter hardt og skarpt returmetall.

– Denne detektoren er spesialtilpasset for å oppdage radioaktivitet ved skrapgjenvinning. Den kompakte utformingen og valg av detektor, gir den høyeste følsomheten pr. detektorvolum. Systemet er brukervennlig og justeres automatisk etter bakgrunnsstråling, forklarer Ane Dirkson.

Fire komponenter Espen Johannessen bekrefter at systemet er forholdsvis enkelt å sette seg inn i. Han ble veldig fascinert av detektoren og radioaktivitet generelt. Vitebegjærlig som han er, søkte han ytterligere informasjon av fagfolk, som han kom i kontakt med på Internett. Jobben har blitt enda litt mer interessant, etter hva vi forstår.

RS-729 monteres på kundenes kraner eller gravemaskiner. Den består av fire komponenter – deteksjonsenhet med holdbar beskyttende kuppel – såkalt 'dome', en kontroller, batteripakke og en robust avlesningenhet. Operatørkontrollenheten er en smarttelefon med intuitive funksjoner, med skrifttype som er lett å lese.

Holger

HOLGER HARTMANN

Fra v. Kranoperatørene Oddbjørn Øvrebø Almås og Espen Johannessen, og driftsleder for vekt og varemottak Trond Erik Olsen. (Innfelt: Ane Dirkson, avdelingsleder for salg.)

Det finnes ikke søppel mer – kun råvarer

NG Metall på Øra tar imot 200.000 tonn metallavfall i året. Nesten alt av skrapmetall som kommer inn til anlegget blir gjenvunnet til nye råvarer.

Av: Tove Irén Becker

M etaller har den unike egenskapen at de kan gjenvinnes et uendelig antall ganger – uten at kvaliteten forringes. Derfor er det så viktig at metaller kommer inn i et kretsløp som sikrer at dette blir brukt til sekundære råvarer om og om igjen. Dette er Norsk Gjenvinning Metall sitt klare budskap.

Nåtidens skraphandlere

– Her kan alle fra Ola Nordmann til store bedrifter komme og levere sitt metall. De får betalt for metallet, opplyser Stig Are Thomassen, innkjøpssjef for shredder ved NG Metall.

Håndverksbedrifter som ikke tar vare

på metallskrap, eller som i verste fall kaster det i søpla, går glipp av en potensiell inntektskilde. Det kan være snakk om betydelige verdier. Det kan lønne seg å endre på vanene og utnytte metallavfallet til fulle.

Det er viktig at metallet gjenvinnes på en bærekraftig og riktig måte, og hvor gjenvinningen skjer med minimal belastning på miljø og klima.

Selskapet gir eksempelvis vrakede biler, gamle sykler og metall fra kommunenes gjenvinningsanlegg – et liv etter døden.

Gjenoppstår

En del av metallet NG Metall kjøper, er såkalt komplekst jern. Det vil si at det er blandet, og kan inneholde andre materialer enn bare jern og metaller, som for eksempel plast, trevirke, batterier og annet farlig avfall.

Dette krever god mottakskontroll og sortering, før det kan gå i shredder -en.

Etter fragmentering går veien videre til omsmelting eller raffinering hos andre produsenter, både i Norge, Europa og Asia. Der blir det resirkulerte metallet til nye råvarer, som selges på verdensmarkedet på lik linje med andre råvarer.

«Grønt skifte» i praksis

I fremtiden må menneskene ta vare på jordens ressurser på en helt annen måte enn tidligere. Det er viktig at så mye som mulig av metall holdes i en sirkulærøkonomi – og gjenvinnes.

– Ønsket vårt er å bidra til å kjøle ned jordkloden, påpeker Henrik Våraker-Johansen, COO ved NG Metall AS.

Norsk Gjenvinning

Borg Havnevei 7

1630 Gamle Fredrikstad

400 09 002

www.ngmetall.no

AS

Fra v.: Roy Inge Håkonsen (nasjonal innkjøpssjef), Henrik Våraker-Johansen ( COO ), Stig Are Thomassen (innkjøpssjef for shredder ) og Charlotte Andresen (ansvarlig for materialselskap og markedskommunikasjon).

Metall

Næringsliv i Østfold og Follo / april 2023

– Bærekraft er økonomisk lønnsomt

Vet du at din virksomhet kan bli mer konkurransedyktig og tjene mer penger – ved å satse på det grønne skiftet?

Av: Tove Irén Becker

MHTech i Moss hjelper kunder innen industri, logistikk og transport med å finne sine

konkurransefortrinn gjennom bærekraft, og det betyr at løsningene også skal være økonomisk bærekraftige. Således fungerer MHTech som en kunnskapsleverandør for både små og store bedrifter, som kanskje finner det grønne skiftet en tanke overveldende – og derfor trenger noen å rådføre seg med.

Bli konkurransedyktig

MHTechs kompetanse er blant annet å skape løsninger og gi råd om hvordan det grønne skiftet kan kombineres med smart drift og økt inntjening. Selskapet tilbyr næringslivet hjelp med å redusere utslipp fra virksomheter, gjennom nye teknologier og energibærere som elektrisk fremdrift, biogass eller hydrogen.

Selskapet utvikler skybaserte, digitale produkter og tjenester med stort interna -

sjonalt potensial. Foruten aktivitet i Norge, finner de interesse for tjenestene sine i Storbritannia der de ser muligheter for videre vekst.

MHTech er familieeiet, av brødrene Anders Martin og Ole Harald, samt far Ole Martin Moe.

Smertefritt

Dagens krav til reduksjon i klimagassutslipp, vil ikke bli mindre i fremtiden. Den teknologiske utviklingen går også svært raskt. Å følge med på krav og utvikling, når ditt selskap jobber i et helt annet fagfelt, kan være vanskelig.

Daglig leder Anders tror at enkelte selskaper nøler med å delta i det grønne skiftet. Han påpeker at forandring alltid medfører en viss risiko. Enkelte selskaper kan kvie seg for å ta tak, fordi de vet hva de har, men ikke hva en endring medfører.

– MHTech vil bidra til å redusere små og store bedrifters risiko. Vi ønsker å være en katalysator for å få det grønne skiftet til å gå smertefritt hos deg. Vi kan dessuten dokumentere at vi har hjulpet mange bedrifter med dette, påpeker han.

Blant MHTechs kunder finnes den amerikanske lagergiganten Lineage Logistics, som eier og driver fryselageret i fjellet ved Mosseporten. Prosjekt som tech-selskapet arbeider med, har som mål at overskuddsvarme fra fryselageret skal kunne utnyttes. Blant annet ved å selges til Statkraft som fjernvarme.

Seiler i medvind

Fra oppstarten av MHTech i 2016, har de vært opptatt av energi og klimagassutslipp. Selskapet har gjort seg bemerket både ved å få Gründerprisen i Moss i 2022, vinne prestisjefylte anbudskonkurranser og delta i store prosjekt her i Norge.

Deres nyskapende produkt – smart lading av små, autonome ferger – har blitt vurdert og nå avansert til runde to i EU-programmet GreenOffshoreTech. Å bli trukket ut som vinner, vil bety videre finansiering og støtte. Mosseregionens Næringsutvikling leder programmet, hvis mål er å bidra til et grønt skifte i næringer knyttet til olje og gass, havvind, havbruk og vannbåren transport.

MHTech AS

Henrich Gerners gate 14

1530 Moss

996 98 341

www.mhtech.no

Bærekraft kommer gjennom reduserte utslipp og økonomisk levedyktige beslutninger, slår MHTech i Moss fast. F..v: Daglig leder, Anders Martin Moe; medeier og daglig leder i Seidr.AI, Ole Harald Moe; forretningsutvikler, Frøydis Kühne Johansen; lead softwareutvikler, Gerhard N. Larsen og Elvisa Duric ("student intern"). M. Ellen Paulsberg og Karoline Jespersen, begge prosjektledere, er ikke med på bildet.

RE:inventar gjør gjenbruk enkelt

– Målet vårt er å gjøre det like enkelt å gjenbruke eller kjøpe brukt, som å kjøpe nytt. Det er økonomisk lønnsomt, og det bidrar til et hyggeligere klimaregnskap for kundene, sier RE:inventars daglige leder og partner Lars Erik Sikkeland.

Tekst og foto: Tom Helgesen

L ars Erik er for mange kjent for sin fantastiske innebandykarriere; med åtte NM-gull og ni seriemesterskap med Greåker Bulldogs. I tillegg fikk han 60 landskamper for Norge og deltakelse i fem VM. En vinnerkultur han tok med seg da han formet konseptet med å gjenbruke og redesigne kontormøbler og inventar under koronapandemien.

– 140.000 tonn møbler til en verdi av 400–500 millioner kastes i Norge hvert år. Det er svært lite bærekraftig, som jeg så et stort potensial i, spesielt inn mot B2B-markedet.

Gjenbruk og sirkulærøkonomi Han fikk med seg flere gode medspillere på laget, etablerte selskapet RE:inventar – og siden har ballen rullet svært fort. På lønningslisten til selskapet står i dag også Marius Knoph, møbeltapetserer og sensor som har 25 års erfaring med salg av møbler, Frode Olden, maskinsnekker, tresnekker og fabrikksjef med 25 års erfaring og Mia Heiman, interiørarkitekt og møbeldesigner med 20 års erfaring.

På kort tid er det bygd opp et nettverk av partnerbedrifter, fagpersoner, samarbeidspartnere og lokale håndverksbedrifter som kan påta seg alle roller i et gjenbrukskretsløp. Dermed forlenges levetiden på en kortreist og effektiv måte.

RE:inventar har også investert i egen Møbel-HUB på Våler, Elverum, hvor en nedlagt skole er blitt kjøpt av selskapets styreformann Lars Erik Nygaard.

– Slik tas bygninger i bruk på en sirkulær måte, hvor møbler føres til våre HUB’er. Her dokumenter, kvalitetssikrer og merkes møbler, som igjen føres tilbake til prosjektet, enten som direkte gjenbruk eller redesign, hvor overskuddsmøbler formidles ut i markedet. På denne måten

øker vi granden av gjenbruk internt og eksternt i prosjekt.

Alt vil kunne bli dokumentert i en miljørapport tilknyttet møbler og inventar, hvor Co2, kostnad, miljøfotavtrykket og gevinst dokumenteres.

– Målet er å danne nasjonale HUB’er og transittlagre, for effektivt å kunne utvikle våre modeller regionalt og nasjonalt. Vi søker kontinuerlig samarbeidspartnere på dette området.

Selskapet utfører også 3D-scanning av lokalene, som ved hjelp av digitale verktøy effektiviserer inventaroversikten.

Bærekraft er konkurransekraft!

Hva ligger det så i gevinst for bedriftene å benytte seg av redesign og gjenbruk i stedet for å kaste og kjøpe nytt?

Jo, både fordi det er mer lønnsomt, og fordi det styrker bedriftens bærekraft og klimaprofil.

– Vi kan garantere økonomisk lønnsomhet i å velge gjenbruk. Men den største gevinsten får bedriftene ved at de får et bedre klimaregnskap og med det blir mer konkurransedyktige attraktive i markedet – også i forhold til å rekruttere kompetanse. Spesielt den oppvoksende generasjonen kommer til å ta klimavennlige valg i det meste av det de foretar seg.

Vi må selvsagt ikke glemme at det faktisk handler om et bidrag til et bedre klima, for dette har en reell og målbar positiv påvirkning, understreker han.

– For hver kontorstol du redesigner og gjenbruker framfor å kaste, sparer du miljøet for 45 kilo CO2-ekvivvalenter. Vi har redesignet 100.000 kontorstoler siden oppstarten, som utgjør 6,5 millioner CO2-ekvivalenter.

– Dette er bærekraft og sirkulærøkonomi i praksis, fastslår gründer og daglig leder Lars Erik Sikkeland.

RE:inventar AS

1607 Fredrikstad

919 26 668

www.reinventar.no

– Ambisjonen og formålet er å gi kunder bedre tilgang til miljøvennlige og kortreiste produkter til riktig pris. Dette er sirkulærøkonomi i praksis, sier RE:inventars daglige leder og gründer Lars Erik Sikkeland.

– Vi strekker oss alltid langt for å kunne yte litt ekstra for våre kunder, sier Kristoffer Duenes (t.v.) og Magnus Svensen.

Tilbyr 3D-scanning, merkesystemer og teknisk layout

Vikenconsult AS på Rolvsøy har i løpet av kort tid opparbeidet seg et solid renommé som rådgivende ingeniørbedrift innen VVS og energi, og kan vise til en rekke store kunder og prestisjebygg på referanselisten i store deler av landet.

Tekst og foto: Tom Helgesen

F or å kunne ta hånd om enda flere av kundens behov, har selskapet nå etablert egen avdeling for teknisk merkesystemer.

– Når vi designer tekniske anlegg, er det enkelt å ta ut det som skal merkes. I stedet for at kunden må hente inn en tredjepart for å utføre merkingen, investerte vi i utstyr og kompetanse for å kunne tilby det i egen regi. Vi har stort fokus på å lage gode prosesser og yte god prosjektledelse som skaper økt lønnsomhet for våre oppdragsgivere, forteller daglig leder Magnus Svensen.

Lang erfaring

Svensen er en erfaren fagmann på området; blant annet med flere års fartstid som VVS-ingeniør for Cowi og leder for tekniske systemer hos UnionConsult. I januar 2019 følte han tiden var inne til å

satse for seg selv, og etablerte Vikenconsult AS.

Siden har pågangen og oppdragsmengden vokst jevnt og trutt, selskapet teller i dag seks ansatte som levere prosjektering for varme, vann, sanitær, og sprinkelanlegg. Bruk av 3D-scanner og 360 graders bilder produseres BIM-filer og lager digital tvilling av bygget, som gir et enorm detaljgrunnlag for en rekke funksjoner.

Svensen legger ikke skjul på de har store vekstambisjoner i årene som kommer, hvor ett av satsingsområdene er nettopp innenfor merkesystemer for tekniske anlegg.

Bidrar til sikker drift og vedlikehold

– Fysisk merking med skilt eller merketeip er viktig for å kunne utføre sikker drift og vedlikehold av tekniske anlegg, forteller Kristoffer Duenes, som er hentet inn for å lede avdelingen.

– Skjer det teknisk svikt, er tidsfaktoren ofte veldig avgjørende for konsekvensene. Med korrekt og illustrativt merket anlegg, er det enkelt å ha den fulle oversikten.

Han minner samtidig om at Teknisk forskrift (TEK) setter krav til «et godt merket» anlegg.

Teknisk layout

Å skape effektivitet og merverdi for kundene, er grunnleggende i Vikenconsults filosofi. Selskapet har derfor investert i en Trimble RPT 600 for å kunne ta ut alt av utsparinger, oppheng og mål i et bygg.

– Der hvor rørleggerne ellers fysisk må gå og måle for hånd, kan vi enkelt bruke maskinen til å oppdage feil og med det

spare vesentlig med tid. For oss, er det viktig å kunne ta BIM ut på byggeplassen for å bruke det underlaget vi allerede har lagt inn til å skape en god arbeidsflyt.

NFC-teknologi

Vikenconsult har også tatt i bruk merking med Near Field Communication (NFC), som ved å skanne med mobilen gir rask tilgang til FDV-dokumentasjon.

– Kombineres dette med 3D-scanning, får du enorme, smarte og bærekraftige muligheter på en rekke områder. Med VR-briller, kan man eksempelvis sitte i Fredrikstad og være med på befaring av et bygg i Bergen. Alle håndverkere kan lage sine egne tags og kan snakke sammen og planlegge uten å måtte være fysisk til stede.

– Vi ønsker å levere det lille ekstra, og alle tjenestene kan både inngå i et enkeltoppdrag og leveres hver for seg. Ta kontakt, skaper vi sammen en optimal og effektiv prosess, oppfordrer Duenes.

Ecosol satser på flate tak

Nylig startet Kiwi Augerød sitt nye solcelleanlegg som Ecosol har montert på butikktaket. – Vi hentet pris fra tre leverandører, men landet tidlig på Ecosol, som har gjennomført prosjektet raskt og vist utrolig bra service, sier daglig leder i butikken Tore Pinderud.

Tekst og foto: Per-Kr. Aasen

– Hvis man legger en kWh-pris på to kroner til grunn, er et slikt anlegg nedbetalt etter 5,4 år, noe som gjør det attraktivt for stadig flere. Ecosol kjører nå en storsatsing på solcelleanlegg for flate tak, slik som på Kiwi og opplever stor interesse fra mange hold, sier daglig leder Jon Ola Pedersen i Ecosol.

Kraftig vekst

Han ønsker å være en foretrukket leverandør i regionen og har hatt en formidabel vekst de siste årene. Antall ansatte er økt fra 8 til 16 i løpet av bare ett år.

– Det har vært en svært ryddig prosess. Ecosol kom på befaring på kort tid, leverte et tilbud med fast pris og har forholdt seg til det etterpå. De krever heller ingen fast serviceavtale, som ofte kan være ganske kostbar, men kommer heller innom hvis det skulle være noe, forteller Pinderud.

– Vi har full oversikt over alle anlegg vi leverer, og ser ofte raskere enn kunden om det skulle oppstå noen feil. Skulle det skje, tar vi kontakt eller rykker ut med en gang. Det er veldig sjelden det er noe galt, men monitorering er viktig for å kunne vite at anlegget fungerer, sier Pedersen.

K

iwi Augerød åpnet for bare ett drøyt år siden og butikken er bygget etter en kravspesifikasjon som ga god energieffektivitet. Likevel valgte Tore Pinderud å investere i et solcelleanlegg, ikke minst etter en solid strømregning i fjor høst, da prisene var på sitt høyeste.

– Som franchisetaker har jeg tatt investeringen selv, men Kiwi sentralt har et støttefond der vi kan søke om 15 prosent tilskudd til investeringen. Det fikk jeg innvilget og dermed besluttet vi å satse på solcelleanlegg, sier Pinderud.

– Vi tredoblet faktisk omsetningen fra 2021 til 2022, og en slik utvikling kan vi nok ikke regne med videre. Det har vært en veldig boom i hele bransjen, men vi har som mål å øke betydelig som følge av storsatsingen på næringsbygg og flate tak. Det var der vi startet i 2017, men vi har senere hatt integrerte solceller i takstein som vår nisje. Nå er vi gode på begge typer anlegg.

Full oversikt

Solcellepanelene på Augerød skal gi 125 000 kWh i året og er levert på prosjektert tid, selv om snøvær skapte noen utfordringer underveis. Selv monteringen foregikk uten å påvirke butikkdriften på noen måte.

Ecosol AS Årvollskogen 42

1529 Moss

976 62 021

www.ecosol.no

Tore Pinderud er storfornøyd med det nye solcelleanlegget som Jon Ola Pedersen og Ecosol har levert.

Sparer miljø og strømutgifter

Strimmelporter er sannsynligvis den rimeligste og enkleste investeringen for å få ned strømutgiftene på et lager.

Tekst og foto: Morten Smedsrud

F å merker det bedre når kvikksølvet er lavt og strømprisen er høy, enn bedrifter som er avhengige å frakte store mengder varer gjennom porter.

– Det blir raskt et stort varmetap, og utgiftene til oppvarming går i været med de strømprisene vi har hatt det siste året. Og så mye lysere ser det heller ikke ut fremover når det gjelder strømprisen, sier daglig leder Kjetil Bergseth i Areol Innredninger.

Han har imidlertid en løsning.

– Strimmelporter åpner og lukker seg rundt varer og kjøretøyer som fraktes gjennom den. Det reduserer innslippet av kulde betraktelig. Og ikke minst: Det er rimelig – og det sparer strøm, smiler Bergseth.

Kjøper og selger brukte reoler Areols kjernevirksomhet er fortsatt kjøp og salg av brukte reoler til lager.

– I stedet for å kaste reolene muliggjør vi miljøvennlig ombruk, og vi både demonterer og ordner med frakt, forteller Bergseth, og legger til:

– ... men siden vi er en totalleverandør til lager, supplerer vi med andre produkter som blant annet strimmelporter. Et produkt som har en svært miljøvennlig funksjon.

Sammenlignet med andre strømbesparende tiltak er strimmelporten suveren.

– Dette er klart den rimeligste investeringen man kan gjøre for å spare på strømmen.

Det handler ikke alltid om å holde kulda ute.

– Det kan også brukes til å stenge kulde inne, som på et fryselager. Vi selger også mye til landbruket. Strimmelporten er ypperlig til fjøs og stall der dyra skal gå inn og ut, sier Bergseth.

Ble miljøfyrtårn i fjor Areol ble sertifisert miljøfyrtårn i fjor. Strimmelporter passer rett inn i profilen.

– Det sparer miljøet ved å bruke mindre energi og får lovere kostnader. Det er vinn-vinn.

Areol har valgt en høy kvalitet på sin PVC, med et miljøvennlig materiale fritt for ftalat som ofte finnes i PVC.

– Den er også svært slitesterk slik at den ikke stivner så lett og sprekker opp, og finnes i flere varianter til forskjellig bruk og til forskjellige temperaturer.

Det lønner seg også for lommeboka, i lengden.

– Som med så mye annet er det å investere i kvalitetsprodukter på dette området, god butikk på sikt, sier Bergseth.

Det er gode tider for strimmelporter.

– Vi har sett et bra oppsving i det siste. Det skal ikke så mye til for å overbevise bedrifter med skyhøye strømregninger om at dette er en god investering.

Areol er kjent for å levere rimelige løsninger. Det forplikter.

– Siden vi selger brukte reoler til så god pris, føler vi at vi må gjøre dette på portene også, selv om de er nye.

Areol selger også mye av strimmelporter videre til forhandlere.

– De har selvfølgelig en forhandlerrabatt hos oss før de setter produktene opp hos sine egne kunder.

Strimmelport er klart den rimeligste investeringen man kan gjøre for å spare på strøm, forteller Kjetil Bergseth i Areol.

– Dette er arven etter Smelteverket

– Når bussanlegget til Nobina står klart til sommeren, vil det være flere sysselsatt her enn noen gang. Dette er den stolte arven etter Karbiden og Smelteverket, sier Clas P.Tofte, daglig leder i Hafsil AS.

Tekst og foto: Tom Helgesen

Tofte startet i jobben for fire måneder siden, og er også svært engasjert i utviklingen av Smelteverket Næringspark utenfor Sarpsborg. Stadig flere bedrifter trekkes til området, og flere er på vei inn. Den største, er kollektivselskapet Nobina, som skal etablere et stort bussanlegg i den nordre delen av området. Anlegget skal stå klart når selskapet overtar bussruter i Nedre Glomma-regionen 1. juli.

Det er Smelteverket Eiendom som står som eier av det nye anlegget, mens Nobina blir leietaker, forteller han.

– Her vil det bli oppstillingsplass til rundt 100 busser som går på elektrisitet og gass, med tilhørende lade- og gass-stasjoner, lokaler og fasiliteter for sjåførene og andre ansatte. At det er utslippsfrie busser, passer perfekt inn i det grønne fokuset vi har i utviklingen av næringsparken.

Snart fylt opp

De som ønsker å bli en del av suksess -

historien på det tidligere smelteverket, må kjenne sin besøkelsestid.

– Vi har 3–4.000 kvadratmeter ledig areal igjen, samt noe kontorplass, ellers er alt fylt opp. Vi sørger for å legge til rette for alle, for å skape et variert næringsliv. Er det behov for nybygg, sørger vi for å bygge det!

Tofte mener det er flere årsaker til den store attraksjonen næringsparken har fått.

– Først og fremst fordi vi har eiere som er villige til å investere for framtiden. Samt at beliggenheten er perfekt i forhold til transport. At området kommer utenfor de kommende bomstasjonene for å komme seg til E6, er heller ingen ulempe!

Også nærheten til dypvannskaianlegget på Sundløkka gir unike fraktemuligheter via vannveien og videre fra eller til E6, påpeker han.

– Parallelt med utviklingen av Smelteverket Næringspark, transformerer vi også havneområdet til attraktive næringsarealer. Flere bedrifter er på plass, men det er rom til flere. Også her har vi muligheter til å reise store, moderne bygg for de som har behov for det.

Et bedriftseventyr

Det er unektelig et lite bedriftseventyr som skrives på det tidligere smelteverksområdet, etter at Globe Hafslund gikk konkurs på slutten av 2002. Få måneder senere, ble eiendommen på Hafslund og kaianlegget på Sundløkka kjøpt av Stene Stål Gjenvinning og Nordox Industrier i Oslo.

Eierne skapte selv liv i smeltehallen da de etablerte selskapet Hafsil og startet

produksjon av ferrolegeringer. Hovedproduktet er vannforstøvet ferrosilisiummetallpulver som hovedsakelig brukes i gjenvinningsindustrien og i gruveindustrien. Dette er en eksportproduksjon som ikke lener seg på oljeindustrien, men som er 100 % gjenvinning av metaller og grønn produksjon, da de ikke bruker fossilt brensel i produksjonen, men kun strøm.

– Alt vi produserer eksporteres ut i verden, men det finnes et marked både i Norge og Skandinavia vi har begynt å kaste våre øyne på, sier Tofte. Svært fornøyd med det som skjer både i Hafsil og på den tidligere smelteverkseiendommen. – Det er fantastisk å se at det er skapt et yrende liv igjen, i det som en gang var en hjørnesteinsbedrift for et helt lokalsamfunn!

Smelteverket Næringspark

Navestadveien 20

1738 Borgenhaugen

905 42 600

www.smelteverketeiendom.no

Hafsil AS

Navestadveien 20 1738 Borgenhaugen

clas@hafsilas.no

www.hafsil.com

Clas P. Tofte overtok sjefsstillingen ved Hafsil 1. november i fjor. – Jeg er jo en gammel industrikæll, og følte det sto navnet mitt på alle punkter i stillingsbeskrivelsen. Jeg kjente lukten av sagmugg, og nå er jeg tilbake i manesjen!

Næringsliv i Østfold og Follo / april 2023

Greenerway – veien til lønnsom energibruk

Er du aktør innen industri, næringsbygg eller landbruk – vit at du kan spare strømkostnader ved å mellomlagre strømmen du produserer og bruker. Du kjøper om natten når prisen er lavest, mellomlagrer i en Greenerway-container fra Smart Energy Systems – og bruker egen lagret strøm når pristoppene skyter i været på dagtid.

Av: Tove Irén Becker

F or å nå klimamålene må energiproduksjonen skifte fra ikke-fornybare til fornybare energikilder.

– Fremtidens energiforsyning er elektrisk, fastslår Smart Energy Systems. Selskapet som har sin base på Øra i Fredrikstad, leverer systemløsninger innen energilagring og fornybar energiproduksjon som Norge og verden etterspør. De har gjennom de siste tre årene utviklet og levert komplette installasjoner av solcelleanlegg, hurtigladere og batteriløsninger – som deres nye 'flaggskip' Greenway.

Smart Energy Systems har stor tro på at deres egenutviklede Greenway-container for mellomlagring kan være med på å løse industri og næringslivs energiutfordringer.

Penger å spare Mang en bedriftseier har det siste året følt at kostnadene for energi nesten har lagt virksomheten død.

– Vi jobber konkret med å tilby gode løsninger som bidrar til et bedre energiregnskap, slår Knut Gustavsen fra Halden fast.

Han tiltrådte stilingen som administrerende direktør 1. januar i år.

Store energilagringsløsninger blir nå en kritisk komponent – for å optimalisere fornybarproduksjon og elektrifisering av produksjon og transport. Dette kan spare mange bedrifter for store investeringer i forbindelse med økt effektbehov.

Peak shaving

– Vår Greenerway-løsning kan blant annet brukes til mellomlagring av strøm, for effektreduksjon i bedrifter med høye effekttopper og svingninger i strømforbruket gjennom døgnet. Strømprisene er avhengige av etterspørsel. I perioder med høy etterspørsel øker prisen for strøm betydelig. I tillegg påvirker effekttariffer kostnaden ved elektrisk produksjon, drift av bygg og lading av kjøretøy. Vi har løsningen. Ved bruk av Smart Energy Systems sine energilagring-løsninger, kan man kjøpe strøm på tidspunkter med lav etterspørsel, redusere effekttoppene og levere

strøm og effekt tilbake til nettet, forteller Knut Gustavsen.

Greenerway

– Løsningen for energilagring som vi tilbyr, kan tilpasses ulike behov. Våre Greenerway containerløsninger er fra 10–40 fot. De har en lagringseffekt på opp til 2,5 megawattimer, forteller Gustavsen.

– Vi tilbyr blant annet Greenerway containerløsninger for bygg-, industri- og anleggsbransjen. Disse har energilagring og innebygd DC-lading for anleggsmaskiner. Våre Greenerway-containere på 10 fot passer perfekt på byggeplasser med begrenset eller ingen anleggsstrøm tilgjengelig. Større containere på 20–40 fot er tilpasset stasjonær bruk utenfor et nærings- eller industribygg, avslutter Knut Gustavsen.

Smart Energy Systems

Rosenborgveien 6

1630 Fredrikstad

918 66 530

www.smartenergysystems.no

Smart Energy Systems leverer kostnadseffektive løsninger innen fornybar energi og energilagring. Administrerende direktør Knut Gustavsen.

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Gode historier får fortjent oppmerksomhet

Viktig informasjon når ut

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

Innholdsmarkedsføring handler om å bygge omdømme, profil, merkevare og kjennskap. I magasinet Næringsliv har vi kompetanse og kanaler som bidrar til å synliggjøre din bedrift gjennom gode historier.

La oss fortelle din historie!

Viktig informasjon når ut la oss fortelle din historie!

Viktig informasjon når ut la oss fortelle din historie!