Jorda - Helt naturlig by Orage

Ny vitenskap bokasin

FRA SKAPERNE AV NY VITENSKAP

H E LT N A T U R L I G JORDA – HELT NATURLIG orage.no

1917 Kr. 179,00 bc 2277 003

FAKTA

Untitled-3 1

LANDSKAP

VÆRET

GEOLOGI

DYRELIV 22.03.2019 14:00 09:04 28.01.2019

JORDA - Helt naturlig 2019 © Orage AS

Redaksjon Redaktør: Line Therkelsen Coverdesign: Bens Aarø Grafiker: Jeanette Hanvik

Salgs- og markedsansvarlig Øystein Berg +47 909 61 959 berg@orage.no

Omslagsbilde Daniel Sinoca 2019 © Orage AS innehar alle rettigheter til innholdet i boka. Det er ikke tillatt med reproduksjon, kopiering i noen forstand. Det er ikke tillatt å legge ut hele eller deler av boken på internett eller annen elektronisk reproduksjon. Tillatelser kan kun gis ved henvendelse til redaksjonen i Orage AS.

Utgitt av Orage AS Jarlsøveien 50 3124 Tønsberg, Norge +47 47 46 60 00 post@orage.no www.orage.no

Trykk Trykket i Latvia, Artko AS Alle produkter fra Orage AS er trykt ved svanemerkede trykkerier.

Utgitt på lisens fra Future Plc. This bookazine is published under licence from Future Publishing Limited. All rights in the licensed material belong to Future Publishing Limited and it may not be reproduced, whether in whole or in part, without the prior written consent of Future Publishing Limited. ©2018 Future Publishing Limited. www.futureplc.com

Originaltittel Earth Uncovered © Future Publishing Limited

Jorda Cover Untitled-3 2 NO_Final.indd 2

22.03.2019 09:04

VELKOMMEN TIL

JORDA HELT NATURLIG

itenskapen har lært oss mye om planeten vår, fra hvordan den ble dannet og hvordan den har utviklet seg gjennom millioner av år, og helt til dens nåværende posisjon i universet. Selv om det alltid kommer til å finnes mer å oppdage, har vi nå et tydeligere bilde av jorda enn noen gang tidligere. Bli med på en reise gjennom den utrolige verdenen vi lever i, for å utforske dens fantastiske landskaper og værfenomener, så vel som dens geologiske undere og mangfoldige dyreliv. Lær om ekstreme landskaper som Antarktis, regnskogen i Amazonas og den afrikanske savannen, og kjennetegn som fjellkjeder, buktende elver, øde ørkener og korallrev. Oppdag den vitenskapelige forklaringen bak værfenomener som supercelle-tordenvær og tornadoer samt det spektakulære lysshowet til aurora borealis. Forstå hvordan de oppstår, og kanskje du blir overrasket! Utforsk planetens geologi fra ustabile vulkaner og ødeleggende jordskjelv til utrolige fjellformasjoner som The Wave i Arizona. Lær hvordan fossiler dannes, og hvordan mystiske strukturer som Saharas øye dukker opp. Til slutt kan du bli kjent med noen av de fantastiske dyrene vi deler planeten med, fra primater og store kattedyr til havkjemper og rovfugler, og utforske hvordan de har utviklet seg over tid. Denne boka er full av spektakulære bilder og imponerende fakta – den har noe for alle.

JORDA210119.indd 3

28.01.2019 12:15

INNHOLD

108

LANDSKAP 8 12 14 18 20 23 24 28 30 32 34 40 42 44 50 51 52 58

Livet i regnskogen Elvene Vidunderlige fossefall Stryk Ørkener Oaser Livet på den afrikanske savannen Fjellene Pyreneene Fjordene Vi utforsker Antarktis Isbreer med kjempekraft Isfjell De utrolige verdenshavene Blå hull Rødt vann Korallrevene The Grand Prismatic Spring

82 36

VÆRET 62 66 68 70 74 76 78 80

Lyn Supercelletordenvær Sykloner og antisykloner Tornadoer Tsunamier Tåkebuer Tørke Polarlys

140

100

JORDA210119.indd 4

28.01.2019 12:15

INNHOLD

STEINER OG FOSSILER 86 Vulkaner 92 The Giant’s Causeway 94 Jordskjelv 98 Fossiler 102 Bølgen 104 I Saharas øye 106 Grotter 108 Sand

DYRELIV

112 Primater 116 Elefanter 118 Havets giganter 124 Store katter 128 Det arktiske dyrelivet 132 Det antarktiske dyrelivet 136 Slanger 138 Rovfugler 5

JORDA210119.indd 5

28.01.2019 12:15

LANDSKAP 8 12 14 18 20 23 24 28 30

Livet i regnskogen Elvene Vidunderlige fossefall Stryk Ørkener Oaser Livet på den afrikanske savannen Fjellene Pyreneene

32 34 40 42 44 50 51 52 58

Fjordene Vi utforsker Antarktisk Isbreer med kjempekraft Isfjell De utrolige verdenshavene Blå hull Rødt vann Korallrevene The Grand Prismatic Spring

6 6

JORDA210119.indd 6

28.01.2019 12:15

JORDA210119.indd 7

28.01.2019 12:15

LANDSKAP

8 8

JORDA210119.indd 8

28.01.2019 12:15

LIVET I REGNSKOGEN

LIVET I REGNSKOGEN Regnskogen er en tredimensjonal verden, der vi kan finne flere sjikt med dyreliv oppe i de mektige tretoppene.

JORDA210119.indd 9

28.01.2019 12:15

LANDSKAP

10 10

JORDA210119.indd 10

28.01.2019 12:16

LIVET I REGNSKOGEN

JORDA210119.indd 11

«AMAZONAS STREKKER SEG OVER NI LAND OG INNEHOLDER NESTEN 400 MILLIARDER TRÆR» nytt liv i en uendelig syklus. Amazonas-biomet strekker seg over ni land og inneholder nesten 400 milliarder trær av 16 000 forskjellige arter. Det er et komplekst nett av mange økosystemer, inkludert regnskoger, savanner, våtmarker, gressletter og flomsletter. Selv om Amazonas bare dekker om lag én prosent av jordas overflate, lever rundt ti prosent av alle kjente arter her. Det er et utrolig artsmangfold; det finnes faktisk flere arter maur på ett tre i Amazonas-regnskogen enn i enkelte land! Helsen til Amazonas er direkte forbundet med helsen til planeten vår. Trærne som utgjør den, frigjør rundt 20 milliarder tonn vann i form av damp hver dag, noe som gir kontinentet regn. Regnskogen inneholder 90–140 milliarder tonn karbon, noe som bidrar til å stabilisere verdens klima. Dette karbonet ville ellers ha blitt avgitt til atmosfæren. Avskoging er en av mange trusler Amazonas står overfor, og den kan føre til frigjøring av noe av dette karbonet, noe som ville framskynde global oppvarming dramatisk.

OVER Amazonas er verdens lengste elv og renner gjennom regnskogen.

ØVERST TIL VENSTRE, MED KLOKKA Jaguar er en av de mange dyreartene som finnes i regnskoger. Amazonas-regnskogen har ni land innenfor sine grenser. Guarana, i Amazonasbassenget, inneholder dobbelt så mye koffein som en kaffebønne. San Rafael-fossen, Ecuadors høyeste foss, skjærer seg gjennom tåkeskog.

Tropiske regnskoger har utrolig rikt dyreliv. De dekker om lag to prosent av jordas overflate, likevel inneholder de rundt halvparten av alle de kjente artene av flora og fauna. Det er varmt og fuktig hele året, så planter kan vokse, blomstre og bære frukt uten opphold. Det gjør at trærne raskt kan nå store høyder. I en typisk regnskog overlapper tretoppene hverandre og danner et sammenhengende, grønt kronesjikt, omtrent 45 meter over bakkenivå. Enkelte kjempetrær vokser godt over dette kronesjiktet, de høyeste kan bli over 80 meter høye. Det tette løvtaket blokkerer det meste av sollyset fra å nå bakken, hvor det er skyggefullt, fuktig og klamt. For en turist som forventer å se en jungel full av fargerike fugler og aper, er regnskogen skuffende. Noen få små pattedyr piler omkring her og livnærer seg av frukt som har falt ovenfra, men de er for det meste sky og hemmelighetsfulle. Ville kattedyr som ozeloter og jaguarer, jakter på dem, for det meste om natten, men de er enda vanskeligere å få øye på. Livet på skogbunnen er for det meste smått og skjult. Døde dyr, brukne greiner og til og med hele trær ovenfra er mat for utallige mengder insekter, småkryp og sopp. Sammen med bakterier spiller disse nedbryterne en svært viktig rolle i å bryte ned ikke-levende organisk materiale og frigjøre mineraler og næringsstoffer tilbake i jorda for å gi næring til

28.01.2019 12:16

LANDSKAP

12 12

JORDA210119.indd 12

28.01.2019 12:16

ELVER

ELVER Den mektige elven følger sitt eget løp og gir liv til det våte element, fra kilden i fjellene til det store havet. Elver begynner sitt liv i fjellene og formes av bekker som dannes gjennom nedbør, eller vannkilder som grunnvann som har trengt gjennom jorda. Disse bekkene, eller tilløpene som vi kaller dem, renner så raskt gjennom V-formede daler, over steinete terreng og over fjellkanter som fosser. Dette er det første av tre stadier alle elver går gjennom, og kalles det øvre løpet. Innen det andre stadiet, kjent som det midtre løpet, har mange tilløp kommet sammen og dannet hovedmassen av vannet som utgjør elven. Elven slynger seg i middels hastighet over smale flomsletter, som er områder med flatt land som ligger på hver side av en elv. Flomsletter dannes når påfølgende oversvømmelser gjør at sedimenter legges igjen på breddene. Underveis i løpet sitt fører elven med seg en last som utgjøres av steiner, grus, sand og andre partikler. Det er denne lasten som forårsaker erosjon fordi dette materialet smadres mot elvebreddene. Lasten transporteres nedover elven på fire måter, avhengig av størrelsen på materialet. De største partiklene ruller langs elvebunnen, mens de noe lettere partiklene hopper. Finere materialer føres i suspensjon, svevende i vannmassene, og noen fraktes oppløst i elvevannet. Elvens siste stadium er dens nedre løp. Elven har saktnet farten betydelig på vei mot havet over brede flomsletter, og ender til slutt i det vi kaller munningen – der elven til slutt munner ut i havet. Det dannes deltaer etter hvert som elven legger igjen lasten sin.

VENSTRE Elver er en sentral ressurs for plante- og dyreliv.

JORDA210119.indd 13

«UNDERVEIS I LØPET SITT FØRER ELVEN MED SEG EN LAST SOM UTGJØRES AV STEINER, GRUS, SAND OG ANDRE PARTIKLER»

28.01.2019 12:16

LANDSKAP

FANTASTISKE FOSSEFALL Vannets rene kraft skaper et av naturens mest fantastiske skuer. Store fosser er blant de mest spektakulære og særpregede geologiske trekk ved jorda vår. Det tordnende vannfallet i Niagarafallene kan fylle et svømmebasseng av olympisk størrelse hvert sekund. Besøkende blir gjennomvåte av de fine dråpene og midlertidig døve av volumet som kan komme opp i 100 decibel, tilsvarende en rockekonsert. En foss er ganske enkelt en elv eller en bekk som strømmer nedover et stup eller fjellhyller. De dannes vanligvis når elver renner nedover fra hard til mykere berggrunn. Den svakere berggrunnen eroderer raskere og gjør hellingen brattere til det dannes en foss. Iguazúfallene på grensen mellom Argentina og Brasil, for eksempel, faller over tre lag med gammel resistent lava og ned på mykt sedimentært fjell. En hvilken som helst prosess som øker hellingsgraden, kan danne fosser. Et jordskjelv i Taiwan i 1999 kastet steinblokker opp langs en forkastning og skapte bratte stup langs flere elver. En rekke nye fosser dukket opp i løpet av noen minutter, noen av dem opptil sju meter høye. Det vil si høyere enn en toetasjes buss. Mange fosser ble dannet av isbreer i løpet av istidene. Disse

breene gjorde store daler dypere, slik som Milford-sundet på New Zealand. Isen smeltet, og grunne bielver ble «hengende» igjen høyt over hoveddalen. I dag munner Bowenelven ut i Milford-sundet som en foss som er 162 meter høy, nesten like høy som St Mary Axe-skyskraperen i London. Fosser varierer enormt i utseende. Noen er spede bånd av rennende vann, mens andre styrter buldrende ned. Alle fosser klassifiseres som kaskader eller katarakter. Kaskader flyter nedover uregelmessige trinn i berggrunnen, mens katarakter er mektigere og har stryk. Enorme fosser virker tidløse, men de varer bare noen få tusen år – altså bare et øyeblikk i geologisk tidsregning. Løsmateriale som Iguazúelven fører med seg, eroderer sakte de myke sedimentene i bunnen av fossen og får lavaen over til å brekke og bryte sammen. Erosjon har fått fossefallet til å trekke seg åtte kilometer tilbake motstrøms og etterlate seg et juv. Erosjonskreftene som skaper fosser, ødelegger dem også til slutt. Om cirka 50 000 år vil det ikke finnes noen Niagarafall å besøke. Niagaraelven vil ha gravd seg 32 kilometer bakover mot sin kilde ved Eriesjøen i Nord-Amerika og forsvunnet. >

14 14

JORDA210119.indd 14

28.01.2019 12:16

FOSSEFALL

Det fosser over 3000 tonn vann i Niagarafallene (pĂĽ bildet) hvert sekund.

JORDA210119.indd 15

28.01.2019 12:16

LANDSKAP

16 16

JORDA210119.indd 16

28.01.2019 12:16

FOSSEFALL

Store fossefall er så mektige at det er vanskelig å overse dem. Dumdristige mennesker har brukt dem til vågestykker i mange hundre år. Det ble gått på line over Niagarafallene første gang i 1859. Våghalser har stått nedover fosser på vannscooter, i enorme gummiballer eller tretønner, og mange har mistet livet. Kreftene i de bratte fallene betyr at fosser ofte utgjør et navigasjonsproblem. På 1800-tallet ble for eksempel Wellandkanalen bygget slik at fartøyer skulle unngå Niagarafallene. Folk har lenge drømt om å utnytte kraften og energien til de største fossene. Det første registrerte forsøket på å bruke det strie vannet i Niagara var for eksempel i 1759 for å drive et vannhjul og et sagbruk. I dag genererer mange vannkraftverk elektrisitet i nærheten av store fosser, som Sir Adam Beck vannkraftverk over Niagarafallene. Elvevannet ledes nedover forbi propelliknende turbiner. De styrtende vannmassene får turbinbladene til å snurre og skaper fornybar energi. Jo større fall, desto raskere vann, og desto mer energi inneholder det. Å utnytte elver til elektrisitet kan komme i konflikt med fossenes naturlige skjønnhet. Guaírafallene i Paranáelven, antagelig den største fossen målt i volum, ble neddemt som følge av byggingen av Itaipu-demningen i 1980-årene. For tiden er konflikten mellom energi og natur større enn noensinne. Dr. Ryan Yonk er professor i statsvitenskap ved Southern Utah University. Ifølge ham «kommer etterspørse len etter elektrisk kraft i utviklingslandene ikke til å

forsvinne, men øke». Kontroversielle vannkraftprosjekter, som enkelte i Asia, medfører en avveining mellom skjønnhet og forsøket på å hanskes med klimaendringene. Dr. Yonk tror at «alternativet i disse landene sannsynligvis vil være skittent kull». Når det gjelder Niagarafallene, har overenskomster balansert energiproduksjon med hensynet til bevaring av landskapet helt siden 1909. Om sommeren, når de fleste av de tolv millioner årlige turistene besøker stedet, føres bare omtrent halvparten av vannet i elven over fallene, dette tilsvarer omtrent 2832 kubikkmeter per sekund. Likevel har disse begrensningene i strømmen om sommeren sin pris. Ifølge en studie er tapet av potensiell elektrisitet i henhold til den nåværende overenskomsten 3,23 millioner megawattimer hvert år – nok til å drive fire millioner lyspærer. Hvis man kunne fjerne enda mer av vannet, ville det ha fordeler som er viktigere enn vannkraftproduksjon. Samiha Tahseen er doktorgradsstudent i anleggsteknikk og studerer Niagara-strømmen ved University of Toronto. Ifølge henne «kan du redusere erosjonen fra fallene». En annen fordel ved å begrense vannmengden er at det reduserer vannsløret som hindrer utsikten. Samiha legger til: «Det er ingen tvil om at vannsløret er avhengig av vannmengden, så hvis du minsker flyten i fallene litt, hjelper det.»

OVER Skógafoss på Island ble formet da kystlinjen trakk seg tilbake. VENSTRE Englefallet i Venezuela er verdens høyeste uavbrutte fossefall.

«FOLK HAR LENGE DRØMT OM Å UTNYTTE KRAFTEN OG ENERGIEN TIL DE STØRSTE FOSSENE»

JORDA210119.indd 17

28.01.2019 12:16

LANDSKAP

18 18

JORDA210119.indd 18

28.01.2019 12:16

ELVESTRYK

ELVESTRYK Oppdag den delen av elvens løp som gir verdens farligste turbulente, men spennende vann! Stryk oppstår i det øvre løpet i en elv når hellingsgraden og hindringer forstyrrer vannstrømmen og gjør at den virvler og danner bobler. Disse boblene reflekterer tilbake mye av lyset som når dem, og får vannet til å se hvitt ut. Om vannet i elven renner jevnt, avhenger ofte av farten, og jo brattere elveleiet er, desto raskere vil vannet renne. Kombinasjonen av hurtigrennende vann og hindringer som steiner får vannet til å bli turbulent, med uforutsigbar variasjon i vannets fart og retning. Dette gir et mangfold av egenskaper ved elven. Der vannet snur og vender tilbake til

seg selv, åpnes det lommer fylt av bobler; disse gir mye mindre oppdrift og føles som «hull». Gjenstander i elven, som trær, kan opptre som filtre som lar vannet passere gjennom, men blokkerer passasjen av annet som måtte befinne seg i elven. Og i områder hvor vannet beveger seg hurtig, sliter den ned overflaten på elvebunnen og skaper lumske steiner under elveoverflaten. Utfordringene ved å navigere over de varierende forholdene i stryk, enten det er steiner, strømvirvler eller stri strøm, tiltrekker seg tusenvis av padlere og raftere på jakt etter heftige adrenalinkick.

UNDER Padlere rangerer stryk i klasser basert på hvor vanskelige de er å navigere i.

«KOMBINASJONEN AV HURTIGRENNENDE VANN OG HINDRINGER FÅR VANNET TIL Å BLI TURBULENT»

VENSTRE Huka Falls er egentlig en rekke fosser som faller over 11 meter i Waikato elven på New Zealand.

JORDA210119.indd 19

28.01.2019 12:16

LANDSKAP

ØRKENER Ved første øyekast ser ørkenen ut som ufruktbar ødemark, men i dette unike landskapet yrer det faktisk av liv. En femdel av jordas overflate er dekket av ørken. Dette er fascinerende steder. Namibørkenen i det sørlige Afrika, betraktes som verdens eldste ørken og kan ha vært tørr i 1 million år. Namibørkenen når havet langs den ufruktbare Skjelettkysten, som har fått navn etter sine mange skipsforlis. Sør for Skjelettkysten ligger Sperrgebiet (som kan oversettes til «forbudt område»), hvor offentlig tilgang er begrenset for å hindre diamantjegere i å finkjemme sanddynene etter edelstener. Namibørkenen er en varm ørken der sommertemperaturene kan nå opp til 30–40 grader celsius, men ørkener kan også være kalde: Det isdekkede kontinentet Antarktis er for eksempel jordas største ørken. > Sahara (avbildet) i Nord-Afrika er verdens største varme ørken.

20 20

JORDA210119.indd 20

28.01.2019 12:16

Ã&#x2DC;RKENER

JORDA210119.indd 21

28.01.2019 12:16

LANDSKAP

«KLIMA OG DYRELIV I ØRKENER VARIERER KRAFTIG. VARME ØRKENER SOM SAHARA ER VARME ÅRET RUNDT» Skyfri himmel gjør at det blir kjøligere etter solnedgang, og små pattedyr leter etter mat i skumringen. Av planter finnes det lave busker med læraktige blader. I halvtørre ørkener, som Great Basin i USA, synker temperaturen sjelden under 10 grader celsius eller stiger over 38 grader celsius. Tornete planter som kreosotbusk trives her. I nærheten av kalde havkyster stiger ørkentemperaturen om sommeren sjelden over 24 grader celsius, og årlig nedbør kan være 13 centimeter. Plantene har røtter rett under overflaten for å samle regn, og kjøttfulle, vannlagrende stilker. Enkelte padder ligger i dvale i flere måneder mellom regnskyllene. Økosystemer i ørkener ødelegges av slikt som terrengkjøretøy, boring og gruvedrift. Høyere temperaturer på grunn av klimaendringer kan true tørketilpasset dyreliv gjennom flere branner så vel som uttørkede vannhull.

OVER Namibørkenen ender ved Skjelettkysten ved Atlanterhavet.

En ørken er ganske enkelt et sted der gjennomsnittlig nedbør er mindre enn 0,5 meter per år. Enkelte ørkener forblir regnløse i flere måneder eller til og med år. De fleste av jordas varme ørkener ligger innen 30 grader nord og sør for ekvator, som for eksempel den enorme Saharaørkenen i Afrika. Enorme atmosfæriske strømmer tvinger luften til å synke og varmes opp ved disse breddegradene, noe som i sin tur forhindrer nedbør. Namib- og Atacamaørkenene er kystørkener som ligger ved kalde havstrømmer, henholdsvis Benguela- og Humboldtstrømmene, som får luften over dem til å avkjøles. Kjølig luft kan holde på mindre vann og reduserer dermed nedbøren over varmt land i nærheten. Disse ørkenene er blant jordas tørreste. Det meste av fuktigheten her kommer fra ørkentåke som dannes når varm luft kondenseres over det kjølige havet. Noen ørkener i det sentrale av Asia og Australia ligger inne på fastlandet, slik at fuktig havluft mister mesteparten av fuktigheten sin før den kan nå dem. Klima og dyreliv i ørkener varierer kraftig. Varme ørkener som Sahara er varme året rundt, og det regner sjelden. Temperaturen kan komme opp i 49 grader celsius i løpet av dagen, men kan om natten synke til – 18 grader celsius.

JORDA210119.indd 22

28.01.2019 12:16

OASER

OASER En oase er et fruktbart område i en ellers ufruktbar ørkenregion. Grunnvann renner under overflaten på jorda – selv i ørkener, hvor det sjelden regner – og hvis du borer rett ned, vil du til slutt nå grunnvannsspeilet. Her og der stiger dette grunnvannsspeilet til det er like ved eller rett over jordoverflaten, noe som enten kan gi fuktighet i jorda eller skape en ferskvannskilde som gjør at liv kan trives. Grunnvannsspeil er sjelden jevne, men stiger og faller i henhold til type og porøsitet i bergarten i området. Ørkensandynenes kuperte natur betyr at grunnvannsspeilet

av og til krysser jordoverflaten. Kraftige ørkenvinder kan flytte på enorme mengder sand og senke områdets høyde over havet til det synker under grunnvannsspeilet, noe som gir dammer av ferskvann over bakken. En akvifer er et lag med bergart som inneholder mye grunnvann. Som vannkilde kan en akvifer også dukke opp som en naturlig kilde som kan irrigere områder og gjøre at vegetasjon kan trives og reisende få tilgang til ferskvann. Kunstige oaser bygges ofte for å gi grunnlag for sivilisasjon, ved å bruke brønner som kan utnytte akvifere og pumpe ferskvann opp til overflaten.

Det finnes flere oaser i Saharaørkenen, en av dem er Ubari (avbildet).

Ørkener er som kjent tørre steder, men det finnes fruktbare oaser som kan gi grunnlag for dyreliv, landsbyer og byer.

JORDA210119.indd 23

28.01.2019 12:16

LANDSKAP

LIVET PÅ DEN AFRIKANSKE SAVANNEN På disse majestetiske slettene finnes hemmeligheten bak et skjørt, nøye balansert økosystem som har plass til de største landdyrene.

24 24

JORDA210119.indd 24

28.01.2019 12:17

DEN AFRIKANSKE SAVANNEN

JORDA210119.indd 25

28.01.2019 12:17

LANDSKAP

«DISNEYS KLASSISKE TEGNEFILM LØVENES KONGE, GJENGIR FAKTISK ET SVÆRT REALISTISK ØKOSYSTEM» Savannen består av vidstrakte, vidåpne gressletter der det lever et nettverk av utrolige planter og dyr. Savannene finnes utelukkende omkring tropene og kjennetegnes av at det faller akkurat nok regn i regntiden til at plantene blomstrer, men ikke nok for en regnskog. De har svært tørre forhold i tørketiden, men ikke nok til at det dannes ørken. Plantene og dyrene som lever her, har utviklet fantastiske metoder for å overleve i disse ekstreme omgivelsene. Rundt i verden er savannene kjent under forskjellige navn. I Asia kalles de «stepper», i Nord-Amerika kalles de «prærier» og i Australia kalles de «rangelands». Bare de afrikanske gresslettene kalles savanner, og en av de mest berømte er Serengetisletten i Tanzania. Dette økosystemet er habitat for noen av jordas mest fantastiske skapninger: store katter, elefanter, neshorn og sjiraffer, for bare å nevne noen av de mest kjente. Når man tenker på ordet «savanne», skapes bilder av småkupert afrikansk sletteland, sammen med Mufasas ord til Simba: «Alt lyset rører ved, er vårt kongedømme.» Disneys klassiske tegnefilm Løvenes konge, gjengir faktisk et svært realistisk økosystem. Afrikas mest berømte savanner omfatter Serengeti nasjonalpark, Ngorongoro naturvernom råde, Maswa viltreservat, de kontrollerte områdene Loliondo, Grumeti og Ikorongo samt Masai Mara naturreservat.

OVER Eksotisk dyreliv med sjiraffer og giftslager lever fritt på savannen.

Dette området på 30 000 kvadratkilometer er så viktig at det rommer to verdensarvsteder og to biosfærereservater. Savannens hovedøkosystemer har to distinkte årstider, våt og tørr, men det er likevel for lite regn til at mange tresorter kan vokse der. Derfor dominerer gress og busker i økosystemet. Disse hardføre plantene er med på å opprettholde store vandrende flokker planteetende dyr som sebra og gnu. De forflytter seg i hopetall, på evig jakt etter vann, ansporet av nyvokst gress. Sultne løver og geparder venter gjerne på disse flokkenes ankomst ved vannhullene. Temperaturen holder seg ganske konstant, og vannhullene finnes på forskjellige steder, avhengig av årstiden. Regntiden varer fra rundt november til mai. Da kommer tørketiden, og temperaturen holder seg rundt 27 grader celsius. Flokkene av gnuer, sebraer og gaseller er ikke de eneste som drar langt for å finne vann. Elefantene lever i sammensveisede familiegrupper og kan finne vannhull opptil 50 kilometer unna, i et landskap nesten uten kjennemerker. De har en fantastisk hukommelse og kan bruke denne for å huske hvor vannhullene er. Safariturister i disse områdene har også merket seg dype spor i bakken – spor etter elefanter som graver etter vann med sine lange, sterke støttenner. De spiser også jord for å få i seg verdifulle næringsstoffer.

JORDA210119.indd 26

28.01.2019 12:17

DEN AFRIKANSKE SAVANNEN

men leoparder, geparder og afrikanske villhunder er også høyt plassert i savannens hoff. Når de omstreifende flokkene kommer, utgjør dyrene et rikt bytte for disse snikende rovdyrene, noe som sikrer at bare de sterkeste byttedyrene overlever. Og der det er rovdyr, er det også åtseletere som lusker rundt på sidelinjen. Flekkhyener er dyktige jegere, men de er ikke kresne i matveien og fråtser gjerne i restene av andres byttedyr, så vel som å rydde opp etter naturlige dødsfall. En svært robust fordøyelseskanal gjør hyenen i stand til å fordøye bortimot alt, og det lille som ikke kan fordøyes, gulpes raskt opp. De store rovdyrene er bare små tannhjul i det store maskineriet som holder savannen i balanse. Av samme viktighet er småkrypene og insektene som bearbeider savannenes jordsmonn, og bryter ned avfall for å gjenvinne næringsstoffer. Mennesket trives også på disse gresslettene. Stammer som masaiene har levd der og drevet jordbruk i årevis. Jorda er godt egnet for dyrking av korn og som beitemark for kyr. Akkurat som når vi bekymrer oss for at reven eller rådyrene skal invadere hagen vår, er masaiene bekymret for at elefanter skal trampe ned og spise opp avlingen! De har en kultur forankret i tradisjon og et sterkt bånd til landområdene sine.

UNDER Savannen forandrer seg mye i løpet av årstidene. © Getty

Gress er den viktigste næringskilden for elefanten, som så mange av de andre beitedyrene. Det er litt merkelig at gresset ikke tar slutt. Hemmeligheten ligger både i gressets biologi og i nisjene hver dyreart tar opp. Konstant beskjæring av savannens vanlige gressarter, som rødt gress eller elefantgress, stimulerer faktisk til ny vekst. Dette er fordi gresset vokser fra nederst på skuddene, så når dyrene spiser, kultiverer de gradvis en beiteplen. De ulike dyrene har hver sine måter å spise på, og forsyner seg fra ulike nivåer. Sjiraffen er f.eks. ute etter skudd, blader og knopper høyt oppe i trærne, mens sebraene gresser nede på bakken. Derfor er det lite konkurranse om den vegetariske føden. En annen ganske merkelig måte savannegresset holder seg i sunn balanse på, er gjennom ild. I tørketiden forekommer ofte gressbranner, og store områder av gresslettene kan bli svidd av. Men i stedet for å være ødeleggende kan disse brannene tilbakeføre livsviktige næringsstoffer til jordsmonnet og stimulere til ny vekst. Mange plantearter er motstandsdyktige mot brann og overlever flammene. Ilden bidrar dessuten til at ikke skogen tar over slettelandet. Savannens jegere er de store kattedyrene helt øverst i næringskjeden. Løven er naturligvis slettenes konger,

JORDA210119.indd 27

28.01.2019 12:17

LANDSKAP

28 28

JORDA210119.indd 28

28.01.2019 12:17

FJELLENE

FJELLENE Hvor mange måter kan du lage et fjell på?

foldet og forkastningsblokk, dannes sakte over millioner av år. Platene og grunnen som opprinnelig innvirket på hverandre for å forme fjellene, fortsetter å bevege seg opptil 2 cm per år, noe som betyr at fjellene vokser. Himalaya vokser for eksempel med cirka 1 cm per år. Den vulkanske aktiviteten som bygger opp fjell, kan tilta og minke over tid. Fuji, det høyeste fjellet i Japan, har hatt 16 utbrudd siden 781 e.Kr. Pinatubo i Filippinene hadde et utbrudd tidlig på 1990-tallet uten at det fantes informasjon om tidligere utbrudd, og det var det neste største vulkanske utbruddet på 1900-tallet. Inaktive vulkanfjell og alle typer fjell for den saks skyld, er også utsatt for erosjon, jordskjelv og annen aktivitet som kan endre dramatisk både deres utseende og landskapet rundt oss. Det finnes til og med klassifikasjoner for de forskjellige typer fjelltopper som er blitt påvirket av istider i jordas historie. Den bare, nesten vertikale fjelltoppen Matterhorn i Alpene er for eksempel kjent som en pyramidetopp eller et horn.

OVER Fuji-fjellet i Japan er en av verdens mest pittoreske vulkaner. VENSTRE Matterhorn på 4478 meter står alene på den sveitsisk-italienske grensen.

Fjell er massive landformasjoner som stiger høyt opp over jordas overflate, forårsaket av en eller flere geologiske prosesser: platetektonikk, vulkansk aktivitet og/eller erosjon. Generelt faller de i én av fem kategorier: foldet, forkastningsblokk, hvelving, vulkansk eller platå, selv om det kan finnes noe overlapping. Fjell utgjør om lag 25 prosent av landmassen vår, og Asia har mer enn 60 prosent av dem. Her lever 12 prosent av jordas befolkning, og fjellene gir ikke bare skjønnhet og rekreasjon; mer enn halvparten av menneskene på jorda er avhengig av ferskvann som renner ned fra fjellene for å forsyne bekker og elver. Fjell har også utrolig stort artsmangfold, med unike lag av økosystemer avhengig av høyde over havet og klima. Noe av det mest fascinerende ved fjell er at selv om de ser solide og ubevegelige ut for oss, endres de hele tiden. Fjell som stiger fra aktivitet som forbindes med platetektonikk,

JORDA210119.indd 29

28.01.2019 12:17

LANDSKAP

PYRENEENE Oppdag hvordan den gamle europeiske fjellkjeden vendte tilbake fra de døde og dannet en høytliggende naturlig barriere mellom Frankrike og Spania.

Pyreneene strekker seg fra Middelhavet til Biscaya bukten i Atlanterhavet. Denne enorme fjellkjeden har fungert som en naturlig barriere gjennom den menneskelige historien og skilt Spania og Portugal fra resten av Europa. De spanske og franske skråningene har forskjellige klimaer og er tilholdssted for over 3500 plante- og dyrearter, inkludert brunbjørn. Historien om Pyreneene starter for mer enn 500 millioner år siden, da de hercynske fjellene dekket det meste av SentralEuropa. Denne enorme fjellkjeden var sammensatt av sedimentære bergarter som var foldet over granittgrunnfjell. Over millioner av år ble disse fjellene slitt ned av elver, vind, frost og is. Samtidig drev puslespillet av tektoniske plater som utgjør jordas skorpe, over planetens overflate. Som resultatet åpnet nye hav seg opp. Regionen som inneholder dagens Pyreneene, ble Det pyrenesiske basseng, et lavtliggende område mellom Frankrike og Spania som ofte var satt under vann. Det samlet seg sedimenter på havbunnen over de gamle hercynske fjellene og ble til slutt nye sedimentære bergarter. For om lag 85 millioner år siden, mot slutten av dinosaurenes tidsalder – beveget jordskorpeplaten som bærer Spania, seg nordover. Dette lukket mellomrommet mellom Middelhavet og Biscayabukten, trykket sammen sedimentene i Det pyreneiske bassenget og brøt opp de hercyniske bergartene. De yngre sedimentene foldet seg som modellerleire til nye topper, og Pyreneene oppsto. Siden da har yngre bergarter blitt slitt bort noen steder og de eldre bergartene under har kommet fram. Under siste istid, for cirka 20 000 år siden, strømmet elver av is nedover fjelldalene. Disse isbreene tok med seg stein og grus underveis, og slipte underlaget som sandpapir. I løpet av tiden skar de ut bolleformede botner og U-formede daler. I dag blir Pyreneene fortsatt erodert av elver og frost, spesielt i høyfjellet.

30 30

JORDA210119.indd 30

28.01.2019 12:17

Â© Getty

PYRENEENE

JORDA210119.indd 31

28.01.2019 12:17

LANDSKAP

FJORDENE Disse fantastiske dalene er dannet som resultat av voldsomme sammenstøt.

Fjorder er lange kystdaler som er omgitt av bratte fjellsider og oversvømt av havet. De fleste fjorder ble dannet under den siste istiden, med en topp for omtrent 20 000 år siden. Isbreer dominerte landskapet, snodde seg mot havet og slet seg igjennom alt som sto i veien. Disse svære dalene finnes vanligvis i fjellrike kystområder ved Atlanterhavet og Stillehavet, og er vanlige i Norge, Sverige, Grønland, Canada, Chile, New Zealand og Alaska. Når en isbre skar seg vei gjennom berggrunnen, formet den en karakteristisk U-formet dal. Bunnen var flat, og sidene var bratte og høye. Når den massive isbreen, som kunne bli opptil 3000 meter tykk, boret seg gjennom dalbunnen, løftet den opp løsmateriale og førte det med seg, slik at det bidro til breens steinknusende slipekrefter. Disse knuste steinene fant til slutt veien til fronten av breen og ble skjøvet foran den mens breen beveget seg. Det er dette som kalles endemorene. Isbreen var så kraftig at den kunne hule ut berg, og derfor kan bunnen av fjordene ofte være dypere enn havet som de munner ut i. For eksempel er det dypeste punktet i Sognefjorden omtrent 1300 meter under havets nivå, men terskelen er bare 100 meter under havets nivå. Da istiden nærmet seg slutten, flommet havet inn i disse ekstra dype dalene som var nedslipt av is, og formet det som vi nå kjenner som fjorder. Det er fjellformasjonene til et isskurt landskap som er igjen å se i dag. Istidsmorenen er der fremdeles ved munningen til en fjord, som en stor undersjøisk «fjordterskel» eller et «ra» som virker som en barriere mellom fjorden og det åpne havet. Det er også andre karakteristiske elementer som skjær, som er steinete øyer i en fjord, og kan være både lange og berglendt eller små og farlige å navigere i båt.

I Norge er det over 1000 fjorder. Her ser vi Sunnylvsfjorden på Sunnmøre.

32 32

JORDA210119.indd 32

28.01.2019 12:17

Â© Getty

FJORDENE

JORDA210119.indd 33

28.01.2019 12:17

LANDSKAP

VI UTFORSKER ANTARKTIS Det er stort, ugjestmildt og brukes til øvelser for Marsferder. Bli med til Antarktis, verdens kaldeste kontinent. Antarktis er verdens siste store ødemark og jordas kaldeste, mest vindfulle, høyeste og tørreste kontinent. Cirka 98 prosent av landområdet ligger begravd under kilometervis med snø og is, likevel er Antarktis, paradoksalt nok, en ørken. Det er faktisk så ugjestmildt og avsidesliggende at ingen bor der permanent, til tross for at det er 25 prosent større enn Europa. Dette tilfrossede kontinentet var relativt lite utforsket inntil 1800-tallet. Det krevde mange liv å avsløre dets mysterier. Antarktis er imidlertid definitivt verdt et besøk fra godstolen, for det er også kanskje Europas besynderligste og merkeligste kontinent. Blant mysteriene er elver som flyter

innover i landet, Marsliknende daler hvor forskere fra NASA tester utstyr for romekspedisjoner, og innsjøer i evig mørke, hvor bakterier kan ha overlevd uendret fra den tiden da Antarktis var frodig som Brasils regnskoger. I og rundt Sørishavet lever det fisk med «frostvæske» i blodet, verdens største dyr og en kjempepingvin som overlever ni uker uten å spise i løpet av den barske antarktiske vinteren. Antarktis er det kaldeste stedet på jorda. På den russiske forskningsstasjonen Vostok høyt oppe på innlandsplatået kan det bli så kaldt at dieseloljen fryser til istapper – selv om sommeren. Vostok er det stedet hvor det er målt den kaldeste temperaturen noensinne på jorda – utrolige -89,2 ºC. > Temperaturen i de fleste dypfrysere ligger på rundt -18 ºC.

34 34

JORDA210119.indd 34

28.01.2019 12:17

Â© Getty

VI UTFORSKER ANTARKTIS

JORDA210119.indd 35

28.01.2019 12:17

LANDSKAP

«Den hvite isen gjør det enda kaldere» Kontinentet er også jordas mest vindfulle. Isen i Antarktis kjøler ned luften over den, noe som gjør at den synker. Denne kalde, tunge luften akselererer nedover og forårsaker vindkast på over 200 km i timen. Den synkende luften på Vostok er så tørr at noen av forskerne pakker intravenøse drypposer for å hindre at de blir kritisk dehydrerte. Det kan dannes få skyer i den tørre luften, og det meste av fuktigheten faller som snø- eller iskrystaller. Snø som faller, hoper seg opp fordi den ikke smelter i kulden. Som om klimaet ikke var barskt nok, er det ikke dagslys i Antarktis gjennom deler av vinteren fordi sola knapt stiger over horisonten. Selv om sommeren er sola svak og står lavt på himmelen. Den ekstreme kulden forklarer delvis hvorfor to enorme isskjold dekker Antarktis. Den hvite isen gjør det enda kaldere fordi den reflekterer bort 80 prosent av det innkommende solskinnet. Til sammen inneholder disse isskjoldene cirka 70 prosent av verdens ferskvann. Hvis de smeltet, ville de globale havnivåene stige med 70 m og oversvømme mange av verdens storbyer. Det østlige antarktiske isskjoldet er det største på jorda og er mer enn tre kilometer tykt flere steder. Under isskjoldet finnes noe av det eldste grunnfjellet på jorda – minst 3000

millioner år gammelt. Det vestlige antarktiske isskjoldet er mindre og med mange sprekker etter enorme elver av is eller isbreer. Disse beveger seg sakte i Antarktis’ innland, men akselererer opptil 100 m per år mot kysten. Den raskeste er Pine Island-breen, som kan flyte i mer enn tre kilometer per år. Når disse isbreene når havet, danner de enorme, flytende isflak som er festet til land og kalles «isbremmer». Den største av disse er Rossbarrieren, som dekker et areal omtrent på størrelse med Frankrike og er flere hundre meter tykk. En av verdens største fjellkjeder deler de to isskjoldene. Den transantarktiske fjellkjeden er mer enn 2000 meter høy og 3300 kilometer lang, mer enn tre ganger så lang som Alpene i Europa. Fjellene ble dannet for rundt 55 millioner år siden i en periode med vulkansk og geologisk aktivitet. Vulkaner som Mount Erebus er fremdeles aktive i dag. Antarktis’ viktigste isfrie området er McMurdo Dry Valleys, et område med forhold som på Mars, og som kontinentets lengste og største elv renner igjennom. Onyxelven fører sommerens smeltevann 40 kilometer inn i landet fra kystisbreer til Vandasjøen, som er saltere på bunnen enn Dødehavet. Saltholdigheten i Dry Valleys-innsjøer som Vandasjøen gjør at dypvannet forblir i væskeform ved temperaturer under frysepunktet til ferskvann. Blant andre merkelige antarktiske sjøer finner vi Nedresjøen i Dronning Maud Land i Øst-Antarktis, som er like alkalisk som et ekstra > sterkt vaskemiddel for klær.

OVER Sjøløver og knoppskarv hviler på ei øy i Beaglekanalen. HØYRE En liten gruppe pingviner nyter utsikten fra et isfjell.

JORDA210119.indd 36

28.01.2019 12:17

VI UTFORSKER ANTARKTIS

JORDA210119.indd 37

28.01.2019 12:17

LANDSKAP

JORDA210119.indd 38

28.01.2019 12:18

Til tross for de barske forholdene og mangelen på jord overlever dyr og planter på de isfrie delene av Antarktis. I de forblåste Dry Valleys lever lav, sopp og alger i sprekker i fjellet. Mot kysten, på øyer og på halvøya, gir mosen næring til bitte små insekter, som mikroskopiske mark, midd og fjærmygg. Noen insekter som kalles spretthaler, bruker sin egen naturlige «frostvæske», så de kan overleve temperaturer som er lavere enn -25 ºC. Det finnes til og med to arter med blomstrende planter. I kontrast er Sørishavet som omgir Antarktis, blant de mest biologisk rike havene i verden. Den årlige veksten og smeltingen av havis fisker opp næringsstoffer fra havdypene, slik at fytoplankton kan leve der. En enkelt liter vann kan inneholde mer enn en million av disse bitte små plantene. Fytoplanktonet spises av krill, som er små rekeliknende vesener. De er en av de viktigste næringskildene i Antarktis’ økosystem og gir mat til de fleste av dets predatorer, som seler, fisk, hvaler og pingviner. De danner tette svermer, med mer enn 10 000 krill i hver kubikkmeter med vann. Noen svermer brer seg flere kilometer utover og kan til og med ses fra verdensrommet. Foruroligende nylige studier viser at krillbestanden har falt med 80 prosent siden syttiårene, trolig på grunn av global oppvarming. Alle artene i Antarktis er tilpasset den ekstreme kulden. Seler og hvaler har et tykt lag med spekk som isolasjon, og pingviner har tykk, vanntett fjærdrakt som beskyttelse mot det salte overflatevannet på iskalde -1,8 ºC. Noen fiskearter har «frostvæske» i blodet. Antarktisk isfisk har gjennomsiktig blod og absorberer oksygen gjennom huden. De vanligste fuglene er pingviner. Av de sytten artene med antarktiske pingviner lever bare to på selve kontinentet. Den ene er verdens største pingvin, keiserpingvinen, som blir 115 cm høy. Det at pingvinen er stor, bidrar til å holde den varm. Keiserpingvinene hekker på havisen i Antarktis gjennom den kalde, mørke vinteren, og holder ut kraftige snøstormer og lave temperaturer. Hannpingvinene holder eggene varme ved å balansere dem på føttene i opptil ni uker, mens hunnene er ute i havet og fisker. I løpet av denne fasteperioden klynger disse superpappaene seg sammen i grupper på opptil 5000 pingviner for å holde varmen, og de mister 45 prosent av kroppsvekten sin. Om sommeren bor cirka 4400 vitenskapsfolk og støttepersonale i Antarktis for å utføre eksperimenter. Noen borer og trekker opp sylindere av is på mer enn 3 kilometers lengde, for å få opplysninger om hvordan klimaet har vært de siste 740 000 årene. Isen inneholder eldgamle luftbobler og sammenpressede snølag. Forskere borer også inn i underjordiske sjøer som Vostoksjøen, som kan inneholde vann og mikrober som har vært isolert fra verden utenfor i en million år. Astrofysikere drar også nytte av den rene, tørre luften i Antarktis. IceCube er et eksperiment for å oppspore neutrinoer, spøkelsesaktige partikler som er dannet av eksploderende stjerner. Et annet eksperiment er forsøk på å oppdage svakt lys fra Big Bang som skapte universet vårt. Forskere studerer også ernæringsatferden til adeliepingvinen ved å veie dem på trekkrutene deres.

VI UTFORSKER ANTARKTIS

JORDA210119.indd 39

28.01.2019 12:18

LANDSKAP

40 40

JORDA210119.indd 40

28.01.2019 12:18

BREENES KRAFT

BREENES KRAFT Breer er enorme elver eller skjold av is, som har skulptert fjellkjeder og skåret ut karakteristiske topper som pyramideformede Matterhorn i De sveitsiske alper. Hemmeligheten bak denne fantastiske landskaps formende kraften er erosjon, prosessen som sliter ned og transporterer fast fjellgrunn. Glasial erosjon innebærer to hovedmekanismer: skuring og plukking. Når isbreene flyter nedoverbakke, bruker de løsmasser som har frosset inn i isen, til å slipe ned berg som er oppe i dagen. De etterlater seg renner som kalles skuringsstriper. Dette er skureprosessen. Plukkingen skjer der hvor isbreer fryser seg fast i berggrunnen og river med seg løse fragmenter idet de trekker seg bort. I dag er isbreer begrenset til høytliggende områder og breddegrader, men under istidene avanserte de inn i daler som nå er isfrie. Storbritannia var for eksempel dekket av is så langt sør som Bristolkanalen. Du kan se hvilke landformer som er skapt av is. Dalgryter er lenestolformede hulrom i fjellsider, som ofte inneholder innsjøer eller «tjern». De er også opprinnelsessteder for gamle breer. I løpet av kalde perioder hopet snøen seg opp i skyggefulle bergfordypninger og gjorde dem dypere så de dannet dalgryter. Når to dalgryter ble dannet rett etter hverandre, etterlot de seg en knivskarp åskam som kalles en «arête». Pyramideformede topper ble skapt der hvor tre eller flere dalgroper ble dannet. Til slutt fløt breen i dalgropen ut fra fordypningen og nedover som en dalbre. Denne breen eroderte dalen til en U-form, med bratte fjellsider opp til et fjellplatå på begge sider. Da isbreen smeltet, ble sidedaler hengende igjen over hoveddalbunnen. Harde fjellutløpere i dalene ble jevnet til hauger orientert i den retningen isen beveget seg. Morenehauger er formet som hvalrygger og har fått en glatt, konveks form. Rundsva har en slakk, isskurt støtside mot isbevegelsen og en tvert avkuttet, uregelmessig leside hvor isen har plukket ut steinblokker. De kalles også roche moutonnée. Der hvor dalsider varierte i styrke, skar isen fordypninger i den mykere berggrunnen, som ble fylt av brevannssjøer kjent som paternostersjøer.

VENSTRE Perito Moreno-breen i Argentina er rundt 30 kilometer lang.

Disse gigantiske is-elvene har formidable, formende krefter.

JORDA210119.indd 41

28.01.2019 12:18

LANDSKAP

ISFJELL

Hvor kommer disse flytende ismassene fra? Et isfjell blir ikke et isfjell før det har brukket av fra den fremste delen av en isbre. Når isbreen har vokst helt ned til kysten, fortsetter den å bevege seg ut over vannet og blir til en isbrem. Tidevannsstrømmen, sammen med vekten av selve isbremmen, skaper sprekker som gjør isen svakere. Resultatet er at deler av isen brekker av og flyter bort. Når isen brekker på denne måten, kalles det kalving. Den delen som brekker av, er isfjellet.

Du ser bare en liten del av isfjellet over vannflaten, men på grunn av oppdriften synker det ikke likevel. Oppdriften er like stor som tyngden av det vannet isfjellet fortrenger. Grunnen til at isfjellet ikke synker, er at det har mindre massetetthet enn det hadde før det ble til is. Når vann fryser, blir det krystallisert. Det kommer luft mellom molekylene, slik at isen er mindre tett og altså lettere enn vannet. Et objekt som har større tetthet mellom molekylene enn vann, vil derimot synke.

42 42

JORDA210119.indd 42

28.01.2019 12:18

ISFJELL

ÂŠ Getty

Det kan se ut som isfjellene stĂĽr stille, men de beveger seg sakte gjennom vannet.

JORDA210119.indd 43

28.01.2019 12:18

LANDSKAP

DE UTROLIGE VERDENSHAVENE Vi gjør et dypdykk i jordas mest mangfoldige økosystem og utforsker dets største hemmeligheter. Havets vitale statistikker er allmennkunnskap: Mer enn 70 prosent av jordas overflate er dekket av vann, og mer enn 95 prosent av vannet på jorda er i havet. Dette vannet danner grunnlaget for alt liv, fra det største rovdyret, til det minste insektet. Men hvor kommer det egentlig fra? Det er flere teorier om hvor jordas vann stammer fra, samt mange mulige påvirkningsfaktorer. Den første er at vannet

stammer fra jordas indre. Teorien er at vannet ble dannet på jorda, og at det opprinnelig var bundet til andre typer mineraler. Vannet jobbet seg så sakte, men sikkert mot jordas overflate som følge av vulkansk aktivitet. En annen sentral teori er at vann først eksisterte kun i form av damp, som senere kondenserte da jorda ble nedkjølt. En tredje teori er at vann ankom jorda på et senere tidspunkt, nærmere bestemt fra det ytre verdensrommet, >

44 44

JORDA210119.indd 44

28.01.2019 12:18

VERDENSHAVENE

JORDA210119.indd 45

28.01.2019 12:18

LANDSKAP

46 46

JORDA210119.indd 46

28.01.2019 12:18

«OPPVARMET VANN MED LAVE SALTVERDIER HAR MINDRE TETTHET OG STIGER OPP MOT OVERFLATEN» i form av is i asteroider eller kometer. Uavhengig av hvilken teori som er korrekt, ble trolig det første permanente havet dannet for mellom 4,3 og 3,8 milliarder år siden. Jorda som vi kjenner den i dag, har gjennomgått en omfattende forvandling som følge av tektonisk aktivitet. jordskorpa flyter på mantelen, et lag av smeltet stein. Jordskorpa er delt inn i flere plater som, takket være konveksjonsstrømmene, er i konstant bevegelsei forhold til hverandre. De enten sprer seg, eller forsvinner under hverandre. I områder hvor platene går fra hverandre, flyter magma opp fra under jordskorpa, magmaen stivner og danner nye lag med stein. Slik vokser noen av havene overraskende raskt, noen med mer enn 15 centimeter hvert år. Alle jordas fem hav er tilknyttet hverandre, og vann blir drevet fra et hav til annet av en serie av havstrømmer. Disse kan deles inn i to hovedtyper: overflate- og dyphavsstrømmer. Overflatestrømmer blir satt i gang av vind og styres av landmasser og Corioliseffekten, et resultat av jordas rotasjon rundt sin egen akse. Denne effekten påvirker også dypere vannmasser og produserer store virvler av vann som sirkulerer rundt store havområder.

På den annen side er dyphavsstrømmene drevet av vanntemperaturer og saltnivåer dypt i havene, dette er kjent som termohalin-sirkulasjon. Kaldt vann med høye saltverdier fra polområdene har høy tetthet, og synker dermed til bunns og legger seg ved havbunnen. Vann fra Nordpolen strømmer sørover, gjennom Atlanterhavet, ned til Sørishavet. Derfra strømmer det inn i Indiahavet og Stillehavet, hvor det varmes opp når det treffer varmere vann. Oppvarmet vann med lave saltverdier har mindre tetthet og stiger opp mot overflaten. Når det når polområdene, blir det nedkjølt og synker igjen. Det erberegnet at det tar om lag 1000 år for vann å fullføre dette globale kretsløpet. Det globale nettverket av strømmer frakter oksygen og næringsstoffer rundt om i havene. De bærer også med seg store mengder fuktighet og varme rundt om på planeten vår, noe som påvirker klimaet vårt. Uten havstrømmene som utjevner mye av forskjellene i varmeenergi fra sola, ville klimaet vårt vært mye røffere. En omfattende klimatisk prosess som drives av havstrømmene er El Niño, når det kommer varmt overflatevann utenfor Perus kyst. Dette inntreffer med noen års mellomrom, alltid i desember. Denne oppvarmingen er faktisk et biprodukt av en mye større havprosess, ved navn El Niño sørlig oscillasjon (ENSO), som er et naturlig klimatisk fenomen som inkluderer havene og atmosfæren. Denne prosessen kan ha omfattende påvirkninger på > globale værforhold.

OVER Ingen vet hvor mange nye arter som vil bli oppdaget i det marine livet. VENSTRE Havene er vakre og nyttige, men kan også være lunefulle og farlige.

JORDA210119.indd 47

28.01.2019 12:18

LANDSKAP Den solbelyste overflaten av havet er kalt den epipelagiske sonen. Her, som på land, er det fotosyntesen som er grunnlaget for næringskjeden. Plankton gjenvinner sollyset, og er føden til utallige arter i havet. De mindre fiskene er føden til de større rovfiskene, og på denne måten blir solenergien filtrert nedover havlagene. I den mesopelagiske sonen blir det gradvis mørkere, og det blir etter hvert umulig å gjennomføre fotosyntese. Under dette finner vi den bathypelagiske sonen, om lag 1000 meter under havoverflaten. Til slutt, og helt nederst, finner vi den knusende dype abyssopelagiske sonen, som utgjør selve bunnen av havet. Nede i havgropene finner vi den hadalpelagiske sonen, et ugjestfritt område med bekmørkt, iskaldt vann og knusende trykk. Likevel er det et overraskende mangfold av liv som overlever her, mot alle odds. På det dypeste punktet, Challengerdypet, i Marianergropa, er det et trykk på mer enn 1,2 tonn per kvadratcentimeter. Dette tilsvarer en person som prøver å holde oppe 50 jumbojeter! Grunnet tektonisk aktivitet i disse områdene, er havgroper og områdene rundt dem, fulle av ventil-liknende piper som skyter ut kjemikalierikt vann fra jordas indre. Ventilgrupperinger yrer av ulikt dyreliv, som kan eksistere fordi det yrer av ulike bakterier. Disse utfører kjemosyntese, og utgjør dermed grunnlaget i næringskjeden. Bakteriene bruker hydrogensulfid fra ventilvannet, sammen med oksygen og karbondioksid for å produsere sukker. Dette utgjør føden til mindre arter i ventilvannet.

Det har blitt sagt at vi vet mer om det ytre verdensrommet enn om havområdene her på Jorda. Dette er forståelig, da den gjennomsnittlige dybden i havet er på 3,7 kilometer. I tillegg til å sende fjernstyrte kjøretøy og ubåter ned for å undersøke dypet, har oseanografer utviklet mange forskjellige metoder for å lære mer om denne våte verdenen. Havbunnen kan for eksempel bli kartlagt ved hjelp av lydbølger, som beveger seg 1500 meter i sekundet gjennom vann. Ekkolodd, tilbakespredning og lydfart er alle gode verktøy som kan brukes til å kartlegge dybder, former og havbunnens sammensetning. Andre faktorer som måles i havforskning, er saltverdier og temperaturer, som regel ved å senke måleinstrumenter ned i dypet, for så å heise dem opp igjen til overflaten. Prøver kan også skaffes ved at mudringer og trålere henter opp organisk materiale, eller ved å gjøre kjernetester. Satellitter i bane er utstyrt med forskjellige sensorer som sender info om mangfoldige havfenomener tilbake til jorda for analyse. Overflatetemperaturer, forholdet mellom luftstrømmene og sjøen, havbølger, havstrømmer og isforma sjoner er alle ting som kan overvåkes fra verdensrommet. Det er også måleinstrumenter som er festet i bøyer rundt om på verdenshavene og som hele tiden overvåker bevegelsene på havet. Denne typen teknologi er spesielt viktig når en skal utvikle varslingssystemer for tsunamier. Vi har fortsatt mye å lære om de enorme havene våre. Og med all teknologien vi nå har tilgang til, er det umulig å ikke lure på hva som finnes i dypet. Hvor mange hemmeligheter ligger under bølgene, og bare venter på å oppdages?

HØYRE Saltsjøen utenfor San Francisco forandrer farge etter saltholdigheten. UNDER Det store blå hullet i Belize er over 300 meter i diameter og 152 meter dypt.

48 48

JORDA210119.indd 48

28.01.2019 12:19

Â© Getty

VERDENSHAVENE

JORDA210119.indd 49

28.01.2019 12:19

LANDSKAP

BLÅ HULL

Mange av disse påfallende geologiske fenomenene finnes i og rundt øyene i Bahamas. For noe sånt som 300 000 år siden, da istiden fikk iskalottene til å vokse og havnivået til å synke med opptil 120 meter, var forholdene i Bahamas godt egnet for at undervannsgrotter kjent som blå hull skulle oppstå. De blå hullene er en type karstdannelse og dannes som resultat av at nylig avdekket oppløselig stein – som kalkstein som er kommet fram i dagen på grunn av et fall i havnivå – blir erodert av surt grunnvann og regn, som trenger gjennom sprekker. Dette forårsaker hulrom, grotter og nettverk av underjordiske tunneler som svekker strukturen til kalksteinen til den kollapser inn på seg selv som et synkehull. Når havnivået stiger igjen, er inngangen til grotten under havoverflaten synlig på grunn av kontrasten mellom det mørkeblå i synkehullet og de lysere grunnene i det tropiske havet som omgir det. Et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene på et blått hull på jorda, er den så godt som perfekte sirkelen til Great Blue Hole utenfor kysten av Belize. Med over 300 meter i diameter er det også verdens største. Undervanssynkehull kan være flere hundre meter dype, og på grunn av deres ugjestmilde forhold utgjør de en ekstremt farlig utfordring for selv de mest erfarne dykkere.

En sportsdykker utforsker et blått hull i Mikronesia.

©Science Photo Library

Stirr ned i den mørke avgrunnen og utforsk hvordan de mystiske undervannssynkehullene oppsto.

50 50

JORDA210119.indd 50

28.01.2019 12:19

RØDT VANN

RØDT VANN Disse knallrøde havene er ikke et så utrolig syn som du først kunne tro.

Milliardene av mikroskopiske dinoflagellater i rødt vann kan også forårsake spektakulær bioluminescens om natten. Spesielt én art, Lingulodinium polyedra, kan skape sitt eget lys innenfra. Når organismen blir dyttet eller kolliderer med noe i havet, oppstår en kjemisk reaksjon når et enzym kalt luciferase og et substrat kalt luciferin, som begge finnes i organismen, forenes. Dette er katalysatoren for en kjemisk reaksjon som avgir et glimt av blått lys. Når dette oppstår millioner av ganger samtidig, er effekten påfallende.

OVER En algeoppblomstring på Canadas vestkyst gjør vannet oransje.

«TIL TROSS FOR DET OPPSIKTSVEKKENDE SYNET AV ET HAV SOM ER BLITT RØDT, ER MANGE ALGEOPPBLOMSTRINGER HARMLØSE»

©Alamy

Rødt vann skyldes masseforekomster av vannalger som utgjøres av mobile encellede mikroorganismer som kalles dinoflagellater. Det betyr «svingende pisk» på grunn av de haleliknende utslyngningene som driver dem fram gjennom vannet. Algen vokser, eller blomstrer, raskere enn vanlig for å fortære næringsstoffer som plutselig har oppstått fra de kaldere dypene i havet under. Den røde fargen skyldes nærværet av visse arter dinoflagellater, eller fytoplankton. Sammen med den mer utbredte kiselalgen utgjør dinoflagellater majoriteten av havplanktonet. Til tross for det oppsiktsvekkende synet av et hav som er blitt rødt, er mange algeoppblomstringer faktisk harmløse. Du bør imidlertid ikke spise sjømat etter rødt vann fordi visse fytoplankton kan frigjøre skadelige stoffer i vannet. Noen dinoflagellater kan produsere toksiner når de spises av andre vesener, og de skadelige stoffene konsentrerer seg så inne i vesenene som ernærer seg på dem, og deretter i mennesker som spiser den kontaminerte sjømaten.

JORDA210119.indd 51

28.01.2019 12:19

LANDSKAP

KORALLREVENE Det er nylig gjort noen overraskende oppdagelser i korallenes verden, blant annet helt nye rev.

52 52

JORDA210119.indd 52

28.01.2019 12:19

KORALLREVENE

JORDA210119.indd 53

28.01.2019 12:19

LANDSKAP

54 54

JORDA210119.indd 54

28.01.2019 12:19

KORALLREVENE

En liten korallpolypp kan være bare noen få millimeter stor, men når den slår seg sammen med andre og danner en koloni, og kolonien slår seg sammen med andre arter og danner et rev, kan disse små polyppene skape en av de største strukturene på jorda. Det er anslått at korallrevene utgjør 25 prosent av jordas artsmangfold, men bare dekker 0,2 prosent av overflaten. Det finnes to typer koraller, harde og myke. De harde korallene er revets arkitekter, og de utskiller et hardt, langsomtvoksende skjelett av kalsiumkarbonat som over tid smelter sammen til disse enorme, naturlige barrierene. Myke koraller danner skjeletter som ikke er sterke, men som spiller en rolle i revets vekst og helse. Koraller som vokser på grunt vann, trenger superklart vann, da sollyset er avgjørende for veksten. Vevet deres inneholder små algeceller kalt zooxantheller, som utfører fotosyntese og gir korallene næring. Algene gir også korallene deres livlige tropiske farger og omskaper revet til et festfyrverkeri under vann. Dypvannskoraller trenger ikke å ernære seg av symbiotiske alger, siden de lever i mørket, og da skaffer de sin egen mat. Koraller har en overraskende jaktmetode. Hver enkelt polypp i kolonien har nesleceller kalt nematocytter, som utløses ved berøring. Avhengig av art kan nematocyttene avlevere et kraftig og tidvis dødelig toksin, slik at korallen kan fange sitt bytte. Alt befinner seg i en skjør balanse, og korallrevene er avhengige av andre sammenkoblede økosystemer for å

«ALGENE GIR KORALLENE DERES LIVLIGE TROPISKE FARGER» trives. Mangrover er viktige fordi disse saltvannstrærne binder opp sedimenter og avsig fra land, filtrerer urenheter og bidrar med næringsstoffer. Deres lange, nedsenkede røtter gir også gode oppvekstvilkår for arter som siden beveger seg til revet som voksne. Enger av sjøgress gjør noe av det samme, der de vokser mellom mangrovene og revene og bidrar med viktig næring for gressetere og stabiliserer havbunnen, i tillegg til å holde vannet rent. Forskning viser at korallrev som vokser i tilknytning til mangrover, ikke er like utsatt for bleking. Korallbleking inntreffer når revene underlegges termisk stress. For å trives trenger de fleste tropiske korallartene en vanntemperatur på 18–29 °C. De er svært følsomme for temperaturvariasjoner. Blir vanntemperaturen for høy, reagerer korallene ved å avstøte sine symbiotiske zooxantheller. Dette gjør dem kritthvite og kan med tiden drepe dem. I 2016 foregikk en av de verste korallblekingene. Overflatetemperaturen har steget med én grad det siste århundret, og korallene er nå presset til det ytterste. Rundt 67 prosent av korallene ble skadet i de hardest rammede områdene av Great Barrier Reef, og enkelte steder kunne man lese nekrologen over revet. Heldigvis holder Great Barrier Reef ennå stand.

OVER Det lever over 1500 ulike fiskearter i Great Barrier Reef. MOTSTÅENDE SIDE, MED KLOKKA Revhaien er en av de største rovfiskene blant korallene. Grønn havskilpadde kommer gjerne på land og soler seg. Pilekrabben med sine ekstremt lange bein, finnes i de fleste korallrev. Klovnefisken legger egg i sjøanemoner.

JORDA210119.indd 55

28.01.2019 12:19

LANDSKAP

Noen koraller har allerede tilpasset seg ekstreme temperaturer, og blant dem er korallene i Kimberly i VestAustralia. Området har de største tropiske tidevanns– forskjellene i verden (opptil ti meter), og korallene utsettes stadig for luft og skyhøye middagstemperaturer, i tillegg til overopphetede, stillestående tidevannsdammer. Disse forholdene ville vært dødelige for koraller som lever andre steder, men Kimberley-korallene blomstrer! Det er også interessant at korallene som er utsatt for disse ekstreme forholdene, viser større toleranse for varmt vann i tester, noe som indikerer at et sterkt varierende vekstmiljø kan gi større motstandskraft mot korallbleking. En annen av korallenes bemerkelsesverdige tilpasninger er «fønikseffekten». I 1998 døde nesten 16 prosent av verdens koraller av en katastrofeartet korallbleking. Dykkere i Rangiroa-lagunen i Fransk Polynesia merket seg at de svært harde porites-korallene også hadde bukket under for blekingen, og regnet ut at det basert på de kjente vekstratene ville ta revet over 100 år å rehabiliteres. Imidlertid fant de samme dykkerne 15 år senere ut at revet allerede var blitt til den frodige oasen det en gang var. En teori om hvordan korallene så raskt kunne hente seg inn igjen, er at de gigantiske strukturene kanskje ikke var så «døde» som først antatt. Man regner med at hvis noe av koloniens vev som ligger dypt inne i skjelettet, var bedre beskyttet, kunne det rekolonisere det opprinnelige skjelettet straks temperaturforholdene var bedre. En annen forbløffende oppdagelse fra 2016 var Amazonasrevet, et vidstrakt system av dypvannsrev med svamper, koraller og rhodolitter som lever akkurat der forskerne aldri trodde de kunne, under muddersedimentene ved munningen av Amazonas. 120 kilometer utenfor kysten av Brasil og Fransk Guyana, 50 til 100 meter under havflaten, ligger dette revet. Havbunnens topografi og strømmenes intensitet gjør at mengdene av sedimentmettet ferskvann fra Amazonas’ munning ikke når dypt nok til å påvirke korallene som er avhengige av saltvann for å overleve. Til tross for en mindre biodiversitet enn normalt for et varmtvannsrev er revet en fantastisk oseanografisk oppdagelse. Nye teknikker for fjernmåling gjør det enda lettere å studere korallrev og få et tydeligere bilde av hvordan de fungerer og deres helsetilstand over hele verden. Vi kan se revene fra luften og fra havet med hypermoderne utstyr som ROV-farkoster. Vi kan også analysere koraller (levende og fossiler) for å lære mer om Jordas forhistoriske klima ved å analysere deres skjeletters kjemiske egenskaper. Korallrevene gir habitat og næring til fisk vi spiser, de beskytter landjorda fra stormer og erosjon, de demper bølgenes kraft og bidrar dessuten til tusenvis av arbeidsplasser for mennesker over hele verden. Til tross for at koraller er utrolig harde og fleksible skapninger, er de likevel truet av forsuring og oppvarming av havene. Tapet av et rev kan skape katastrofale omveltninger i økosystemene, slik at store deler av livet i havet må lide for konsekvensene. De er seiglivede, men også koraller må beskyttes, slik at kommende generasjoner får de samme fordelene av revene som vi har i dag. HØYRE Flere arter av skilpadder, slanger, maneter, krepsdyr og skjell lever i korallrevene.

JORDA210119.indd 56

28.01.2019 12:19

Â© Getty; Alamy

KORALLREVENE

JORDA210119.indd 57

28.01.2019 12:19

LANDSKAP

DEN STORE PRISMATISKE KILDEN Hva gjør den så varm, og hvorfor er den så fargerik? Yellowstone Park i Wyoming, USA, ble verdens første nasjonalpark da president Ulysses S. Grant lovfestet den i 1872. Det er ikke vanskelig å se hvorfor regjeringen ønsket å bevare dette naturskjønne området, som blant annet har verdens tredje største varme kilde. The Grand Prismatic Spring er den største varme kilden i Yellowstone og er 90 meter bred og 50 meter dyp. Den oppfører seg som mange av parkens hydrotermale attraksjoner. Vann dypt under jordskorpen varmes opp av magma og stiger til overflaten uhindret av mineralavleiringer. Mens vannet bobler oppover mot toppen, kjøles det ned og synker, bare for å bli erstattet av varmere vann som kommer fra dypene i en kontinuerlig syklus. Det varme vannet løser også opp noe av silisiumet i rhyolittbergartene i grunnen og skaper en oppløsning som blir lagt igjen som et hvitaktig, silisiumholdig sintringsprodukt på landområdet som omgir kilden. Men hva skaper alle de vakre fargene? Det er i hvert fall ikke mineralene. De regnbueskimrende pigmentene forårsakes av skarer med mikrober, blågrønnbakterier, som trives i det varme vannet. Hvis vi beveger oss fra den kjøligste enden av kilden og videre oppover i temperatur, lever Calothrix-blågrønnbakteriene i temperaturer på ikke mindre enn 30 grader celsius, kan også leve utenfor vannet og danner det brune pigmentet som omgir kilden. Phormidium foretrekker på sin side 45–60 grader og danner det oransje pigmentet, mens Synechococcus liker temperaturer på opptil 72 grader celsius og er gulgrønne. Den dype blåfargen vi ser i midten, er den naturlige fargen på vannet, og det er for varmt for de fleste bakterier, selv om det mistenkes at aquifex, en mikrobe som trives i nesten-kokende vann, lever av hydrogengassen som oppløser seg i vannet som dukker fram fra The Grand Prismatic Spring. NASA studerer denne kilden, da den kan likne kilder på andre planeter i solsystemet.

58 58

JORDA210119.indd 58

28.01.2019 12:20

Â© Science Photo Library

DEN STORE PRISMATISKE KILDEN

JORDA210119.indd 59

28.01.2019 12:20

VÆRET 62 66 68 70 74 76 78 80

Lyn Supercelletordenvær Sykloner og antisykloner Tornadoer Tsunamier Tåkebuer Tørke Polarlys

60 60

JORDA210119.indd 60

28.01.2019 12:20

JORDA210119.indd 61

28.01.2019 12:20

VÆRET

LYN Et lynnedslag kan inneholde strøm på opptil 30 000 ampere og komme opp i en temperatur på 30 000 grader. Er det mulig å fange denne energien? Lyn oppstår når et område med skyer oppnår overskudd av elektrisk ladning, enten positiv eller negativ, som er kraftig nok til å bryte ned motstanden i den omkringliggende luften. Denne prosessen startes vanligvis av et innledende sammenbrudd inne i skyen, mellom toppen som er positivt ladet, den store midtre delen som er negativt ladet, og den mindre nedre delen som er positivt ladet. De ulike ladingene i skyen kommer av at vanndråper raskt, kjøles ned til frysepunktet inne i skyen, og så kolliderer med iskrystaller. Denne prosessen fører til at en svakt positiv lading overføres til de mindre iskrystallpartiklene, og negativ lading overføres til den større blandingen av is og vann. Den første stiger til toppen på oppdrift, og den siste synker til bunnen i skyen på grunn av tyngdekraften. Konsekvensen blir en gradvis deling i lading mellom øvre og nedre del av skyen. Denne polariseringen av ladinger danner en kanal av delvis ionisert luft. Ionisert luft er der nøytrale atomer og molekyler blir elektrisk ladet, og gjennom den kanalen forplanter begynnelsen på et lynnedslag seg (også kalt «trinnvis leder») nedover mot bakken. Idet den trinnvise lederen når bakken, >

Et kraftig lynnedslag under en storm som herjet i byen Sedona i Arizona.

62 62

JORDA210119.indd 62

28.01.2019 12:20

LYN

JORDA210119.indd 63

28.01.2019 12:20

VÆRET

«RETURANSLAGET HAR EN STRØMSTYRKE PÅ INNTIL 30 000 AMPERE OG NÅR 30 000 GRADER CELSIUS» mø . Dette danner et returnedslag, siden kanalen nå er den banen med minst motstand, og den returnerer opp gjennom kanalen til skyen med en tredel av lysets hastighet. Det er dette som danner det store lynglimtet. Dette returanslaget som går opp og ned gjennom den ioniserte kanalen gjennom luften, forekommer vanligvis tre til fire ganger per lynnedslag, raskere enn det vi kan oppfatte med det blotte øyet. På grunn av den enorme, potensielle forskjellen mellom ladeområdene, ofte fra 10 til 100 millioner volt, kan returanslaget ha en strømstyrke på inntil 30 000 ampere og nå 30 000 grader celsius. Vanligvis når lederanslaget bakken på ti millisekunder, og returanslaget når den framkallende skyen på 100 mikrosekunder. Lynnedslag skjer ikke bare mellom skyer (vanligvis cumulonimbus- eller stratiformskyer) og bakken, men også mellom separate skyer og til og med inni skyer,

der utladingskanaler dannes mellom områder med positiv og negativ lading mellom og inne i dem. I tillegg oppstår mange lynnedslag mange kilometer over bakken i den øvre atmosfæren (se faktaboksen om «atmosfæriske lyn»), og disse varierer fra typer som springer ut fra toppen av skyene, til slike som spenner hundrevis av kilometer i bredde. Det er interessant at selv om et lynnedslag har høy frekvens og inneholder mye energi, har nylige forsøk på å fange energien vært forgjeves. Det er fordi moderne teknologi ikke er i stand til å motta og lagre så store mengder energi på så kort tid, siden hvert lynnedslag utlader på noen få millisekunder. Andre ting som hindrer bruk av lynnedslag som energikilde, er at den er svært sporadisk av natur – selv om det er mulig å slå ned på samme sted to ganger, så skjer det sjelden, og også at det er vanskelig å omgjøre høyspent elektrisk kraft fra et lynnedslag til lavspent strøm som kan lagres og brukes kommersielt.

OVER Lynnedslag som går fra sky-til-sky over Masai mara naturreservat i Kenya i Afrika. HØYRE Det sies at lynet aldri slår ned to ganger på samme sted. Det stemmer ikke.

JORDA210119.indd 64

28.01.2019 12:20

Â© Science Photo Library; Alamy

LYN

JORDA210119.indd 65

28.01.2019 12:20

VÆRET

SUPERCELLETORDENVÆR Hvorfor oppstår de blendende glimtene og den uhyggelige buldringen? Og hva er supercelletordenvær? Tordenvær er både spektakulært og litt skremmende, men hva er det som lager denne imponerende blandingen av regn, torden og lyn? På varme dager dannes varm luft nær jordas overflate. Siden varm luft er mindre tett enn kald luft, vil den stige og presse seg gjennom den kjøligere luften over. Etter hvert kjøles den nok ned til at fuktigheten i luften fordamper. Når fuktigheten i luften gjøres om til væske, danner den iskrystaller. Disse iskrystallene har høy tetthet, så de blir tyngre enn oppdriften og begynner å falle ned gjennom skyen. Mens de synker ned mot jorda, tiner de og blir til regn. Når vannpartiklene beveger seg gjennom skyen, fjernes alle elektroner. Positivt ladede partikler sitter på toppen av skyen, og negativt ladede partikler blir igjen i bunnen. Dette framkaller en positiv ladning i jordas overflate under skyen,

slik at skyene er desperate etter å gi fra seg sine ekstra elektroner. Når ladningen har bygget seg opp, mates elektronene fra skyen ned mot bakken og utlades som en elektrisk gnist som vi ser som en lynstråle. Siden lynet kan bevege seg i svimlende 160 000 km/t, genererer det mye varme. Dermed utvides luften rundt lynet ekstremt raskt, og det skaper vibrasjoner som vi hører som torden. Supercelletordenvær dannes når tordenvær og kraftige vinder kolliderer og forenes, og det framkaller det vi kaller en mesosyklon. Dette fører ofte til at det dannes en tornado, siden raskt roterende vind forenes med oppdriften og danner et værsystem som trekker gjenstander oppover med kolossal kraft. Superceller med mye nedbør er den verste sorten av alle, siden tornadoen er gjemt bak en vegg med vann, og dermed er den vanskelig å få øye på og unngå. I tillegg til dette øker det kraftige regnet faren for styrtflom.

66 66

JORDA210119.indd 66

28.01.2019 12:20

SUPERCELLETORDENVÆR

JORDA210119.indd 67

28.01.2019 12:20

VÆRET

SYKLONER ANTISYKLONER OG

Hva forårsaker disse roterende luftsystemene, og hvordan er de forskjellige?

68 68

JORDA210119.indd 68

28.01.2019 12:20

SYKLONER OG ANTISYKLONER

«ANTISYKLONER FORBINDES MED SOMMERVÆR OG TØRRE VINTERDAGER»

VENSTRE En mesosyklon beveger seg over Nebraskas store sletter. UNDER Antisykloner kan ha korte perioder med rolig vær, de kan vare noen få dager.

Sykloner og antisykloner dannes når områder med høyt og lavt lufttrykk kolliderer. Disse dannes av forskjeller i temperatur og fuktighet. Lufttemperaturen påvirker molekylenes bevegelsesenergi. Jo høyere temperatur, jo flere molekyler beveger seg og kolliderer. Fuktighet derimot, påvirker selve luften. Atmosfærens hovedbestanddeler, diatomisk oksygen og nitrogen, er tunge sammenliknet med vanndamp. Vannet i fuktig luft erstatter noen av de tyngre molekylene, og gjør den lettere enn tørr luft, og dermed har den lavere trykk. En antisyklon er et område med høyt atmosfærisk trykk. Luften går ned gjennom systemet og sprer seg sideveis idet den kommer i berøring med bakken. Den komprimerte luften fører til temperaturstigning, og det er derfor antisykloner forbindes med sommervær og tørre vinterdager. På den annen side er en syklon sentrert rundt et område med lavtrykk. Innadgående, roterende vinder trekker luften oppover og inn i systemet, og mens den stiger, kjøles vanndampen ned og kondenserer. Dette fører til skyet vær og uvær.

JORDA210119.indd 69

28.01.2019 12:21

VÆRET

TORNADOER En tornado er en storm som kan rasere store landområder og jevne hele byer med jorda. Hvert år slår rundt 1200 tornadoer ned i USA. De fleste inntreffer i en region som blir kalt Tornado Alley, med delstatene Texas, Oklahoma og Kansas i sentrum. Den mest ødeleggende i 2013 var Moore-tornadoen, som slo ned klokken 14:56 den 20. mai, i nærheten av Newcastle i delstaten Oklahoma. Den var på bakken i 40 minutter, pløyde en 27 kilometer lang bane gjennom delstaten og var 2,1 kilometer bred på det bredeste. Vindhastigheten var i overkant av 322 km/t, og tornadoen var i høyeste kategori på den utvidede Fujita-skalaen (EF): EF5. Tornadoer med

denne klassifiseringen ødelegger alt den raser over totalt. De jevner høyhus med jorda, river bolighus av grunnmurene og løfter asfalt av veiene. Nord-Amerika har unik geografisk beliggenhet, noe som legger til rette for en dødelig yngleplass for stormer og tornadoer. Fjellkjeden Rocky Mountains strekker seg fra nord til sør langs den vestlige delen av kontinentet. Når vinden feier over the Rockies, blir den nedkjølt og mister fuktighet via regn og snø, og kjølig, tørr luft dannes i store høyder. >

Noen tornadoer kan ha flere virvler, slik som denne i Kansas

70 70

JORDA210119.indd 70

28.01.2019 12:21

TORNADOER

JORDA210119.indd 71

28.01.2019 12:21

VÆRET

«DET STARTET SOM EN SVAK SKYPUMPE I KATEGORI EF0, MEN I LØPET AV TI MINUTTER VAR DEN FORSTERKET TIL EF4» Når denne luften møter varm, fuktig luft fra Mexicogolfen, vil vanndampen fordampe og danne stormskyer. Dette frigjør store mengder energi, noe som fører til ustabilitet i atmosfæren. 20. mai 2013 ble det utstedt alvorlige værvarsler for Oklahoma; en polar jetstrøm kom over the Rockies inn i det store slettelandskapet i sør, og samtidig kom et lavtrykkssystem inn over de nordlige delene av Midtvesten. Forskjellig vindhastighet på ulike høyder, også kalt vindskjær, gjorde at luften begynte å rotere og sirkulere i en vannrett virvelvind, i kombinasjon med fuktighet og ustabilitet i atmosfæren. Klokken to om ettermiddagen lokal tid utviklet dette seg til et tordenvær med vedvarende, roterende mesosykloner. Mesosykloner som er kraftige nok til å danne tornadoer, resulterer ofte i haglstormer. Oppdrift av varm luft bærer med seg vanndråper høyt opp i atmosfæren, der de fryser til is før de fraktes nedover av kald fallvind. Hvis de blir fanget i en oppdrift igjen, vil de fryse på nytt og få et nytt lag av is. Denne prosessen kan gjentas flere ganger, og da dannes hagl som er på størrelse med golfballer eller større. Oklahoma ble bombardert med hagl etter hvert som stormen ble mer intens. Hvis det er nok oppdrift til å tette midten på virvelen i en mesosyklon, vil den begynne å spinne, og det dannes en kraftig, vertikal søyle. Inngående og utgående luftstrømmer fører til fall i lufttrykket i midten, og det danner det som kalles et dynamisk rør. I sentrum av virvelen faller trykket, og da suges mer luft inn og gjør at søylen blir lenger og utvider seg nedover mot bakken. Et tornadovarsel ble utstedt i Oklahoma klokken 14.40, og tornadoen som herjet i Moore, slo ned 16 minutter senere. Det startet som en svak skypumpe i kategori EF0, som kun var i stand til å gjøre mindre skade på takpapp, tre og takrenner, men i løpet av ti minutter var den forsterket til EF4. EF4tornadoer har ekstremt ødeleggende vinder på opptil 322 km/t, og på sin vei mot Moore gjorde den stor skade på en bro og drepte nesten 100 hester på familien Orrs farm. Da den først nådde byen, ble den forsterket til EF5, den høyeste klassifiseringen for en tornado, og forvandlet mange bygninger til steinhauger. Den mistet sin høyeste styrke og gikk ned til EF4-klassifisering, men intensiteten i stormen medførte mye ødeleggelse: 13 500 hjem ble ødelagt eller skadet, noe som påvirket 33 000 mennesker. 24 mennesker omkom, og hundrevis ble skadet. Tornadoen ble stadig svakere, før den endelig løste seg opp klokken 15.35, ca. åtte kilometer øst for Moore. HØYRE Tornadoer kan ha forskjellig form, spesielt når de begynner å oppløse seg.

JORDA210119.indd 72

28.01.2019 12:21

Â© Getty; Alamy

TORNADOER

JORDA210119.indd 73

28.01.2019 12:21

VÆRET

OVER De fullstendig ødeleggende følgene av en tsunami i Sumatra, Indonesia. HØYRE Tsunamien i 2004 treffer kysten av Thailand.

JORDA210119.indd 74

28.01.2019 12:21

TSUNAMIER

bygninger og mennesker med seg over store avstander. Det er faktisk disse ansatsene som ofte er ansvarlig for en stor andel av tsunamiens skader, ikke de enorme bølgene som kommer etterpå. Etter ansatsene fortsetter imidlertid bølger med høy amplitude å saktne og dra seg sammen i færre og færre megabølger før de bryter på høyder mellom fem og ti meter over den umiddelbare kystlinjen, forårsaker stor skade og frigir til slutt sin lagrede energi. På grunn av den voldsomme risikoen som tsunamier utgjør, er det siden 1900-tallet blitt forsket mer på årsakene til dem og på å spore dannelsen av dem. Nå overvåkes verdenshavene av flere varslingssentre, som Pacific Tsunami Warning Center (PTWC), drevet av NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) og basert i Honolulu, Hawaii. PTWC ble etablert i 1949 og bruker en rekke tsunamikontrollsystemer som daglig overfører seismiske og oseanografiske data med satellittforbindelse til både til den og andre stasjoner. Dette er ett av to amerikadrevne sentre i Stillehavet, og det er ansvarlig for å oppdage og forutsi størrelsen og målet til alle tsunamier som nærmer seg. Tsunamiforebygging er også blitt forbedret etter som konstruksjonsteknikker og materialer har utviklet seg i løpet av det siste århundret. Nye områder som er utsatt for tsunamier, som Japans vestkyst, er utrustet med store diker, kunstige dyphavsbarrierer, evakueringsplattformer som reiser seg i en krisesituasjon, og integrerte elektroniske advarselsskilt og horn med kraftig lyd på feriesteder og i havner langs kysten. Områder som har vært berørt av tsunamier tidligere, utstyres også med fysiske advarselsskilt og har spesielle evakueringsruter som best sørger for at et stort antall mennesker raskt kan forflytte seg innover i landet. Til tross for at mange framskritt er gjort for å sørge for at utsatte områder er beskyttet og blir advart på forhånd, blir dessverre avsidesliggende eller underutviklede områder fremdeles med jevne mellomrom rammet, på grunn av den trans kontinentale naturen til utviklede tsunamier. Konsekvensen av dette så vi nylig i den katastrofale tsunamien i 2004 i Det indiske hav, som krevde over 200 000 liv.

Tsunamier dannes gjennom en kompleks flertrinnsprosess som springer ut av den massive energifrigjøringen fra et undersjøisk jordskjelv, undervanns- eller kystskred eller vulkanutbrudd. Det første stadiet i denne danningen begynner når den tektoniske forkastningen forårsaket av skjelvet eller den spontane hendelsen gjør at enorme vannmengder blir flyttet på nesten umiddelbart. Dette kickstarter en enkel rekke av progressive og oscillerende bølger som går ut fra hendelsens episenter i stadig større sirkler gjennom det dype havet. På grunn av sterke energinivåer som forplanter seg fra impulsen, øker bølgene farten svært raskt og når opp i utrolige 500 m/t. På grunn av vanndybden er bølgenes fart ikke synlig fordi de utvides til å ha utrolig lange bølgelengder som kan strekke seg i 95–195 kilometer. Derfor er også amplituden (bølgehøyden) svært liten fordi bølgen er ekstremt utspredt, og måler typisk bare 30–60 centimeter. Disse lange periodene mellom bølgetoppene, sammen med deres svært lave amplitude, betyr også at de er spesielt vanskelige å oppdage når de er ute i havet. Når tsunamiens bølger først er skapt, fortsetter de å bygge opp fart og kraft før de til slutt nærmer seg en landmasse. Her begynner havdybden sakte å reduseres etter som bunnen begynner å skråne opp mot kystlinjen. Denne skråningen av havbunnen opptrer som en bremsemekanisme for tsunamibølgene i høy hastighet og reduserer farten deres gjennom enorm friksjon mellom vannet og den stigende jorda. Denne dramatiske fartsreduksjonen, som ofte setter tsunamiens hastighet ned til en tidel av dens opprinnelige hastighet, har også den effekten av den reduserer lengden på bølgene, drar dem sammen og øker amplituden betydelig. På dette punktet kan kystfarvann bli tvunget til å stige så mye som 30 meter over normalt havnivå på litt over 10 minutter. Etter denne stigningen i havnivå over kontinentalhyllen (en grunn undersjøisk terrasse av landjordskorpe som dannes ved kanten av en fastlandsmasse) blir de oscillerende bevegelsene fraktet av tsunamien, overført inn i vannet og trykket sammen i prosessen. Disse svingningene under trykket av vannet som nærmer seg, blir så tvunget framover mot kysten og forårsaker en rekke lave, men utrolig raske ansatser av sjøvann, som kan å rive med og dra biler, trær,

«PÅ GRUNN AV STERKE ENERGINIVÅER SOM FORPLANTER SEG FRA IMPULSEN, ØKER BØLGENE FARTEN SVÆRT RASKT»

(Bottom image) David Rydevik (email: david.rydevik-at-gmail.com), Stockholm, Sweden.

Tsunamier er blant de mest destruktive kreftene på jorda og kan gjøre enorm skade, grave opp trær, jevne bygninger med jorda og ta mange liv.

JORDA210119.indd 75

28.01.2019 12:21

VÆRET

TÅKEBUER

Er en tåkebue egentlig så forskjellig fra en regnbue? Og hvordan dannes de? En tåkebue likner på en regnbue i det at den dannes fra samme prosess ved at sollys brytes og reflekteres. I stedet for at den dannes av regndråper dannes en tåkebue imidlertid av små dråper vann som finnes i tåke, dis eller skyer. Selv om sollys trenger inn i, eller reflekteres fra, dråpene, så det dannes en stor sirkel midt imot sola, akkurat

som det gjør når en regnbue er dannet, er tåkedråpene mye mindre enn regndråper, noe som gjør at lyset spaltes. Spaltingsprosessen dominerer refleksjonsprosessen og resulterer i et fargeløst fenomen. Selv om farge er til stede, er buen i hver farge så bred at fargene overlapper og gir denne utvaskede effekten.

En tåkebue kan ses i Tetonfjellene i Wyoming i USA.

76 76

JORDA210119.indd 76

28.01.2019 12:21

TÅKEBUER

JORDA210119.indd 77

28.01.2019 12:21

VÆRET

TØRKE

Det minste skifte i vindmønstre kan få fryktelige konsekvenser. For områder som er avhengig av regelmessig nedbør for å gi næring til vegetasjon, dyr og en stor menneskepopulasjon, kan tørke være ødeleggende, men i andre deler av verden er varmt, tørt vær en normal, hverdagslig forekomst. Disse regnfattige klimaforholdene forårsakes av sirkulerende luftmønstre i jordas atmosfære, kjent som hadleycellen. I dette værsystemet sørger intens eksponering for sollys ved ekvator at varm, fuktig luft stiger. Mens den stiger, kjøles den ned igjen og danner et lavtrykkssystem som resulterer i regelmessige tordenbyger i hele regionen. Over disse bygene fører jetstrømmen, en strøm som flyter gjennom jordas øvre atmosfære, luften mot høyere breddegrader til den til slutt går ned over tropene nord og sør for ekvator. Idet den synker, skaper den et høytrykkssystem som er ansvarlig for de regnfattige forholdene i Sahara og andre ørkener i denne regionen. Små endringer i denne bevegelsen av luften kan gi uvanlig, og til tider katastrofal, væraktivitet, som oversvømmelse og tørke. Hvis for eksempel luften som normalt synker ned over tropene på den nordlige halvkule, føres lenger nord av jetstrømmen, kan det gi langvarige perioder med høytrykk i Europa. Dette kan føre til at nedbørsnivåene faller under forventet gjennomsnitt for regionen, og gi en periode med helårlig tørke. Selv om ekspertene bruker avanserte værvarslingsmodeller, er de fremdeles bare i stand til å forutse tørke når den er mindre enn en måned unna, noe som gjør det svært vanskelig for land å forberede seg.

78 78

JORDA210119.indd 78

28.01.2019 12:22

TØRKE

JORDA210119.indd 79

28.01.2019 12:22

VĂ&#x2020;RET

POLARLYS Naturen lyser opp natthimmelen og gir oss et utrolig lysshow.

80 80

JORDA210119.indd 80

28.01.2019 12:22

POLARLYS

JORDA210119.indd 81

28.01.2019 12:22

VÆRET

Polarlys, eller nordlys, er uten tvil et av jordas mest fascinerende naturlige undere. Det heter Aurora Borealis på latin, noe som betyr «morgenrøden i nord», men det kan også oppstå rundt sydpolen. Der heter det naturlig nok sørlys. Det fantastiske fargerike lyset som slynger seg over nattehimmelen har satt fantasien i sving og er en kilde til mye tro og overtro. Men polarlys er langt fra noe overnaturlig fenomen. Sola sender hele tiden ut en strøm av elektrisk ladde partikler, kalt solvind. Disse energirike partikler kolliderer med atomer og luftmolekyler i jordas thermosfære, det høyeste laget i atmosfæren. Noe av denne kollisjonsenergien sendes ut som lys. Polarlyset kan ha forskjellige farger. Det kommer an på om solpartiklene krasjer med oksygen eller nitrogen, og det er avhengig av temperatur og lufttetthet.

Atomene i atmosfæren trenger tid for å avgi lys etter å ha bitt truffet av en partikkel fra sola. Hvis de treffer et annet atom før de avgir lyset, overføres energien til bevegelse i stedet for lys. Det kommer også an på hvilken gass som er truffet. Oksygenatomene avgir grønt eller brunaktig lys, mens nitrogenatomene avgir blått eller rødt lys. Man kan også se flere nyanser av lilla. Når det er ekstra sterke utbrudd, er det ikke bare nord i Norge man kan se nordlys, men også Sør-Norge får oppleve dette vakre naturfenomenet. Hvis solaktiviteten er ekstra høy, kan til og med nordlyset vise seg så langt sør som Berlin.

OVER Polarlys kan ses i mange land og opptrer spesielt ofte i Norge og på Island. HØYRE Polarlys kan vare fra noen minutter til noen timer, avhengig av forholdene.

«ENERGIRIKE SOLPARTIKLER KOLLIDERER MED ATOMER OG LUFTMOLEKYLER I JORDAS THERMOSFÆRE ... NOE AV DENNE KOLLISJONSENERGIEN SENDES UT SOM LYS»

JORDA210119.indd 82

28.01.2019 12:22

Â© Getty

POLARLYS

JORDA210119.indd 83

28.01.2019 12:22

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER 86 Vulkaner 92 The Giant’s Causeway 94 Jordskjelv 98 Fossiler 102 The Wave 104 Saharas øye 106 Grotter 108 Sand

84 84

JORDA210119.indd 84

28.01.2019 12:22

JORDA210119.indd 85

28.01.2019 12:22

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

VULKANER Rundt om i verden venter sovende giganter på sine 15 megatonn med berømthet. Forestill deg jorda som en enorm, moden appelsin. Under det tynne, ujevne skallet er det et tykt lag med fruktkjøtt og saft, 90 prosent av den er væske. Jordas skall kalles litosfæren, en skjør skorpe av stein, 75–150 kilometer tykk, som flyter på et massivt hav av vanvittig varm, halvflytende magma som strekker seg 5000 kilometer under overflaten. Da den tyske meteorologen Alfred Wegener først la fram sin teori om «kontinentaldrift» i 1912, trodde folk at han var gal. Hvordan skulle en enorm skive som Asia eller Afrika kunne bevege seg? Som vi nå vet, er kontinentene riktignok solide, men de er delt i sju hovedplater og sju mindre plater som stadig skubber for å få plass, som bøyer i opprørt vann.

Det som driver denne uavbrutte tektoniske dansen, er enorme konveksjonsstrømmer i jordas flytende mantel som sakte skyver magma oppover og utover. Når stigende magma klarer å bryte gjennom den tynne litosfæren, kalles det vulkanisme, men det overveldende flertallet av vulkaner er ikke av den eksplosive, voldsomme typen. De er sakteboblende gryter langs en flere tusen kilometer lang undervannsskjøt som kalles midthavsryggen. De finnes langs havbunnen i Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav. Midthavsryggen er som et åpent, lekkende sår i skorpen hvor to havplater går i hver sin retning. Platene dras fra hverandre av de sakte og stødige konveksjonsstrømmene, og mellomrommet mellom dem fylles konstant på nytt av >

86 86

JORDA210119.indd 86

28.01.2019 12:22

VULKANER

JORDA210119.indd 87

28.01.2019 12:22

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

88 88

JORDA210119.indd 88

28.01.2019 12:23

VOLCANOES

«90 PROSENT AV JORDSKJELVENE OPPSTÅR LANGS KONVERGERENDE PLATEGRENSER, OG DET SAMME GJØR VERDENS STØRSTE OG DØDELIGSTE VULKANER» tusenvis av ukjente, navnløse undervannsvulkaner. Etter som denne undervannslavaen kjøles ned, skapes det ny havbunn som dekker 60 prosent av jordas overflate. Glem appelsinanalogien, og tenk på jordas skorpe som en kjempestor rullende gangvei på en flyplass. Gangveien dukker opp fra gulvet, går en gitt distanse og ruller så under jorda igjen. De adskilte plategrensene langs midthavsryggen er der hvor jordas «rullende gangvei» begynner. De forgrenede platene føres langs dette transportbåndet av magma – går bare tre til fire centimeter per år – til de møter en plate som beveger seg i den andre retningen. Når to plater konvergerer eller nærmer seg hverandre, må noe gi etter. Utrolige 90 prosent av jordas jordskjelv finner sted langs slike konvergerende plategrenser, og det samme gjør verdens største og dødeligste vulkaner. Det beste eksemplet er Ildringen, den ubrutte rekken av seismisk og vulkansk aktivitet som omgir Stillehavet. Ildringen er en enorm subduksjonssone, hvor havplater «dykker» under kontinentalplater og smelter tilbake til magma i skorpens glødende hete smie. Havsedimenter holder på tonn med vann, karbondioksid, natrium og kalium. Når havskorpe kommer inn i mantelens smelteovn, senker disse havbårne grunnstoffene smeltepunktet til bergarten rundt og danner en gassformet, men likevel viskøs magma som stiger raskt mot overflaten. Hvis den stigende magmaen når en hindring, et ugjennomtrengelig tykt lag med hard stein, forener den seg

under overflaten og bygger opp økt press etter som mer gassholdige, flyktige, smeltende materialer skyves opp nedenfra. Og så en dag – boom! Alt som skal til, er et svakt punkt i lokket av stein som holder magmaen tilbake. På Mount St. Helens gjorde et skred at en del av toppen på nordsiden av fjellet løsnet, noe som senket nedoverpresset på den kokende magmaen under. Resultatet var en eksplosjon som ga en kolossal pyroklastisk bølge, en vegg av intenst varm gass, nedbrutte steiner og aske, som forstøvet alt innenfor et 500 kvadratkilometer stort område. Noen av de mest berømte og beryktede utbruddene har kommet fra vulkaner i en subduksjonssone i Ildringen: Tambora i Indonesia, Pinatubo i Filippinene, Gagxanul i Guatemala, Mount Pelée i Martinique … listen over dødelige vulkaner er lang. 400 av verdens 500 best kjente aktive vulkaner finnes faktisk langs subduksjonsgrenser. Men ikke alle berømte vulkaner er av subduksjonstypen. Vulkanene på øyene i Hawaii er et eksempel på noe som kalles hotspot-vulkanisme. Tenk tilbake på de mektige konveksjonsstrømmene i mantelen som skyver magma opp mot skorpen. På visse «hotspots» (varmeflekker) rundt på hele planeten er konveksjonsstrømmer i stand til å drive magma til overflaten med svært liten motstand. Se for deg et hotspot under Hawaii som en enorm tannpastatube. Klem på tuben, og den første lille klatten med pasta blir den første hawaiiske øya, Kauai. Hold tuben på samme sted mens havplaten beveger seg noen få hundre

OVER I 1904 hadde Montagne Pelée utbrudd og er en av vulkanene som har krevd flest liv. VENSTRE Det finnes to hovedtyper av lava: pahoehoe og a’a.

JORDA210119.indd 89

28.01.2019 12:23

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

90 90

JORDA210119.indd 90

28.01.2019 12:23

VULKANER

«NÅR EN LAVASTRØM MØTER VANN, FÅR DU NYDELIGE, AVRUNDEDE FORMASJONER» kilometer nordvestover. Klem på tuben igjen, og du har skapt den andre øya Oahu. Hawaii, «Big Island», ligger ennå over magmapumpen, som sørger for praktfulle, saktekokende utbrudd som bokstavelig talt bygger øya. Intensiteten og varigheten til et vulkanutbrudd avhenger mest av konsistensen til magmaen som stiger til overflaten, og hindringene som forhindrer magmaen fra å nå overflaten. Subduksjonsvulkaner er så høylytt eksplosive fordi magmaen som driver dem, er så full av gassbobler og silika fra havbunnssedimenter. Det høye silikainnholdet gjør magmaen seigere og hindrer gassbobler i å enkelt slippe unna. Resultatet er som å riste en flaske soda. Når presset er frigjort – pop! «Hotspot-vulkanene» på Hawaii har på den andre siden svært flytende magma som er dannet fra basaltbergarter med lavt silikainnhold. Den «vannaktige» beskaffenheten til hawaiisk magma gjør at gass lett kan slippe ut. Etter et første, relativt rolig utbrudd kaster hawaiiske vulkaner ut fontener av lava, som danner store, elveliknende strømmer som kryper sakte mot havet. De hawaiiske vulkanene Mauna Loa, Kilauea og Mauna Kea er de vulkanene i verden som er grundigst studert, og derfor er forskjellige typer lava klassifisert med hawaiiske navn. Pahoehoe er en svært flytende basaltlava som kjøles med en glatt, tauliknende overflate. A’a er en tykkere lava som fører med seg store steiner og lavablokker. Resultatet er en sakte, ujevn strøm som kjølnes med en grov tekstur. Når en lavastrøm møter vann, får du noen nydelige, avrundede formasjoner som kalles putelava, men hvis nylig oppstått magma møter vann, er resultatet langt mer eksplosivt. Et freatisk utbrudd hvor magma kommer i kontakt med vann og danner damp, slipper ut store steinfragmenter og aske, men lite lava. Den kolossale askeskyen som lammet flytrafikken i Europa i flere uker, var resultatet av magma som møtte breis. Asken fra et slikt utbrudd er ikke det myke, luftige stoffet du får i øynene når du tenner et bål. Vulkanske askepartikler er ekstremt harde, ujevne fragmenter av stein, mineraler og glass som kan bli opptil to millimeter i diameter. Effekten av et stort vulkanutbrudd er både lokal og global, umiddelbar og langvarig. Pyroklastiske strømmer som beveger seg 150 kilometer per time kan utslette en hel by i løpet av sekunder, mens en massiv askestorm kan blokkere solstrålene så grundig at jordas overflatetemperatur senkes i flere måneder, om ikke år. 1815-utbruddet til Tambora i Indonesia spydde så mye aske inn i den globale atmosfæren at den skapte et «år uten sommer», da det til og med snødde i juni i New York.

VENSTRE Mount St. Helens’ utbrudd i 1980. Asken steg 24 kilometer til værs.

JORDA210119.indd 91

28.01.2019 12:23

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

92 92

JORDA210119.indd 92

28.01.2019 12:23

GIANT’S CAUSEWAY

GIANT’S CAUSEWAY Oppdag opprinnelsen til dette geologiske fenomenet, som består av rundt 38 000 basaltsøyler. med overflaten vil den imidlertid begynne å kjølnes umiddelbart. Først er denne avkjølingen ekstremt rask, og dette resulterer i at en størknet skorpe danner seg på toppen av et supervarmt stoff, som isolerer den fremdeles flytende lavaen under. Fordi lavaen nå er isolert, blir avkjølingen stadig saktere over tid. Selv om du trolig kunne gå på skorpen bare etter en halv time eller så, kan det ta mange år før tykke lavastrømmer blir helt avkjølt og i fast form hele veien igjennom. Mens temperaturen faller, tørker lavaen ut, og det er denne tørkingen som får den stivnende lavaen til å briste og danne regelmessige søyler av basaltstein. Størrelsen og fasongen på hver søyle avgjøres av takten lavaen avkjøles og tørker på, og dermed flytter farten på det som kalles «tørkefronten» seg. Forskere fra University of Toronto fant at jo saktere avkjølingstakt, desto større basaltsøyler ble dannet.

VENSTRE De 38 000 steinsøylene varierer i størrelse fra noen centimeter til to meter. UNDER Ifølge legenden ble gangveien brukt av kjemper som gikk til Skottland.

På nordvestkysten av Antrim i Nord-Irland ligger en uvanlig klippeformasjon som tiltrekker seg tusenvis av besøkende fra hele verden hvert år. De strømmer til for å se et enormt platå med polygone basaltsøyler, vanligvis kjent som Giant’s Causeway, som ser ut som et teppe av enorme vadesteiner som strekker seg ut i Irskesjøen. Basaltsøylene som utgjør denne fantastiske klippeformasjonen, varierer dramatisk i størrelse fra noen få centimeter til flere meters høyde. Selv om Giant’s Causeway har fått navnet sitt fra en gammel legende, startet danningen faktisk for opptil 65 millioner år siden under tertiærtiden da vulkansk aktivitet tvang tektoniske plater til å strekke seg og brekke. Dette forårsaket at magma ble spydd opp fra inni jorda og veltet ut over overflaten som lava. Temperaturen på lava under utbrudd kan variere fra mellom 700 og 1200 grader celsius. Ved kontakt

JORDA210119.indd 93

28.01.2019 12:23

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER Ã&#x2DC;deleggelsene i Katmandu i Nepal etter jordskjelvet i 2015. Nesten 9000 mennesker ble drept.

94 94

JORDA210119.indd 94

28.01.2019 12:23

JORDSKJELV

JORDSKJELV Hva forårsaker disse ødeleggende naturfenomenene, og hva gjør vi for å forutse dem og være beredt?

Jordskjelv er et av de mest ødeleggende naturfeno menene kloden truer oss med. De kan rasere hele byer og utløse enorme tsunamier som valser ned alt de møter. Slikt kan kreve uhyggelige antall dødsofre. Noe av jordskjelvets voldsomme ødeleggelsespotensial ligger i at de er så vanskelige å forutse. Et stort skjelv kan slå til så å si uten varsel, slik at mennesker i utsatte områder ikke rekker å ta seg i sikkerhet. Men om vi ikke

vet når det bryter løs, kan vi i det minste spå hvor det vil skje, takket være vår innsikt i de tektoniske platenes bevegelser. Klodens tynne yttersjikt, det vi kaller jordskorpen, er oppdelt i store plater. Disse er i konstant bevegelse fordi varmen fra jordas kjerne skaper konveksjonsstrømmer i mantelen like under skorpen, slik at platene forskyves i > forskjellige retninger.

JORDA210119.indd 95

28.01.2019 12:23

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

«I DAG KAN GEOLOGENE SKAFFE SEG EN GENERELL FORMENING OM TIDSPUNKTET FOR ET KOMMENDE SKJELV» Følgen er at platene kolliderer, driver fra hverandre eller glir inn over hverandre langs plategrensene slik at det dannes forkastninger hvor de fleste jordskjelvene skjer. Ved spredningsgrenser glir platene fra hverandre og danner forkastningsdaler eller midthavsrygger. Når platene beveger seg mot hverandre langs kollisjonsgrenser, danner de enten reversforkastninger hvor de kolliderer og krøller seg til fjellkjeder, eller såkalte overskyvninger hvor de glir over og under hverandre i en prosess vi kaller subduksjon. Den tredje typen kalles konservative plategrenser eller glidegrenser, der to parallelle plater glir langs hverandre og danner en strøk-fallforkastning. Når vi har påvist disse forkastningene, kan vi avgjøre hvor det er størst risiko for jordskjelv, slik at byene i området får mulighet til å forberede seg. De sekundære virkningene av et jordskjelv, som jordras eller branner som følge av avrevne gassledninger, kan for all del være fatale. Men det som forårsaker mest død og ødeleggelser under et jordskjelv, er vanligvis at bygninger faller sammen. Derfor er det vanlig, særlig i industrialiserte deler av verden, å sørge for at bygninger i nærheten av forkastninger kan tåle kraftige sjokkbølger. Befolkningen i området holder som regel jevnlige jordskjelvøvelser, som The Great California Shakeout, der folk kan trene på å søke dekning når et skjelv til slutt bryter løs. Dessverre finnes det mange fattigere områder som ikke har råd til slike forberedelser, derfor blir det gjerne mye større ødeleggelser og høyere dødstall når disse strøkene rammes av skjelv. Men innsikten vår i hvordan jordskjelv skjer, og utviklingen av nye teknologier, hjelper oss å finne potensielle metoder til å forutsi hvor og når neste skjelv vil bryte løs. I dag kan geologene skaffe seg en generell formening om tidspunktet for et kommende skjelv. Det gjør de ved å studere historikken for den seismiske aktiviteten i området, og ved å påvise hvor trykket bygger seg opp langs forkastninger. Men foreløpig gir dette bare vage resultater. Det store målet er å kunne gi pålitelige jordskjelvvarsler tidsnok til at folk kan forberede seg og begrense dødstallene og de materielle skadene. Men inntil vi kommer til det punktet, vil konstant jordskjelvfare dessverre høre til hverdagen for dem som bor langs jordas aktive forkastninger. LENGST TIL HØYRE I 1960 opplevde Valdivia det kraftigste jordskjelvet som er registrert. ØVERST TIL HØYRE Veier og broer blir ofte ødelagt. NEDERST TIL HØYRE Jordskjelv fører ofte til tsunamier som gjør ytterligere skade.

JORDA210119.indd 96

28.01.2019 12:23

Â© Getty

JORDSKJELV

JORDA210119.indd 97

28.01.2019 12:23

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

98 98

JORDA210119.indd 98

28.01.2019 12:24

FOSSILER

Fossiler gir oss unike øyeblikksbilder av dyr og planter som en gang levde på jorda Opprinnelsen til livet på jorda er ugjenkallelig fanget i den geologiske fortiden. De storslåtte, skiftende og utallige begynnelsene, opprinnelsene og utrydningene er umulige for mennesket å måle, og derfor er det huller i historien vår som gjør bildet mangelfullt. Mangfoldet av liv på jorda i dag er imponerende, og dyr lever på de mest ekstreme steder du kan tenke deg, steder som mennesket utforsker hver eneste dag, fordi de prøver å forstå hvor livet begynner og slutter. Likevel er de dyrene som lever i dag, bare en brøkdel av alle de livsformer moder jord har sett i løpet av den geologiske tidsregningen. Omgivelsene er i stadig forandring. Armageddonliknende hendelser har dessuten utryddet mange arter, og den naturlige utvelgelsen er alltid en del av evolusjonen. Derfor er det lenge siden det eksisterte illsinte rovdyr med 30 cm lange hoggtenner, og massive skapninger like store som dobbeltdekkere. De er glemt og begravd for ikke bare millioner, men milliarder av år siden. Likevel er ikke alt

tapt. Ved å utnytte jordas naturlige prosesser og moderne teknologi har forskere og paleontologer i løpet av de siste to hundre årene begynt å avdekke jordas livstre. Gjennom å oppdage og grave fram fossiler, godt bevarte rester av tidligere livsformer som finnes i jordskorpen, kan de pusle sammen bitene av informasjon fra fortiden. Fossiler kan dannes på flere forskjellige måter, men enkelt forklart dannes et fossil når et dyr begraves i sedimenter, eller synker ned i oksygenfattig væske rett etter at det har dødd. På denne måten blir deler av dyret liggende i jordskorpen og bevart slik de var mens dyret levde. Som regel er det de harde delene, som for eksempel skjelettet, som blir bevart. Bløtdelene til de fossile dyrene blir som oftest borte og erstattes av mineraler som finnes i sedimentet. På denne måten får vi et slags avtrykk av dyret som en gang levde, selv om vi ikke har levningene av det. Men det er viktig å huske på at fossileringen later til å være avhengig av hvilke forhold dyret levde under, noe som i seg selv kan fortelle oss noe om hvilken tidsperiode i Jordas geologiske historie vi snakker om.

JORDA210119.indd 99

28.01.2019 12:24

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

100 100

JORDA210119.indd 100

28.01.2019 12:24

FOSSILER

OVER Fossiler som dette nautilusskallet kan gi et innblikk i forhistorien.

Trilobitter er utryddede leddyr som levde i vann. Det finnes enkelte trilobittarter bare i utvalgte lag av sedimentære bergarter og lava som er dannet over millioner av år. Disse lagene kan fortelle oss mye hvis vi studerer hvilke mineraler de er bygget opp av. Slik kan paleontologene tenke seg fram til hva slags miljø dyret levde i (varmt, kaldt, tørt, vått osv.). Samtidig gir karbondatering av dyret en nøyaktig bestemmelse av når fossilet er fra. Forskerne kan studere de forskjellige sedimentlagene fossilene inneholder. Når de samtidig vet en del om slektskapet mellom artene opp gjennom tidene, kan de kartlegge dyrenes utvikling gjennom tidene. Et godt eksempel på denne prosessen er hvordan enkelte arter av dinosaurer gradvis gikk over til å bli fugler. Paleontologene daterer og analyserer arter som f. eks. Archaeopteryx, selve urfuglen, ved hjelp av sedimentære bergarter og karbonbestemmelse. I tillegg kartlegger de molekylære og morfologiske data. Ved hjelp av all informasjonen de får til sammen, kan de forstå dette dyrets utvikling helt fram til i dag. På samme måte kan forskerne kartlegge den geofysiske/ kjemiske utviklingen til et hvilket som helst dyr, eller

VENSTRE I Arizona er det funnet flere forskjellige dinosaurspor fra tidlig juratid.

en hvilken som helst plante. Den voldsomme hendelsen som førte til slutten på krittiden, er for eksempel markert i de sedimentære lagene som en stor nedgang i artsmangfoldet, spesielt gjelder dette dinosaurarter som ikke kunne fly. Dessuten ser man økte mengder kalkavleiringer fra døde planter og plankton. Det å grave fram et fossil for å datere og analysere det er en utfordrende og tidkrevende jobb. Det kreves mye spesielt utstyr som spade, murskje, vifte, hammer, tannlegebor og til og med dynamitt. Det finnes også en akseptert, akademisk metode som alle profesjonelle paleontologer bruker når de graver fram og transporterer et fossil de har funnet. Først graver de fram deler av fossilet fra det sedimentære laget det ligger begravd i. Deretter blir det merket, fotografert og innrapportert. Etterpå blir det overliggende jordlaget fjernet ved hjelp av vanlig verktøy, helt fram til ca. to og en halv centimeter unna fossilet. Nå blir det fotografert en gang til. Til slutt (avhengig av hvor solid det er) blir fossilet dekket av et slags lim ved hjelp av en børste eller spray, for å gjøre det mer stabilt. Endelig kan det pakkes inn i lag på lag med papir, bobleplast og strie og transpor teres til laboratoriet.

«DET Å GRAVE FRAM ET FOSSIL FOR Å DATERE OG ANALYSERE DET ER EN UTFORDRENDE OG TIDKREVENDE JOBB»

101

JORDA210119.indd 101

28.01.2019 12:24

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

102 102

JORDA210119.indd 102

28.01.2019 12:24

THE WAVE

THE WAVE The Wave er en bemerkelsesverdig fjellformasjon i sandstein fra juratiden som ligger i åsene på grensen mellom Utah og Arizona. Den virvlende, bølgende fargeregnbuen ble dannet i den jernrike steinen i løpet av de siste 200 millioner årene. Sandsteinen i The Wave er en type sedimentær bergart som består av finfragmenterte kvartspartikler som er slitt bort og avsatt på elvebunnen. Etter som flere og flere lag med sedimentære partikler ble avsatt, ble sedimentet fortettet og bundet sammen av mineraler til å danne de skjøre, men slående stripete fjellene som er vanlige i Coyote Buttes-regionen i Paria Canyon-

Vermilion Cliffs Wilderness-området i Arizona. De flerfargede steinlagene som utgjør The Wave, er kjent som strata, og de ble skapt på grunn av tilstedeværelsen av forskjellige stein- og sedimenttyper med forskjellig tetthet og hardhet. Mens de sedimentære lagene vanligvis dannes horisontalt på toppen av hverandre, kan forvridning av jordskorpen gjøre at steinen vrir, folder og bøyer seg i forskjellige retninger. Den myke, skjøre steinen i The Wave er så ømtålig at Bureau of Land Management har innført en grense på kun 20 besøkende per dag som får lov til å begi seg inn i North Coyote Buttes-området.

Sjekk ut denne usedvanlige fjellformasjonen i USA.

103

JORDA210119.indd 103

28.01.2019 12:25

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

104 104

JORDA210119.indd 104

28.01.2019 12:25

SAHARAS ØYE

SAHARAS ØYE Hva er Richat-strukturen, og hvordan ble den dannet?

Det kan se ut som et sted hvor en massiv meteoritt en gang i fjern fortid traff siden av jorda, men dette er ikke noe meteorittkrater. Richat-strukturen, også kjent som Saharas øye, er faktisk en dramatisk geologisk formasjon som framtrer som en enorm okses øye i det ellers golde ørkenlandskapet. Richat ligger i det nordafrikanske landet Mauritania og er en størknet organisk hvelving som er slitt bort og avdekket de underliggende lagene av sedimentære bergarter og mineraler. Alle sedimentære steinlag begynner horisontalt, men på grunn av underjordisk trykk kan de bli foldet, enten oppover i en konveks fasong (antiklinal) eller nedover og konkav (synklinal). Ingen vet nøyaktig hvorfor, men for millioner av år siden ble en sirkel av steinstrata på nesten 50 kilometer tvers over hevet, noe som forårsaket at en antiklinal hvelving svulmet ut av jordas overflate. Vi kjenner nå denne som Richat-strukturen. Prøv å tenke deg hvelvingen som øverste halvpart av en løk hvor hvert lag representerer et forskjellig steinsjikt. Ekstremt sakte ble denne hvelvingen erodert av elementene og en ring av konsentriske sirkler kom fram. Denne ringen er faktisk synlig fra verdensrommet. Som løklagene indikerer disse sirklene de forskjellige stripene av stein som stråler ut fra den sentrale kalksteinsdolomitthyllen. Richats mest synlige steinstriper (eller cuestas) er skrå rygger av motstandsdyktig palaeozoisk kvartsitt som heller bort fra senteret og ga det det misvisende kraterliknende utseendet som lenge forvirret forskerne. HØYRE Richat-strukturen ligger i en avsidesliggende del av Sahara i Mauritania.

105

JORDA210119.indd 105

28.01.2019 12:25

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

GROTTER Hvordan blir store områder av jorda hulet ut?

Grotter kan dannes overalt, enten det er i overflaten på jorda, under vann eller til og med inne i fjell. Hvilken som helst steinmasse har faktisk potensial til å bli til en grotte fordi de blir dannet ved erosjon, noe som kan skje på flere forskjellige måter. Den vanligste typen grotte kalles en oppløsningsgrotte. Disse er vanligvis laget av bergarter som kalkstein eller gips, og det er bergarter som løser seg raskt opp i vann. Vann som faller som regn, samler karbondioksid fra atmosfæren før det strømmer ned gjennom grunnen. Karbondioksidet blandet med regnvann kan danne kullsyre, som er en nøkkelingrediens i å oppløse steinen, spesielt på steder hvor det finnes en eksisterende sprekk. Ytterligere erosjon og kollaps omskaper disse revnene til nettverk av tunneler og grotter. Vannet vil enten forbli i bunnen av grotten når det når stein som ikke oppløses så lett, eller vanne kan flyte ut gjennom et hull for å starte hele prosessen på nytt. Noen av de mest utrolige formasjonene i grottestrukturer er stalaktitter og stalagmitter. Stalaktitter er de spisse tappene som vokser ned fra taket i en grotte. Disse dannes når det dryppende regnvannet samler kalsiumkarbonat på veien gjennom steinen. Når det kommer ut i åpent rom, overføres kalsiumkarbonatet til fast form. Dette bygges opp som vanndråper langs stalaktitten før det størkner. Stalagmitter dannes også av kalsiumkarbonat, men bygger seg opp fra gulvet i grotten og oppover hvis vannet drypper ned før det får fast form. Grotter under vann og under jorda dannes på liknende måter. Steiner blir gjentatt angrepet av en naturkraft, som tidevann, vinder eller sand. Dette bombardementet sliter ned steinen og skaper en fordypning som blir stadig større, og til slutt blir det dannet en grotte.

Et stort antall grotter rundt i verden er ennå ikke utforsket.

106 106

JORDA210119.indd 106

28.01.2019 12:25

Â© Getty

GROTTER

107

JORDA210119.indd 107

28.01.2019 12:25

JORDAS FORMER, STEINER OG FOSSILER

SAND

Oppdag de mange mineralene som avgjør fargen på strendene og ørkenene. Enten den er mellom tærne dine eller er modellert til et storslagent slott, er sand satt sammen av mange forskjellige komponenter. De vanligste komponentene er mineraler fra steiner som er nedbrutt av en prosess kalt forvitring. Både vind, regn og nedfrysing og tining av is hogger løs fragmenter av steiner og former dem til fine sandkorn. Derfor er typen sand du finner, ofte avgjort av steintyper i nærheten. Hvis du er på en tropisk strand, vil sanden også trolig inneholde skjell og skjeletter fra havdyr, som er blitt erodert av bølgene og vasket opp på kysten.

108 108

JORDA210119.indd 108

28.01.2019 12:25

Â© Getty

SAND

109

JORDA210119.indd 109

28.01.2019 12:25

DYRELIV 112 Primater 116 Elefanter 118 Havets giganter 124 De store kattene 128 Arktisk dyreliv 132 Antarktisk dyreliv 136 Slanger 138 Rovfugler

110 110

JORDA210119.indd 110

28.01.2019 12:25

111

JORDA210119.indd 111

28.01.2019 12:25

DYRELIV

PRIMATER

Det er mer ved primater enn aper, men det er et bra sted å starte. Denne mangfoldige gruppen inneholder også noen svært merkelige og svært spesialiserte dyr – et av dem er mennesket.

112 112

JORDA210119.indd 112

28.01.2019 12:26

PRIMATER

113

JORDA210119.indd 113

28.01.2019 12:26

DYRELIV

114 114

JORDA210119.indd 114

28.01.2019 12:26

PRIMATER

Primater er pattedyr med gripende hender og føtter, uvanlig godt syn og stor hjerne i forhold til kroppsstørrelsen. De utviklet seg fra ekornliknende dyr som levde i trær for rundt 65 millioner år siden, rett før dinosaurene ble utryddet. Primater deles inn i lemurer (som lever utelukkende på Madagaskar), lorier, spøkelsesaper og ekte aper. En eller annen gang for 33 til 70 millioner år siden foretok neon få aper den legendariske vandringen fra Afrika til Sør-Amerika, trolig flytende på improviserte flåter av vegetasjon. Derfra utviklet de seg til Den nye verdens aper, og fascinerende nok er de de eneste primatene som er hjemmehørende på det kontinentet. De uredde ekte apene som var igjen, ble Den gamle verdens aper – som har hale – og menneskeapene – som ikke har det. Vi kjenner til om lag 424 arter primater, og de fleste lever i tropiske regnskoger. Primater er svært vellykkede pattedyr. Selv når vi ser bort fra det faktum at den dominerende arten på jorda (Homo sapiens) er en primat, har denne dyregruppen spredt seg over de tropiske områdene på jorda; fra de fuktige skogene i Sentral-Amerika til den tørre

afrikanske savannen, og fra sumpene i Kongobassenget til det etiopiske høylandet, på 5000 meter over havet. Primater utgjør så mye som 40 prosent av de fruktetende dyrene (i vekt) i tropiske regnskoger, og deres preferanser har hatt en betydelig innvirkning på utviklingen av planter der. Bananer og appelsiner bruker for eksempel aper til å spre frøene, og har derfor utviklet skall som er svært vanskelig å skrelle med mindre du har tomler som kan motstilles de andre fingrene. Primater lever lenger enn andre pattedyr på samme størrelse, delvis fordi de ofte er i stand til å samarbeide for å forsvare seg mot rovdyr. De reproduserer seg imidlertid også saktere, og barna er avhengige av foreldrene mye lenger enn hos de fleste andre dyr. Deres forholdsmessig store hjerne krever tid å utvikle og nå sitt maksimale potensial. Når hjernen er moden, er den fylt med innsikt i sine omgivelser og tallrike farer. Selv om de fleste primater spiser frukt som del av kostholdet, er mange spesialisert også for annen føde. Lemurer spiser blader, silkeaper skraper av trebark for å ete kvaen under, og fingerdyret har en forlenget langfinger for å lirke insekter ut av trær, som en hakkespett.

VENSTRE Orangutanger lever det meste av livet i trærne og spiser hovedsakelig frukt. OVER TIL VENSTRE Over 1000 fjellgorillaer lever i naturen, men antallet øker. OVER TIL HØYRE En gruppe aper er kjent som en tropp.

«DET FINNES 424 ARTER PRIMATER SOM VI KJENNER TIL, OG DE FLESTE LEVER I TROPISKE REGNSKOGER»

115

JORDA210119.indd 115

28.01.2019 12:26

DYRELIV

ELEFANTEN

Elefanter er store i alle betydninger av ordet, men de er også overraskende følsomme dyr. Elefanten er det største landdyret i verden, og de afrikanske hannene veier gjennomsnittlig fem tonn. De har utviklet seg til denne enorme størrelsen for å beskytte seg mot rovdyr, men nesten alt som gjør en elefant unik, er en konsekvens av dette omfanget. Store pattedyr har ikke nok hudoverflate til å kvitte seg med overflødig kroppsvarme, så elefanten har store, viftende ører som fungerer som kjølesystem. Et tungt hode utelukker en lang hals, så elefanten har utviklet en snabel, både for å strekke seg opp i greinene og å kunne nå seg ned til bakken for å drikke. De fleste pattedyr står med leddene i beina halvbøyd, noe som gjør det enklere å akselerere fra stopp. Elefanter kan kun holde oppe kroppsvekten ved å holde beina i linje, som søyler. Mennesket er det eneste andre dyret som gjør dette.

Elefanter mangler ikke ankelledd, slik enkelte tror, men det er sant at de ikke hopper. Støtbelastningen ville utgjøre fare for alvorlig skade hvis de prøvde. Det er den samme årsaken til at elefanter ikke galopperer. I stedet har de et merkelig halvjoggende ganglag der forbeina løper og bakbeina går raskt. Tidligere mente man at elefanter var i slekt med andre dyr med tykk hud, som neshorn og flodhester. Nå plasserer imidlertid forskerne dem i sin egen orden, snabeldyr, sammen med de utdødde mammutene. Det finnes tre nålevende arter elefant: afrikansk savanneelefant, afrikansk skogselefant og asiatisk elefant. Alle elefantarter er beskyttet, men krypskyting er et svært alvorlig problem.

116 116

JORDA210119.indd 116

28.01.2019 12:26

ELEFANTEN

«HUDEN SOM DEKKER ØRENE, ER PAPIRTYNN OG HAR ET RIKT NETT AV BLODÅRER»

117

JORDA210119.indd 117

28.01.2019 12:26

DYRELIV

HAVETS GIGANTER Virkelighetens havmonstre er s책 enorme at de f책r dinosaurene til 책 virke sm책.

118 118

JORDA210119.indd 118

28.01.2019 12:26

HAVETS GIGANTER

119

JORDA210119.indd 119

28.01.2019 12:26

DYRELIV

120 120

JORDA210119.indd 120

28.01.2019 12:26

HAVETS GIGANTER

«DE MEST SULTNE DYRENE I HAVET ER DE UMETTELIGE SPEKKHOGGERNE» Det åpne havet er et ekstremt farlig sted å leve. Det finnes ingen trær å skjule seg i, ingen hi du kan grave. Døden omgir deg i tre dimensjoner, og alt som er større enn deg, kan spise deg. For å overleve må du tenke stort. For noen arter betyr dette å leve som del av en stor fiskestim. For andre betyr det faktisk å bli helt enorm. Bitte små fisk blir spist av små fisk. Små fisk blir spist av større fisk og så videre. I hver størrelsesgruppe favoriserer naturlig utvalg de større dyrene framfor de mindre. I løpet av millioner av år har dyrearter en tendens til å bli gradvis større og større til de er for store til å passe i noens munn. Å være stor er enklere i havet enn på land fordi vannets oppdrift holder et dyr jevnt oppe rundt hele kroppen, i stedet for bare gjennom fotsålene. En afrikansk elefant kan for eksempel ikke bli så mye større enn ti tonn uten å brekke sine egne bein. En blåhval, derimot, kan veie like mye før den er tre måneder gammel. Havets giganter kan klare seg med mye mindre skjelett, og kroppen deres trenger ikke å være så sterk fordi de ikke er utsatt for så mye sjokkbelastning. Men vannets tetthet representerer også noen utfordringer. Det er mye vanskeligere å bevege seg gjennom vann enn luft, så strømlinjeforming er nødvendig. En blåhval er 60 ganger lengre enn den er bred, sammenliknet med bare 3,5 ganger for en flodhest. Den bakre tredelen av hvalens kropp sørger

for muskelen som driver den 7,5 meter lange halefinnen opp og ned. Men hvorfor må et dyr uten naturlige fiender gli fram i 32 kilometer i timen? En grunn er at det gjør det mye vanskeligere for rur å sette seg fast. Det er ironisk at et dyr som er så stort som en hval, skulle bli truet av noe så smått som rur, men hvis mange nok får tak, øker den ekstra byrden drastisk energien som kreves for å svømme. Føde er den begrensende faktoren for alle store havdyr. Lys trenger ikke så langt ned i vann, så det finnes ingen gressletter hvor store planteetere kan gresse. I stedet er havet en tynn suppe, med en sporadisk kjøttbit i bevegelse i den. Du kan jakte etter bitene, men å fange dem krever mer energi, noe som betyr at du trenger mer mat og så videre. De største dyrene i havet har funnet ut at det er mer lukrativt å svelge «hele suppen» i stedet. Den er en blanding av encellede organismer, fiskelarver, småreker og plankton. De er for små til å svømme mot strømmen, så det gjelder bare å sile dem fra vannet. Brennmaneten kan gjøre dette uten å bruke praktisk talt noe energi. Den svømmer sakte opp ved å vibrere klokken, og så slapper den av for å gli ned igjen som en fallskjerm. Når den gjør det, veller tentaklene ut som hår for å dekke et stort område, og byttet blir spiddet av brenncellene. De fleste større hvaler, sammen med hvalhaien og djevelskater, tar i bruk en litt mer avansert strategi ved enten å svømme i høy fart inn i en tett sky av plankton eller å ta digre slurker for å suge dem inn, og så filtrere dem gjennom

VENSTRE Knølhvaler kan leve i samme flokk i mange år, noen til og med hele livet. OVER Spekkhoggere løfter kroppen opp av vannet for å puste.

121

JORDA210119.indd 121

28.01.2019 12:26

DYRELIV

«HAIER BETRAKTER TENNENE SINE SOM ENGANGSVÅPEN OG KAN MISTE ET PAR STYKKER FOR HVERT BITT» et nett av fibre laget av omdannede tenner. Forskjellige dyr har forskjellige størrelser på filternettet for å fange plankton av en spesiell størrelse. Hvaler og hvalhaier fanger relativt store krill (et rekeliknende dyr) og krabbelarver. Et halvt tonn krill inneholder om lag 450 000 kalorier, som er omtrent en tidel så mye som et tonn sjokolade, og en voksen blåhval trenger 3,5 tonn krill om dagen. Svært store dyr må beskytte sine små for å gi dem tid til å vokse seg store nok til å unngå rovdyr. Hvaler er pattedyr, så fosteret utvikler seg inne i moren, og der er det godt beskyttet. Hvithaier og djevelskater har forlatt den vanlige fiskestrategien ved å legge egg på havbunnen og har kopiert pattedyrene. De har egg, men beholder dem inne i hunnen og de klekkes som levende unger. Paringen og fødselsprosessen til hvalhaien er aldri blitt observert, men man tror at de bruker samme teknikk. Selv den enorme stillehavsblekkspruten vil vokte eggene sine til de klekkes. Hennes månedslange våking er imidlertid det siste hun gjør, for anstrengelsen dreper henne . For å kompensere legger hun rundt 100 000 egg på én gang! Svære fisker har også andre triks som vanligvis er forbeholdt pattedyr. Store haier og djevelskater har et lavt overflateområde sammenliknet med kroppsstørrelsen, slik at de ikke mister så mye varme. Dette gjør dem i realiteten varmblodige, slik at de kan være aktive selv i kjøligere hav. De havgigantene som er best studert, er dem som lever i relativt grunt vann, over 200 meter, hvor det meste av planktonet befinner seg. Men det finnes svært store dyr deriblant blekksprut som lever i evig mørke. Er du et pattedyr som puster luft som en spermhval som lever av disse blekksprutene, har du en utfordring. For å forsyne deg må du dykke til dybder opptil tre kilometer, men for å puste må du vende tilbake til overflaten. Trykkendringen i en tur–retur er nesten 300 atmosfærer! Spermhvaler har tre ganger mer myoglobin i musklene sine for å lagre mer oksygen, og brystkassen er fleksibel slik at lungene kollapser under trykk og reduserer mengden nitrogen som oppløses inn i blodet. Til tross for dette viser skjelettene til eldre hvaler slitasje fra dekompresjonseffektene av gjentatte dykk. OVER TIL HØYRE Djevelskater blir over seks meter brede, eller til og med større. NEDERST TIL HØYRE Brennmaneten er den største manetarten vi kjenner i dag. LENGST TIL HØYRE Delfiner lever i flokker på opptil tolv individer og vil hjelpe skadede medlemmer.

122

JORDA210119.indd 122

28.01.2019 12:26

Â© Getty

HAVETS GIGANTER

123

JORDA210119.indd 123

28.01.2019 12:26

DYRELIV

STORE KATTEDYR Hva gjør disse vakre skapningene til eksperter i å drepe?

124 124

JORDA210119.indd 124

28.01.2019 12:26

STORE KATTEDYR

125

JORDA210119.indd 125

28.01.2019 12:27

DYRELIV

126 126

JORDA210119.indd 126

28.01.2019 12:27

STORE KATTEDYR

«DET ER SVÆRT VANSKELIG Å JAKTE PÅ STORE DYR, OG ALLE TOPP-PREDATORER LEVER KONSTANT PÅ RANDEN TIL Å SULTE I HJEL» Store kattedyr er ikke et eget artsbegrep. Vi bruker begrepet når vi tenker på løve, tiger, jaguar og leopard, som ofte kalles de store kattene. Andre store kattedyr er gepard, puma, snøleopard og treleopard. De tre leopardvariantene er faktisk tre ulike arter og er ikke så nært beslektet som utseendet kunne tilsi. De store kattene er alle spesialiserte rovdyr som jakter på store pattedyr. De bruker den velutviklede kamuflasjen til å holde seg skjult, og de sterke musklene til å fange og drepe byttet. Antilopen løper på tåspissene og kan derfor ta lange steg. Dette gjør den svært rask. Kattene kan ikke løpe slik, for de har klør i stedet for hover. De må trekke klørne inn for å bevare dem skarpe. For å jakte på dyr med hover flekser kattedyra hele ryggraden, slik at stegene blir mye lengre og mer effektive. Teknikken gjør det mulig å løpe svært raskt, men det koster mye energi, og de klarer ikke å løpe fort i lange distanser. For å lykkes i jakten må de være raske og brutale i angrepet. Ulven kan bite byttet og deretter vente på at byttet skal blø i hjel. Pumaen hopper opp på ryggen til byttet sitt og biter seg gjennom ryggmargen på det i ett eneste jafs. De store kattedyra som brøler, bruker veggene i det forlengede strupehodet som vibrerer på utpust. Men ikke alle katter kan brøle. Pumaen, geparden og snøleoparden har ikke noe brøl, men mange andre lyder som skrik og knurring. Alle de store kattene klatrer i trær. Dette gjør det lettere for kattedyra å beskytte byttet sitt mot hyener og andre åtseletere som er troende til å stjele det. Leoparden er den beste klatreren, og en voksen hann kan dra en ung sjiraff nesten seks meter opp i et tre. Det er lett å tenke at disse store, sterke dyra må være «perfekt tilpasset», men det er svært vanskelig å jakte på store dyr, og alle topp-predatorer lever konstant på randen til å sulte i hjel. Om de var bare litt mindre brutale, ville de ikke overlevd i det hele tatt.

VENSTRE Tigeren liker å kjøle seg ned med et bad. ØVERST Leoparden ligger gjerne i et tre eller på en fjellhylle og hviler nesten hele dagen. Den jakter ofte på morgenen.

NEDERST Noen store kattedyr lever alene, andre søker tryggheten i større flokker.

127

JORDA210119.indd 127

28.01.2019 12:27

DYRELIV

ARKTISK DYRELIV Bli kjent med noen av de livskraftige dyrene som greier seg godt i det kalde nord.

Arktis hører til de mest fremmedartede områdene noen kan komme til her på jorda, hvis de da ikke bor der selv. Ved Nordpolen varer dag og natt hver for seg et halvt år. Temperaturen kan synke til under 50 kuldegrader og nærmeste land er hundrevis av kilometer unna. Øyet møter bare skinnende hvitt, for en står på et opptil 14 millioner kvadratkilometer stort lag av tykk is som flyter på havet og gjør at en ikke blir våt på beina av det isdekte Polhavet. Temperaturen ligger stort sett på to kuldegrader, om en da ikke plumper i en råk. På himmelen kan nordlyset flamme og faktisk også summe. Et uvirkelig, bølgende lys, som kommer av at høyenergetiske partikler fra sola kolliderer med atmosfæren høyt oppe. Om dagen (sommeren) kan vi se solhaloer og luftspeilinger. Av og til kan en også oppleve enda merkeligere lydfenomener: Den kalde, tunge lufta og den harde isen gjør at vanlig tale, ja til og med uhørlige lyder, kan bli hørt opptil tre kilometer borte. Men langs de kontinentale landmassene som strekker seg nord for Polarsirkelen og omgir havisen, lever det mange høyt spesialiserte planter og dyr i et velbalansert økosystem. Øverst i næringskjeden finner vi isbjørnen, verdens største landrovdyr. Den holder seg helst ute på drivisen og er en ypperlig svømmer. Isbjørnen tar sel som ikke kommer seg tidsnok ut i vannet, og en død hvalross eller hval er det rene festmåltid. Av mindre kjøttetere kan vi nevne fjellreven, jerv og snøugle. De formerer seg sterkt i år med mye lemen, noe som inntrer med noen års mellomrom. I fuglefjellene på for eksempel Bjørnøya og Spitsbergen, lever det millioner av sjøfugl. Den henter fisk fra havet som den mater ungene med. Det blir også til gjødsel som igjen gir et frodig planteliv.

128 128

JORDA210119.indd 128

28.01.2019 12:27

ARKTISK DYRELIV

129

JORDA210119.indd 129

28.01.2019 12:27

DYRELIV

OVER Hvitulv er den største underarten av ulver. Den lever nord i Finland og Russland, men er observert nord i Norge.

TIL HØYRE, MED KLOKKA Snøugla er en av de få uglene som er dagaktive. Reinen graver fram planter (reinlav) under snøen. De fleste hvalrossene på Svalbard er hanner, mens hunnene og kalvene holder til på Frans Josefs land. Ringsel, klappmyss og grønlandssel er tre av de vanligste arktiske selene. De blir beskattet av isbjørn og spekkhogger.

«ISBJØRNEN TAR SEL SOM IKKE KOMMER SEG TIDSNOK UT I VANNET, OG EN DØD HVALROSS ELLER HVAL ER DET RENE FESTMÅLTID» Navnet «Arktis» kommer av greske arktos, bjørn. Det henspiller på stjernebildet Store bjørn, som nord for polarsirkelen (ca. 67 1/2 grader nord) står på himmelen året rundt. Andre definisjoner støtter seg til utbredelsen av for eksempel permafrost og skog eller isotermen for en årsmiddeltemperatur på 10 grader celsius. Uansett blir det vanskelig, for det vokser mye skog på permafrosten i Sibir, og klima og skoggrenser er svært forskjellige på øst- og vestsiden av Nord-Atlanteren. Langs den nordamerikanske østkysten strømmer kaldt havvann fra nord. På østsiden drives varmt vann fra Golfstrømmen nordover av vinden. Derfor vokser det skog i Norge helt til vel 71 grader (bjørk) og 70 grader (furu) nord. På den amerikanske siden går skogen neppe lenger nord enn 53–54 grader. Lyset oppfører seg derimot svært enkelt: Jo lenger nord en kommer, jo lengre og mørkere blir vintrene og jo kortere

blir somrene. Likevel kan det bli svært varmt sommerstid på Finnmarksvidda. Jordbruket i nord nyter godt av lys døgnet rundt om sommeren. På Nordkalotten (Skandinavia, Finland og Russland nord for Polarsirkelen, ofte kalt «Sapmi» eller Sameland) holdes det mye tamrein. Langs kysten ligger driftige byer. Kirkenes har store jerngruver og oljealderen er kommet til Troms og Finnmark med bl.a. et stort raffineri på Melkøya ved Hammerfest. Svalbard strekker seg fra 74 grader nord (Bjørnøya) til nesten 81 grader. Næringslivet var tidligere basert på kullgruver, men på grunn av økende miljøkrav blir det satset mer på turistnæringen. Det fins også en universitetsavdeling i Longyearbyen – verdens nordligste tettsted. Gruvene lenger nord ved Ny-Ålesund er nedlagt, og stedet er nå et internasjonalt forskningssenter.

130

JORDA210119.indd 130

28.01.2019 12:27

ARKTISK DYRELIV

131

JORDA210119.indd 131

28.01.2019 12:27

DYRELIV

ANTARKTISK DYRELIV Tross ugjestmildt klima, kuldegrader og bitende vind overlever dyrene i Antarktis mot alle odds.

132 132

JORDA210119.indd 132

28.01.2019 12:27

ANTARKTISK DYRELIV

133

JORDA210119.indd 133

28.01.2019 12:27

DYRELIV

134 134

JORDA210119.indd 134

28.01.2019 12:27

ANTARKTISK DYRELIV

«DYRENE SOM GJØR ANTARKTIS TIL SITT HJEM, MÅ VÆRE TILPASNINGSDYKTIGE, OG GODT ISOLERT!» odds. Noen dyr har utviklet kjemiske tilpasninger. Isfisken, som lever i Antarktis, har rett og slett frostvæske flytende rundt i årene sine. Men dyrenes tilpasning handler ikke bare om å overleve i kulda og tilpasse seg sesongenes skiftende utfordringer. De finnes dyr i andre økosystemer, f.eks. ørkenen, som må overleve både kulde om natta og ekstrem varme om dagen. Disse dyrene har utviklet imponerende metoder for å takle disse ytterpunktene. På «jordas underside» er det hardt å leve. Dyr i slike trakter må være både spenstige, tilpasningsdyktige og ikke minst godt isolert! Å skaffe nok mat er en nøkkelfaktor, og de er dyktige jegere som trenger mye energi for å holde på varmen. Selen er pakket inn i spekk og tåler godt den isende kulda i havet. Mange sjøfugler lever på øyene rundt Sydpolen. Her er det ekstra mye besøk i avlsperiodene. Selv den majestetiske keiserpingvinen har sine metoder til å klare seg gjennom de strengeste vintrene, den er et levende eksempel på naturens nådeløse «vinn eller forsvinn!».

VENSTRE Kongepingvinkyllingen holder seg hos foreldrene en måneds tid for å holde varmen. UNDER Sjøløver hviler på ei øy nær Argentina, mens albatrossen flyr over dem.

De tilpasningsdyktige teknikkene som dyr bruker for å overleve temperaturforandringene i sitt miljø er ganske ekstraordinære. Noen av dem, som det arktiske jordekornet eller brunbjørnen tilbringer de hardeste vinterdagene i dyp søvn, mens andre, som villreinen eller rødnebbterner legger ut på storslagne utflukter til varmere strøk straks kulda setter inn. Så har vi de virkelige tøffingene; dyr som har utviklet helt fantastiske måter å ri stormen av på. Både isbjørnen og moskusoksen har en lodden pels med hule hår holder på den varme luften som henger så lavt over bakken at den blir som et eget varmt lag under dyrene. Tenk deg da en hel klynge med disse oksene! Fysisk tilpassing er et viktig våpen mot kulda. Mange gnagere hamstrer mat i sommermånedene for å ha tilstrekkelig med reserver gjennom vinteren. Andre dyr som fjellrev og hare, har utviklet tykk pels som skifter farge etter årstidene og gir både varme og kamuflasje. Stoffskifteforandringer sørger for overlevelse mot alle

135

JORDA210119.indd 135

28.01.2019 12:27

DYRELIV

SLANGER Kryp hitover, så skal du få lære litt om de sleipe slangene. Generelt har slanger dårlig rykte. De er dyr som vanligvis behandles med stor mistenksomhet og blir sett på som slu og listige skapninger. Og rett skal være rett; de er begge deler. Men de er også bemerkelsesverdige dyr med utrolige forsvarsmekanismer og stor tilpasningsevne. Det å være blant de mest fryktede dyrene på jorda uten engang å ha bein i nesa, er ikke noen liten bragd! Vi vet ikke helt når slangene utviklet seg og fikk dagens utforming, men forskerne mener at forfedrene var firbeinte, øgleliknende skapninger. Et 113 millioner år gammelt fossil skal være den mest primitive forgjengeren til dagens slange. Den har en slangeformet kropp og fire bitte små bein. Fra denne beskjedne starten har slangene erobret de fleste miljøene på jorda. De spenner fra kolossale, kvelende uhyrer som lever i vann, som kvelerslangen i Amazonas, til den bitte lille, spagettiliknende Lepotyphlops carlae. I Norge finnes det kun tre slangearter, og selv om alle tre kan bite, er det kun hoggormen som er giftig. Den har et karakteristisk sikksakkmønster på ryggen og finnes i Sør-Norge og helt opp

til Nordland. Den er ganske sky, og dødsfall etter hoggormbitt er ekstremt sjeldent! Slanger har en forkjærlighet for vann, og alle slanger kan svømme. Noen arter klarer seg bedre under vann enn andre. Havslangen kan for eksempel holde seg under vann i mer enn en time. Til tross for de våte omgivelsene kan de ikke drikke sjøvann, men klarer seg i månedsvis uten å drikke friskt vann. Man antar at de drikker ferskvann når det regner. De fleste slangeartene er ikke giftige, men for dem som er det, brukes giften like mye som en forsvarsmekanisme som et jaktvåpen. Alle giftige arter har sin egen giftblanding, med en kombinasjon av proteiner og enzymer som kan sette både jaktende rovdyr og bytter ut av spill. Noen typer gift angriper nervesystemet, andre fører til alvorlige skader på blod og vev. Noen arter (deriblant hoggorm, pytonslange og boa constrictor) har til og med en superkraft: De har en sjette sans som gjør at de kan fange opp varmesignaler og se infrarøde farger. Sammen med superstyrke, smidighet, gift og lynraske reflekser gjør dette at byttene deres ikke har en sjanse.

Afrikansk buskhoggorm er en av de tre mest giftige slangene i Sentral-Afrika.

136 136

JORDA210119.indd 136

28.01.2019 12:27

Â© Getty

SLANGER

137

JORDA210119.indd 137

28.01.2019 12:27

DYRELIV

ROVFUGLER De raskeste, de sterkeste og de smidigste, møt planetens dyktigste luftmordere og lær hvordan de overlever. Noen er spesialister i «bikkjeslagsmål», mens andre svever høyt over bakken som radarsikre bombefly. De angriper i luften, på bakken og i vannet. Alle er topp rovdyr, tilpasset det livet de selv lever og troner øverst i næringskjeden. Rovfugler ser kanskje ut som fjærkledde dinosaurer, men de er ikke mer i slekt med dem enn noen annen fugl er. Den fysiske likheten kommer av at de begge er kjøttetende. De fleste rovfugler tilhører enten haukefamilien eller falkefamilien. I haukefamilien finner vi fugler med sterkt bøyd nebb som ørn, hauk, musvåk, glenter, myrhauker og ekte gribber. Den andre familien, falkefamilien, skiller seg fra haukefamilien ved at de dreper byttet med nebbet og ikke med klørne. Noen har en slags tann ved nebbet til dette formålet. I denne familien finner vi vandrefalk, tårnfalk, lerkefalk og jaktfalk. Blant rovfuglene finner vi også to uglefamilier og et par arter, som fiskeørn og sekretærfugl, som tilhører egne familier. Rovfugler jakter stort sett på to måter. Den store haukefamilien og fiskeørnen svever høyt over bakken, mens de ser etter et mulig bytte ved hjelp av sitt enormt skarpe syn. Når de får øye på et bytte, vil de enten styrtdykke eller sirkle rundt for å slå til stille og plutselig. Ørner foretrekker å snappe til seg byttet

og fortsette å fly for å tilbringe kortest mulig tid på bakken, hvor de er sårbare. Hvithodet havørn bruker denne teknikken for å fange fisk som svømmer nær havflaten. Fiskeørnen jakter både i ferskvann og i havet. Den kan oppdage fisk under vannflaten mens den befinner seg 40 meter oppe i luften. Den lander med beina og dykker under overflaten i jakten på byttet. Dette er helt unikt blant rovfugler. Fiskeørnen har faktisk nesebor som den kan lukke for å holde vannet ute. Falker og hauker jakter på andre fugler i luften. Verdens raskeste dyr, vandrefalken, angriper duer og vannfugler fra store høyder. Den stuper ned fra nesten 5000 meters høyde og kan akselerere til over 320 km/t. Med denne farten er lufttrykket faktisk sterkt nok til å sprenge lungene. Vandrefalken har derfor små bein i neseborene, kalt tuberkler, som leder mesteparten av luftstrømmene til sidene. Selv om vandrefalken teknisk sett er raskest i verden, så er ikke det å falle det samme som å fly. Blant de raskeste til å fly har vi den lille lerkefalken. Denne kan jakte på de raske svalene og seilerne. De artene som ikke er fullt så raske, bruker sin overlegne smidighet. Skogsfalken sitter tålmodig i tette skogsområder og lytter etter fugler som flyr forbi. De har ekstremt god hørsel. Når en fugl passerer, starter skogsfalken et kort, farlig slalåmløp > mellom greinene for å fange fuglen.

138 138

JORDA210119.indd 138

28.01.2019 12:27

ROVFUGLER

139

JORDA210119.indd 139

28.01.2019 12:27

DYRELIV

OVER Lappugla er nesten like stor som hubroen. Den svever lydløst ut av skyggene og stuper ned mot byttet.

«HVITHODET HAVØRN BLIR IKKE KJØNNSMODEN FØR DEN ER 4 TIL 5 ÅR. DEN LEGGER VANLIGVIS BARE ETT ELLER TO EGG PR. SESONG.»

HØYRE Hvithodehavørn er USAs nasjonaldyr.

Falker bruker, som nevnt over, nebbet sitt som våpen. De som har en falketann i det øvre nebbet, bruker denne til å avlive byttet idet de biter det over nakken. De fleste andre rovfugler bruker nebbet til å rive løs biter med kjøtt fra et allerede nedlagt bytte. De dreper byttet med klørne sine. Fuglene har forskjellig form på klørne, avhengig av hvilket dyr de jakter på. Ugla har for eksempel korte, sterke tær som kan skvise lufta ut av mus og små pattedyr, med tynne rette klør for å holde dem i ro. Ørn og musvåk har lengre, bøyde klør på den bakovervendte tåa og på den første framovervendte tåa for et kraftig tanggrep. Fiskeørnen kan til og med rotere klørne slik at to tær peker framover og to peker bakover, for å holde fast en sprellende fisk. Gribb og kondor har svakest klør av alle rovfuglene. Det skyldes at de for det meste lever av åtsler. Gribben har ikke fjær på hodet og kan derfor stikke hele hodet inn i skroget på et dyr uten å få blod på fjærene. Det er ikke lett å avgjøre hvilken av rovfuglene som er den største. Andeskondoren har det største vingespennet på opptil 3,5 meter. Den filippinske apeørnen har den lengste kroppen, på over 1 meter, og den tyngste er Stellers havørn i det

nordøstlige Asia. Denne ørnen er oppkalt etter naturforskeren Georg Steller og kan veie hele 9 kg. Fordelen ved å være på toppen av næringskjeden er selvsagt at det ikke er noen som jakter på en. Dermed kan rovfuglene leve svært lenge. Kongeørnen lever i 25 år ute i det fri, og den kan leve i opptil 46 år når den er i fangenskap. Den filippinske apeørnen kan leve i hele 60 år ute i det fri! Men lang levetid går hånd i hånd med en langsom reproduksjon. Hvithodet havørn blir for eksempel ikke kjønnsmoden før den er 4 til 5 år. Den legger vanligvis bare ett eller to egg pr. sesong. Dersom mer enn ett egg klekkes, vil det hos mange rovfuglarter være slik at den sterkeste i avkommet dreper de andre i reiret. Det er naturens måte å sørge for at de sterkeste genene videreføres. Dette gjør mange rovfugler svært sårbare overfor plutselige fall i populasjonen eller tap av leveområder. Rundt 120 000 amurfalker blir blant annet ulovlig drept av jegere i India hvert år. En av suksesshistoriene er at rød tårnfalk er gjeninnført i England og Irland, og vandrefalken er ikke lenger utrydningstruet i Storbritannia fordi klororganiske plantevernmidler nå er blitt forbudt.

140

JORDA210119.indd 140

28.01.2019 12:27

Â© Getty

ROVFUGLER

141

JORDA210119.indd 141

28.01.2019 12:27

142

JORDA210119.indd 142

28.01.2019 12:27

143

JORDA210119.indd 143

28.01.2019 12:27

Hva bringer framtiden? Hvordan stopper vi klimaendringene? Vil roboter ta over for oss? Kan vi leve på Mars? Hvorfor utryddes froskene? Kan vi få superkrefter?

SPAR

, 0 2 3 ALPRIS NORM

419,-

Abonner på Ny Vitenskap og få med deg spennende nyheter innen forskning og utvikling

3 utgaver for kun 99,(Normalpris 419,-)

Supertilbud for nye abonnenter! Bestill 3 utgaver av Ny Vitenskap for kun kr 99,og få boka NY VITENSKAP KROPPEN helt uten ekstra kostnad (verdi 179,-).

Bestill på nyvitenskap.no. Kan også bestilles på tlf.: 67 21 79 21 144

JORDA210119.indd 144

Tilbudet gjelder for nye abonnenter. Abonnementet er løpende og fortsetter automatisk til oppsigelse. Det er ingen bindingstid på abonnementet. Prisen er inkludert porto, både på ekstra bok og månedlige magasiner.

28.01.2019 12:27

NepEtun E gN P o s M ranu PÅ til U JtilbE ake TT K E il T v IS erne

Dng O a ust TForR dM O e H y på n ret EerCpaH nse T I d H Un

03 18 ISS

464 N2

9 -135

k Fors

g hau Bor ard e ant en milnliy hvet m r d e t e No met r m – eske nn me

18 0S ID ER

KROPPEN

182

NYVITENSKAP

s å le

e My ENDE

LE HE FOR

N ILIEider M FA 0 s

N EN SP

7 ÅR N DET YE E TAR ORDØIS? F Å TYGG

KROPPEN NYVITENSKAP

10Vil du vite mer om immunforsvaret? Om lykke kan kjøpes? Vi presenterer 180 fargerike

sider som vil forklare deg det meste du lurte på om den fantastiske menneskekroppen vår.

10%

? EN RN HJE AV ER UM RD I L B ? ILL SP EO VID V A

G ELI LD O V

EN ING AND KS? NELLMTRI Å M I VAR ARE F B N HOR NE NGE ? IKI LMEN ap V nsk DE HJE Vite Ny 3-2018 HAD PÅ 0 Nr. 0,3 81

0 023

o.in

verN

318

7 023060 021818

orage.no

TANKER?

KE Å IK LIG US? FARLYMOD T E F D ER RUKE B

HVA SKJER NÅR VI BLIR

TE ORS FGAMLE? T R T DIEVEÅ L R KE

74007

BEDRE HELSE

HVA BØR JEG SPISE?

Gratis bok te førs ge vikti t liv de i dit r påedene e s Vi mån 12

orage.no

US PL

/VIT

RIE

HIS

003 301

9.9 kr 7

SK JAN TRO

SMITTE-

EPIDEMIER

KAN VI LESE

r gne e ere omm re b i k tike nam ma tsu ate ste n mnår ne a k Nå or og hv

ERI LUR

LES OM

ANATOMI KROPPEN I ARBEID

Nytt

Å TSE I ET ORSUUNAM ISK R A ÅF T ET AN EN | PL

ER LYF OG E I| G YM 978-82-8343-321-0 ALK SISBN:

0 323

• Ny vitenskap om KROPPEN •

G NIN SK OR F LIG R ÅR RIE R, D TEO E T S HE ON NY SJ KE PIRA S AL NS R F KO SLØ & AV

UN VI K ER UK BR

Best-r e selg opplag

FÅ DU E KAN ISMR? T INE U S K AV VA A

018

4.2

23.0

09:0

VI SER NÆRMERE PÅ

GENER

HVA ER LYKKE? 1735 Kr. 179,00 bc 2181 007 FAKTA

MUSKELKRAFT

YOGA VI GUIDER DEG

145

JORDA210119.indd 145

28.01.2019 12:28

GÅ IKKE GLIPP AV ... I salg nå!

146

JORDA210119.indd 146

28.01.2019 12:28

Vi er skamløst oppslukt av forbruker teknologi. Kom på besøk og få siste nytt fra techverdenen! • Dyptpløyende gadget-testing • Ferske tech-nyheter og rykter • Gjennomarbeidede kjøpeguider

techradar.com

Untitled-3 TR annonse3 NO 224x290.indd 1

22.03.2019 14:00 09:04 28.01.2019 23.01.2019 11:06

Ny vitenskap bokasin

H E LT N A T U R L I G EN VAKKER REISE PÅ DEN UTROLIGE PLANETEN VI BOR PÅ

steiner, edelstener og fossiler Finn ut hvorfor vulkaner får utbrudd, hvordan fossiler dannes og mye mer.

JORDA – HELT NATURLIG

fantastiske landskap

Bli med på en tur i regnskogen, bestig fjell og utforsk verdener under vann.

værfenomener

Opplev destruktive superuvær, skremmende tsunamier og imponerende lysshow.

fascinerende dyreliv

På land eller under vann – møt dyrene som vi deler planeten vår med.

orage.no

92003 7 023060 122775

ISBN: 978-82-8343-516-0

Untitled-3 4 Jorda Cover NO_Final.indd 1

22.03.2019 09:04