BAHRinnsikt 18 I 19

´18 ´19

innsikt

BAHR

BAHR

BAHR i kortform MEDARBEIDERE

INNHOLD

JURISTER

PARTNERE

(inkl.partnere)

220

160

40

FORRETNINGSSTØTTE

MØTERETT FOR HØYESTERETT

OMSETNING MNOK**

60

12

771

*

* Partnere pr 01.01. 2019 ** 2018

Ledelse: Styret:

Managing Partner:

Richard Sjøqvist, styreleder

Thomas K. Svensen, f.o.m. 01.04.19

Peter Hammerich, nestleder

Morten P. Smørdal, t.o.m. 31.03.19

BAHR i kortform Managing Partner har ordet Når samfunnsverdier skapes Når kapitalen skal forvaltes Når hestene bites Når arbeidslivet endres Når petroleumsinntektene skal fordeles Når staten tar Når dealene skal closes Når energisektoren endres Når petroleumsindustrien skal utvikles Når festen er over må noen rydde Når det globale handelssystemet settes under press Når det digitale paradigmeskiftet omfavnes Shippingbransjen, fra et BAHR-perspektiv Høyesteretts dom i Norwegian-saken gir viktige avklaringer Ett år med GDPR BAHRs ansvar i det grønne skiftet Nye BAHR-partnere Publikasjoner og forfatterskap Anerkjennelser og ratinger Partnerskapet

02 04 06 12 16 20 24 26 30 34 36 38 46 50 54 60 64 70 72 73 74 76

Charlotte Håkonsen Jon Christian Thaulow Tarjei Thorkildsen

<<< 2

Foto: Erik N.H. Krafft, Ole Walter Jacobsen og Shutterstock Design og layout: Solgård Design AS

3 >>>

BAHR

BAHR

MP HAR ORDET

Vi må hele tiden fornye oss for å være relevant

<<< 4

Vi er et system som leverer noe til våre klienter som ikke er lett å kopiere.

Gründerånden og den kollektive tankegangen fra 1966 har vært avgjørende for å utvikle BAHR til markedsleder. Kontinuerlig fornyelse og bidrag til klientenes verdiskaping skal ta advokatfirmaet inn i fremtiden.

Og vi må gjøre de grep som er nødvendig for at vi i en slik situasjon fortsatt skal være relevante og et naturlig førstevalg for klientene våre også i fremtiden.

- Vi står definitivt overfor en ny tid. Både som bransje og som advokatfirma. BAHR har over de siste 50 årene gått fra å være nykommer til markedsleder.

I disse årene har vi vært flinke til å ta vare på gründerånden i BAHR, den kollektive kulturen og systemtankegangen, i tillegg til å levere kvalitet og service til klientene våre. Oppgaven er nå å videreutvikle og tilpasset det unike ved BAHR, til en ny tid.

Både fordi verden endrer seg, men også fordi vi endrer oss.

Behovet for fornyelse gjør det veldig spennende å drive advokatfirma, sier Thomas K. Svensen, Managing Partner i BAHR.

P. Smørdal, 1. april 2019. Han tok over ledelsen av et advokatfirma med 220 ansatte, 771 millioner i driftsinntekter og høye ambisjoner for fremtiden.

Behovet for intellektuell kapasitet øker

- Vi skal beholde markedslederposisjonen. Det gjør seg ikke selv.

En slik ambisjon stiller høye krav til oss. De dyktigste organisasjonene ser på endring og fornyelse som noe spennende. Vi gjorde det i 1966, og vi skal gjøre det i 2019, sier han.

Svensens hovedbudskap til BAHRistene er at et markedsledende advokatfirma hele tiden må sørge for å være relevante.

Relevante for klientene og relevante for omverdenen.

Svensen tok over stafettpinnen som Managing Partner fra Morten

Thomas K. Svensen Managing Partner i BAHR

- Vi må stille oss selv spørsmålet; hvordan er vi relevante i fremtiden?

Vi må selvfølgelig levere kvalitet og service til de høyeste standarder.

Det er en forutsetning, men vi må i tillegg utvikle nye og for våre klienter verdiskapende produkter, utnytte digitaliseringspotensialet, ha en fremtidsrettet

medarbeiderutvikling, samt oppfylle høye ambisjoner i forhold til bærekraft og mangfold.

Konkurransesituasjonen er blitt slik at et markedsledende advokatfirma må levere på alle disse områdene. I motsatt fall er det umulig å forbli relevant, sier Svensen, som understreker at hans oppgave er å bidra til helheten i arbeidet for å kontinuerlig styrke BAHRs relevans.

BAHR skal bidra til verdiskaping Svensen trekker frem advokaters bidrag til klientenes verdiskaping som en avgjørende premiss for å beholde og videreutvikle markedsposisjonen.

- Før var relasjonen i seg selv ofte nok for å opprettholde

5 >>>

BAHR

Alltid være på, synlige, og

BAHR

et klientforhold. Du ringte den samme advokaten du alltid hadde ringt, fordi dere hadde en relasjon.

Der er vi definitivt ikke lenger.

Dersom vi ikke er i stand til å bidra til klientenes verdiskaping er gårsdagens relasjon ikke mye verdt, påpeker Svensen.

alltid være klare for å levere juridiske råd som bidrar til våre klienters verdiskaping.

- For å få til dette må vi drive produktutvikling for hele tiden å være tilpasset markedets endrete behov,

MP HAR ORDET

og vi må være best.

<<< 6

- For å få til dette må vi drive produktutvikling for hele tiden å være tilpasset markedets endrete behov, og vi må være best. Vi må også være i stand til å utnytte styrken vår som et fullservice advokatfirma for våre klienter.

Vi dekker deres behov ved å trekke på alle delene av vår virksomhet, på en måte mindre firmaer ikke klarer. Vi er et kollektiv. Vi utnytter den totale kompetansen i firmaet på en god måte, og det tror jeg klientene våre merker.

Kan ikke kopieres Den kollektive og sterkt iboende BAHR-kulturen forvaltes og videreutvikles av 220 BAHRister.

Hver eneste dag, i hvert eneste prosjekt. Svensen mener kulturen er BAHRs viktigste differensiator, kombinert med ønsket om å være markedsledende.

- Alle som jobber i BAHR har et ønske om å påvirke og bidra positivt for våre klienter.

Vi har gleden av å jobbe med de mest interessante klientene. Å bidra i noen av de viktigste spørsmålene disse står overfor, sammen med andre BAHRister, er svært motiverende.

Kollektivtenkningen har vært der siden starten i 1966, og er helt

avgjørende for å skape et miljø som stimulerer til dette. I BAHR er alle saker firmaets eller «våre» saker, ikke den enkelte advokats.

Vi jobber sammen. Vi er et system som leverer noe til våre klienter som ikke er lett å kopiere. Du kan ikke fusjonere deg til en slik kultur.

Den må utvikles over tid. Lang tid.

BAHR skal åpne flere dører Virksomheten utvikles kontinuerlig.

BAHR arbeider systematisk med å opprettholde posisjonen som den mest attraktive arbeidsgiveren for både erfarne og nyutdannede advokater. I 2019 har advokatfirmaet videreutviklet BAHR-skolen til BAHRacademy, og innledet et strategisk samarbeid med University of Cambridge.

- Vi har utviklet neste generasjons karriereutvikling som skal sørge for at veldig flinke, unge mennesker utvikler forståelsen for juss, utvikler sin kommersielle forståelse og blir bedre i prosjektgjennomføring.

Målsetningen er at alle skal ha en bratt lærekurve hos oss hele tiden. Jeg er opptatt av at én dag som BAHRist skal åpne flere dører enn én dag et annet sted. Det er selvfølgelig en veldig ambisiøs målsetning, men når vi ser på hvilke roller tidligere kolleger har fått i næringslivet, eller i andre advokatfirmaer, så tror jeg vi kan si at vi leverer på det, sier Svensen, og fortsetter.

- Vi tar det imidlertid ikke for gitt at dette fortsetter av seg selv.

Syretesten er om det om ti år fortsatt henger like høyt å begynne

i BAHR, som det gjør i dag. Helst enda høyere. Andre ambisjoner er helt uaktuelle. Det ligger i vårt DNA. Det skal være noe spesielt å begynne hos oss.

Må tørre å ta valg I et advokatfirma som BAHR henger dyktighet, kvalitet, kreativitet, innsats, rekruttering, medarbeiderutvikling og lønnsomhet, nøye sammen. Hele tiden sett i lys av utviklingen i klientenes behov og samfunnsutviklingen ellers.

- Passivitet er ikke blant alternativene for oss i BAHR. Er du passiv, er du sjanseløs. - Vi må tørre å ta valg, og vi må tørre å fornye oss, understreker Svensen.Norsk advokatvirksomhet har vært gjennom en tilnærmet kontinuerlig medgangsbølge de siste ti årene.

Det har i denne perioden vært bra å drive advokatvirksomhet i Norge. Vi kan ikke legge til grunn at dette skal vare. Fremover må vi både ta høyde for svingninger i markedet, stadig høyere krav fra klientene og en mye sterkere konkurranse i markedet. Dette må vi erkjenne. Og vi må gjøre de grep som er nødvendig for at vi i en slik situasjon fortsatt skal være relevante og et naturlig førstevalg for klientene våre også i fremtiden.

Alltid være på, synlige, og alltid være klare for å levere juridiske råd som bidrar til våre klienters verdiskaping. Vi har gjort det siden 1966, og vi skal gjøre det i fremtiden.

7 >>>

BAHR

BAHR

Advokatbransjen prosent, mens rådgivere innen revisjon og skatt står for syv prosent.

Når samfunnsverdier skapes

Advokatbransjen bidrar til 9200 arbeidsplasser Utover advokatbransjens 6800 ansatte, har bransjen en indirekte sysselsettingseffekt som utgjør ytterligere 2400 arbeidsplasser.

Menon Economics presenterte i oktober 2019 undersøkelsen «Forretningsadvokatenes samfunnsverdi». Menon konstaterer at forretningsadvokatene er en viktig bidragsyter til næringsliv og offentlig sektor. Samtidig viser undersøkelsen at advokatbransjen har et høyt samfunnsmessig verdiskapingsbidrag. Ingen andre i rådgivningsbransjen har like høy verdiskaping per ansatt. Det årlige skattebidraget fra advokatbransjen er på hele 4 mrd. kroner.

Norsk juridisk infrastruktur i verdensklasse Menon-undersøkelsen viser at advokatbransjen bidrar til god og effektiv juridisk infrastruktur for privat og offentlig sektor. To utenlandske undersøkelser plasserer den norske juridiske infrastrukturen i verdensklasse.

I følge Verdensbankens Doing Business 2019 Report ligger Norge

<<< 8

på 3. plass i verden når effektivitet og pris samt kvalitet i forretningsjuridiske prosesser (Time and cost to resolve a commercial dispute and the quality of judicial processes) vurderes.

Verdiskapning Advokatbransjen har svært høy verdiskaping per ansatt Verdiskaping per ansatt (2018)

I The World Justice Project Rule of Law Index 2019 ligger Norge på andreplass, bare slått av Danmark.

Finland er på tredjeplass mens Sverige er på fjerde. Til sammenligning ligger Storbritannia og USA på henholdsvis tolvte og tyvendeplass.

Advokatbransjen har en samlet omsetning på nær 20 mrd. kroner per år.

Menon-undersøkelsen viser at rådgivningsbransjen i Norge i løpet av de siste årene har hatt en årlig omsetning på rundt 200 mrd. kroner.

Av dette står advokatbransjen for ti

1 400 Tusen kroner

Forretningsadvokaten bidrar til produktivitet og innovasjon I Menon-undersøkelsen fremheves at forretningsadvokaten er en «trusted advisor» og fagperson som bidrar til verdiskapende strukturelle endringer i privat og offentlig sektor, samt Innovasjon og ny verdiskaping gjennom utvikling av nye næringer.

Høy verdiskaping Advokatbransjen står for den høyeste verdiskapingen per ansatt innen rådgivningsbransjen. Samlet utgjør advokatbransjens verdiskaping hele 13 mrd. kroner, mens indirekte verdiskapingseffekter bidrar med ytterligere 2,28 mrd.

1 200 1 000 800 600 400

200 -

Kilde Menon Economics

9 >>>

BAHR

BAHR

Verdiskaping 13 mrd. i verdiskaping fra 6800 ansatte gir 4 mrd. i skattebidrag

Advokatbransjens verdiskaping. Kilde: Menon 2280

12 000 Direkte verdiskapingse ekter

8 000

13000

Indirekte verdiskapingse ekter

Millioner kroner

Millioner kroner

16 000

5 000

590 4 000

Bedriftsskatt hos advokat rmaene

4 000 3 000

2550

Antall sysselsatte

0 10 000

Andre skatter hos advokat rmaene

Advokatbransjens sysselsettingse ekter. Kilde: Menon

Skatter hos leverandørene

2 000 8 000

2400

6 000

Direkte syssselsettingse ekter

4 000

Indirekte sysselsettingse ekter

1 000

6800

1450

2 000 0 0

Kilde: Menon Economics

Juridisk infrastruktur

Forretningsjuridisk kvalitet og e ektivitet - Norge nr. 3 i verden

«Rule of law» - Norge nr. 2 i verden

DB 2019 Enforcing Contracts Score

«Rule of law» Around the world 100 .40 & Below

81.27: Norway (Rank: 3) 74.89: France (Rank: 12) 73.92: Denmark (Rank: 14) 68.69: United Kingdom (Rank: 32) 67.65: Regional Average (OECD high income) 67.65: Finand (Rank: 46)

“Time and cost to resolve a commercial dispute and the quality of judicial processes.”

<<< 10

.41 - .50

.51 - .60

weaker adherence to the rule of law

Country/Jurisdiction

.61 - .70

.71 - .80

.81 & Above

stronger adherence to the rule of law Overall Score*

Global Rank

Denmark

0.90

1

Norway

0.89

2

Finland

0.87

3

Sweden

0.85

4

Netherlands

0.84

5

Germany

0.84

6

Austria

0.82

7

New Zealand

0.82

8

Canada

0.81

9

Estonia

0.81

10

Australia

0.80

11

United Kingdom

0.80

12

Kilde: World Justice Project.

11 >>>

BAHR

BAHR

Når kapitalen skal forvaltes Historien om BAHRs markedsgruppe for kapitalforvaltning, er historien om oppbyggingen av kapitalforvaltningsbransjen i Norge. Peter Hammerich har vært med siden dag én.

- På begynnelsen av 2000-tallet, så jeg en spire til en kapitalforvaltningsbransje i Norge. Vi var et land med mye naturressurser, ganske mye penger og mange eldre med stadig økende pensjonskapital. Vi hadde noen miljøer som drev med tradisjonelle verdipapirfond, men utover dette var det ikke mange etablerte kapitalforvaltningsmiljøer.

Det var heller ingen advokater som hadde spesialisert seg på å yte rådgivning til kapitalforvaltere.

Da vi begynte å jobbe med dette, var Norge et utviklingsland i kapitalforvaltningssammenheng.

Slik er det ikke i dag.

<<< 12

I 2005 jobbet Peter Hammerich i BAHRs markedsgruppe for finans. BAHR besluttet, på Hammerichs initiativ, å dele markedsgruppen i to. Én gruppe for finans, som skulle bistå klienter knyttet til egenkapital, fremmedkapital og restruktureringer, og én gruppe for kapitalforvaltning inkludert private equity.

- Jeg laget en overordnet forretningsstrategi, som partnerskapet bifalt; Når Norge har brukt opp alle naturressursene, så skal vi forvalte pengene. Litt tabloid, selvfølgelig, men den har vist seg å være rett, forteller Peter Hammerich.

- Tanken var å skape en gruppe med spesialister på alle juridiske særspørsmål som kapitalforvaltere har. Dette var utgangspunktet vi bygget posisjonen fra. Målgruppen var aktører som hadde kapitalforvaltning som hovedvirksomhet,

eller som en viktig sidevirksomhet, eksempelvis forvaltere av private equity fond, hedgefond, formuende familier osv.

Så begynte ting å skje. Etableringen av Argentum i 2001, statens investeringsselskap i private equity, sammenfalt med fremveksten av flere norske PE-forvaltningsmiljøer.

- Vi var så heldige at vi fikk bistå Argentum i denne fasen. Deretter kom det andre til. Blant dem aktører som drev med hedgefond og som måtte etablere fondene i Irland.

På den måten ble vi eksperter på hvordan dette foregikk i Irland.

Like etter begynte etableringen av private equity-miljøer i Norge.

Vi var først ute, og har siden den gang hatt gleden av å jobbe tett med noen av pionerne innen den norske private equity-bransjen.

Å kunne bistå toneangivende aktører som blant annet HitecVision og Norvestor har vært en spennende og utviklende reise, sier Hammerich.

Hammerich påpeker at ingenting kommer av seg selv. Verken kunnskap eller klienter. - Kjernen i arbeidet vårt har vært fokus.

Et genuint fokus. Vi har fokusert beinhardt på kapitalforvaltning og alt som er relatert til dette. Som markedsgruppe og advokatfirma er vi med gjennom hele syklusen.

Vi er eksempelvis med å etablere fondet, bistår i kapitalinnhenting, etablering av compliancestrukturerog systemer, og bistår i arbeidet med rammevilkår. Vi bistår også når fondene gjør investeringer, gjennomfører refinansiering, gjør oppfølgingsinvesteringer sammen med co-investorer og salg til nye

13 >>>

BAHR

BAHR

eiere. Samtidig har vi bistått investorer innenfor andre aktivaklasser. I den senere tid har vi opplevd stadig mer fokus på formuende familiers etablering av såkalte Family Offices samt eiendomsfond.

Hammerichs grunnhypotese fra tidlig 2000 har holdt stand.

Norge har fått mer penger, norsk næringsliv og mange privatpersoner har fått mer penger. Pengene skal forvaltes, og kapitalforvaltningsbransjen vokser. Det etableres stadig nye kapitalforvaltningsmiljøer med hovedsete i Norge innenfor eiendom, private equity og spesialfond.

- Kapitalforvaltningsbransjen spiller i dag en sentral rolle i norsk næringsliv, og BAHR er dypt inne i de viktigste prosessene som angår denne. Ett eksempel er carried interest. Bransjen er avhengig av å kunne rekruttere de største talentene og de smarteste hodene på globalt nivå. Da må insentivene være på plass. Strukturene våre ble utfordret, men vi bestod testen, konstaterer Hammerich. Han nevner et annet eksempel, Lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Hammerich var med i lovutvalget og kunne dermed bidra til gode og forutsigbare rammebetingelser for aktører som opererer i Norge.

- Vi er der det skjer, og opprettholder vår posisjon. Hvordan klarer vi å gjøre det over tid?

Jeg bruker gjerne idretten som en

<<< 14

parallell. Hva er det som gjør at utøveren som er nummer én, gjerne er det år etter år? Sett utenfra er det ikke så stor forskjell mellom nummer én og nummer 29 i alpint. De trener mye begge to, de har bra utstyr og et godt støtteapparat. Årsaken til at nummer én fortsetter å være nummer én er at hun eller han over tid har trent mest og mest målrettet, og evner å fornye seg, sier han. Hammerich mener det samme også gjelder for advokatfirmaer generelt, og kapitalforvaltning spesielt.

- Våre konkurrenter er som oftes internasjonale advokatfirmaer.

I norsk og nordisk målestokk har vi bistått med etableringen av mange flere fondsstrukturer og forvaltningsmiljøer enn hva konkurrentene våre har gjort.

Vi jobber mye og målrettet.

Vi har et team på 25 dedikerte medarbeidere som kun jobber med kapitalforvaltning og problemstillinger knyttet til denne bransjen.

Meg bekjent er det ingen andre advokatfirmaer i Norden som er sammenlignbare med oss.

Aksel Lund Svindal sa en gang at verdensmester er ikke noe du er, men noe du var, og som du jobber for å bli igjen. Det synes jeg er godt sagt, og er representativt for ambisjonsnivået vårt.

Ifølge Hammerich er norsk kapitalforvaltningsbransje kommet over i en institusjonaliseringsfase, i et land som blir stadig

BAHRs markedsgruppe for kapitalforvaltning og private equity. mer attraktivt å investere i. - Da vi begynte å jobbe med dette var Norge et utviklingsland i kapitalforvaltningssammenheng, forteller Hammerich, men slik er det ikke i dag. Norge har vist stabilitet på viktige reguleringer og rammebetingelser, som for eksempel skattesystemet. Klarer Norge å opprettholde posisjonen tiltrekker vi oss nye investorer, nye forvaltere og mer kapital for investeringer, mener Hammerich. Han påpeker også at institusjonaliseringsfasen stiller store krav til BAHR som rådgiver innen kapital-

forvaltning. - Vi er nødt til å være innovative. Det som tidligere var kompliserte løsninger har nå blitt hyllevare. I vår avdeling er det slik at for hver krone vi får i brutto inntekt, har vi investert 20 øre i forskning og utvikling. Å jobbe på den måten krever systematikk. Du må innovere mer og jobbe hardere enn alle andre. Samtidig.

Du må være på. Du må være en trusted advisor. Det krever innsats, og det krever disiplin. Det er noe iboende. Jeg har dette i meg, mine kolleger i markedsgruppen har det, og BAHR har det. Derfor vil BAHR beholde posisjonen også i fremtiden, avslutter Hammerich.

15 >>>

BAHR

BAHR

Når hestene bites Store verdier og arbeidsplasser i spill. Leverandører som skraper på dørene. Komplekse strukturer og stort interessentlandskap i en rekke jurisdiksjoner.

Klokken tikker mot fristen.

Norske advokater tar ledelsen i omfattende, internasjonale restruktureringsprosesser.

- For å lykkes i en restrukturering må noen ta overordnet kontroll på prosessen, og være villig til å utfordre spillerne som er involvert.

Du kan vente på at noen andre tar kontroll, eller du kan være proaktiv. Er du proaktiv kan du styre prosessen på en fornuftig måte, i den retningen du ønsker.

BAHR søker den rollen. Vi opplever at vår erfaring i kombinasjon med vår spisskompetanse om industrier, hvor vi i Norge er vel så internasjonale som mange andre, gjør at vi får tillit, sier Richard Sjøqvist, partner i BAHR og leder av firmaets markedsgruppe for finans.

Restrukturering er ikke en konflikt med to fronter.

Vi snakker tre- og firedimensjonal sjakk. <<< 16

Partnerkollega Magnus Tønseth er enig. - Vi mener vi bidrar til en mer effektiv og verdipreserverende prosess. Kombinasjonen av Nordic simplicity, på godt norsk, dyp industrikunnskap og bred internasjonal erfaring har vist seg som en attraktiv formel.

Arbeidet med store, internasjonale restruktureringer skjer i skjæringspunktet mellom aksjonærer, obligasjonseiere, banker og mindre kjente interessenter. Aktørbildet er

sammensatt, ofte uoversiktlig og spredt over mange jurisdiksjoner og underlagt mange forskjellige, lokale reguleringer.

- Prosessene er med andre ord svært komplekse. Dette er ikke en konflikt med to fronter. Vi snakker tre- og firedimensjonal sjakk, hvor aktørene stadig endrer sine posisjoner. En obligasjonseier kan argumentere som en obligasjonseier den ene dagen, og neste dag argumentere som aksjonær. Spillereglene endres hele tiden. Som leder av en slik prosess er det derfor avgjørende å låse bildet til en løsning som interessentene kan enes om.

Jo lenger tid som går, jo større grad av bevegelse, sier Sjøqvist, og fortsetter.

- Vår erfaring er at komplekse saker ofte er såpass spesielle at tradisjonell jus ikke er helt tilpasset de ekstraordinære omstendighetene. Ett eksempel er når det foregår handel i syntetiske verdipapirer, hvor hovedmålet er å søke å oppnå et mislighold i et selskapet for å få en gevinst på et avledet instrument som er selskapet helt uvedkommende.

Selskapet blir med andre ord bare et kasinobord. Tilsvarende har man sett short-salg av ikke noterte obligasjoner med sikte på å kjøpe obligasjoner etter inntrådt mislighold, for deretter å «hjelpe» selskapet på fote igjen.

17 >>>

BAHR

BAHR

Når hestene bites

Hovedmålet i alle restruktureringssaker er å ta vare på verdiene i virksomheten, sikre arbeidsplasser og sørge for videre drift og verdiskaping.

I kamp mot klokka.

- Når klientene kommer til oss er første steg å identifisere sakskomplekset. Hvem er interessentene?

Hva er verdiene? Hva er problemet?

Vi må stille den riktige diagnosen, og vi må forstå hva som er klientens spillerom for en løsning.

Ikke minst hva som er de øvrige interessentenes spillerom.

Har du ikke kontroll på dette, så famler du i blinde, sier Tønseth.

Neste steg handler om å bevare verdier og identifisere hva som er verdiødeleggende elementer. Kan kontrakter falle bort? Er det kritiske verdier som står i fare for å bli overtatt av kreditorer, eller forsvinne gjennom tvangssalg eller beslag?

- Deretter er det viktig å realitetsorientere egne klienter om hva som er et realistisk utfall. I enkelte saker kan det være andre interessenter som ikke er så opptatt av å finne en løsning utenfor konkurs eller som, bevisst eller ubevist, forfølger andre urealistiske eller verdiødeleggende spor. Da har du en jobb med å realitetsorientere. I tillegg må du realitetsorientere motparten og skape en felles forståelse av hvor likevektspunktet og løsningen kan forventes å ligge. Enten den er frivillig eller halvtvungen, sier Tønseth.

- Siste steg handler om å gjennomføre. Dette blir gjerne sett på som tørt advokatarbeid, men er svært viktig.

En rask og presis implementering av løsningen man har landet på,

kan utgjøre forskjellen på om man faktisk klarer å komme i havn, påpeker Tønseth.

Restruktureringer er med andre ord prosesser som krever en kombinasjon av smidighet, tillit, juridisk kompetanse, industriell forståelse og erfaring med utenlandske rettssystemer.

- I de fleste prosesser vil man måtte forholde seg til en rekke lokale rettsregler ettersom hvor selskapets aktiva og interesser befinner seg, da det ikke finnes et enhetlig, internasjonalt regelverk for restruktureringer. Det nærmeste man kommer er prinsipper utledet av den amerikanske gjeldsordningsloven (kjent som Chapter 11). Når verdiene og forpliktelsene skal fordeles forventer amerikanske investorer å se allokering av null verdi til egenkapitalinteressentene, mens norske investorer vil forvente at også noe tilfaller disse. Å harmonisere spillernes forståelse av hva som er riktige og rettferdige løsninger er helt avgjørende for å skape en enighet, mens det fortsatt er verdier å bli enige om, sier Sjøqvist.

- Vi har som regel lykkes når selskapet ikke går konkurs, ansatte beholder jobbene sine og kreditorenes interesser er ivaretatt. Når selskapet to til tre år senere er i full drift og har skapt aksjonærverdier. Norske advokater kan spille ledende og avgjørende roller i å skape slike løsninger. Vi kan det, og våre konkurrenter kan det, men man må ville ta rollen.

BAHR tar den rollen.

Richard Sjøqvist og Magnus Tønseth. <<< 18

19 >>>

BAHR

BAHR

Når arbeidslivet endres Færre jobber i industribedrifter, fra 9 til 17 med sommertid og avspasering.

Nye forretningsmodeller og globalisering stiller større krav til avtaleverk mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

BAHR-partner Tarjei Thorkildsen konstaterer at arbeidsrett har aldri tidligere fått så mye oppmerksomhet som nå. Han mener dette gjenspeiler moderniseringen av samfunnet og endringstakten i arbeidslivet.

Tarjei Thorkildsen Partner i BAHR

<<< 20

- Det mest sentrale temaet er tilknytningsform, altså hvilken relasjon arbeidstakere har til arbeidsgivere. Her har det dukket opp et nytt begrep; plattformarbeidere. Da snakker vi ikke om

ansatte på olje- og gassinstallasjonene på sokkelen, men arbeidstakere tilknyttet virksomheter i delingsøkonomien, eller i modeller som skiller seg fra den klassiske arbeidstaker- og arbeidsgivermodellen. Thorkildsen påpeker at tilknytningsform er driveren bak mange av de store arbeidslivsakene i Norge og utlandet, og han forventer at dette vil tilta.

Blant sakene som fikk mest oppmerksomhet i 2018 var den såkalte Norwegian-saken. En gruppe piloter og kabinansatte anla sak om rett til ansettelse i morselskapet, Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) og Norwegian Air Norway AS. Thorkildsen og teamet bistod Norwegian. Saken endte med at flyselskapet fikk medhold i Høyesterett, som også tok stilling til om Norwegians organisasjonsog driftsmodell stred mot norske arbeidsrettslige regler.

- Norwegian hadde opplevd internasjonal vekst, og måtte organisere sin virksomhet i samsvar med ny operasjonell situasjon, hvor NAS er et morselskap med begrenset flyoperativ virksomhet, mens selskaper i konsernet som har driftstillatelse fra ulike lands luftfartsmyndigheter står for den operative flyvirksomheten, inkludert innkjøp av bemanningstjenester, forteller Thorkildsen.

- Vi var selvfølgelig fornøyde med at vår klient fikk medhold i Høyesterett, men vi fikk bare konstatert

hva vi mente var rett på forhånd.

Uansett, saken er en viktig arbeidsrettslig avklaring, spesielt for Norwegian som kunne fortsette å bygge videre på modellen selskapet har arbeidet med i mange år. Saken viser også interessen for, og betydningen av, arbeidsrettslige spørsmål i samfunnet.

På generelt grunnlag mener Thorkildsen diskusjonene og tvistene som oppstår dels kan forklares med et gammeldags syn på tilknytningsform på arbeidstakersiden.

- Gjennom uttalelser i pressen kan man få inntrykk av at alt blir bra så lenge man får status som arbeidstaker. Samfunnet vårt har imidlertid endret seg slik at dette ikke lenger gjenspeiler virkeligheten, og endringene kommer til å øke i styrke. Kravene om tydeliggjøring av arbeidstakerbegrepet og hva som er arbeidsforhold treffer rett og slett ikke utviklingen. Man kan prøve å regulere og omregulere så mye man vil, men det er ikke her utfordringene ligger. Det er bedre å finne andre, egnede måter å sikre økonomisk sikkerhet og

Mange tariffavtaler har blitt med inn i ny virksomhet gjennom oppkjøp og fusjoner, eller er forankret i svært gamle avtaler og deretter bygget ut over tid til store, uhåndterlige bøker

21 >>>

BAHR

BAHR

forutberegnelighet for arbeidstakere på, understreker han. Thorkildsen mener norske og internasjonale virksomheter står overfor en stor oppgave med å utarbeide avtaleverk som i stor nok grad tar hensyn til nye forretningsmodeller, organisasjons- og tilknytningsformer.

- Med en arbeidsmiljølovgivning som i bunn og grunn er etablert for industrisamfunnet, spiller tariffavtalene en svært viktig rolle.

Mange tariffavtaler har blitt med inn i ny virksomhet gjennom oppkjøp og fusjoner, eller er forankret i svært gamle avtaler og deretter bygget ut over tid til store, uhåndterlige bøker.

Da mener jeg tiden i en del tilfeller er moden for å starte med blanke ark og stille spørsmålene; hva er viktigst for arbeidstakerne? Hva

er viktigst for arbeidsgiverne?

Thorkildsen tror denne metodikken blir svært viktig fremover, når flere opplever at hverdagen ikke stemmer overens med tradisjonelle måter å se ting på.

- Tradisjonelt har arbeidsgiverog arbeidstakerorganisasjonene arbeidet med tariffavtaler.

Slike avtaler er imidlertid sentral forretningsjus, og advokatfirmaer som oss har bygget opp en betydelig kompetanse på bistand i utforming, forhandling og håndtering av tvister knyttet til tariffavtalene. Vi mener det er avgjørende å beherske tariffavtalen som arena. Den kommer bare til å bli viktigere i årene som kommer, poengterer Thorkildsen.

Man kan prøve å regulere og omregulere så mye man vil, men det er ikke her utfordringene ligger. Det er bedre å finne andre, egnede måter å sikre økonomisk sikkerhet og forutberegnelighet for arbeidstakere. <<< 22

23 >>>

BAHR

BAHR

Når petroleumsinntektene skal fordeles Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel generer store inntekter for både selskapene og staten. Prinsipielle spørsmål setter fordelingen på prøve, og sakene blir både store og komplekse. Tradisjonelt har få advokatfirmaer jobbet fokusert og systematisk med petroleumsskatt.

BAHR derimot har bygget opp et ledende miljø av eksperter på feltet.

- Selskapene som opererer på sokkelen betaler både vanlig skatt og særskatt. Særskatten begrunnes i at det er den norske staten og dermed befolkningen som eier ressursene. Staten trekker derfor ut en meravkastning gjennom beskatning av virksomheten. Det gjelder store beløp og skattegrunnlaget blir derfor en viktig del av rammevilkårene.

At det oppstår uenigheter er helt naturlig, mener partner og leder av BAHRs faggruppe for skatt og avgift, Joachim M. Bjerke.

- Vi bistår klienter knyttet til skatterådgivning, transaksjoner og tvister. Sistnevnte gjelder både saker som behandles av klageorganer og domstolene. Det ligger i sakenes natur at de er store, og innbefatter viktige, prinsipielle spørsmål supplerer partnerkollega Jan B. Jansen. - Det sentrale spørsmålet er hva som er riktige priser i interne transaksjoner, noe som representerer en viktig faktor i skattegrunnlaget. Et eksempel

<<< 24

på det er hvilken pris som skal ligge til grunn når et selskap selger gass til et søster- eller datterselskap som driver med handel i gass. Spørsmålene kan lyde enkle, men sakene omfatter gjerne et stort faktum og er kompliserte.

- Selskapene på sokkelen har gjerne omfattende, økonomiske mellomværende med andre selskaper i sin selskapsstruktur.

Majoriteten av de store sakene knyttet til petroleumsskatt berører derfor spørsmål om internprising, for eksempel knyttet til salg av gass, forsikring, renter og utveksling av tjenester, påpeker Marius Pilgaard, advokat i skatteog avgiftsgruppen, som har lang erfaring fra blant annet Finansdepartementet.

tid til annen er rykende uenige.

Oljeskattekontoret har også ligget helt i forkant av utviklingen internasjonalt innen blant annet internprising, selv om de tidvis kanskje ligger litt vel mye i forkant, mener Bjerke.

Leterefusjonsordningen har bidratt til et større mangfold av petroleumsselskaper på sokkelen.

De tre skatteadvokatene tror ordningen fortsatt vil være viktig for lete- og utbyggingsaktiviteten i infrastrukturnære områder.

Samtidig mener de at konsolideringen på sokkelen vil reise nye spørsmål innen petroleumsbeskatning. I tillegg kan det politiske sentimentet reise nye

spørsmål knyttet til rammevilkår.

- Selskapene har i lang tid tatt til orde for reduserte skattesatser for å skape nok interesse for marginale felt, økt haleproduksjon og bedre ressursutnyttelse. Dette er gode argumenter, men lite tyder på at skatteratene vil bli satt ned.

Myndighetene mener skattesystemet er rimelig nøytralt, og fungerer godt. I et slikt landskap er det helt sentralt å ha inngående kunnskap om historikken, den operasjonelle virksomheten, prisingsmekanismene i markedet, og selvfølgelig jussen. Det gjelder å følge med, understreker de tre.

- Oljeskattekontoret har bygget opp en meget kompetent organisasjon, og gjør gjennomgående en solid og ordentlig jobb. Det hindrer imidlertid ikke at vi fra tid til annen er rykende uenige

Joachim M. Bjerke, Jan B. Jansen, og Marius Pilgaard.

- Oljeskattekontoret har bygget opp en meget kompetent organisasjon, og gjør gjennomgående en solid og ordentlig jobb. Det hindrer imidlertid ikke at vi fra

25 >>>

BAHR

GASSLED-SAKEN

Når staten tar

Tenk deg at du kjøper en leilighet for 30 milliarder kroner, med fast leieinntekt til 2028. Kort tid etter kjøpet bestemmer staten at store deler av leieinntekten skal reduseres med 90 prosent.

Hvem ville ikke gått til rettssak?

Thomas K. Svensen

Jan B. Jansen

I 2011 og 2012 begynte opptakten til en av norgeshistoriens største sivilrettslige saker.

Fire internasjonale infrastrukturinvestorer kjøpte 45 prosent av Gassled. I hovedsak utenlandske pensjonsfond. Prisen var på over 30 milliarder kroner. Selgerne var ExxonMobil, Equinor (den gang Statoil), Total, Shell og Eni. Oljeselskapene fikk styrket sin balanse, og kjøperne fikk eierskap til en investering med stabil, langsiktig avkastning. Alle var fornøyde, enn så lenge. Kort tid etter transaksjonene kom sjokkmeldingen fra Olje- og energidepartementet.

- Beskjeden var at de skulle redusere de myndighetsfastsatte tariffene. Like etter at transaksjonene var gjennomført.

Med andre ord kaste om på hele grunnlaget for verdsettelsen.

Det er en underdrivelse å si at beskjeden vakte bekymring, sier Jan B. Jansen, partner i BAHR. Samlet tap på 16 milliarder kroner Tariffene er enkelt bygget opp.

I tillegg til dekning av driftskostnader, inneholder også tariffene et kapitalelement som skal gi avkastningen på investeringen. Kapitalelementet var fastsatt i en forskrift tilbake til etableringen av Gassled i 2003, og hadde ligget uendret gjennom hele perioden. Olje- og energidepartementets beslutning om reduserte tariffer gjaldt fremtidige volumer, ikke de allerede avtalte, eller bookede, volumene.

- Som kjøper og selger inkluderer man imidlertid både avtalte og fremtidige volumer når bud og prisforventninger beregnes. Departementets endring innebar et samlet tap i tariffinntekter i størrelsesorden 16 milliarder kroner. De internasjonale investorene stilte seg spørsmålet; har vi beskyttelse mot dette? Da gikk de til advokat, sier Jansen.

Gassled-saken fikk omfattende norsk og internasjonal oppmerksomhet. På et tidspunkt ble saken drøftet i møter mellom statsminister Erna Solberg og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Partnerne Jan B. Jansen og Thomas K. Svensen representerte tre av de fire infrastrukturinvestorene, som samlet eide 37 prosent av Gassled.

- Kjernen i saken var hvorvidt det var tilstrekkelig rettslig grunnlag for å gjennomføre tariffreduksjonen. Vi stilte to viktige spørsmål; hva var karakteren av de fastsatte tariffene, og hvilken beskyttelse har du mot en endring av tariffer i fremtidige bookinger?

Vi hevdet at tariffene var fastsatt for konsesjonsperioden fram til 2028 og bare kunne endres dersom det forelå ekstraordinære omstendigheter. Det var ikke grunnlag for, slik staten hevdet, å redusere tariffene fordi eierne hadde «tjent nok». Våre klienter besluttet å gå til sak, sier Svensen.

Tidspunktet var det verst tenkelige Gassled-saken foregikk ikke i et vakuum. Petroleumsvirksomheten er viktig for Norge, og er underlagt omfattende myndighetsstyring. For Olje- og energidepartementet var saken derfor også viktig i lys av styringsretten. Samtidig er det viktig for både staten og næringen å holde kostnadene på norsk sokkel nede. Det skal være så kostnadseffektivt som mulig å lete, finne og utvinne olje og gass. Et annet viktig prinsipp er at fortjenesten på infrastruktur skal være lav. Risiko og fortjeneste skal tas

27 >>>

BAHR

BAHR

GASSLED-SAKEN

ut på olje- og gassfeltene, ikke i transportleddene. Infrastrukturen skal ikke være avgjørende for om en feltutbygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

<<< 28

- Dette er god politikk og sunne prinsipper som har gitt veldig gode resultater for Norge som petroleumsnasjon. Spørsmålet er imidlertid hvor langt disse prinsippene rekker, og hvilken beskyttelse en infrastruktureier har innenfor konsesjonsperioden.

Etter dette tidspunktet har staten også rett til å overta eiendomsretten til infrastrukturen uten vederlag. Saken ble ytterligere anstrengt som følge av tidspunktet som ble valgt for tariffreduksjonen. Rett etter at de nye eierne hadde kjøpt seg inn. Dersom departementet hadde redusert tariffene før salgene ble gjennomført, så hadde dette neppe vært noe stort problem. Da hadde verdsettelsen av transaksjonene skjedd på et riktigere grunnlag siden tariffene var nøkkelen i verdsettelsen, sier Svensen.

Upløyd juridisk mark Staten vant imidlertid frem i både tingretten, lagmannsretten, og Høyesterett. Konklusjonen i alle tre rettsinstanser var at,

ettersom dette var snakk om tariffendringer knyttet til fremtidige bookinger, var det ikke restriksjoner på hvordan staten kunne gripe inn siden det ble lagt til grunn at infrastrukturen uansett ville gi den forutsatte avkastningen.

- Det var selvfølgelig forsmedelig å ikke vinne frem. Vi og våre klienter mente vi hadde en god sak, men vi fikk ikke medhold. Det var en omfattende sak, med titusenvis av dokumenter, og et stort antall advokater involvert. På begge sider. Omfanget viste med all tydelighet alvoret, sier Jansen, og fortsetter.

Departementets endring innebar et samlet tap i tariffinntekter i størrelsesorden 16 milliarder kroner

- Saken viser også viktigheten av å kunnskap om petroleumsindustrien, rett og slett bransjekunnskap, i tillegg til det rent forvaltnings- og petroleumsrettslige.

Store deler av saken var upløyd, juridisk mark. I en helt ny kontekst.

Det at saken ble behandlet i Høyesterett i en av de lengste sivile sakene på lang tid, viser også at det var legitimt å forfølge saken. Relasjonen mellom staten og private selskaper ble definitivt satt på en omfattende prøve. Men det er klart, når du som privat aktør trer inn i en for staten viktig verdikjede, vet man nå at det medfører en risiko.

29 >>>

BAHR

BAHR

det ansvaret som følger med.

Det er en ekstremt privilegert posisjon å få gi råd i situasjoner som er kritiske for klienten og den tilliten behandler vi selvfølgelig med den aller største respekt.

Kjøp, salg, fusjoner og børsnoteringer. I Norge, Norden og verden for øvrig. Ingen transaksjoner er like, bortsett fra målet om å komme fram til en løsning.

- Alle transaksjoner har noe spesielt ved seg. Førsteklasses juridisk kompetanse og service er alltid en nødvendig del av det vi må levere til klientene, men dette alene er ikke nok. Selskapene, virksomhetene, partene, personlighetene, forventningene og de strategiske motivene involvert i en transaksjon vil alltid variere. Det stiller krav til vår forretningsforståelse, kreativitet, mellommenneskelige egenskaper og forhandlingsegenskaper.

På tvers av landegrenser og kulturer, sier partner Øystein Guvåg, leder av BAHRs faggruppe for Corporate M&A i BAHR. Transaksjonsbistand har alltid vært en viktig del av BAHRs kjernevirksomhet. - Vi bistår mange av de ledende markedsaktørene i Norge og utlandet, i alle deler av transaksjonsprosessen. Ofte er vi «lead» på hele prosessen, herunder forhandlingene med de ulike aktørene, i tett samarbeid med klienten. Vi verdsetter og er stolte av rollen som ‘trusted adviser’ og

<<< 30

BAHRs Corporate M&A-team har i en årrekke vært rangert som Tier 1 av alle de ledende ratingbyråene. Teamet dekker alle relevante markedsområder, og partnerne og advokatene har organisatorisk tilknytning til de ulike markedsgruppene i BAHR, men fokuserer i det daglige på transaksjoner.

Øystein Guvåg og Lars Kristian Sande, hhv. leder og nestleder i BAHRs faggruppe for Corporate M&A.

Når dealene skal closes

- På den måten får klientene alltid tilgang til spesialistkompetanse innenfor både den aktuelle bransjen og transaksjoner i prosessene.

- Vi må selvsagt levere topp juridisk kvalitet innenfor området, men det er ikke nok. Som transaksjonsadvokater må vi også kjenne aktørene, markedspraksis, mekanismene og særegenhetene i de ulike bransjene.

Først da kan vi levere skreddersydd, verdiøkende rådgivning til klientene, påpeker Guvåg, Transaksjoner er alltid mellom minst to parter, og skal klienten lykkes med å gjennomføre en ønsket transaksjon forutsetter det normalt enighet fra motparten, understreker Guvåg. - I vår rådgivning er vi derfor opptatt av å være løsningsorienterte, konstruktive og proaktive. Er situasjonen fastlåst, skal vi alltid søke å finne den gode løsningen partene kan enes om.

Guvåg tror den menneskelige faktoren, forhandlingsegenskaper og samarbeidet som ligger til grunn i transaksjonsprosessen bidrar til å gjøre advokatenes rolle i transaksjoner relevante også i fremtiden.

31 >>>

BAHR

- Du kan ikke digitalisere disse faktorene bort. De digitale verktøyene bidrar til at de repetitive delene av prosessene kan gjøres raskere og mer effektivt, og med det frigjøre ressurser til mer verdiøkende aktivitet. Kan vi strukturere den aktuelle transaksjonen på en annen måte som er bedre egnet til å gi partene det de egentlig behøver, og samtidig gi større fleksibilitet fremover? Hvilke råd skal vi gi for at klienten skal få et konkurransefortrinn sammenlignet med andre interessenter som ønsker å kjøpe akkurat dette målselskapet? Hvor stor er sannsynligheten for at målselskapet vil bli erstatningsansvarlig i en pågående rettsprosess? Hvordan skal vi legge opp argumentasjonen for å få motparten til å akseptere en skadesløsholdelse for et patentrettslig forhold som vi har identifisert i en due diligence gjennomgåelse? Dette er eksempler på spørsmål som programvare ikke kan håndtere alene.

Guvågs team har god mengdetrening. I gjennomsnitt bistår BAHR i omkring 350 ulike transaksjoner hvert år. Én transaksjon per dag.

Advokatfirmaet er direkte involvert i om lag halvparten av de 15 største transaksjonene hvert år.

- Et av våre slagord er small teams for big matters. Det reflekterer at vi alltid søker å løse oppdragene effektivt og gjerne med små team, selv om vi bistår i store transaksjoner.

Det utelukker heller ikke at vi også bistår ved et betydelig antall

<<< 32

BAHR

mellomstore og mindre transaksjoner. Ettersom vi har et kontinuerlig høyt volum har vi også erfaringen, kompetanser og fingerspissfølelsen som gjør at vi kan bevege oss svært raskt og tilpasse oss situasjonen og størrelsen på enkelte transaksjon.

BAHR bruker mye tid og ressurser på kompetanse – og produktutvikling. - Klientene skal alltid oppleve at våre medarbeidere, uavhengig av alder og erfaring, er løsningsorienterte, kunnskapsrike og proaktive. Førsteklasses juridisk rådgivning ligger som en forutsetning, og vi har dyktige talenter i BAHR. Samtidig må vi kontinuerlig arbeide med kompetanseutvikling og medarbeiderutvikling, og her er vårt BAHRacademy viktig. Vi har også fokus på teknologiske hjelpemidler som prosjekthåndteringsverktøy for å effektivisere prosessene, implementering av AI i selskapsgjennomganger og spesialtilpassede klientportaler, sier Guvåg.

Guvåg understreker at man til enhver tid må være på ballen.

Noe han for øvrig også var kjent for som elitespiller i Molde FK. - Klientene skal oppleve at vi ligger ett skritt foran og har kontroll på prosessen, slik at de kan fokusere på egne arbeidsstrømmer.

Vi fungerer som et nav i prosessen og koordinerer de ulike rådgiverne som er involvert, samtidig som vi tar hånd om selskapsgjennomgangen og forhandler avtaleverket.

Alle transaksjoner har noe spesielt ved seg. En faktor som øker kompleksiteten og som utfordrer oss som advokater

Vi skal og må alltid være på ballen. Klientene skal oppleve at vi ligger ett skritt foran, slik at de kan fokusere på egne arbeidsstrømmer

BAHR bistår et bredt spekter av klienter, inkludert aktive eierfond, familieselskaper og andre typer kapitalforvaltere, noterte og unoterte selskaper, herunder bl.a. aktører innenfor energi, IT, teknologi, handel, bank og eiendom.

Guvåg forteller at BAHRs praksis dekker alle typer noterte og unoterte transaksjoner, herunder private oppkjøp, public-to-private, ko-investeringer, joint ventures, syndikater, restruktureringer, børsnoteringer, handelssalg og andre exit-strukturer, fusjoner, fisjoner, kjøp i annenhåndsmarkedet for fondsandeler, for å nevne noen.

Guvåg trekker frem et utvalg tydelige trender i transaksjonsmarkedet.

- Vi ser særlig at teknologi er en viktig driver i mange transaksjoner.

Det er rettighetene til teknologien og den tilhørende kompetansen som kjøpes eller selges, noe som eksempelvis stiller strenge krav til rettighetsbeskyttelse og insentiver hos nøkkelpersoner.

- Bruken av M&A forsikring – altså forsikring av garantiansvaret under kjøpekontrakter - fortsetter videre å øke. Produktet har vært benyttet i Norge i mange år allerede, men stor konkurranse blant tilbyderne har presset prisene og markedsaktørene har fått mer erfaring og kompetanse med forsikringsprosessen.

fokus fra klientene og samfunnet når det gjelder compliance og ESG. BAHRs markedsgruppe for kapitalforvaltning og private equity har i lang til vært – og fortsetter å være – ledende i Norden.

Vi har vært heldige å jobbe med store bransjeaktører på disse spørsmålene i flere tiår, hvilket har gitt oss muligheten til å være i førersetet knyttet til de juridiske sidene av dette – ikke minst når ESG-lovgivning nå kommer fra EU m.fl. Ettersom vi bistår fondsforvaltere med å etablere aktive eierfond med internasjonale investorer har vi sett denne trenden lenge. Investorene stiller økende krav til forvalterne om å levere på miljømessige, sosiale og forretningsetiske parametere. Dette smitter igjen over på selskapene og transaksjonsprosessene.

Guvåg tror det er helt avgjørende å ha kunnskap om både transaksjonsmarkedet generelt og den bransjen transaksjonen gjelder, spesielt for å være en best mulig rådgiver for klientene.

- Jo mer kompetanse og erfaring advokaten har, jo større blir verdibidraget til klienten i den enkelte transaksjon. Mye av det grunnleggende i transaksjoner er ofte likt, men man skal aldri ta noe for gitt ei heller glemme at hver transaksjon lever sitt eget liv.

- Det er også et stadig økende

33 >>>

BAHR

Når energisektoren endres I 2019 var BAHR rådgiver i en av norgeshistoriens største transaksjoner. Sammenslåingen av Hafslund E-CO og Eidsiva Energi skapte Norges største nettselskap og nest største kraftproduksjonsskonsern, og omfattet verdier for oppunder 100 milliarder kroner.

Rune Svoren

Jon Christian Thaulow

Historien om Norges største krafttransaksjon starter i 2017. Oslo kommune og Fortum blir enige om å ta Hafslund ASA av børs i en transaksjon hvor Oslo kommune ble eneeier av nettselskapet, majoritetseier i produksjonsselskapet og likeverdig eier med Fortum i Klemetsrudanlegget og fjernvarmevirksomheten i Oslo. Hafslunds virksomhet for strømsalg ble solgt til Fortum.

Hafslund E-CO.

Året etter fulgte Oslo kommune opp transaksjonen ved å samordne sitt eierskap i nettvirksomheten til Hafslund og kraftproduksjonen i E-CO i det nye integrerte konsernet Hafslund E-CO. BAHRs team, som ble ledet av Rune Svoren og Jon Christian Thaulow, var juridisk rådgivere til Oslo kommune og

I 2019 fortsatte konsolideringsreisen ved at Hafslund E-CO og Eidsiva-konsernet inngikk en avtale hvor Hafslund og Eidsivas nettvirksomheter ble slått sammen og dannet Norges største nettselskap, eiet 50 prosent av Oslo kommune gjennom Hafslund E-CO, og 50 prosent av kommuner og

- Gjennom transaksjonen fikk vår klient Oslo kommune et verktøy for å realisere sine miljøambisjoner, og et verktøy for økt konsolidering i bransjen. For oss i BAHR var transaksjonen faglig svært interessant i kraft av sin kompleksitet i tillegg til de mange strategiske, politiske og økonomiske aspektene, sier Rune Svoren, partner i BAHR.

fylkeskommuner i Innlandet.

Samtidig ble kraftproduksjonsvirksomhetene til Eidsiva lagt inn i E-CO Energi, som befestet posisjonen som Norges klart største kraftproduksjonskonsern etter Statkraft. Eidsiva ble med som minoritetseier i E-CO Energi.

- Transaksjonen viser utøvelse av aktivt, offentlig eierskap hvor Oslo kommune og 27 kommuner og to fylkeskommuner i Innlandet så muligheter i konsolidering av produksjons- og nettvirksomheter, sier Svoren.

- Vårt energiteam er involvert i en veldig stor andel av de store prosessene innen olje og gass, vannkraft og annen fornybar energi, både på produksjon- og leverandørsiden. Vi setter sammen team av eksperter på tvers av markedsgrupper, som for eksempel energi, transaksjoner, konkurranserett og skatt.

Vi er tett på klienten på et strategisk nivå, forteller Thaulow.

Energiteamets prosjekter omfatter et bredt spekter av disipliner, inkludert kjøp og salg av selskaper, kontrakter, skatt, finansiering og tvistesaker.

- BAHR og energiteamets oppdrag reflekterer aktiviteten i energisektoren. Vi tror olje og gass kommer til å være en svært viktig driver som Norges største næring også i tiden som kommer, men vi ser også en relativ økning i prosjekter knyttet til fornybar energi, som for eksempel vann- og vindkraft. Klima- og miljøkravene blir viktige innenfor alle deler av dette spekteret. Utviklingen i energisektoren er spennende, og vi i BAHR utvikler oss med den, sier Thaulow.

35 >>>

BAHR

BAHR

Når petroleumsindustrien skal utvikles

Aker ASA startet oppbyggingen av Aker Energy i februar 2018, med mål om å skape den foretrukne olje- og gassoperatøren i Ghana. BAHR har bistått som juridisk rådgiver.

Stig Klausen Engelhart Partner i BAHR

- Aker Energy som prosjekt handler om å dra nytte av Akers omfattende, teknologiske kompetanse og erfaring innen leting, utbygging og drift til Ghana, og bygge opp en organisasjon og omfattende virksomhet i både Ghana og Norge. Vi er glade for å ha fått muligheten til å bidra i prosjektet, sier Stig Klausen Engelhart, partner i BAHR. - Gjennom vår bistand til Aker Energy har vi fått muligheten til å trekke på hele vår ekspertise og erfaring innen olje og gass, entreprise og oljeservice, i et veldig spennende prosjekt.

Aker Energy eier 50 prosent av Deepwater Tano Cape Three Points-blokken i Ghana, og

<<< 36

planlegger utbygging av feltet som bærer navnet Pecan. Øvrige partnere inkluderer Lukoil (38 %), Fueltrade (2 %) og Ghana National Petroleum Corporation (10 %).

Etter å ha gjennomført et boreprogram med flere avgrensningsbrønner har selskapet levert plan for utbygging og drift.

Ressursbasen og potensialet i prosjektet er betydelig.

- Aker Energy har i løpet av kort tid bygget opp en svært kompetent organisasjon i både Ghana og Norge, som trekker på ekspertise bygget opp gjennom mange år i Aker BP, Aker ASA og Kværner.

BAHR har bidratt som juridisk rådgiver i denne fasen, gjennom

et godt samarbeid med klienten og lokale, juridiske rådgivere, forteller Engelhart.

Ghana har vært en del av Olje for utvikling-programmet som ble igangsatt av den norske regjeringen i 2005. Programmet har som hovedmål å dele norske erfaringer innen petroleumsforvaltning, og har i 2019 samarbeid med 14 land.

Aker Energy er opptatt av å bidra til å skape lokale ringvirkninger i Ghana gjennom sin tilstedeværelse og aktivitet i landet.

en utfordring knyttet til plast som flyter opp på strendene i landet, og Aker Energy har tatt initiativet til å gjøre problemet til en forretningsmessig mulighet ved å anvende ny teknologi for å omgjøre plast til diesel. Prosjektet, som drives av Plastic REVolution og AGIC, har en veldig spennende vinkling inn mot både miljøvern og lokal næringsutvikling, noe vi i BAHR synes er veldig morsomt å få være med på, poengterer Engelhart.

- I dette ligger bidrag i utvikling og oppbygging av ghanesisk oljeserviceindustri, hvor Akers brede industrikompetanse er svært verdifull. Ghana har også

37 >>>

BAHR

BAHR

Når festen er over må noen rydde

Håndtering av subsidiært fjerningsansvar ved overdragelse av utvinningstillatelser på norsk sokkel

Illustrasjon som viser gjenværende andel av opprinnelige oljereserver og størrelsen av gjenværende oljereserver for en rekke felt (www.npd.no).

Av: Trond Lingaas, advokat i BAHR.

Petroleumsvirksomheten er en av Norges viktigste næringer, og vil fortsette å være det i mange år fremover. Åpningen av nye felt, herunder Johan Sverdrup som hadde produksjonsstart nå i høst, vil bidra til å veie opp for fallende oljeproduksjon fra modne felt. Prognoser fra Oljedirektoratet (“OD”) viser til og med at samlet produksjon vil øke årlig frem til 2023.

Trond Lingaas

Samtidig er bortimot halvparten av totale utvinnbare ressurser på norsk sokkel allerede utvunnet ifølge OD og sokkelen kjennetegnes av økende modenhet. En rekke store felt har allerede produsert en stor andel av sine opprinnelige reserver. Mange av de ca. 500 innretningene på sokkelen nærmer seg også utløpet av sin forventede levetid og ifølge OD og Olje- og energidepartementet vil flere av disse ventelig bli stengt ned og fjernet i årene som kommer.

RETTIGHETSHAVER X

50%

RETTIGHETSHAVER Y

25%

RETTIGHETSHAVER Z

25%

PL

På norsk sokkel innehas en utvinningstillatelse i alminnelighet av flere selskaper. Disse selskapene er rettighetshavere til en andel av utvinningstillatelsen.

<<< 38

39 >>>

BAHR

BAHR

Rettighetshaverne hefter for forpliktelser og har ansvar i tilknyning til utvinningstillatelsen i medhold av petroleumsloven (“petrl.”) og det øvrige rettslige rammeverket. Det er dermed de eksisterende rettighetshaverne som er primært ansvarlige for alt fjerningsansvar, jf. petrl. § 5-3 (2). Dersom en rettighetshaver ikke oppfyller sitt fjerningsansvar står de øvrige rettighetshaverne solidarisk ansvarlige overfor staten, jf. petrl. § 10-8.

Livssyklusen til en utvinningstillatelse som utvikles for produksjon kjennetegnes ved en investeringsfase med utbyggingskostnader, en produksjonsfase med inntekter og en fjerningsfase med fjerningskostnader. Forenklet sagt vil rettighetshaveren, siden utvinningstillatelsen ikke gir inntekter i fjerningsfasen, måtte dekke et betydelig ansvar gjennom andre midler.

Det er i alminnelighet ikke mulig å avhende et fjerningsansvar. Etter overdragelse av en andel i en utvinningstillatelse vil selger (den

tidligere innehaver av en andel i utvinningstillatelsen) være ilagt et lovfestet subsidiært fjerningsansvar i medhold av petrl. § 5-3 (3).

Dersom en eksisterende rettighetshaver ikke oppfyller sin proratariske andel av fjerningsansvaret er de øvrige rettighetshaverne forpliktet til å dekke sin proratariske andel av beløpet som skulle vært betalt av den misligholdende rettighetshaver. Imidlertid innebærer det subsidiære fjerningsansvaret at forgjengeren til den misligholdende rettighetshaver i så tilfelle er subsidiært ansvarlig for sin andel av kostnader forbundet med installasjoner og innretninger som eksisterte på overdragelsestidspunktet. Dette subsidiære ansvaret er et økonomisk ansvar på etter-skatt basis. Siden skattesatsen for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel er 78 % innebærer dette (forenklet sagt) at den subsidiært ansvarlige selger (i likhet med de eksisterende primært ansvarlige rettighetshaverne) i realiteten kun står ansvarlig for fjerningsansvarsbeløpet etter skatt (22 av 100).

Nåværende rettighetshavere

SUBSIDIÆRT ANSVARLIG SELGER

<<< 40

Petrl. § 5-3(2) Sam.arb.avtl.

Art. 7 - 9

PRORATARISK OG SOLIDARISK ANSVARLIG RETTIGHETSHAVER

Etter skatt ansvar – “22 av 100”

Strukturer for å begrense eksponering for subsidiært fjerningsansvar.

Det er i alminnelighet en klar antakelse at kjøper av en andel i en utvinningstillatelse vil oppfylle sine forpliktelser i henhold til utvinningstillatelsen, herunder fremtidig fjerningsansvar.

Risikoen for subsidiært ansvar for selger vil imidlertid alltid innebære en risikoeksponering. Derfor vil en selger for å gjøre seg opp en formening om den faktiske eksponeringen normalt måtte:

1 2

PRODUKSJON

PRIMÆRT ANSVARLIG KJØPER

Petrl. § 5-3(3)

ILLUSTRASJON AV KOSTNADS- OG INNTEKTSPROFIL

INVESTERING

Andel av utvinningstillatelse

Estimere fjerningskostnadenes størrelse på overdragelsestidspunktet, blant annet hensyntatt hvilke innretninger og brønner som eksisterer (siden selgers ansvar er begrenset til disse), estimert fjerningstidspunkt og hvor mye tiltakene vil kunne koste på fjerningstidspunktet.

Vurdere risikoen for at selger vil bli holdt ansvarlig i henhold til det subsidiære fjerningsansvaret.

Kjøper vil normalt påta seg fjerningsansvaret som ledd i overdragelsesavtalen, men kjøper kan i prinsippet misligholde sine

forpliktelser, hvilket vil utløse det subsidiære ansvaret og et mulig krav fra kjøpers medrettighetshavere.

Man bør ikke nøye seg med kun å vurdere kjøpers nåværende økonomiske styrke, men også vurdere hvorvidt det er mulig/ sannsynlig at denne vil endres i perioden frem til fjerningen skal utføres, siden tidshorisonten kan være betydelig.

3

Vurdere hvorvidt det bør treffes tiltak før å søke å begrense slik eksponering, og i så tilfelle hvilke tiltak som kan treffes gjennom strukturering og kontrakt.

DISPONERING

41 >>>

BAHR

BAHR

I lys av ovennevnte er det verd å påpeke at det ikke nødvendigvis er den mest verdioptimale løsning for selger å kreve at kjøper stiller full og umiddelbar sikkerhet for slik eksponering mot subsidiært ansvar.

Det kan være svært kostbart å stille sikkerhet. Denne kostnaden er spesielt høy dersom en bankgaranti er påkrevet, men morselskapsgarantier medfører også en kostnad. Videre vil, som omhandlet mer inngående nedenfor, den skattemessige behandling av betalinger under en garantistruktur potensielt kunne være verdiødeleggende. Dersom selger er villig til å ta en kalkulert risiko og akseptere hele eller deler av det potensielle ansvaret uten å kreve sikkerhet vil selger potensielt kunne oppnå en bedre pris for sin andel i utvinningstillatelsen.

Dersom det besluttes å begrense selgers risikoeksponering legges det ofte inn beskyttelsesmekanismer til fordel for selger i avtaleverket. Det finnes ulike strukturer som kan vurderes i lys av transaksjonens særtrekk.

Den tradisjonelle tilnærmingen og problemet med betalinger på før - og etter–skatt basis Den tradisjonelle tilnærmingen ved overdragelser på norsk sokkel er å bruke NOROGs modellavtale for finansiell sikkerhet for fjerningsforpliktelser (på engelsk “Decommissioning Security Agreement” eller “DSA”), tidvis med enkelte modifikasjoner. Under en

<<< 42

Enkelte andre potensielle alternativer Det finnes flere måter å forsøke å strukturere beskyttelse mot subsidiært ansvar for selger på, uten å måtte inngå en DSA som dekker ansvar før skatt. I hvilken grad en alternativ struktur er mulig og ønskelig bør vurderes nøye.

Sentrale vurderingstema ved valg av struktur innbefatter hvilken beskyttelse den respektive struktur gir selger, regulatorisk risiko, kompleksitet, konsekvenser for kjøpesummen, samt skattemessige implikasjoner.

DSA-struktur vil selger kunne motta sikkerhet fra kjøper i form av en bankgaranti eller morselskapsgaranti. En DSA gir selger beskyttelse mot at det lovfestede subsidiære ansvaret realiseres.

En DSA kan i prinsippet fastsette at sikkerhet etableres fra starten av, eller alternativt hvis og når kjøper eller morselskapet f.eks. faller under en bestemt kredittrating eller annen forhåndsavtalt utløsningsmekanisme. En utsettelse av kjøpers forpliktelse i tid vil i alminnelighet redusere kostnadene.

Dette innebærer imidlertid, siden en betaling i henhold til en DSA anses som skattepliktig inntekt på selgers hånd i henhold til norsk skatterett, at en garanti på førskatt basis (100) fra kjøper i realiteten må til for å dekke et ansvar etter skatt (22/100) for selger. Denne asymmetrien gir i alminnelighet opphav til et verdiødeleggende scenario. Det kan med tanke på økt verdiskaping dermed være verd å undersøke alternative strukturer for å se om man kan etablere tilstrekkelig beskyttelse for selger på en mer kostnadseffektiv måte.

Nedenfor gis en oversikt i form av kortfattede forklaringer av enkelte potensielle alternative strukturer som vil kunne være gjenstand for vurdering, muligens i kombinasjon.

Tilleggselement i kjøpesummen En mulighet er at partene avtaler at fjerningsansvaret eller fjerningsforpliktelsene helt eller delvis forblir hos selger, og at dette hensyntas ved beregning av kjøpesummen (endelig betaling uten refusjon).

Et slikt tilleggselement i kjøpesummen kan anses som en “forsikringspremie” for å dekke risikoeksponering, med potensiell oppside/nedside avhengig av hvorvidt ansvar realiseres.

DSA (før skatt)

Andel av utvinningstillatelse SELGER

Petrl. § 5-3(3): Subsidiært ansvarlig (etter skatt)

KJØPER

Dersom dette struktureres som en del av kjøpesummen kan betaling potensielt finne sted på etter-skatt basis, siden utgangspunktet i

petroleumsskattesystemet er at kjøpesummen ikke skal anses som skattepliktig inntekt for selger eller fradragsberettiget kostnad for kjøper. Dette er en tilsynelatende enkel struktur, men i praksis vil det bl.a. kunne være vanskelig å enes om beløpet som utgjør tilleggselementet i kjøpesummen.

Tilleggselement i kjøpsum (etter skatt)

SELGER

Andel av utvinningstillatelse

KJØPER

Petrl. § 5-3(3): Subsidiært ansvarlig (etter skatt)

Utsatt betaling med tilbakebetalingsplikt En slik struktur innebærer et separat og utsatt element i kjøpesummen som skal betales av kjøper til selger i henhold til en forhåndsavtalt utløsningsmekanisme for å dekke mulig fremtidig subsidiært fjerningsansvar for selger, kombinert med en plikt til tilbakebetaling fra selger til kjøper dersom fjernings ansvaret ikke realiseres, potensielt med tillegg av rente.

Dette elementet i kjøpesummen kan potensielt være på etter-skatt basis og beregnet slik at det gjenspeiler nåverdien av fremtidig fjerningsansvar på betalingstidspunktet.

Betalinger fra både kjøper og selger kan i prinsippet sikres ved garanti i den grad dette anses for å være hensiktsmessig.

43 >>>

BAHR

BAHR

Skadeløsholdelse (etter skatt) GARANTIST

MOR

MOR

Utsatt del av kjøpesum (etter skatt)

Int. Jur Andel av utvinningstillatelse SELGER

No. Jur KJØPER

SELGER Petrl. § 5-3(3): Subsidiært ansvarlig (etter skatt)

KJØPER

§ 5-3(3): Subsidiært ansvarlig (etter skatt)

Petrl.

GARANTIST

Skadesløsholdelse mellom utenlandske selskaper Dersom selger og kjøper har utenlandske morselskaper kan det vurderes som et potensielt alternativ å etablere en skadesløsholdelsesstruktur i favør av et utenlandsk morselskap av selgende enhet.

En slik skadesløsholdelse må strukturelt falle utenfor det norske skatteregimet for å unngå at et oppgjør blir ansett som skattepliktig inntekt i det norske skattesystemet.

Skadesløsholdelsen kan i så tilfelle potensielt gjelde ansvar etter skatt (22/100) siden den

<<< 44

Andel av utvinningstillatelse

økonomiske eksponeringen ved det lovfestede subsidiære fjerningsansvaret i Norge er et økonomisk ansvar etter skatt (22/100). I denne strukturen vil ytelsen som mottas av det utenlandske morselskapet til norsk selger tilsvare den negative virkning norsk selger påføres, hvilket gjør dette potensielt verdinøytralt for det selgende konsern. Alternativt kan det utenlandske morselskapet til norsk selger etter utbetaling skyte inn beløpet som egenkapital i norsk selger for å nøytralisere det subsidiære fjerningsansvaret direkte i norsk selger. Både utenlandske og norske juridiske og skattemessige virkninger må vurderes før en slik struktur benyttes.

Avsluttende bemerkninger Hvordan selgers eksponering mot subsidiært ansvar skal håndteres er et viktig tema ved fremforhandling av en overdragelsesavtale for utvinningstillatelser, spesielt fra et verdioptimaliseringsperspektiv.

Hver av partene må danne seg en oppfatning om faktisk eksponering, og avtale hvordan denne skal håndteres innen det gjeldende regelverk.

I hvilken grad noen av de ovennevnte (eller andre) strukturer er gjennomførbare i en bestemt situasjon må vurderes grundig før gjennomføring.

45 >>>

BAHR

BAHR

Spenningen mellom verdens stormakter tiltar, og utgjør den mest presserende globale utfordringen, ifølge The Global Risks Report 2019 som kom i januar 2019.

Rapporten har vist seg å treffe godt med sine antakelser. Gjennom året har vi sett en rekke eksempler på at det globale handelssystemet stadig settes under press.

Utviklingen i USAs utenriks- og handelspolitikk bidrar sterkt til denne utviklingen. Økt bruk av straffetoll og svartelisting av enkeltselskaper er blitt et mye brukt virkemiddel. I tillegg kommer økonomiske handelssanksjoner.

Gjennom de siste årene har det vært få endringer i sanksjonene innført i EU og Norge. I USA derimot, har slike sanksjoner blitt benyttet mer og mer aktivt som et virkemiddel mot uønsket adferd hos land, selskaper og personer.

- Med kort beslutningsvei, hurtige endringsvedtak og stadig bredere nedslagsfelt, er de amerikanske sanksjonene ikke bare dynamiske, de er også i ferd med å bli svært komplekse, forteller BAHRpartner Charlotte Håkonsen.

Når det globale handelssystemet settes under press Av: Charlotte Håkonsen og Christian Frederik Mathiessen, begge advokater i BAHR

<<< 46

USA har også i økende grad innført sanksjoner med ekstraterritorielt nedslagsfelt. De gjeldende Iran-sanksjonene (gjeninnført i 2018) er ett eksempel, hvor ikke-amerikanske personer og selskaper omfattes av amerikanske sekundærsanksjoner som forbyr ulik aktivitet i eller rettet mot Iran.

Amerikanske myndigheter kan dermed håndheve sanksjonsbrudd

uten at tilsvarende sanksjoner er gjeninnført i EU eller Norge etter at Irans atomprogram ble innført i 2016. Som et motsvar på de ekstraterritorielle effektene av de amerikanske Iran-sanksjonene oppdaterte EU sin blokkeringsforordning («EU Blocking Statute»).

Forordningen forbyr EU-personer og -selskaper å følge de amerikanske sekundærsanksjonene (med mulig straffe- og erstatningsansvar som konsekvens ved brudd). Selv om formålet med blokkeringsforordningen var å beskytte europeiske selskaper fra de amerikanske sanksjonene, har forordningen også gjort det vanskelig å manøvrere for selskaper underlagt EU-sanksjonene.

I Norge har man ikke innført noe tilsvarende.

- Det blir bare mer og mer utfordrende for internasjonale selskaper å håndtere sanksjonsrisiko. Konsekvensene av å komme i brudd med de ulike sanksjonsregimene kan være svært alvorlige, både for selskaper og personer. Ikke bare utsettes man for direkte strafferisiko, brudd på sanksjoner, eller risiko for brudd,

47 >>>

BAHR

BAHR

vil også kunne få betydning for mulig deltagelse i anbudskonkurranser og for selskapers tilgang til kapital og forsikringer, for å nevne noe. Vi ser at selskaper bruker stadig mer tid på å kartlegge når de ulike sanksjonsregimene kan bli relevant for egen virksomhet, det gjennomføres risikoanalyser og etableres egne compliance programmer for særskilt å håndtere sanksjonsrisiko, sier Håkonsen.

- Vi bistår stadig flere selskaper med å oppdatere interne retningslinjer for vurdering og håndtering av sanksjonsrisiko. Det er ikke tilstrekkelig å adresse disse temaene overordnet, man må gjøre en grundig risikoanalyse basert på selskapets virksomhet, størrelse og geografiske lokasjon, selskapets kunder og motparter, understreker Håkonsen. BAHR erfarer også et stadig større behov for bistand i tilknytning til avklaring av sanksjonsrisiko ifm. inngåelse og etterlevelse av ulike finansieringsavtaler. - Slik utviklingen i USA og for øvrig i verden har vært i det siste, ser sanksjonsrisiko ut til å bli minst like relevant fremover, mener Håkonsen.

Siste tilskudd i BAHRs faggruppe for compliance & risk management er Christian Mathiessen.

Han kom fra Justis- og beredskapsdepartementet etter å ha arbeidet med IKT-sikkerhet og nasjonal sikkerhet over mange år.

Mathiessen forteller om en annen trend, som også kan knyttes til

<<< 48

den økte spenningen mellom verdens stormakter, nemlig myndighetsstyrt eierskapskontroll.

I USA har myndighetene i mange år ført kontroll med utenlandsinvesteringer med betydning for nasjonal sikkerhet (CFIUS).

Vi ser nå at dette regimet utvides.

Innføringen av et bredere virkeområde til blant annet å omfatte ikke-kontrollerende eierposter innen kritisk teknologi, kritisk infrastruktur, sensitiv persondata var nok i første rekke myntet på Kina, men det foreslåtte regelverket er generelt. - Kort fortalt vil flere transaksjoner enn tidligere med utlendinger på kjøpersiden kreve myndighetsgodkjenning, sier Mathiessen.

Også i Europa er det flere land som utøver eierskapskontroll, men ikke i samme omfang som det vi ser i USA. På vårparten i 2019 vedtok EU et nytt rammeverk for Foreign Direct Investment screening. - Rammeverket er ikke direkte bindende for medlemsstatene, men det synes ganske klart at EU her kommer med en sterk oppfordring til EU-land som ikke har en slik ordning om å få dette på plass, forklarer Mathiessen.

Norge innførte regler for eierskapskontroll som en del av den nye loven om nasjonal sikkerhet som trådte i kraft 1. januar 2019.

Dersom et oppkjøp av en virksomhet som omfattes av sikkerhets-

loven kan medføre en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet, kan myndighetene stanse oppkjøpet. Formålet er å gi myndighetene en mulighet til å kontrollere eierskapet i strategisk viktige virksomheter. I forarbeidene vises det særlig til hensynet til forsyningssikkerhet og beredskap, behovet for å beholde og videreutvikle kritisk kompetanse og behovet for å beholde nasjonal kontroll med eierskapet i enkelte selskaper. Foreløpig er det bare noen selskaper som er omfattet av sikkerhetsloven. Det forventes imidlertid flere vedtak i 2019 og utover i 2020 hvor kretsen av selskaper som omfattes av loven vil bli utvidet. Aktører innenfor kritisk infrastruktur i ulike sektorer, som for eksempel energi, ekom, finans og transport, må forventes å bli omfattet. Det er ikke lagt opp til noe offentlig register over de selskaper som til enhver tid faller innunder loven.

- Enhver aktør – både norske og utenlandske – som ønsker å kjøpe en kvalifisert eierandel (1/3 av stemmer eller aksjer eller for øvrig betydelig innflytelse) i en virksomhet som er underlagt sikkerhetsloven må varsle dette til det departementet som er ansvarlig for sektoren virksomheten tilhører, eventuelt Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Selv om hensikten er å demme opp for utenlandsk oppkjøp av strategiske viktige norske virksomheter, så gjelder

Charlotte Håkonsen og Christian Frederik Mathiessen

reglene uansett om kjøper er norsk eller utenlandsk. Poenget er å fange opp tilfeller der det er utenlandske investorer som kontrollerer norske selskaper.

Hvem som faktisk kontrollerer kjøper og dermed ender opp med å kontrollere selskapet underlagt sikkerhetsloven er det som er viktig, forklarer Mathiessen, og fortsetter, Selv om det ikke er et gjennomføringsforbud, slik som ved konkurranserettslig fusjonskontroll, vil risikoen for at ervervet blir stanset antakelig ha tilsvarende effekt. Saksbehandlingstiden kan bli lang.

Som utgangspunkt har myndighetene 60 arbeidsdager på å vurdere om oppkjøpet godkjennes eller ikke, men forespørsel om ytterligere informasjon vil avbryte fristen.

Lang behandlingstid kan skape utfordringer for transaksjonspartene.

Håkonsen og Mathiessen mener det blir spennende å følge myndighetenes utøvelse av eierkontroll fremover. Selv om det ikke er lagt opp til noe offentlig register over de transaksjoner som til enhver tid er til vurdering, eller som ikke godkjennes, vil vi gjennom arbeid med enkeltsaker likevel kunne høste nyttige erfaringer fra myndighetenes arbeid med eierskaps vurderinger etter sikkerhetsloven.

49 >>>

BAHR

BAHR

BAHR LEAP-teamet sommeren 2019, f.v. Joachim Edin, Project Manager, Marcus Boug, Intern, Elise Johnsen Kirkhus, CEO, Kristoffer Aurdal, Business Developer, Henrik Fagerholt, CTO, Jens Osberg, Intern og Hedda Herresthal, Intern.

Når det digitale paradigmeskiftet omfavnes Utviklingen innen kunstig intelligens og maskinlæring gjør at vi i BAHR kan kapitalisere i enda større grad på vår kollektive kunnskap og erfaring.

For å utforske mulighetene og få en mer fokusert innsats etablerte BAHR datterselskapet BAHR LEAP våren 2018.

BAHR LEAP kombinerer juridisk erfaring og digital ekspertise for å utvikle digitale verktøy for kunnskapsforvaltning, oppdragsutførelse, og intuitive samhandlingsplattformer til intern og ekstern bruk

- Samtidig er det ikke slik at enhver ny teknologi faktisk bidrar til dette.

Her er det viktig å være bevisst.

- I BAHR skal vi i størst mulig grad fokusere på det arbeidet som er verdiskapende for firmaets klienter. Vi skal bruke mest mulig av tiden på å løse avanserte juridiske problemstillinger, og mindre tid på elementær juss og rutinemessige oppgaver, sier BAHRs Managing Partner, Thomas K. Svensen. - Samtidig er det viktig at man finner en riktig balanse mellom de digitale løsningene og personlig klientkontakt, kall det gjerne digital skreddersøm.

Automatisering av dokumentproduksjon Et av de første digitaliseringsprosjektene har vært automatisering av dokumentproduksjon.

BAHR LEAP har sammen med BAHRs advokater programmert maler for låneavtaler, prospekter og selskapsdokumentasjon.

Den automatiske dokument-

- En annen driver i digitaliseringsarbeidet er BAHRs evne til å tiltrekke seg juridiske talenter. Morgendagens advokater har forventninger til bruk av effektiv teknologi i arbeidet, påpeker Svensen.

<<< 50

genereringen vil effektivisere arbeidet både i BAHR og hos firmaets klienter.

Så langt er det utviklet løsninger for: • Avtale, term sheet og tilhørende dokumentasjon for lån • Dokumentasjon for selskapsbeslutninger • Prospekter og tilhørende dokumentasjon for egenkapitalemisjoner • Dokumentasjon for obligasjonslån • Avtaler for kjøp og salg av oljelisenser

51 >>>

BAHR

BAHR

Ny søketeknologi BAHR LEAP har også implementert en ny søkemotor med teknologi levert av teknologiselskapet Ayfie.

Løsningen gir raske og effektive søk på tvers av alle plattformer, i alle kilder, både eksternt og internt.

Denne gjør det mulig å finne frem til relevante dokumenter langt raskere enn før.

Kunstig intelligens BAHR LEAP har levert maskinlæringen som brukes av verktøy som benytter kunstig intelligens for å gjenkjenne avtaleklausuler og dokumentkategorier ved såkalte intelligente søk. BAHR ønsker å tilby denne læringen til klienter som ikke har ressursene eller store nok mengder data til

<<< 52

BAHR-partner Øystein Myre Bremset og advokatfullmektig Caroline Røkenes under en rettsak i Oslo Tingrett, hvor de benyttet digitale verktøy med kunstig intelligens.

BAHR klientportal

å samle denne læringen selv. Disse verktøyene vil blant annet gi bedre innsikt i ustrukturerte data, samt bedre oversikt og prosjektstyring i due diligence-prosesser.

Øystein Myre Bremset.

– For det første er disse verktøyene arbeidsbesparende under saksforberedelsen. Verktøyene gir oss muligheten til raskt å klassifisere store mengder dokumenter fra mest relevant til minst relevant, slik at vi kan konsentrere oss om de mest relevante dokumentene først. For det andre er slike verktøy nyttige under selve rettssaken.

Med slike verktøy kan vi søke raskt i saksdokumentene, og finne frem dokumenter som kan være relevant for noe et vitne forklarer seg om.

Det er for sent å finne disse dokumentene når vitnet har forlatt rommet, slik at vi er avhengige av å kunne gjøre raske og gode søk i retten.

Digitale verktøy i rettsaker BAHRs tvisteløsnings-gruppe har i 2018 og 2019 sammen med BAHR LEAP testet ut flere digitale verk-tøy. Formålet er å kunne løse prosessoppdrag mer effektivt og til enda høyere kvalitet, med en langt bedre samhandling med klient. Blant verktøyene som BAHR allerede har i sin portefølje er verktøy for prosjektstyring og datautveksling med klienter. Fokus nå er på neste generasjons tvisteløsningsverktøy.

- Vi ser nytteverdien av kunstig intelligens særlig på to områder i tvistesakene», forteller BAHR-partner

Nye samhandlingsrom klientportaler BAHR LEAP utvikler også nye løsninger for å kommunisere og jobbe sammen på, både internt i BAHR og med klienter.

Som en del av dette arbeidet utvikler man løsninger for samhandlingsrom og klientportaler.

Her kan klienter hente data og programmer fra forskjellige kilder og kombinere disse, f.eks. dokumentgenereringsverktøy, prosjektstyringsverktøy og fakturainformasjon, samt ha full tilgang til saksdokumenter, kontraktarkiv mm.

53 >>>

Shippingbransjen, fra et BAHR-perspektiv Av: Anne Dahl Frisak og Geir Gustavsson, begge advokater i BAHR.

En bransje i endring Shipping er en bransje preget av sykluser og volatilitet. Til hvilket tidspunkt og hvordan syklusene treffer – samt hvor lenge de varer – varierer fra marked til marked og påvirkes av ulike faktorer.

Syklusene virker inn på ratene og resultatet til rederiene, som igjen påvirker tilgang på kapital og de investeringene som foretas.

I disse tider går samtidig shippingbransjen gjennom noen av de største endringene vi har sett på mange år – «teknologi» og «klima» er nøkkelord. Dette skaper både muligheter og utfordriger for bransjen. Aktørene i Norge er godt posisjonert for disse endringene – og er allerede godt i gang med tilpasninger i sin virksomhet.

Anne Dahl Frisak

Det er vanskelig å forutse hvordan shippingbransjen vil se ut om ti til tyve år. Det vi imidlertid kan anta – er at fremtidens rederier vil se vesentlig annerledes ut enn hvordan vi kjenner disse i dag.

BAHRs bistand til klienter innen shipping har den siste tiden

naturlig nok vært preget av både syklusene og volatiliteten i de ulike markedssegmentene – samt de endringene som bransjen nå går gjennom.

Den teknologiske utviklingen Den teknologiske utviklingen har tradisjonelt gått relativt sakte i shippingbransjen. De siste årene har vi imidlertid sett store endringer på dette området – som antas å være starten på en teknologisk revolusjon i bransjen.

Den teknologiske revolusjonen vi nå ser starten på, vil i vesentlig grad forme fremtidens skipsfart – og Norge som skipsnasjon er helt i front på denne utviklingen.

Fergemarkedet i Norge er langt fremme på denne teknologiske utviklingen – her har vi fått verdens første helelektriske ferge og er i ferd med å få verdens første hydrogenferge.

De autonome løsningene som utvikles for skipsfarten er også eksempler på den teknologiske utviklingen. En skipsnæring basert på autonome skip, vil innebære

en vesentlig omveltning og endring av dagens tradisjonelle måte å drive skipsfart på. Innen den autonome utviklingen har vi eksempelvis Yara Birkeland, verdens første helelektriske og autonome (selvkjørende) skip, et samarbeidsprosjekt mellom Yara og Kongsberggruppen.

Vi kan også nevne Massterly, verdens første autonome rederi, et samarbeid mellom Wilhelmsen og Kongsberggruppen. Disse eksemplene viser også at aktørene i bransjen går sammen for å drive den teknologiske utviklingen – noe vi tror vi vil se mer av i tiden som kommer.

nært sammen med den teknologiske utviklingen. Selv om skipsfart er en miljøvennlig transportform sammenlignet med alternativene – er næringen likevel en stor kilde til klimautslipp. Endring i retning av mer miljøvennlige løsninger i bransjen har de siste årene blitt drevet frem av en rekke aktører, herunder myndigheter, kapital, kunder, leverandører og rederiene selv. Sammen har dette bidratt til å muliggjøre det grønne skiftet vi nå ser i bransjen. Norge – i kombinasjon med sin posisjon på den teknologiske utviklingen – er godt posisjonert for å være helt i front på dette grønne skiftet.

Den teknologiske utviklingen byr på mange muligheter – men også utfordringer for bransjen. Rederiene blir blant annet mer utsatt for cyberrisiko – og rederienes infrastruktur blir som et resultat sårbar.

Vi har de siste årene sett at rederiene har gjort en rekke endringer og forbedringer på skipene sine som bidrar til å redusere klimautslippene. Det er i denne forbindelse naturlig å nevne IMO 2020 – forskriften fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) – som innebærer nye og strengere krav til innhold av svovel i marint drivstoff og er et eksempel på hvordan mer miljøvennlige løsninger tvinges frem gjennom regelendringer. Vi har gjennom de siste årene sett at hele bransjen har forberedt seg på disse regelendringene som trer i kraft om kort tid. En rekke rederier har installert scrubbere, andre har valgt å gå over til mer miljøvennlig drivstoff.

Det juridiske regelverket og avtaleverket er ikke tilpasset den teknologiske utviklingen vi ser i shippingbransjen – eksempelvis hva gjelder autonome skip. Ett eksempel er her ansvarsreglene, hvor subjektiv skyld har vært et vilkår for ansvar. Ansvarsregler og forsikringsvilkår vil måtte tilpasses utviklingen. Her ser vi behov for endringer blant annet i de standardvilkår som har utviklet seg i bransjen.

Det grønne skiftet «Det grønne skiftet» preger også hele shippingbransjen – og henger

Selv uten tvingende regelverk ser

Geir Gustavsson

<<< 54

55 >>>

vi at nye skip bestilles med hybrid løsninger ut fra valg rederiene selv tar. En motivasjonsfaktor er at også kapital til shipping bidrar til å fremskynde mer miljøvennlige løsninger i markedet. Et eksempel er «Poseidon Principles» som ble lansert tidligere i år. Disse prinsippene er et initiativ fra ledende shippingbanker, som blant annet innebærer at bankene skal måle klima avtrykket i sin shippingportefølje og publisere resultatene av disse. DNB og Nordea er blant bankene som har tiltrådt disse prinsippene. Både Poseidon Principles og UN Global Compact Principles for Sustainable Ocean Business, som nylig ble lansert under FNs høy-nivåuke, antas bidra til å fremskynde mer miljøvennlige løsninger og fokus på miljø i shippingbransjen.

Offshore – fra olje til vind Vi ser for tiden også et pågående skifte innen offshorenæringen – der en rekke aktører dreier virksomheten mot havvind. Rederiforbundets konjunkturrapport for 2019 viser at tre av ti rederier har aktivitet i havvindmarkedet i dag.

Dette er hovedsakelig offshore servicerederier, hvor seks av ti oppgir at de har aktivitet i dette markedet. I undersøkelsen til Rederiforbundet gir 27 prosent av rederiene uttrykk for at havvindmarkedet er interessant for deres virksomhet de neste fem årene1, og blant offshore service-rederiene oppgir 55 prosent at de vurderer aktivitet i havvindmarkedet de

<<< 56

neste fem årene. Dette viser aktualiteten i dette markedet.

Menon Economics publiserte i september 2019 en rapport om verdiskapningspotensialet knyttet til utviklingen av en norskbasert industri innen flytende havvind.

Deres analyser viser at det er mulig å ta opp mot 20 prosent av det globale markedet, i et høyscenario tilsvarer dette en verdiskapning på 117 milliarder kroner 2.

Dette markedet er – i hvert fall foreløpig – avhengig av subsidier for at næringen skal utvikles. Det ser ut til å foreligge en økende politisk oppslutning rundt utvikling av denne næringen i Norge. Equinor mottok eksempelvis nylig tilsagn om milliardstøtte fra Enova til den flytende havvindparken Hywind Tampen.

Det politiske landskapet og ustabilitet i verdenssamfunnet Det politiske landskapet – og sanksjoner – har i stor grad preget shippingbransjen den siste tiden.

Handelskonflikter og sanksjoner gir usikkerhet i markedet – som påvirker både rater og hvordan aktørene agerer – og bygger opp under den volatiliteten som er i bransjen. Handelskonflikten mellom USA og Kina er et åpenbart eksempel – usikkerhet rundt Brexit et annet.

Shippingåret i BAHR – noen refleksjoner Det siste året har vi overordnet sett en positiv utvikling innen shippingbransjen – og det ser ut til at bransjen i stor grad har kommet seg over oljekrisen som inntraff i 2014. Vi har sett en økning i kapitalinteressen for bransjen – sammenlignet med årene før.

Vi ser også en forbedring for offshorerederiene, samtidig som det er klart at dette markedet ikke har kommet seg gjennom alle sine utfordringer enda.

Rederiforbundets medlems undersøkelse for 2019, publisert i forbindelse med Konjunkturrapporten 2019 1, viser også at det er en forsiktig optimisme i bransjen og at det positive stemningsskiftet fra fjoråret fortsetter. Rapporten viser at rederienes samlede omsetning steg med elleve prosent fra 206 milliarder kroner i 2017 til 229 milliarder kroner i 2018 og at

over halvparten av rederiene forventer at driftsresultatet blir bedre i 2019 enn det var i 20183.

Vi har opplevd en økning i antall transaksjoner innen shipping det siste året. Flere kjøpere tiltrekkes av rederier som er i forkant på den teknologiske utviklingen og/ eller det grønne skiftet. Videre ser vi at det har vært – og fortsatt er – et behov for konsolidering innen flere markeder. Dette har medført flere transaksjoner – både i form av rene oppkjøp av selskaper – og i form av kjøp av skip. Videre har vi sett en økende tilgang på egenkapital til shippingbransjen.

Oslo som «hub» for innhenting av kapital for nasjonale og internasjonale rederier er attraktiv med en anerkjent markedsplass for egenkapital (Oslo Børs) og standardvilkår for obligasjonslån (Nordic Trustee). Vi har bistått i en rekke prosjekter hvor oppdraget ender i Norge på grunn av Oslos

Ustabilitet i verdenssamfunnet, herunder terror og regionale væpnede konflikter i flere områder, skaper også en sikkerhetsutfordring som påvirker bransjen.

«Edda Fjord» © Østensjø Rederi.

57 >>>

sterke markedsplass for kapital til shippingbrasjen. Også her ser vi at kapitalen tiltrekkes av rederier og prosjekter som er i forkant på den teknologiske utviklingen og/ eller det grønne skiftet.

Vi ser eksempelvis en økende investeringsvilje innenfor havvind.

Flere kapitalkilder – både på egenkaptal - og fremmedkapitalsiden – er øremerket grønne prosjekter.

Her er vi antakelig kun på starten av en økende trend. Utfordringen her er blant annet hvordan man skal måle hvilke prosjekter som kvalifiserer til kapitalen – og overvåke at kravene overholdes. Her vil regelverket og avtaleverket måtte utvikles ytterligere i årene som kommer.

På fremmedkapitalmarkedet ser vi fremdeles en restriktiv tilgang til kapital for rederiene. Tendensen er fortsatt at bankene prioriterer de større rederiene og relasjonsklienter.

Fra Rederiforbundets konjunkturrapport ser vi også at rederiene vurderer kapitaltilgangen som stram. Det er imidlertid store variasjoner mellom de ulike segmentene – offshore service rederiene har de største utfordringene 4.

Som en følge av mer begrenset tilgang på særlig fremmedkapital – er leasing stadig en aktuell finansieringsform for en rekke rederier. Her ser vi at de kinesiske leasingaktørene forsetter å ta en stadig høyere andel av finansieringen i shippingbransjen, men det er også flere nye aktører som BAHR har hatt gleden av å samarbeide

<<< 58

med i året som er gått.

I etterkant av oljekrisen fra 2014 tok norske myndigheter grep gjennom en storstilt satsning på fornyelse av den norske innenlandske fergeflåten. Dette for å sikre arbeidsplasser i leverandørnæringen, men også fordi det forelå et betydelig behov for flåtefornyelse. Disse anbudene har stilt banebrytende krav til teknologi som har bidratt til den teknologiske og grønne utviklingen vi nevnte innledningsvis.

Med innføring av ny teknologi ser vi også en økning i kompleksiteten som også har ført til tvister mellom rederier og byggeverft.

BAHR har det siste året arbeidet med en rekke slike tvister.

En viktig næring for Norge – hvor norsk rett og tvisteløsning har fått en internasjonal posisjon Den maritime næringen er en av de viktigste næringene i Norge – og Norge har en sentral rolle internasjonalt. Rangert etter flåteverdi, er Norge på femteplass på listen over verdens største skipsnasjoner 4.

“The leading maritime nations of the world” 6, rangeres Norge på en delt fjerdeplass – etter store nasjoner som Kina, USA og Japan.

Oslo Børs har også en unik posisjon for shippingbransjen.

En rekke rederier innen offshoremarkedet har i kjølevannet av oljekrisen fra 2014 vært gjennom finansielle restruktureringer.

Vi har sett en reduksjon i antall restruktureringer det siste året.

Flere rederier har kjøpt seg mer tid i påvente av forbedring i markedet – og reddes fortsatt av denne kjøpte tiden. En rekke aktører innen dette markedet har fortsatt betydelige finansielle utfordringer. Vi har sett noe forbedring i offshoremarkedet den siste tiden, det er imidlertid fortsatt høy kapasitet og mange skip i opplag. Det pågår derfor en ny runde med restruktureringer innen offshoremarkedet.

Rapporten var utarbeidet av Sintef på vegne av Rederiforbundet og NHO, hovedmålet med rapporten var å kartlegge mulighetene for verdiskaping og sysselsetting innenfor maritime næringer i Norge frem mot 2050. Rapporten viser at det er stort potensiale for økt verdiskapning – på rundt 900 milliarder i 2050. Havvind og karbonfangst er blant områder som trekkes frem hvor det kan være store muligheter.

Den maritime næringen har et stort vekstpotensiale. Sintef publiserte nylig en rapport om «Fremtidsmuligheter i maritime næringer» 7.

Som en naturlig konsekvens av den sentrale rollen Norge har innen shipping – har også norsk rett og norsk tvisteløsning fått en anerkjent posisjon i bransjen.

Norsk rett blir i stor grad benyttet ikke bare av norske aktører – men også av internasjonale aktører der transaksjonen har et norsk tilsnitt.

I “The leading maritime nations of the world” 8 , rangeres Norge på en andreplass i kategorien «maritime finance and law» - dette illustrerer Norge sin ledende rolle på dette området.

De endringene vi nå ser i bransjen vil påvirke det eksisterende regelverket. Det er viktig at norsk regelverk – og norske advokater – henger med på og bidrar til den utviklingen vi ser.

Gjennom etablering av det nye, nordiske voldgiftsinstituttet NOMA har vi også fått et voldgift-institutt som vil være et alternativ til for eksempel voldgift i London og et naturlig valg der norsk eller nordisk rett benyttes i en avtale. Vi ser at nordiske aktører nå i større utstrekning velger NOMA som tvisteløsningsvalg i transaksjoner og dette er med på å gjøre norske og nordiske advokater mer relevante.

1,3,4,5 Norges Rederiforbund - Konjunkturrapport 2019 2

Menon-Publikasjon nr. 69/2019

6,8

Menon Economics and DNV GL - "The leading Martitime Nations of the world 2018"

7

Sintef - Utredning - Fremtidsmuligheter i maritime næringer

Shippingbransjen går nå gjennom noen av de største endringene vi har sett på mange år

59 >>>

BAHR

BAHR

Høyesteretts dom i Norwegian-saken gir viktige avklaringer BAHR representerte flyselskapet Norwegian i saken der Høyesterett anerkjente at konsernets driftsmodell ikke krenker norske arbeidsrettslige regler. Dommen endrer ikke rettstilstanden, men gir nyttige presiseringer når det gjelder utstrekningen av arbeidsgivers styringsrett.

Av: Tarjei Thorkildsen, Geir Mikalsen og Rajvinder Singh Bains, alle advokater i BAHR.

Tarjei Thorkildsen

Geir Mikalsen

Rajvinder Singh Bains

<<< 60

Norwegian-konsernet har de seneste årene gjennomgått en omfattende og langvarig omorganisering. Saken gjaldt de arbeidsrettslige konsekvensene av denne. Søksmålet var anlagt av en gruppe piloter og kabinansatte som var ansatt i egne pilot- og kabinpersonellselskaper i Norwegian-konsernet som krevde ansettelse i morselskapet, Norwegian Air Shuttle ASA (NAS).

Pilotene krevde også ansettelse i det driftsoperative selskapet Norwegian Air Norway AS (NAN).

Høyesterett avsa dom i Norwegiansaken 12. desember 2018 der begge de saksøkte Norwegianselskapene ble frifunnet.

Det viktigste ved dommen er at Høyesterett aksepterte at Norwegians driftsmodell baserer seg på en lovlig bemanningsentreprise, og ikke kun innebærer at personellet disponeres ved innleie av arbeidskraft. Driftsmodellen, ville etter norsk rett ikke vært mulig dersom det ble ansett å foreligge innleie.

Det foreligger lovlig bemanningsentreprise Tidligere drev Norwegian all flyoperativ virksomhet i morselskapet.

Over tid er dette endret, slik at Norwegians konsernstruktur i dag består av tre forretningsområder med egne selskapsstrukturer innenfor hvert område; (i) eierskap til fly og leasing, (ii) operativ flyvirksomhet samt (iii) ressurser i form av personell og tjenester. Dagens driftsmodell er et resultat av forretningsmessige vurderinger av hva som gir en hensiktsmessig selskapsstruktur for å sikre fortsatt bærekraftig drift og utvikling av konsernet.

Som et resultat av omorganiseringen av konsernet, er piloter og kabinpersonell i dag ansatt i egne nasjonale selskaper underlagt det irske selskapet Norwegian Air Resources Limited (NAR). NAR leverer blant annet pilot- og kabintjenester til den flyvirksomheten som Norwegian driver på henholdsvis norske, britiske, irske, (snart) svenske og til en viss grad argentinske driftstillatelser.

61 >>>

BAHR

BAHR

Modellen er etablert for å sikre effektiv utnyttelse av konsernets samlede personellressurser og fleksibel bruk av piloter og kabinansatte på tvers av de ulike operative flyselskapene. Hovedspørsmålet for Høyesterett var om kontraktene mellom NAR og de respektive flyoperative selskapene er å anse som innleie av arbeidskraft, eller om det utgjør en lovlig bemanningsentreprise.

Høyesterett konkluderte «klart» med at det foreligger en entreprise, ikke innleie. Dette er i tråd med både hva som fremgår av lovforarbeider og ikke minst Høyesteretts tidligere avgjørelse i den såkalte Quality People-dommen (Rt-2013-1998). De viktigste kriteriene er om oppdragstaker eller oppdragsgiver har ansvaret for å lede arbeidet, og hvem som har ansvaret og risiko for resultatet av arbeidsinnsatsen. Er det oppdragstaker, taler det sterkt for at det foreligger en entreprise. På grunnlag av de inngåtte kontraktene og praktiseringen av dem, kom Høyesterett til at det var NAR som i overveiende grad har dette ansvaret - ikke NAS eller NAN. De

<<< 62

kontrollfunksjonene som NAS og NAN har, går ikke ut over det en oppdragsmottaker naturlig vil ha.

Andre trekk ved avtaleforholdet kunne ikke føre til at avtaleforholdet hadde karakter av innleie.

uttalte at det skal mye til for å anse to ulike selskaper for å ha felles arbeidsgiveransvar for en ansatt.

Tilsvarende krav fra pilotene om fast ansettelse i NAN førte heller ikke frem.

Norwegians modell er således trygt innenfor alminnelig lære om bruk av tjenesteleveranser som også gjelder i konsernforhold.

Arbeidstakerbeskyttelsen er ivaretatt gjennom de selskap personellet har ansettelse, samt ved normale konsernrettigheter slik disse er fremforhandlet og avtalt mellom partene i arbeidslivet. Bruk av slike driftsmodeller innebærer derfor ikke noen omgåelse av arbeidervernet.

I relasjon til kravet om ansettelse i NAS og NAN hadde pilotene og de kabinansatte pekt på at dagens organisasjons- og driftsmodell i realiteten innebærer en pulverisering av arbeidsgiveransvaret, all den tid arbeidstakerne utfører de samme arbeidsoppgavene og morselskapet fremdeles har den avgjørende innflytelsen over virksomheten. Høyesterett fant imidlertid ikke grunnlag for å utvide arbeidsgiveransvaret på denne måten. En konsernintern omstrukturering utgjør ikke i seg selv et særskilt grunnlag for felles arbeidsgiveransvar.

Ikke arbeidsgiver på særskilt grunnlag Pilotene og de kabinansatte anførte at morselskapet NAS uansett måtte anses som arbeidsgiver ved siden av pilot- og kabinpersonellselskapene etter læren om arbeidsgiveransvar på særskilt grunnlag.

Det ble særlig anført at det var morselskapet som faktisk utførte arbeidsgiverfunksjonene. Heller ikke dette førte frem. Høyesterett

Ikke grunnlag for arbeidsgiveransvar som følge av ulovlig Endelig ble det krevd ansettelse fordi det i en periode hadde vært gjennomført innleie til hhv.

NAS og NAN i strid med arbeidsmiljøloven. Høyesterett var enig i at det hadde skjedd ulovlig inn-

leie i denne perioden. Imidlertid fant Høyesterett at det ville være åpenbart urimelig om pilotene og de kabinansatte i dag skulle ansettes direkte i NAS og NAN. Forholdet lå tilbake i tid. Dagens driftsmodell er fullt ut i samsvar med arbeidsrettslige regler og Høyesterett påpekte at det er vanskelig å se hvilke fordeler en ansettelse i NAS og NAN ville medføre for piloter og kabinansatte, siden verken NAS eller NAN i dag er satt opp for å drive fullskala virksomhet i eget selskap. Det er verdt å merke seg at Høyesterett slår fast at det også i forbindelse med omorganiseringer kan være grunnlag for midlertidig ansettelse og innleie.

Høyesterett uttaler at det ved kompliserte omorganiseringer kan være vanskelig å få alt til å virke etter hensikten med en gang.

Da kan det oppstå et praktisk behov for mellomstadier med midlertidig ansettelse eller innleie.

63 >>>

.-

BAHR

BAHR

Ett år med GDPR Av: Annette Justad, advokat i BAHR

20. juli 2018 trådte EUs Personvernforordning («GDPR») i kraft i Norge.

Før GDPRs ikrafttreden var det store forventinger knyttet til forordningen og hva den kunne utrette. Mange virksomheter har brukt mye tid, ressurser og kostnader på å implementere nødvendig infrastruktur, systemer og rutiner for å etterleve det nye regelverket. Hvilken effekt har så GDPR hatt i sitt første leveår?

Annette Justad

<<< 64

Rekordmange avviksmeldinger 2018 ble et rekordår for antall avviksmeldinger innsendt til Datatilsynet. Tilsynet meldte i våres om 821 innkomne avviksmeldinger siden ikrafttredelsestidspunktet 20. juli 2018.

Så langt i 2019 har Datatilsynet mottatt over 1 400 avviksmeldinger.

Til sammenligning ble det sendt inn 349 avviksmeldinger i 2017.

Til sammenligning ble det sendt inn 349 avviksmeldinger i 2017. Økningen i antall avviksmeldinger indikerer at norske virksomheter har fått et mer bevisst forhold til regelverket. Økningen kan også tilsi at flere har etablert interne rutiner for å fange opp og rapportere brudd på personopplysningssikkerheten. Datatilsynets svar på avviksmeldingene viser samtidig at mange virksomheter fortsatt er usikre på når en avviksmelding skal sendes inn og at det derfor varsles om flere brudd enn det som er påkrevd.

Strengere overtredelsesgebyrer Noe av det som fikk aller mest oppmerksomhet før ikrafttredelsen av GDPR var tilsynsmyndighetenes mulighet til å gi gebyrer for brudd på personvernreglene på opptil EUR 20 millioner, eller dersom det er et foretak, på opptil 4% av den ansvarliges årlige globale omsetning, der det høyeste beløpet anvendes.

I mars kom det første norske overtredelsesgebyret etter GDPR, da Bergen kommune ble ilagt NOK 1,6 millioner i gebyr for brudd på personopplysningssikkerheten.

Datatilsynet har også gitt varsel om et gebyr på NOK 2 millioner til Oslo kommune, også her for brudd på personopplysningssikkerheten. Sistnevnte er det høyeste gebyret som er varslet etter GDPRs ikrafttredelse i Norge, men utgjør likevel kun en svært liten prosentandel av det maksimale bøtenivået for denne type overtredelser.

Også i EU har de første overtredelsesgebyrene blitt ilagt.

I januar vedtok det franske Datatilsynet (CNIL) å ilegge Google Inc. en bot på EUR 50 millioner.

Overtredelsen gjaldt brudd på informasjonsplikten og kravet til samtykke. Målt mot det maksimale bøtenivået som tilsynsmyndighetene kan gi for brudd på GDPR er boten likevel liten. Til sammenligning var Googles samlede globale årlige omsetning i 2018 USD 136 milliarder.

Google meldte tidlig at de ville anke avgjørelsen fra det franske Datatilsynet.

I juli varslet det britiske Datatilsynet (ICO) at hotellkjeden Marriott og flyselskapet British Airways ville bli ilagt bøter på henholdsvis ca. GBP 100 millioner og GBP 183 millioner.

65 >>>

BAHR

BAHR

Begge tilfellene gjaldt brudd på personopplysningssikkerheten som en følge av eksterne angrep som medførte at kundeopplysninger kom på avveie.

29-gruppens veiledere til det gamle personverndirektivet.

Dette er en illustrasjon på at GDPR på mange områder ikke har medført så store endringer.

Over ett år etter at GDPR trådte i kraft viser praksis fra europeiske tilsynsmyndigheter at selv om ikke bøtenivået til nå har vært avskrekkende høyt sammenlignet med maksimalnivået etter GDPR, er bøtene høyere enn etter det gamle regelverket. Bøtene varslet til Google, Marriot og British Airways er likevel kanskje en indikasjon på hva som kan forventes fremover.

Forordningen legger også opp til et enhetlig bøtenivå innen EØS. Det betyr at eventuelle nye bøter som gis i øvrige EØS-land vil være retningsgivende også for bøtenivået i Norge. Samtidig har det norske Datatilsynet varslet at det vil gjennomføres flere målrettede kontroller i tiden fremover.

I tillegg kommer det stadig nye veiledninger og praksis fra tilsynsmyndighetene, som er ment å gi virksomheter hjelp til hvordan regelverket skal forstås.

Det har også kommet avgjørelser fra EU-domstolen, hvorav to av disse er knyttet til virksomheters bruk av Facebook. EU-domstolen besluttet i den første avgjørelsen at en administrator av Facebooks fansider vil ha et felles behandlingsansvar med Facebook for behandlingen som finner sted på fansiden.

I den andre avgjørelsen besluttet EU-domstolen at virksomheters implementering av Facebooks Like-knapp på egne nettsider vil medføre at virksomheten vil ha et delt behandlingsansvar med Facebook for de opplysninger som samles inn og overføres til Facebook gjennom brukernes aktivering av Like-knappen. Selv om dommene baserer seg på det gamle personvernregelverket, vil de være relevante for hvordan begrepet behandlingsansvarlig i GDPR skal forstås siden definisjonen av behandlingsansvarlig ikke er endret under GDPR. Avgjørelsene har bidratt til en avklaring i virksomhetenes ansvar ved bruk av Facebooks nevnte tjenester.

Publiserte veiledninger og domstolsavgjørelser Med ikrafttredelsen av GDPR fulgte også etableringen av et nytt EU-organ, Det europeiske personvernrådet. Personvernrådet kan sees på som en videreføring av Artikkel 29-gruppen, men med noe utvidede oppgaver. Personvernrådet har i oppgave å sikre ensartet anvendelse av GDPR, og har det siste året gitt sin tilslutning til flere av Artikkel <<< 66

67 >>>

BAHR

<<< 68

BAHR

69 >>>

BAHR

BAHR

BAHRs ansvar i det grønne skiftet Advokatbransjen er som regel ikke det første man tenker på når klimaendringer og utslippsreduksjon er tema. Vi mener likevel at BAHR bør og skal ta en rolle i kampen mot menneskeskapte klimaendringer.

Dette er bakgrunnen for at BAHR har opprettet sin egen miljøgruppe, og i 2019 har gjort klimasaken til sitt prioriterte interne CRS-tiltak.

Et overordnet og svært viktig tiltak som er igangsatt, er arbeidet med å sertifisere BAHRs kontorbygg som BREEAM in-use-bygg. Sertifiseringsarbeidet gjøres i samarbeid med utleier KLP. For BAHR innebærer dette i korte trekk at vi som drifter av bygget må jobbe aktivt for å redusere unødvendig energibruk, noe som griper inn i bl.a. varme, ventilasjon og lys, avfallshåndtering, papirbruk og reiseaktivitet. Bare med de tiltakene som er innført hittil, har vi hatt en energibesparelse på 18 % sammenliknet med energiforbruket i 2018. Den reelle besparelsen er nok enda høyere, da dette ikke tar hensyn til at antallet ansatte har økt det siste året. De tiltakene som skal gi størst besparelser, blant annet sonestyrt ventilasjon, iverksettes i løpet av høsten 2019. Vi gleder oss til å se hvor stor besparelsen blir når alle tiltakene er innført.

At BAHR tar klimautfordringene på alvor, må også gjenspeiles i vår rådgivning. Vi sitter tett på næringsaktører som gjennom sine prosjekter kan gjøre en betydelig forskjell, og det er derfor både motiverende og viktig at vi er strategiske og i forkant ved håndtering av klimarisiko og incentivmekanismer knyttet til klimaendringer. For å være gode rådgivere i det grønne skiftet, er det ikke tilstrekkelig å være oppdatert på lover og regler.

Advokatene må ta en aktiv rolle, der bransjespesifikk kunnskap får stor betydning. I tillegg må vi synliggjøre at vi tar de utfordringene og mulighetene klientene våre har i forbindelse med miljø og bærekraft på alvor. Dersom man skal være foretrukne rådgivere ved omstillingen til et null-/lavutslippssamfunn, mener vi at det er helt nødvendig at bærekraft er en integrert del av vårt advokatvirke.

Målet om å redusere unødvendig energibruk krever at vi som enkeltbrukere endrer vår atferd til det bedre, og vi har derfor innført flere konkrete tiltak som skal gi nødvendige endringer. Som eksempel kan nevnes fjerning av samtlige papp- og plastkopper, innføring av tosidig print som standard, gjenbruk av IT-utstyr og økt andel grønn mat i kantinen. Selv om noen av tiltakene bærer preg av pisk, er det også tilbudt gulrot i form av miljøpositive vannflasker til alle ansatte og utvidet sykkelpark, hvor sistnevnte skal bidra til at vi reduserer våre utslipp fra unødvendige taxiturer. Hver for seg kan hvert enkelt tiltak

I det kommende året ønsker vi derfor å iverksette flere tiltak for ytterligere å integrere bærekraft i vår rådgivning, slik at vi kan være proaktive og troverdige samarbeidspartnere. Det skal etableres en tverrfaglig bærekraftsgruppe med en representant fra hver markeds-

Av: advokat Martin Hauger og advokatfullmektig Hilde Fjærtoft Jansen, initiativtakere til BAHRs miljøgruppe.

Miljøgruppen består av et utvalg ansatte som arbeider for å redusere BAHRs klimaavtrykk og på sikt gjøre BAHR til en klimapositiv bedrift. Dette arbeidet er en del av det samfunnsansvaret vi har, både som advokatfirma og som ansatte.

Ettersom vi selv gir råd innenfor lovverk som angår miljø og utslipp, mener vi at det er en selvfølge at vi også «rydder i eget hus» - man har lite troverdighet eksternt dersom man ikke etterlever også internt. Vi har derfor begynt arbeidet med å innføre interne tiltak som skal redusere BAHRs negative påvirkning på klima.

Hilde Fjærtoft Jansen

Martin Hauger

<<< 70

virke bagatellmessig. Hver for seg kan hvert enkelt tiltak virke bagatellmessig, men vi vet at flere små tiltak samlet kan utgjøre en forskjell.

Som en bedrift med over 200 ansatte kan det vi gjør som kollektiv sette tydelige klimafotavtrykk og nettopp derfor har vi også – som kollektiv – muligheten til å gjøre konkrete endringer til det bedre.

gruppe som skal jobbe for å sikre og tydeliggjøre BAHRs kompetanse innenfor bærekraft, samt for å sette allerede påbegynt arbeid i system.

Gruppen skal jobbe for å etablere samarbeid med eksterne aktører innenfor den grønne økonomien. Formålet er at samarbeidet kan gi grobunn for kunnskapdeling, f. eks. ved fornyelse av due diligence -spørsmålslistene i samarbeid med tekniske rådgivere, artikkel – og foredragsserier, mentorordninger osv. Det dukker stadig opp nye aktører innenfor den grønne økonomien og mange av disse vil i fremtiden utgjøre (større og større) deler av vår klientmasse. Vi er derfor avhengig av gode relasjoner til de riktige samabeidspartnerne.

Vi tror summen av både de interne og eksterne tiltakene er nødvendige for å sikre at BAHR er en relevant og oppdatert rådgiver inn i det grønne skiftet, og at BAHR tar det samfunnsansvaret vi har som et av Norges ledende advokatfirmaer.

71 >>>

BAHR

Nye BAHR-partnere

BAHR

Publikasjoner og forfatterskap Foruten å dele kunnskap gjennom et stort antall seminarer og foredrag, nyhetsbrev og egne fagpublikasjoner, bidrar BAHR og firmaets medarbeidere med redaksjonelt og faglig innhold i en rekke publikasjoner og undersøkelser. Videre er flere BAHR-advokater forfattere, medforfattere eller redaktører for anerkjente juridiske fagbøker. Noen av disse er*:

BAHR Insight - faghefter og undersøkelser

Revisjon og Regnskap, temaartikler

• A-Å om skatt for private equity • Verdipapirfond - Skatt for fond og andelseiere • Europeiske langsiktige fond i norsk kontekst • Family Office - strukturering og organisering • MiFID II og norske aktører • Oil and Gas in Norway - An introduction • Cross-border M&A in Norway 2015 - 2018 • Norwegian Public M&A Deal Study • Norwegian Private M&A Survey - Statistics

• Skattemessig behandling av medinvesteringsordninger

• Aktive eiere i private equity-bransjen • Verdipapirfond og etableringsvilkåret • Aksjevederlag og lønnsbeskatning

Bøker • Frederik Zimmer (red.) og Advokatfirmaet

and Trends • Litigation in Norway • Arbitration in Norway

•

Utenlandske fagbøker og tidsskrifter • Chambers Patent Litigation Guide,

•

Norway Chapter

• The Asset Management Review, Norway Chapter

2018 Lars Knem Christie, Charlotte Håkonsen, Øystein Myre Bremset.

• The Banking Regulation Review, • • • •

•

Norway Chapter The Corporate Governance Review, Norway Chapter The Legal 500 Intellectual Property Comparative Legal Guide, Norway Chapter The Lending and Secured Finance Review, Norway Chapter The periodical Marlus by The Scandinavian Institute of Maritime Law; International arbitration in the Norwegian oil & gas industry The Private Equity Review, Norway Chapter

• •

• • • • •

Faste kronikker og artikler • Finansavisen • Estate • Juridika

• • •

Ekspertkommentarer i Juridika • Tarjei Thorkildsen: Kommentar til Høyesteretts dom i Skanska-saken

• Are Stenvik: Kommentar til Høyesteretts

•

kjennelse i Lovdata-saken

•

2019 Magnus Tønseth, Anne Dahl Frisak, Markus Nilssen.

BAHR, Bedrift, selskap og skatt.

Skattlegging av næringsdrivende, selskaper og eiere, Universitetsforlaget.

Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre, Aksjeloven og allmennaksjeloven.

Lovkommentar, Universitetsforlaget.

Magnus Aarbakke og Asle Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, Universitetsforlaget.

Gudmund Knudsen og Geir Woxholth, Stiftelsesloven med kommentarer, Gyldendal.

Finn Arnesen og Are Stenvik, Internasjonalisering og juridisk metode. Særlig om EØS-rettens betydning i norsk rett, Universitetsforlaget.

Viggo Hagstrøm og Are Stenvik, Erstatningsrett, Universitetsforlaget.

Are Stenvik, Patentrett. Utdrag for markedsrett, Cappelen Damm Akademisk.

Are Stenvik, Patentrett, Cappelen Damm Akademisk.

Birger S. Lassen og Are Stenvik, Kjennetegnsrett, Universitetsforlaget.

Aase Gundersen og Are Stenvik, Aktuell immaterialrett, Universitetsforlaget.

Birger S. Lassen og Are Stenvik, Designrett.

En innføring, Cappelen Damm Akademisk.

Are Stenvik, Patenters beskyttelsesomfang, Cappelen Akademisk.

Joachim M. Bjerke, Internprising.

Skattemessig prising av transaksjoner mellom tilknyttede parter, en historisk og komparativ fremstilling, Tano Aschehoug.

Jan B. Jansen og Joachim M. Bjerke, Norwegian Petroleum Taxation.

An introduction, BAHR. Peter Hammerich, Klaus Henrik WieseHansen, Kollektive og individuelle pensjonsavtaler, Gyldendal akademisk * Listen er ikke uttømmende

<<< 72

73 >>>

BAHR

BAHR

The Norwegian M&A market 2018 by volume and value (Mergermarket league tables)

2 Thommessen

5,963 47

47 5,963

3 Schjødt

5,945 55

46 4,561

4

Wikborg Rein & Co

4,561 46

5 Selmer

46 3,113

5

Latham & Watkins LLP

4,124 4

6 Wiersholm

40 3,490

6 Plesner

3,503 7

7 CLP

29 1.866

3,497 11

8

DLA Piper

24 2,109

8 Wiersholm

3,490 40

9

Arntsen de Besche

22 1,330

3,440 2

10

Advokatfirmaet Haavind AS

16 1,198

10 Schoenherr

M ar iti m eL aw Off sh or e/ Co ns Oi tru la nd ct ga io n s Ta x

&A

sp ut e

Di

Co rp

or at e/

io n

M

ts

cy il &

Ta x

Re

IP

al

er

Es

gy

ta

:O

re s En

Di

te Re str uc tu rin g/ ins Re olv st ru en ct cy ur in g Sh /in ip so pi lv ng en

Ga s

io ol

ut

&A ut e

po Co r

sp

ra te /

M

n/ io tit pe

Co m

n

ru An tit

ts

ar lM

3,440 2

IFLR 1000

in

Tr

an s

fe

ac t

rP

ric

na io

g

lT ax

y rc ve an s Tr

xc

on

tro

Ta x Ta

re ct

De ve lo pm en t

&A ra

po Co r

Pr oj ec t

te /M

et s

ar k lM ita

Ca p

Ba nk in g

an d

fin an ce

World Tax & World Transfer Pricing

di

Karanovic Partners

In

9

En erg y

White & Case LLP

ra te Ta x

7

Chambers Global

po

Wikborg Rein & Co

Co r

4

tru ct

st

55 5,945

Co ts rp or at e/ M Di &A sp ut e Re so En lu tio er gy n :O il & IP Ga s

2 Schjødt 3 Thommessen

ke

62

ar

NO.OF DEALS

6,690

lM

VALUE (US$m)

ita

HOUSE

1 BAHR

ita

ke

fin an ce an d

RANK

Ca p

6,690

fin an ce

VALUE (US$m)

62

an d

NO.OF DEALS

Ca p

HOUSE

1 BAHR

Ba nk in g

Co ns

Chambers Europe

Ba nk in g

RANK

ke

ar lM ita

Ca p

Ba nk in g

an d

fin an ce

Legal 500

El

Anerkjennelser og ratinger

re so lu tio ec tri n cit y, nu El cle ec ar tri an cit d y, re nu ne Em cle w pl a ab r oy an le m s d en re t ne In so w ab lv en le s cy / C In o su rp ra re nc co e ve ry IP

Tier 1-ratings BAHR

Kåringer

• Overall winner i Kantar Sifo Prospera Tier 1 Law Firm Review Norway 2019 • 22 topp-tre plasseringer i Finansavisen Advokatundesøkelsen 2018 • Law Firm of the Year Norway, Benchmark Litigation 2019 Europe Awards • Most Innovative Law Firm of the Year Award for Norway, IFLR European Awards 2019 • Norway Law Firm of The Year 2018, Chambers Europe Awards 2018 • Norway Legal Advisor of The Year 2018, Mergermarket Europe M&A Awards • Firm of the Year Norway (Copyright) 2018, MIP EMEA Awards • Firm of the Year Norway (Contentious) 2019, MIP EMEA Awards • The Patent Litigation Firm of the Year (Norway) 2019, The Global IP Awards • The Patent Litigation Firm of the Year (Norway) 2018, The Global IP Awards <<< 74

75 >>>

Partnerskapet

BAHR

BAHR

Anne Dahl Frisak

Anne Sofie Bjørkholt

Are Stenvik

Arne Tjaum

Joachim M. Bjerke

Jon Christian Thaulow

Karsten J. Espelid

Lars G. Norheim

Asle Aarbakke

Atle J. Skaldebø-Rød

Audun Nedrelid

Beret Sundet

Lars Knem Christie

Lars Kristian Sande

Magnus Tønseth

Markus Nilssen

Bjørn Gabriel Reed

Børre Sofus Arnet

Charlotte Håkonsen

Erik Langseth

Morten P. Smørdal

Peter Hammerich

Richard Sjøqvist

Rolf Johan Ringdal

Frode Talmo

Geir Gustavsson

Geir Mikalsen

Gunnar Sørlie

Rune Svoren

Sam E. Harris

Stig Klausen Engelhart

Svein Gerhard Simonnæs

Haakon Flaatten

Helge Stemshaug

Jan B. Jansen

Jan Einar Barbo

Tarjei Thorkildsen

Thomas K. Svensen

Øystein Guvåg

Øystein Myre Bremset

Per 01.01.2019

<<< 76

77 >>>

BAHR

BAHR

En av foredragsholderne: Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke

BAHRcode 14.06.19 #tier1 #relevans #goingforward

<<< 78

79 >>>

Advokatfirmaet BAHR AS www.bahr.no