Dyreriket by Orage

Ny Vitenskap Bokasin

DYRERIKET 0 Ov e r

s artikler om Jordyar fantastiske d

DYRERIKET

MĂ¸t savannens

hersker

Dyr i havet Fugler & insekter Amfibier & reptiler Artenes opprinnelse Fascinerende landdyr

1913 Kr. 179,00 bc 2277 004 FAKTA

Untitled-3 1

04.01.2019 20.03.2019 15:47 09:33

Dyreriket 2014 © Orage AS 2. opplag 2019 ISBN 978-82-93321-49-1

Redaksjon Redaktør: Line Therkelsen Grafisk ansvarlig: Jeanette Hanvik Coverdesign: Bens Aarø Oversettelse/korrektur: Line Therkelsen, Jeanette Hanvik, Thorbjørn Faarlund, Simen Holm og Helene Limås

Salgs- og markedsansvarlig Øystein Berg +47 909 61 959 berg@orage.no

Orage AS innehar alle rettigheter til innholdet i boka. Det er ikke tillatt med reproduksjon, kopiering i noen forstand. Det er ikke tillatt å legge ut hele eller deler av boken på internett eller annen elektronisk reproduksjon. Tillatelser kan kun gis ved henvendelse til redaksjonen i Orage AS.

Utgitt av Orage AS Jarlsøveien 50 3124 Tønsberg +47 47 46 60 00 post@orage.no www.orage.no

Trykk Trykket i Latvia, Artko AS Alle produkter fra Orage AS er trykt ved svanemerkede trykkerier.

Utgitt på lisens av Future Plc. This book is published under licence from Future Publishing Limited. All rights in the licensed material, including the name The Ultimate Guide to Minecraft, belong to Future Publishing Limited and it may not be reproduced, whether in whole or in part, without the prior written consent of Future Publishing Limited. www.futureplc.com

Dyreriket cover Untitled-3 2 BC 2018.indd 2

20.03.2019 09:33

BOKA OM

DYRERIKET Det bor en rekke fantastiske skapninger på Jorda. Artene har utviklet seg for å overleve gjennom århundrene som en tilpasning til varierende klima og landskap. Noen klarte det ikke, andre blomstret. I dag har planeten vår mange fabelaktige skapninger på land, i havet og i lufta. I denne boka får du et glimt inn i livet til noen majestetiske skapninger som løver, gorillaer, ulver og pingviner. Vi tar også en nærmere titt på noen dyr som er truet av utryddelse. Dette gjelder både javaneshorn og havskilpadden karett. Med sine unike og spektakulære bilder og illustrasjoner er boka et funn for alle dyreelskere. Den gir en fascinerende innsikt om pattedyr, fugler, reptiler, insekter og flere beboere på Jorda. La oss begynne eventyret!

Dyreriket OPPTRYKK innhold.indd 3

02.01.2019 11:18

Innhold Dyreriket

6 Artenes opprinnelse og utvikling

Landdyr 16 Løven

Bli kjent med dette livsfarlige rovdyret

28 Grevlingen

Lær hvordan grevlingen overlever

30 Tigeren

Utforsk deres forhold til mennesket

36 Silkesifakaen

Hvorfor er denne lemuren truet?

38 Grizzlybjørnen

En nærmere titt på dette bemerkelsesverdige pattedyret

46 Hesten

Hvordan har hestene utviklet seg?

48 Surikaten

Hva gjør disse skapningene så fascinerende?

50 Gorillaen

Vi ser på en av vår nærmeste slektninger

62 Beveren

Finn ut hvordan de bygger sine demninger

64 Sjiraffen

Finn ut hvor du kan se de ulike sjiraffene

66 Ulven

Hvordan oppdrar flokken valpene sammen?

Amfibier & Reptiler

72 Javaneshornet

78 10 livsfarlige reptiler

74 Hunden

88 Krokodillen

En truet dyreart som trenger beskyttelse Sannheten om menneskets beste venn

Disse rovdyrene vil du helst unngå

Lær mer om saltvannskrokodillen

100 Salamanderen

Et gigantisk apmfibie som er truen fra mange hold

102 Landskilpadden

Historien til den motstandsdyktige landskilpadda

Dyreriket NO_v1.indd 4

06.11.14 11.30

Dyr i havet

Fugler & insekter

106 Den store hvithaien

140 Keiserpingvinen

114 Gråselen

148 Vandrelibellen

116 Isbjørnen

150 Mauren

124 Ekte karett

152 Edderkoppdyrene

126 Delfinen

154 Termitter

136 Rødleppet flaggermusfisk

156 Ørnen

Hvorfor angriper disse farlige rovdyrene?

Se denne utrolige selarten

Hvordan overlever de i isødet? Slik beskytter vi dette majestetiske vidunderet

Hvor intelligente er egentlig tumleren? En merkverdig skapning

Livet til en keiser

Denne øyenstikkeren er litt av en globetrotter Slik er maurtua bygd opp

Møt verdens farligste edderkopper Slik bygger de en hel by

Forstå luftas hersker

Dyreriket NO_v1.indd 5

06.11.14 11.30

Dyreriket

DYRERIKET VÅRT FAMILIETRE ER LANGT MER INNFLØKT ENN DU TROR

Dyreriket NO_v1.indd 6

06.11.14 11.30

Dyreriket

det 3. århundre f.Kr. delte Aristoteles verden inn i dyr og planter. Ordet -dyr- stammer fra det latinske animalis, og betyr «som puster». Det han kalte dyr, var alle levende skapninger som beveget seg og som pustet. Planter var det som sto stille på ett sted. For mer enn 2 000 år siden var verden kun delt inn i disse to kategoriene. Etter oppfinnelsen av mikroskopet, og senere elektronmikroskopet, fant forskerne ut at encellede organismer verken kunne klassifiseres som dyr eller planter. Bakterier og andre typer encellede organismer, Arkebakterier (eller urbakterier) regnes nå som en egen gruppe. Da gjenstår dyr, planter og sopp som ganske nylige evolusjonære avleggere av den større gruppen av organismer med cellekjerne, Eukaryoter. Dyreriket består av de eukaryotene som er flercellede. Cellene deres er delt inn i ulike typer, og gruppert inn i vev med forskjellige funksjoner. Dyr er delt inn i hovedgrupper, kalt rekker, og hver rekke har dyr med helt ulike oppsett av disse vevene. Alle dyr får energi ved å spise andre organismer. De må også ha en måte å fange og fordøye disse organismene på. Dette løses på mange ulike måter. For eksempel er pigghuder, deriblant sjøstjerner, alle radielt symmetriske, mens leddyr har stive, leddete ytre skjeletter. Det er 9 hovedrekker, hvorav et par dusin er mye mindre og inneholder alle de merkelige og vanskelige skapningene. Faktisk utgjør disse 9 gruppene 99 % av alle dyrearter som er i live i dag. Ved første øyekast ser noen av gruppene veldig like ut. For eksempel leddormer, rundormer og flatormer er da nesten det samme? Hvorfor er ikke disse gruppert i én rekke som ormer? Et lite blikk på deres indre oppbygning forklarer hvorfor. Flatormer har kropper som er venstre/høyre-symmetriske, og fordøyelsessystemet deres har bare én åpning. Rundormer har et radialt symmetrisk hode og et rørformet fordøyelsessystem med åpning i begge ender. Leddormer har et enda mer sofistikert indre system, med kropper som er laget av repeterende deler og tydelige organsystemer. Egenskapene som skiller disse tre gruppene veier langt tyngre enn det som binder dem sammen. Å bli kalt en orm betyr tross alt bare at kroppen er lang og tynn og uten føtter. Dette gjelder også for slanger, og slanger er jo ikke ormer. Slanger er virveldyr, selvsagt, men overraskende nok er ikke virveldyr betraktet som en egen rekke. De er gruppert innenfor ryggstrengdyrene. Det er fordi ryggraden ikke er det viktigste særtrekket. Det

Hvor stor andel av dyreriket finner du i de forskjellige rekkene?

Hovedrekker Dyreriket er delt i omtrent 35 rekker. Her presenterer vi de 9 viktigste.

Ryggstrengdyr Dette er dyr med én ryggstreng (primitiv ryggrad). Virveldyr er ryggstrengdyr, men de har kun ryggstreng når de er embryoer. Den utvikler seg senere til en ryggrad. Leddyr Har et hardt ytre skjelett med leddete ben og en kropp som er delt inn i segmenter. Dette er den mest mangfoldige rekken med godt over 1 million arter på Jorda. Bløtdyr De har et kappehulrom for å puste, og dyret er ofte beskyttet av et skall. Skallet kan være spiralformet eller hengslet. Noen bløtdyr, for eksempel blekkspruten, har ikke skall.

Rundormer Trådliknende ormer som kan være mikrospiske, eller flere meter lange. De har hode med tenner eller en stikkende sprøyte og en enkel tarm.

Flatormer Enkle flatormer uten noe spesialisert sirkulasjon eller åndedrettsystem. Fordøyelseskanalen har en åpning som fungerer som både munn og anus. Leddormer Rundormer med kropper som er bygget opp av repeterende deler. Hver del har de samme indre organene og kan ha buster eller lemmer som hjelper dem til å bevege seg.

Nesledyr En kropp som er formet fra to lag med celler med et lag av gele mellom seg. Det ytre laget har stikkende celler som brukes til å fange byttedyr.

Leddyr: 83,7% Bløtdyr: 6,8%

Ryggstrengdyr: 3,6% Rundormer: 1,4% Flatormer: 1,4%

Pigghud Uvanlig på grunn av sin radiale symmetri. Vanligvis femdoblet men tidvis syv eller mer. Huden er dekket med pansrede plater eller pigger.

Nesledyr: 0,6% Pigghud: 0,5% Svamper: 0,3% Andre: 0,7%

Svamper Veldig enkle dyr uten nerve-fordøyelses og sirkulasjonssystem. Næringsog avfallsstoffer blir fraktet gjennom de porøse kroppene av vannstrømmer.

©Thinkstock, NOAA

Leddormer: 1,0%

Dyreriket NO_v1.indd 7

06.11.14 11.30

Dyreriket viktigste særtrekket er nerveledningen som strekker seg langsetter kroppen og som ryggraden beskytter. Det finnes noen enkle, fiskeliknende skapninger som har ryggmarg, selv om de ikke har forbeinete ryggvirvler. Ryggmargen var den tilpasningen som førte til utviklingen av vårt komplekse nervesystem. Det er en så viktig funksjon at alle skapninger med ryggrad er gruppert sammen som ryggstrengdyr. Allikevel er 97 % av alle dyr er fremdeles virvelløse. Virveldyrene, slike som oss selv, er bare en undergruppe av en bestemt rekke. Så, hvilken rekke er størst? Det kommer faktisk an på hvordan vi teller. Dersom vi teller antall individer, så er rundormene den største rekken. Rundormene er derimot veldig små, så det er ikke en helt riktig måte å måle det på. Det er mer enn 1 million rundormer pr.m2 jord! Biologer foretrekker å se på antall arter i en rekke. Dette kan fortelle noe om hvor vellykket og fleksibel en bestemt kropp er tilpasset ulike miljøer. Tenker vi på denne måten er leddyrene den største rekken. Omtrent 84 % av alle arter er leddyr, de aller fleste er undergrupper av insekter. Men dette er også en noe misvisende statistikk. Det finnes ufattelig mange arter som fremdeles venter på å bli oppdaget og identifisert. Vi fant nylig et nytt pattedyr. Insekter er enkle å fange og bevare. De fleste av deres særtrekk kan dessuten oppdages med noe så enkelt som et forstørrelsesglass. Men rundormer derimot, er for det meste mikroskopiske. Selv om titusener av arter er oppdaget så langt, ser de veldig like ut. Det er mulig at det er så mange som en million flere arter av rundormer som vi ikke har oppdaget og navngitt. Hvis dette er tilfelle, vil dette stille ringormene på samme nivå som leddyr i antall arter. Systemet som vi bruker i dag, for å navngi dyr, ble utviklet av den svenske naturforskeren Carl Linnaeus (eller Carl von Linnè som han var kjent som etter at han ble adlet). Han brukte to-delte navn for å identifisere hvert dyr og hver plante. Det består av et slekts- og artsnavn som et etternavn og fornavn.

Dyrenes livstre

Utforsk det komplekse livstreet i dyreriket.

Leddsnegler Snegler

Ormollusk

Blekksprut og Sjøtenner andre

Østers og andre Havedderkopper

Urbløtdyr

Slimormer

Bløtdyr

Mosedyr

Leddormer Armføttinger Flatormer

Ryggstrengdyr

Virveldyr

Dyr

Fisker Svamper Kappedyr

Strålefinnede fisker

Slimåler Lansettfisk Koraller og andre

Sjøstjerne og sjøpiggsvin

Bruskfisker

Firfirsler og andre

Broøgle

Slanger

«Det finnes noen enkle, fiskeliknende skapninger som har ryggmarg, selv om de ikke har forbeinete ryggvirvler»

Vadefugler og andre

I begynnelsen av hver side er en felles stamfar for alle artene. Fra røttene til ytterst på grenene står dyrene fra de eldste til de moderne.

Hønsefugl og andre

Ørn og andre Ender og gjess Pelikaner

Storker og hegrer

Fortid

Stamfar

Krokodiller

Traner og andre

Slik leser du livstreet … Røttene på treet representerer den nedarvede linjen fra gammelt av til det moderne.

Kjøttfinnefisker

Niøyer

Lomfugler Albatrosser og andre stormfugler

Flamingoer Dykkere

Nåtid

Dyreriket NO_v1.indd 8

06.11.14 11.31

opper

Dyreriket

Elefanter Edderkopper og andre

Hesteskokrabbe

Skolopender og andre

Krepsedyr

Muldvarp, spissmus og andre

Insekter

Springspissmus

Leddyr Fløyelsdyr

Vannbjørn

Klippegrevling

Jordsvin

Rundormer

Pattedyr

Manater og dugonger

Børstepinnsvin og andre

Pattedyr med morkake

Amfibier

nefisker

Beltedyr Pungdyr

Reptiler

Dovendyr og maursluker Primater

Pattedyr som legger egg

Skilpadder

Ormepadder

Pinnsvin og andre Frosker og Salamander og padder vannsalamander

Trespissmus

Sandhøns

Duer Skjermflygere

Flaggermus

ler

Tinamuer

Papegøyer og kakaduer

Kaniner og harer

Gjøkfugler og andre

og Ugler

Fjærkre

Gnagere

Struts og andre Kolibrier Skjelldyr Nattravner og andre Klovdyr Musvåk

Kjøttetere

gler Hakkespetter og tukaner Pingviner Trogoner

Hovdyr Spettefugler

Hvaler

Dyreriket NO_v1.indd 9

06.11.14 11.31

Dyreriket

De virvelløse dyrenes anatomi

SVAMPER

Forent av deres mangel på ryggrad - hvordan fungerer virveldyrene?

INSEKTER Rekke: Leddyr I denne rekken finner vi også: Edderkopper, skorpioner, skolopendere, tusenbein og krepsdyr Info: Insekter er den mest mangfoldige gruppen av dyr på Jorda. Kanskje så mye som 90 prosent av alle arter er insekter. De har tre kroppsdeler, med ett par bein på hver kroppsdel og ett eller to par vinger på midtdelen. Hele kroppen er beskyttet av et vanntett, stivt ytre skjelett som også gir festepunkter for musklene. Insekter har et larvestadium som de ofte tilbringer i vann, men svært sjelden i saltvann.

Vinger På noen insekter, fungerer et par vinger også som beskyttelse.

Hår Sensorbørster som oppfatter hva det rører via det ytre skjelettet.

Munnparti Ulike sett med kjever er dannet av modifiserte bein.

©D

K Im

age

Rekke: Porifera I denne rekken finner vi også: Kalksvamper og glassvamper Info: De fleste svamper tilhører klassen demospongula. Selv om en svamp har flere ulike typer celler, er kroppsstrukturene svært løst sammensatt. En utrolig egenskap er at dersom du moser en svamp gjennom en sil for å dele de enkelte cellene fra hverandre, vil hver av dem utvikle seg til en ny fullvoksen svamp. De fleste svamper lever av en fotosyntese de oppnår gjennom å spise noen få byttedyr, som plankton eller små reker.

Ytre skjelett Skapt av et kompleks karbohydrat som heter kitin og forsterket med protein.

Magen Reproduktive- og fordøyelsesorganer finnes her.

Lunger Den ene lungen er festet til en pore på hodet.

«Det engelske ordet for dyr animals, stammer fra det latinske animalis, og betyr ‘som puster’ »

Øyne Enkle øyeflekker på de øvre tentaklene gir et begrenset syn.

SNEGLER

Nervesystem Flere mini-hjerner, eller ganglia, på hodet.

Skjell Gror ved at det legges til mer skjell i en spiral i åpningen.

Slimkjertel Glatte polysakkarider skilles ut under sneglen når den beveger seg.

Rekke: Bløtdyr I denne rekken finner vi også: Muslinger, skjell, østers, tiarmede og åttearmede blekkspruter Info: Snegler er snegler med og uten hus, skjell og limpetter. Snegler har et spiralskjell som er stort nok til at de kan trekke seg inn i for ikke å tørke ut eller bli spist. De bruker et motorsagliknende sett av mikroskopiske tenner (Radula) til å spise alger og planter. Snegler i havet bruker sin radula sammen med en sterk syre for å bore gjennom skallet til andre bløtdyr.

Dyreriket NO_v1.indd 10

06.11.14 11.32

Dyreriket Mage Delt inn i to kamre bak den sentrale munnen.

Indre skjelett Pigger av kalsium-karbonat dekker huden for beskyttelse.

Tubeføtter En skog av hydrauliske rør fungerer både som små bein og gjeller.

Øyne I enden av hver arm har sjøstjerna primitive, lysfølsomme flekker.

i ©Th

nks

t oc

Hjerte Pumper blod rundt den sentrale skiven, og bærer med seg næring til kroppen.

SJØSTJERNER Rekke: Pigghud I denne rekken finner vi også: Slangestjerner, kråkeboller, sjøliljer, sjøpølser Info: De fleste arter i sjøstjerneklassen har fem armer, men det er familier med 50 armer på hver av de fem. Noen har sju armer. De spiser ved å vrenge magen fra innsiden og ut, for så å presse magen inn i skallene på bløtdyr. Tubeføttene som ligger i en lang rekke på hver arm, styres hydraulisk slik at sjøstjernen glir sakte langs bunnen. Den suger seg fast til underlaget, og slik kan den også holde fast skallet til bløtdyrene den skal suge i seg.

Det blir skrevet med slektsnavnet først og deretter artsnavnet. Så sjimpansen tilhører slekten Pan og arten troglodytes. Navnet er ofte skrevet i kursiv der slektsnavnet får stor forbokstav: Pan troglodytes. Bonobo-sjimpansen tilhører den samme slekten, men en annen art; Pan paniscus. Over nivået slekter blir dyr gruppert inn i familier, deretter orden, klasser og til slutt rekker. Slik at, hvis for eksempel dromedarkamelen tilhører dyreriket, så tilhører den rekken av ryggstrengdyr, og klassen pattedyr, familien kameldyr, slekten kameler og arten dromedarer. Grupperingene klasse og rekke er brukt for å vise utviklingsmessige forhold mellom dyr. Du trenger egentlig bare artsnavnet eller slektsnavnet for å vite hva slags skapning det er snakk om. Slektens navn er ofte forkortet, spesielt når det er et langt navn. Bakterien E. coli heter egentlig Escherichia coli. Selv om klassifiseringen av dyreriket i ulike grupper, er lagd for å vise hvor nær dyrene i samme gruppe er hverandre, så finnes det mange unntak. Fugler er faktisk nærmere i slekt med krokodiller enn det slanger er. Likevel er både krokodiller og slanger klassifisert som reptiler. Fugler har sin egen klasse; Aves. Dette er fordi alle fugler har så mange særegne fysiske likheter at de oppfattes som en gruppe. Reptiler er en oppsamlingsklasse med kun overflatiske fysiske likheter. Reptiler er egentlig bare en klasse som er til overs, og som ikke er fugler, pattedyr eller amfibier. Arter er en mer avgjørende form for klassifisering. Dyr i den samme arten kan pare seg og lage et sunt avkom. Du kan krysse en løve og en tiger for å lage en «liger», men slike hybriddyret blir nesten alltid sterile fordi løver og tigre tilhører ulike arter. (Panthera leo og P. tigris). Muldyr er en vanlig krysning mellom hest og esel. De er sterile. Charles Darwins gjennombrudd kom da han oppdaget at nye arter oppsto ved at en eksisterende populasjon ble delt i to grupper når de sluttet å pare seg med hverandre. Dette kan skje på to måter: Allopatrisk og sympatrisk spredning. Allopatrisk spredning er når dyr blir geografisk isolerte. Galàpagosøyene er akkurat nær nok hverandre til at fugler kan fly mellom dem når de blir blåst ut av kurs av en sterk storm, men langt nok fra hverandre til å forhindre at det foregår innavl.

©Thinkstock

«Over nivået slekter blir dyr gruppert inn i familier, deretter orden, klasser og til slutt rekker»

KORALLER Rekke: Nesledyr I denne rekken finner vi også: Maneter, sjøveps, hydra Info: Koraller og sjøanemoner tilhører klassen Anthozoa. I larvestadiet likner de på maneter som ligger ankret på en stein. Vi skiller mellom fjær- og stjernekoraller. En fullvoksen fjærkorall har åtte rom i fordøyelsessystemet, la oss kalle det magen. Selve «munnen» er omgitt av fargerike tentakler. Disse har en rekke med nesleceller som kalles nematocyster. Dette er små kapsler med gift. Store korallrev lever i symbiose med encellede alger. Algene lever i organene deres og hjelper dem med å skille ut det beskyttende kalsiumkarbonatskjelettet som utgjør dette mangeartede miljøet.

RUNDORMER

Rekke: Nematoda I rekken finner vi også: Kun rundormer Info: Nematoder er tynne ormer med bilateralt symmetrisk kropp (høyre/ venstre) og radialsymmetrisk hode. Fordøyelsessystemet har åpning i begge ender med et system av ventiler som skyver maten gjennom innvollene etter som ormen vrikker seg fram.

BELTEORMER

Rekke: Annelida I rekken finner vi også: Annelida, leddormer Info: Clitellata er den klassen der vi finner meitemarkene. De har leddelt kropp med indre delevegger mellom leddene. Tarmen, sirkulasjons- og nervesystemet går gjennom hele kroppen. Andre organer gjentar seg i hvert enkelt kroppsledd.

FLATORMER

Rekke: Platyhelminthes I rekken finner vi også: Ikter, flatormer Info: Cestodene, eller bendelormene, er innvollsparasitter hos pattedyr. De har ikke noe som helst dordøyelsessystem og er tvekjønnete. De absorberer næring fra varten sin og formerer seg ved å avsnøre de eggfylte haleleddene sammen med vertens avføring.

Dyreriket NO_v1.indd 11

06.11.14 11.32

Dyreriket

Virveldyrenes anatomi Oppdag hvilke egenskaper som deles av skapninger med ryggrad!

FUGLER

Rekke: Ryggstrengdyr Info: Fugler er virveldyr med fjær og et nebb i stedet for tenner. De legger egg med hardt, kalkrikt skall, ikke læraktige egg som dem reptilene legger. De fleste fugler kan fly, og nesten alle karaktertrekkene er tilpasninger til det å fly. Åndedrettssystemet omfatter et komplisert system av luftsekker og kamre i knoklene. Dette gjør det mulig å utnytte lungekapasiteten på både inn- og utpust.

Fjær En type keratinutvekst fra huden som gir en god oppdrift.

Lett sjelett Fuglene har hule bein som er festet til lungene.

Phylum: Ryggstrengdyr Info: Pattedyr er definert ved sin kroppsbehåring og sine melkekjertler til å amme ungene med. De fleste pattedyr gir embryoet næring med en morkake (placenta), som vokser ut av livmoren. Monotremer er en primitiv gruppe pattedyr som omfatter nebbdyr og maurpiggsvin; de legger egg, men først har egget ligget lenge inni moren og har fått næring av henne.

Stort brystben Vingemusklene festes i et brystben, med et utseende som en kjøl.

Luftblærer Disse fungerer som et resevekammer med luft når fuglen puster, akkurat som sekkepiper. is

Hjernebarken Pattedyrhjerner har et unikt nervecellelag, som kalles hjernebarken.

Nakkevirvler Nesten alle pattedyr (til og med sjiraffer) har kun syv nakkevirvler.

or b

Mellomøret En trio av bein midt i øret er unikt.

©C

Ingen blære Nitrogenavfall utskilles som konsentrert urinsyre for å spare vekt.

PATTEDYR

KLASSENS OUTSIDER

©Thinkstock

Nebbdyret (Platypus) har nebb og legger egg, men det har også svømmeføtter. Dessuten har det melkekjertle og pels. Fugl eller pattedyr? Faktisk tilhører det monotremene, som engang ble behandlet som egen gruppe på linje med pattedyrene. Nå for tiden vil taksonomene klassifisere det som en undergruppe av pattedyrene. Et annet problemdyr er Paripatus, som likner en sommerfugllarve, men i virkeligheten har mer til felles med meitemarken. Dyrets utviklingsvei stanset opp midtveis mellom annelidene og artropoden, og det gjør det ikike lett å bestemme hvilken gruppe det hører til. På liknende måte står lungefisken et sted mellom beinfiskene og amfibiene. Aller verst er det med de mikroskopiske Myxozoa, som er blitt klassifisert både som protozoer, ormer og maneter – men det likner faktisk ikke på noen av dem!

Pentadaktyle lemmer Pattedyr har fem fingre og tær på hver ende av lemmene.

Lunger Store lunger tilfører oksygen for en varmblodig forbrenning.

Dyreriket NO_v1.indd 12

06.11.14 11.32

Dyreriket

FISK

Rekke: Ryggstrengdyr Info: De fleste fisker tilhører klassen Actinopterygii, som er beinfisker. Den andre hovedklassen av fisker inneholder haier, rokker og skater. De to gruppene er faktisk ikke noe nærmere knyttet til hverandre enn for eksempel fugler og reptiler. Beinfisker har kalkskjelett, svømmeblære og store skjell på huden. Haier kan se ut som om de er veldig lik beinfisker, men er – som vi ser – på veldig mange måter helt annerledes. Brusk De fleksible bruskbeina er uten kalsiumkarbonat, og utgjør halve vekten.

Lever Inneholder leverolje for å vedlikeholde oppdriften istedet for svømmeblære.

Spiralfold Øker fordøyelsesoverflaten for å kompensere for kort tarmkanal.

©Thin

ksto

Ingen ribbein Haiene er avhengig av oppdriften i vannet for å støtte kroppen.

©Thinkstock

REPTILER

Rekke: Ryggstrengdyr Info: Reptiler er luftpustende virveldyr som legger egg på land, selv om noen faktisk lever i vann. De har skjellete hud. Alle nålevende reptiler er kaldblodige, selv om noen store forhistoriske kan ha vært varmblodige. Krypdyr er ingen helt egen klasse. De har særegne kjennetegn, men er klassifisert som virveldyr som produserer egg med fostervann, men de er ikke pattedyr eller fugler.

Over tid vil den tilfeldige fordelingen av gener fra generasjon til generasjon, i tillegg til naturlig utvalg forårsaket av ulike forhold på hver øy, føre til at populasjonen vil utvikle seg i helt ulike retninger. Darwin fant ut at hver øy har sin egen unike art med finker. En felles stamfar hadde delt seg inn i fire nye arter. På samme måte ble sjimpanse- og bonoboartene dannet da Kongoelven splittet apepopulasjonen for rundt 2 millioner år siden. Det motsatte av allopatrisk spredning er sympatrisk spredning. Dette er når en art deles i ulike grupper som ikke parer seg med hverandre selv om de fremdeles deler det samme territoriet. Et norsk eksempel på dette er hos artene gråmåke (Larus argentatus) og sildemåke (Larus fuscus). Det latinske navnet forteller oss at de utgjør to forskjellige arter i samme slekt. Gråmåka er grå og hvit, mens sildemåka er svart og hvit. Begge artene fins rundt Atlanterhavet. Går vi østover, blir imidlertid sildemåka gradvis lysere. Om vi går den andre veien, blir gråmåka mørkere. På denne måten utgjør det som hos oss er to forskjellige arter, en sammenhengende populasjon. Disse to prosessene, allopatrisk og sypatrisk spredning, har ført til artsdannelser fra encellede organismer til alle de artene som lever i dag.

ET MOLEKYLÆRT FAMILIETRE

Et godt klassifiseringssystem skal ikke bare gruppere dyrene etter hvor mye de likner hverandre. Det skal også vise hvordan de er i slekt ifølge evolusjonen. Den beste måten å gjøre dette på, er å sammenlikne deres DNA. Alle dyreceller inneholder organeller som kalles mitokondrier, og disse har sitt eget DNA. La oss anta at mitokondrielt DNA bare forendrer seg som følge av tilfeldige mutasjoner – da kan hyppigheten av mutasjoner over tid brukes til å tegne et familietre. Molekylær fylogenetikk er den vitenskapsgreinen som sammenlikner strekkoden til mitokondrielt DNA fra ulike dyr, og så grupperer sammen dem som likner hverandre mest. Dette er opplagt ikke noe fullkomment system, siden det forutsetter at en gjør antagelser om bakgrunnsmutasjonsraten. Dessuten vet vi nå at mitokondrier også kan få tilført DNA fra andre kilder, ved «horisontal» genoverføring.

AMFIBIER

Rekke: Ryggstrengdyr Info: Amfibier var de første virveldyr som levde på land. De fortsatte å legge egg i vann, og de fleste lever også i vann på larvestadiet. De voksne har lunger som landdyr, men kan også puste under vann gjennom huden. De er kaldblodige og trenger å holde huden fuktig. Amfibier har enten små tenner eller ingen i det hele tatt - men isteden ofte en stor, muskuløs tunge som kan brukes til å fange byttet.

©Thinkstock

«Amfibier var de første virveldyr som levde på land» 13

Dyreriket NO_v1.indd 13

06.11.14 11.32

Landdyr Jorda er hjem til noen utrolige dyr som streifer rundt på land. Oppdag hvordan de overlever, trives, oppdrar sine unge og samhandler med mennesker.

16 Løven

50 Gorillaen

28 Grevlingen

62 Beveren

30 Tigeren

64 Sjiraffen

36 Silkesifakaen

66 Ulven

Vi studerer et livsfarlig rovdyr

Oppdag hvordan grevlingen overlever! Utforsk deres forhold til mennesket

Hvorfor er lemuren truet?

38 Grizzlybjørnen

En titt på et bemerkelsesverdig pattedyr

La oss se på vår nærmeste slektning

Finn ut hvordan de bygger sine demninger Vet du hvor du finner de ulike sjiraffene?

Bli kjent med hvordan hele flokken oppdrar valpene

72 Javaneshornet

Denne truede arten må vi beskytte

46 Hesten

Hvordan har hesten utviklet seg?

74 Hunden

Sannheten om menneskets beste venn

48 Surikaten

Hva er det som gjør disse skapningene så fascinerende?

Dyreriket NO_v1.indd 14

06.11.14 11.33

«De lever vanligvis i små familiegrupper, ledet av en hanngorilla, ofte kalt sølvryggen»

Dyreriket NO_v1.indd 15

06.11.14 11.33

Landdyr

Dyreriket NO_v1.indd 16

06.11.14 11.33

Løven

Alt om

Den afrikanske løven

Med knivskarpe klør, en av verdens sterkeste kjever og et strupehode som er spesialbygd for å brøle dypt og faretruende, er løven Afrikas mest fryktede rovdyr.

Dyreriket NO_v1.indd 17

06.11.14 11.33

Landdyr

Inne i en løve

Luftrør

Løvens strupehode sitter langt nede i luftrøret, og kan dras mot brystkassen for å hente fram et dypt brøl.

Løver er perfeksjonerte drapsmaskiner. De har fritt bevegelige skulderblad, springknivliknende klør som kan strekkes fra fra potene, og enorme kjevemuskler slik at de kan klemme fast byttet og kvele det. LØVE

Panthera leo Klasse Pattedyr

Syn

Løvens syn er ganske likt menneskets syn i dagslys, men enormt mye bedre i mørket.

Leveområde Afrika, sør for Sahara og Vest-India Føde Kjøtteter Levetid 10-14 år Vekt som voksen 120-250 kg IUCN rødlistestatus

Spine

Øyehule Skalle

SÅRBAR

Hjørnetenner Underkjeve

Tenner og kjeve

Klør

Rovtann

Løven har digre hjørnetenner slik at den kan gripe byttet under jakt, og sakseliknende rovtenner som kan skjære gjennom kjøtt. Kjeven er noe forskjøvet for å hindre tennene i å smelle sammen når den biter.

Inntrekking

Lunger

Når senene er avslappede, er løvens klør gjemt inne i potene, hvor de ikke er synlige.

Dreiepunkt

Utstrekking

Senene over og under hver tå strammes kraftig for å strekke fram klørne.

Hjerte

Frambein

Den fundamentale beinstrukturen i løvens forbein er den samme som hos oss, men den er tilpasset slik at den danner poter med klør som kan trekkes inn.

Elastisk leddbånd

UNGDOMSTID

BARNDOM Fødsel 0 måneder De fleste løveunger er født blinde, veier ca 1-2 kg og er dekket av droplete pels som fungerer som kamuflasje.

Lung

Åpner øynene 2-3 uker Løveungene åpner øynene etter ca to uker, og nå begynner også melketennene å komme fram.

Møter pappa 6 uker Når løveungene har blitt litt større og sterkere, vil hunnen presentere dem for resten av flokken.

Avvenning 2-3 måneder Før avvenning dier løveungen hos en hvilken som helst hunnløve i flokken. Når ungene er to måneder gamle, begynner de å dele kjøtt med de voksne etter jakt.

VOKSENALDER Lærer å jakte 1 år Unge løver bruker alt som beveger seg, til å øve seg på å jakte. Ofte jager de hverandre for å perfeksjonere teknikken sin.

Voksen alder 3 år Dødeligheten er høy blant løveunger, og bare omtrent én av åtte når voksen alder.

Dyreriket NO_v1.indd 18

06.11.14 11.33

Løven Gulbrun pels

Fordøyelsessystem

Løvens spesielle farge minner om det tørre gresset på savannen og gjør at hunnløvene kan nærme seg byttet uten å bli oppdaget.

Kjøtt er en næringskilde som er lett å fordøye, og som inneholder mye energi. Akkurat som andre kjøttetere har derfor løven et relativt kort fordøyelsessystem, som kan utnytte omtrent 70 % av energien fra maten den spiser.

Testikkel Nyre

Milt

Manke

Hunnen blir tiltrukket av den hannen som har den største, mørkeste manken. Dette er et tegn på høyt testosteronnivå og betyr at hannen er i stand til å beskytte flokken sin.

Poter

Når løven hviler, er potene myke og fredelige, men når den jakter eller slåss, strekker den ut klørne som en springkniv for å legge byttet i bakken.

Duftmarkering Løver urinerer bakover og kan derfor merke trær og busker som en advarsel til rivaliserende hannløver. Notch

«Når de nærmer seg byttet sitt, løper de, angriper og tar tak tak rundt nakken på det med kjevene»

Lever

Rynkete hud

Blære

Huden på undersiden av magen til en asiatisk løve er rynkete. Når løven spiser, strekkes rynkene ut slik at magen utvider seg. Den kan derfor spise enorme mengder kjøtt i løpet av ett måltid.

Hale

Nærmeste familie

Løvens nærmeste slektninger er…

Poter

Ungkarer 3 år Når hannen blir moden, støter lederen den ut av flokken.

Å ta over en egen flokk 3+ år Grupper av unge hanner utfordrer dominante løver for å ta over retten til flokken og territoriet deres.

Hase

Reprodusjon 4 år og oppover Hunnløver får vanligvis sitt første kull ved fire års alder, og de forblir fruktbare mesteparten av livet.

Leopard Den minste av de store kattene, men det leoparden mangler i størrelse tar den igjen i hurtighet og smidighet. Leoparder kan løpe i 58 km/t og har sterke kjevemuskler.

Jaguar Jaguaren er det eneste medlemmet av panterslekten som finnes i Amerika. Både sorte jaguarer og sorte leoparder blir vanligvis omtalt som «sorte pantere».

Tiger Tigeren, den største kattearten, finnes i enkelte områder i både Sibir, India og SørøstAsia. Stripene deres er som vårt fingeravtrykk, helt unikt for hvert enkelt individ.

Dyreriket NO_v1.indd 19

06.11.14 11.33

Landdyr

Omsorg for ungene Det er tøft for de unge løvene der ute.

Hannløver er uforutsigbare, voldsomme og noen ganger aggressive. De første seks til åtte ukene har derfor løvinnen ansvaret for løveungene alene. Ofte velger hun å føde de sårbare, blinde ungene sine i ly av en klippe, eller i tykk underskog. Etter om lag to måneder er ungene klare til å treffe resten av flokken. Løvinnene deler på foreldreoppgavene, og alle de som har melk i pattene, deler på å mate ungene helt til de er avvent. Dersom en mor blir drept, tar ofte søstrene hennes over den foreldreløse ungen og oppdrar den. Lek er utrolig viktig for ungens utvikling. På denne måten trener de opp viktige ferdigheter som kreves for å bli dyktige jegere som voksne. Ungene observerer mødrene mens de jakter, og forsøker deretter å fange alt som rører seg, alt fra maur til fugler, ja til og med bavianer. De lærer raskt hvilke av de lokale artene som er verdt å jakte på. Når de blir kjønnsmodne, kaster de sjelden bort tid på å forsøke å jakte på dyr som er for store, for farlige eller så raske at de som regel unnslipper. Noen ganger tar hunnene med seg små byttedyr hjem og slipper dem løs, slik at ungene kan øve seg på å jakte og finslipe teknikkene sine. Hannene er aggressive, men tolererer sine egne unger, og slipper dem til og med nær nok til at de kan spise. Den viktigste rollen de har som foreldre er å beskytte ungene mot rivaliserende hanner, som vil drepe en hver eksisterende løveunge dersom den lykkes i å ta over en ny flokk. Når løvinnene er ute og jakter, er hannløvene igjen hjemme for å beskytte ungene. Dersom de blir truet, omringer hunnløvene flokkens løveunger, løfter dem opp etter nakkeskinnet og flytter dem i sikkerhet. Når de er ett år gamle, kan ungene etterlates alene, og nå vil de også for alvor prøve å skaffe sin egen mat. De første forsøkene er ofte klønete og mislykkede, så flokken deler mat med de unge løvene helt til de er kompetente jegere.

«Dersom en mor blir drept tar ofte søstrene hennes over den foreldreløse ungen og oppdrar den» 20

Dyreriket NO_v1.indd 20

06.11.14 11.33

Løven

Paring og reproduksjon

En løvinnes valg av partner kan bestemme levetiden til avkommet hennes. Når en rivaliserende hannløve tar over en flokk, dreper han alle ungene slik at ressursene heller kan brukes til å oppdra hans eget avkom. Derfor er det livsviktig for en løvinne at hun velger en sterk partner som kan forsvare ungene hennes fram til de er fullt utvokst. Løvinner foretrekker løver med tykk, mørk manke – et tegn på høyt testosteronnivå, som indikerer at løven er sterk nok til å forsvare sin egen stolthet. Løvinnen er brunstig flere ganger i året, og det fødes unger året rundt. Når løvinnen er fruktbar søker hun oppmerksomhet fra hannen, og hun vil pare seg hvert 25. minutt i tre–fire dager. Det øker sjansen for å bli befruktet. Til tross for at det er løvinnen som tar initiativet til paringen kan hun være aggressiv, og hannen holder henne derfor fast i nakkeskinnet for å beskytte seg selv. Løven går drektig i 110 dager, og løvinnene føder alene, i tilbaketrukne hi, for å beskytte ungene mot fare. Kullene varierer i størrelse. Som regel føder moren fra én til fire unger, men i sjeldne tilfeller kan hun føde så mange som ni. Når det skjer, er det usannsynlig at alle ungene overlever, fordi en hunnløve ikke kan mate mer enn fire unger av gangen. Den skarpe konkurransen mellom hannløvene betyr at flesteparten av dem jages vekk fra flokken når de blir voksne. Disse løvene danner ofte små grupper som samarbeider om å ta over sin egen flokk. Hunnløver blir kjønnsmodne og får sitt første kull rundt fire års alder. Vanligvis blir HØYRE En løvinne gjør de værende i gruppen sin, og innen de hva som helst er kjønnsmodne vil en dominant løve fra for å passe en annen flokk være leder for gruppen. på at ungene deres når På denne måten sikres den genetiske voksen alder. variasjonen.

De første ukene av livet

Født blinde

Løveunger er ekstremt sårbare de aller første ukene. De er blinde og kan ikke gå, så de må holdes skjult i et bortgjemt hi.

Løveungene er født blinde, og de kan ikke gå før de er tre uker gamle. De blir derfor værende i det trygge hiet. Løvinnen kan ikke forlate ungene lenge av gangen, så hun trekker seg tilbake fra flokken og jakter i nærområdet. Hun må spare på kreftene for å produsere nok melk. Stadig flytter hun ungene til et nytt hi slik at lukten ikke tiltrekker seg rovdyr som hyener og slanger. Hun tar dem ikke med ut for å møte flokken før de er store nok til å forsvare seg selv.

«Stadig flytter hun ungene til et nytt hi slik at lukten ikke tiltrekker seg rovdyr»

Diende unger

En hunnløve kan ikke fôre mer enn fire unger av gangen. Unger som blir født i kull på flere enn fire vil ofte sulte i hjel.

Alenemor

For å beskytte ungene oppdrar løvinnen dem alene de første ukene og holder dem skjult for flokken og andre rovdyr.

Kamuflasje

Løveunger fødes med droplete pels. Da er det lettere å gjemme seg for rovdyr i gresset på savannen.

Dyreriket NO_v1.indd 21

06.11.14 11.33

Landdyr

Dyreriket NO_v1.indd 22

06.11.14 11.34

Løven

1. Smyger seg innpå

2. Angrepet begynner

Løvinner jakter sammen. De har Når de er nær nok, angriper begrenset utholdenhet, så de løvene og samarbeider om å omringer byttet sitt og holder nedlegge et intetanende offer. seg skjult mens de smyger seg nærmere.

Slik jakter et rovdyr av ypperste klasse.

3. Favntak

De tar tak i byttets nakke med de vannvittig sterke kjevene sine, slik at de verken får sparket eller bitt tilbake.

4. Nedlegging fullført

Kjevene deres er så sterke at løven kan brekke ryggraden eller knuse luftrøret på byttet sitt ved å holde det fast som i en skruestikke. Dette grepet kan løven holde i opp til ti minutter.

Hvordan jakter løven?

Dyreriket NO_v1.indd 23

06.11.14 11.34

Landdyr

«Løvinnene har ansvaret for å jakte og oppfostre unger»

OVER To løvinner stryker seg kjærlig mot hverandre.

Store katters atferd Løver er uvanlige kattedyr som lever i store, sosiale grupper. Både ville og tamme katter er vanligvis ensomme skapninger. Løver lever imidlertid på store områder, og byttedyrene deres beveger seg i store grupper. For å overleve har de derfor utviklet et sosialt samarbeidssystem. Løver lever i flokker som består av flere løvinner, vanligvis søstre, og én eller flere utenforstående hanner. Hannene forsvarer territoriet, mens hunnløvene samarbeider om å jakte og å oppfostre ungene. Løvene har mange likheter med huskatten når det gjelder atferd. De spiser blant annet gress for å gulpe opp pelsballer, og de hviler omtrent tjue timer i døgnet mens de gjemmer seg for den brennende, afrikanske sola i skyggen fra klipper og trær. Imidlertid har løven utviklet en egen, tilpasset væremåte. Den egenskapen som definerer slekten Panthera, er evnen til å brøle. Løver har et stort strupehode med stemmebånd som likner stemmebåndene til huskatten. Når luft beveger seg mellom disse, vibrerer de slik at de lager lyd. Forskjellen mellom løver og katter, er at løvens stemmebånd ligger mye lenger ned i luftrøret, slik at avstanden mellom lydgeneratoren og nese/ munn blir større. Infrahyoide muskler (en gruppe halsmuskler), som er festet til ribbeina, kan brukes til å dra strupehodet enda lenger ned. Slik forlenges denne avstanden ytterligere (omtrent som i sleiden på en trombone), og lyden blir dermed mørkere. Dette gir inntrykk av at løven er

mye større enn den egentlig er, og den virker derfor mer truende. Lyden bærer over store avstander og advarer andre løver i området slik at de holder seg unna. Brøling er ikke den eneste måten løven forsvarer territoriet sitt på. Hannløvene i flokken patruljerer området hver eneste dag og sprayer busker, trær og klipper med en blanding av urin og feromoner for å duftmarkere grensene for hjemmet og jaktmarkene sine. Løvinnene har ansvaret for å jakte og oppfostre unger. Hannløvene blir hemmet av den store manken og den kompakte kroppen sin, mens de mindre, lettere og mer smidige løvinnene kan bevege seg lydløst når de forfølger et bytte. Løver har relativt små hjerter i forhold til kroppsstørrelsen og kan derfor ikke løpe lange distanser av gangen. I stedet bruker de en kombinasjon av samarbeid og smyging for å nedlegge byttet. Når de jakter, sniker løvinnene seg innpå byttet sitt og samarbeider for å omringe det. Medlemmene i gruppen omgås sosialt, noe som er med på å sikre at individene fungerer som et team. Løver gnir seg kjærlig mot hverandre og slikker hverandre for å knytte bånd seg i mellom, og de roper på individer som forviller seg vekk fra gruppen for å forsikre seg om at flokken holder sammen.

Kosthold og spising Løven er et rovdyr i særklasse, helt øverst i næringskjeden.

En gjennomsnittlig hannløve kan spise mer enn

30 kg i løpet av ett måltid.

Det er mer

enn 25% av dens egen kroppsvekt.

Rundt

90% av kostholdet består av store pattedyr, for eksempel sebra og bøffel.

Nå og da supplerer de kosten med et tilfeldig åtsel som et annet dyr har drept.

Dyreriket NO_v1.indd 24

06.11.14 11.34

Løven

Livet i løveflokken Etter jakt eller en slåsskamp, holder ungene seg unna hannene for å unngå konflikt.

Farsrollen

Løver lever i sosiale grupper med stor grad av samarbeid. Individene hjelper hverandre å jakte, slåss, overleve og oppfostre ungene.

Hannløver er tolerante overfor ungene sine og lar dem stjele små munnfuller av maten hans. Etterhvert som ungene vokser til blir imidlertid hannene stadig mer aggressive og driver en hver hann som kan bli en trussel mot ham selv, ut av flokken.

Søsterskap blant katter

Hver flokk har flere løvinner, vanligvis søstre, som samarbeider om å jakte og oppfostre løveungene. Hannløvene er nesten alltid utenforstående individer som må slåss med andre hanner for å ta over territoriet.

Sånn går dagene

Løver hviler mesteparten av dagen i skyggen for å unngå heten fra den intense, afrikanske Sola. De minste ungene holder seg i nærheten av løvinnene, mens ungdommen ofte blir overlatt til seg selv og bruker tiden til å leke og utvikle jaktferdighetene sine.

Løvinnene er konstant på utkikk etter farer som lurer i underskogen.

Ungene bruker mye av tiden på å leke, men de er forsiktigere rundt de uberegnelige, voksne hannene.

Oppfostring av unger

Når de er omtrent 6 uker gamle, blir ungene presentert for flokken og begynner å lære seg ferdighetene som trengs for å jakte.

Å lede flokken

Den hannen som leder flokken, har ofte den mørkeste manken. Han sørger for å beskytte gruppen og patruljerer territoriet, mens han brøler og markerer utkanten av området med sin egen duft. UNDER Løvinnene i flokken har ansvaret for å jakte for hannen og oppfostre ungene hans.

OVER Brølet til en løve kan høres 8 km unna.

Dyreriket NO_v1.indd 25

06.11.14 11.34

Landdyr

Herredømme over savannen

På grunn av jordbruk, jakt og tyvjakt, blir det stadig færre trygge områder for løvene. Mesteparten av den gjenværende løvebestanden finnes i de østre og sørlige delene av Afrika. Imidlertid viser et estimat at bestanden har sunket fra så mange som 400 000 i 1950, til mellom 16 500 og 47 000 per i dag. I Asia er tallene enda lavere; den asiatiske løven er nær ved å bli utryddet. I andre områder har landbruk, jakt og tyvjakt drevet bestanden ned. Stadig gjøres større deler av løvenes habitat om til jordbrukslandskap. Tilgangen på gressende byttedyr blir mindre, og løvene tvinges til å gå til angrep på husdyr. Resultatet er at bøndene går til motangrep, noe som har betydelig innvirkning på antall dyr. Når løvene blir tvunget til å leve nær menneskene og husdyrene deres, utsettes flokken for sykdommer som valpesyke (fra tamme hunder) og tuberkulose (fra kveg og bøfler).

Løvenes naturlige miljø varierer fra slettelandskap til skog og krattskog. De mest velfungerende løveflokkene lever i nærheten av elvemunninger hvor det alltid er nok vann. En slik overflod av vann tiltrekker seg byttedyr og sørger for tilgang på mat året rundt. Akasietrær sørger for skygge, og den gulbrune pelsen gjør at løvene kan gjemme seg i det høye gresset på savannen. Territoriet til en løveflokk kan variere mellom 20 – 200 kvadratkilometer i størrelse, og løveflokken kan bevege seg så mye som 9,5 km hver dag. Vanskeligheten med å forsvare et så stort område alene har ført til den unike, sosiale strukturen disse store kattene har. I zoologiske hager verden over finnes det fler enn 1000 afrikanske løver og nesten 100 av deres asiatiske slektninger. Avlsprogrammer er under utarbeiding, slik at de truede løveartene kan bevares og gjeninnføres i naturen.

Delt foreldreansvar Grupper av hunnløver samarbeider for å beskytte ungene fra farer i omgivelsene. nment

Sparer på kreftene Løver hviler opp til 20 timer om dagen for å unngå overoppheting i sola.

Trusler fra omgivelsene Den største trusselen for løven er menneskene. Tyvjakt Afrika forsyner Laos, Vietnam og Kina med løvebein. Her males disse bein fra store kattedyr til en pasta som brukes i tradisjonell urtemedisin.

Avlinger Der landbruksindustrien er på frammarsj i Afrika, blir løvenes territorier delt opp og ødelagt til fordel for dyrket mark som kan produsere avlinger.

Kveg Byttedyrene løvene spiser er planteetere, og disse slåss med gårdsdyrene om plassen. Der det er konkurranse om beiteområdene, blir løvene forgiftet, fanget eller skutt av bøndene.

Innavl Splitting av løvepopulasjonen, forårsaket av nedbrytingen av det naturlige miljøet de lever i, fører til isolasjon. Små populasjoner fører gradvis til innavl, noe som er en trussel mot kommende generasjoner.

«De mest velfungerende løveflokkene lever i nærheten av elvemunninger hvor det alltid er nok vann»

Dyreriket NO_v1.indd 26

06.11.14 11.34

Løven Nærmeste naboer

Løver er kanskje dyktige jegere, men de deler hjemmet sitt med farlige skapninger.

Afrikansk honningbie Afrikanske honningbier er mer aggressive enn sine europeiske slektninger. Truede bisamfunn svermer raskt. Da sender de ut droner og forfølger sitt mål, deriblant løver, over store avstander.

Bavianer Bavianer er primater som trives på bakken, og noen ganger blir disse jaget av løver. Men løvene er ikke særlig flinke til å klatre. Så fort bavianene når fram til trærne, er de vanligvis trygge og setter i gang med å kaste greiner og løvverk på angriperne sine som fortsatt befinner seg på bakken.

Løver og mennesker Store katter har blitt holdt som kjæledyr, utstillingsdyr og rariteter i århundrer. Det eldgamle egyptiske tempelet ved Taremu holdt levende løver som en hyllest til Maahes, løveprinsen. Det ble til og med holdt løver i Tower of London. Siden 1700-tallet har de vært voldsomt populære i zoologiske hager, og per i dag finnes det over 1000 løver i fangenskap i forskjellige etablissementer for ville dyr rundt omkring i verden. Gjennom historien har mennesket behandlet disse fryktsomme rovdyrene veldig dårlig og holdt dem fanget i små bur til vår egen forlystelse og underholdning. En populær underholdning gikk ut på å få kattene til å slåss med andre kjøttetere nede i en grop – en praksis som overraskende nok fortsatte i England helt fram til 1825. Sirkusene brukte også ofte løver som en del av programmet, og noen sirkuser gjør dette den dag i dag. Løver i fangenskap i moderne dyreparker får mye bedre stell, og ofte er dyreparkene med i avlsprogrammer som er utviklet for å beskytte de truede underartene. Løver jakter vanligvis ikke på mennesker. Likevel finnes det enkelte dokumenterte tilfeller av menneskespising blant de store kattene gjennom tidene. Det antas at løver dreper opp mot 70 mennesker i Tanzania hvert år – antageligvis er dette syke eller skadde dyr som jakter på mennesker fordi vi er lettere å fange enn de dyrene løvene vanligvis jakter på.

I vår kultur

Løven er en ikonisk dyreskikkelse i vår kultur. Løvenes konge Disneys film fra 1994, Løvenes konge, dreier seg om en konflikt mellom tre hannløver. Scar, Mufasa og Simba kjemper om herredømmet og territoriet ved Pride Rock. Aslan I CS Lewis sine bøker om Narnia, er Aslan den mektige dyrenes konge og fungerer som mentor og guide for barna etter at de har gått gjennom det berømte, magiske garderobeskapet.

Afrikansk elefant Løven deler hjemmet sitt med de største dyrene som lever på land, den afrikanske elefanten. Disse planteetende kjempene er alt for store til å føle seg truet av kattene og tramper på løveungene hvis de kommer i veien for dem.

Dyreriket NO_v1.indd 27

Elsa Løvinnen Elsa, filmen fra 1966 (basert på boka Born Free), følger Elsa, en foreldreløs løveunge som oppdras av mennesker, før hun igjen slippes ut i villmarken i Kenya.

Spyttende kobra Flere kobraarter i Afrika kan spytte gift fra hullene i tuppen på hoggtennene sine. Hvis en løve får denne giften i øynene, kan den bli blind. Det gir ikke gode odds for å overleve et løveliv.

06.11.14 11.34

Landdyr

25 Utrolige fakta om Grevlingen Vi går under jorda og studerer den fascinerende grevlingen og dens komplekse tunnelsystem.

Et annet norsk navn er «svintoks»

Navnet grevling kommer fra lavtysk og betyr «den som graver». Arten kalles også europeisk eller eurasisk grevling. «Svintoks» henger sammen med «svin» og «teksle» - som betyr å grave eller hogge ut. Av dyr som er oppkalt etter grevling, kan nevnes grevlinghund (dachs, daks) og mårhund (grevlingen hører til mårfamilien).

Grevlinghi kan bli hundrevis av år gamle Vinterstid lever grevlingen i et hi med flere ganger og gjerne også flere utganger. Flere generasjoner kan bruke samme hi og utvide det år for år. Grevlingen er et vanedyr, som sjelden forandrer på rutene sine oppe i det fri.

Hunnen kan lagre befruktede eggceller Grevlinger parer seg hele året, men ikke vinterstid i kalde områder. Hunen kan lagre befruktede eggceller i flere måneder, såkalt «forsinket implantasjon». Det betyr at befruktede eggceller ikke blir implantert i livmoren før den blivende moren har gått i vinterhi i god tid før frosten setter inn.

I et grevlinghi er det sovehuler og huler for ungene. Alt er imponerende godt organisert. Grevlingen er svært glad i meitemark. Hver natt kan den ete hundrevis av dem. Ved siden av vår egen grevling er det sju andre arter rundt om i verden.

Grevlingen har utmerket hørsel og luktesans, men synet er utrolig dårlig.

Ungene blir født i mars-april Mens den drektige moren sover sin vintersøvn, utvikler fostrene seg i løpet av 7-8 måneder, og ungene blir født i mars-april. Det er fra 1 til 5 av dem, oftest bare 2-3. Ungene blir i hiet i 8 - 10 uker og kommer ut i mai, etter teleløsningen.

Det har vært grevling i Norge de siste 300 000 til 400 000 årene, minst.

Luktesansen er så fin at grevlingen også kan finne og grave ut revehi. En voksen grevling kan bli opptil 90 centimeter lang, og vekten ligger gjerne på 10 – 12 kilo. I gamle dager trodde folk at hvis grevlingen sanket mye gras om høsten, ville det bli en streng vinter. De skulle bli like mange frostrier som tallet på grasbunter grevlingen samlet i hiet.

Gangene i hiet kan bli svært lange

Voksne grevlinger og årsunger bor ofte i samme hi. Noen slike familiehi er svært store og kan bli hundrevis av år gamle. I Storbritannia er det undersøkt et hisystem med ganger på over 872 meter, 50 underjordiske huler og 178 utganger.

Dyreriket NO_v1.indd 28

06.11.14 11.34

Grevlingen Utbredt fra De britiske øyer til Tadsjikistan Eurasisk grevling lever i et enormt område, som strekker seg gjennom Europa til VestAsia, fra Skandinavia i nord til Italia i sør. De er mye mer sosiale enn den amerikanske arten, og flere generasjoner kan bo i samme hisystem.

I gamle dager trodde folk at hvis grevlingen sanket mye gras om høsten, ville det bli en streng vinter. De skulle bli like mange frostrier som tallet på grasbunter grevlingen samlet i hiet.

De har eget toalett

Grevlinger er utrolig renslige og holder god orden i hiet sitt. De graver faktisk ut egne ganger som de gjør fra seg i, i god avstand fra sovehulen. De tar heller ikke med seg mat inn i hiet sitt.

Grevlingjakt

I Norge er det lov å jakte på grevling i hele landet fra 21. august til 31. januar. Man bruker gjerne en dachs eller liten terrier til å lokalisere grevlingen.

Grevlingens nærmeste slektninger er jerv, oter, mår, ilder, røyskatt, mink og snømus. Selv om mange tror at grevlinger tar katter, er ikke dette sant – de er ikke kjappe nok til det. Grevlinger får i seg mange slags næring, men omtrent halvparten består av meitemark. Grevlingen har ikke bare store, flotte klør, men er også svært sterk. For å få tak i meitemark kan den løfte steiner på 25 kg. Det tykke, kraftige skinnet og de lange klørne gjør at grevlingen er én av få arter som kan drepe og ete piggsvin.

Fem tær I motsetning til hunder og rever har grevlingen fem tær på alle føtter, med lange, kraftige klør, særlig på frambeina. Det er mye av forklaringen på at den er så god til å grave og kan lage slike fine hi.

En hanngrevlings territorie kan ha forskjellig størrelse, fra 0,3 km2 opp to 3 km2. Det kommer an på hvor lett de finner mat.

Den amerikanske grevlingen er mer av et rovdyr enn andre grevlinger. Som andre grevlinger er den god til å grave, og dette utnytter den til å grave fram andre dyr, som jordekorn og kaniner. Den kan til og med ta klapperslanger.

Selv om de er mye mindre aktive om vinteren, går faktisk ikke grevlingen i vinterdvale.

Amerikanske grevlinger eter klapperslanger

Dyreriket NO_v1.indd 29

06.11.14 11.35

Landdyr

Dyreriket NO_v1.indd 30

06.11.14 11.35

Tigere & Mennesker

TIGERE MENNESKER OG

ET LIVSFARLIG FORHOLD

En 4 000-års tigerbesettelse har fått fram det beste og det verste i mennesket.

I begynnelsen av det 20. århundre eksisterte det mer enn 100 000 tigere utenfor fangenskap. Mange av dem lusket rundt i de tempererte skogene og gressdekkede åsene i Nord-India og Nepal. Det var i dette området Jim Corbett ble født 25. juli 1875, i fjellandsbyen Nainital, hvor faren hans var sjef for postverket. Området var en del av Britisk India fram til uavhengigheten i 1947. Corbett og hans tolv søsken tilbrakte vintrene i familiehytta i en annen fjellandsby i Himalaya. Her lærte Corbett seg i ung alder navnene på alle planter og dyr, ble en kyndig sporfinner og jeger, i tillegg til å utvikle en lidenskapelig fascinasjon for tigerens skjønnhet og rå kraft. På en måte illustrerer livshistorien til Jim Corbett — jeger, naturverner og dyreforkjemper — den mye lengre historien til menneskets forhold til tigere. Corbett hadde i utgangspunktet dyp respekt, en stor nysgjerrighet og naturlig nok, en sterk frykt for tigere. Det var ikke sjelden at folk fra landsbyen ble drept av det kraftige dyret. Corbett fikk etter hvert rykte på seg for å være en svært dyktig sporfinner som ofte fant det menneskeetende beistet. Han var alltid alene, med unntak av hans trofaste hund, Robin. Etter hvert ble han oberst i Den britisk-indiske hæren og fikk ofte tigerjakt som oppdrag. Han tok i sin tid livet av dusinvis av mannevonde tigre. En av dem var den beryktede menneskeeteren Champawat som drepte og spiste mer enn 400 menn, kvinner og barn i Corbetts hjemstat, Uttarakhand. Corbett ble hyllet som helt i India, men han var langt fra noen blodtørstig og bitter tigerjeger. Han jaktet kun på dyr som var i ferd med å ødelegge den skjøre sameksistensen mellom mennesket og tigere. Han så på den hensynsløse sportsjakten på tigere som hevn for drepte husdyr. Han tvilte aldri på at hvis ingen beskyttet den majestetiske og skye villtigeren, ville den bli utryddet i India for godt, senere i hele verden.

Corbett ble en av de første og sterkeste forkjemperne for etablering av naturreservater for berging av Indias unike og truede dyreliv. Han hjalp også med å velge område for Indias første nasjonalpark, samt det første friområdet for tigere i 1936. I dag romsterer det mer enn 130 villtigere i Jim Corbett National Park, som akkurat gjennomgikk navneendring. Parken ligger kun timer fra landsbyen der Corbett vokste opp. Forholdet mellom mennesket og tigeren har gjennom historien vært preget av tilbedelse og frykt, utnyttelse og beskyttelse, utryddelse og vernearbeid. Forholdet begynte med redsel for den ukjente, ville råskapen. Den morbide nysgjerrigheten ble så til guddommelig tilbedelse, hvor den mytiske styrken til tigeren ble tilbedt for spirituell beskyttelse. Menneskehetens utvikling kom så til et punkt der redskapene, teknologien og våpnene våre førte til dominans og undertrykkelse av dyrene. Etter nesten å ha utryddet arten med jakt og ødelagt deres naturlige habitat med utvidet landbruk, industriell utvikling og forurensning, har vi nå innsett hva vi har gjort. Men er det for sent? I dag er tigeren sterkt utrydningstruet, det eksisterer færre enn 5 000 villtigre. Heldigvis er tigeren, verdens største katt, også fokus for omfattende vernetiltak som strekker seg fra India og Sørøst-Asia til Russland. Med nok støtte og internasjonalt samarbeid kan tigeren fortsatt luske i de ville skogene våre og hjemsøke drømmene våre i flere århundrer framover. Historien om tigeren og mennesket startet for mer enn 4 000 år siden. Da hersket hundretusenvis av villtigre i et massivt territorium som strakk seg fra Øst-Tyrkia og Kaspihavet, ned gjennom Det Indiske subkontinentet, på tvers av Sørøst-Asia, opp gjennom Kina og så langt nord som det nordøstlige Russland. Arkeologer har funnet helleristninger og steinskulpturer av tigere som stammer fra år 2 600 f. Kr. i Induselvdalen. En stor hindusivilisasjon brukte tigeren som et symbol på

Dyreriket NO_v1.indd 31

06.11.14 11.35

Landdyr gudommelig kraft. Selv Shiva, den viktigste guddommen i religionen, er nært tilknyttet tigeren. I klassisk hinduistisk symbolikk sitter Shiva ofte på et tigerskinn, komplett med hode og klør, mens han har på seg en tigerkappe. Shiva skal ha steget ned fra himmelriket og tatt en kjekk, ung manns form, for så å vandre naken gjennom skogen. Hans guddommelige fysikk fanget oppmerksomheten til mang en vakker kvinne, som forlot ektemennene sine for å følge etter ham. Det skulle vise seg at ektemennene var mektige trollmenn som tilkalte et djevelsk udyr, med kun tenner, klør og muskler, for å drepe Shiva. Da guden tok livet av den første tigeren, brukte han den som meditasjonsteppe for å vise sin overlegenhet overfor alle verdslige ting. I tidlig vestlig litteratur symboliserte tigeren ofte råskap

HØYRE Jim Corbett poserer med en skutt, menneskeetende tiger i Powalgarh, i 1930. UNDER Tigere ble ofte brukt i blodige kamper i Colosseum. Tusenvis av dem ble drept på denne måten.

og ondskap. Den romerske poeten Vergil, som hadde sitt virke i hundreåret f.Kr., omtalte ofte hordene av tigere som forpestet Hyrkania-regionen. Dette utgjorde dagens Iran og Turkmenistan. I «Æneiden» skriver han: Lunefull er du, og verre enn lunefull, kjettersk, Ikke fra nobelt blod, ei heller gudelig født. Men hugget fra bergets forherdede kjerne! Og ville Hyrkenske tigre har deg ammet! Bare gudene kunne overvinne et slikt fryktinngytende og nobelt dyr. Ifølge gresk mytologi ble Dionysos, vinguden, forelsket i en nymfe i Babylon, nær dagens Bagdad. For å stjele henne med seg, forvandlet han seg til en tiger og bar henne på ryggen over en elv. Slik gikk det til at elva Tigris, i det gamle Mesopotamia, fikk navnet sitt. Noen av de tidligste beretningene om mennesket og tigeren stammer fra en serie blodige kamper i det romerske Colosseum i år 80 f. Kr. For romerne var en død tiger det ypperste symbolet på overlegenhet overfor de ville og utemmede territoriene i imperiet. Keiser Titus åpnet de første lekene med en enorm villdyrjakt. Ikke bare tigere, men også løver, leoparder, elefanter og strutser ble sluppet løs i Colosseum. Kun for å bli drept av dyktige jegere med lange spyd. Publikum var beskyttet av midlertidige gjerder med roterende elfenbein, slik at de enorme kattene ikke skulle klatre over. Sultne tigere ble også prakket på andre rovdyr, og de ble brukt som ufrivillige bødler som drepte utallige lovbrytere eller fiender av keiseren. Omtrent 9 000 dyr ble drept kun under Titus’ åpningsleker. Dessverre var lekene i det romerske Colosseum kun begynnelsen på flere hundreår med jegeres massakrering av villtigeren. Spenningen ved tigerjakt er legendarisk. Til å være et dyr med denne størrelsen og styrken — de største indiske tigrene veier over 225 kilo og er over tre meter lange — er tigeren nesten unaturlig stille når den nærmer seg byttet sitt eller værer fare. For å fange og drepe et slikt beist, kreves derfor overlegne jaktferdigheter, utspekulerte planer, feller eller en hær av innleide lokale landsbyboere. I begynnelsen ble tigerjakt gjennomført på elefantryggen, men i det 17. århundre byttet mer seriøse jegere ut de klønete og utilregnelige kjempene med hester. Planen var å jage og slite ut tigeren. Først når dyret var døden nær av utmattelse, nærmet jegeren seg i sirkelbevegelser, for å stikke den ned med et sverd når han kom nær nok. Senere generasjoner jegere tok i bruk hundeflokker som hjelpemiddel. Til tross for sin nesten mytiske styrke, vil en tiger alltid flykte fra en flokk bjeffende hunder. Når tigeren var stengt inne i et hjørne,

Tigere og religion

Slik har den svære katten funnet veien inn i myter og legender.

Buddhismen I buddhismen sies det at prins Mahasattva ga sitt blod og senere hele kroppen sin til en sultende hunntiger og hennes fem unger. Han ble reinkarnert som Siddhartha Gautama, prinsen som senere ga fra seg all sin rikdom for å bli Buddha.

Hinduismen Tigeren er nasjonalsymbolet til India, landet med en milliard hinduer. Den krigerske gudinnen Durga den uslåelige er ofte avbildet ridende på en tiger i krig. Shiva mediterer ofte på et tigerteppe og har også ofte på seg en tigerkappe.

Islam I Islam er det forbudt å tilbe andre enn Allah, men tigeren er ofte brukt som symbol på styrke i muslimske land. På den indonesiske øya Sumatra tror muslimene at menneskeetende tigere straffer syndere på vegne av Allah.

Dyreriket NO_v1.indd 32

06.11.14 11.35

Tigere & Mennesker

Tigerangrep på mennesker

Mennesker dreper mange flere tigere enn vice versa, men når tigeren først angriper, er den dødelig effektiv. Det har blitt estimert at mer enn én million mennesker har blitt drept av tigere de siste 400 årene i India, Bangladesh og Nepal. Under det britiske styret i India i det 19. og 20. århundre ble det bokført gjennomsnittlig 860 dødsfall som følge av tigerangrep, årlig. Bare i 1922 døde så mange som 1 600 mennesker etter tigerangrep. Biologer og andre forskere

OVER Jegerne jaktet ofte på tigere fra elefantryggen.

og omringet av vilt bjeffende hunder, listet jegeren seg nær nok til å gjennomføre et snikangrep og drepe den. I India, Myanmar og Kina utviklet jegere stadig mer sofistikerte måter å drepe tigere på. Blant annet satte jaktlag igang skogbranner for å sende tigere på flukt. Så satte de opp svære nett som tigrene ble fanget i. Andre satte ut levende åte til tigrene — eller et ferskt bøffelkadaver — og ventet i en trekrone, for å skyte tigeren når den nærmet seg. I Kina fylte de til og med kadavre med eksplosiver, mens de i India festet ferske dyrelik til såpeglatte stenger som hang på tvers av smale juv. Jegerne hadde plassert kvessede pinner på bunnen av disse juvene, slik at tigeren ble spiddet når den falt. Jegere i Myanmar utviklet en metode som gikk ut på å spre en klebrig smørje av sennepsolje rundt en tigers vannhull. Når tigere tråkket i den irriterende smørja, prøvde de å skrape det av med tennene. Dette spredte guffen rundt i ansiktet. Det festet seg så blader og skitt i dette, som til slutt blindet tigeren. Nå var den forsvarsløs mot angripende jegere. I takt med utviklingen av våpenteknologien ble det stadig mer attraktivt for rike indere og utlendinger å legge ut på tigerjakt. Det var mang en privilegert jeger som håpet på å få seg et oransje- og-svart-stripet skinn i trofésamlingen sin. Under det britiske kolonistyret i India ble tigerjakt en metafor for den omfattende undertrykkelsen av det indiske folk. Den britiske lorden, høyt oppe på en enorm elefant, ble eskortert av en stor gruppe lokale guider, sporfinnere, bærere og kokker. Den lutfattige lokalbefolkningen risikerte liv og lemmer for å spore opp dyret, sikre et godt skudd for sahiben, for så å forfølge det sårede beistet hvis døden ikke inntraff momentant. Tigerjaktindustrien under kolonitiden var vellykket av to grunner. For det første fikk den hvite koloniherren et symbol på sin overlegne styrke. I tillegg tjente lokalbefolkningen, som muliggjorde jakten, nok til livets opphold. Uavhengig av om tigeren ble drept av en hvit manns kule eller de lokales feller, ble kadaveret nøye flådd, for å bevare de ulike kroppsdelene som var høyt verdsatt innen medisinkulturen i Kina, Taiwan, Tibet, Singapore og Korea. Selv i dag, med moderne medisinkunnskap og behandling tilgjengelig i selv de mest avsidesliggende verdenshjørner, sverger noen til tigerens helbredende egenskaper. Tigerbein

Champawat-tigeren Denne mannevonde hunntigeren har verdensrekorden på 436 bekreftede drepte og er den farligste tigeren i Indias historie. Den legendariske jegeren og dyreverneren Jim Corbet fant det fryktløse beistet og skjøt henne idet hun angrep.

har flere teorier om hvorfor tigere blir mannevonde. Noen blir såret av uforsiktige jegere og kan dermed ikke lenger jakte på andre ville dyr. Disse finner etter hvert ut at mennesker er mye lettere bytter. Vi ødelegger også tigerens naturlige habitat slik at de naturlige byttedyrene blir færre, og antallet fatale møter mellom tigere og mennesker blir flere. Thak man-tigeren Denne hunntigeren drepte flere landsbyboere i Kumaonregionen. Hun ble den siste menneskeeteren som ble skutt av Jim Corbett. Han oppdaget at hun hadde flere infiserte sår som kan ha vært årsaken til angrepene på mennesker.

Chowgarh-tigrene En fullvoksen hunntiger og hennes unge drepte minst 64 mennesker. Moren hadde skader etter klør og tenner og kunne dermed ikke jakte villdyr lenger. Ett år etter å ha drept ungen, klarte Jim Corbett endelig å drepe moren.

Sundarbanerne Hvert år dør mange lokale i denne sumpregionen, som har verdens største bestand av bengaltigere. Biologer skjønner ikke hvorfor tigere i dette området er spesielt aggressive. De svømmer til og med ut og angriper fiskebåter.

OVER Den britiske dronning Elizabeth II rir på en elefant under en tigerjakt, 27. februar 1961.

HØYRE Prins George av Wales (H) på jakt med Madho Rao Scindia, femte Maharajah av Gwalior i India.

«Selv i dag sverger noen til tigerens helbredende egenskaper» 33

Dyreriket NO_v1.indd 33

06.11.14 11.35

Landdyr

UNDER Tigerpoter og -peniser selges som potensmedisin i Chengdu i Kina. Den høyre forpoten skal ha sterke helbredende egenskaper.

hylles som effektiv leddgiktsmedisin, mens å spise tigerkjøtt ses på som en kilde til styrke og fertilitet. Til tross for tigerjaktens umenneskelige brutalitet, er ikke dette den største menneskeskapte trusselen mot tigere rundt om i verden. Det er voldt mye større skade mot tigere i form av ødeleggelse av habitater, enn av jakt. For mindre enn et århundre siden strakte tigerens naturlige habitat seg over store deler av India, Sørøst-Asia, Øst-Kina og Russland. I dag klamrer villtigeren seg til kun syv prosent av sitt historiske hjemland. Tigerens største fiende er ikke jegeren, men landbruket. I løpet av de siste 50 årene er det gjort store medisinske framskritt i landlige områder i hele Asia. Den økonomiske utviklingen og etablering av utdanningsinstitusjoner har ikke holdt tritt med befolkningsveksten, slik at det har blitt stor mangel på jobber utenfor jordbruket. Brorparten av rurale landsbyboere er fortsatt avhengige av jordbruk for å mette sine stadig voksende familier. For å skaffe seg større områder å dyrke mark på, har de jevnet flere millioner hektar gammel skog med jorda. Skog som har vært tigerens naturlige habitat gjennom århundrene. For at tigeren skal kunne overleve, må vi ikke bare verne om dens naturlige habitat, men sikre en stabil matkilde. Landbruksutviklingen er skadelig for tigerbestanden fordi den ødelegger den lokale vegetasjonen som flerfoldige planteetere lever av, som hjort og rådyr. En enslig voksen tiger må drepe og fortære minst 50 store dyr i året for å overleve i villmarken. En hunntiger med unger trenger så mange som 70 for å mette seg selv og ungene. Når stadig større områder blir ødelagt for å muliggjøre økt risproduksjon, hvete- og kassavaavlinger, dør de lokale planteeterne enten ut, eller migrerer til nye områder. Dermed etterlater de seg en

sultende tigerbestand. Ironisk nok har tigrene fått verre og verre levekår idet de asiatiske landene gradvis har løsrevet seg fra kolonistyrer i løpet av de siste 50 årene. Politisk uavhengighet har ført til ambisiøse planer for hurtig økonomisk vekst. For u-land er ofte den raskeste veien til profitt å utnytte landets naturressurser og eksportere dem til produsenter i i-land. I India, Thailand, Indonesia og Kina er historiske tigerhabitater oppstykket av tømmerveier, eller jevnet med jorda for dyrke kaffe eller te. Det er også enorme industriavlinger med gummi og palmeolje. Bare i løpet av de siste ti årene har tigerhabitatene minket med 45 %. Det tok lang tid før forskere forsto tigerens sanne natur. Helt fram til 60-tallet bygde all vår kunnskap om tigere på jegeres fortellinger. Disse fortalte utelukkende om dyrets råskap, lydløshet og ekstreme styrke. Det var først ved feltarbeidet til George Schaller at vi fikk et ordentlig gjennombrudd. Han var biolog og dro til India i 1964, på oppdrag fra New York Zoological Society. Schallers bok, «Hjorten og tigeren», er den første vitenskapelige beretningen om tigeren. Her understreker Schaller tigerens betydning for det større økosystemet og den reelle utryddelsestrusselen. Tigerens behov for beskyttelse ble først tatt på alvor av internasjonale naturvernorganisasjoner sent på 60-tallet og tidlig på 70-tallet. India var et av de første landene som satte i gang omfattende vernetiltak. Landets egne estimater antydet at det fantes om lag 40 000 villtigere i India ved slutten av det britiske kolonistyret i 1947. Innen den første landsomfattende verneplanen var klar, hadde dette tallet minket til kun 1 827. Med støtte og administrativ hjelp fra World Wildlife Fund for Nature iverksatte den indiske regjeringen «Project Tiger» i 1973. De satte av ni store skogområder

«Landbruksutvikling er skadelig for tigerbestanden fordi den ødelegger den lokale vegetasjonen som flerfoldige planteetere lever av»

Medisinske myter

Hjerne En salve av tigerhjerne og olje skal kurere kviser og latskap.

Ulike deler av tigeren er høyt verdsatt innen tradisjonell kinesisk medisin og folkelig overtro. Skinn Å spise kokt tigerskinn skal helbrede hudsykdom.

Værhår Tigerværhår skal være den sterkeste beskyttelsen mot onde ånder.

Avføring Tigeravføring holder villsvin borte og jager bort onde onder hvis man spiser den.

Tenner Tradisjonen sier at tigerhoggtenner bringer hell og lykke i tillegg til beskyttelse.

Hale Deler av tigerhalen brukes som beskyttelse mot forbannelser.

Fett Bønder tror at en flaske tigerfett holder villsvin på avstand. Penis En drikk laget på tigerpenis brukes som afrodisiakum.

Bein Malt tigerbein skal kurere hodepine og leddgikt.

Klør Klørne brukes i gullsmykker og skal bringe hell og lykke.

Dyreriket NO_v1.indd 34

06.11.14 11.35

Tigere & Mennesker til tigerreservater for å berge nasjonens stadig minkende bengaltigerbestand. «Project Tiger» fikk 18 reservater til i løpet av de neste 20 årene. Prosjektet har nå bidratt til å verne om mer enn 33 000 kvadratkilometer i 15 forskjellige indiske stater. I 1989 hadde de snudd den dårlige trenden, og bestanden besto nå av omtrent 4 300 dyr. Til tross for helhjertede vernetiltak i India og andre land, eksisterer det fortsatt snikskyting av tigere, og det er et stort marked for bein, pels og blod. Den sumatriske tigeren, en kritisk truet tigertype, er nesten helt utryddet i Sumatra med rundt 400 individer igjen. Selv om snikskyttere risikerer enorme bøter og fengselsstraffer, tar fattige sumatriske bønder sjansen. Det kan snart være for sent for den lille tigeren. En annen dagsaktuell trussel er i følge World Wildlife Fund konflikter mellom tigere og mennesker. Mennesker trenger seg stadig lenger inn i tigeres territorier. Dette fører med seg økt fare for dødelig nærkontakt. Når tigrenes naturlige byttedyr forsvinner, finner de nye matkilder. Fete kyr som beiter ved lokale gårder, frister. Bøndene stifter derfor jaktlag for å hevne tapt eiendom. I regioner som Sundarbanene i Sør-India og Bangladesh finner vi den største bestanden av villtigere i verden. Her begir lokale landsbyboere seg ut i de fuktige sumpmarkene på jakt etter etter ved og honning. Hvert år blir mange av dem drept av tigere, som setter pris på lette bytter. Til tross for vårt lange og blodige forhold til tigeren, fortsetter vi å fascineres av dens ville skjønnhet og lydløse styrke. Da Animal Planet gjennomførte en internasjonal kåring av menneskets favorittdyr i 2004, tok tigeren overlegent førsteplassen, foran hunden. Langvarig innsats fra statlig hold og internasjonale dyrevernsorganisasjoner kan føre til at det kompliserte forholdet mellom mennesket og tigeren består i årene som kommer.

OVER En forsker loggfører tigerspor i Jim Corbett National Park. HØYRE Sumatriske tigere, som denne i et indonesisk reservat, blir merket for sporing.

Tigerreservater i India Indias fem største tigerreservater bidrar til å sikre tigerens habitat.

Populasjon

Jim Corbett National Park Indias eldste tigerreservat ble etablert i 1936 og var den første nasjonalparken. I 1955 fikk reservatet nytt navn, oppkalt etter den britiske tigerjegeren og dyreverneren. Han var den første som arbeidet for berging av bengalbestanden.

138 Populasjon

Dudhwa Tiger Reserve Dudhwa nasjonalpark ble etablert i 1977 og er oppkalt etter jegeren og dyreverneren Billy Arjan Singh. Han er kjent for å ha reintrodusert en håndforet tigerunge til villmarken. Om lag 100 tigere bor her i dag.

100 Populasjon

256

Populasjon

Sunderbans Tiger Reserve Sunderbans Tiger Reserve i Vest-Bengal huser Indias største bestand av ville bengaltigere. Det ble etablert i 1973 og inneholder også skogkledde kystområder hvor tigere jakter og svømmer.

Bandipur Tiger Reserve Dette området var en gang i tiden privat jaktområde for maharajaen av Mysore i Bandipur. Nå er det del av en nasjonalpark som strekker seg over 5 520 kvadratkilometer. I tillegg til tigere verner området om leoparder, elefanter og firehornet antilope.

Populasjon

Kalakad Mundanthurai Tiger Reserve (KMTR) KMTR ble etablert i 1988 og ligger vest for Ghats-fjellkjeden. Område som er klassifisert av UNESCO som et verdensarvområde, grunnet sitt eksepsjonelle biologiske mangfold.

Dyreriket NO_v1.indd 35

06.11.14 11.36

Landdyr

Kritisk truet

Silkesifaka SILKESIFAKA Klasse Pattedyr

Leveområde Nord-øst på Madagaskar Føde Blader, frukt og frø Levetid 15-20 år Vekt som voksen 5 - 6,5 kg IUCN rødlistestatus

KRITISK TRUET

Når det gjelder silkesifakaen, en av de største og mest utpregede lemurene på Madagaskar, vil selve antallet, mer enn mange ord, si det meste om hvor truet denne arten er. I hele verden er det bare igjen om lag 250 silkesifakaer, og bare 50 av dem er voksne dyr som kan få unger. På rødlista over truede arter er derfor silkesifaka oppført som kritisk truet. Populasjonen minker og er på randen av kollaps.

Hvorfor er den truet?

Jakt

Den viktigste årsaken til nedgangen for silkesifaka er at folk jakter på den. Landet har for tiden ingen lovhjemmel for å stanse jakten på lemurer, som blir solgt til restaurantene som delikatesser. Kjøtt av lemurer blir solgt åpent og helt lovlig i forretninger og markeder, uten at myndighetene reagerer.

Byggearbeider

I de siste 50 år har befolkningen på Madagaskar blitt dramatisk mye tettere. Dette har medført mange nye byggeprosjekter i og omkring silkesifakaens historiske leveområde. I dag er restene av området for det meste vernet, men det er lite trolig at arten vil få igjen det leveområdet den hadde for 100 år siden.

Tømmerhogst

Silkesifakaen lever stort sett i trærne, så den utbredte ulovlige skogsindustrien på Madagaskar har mye av skylden for nedgangen i antallet individer. Nå finnes arten bare i et beskjedent område med fuktig regnskog. Også i vernede områder i nasjonalparkene er arten presset av skogavvirkning og gruvedrift.

Lær mer…

HTTP://LEMUR.DUKE.EDU

Prosjektet «Vern og forskning på Madagaskars silkesifakaer» (Silky Sifaka Conservation and Research in Madagascart) støttes av «Duke Lemur Center» og gjhør mye for å ta vare på denne utrolig sjeldne arten. Vil du vite mer om dette, kan du besøke nettsiden.

Det minkende leveområdet

I dag finner vi silkesifakaer bare i et lite område nordøst på Madagaskar, i et fuktig skogbelte fra Maroantsetra i kystregionen Analanjirofo gjennom Andapa-bassenget og Marojejymassivet. Når det gjelder høydenivå i dette beltet, finnes lemurene typisk mellom 700 og 1 875 meter over havnivået, men populasjonen er splittet opp i små undergrupper. Dessverre er dette området bare en brøkdel av det det engang var. Kilder fra 1800-tallet sier at silkesifakene dengang fantes i store deler av Nord-Madagaskar. Arten var faktisk vanlig langt nord for byen Sambawa.

Madagaskar

Viktigste leveområde

Dyreriket NO_v1.indd 36

06.11.14 11.36

Silkesifaka Synkende antall Antallet silkesifakaer har sunket drastisk det siste hundreåret.

Madagaskar 1913 Beregnet antall gjenlevende dyr.

250

Beregnet antall dyr for 100 år siden.

10 000

Vi ber om svar fra «Duke Lemur Center» Charlie Welch er vernekoordinator ved reservatet for sjeldne og truede prosimiske (lemuraktige) primater.

«Det er merkelig at de i det hele tatt eksisterer, og det viser klart hvordan evolusjonen kan virke under to ulike sett av betingelser»

Hvordan kan vi få folk interessert i å hjelpe til med å verne lemurer? Jeg vet ikke hvordan jeg skal unngå å «snakke for min egen syke mor», men den beste måten å hjelpe lemurene på er å støtte vårt prosjekt så det kan få til noe. Halve jobben vi utfører ved Duke Lemur Center, finansieres ved rene gaver og annen pengestøtte. Ved Duke kan folk gi penger og si klart ifra om hvordan de vil bidra til å verne lemurene på Madagaskar.

Hvorfor bør vi verne lemurene? Vel, de opprinnelige lemurene levde i Afrika for om lag 60 millioner år siden. På en eller annen måte kom noen av disse seg over til Madagaskar – kanskje drev de dit på noe slags vegetasjon etter en storm. Så disse lemurene kom dit, overlevde, formerte seg og delte seg i mange økologiske nisjer og opptil 90 ulike arter. I mellomtiden utviklet lemurene i Afrika seg til høyere primater – med andre ord: egentlige lemurer finnes nå bare på Madagaskar og utgjør derfor biologisk noe helt unikt. Det er merkelig at de i det hele tatt eksisterer, og det viser klart hvordan evolusjonen kan virke under to ulike sett av betingelser. I Afrika måtte de forholde seg til én type rovdyr og naturforhold; på Madagaskar tok utviklingen en helt annen retning. Lemurene er enestående dyr som bare finnes på Madagaskar, og når de forsvinner fra det landet, forsvinner de fra vår planet.

Dyreriket NO_v1.indd 37

06.11.14 11.36

Landdyr

DEN STORE

GRIZZLYBJØRNEN En glupsk blanding av utholdenhet og stålvilje plasserer grizzlybjørnen på toppen av en bemerkelsesverdig næringskjede.

Dyreriket NO_v1.indd 38

06.11.14 11.36

GrizzlybjĂ¸rn

Dyreriket NO_v1.indd 39

06.11.14 11.36

Landdyr Alaska CANADA USA McNeil River Falls i Alaska er berømt for grizzlyer på laksefiske.

SØRAMERIKA

OVER En grizzlyunge prøver seg på stor fangst.

En fullvoksen grizzlybjørn står støtt i strømmen i McNeil River Falls, i den urørte villmarken langs Alaskas sørvestkyst. Den frosne, brune pelsen ligger mot den kraftige, muskuløse kroppen, mens den stirrer innbitt og målrettet ned i det rennende vannet. Et blink av sølvfargede skjell suser opp fra vannet på et brøkdels sekund, og den svære bjørnen nøler ikke. Han holder det lange snutepartiet helt stille over den rasende elven og viker aldri fra fisketeknikken som moren lærte ham som bjørnunge. Teknikken er videreutviklet gjennom mange års fiske ved det nøyaktig samme stedet, den samme uken hver juli. Det kommer plutselig. En femkilos laks prøver på et umulig svev over et steinete hinder i fossen, og blir nådeløst stoppet av grizzlyen, som fanger den med en overraskende, hurtig bevegelse med de svære kjevene sine. Lunsjen er servert og fortært i samme jafs. Grizzlybjørnenes store laksejakt er et av naturens fremste eksempler på naturlige instinkter og evolusjonær intelligens. Den finner sted hvert år langs Alaskas kystområder, i Canada og langs stillehavskysten ved det nordvestlige USA. Dette er stedet hvor to vidt forskjellige arter møtes under to like forskjellige reiser. Laksen har levd brorparten av livet i åpent hav, hvor den har jaktet i store

OVER I NordAmerika finnes nå grizzlyen bare i Alaska, vest i Canada samt nordvestlige deler av USA.

HØYRE Inngangen til en bjørnehule i Bear Cave Mountain i Canada.

De mest fascinerende trekk til to utrolige dyr

Disse dyra har utviklet unike ferdigheter som brukes til å fange og flykte fra hverandre. Minner Smidighet I barndommen Laksen svømmer memoriserer ikke bare motstrøms, laksen den kjemiske men hopper opp sammensetningen fossefall. Verdens i vannet rundt seg lengste laksehopp er og kjenner den igjen målt til 3,7 meter. flere år senere.

Luktesans En stående bjørn kan lukte en krypskytter eller et bytte på flere kilometers avstand.

Styrke Den karakteristiske muskelklumpen på grizzlyens rygg gir den kraft nok til å grave store hi og effektivt fange laks.

Godt utstyrt En grizzlys forklør blir så lange som 12 centimeter og brukes ofte som nett for å fiske opp laks fra grunt vann.

Ressurssterke En voksen hunnlaks bruker den muskuløse halen sin til å grave ned eggene sine i sanden. Kraft Grizzlybjørnen har flate jeksler, men kjevene er så kraftige at de kan bite gjennom 20 centimeters trestammer og laksebein.

Dyreriket NO_v1.indd 40

06.11.14 11.36

Grizzly bear Grizzlybjørn

The epic journey of the salmon The incredible pilgrimage from the saltwater ocean to the freshwater source of their hatching

McNeil River

03 02

En grizzlybjørn og hennes to unger på stranda.

Tall om grizzlyen 2,5 2-3 20-25 25 meter

Hvis en voksen hannbjørn står på to bein, er han ca 2,5 meter.

KM/T En grizzlys toppfart.

år

ÅR

FISKER

Hvor lenge en mor blir sammen med barna sine.

Gjennomsnittlig levealder for en grizzlybjørn.

232 000

400 1-4 unger

bjørner Brorparten av grizzlybjørnene finnes i NordAmerika.

En fullvoksen hannbjørns vekt.

En grizzly må fortære 25 laks daglig for å overleve dvalen.

Grizzlybjørnen får gjennomsnittlig 1-4 unger.

sølvstimer. Så har en mystisk, genetisk mekanisme blitt aktivert. Et uimotståelig signal har fått fisken til å returnere til ferskvannselvene og innsjøene hvor den ble født. Her skal den yte og produsere den neste generasjonen laks. Bjørnene har reist langt vekk fra hiene sine på fjellet, og er allerede store og sterke etter en lang vår med en ubegrenset buffét for altetende dyr. På menyen har det vært høyt gress og starr, proteinrike planter som pastinakk, løker og rotfrukter, lav og mose, insekter som veps og møll, elg- og hjortekadavre og til og med andre bjørner. Grizzlybjørnene ved stillehavskysten vet likevel når den ordentlige matfesten begynner. Det finnes ingen bedre måte å bygge opp fettreservene før vinteren på, enn ved å hive i seg det rosa, kaloririke kjøttet til villaksen. Grizzlyen er en underart av arten brunbjørn, Ursus arctos, en art det finnes mye av på de nordlige breddegrader. Den lever i allslags klima: regnskog, ørken, slettelandskap, fjellandskap og så videre. Den engelske oppdageren Samuel Hearne var en av de første som skilte grizzlybjørner fra andre brunbjørner på grunnlag av de sølvfargede endene på deler av pelsen deres. Han beskrev dette som

OVER Grizzlyer kan bli 2,5 meter når de står på to bein. HØYRE Da den ikke er sterk nok til å drepe byttedyr, spiser en grizzlyunge gress.

«Grizzlybjørnenes store laksejakt er et av naturens fremste eksempler på naturlige instinkter og evolusjonær intelligens» 41

Dyreriket NO_v1.indd 41

06.11.14 11.36

Landdyr De deler på godsakene

Larver Insektlarver og andre småkryp lever av rester etter bjørnenes laksefiske. De spiser flytende, død fisk, i tillegg til rester etterlatt av bjørnene på land. Som et ypperlig eksempel på naturens kretsløp, er disse larvene igjen mat for lakseyngel.

Et knippe av de smarte dyrene som slåss om bjørnenes rester.

Ulv Ulven er som kjent en opportunist og går aldri glipp av et lett måltid. Den er ett av flere dyr som har lært seg å utnytte laksens årlige reise, men vet godt å holde seg i trygg avstand til bjørnen. Ulv i kystområder er observert stupende ned i elver for å fange fisk om sommeren.

Ørn Den majestetiske havørnen vet også å utnytte seg maksimalt av laksens årlige pilegrimsferd. Den stuper ned i elvene og fanger levende fisk, men forsyner seg også av grizzlyens rester på land. Den bærer ofte med seg fisk til reiret sitt i en tretopp, da fisk utgjør den viktigste næringskilden til nyklekte ørneunger.

UNDER Grunne områder i elva er perfekte fiskeplasser.

Elveoter Denne otertypen spiser primært kjøtt og er kjent for å legge ut på lange ferder til kjente gytesteder eller «flaskehalser» laksen må gjennom. Disse dyrene er selv raske svømmere og dyktige jegere, men de spiser likevel ofte ferske rester etter grizzlybjørner.

“En bjørn som føler seg truet, kan knuse skallen til en elgokse med ett enkelt slag” ‘grizzled’ (gråsprengt). Det tok ikke lang tid før ‘grizzled bear’ ble til ‘grizzly,’ et ord som får deg til å tenke på ordet ‘grisly,’ som betyr voldelig. Grizzlyen er egentlig ikke aggressiv av natur, men heller enerådende og territoriell. Til tross for at vi har innsett dette, er det fullstendige latinske navnet uforandret: Ursus arctos horribilis. Det er likevel lett å forstå hvorfor utbyggere og indianere i sin tid utviklet en sunn frykt for grizzlybjørnen. En gjennomsnittlig hannbjørn veier rundt 270 kilo og hunnbjørner rundt 165 kilo. Hannbjørner på opptil 400 kilo er ikke sjeldent. Bjørnene kan bli opptil 2,4 meter lange fra snute til hale, og 1,4 meter breie over skuldrene. Dette tilsvarer en middels stor bil med svære klør. Så hvordan er egentlig disse klørne? En voksen grizzly har fem klør som er om lag ti centimeter lange på hver av de massive labbene. Grizzlybjørnen bruker som regel de brede labbene og spisse klørne til å grave. De elsker å grave opp saftige røtter til mat og bygger et nytt hi hver vinter som de går i dvale i. Det er likevel ikke bare graving de voldsomme ryggmusklene brukes til. En bjørn som UNDER Unger følger etter moren sin i 2-3 år. Ved å observere henne lærer de å jakte, slåss og overleve, slik at de senere klarer seg selv.

Dyreriket NO_v1.indd 42

06.11.14 11.36

Grizzlybjørn UNDER Det er utelukkende under paringstiden at bjørner kommer i konflikt med hverandre.

føler seg truet, kan knuse skallen til en elgokse med ett enkelt slag, eller åpne et menneskekranium som en blikkboks. Dette skjer heldigvis ytterst sjelden. Selv om den er stor, er grizzlybjørnen skremmende rask over korte avstander. Skogvoktere som har vært så uheldige å provosere en grizzlymor, har blitt jaget av gårde i bilene sine i over 35 kilometer i timen. Grizzlyer er også dyktige svømmere, en ferdighet som kommer godt med under laksefiske. Enkelte grizzlybjørner stuper ned i vannet og svømmer etter laksen. De holder pusten i inntil ett minutt. I motsetning til sine mindre artsfrender, svartbjørnene, er de relativt dårlige treklatrere. De er så store at det er vanskelig for dem å komme over de nederste greinene. Hvis du ser en grizzlybjørn med frambeina mot et tre, er det mest sannsynlig at den skal skrape opp barken for å markere territoriet sitt, eller at den er i ferd med å snu seg for å klø seg på ryggen (og legge igjen lukten sin). Grizzlybjørner er glupske altetere og spiser i gjennomsnitt 16 timer hver dag i løpet av de fem eller seks månedene de er våkne og aktive. Fra tidlig april til midten av juli består kostholdet til grizzlyene, i USAs kystområder, nesten utelukkende av planter som starr, gress, siv, kål, brennesle, pastinakk og så videre. Men når laksen begynner å kry i elva midt på sommeren, endrer dette seg. Kostholdet består nå nesten bare av laks fram til oktober. Fjellgrizzlyer i innlandet har et mer variert kosthold som inneholder blant annet røtter om våren og bær og pinjekjerner om høsten. Uten laksen som proteinkilde, er grizzlybestanden i Rocky Mountains mer avhengige av åtsel som elg og hjort som ikke overlevde den røffe vinteren. Selv om deres flate jeksler og sløve hjørnetenner er bedre tilpasset næringssøk i villmarka, er disse grizzlyene kjent for å felle ungelg og for å stjele sauer fra ubeskyttede beiteområder. Grizzlybjørner har fått et velfortjent rykte på seg som einstøinger. I motsetning til andre store pattedyr, som ulver, løver eller elefanter, oppholder aldri bjørner seg i flokker, og de inntar aldri spesifikke roller i komplekse sosiale hierarkier. Hannbjørner tilbringer nesten hele sitt

Svømmende gjødsel

HØYRE Tre grizzlyunger sitter sammen etter en lengre fisketur.

voksne liv alene, mens hunnbjørner får selskap av ungene sine, men bare i to-tre år ved hvert kull. I sjeldne tilfeller slår to hunnbjørner i slekt med hverandre seg sammen, men med unntak av denne ene venninnen holder bjørnene seg for seg selv. Hannbjørnene er svært territorielle og har etablert et innviklet system med tremerking og lyder (grynt, ul og bjeff). De bruker også et dominant og undertrykkende kroppsspråk for å unngå direkte konflikt. Når voksne hannbjørner kommer i fysisk konflikt — sannsynligvis pga en potensiell make, ikke territorier — er det ofte med døden som følge. Eldre hannbjørner har gjerne dype arr etter gamle kamper. Grizzlybjørner i kystområdene samles bare i stort antall når laksefiske nærmer seg, eller når de skal finne seg en make. Sistnevnte gjør de sent på våren

Hvert år vender store stimer med villaks tilbake til sine hjemlige gyteområder fra Stillehavet. Med seg har de mange millioner kilo av dyrebart nitrogen, kalium, magnesium og kalsium, som gjødsler det ellers næringsfattige området. Grizzlybjørnen spiller en viktig rolle ved at den spiser enorme mengder laks og sprer næringsstoffene fra havene rundt i skogen gjennom avføringen. En gullfuru milevis fra elva kan dermed vokse seg stor og sterk på næringstoffer fra Stillehavet tusenvis av mil unna. Etter å ha blitt fraktet dit av laksen, blir næringstoffene værende i skogens næringskjede, hvor de går fra små larver til flaggermus til store rovfugler, og bidrar dermed til det biologiske mangfoldet. Hvis laksen forsvinner fra næringskjeden, vil derfor hele økosystemet lide.

Dyreriket NO_v1.indd 43

06.11.14 11.37

Landdyr

Fest i fossen McNeil River Falls i Alaska er berømt for fiskende bjørner om sommeren.

Urørt villmark Nasjonalparken har ingen bilveier, den eneste måten å komme seg hit er med flytaxi. Parken dekker over 520 kvadratkilometer med uforstyrret natur og huser hundrevis av grizzlybjørner.

Laksens årlige sjansespill Midtpunktet i McNeil River Falls er en massiv stein som er omringet av mindre fossefall på tre-fire meter. Under laksefiske i juli svømmer mellom 6 000 og 62 000 laks motstrøms opp denne flaskehalsen.

Praktisk oppdragelse Unger lærer seg å jakte, svømme og slåss ved å observere moren mestre alle disse tingene samtidig ved River falls.

Restemåltid Dette er ikke bare en viktig tid for bjørnene, men også for de mange artene som er avhengige av bjørnenes rester.

Ulike tilnærminger

Det er mange forskjellige fisketaktikker å se når bjørnene samles ved McNeil River Falls. Noen fanger hoppende laks i munnen, andre snorkler gjennom grunt vann, mens noen bruker de svære labbene til å fange fisken på grunna.

Når laksen kommer tilbake

Laksens livssyklus er av de mest fascinerende i dyreriket, og det samles titusenvis av dem i McNeil River Falls hver sommer. De skinnende fiskeskjellene blekner til blasse grå når de returnerer til hjemlige trakter i ferskvannet. Ved ferdens slutt har laksens hode og kjeve utvidet seg så mye at den ser ut som en helt ny art.

Dyreriket NO_v1.indd 44

06.11.14 11.37

Grizzlybjørn

Konkurranse eller samarbeid?

Hopp i det På sin ferd gjennom elva hopper noen av laksene akkurat lenge nok til å bli fanget av en bjørns presise og lynraske kjever.

Voksne grizzlybjørner er einstøinger, så det er et utrolig skue å se 40-50 stykker samlet på et så lite område. Det er enda mer utrolig hvor konfliktfritt de deler på godsakene. Bortsett fra noen små skubb — egentlig bare for å vise dominans — velger hver av grizzlyene seg et fiskeområde, og trenger seg aldri inn i en annens. På de beste stedene, som øverst i fossen, kan de ofte stå fire-fem bjørner skulder til skulder. Det er nok noe mer konkurranse om de beste plassene blant alle fotografene som samles for å fange årets blinkskudd.

og den første sommermåneden. Da blir en uimotståelig, hormonell drift aktivert hos både hannene og hunnene. På denne tiden av året sender de kjønnsmodne bjørnene ut kraftige duftsignaler, og hannbjørner må ofte duellere med rivaliserende hanner. Hunnbjørner har utviklet et fiffig, biologisk triks, nemlig forsinket implantering. Det befruktede egget flyter fritt rundt i livmoren i flere måneder, mens moren feter seg opp for vinteren. Embryoet fester seg først til livmorveggen og fortsetter utviklingen hvis moren har bygd opp tilstrekkelige fettreserver, slik at både moren og ungene vil overleve den lange dvaletiden. Grizzlybjørnene bruker de kraftige labbene sine til å bygge et nytt hi hver høst, gjerne ved høye skråninger som verner mot snøen. Hiene er koselige og ikke mye større enn selve bjørnen. Her bor den i seks til syv måneder. Pulsen til en bjørn i dvale synker fra 40-50 slag i minuttet til så lite som ti. Den livnærer seg utelukkende på sine egne fettreserver, deler av disse blir gjort om til vann, som igjen blir absorbert for å unngå farlig dehydrering. Muskelproteiner brytes ned til glukose som holder hjernefunksjonene i gang. Hvis timingen er riktig, føder drektige hunnbjørner om lag to måneder før snøen smelter om våren og pleier de nyfødte i det lille hjemmet, helt til snøen blir erstattet av vårens knopper og liv. For å se en grizzlybjørn i det fri i disse dager, må man reise til Yellowstone National Park eller andre reservater i Rocky Mountains. Med mindre du vil ta et sjøfly til de avsidesliggende skogområdene ved Alaskas kyst, etter du har vunnet lotteriet om et knippe besøkpass. For kun noen hundreår siden fantes grizzlybjørnen på hele NordAmerikas vestlige halvdel. Men etterhvert som flere og flere mennesker har utvandret til de frodige elvedalene, har bjørnene blitt tvunget opp i fjellene. De få bestandene som ikke ble utryddet av jegere, ble sultet ut av den drastiske minkingen av territorier. Hvert år i juli samles flere grizzlybjørner ved McNeil River Falls. I denne nasjonalparken kan de fritt romstere i de 520 kvadratkilometerne uten fare for å komme i nærheten av noe som likner på sivilisasjon eller mennesker. Størrelsen på en grizzlys territorium avhenger av tilgjengelighet på mat. Jo mer næringsrikt området er, jo mindre vandrer bjørnen. På Kodiakøya i Alaska er det nok bær og fisk tilgjengelig til at grizzlybjørnene aldri forlater det 7 700 kvadratkilometers store naturreservatet. I McNeil River Sanctuary må bjørnene derimot legge ut på store vandringer på jakt etter sesongbasert føde. Når vår blir til sommer, kan man observere en grizzly som reiser seg opp på bakbeina. Denne fryktinngytende stillingen er faktisk ikke ment for å advare en villfaren turgåer eller skremme vekk rivaler, men for å lukte etter den salte duften som kommer når laksen igjen florerer i elvene. Årets store festmåltid er servert.

Voldsom matlyst

Alt fra 40 til 80 grizzlybjørner samler seg i områdene rundt McNeil River Falls. En fullvoksen bjørn spiser opptil tre laks i timen, og hver av dem veier mellom 3,6-6,8 kilo. Når de begynner å bli mette spiser de bare de feteste delene av fisken, hjernen, skinnet og rognen.

Dyreriket NO_v1.indd 45

06.11.14 11.37

Landdyr

Utviklingen til

HESTEN

I løpet av 60 millioner år har hesten utviklet seg fra en hundeliknende, liten planteeter i regnskogen, til et stort, kraftig dyr. Bevarte fossiler gir oss et bilde av hvordan dette elegante pattedyret har tilpasset seg til enhver klimaendring. Hva har ført til denne utviklingen?

Ørene Hesten kan høre i alle retninger uten engang å vri på hodet.

Føde

Gress-spisere tilpasset seg det skiftende miljøet i NordAmerika, og hestens tenner ble mer egnet til den nye vegetarkosten.

Overlevelse

Tærne ble gradvis til høver og hestene kunne løpe fortere og fortere. De som kunne løpe fra rovdyrene, overlevde.

Rovdyr

Hestene var utsatt for angrep fra rovdyr på de åpne slettene. De som hadde de lengste beina, løp fortest unna.

Tenner Tennene er spesialtilpasset for å tygge gress og andre planter. Slitasjen på fortennene kan vise hestens alder.

Øynene Hesten har store øyne på hver side av hodet. Dette gir nesten 360-graders synsvinkel slik at eventuelle rovdyr kan blir oppdaget tidlig.

Hover Høvene fortsetter å gro hele livet. De er stort sett lagd av det samme som menneskets negler.

Klimaendringer

Da temperaturen falt for 30 millioner år siden, ble regnskogene til gress-sletter. Etterhvert ble gress den naturlige dietten.

15 MILLIONER

Mesohippus 35 millioner år siden Beskrives gjerne som en mellomting mellom dagens hest og dens forfedre. Den har blitt litt større og ser ikke ut som en hund lenger. Nakken og beina har blitt lengre, og nå er det bare tre tær på potene.

Miohippus 30 millioner år siden Navnet betyr «liten hest», og denne nære slektningen til mesohippus var betydelig større, hadde større hodeskalle og utrangerte tidligere fettere. Den levde i Jordas nytid, rundt den tiden vi kaller oligocenperioden.

Merychippus 15 millioner år siden Denne gressgangeren var den første som begynte å se ut som dagens hest. Nå har kjeven blitt lengre for å passe til de mye større tennene. Disse var mer egnet til å tygge gress. Den hadde små høver og sidetær. 1,0 meter høy

30 MILLIONER

1,0 meter høy

0,4 meter høy

Eohippus 60 millioner år siden Den tidligste urhesten vi kjenner, kalles gjerne daggryhest etter sitt latinske navn. Med en mankehøyde på 20-35 cm så den nok mer ut som en hund enn en hest. Den hadde kort nakke, kort snute og små bein. For riktig lenge siden hadde den ikke høver, men poter med fem tær.

35 MILLIONER

0,6 meter høy

60 MILLIONER

Dyreriket NO_v1.indd 46

06.11.14 11.37

Hesten «Regnskogen som hesten en gang levde i, forsvant og ble til slettelandskap, noe som førte til store evolusjonære forandringer»

HEST Equus Ferus caballus Klasse Pattedyr

Leveområde Over hele verden unntatt Antarktis Føde Planteeter Levetid 20-30 år Vekt som fullvoksen 54 til 998 kg IUCN rødlistestatus

IKKE VURDERT

Hale Hestehalen har to deler. Selve halerota har muskler og hud, mens skjørtet er de lange hårene som henger under rota.

Bakbeina Det vi regner som bakbeina på hesten, består av bekkenet, lårbeinet, skinn/ legg-beinet og foten.

Mage Hesten har en mage slik som oss, men den kan fordøye cellulose. hovedingrediensen i gress.

Hvordan kan vi vite dette?

Equus 4 millioner år siden Den tidlige equus hadde en kropp som liknet zebraen og lang man. Den hadde hundeliknende hode og bare en tå. Denne arten dannet basis for den moderne hesten, zebraen og eselet.

Pliohippus 10 millioner år siden Ennå ikke en direkte forfar til den moderne hesten, men denne slektningen mistet gradvis sidetærne som etterhvert ble små stumper på hver side av høvene.

1,6 meter høy

4 MILLIONER

1,0 meter høy

10 MILLIONER

Det meste av det forskerne kan fortelle oss om hestens utvikling, kommer fra studier av fossiler. Klimaendringer har hatt stor og ble til slettelandskap, noe betydning for hestens føde og som førte til store evolusjonære anatomiske forandringer. Dette forandringer. Mulen ble lengre og ser vi tydelig på hestens tenner. munnen større for å kunne beite Forskerne har oppdaget at de korte gress. Dessuten var hesten et tennene på urhesten er typiske ettertraktet bytte for rovdyr, og på for dyr som spiser frukt. Dette har slettene var det den som løp fortest forandret seg tydelig i løpet av 30 som hadde størst mulighet for å millioner år til skarpere fortenner. overleve. Fossiler viser at beina ble Etterhvert gikk hesten over til å lengre og de fleste tærne forsvant spise blader, noe som tyder på et fra bakkenivå. Vekten var på den mer kjølig klima. Regnskogen som midterste «langtåa», som over tid hesten en gang levde i, forsvant ble til en hov.

Dyreriket NO_v1.indd 47

06.11.14 11.37

Landdyr

Utrolige fakta om

Surikater Hva er det som gjør disse herlige sjarmørene så fasinerende? De er familiedyr Grupper bestående av flere surikatfamilier lever sammen i flokk i en hule. Det er et utrolig sosialt opplegg, der det forventes at alle bidrar og hjelper til. Mye tid går til kos og å leke med hverandre for å styrke familiebåndene, noe som hjelper surikatene å overleve.

En surikat kan lukke ørene De lange, horisontale pupillene deres gir utmerket sidesyn i de varme og støvete omgivelsene. De mørke flekkene rundt øynene reduserer gjenskinn og hjelper surikaten å se langt. Surikater kan også lukke ørene når de graver, for å beskytte dem mot støv og rusk.

Du finner dem i zoologiske hager verden rundt, men surikatens naturlige habitat er i Kalahariørkenen sør i Afrika.

Surikater er svært gode jegere, og de kan faktisk temmes og brukes til smågnagerjakt. Voksne surikater kan drepe og spise giftige slanger og skorpioner siden de er immune mot giften. En surikats territorium strekker seg over ti kvadratkilometer Når Sola skinner på de afrikanske slettene, vil surikatene våkne opp tidlig på morgenen og forlate hulen for å sole seg før jakt. Deres territorium er rundt ti kvadratkilometer stort.

En surikats kosthold er faktisk ganske mangfoldig og består av insekter, øgler, fugler og frukt. I villmarken har surikater en levetid på rundt åtte år, men i fangenskap stiger dette til 13 år. Unge surikater er så redde for å bli tatt av rovfugler at selv fly får dem til å løpe og gjemme seg.

Surikater kan være aggressive krigere

Hvis en gruppe føler seg truet av et rovdyr, vil de noen ganger prøve å angripe det. De har både styrken og er dessuten mange nok til å kunne overmanne fienden. Selv om de vanligvis løper i dekning, har surikater skarpe klør og tenner og kan være aggressive krigere. når det trengs.

Dyreriket NO_v1.indd 48

06.11.14 11.37

Surikaten Drektighetstiden er 7077 dager, og de vil føde ungene i en av hulene. Det er den dominerende hannen og hunnen i gruppen som får de fleste ungene, mens resten av gruppen hjelper til ved å sitte barnevakt. Det er også mulig for surikathunnene å amme ungene sine mens de står i sin velkjente oppreiste positur. Surikater lever i åpne, tørre områder med kort gress og få busker. De unngår ørken, skog og fjellområder. Surikater husker hvor tusenvis av rømningshull innenfor deres territorium er, slik at de raskt kan unngå rovdyr.

Ungene fødes i regntiden

Surikathunnene har vanligvis flere kull på mellom to og fem valper hvert år. Dette skjer vanligvis i regntiden, når det er rikelig med mat tilgjengelig. Ungene fødes stort sett hårløse og med lukkede øyne og ører. De åpner øynene etter ca. to uker, og etter en måned vil de begynne å våge seg ut av hulen for første gang.

Blant surikatens fiender finner du hauk og ørn, men også slanger og sjakaler.

De kontrollerer kroppstemperaturen Surikater har mørk hud og tynn pels på buken, slik at de kan kontrollere kroppstemperaturen. De ligger på rygg og med buken i været for å bli raskt oppvarmet av Sola, eller de kjøler seg ned ved å legge buken på en kald stein for å motvirke varmen fra den sterke afrikanske sola.

De kan synge en sang

Surikatene fungerer gjerne som vaktposter for hverandre. Da klatrer de opp på det høyeste fjellet for å se etter rovdyr. Når alt er bra, lager de en lav, konstant pipelyd, men når de værer fare, bjeffer eller plystrer de for å advare de andre som løper i dekning.

De bytter hjem ofte

Hver surikatflokk benytter flere forskjellige huler og flytter fra den ene til den andre. Hver hule består av et omfattende tunnel- og romsystem under jorda, og holder seg kjølig. Hunnene bruker enkelte rom kun som fødestue og andre til barnevakt.

Dyreriket NO_v1.indd 49

06.11.14 11.38

Landdyr

Dyreriket NO_v1.indd 50

06.11.14 11.38

Gorilla

Alt om

Gorillaen

Langt inni den afrikanske regnskogen lever en av våre nærmeste nålevende slektinger, den vestlige lavlandsgorillaen. Bli med på en reise inn i livet til den flotteste av de flotte apene.

Dyreriket NO_v1.indd 51

06.11.14 11.38

Landdyr

Gorillaens anatomi

Ryggrad

Det er lett å se likhetene mellom mennesker og gorillaer, men gorillaens kropp har noen unike egenskaper som skiller den fra andre primater som sjimpanser og orangutanger. Hjernen

VESTLIG LAVLANDSGORILLA Gorilla gorilla gorilla Klasse Pattedyr

Leveområde Afrika Føde Omnivore Levetid 35-40 år Vekt som voksen Hann: inntil 200 kg når den lever i det fri IUCN rødlistetatus

Gorillaer har store hjerner. En diett hovedsakelig bestående av blader har imidlertid forhindret utviklingen av en hjerne som er like energikrevende som menneskehjernen.

Neseavtrykk

Rynkene rundt gorillaens nese er unike for hvert enkelt individ. Ofte brukes disse av forskere for å identifisere gorillaene som lever i villmarken.

Tenner og kjeve

KRITISK TRUET

Gorillaer er vegetarianere, og de er nødt til å spise omtrent halve dagen for å innta nok kalorier til å holde seg i live. Derfor har de en utrolig sterk kjevemuskulatur.

Jeksel

Muskler

Hjørnetann Fortann

Tenner

Akkurat som mennesker har gorillaen 32 tenner. Disse er veldig sterke og brukes hovedsakelig til å finmale plantekost.

Gorillaen er omtrent seks ganger så sterk i overkroppen som mennesket på grunn av enorme muskler i armer, skuldre, nakke og rygg.

Magesekk

Spolebein

Underarmsbein

Biceps

Gorillaer har enorme muskler i armer, bryst, nakke og øvre del av ryggen.

Triceps

Humerus (overarmsbeinet)

Gorillaens armer er mye lengre enn beina og er tilpasset firbeint gange.

Tomler og tær med opposisjonsevne (som kan vris mot hver av de andre fingrene)

Konstant kontakt med mor 3 måneder Den nyfødte trenger konstant oppmerksomhet og klamrer seg til morens bryst.

Foreldrenes beskyttelse 5 måneder Gorillababyer er fullstendig avhengige av moren de første fem månedene. Sølvryggen sørger for å beskytte dem.

Fordøyelsessystem

Gorillaens kosthold består hovedsakelig av plantekost, noe som krever et langt fordøyelsessystem.

Akkurat som mennesker kan gorillaer manipulere objekter ved å bruke den opponerbare tommelen på hendene. Til forskjell fra oss har gorillaen også mulighet til å gjøre dette med føttene.

UNGDOMSTID

BARNDOM Fødsel 0 måneder Med sine 2 kg veier en nyfødt gorilla mye mindre enn et menneskebarn, men utvikler seg mye raskere etter fødselen.

Tynntarm

Soial utvikling 3 år Gorillaer blir ungdommer ved tre års alder. Faren spiller en viktig rolle i de unges sosiale utvikling innenfor gruppen.

FULLVOKSEN Kjønnsmoden alder 10 år Hunngorillaer blir kjønnsmodne ved ti års alder, mens hanngorillaen ikke begynner å forplante seg før han er omtrent 15 år gammel.

Finne seg en partner 15 år Hannen forlater gruppen sin når han blir kjønnsmoden, og bor alene til han klarer å finne seg en hunngorilla som kan bli hans partner.

Dyreriket NO_v1.indd 52

06.11.14 11.38

Gorilla Slik beveger gorillaen seg

Gorillaer har lange fingre til å gripe og klatre med, så når de skal bevege seg effektivt på alle fire, går de på knokene. Den voldsomme kroppsvekten deres blir holdt oppe av det midtre leddet på hver finger, og håndleddet låser seg for hvert steg.

Skjelett

Gorillaens massive kroppsvekt støttes opp av et sterkt, tykt skjelett. Ryggraden er mye rettere enn vår, noe som gjør det mer utfordrende å stå oppreist lenge av gangen.

Pelsfarge

Kuppelformet hode

Gorillaen har mørk hud og mørk pels, men etterhvert som hannene modnes, får de en sølvfarget stripe over ryggen og lårene. Dette fungerer som en optisk illusjon som får dem til å se større og sterkere ut.

Den høye toppen på gorillaens hode støtter opp de vanvittig sterke kjevemusklene. Den utstikkende pannen beskytter øynene fra lurende farer i nærmiljøet.

Bekken

Tykktarmen

Fyldig mage

Gorillaer lever på en diett hovedsakelig bestående av vegetarkost, noe som krever et langt fordøyelsessystem. Det er dette som gir dem det karakteristiske utseendet hvor magen er større enn brystkassen.

Drektighet 10 år og oppover Gorillaen går drektig i ca 8,5 måneder og får som regel bare en unge om gangen, siden ungen krever svært mye stell de første to årene.

Hunngorillaens voksenliv 10 og oppover Hunngorillaen blir som regel drektig igjen når avkommet er avvent. Denne syklusen gjentas hvert tredje til fjerde år.

Sølvryggen 12 år og oppover En sølvrygg er alltid leder av flokken, eller gruppen, og slike ledere er som regel mer enn tolv år gamle.

Nærmeste familie

De som er nærmest beslektet med gorillaen er …

Mennesket Mennesket og gorillaen tilhører begge klassifiseringsgruppen Hominidae – de store apene. Den siste felles forgjengeren for alle de store apene, inkludert sjimpanser og orangutanger, antas å ha levd for omtrent 12 millioner år siden.

Sjimpanse Sjimpansen er både menneskets og gorillaens nærmeste slektning. Den mangler den sterke muskulaturen til gorillaen, men har større hjerne i forhold til kroppsstørrelsen, og er blant de mest intelligente primatene.

Bonobo Bonobo, eller dvergsjimpanse, tilhører også slekten Pan, og er en nær slektning av sjimpansen. Disse altetende apene lever ved den sørlige delen av Kongoelva og kan kjennes igjen på de lange beina, de rosa leppene, de mørke ansiktene og det lange issehåret som vokser ut mot sidene.

Dyreriket NO_v1.indd 53

06.11.14 11.38

Landdyr

Hvordan er gorillaens atferd Gorillaer er smarte og sosiale dyr som lever i grupper med en klar rangordning.

Den vestlige lavlands-gorillaen er ikke studert like inngående som sin østlige slektning, fjellgorillaen. De to artene har imidlertid en rekke likheter. Vanligvis lever de i små grupper på mellom to og tjue individer. Gruppen blir som regel ledet av en hanngorilla, også kjent som sølvryggen. Det er sølvryggen som tar alle avgjørelser for gruppen, som bestemmer når gruppen skal forflytte seg til et nytt sted med mer mat, som løser konflikter og som er far til alle ungene. Resten av gruppen består av kjønnsmodne hunner og ungene deres. Når unge gorillaer av begge kjønn blir kjønnsmodne, forlater de som regel gruppen sin. Hunngorillaene blir med i en annen gruppe, mens hanngorillaene lever som ungkarer helt til de finner seg en partner. Dersom det av og til finnes to hanner i samme gruppe, vil den svakeste fungere som en underordnet for sølvryggen. Spedbarnsdødeligheten er veldig høy blant gorillaene og omtrent en tredjedel av ungene dør i løpet av spedbarnstiden. Normalt klarer en gjennomsnittlig hunngorilla å fostre opp én unge hvert åttende år. En av hovedtruslene mot unge gorillaer er slåssing, enten på grunn av eksterne trusler, eller slåssing med andre medlemmer av gruppen. Ofte vil sølvryggen gå imellom for å beskytte de unge medlemmene av gruppen sin.

Bli kjent med de sosiale gruppene

Her kan du bli kjent med oppførselen i en typisk gorillaflokk.

Av og til kan en voksen hann opptre som underordnet for sølvryggen.

Gorillaflokken blir ledet av sølvryggen. Han er lett å kjenne igjen på den sølvfargede pelsen på ryggen og lårene.

Ammende hunngorillaer

En sølvrygg legger beslag på flere hunngorillaer. Disse fungerer i en rangordning, basert på i hvilken rekkefølge de slo seg sammen med gruppen.

Å legge beslag på en hunn Sølvryggene vil legge beslag på voksne hunner som har forlatt sin egen gruppe.

Sølvryggen

Høy barnedødelighet

Det er farlig å vokse opp for en gorilla, og til tross for at sølvryggen gjør sitt beste for å beskytte ungene, er det mange av dem som aldri vokser opp.

Noen ganger velger en gruppe unge hanner å slå seg sammen.

Gorillaer bærer som regel fram bare én unge om gangen. Det er sjelden hun føder tvillinger.

Voksen hunn

Når hunngorillaen blir kjønnsmoden ved ti års alder, flytter hun vekk fra sin egen gruppe. I et gorillasamfunn er det én hann som befrukter alle hunngorillaene i gruppen, så hunngorillaene må dra sin vei for å forhindre innavl. Så fort en annen sølvrygg har lagt beslag på henne, produserer hun et avkom hvert tredje til femte år. Gjennomsnittlig vil fire av disse ungene nå voksen alder.

Voksen hann

Akkurat som hunngorillaene må også hannene forlate gruppen sin når de blir kjønnsmodne, slik at det ikke oppstår konflikt om hunnene med sølvryggen. For å kunne etablere sin egen gruppe må de unge hannene utfordre etablerte sølvrygger i et forsøk på å ta over hunngorillaene hans.

Dyreriket NO_v1.indd 54

06.11.14 11.38

Gorilla Han tar også ansvar for gruppens sikkerhet ved å bruke truende oppførsel for å skremme bort fiender. Når sølvryggen føler seg truet, flekker han tenner, dunker seg på brystet og utsondrer en sterk lukt fra armhulene i et forsøk på å skremme bort angriperen. Denne skremselstaktikken er veldig effektiv når det gjelder å jage bort inntrengere uten å være nødt til å havne i fysiske konfrontasjoner. Hunngorillaer nyter godt av den beskyttelsen sølvryggen gir, og holder seg i nærheten av ham når de oppfostrer barna sine. De steller pelsen hans for å knytte bånd til ham, og slik forsikrer hun seg om at han tar vare på dem ved en eventuell konflikt. Dersom sølvryggen blir drept, vil hunnene raskt knytte seg til en ny, dominant hann for å sørge for sin egen sikkerhet. Til tross for at de har mindre hjerne enn andre store aper, er gorillaene svært intelligente, akkurat som sjimpansene. Gorillaer i fangenskap har lært å kommunisere ved hjelp av grunnleggende tegnspråk, og de har blitt observert mens de har brukt enkle verktøy. I nasjonalparken NouabaléNdoki i republikken Kongo har gorillaer blitt observert mens de brukte stokker til å sjekke vanndybden ved kryssing av myrlendt terreng, og brukte trestammer som broer.

UNDER Gorillaens forestilling for å virke truende er svært imponerende, men disse dyrene er faktisk svært fredelige med mindre de blir provosert.

Kosthold og ernæring Gorillaen lever først og fremst av planter, men liker også maur og termitter. Gorillaene er vegetarianere og spiser hovedsakelig frukt, blader, skudd og stilker. Av og til spiser de også insekter, som for eksempel sommerfugler og termitter, som tilleggskost. Mer presist spiser den vestlige lavlandsgorillaen frukt, vill selleri, fruktkjøtt og bark fra trærne. All maten finnes i overflod i deres naturlige nærmiljø, og denne dietten sørger for at de får i seg de næringsstoffene de trenger, selv om gorillaene gjerne velger moden frukt i stedet for blader når de har mulighet. Gorillaene vil aldri ribbe et område for vegetasjon, fordi de plantene de velger å spise, vokser svært fort. En gjennomsnittlig hanngorilla spiser

18 kg

mat hver dag.

Det er OVER En sølvrygg leder som regel en gruppe på omtrent tre hunner og beskytter avkommet helt til det når moden alder og forlater gruppen.

10 % av kroppsvekten.

«Gruppen ledes av en enslig hanngorilla, kjent som sølvryggen»

OVER Gorillaens kosthold består for det meste av frukt, blader, skudd og frø.

OVER Ungene oppfostres av hunnene og beskyttes av sølvryggen.

Dyreriket NO_v1.indd 55

06.11.14 11.39

Landdyr

«Innen den er to måneder kan ungen krabbe, men den henger fast på morens bryst til den er fem måneder gammel»

Dyreriket NO_v1.indd 56

06.11.14 11.39

Gorilla

Å ta vare på de yngste

Livet er hardt for en nyfødt gorilla, så de minste barna trenger omsorgsfulle foreldre, som kan hjelpe dem å overleve. Nyfødte gorillaer er ganske hjelpeløse, fordi de ser dårlig og har dårlig koordinasjon. Imidlertid er de født med reflekser som gjør at de kjenner igjen en brystvorte slik at de kan spise, og til å klamre seg fast til morens pels. I begynnelsen må moren støtte den nyfødte ungen fordi den er for svak til å holde seg fast uten hjelp, men det tar ikke lang tid før den klarer å holde seg fast selv. Innen den er to måneder kan ungen krabbe, men den henger fast på morens bryst til den er fem måneder gammel. Da begynner den å lære å gå på alle fire og utforske bakken på egen hånd. En liten gorillaunge holder seg i nærheten av moren, slik at hun kan beskytte den, og mesteparten av tiden sitter den på ryggen hennes. Dersom ungen havner i en farlig situasjon, vil både hunngorillaene

og sølvryggen forsvare den. Så fort ungen kan gå selv, begynner den å omgås sosialt med de andre unge individene i gruppen. Som regel lekeslåss ungene og steller hverandre. De bruker et spesielt ansiktsuttrykk (kjent som lekeansikt) for å forsikre motparten om at de ikke vil slåss på ordentlig – munnen er åpen, men verken tenner eller gommer vises. Sølvryggen tar ansvar for sosial læring i flokken, og beskytter de sårbare småbarna mot de mer bråkete medlemmene av gruppen – han lar dem til og med stelle pelsen sin. Når gorillaen er tre år gammel, blir den regnet som ungdom. Nå er ungen avvent. Den kan forlate morens reir og bygge sitt eget i nærheten av henne. Ungen blir likevel værende i gruppen under sølvryggens beskyttelse i enda tre til fem år, fram til den er kjønnsmoden.

Dyreriket NO_v1.indd 57

06.11.14 11.39

Landdyr

Slik blir det flere av dem Sølvryggen må slåss for retten til å pare seg med opptil til tre hunner eller flere. VENSTRE Sølvryggen sørger for den sosiale utviklingen til ungdommen i sin egen gruppe.

UNDER Unge gorillaer holder seg i nærheten av moren til de er tre år gamle. Ofte sitter de på ryggen hennes.

Slik kommuniserer gorillaer

Det er vanskelig å se særlig langt inni den tette jungelen, så en gorilla må ty til vokal kommunikasjon. I tillegg bruker den ofte et bredt utvalg av fysiske gester for å understreke poenget sitt.

Gorillaer er polygame, noe som betyr at det er én hann og flere hunner i en gruppe. Lederhannen, sølvryggen, bruker den fysiske styrken sin til å skremme vekk konkurrerende hanner og til å imponere hunnene. Når han etablerer en gruppe, er det derfor han selv som er far til alle ungene. Hunnene har en rangordning seg imellom. Denne er basert på i hvilken rekkefølge de slo seg sammen med gruppen. Den hunnen som først ble medlem av gruppen, har høyest rang. Hunngorillaer er fruktbare hele året, men bare i én eller to dager hver måned. I disse to dagene vil hun derfor være den eneste som får oppmerksomhet av sølvryggen. Gorillaene går drektige i 8,5 måneder, og de føder som regel én unge. Tvillingfødsler er enda sjeldnere blant gorillaer enn blant mennesker. Gorillaen har et vidt bekken, beregnet på firbeint gange. Ungene har dessuten et relativt smalt hode, noe som gjør at gorillaer føder mye lettere enn mennesker. En fødsel varer vanligvis en halvtimes tid, og moren kan føde uten hjelp. Strukturen i et gorillasamfunn betyr at alle ungene i en gruppe er i slekt, siden de har samme sølvrygg til far. For å unngå innavl forlater de

Spankulering En dominerende positur for å virke større.

Voksne hanngorillaer bruker en spesiell gange når de vil understreke sin dominans. De blir stivere, pelsen deres reiser seg, og de går med utstrakte armer, for å virke større og skremme vekk potensielle rivaler, samtidig som de imponerer hunnene.

Spørrende bjeff Tre korte bjeff for å lokalisere hverandre.

Når man bor i de tett bevokste, afrikanske skogene, betyr det at sikten ofte er dårlig eller begrenset. Det er derfor sølvryggen bruker en serie korte, skarpe bjeff når han møter et individ han ikke kan se, eller når han leter etter et medlem av flokken sin.

Dyreriket NO_v1.indd 58

06.11.14 11.39

Gorilla « Sølvryggen som leder flokken, svarer aggressivt ved å slå i bakken, kaste ting rundt seg, ule, vise tenner og å slå seg selv på brystet» unge hunnene gruppen når de blir kjønnsmodne, og slår seg sammen med andre grupper i nærheten. Slik forblir genbanken variert, noe som beskytter arten fra opphopning av potensielt farlige genmutasjoner. Fordi hver gruppe i et gorillasamfunn kun har én hann, må også de unge hanngorillaene forlate familien når de blir kjønnsmodne. Ofte lever de alene til de er rundt 15 år gamle - og begynner så å utfordre andre sølvrygger i et forsøk på å få seg en make. Den ensomme gorillaen ser seg ut grupper med fruktbare hunner for å øke sjansen for å føre genene sine videre. Som regel vil han nærme seg gruppen med en spankulerende gange, mens han bokser med stive armer for å se større ut. Den sølvryggen som leder flokken, vil svare med aggressiv oppførsel, som å slå i bakken, kaste ting rundt seg, ule, vise tenner og å slå seg på brystet. Dersom utfordreren er så heldig at han klarer å skremme bort rivalen sin, vil han ofte drepe alle ungene til den opprinnelige sølvryggen for å forsikre seg om at alle gruppens ressurser går til å føre hans egne gener videre. Akkurat som mennesker er gorillaene utsatt for seksuelt overførbare sykdommer. Bestanden er infisert med et apeimmunsviktivirus (SIV), som er nært beslektet med menneskelig immunsviktvirus (HIV1). SIV har eksistert i apebestanden i titusenvis av år. Gorillaen og andre ikke-menneskelige primater har derfor hatt tid til å utvikle beskyttelsesmekanismer som sørger for at de ikke utvikler ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), slik som menneskene gjør.

Brøl Et fryktsomt hyl når den føler seg truet.

Når en hanngorilla føler seg truet, flekker han tenner og knurrer dypt, samtidig som han tramper og gjør utfall mot fienden for å vise sin styrke. Når de andre i gruppen hører denne lyden, vil de ofte gjemme seg bak ham i frykt for at det er fare på ferde.

Hvor sover gorillaer?

Akkurat som mennesker foretrekker de store apene å ha et komfortabelt sted å sove. Gorillaer bygger seg derfor reir hvor de sover og hviler seg. Gorillaene er samvittighetsfulle samlere, og foretrekker de å lage seg nye reir. forflytter seg ofte til et nytt sted slik at plantene Gorillareir befinner seg vanligvis på bakkenivå, kan vokse ut igjen der de har plukket mat. En selv om de også bygger dem i trær av og til. gjennomsnittlig gruppe beveger seg mellom 400 Selve reiret blir bygd av kvister og blader og og 1000 meter hver dag. Denne nomadeliknende måler 1 – 1,5 meter i diameter. Hver av de livsstilen innebærer at et reir som regel bare er voksne gorillaene har sitt eget reir, og ungene beregnet på å brukes én gang. Det er interessant sover sammen med moren de første tre årene. å legge merke til at selv når gorillaene kommer Ungdommene lager imidlertid sine egne reir i tilbake til områder hvor de har vært tidligere, nærheten av moren.

Furtefjes Når de minste gorillaungene føler seg utenfor, surmuler de.

Unge gorillaer surmuler når de føler seg urettferdig behandlet, og strammer leppene med munnen litt åpen. Som regel ses dette uttrykket når ungen blir etterlatt av moren, eller når den blir nektet noe den har lyst til. Uttrykket indikerer at ungen er lettere misfornøyd.

Lekeansikt Et vennlig smil mens de leker.

Lekeslåssing er en viktig sosial aktivitet. Når slåsskampene blir voldsommere, bruker de denne grimasen for å forsikre seg om at alle gorillaene vet at det fortsatt bare er lek. Lekeansiktet er et ansiktsuttrykk med åpen munn der verken tenner eller gommer er synlige, slik at de andre kan skille lek fra aggresjon.

Slå seg på brystet En aggressiv forestilling for å true fiender som nærmer seg.

Når gorillaer føler seg truet, slår de seg på brystet med hendene. Voksne hanner har på hver side av halsen en luftpose som trekker seg sammen hver gang han treffer brystet med et slag. Resultatet er en lett gjenkjennelig lyd som understreker den høylydte og skremmende forestillingen hans.

Dyreriket NO_v1.indd 59

06.11.14 11.39

Landdyr

Utforsk gorillaens rike Alle ville gorillaer lever i den tropiske og subtropiske skogen i Sentral-Afrika, men gorillaene svømmer dårlig, og Kongoelva har delt territoriet deres i to regioner. Denne barrieren har faktisk resultert i to helt forskjellige arter, men begge står de overfor den samme trusselen om et ødelagt hjem. Den vestlige lavlandsgorillaen lever på vestsiden av Kongoelva, og kostholdet er hovedsakelig basert på planter og insekter på bakken. Dette betyr at de gjerne oppholder seg i mer åpne områder av skogen, hvor det er nok sollys til at disse plantene kan vokse på skogbunnen. Gorillaer er relativt tilpasningsdyktige, og man kan finne grupper av gorillaer på forskjellige høyder – helt fra sumpene som ligger på havnivå, og opp til skogterrenget i fjellsidene, 1600 meter over havet. Territoriet til Den vestlige lavlandsgorillaen blir gradvis mindre, etterhvert som menneskene trenger seg innover i skogen med tømmerhogst og gruvedrift. Dette ødelegger ikke bare skogen, nye veier gjør det også enklere for krypskyttere å forsyne viltkjøttmarkedet. Menneskelig aktivitet, så som birøkternes bruk av røyk i bikubene, fører også med seg fare for skogbrann, noe som har ødelagt betydelige gorillaterritorier. Det som er interessant, er at til tross for den ødeleggende virkningen tømmerdriften har på gorillabestanden, virker det som om ødeleggelsene av områdene deres bringer med seg en liten fordel. Områdene med ny vekst, der trærne er hogd ned, er en kilde til overflod av mat som vokser på bakken. Tragisk nok rykker imidlertid menneskene stadig lenger inn på territoriet til Den vestlige lavlandsgorillaen, noe som medfører at den stadig står i større fare for å bli utryddet.

HØYRE Kongodalen omfatter de største områdene med urørt regnskog på hele planeten. HØYRE Gorillaene lever i tropisk og subtropisk regnskog i Sentral-Afrika.

Tett vegetasjon Gorillaen finnes i områder hvor skogen er mer åpen, der hvor plantene vokser på bakken.

Trusler fra omgivelsene Gorillaen har få naturlige fiender, men territoriet dens er truet.

Markedet for viltkjøtt Jegere dreper rundt fem prosent av gorillabestanden hvert år. Dyrene blir jaktet på for kjøttets skyld, for å bli holdt som kjæledyr eller for kroppsdeler som ofte blir solgt som suvenirer. Tømmerdrift Tømmerdriften er en av hovednæringene i Sentral-Afrika, og tømmerdriften i Kongodalen har gjort store skader på territoriet til Den vestlige lavlandsgorillaen. Ebola Ebola-viruset, som forårsaker Ebolahemoragisk feber, kan overføres fra mennesker til gorillaer. Man antar at dette viruset har tatt livet av en tredjedel av gorillabestanden i Kongodalen. Infrastruktur Skogene i Kongodalen blir gradvis mindre etter hvert som det bygges nye veier på grunn av tømmerdrift og gruvedrift i området. Disse veiene gjør det enda lettere å jakte på gorillaene.

Her bor de

Den vestlige lavlandsgorillaen finnes i regnskogene i Sentral-Afrika. Dette kartet viser trusselen tømmerdriften utgjør mot gorillaens naturlige territorium i skogområdene.

Gorillaens territorium Skogsområder Områder med tømmerhogst

Dyreriket NO_v1.indd 60

06.11.14 11.40

Gorilla Nærmeste naboer Kongodalen er et av områdene i Afrika med mest variert dyreliv.

Å leve med mennesker

Afrikansk skogelefant Denne skogelefanten er nylig utnevnt til egen art, men den er nært beslektet med den afrikanske savanneelefanten. Begge artene er svært utrydningstruet, og de er ansett som livsviktige for at det lokale økosystemet skal bli bevart.

Afrikansk leopard Den afrikanske leoparden er svært sky, og lever i regnskogen og i den afrikanske savannen sør for Sahara. Den er utrolig tilpasningsdyktig, og kan overleve under svært tøffe forhold så lenge det en vannkilde i nærheten.

Små grupper Familiegrupper på om lag 20 individer leter etter mat sammen.

Afrikansk skogsbøffel Den afrikanske skogsbøffelen lever i små flokker på 3 - 30 individer. Hovedsakelig eter den gress, og i noen områder brenner viltvokterne ned savannen for å forhindre at regnskogen vokser opp og trenger seg inn i bøffelens økosystem.

I vår kultur

Slik blir disse dyrene framstilt av underholdningsbransjen.

«Mennesket og gorillaen har omtrent 98 prosent felles gener. Mange av infeksjonssykdommene som rammer oss, kan også ramme dem, og omvendt» Lær mer... WWW.NATURALWORLDSAFARIS.COM

«Natural World Safaris» tilbyr safarier for å se den vestlige lavlandsgorillaen i Den sentralafrikanske republikk og i Republikken Kongo. For mer informasjon og detaljer om når det er best å reise for å spore opp disse majestetiske dyrene, kan du besøke nettsiden.

King Kong Merian C. Cooper var fascinert av gorillaer og baserte sin kamp mellom en 15 meter høy ape og en T-rex på en fantasi om en kamp mellom en gorilla og en komodovaran. Donkey Kong Inspirert av King Kong og Skjønnheten og Udyret lagde spillutvikler Shigeru Miyamoto Donkey Kong i 1981. Han trodde at ”donkey” var det engelske ordet for ”dum”. Apeplaneten Apeplaneten, en roman av Pierre Boulle som er filmatisert, gjengir et samfunn styrt av aper, der de sterke, voldelige og totalitære gorillaene inntar roller som militære og politi. Tarzan Tarzan, apenes konge, av Edgar Rice Burroughs forteller historien om en gutt som blir oppdratt av oppdiktede aper. Disse apene har store likheter med virkelige gorillaer og sjimpanser.

Kjempevillsvin Gorillaen deler skogen med en av de største villsvinrasene i verden. Hannen kan bli opptil to meter lang. Denne nattaktive grisen er hovedsakelig planteeter og lever i flokker på opp til 20 individer.

Til tross for at de ofte blir framstilt som aggressive vesener, er det sjelden gorillaer angriper mennesker, og dersom de gjør det er det vanligvis fordi de føler seg truet. Faktisk er ikke gorillaer territorielle dyr, og nærkontakt mellom menneske og gorilla kan ofte være en positiv opplevelse. Dessverre har det vært forferdelig skadelig for gorillaene å bo så tett innpå mennesker, og i 2007 ble arten klassifisert som kritisk utrydningstruet. En av de største bekymringene er at sykdommer overføres så lett mellom mennesker og gorillaer. Mennesket og gorillaen har omtrent 98 prosent felles gener. Mange av infeksjonssykdommene som rammer oss, kan også ramme dem, og omvendt. Økoturisme og kontakt med mennesker på grunn av tømmerhogst, har økt faren for at gorillaene blir smittet av sykdom. Et eksempel som allerede har utslettet en tredjedel av bestanden av Den vestlige lavlandsgorillaen, er Ebola-viruset. Selv om gorillaer er smittet med dette viruset tidligere, har vår aktivitet ført til at antall smittede gorillaer har skutt i været. Flaggermusen er dette virusets naturlige vert, og i takt med at tømmerhogst har krympet territoriet deres, har flaggermusen blitt nødt til å flytte stadig nærmere gorillaen, sammen med den dødelige sykdommen.

Dyreriket NO_v1.indd 61

06.11.14 11.40

Landdyr

Dyras arkitekter

Inni en beverhytte Beveren er dyras tømmerhogger, som ved hjelp av sine fire skarpe fortenner kan felle en 15 cm trestamme på bare 15 minutter. Den feller 200 trær hvert år. De fleste av disse blir spist, og resten brukes til å bygge opp noen av de største naturlige demninger i verden.

Hytta Bevere bor verken i vannet eller i demningen. De bygger egne hytter av strå, gress og leire. En beverfamilie kan ha flere bygninger, men om vinteren holder de seg samlet i én av dem.

Gulvet i hytta Ett stort rom i midten av hytta gir beverne et trygt og tørt sted der de kan spise, sove, føde og oppdra sine små.

EURASISK BEVER Castor fiber

Klasse Pattedyr

Leveområde Europa og nord i Asia Føde Blader, treverk og bark Levetid 24 år Vekt som voksen ca 20 kg IUCN rødlistetatus

LIVSKRAFTIG

Forsterkning av leire Et herdet lag av slam på utsiden av hytta forsterker bygningen mot angrep av rovdyr som ulv og bjørn. HØYRE Tømmer drives ned i elvebunnen for å stabilisere demningen.

Dyreriket NO_v1.indd 62

06.11.14 11.40

Beveren Demningens grunnmur Demningen blir sikret med steiner og tømmer som føres ned i elvas myke bunn. Dette gir en stabil grunnmur som beveren kan bygge videre på.

Byggemateriale Demningen blir forsterket med de materialene beveren finner i nærheten. Det kan være stein, leire, gress, blader og annet plantemateriale.

Reparasjoner Beveren kan jobbe hele natten med å utføre stadige reparasjoner og oppgraderinger av hjemmet sitt. De bærer materialer til området i munnen eller foldet i frambeina.

Fem fakta om beveren

HØYRE Demningen bremser vannstrømmen, slik at dammen blir dyp nok til å bygge et trygt sted.

Verdens største beverdemning kan faktisk ses fra verdensrommet og er større enn Hooverdemningen i USA. Den måler 850 meter på tvers. Norges lengste er målt til 53 meter. Beverens kraftige kjeve kan bite tvers av en 1,3 cm tykk trestamme. Er trærne større, gnager den et spor rundt stammen, omtrent slik som en tømmerhogger gjør det med øksa. Beverens demninger medfører store endringer i miljøet. Ikke bare kan den oversvømme store områder, men beveren kan også felle sjeldne trær. Noen bruker dem ikke til å bygge med engang. Det nesten stillestående vannet i dammene gir perfekte omgivelser for laks og ørret, slik at ungfisken kan skjule seg for rovdyr. Vannet som fanges av beverdemningene, gjør elver om til våtmark. Det fører til rikelig med næringsstoffer over tid og når demningene slutt svikter, er jorda rundt svært fruktbar og danner enger.

Avledning av vannet Demningen hindrer vannet i å flyte fritt slik at vannstanden øker. Det kan være opptil 1,8 meter dypt. Dette sikrer hytta mot rovdyr.

« Den øvre delen av demningen er laget av pinner, plantemateriale og vått slam som brukes som mørtel»

Slik bygger de den …

Inngang under vann For å sikre hytta mot rovdyr bygger beveren innganger under vann. Dette krever mellom 0,6 og 0,9 meters dybde.

De begynner med demningen Beveren starter med å lede bort vannet fra elva for å bremse strømmen. Deretter begynner arbeidet på undersiden av demningen. De bygger en solid støttestruktur av tømmer og stein. Halen fungerer som motvekt når de bærer bygningsmaterialer i tennene, frambeina eller labbene.

Selve oppbyggingen For å skape en dam dyp nok til å bygge hytter og matlagre, må beveren kontinuerlig forstørre demningen. Den blir rundt 1,5 meter større hver dag. Den øvre delen av demningen er laget av pinner, plantemateriale og vått slam som brukes som mørtel for å tette hullene.

Bygging av hytter Beveren spiser for det meste tre og legger tømmeret i gjørma på bunnen av dammen for vinterlagring. Når bassenget er dypt nok, begynner de å bygge hytter. Disse er formet som kupler, laget av pinner og gjørme, og måler opptil seks meter i diameter. I hver hytte kan opptil fem dyr sove trygt.

Beveren har lært seg til å bruke det den finner rundt seg for å bygge demninger og hi.

Dyreriket NO_v1.indd 63

06.11.14 11.41

Landdyr

Observatørens guide

Sjiraffen

Det lengste landpattedyret på Jorda er ikke vanskelig å få øye på, du må bare vite hvor du skal lete . SJIRAFF

Giraffa camelopardalis Klasse Pattedyr

Leveområde Afrika Føde Planteeter Levetid 25 år Vekt som voksen 794 - 1 270 kg IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

Disse langbeinte blondinene er safarituristenes favoritt, og Kenya og Tanzania er populære reisemål for dem som ønsker å se dem. Sjiraffen liker å kunne holde utkikk etter farer, så du finner dem gjerne på åpne grassletter hvor det finnes mange akasietrær (yndlingsmaten deres). Sjiraffer er sosiale vesener, så det er sannsynlig at du kommer over en flokk på omkring seks dyr – og du kan vedde på at de tenker på mat. Mesteparten av dagen bruker de til å spise – resten av tiden vil de enten lete etter mat, eller fordøye det de allerede har spist. Sjiraffen er alltid i aktivitet. Den sover bare noen minutter av gangen, slik at den skal kunne være konstant på vakt mot rovdyr. Dette er også grunnen til at du sjelden ser sjiraffer stå ved et vannhull og drikke. For å ta en slurk vann er de nødt til å skreve bredt med de to meter lange beina sine, noe som gjør en rask flukt vanskelig. I stedet får de i seg mye vann gjennom akasiebladene de spiser, og kan gå i dagevis uten å

drikke, mye på samme måte som en kamel. Hvis du hungrer etter å se sjiraffer med unger, også kalt kalver, er det en god nyhet at sjansen er stor for å se dem hele året rundt. Sjiraffen har ikke noen fast paringstid, og ungene fødes derfor ikke til noen spesiell tid på året. Du trenger heller ikke å bestille ekskursjon gjennom et firma – sjiraffen finnes i de fleste av Afrikas mange nasjonalparker. Uansett hva slags safari du skal på, er det viktig med komfortable klær. For å unngå å skremme dyrene bør man unngå sterke farger, og i stedet bruke kakifargede eller grønne klær. Når det gjelder utstyr, bør du forsikre deg om at du har tilgang på eller med deg kikkert, for selv om sjiraffen er verdens høyeste pattedyr, vil kikkerten gi deg mulighet til å studere sjiraffens unike trekk, som for eksempel den 50 centimeter lange, blåsorte tungen, og pelsen med flekkene som er unike for hvert enkelt individ.

VENSTRE En Masaisjiraff krysser en elv, helt upåvirket av de nysgjerrige tilskuerne.

«De får i seg mye vann gjennom akasiebladene de spiser, og kan gå i dagevis uten å drikke, mye på samme måte som en kamel»

Dyreriket NO_v1.indd 64

06.11.14 11.41

Sjiraffen Her kan du se dem

Sjiraffens leveområde strekker seg over nesten hele Afrika.

Kjappe spørsmål til en erfaren sjiraffobservatør Naturforvalter Julian Fennesy deler de beste tipsene sine om hvordan du skal få se sjiraffer ute i naturen. Når på året er den beste tiden for å se sjiraffer, og hva kan man regne med å se til de forskjellige årstidene? Sjiraffer kan observeres i omtrent 20 land over hele Afrika. De holder til i svært variert landskap, så hva som er vanlig til de forskjellige årstidene vil variere etter lokale forhold og lokalt værmønster. I Namibia er det for eksempel best å besøke Etosha Nasjonalpark mellom juni og oktober, mens i Uganda kan man se sjiraffer hele året. Uansett er det imidlertid best å unngå regntiden! Hva er det mest interessante du har lært om dette fantastiske dyret siden du begynte å jobbe ved Giraffe Conservation Foundation? For tiden holder vi på med en studie av sjiraffens genetikk over hele Afrika. Per i dag finnes det ni registrerte underarter. Forskningen vår tyder imidlertid på at det kanskje finnes opptil fire forskjellige egentlige sjiraffarter, og at antall underarter er mindre enn først antatt. Men det er fortsatt for tidlig å si noe sikkert. Det er temmelig fantastisk at vi kan gjøre såpass betydelige funn om et så stort pattedyr i våre dager. Dessuten har antallet individer sunket den siste tiden. Dette skjer relativt umerkelig, og igjen er det ganske utrolig hvor lite bevisste vi er, og hvor liten kunnskap vi har om dette dyret. Nå synes vi det er på tide å øke den lokale og internasjonale

bevisstheten. Trengs det spesialisthjelp? Må man bestille en ekskursjon gjennom et firma? Nei. Du finner sjiraffer i mange av nasjonalparkene over hele Afrika. Likevel er tallene ganske misvisende. Selv om det er lett å få se disse dyrene, finnes det mindre enn 80 000 igjen i Afrika – et faktum som ikke mange er klar over. Det er lettest å ha med seg en ekspert dersom man skal tyde sjiraffenes spor – og både Giraffe Conservation Foundation og flere av samarbeidspartnerne deres har mulighet til å hjelpe til, så det er bare å ta kontakt. Trenger man å kjenne til spesielle teknikker for å få sett dem ordentlig? Nei, men for eksempel i Nigeria kan du komme helt innpå dem ute i naturen – det er en helt fantastisk opplevelse. I Kenyas Giraffe Centre i Nairobi kan du mate dem og ta bilde sammen med dem – det er noe helt annet enn å labbe rundt i det nordlige Kenya for å finne den vakre sjiraffen med det nettliknende flekkmønsteret. Hva bør man ha på seg, og bør man ha med seg noe utstyr? Igjen er det veldig avhengig av hvor du reiser for å se sjiraffer. Generelt vil jeg anbefale komfortable klær på safari. Selv om giraffen er stor, og lett å få øye på, vil en kikkert hjelpe deg å studere både utseendet og oppførselen deres nærmere.

Vil du se dem i fri natur? Finn en sjiraff-safari. Tamimi

www.giraffemanor.com +254 (0) 731 914 732

Et herskapshus på privat område i nærheten av Nairobi, hvor sjiraffene bokstavelig talt holder til rett utenfor døra. Giraffe Safari

www.expertafrica.com +44 (0) 20 8232 9777

En klassisk safari, hvor man overnatter i bushen. Dette er en ideell tur for erfarne safarifolk. Gamewatchers Safari

www.porini.com +44 (0) 870 471 7122

Hvis du befinner deg i Nairobi, tilbyr de ekskursjoner til steder som Kenya Giraffe Centre. Siyabona Africa

www.kenya.za.net +27 214 241 037

En seks dagers tur som inkluderer en overnatting i Giraffe Manor, og i Fairmont Mara Safari Club. Wilderness Inquiry

www.wildernessinquiry.org +1 (612) 676 9400

Se blant annet sjiraffer, løver, neshorn og leoparder på denne tolv dager lange safarien i Kenya.

Dyreriket NO_v1.indd 65

06.11.14 11.41

Landdyr

Dyreriket NO_v1.indd 66

06.11.14 11.41

Ulven Det trengs mer enn bare en mor og far for å oppdra et kull med ulveunger - det er jobben til en hel flokk. Vi avslører hvordan ulven sørger for at framtidige generasjoner skal overleve.

Å OPPDRA

ULV EN

ULV (GRÅULV) Canis lupus

Klasse Pattedyr

Leveområde Canada, Alaska, nord i USA, Europa, Grønland og nord i Asia Føde Kjøtteter Levetid 6 - 8 år Vekt som voksen 20 - 80 kg Norsk rødlistestatus

KRITISK TRUET

Ulven har ofte hovedrollen som skurk i eventyrene, der den blåser ned grisenes hus, og kler seg i bestemors nattkjole. Akkurat som i de fleste fabler gjennom århundrene, men dette kunne ikke vært lengre fra sannheten. Denne såkalte «store stygge ulven» er faktisk ganske bløthjertet. Den er både kjærlig, lojal og trofast. Når en ulv møter «den rette», vil de holde sammen livet ut. Du vil faktisk slite med å finne et bedre eksempel på en sammensveiset familieenhet noe annet sted i naturen, og det er nettopp en sammensveiset familieenhet en ulveflokk virkelig er. Størrelsen på en flokk varierer, men de fleste består av seks medlemmer. Flokken består av to foreldre og deres unger i ulike aldre. Foreldrene kalles alfaparet, og disse to ulvene er de eneste som produserer et årlig kull med valper. De bestemmer flokkens virksomhet, sørger for trygghet og mat. Å leve som én enhet er helt naturlig for disse sosiale dyrene, og det øker sjansene for å overleve i villmarken. Det er en trygghet i å være flere, og hvert flokkmedlem spiller en viktig rolle i å passe på at de nyfødte valpene klarer seg og kan vokse seg store. Omtrent 60 prosent av ulveungene dør i løpet av det første leveåret, men flokken bryr seg ikke om statistikk. Det er flere nye valper på vei, og de er opptatt med å gjøre viktige forberedelser: Jakt og lagring av kjøtt i nærheten av hiet, som er bygd mellom naturlige sprekker i steinene. Der hviler den forventningsfulle moren før den forestående fødselen, og hun vil holde seg der mesteparten av tiden etterpå, til ungene er gamle nok til å forlate hiet (vanligvis ved to måneders alder). Jakting er ikke aktuelt for henne, og det er derfor avgjørende å

Dyreriket NO_v1.indd 67

06.11.14 11.41

Landdyr ha et «matskap» i nærheten av hiet for at hun skal holde seg sterk. Vann vil aldri være for langt unna heller, siden hiene er strategisk plassert slik at hun ikke har langt å gå. Drektigheten varer omtrent 63 dager, som for øvrig er det samme som for en tamhund, og det vil vanligvis være 4-6 unger i et kull. Denne gangen tar flokken imot et kull med to hanner og tre hunner (eller ‘tisper’). Moren føder alene, og biter selv av valpenes navlestreng. Hun slikker hver og en ren før hun oppmuntrer dem til å ha sitt første måltid ved å skyve dem mot magen sin. Heldigvis kommer sykepleien instinktivt til de nyfødte ungene, siden de er helt blinde og døve i starten. De klarer i beste fall bare å krype sakte, og de kan ikke engang regulere sin egen kroppstemperatur, så ulvemamma er deres eneste livline for varme og mat. Hvis du synes barn vokser opp fort, så utvikler ulveungene seg i lynets hastighet i forhold. I løpet av de første par ukene vil de spise opptil fem ganger om dagen, og de legger på seg opptil 1,5 kilo per uke de neste månedene. Etter ca. 15 dager begynner valpene å åpne øynene og kan vise fram et par baby-blå kuler, akkurat som menneskebarn. Øynene vil gradvis endres til en sterk gyllenbrun farge. På bare noen uker begynner ungene å likne miniatyrversjoner av sine foreldre, og de begynner å etterlikne dem også. Klynk og knirk blir forsøk på ul som de trenger senere i livet – ikke for å hyle mot månen slik myten skal ha det til, men til å samle flokken etter en lang jakt, for å skremme andre ulver vekk fra deres eget territorium eller rett og slett av hengivenhet og savn etter et fraværende medlem. Omtrent samtidig som de tar sin første titt på verden, begynner ungene å utvikle melketenner slik at de kan oppleve smaken av kjøtt, om enn på en ukonvensjonell måte. De ivrige ungdommene vil slikke sin mors munn, og hun vil gulpe opp mat til dem. Det kan høres ekkelt ut for oss, men de grådige valpene kan ikke få nok av kjøttsmaken.

«På bare noen uker begynner ungene å likne miniatyrversjoner av sine foreldre» 68

Dyreriket NO_v1.indd 68

06.11.14 11.41

Ulven

En ung ulvs reise

1 Født hjelpeløs

2 Begynner å die

3 Smaken av kjøtt

4 Forlater hiet

5 Lekeslåss

6 Blir med på jakt

Ungene blir født blinde og døve og veier bare 0,5 kg. I denne sårbare fasen er de helt avhengige av sine mødre for mat, beskyttelse og varme. De nyfødte kan ikke opprettholde sin egen kroppstemperatur. De krever konstant pleie og mat opptil fem ganger om dagen, så moren bor i hiet hos ungene sine den første tiden. De andre flokkmedlemmene sørger for at hun får mat ved å legge igjen kjøtt utenfor hiet.

Én måned gamle vil valpene ta sine første skritt utenfor hiet og hilses velkommen av flokken. Alle voksne ulver i flokken har nå ansvar for valpen, og de hjelper til med å beskytte de unge mot rovdyr og å gi dem mat. To til fire måneder gamle vil valpene likne de eldre. De baby-blå øynene deres går over til en gyllenbrun farge, og ørene begynner å peke opp slik at hørselen blir bedre.

Ulvemoren passer på at ungene hennes får godt med mat ved å lede dem mot pattene sine. Instinktivt begynner valpene å die fra det øyeblikket de er født, og denne melken bidrar til at de legger på seg 1,5 kg i uka! To uker senere har valpene åpnet øynene, men synet er fremdeles under utvikling. Det vil ta uker før de får sitt første glimt av sin mor og sine søsken.

Valpene tilbringer dagene på å bryte og lekeslåss med hverandre (og voksne!). De eldre ulvene er ganske tålmodige, til tross for et konstant bombardement av nafsing og herjing av ungdommene. De sier i fra ved å blotte tennene sine hvis leken blir for voldsom. Dette bidrar til at ungene forstår sin plass innenfor flokkens sosiale hierarki, og danner et minihierarki blant valpene selv.

Valpene begynner å gå på alle fire, samtidig som de kan begynne å knurre, sutre og gjøre sitt første forsøk på velkjente ulvehyl. Melketennene deres begynner å vises etter ca. 15 dager, noe som gjør at de kan begynne å spise kjøtt, hjørnesteinen i enhver ulvs kosthold. I begynnelsen vil moren sørge for at valpene får ferdigtygd kjøtt hun har i magen. Dette gulper hun opp og gir dem nede i det trygge hiet.

Ulvene vokser opp raskt, og når de er seks måneder gamle, begynner de å jakte med flokken. De blir introdusert for sine viktigste byttedyr, som i hovedsak omfatter store planteetere som hjort, elg og bison. De lærer teknikker for å oppdage, jage og felle dem. Sju til åtte måneder gamle regnes de som utlært og setter det de har lært, ut i praksis. Nå blir de aktivt med på jakt med flokken. UNDER Ulver blir født med blå øyne, men de får en gyllenbrun øyenfarge når de er rundt fire måneder gamle.

Dyreriket NO_v1.indd 69

06.11.14 11.41

Landdyr Farer for unge ulver Hva er de største truslene for en ulvunge?

Sult Dødeligheten blant ulvevalper i naturen er svært høy, og omtrent 60 prosent vil dø i sitt første år. Én av de viktigste årsakene er underernæring og sult pga mangel på byttedyr. Jakt krever mye energi, og det er derfor ulver sluker både hud og hår på byttedyrene sine.

Sykdom Ulver kan få mange forskjellige sykdommer. Sykdommer som Lyme sykdom og parvovirus tar sjelden livet av en fullvoksen ulv, men de kan svekke alvorlig, eller drepe, valpene til smittede tisper. Hvis flokken er sunn, har unge ulver bedre sjanse til å nå voksen alder.

HØYRE Ulvepar holder vanligvis sammen livet ut og danner sin egen sammensveisede flokk.

Rovdyr Voksne flokkmedlemmer holder utkikk etter kongeørn og bjørn som kan snappe til seg en ulvevalp til middag dersom sjansen byr seg. Ulver har nære familiebånd og vil lokke rovdyr bort fra hiet. De ofrer seg om de må, for å beskytte flokken sin.

Snikskyttere Ulver blir sett på som en pest av bønder som har sett husdyrene sine bli skamfert eller spist av ulver. På 56-60-tallet ble den nesten utryddet i Skandinavia på grunn av jakt. I 1972 ble den fredet i Norge. I dag er den norske bestanden på 30 dyr. I tillegg er det rundt 50 ulver i grensetraktene og omtrent 320 ulver i Sverige

Kroppsvarme Lange lemmer

Ulvens bein er lengre enn hos andre medlemmer av hundefamilien. De kan derfor løpe inntil 65 km/t.

Ulver kan redusere blodstrømmen nær huden, slik at de ikke mister så mye kroppsvarme i kaldt klima.

Skarpe tenner

Det er 42 tenner i et ulveglis, hver og én formet for å skjære gjennom kjøtt og bein.

Å bygge hi

Store poter

Store poter fordeler vekten til ulven når den går over snøen som dekker det meste av utbredelsesområdet dens. Ca. en måned senere er valpene klare til å ta sine første famlende skritt utenfor hiet. De er nå mer i stand til å flykte fra fare og sprelle, og de er hissige ungdommer som raskt vokser seg for store for hiets vegger. Nå er valpene omgitt av hele flokken, som ivrig hilser på sine nye brødre og søstre med logrende haler og slikkende tunger. Valpene holder seg i nærheten for lek og kos inntil de er gamle nok til å følge de voksne på jakt. Inntil den tid kommer, bytter de voksne på fôring og valpepass og finner seg tålmodig i et nesten konstant bombardement av biting, haling og herjing fra de små krigerne. Ulver er herlige, nysgjerrige skapninger, og de unge er lykkelig uvitende om alle farene som venter dem. En fullvoksen ulv er et rovdyr øverst på næringskjeden, men hvis valpene ikke er forsiktige, kan de ende opp som festmåltid for andre, som brunbjørn eller kongeørn.

Hvis de eldste i flokken får øye på en potensiell fare litt for nær, tar de rollen som en lokkedue og lurer fienden bort fra flokken og hiet. Ulver er sterkt beskyttende og lykkes vanligvis i å stå imot fienden, selv når de stirrer en snerrende brunbjørn i øynene. Mens disse artene vanligvis ikke ofrer hverandre en tanke, kjemper de av og til om skrotter, og begge vil drepe hverandres unger. Men hvis de møter et menneske som deg, løper ulvene vanligvis redde avgårde, lenge før du har visst at de var i nærheten. I motsetning til det mange tror, angriper de nesten aldri mennesker, men de kan drepe husdyr. De fleste mennesker respekterer og hedrer dyret som en naturlig del av den norske fauna, men det er mange bønder som heller vil skyte, felle, eller forgifte ulven, enn å se den slakte husdyrene deres. Når det gjelder jakt, er ulvene ekstremt flinke til å nedlegge veldig store byttedyr, som hjort og elg. De finner maten sin ved hjelp av sin velutviklede luktesans,

Et hi er et underjordisk hull eller hule som beskytter ulven og ungene hennes mot været og gir beskyttelse mot rovdyr. Den vordende mor vil bygge et hi i løpet av sommeren, ofte ved hjelp av naturlige sprekker i fjell og steinur, ved elvebredder eller ved å bygge om huler etter mindre dyr, slik at de blir store nok for et kull med valper. I løpet av valpenes første uker vil moren holde seg i ro, og derfor vil ikke hiet bli bygd mer enn 500 m fra en vannkilde, slik at hun får nok å drikke. De andre flokkmedlemmene vil jakte og levere mat «på døra». Hiet blir bygd sørvendt, slik at det får mest mulig sol om våren. Det gjør området varmere og friere for snø foran inngangen.

Dyreriket NO_v1.indd 70

06.11.14 11.42

Ulven

Tall om ulvevalper kilo

Gjennomsnittsvekten som en hannvalp legger på seg hver uke de to første ukene.

MÅNEDER

Valpene får vinterpels som holder dem varme i det kalde været.

Ved fire måneders alder begynner valpene å øve på ulene sine.

VENSTRE Ulver er veldig sosiale dyr, og en flokk har et gjennomsnittlig antall på seks dyr.

6312 3 8-16 DAGER

Antall dager en ulvetipse går drektig.

UKER

Valpene er helt avvent og begynner å spise kjøtt.

UKER

Valpene begynner å bevege seg utenfor hiet.

UKER

Øynene deres endrer seg fra babyblå til gyllenbrun farge.

«Det var slik en finsk-russisk hannulv fant veien til de norske skogene i 1991 og med det nærmest reddet den norske bestanden, som var nærmest utryddet» og følger etter offeret med stor utholdenhet. Snøen som dekker mesteparten av ulvenes rekkevidde, hindrer ofte deres overraskelses-taktikk, og derfor kan jakten som følger, bli lang og slitsom. Noen ganger er den på over 80 kilometer på én dag. I begynnelsen vil de 12 uker gamle ulvungene følge med de voksne på korte jaktturer. De ser og lærer når flokken viser hvordan de sper på matforrådet. Senere, når de er seks måneder gamle, blir valpene aktive deltakere i jakten. Ulvene jobber sammen som et team, der de velger ut svake og sårbare dyr, prøver å skille offeret fra flokken sin og tretter det ut før de går inn for å ta dyret. De biter bakdelene for å unngå å bli skadet av byttedyrets horn eller gevir. Ulven er skapt for utholdenhet, og den smale brystkassen og de muskuløse beina gjør at den kan løpe i opptil 65 kilometer i timen. Dette er ingen match for en sunn hjort, men de svake og kanskje skadde dyrene holder ikke følge med sine artsfrender. Det er en taktikk som faktisk kommer hjorteflokken tilgode, siden de svakeste individene blir luket ut til fordel for de sterkere av arten. Det skaper et balansert økosystem. Til tross for dette er det bare rundt én av ti jaktturer som gir utbytte, og derfor er sult én av de vanligste årsakene til at ulveunger dør. Når de lykkes i jakten, vil flokken få mest mulig ut av hver bit. En enslig ulv kan sluke over ni kilo kjøtt i løpet av et måltid, og de nøler ikke med å spise deler vi aldri ville drømme om å røre. Det er alfaparets privilegium å få spise sin del av byttet først, i tillegg til å ha full kontroll over paringsretten, slik at ikke flokken blir for stor. Når vinteren går mot slutten, begynner paringsesongen på nytt igjen, og snart er et helt ny kull på vei. Årets valper har nådd kjønnsmoden alder, og de må finne sin posisjon i flokkens sosiale hierarki, avhengig av hvor underdanige eller dominerende de er. En ulv som har et sterkt ønske om å starte sin egen familie, må vanligvis forlate flokken og gå andre steder på jakt etter make. Det var slik en finsk-russisk hannulv fant veien til de norske skogene i 1991 og med det nærmest reddet den norske bestanden, som var nærmest utryddet og preget av innavl. Unger som godtar lavere rang, blir hos alfaparet og hjelper til med neste generasjon. Dersom lederne deres skulle bli syke eller gamle, kan de rykke opp til alfaposisjon. Uansett hva som blir deres skjebne, de unge ulvene som har klart seg til nå, har den beste sjansen til å overleve. Det kan de takke sine lysende eksempler av foreldre og eldre søsken for.

1,5 4-6

Dyreriket NO_v1.indd 71

06.11.14 11.42

Landdyr

Kritisk truet

Javaneshornet JAVANESHORN

Rhinoceros sondaicus Klasse Pattedyr

Leveområde Vest-Indonesia Føde Gress og blader Levetid 30-40 år Vekt som voksen 900-2 300 kg IUCN rødlistestatus

I april 2010 ble det funnet et dødt javaneshorn i Vietnam. I ett av beina satt det et prosjektil, og hornet var hakket vekk. I oktober 2011 var javaneshorn utryddet i Vietnam. I dag er det ikke mer enn 50 av disse skapningene i hele verden, og arten står ikke bare på randen av utryddelse, men blir drevet inn i den på en brutal måte av menneskene. Det skyldes ikke bare krypskyting; javaneshornet trues også av at skogene den lever i, blir hogd ned, av utbygging osv.

KRITISK TRUET

Hvorfor er den kritisk truet? Krypskyting

Den mest direkte måten javaneshornet drives mot utryddelse på, er krypskyting. Det er forbudt, men pågår likevel fordi loven ikke blir håndhevet. Det var krypskyting som gjorde at javaneshornet døde ut i Vietnam, og historisk er dette den viktigste årsaken til at arten er utryddet i det meste av Indonesia.

Avskoging

Ulovlig hogst er hovedproblemet i Indonesia og årsaken til den alvorlige raseringen av leveområdene til javaneshornet, som typisk holder til i skogs- og jungelterreng. Mens skog i nasjonalparker er vernet, blir skogarealer tett innpå bare hogd ned. På den måten blir arten isolert og får ingen sjanse til å utvide området sitt, og tallet på denne neshornarten går stadig ned.

Genetisk mangfold

En annen alvorlig trussel mot javaneshornet er at det genetiske mangfoldet blir redusert. Populasjonen blir så liten at det lett kan føre til innavl, slik at avkommet blir mer utsatt for sykdommer og virusangrep. Dessverre er det lite noen kan gjøre med dette, bortsett fra å verne de resterende dyrene så godt som mulig.

WWF-NORGE JOBBER FOR Å TA VARE PÅ NESHORNENE. På minaksjon.wwf.no/neshorn kan du starte din egen innsamling til dette arbeidet, eller du kan støtte noen av de andre innsamlingene som er startet. Du kan også bli neshornfadder på www.wwf.no.

“Hvis det skjer en form for katastrofe kan vi miste hele populasjonen på én eneste gang”

Dyreriket NO_v1.indd 72

06.11.14 11.43

Javaneshornet Synkende antall

Antallet javaneshorn har sunket drastisk de siste hundre årene.

Java

1914

200

Beregnet antall gjenlevende dyr i dag.

Beregnet antall levende dyr for 100 år siden.

Intervju med en neshornekspert Melissa de Kock, seniorrådgiver i WWF, forteller om deres arbeid for å redde javaneshornet:

Vest-Java

Eneste kjente stedet med javaneshorn.

Indonesia

Hva er hovedutfordringen i arbeidet for å gjøre javaneshornet mer livskraftig? I årene som kommer, vil WWF og samarbeidende organisasjoner se på mulighetene for å flytte neshorn fra Ujung Kulon nasjonalpark og få etablert nye populasjoner i andre brukbare habitater, så sant dyrene kan være trygge der. Du kan lese mer om WWFs arbeid for å redde javaneshornet på: www.wwf.panda.org.

Dyreriket NO_v1.indd 73

Det minkende habitatet For 200 år siden var det rikelig med javaneshorn. I dag finnes de bare på et bittelite område i Ujung Kulon nasjonalparken i Java, vest i Indonesia.

Hvilke prosjekter er dere for tiden med på for å verne javaneshornet? Verdens villmarksfond (WWF) arbeider med vern av javaneshorn, som lever i Indonesia (Java) og før levde i Vietnam. (WWF Norge er ikke med på dette.) Allerede i 1962 startet WWF vitenskapelig forskning på disse sjeldne dyrene under ledelse av eksperten dr. Rudolph Schenkel. I dag fortsetter vi å forske på javaneshorn i Indonesia, og det skaffes stadig ny informasjon om atferdsmønster, utbredelse, bevegelser, populasjonsstørrelse, kjønnsfordeling og genetisk mangfold. Vi støtter også patruljering mot krypskyting i Ujung Kulon nasjonalpark i Indonesia. Dessuten støtter vi forvaltningen av habitatene i Ujung Kulong nasjonalpark, i håp om at miljøet der kan gi levekår for en større populasjon. Dette innebærer å hindre ulovlig skograsering, samt å redusere konkurransen fra «banteng» (vilt storfe) og finne ut hvordan det kan bli bedre tilgang på artens naturlige ernæring. Her er det viktig å stanse og redusere invasjonen av arengapalmer.

06.11.14 11.43

Landdyr

25 Utrolige fakta om Hunden Du vil bli overrasket over noen av de mest utrolige fakta om menneskets beste venn. Hunden har aner fra røyskatten Utviklingen til dagens hund kan spores rundt 40 millioner år tilbake til røyskatt-liknende Miacis, en dyreslekt som bodde i trær og huler. Miacis utviklet seg senere til Tomarctus som antas å ha forbindelse med Canisslekten, altså ulver og hunder.

Like smarte som småbarn Studier indikerer at hunden er intelligent nok til å forstå opp mot 250 ord og bevegelser, samt tall opp til fem og enkle matematiske beregninger. En gjennomsnittlig hund er like intelligent som ett to år gammelt barn.

Det er en myte at hunder er fargeblinde. De ser farger ganske svakt – akkurat som vi mennesker gjør i skumringen. Det finnes en Beatles-låt kun for hunder Beatles-låta «A Day in the Life» inneholder en ekstra høyfrekvent plystrelyd som bare er hørbar for hunder. Fløyta ble spilt inn på sporet av Sir Paul McCartney som en hyllest og til glede for kjæledyret hans, en shetland sheepdog.

Hunden er en av de mest varierte pattedyr på planeten

Fra jakthunder som bassett til den gylne sjakalen, hunder kan vise til et utrolig mangfold i kroppsform og størrelse. En studie viste at forskjellen mellom noen rasers hodeskaller er like stor som forskjellen mellom noen pattedyrarter. Den viste at skallen til en collie er like forskjellig fra en pekingeser, som en katts skalle er fra en hvalross.

Hunder har kraftige neser

Hundens luktesans er utrolig kraftig i forhold til mennesker, men varierer mellom rasene. Mens mennesker har rundt fem millioner lukteceller, antas det at en schæfer har rundt 220 millioner. Den kan lukte det meste.

En svakere smakssans Hunden er mer avhengig av den gode luktesansen sin, enn smakssansen for å kunne skille mellom typer mat. Faktisk har mennesker nesten fem ganger så mange smaksløker som hunder, så det er ikke rart at hundemat ikke er veldig fristende for oss.

Enkelte løshunder i Moskva har lært å bruke byens t-banesystem for å reise til de travleste områdene på jakt etter matrester. Hunder drikker vann ved å vri undersiden av tungen sin til en kopp for å øse opp væsken. De eldste intakte fossile restene av et hundekjæledyr dateres 33 000 år tilbake. Det ble oppdaget i Sibir på 1970-tallet. Hundens nese er like unik som menneskets fingeravtrykk; ikke to er like. Greyhounden er kjent for sin fart, og den kan løpe i en gjennomsnittsfart på 64 km/t. Toppfarten er på 72 km/t.

Dyreriket NO_v1.indd 74

06.11.14 11.44

Hunden Hundens gjesp er smittsomt

Hundens skulderblader er løst festet til resten av skjelettet for å gi større fleksibilitet til å løpe fort.

Hunder kan også bli «smittet av gjesping», fra både mennesker og andre hunder. Dette tyder på at det å se en annen gjespe, utløser en empatisk reaksjon.

Klemmer er ikke deres greie Mens mange av oss liker å klemme våre hunder, er ikke hunden selv like glad i kos som mennesker og andre primater. De tolker det å legge en kroppsdel over et annet dyr som et tegn på dominans, noe hunder ikke alltid vil godta. Men, det er forskjell på dem.

Hunder har tre øyelokk Hundens øye består av tre lokk: et øvre, nedre og en blinkhinne. Dette tredje lokket er utformet for å holde øyet fuktig og beskyttet mot fremmedlegemer.

Den eldste hunden som er registrert, var en australsk kveghund kalt Bluey. Han levde i 29 år. Hunder kan lukte sykdommer Hvis du har en viss type kreft, diabetes eller epilepsi, kan det hende at hunden din allerede vet det. Studier har vist at de kan trenes til å snuse opp disse sykdommene. Forskere tror dette kan skyldes at hunder kan skille ut unormale proteiner i lukten.

I motsetning til mennesker som svetter overalt, svetter hundene bare gjennom putene på potene sine. Mens mennesker har rundt 9000 smaksløker på tungen, har hunder ca 1700. Katter, på den annen side, har mindre enn 500. Alexander den store var så glad i hunder at han grunnla og kalte opp byen Peritas til minne om hunden sin.

At hundenesen er fuktig er viktig for å bestemme fra hvilken retning en bestemt lukt kommer fra.

Verdens minste hund er en Yorkshire terrier på størrelse med en fyrstikkeske. Den er bare 9,5 cm fra nesetipp til hale og veier 100 g.

Alle hunderaser, tross sine variasjoner, er direkte etterkommere av ulven. Derfor kan alle hunder pares med en ulv.

En våt nese hjelper luktesansen

Hunder snur seg i sirkler før de legger seg ute i naturen. Det er for å flate ut det lange gresset til en seng.

Dyreriket NO_v1.indd 75

06.11.14 11.44

Amfibier & Reptiler

Disse skapningene kan skilte med noen av de mest dødelige dyra vi har. Oppdag mer om fantastiske amfibier og bemerkelsesverdig reptiler!

78 10 livsfarlige reptiler

Livsfarlige rovdyr du helst vil unngå

88 Krokodiller

Lær mer om saltvannskrokodillen

100 Kinesisk kjempesalamander

Denne giganten av en amfibie står overfor mange trusler

102 Landskilpadde

Historien til en skilpadde som har overlevd miljøendringer

100

Dyreriket NO_v1.indd 76

06.11.14 11.44

88 ÂŤEn liten krokodille kan faktisk hoppe opp av vannet med hele kroppen og fange kveldens middag i ett flyvende sprangÂť

102

Dyreriket NO_v1.indd 77

06.11.14 11.44

Amfibier & Reptiler

10 LIVSFARLIGE

REPTILER 78

Dyreriket NO_v1.indd 78

06.11.14 11.45

10 livsfarlige reptiler

Mange av naturens dødeligste jegere er reptiler – fra snikende slanger til fryktinngytende krokodiller. De reptilske rovdyrene er ikke til å spøke med. De har ingen mangel på våpen: hoggtenner, klør, gift og blant dyrerikets sterkeste kjever. De troner på toppen av bemerkelsesverdige næringskjeder og er vel fortjent sitt rykte som formidable, enerådende rovdyr. Disse perfekte rovdyrene er ofte lydløse, «usynlige» og eksperter i å komme snikende i bakholdsangrep. Noen dreper ofrene sine med gift og lener seg etter angrepet tilbake for å bevitne den håpløse dødskampen som utspiller seg, før styrken til offeret sakte, men sikkert svinner hen. Andre sniker seg helt inn til en armlengdes avstand fra byttedyret,

usynlig og uhørlig under vannet, for så plutselig å angripe. De stormer mot offerets halspulsåre, og avliver det med ett eneste dødelig angrep. Rovdyrene dreper for føden, i en tilværelse hvor den sterkestes rett er det eneste som gjelder. I naturen forgår det alltid et kappløp om å tilpasse og utvikle seg, hvor stadig mer utspekulerte jakttaktikker og forsvarsmekanismer er nødvendig for å overleve. Fest setebeltet og forbered deg på et dypdykk i reptilenes verden. Dyrene mange anser som de mest fryktinngytende og fascinerende skapningene på Jorda.

Dyreriket NO_v1.indd 79

06.11.14 11.45

Amfibier & Reptiler

Kongekobra Aggressivitet, gift og størrelse utgjør et imponerende rovdyr. I ett enkelt, lynraskt bitt kan en kongekobra injisere en utrolig Ophiophagus hannah Klasse Reptiler (Krypdyr) mengde nervegift. Hele seks milliliter gift kan pumpes inn i et offer per bitt. Dette er nok Leveområde Det indiske til å drepe om lag 20 subkontinent, Sørøst-Asia fullvoksne mennesker Føde Firfisler, gnagere og eller én fullvokst elefant. andre slanger Levetid 20 år Det som gjør Vekt som voksen 9 kg kobraen enda farligere, IUCN rødlistestatus er den uberegnelige aggressiviteten. Det skal bare en SÅRBAR ørliten provokasjon til før den angriper i selvforsvar med sine ekstremt skarpe hoggtenner. De giftsprøytende hoggtennene er over 1,5 centimeter lange. Slangenes konge har en fart og smidighet uten sidestykke i dyreriket. Med sitt årvåkne falkeblikk oppfatter den lynhurtig all informasjonen den trenger om miljøet rundt seg. Føler den seg truet, vil den hogge til med kirurgisk presisjon. Kongens meny består som regel av andre slanger, firfirsler, gnagere... og mennesker.

Å overleve 1 Hold roen

Det er livsviktig å bevare roen. Hvis du får panikk, øker du pulsen og dermed blodomløpet. Giften pumpes da raskere rundt i kroppen. Skaff hjelp så fort og så rolig som mulig.

KONGEKOBRA

Slik påvirker slangegift menneskekroppen Syn Ofre har ofte meldt om uklart syn etter bitt.

Hjernen Ørhet, økt tørste og hodepine gjør ofte at man besvimer.

Pust Ofre får ofte pusteproblemer.

Hjerte Et av de verste stedene å bli påvirket, da det fort fører til alvorlige blodtrykksendringer.

Muskler Tap av koordinasjonsevne og rykninger er vanlige symptomer.

Hud Symptomer som prikking, svetting og nummenhet, i tillegg til blødninger.

Hette Kobraens velkjente hette er plassert på oversiden av ribbeina og kan brettes ut fra kroppen i truede situasjoner. Dette skal virke truende på fiender og skremme eller forvirre dem. Gift Giften består for det meste av nervegift med ulike sammensetninger. Med en total giftmengde på 1,8 milligram per kilo, kan den felle selv en fullvoksen elefant med ett enkelt bitt. Giften injiseres i offeret med slangens hoggtenner.

Hode Kongekobraens skallebein er bevegelige og kan med overlegg settes ut av ledd. Dette gjør at slangen kan sluke byttedyr som er mye større enn den selv er. Kobraen er kjent for å heve hodet høyt over bakken når den føler seg truet.

Ribbein Kongekobraens ribbein strekker seg langs nesten hele den lange kroppen og fungerer som livsnødvendig beskyttelse for organene. Ribbeina virker også som støtteverk for den tynne kroppen slik at den kan holde det kraftige hodet oppe. Mage Kongekobraen har både små og store innvoller, i tillegg til en egen mage hvor det fortærte byttet fordøyes. Den store slangen har en svært treg forbrenning, så maten fordøyes metodisk. Det kan fint gå flere måneder mellom hvert måltid.

Fordøyelse Diaré er en vanlig bivirkning av giftig slangebitt.

Dyreriket NO_v1.indd 80

06.11.14 11.46

10 livsfarlige reptiler

et slangebitt

2 Rens bittet

Det neste du må gjøre, er å rense bittet med kaldt vann. Ikke sug på bittet med munnen eller sugeapparat, suging — selv om de gjør det på film — fører kun til økt nekrose/ koldbrann rundt såret og kan føre til at du må amputere.

3 Ikke bruk stram bandasje

4 Aldri hevn bittet

Uavhengig av om bittet er dypt eller ikke, aldri bruk stram bandasje rundt såret. Dette øker nekrosen drastisk. Knyt heller et bånd rundt såret for å sakke blodsirkulasjonen rundt såret.

Dette er kanskje åpenbart, men aldri, under noen omstendigheter, gå på jakt etter slangen for å hevne deg. Du trenger ikke vite hvilken type slange som bet for at legen skal kunne finne motgift, alle motgifter fungerer for alle slangebitt.

Brunslange Morderen som ser farlig ordinær ut.

Syn Kongekobraen har ekstremt godt syn og oppfatter bevegelse opptil 100 meter unna. Selv om den kan se over lange avstander, kan den ikke se små detaljer.

Brunslangen er et raskt og effektivt rovdyr, og ofre overlever kun få timer etter å ha blitt bitt. Brunslangen har derfor blitt en av Australias mest beryktede skapninger. Det hjelper heller ikke at den tar klart flest menneskeliv av alle Australias slanger. Brunslangen ser overraskende ordinær ut og kan lett forveksles med andre, ufarlige slanger, noe som gjør den enda farligere. I tillegg skifter den farge etter sesongen, og det er derfor svært vanskelig å gjenkjenne den for å ta nødvendige forhåndsregler.

BRUNSLANGE

Pseudonaja textilis Klasse Reptiler (Krypdyr)

Leveområde Australia, NyGuinea og Indonesia Føde Gnagere, fugler, amfibier Levetid 7 år Vekt som voksen Ukjent IUCN Rødlistestatus

IKKE EVALUERT

OVER Brunslangens nervegift er dødelig og dreper et menneske få timer etter bitt.

Dyreriket NO_v1.indd 81

06.11.14 11.46

Amfibier & Reptiler

Komodovaran Dette myteomspunnede monsteret har steinhard hud, dødelig gift og er en utspekulert jeger.

Pansrede skjell Komodovaranens hud er kraftig forsterket med tykke skjell. Hvert av dem innholder små bein som kalles osteodermer, og virker som en naturlig brynje. Den tykke huden gjør det ekstremt vanskelig å angripe varanen, da det ikke finnes noe åpenbart svakt punkt hvor man kommer gjennom huden.

KOMODOVARAN

Varanus komodoensis Klasse Reptilier (Krypdyr)

Leveområde Indonesia Føde Hjort, griser, øgler, bøffel Levetid 30 år Vekt som voksen 70 kg IUCN rødlistestatus

SÅRBAR

Gane Varanens mange tenner er nesten helt dekket av tannkjøtt. Dette begynner å blø når varanen spiser, så spyttet er derfor nesten alltid blandet med blod. Dessuten skaper det et ideelt levemiljø for smittefarlige bakterier som lever i munnhulen.

En komodovarans sagtaggete tann

Tagger Komodovaranen har i gjennomsnitt 60 sylskarpe og taggete tenner, hver av dem så lange som 2,5 centimeter. De likner på haitenner og gjennomtrenger byttedyrets hud med letthet.

Følsom tunge Komodovaranen bruker sin lange, gule tunge til å smake og lukte rundt seg. Slik oppdager den andre dyr i nærheten. Ved å analysere omgivelsene sine på denne måten kan varanen oppdage og spore byttedyr som er så langt som fire kilometer unna. Den utklasser faktisk enhver hundenese — perfekt for å følge etter forgiftede bytter.

Kraftige bein Komodovaranen har to par korte, men kraftige bein som gjør at de kan sprinte hurtig i jakt på byttedyr. Halen, som er like lang som kroppen, er også kraftig og brukes til å holde balansen når den svinger.

«Når et stormende bakholdsangrep ikke fungerer, kan den ta i bruk den mest utspekulerte taktikken av alle — forgiftning» 82

Dyreriket NO_v1.indd 82

06.11.14 11.46

10 livsfarlige reptiler Komodovaranen er reptilenes ubestridte konge, og den største og mest fryktede av alle verdens øgler. Disse eventyrlige skapningene ser ut som de er sakset rett ut av en fantasirik skrekkfilm, men de finnes faktisk i virkeligheten. De har sitt kongerike på Sundaøyene i Indonesia. Her kan de bli så lange som tre meter og veie mer enn 70 kilo. Dette er ikke et dyr du vil møte alene i skogen. Det som gjør dem om mulig enda mer fryktinngytende, er at de til tross for størrelsen og vekten, er uhyre raske. De kan akselerere fra stillestående til 20 kilometer i timen på et øyeblikk.

Som det klart mest dominante rovdyret i sitt territorium, er komodovaranen kjent for å spise alle dyr den får tak i. Alt fra hjort og villsvin til andre øgler, bøfler og til og med mennesker. Samme hva den treffer på, vil den prøve å drepe og spise, noe den ofte klarer med sin overraskende raske spurt. Idet komodovaranen får fatt i byttet sitt, finnes det ingen utvei for offeret. De sylskarpe, hailiknende, taggete tennene river byttedyret fra hverandre, helt til det bare er ugjenkjennelige kjøttslintrer igjen. Komodovaranen har ikke bare en måte å fange og drepe byttedyrene sine på. Når et stormende bakholdsangrep ikke fungerer, kan den ta i bruk den mest utspekulerte taktikken av alle — forgiftning. Komodovaranens spytt er gjennomsyret av over 50 forskjellige bakterier, så bare ett lite kutt eller bitt kan forgifte byttedyret. Det uunngåelige utfallet av dette er dødelig blodforgiftning, hvor offeret sakte, men sikkert blir svakere og svakere. Innen 24 timer etter angrepet vil det kollapse. Under hele seansen følger varanen sakte og tålmodig etter offeret sitt. Den har god hjelp av sin ekstremt gode luktesans. Når varanen kommer fram til det kollapsede byttedyret, spiser den så mye som 80 prosent av sin egen kroppsvekt i ett eneste måltid.

HVESEHOGGORM Bitis arietans

Klasse Reptiler (Krypdyr)

Leveområde Sørlige Afrika Føde pattedyr, fugler, amfibier, firfisler Levetid 10-15 år Vekt som voksen 6 kg IUCN rødlistestatus

IKKE EVALUERT

UNDER En komodovarans taggete tenner er fulle av giftige bakterier som kan svekke og t.o.m. drepe byttedyr.

OVER Hvesehoggormens bitt er så kraftig at det kan drepe, selv før giften begynner å virke.

Hvesehoggorm Slangen med et drepende bitt og dødelig gift. Hvesehoggormen er en av de giftigste klapperslangene i verden og er fryktet og beryktet i hele Afrika, ikke uten grunn. Den forårsaker flere dødsfall enn noen annen slange i Afrika. Dette skyldes at den er svært utbredt, er aggressiv, har et kraftig bitt og store mengder sterk gift. Giften har en cytotoksisk effekt (dreper celler), og det kan bli injisert så mye som 750 milligram i hvert bitt. Dette er ekstremt mye, da så lite som 100 milligram er tilstrekkelig til å drepe et fullvoksent menneske. Blir man bitt av hvesehoggorm, får man ofte alvorlig nekrose kort tid etterpå, noe som ofte fører til amputering av kroppsdeler, eller død. Det viser seg at det ekstremt kraftige bittet og de enorme hoggtennene ofte dreper ofre før giften har fått sjanse til å virke.

Dyreriket NO_v1.indd 83

06.11.14 11.46

Amfibier & Reptiler

Amerikansk alligator Dette forhistoriske beistet bruker sin overlegne fysikk på en dødelig måte. Med det kraftigste bittet i hele dyreriket, troner den amerikanske alligatoren alene på toppen av næringskjeden i sitt leveområde. Beistet dominerer store sumpområder langs sørøstkysten av USA. Alligatoren svømmer lynraskt og sniker seg mot byttedyr uten å lage en lyd. Det er ikke bare farten som gjør den amerikanske alligatoren til et fryktinngytende rovdyr, men også den ekstreme muskelkraften. Disse digre reptilene er bevæpnet med kraftig, pansret skinn, en sterk hale og robuste bein. Heldigvis for oss er alligatorer relativt trege skapninger på land. De korte beina gjør at de ikke oppnår særlig høy fart, så de er tvunget til å angripe i det skjulte hvis de ikke er i vannet. Alligatoren sniker seg lydløst inn på byttedyret under vannflaten, og når offeret merker at det blir angrepet, er det gjerne for sent. Den muskuløse halen løfter alligatoren opp av vannet, og byttet blir ofte tatt i nakken, hvorpå alligatoren låser kjeven som er utstyrt med over 80 skarpe tenner. Neste trekk er kjent som dødsrullen. Det enorme bittet er kraftig nok til å drepe de fleste dyr, men alligatoren er en grundig jeger. Den ruller rundt og rundt med offeret, noe som lammer selv det kraftigste byttedyr. Alligatoren holder så byttet under vann til det har druknet.

Imponerende størrelse En gjennomsnittlig amerikansk alligator er 4,6 meter lang, men det er funnet enda større dyr. «Beistet fra Louisiana» på 5,8 meter er velkjent.

Kraftig hud Huden har en naturlig rustning med små beinplater, noe som gjør det svært vanskelig å angripe den. Disse platene er tykkest på ryggen og halen. Naken hud finnes bare på undersiden.

Variert kosthold Som alle dyr øverst på en næringskjede, har alligatoren et svært variert kosthold og spiser store mengder kjøtt hver uke. Kostholdet består blant annet av fisk, amfibier, fugler, slanger, skilpadder, villsvin, hunder, kalver, gauper og til og med små bjørner.

Innlandstaipan Verdens giftigste slange kan avgi syv giftige bitt i samme angrep.

Innlandstaipanen — kjent som den sinte slangen — har den farligste giften i verden. En dråpe gift kan drepe hundre personer. Den kommer fra en småskjellet slangefamilie som holder til i de østsentrale krattskogene i Australia. Den er tynn, rask og bevæpnet med en dødelig nervegift. Taipanen er kjent for sin evne INNLANDSTAIPAN til å kamuflere seg Oxyuranus microlepidotus i Australias varierte Klasse Reptiler (Krypdyr) terreng og skifter fra lysegrønne farger om sommeren, til mørk brunfarge om vinteren. Leveområde Australia Taipanen er beryktet Føde Pattedyr, fugler Levetid 10-15 år for sin aggressive Vekt som voksen 14 kg angrepsmetode IUCN rødlistestatus og biter offeret sitt gjentatte ganger under ett enkelt IKKE EVALUERT angrep.

OVER Taipanen skifter farge mellom sommeren og vinteren.

Dyreriket NO_v1.indd 84

06.11.14 11.46

10 livsfarlige reptiler «Det er ikke bare farten som gjør den amerikanske alligatoren til et fryktinngytende rovdyr, men også den ekstreme muskelkraften»

Jetmotor Alligatorens hale er like lang som resten av kroppen tilsammen. Den enormt sterke halen gir alligatoren en vanvittig fart gjennom vannet og gir den god stabilitet i brytekamp med sine rivaler.

AMERIKANSK ALLIGATOR

Alligator mississippiensis Klasse Reptiler (Krypdyr)

Leveområde USA Føde Fisk, skilpadder, slanger, pattedyr Levetid 35-50 år Vekt som voksen 454 kg IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

Fin tanngard Rader med spisse, runde tenner settes inn i intetanende ofre. Alle tennene er perfekt utviklet til å bite seg fast i kjøtt.

Våt grav Arten lever utelukkende i amerikanske elver, innsjøer og sumpområder. Dette utgjør perfekte områder for bakholdsangrep. Alligatoren ses ofte ved elveleier, delvis dekket av vann, der den venter på det neste intetanende offeret.

Monsterkjever De overlappende kjevene gjør at den sterke munnen lukker seg med enorm kraft og presisjon. Du slipper ikke unna.

Svaksynt Alligatorer ser ikke særlig godt og har en blinkhinne som beskytter øynene under vann.

Gilaøgle

Denne skapningen tilbringer 90 prosent av tiden under bakken. Gilaøglen er en giftig øgle som finnes i ørkener og halvørkener i USA og nord i Mexico. Den bruker sin høyt utviklede luktesans til å spore opp og drepe fugler, pattedyr, frosker, øgler og insekter. Den dreper byttet sitt ved å bite seg fast i det og regelrett tygge gift inn offeret. Den pumper giften ut av spesielt utviklede spyttkjertler i underkjeven. Den er riktignok tregere enn slanger, som injiserer giften sin lynhurtig, men med sin store styrke kan den holde fast byttedyret over tid. Dersom mennesker blir bitt av øglen, er som regel den beste måten å få opp de kraftige kjevene på å dyppe øglen i vann. Uten behandling kan giften drepe mennesker, men selv om man får rask legehjelp, vil offeret få uutholdelige smerter, få stor hevelse ved bittområdet og bli kraftig omtåket.

GILAØGLE

Heloderma suspectum Klasse Reptiler (Krypdyr)

OVER Gilaøglen er vanligst i ørkenen i delstaten Arizona.

Leveområde USA og Mexico Føde Pattedyr, fugler, insekter, amfibier Levetid 20-30 år Vekt som voksen 1,8 kg IUCN rødlistestatus

NÆR TRUET

Dyreriket NO_v1.indd 85

06.11.14 11.46

Amfibier & Reptiler

Nilkrokodille

Et uberegnelig, altetende beist.

NILKROKODILLE

Crocodylus niloticus Klasse Reptiler (Krypdyr)

Leveområde Afrika Føde Fisk, reptiler, fugler, pattedyr Levetid 35-45 år Vekt som voksen minst 225 kg IUCN rødlistekategori

LIVSKRAFTIG

Nilkrokodillen er blant de mest beryktede menneskeeterne på Jorda. Den er oppkalt etter Egypts berømte elv og kan ofte ses der den varmer seg ved elvebredden eller under vannet. Det er likevel ikke bare ved Nilen de finnes. De lever i store deler av Afrika, fra Etiopia i øst til Senegal i vest. Det er derfor ikke rart at beistet har fått så dårlig rykte over hele kontinentet. Det spiser alt – og mye av det. Stadig nye områder i Afrika blir befolket av mennesker, noe som øker sannsynligheten for nærkontakt mellom mennesker og nilkrokodiller. De lokale bruker elver som også huser det fryktinngytende rovdyret.

Grunnet sin store størrelse — som kan overgå fem meter — ble nilkrokodillen nesten utryddet av av jegere mellom 40- og 60-tallet. Internasjonale vernetiltak har hjulpet godt, og antallet har nå steget slik at dyret ikke lenger er utrydningstruet. I dag finnes det en sunn nilkrokodillebestand over hele kontinentet. I motsetning til andre krokodiller og alligatorer, er nilkrokodillen beryktet for å jakte på byttedyr utenfor sitt naturlige habitat. Den er blitt kjent for å angripe intetanende dyr som er dobbelt så store som den selv, eller mennesker langt fra dyrets hjemlige elver.

Rå kraft Nilkrokodillen er et imponerende, stort dyr. De største individene har målt over seks meter og veid 730 kilo. Den er dessuten ekstremt sterk og drar en fullvoksen bøffel ned i en våt grav uten problemer. Sanser på topp Som andre krokodiller og alligatorer har nilkrokodillen øyne, nese og ører plassert på toppen av det smale hodet. Dette lar dyret være nesten helt dekket av vann, mens det fortsatt kan være på utkikk etter nye bytter.

Krypdyr I vannet er krokodillen en kyndig svømmer, men på land kryper den som regel rundt på magen. Men ikke la deg lure av tilsynelatende treghet! Den kan plutselig akselerere opp til 14 kilometer i timen.

Dypdykker Krokodillens hjerte har fire forskjellige kamre, slik at den kan tilbringe mange minutter under vann, enda lenger hvis den ligger stille på bunnen. Dette er ideelt for bakholdsangrep. Krokodillen ligger ofte urørlig under vann, mens den venter på at intetanende byttedyr skal nærme seg.

Dyreriket NO_v1.indd 86

06.11.14 11.46

10 livsfarlige reptiler

Svart mamba En av de raskeste mest effektive drapsmaskinene, født for å drepe.

Den svarte mambaen er Afrikas mest aggressive slange og planetens raskeste. Slangen beveger seg raskt, 5-6 meter i SVART MAMBA sekundet. Mambaen vil helst stikke av Dendroaspis polylepis hvis den føler seg truet, men hvis den Klasse Reptiler (Krypdyr) føler seg omringet, kan den angripe flerfoldige ganger. Også når den jakter, angriper den byttet med dose etter dose med dendrotoksiner. Leveområde Afrika Føde Gnagere, pattedyr, Med sin lave molekylvekt sprer fugler den svarte mambaens gift seg hurtig Levetid 10-15 år gjennom biologisk vev. Dendrotoksinene Vekt som voksen 1,6 kg IUCN rødlistestatus hindrer alle muskelsammentrekninger, noe som fører til pusteproblemer allerede etter 20 minutter. Selv hvis LIVSKRAFTIG offeret ikke kveles, kan giftstoffene føre til anfall, svimmelhet, hodepine, forvirring, hoste og ujevn puls.

Felle Innsiden av skilpaddens munn er kamuflert slik at den kan sitte med åpent gap og vente på det neste offeret som nærmer seg.

UNDER Den svarte mambaen kan bli opptil 4 meter lang.

Alligatorskilpadde Et beinknusende bitt og et frynsete rykte – en helt unik ferskvannsskilpadde. ALLIGATORSKILPADDE Macrochelys temminckii Klasse Reptil (Krypdyr)

Leveområde USA Føde Fisk, amfibier, reptiler, fulger Levetid 80-120 år Vekt som voksen 100 kg IUCN rødlistestatus

SÅRBAR

Årlige dødsfall

Jordas topp 5 mordere 3 000 000

125 000

Mygg De finnes over hele verden og ser kanskje små og harmløse ut, men myggen er faktisk den skapningen som dreper flest mennesker; flere millioner hvert år. Den vanligste dødsårsaken er sykdommene myggen bærer med seg, oftest malaria.

Slanger Det finnes over 250 forskjellige slangearter som kan drepe mennesker. De har tilsammen en klar andreplass på listen. De er raske og bevæpnet med enorme hoggtenner og celledrepende gift. Slanger er ikke noe å spøke med.

«den svarte mambaens gift sprer seg hurtig gjennom biologisk vev»

Få skapninger dreper så mange mennesker som reptiler hvert år.

2 000 Skorpioner Det finnes mer enn 25 arter skorpioner som kan drepe mennesker, så det er ikke overraskende at de er på listen. De stikker sine ofre lynraskt med giftige haler, og mennesker blir som regel stukket i foten mens de går.

800

600

Store katter Løver og andre store kattedyr har i lang tid hatt rykte på seg for å være menneskeetere, derfor er også de på listen. De angriper vanligvis bakfra, og fortrekker å gå etter strupen for å drepe effektivt.

Krokodiller Krokodiller er blant de raskeste angriperne på listen. De er eksperter på bakholdsangrep, hvor de bruker fart og kløkt til å drepe hundrevis av mennesker hvert år. Takket være et spesialutviklet blodomløp kan de være under vann i over 30 minutter.

Med et enormt, kraftig bitt med om lag 158 kilo kraft, nok til å gå gjennom nesten alle bein, et tungt, pansret skall og et grotesk utseende, er alligatorskilpadden ansett som et ekstremt farlig reptil. De største individene, med en vekt på over 100 kilo, blir så store at andre typer skilpadder ser knøttsmå ut. De lever så lenge som 120 år i villmarken og har et allsidig kosthold. Den spiser som regel svake og sårbare dyr som er lette å drepe. Den er også kjent for å være åtseletere og spiser både ferske og kalde dyrekadavre.

Dyreriket NO_v1.indd 87

06.11.14 11.47

Amfibier & Reptiler

Dyreriket NO_v1.indd 88

06.11.14 11.47

Krokodillen

Alt om

Saltvannskrokodillen MĂ¸t verdens mest aggressive krokodille, og oppdag hvordan dette enorme reptilet ble en slik livsfarlig kjĂ¸tteter.

Dyreriket NO_v1.indd 89

06.11.14 11.47

Amfibier & Reptiler

Anatomien til verdens største reptil Saltvannskrokodillen er en svært vellykket jeger takket være sin beinete pansring, rå styrke og utrolige kjevemuskler, som kan drepe byttedyr som er mye større enn den selv.

SALTVANNSKROKODILLE Crocodylus porosus

Klasse Reptiler (Krypdyr)

Leveområde Australias nordkyst, India og deler av Sør-Asia Føde Kjøtteter Levetid 70-100 år Vekt som voksen 400-1000 kg IUCN rødlistestatus

Hard gane

En mekanisme bak den harde ganen gjør at krokodillen svømmer med åpen munn, den holder vannet borte fra nesen og lungene.

Luftrør

Krokodillens luftrør er beskyttet av hard brusk, slik at det ikke knuses når den svelger store byttedyr.

Snute

Radius

LIVSKRAFTIG

Blinkhinne

Krokodillen har et gjennomsiktig tredje øyelokk som beveger seg horisontalt over øyet. Dette beskytter øynene under vann, samtidig som krokodillen kan se.

Nesebor

Neseborene og øyenhulene er plassert øverst på hodet, slik at krokodillen kan se, lukte og puste selv om den er nesten helt under vann.

Spine

Øyenhule

Glatte skjell

Firkantede, glatte skjell gjør at krokodillen lett kan bevege seg langs bakken. Den store flaten gjør også at den kan svømme overraskende fort med den kraftige halen.

Skjellfordeling Rader på tvers

Underkjeve

Rader på langs

Korte bein

Saltvannkrokodillen har korte bein og kryper med magen i bakken når den er på land.

Overlappende tenner

Krave

Hjerte

Føtter med svømmehud

Lunger

Lungene fungerer som flyteblære, og krokodillen svelger steiner som ballast. Dette gjør det lettere å svømme under vann. Skjell mot buken uten hull

Kraveskjell

Skjell på halens underside

Kjønn Før klekking Den nyklekkede krokodillens kjønn bestemmes av reirets temperatur.

Klekking 0 dager Når eggene klekkes, skriker ungene, og moren kommer for å bære dem til vannet.

Skjell på halens overside

UNGDOMSTID

BEGYNNELSEN Lærer seg å svømme 0-8 måneder Unge krokodiller holder seg tett inntil hverandre fram til de er om lag åtte måneder.

Krokodillen har en ekstra hovedpulsåre som fører brukt, deoksidert blod til magen slik at den produserer ekstra magesyre.

Separasjon 8 måneder Ungene skiller seg fra hverandre, men holder seg som regel innen 5 km fra reiret.

VOKSENLIV Kampen for tilværelsen 1-10 år Mindre krokodiller kan ikke slåss om territoriet og blir dominert av større individer.

Kjønnsmodning – hunner 12-14 år Når de har blitt kjønnsmodne, legger de 40-60 egg hvert år.

Dyreriket NO_v1.indd 90

06.11.14 11.47

Radius

Krokodillen Nærmeste familie

Bitekraft

Saltvannskrokodillens nærmeste slektninger er ...

Nilkrokodille Nilkrokodillen er verdens nest største reptil, så lang som seks meter. Disse skapningene troner øverst på næringskjeden, og angriper store byttedyr som flodhester.

Sumpkrokodille Sumpkrokodillen finnes på det indiske subkontinentet og har svært kraftig pansring. Den kan bli så lang som fire meter, men foretrekker mindre bytter, som fisk, skilpadder og fugler.

Saltvannskrokodillen har det kraftigste bittet av alle krokodiller med 24 100 Bar.

Amerikansk alligator Krokodiller har en V-formet snute, og begge tannradene syns selv når de har munnen lukket. Alligatorer har kortere, U-formede snuter, enorm bitekraft og bare overtennene syns.

Lever

Bukspyttkjertel

Trykksensorer i skjellene

Trykksensorer i skjellene på krokodillens hode gjør at den kan sanse små trykkforskjeller i vannet, og dermed jakte selv i i grumsete vann.

Saltkjertler

Reptilske nyrer er ikke like kraftige som menneskers, så de er avhengige av kjertler som pumper ut salt.

Ulna

Spine

Nyre Pelvis

Halen brukes til å svømme hurtig.

Hale Tykktarmen

Mage

Holdning

Magesyren er ti ganger sterkere enn hos mennesket og fordøyer både bein og hover.

Holdningen er halvbøyd, albuer og knær er sjelden strekt ut.

Dobbel halekam Innvoller Enkel halekam

Galopperende krokodille

Krokodillen kan faktisk galoppere, men gjør det kun hvis den føler seg truet.

Kjønnsmodning – hanner 16 år Hanner blir senere kjønnsmodne og slåss hele livet gjennom – om de beste territorene og om hunnene.

Formering 16+ år Saltvannskrokodillene formerer seg én gang i året, i regntiden. Hunnene vokter eggene.

Øverst på næringskjeden 20+ år Eldre individer er gjerne over fem meter og kan drepe og spise nesten alt den møter.

«... kan drepe og spise nesten alt den møter»

Dyreriket NO_v1.indd 91

06.11.14 11.47

Amfibier & Reptiler

Finslipte sanser og blodtørst

Saltvannskrokodillen er den største og mest aggressive av krokodillene. Den bruker sine naturlige instinkter og finslipte sanser for å overleve. Krokodillen jakter som regel om kvelden og om natten. Den bruker først og fremst bakholdsangrep, der den som oftest er delvis nedsenket i vannet, med kun øynene og neseborene over vannflaten. Den er en dyktig svømmer og kan dykke lenge av gangen uten å komme opp til overflaten for å puste. Når den senker hjertefrekvensen til bare to eller tre slag i minuttet, ligger den så stille at den er vanskelig å få øye på. I vannet bruker den lungene til oppdrift, og som ballast spiser krokodillen steiner. Dette bidrar til å stabilisere det svære beistet under overflaten. Saltvannskrokodillens kanskje viktigste våpen er de fininnstilte sansene. Den har svært godt syn, og bak øynene er det guaninkrystaller som reflekterer lyset slik at den kan se bedre i mørket. Egne sanseceller på hodet gjør at den oppfatter vibrasjoner i vannet og sporer bytter i grumsete vann. En mindre krokodille spiser som regel skalldyr, insekter og pattedyr, men kostholdet avhenger av området den lever i. Saltvannskrokodillen bruker tennene for å trenge gjennom byttedyrets hud og holde det fast, men de fungerer dårlig til å tygge med. Derfor svelger krokodillen heller maten hel. Magesyren er så sterk at den oppløser selv grovt, kraftig vev som bein og horn. Har den fanget et større byttedyr, slenger krokodillen det stakkars offeret fram og tilbake med rå kraft, til det er revet i stykker til

mindre biter. Deretter sluker den bitene hele. Den eksplosive kastingen, stormangrep og slåssingen som saltvannskrokodillen bedriver, er avhengig av anaerobt muskelarbeid. Dvs. at musklene må kunne arbeide uten tilførsel av oksygen. Det er glukose, fett og proteiner som omdannes til energi i kroppen. Denne raske måten å generere energi på uten oksygen gjør at krokodillen kan utføre lynhurtige bakholdsangrep, med halen som drivmotor. Den suser opp av vannet, slenger dyret i bakken og drar det ned under vann. Kraftanstrengelsen gir musklene store mengder melkesyre som senker blodets pH-verdi og øker oksygenbehovet. Krokodillen må derfor hvile etter intens aktivitet og jakter derfor bare i veldig korte perioder. Krokodillen kan gå i lang tid uten å spise, så brorparten av dagen tilbringer den urørlig. Som de fleste reptiler er den kaldblodig og generer ikke nok kroppsvarme til å holde en konstant temperatur. Derfor er de avhengige av at omgivelsene kjøler dem ned og varmer dem opp. Om dagen ligger krokodillen som regel og slapper av i sola. De beinete skjellene, som virker som pansring, inneholder små blodårer. Det er som små solcellepaneler som absorberer varme og hever kroppstemperaturen. Hvis krokodillen blir for varm, åpner den munnen, finner skygge eller går ned i vannet for å avkjøle seg.

Saltvannskrokodillens kosthold NYKLEKKET Ubrukelige tenner En nyklekket krokodille har alle tennene den trenger, men den er for liten (mindre enn 30 cm) til å spise noe annet enn små skalldyr, fisk og insekter.

UNGDOM Tre ganger så store, tre ganger så mye mat Et år senere er krokodillen tre ganger så stor og kan angripe forskjellige byttedyr. Den fanger fisk under vann, pattedyr på land og suser opp av vannet og fanger fugler.

OVER En saltvannskrokodille ligger på bakken ved en sump og peser i varmen.

HØYRE Med øyne og nese på toppen av hodet kan den snike seg fram under vann og overraske intetanende byttedyr.

Krokodiller har en eksplosiv fart, men kun over korte avstander.

VOKSEN Altetende voksen En fullvoksen krokodille troner på toppen av næringskjeden og er altetende. Den spiser for det meste mindre dyr som skalldyr, skilpadder og villsvin. Men noen ganger spiser det syv meter lange beistet større dyr som bøffelokser.

Krokodillen er en dyktig svømmer og kan være opptil en time under vann.

«Krokodillen kan gå lang tid uten å spise, så brorparten av dagen tilbringer den urørlig» 92

Dyreriket NO_v1.indd 92

06.11.14 11.48

Krokodillen

Spenstige luftangrep

2-3 meter

Saltvannskrokodillen er viden kjent for sine lynraske byks opp på land for å fange sitt bytte, men den kan også hoppe metervis rett opp. Halen er så spenstig og muskuløs at den kan sende det enorme dyret loddrett opp av vannet. Teknikken blir oftest brukt av unge individer i jakt på insekter, men en voksen saltvannskrokodille bruker den også for å fange fugler eller dra ned pattedyr fra greiner. En liten krokodille kan faktisk hoppe opp av vannet med hele kroppen og fange kveldens middag i ett flyvende sprang.

Lynraskt sprang

Saltvannskrokodillen kan hoppe 2-3 meter opp av vannet, med en fart på over 10 meter i sekundet.

Spesialtilpassede skjell Skjellene på undersiden av krokodillens mage er rette, glatte og følger samme mønster for å få minst mulig friksjon i vann og på land.

Dyreriket NO_v1.indd 93

06.11.14 11.48

Amfibier & Reptiler

Slik nedlegger den sitt bytte

Oppdag hvordan saltvannskrokodillen nedlegger bytter i alle former og størrelser. Saltvannskrokodillen lurer lydløst under overflaten i det grumsete brakkvannet, den er det ultimate opportunistiske rovdyret. Det grønn- og brunflekkede skinnet er perfekt kamuflasje og gjør den umulig å oppdage for intetanende byttedyr som drikker ved vannbredden i nærheten. Skinnet er også svært verdifullt. Krokodillen har et svært variert kosthold og spiser stort sett alt den klarer å bite over med de svære pluggliknende tennene sine. Hvis mulig, blir byttet svelget helt, som for eksempel aper og fugler. Større bytter, som villsvin og bøfler, blir dratt under vannet og holdt der til de drukner.

1 Angrep

Den ligger delvis under vann og bruker den kraftige halen til å kaste seg framover.

Byttet Vannbøfler er vanlige bytter for krokodillen, som angriper dem når de drikker på grunt vann.

2 Nakkebitt Fast tak Den har sylskarpe tenner og kraftige kjevemuskler.Når krokodillen har fått tak i et bytte, overlever det sjelden.

Krokodillen angriper halsregionen og knuser luftrøret med en bitekraft ingen andre dyr kan måle seg med.

Dyreriket NO_v1.indd 94

06.11.14 11.48

Krokodillen

3 Dødsrullen

Ved hjelp av sin enorme kroppsvekt ruller den hurtig fra side til side og lammer byttet. Noen ganger river den det fra hverandre.

4 Drukning Åndedrett Saltvannskrokodillens harde gane strekker seg helt tilbake til svelget, slik at ikke luftrøret blir skadet i kampen.

De fleste byttedyr dør som følge av det kraftige bittet, men krokodillen fortsetter å rulle helt til byttedyret har druknet.

Dyreriket NO_v1.indd 95

06.11.14 11.48

Amfibier & Reptiler

Krokodillens myke side

Til tross for sitt noe frynsete rykte har saltvannskrokodillen en overraskende forsiktig måte å gjøre kur til hverandre på. Dessuten er hunnene svært omsorgsfulle mødre, som passer godt på ungene sine.

UNDER Flørtende krokodiller holder seg ofte i nærheten av hverandre og svømmer side om side.

Saltvannskrokodillen parer seg under regntiden, og hannene slåss voldsomt om hunnene. For å vise styrke og dominans, åpner den munnen på vidt gap, blåser opp brystkassa og sender ut infrasoniske og vanlige lyder for å skape vibrasjoner i vannet. Denne atferden eskalerer ofte til slåssing med intens halepisking og biting. Når en hannkrokodille har vunnet territoriet, kan han pare seg med hvem som helst av hunnene. Hvis hunnkrokodillen er fruktbar og villig, hever hun hodet for å signalisere underkastelse. Paringen kan begynne. Hannkrokodillen er kanskje ett av de mest aggressive dyrene som finnes, men når han gjør kur til en hunn, viser han seg fra en helt ny side. Krokodillen er utstyrt med duftkjertler på haken, og den gnir hodet mot hunnens snute for å smøre henne inn med feromoner. Partnere svømmer som regel sammen, og hannen ligger gjerne under hunnen i vannet og blåser bobler på henne i en slags infrasonisk vanndans. Han rister også litt på flanken for å lage en lavfrekvent lyd i vannet. Selv om en hann lykkes i å skaffe seg partner, hender det ofte at andre hannkrokodiller angriper paret under paringsakten, og kampen ender ofte i vannet. I løpet av regntiden migrerer saltvannskrokodillene innover i landet til ferskvannsumper og myrlandskap. I ly av tidevannet fra

elvemunningene bygger hunnen reir til eggene sine. Hun bruker råtnende plantemateriale, gjørme og sand. Eggene klekker ca tre måneder senere, og moren vokter reiret kontinuerlig. Hun ligger skjult i kanaler like ved eggene, og angriper alle potensielle rovdyr. Men det er ikke rovdyr som er den største trusselen, det er oversvømmelser. Over 70 prosent av alle krokodilleegg forsvinner i tidevannets dragsug. Reiret fungerer ikke bare som beskyttelse mot rovdyr og dehydrering, det spiller også en viktig rolle i å bestemme kjønnet til de nyklekkede. Temperaturen i omgivelsene bestemmer ofte om de blir hunn- eller hannkjønn. I stedet for at kjønnet blir bestemt av de vanlige X- og Y-kromosomene, er det temperaturen som er viktigst. Egg blir bare til hannkrokodiller hvis temperaturen er i nærheten av 31,6 grader celsius, to-tre grader over eller under dette blir alltid til hunnkrokodiller. Det første leveåret er krokodilleungen svært utsatt. Blant de mange farene som lurer, er angrep fra mange forskjellige rovdyr, til og med krokodillehannen spiser gjerne nyklekkede unger. Moren passer godt på ungene sine de første månedene, og ungeflokken holder seg samlet. Hvis en av ungene vandrer av gårde på egenhånd, vil resten skrike til den kommer tilbake. I løpet av ett år begynner de å skille seg fra hverandre, men andre voksne krokodiller kan lure rundt hvert hjørne. Det er kun et fåtall som overlever ungdomstiden. De som overlever denne tøffe tiden, blir til nesten uovervinnelige rovdyr som ikke trenger å frykte noen andre dyr, bortsett fra mennesket.

«Temperaturen i omgivelsene bestemmer ofte om de blir hunn- eller hannkjønn» For de fleste arter er paringstiden intens på flere måter.

Dyreriket NO_v1.indd 96

06.11.14 11.48

Krokodillen

Kokodillereiret

Saltvannskrokodiller er reirbyggere som bruker råtnende plantemateriale, sand og leire for å beskytte de skjøre eggene. Mor på vakt

Hunnkrokodillen er svært omsorgsfull og vokter reiret årvåkent. Hun ligger og lurer i vannet like ved og venter på rovdyr som nærmer seg. Når eggene klekker, graver hun opp reiret, og noen ganger bærer hun ungene helt ned til vannet i munnen. Hun slipper ikke ungene av syne før de er flere måneder gamle.

Eggtann

Ungen bruker den tykke huden ytterst på snuten til å bryte gjennom eggets indre membran.

Eggeskall

Eggene er ovale og om lag åtte centimeter lange. Like store som gåseegg.

Klekking

Nyklekkede krokodiller skriker helt til moren kommer og graver dem opp og hjelper dem ned til vannet.

Reir

Krokodilleegg er sårbare for temperaturforskjeller og rovdyr. Moren kan kjøle ned eggene med vann hun bærer i munnen og til og med sprute urin på dem.

De første ukene

Før saltvannskrokodilleungene kommer ut av egget, spiser de opp den resterende eggeplommen for å ikke sulte i hjel i den tiden det tar å lære seg å jakte. Ungene er over 30 cm lange fra snute til hale og er født med kraftige kjevemuskler. Nyklekkede unger piper kontinuerlig og bruker seinere disse lydene for å holde seg samlet slik at moren kan beskytte dem. Selv i denne alderen er de aggressive og etablerer fort et sosialt hierarki seg imellom.

Tannfelling

Eggtannen som ungen brukte til å kakke hull på skallet, trengs ikke lenger og løsner fort.

Kamuflasje

Den bleke brunfargen på skjellene holder krokodillen skjult i vannet.

Trygg transport

Hunnkrokodillen bærer ofte med seg ungene i munnen.

Dyreriket NO_v1.indd 97

06.11.14 11.49

Amfibier & Reptiler

Reptilets hjem Hvor bor verdens største reptil? Saltvannskrokodillen var en gang i tiden utbredt over hele Sørøst-Asia, men finnes nå bare på kysten, fra Indias østkyst, kystområdene i Sørøst-Asia, ned til de nordlige delene av Australia og øyene der omkring. Til tross for hva man skulle tro utfra navnet, lever ikke saltvannskrokodillen i havet. Den holder seg som regel i brakkvann, der saltvannet møter ferskvannet. Krokodillen tilbringer mesteparten av livet i tropiske elveområder og sumper, men flytter seg over mindre områder, avhengig av årstidene. Under regntiden migrerer den så langt som 15 mil innover i landet, til ferkvannssumper, laguner og kanaler for å finne et passende sted å bygge reiret sitt. Saltvannskrokodillen begir seg ofte ut på åpent hav og kan med en kombinasjon av flyting i strømmer og svømming bevege seg flerfoldige kilometer. I motsetning til de fleste andre krokodiller har den kjertler i munnen som den bruker til å kvitte seg med overflødig salt. Dette er nødvendig når den svømmer i saltvann. Noen individer har tilbrakt så mye tid til sjøs at det har festet seg rur på skjellene

deres. Den bemerkelsesverdige evnen til å bevege seg over store avstander i saltvann, har gjort at arten finnes på avsidesliggende steder som Salomonøyene. Det er mellom 200 000 og 300 000 saltvannskrokodiller i Asia og Australia, og IUCN regner arten som livskraftig. En av de vanligste dødsårsakene for saltvannskrokodiller i Australia, er at de ved uhell blir fanget i fiskenett. Vannbøfler kan også utgjøre en fare for salvannskrokodillen på sikt. Denne arten finnes opprinnelig ikke i Australia, men ble importert for første gang på 1800-tallet. Vannbøflene volder stor skade i miljøet de lever i, da de store flokkene tramper ned landskapet. De ødelegger vegetasjonen som igjen øker dreneringen av elvene. Det er dette som ødelegger krokodillenes naturlige habitat. Til tross for dette er bestanden av saltvannskrokodiller i Australia så stor at myndighetene hele tiden må arbeide hardt for å holde reptilene unna tett befolkede områder og byer. De må ofte fange dem og bringe dem tilbake til sumpområdene. Det er til og med forslått jaktkvoter for å holde bestanden nede.

OVER Et flyfoto av Ontong Java, nord for Salomonøyene.

Miljøtrusler

Det finnes store bestander med saltvannskrokodille flere steder, men også den har sine problemer. Problemkrokodiller Når krokodillen blir farlig for mennesker, blir den forflyttet til krokodillefarmer, og brukt til avl. Likevel hender det at noen blir ulovlig avlivet. Jordbruk Utenfor Australias grenser blir habitatene stadig færre på grunn av jordbruk. Sumpområder er rike på næringstoffer, så mange blir gjort om til dyrket mark. Fiske En av de vanligste dødsårsakene for australske krokodiller er at de setter seg fast i fiskegarn. Det tas nå forhåndsregler for å unngå disse ulykkene.

Nærmeste naboer

Havskilpadde I de nordlige delene av Australia deler krokodillene elveleiene med havskilpadder. Selv om de er over en meter lange, er skallet mykt, så de er lette bytter for krokodillene.

Bruker omgivelsene Det farlige rovdyret bruker vannet til å kjøle seg ned og til å skjule seg i før et bakholdsangrep.

Sjekk ut hvilke andre dyr som bor i saltvannskrokodillens nabolag ...

Vannbøffel Vannbøfler brukes både i melke- og kjøttproduksjon. Dessuten selges både skinnet, hornene og beina. De kan også brukes til pløying av jorder og som pakkdyr for tunge bører. Dessuten er de krokodillens største byttedyr.

Flygehunder Disse fruktflaggermusene kan veie over to kilo. Saltvannskrokodillen kan følge etter dem over lange avstander og fanger dem til og med i lufta.

Trepyton Trepyton er ikke giftig og tilbringer det meste av dagen sovende på en grein. Den har en karakteristisk stilling med kroppen i en knute over stammen og hodet i midten. Små pattedyr er livretten dens.

Dyreriket NO_v1.indd 98

06.11.14 11.49

Krokodillen

Saltvannskrokodillen og mennesket

Brakkvann Saltvannskrokodillen kan overleve lenge i havet, men foretrekker brakkvann med mindre salt.

I vår kultur

Krokodillen er et aggressivt rovdyr og portretteres ofte som skurken i film og litteratur. Krokodillen Tikktakk I Disney-filmen Peter Pan blir kaptein Krok hele tiden jaktet på av saltvannskrokodillen som spiste hånda hans.

Crocodile Dundee Filmen fra 1986 handler om Mick ‘Crocodile’ Dundee, inspirert av Rodney Ansell som overlevde syv uker i den australske bushen. Jacala I Rudyard Kiplings Jungelboken blir krokodillen Jacala beskrevet som et beist som høres ut som en okse. Jacala er egentlig en sumpkrokodille.

Skinnet til saltvannskrokodillen er svært verdifullt, og på grunn av dette sank populasjonen drastisk etter omfattende jakt fra 1940 til 1970. I 1970 vedtok Australia lover som forbød jakten, og bestanden vokste hurtig. Saltvannskrokodillen er livsfarlig for mennesker og har rykte på seg for å angripe ofte, til og med båter. Mindre krokodiller angriper mennesker for å beskytte territoriet sitt, men de større angriper for å drepe. De fleste saltvannskrokodillene bor i øde områder og angriper mennesker sjeldnere enn de fleste andre krokodiller. Den noe mindre nilkrokodillen bor i mer befolkede områder og dreper hundrevis av mennesker hvert år. Dette viser hvilket drapspotensiale disse dyrene har. I rurale og fattige områder er det mest sannsynlig store mørketall for hvor mange menneskeliv saltvannskrokodillen har tatt. Som et steg i vernearbeidet i Australia blir ikke problematiske eller farlige individer alltid avlivet, men fraktet til krokodillefarmer hvor de brukes i avl. Disse farmene gjør en bærekraftig produksjon av krokodilleskinn og kjøtt mulig, samtidig som de beskytter de ville bestandene mot jakt. Det er også positivt at selv svært aggressive individer får en ny sjanse.

Dyreriket NO_v1.indd 99

06.11.14 11.49

Amfibier & Reptiler

Kritisk truet

Kinesisk kjempesalamander KINESISK KJEMPESALAMANDER Andrias davidianus Klasse Amfibier

Leveområde Sentral-, Sørvest- og Sør-Kina Føde Fisk og krepsdyr Levetid 50 år Vekt som voksen 20-30 kg IUCN rødlistestatus

KRITISK TRUET

Kinesisk kjempesalamander er kanskje ikke blant verdens vakreste dyr, men det betyr ikke at den ikke er verdt å bevare. Denne salamanderen er faktisk et av de mest truede amfibier i verden. De siste tjue årene er færre og færre av dem observert i vill tilstand. Lokalbefolkningen ser på dem som en sjelden delikatesse, og de finnes derfor bare en håndfull steder. De er fredet, men allikevel synker bestanden, som nå er faretruende lav. De som jobber med vern av sjeldne dyr, gjør alt de kan for å bevare arten.

Hvorfor er den truet? Folk spiser dem

Den største trusselen mot dette medgjørlige amfibiet er mennesket. Kommersiell utnyttelse er et stort problem fordi det blir sett på som en delikatesse. Det blir også brukt til medisinske kurer, og selv om det er kommersielt oppdrett, mener mange eksperter at dyrene fortsatt jaktes på i naturen.

Habitatet ødelegges

Som så mange andre truede dyrearter mister den kinesiske kjempesalamanderen mer og mer av sitt naturlige habitat. Flere og flere elver og bekker forsvinner pga demninger, noe som har en enorm innvirkning på det skjøre økosystemet salamanderen lever i. Avskoging har også en negativ innvirkning på antallet salamandere.

Forurensning

Ikke nok med at salamanderens habitat forsvinner. Det stakkars dyret må også håndtere forurensning. Økt gruvedrift og jordbruk forurenser bekkene der dyret bor. Avskoging fører også til avleiringer som tynner ut vannkvaliteten. Dette gjør det vanskeligere for salamanderen å samle oksygen gjennom huden.

Leveområdet blir mindre

Det finnes dessverre ingen sikre tall for hvor mange ville kinesiske kjempesalamandere som lever i dag. Programmer som «Edge Of Existence» har feltarbeidere som desperat prøver å rette på denne kritiske situasjonen. Dagens kjente leveområder

Chongqing

Kina

Hva kan vi gjøre…

Taiwan Hong Kong

WWW.EDGEOFEXISTENCE.ORG

Som mange andre bevaringsprosjekter, er organisasjoner som EDGE avhengig av donasjoner. Dr. Nisha Owens prosjekt nærmer seg målet, men mangler fremdeles noe midler for å fullføre prosjektet.

100

Dyreriket NO_v1.indd 100

06.11.14 11.49

Salamander Synkende antall

Kinesisk kjempealamanders som lever i fangenskap.

Asia

Antall individer i fangenskap.

Europa Antall individer i fangenskap.

NordAmerika Antall individer i fangenskap.

1960

Siden 1960 har den ville bestanden falt drastisk.

80%

Intervju med Dr. Nisha Owen Bevaring av den kinesiske kjempesalamanderen er en vanskelig oppgave som er blitt enda vanskeligere pga. kommersielt press. Selv om det blir opprettet kommersielle oppdrettsgårder, er salamanderen fortsatt i fare. Gårdsdriften har ennå ikke redusert presset på den ville bestanden fordi dyrene har så høy verdi. «Det er problemer med avl og sykdomsutbrudd», forklarer Dr. Nisha Owen. «Kommersiell drift av salamandergårder bygger på andre verdier, der det avles på for eksempel rask vekst. Dette gjøres på bekostning

av naturlig atferd og tap av genetisk variasjon.» Dette er bakgrunnen for at EDGE, drevet av Zoological Society of London, har iverksatt et større bevaringsprogram i samarbeid med flere kinesiske institusjoner. «Ett av de viktigste aspektene ved vårt prosjekt er å kartlegge dagens populasjon av den kinesiske kjempesalamanderen i naturen,» fortsetter dr. Owen. «For å få til dette skal både den lokale befolkningen og forskere undersøke 100 steder der arten tidligere har holdt til. Dette arbeidet gjennomføres i 2014 og 2015.» Dette vil være en av

de største og mest omfattende undersøkelser av en kritisk truet art i Kina. Resultatene skal brukes til å informere den kinesiske regjeringen om nødvendige prioriteringer og foreslå handlingsplaner for å bevare arten. Det er langt fra noen enkel oppgave, men så lenge det finnes dedikerte naturvernere som dr. Nisha Owen, kan dyr som den kinesiske kjempesalamanderen ha en sjanse til å unngå total utryddelse.

Dr. Nisha Owen har spesialisert seg på de mindre kjente artene som EDGE arbeider for å bevare. Prosjektet EDGE (Evolutionarily Distinct and Globally Endangered), drevet av Zoological Society for London, forsøker å øke bevisstheten rundt utrydningstruede arter som er mindre verdsatt.

101

Dyreriket NO_v1.indd 101

06.11.14 11.49

Amfibier & Reptiler

15 Utrolige

fakta om

Landskilpadden Dette visste du ikke om ett av de lengstlevende dyrene på planeten.

Den liker å sole seg

Skallet har 60 ulike bein Det mest ikoniske trekket ved en skilpadde er skallet dens, men faktisk er det ikke skall i det hele tatt. En skilpaddes skall består av 60 ulike bein som alle er forbundet med hverandre. Toppen av skallet kalles ryggskjoldet, mens undersiden kalles bukskjoldet.

Som alle reptiler er skilpadden kaldblodig. Den er også et dagdyr, noe som betyr at den hovedsakelig er aktiv om dagen. For å få varme ligger den ofte og soler seg, og de flate, runde føttene trekker til seg varme fra bakken.

Drektige hunner graver hull der de legger opptil 30 egg. Deretter forlater de eggene og lar sola ruge dem til de klekker på egen hånd.

Skilpadder var en kjøttkilde

I løpet av det 19. århundre pleide sjømenn på lange seilaser å fange og spise skilpadder de fant på Galapagosøyene. Reptilet var den eneste muligheten de hadde til å få ferskt kjøtt. Dessuten gjorde skilpaddens evne til å gå lang tid uten mat, at de var lette å passe på.

En landskilpadde kan bli opptil 180 år gammel Landskilpadden kan leve lenge mye lenger enn mennesker. Gjennomsnittsalderen er mellom 90 og 150 år, men det er registrert skilpadder på opptil 180 år.

102

Dyreriket NO_v1.indd 102

06.11.14 11.49

Landskilpadden Land- eller havskilpadde? Den største forskjellen på de to er at landskilpadden lever kun på land. Den fysiske forskjellen på den skallete duoen er at landskilpadden har tykke og klumpete føtter, mens havskilpadden har utviklet luffeformede føtter som den bruker for å svømme.

De fleste skilpaddearter går i dvale om vinteren. De lar være å spise ukene før for å tømme magen.

Selv om den ikke har tenner, har skilpadden en sterk munn og hornplater som den moser maten med. Galápagos-skilpadden er den største nålevende arten. Hannene veier gjennomsnittlig over 200 kg.

Hunnen kan lagre hannens sperm

I tillegg til at den veier mye, kan en voksen Galápagos-skilpadde bli over 1,2 meter lang.

Skilpaddehunnen kan lagre spermen fra hannen og produserer fruktbare egg i opptil tre eller fire år etter paring. Hunnen legger vanligvis 2 til 12 egg, men kan produsere opptil 30 egg i dype hull som hun graver i sand eller løs jord. Deretter vil hunnen forlate eggene. De må nå klare seg selv. Eggene kan ligge i flere måneder mens solvarmen ruger dem før de endelig klekker.

Hannen dunker i skallet for å få oppmerksomhet I løpet av paringssesongen kan hannen bli svært territoriell. Han reiser seg f.eks. opp på beina og strekker den lange halsen for å vise dominans. Mens han gjør kur på en hunn, nafser han til beina hennes og dunker henne i skallet for å få oppmerksomhet og vise sin dyktighet som en potensiell paringspartner.

Temperaturen bestemmer om det blir hann- eller hunnskilpadde

Landskilpaddene er reptiler, og det er derfor temperaturen som bestemmer om et befruktet egg blir født som hann eller hunn. Når været er varmere, blir det registrert flest hunner, særlig i løpet av den varme El Niño-strømmen, som påvirker Galápagos.

Den er kjent for sin mangel på fart, men landskilpadder kan faktisk rekke over store avstander – opptil 6,4 kilometer hver dag.

103

Dyreriket NO_v1.indd 103

06.11.14 11.50

Dyr i havet

Bli med på ett dykk i havet og finn ut hvorfor vi regner delfiner blant de mest intelligente dyrene, hvorfor haien angriper og mye mer.

106 Den store hvithaien

Hvorfor angriper dette livsfarlige rovdyret?

114 Gråsel

Bli kjent med denne spesielle selarten

116 Isbjørn

Hvordan overlever disse mektige skapningene i isødet?

124 Ekte karett

Denne majestetiske havskilpadden trenger beskyttelse

126 Delfiner

Hvor intelligent er Tumleren?

136 Rødleppet flaggermusfisk Vi undersøker en merkverdig skapning

106

126

104

Dyreriket NO_v1.indd 104

06.11.14 11.50

124 «Både kjøttet og skallet er verdt store summer på svartebørser over hele verden»

116

114

137

105

Dyreriket NO_v1.indd 105

06.11.14 11.50

Dyr i havet

HVITHAI

Carcharodon carcharias Klasse Fisk

Leveområde Finnes i alle hav fra 60°N til 60°S Føde Kjøtteter Levetid 20-30 år Vekt som voksen 2 268 kg IUCN rødlistestatus

SÅRBAR

106

Dyreriket NO_v1.indd 106

06.11.14 11.50

Hvithaien Ofre for myter og menneskets trangsyn – oppdag sannheten bak jaktvanene til disse enorme drapsmaskinene.

ANGREP FRA DEN

FRYKTEDE

HVITHAIEN Eldre seler er fullstendig klar over hva som lurer nede i det dunkle havdypet, men selv den klokeste av dem er nødt til å dra på fisketur. De holder utkikk fra klippene, på jakt etter tegn på fare – et glimt av en finne eller en hale, men selv verdens største rovfisk kan snike seg ubemerket nærmere bare, den holder seg noen få meter under havflaten. Dette vet hvithaien. En fullt utvokst hai er enorm. Gjennomsnittlig er den 4,6 meter og veier 2 268 kg, og derfor er det litt av en utfordring å holde seg skjult. De svake lysforholdene i havdypet, og den grå kroppen som nærmest går i ett med undervannsklippene, er derfor store fordeler. Det beryktede navnet, hvithai, kommer av den hvite buken, som fort nok kommer til syne.

107

Dyreriket NO_v1.indd 107

06.11.14 11.50

Dyr i havet Når hvithaien øyner en mulighet, slutter den å smyge seg rundt og angriper i stedet for fullt. Som en torpedo farer den horisontalt gjennom vannet med en fantastisk fart, opp mot 40 kilometer i timen. Hastigheten gjør at både haien og selen kastes opp av vannet i det som er kjent som et sjokkangrep. Med vidåpne kjever forsøker rovdyret å fange byttet, men måltidet gir uttrykket hurtigmat en helt ny betydning. Selen har smidigheten på sin side og forsøker å unnslippe ved hjelp av en sikksakk-manøver. Denne gangen kommer døden imidlertid fort. Rekke på rekke med taggete tenner lukker seg rundt kjøtt og spekk og rister selen voldsomt fra side til side. I løpet av noen få minutter glir den urørlige kroppen ned gjennom haiens hals – fortsatt like hel. Allerede etter første bitt kan hvithaiens følsomme smaksløker vurdere byttets energiinnhold, slik at haien kan avgjøre om den vil spise byttet eller ikke. Fett og spekk er energirik mat som haien er avhengig av å spise. Dette er bevist gjennom et eksperiment der haier ble fristet med kadavre av sel, gris og sau. Hvithaien angrep alle tre, men den forkastet sauen, noe som indikerer at det er fett som er viktig for å tilfredsstille det enorme energibehovet disse dyrene har. Dersom byttet inneholder for lite energi, er det ikke verdt bryet å gå til angrep på det. Hvis selen fortsatt er i live etter det første angrepet, forfølger haien den langs havflaten i

Hvithaiens meny 1,5 meter

0-3 ÅR Strålefinnefisk I det sørlige California blir haiungene født tidlig på våren, på samme tid som strålefinnefisken gyter. Når hvithaien blir født, er den allerede et halvannen meter langt rovdyr og noen av dem har allerede livnært seg på sine egne søsken i mors liv. Strålefinnefiskene, som er fulle av egg, forsyner raskt en ung hai med store mengder proteiner.

UNDER Sjøfugler står av og til på menyen til de yngre haiene, men de blir for skrinn kost for store, voksne haier.

OVER Med en fart på opp til 40 kilometer i timen er haiens sjokkangrep både raskt og dødelig.

Hva liker haien å spise? 2-3 meter

3-10 ÅR Tunfisk Når hvithaien blir mellom to og tre meter lang, begynner den å jakte på større fisk som tunfisk og makrell. Dette er mellomstadiet før haien når en størrelse hvor den kan jakte på sjøpattedyrene. Det er disse dyrene som forsyner haien med det hvite, kaloririke spekket som den trenger.

3 meter +

10+ ÅR Sel Så fort haien når tremetersmerket, begynner den å jakte på energirike sjøpattedyr som steinkobbe og Californiasjøløve. Haien er nødt til å utvikle framgangsmåter for å klare å fange disse smidige svømmerne, slik som sjokkangrep, som skader eller til og med dreper byttet i sammenstøtet.

108

Dyreriket NO_v1.indd 108

06.11.14 11.51

Hvithaien

Tall om hvithaien 20-30 40 5-7 km/t rader med tenner

er hastigheten hvithaien kan komme opp i når den skal forfølge og fange et bytte.

står klare til å flytte seg fram når haien mister eller ødelegger en tann.

av alle overflateangrep resulterer i en vellykket fangst.

ÅR

er hvithaiens gjennomsnittlige alder i vill tilstand.

tonn

kan en hvithai veie.

meter lang kan den bli.

300 CM

25-30

tenner kan hvithaien ha i munnen til enhver tid.

vokser en hvithai hvert år.

«En hvithai lukter en selkoloni over tre kilometer unna» høy hastighet. Denne jaktmetoden er svært energikrevende, så hvithaien spiser vanligvis ikke mer enn et par ganger i uken. Når haien jakter etter et bytte, sørger den strømlinjeformede kroppen og den kraftige halen for at hvithaien glir lett gjennom vannet. Finnene gir dyret full kontroll over bevegelsene. Den halvmåneformede halefinnen bakerst på kroppen er hovedkilden til haiens framdrift, mens brystfinnene (på hver side) brukes til å snu og bremse med. Den beryktede ryggfinnen, som stikker opp av vannet når haien er i nærheten av overflaten, er helt nødvendig for at haien skal klare å holde seg på rett kjøl. Til forskjell fra de fleste andre haier kan hvithaien imidlertid holde Det å hoppe opp av vannet er en teknikk hvithaien bruker når den jakter på bytter som trives i vannflaten.

høyere kroppstemperatur enn vannet som omgir den. Slik opprettholder den et skarpt blikk og høy hjerneaktivitet. Denne evnen gir den hvite jegeren, som jakter om dagen, en fordel når den skal utfordre byttedyr som ikke bare er smarte, men som også er like flinke til å svømme som den selv. I tillegg til sel spiser hvithaien delfin og hval, og de mindre ungdyrene tar gjerne tunfisk, sjøfugl og til og med havskilpadder. Har du lagt merke til at menneske ikke står på menyen? Til tross for hva Hollywood vil ha oss til å tro, er vi altfor beinete og tynne, i tillegg til at vi mangler de essensielle næringsstoffene haien trenger for å kunne kalle det et skikkelig måltid. Derfor vil den vanligvis spytte oss ut etter det første bittet. Uheldigvis for haien og for en og annen svømmer, vil en person kledd i våtdrakt likne svært på de dyrene haien pleier å jakte på. Legg til et surfebrett, og silhuetten er unektelig ganske lik haiens favorittmåltid, særlig hvis dette oppholder seg i samme område. Det er imidlertid som regel for sent når haien oppdager at den har tatt feil. Offeret er ofte allerede omkommet på grunn av blodtap eller drukning. Inntrykket av at haien gjerne spiser mennesker skyldes i stor grad filmer som «Haisommer» fra 1975, der haien feilaktig ble framstilt som en helt ukritisk drapsmaskin. Selv om

«Til tross for hva Hollywood vil ha oss til å tro, er vi alt for beinete og tynne, i tillegg til at vi mangler de essensielle næringsstoffene haien trenger for å kunne kalle det et skikkelig måltid» Fra haiens perspektiv Det er ingen grunn til at haien skulle se på oss som et naturlig bytte. Hvorfor hender det likevel at den angriper? En teori er at den tar feil av vår identitet. Forskere har lagt merke til at de fleste angrep skjer når sikten i vannet er dårlig. Det er mulig at haien har forvekslet en person med det byttet den vanligvis tar. En annen grunn kan være at disse dyktige rovdyrene ikke har noe å frykte, og derfor kan de tillate seg å være fryktelig nysgjerrige. Det er imidlertid umulig for haien å vite helt sikkert hva et ukjent objekt er, uten å prøvesmake.

Menneske på surfebrett

Havskilpadde

Sel

109

Dyreriket NO_v1.indd 109

06.11.14 11.51

Dyr i havet

Angrepet trinn for trinn 7-30 meter

1 Å jage et bytte

Du kommer ikke uoppdaget forbi en hai med seks finslipte sanser: syn, lukt, hørsel, berøring, smak og elektromagnetisme. Den patruljerer havet på mellom 7 og 30 meters dyp for at ingen skal legge merke til den. Sollyset, som skinner ned gjennom havflaten, synliggjør byttets silhuett, men partikler i vannet sprer lyset slik at haien selv er så godt som usynlig.

2 Angrepet

Når haien bestemmer seg for at det er på tide å angripe, setter den i gang et loddrett angrep gjennom vannet. Dette gjør den minst mulig synlig, samtidig som den kan følge etter byttet uansett hvilken vei det flykter. Haien kan nå helt opp i en hastighet på 40 kilometer i timen.

Kjempekollisjon Haien spretter opp av vannet og treffer byttet i mer enn 40 kilometer i timen. Siden den selv veier 2 248 kg, blir kollisjonen voldsom.

Å beherske et sprang Når haien hopper opp av vannet på denne måten, kan den skade byttet i sammenstøtet. Det antas at haier lærer denne taktikken ved å se på dem som er eldre enn seg.

3 Klar til å drepe

Opp med farten Haien angriper ved overflaten i en vinkel på 45 grader. På bare to sekunder kan den bevege seg mer enn 18 meter i vannet.

Haien tar sikte på å fange selen med kjevene. Tennene i underkjeven holder byttet på plass, mens tennene i overmunnen skjærer gjennom kjøttet for å skade eller til og med drepe byttet med en gang. Dersom selen klarer å unnslippe, vil haien forfølge den langs vannflaten.

Lukkede øyne

En sel kan skade haiens øyne, derfor ruller den øynene bakover i hodet når den angriper, slik at den ikke skal bli blind.

Vidåpen munn

Hvithaiens kjever er ikke festet til skallen. Derfor kan haien skyve dem fram når byttet er innenfor rekkevidde.

Overraskelsesangrep

Hvithaien øker sjansene for å lykkes ved å angripe horisontalt fra dypet og dermed overraske byttet.

110

Dyreriket NO_v1.indd 110

06.11.14 11.51

Hvithaien Derfor spiser de ikke mennesker Selv om du kanskje fortsatt er redd for dem, inneholder du rett og slett ikke nok næringsstoffer til å stå på haiens meny. Angrep på mennesker forekommer ekstremt sjelden. Faktisk er det større sjanse for at du skal bli skadet på vei til stranden, enn at du skal bli bitt av en hvithai. Dessuten er angrepene enda sjeldnere dødelige. Av de 80 haiangrepene som ble rapportert på verdensbasis i 2012, var for eksempel bare syv dødelige. Vi er så «muskuløse og spekkløse» at vi rett og slett ikke er et solid nok måltid for en hvithai. Den trenger det spekket sjøpattedyr, som blant annet sel, kan forsyne den med.

Hvordan slipper selen unna? Som katt og mus Disse små havdyrene er svært smidige og vil forsøke å riste av seg haien ved å svømme i sikk-sakk gjennom vannet. Haien prøver å følge etter byttet langs overflaten, men jo lengre jakten blir, jo større sjanse har byttet for å unnslippe.

Sammenstøtet Hvithaien forsøker å drepe, eller i alle fall skade, byttet i sammenstøtet når den hopper opp av vannet. Dersom haien ikke får tak i byttet med kjevene, er imidlertid sjansen stor for at sjøpattedyr som sel, delfin og hval kommer seg unna.

HØYRE Selv om det forekommer relativt sjelden, hender det at haien angriper. Skadene etter et slikt angrep er ofte enorme.

«Den kan til og med oppfatte svake, elektriske impulser fra hjerter og gjeller. Dersom du er et levende vesen i havet. har du egentlig ingen steder å gjemme deg» haiangrep er en potensiell fare for alle som dypper stortåa i havet, er det grunn til å sette denne risikoen i et visst perspektiv. Som naturhistorisk museum i Florida påpeker, er bier, veps og slanger ansvarlige for langt flere dødsfall enn haier hvert år. I USA inntreffer årlig inntil tretti ganger så mange dødsfall på grunn av lynnedslag som på grunn av haiangrep. I virkeligheten har hvithaien mer til felles med en iskald seriemorder, enn med den likegyldige, båtknusende opportunisten fra Steven Spielbergs filmer. Den dreper absolutt ikke på lykke og fromme, tvert imot har en studie vist at den finner seg et godt gjemmested som den stadig kommer tilbake til. Herfra holder den øye med utvalgte byttedyr fra god avstand, helt til muligheten byr seg. Den essensielle forskjellen er imidlertid motivet bak drapet. Haien dreper kun for matens skyld, slik at den kan overleve. Som en del en studie ledet av Neil Hammerschlag fra University of Miami i Florida, ble det brukt geografisk profilering (et av politiets verktøy for å analysere seriekriminalitet) til å observere haiens atferd ved Seal Island i False Bay i Sør-Afrika. Denne øya er oppkalt etter den store bestanden av sørafrikansk pelssel, og her ser vi et tilfelle hvor det ikke er en fordel å være mange. En hvithai kan lukte en selkoloni fra en avstand på mer enn

tre kilometer, takket være den superfølsomme snuten som er dekket av sensoriske celler. Den kan til og med oppfatte svake elektriske impulser fra hjerter og gjeller. Dersom du er et levende vesen i havet, har du egentlig ingen steder å gjemme deg. Disse fininnstilte sansene drives til et blodtørstig raseri når det er så mange finner på ett sted. Dette gjør at Seal Island er et velegnet sted for å studere angrep. Hammerschlag fant ut at de eldre, større haiene ikke ventet der selene samles. I stedet hadde de et klart avgrenset område omtrent hundre meter fra det punktet hvor selene kommer og går. Det er ikke et ideelt sted for å fange et bytte, men Hammerschlag mistenker at det må finnes en balansegang mellom oppsporing av bytte, fangstrater og konkurranse. De eldre haiene angrep tidlig om morgenen, mens det fortsatt var halvmørkt, og mens det ikke var andre haier i nærheten. De foretrakk dessuten unge byttedyr som oppholdt seg alene. På den andre siden hadde ikke de mindre haiene slike faste tilholdssteder, og de lyktes heller ikke like ofte. Dette tyder på at haien enten legger om strategien sin etter hvert som den får erfaring, eller at de store eksemplarene effektivt stenger de yngre ute fra de

111

Dyreriket NO_v1.indd 111

06.11.14 11.51

Dyr i havet “ hvithaien er en fjern slekting av en av de verste drapsmaskinene havet noen gang har sett – den utdødde megalodonen” beste jaktpostene. Forsker på haiangrep ved University of Florida, George Burgess, kommer med den beste oppsummeringen: «Haier er akkurat som alle andre rovdyr som har utviklet et angrepsmønster, noe som er en fordel for arten.» Seal Island er ikke det eneste stedet hvor du kanskje kan få et glimt av dette majestetiske dyret under angrep. Hvithai finnes i kystområder over hele verden der vannet holder en temperatur på mellom 12 og 14 grader Celsius. Disse haiene er observert i Sør-Afrika, USA (NordøstAtlanteren og California), Japan, Oseania, Chile og i Middelhavet. Haier har patruljert havene i omtrent 450 millioner år, og det antas at hvithaien er en fjern slektning av en av de verste drapsmaskinene havet noen gang har sett – den utdødde megalodonen. Denne kjempen ble 17 meter lang, veide 25 tonn og hadde en munn som kunne svelget fem mennesker i ett jafs. Da disse monstrene begynte å dø ut, økte bestanden av de sjøpattedyrene vi kjenner i dag – delfin, hval og sel – noe som skapte en veritabel spekkbuffét for ett av de mest formidable rovdyr

En titt inn i haikjeften … Hvor kraftig er egentlig haikjeften, og hvorfor skiftes det ut så mange tenner i løpet av livet?

En seks meter lang hai som hvithaien kan utøve en kraft på mer enn 18 000 newton i ett bitt. En kraft på 1 N er den kraften som trengs for å øke hastigheten til en masse på 1 kg med 1 meter/sek på ett sekund. Det er en enorm kraft – dobbelt så stor som den tilsvarende kraften til den største alligatoren – selv om denne biter hardest av alle landdyr i verden. Utfra dagens beregninger har hvithaiens bitt til og med større kraft enn bittet til en T-rex. Men det stopper ikke der. En alligator biter bare med maksimal kraft når munnen dens er lukket nesten helt igjen. Jo mer den åpner munnen, jo mindre kraft har den i kjevemusklene, og jo svakere blir følgelig bittet. Hvithaier har en unik sammensetning av muskler i kjeven og kan derfor bite med full kraft, uansett hvor åpen munnen er. Haitenner sitter ikke fast i kjeven, men derimot i huden. De er lagd for å skiftes ut og erstattes kontinuerlig bakfra som på et samlebånd. En hvithai kan skifte ut inntil 50 000 tenner i løpet av livet.

som havet huser i dag. Akkurat som de fryktinngytende forfedrene i hvithaiens familiealbum har den ikke andre våpen enn det tannrike gliset. Inne i det store gapet finnes det flere rader med trekantete, sagtaggete blad som vanligvis er over syv centimeter lange. Tennene i overmunnen er bredere, beregnet på å bite igjennom kjøtt og bein, mens de relativt tynne tennene i underkjeven griper byttet og holder det fast – nesten på samme måte som kniv og gaffel. Dette gjør at hvithaien kan spise kadavre som er for store til å svelges hele. Siden hvithaien utelukkende lever av kjøtt, behøver den ikke jeksler som kan kverne opp plantefibre. Derfor er alle tennene spisse og skarpe. Dersom hvithaien mister en tann, står det flere rekker med tenner bakenfor, som bare venter på å forflytte seg fram – tennene er nemlig festet i brusk, ikke i bein. Dette skjer så ofte at den på et hvilket som helst tidspunkt kan ha mer enn 300 tenner i munnen på én gang, noe som er essensielt for å være en effektiv jeger. Men det er ikke bare tennene som gjør haiens bitt så fryktinngytende – de har en unik anatomi hvor overkjeven ikke

«En hvithai kan skifte ut inntil 50 000 tenner i løpet av livet»

112

Dyreriket NO_v1.indd 112

06.11.14 11.51

Hvithaien Raske spørsmål til en ekspert Navn: Richard Ellis Yrke: Marinbiolog Arbeidsgiver: Flere

Det var i 1985, da jeg dykket i et bur sammen med hvithaier i Sør-Australia på oppdrag fra National Geographic. På den tiden hadde filmen «Haisommer» akkurat kommet, og i filmen trenger en hai inn gjennom gitteret. Derfor var jeg livredd første gang jeg opplevde haien fra et slikt bur. Etter en stund gikk det opp for meg at haien bare var nysgjerrig, den kunne til og med bite i gitteret – ikke fordi den forsøker å trenge gjennom, men fordi metallet avgir elektriske impulser som haien er tiltrukket av. Hele ekspedisjonen var arrangert av Rodney Fox, som var et av hvithaiens første ofre da han nesten ble bitt i to i 1963. Han måtte sy nesten 400 sting, men det tok ikke mer enn seks uker før han var tilbake i vannet igjen.

UNDER Hvithaien bruker varierende angrepstaktikker for å utmanøvrere forskjellige typer bytte.

Du var venn med nå avdøde Peter Bentley, mannen som skrev «Haisommer». Hva tenkte han om publikums reaksjon? «Dette er bare tull, haier spiser ikke mennesker», sa jeg til ham da han sendte meg de første utkastene til manuskriptet. «Det spiller ingen rolle», sa han. «Jeg skriver fiksjon.» Det var nok ikke meningen å sette i gang en vendetta mot haier, men likevel var det akkurat det han gjorde. Alle så filmen, og etterpå tenkte de at bare en død hai er en sympatisk hai. Da han ble eldre, ble han en innbitt forkjemper for å bevare haien, men skaden var allerede skjedd. Etter «Haisommer» ble det gjort forsøk på å holde hvithaier i fangenskap. Kan du fortelle oss om Sandy?

Sandy var den første hvithaien i en offentlig dyrepark, og titusenvis kom for å se «menneskeeteren». Akvariene fikk ikke fiske etter dem, men hvis en hai ble skadet ved et uhell, kunne den rehabiliteres i et akvarium før den igjen ble sluppet fri. Men Sandy nektet å spise, og hun støtte stadig inn i en del av bassenget der det senere viste seg å være en elektrisk lekkasje. De holdt henne fanget bare noen få dager før de satte henne ut i havet igjen.

Hva fascinerer deg mest med hvithaien? Hvor nydelige de er! Som barn likte jeg å tegne fly fordi de er kraftfulle, raske og godt designet. Hvithaien er et dyr som innehar mange av de samme egenskapene. Da jeg forsket på dem, innså jeg hvor lite vi mennesker egentlig visste om dem. Den første boka jeg skrev om hvithaien, het derfor «The Book of Sharks». I denne boka forsøker jeg å formidle sannheten om disse vakre skapningene.

«Alle så filmen, og etterpå tenkte de at bare en død hai er en sympatisk hai»

er festet til skallen slik som i en menneskemunn. På samme måte som hos andre haier er hvithaiens kjeve holdt på plass av bindevev, slik at hele munnen kan skyves forover for så å smekke sammen rundt byttet med en kraft som er beregnet til utrolige 312 kg per kvadratcentimeter. Hvithaien har også utviklet seg slik at byttet aldri oppdager at bittet kommer. Vanligvis har arten en grå, brun eller blå farge som går i ett med vannet og steinene, noe som gjør at den er vanskelig å få øye på ovenfra. Sett fra siden gjør hvithaiens hvite buk at silhuetten er vanskelig å få øye på (kontrastfarging). Hudens unike oppbygging er også en del av haiens strategi for å snike seg ubemerket innpå byttet. I stedet for vanlige skjell er huden dekket av flate, v-formede skjell som kalles dentikler (små hudtenner) som hadde føltes helt glatte dersom du strøk over haien med fingrene fra hodet mot halen, men ru dersom du strøk fingrene andre veien. Disse dentiklene er lette, reduserer motstand og gjør at haien kan svømme fortere, samtidig som den sparer på kreftene. Dentiklene reduserer også turbulensen som skapes i vannet når haien svømmer. Dette gjør haien til en lydløs drapsmaskin og gir den enorme fordeler når den sniker seg etter et bytte. Selv badedraktprodusentene har lagt merke til denne hudstrukturen og etterlikner den i tekstiler slik at konkurransesvømmere kan svømme enda fortere. I tillegg til at den

er designet til å være lydløs og bygd som en drapsmaskin, er haien også meget intelligent og vil skreddersy taktikken sin i forhold til hvilket bytte den er ute etter. Dersom haien skal fange pelssel i Sør-Afrika, går den til bakholdsangrep, men når den står overfor den mye større elefantselen som lever i California, biter den selen i bakparten for å hindre den i å flykte, og deretter venter den på at offeret skal blø i hjel. Den mindre steinkobben vil haien fange i vannflaten, og deretter drar haien den med seg under vann helt til den gir opp kampen. California-sjøløver er dyktige svømmere og blir vanligvis angrepet nedenfra, midt på kroppen, før de blir dratt ned i dypet. Delfinene er imidlertid vanskeligere å drepe, siden de er svært forsiktige når det gjelder hvithaien, og dessuten kan de bruke ekkolokalisering. Haien prøver derfor å snike seg ubemerket innpå ved å angripe enten ovenfra, bakfra eller nedenfra. Siden den er både smart og slu, er hvithaien havets uovertrufne jeger. Bare spekkhoggeren og mennesket kan måle styrke med denne haien, og likevel står den oppført som sårbar på IUCNs rødliste. Både troféfiske og kommersiell fiskeindustri har skylden for nedgangen i bestanden, men uten denne eiendommelige arten ville havet lide en trist skjebne. Hvithai (og andre haiarter) spiser nemlig ikke bare friske dyr, men rydder også havet for svake, skadde og til og med døde dyr, og spiller dermed en livsviktig rolle når det gjelder å holde havet rent. Hvithaien sørger for at de andre artene er friske og sterke ved å spise de svake, og ved å begrense bestanden av de artene som har få naturlige fiender. Den sterkeste overlever, og hvithaien er et lysende eksempel som vi bør gå inn for å beskytte.

Kan du fortelle oss om ditt første nærmøte med en hvithai?

113

Dyreriket NO_v1.indd 113

06.11.14 11.52

Dyr i havet

Observatørens guide

Gråselen

Hvor kan du se dem?

Gråselen finner du på begge sider av Nord-Atlanteren.

Denne skjønne skapningen kan du se hvor som helst langs norskekysten, rundt De britiske øyene og på østkysten i USA. Kjært barn har mange navn, og denne karismatiske skapningen kalles både havert, gråsel og havkobbe. Selv om den kanskje ikke er så kjær for mange fiskere. Det er nemlig et intelligent dyr, som lærer seg fort hvor enkelt det er å forsyne seg av ferdig fanget fisk fra garn og ruser. Gråselen kan dessverre også overføre parasitter til torsk og villaks, og bestanden må derfor holdes under kontroll. Sammen med steinkobbe og ringsel utgjør den det vi kaller kystsel. Den er lett å kjenne igjen fordi den er så mye større enn sine to fettere og har et hesteliknende ansikt med lang snute. Gråselen oppholder seg gjerne på skjær ytterst i havgapet og danner store kolonier, spesielt i parings- og hårfellingstiden. Hunnene får én unge i året, og hvis du drar til Froan i Sør-Trøndelag om høsten (september/oktober), har du god sjanse til å se nyfødte «kvitunger». Hit kommer det rundt 300 hunner hvert år for å føde sin ene unge etter 11 måneders drektighet.

Ungene har lang, hvit pels og veier 10-15 kilo ved fødsel. I 2-4 uker dier de og tredobler vekta si, før hunnen forlater ungene. Nå må ungene fange maten sin selv, og innen de er drevne fiskere, har de gjerne gått ned 10 kilo. Det er ikke noe «kjære mor» når man lever på de ytterste skjær langs norskekysten. Det er høy ungedødelighet fordi det er så værhardt der ute. Ungen kan bli tatt av vind og grov sjø og komme bort fra moren før den er avvent. Denne selen er ikke like lett å se på nært hold, da den er langt mer sky enn steinkobbe og ringsel.

Vil du ut og se dem? Det er mange muligheter for å se gråsel på selsafari, særlig langs Trøndelagskysten. Opplev Frøya

www.opplevfrøya.no

Opplev Frøya er et av mange selskap som tilbyr selsafari i Froan, Norges største marine naturreservat. Strømsholmen sjøsportsenter

www.strømsholmen.no

Besøk en selkoloni sammen med Strømsholmen Sjøsportsenter, hver ettermiddag på sommeren. Båttur på ca en halvtime og her kan du snorkle med selene, utstyr er inkludert i turen. Seter brygge

www.seterbrygge.no

Arrangerer selsafari der du får oppleve kobbe og havert m/flere i rikt monn her ute. Man kan være heldig å oppleve flokker på opptil 40-50 stk på skjæra. På egen hånd Eller du kan reise på egenhånd med hurtigbåt fra Sistranda, Frøyas største tettsted. Husk at det ikke er lov å gå i land på øyene i hekketiden. Gråselen er dessuten svært sky og ikke så nysgjerrig som sin lille fetter, steinkobba.

HAVERT/GRÅSEL/ HAVKOBBE Halichoerus grypus Klasse Pattedyr

Leveområde Nord-Atlanteren Føde Kjøtteter Levetid 25-35 år Vekt som voksen 220 kg IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

114

Dyreriket NO_v1.indd 114

06.11.14 11.52

Gråselen «Det er ikke noe ‘kjære mor’ når man lever på de ytterste skjær langs norskekysten»

OVER Det er en populær turistattraksjon å oppleve sel på nært hold. Dette er i Norfolk i Storbritannia.

Raske spørsmål til en erfaren selobservatør Sue Sayer er en av grunnleggerne av Godrevy Seal Group i Storbritannia. Hun har skrevet utallige bøker om gråselen.

Anbefaler du spesielle teknikker for å komme nær dem? Her gjelder det samme uansett hviket dyr du vil observere i fri natur. Opphold deg helst riktig i forhold til vindretningen, vær stille og ikke la gråselen se deg. Den er utrolig sky. Pass på tidevannet. Her er det stor forskjell på høy- og lavvann. Selen ligger på skjærene noen få timer før og etter høyvannet. Du har størst sjanse til å se

dem på fastlandet i SørvestEngland når det er lavvann. Selen er generelt mest aktiv når det nærmer seg høyvann, for da beveger den seg innover på stadig mindre plass. De beveger seg mer og samhandler med hverandre, noe som ofte er svært morsomt! Hvordan skal man oppføre seg når man nærmer seg en sel? Hold litt avstand, være stille og usynlig. Hvis du oppdager at selene ser gjentatte ganger i din retning, er du allerede for nær. Når du nærmer deg en selkoloni i båt, bør du holde samme kurs og fart forbi øya eller skjæret. Det er viktig å ikke endre kurs, hastighet eller lydnivå, slik at du forstyrrer minst mulig. Hvis selen hopper ut i vannet fordi du kom for nær, har du i beste fall påført dem negativt stress, i verste fall får de så økt stressnivå at de kan skade seg selv. Ta alltid med kikkert slik at du kan se dem på nært hold uten å forstyrre nevneverdig.

Hva opplever du som er ekspert, av gråselen gjennom årstidene? Fra fastlandet på sørvestkysten liker jeg å se selen under den årlige yngletiden. Da samles de i store kolonier på sine favoritt-liggeplasser. I sommermånedene ligger de gjerne på skjær ute i havgapet, men de må være forsiktige, så ikke selungene blir skylt ut i sjøen av store bølger. Jeg liker å se den oppmerksomheten selhunnen gir ungen sin de få ukene på høsten når hun ammer.

115

Dyreriket NO_v1.indd 115

06.11.14 11.52

Dyr i havet

116

Dyreriket NO_v1.indd 116

06.11.14 11.52

Isbjørnen

ISBJØRNENS MANGE

HEMMELIGHETER Dagboken til denne fryktløse, arktiske vandreren er alt annet enn forutsigbar. Dr. Andrew Derocher, en av verdens ledende eksperter på området, forteller om isbjørnen og dens iskalde rike.

En isbjørnmor gjør seg klar til å ta sine første skritt utenfor hiet på over seks måneder. Våren er kommet til Arktis, og Sola vil snart forbli på himmelen i 24 timer. Endelig er det slutt på evige vinternetter. Dette er den beste tiden for jakt, da bjørnen ikke er den eneste som nettopp er blitt mamma. Duften av selunger er i lufta, noe som får hennes hypersensitive nese til å sitre av spenning. Hun har ikke spist en smule den tiden hun har vært «sykepleier» for sine tvillinger (vanlig hos isbjørn), og disse trenger mat fort om hun skal ha noe håp om å holde dem i live. Hvis hun kan føre bare ett av dem gjennom det første leveåret, vil det være en stor prestasjon i møte med de mange farene som venter dem i denne iskalde verdenen.

117

Dyreriket NO_v1.indd 117

06.11.14 11.52

Dyr i havet Sultne ulver, kannibalistiske hannbjørner og matmangel er bare noen av hindringene denne alenemoren kan møte på. Å bli forkjølt er derimot ikke noe hun bekymrer seg for. Flere lag er nøkkelen til å holde seg varm, så isbjørnen har en godt isolerende underpels. Den hvite fargen på den ytre pelsen er en illusjon, hårene er gjennomsiktige, men virker hvite fordi de reflekterer hvitt lys. Under pelsen er bjørnens hud svart for å absorbere mest mulig varme fra Sola. Under huden er det et fettlag som kan bli 11,5 centimeter tykt. All denne beskyttelsen er nødvendig når man ferdes i temperaturer som kan synke under -37 grader celsius. Men det kan også føre til overoppheting. Derfor beveger isbjørnen seg sakte, og hviler ofte. ISBJØRN

Ursus maritimus Klasse Pattedyr

Leveområde I og omkring Arktis Føde Kjøtteter Levetid 20-30 år Vekt som voksen 450+ kg IUCN rødlistestatus

SÅRBAR

Isbjørnen er verdens største kjøttetende landdyr. En hannbjørn kan bli godt over tre meter lang og veie over et halvt, kanskje bortimot et helt tonn! Det er forståelig at den trenger flere lurer om dagen i tillegg til åtte timers søvn hver natt. Den har likevel ingen faste leggetider. «De vanlige døgnrytmene som følges av arter i tempererte og tropiske strøk, gjelder ikke for

“Isbjørnen lever i en verden som er mørk 24 timer i døgnet om vinteren, og lys 24 timer i døgnet om sommeren” Dr. Andrew Derocher

UNDER Hvis en bjørn blir strandet på fastlandet om våren, må den vente til isen fryser før den får spist igjen.

isbjørnen», forteller dr. Andrew Derocher, en av verdens ledende isbjørneksperter. «Bjørnen er litt mer aktiv om morgenen og kvelden, men kun en kort stund. Man må huske på at isbjørnen lever i en verden som er mørk 24 timer i døgnet om vinteren og lys 24 timer i døgnet om sommeren.» Binner og unge bjørner er forsiktige med hvor de legger seg for å hvile, men ikke hannbjørnen. «Den sover hvor som helst og frykter ingen», fortsetter dr. Derocher. Hos isbjørnen er det bare binna som går i hi om vinteren, for å føde ungene sine. Isbjørnene. på Svalbard gjør gjerne dette på øyene Kong Karls land. Isbjørnen har utviklet en evne til å sakke forbrenningen i perioder som det går lenge mellom måltidene. Dette er en essensiell evne om sommeren, når isen smelter. Noen isbjørner svømmer hundrevis av kilometer for å holde tritt med UNDER Mødre forsvarer ungene sine med alle midler mot rovdyr, også andre isbjørner.

118

Dyreriket NO_v1.indd 118

06.11.14 11.52

Isbjørnen VENSTRE En fullvoksen isbjørn sover hvor den vil, når den vil.

Isolering Isbjørner er så godt isolert at de fort blir overopphetet. Derfor holder de seg gjerne i ro når de jakter.

Isbjørnens kosthold

Ringsel Sel er det viktigste byttedyret for isbjørnen, da det finnes millioner av dem i Arktis. De er fulle av kaloririkt spekk som voksne bjørner trenger, og proteinrikt kjøtt som ungene trenger. Unge bjørner som ennå ikke har lært seg å jakte, lever av morens rester.

Hva spiser verdens største bjørn?

Storkobbe I motsetning til de mye mindre ringselene, er storkobbene nesten like store som isbjørnen. Det er trolig kun fullvoksne hannbjørner som har sjans på disse fete, næringsrike beistene. Hvalrosser står også på menyen, men støttennene virker avskrekkende på de fleste.

Hvithval Disse skapningene er vanskelig å få has på. De er fire meter lange og veier over et tonn. Noen ganger er isbjørnen heldig og finner en som har blitt innesperret av is. Da venter bare isbjørnen på at den skal komme opp og trekke pusten. Hvithvalen kan bare holde pusten i 20 minutter.

Fugleegg og planter Det finnes bilder av isbjørner som klatrer opp neste vertikale klipper for å få tak i fete lomviunger eller egg. Forskere tror at isbjørnene leter etter alternative næringskilder når sjøisen smelter i sommermånedene. Lomviunger er næringsrike og forsvarsløse.

«Selv om isbjørner ikke er flokkdyr, hender det at de deler større måltider»

Pels Isbjørnens pels er faktisk ikke hvit, men gjennomsiktig. Den reflekterer lyset rundt den, slik som snøen.

byttedyrenes migrasjon. Det var slik den en gang fikk sitt latinske navn som betyr sjøbjørn. Andre bjørner blir strandet på land og må vente på at isen skal fryse igjen. Når det er lenge siden forrige måltid, er det vanskelig å jakte på åpent hav. Dette betyr at isbjørnen aldri kan vite når neste måltid er i vente, den må spise alt det den kan, hver gang den får sjansen. «Jeg har en liste på minst 80 forskjellige dyrearter som vi vet isbjørnen har spist, men det er uten tvil storkobbe og ringsel som utgjør grunnlaget i enhver isbjørns kosthold», forteller dr. Derocher. «Bjørnen spiser blant annet hvalross, andre seler, hvithval, narhval, fugler, egg, fisk, bær, tang, snøscooterseter, søppel og eventuelle kadavre. På Svalbard er det observert en isbjørn som spiste et flere hundre år gammelt hvalkadaver som tinte ut av en isbre!» Selv om isbjørner ikke er flokkdyr, hender det at de deler større måltider, men da er det viktig at gjesten er høflig mot verten — den som var der først. En eventuell gjest må holde seg lavt langs bakken for å vise underdanighet. Den må også bevege seg sakte rundt maten. Til slutt setter den nesen sin mot nesen til bjørnen som eier

119

Dyreriket NO_v1.indd 119

06.11.14 11.53

Dyr i havet kadaveret, og som nå mest sannsynlig vil dele, da den riktige etiketten er på plass. Dette skjer likevel sjelden i sommerhalvåret, når det er lite mat å få. For å advare andre bjørner mot å nærme seg, vil bjørnen lage en dyp knurrelyd. En isbjørn som angriper, kommer stormende i høy fart, med ørene flatt langs hodet og munnen åpen for å være klar til å bite. I tillegg til byttedyr angriper isbjørner hverandre under paringstiden og mindre intenst under oppkjøringen til paringstiden, da det sosiale hierarkiet skal etableres. Bjørnen reiser seg da opp på bakbeina og slår med frambeina for å vise den fryktinngytende størrelsen sin. Hos eldre isbjørner kan man ofte se dype arr og manglende tenner etter tidligere oppgjør. Hunnbjørnen er heller ikke redd for å ta en runde og vise styrke. Hun er riktignok bare halvparten så stor som sin maskuline artsfrende, men hun er innbitt og vil aldri vike en tomme

hvis en sulten hannbjørn skulle nærme seg ungene hennes. Isbjørnen er en oppmerksom og omtenksom mor som sjelden får et øyeblikks fred, forklarer dr. Derocher: «Ungene leker store deler av tiden. Ett- og toåringene (isbjørnunger blir som regel med moren sin i to og et halvt år) er utrolig eventyrlystne og mye mindre forsiktige enn den voksne bjørnen.» Hun kjefter på dem med et høyt knurr hvis de er for høylytte og står i fare for å skremme bort potensielle byttedyr. Isbjørnens favoritt er ringsel. Det er her den får flesteparten av de nødvendige kaloriene. «Du kan tenke på isbjørnen som en slags spekksvamp», sier han. «De jakter på sel pga. alt spekket og spiser så mye som 20 prosent av sin egen kroppsvekt i ett enkelt måltid.» Nesten hele måltidet består av fett, og av dette fettet vil om lag 90 prosent gå rett til bjørnens fettceller. De har anlegg for å bli kraftige. Det finnes nok ingen isbjørn som har

Fødsel Hunnbjørnen føder som regel to eller tre unger rundt desember måned. En nyfødt bjørnunge er bare 30-35 cm lang, men den næringsrike morsmelken gjør at den vokser fort. Allerede i april kan bjørnungen forlate hiet. Hunnbjørnen vil da spise for første gang på fire til åtte måneder. Ungene er helt avhengige av moren de første to-tre årene.

Livet i polarområdet

Isbjørner som lever hele livet i den arktiske drivisen, følger med denne når den driver langsomt rundt Nordpolen. Hver isbjørn kommer derfor i løpet av fem års tid innom flere ulike staters område. Siden 1970-tallet har isbjørn vært fredet av alle landene som strekker seg inn i Arktis: Canada, Danmark (Grønland), Norge, Russland, USA. Blir noen truet av isbjørn, skal det først løsnes to varselskudd. Skulle bamsen fremdeles angripe, kan en skyte for å drepe, og etterpå skal vedkommende lands myndigheter få rapport om saken og ta vare på bjørnen.

1 Jakt

Isbjørnen bruker store deler av våren på å jakte. Helst på yndlingsmaten, ringsel. De har ikke fast middagstid, men spiser alltid skinnet og spekket først. Dette inneholder alt det energirike fettet bjørnen trenger. Deretter spiser den vanligvis kjøttet, men enkelte ganger, når det er flust av seler, lar den resten av kadaveret ligge igjen til sultne åtselfugler, polarrever og andre isbjørner.

2 Morgenstell

Isbjørnen er faktisk et forfengelig dyr som alltid er velstelt. Dette bruker den god tid på hver dag. Etter en lur kan bjørnen gni den store kroppen sin mot isen for å vaske seg. Den vasker seg også grundig etter et blodig måltid. Isen fungerer som et slags naturlig håndkle som tørker den våte pelsen, slik at bjørnen holder kroppstemperaturen oppe i det ekstremt, kalde klimaet.

« Den er ikke territoriell som sin mindre fetter, grizzlyen, og deler gjerne mat med de andre» 3 Vandring

Under vårens paringstid kan en hannbjørn følge sporene til en hunnbjørn inntil 100 kilometer, og det Kommunikasjon går sakte. På grunn av den kraftige kroppen beveger Hvis isbjørnen lurer på noe, for eksempel om en bjørn er villig til å dele maten, vil den forsiktig presse nesen sin mot isbjørnene seg sjelden raskere enn fem-seks kilometer den andres. Hvis den andre freser, knurrer eller kommer i timen. Isbjørner unngår stort sett å løpe, da dette med andre lyder som varsler sinne, betyr det nei. Tøffing forbrenner dyrebar energi. De er raske sprintere, men derimot (en høy blåselyd) er tegn på at den føler seg truet. det er bare når de skal fange seg middag. Mødre lager denne lyden hvis de er redde for ungene sine.

120

Dyreriket NO_v1.indd 120

06.11.14 11.53

Isbjørnen 6 Paring

I april og mai vil hunnbjørnen begynne å gjøre kur til den hannbjørnen som har vist seg sterkest i kamp og dermed har vunnet kampen om å få formere seg. Partnere holder sammen en ukes tid, før hunnbjørnen spiser seg mett og lager seg et hi i løper av høsten. Pulsen hennes vil sakte, men sikkert synke fra 46 slag i minuttet til 27. Dette minner om å gå i dvale, men isbjørnen sover ikke hele perioden.

Svømmere Isbjørnens latinske navn Ursus maritimus betyr sjøbjørn direkte oversatt, et passende navn da de er dyktige svømmere. De svære forpotene brukes som padleårer og driver dem hurtig framover i vannet. De kan komme opp i over ti kilometer i timen. Det tykke spekklaget sørger for at isbjørner ikke blir nedkjølt i det iskalde vannet, og neseborene lukkes automatisk når de dykker. Selv om isbjørnen foretrekker å jakte på land, hender det at de fanger bytter under overflaten også.

Lek Unge bjørner benytter enhver sjanse til å lekeslåss. De ruller hverandre rundt i snøen og lekebiter. Når de blir eldre, er det bare hannbjørnene som fortsetter. Det er en slags forberedelse til paringstiden. Det hjelper dem også til å finne sin plass i det sosiale hierarkiet og lærer dem å slåss for retten til å formere seg. Lekeslåssingen starter gjerne med logring av den lille halen, før ungen reiser seg på to bein med forpotene langs siden.

5 Slåssing

Vi tenker kanskje på dem som ubarmhjertige villdyr, men isbjørnen unngår faktisk konflikter for enhver pris. Den er ikke territoriell som sin mindre fetter, grizzlyen, og deler gjerne mat med de andre. Men i paringstiden kan det bryte løs livsfarlige kamper. Mange bjørner mangler tenner og har dype arr etter slike styrkemålinger. Hunnbjørner utfordrer også hannbjørner hvis de føler at ungene deres er truet.

4 Søvn

Drektige binner graver hi i snøhauger, mens andre isbjørner graver mindre huler i snøen. Med ryggen mot vinden og en stor pote som pute, sover de gjennomsnittlig åtte timer hver natt. I tillegg tar de seg en og annen bjørneblund i løpet av dagen. Dette bidrar til å spare energi, noe som er livsviktig i Arktis. Her kan det gå lang tid mellom måltidene.

121

Dyreriket NO_v1.indd 121

06.11.14 11.53

Dyr i havet Isbjørn og mennesker Jakt på isbjørn har lang tradisjon i verdens nordligste områder. En isbjørnfell på gulvet har vært status i mange velmøblerte hjem. Den har også godt kjøtt og varm pels som folk i nordlige områder har trengt for å overleve. Utviklingen av gevær og snøscootere har de siste årene gjort det langt lettere å drepe de store bjørnene, men mennesket har skapt en langt mer alvorlig trussel. Isbjørnene er verdenskjente for å være det første dyret som kan bli uttryddet som følge av global oppvarming. Den er nå offisielt klassifisert som sårbar. Leveområdene blir mindre og driver isbjørnen inn på fastlandsområder i de lange sommermånedene. De får ikke tak i sel, sin viktigste næringskilde. I desperat jakt på mat har isbjørnen beveget seg til nordlige kystområder, og møter med mennesker, med dødelig utgang, blir stadig vanligere. Churchill i Manitoba er kjent som isbjørnens hovedstad, men dette har endret seg etterhvert som turistnæringen har vokst, noe byen tjener store penger på.

På jakt

Slik får isbjørnen tak i sin viktigste næringskilde, selen.

På fisketur

Isbjørnen bruker sin velutviklede luktesans for å finne selens luftehull og kan vente i skjul i dagevis.

Hopp i havet

Hvis isbjørnen ser en sel karre seg opp på et isflak, hopper den i vannet og svømmer stille mot den.

122

Dyreriket NO_v1.indd 122

06.11.14 11.54

Isbjørnen

Bjørnefakta

40 450 KILO km/t

OVER Noen ganger må det flere slag til for å få hull på isen og hvis bjørnen ikke er presis, kan selen stikke av. VENSTRE En isbjørn sklir ned en snøfonn og i vannet på Svalbard.

sett speilbildet sitt i vannet og tenkt ‘Nå har jeg jammen lagt på meg litt’.Isbjørnen er mye bedre til å fange sel på land enn i vann. På land lukter den selen på godt over en kilometers avstand, selv om den ligger en meter under snøen. Få dyr har mer utspekulerte og smarte jakttaktikker enn isbjørnen. En av de mest populære er kjent som stillejakt: Bjørnen finner seg et pustehull (et lite hull i isen) og sitter tålmodig og venter i timevis, til og med dagevis. Selen kan være lenge under isen på jakt etter mat, men de er pustende pattedyr og kan «bare» holde pusten en halvtimes tid. Etterhvert må den opp og trekke pusten, og dette vet isbjørnen. «Isbjørnene kan se ut som om de sover, men når selen dukker opp er de lynraske», forteller dr. Derocher. «De blottlegger tennene og stuper så langt ned i hullet de kan. Seler svømmer overraskende dårlig baklengs, men er veldig forsiktige når de kommer opp for luft, de vet godt at hver gang kan være den siste.» En annen velbrukt taktikk er forfølging, hvor bjørnen finner ut hvor ringselen har hiet sitt. Disse hulene er bygd under snøen, men over isen, for å holde ungene på trygg avstand fra sultne rovdyr. Taket er

«det er bare en myte at den dekker til den svarte snuten sin for ikke å bli oppdaget av byttedyr»

veier en voksen isbjørn.

skarpe tenner i munnen. Fortennene kan bli 4 cm lange.

KM/T

er toppfart i vannet.

breie poter med fem klør.

ingen match for en 500 kilos isbjørn, som bare reiser seg på bakbeina og slår seg gjennom. Bjørnens slag er nøye plassert, da selene fort slipper unna gjennom utgangshullet og ned i vannet. Den kremhvite pelsen kamuflerer isbjørnen i snøen, men det er bare en myte at den dekker til den svarte snuten sin for ikke å bli oppdaget av byttedyr. Forfølging i vann er også en velkjent jaktteknikk, forklarer dr. Derocher: «Hvis en sel kommer seg ut på isen, vil bjørnen prøve å komme seg så nær innpå som mulig ved å svømme under vannflaten. Det virker som om de først peiler ut en kurs, for så å ligge lavt i vannet. Noen ganger prøver de også å snike seg inntil selen på isen. De bruker hver eneste hump i isen som skjulested og stormer de siste meterne. Den må få tak i selen før den kommer seg ned i vannet.» Bjørnen nedlegger så mye sel som overhodet mulig om våren når ringselen får unger, og på høsten. Isbjørnene er helt avhengige av is for tilgang på sel, og smeltingen av havisen, som følge av global oppvarming, er en alvorlig trussel for det tøffe dyret i Arktis. «Bjørnene har ikke mulighet til å tilpasse seg raskt nok til å overleve i en verden uten nok is», forteller dr. Derocher. Ingen is, ingen isbjørn. Landområdene der isbjørnene eventuelt kunne klart seg, er allerede erobret av grizzly- og brunbjørner. Ved slutten av forrige istid tilpasset heller ikke isbjørnene seg, de migrerte heller nordover. De eneste restene som er igjen, er fossiler i områdene rundt Det baltiske hav. Trusselen er menneskeskapt, og det er bare vi som kan bekjempe den. Alt vi gjør for å få mindre utslipp av drivhusgasser hjelper. Å lære opp framtidens generasjoner om menneskeskapte miljøproblemer er sannsynligvis det viktigste arbeidet vi voksne står overfor i dag.

Lær mer…

GJØR ET DYPDYKK I ISBJØRNENS RIKE Du kan lære mer om isbjørnen og seks ulike WWF-prosjekter som skal bidra til å beskytte hjemmet til isbjørnen. www.artichome.no

Fangst

Har bjørnen vært forsiktig nok, vil selen oppdage den for sent til å rømme.

Snikende svømmer

Den plotter ut den beste kursen og skjuler seg bak isen. Slik kan bjørnen overraske den intetanende selen.

er isbjørnens toppfart på land.

42 10 31 cm

123

Dyreriket NO_v1.indd 123

06.11.14 11.54

Dyr i havet

Kritisk truet

Ekte karett EKTE KARETT

Eretmochelys imbricata Klasse Reptiler (Krypdyr)

Leveområde Atlanter-, Stilleog Indiahavet Føde Altetende Levetid 30-50 år Vekt som voksen 45-70 kg IUCN rødlistestatus

KRITISK TRUET

Ekte karett, som også kalles Hawksbills-skilpadde, tilhører havskilpadde-familien. Bestanden har dessverre minket dramatisk de siste årene. Det vakre skallet gjør den til havets edelstein, og den er utsatt for utstrakt, ulovlig jakt. Både kjøttet og skallet er verdt store summer på svartebørser over hele verden. Nå er den klassifisert som kritisk utrydningstruet av International Union for Conservation of Nature and Natural Resources (IUCN).

Hvorfor er den truet?

Jakt

Til tross for at karettjakt nå er ulovlig i de fleste land, jaktes det fortsatt på den i stort omfang. Tusenvis av karetter fanges og drepes av mennesker hvert eneste år. Til tross for at loven for internasjonal handel har bannlyst kjøp og salg av karett, omsettes den for store summer hvert år. Kjøttet selges som mat og skallene som pynt. Forskjellige kroppsdeler selges for bruk i medisinske ritualer.

Leveområdene blir mindre

Karetten er utbredt i de store havområdene, men er avhengig av stille laguner for å pare seg og spesifikke strandområder hvor de legger eggene sine. Vi mennesker har spredt oss over stadig større områder de siste 200 årene, og mange av karettenes strandområder er overtatt av turisthoteller. Det gjør det vanskelig for de resterende dyrene å formere seg.

Klimaforandringer

Av alle skilpaddeartene er det karetten som har sterkest tilknytning til tropiske farvann. Til tross for den stadig synkende bestanden, dukker de rett som det er opp ved korallrev i Stillehavet, Atlanterhavet og Indiahavet. Klimaforandringer har ført til at karettene etter hvert er blitt mer spredt, siden korallrev blir oversvømt av stigende havstand eller dør som følge av temperaturøkning. Når det blir færre tilholdssteder, blir det vanskelig å finne ny partner i så store områder.

Lær mer... WWW.CONSERVETURTLES.ORG

Sea Turtle Conservancy ble etablert av den dyktige skilpaddeeksperten Dr. Archie Carr som var med å starte en internasjonal redningsaksjon for å redde arten. Det er det eldste senteret for forskning på havskilpadder i verden, og ble etablert allerede på 50-tallet. Her finner du mange forslag til konkrete tiltak for å redde havskilpaddebestanden.

Det minkende habitatet Karettene har hatt store (rød) og små (gule) hekkesteder spredt over store deler av verden, de fleste i Karibia og på Oseania. Som illustrert på kartet, er de fleste hekkestedene nå klassifisert som små. De større hekkestedene har forsvunnet altfor fort de siste årene. Dette er en direkte følge av menneskelig aktivitet i det som var karettenes habitat.

Stort hekkeområde Mindre hekkeområde

124

Dyreriket NO_v1.indd 124

06.11.14 11.54

Havskilpadde Minkende antall

Illustrasjonen under viser hvordan karettbestanden har minket i hele verden.

Karibien

Beregnet størrelse på lokal bestand.

27 000

Australia

Beregnet størrelse på lokal bestand.

Indonesia Beregnet størrelse på lokal bestand.

10 000 2 000

Seychellene 1913 Beregnet størrelse på lokal bestand.

1 000

Beregnet totalbestand for 100 år siden.

300 000

2 kjappe med Sea Turtle Conservancy

David Godfrey leder den største verneorganisasjonen for havskilpadder.

Hvorfor er det så viktig å verne om karetter og andre havskilpadder? I hovedsak fordi de er essensielle brikker i et komplekst økosystem. Hver eneste én av havskilpaddene utfører en spesiell og viktig oppgave. Dette har å gjøre med det spesielle kostholdet. Grønn havskilpadde, for eksempel, er beitedyr som spiser sjøgress og alger. Fordi de spiser det de liker, omgjør de det som ville vært et ensformig miljø dekket av langt gress, til et miljø der ulike mikroorganismer kan vokse. Mikroorganismene blir spist av småfisk, som igjen blir spist av større fisk, og slik får vi biologisk mangfold.

Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre for å verne om karettene og andre havskilpadder? Det finnes flere ulike internasjonale dyrevernorganisasjoner som slåss mot dyrenes ulike trusler. De fleste er menneskeskapte. Jeg anbefaler å ta kontakt med en av disse og høre hvordan man kan bidra. Her på Sea Turtle Conservancy har vi flere prosjekter der vi er avhengige av frivillig arbeidskraft. Et konkret forslag er å dra på dannelsesreise til ett av forskningssentrene våre på Costa Rica og jobbe der en uke eller to med ulike forsknings- og verneprosjekter. Det er utrolig lærerikt. Dessuten må man aldri kjøpe smykker laget av havskilpaddeskall eller takke ja hvis man blir tilbudt skilpaddekjøtt eller -egg. Fangst av havskilpadde er ulovlig i de fleste land.

125

Dyreriket NO_v1.indd 125

06.11.14 11.54

Dyr i havet

126

Dyreriket NO_v1.indd 126

06.11.14 11.54

Delfinen

Alt om

Delfinen Delfinen er blant de mest intelligente skapningene pĂĽ Jorda. De har avanserte jaktmetoder, ekkolokalisering og en medfĂ¸dt trang til ĂĽ leke.

127

Dyreriket NO_v1.indd 127

06.11.14 11.54

Dyr i havet

Tumlerens unike anatomi TUMLERE

Tursiops truncatus Klasse Pattedyr

Leveområde Over hele verden Føde Kjøtteter Levetid 40 år Vekt som voksen 150 - 650 kg IUCN rødlistestatus

Tumler er den mest vanlige og best kjente delfinarten. Den tilhører slekten tumlere i gruppen delfiner. Delfiner er pattedyr, og kroppen deres er faktisk ganske lik menneskekroppen. Likevel har de flere unike egenskaper som de har utviklet for å tilpasse seg livet i havet. Blant annet har de ingen bakbein, og de benytter seg av ekkolokalisering.

Mage

Delfinen har utviklet seg fra landbaserte hovdyr og er faktisk en nær slektning av flodhest, kamel og ku. Den kan blant annet regulere innholdet i den flerkamrede magesekken.

Blåsehull

Delfinen kommer opp til Skallen overflaten for å puste Skallen er tilpasset slik gjennom blåsehullet som at den kan ta imot de sitter på toppen av hodet. høyfrekvente lydene Til tross for likheten med ved ekkolokalisering. nesen hos andre pattedyr, Vibrasjonene sendes finnes det ingen lukteceller gjennom kjeven og videre i blåsehullet. til knoklene i øret.

LIVSKRAFTIG

Forlenget skalle

Delfinen har svært forlenget skalle sammenliknet med andre pattedyr, og neseborene, eller blåsehullet, sitter på toppen av hodet.

Ryggrad

Melon

Denne klumpen med fettvev er til hjelp ved ekkolokalisering siden den virker som en fysisk linse og fokuserer lyden framover. Dette gjør delfinen i stand til å overføre lyd fra hodet sitt til vannet med minst mulig tap av energi.

Øyenhule Kjevebein

Lunger

Konisk formede tenner

Lever

Delfiner tygger ikke maten – de spisse tennene brukes til å snappe byttet, vanligvis fisk, fra vannet.

Brystkasse

Tenner

Delfiner har ikke hjørnetenner, fortenner og jeksler. I stedet har alle tennene en konisk form, noe som gjør dem i stand til å hugge raskt tak i byttet.

UNGDOMSTID

BARNDOM Fødsel 0 måneder Nyfødte tumlere er omtrent en meter lange og blir født på grunt vann.

Hjerte Skulderblad

Første åndedrag 0 måneder Moren, eller en jordmordelfin, hjelper den nyfødte opp til overflaten slik at den kan trekke pusten for første gang.

Dieperioden 0 – 18 måneder Moren produserer melk til delfinbabyen og kan selv sprute den fra melkekjertelen og inn i munnen på kalven.

Ribbeina sitter ikke hardt festet i verken ryggraden eller brystbeinet, og dette gjør at brystkassen tåler å bli presset sammen under trykket delfinen utsettes for når den dykker dypt ned i havet.

FULLVOKSEN Få tenner og avvenning 6 måneder – 3 år Omtrent ved seks måneders alder har delfinen fått tenner og kan begynne å spise fisk.

Kjønnsmoden 10 år Hunndelfiner blir kjønnsmodne når de er mellom 5 og 13 år. Hanndelfinene blir noe senere kjønnsmodne, som regel mellom 9 og 14 år.

Forplantning 10 år Så fort de er kjønnsmodne, får hunndelfinen en kalv omtrent hvert tredje år.

128

Dyreriket NO_v1.indd 128

06.11.14 11.54

Delfinen Hud

Nærmeste familie

Det ytre hudlaget er mellom 10 og 20 ganger tykkere enn for pattedyr som lever på land. Delfiner er svært vare for berøring og har særlig mange nerveender på nesen og brystfinnene.

I nær familie med tumlere har vi…

Nise Delfiner, hvaler og niser tilhører ordenen hvaldyr. De er pattedyr som forlot land for rundt 50 millioner år siden. Niser er mindre enn delfiner og har ikke det melonliknende sanseorganet som delfinen bruker til ekkolokalisering.

Narhval Narhvalen er en hval med tenner, som er lett å kjenne igjen på den lange, spiralformede støttannen. Narhvalen lever i små grupper i Nordishavet og kommuniserer omtrent på samme måte som delfinene, nemlig ved hjelp av fløyting, banke og klikkelyder.

Flodhest Man tror at delfiner og flodhester har samme forfedre og at disse levde for omtrent 55 millioner år siden. Flodhester er semi-akvatiske (de kan leve både på land og i vann). De tilbringer mesteparten av livet sitt i vann og går bare på land for å spise gress.

Tynntarm

Ryggfinne

Delfinens ryggfinne har ingen knokler, men er i stedet laget av fibrøst bindevev. Blodårene som går til og fra finnen, gjør delfinen i stand til å finregulere kroppstemperaturen.

Finner

Den underliggende beinstrukturen i hver finne tilsvarer beinstrukturen i forbeinet til et landpattedyr. Knoklene er imidlertid mye kortere, og fingrene er strukket slik at de danner en finne.

Hall

Bekkenet

Nyre

Halefinne

Enden av halen består av to stive, flate halefinner. Til forskjell fra de fremre finnene, har disse ingen knokler, men holdes stive av bindevev og sener.

Halen

Slik beveger de seg

Delfiner skaper mesteparten av sin egen framdrift ved hjelp av vertikale bevegelser med halen og kan nå en fart på opp mot 40 kilometer i timen. Dersom de rir på en baugbølge, kan de komme helt opp i 48 kilometer i timen. Brystfinnene brukes til å holde balansen og i blant til å svinge med.

Drektighet og fødsel 10-30 år Delfinen går drektig i omtrent 12 måneder.

Modenhet hos hannen 10+ år Voksne hanner tilbringer mesteparten av tiden alene eller i små grupper. Med jevne mellomrom slår de seg sammen med en større flokk for å forplante seg.

Bli med i en flokk 10+ år Delfinflokker varierer i størrelse og sammensetning. I blant kan en flokk

«Delfinen har forlenget skalle sammenliknet med andre pattedyr, og neseborene, eller blåsehullet, sitter på toppen av hodet» 129

Dyreriket NO_v1.indd 129

06.11.14 11.54

Dyr i havet

Hvordan lever tumleren?

Sammensatt kommunikasjon og til og med bruk av redskaper viser en høy grad av intelligens.

Tumlere lever som regel i grupper på rundt 12 individer, men av og til kan man se at flere flokker slår seg sammen til store grupper på 1000 individer eller mer i kortere perioder. Innenfor flokken ses sterke sosiale bånd, særlig mellom mor og barn og mellom enslige hanner. Delfiner kommuniserer jevnlig ved hjelp av serier med fløytelyder, klikk og skrik, som de lager ved å variere tonen i hver lyd. Man tror at hver enkelt delfin har sin spesielle fløytelyd som fungerer som en slags signatur, en slags melodi som identifiserer dem for de andre medlemmene av gruppen. Det er ikke kjent om disse melodiene virkelig er unike for hver enkelt delfin, eller om de samme lydene brukes av alle medlemmene av en gruppe slik at de kan kjenne hverandre igjen. Delfiner kan også lage klaskelyder ved hjelp av finnene, halefinnen og munnen. Når de slår halen mot vannflaten, lager de en høy, advarende lyd som kan bære lange distanser over vannet. Delfinene er aktive både om dagen og om natten og bruker mye av tiden på å være sosiale. Rangordningen i gruppen etableres ved å bruke en kombinasjon av forskjellige typer aggresjon som jaging, biting og slåing med halen. Større hanner patruljerer nå og da utkanten av flokken for å beskytte kalvene og hunnene mot fare. Delfiner har få naturlige fiender, men man vet med sikkerhet at de forsvarer seg aggressivt dersom de blir angrepet av tigerhai. Da kan de til og med drepe slike haier. Tumlere er kjent for å benytte seg av redskaper, et karaktertrekk som først og fremst observeres blant intelligente dyr. For eksempel har man sett ville tumlere utenfor kysten av Australia bruke sjøsvamp til å beskytte ansiktet når de jakter på fisk i sanden på havbunnen. Delfinene bruker lang tid på å velge seg ut en svamp som passer til ansiktet og dytter den deretter ned i sanden slik at fisken som ligger gjemt der, blir forstyrret. Svampen beskytter delfinen mot

Ekkolokalisering

Delfiner bruker sonar til å kommunisere og til å lokalisere byttet sitt. De produserer en serie klikkelyder og fløytelyder ved å bruke spesialisert sensorisk utstyr.

Nesehulen

En rekke luftsekker produserer pulser med trykkluft. Man tror at dette får de akustiske leppene til å slå mot det fettrike vevet i nesehulen, slik at den unike lyden oppstår.

mulige stikk fra lurende steinfisker. Delfiner liker å leke, og i tillegg til å utføre luftakrobatikk, blåser de gjerne bobler under vann. Først vifter de med finnene for å lage en smultringformet malstrøm i vannet. Deretter blåser de luft inn i denne malstrømmen, slik at de lager noe tilsvarende en røykring, også kjent som en ringformet malstrøm. Tumlerne leker med disse ringene ved å slå til dem med halen og finnene for å hindre dem i å stige opp mot overflaten og sprekke. Delfiner er ikke bare sosiale med sitt eget slag. De tilbringer også tid sammen med andre sjøpattedyr, og er observert ute på jakt sammen med andre tannhvaler og delfiner. Når de treffer på større arter, som for eksempel knølhvaler, hender det de rir på trykkbølgen, akkurat slik de rir på baugbølgen til en båt.

«Tumlere er kjent for å benytte seg av redskaper, et karaktertrekk som først og fremst observeres blant intelligente dyr»

Akustiske lepper

Melon

På et eller annet tidspunkt i evolusjonshistorien mistet delfinen stemmebåndene. I stedet produserer den lyd ved hjelp av leppeliknende strukturer i blåsehullet. Ved å presse trykkluft ut mellom disse akustiske leppene, kan delfinen produsere vibrasjonene som skaper de karakteristiske klikke og fløytelydene.

Dette spesialiserte organet i delfinens panne er fylt med et lipid kjent som akustisk fett. Det har samme tetthet som sjøvann og brukes til å overføre klikkelydene til vannet. Delfinen kan endre formen på melonen for å fokusere lyden den lager.

Klikk

Klikkene er ofte veldig korte, bare noen tiendedels sekunder, men lyden kan være utrolig høy – rundt 220 desibel – like høyt som smellet som oppstår når et fly, eller et annet objekt, bryter lydmuren. Disse intense lydsjokkene kan brukes til å lamme fiender.

Kjevebein

Lyder tas opp gjennom underkjeven, som har liknende akustiske egenskaper som melonen. Vibrasjonene blir så ledet videre til det indre øret, hvor de kan oppdages og bearbeides.

130

Dyreriket NO_v1.indd 130

06.11.14 11.54

Delfinen

Å jakte i flokk

Delfiner lever på en diett hovedsakelig bestående av fisk, blekksprut og skalldyr.

Taktikk

Kommunikasjon

Delfiner bruker forskjellige taktikker for å forsikre seg Grupper av delfiner kommuniserer med om at byttet deres ikke slipper unna. Den foretrukne plystring når det er beite og jakt, slik at de kan strategien er å danne en fysisk barriere ved å bruke sin fungere som en enhet. Fysisk kommunikasjon, egen kropp som vegg, for å forhindre at fiskensvømmer slik som «hale-klasking» brukes til å varsle andre sin vei. Ved å sirkle kontinuerlig rundt fiskestimen tvinger medlemmer av flokken om nærværet av mat. de den til å senke farten, samtidig som de tvinger fiskene For å høre gjennom boblene, sender delfiner ut til å svømme tett sammen. På denne måten kan ett og pulser av lyd i rask rekkefølge. ett medlem av flokken svømme inn i stimen og spise. Under jakten går delfinen opp for å puste med jevne mellomrom.

Desorienterte fisker svømmer i sirkler innenfor ringen av delfinene som passer på å holde formasjonen.

Delfinene holder seg nær vannflaten slik at de kan gå opp for å puste.

Noen ganger bruker delfinene halen til å lamme fisken før de fanger den.

Gjeting Delfinene blåser snurrende bobleringer som de jager, dytter på og biter i helt til de sprekker.

En gruppe delfiner omringer en fiskestim og driver den mot kysten for å fange fisken inne på grunt vann.

Fiskestim

Delfinene foretrekker tunfisk, mulle, ørnefisk og makrell, avhengig av hvor de er.

Spising

Når delfinene jager fisken mot land,

Én og én svømmer delfinene unngår de at fisken inn i stimen for å spise. De unnslipper under dem. hugger tak i fisken med de koniske tennene sine, eller slår dem i svime med halefinnene.

Spising og kosthold

Delfiner har en diett som hovedsakelig består av fisk, blekksprut og skalldyr, men de kan også jakte på større bytte. En gjennomsnittlig hanntumler spiser

13 kg

Det er 6

% av kroppsvekten.

mat hver dag.

95 % av kosten består av fisk.

I tillegg spiser de blekksprut eller skalldyr, som krabber og hummer.

Dietten består stort sett av fisk, og delfinen bruker den lange snuten til å snappe fisken opp fra vannet.

131

Dyreriket NO_v1.indd 131

06.11.14 11.55

Dyr i havet

Slik forplanter delfinen seg Hanndelfinene konkurrerer om hunnene ved å nedkjempe enhver konkurrent og deretter gjete hunnene vekk fra kameratene sine.

Ved hvilken alder delfinen blir kjønnsmoden, kommer litt an på hvilket miljø den lever i, men vanligvis skjer dette rundt ti års alder. Delfinen kan bli 40 år gammel, og en voksen delfin får i gjennomsnitt én kalv hvert tredje år. Delfiner inngår ikke langvarige forhold med en bestemt make. I stedet reiser hannen fra flokk til flokk og parer seg med så mange hunner han kan, i et forsøk på å sikre at genene hans blir videreført. Han produserer store mengder sæd for å være sikker på at sædcellene har størst mulig sjanse til å nå fram til egget. På denne måten konkurrerer han med andre delfinhanner som nylig har paret seg med den samme hunnen. Dette er imidlertid en energikrevende prosess. Hannen øker derfor bare sædproduksjonen i paringstiden slik at han maksimerer sjansene for å videreføre genene sine uten å kaste bort unødig energi. Resultatet av denne paringsstrategien er hard konkurranse om hunnene. Hannene setter derfor ofte inn aggressive framstøt mot hverandre for å vise dominans. De lager ofte lyder for å advare andre hanner, før de setter i gang en fysisk konflikt, og de bruker en kombinasjon av skalling, dytting og pisking med halen for å slite ut motstanderen. Vanligvis blir ingen skadet i denne prosessen, i stedet er

Tumlerdelfiner (Tursiops truncatus) hopper som en del av paringsritualet. Delfiner lever ikke i par hele livet - i stedet foretrekker hannene å spre sitt genetiske materiale så bredt som mulig, for å sikre rikelig med avkom.

det en kamp om utholdenhet hvor den svakeste parten til slutt må gi opp og innrømme nederlaget. For å unngå ytterligere konkurranse, vil hannen, enten alene eller sammen med andre, gjete hunnen vekk fra gruppen. Dette skjer mye på samme måten som når han gjeter fisken når han er på jakt. Ved å isolere hunnen slik, kan hannen vente til hunnen er klar til å pare seg, uten at han blir avbrutt av andre hanner. De ytre reproduksjonsorganene til delfinen er som regel skjult i en sprekk i buken, slik at de opprettholder den strømlinjeformede fasongen. Under paringen ligger delfinen mage mot mage for å overføre sperma fra hannen til hunnen. Drektighetsperioden er mellom elleve og tolv måneder, og kalvene blir som regel født mellom vår og høst. Hunnen får som regel en kalv hvert tredje år. Dersom det er lite mat, eller delfinen på annen måte lever under vanskelige forhold, hender det imidlertid at de ikke parer seg, men i stedet prioriterer overlevelse foran reproduksjon. Delfinens avkom bruker lang tid på å modnes, noe som gjør reproduksjon til et kostbart alternativ når det er lite mat.

Hvordan føder delfiner?

Akkurat som andre pattedyr, føder delfinen levende unger. En hunndelfin får en kalv omtrent hvert tredje år, og drektigheten varer i cirka 12 måneder. Når på året delfinen føder, avhenger av hvor den befinner seg, men de fleste tumlere fødes om våren og sommeren. Når kalvens halefinner har kommet ut av moren, kan det fortsatt Jordmor ta flere timer før fødselen er overstått.A En jordmordelfin kan være en hann Ofte vil en annen delfin holde seg i eller en hunn. Jordmordelfinen holder nærheten av moren, som en slags seg ofte i nærheten for å hjelpe til jordmor, og hjelpe kalven til å ta sitt under fødselen, og for å hjelpe kalven første åndedrag. å trekke pusten for første gang.

Halen først

Vanligvis fødes kalven med halen først. Navlestrengen ryker under fødselen, slik at den nyfødte kan svømme fritt rundt med en gang.

Nyfødt kalv

En delfinkalv er omtrent en meter lang. De første dagene er kalvens finner og hale myke og fleksible, før de modnes.

132

Dyreriket NO_v1.indd 132

06.11.14 11.55

Delfinen «Ungene får næring fra morsmelk, som hos alle andre pattedyr»

Oppfostring av ungene Fordi det tar så lang tid for delfinen å modnes, knytter moren og kalven et nært bånd for å sikre at kalven overlever. Delfiner lever i flere tiår og bruker lang tid på å modnes. De første årene er de avhengige av mye omsorg fra foreldrene. Med en gang kalven er født, får den hjelp av en annen delfin til å komme seg opp til overflaten for å trekke pusten for første gang. I løpet av noen minutter både svømmer og puster den selv. Når kalven fødes, er halen og finnene myke, og ungen er ikke sterk nok til å følge flokken på egenhånd. For å være sikker på at den ikke blir etterlatt alene, holder kalven seg i nærheten av moren og svømmer i kjølvannet hennes. I starten får ungene næring gjennom morsmelk, slik som hos alle andre pattedyr. Denne melken består av om lag 33 % fett, slik at ungen kan danne et isolerende spekklag. Det er utfordrende å die under vann, og delfinens brystvorter er dessuten skjult i sprekker i brystregionen for å ivareta hydrodynamikken. Imidlertid kan moren også sprute melken aktivt ut av brystene. I løpet av de første seks timene etter fødselen begynner kalven å die. Den dier kun i korte perioder, og derfor må den holde seg i nærheten av moren og spise ofte. Ved ca fire måneders alder begynner ungens tenner å vokse, noe som gjør den i stand til å begynne å spise fisk. Likevel fortsetter den å die i mellom 6 og 18 måneder til. Moren og kalven er nært knyttet til hverandre. Selv etter at ungen er avvent, holder de to sammen i mellom tre og seks år. I noen flokker har man observert at individene sitter barnevakt for hverandre – dersom moren er nødt til å forlate gruppen for å finne mat, vil en annen delfin ta seg av kalven hennes mens hun er borte. Når hannene blir kjønnsmodne, forlater de ofte gruppen de er vokst opp i for å leve alene, eller de lever i små grupper sammen med andre, unge hanner. Hunnene blir gjerne værende i den samme gruppen, selv etter at de er kjønnsmodne.

OVER En jordmor dytter forsiktig en nyfødt kalv opp mot overflaten slik at den kan trekke pusten for første gang. UNDER En hunntumler (Tursiops aduncus) ammer kalven sin.

Kalvene holder seg nær moren og svømmer i hennes kjølvann for å spare energi.

133

Dyreriket NO_v1.indd 133

06.11.14 11.55

Dyr i havet

«Delfiner svømmer ofte sammen med tunfisk, noe som fører til stadige sammenstøt med fiskeindustrien»

Varmt vann Tumlere finnes i varme og tempererte havområder over hele verden.

Utforsk delfinens domene Tumlere finnes i nesten alle de salte havene, med unntak av Nordishavet og Sørishavet. De trives i varme og tempererte farvann og lever i grupper av varierende størrelse.

Miljøfaktorer

Delfiner er store sjøpattedyr. Den største trusselen mot dem er ikke andre dyr, men menneskelig aktivitet. Menneskenes påvirkning på delfinene varierer etter hvor Delfinene har få naturlige fiender, men de står overfor flere miljømessige utfordringer. i verden de befinner seg, men kjemisk forurensning, stadig økende skipstrafikk og konkurranse om fisken er Turisme alle trusler mot bestanden. Høye lyder er også et Turistene elsker å se delfiner svømme i bølgene foran baugen på båtene deres. problem, fordi de forstyrrer delfinenes ekkolokalisering Imidlertid kan delfinene bli desorienterte og kommunikasjon. Delfiner svømmer ofte sammen med og dermed atskilt fra gruppen sin, tunfisk, noe som fører til stadige sammenstøt med dersom vi nærmer oss for fort. fiskeindustrien. Ofte vikler delfinene seg inn i fiskegarn Fiske og drukner. Strengere regulering og markedsføring av Delfiner liker de samme fiskeslagene den delfinvennlige, eller delfinsikre logoen på som mennesker. Dersom de to artene tunfiskprodukter, har ført til økt bruk av stang og line i jakter i samme område, blir delfinene ofte viklet inn i fiskegarnene. tunfiskindustrien for å unngå at delfiner dør. Tumleren er ikke en truet art, men enkelte bestander er likevel truet av lokale miljømessige utfordringer. I Støyforurensning Moray Firth i Skottland krymper bestanden på grunn av Delfiner er avhengige av evnen til å produsere og oppdage lyder under vann for forurensning og stadig mindre fisk, og i kystfarvannene å kommunisere. Mennesket driver i stadig utenfor USA herjer et meslingliknende virus som fører til økende grad med aktiviteter som skaper at den lokale bestanden stadig blir mindre. lyder i vannet, som for eksempel oljeboring.

134

Dyreriket NO_v1.indd 134

06.11.14 11.55

Delfinen Nærmeste nabo

Delfiner og mennesker

Tumlere finnes over hele verden, og de deler habitat (tilholdsstedet sitt) med flere andre arter.

Falsk spekkhogger Denne er observert sammen med grupper av tumlere utenfor kysten av New Zealand. Begge artene er medlemmer av delfinfamilien. De lever tryggere når de er mange, og er sett sammen både under jakt og under hvile.

Sosialt liv Delfiner lever i grupper som varierer i størrelse, fra bare noen få individer til flere hundre.

Mennesker og delfiner møtes jevnlig, takket være fiskeindustrien og turistnæringen. Det er velkjent at delfiner gjerne surfer på baugbølgen til passerende båter. De liker å leke i vannet, hoppe opp i lufta og blåse bobleringer. Fordi de er så intelligente, kan delfinene også trenes opp til å gjøre oppgaver. Delfiner i fangenskap kan lære å gjøre triks i bytte for fisk, og noen individer lar til og med mennesker holde fast i finnene deres mens de svømmer. Dette brukes ofte under show i akvarier og vannparker,men både USA og Russland har også brukt trenede delfiner til militære formål. Akkurat som politihunder, brukes delfiner fordi sansene deres er bedre utviklet enn våre. Ved å bruke delfinenes evne til ekkolokalisering kan undervannsminer og bortkomne dykkere oppspores trygt og effektivt. Selv utrente delfiner kan ofte være villige til å hjelpe andre pattedyr. Både bortkomne selunger og skadde dykkere blir av og til reddet av delfinflokker. I 2004 ble en gruppe på fire badevakter angrepet av hai, og disse ble beskyttet av delfiner i de 40 minuttene det tok dem å svømme tilbake til land.

Knølhval Denne enorme bardehvalen kan bli opptil seksten meter lang og finnes over hele verden. På grunn av den enorme størrelsen skaper den relativt store bølger. Disse leker tumlerne i på samme måte som de leker i en baugbølge.

I vår kultur

På grunn av sitt intellekt og sin lekne natur har delfinene gjentatte ganger funnet veien inn i vår populærkultur. Flipper Den heroiske delfinen Flipper, fra 1960-tallets film og TV-serie, beskyttet menneskevennen sin Sandy mot mange farer – alt fra haier til kriminelle personer.

Svamp Delfiner er observert mens de brukte sjøsvamper til å beskytte ansiktene sine når de jaktet etter fisk i sanden. Svampene lever av næringsstoffer fra vannet, som de tar opp ved å sile dem gjennom en rekke porer.

Ecco the Dolphin I dette spillet som ble utgitt av SEGA i 1992, kan Ecco bruke ekkolokalisering til å orientere seg i omgivelsene, og han kan synge for å kommunisere med andre sjødyr i det samme spillet. Haikerens guide til galaksen I Douglas Adams’ «Haikerens guide til galaksen» er delfiner den nest mest intelligente arten på Jorda, bare slått av musene. Triksene de gjør i akvariet er et fåfengt forsøk på å kommunisere.

Tigerhai Tumlerne har få naturlige fiender, men større haier, som tigerhai og hvithai, kan av og til utgjøre en trussel. Denne haien er fem meter lang og spiser omtrent alt den kommer over.

135

Dyreriket NO_v1.indd 135

06.11.14 11.55

Dyr i havet

Merkverdig!

Rødleppet flaggermusfisk

Denne fisken, Ogcocephalus darwini eller «red-lipped batfish», er rar og samtidig vakker, med ryggfinne oppå hodet og brystfinner som brukes som bein – for ikke å glemme det tydelige hakeskjegget. Det er litt av en skapning, for å si det forsiktig.

RØDLEPPET FLAGGERMUSFISK

Ogcocephalus darwini

Strålefinnede fisker

Leveområde Galápagosøyene Føde Krabber, skjell, reker Levetid Ukjent Vekt som voksen Ukjent IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

Klovneaktig munn

Enda denne fisken har «fiskestang» på hodet og rusler omkring, er det ikke dette vi først legger merke til – men de store, pikante, røde leppene. Hele fisken ser rar ut, men hvorfor akkurat leppeområdet virker så sensuelt, er det ingen som vet. Noen gjetter på at det er en måte hannene bruker for å tiltrekke seg hunner i paringstiden. Ikke bare ser fisken rar ut forfra – den er nesten like snål sett ovenfra. Faktisk er den blitt beskrevet mer som «overkjørt frosk» enn en flaggermus, med læraktig hud som likner sandpapir, og piggete vorter på ryggen.

Klasse

136

Dyreriket OPPTRYKK innhold.indd 136

02.01.2019 11:08

Rød-leppet batfish

De jakter med finnene

En fisk som kan gå Sitter rett opp og ned

Den rødleppete flaggermusfisken kan godt svømme, men den er ikke akkurat noen Hvis en fisk har ryggfinne, brukes den helst elegant svømmer. Mesteparten av tiden til å svømme med, men hos en utvokst humper den omkring på havbunnen, takket «rødleppet flaggermusfisk» er ryggfinnen blitt være de fint tilpassede brystfinnene som rett til en slags fiskestang fra pannen. Når fisken og slett virker som bein. Bare et glimt online vil ha seg litt mat, kommer det fram et blankt på en video av en slik fisk som karer seg fram, «agn» fra «stanga» for å lokke til seg småkryp. viser hvor håpløst merkverdig dette er.

Bortsett fra det snåle utseendet og den merkelige atferden er det ikke så mye vi har greie på om den rødleppete flaggermusfisken. Imidlertid er det en mann, nemlig eksperten John McCosker, som har rapportert flere observasjoner av en rødleppet flaggermusfisk som satt rett og ned «som et gammelt, baktungt fly».

137

Dyreriket OPPTRYKK innhold.indd 137

02.01.2019 11:08

Fugler & Insekter Fra himmel til jord. Bli kjent med hvordan fugler og insekter spiller en viktig rolle for Jordas sårbare økosystem.

140 Keiserpingvinen

Slik er livet til en keiser

Den lange reisen til en øyenstikker

148 Vandrelibellen 150 Mauren

Slik er en maurtue bygd opp

152 Edderkoppdyrene

Møt verdens giftigste edderkopper

154 Termitter

Slik bygger de en hel by

156 Ørnen

Bli kjent med himmelens hersker

140

148

138

Dyreriket NO_v1.indd 138

06.11.14 11.56

152

ÂŤDet finnes over 40 000 edderkopparterÂť

156

150

139

Dyreriket NO_v1.indd 139

06.11.14 11.56

Fugler & Insekter

Livet til en

KEISER

Bli med på en oppdagelsesreise der de tradisjonelle kjønnsrollene er byttet om. Vi studerer en av Antarktis´ herligste beboere – keiserpingvinen.

140

Dyreriket NO_v1.indd 140

06.11.14 11.56

Pingvinen Antarktis, på den sørlige halvkule, har det hardeste klimaet av de to polarområdene på planeten. Kontinentet er permanent dekket med is, og det øde landskapet er en stor, frossen ørken der temperaturen kan falle under svimlende -60 grader Celsius i vintermånedene. Antarktis har få fastboende, men de som bor her, er skapt for å overleve mot alle odds. Keiserpingvinen er den mest robuste av alle disse artene, og den får virkelig testet utholdenheten sin mellom april og september. Da kommer den tilbake etter måneder på sjøen, for å hekke under de tøffe vintrene i sør. I Antarktis kan vindstyrken nå opptil imponerende 200 kilometer per time. Mens den sterke, bitre vinden herjer med landskapet, ligger ett lite, sårbart egg trygt mellom føttene og den varme fjærkledde hudfolden til pappa, hannpingvinen. I løpet av disse iskalde månedene bæres neste generasjon keiserpingviner fram – hovedsakelig under oppsyn av hannen. Når ett egg er lagt, overføres det forsiktig fra mor til far, slik at hun kan dra tilbake til havet og jakte på mat til ungen som nå er på vei. Egget ligger godt beskyttet i over to måneder, mens hannpingvinen utelukkende lever på fettreservene han lagret opp i løpet av sommeren da han var til sjøs. Å holde på varmen under disse forholdene er ikke lett. For å overleve holder gruppen av fedre seg tett sammen og deler på varmen. De skifter regelmessig på hvem som får stå i midten, og hver enkelt må ta sin tørn i den ytre kanten av sirkelen, mot kulda. Det tar nesten 66 dager før egget er klart til å klekkes. I løpet av denne tiden kommer pingvinmoren tilbake etter omtrent to måneder på sjøen, der hun har fetet seg opp på fisk, krill og blekksprut. Siden hun er mye tyngre nå enn da hun dro, blir turen tilbake til kolonien

KEISERPINGVIN

Aptenodytes forsteri Klasse Fugler

lengre og tyngre enn den hun gjorde måneder tidligere. Som alle mødre, har keiserpingvinmammaen sterkt morsinstinkt, så når hun endelig er tilbake, tar hun ivrig over ansvaret og tar vare på og mater ungen sin. Selv om kolonien kan omfatte hundrevis, om ikke tusenvis, av voksne pingviner, finner hun umiddelbart igjen maken sin i den store massen. Hun kjenner ham igjen på kallingen. Nå som de endelig er gjenforent, kan altså moren overta ansvaret og gi ungen sitt første måltid. Keiserpappaen er nå svak og ekstremt sulten, men han har bygd et sterkt bånd til ungen og vil først ikke gi fra seg ungen til moren. Dessuten må utvekslingen være rask, siden ungen er svært utsatt for kulda i dette ekstreme klimaet. I tillegg lurer farer som sjøfuglen sørkjempepetrell. Den venter i nærheten på jakt etter mulige etternølere den kan fange. Når ungen er trygt gjemt under sin mors fjær, vil moren gulpe opp mat og gi ungen sitt første måltid etter klekkingen, som fant sted for et par dager, om ikke timer, siden. Foreldreansvaret er nå likt fordelt på begge de voksne keiserpingvinene som bytter på oppdragelsen. Men først må faren ut på sjøen for å fete seg opp og bygge opp krefter etter måneder med faste mens han ruget på egget. Etterpå vil familien foreta regelmessige reiser over isen, slik at ungen får i seg riktig næring mens den vokser seg stor og sterk nok til å overleve her alene. Etterhvert som ungen vokser, vil den bli mer selvstendig og klynge seg tett

Kort tid etter at egget er lagt og er overført til far for ruging, vil embryoet ta næring fra fostersekken inni egget. Navlestrengen forsyner fosteret med oksygen, mens selve skallet fungerer som en lunge, der det siver inn luft gjennom små porer. Pingvingfosteret spiser av plommen inni egget, og styrker skjelettet ved å spise av det kalsiumrike indre skall-laget. Selv om fosteret er beskyttet av et hardt ytre skall, er den overraskende følsom og gir beskjed til pappa når den trenger mer varme. Det gjør den ved å blåse bobler av gass som lekker ut. Når det nærmer seg klekking, er det lite plass igjen i egget. På dette tidspunktet har fosteret absorbert alt vann inni egget, og bare en liten plommesekk er igjen så den kan få i seg næring. Pingvinungen puster selv og er bare dager unna klekking. Ungen som vokser Det tar bare to måneder for embryoet å vokse seg ut av det beskyttende egget.

«For å overleve, klynger gruppen med fedre seg tett sammen for å holde varmen»

Leveområde Antarktis Føde Kjøtteter Levetid 15 - 20 år Vekt som voksen Inntil 40 kg IUCN rødlistestatus

NÆR TRUET

Inni et pingvinegg

Alt den trenger Egget inneholder alle næringsstoffer en voksende pingvin trenger.

UNDER Når ungene blir mer selvstendige, holder de sammen, mens de voksne er ute på havet og jakter på mat.

UNDER Pingvinhannene bytter på å stå i utkanten av klyngen, slik at alle får samme mulighet til å holde varmen midt i sirkelen.

141

Dyreriket NO_v1.indd 141

06.11.14 11.56

Fugler & Insekter

142

Dyreriket NO_v1.indd 142

06.11.14 11.56

Pingvinen

«Keiserpingvinens aerodynamiske kropp hjelper den til å gli gjennom bølgene ved hjelp av de kraftige svømmeføttene»

inntil andre unge pingviner (akkurat som en barnehage) for å holde varmen mens de voksne er ute på havet og finner mat. Ungene er dekket av myke grå dun og venter fortsatt på å få sine distinkte svarte og hvite «frakker», som kan kamuflere keiserpingvinene slik at ikke rovdyr som lurer på land og i vann, kan se dem. Det skjer ikke før til våren, og først da blir den fem måneder gamle ungen helt uavhengig. Da mister den de grå fjærene, og vokser seg til en ung keiserpingvin. Sent på våren og i begynnelsen av sommeren våkner det antarktiske landskapet fra vinterdvalen og bringer en overflod av liv til breddene sine. Havisen begynner sakte å smelte etterhvert som sola kommer tilbake etter måneder med stummende mørke. Mange arter, deriblant keiserpingvinen, vil nå samle seg langs kysten. Disse månedene er avgjørende for dem i forberedelsene for neste vinter. Den voksne keiserpingvinens mørke fjærdrakt blir gradvis brun, før den i løpet av en måneds tid røyter for senere å kunne vise fram sine nye fjær. Hvorvidt pingvinungen vil overleve den kommende sesongen, er usikkert når den nå møter nye trusler fra en undersjøisk, mørk verden som patruljeres av blodtørstige rovdyr som leopardsel og spekkhoggere. Etter at den forlot kolonien, vil pingvinungen nå dra på leting etter mat under bølgene. Dette er dens første forsøk på å svømme, og selv om vann er et nytt for den, er kroppen bygd for å erobre det nye elementet. Keiserpingvinens aerodynamiske kropp hjelper den til å gli gjennom bølgene med de kraftige svømmeføttene. Disse gjør at pingvinen oppnår hastigheter på ti kilometer per time eller mer. I de varmere sommermånedene tilbringer keiserpingvinene mindre tid på land og reiser lenger ut i havet til isflakene. Her spiser de seg opp og dykker regelmessig under vann for å bygge opp styrke og gjenopprette fettreservene sine. Faktisk kan de dykke dypere enn noen annen sjøfugl – til dybder på 565 meter. De kan oppholde seg under vann i opptil 20 minutter om gangen. Som dyktige svømmere har de også bedre syn under vann enn på land, slik at de kan få øye på byttet sitt på avstand selv i det mørke dypet.

Pingvinens fiender

Sjøleopard

Det er mange måter å dø på i Antarktis, og en keiserpingvin må jobbe hardt for ikke å bli lunsj for sine fiender.

Petrell

Sørkjempepetrellen er en aggressiv sjøfugl som har hekkekolonier i Antarktis. Det er ikke uvanlig at den angriper unge keiserpingviner som har kommet bort fra de voksne. Den er også åtseleter og spiser gjerne pingvinkadavre den finner på land eller til sjøs.

Sørjo

Sørjo er en stor sjøfugl som også hekker i Antarktis. Den er kjent for å fange ungene til keiserpingvinen og vil også spise egg som er blitt forlatt. Joen er en åtselfugl som spiser pingvinrester den kommer over på land.

Spekkhogger

Spekkhoggeren, kjent som «havets ulv», er et formidabelt rovdyr. Den jakter i flokk og er kjent for å ta andre hvaler, fisk, sel og pingviner. Den patruljerer havet rundt kysten av Antarktis og vil ofte fange voksne keiserpingviner som dykker langt ned på jakt etter mat.

Som den nest største selen i Antarktis er sjøleoparden en av keiserpingvinenes hovedfiender. Den venter under vann, langs kantene av havisen, på sitt neste måltid. Den kraftige og muskuløse kroppen gjør at den kan rase gjennom vannet i hastigheter opptil 39 kilometer i timen under jakt.

143

Dyreriket NO_v1.indd 143

06.11.14 11.57

Fugler & Insekter

Et år med keiseren

1. Livet på havet

Om sommeren lever keiserpingvinene hovedsakelig ute til sjøs og hviler på isflakene. Dette er en viktig sesong for pingvinene, som må forberede seg til vinterens hekkesesong. De feter seg opp ved å dykke etter fisk, krill og blekksprut.

2. Tilbake på land

Når høsten trekker innover Antarktis, vil keiserpingvinene returnere til land. Etter måneder på havet er de nå på sitt tyngste, og de voksne hannene har en vekt på opptil 40 kg. De aker seg fram nesten 160 kilometer til hekkeområdene på jakt etter en make.

5. Moren drar tilbake til havet

Pingvinmoren drar tilbake til havet for å fete seg opp, mens faren faster og ruger på egget. Maten hun spiser, er faktisk en forberedelse til den lille ungens ankomst, siden maten senere gulpes opp så den lille kan få sitt første måltid, når familien blir gjenforent.

3. Å finne en make

Før vintermånedene tar tak i Antarktis med full styrke, vil de voksne keiserpingvinene finne sin make. Først må pingvinhannen imponere hunnen. Dette etterfølges av et frieri der begge parter speiler hverandres bevegelser i ulike positurer. Etter noen dager parer de seg, og ett egg blir befruktet.

4. Ruging av egget

Etter paring legger hunnen ett egg som inneholder det dyrebare keiserembryoet. Når egget er lagt, overføres det med stor forsiktighet fra mor til far, som beskytter og ruger på egget under den fjærkledde hudfolden han har på magen. Nå må han faste i over to måneder, mens han beskytter pingvinungen, som vokser inni egget, mot den antarktiske vinteren.

6. Ungen klekkes

Etter nesten 66 dager er ungen klar for å klekke. Skjermet under sin fars fjær, kjemper ungen seg sakte ut av det harde skallet med nebbet. Likevel, selv med oppmuntring fra far, kan det ta opptil tre dager før ungen endelig er ute av skallet.

144

Dyreriket NO_v1.indd 144

06.11.14 11.57

Pingvinen 10. Syklusen gjentas

De unge keiserpingvinene tilbringer sin første sommer på sjøen. Her forbedrer de svømme- og jaktferdighetene sine før de er klare til å gå tilbake til Antarktis i løpet av vinteren. De er ikke kjønnsmodne før de er rundt fem-seks år gamle, så de vil bo langs kysten og fortsette den årlige syklusen inntil de er klare til å reise inn i landet i vinterhalvåret for å hekke.

7. Foreldrenes ansvar

Kort tid etter at ungen er ute av skallet, kommer pingvinmoren tilbake fra havet. Når familien nå er gjenforent, vil begge de voksne ta likt ansvar for ungen, men først må faren returnere til havet for å spise seg opp etter måneder med faste. De neste fem månedene vil mor også foreta regelmessige turer tilbake til havet for å skaffe mat til den sultne ungen.

9. Snart voksen

Fem måneder gammel mister ungen sine grå dun og regnes som selvstendig. Pingvinforeldrene forlater kolonien og drar ut på havet i løpet av sommeren, for på ny å fete seg opp til neste hekketid. Etterhvert finner den snart voksne pingvinungen også veien til kysten, på jakt etter mat og for å ta sitt første bad i sjøen.

8. Ungen vokser

« Når familien er gjenforent, vil begge de voksne ta likt ansvar for ungen»

Etter noen måneder er pingvinungen sterk nok til å stå på isen alene. Selv om den fortsatt er avhengig av foreldrene for å få mat, vil den klynge seg sammen med andre pingvinunger (akkurat som en barnehage), for å holde seg varm mens de voksne er på jakt. I denne alderen har de ennå ikke fått den karakteristiske sort-hvite «frakken», men er dekket av myke grå dun.

145

Dyreriket NO_v1.indd 145

06.11.14 11.57

Fugler & Insekter UNDER De voksne drar til innlandet når det er hekkesesong.

Så kommer tiden da de antarktiske sommermånedene går over til høst, og temperaturen faller ytterligere til under frysepunktet. Isen begynner sakte å innhylle landskapet igjen. Snart går Sola ned for siste gang før våren og legger Antarktis i mørke. De mette pingvinene er på sitt tyngste og kommer tilbake fra havet med nok fett på kroppen til å begynne en ny hekkesesong. Den tunge 97 - 160 kilometer lange reisen innover isen kan ta uker og er spesielt drøy fordi pingvinene nå bærer en god del ekstra vekt for å være beredt på den utmattende vinteren som ligger foran dem. På marsjen innover til tykkere is navigerer de seg gjennom det frosne landskapet ved å ake på magen. Da hjelper det med de strømlinjeformede kroppene, svømmeføtter og klør for å komme seg raskere fram. Når hele kolonien har nådd hekkeplassen, søker de etter en make. Selv om keiserpingviner er monogame gjennom hele

«De kan dykke dypere enn noen annen sjøfugl – ned til 565 meter» hekkesesongen, er det ikke sikkert de velger den samme maken det neste året. For å tiltrekke seg oppmerksomheten til en hunnpingvin, vil keiserhannen vifte med svømmeføttene, bøye hodet og ringe ut i dype toner i ett til to sekunder. Hunnene foretrekker store keiserhanner, siden størrelsen er et godt tegn på nok kroppsfett til å holde ut de fastende månedene de har i vente når skal ruge på egget. Keiserpingvinene er sosiale dyr som ikke haster med selve paringsprosessen. De kurtiserer sine partnere i timer og dager. I denne prosessen vagger de nye parene sammen rundt i kolonien og står ansikt til ansikt mens de speiler hverandres bevegelser. De kan gjøre disse positurene sammen i flere minutter om gangen. Det er slik de styrker båndene seg imellom.

UNDER Tunge og mette aker pingvinene på magen for å komme seg fram.

146

Dyreriket NO_v1.indd 146

06.11.14 11.57

Pingvinen VENSTRE Pingvinungen trenger foreldrenes beskyttelse mot den strenge vinterkulda.

UNDER Keiserhanner vifter med føttene for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra hunnene.

« I vill tilstand kan en keiserpingvin bli mellom 15 og 20 år før den må gi etter for en naturlig død»

OVER Å mate ungene innebærer ofte lange turer til og fra havet for å finne mat.

Vekselvarme Et system av arterier veksler varme for å holde kroppsdelene så varme som mulig. Blodårer Pingvinen kan justere blodmengden sin ettersom forholdene rundt den endrer seg.

Å holde seg varm Har du noen gang lurt på hvorfor kroppsdelene til pingvinen ikke forfryser og faller av i det tøffeste klima på Jorda? Vel, svaret er at den har evne til å regulere sin egen blodstrøm, noe som absolutt er en hendig egenskap for en som bor i et så kaldt klima. Pingvinen regulerer blodstrømmen ved å justere diameteren på blodårene som frakter blodet, i samsvar med klimaforholdene. Når det er kaldt, redusererer pingvinen diameteren for å begrense blodstrømmen (noe som reduserer varmetapet), mens i varmere forhold utvides diameteren, noe som øker blodstrømmen. I tillegg til denne evnen, som styres med et komplisert nerve- og hormonsystem, har de også motstrømsvarmevekslere. De er plassert øverst på pingvinens bein og utveksler varme fra varmt blod som strømmer i én retning, med kaldt blod som strømmer i motsatt retning. Dette fordeler varmen effektivt rundt i kroppen, og varmetapet blir minimalt. Dette må til under disse ekstreme forholdene, samtidig som det sikrer at pingvinene ikke fryser.

Etter paringsprosessen er det nye egget befruktet inni hunnen, og det legges ved starten av vinteren. Selve paringen kan utmatte pingvinhunnen, som bruker opp det meste av sommerfettreservene sine på dette. For å gjenvinne styrke nok til å mate den nye ungen må hun reise tilbake til havet og få i seg mat. Før hun gjør det, overfører hun egget forsiktig til pingvinhannen, som vil ruge på og beskytte egget mot de barske forholdene over vinteren. Når neste generasjon keiserpingviner utvikler seg inni eggene sine, begynner en ny livssyklus. De fleste voksne keiserpingvinene parer seg og klekker ut minst ti unger på samme hekkeplass i løpet av livet. Ikke alle når voksen alder. I vill tilstand kan en keiserpingvin bli mellom 15 og 20 år før den må gi etter for en naturlig død. Imidlertid vil reisen underveis teste dens grenser til det ytterste ettersom den står overfor brutale naturkrefter og nådeløse rovdyr.

147

Dyreriket NO_v1.indd 147

06.11.14 11.57

Fugler & Insekter

Den utrolige reisen til

Vandrelibellen I 2009 publiserte biologen Charles Anderson detaljer om vandringene til vandrelibellen Pantala flavescens (en øyestikker), som viste seg å vandre over lengre avstander enn noe annet insekt – fra kontinent til kontinent.

India

Afrika

9. En ny generasjon Nå er øyestikkerne på vei hjem, men akkurat som med monarksommerfuglen tror man at en slik lang vandring blir gjennomført av fire generasjoner. Det betyr at de insektene som legger ut på reisen i Sør-India, ikke er de samme som til slutt kommer tilbake dit opptil ett år senere. Dette gjør jo faktisk hele den lange odysseen enda mer fantastisk.

8. Farer i lufta Store svermer med libeller på trekk vil uunngåelig tiltrekke seg oppmerksomhet, og resultatet er at de blir forfulgt av mange slags fiender. De har nok lite å frykte av andre insekter, men er lette bytter for fugler, spesielt nattravner, bietere og gauker, som tar øyestikkere i flukten mens de flyr og flyr mot sitt fjerne mål.

7. Ankomst til Mosambik I desember har libellene nådd Afrika og skal tilbringe vinteren der, før de gjør seg klar til å trekke motsatt vei over havet. ITKS har gitt dem en fin medvind, og nå tar de seg en velfortjent hvil. Men reisen er langtfra over, for om ikke lenge skal de begynne på reisen tilbake til India.

“Så sent som i 2011 kom ny informasjon som viste at rekkevidden for denne vandrelibellen er enda lengre enn først antatt”

6. Følger ITKS Selv om det er usikkert hvordan libellene trekker, tror Anderson at de utnytter et værsystem som kalles ITKS (den intertropiske konvergenssonen). Tanken er at øyestikkerne følger disse luftstrømmene i høyder over 1 000 meter. Dette er lett for et insekt som er funnet i høyder opptil 6 200 meter.

5. Opphold på Seychellene Nå krysser øyestikkerne enda en stor del av Indiahavet før de kommer til den nordlige delen av Seychellene, typisk omkring november. Etter det forskningen viser, har de nå fløyet mer enn 2 700 kilometer. De beveger seg langsomt over Seychellene, deriblant Aldabra, før neste store kryss over Indiahavet.

148

Dyreriket NO_v1.indd 148

06.11.14 11.57

Øyenstikker VANDRELIBELLEN Pantala flavescens Klasse Insekter

10. Så møtes de igjen Fra april til juni holder øyenstikkerne seg igjen en kort tid på Maldivene, før de fortsetter til India i juni eller juli. Både første og andre gang på Maldivene treffer de andre insekter, særlig libeller som Diplacodes trivialis og Anax guttatus. Det er ikke nok ferskvann på Maldivene for øyestikkere, noe som hjalp Anderson til å skjønne mer om vandringen.

Leveområde Sør-India og ØstAfrika Føde Kjøtteter Levetid 3 måneder Vekt som voksen Ukjent IUCN rødlistetatus

1. Reisen starter Omkring august samler vandrelibellene seg i store svermer i Sør-India. De forbereder seg til en veldig migrasjon på mellom 14 000 og 18 000 kilometer over hav og kontinenter. Imponerende, ikke minst når vi vet hvor lite dette insektet er.

LIVSKRAFTIG

2. Til Indias sørspiss I september har libellene kommet fram til Indias sørspiss og gjør seg klare til å krysse Indiahavet. Mat er nødvendig for en så risikabel reise, så de eter i seg insekter, særlig midt på natten. Gode og mette setter de så kurs mot Maldivene.

3. Sri Lankas hemmeligheter Så sent som i 2011 kom det ny informasjon som viste at rekkevidden til disse libellene er mye større enn man hadde ant. Store svermer ble funnet langs vestkysten av Sri Lanka, fra Moratuwa til Kollupitiya, noe som viste at Sri Lanka er en viktig del av libellenes trekkrute.

Tall om libellen 1-3 16 000 måneder km

Gjennomsnittlig levetid for en vandrelibelle.

4,5 cm

Lengden til en vandrelibelle – en beskjeden langreisende.

Gjennomsnittlig antall trekklengde for vandrelibellen.

4. Mellomlanding på Maldivene Nå gjør øyenstikkerne en usannsynlig stans på Maldivene. Første del av den utrolige reisen omfatter en distanse på minst 500 kilometer før de kommer fram til de nordligste atollene i øystaten. Interessant nok viser Andersons forskning at libellene kommer i bølger og bare blir værende i noen dager før de legger ut på neste lange flytur.

149

Dyreriket NO_v1.indd 149

06.11.14 11.58

Fugler & Insekter

Dyrerikets arkitekter

På innsiden av en maurtue SVART JORDMAUR Lasius niger Klasse Insekter

Leveområde Europa, NordAmerika, Asia Føde Altetende Levetid inntil 12 år Vekt som voksen 2 mg IUCN rødlistestatus

IKKE VURDERT

Svart jordmaur finnes nesten overalt i verden og lever i store, underjordiske kolonier. Løfter på en hagehelle, finner vi ofte en koloni på 4 000 til 7 000 individer i et stort nettverk. De graver lange tunneler, som forbinder mange rom der de lagrer mat. I ett av rommene ligger dronningen, som stadig legger egg som blir til larver, og til slutt til nye maur. Maurenes evne til å lage slike store kolonier og fordele arbeidet seg imellom er virkelig ett av naturens store undere.

Fem fakta om mauren Arbeidermaur (egentlig hunner) lever ikke lenge. Hannene lever bare lenge nok til å pare seg, men dronningen kan leve i opptil 12 år og forlater aldri kolonien.

Utveksling av mat Maurene samarbeider i alle deler av koloniens liv. De kan til og med kaste opp mat og dele den med andre – noe som kalles trophallaxis.

Når en ny dronning slår seg til et sted, blir kolonien raskt ut bygd, slik at arbeiderne kan gå ut etter mat. Det tar et par år før kolonien blir stor til å frembringe nye dronninger. I løpet av sommeren bruker maurene tiden til å gjøre seg kjent, samle mat for vinteren og undersøke mulige steder der neste generasjon dronninger kan slå seg ned. En koloni av svarte jordmaur kan bli svært stor, med opptil 15 000 individer. Slike store kolonier lever i store reir med mange ganger og rom. Maurene sanker mat i et stort område og etablerer utposter på trygge steder. Tunnelene går under bakken eller langs trygge ruter over bakken, der de forbinder sikre områder for næringssøk med hovedkolonien.

Dronningrommet Dronningen er den som grunnla kolonien. Hennes første arbeidere var små og svake, men etter som kolonien vokste og fikk matlagre, kunne hun få fram større arbeidere, som kunne grave større tunnelsystemer.

Eggene Eggene er klebrige og blir båret mange sammen fra dronningen til spesielle lagerrom, der de til slutt blir klekket.

Jordsmonn Svarte jordmaur liker best fuktig jord, men kjevene (mandiblene) er sterke nok til å grave i mørtel og til og med murstein.

150

Dyreriket NO_v1.indd 150

06.11.14 11.58

Mauren SVART jordmaur er blant de vanligste i verden.

Forsvar De lange, tannete mandiblene foran på hodet til mauren brukes ikke bare til graving og bæring, men er også fryktelige våpen hvis det blir kamp.

Matlagring Svarte jordmaur lagrer ikke mat slik, men det gjør honningmaurene. I en koloni av honningmaur lagres det store mengder næring i kroppen til mange av individene.

Forbindelsestunneler Etter som kolonien vokser blir det stadig flere rom med tunneler mellom. Slik forbinder maurene rom med ulike formål, og kolonien blir stadig med innviklet.

Matlagring i kroppen Svarte jordmaur lagrer ikke mat slik, men det gjør honningmaurene. I en koloni av honningmaur lagres det store mengder næring i kroppen til mange av individene.

Slik bygde de den …

En stor koloni har alltid begynt i det små. Svarte jordmaur bruker alle sine evner til å gjøre kolonien større og bedre.

Larvekammer Maurlarvene er dekket av krokhår, og akkurat som eggene kan de bæres omkring mange sammen av arbeiderne, som steller med dem på spesielle steder i kolonien.

En koloni blir til Dronningen er grunnleggeren. Hvert år svermer umodne dronninger med vinger, sammen med hanner, som også er «vingemaur». De parer seg, og dronningene lander og biter av seg vingene før de lager seg hvert sitt reir nede i jorda. De stenger inngangen og begynner å legge egg, som blir de første maurene i kolonien hennes.

Tunnelgraving Det tar om lag åtte uker før de første arbeiderne vokser til, og i den tiden eter ikke dronningen, men fordøyer vingemusklene sine. Arbeidsmaur har sterke kjever og kan bære mange sin egen vekt i jord. Når de første tunnelene er ferdige, åpner de inngangen for å gå ut etter mat.

Utbygging av kolonien Arbeiderne lager og utvider kolonien, De bygger egne kamre for å ale fram larver og lagre mat, og overflødig jord bæres bort fra kolonien. Svarte jordmaur er også kjent for å ale bladlus og slikke i seg «honningduggen» som de skiller ut, og ofte lager de egne tunneler og rom der de holder bladlus.

Larvene blir begravd Larvene danner kokonger og forpupper seg før de blir til maur. Før utviklingen starter, graver arbeiderne dem ned så de får være i fred.

151

Dyreriket NO_v1.indd 151

06.11.14 11.58

Fugler & Insekter

Bli kjent med ordenen til

Edderkoppen Blant 40 000 arter har vi plukket ut seks av de mest beryktede og giftige edderkoppene i verden.

Stor husedderkopp Verdens raskeste edderkopp

Denne store slektningen av husedderkopp er helt ufarlig, men fryktelig rask med hele 1,9 kilometer i timen – den raskeste av alle «ekte» edderkopper. Kroppen til hunnen kan være opptil 1,8 cm lang, mens hannen er litt mindre. Beinspennet kan STOR HUSEDDERKOPP være på opptil 10 centimeter, så Tegenaria duellica enkelte tror de ser en tarantell. Klasse Edderkoppdyr De åtte øynene er jevnstore og sitter foran på hodet, og de har fine farger: svart, brunt og Leveområde Vest-Europa og gyllenbrunt. Beina er lange og Stillehavet nord-vest for Nordtykke. Ytterst har hvert bein tre Amerika Føde Kjøtteter klør for å holde fast på et bytte. Levetid 2-3 år I tillegg til å bruke klørne kan Vekt som voksen 2 g husedderkopper bite sitt bytte og IUCN Rødlistestatus sprøyte inn en sterk gift som kan drepe insekter, men er helt harmløs LIVSKRAFTIG for mennesker.

Berømte tegninger Svart enke advarer med et timeglassformet merke: Ikke spis meg!

Svart enke Hvorfor er denne beryktet over hele kloden?

Flere arter av «spindelvevedderkoppene» Latrodectus mactans kalles «svart enke», men Klasse Edderkoppdyr det er arten Latrodectus mactans som er den egentlige «svarte enke». Den finnes sørøst i USA og blir Leveområde Sørøst i USA av og til tilfeldig innført til Føde Kjøtteter Norge. Fargen er blanksvart Levetid 1-3 år med røde advarselsflekker Vekt som voksen 1 g IUCN rødlistestatus på bakkroppen, og dyret finner seg gjerne et sted der det holder seg i lang tid. LIVSKRAFTIG Pass deg for biler som har stått lenge ubrukt! Hunnen kan bli opptil fem centimeter medregnet beina, hele seks ganger større enn hannen. Nettet er uregelmessig. Giften er sterk og kan føre til store plager, men dreper sjelden mennesker, og da særlig barn og eldre. Dyret lever av insekter og det som ellers havner i nettet, for eksempel benkebitere (skrukketroll). SØRLIG SVART ENKE

Ekstra våpen Ytterst på hvert bein har stor husedderkopp tre klør som kan holde fast et bytte.

Jaktedderkopp Verdens største beinspenn

Denne jaktedderkopparten, ofte kalt «kjempejegeren», regnes som verdens største, og skulle du være plaget med edderkoppskrekk (araknofobi), bør du kanskje ikke lese videre nå. Denne arten finnes bare i Laos og er derfor JAKTEDDERKOPP ikke kjent for stor utbredelse, derimot Heteropoda maxima Klasse Edderkoppdyr for et kolossalt beinspenn på hele 30 centimeter. Den bor i huler, og med hensyn til vekten blir den slått av den såkalte «goliatfugleedderkoppen» , (Theraposa blondi), som kan veie hele 170 gram og Leveområde Laos leve i 40 år. «Kjempejegeren» kan lage Føde Kjøtteter silketråd, men vever sjelden nett. I stedet Levetid 2 år jager den fritt etter sitt bytte, for det Vekt som vokser Ukjent IUCN rødlistestatus meste insekter. Den skal også kunne ta små gekko-øgler. Måten den beveger seg på, gjør at den gjerne kalles «krabbeedderkopp» LIVSKRAFTIG . Den er også lett å kjenne på fargene: gulbrunt med svarte flekker. I Norge finnes en liten, grønn art. Utrolig stor og sterk Enda så diger den er, ble ikke Beinspennet til den digre «kjempejegeren» «kjempejegeren» oppdaget før i kan bli helt opptil 30 centimeter. 2001, mens den lå i hulen sin.

152

Dyreriket NO_v1.indd 152

06.11.14 11.58

Edderkopper

Gyllen silkeedderkopp Denne edderkoppen spinner utrolig

Kraftig nett Nettet til Nephila (flere arter) er gyllent og regnes som noe av det kraftigste i verden.

sterke nett.

Finnes i områder med høy luftfuktighet i sørøst USA og Argentina, er gyllen silke orb-weaver edderkopper generelt ansett som å bygge noen av de sterkeste nettene. Bortsett fra å fange insekter til festbordet, er nettene deres kjent for å stoppe små fugler som finker. Fargen på edderkoppen kan variere fra gult til rødt, og hunnen er opptil fem centimeter for kvinner stor. Hannene er ca tre ganger mindre. Navnet kommer fra det gyllengule silkenettet de vever, ikke deres egen farge. Faktisk kan denne edderkoppen justere sin egen farge for å skjule seg, slik at den kan snike seg innpå et eventuelt bytte.

Theraphosidae

Klasse Edderkoppdyr

Leveområde Amerika, Afrika, Asia, Australia, Europa Føde Kjøtteter Levetid Inntil 30 år Vekt som voksen 28-85 g IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

Nephila clavipes

Solifuger

Klasse Edderkoppdyr

Disse dyrene kalles ofte «soledderkopper», av noen også «kameledderkopper», men er egentlig ikke edderkopper. De hører til klassen Edderkoppdyr, men danner en egen orden, Solifugae, mens egentlige edderkopper hører til ordenen Araneae. Navnet Solifugae er latin og betyr «de som rømmer fra sola», og de lever i tørre ørkener.

Leveområde Sørøst i USA, Argentina, Peru Føde Kjøtteter Levetid 1 år Vekt som voksen 4 g IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

Tarantell En hårete berømthet

Tarantellene tilhører ulveedderkoppene og omfatter over 900 ulike arter, som er kjent for å være store og tykke, med tett pels. Giften er svak og ufarlig for mennesker, og taranteller er derfor populære kjæledyr – som likevel kan bite så det kjennes! Slekten Tarantula finnes over det meste av verden, fra Amerika til Australia. Beinspennet kan komme opp i 28 centimeter, og dyret skifter av og til hud for å kunne vokse videre. UIike arter har ganske likt levevis: De graver seg ned og beveger seg langsomt og målbevisst når de er ute på jakt. Tarantellene spinner ikke nett, men kan lage en slags varselstråd som forteller at et bytte nærmer seg. Dette byttet består mest av insekter og annet småkryp, men større arter kan også ta småfugl, mus og øgler.

Brasiliansk vandreedderkopp Phoneutria nigriventer Klasse Edderkoppdyr

Leveområde Sør- og SentralAmerika Føde Kjøtteter Levetid 1-2 år Vekt som voksen 2,5 g IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

En berømt hårete skapning Du vil lett kjenne igjen taranteller på den flotte pelsen – her på «rødkne»varianten.

BRASILIANSK VANDREEDDERKOPP

Ikke edderkopp

4 1. Tyngst Goliatfugleedderkoppen

3. Minst Patu marplesi

Enda «kjempejegeren» har størst beinspenn, kan en goliatfugleedderkopp veie mer, nemlig hele 170 gram.

2. Først i verdensrommet Korsedderkopper Arabella og Anita ble sendt opp i rommet i NASAs «Skylab 3 mission» i 1973 og var de første edderkoppene i rommet – så vidt vi vet.

Denne edderkoppen i familien Symphytognathidae lever i Vest-Samoa og er bare 0,43 mm lang – som dette punktumet.

4. Giftigst Brasiliansk vandreedderkopp Verdens mest livsfarlige art – så lite som 0,006 milligram av giften er nok til å drepe en mus.

Ta en titt på verdens giftigste edderkopp.

Dette er ikke bare verdens farligste edderkopp, med dødelig gift – den er også svært aggressiv. Heldigvis for oss mennesker finnes det en effektiv motgift. Men de fleste andre skapninger er ikke så heldige. Giften til denne edderkoppen kan drepe mus, og den brasilianske vandreedderkoppen leker gjerne med byttet før den hogger til. Fargen til edderkoppen er mørk, og beinspennet er opptil 15 centimeter. De liker seg på mørke steder som for eksempel sko. Blir de forstyrret, biter de raskt og kraftig, flere ganger i strekk.

Ute og jakter Vandre- og ulvedderkopper kalles slik fordi de streifer omkring på jakt, i stedet for å lage et fangstnett.

TARANTELL

GYLLEN SIKEEDDERKOPP

153

Dyreriket NO_v1.indd 153

06.11.14 11.58

Fugler & Insekter

Krypende arkitekter

På innsiden av termitt byen TERMITT

Macrotermes bellicosus Klasse Insekter

Leveområde Alle verdensdeler mellom 42 grader N og S Føde Planteeter Levetid Arbeidere 2 år Dronning 10 år og høyere Vekt som voksen Under ett gram IUCN rødlistestatus

Termittsvermer samarbeider i koordinerte lag om å bygge enorme levende termittuer som strekker seg metervis både under og over bakken. Disse arkitektoniske underverkene er solide, med forsterkede vegger, boenheter, rømningstunneler, gårder, matlagre og avanserte ventilasjonssystemer.

Slik bygger de den ...

OVER Soldattermitter forsvarer kolonien og advarer mot fare.

Med sine omfattende tunnelsystemer og utallige rom er termittbyen enda mer imponerende enn den først kan virke som.

Anskaffelse av byggematerialer Termittuene er bygd med en blanding av jord, leire, sand, tre og spytt. Den bygges i regntiden. Termitter graver underjordiske huler for å finne materialene og bærer dette opp til overflaten. Hulen er som regel 2 meter dyp og har en rekke tunnelnettverk og boligområder i tillegg til lagere og sopp-produksjon.

Pipa bygges først Brorparten av tua, som strekker seg over bakken, består av en eller flere hule piper. De er laget av tykke jordvegger limt sammen med sand og spytt. Disse enorme pipesystemene bygges fra bakken av en horde arbeidstermitter og utgjør selve kjernen i det omfattende ventilasjonssystemet.

Montering av ventilasjonen Under bakken bygger termittene en avansert varmeavleder. Kjellertaket, 1,8 meter under bakken, er dekket av en rekke flate plater som leder den varme lufta opp gjennom pipa, og ut i lufta. Den enorme flaten gjør at fuktigheten blir absorbert fra lufta, og fordampes og dermed kjøler ned tua.

Ventilasjonstunneler Soppen som kun finnes på innsiden av termittuer, vokser best i 30 varmegrader, så et nettverk av ventilasjonstunneler bygges for å holde temperaturen stabil.

VENSTRE En stor termittue i Kakadu National Park i Australia.

Livløse rør Brorparten av termittuen som er over jorda, er tom. Disse rørene brukes som ventilasjon, og kolonien oppholder seg under jorda, i et komplekst nettverk.

Pipe Tua er sentrert rundt en ventilasjonsskorstein. Varm luft stiger ut av toppen, og ny frisk, kjølig luft trekker inn gjennom ventilasjonstunneler.

IKKE EVALUERT

Fyll opp spisskammerset For å levere tilstrekkelig med mat til dronningen og larvene hennes, må arbeiderne bære tilbake delvis fordøyd treverk til tua for å lage soppfarmer. Det oppsamlede treverket gir næring til en spesiell sopp som utelukkende vokser i det tempererte klimaet i termittua. Det er denne soppen de lever av.

Vedlikehold og reparasjoner Termittua blirhele tiden skadet av naturkreftene, så den er avhengig av kontinuerlig vedlikehold og reparasjoner. Termittene bygger om store deler av tua i løpet av regntiden, for å sikre byggverket. Man kan tydelig se at de alltid bygger, fordi våt jord stadig blir båret opp til overflaten fra bunnen av tua.

154

Dyreriket NO_v1.indd 154

06.11.14 11.58

Dyreriket NO_v1.indd 155

«Termittua blir hele tiden skadet av naturkreftene, så den er avhengig av kontinuerlig vedlikehold og reparasjoner»

Dronningens kammer Dronningen tilbringer hele livet i kammeret sitt, der hun legger tusenvis av egg daglig. Disse blir så båret til klekkestuene av arbeiderne. Tak Kjellertaket, som ligger over støttebjelken, må kunne bære vekten til hele termittua.

Klekkestuer Termittegg blir flyttet fra dronningens kammer til flere lagre, hvor de senere klekker og vokser, alltid beskyttet av arbeiderne.

Utganger Flere tunneler strekker seg utover under tua. I disse kan termittene bevege seg trygt fram og tilbake mellom viktige matmål.

Bærebjelke Hele kolonien er avhengig av den sentrale bærebjelken som er laget av jord. Den er omringet av luftrom, så den bidrar til ventilasjonen.

Soppfarmen For å utnytte treverket maksimalt dyrker termittene sopp på trefibrene i store farmer. Soppen fortærer sakte, men sikkert treverket, for så å bli spist av termittene.

Kjegleform Termittua bygges kjegleformet for mest mulig stabilitet og styrke. Mindre, kjegleformede utstikkere frakter varm luft oppover.

Kjeller 1,8 meter under tua ligger varmeavlederen. Kjellertaket er dekket av flate plater som absorberer fuktighet. Dette fordamper og kjøler ned kjelleren. Den varme lufta trekkes oppover til pipa.

Porøs struktur Termittuer ser riktignok kraftige ut, men er faktiskhelt porøse. Når varm luft trekkes inn i den kalde kjelleren, trekkes frisk luft gjennom hullene.

Termitter

Flere termittfakta

Termitter graver dypt for å bygge tuene sine og legger igjen store hauger med utgravd masse på bakken. I Afrika har man ofte funnet gull i disse haugene og dermed etablert vellykket gruvedrift i området.

I tropiske områder kan termitter ofte bygge enorme tuer på opptil ni meter over bakken. Hvis mennesker skulle bygd noe tilsvarende, ville bygningen vært over 1 600 meter høy.

Termitter bygger ikke bare tuer, men også komplekse tunnelsystemer for å få trygge veier til viktige ressurser. Hvis de mot formodning må bevege seg på overflaten, bygger de beskyttede gangveier. Ikke bare lager de imponerende byggverk, de samarbeider også problemfritt i bekmørket. De fleste arbeiderne er faktisk helt blinde. Hvis de værer fare, slår soldattermittene hodet mot veggen. Luftlommene inni termittuen gjør at soldatene da varsler resten av kolonien som kjenner vibrasjonene. Det finnes også termitter som bygger små tuer oppe i trærne.

155

06.11.14 11.58

Fugler & Insekter

Svevefugl Kongeørnen liker å ri på vinden med vingene i V-form for å spare energi.

Møt

Ørnene

Vi presenterer noen arter av verdens største rovfugler, som alle hører til haukefamilien

Filippinsk apeørn Et livsfarlig rovdyr som står i fare for å bli utryddet.

Denne rovfuglen er mest utrydningstruet av alle ørnene og finnes nå bare på fire av de filippinske øyene. Den har et vingespenn på over 2,1 meter, noe som gjør den til et fryktinngytende syn på den filippinske himmelen. Egentlig er det bare lemurer og Perfekt balanse andre mindre pattedyr som trenger å frykte Når den flyr, for livet. På grunn av sitt relativt ensformige strekker den kosthold blir den ofte kalt apeørn. vingene ut, og halen Fuglen er velkjent for det store nebbet er laget for høy fart. og de lange fjærene på toppen av hodet, dessuten er brystet kritthvitt FILIPPINSK APEØRN mellom vingene. Det høylytte, lyse Pithecophaga jefferyi hylet gir byttet et slags forvarsel om Klasse Fugler at angrepet kommer. Avskogning har dessverre tvunget denne unike rovfuglen inn i små områder, og den sliter med å finne tilstrekkelig føde. Leveområde Filippinene Føde Lemurer, andre små pattedyr Levetid 30 til 60 år Vekt som voksen 6,4 kg Utrydningstrussel

KRITISK TRUET

KONGEØRN

Aquila chrysaetos Klasse Fugler

Leveområde Nordlige halvkule Føde Fugler, reptiler, fisk og insekter Levetid 25 til 30 år Vekt som voksen 3-7 kg IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

Kongeørn og havørn

Disse to artene, som begge finnes i Norge, er blant de største rovfuglene i verden.

Disse to artene, som begge finnes i Norge, er blant de største rovfuglene i verden. Kongeørnen finnes på hele den nordlige halvkule, mens havørnen (Halliaeëtus albicilla) er utbredt fra Grønland i vest til Stillehavet i øst og fra Finnmark i nord til Irak i sør. Begge er raske – kongeørnen kan stupe i over 200 kilometer i timen – og har kraftige nebb og krumme klør. Kongeørnen eter åtsler, krypdyr og pattedyr i størrelse opptil rådyr, mens havørnen tar fisk, sjøfugl og pattedyr. Begge sies å kunne fly bort med utrolig store bytter – mest kjent er et tilfelle på Leka fra 1932, der folk sa at de så en havørn lette med et barn på 19 kilo (barnet ble funnet igjen i god behold på en berghylle nedenfor ørnereiret, der barnet kunne ha kommet seg opp selv). Kongeørnen bygger ofte reir i høye trær, mens havørnen foretrekker berghyller. Havørnen er størst, med vekt opptil 6,850 kilo og vingespenn opptil 2,65 meter. Siden ørner i Norge ble fredet i 1968, er bestandene blitt store og livskraftige. Havørn finnes fra Drøbak og Vest-Agder i sør til Finnmark i nord. Bodø regnes som «havørnbyen», og havørn er fylkesfugl i Sør-Trøndelag. Norsk havørn er blitt utsatt i Irland og Skottland, og begge steder har nå gode havørnbestander.

Hvithodet havørn Keratinvåpen Nebbet, klørne og fjærene er lagd av keratin. Det samme som håret og neglene våre er lagd av.

USAs nasjonalfugl. HVITHODET HAVØRN

Haliaeetus leucocephalus Klasse Fugler

Leveområde Nord-Amerika Føde Åtsel, fisk Levetid 15-20 år Vekt som voksen 2,9 - 6,4 kg IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

Hvithodehavørnen er USAs nasjonalfugl og finnes i hele Nord-Amerika, fra Alaska og Canada i nord til Mexico i sør. Den er brun på det meste av kroppen, men hodet og halen er hvite. Den liker seg ved store vannmasser som elver, hav og innsjøer og er på størrelse med eurasisk (norsk) havørn. En tid sto hvithodehavørn i fare for å bli utryddet av sprøytemidler i landbruket, men ble alet fram igjen takket være landsdekkende vernetiltak.

156

Dyreriket NO_v1.indd 156

06.11.14 11.58

Ørner

Harpyørn

En av de tyngste ørnene.

Harpyørnen er en av Jordas kraftigste og tyngste rovfugler. Ordet harpy er en gresk betegnelse for kvinnelige monstre i fugleform. Den er et sjeldent syn som du finner i tropisk regnskog i Mellom- og Sør-Amerika. De enorme avrundede vingene strekker seg over to meter, noe som faktisk er lite i forhold til kroppsvekten. Dette gjør den svært smidig når den stuper mot et byttedyr. Denne mørke rovfuglen har et unikt utseende. Det mest spesielle er fjærene på hodet som den kan samle til en stor vifte i truede situasjoner. Den kan også bruke noen av fjærene til å forsterke lyder og dermed finne ut akkurat hvor byttedyrene gjemmer seg. Harpyørnen bor alltid i høye trær der den lager reir som er like store som sengen du sover i. Sylskarpe Det krokete, svarte nebbet og de store og sterke klørne gjør harpyørnen livsfarlig.

3 2

HARPYØRN

Harpia harpyja Klasse Fugler

1. Minst Dvergørn Leveområde Mellom- og SørAmerika Føde Dovendyr, aper og andre små pattedyr Levetid 25-35 år Vekt som voksen 4 - 9 kg IUCN rødlistestatus

Dvergørnen er bare 46 cm lang og har et vingespenn på 1,2 meter. Det gjør den til den minste av alle ørnene.

3. Raskest Kongeørn

NÆR TRUET

2. Tyngst Stellers havørn

4. Sjeldnest Apeørn

Stellers havørn er den med høyest gjennomsnittsvekt, og kan veie så mye som ni kilo.

Kilehaleørn

Enda en av de virkelig store ørnene.

Den kilehaleørnen har et vingespenn på opptil 2,3 meter og er kanskje den største av alle ørnene. Den oppholder seg i hele Australia, Tasmania og Sør-Guinea. Her kan du observere den i alt fra fjell- og kystområder, tredekkede områder og åpent landskap, Den kilehalede ørnen er kjent for å fly så høyt som over 2 000 meter, der de forbereder seg til angrep på intetanende byttedyr langt under seg. Reirene bygges høyt, med godt utsyn til omgivelsene rundt. Fra disse utkikkspunktene speider de både etter åtsler og levende byttedyr som kaniner og harer. I enkelte tilfeller angriper de også større dyr som lam. Arten i seg selv er ikke ansett som utrydningstruet, men den tasmanske underarten er sterkt truet.

KILEHALEØRN Aquila audax Klasse Fugler

Hale Den kile-formede halen og de fjærdekkede beina gjør den lett å kjenne igjen.

Leveområde Australia, Tasmania og sørlige NyGuinea Føde Små pattedyr, åtsel Levetid 20-40 år Vekt som voksen 2 - 5,8 kg IUCN rødlistestatus

LIVSKRAFTIG

«Den skallete ørnen» er ikke skallet Hvithodehavørnen heter «Bald headed eagle» på engelsk, men det er et villedende navn. Ordet for «hvit» betydde en gang skallet, men den er slett ikke skallet, men hvit på hodet. Det var slik den fikk navnet sitt. Navnet festet seg og fører ofte til misforståelser den dag i dag.

Kongeørnen er verdens raskeste og kan komme opp i hastigheter rundt 320 kilometer i timen.

Den filippinske apeørnen er verdens sjeldneste og er nå kritisk utrydningstruet. Den finnes kun på fire av de filippinske øyene.

Den egentlige kongeørnen Kronetoppørnens enorme størrelse gjør at den kan drepe større bytter enn noen annen fugl.

Kronetoppørn En kjøttetende kjempe i Afrika.

Kronetoppørn er kjent for heftig temperament. Den bor i det sørlige Afrikas skogområder og savanner. Her jakter den på krypdyr, fugler og pattedyr, blant annet aper. Kronetoppørnens mørkebrune eller svarte fjær ligger over de lyse underfjærene, og de avrundede vingene gjør den ekstremt smidig. De største individene kan være så lange som en meter, med et vingespenn på 1,8 meter. Som hos alle ørner er hunnfuglene større enn hannfuglene. Merkelig nok er denne ørnen veldig høylytt og advarer ofte byttedyrene om at den jager i luftrommet over, akkurat som den filippinske apeørnen.

KRONETOPPØRN

Stephanoaetus coronatus Klasse Fugler

Leveområde Sørlige Afrika Føde Pattedyr, krypdyr, fugler Levetid 12-16 år Vekt som voksen 2,6 - 4,7 kg IUCN rødlistestatus

NÆR TRUET

157

Dyreriket NO_v1.indd 157

06.11.14 11.59

«Denne såkalte «store stygge ulven» er faktisk ganske bløthjertet. Den er både kjærlig, lojal og trofast»

Dyreriket OPPTRYKK innhold.indd 158

02.01.2019 10:56

Dyreriket OPPTRYKK innhold.indd 159

02.01.2019 10:56

Hva bringer framtiden? Hvordan stopper vi klimaendringene? Vil roboter ta over for oss? Kan vi leve på Mars? Hvorfor utryddes froskene? Kan vi få superkrefter? Abonner på Ny Vitenskap og få med deg spennende nyheter innen forskning og utvikling

SPAR

, 0 32

3 utgaver for kun 99,-

PRIS L A M R NO

419,-

(Normalpris 419,-) NNepEtun PnuE s og M Å E l Ura ti J TP ke TET ISeKvil tilba

kern Fors

03 18 ISS

N 24

64-13

ODg TFordRMustan HpåO nye H t ECansere HI-TUnder p

aug orh rd n B illia vete ma t en m ny h No–r metteer med sk nne me

18 0S ID ER

KROPPEN

1829

NYVITENSKAP

e l e s LE e å OR HE My ENDE F

N N EN ILIE er SP FAM 0 sid

KROPPEN NYVITENSKAP

7 ÅR N DET YE E TAR ORDØIS? Å F TYGG

10 Vil du vite mer om immunforsvaret? Om lykke kan kjøpes? Vi presenterer 180 fargerike

sider som vil forklare deg det meste du lurte på om den fantastiske menneskekroppen vår.

10%

? EN RN HJE AV ER UM D BLIR L? PIL OS E VID AV

G ELI LD VO

EN ING AND S? NEL TRIK MÅ ILM VAR ARE F B N HOR ENE ING N? p VIK LME nska DE HJE Vite 018 Ny HAD PÅ 03-2 Nr. 0, 3 81

30 7 02

.9 kr 79

ER /V RIE TO LYF HIS OG 003 | GE 2301 MI Y K AL 978-82-8343-321-0 S ISBN: 3230

HVA SKJER NÅR VI BLIR

E RST OGAMLE? TF DIETVEÅR L R KE

74007

7 023060 021818

orage.no

BEDRE HELSE

HVA BØR JEG SPISE?

Gratis bok te førs ige liv vikt de i ditt r på ene Vi semåned 12

orage.no

o.ind

overN

318C

TANKER?

KE Å IK LIG US? FAR MOD DET FLY ER RUKE B

US PL

SMITTE-

EPIDEMIER

KAN VI LESE

gne mer berei kom ere atik unam em e ts mat nest kan når Nå or og hv

ERI UR KL NS OJA | TR

LES OM

ANATOMI KROPPEN I ARBEID

Nytt

Å TSE I ET ORSUUNAM ISK ÅF TAR T NE A EN L |P

ITEN

• Ny vitenskap om KROPPEN •

G NIN SK OR IG F RL RIER Å R, D EO TE ST HE ON NY SJ KE IRA LS NSP A R F KO SLØ & AV

UN VI K ER UK BR

Best-r e selg opplag

FÅ DU E KAN ISMR? E AVUVTAKSIN A

23.04

.20

09:06

VI SER NÆRMERE PÅ

GENER

HVA ER LYKKE?

MUSKELKRAFT

1735 Kr. 179,00 bc 2181 007 FAKTA

YOGA VI GUIDER DEG

Supertilbud for nye abonnenter! Bestill 3 utgaver av Ny Vitenskap for kun kr 99,og få boka NY VITENSKAP KROPPEN helt uten ekstra kostnad (verdi 179,-).

Bestill på nyvitenskap.no. Kan også bestilles på tlf.: 67 21 79 21 Tilbudet gjelder for nye abonnenter. Abonnementet er løpende og fortsetter automatisk til oppsigelse. Det er ingen bindingstid på abonnementet. Prisen er inkludert porto, både på ekstra bok og månedlige magasiner.

Dyreriket OPPTRYKK innhold.indd 160

02.01.2019 10:57

Dyreriket OPPTRYKK innhold.indd 161

02.01.2019 10:57

Dyreriket OPPTRYKK innhold.indd 162

02.01.2019 10:57

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49, per md. Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

Untitled-3 3

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing 04.01.2019 20.03.2019 15:47 09:33

Ny Vitenskap Bokasin

DYRERIKET Landdyr

Skjelett

Gorillaens massive kroppsvekt støttes opp av et sterkt, tykt skjelett. Ryggraden er mye rettere enn vår, noe som gjør det mer utfordrende å stå oppreist lenge av gangen.

Hjernen

Leveområde Afrika Føde Omnivore Levetid 35-40 år Vekt som voksen Hann: inntil 200 kg når den lever i det fri IUCN rødlistetatus

Gorillaer har store hjerner. En diett hovedsakelig bestående av blader har imidlertid forhindret utviklingen av en hjerne som er like energikrevende som menneskehjernen.

Neseavtrykk

Rynkene rundt gorillaens nese er unike for hvert enkelt individ. Ofte brukes disse av forskere for å identifisere gorillaene som lever i villmarken.

Pelsfarge

Kuppelformet hode

Den høye toppen på gorillaens hode støtter opp de vanvittig sterke kjevemusklene. Den utstikkende pannen beskytter øynene fra lurende farer i nærmiljøet.

Bekken

Tenner og kjeve

KRITISK TRUET

Gorillaer er vegetarianere, og de er nødt til å spise omtrent halve dagen for å innta nok kalorier til å holde seg i live. Derfor har de en utrolig sterk kjevemuskulatur.

Jeksel

Muskler

Hjørnetann

Tenner

Fortann

Akkurat som mennesker har gorillaen 32 tenner. Disse er veldig sterke og brukes hovedsakelig til å finmale plantekost.

Jordbruk Utenfor Australias grenser blir habitatene stadig færre på grunn av jordbruk. Sumpområder er rike på næringstoffer, så mange blir gjort om til dyrket mark.

Biceps

Fyldig mage

Triceps

Humerus (overarmsbeinet)

Gorillaens kosthold består hovedsakelig av plantekost, noe som krever et langt fordøyelsessystem.

Akkurat som mennesker kan gorillaer manipulere objekter ved å bruke den opponerbare tommelen på hendene. Til forskjell fra oss har gorillaen også mulighet til å gjøre dette med føttene.

UNGDOMSTID

BARNDOM

Soial utvikling 3 år Gorillaer blir ungdommer ved tre års alder. Faren spiller en viktig rolle i de unges sosiale utvikling innenfor gruppen.

Konstant kontakt med mor Foreldrenes beskyttelse 3 måneder 5 måneder Den nyfødte trenger konstant Gorillababyer er fullstendig oppmerksomhet og klamrer avhengige av moren de første seg til morens bryst. fem månedene. Sølvryggen sørger for å beskytte dem.

Fordøyelsessystem

FULLVOKSEN Kjønnsmoden alder 10 år Hunngorillaer blir kjønnsmodne ved ti års alder, mens hanngorillaen ikke begynner å forplante seg før han er omtrent 15 år gammel.

Finne seg en partner 15 år Hannen forlater gruppen sin når han blir kjønnsmoden, og bor alene til han klarer å finne seg en hunngorilla som kan bli hans partner.

Drektighet 10 år og oppover Gorillaen går drektig i ca 8,5 måneder og får som regel bare en unge om gangen, siden ungen krever svært mye stell de første to årene.

Hunngorillaens voksenliv 10 og oppover Hunngorillaen blir som regel drektig igjen når avkommet er avvent. Denne syklusen gjentas hvert tredje til fjerde år.

Sølvryggen 12 år og oppover En sølvrygg er alltid leder av flokken, eller gruppen, og slike ledere er som regel mer enn tolv år gamle.

Nærmeste familie

Nærmeste naboer

Havskilpadde

Karibien

Australia

27 000

10 000 2 000

Hvorfor er den truet?

Beregnet totalbestand for 100 år siden.

300 000

2 kjappe med Sea Turtle Conservancy

Pantala flavescens Klasse Insekter

Stort hekkeområde Mindre hekkeområde

Afrika

LIVSKRAFTIG

Tall om libellen 1-3 16 000 måneder km

Gjennomsnittlig levetid for en vandrelibelle.

126

Leveområde Sør-India og ØstAfrika Føde Kjøtteter Levetid 3 måneder Vekt som voksen Ukjent IUCN rødlistetatus

India

127

Lær mer...

Beregnet størrelse på lokal bestand.

1 000

Leveområdene blir mindre

WWW.CONSERVETURTLES.ORG

Beregnet størrelse på lokal bestand.

I 2009 publiserte biologen Charles Anderson detaljer om vandringene til vandrelibellen Pantala flavescens (en øyestikker), som viste seg å vandre over lengre avstander enn noe annet insekt – fra kontinent til kontinent.

Indonesia

VANDRELIBELLEN

Vandrelibellen

Seychellene 1913

David Godfrey leder den største verneorganisasjonen for havskilpadder.

Jakt

Klimaforandringer

Øyenstikker

Fugler & Insekter

Den utrolige reisen til

Illustrasjonen under viser hvordan karettbestanden har minket i hele verden.

“Så sent som i 2011 kom ny informasjon som viste at rekkevidden for denne vandrelibellen er enda lengre enn først antatt”

4,5 cm

Lengden til en vandrelibelle – en beskjeden langreisende.

Gjennomsnittlig antall trekklengde for vandrelibellen.

150

DYR I HAVET

Verdenshavene er en hel verden med spennende dyr som haier, delfiner og skilpadder.

DYRERIKET

KRITISK TRUET

Jacala I Rudyard Kiplings Jungelboken blir krokodillen Jacala beskrevet som et beist som høres ut som en okse. Jacala er egentlig en sumpkrokodille.

AMFIBIER & REPTILER

Minkende antall

Beregnet størrelse på lokal bestand.

Se nærmere på noen av Jordas farligste – og mest beundrede – arter.

Ekte karett

Beregnet størrelse på lokal bestand.

Vannbøffel Flygehunder Vannbøfler brukes både i melke- og Disse fruktflaggermusene kan veie kjøttproduksjon. Dessuten selges både over to kilo. Saltvannskrokodillen kan skinnet, hornene og beina. De kan også følge etter dem over lange avstander brukes til pløying av jorder og som og fanger dem til og med i lufta. pakkdyr for tunge bører. Dessuten er de krokodillens største byttedyr.

101

LANDDYR

Leveområde Atlanter-, Stilleog Indiahavet Føde Altetende Levetid 30-50 år Vekt som voksen 45-70 kg IUCN rødlistestatus

Krokodillen Tikktakk I Disney-filmen Peter Pan blir kaptein Krok hele tiden jaktet på av saltvannskrokodillen som spiste hånda hans.

100

Fascinerende fortellinger om alt fra gorillaer og løver til surikater og hunder. Dyr i havet

I vår kultur

Krokodillen er et aggressivt rovdyr og portretteres ofte som skurken i film og litteratur. Sjekk ut hvilke andre dyr som bor i saltvannskrokodillens nabolag...

Crocodile Dundee Filmen fra 1986 handler om Mick ‘Crocodile’ Dundee, inspirert av Rodney Ansell som overlevde syv uker i den australske bushen. Havskilpadde I de nordlige delene av Australia deler krokodillene elveleiene med havskilpadder. Selv om de er over en meter lange, er skallet mykt, så de er lette bytter for krokodillene.

Brakkvann Saltvannskrokodillen kan overleve lenge i havet, men foretrekker brakkvann med mindre salt.

De som er nærmest beslektet med gorillaen er…

Kritisk truet

Bruker omgivelsene Det farlige rovdyret bruker vannet til å kjøle seg ned og til å skjule seg i før et bakholdsangrep.

Fiske En av de vanligste dødsårsakene for australske krokodiller er at de setter seg fast i fiskegarn. Det tas nå forhåndsregler for å unngå disse ulykkene.

Tynntarm

Tomler og tær med opposisjonsevne (som kan vris mot hver av de andre fingrene)

Gorillaens armer er mye lengre enn beina og er tilpasset firbeint gange.

EKTE KARETT

OVER Et flyfoto av Ontong Java, nord for Salomonøyene.

Problemkrokodiller Når krokodillen blir farlig for mennesker, blir den forflyttet til krokodillefarmer, og brukt til avl. Likevel hender det at noen blir ulovlig avlivet.

Tykktarmen

Gorillaer har enorme muskler i armer, bryst, nakke og øvre del av ryggen.

Eretmochelys imbricata

Det finnes store bestander med saltvannskrokodille flere steder, men også den har sine problemer.

Magesekk

Underarmsbein

Klasse Reptiler (Krypdyr)

Miljøtrusler

Gorillaen er omtrent seks ganger så sterk i overkroppen som mennesket på grunn av enorme muskler i armer, skuldre, nakke og rygg.

Spolebein

Fødsel 0 måneder Med sine 2 kg veier en nyfødt gorilla mye mindre enn et menneskebarn, men utvikler seg mye raskere etter fødselen.

Saltvannskrokodillen og mennesket

Hvor bor verdens største reptil? Saltvannskrokodillen var en gang i tiden utbredt over hele Sørøst-Asia, men finnes nå bare på kysten, fra Indias østkyst, kystområdene i Sørøst-Asia, ned til de nordlige delene av Australia og øyene der omkring. Til tross for hva man skulle tro utfra navnet, lever ikke saltvannskrokodillen i havet. Den holder seg som regel i brakkvann, der saltvannet møter ferskvannet. Krokodillen tilbringer mesteparten av livet i tropiske elveområder og sumper, men flytter seg over mindre områder, avhengig av årstidene. Under regntiden migrerer den så langt som 15 mil innover i landet, til ferkvannssumper, laguner og kanaler for å finne et passende sted å bygge reiret sitt. Saltvannskrokodillen begir seg ofte ut på åpent hav og kan med en kombinasjon av flyting i strømmer og svømming bevege seg flerfoldige kilometer. I motsetning til de fleste andre krokodiller har den kjertler i munnen som den bruker til å kvitte seg med overflødig salt. Dette er nødvendig når den svømmer i saltvann. Noen individer har tilbrakt så mye tid til sjøs at det har festet seg rur på skjellene

Gorilla gorilla gorilla Klasse Pattedyr

Krokodillen

Reptilets hjem

Slik beveger gorillaen seg

Ryggrad

Det er lett å se likhetene mellom mennesker og gorillaer, men gorillaens kropp har noen unike egenskaper som skiller den fra andre primater som sjimpanser og orangutanger. VESTLIG LAVLANDSGORILLA

Amfibier & Reptiler

Gorilla

Gorillaens anatomi

151

FUGLER & INSEKTER

Fra pingviner til maur – bli kjent med disse interessante dyrene som har overlevd alt.

93004

7 023060 122775

Untitled-3 4 BC 2018.indd 1 Dyreriket cover

20.03.2019 09:33