BBC: Vitenskapens guide til jordens framtid

LYKKELIGERE LIV

VITENSKAPENS GUIDE TIL

JORDENS FRAMTID

VITENSKAPENS GUIDE TIL

LØSNINGENE PÅ ...

JORDENS FRAMTID

Klimakrisen Befolkningsveksten Miljøskadene

.no

bokasin.no

1840 Kr. 149,00 bc 0364 004

FAKTA

• •

NO_BBC_Jordens_framtid_Cover_210x265.indd 1

Framtidens teknologi Bærekraftig forbruk

SLIK SKAL VI RENSE HAVET FOR PLAST 13.08.2018 15.20 11:02 28.06.2018

Vitenskapens guide til jordens framtid 2018 © Orage AS ISBN: 978-82-8343-456-9

Norsk redaksjon Redaktør: Inger Marit Hansen Oversettelse: Tore Sand Grafisk design: Bens Aarø, Sindre Grading

Utgitt av Orage AS Jarlsøveien 50 3124 Tønsberg +47 47 46 60 00 post@orage.no www.orage.no

2018 © Orage AS innehar alle rettigheter til innholdet i boka. Det er ikke tillatt med reproduksjon, kopiering i noen forstand. Det er ikke tillatt å legge ut hele eller deler av boken på internett eller annen elektronisk reproduksjon.

Tillatelser kan kun gis ved henvendelse til redaksjonen i Orage AS. Salgs- og markedsansvarlig Øystein Berg +47 909 61 959 berg@orage.no

Trykk Trykket i Latvia, Artko AS Alle produkter fra Orage AS er trykt ved svanemerkede trykkerier.

Originaltittel: BBC: How Science Can Fix the Planet Artiklene i denne utgivelsen er oversatt og hentet fra BBC: How Science Can Fix the Planet under lisens fra Immediate Media Co. Bristol Limited, UK 2018.

Alla rettigheter er reserverte.

Varemerket BBC History eies av eller er lisensiert til Immediate Media Co. Bristol Limited og brukes her under lisens.

NO_BBC_Jordens_framtid_Cover_210x265.indd SG_Omslag_Vitenskapen redder verden_BC.indd 2 2

13.08.2018 11:02

Aksjon jordens framtid Alle som er 18 år eller eldre har levd gjennom alle de 10 varmeste årene som er målt. Og innen vi når 2100 er det forventet at temperaturene skal stige med rundt 3,2 °C. Dette er bekymringsverdig statistikk. Vi vet at stigende temperaturer dreper korallrev, forårsaker ørkenvekst og danner superstormer og alvorlige oversvømmelser.

Noen har gitt opp å kjempe mot endringene, mens andre leter etter måter å løse klimautfordringene på. Den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama sa i 2015: “Mer tørke, flere oversvømmelser, stigende havnivåer ... det er den ene veien vi kan ta. Den andre er å bruke menneskenes oppfinnsomhet og gjøre noe med det.”

Forskere verden rundt forsker på teknikker som kan brukes til å redde jorden – fra storstilte klimaprosjekter til mer beskjedne oppfinnelser som kan redusere luftforurensning i byene eller la oss ha lyset på samtidig som vi reduserer karbonutslippene.

De gode nyhetene er at når vi mennesker får problemer, er vi flinke til å løse dem. På 1970-tallet innså forskerne at sur nedbør ødela bygninger og gjorde innsjøer til dødsfeller for faunaen. Grunnen til dette var hovedsakelig utslipp av svoveldioksid i atmosfæren. Så vi gjorde noen endringer. I dag har bilene katalysatorer og annen teknologi som reduserer utslippene av svoveldioksid.

Et annet eksempel på oppfinnsomhet er hvordan vi tar oss av hullet i osonlaget, som nå er på størrelse med et kontinent. Etter at en rapport i 1974 med påfølgende satellittdata avslørte at klorfluorkarbon hadde en ødeleggende virkning på osonlaget, ble stoffet faset ut i Montrealprotokollen i 1987. Så vi kan gjøre en forskjell, bare vi bestemmer oss for det. I dette magasinet kan du lese massevis av spennende artikler som tar for seg de globale problemene vi står overfor og hva vi kan gjøre for å fikse dem og på den måten sikre at Homo sapiens og alle de andre artene vi deler denne utrolige planeten med, overlever.

Daniel Bennett, Redaktør

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 3

28.06.2018 15:18

INNHOLD

64

PROBLEM 1

MENNESKELIG PÅVIRKNING 08

Desarmering av befolkningsbomben Hva er den beste dietten sett fra planetens synspunkt?

Slik sørger vi for at det er vann i kranen Det er masse fisk i havet Plantehviskeren Den grønne muren 8 metoder for å bekjempe oversvømmelser Den nye urtesankeren

14 22 24 30 34 36 40

Fiks klimaet, start en krig – problemet med å reparere atmosfæren

PROBLEM 2

MILJØSKADER Hvordan skal vi løse plastproblemet?

Nye verktøy for å redde planeten 5 megaideer for å fikse klimaet Kommer geoteknikk til å starte en klimakrig?

Skyjegeren Et friskt pust De ukjente økoheltene

46 54 60 64 74 78 86

08

Kan vi brødfø den stadig større befolkningen?

PROBLEM 3

UTRYDDELSE Slik unngår vi masseutryddelse 7 måter arter har utviklet seg på for å overleve Korallenes redningsmann Burde vi la pandaene dø ut?

114

96 106 110 114

Hils på Stephen Long, mannen som prøver å starte en grønnere grønn revolusjon

46

30 60

De gigantiske, helsprø planene for å redde klimaet

Jakten på et bedre alternativ til plast

Pandaer: ingen sans for selvbeskyttelse

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 4

28.06.2018 15:18

36

Hvordan holde seg over vannet som stiger

56

106

Ren samvittighet med renere eksos

Les om måtene dyrelivet tilpasser seg menneskene på

96

Sikring av fremtiden for jordens planter og dyr

tørre

78

Luftforurensning: den usynlige trusselen

14

86

Derfor må vi beskytte myrer, gressletter og ørkener

24 Slik skal vi sikre at at havet er fullt av fisk også for kommede generasjoner

Ditt neste måltid trenger ikke å bli jordens siste 5

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 5

28.06.2018 15:19

6

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 6

28.06.2018 15:19

PROBLEM 1

MENNESKELIG PÅVIRKNING Det er vanskelig å innrømme det, men i større eller mindre grad er det vi som er ansvarlige for mange av de problemene planeten står overfor. Og selv om jorden i det lange løp kan komme seg etter alt vi har utsatt den for, vil det ikke gå lang tid før vi begynner å merke de katastrofale konsekvensene. Men – selv om det kan se mørkt ut, er det likevel et lite håp i mørket.

GETTY

Overbefolkning – Desarmering av befolkningsbomben s. 8 LØSNINGER FOR Matproduksjon – Hva er den beste dietten sett fra planetens synspunkt? s. 14 Vannmangel – slik skal vi sikre drikkevannet s. 22 Overfiske – Det er masse fisk i havet s. 24 Sult – Plantehviskeren s. 30 Ørkenspredning – Den grønne muren s. 34 Oversvømmelser – Åtte måter å overvinne dem på s. 36 Superinsekter – Den nye urtesamleren s. 38 7

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 7

28.06.2018 15:19

8

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 8

28.06.2018 15:19

SLIK KAN VI DESARMERE

GETTY

BEFOLKNINGS-­ BOMBEN Til tross for alle dommedagsprofetiene er det ikke overbefolkning som vil føre til verdens undergang. Overforbruk kan derimot fort bli et problem. Da er det bra det finnes folk med gode ideer ...

TEKST: FRED PEARCE

9

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 9

28.06.2018 15:19

MENNESKELIG PÅVIRKNING

T

allene er skumle. Verdens befolkning eksploderer. Vi passerte sju milliarder innbyggere i 2011, fire ganger så mange som for bare hundre år siden, og nå er tallet på over 7,6 milliarder. FNs statistikkavdeling har beregnet at vi kommer til å være flere enn 11 milliarder ved slutten at århundret.

Det tilsvarer ytterligere tre utgaver av Kina som skal ha mat.

Og når alle verdensborgerne til stadighet krever bedre levestandard, med større konsum av planetens få ressurser, frykter forskerne at vi nærmer oss grensen for hvor mye mat det er mulig å produsere. Når denne passeres, vil økosystemer dø ut, global oppvarming vil akselerere, og den globale sivilisasjonen, med alle bekvemmelighetene vi har blitt vant til, vil – muligens – forsvinne.

Det er mye som står på spill for Homo sapiens på jorden. Men hvis du leser statistikken nøye, er det fremdeles håp.

Vi er ikke dødsdømt, av to grunner. For det første har faktisk befolkningseksplosjonen blitt bremset. Ved slutten av århundret kan antallet mennesker på jorden ha stabilisert seg eller til og med begynt å reduseres. For det andre holder ikke ideen om at grådigheten vår kommer til å kreve flere og flere ressurser og produsere stadig mer forurensning vann. Det kan skje, men det trenger ikke å gjøre det. Forhandlingene om klimaendringer i Paris i 2016 viste hvordan ting kan bli bedre, spesielt hvis USA bestemmer seg for å skrive under igjen.

Dette er de gode nyhetene om verdens befolkning. Kvinner får færre barn, i snitt halvparten så mange babyer som bestemødrene sine.

Jordens fertilitetsrate, antallet barn født av en gjennomsnittskvinne, har falt fra 4,9 barn per kvinne tidlig på 1960-tallet til 2,4 i dag. Og den fortsetter å falle. Tallet nærmer seg det

globale antallet som kreves for å opprettholde befolkningen. Dette er på 2,3 barn per kvinne, når man tar høyde for at ikke alle jenter vokser opp. Nesten halvparten av verdens befolkning lever i land der tallet allerede er under dette.

Det betyr at uten tilvekst gjennom migrasjon vil befolkningstallet begynne å synke.

Befolkningen i USA stiger igjen, takket være ankomsten av nye innvandrere, som ofte er unge og har større familier enn vertene, i hvert fall i første generasjon. De siste årene har det vært bekymringer i Europa over det store antallet flyktninger fra Syria, Afghanistan og andre steder. Men sannheten er at uten en jevn strøm av migranter, ville land som Tyskland og Italia allerede begynt å oppleve reduksjon i befolkningen. Tysklands fertilitetsrate er i dag bare 1,4.

Familier med et snitt på godt under to barn er normen i størstedelen av Karibia, i Det fjerne Østen fra Japan til Vietnam og i store deler av Midtøsten, som i Iran. Dette er det mange som blir overrasket over. Iranske kvinner har redusert antall barn fra rundt åtte på 1980-tallet til 1,8 i 2016. Kvinnene i Teheran får nå færre barn enn kvinner i New York og London.

TIL HØYRE: Iranske kvinner får færre barn. De fikk rundt åtte på 1980-tallet, i dag er tallet bare 1,8.

UNDER: International Rice Research Institute (IRRI) sikter mot å redusere matfattigdom, og er kjent for å ha utviklet risvarianter på 1960-tallet som forhindret sult i Afrika og bidro til den grønne revolusjonen.

Det er kvinnene selv som bestemmer seg for å ha mindre familier.

De får færre barn, i snitt rundt halvparten så mange som bestemødrene sine.

FALLENDE FERTILITETSRATE Selv i de fattigste landene får kvinnene færre barn. Kvinner i Bangladesh har i snitt bare 2,4 barn. I India er tallet 2,5, og i Brasil, til tross for at den katolske kirken er imot prevensjon, er det på 1,8. Kina har hatt en regel om bare ett barn per familie i 35 år. Regelen fungerte i så stor grad at landet nå er redd for å få en gammel befolkning, og i fjor høst kunngjorde de en ny regel med maks to barn.

Hovedunntakene, der fertilitetsraten fremdeles er over fire barn, er enkelte deler av Midtøsten og Afrika. Men tendensen er så godt som universell alle andre steder, og det er sjelden på grunn av lovbestemt befolkningsregulering. Det er kvinnene selv som bestemmer seg for å ha

10

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 10

28.06.2018 15:20

MENNESKELIG PÅVIRKNING

ALAMY, GETTY/BLOOMBERG

mindre familier.

Den viktigste grunnen er enkel. Sykdommer som meslinger, som en gang tok livet av de fleste barn, er i rask tilbakegang takket være vaksiner. I dag overlever de fleste barn og vokser opp. Verdens befolkning ble firedoblet i løpet av 1900-tallet, hovedsakelig på grunn av denne helserevolusjonen. Nå kompenserer kvinnene ved å få færre barn.

Det er også andre grunner. Kvinner med bedre utdannelse (eller til og med kvinner som ser på TV-programmer som tar for seg livsstilen til kvinner i rikere land) ønsker seg et liv som dreier seg om mer enn å stelle barn. Dessuten hjelper det med moderne, pålitelig prevensjon.

I store deler av verden fortsetter befolkningen å øke, men hovedsakelig fordi de fleste fremdeles er unge og fruktbare – et resultat av babyboomen på 1900-tallet. Etter hvert som babyboomerne blir eldre, blir det færre kvinner i fruktbar alder, og befolkningene vil stabilisere seg. Høyere forventet levealder vil gjøre at dette går saktere, men det vil ikke stoppe tendensen.

Det eneste spørsmålet er hvor fort det kommer til å skje, og her er det uenighet. FNs statistikere tipper at Afrikas høye fertilitetsrate for øyeblikket vil reduseres sakte, mens den ekstremt lave fertiliteten i mange land i dag kommer til å krype oppover igjen. Joseph Chamie, tidligere sjefsdemograf i FN, sier imidlertid at han forventer en rask reduksjon i fertilitetsraten i Afrika, og han ser “ingen gode argumenter” for at raten skal stige andre steder. Mange demografer er enige med ham i at vi er på vei mot en stabil verdensbefolkning mot slutten av dette århundret, kanskje under 10 milliarder.

KONSUMGÅTEN Kommer dette til å være nok til å redde verden fra den økologiske katastrofen enkelte forutser?

Innvirkningen menneskene har på planeten er resultatet av tre ting: befolkningstall, hva befolkningen forbruker og måten de produserer det de forbruker på. Så hvordan ligger vi an?

Antallet mennesker, som vi har sett, stiger fremdeles. Men økningen er ikke like kraftig.

Befolkningsbomben blir desarmert. Så det store problemet nå er i mindre grad antallet mennesker, og i større grad forbruket. Selv i rike land øker vi stadig forbruket. Og fattige land har en lang vei å gå hvis de vil ta igjen forspranget.

11

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 11

28.06.2018 15:20

MENNESKELIG PÅVIRKNING

BEREGNET BEFOLKNING I VERDEN FREM TIL 2100 1990

5,3 mrd

2018

7,6 mrd

2030

8,6 mrd

2050

9,8 mrd

2100

11,2 mrd

5%

AV VERDENS BEFOLKNING LEVER I DE INDISKE STATENE BIHAR, JHARKHAND OG VEST-BENGAL

BEREGNET BEFOLKNING OVER 60 ÅR

3,1 mrd 2,1 mrd

1 mrd 0,5 mrd 1990

2018

2050

2100

Et minisolcelleanlegg i landsbyen Dharnai i Jehanabad i India. Den indiske statsministeren var en av de viktigste personene som bidro til dannelsen av International Solar Alliance, en avtale mellom 121 land som sikter mot å redusere avhengigheten av fossilt brensel.

Økonomer har forutsett at verdens økonomi vil ha vokst med 400 prosent frem til 2050. Hvis dette viser seg å stemme, vil bare en tidel av denne veksten komme som et resultat av flere mennesker.

Så akkurat nå ser det ut som om vi har en tikkende “forbruksbombe”. Og den er ikke i ferd med å desarmeres. Så vi må se på det tredje elementet i regnestykket: hvordan vi produserer det vi forbruker. Og her kommer de gode nyhetene: Når vi mennesker står overfor en krise, finner vi på ting.

På 1970-tallet skrev biologen Paul Ehrlich en berømt bok, Befolkningsbomben. Han skrev at verdens befolkning kom til å dobles på en generasjon, og at matproduksjonen ikke kom til å greie å holde tritt. Mange var enige med ham: “Kampen for å skaffe menneskeheten nok mat er over. Flere hundre millioner mennesker kommer til å sulte i hjel.”

Han fikk rett i at verdens befolkning ble

12

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 12

28.06.2018 15:20

MENNESKELIG PÅVIRKNING

GETTY/BLOOMBERG

Å bli rikere betyr ikke lenger å forurense mer. I 2014 vokste den globale økonomien med 3 %, men utslippene var stabile. fordoblet, men det ble matproduksjonen også.

Forskning førte til varianter av ris og korn som ga større avlinger, en grønn revolusjon som sørget for at verden har hatt nok mat siden.

Kan vi gjenta trikset på andre områder? Ta for eksempel klimaendringene, som får de samme dommedagsoverskriftene som matmangel gjorde for femti år siden. Historien er enkel. Verden bruker stadig mer energi, og for å generere den pumper vi opp stadig mer drivhusgasser, som

Hør på en episode med Glass Half Full som tar for seg befolkningsproblematikken, bbc.in/2qdlhc1

karbondioksid, i atmosfæren. Det virker som om vi kan komme til å gå forbi den trygge grensen på 2 °C. Vi er allerede halvveis.

Og det er skummelt. Men nok en gang kan det hende vi kan få hjelp av teknologien.

Takket være bedre energieffektivitet og nye former for lavkarbonenergi, som solkraft og vindkraft, har Europas utslipp falt i mer enn 20 år. De amerikanske utslippene begynte å falle i 2007, og Kina forventes å nå toppen før 2030. I 2014 vokste den globale økonomien med 3 prosent, men utslippene var stabile. Å bli rikere betyr ikke lenger å forurense mer.

Landene forpliktet seg til utslippsreduksjon under klimakonferansen i Paris. Forskere ved Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland antar at disse løftene kan kutte utslipp for alle enheter med produsert elektrisitet med 40 % i snitt.

Tilsvarende tendenser ser vi i bruken av naturressurser, fra jern til plast. Fremtidsforsker Jesse Ausubel ved Rockefeller University er overbevist om at verden er i ferd med finne en løsning og at teknologi kan gjøre mye mer for å redde planeten enn ytterligere produktivitets­reduksjon eller pålegg om å leve mer sparsommelig. Han mener at den globale økonomien er i ferd med å “dematerialiseres”.

Vi kan ikke være sikre på om denne dematerialiseringen kommer tidsnok til å forhindre globalt sammenbrudd, sier Johan Rockström fra Stockholm Resilience Centre, som analyserer grensene for hvordan vi kan bruke jordens ressurser. Den grønne revolusjonen forårsaket for eksempel en stor økning i nitrogenforurensning fra gjødsel og bruk av vann. Begge disse er voksende trusler.

Men de gode nyhetene, sier Rockström, er at mens flere folk utvilsomt legger mer press på planeten, har vi fremdeles mulighet til å gjøre ting mye bedre. Vi må være smarte nok til å finne og bruke disse mulighetene. Det er klart, vi har flere munner å mette, men vi har også flere folk som kan jobbe og flere hjerner som kan tenke. Så det kan hende dette er planetens redning.

Fred Pearce er en prisbelønt skribent og forfatter.

Den nyeste boken hans, Fallout, kom i juni.

13 13

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 13

28.06.2018 15:20

MENNESKELIG PÃ…VIRKNING

14 FOCUS MAGAZINE COLLECTION

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 14

28.06.2018 15:20

MENNESKELIG PÅVIRKNING

HVA BØR VI SPISE FOR Å BEVARE PLANETEN? For å håndtere den voksende befolkningen må vi ta noen vanskelige valg rundt det vi konsumerer og hvordan vi produserer det. Men den endeløse strømmen av informasjon om matvalgene våre kan være overveldende. Bør vi bli veganere alle sammen, eller kan vi spise kjøtt med god samvittighet?

TEKST: JOSH GABBATISS

GETTY

K

osthold er et omstridt emne, og påvirkes av personlig etikk, religiøs tro og helsehensyn. Men når det gjelder miljøet, er det for mange udiskutabelt.

“Bevisene er der, det er bare å innse det”, sa veganerkompisen min til meg her om dagen.

Og selv om jeg ikke er veganer selv, antar jeg at han sannsynligvis har rett. Selv om dette ikke nødvendigvis er et uttalt mål for de fleste veganere, vil det å avstå fra animalske produkter ofte gjøre at du får et moralsk overtak når det gjelder miljø. Jeg har sett Cowspiracy, jeg skjønner greia. Samtidig må jeg innrømme at jeg blir litt irritert på hvor selvrettferdige enkelte er når det gjelder valg av diett. Det er sjelden alle beviser peker i samme retning, og når det gjelder noe så flersidig som det globale matsystemet, er det kanskje ikke så lurt å generalisere.

De siste årene har forskere og folk flest blitt mer oppmerksomme på at maten vi spiser kan ha negative innvirkninger på planeten. Med dette i tankene er det verdt å spørre seg – uavhengig av hvilken side av gjerdet du står på – om bevisene holder, og om det virkelig eksisterer en diett som er best for miljøet, objektivt sett.

Dette er ikke så lett å finne ut. Ifølge tall fra Consultative Group on International Agricultural Research kommer en tredel av drivhusgassene fra jordbruk. Men det er bare én faktor. Matsystemet vårt er også den største årsaken til avskoging og tap av biologisk mangfold i verden. Og så må også overfiske, forurensning, tap av grunnvann og overforbruk av gjødsel og insektmidler tas med i betraktningen. Med alle disse faktorene inne i bildet, vil en “bærekraftig” diett bety diametralt forskjellige ting basert på hvem du snakker

15 15

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 15

28.06.2018 15:20

MENNESKELIG PÅVIRKNING

med. Visse trender skiller seg likevel ut, og den mest tydelige er fokus på et mer plantebasert kosthold.

Ideen om at et vegetarisk kosthold er bra for planeten er relativt ny. I 1971 hevdet en bok av Frances Moore Lappé med tittelen Diet For A Small Planet at sultproblemene kunne reduseres hvis man spiste mindre kjøtt i Vesten. 47 år senere sier de offisielle retningslinjene i de fleste land at mindre kjøttkonsum både gir en sunnere kropp og bedre helse for planeten. Vegetarianisme har blitt vanlig. En rapport fra 2015 fra den amerikanske Dietary Guidelines Advisory Committee konkluderte slik: “Utvetydige beviser indikerer at en diett som i større grad er plantebasert og inneholder mindre dyrebasert mat, generelt sett vil være mer helsebringende og mindre skadelig for miljøet enn dagens gjennomsnittlige diett i USA.” Dette er ikke tomme ord. Studie etter studie har demonstrert de fordelaktige virkningene en plantebasert diett har for miljøet. En rapport fra 2016, publisert i i Proceedings Of The National Academy Of Sciences, konkluderte med at en massekonvertering til vegetarianisme ville redusere matrelaterte drivhusgassutslipp med 63 prosent, mens å bare holde seg til globale helseretningslinjer for kjøttkonsum (kutte ned litt på burgerne) hadde vært nok til å redusere utslippene med 29 prosent.

Selv om plantebaserte dietter har blitt normalisert nå, er det fremdeles relativt langt mellom vegetarianere og veganere.

TIL FORSVAR FOR KJØTTETERNE Når det gjelder veganisme, ser det ut til at ideen vinner flere tilhengere som et middel for å redde planeten. Mange av problemene som kommer av husdyrhold – metangass fra dyrenes fordøyelse og energiintensivt fôr – gjelder også produksjon

av melkeprodukter og egg. Hvis veganisme ble populært, ville de 63 prosentene økt til 70 prosent.

Dette virker som tall det er vanskelig å ignorere. Likevel blir de ignorert av de aller fleste. Selv om plantebaserte dietter nå har blitt normalisert i en utstrekning som sannsynligvis var utenkelig på Lappés tid, er det fremdeles relativt få vegetarianere og veganere. Det antas at bare to prosent av befolkningen i Storbritannia er vegetarianere, og mindre enn én prosent er veganere.

Men å kutte ut dyreprodukter fullstendig, eller delvis, er ikke nødvendigvis riktig fremgangsmåte.

Studier offentliggjort i anerkjente anerkjente publikasjoner hevder at grønnsaker kanskje ikke utelukkende er redningen. I 2015 skapte en

16

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 16

28.06.2018 15:20

GETTY, SHUTTERSTOCK

MENNESKELIG PÅVIRKNING

artikkel en storm i media da hovedforfatteren, professor Paul Fischbeck fra Carnegie Mellon University, hevdet at “å spise salat er over tre ganger verre enn å spise bacon, med hensyn til drivhusgasser”. “SALAT VERRE ENN BACON” sto det med krigstyper i avisene, og kommentatorer gjorde narr av vegetarianismen.

Andre forskningsrapporter antydet at i det minste en viss grad av kjøttkonsum kunne være fordelaktig. En ny analyse av ti dietter, alle med forskjellig andel kjøtt og dyreprodukter, endte med veganisme på femteplass når det gjaldt å maksimere bærekraftig bruk av land, under forskjellige grader av vegetarianisme og alteterdietter. Dette kommer som et hardt slag for veganere, som har en tendens til å tro at de

OVER: Hyller fulle av mat på et av dagligvarekjeden Tescos distribusjons­ anlegg i Reading.

TIL HØYRE: Moderne vestlige dietter inneholder fremdeles for mye kjøtt

17

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 17

28.06.2018 15:20

MENNESKELIG PÅVIRKNING

veldokumenterte problemene med husdyrhold, automatisk plasserer dietten deres på førsteplass.

Hvordan kan forskerne komme til å så forskjellige konklusjoner? Det korte svaret er fordi de prøver å svare på et komplisert spørsmål. For å finne ut hvilken diett som er best for planeten, legger forskerne sammen den miljømessige kostnaden for produksjon, transport og markedsføring av mat og sammenlikner resultatene. Men det er mange slike kostnader med i regnestykket og derfor mange mulige utfall. Noen forskere ignorerer bestemte aspekter, som mengden mat som går til spille, mens andre legger mer vekt på aspektene de mener er mest relevant.

Det er for eksempel ingen tvil om at rødt kjøtt produserer mye større utslipp enn planteproteinkilder, som linser og bønner – faktisk rundt 13 ganger så mye. Men hvis man konsentrerer seg om bruk av land, begynner kuer og sauer å virke som et fornuftig valg. Husdyr og maten de trenger kan produseres på land som ikke passer for planter til menneskemat, så hvis disse landområdene kan brukes, forbedrer det

I den senere tid har søppeldykking satt fokus på matavfall ved å finne spiselig mat i søppelkasser.

REDD VERDEN, BIT FOR BIT

5 ting man bør spise MER av ...

BLÅSKJELL

Disse skalldyrene kan dyrkes på tau, noe som forårsaker minimal skade på det marine øko­sys­ temet. Men de kan også absorbere karbon fra omgivelsene for å få skallene sine til å gro. Og i og med at de er filter­ spisere, krever de ingen tilført næring. De er dessuten full av sunne fettsyrer og vitaminer.

BELGFRUKT

Sammenliknet med andre proteinkilder krever belgfrukter – bønner, erter og linser – lite vann eller gjødsel, og de har lavt karbon­ utslipp. Disse plantene forbinder også nitrogen fra atmosfæren i jorden og konverterer gassen til ammoniakk, som andre planter trenger for å vokse.

TILAPIA

Disse ferskvannsfiskene kan avles i lukkede tanksystemer og bidrar dermed ikke til vannforurensningen som vanligvis forbindes med fiskeoppdrett. De er ikke kjøttetere, og trenger dermed ikke å mates med fiskefôr, hvilket betyr at dietten deres ikke tærer på den ville fiskebestanden.

MYK OST

Ost genererer mest drivhusgasser etter rødt kjøtt – noe ikke-veganske vegetarianere burde ha i tankene. Men hvis du må spise ost, bør du gå for mykere varianter, da disse inneholder mindre melk og krever mindre energi i produksjons­ fasen.

KORTREIST FRUKT OG GRØNT I SESONG OK, dette kan kanskje være begrensende for hva du kan spise, men rundt 10 prosent av matens utslipp kommer fra transport. Kjøp mat som er dyrket på den andre siden av gaten, istedenfor på den andre siden av kloden!

18

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 18

28.06.2018 15:20

MENNESKELIG PÅVIRKNING

effektiviteten av matproduksjonen i et bestemt område.

Når det gjelder ideen om at salat er verre for miljøet enn bacon, hadde forskerne valgt å analysere utslipp per kalori. Dette er en urettferdig sammenlikning. Det er tross alt ingen som mener at vegetarianere skal erstatte de to baconskivene til frokost med 3,3 kg salat, som er det som trengs for å få i seg like mange kalorier.

Men det Fischbeck og kollegaene hans ville sette søkelyset på, var behovet for å vurdere mat basert på deres individuelle karakteristika, istedenfor å anta at du redder verden bare ved å velge diett A eller diett B. STORE VARIASJONER Dette er et godt poeng. Det er mye variasjon innen de forskjellige næringsgruppene. Storfe og lam produserer mye mer utslipp enn svin, som produserer mer enn kylling. Når det gjelder fisk er variasjonen i innvirkning på miljøet enorm, da det er svært forskjellige metoder de ulike artene fanges med og drives oppdrett på. Det er også forskjellig grader av hvor truet de ulike artene er i forskjellige deler av verden.

Frukt og grønnsaker er enda mer komplisert.

Til syvende og sist er valgene du tar når det gjelder hva du spiser like viktig som hvilken “diettstamme” du tilhører

Robuste vekster som kan dyrkes på jorder, som kål og poteter, resulterer i relativt lave utslipp av drivhusgasser, men hvis en plante krever avkjøling eller må dyrkes i drivhus, begynner alarmklokkene å ringe. På samme måte har grønnsaker som må flys store avstander for å havne på tallerkenen din, en større prislapp i utslippsregnskapet. Og dette er før vi regner med de enorme mengdene vann som trengs for å dyrke sitrusfrukt, eller insektmidlene som pumpes inn i bananplantasjer. Drivhusgasser, som er den vanligste målestokken for miljømessig innvirkning, forteller bare én side av den kompliserte historien, og alle som ønsker et mer plantebasert kosthold, må være oppmerksomme på at det å erstatte de animalske komponentene i kostholdet med planter, kan føre til at man innfører arter som forårsaker skade på andre måter.

5 ting man bør spise MINDRE av ...

GETTY X11

SUKKER

De store mengdene sukker som produseres i verden har stor inn­virkning på miljøet.

Sukkerrør er blant verdens tørsteste vekster, og konver­teringen av følsomme habitater som Mekong­deltaet i Vietnam til sukkerplantasjer har rammet det biologiske mangfoldet i området i stor grad.

TUNFISK

Det er mulig å kjøpe “etisk” tunfisk, men det er vanskelig å navigere blant de forskjellige artene og fiskemetodene for å sikre at fisken er bærekraftig produsert. Bukstripet bonitt er bra, makrell­ størje er dårlig. Stang og line er bra, langline er dårlig. Kanskje er det best å velge noe annet hvis du har lyst på fisk.

AVOKADO

Siden avokado har blitt synonymt med en hipp og sunn livsstil, er det lett å glemme at denne veksten ikke akkurat er planetens venn. De kreves 272 liter vann å produsere to eller tre avokadoer, og mange av dem dyrkes på tørkerammede gårder i California.

SOYA

Soya forbindes med alt fra forurensning av grunnvann til avskoging av Amazonas og er høyt oppe på listen over mat som ødelegger miljøet.

Men det er ikke veganeren som spiser en soyaburger som bør ha dårlig samvittighet; rundt 75 prosent av all soya brukes til husdyrfôr.

STORFEKJØTT

Selv om det er problemer med alt gårdsprodusert kjøtt, er storfekjøtt i en egen divisjon. En studie har beregnet at produksjon av storfekjøtt krever 28 ganger så mye land som samme mengde fjærfe og svin, i tillegg til 11 ganger så mye vann. Produksjonen slipper dessuten ut fem ganger så mye drivhusgasser.

19

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 19

28.06.2018 15:21

MENNESKELIG PÅVIRKNING

Faktisk er det slik at uansett hvilken hoveddiett du velger – vegansk, vegetarisk, pescetarisk eller altetende – er det ikke rom for selvtilfredshet.

Valgene du tar når det gjelder maten du spiser, hvor den kommer fra og hvordan den er laget, er like viktig som hvilken “diettstamme” du tilhører.

FREMTIDENS GÅRDSDRIFT Enda mer komplekst blir det når vi tar for oss de forskjellige strategiene for gårdsdrift som brukes. Istedenfor å demonisere kjøtt, mener enkelte at man bør sørge for at husdyrhold gjøres mer effektivt og at det produserer færre drivhusgasser. Dette høres kanskje for godt ut til å være sant, men forskere har hevdet at ved kun å bruke fôr av høyere kvalitet til storfe og sau, vil utslippene fra husdyr kunne reduseres med nesten en firedel i de neste to tiårene.

Slike relativt enkle endringer kan gjøre en forskjell, men når vi ser hvor stor innvirkning matsystemet vårt har på planeten, kan det hende vi trenger noe større. Industrielt landbruk har lenge vært systemet vi har brukt, men overforbruket av kraftige kjemiske insektmidler og gjødsel resulterer i ødeleggelser og destabilisering av økosystemer.

Løsningen på dette kan være agroøkologisk landbruk, som drives med mottoet “å jobbe med naturen, ikke mot den” – det vil si å gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer for å sikre produktivitet. Disse prinsippene blir allerede tatt i bruk. Per i dag står risproduksjon for opptil en tredel av det årlige vannforbruket, men en mindre vannintensiv agroøkologisk metode som kalles “System of Rice Intensification” blir i stadig større grad brukt for å produsere avlinger som kan bli opptil 50 prosent større. Vann brukes bare når det trengs, man bruker kompost istedenfor kjemisk gjødsel, og bøndene luker for hånd istedenfor å bruke kjemikalier. Ved hjelp av denne denne metoden har Sumant Kumar, en bonde fra den indiske staten Tamil Nadu, slått den tidligere årlige risdyrkingsrekorden med fantastiske tre tonn. Uansett om det gjelder ris, svin, fisk eller epler handler agroøkologi om å bygge ned det gjeldende systemet og gi makten til mindre produsenter og familiegårder. Hvis dette høres litt for “økokriger” ut for deg, er det verdt å merke seg at selv FN støtter denne tendensen. “Moderne landbruk, som begynte på 1950-tallet, er mye mer ressursintensivt og svært avhengig av fossilt brensel. Det bruker

En virkelig miljøvennlig diett avhenger av en systemendring, men individuelle dietter må også endres. gjødsel og baserer seg på stor produksjon. Dette må endres”, erklærte FNs professor Hilal Elver i 2014, samtidig som han hevdet at agroøkologi er nøkkelen til en bærekraftig fremtid.

EN UPRAKTISK SANNHET En virkelig miljøvennlig diett avhenger av en systemendring, men individuelle dietter må også endres. Variasjonen i tilgjengelige data kan gi et inntrykk av en voldsom vingling innenfor forskningsmiljøet, men er mer indikativ for emnets kompleksitet, for ikke å nevne de konkurrerende interessene til aktørene i matbransjen. Det er imidlertid enkelte tydelige tendenser.

Overskrifter om farene ved salat og at veganisme

20

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 20

28.06.2018 15:21

MENNESKELIG PÅVIRKNING

OVER TIL VENSTRE: Agroøkologi innebærer å jobbe med naturen og gi kontrollen tilbake til bønder med mindre gårder.

OVER: Folk som følger en vegetarisk diett må også være oppmerksomme på hvordan maten de liker å spise påvirker planeten.

GETTY X2, AGROØKOLOGISK FOND

TIL HØYRE: Rødt kjøtt, som storfe og lam, har større innvirkning på miljøet enn kylling.

skal redde verden er kanskje misvisende, men man kan ikke komme bort fra at husdyr er et problem. Folk i vesten spiser for mye kjøtt, og etter hvert som land som Kina og India blir rikere, blir etterspørselen her også større. Dr. Rajendra Pachauri, tidligere formann for FNs mellomstatlige panel for klimaendringer, har bedt om at folk begynner med en kjøttfri dag i uken som én måte å gjøre en forskjell på. Dette kan være et bra sted å begynne. Andre fornuftige forslag kan være å velge fisk som er bærekraftig produsert, kjøpe grønnsaker som lar seg lagre og å unngå å kaste mat. Masseovergangen til veganisme, som enkelte studier ser for seg, er sannsynligvis urealistisk. Relativt små endringer i måten vi spiser på kan gi imidlertid ha stor effekt. Vi bør ha kommet til et nivå der forslag som Pachauris ikke er kontroversielle, for selv om vi ikke har all informasjonen som finnes, har vi nok til å gjøre en forskjell.

Josh Gabbatiss er vitenskapsskribent og bor i London.

Han tweeter under @Josh_Gabbatiss.

21

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 21

28.06.2018 15:21

FAKTA Rundt 75 % av alt vann brukt i industri brukes til energiproduksjon.

FAKTA Den globale etterspørselen etter vann antas å øke med 55 % innen 2050, hovedsakelig på grunn av økende behov fra industrien.

Kartet viser forholdet mellom vann tilført og vann hentet ut, og viser graden av vannmangel.

Ekstremt stor mangel > 80 % Stor mangel 40–80 % Middels til stor mangel 20–40 % Liten til middels mangel 10–20 % Liten mangel < 10–20 % INGEN DATA

SLIK SIKRER VI DRIKKE V Vannmangel kan fort føre til vannkrig. Så hvordan kan vi redusere bruken, for å sikre verdensfred og samtidig beskytte planeten?

E

n person kan overleve uten mat i flere dager, men hvis man blir dehydrert, dør man fort. Derfor er vann vår viktigste ressurs. Men det begynner å bli for lite vann – både på grunn av klima­ endringer og et stigende behov fra en stadig større global befolkning.

Det meste av vannet brukes til vanning og ikke som drikkevann eller til andre formål i hjemmet. Landbruk står faktisk for 70 prosent av det globale vannforbruket. Midtøsten og Nord-Afrika har bare 1,4 prosent av verdens ferskvannsressurser, men 6,3 prosent av verdens befolkning.

I USA bruker en gjennomsnittsperson 445 liter per dag, 60 prosent til å

22

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 22

28.06.2018 15:21

MENNESKELIG PÅVIRKNING

SMARTE MÅTER Å SAMLE OG LAGRE VANN PÅ

FAKTA Det går med 3000–5000 liter vann for å produsere 1 kg ris (2000 liter til 1 kg soya, 900 liter til 1 kg hvete og 500 liter til 1 kg poteter).

TÅKESAMLERE Selv på verdens tørreste steder kan tåke være en kilde til rent vann, så fremt den lar seg høste. Ved å bruke et billig nett laget for å gi skygge til planter har forskere ved FogQuest laget “tåkesamlere” som kan fange i snitt fem liter vann per kvadratmeter nett per dag. Vinden presser de ørsmå tåkepartiklene mot nettet, og så trekker tyngdekraften de store dråpene ned og frakter vannet gjennom rør til en sisterne. Siden 2000 har FogQuest hjulpet til med å sette opp prosjekter i tørre omgivelser over hele verden, fra Atacamaørkenen i Chile til Everest-regionen i Nepal.

E VANNET skylle ned i do, dusje, vaske klær osv., 30 prosent til å vanne hagen og 10 prosent går tapt på grunn av lekkasjer.

Noen mennesker har imidlertid begynt å ta teknologi i bruk. I landbruket utvikler forskerne tørkeresistente vekster, og bruker metoder som oppfanging av regnvann og dryppirrigasjon. I hjemmet kan enkle midler redusere bruk, som vanneffektive vaskemaskiner og oppvaskmaskiner, og å skifte til sparekraner og sparedusjer. Bytte til sparedyser alene kan redusere oppvarmingskostnader og karbonutslipp med 4,6 gigatonn innen 2050.

FOGQUEST/PABLO OSSES. KILDER: DRAWDOWN (PENGUIN, 2017), NEW VIEWS/ALASTAIR BONNETT, FN

FAKTA Grunnvannforsyninger forsvinner fort. Rundt 20 % av verdens vannkilder er offer for overforbruk.

MENNESKESKAPTE ISBREER Det er lite vann i ørkenen i Himalaya om våren, et problem Ice Stupa Project, lansert i 2014, sikter mot å løse ved å lage isbreer fra grunnen av. Teknologien er overraskende enkel. En ende av et rør plasseres i en elv, med den andre enden lenger ned i elven, der røret spytter ut vannet i en fontene. I den kalde luften på Tibetplatået fryser dette vannet mens det faller. Over tid bygger isen seg opp fra bakken og danner kjegleformede tårn som lokalbefolkningen kaller “stupas”, fordi de likner på buddhistiske byggverk med samme navn.

23 23

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 23

28.06.2018 15:21

SLIK SIKRER VI

AT DET ER NOK FISK I HAVET Flere ti책r med d책rlig fiskepraksis og overfiske kan bety slutten p책 fisk som matkilde. Men alt h책p er ikke ute, for nye innovasjoner kan faktisk reparere og reversere skadene.

GETTY

TEKST: HELEN SCALES

24

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 24

28.06.2018 15:21

25 25

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 25

28.06.2018 15:21

MENNESKELIG PÅVIRKNING

Fiskesnører og garn som mistes i havet, brytes ikke så lett ned, så de kan fortsette å fange dyr i mange år.

datoen frem til 2100-tallet. Likevel, det er en skummel prognose for en bransje som leverer mat til milliarder.

I 2016 advarte en stor studie publisert av marinbiolog dr. Daniel Pauly og kollegaer fra The Sea Around Us-prosjektet om at verden sannsynligvis har passert “fisketoppen”.

Bak den globale fiskekrisen ligger det en hel rekke problemer. Først og fremst er det rett og slett for mange fiskebåter som jakter på stadig færre fisk. Dette er delvis på grunn av subsidier og andre fordeler som holder fiskeriene i gang.

Fiske skader også miljøet i havet. Trålere og mudringsfartøyer drar tunge nett langs havbunnen og raserer følsomme, flere hundre år gamle habitater. Store mengder fisk som ikke regnes som salgbare blir hentet opp, for så å kastes rett tilbake i sjøen, døende eller døde.

I tillegg til dette er det komplekse virkninger av forurensning og klimaendringer. Varmere hav driver bestemte arter mot polene, endrer økosystemene og forårsaker at korallrev blekes og dør. Karbonutslipp gjør havene stadig surere, noe som svekker skalldyr og endrer fiskenes hørsel og oppførsel. Og for å gjøre det enda verre, blir fisken som normalt ender opp på tallerkenene våre, full av mikroplast. Men effektive løsninger eksisterer allerede.

HAVET MÅ REDDES Havreservater har vist seg som en effektiv måte å gjenopprette fiskebestander på. Ved å forby fiske på bestemte steder, gir man havets arter en sjanse til å komme seg etter å ha blitt utnyttet på en ikke bærekraftig måte.

En studie fra 2009 viste at reservater ga en dramatisk økning i tettheten av liv i havet, et snitt på 166 prosent, Artsmangfoldet økes også med rundt 20 prosent. Reservater sørget også for at habitatene er sunne steder å leve og sørger for at økosystemer blir mer robuste overfor klimaendringer. Et velkjent eksempel kommer fra Filippinene.

JORDI CHIAS/NATUREPL.COM

E

n revhai glir forbi på en armlengdes avstand, og så en til. Disse strømlinjeformede jegerne bryr seg ikke om meg; det virker som om de er vant til å ha mennesker i nærheten. Dykkere strømmer til for å besøke livet i havet rundt de avsidesliggende Palau-øyene i Stillehavet. Dette spesielle stedet gir et glimt av hvordan ting pleide å være før menneskene begynte med aktiviteter som har tømt havene.

Palau har fremdeles en vidunderlig undervannsverden, delvis fordi myndighetene tar beskyttelse av havet på alvor. Fantastiske 80 prosent av landets farvann har fiskeforbud. Dette er et av den nye generasjonen havreservater. I august 2016 kunngjorde Barack Obama en stor utvidelse av Hawaiis Papahānaumokuākeahavreservat. Det er det største så langt, og er på 1,5 millioner kvadratkilometer, omtrent størrelsen på Spania, Frankrike og Tyskland sammenlagt.

I 2006 publiserte en anerkjent gruppe havforskere en rapport i tidsskriftet Science, der de tok for seg tilstanden i havene rundt omkring i verden. Undersøkelsen av det biologiske mangfoldet i havet hadde en konklusjon som skapte overskrifter: innen 2048 kunne alle eksisterende fiskestammer ha kollapset.

Ikke alle eksperter var enige om årstallet, som antar at den eksisterende destruksjonsraten fortsetter. Men allerede har en tredel av alle fiskestammer kollapset siden 1950-tallet. Andre har analysert de samme dataene og flyttet

Undersøkelsen hadde en konklusjon som skapte overskrifter: innen 2048 kunne alle eksisterende fiskestammer ha kollapset.

26 FOCUS MAGAZINE COLLECTION

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 26

28.06.2018 15:21

HAVENES TILSTAND OVER

2,5

milliarder mennesker har fisk som en hovedkilde til protein

1 355 822

1 332 212

831 808

192 829

407 826

205 428

530 582

ÅRLIG KASSERINGS­ ­RATE (I TONN) ETTER HAVREGION

1 243 812 NORDØST-STILLEHAVET

NORDVEST-STILLEHAVET

SØRØST-STILLEHAVET

VEST-INDIAHAVET

NORDØST-ATLANTERHAVET MIDT I VEST-ATLANTERHAVET

ÉN AV FEM FISK FISKES ULOVLIG

MIDT I VEST-STILLEHAVET RESTEN AV VERDEN

FISKE­ STAMMER

Hver dag settes det ut nok langline i havet til å gå jorden rundt 500 ganger.

10 % av den globale fangsten er sertifisert som bærekraftig av Marine Stewardship Council.

kan minske tre ganger fortere enn det de offisielle tallene antyder.

Innen 2050 kan det være mer plast i havene enn fisk.

3

27 27

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 27

28.06.2018 15:21

DE STØRSTE TAPERNE Noen arter er mer følsomme for forurensning og fiske enn andre ...

HAVENGEL

Havengler var en gang vanlige fra Nordsjøen til Middelhavet. Ettersom de lever på havbunnen, har de blitt fanget som et biprodukt av trålere og er nå nesten utryddet. I dag lever de bare rundt Kanariøyene.

TOTOABA

Ulovlig fiske har drevet totoabaen til randen av utryddelse i det naturlige habitatet i California-gulfen.

Fiskens svømmeblære, som hjelper den med å regulere oppdriften, selges for opptil 70 000 kr per stykk i Kina for å brukes i suppe.

Enkelte fiskemetoder plyndrer havet for verdifulle arter som haier, delfiner og skilpadder.

I 2016 ble hvalhaien listet som truet av Verdens naturvernunion fordi antallet har blitt halvert i løpet av de siste 75 årene. Den blir kjønnsmoden først når den er mellom 20 og 30 år, så bestanden bruker lenger tid på å komme seg tilbake til tidligere nivå.

STORSKATE

Storskaten er kritisk truet i Atlanterhavet og Middelhavet og utryddet i Østersjøen. Som med flere andre skatearter, gjør størrelsen at den er sårbar for å fanges i garn.

EUROPEISK ÅL

Antallet unge europeiske åler har blitt redusert med opptil 95 prosent i løpet av de siste 30 årene. Grunnen til nedgangen er tap av habitater, forurensning og hindre for migrasjon. Åler fødes i Sargasso­ havet, før de migrerer over Atlanterhavet og opp i elver og bekker, der de blir til de blir voksne.

På 1980-tallet var 10 prosent av korallrevene rundt Apo Island stengt for fiske. Tjue år senere hadde det totale antallet av de to hovedgruppene med fisk blitt tredoblet i reservatet. Fordelene sprer seg også, da voksne fisk beveger seg ut i ubeskyttede områder og bygger opp et større område i havet. Fiskerne på Apo opplevde 50 prosent økning av fangsten utenfor reservatet.

Et stort hinder i prosessen er imidelrtid håndheving. Mange land mangler ressurser til patruljer, spesielt i store, fjerntliggende reservater.

Global Fishing Watch er et gratis verktøy på nettet som viser hvor det fiskes i verden. Prosjektet bruker data fra Automated Information Systems (AIS) som kreves på mange skip over en viss størrelse for å hindre at de krasjer i hverandre.

Dataene blir brukt til å vise hvilke fartøyer som fisker, hvor de gjør det og når. Google ble tatt med i prosessen for å hjelpe til med å analysere dataene generert av AIS-enhetene og registrere de karakteristiske bevegelsene ved fiske. Global Fishing Watch-nettsiden følger for øyeblikket med på 35 000 fiskefartøyer i sanntid; dataene kommer på nett rundt 72 timer etter

ALAMY, GETTY X3, RICHARD HERRMANN/FLPA, SOLVIN ZANKL/NATUREPL.COM

HVALHAI

28

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 28

28.06.2018 15:22

MENNESKELIG PÅVIRKNING

plasseres i åtet man bruker på langlinekrokene.

Tester har vist at dette stoffet reduserer antallet haier som går etter åtet og blir fanget. Andre innretninger er fugleskremsler for å hindre at sjøfugl blir drept, og luker i trålergarn som lar skilpadder og hvaler unnslippe.

I Palau prøver man å begrense bifangsten i 20 prosent av farvannet det fremdeles fiskes i. Nature Conservancy tester forskjellige typer kroker i langlinefiske for å redusere bifangst av hai og skilpadder, arter som verdsettes av dykkere. Hver levende hai i Palau er verdt opptil 2 millioner dollar per år for dykkerbransjen.

“Forbrukerkampanjer har hatt stor innvirkning på hvordan dagligvarekjedene anskaffer fisk.” de er registrert. Man håper at myndighetene rundt omkring i verden bruker nettsiden til å håndheve bærekraftige regelverk for fiske, som bestemte sesonger og havreservater. Kiribati, en liten øynasjon i Stillehavet, har allerede brukt dataene til å gi en kommersiell fiskebåt en bot på 1 million dollar for ulovlig fiske innenfor det beskyttede området ved Phoenixøyene.

Man bruker også teknologi til å hindre utilsiktet fangst. Verdens naturfond (WWF) driver Smart Gear, en konkurranse for å utvikle nye metoder for å hindre at uønskede arter blir fanget. Blant vinnerne i 2014 var Super Polyshark. Dette er pellets som inneholder et nedbrytbart, ikke-giftig stoff som virker frastøtende på haier, og som

SMART HANDEL I og med at det fremdeles er fulle fiskedisker i matbutikkene, kan det være vanskelig å tro at havet er i ferd med å tømmes. Det stemmer at man har greid å gjenopprette flere fiskestammer som hadde kollapset. På 1970-tallet kollapset bestandene av sild i Nordsjøen. “Etter en pause i fisket, hjulpet av meget god administrasjon, har man greid å bygge opp stammene igjen”, sier professor Callum Roberts, en havforsker ved University of York. Men det som finnes av sjømat i butikkene i dag, skaffes som regel til veie gjennom fiske i fjerntliggende farvann. 90 prosent av fisken som spises i USA er importert, mot rundt 60 prosent i Europa. Dette legger et stadig større press på andre regioner, som Vest-Afrika, der det gjøres lite for å forhindre overfiske og bortfall av habitater.

Den stadig større avstanden mellom hav og tallerken gjør det viktigere enn noensinne at vi bryr oss om hvor sjømaten vår kommer fra. Mer sjømat blir sertifisert som bærekraftig ved hjelp av merkingssystemer.

“Forbrukerkampanjer har hatt stor innvirkning på hvordan dagligvarekjedene anskaffer fisk”, sier Roberts. “Jo flere kunder som sier at dette betyr noe for dem, desto mer sannsynlig er det at matbutikkene gjør noe med det.”

Dr. Helen Scales (@helenscales) er marinbiolog, skribent og journalist. Hun ga ut boken Eye Of The Shoal i mai 2018.

Se klipp fra den banebrytende BBC One-serien Blue Planet II bbc.in/2FvKwgf

29 29

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 29

28.06.2018 15:22

30

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 30

28.06.2018 15:22

MENNESKELIG PÅVIRKNING

PLANTEHVISKEREN En sultkatastrofe truer. Stephen Long arbeider for å skaffe mat til massene ved å forbedre plantene vi spiser

RIPE PROJECT-ILLUSTRASJON: MARIO WAGNER

P

å midten av 1900-tallet var mange deler av verden på randen av hungersnød. En voksende verdensbefolkning gjorde at man nærmet seg kapasiteten for hvor mye mat som kunne produseres, og det fikk katastrofale konsekvenser. Livene til mer enn en milliard mennesker ble imidlertid reddet av en “grønn revolusjon”, ved at vanningsteknikker, hybridfrøteknologi og menneskeskapte gjødselvarianter og insektmidler ble overført fra den industrialiserte delen av verden til fattigere land.

I dag står vi overfor en liknende krise. “FNs organisasjon for ernæring og landbruk sier at vi kommer til å trenge 70 prosent mer mat innen 2050, og med det eksisterende tempoet på forbedringene som gjøres, kommer vi ikke til å greie det”, sier Stephen Long, direktør for RIPE-prosjektet, som prøver å danne grobunn for en ny grønn revolusjon ved å utvikle planter som har mer effektiv fotosyntese.

“Fotosyntese er prosessen som konverterer sol og karbondioksid til substansen en plante består av, så det er i bunn og grunn kilden til all maten vi spiser. Vi vet at denne prosessen ikke er spesielt effektiv i matplanter, og vi vet nå nok om den til at vi kan begynne å forbedre effektiviteten på genetisk nivå.”

Men skulle kanskje tro at fotosyntesen ikke kunne gjøres mer effektiv. Tross alt, hvorfor ville ikke evolusjonen ha optimalisert en så viktig prosess? Men Long påpeker at evolusjonen optimaliserer for overlevelse og reproduksjon, ikke maksimal avling.

Miljøet har også endret seg siden den første grønne revolusjonen. “Et viktig molekyl i fotosyntesen er karbondioksid, og i løpet av de siste 50 årene har vi økt konsentrasjonen av

karbondioksid i atmosfæren med 25 prosent. Det er en veldig kort tid for evolusjonen å tilpasse seg på”, sier Long.

Så han og teamet hans bestemte seg for å bevise at det er mulig å forbedre effektiviteten til fotosyntesen. Med støtte fra fondet til Bill og Melinda Gates begynte de med prøver på tobakk, en plante som det er relativt enkelt å justere. De overførte gener fra Arabidopsis thaliana, eller vårskrinneblom, til tobakksplanten med håp om få den til å kvitte seg med varmeenergi på en mer effektiv måte. Så ble tre varianter av disse justerte plantene dyrket, og det viste seg at de hadde 13,5, 19 og 20 prosent større avlinger enn vanlige tobakksplanter. “Selv om vi nå forstår detaljene i fotosyntesen, er det en kompleks prosess med mer enn 160 trinn. Den første delen av prosjektet gikk ut på å simulere prosedyren på en datamaskin. Der kunne vi prøve flere milliarder manipulasjoner for å finne den beste måten å gjøre det på.”

I tillegg ble disse imponerende resultatene nådd med minimal økning i ressurskostnader. De modifiserte plantene krevde bare 1 til 2 prosent mer nitrogen enn de umodifiserte, og ikke mer vann.

Det store spørsmålet er om resultatene med tobakksplantene kan overføres til matplanter, og det er god grunn til å tro at det er tilfellet.

Fotosyntese fungerer på samme måte i tobakk som i mange matvekster, og det er planlagt tester for å se om tilsvarende modifikasjoner kan gi større avlinger for vekster som ris, øyebønner og maniok. Potensialet er enormt, men tiden går. “Innovasjonene vi kommer opp med i dag trenger rundt 20 år for å bli tilgjengelige for bøndene i det omfang som er nødvendig”, sier Long. “Så selv om 2050 høres ut som det er langt frem i tid, er det egentlig rett rundt hjørnet.”

“FNs organisasjon for ernæring og landbruk sier at vi kommer til å trenge 70 prosent mer mat innen 2050. Med det eksisterende tempoet på forbedringene som gjøres, kommer vi ikke til å greie det.”

31 31

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 31

28.06.2018 15:22

INTERVJU Hvordan greier du å holde optimismen oppe?

I fjor ga den første av disse manipuler­ ingene oss 20 prosent økning i produk­ tivitet. Man er normalt fornøyd hvis man greier én prosent. Så det viste oss at vi er inne på noe. To av kollegaene mine som jobber med forskjellige metoder for å forbedre fotosyntesen, har hatt stor suksess med feltprøvene sine i år.

Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

Det har vært øyeblikk hvor det har vært fristende å gi opp. En lang stund var det mange som trodde at fotosyntesen ikke kunne forbedres i matplanter, fordi evolusjonen umulig kunne ha latt en gratis lunsj stå igjen på bordet.

OVER: Modifiserte spirer plantes på en åker i regi av RIPE-prosjektet.

TIL VENSTRE: En åpning i et tobakkblad.

Disse små porene regulerer transporten av gasser mellom atmosfæren og bladets indre.

Når det er mørkt eller under tørre forhold, lukkes de så plantene ikke mister vann.

Hva svarer du folk som sier at prosjektet ditt ikke fungerer?

Jeg svarer at vi har gode beviser fra flere feltprøver som viser at det fungerer.

Hvis du kunne leie et digert reklameskilt på Times Square, hva ville du skrevet på det?

“Ikke vær tilfreds med den globale matforsyningen – den er i alvorlig fare.”

Hvordan kommer forskningsfeltet ditt til å se ut i 2050?

Jeg tror de genetiske verktøyene vi har utviklet i løpet av de siste 20 til 30 årene kommer til å være i bruk i stor skala. Så vi kommer til å ha smarte vekster som tåler forskjellige omgivelser, og produsere mat på mer bærekraftig vis.

Det er det teknologien kommer til å la oss gjøre. Om vi er villige til å akseptere denne teknologien, er en annen sak.

32

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 32

28.06.2018 15:22

MENNESKELIG PÅVIRKNING

SLIK FUNGERER DET FOTOSYNTESE MED TURBO

Alle planteceller har DNA, som inneholder genetisk materiale. Det er tre måter genene brukes på for å gjøre avlingene større.

METODE 1 1 Et spesifikt gen som kan forbedre metabolismen klippes fra en annen organisme (blå).

+

=

2 Genet settes inn i plantens DNA, slike at den blir mer effektiv.

METODE 3 1 Vekster har en naturlig variasjon. Forskerne kan pare foreldreplanter selektivt for å sikre at ønskede trekk dukker opp i avkommet.

+

METODE 2

=

1 Hvis en plante allerede har et bestemt gen man ønsker å ta i bruk, kan ekstra eksemplarer av genet legges til i plantens DNA for å forbedre det.

RIPE PROJECT, SCIENCE PHOTO LIBRARY X2, GETTY X2 ILLUSTRASJON: ACUTE GRAPHICS

SULTBEKJEMPERE

ZYGO-BILLE

I Sør-Afrika har bønder lært å frykte planten Parthenium hysterophorus. Den bruker naturlige insektmidler for å hindre andre planter i å vokse i nærheten av seg, noe som skaper kaos på åkrene. Men siden 2003 har landet brukt ugressets naturlige fiende, zygo-billen, for å redusere spredningen. Forskere ved Wits University håper at billen kan etablere seg for å hindre at ugresset sprer seg.

CRISPR/Cas9

Siden oppdagelsen av CRISPR/Cas9, et kraftig verktøy til genetisk redigering, har forskerne brukt det til å få større avlinger.

Genetikerne ved Chinese Academy of Sciences, har funnet en måte å omstrukturere hvetegener på som gjør plantene immune mot meldugg. Forskere ved King Abdullah University of Science and Technology har gitt tomater immuni­ tet mot et virus som rammet bladene.

SATELLITTDATA

Det er mye lettere å beseire sult når du vet at den kommer, så et team fra US Geological Survey har designet et system som bruker satellittdata til å oppdage uvanlige endringer i landtemperatur som ofte forårsaker dårlige avlinger. I løpet av prøvefasen i Etiopia greide prosjektet å forutse problemer flere uker tidligere, noe som gjorde at tiltak kunne settes inn for å forhindre at familier sultet og dyr døde.

33 33

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 33

28.06.2018 15:22

DEN GRÃ&#x2DC;NNE MUREN 34

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 34

28.06.2018 15:22

MENNESKELIG PÅVIRKNING

IMAGINE CHINA

Three-North Shelterbelt Program, eller “Den grønne muren”, ble etablert i 1978 for å stoppe veksten av Gobiørkenen inn i de nordlige delene av Kina. Et tilsvarende tiltak er planlagt i Sahara.

Prosjektets mål er å plante et belte med trær som skal blokkere vind og støv fra nord og styrke jordsmonnet med røttene sine, for på den måten å forhindre ørkenspredning.

Beltet er nesten 4500 km langt, skal bestå av omtrent 100 milliarder trær og er planlagt ferdigstilt i 2050. Men selv om 66 milliarder trær allerede er plantet, har prosjektet møtt store utfordringer, blant annet tapet av en milliard popler som døde av sykdom i 2000, og fortsatt ørkenvekst forårsaket av overbruk og dårlig skjøtsel av land.

MONGOLIA

DEN GRØNNE MUREN

KINA

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 35

35

28.06.2018 15:22

8

ENVIRONMENT AGENCY, BACA ARCHITECTS X2, GETTY X2, PRACTICALACTION.ORG, BIG U/REALBUILDBYDESIGN.ORG

METODER FOR Å BEKJEMPE FLOM Nesten hvert år blir noen områder av Storbritannia oversvømmet, et problem som blir større på grunn av klimaendringer. Nye ideer kan imidlertid holde oss tørre.

TEKST: TOM HEAP

36

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 36

03.07.2018 09:07

MENNESKELIG PÅVIRKNING

BYTTE UT VEIENE

1

Kan Boston bli New Englands Venezia? Byplanleggere som prøver å finne ut hva de skal gjøre med økende regnmengder, stigende havnivå og lavtliggende distrikter, har foreslått å erstatte veiene i Back Bay med kanaler. Dette kan danne et nettverk av kanaler koblet til våtmarker, som vil føre til at man administrerer vannet istedenfor å prøve å holde det ute.

2

DRONER

Systemer som kan varsle tidlig, kan bety forskjellen mellom liv og død. Men å forutse hvor vannet kommer og hvor mye det blir, kan være vanskelig.

Selv Saudi-Arabia, som ligger i en tørr region, har hatt 100 dødsfall som følge av oversvømmelser de siste fem årene.

Forskere fra Jeddah har jobbet med et dronesystem som kan gi opptil to timers varsel før en flom inntreffer.

3

VANNSIKRING

Så mange som fem millioner hjem i Storbritannia står i fare for å bli oversvømmet. Disse husene kommer ikke til å bli revet over ende med det første, så det er bedre å forsterke dem enn å bygge nye. Husene kan utstyres med flomsikre dører og utsiden kan kles med vanntett nanomaling.

37 37

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 37

28.06.2018 15:23

4

TAKTISK RETRETT

Harde stengsler mot havet, som betongmoloer, har gått av moten. Havet knuser dem ofte i løpet av noen år, og de reflekterer den destruktive energien andre steder. I 2013 bygget Environment Agency en 7 km lang sjøvegg langt innenfor kysten, og landet mellom veggen og havet ble til en saltsump. De nye våtmarkene er et egnet habitat for fugler, men fungerer også for å absorbere sjøen og redusere risikoen for flom for flere hundre hjem. Og det ser ut til å fungere.

Lokalbefolkningen holdt seg tørre under stormene i 2014.

5

FJERNING AV REGN

Jakarta opplever stadig oversvømmelser. I løpet av de siste 20 årene har det vært fire alvorlige hendelser som har tatt flere hundre liv og kostet millioner. De verste oversvømmelsene finner sted når det både regner og er høyvann, så myndighetene bestemte seg for å få regnet til å falle andre steder. De bruker skysåing, som innebærer å sprute partikler inn i skyene for å igangsette krystalldannelser og regn. Fly har sluppet mange tonn med salt over havet for å få det til å regne der istedenfor på land. Mens myndighetene hevder at de har greid å redusere nedbørsmengden i Jakarta, tviler mange akademikere på konklusjonen og mener at man trenger bedre bevis. Men myndighetene er sikre i sin sak, og jobber med å utvide programmet.

38

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 38

28.06.2018 15:23

MENNESKELIG PÅVIRKNING

7

STORE MURER

Når skyskrapere trues av et stigende havnivå, er det bare én overlevlelsesstrategi som duger, nemlig å bygge murer mot havet. Orkanen Sandy, som traff New York i 2012, tok livet av 53 personer og forårsaket skader for nesten 20 milliarder dollar. For å forhindre at noe tilsvarende skulle skje igjen, bygges det en mur rundt New York. “Big U” blir konstruert av danske og nederlandske ingeniører, og vil gå rundt 16 km av nedre Manhattan. Prislappen er på 335 millioner dollar. For å opprettholde byens identitet, vil konstruksjonen skjules med landskapsarkitektur.

6

GÅRDSDRIFT PÅ VANN

For å overleve når vannet stiger trenger vi ikke bare beskyttelse, men også mat. I Bangladesh, der oversvømmelser er en konstant fare, har man begynt å konstruere flytende hager.

En flåte med vannhyasinter, som er en flytende og hardfør plante, settes sammen med bambus. Man legger til et lag med gjødsel, jord og kompost, og sår forskjellige planter i blandingen.

Hagene har normalt en størrelse på 1 m x 8 m, så de kan stelles fra en båt og taues til markedet. Bangladesh har også flytende innhegninger for ender.

FLYTENDE HJEM

8

I Marlow i Buckingham-­ shire ligger det et hus på bredden av Themsen. I stuen kan beboerne kikke ut på været uten å være bekymret for oversvømmelser. Det kan kanskje regne så mye at vannivået i elven stiger, men da gjør huset bare det samme. Mesteparten av tiden hviler huset på elvebredden, omgitt av en hage, som andre hus. Det ser ut som et vanlig moderne hus fra utsiden, men det som skiller det fra andre hus, ligger under selve bygningen. Vanntett betong går rundt kjelleren i et forsterket, men porøst hull i bakken.

Når vannet stiger, flyter hele huset, styrt av fire vertikale søyler. Huset kan stige hele 2,5 meter.

Tom Heap er programleder for Panorama og BBC Countryfile.

39

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 39

28.06.2018 15:23

40

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 40

28.06.2018 15:23

MENNESKELIG PÅVIRKNING

DEN NYE URTESANKEREN Superinsekter blir stadig mer resistente overfor antibiotika. Cassandra Quave leter etter en løsning blant glemte urtemedisiner.

DAMON CASAREZ /REDUX PICTURES ILLUSTRASJON: MARIO WAGNER

D

et høres kanskje ut som ferie å reise rundt i Sør-Italia, plukke interessante planter og snakke med lokalbefolkningen, men etnobotaniker dr. Cassandra Quave forsikrer oss om at det er det ikke. “Det er på ingen måte ferie”, sier hun. “Det er skikkelig hardt arbeid.” Det er også en viktig jobb. Quave og teamet hennes fra Emory University i Atlanta i Georgia leter etter medisiner rundt Middelhavet som kan bidra til å takle krisen som har oppstått med resistens mot antibiotika.

I USA og Europa alene dør 50 000 hvert år av infeksjoner forårsaket av resistente bakterier de har blitt utsatt for under sykehusopphold.

Uten nye behandlinger kommer det på verdensbasis snart til å dø flere millioner hvert år. Quave tror at man kan finne behandlingsmetoder i planteriket.

Hun beskriver seg selv som medisinhistorienerd og snakker med folk om planter som har blitt brukt i flere hundre år i tradisjonell medisin. Hun håper å finne dem som har størst potensial for å bekjempe infeksjoner. Hun vet at andre forskere som leter etter nye antibiotika avfeier angrepsvinkelen hennes, fordi de mener at det allerede er bevist at man ikke kommer noen vei med planter.

“Men ingen har sett på plantene vi undersøker, og noen av dem er allerede i bruk i tradisjonell medisin for å bekjempe infeksjoner”, sier Quave. “Dessuten er det ingen som har sett på de andre mulige måtene de kan fungere på, utover å ta knekken på bakterier.” Det som er interessant med noen av planteekstraktene som Quave har testet, er at de fungerer på en annen måte enn antibiotika som brukes klinisk i dag. De dreper ikke bakteriene, men jobber isteden mot et mikrobielt kommunikasjonssystem. Bakteriene vil dermed ikke utvikle

resistens mot ekstraktene, noe som gjør dem til en spennende mulighet for fremtidig antibiotika.

Metoden kan fungere mot forskjellige bakteriearter, men øverst på Quaves liste er den methicillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA). Quave har igangsatt en slags personlig vendetta mot denne bakterien. Da hun var tre år gammel, måtte hun ligge på sykehus i flere måneder med MRSA-infeksjon etter å ha amputert en del av høyrebeinet.

Senere ble hun involvert ved vitenskapsmesser og ble fascinert av resistente bakterier etter å ha lest nyhetssaker om burgere med E. coli-bakterier.

“Jeg var et rart barn”, spøker hun. MRSA er superbakterien som finnes på sykehus og som forårsaker farlige hudinfeksjoner ved å bruke sår, brannsår og katetere til å få tilgang til dypere hudlag.

Så har Quave funnet noe som kan hjelpe? “I Italia har vi spurt folk hva slags planter de bruker på huden for å behandle infeksjoner og utslett”, sier hun.

“Og de foreslo edelkastanje.” Det er den samme planten vi bruker til grillede kastanjer. I en nylig rapport viste Quaves team at edelkastanjeblader kan blokkere noen av de farlige virkningene av MRSA, og i en MRSA-smittet mus ble det påvirkede området på huden redusert uten å drepe bakterien.

Quave håper hun kan klare å validere noen eldgamle medisiner. “Dette gir kulturell verdi til folk som har brukt disse medisinene i flere hundre år. Det er mulig en healer ikke har kunnskap om detaljene i bakteriell signalisering, men over tid har disse kulturene bitt kjent med plantene og virkningene de har mot sykdommer. Jeg synes det er spennende.”

“Over tid har disse kulturene blitt kjent med plantene og virkningene de har mot sykdommer.

Jeg synes det er spennende”

41

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 41

28.06.2018 15:23

INTERVJU Hva er det som motiverer deg?

Spenningen i oppdagelser. Jeg blir også motivert av brev jeg får fra pasienter og samtalene jeg har med studentene mine.

Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

Ja. Konstante nederlag og avslag på støttesøknader kan være hardt. Alle følger med når du har suksess, men de vet ikke om de fem til ti nederlagene du har opplevd for å komme dit.

Hva svarer du folk som sier at prosjektet ditt ikke har noe for seg?

Først og fremst prøver jeg å lytte til dem. Jeg er alltid åpen for ideer og tilbakemeldinger, men jeg lar meg ikke stoppe av folk som avfeier arbeidet mitt.

OVER: MRSA-bakterier (de rose kulene) er resistente mot mange vanlige antibiotika, noe som gjør en infeksjon vanskelig å behandle.

TIL VENSTRE: Ekstrakt fra edelkastanje kan blokkere virkningene av MRSA.

Hvis du kunne leie et digert reklameskilt på Times Square, hva ville du skrevet på det?

“Stopp habitatdestruksjon, og støtt opprettholdelsen av verdens biologiske og kulturelle mangfold.”

Kanskje ikke så sexy, men det ville vært min melding til folk.

Hvordan kommer forskningsfeltet ditt til å se ut i 2050?

Jeg ser for meg en ny epoke innen medisinen, der vi kan ta oss av resistente infeksjoner på en ny måte.

Fremskritt i forståelsen av hvordan synergistiske terapier fungerer vil gjøre det mulig å designe bedre medisiner. Dette vil i sin tur redusere alvorlighetsgraden til sykdommer og gjøre det mulig å behandle infeksjoner som er resistente mot antibiotika.

42

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 42

28.06.2018 15:23

MENNESKELIG PÅVIRKNING

SLIK FUNGERER DET CELLE-TIL-CELLEKOMMUNIKASJON

CELLE-TIL-CELLEKOMMUNIKASJONS­MOLEKYLER

SKADELIGE SUBSTANSER

BAKTERIE

Når bakterier merker at antallet deres har nådd en kritisk grense, går de over til å produsere substanser som angriper menneskeverten. Cassandra Quave leter etter medisiner som avbryter denne prosessen.

RESEPTORER

1 Bakterier kan ikke snakke, men de kan bruke kjemikalier til å kommunisere. Bakterielle molekyler fester seg til reseptorer i bakteriens yttermembran og hjelper den med å kommunisere med naboene. Jo flere bakterier det er, desto større konsentrasjon vil det være av molekyler som utfører celle-tilcelle-kommunikasjon, og desto flere av dem vil komme i kontakt med bakteriene.

BAKTERIE PLANTEEKSTRAKT

2 Når bakteriene har kommet til et bestemt nivå, begynner de å slippe fra seg skadelige substanser. Men enkelte stoffer som produseres av planter, som ekstrakt fra edelkastanje og brasiliansk peppertre, kan forhindre dette ved å gripe inn i bakterienes kommunikasjonssystem.

Hvis bakteriene ikke registrerer molekylene som står for denne kommunikasjonen, er de “døve” for nabobakterienes kommunikasjon og vil ikke være i stand til å koordinere et angrep. Vi er fremdeles ikke sikre på hvordan disse planteekstraktene gir denne virkningen, men det kan være at de hindrer bakteriene i å danne celle-til-celle-kommunikasjons­ molekyler, eller at de hindrer dem i å sende eller motta dem.

SKADELIGE SUBSTANSER

3 Til forskjell fra antibiotika som brukes i dag, virker det ikke som om planteproduktene har så stor virkning på selve fremveksten av bakterier. De dreper heller ikke bakteriene, men stopper bare kommunikasjonen mellom dem. Dette kan forhindre at bakterier blir resistente, ettersom det er mindre press på dem for å utvikle nye overlevelsesstrategier.

GETTY X3, SCIENCE PHOTO LIBRARY, JARROD J. SCOTT, SLAMY ILLUSTRASJON: ACUTE GRAPHICS

ALTERNATIV MEDISIN

MAUR SOM DYRKER SOPP

Bladskjærermaur har sopphager. De skjærer blader for å gi næring til soppen, som brukes som mat til maurenes larver.

Soppen tiltrekker seg mange uønskede mikrober, men maurene kjemper mot dem med antimikrobestoffer produsert av aktinobakterier som vokser på kroppene deres. Disse er en mulig kilde til nye medisiner som forskes på ved University of East Anglia.

MALLESLIM

Dvergmallen, som lever i elver i Asia, utsondrer et slim gjennom huden fylt med antibiotika. Mange fiskearter produserer slim som er rikt på antimikrobestoffer, fordi dette beskytter dem mot sykdom.

Indiske forskere har imidler­tid funnet ut at slimet fra mallen er spesielt effektivt mot bakterier som angriper mennesker, blant annet Pseudo­monas aeruginosa, som forårsaker lunge­betennelse.

TIL VERDENS ENDE

Forskere fra University of Illinois i Chicago leter på steder man inntil nylig ikke hadde lett etter antibiotika. De tar med seg prøverør til Islands varme kilder og til mudderet på bunnen av ferskvanns­ innsjøer for å lete etter bakterier som produserer nye stoffer. De har allerede funnet bakterier i Michigansjøen som produserer antibiotika som kan kurere tuberkulose.

43 43

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 43

28.06.2018 15:24

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 44

28.06.2018 15:24

PROBLEM 2

MILJØ-

SKADER Jordskorpen er dekket av land, sjø og luft, men på grunn av at vi i flere hundre år har levd, jobbet og reist på kryss og tvers av jorden, er alle tre elementene nå i ganske dårlig forfatning. Måten vi har utnyttet planetens terreng, hav og atmosfære på har ført til at mange steder har blitt ubrukelige for landbruk, uegnet til å bygge på og fri for alt unntatt de mest ekstreme livsformer.

Hva kan vi gjøre for å fikse disse problemene?

GETTY

LØSNINGER FOR

Havplasten – Slik skal vi løse plastproblemet s. 46 Energibehovet vårt – Verktøy for å redde planeten s. 54 Global oppvarming – 5 store ideer som kan fikse klimaet s. 60 Klimaendring – Skyjegeren s. 74 Luftforurensning – Et friskt pust s. 78 Landskapsdestruksjon – De ukjente økoheltene s. 86

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 45

28.06.2018 15:24

MILJÃ&#x2DC;SKADER

46

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 46

28.06.2018 15:24

SLIK SKAL VI LØSE­

PLAST­ PROBLEMET Innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet.

Men noen smarte oppfinnelser kan hjelpe oss med å rydde opp.

GETTY

D

TEKST: JOSH GABBATISS

et er over fem billioner plastbiter i verdenshavene. Ideen om den flytende søppeløya som angivelig finnes midt ute i Stillehavet har fascinerert folk, men problemet er atskillig verre enn som så. Hvis du hadde stått på dekket av en båt på dette stedet, ville du i virkeligheten ikke sett noen diger plastøy, men heller ørsmå plastfragmenter som flyter på overflaten. Ifølge ett overslag dekker plastsuppen et område som er dobbelt så stort som USA. Etter hvert som plasten beveger seg gjennom havet, begynner den å dele seg i mindre biter, som i sin tur kan svelges av fisk og andre dyr.

Og problemene fortsetter lenger ned. Forskerne finner stadig flere plastansamlinger på bunnen av havet, selv helt nede i den 10 km dype

Marianergropen.

Dette er skremmende, men mange av virkningene som plast kan komme til å få på økosystemene i havet, og i sin tur oss, vil vi først oppdage senere. Forskere og gründere jobber med måter å stoppe tilstrømmingen av plast i havene på og å bli kvitt det som allerede er der, før problemet blir enda verre.

OPPRYDNING Den mest naturlige reaksjonen på plastproblemet er å prøve å fjerne plasten som allerede er der. “Det er klart det er viktig å rydde opp”, sier professor Richard Thompson, sjef for International Marine Litter Research Unit ved Plymouth University, “og det er den første reaksjonen vi mennesker får når vi har rotet til ting.”

47

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 47

28.06.2018 15:24

Sperringene som The Ocean Cleanup skal bruke er 1–2 km lange og sikter mot å fange opp større plastbiter før de deler seg.

Slike reaksjoner vil variere i skala, fra lokale strandopprydninger, til større høyteknologiske prosjekter iverksatt av selskaper som Ocean Cleanup.

Ocean Cleanup ble opprinnelig startet av den da 18 år gamle nederlandske gründeren Boyan Slat. Hans ambisiøse prosjekt sikter mot å bruke digre sperringer som fanger plast passivt mens den driver rundt i hadønningene. Ved å forankre sperringene i dypt vann som beveger seg sakte, er tanken at systemet skal bevege seg saktere enn plasten rundt og på den måten samle den opp. Teamet bak prosjektet beregner at utplasseringen av systemet kan samle opp rundt 50 prosent av plasten i Stillehavet i løpet av fem år. Det er et spennende forslag som har fått stor oppmerksomhet, blant annet hos kapitalister som Peter Thiel, som har bidratt med store pengebeløp.

Totalt har Ocean Cleanup fått 31,5 millioner

Det ambisiøse prosjektet hans sikter mot å bruke gigantiske sperringer som skal fange opp plasten mens den flyter rundt i havet.

dollar i donasjoner siden etableringen i 2013.

Teamet planlegger å etablere et pilotprosjekt nord i Stillehavet snart, og så følge opp med et fullt ut fungerende system noe senere.

Selv om Ocean Cleanup har virket som en god idé og tiltrukket seg investorer, har prosjektet møtt motbør fra forskermiljøet. Man har stilt spørsmålstegn ved alt fra levedyktigheten via de foreslåtte sperringene til virkningen de kommer til å ha på lokale økosystemer. Men det kanskje største problemet er at glamorøse initiativer som Slats trekker oppmerksomheten bort fra det viktigste problemet, som er mengden av søppel som kontinuerlig slippes ut i havet. “Det er litt som å begynne å fylle badekaret og så gå for å lage middag”, sier Thompson. “Så går du tilbake etter en stund og finner ut at badet er oversvømmet. Begynner du med å tørke opp på gulvet, eller stenger du kranen?”

Det som bekymrer Thompson og andre er at prosjekter som Ocean Cleanup gjør noe overkomplisert for å løse et problem som må angripes ved at man gjør grunnleggende arbeid først. “Hvis jeg var en rik filantrop, ville jeg brukt 99 prosent av pengene mine på å stoppe tilsiget og én prosent på å rydde opp”, sier han.

Dr. Matthew Savoca ved NOAA Southwest Fisheries Science Center studerer virkningen plastforurensning har på livet i havet. Han har

48

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 48

28.06.2018 15:24

MILJØSKADER

HVA ER ALTERNATIVET? Kan vi redusere behovet for plast? Dette er fem materialer som er under utvikling.

ERWIN ZWART/OCEAN CLEANUP, KOSUKE ARAKI, ALAMY

3

SOPP

Mesteparten av en sopp er den delen som befinner seg under bakken og kalles mycelium. Ved å bruke mycelier dyrket på landbruksavfall har New York-selskapet Ecovative Design laget et nytt alternativ til plast. En blanding av sopp og soppens næringsklide kan formes, for eksempel til matemballasje eller et møbel. Når formen har blitt full av en tett myceliummasse, blir produktet varme­behandlet for å drepe soppen, noe som resulterer i et produkt som er solid, men også nedbrytbart.

1

KARBONDIOKSID OG SUKKER

Ettersom plast som regel lages av fossilt brensel, er letingen etter alternativer en del av reisen mot en mer bærekraftig fremtid. For øyeblikket går fire prosent av den globale oljeproduksjonen til plast, men forskerne undersøker muligheten for å få tallet ned til null. Et sukker- og karbondioksidbasert substitutt for polykarbonat (brukt i glasslinser og drivhus) har blitt utviklet av et team ved University of Bath. Metoden eliminerer behovet for fossilt brensel, og produktet er gjennom­ siktig, sterkt og nedbrytbart.

4

SPISELIG EMBALLASJE

Produksjon av emballasje til mat og drikke krever en stor endring hvis vi skal greie å løse plastproblemet. En løsning kan være å bytte til emballasje som er like spiselig som produktene den inneholder. Et eksempel er Skipping Rocks Labs “Ooho!”, som er en spiselig kule med vann, laget av tangekstrakt, som sprekker i munnen.

Det amerikanske landbruksdepartementet har utviklet en erstatning til den tynne plastfilmen som brukes som matemballasje, laget av melkeproteinet kasein. Denne plastfilmen er nedbrytbar, bærekraftig og spiselig, og mye bedre til å forhindre at mat blir fordervet.

2

AGAR

Agar utvinnes ved å koke rødalger og brukes til å lage konfekt i Japan. Gjennom et prosjekt som heter Agar Plasticity, har det Tokyo-baserte designkollektivet AMAM hevdet at denne gelatinaktige substansen kan være et realistisk alternativ til plast. Ved å varme opp agar, helle det i former og fryse det, greide teamet å lage et utvalg plastaktige produkter og og emballasje (flasken på bildet er pakket inn i “agarplast”).

Designerne ønsker å slå seg sammen med en produksjonspartner og kombinere fagfelter for å få ideen opp på neste nivå.

5

KYLLINGFJÆR

Enorme mengder fjær blir igjen som et biprodukt i fjærfeproduksjon, og blir normalt behandlet som avfall. Men fjærene består nesten utelukkende av keratin, et solid protein som også finnes i hover og horn. Dette betyr i teorien at de kan brukes som et sterkt, strukturelt holdbart, naturlig alternativ til vanlig plast. Forskere ved University of Nebraska-Lincoln har forsøkt å utnytte dette potensialet ved å male opp fjær til pulver og blande det med kjemikalier for å få keratin­ molekylene til å binde seg til hverandre.

49

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 49

28.06.2018 15:24

HVOR BLIR DET AV PLASTEN?

50

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 50

28.06.2018 15:24

ILLUSTRASJON: RAJA LOCKEY

51

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 51

28.06.2018 15:24

et mer positivt syn på saken. “Hvis vi forutsetter at dette ikke fanger opp mer dyreliv enn plast: Hvorfor ikke prøve?” sier han. “Men jeg tror at Ocean Cleanup vil være mest effektivt i eller i nærheten av store kommersielle havner og elveutløp, siden vi vet at det er her mesteparten av plasten i havet kommer fra.” Selv om det ikke er målet med prosjektet, har en atskillig mindre innretning som kalles Seabin blitt utformet av to australiere for å rydde opp søppel på nettopp slike steder. Ved hjelp av pumper som går på solenergi, ligger Seabin på overflaten og suger inn skrot som samles rundt havner og andre steder ved havet.

Et annet forslag for plastinnsamling involverer undervannsdroner. Disse autonome fartøyene kan kjøre rundt i områder av havet med mye plast og svelge plasten med sirkulære “kjever”, mens de holder fisker unna med en lydgenerator.

Dette er smarte løsninger, og kanskje en suksesshistorie kunne bidra til å lette litt på stemningen mellom dem som utvikler prosjektene og dem som ønsker å forhindre at plasten havner der i første omgang. Som Savoca påpeker: Hvorfor ikke gjøre begge deler?

SPIS DET OPP MED MIKROBER Bakterier kan være de mest nyttige skapningene som finnes, og de kan slå seg til i så godt som hvilket som helst miljø på jorden. Så det er kanskje ikke så rart at forskerne i senere år har funnet beviser for at noen av dem kan bryte ned plast. I 2016 identifiserte for eksempel et japansk team en bakterie som kunne bryte ned PET, et plaststoff som finnes i alt fra polyesterklær til vannflasker, noe som førte til spekulasjon i om bakterien kunne brukes til å stoppe plastforurensningen i havet.

Dr. Linda Amaral-Zettler, en økolog som jobber med “plastsfæren”, eller skapningene som lever blant plasten i havet, sier det er galt å tenke på plast som sterile omgivelser. “Når man utfører eksperimenter, finner man at noen mikrober er ekstremt bra tilpasset kolonisering av plast”, forklarer hun. Arbeidene hennes har vist bestemte genetiske forskjeller mellom bakterier som lever blant plast og dem som lever i farvann utenfor plastforekomstene. Ideen om at bakterier tilpasser seg livet i plastalderen er derfor ikke

Seabin er laget for å samle søppel i havner, og kan samle 1,5 kg flytende avfall per dag.

så fjern. “Men én ting er å kolonisere. Det er noe helt annet å faktisk bryte ned og fortære plast”, legger hun til.

Selv om plast degraderes naturlig via UV-stråling og fysiske prosesser, og bakterier kan spille en rolle i dette, betyr det ikke at all plast forsvinner inn i de små kroppene deres og aldri blir sett igjen. Faktisk kan noen mikrober bryte ned plasten til enda mindre partikler, som ikke bare er vanskeligere å finne og fjerne, men som kan være skadelige for livet i havet. Plastspisende mikrober er et spennende forskningsfelt, og definitivt verdt å utforske videre. Men i og med at mengden plast øker så fort, kan det hende vi ikke kan stole på at bakteriene kan gjøre drittjobben for oss.

Når alt kommer til alt, er ikke plast fienden vår. Det er et solid, lett, billig og ekstremt nyttig materiale. Hovedproblemet er at rundt 40 prosent av plasten vi produserer går til ting som bare brukes én gang, som bomullspinner, sugerør, plastposer og plastbestikk, som har et langt liv etter å ha blitt kastet.

Heldigvis har det begynt å dukke opp flere prosjekter som bruker kassert plast om igjen.

Ikke bare kan plast gjenvinnes for å lage ny emballasje, den kan også omformes til mer spesialiserte produkter, som klær. Noen selskaper smelter for eksempel plastflasker og gjør dem om til fibre som kan veves til stoffer, en prosess

ALAMY, AFROZ SHAH

MILJØSKADER

52

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 52

28.06.2018 15:24

OVER TIL VENSTRE OG HØYRE: Totalt 5000 tonn søppel ble ryddet vekk fra 2,5 km av Mumbais Versova Beach i løpet av 85 uker.

Før de frivillige begynte å jobbe, lå det et 1,5 meter tykt lag med søppel her.

som bruker 50 prosent mindre energi enn å produsere polyester, plasten det brukes mest av i klær, fra grunnen av.

Plast kan også brukes som drivstoff, og ny teknologi konverterer plast til diesel og bensin på en effektiv måte. Ved å varme opp plast på en kontrollert måte og å bruke en katalysator, er det mulig å produsere drivstoff om ikke trenger raffinering og som er klart til bruk. Alt dette betyr mindre plast som lekker ut av systemet og ender opp i havet. Til slutt kan det hende vi får en sirkulær plastøkonomi, selv om dette ville kreve store endringer på industrinivå for å gjøre plast lettere å resirkulere og bruke på nytt.

Josh Gabbatiss er forskningsskribent og bor i London.

Han tweeter under @Josh_Gabbatiss.

DETTE KAN DU GJØRE

1

UNNGÅ BRUK AV PLAST TIL ENGANGSBRUK

Synderne her skulle være kjent for alle: bæreposer, flasker og sugerør. Kjøp et handlenett, ha med deg en flaske du kan bruke flere ganger og drikk rett fra glasset.

SLUTT MED

RYDD PÅ

2 TYGGEGUMMI

3 STRANDEN

Tyggis lages av syntetisk gummi, som er et plaststoff, og sjokke­ rende 100 000 tonn tyggegummi kastes hvert år. Er god ånde med mynteduft virkelig verdt det?

Organisasjoner som Marine Conservation Society arrangerer opprydningsaksjoner, fjerner søppel fra strender og skaper oppmerksomhet rundt miljøet i havet.

4

GJENVINN!

Vi har hørt det før, men en god ting kan ikke sies for ofte: Sorter avfallet ditt og kast plasten i plastsøpla, hvis det er et slikt system der du bor!

UNNGÅ

5 MIKROPLAST Mange steder har begynt å forby produkter som inneholder mikroplast.

Men det gjelder å passe på. Husk spesielt å lese innholdsfortegnelsen på solkrem og sminke.

53

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 53

28.06.2018 15:25

MILJÃ&#x2DC;SKADER

54

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 54

28.06.2018 15:25

ISTOCKPHOTO, SLAMY X2, GETTY, GÖTEBORG ENERGI

NYE VERKTØY SOM KAN REDDE PLANETEN Etter nesten to hundre år med forbruk av fossilt brensel begynner vi nå å se skadevirkningene på jorden. Her er noen eksempler på lovende økoteknologi som kanskje kan styre oss vekk fra å bruke kull, olje og naturgass.

TEKST: DUNCAN GEERE

55

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 55

28.06.2018 15:25

TRANSPORT Den mest lovende grønne teknologien som kan sørge for at vi fremdeles kan kjøre, selv når vi må gi opp diesel.

POTENSIELL CO2REDUKSJON INNEN 2050 Inni brenselcellen splittes hydrogenet til ioner og elektroner, og det er elektronene som danner strømmen som trengs for å drive motoren.

ELEKTRISKE BILER 4 gigatonn ELEKTRISKE SYKLER 0,96 gigatonn ELEKTRISKE TOG 0,5 gigatonn KILDE: Drawdown (Paul Hawken, Penguin, 2017)

Brenselcellebiler Biler utstyrt med brenselcelle er elektriske, men har ikke batteri. Isteden fylles de med hydrogen ved en pumpe, som så blandes med oksygen i luften for å produsere elektrisiteten som driver motoren.

Fordelen med hydrogenbiler er at det eneste som kommer ut av eksosrøret er vanndamp.

Men det er ulemper også. Rundt 95 prosent av amerikansk hydrogen lages av naturgass, som er et fossilt brensel. Renere metoder er ikke i nærheten

av like effektive. Hydrogen er også en farlig substans, som ulykken med luftskipet Hindenburg var et godt eksempel på. Det er ikke enkelt å sørge for at hydrogenet er trygt i en metallbeholder som beveger seg i 130 km/t bortover veien.

All teknologi har sin begrensning, men likevel er potensialet til brenselcellebiler stort. En korridor med hydrogenfyllestasjoner blir bygget gjennom Europa, for å bane vei for en fremtid med brenselcellebiler.

ISTOCKPHOTO, ALAMY X2

Drivstoffet som driver solen, hydrogen, kan være et brukbart alternativ til bensin.

Lading istedenfor fylling. I fremtiden kommer det til å bli vanligere å lade bilens batteri enn å fylle en bensintank.

56

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 56

03.07.2018 09:07

KRAFT Vi trenger flere hjem, men vi trenger også mer miljøvennlige måter å drive dem på.

Utslippene fra Reykjanes-kraftverket på Island ser kanskje forurensende ut, men det er faktisk bare vanndamp.

Fornybar energi Jordens potensielle energi er enorm. Å utnytte så mye av den som mulig, kan være en løsning.

VINDKRAFT

Vindfarmer står i dag for 3,7 prosent av jordens elektrisitet. Det investeres stadig mer i vindfarmer til sjøs. I 2016 ble det investert rundt 21,5 milliarder pund, 40 prosent mer enn året før.

Elbiler Elektriske biler har blitt satt på sidelinjen i over hundre år, men nå er de tilbake.

Elbiler blir stadig mer populære. Fra 2014 til 2015 økte det globale salget med 60 prosent, og Bloomberg har spådd at det innen 2040 kommer til å være solgt 400 millioner nye elbiler. Norge er et av de ledende landene når det gjelder elbil, og tenkdensen viser at folk velger el og hybrid fremfor bensin- og dieseldrevne biler når de skal fornye bilparken. Over 20 % av alle solgte biler i norge i 2017 var nullutslippsbiler. Men også andre fremkomstmidler er på vei mot en mer miljøvennlig profil. Stadig flere jernbanestrekninger rundt om i verden blir elektrifiserte, og Vespas elektriske scooter kommer i løpet av 2018.

TIDEVANNSKRAFT

Tidevannet er enda mer forutsigbart enn vinden.

Historisk har få steder egnet seg for tidevannskraft, men forbedringer i turbinteknologien har gjort flere steder aktuelle. Ifølge en undersøkelse fra 2001, utført av World Energy Council, er potensialet i tidevannet ved kysten av USA over 450 gigawatt og kan levere opptil 25 prosent av det totale behovet.

GEOTERMISK KRAFT

Å være bosatt ved en vulkan kan by på utfordringer, spesielt under utbrudd. Men land som Island og Japan bruker disse varmekildene til å generere kraft.

Geotermisk kraft er miljøvennlig, billig og pålitelig, og fungerer ved at man pumper vann under overflaten, der de høye temperaturene gjør vannet om til damp.

57

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 57

03.07.2018 09:07

Når solen skinner på et varmtvannssystem av denne typen, blir vannet i de svarte panelene varmet opp og ført inn i tanken på toppen.

Dermed trenger man ikke å bruke strøm til å varme opp vannet.

Hjemmeløsninger Å generere strøm i ditt eget hjem er ikke bare effektivt, du kan spare penger på det også.

MIKROGENERERING

Det eksisterende systemet med nasjonale nettverk og gigantiske, sentraliserte kraftverk er mindre effektive enn et mikrogenereringssystem, der vi alle genererer noe av vår egen strøm og betaler for forskjellen mellom det vi skaper selv og det vi bruker.

SOLKRAFT

GEOTERMISK VARMEPUMPE

Tilsvarende teknologi kan brukes til å hente varme fra bakken. Temperaturen under overflaten holder seg mellom 7 °C og 24 °C året rundt. Om vinteren kan man trekke opp varme, og om sommeren kan varmen sendes ned. Systemene er dyre å montere, men du vil spare mange tusenlapper på strømregningen i det lange løp.

Kjernekraft Nesten null i karbonutslipp gjør dette til en utmerket energikilde.

Kjernekraft har hatt et litt dårlig rykte. Fisjonskraftverk, der atomer av uran eller plutonium spaltes, produserer store energimengder med så godt som null karbonutslipp. Men de er dyre å bygge og produserer farlige avfallsprodukter, og av og til smelter de, med katastrofale konsekvenser.

Men det finnes en annen type kjernekraft som ikke har noen av disse ulempene. Thoriumreaktorer er enklere i drift, og har vært mulige i flere tiår. Teknologien ble skjøvet til side under den kalde krigen, ettersom den ikke kan brukes til å produsere materialene som trengs til atomvåpen.

GETTY X2, GÖTEBORG ENERGI

I California, Spania og Japan er solkraft allerede billigere enn nettstrøm store deler av året. I Europa og Kina er det satt i gang finansieringsløsninger for i større grad å begynne å benytte seg av solkraft. Noen selskaper har utviklet fotovoltaisk glass som kan brukes som vinduer og takvinduer – eller til og med som fortau. Solkraft er ideelt for å varme opp og kjøle ned huset du bor i. Solens stråler kan brukes til å varme opp vann, mens soldrevne varmepumper kan levere kjøleløsninger.

58

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 58

28.06.2018 15:25

Kogenerasjon/fjernvarme Å brenne alt fra kull til søppel for å skape varme og elektrisitet samtidig.

Mange samfunn i de nordiske landene brenner søppel for å få varme og strøm.

Med dette systemet har Sverige greid å oppnå en gjenvinningsgrad på 99 prosent, de kjøper til og med søppel fra nabolandene for å drive de kombinerte varme- og kraftanleggene sine. I noen tilfeller har disse anleggene 80 prosent effektivitet, hvilket betyr at mindre drivstoff konsumeres for å produsere den samme mengden nyttig energi som i tradisjonelle kraftverk. Det fungerer på flere skalaer også, fra forbrenningsovner forbundet med store nettverk av varmtvannsrør som varmer opp hele byer, til mindre systemer som varmer opp en enkelt bygning og gir elektrisitet. Manhattans dampsystem brukes fremdeles til å varme opp 100 000 hus, mens noen få andre ameri­ kanske byer har planlagt å installere tilsvarende systemer.

POTENSIELL CO2REDUKSJON INNEN 2050

Teknikere fra Max Planck-instituttet gjør seg klare for et eksperiment ved ASDEX Upgrade Fusion Reactor i Tyskland.

VIND PÅ LAND 84,6 gigatonn VIND TIL HAVS 15,2 gigatonn GEOTERMISK 16,6 gigatonn SOLKRAFTVERK 36,9 gigatonn SOLKRAFT PÅ TAK 24,6 gigatonn SOLOPPVARMING VANN 6,08 gigat.

BØLGE- OG TIDEVANN 9,2 gigatonn BIOMASSE 7,5 gigatonn KJERNEKRAFT 16,09 gigatonn KOGENERASJON 3,97 gigatonn

Göteborg Energi i Sverige har 1000 km med fjernvarmenett, som leverer varme til mer enn 90 prosent av alle boligblokkene i området.

KILDE: Drawdown (Paul Hawken, Penguin, 2017)

Men flere land har nå begynt å bygge prøvereaktorer, og den første skal fullføres i India i løpet av 2018.

Den hellige gralen for energiproduksjon er imidlertid kjernefysisk fusjon. Mens tradisjonell kjernekraft skaper energi ved å spalte atomer, smelter fusjon dem sammen, på samme måte som i solen. National Ignition Facility i California baner vei for teknologien, og et nytt anlegg er under konstruksjon i Frankrike. Selv om man gjør små fremskritt, er det ingen som har greid den endelige utfordringen, som er å skape mer energi enn det som kreves for å starte og opprettholde fusjonen. Hvis de greier å løse denne gåten, kan vi få tilgang til mer ren, grønn energi enn vi noen gang kommer til å få bruk for.

59

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 59

28.06.2018 15:25

5

ALTAEROS ENERGIES, GETTY, NASA, ALAMY

STORE IDEER SOM KAN FIKSE KLIMAET Disse geotekniske prosjektene bruker storstilte teknologiløsninger for å bekjempe global oppvarming.

TEKST: BRIAN CLEGG

60

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 60

28.06.2018 15:25

LØSNINGER FOR ... GLOBALMILJØSKADER OPPVARMING

1

SOLKRAFTVERK TIL HAVS

Det legges stor innsats i å få etablert solkraftverk på bedre steder for å gjøre mest mulig ut av den rene energien som produseres av solen. Solcellepaneler ble først montert på tak, så flyttet til åpent landskap, men nå bygges de på vann. I september 2014 ble Storbritannias første flytende solkraftverk bygget på et reservoar på en gård i Berkshire. Systemet yter 200 kW og reduserer gårdens strømregning i tillegg til å redusere karbonutslippet.

Mulighetene innen flytende solkraft er attraktive, spesielt for land der jorden er dyr. Den japanske elektronikkprodusenten Kyocera kunngjorde nylig planer om å bygge verdens største flytende solkraftverk. Anlegget skal ha 11 000 paneler bygget på to innsjøer i byen Kato. Til sammen skal panelene kunne generere 2,9 MW elektrisitet, nok til å gi strøm til nesten 1000 hjem.

2

REGNKONTROLL

Tørke påvirker stadig større områder av planeten.

Men en teknologi som kan hjelpe er skysåing, det vil si å bruke partikler av sølvjodid til å hjelpe skyer med å danne regndråper. Sølvjodid, i tillegg til salt og propan, påstås å kunne kontrollere regnet. Skysåing fra fly gir store besparelser i forhold til å avsalte havvann, som koster fra 50 til 60 amerikanske cent per kubikkmeter, ifølge professor Zev Levin ved energi-, miljø- og vannforsknings­ senteret på Kypros. “Hvis man kan bevise at det fungerer, er det den billigste løsningen, med en prislapp på tre cent per kubikkmeter. På denne måten slipper man også dyre vanningssystemer. Ulempen er at det ikke er garantert at det virker på tidspunktet og stedet der du vil at det skal gjøre det”, sier han.

61

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 61

28.06.2018 15:25

MILJØSKADER

3

VINDFARMER HØYT TIL VÆRS

Altaeros Energies, et underselskap av Massachusetts Institute of Technology, utvikler utstyr som kan generere energi av de kraftige, konstante vindene flere hundre meter over jordens overflate. Selskapet håper at konseptet Buoyant Airborne Turbine (BAT) skal bli verdens første kommersielle svevende vindmølle. Når den fylles med helium, holder den seg svevende i luften, der den holdes på plass i opptil 600 meters høyde.

I denne høyden er vinden tre ganger så kraftig som på 120 meter, som er den typiske høyden på en vindmølle på land. BAT har et autonomt kontrollsystem som justerer retningen og høyden for å maksimere kraftproduksjonen.

62

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 62

28.06.2018 15:25

ALTAEROS ENERGIES, GETTY, NASA, ALAMY

MILJØSKADER

4

GJØDSLING AV HAVET

I 1988 sa den nå avdøde havforskeren John Martin: “Gi meg et halvfullt tankskip med jern, så skal jeg gi deg en ny istid”. Han hevdet at hvis man dumpet store mengder jern i havet, ville dette fungere som gjødsel og øke produksjonen av plankton. I fotosyntesen trekker plankton CO2 fra atmosfæren. Mer plankton ville absorbere mer CO2, og forsinke den globale oppvarmingen. Martins idé var interessant nok til å starte forskning på teorien. “Forskningsmiljøet har så langt ikke gjort nok for å evaluere muligheten for å bruke jern til karbondeponering”, sier dr. Kenneth Coale fra Moss Landings Marine Laboratories ved California State University. “Om karbon ville bindes av plankton i lange perioder er et av de store spørsmålene.” Coale hevder imidlertid at det i så fall måtte gjøres som en del av en større strategi for reduksjon og fjerning av CO2.

REFLEKSJON AV SOLLYS

5

Det finnes flere måter å reflektere sollyset bort fra jorden på, for på den måten å kjøle ned planeten. Den første er gi skyene bedre refleksjonsgrad.

Mindre vanndråper fører til at dampen i atmosfæren blir hvitere, noe som kan føre til at mer av sollyset blir reflektert. Ved å redusere dråpestørrelsen med skysåingsteknikker, som å sprute sjøvann fra skip, kan skyene gjøres lysere for å forsterke virkningen. Alternativet er å sprute svoveldioksid eller svovelsyre ut i den øvre atmosfæren for å danne små partikler som reflekterer ytterligere et par prosent av solstrålene tilbake ut i verdensrommet.

63

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 63

28.06.2018 15:25

KLIMAKRIG? GETTY

MEN KOMMER DISSE STORE IDEENE T

64

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 64

28.06.2018 15:26

E TIL Ă&#x2026; STARTE EN

Hvis vi bruker geotekniske virkemidler for ĂĽ manipulere jordens klima, vil dette kunne skape politiske spenninger eller til og med krig?

TEKST: CLIVE HAMILTON

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 65

28.06.2018 15:26

K

limaendringer er et problem som åpenbart er kommet for å bli. Selv om alle land i verden følger opp løftene om å kutte utslippene av drivhusgasser, vil jorden ifølge Carbon Action Tracker likevel være 3,2 oC varmere i 2100, noe som vil bety et katastrofalt utfall for menneskeheten og dyreriket.

Geoteknisk bearbeiding av klimaet kan være en løsning. Men det er ikke uten risiko – og ikke bare fordi vi er usikre på hvor effektive eventuelle tiltak ville være. Hva om geoteknikk forårsaker flere problemer enn det løser? Kan et lands innsats for å løse klimaproblemene skape dårligere vær et annet sted? Kan vi til slutt stå overfor en ny type krig, en krig der man kjemper om dominans over planetens klimasystem?

Det største hinderet for geotekniske programmer ligger ikke i å få karbon ut av atmosfæren, hvilket ikke er så vanskelig, men å finne et sted å lagre store mengder på permanent basis. Havet kan være en mulig løsning, men vi har fremdeles ikke noen god løsning for å gjøre dette.

Noen forslag har relativt få bivirkninger, men

er samtidig lite effektive. Teknologien som får mest oppmerksomhet, og den som det er mest sannsynlig å bruke fordi den er billig og gjennomførbar, er å sprute ut sulfater. Ideen er å sprute ut svoveldioksid eller svovelsyre i stratosfæren eller den øvre atmosfæren for å danne små partikler som reflekterer ytterligere én til tre prosent av solstrålene tilbake ut i verdensrommet. Dette kjøler ned planeten i et par år, på samme måte måte som store vulkanutbrudd.

Med denne fremgangsmåten vil menneskene sette opp et strålingsskjold mellom jorden og solen, et skjold som kan justeres for å regulere temperaturen på planeten vår. Modellene indikerer at hvis vi reduserer mengden sollys som når planeten, ville jorden kjøles ned ganske fort, dog med mindre effekt ved polene.

En studie fra 2010 publisert i Nature Geoscience konkluderte med at med et geoteknisk solrefleksjonsprogram på plass, vil forskjellene

66

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 66

28.06.2018 15:26

MILJØSKADER

GETTY

Geoteknisk blokkering av solstråler kan redusere monsunregnet og påvirke matforsyningen til mange millioner mennesker.

i klimarespons i ulike regioner, som i land som Kina og India, gjøre det “vanskelig, om ikke umulig” å bli enig om hvor mye man skal reflektere av solstrålene.

Noen atmosfæreforskere, som Alan Robock ved Rutgers University, hevder at kompleksiteten i klimasystemet gjør at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om konsekvensene av en såpass radikal intervensjon i jordens system.

De hevder at kjemien i den øvre atmosfæren, inkludert osonlaget, er komplisert og at det ikke finnes nok kunnskap om feltet. Hvis man bruker datasimulering for å beregne reduksjonene av sollyset som når jorden, kan man få en pekepinn på hva som kommer til å skje med det faktiske klimasystemet hvis man tilfører sulfater. Én bekymring er at kombinasjonen av vanndampen man får av oppvarming og sulfater i den øvre atmosfæren kan bli en “dødscocktail” for osonlaget. Andre studier indikerer at balansen

i de sørasiatiske og østasiatiske monsunene kan forrykkes, avhengig av hvordan man distribuerer sulfatene. Tropisk regn avhenger av forskjellene mellom temperaturen på land og til havs, og noen modeller viser at de geotekniske metodene som å endre temperaturen på land og til havs kan føre til regnreduksjon som vil påvirke matforsyningen til mange millioner mennesker.

Men global oppvarming i seg selv endrer også nedbørsmønstrene rundt omkring i verden.

Generelt sett blir tørre områder tørrere, og våte våtere, så et solskjold kan forbedre regnforholdene i enkelte regioner som er i ferd med å tørke ut. Og det er nettopp her vi kommer til noen av de vanskeligste problemene forbundet med geotekniske klimaendringer.

OVER: Utslipp fra industri, som stålproduksjon, bidrar enormt til global oppvarming.

TIL VENSTRE: Biokull har blitt sett på som en mulig løsning for å redusere karbondioksid i atmosfæren ved å låse karbon i jorden.

UKJENTE FAKTORER Ikke engang sofistikerte modeller kan gi noe godt svar på spørsmålet om hvordan geotekniske tiltak mot solstrålene kan påvirke det globale klimaet, og det kan heller ikke eksperimentering.

Den eneste måten man kan undersøke om det virker på, er å kjøre i gang en implementering i full skala.

Og selv da ville vi trengt minst 10 år med globale klimadata før vi hadde nok informasjon til å skille sulfatenes virkning fra naturlige klimavariasjoner og virkningene av menneskeskapte klimaendringer. Så nivået av allvitenhet og allmektighet som kreves for å få dette til å fungere kan synes å ligge hinsides menneskets evner.

67

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 67

28.06.2018 15:26

MILJØSKADER Store vulkanutbrudd kan kjøle ned planeten ved å hindre noe av sollyset i å nå jorden. Noen geotekniske virkemidler fungerer på tilsvarende måte.

Enkelte eksperter mener at tørke, høye matpriser og migrasjon forårsaket av klimaendringer var det som førte til borgerkrig i Syria.

Og hvis vi etter 10 år hadde sittet med nok data til å avgjøre at inngrepet ikke var en god idé, kunne det vært for sent å fjerne solskjoldet. Økologer har visst en god stund at tempoet jorden varmes opp med er en større trussel enn hvor mye varmere den blir, ettersom en lavere fart gir planter og dyr lenger tid på å tilpasse seg. Hvis solskjoldet forårsaker noen utilsiktede virkninger, som konflikter mellom nasjoner, og man bestemmer seg for å fjerne det, kan det føre til at oppvarmingen får et tilbakefall. Det antas at hvis oppvarmingen skjer med 0,3oC per tiår (godt innenfor den antatte tilbakefallsfarten), vil bare 30 prosent av jordens økosystemer klare å tilpasse seg og overleve.

Det kan derfor hende vi finner ut at når vi først

har etablert dette skjoldet, vil det være for risikabelt å fjerne det igjen, så vi må la det bli. Faren ville mangedobles hvis ikke vi benyttet oss av muligheten til å redusere utslippene av drivhusgasser mens skjoldet var på plass. Dette er kanskje den største faren ved å prøve denne metoden.

Enkelte teknologiske løsninger er politiske av natur ved at de øker makten til politikerne som kontrollerer dem og reduserer makten til alle som utelukkes. Det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan makt kan omfordeles innenfor og mellom nasjoner hvis en teknologi som kan regulere det globale klimaet blir tatt i bruk.

Paradoksalt nok kan man også se på geoteknisk blokkering av solen som en metode for å

68

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 68

28.06.2018 15:26

MILJØSKADER

opprettholde eksisterende sosiale og politiske strukturer som trues av tiltak for å kutte karbonutslippene. Istedenfor å skattlegge fossilt brensel og begrense flytrafikk, kan selskaper som tjener penger på disse aktivitetene og deres politiske støttespillere ønske løsninger som sprayingen av sulfater velkommen.

I USA har konservative tenketanker som hardnakket har nektet for eksistensen av klimaendringer, vist interesse for geoteknisk blokkering av solstråler. Det er billig og det beskytter investeringer. Geoteknikk lover å snu drastiske nederlag i frihandelssystemet til en triumf for menneskets oppfinnsomhet.

På et dypere nivå har den iboende autokratiske komponenten i global klimaregulering appell til folk på høyresiden i politikken, samtidig som den skremmer venstresiden. Det er vanskelig å forestille seg at en regjering som har ledelsen i et geoteknisk prosjekt, skal holde en folkeavstemning om hvorvidt jordens temperatur bør reduseres en grad eller to.

Kontrollen over jordens vær kan bli ansvaret til et klimareguleringsbyrå med en teknokratisk elite som har i oppgave å samle inn værinformasjon i datasystemer, skille virkningene til solskjoldet fra andre faktorer og gi råd til det aktuelle departementet om hvor mange fly lastet med svoveldioksid som bør sendes opp neste uke og hvor de skal dumpe lasten.

Global oppvarming endrer nedbørs­ mønstrene verden rundt og gjør tørre områder tørrere og våte våtere.

KLIMAKRIGER Militærplanleggere jorden rundt regner klimaendringer som en “trusselmultiplikator”.

De amerikanske forsvarssjefene har inkorporerte klimaendringer i sine systemer for militær planlegging og forsyning. Klimaendringer forventes å skape politisk ustabilitet, og enkelte eksperter tror at tørke, høye matpriser og migrasjon til byene forårsaket av klimaendringer var årsakene som drev Syria til borgerkrig.

Hvis dette stemmer – og vi kan bare gjette hvor mye verre det hadde vært med 3 oC varmere klima – skulle bremsing av oppvarmingen føre til en mer fredelig verden. Det er imidlertid mer komplisert enn som så.

Når et samfunn rammes av oversvømmelse, tørke eller storm, ses det ofte på som et naturlig fenomen man ikke har annet valg enn å forholde seg til. Men hva om vi trodde at dødsfall og

69

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 69

28.06.2018 15:26

MILJØSKADER

svoveldioksid, kan dette berøve India og Pakistan for monsunregnet, noe som i sin tur kan skape hungersnød. Tre nasjoner med atomvåpen vil da være i konflikt om værmønstre som påvirker overlevelsessjansen til flere millioner innbyggere.

Det er vanskelig å anta hvem som kommer til å bli de første som blir fristet til å regulere det globale klimaet. Med den store risikoen for miljøet og den geopolitiske balansen, i tillegg til den dype etiske uenigheten om hvorvidt mennesket bør “leke Gud”, vil regjeringene i demokratiske nasjoner være bundet. Autoritære ledere som ikke trenger støtte i befolkningen, kan være mer villige til å handle. Vil vi at Vladimir Putin eller Xi Jinping skal kontrollerer været? En diktator med hånden

Land som India og Pakistan er avhengige av monsunsesongen, og uten monsunregnet kan man få hungersnød.

GETTY

ødeleggelser ikke ble forårsaket av naturen, men av noen som manipulerte været?

Hvis en nasjon hadde etablert en form for klimaendringssystem som spraying med svoveldioksid, ville det være umulig å finne ut om ekstremværhendelser rundt omkring i verden inntreffer på grunn av naturlig variasjon, menneskeskapte klimaendringer eller manipulering. Og det er sannsynlig at klimamanipulasjon ville fått skylden.

Hvis regjeringen i Kina står overfor en katastrofal tørke nord i landet, kunne det hende de ville bestemme seg for å forårsake en rask global nedkjøling for å redde innbyggerne sine.

Men når de sender opp flyene for å spraye med

70

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 70

28.06.2018 15:26

MILJØSKADER

I fjor kunngjorde president Trump at USA ville trekke seg fra Parisavtalen.

En diktator med hånden på den globale termostaten er en skummel tanke.

på den globale termostaten er en skummel tanke.

Men tenk deg hvis flere fattige nasjoner (som Bangladesh, Tuvalu, Maldivene og Etiopia) slo seg sammen og sendte opp en flåte med fly for å spraye med svoveldioksid.

Det moralske regnestykket blir ikke like tydelig.

Har ikke disse nasjonene rett til å redde seg selv fra en eksistensiell trussel, selv om det er på en risikabel måte? Å komme frem til en enighet for hvordan man skulle regulere jordens klima vil ifølge en studie fra 2013 “utgjøre enorme utfordringer for liberal, demokratisk politikk”.

Under gjeldende forhold er det eneste akseptable svaret en global avtale om å regulere forskningen på geoteknikk. Hvis vi noen gang bestemmer oss for å bruke dette virkemiddelet, er den eneste måten å unngå konflikt på et internasjonalt organ som tar avgjørelsen. Uten dette vil én nasjon kontrollere klimaet til en annen, og de andre vil bli fristet til å begynne med “motgeotekniske” virkemidler. Og da har vi alvorlige problemer.

Clive Hamilton er professor i offentlig etikk ved Charles Sturt University i Canberra og forfatter av boken Earthmasters: The dawn of the age of climate engineering.

71

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 71

28.06.2018 15:26

72

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 72

28.06.2018 15:26

ET ALTERNATIVT SYN Peter Irvine er klimaforsker ved Harvard University og jobber med geoteknisk kontroll av sollys. Han hevder at fordelene med teknologien kan overskygge risikoen.

Siden 2009 har jeg jobbet med å forstå geoteknikkens potensial og begrensninger. Clive Hamilton maler et bilde av teknologien som jeg rett og slett ikke kjenner igjen.

For å få styr på klimaendringene må utslippet av karbondioksid reduseres til null, men uansett hvor fort vi kutter utslippene, vil klimaet bli betraktelig varmere frem mot år 2100. Det er her stratosfærisk geoteknisk spraying kan være et ekstremt nyttig verktøy.

Ved å redusere temperaturene kan vi redusere risikoen ved klimaendringer, og arbeidet vårt har vist at det ikke har så stor betydning om dette gjøres ved å redusere utslipp eller kjøle ned planeten med geoteknikk. Dette betyr ikke at geoteknikk bør brukes som en erstatning for utslippsreduksjoner – det kan faktisk innføre noen nye risikoer – men det vil hjelpe til med å redusere noen av klimaendringenes verste virkninger.

Clive peker på farene ved at geoteknikk kan redusere monsunregn, men dette bildet er ufullstendig. Vanntilgjengelighet avhenger ikke bare av hvor mye regn som faller, men også av hvor fort vannet fordamper når det er varmt på dagen. De samme klimamodellene som viser at geoteknikk kan redusere regn, viser også at det vil redusere fordampning og muligens føre til bedre, og ikke dårligere, tilgjengelighet til vann.

Clive hevder også at

DET VILLE HJULPET FOR Å MOTVIRKE NOEN AV KLIMAENDRINGENES VERSTE KONSEKVENSER

siden klimakontroll krever teknisk kunnskap, ville det føre til at teknokrater tar over. Men livene våre avhenger allerede av teknokratene som administrerer strømnettet, vannforsyningen og transportsystemene, og likevel fungerer samfunnet på demokratisk vis.

Clive ser på geoteknikk som en idé født av overmot under den kalde krigen som er presset frem av høyrevridde klimaendringsfornektere. Jeg ser et velment forslag som blir kritisk evaluert av mange hundre forskere verden rundt, av ingeniører, økonomer og jurister. Istedenfor å komme fra tvilsomme, konservative tenketanker med interesser i utvinning av fossilt brensel, kommer tilskuddene til forskning på geoteknikk hovedsakelig fra myndighetene og miljøbevisste filantroper.

Utenfor akademia er det også en spennende utvikling. Management Governance Initiative er en internasjonal ikke-statlig organisasjon som jobber med å gi forskere og politikere i utviklingsland verktøyene som trengs for å jobbe med geoteknikk, og i New York sikter Carnegie Climate Geoengineering Governance Initiative mot å få emnet på dagsorden hos de internasjonale politikerne i FN. Ratifiseringen av Parisavtalen og de fantastiske fremskrittene som er gjort med vindkraft og solkraft de siste årene, viser at verden har viljen og utvikler verktøyer for å takle klimaendringene. Likevel er internasjonalt samarbeid på dette området en notorisk vanskelig prosess.

Med geoteknikk får man et helt annet bilde.

Kostnaden er lav, virkningene blir raskt merkbare og de vil være globale. Dette betyr at myndighetene i verdens land har et ekte incentiv for å jobbe sammen mot å realisere de potensielle fordelene med geoteknikk.

73

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 73

28.06.2018 15:26

74

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 74

28.06.2018 15:26

MILJØSKADER

SKYJEGEREN

Hvis vi lærer oss å påvirke været, kan vi få klimaendringene til å gå saktere.

Anna Possner ser nærmere på tallene for å finne ut hva konsekvensene kan bli.

V

i ser dem nesten hver dag, men det er mye vi ikke vet om skyer. Selv for meteorologene er det litt uklart hvordan skyene egentlig fungerer. Og det betyr noe, for skyene spiller en viktig rolle i reguleringen av planetens temperatur, både ved å reflektere solstråler fra solen ut i verdensrommet og å holde jordens varme inne.

Faktisk er noen skyer så effektive at reflekteringen “superlader” dem og gjør dem lysere og hvitere, noe som har blitt foreslått som en metode for å motvirke global oppvarming.

Dette er en idé som atmosfæreforsker Anna Possner er godt kjent med. Forskningen hennes på Carnegie Institution for Science i Stanford i California kan muligens gi oss et svar på spørsmålene om hvorvidt det å gjøre skyene lysere kan fungere. Hun jobber for Marine Cloud Brightening Project, et prosjekt som har samlet skyeksperter i USA og Storbritannia og pensjonerte ingeniører fra Silicon Valley for å undersøke om å spraye små dråper med saltvann inn i skyene kan gjøre dem lysere i stor nok grad til å kjøle ned planeten, uten noen uønskede bivirkninger.

Possner utfører eksperimenter med skyer, for å se hva som skjer når hun injiserer små dråper med saltvann i dem. Men skyene hun jobber med er laget av tall, de er numeriske representasjoner av ekte skyer laget med algoritmer som danner en modell for hvordan atmosfæriske systemer fungerer. Så komplekse er disse modellene at de krever superdatamaskiner, som maskinene de har på National Center for Atmospheric Research i Wyoming, for å kunne kjøres. “Du kjører modellene og får tilbake filer som vanligvis er firedimensjonale, med tid og 3D-rom for forskjellige felter som temperatur, trykk, vannet i skyene og graden av refleksjon”, sier Possner.

Det var Possners forskning til doktorgraden ved ETH Zürich

i Sveits som førte til forsøkene på å gjøre skyene lysere. Hun studerte røykstripene etter skip, tilsvarende stripene vi ser etter fly på himmelen. Disse smale, lysere stripene i skyene dannes ved at skipene slipper ut sulfatpartikler fra skorsteinene. Det er rundt disse små partiklene at vanndampen i atmosfæren kondenseres og gjør skyene mer reflekterende. Å gjøre skyene lysere baserer seg på nøyaktig samme prinsipp, bortsett fra at partiklene som brukes er saltvann.

Som de fleste geotekniske metoder som diskuteres, er dette kontroversielt. Den største bekymringen går på at det å blande oss inn i værsystemet kan ha uforutsette virkninger som kan gjøre ting verre. Dette gjør i sin tur at det er vanskelig å sikre støtte til forskningsprosjekter på dette feltet. Det gjør også at unge atmosfæreforskere som 30 år gamle Possner nøler med å involvere seg. “Jeg sier ikke om jeg er for eller imot det, vi må bare sette i gang med forskningen. Dette er en idé som er lagt frem, og hvis folk forventer at forskningsmiljøet skal komme med en kvalifisert uttalelse om mulighetene og begrensningene til denne metoden, krever det koordinert forskning.”

Possners virtuelle skyer hjelper til med å planlegge prosjektets neste stadium, der sjøvann blir sprutet på ekte skyer istedenfor virtuelle. Først er planen å kjøre eksperimenter på land på Moss Landing på kysten av California, før prøvene starter til havs. Nøyaktig når eksperimentene begynner er avhengig av finansiering. “Hvis man vil se om det fungerer eller ikke, må man prøve det i felten”, sier Possner. “Det er her forsøket på å gjøre skyer til havs lysere har en fordel. Du kan teste det i liten skala uten at det har langtidskonsekvenser. Sjøsalt forsvinner fort fra atmosfæren, og du sprayer ikke med noe som ikke allerede er der.”

CARNEGIE INSTITUTION FOR SCIENCE ILLUSTRASJON: MARIO WAGNER

“Kan spraying av sjøvann inn i skyer gjøre dem lyse nok til å kjøle ned planeten uten uønskede bivirkninger?”

75

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 75

28.06.2018 15:26

INTERVJU Hva er det som motiverer deg?

Skyenes rolle i et klima i forandring er noe vi ikke har forstått fullt ut de siste tiårene. Nå er vi kommet til et punkt der vi har kraftige nok datamaskiner og planlagte eksperimentelle initiativer, som prosjektet med å gjøre skyene lysere, så nå kan det se ut som om vi har håp om å gjøre fremskritt.

Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

Forskning føles av og til som om man er på en berg-og-dal-bane. Noen ganger kommer du ingen vei i flere måneder, noe som kan være ekstremt frustrerende. Men det er desto mer givende når du endelig gjør et gjennombrudd.

OVER: Sporene i disse skyene er forårsaket av ørsmå partikler som slippes ut fra skip.

Vanndamp kondenseres rundt partiklene og gjør skyene lysere.

TIL VENSTRE: Konseptskisse av en båt som spruter sjøvann opp i skyene for å gjøre dem lysere.

Hvordan tror du planeten ligger an om 30 år?

Jeg skulle gjerne sett en samlet innsats for å fjerne fossilt brensel til fordel for lavkarbonalternativer som er økonomisk konkurransedyktige, og jeg vil gjerne se flere hybridbiler og elbiler på veiene.

Hvordan kommer forskningsfeltet ditt til å se ut i 2050?

Det er en spennende tid for klimamodellering. Vi har begynt å gå bort fra å modellere individuelle regioner over korte tidsperioder. I fremtiden kommer vi til å kunne modellere hele verden med en oppløsning på en kilometer eller mindre over lange perioder, noe som vil gjøre spådommene våre langt mer presise.

ALAMY, JOHN MACNEILL, GEORGIA INSTITUTE OF TECHNOLOGY, SCIENCE PHOTO LIBRARY

Hva svarer du folk som sier at prosjektet ditt ikke har noe for seg?

Vi vet ikke om det kommer til å fungere å gjøre skyene lysere til havs, men dette prosjektet gir oss en mulighet til å kjøre eksperimenter og samle inn verdifulle data, ikke bare for dette prosjektet men for å forstå samhandlinger mellom gasser og skyer generelt sett.

76

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 76

28.06.2018 15:26

MILJØSKADER

Stratocumulus-skyer er identifisert som den beste formen på skyer som skal gjøres lysere. Disse lave skyene strekker seg over store områder, og har mye bedre forutsetning for å påvirke temperaturen enn små lommer med tynne skyer. Og til forskjell fra høyere skyer, slipper de også gjennom en relativt stor del av langbølgestrålingen reflektert fra jordens overflate, så de fanger med andre ord lite varme under seg.

SLIK FUNGERER DET Å GJØRE SKYER LYSERE Skyer sprayet med sjøvann reflekterer mer sollys, noe som kan hjelpe til med å redusere planetens temperatur.

1 Dyser på et skip pumper små partikler med sjøvann opp i luften. Dysene er allerede utviklet av ingeniører hos Marine Cloud Brightening Project og kan generere tre billioner partikler i sekundet.

2 Når sjøvannpartiklene treffer skyene, vil vanndampen kondenseres rundt dem.

Vanndråpene de danner i skyene er små, noe som resulterer i mer spredning av lyset som kommer fra solen, fordi det er større overflate å reflekteres på.

LANGBØLGE­ STRÅLING

3 Høyere andel kortbølge­ stråling fra solen reflekteres av skyene som har blitt lysere. Dette reduserer temperaturen ved havflaten.

Det er mest sannsynlig at forsøk på å gjøre skyene lysere vil gjøres til havs.

Dette er fordi skyene her ofte har lav refleksivitet, noe som gir stort forbedringspotensial ved å sprøyte inn sjøvann.

KLIMAMODIFIKATORER

ILLUSTRASJON: ACUTE GRAPHICS

SUPERLADING AV STRATOSFÆREN

Et alternativ til å gjøre skyene lysere er å slippe partikler som kan reflektere solens stråling opp i atmosfæren. I 2018 forventes det at Harvard-professorene David Keith og Frank Keutsch skal sende en ballong 20 km opp i luften over Tucson i Arizona og sprute ut en liten mengde kalsium­ karbo­nat for å se hva som skjer.

JERN I HAVET

“Gi meg et halvfullt tankskip med jern, så skal jeg gi deg en ny istid”, sa den nå avdøde havforskeren John Martin i 1988.

Selv om dette delvis var en spøk, sto Martin fast ved ideen om å bruke jern til å øke planktondannelsen i havet, for på den måten å binde opp mer karbondioksid fra atmosfæren. Det har blitt gjort forsøk, men det er så langt ikke klart hvor mye plankton som synker og isolerer karbonet.

ROMREFLEKTORER

Det høres usannsynlig ut å plassere en gigantisk solskjerm i verdensrommet for å blokkere noe av sollyset som når jorden.

Men denne ideen har faktisk blitt vurdert. I en rapport av Royal Society ble det hevdet at en solskjerm i verdensrommet på lang sikt ville være billigere og tryggere enn å bruke geotekniske virkemidler for å modifisere stratosfæren. Det gjøres for tiden modelltester for ulike angrepsvinkler.

77

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 77

28.06.2018 15:27

I takt med at luftforurensningen blir verre i byer over hele i verden, står flere millioner liv i fare. I fjor kunngjorde Athen, Mexico City, Paris og Madrid at dieselbiler kom til å bli forbudt i byene deres fra 2025. Så hva slags virkning har dieselutslipp på helsen, og hva er løsningen for å få bukt med forurensningen?

TEKST: ROBERT MATTHEWS 78

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 78

03.07.2018 09:07

GETTY

Den kinesiske hovedstaden Beijing lider av alvorlig luftforurensning.

79

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 79

28.06.2018 15:27

D

u skjønner at det er et problem når gigantene betaler.

Panasonic har begynt å betale ansatte for å flytte til Beijing, fordi byens luftkvalitet er så elendig. Og det er ikke bare hovedstaden som er dekket av smog. Kina har lovet å bidra med 277 milliarder dollar for å fikse problemer i byer i hele landet. Ansiktsmasker har blitt et motetilbehør for kinesere som bor i byer.

Politiet har blitt utstyrt med neseplugger for å holde forurensningen ute. Men dette er kortsiktige tiltak. Hvordan kommer resten av verden til å takle dette farlige problemet? Heldigvis jobber forskerne med å rense luften.

Mens den tette “ertesuppa” på 1950-tallet er borte for godt, har forurensningen blitt erstattet av usynlig forurensning som bygger seg opp på dager med lite vind. Det blir forsket på hvordan forurensningen påvirker helsen vår, og man blir stadig mer overbevist om at den utgjør en stor helserisiko. Luftforurensning er tilbake øverst på den britiske helseagendaen, etter at flere titalls tusen mennesker hvert år dør som følge av forurensning.

Ifølge professor Sally Davies, som jobber som den øverste medisinske rådgiveren for regjeringen i England, er det allerede klart at eldre og personer med hjerte- og lungesykdommer er spesielt utsatt. “Men forskerne har funnet ut at luftforurensning kan være forbundet med et

Selv om den tette smogen på 1950-tallet er borte, er den erstattet av usynlig forurensning.

80

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 80

28.06.2018 15:27

GETTY

mye større spekter av helseproblemer”, sier hun.

Disse inkluderer diabetes og nervesykdommer.

Til og med ufødte barn kan påvirkes.

Davies er en av mange ledende helseeksperter som nå ber folk om å følge ekstra godt med. I fjor la National Institute for Health and Care Excellence (NICE) frem forslag for hvordan man skal takle problemet, etter at de britiske myndighetene hadde blitt saksøkt og dømt for å ha brutt europeiske standarder for luftkvalitet.

Den nye bekymringen i befolkningen fikk en økning etter skandalen med dieselbilene fra Volkswagen. I 2015 avslørte US Environmental Protection Agency (EPA) at bilprodusenten hadde utstyrt bilene sine med teknologi som registrerte når bilen gikk gjennom en utslipps-

test, og endret ytelsene for å sikre at den fulgte utslippsbegrensningene. Men når bilen var ute på veien igjen, gikk den tilbake til normale ytelser, og langt høyere utslipp av nitrogenoksid (NOx), et av stoffene man nå er bekymret for.

Likevel kom ikke skandalen som noen overraskelse på luftkvalitetseksperter. Ifølge professor Alastair Lewis fra University of York hadde forskerne forventet at NOx-nivåene skulle gå ned i bysentre når bilene ble erstattet av nye, antatt renere modeller. “Men dette var basert på biler som slapp ut NOx på nivåer beskrevet av produsentenes testdata”, forklarer Lewis. Etter EPAs avsløringer, var det åpenbart hvorfor det ikke hadde vært noen nedgang.

NOx er ikke den eneste, eller engang den

81

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 81

28.06.2018 15:27

Eksponering for luftforurensning på 1970-tallet påvirket fremdeles folks helse 40 år senere.

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 82

28.06.2018 15:27

MILJØSKADER

GETTY

funnet. Uansett er det stadig større enighet om at luftforurensning er en stor helsetrussel. I en rapport publisert rett før VW-skandalen, hevdet DEFRA at antallet døde av nitrogenoksid og svevestøv i Storbritannia er over 45 000 per år.

Det er en sjokkerende statistikk, over 25 ganger det årlige antallet døde i trafikk­ulykker. Men tallene er støttet av Royal College of Physicians og Royal College of Paediatrics and Child Health.

Deres felles rapport, publisert i 2016, vektla at trusselen fra luftforurensning har utviklet seg gjennom de siste tiårene. “Alle trodde at problemet med luftforurensning var over. Men vi tok alvorlig feil”, sier professor Stephen Holgate, lederen for gruppen som satte sammen studien.

Han tror at det haster å få i gang “en målrettet innsats fra flere disipliner” for å takle trusselen. mest skadelige, formen for forurensning som slippes ut av dieselmotorer. De spyr også ut såkalt svevestøv, som er bitte små karbonpartikler fylt av organiske forbindelser som sulfater og metaller. Når man blir utsatt for svevestøv en kort stund, vil man oppleve kløe i øynene, sår hals, nese og lunger, og folk som har astma kan få alvorlige problemer. Men blir man utsatt for støvet i lengre perioder er det enda større risiko, hevder luftveisekspert Anthony Frew, professor ved Royal Sussex County Hospital i Brighton: “Det er data som antyder at dieselpartikler kan gjøre folk mer utsatt for allergiske reaksjoner og betennelser i luftveiene.”

Studier har indikert at svevestøv kan utgjøre en stor risiko for eldre med hjertesykdom. “Det kan forårsake hjertearytmi, selv om vi ikke vet om virkningen inntreffer umiddelbart etter å ha blitt utsatt for støvet, eller om det tar tid”, sier Frew.

Det er også uvisst hva langtidsvirkningen av svevestøv er. I en helse­studie av over 360 000 personer i England og Wales, fant et team ledet av dr. Anna Hansell fra Imperial College London ut at forurensning folk ble utsatt for på 1970-tallet fremdeles påvirket helsen nesten 40 år etter. Teamet fant også ut at selv om nivåene av luftforurensning nå er lavere enn på 1970-tallet, virker det som om selve forurensningen er mer giftig.

Det er uklart hvorfor det forholder seg slik, og noen eksperter setter spørsmålstegn ved

Luftforurensning får skylden for 25 ganger så mange dødsfall som trafikkulykker.

ENDRINGER I BYENE Ikke overraskende er det allerede mange som roper om drastiske tiltak mot bruk av biler i byene.

Tidligere i år var smogen så ille i den kinesiske byen Shanxi at myndighetene begrenset trafikken ved å forby kjøretøyer med nummerskilt som endte på oddetall den ene dagen og partall den neste. Det samme har blitt gjort i andre byer, som Paris. Og i fjor innførte den franske hovedstaden antiforurensningsklistremerker som rangerer biler i henhold til utslippene de produserer, slik at myndighetene kan forby mindre rene kjøretøyer på dager med høy forurensning.

I 2016 la Londons ordfører Sadiq Khan frem et program for skroting av gamle biler og et avgiftssystem som oppfordrer til å bytte til renere transportmetoder. Fra 2020 kommer London til å legge avgifter på kjøretøyer som kjører inn i soner for ultralave utslipp, og som ikke tilfredsstiller de strenge kravene. I mellomtiden bygges det et nettverk av skjermer som gir varsler om luftkvaliteten langs Londons bussruter, undergrunnslinjer og hovedveier.

Andre byer går enda lenger. Paris, Madrid, Athen og Mexico City forbyr dieselbiler fra 2025. Men det stilles allerede spørsmål ved hvor effektive slike forbud er. En studie av virkningen av Londons lavutslippssone konkluderte med at det tre år etter etableringen fremdeles ikke var noen tegn til forbedring verken i luftkvalitet eller i luftveisproblemer hos barn.

Det er også mange som er bekymret for at

83

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 83

28.06.2018 15:27

SLIK BESKYTTER DU DEG MOT LUFTFORURENSNING Mange av oss har ikke mulighet til å unngå luften i bygatene, men det finnes metoder for å minimere helserisikoen.

SJEKK FORURENSNINGSMELDINGER Akkurat som været kan du også sjekke luftkvaliteten på nettet.

På www.luftkvalitet.info finner du oppdatert informasjon om luftkvalitet og luftforurensning i Norge.

SETT NED FARTEN

Ved høy luftforurensning bør eldre og folk med astma og hjerte- og karsykdommer redusere aktivitetsnivået. Det samme gjelder alle som får såre øyne, hoster eller blir sår i halsen. Med ekstremt høye forurensningsnivåer bør risikogrupper unngå all anstrengende aktivitet. Alle andre bør også kutte ned på spesielt slitsomme fysiske aktiviteter, som sykling.

PLANLEGG RUTEN

Forurensningsnivåene varierer fra vei til vei, så hvis du planlegger ruten din, kan du minske hvor mange partikler du får i deg fra luften. På luftkvalitet.info kan du sjekke luftkvaliteten lokalt i de største byene.

forsøk på å løse miljøproblemer kan forårsake uønskede konsekvenser. Ekspertene advarer mot at forbud mot å kjøre gjennom byene bare vil flytte problemet til andre steder, steder der folk bor. I mellomtiden har NICE fått overskrifter ved å påpeke at selv trafikkontrollinnretninger som fartsdumper kan påvirke luftforurensningen, på grunn av at bilene akselererer etter å ha kjørt over dem, og da slipper ut en sky av forurensning.

Andre tiltak for å takle forurensning har støtt på tilsvarende problemer. Treplanting har lenge vært regnet som en ideell løsning for å få bedre luftkvalitet langs veier. Forskningen har hevdet at trærne kan suge opp nitrogenoksid, og en ny rapport fra Nature Conservancy har hevdet at trær kan absorbere så mye som 24 prosent av svevestøvet rundt seg. Men det har også vært påvist at trær gir fra seg sin egen forurensning i form av organiske kjemikalier. Disse kan øke osonnivået i luften og kombineres med andre former for forurensning og på den måten påvirke sårbare folk, som astmatikere. Og noen hevder at enkelte typer trær faktisk kan bremse luftgjennomstrømmingen som ellers kunne bidra til å spre forurensningen.

84

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 84

28.06.2018 15:28

MILJØSKADER

innretningen.

Og tidligere har man faktisk brukt skysåing for å lage kunstig regn. Under OL i Beijing i 2008 ble teknikken brukt i et forsøk på å fikse skyfri himmel til åpningsseremonien. Det fungerer ved at partikler av sølvjodid blir skutt opp i skyene med raketter, der partiklene fungerer som punkter vann kan fryse rundt og deretter falle ned på bakken.

Enkelte rapporter melder om at Kina planlegger å bruke skysåing til å fjerne smog, ettersom regn hjelper til med å fjerne luftforurensning.

Det smogfrie tårnet i Beijing suger inn smogpartikler og skaper et område ned ren luft rundt.

ALAMY, GETTY X3

Selv trafikkontrolltiltak som fartsdumper kan påvirke luftkvaliteten.

SKYFRI HIMMEL Mange typer velmente ideer har blitt foreslått for å takle luftforurensning i byer, noen sprøere enn andre. Kunstner Matt Hope har funnet opp en luftrensende sykkel som bruker pedalkraft til å drive et aggregat som skaper energi til et luftrensesystem. Den rene luften leveres til syklisten gjennom en slange.

Den nederlandske designeren Daan Roosegaarde kom opp med en tilsvarende løsning, men i større skala. Den 7 meter høye luftrenseren hans, som han har kalt “Smog-Free Tower”, er montert i fire kinesiske byer, og én av dem er for tiden under konstruksjon i Krakow i Polen. Enheten bruker kobberspoler til å skape et elektrostatisk felt som tiltrekker seg smogpartikler og lager et område med ren luft omtrent en meter rundt

Lytt til So I Can Breathe, en sesong som utforsker luftforurensning bbc. in/2FpYF2p

RENERE BILER Mange mener at det eneste effektive svaret er å forby dieselbiler til fordel for renere teknologi, som elbiler. Endringene er allerede underveis.

I siste års budsjett kunngjorde myndighetene i Storbritannia at kunder som kjøper nye dieselbiler vil få en ekstra engangsskatt. Dette har ført til 25 prosent fall i salget av dieselbiler.

Ekspertene advarer imidlertid om at dette ikke er noen vidundermedisin. Ifølge en rapport fra Royal Colleges har forskerne funnet en ny kilde til forurensning av veitrafikk: partikler rike på giftige metaller som kommer fra bremser, dekk og veidekke. “Ikke engang elbiler og biler som bruker alternativt drivstoff kan bli helt utslippsfrie”, hevder forfatterne av rapporten.

Og dette er problemet: Når man fikser ett problem, kan man fort avdekke et annet. Ironisk nok var det miljøhensyn som skapte oppsvingen i salg av dieselbiler i første omgang. Ettersom de bruker drivstoff mer effektivt, slipper dieselmotorer ut mindre karbondioksid enn sine motstykker med bensinmotor.

Problemet med luftforurensning kan fort bli et studium av farene ved å velge enkle løsninger på komplekse problemer.

Professor Robert Matthews er forskningsskribent og gjesteprofessor på Aston University.

85

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 85

28.06.2018 15:28

DE UKJENTE ØKOHELTENE

Hvis du vil høre en episode avThe Living World om Irlands torvmyrer, kan du gå til bbc.in/ 1JF8xR3

Ørkener, gressletter og våtmarker spiller en viktig rolle beskyttelse av planeten. Hvis ikke vi tar vare på dem, kan det bety en global økologisk katastrofe. Men forskerne jobber for å beskytte disse viktige terrengene.

TEKST: JHENI OSMAN

86

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 86

28.06.2018 15:28

Det lever mange virvelløse dyr på denne gressletten, sammen med kua.

FAKTA

34 60

GRESSLETTER

GETTY

S

elv om den boreale barskogen som finnes i nord er det største karbonlageret på planeten, er tempererte gressletter nesten like viktige. UK Countryside Survey har beregnet at 660 millioner tonn karbon er lagret i gressletter, omtrent en tredel av all karbon i landet.

“Det er viktig at vi beskytter gresslettene som karbonlager”, sier Susan Ward, Senior Research Associate ved Lancaster Environment Centre.

“Bevaringsverdien er ikke bare for plantene vi ser – også insekter som pollinerer og jorden under føttene våre er verneverdig.”

Kjøtt og melk kommer fra fra frittgående kveg som beiter på gresslettene. Men mange av insektene som pollinerer plantene lever også i dette miljøet. Insekter pollinerer 80 prosent av alle plantearter i Europa, som er en tjeneste verdt mange millioner. I Storbritannia er over halvparten av gresslettene “landbruksmessig forbedret” for å maksimere veksten. Artsrike gressletter, som tradisjonelle enger med høy, har blitt desimert, og mindre enn tre prosent

av de opprinnelige engene er igjen.

Etter andre verdenskrig blomstret land­bruket opp med en innsprøyting av gjødsel, som reduserte artsmangfoldet og økte mengden nitrogen i atmosfæren. En av bivirkningene av høyere nitrogeninnhold er større vekst på gresslettene, som reduserer antallet arter og truer det bio­ logiske mangfoldet.

Reduksjon av gjødsel er én ting, men på hvilke andre måter kan vi beskytte gresslettene globalt?

Ifølge planteøkolog dr. Joseph W. Veldman fra Iowa State University kan det hjelpe å brenne dem. Ild er ikke noe nytt fenomen i gresskledde biomer, det er til og med tegn til ildtilpasning i noen planter. Nøkkelen er å skreddersy ildbehandlingen til området.

“Konserveringsavtaler bør anerkjenne den viktige rollen som ild og store planteetere spiller i å opprettholde det biologiske mangfoldet i mange gresskledde biomer”, sier Veldman. “Jeg håper at savanner og gressletter med gamle vekster kan få den samme restaureringsstøtten som skogene har fått.”

prosent av karbonet på landjorden er lagret på gressletter verden over. prosent av nylig plantet skog i EU var tidligere permanente beitemarker eller enger.

40,5 prosent av jordens overflate er dekket av gressletter.

Kalkrike gressletter er Europas mest artsrike plantebiomer, med opptil 80 plantearter per m2.

UNESCO definerer gressletter som “land dekket med urteaktige planter med mindre enn 10 prosent trær og busker”.

87

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 87

28.06.2018 15:28

Lewis på Ytre Hebridene i Skottland har lang tradisjon for å bruke torv som brensel.

FAKTA

50 67

prosent av verdens våtmarker har forsvunnet i løpet av de siste 100 årene. prosent av europeiske våtmarker som eksisterte for 100 år siden er borte.

Seks prosent av jordens landområder er våtmarker.

Siden 1950-tallet har 84 prosent av torvmyrene gått tapt i Storbritannia på grunn av drenering og uttak.

En firedel av de viktigste våtmarkene i Europa er truet av overbeskatning av grunnvannet.

VÅTMARKER

T

orvmyrer ble dannet for flere millioner år siden av mose, treverk og døde planter. De kan være enorme.

I 2014 ble en myr på størrelse med England funnet i Kongo.

Siden nedbrytere ikke kan overleve i disse våte, oksygenfattige forholdene, blir ikke organisk materiale nedbrutt, så karbonet i plantene blir fanget i torven. Hver kvadratmeter med torv kan være full av flere hundre kilo ukompostert organisk materiale. Forskning har vist at omtrent 450 milliarder tonn torv

befinner seg i torvmyrer rundt omkring i verden, tilsvarende 65 år med gjeldende nivå av karbonutslipp fra å brenne fossilt brensel.

Når torv tørker, slippes karbon ut i atmosfæren. I løpet av de neste hundreårene kan 40 prosent av karbonet gå tapt i grunne torvmyrer, og så mye som 86 prosent fra dypere myrer.

Global oppvarming tørker ikke bare ut torv­ myrene, den får også de frosne myrene til å tine.

Under tundraen i Arktis ligger det mer enn 1000 milliarder tonn karbon, eller dobbelt så mye

88

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 88

28.06.2018 15:28

som menneskenes utslipp siden den industrielle revolusjon. Menneskeskapte klimaendringer har tvunget arktiske luft­temperaturer til å stige dobbelt så fort andre steder på planeten, mens permafrosttemperaturene har gått opp 5,5 °C siden 1980-tallet.

Selv om man har vært redd for at tining av permafrosten kan forårsake en gigantisk “rap” med metan og karbondioksid, har ny forskning av US Geological Survey konkludert med at det sannsynligvis kommer til å bli en prosess som går gradvis. Virkningen kommer uansett

til å bli enorm.

Det som bekymrer forskerne er en såkalt “tilbakekoblingsmekanisme”. Hvis permafrosten varmes opp for mye, vil noen mikrober kunne bidra til forråtnelse av organisk materiale, slippe ut flere drivhusgasser, varme opp planeten ytterligere og tine opp permafrosten. Med frykt for en mulig ukontrollert global oppvarming, har noen forskere foreslått radikale geotekniske løsninger.

89

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 89

28.06.2018 15:28

FAKTA

DE 20

siste 20 årene har ørkenvekster økt med 11 prosent. Dette er på grunn av høye nivåer av karbondioksid. prosent av jordens ørkener er dekket av sand.

ØRKENER

En tredel av jordens overflate er ørken.*

Kina bygger en 4500 km lang grønn mur bestående av 100 milliarder trær for å holde Gobiørkenen på avstand.

Ø

*Basert på definisjonen av en ørken som et sted med mindre nedbør på et år enn den gir fra seg på grunn av fordampning.

Antarktis er verdens største ørken. De eneste plantene som vokser her er mose og alger.

rkener er store karbonlagre.

Kalahariørkenen i Botswana er full av tørkebestandige cyanobakterier som bryter ned karbondioksid i atmosfæren. Og nyere forskning antyder at enorme, skjulte akvifere kan lagre karbon.

Forskere fra Chinese Academy of Sciences oppdaget en diger innsjø som inneholder 10 ganger så mye vann som de store innsjøene i Nord-Amerika under Tarimbekkenet i Kina, som domineres av den store Taklamakanørkenen.

“Atmosfærisk karbon blir absorbert av vekster, sluppet ned i jorden og transportert under bakken i grunnvann”, forklarer biogeokjemiker Yan Li fra Chinese Academy of Sciences.

“Disse saltholdige akviferene under ørkenen er dekket av et tykt lag sand, og karbondioksidet som er fanget i den kommer aldri til å vende tilbake til atmosfæren, men vil sannsynligvis bli til karbonatstein eller saltforekomster.

Det er en enveisreise. Den hyggelige delen av historien er at karbonfeltet blir forbedret

90

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 90

28.06.2018 15:28

ALAMY

Kalahariørkenen i Botswana er en av mange ørkener rundt omkring i verden som fungerer som karbonlagre.

av menneskelig aktivitet, ved at landbruk med kunstig vanning setter opp farten på absorbsjonen av karbondioksidet.” Ørkenstøv er også viktig for mange økosystemer.

Når støv blåser fra Sahara over Den iberiske halvøy har forskerne funnet ut at mindre stråling når jordens overflate enn normalt. På den måten kjøler ørkenstøvet ned planeten.

Støv fra Sahara kan blåse enda lenger, faktisk over hele Atlanterhavet til Karibia, der det hjelper planter med næringsstoffer når nivåene er lave

i havet. På samme måte blåser støv fra ørkener i Mongolia og nord i Kina så langt som til Stillehavet, der planteplankton kan bruke det som næring.

“Hvis det kommer endringer i ørkenstørrelse eller måten folk bruker land på, kan det bli mer støv som kommer seg til Stillehavet”, sier Chris Hayes fra MITs Department of Earth, Atmospheric and Planetary Sciences. “Det er vanskelig å forutsi, men når mer støv havner i havet, kan det hjelpe på veksten av bestemte typer planteplankton som konsumerer karbondioksid.”

Jheni Osman er forskningsjournalist og programleder for SciTech Voyager.

Blant bøkene hennes er 100 Ideas That Changed The World og The World’s Great Wonders.

91

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 91

28.06.2018 15:28

GĂĽ ikke glipp av â&#x20AC;Ś I butikk

10/9

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 92

28.06.2018 15:28

TR an

Vi er skamløst oppslukt av forbrukerteknologi. Kom på besøk og få siste nytt fra tech-verdenen!

• Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 93 TR annonse NO 210x265.indd 1

28.06.2018 26.06.2018 15:28 13:49

94

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 94

28.06.2018 15:28

PROBLEM 3

UTRYDDELSE Arter har dødd ut siden tidenes morgen. De som ikke greier å tilpasse seg, overlever ikke. Det er sånn utviklingen fungerer. Men farten vi mister arter med er raskere enn noen gang før. Vi vet at alle pattedyr, krypdyr, fisker, fugler og insekter spiller en viktig rolle i de spesielle økosystemene de lever i, så jo flere vi mister, desto større fare er det for planeten og artene som er igjen. Men hva kan vi gjøre for å bremse tapene?

GETTY

Utryddelse – slik unngår vi masseutryddelse s. 96 Artenes overlevelse – 7 måter arter har utviklet seg på for å overleve s. 106 LØSNINGER FOR Korallutarming – korallenes redningsmann s. 110 Bevaring – burde vi bare la pandaene dø ut? s. 114

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 95

28.06.2018 15:28

UTRYDDELSE

96

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 96

28.06.2018 15:28

UTRYDDELSE

SLIK UNNGÅR VI MASSE-­­­ UTRYDDELSE Alle tegn i naturen tyder på at vi står overfor en nært forestående masseutryddelse, og denne gangen er det menneskene, og ikke en meteoritt, som har skylden. Men vi jobber med metoder for å redde artene som står i fare.

ver hele verden sager menneskene greiner av livets tre. Siden den siste istiden, som endte for rundt 10 000 år siden, har utryddelsesraten for planter, pattedyr, fugler, insekter, amfibier og krypdyr gått i taket. Ett estimat har antydet at tapet kan være på opptil 140 000 arter per år. Dette er et problem, ikke bare for artene det gjelder, men også for menneskene. Vi er avhengig av artene vi deler planeten med for å være sikret mat, rent vann, klær og luften vi puster i.

I 2009 beskrev Stockholm Resilience Centre tap av

biologisk mangfold som en av ni “planetgrenser” som ikke kan krysses uten at verden vil gå gjennom endringer som vi ikke kan snu. (Blant de andre grensene er osonreduksjon, klimaendringer og forsuring av havene). Uten jordens artsmangfold hadde ikke menneskene vært her i det hele tatt.

Og til og med de mest konservative estimatene for artstap viser at det er all grunn til bekymring.

De nyeste utregningene kommer fra en gruppe biologer ledet av Stanford Universitys Paul Ehrlich og Gerardo Ceballos fra National Autonomous University of Mexico, som har publisert resultater som viser at verden er i startfasen av en utryddelse som er minst like

GETTY

ILLUSTRASJON: ANDY POTTS

O

TEKST: DUNCAN GEERE

97

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 97

28.06.2018 15:28

UTRYDDELSE

På Svalbard oppbevares det frosne frø fra hele verden.

stor som den som tok livet av dinosaurene, og kanskje like stor som de fem andre utryddelsene i planetens historie.

“Vi har ikke kommet dit ennå, men det kan godt hende vi gjør det i løpet av hundre år”, sier Ehrlich.

Rapporten deres skisserer et “i beste fall”scenario, et som bare teller med arter som vi har sett bli utryddet, og der “normal” utrydningsrate for jorden før menneskene dukket opp er omtrent dobbelt så høy som tidligere estimater. Så hva fant de ut med disse antakelsene på plass? “Vi

har uansett ti til hundre ganger så rask utryddelse i dag i forhold til epoker da det ikke var noen masseutryddelseshendelser”, forklarer Ehrlich.

“Med andre ord, et meget tydelig tegn på at vi er i ferd med å gå inn i en sjette masseutryddelse.”

Det bør nevnes at Ehrlich har en bakgrunn med alvorlige varsler om menneskenes innvirkning på planeten med varierende grad av presisjon.

I boken The Population Bomb fra 1968 brakte han flere tiår med akademisk bekymring om jordens økende befolkning til folk flest, og forutså massesult, sykdom og sosiale uroligheter

98

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 98

28.06.2018 15:28

UTRYDDELSE

ERWIN ZWART/OCEAN CLEANUP, KOSUKE ARAKI, ALAMY

på globalt nivå. Noen år senere hadde han en teori om at Storbritannia innen år 2000 bare til å være “en liten gruppe med fattige øyer”. Takket være den grønne revolusjonen har de fleste spådommene hans slått feil.

Ehrlich har siden innrømmet at samfunnet har vist seg som mer fleksibelt enn han hadde forventet.

Når du vet dette, er det helt forståelig at du tar Ehrlichs spådommer om artenes utryddelse med en klype salt, men han er ikke den eneste akademikeren som er bekymret for hvor raskt det biologiske mangfoldet faktisk reduseres.

I 2011 beskrev biologer ledet av Anthony Barnosky (en medforfatter på Ehrlichs nyeste rapport) en pågående utryddelse i en artikkel publisert i tidsskriftet Nature.

Her skrev de at “den gjeldende utryddelsesraten er større enn det man burde kunne forvente ved å se på fossile levninger”. I 2015 meldte en gruppe ledet av Tim Newbold fra United Nations Environment Programme at menneskene var direkte ansvarlig for 13 prosent

“Det er et meget tydelig tegn på at vi nærmer oss en sjette masseutryddelse.”

Dr. Paul Ehrlich, Stanford University

reduksjon i antallet arter. Ehrlich sier at resultatene hans er “en konservativ bekreftelse på noe de fleste forskere vet”.

SAMMEN FOR NATUREN På rundt samme tid som da Ehrlich kom med sine dystre spådommer om menneskenes fremtid, feide et miljøbevegelse over kloden. Jordens dag ble feiret for første gang i 1970, og Greenpeace ble stiftet i 1971. Over hele verden begynte forskjellige bevaringsprosjekter å slå seg sammen til et større

Frøene på Svalbard blir trygt oppbevart i kontrollerte omgivelser.

99

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 99

28.06.2018 15:28

UTRYDDELSE

SVALBARD GLOBALE FRØHVELV Taket og fronten på Svalbard globale frøhvelv er pyntet med prismer i rustfritt stål og speil. Når lyset reflekteres i dem, sender de ut en spøkelsesaktig glød som endrer seg gjennom dagene og årstidene. Kunstneren Dyveke Sanne ble bedt om å komme opp med det flotte designet, med basis i et juridisk krav om at alle norske offentlige bygninger over en viss byggekostnad må ha et kunstverk.

100 FOCUS MAGAZINE COLLECTION

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 100

28.06.2018 15:28

FOCUS MAGAZINE COLLECTION 101

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 101

ALAMY

EN LÃ&#x2DC;SNING FOR ... UTRYDDELSE

28.06.2018 15:29

UTRYDDELSE

Små genbanker og internasjonale institutter i hele verden leverer frø til Svalbard.

DET GLOBALE FRØBANKNETTVERKET

Svalbard

Polarsirkelen

NORDAMERIKA ASIA EUROPA

AFRIKA

400

SØRAMERIKA

FORKLARING

FORKLARING 200

Nasjonale genbanker

50

200

Nasjonale genbanker

10

Antall frøbokser i forvaring på Svalbard

50 10

1 Internasjonale institutter

400

1 Internasjonale institutter

Antall frøbokser i forvaring på Svalbard

102

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 102

28.06.2018 15:29

UTRYDDELSE

“Det er viktig å ha dette mangfoldet for fremtiden. Uten det, eksisterer ikke grunnsteinene for landbruket.”

nettverk dedikert å ta vare på verdens dyr og planter.

I 1992 signerte 168 land FNs konvensjon om biologisk mangfold, som en anerkjennelse av at bevaring av det biologiske mangfoldet er “noe som vedgår hele menneskeheten”. Konvensjonen danner grunnlaget for mange av lovene som beskytter artsmangfoldet rundt omkring i verden i dag, og ses på som et viktig dokument for bevaring og bærekraftig utvikling. Et av de store prosjektene i konvensjonens ånd er for eksempel Global Strategy for Plant Conservation, som har 16 ambisiøse mål for å forstå og bevare artsmangfoldet blant plantene.

Et annet eksempel er en avtale som kom i 2004 med mål om å garantere matsikkerhet gjennom konservering og bærekraftig bruk av verdens planter. Det førte til opprettelsen av Global Crop Diversity Trust, som kunne sikre tilgjengeligheten til plantene man trenger til mat og jordbruk. Denne organisasjonen, som holder til i Tyskland, og som oftest bare kalles Crop Trust, bevilger penger til et globalt nettverk av genbanker, der frø og annet genetisk materiale kan lagres i tiår og noen ganger flere hundre år.

“Vi jobber jorden rundt med samlinger av forskjellige planter for å ta vare på dem og gjøre dem tilgjengelige for bønder og forskere for alltid”, forklarer Brian Lainoff fra Crop Trust. “Det er viktig å ha dette mangfoldet for fremtiden, slik at forskere kan dyrke vekster som tåler høyere temperatur og mindre vann og kan stå imot nye sykdommer og skadedyr. Uten mangfoldet, eksisterer ikke grunnsteinene for landbruket.”

Brian Lainoff, Crop Trust FRØBANKEN PÅ SVALBARD

PÅ INNSIDEN

Stålforsterket korridor

Kunstverk

Kontor

Inngang 13 0 M

Hvelv

E LV T IL H V

Flyplass, 5 km

TOTAL KAPASITET:

500

frø per pakke

400

3,750

pakker per eske

esker per hvelv

2,25 milliarder frø

*Fra 31. august 2015

FRØENE DET ER FLEST AV PÅ SVALBARD (i millioner) 20

40

60

80

100

Perlehirse Ris Klengemaure Hvete OSEANIA

Durra

Mais Busthirse Lusern Kikert

www.nordgen.org

ILLUSTRASJON: HAISAM HUSSEIN

Bygg

NATURENS FORT KNOX Crop Trust jobber med nasjonale genbanker som representerer hele land, i tillegg til organisasjoner som jobber med en bestemt art, som det internasjonale risforskningsinstituttet på Filippinene. Men det har også sin egen bank: Svalbard globale frøhvelv, som er gravd inn i en fjellside. “Frøhvelvet på Svalbard er en sikkerhetskopi for verdens genbanker”, sier Roland von Bothmer fra Nordic Gene Resource Center, som bidrar til å drive anlegget.

På hyllene i hvelvet er det frø fra 5103 arter og 232 land, blant annet flere, som Jugoslavia, som ikke lenger eksisterer. Svalbard ble valgt fordi øya er geologisk stabil og fordi den

103

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 103

28.06.2018 15:29

UTRYDDELSE

HVIS DISSE DØR UT, DØR VI OGSÅ BIER

Insekter har pollinert blomster i 100 millioner år, og rundt 70 prosent av landbruket avhenger i dag av at de fortsetter å gjøre det. Men insektmidler, tap av habitater, innførte arter og sykdom har ført til en drastisk nedgang i den globale bestanden. Hvis dette fortsetter, kan det få katastrofale konsekvenser for matproduksjonen.

FLAGGERMUS

Disse pattedyrene spiller en viktig rolle i matproduksjonen, spesielt i tropene. De pollinerer blomster og sprer fruktfrø, men de spiser også insekter som skader avlinger, og sparer oss på den måten for millioner i insektmidler. Uten flaggermus, hadde vi ikke hatt bananer, mango eller tequila.

KORALL

Verdens rikeste økosystemer er korallrev.

De har et stort biologisk mangfold, og arter som fisker, bløtdyr, haier, skilpadder, svamper, skalldyr og mange andre lever her. De beskytter kystlinjene mot stormer, de filtrerer vann og lagrer karbon. Ikke verst til å dekke bare én prosent av jordens overflate.

PLANKTON

Liker du å puste? Da kan du takke plankton.

Det er plankton som produserer fra 50 til 85 prosent av oksygenet i atmosfæren. Disse bittesmå organismene tar også med seg karbon til bunnen av havet. Og ikke nok med det, de er grunnlaget for verdens matnett, i og med at de blir spist av alt annet.

SOPP

Sopp er naturens gjenvinnere og gjør om avfallsstoffer til viktige næringsstoffer for mange planter og dyr. I tillegg bidrar de til å produsere forskjellige oster, sjokolade, brus og viktige medisiner, inkludert antibiotika som penicillin og kolesterolregulerende medisiner.

frosne bakken gjør det lettere å holde den lave temperaturen som trengs for å lagre frøene. Det avsidesliggende stedet gjør det også mindre sannsynlig med sabotasje, og inngangen ligger 130 meter over havet, noe som betyr at det er trygt for stigende havnivåer, selv om begge jordens poler skulle smelte.

Den globale genbanken har prøver tre steder: hjemmebanken, en annen bank i et annet land og på Svalbard, der kun organisasjonen som har levert dem har tilgang til dem. Det er ikke så ofte det blir gjort uttak.

Men selv om hvelvet er bygget i det iskalde fjellet på Svalbard og er beregnet å skulle vare i flere hundre år, om ikke flere tusen, er den økonomiske situasjonen til hvelvet atskillig mer sårbar, spesielt fordi noen er skeptiske til hvor verdifullt prosjektet egentlig er og argumenterer for at pengene det koster å opprettholde frøhvelvet hadde vært bedre brukt til å bevare frø der de hører hjemme. Driftskostnadene deles mellom den norske stat, som av politiske årsaker ikke kan garantere finansiering utover varigheten av det sittende Stortinget, og Crop Trust, som er avhengig av donasjoner fra veldedige stiftelser og stater verden rundt.

NOAS ARK 2 Det er ikke bare planter som er lagret i genbankene.

Dyregener er også frosset ned på samme måte i et titalls “frosne dyrehager” rundt omkring i verden. Et av de første anleggene var i San Diego Zoo, der 8400 prøver fra mer enn 800 arter har vært oppbevart i flytende nitrogen siden 1976. Lagrede materialer kan oppbevares på ubestemt tid og brukes til kunstig inseminering, prøverørsbefruktning eller kloning av dyr i fremtiden.

US Fish & Wildlife Service har begynt å bruke 20 år gammel ildersperm for å forbedre genetisk mangfold i en bestand med svartfotildere. Det var tidligere en solid bestand på Great Plains, men tidlig på 1980-tallet hadde Mustela nigripes blitt jaktet på i så stor grad at den sto i fare for å bli utryddet. I et forsøk på å redde arten, ble de 24 siste dyrene fanget. Seks døde, men avl i fangenskap av de gjenværende 18 har gjort at bestanden nå er på flere hundre. I og med at det var så liten variasjon i genmaterialet, begynte bestanden imidlertid å lide av stadig større

104 FOCUS MAGAZINE COLLECTION

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 104

28.06.2018 15:29

GETTY X5, ALAMY

UTRYDDELSE

grad av innavl. I 2008 hentet derfor forskerne de frosne spermprøvene som var lagret 20 år tidligere. Antallet tilfeller av innavl har siden dette blitt redusert med 5,8 prosent.

Men artsmangfoldet opprettholdes normalt i det fri, i verdens naturreservater. Det er titusenvis rundt omkring i verden, og statusen som beskyttet bidrar til at de kan opprettholde økologiske prosesser som har slitt med å overleve i kjølvannet av menneskelig påvirkning. Flere studier har vist positive virkninger på plante- og dyrearter i beskyttede områder, men mange økologer sier at det ikke er nok til å bekjempe tap i artsmangfold på en slik skala som vi opplever i dag.

University of the West of Englands dr. Mark Steer er en av dem. “Selv om naturreservater spiller en stor og viktig rolle i å gjøre det mulig for noen av de sjeldnere artene å fortsette å leve i ugjestmilde omgivelser, er systemet med beskyttede områder vi har i dag utilstrekkelig hvis vi vil oppretteholde og forbedre det biologiske mangfoldet”, sier han. “Hvis ikke vi kan etablere dyrevennlige habitater i større deler av landskapet og lage store og solide økologiske nettverk, kommer vi til å fortsette å se at dyrelivet forsvinner.”

Noen land har imidlertid begynt å etablere habitatene han etterlyser. Dyrelivkorridorer gjør

det mulig for planter og dyr å migrere mellom grønne områder, slå sammen isolerte bestander og la dem finne ressursene de trenger for å overleve.

Et ambisiøst prosjekt er European Green Belt, som har gjort om grensen som en gang utgjorde jernteppet til en grønn korridor som går fra det nordligste punktet i Europa, ned gjennom mer enn 20 land og ned til Middelhavet.

Men så langt er det vi har oppnådd langt fra nok til å bremse farten på masseutryddelsen.

Flere nasjonalparker, dyrekorridorer og frøbanker må etableres, ellers vil artene fortsette å dø ut fortere enn vi greier å redde dem.

På tiårsdagen for åpningen av Svalbard globale frøhvelv mente forkjemperne likevel at det hadde spilt en uvurderlig rolle. Med mer enn en million frø plassert trygt i hvelvet, antas det at anlegget nå oppbevarer frø fra rundt 40 prosent av verdens vekster totalt. Som en del av feiringen i februar i fjor, ble mer enn 60 000 nye frøprøver fra rundt 20 genbanker lagt til i hvelvet. Prosjekter som dette gir oss håp for fremtiden. Og kanskje vi kan greie å bremse utryddelsen og en dag stoppe den helt.

Duncan Geere er forskningsskribent og bor i Sverige.

San Diego Zoo har over 8000 prøver fra 800 ulike dyrearter.

Hør på Extinct! som diskuterer hvordan vi lever gjennom en sjette masseutryddelse bbc.in/2oRGBV6

105

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 105

28.06.2018 15:29

ALAMY X4, GETTY, NATUREPL.COM

7

MÅTER ARTER HAR UTVIKLET SEG PÅ FOR Å OVERLEVE Menneskenes innblanding har tvunget mange skapninger til å utvikle seg raskt eller dø ut. Men i noen tilfeller har dette gått på bekostning av andre arter TEKST: JULES HOWARD

106

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 106

28.06.2018 15:29

UTRYDDELSE

1

KORTERE VINGER

Etter hvert som trafikken på mange av verdens veier blir tettere, har noen fugler, som mursvalen, allerede begynt å tilpasse seg.

I en studie fra 2012 som tok for seg data fra 30 år, hadde gjennomsnittslengden på vingene til mursvaler som hadde reir i motorveibroer 5 mm kortere vinger.

Grunnen? Korte vinger gir fugler en mer dynamisk flystil, noe som betyr at de lettere kan smette unna biler enn fugler med lengre vinger. Varianten med kortere vinger har siden blitt flere, og utrolig nok har antall mursvaler drept i trafikken gått ned til en firedel av tidligere.

2

TIDLIG UTE

Forskere som har studert rosa laks i Alaska har funnet ut at etter hvert som vannet har blitt varmere opp gjennom de siste tiårene, har fisk med gener for tidligere migrasjon fra havet blitt flere, ettersom de kommer til elvene for å gyte før vannet blir for varmt. Endringene ser ut til å finne sted i løpet av bare én eller to generasjoner, hvilket betyr at disse laksene så langt har greid å holde seg ett skritt foran klimaendringene.

3

VEGGISER PÅ ØYA

Da Darwin var på Galápagos innså han at avsidesliggende øyer er perfekte for å studere utvikling, da de ofte har blindpassasjerer som har gått i land og tilpasset seg lokale forhold. I 1971 simulerte forskere dette ved å flytte fem par italienske ruinfirfisler til en ubebodd øy i Kroatia. Da de dro til øya 30 år senere, fant de ut at firfislene, som opprinnelig hadde levd av insekter, hadde utviklet seg til en primitiv form for planteetere. Magene deres hadde endret seg så de hadde et gjæringskammer, og kjevene deres hadde blitt sterkere.

107

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 107

28.06.2018 15:29

4

DØDELIG DRAGE

En dragefisk kan spise 20 fisk på en halvtime, den kan spise byttedyr som er to tredeler av sin egen størrelse, og hunnen kan legge 30 000 egg hver fjerde dag. Så det er ikke rart at de har blitt noen skikkelige plageånder, og de har spredt seg fort over hele Karibia og oppover østkysten av USA. Ekspertene skylder på kjæledyrhandel.

Spredningen begynte sannsynligvis da noen fisk i fangenskap, kanskje så få som 12 eksemplarer, ble sluppet løs fra akvarier i Florida og begynte å formere seg. Naturvernere prøver nå å oppfordre folk – og til og med haier – til å spise dem.

5

TØFFE SMÅKRYP

Uansett hvor mye antibiotika og insektmidler vi utsetter naturen for, smiler den alltid tilbake gjennom arter med gener som gjør det mulig å utvikle resistens mot disse substansene.

Det er slik insektmidler som DDT, som en gang ble sprutet på virvelløse dyr over hele verden, har ført til utviklingen av tøffere blodteger. Blodtegenes motstandsdyktighet mot to vanlige insektmidler kom som et resultat av bare én mutasjon. Nesten alle blodteger som lever i dag er etterkommere av tidligere mutanter som hadde det resistente genet, og har siden blitt ekstremt vanskelige å eliminere.

108

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 108

28.06.2018 15:29

UTRYDDELSE

6

MINIMUNNER

I 1935 kom australske forskere opp med en ny måte å kontrollere skadedyr på: innføring av padden Rhinella marina fra Amerika. Paddene beveget seg fort vekk fra der de ble satt ut. De er fulle av gift, som gjør dem dødelige for mange rovdyr. Derfor hadde paddene en overraskende virkning på svartslanger og grønne treslanger. I løpet av noen generasjoner hadde kjevene deres krympet, for å sørge for at de spiser mindre frosker og dermed får i seg mindre gift.

7

KRYMPENDE TENNER

Moderne skapninger har overlevd som resultat av naturlig utvelgelse. Men menneskene har også makt til å bestemme over liv og død, noe som har ført til det som kalles kunstig utvelgelse. Virkningen av hundre år med krypskyttere som har drept elefanter med de største tennene har hatt innvirkning på elefantene, som nå fødes med gener for små tenner eller ikke noen tenner i det hele tatt. I Gorongosa National Park i Mosambik mangler mer enn 33 prosent av alle hunnene støttenner. I 1930 var bare 1 prosent av Afrikas elefanter uten tenner.

109

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 109

28.06.2018 15:29

110

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 110

28.06.2018 15:29

KORALLENES REDNINGSMANN

UTRYDDELSE

Vi er midt inne i en masseutryddelse. Jamie Craggs håper at forskningen hans kan redde korallrevene fra denne skjebnen.

D

et er ikke et spesielt bra tidspunkt å være villdyr eller plante på. Arter dør ut med ekstrem fart. Hver dag forsvinner opptil 100 arter for alltid, og det antas at rundt 25 000 arter står i fare for å utryddes. I havet antas det at 60 prosent av verdens korallrev kan dø i løpet av de neste 20 årene.

Men det er ikke bare dårlige nyheter. Arter kan reddes fra utryddelse – det har mange også blitt – og noen ganger kan redningen finnes på uventede steder, som i kjelleren på et museum sør i London. Jamie Craggs, akvariumskuratoren for Horniman Museum and Gardens, er ekstremt spent, for snart kommer minikorallrevet han har laget til å eksplodere med potensial for nytt liv. Det er resultatet av fem års hard innsats for å finne perfekte forhold som trengs for å få koraller i fangenskap til å reprodusere seg.

I det fri formerer koraller som dem Craggs jobber med seg en gang i året, alle på samme natt og samtidig. Prosessen kalles reproduktiv synkronitet, og foregår ved at korallkolonier sender ut skyer med sperm og egg i vannet, der de blander seg og spres av strømmen.

Det er en utviklingsmessig tilpasning som gjør det mulig for kjønnscellene til korallkolonier som ligger langt fra hverandre å møtes, noe som minimerer risikoen for innavl.

Inni korallcellene er det algeaktige organismer som kalles symbiotiske zooxantheller, som gir dem energi og farge. Men stigende temperatur i havet har fått zooxanthellene til å forlate korallene, noe som bleker dem og gjør dem sårbare for sykdommer. De som overlever, blir så isolert at reproduksjon blir vanskelig.

Som en del av doktorgraden sin på University of Derby

har Craggs laget et lukket system som etteraper de naturlige omgivelsene til koraller. Ved å kontrollere lysets type og varighet og å kontrollere næringsnivåene, vannkjemien og -temperaturen, kan han på forutsigbart vis fremprovosere korallenes forplantning med en toleranse på en halvtime.

“Det forandrer alt”, sier han. “Det er ingen som har greid å gjøre dette før.”

Klokken 13.00, når det begynner å skje, slippes det ut mange tusen små rosa kuler på størrelse med et sukkerkorn fra korallene, som flyter til overflaten i de mørke tankene. Denne typen koraller er hermafroditter, så hver pakke inneholder både egg og sædceller. Som de første i Storbritannia har Craggs og kollegaene hans brukt dem til prøverørsbefruktning. “Potensialet er enormt”, sier Craggs. “Nå kan vi få korallene i samlingen til å forplante seg fire eller fem ganger i året.” Den eneste begrensende faktoren er antallet tanker og mengden tid Craggs og teamet har.

Etter hvert som de unge korallene vokser og danner nye kolonier, bidrar de med en stadig voksende ressurs for forskningsprosjektet.

I det fri er noen koraller mer motstandsdyktige mot stigende temperaturer, sykdom og forurensning. Craggs har et perfekt oppsett for å identifisere det som gir arten sin motstandsdyktighet, og han håper at han ved å drive avl kan øke det genetiske mangfoldet og produsere robuste koraller som har større sjanse til å overleve.

Og hvis planen hans lykkes, hvem vet? Det er ingen grunn til at de samme teknikkene ikke skulle kunne brukes til på ekte rev i havet, for å gi verdens koraller og alle skapningene som er avhengig av dem en lysere og mer fargerik fremtid.

SOPHIA SPRING ILLUSTRASJON: MARIO WAGNER

“Klokken 13.00, når det begynner å skje, slippes det ut mange tusen små rosa kuler på størrelse med et sukkerkorn fra korallene, som flyter til overflaten i de mørke tankene.”

111

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 111

28.06.2018 15:29

INTERVJU Hvordan greier du å holde optimismen oppe?

Jeg tror det finnes håp. Det er noen meget motstandsdyktige koraller som ser ut til å klare seg bra til tross for de utfordrende forholdene, og det er fremdeles noen uberørte rev igjen.

Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

En gang, tidlig i prosessen, gikk jeg glipp av gytingen, fordi jeg trodde at det ikke kom til å skje og gikk hjem.

Det var en forferdelig opplevelse, men det fikk meg til å innse at vi måtte kontrollere prosessen, og det førte til oppsettet vi har i dag.

OVER: Kjønnsceller fra en korallkoloni, som likner på en stjernehimmel, slippes løs ved Caymanøyene.

TIL VENSTRE: Disse korallene i Nord-Sulawesi i Indonesia har bitt bleket etter en stigning i havtemperaturen.

Hva svarer du folk som sier at prosjektet ditt ikke har noe for seg?

Jeg tror de bare må komme ned og tilbringe litt tid med oss, så de kan se hva vi har oppnådd. Det vi utvikler her, kommer til å danne grunnlaget for mange andre fantastiske arbeider.

Hvis du kunne leie et digert reklameskilt på Times Square, hva ville du skrevet på det?

Et bilde forteller mer enn tusen ord, så jeg hadde lagt ut noen bilder av korallrev: de fargerike og friske som er fulle av fisk, og så et bleket, skadd, tomt og døende et. Før og etter.

Hvordan kommer forskningsfeltet ditt til å se ut i 2050?

På samme måte som folk dyrker trær innendørs i dag, tror jeg vi vil se at koraller blir dyrket i landbaserte anlegg som brukes til å gi rev som sliter livet tilbake.

112

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 112

28.06.2018 15:29

SLIK FUNGERER DET

SPERM

PRØVERØRSBEFRUKTNING AV KORALLER

5 Egg og sperm separeres fysisk.

Under rette forhold kan man få enkelte korallarter til å gyte i et laboratorium.

6 Kjønnscellene fra én koloni (svarte kopper) blandes med cellene fra en genetisk fjern koloni (blå kopper).

BEFRUKTNING

1 Acropora-koraller kan påvirkes til å gyte i tanker. Eggene, sammen med sædceller, flyter til over­flaten av vannet.

2 Hver klynge inneholder rundt 10 egg og tusenvis av sædceller.

3 Gytingen kan forutses og varer i bare 15 minutter. Pakkene tas opp av vannet i en kopp.

EGG

TIDLIG UTVIKLING AV FOSTER

PLANULA

7 Når eggene er befruktet, begynner cellene å dele seg for å danne et foster.

Hvert foster blir etter hvert en larve som kalles en planula.

8 Planulaer overføres til en egen tank. De synker og fester seg til spesial­lagde fliser der de begynner å vokse til korallpolypper med munner og tentakler. Noen uker senere blir zooxantheller tilsatt i tanken, som korallene inkorporerer i cellene sine.

4 Blandingen røres og de separate cellene går fra hverandre. De lipidrike eggene flyter til overflaten, mens sædcellene synker, svømmer og gjør vannet melkehvitt.

ALAMY X2, GETTY X3 ILLUSTRASJON: ACUTE GRAPHICS

REDD ARTEN VÅR

DEN FROSNE DYREHAGEN

På Institute for Conservation Research i San Diego Zoo har forskerne laget en “frossen dyrehage” av celler og fostre fra utrydningstruede og utdødde arter. Det er den største og mest varierte i sitt slag, og prosjektets mål er å beholde verdens artsmangfold i celleform.

GENETISK MODIFIKASJON

Den truede svartfotilderen ble det første ville dyret som fikk DNA-et sitt endret med vilje, fordi arten lider av innavl. Revive & Restore, en amerikansk organisasjon som bruker genetikk til bevaring, ønsker å endre gensammensetningen for å gjøre den mer motstandsdyktig mot sykdommer og klone ildere fra cellene til døde individer for å gjenopprette det genetiske mangfoldet.

GENBIBLIOTEKER

Kākāpōen er en papegøye som ikke kan fly, og som lever på New Zealand. Bestanden har blitt desimert av innførte arter, og de 151 fuglene som er i live i dag blir nøye fulgt med på. De lever på øyer der det ikke er rovdyr og der de avles under kontrol­lerte forhold. Noen fugler blir kunstig in­seminert, og ungene blir tatt vare på av rutinerte kākāpō-mødre. Genene til hver eneste levende kākāpō blir dekodet for å styre fremtidig bevaring.

113

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 113

28.06.2018 15:30

BURDE VI BARE LA PANDAENE DØ UT?

TEKST: JULES HOWARD

annet? Det finnes mange arter som er mye mer truet. Den afrikanske skilpadden Cyclanorbis elegans er en rar skapning som det har blitt 80 prosent færre av på bare to generasjoner. Kunne

ikke den også trengt noen penger?

En analyse i 2012 viste at av de 1200 pattedyrene som var truet, var det bare 80 arter som ble brukt av organisasjoner for å samle inn penger. Den brutale virkeligheten er at vi liker søte dyr, og pandaene har en fordel av å ha et utseende som minner om en kosebamse. Den stakkars skilpadden greier dessverre ikke å konkurrere med det.

Derfor har pandaer og enkelte andre arter fått en spesiell verdi som “paraplyarter”. Ideen er at hvis man beskytter dem, beskytter man også andre i samme habitat. Paraplyarter har har en funksjon, men mindre populære arter kommer uansett til å bli våte av det nådeløse regnet som gjøres verre av at menneskene blander seg inn. Og når alt kommer til alt, er det bare den som holder paraplyen som holder seg tørr.

Pandaer har blitt brukt for mye som bevaringsverdig dyr. Men kanskje vi kan få en dypere forståelse av hvordan bevaring egentlig foregår. Kanskje disse bjørnene vi er så glade i kan lære oss å passe litt bedre på økosystemene våre.

Jules Howard er zoolog, programleder og forfatter.

GETTY

D

et er mange penger i bevaring av panPandaer er daer. Bevaringen av ville pandaer støttes selve delvis av leiekostnadene for pandaer i fangenskap. Dyrehager som har pandaer, må maskotene for betale en leie for å ha dyrene, og Edinburgh Zoo bevaring. Men betaler rundt 6 millioner kroner i året for æren av å ha to pandaer. har de rett til å Blir pengene brukt på riktig måte? Det spørs hvordan du ser på det. I 2016 ble en to år gamlegge beslag på mel panda født i fangenskap den sjette som ble pengestøtten? sluppet ut i det fri igjen, etter 50 års innsats. Det virker likevel som om bestanden av ville pandaer Eller burde vi er i ferd med å øke. I 2003 var det bare 1600 ville pandaer igjen. Nå er det nærmere 1850, bruke mindre en økning på 16 prosent. Kjempapandaene er penger på dem ikke lenger regnet som offisielt truede, takket være mindre snikskyting og en utvidelse av det og heller hjelpe beskyttede habitatet deres.

Men kunne de 20 millioner pundene man andre arter? har brukt på pandaer blitt brukt bedre på noe

114

BBC_jordens framtid_NOR-kopi.indd 114

28.06.2018 15:30

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health og Animal Planet

Likte du det du leste?

Prøv én måned gratis på www.bokasin.no* *Bokasin.no er et nettsted med flere hundre spennende temabøker (bokasiner). På nettstedet finner du interessante artikler fra bokasinene, mens tilgang til alle temabøkene får du ved abonnere for 49,- per måned - inkl. tre valgfrie papirutgaver per år.

Prøv: Den første måneden er gratis! Les mer om introduksjonstilbudet på bokasin.no!

På bokasin.no finner du temabøker fra BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health, Animal Planet, National Geographic og mye mer - på norsk :-)

Eksempler på kjente og populære serier:

Helse, trening og velvære. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Vitenskap og historie:

Les mer på www.bokasin.no!

Krigshistorie og krim. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Trening, løping og sykling:

Underholdning, interesser og håndbøker:

Les mer på www.bokasin.no!

Barn og unge:

Eksempler på andre tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

Eksempler på flere tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

LYKKELIGERE LIV

VITENSKAPENS GUIDE TIL

“Mer tørke. Mer flom. Stigende havnivå ...

Det er én vei vi kan velge. Den andre veien er å anerkjenne den menneskelige kunnskapen som kan gjøre noe med det.”

BARACK OBAMA

JORDENS FRAMTID

“Vi må rett og slett tilpasse oss en annerledes og varmere verden. Det er ikke nødvendigvis en dårligere verden.”

JAMES LOVELOCK “Vi trenger et energimirakel. Det kan kanskje høres avskrekkende ut for noen hver, men innen vitenskapen skjer det mirakler hele tiden.”

BILL GATES

82004

7 023060 103644

ISBN: 978-82-8343-456-9

NO_BBC_Jordens_framtid_Cover_210x265.indd SG_Omslag_Vitenskapen redder verden_BC.indd 4 1

13.08.2018 11:02

.no

.no

Spennende temabøker. Prøv gratis i én mnd.