Kokeboka mellomtr bm

LĂŚrerveiledning 5.-7. trinn

© Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 1. opplag 2013 Design: Bates United AS Forfattere: Ronny Lyseggen, Berit Ildjarnstad, Åse Kringlebotn Redaktør: Bjørn H. Simonsen Alle foto: Esten Borgos Illustrasjoner: Bates United AS Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Sats: Helvetica Neue Trykk og innbinding: 07 Media AS www.mat.no

2

Endelig matlaging! s t a M

Dette er din egen, personlige kokebok. Du kan skrive navnet ditt utenpå boka, og du behøver ikke å levere den tilbake når skoleåret er over. Den er din!

Du kan tegne, fargelegge og pynte i boka, løse oppgavene og lime inn bilder. Men det aller viktigste er at du skal lære å lage mat!

Du får lære hva vi mener med sunn hverdagsmat, og hva som er poenget med å spise sunt.

Mathilde

Før vi går i gang, er det viktig å lære om renslighet (hygiene), bordskikk og samarbeid på kjøkkenet.

Det skal være morsomt og hyggelig å lage mat!

Etterhvert kan du sikkert overraske hjemme med å lage middag eller noe annet godt til familien din.

Oppskriftene i boka passer til fire elever på skolekjøkkenet. Skal du lage mat til flere, må du øke mengden av ingredienser tilsvarende.

Lykke til med matlagingen!

3

Innhold Velkommen til kjøkkenet!

Leksjon 1: Frokostblanding, smoothie ...................................................... side 6

Bakestart

Leksjon 2: Scones, frysetøy .................................................................. side 10

Mat av markens grøde

Leksjon 3: Grønnsaksuppe, stekte epler, pisket krem ............................... side 14

Middag for superhelter

Leksjon 4: Kokt laks, agurksalat, kokte poteter ....................................... side 18

Høstmat: bær, sopp og pannekaker

Leksjon 5: Pannekaker, rørte bær, soppstuing ......................................... side 22

Velkommen til bords!

Leksjon 6: Kyllingfajitas, guacamole, tomatsalsa ..................................... side 26 Leksjon 7:

Frokost = kos!

Rundstykker, koking av egg .................................................. side 30

Maten i verden

Leksjon 8: Kylling- og couscoussalat, stekt ris ........................................ side 34

Voksemat

Leksjon 9: Grovbrød, ertesuppe med kjøtt .....................................................side 38

Søtt, salt, surt, bittert og umami

Leksjon 10: Forrett, hovedrett, dessert (sjokoladefondant med rips) ............ side 42

Tallerkenmodellen

Leksjon 11: Spaghetti bolognese, salat, eplekake ..................................... side 46

Mat for kropp og sjel

Leksjon 12: Fiskesuppe, rullekake........................................................... side 50

Fra melk til ost og smør

Leksjon 13: Pasta med ostesaus og laks, ferskost, hjemmelaget smør ........ side 54

Santa Lucia

Leksjon 14: Lussekatter, suppelapskaus med pølse .................................. side 60

Juleverksted

Leksjon 15: Marsipan, pepperkaker, kokosmakroner, brune pinner, risboller, ostesmørbrød ..................................... side 64

Juleavslutning

Leksjon 16: Risgrøt, gløgg ...................................................................... side 72

God mat av rester

Leksjon 17: Eggepanne, arme riddere, vafler ............................................ side 76

4 / Innhold

Utvikling av ditt eget produkt

Leksjon 18: Pizzasnurrer, min egen pizza .................................................. side 82

Forbered deg til kokkekamp

Leksjon 19: Kyllingfilet med pototeter i tomatsaus, crème brûleé ................ side 88

Kokkekamp! ............................................. side 91 Leksjon 21: Samisk mat Finnbiff, potetmos, trollkrem .................................................. side 94 Leksjon 20:

Ro, ro til fiskeskjær

Leksjon 22: Seigryte, kokt ris, sjokoladekake ............................................ side 98

Tradisjonsmat

Leksjon 23: Kjøttkaker, brun saus, grønn ertestuing, fruktgrøt med melk ... side 102

Sjømat er kult!

Leksjon 24: Blomkål med rekesaus, lapper ............................................. side 108

Mat fra andre land

Leksjon 25: Rogna josh (indisk lammegryte), asiatisk kyllingwok, afrikansk peanøttsuppe, eksotisk fruktsalat, vaniljesaus ........ side 112

Påskebord

Leksjon 26: Fletteloff, eggerøre, muffins ................................................. side 118

Mat på tur

Leksjon 27: Foliepakke på bål, pinnebrød, eplesmultringer ...................... side 122

Erter, bønner, linser og nøtter

Leksjon 28: Falafel, tzatziki, kikertsalat ................................................... side 126

Salat til middag

Leksjon 29: Bland selv-salat, hjemmelaget is .......................................... side 130

Sommeravslutning

Leksjon 30: Pizza, sommerbowle, sjokoladesaus til is .............................. side 134

Kjøkkenredskaper ................................................... side 138 Hva maten gjør for kroppen .................................. side 140 Bakterievekst ............................................................ side 141 Eggets anatomi ......................................................... side 142 Kornsorter, Forkortelser ..................................... side 142 Stikkordliste ............................................................. side 143 Alfabetisk register over oppskrifter ................ side 144 Sider til egne oppskrifter ...................................... side 145 Innhold / 5

LEKSJON 1

6 / Velkommen på kjøkkenet!

Velkommenpå kjøkkenet!

LEKSJON 1

Først skal vi bli kjent på kjøkkenet og lære hva de forskjellige kjøkkenredskapene heter.

Så skal vi lære om hvorfor det er viktig med renslighet når vi lager mat. Vi lager er dagens første måltid: Frokosten!

Frokostblanding

Smoothie (4 glass)

4 ss valnøtter 4 ss hasselnøtter 1 dl appelsinjus (eller annen fruktjus) 1 ss flytende margarin 1 ss sukker 1 ss honning 6 dl havregryn 1 dl solsikkekjerner 3 ss sesamfrø

1 banan 1 dl appelsinjus 2 dl yoghurt 4 dl frosne bær eller frukt

1 2 3 4

Skrell bananen.

Ha alle ingrediensene i en hurtigmikser.

Kjør mikseren til det blir en jevn masse.

Hell smoothien i fire glass og server den nylaget.

1 Sett stekeovnen på 140 °C og legg bakepapir på et stekebrett.

2 Grovhakk nøttene.

3 Ha jus, margarin, sukker og honning i en liten kjele.

4 Varm opp mens du rører.

Rør til sukkeret er oppløst.

5 Bland sammen de andre ingrediensene i en bolle.

6 Hell jusblandingen over i bollen og bland.

7 Fordel frokostblandingen jevnt utover på stekebrettet med en slikkepott.

8 Sett brettet midt i stekeovnen.

9 Bruk grytekluter og ta ut stekebrettet etter ca. 30 minutter.

10 Rør i frokostblandingen med ei tresleiv og stek videre i 15–20 minutter.

11 Avkjøl og spis blandingen med melk eller yoghurt og friske bær eller frukt i biter.

Tips

Hvis du ønsker en tykkere smoothie, kan du ha i mer banan.

Velkommen på kjøkkenet! / 7

Velkommenpå kjøkkenet!

Hva tror du kan skje hvis du glemmer å vaske hendene før du lager mat?

Det aller første vi må gjøre, er å vaske hendene, for å få bort alle bakteriene.

Bakteriene er altfor små til at vi kan se dem.

De er flinke til å formere seg når det er passe varmt og fuktig, slik det er på hendene våre.

Hvis mange bakterier kommer over i maten, kan de gjøre oss syke. Med såpe og varmt vann får vi vasket dem bort.

En bakterie består av bare en eneste celle.

Formeringen skjer ved at bakterien deler seg i to. Delingen går kjempefort! På fem timer kan én bakterie ha blitt til 30 000! Heldigvis er det ikke alle bakterier som er sinte og kan gjøre deg syk. De aller fleste lever naturlig inne i tarmsystemet ditt. De er nyttige hjelpere når kroppen skal fordøye maten.

Noen regler for god kjøkkenhygiene: – Ta av deg ringer, klokke og armbånd, og samle langt hår i en strikk – Vask hendene med såpe og varmt vann før du begynner å lage mat og før du skal spise – Bruk rent forkle VIKTIG! Vask alltid hendene etter toalettbesøk!

Hva er riktig om en bakterie?

Sett ring rundt de riktige ordene: De finnes alltid / aldri på hendene våre (før håndvask).

De består av én / to / tre / hundre / tusen / millioner celle/celler.

De kan av og til / aldri / alltid gjøre oss syke hvis de kommer over i maten.

8 / Velkommen på kjøkkenet!

Her kan du tegne en sint bakterie

LEKSJON 1

Frokost Frokost heter breakfast på engelsk. Det betyr «bryt fasten». Det stemmer bra, for vi har jo «fastet» hele natten. Det vil si at vi verken har spist eller drukket noe. For at kroppen skal våkne, må vi gi den nytt påfyll. Det er akkurat som når vi gir en bil bensin hvis tanken er tom. Vi får ikke startet bilen på tom tank. Vi får ikke kroppen til å arbeide, konsentrere seg og lære på tom tank heller. Å spise frokost gjør det lettere å lære, og det gjør at du ikke blir så fort sliten.

Mat og drikke til frokost er drivstoffet vårt!

Det gir oss energi og næringsstoffer, noe vi skal lære mer om etter hvert.

Her er noen forslag til god og sunn frokost, som vi gjerne kan variere mellom:

I favoritt-smoothien min er disse fruktene og bærene med

– havregrøt – grovbrød med forskjellig pålegg og melk – frokostblanding med melk eller yoghurt Det er viktig med et variert kosthold, sier de voksne. Med det mener de at vi bør prøve å ikke spise akkurat det samme hver dag.

Det kan bli så kjedelig for kroppen at den «protesterer». Da har vi nemlig spist så likt fra dag til dag at kroppen har gått glipp av noen av de bitte små næringsstoffene som trengs.

Smoothie er godt som et tillegg til frokosten, for den gir oss mange nyttige næringsstoffer fra frukt og bær! Ellers er det også lurt å drikke et glass melk. Melk gir nyttige næringsstoffer, og det er spesielt viktig når kroppen vokser.

Hva er en frokost? Kryss av for din mening. Du kan sette flere kryss. brødskiver og melk rundstykker og kakao frokostblanding med melk saft og seigmenn cola og boller havregrøt med bær

Smoothie = å drikke frukt og bær. NAM, NAM!

SPØRSMÅL 1 Hva kan du gjøre for å passe på rensligheten på kjøkkenet?

2 Kan vi se bakteriene?

3 Hva tror du skjer dersom du tar i mat uten å vaske hendene først?

4 Hvis du glemmer å spise frokost, hva tror du skjer med kroppen din utover dagen?

Velkommen på kjøkkenet! / 9

LEKSJON 2

10 / Bakestart

Bakestart

LEKSJON 2

Nå skal vi lære mer om hygiene og hva god bordskikk er. Vi baker scones til frokost i helgen eller når noen kommer på besøk.

Scones

Frysetøy

5 ss margarin (100 g) 5 dl grov, sammalt hvete 5 dl hvetemel ¼ ts salt 5 ts bakepulver 4 dl melk

1 ss frysepulver 150 g sukker ½ kg rensede bær

Til å drysse på toppen: 2 ss linfrø, solsikkefrø eller gresskarkjerner

1 2 3 4 5 6 7 8 9

1 Bland frysepulver og sukker godt sammen.

2 Hell bærene i blandingen og rør med ei rørespade til de fleste bærene er knust.

3 Hell frysetøyet over i et syltetøyglass og frys resten i tomme, vaskede plastbegre.

Sett stekeovnen på 225 °C. Legg bakepapir på et stekebrett.

Smuldre margarinen i melet med hendene.

Ha i de andre ingrediensene og bland godt sammen med en rørespade.

Del deigen i fire deler og trill dem til store boller.

Legg bollene på stekebrettet og klapp dem flate.

Lag et kryss i deigen med en kniv, men ikke skjær helt igjennom.

Bruk en bakepensel og pensle med melk.

Dryss frø over.

Stek sconesene i 10–15 minutter, til de er lysebrune.

Bakestart / 11

Bakestart Hva må vi huske på før vi setter i gang på kjøkkenet?

Husker du noen av de viktigste hygienereglene?

– Vask hendene!

– Bruk rent forkle!

Bakteriene stortrives og formerer seg (deler seg) raskt i temperaturer mellom 10 °C og 50 °C. På et kjøkken er det kanskje rundt 20 °C. Derfor er det viktig å sette maten i kjøleskapet hvis det er en stund til vi skal spise.

På hendene våre er det over 30 °C, nesten like varmt som kroppstemperaturen vår, som er 37 °C. Her liker bakteriene seg godt hvis vi glemmer håndvasken!

Når vi lager middag, er det fint å vite at de aller fleste bakteriene dør når vi varmer maten godt nok – det vil si når temperaturen kommer over ca. 70 °C. Bak i boka, på side 141, ser du et skjema som viser hvordan bakteriene har det ved forskjellige temperaturer. Hvordan har bakteriene det mellom 20 og 40 °C?

Hva er god bordskikk?

Her er noen regler for god bordskikk: – Sett deg rolig ved bordet når verten eller vertinnen sier «vær så god»!

– Begynn alltid måltidet sammen.

– Send til andre før du forsyner deg selv.

– Snakk hyggelig og rolig med de andre.

– Del hvis det er litt lite mat.

– Husk å takke for maten.

– Hjelp til med å ta av bordet og hjelp gjerne til med rydding og oppvask.

Finn enda en regel som du synes er viktig!

Hva er dårlig bordskikk?

12 / Bakestart

LEKSJON 2

Hvordan skal vi vaske opp?

Det er ikke alltid vi har oppvaskmaskin, så vi må også lære å vaske opp på den «gamle» måten. Her er hovedreglene: – Skyll av matrester med lunket vann. Bruk gjerne en børste til å få av restene.

– Vask opp i varmt såpevann. Vask først opp med det minst skitne, som er glass, deretter tallerkener og bestikk. Avslutt med kjeler og stekepanner. Kanskje må du bytte til nytt vann underveis?

– Skyll alt i så varmt vann som mulig. Oppvaskhansker er smart! Tørk med et rent kjøkkenhåndkle.

– Skyll oppvaskkluten etter bruk i så varmt vann som mulig. Skyll den til slutt i kaldt vann.

Heng kluten opp til tørk.

– Sorter søppelet og bær det ut etter matlagingen.

SPØRSMÅL 1 Hva mener vi med god bordskikk?

2 Hvilket temperaturområde liker bakteriene best?

3 Hva bør vi spise eller drikke i tillegg hvis vi har nybakte scones til frokost?

Bakepulver - magi eller vitenskap?

Alfred Bird ville lage luftige brød til kona si.

Hun var allergisk mot gjær. Han fant derfor opp bakepulveret i 1856. Bakepulver setter i gang en kjemisk reaksjon som får deigen til å heve seg.

Vi bruker bakepulver for eksempel når vi skal bake scones.

Ferdighetsmerke Nå har du klart å få din første utmerkelse: «Bakteriebekjemperen»!

Nå kan du fargelegge merket ditt.

13

LEKSJON 3

14 / Mat av markens grøde

Mat av markens grøde

LEKSJON 3

Nå får du lære om forskjellige grønnsaker. Hvordan vi kan ta vare på dem, og hva vi kan bruke dem til. Du får også lære om epler, og litt om hva frukt og grønnsaker gjør for kroppen.

Grønnsaksuppe

Stekte epler

2 gulrøtter ½ purre 2 skiver kålrot 1 skive sellerirot 1 l grønnsakbuljong (1 l vann + 1 grønnsakbuljongterning) 2 ss frisk persille (kan sløyfes)

4 epler 3 ss hakkede nøtter eller mandelflak 1 ts kanel 2 ss sukker 2 ss smør eller margarin

1 Vask og skrell grønnsakene.

2 Del grønnsakene i pene, små biter.

3 Kok opp grønnsakbuljongen.

4 Ha i grønnsakene og kok dem i 8–10 minutter, til de er gjennomkokte.

(Prøv med en liten, spiss kniv. Grønnsakene skal være lette å stikke i.)

5 Smak på suppa og tilsett eventuelt litt salt og pepper.

6 Ha gjerne litt hakket persille over suppa når du skal servere den.

7 Server grønnsaksuppa med brød eller flatbrød.

1 Sett stekeovnen på 220 °C. 2 Skrell eplene og bruk en kjernehusutstikker til å fjerne eplekjernen.

3 Sett eplene i en ildfast form og strø hakkede mandler, kanel og sukker over.

4 Fordel smøret over eplene.

5 Stek eplene i ovnen i 40–50 minutter, til de er møre. (For å få kortere steketid kan eplene deles i to.)

Pisket krem 1 ½ dl kremfløte ½ ts sukker

1 Ha kremfløten i en liten bolle sammen med sukker. Pisk det til krem med en visp.

2 Server eplene sammen med pisket krem.

Stekte epler smaker også godt med vaniljekesam eller vaniljeyoghurt.

Mat av markens grøde / 15

Mat av markens grøde I tabellen på side 140 ser du alle hovedgrupp ene av matvarer, hvilke næringsstof fer de inneholder, og hva st offene gjør i kroppen vå r.

Hvilke næringsstoffer trenger vi?

«Næringsstoffer» er navnet på de stoffene som er i maten, og som vi mennesker trenger for å leve og holde oss friske.

Supermat, finnes den?

Her er en oppramsing av mange ord som du kanskje har hørt før.

Alle er forskjellige næringsstoffer, og du får lære mer om dem etter hvert: proteiner

karbohydrater

fett

vitaminer

mineraler

sporstoffer

vann

Hvis vi hadde fått alle disse næringsstoffene i helt passe mengder fra én eneste matvare, da hadde det vært lettvint å spise sunt! Da skulle du vel ønske at næringsstoffene var i: Men slik er det ikke, og det hadde vært ganske kjedelig bare å spise det samme hver eneste dag?

Noen typer matvarer inneholder mye vitaminer, mens andre inneholder mye proteiner.

Grønnsaker, frukt og bær inneholder mye vitaminer. Disse matvarene gir også mange mineraler og sporstoffer. Sporstoffer er grunnstoffer som vi trenger i små mengder. Kjøtt, fisk, egg, melk og bønner gir kroppen proteiner.

Kroppen kan ikke lage vitaminer selv, for eksempel vitamin C. Derfor må vi få dem fra maten.

Men mange dyr, for eksempel hunder, trenger ikke C vitamin fra maten. Hundekroppen kan lage C vitamin selv.

Vi har A-, B-, C-, D-, E- og K-vitaminer, og menneskekroppen trenger alle sammen.

A-, D-, E- og K-vitaminene finnes ofte i mat med mye fett. De kalles fettløselige vitaminer. B- og C vitaminene finnes ofte i matvarer med mye vann, for eksempel i frukt, bær og grønnsaker. De kalles vannløselige vitaminer.

Grønnsaker i alle regnbuens farger De fleste norske grønnsaker dyrkes ute, men noen dyrkes også i drivhus. De ulike grønnsakene inneholder forskjellige vitaminer, mineraler og sporstoffer. Derfor er det aller sunnest å spise så mange sorter grønnsaker som mulig i løpet av en dag eller ei uke. Det er lurt å tenke på regnbuen. Klarer du å spise grønnsaker med alle regnbuens farger i løpet av en dag?

Skriv opp alle grønnsakene i regnbuen din

Fakta

Når vi lager maten selv og ikke satser på ferdigmat, får vi i oss mye mer av næringsstoffene.

16 / Mat av markens grøde

LEKSJON 3

Fem om dagen Det beste for kroppen er å spise variert hver dag, og du har sikkert hørt om «fem om dagen»? Det vil si at vi bør spise minst fem porsjoner grønnsaker, bær eller frukt om dagen. To-tre av dem bør være grønnsaker – eller helst fire!

En håndfull er et godt mål på hvor mye vi mener. Fem håndfuller om dagen er en naturlig «vaksine» mot mange sykdommer som vi kan få senere i livet.

Tips

På frukt.no/leksikon finner du bilder og navn på de aller fleste norske og utenlandske grønnsaker, i alle regnbuens farger.

Vasking og rensing av grønnsaker Vi skyller grønnsakene i kaldt eller lunkent vann. Vi bør alltid fjerne visne deler og skjære bort flekker og skader. Det kan følge med litt jord på grønnsakene. I jorda kan det være «slemme» jordbakterier, som vi ikke ønsker å få i oss. Skyll godt ut av vaskekummen etterpå, så det ikke kommer jord på andre matvarer.

Oppdeling av grønnsaker Hva er det viktig å huske på når vi skal skjære grønnsaker? Det er viktig å holde kniven skikkelig.

Hold godt i skaftet og pass på så fingrene ikke kommer under knivbladet. Ta deg god tid, så lærer du teknikken bedre!

Når du skal dele opp grønnsaker, er det lurt å skjære av en bit først. Så legger du grønnsaken med snittflaten støtt på skjærefjøla. Del grønnsakene i biter som er like store, slik at de blir kokt like fort.

Ferdighetsmerke Nå når du har øvet deg på å lage grønnsaksuppe, kan du kalle deg «Grønnsakninjaen»!

SPØRSMÅL 1 Hvorfor er det viktig å spise grønnsaker?

2 Kan du navnet på de fem norske rotgrønnsakene som er mest vanlige?

3 Hvorfor må vi alltid vaske grønnsakene før vi lager mat?

Mat av markens grøde / 17

LEKSJON 4

18 / Middag for Superhelter

Middag for superhelter

LEKSJON 4

Middagen prøver vi å spise sammen – hele familien! Vi har lært om grønnsaker. Nå skal vi lære om middag som gir kroppen de riktige byggesteinene. Stikkordene er poteter og fet fisk!

Kokt laks med agurksalat og kokte poteter 5 dl vann 1½ ts salt 4 laksefileter, uten skinn og bein (ca. 500 g) 1 Kok opp vann. Ha i salt.

2 Bruk en hullspade og legg fisken i vannet.

3 La fisken trekke i 8–10 minutter. (Å trekke vil si at vannet ikke skal koke, bare nesten, slik at det så vidt rører på seg.

Da får du en saftig fiskefilet.)

4 Løft fiskestykkene opp med en hullspade og legg dem på et serveringsfat rett før servering.

Kokte poteter

Agurksalat 1 agurk 2 ss sukker 1 klype salt 1 klype pepper 2 ss eddik ½ dl vann 1 ss frisk persille (kan sløyfes) 1 Skjær bort noe av det grønne skallet på agurken A. 2 Skjær agurken i tynne skiver med en ostehøvel B. 3 Bland sukker, salt, pepper, eddik og vann.

Hell blandingen over agurkskivene C. 4 La agurksalaten stå i minst 15 minutter, gjerne i kjøleskapet.

5 Dryss på finhakket persille før du serverer.

A

B

4 store eller 8 små poteter 1 l vann ½ ts salt 1 Skyll potetene og skrell dem med en potetskreller. (Skrubb potetene med en potetbørste først hvis det er jord på dem.)

2 Sett på vannet til koking.

3 Ha i saltet og legg i potetene når vannet koker.

4 Kok potetene til de er så møre (gjennom kokte) at de «slipper» når du stikker i dem med en kniv eller en potetgaffel.

5 Hell av kokevannet, bruk grytekluter og lokk. (Læreren kan vise deg hvordan du gjør det.)

6 Sett kjelen uten lokk tilbake på plata til resten av kokevannet er dampet bort.

7 Server potetene straks.

C

Middag for Superhelter / 19

Middag for superhelter Hvorfor er poteter så viktige?

Poteter og fete fisker er kroppens gode hjelpere! Poteter er en viktig del av mange middager.

De er aller sunnest når vi spiser dem vanlig kokte, eller når vi lager deilig potetmos av dem.

Visste du at også pommes frites og potetchips er laget av poteter? Da er potetene stekt i olje, som er rent fett. Det er ikke så bra til hverdags!

Kryss av: Har skolen din en skolehage med poteter?

ja

Nei

Har dere en kjøkkenhage med poteter hjemme?

ja

Nei

Her noen i familien din kjøkkenhage med poteter?

ja

Nei

Kjenner du en bonde som dyrker poteter på åkeren sin?

ja

Nei

Hvor vokser potetene? Sett kryss:

over jorda

under jorda

Poteter inneholder mange næringsstoffer. Karbohydrater, fiber og jern er noen av dem. jern i matvarene gjør at vi ikke blir blodfattige, trøtte og slappe.

På begynnelsen av 1800-tallet kom poteten til Norge. Hvis kornavlingene sviktet, kunne folk redde livet ved å spise poteter. For poteten er hardfør og tåler godt det kalde klimaet vårt.

I tillegg er avlingene store. Vi får mange nye poteter for hver potet vi setter i jorda!

I tabellen på side 140 ser du alle hovedgruppene av matvarer, hvilke næringsstoffer de gir, og hva stoffene gjør i kroppen vår. Ta en titt på side 140, både nå og senere!

Før vi koker potetene må vi vaske dem godt. Vet du hvorfor?

Det er mye vi kan lage av poteter og bruke poteter til: potetmel, potetlomper, potetterte (kake), potetsuppe, potetsnacks.

Vet du om flere ting vi kan bruke poteter til?

20 / Middag for Superhelter

LEKSJON 4

Fet fisk Laks er en fet fisk. Fiskefett er bra for kroppen vår! Andre fete fisker er makrell, ørret, sild og ål.

Fet fisk inneholder mye av et stoff som kalles omega-3, og som er viktig for hjertet og hjernen vår. Vi bør helst spise fet fisk to til tre ganger i uka for å få i oss nok omega-3. Men makrell i tomat på ei brødskive holder, hvis du ikke spiser fisk til middag. Om du absolutt ikke spiser fisk, bør du ta tran hver dag.

Fet fisk inneholder også vitamin D, som det er viktig å få i seg fordi vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium.

Kalsium gjør at skjelettet vokser seg sterkt.

Fet fisk er fast i kjøttet og går ikke så lett i stykker når vi lager mat.

Derfor passer fet fisk veldig bra til wokking, steking og grilling.

Fakta Superhelter tar tran hele året.

Det gir oss D-vitamin.

Og når sola treffer huden vår, lager den D-vitamin i kroppen.

SPØRSMÅL 1 Hvorfor er poteter en viktig del av kostholdet vårt?

2 Vet du navnet på noen fete fisker?

3 Hvorfor er det viktig å spise fet fisk?

Middag for Superhelter / 21

LEKSJON 5

22 / Høstmat: bær, sopp og pannekaker

Høstmat: bær, sopp og pannekaker Vi er så heldige at vi kan plukke friske bær og sopp fra skog og hage store deler av sommeren og høsten. Nå får du lære hvordan du kan lage nydelig mat av det du får fra naturen.

Pannekaker

Soppstuing

3 dl hvetemel ½ ts salt 5 dl melk 4 egg 2 ss flytende margarin til steking

200 g sopp (kantarell, sjampinjong eller en annen trygg matsopp) 1 ts flytende margarin 1 ts hvetemel 1 dl matfløte ½ ts salt ¼ ts pepper

1 Bland sammen mel og salt.

Tilsett halvparten av melken.

2 Bruk en visp og rør godt, til ei tykk røre uten klumper.

3 Tilsett resten av melken og rør til alt er jevnt.

4 Visp inn eggene.

5 La røra stå på benken for å svelle i ca. 15 minutter.

6 Stek tynne pannekaker på nokså sterk varme. Snu pannekakene når de har stivnet på oversiden og har fått en fin og gyllen farge på undersiden. Stek dem gylne på den andre siden.

7 Server pannekakene med rørte bær, soppstuing eller syltetøy.

1 Rens soppen og del den i skiver.

2 Stek soppen i tørr panne (uten margarin) på middels varme til det damper ut vann.

3 Rør med en trespade i panna og stek videre til alt vannet har dampet bort.

4 Ha i margarin, rør om og dryss melet over.

5 Rør om og hell i fløten.

6 La soppstuingen småkoke i ca. 5 minutter.

7 Smak til med salt og pepper.

Rørte bær ½ kg blåbær, jordbær eller bringebær 150 g sukker

Rør bær og sukker godt sammen med ei tresleiv, til mesteparten av bærene er knust og sukkeret har løst seg opp.

Høstmat: bær, sopp og pannekaker / 23

Høstmat: bær, sopp og pannekaker Kan vi «investere» med mat?

Bær er noe av det sunneste vi kan spise. De er inneholder stoffer som beskytter oss mot sykdommer gjennom hele livet. Du har kanskje hørt ordet å investere? Det betyr å satse på noe som vil lønne seg senere.

Når du spiser mye bær, investerer du i helsen din i framtiden. Og så smaker jo bær kjempegodt!

De fleste bærsortene inneholder vitaminer, mineraler og sporstoffer. Bær beskytter oss mot sykdom. «Antioksidanter», har du hørt det ordet? Det er de stoffene som hjelper cellene med å holde seg friske. Blåbær er superhelten blant bærene!

Vi kan plukke disse bærene i skogen og på fjellet: (Fyll ut med små tegninger, fargelegg og sett på navn.)

Disse bærene kan vi dyrke i hagen: (Fyll ut med små tegninger, fargelegg og sett på navn.)

Hvor finner vi bærene?

Om sommeren og høsten spiser vi de friske skogsbærene og hagebærene som vokser i Norge.

Resten av året får vi bær fra utlandet. I myrterreng og på fjellet vokser det molter. I skog og eng er det mye bringebær og markjordbær. I skogen finner du også blåbær og tyttebær.

Bær gir oss disse vitaminene: (Sett ring rundt det riktige svaret.)

A-vitamin

B-vitamin

C-vitamin

Når vi blander bær og sukker, kan vi lage sunnere syltetøy.

(Sett kryss for det riktige svaret.)

24 / Høstmat: bær, sopp og pannekaker

Da bruker jeg mye sukker

Da bruker jeg lite sukker

LEKSJON 5

Hva kan vi gjøre med bærene?

Det aller beste er å spise bærene nyplukket. Men alle bær kan fryses eller konserveres, slik at vi kan bruke dem senere. Med konservering mener vi å behandle maten slik at den holder seg godt til senere bruk. Det gjør vi for eksempel når vi safter eller sylter bærene.

– Syltetøy lager vi ved å koke bær og sukker. Så heller vi blandinga over i glass med tette lokk, slik at det ikke kommer luft til.

– Frysetøy laget vi i leksjon 2. Det kan vi ta fram utover vinteren. Hjemmelaget frysetøy smaker mye bedre og friskere enn det vi kjøper, og så har vi gjort alt selv!

– Det er også lurt å fryse fine og tørre hele bær. De kan brukes i en frokosttallerken med havregryn, på frokostblandingen, i smoothie, til desserter, i kaker, til pynt på kaker og mye mer.

Sopp Sopp gir fiber og noen vitaminer. Det er morsomt å gå på sopptur! Stekt sopp er deilig som pålegg på brødskiva, som tilbehør til middagen eller som soppstuing i pannekakene.

Det er viktig at vi er hundre prosent sikre på at de soppene vi spiser, er gode matsopper – og at de ikke er giftige! Kantarell er den mest kjente ville matsoppen hos oss.

Kjenner du flere?

Fiber gir sunnere pannekaker Fiber er et viktig stoff som vi får fra grovt mel.

Fiber er en slags feiekost i tarmene våre.

Pannekaker med mye bær er sunn og god mat til middag av og til. Pannekakene blir enda litt sunnere hvis vi bytter ut 1½ dl siktet hvetemel med 1½ dl sammalt hvete. Da blir det mer fiber.

(Se skjemaet på side 140.)

SPØRSMÅL 1 Hvilke næringsstoffer finner vi i bær?

2 Hvordan kan vi ta vare på bærene?

3 Hvorfor er fiber viktig for kroppen?

Høstmat: bær, sopp og pannekaker / 25

LEKSJON 6

26 / Velkommen til bords!

Velkommen til bords!

LEKSJON 6

Nå skal vi lære å være vertskap. Høres det vanskelig ut? Det betyr bare at vi lager god mat og dekker et hyggelig bord – og at vi tar vare på gjestene våre og ønsker «Velkommen til bords!»

Kyllingfajitas

Guacamole

2 kyllingfileter ½ løk ½ rød paprika ½ grønn paprika 2 ts olje ½ pk. fajita- eller tacokrydderblanding 4 store (eller 8 små) tortillalefser ¼ glass tacosaus

1 avokado 2 ss sitronsaft ¼ løk eller 1 sjalottløk ½ ts salt ¼ ts kvernet pepper

1 Skjær kyllingfiletene i tynne strimler – omtrent så store som lillefingeren din.

2 Skjær løk og paprika i strimler.

3 Varm olje i stekepanna og stek kyllingstrimlene ved middels varme, til de blir hvite.

4 Ta dem ut av panna og stek grønnsakene i 1–2 minutter.

5 Ha kyllingen tilbake i panna sammen med grønnsakene og dryss på fajita- eller taco-krydderblanding.

6 Rør om.

7 Legg på lokk og la det stå på svak varme i 3 minutter.

8 Varm tortillalefsene i stekeovnen, slik det er forklart på pakken.

9 Ta tortillalefsene ut av ovnen og smør en spiseskje tacosaus på hver lefse.

10 Legg på kyllingfyll og rull eller brett sammen lefsene.

11 Server fajitaene med salat, mais, revet ost, rømme, guacamole og tomatsalsa.

1 Del avokadoen i to på langs. Ta ut steinen og skrap ut avokadokjøttet med en skje.

2 Mos avokadokjøttet med en gaffel.

3 Ha over sitronsaft med én gang, for at avokadoen ikke skal bli mørk på farge.

4 Finhakk løken og bland den i, sammen med salt og pepper.

5 La gjerne guacamolen stå i ca. en halv time før du serverer den. Da får den god smak.

Tomatsalsa 2 tomater ½ grønn paprika ½ ts salt ½ ts sukker ½ ts nykvernet pepper

1 Skjær tomatene og paprikaen i små biter.

2 Ha i salt, sukker og pepper og bland godt.

3 La gjerne salsaen stå i ca. en halv time før du serverer den. Da får den god smak.

Velkommen til bords! / 27

Velkommen til bords!

Hva vil det si det å være vertskap? Å være vertskap vil si at vi tar imot gjester. Ofte serverer verten eller vertinnen et måltid.

Vertskapet skal få alle til å føle seg velkommen, enten det er en enkel hverdagsmiddag, et selskap eller en stor fest. Som vert eller vertinne må du også sørge for at gjestene trives, og at de får mat, drikke og god service.

».

Slik dekker du bordet. --Her er en «kuvert 50 cm 60 cm

Sunnere fredagskos til familien?

I veldig mange familier spiser de taco som fredagskos. Taco kommer opprinnelig fra Mexico og er blitt svært vanlig i Norge. Det er egentlig tacovarianten fra Texas i USA vi spiser. Derfor kaller vi gjerne denne maten Tex-Mex. Mange kjøper ferdige tacoskjell, ferdig salsasaus og ferdig guacamole. I tillegg bruker de kjøttdeig.

Hva med å bytte ut tacoskjellene med tortillalefser og lage det andre tilbehøret selv? Salsa og guacamole er ikke vanskelig å lage selv, og da smaker det mye bedre. Bare prøv! Du kan også bytte ut kjøttdeigen med rent kjøtt eller ren fisk. – Eller karbonadedeig.

Hvorfor er det sunnere å lage tacoen selv? jo, fordi vi får i oss mindre fett (av det usunne slaget), og vi unngår de kunstige stoffene i ferdigmaten (E stoffer). Dette er to viktige ting å tenke på for hele familien!

Hvis du serverer familien taco neste fredag, får du øvd deg på å være vertskap, selv om det «bare» er for din egen familie. Neste gang kan du kanskje invitere noen gjester?

28 / Velkommen til bords!

LEKSJON 6

Hva er proteiner?

Kjøtt, fisk, melk, egg og bønner er matvarer som gir oss mye proteiner. Til måltidet i denne leksjonen bruker vi kyllingkjøtt, men vi kan gjerne bytte det ut med annet kjøtt eller med fisk.

Husker du at proteiner er en gruppe næringsstoffer? (Se side 140.) Proteinene kalles også «kroppens byggesteiner». Det er fordi proteiner er med på å bygge musklene våre.

Spesielt barn og ungdom som vokser, trenger proteiner.

Også de voksne trenger proteiner hver dag. Da brukes proteinene blant annet til å bytte ut gamle muskelceller. Derfor må alle få nok proteiner fra maten de spiser, eller fra det de drikker, for eksempel fra melk. Melk inneholder mye proteiner.

Hva er hvitt kjøtt?

Kylling og kalkun kalles hvitt kjøtt. Over hele verden, i nesten alle kulturer, spiser mennesker hvitt kjøtt. Derfor kan vi trygt servere kylling til alle gjester.

Hvilke grønnsaker spiser din familie til kyllingmiddagen?

Kjøtt er egentlig dyrenes eller fuglenes muskler. Muskler består av mye proteiner og noe fett.

Kjøtt fra fugler er ofte magert. At kjøttet er magert, vil si at det inneholder lite av næringsstoffet fett. For å få best mulig helse bør mange barn og voksne spise mindre fett – særlig av den typen som kalles «mettet fett».

Mettet fett er alt fett som er hardt i romtemperatur, som smør, hard margarin, det synlige fettet på kjøtt og det usynlige fettet i pølser og burgere.

Når vi spiser hvitt kjøtt, for eksempel kylling eller kalkun, får vi lite fett og mye proteiner. Det lille fettet som finnes i hvitt kjøtt, sitter like under skinnet. Så hvis vi tar av skinnet, blir det nesten ikke noe fett igjen. På kyllingfilet, som vi bruker til fajitaene, er skinnet tatt bort. Da er kjøttet magert, og nesten uten fett.

SPØRSMÅL 1 Hva vil det si å være vertskap?

2 Hvorfor trenger kroppen proteiner?

3 Fra hvilke matvarer får vi mye proteiner?

Velkommen til bords! / 29

LEKSJON 7

30 / Frokost = kos!

Frokost kos! =

LEKSJON 7

Nå skal vi lære å lage gjærbakst. Vi skal bake rundstykker og koke egg på riktig måte.

– Og så skal vi lage en super helgefrokost.

Rundstykker (8 stk.) ½ pk. fersk gjær (= ½ pose tørrgjær) 2 dl lunkent vann eller lunken melk 1 ss flytende margarin ½ ts salt 2½ dl grov sammalt hvete ca. 2½ dl hvetemel

1 Sett stekeovnen på 240 °C. Dekk et stekebrett med bakepapir.

2 Rør ut gjæren i fingervarmt vann eller melk i en bakebolle (ca. 37 °C hvis du bruker fersk gjær, og ca. 40–45 °C hvis du bruker tørrgjær).

3 Tilsett flytende margarin.

4 Rør inn salt og alt det sammalte melet.

5 Tilsett mesteparten av hvetemelet og elt deigen smidig og jevn, slik at den slipper redskapen og bollen.

6 Dekk bakebollen med plast eller et rent kjøkkenhåndkle. La deigen heve til dobbel størrelse.

7 Elt deigen lett sammen og trill den til ei pølse som du deler i åtte like deler.

8 Trill glatte, sprekkfrie rundstykker og legg dem på stekebrettet.

9 La rundstykkene etterheve under et rent kjøkkenhåndkle til et lett fingertrykk i deigen går langsomt tilbake.

10 Pensle rundstykkene med vann.

Dryss litt sammalt mel over like før steking.

11 Stek rundstykkene midt i ovnen i ca. 10 minutter. Avkjøl dem på en rist.

Koking av egg 1 egg per person

1 Ta eggene ut av kjøleskapet en god stund før de skal kokes, for da sprekker ikke skallet så lett. Du kan også stikke hull med ei nål i den butte enden av eggene for å unngå at de sprekker under kokingen.

2 Bruk en skje og legg ett og ett egg forsiktig ned i vannet når vannet koker. Skru ned plata, slik at det ikke fosskoker.

3 Ta tiden fra eggene legges i vannet.

4 Ta eggene opp av vannet straks de er ferdigkokte. (Se koketider nedenfor.)

5 Avkjøl hardkokte egg i iskaldt vann i 10 minutter. Hvis eggene ikke avkjøles godt nok, kan det bli en grønn kant rundt plommen.

Koketider for egg Bløtkokte 3–6 minutter «Smilende» 6–8 minutter (fast eggehvite, bløt eggeplomme)

Hardkokte

8–10 minutter

Frokost = kos! / 31

Frokost = kos!

Gjær er en bitte liten sopp Vi bruker gjær til å heve deigen når vi baker brød eller rundstykker. Gjær er egentlig en bitte liten sopp. I butikken kan vi kjøpe gjær i to forskjellige former: Fersk gjær finner du i kjøledisken i butikken.

Den er formet som en liten terning, innpakket i papir, litt fuktig å ta på og med grå-brun farge.

Fast gjær blander vi med varmt vann eller varm melk (ca. 37 °C).

Tørrgjær finner du i butikkhylla sammen med mel. Tørrgjær er et knudrete pulver som er pakket i små poser. Det blander vi med litt varmere vann eller melk (men ikke varmere enn 45 °C).

Som alt annet levende trenger gjærsoppen mat, vann og oksygen. Når vi blander sammen en gjærdeig, får gjærsoppen mat fra melet. Vann får den fra deigvæsken, og oksygen får den når deigen blir eltet og knadd.

Etter hvert begynner gjærsoppene å danne gassen karbondioksid. Gassen gjør at deigen hever seg og lager et luftig reisverk inne i deigen. Når vi steker brød eller rundstykker, stivner reisverket. Gjærsoppene dør av varmen. Da har de gjort jobben sin, og vi får flott, luftig gjærbakst – alt takket være den lille nyttige gjærsoppen!

Hva vet du om egg?

Av alt vi kan spise, er egg det som gir mest næringsstoffer per gram. Derfor sier vi at egg er det mest næringsrike vi kan spise. Egg gir proteiner (kroppens byggesteiner) og mange vitaminer, mineraler og sporstoffer. Det er mye mer av næringsstoffene i eggeplommen enn i eggehviten.

Over hele verden finnes det høner som legger egg, og i alle land er det folk som spiser egg.

Derfor har egget fått sin egen internasjonale bursdag: Verdens eggdag. Denne dagen blir feiret den andre fredagen i oktober hvert år.

Fakta I gamle dager kjøpte folk ofte et «dusin» egg (=12) eller et «snes» egg (=20).

32 / Frokost = kos!

Tips Snurremetoden Vet du hvordan du kan finne ut om et egg med skall er rått eller kokt? Snurr det rundt på bordet som en snurrebass. Kokte egg snurrer raskt, rå egg snurrer sakte.

LEKSJON 7

SPØRSMÅL 1 Hvordan kan du bidra til renslighet på kjøkkenet?

2 Hva trenger gjærsoppen for å leve?

3 Du glemmer å spise frokost. Hva tror du skjer med kroppen din utover dagen?

Den fuglen som legger størst egg på land, er strutsen.

Strutseegget er 10–15 cm. i diameter og veier opptil 1800 gram! Det tilsvarer 28–30 hønseegg.

Et egg veier mellom 53 og 73 gram. I Hviterussland var det ei høne som la et egg på 160 gram! Det er verdens største hønseegg.

OPPDRAG Lag en koselig helgefrokost til noen du er glad i. Kok egg, sett fram annet pålegg og brød eller rundstykker. Lag te eller kaffe, dekk bordet hyggelig og tenn gjerne stearinlys. Du kan også ta bilder eller video og vise det til læreren eller laste det opp på mat.no

Frokost = kos! / 33

LEKSJON 8

34 / Maten i verden

Maten i verden

LEKSJON 8

Korn er verdens viktigste matvare. Hvete er det vanligste kornslaget i Norge og i mange andre land.

Ris er viktigst i Asia, mens mais er viktigst i Sør-Amerika. Couscous blir laget av noe som heter durumhvete, og denne kornsorten brukes mye i Nord-Afrika.

Kylling- og couscoussalat 2 kyllingfileter ½ ts salt ¼ ts pepper 1 ss flytende margarin 1½ dl couscous ½ beger røde cherrytomater 50 g frisk spinat (¼ pakke) 1 ss frisk mynte 1 ss frisk koriander 1 ss kapers (kan sløyfes) 1 båt hvitløk saft og skall av ½ sitron 1 ss olivenolje

1 Krydre kyllingfiletene med salt og pepper og stek dem i margarin i 2 minutter på hver side. Legg lokk over og la dem ettersteke på svak varme i 6–8 minutter.

Sett dem til side.

2 Kok couscousen slik det er forklart på pakken.

3 Skyll cherrytomatene og spinatbladene og ta bort grove stilker på spinaten.

4 Hakk mynte og koriander og finhakk hvitløk.

5 Skjær kyllingfiletene i biter, ca. 1 x 1 cm.

6 Bland alle ingrediensene forsiktig inn i couscousen.

Stekt ris 1½ dl basmatiris 1 båt hvitløk 75 g røkt skinke (½ påleggspakke) 1 gulrot 1 ss olje til steking 1 dl frosne erter 2 egg 2 ss soyasaus ½ ts pepper

1 Kok risen slik det er forklart på pakken, og la den bli kald.

2 Finhakk hvitløken, skjær skinken i biter og gulrota i små terninger.

3 Stek hvitløken i olje og ha i skinken.

4 Ha i risen, bland godt og la alt steke til det er gyllent.

5 Bland inn gulrot og erter og la alt steke på svak varme i 2 minutter.

6 Visp eggene lett sammen og hell dem over i panna.

7 Rør om, slik at eggene blir fordelt.

8 Smak til med soyasaus og pepper.

Maten i verden / 35

Maten i verden Hva kan vi gjøre for å bekjempe sultkatastrofer?

FN har innstiftet Verdens matvaredag, som er 16. oktober. FN vil at alle land skal samarbeide for å bekjempe fattigdom og sult. For å mette så mange som mulig er det viktig å dyrke mest mulig korn. I tillegg må kornet fordeles bedre. Det blir produsert nok mat til å mette alle i hele verden. Men maten er skjevt fordelt. Derfor er det mange som sulter.

De viktigste kornsortene i verden er hvete, ris og mais.

De fire kornsortene vi dyrker mest av i Norge, er disse: Nr. 1: bygg Nr. 2: hvete Nr. 3: havre Nr. 4: rug

Her kan du tegne de fire kornsortene vi dyrker i Norge

På side 142 ser du hvordan de fire viktigste norske kornslagene er bygd opp.

Ris Ris er verdens aller viktigste matkorn og ble dyrket i Kina for 7000 år siden. Over to milliarder mennesker spiser ris hver dag. De største risprodusentene er Kina, India og Indonesia.

Plantene vokser på rismarker under grunt vann. Det er mange typer å velge mellom. De vanligste er langkornet ris, rundkornet ris (grøtris), jasminris og basmatiris. Alle disse ristypene er helt hvite, siden skallet er fjernet fra riskornene. Vi kan også kjøpe fullkornris, som har skallet på.

Fullkornris gir mer fiber og vitaminer og er sunnere for kroppen. I Norge kan vi gjerne bytte ut ris med byggryn. Da sparer vi miljøet ved at vi ikke transporterer ris hele veien fra Asia til Norge.

Hvete Det finnes mange spesialsorter av hvete, og én av dem kalles durumhvete. Både «couscous» og «bulgur» er laget av durumhvete. Couscous er viktig i kostholdet i Nord-Afrika, mens bulgur brukes mye i Midtøsten.

36 / Maten i verden

LEKSJON 8

Mais Mais er en kornsort som stammer fra Mexico, og den ble først dyrket for 8000–9000 år siden. Først høstes maiskolbene, og så lages det mange ulike matvarer av de gule maiskornene. Maismel er den viktigste. I Mexico er maistortilla den matvaren det blir spist mest av. Maistortilla er en slags lefse laget av maismel. Mais kom til Europa på begynnelsen av 1500-tallet.

I dag blir mais dyrket over hele verden. Her i landet gjør det kalde klimaet at vi bare kan dyrke én type mais, nemlig den gule maisen vi finner som maiskolber i butikkene. Av mais lages også polenta (små gryn), maisenna (maisstivelse), tacoskjell, tacosnacks og popkorn.

Karbohydrater = stivelse, fiber og sukker. De næringsstoffene som det er mest av i korn er karbohydrater. I den hvite melkjernen er det mye stivelse, mens i skallet er det mye fiber.

Det er ikke sukker i korn, men: Hvis vi tygger lenge på korn, smaker det etter hvert søtt.

Det er fordi spyttet vårt omdanner stivelse til sukker.

Næringsinnhold i korn Korn og grove kornprodukter er sunn mat, for de gir kroppen karbohydrater (stivelse og fiber), proteiner, vitaminer og jern. Næringsinnholdet varierer fra kornsort til kornsort.

Tåler alle å spise korn?

Det er ikke alle som tåler å spise korn. Noen har en sykdom som heter cøliaki. I Norge er det ca. 10 000 barn og voksne som har denne sykdommen. De som har cøliaki, tåler ikke stoffet gluten, som finnes i både bygg, hvete, rug og havre. Ris, mais og nøtter inneholder ikke gluten, så det kan de spise.

SPØRSMÅL 1 Hvilke kornsorter er de viktigste i verden?

2 Hvorfor markerer FN Verdens matvaredag 16. oktober hvert år?

3 Hvilket kornslag er couscous laget av?

4 Hva kan vi gjøre for å unngå sultkatastrofer?

Maten i verden / 37

LEKSJON 9

38 / Voksemat

Voksemat

LEKSJON 9

Nå er tiden kommet for å lære å bake brød. Et nybakt grovbrød smaker kjempegodt og er veldig sunt for kroppen. Vi spiser brødskiver til mange måltider: frokost, skolemat, ofte til kveldsmat og noen ganger til middag, for eksempel til ertesuppe. Proteiner, som er kroppens byggesteiner, finnes både i grovt brød og i erter. Sammen blir grovt brød og erter super voksemat!

Grovbrød (1 brød)

Ertesuppe med kjøtt

½ pk. fersk gjær (eller ½ pose tørrgjær) 2 dl lunkent vann eller melk 1 ss olje ½ ts salt 1½ dl grov sammalt hvete 1 dl fin sammalt rug ca. 2½ dl hvetemel

2 dl tørkede erter 1 liter vann ca. 1 ts salt 100 g lettsaltet flesk 1 løk 1 gulrot 1 ts timian

1 ss flytende margarin til å smøre formen

1 Dagen før: Tøm ertene i en kjele og fyll den med kaldt vann. La det stå over natten.

2 Hell vannet av ertene, og tilsett 1 liter nytt vann. Kok opp og ha i salt.

3 Skjær kjøttet i skiver, så i strimler og til slutt i terninger. Ha det i kjelen og la det koke i ca. 1 time.

4 Hakk løken og skjær gulrota i små biter.

5 Ha løk, gulrot og timian i kjelen og la suppa koke videre i ca. 15 minutter.

6 Smak eventuelt til med mer salt.

7 Server ertesuppa med grovbrød eller flatbrød.

1 Sett stekeovnen på 200 °C og smør en avlang form (1 l eller 1½ l) med flytende margarin.

2 Rør ut gjæren i fingervarmt vann eller melk i en bakebolle (ca. 37 °C hvis du bruker fersk gjær, og ca. 40–45 °C hvis du bruker tørrgjær).

3 Tilsett oljen.

4 Rør inn salt og alt det sammalte melet (både sammalt hvete og sammalt rug).

5 Tilsett hvetemel og elt deigen jevn og smidig, slik at den slipper redskapen og bollen A. 6 Dekk bakebollen med plast eller et rent kjøkkenhåndkle og la deigen heve til dobbel størrelse B. 7 Ha litt mel på bakebordet og tøm deigen ut på bordet. Skrap godt ut av bollen, slik at all deigen kommer med.

8 Elt deigen lett sammen og form den til en tykk pølse, like lang som formen.

9 Legg deigen i formen og trykk den godt ned C. 10 La brødet etterheve under plast til et lett fingertrykk i deigen går langsomt tilbake.

11 Pensle brødet med vann og lag forsiktig

noen skrå snitt i overflaten med en skarp kniv.

12 Stek brødet nederst i ovnen i ca. 40 minutter.

Ta det ut av formen og avkjøl det på en rist.

A

B

C

Voksemat / 39

Voksemat Hva er et brød?

Brød baker vi av 1 mel* 2 væske (det vil si noe vått, for eksempel vann eller melk)** 3 kanskje litt fett (oftest litt olje) 4 gjær 5 litt salt 6 kanskje noe som gir ekstra smak***

Ja til mat av korn!

Mat av korn, for eksempel grovt brød, grøt og hjemmelaget frokostblanding, kan vi gjerne spise mer av. Slik mat er blant annet viktig for at kroppen vår skal få nok fiber. På nettstedet brodogkorn.no er det mye nyttig å lære.

*

Hvetemel og rugmel egner seg best til brødbaking.

Brøddeigen hever seg best med disse melsortene. ** Som væske til brødbaking kan vi bruke alle typer melk, vann eller en blanding av melk og vann.

*** Det smaker godt med hakkede urter, nøtter eller frø (for eksempel solsikkefrø) i brøddeigen.

Du vet nå at fiber er kroppens

Jern og fiber i korn Mat av korn gir også jern, som gjør at vi ikke så lett blir trøtte og slappe. Det finnes tre hovedtyper av mel: siktet mel (hvitt mel), sammalt mel og helkorn. Dette sier oss noe om hvor fint eller grovt kornet er blitt malt. Det er mer fiber i brød med mye sammalt mel og helkorn enn i brød med mye siktet mel, for eksempel loff.

Sjekk brødskalaen!

Når vi kjøper brød i brødpose, kan vi se etter «brødskalaen» på posen. Hvis tre eller fire av feltene på brødskalaen er farget, er brødet bakt av mest sammalt, sunt mel.

Det er bra for kroppen!

40 / Voksemat

LEKSJON 9

Brød fra hele verden! Å bake hjemme er billigere og mye hyggeligere enn å kjøpe brødet. Opp gjennom tidene har brød vært en viktig del av menneskets kosthold over hele verden. Når vi er på ferie i andre land, får vi ofte servert herlig brød før et måltid eller til måltidet.

Hvilke brød fra andre land har du smakt?

Vi kaster ikke mat, vel?

Dessverre er det slik at vi kaster altfor mye brød. Hver familie kaster faktisk i gjennomsnitt et helt brød i uka! En lur måte å beholde brødet ferskt på er å fryse det ned i skiver. Ta opp de brødskivene som skal spises, og tin dem eller rist dem i brødristeren. I leksjon 17 skal vi lage mye godt av rester!

SPØRSMÅL 1 Hva kan vi bruke som væske i hjemmebakt brød?

2 Hva er den viktigste forskjellen på brød bakt av siktet mel og brød bakt av sammalt mel?

3 Hvor mange felt bør være farget på brødskalaen, når du skal kjøpe et sunt brød?

OPPDRAG Lag din egen brødoppskrift og prøv den ut hjemme. Hva syntes familien din om brødet?

Ferdighetsmerke Når du har bakt ditt eget brød, får du et nytt ferdighetsmerke: «Bakemesteren»!

Voksemat / 41

LEKSJON 10

42 / Søtt, surt, salt, bittert og umami

Søtt, salt, surt, bittert og umami Vi skal lære om grunnsmakene i «Smakens uke». Vi skal også lære å sette sammen en forrett, en hovedrett og en dessert til en treretters-meny. Så da kombinerer vi det hele og lager en treretters-meny med de fem grunnsmakene!

Forrett med salt og bittert – Spekeskinke og grapefrukt

Dessert med søtt og surt – Sjokoladefondant med rips

4 skiver spekeskinke 4 båter grapefrukt

50 g smør 50 g mørk kokesjokolade 2 egg ½ dl sukker ½ dl hvetemel ca. 1 dl rips (4–8 ripsklaser) og litt melis til pynt

1 Skjær av det hvite innerst på grapefrukt- båtene og trekk skinnet forsiktig av.

2 Legg spekeskinken og grapefruktbåtene pent på fire tallerkener.

Hovedrett med umami – Strimlet biff med grønnsak- og potetmos 2 poteter ½ blomkål 5 dl vann 3 ss melk ½ ts salt 200 g mørt biffkjøtt 2 ss flytende margarin eller olje 1 Skrell potetene og del hver potet i 4–6 biter.

2 Skjær bort stilken og bladene på blomkålen og del den i små buketter.

3 Kok opp vann og ha i poteter og blomkål.

Kok til du kan stikke en potetgaffel eller kniv lett gjennom potetbitene, ca. 10 minutter.

4 Slå av vannet og bruk et potetmosejern til å mose potetene og blomkålen.

5 Ha i melk og smak mosen til med salt.

6 Skjær kjøttet i strimler omtrent så tykke som lillefingeren din.

7 Stek kjøttet i flytende margarin i ei steke­ panne, til det blir pent brunt på alle sider.

8 Server biffstrimlene med potet- og blomkålmos.

1 Sett stekeovnen på 180 °C. 2 Smelt smøret i en liten kjele.

3 Del sjokoladen i småbiter og ha sjokoladebitene i det varme smøret.

La det stå i 2–3 minutter, til sjokoladen har smeltet. Rør sammen med en slikkepott til alt er godt blandet.

4 Visp eggene og sukkeret godt sammen.

5 Tilsett sjokoladeblandingen og bland godt.

Ha melet i en melsikt og sikt det over i sjokoladeblandingen. Rør godt.

6 Fyll muffinsformer ¾ fulle med sjokolade blandingen. Sett formene på et stekebrett.

7 Stek midt i ovnen i ca. 7 minutter.

Avkjøl i formene i ca. 15 minutter.

8 Ha litt melis i en melsikt og sikt melis over formene ved servering.

9 Pynt med friske rips.

Søtt, surt, salt, bittert og umami / 43

Søtt, salt, surt, bittert og umami Hva mener vi med «grunnsmakene»?

Mennesket har fem sanser: syn hørsel følelse

lukt

smak

Her skal vi lære mer om smakssansen. Med den kan du kjenne grunnsmakene: surt, salt, søtt, bittert og umami. Ordet umami er japansk og betyr «det som smaker godt». Smaken «umami» er ganske ny for oss i Norge.

Vi får ofte morsomme ansiktsuttrykk når vi smaker på mat med mye av en grunnsmak.

søtt

sur

uma

mi

salt

t

bittert

Smaksceller på tunga I hele munnhulen vår, men særlig på tunga, har vi celler med spesielle oppgaver.

Cellene registrerer de fem grunnsmakene og sender en lynrask beskjed til hjernen.

Smaker det surt, gir hjernen beskjed til noen av musklene i ansiktet. Vi skjærer en grimase, for eksempel når vi smaker på en sitron. Det går helt automatisk!

Vi liker gjerne best den maten som har passe mye eller passe lite av grunnsmakene.

Men folk har forskjellig smak. Noen liker søtt ekstra godt, andre liker syrlig (= litt surt) eller litt salt mat best. Bittert er kanskje den minst populære grunnsmaken. Er du enig?

For at vi skal bli sikre på vår egen smak, er det viktig å vite i hva slags mat de fem grunnsmakene finnes. Det er lettest å finne grunnsmakene i hjemmelaget mat. Da lærer vi mer om de virkelig gode, rene og naturlige smakene fra råvarene. Ferdigmat har mye kunstige smaker, og det forstyrrer ofte de naturlige smakene i maten.

44 / Søtt, surt, salt, bittert og umami

LEKSJON 10

Søtt Det som smaker søtt, er sukker, sukkertøy, tørket frukt, solmodne frukter som mango og ananas og ovnsbakte tomater og paprika.

Hvilken annen mat smaker søtt?

Salt Noe som smaker salt er bordsalt, salamipølse, salte peanøtter og potetgull.

Hvilken annen mat smaker salt?

Surt Vanlige sure smaker er sitron, sylteagurker og surt godteri.

Hvilken annen mat smaker surt?

Bittert Typiske bitre råvarer er grapefrukt, mørk sjokolade og kanel.

Hvilken annen mat smaker bittert?

Umami Mat som smaker umami, er stekt kjøtt, balsamico-eddik, soyasaus og vellagrede oster.

Hvilken annen mat smaker umami?

Ferdighetsmerke Når du har smakt og lært om grunnsmakene, får du et nytt ferdighetsmerke: «Supersmaker»!

SPØRSMÅL 1

Hvilke fem sanser har vi mennesker?

2 Hvor i kroppen sitter smakssansen?

3 Hvorfor er det viktig å lære om grunnsmakene?

Søtt, surt, salt, bittert og umami / 45

LEKSJON 11

46

Tallerkenmodellen

LEKSJON 11

Vi skal lære å lage mat både på kokeplater og i stekeovnen. Kjøttsausen til spagettiretten lager vi på kokeplate, og eplekake steker vi i stekeovn. Har du forresten hørt om tallerkenmodellen?

Det er et nyttig hjelpeverktøy når vi skal forsyne oss riktig.

Spagetti bolognese

Eplekake

1 gulrot ½ løk 1 stilk stangselleri 1 ss flytende margarin eller olje til steking 250 g kjøttdeig eller karbonadedeig 2 ss tomatpuré 1 boks hakkede, hermetiske tomater 2 dl kjøttbuljong (2 dl vann + ½ terning kjøttbuljong) ½ ts salt ½ ts pepper ¼ ts malt muskat 250 g spagetti

3 epler 3 egg 2½ dl sukker 1½ dl margarin eller smør 1 dl melk 3 dl hvetemel 2 ts bakepulver 1 ss sukker 1 ts kanel

1 Skrell gulrota, rens løken og stangsellerien. Skjær alt i små biter.

2 Sett stekepanna på middels til sterk varme og ha i margarin.

3 Ha i kjøttdeigen. Stek mens du bruker en stekespade til å dele kjøttdeigen i små biter.

4 Ha i grønnsakene og tomatpuréen.

Hell de hermetiske tomatene over.

5 Tilsett buljong, rør godt og la kjøttsausen koke i ca. 20 minutter.

6 Smak til med krydder.

7 Kok spagettien slik det står på pakken.

8 Bruk tallerkenmodellen (se neste side) når du

forsyner deg med spagetti, kjøttsaus og salat.

Salat

litt melis 1 Sett stekeovnen på 200 °C og smør en springform (rund kakeform).

2 Skrell eplene og del dem i båter med en epledeler. Legg dem i en bolle med vann.

3 Bruk en håndmikser og pisk egg og sukker til stiv eggedosis.

4 Smelt margarinen og ha den i eggedosisen Sammen med melken. Bland forsiktig med en slikkepott.

5 Sikt hvetemel og bakepulver sammen og rør det forsiktig inn i kakerøra.

6 Hell kakerøra i formen. Bruk slikkepott.

7 Tørk vannet av eplebåtene med kjøkken papir. Legg eplebåtene over kakerøra og dryss sukker og kanel over.

8 Stek kaken nederst i ovnen i ca. 40 minutter. Avkjøl den på en rist.

9 Ha litt melis i en melsikt og dryss den over kaken før du serverer. Is smaker godt til.

1 pk. rapidsalat eller ½ hode issalat ½ slangeagurk 4 reddiker eller ½ rød paprika 1 Vask salaten og riv den i strimler.

2 Vask agurken og reddikene eller paprikaen.

Skjær alt i tynne skiver eller strimler.

3 Bland sammen salaten.

Tallerkenmodellen / 47

Tallerkenmodellen Hvordan kan du forsyne deg riktig av middagen?

Når du forsyner deg etter tallerkenmodellen til middag, får du i deg de næringsstoffene kroppen din trenger for å holde seg frisk og opplagt.

Tallerkenmodellen

Middagen er viktig for at du skal få i deg ulike matvarer fra dag til dag. Da er det god sjanse for at du, i løpet av et par dager, har fått i deg alle de næringsstoffene kroppen trenger.

1/3 –

Middagen bør inneholde kjøtt, fisk, egg, erter eller bønner for at du skal få i deg nok protein.

1/3 –

Du bør også spise poteter, ris, mais eller pasta til middag. Bruk gjerne fullkorn eller grov pasta, da får du i deg mer fiber.

1/3 –

Middagen bør alltid inneholde grønnsaker. Det gir mye vitaminer, mineralstoffer og sporstoffer! Husk «fem om dagen»!

48 / Tallerkenmodellen

LEKSJON 11

Italiensk mat Bolognese er en verdensberømt, italiensk kjøttsaus som brukes både til pasta og som pizzafyll.

Det italienske kjøkkenet er et av verdens mest kjente kjøkken. Det vil si at italiensk mat er verdenskjent. Italia ligger i den subtropiske sonen. Der er klimaet slik at man lett kan dyrke mange forskjellige planter. Blant de eldste plantene i Italia er hvete, oliven, fiken, epler og druer.

Italiensk mat inneholder mye pasta og grønnsaker – og nokså lite kjøtt. Ost er derimot en viktig del av den italienske maten. Det er lite fisk i havet rundt Italia. Derfor spiser de mye småfisk som vi i Norge ikke bruker så mye. Blant de viktige råvarene ellers er tunfisk, sardiner, blekksprut, skjell av ulike slag, reker, scampi og ansjos. Italia er den største importøren av tørrfisk fra Lofoten.

Epler Det aller sunneste er å spise eplene som de er!

Da får du i deg mest av næringsstoffene.

Smaken varierer litt etter hvilken sort det er, og hvor modne eplene er. Vi bruker epler i eplemos, eplesaft, eplegrøt, fruktsalat, stekte epler, eplepai og eplekake. Eplene fra Hardanger er de mest kjente i Norge. Vi bør ta vare på alle de norske eplene, ikke la dem ligge på bakken og råtne!

Ferdighetsmerke Når du har laget maten i denne leksjonen, er det tid for et nytt ferdighetsmerke: «Monsignore Spagetti»!

SPØRSMÅL 1 Hvorfor er det viktig å bruke tallerkenmodellen?

2 Hva vet du om italiensk mat?

3 Hvilke eplesorter kan du finne navnet på? Bruk Internett, for eksempel frukt.no

Tallerkenmodellen / 49

LEKSJON 12

50 / Mat for kropp og sjel

Mat for kropp og sjel

LEKSJON 12

Vi kan vel spise akkurat det vi vil, kan vi ikke? Selvsagt kan vi det, men helsemyndighetene gir oss likevel noen gode råd om kostholdet til hverdags. To av disse rådene er å spise mer fisk og mer grønnsaker. Så nå lager vi deilig fiskesuppe!

Fiskesuppe

Rullekake

2 gulrøtter 6 dl fiskebuljong (6 dl vann + 1 fiskebuljongterning) 2 dl melk 2 ss hvetemel ca. 100 g rød fisk uten bein ca. 100 g hvit fisk uten bein 1 dl frosne erter 2 ss fløte eventuelt litt salt og pepper 1 ss gressløk

4 egg 1¼ dl sukker (120 g) 2 dl hvetemel (120 g) ½ ts bakepulver Fyll: 2½ dl syltetøy eller frysetøy

1 Skrell gulrøttene og del dem i små biter.

2 Kok opp fiskebuljong i en kjele og legg gulrøttene oppi.

3 Rist sammen melk og hvetemel i et glass med skrulokk og hell denne blandingen i en tynn stråle i suppa mens du rører godt.

La det koke i 5 minutter.

4 Skjær fisken i små terninger. Ha terningene i suppa sammen med ertene. La suppa trekke like under kokepunktet i ca. 5 minutter.

5 Rør inn fløte. Smak om suppa trenger litt salt eller pepper.

6 Klipp litt gressløk over til slutt.

Server suppa sammen med grovt brød eller flatbrød.

1 Sett stekeovnen på 200 °C. 2 Dekk bunnen av ei langpanne med bakepapir.

3 Pisk eggene og sukkeret til stiv eggedosis.

Hvis du kan skrive OLE med vispen i eggedosisen, er den stiv nok.

4 Sikt melet og bakepulveret sammen og vend det inn i eggedosisen med en slikkepott.

5 Bre røra godt utover i langpanna.

6 Stek kaken midt i ovnen i 8–10 minutter.

7 Legg bakepapir på en kakerist.

8 Bruk grytekluter og hvelv rullekaken på papiret (læreren viser deg hvordan).

9 La formen ligge over kaken til den er avkjølt.

10 Fjern langpanna med bakepapiret og smør syltetøy jevnt utover kaken.

11 Rull kaken godt sammen ved hjelp av bakepapiret den ligger på.

12 Pakk kaken litt stramt inn i bakepapiret og legg den kjølig med skjøten ned.

Mat for kropp og sjel / 51

Mat for kropp og sjel Vi kan vel spise akkurat det vi har lyst på? ja, det kan vi selvsagt! Men det er lurt å smake på nye matvarer, slik at vi får variasjon i maten vår. Vi må også huske de gode reglene om «grønnsaker i alle regnbuens farger», «fem om dagen», «tallerkenmodellen» og «fiber som kroppens feiekost».

Kostråd for superhelter Helsemyndighetene våre gir de aller beste rådene om hvordan vi bør spise, slik at vi tar best mulig vare på helsen vår. Det lønner seg å høre på disse rådene. Hvis vi forenkler litt, blir de omtrent slik: • Spis grovt brød! (Bak selv, eller se på brødskalaen når familien din kjøper brød!)

• Hvis du bruker «smør» på brødskivene, lønner det seg å bruke litt myk margarin til hverdags.

• Velg grove kornprodukter (havregrøt, byggrynsgrøt eller hjemmelaget frokostblanding)!

• Ta forskjellig pålegg på brødskivene, men ikke sjokoladepålegg til hverdags!

• Drikk lettmelk, ekstra lettmelk eller skummetmelk til brødskivene – og gjerne et glass jus.

• Drikk melk, vann eller jus til hverdags – brus og saft er til fest og feiring.

• Makrell i tomat eller røkelaks er supergodt på grovt brød!

• Spis mange forskjellige grønnsaker! Skjær dem opp til snacksbiter og spis så mye du orker!

• Kos deg med to–tre frukter hver dag!

• Lag smoothie!

• Plukk bær og spis det du orker! Kjøp små pakker med bær til kos ellers i året.

• Fortell de voksne at du heller vil ha middag med rent kjøtt eller fisk enn pølser, pizza og burgere! Vis familien din hva «tallerkenmodellen» er for noe!

• Smak alltid på maten før du salter den.

• Lag heller ei sunn godteskål: oppskåret frukt, bær og nøtter.

52 / Mat for kropp og sjel

LEKSJON 12

Et annet viktig råd fra helsemyndighetene Vær mye ute og lek! Du bør ikke bare sitte inne med spill og andre stillesittende aktiviteter etter skolen. Det er ikke bra for helsen din. Tenk på alt det morsomme du og vennene dine kan finne på ute, enten det er høst, vinter, vår eller sommer. Spør foreldrene og besteforeldrene dine om hva de lekte da de var barn. Da kan du kanskje lære mye morsomt!

Tips:

Nøkkelhullsmerket Når du ser en matvare med dette merket, betyr det at matvaren er den sunneste innenfor sin matvaregruppe. Merket kan bare brukes på matvarer som gir grunnlag for et sunt og variert kosthold. Saft, brus, snacks og godterier kan ikke bruke merket.

En god kake --en gang iblant!

Innimellom er det selvsagt helt OK å kose seg med et godt kakestykke.

Hjemmebakt smaker alltid bedre enn kjøpekake! Når du baker en rullekake, lærer du mye nyttig. Blant annet lærer du å piske eggedosis, bruke slikkepott og fordele røra jevnt i langpanna.

SPØRSMÅL 1 Hvorfor gir helsemyndighetene råd om hva vi bør spise?

2 Hva mener du er et sunt kosthold? Diskuter med de andre i gruppen din.

3 Hva tror du skjer med kroppen din dersom du bare spiser snacks og godteri og sitter inne hele dagen?

Mat for kropp og sjel / 53

LEKSJON 13

54 / Fra melk til ost og smør

Fra melk til ost og smør

LEKSJON 13

Melk og hvit ost gir oss mest kalsium av alt vi drikker og spiser. I tillegg får vi mange andre næringsstoffer. Av melk kan vi lage ost og smør. Men hvordan er det mulig?

Pasta med brokkoli, ostesaus og laks Pasta med brokkoli 2 l vann 2 ts salt ½ brokkoli 250 g tørr båndspagetti (tagliatella) 1 Kok båndspagettien slik det er forklart på pakken.

2 Skyll og rens brokkolien og del den i små buketter. Kok dem sammen med pastaen de siste fire minuttene.

Ferskost - cottage cheese

1 l melk ½ ts osteløype (kan kjøpes på apotek)

1 Varm melken til 37 °C og tilsett osteløypen.

2 Rør om. Sett melken til side. La den stå på kjøkkenbenken til den har skilt («ostet») seg A. 3 Sil det hele gjennom en sikt, slik at mysen renner ned i en bolle og ostemassen (cottage cheese) blir liggende igjen B. 4 Server ferskosten sammen med friske eller rørte bær C. A

B

Ostesaus med laks: 1 ss flytende margarin 2 ss hvetemel 3 dl melk 1 dl revet ost 2 laksefileter uten skinn og bein (150 g) 2 ss finhakket basilikum eller persille ev. ½ ts salt 1 Ha margarinen i en kjele på svak varme.

2 Tilsett hvetemel og rør blandingen jevn.

3 Tilsett litt og litt av melken og rør blandingen klumpfri mellom hver gang.

4 Kok opp mens du rører godt.

5 La sausen småkoke i ca. 5 minutter.

6 Ha i revet ost og rør til osten smelter.

7 Skjær laksefiletene i biter. Ha bitene i sausen sammen med basilikum eller persille.

8 Smak om sausen trenger mer salt. Hold sausen varm i 3 minutter før du serverer.

9 Server pasta med brokkoli og ostesaus med laks, eventuelt sammen med grovt brød og hjemmelaget smør.

C

Tips:

Blander du ½ dl kremfløte og ½ ts salt i ferskosten, får du cottage cheese.

Fra melk til ost og smør / 55

LEKSJON 13

Hjemmelaget smør 6 dl kremfløte ca. ½ ts salt

1 Bruk en håndmikser og pisk fløten til krem.

Fortsett til du tydelig ser at kremen skiller seg. Det faste er smør, det flytende heter «kjernemelk».

2 Bruk en slikkepott og ta alt ut av bollen.

Kjernemelken kan fryses. Den er fin som deigvæske når du baker brød.

3 Form smøret til en ball med hendene.

4 Legg smøret i en stor bolle med kaldt vann og elt det i hendene. Det gjør du for å få ut all kjernemelken. Skift vann 3–4 ganger og kna smøret godt mellom hver gang.

5 Elt salt inn i smøret og smak på det, til du synes det er passe salt. Pakk smøret inn i matpapir og oppbevar det i kjøleskapet.

56 / Fra melk til ost og smør

Fra melk til ost og smør

LEKSJON 13

Hva kan vi lage av melk? Å drikke melk er ikke bare kult, det er smart også! Særlig er det viktig å drikke melk til brødskivene. Næringsstoffene i melk og brød passer sammen som to brikker i et puslespill.

Her kan du tegne favorittmaten din til melk:

Jeg drikker melk til frokost på skolen etter skoletid

til middag, av og til til kveldsmaten etter trening eller kamp

til pannekaker eller vafler til sjokoladekake

Denne melketypen er min favoritt:

Kalsium Melk er viktig for at kroppen din skal få nok «kalsium». Men hva er kalsium? jo, kalsium er et nærigsstoff i gruppen mineraler. I kroppen er kalsium først og fremst viktig for sterk beinbyggning og sterke tenner.

Hva gjør kalsium i kroppen? (Kryss av for de to riktige svarene.) gir meg sterk beinbygning (skjelett)

gir meg sterke og friske tenner

er kroppens lim

koster tarmsystemet rent

Fra melk til ost og smør / 57

Yoghurt er laget av melk. Alle melkeprodukter inneholder kalsium. Det gjelder også ost!

Her kan du tegne favorittyoghurten din

Hva er favorittosten din? gulost brunost smøreost pultost gamalost

fetaost kremost chèvre cottage cheese en annen ost:

I gamle dager På gårdene der de hadde kuer, laget de ost og smør selv i gamle dager. Rekkefølgen var slik: 1 Kua ble melket.

Melken ble satt kjølig (i kjelleren).

2A: Yste ost (=lage ost) – De tok av fløten, som hadde samlet seg til et lag øverst på melken. Fløten skulle brukes til smør.

– Så tilsatte de litt osteløype i melken. Osteløype var et stoff som de fikk fra magesekken på grisen når de slaktet den. Nå får vi osteløype fra apoteket, og den er kunstig laget.

– Osteløypen fikk melken til å skille seg i ostestoff og myse. Mysen brukte de til å lage brunost av. Da må mysen kokes i mange timer.

– Ostestoffet ble samlet til en klump og lagt i en form.

– Osten ble så lagret til den ble fast, til gulost.

2B: Kjerne smør (= lage smør) – De rørte fløten i en gammel «smørkjerne» (nå kan vi bruke miksmaster) til smøret dannet seg som klumper i fløten.

– Så tok de ut smøret og eltet det, slik at all kjernemelken rant ut. Kjernemelken pleide de å drikke kald som tørstedrikk, eller de brukte den i brøddeigen.

– Til slutt eltet de inn litt salt i smøret og presset det ned i flotte smørformer av tre.

Smøret ble lagret kaldt.

I våre dager På et moderne meieri skjer det samme med melken i dag som i gamle dager. Forskjellen er at vi nå har et kjempestort utvalg av meieriprodukter. Alle er laget av én og samme råvare: melk!

Kanskje mat og helse-gruppen din kan få komme på et meieri og lære mer?

58 / Fra melk til ost og smør

LEKSJON 13

Finn ut hvor mye fett det er i favorittosten din. Se på pakningen i butikken eller i kjøleskapet. Der står det g fett per 100 g ost.

Finnes din favorittost i magrere variant enn den du spiser?

Nei, det finnes ikke noen magrere variant enn den jeg spiser.

Nei, jeg spiser allerede den magreste varianten av denne osten.

ja, det finnes en magrere variant av favorittosten min.

Har du smakt cottage cheese fra butikken før? ja

Nei

Hvilken smakte best?

Hjemmelaget cottage cheese (den vi laget på skolen)

Cottage cheese fra butikken

De var like gode

SPØRSMÅL 1 Hva kalles væsken som vi får når vi skiller ut ostestoff fra melk?

2 Hva kalles den væsken vi får når vi kjerner smør av fløte?

3 Nevn minst fire forskjellige melketyper.

4 Hva er det viktigste næringsstoffet i melk?

OPPDRAG Lage smør-stafett: Del gruppen i to like lag. Still opp i én ring for hvert lag. Fyll ei tom halvlitersflaske med fløte.

Hver elev skal riste i 30 sekunder før flaska blir sendt videre til den neste. Læreren styrer tiden.

Første lag som har smørklump i flaska, vinner!

Fra melk til ost og smør / 59

LEKSJON 14

60 / Santa Lucia

Santa Lucia

LEKSJON 14

I hele Norden feirer vi Santa Lucia-dagen 13. desember. Det er dagen for lussekatter og lysfest.

Lussekatter er en type gjærbakst som skal være gul. For å få den riktige fargen og smaken bruker vi krydderet safran eller «erstatningskrydderet» gurkemeie.

Lussekatter (15 stk.)

75 g smør 2½ dl melk ½ pk. fersk gjær (= ½ pose tørrgjær) 1 dl sukker ¼ ts salt 1 ts kardemomme ½ ts gurkemeie (safran) ca. 7½ dl hvetemel Til pensling og pynt: 1 egg og 1 dl rosiner

1 Sett stekeovnen på 250 °C. Ta fram stekebrett og dekk dem med bakepapir.

2 Smelt smøret. Tilsett melken og varm dette opp til ca. 37 °C hvis du bruker fersk gjær, og ca. 40–45 °C hvis du bruker tørrgjær.

3 Smuldre gjæren i bakebollen og rør den ut i litt av den lunkne melkeblandingen.

Bland inn resten av melken.

4 Rør i sukker, salt, kardemomme, gurkemeie og mel til deigen er passe fast.

5 La deigen heve under plast, eller et rent kjøkkenhåndkle på et lunt sted til dobbel størrelse.

6 Dryss litt mel på bordet. Ta deigen ut av bollen. Elt deigen godt.

7 Del deigen i ca. 15 biter og trill dem til lange, fingertykke pølser.

8 Form ulike lussekatter (noen grunnformer ser du på bildet).

9 Legg de ferdig formede lussekattene på stekebrettene og la dem etterheve under plast i ca. 15 minutter.

10 Visp egget og pensle lussekattene.

Pynt med rosiner.

11 Stek lussekattene i 5–8 minutter.

12 Avkjøl dem litt på en rist før servering.

Lussekattene smaker aller best lunkne.

Suppelapskaus med pølse 5 dl kjøttbuljong (= 5 dl vann + 1 kjøttbuljongterning) 2 gulrøtter 4 poteter 3 stilker stangselleri eller 1 skive sellerirot ½ løk 1 middagspølse ½ ts timian

1 Kok opp kjøttbuljongen.

2 Skrell gulrøttene og potetene og del dem i biter (stangselleri deler vi bare i biter).

3 Hakk løken og ha alt i kjelen.

4 La det koke i 10–12 minutter, til grønnsakene så vidt er gjennomkokte.

5 Skjær pølsea i biter og ha dem i suppa sammen med timian.

Santa Lucia / 61

Santa Lucia Hvorfor baker vi lussekatter?

Legenden sier at den historiske Lucia døde martyrdøden på Sicilia 13. desember i år 300 e.Kr. Da kristendommen kom til Norden, ble denne dagen en merkedag. Den gamle historien om Lucia blandet seg med urgamle nordiske tradisjoner, der tusser og troll gikk fra hus til hus for å passe på at alt var klart til jul.

Lussekatter er en type gjærbakst som vi bare baker til Luciadagen. Lussekattene er formet som små boller, S-formede kringler eller lignende. De skal være gule. For å få den riktige smaken og fargen bruker vi krydderet safran eller «erstatningskrydderet» gurkemeie. Vi pynter dem gjerne med rosiner. Lussekatter er en «importert tradisjon» fra Sverige.

«Importerte kulturtradisjoner»

Vi har alltid fått inspirasjon til ny god mat fra andre land. Nordmenn reiser ofte til utlandet, og interessen for andre lands mattradisjoner har vokst enormt. Vi forsøker oss med nye kryddersorter, og de gamle «typisk norske» middagsrettene får selskap av importerte retter.

Noen eksempler er pizza, taco, tandoorikylling og sushi. I tillegg har vi fått nye festdager, for eksempel halloween og Valentinsdagen, med godtehauger og kjærestemiddager.

Vi kan ha forskjellige meninger om slike «feiringer» Dette mener jeg om Lucia-feiringen, med Lucia-tog og lussekatter:

Dette mener jeg om halloween: «Knask eller knep?»:

Dette mener jeg om Valentinsdagen «I

62 / Santa Lucia

U»:

LEKSJON 14

Litt om krydder Mange av de vanlige kryddersortene kommer fra stilker, blader og andre plantedeler.

– Men kan de spises da? ja, i så små porsjoner, som når vi krydrer maten, går det bra!

Her er noen eksempler: Blader:

basilikum, timian, koriander, rosmarin, salvie, dill, kjørvel, estragon, løpstikke, bladpersille, merian, mynte, sitronmelisse, karse, laurbærblad og gressløk. Bladene kan vi bruke friske eller tørket.

Røtter, jordstengler eller løk:

gurkemeie, ingefær, pepperrot, persillerot, fennikel (hele planten brukes), galangarot og hvitløk

Bark:

kanel

Frukt og bær:

paprika, anis, vanilje, pepper, kajennepepper, allehånde, einerbær og laurbær

Fruktskall:

sitron og pomerans (bittre, små appelsiner)

Frø:

kardemomme, opiumsvalmue (valmuefrø), dill, sesam (sesamfrø), solsikke (solsikkefrø), karve, muskatnøtt, ulike sennepsarter og konglefrø fra pinjetreet (pinjekjerner)

Blomsterknopper:

kapers og kryddernelliktre (nellikspiker)

Arret:

Av safrankrokusen bruker vi den blomsterdelen som kalles arret.

Krydderet safran er verdens dyreste krydder.

SPØRSMÅL

Tegn tre forskjellige lussekatter

1 Hvilket krydder bruker vi i lussekatter?

2 Hvilke utenlandske kulturtradisjoner som handler om mat, kjenner du til?

3 Nevn noen plantedeler som vi bruker som krydder.

Santa Lucia / 63

64 / Juleverksted

Juleverksted

Nå er det snart jul! Det er en gammel tradisjon å fylle kakeboksene med flere sorter julebakst. Tradisjonen sier at man skulle ha minst sju sorter!

Hvilke slag det var, varierte fra sted til sted og fra familie til familie. I dag er det mer vanlig å bake noen få sorter, for det er hyggelig både å bake sammen og å smake på resultatet.

I denne leksjonen kan dere først lage deigen til pepperkaker og la den ligge i kjøleskapet til dere steker kakene senere. Det samme gjelder marsipan, hvis dere vil prøve å lage det. I tillegg rekker dere kanskje å bake brune pinner og kokosmakroner, og kanskje teste en smaksprøve sammen med et glass kald melk?

Juleverksted / 65

LEKSJON 15

66 / Juleverksted

Juleverksted

LEKSJON 15

Marsipan

Pepperkaker

500 g mandler 500 g melis 1 ss eggehvite konditorfarge

150 g smør 1 dl mørk sirup 2 dl sukker 1 dl kremfløte ½ ts malt nellik ½ ts malt ingefær ½ ts pepper 2 ts kanel 1 ts bakepulver ca. 7½ dl hvetemel

1 Sett stekeovnen på 100 °C og dekk et stekebrett med bakepapir.

2 Kok opp vann i en kjele og ha i mandlene.

3 Trekk kjelen av plata og la den stå i ca. 5 minutter.

4 Sil mandlene gjennon en melsikt.

5 Ta opp én og én mandel og klem litt i den ene enden, slik at skallet løsner og kjernen spretter ut. Vi sier at vi skålder mandlene.

Kast skallene.

6 Fordel mandlene utover på stekebrettet og tørk dem i ovnen i ca. en time.

7 Mal mandlene én eller to ganger i ei mandelkvern.

8 Mal mandlene en gang til melis.

9 Bland inn eggehvite og arbeid marsipanen sammen til den er glatt og henger godt sammen.

10 Pakk marsipanen i plast og la den hvile i minst to timer. Den kan gjerne ligge i kjøleskapet over natten eller til neste leksjon i mat og helse.

11 Så er det bare å bruke fantasien når du lager marsipanfigurer! Marsipangriser som premie til den som får mandel i grøten, er bare én idé! Er det vanskelig å forme figurer med hendene, kan du bruke små pepperkakeformer. Og du kan farge marsipanen med noen dråper konditorfarge og elte inn litt mer melis.

1 Sett stekeovnen på 175 °C og legg bakepapir på et stekebrett.

2 Bland smør, sirup og sukker i en kjele.

Varm det opp til sukkeret er helt smeltet.

3 Ta kjelen av plata og avkjøl blandingen.

4 Rør inn fløten.

5 Sikt i krydder, bakepulver og det meste av melet.

6 Rør alt sammen til en jevn deig.

La deigen stå kaldt lengst mulig.

7 Dryss litt mel på bordet og elt deigen.

8 Kjevl deigen ut, til den blir ca. 3 mm tykk.

9 Stikk ut forskjellige figurer og legg dem på stekebrettet.

10 Stek pepperkakene midt i ovnen i ca. 10 minutter.

11 Avkjøl pepperkakene på en rist og pynt dem eventuelt med melisglasur. (Pisk en eggehvite lett med gaffel og rør inn melis til passe konsistens. Glasuren kan du farge med noen dråper konditorfarge.)

juleverksted / 67

Juleverksted Brune pinner 200 g smør 200 g sukker 2 eggeplommer 1 ss lys sirup ½ ts kanel 1 ts vaniljesukker 1 ts natron 300 g hvetemel 1 egg til pensling 2 ss sukker til og 20 hakkede mandler til pynt

Kokosmakroner 2 eggehviter 90 g melis 125 g kokosmasse ½ ts vaniljesukker

1 Sett stekeovnen på 180 °C og dekk et stekebrett med bakepapir.

2 Skill eggene og stivpisk eggehvitene.

(Eggeplommene kan for eksempel brukes til brune pinner.)

3 Bland melis, kokosmasse og vaniljesukker.

Vend eggehviten lett inn i blandingen.

4 Bruk en skje og sett kakene på stekebrettet.

5 Stek kakene midt i ovnen i 12 minutter.

68 / Juleverksted

1 Bruk håndmikser og pisk mykt smør og sukker til det blir lyst og kremaktig.

Dette kalles «å piske smør og sukker hvitt».

2 Skill eggene. Eggehvitene kan for eksempel brukes til kokosmakroner.

3 Bland resten av ingrediensene inn i smørblandingen og rør sammen.

4 Dryss litt mel på bordet. Ta deigen ut av bollen og elt den sammen.

5 Del deigen i seks deler. Trill dem til pølser og trykk dem ut på et stekebrett til flate stenger.

6 Visp egget og pensle kakestengene, dryss på sukker og mandler og stek dem midt i ovnen på 175 °C i 10–12 minutter.

7 Skjær stengene på skrå i 2 cm. brede kaker mens de er varme.

8 Avkjøl kakene og legg dem over på en rist.

LEKSJON 15

Ostesmørbrød 4 skiver grovt brød litt ketsjup 4 skiver kokt skinke 8 ringer paprika 4 skiver tomat 1 ts oregano 8 skiver hvit ost

1 Sett stekeovnen på 250 °C og dekk et stekebrett med bakepapir.

2 Smør brødskivene med litt ketsjup.

3 Legg skinke, paprika og tomat på brødskivene.

4 Dryss oregano over og ha ost på toppen.

5 Legg brødskivene på stekebrettet og stek dem til osten har smeltet, ca. 5 minutter.

6 Pynt gjerne med litt hakket, frisk paprika og friske urter.

Risboller 200 g kokesjokolade 250 g delfiafett 2 egg 2 dl sukker 3 ss kaffe, gjerne litt sterk ca. 100 g puffet ris

1 Brekk sjokoladen i ruter.

2 Smelt delfiafettet og sjokoladen sammen over svak varme. Rør sammen og avkjøl litt.

3 Pisk eggedosis av egg og sukker.

4 Rør inn kaffen og sjokoladeblandingen i en tynn stråle. Rør lett inn puffet ris.

5 Bruk to teskjeer og fyll risboller i små papirformer eller sett dem på et brett med bakepapir.

6 Avkjøl og oppbevar bollene i kjøleskapet fram til servering.

Juleverksted / 69

Juleverksted Hvorfor baker vi julekaker?

Disse julekakene er jeg glad i:

Her kan du konstruere super-pepperkakehuset ditt

Disse julekakene har jeg vært med på å bake før:

Julebaksten julebaksten er en viktig juletradisjon. De vanligste norske julekakene er pepperkaker, peppernøtter, sirupssnipper, serinakaker, smultringer, fattigmann, goro, havremakroner, kokosmakroner, sandkaker, krumkaker, strull, berlinerkranser, rosettbakkels, bordstabelsbakkels og marvposteier.

I tillegg var det mange som bakte lefser, vørterkake, julekake og Mor Monsen-kake til jul.

Det er hyggelig å bake til jul. I mange familier er det en aktivitet man gjør sammen, både store og små.

Let i gamle kokebøker eller spør besteforeldrene eller oldeforeldrene dine hvilke julekaker de er vant til fra sin egen barndom. Fyll ut:

Det er spesielt morsomt å bake pepperkaker og marsipan. Her gjelder det å være kreativ og lage fine figurer. Pepperkakehus er også en vinner! Mange av julekakesortene holder seg lenge, og det var viktig før i tiden, da man ikke hadde kjøleskap eller fryser.

I tillegg til å bake til jul er det også vanlig å lage julekonfekt. Finnes det noe bedre enn juleknekk og hjemmelagede karameller? Duften av ferske pepperkaker og andre småkaker er heller ikke dumt! Det er vel et godt tegn på at det ikke er lenge til jul?

70 / juleverksted

LEKSJON 15

Marsipan Mandler fra mandeltreet er hovedingrediensen i marsipan. Mandeltreet var kjent i Midtøsten og India lenge før Kristi fødsel. Sjøfolk og handelsmenn tok planten med seg hjem på grunn av de vakre blomstene. Historien forteller at den første konfektmarsipanen ble laget i Europa tidlig i middelalderen.

Hvilke andre mattradisjoner har vi i julen (middag julaften og nyttårsaften, hjemmelaget julepålegg, desserter)?

Ferdighetsmerke Når du har gjennomført denne leksjonen, kan du kalle deg «julekakebakemester»!

SPØRSMÅL 1 Hvorfor er det en fordel at pepperkakedeigen får hvile i kjøleskapet før vi baker den ut?

2 Hvordan kan vi få brukt eggeplommene som vi får til overs når vi baker kokosmakroner?

3 Hva er det viktig å huske på når vi lager marsipan?

4 Hvorfor er det noen familier som ikke lager julekaker, tror du?

juleverksted / 71

LEKSJON 16

72 / Juleavslutning

Juleavslutning

LEKSJON 16

«På låven sitter nissen med sin julegrøt ...» Ikke bare nissen, nei! Nå skal dere koke grøt, lage gløgg og kose dere med egen julebakst. Kanskje kan dere invitere noen gjester til å smake?

Risgrøt

Gløgg

2 dl grøtris 4 dl vann 1 l melk 1 ts salt

1½ dl solbærsirup 6 dl vann 1½ dl eplemost 1 bit hel kanel 6 hele nelliker 4 hele kardemommefrø saften av ½ sitron

1 Kok grøtrisen i vann i ca. 10 minutter, til vannet er kokt inn.

2 Tilsett melken, rør godt og kok videre ved svak varme til grøten er passe tykk (ca. en time). Rør i grøten av og til mens den koker.

3 Smak til med salt til slutt.

4 Server risgrøten med «smørøye», sukker og kanel.

Ved servering: rosiner og hakkede mandler 1 Kok opp alt unntatt sitronsaften. La det stå på plata og trekke i 30 minutter.

2 Sil bort krydderet. Kok opp på nytt og tilsett sitronsaften. Server gløggen rykende varm med rosiner og hakkede mandler (gjerne ved siden av).

Juleavslutning / 73

Juleavslutning Vi pynter skolekjøkkenet til julefest Dere husker vel hva som skulle til for å dekke til fest?

Vi skal også huske å være et godt vertskap for hverandre.

Dette er de viktigste vertskapsreglene:

Vi skal dekke et fint bord med duk, tallerkener, glass, bestikk og servietter. Det er hyggelig med litt pynt på bordet også. Da er det fint med lysestaker, blomster og gjerne julepynt.

Planlegg og tegn ditt fantasijulebord

Risengrynsgrøt Grøt er kanskje den mest tradisjonsrike maten vi har i Norge. Veldig mange av dere er vant med å spise risengrynsgrøt til jul. Noen har tradisjon for å gjemme en mandel i grøten. Den som finner mandelen, får en premie – gjerne en marsipangris. Det er godt å drikke rød saft til grøten.

Noen liker også å ha gløgg ved siden av.

74 / juleavslutning

LEKSJON 16

Julekake med hull i midten

Hvitt skjegg og røde klær

Vanlig middag på nyttårsaften

– og høyt i toppen den blanke ...

Vanleg juletretype

Vanlig middag på julaften

Fakta

Gløgg ble fra gammelt av regnet som en sunn og helsebringende drikk. Den stammer fra omkring år 400 e.Kr. Drikken ble kalt «ipocras», «ypocras» eller «hipocris», etter den greske legen Hippokrates (460–377 f.Kr.), som blir kalt «legekunstens far».

OPPDRAG Lag et hyggelig julepyntet bord hjemme. Server gjerne risgrøt, eller du kan servere gløgg og småkaker som du har laget selv. Ta bilder av julebordet og vis til læreren din, eller last opp bildene på mat.no

juleavslutning / 75

LEKSJON 17

76 / God mat av rester

God mat av rester

LEKSJON 17

Det er mye godt vi kan lage av restene i kjøleskapet. Særlig nå etter jul kan restematen bli til gode måltider. Osteskorper, middagsrester, pålegg, tørt brød og skvetter av meiriprodukter kan brukes.

Egg kan du også bruke, selv om datoen har gått ut. Målet er: Vi må ikke kaste mat!

Eggepanne

Arme riddere

4 egg 4 ss vann ½ ts salt ¼ ts pepper 1 finhakket hvitløksbåt (kan sløyfes) 1 vårløk eller ¼ purre 1–2 tomater eller 6–8 cherrytomater ¼ squash 1–2 ts flytende margarin til steking 1 dl revet ost eller 2 ss fetaost (rester)

2 egg 1–2 ss sukker 2 dl melk ½ ts kardemomme ¼ ts kanel 4 skiver brød, gjerne noen dager gammelt 1–2 ts flytende margarin til steking

1 Visp egg, vann, salt, pepper og eventuelt hvitløk lett sammen.

2 Skyll vårløken eller purren og skjær den i tynne skiver.

3 Skjær tomatene i skiver eller del cherrytomatene i to.

4 Skjær squashen i tynne skiver.

5 Ha margarinen i ei middels varm stekepanne. Hell i eggeblandingen.

6 La eggeblandingen stivne litt og fordel grønnsakene og osten over.

7 Skru ned varmen og la eggepanna stivne helt, gjerne under lokk.

8 Bruk stekespaden og stikk litt i eggepanna mens den stivner, slik at det flytende på toppen renner ned i bunnen.

9 Server gjerne ristet brød (rester) til.

1 Visp eggene lett sammen med sukker, melk og krydder. Hell blandingen i et fat med kanter.

2 La brødskivene ligge i røra til de er gjennombløte.

3 Ta opp brødskivene og stek dem med litt margarin i stekepanne på middels varme.

Stek på begge sider til de er pent gulbrune.

4 Server arme riddere straks, med rørte bær eller syltetøy.

God mat av rester / 77

God mat av rester Arme riddere, lunsjvariant 2 egg 2 dl melk ½ ts salt 4 skiver brød, gjerne noen dager gammelt 1–2 ts flytende margarin til steking 4 skiver kokt skinke eller annet pålegg 4 skiver ost eller 4 ss revet ost (rester)

1 Følg punktene 1–3 i oppskriften på side 77 og gjør det samme med disse brødskivene (men uten sukker og krydder, bare salt).

2 Legg kjøttpålegget og osten på brødskivene mens de er i stekepanna.

Skru av varmen og legg på lokk. Vent et par minutter, til osten har smeltet.

3 Server arme riddere varme, med tomater og grønn salat. Da blir det nesten som en liten middagsrett.

78 / God mat av rester

Vafler (ca. 10 plater) 100 g flytende margarin 4 egg 4½ ss sukker ½ ts kardemomme (kan sløyfes) 5 dl hvetemel ½ ts bakepulver 5 dl melk eller en blanding av melk, fløte, rømme og yoghurt (rester)

1 Bland alle ingrediensene i en bolle og pisk til du får ei jevn røre.

2 La røra stå i minst 15 minutter, slik at melet får svelle. Røra skal være som en tykk saus.

Er den for fast, kan du røre inn litt vann.

3 Varm opp vaffeljernet og stek vaflene.

4 Nystekte vafler smaker godt med syltetøy eller brunost.

LEKSJON 17

God mat av rester / 79

God mat av rester Hvorfor er det viktig å bruke opp restene?

Hver person kaster ca. 50 kilo mat i året – mat som kunne ha vært spist! Det blir gram mat som går rett i søpla hver dag. Hvor mye blir det for din familie hver dag?

Nå skal vi være superhelter og finne fram til alt det gode vi kan lage av rester.

(regn ut) (regn ut).

Men hvorfor kaster vi restemat, egentlig? Her er noen forklaringer, kan du komme på flere?

– Vi handler inn for mye mat.

– Vi lager for mye til middag.

– Vi forsyner oss med mer enn vi spiser opp.

– Vi kaster mat med en gang datostemplingen har gått ut.

– Vi vet ikke hva datostemplingen betyr.

– Vi vil ikke spise det samme to dager etter hverandre, så restene blir stående.

– Vi vet ikke hvor lenge restene kan holde seg, så vi kaster dem.

– Vi vet ikke hva vi kan lage av restene.

– Annet:

Tankevekker Hvis alle familier i Norge ble flinkere til å handle bare akkurat det de kom til å spise opp, ville vi sammen gjøre noe stort og flott for miljøet. Da hadde det ikke vært nødvendig å produsere så mye mat, og det ville ha hjulpet til med å beskytte miljøet på jorda.

Det er jo slik at økt matproduksjon øker klimagassutslippene. Da blir det gradvis varmere på jorda. I tillegg er matsøppel et stort miljøproblem.

Når vi lager mat av rester – sparer vi miljøet – sparer vi penger for familien – lærer vi mye viktig om å lage god mat – oppdager vi nye, spennende retter som vi kan lage

Hva får vi av rester etter jul?

Dette tror jeg vi kan lage av restene:

Hva får vi av rester etter en tacokveld?

Dette tror jeg vi kan lage av restene:

80 / God mat av rester

LEKSJON 17

Hvor lenge holder maten seg ... egentlig?

VIKTIG! Når det står «Best før» + dato eller bare en dato, er denne matvaren like fin å spise selv om den har gått ut på dato.

Ikke kast den! «Best før» betyr at maten smaker best før datoen på pakken, men den kan faktisk smake like godt lenge etterpå også. Mat som er merket slik, er for eksempel tørre erter, bønner, linser, tørr pasta, knekkebrød og egg.

VIKTIG! Hvis det står «Siste forbruksdag» + dato, må maten spises før den har gått over datoen! Følg med i kjøleskapet, slik at du unngår å kaste mat! Mat som er merket på denne måten, er for eksempel pålegg som servelat, kokt skinke, leverpostei og fiskepudding.

SPØRSMÅL 1 Hvor mye mat kaster en norsk familie på fire, i gjennomsnitt hvert år?

2 Hvilken matvare kaster vi mest av, tror du?

3 Nevn tre retter som du kunne tenke deg å lage av restemat.

OPPDRAG Bruk Internett, f.eks. loop.no og finn ut hva som skjer med alt matsøppelet som kastes i søppelbøtta. Kan matsøppel være en ressurs? Presenter resultatet for de andre i klassen/gruppen.

Ferdighetsmerke Når du er ferdig med denne leksjonen om restemat, kan du kalle deg «Matmiljøagent»!

God mat av rester / 81

LEKSJON 18

82 / Utvikle ditt eget produkt

Utvikling av ditt eget produkt Nå skal du få prøve deg som oppfinner! Sett sammen en helt spesiell pizza som er din egen!

Hadde du klart å selge denne pizzaen hvis du hadde din egen pizzarestaurant?

Hvordan kunne du ha greid det? Oppskriftene her er eksempler som du kan bruke som utgangs­punkt når du skal gjøre din egen vri.

Pizzasnurrer

Min egen pizza

Pizzadeig: ½ pk. fersk gjær (= ½ pose tørrgjær) 3 dl lunkent vann 2 ss olje ca. 7 dl hvetemel ½ ts salt

1 pitabrød 6 skiver tomat 2 ss pizzasaus 6 skiver mozzarellaost (eller annen ost) 2 ts pesto

Fyll: ca. 100 g kokt skinke eller kyllingpålegg 5 ss pizzasaus 1 ts oregano 3 dl revet ost

1 Sett stekeovnen på 225 °C. 2 Del pitabrødet i to, slik at det blir to små pizzabunner.

3 Skjær tomatene i skiver.

4 Smør pizzasaus på pizzabunnene og legg på ost og tomat. Drypp pesto over.

5 Stek pizzaene midt i ovnen i 5 minutter.

1 Sett stekeovnen på 225 °C og dekk et stekebrett med bakepapir.

2 Rør ut gjæren i fingervarmt vann, ca. 37 °C hvis du bruker fersk gjær, og ca. 40–45 °C hvis du bruker tørrgjær.

3 Tilsett olje, mel og salt. Elt deigen godt sammen og la den heve under plast eller et rent kjøkkenhåndkle, til dobbel størrelse.

4 Skjær skinken i strimler og ta fram de andre ingrediensene til fyllet.

5 Ha litt mel på bakebordet og skrap ut deigen. Elt deigen godt sammen og kjevl den til en avlang firkant, ca. 30 x 50 cm.

6 Smør pizzasaus på det hele, unntatt 2–3 cm. ytterst langs kantene.

7 Ha på skinke, ost og oregano og rull deigen sammen til ei pølse.

8 Skjær pølsa i ca. 1,5 cm. tykke skiver og legg dem på stekebrettet.

9 Etterhev pizzasnurrene i ca. 15 minutter og stek dem midt i ovnen i ca. 15 minutter.

Lag ditt eget produkt!

Tortillalefser, naanbrød, polarbrød og potetlomper kan også brukes som «pizzabunn». Miks din egen pizza ut fra de råvarene dere har på kjøkkenet, for eksempel kjøttboller, skinke, chorizopølse, reker, fiskepålegg, ost, pizzasaus, tacosaus, tomatpuré, rømme, pesto, mais, paprika, tomater, sopp, urter, ananas, avokado, oliven eller nøtter. Bruk fantasien!

Utvikle ditt eget produkt / 83

Utvikling av ditt eget produkt Hvordan kan du gjennomføre de gode ideene dine?

«Produktutvikling» og «markedsføring». – Har du hørt disse to ordene før? Kanskje noen i familien din jobber med produktutvikling eller markedsføring?

Produktutvikling «Produktutvikling» vil si å utvikle et helt nytt produkt. Ofte starter det med noe så enkelt som en god idé. Men det kan være lurt å sjekke om ideen er så god som du selv tror. Da må du først gjøre spørreundersøkelser for å få vite om andre også synes at ideen er god. Det er lurt å utvikle produktet og teste det ut i en liten gruppe.

Hvis testgruppen ikke er fornøyd, må du kanskje «justere» produktet. justere er det samme som å tilpasse. Hvis det for eksempel er en ny type yoghurt, kan det hende at testgruppen synes at yoghurten er for søt. Da må du som produktutvikler lage en ny yoghurt med litt mindre sukker, og teste den ut igjen. Produktet bør testes om og om igjen – helt til testgruppen er superfornøyd!

Underveis må du finne ut hvordan du kan tjene penger på produktet. Pengene du tjener, kalles «fortjeneste». For å få fortjeneste må utgiftene til produksjonen være mindre enn inntektene av salget.

Markedsføring «Markedsføring» vil si å bestemme målgruppe, bestemme prisen og lage reklame for å selge produktet. En «målgruppe» er de du ønsker å nå fram til med produktet ditt. Det kan for eksempel være alle som er interessert i sunt kosthold. Hvis det er en ny yoghurt, må du finne ut hva du tror du kan selge yoghurten for – og bestemme prisen slik at du får en fortjeneste.

Så må du bestemme hvordan du skal reklamere for yoghurten, og du må lage salgsargumenter.

Det kan være: «Ny blåbæryoghurt med mindre sukker!» Det er lurt å lage en annonse i et blad eller en avis. Kanskje kan du lage en videoreklame? Eller kanskje kan du lage reklame på Internett? Du må altså bestemme deg for hvilke «reklamekanaler» du vil bruke. En reklamekanal er det stedet der du vil ha reklamen din. Hele denne jobben kalles «reklamekampanje».

Jeg vet om disse reklamekanalene:

84 / Utvikle ditt eget produkt

LEKSJON 18

OPPDRAG 1 Komponer pizzaen selv!

Det er vel ikke bare italienerne som kan finne opp en pizza, er det vel? Nå får også dere prøve dere. Det er lurt å starte med en spørreundersøkelse på skolen. Da kan dere finne ut hva elevene i målgruppen ønsker seg på pizzaen, hvordan de vil at pizzabunnen skal være, osv. Hvis dere mener at dere har en supergod idé, kan dere satse på at mange vil like pizzaen, og bare gå i gang! Uansett må dere huske å teste ideen deres!

2 Spørreskjema

3 Budsjett

1 Bestem dere for en målgruppe for pizzaen:

Nå kan dere planlegge hvor mye gruppen trenger av hver ingrediens, og finne ut hva ingrediensene koster. Så må dere bli enige om hvor mye det ferdige produktet skal koste.

Gruppen skal ha fortjeneste på det dere selger. Fyll ut tabellen nedenfor.

2 Hva ønsker målgruppen på en ny pizza?

Budsjett: Nå er det tid for å finne ut hvor mye ingrediensene koster.

Dere må tenke på:

Ingrediens 3 Hvor mye er de villige til å betale for en slik pizza?

Pris

Ost

4 Hva skal pizzaen hete?

5 Hva slags type bunn skal det være?

6 Hvor mange ingredienser skal det være på pizzaen?

Pris for hele pizzaen

kroner

Vi kan selge pizzaen for

kroner

Fortjeneste per pizza

kroner

Utvikle ditt eget produkt / 85

OPPDRAG FORTSETTER: 4 Markedsføring 1 Lag en salgsplakat for produktet. Skriv hvorfor deres produkt er det beste. Tegn eller lim inn et bilde av produktet.

2 Kan dere lage en reklamefilm for produktet?

3 Hva skal produktet koste, og skal dere gi rabatt til dem som kjøper flere på én gang?

4 Lag brosjyrer om produktet og del dem ut til alle i målgruppen.

5 Har gruppen andre ideer til markedsføring?

5 Produksjon og salg Produser pizzaen og selg den til målgruppen deres.

6 Evaluering

Når prosjektet er avsluttet, kan dere i gruppen evaluere deres eget prosjekt. Å evaluere vil si å vurdere hvordan prosjektet gikk. Presenter resultatene for de andre i gruppen/klassen. Hva gikk bra? Hva gikk ikke så bra? Hva kan dere lære av dette til neste gang? Evaluering er en viktig del av arbeidet for alle som arbeider med produktutvikling og markedsføring.

SPØRSMÅL 1 Hva lærte dere av markedsundersøkelsen?

2 Hva er fortjeneste?

3 Hva er god markedsføring?

86 / Utvikle ditt eget produkt

Ferdighetsmerke Når du har gjennomført denne leksjonen, får du et nytt ferdighetsmerke: «Petter Smart»!

Lag din egen salgsplakat

Utvikle ditt eget produkt / 87

LEKSJON 19

88 / Forbered deg til kokkekamp

Forbered deg til kokkekamp

LEKSJON 19

Har du hørt om eller sett på kokkekamp på TV? Ser ikke det kjempespennende ut?

Nå er det deres tur til å ha kokkekamp! I denne leksjonen skal dere planlegge kokkekampen og finne oppskrifter som dere kan bruke. Hver gruppe får 125 kroner til å kjøpe råvarer for.

Her får dere se hva andre elever har kjøpt for ca. 125 kroner, og hva de har laget.

Dette var handlelisten: 2 kyllingfileter 4 poteter 1 bunt brokkoli 1 boks hermetiske tomater 1 liten boks tomatpuré 1 løk 6 egg 3 dl matfløte 1 appelsin = 125 kroner

Dette ble laget: Kyllingfilet med poteter i tomatsaus.

Crème brûlée til dessert.

Oppskriftene ser du på side 91.

Kanskje har dere andre oppskrifter som dere har lyst til å prøve i kokkekampen? Det er viktig å lage en handleliste over hva dere trenger.

Ta listen med i butikken og undersøk hva det koster, før dere bestemmer dere for hva dere skal lage. Det kan hende at dere må lage noe annet hvis dere ikke har råd til å handle inn ingrediensene.

Forbered deg til kokkekamp / 89

LEKSJON 19

Dere er blitt enige om hva dere skal lage av mat til den store kokkekampen. Det er viktig at dere holder dere til planen og følger oppskriftene. Så er det bare opp til dere hvordan resultatet blir! Klar – ferdig – kok!

Kokkekamp gjennomføring Klar – ferdig – kok! Det gjelder å dekke et hyggelig bord, så når maten er klar, får dommerne en både god og pen opplevelse.

OPPSKRIFT 1.

OPPSKRIFT 2.

Ingredienser

Ingredienser

Slik gjør du det

Slik gjør du det



°C



90 / Forbered deg til kokkekamp

rille



min.



°C



rille



min.

Kokkekamp!

LEKSJON 20

Her er oppskriftene til bildene på side 89 (eksempel på hva en gruppe på en annen skole laget):

Kyllingfilet med poteter i tomatsaus 1 ss flytende margarin til steking 2 kyllingfileter 1 liten løk 2 båter hvitløk 1 boks hakkede hermetiske tomater 2 ss tomatpuré 1 ts tørket oregano ½ ts salt ¼ ts pepper ½ ts sukker 4 poteter ½ brokkoli

1 Ha margarinen i stekepanna og stek kyllingfiletene på middels varme, ca. 2 minutter på hver side. Skru ned til svak varme og legg på lokk. Etterstek i 6–8 minutter. Legg filetene på en tallerken.

2 Grovhakk løken og finhakk hvitløken.

3 Stek løken og hvitløken på middels varme til løken blir blank – den skal ikke bli brun!

4 Tilsett hermetiske tomater, tomatpuré og oregano og la alt småkoke på svak varme i ca. 15 minutter. Smak til tomatsausen med salt, pepper og sukker.

5 Skrell potetene og del dem i biter.

Del brokkolien i litt store biter.

6 Ha vann i en kjele, kok opp, ha i potetbitene og la dem koke i ca. 7 minutter.

7 Legg brokkolien i kjelen, kok opp igjen og la det koke 3–4 minutter. Hell av kokevannet og legg brokkolien på et fat.

8 Bland potetbitene inn i tomatsausen og varm opp.

9 Skjær kyllingfiletene i skiver og server dem med tomatsaus og brokkoli.

Crème brûlée 3 egg 3 dl matfløte 2 ss sukker ½ ts vaniljesukker 4 ts sukker (til karamell på toppen) 8-10 appelsinbåter til pynt

1 Sett stekeovnen på 150 °C. 2 Visp egg, fløte, sukker og vaniljesukker lett sammen.

3 Sil blandingen og la den stå i 4–5 minutter.

4 Sett fire ildfaste porsjonsformer i langpanna. Hell så mye vann i langpanna at bunnen dekkes.

5 Fordel eggeblandingen i formene og sett langpanna forsiktig inn midt i ovnen.

6 Stek eggeblandingen i 30–40 minutter, til den har stivnet.

7 Ta langpanna forsiktig ut. Ta ut formene og hell vannet ut av langpanna. Få gjerne hjelp av en voksen.

8 Sett på grillen på stekeovnen. Dryss en teskje sukker på hver av formene og sett dem på et stekebrett. Sett brettet øverst i ovnen og følg med i ovnsvinduet! Etter kort tid (ca. 2–3 minutter), når sukkeret har karamellisert seg, tar du brettet forsiktig ut.

9 Server avkjølt crème brûlée med appelsinbåter uten skall.

Tips:

Crème brûlée kan også stekes i en paiform, i ei langpanne med vann, på samme måte. Stek da i ca. 40 minutter.

Kokkekamp! / 91

Hva lærte du av kokkekampen?

Dette synes jeg om kokkekampen: Hvordan gikk det å planlegge det gruppen din skulle lage?

Det gikk bra.

Det var litt vanskelig å bli enige.

Vi måtte få litt hjelp fra læreren.

Til middag laget vi Til dessert laget vi Vi pyntet bordet med

årets kokkekampgruppe Vil mat og helse-gruppen din delta i en konkurranse?

Premie: Vinnergruppen får 5 000 kroner til å lage en avslutningsfest før sommeren for hele klassetrinnet!

Viktig!

Hele mat og helse-gruppen din kan vinne selv om bare ett bord deltar i konkurransen.

Fyll ut på side 90 pluss på denne siden og ta kopi eller skann sidene. Ta også bilde av rettene og det pyntede bordet. Send oss utfylt sidene 90 + 92 + bilder på e-post (helst) eller i brev til: skole@oek.no Opplysningskontoret for egg og kjøtt Postboks 395 Økern 0513 Oslo Merk e-posten eller konvolutten med Kokkekamp!

NB! Innsendingsfrist: må sendes fra skolen før påske!

Skolens navn:

Adresse:

Skolens telefonnummer:

Lærerens navn:

Elevene på mitt bord (fornavn og etternavn):

Viktig: Hele mat og helse-gruppen din kan vinne, selv om bare ett bord deltar i konkurransen.

Lykke til!

92 / Kokkekamp!

LEKSJON 20

Her kan du tegne og fargelegge det dere laget til kokkekampen (eller lime inn et bilde)

Kokkekamper for voksne Har du hørt om kokkekonkurranser som voksne kan delta i? Den mest kjente er den franske konkurransen «Bocuse d’Or» (uttales: «båkkus dår»). Bocuse d’Or er et slags VM i kokkekunst.

Konkurransen arrangeres annethvert år i den franske byen Lyon. Bocuse d’Or ble startet av den franske kokken Paul Bocuse i 1987. Norge er det landet, nest etter Frankrike, som har tatt flest medaljer. Hurra!

1987: Arne Brimi, semifinalist 1989: Eyvind Hellstrøm, 5. plass 1991: Lars Erik Underthun, sølv 1993: Bent Stiansen, gull 1997: Odd Ivar Solvold, bronse 1999: Terje Ness, gull 2003: Charles Tjessem, gull 2005: Tom Victor Gausdal, sølv 2007: Sven Erik Renaa, beste fiskerett 2009: Geir Skeie, gull 2011: Gunnar Hvarnes, bronse 2013: Ørjan Johannessen, beste fiskerett

Ferdighetsmerke Når du har gjennomført kokkekampen, får du et nytt ferdighetsmerke: «Mesterkokk»!

SPørSmål 1 Hvor fant dere oppskriftene til kokkekampen?

2 Fikk dere hjelp av noen voksne hjemme?

3 Hvordan samarbeidet gruppen din om kokkekampen?

Kokkekamp! / 93

LEKSJON 21

94 / Samisk mat

Samisk mat

LEKSJON 21

«Mun lean nealgi ja goiku!» («Jeg er sulten og tørst!») Reinkjøtt har alltid vært den viktigste matvaren for de samene som driver med reindrift. Det er den viktigste handelsvaren også! 6. februar feires samefolkets dag, og da passer det å lage finnbiff av reinkjøtt når vi skal lære mer om samisk matkultur.

Finnbiff

2 gulrøtter 100 g frisk sjampinjong 75 g bacon 1 ss flytende margarin til steking 200 g reinskav 1 dl vann 1 dl melk 3 knuste einerbær 1 dl seterrømme 2 skiver brunost ¼ ts tørket timian ½ ts salt ¼ ts pepper 1 Skrell gulrøttene og rens soppen. Skjær det

i skiver. Skjær bacon i terninger eller strimler.

2 Ha margarin i panna og stek reinskav og bacon raskt på sterk varme. Ha det over i ei gryte.

3 Stek gulrøttene og soppen raskt på sterk varme. Ha det over i gryta.

4 Tilsett vann og melk og rør om.

5 Kok opp og la det småkoke i 10 minutter.

6 Knus einerbærene med et kjevle eller en morter.

7 Tilsett rømme, brunost, einerbær og timian.

8 Rør om og la det småkoke i 5 minutter.

Smak til med salt og pepper.

Potetmos

6 poteter 5 dl vann 1½ dl melk 2 ss flytende margarin ½ ts salt ½ ts pepper ¼ potte frisk persille

1 Skrell potetene og del dem i terninger. Kok opp vann uten salt, ha i potetbitene og la dem koke i ca. 15 minutter. Prøv med en potetgaffel om potetbitene er møre.

2 Mos potetene med et potetmosejern eller en gaffel.

3 Rør inn melk og margarin. Rør godt, slik at potetmosen blir luftig.

4 Smak til med salt og pepper.

5 Klipp opp persillen.

6 Rør persillen inn i potetmosen eller dryss den over før du serverer.

Trollkrem 2½ dl tyttebær eller blåbær 75 g sukker ½ ts vaniljesukker 1 eggehvite 1 Bruk en håndmikser og pisk bær, sukker, vaniljesukker og eggehvite til et tykt skum.

2 Server trollkremen i porsjonsglass.

Samisk mat / 95

Samisk mat Hva er den vanligste samiske maten?

6. februar er samefolkets dag. Denne dagen feires til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i 1917. Dette var aller første gang samene samlet seg for å diskutere felles politiske saker over landegrensene. Samefolkets dag er felles for alle samer, enten de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland.

Fargelegg det samiske flagget

Kjenner du noen samer? Sett kryss: Ja, jeg er same selv og kjenner mange andre Ja, noen Jeg kjenner én, og han / hun heter Jeg vet om denne samiske popgruppen Hva er det vanligste husdyret hos samene?

Samene er en urbefolkning. Vet du om noen andre urbefolkninger i verden?

åtte årstider Samene deler året inn i åtte årstider, som følger livsfasene til reinen: – – – –

96 / Samisk mat

vår med kalving forsommer høysommer (da spiser reinen mest) sensommer

– – – –

høst (slaktingen starter) førjulsvinter (med slakting av kalv) vinter senvinter

LEKSJON 21

Samisk mat Både i dag og før i tiden har samene levd et liv nær naturen. Jakt og fiske var viktig for å skaffe mat, særlig i tidligere tider. Kjøttet og fisken ble røkt, saltet eller tørket for at det skulle holde seg. For mange samefamilier, både kystsamer og innlandssamer, har reindrift vært vanlig. Det er viktig å ta vare på mest mulig av reinen når den blir slaktet. Også innmaten, for eksempel hjertet og blodet, blir brukt. Samene lager blodpølser og steker blodkaker. Dette regnes fremdeles som delikatesser i det samiske kjøkkenet.

Tidligere var det vanlig å lage ost og smør av reinmelken, for samene melket reinsimlene (hunnene). Både reinkjøtt og annen kjøttmat ble spist kokt eller stekt. En av de mest kjente samiske matrettene heter «bidos». Bidos er ei kjøttsuppe kokt på mye reinkjøtt og lite vann.

Suppa brukes mye som festmat, og mange samer spiser bidos på samefolkets dag.

Finnbiff eller reinskav er egentlig ikke en matrett i seg selv, men en ingrediens som består av strimlet reinkjøtt. Finnbiff kan brukes som hovedingrediens i ulike retter, for eksempel i tradisjonell finnbiff. Navnet «reinskav» kommer av måten kjøttet er delt opp på.

Frosset reinkjøtt ble skavet i strimler, stekt over åpen varme og spist.

Trollkrem er skikkelig tradisjonsmat. Vi vet ikke helt hvorfor retten heter trollkrem. Én mulig forklaring er at den har navn etter tyttebæret. I gamle dager var «trollbær» en samlebetegnelse for alle slags uspiselige bær. Navnet kan altså vise til at de sure tyttebærene ble bedre i kombinasjon med sukker og eggehvite.

Pizza eller bidos? Ja, takk, begge deler!

Mange av de tradisjonelle metodene for å lage mat er fortsatt i bruk, men hos samiske familier i dag er nok pizza en minst like vanlig middagsrett som blodkaker ...

Spørsmål 1 Hva gjorde samene for at kjøtt og fisk skulle holde seg?

2 Hvilke deler av reinen ble brukt til matlaging?

3 Hvorfor feires samefolkets dag?

Samisk mat / 97

LEKSJON 22

98 / Ro ro til fiskeskjĂŚr

Ro, ro til fiskeskjær Når vi ser på norgeskartet, er det lett å forstå at Norge er en fiskerinasjon. Vi har mye fisk, så derfor kan vi eksportere fisk til folk i andre land. Fisk er noe av det sunneste vi kan spise, så det er lurt å lære seg å lage flere gode fiskeretter!

Seigryte med ris

Sjokoladekake

3 gulrøtter 1 persillerot 2 skiver sellerirot 3 dl fiskebuljong (= 3 dl vann + ½ fiskebuljongterning) 3 dl melk 1 vårløk eller ¼ purre jevning av ½ dl vann og 1½ ss hvetemel ca. 400 g seifilet ¼ ts sitronpepper 1 ss hakket persille eller gressløk (kan sløyfes)

200 g smør eller margarin 2½ dl vann 4 ss kakaopulver 2 egg ½ beger lettrømme 1½ ts natron 4½ dl sukker ½ ts salt 4½ dl hvetemel

1 Skrell gulrøttene, persillerota og sellerirota og skjær dem i skiver/terninger.

2 Kok opp fiskebuljong og legg i de oppdelte rotgrønnsakene. La det koke i ca. 10 minutter. Ha i melken.

3 Skyll vårløken eller purren og skjær den i tynne ringer. Ha dem i gryta.

4 Ha vann og mel i et glass med skrulokk og rist det sammen til ei klumpfri røre (jevning).

5 Rør jevningen inn i retten og kok opp igjen.

6 Del seien i biter og legg dem over i gryta.

Dryss sitronpepper over.

7 La gryta trekke under lokk til fisken er gjennomkokt, ca. 5 minutter.

8 Server gjerne fiskegryta med hakket persille eller gressløk og kokt ris.

1 Sett stekeovnen på 180 °C. 2 Smelt smøret og ha det i en bolle. Tilsett alle de andre ingrediensene, melet til slutt.

3 Bruk en springform og dekk den med et bakepapir i bunnen (klipp en sirkel).

4 Ha røra i formen og stek kaken midt i ovnen i 40–45 minutter.

5 Sjekk med en trepinne (grillspyd av tre) om kaken er stekt. Stikk pinnen i midten av kaken. Hvis det ikke fester seg noe til pinnen, er kaken ferdig.

Sjokoladeglasur 50 g mykt smør eller margarin 2½ dl melis 1 ss kakaopulver 1 Bland sammen smør, melis og kakao til en glasur.

2 Smør glasuren på kaken når den er helt kald.

Kokt ris 4 dl vann ½ ts salt 2 dl fullkornris Kok opp vann til risen. Ha i salt og ris og kok til risen er ferdig, slik det er forklart på pakken.

Ro ro til fiskeskjær / 99

ro, ro til fiskeskjær Hvorfor er det så viktig å spise fisk?

Noen fiskeslag lever i saltvann, mens andre lever i ferskvann.

Jeg vet om disse saltvannsfiskene:

Jeg vet om disse ferskvannsfiskene:

Jeg har fisket ca.

ganger. Jeg har fått (skriv hvilke fiskeslag eller skalldyr det var)

Den største fisken jeg har fått, var

cm. lang, og veide

gram. Det var en

Fet fisk eller mager fisk?

Noen fisker er magre. Det vil si at de inneholder lite av næringsstoffet fett.

Jeg vet om disse magre fiskene: Andre fisker er fete. Det vil si at de inneholder mer av næringsstoffet fett.

Fett fra fisk er veldig bra for kroppen! Fet fisk gir også de fettløselige vitaminene A og D. All fisk er bra for kroppen, både i dag og senere i livet. JA til mer fisk!

Det er også veldig smart å spise fiskepålegg. Spiser du for eksempel makrell i tomat på éi brødskive hver dag, får du nok omega-3 for den dagen.

Brød med makrell i tomat gir også bra med vitamin D, som har mange viktige oppgaver i kroppen. En av dem er at vitamin D er en «nøkkel» som låser opp for at kalsium fra melk og ost skal komme inn i kroppen.

Kroppen bruker kalsium til beinbygningen og til tennene.

D-vitamin låser opp døra for kalsium i kroppen!

100 / Ro ro til fiskeskjær

LEKSJON 22

Fiskemat Fiskekaker, fiskeboller og fiskepudding kalles ofte fiskemat – fiskeburgere også! Når vi steker fiskekaker eller fiskeburgere selv, blir de sunnest hvis vi ikke bruker så mye fett når vi steker dem.

Fisk må ha det kaldt All fisk må oppbevares kaldt i kjøleskapet, og det er best å spise fisken i løpet av to dager.

I fryseren kan fisk holde seg fin i ca. seks måneder. Fet fisk, for eksempel sild, makrell og laks, har kortere holdbarhet i fryseren, maksimalt tre måneder. Ligger den lenger, kan slik fisk harskne. Harsk mat er det ikke bra å spise (ikke smaker det godt heller).

Sjokolade til kos en gang iblant Sjokolade er en matvare som ikke hører til i hverdagen. Men sjokolade og sjokoladekake er noe å glede seg til en gang iblant.

Med sjokolade eller sjokoladekake hver dag hadde vi fått i oss altfor mye fett og sukker!

Sjokolade er laget av kakaomasse, kakaofett og sukker. Sjokolade er blant verdens mest populære godterier. Den nytes i forskjellige godsaker, som spisesjokolade, konfekt, varm kakao, i baking, i desserter og som pålegg.

Fakta

Sjokolade lages av bønnene fra fruktene på kakaotreet, Theobroma cacao.

Kakaotreet er blitt dyrket i Mellom-Amerika av mayaindianerne siden 600-tallet.

Sjokolade kom første gang til Europa med Kristoffer Columbus i 1502.

Dette liker jeg aller best av all sjokolade: Jeg spiser sjokolade omtrent Jeg tror det er:

ganger i uka, eller

passe

litt for mye

ganger i måneden. alt for mye

SPørSmål 1 Hvorfor er det bra å spise fiskepålegg på brødskiva?

2 Hva mener vi med fiskemat?

3 Hvor kommer sjokolade opprinnelig fra?

Ro ro til fiskeskjær / 101

LEKSJON 23

102 / Tradisjonsmat

Tradisjonsmat

LEKSJON 23

Du vet sikkert hva en tradisjon er. Tradisjoner er noe vi gjør om igjen og om igjen i løpet av livet, for eksempel feirer vi høytider og 17. mai. Vi kan ha mat som tradisjon også, og da mener vi mat som er blitt spist gjennom flere generasjoner – for eksempel mat som både du, foreldrene dine og besteforeldrene dine har spist. Kjøttkaker i brun saus er norsk tradisjonsmat.

Kjøttkaker i brun saus

Brun saus

400 g kjøttdeig 1½ ts salt ¼ ts pepper ¼ ts malt muskat ¼ ts malt ingefær 2 ss potetmel 1½ dl melk eller vann 2 ss flytende margarin til steking 1 løk 6 dl kjøttbuljong (= 6 dl vann + 1 kjøttbuljongterning)

5 dl buljongkraft fra kjøttkakene jevning av 3 ss hvetemel utrørt i litt kaldt vann ca. 1 ts salt ca. ½ ts pepper ca. 5 dråper sukkerkulør

1 Bruk ei trespade eller nyvaskede hender og rør saltet godt inn i kjøttdeigen. Rør inn krydder og potetmel og tilsett melk eller vann, litt av gangen.

2 Form runde kaker ved hjelp av en skje og hånden din. Dypp skjeen i et glass kaldt vann mellom hver kake.

3 Ha margarin i stekepanna og stek kjøttkakene på middels varme i noen minutter på hver side – til de har fått en fin brunfarge.

4 Finhakk løken.

5 Ha kjøttbuljong i ei gryte og varm den opp.

Ha i kjøttkakene og løken.

6 La det småkoke i ca. 10 minutter, til kjøttkakene er gjennomkokte.

Server kjøttkakene med brun saus, kokte poteter, grønn ertestuing og tyttebærsyltetøy.

1 Bruk ei hullsleiv og ta opp kjøttkakene fra gryta. Legg dem på en stor tallerken.

2 Kjøttbuljongkraften i gryta skal bli saus.

Hvis du ikke lager kjøttkaker, kan du bruke 5 dl kjøttbuljong.

3 Bland hvetemel med kaldt vann og spe (tilsett litt og litt) i gryta under omrøring, til sausen er passe tykk.

4 La sausen koke i 5 minutter.

5 Smak til med salt og pepper.

6 Tilsett sukkerkulør til du får passe farge på sausen. Rør godt.

7 Ha kjøttkakene tilbake i sausen og kok den opp, slik at kjøttkakene blir gjennomvarme.

Grønn ertestuing 1 liten pakke frosne erter 1 dl kjøttbuljong (= 1 dl vann + ¼ kjøttbuljongterning) 2 ss flytende margarin ¼ ts pepper 1 Kok opp de frosne ertene i kjøttbuljongen.

2 Mos alt med en stavmikser, matprosessor eller et potetmoserjern.

3 Tilsett margarin og smak til med pepper.

Tradisjonsmat / 103

Tradisjonsmat Fruktgrøt med melk 3 epler 4 dl vann 4 ss sukker 1 dl tørkede aprikoser 1 dl rosiner jevning av 1 ss potetmel utrørt i litt kaldt vann (potetmeljevning) 1 Skrell eplene og del dem i båter med en epledeler.

2 Kok opp vann og sukker og ha i epler, aprikoser og rosiner. La det koke til eplene er møre, ca. 5 minutter (stikk i dem med en spiss kniv).

3 Trekk kjelen av plata. Tilsett potetmeljevningen i en tynn stråle mens du rører.

4 Sett gryta tilbake på plata og gi fruktgrøten et raskt oppkok.

5 Hell fruktgrøten over i en serveringsbolle og dryss litt sukker over, slik at det ikke blir snerk.

6 Server fruktgrøten med melk til.

104 / Tradisjonsmat

LEKSJON 23

Har vi glemt bestemors kjøttkaker?

Du har kanskje hørt noen voksne snakke om bestemors kjøttkaker? Kanskje vi heller burde døpe dem om til «oldemors kjøttkaker»? Det er ikke så mange som lager skikkelig, god og tradisjonell kjøttkakemiddag lenger – helt hjemmelaget, altså!

Kjøttkaker i brun saus er norsk tradisjonsmat. Alle burde lære å lage det! For det er viktig å ta vare på norske mattradisjoner og passe på at de føres videre til neste generasjon.

Tradisjonsmat Tradisjonsmat er hjemmelaget mat som har vært laget i en familie, på et sted, i en landsdel eller hos et folk gjennom flere enn to generasjoner. Stort sett kan vi si: «Heller tradisjonsmat enn ferdigmat!»

Tradisjonsmat lages av råvarer som finnes på stedet, og det blir ofte billig, alltid sunnest og gjerne aller best!

Tradisjonsmat til hverdags I Norge har vi mange tradisjonsretter som vi kan bruke til hverdags, for eksempel kjøttkaker eller fiskekaker. Før i tiden ble mye av det vi i dag regner som hverdagsmat, brukt som festmat eller søndagsmat. Siden vi er blitt et rikere land og er blitt påvirket av mange andre matkulturer, er en del av disse tradisjonene nesten blitt borte. Noen eksempler på tradisjonsmat er hjemmelaget lapskaus, betasuppe, fiskegrateng, seibiff med løk og torskerogn med råkost.

Hva som er tradisjonsmat, varierer etter hvor i landet vi bor. Noen eksempler er torsketunger, boknafisk, trøndersodd, brennsnute, bergensk fiskesuppe, sørlandskomper og flesk med duppe.

Du har kanskje ikke hørt om noen av disse middagsrettene før? Spør besteforeldrene eller oldeforeldrene dine, så lærer du mer om norsk tradisjonsmat!

Vet du om noen tradisjonsretter fra ditt hjemsted?

(Spør gjerne i familien din eller søk på Internett) Jeg vet om:

Tradisjonsmat / 105

LEKSJON 23

Kjøtt til middag Når vi lager andre kjøttmiddager til hverdags, bør vi oftest velge rent kjøtt, uten synlig fett.

Når vi skal lage middag av koteletter, for eksempel, kan vi skjære bort fettet før vi spiser, for det er lett å se det! Fett fra dyr på fire bein er nemlig ikke så bra for kroppen til hverdags.

Det inneholder mye av det vi kaller mettet fett.

Det finnes mange gode middagsretter vi kan lage av rent kjøtt. Vi kan variere mellom kjøtt fra storfe, gris og lam. Vi har også kjøtt fra vilt, blant annet rein, elg, hjort og rådyr. Viltkjøtt er som regel magrere (inneholder mindre fett) enn kjøtt fra husdyr.

Kjøtt til middag gir kroppen mye proteiner (kroppens byggesteiner). Vi får også i oss et viktig næringsstoff som heter jern. Jern trenger vi for å holde oss friske og opplagte, slik at vi ikke blir «blodfattige». Det er fordi jern passer på at blodet i kroppen holder seg friskt, rødt og sunt.

Hvorfor spiser ikke alle folkegrupper svinekjøtt (kjøtt og kjøttmat fra gris, for eksempel koteletter, pølser, bacon og skinke)?

Fordi det tar lang tid å lage

Fordi det er vanskelig å få tak i

Fordi religionen ikke tillater svinekjøtt i maten

Dyrefamiliene Fyll ut tabellen nedenfor: bukk (far), søye (mor), lam (barn), okserein (far), simle (mor), kalv (barn), råne (far), purke (mor), grisunge (barn), okse (far), ku (mor), kalv (barn).

Han

Hun

Barn

Gris Storfe Sau Rein

Jeg vet at fire av disse seks matvarene er laget av svinekjøtt: bacon

fårepølse

biff

spekeskinke

ribbe

sommerkoteletter

106 / Tradisjonsmat

LEKSJON 23

OPPDrAG Lag et intervju med en av besteforeldrene eller oldeforeldrene dine, med temaet: «Hva spiste du til middag da du var barn?» Intervjuet skal inneholde minst fem spørsmål med svar.

Spørsmålene kan handle om hverdag og fest, om hva de likte, og hva de ikke likte. Du kan for eksempel spørre om de spiste opp maten sin. Skriv ned spørsmålene på forhånd.

Ferdighetsmerke Når du har gjennomført denne leksjonen, er du kvalifisert til et nytt ferdighetsmerke: «Tradisjons-forkjemper»!

SPørSmål 1 Hva er tradisjonsmat?

2 Hva er det viktigste næringsstoffet vi får fra kjøtt?

3 Hvordan får vi fruktgrøten til å bli tykk?

4 Hva synes du er viktig med tradisjonsmat?

Tradisjonsmat / 107

LEKSJON 24

108 / Sjømat er kult!

Sjømat er kult!

LEKSJON 24

Vi har lært at fisk er mat for superhelter! Fisk gir kroppen viktige næringsstoffer, som hjelper oss til å være friske og opplagte. Fisk kalles sjømat. Men det er også andre dyr i havet som kalles sjømat, for eksempel reker, krabber og blåskjell. Vet du om flere?

Blomkål med rekesaus

lapper

ca. 400 g reker (frosne) med skall 2 l vann 2 ts salt 1 blomkål

3 ss flytende margarin 4 dl hvetemel 3 dl melk 5 egg ½ ts salt 1 ts bakepulver flytende margarin til steking

1 Tin rekene og rens dem. Legg dem i ei skål og sett dem i kjøleskapet.

2 Kok opp vann og salt i en kjele.

3 Skjær bort bladene og den ytterste delen av stilken på blomkålen.

4 Lag et kryss i stilken på blomkålhodet, slik at det koker raskere.

5 Legg blomkålen i kjelen med stilken opp når vannet fosskoker, og la det koke i 12–15 minutter.

6 Stikk i blomkålen med en spiss kniv eller en potetgaffel for å kjenne om den er mør.

Saus 1 ss flytende margarin 2 ss hvetemel 3 dl melk 1 dl revet ost 2 ss finhakket dill (kan sløyfes) ½ ts salt

1 Bland alle ingrediensene til ei jevn røre med en håndmikser.

2 La (helst) røra svelle i 15 minutter.

3 Ha litt margarin i panna og stek lappene.

Snu dem når de har stivnet på overflaten, etter ca. 1 minutt.

Tips

Spis lappene lune, med syltetøy, frysetøy eller friske bær.

1 Ha margarinen i en kjele ved svak varme.

Tilsett hvetemel og rør blandingen jevn.

2 Ta kjelen av plata. Tilsett litt og litt av melken og rør til blandingen er klumpfri mellom hver gang.

3 Sett kjelen tilbake på plata og la sausen koke opp mens du rører godt.

4 La sausen småkoke i ca. 5 minutter, tilsett ost og eventuelt dill. Smak til med salt.

5 Legg hele blomkålhodet på et fat og hell saus over. Fordel rekene oppå.

Server retten sammen med godt brød.

Sjømat er kult! / 109

Sjømat er kult!

Hva er fordelen med sjømat?

Sjømat er fisk og skalldyr, for eksempel torsk, reker, krabber og blåskjell.

Hvilke svar passer for deg?

Jeg liker sjømat! Favoritten min er Jeg liker aller best å spise det jeg fisker eller fanger selv!

Jeg liker sjømat bedre nå enn da jeg var liten.

Ja

Nei

Jeg har lyst til å smake på nye typer sjømat.

Ja

Nei

Her kan du tegne og fargelegge sjømat-favorittene dine

Norge er en fiskerinasjon!

Norge er et langt, smalt land, med mange små og store øyer i skjærgården. Hvis vi hadde delt den lange kystlinjen helt likt mellom alle som bor i landet, hadde vi fått ca. 15 meter hver.

Hvis du hadde dine egne 15 meter med kystlinje, hva ville du ha brukt den mest til? å bade å fiske med stang å se etter krabber

110 / Sjømat er kult!

å ta opp blåskjell å kaste fiskesprett med steiner utover havet

å lære meg å ro, for å fiske med snøre andre ting

LEKSJON 24

Sett et hjerte rundt de skalldyrene du liker: krabber

kamskjell

hummer

blåskjell

sjøkreps

kråkeboller

reker

østers

kongekrabbe

Skalldyr er havets delikatesser Skalldyr gir en rekke næringsstoffer, men lite fett. Vi kan spise fritt av dem! Reker er vanlige, og de kokes og selges ferske eller fryste. Blåskjell finnes langs hele kysten. De fester seg til bunnen ved hjelp av tråder. Blåskjellene er kjempegode og ofte billige! Kamskjell gjenkjenner du på den typiske viftefasongen på skallet. Østers har sesong hele året, men er best høst, vinter og vår.

Sjøkreps kalles også jomfruhummer. Den fanges hele året, men har best kvalitet om vinteren.

Hummeren er et av de største krepsdyrene våre. Den kalles også «havets kardinal». Har du noen gang fisket krabbe? Taskekrabben lever langs kysten helt opp til Troms. Den største krabben vi finner i Norge, er kongekrabben. Den kalles også «kamtsjatkakrabbe» eller «russerkrabbe».

Vet du hvorfor?

Blåskjelltelefonen eller blåskjellappen Blåskjell kan være giftige i enkelte perioder. Ring blåskjelltelefonen, 820 33 333, eller bruk mobilappen «blåskjell» for å finne ut om blåskjellene i ditt område er spiselige.

SPørSmål 1 Hva er fellesnavnet for fisk og skalldyr?

2 Nevn navnet på minst tre spiselige skjell 3 Hvordan kan vi finne ut om blåskjellene er giftige?

Sjømat er kult! / 111

LEKSJON 25

112 / Mat fra andre land

mat fra andre land

LEKSJON 25

Vi spiser mat av utenlandsk opprinnelse hver eneste dag! Pasta og pizza er fra Italia, taco er fra Mexico, og ris er fra landene i Asia. Selv vanlige frukter og grønnsaker, for eksempel appelsin, banan og melon, kommer fra utlandet. Det er spennende å smake på ny mat og finne nye favoritter!

rogan josh, indisk lammegryte 400 g beinfritt lammekjøtt fra stek 1 løk 2 ss olje til steking 2 ss indisk, rød karripasta 1 boks hakkede, hermetiske tomater 1 ts sukker 2 ss kokosmasse ¼ potte frisk koriander 1 Del lammekjøttet i terninger (ca. 3 x 3 cm.) og hakk løken.

2 Ha olje i stekepanna og varm den opp.

3 Ha i kjøtt og løk og stek i flere omganger (2–3) til alt blir gyllent.

4 Tilsett karripasta og hermetiske tomater og la alt småkoke i 10–15 minutter.

5 Rør inn sukker og kokosmasse.

Klipp litt frisk koriander over.

Server rogan josh sammen med Tips basmatiris og gjerne en salat. Basmatiris

Afrikansk peanøttsuppe 8 dl hønsebuljong (= 8 dl vann + 2 hønsebuljongterninger) 1 boks hermetiske tomater 4 ss peanøttsmør ca. ½ rød chili uten frø 1 ss sitronsaft ca. 1 ts salt ca. ¼ ts pepper 200 g ferdigstekt kjøtt fra kylling (= ½ grillet kylling) 1 Kok opp hønsebuljongen.

2 Kjør hermetiske tomater med stavmikser eller matprosessor til en jevn masse og ha den i gryta.

3 Finhakk chilien. OBS: Ikke gni deg i øynene!

4 Ha peanøttsmør, chili og sitronsaft i gryta.

Rør om, kok opp og smak til med salt og pepper.

5 Rens kyllingen for skinn og bein og skjær kjøttet i strimler. Ha det i suppa.

6 Varm opp suppa i 2–3 minutter og server.

passer også godt til retten asiatisk kyllingwok.

Asiatisk kyllingwok 1 brokkoli 1 båt hvitløk 2 ss olje til steking 2 kyllingfileter 2 ss østerssaus 2 ss cashewnøtter

1 Vask og rens brokkolien og del den i små buketter. Finhakk hvitløken.

2 Skjær kyllingfiletene i tynne strimler, omtrent så store som lillefingeren din.

3 Ha 1 ss olje i ei stekepanne eller wokpanne og varm opp til ganske sterk varme.

4 Ha kyllingstrimlene i panna og stek dem til kjøttet blir hvitt.

5 Ta kjøttet ut av panna og legg det på en tallerken.

6 Ha i resten av oljen og fortsett wokkingen med hvitløk og brokkoli.

7 Rør om, ha god varme og stek i 3–4 minutter.

8 Ha kyllingstrimlene tilbake i panna og tilsett østerssausen og cashewnøttene.

9 Rør om og la woken stå på varmen i 2 minutter.

10 Server straks, grønnsakene skal være sprø og kjøttet gjennomstekt.

11 Server kokt basmatiris til.

Mat fra andre land / 113

LEKSJON 25

Eksotisk fruktsalat 2 appelsiner 1½ banan 4 kiwi 1 mango ½ melon

1 Rens frukten, del bananen i skiver og det andre i biter.

2 Bland frukten sammen og hell sukkersausen over. Sett det kjølig fram til servering.

3 Server fruktsalaten med vaniljesaus til.

Vaniljesaus 2 eggeplommer 2½ dl melk 1 ts vaniljesukker ¼ dl sukker 1 ts maisenna

1 Skill eggene i plomme og hvite.

Eggehviten kan fryses og brukes senere.

2 Bland eggeplommene med de andre ingrediensene i en kjele.

3 Varm opp og rør hele tiden, til sausen når kokepunktet og tykner. (Sausen vil skille seg og bli knudrete hvis den fortsetter å koke.)

4 Sett kjelen i kaldt vann og avkjøl sausen.

5 Server sausen i en liten glassmugge.

114 / Mat fra andre land

mat fra andre land

LEKSJON 25

Hvor kommer den beste maten fra?

Gøyal, krydret mat – hvor kommer den fra? Her kan du lære litt om maten i noen viktige matland.

Lær mer om mat fra hele verden i spillet «Mats og Mathildes store reise», som du finner på mat.no

Hvilket land kommer disse utenlandske middagsrettene fra? (Vet du om flere?)

Biff Stroganoff kommer fra Gulasj kommer fra Burritos kommer fra Wok kommer fra Sushi kommer fra Spagetti bolognese kommer fra Janssons fristelse kommer fra Fish and chips kommer fra

Eksotisk frukt Eksotisk frukt er frukt fra land langt borte. I dag kan vi finne mange forskjellige typer frukt fra andre land i norske butikker – hele året. Fruktene kan ha flotte farger og rare fasonger, men det er ingen grunn til å være redd for å smake på dem. Det er faktisk like enkelt som å spise et eple eller ei gulrot. Prøv for eksempel litchi, rambutan, granateple eller kumquat. Kanskje blir du overrasket? Da blir det i alle fall morsommere med «fem om dagen»!

Min mening om den eksotiske fruktsalaten i denne leksjonen: ikke særlig god

passe god

veldig god

supergod!

Jeg vet om disse fruktene som kommer fra andre land, og har merket av min favoritt med et smilefjes:

Mat fra andre land / 115

mat fra andre land India India er et stort land, og nesten 18 prosent av alle mennesker på jorda bor i India. Rundt om i landet er det store variasjoner i hva folk spiser. Indere betrakter maten som en gave fra gudene, og de spiser ikke bare for å overleve. Maten er også et middel til å oppnå fysisk og åndelig balanse. Da er det viktig at maten er riktig sammensatt og riktig krydret. I hele India spiser de mye ris (basmatiris). Inderne spiser mye mer vegetarisk mat enn det vi gjør. Det kan være fordi mange ikke har råd til kjøtt og på grunn av religion. For folk langs kysten er sjømat en viktig del av kostholdet. Kjøttretter av kylling eller lam blir mest brukt, siden storfekjøtt er forbudt for hinduer og svinekjøtt er forbudt for muslimer. India er dessuten verdens største produsent av krydder!

Hvorfor bruker vi krydder?

Jeg kjenner til disse kryddertypene og har merket av mitt eget favorittkrydder med et smilefjes:

Nord-Afrika Maten i Nord-Afrika har sterke farger og smaker. Couscous brukes mye! Mange folkeslag har gjennom tidene gått i land på nordkysten av Afrika, og de har introdusert mange forskjellige matvarer. Løk, oliven, tørkede sitroner, granatepler, dadler, fiken, rosiner, nøtter, persille, koriander og mynte setter smak på maten. Slike smakstilsetninger brukes ofte i krydrede gryteretter med grønnsaker, kylling eller lam.

Kina I det kjempestore landet Kina bor hvert femte menneske på jorda. Når kineserne spiser, er det viktig med en god balanse mellom ris, kjøtt og grønnsaker. Mye av maten blir wokket eller skåret i tynne strimler og frityrstekt i olje. Det er store forskjeller mellom maten de spiser i de forskjellige områdene. Klimaet og hva folk har hatt av råvarer, har delt landet i fire hovedkjøkken: 1) Sør-Kina, 2) Øst-Kina (langs kysten), 3) Vest-Kina og det sentrale Kina og 4) Nord-Kina.

Vietnam Vietnam ble styrt av Kina i nærmere tusen år, så derfor ligner maten der ganske mye på kinesisk mat. Vietnameserne er enda mer opptatt av at maten skal være fersk og lett. På vietnamesiske matmarkeder ser du de aller beste og ferskeste råvarene. Til mange retter får du servert et helt fat med ferske urter og grønnsaker. Den mest typiske vietnamesiske matvaren er «nuoc mam», som er en fiskesaus. Den ligner ikke på noe annet. En vanlig rett i Vietnam er vårruller.

Alle lager dem på sin måte, og alle bruker forskjellige dippsauser til.

116 / Mat fra andre land

LEKSJON 25

OPPDrAG: Del klassen/gruppen i mindre grupper.

Lag et måltid fra hvert av landene som er nevnt i denne leksjonen, eller eventuelt fra land som elever i gruppen kommer fra. Lag en fest der dere pynter bordet i stil med det landet maten kommer fra! Hver av gruppene holder en liten presentasjon der de forteller om maten og landet.

Ferdighetsmerke Når dere har gjennomført verdensmat-festen, får dere et nytt ferdighetsmerke: «Verdenskokk»!

SPørSmål 1 Hva vet du om det indiske kjøkkenet?

2 Nevn en viktig råvare i Nord-Afrika.

3 Nevn noen spesialiteter fra Vietnam.

4 Hvorfor er det viktig at vi smaker på mat fra andre land?

Mat fra andre land / 117

LEKSJON 26

118 / P책skebord

Påskebord

LEKSJON 26

Det er koselig å pynte til påske. Gult er selve påskefargen, og gulfargen får oss til å tenke på påskesol og varmere tider. Påskemat er ofte gul, tenk bare på eggeretter og appelsiner. God påske!

Fletteloff

Eggerøre

½ pk. fersk gjær (= ½ pose tørrgjær) 2 dl lunkent vann 1 egg ½ ts salt 1 ss olje 1 ss sukker ca. 6 dl hvetemel 1 egg til pensling 2 ss valmuefrø

4 egg 4 ss vann ½ ts salt 1 ss flytende margarin 4–5 strå gressløk

1 Sett stekeovnen på 220 °C og dekk et stekebrett med bakepapir.

2 Rør ut gjæren i fingervarmt vann. Varm vannet opp til ca. 37 °C hvis du bruker fersk gjær, og ca. 40–45 °C hvis du bruker tørrgjær.

3 Knekk egget og visp det lett sammen.

4 Ha egg, salt, olje og sukker i gjærblandingen.

5 Rør inn hvetemel til en passe fast deig.

Elt deigen glatt og jevn.

6 Dekk bakebollen med plast eller et rent kjøkkenhåndkle. La deigen heve til dobbel størrelse.

7 Del deigen i tre like store deler og trill dem til ca. 20 cm. lange pølser A på neste side.

8 Flett pølsene sammen til en fletteloff B–D. 9 Legg loffen på stekebrettet. La den etterheve til dobbel størrelse eller til et lett fingertrykk i deigen går langsomt tilbake.

10 Knekk egget til pensling, visp det lett sammen.

11 Pensle loffen med egg og dryss valmuefrø over.

12 Sett loffen midt i ovnen og stek den i 15–20 minutter. Avkjøl den ferdige loffen på en rist.

1 Visp egg, vann og salt lett sammen med gaffel.

2 Smelt margarin i ei panne som er så varm at margarinen freser.

3 Hell eggeblandingen i panna.

4 Trekk eggerøra sammen med en stekespade etter hvert som den stivner.

Klipp gressløk over.

5 Avkjøl eggerøra litt. Server den på påskebordet sammen med spekemat eller røkelaks og brød.

muffins (ca. 10 stk.)

100 g smør 150 g sukker 3 egg 150 g hvetemel 1 ts bakepulver ½ dl appelsinjus

1 Sett stekeovnen på 175 °C og sett muffinsformer utover på et stekebrett.

2 Rør mykt smør og sukker til en lys og luftig krem. Rør inn ett og ett egg.

3 Sikt hvetemel og bakepulver og rør inn litt melblanding vekselvis med appelsinjus.

4 Fyll muffinsformene ¾ fulle ved hjelp av to teskjeer.

5 Stek muffinsene i ca. 20 minutter.

6 Avkjøl muffinsene og pynt dem med melisglasur (1 ss kaldt vann røres inn i 1½ dl melis) og marsipanfigurer.

119

Påskebord A

B

C

D

Hva er påsketradisjoner for deg?

Påskekos med påsketradisjoner Dette er påske for meg (rams opp ting du tenker på):

Egg I gamle dager la ikke hønene egg om vinteren. Først når vårsola tittet fram og dagene ble lengre og lysere, startet de med verpingen igjen. Dette skjedde omtrent ved påsketider. Egget ble derfor et viktig påskesymbol, både her i landet og i mange andre land.

Til påske liker jeg å spise denne maten med egg:

Når jeg koker egg til påskefrokosten, koker jeg egget mitt i

minutter.

Dobbelt så mange egg I løpet av påsken spiser nordmenn 21 millioner egg. Det er ett egg på hver av oss hver fridag i påsken. Ellers spiser vi halvparten, altså et halvt egg hver om dagen.

Det kan ikke bli kyllinger av eggene vi kjøper i butikken. Vet du hvorfor? Jo, det må både en hane og ei høne til for at det skal bli en kylling i egget. Eggene vi kjøper i butikken, kommer av hønas vanlige eggløsning, uten at en hane har befruktet det.

Her kan du lage en påskerebus som du kan teste på de andre i gruppen:

120 / Påskebord

LEKSJON 26

Påsketradisjoner Påsken er både en gammel religiøs fest og en hedensk vårfest. Det er den viktigste høytiden både i kristendommen og i jødedommen. I Norge er det en spesiell tradisjon i påsken at mange drar til fjells og soler seg, går på ski og nyter det siste av vinteren. Egentlig er det bare en av åtte som reiser på påskeferie. Det vanligste er altså å kose seg hjemme.

De viktigste påskesymbolene er korset, egg og kyllinger, lam, den gule fargen og håpefullt lysegrønt fra nyutsprunget løv. Gult som påskefarge er spesielt for de nordiske landene, i andre land har de andre påskefarger, for eksempel lilla.

Påskemat er godt!

Påsken er full av mattradisjoner. Først og fremst handler det om lam, egg, kylling, sjokolade, marsipan, appelsiner og spirende karse. Kyllinger som påskesymbol er spesielt for Norden.

I andre land er påskeharen og kaniner populære påskesymboler.

Pynting av påskebord Hva trenger vi når vi vil pynte et påskebord?

Dere husker vel hva som skulle til for å dekke til fest? Vi skal også være et godt vertskap for hverandre. Vi kan dekke et fint bord med duk, tallerkener, glass, bestikk og servietter.

Det er hyggelig med litt pynt på bordet.

Da er det fint med lysestaker med gule lys, gule blomster og gjerne annen påskepynt, for eksempel kyllinger og greiner med gåsunger og grønne skudd.

Husk bare å spørre om noen har pollenallergi før dere tar med greiner inn på skolekjøkkenet!

SPørSmål 1 Hvorfor er egg et påskesymbol?

2 Hva er tradisjonell norsk påskemat?

3 Hvorfor er det viktig å samles rundt et festbord innimellom?

Påskebord / 121

LEKSJON 27

122 / Mat p책 tur

Mat på tur

LEKSJON 27

Nå går vi ut på tur! Naturen forandrer seg i løpet av de fire årstidene. Det er alltid noe nytt å se og lære. Vi går ut på tur med åpne sanser, vi ser, lytter, lukter, smaker og tar på.

Foliepakke på bål

Pinnebrød

½ kyllingfilet ½ gulrot 1 potet ½ paprika 5 cm. purre 1 ss margarin ½ ts paprikapulver ½ ts salt ¼ ts pepper

4 dl hvetemel ½ ts salt 2 ts sukker 2 ts bakepulver ¾ dl soyaolje ca. 1½ dl vann

1 Skjær kyllingfileten i biter og legg den på et ark aluminiumsfolie.

2 Skrell gulrota og poteten, og skyll paprikaen. Del purren på langs og skyll godt mellom lagene.

3 Skjær gulrota, poteten og paprikaen i biter.

Skjær purren i tynne ringer.

4 Legg grønnsakene på aluminiumsfolien sammen med margarin. Dryss på krydder.

5 Brett aluminiumsfolien rundt maten til en pakke og klem godt sammen, slik at den blir tett.

6 Legg pakken på bålet eller grill den i ca.10 minutter. Spis den ferdige kyllingfileten sammen med pinnebrød.

1 Bland sammen hvetemel, salt, sukker og bakepulver.

2 Tilsett olje og vann og rør det hele sammen til en glatt deig (ha i litt mer mel hvis deigen blir klissete).

3 Bruk en eggepensel og pensle litt olje rundt deigen, slik at den ikke klistrer seg til emballasjen.

4 Legg deigen i en brødpose eller en plastboks med lokk.

5 Spikk pinner og tvinn deigen rundt pinnene.

6 Stek pinnebrødet over glørne på bålet.

Snu pinnene ofte, slik at brødet ikke blir brent.

Eplesmultringer på bål 4 smultringer, gjerne rester fra julebaksten 1 eple 1 ss sukker 1 ts kanel 1 Fest smultringene på trespyd.

2 Skrell eplet og del det i båter.

Vend eplebåtene i sukker og kanel.

Fest også dem på spydene.

3 Stek eplesmultringene over glørne på bålet i 1–2 minutter. Snu spydene ofte, slik at maten ikke blir brent.

Mat på tur / 123

mat på tur Hvorfor trenger vi mer mat når vi er ute i naturen?

I naturen finner vi mange former for energi. Energi er det samme som kraft, altså kraft til å gjøre et eller annet arbeid. Vi bruker energi når vi beveger oss ute, og energien får vi fra maten!

Du har sikkert hørt om solenergi, vannkraft, gasskraft eller atomkraft? Vi vet at det er energi i olje og bensin. Alle disse formene for energi eller kraft bruker vi mennesker til å få lys og varme, til maskiner i landbruket og industrien, til biler, fly, tog og andre transportmidler.

Er det riktig at en seilbåt ikke bruker energi?

Ja

Nei

Finnes det andre transportmidler som ikke bruker energi fra bensin, gass eller kull?

Tips

Det beste grillspydet lager du av ei grein av friskt tre.

Spikk av barken på den øverste delen, der maten skal sitte.

Energi i mat Det er ganske rart at det er energi (kraft) i maten vi spiser! Men det er jo nettopp maten som gjør at vi kan leve og bevege oss! Vi får energi fra fett, proteiner og karbohydrater i mat og drikke. Ett at disse næringsstoffene bør vi spise litt mindre av!

Vet du hvilket næringsstoff?

Og hvorfor?

Jeg vet hvordan man kan spise mindre Det er ved å spise litt mindre Å lage mat for å ha med seg på tur er ingen kunst. Det er bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre i stand og ta med oss av mat. Vi kan ta med oss det meste, så lenge det passer i sekken og ikke er for tungt.

Når vi beveger oss Hvis vi beveger oss mer, kan vi spise mer mat uten å legge på oss. Da forbrenner kroppen vår mer energi – akkurat som om kroppen er en ovn med flammer i! Det er sunt for kroppen og helsen vår å forbrenne mye energi. Det handler om balanse – balanse mellom mengden energi vi bruker, og mengden energi vi får i oss gjennom maten.

124 / Mat på tur

LEKSJON 27

Holder du på med aktiviteter ute?

Sett kryss foran favorittaktivitetene dine: sykler bader i sjøen klatrer drar på fisketur

driver med aking, står på snøbrett eller går på ski driver med friidrett, orientering, løping eller ballspill

driver med skating går turer i skogen og på fjellet gjør noe annet:

Hva er morsomt å gjøre når du er på tur? Sett kryss foran favorittene dine: grille foliepakke eller pinnebrød

leke «boksen går»

lytte på fuglelåter

fiske

plukke bær eller sopp

synge og spille gitar eller et annet instrument ved bålet

tautrekking (to lag om gangen) + finale

finne dyrespor andre ting:

Fakta

All bålbrenning i eller i nærheten av skog og mark er forbudt uten tillatelse fra brannvesenet i tiden 15. april – 15. september.

SPørSmål 1 Kan du nevne noen former for energi i naturen?

2 Hvilke næringsstoffer i maten gir oss energi?

3 Hvorfor er det viktig at vi beveger oss mer?

Mat på tur / 125

LEKSJON 28

126

Erter, bønner, linser og nøtter Belgfrukter er et samlenavn på alle de matvarene som vokser i en «belg». Her i landet kjenner vi kanskje best sukkererter fra kjøkkenhagen. Nå skal vi lære å bruke flere av disse sunne plantene!

– Og vi tar med nøtter, som også er bra for kroppen.

Falafel

½ løk 2 båter hvitløk 2 ss olje til steking ca. 250 g kokte kikerter (1 boks) 1 ts malt spisskummen 1 ts malt koriander ¼ ts kajennepepper eller chilipulver ½ potte koriander eller persille 1 egg 4 pitabrød 1 Finhakk løken og hvitløken.

2 Ha 1 ss olje i stekepanna og stek løk og hvitløk på middels varme til løken er myk og blank.

3 Skyll kikertene og la dem renne godt av seg. Ha dem i en bolle sammen med løken.

4 Tilsett spisskummen, koriander og kajennepepper.

5 Mos det hele godt sammen med et potetmosejern.

6 Finhakk korianderen. Bland den inn i mosen sammen med egget. Elt alt godt.

7 Smak til med mer salt og krydder hvis det er nødvendig.

8 Form 8–10 små boller av blandingen og klem dem litt flate.

9 Ha resten av oljen i stekepanna og stek falafelene på middels varme til de er gylne, ca. 3 minutter på hver side.

Tzatziki

½ slangeagurk ½ ts salt 1 båt hvitløk 1½ dl gresk yoghurt ¼ ts nykvernet pepper

1 Riv slangeagurken grivt på rivjernet og dryss salt over. La det trekke i 5–10 minutter og press ut vannet.

2 Bland dette sammen med finhakket hvitløk og yoghurt. Smak til med nykvernet pepper.

Kikertsalat ½ dl linser (tørre) 1 boks (400 g) kikerter 2 tomater 1 liten løk 1 båt hvitløk ¼ potte persille 1½ ss balsamico-eddik 2 ss olje 1 Kok linsene slik det er forklart på pakken.

2 Ha kikerter og linser i et dørslag og skyll dem under kaldt vann. La det renne godt av.

3 Skyll tomatene og skrell løken og hvitløken.

Grovhakk tomatene og finhakk løk, hvitløk og persille.

4 Bland alt i en bolle, sammen med linser og erter.

5 Rør balsamico-eddik og olje sammen og hell det over salaten. Bland salaten lett med to gafler.

6 La salaten trekke smak minst en halv time før du serverer den, gjerne med brød til.

Bønner, linser og nøtter / 127

Erter, bønner, linser og nøtter Hva er bra med erter, bønner, linser og nøtter?

Mange mennesker er vegetarianere. Det vil si at de ikke spiser kjøtt eller fisk. Vi har lært at kjøtt og fisk gir mye proteiner, som er kroppens byggesteiner. Men kan man få nok proteiner uten å spise kjøtt eller fisk? – Ja, det kan man! Svaret er BELGFRUKTER! Belgfrukter + kornprodukter = nok proteiner. Proteinene i belgfrukter og korn (brød) passer sammen som to brikker i et puslespill!

Belgfrukter er gode kilder for proteiner, fiber, B-vitaminer, jern og andre mineraler.

Hvilke av disse rettene er belgfrukt + kornprodukt? Sett et hjerte foran. ertesuppe + flatbrød

falafel + pitabrød

pølse + pommes frittes

kikertsalat + grovbrød

Se på en boks, en pakke eller en pose med erter, bønner eller linser.

Hvor lang holdbarhet har innholdet i pakken?

Jeg ser på en boks/pakke/pose med

, og holdbarhetsdatoen er

Fakta Det er lurt å ha med en pose med nøtter og tørket frukt på tur.

Det gir energi.

128 / Bønner, linser og nøtter

LEKSJON 28

Noen sorter erter, bønner og linser Hermetiske bønner og linser er bønner og linser på boks. De kan brukes i gryteretter, i stuinger, som tilbehør, i salater og i supper. Her er navnet på noen av dem: adzuki-bønner, blackeyebønner, røde salatbønner, kikerter, linser, grønne-, røde-, svarte- og hvite bønner, limabønner, mungbønner og soyabønner.

Ferske bønner spiser vi hele, altså både belgen og ertene. Alle er supergode til middag!

Aspargesbønner er lange og har små, runde erter. Snittebønner er lange, flate og grønne, og de blir vanligvis «snittet» opp i mindre biter. Brekkbønner er noe mindre enn snittebønner. De har ovale, saftige og tykke belger som inneholder hvite, søte bønner. Sukkererter finnes det to typer av: flate og runde. Voksbønner er gule og har samme form og størrelse som brekkbønner.

Hva er en nøtt?

En nøtt er en tørr, hard frukt omgitt av skall. Peanøtter, pistasjnøtter, hasselnøtter, valnøtter, pekannøtter og kokosnøtter er noen av nøttesortene. Nøtter inneholder mye fett, men fettet er mest av det sunne slaget som kalles umettet fett. Derfor kan vi gjerne spise litt mer nøtter.

Nøtter gir også proteiner og er derfor fint i vegetarisk mat. Men noen er allergiske for nøtter.

Fordi nøtter inneholder mye fett, harskner de lett. Et tips er å oppbevare nøttene i kjøleskapet.

Hele nøtter med skall holder seg bedre enn skrelte og hakkede nøtter.

VIKTIG: Nøtter med mugg eller mugglukt må ikke spises – men kastes!

Spørsmål 1 Hva er en belgfrukt?

2 Hvordan kan belgfrukter og kornprodukter sammen erstatte kjøtt eller fisk?

3 Hva synes du om å erstatte vanlig snacks og godterier med frukt og nøtter?

Bønner, linser og nøtter / 129

LEKSJON 29

130

Salat til middag

LEKSJON 29

I en salat kan vi blande helt fritt alt vi liker. Eller vi kan legge hver ingrediens for seg, slik at alle kan velge hva de vil spise. Friske farger på maten gjør den enda mer fristende. Vi har lært at jo flere farger, desto sunnere for kroppen!

Bland selv-salat

Forslag: 100 g pastaskruer 150 g kjøttpålegg eller 1 peppermakrell 1 paprika 1 pk. sukkererter ca. 50 g hvit ost 1 boks mais 4 ss gresskarkjerner 1 pk. crispisalat eller annen salat 4 ss pesto

1 Kok pastaen slik det er forklart på pakken.

Skyll den kokte pastaen i kaldt vann.

2 Skjær kjøttpålegget i strimler eller del fisken i små stykker.

3 Skyll paprikaen og sukkerertene, og skjær i biter. Skjær osten i terninger.

4 Skyll salaten og riv den i passelige stykker.

5 Ha alle ingrediensene i små skåler, slik at alle kan blande sin egen salat.

Hjemmelaget is 3 egg 1 dl sukker 3 dl kremfløte 1½ ts vaniljesukker

1 Pisk egg og sukker til eggedosis.

2 Stivpisk kremfløte og vaniljesukker.

3 Bruk slikkepott og bland kremen og eggedosisen.

4 Ønsker du å tilsette andre smaker på isen, kan du blande inn hakkede bær, hakket sjokolade, peanøtter eller lignende.

5 Hell isblandingen i tomme, vaskede yoghurtbegre og sett dem i fryseren til neste leksjon.

Salat til middag / 131

Salat til middag Hva er salat?

Salat og Wok er supermiddag!

Egentlig betyr salat et grønt salathode, som vi kan dele i ett og ett salatblad.

Noen salattyper heter: Isbergsalat Lollosalat Ekebladsalat Kan du flere? (Se frukt.no)

Salat som en egen rett Når vi lager en salat og spiser den som en egen rett, blander vi flere grønnsaker sammen med grønn salat.

Kanskje kan vi også ta med frukt, egg, ost, belgfrukter, nøtter, fisk eller kjøtt. Slik salat kan vi gjerne ha til lunsj eller middag. Spis gjerne grovt brød ved siden av salaten. Salat med grovt brød kan være en «fullverdig middag».

Hva tror du en «fullverdig middag» er? en dyr middag

en kjempestor porsjon middag

en middag som gir alle næringsstoffene kroppen trenger

Hva mener du om salaten i denne leksjonen? ikke særlig god

passe god

veldig god

supergod!

Vi bør spise mer frukt og grønt!

Det er et godt råd å spise «fem om dagen». Kan en porsjon salat være én av disse fem?

Ja

Nei

Her er navnet på noen verdensberømte salater. Hvilke land tror du de kommer fra?

1 Salade Niçoise 2 Waldorfsalat 3 Cæsarsalat 4 Gresk salat

132 / Salat til middag

LEKSJON 29

Varm salat?

Hva kaller vi det hvis vi varmer opp salaten?

Svaret er wok. Å wokke er å frese ingredienser raskt i ei panne, slik at grønnsakene fortsatt holder seg sprø og knasende, og kjøtt eller fisk blir raskt stekt. En wokoppskrift finner du i leksjon 25, nemlig asiatisk kyllingwok.

Fakta Når du wokker, må du bruke olje som tåler høy varme. Det kan være rapsolje eller solsikkeolje.

Tips når du skal lage salat – Skyll hvert salatblad. Oppbevar salatbladene i plastpose i kjøleskapet en stund før du skal blande salaten, da blir de sprø og fine.

– Del opp salatbladene ved å rive dem i stedet for å kutte dem med kniv.

Da beholder salaten sprøheten bedre og lenger.

– Bland gjerne flere forskjellige salatsorter.

Ta gjerne med noen bitre sorter, for eksempel radicchio eller frissée.

– Å bruke hendene er best når du blander salat. Vask dem helt rene først!

– Hvis du bruker en dressing, bør du ha den på rett før servering, ellers vil salaten falle sammen. Ha ikke på for mye dressing.

Server heller dressingen ved siden av i ei skål, så kan gjestene ha på mer selv.

SPørSmål 1 Nevn minst fem salattyper.

2 Hvordan oppbevarer vi salat på best mulig måte?

3 Forklar hvordan en salat kan bli en fullverdig middag.

Salat til middag / 133

LEKSJON 30

134 / Sommeravslutning!

Sommeravslutning Pizza

Pizzabunn ½ pk. fersk gjær (= ½ pose tørrgjær) 1½ dl lunkent vann 2 ss olje ½ ts salt ca. 4 dl hvetemel 1 Sett stekeovnen på 225 °C og dekk et stekebrett med bakepapir.

2 Rør gjæren ut i fingervarmt vann i bake bollen, ca. 37 °C hvis du bruker fersk gjær, og ca. 40–45 °C hvis du bruker tørrgjær.

3 Ha i olje, salt og hvetemel.

4 Elt deigen godt, slik at den slipper redskapen og bollen.

5 La deigen heve under plast eller et rent kjøkkenhåndkle, til dobbel størrelse.

6 Lag pizzasausen mens deigen hever seg.

Pizzasaus ½ løk 1 båt hvitløk 1 ss olje 150 g kjøttdeig eller karbonadedeig 3 ss tomatpuré eller ketsjup ½ dl vann 1 ts oregano ¼ ts salt ¼ ts pepper 1 vårløk og 3 dl revet hvit ost 1 Skrell løken og hvitløken og finhakk begge.

2 Ha olje i stekepanna og stek kjøttdeigen, løken og hvitløken.

3 Tilsett tomatpuré, vann, oregano, salt og pepper, og kok sausen i 5 minutter.

4 Kjevl ut pizzabunnen og legg den over på stekebrettet.

5 Fordel pizzasausen jevnt utover deigen.

6 Skyll vårløken og del den i tynne ringer.

Dryss vårløk og ost på pizzaen.

7 Stek pizzaen midt i ovnen til bunnen er stekt og osten er gyllen, ca. 20 minutter.

8 Del pizzaen i snipper og server den varm, gjerne med en god salat til.

LEKSJON 30

Sommerbowle

ca. 2 dl appelsinsaft 1½ l mineralvann med kullsyre 1 appelsin ½ sitron ca. 8 jordbær 10 mynteblader 8 isbiter 1 Bland saft og mineralvann i en mugge.

2 Smak til du synes blandingen er passe sterk.

3 Vask appelsinen og sitronen godt, og skjær dem i tynne skiver.

4 Del jordbærene i biter.

5 Ha alle ingrediensene, unntatt isbitene, i muggen.

6 Sett muggen kjølig i minst 30 minutter.

7 Ha i isbiter like før du skal servere.

Sjokoladesaus til is 1 plate kokesjokolade 3 dl kremfløte 1 Brekk sjokoladen i ruter.

2 Varm opp fløten i ei gryte og ha i sjokoladen.

3 La sjokoladesausen småkoke på svak varme til den tykner litt. Rør underveis.

4 Server den varme sjokoladesausen i en mugge til den hjemmelagede isen.

Jordbær smaker ekstra godt til.

Sommeravslutning! / 135

Sommeravslutning Siste gang på mat og helserommet før sommerferien! Nå har du sikkert lært å lage mye god mat og har fått dine egne favoritter, både til hverdag og fest. Har også familien din fått smake resultatet av kokkekunstene dine?

Hva har du lært i mat og helse-faget dette året?

– Men først litt pizzahistorie! Pizza er den vanligste middagsretten i hele Norge. I hvert fall 80 prosent av alle som bor i Norge, har smakt pizza, og mange spiser pizza flere ganger i uka.

Pizzaens historie er egentlig ganske gammel. I år 1000 f.Kr. laget grekerne og etruskerne hver sine pizzatyper. Dette var de første pizzaene i verden. Den gangen var pizzabunnen et grovt brød som ble bakt mellom steiner over et bål. Når brødet var ferdig stekt, drysset de forskjellige krydder på det. Deretter ble det dyppet i kjøttkraft og forskjellige sauser.

Mange hundre år senere tok romerne ideen videre og laget den klassiske pizzaen som vi spiser i dag. Romerne gjorde pizzaen kjent i Italia. Den ble først regnet som «fattigmannskost», så de rike spiste lite av den. Sent på 1800-tallet ble pizzaen veldig populær i Napoli, en stor by i Italia. Unge gutter sto ute på gatene og solgte pizza til frokost, lunsj og middag.

Sent på 1800-tallet dukket de første pizzabodene opp. Fra Napolis gater spredte den seg videre ut i verden ...

Hva synes du er det viktigste du har lært i mat og helse-faget dette året?

Synes du at du kan lage mat?

Ikke så mye, jeg vil gjerne lære mer!

Favorittleksjonen min var

Jeg har lært sånn passe mye.

JA! Jeg har lært masse, og jeg gleder meg til å lage mat videre i livet! , fordi

Hva har du lyst til å lære mer om i mat og helse-faget?

136 / Sommeravslutning!

LEKSJON 30

mat og helse hjemme Jeg fikk med mat fra skolekjøkkenet hjem, og noen i min familie fikk smake på

Dette syntes de om maten min: Jeg har laget disse rettene hjemme:

Om sommerfesten Vi pyntet bordet med: Så mange satt ved bordet: Hadde dere noen gjester?

Ja, det var

Nei

Min mening om maten: Pizzaen: Sommerbowlen: Isen:

Ferdighetsmerke Når du har gjennomført leksjon 30, har du fortjent den aller siste og mest verdifulle utmerkelsen: «Matlagings-superhelt»!

SPørSmål 1 Fortell litt om pizzaens opprinnelse.

2 Hvorfor er det viktig å kunne lage mat?

3 Nevn noen forskjeller på hverdagsmat og festmat.

4 Hva kan du gjøre for å lage mer mat hjemme?

Sommeravslutning! / 137

Kjøkkenredskaper Visp Tresleiv Øse

Rørespade av tre

Slikkepott Hullspade

Kokkekniv Brødkniv

Stekespade

Rotkniv Kakespade

Potetskreller/rotskreller

Potetmosejern i stål

Melpensel

Potetgaffel Potetmosejern i plast

Kjevle

Eggedeler

Baketrinse

Pizzahjul 138 / Kjøkkenredskaper

Smørpensel/eggepensel

Rivjern

Dørslag

Melsikt

Sitruspresse

Springform Epledeler

Brødform

Kjernehusutstikker

Kakerist

Ildfast form Suffléform

Ildfaste porsjonsformer

Morter

Mandelkvern Oppvaskbørste

Oppvaskklut

Kjøkkenredskaper / 139

Maten og næringsstoffene Mat

Næringsstoffer

Hva gjør de?

Fiber

Koster tarmene rene for avfallsstoffer

Jern

Gjør at vi ikke blir trøtte og slappe

Stivelse (karbohydrat)

Gir energi

A-vitamin

Vitamin for øyet

C-vitamin

Lim for kroppen

Antioksidanter

Beskytter mot sykdommer

Fiber

Kroppens feiekost

Protein

Voksestoff

D-vitamin (egg og fet fisk)

Nøkkelen som låser opp for kalsium i kroppen

B-vitaminer

For normal hud, hår og negler

Protein B-vitaminer Jern

Voksestoff For normal hud, hår og negler Gjør at vi ikke blir trøtte og slappe

Spis litt mindre

Melk Yoghurt Ost

Kalsium

Sterke bein og friske tenner

Bra å drikke og spise! 

Sukker Søtsaker Brus

Sukker

Gir bare kalorier

Ikke til hverdags

Snacks Fast-food

Fett

Gir masse kalorier

Ikke til hverdags

Smør Margarin Olje

A-vitamin D-vitamin E-vitamin Fett

Gir kalorier Smører kroppsmaskineriet

Litt er OK

Brød og korn

Frukt Bær Grønnsaker Poteter

Egg Fisk Kylling og kalkun

Rødt kjøtt

140 / Maten og næringsstoffene

Mer eller mindre?

Bra å spise! 

Veldig bra! 

Bra å spise! 

Bakterievekst °C 100

Alle bakterier dør, men sporer overlever. + 100 °C Kokepunkt

90 80 Noen bakterier dør, men andre overlever.

70 60 50 Bakterieveksten øker langsomt.

40 Bakterieveksten øker hurtig.

Faresone

30 20

Bakterieveksten øker langsomt.

10 + 4 °C Kjøleskapstemperatur

0 De fleste bakteriene, slutter å formere seg.

– 10 Ingen bakterier formerer seg. De dør ikke, men er i dvale.

– 18 °C Frysetemperatur

– 20 – 30

Bakterievekst / 141

Anatomien til egget

Forkortelser g gram

luftrom

kg kilogram

eggeskall

l liter dl desiliter cl centiliter

eggscelle/ kimflekk

pk. pakke

tynn hvite

ts teskje ss spiseskje ca. cirka kcal kilokalorier

tykk hvite

째C grader celsius krm krydderm책l (= 1/5 ts)

plomme

streng som holder plommen midt i egget (plommestreng)

De viktigste kornsortene v책re og kornets oppbygning

skall melkjerne

kime

142 / Anatomien til egget

Hvete

Rug

Bygg

Havre

Stikkordliste A

G

M

aktiviteter 125 antioksidanter 24 A-vitaminer 16

gjær 32 gluten 37 grunnsmakene 44 grønnsaker 16 grøt 73, 104 grøtris 36, 104 gulrot 35, 39, 47, 123

mais 36, 37 mager fisk 100 markedsføring 84, 86 meieriprodukter 58 melkeprodukter 58 meltyper 40 mettet fett 29, 106 mineraler 16 måltider 7, 39

B bakepulver 13 bakterier 8, 141 belgfrukter 127 bittert 44 borddekking 28 bordskikk 12 brød 40 brødskalaen 40 B-vitamin 16, 140 bær 24 bønner 128

C C-vitamin 16, 100, 140 cottage cheese 55 cøliaki 37

D D-vitaminer 16, 140

E egg 31, 32, 120 eksotisk frukt 115 energi 124 epler 49 erter 128 E-vitamin 16, 140

F «fem om dagen» 17 fersk gjær 32 ferskost 56 fet fisk 21, 100 fett 11 fettløselige vitaminer 16 fiber 16, 25 fisk 21, 100, 101 FN 36 forbruksdag, siste 80, 100 frokost 9

H Helsedirektoratet 52 holdbarhet 81 hvete 25, 35, 36, 40, 49 hvitt kjøtt 29

I indisk mat 116 italiensk mat 49, 136

J jern 106, 128, 140 jul 64–75 julebakst 65–69

K kalsium 21, 57, 58, 100, 140 karbohydrater 16, 37 kinesisk mat 116 kjøkkenhygiene 8 kjøtt 29, 106 koking av egg 31 konservering 25 korn 35, 36, 40 kornprodukter 37, 52, 128 kosthold 9, 41, 52 kostråd 52 krydder 63 kuvert 28 K-vitamin 16 kylling 29, 116, 120, 121

L linser 127–129 lunsj 78, 132

N nordafrikansk mat 116 næringsinnhold 37, 140 næringsstoffer 16, 140 nøkkelhullsmerket 53 nøtter 127–129

O omega-3 21, 100 oppvask 13 ost 55–59

P poteter 20 produktutvikling 84 proteiner 16, 29, 106, 128, 140 påske 119–121 påsketradisjoner 121

R rester 77–81 restemat 80 ris 36, 116

S salat 47, 129, 131–133 salt 44, 52 samefolkets dag 96 samisk mat 95–96 sammalt mel 40 sanser 44 sjokolade 101 sjømat 109–111 skalldyr 110–111 slakting 96

smakens uke 43 smaksceller 44 smaker 44 smakssansen 44 smør 55–59 sopp 23–25 sporstoffer 16, 140 stivelse 37,140 sukker 24, 45 supersmakere 44 surt 44 syltetøy 25 søtt 44

T tallerkenmodellen 48 tradisjonsmat 103–107 tørrgjær 32

U umami 44 umettet fett 129 utenlandsk mat 113–117 ute-aktiviteter 125

V vann 8, 16 vannløselige vitaminer 16 vaske opp 18 vegetarianere 128 vert 28 vertinne 28 vertskap 28, 74 vietnamesisk mat 116 vitaminer 16, 140

W wok 116, 133

Y yoghurt 58

Stikkordliste / 143

Alfabetisk register over oppskrifter A Afrikansk peanøttsuppe ............. side 113 Agurksalat .................................... side 19 Arme riddere ................................. side 77 Arme riddere, middagsvariant ...... side 78 Asiatisk kyllingwok ..................... side 113

B Bland selv-salat .......................... side 131 Blomkål med rekesaus ............... side 109 Brun saus ................................... side 103 Brune pinner ................................. side 68

C Crème brûlée ................................ side 91

E Eggepanne ................................... side 77 Eggerøre ..................................... side 119 Eksotisk fruktsalat ...................... side 114 Eplekake ....................................... side 47 Eplesmultringer på bål................. side 123 Ertesuppe med kjøtt ..................... side 39

Guacamole ................................... side 27

H Hjemmelaget is ........................... side 131 Hjemmelaget smør ....................... side 56

K Kikertsalat ................................... side 127 Kjøttkaker i brun saus ................. side 103 Koking av egg ............................... side 31 Kokosmakroner ............................ side 68 Kokt laks ....................................... side 19 Kokt pasta med brokkoli .............. side 55 Kokt ris ......................................... side 99 Kokte poteter ................................ side 19 Kylling- og couscoussalat ............ side 35 Kyllingfajitas ................................. side 27 Kyllingfilet med poteter i tomatsaus ................................... side 91

L Lapper ........................................ side 109 Lussekatter ................................... side 61

F

M

Falafel ......................................... side 127 Fersk ost – cottage cheese .......... side 55 Finnbiff .......................................... side 95 Fiskesuppe ................................... side 51 Fletteloff ...................................... side 119 Foliepakke på bål........................ side 123 Frokostblanding .............................. side 7 Fruktgrøt med melk .................... side 104 Frysetøy ........................................ side 11

O

G Gløgg ............................................ side 73 Grovbrød ...................................... side 39 Grønn ertestuing ......................... side 103 Grønnsaksuppe ............................ side 15

144 / Alfabetisk register over oppskrifter

Marsipan ....................................... side 67 Min egen pizza ............................. side 83 Muffins ........................................ side 119

Ostesaus ...................................... side 55 Ostesmørbrød .............................. side 69

P Pannekaker ................................... side 23 Pasta med ostesaus og laks ........ side 55 Pepperkaker ................................. side 67 Pinnebrød.................................... side 123 Pisket krem ................................... side 15 Pizza ........................................... side 135

Pizzasnurrer .................................. side 83 Potetmos ...................................... side 95

R Risboller ........................................ side 69 Risgrøt .......................................... side 73 Rogan josh ................................. side 113 Rullekake ...................................... side 51 Rundstykker ................................. side 31 Rørte bær ..................................... side 23

S Salat ............................................. side 47 Scones ......................................... side 11 Seigryte med ris ........................... side 99 Sjokoladefondant med rips .......... side 43 Sjokoladeglasur ............................ side 99 Sjokoladekake .............................. side 99 Sjokoladesaus til is ..................... side 135 Smoothie ........................................ side 7 Sommerbowle ............................ side 135 Soppstuing ................................... side 23 Spagetti bolognese ...................... side 47 Spekeskinke og grapefrukt .......... side 43 Stekt ris ........................................ side 35 Stekte epler .................................. side 15 Strimlet biff med grønnsakog potetmos ................................. side 43 Suppelapskaus med pølse ........... side 61

T Tomatsalsa ................................... side 27 Trollkrem ....................................... side 95 Tzatziki ....................................... side 127

V Vafler ............................................. side 78 Vaniljesaus .................................. side 114

Sider til egne oppskrifter

Egne oppskrifter / 145

146 / Egne oppskrifter

Egne oppskrifter / 147

«Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen.

Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med helsemyndighetenes kostråd. «Kokeboka mi» tilbys gratis til alle elever på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn og suppleres med lærestoff på nettportalen mat.no