Panzer by Orage

PANZER E K S K L U S I V

S A M L E R U T G A V E

rTyske panse ke daler vogner i nors

PANSERKRIG I NORGE

DA ÉN PANSERVOGN

BOKSERIEN KRIGSHISTORIE – PANZER

STOPPET TYSKERNE arer Utdrag fra Erhard Raus' memo

Verdens største panserslag

PROKHOROVKA 1943

.no

bokasin.no

PANSERVOGNENS INNTOG Slaget om Cambrai

orage.no

1852 Kr. 159,00 bc 0572 006 HISTORIE/VITENSKAP

Omslag_Panzer_NO_224x297.indd 1

H PANZER IV H HITLERS STRIDSVOGNER H SOVJETS NAPOLEON H OPERASJON TYFON 01.10.2018 05.11.2018 11.28 07:54

Panzer 2018 © Orage AS / Ares Forlag ISBN: 978-82-8343-490-3

Redaksjon Fagkonsulent: Per Erik Olsen Grafisk design: Sindre Grading Korrektur: Ann Kristin Hermundstad

Salgs- og markedsansvarlig Øystein Berg +47 909 61 959 berg@orage.no

2018 © Orage AS innehar alle rettigheter til innholdet i boka. Det er ikke tillatt med reproduksjon, kopiering i noen forstand. Det er ikke tillatt å legge ut hele eller deler av boken på internett eller annen elektronisk reproduksjon. Tillatelser kan kun gis ved henvendelse til redaksjonen i Orage AS.

Utgitt av Orage AS Jarlsøveien 50 3124 Tønsberg +47 47 46 60 00 post@orage.no www.orage.no

Trykk Trykket i Latvia, Artko AS Alle produkter fra Orage AS er trykt ved svanemerkede trykkerier.

Vi gjør oppmerksom på at artiklene er publisert tidligere i ulike utgaver av Militærhistorie, utgitt av Ares Forlag.

Omslag_Panserkrig_BC.indd 2 Omslag_Panzer_NO_224x297.indd 2

05.11.2018 07:54

BOKSERIEN

KRIGS HISTORIE

PANZER

Ares Forlag AS

Innmat_Panzer_NO.indd 3

01.10.2018 12.13

★★

INNHOLD

★★

124

PROKHOROVKA –––––––––– Verdens største panserslag ––––––––––

ERHARD RAUS' MEMOARER ÉN PANSERVOGN STOPPET TYSKERNE

112

6 SLAGET OM CAMBRAI

Da piggtråden på slagmarkene i Frankrike hindret all framdrift, gikk kavaleriet fra hest til panser.

OKUS: 26 FOKKUPASJONEN AV HELLAS 28 SOVJETS NAPOLEON

ikhail Tukhatsjevskij var den unge sovjetstatens M største militære begavelse.

F OKUS: SLAGET OM KIEV

48 PANSER IV

Panservognene utgjorde den viktigste pilaren i den tyske taktikken og denne kom til å bli den mest brukte tyske stridsvognen under andre verdenskrig.

6 CAMBRAI SLAGET OM

- det første store panserslaget

Innmat_Panzer_NO.indd 4

68 90

PANSERKRIG I NORGE

Da tyske stridsvogner inntok norske dalfører.

F OKUS: FELTTOGET I NORD-AFRIKA

20.09.2018 14.28

92 OPERASJON TYFON

a den tyske krigsmakten angrep D Sovjetunionen forventet Hitler og hans nærmeste menn at Sovjetunionen skulle falle innen kort tid. Slik ble det ikke.

112

GENERAL RAUS' MEMOARER

Én russisk panservogn holdt tyskerne tilbake i nesten to dager.

NYERE TID 122 FI OKUS:

124 P ROKHOROVKA

Øyenvitneskildringer fra verdens største panserslag, 87 kilometer sørøst for Kursk.

PANZER

Tyskernes viktigste våpen under andre verdenskrig

DEN LANGE VEIEN TIL 92

MOSKVA

PANSERKRIG I PANSERKRIG NORGE

KRIGSHISTORIE

I TAKTIKK OG STRATEG

I NORGE

Bilde fra Valdres, vogn fra 3. kompani, tårnnummer «13».

Fotoutlån: Øyvind Leonsen

en Da den tyske invasjon av Norge startet den 9. april 1940 hadde seg invasjonsstyrken med lette med ier kompan flere panservogner. De skulle var møte fiender de ikke og ng forberedt på: fjellterre værforhold. I tillegg hadde de den lokalkjente norske mot. infanteristen å kjempe se n artikkele Vi skal i denne da på erfaringene de gjorde de sloss i Norge.

105

104

TYSKE PANSERVOGNER 68 SLET I NORSK TERRENG

SOVJETUNIONENS 28 FREMSTE KRIGER Innmat_Panzer_NO.indd 5

01.10.2018 12.13

KRIGSHISTORIE PANZER

Slaget om

EN AV MILITÆRHISTORIENS STØRSTE REVOLUSJONER:

Slaget om Cambrai markerte panservognens inntog i krigføringen

Innmat_Panzer_NO.indd 6

20.09.2018 14.28

SLAGET OM CAMBRAI

C ambrai Tidlig på morgenen onsdag 21. november 1917 ble Englands befolkning for første gang under den første verdenskrig vekket av ringende kirkeklokker. De feiret den uventede og dramatiske seieren de britiske styrkene hadde vunnet dagen før – ved byen Cambrai i det nordlige Frankrike. Det var første gang siden de to enorme hærene hadde blitt sittende fast i skyttergravene på vestfronten, at den tyske forsvars linjen Hindenburg-linjen ble brutt igjennom av allierte styrker. PER ERIK OLSEN

«To the Green Fields Beyond, Cambrai, France, 20th November 1917». Her ser vi tydelig stridsvognskorpsets flagg Elles satte på toppen av vognen «Hilda». Maleri: David Pentland

Innmat_Panzer_NO.indd 7

20.09.2018 14.28

KRIGSHISTORIE PANZER

1917 DET FØRSTE STORE PANSERSLAGET

en britiske Tredje armé, i den britiske ekspedisjonsstyrken (BEF), hadde brutt igjennom linjen og rykket nesten åtte kilometer inn i tyskokkupert område – i en bredde på nesten ti kilometer. Dette var gjort i løpet av få timer, og dermed var mer land tatt enn i noen av de tidligere operasjonene ved Somme og i Flandern. Dette var en viktig seier, og det ga befolkningen hjemme endelig en anledning til å feire – for første gang på svært lenge. På dette tidspunktet hadde det meste av entusiasmen i folket blitt borte. Det var slutt på tiden da unge, vakre jenter gikk og delte ut lapper til alle menn som ikke bar uniform, med oppfordring om å melde seg. Unge menn sto ikke lenger i lange køer for å melde seg frivillig til tjeneste ved fronten. De ivrige og eventyrlystne var reist for lenge siden – for aldri å komme tilbake. Nå var verneplikt blitt nødvendig for å fylle rekkene i den stadig mer prøvede britiske hæren. Den nasjonalistiske selvgodheten som fylte gatene, var gått over til en dyp depresjon, dette preget både pressen og folket. For hver uke økte tallet på falne. Stadig flere unge menn kom hjem skadet av gass, mange med armer og bein sprengt bort, andre blinde og adskillige med granatsjokk. I tillegg begynte det å bli matvarekrise. Den tyske ubåtblokaden i Atlanteren tok til å få virkning – rasjonering og matmangel. De tyske Zeppelin-bombetoktene kom hyppigere over London, og folk begynte å spørre seg hva denne krigen egentlig handlet om. Nyheten om gjennombruddet ble like godt mottatt på vestfronten som hjemme. Året 1917 hadde begynt med en viss optimisme og noe håp. Dette på grunn av Haig (øverstkommanderende for BEF) og

hans kommandanters taktikk. Det ga store forventninger om å vinne krigen, men det så ut til å ende som det verste året av alle for de allierte. Vestfronten hadde stagnert i en fastlåst stillingskrig med solide skyttergraver på begge sider – så solide

og ugjennomtrengelige at ingen av partene var i stand til å bryte igjennom hos fienden. De britiske, Commenwealth-tropper og de franske stirret over et ingenmannsland som ikke var mer enn et par hundre meter bredt, på sin fiende, den tyske keiserlige hæren. Begge sider var gravd dypt ned, forsvart

Innmat_Panzer_NO.indd 8

20.09.2018 14.28

SLAGET OM CAMBRAI

av kilometervis av piggtråd, tusenvis av maskingeværreder, mortere og hundrevis av grovkalibrede kanoner. Skyttergravene gikk tvers igjennom Europa – fra den sveitsiske grensen i sør til den belgiske kysten i nord. Tyskerne var spesielt godt forskanset. Gjennom de fruktløse kampene i 1916 og

Little Willie – den første stridsvognen. Foto: Bovington Tank Museum

Innmat_Panzer_NO.indd 9

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE PANZER

OVER:

General sir Julian Byng – sjefen for den britiske 3. armé. En svært godt likt og respektert leder.

TIL HØYRE:

General sir Douglas Haig – sjefen for de britiske styrkene i Frankrike.

«I LØPET AV DET TREDJE SLAGET OM YPRES SOMMEREN 1917 MISTET BRITENE NESTEN 400 000 MANN PÅ TRE MÅNEDER – BARE FOR Å VINNE NOEN FÅ KILOMETER MED GJØRMETE, UBEBOELIG LAND» inn på nyåret 1917 hadde de jobbet hardt bak sine egne frontlinjer. De hadde bygget ut en forsvarslinje sterkere enn noen gang tidligere. Spesielt sterke var de i nordøstre del av Frankrike. Forsvarsverkene fikk navnet Siegfried-stellung eller Hindenburglinjen og strakte seg fra Lens ved Arras forbi Cambrai og Saint-Quentin og til nordøst for Soissons. Forsvarslinjen var opptil 6500 meter dyp og besto av tre linjer med skyttergraver i dybden, og hver og en av dem hadde minst 50 meter med piggtråd foran seg. Betongbunkere var bygget til maskingeværredene, og et nettverk av jernbanelinjer førte forsyninger og tropper helt opp til fronten. Hindenburglinjen var plassert etter

strategiske valg – ikke etter hvilke landområder som var vunnet. Tyskerne mente at dette forsvarsverket var ugjennomtrengelig, til tross for at linjen nesten ble brutt ved Arras på vårparten i 1917, og før slaget ved Cambrai sto. Planen var å kunne ha en så sterk forsvarslinje at de kunne være i stand til å la troppene hvile bak linjen og sende dem til og fra Flandern – det mest blodige området på hele vestfronten. De regnet sågar med at dette skulle gi dem et så stort pusterom at ubåtene i Atlanteren skulle knekke britene med sin blokade. I mars 1917 hadde tyskerne plutselig trukket seg tilbake til Hindenburglinjen og etterlatt seg et området foran linjen fullstendig ødelagt og øde. De brente ned byer, sprengte broer og infrastruktur. De sprengte til og med ned det som var av vegetasjon for å hindre at de allierte kunne få noe nytte av området. I tillegg hadde de plassert miner og minefeller absolutt overalt det lot seg gjøre. De allierte brukte lang tid på å rykke fram og oppnå kontakt med fienden igjen. Enda en gang gikk de på for å forsøke å utflanke de tyske linjene og bryte igjennom. Engelskmennene i Flandern og franskmennene lenger sør ved Saint-Quentin.

Innmat_Panzer_NO.indd 10

20.09.2018 14.29

SLAGET OM CAMBRAI

i ua Do

R i ve r

xxxx

xxxxx

xxxx

Mons

RUPPRECHT

Douai

Arras

xxxx

al d uN ord (dr y )

l l l

xxxx

Cambrai

Amiens

Arra

xxxxx

xxxx

BEF

Brussels

Ypres

Aubigny

Antwerp

Ostend

Calais

ée ns

xxxxx

St Quentin

nC l

nti

50km

xxxxx Fr

25 miles

Reims

NORTH

l l

St Q

Can

CROWN PRINCE

Paris

Front line

l l l

l l

l v vv l vv vvvv l v vvvv

Caudry

Marcoing

Flesquières

vvvvvvv

Masnières

vvvvvvv

l l l

l l

xxx

Britisk frontlinje British front line Tysk frontlinje German front line Britiske første mål British initial objectives Britiske andre målobjectives British intermediate Britiske mål dag 1 British day onefor objectives Britiske for operasjonen Eventual mål consolidated line Angrepsretning kavaleriet Exploitation route for for cavalry corps Delingslinje – britiske Corps boundary (day one)korpsene

v vv vvv vv v v v v l

mile

St Quentin

2km

v v v v

l l

x xx

xx x

v v

v v v v vv v vvvv v vv v v v v v vvv v

vv vv

Titusenvis av soldater stormet mot de sterke befestningene. De tyske maskingeværene meide ned soldater på en måte som aldri tidligere hadde skjedd. Antallet døde og sårede nådde uante høyder. Ofte ble bølge etter bølge av menn sendt rett inn i ingenmannsland uten det minste håp om å komme fra det med livet i behold. Hensikten i denne krigen var å trette ut motstanderen, bruke opp soldatene, ammunisjonen og reservene deres. Generalene som styrte disse slaktehusene, satt langt bak fronten – i sikre bunkere og hovedkvarterer – og beveget seg sjelden eller aldri fram til helvetet ved fronten. Deres taktikk og krigsmåte fungerte ikke – de ville bare ikke innse det. En skulle kanskje tro at de hadde lært noe av fem måneder kontinuerlig krig ved Somme i 1916. Britene mistet 420 000 mann, 60 000 mann bare den første dagen alene. Franskmennene mistet 200 000 mann. Allikevel fortsatte de i det samme sporet. Mønsteret var enkelt. Uker med forberedende artilleribombardement av de fremste linjene til fienden for å ødelegge piggtrådsperringene. Så stormet soldatene over ingenmannsland – bare for å bli meid ned av maskingeværene. Tyskerne hadde lært. De bemannet de

v v v v v

v vv

Peronne

xxx III

v vv vv

xxx Cav

N xxx

Gruppe Caudry

v v vvv v vvvv vvv vvv v v v vv v vv v vv v v v v v v vvvv v v

xxxx Third

xxx IV

vvvv vvvvvv vv v

Second

Cambrai

vvv

v vv

e paum

Bourlon Ridge

v vv v v

v vv v

Bourlon

vvv vv v v

vvvvv

xxxx

v v v vvv vvv vv vv vv vv v

xxx

Inchy-en-Artois

v v v vv v vv v v v v v v v v v v

Gruppe Arras

vv vv v v v v vv vv vv vv vv v v v v v v v v v

xxx

fremste linjene tynt – bare med få tropper. Da bombardementet lettet, stormet troppene fram og bemannet stillingene og lå der og ventet på britene eller franskmennene. Nedslaktingen fortsatte. I løpet av det tredje slaget om Ypres sommeren 1917 mistet britene nesten 400 000 mann på tre måneder – bare for å vinne noen få kilometer med gjørmete, ubeboelig land og ikke minst ruinene av det som hadde vært landsbyen Passchendaele. Hindenburglinjen forble ubrutt. Ved slutten av slaget om Somme i 1916 innså selv generalene at noe var fundamentalt galt med stridsmåten. Denne formen for storstilte slag så rett og slett ikke ut til å fungere – uansett hvor mange mann som ble pøst inn. Allikevel fortsatte de på nøyaktig samme måte året etter ved Ypres. Slaget rundt Passchendaele var det siste i sitt slag – selv om ingen visste det den gangen. Det var et nytt våpen i horisonten – et våpen som skulle revolusjonere krigføringen både i denne krigen og i alle kriger framover. Det var stridsvognen. Og det var ved Cambrai i november 1917 at dette nye våpenet skulle settes inn i stor skala for første gang. Første verdenskrig utpeker seg som

OVER:

Den britiske 3. armés mål for slaget ved Cambrai.

Innmat_Panzer_NO.indd 11

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE PANZER

Stridsvogn av typen Mark IV pÃ¥ vei over en skyttegrav. Foto: IWM

Innmat_Panzer_NO.indd 12

20.09.2018 14.29

SLAGET OM CAMBRAI

«EGENTLIG VAR STRIDSVOGNEN EN GAMMEL IDÉ. DET HADDE EKSISTERT TEGNINGER I FLERE ÅR, PROBLEMET VAR BARE AT DET VAR INGEN SOM FATTET INTERESSE FOR OG SÅ NYTTEN AV ET SLIKT VÅPEN. IKKE FØR PIGGTRÅDEN PÅ SLAGMARKENE I FRANKRIKE FORHINDRET ALL FORM FOR FRAMDRIFT.» den første moderne krig. Det var i denne at flyene for første gang ble satt inn – og dette i stor skala. Maskingeværene – som mange generaler mente var et unyttig våpen – gjorde sitt inntog. Artilleriet – som også tidligere hadde vært et viktig våpen – fikk ny betydning. Flyene sikret først og fremst informasjon om fienden via en utstrakt rekognoseringsaktivitet. Til å begynne med la ikke hærgeneralene særlig vekt på dette virkemiddelet, men de måtte etter hvert innse dens fordeler. Maskingeværet viste seg å være så effektivt at kun ett velplassert våpen kunne klare å holde et helt infanterikompani tilbake. Bruken av artilleri ble utviklet til å kunne skyte indirekte – noe som gjorde at de kunne plasseres så lang bak fronten at de selv var utenfor rekkevidde av fiendens eget artilleri. En annen forbedring var at de lærte seg å skyte på koordinater – noe som gjorde at de ikke behøvde å bruke mye tid og ammunisjon på å skyte seg inn på motstanderens stillinger.

Et våpen blir til

Utviklingen av stridsvognen gikk relativt fort. I krig er hurtig innovasjon og teknologisk utvikling viktig. Nå er det ikke denne artikkelens hovedformål å beskrive utviklingen som skjedde i England, Frankrike og USA – da ville artikkelen bli for lang. Derfor bare en kort beskrivelse nå. Egentlig var stridsvognen en gammel idé. Det hadde eksistert tegninger i flere år, problemet var bare at det var ingen som fattet interesse for og så nytten av et slik våpen. Ikke før piggtråden på slagmarkene i Frankrike forhindret all form for framdrift. Egentlig var ikke stridsvogner noe nytt konsept. Hannibals elefanter gjorde i sin tid mye av den samme jobben som en stridsvogn skulle komme til å gjøre. Leonardo da Vinci tegnet en form for stridsvogn – da han foreslo å lage en stor stålbolle til beskyttelse av mennene som skulle drive den framover. Utstyrt med kanoner og skyteskår for musketter kunne dette blitt et formidabelt våpen – hadde han bare hatt en motor. Det hadde han ikke, og prosjektet stoppet på tegnebordet. På starten av 1900 ble det i USA utviklet

Innmat_Panzer_NO.indd 13

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE PANZER

et system med belter som skulle drive traktorer framover over myke jorder og kupert terreng. De vanlige hjulene viste seg å ikke duge til dette. I tillegg hadde den bensindrevne motoren vært kjent en stund. Disse to tingene – motor og belter – gjorde utvikling av det nye våpenet mulig. Så tidlig som i 1903 ble det skrevet en artikkel i The Strand Magazine om «The Land Ironclads». Dette var en beskrivelse av et monster av et kjøretøy med enorme hjul som kunne kjøre over ulendt terreng. Over 30 meter langt med kanoner og geværer i alle retninger. Mange leste denne artikkelen, men det hele ble nok stort sett glemt av de fleste – ingenting skjedde før ti år senere. Rett etter krigens utbrudd i august 1914 ble det satt stålplater på noen av bilene til The Royal Naval Air Services. De brukte disse pansrede bilene til å berge flyvere som hadde strandet bak fiendes linjer. Dette var før skyttergravene hadde skilt de to fiendene fra hverandre. Bilene ble rett og slett kjørt igjennom terrenget til der flyveren var, plukket ham opp og kjørte tilbake. Tyskerne ble ofte overrasket av disse lynaksjonene, de klarte ikke stoppe dem med verken

Spesialordre nr. 6

1. I morgen skal Tank-korpset få sjansen vi har ventet

på i mange måneder – å operere på en skikkelig måte i et slag.

2. All vår innsats og harde arbeid har gjort oss godt forberedt for oppgaven.

3. Det gjenstår for alle avdelingssjefer og mannskaper å gjennomføre vår oppgave med styrke og

mot.

4. I lyset av den siste tids hendelser overlater jeg korpsets gode navn og rykte med stor tillit

i deres hender.

5. Jeg vil lede angrepet i den midterste divisjonen. 19. nov. 1917 Hugh Elles, brig.gen., sjef for Tank-korpset

Innmat_Panzer_NO.indd 14

20.09.2018 14.29

SLAGET OM CAMBRAI

maskingeværer eller rifler. Ideen om å kunne bruke disse bilene i direkte angrep var sådd. Problemet var naturlig nok, som nevnt, at hjul hadde dårlig framkommelighet. Det skulle vise seg at en av andre verdenskrigs store ledere skulle få en finger med i utviklingen av stridsvognen. Winston Churchill – som på dette tidspunktet var First Sea Lord (marineminister) – hadde tanker i den retning å få til et våpen, tilsvarende det som artikkelen i The Strand Magazine hadde beskrevet. Om han hadde lest denne, vites ikke, men han kjente til de pansrede bilene til RNAS og mente at det måtte utvikles mer effektive kjøretøy. Det ble foretatt noen enkle tester i februar 1915 med en traktor med belter. Den klarte riktignok å kjøre igjennom piggtråd, men kjørte seg fast i skyttergraven den skulle over. Dette var nok for hæren, og de vendte hele prosjektet ryggen. Churchill derimot nedsatte en komité: Landships Committee i admiralitetet. Det var altså marinen som skulle utvikle det våpenet som skulle endre all krigføring på land i framtiden. Utviklingen gikk fort. Det første som ble laget som kunne likne på en stridsvogn, var Little Willie. Den

neste som ble laget var Big Willie – eller Mother som den også ble kalt. Den hadde fått den formen som skulle bli gjeldende for de britiske stridsvognene under krigen. «Mother» Mark I var en lettpansret vogn med en relativt svak motor, men den viste seg å kunne gjøre de tingene den var tiltenkt. Den brøt ned piggtrådsperringene og klarte å forsere murer og smale skyttergraver. Vekten var på hele 28 tonn. Designet ble godkjent, og utviklingen gikk raskere. Etter vellykkede tester i januar 1916 bestilte War Office 100 stykker umiddelbart. Farten på vognene var på mellom seks og åtte kilometer i timen. Stålmonstrene hadde en besetning på åtte mann. En kommandør, en sjåfør, to til å betjene motoren og girutvekslerne, to skyttere og to ladere. Det var trangt om plassen og dårlig belysning. I tillegg utviklet motoren en kolossal varme og støy. Det var ingen fjæring som dempet støtene når vognen rullet over hull og andre ujevnheter. I tillegg var pansringen tynn, mellom seks og ti mm. Dette gjorde at kanoner og maskingeværer i mange tilfeller kunne skyte igjennom platene. Dessuten opplevde mannskapene at prosjektiler som

traff platene på utsiden, slo av stålsplinter på innsiden av vognen. Disse for rundt som glødende små metallbiter og skadet ofte besetningen. Det ble utviklet to typer av disse stridsvognene: Female (hun) og Male (han). Female var utstyrt med maskingeværer, og Male var utstyrt med kanoner. Femalevognene skulle beskyte skyttergravene og de myke målene, mens Male-vognene skulle ta ut bunkere og andre godt beskyttede stillinger.

De første slagene

Første gang stridsvogner ble satt inn i kamp, var ved Flers-Courcelette den 15. september 1916. Angrepet var en del av Sommeoffensiven. Kun 32 vogner av typen Mark I ble satt inn. Av totalt 49 tilgjengelig var disse de eneste operative. Til tross for at alle vognene ble ødelagt av enten motortrøbbel, at de kjørte seg fast i gjørma eller ble skutt i stykker av tysk artilleri, ble innsatsen lagt merke til. Ni vogner klarte å bryte igjennom de tyske linjene og påføre dem store tap – før de ble slått ut. Selv om vi kan kalle suksessen relativt beskjeden, var den stor

Stridsvogn med slede full av forsyninger på vei mot fronten. Disse kunne trekke med seg flere tonn med drivstoff, mat, vann og ikke minst fett og olje til stridsvognene.

Innmat_Panzer_NO.indd 15

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE PANZER

2 Support trench

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Com ni mu

s tr

ion cat

nok til at sir Douglas Haig umiddelbart etter slaget ba om å få 1000 stykker produsert så fort som mulig. I september ble kommandoen over alle stridsvogner i Frankrike gitt til oberstløytnant Hugh Elles fra Royal Engineers. Etter den første striden ble det foretatt en del forbedringer. Etter hvert ble Mark I forbedret B til Mark II og Mark III. Endringene ble foretatt B på motorstørrelse, fjæring og pansring. A I all hast ble Mark II utviklet og sendt av gårde til Frankrike. Meningen var egentlig xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx at disse skulle settes inn som skolevogner, xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx men på grunn av mangelen på vogner Wire i Frankrike ble de sendt dit. Her ble de satt inn i slaget ved Arras i april 1917. 25 1 Male, 20 Female, Mark II og 15 gamle 1. Normally, the tank section of three vehicles was in direct support of four platoons – an STRIDSVOGNSTAKTIKK Mark I deltok. De ble splittet opp på infantry company. Assaulting elements were termed ‘Trench Cleaners’, backed up by two 100m forskjellige deler av fronten. Blant annet platoons of ‘Trench Stop Parties’. These men were tasked with sealing off the objective 1. Normalt var stridsvognsavdelingen bestående av tre vogner direkte and improving routes through it. Some accounts describe four platoons of each. This is ved Vimyhøyden – det kjente slaget der støttet wrong. av fire Doctrine tropperstates – dvs.clearly et infanterikompani. De fremste avdelingene that ‘in most cases it will not be advisable to allot more than ble definert som «skyttergravsryddere» kanadierne, ledet av general sir Julian one [assaulting] platoon to each tank’.som ble fulgt opp av to tropper med 2 3 «skyttergravsokkupanter» som skulle sikre de tyske skyttergravene og vise vei Byng, brøt igjennom de tyske linjene for stridsvognene kom 2. The Advancesom Guard tankbak. (1) creates a path through the wire and swings left to suppress og erobret en viktig høyde. Problemet A C the front trench. The Main Body tank (2) drops a fascine and also swings left to support med stridsvognene der var at alle som 2. Den its første stridsvognen (1)they lager vei gjennom piggtråden og svinger Trench Cleaners (A) as assault the objective. It then loops round to til suppress the Trench Trench venstredepth for å objective, beskyte support den første skyttergraven med maskingevær. Den andre skulle være med, kjørte seg fast i trench. Cleaners Cleaners stridsvognen (2) kjører fram til skyttergraven og slipper sin bunt med tømmer gjørma og deltok dermed ikke i slaget. The second Main Body tank (3) pushes withskyttergraven its platoon (C) onto depth objective, ned3.– kjører over og svinger til venstre ogthrough beskyter frathe den andre Forholdene var håpløse. Vognene ble dropping a fascine and swinging left to assist assault. siden. «Skyttergravsrydderne» (A) angriper sittthe mål. Stridsvogn (2) følger spredt tynt utover for å støtte flest mulig støtteskyttergravene (B–D) og beskyter denne. B D 4. In their wake, the Trench Stop Parties (B and D) seal off the objective (in this case delineated infanterister i deres angrep. Problemene neatly bystridsvognen communications trenches). In practice this often meant liaisingog with neighbouring 3. Den tredje (3) rykker over den første skyttergraven mot den Trench Trench tårnet seg raskt opp. Ingenmannsland companies. nr. 2 slipper så sin bunt ned i neste skyttergrav og kjører over Stop Parties Stop Parties neste. Stridsvogn var et fullstendig gjørmebad etter alle – fulgt av vogn nr. 3 som blir støttet av «skyttergravsryddere» C. 5. Its fascine unused, the Advance Guard tank (1) rallies with the Main Body beyond the artilleribombardementene – de kjørte objective and awaits the supporting echelon to continue advancing. 4. «Skyttergravsokkupantene» okkuperer både hovedlinjene og støttelinjene. seg fast. I tillegg kom snøen – som gjorde vognene veldig lett synlig for de tyske kanonmannskapene. I det store og hele var ikke slaget om Arras noen suksess for stridsvognene. Troen på dem haltet, og mange mente at dette ikke sammenhengende bombardement fra over var det vidundervåpenet de hadde blitt 3000 britiske kanoner mot de tyske linjene – forespeilet. Det hastet for Elles å få et og varte i 15 dager. På hele frontavsnittet ble slag der stridsvognene kunne bevise sine jorda forvandlet til gjørme – bunnløs gjørme. kvaliteter. De måtte ha et område som Så ille var det at infanteristene i mange ikke var for herjet av artilleriets granater og tilfeller druknet og forsvant i tyntflytende søle. sølete og kupert. Det burde være en bred I tillegg til bombardementet hadde det også front – minst én mil. Det ville samtidig være regnet mye. Bare den første dagen mistet en stor fordel om han kunne sette opp et britene 70 Mark IV-vogner – de aller fleste av mål bak de tyske linjene som det ville være dem i søle. Det var dette Fuller var vitne til, viktig å få erobret. På den måten ville han og vel tilbake i hovedkvarteret satte han seg lettere få med seg overkommandoen og Haig. ned med Elles. «Dette kan ikke fortsette», Sjefen for generalstaben i Elles' Tank Corps sa han. – «Vi kaster bort alle stridsvognene var oberstløytnant J.C. Fuller. Han var på en våre til ingen nytte. Vi må få til å bevise hva rekognoseringstur ved fronten i begynnelsen vi og stridsvognene er gode for.» I løpet av av august. Det tredje slaget om Ypres var to diskusjonen kom han med et forslag han uker gammelt, og det hadde vært to håpløse mente kunne være svaret. Fronten ved uker for stridsvogner. I alt 216 Mark IV – den Cambrai var ideelt for et slik område de foreløpig siste versjonen av stridsvognene – så etter. Marken mellom skyttergravene ble satt inn i dette totalt meningsløse slaget. var plan og relativt urørt av artillerinedslag. Angrepet, eller kampanjen, startet med et Byen Cambrai lå litt over en mil bak de

h enc

Innmat_Panzer_NO.indd 16

20.09.2018 14.29

SLAGET OM CAMBRAI

Stridsvognene ankommer avlastningsplassen bak fronten. Her ser vi tydelig bunten med tømmer som er klar på toppen av stridsvognen I 51.

tyske linjene, og den var et av de viktigste knutepunktene på jernbanestrekningene som fraktet forsyninger og tropper til og fra de tyske stillingene langs fronten. I tillegg var tyskernes mannskapsstyrker få i dette området. Området ble også kalt «Flanderns sanatorium», fordi krigstrette tropper ofte ble overført hit for å ha en stille gjenoppbyggingsperiode før de vendte tilbake til de harde kampene i Flandern. Den britiske Tredje armé lå ved denne delen av fronten – ledet av general Byng. Både Elles og Fuller visste at Byng var av den positive typen som gjerne kunne tenke seg å ta i bruk stridsvogner i et angrep på Hindenburglinjen. Spørsmålet var om Haig var like positiv. Byng hadde planer om et angrep på Cambrai selv – og det kunne passe fint, mente han, å sette inn stridsvogner. Tanken til Elles og Fuller var å bruke vognene i et lynangrep som maks skulle vare i åtte timer – inn, ødelegge, ta fanger og materiell for så å trekke seg ut igjen. Etter hvert som

diskusjonene gikk, skalerte angrepet opp, og til slutt hadde de en plan for et fullskala angrep på de tyske linjene. Byng reiste til Haig den 5. august for å få en godkjennelse. Haig var i all hovedsak opptatt av Ypreskampanjen og var ikke særlig lydhør for nye angrep på andre steder på fronten. Byng reiste tilbake med uforrettet sak. Etter hvert som tapstallene steg og framgangen uteble for Haig, begynte han å føle presset fra lederne og befolkningen i England, sine egne offiserer og ikke minst fra soldatene – om å påføre tyskerne nederlag. Uansett hva han gjorde, nyttet ingenting, og tapstallene økte. Den 13. oktober innkalte han Byng og Elles og ga dem klarsignal om å sette i gang med planene for angrepet på Cambrai. Operasjonen skulle hete GY, og startdato skulle være 20. november. Haig understreket nødvendigheten av en rask seier og ga klar beskjed om at angrepet ville bli avblåst etter 48 timer hvis det ikke hadde ført til framgang.

Innmat_Panzer_NO.indd 17

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE PANZER

Planen tar form

Det var britenes Tredje armé under ledelse av general Byng som holdt fronten mot Cambrai. Armeen besto av seks korps, men bare tre av dem var tilgjengelige for kampanjen. III og IV korps skulle være med i angrepet, og V korps utgjorde reserven. IV korps fikk tildelt venstre del av angrepsområdet, og III korps fikk tildelt høyre del. Det var totalt åtte divisjoner. I tillegg til infanteridivisjonene var også 1. kavalerikorps tildelt IV korps. Mannskapsmangelen var merkbar. Etter tre måneder med mislykkede angrep i Ypresområdet hadde den britiske hæren ikke lenger nok folk til å understøtte angrepet med ønskelig antall menn. De hadde samlet sammen alt som fantes av stridsvogner i hele Frankrike til angrepet. Disse besto av tre Tank-brigader med tre bataljoner hver. I Tank-brigade besto av D-, E- og G-bataljon, II Tank-brigade besto av A-, B- og H-bataljon, og III Brigade besto av C-, F- og I-bataljon. Total var det 476 stridsvogner ved fronten – alle av typen Mark IV. Av disse var det 378 vogner som skulle settes inn i angrepet. De andre var støttevogner, vogner som trakk med seg forsyninger – drivstoff og ammunisjon – radiovogner (Mark I-vogner) og piggtrådfjerningsvogner. Hver infanteribataljon fikk tildelt 12 vogner som skulle bryte igjennom linjene. Infanteristene skulle følge tett på. Angrepet skulle gå rett mot Cambrai. Angrepslinjen var avgrenset av Canal de Nord (i nord) og Saint-Quentin kanal i sør. Imellom lå det flere små landsbyer som

var angrepsmål på veien mot Cambrai. Da Hindenburglinjen besto av tre dype skyttergravslinjer som stridsvognene ville ha problemer med å komme over, ble det utviklet en egen taktikk for forsering. Det ble laget store bunter av tynne tømmerstokker som ble holdt sammen av grov kjetting. Det ble laget en til hver vogn. Bunten ble plassert på toppen av vognen helt fremst. Når stridsvognen kom til skyttergraven, kjørte den helt fram slik at nesen tippet ned. Bunten ble så sluppet ned i skyttergraven og dannet en fylling den kunne kjøre over. Når den første vognen kom fram til skyttergraven, vendte den til venstre og beskjøt fienden i stillingene. Vogn nummer to kjørte fram og slapp sin bunt ned i skyttergraven og kjørte over, vendte så til venstre og beskjøt skyttergraven fra den andre siden. Vogn nummer tre kjørte over og rykket mot skyttergravslinje nummer to. I mellomtiden hadde vogn nummer 2 kommet rundt slik at den kunne beskyte fienden i denne skyttergraven. Vogn tre slapp så sin bunt nedi og kjørte over. De andre vognene fulgte nå bare på den samme veien. (Se illustrasjon.) Dette var et smart system, og det skulle snart vise seg å fungere godt. I tillegg til stridsvognene ble det også samlet en formidabel mengde artilleri. Hele 1003 kanoner av forskjellig kaliber ble samlet i området. De skulle holdes skjult helt fram til starttidspunktet – som var satt til 20. november klokka 06.20. Det ble forberedt stillinger som ble tildelt hver og en kanon.

Alle ble tildelt mål som var nøyaktig målt ut slik at innskyting ikke skulle være nødvendig. Det ble også samlet nesten 300 fly som skulle angripe samtidig med bakkestyrkene. Jagerfly og jagerbombere skulle beskyte og bombe artilleristillinger, jernbanepunkter, forsyningslagre, hovedkvarter og flyplasser. I tiden før angrepet trente de hardt på bakkeangrep i ekstremt lav høyde. Noe som også medførte store tap av fly og flyvere. Når stridsvognene hadde brutt igjennom piggtråden og kommet over skyttegravene, skulle infanteristene følge på og nedkjempe tyskerne. Så skulle de sikre området. Når det var laget luke i den bakerste linjen, skulle kavaleriet, til hest, bryte igjennom og foreta et stormangrep på de tyske bakre linjer, samtidig som flyene angrep sine mål. Håpet var at angrepet skulle komme så overraskende at de klarte å bryte igjennom alle linjene før tyskerne klarte å sette inn noe motangrep. Hele denne massive styrkeoppbyggingen måtte foregå i stillhet og i mørket. Det ble laget en sone på over en mil fra fronten og bakover, der det ikke var lov til å drive noen form for avslørende virksomhet. De tyske observasjonsballongene og observasjonsflyene var hele tiden i nærheten og truet med å avsløre angrepet. Natten til den 18. november begynte infanterister, stridsvogner og artilleri å bevege seg framover for å innta sine stillinger. På dagtid hadde de ligget godt kamuflert, og på natten hadde det vært hektisk forberedelsesaktivitet.

Piggtrådsperringer foran Hindenburglinjen.

Innmat_Panzer_NO.indd 18

20.09.2018 14.29

SLAGET OM CAMBRAI l

l l

Cambrai

l l

Inchy-en-Artois

Cana

Bourlon

Nord l du

FontaineNotre-Dame

Moeuvres

Bourlon Wo o d

Tadpole Copse

l l

Anneux

Cantaing

Graincourt

Noyelles

l l

Marcoing

l l l

FlesquiĂ¨res

Hermies

l l

Havrincourt

MasniĂ¨res

S t Quen t in l

Ribecourt

na l

l l

Les Rues des Vignes

l l l l

Havrincourt Wo o d

l l

Metz

Bonavis

La Vacquerie

VillersPlouich

Banteux

l l l

Gouzeaucourt

l l

Gonnelieu

l l

VillersGuislan

l l l

l l

l l l l l

l l

German frontden line20. 20november November Tysk frontlinje 19171917 German frontden line7.7desember December Tysk frontlinje 19171917 British front lineden 2020. November Britisk frontlinje november1917 1917 s

l l l l

Epehy

Vendhuille

mile

British front lineden 7 December Britisk frontlinje 7. desember1917 1917

2km

Innmat_Panzer_NO.indd 19

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE PANZER

«TIL SLUTT VAR STRIDSVOGNENE OG DE ENGELSKE SOLDATENE OVER DEM. DET ENESTE DE KUNNE GJØRE, VAR Å STREKKE HENDENE I VÆRET OG OVERGI SEG. TILSVARENDE SCENER UTSPANT SEG OVER HELE ANGREPSLINJEN.» Den 20. november

Natten før angrepet skrev Elles en spesial ordre til sine stridsvognsmannskaper. Ordren ble lest av alle vognkommandantene, som igjen leste for sine mannskaper. Det ble reagert på at generalen selv skulle delta i fremste linje. Elles var fast bestemt på at han skulle lede sitt korps i den første store striden – og slik ble det. På vognen med kallenavnet «Hilda» reiste Elles flagget til Tank-korpset. Det brune, røde og grønnstripete flagget stakk opp på toppen av vognen. Flagget signaliserte gjørme, blod og de grønne enger. Natten var kald, og i skyttergravene lå infanteristene klare. De hadde ligget klare i nesten ett døgn. De gjorde det de kunne for å holde varmen. Klokka 06.10 startet stridsvognene og begynte sin sakte vandring mot Hindenburglinjen. Nøyaktig ti minutter senere – klokka 06.20 – tordnet det fra 1003 kanoner. Artillerigranatene slo ned på sine nøye utvalgte mål, både den første skyttergravslinjen, utvalgte artilleristillinger og bunkere. Da de fremste skyttergravene hadde vært under bombardement noen minutter, skiftet artilleriet til den neste linjen. På denne måten unngikk man å beskyte stridsvognene og infanteristene som rykket fram. De britiske flyene fløy lavt over de framrykkende stridsvognene som nå ble fulgt tett av infanteristene. Infanterikompaniene var delt i tre tropper à 36 mann. Den første troppen skulle markere stridsvognenes vei gjennom piggtrådsperringene, den andre skulle nedkjempe de tyske soldatene i skyttergravene, og den tredje skulle holde de overtatte skyttergravene. For de tyske forsvarerne ble dette et mareritt. De gikk i sine dekningsrom da artilleriet begynte, og ventet at dette skulle holde på en lang stund. De følte seg trygge i sine betongbunkere. En helt fersk tysk infanterist ved navn Hans Hildemann fra 1. bataljon, 84 infanteriregiment ble beroliget av sin sersjant om at ingenting kunne trenge igjennom Hindenburglinjen. Han ble derfor etterlatt alene i sin observasjonspost mens de andre tok dekning. «Du kommer til å klare deg fint, det britiske infanteriet vil ikke angripe så lenge artilleriet skyter», ropte sersjanten da han gikk. Hildemann ble ikke veldig rolig av sersjantens ord, men artilleriet så i det minste ut til å slå ned på skyttergraven bak hans. Han hadde ingen stridserfaring, så han visste ikke helt hva han kunne forvente seg. Han hadde hørt historier der

de engelske soldatene stormet rett inn i maskingeværilden og stupte som fluer. Plutselig hørte han en voldsom during. Han kikket opp og så etter fly. Han så et og annet engelsk fly som feide over slagmarken, men lyden kom åpenbart ikke fra dem – til det var de for langt borte. Da han kikket ned igjen, så han noe han aldri hadde sett før. Gjennom morgendisen, som hadde blandet seg med røyken fra granatene, så han et gigantisk monster komme mot seg. Hva var dette? Det skulle jo ikke komme noe som helst igjennom

sperringene, hadde sersjanten lovet … Flere og flere kom til syne. Stiv av redsel stirret han rett inn i marerittet som nærmet seg. Han fikk samlet seg og varslet sine kamerater – som kom stormende ut med gassmasker på. Grunnen til at gassmaskene ble tatt på, var at de trodde røykgranatene som ble skutt i starten av angrepet, var gass. Hva dette var, visste han ikke, han og hans kamerater skjøt med alt de hadde, men kulene bare spratt av. Til slutt var stridsvognene og de engelske soldatene

Innmat_Panzer_NO.indd 20

20.09.2018 14.29

SLAGET OM CAMBRAI

Stridsvognen Hyacinth (Male H 45) under kommando av løytnant F.H. Jackson. Vognen har kjørt seg fast i en av støtte skyttergravene i Hindenburglinjen den 20. november 1917.

over dem. Det eneste de kunne gjøre, var å strekke hendene i været og overgi seg. Tilsvarende scener utspant seg over hele angrepslinjen. Stridsvognene brøt seg igjennom piggtråden som ingenting. På den høyre siden av angrepslinjene i sektoren til III korps hadde de rask framgang. I løpet av bare fire timer hadde de nådd sitt første angrepsmål. Flanken mot sør ble sikret, og etter tøffe kamper rundt noen av gårdene i området rullet angrepet videre på denne siden av

fronten. 6. divisjon i III korps ryddet raskt Couilletskogen. 20 divisjon rykket fram over Welshhøyden og angrep den befestede landsbyen La Vacquerie. Langs hele sørfronten der 12. infanteridivisjon rykket fram, kom det til harde kamper om flere gårder (PamPam, Le Páve og Le Quennet). Artilleriet hadde ikke skutt på disse, derfor måtte stridsvognene gjøre jobben. Til tross for at noen av stridsvognene ble slått ut av artilleri og haubitser, viste de seg allerede nå å være helt fantastiske våpen. Ved ellevetiden nådde flere av avdelingene SaintQuentin kanal og hadde ved dette nådd sitt mål. Hele 55 stridsvogner sammen med 29. infanteridivisjon sto klare til å rykke over kanalen. I IV korps' sektor gikk det også bra på flanken. Landsbyene Havrincourt og Ribécourt ble raskt tatt. I den midtre sektoren var det 52. og 62. infanteridivisjon som angrep. Deres mål var å ta landsbyen Fontaine. Mellom dette målet og startlinjen lå den lille landsbyen Flesquiéres. Divisjonssjefene, generalmajor Harper for 52. og generalmajor Braithwaite for 62., var skeptiske til at soldatene deres skulle følge for tett på stridsvognene under framrykningen. De mente at vognene ville tiltrekke seg for mye ild, og beordret dem til å holde minst 30 meters avstand. Dette medførte at da stridsvognene kom over en slak bakkekam til Flesquiéres, var de helt alene mot det tyske artilleriet. Artilleristene i dette området hadde trukket våpnene sine ut av stillingene og på denne måten unngått den verste britiske artilleriilden. I tillegg hadde også flyene oversett disse kanonene. Da vognene kom over høyden, ble det bråstopp. Hele 18 vogner ble på kort tid ødelagt av tyskerne. Forsøk på å omgå stillingen mislyktes også på grunn av artilleriet. Da denne framrykningen ble stanset, truet dette også flankene på begge sider av Flesquiéres. Gjentatte angrep feilet, og stillingene forble i tyske hender da natten falt på. De fremste engelskmennene trakk seg tilbake fra stillingene rundt Flesquiéres da de ikke kunne få ført fram forsterkninger. De britiske styrkene hadde ikke klart å trenge igjennom Sigfried II-stillingene – det var stillingene som sikret bak Hindenburglinjen. Dette gjorde at kavaleriangrepene ble innstilt. Nå viste det seg at kavaleriskvadron B med kaptein Campell ikke fikk denne ordren og angrep igjennom linjene ved Rumilly–Masniéres. De angrep tyske artilleristillinger og hugget ned mange av mannskapene med sverdene.

Innmat_Panzer_NO.indd 21

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE PANZER

Etter hvert ble de angrepet av tyskere fra alle kanter, og kun 23 av kavaleristene kom seg tilbake i mørket – ingen av dem til hest. Den første dagen av angrepet kan sies å ha vært en formidabel suksess. I en bredde på over en mil – i en dybde på seks til åtte kilometer – hadde Haigs soldater tatt mer land enn noen gang tidligere i krigen. Eneste skåret i gleden var at Flesquiéres ikke var tatt, og at dette gjorde at tyskerne hadde et sterkt brohode midt i angrepsteigen til engelskmennene. Tapene var kun 4000 mann – noen avdelinger hadde ikke tap i det hele tatt. 179 stridsvogner var ute av drift – hovedsakelig slått ut av tysk artilleri eller de brøt sammen på vei mot fronten. Kampene ebbet ut da natten kom. De britiske soldatene som hadde trengt lengst inn i fiendeland, kunne høre hektisk togtrafikk til og fra jernbanestasjonen i Cambrai. Tyskerne førte fram forsterkninger. Den tyske styrken som holdt Hindenburglinjen på dette området, ble kalt Arras-gruppen. Den besto av tyskernes Andre armé under ledelse av general von der Marwitz. Den 20. november var det kun XIV korps med tre divisjoner som lå ved fronten. Togene

som kom til Cambrai de neste dagene, hadde med seg hele 17 divisjoner fra XIII korps og XIV korps. Motstanden så ut til å hardne til. Tidlig på morgenen gikk de britiske soldatene på igjen. Stridsvognene kom litt sent i gang, fordi de fikk marsjordre senere enn infanteristene. En oppklaringsgruppe rykket forsiktig fram mot Flesquiéres og oppdaget at tyskerne hadde trukket seg tilbake. De rykket da raskt fram og møtte ikke ny motstand før de kom til områdene rundt Nineskogen og landsbyen Cantaing. Infanteristene fikk etter hvert hjelp av stridsvognene og brøt seg igjennom. Tyskerne flyktet. Framrykningen gikk fort på den nordre flanken. Med den støtten de fikk av stridsvognene, hadde de i løpet av dagen rykket helt fram til byen Fontaine og Bourlonskogen. Fontaine var en forstad til Cambrai og skulle vise seg å bli det punktet der den britiske framrykningen stanset opp. I sør klarte de å ta byen Masnières. Her var det en viktig bro som var målet. Tyskerne klarte å sprenge den delvis i stykker, men det ble gjort et forsøk på å komme over den med stridsvogn. Vognen med tilnavnet F22 Flying Fox rullet forsiktig utpå, med det

resultat at den braste ned i kanalen med et kjempeplask. Mannskapet klarte seg, den eneste skaden var at kommandøren på vognen mistet parykken sin. Noe han klaget høylytt over og søkte tapserstatning for senere. (Om han faktisk fikk det, vites ikke.) En helt ny erfaring for soldatene var at de nå kom i gatekamper. Dette var noe de i utgangspunktet ikke hadde trent på. Mange mann falt for snikskyttere og miner som var plassert i gatene. Tyskerne bruke ruinene som stillinger og bet godt fra seg. Her fikk også stridsvognene oppleve sin hjelpeløshet i strid i byer. (Dette skulle også tyskerne smertelig få oppleve i kampene om Warszawa under felttoget i 1939.) I tillegg gikk de ofte inn i byene uten tett infanteristøtte, noe som gjorde at tyske soldater kunne snike seg inn på vognene og sprenge dem, en erfaring som også ble gjort av tyskerne i neste krig. Kampene ble i særdeleshet harde rundt Bourlonskogen. Briter og tyskere sloss om denne skogen i flere dager – med voldsomme tap. Stridsvognene kunne lite gjøre inne blant trærne og forsøkte å angripe de tyske stillingene i utkanten av skogen. Været slo også om – det kom regn

En ødelagt stridsvogn foran en tysk stilling. Mange av strids vognene ble skutt i stykker av grovkalibret tysk artilleri.

Innmat_Panzer_NO.indd 22

20.09.2018 14.29

SLAGET OM CAMBRAI l

l l

l l l

l l

xxx

xx 119

Moeuvres

FontaineNotre-Dame

Bour l on Wood

214

221

49 Res

3 Gds

Bourlon

Cambrai

Inchy-en-Artois xx

xxx Gruppe Arras

21 Res

l l

xxx

Can

e nt

Cantaing

Graincourt

St Q u

Anneux

xxx

d (d r y)

Noyelles

Gruppe Caudry

107

Nor

Flesquières

xxx

l du

l l

Cana

Marcoing

Masnières

Hermies

Ribecourt

Havrincourt

Les Rues des Vignes l

l l

l l l

20 l l l

Villers-Plouich

H a v rin co u rt Wo o d

9 Res

l l

Metz

Bonavis

220

La Vacquerie

l l

Tyskernes motangrep 30. november–1. desember. Situasjonen ved fronten den 7. desember.

xxx

Banteux

Gonnelieu Gouzeaucourt

III

l l

xxx

Gds

9 Bav Res

185

VillersGuislan

Gruppe Busigny

l l

l l l l

xxx

208

VII

l l

l l l l

183

Epehy

Vendhuille l l l l

2 miles 2km

5 Gds

Innmat_Panzer_NO.indd 23

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE PANZER

og snø. Temperaturen holdt seg rundt null og gjorde livet surt for begge sider. De var konstant våte og kalde. Det ellers så grønne området begynte å forvandles til gjørme av alle stridsvognene og artilleriilden. I dagene som fulgte, var det harde kamper rundt Bourlonskogen og Fontaine. Tyskerne fikk erstatningsmannskaper og presset hardt. Kampene pågikk fram til og med 27. november. De britiske soldatene begynte å bli helt utslitt, og det var stor mangel på forsterkninger. De klarte ikke å gjennomføre flere angrep. I tillegg begynte det å bli få stridsvogner igjen. Mange lå igjen på slagmarken, sprengt i filler av artilleri, en del var rett og slett tatt av tyskerne, og mange måtte tilbake for å repareres. I tillegg begynte tyskerne å få erfaring med hvordan de skulle slå ut stridsvognene og fryktet dem ikke slik som de gjorde i starten. En teknikk var rett og slett å la dem slippe forbi og isolere dem fra infanteriet og nedkjempe dem. Videre angrep ble derfor innstilt på britisk side. Turen var nå kommet til det tyske motangrepet. Den britiske overkommandoen mente at tyskerne ikke hadde ressurser til å angripe, og følte seg relativt sikre på sine stillinger. Vinteren kom for fullt, og de så for seg å gå i vinterstillinger i de nye skyttergravene de hadde okkupert. De kunne ikke tatt mer feil. De siste dagene hadde tyskerne ført fram store mengder artilleri – hele 1200 kanoner. 17 divisjoner med uthvilte infanterister sto den 30. november oppmarsjert bak fronten. Angrepet startet klokka 06.00 den 30. med et voldsomt artilleribombardement av de britiske stillingene. En time senere stilnet kanonene, og de tyske soldatene stormet fram over hele Cambrai-fronten. Engelskmennene ble tatt på sengen, men klarte å yte til dels sterk motstand. Noen avdelinger var skiftet ut med reserveavdelinger og var mer uthvilte enn dem som hadde ligget i teten av angrepene de siste dagene. I tillegg ble stridsvogner og soldater som ikke var ved fronten, sendt fram i forsterkninger. En tragikomisk hendelse var at en gruppe med amerikanske ingeniørsoldater som jobbet med å reparere en jernbanestrekning, fikk ordre om å forte seg opp til fronten. Dette resulterte i at de kjørte rett inn på en jernbanestasjon som nettopp var overtatt av tyskerne – disse ble naturlig nok umiddelbart tatt til fange. Etter tre dager med intense kamper begynte de å ebbe ut. Tyskerne hadde tatt tilbake Marcoing, Fontaine, Graincourt, Bourlonskogen og Masnières. I tillegg hadde de tatt områder som tidligere – før det britiske angrepet – hadde vært på britiske hender. Dette var La Vacquerie, Connelieu og Villers-Guislain. Den 3. desember ga Haig og Byng ordre om at de britiske styrkene skulle trekke seg tilbake til Flesquiéres-linjen og gå i vinterstillinger. De trakk seg ut av de fremste stillingene – mens baktroppene oppholdt tyskerne. De engelske styrkene var på plass i sine nye stillinger på morgenen

den 7. desember. Totalt mistet den engelske Tredje armé, Royal Flying Corps og The Tank Corps 44 207 mann – inkludert 6000 mann som ble tatt til fange da tyskerne angrep 30. november. I tillegg mistet de ca. 160 kanoner av forskjellige kalibre. Tyskerne mistet mellom 45 000 og 53 000 mann – hvorav 10 500 mann ble tatt til fange. I tillegg mistet de over 200 kanoner og mortere samt 350 maskingeværer. Av de 476 stridsvognene ble 179 helt ødelagt. De resterende hadde til dels store ødeleggelser og skader, og noen var attpåtil tatt av tyskerne. I tillegg var mange av stridsvognsmannskapene døde og sårede. De britiske stridsvognsavdelingene i Frankrike kom til å bli ute av drift en stund. Da fronten igjen hadde stabilisert seg og soldatene var tilbake i de kalde og sølete skyttergravene, begynte spørsmålene å komme: Hvorfor det hadde gått slik? Hjemme i England hadde kirkeklokkene over hele landet ringt etter den første seierrike dagen. De stilnet fort. Atter en gang var soldatene tilbake i håpløse kamper som ikke ga noen framgang – eller vant nytt land. Byen Cambrai forble på tyske hender. Generalene skrev rapporter om hva og hvorfor. Det hele endte med at mellomsjiktet av offiserene fikk skylden. Divisjonssjefene og kompanisjefene fikk skylden for at de ikke var forberedt da tyskerne gikk til motangrep. Dette var naturlig nok blodig urettferdig, men det var slik det var. De høyere offiserene satt i sine lune hovedkvarterer og var sjelden eller aldri framme og så hvordan soldaten i felt hadde det. De siste dagene før tyskerne angrep, hadde britene store problemer med å føre fram mat og vann til troppene. Soldatene i de fremste skyttergravene hadde ikke drukket rent vann eller spist siden den 27. da tyskerne plutselig var over dem. Til tross for utmattelse og mangel på ammunisjon klarte de i hovedsak å holde tyskerne tilbake. De kjempet en desperat kamp i to dager før det stilnet. På denne måten endte slaget som de aller fleste andre slag under første verdenskrig, men én ting var forandret. Det var kommet et nytt våpen på banen – et våpen som viste seg å være svært effektivt mot det de tidligere hadde trodd var ugjennomtrengelige hindre. Stridsvognene forandret hele konseptet ved angrepstaktikken. Infanteristen var ikke lenger alene på slagmarken – han hadde fått en hjelper – en hjelper til å bryte ned tilsynelatende all verdens motstand og rydde vei. Slaget om Cambrai var det første der stridsvognene ble satt inn i større antall. På denne måten fikk de vist seg fram og demonstrert hva de kunne yte på et slagfelt. Erfaringene som ble høstet, var dyrekjøpte. Mange stridsvogner og stridsvognsmannskaper gikk tapt, men både engelskmenn og tyskere forsto at dette våpenet hadde kommet for å bli – og dermed var måten å drive krigføring på endret – for all framtid.

Innmat_Panzer_NO.indd 24

20.09.2018 14.29

SLAGET OM CAMBRAI

To britiske soldater ser pĂĽ resultatet av angrepet den 20. november pĂĽ de tyske skyttergravene.

Innmat_Panzer_NO.indd 25

20.09.2018 14.29

OKKUPASJONEN AV HELLAS Tyske panservogner ruller inn i Athen. De tyske panserstyrkene viste seg igjen å være sine motparter fullstendig overlegne under felttoget på Balkan våren 1941. Foto: Ukjent

Innmat_Panzer_NO.indd 26

20.09.2018 14.29

Innmat_Panzer_NO.indd 27

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE

PANZER

: j i k s v e j s t Mikhail Tukha

Innmat_Panzer_NO.indd 28

20.09.2018 14.29

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

allerede militære begavelse som e st ør st ns te ta ts vje so dro i r den unge å i 50-årsalderen. Han bi pn Mikhail Tukhatsjevskij va op å ig nl va er m r va t vde ner som de é, tross alle odds, overle m ar i 20-årene nådde posisjo de Rø ns de og en at – den unistiske st menlignet med Napoleon m sa høy grad til at den komm n ha e bl tid m sa sin . Allerede i ert verdensmann og tik fis so r, de le isk sine mer mektige fiender at m ris m var et militært geni, ka rson. GELLER KOVACS rekordunge generalen so nsynsløs og maktglad pe he en så og en m r, re då kvinnebe 29

Innmat_Panzer_NO.indd 29

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE

PANZER

Uheldigvis for denne allsidige kraftkaren fantes det dessverre også en sovjetisk Robespierre som ikke lot seg stanse av noe når det gjaldt å befeste sin makt – Stalin. Dermed ble marskalkens skjebne at han ikke kunne lede sine armeer da de sto overfor den apokalyptiske styrkeprøven mot Tyskland han visste ville komme.

ikhail Nikolajevitsj Tukhatsjevskij ble i 1893 født inn i en lavadelig familie, på en gård nær byen Safonovo som ligger i regionen Smolensk i vestre Russland. Som mange andre fra hans samfunnsklasse ble han som ung gutt sendt til kadettskole og gjorde deretter militærtjeneste i et av de keiserlige garderegimentene i St. Petersburg. I 1914 deltok han i kampene mot tyske tropper og ble raskt forfremmet til løytnant. Hans overordnede la merke til hans ekstraordinære egenskaper som stort personlig mot, men også en evne til å ta raske beslutninger og lederegenskaper. I de katastrofene som rammet de tsarrussiske armeene mot de tyske, ble Tukhatsjevskij tatt til fange og havnet i fangeleir. Den energiske og rastløse unge russeren rømte flere ganger fra disse leirene, men ble tatt til fange på nytt og havnet til sist i den rømningssikre festningen Ingolstadt der spesielt problematiske offiserer som var tatt til fange

ble forvart. Charles de Gaulle satt som fange der samtidig. Tukhatsjevskij synes imidlertid å ha klart å rømme også derfra og på forskjellige eventyrlig vis ha tatt seg hjem i oktober 1917, til et Russland som sto på randen av den kommunistiske revolusjon og borgerkrig. I kaoset som hersket var det naturlig for ham å gjenoppta den militære karrieren siden det fantes få andre alternativ, men han valgte den røde siden og ikke den hvite slik man skulle tro ut fra hans adelige bakgrunn. Kanskje var det kommunistenes energi og målbevissthet som tiltalte den dynamiske unge mannen, eller så hadde han sett for mye av Tsar-Russlands negative sider. Men det kan også være at han innså at karrieremulighetene innen den helt nye Røde armeen var mye bedre enn i de hvite armeene som hadde bevart mer av strukturen fra tsarens armé. Faktum er at Tukhatsjevskij raskt ble en sann kommunist i hjerte og sjel og gjorde er lynrask karriere i den nye og, i begynnelsen, ganske amatørmessige armeen. Ifølge hans senere

Josef Stalin.

Innmat_Panzer_NO.indd 30

20.09.2018 14.29

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

«AT DEN RØDE ARMÉ KLARTE Å OVERLEVE DEN FØRSTE, KRITISKE TIDEN OG TIL OG MED Å GÅ OVER TIL Å ANGRIPE, VAR ET RESULTAT AV LENINS FANATISKE BESLUTTSOMHET OG TROTSKIJS EVNE TIL Å ORGANISERE, MEN OGSÅ AV HENGIVENHETEN OG DEN DYNAMISKE HENSYNSLØSHETEN HOS DE OFTE UNGE OFFISERENE, SLIK SOM TUKHATSJEVSKIJ.»

venn Dmitrij Sjostakovitsj var det Lenin selv som oppdaget den unge løytnanten og som sørget for at han ble forfremmet på rekordtid. Da den russiske borgerkrigen brøt ut i begynnelsen av 1918 var det få som trodde at den i all hast sammenraskede Røde armé som manglet alt, slik som våpen, uniformer, utdannede offiserskorps, skulle klare å motstå den armada av fiendtlige armeer som ble samlet mot dem. Utenlandske intervervensjonsarmeer, forskjellige hvite, russiske armeer, separatistiske og nasjonalistiske fristyrker av alle slag. At Den røde armé klarte å overleve den første, kritiske tiden og til og med å gå over til å angripe, var et resultat av Lenins fanatiske besluttsomhet og Trotskijs evne til å organisere, men også av hengivenheten og den dynamiske hensynsløsheten hos de ofte unge offiserene, slik som Tukhatsjevskij, som klarte å skape en armé av arbeidere og bønder. Denne fasen av den russiske borgerkrigen var preget av kaos der kavalerister og pansertog dro på kryss og

Mikhail Tukhatsjevskij til hest ser sine soldater defilere forbi.

Innmat_Panzer_NO.indd 31

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE

PANZER

tvers over det enorme landet og spredte terror og ødeleggelse over den del av bondebefolkningen som de anså støttet den andre siden.

Krig på alle fronter

Våren 1918 var den såkalte Tsjekkiske legionen, en styrke bestående av krigsfanger fra den østerriksk-ungarske hæren, den mest velorganiserte av de antikommunistiske armeene og innebar en dødelig fare for sovjetstaten. De var velorganiserte og tok kontroll over store deler av den Transsibirske jernbanen. Sammen med andre hvite styrker gikk de over Uralfjellene og forsøkte i løpet av sommeren å ta seg over Volga som var det siste hinderet før de nådde Moskva. Under de harde kampene sommeren 1918 leder Tukhatsjevskij 1. Armé som raskt blir et av de mest velorganiserte avdelingene i Den røde armé, mye takket være sin energiske og viljesterke sjef, som var en mann helt i henhold til Lenins og Trotskijs idealer. Angrepet over Volga mot de hvite ved byen Simbirsk skjedde over den jernbanebroen der Tukhatsjevskij først sendte i vei et ubemannet lokomotiv som i full fart sprengte bort barrikadene de hvite hadde bygd på

den andre siden, for så å følge opp med et pansertog med en infanteribrigade som etablerte et brohode. Etter dette fikk han kommandoen over den 5. armeen som fikk i oppdrag å begynne på den anstrengende oppgaven med å rense Sibir fra de hvite. Langs den transsibirske jernbanen fulgte nå seige kamper som bølget fram og tilbake, men der de røde i løpet av sommeren 1919, klarte å ta initiativet. Selv om hele Sibir bakenfor Ural var utenfor de rødes kontroll, innebar deres erobring av gruve- og industribyene i Ural at de hvite mistet sin industrielle base. I disse kampene begynte Tukhatsjevskij å rendyrke sine militære teorier om ikke å angripe fienden i sentrum der han er sterkest, men omgå dem i hurtige bevegelser og angripe dem i flanken der de er svakest, for senere å angripe det desorganiserte sentrum fra sidene. Denne taktikken var tyskerne de første til å anvende under den vellykkede Mikaeloffensiven på vestfronten våren 1918, da de nesten klarte å slå de britiske styrkene om de bare hadde hatt taktiske reserver. Dette skiftet i taktikk kom etter nesten fire år med tradisjonelle frontale angrep som

Et pansertog av typen som Mikhail Tukhatsjevskij hadde kommandoen over.

Innmat_Panzer_NO.indd 32

20.09.2018 14.29

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

Mikhail Tukhatsjevskij pÃ¥ 1920-tallet. Foto: Ria-Photos

Innmat_Panzer_NO.indd 33

20.09.2018 14.29

KRIGSHISTORIE

PANZER

ikke hadde ført fram. Tukhatsjevskij hadde jo vært fange hos tyskerne og hadde alltid den største respekt for deres militære evner og kvalitative overlegenhet med hensyn til taktikk og øvelser. Mot seg hadde han admiral Koltsjak som var en av de mest kjente lederne på de hvites side. Koltsjak var til å begynne med populær og var ansett som den som kunne forene alle de hvite troppene. Men snart begynte misnøyen å vokse med hans hardføre politikk som tok sikte på å gjeninnføre tsartidens samfunn. Tusenvis av hans soldater deserterte til de røde og disiplinen sank blant dem som ble igjen. Samtidig merket sjefene for de hvite at de røde hadde mye bedre disiplin og lagånd enn det som var tilfelle for de fillete rødegardistene fra året før. Vinteren 1919–20 falt Koltsjaks sibirske imperium sammen og etter dette tok en lang og seig opprenskningsaksjon til for de røde helt fram til Vladivostok. Den unge stjernen Tukhatsjevskij ble flyttet til en front der situasjonen fremdeles var alvorlig for de røde,

til Svartehavsfronten. Den hvite generalen Denikin forsøkte å forene de mange forskjellige antikommunistiske fraksjonene og prøve også å få med seg de opprørske kosakkene. Han utnyttet situasjonen der de mest slagkraftige røde troppene var opptatt på annet hold og i 1919 hadde initiativet. Men våren 1920 falt også hans velde, under svært harde kamper på de sørrussiske slettene der sivilbefolkningen ble utsatt for brutal terror fra begge sider hvis det fantes den minste mistanke om samrøre med den andre siden.

Tukhatsjevskijs venn Dmitrij Sjostakovitsj.

Krigen med Polen

Da trykket mot sovjetstaten hadde avtatt fra både øst og sør, økte det på nytt fra vest. I det russiske kaoset så den nye polske staten sin sjanse til å gjenopprette middelalderens stor-Polen med store deler av Hviterussland og Ukraina. De erobret bl.a. Kiev og igjen var Sovjetunionen i livsfare om polakkene skulle lykkes i å skape kontakt med andre fiendtlige krefter.

Innmat_Panzer_NO.indd 34

20.09.2018 14.30

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

I mai 1920 ble den 27-årige Tukhatsjevskij utnevnt til sjef for samtlige armeer på vestfronten og gikk til angrep umiddelbart. De aller første forsøkene var mislykket ettersom de røde styrkene i området var dårlig organisert. I løpet av noen våruker klarte den unge øverstkommanderende å skape orden og legge opp en storstilt plan der først og fremst et mobilt korps, bestående av kavaleri og panserkjøretøy, angrep polakkenes flanker og bakre linjer og fikk hele den polske offensiven til å bryte sammen i kaos i løpet av noen dager. Det var en total seier av en slik type alle sjefer drømte om under stillingskrigen i den første verdenskrig og representerte høydepunktet i Tukhatsjevskijs korte, men strålende karriere. En viktig faktor i seieren var elitestyrken Konarmija. Det sto for Konnaja Armija (Rytterarmeen) og var en forgjenger for andre verdenskrigs mobile armékorps. Styrken hadde sitt utspring i de hurtige røde kosakkstyrkene som ble organisert av Semjon Budjonnyj, med Kliment Vorosjilov som politiske kommissær. Disse styrkene ble utvidet med ridende artilleri og mobile maskinpistolavdelinger på såkalte Tatjankavogner. Senere ble armékorpset komplettert med pansertog og egne flyavdelinger for rekognosering og ildstøtte. Dette var noe helt nytt og forløperen til samarbeid mellom forskjellige våpenslag, noe den tidens ortodokse militærvitenskap avviste. Konarmija skulle fra en posisjon bak frontlinjen gjøre raske flankebevegelser som skulle slå ut fiendens bakre linjer og skape kaos i de fremre, helt i samsvar med Tukhatsjevskijs doktrine. Polakkene flyktet hals over hode og det var bare de rødes mangel på forberedelse før seieren som gjorde at en del av dem kunne trekke seg unna total innringning og trekke seg tilbake flere hundre kilometer til det polske sentralområdet der de med nød og neppe klarte å opprette en ny forsvarslinje ved elven Visla. Alle mente at den unge polske staten hadde fått et dødelig slag og Lenin mente det var på tide å gjøre landet om til en sovjetrepublikk. Tukhatsjevskij lot sine styrker forfølge polakkene. Hans styrker sto ved bredden av Visla, langs en mange hundre meter lang linje, og da de i midten av august gikk over elva, regnet de fleste med at de demoraliserte polske styrkene ikke skulle klare å stå imot. Men på de sommervarme og støvete polske feltene fulgte nå et av de mest forvirrede slagene fra 1900-tallet, som endte med at polakkene klarte å stå imot angrepene og til og med gå til motoffensiv før deres krefter tok slutt. Militærhistorikere diskuterer fremdeles hva som egentlig skjedde og hvorfor Den røde armé led nederlag. En vanlig forklaring er at marskalk Pilsudski appellerte til polsk nasjonalisme og slik klarte å mobilisere til det ytterste slik at bokstavelig talt alle polakkene kjempet for

«SOM DEN PERFEKSJONIST OG ORGANISATOR HAN VAR, HADDE HAN LAGT EN PLAN MED FLANKE BEVEGELSER OG BEREGNET HVERT STEG AV OFFENSIVEN.»

sine liv. Men det beror trolig i like høy grad på faktorer innen Den røde armé. Etter den raske forfølgingen av polakkene fra Kiev var soldatene selv utmattet og deres forsyningslinjer var strukket farlig langt. Røde armé opererte i et helt fiendtlig område og til forskjell fra tidligere kunne man ikke verve mannskap fra lokalbefolkningen, dessuten fungerte kommunikasjonen mellom de forskjellig armeene dårlig. I tillegg kunne polakkene avkode russernes telegrafmeldinger. Tukhatsjevskij selv befant seg nå for første gang i et høykvarter lenger borte fra fronten og som den perfeksjonist og organisator han var, hadde han lagt en plan med flankebevegelser og beregnet hvert steg av offensiven. Men det er mulig at planen var for perfekt under de kaotiske forholdene som rådde, der de forskjellige røde armeene mistet kontakten med hverandre. Den unge generalen satt på sin stab og så med raseri på hvordan kaoset utviklet seg. Han skrek ut

Den tsjekkiske legionen på et pansret tog i Sibir.

Innmat_Panzer_NO.indd 35

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE

PANZER

sine ordrer, men til ingen nytte. Han hadde i utgangspunktet en sterk personlighet, men nå fremsto han som en mann med en enorm og urokkelig selvtillit og utviste dermed mindre toleranse overfor personer han mente ikke holdt mål eller som ikke klarte å gjøre sitt ytterste. Den sovjetiske hovedstyrkens angrep mot Warszawa mislyktes og polakkene gikk til motangrep. Nå var det de røde styrkene som sto i fare for å bli omringet. Trotskij ga general Jegorovs sørvestre armé, som var opptatt med å rense opp i Ukraina, ordre om å avbryte offensiven mot Lvov og i stedet vende nordover for å støtte vestarmeen, først og fremst med elitestyrken Konarmija. Så skjedde likevel ikke, og i stedet fortsatte denne armeen sin opprinnelige offensiv og ga polakkene mulighet til å trenge inn mellom disse to røde armeene. Da Konarmija senere vendte nordover hadde den mistet mye av sin offensive styrke og ble også slått. I disse slagene spilte de nyopprettede polske kavaleriavdelingene, inspirert av Konarmija, en viktig rolle. Framgangen det polske kavaleriet hadde under disse slagene, gjorde at Polen fikk altfor stor tillit til dem, noe som skulle straffe seg under andre verdenskrig. Dette innebar at polakkene igjen fikk initiativet og i september blåste Røde armé til retrett. At Jegorovs styrker ikke hadde utført ordren skyldtes kommunikasjonssvikt, men satte i gang prosesser som langt senere skulle vise seg å få skjebnesvangre resultat. Jegorovs politiske medansvarlige offiser het nemlig Josef Stalin og Trotskij og Tukhatsjevskij la nå skylden på ham for, av prestisjehensyn, å ha overtalt Jegorov til ikke å sende Konarmija til vestfronten tidligere. Historikerne er fremdeles uenige om hvorvidt Stalin kan sies å ha blitt gjort til syndebukk for at den Røde armé mislyktes, selv om han allerede da viste tegn på at han ikke evnet å samarbeide med sine kollegaer. Det ikke sikkert at en så rask og risikabel omgruppering vill ha vært vellykket selv om den hadde blitt foretatt tidligere. Resultatet ble at Stalin som allerede hatet Trotskij nå også begynte å hate Tukhatsjevskij intenst. For den korte og kopparrede georgieren symboliserte Tukhatsjevskij alt han hatet: En storrussisk aristokrat, stilig og kraftfull, selvsikker på grensen til det arrogante. Om Stalin begynte å hate noe, kunne vedkommende være sikker på at Stalin aldri ville glemme og hans hat mot Tukhatsjevskij var særdeles dypt ettersom det var ispedd hans egne mindreverdighetskompleks.

Sovjetunionens harde tjenere

Tross det mislykkede angrepet mot Polen var den 27-årige generalen fremdeles Den røde armés store stjerne og fikk de vanskeligste oppdragene. Han kunne vise at han ikke bare var et militærgeni, men også fullstendig lojal mot sovjetmakten og totalt hensynsløs mot dem han anså var dens fiender. I 1920 brøt det ut et bondeopprør i den sibirske provinsen Tambov. Bøndene krevde mer frihet og slutt på overgrep fra det kommunistiske politiet. Opprøret spredte

Innmat_Panzer_NO.indd 36

20.09.2018 14.30

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

De russiske Konnaja Armija som TukhatÂ sjevskij var sjef for. Foto: RIA Photos

Innmat_Panzer_NO.indd 37

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE

PANZER

seg og de sovjetiske myndighetene mistet kontrollen over store deler av provinsen. Våren 1921 ble 100 000 soldater fra Røde armé sendt dit under Tukhatsjevskijs ledelse. Det hele utviklet seg til en krig i full skala mot de dårlig bevæpnede bøndene. Man brente byer, terroriserte opprørerne og deres tilhengere, og summariske henrettelser var vanlig. Tungt artilleri og pansertog og ikke nok med dét: selv giftgass, ble brukt mot bøndene. Tukhatsjevskijs ordre lød som følger: «Om bandittene gjemmer seg i skogen, skal giftgass brukes for å rense dem ut der ifra. Beregn gassens virkning slik at den trenger inn i skogen og dreper dem som har gjemt seg der.» Like fryktelig ble oppdraget med å slå ned opprøret som brøt ut på marinebasen Kronstadt utenfor Leningrad i 1921. Disse matrosene var de samme som hadde vært bolsjevikenes første tilhengere i 1917 og som bl.a. hadde deltatt i stormingen av Vinterpalasset. Nå krevde de at man gikk tilbake til de opprinnelige sosialistiske ideene, at makten skulle føres tilbake til arbeidere og til soldatenes råd fra Kremls lukkede rom og en slutt på overgrepene fra det hemmelige politiet, Tjekan. Matrosene utropte sin egen republikk på basen midt ute i Finskebukten som var vanskelig å innta, og verken overtalelse eller angrep fra fastlandet kunne få dem bort derfra. Tukhatsjevskij fikk i mars 1922 ledelsen over den 60 000 mann store styrken som skulle ta et oppgjør med opprørerne. 17. mars, like før isen i bukten smeltet, gikk soldatene til et massivt angrep mot fortet som ble tatt etter en hard kamp med alvorlige tap for den angripende styrken som kom løpende over isen. De som var igjen i fortet ble enten skutt eller ført til Tjekans fengsler, men flere tusen av matrosene klarte å flykte over isen til Finland. Når freden endelig kom til Sovjetrussland etter mange år med krig var Tukhatsjevskij en av den unge statens absolutt største stjerner. Nylig krigshelt, usvikelig i sin lojalitet mot sovjetstaten og med framtiden foran seg. Han var et eksempel på at det nye systemet virkelig skilte seg fra tsarenes Russland. At i Sovjetunionen var det ikke tittel eller kontakter, eller engang antall år innen militæret som skulle avgjøre hvilken posisjon man kunne oppnå, men i stedet kompetanse, ambisjon og hengivenhet mot staten. I det gamle systemet hadde selvfølgelig aldri en 27-åring kunnet bli sjef på et av de øverste nivåene innen hæren, men nå var alt mulig, i en armé der man hadde tatt bort nesten alle ytre tegn på offiserenes rang og i et samfunn der alt skulle bygges opp på nytt, akkurat som i den tidligere franske republikken på 1790-tallet.

Mikhail Tukhatsjevskij og hans kone.

«OM BANDITTENE GJEMMER SEG I SKOGEN, SKAL GIFTGASS BRUKES FOR Å RENSE DEM UT DER IFRA. BEREGN GASSENS VIRKNING SLIK AT DEN TRENGER INN I SKOGEN OG DREPER DEM SOM HAR GJEMT SEG DER.»

De rolige årene

Freden gjorde det mulig for den unge generalen endelig å få nyte fruktene av sin makt og berømmelse. Men sin posisjon og kraftfulle utstråling var han svært populær blant kvinner og ble en av de sentrale personene i det sosietetsliv som begynte å ta seg opp igjen på midten av 1920-tallet i

Innmat_Panzer_NO.indd 38

20.09.2018 14.30

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

«NÅR FREDEN ENDELIG KOM TIL SOVJET RUSSLAND ETTER MANGE ÅR MED KRIG VAR TUKHATSJEVSKIJ EN AV DEN UNGE STATENS ABSOLUTT STØRSTE STJERNER. NYLIG KRIGSHELT, USVIKELIG I SIN LOJALITET MOT SOVJETSTATEN OG MED FRAMTIDEN FORAN SEG.»

Polske soldater med russiske standarter etter det mislykkede angrepet på Warszawa.

Moskva og Petrograd. Han giftet seg og fikk en datter som han elsket svært høyt. Alt tyder på at Tukhatsjevskij levde et harmonisk familieliv og tok godt hånd om sin lille familie. Et bilde der hele familien sitter og gynger i samme gynge symboliserer familiens korte, lykkelige tid. Familielykken hindret imidlertid ikke Tukhatsjevskij i å ha flere elskerinner opp gjennom årene, hvilket kanskje ikke er så rart med den posisjon han hadde som en av landets fremste mannlige sexsymbol lenge før begrepet ble oppfunnet. Foruten å være krigshelt, hadde han sin aristokratiske utstråling i behold og visste å føre seg i salongene, til forskjell fra mange andre ledende bolsjeviker som hadde avansert altfor raskt til sine maktposisjoner. Han var et renessansemenneske med mange strenger å spille på – elsket litteratur og musikk. Han spilte fiolin og ble i 1925 venn med den unge komponisten Dmitrij Sjostakovitsj og ble hans beskytter og mesen. De pleide å møtes for å diskutere

musikk og spille sammen. For Tukhatsjevskij ble disse stundene sikkert et velkomment avbrekk fra både militærlivet og de stadige maktkampene som oppsto på høyeste sikt i Sovjet, etter Lenins død, Han brukte 20-tallet til å utarbeide nye doktriner for Sovjetunionens forsvar og identifisere nye strategier til bruk i kommende kriger. Selv om han holdt seg borte fra hverdagspolitikken, hadde han en politikers blikk og så at en ny krig mellom stormaktene ville etterfølge den forrige og at Sovjetunionen måtte være betydelig bedre forberedt enn det Russland hadde vært i 1914.

Tanker om fremtidens krigføring

Allerede tidlig var han sikker på at fremtidens krig ikke ville bli like statisk og stillestående som første verdenskrig med frontale masseangrep og store tap. Men han så også at kavalerisjokkangrepene fikk en form for renessanse under den russiske borgerkrigen og i krigen med Polen, ikke ville bli like avgjørende i fremtiden. Med

Innmat_Panzer_NO.indd 39

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE

PANZER

industrialiseringen av krigen som hadde gjo rt seg gjeldende på ves artilleri og infanteri på tfronten i løpet av sis lastebiler som skulle te fase av første verdens ho lde samme tempo so i kontakten med tyske krigens, ville den nye m stridsvognene. rne og besøkte krigen bli seende helt De skulle støtte og ren også landet i begynne annerledes ut. se opp. Angrepsfly lsen av 30 -tallet, før sk I løpet av 20-tallets sis ulle slå ut fiendens fly samarbeidet ble avbrut og myke opp de mål te år begynte Tukhat- pa t av Hitler i 1933. Ha n nservognene skulle an så hvordan de tyske so sjevskij å utarbeide sin gri ldatene ble opplært til pe e nye teorier for den . De t for uts att e vel fleksibilitet og situasjo dig tett kommunikasjo fremtidige krigen. An n mellom de ulike nstilpasset lederskap grep før forsvar, å allt våpenslagene. Tukha som for eksempel om id ha initiativet, men ikk tsjevskij lanserte deres overordnede e frontalt mot fienden de n nye og revolusjoneren falt, noe som ofte gjo s sentrum, I stedet tok rde de russiske styrker ide en om at han til orde for såkalte strategiske punkter sk handlingslammet. ulle angripes og tas dype operasjoner. En av frontal styrke står rett soldater som ble slupp et ned fra fly i overfor/midt imot fiend fallskjerm bak fienden en og avleder beveStalin legger planer s linjer før hovedstyrke gelsene til grupper ba n Ikke minst dis rak k fram. Fallskjermtek kenfor hovedstyrken. se erfaringene gjorde nikken var helt ny og Disse deler seg i flere at ingen hadde tidligere Tukhatsjevskij krevde knipetangsmanøvrer tenkt på å slippe ned forandringer og som går inn bakom fie store mengder soldater mo de rni se rin g av samfunnet og de ndens rygg og skafra luften. tte bidro Tukhatsjevskij så også per kaos i de bakre led ytterligere til at Stalin at de stater dene og får senere fikk mistanke om so m Sovjet skulle kjemp at også fiendens front til ge ne ral en hadde politis e å bryte sammen. fremtidige krigen på alle mot i den Tukhatsjevskijs popular ke ambisjoner. Forbildene var den tys måter var kommet itet gjorde imidlertid ke offensiven len ger i utviklingen. Han at han ikke kunne for våren 1918 samt Kona ble således en eta seg noe ennå ved rm kraftfull talsmann for be og nøkkelen for å lykke ijas operasjoner, gyn nelsen av 30 -tallet. På en gjennomgripende s var hurtigheten i denne tiden modernisering av lan hadde Stalin blitt den offensiven. En annen det, med en aggressiv mektigste mannen forutsetning var at industrialisering og be i po armeene hadde tilgan litb yrået og dermed i So dre utdannelse av g på den seneste vjet, men han folket. For å håndtere var ennå ikke eneveldi teknikken i materiell og de nye våpnene g. Til tross for at kommunikasjon, og den nye taktikken Tuk samt at soldatene var ha tsjevskijs ideer om ras ville høyt utdannet slik k og brutal soldater som hadde en det kreves modernisering gikk hå at de var i stand til å høy kompetanse og nd i hånd med hans benytte seg av alt utdanningsnivå. egne, kunne han ikke det nye. glemme og tilgi deres Ved slutten av 20 -tallet krangel i 1920. Mang Tukhatsjevskij innså at be gyn e merket seg at Stalin te So det avg jørende vje t og Tyskland å søke seg omtale generalen som våpenslaget i fremtide nærmere hverandre, Napoleontjik (lille ns krig verken ville sid en begge landene kjente Napoleon) på en sarka bli kavaleri eller infan seg truet av stisk måte teri, men i stede vestmaktene. Man inn Den stilige og selvsikr panservåpen. Det var led et int en e generalen vakte de som hadde siv e og he mm elige samarbeidsprosje hans hat også ved å hurtigheten og styrke være svært populær kt med den n til å omringe tyske etterkrigshæren og om fienden og skape de sve rmet, og allerede i 19 som ikke fikk ha nødvendige 30 begynte Stalin tyngre utrustning i he å un gjennombrudd. Men de rsø ke me nh old til av talen med d sine ka han innså imidlertid seiersmaktene. I Sovje muligheten for å avsett merater i politbyrået at man neppe kunne t kunne tyskerne e Tukhatsjevskij og sende i vei en rekke teste ut helst bli kvitt ham, an ny teknikk og finslipe stridsvogner bak fiend kla de get for «militarisme» n en alene, uten tak tik k de hadde benyttet i slutte og for å planlegge et støtte, og lanserte be n av verdenskrigen kupp. De øvrige i grepet kombinerte på ves tfronten. Til gjeng jeld politbyrået reagerte me operasjoner. fikk Røde armé d forskrekkelse tilgang på nye ideer og og Stalin forsto at ko Panservogner skulle me tod stnadene ved en er utviklet av følges av mobilt tyskerne. Tukhatsjevs slik aksjon ville bli for kij fikk en nøkkelrolle høye. I stedet steg Tukhatsjevskij til det absolutt høyeste nivå

Tukhatsjevskijs nedt ur ...

Innmat_Panzer_NO.indd 40

20.09.2018 14.30

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

og ble viseforsvarsmi nister, den nest høyes te militære posisjonen i at bolsjevismen skulle landet. Stalin ba til og bekjempes, og med Tukhatsjevskij om tilk mål for Stalins mest jennega at etter jøden unnskyldning, og sa intensive hat e var de «slaviske at han delte hans vis ma ettersom Trotskij var ss ene» tyskernes størst joner for armeen og for uska e fie nd er. I So vjet landet. var Tukhatsjevskij en Det er uklar t om Stalin deligg jor t. av de aller første virkelig trodde Men med sine nye ide til å definere den nye at Tukhatsjevskij konspir er og manglende dødelige trusselen erte mot ham. forståelse for persone og forstå at neste kri Enkelte historikere ha r so g ville bli utkjempet r ment at det dynamiske og intellektu m ikke var like mo fak t Tyskland og ikke mot tisk fantes planer om elt fremstående som kupp mot han selv, fikk Tukhatsj Tyskland var man også vestmaktene. I Stalin, mens andre ikk evskij andre fiender inn kla e er av samme r ove r om den e betydning Tukhatsj hierarkiet. De gamle he op pfatning. Men det er evskij hadde for det ltene fra borgerkrigen, åpenbart at Budjonnyj og Vorosjilo sovjetiske militære og Stalin følte på seg at v begynte også å nære så hvis det var noen de t so m et vik tig hat til ham, noe Stalin må sk l å ulle kunne erstattet ha rydde ham av veien oppdaget omgående. m, så var det Disse to trodde fast på SD (Sicherheitsdienst) . Richard Heydrichs Tukhatsjevskij. for at sø ka kte val eri tid et lig å ville spille hovedrollen mi ste Aksjonen mot Tukhatsj nkeliggjøre ham ved å i neste krig også evskij ble spre rykter om og var mistroiske til pa marskalkens «beundri innledet et år før Stalin nservåpenet andre ng for Tyskland». skred til verket og nyvinninger. Konflikten Sa sa mtidig som Sovjet ble tte i gang en svært vol med Tukhatsjevskij ble modernisert dsom krangel stadig verre, selv om og imponerte mange mellom ham og Voros de ytre sett holdt god av de utenlandske jilov der de skrek mine. De tre, sammen be sø til kende, tiltok også Sta hverandre. Etter dette med Vasilij Blücher og lins paranoia hendte det Alexander Jegorov ble og dermed terroren mo tilsynelatende ingentin utnevnt til marskalker t alle g og Tukatsjevskij so m ble av Sovjetunionen i 19 an se an tt tok at konflikten hadd å være motstander av 35 og poserte samm e ebbet ut. Men systemet. en i den forbindelse. Kampanjen mot kulak det var den taktikken kene og den brutale Stalin brukte, å la I løpet av 30 -tallet la ter ror de t iblant gå et år mellom en i Ukraina, som kan ute betegnes som planlegging av militærattacheer merke nlandske folkemord, ble fulgt av arrestasjonen og selve til hvordan Den røde utr en gjennomføringen sn ing er inn en armé ble utviklet og mo ko mm av den. unistpartiet selv. Det dernisert i rekordfar t er ikke kjent og ryktet om den unge hvilket standpunkt Tuk Rett etter krangelen me og dynamiske ha tsj evs kij inntok, men marskalken spredte se begynte man å arrester d Vorosjilov g. De lot seg imponere hans usvikelige lojalitet mot sovjetstaten e offiserer og da de så verdens første måtte ha blitt satt på forhøre dem om de vis masseilandsetting prøve av den ste noe om av luftbårne styrker og om Tuk fat tende terroren. hatsjevskijs planer om mengden av nye kupp mot stridsvogner som ble Armeen deltok også i Stalin. Tyskerne fikk sn spydd ut fra fabrikkene ove art rede på at Stalin rgr ep en e og . Ved midten av 30 -tallet hungersnøden som ble vill e komme sin mest kjente ble den sovjetiske fremkalt selv om militære armeen regnet som ka det i hovedsak var NK leder til livs og plante nskje verdens mest VD -styrker som sto t et falskt spor. moderne og mest inn for Gje de n nnom forskjellige intrig verste terroren, var ovative og for de er lot Heydrichs utenlandske observa my tteri større innen arm risikoen for Sicherheitsdienst (SD tørene ble beundringen ee ) spre et rykte om n. De n allmenne blandet med skrekk. oppfatningen blant an at Tuk hatsjevskij ved et besø aly tikere var at den k i Tyskland eneste i Sovjet som ha hadde gitt uttrykk for dde styrke nok til å at han sympatiserte kunne stoppe Stalins Fellen slår ig jen me d landet og samtidig utt herjinger, var armeen alt seg og især Tukhatsjevskij Da Hitler tok makten nedsettende om Stalin. med sin autoritet og i Tyskland i 1933 avb Dette ryktet spredte røt besluttsomhet. han alt samarbeid me man til den tsjekkiske d Sovjet, proklamerte pre Det var derfor uunngå som hadde goder relas sidenten Benes elig at han ble joner til Stalin og som raskt informerte ham.

Innmat_Panzer_NO.indd 41

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE

PANZER

«STALIN OG HANS TILHENGERE KNEKTE RYGGRADEN TIL SIN EGEN HÆR OG BRØT NED DENS STRUKTURER FOR Å FÅ BUKT MED DEN ENESTE KRAFTEN SOM I TEORIEN KUNNE SETTE EN STOPPER FOR DERES TERRORVELDE.» Samtidig ble også NKVD’s sjef, Genrikh Jagoda, arrestert og i et desperat forsøk på å redde seg selv, anga han bl.a. Tukhatsjevskij som kuppmaker. Nå hadde Stalin alt han trengte. Som vanlig i Stalins kyniske terrorvelde foregikk alt seg i flere steg. Den 11. mai 1937 ble Tukhatsjevskij degradert fra stillingen som viseforsvarsminister til distriktssjef ute lang fra Moskva. Stalin lovet at han snart skulle få komme tilbake til Moskva. Den 22. mai ble han arrestert og ført til Ljubjankafengslet der han brutalt torturert i nærvær av den nye sjefen for NKVD, Nikolaj Jesjov, som gikk under navnet «den ondskapsfulle dvergen». Hans gamle fiende Vorosjilov spilte hovedrollen under anklagene og uttrykte skadefryd over at den arrogante konkurrenten nå var uskadeliggjort. De øvrige marskalkene Budjonnyj, Blücher og Jegorov var livredde for at turen skulle komme til dem og vitnet derfor mot sin tidligere kollega. De to sistnevnte led imidlertid samme skjebne senere. Under svært brutal tortur og antakeligvis trussel mot familien, klarte man å få ham til å skrive under på at han var skyldig etter anklagene. Ifølge legenden skal hans blod ha dryppet ned på papiret og tørket der. Den 11. juni sammenkalte man en militærdomstol der Tukhatsjevskijs dommere var hans tidligere marskalk-kollegaer. Budjonnyj var den mest aktive og skrek skjellsord til sin tidligere kollega. Senere var han selv nære ved å bli skutt, men klarte seg med nød og neppe. Anklagene lød på forberedelse til militærkupp og landsforræderi–bare døden kunne bli straffen. De fleste av dommerne var selv livredde og gikk hardt til verks mot ham for å redde sitt eget skinn. Tukhatsjevskij var paralysert og svært

medtatt fysisk etter mishandlingen. Et vitne hørte ham si: «Det kjennes som om jeg drømmer dette». Interessant nok ble ikke den tyske desinformasjonen benyttet under rettergangen, noe man mente viste at Stalin ikke trengte den, eller ikke trodde på den. Tidlig om morgenen den 12. juni ble Tukhatsjevskij kalt inn til et lydtett rom på Lubjanka der han ble skutt i nakken av bøddelen Vasilij Blokhin. I tråd med Stalins ideer om arvesynd ble også hans kone og familie myrdet. Lenge eksisterte et rykte som sa at hans lille datter hadde begått selvmord, men i virkeligheten ble hun sendt til et internat der hun ble halvgal.

Ødeleggelsen av Den røde armé

Henrettelsen av Tukhatsjevskij ble start signalet for de omfattende utrenskningene innen Den røde armé. Tre av fem marskalker, 13 av 15 generaler, 154 av 180 divisjonssjefer og til sammen ca. 30 000 offiserer ble eliminert bare to år før krigen brøt ut. Stalin og hans tilhengere knekte ryggraden til sin egen hær og brøt ned dens strukturer for å få bukt med den eneste kraften som i teorien kunne sette en stopper for deres terrorvelde. Det var ikke bare fysisk at Tukhatsjevskij og hans generasjon offiserer ble tilintetgjort, Stalin ville i tillegg utslette minnet om deres ideer og teorier. Den offensive doktrinen ble forlatt til fordel for en som i teorien var defensiv, men i virkeligheten bare var forvirret. De mekaniserte enhetene ble brutt ned og panseret ble degradert til å støtte infanteriet. De nyopprettede fallskjermstyrkene ble ignorert, samtidig som tyskerne bygde opp sine egne tilsvarende styrker. De overlevende marskalkene Vorosjilovs og Budjonnyjs motstand mot stridsvogner gjorde at den raske utviklingen av panser som pågikk i Tyskland, tok et par års pause i Sovjet, og ved krigen i 1941 var alle sovjetiske stridsvogner, foruten den helt nye T-34, foreldet. Det fåtall av offiserer som ikke var blitt renset ut, var ofte de inkompetente, som ikke innebar noen trussel mot regimet. Et av de verste eksemplene var Gregorij Kulik som ble marskalk etter Tukhatsjevskij og gikk fra den ene katastrofen til den andre. De offiserer som var igjen var dessuten livredde for å ta eget initiativ i kamp, da de visste at de når som helst kunne bli skutt.

Innmat_Panzer_NO.indd 42

20.09.2018 14.30

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

Frimerke av Mikhael Tukhatsjevskij i 1963. Mikhail Tukhatsjevskij når han er satt i arresten før rettssaken. Mikhael Tukhatsjevskijs bøddel: Vasili Blokhin.

Innmat_Panzer_NO.indd 43

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE

PANZER

For å gjøre situasjonen enda verre i forkant av det tyske angrepet, ble forsvarsstillinger opprettet i henhold til den defensive taktikken fra 1937–38 forlatt, da Sovjet utvidet sine grenser i løpet av 1939–40. Den finske vinterkrigen var en fullstendig katastrofe for Den røde armé som til tross for et enormt overtak mht. mannskap og materiell gikk på det ene nederlaget etter det andre mot de finske styrkene, under Kuliks ledelse. Overrasket ble omverdenen vitne til den sovjetiske armeens inkompetanse og for tyskerne var det beviset på at Den røde armé etter Tukhatsjevskij ikke var en motstander de trengte å frykte. Det de ikke tok med i beregningen var at samtidig som vinterkrigen pågikk, utkjempet Sovjet en annen krig langt borte i Asia. Under general Georgij Zjukov, en av de ytterst få kompetente offiserene som ikke var likvidert, beseiret Røde armé japanerne fullstendig i en kort, men intensiv krig. Ettersom denne krigen pågikk langt borte og Stalins fokus var på Finland, hadde Zjukov stor frihet til å anvende Tukhatsjevskijs taktikk med dype operasjoner, raske panserangrep fulgt av motorisert infanteri.

Men den store katastrofen for Sovjetunionen sto for døren. Den 21. juni 1941 gikk tre millioner soldater fra aksemaktene til angrep og skar inn i landet som en kniv i smør. Den røde armé ledet av inkompetente og livredde offiserer led det ene store tapet etter det andre og katastrofen var nær. Bare de enorme tapene og oppofringene reddet landet, men det tok to år før de kunne overta initiativet fra tyskerne. De ganske få offiserene som hadde blitt renset ut årene i forveien, men som fremdeles levde, ble snart gjeninnsatt og mange av dem, som Konstantin Rokossovskij, ble svært viktig for krigføringen. Stalins hat døde sikkert ikke selv om de forhatte personene var borte, men diktatoren må i denne tiden likevel ha angret på at han lot sine beste ledere myrde. Til tross for at den kontrafaktiske historieforskningen om det som kunne ha hendt, ikke har virkelig betydning, kan man anta at den militære katastrofen hadde blitt mindre, eller kunne ha vært unngått, om ikke Tukhatsjevskij og store deler av hans offiserskorps hadde blitt myrdet. At ledere av Tukhatsjevskijs kaliber, slik som Zjukov og Rokossovskij,

En av de første russiske strids vognene ruller innover mot Khalkin Gol.

Innmat_Panzer_NO.indd 44

20.09.2018 14.30

DEN SOVJETISKE NAPOLEON

«DEN 21. JUNI 1941 GIKK TRE MILLIONER SOLDATER FRA AKSEMAKTENE TIL ANGREP OG SKAR INN I LANDET SOM EN KNIV I SMØR. DEN RØDE ARMÉ LEDET AV INKOMPETENTE OG LIVREDDE OFFISERER LED DET ENE STORE TAPET ETTER DET ANDRE OG KATASTROFEN VAR NÆR.»

Slaget ved Khalkin Gol – Tukhatsjevskijs teorier satt ut i livet.

tillot å stige fram på bekostning av de inkompetente lakeiene Vorosjilov og Kulik, tyder på dét. Selv om den sovjetiske armeen begikk feil helt til siste slutt og med store nederlag, feiret den også store triumfer. Den største var kanskje offensivene ved Stalingrad og Don vinteren 1942–43 som innebar store knipetangsmanøvrer og samarbeide mellom forskjellige våpengrener i henhold til Tukhatsjevskijs teorier. Hadde marskalken selv fått lede disse operasjonene hadde de kanskje blitt gjennomført tidligere og spart Sovjetunionen for enorme tap av menneskeliv og materiell. I 1956 etter Stalins død ble Tukhatsjevskij rehabilitert og det oppsto i en viss forstand

en kultdyrking omkring Sovjets tidligere helt. Under Vadimir Putins nasjonalistiske regime synes han å ha fått tilbake den heltestatus han hadde fram til sitt fall. På 2000-tallet ble det laget en heroiserende film om ham og det er tydelig at han er en mann etter Putins smak. Hard og brutal når det kreves, men også sensitiv og med interesse for kultur. En patriot som forsvarer sitt land og som vil modernisere det slik at Russland skal få den stormaktsstatus landet alltid har strebet etter, og som ikke kan belastes for de verste forbrytelsene som skjedde under Stalin, da han selv falt som et offer for dem.

ARTIKKELFORFATTEREN Gellert Kovacs er født i Budapest–Ungarn. Siden 1982 har han bodd i Stockholm. Har studert ved Universitetet i Stockholm og Glasgow. Hans fag er: historie, statsvitenskap, Øst-Europakunnskap og pedagogikk. Har jobbet de siste ti årene som lærer på forskjellige skoler for både ungdommer og voksne, samt hatt kurs innen prosjektstyring.

Innmat_Panzer_NO.indd 45

20.09.2018 14.30

SLAGET OM KIEV Tyske soldater støttet av StuG III-vogner rykker frem i Ukraina. De møtte kraft og motstand mange steder på vei mot Kiev. Slaget står som selve kroneksempelet på hvordan stadig svakere tyske formasjoner kunne utnytte Stalins lammende effekt på sine underordnede i krigens første måneder, og oppnå noen av verdenshistoriens største militære seire. Foto: Ukjent

Innmat_Panzer_NO.indd 46

20.09.2018 14.30

Innmat_Panzer_NO.indd 47

20.09.2018 14.30

PANZ E

KRIGSHISTORIE PANZER

Tyskernes krigføring under andre verdenskrig kommer for alltid til å bli identifisert med deres bruk av panser, fly og aggressive infanteritaktikker også kalt Blitzkrieg. Panservognene utgjorde den viktigste pilaren i den tyske taktikken. Da krigen startet, var de tyske panservognene stort sett små, lett pansrede og lett bestykkede vogner. Det var bruken på slagmarken som ga Hitler de tidlige seierne i krigen. De tyngste vognene de hadde i sitt arsenal i 1939, var Panzerkampfwagen IV (PzKpfw IV) mest kjent som Panzer IV. Den kom til å bli den mest brukte tyske stridsvognen under andre verdenskrig. PER ERIK OLSEN

Innmat_Panzer_NO.indd 48

20.09.2018 14.30

Z ER IV

PANZER IV

Wehrmachts arbeidshest

Innmat_Panzer_NO.indd 49

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE PANZER

ypebetegnelsen var Sd.Kfz.161., og Panzer IV kom til å bli den mestproduserte tyske panservognene, over 8500 ble laget. Vognen ble også brukt som utgangspunkt for en hel serie med andre vogner, som for eksempel Sturmgetschütze IV stormkanon, Jagdpanzer IV panserjeger, Wirbelwind – selvdrevet antiluftskyts, Möbelwagen – også en luftskytsvogn – og Brumbär selvdrevet kanon. Vi kommer tilbake til de ulike typene etter hvert.

Innmat_Panzer_NO.indd 50

Panzer IV var i kamp på alle slagmarkene der tyske tropper kjempet. Vognene ble stadig modifisert og oppgradert gjennom hele krigen – helt fram til fredsslutningen, både med bedre motorer, panser og bestykning. I tillegg pågikk det hele tiden en lokal tilpasning av vognene som gjerne vognmannskapene sto for. Panzer IV ble delvis etterfulgt av Panther V middels panservogn. (PzKpfw V, Sd.Kfz.171), bygget som et svar på den sovjetiske stridsvognen T-34, som de tyske styrkene møtte for første gang i juli 1941. Til tross for at Pantheren ble satt i produksjon og

20.09.2018 14.30

PANZER IV

Panzer IV Ausf B. med snøplog. Mange av vognene ble bygget om og tilpasset lokalt av avdelingene. Panservognene var ypperlige til å gjøre tunge jobber for infanteristene – som for eksempel snøbrøyting.

sluppet løs på slagmarken sommeren 1943, i slaget ved Kursk, kom Panzer IV til å forbli hovedpanservognen i det tyske arsenalet. Panzer IV var også tyskernes mest eksporterte stridsvogn, og rundt 300 stykker ble solgt til Finland, Romania, Spania og Bulgaria. Etter krigen kjøpte Syria Panzer IV-vogner fra Frankrike og Tsjekkoslovakia, og disse var med i Seksdagerskrigen i 1967. 8553 vogner av alle typer ble produsert, og kun Sturmgeschütze III (StuG III) ble produsert i større antall med 10 086 vogner.

Utvikling

Panzer IV ble utviklet etter ideer fra pansergeneral Heinz Guderian. I utgangspunktet skulle vognen bygges for å være en infanteristøttevogn som skulle kunne slå ut fiendens fortifikasjoner og panservernkanoner. Planen var at hver panserbataljon skulle ha tre kompanier med Panzer III og ett kompani med Panzer IV. Den 11. januar 1934 skrev Wehrmacht spesifikasjonene til den nye middels panservognen og sendte dem ut til en serie med firmaer som kunne bygge panservogner. Til å støtte Panzer III, som var armert med en 3,7 cm panservernkanon, skulle denne nye vognen ha en kortløpet 7,5 cm haubitser som hovedkanon og en maksimalvekt på vognen på under 24 tonn. Utviklingen ble gjort under navnet Begleitwagen (støttevogn) eller kun BW for å skjule dens egentlige mening, siden Tyskland fremdeles var bundet av Versaillestraktaten som forbød landet å ha panservogner. De tre firmaene som laget prototyper, var MAN, Krupp og RheinmetallBorsig, der Krupps prototyp ble valgt ut som den som skulle videreutvikles. Chassiset var i utgangspunktet designet med et belteverk (Schachtellaufwerk) med

En Panzer IV. A med nummer 433 i Polen i september 1939. Legg merke til at balkankorset ikke er i bruk på vognene på dette tidspunktet. Dette hvite korset vognene brukte da, skulle vise seg å bli en ypperlig blink for fienden og ble fjernet etter felttoget.

Innmat_Panzer_NO.indd 51

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE PANZER

seks løpehjul som lå flettet om hverandre slik som flere av halvbeltevognene var laget, men så bestemte hæren seg for at de ønsket torsjonsfjæringssystem. Dette ga bedre framkommelighet i røft terreng, bedre kjøreegenskaper på flatmark og ikke minst bedre komfort for mannskapene i vognen. Så – på grunn av det store behovet for å få denne vognen operativ – skrotet man begge forslagene og monterte enkel bladfjæring med doble boogiehjul og åtte gummidekkede løpehjul på hver side. Prototypen var laget for et mannskap på fem; skroget innholdt motorrommet bak, med fører og radiooperatør, og skulle samtidig betjene maskingeværet som var montert i skroget, henholdsvis på venstre og høyre side foran. I tårnet, under tårnluka, satt vognkommandøren, mens skytteren satt til venstre for bakstykket på kanonen og laderen på høyre side. Tårnet var forskjøvet 66,5 mm til venstre for vognens senterlinje, og motoren var flyttet 152,4 mm til høyre. Dette ble gjort for at drivakslingen skulle gå klar av tårnets roterende bunn, og at girboksen kunne monteres foran mellom vognføreren og radiooperatøren. På grunn av det asymmetriske designet ble hoveddelen av vognens høyre side satt av til å romme stridsammunisjon – «klar til bruk». Da den endelig var akseptert for produksjon som Versuchskraftfahzeuge 622 (Vs.Kfx. 622), startet produksjonen i 1936 ved Fried. Krupp Grusonwerk AG-fabrikken i Magdeburg.

De første versjonene

Ausf. A til og med Ausf. F1 Den første masseproduserte versjonen av Panzer IV var Ausführung A (også bare kalt Ausf. A som betyr variant A) i 1936. Motoren i denne versjonen var en Maybach HL 108TR, som ga 25 PS og hadde en SGR 75-girboks med fem gir forover og ett i revers. Denne motoren ga prototypen en fart på 31 kilometer pr. time. Som hovedbestykning hadde den en kortløpet haubitserliknende 7,5 cm Kampfwagenkanone 37 L/24 (7,5 cm KwK 37 L/24) stridsvognkanon, som var en lavhastighetskanon som stort sett kunne skyte sprenggranater. Mot pansrede mål kunne den skyte en Panzergranate (panserbrytende) med en utgangshastighet på 430 meter pr. sekund. Prosjektilet til KwK 37 kunne trenge igjennom en 43 millimeter panserplate med opptil 30 graders helling på en avstand ut til 700 meter. Et maskingevær, 7,92 mm, var montert koaksialt ved hovedkanonen i tårnet, og et maskingevær var montert i fronten av chassiset. Som sikte til kanonen og den koaksiale MG-en i tårnet hadde skytteren et Turmzielfernrohr 5b optikk, mens maskingeværet i skroget

hadde en Kugelzielfernrohr 2. optikk. Ausf. A hadde en pansring på 14,5 mm stålplater i fronten av chassiset og 20 mm i tårnet. Dette var ikke særlig mye, og det stoppet kun artillerisplinter, håndvåpenild og små panservernprosjektiler. Etter å ha laget 35 stykker av Ausf. A ble produksjonen av en forbedret utgave, Ausf. B, startet i 1937. Forbedringene innebar at den opprinnelige motoren ble byttet ut med en mer kraftfull 300 PS Maybach HL 12TR, og det nye, oppgraderte giret SSG 75 med seks gir forover og ett i revers utgjorde også en forbedring. Til tross for en vektøkning til 16 tonn økte dette farten på landeveien til 42 kilometer i timen. Den skrå panserplaten foran ble økt til 30 mm, et nytt stereoskop for føreren ble montert på den rette skrogfronten, og maskingeværet i fronten ble erstattet med en pistolluke og utsiktsluke. Overbygget og ammunisjonsbunkeren ble gjort mindre for å redusere vekt. En kommandørkuppel ble montert, samme type som på Panzer III Ausf. C. I tillegg ble et røykutskytningsrør (Nebelerzenabwurforrichtun) montert bak på vognen. Vi er nå kommet fram til juli 1938. De tidligere modellene av Panzer IV fikk også montert røykutskytningsrør. 40 Panzer IV Ausf. B. ble produsert før den nye versjonen Ausf. C ble bestemt produsert fra 1938. Tårnpansringen ble utvidet til 30 mm, noe som økte vognens vekt til 18,14 tonn. Etter å ha laget 40 Ausf. C, som startet med chassisnummer 80341, ble motorene byttet til den forberede HL 120TR. De siste 140 Ausf. C ble produsert i august 1939 da produksjonen gikk over til Ausf. D. Denne varianten som det ble laget 248 stykker av, fikk montert maskingevær i skroget foran, og tårnets indre kanonmantel ble byttet til en som var 35 mm tykk og plassert på utsiden. Igjen ble pansringen oppgradert, og denne gangen med sideplater med 20 mm pansring. Da erobringen av Polen i september 1939 var over, ble det bestemt å øke produksjonen av Panzer IV, som nå var faset inn som fast inventar i panserstyrkenes

«SOM ET SVAR PÅ AT DE HADDE HATT PROBLEMER MED Å SLÅ IGJENNOM PANSERPLATENE PÅ DE BRITISKE STRIDSVOGNENE MATILDA OG MATILDA II UNDER SLAGET OM FRANKRIKE, HADDE WEHRMACHT PRØVD UT EN NY 5,0 CM KANON. DEN NYE KANONEN VAR BASERT PÅ 5,0 CM PAK 38 PANSERVERNKANON SOM VAR MONTERT I EN PANZER IV AUSF. D.»

Innmat_Panzer_NO.indd 52

20.09.2018 14.30

PANZER IV

Panzer IV. Ausf. E Vorpanzer.

Panzer IV. Ausf. D krysser en elv der broen er sprengt.

oppsetning som Sonderkraftfahrzeuge 161. Som et svar på at de hadde hatt problemer med å slå igjennom panserplatene på de britiske stridsvognene Matilda og Matilda II under slaget om Frankrike, hadde Wehrmacht prøvd ut en ny 5,0 cm kanon. Den nye kanonen var basert på 5,0 cm Pak 38 panservernkanon som var montert i en Panzer IV Ausf. D. Nå skulle det vise seg at tyskerne erobret Frankrike svært raskt, og en ordre på 80 stykk av denne nye versjonen, med bedre kanon, ble avbestilt. I oktober 1940 ble Ausf. E-versjonen lansert. Denne versjonen hadde 30 mm pansring i fronten og en 30 mm skråpansring montert som et midlertidig tiltak. Føreren fikk nytt periskop montert i frontplaten på skroget, likt det som ble brukt på Sturmgeschütz III. Vognkommandøren fikk en luke maken til den Panzer III Ausf. G hadde, montert lenger fram på tårnet. De gamle modellene av Panzer IV-vognene ble sendt tilbake til fabrikkene for å bli utstyrt med de samme forbedringene. Til sammen 206 Ausf. E ble laget fra oktober til april 1941. I april 1941 ble produksjonen av Ausf. F-versjonen satt i gang. Den hadde en enkelt panserplate på 50 mm i tårnet og i skroget, i motsetning til den midlertidige som E-versjonen hadde fått montert. Sidepansringen ble økt til 30 mm. Eksosrørene ble forkortet, og en kompakt eksosgenerator ble montert på venstre side. Dette ga en vektøkning, og denne versjonen veide 22,3 tonn. Vektøkningen krevde en modifisering av belteverket, og beltebredden ble utvidet fra 380 til 400 mm for å redusere bakketrykket. De bredere beltene gjorde også at både spennhjulet bak og drivhjulet foran måtte bygges om. Under produksjonsperioden ble typebetegnelsen endret til Ausf. F1 da versjon F2 skulle produseres. Totalt 471 Ausf. F ble produsert (med midlertidig modellnavn F1) i perioden april 1941 til mars 1942.

Fra Ausf. F2 til Ausf. J

Panzer IV Ausf C.

Under en konferanse med Hitler den 26. mai 1941, kun få uker før Operasjon Barbarossa, ble det bestemt å forbedre Panzer IVs hovedskyts. Krupp ble gitt en kontrakt for å integrere den 5,0 cm nye Pak 38 L/60kanonen i tårnet. Den første prototypen ble levert den 15. november 1941. Det gikk ikke lang tid etter at angrepet på Sovjetunionen var satt i gang, før de tyske lederne forsto at det måtte betydelig kraftigere skyts til for å nedkjempe de russiske KV-I- og T-34-vognene. I november 1941 ble det bestemt at kanonene i Panzer IV-vognene skulle oppgraderes til 7,5 cm. Krupps 5,0 cm kanon ble droppet, og i stedet fikk Krupp og Rheinmetall i oppgave å innfase Rheinmetalls 7,5 cm KwK 40 L/46. Fordi

Innmat_Panzer_NO.indd 53

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE PANZER

Panzer IV. Ausf. F2 på Aberdeen Provin Ground ved Maryland.

rekylen til kanonen var for stor for vognen, ble rekylmekanismen og kammeret forkortet. Dette resulterte i en ny versjon av kanonen som fikk betegnelse KwK 40 L/43. Når man skjøt en Pzgr. 39 panserbrytende granat, hadde den en utgangshastighet på 750 meter i sekundet, noe som var en økning på 74 % sammenliknet med KwK 37 L/24kanonen som hadde 430 meter i sekundet. KwK 40 ble laget med et enkelt kammer, runde rekylbremser – noe som ga rett under 50 % mindre rekyl. Med en Panzergranate 39 kunne KwK 40 L/43 slå igjennom 77 mm med stålpanser på en avstand ut på 1830 meter. Den lange 7,5 cm kanonen ble mottatt med

blandede følelser. Til tross for at ingeniørene hadde gjort en god jobb med å redusere vekten på kanonen, ble vognene fortunge, noe som igjen førte til at fjæringen foran var under konstant trykk. Vognene fikk en tendens til å svinge når de kjørte rett fram, og de ble tunge å manøvrere i røft terreng. Det ble derfor laget en ny versjon, Ausf. H, i mars 1943. Alle Ausf. F-vognene som hadde fått den nye og lengre KwK 40. L/43-kanonen, fikk navnet Ausf. F2 med tilleggsbetegnelsen Sd.Kfz. 161/1. Vekten var nå økt til 23,6 tonn. Forskjellen på F1 og F2 er i all hovedsak forbundet med forskjell i bevæpningen, den endrede kanonmantelen, kanonkrybbe,

nytt Turmzielfernrohr 5f optic for L/43, modifisert ammunisjonsbunker og at røykutskytningsrørene (Nebelkerzenabwurfvorrichtung) bak på vognen ble tatt bort til fordel for tårnmonterte Nebelwurfgeraet (røykutskytningsrør). Tre måneder etter at produksjonen var kommet i gang, ble Panzer IV Ausf. F2 omdøpt til Ausf. G. Under produksjonstiden fra mars 1942 til juni 1943 ble Ausf. G. ytterligere modernisert med bedre pansring som besto av en 30 mm herdet panserplate sveiset, senere boltet, fast i fronten, og nå ble frontpansringen hele 80 mm tykk. Denne økningen i pansringen kom som følge av rapporter

Innmat_Panzer_NO.indd 54

20.09.2018 14.30

PANZER IV

fra fronten den 8. november 1942, der det ble slått fast at en økning i pansringen var å foretrekke selv om vekten økte og styreegenskapene ble dårligere. Det ble nå bestemt at halvparten av alle Panzer IV-vogner som heretter ble produsert, skulle ha denne 30 mm tilleggspansringen. Den 5. januar 1943 bestemte Hitler at alle Panzer IV skulle oppgraderes til 80 mm frontpansring. For å forenkle produksjonen ble observasjonslukene på begge sider av tårnet og laderens foroverrettede luke flyttet, mens en holder for to ekstra løpehjul ble montert på venstre side av tårnet. I tillegg ble det montert holdere på den skrå frontplaten der man monterte sju belteledd i reserve.

For operasjoner i varme strøk ble utluftingen for motoren forbedret med åpninger i motordekslet bak på vognen, mens det for kaldt vær ble montert varmer for kjølevæsken til motoren og direkte innsprøyting av drivstoff. Den 19. mars 1943 kom den første Panzer IV med skjørt (Schürzen) på begge sider av chassiset og på tårnet. Det ble også montert en enkel rund luke i vognkommandørens luke, i stedet for den todelte som til nå hadde vært på den gamle Ausf. G. Pansringen i kommandoluka ble også økt fra 50 mm til 95 mm. I april 1943 ble KwK 40 L/43 erstattet av den enda lengre 7,5 cm kwK 40 L/48, som var redesignet med en bedre rekylbrems

som økte effektiviteten til rekylen. Den lengre L/48 resulterte i introduksjonen av Turzielfernrohr 5f/1-optikk. Den neste versjonen, Ausf. H, ble begynt produsert i juni 1943 og fikk betegnelsen Sd.Kfz. 161/2. Skråpansringen foran ble nå laget i en 80 mm tykk panserplate. Et forsterket gir med høyere girfrekvens ble innført, og for å forhindre angrep med magnetiske miner ble det som tyskerne kalte Zimmerit, lagt på utsiden av alle de vertikaltmonterte panserplatene. Tårntakets pansring ble økt til 16 mm og 25 mm i bunnen. Videre ble vognens sider og tårn beskyttet av 5 mm sideskjørt på chassiset og 8 mm sideskjørt på tårnet.

Innmat_Panzer_NO.indd 55

20.09.2018 14.30

KRIGSHISTORIE PANZER

Dette førte til at observasjonslukene i tårn og på sidene av vognen ble fjernet. På denne versjonen ble også de gummidekkede støttehjulene erstattet med støttehjul uten gummi, et lettere drivhjul foran og spennhjul bak. Chassiset fikk montert oppheng for sideskjørt slik at de lett kunne erstattes. Røykutskytningsrørene på tårnet ble fjernet, og hullet til denne innretningen ble plugget igjen med en stålplate ettersom det var mangel på dette utstyret. Disse modifiseringene førte til at vekten økte ytterligere, til 25 tonn. Til tross for at det ble montert en helt ny girkasse, av samme type som de hadde i Panzer III, SSG 77, falt farten på de nye vognene til 16 kilometer i timen i terreng. En Ausf. H-versjon med hydraulisk fjæring ble utprøvd, men dette ble ikke godkjent. Til tross for problemene de nye oppgraderingene førte til, og at mobiliteten ble dårligere, gikk man videre og begynte å produsere en ny versjon – som skulle bli den siste typen; Ausf. J. På grunn av store tap var det nå viktig å øke produksjonen. Den elektriske motoren som dreide tårnet, ble nå tatt bort slik at tårnet måtte dreies for hånd. Tårnets traversmekanisme ble forbedret med et dobbelt gir som gjorde det lettere å kjøre vognene i ulendt terreng. Den ekstra plassen ble brukt til å øke drivstoffbeholdningen med en 200-liters tank, og rekkevidden økte dermed til omtrent 320 kilometer. De gjenværende pistollukene og observasjonslukene ble fjernet, og radiatorhuset bak på vognen ble gjort enklere ved at de skrå sidene ble gjort rette. På tårntaket ble det laget festeanordning for en to-tonns løftebom slik at vognene skulle kunne hjelpe seg selv og andre vogner i felt om nødvendig. Taket på tårnet ble også gjort tykkere, fra 11 til 16 mm. Den 6. juni 1944 bestemte Heeres waffenamt – Wa Prüf 6 – at på grunn av

Panzer IV. Ausf. F1 med markering nummer 400.

Innmat_Panzer_NO.indd 56

20.09.2018 14.31

PANZER IV

de alliertes bombeangrep på Panzerfirma Krupps anlegg i Essen, skulle man bygge Panzer IV Ausf. J med ikke-herdede plater, kun med valsede stålplater. Sent i 1944 kuttet man også ut å legge Zimmerit på panserplatene, og sideskjørtene på Panzer IV-vognene ble erstattet med nettingplater. Skytterens forovervendte observasjonsluke ble også tatt bort, og antallet løpehjul i drivverket ble redusert fra fire til tre. I et noe desperat forsøk ble det testet ut å sette den lange 7,5 cm L/70-kanonen i en Panzer IV. Dette er samme kanon som Panther-vognene hadde. Det skulle vise seg å ikke gå og ble derfor droppet. Det var åpenbart at utviklingen av Panzer IV hadde nådd sin grense, både når det gjaldt tilgjengelig rom og tyngde på vognen.

Produksjon

Panzer IV. Ausf. G med mannskap. Legg merke til reserve hjulene i holderen på siden.

Panzer IV skulle egentlig være en infanteristøttevogn bygget i et mindre antall, så Krupp var de eneste som bygget disse vognene. I forkant av felttoget i Polen var kun 217 vogner blitt produsert: 35 Ausf. A, 42 Ausf. B og 140 Ausf. C. I 1941 ble produksjonen utvidet til Vogtländische Maschinenfabrik (VOMAG) i byen Plauen samt Nibelungenwerke i den østerrikske byen St. Valentin. I 1941 ble det hver måned produsert gjennomsnittlig 39 vogner. Dette økte til 83 i 1942, til 252 i 1943 og 300 i 1944. Så, i desember 1943, ble Krupps fabrikk bygget om for å produsere Sturmgeschütze IV, og våren 1944 ble VOMAG bygget om til å produsere Jagdpanzer IV, noe som førte til at det kun var Nibelungenwerke som produserte Panzer IV. Med den sakte kollapsen av den tyske industrien som følge av et alliert bombingeangrep i oktober 1944, ble Nibelungenwerke hardt skadet, og produksjonen falt til under 1942-nivå med kun 55 vogner i måneden.

«TIL TROSS FOR PROBLEMENE DE NYE OPPGRADERINGENE FØRTE TIL, OG AT MOBILITETEN BLE DÅRLIGERE, GIKK MAN VIDERE OG BEGYNTE Å PRODUSERE EN NY VERSJON – SOM SKULLE BLI DEN SISTE TYPEN; AUSF. J. PÅ GRUNN AV STORE TAP VAR DET NÅ VIKTIG Å ØKE PRODUKSJONEN.» 57

Innmat_Panzer_NO.indd 57

20.09.2018 14.31

KRIGSHISTORIE PANZER

Eksportvaren Panzer IV

Panzer IV ble den mest eksporterte tyske panservognen under andre verdenskrig. I 1942 leverte Tyskland 11 vogner til Romania og 32 til Ungarn. De aller fleste av disse vognene ble ødelagt på østfronten i slutten av 1942 og under slaget om Stalingrad. Romania fikk levert 132 vogner av ulike typer gjennom hele krigen. Bulgaria fikk en del vogner; det hersker tvil om hvor mange, men et sted mellom 50 og 100 er antatt. Italia fikk tolv for å sette opp en ny panserdivisjon. Disse vognene ble brukt til å trene mannskaper mens Mussolini satt i husarrest, og ble konfiskert av tyskerne da de okkuperte landet i midten av 1943. Spania bestilte 100 stykker i mars 1943, men fikk kun levert 20 stykk. Finland kjøpte 30, men fikk kun levert 15 i 1944, og litt senere på året ble ytterligere 62 eller 72 (her spriker kildene) sendt til Ungarn, derav 20 stykker som skulle erstatte tyske tap. Totalt ble derfor 297 Panzer IV levert til Tysklands allierte i løpet av krigen.

Panzer IV i kamp

Panzer IV var den eneste tyske panservognen som både var i kamp og i produksjon gjennom hele krigen, og totalt sett utgjorde vognen hele 30 % av panservognarsenalet til Wehrmacht. Da tyskerne gikk inn i Tsjekkoslovakia i 1939, besto hoveddelen av panserstyrkene av Panzer I og Panzer II. Panzer I hadde allerede vist seg underlegen den sovjetiske T-26-vognen under den spanske borgerkrigen.

Vestfronten og Nord-Afrika

1939–1942 Da tyskerne invaderte Polen 1. september 1939, besto de pansrede styrkene av 1445 Panzer I, 1223 Panzer II, 98 Panzer III og 211 Panzer IV, og det vil si at de moderne panservognene utgjorde mindre enn 10 % av den totale styrken. 1. panserdivisjon hadde grovt sett en balanse i oppsetningen med 17 Panzer I, 18. Panzer II, 28 Panzer III og 14 Panzer IV i hver bataljon. De resterende panserdivisjonene hadde mange flere eldre og dårligere modeller, og de hadde 34 Panzer I, 33 Panzer II, 5 Panzer III og 6 Panzer IV per bataljon. Selv om polakkene hadde mindre enn 200 stridsvogner, kunne disse bekjempe de letteste panservognene til Wehrmacht, og sammen med polske panservernkanoner utgjorde disse en sterk trussel for tyskerne. Panzer IVvognene skulle derfor vise seg å være helt uunnværlige i felttoget. Til tross for en økning i produksjonen av Panzer III og IV i forkant av den tyske invasjonen av Frankrike den 10. mai 1940, var fremdeles hovedtyngden av de tyske panserstyrkene lette vogner. Tyskerne mistet 674 panservogner under felttoget, og det utgjorde 26 % av den totale

styrken. Mange av disse kunne repareres, men det ga et klart signal til den tyske ledelsen om at panserstyrkene deres ikke var gode nok verken når det gjaldt pansring eller bestykning. Ifølge Heinz Guderian invaderte Wehrmacht Frankrike med 523 Panzer I, 955 Panzer II, 349 Panzer III, 278 Panzer IV, 106 Panzer T-35(t) og 228 Panzer T-38(t). Gjennom bedre taktikk, og ikke minst ved hjelp av radiokommunikasjon i vognene, klarte de å utmanøvrere og slå de franske og britiske stridsvognstyrkene. Derimot var Panzer IV bestykket med KwK 37 L/43-7,5 cm-kanonen som var vanskelig å bruke mot franske Somua 35 og Char B1. Somua S35 hadde en maksimum pansring på 55 mm, mens den tyske 7,5 cm-kanonen bare klarte å slå igjennom 43 mm på en avstand av 700 meter. De britiske Matilda II hadde også en kraftigere pansring, med mist 70 mm panser i fronten og i tårnet og minst 65 mm i sidene. Fordelen for tyskerne var at de britiske vognene var få. Under felttoget i Frankrike mistet tyskerne 753 vogner, noe som gjorde et dypt innhugg i panserstyrkenes oppsetninger. Panzer IV ble også sendt til Nord-Afrika som del av Erwin Rommels Afrikakorps. Fram til Panzer IV-vognene fikk montert en annen og bedre kanon til bekjempelse av andre stridsvogner, ble Panzer III ansett for å være en bedre vogn. Samtidig er det viktig å nevne at både Panzer III og IV hadde problemer med å slå igjennom panseret på de britiske Matilda II-vognene, samtidig med at Matildaens 40 mm QF 2 punds-kanon kunne slå ut begge vogntypene. Ulempen med Matildaen var den lave toppfarten på 26 kilometer i timen. I august 1942 hadde Rommel mottatt 27 Panzer IV Ausf. F2 armert med L/43-kanoner som han med en gang plasserte som spydspiss i sine panserformasjoner. Den nye, lange kanonen kunne slå igjennom alle de amerikanske og britiske stridsvognene på avstander ut til 1500 meter. På denne tiden var den best pansrede allierte vognen M3 Grant/Lee. Rommel mottok stadig nye sendinger med panservogner, men det kunne allikevel ikke måle seg med de mengdene de allierte fikk produsert. Panzer IV ble også brukt i større antall under Operasjon Marita, invasjonen av Balkan – Jugoslavia, Albania og Hellas – tidlig i 1941.

Østfronten 1941–1945

Da Operasjon Barbarossa startet den 22. juni 1941, kom møtet med de sovjetiske stridsvognene av typene KV-I, KV-II og T-34 som en ubehagelig overraskelse for tyskerne. Følgelig ble det bestemt at Panzer IV skulle oppgraderes med den lengre høyhastighets 7,5 cm-kanonen som egnet seg bedre for

Innmat_Panzer_NO.indd 58

20.09.2018 14.31

PANZER IV

Panzer IV. Ausf. E i kolonne på østfronten tidlig i felttoget.

Panzer IV. Ausf. J og Panzer III i Ukraina sommeren 1943.

Panzer IV. Ausf. J i Normandie 1944.

bekjempelse av fiendtlige stridsvogner. Den kunne trenge igjennom pansringen til T-34 på en avstand av 1200 meter, med ulike vinkler på pansringen. Våren 1942 begynte de første Panzer IV Ausf. F2 å ankomme østfronten, og da sommeroffensiven ble innledet, hadde Wehrmacht 135 vogner operative. På dette tidspunktet var det kun denne panservognen som kunne bekjempe de sovjetiske stridsvognene. De nye Panzer IV spilte en helt avgjørende rolle under kampene mellom juni 1942 og mars 1943, og Panzer IV ble ryggraden og arbeidshesten i de tyske panserstyrkene. Selv om Tiger I begynte å komme i tjeneste i september 1942, var antallet ennå så lite at det foreløpig ikke kunne utgjøre noen forskjell. I tillegg led vognene av mange barnesykdommer. Panther-vognene ble etter hvert også en voldsom oppgradering av panserstyrken, men de begynte ikke å ankomme avdelingene før i mai–juni 1943. Tyskerne stolte nå helt og holdent på Panzer IV, og det kan også belegges ved å se på tapstallene – 502 ødelagte vogner bare i 1942. Gjennom hele 1943 var Panzer IV svært viktig, også under slaget ved Kursk i juli 1943. De nye panservognene, Panther og Tiger I led fremdeles av tekniske problemer, og derfor falt hovedbyrden på de 841 Panzer IV-vognene som var med i slaget. I 1943 ble 352 Panzer IV ødelagt på østfronten, og enkelte divisjoner ble redusert til mellom 10 og 20 vogner i divisjon. På grunn av mangel på erstatningsvogner for Panther-vognene måtte Panzer IV uansett fremdeles utgjøre ryggraden i panserstyrkene gjennom hele 1944, inkludert elitedivisjonene til Waffen SS i II SS Panserkorps. I januar 1945 gikk 287 Panzer IV tapt i kampen mot Den røde armé. Total ble 6153 Panzer IV ødelagt i kamper på østfronten, og det utgjør hele 75 % av alle Panzer VI ødelagt under andre verdenskrig.

Vestfronten 1944–1945

Panzer IV utgjorde over halvparten av de samlede tyske panserstyrkene i forkant av den allierte invasjonen i Normandie i 1944. De fleste av de elleve panserdivisjonene inneholdt et regiment med minst en bataljon med Panzer IV og en annen med Panther, og det totale antallet var på omtrent 160 vogner. Waffen SS-avdelingene i området var stort sett større og bedre utrustet enn sine hærkollegaer. De jevnlige oppgraderingene av Panzer IV-modellene hadde gjort vognen til en formidabel motstander for de allierte. Det hekkekledde landskapet i Normandie favoriserte forsvarerne, og de tyske panservognene og panservernkanonene gjorde store innhugg i de alliertes stridsvognavdelinger, til tross for en voldsom overlegenhet i antall hos de allierte. Mange av de tyske motangrepene ble slått tilbake av alliert artilleri,

Innmat_Panzer_NO.indd 59

20.09.2018 14.31

KRIGSHISTORIE PANZER

Panzer IV. Ausf. J i Frankrike.

håndholdte panservernvåpen (bazooka), panservernkanoner, panserjegere og de fullstendig overlegne bakkeangrepsflyene de allierte hadde. Det røffe terrenget gjorde også at stålplatene som vognene hadde som ekstrapansring, som skulle forhindre de alliertes panservernvåpen å ha noen effekt, ofte falt av da de hektet seg opp i busker og trær. De allierte hadde også utviklet stadig bedre stridsvogner og panserjegere for å få bukt med de tyske vognene. Den mest brukte allierte vognen var den amerikanske

M4-Sherman middels tung stridsvogn. Den var riktignok mekanisk til å stole på, men pansringen var for dårlig og bestykningen for liten. Mot gamle Panzer IV-modeller kunne den klare seg, men med sin 7,5 cm M3-kanon fikk den problemer mot de oppgraderte versjonene av den tyske arbeidshesten, og den klarte rett og slett ikke å slå igjennom pansringen på verken Panther- eller Tiger-I-vognene. De siste modellene av Panzer IV hadde en frontpansring på 80 mm og kunne med enkelhet motstå et treff fra den amerikanske

7,5 cm-kanonen på normal kampavstand, men skulle amerikanerne være heldig å treffe tårnet, kunne de gjøre skade. Den britiske versjonen av Sherman som fikk montert en QF 17 punds panservernkanon, også kalt Firefly, var effektiv. Dette var også den eneste allierte vognen som kunne hamle opp med de tyske vognene, men det var bare 342 slike vogner tilgjengelig da invasjonen startet. Fra D-dagen 6. juni 1944 og fram til Normandiekampanjen var over, ble det bygget 550 nye Firefly. En annen britisk stridsvogn som fikk

Innmat_Panzer_NO.indd 60

20.09.2018 14.31

PANZER IV

denne 17 punds-kanonen, var en oppgradert versjon av Cruiser MK VIII Challenger, men denne kunne ikke bli med i den første bølgen av invasjonen siden de måtte lastes i land via havner, og dette var ikke tilgjengelig den første tiden. Det var heller ikke før langt ut i juli 1944 at de amerikanske Shermanvognene med en ny 7,6 cm-kanon (M1kanon) kom til Normandie og kunne begynne å ta opp kampen med de tyske vognene. Tyskerne kjempet hardt og lenge i Normandie, og det var ikke før den 29. august 1944 at panserstyrkene fra 5.

panserarmé og 7. armé begynte å trekke seg i retning av Tyskland. Kampene i Falaiselommen og kampene om å forhindre de allierte i å krysse Seinen hadde kostet Wehrmacht svært dyrt både i mannskaper og utstyr. Av de 2300 panservognene og stormkanonene som var satt inn i Normandie, av disse cirka 750 Panzer IV, hadde 2200 gått tapt. Feltmarskalk Model rapporterte til Hitler at alle hans panserdivisjoner nå kun besto av fem eller seks vogner som var operative.

Under vinteren 1944–1945 var Panzer IV den mest brukte vognen under Adenneroffensiven også. Her ble de videre påført store tap, og på grunn av drivstoffmangel og kamper ble dette den siste store offensiven i vest under andre verdenskrig. De resterende Panzer IV-vognene som overlevde kampene i Frankrike, omtrent 260 stykker, ble med i kampene inne i Tyskland, og dette var i all hovedsak den vanlige forsterkede Panzer IV Ausf. J.

Innmat_Panzer_NO.indd 61

20.09.2018 14.31

KRIGSHISTORIE PANZER

Andre brukere

Finnene kjøpte 15 Panzer IV Ausf. J i 1944 og betalte fem millioner finske mark pr. stykk (noe som var omtrent det dobbelte av hva de kostet å produsere). De resterende vognene av en ordre på 40 Panzer IV og noen StuG, ble aldri levert, og det ble heller ikke gitt noen opplæring i bruken. Panservognene kom så sent at de aldri ble satt inn i kampen mot Den røde armé, de ble i stedet brukt mot tyskerne under deres tilbaketrekning gjennom Lappland. Etter krigen ble vognene brukt som treningsvogner, og en av dem ble også bruk i filmen Den ukjente soldat (1955) og skulle der forestille en KV-I. Siden vekten på vognene økte etter hvert som de stadig ble modifisert, fra 18,4 tonn i Ausf. A til 25 tonn i Ausf. J, ga dette seg utslag i at presset på chassiset økte dramatisk. De primitive bladfjæringene i belteverket tålte ikke den store vektøkningen, og blant de finske pansermannskapene fikk den tilnavnet «ravistin», eller «risteren». Vekten påvirket ikke bare mannskapet, den vanskeliggjorde også siktingen med den lange kanonen. Hva som skapte det dårlige ryktet til Panzer IV Ausf. J blant de finske

pansermannskapene, er noe uklart, men det er å anta at fjæringen hadde hovedårsaken til dette. Etter krigen satte bulgarerne de gjenværende Panzer IV-vognene som defensive kanonstillinger sammen med sovjetiske T-34-tårn langs grensen mot Tyrkia. Forsvarslinjen er kjent som «Krali–Marko-linjen» og var i bruk fram til kommunistenes fall i 1989. Tjue Panzer IV Ausf. H og ti StuG III ble solgt til Spania i desember 1943, som en del av den bestillingen Franko hadde gjort tidligere i krigen. Panzer IV-vognene var de beste stridsvognene Spania hadde i perioden 1944 til 1954 og ble brukt ved siden av gamle sovjetiske T-26 og tyske Panzer I. Spania solgte 17 Panzer IV til Syria i 1967, mens tre ble tatt vare på. Disse kan du se på utstilling i Madrid, Burgos og Santovenia de Pisuerga. De aller fleste panservognene Romania mottok, gikk tapt i kampene i 1944 og 1945. Disse vognene, som ble kalt T4 av rumenerne, ble brukt av 2. pansrede regiment. Den 9. mai 1945 var det kun to Panzer IV igjen. Romania mottok ytterligere 50 stykker

Panzer IV. Ausf. H fra en SS-avdeling i Frankrike i 1944.

Innmat_Panzer_NO.indd 62

20.09.2018 14.31

PANZER IV

fra Den røde armé. Disse vognene var av ulike modeller og av svært dårlig kvalitet, og mange av dem manglet både deler og ikke minst sideskjørtene. T4-vognene forble i rumensk tjeneste fram til 1950, da hæren bestemte seg for å gå over til sovjetisk materiell og alt det tyske ble skrotet. Antallene som Syria mottok etter krigen, er noe usikkert, men det ble levert mellom 50 og 60 vogner fra Frankrike i perioden 1950–52. Syrerne monterte det sovjetiske DShK-maskingeværet som antiluftskyts på kommandolukene. Vognene ble blant annet brukt til å beskyte israelske bosettinger under Golanhøydene og havnet igjen i skuddlinjen under Vannkrigen i 1965, da de ble skutt på av israelske Centurion-stridsvogner. Syria fikk ytterligere 17 vogner fra Spania av typen Ausf. G og Ausf. H. senere.

Panzer IV. Ausf. H med sidepansring.

Satt i fremmed tjeneste

Sovjetunionen erobret et stort antall tyske panserkjøretøyer, inkludert Panzer IV fra 1943 og framover. En del av disse ble satt i tjeneste i Den røde armé så snart de var erobret. En del ble puttet inn i egne enheter med kun tysk materiell, andre sammen med sovjetisk materiell, men noen ble også brukt helt alene, ofte som støtte til en tropp eller et kompani med infanterister. Sovjeterne hadde noen retningslinjer som sa at Panther og Tiger kun skulle brukes til de brøt sammen, mens den enkle konstruksjonen til Panzer IV gjorde at disse ofte ble reparert og satt inn i tjeneste igjen. På vestalliert side er det kjent at det polske 2. korps brukte en erobret Panzer IV i Italia i 1944. Fransk 1. pansrede rekognoseringsgruppe skal også ha hatt en Panzer VI i bruk.

Panzerjager IV 70 på østfronten i 1944.

Ulike varianter

Finsk Panzer IV. Ausf. J sammen med erobrede sovjetiske T-26-vogner.

Den tyske måten å bruke ett chassis til flere typer vogner viste seg å være svært effektiv. De tok ofte en panservernkanon eller en artillerikanon de allerede hadde, og monterte dem på ulike typer chassis. Som følge av dette ble både panserjegere, selvgående artilleri, luftvernkanoner og andre nyttekjøretøyer bygget på Panzer IV-chassis. Både Jagdpanzer IV som var bevæpnet med en 7,5 cm L/48-kanon, og den Kruppproduserte Sturmgeschütze IV, som hadde samme overbygning som Sturmgeschütze III, var bygget på Panzer IV. Det var mye billigere og raskere enn å bygge stridsvogner fra bunnen av, men med den ulempen at kanonen ikke kunne svinges 360 grader rundt. 1980 Jagdpanzer-vogner og 1140 Sturmgeschütze IV ble bygget. En annen Panserjager, IV/70, brukte den samme 7,5 cm L/70-kanonen som satt i Pantheren. En annen variant var Panzerbefehlswagen IV (betegnelse Pz.Bef.Wg. IV), som var en kommandovogn. Denne vognen hadde ekstra radiosett med sendere og mottakere, stangantenne til å slå opp og egen generator til strømproduksjon. For å gjøre plass til radioutstyret ble en del av ammunisjonsbunkeren redusert fra 87 til 72 skudd. Disse vognene kunne koordinere angrep og samhandling med vogner og avdelinger rundt seg – både infanteri, panser

Innmat_Panzer_NO.indd 63

20.09.2018 14.31

KRIGSHISTORIE PANZER

«DET BLE LAGET FIRE ULIKE SELVDREVNE ANTILUFTSKYTSVOGNER BASERT PÅ PANZER IVCHASSIS. FLAKPANZER IV MÖBELWAGEN BLE BYGGET MED EN 3,7 CM LUFTVERNKANON MONTERT PÅ TOPPEN AV CHASSISET MED VEGGER SOM KUNNE FOLDES NED. 240 SLIKE BLE BYGGET MELLOM 1944 OG 1945.» og fly. 17 slike Panzerbefehlswagen ble bygget på nye chassis av versjon Ausf. J mellom august og september 1944, mens de andre 88 kommandovognene var bygget på eldre chassis som kom fra skadede vogner. Panzerbeobachtungswagen IV (betegnelse Pz. Beob.Wg. IV) var en artilleriobservasjonsvogn bygget på Panzer IV. Disse fikk også ekstra radioutstyr og elektrisk generator montert i bakre venstre hjørne av stridsrommet i vognen. Disse Panzerbeobachtungswagen virket i samarbeid med de selvdrevne artillerivognene Wespe og Hummel. Det ble også bygget en Sturmpanzer IV 15,0 cm infanteristøtte – selvdrevet artilleri. Disse vognene ble samlet i egne Sturmpanzerenheter (nr. 216, 217, 218 og 219) og ble brukt ved slaget ved Kursk og i Italia i 1943. To ulike versjoner av Sturmpanzer IV ble bygget, en med maskingevær i kanonmantelen og en uten. Videre ble det prøvd ut å sette en 10,5 cm kanon i et tårn som kunne løftes av vognen og plassers ved siden av før de skulle skyte. Vognen ble kalt Heuschrecke (Gresshoppe), og det ble kun laget noen få prototyper. En annen test som ble gjort, var å sette en 10,5 cm kanon i et halvåpent dekningsrom, vognen ble kalt Dicke Max, men heller ikke dette ble noen suksess.

Det ble laget fire ulike selvdrevne antiluftskytsvogner basert på Panzer IV-chassis. Flakpanzer IV Möbelwagen ble bygget med en 3,7 cm luftvernkanon montert på toppen av chassiset med vegger som kunne foldes ned. 240 slike ble bygget mellom 1944 og 1945. Sent i 1944 kom også Wirbelwind som var en 2,0 cm firling – Flakvierling – montert i et åpent tårn som kunne dreies 360 grader. 100 slike

ble bygget. 65 nesten like vogner ble laget, men da med en 3,7 cm kanon montert i det åpne tårnet. Navnet på denne var Ostwind. Denne skulle egentlig erstatte Wirbelwind. Den siste versjonen var en Flakpanzer Kugelblitz, men kun fem testvogner av denne ble bygget. Denne hadde et lukket tårn med tvillingmonterte 3,0 cm kanoner. Selv om den ikke var en modifisering av en Panzer IV, ble den bygget på chassisene til

Innmat_Panzer_NO.indd 64

20.09.2018 14.31

PANZER IV

En av broleggings panserne på framrykning på Østfronten i 1941.

både Panzer III og Panzer IV; den selvdrevne artillerivognen Geschützwagen III/IV, som var den mest brukte av denne typen vogner. Navnet ble Hummel, og det ble bygget i alt 666 stykker. I tillegg ble en 8,8 cm kanon montert på slike chassis og fikk navnet Nashorn. Dette var en panserjager. Hele 473 ble bygget. Som forsyningsvogner til artillerivognene ble også Panzer IV- og Panzer II-chassis brukt.

En annen variant var Bergepanzer IV, pansret bergingsvogn. Mange av disse ble konvertert lokalt av avdelingene. 21 ble bygget om på fabrikk mellom oktober 1944 og januar 1945. De tok bort tårnet og monterte treplanker rundt toppen og en kran som kunne løfte to tonn og ekstra kraftig trekksystem for berging av andre panservogner. Panzer IV-chassiset ble også bruk

som basis for broleggingspanser og ammunisjonsbæreren til de store Möser Karl selvdrevet artilleri med kanoner på enten 54,0 cm eller 60,0 cm i kaliber.

ARTIKKELFORFATTEREN

Per Erik Olsen er redaktør og daglig leder i Ares Forlag i tillegg til å undervise i samfunnsøkonomi og historie ved Greveskogen videregående skole.

Innmat_Panzer_NO.indd 65

20.09.2018 14.31

KRIGSHISTORIE PANZER

TIL VENSTRE:

Sturmgeschutze IV i Historisk museum i Poznan, Polen. UNDER TIL VENSTRE:

Brummbär IV, sen versjon. TIL HØYRE:

Flakpanzer IV Möbelwagen med en 3,7 cm flakkanon.

PRODUKSJON AV DE ULIKE MODELLENE Ausf. A, 1/BW (Sd.Kfz.161): 35 produsert av Krupp-Gruson, mellom november 1937 og juni 1938. Ausf. B, 2/BW: 42 produsert av Krupp-Gruson, mellom mai og oktober 1938. Ausf. C, 3/BW: 140 produsert av Krupp-Gruson, mellom oktober 1938 og august 1939. Ausf. D, 4/BW + 5/BW: 200 + 48 produsert av Krupp-Gruson, mellom oktober 1939 og oktober 1940. Ausf. E, 6/BW: 206 produsert av Krupp-Gruson, mellom oktober 1940 og april 1941. Ausf. F, 7/BW: 471 produsert av Krupp-Gruson, Vomag og Nibelungenwerke mellom april 1941 og mars 1942. Ausf. F2, 7/BW (Sd. Kfz.161/1): Foreløpig planlagt som Ausf. F-chassis bygget med lang 7,5 cm KwK40 L/43 hovedkanon, fikk senere navnet Auf. G og 8/BW. Ausf. G, 8/BW: 1,927 produsert av Krupp-Gruson, Vomag og Nibelungenwerke mellom mars 1942 og juni 1943. Ausf. H, 9/BW (Sd. Kfz.161/2): 2324 produsert av Krupp-Gruson, Vomag og Nibelungenwerke mellom june 1943 og februar 1944.

Ausf. J, 10/BW: 3160 produsert av Vomag Nibelungenwerke mellom februar 1944 og april 1945.

Innmat_Panzer_NO.indd 66

RETT OVER:

En ammunisjonspanzer for en av Möser Karl (Gäret). TIL VENSTRE:

Flakpanzer IV Wirbelwind med fire 2,0 cm flakkanoner. TIL HØYRE:

En av de syriske Panzer IV som ble erobret av israelerne i 1967. Står på det israelske forsvarsmuseet. OVER TIL HØYRE:

Flakpanzer IV. Ostwind med en 3,7 cm flakkanon.

20.09.2018 14.31

PANZER IV

ULIKE VARIANTER BASERT PÅ PANZER IVCHASSIS Tauchpanzer IV: 42 bygget om fra jul 1940 som støttepanservogn som kunne kjøre under vann. Panzerbefehlswagen: Kommandovogn med ekstra radioutstyr 17 bygget som Ausf. J og ytterligere 88 chassis bygget om. Panzerbeobachtungswagen IV: Artilleriobservasjonspanser med ekstra radio 133 bygget om fra Ausf. J-modellen. Sturmpanzer IV: Tung stormkanon med 15,0 cm infanterikanon. Sturmgeschütz IV: Stormkanon, lik StuG III, med 7,5 cm kanon. Jagdpanzer IV og Panzer IV/70: Panserjeger med 7,5 cm kanon. Nashorn: Tung Panzerjeger med 8,8 cm panservernkanon. Hummel: selvdrevet artilleri med 150 mm haubitser.

nzer rl

Flakpanzer IV: Fire typer flakpansere bygget på Panzer IV-chassis. Brückenleger IV b+c: 20+4 broleggerpanservogner bygget av Krupp og Magirus, på Ausf. C- og Ausf. D-chassis, mellom februar og mai 1940. Brückenleger IV s (Sturmstegpanzer): 4 angrepsbroleggere bygget om av Ausf. C-chassis i 1940. Bergepanzer IV: 21 pansrede bergingspansere bygget om fra Panzer IV-chassis mellom oktober og desember 1944.

Innmat_Panzer_NO.indd 67

20.09.2018 14.31

PANSER KRIGSHISTORIE

PANZER

Bilde fra Valdres, vogn fra 3. kompani, tårnnummer «13». Fotoutlån: Øyvind Leonsen

Innmat_Panzer_NO.indd 68

20.09.2018 14.31

ERKRIG

PANSERKRIG I NORGE

PER ERIK OLSEN OG MORTEN KOLBJØRNSEN

I NORGE

Da den tyske invasjonen av Norge startet den 9. april 1940 hadde invasjonsstyrken med seg flere kompanier med lette panservogner. De skulle møte fiender de ikke var forberedt på: fjellterreng og værforhold. I tillegg hadde de den lokalkjente norske infanteristen å kjempe mot. Vi skal i denne artikkelen se på erfaringene de gjorde da de sloss i Norge.

Innmat_Panzer_NO.indd 69

20.09.2018 14.31

KRIGSHISTORIE

PANZER

KAMPENE I SØR-NORGE Hønefoss–Hadeland

Vestoppland infanteriregiment nr. 6 mobiliserte på Helgelandsmoen ved Hønefoss og senere ved Ådalen og i Brandbu. I tillegg ble det mobilisert fem kompanier på Hvalsmoen. Området disse styrkene skulle forsvare var store. Med Vikersund i vest, Harestua i øst og Fall i nord, måtte styrkene være mobile. Ordren gikk ut på å forsinke de fremrykkende tyske soldatene så lenge som mulig. Styrkene ble utplassert ved Vikersund og Sollihøgda, som var de mest naturlige fremrykningsveiene. De norske styrkene trakk også helt ned mot Sandvika for å sprenge broer. De første trefningene kom ved Nypefoss bro nord for Sandvika. Det skjedde på kvelden 11. april. De norske soldatene trakk seg tilbake til Sollihøgda etter trefningen og forskanset seg der. Etter heftige kamper der blant annet tyske Stuka-bombere ble satt inn, trakk de seg ytterligere tilbake til Vik ved Sundvollen. Etter flere harde trefninger trakk de seg helt tilbake til Norderhov – øst for Hønefoss. Mens kampene pågikk samlet det seg norske styrker ved Jevnaker og Haugsbygd. Siden Sundvollen-området var falt, lå nå veien til Hønefoss åpen, og byen ble inntatt

Innmat_Panzer_NO.indd 70

20.09.2018 14.31

PANSERKRIG I NORGE

14. april uten motstand – byen var tom for soldater. Etter dette, 22. april, fikk tyskerne støtte av stridsvogner. Noen lette stridsvogner av typen Panzer I og II ble satt inn mot de norske forsvarerne i Haugsbygd. Kampene ved Haugsbygd raste på sitt verste 16. april. Etter å ha gitt tyskerne kraftig motstand, trakk nordmennene seg tilbake med tyskerne i hælene. De tyske stridsvognene ble for sterke. De tyske styrkene delte seg. Den ene delen gikk oppover Hallingdalen og den andre mot Valdres. Målet var Sognefjorden på Nordvestlandet.

Hallingdal

11. april ville tyskerne sende soldater med Bergensbanen for å komme styrkene på Vestlandet til unnsetning. Det ble sendt en henvendelse fra Oslo Jernbanedistrikt til øverstkommanderende for Vestlandet, om de kunne få lov til dette. Øverstkommanderende svarte med å sende sprengningstropper og ekstra mitraljøsetropper til Hallingdal. De norske styrkene under kaptein Hauge, gikk i stilling ved Gulsvik. Ved Gulsvik ligger en bro over Hallingdalselven. Planen var å stanse tyskerne ved denne

Tyske infanterister tar dekning bak en Panzer I under kampene ved Klækken hotell på Hønefoss. Illustrasjon: Andreas Hauge

broen. De sprengte jernbaneskinnene og broene sør i Hallingdal. Den første kontakten mellom tyskerne og nordmenn kom 18. april da en liten tysk oppklaringsstyrke støtte på Hauges menn. De trakk seg raskt tilbake til Hønefoss. Stillingene var sterke, og de norske soldatene, ca. 100 mann, var vel forberedt. 25. april braket det løs med både infanterister, artilleri, stridsvogner og flyangrep. Nordmennene slo ut en av stridsvognene, men utover dagen ble angrepene så intense at situasjonen for de norske styrkene ble helt håpløs. I tillegg var det en stor brann i skogen på flanken til stillingene, og Hauge bestemte seg for å trekke seg tilbake til Flå. Allerede tidlig på morgenen neste dag sto tyskerne foran de nye stillingene. Det kom til nye kamper og nordmennene trakk seg tilbake til Liodden. Søndag 28. april, etter 72 timers sammenhengende kamp mot tyskerne, valgte kaptein Hauge å legge ned våpnene. Da hadde det kommet melding om at styrkene i Valdres hadde gitt opp. Tre norske soldater falt i kampene og 18 ble såret. Motstanden hadde vært så massiv at tyskerne trodde de hadde med en styrke på over 1000 mann å gjøre, men i virkeligheten var det knappe 100.

Innmat_Panzer_NO.indd 71

20.09.2018 14.31

KRIGSHISTORIE

PANZER

Pz. Kpfw II Ausf. c i Valdres i slutten av april 1940. Vogn fra 3. kompani, 2. tropp. Legg merke til avdelings merket ved bjelkekorset (en V i sirkel, etter avdelingens kommandant Oberst leutnant Ernst Volckheim, veteran fra 1. verdenskrig og pioner innen moderne strids vognkrigføring). Også av interesse er at det ligger en norsk sag festet til motordekket, og at det er malt et hvitt rektangel på motordekkslukene for gjenkjennelse fra lufta. På den ene løftekroken bak på tårntaket er det festet en hengelås som kunne brukes til å låse tårnluken utenfra når vognen var i ro. Fotoutlån: Øyvind Leonsen

Innmat_Panzer_NO.indd 72

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

Innmat_Panzer_NO.indd 73

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

«TYSKERNE MØTTE SÅ HEFTIG MOTSTAND AT DE 20. APRIL VALGTE Å TREKKE SEG UT AV DALEN OG TILBAKE TIL HØNEFOSS.» Kampene i Valdres

Etter at kampene rundt Hønefoss og Haugsbygd var over, delte de tyske styrkene seg i flere grupper. Som nevnt gikk en gruppe opp Hallingdalen, en gruppe opp Ådalen (Gruppe Daubert) og en gruppe opp langs Randsfjorden (Gruppe Adlhoch). De norske styrkene fra Haugsbygd trakk seg nordover i Ådalen sammen med soldater som var mobilisert i området. De gikk i stilling ved Hen. Her gikk en tysk rekognoseringstropp i et bakhold 15. april. Nordmennene bet godt fra seg, og de fleste tyskerne ble drept. Ved Bagn satt tyskerne inn to stridsvogner. De var blitt veldig forsinket på grunn av tømmerbarrikader og andre hindre på veien oppover dalen. 18. april sto de ved Bagn. Styrkeforholdet var 500 nordmenn mot 1500 tyskere med artilleri og stridsvogner. 18. april angrep tyskerne oppover dalen. De ble møtt av sterk motstand og de norske styrkene gikk til et motangrep som ble kritisk for tyskerne. Tyskerne trodde at de norske styrkene var i ferd med å omringe dem og trakk seg derfor ut av Bagn-området. Forsterket av enda flere soldater prøvde tyskerne igjen å ta Bagn. 19. og 20. april forsøkte tyskerne seg på å gå rundt på en av flankene, noe som førte til kamper rundt Gråbeinshølet og Bagnsåsen. Tyskerne trakk seg tilbake og samlet seg ved Bagnsbergatn gård og Gubberud. De ble senere overfalt av norske soldater og slått ut. Tyskerne møtte så heftig motstand at de 20. april valgte å trekke seg ut av dalen og tilbake til Hønefoss. Tyskerne hadde mistet mange menn, en stridsvogn og mye utstyr. 22. april var tyskerne tilbake i dalen. De angrep de norske stillingene fire kilometer sør for Bagn og ble støttet av både fly, artilleri og stridsvogner. Det nyttet imidlertid ikke ettersom de norske styrkene lå godt i sine stillinger. De tyske styrkene hadde hatt større suksess langs Randsfjorden og sto nå snart ved Dokka. Derfra kunne de komme over mot Bagn bakfra og true hele den norske styrken. Støttet av artilleri, rykket tyskerne fram mot Høljerasta. De norske styrkene klarte å holde stand og forsøkte seg på et motangrep på tyskerne, men mislyktes fordi tyskerne var overlegne i antall. Tyskeren angrep igjen, og de norske styrkene gikk i stillinger ved Tonsåsen. Det kom til kraftige kamper rundt åsen og ved Breidablikk, der tyskerne fikk hard medfart. De mistet et helt kompani i kampene og to stridsvogner. Kampene i området var harde, men tyskerne ga seg ikke. Situasjonen ble forverret for de norske styrkene i Valdres-området da Hallingdal falt. Styrken ble trukket tilbake til Aurdal og fortsatte kampene der. De måtte

fortsette tilbaketrekningen videre oppover dalen, og det endte med at avdelingene ble demobilisert og sendt hjem 1. mai. 46 nordmenn mistet livet i kampene og 240 ble såret. Tyskerne mistet over ett kompani, 157 mann og 360 sårede.

Tysk Panzer I ruller sakte fremover støttet av infanteri i Hallingdalen. Foto: FMU

Kampene i Østerdalen

14. april, etter oppryddingen i Østfold, rykket tyske infanteridivisjon 196. nordøstover fra Lillestrøm. En styrke på 2000 mann rykket fram over Vormsund og Skarnes på Glommas nordre bredde. Tyskerne fikk motstand både ved Skarnes og Sander før de kom fram til Kongsvinger og festningen. I tillegg til de norske soldatene, kom det også en del

Innmat_Panzer_NO.indd 74

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

svensker, finner og noen få estlendere til for å hjelpe i kampen mot tyskerne og ble til en del av de norske styrkene. Kampene raste rundt Kongsvinger festning hele dagen før tyskerne ble for sterke. Den norske styrken trakk seg ut og forsvant nordover Østerdalen etter de andre norske troppene som hadde trukket seg ut tidligere. Veien inn i Østerdalen lå nå åpen. Samme dag fortsatte tyskerne fremrykningen oppover Østerdalen. Allerede ved Roverud kom det til noen av de hissigste kampene under hele felttoget. Kampene raste en time og 13 nordmenn og et ukjent antall tyskere falt Nordmennene trakk seg tilbake og gikk

i nye stillinger ved Grue. Etter en kort kamp trakk de seg videre tilbake til Sørma og Elverum. Hamar falt også til de tyske troppene som fulgte Gudbrandsdalen oppover. Det gjorde situasjonen vanskelig for Hiorts gruppe i Østerdalen. De var nødt til å oppgi Elverum 19. april og trekke seg tilbake til Åsta i nye stillinger der. 19. april ble også Rena utsatt for bombing fra luften. Den lille byen var full av soldater og utstyr, og styrkene måtte trekke seg nordover for å skåne sivilbefolkningen. De norske styrkene hadde ordre om å drive oppholdende strid, og det var det de gjorde. De kjempet, fikk tyskerne til å stanse, trekke seg tilbake, for så selv å trekke seg tilbake i

Innmat_Panzer_NO.indd 75

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

Vogner fra 3. kompani under fremrykning på Ringerike eller i Valdres, april 1940. Fotoutlån: Øyvind Leonsen

nye stillinger. Det kom til heftige kamper både ved Hovden, Kroken og ved Lønsrusten. Ved Lønsrusten nedkjempet de norske styrkene to tyske stridsvogner med en gammel kanon. 30. april ble kampen om Sør-Norge gitt opp, selv om kampene pågikk forskjellige steder i Østerdalen helt fram til 2. mai da tyskerne måtte gi tapt ved stormingen av de norske stillingene ved Grøndalen. Mange av de norske soldatene gikk deretter over grensen til Sverige og lot seg internere. Faktisk kom det til spredte trefninger helt fram til 10. mai.

Kampene i Gudbrandsdalen

Etter at stillingene ved Nittedal ble oppgitt, gikk de norske soldatene i stillinger ved Bøn stasjon og ved Minnesund. De sprengte også Minnesundbroen, Vormsundbroen og Svanfossbroen for å forhindre tyskerne i å komme fram. 11. april ble det meldt at tyske soldater hadde blitt fraktet med tog til Dal stasjon. De første trefningene kom ved Bøn. En liten gruppe norske soldater holdt stand i noen timer før de trakk seg tilbake. 13. april begynte den tyske fremrykningen mot Minnesund. De skulle nå rykke fram på hver side av Mjøsa. Leder for de tyske styrkene var generalmajor Richard Pellengahr, en handlekraftig artillerioffiser. De neste dagene kom det til kamper både ved Morskogen, Strandløkka, Tangen, Stange, Furnes og Brumunddal. Mønsteret var det samme: Tyskerne gikk på, ble kastet tilbake, satte inn artilleri og forsøkte å omgå stillingen. Nordmennene trakk seg da ut og nordover til nye stillinger. Etter noen dager hadde de norske

soldatene blitt presset tilbake til Lundehøgda på østsiden og til Biri og Nyhus på vestsiden av Mjøsa. De skulle nå få forsterkninger fra de allierte, for samtidig skjedde det ting ved Dombås og i Dovre-traktene. Da von Falkenhorst kom til Oslo 11. april iverksatte han som tidligere nevnt flere tiltak for å sikre brohodene og skape forbindelse mellom de okkuperte byene. Et av de viktige knutepunktene i Norge var Dombås. Tyskerne visste at engelskmennene kunne komme i land i Åndalsnes og på den måten true Trondheim fra sør og komme nordmennene i Gudbrandsdalen til unnsetning. Det ble derfor beordret at det skulle flys inn et kompani med fallskjermjegere for å ta Dombås. Været var dårlig og lite gunstig for denne type operasjoner. Dessuten var dette andre gangen i historien noe slik skulle skje. 15 Junker Ju 52 tok av fra Fornebu søndag 14. april på ettermiddagen. Om bord var 1. kompani, 1. bataljon av Fallschirmjägerregiment nr. 1 med rundt 100 mann, under ledelse av Oberleutnant Herbert Schmidt. Da flyene kom innover Dombås åpnet norske soldater fra 2. bataljon infanteriregiment nr. 11 ild. De skjøt med både mitraljøser og geværer. Det første flyet ble truffet og gikk i bakken bare 500 meter fra jernbanestasjonen, og det hoppet ut 12 soldater, som umiddelbart ble tatt til fange. Mange nysgjerrige og skuelystne nordmenn på søndagstur sto og fulgte med på det hele. De tyske fallskjermjegerne ble spredt utover et kjempestort område. Mange ble drept da flyene de satt i ble skutt ned, mens mange ble tatt til fange da de landet. Herbert

Innmat_Panzer_NO.indd 76

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

Kampene i Sør-Norge 1940 Norsk divisjonskommando Divisjonssjef Motstand innledes Snåsa

Motstand opphører General Ruges forsvarslinje

Beitestad

Steinkjer

Allierte styrker Alliert avdeling (alpejeger) Tysk framrykking

Agdenes

Tysk luftlandsetting

Hegra 10.4.–5.5.

Trondheim

Tysk bombing Kamp/trefning

Støren

Kristiansund 2.5.

Oppløst første dager av mai

Molde

18.4.

Åndalsnes Ålesund

26.–28.4. Sunndalsøre

len Ø st e

SICKLEFORCE Britiske styrker landsatt ved Åndalsnes (General Paget)

Røros 2.5.

Kvikne

Dombås

rdal

Gu ra

db nd

25.4

sda len Lillehammer

26.–27.4 29.–30.4 Fagernes Bergensban e

23.–25.4 Voss

Elverum

21.–22.4 n

19.–27.4 Bagn

Gjøvik

10.4.

14.–17.4 Solør

Gulsvik

Hønefoss 30.4.–2.5.

Rjukan

3.–4.5. Vinje

OSLO

Kongsberg 13.4. Horten

12.–13.4.

Halden

Stavanger Sola

17.4

Kongsvinger 14.–16.4.

25.–26.4

Hardanger 20.4.

Rena 20.–21.4.

25.–29.4

25.4 Bergen

2.5. Trysil

16.–22.4. 15.4 Egersund 9.4. Kristiansand

Infanteri Panservern Regiment

Luftvern

Ingeniørvåpen

Spesialstyrker Kompani

Divisjon

Brigade

Innmat_Panzer_NO.indd 77

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

Innmat_Panzer_NO.indd 78

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

Schmidts gruppe landet åtte kilometer sør for Dombås. Han klarte å samle hele 63 av sine folk. Det ble raskt klart for ham at han ikke ville klare å innta Dombås med denne styrken. Norske soldater fra Hamar ble sendt nordover for å ta tyskerne, og soldater fra Dombås ble sendt sørover. Tyskerne sperret en stund dalen mellom Hagevolden og Utkleiv, men etter hvert ble de så presset at de samlet seg ved på Lindse gård og forskanset seg der i påvente av forsterkninger. Schmidt trodde på dette tidspunktet at den tyske fremrykningen i Gudbrandsdalen gikk raskere enn det den egentlig gjorde. Nordmennene fikk kjørt fram både bombekastere og en kanon. De beskjøt tyskerne i flere dager, og flere ble drept og såret. Det endte med at tyskerne overga seg 19. april. Schmidt var da hardt såret, men overlevde. Tyskerne mistet 15 soldater og 34 ble såret i kamper og flystyrter. Total gikk det sju Junker Ju 52 tapt. Hendelsen på Dovre kunne vært kritisk nok. For det første sperret de tyske soldatene hele dalen i nesten fem dager. I tillegg befant både regjeringen og kongen og kronprinsen seg i området. Regjeringen hadde passert Dombås noen få timer før, og kongen og kronprinsen befant seg på Otta. Som en del av den britiske aksjonen for å ta Trondheim – Operasjon Hammer – skulle det landsettes styrker i Namsos, Mauriceforce, og i Åndalsnes, Sicklesforce. Sicklesforce ble ledet av den svært så handlekraftige brigadegeneral Morgan, sjefen for britenes 148. brigade. Den første landstigningen i Åndalsnes skjedde 17. april. Morgans ordre var å besette Dombås, konsolidere sin stilling for så å gå mot Trondheim. Han hadde ordre om at hans styrker skulle forbli under britisk kommando, men han skulle samarbeide med nordmennene. Styrken som ble landsatt i Åndalsnes var en broket forsamling soldater med lite eller ingen kamperfaring. I tillegg hadde rotet med forsyninger av og på skip, ilandstigninger og kontraordre medført at relativt lite av utstyret til brigaden var blitt med til Norge. Det gjorde at de manglet alt sitt tunge skyts, luftvernkanoner, kjøretøyer, osv. I det store og hele hadde de bare lette panservernkanoner, maskingevær og rifler. Morgan møtte den britiske militær attacheen i Finland, oberstløytnant KingSalter, som hadde vært sammen med Ruge i

Norske infanterister beskyter tyske panservogner med mitraljøse ved Smeden. Illustrasjon: Andreas Hauge

«HENDELSEN PÅ DOVRE KUNNE VÆRT KRITISK NOK. FOR DET FØRSTE SPERRET DE TYSKE SOLDATENE HELE DALEN I NESTEN FEM DAGER. I TILLEGG BEFANT BÅDE REGJERINGEN OG KONGEN OG KRONPRINSEN SEG I OMRÅDET.» 79

Innmat_Panzer_NO.indd 79

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

Bilde fra Østerdalen, 1. kompani. Panservogn som forserer en norsk «baumsperre» på vei nordover mot Kvikne/ Ulsberg. Fotoutlån: Øyvind Leonsen

noen dager, og den franske militærattacheen i Norge, Bertrand Vigne, på Dombås og ble satt inn i situasjonen. De to mente at fronten sør i Gudbrandsdalen kunne bryte sammen når som helst. Morgans oppdrag om å ta Trondheim ville bli et helt håpløst oppdrag om tyskerne presset på oppover dalen og inn i hans bakre rekker. Derfor var det tvingende nødvendig for ham å sikre fronten i sør før han kunne gå mot Trondheim. Han oppsøkte general Ruge i hovedkvarteret på Øyer 19. april. Ruge forlangte å legge britene under sin kommando, og at de skulle følge hans direktiver og ordre. Morgan gikk med på dette til tross for at hans ordre var annerledes. 20. april ankom de først britiske infanteristene Lillehammer med tog, og Ruge inspiserte dem på jernbanestasjonen. Han var ikke videre fornøyd med det han så, men det var den forsterkningen han hadde fått, og den måtte brukes. Ingen av de britiske soldatene eller offiserene hadde lokalkunnskap, og de manglet i tillegg gode kart over området. Ruge mente at det beste var å splitte opp de britiske avdelingene og fordele dem på de norske.

Det ville også styrke moralen i de norske avdelingene. 20. april ble to engelske kompanier plassert i stillinger ved Nykirke på vestsiden av Mjøsa. De skulle dekke Gruppe Dahls høyre side. Umiddelbart etter at de hadde kommet i sine stillinger, måtte de forflytte seg til Biri, ettersom kampene der hardnet til og de norske soldatene der trengte forsterkninger. De to andre engelske kompaniene ble plassert på østsiden av Mjøsa, bak Torkhildsen-bataljonen, som lå på Lundehøgda. Det ble ikke lenge disse to kompaniene ble liggende i reserve, for allerede morgenen etter ble de sendt fram for å forsterke de norske styrkene. De norske og engelske styrkene lå nå i stillinger fra Åsmarka i øst til Nykirke i vest, bare avbrutt av sørenden av Mjøsa. Sterkest var stillingene ved Lundehøgda. Engelskmennene satte i gang med å beskyte de angripende tyskerne med bombekasterild. Tyskerne svarte med kraftig artilleriild og uskadeliggjorde de engelske bombekasterne. Denne lille skuddvekslingen ved Lundehøgda denne aprildagen var første gang under andre verdenskrig at soldater fra Tyskland

Panzer I kjemper seg gjennom en stein sperring. Foto: Kampf um Norwegen

Innmat_Panzer_NO.indd 80

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

og England var i kamp med hverandre på bakken. Tyskerne hadde presset de norske styrkene hardt over flere dager da engelskmennene kom. Av den opprinnelige styrken på 575 mann var det nå bare 216 igjen. De slitne norske soldatene holdt ikke ut særlig lenger og måtte trekke seg tilbake gjennom engelskmennenes stillinger. Engelskmennene klarte å holde tyskerne på avstand til utpå kvelden ved stillingene i Åsmarka. På vestsiden knaket også stillingene i sammenføyningene, og styrkene der måtte trekke seg tilbake. Både de engelske og norske troppene ble beordret tilbake nord for Lillehammer, og de gikk i stilling ved Balbergkampen sør for Fåberg. På morgenen 22. april rykket de siste britiske troppene tilbake gjennom Lillehammer og fant nye stillinger på begge sider av veien og foran Balbergkampen. Britenes stillinger var utsatte ettersom de manglet mannskap til å dekke sin venstre flanke opp mot Balberghøyden. Allerede samme dag gikk tyskerne på med full kraft. Både fly og artilleri ble satt inn. Tidlig på kvelden hadde tyskerne omgått de

engelske stillingene og beskjøt stillingene fra høyden. Britene måtte trekke seg hurtig tilbake, og en stor del av dem ble avskåret og tatt til fange. Gruppe Dahl på vestsiden av Mjøsa og Lågen trakk seg tilbake fortløpende de også. 23. april ble det bestemt at de skulle trekke seg tilbake til Tretten og slå seg sammen med styrkene som var på østsiden. For å klare dette måtte broen over Lågen holdes intakt. De britiske og norske styrkene ble utgruppert ved Rindheim, noen kilometer sør for Tretten, på undersiden av Vardekampen. Da kom tre tyske stridsvogner rullende oppover dalen, riktig nok av den lette typen, men de engelske antitankriflene hadde ingen effekt på stålet. Derfor brøt stridsvognene raskt igjennom stillingene, med tyske infanterister hengende tett etter. Briten hadde en tøff kamp mot en overveldende tysk styrke, og det var kraftige kamper til langt på kveld. Tapene på begge sider var store. Til slutt klarte en del av britene å komme seg ut av stillingene og trekke seg tilbake nordover. De norske ingeniørtroppene som skulle

Kleiner Panzer befehlswagen fra 3. kompani fotografert på Ringerike, området HønefossHaug, sannsynligvis under kampene ved Klækken hotell i midten av april 1940. Fotoutlån: Øyvind Leonsen

Innmat_Panzer_NO.indd 81

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

sprenge boren ved Tretten, fikk panikk da britene trakk seg ut, og broen forble intakt da tyskerne overtok stedet. Av de 700 britene som hadde startet kampen ved Tretten, var det nå bare 300 igjen. Resten var falt eller tatt til fange. Mange av nordmennene hadde kommet seg nordover og drev nå oppholdende strid. På vestsiden sto fremdeles Gruppe Dahl i Gausdal. De hadde ikke kommet seg over broen ved Tretten og forble derfor på vestsiden. Der bandt styrken imidlertid opp betydelige tyske avdelinger, og på den måte hjalp de til å forbedre situasjonen for styrkene som slåss i Gudbrandsdalen. På tilbaketrekningen til Kvam laget nordmennene mange hindre og vanskelig heter for tyskerne. Tyskerne måtte kjempe for hver meter nordover. Godt hjulpet av sine stridsvogner, rykket de sakte, men sikkert fram, med hyppig strid og raske tilbaketrekninger. Tyskerne brukte både stridsvogner, fly og artilleri hele veien nordover. Tyskerne talte nå over 7000 mann og 8 stridsvogner. Flere av stridsvognene var av typen Neubaufahrzeuge IV, som var en betydelig tyngre type enn de lette som ellers deltok i felttoget. Denne vognen var egentlig en eksperimentvogn, men ble satt inn i Norge ettersom de andre tunge stridsvognene snart skulle brukes i felttoget i vest mot Frankrike, Belgia og Nederland. Etter hvert begynte det å samle seg en betydelig styrke av norske og engelske soldater på Kvam. Stillingene ble utbygget og sikret. På dette tidspunktet begynte også Luftwaffe å få motstand i luften. Den engelske jagerskvadronen nr. 263 under ledelse av J.W. Donaldson, landet på Lesjaskogsvannet 23. april. Innsjøen er vel 10 kilometer lang og isen lå fremdeles ganske tykk. Det ble brøytet en landingsstripe på 750 meter av lokale krefter. 18 fly av typen Gloster Gladiator skulle ha denne innsjøen som base. Tidlig på morgenen 24. skulle flyene ut på oppdrag. Problemene tårnet seg umiddelbart opp. I løpet av natten hadde hjulene på flyene frosset fast i isen. Oljen i motorene var i tillegg også frosset, og de engelske startbatteriene var ikke kalibrert for slike vinterforhold. Det måtte betydelig norsk hjelp til for å få de to første flyene i luften. Klokken fem om morgenen var de i luften og møtte tyske Heinkel 115-bombere. Ett av de tyske flyene ble skutt ned. Senere på morgenen startet tyskerne å bombe innsjøen. Utover dagen kom flere av flyene i luften, og det ble flydd hele 40 oppdrag fra Lesjaskogsvannet. To tyske fly ble skutt ned og 37 skadet. 26. april ble flyene som var igjen, fem stykker, beordret til Setnesmoen ved Åndalsnes. På denne ekserserplassen var det plass nok til å ta imot de små jagerne. Det ble flydd noen oppdrag denne dagen, men med dette ble det slutt for RAFs innsats i felttoget i Sør-Norge. På Kvam braket det løs klokken halv tolv på formiddagen 25. april. Britene hadde forskanset seg i gode stillinger foran Kvam og på øya Viksøy som ligger midt i Lågen. Herfra dekket de veien inn mot Kvam svært godt. De var nå utstyrt med fem panservernskanoner av litt grovere kaliber. I løpet av dagen

Innmat_Panzer_NO.indd 82

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

«TYSKERNE MÅTTE KJEMPE FOR HVER METER NORDOVER. GODT HJULPET AV SINE STRIDSVOGNER, RYKKET DE SAKTE, MEN SIKKERT FRAM, MED HYPPIG STRID OG RASKE TILBAKE TREKNINGER. TYSKERNE BRUKTE BÅDE STRIDSVOGNER, FLY OG ARTILLERI HELE VEIEN NORDOVER.»

Tyske infanterister finner dekning bak en Panzer I. i Halling dalen. Foto: FMU

Innmat_Panzer_NO.indd 83

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

utspant det seg harde kamper. Tyskerne presset på, og engelskmennene svarte med geværer og kanonild. Flere tyske stridsvogner ble slått ut, og tyskerne måtte sette inn alt de hadde av artilleri for å presse de engelske soldatene tilbake. De slåss hele dagen. Tyskerne forsøkte enda en gang å omgå stillingene i høyden uten å lykkes i særlig grad. Likevel tok tyskerne meter for meter ved hjelp av artilleriet sitt. Den første dagen av

slaget hadde påført de britiske styrkene 89 falne mot tyskernes fire. Neste dag startet med et kraftig artilleriangrep på de engelske stillingene. Samtidig prøvde tyskerne å omgå stillingene på østsiden, og situasjonen ble etter hvert helt håpløs for britene. Utover dagen klarte tyskerne å nedkjempe og bryte igjennom stillingene på flere steder. To stridsvogner klarte å komme helt inn til Kvam før de ble uskadeliggjort av de britiske

Neubau-Panzer kampfwagen IV (NbFz) fotografert under fremrykning nord for Mjøsa i aprildagene 1940. Bildet er tatt rundt 20. april 1940.

Innmat_Panzer_NO.indd 84

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

kanonene. Sent på kvelden fikk de britiske styrkene ordre om å trekke seg ut klokken elleve. Dette viste seg å være for sent, ettersom tyskerne var kommet altfor lang i sin fremrykning. Britene trakk seg derfor hurtig tilbake og atter en gang klarte de å unngå å bli utslettet av Pellengahrs soldater. På morgenen den 26. april hadde general Ruge et møte med den britiske sjefen for de engelske styrkene sør for Trondheim, generalmajor P.G.T. Paget. De norske styrkene i området var nå så å si slått

ut og kunne gi liten eller ingen motstand mot de fremrykkende tyskerne. De eneste stridsdyktige soldatene i området var de engelske. Ruge bestemte derfor at de få norske avdelingene som var igjen skulle legges under britisk kommando. Det hele var nå opp til engelskmennene. Gruppe Dahl i Gausdal kjempet en desperat oppholdende strid mot de overlegne tyske styrkene. Det siste håpet om å kunne gjenforene dem med de engelske og norske styrkene ved Kjørem to kilometer

vest for Kvam, var å gi tyskerne motstand så lenge som mulig. På dette tidspunktet hadde Gruppe Fischer i Østerdalen tatt Tynset og kunne nå utgjøre en trussel mot de allierte styrkene ved Dombås og sørover. De engelske soldatene gikk i stilling ved Kjørem. Om morgenen 27. april angrep tyskerne stillingene med voldsom kraft. Tyskerne slet veldig for å komme igjennom de engelske stillingene, og en stund så det ut som om de ikke skulle klare verken frontal- eller flankeangrep. Men

Innmat_Panzer_NO.indd 85

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER til slutt utgjorde stridsvogner og artilleri forskjellen, som det så ofte hadde gjort ved de foregående slagene. En kraftig brann i skogen gjorde at de engelske stillingene måtte trekke seg ut, og da var tyskerne raske med å bryte igjennom. Britene greide ikke ta tilbake stillingene. Linjen var brutt, og tyskerne presset på. Da engelskmennene rykket tilbake, ble de overrasket av tyske maskingeværtropper som hadde klart å komme rundt på venstreflanken. De gjorde stort innhogg i de engelske rekkene, og etter en kaotisk tilbaketrekning var det bare halvparten av styrken tilbake. Britene mistet nesten 300 mann ved Kjørem. Neste stilling var ved Otta drøyt en mil nord for Kjørem. Stillingene ved Otta, var gode. Soldatene lå godt nedgravd da tyskerne startet med artilleriangrepet på morgenen. Etter et relativt langt bombardement der også fly bombet stillingene, var de aller fleste forsvarerne i god behold. Da angrep tyske infanterister og stridsvogner. En enkelt panservernkanon slo ut hele tre av stridsvognene på vei inn mot Otta. I tillegg slo en britisk soldat ut en stridsvogn med en antistridsvognsrifle slik at den ble stående og sperre veien inn mot stedet. Sent utover på kvelden ble det gitt ordre om retrett. En av avdelingene, Armitages kompani, fikk ikke denne ordren, og forsto først veldig sent at de skulle trekke tilbake. Det gjorde retretten for de andre betydelig lettere. Etter at tyskerne var slått tilbake etter et kraftig angrep, brukte tyskerne en del tid til å omgruppere. Denne tiden utnyttet Armitages-kompaniet til sin fordel. 28. april var det slutt, ikke bare i Otta, men også for den organiserte motstanden i Sør-Norge. Dagen før hadde Paget mottatt et telegram fra England om at Sør-Norge skulle evakueres. Ordren gikk ut på å trekke seg tilbake til Åndalsnes og bli evakuert av marinefartøyer 30. april. For Ruge var dette et veldig nederlag. Regjeringen hadde lyttet til Ruge om å drive oppholdende strid fram til de allierte kom til unnsetning. Nå var alt tapt. Dette var en politisk og ikke militær beslutning. Til tross for skuffelsen, lovet Ruge å hjelpe engelskmennene med evakueringen. De britiske styrkene rykket hurtig nedover mot Åndalsnes der de britiske skipene kom inn om natten 30. april. Nordmennene holdt tyskerne på avstand. Gullbeholdningen, regjeringen, kongen og kronprinsen var allerede evakuert fra Molde dagen før av den britiske krysseren HMS Glasgow, og nå gjensto bare de britiske soldatene. Under heftig bombeangrep ble de aller fleste engelskmennene hentet ut. General Otto Ruge ble også evakuert til Tromsø. 1869 engelske soldater mistet livet i kampene i Norge. Over 1300 av dem ble drept i Gudbrandsdalen. Kampen måtte nå fortsette i Nord-Norge.

Pz. Kpfw II Ausf. C på Ringerike i midten av april 1940. Vogn fra 3. kompani, 2. tropp. Fotoutlån: Øyvind Leonsen

Ødelagte tyske panservogner etter kampene i Norge 1940. Foto: FMU

Innmat_Panzer_NO.indd 86

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

Pz. Kpfw II Ausf. C fra 1. kompani i Gudbrandsdalen. Tilsluttet Gruppe Pellengahr. Bildet er sannsynligvis tatt rundt 20. april 1940.

Fremrykning i Østerdalen, april 1940, vogn fra 3. kompani tilsluttet Kampfgruppe Fischer. Merk MG-løpene for de to MG13K som var standard bestykning på Pz. Kpfw. Ia. Fotoutlån: Øyvind Leonsen

Panzer I som ble sprengt i Nord-Aurdal. Foto: FMU

Innmat_Panzer_NO.indd 87

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

TYSKE PANSERVOGNER I NORGE KAMPFPANZER I (PZ. KPFW. I)

Lengde: ��4 420 mm Bredde: ��2 060 mm Høyde: ��1 720 mm Besetning: ��3 mann Toppfart: �� 40 km/t Motor: �� Maybach bensinmotor Motoreffekt: ��75 kW 100 hk Bakkeklaring: �� 300 mm Vekt: �� 5 800 kg Vertikalt hinder: �� 360 mm Rekkevidde: ��170 km Våpen: ��2 × 7,92 mm mitraljøse Pansring: ��13 mm

Da Hitlers panserstyrker ble landsatt i Norge besto panser avdelingen stort sett av lette vogner. Her er en oversikt over hvilke panservogner som ble brukt i Norge våren 1940.

KAMPFPANZER II (PZ. KPFW. II)

Lengde: ��4 630 mm Bredde: ��2 480 mm Høyde: �� 2 210 mm Motor: �� Maybach bensinmotor Motoreffekt: ��180 hk Bakkeklaring: ��340 mm Vekt: ��13 000 kg Klatrehelling: ��58 % Rekkevidde: �� 290 km Hovedbestykning: ��20 mm kanon og ��7,92 mm mitraljøse Pansring: ��30 mm

Innmat_Panzer_NO.indd 88

20.09.2018 14.32

PANSERKRIG I NORGE

SDKFZ 265 PANZERBEFEHLSWAGEN

Lengde: ��4 450 mm Bredde: ��2 080 mm Høyde: ��1 720 mm Besetning: ��3 mann Toppfart: �� 40 km/t Motor �� Maybach bensinmotor Motoreffekt: ��75 kW 100 hk Bakkeklaring: �� 300 mm Vekt: �� 5 800 kg Vertikalt hinder �� 360 mm Rekkevidde: ��170 km Våpen: ��1 × 7,92 mm mitraljøse Pansring: ��13 mm

NEUBAUFAHRZEUGE (PZNBFZ VI)

Lengde: ��6 600 mm Bredde: ��2 190 mm Høyde: ��2 980 mm Besetning: ��6 mann Toppfart: �� 30 km/t Motor: �� BMW bensinmotor Motoreffekt: �� 186 kW 250 hk Vekt: �� 23 410 kg Vertikalt hinder: �� 360 mm Rekkevidde: �� 120 km Våpen: ��1 X 75 mm kanon, ��1 X 37 mm kanon og ��3 × 7,92 mm mitraljøse Pansring: ��13 – 20 mm

Innmat_Panzer_NO.indd 89

20.09.2018 14.32

FELTTOGET I NORD-AFRIKA Tyske Panzer III under det første angrepet på El Alemein. Rommels bruk av panser kom som et sjokk på britene, men etter hvert klarte britene å mobilisere sitt artilleri og stridsvogner og slo det tyske angrepet tilbake. Maleri: Howard Gerrard

Innmat_Panzer_NO.indd 90

20.09.2018 14.32

Innmat_Panzer_NO.indd 91

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

OPERAS J NIKLA S ZETTERLING

Innmat_Panzer_NO.indd 92

20.09.2018 14.32

OPERASJON TYFON

DE T T Y SK E ANGREPE T MOT MOSK VA 19 41

S JON TYFON Tyske styrker angriper russiske stillinger under Operasjon Tyfon.

Da den tyske krigsmakten angrep Sovjetunionen, forventet Hitler og hans nærmeste menn at Sovjetunionen skulle falle innen kort tid. Tyskernes plan var å beseire den sovjetiske Røde armé vest for elvene Dnepr og Dvina. Dette var viktig for at forsyningslinjene skulle fung ere. Hvis de ikke lyktes i å slå Den røde armé på riktig side av disse to elvene, ville de måtte fortsette felttoget øst for dem, med lange forsyningslinjer som resu ltat. De tyske befalhavende så med stor uro på en slik utvikling.

Innmat_Panzer_NO.indd 93

Illustrasjon: Sigve Solberg.

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

en første uken av felttoget hadde ledet til suksesser som tydet på at seieren snart ville være vunnet, slik planen var. Det tyske hovedangrepet ble gjennomført av Armé gruppe Senter, i Hvite russland. De forsvarende sovjetiske styrkene i området ble påført store tap, samtidig som de tyske panser avdelingene rykket fram i et betydelig tempo. Allerede etter en uke hadde de rukket å komme seg gjennom Hvite russland. Denne framgangen tydet på at tyskerne var på god vei til å nå sitt mål. Da tyskerne planla «Operasjon Barbarossa», hadde de et noenlunde riktig bilde av styrken i det sovjetiske forsvaret

i grenseområdet. Derimot hadde de dårlig kjennskap til hvilke reserver som sto lenger inne i det veldige landet, og de undervurderte derfor grovt Sovjetunionens militære kapasitet. Da Armégruppe Senter nådde fram til elven Dnepr, kom den i kamp med den andre sovjetiske frontlinjen, som tyskerne ikke kjente til på forhånd. Tyskerne brøt riktignok raskt igjennom denne nye sovjetiske forsvarslinjen langs Dnepr, som hovedsakelig ble bemannet av avdelinger uten tidligere kamperfaring, men det skulle gå opp for dem at dette ikke var den siste sovjetiske forsvarslinjen. I slutten av juli sto det klart for tyskerne at Den røde armés krefter ikke var slutt til tross for enorme tap. Det førte til at en langvarig trette igjen nådde overflaten. Allerede under planleggingen foran Operasjon Barbarossa

Tyske soldater starter framrykningen mot Moskva. Foto: Ullstein Bild.

Innmat_Panzer_NO.indd 94

20.09.2018 14.32

OPERASJON TYFON

hadde det oppstått to grunnleggende ideer som sto i et motsetningsforhold til hverandre. Den ene planen, som Hitler var den fremste talsmann for, var å bemektige seg råvarer og andre økonomisk sett viktige varer og slik frata Stalin muligheten til å fortsette krigen. Den tyske armeen tok derimot til orde for å prioritere å slå de sovjetiske styrkene. Da den tyske Armégruppe Senter hadde krysset Dnepr på bred front i andre halvdel av juli, ble de tvunget til å gjøre holdt. Det skyldtes flere forhold. Forsyningsforholdene var vanskelige ettersom de forreste panseravdelingene befant seg mer enn 600 kilometer fra startpunktet for offensiven. Stridsvogner og andre kjøretøy var slitt etter å ha kjørt lange strekninger, og soldatene var medtatt, mens infanteridivisjonene ennå ikke hadde nådd fram. Sovjetiske avdelinger

hadde blitt innringet og måtte nedkjempes. Samtidig ankom nye sovjetiske avdelinger fronten foran Armégruppe Senter og medførte at gruppens flanker var strukket utover. Armégruppe Senter, ledet av feltmarskalk Fedor von Bock, var den mest slagkraftige av de tre tyske armégruppene. Deres plassering langs fronten bidro også til å gi den en nøkkelrolle. Ettersom Hitler uroet seg dels for sovjetiske avdelinger som opererte i grenseområdene mellom de tyske armégruppene, og dels ville innrette operasjonen mot de økonomiske mål han fant mest hensiktsmessig, beordret han Armégruppe Senter å dele sine panseravdelinger mellom de to andre armégruppene. Flertallet av de tyske arméoffiserene motsatte seg dette og ville fortsette mot

Moskva. Diskusjonen dro ut i tid, men til slutt fikk Hitler viljen sin og dirigerte en pansergruppe, ledet av generaloberst Heinz Guderian, til Ukraina. I tillegg ble hoveddelen av Pansergruppe 3, ledet av generaloberst Hermann Hoth, sendt for å støtte Armégruppe Nords angrep mot Leningrad og Valdai-området. Dette innebar at Armégruppe Senter ikke rykket særlig mye nærmere Moskva i løpet av august og september. For Stalin og de høye sovjetiske befalhaverne hadde det tyske angrepet ledet til den ene katastrofen etter den andre. I henhold til sovjetisk forsvarsdoktrine skulle avdelingene langs grensen absorbere et fiendtlig angrep, mens den andre frontlinjen skulle rykke fram for å gå til motangrep. Deretter skulle krigen føres inn på fiendens territorium, men ingenting av dette var blitt

Innmat_Panzer_NO.indd 95

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER Adolf Hitler.

Innmat_Panzer_NO.indd 96

20.09.2018 14.32

OPERASJON TYFON

«DE TRE SOVJETISKE FRONTENE HADDE OMTRENT 1,25 MILLIONER MANN, FORDELT PÅ 96 DIVISJONER OG ANDRE AVDELINGER. SAMMENLAGT DISPONERTE DE OVER DRØYT 1000 STRIDSVOGNER OG 900 FLY. I TILLEGG FANTES OGSÅ FLYAVDELINGER I FORM AV MOSKVAS LUFTFORSVAR SOM KUNNE TRE STØTTENDE TIL VED BEHOV.» realisert. Det tyske angrepet overrasket i både tempo og dybde, samtidig som tapene i personell og materiell på sovjetisk side var opprørende store. Størstedelen av alle sovjetiske forsterkninger ble sendt til den sentrale sektoren og ble der konfrontert med den tyske Armégruppe Senter. Omringningen som Hitler hadde beordret, ble derfor rettet mot et område der kun et mindretall av de sovjetiske forsterkningene ble satt inn. I nord ledet ikke dette til alvorlig tilbakeslag for de sovjetiske styrkene. Riktignok nådde tyskerne fram til Ladogasjøen, og forbindelsen til landeveien mot Leningrad ble avskåret, men ingen store sovjetiske avdelinger ble innringet eller tilintetgjort. I Ukraina inntraff derimot en katastrofe for de sovjetiske forsvarerne. Den tyske Pansergruppe 2 angrep fra nord og Pansergruppe 1 fra sør. De møttes ved Lokhvytsya øst for Kiev og innringet store sovjetiske avdelinger. Totalt tok tyskerne 655 000 krigsfanger, noe som i praksis innebar at det sovjetiske forsvaret i Ukraina kollapset. Spørsmålet var nå hva som ville bli tyskernes neste trekk. Allerede før operasjonen i Ukraina var avsluttet, hadde Armégruppe Senter begynt å forberede angrepet mot Moskva, som skulle gå under dekknavnet «Tyfon». Pansergruppe 4, ledet av generaloberst Hoepner, hadde inntil midten av september inngått i Armégruppe Nord, men i forkant av «Operasjon Tyfon» ble størstedelen overført til den sentrale sektoren. Hoepner skulle dele en av de viktigste tyske angrepsgruppene. Dessuten ankom 2. og 5. panserdivisjon østfronten og ble sendt til Amégruppe Senter for å inngå i Hoepners pansergruppe. I og med «Operasjon Tyfon» skulle den tyske armeen igjen konsentrere seg om å erobre Moskva, etter at dette målet hadde vært nedprioritert gjennom hele august og september. Arméoffiserene applauderte beslutningen om å gjenoppta det opprinnelige målet, men det fantes også mørke skyer på himmelen. Ettersom offensiven ikke kunne innledes før i månedsskiftet september/ oktober, økte faren for at været kunne skape hindringer – en refleksjon sjefen for Armégruppe Senter, feltmarskalk von Bock gjorde i sin dagbok.

Tyskerne var klar over at det fantes flere problemer. Framfor alt var mange av motorkjøretøyene slitte og egentlig trengte de reparasjoner og annet vedlikehold. Soldatene og deres personlige utrustning var også merket av måneder med harde kamper. De innstilte seg imidlertid på at dette var den siste angrepsoperasjonen som gjensto. Deretter ville krigen i øst være vunnet. Før «Operasjon Tyfon» skrapte tyskerne sammen mellom 1,2 og 1,3 millioner mann, noe som utgjorde nesten halvparten av antallet soldater på østfronten. Avdelingen som var underlagt Armégruppe Senter, inkluderte 14 panserdivisjoner, åtte motoriserte infanteridivisjoner, 1 kavaleridivisjon og 47 infanteridivisjoner. Det eksakte antall stridsvogner og fly som tyskerne disponerte over, er vanskelig å fastslå, men det dreide som om rundt 1000 av hver. Det viktigste tyske angrepet skulle utføres av de tre pansergruppene. I nord var Pansergruppe 3, som skulle rykke fram mot Vjazma fra nordvest. I midten var Pansergruppe 4, som dels skulle rykke fram i retning Moskva og dels møte Pansergruppe 3 ved Vjazma. Lengst i sør var

Josef Stalin.

Pansergruppe 2 som skulle starte to dager før de øvrige avdelingene. Årsaken var den lange avstanden Guderians avdelinger skulle tilbakelegge. Først skulle hans styrke erobre Orjol, deretter angripe i retning mot Tula, for til slutt å nærme seg Moskva fra sør. Foruten de tre pansergruppene fantes også tre armeer, fra nord til sør 9., 4. og 2. Den tyske angrepsstyrken besto av seiersvante soldater som hadde deltatt i noen av historiens mest spektakulære suksesser. De var velutdannet og hadde, i de fleste henseender, god tiltro til sine våpen. De var slitne og lengtet etter å få permisjon slik at de kunne komme hjem, men var likevel beredt på å gjøre en siste kraftanstrengelse for endelig å beseire fienden. På den sovjetiske siden sto en noenlunde like stor styrke. Tre fronter var ansvarlige for å forsvare Moskva. I nord var vestfronten, under Ivan Konevs befal. Neste front var reservefronten, ledet av Semjon Budjonnyj. Frontens navn avspeilet delvis dens rolle, ettersom tre av disse armeene befant seg bakenfor Konevs vestfront, men av de gjenstående tre sto to i direkte kontakt med tyskerne, akkurat der Hoepners pansergruppe skulle angripe, med den siste

Innmat_Panzer_NO.indd 97

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

Kart over situasjonen fÃ¸r Operasjon Tyfon ble iverksatt. Kart: Osprey Publishing.

Innmat_Panzer_NO.indd 98

20.09.2018 14.32

OPERASJON TYFON

like bak. Lengst i sør fantes Brjanskfronten seg, under Andrej Jerkomenkos befal. De tre sovjetiske frontene hadde omtrent 1,25 millioner mann, fordelt på 96 divisjoner og andre avdelinger. Sammenlagt disponerte de over drøyt 1000 stridsvogner og 900 fly. I tillegg fantes også flyavdelinger i form av Moskvas luftforsvar som kunne tre støttende til ved behov. Totalt sett var altså det sovjetiske forsvaret tallmessig jevnbyrdig med den tyske styrken som var klar til å gå til angrep. De sovjetiske lederne rådet over et stort antall soldater, men utdanningen de hadde fått, var mangelfull sammenliknet med motstanderens. Især gjaldt dette soldater, underoffiserer og offiserer på lavere nivå. Resultatet var at russiske styrker hadde dårligere stridsevne enn de ellers likeverdige tyske soldatene. Selv de soldatene som hadde fått en grunnleggende utdanning, hadde på langt nær gjennomført en så god og grundig opplæring som de tyske. Kvalitetsforskjellene i utdanningsnivå ble også forsterket av andre faktorer. Den røde armé led enorme tap, og mange nye avdelinger ble satt opp i all hast. Likeså hadde mange avdelinger tatt imot dårlig utdannede soldater som erstatning for de tapene de hadde lidd. Tyskernes trumfkort – og Den røde armés akilleshæl – var altså kvaliteten på de ulike avdelingene. Den røde armé hadde også andre svakheter: Sambandet gikk hovedsakelig på linje, ettersom det ikke fantes radioutrustning i tilstrekkelig omfang. Det var en stor ulempe

ved bevegelige operasjoner der tyskerne utmerket seg. Dessuten hadde de sovjetiske styrkene dårlig tilgang på motorkjøretøy, noe som forsterket effekten av det svake sambandet. Det fantes altså en rekke urovekkende omstendigheter de sovjetiske befalhaverne ikke kunne gjøre så mye med på kort tid. Dessuten hadde de klart å gruppere noen av sine dårligste avdelinger midt framfor Pansergruppe 4, den sterkeste tyske styrken. Det sovjetiske forsvaret på denne sektoren var en del av Budjonnyjs reservefront, og en stor del av i de to armeene besto av tidligere militssoldater. Spørsmålet er hvor alvorlig de sovjetiske befalhaverne tok trusselen. Med høsten i anmarsj var det grunn til å anta at tyskerne ville angripe i Ukraina, der høsten ikke kom like tidlig som i området vest for Moskva. Disse antakelsene ble styrket av at tyngdepunktet i de tyske operasjonene i løpet av september hadde vært i Ukraina. Oberst Eberbach var en svært erfaren panseroffiser. Han hadde med suksess ledet Panserregiment 35 under felttoget i Polen 1939 og i Frankrike 1940. Regimentet tilhørte 4. panserdivisjon, og fra juli 1941 hadde han tjenestegjort som sjef for 5. panserbrigade, som tilhørte 4. panserdivisjon i denne perioden. Brigaden ble tildelt styrker fra divisjonen etter hvert som dens oppdrag ble endret. Eberbach fungerte dermed i praksis som sjef for en stridsgruppe hvis sammensetning varierte fra oppdrag til oppdrag. Vanligvis innebar oppdragene Eberbach fikk tildelt, at han gikk i tet for den 4. panserdivisjonens angrep, og dermed

Russiske soldater marsjerer til fronten. Foto: RIA.

Innmat_Panzer_NO.indd 99

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

Hermann Hoth – generaloberst.

Erich Hoepner.

Fedor von Bock.

Heinz Guderian.

hadde han alltid hoveddelen av dens stridsvogner direkte under sin kommando. Om morgenen den 30. september samlet Eberbach sjefene i sin stridsgruppe for en siste gjennomgang. Styrken befant seg i området ved Glukhov, mer enn 200 kilometer sørvest for Orjol. Eberbach ga de siste instruksjonene før stridsgruppen skulle gå til angrep – og den hadde i oppgave å erobre Orjol. En time før Eberbach innledet sitt angrep, åpnet artilleriet ild. Guderians pansergruppe og Eberbachs kampgruppe ventet spent en halvtime mens granatene fra det tyske artilleriet slo ned i de sovjetiske forsvarsstillingene. Tyskernes tilgang på artilleri og ammunisjon var begrenset og tillot ikke noe overveldende artilleribombardement. Formålet var snarere å forstyrre det sovjetiske forsvaret. Fem minutter etter at artilleriet opphørte, angrep

Eberbachs stridsvogner. De rykket fram langs hovedveien fra Glukhov mot Sevsk. Etter hvert hadde artilleriet gått over til å beskyte områdene på stridsgruppens flanker. Til å begynne med hadde Eberbachs soldater ingen støtte fra Luftwaffe fordi været ikke tillot flyoperasjoner. Om ettermiddagen klarnet det imidlertid opp, og flystøtte kunne settes inn. Eberbachs stridsgruppe rykket allerede på dette tidspunktet såpass hurtig fram at Luftwaffes mest verdifulle bidrag var rekognosering foran Eberbachs tet. Da kvelden kom og det begynte å skumre denne første dagen av offensiven, hadde Eberbachs soldater nådd fram til Krasnaja Poljana, beliggende ca. 25 kilometer bakenfor de forsvarsstillingene sovjetiske soldater holdt om morgenen. Heinz Guderian, som førte befalet over Pansergruppe 2, kunne om kvelden konstatere at hans styrker hadde hatt noe

blandet suksess. Den sørligste av hans panseravdelinger, den XXXXVIII, hadde riktignok gjort begrensede framskritt, men panseravdeling XXIV, som blant annet inneholdt 3. og 4. panserdivisjon, hadde lyktes i å gjennomføre et avgjørende gjennombrudd, og det var Eberbachs kampgruppe som hadde rykket lengst fram. Nord for XXIV panseravdeling hadde den XXXXVII panseravdelingen også hatt god framgang. General Jerjomenko så ennå ikke klart hvor alvorlig situasjonen hadde utviklet seg allerede den første dagen av den tyske offensiven. Under en telefonsamtale med Stalin uttrykte han forhåpning om at et motangrep med tre panserbrigader skulle slå tilbake tyskerne. Det sovjetiske overkommandoen, STAVKA, var likevel såpass bekymret at man besluttet å sende den 49. armeen til området omkring Kursk.

100

Innmat_Panzer_NO.indd 100

20.09.2018 14.32

OPERASJON TYFON

Kartet viser de fĂ¸rste tyske bevegelsene under Operasjon Tyfon. Kart: Osprey Publishing.

101

Innmat_Panzer_NO.indd 101

20.09.2018 14.32

KRIGSHISTORIE

PANZER

«SOLDATER! I DAG INNLEDES ÅRETS SISTE, STORE OG AVGJØRENDE SLAG. DET KOMMER TIL Å LEDE TIL NEDERLAG FOR FIENDEN OG DERMED OGSÅ TIL AT LANDET SOM ER ÅRSAKEN TIL HELE DENNE KRIGEN – ENGLAND – TAPER.» Den kunne utgjøre en reservestyrke bakenfor Jerjomenko. Omgrupperingen skulle imidlertid komme til å ta flere døgn. Dagen etter fortsatte Eberbachs stridsgruppe i et enda høyere tempo. Allerede om ettermiddagen inntok de Sevsk, og de viktige broene like nord for byen ble erobret intakte. Forutsetningene for å fortsette framrykningen var dermed gode, noe Guderian kunne konstatere da han like etter erobringen av Sevsk ankom Eberbachs hovedkvarter. Guderian spurte sistnevnte om det var mulig å fortsette angrepet i retning Dmitrovsk-Orlovskij. Eberbach svarte umiddelbart ja. Fra sin egen stridsgruppe satte han sammen en bataljon. Denne rykket svært raskt fram og erobret DmitrovskOrlovskij klokka kvart på ti om kvelden. Framstøtet til Dmitrovsk-Orlovskij betød at Guderians pansergruppe hadde trengt 120 kilometer inn i det sovjetiske forsvaret allerede på offensivens andre dag. Jerjomenkos front hadde fortsatt en ytterst vanskelig situasjon, men verre hendelser skulle komme til å ramme de sovjetiske styrkene vest for Moskva. Natt til den 2. oktober leste tyske offiserer lags Østfronten opp en dagsorden forfattet av Hitler. Ordren lød som følger: Soldater! I dag innledes årets siste, store og avgjørende slag. Det kommer til å lede til nederlag for fienden og dermed også til at landet som er årsaken til hele denne krigen – England – taper. Ved å nøytralisere fienden i øst eliminerer vi Englands siste allierte på kontinentet og en forferdelig trussel mot det tyske riket og hele Europa, en trussel som Europa ikke har sett maken til siden hunernes og mongolenes dager. Det tyske folkets tanker kommer derfor å være med dere de kommende ukene, til og med i større grad enn de har vært tidligere. Vi står allerede i dyp skyld til dere for alt hva dere og våre allierte har prestert. Vi holder pusten og ønsker dere all mulig lykke. Alle tyskere kommer til å være med dere, fordi dere gir fosterlandet, med Guds hjelp, ikke bare seier, men også den viktigste forutsetningen for fred. Adolf Hitler.

I ly av nattemørket hadde tyske angrepsstyrker inntatt sine utgangsstillinger. De viktigste angrepene skulle gjøres av Pansergruppe 4 i sentrum og Pansergruppe 3 på den nordre flanken. Pansergruppe 4 som ble ledet av generaloberst Erich Hoepner, hadde tre panseravdelinger, der den ene innledningsvis ble holdt i reserve. Hoepners viktigste angrep ble utført av den XXXX panseravdelingen, der 10. panserdivisjon inngikk. Ettersom elven Desna rant framfor fronten på denne sektoren, ble det innledende angrepet utført av 258. infanteridivisjon, men så snart et brohode var etablert, ble 10. panserdivisjon satt inn. I løpet av formiddagen nådde 10. panserdivisjon fram til Snopot, en sideelv

øst for Desna. Tyskerne erobret en intakt jernbanebro og valgte å la hjulkjøretøy bruke den. Stridsvognene tok seg over elven og opprettet et brohode. Etter at brohodet var etablert, ble en av de to stridsvognsbataljonene utsatt for sovjetisk artilleriild. Like etterpå inntraff noe som sier mye om den tyske måten å fatte beslutninger på og deres handlekraft i kamp. Da det sovjetiske artilleriets granater regnet ned over stridsvognene i major von Grundherrs bataljon, hadde ingen ordre om å angripe nådd ham. Han hadde heller ikke fått informasjon om flystøtte. Like etterpå oppdaget man fra bataljonens kampstillinger Stuka-fly som syntes å angripe sovjetiske artilleristillinger lenger framme. Omgående

102

Innmat_Panzer_NO.indd 102

20.09.2018 14.32

OPERASJON TYFON

En tysk Panzer III rykker fram med infanteristøtte. Foto: Ullstein Bild.

ga major von Grundherr sin bataljon ordre om å angripe – en beslutning som ga stor framgang. Hans bataljon slo opp en luke i det sovjetiske forsvaret og fortsatte deretter i høyt tempo østover. Den andre bataljonen i regimentet utnyttet også situasjonen med stort hell. De fortsatte angrepet videre utover kvelden og natten. I løpet av angrepets første 24 timer trengte 10. panserdivisjonen 40 kilometer inn i det sovjetiske forsvaret. Den 10. panserdivisjon oppnådde den viktigste suksessen på den sektoren som Hoepner hadde ansvaret for, men også 2., 5. og 11. panserdivisjon gjorde gode framskritt. Det sovjetiske forsvaret under marskalk Budjonnyj kunne ikke stanse tyskerne, og det fantes flere grunner til det.

Én var at de sovjetiske styrkenes stridsverdi var for dårlig. En annen at det sovjetiske kommandosystemet var for langsomt. Beslutninger ble ikke tatt hurtig nok, og det svake sambandssystemet formidlet dem for sakte. Og til sist; de sovjetiske enhetene forflyttet seg ikke raskt nok. Resultatet ble at de sovjetiske mottiltakene kom for sent. Da beslutningen til sist kunne gjennomføres, hadde tyskerne allerede endret situasjonen til det ugjenkjennelige. Hoepners pansergruppe hadde dermed allerede i løpet av offensivens første dag skaffet seg et avgjørende gjennombrudd. Generaloberst Hermann Hoth hadde befalet over Pansergruppe 3 som utgjorde den nordre sektoren i det tyske angrepet.

103

Innmat_Panzer_NO.indd 103

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE

PANZER

Kartet viser de siste tyske framrykningene under operasjonen. Kart: Osprey Publishing.

104

Innmat_Panzer_NO.indd 104

20.09.2018 14.33

OPERASJON TYFON

Ivan Konev.

Andrej Jerjomenko.

Hans Günter von Kluge.

Georgij Zjukov.

Flere av hans avdelinger hadde ennå ikke ankommet med hele sin styrke da offensiven skulle begynne om morgenen den 2. oktober. I tillegg var to av hans panserdivisjoner, den 6. og 7. som inngikk i LVI panserkorps, slitne. Stridsvognene deres ble derfor slått sammen til en panserbrigade før dagens første angrep. Den første dagen av offensiven resulterte i betydelig medgang for Pansergruppe 3. Tyske radiooperatører stilte inn frekvenser som kunne brukes av sovjetiske styrker, og kunne høre desperate rapporter helt tydelig, som for eksempel: «Forsterkninger kan ikke avdeles, elveovergangene må holdes», «Jeg har tatt over befalet, sjefen har falt.» og «Vi kan ikke holde stillingene lenger, vi ødelegger radioutrustningen.» Pansergruppe 3 fikk kraftfull flystøtte, men den ble ikke først og fremst rettet mot sovjetiske forsvarere nær frontlinjen. I stedet konsentrerte Luftwaffe seg om å angripe troppeansamlinger bakom fronten,

artilleristillinger, reserver som omgrupperte, og lignende mål. Det bidro til at Pansergruppe 3, i løpet av den 2. oktober, kunne trenge 30 kilometer inn i det sovjetiske forsvaret. Tyskerne hadde stor framgang i og med at Pansergruppe 3 og 4 hadde brutt gjennom den 2. oktober. Det sovjetiske forsvaret vest for Moskva hadde uunngåelig blitt splittet. I sør fortsatte Guderians pansergruppe, og den 3. oktober stormet Eberbachs stridsvogner inn i Orjol, der sporvognene fremdeles gikk i henhold til rutetidene. Lenger nord ble Pansergruppe 3 og 4. forsinket like mye av vanskeligheter med drivstofforsyning som av sovjetisk motstand, men deres fortropper kunne likevel forenes ved Vjazma tidlig den 7. oktober. Slik ble store deler av to sovjetiske fronter innringet. Lenger sør var tyskerne på god vei til å innringe betydelige deler av Brjanskfronten, etter hvert som styrker fra Pansergruppe 2 og den 2. armeen nærmet seg hverandre.

Fram til dette tidspunktet hadde den tyske offensiven vært en suksess uten sidestykke, men nå inntraff noe illevarslende for von Bock og hans underordnede offiserer og soldater. Høstregnet hadde begynt, og bakken ble snart forvandlet til leirjord, nettopp slik von Bock hadde fryktet. Kun rester var igjen av det sovjetiske forsvaret, og veiene fram mot Moskva lå, om ikke vidåpne, så i alle fall svakt forsvart. Riktignok fantes også eksempler på vellykket sovjetisk motstand, der tyskernes framrykning ble stanset, men dem var det få av. Den best kjente utspilte seg ved Mtsensk, nordøst for Orjol den 6.–7. oktober. Der støtte en forsterket sovjetisk stridsvognsbrigade sammen med en liten kampgruppe fra den tyske 4. panserdivisjonen. Dette sammenstøtet har ofte blitt feilaktig framstilt, og det har blant annet blitt påstått at tyskerne mistet mange stridsvogner. Det riktige skal være

105

Innmat_Panzer_NO.indd 105

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE

Sivilbefolkningen i Moskva graver stridsvognsgraver rundt byen. Foto: RIA.

PANZER

at tyskerne mistet seks stridsvogner, noe som var færre enn de sovjetiske tapene. Den tyske kampgruppen, som i størrelse tilsvarte en forsterket bataljon, var ganske enkelt for svak til å kunne oppnå noen avgjørende framskritt. Gruppen besto av så få mann fordi en stor del av styrken til Pansergruppe 2 behøvdes i kampen mot de innringede sovjetiske styrkene, og i tillegg ble det stadig vanskeligere å støtte styrkene som hadde trengt lengst inn i den sovjetiske forsvarsgrupperingen. Den største sovjetiske grupperingen som ble innringet, befant seg ved Vjazma. Allerede en uke etter at den tyske knipetangen ble lukket bak de sovjetiske forsvarerne, hadde lommen i stor grad blitt utslettet. Lenger sør holdt de sovjetiske forsvarerne ut noen dager til, men den 19. oktober rapporterte Armégruppe Senter at 673 098 krigsfanger var tatt siden «Operasjon Tyfon» ble innledet. Det var et enormt antall, og i tillegg hadde man tatt et omfattende krigsutbytte i form av 1277 stridsvogner, 4378 artillerikanoner, 1009 luftvern- og panservernkanoner, 87 fly og en stor mengde annet materiell. Dette krigsutbyttet ble tatt i slaget som tyskerne senere omtalte som Vjazma-Brjansk. Samtidig som tyskerne nedkjempet de innringede styrkene, fortsatte de østover, men den seige leiren gjorde sitt til at framrykningen gikk betydelig saktere enn under den første uken i oktober. Til tross for dette brøt panikken ut i Moskva. Den ble imidlertid tøylet med harde midler, og Stalin ga general Georgij Konstantin Zjukov ansvaret for forsvaret av hovedstaden.

Zjukovs oppgave framsto som nærmest desperat. Ut fra restene av det som en gang hadde vært forsvaret vest for Moskva, skulle han igjen opprette en forsvarslinje. Den tiltenkte linjen ble kalt Mozjajsklinjen fordi den blant annet løp gjennom byen Mozjajsk, beliggende 100 vest for Moskva. Tyskerne brøt imidlertid linjen på flere steder i løpet av den tredje uken av oktober. Det at tyskerne brøt gjennom hans tiltenkte forsvarslinje allerede før den var rukket å bli formet, var naturligvis svært urovekkende for Zjukov, men det skulle vise seg at følgene ikke ble så alvorlige som fryktet. Det var to årsaker til dette. Den ene var at jernbanenettet løp ut fra Moskva som eikene i et hjul, og gjorde det forholdsvis enkelt å frakte forsyninger. På grunn av de enorme tapene måtte Zjukov i første omgang sette sin lit til forsterkninger for å kunne skape et nytt forsvar vest for Moskva. Jernbanen hadde dessuten fordelen av at den fungerte bra selv om bakken var omgjort til leire i denne perioden. Nettopp leiren var den andre årsaken til at tyskerne ikke kunne utnytte sitt gjennombrudd. Stridsvognene kunne i og for seg ta seg fram i sølen, men det kostet i form av økt forbruk av drivstoff. Oppgaven ble uoverkommelig for lastebilene som skulle transportere bensinen, og førte til at stridsvognene for det meste sto stille. En alternativ metode var å benytte flytransport, men kapasiteten var ikke på langt nær tilstrekkelig for å besørge Armégruppe Senter. Selv infanteridivisjonene fikk store vanskeligheter på grunn av leiren.

106

Innmat_Panzer_NO.indd 106

20.09.2018 14.33

OPERASJON TYFON

Kartet viser russernes motangrep. Kart: Osprey Publishing.

107

Innmat_Panzer_NO.indd 107

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE

PANZER

Tyske soldater i vinterkamuflasje trekker seg tilbake. Foto: Ullstein Bild.

108

Innmat_Panzer_NO.indd 108

20.09.2018 14.33

OPERASJON TYFON

Riktignok karret infanteristene seg videre østover, men hestene kjempet forgjeves for å dra artillerikanonene, og uten dem var infanteridivisjonenes angrepsstyrke betydelig dårligere. Like vanskelig var det å få fram ammunisjon og annet materiell som behøvdes for å fortsette angrepet mot Moskva. I de tyske rapportene og krigsdagbøkene beskrives veiene som en bunnløs leirmasse, og det var vanskelig nok å ta seg fram til fots. Leiren var naturligvis like problematisk for de sovjetiske soldatene som for de tyske, men Den røde armé befant seg mye nærmere fungerende jernbaner, og i tillegg hadde de ikke til hensikt å rykke framover. Leiren var ubehagelig, men ettersom de kun skulle holde sine posisjoner, fikk den ikke like negative konsekvenser for dem som for tyskerne. I løpet av den siste uken av oktober gjorde tyskerne kun mindre framskritt. Fronten gikk fra Kalinin i nord i en slak bue til Kalugaområdet, der den svingte mot sørvest og til Mtsensk. Den eneste forandringen av betydning som inntraff i løpet av den siste delen av oktober, var Guderians framstøt fra Mtsensk til Tula, som først og fremst var en kamp mot leiren. Den sovjetiske motstanden var svak i området mellom Tula og Mtsensk. Ved byen Tula, der to større jernbanelinjer krysset hverandre, ble imidlertid den sovjetiske motstanden sterkere. I begynnelsen av november var veien bakenfor Guderians spydspiss utenfor Tula nærmest en kanal av slam og søle, der stridende soldater satt fast sammen med kolonner med forsyninger som forsøkte å ta seg fram. Lenger enn til Tula-området kom ikke Guderian i denne omgang og selve byen forble på sovjetiske hender. I begynnelsen av november sto fronten vest for Moskva stort sett stille. Zjukov fortsatte arbeidet med å føre fram alle forsterkninger, og for hver dag som gikk, økte muligheten for å forsvare hovedstaden. Hans problemer var i grunnen mer praktiske enn prinsipielle. Det gjaldt å forsvare stillingene så lenge som mulig, men med begrenset tilgang på soldater, ofte med dårlig og kort utdanning, var dette svært ressurskrevende når de samtidig skulle forberede forsvarsstillingene. Noen annet realistisk alternativ fantes imidlertid ikke Tyskerne derimot hadde flere alternativer å velge blant, i det minste ved første øyekast. Et av dem var ganske enkelt å avbryte offensiven, ettersom det allerede var sent. Når leireperioden vel var over, ville vinteren komme. Med de allerede problematiske forsyningslinjene risikerte Armégruppe Senter å havne i en vanskelig situasjon dersom offensiven fortsatte østover. På den andre siden hadde tyskerne spilt høyt og gått ut fra at Sovjetunionen skulle falle i 1941. Planene for industriproduksjon og mye annet hadde gått ut fra at krigen i øst skulle være avsluttet innen årsskiftet, og at ressursene dermed kunne anvendes i krigen mot vestmaktene. Omstillinger i krigsproduksjonen var allerede vedtatt, og man antok dessuten at råvarer fra Sovjetunionen ville bli tilgjengelige i løpet av

Heinrich Eberbach.

STRIDSGRUPPE EBERBACH 30. SEPTEMBER 1941 Den tyske armeen benyttet seg av tilfeldig sammensatte kampgrupper i uvanlig stor grad. Stridsgruppe Eberbach var en del av 4. panserdivisjon og gikk i teten for Guderians framstøt fra Glukhov til Orjol. Stridsgruppen besto hovedsakelig av komponenter fra 4. panserdivisjon, men Eberbach disponerte i tillegg noen andre styrker. Han valgte å dele sin styrke i to grupper, den sørlige og den nordlige, noe som hadde følgende sammensetning om morgenen den 30. september da angrepet ble innledet: Den sørlige gruppen: I bataljon av Panserregiment 35, halvparten av II bataljon av Luftvernsregiment 11, et kompani fra Motorsykkelbataljon 34, deler av 3. kompani fra Panseringeniørbataljon 79, staben for Panserregiment 35, Staben for Panserbrigade 5 (Eberbachs egen stab), II bataljon av Panserregiment 35 (minus et kompani) og med øvrige deler fra 3. kompani, Panseringeniørbataljon 79, direkte underlagt, I bataljon av Nebelwerferregiment 53 (minus et batteri), II bataljon av Artilleriregimente 103 og med et Nebelwerferbatteri samt et batteri fra II bataljon Artilleriregimente 69 direkte underlagt, hoveddelen av Motorsykkelbataljon 34 med 3. kompani fra Panservernsbataljon 49 direkte underlagt, Motorsykkelbataljon 3 (minus et kompani), stab og 2. kompani fra Panseringeniørbataljon 79. Den nordlige gruppen: II bataljon av Panserregimente 6, et kompani fra Motorsykkelbataljon 3, 3. kompani fra Panseringeniørbataljon 39, halve II bataljon fra Luftvernregiment 11. Som dette viser, delte altså oberst Eberbach sin kampgruppe inn i to deler, der han selv førte den største (sørlige) delen, mens den nordlige gruppen ble ledet av oberstløytnant Munzel, som ble gitt et selvstendig kampoppdrag. Man kan altså si at Eberbach skapte en selvstendig kampgruppe innen rammen for sin egen tilfeldig sammensatte kampgruppe. Kilde: 5. Panzer-Brigade, O.U. 5. 10. 1945, «Gefechtsbericht für Die Zeit vom 29.9-3.10.1941», Ba-MA RH 39/373

109

Innmat_Panzer_NO.indd 109

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE

PANZER

«I BEGYNNELSEN AV DESEMBER HADDE STALIN 4,2 MILLIONER MANN VED FRONTEN OG I TILLEGG OVERKOMMANDOENS FRONTNÆRE RESERVER, NOE SOM INNEBAR AT HANS STYRKE PÅ KRIGSSKUEPLASSEN I ØST VAR NESTEN DOBBELT SÅ STOR SOM DEN TYSKE.» 1942, ikke minst gjaldt dette olje. Ved å avbryte offensiven risikerte man derfor at planer som allerede var satt ut i livet, ville bli kullkastet – planer som var helt sentrale for den fortsatte krigføringen. Det var derfor fristende å fortsette angrepet mot Moskva siden alternativet kunne få svært negative konsekvenser. Tyskerne hadde allerede fra starten undervurdert Stalins militære kapasitet, og tendensen fortsatte også i løpet av høsten 1941. Alternativet med å fortsette angrepet mot Moskva syntes derfor som særlig risikofylt. Selv om den tyske offensiven skulle kjøre seg fast, vurderte tyskerne situasjonen dit hen at Stalin ikke hadde krefter til å sette inn i et større motangrep. I november bestemte følgelig tyskerne seg for å fortsette offensiven så snart frosten hadde gjort bakken hard nok til å bære både kjøretøy og materiell trukket av hester. Dessuten var det påkrevd at ammunisjon, drivstoff og annet av avgjørende betydning kunne føres fram i tilstrekkelig mengde. Den 17. november surret ryktet i Guderians pansergruppe om at angrepet skulle gjenopptas. Ganske riktig, om kvelden begynte man å flytte støttevåpen, noe som tydet på at et angrep ville bli innledet innen kort tid. Om morgenen den 18. november ble antakelsene bekreftet. I et forsøk på å omgå Tula ble et angrep innledet på østsiden av byen. Det ble innledningen til Guderians forsøk på å omringe Moskva sørfra. Lenere nord befant Pansergruppe 3 og 4 seg. Deres oppgave var å angripe nord og øst for Moskva. 2. panserdivisjon var en av avdelingene som hadde en hovedoppgave i dette angrepet. Den 18. november innledet den sitt angrep i retning av byen Klin. Det var kaldt, og soldatene frøs i sine sommeruniformer. Dagen etter ble de riktignok forsynt med vinterklær, men av dårlig kvalitet. Soldater som betjente kanoner, fikk tildelt en frakk, noe som var svært kjærkomment, men den ga ikke noen beskyttelse av hode, hender og føtter. Den 2. panserdivisjon befant seg i området ved Volokolamsk, kun 90 kilometer vest for Moskva, da angrepet ble innledet. Hvis divisjonen hadde kunnet rykke fram like raskt som under de første dagene av «Operasjon Tyfon», hadde den nådd Moskva på to til tre dager, men denne gangen gikk ikke framrykningen like hurtig. Den 2. panserdivisjon erobret Solnetsjnogorsk 24. november, etter en framrykning på ca. 50 kilometer. Dagen etter sto divisjonen, som gikk i teten for Pansergruppe 4, ca. 40 kilometer nordvest for Moskvas utkanter. Et stykke lenger nord rykket Pansergruppe 3

med 7. panserdivisjon fram i tet og nærmet seg kanalen som løp nordover fra Moskva mot Volga. I sør hadde Guderian gått utenom Tula og rykket fram mot Kasjira og Mikhailov. Ettersom det sovjetiske forsvaret var svakt, hadde Guderians angrepsstyrke hatt medgang, til tross for at den ikke var særlig stor. Et angrep mot Tula eller området nord for denne byen kunne derimot Guderian ikke sette inn. Følgelig ble hans forsyningslinjer strukket stadig mer ut, og strykene som rykket fram mot nordøst, ble tvunget til å dekke en lengre front. Trykket mot Moskva ble bare sterkere for de sovjetiske forsvarerne, men i virkeligheten var ikke situasjonen like truende som den kunne synes om man tok en rask kikk på kartet. Forsterkninger strømmet til fra alle deler av Sovjetunionen, og faktum er at forsvaret ved fronten framfor Moskva igjen var like sterkt som det hadde vært i slutten av september. Tyskernes angrepsevne var derimot blitt svakere. Deres tap var forholdsvis små, men ikke ubetydelige, ettersom det ikke var sendt tilstrekkelig med erstatninger. Dessuten hadde tapene hovedsakelig rammet styrker som allerede var slitne etter flere måneders vedvarende kamper. Felttoget som ble innledet i juni, hadde trukket ut i tid, så materiellet var også i dårlig forfatning. Tyskerne kjente ikke til at Stalin hadde omfattende reserver bakenfor frontlinjen. I flere tilfeller dreide det seg om soldater som ikke hadde avsluttet sin utdanning, men i en krisesituasjon anså man at disse kunne gjøre nytte for seg. Til tross for at utviklingen egentlig var alarmerende for tyskerne, fortsatte de å presse på. Guderians pansergruppe hadde stort sett uttømt sin angrepskraft, og kun mindre forandringer skjedde på denne fronten i løpet av den siste uken i november og første uken i desember. Pansergruppe 3 og 4 var derimot mer konsentrert og fortsatte derfor angrepet med en viss suksess. Den 7. panserdivisjonen fortsatte angrepet mot kanalen mellom Moskva og Volga. Om kvelden den 27. november lot det til at Den røde armé kun hadde til hensikt å føre et oppholdende forsvar vest for kanalen. I løpet av natten fortsatte angrepet i retning Jakroma, som tyskerne overraskende hadde erobret i mørket, og klokka 06.00 rapporterte 7. panserdivisjon at den hadde erobret en intakt bro over kanalen. Innledningsvis ble erobringen av Jakroma og broen over kanalen ansett for å være avgjørende for tyskernes videre suksess. Den skulle gjøre det mulig å angripe Moskva

bakfra. I virkeligheten befant betydelige sovjetiske reserver seg i nærheten, noe som innebar at Zjukov ikke behøvde uroe seg altfor mye. Snart innså også tyskerne at brohodet ikke kunne utnyttes slik de hadde sett for seg. De risikerte dermed å bli trukket inn i kostbare kamper i brohodet. Tatt i betraktning at kulden snart ville få kanalen til å fryse til, framsto ikke lenger brohodet som like betydningsfullt. Om kvelden den 28. november kom en ordre fra Armégruppe Senter som instruerte Pansergruppe 3, om å angripe på venstre side av kanalen, og derved fikk pansergruppen tillatelse til å rømme brohodet om det syntes hensiktsmessig. Det tyske brohodet ved Jakroma kunne synes truende, men Zjukov var ikke veldig urolig. Han visste at soldater fra den 1. sjokkarmé, under generalløytnant Vasilij Kuznetsovs befal, var gruppert nær det tyske brohodet. Blant annet fantes en infanteridivisjon og åtte infanteribrigader ganske nær. Den 1. sjokkarmeen var en av to reservearmeer som den sovjetiske overkommandoen hadde begynt å sette inn. Når det tyske angrepet ikke gjorde raskere framskritt, skyldtes det at sjefen for 4. armé, feltmarskalk Günther von Kluge, ikke ville angripe. Hans armé befant seg i den sentrale delen av Armégruppe Senter. Etter krigen skrev Zjukov i sine memoarer at mangelen av press på denne delen av fronten gjorde det lettere for ham å dirigere forsterkninger til truede sektorer. Mens 7. panserdivisjon angrep mot Jakroma, erobret 2. panserdivisjon den 27. november et brohode over den mindre elven Kljasma. Divisjonen sto da kun 25 kilometer nord for Moskva. Lenger enn dette kom ikke den 2. panserdivisjon. Kreftene var uttømt. På sovjetisk side fortsatte man derimot å sette inn flere styrker. Zjukov hadde allerede fått klarsignal om at to armeer var på vei, nemlig 1. sjokkarmé i nord og 10. armé i sør ved Tula. Zjukov begynte å legge planer for hvordan disse to armeene skulle settes inn ved fronten. Etter en tids planleggingsarbeid fikk han den 29. november beskjed fra STAVKA om at også den 20. armeen skulle omdisponeres. Denne var planlagt satt inn på vestfronten, men ble nå satt inn for å styrke den nordre flanken. Zjukov ble dermed tilført tre armeer på til sammen 165 000 mann som ble satt inn på flankene. Hvis en akutt krise hadde oppstått hos Zjukov, hadde nok Stalin og STAVKA frigjort styrker tidligere. Ytterligere reservearmeer var tilgjengelige, men ble holdt tilbake for i stedet å settes inn senere. Den tyske offensiven hadde dermed kjørt seg fast. Riktignok ble det gjennomført et angrep som mest kan sammenliknes med et lite raid, langs en av hovedveiene inn mot Moskva fra vest, men det var bare en kortvarig episode i begynnelsen av desember. Tyskernes forsøk på å erobre Moskva hadde mislyktes. Noen flere forsøk gjorde de ikke. Nå sto styrkene i Armégruppe Senter i utsatte posisjoner og var dermed sårbare for motangrep fra den voksende

110

Innmat_Panzer_NO.indd 110

20.09.2018 14.33

OPERASJON TYFON

Russiske soldater ønskes lykke til av sivilbefolkningen. Foto: RIA. Røde armé. I begynnelsen av desember hadde Stalin 4,2 millioner mann ved fronten og i tillegg overkommandoens frontnære reserver, noe som innebar at hans styrke på krigsskueplassen i øst var nesten dobbelt så stor som den tyske. Neste trekk tilhørte Sovjetunionen.

Fasit

I den innledende fasen av «Operasjon Tyfon» gjorde tyskerne store framskritt. Nyere tysk forskning viser at de tre sovjetiske frontene ble tilført tap på over 800 000 mann under kampene i forbindelse med innringningslaget ved Vjazma-Brjansk, hvorav 673 000 ble krigsfanger hos tyskerne. Til sammenlikning var de tyske tapene på knapt 60 000 mann under slaget ved Vjazma-Brjansk. I andre verdenskrigs sammenheng må dette regnes som forholdsvis små tap for en så omfattende operasjon som denne. For å forstå rekkevidden av de sovjetiske tapene i løpet av disse dagene kan man sammenlikne med de to mest kjente blodbadene under første verdenskrig – Somme og Verdun. I det førstnevnte var den hardest rammede siden de britisk-franske styrkene med tap på 614 000 respektive 337 000 mann, noe som er betydelig færre enn de tilsvarende sovjetiske tapene ved Vjazma-Brjansk. Under disse to slagene i

første verdenskrig pågikk kampene i flere måneder i løpet av 1916. De enorme sovjetiske tapene under slaget ved Vjazma-Brjansk blir enda mer oppsiktsvekkende når man tar i betraktning hvor kort tid kampene varte. På mindre enn tre uker innringet tyskerne store sovjetiske styrker og nedkjempet dem. Det er svært tvilsomt om noen millionarmé i historien så raskt har blitt påført så enorme tap. Den tyske operasjonen var således en enorm suksess innledningsvis, men det endelige målet oppnådde de ikke. Det kan virke overraskende at en så vellykket innledning ikke skulle resulterte i den triumf tyskerne hadde håpet på, men det finnes flere forklaringer til det. I midten av oktober hadde tyskerne slått det sovjetiske forsvaret sønder og sammen, men ettersom høstregnet forvandlet bakken til en grøt av leire, ble kjøretøyene sittende fast, i likhet med de hestetrukne vognene. Vanskelighetene med å få fram forsyninger var like alvorlige som ved styrkeforflytninger. Leiren gjorde at Armégruppe Senter ikke kunne utnytte den store framgangen de hadde hatt i operasjonens første uker, men det er ikke den eneste forklaringen på hvorfor Moskva ikke falt for de tyske angrepsstyrkene. Stalins evne og kapasitet til å få fram nye styrker var eksepsjonell. Mindre

enn fire uker etter at slaget ved VjazmaBrjansk var avsluttet, sto nærmere 800 000 sovjetiske soldater i frontlinjen foran tyske Armégruppe Senter. Dessuten hadde Stalin adskillige reservearmeer like bakom fronten. I mange tilfeller dreide det seg om soldater som var i avslutningen av utdanningen, men som kunne anvendes i nødstilfelle, og som om kort tid kunne settes inn ved fronten. Tross denne raske tilførsel av nye styrker var de sovjetiske mannskapsreservene langt fra uttømt. Stalin fortsatte med å sette inn soldater til Moskvasektoren, og i desember kunne han innlede en motoffensiv som skulle sette tyskerne foran Moskva i en svært vanskelig situasjon. «Operasjon Barbarossa» hadde dermed mislyktes til sist. Hitler hadde lidd sitt første store nederlag, og med dét var han dømt til å føre en utmattelseskrig han ikke hadde noen utsikter til å vinne.

OM FORFATTEREN

Niklas Zetterling er en svensk forfatter av mange militærhistoriske bøker. Han debuterte i 1995 sammen med Michael Tamelander med «Avgörandes ögonblick», og de har senere skrevet flere bøker sammen. Andre medforfattere har vært Anders Frankson og Marco Smedberg, men Zetterling har også skrevet flere bøker alene. Niklas Zetterling jobber som forsker ved National Defense College, hvor han begynte etter en periode i Forsvarets forskningsinstitutt. Han er bosatt i Uppsala, hvor han også vokste opp.

111

Innmat_Panzer_NO.indd 111

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

UTDRAG FRA GENERAL ERHARD RAUS’ MEMOARER

ÉN PANS E Den tyske generalen Erhard Raus kjempet på Østfronten som panserdivisjonskommandant. Dette er et utdrag fra hans bestselgende memoarer, om én panservogn som holdt ham tilbake i nesten to dager.

112

Innmat_Panzer_NO.indd 112

20.09.2018 14.33

RAUS MEMOARER

S ERVOGN HOLDT TYSKERNE

TILBAKE I TO DAGER

113

Innmat_Panzer_NO.indd 113

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER Erhard Raus

En sovjetiske KV-2-vogn. Det er usikkert om det var en KV-2 eller om det var en KV-1. Vi har valgt å ikke endre teksten i boken, men gjøre oppmerksom på at det er sprikende informasjon vedrørende hvilke type stridsvogn det var.

Vi kommer inn i Raus' memoarer i kapittel 2 der de tyske styrkene slåss om et område som heter Raseinai. Raus' avdeling ligger noe tilbaketrukket, mens de fremste tyske styrkene er i harde kamper om området.

u som leser ... må naturligvis undre deg over hva Kampfgruppe Raus holdt på med ved slaget om Raseiniai. Hvorfor kom vi ikke oberst von Seckendorffs hardt pressede styrker til unnsetning? Ingenting av stor viktighet foregikk i vår sektor. Styrkene forbedret sine stillinger, rekognoserte i retning Siluva og på østbredden av Dubysa i begge retninger, og forsøkte først og fremst å finne ut hva som foregikk på området sør for broen. Vi møtte bare mindre fiendtlige enheter og enkelte

etternølere. I løpet av denne tiden fikk vi kontakt både med de ytterste delene av Kampfgruppe von Seckendorff og 1. panserdivisjon ved Lyduvėnai. Etter å ha klarert skogsområdet vest for det vennlige brohodet, hadde noen fra vårt infanteri møtt en sterkere russisk infanteristyrke, som fortsatt holdt ut to steder på vestbredden av Dubysa. Stikk i strid med prosedyren hadde noen fanger som ble tatt i disse lokale operasjonen, blant dem en løytnant fra Den røde armé, blitt fraktet bakover i et motorkjøretøy i en gruppe, bevoktet av én enkelt underoffiser. Halvveis tilbake til

114

Innmat_Panzer_NO.indd 114

20.09.2018 14.33

RAUS MEMOARER

«SELV OM DET IKKE SYNTES Å FORELIGGE NOEN FARE FOR ET NÆRT FORESTÅENDE ANGREP, MÅTTE VI TA FORHOLDS REGLER MED EN GANG FOR Å ØDELEGGE DENNE IRRITERENDE STRIDS VOGNEN, ELLER I DET MINSTE FÅ DEN TIL Å FJERNE SEG.»

Raseiniai så sjåføren plutselig en fiendtlig stridsvogn i veien og stanset. I samme øyeblikk angrep de russiske fangene – omtrent tyve stykker – overraskende nok sjåføren og underoffiseren. Underoffiseren hadde stått ved siden av sjåføren, med ansiktet mot fangene, da de forsøkte å ta våpnene fra begge mennene. Den sovjetiske løytnanten hadde allerede grepet etter underoffiserens maskinpistol, da denne klarte å frigjøre en arm og slå ham så hardt at han snublet bakover og dro med seg de nærmeste fangene. Før fangene på hver side klarte å takle underoffiseren igjen, hadde han – med

en idrettsmanns styrke – revet løs sin venstre arm fra de tre mennene som holdt ham, slik at han et øyeblikk hadde begge armene fri. Lynraskt tok han maskinpistolen mot hoften og fyrte den av inn i den opprørske mengden. Resultatet av denne salven var grufull. Bare noen få fanger i tillegg til den sårede offiseren klarte å hoppe ut av kjøretøyet og rømme inn i skogen. Resten hadde blitt meid ned på sekunder. Kjøretøyet, som nå ikke hadde flere levende fanger igjen, snudde og nådde brohodet uten videre hendelser, selv om det var blitt skutt på av stridsvognen under kampen.

Dette lille dramaet var min første indikasjon på at vårt brohodes eneste forsyningslinje var blitt blokkert av en supertung KV-1, (enkelte kilder hevder at det var en KV-2) som også på et eller annet vis hadde klart å kutte telefonkontakten vår med divisjonhovedkvarteret. Selv om fiendens intensjoner så langt var uklare, måtte vi forvente et angrep mot baksiden av vår stilling. Jeg beordret umiddelbart løytnant Wengenroths 3. batteri, 41. panserjegerbataljon, om å gå inn i stilling ved en flat bakketopp i nærheten av 6. motoriserte brigades kommandopost, som også tjente som hovedkvarter for hele

115

Innmat_Panzer_NO.indd 115

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

vår kampgruppe. For å kunne forsterke panservernforsvaret vårt fikk jeg også et batteri med felthaubitser stasjonert i området til å snu løpene 180 grader mot sør. Løytnant Gebhardts 3. kompani, 57. panseringeniørbataljon, fikk beskjed om å blokkere veien og det omliggende landet med miner om nødvendig. Våre attasjerte stridsvogner, halvparten av major Schenkers 65. panserbataljon, som hadde vært utstasjonert i skogen, fikk ordre om å omorganisere og forberede seg på å gå til motangrep på et øyeblikks varsel. Timene gikk, men den fiendtlige stridsvognen som blokkerte veien beveget seg knapt, selv om den innimellom

avfyrte skudd i retning Raseiniai. Midt på dagen den 24. juni rapporterte speiderne jeg hadde sendt ut for å undersøke området rundt vognen at de ikke fant noen ansamlinger med styrker fra Den røde armé i nærheten, eller kjøretøyer som kunne tyde på at et angrep var nært forestående. Offiseren som kommanderte denne gruppen konkluderte med at den mest logiske forklaringen var at enheten som stridsvognen tilhørte antagelig deltok i kampene mot Kampfgruppe Seckendorff.

Måtte ødelegges

Selv om det ikke syntes å foreligge noen fare for et nært forestående angrep, måtte

vi ta forholdsregler med en gang for å ødelegge denne irriterende stridsvognen, eller i det minste få den til å fjerne seg. Ildgivingen dens hadde allerede satt fyr på tolv lastebiler på veien fra Raseiniai med sårt tiltrengte forsyninger. Det var heller ikke mulig å evakuere soldatene som var såret i kampene rundt brohodet til et sted der de kunne få medisinsk hjelp, og konsekvensen av det var at flere hardt skadde menn (blant dem en ung løytnant som hadde fått et skudd i magen på kloss hold) døde i ambulansene, fordi operasjoner som kunne redde livene deres ikke kunne gjøres i tide. Alle forsøk på å få stridsvognen til å fjerne seg var forgjeves;

116

Innmat_Panzer_NO.indd 116

20.09.2018 14.33

RAUS MEMOARER

«DEN RUSSISKE STRIDSVOGNEN REGJERTE FORTSATT PÅ VEIEN, USKADD, OG OPERASJONEN HADDE VÆRT KATASTROFALT MISLYKKET.» En tysk T-38(t). Dette var en lett panservogn som hadde lite å stille opp med overfor de sovjetiske kjempe stridsvognene. Illustrasjon: Osprey Publishing

enten de kjørte seg fast i gjørmen, eller om de forsøkte å komme rundt den, kom de borti spredte russiske enheter som fortsatt gjemte seg i skogen. Jeg beordret derfor løytnant Wengenroths batteri (som nylig var blitt utstyrt med 50 mm panservernkanoner) til å bevege seg gjennom skogen for å komme innenfor skuddhold av vognen og ødelegge den. Batterisjefen og hans modige soldater hadde strålt av lykke over dette ærefulle oppdraget og hadde gått til verket med stor tro på at de ville lykkes raskt. Fra kommandostillingen på toppen av haugen fulgte vi med på dem der de beveget seg fra søkk til søkk gjennom

skogen. (Vi var heller ikke alene. Dusinvis av soldater klatret opp på tak, opp i trær, eller vaglet seg på trestabler mens de ventet i spenning på hvordan dette skulle gå.) Alle så den første kanonen komme innenfor tusen meter fra stridsvognen, som sto helt åpent midt i veien og ikke så ut til å ha lagt merke til trusselen. En annen kanon, som hadde vært ute av syne en stund, dukket plutselig opp i det siste søkket foran stridsvognen og inntok en godt kamuflert avfyringsstilling. I løpet av ytterligere tretti minutter hadde de to siste kanonene også blitt manøvrert inn i lignende stillinger. Mens vi så på fra toppen av høyden var det noen som sa at kanskje stridsvognen var blitt skadet og deretter forlatt av mannskapet, siden det ellers virket usannsynlig at den skulle stå slik midt i veien uten å bevege seg og være et perfekt mål. (Man kan forestille seg den latteren man ville høste dersom man hadde brukt timevis på å komme seg i posisjon for å ta ut en ødelagt stridsvogn.) Plutselig ble det første skuddet avfyrt fra en av panservernkanonene, en sølvfarget stråle som beveget seg snorrett mot målet. På et øyeblikk hadde den panserbrytende raketten gått de 600 meterne. Vi så et ildglimt, og deretter kom smellet. En direkte treff! Så fulgte skudd nummer to og tre. Både offiserer og menige jublet og ropte som om vi var tilskuere på en skytekamp. «En treff! Bravo! De gjorde kål på den!» Stridsvognen beveget seg ikke før den var blitt peppret med minst åtte direkte treff. Da roterte tårnet, og den skjøt metodisk ut panservernbatteriet vårt med en håndfull 80 mm granater. (Vi gjør oppmerksom på at: om det var en KV-1 var den armert med en 76 mm kanon og var det en KV-2 var den armert med en 152 mm kanonen. 80 mm er derfor ikke riktig kaliber på kanonen) To av våre 50 mm ble skutt i filler, og de to andre ble alvorlig skadet. Batteriet hadde døde og sårede; løytnant Wengenroth måtte trekke tilbake resten av mennene sine for å unngå ytterligere tap. Først etter at natten var falt på kunne han hente ut kanonene. Den russiske stridsvognen regjerte fortsatt på veien, uskadd, og operasjonen hadde vært katastrofalt mislykket. Det var en dypt deprimert løytnant Wengenroth som kom tilbake til brohodet med sine menn. Hans nye våpen, som han hadde så stor tro på, hadde vist seg å være helt ubrukelig mot monster-stridsvognen. En følelse av mismot senket seg over hele vår kampgruppe. Vi var nødt til å finne en annen måte å håndtere situasjonen på. Blant de våpnene vi hadde tilgjengelig var det nå åpenbart at bare en 88

117

Innmat_Panzer_NO.indd 117

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

Tiltross for at den tyske hæren var en moderne hær var den mest vanlige måten å forflytte seg på for infanteristene, til fots. Fremrykningen gikk derfor betydelig langsommere enn hva den skulle ha gjort om de hadde vært satt opp med kjøretøyer.

mm luftvernkanon, med sine tunge panserbrytende granater, kunne klare å ødelegge monstrumet. Samme ettermiddag ble en 88 mm kanon trukket vekk fra kampene ved Raseiniai og forsiktig manøvrert sørover mot stridsvognen. KV1-en sto fortsatt vendt mot nord, som var retningen den tidligere hadde blitt angrepet fra. Den langløpede luftvernkanonen kom innenfor 2000 meter fra beistet, en avstand som skulle garantere et tilfredsstillende resultat. Dessverre lå det fortsatt noen utbrente lastebiler, tidligere ofre for monster-stridsvognen, langs veien og ødela sikten for mannskapet. På den annen side ga disse rykende vrakene dekning som man kunne bruke til å manøvrere seg nærmere målet. Etter å ha forberedt seg ved å feste en rekke greiner fra trær på utsiden, ble kanonen med mye strev flyttet forsiktig fremover, for ikke å røpe seg for den stillestående stridsvognen. Til slutt kom man til utkanten av skogen, på et sted som gav best mulig sikt for avfyring, på en avstand på 800 meter. Det første skuddet, trodde vi, ville dermed bli et direkte treff som ville ødelegge den forbannede stridsvognen. Mannskapet begynte å klargjøre kanonen for avfyring. Selv om stridsvognen ikke hadde beveget seg siden møtet med panservernbatteriet, var mannskapet i den på vakt, og sjefen hadde nerver av stål. Han hadde observert kanonen som nærmet seg, uten å gjøre noe, for så lenge den var i bevegelse kunne ikke

luftvernkanonen skade ham. Jo nærmere den kom, desto lettere ville det være å ødelegge den. Det kritiske øyeblikket for begge motstanderne i denne lille duellen kom da kanonmannskapet begynte de siste forberedelsene for å innta avfyringsposisjon. Nå krevdes det umiddelbar handling fra stridsvognmannskapet. Idet kanonmannskapet, under stort psykisk press, jobbet hardt for å klargjøre våpenet til avfyring, svingte stridsvognen tårnet rundt, og åpnet ild først. Hvert eneste skudd traff. Den hardt skadde luftvernkanonen ble slått ned i en grøft, der mannskapet måtte forlate den. Igjen var det falne blant mannskapet. Maskingeværild fra stridsvognen hindret at man kunne hente ut både kanonen og de døde.

Sivilister på besøk?

Det at også dette andre angrepet hadde mislyktes, et angrep som hadde startet så lovende, var dårlige nyheter. Optimismen blant mennene hadde blitt skutt ned, akkurat som kanonen. Soldatene våre hadde en miserabel dag der de satt og spiste boksemat, siden vi ikke kunne få forsyninger. En større bekymring hadde i det minste blitt midlertidig fjernet. Det russiske angrepet på Raseiniai hadde nå blitt slått tilbake av Kampfgruppe von Seckendorff, som hadde stått imot på Høyde 16. Dermed hadde trusselen fra den sovjetiske 2. stridsvogndivisjon, som kunne ha

En Panzer II kjører over en bro og rykker frem. Forskjellen på fremrykningstakten til panservognene og til infanteristene var enorm og ofte måtte panservognene stoppe opp for å vente på at infanteristene skulle ta dem igjen.

gått rundt oss og omringet oss, blitt avverget. Bare den lille, men særdeles irriterende oppgaven med å drive monsterstridsvognen vekk fra forsyningsruten vår gjenstod. Det som ikke kunne gjøres om dagen, tenkte vi, måtte gjøres om natten. Brigaden tilbrakte timevis med å diskutere alle muligheter for å ødelegge vognen, og vi startet forberedelser til flere ulike løsninger. Den tredje løsning handlet om å la kampingeniørene våre sprenge vognen i lufta, natt til 25. juni. Det må innrømmes at ingeniørene våre i stillhet nøt at avdelingsvåpnene ikke hadde lykkes i å ødelegge stridsvognen, for nå fikk de en sjanse til å sette kameratene sine på plass. Da løytnant Gebhardt ba om tolv frivillige løftet alle 120 armen i været. For ikke å fornærme noen valgte han hver tiende mann. De tolv heldige ventet utålmodig på at mørket skulle senke seg. Eksplosiver og alt nødvendig utstyr hadde allerede blitt gjort klart. Løytnant Gebhardt, som skulle lede oppdraget personlig, orienterte hver mann i detalj både om oppdraget generelt, handlingsplanen og om den enkeltes rolle. Som leder for denne selvsikre kolonnen marsjerte løytnanten avgårde rett etter at det var blitt mørkt. Veien ledet forbi Høyde 123, på en lite brukt sti, til en utstikker i skogstripen der stridsvognen befant seg, og deretter gjennom et tynt skogområde til det gamle oppstillingområdet. Det bleke lyset fra stjernene som blinket på nattehimmelen var nok til å kunne

118

Innmat_Panzer_NO.indd 118

20.09.2018 14.33

RAUS MEMOARER

To tyske soldater med MP-38/40 Schmeisser maskin pistoler rykker forsiktig frem gjennom en russisk landsby.

se konturene av de nærmeste trærne, veien og stridsvognen. Barføtte speidere som unngikk å lage selv den minste lyd krøp seg frem til kanten av veien og undersøkte stridsvognen på nært hold, for å finne den beste innfallsvinkelen. Den russiske kjempen sto rolig på samme sted, med luken igjen. Det var helt rolig i mils omkrets, bare avbrutt av ett og annet lyn som flerret over himmelen, og det påfølgende tordenbraket. Fra tid til annen suste det fiendtlige granater forbi i luften og eksploderte i området ved veikrysset nord for Raseiniai. Dette var de siste restene av dagens harde kamper i sør, og rundt midnatt avtok ilden fra begge sider helt. Plutselig hørte man bulder og brak fra skogen på andre siden av veien. Hviskende, spøkelseaktige figurer beveget seg mot stridsvognen. Hadde mannskapet vært ute på tokt? Så ble det banket på luken, som åpnet seg, og noe ble sendt opp til dem. Å dømme etter de svake klirrelydene må det ha vært boller med mat. Speiderne sendte umiddelbart beskjed til løytnant Gebhardt, som fikk en hel rekke spørsmål hvisket til seg: «Skal vi løpe frem og ta dem til fange? Det ser ut som sivilister.» Fristelsen var stor, for dette ville antagelig ha vært et lett bytte. Men stridsvognmannskapet satt i tårnet, åpenbart våkne, og et slikt angrep ville ha gjort dem vaktsomme og dermed satt hele operasjonen i fare. Løytnant Gebhardt måtte motvillig la sjansen gå fra seg. På grunn av denne uventede episoden måtte

de vente en time til, helt til sivilistene (partisaner?) hadde fjernet seg. I mellomtiden ble stridsvognen og området rundt rekognosert enda nøyere. Klokken 1.00 begynte ingeniørene å arbeide, mens mannskapet i tårnet sov uten å ane hva som foregikk. Etter at en sprengladning hadde blitt festet på beltet og den tykke sidepansringen, trakk patruljen seg tilbake og tente lunten. Få sekunder senere rev en voldsom eksplosjon opp natteluften. Oppdraget var utført, og det så ut til å være en suksess. Men ikke før hadde lyden av eksplosjonen dødd hen, så begynte maskingeværet på stridsvognen å fyre løs, og lot ilden sveipe over nærområdet gang på gang. Selve stridsvognen beveget seg ikke. Antagelig hadde beltet blitt ødelagt, men det var ikke mulig å ta en nærmere kikk så lenge maskingeværet fyrte vilt i alle retninger. Løytnant Gebhardt og hans patrulje returnerte derfor lett nedslåtte til brohodet, uten å være sikre på om de hadde lyktes, og de måtte også rapportere én mann savnet. Forsøk på å finne ham i mørket ville vært nytteløse.

Modig mann

Like før daggry hørte man en mindre, sekundær eksplosjon fra området ved stridsvognen, som ingen kunne forklare. Maskingeværet sveipet igjen over terrenget i noen minutter. Så ble alt stille igjen. Kort tid etter sto solen opp og badet skogen og åkrene i gyllent lys. Tusenvis av duggdråper glitret i blomster og gress,

og de første fuglene begynte å synge. Soldatene strakk på seg inne i teltene og gned søvnen ut av øynene. En ny dag var kommet. Solen hadde ikke kommet høyt på himmelen da en barfot soldat med støvlene i hånden kom vandrende opp forbi brigadens kommandostilling. Han hadde uflaks i og med at det var jeg, brigadesjefen, som først fikk øye på ham, og jeg gav ham en skarp ordre om å komme bort til meg. Idet den nervøse vandringsmannen sto foran meg spurte jeg i klartekst om en forklaring på denne tidlige morgenturen i den merkelige oppkledningen. Var han en av tilhenger av Fader Kneipp? Om så var så var den typen oppførsel helt klart upassende her ute. (Fader Kneipp var på attenhundretallet grunnlegger av en «tilbake til naturen»bevegelse som var opptatt av fysisk fostring, isbading, å gå barfot i gresset etc.) Den flaue soldaten innrømte grunnen til hva han hadde gjort. Hvert eneste stavelse fra denne ordknappe forbryteren måtte hales ut av ham med harde spørsmål. Etter hvert svar ble imidlertid åsynet mitt lysere. Etter omtrent ti minutter med spørsmål tilbød jeg denne enslige eventyreren en morgensigarett, som han flaut tok imot. Til slutt gav jeg ham en klapp på skulderen og tok ham i hånden da han skulle gå. En merkelig vending, tenkte de nysgjerrige tilskuerne, som bare hadde sett det hele på avstand uten å kunne høre hva som ble sagt. Hva kunne den barføtte ha gjort

119

Innmat_Panzer_NO.indd 119

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

«VI VAR DYPT BEVEGET OVER ET SLIKT HELTEMOT, OG BEGRAVDE DEM PÅ EN ÆREFULL MÅTE. DERES KAMP TIL SISTE ÅNDEDRAG VAR ET LITE, HELTEMODIG DRAMA FOR FIENDEN.» som endret humøret mitt så raskt? Det måtte helt klart være noe utenom det vanlige. Jeg lot dem ikke få vite noe før brigadens dagsorden publiserte et utdrag fra rapporten den unge ingeniøren hadde avgitt. «Jeg var en lyttende vaktpost, og lå i en grøft like ved den russiske stridsvognen. Da alt var klart, festet jeg og kompanisjefen en sprengladning som var dobbelt som sterkt som det reglementet foreskriver til beltet, gikk ned i grøften og tente lunten. Siden grøften var dyp nok til å beskytte mot splinter ventet jeg der, for å kunne se effekten av eksplosjonen. Men så begynte stridsvognen å skyte løs etter eksplosjonen, og det gikk over én time før det hele roet seg. Så krøp jeg frem til vognen og undersøkte beltet på det stedet der jeg hadde festet sprengladningen. Bare så vidt halve bredden var ødelagt. Jeg kunne ikke se noen andre skader på vognen. Da jeg kom tilbake til samlingsstedet for patruljen hadde de allerede gått. Da jeg så etter skoene mine, som jeg hadde latt bli igjen der, fant jeg en sprengladning som hadde blitt liggende igjen. Jeg tok den med, klatret opp på stridsvognen, og festet ladningen til kanonløpet, i et håp om i det minste å ødelegge det. Den var ikke stor nok til å gjøre noen større skade. Jeg krøp inn under vognen og detonerte ladningen. Da det sprengte begynte stridsvognen igjen å skyte løs på skogkanten og grøftene. De sluttet ikke før ved daggry, og først da kunne jeg krype frem fra undersiden av vognen. Jeg inspiserte virkningen av sprengladningen og så til min store skuffelse at den hadde vært for liten. Kanonløpet var bare litt skadet. Da jeg kom tilbake til samlingsstedet forsøkte jeg å ta på meg støvlene, men de var for små og var ikke mine. En av kameratene mine må ha tatt feil støvler. Derfor kom jeg tilbake barfot og for sent.» Dette var sannelig en modig manns fortelling. Men stridsvognen blokkerte fortsatt veien, til tross for hans anstrengelser, og fyrte av skudd og beveget seg rundt som om ingenting hadde skjedd. Den fjerde løsningen, som hadde blitt satt opp om morgenen den 25. juni, var å be Ju87 «Stuka» stupbombere om å gå til angrep. Men dette kunne ikke gjennomføres fordi flyene trengtes mer et annet sted, og – selv om de hadde vært tilgjengelige – er det et åpent spørsmål om de ville klart å ødelegge vognen, selv med et direkte treff. Vi kunne være sikre på at det stae mannskapet i stålkjempen ikke ville la seg jage vekk av nesten-treffere. Nå måtte vi ta ut stridsvognen for enhver pris. Kampevnen til brigadehodegarnisonen

ville være alvorlig utsatt dersom veien fortsatte å være blokkert. Ei heller ville divisjonen kunne utføre sine oppdrag. Jeg bestemte derfor at vi skulle sette i gang vår siste, desperate plan, et opplegg som betydde en mulighet for tap av menn, stridsvogner og andre våpen i en skala som var vanskelig å forutse. Min intensjon var imidlertid å avlede fienden og dermed holde våre tap på et minimum. Vi planla å avlede oppmerksomheten til den russiske KV-1-en gjennom en avledningsmanøver fra major Schencks stridsvogner mens vi trakk frem nok en 88 mm luftvernkanon for å ødelegge beistet. Terrenget rundt stridsvognen passet godt til dette, og gjorde det mulig å komme tett på og sette opp observasjonstillinger i de høyereliggende skogområdene øst for veien. Siden skogen var tynn og bare besto av små trær, kunne våre mobile PzKw 38t bevege seg raskt i alle retninger.

65. panserbataljon ankom snart, og begynte å hamre løs på stridsvognen fra tre kanter. Mannskapet på KV-1-en var tydelig nervøse. Tårnet svingte rundt og rundt for å prøve å ta en av de små, plagsomme tyske stridsvognene der de snek seg rundt og skjøt gjennom smale åpninger i skogen. Men russerne var hele tiden for trege; ikke før hadde de sett en tysk stridsvogn, så var den borte igjen. Mannskapet på KV-1-en visste at vognens tykke pansring, som lignet elefanthud, ikke ville ta noen skade, men de hadde også til hensikt å ta plageåndene uten å la veien stå ubevoktet. Heldigvis for oss glemte de russiske mannskapene i sin iver å vokte ryggen, der deres undergang nærmet seg. Luftvernkanonen hadde allerede tatt oppstilling ved siden av den som var blitt slått ned forrige ettermiddag. Det mektige løpet pekte mot stridsvognen, og det første

120

Innmat_Panzer_NO.indd 120

20.09.2018 14.33

RAUS MEMOARER

Tyske soldater gransker en sovjtiske BT-7-vogn som er slått ut.

skuddet ble avfyrt. Den sårede KV-1-en forsøkte å svinge tårnet sitt mot dem, men kanonskytterne klarte å avfyre ytterligere to skudd i mellomtiden. Tårnet sluttet å bevege seg, men stridsvognen sto fortsatt ikke i flammer, som man hadde vært sikre på at den ville. Selv om den ikke lenger reagerte på vår ild, var det etter nesten to dager for tidlig å være sikre på at vi hadde lyktes. Ennå fire panserbrytende granater fra 88 mm luftvernkanon-kanonen smadret inn i beistet. Kanonen dens, som nå var truffet syv eller åtte ganger, reiste seg opp i luften, men selve vognen sto fortsatt ubevegelig i veien, som om den selv nå ikke hadde tenkt å gi opp blokkeringen. Vitnene til denne duellen var nå ivrige etter å finne ut av effekten av ildgivningen. De ble svært overrasket da de fant at bare to av skuddene hadde slått gjennom pansringen, og fem andre skudd bare hadde laget dype søkk. Vi oppdaget videre

åtte blå treffpunkter fra de nye 50 mm panservernkanonene. Resultat av angrepet fra ingeniørpatruljen besto av skade på ett belte og en liten bulk i kanonløpet. Ingen spor etter ilden fra 37 mm-kanonene på PzKw 38t kunne finnes. Nysgjerrig forsøkte de små «Davidene» som klatret opp på den falne «Goliat» å åpne luken på tårnet. Men til tross for alt de dro, dyttet og hamret klarte de ikke å åpne den. Plutselig begynte kanonløpet å bevege seg igjen, og de overraskede soldatene våre spredte seg raskt. Ingeniørene tok håndgranater og dyttet dem inn i hullet som var laget av treffet på den nedre delen av tårnet. En dump eksplosjon hørtes, og luken ble blåst opp. Inne i stridsvognen lå kroppene til det modige mannskapet, som tydeligvis først bare hadde besvimt. Vi var dypt beveget over et slikt heltemot, og begravde dem på en ærefull måte. Deres kamp til siste åndedrag var et lite, heltemodig drama for fienden. Etter å ha blitt blokkert i nesten to dager av én enkelt tung stridsvogn var veien nå åpen, og lastebiler begynte å kjøre frem og tilbake til brohodet med forsyninger til videre operasjoner. Styrkene hadde full bevegelsesfrihet igjen, og kunne delta i XLI. panserkorps’ sirkelangrep på det sovjetiske III. mekaniserte korps. Så lenge forsyningruten vår var avskåret ville det vært et feilgrep å gå inn i von Seckendorffs kamp uten tilstrekkelige midler til å kunne tvinge gjennom en avgjørelse, dersom ikke en slik desperat handling var absolutt nødvendig. Vi kunne ikke risikere å bruke all ammunisjonen vi hadde og så bli tvunget til å møte ytterligere russiske angrep aldeles uten forsvarsmuligheter. Det faktum at vårt hovedkvarter holdt hodet kaldt og at Kampfgruppe von Seckendorff modig holdt ut i de mest kritiske timene ble nå rikelig belønnet. Tidlig om morgenen hadde 1. panserdivisjon fra Lyduvnai startet sin omringing fra langt til venstre og den 269. infanteridivisjonen fra langt til høyre. Det hele gikk så godt at hverken 290. infanteri eller 36. motoriserte divisjon trengtes. Angrepet forfra fra 6. panserdivisjon ble med vilje holdt tilbake, slik at man ikke skulle presse fienden ut av lommen for tidlig. Dermed, på det tidspunktet der vår vanskelige stridsvogn hadde blitt eliminert, kunne Kampfgruppe Raus, nå forsterket med deler av 1. panserdivisjon, bryte ut fra brohodet og presse sørover i et energisk angrep langs østbredden av Dubysa-elven, og avskjære retretten til den sovjetiske 2. stridsvogndivisjon. Bare i 6. panserdivisjons sektor ble 125 russiske stridsvogner slått ut, inkludert 12 eller 14 KV-1. Bare en stupbratt retrett med store tap av utstyr hindret at hele III. mekaniserte korps ble utslettet. Tidlig om kvelden hadde den to dager lange kampen, med alle sine overraskelser, blitt avsluttet med tysk seier. Divisjonen omgrupperte den kvelden, og de fremre delene forberedte seg på å fortsette marsjen østover den 26. juni. Blitzkriegen rullet videre.

121

Innmat_Panzer_NO.indd 121

20.09.2018 14.33

I NYERE TID Tyrkiske T-60-vogner øver rett ved grensen til Syria. Bildet er tatt før de tyrkiske styrkene gikk til angrep på Al-Bab i 2015, et slag som kostet tyrkerne et tap på ti Leopard 2-stridsvogner i tillegg til to T-60. IS skulle vise seg å være en tøff motstander til tross for at de ikke hadde stridsvogner selv. Foto: Mehmet Selim Yalcin / AP

122

Innmat_Panzer_NO.indd 122

20.09.2018 14.33

123

Innmat_Panzer_NO.indd 123

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

VERDENS STÃ&#x2DC;RSTE PANSERSLAG

PROKHO R

124

Innmat_Panzer_NO.indd 124

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

O ROVKA

AV MARTIN MÅNSSON

ØYENVITNESKILDRINGER FRA 12. JULI 1943

«Clash of Steel, Prokhorovka, Kursk, 12th July 1943» av David Pentland

125

Innmat_Panzer_NO.indd 125

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

INTRODUKSJON

onstre av stål møttes i et slag som ingen før hadde sett maken til, et inferno av stål, ild, blod og død. Hundrevis av stridsvogner utkjempet en titanenes kamp, etter slaget stod det igjen over 250 utskutte og utbrente vrak av sovjetiske stridsvogner. På tysk side hadde man mistet 3 stridsvogner. Bakgrunnen for den følgende artikkelen begynte for mange år siden da min gode venn og forfatterkollega fra USA, George Nipe, skrev til meg og lurte på om jeg kunne hjelpe ham med materiale fra panserslaget ved Kursk eller Prokhorovka. Undertegnede hadde siden midten av 1990-tallet hatt regelmessig kontakt med tidligere soldater fra SS-Panzer-Regiment 1 Leibstandarte SS Adolf Hitler. I årenes løp samlet jeg utallige intervjuer både gjennom brevutveksling og personlige møter. Selvfølgelig ville jeg hjelpe George Nipe som gjennom flere år hadde hjulpet meg å skaffe materiale fra National Archives i Washington DC. Som sagt, så gjort, jeg skrev til de jeg tidligere hadde hatt kontakt med og som fremdeles levde. Flere av dem hadde jeg også truffet personlig, veteraner som Ralf Tiemann, Hans Behrend, Hans Siptrott og Manfred Thorn. Jeg tok også kontakt med Rudolf von Ribbentrop som hadde vært sjef for 6. kompani, Tiemann var sjef for 7. kompani. Med hjelp fra disse to kompanisjefene begynte så materialet å strømme inn, og selv om Rudolf von Ribbentrop (sønn av utenriksministeren Joachim von Ribbentrop) var tilbakeholdende, besvarte han høflig mine spørsmål. Ved en ren tilfeldighet kom jeg i kontakt med von Ribbentrops stridsvognfører på tiden for panserslaget, Walter Schüle. Jeg skrev til ham også med forespørsel om materiale til Nipe og svaret jeg fikk tilbake overrasket meg stort. Schüle hadde gjennom et tiår intervjuet gamle kompanikamerater og samlet dette omfattende materialet. Jeg fikk nesten 200 sider med intervjuer servert på et fat! Et omfattende oversettelsesarbeid måtte til, og min gode venn og kollega Henrik Lindberg oversatte fra tysk til svensk og jeg fra svensk til engelsk. Nipe var ekstatisk over dette unike materialet som ikke tidligere hadde vært offentliggjort. Den svenske oversettelsen ble så liggende ubrukt i mange år. Først da jeg skulle skrive en rekke artikler for Svenskt Militärhistoriskt Bibliotek, SMB, dukket spørsmålet opp om hvorvidt Schüles materiale kunne utgis på svensk. Tanken var mildt sagt forlokkende, materialet er både dramatisk og unikt. Schüle ga meg uten å nøle, en eksklusivitet til materialet slik jeg hadde håpet på, og han ga meg tillit og frie hender til å gjengi hans omfattende arbeid på best mulig måte. Resultatet ble boken «Pansarslaget vid Prochorovka» som ble utgitt i et begrenset opplag på forlaget SMB i 2009. For første gang kan vi lese om opplevelsene fra stridsvognsoldater fra 6. kompani, SS-Panzer-Regiment 1 Leibstandarte SS Adolf Hitler. Dette er pansersoldatenes egne dramatiske opplevelser fra den 12. juli 1943. Etter krigen skrev Rudolf von Ribbentrop «Født på ny ved Prokhorovka». Martin Månsson

FØDT PÅ NY VED PROKHOROVKA RUDOLF VON RIBBENTROP

– kompanisjef for 6. SS-Pz. Rgt. 1 LSSAH

12. juli 1988. Strålende solskinn, en hage hvor det blomstrer, en viss ettertenksomhet og plutselig av en eller annen grunn, var alt igjen så tydelig. En like vakker morgen med strålende sol – den 12. juli 1943 i Ukraina for akkurat 45 år siden. Hvor ofte har ikke mange av oss sagt i løpet av krigen: «I dag kan jeg feire fødselsdag», når vi har overlevd en håpløs situasjon. Det samme sa også jeg til min kone den 12. juli: «I dag feirer jeg min 45-årsdag» og hun svarte litt ironisk, uten å vite hva det egentlig handlet om: «Så heldig!» Noen rykket i skulderen min – noe som

126

Innmat_Panzer_NO.indd 126

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

En ung Rudolf von Ribbentrop, nummer to fra høyre med briller, fra sin korte tjeneste i SS-divisjon Nord. Denne divisjonens første innsats endte med fiasko og enorme tap. Da divisjonen ble satt inn på ny var den betydelig bedre trent og forberedt. Da hadde imidlertid von Ribbentrop blitt forflyttet til Leibstandarte SS Adolf Hitler. Bildekilde:

Martin Månsson

forårsaket ville drømmer – og gjennom den utmattende søvnen, etter sju dager med harde kamper, trengte gjentatte rop seg: «SS-Obersturmführer!» Da jeg reise meg brått opp slo jeg hodet i bunnen på stridsvognen. For å gå foran med et godt eksempel som kompanisjef, sov jeg sammen med besetningen i en grop under stridsvognen, slik jeg ofte krevde at besetningen på stridsvognen skulle gjøre. Dette gjorde vi for å unngå tap utenfor vognene i tilfelle nattlige artilleriangrep eller bombeangrep i det grelle lyset fra amerikanske magnesiumlysbomber. I min tåkete bevissthet trengte den uregelmessige knatringen fra en DKWmotorsykkel gjennom. Det var et sikkert tegn på at man ble tilkalt til bataljonstaben for motorsykkelen tilhørte en ordonnans

fra kompaniet som var avgitt til bataljonsstaben. Da trengte en stemme frem til oss i gropen der vi lå: «SS-Obersturmführer, til bataljonsjefen!» Under den korte turen til bataljonsjefens kommandovogn la jeg ubevisst merke til den noe urolige fronten. Det må ha vært rundt klokken halv seks om morgenen. Bataljonsjefen stakk hodet ut av vognen sin, en ombygd radiovogn, for å meddele at infanteriet hadde gjort visse observasjoner som tydet på at russiske stridsvogner var i anmarsj. Følgende kunne sies om situasjonen: Den 5. juli hadde operasjon Zitadelle blitt innledet. Antagelig var starttidspunket for sent og russerne var forberedt på angrepet, ettersom knipetangmanøverens to armer, den ene angrep nordfra, fra Orel og den andre sørfra, fra området Belgorod, begge ble møtt med massiv motstand fra russisk side. En uke med harde angrepskamper lå bak SS-panserkompaniene som var satt inn i angrepets hovedangrepspunkt. Korpset bestod av tre elitedivisjoner, Leibstandarte, Das Reich og Totenkopf. Da jeg på noen hundre meters avstand observerte en av våre vogner nede i bunnen, bestemte jeg meg for å gå til fots langs veien tilbake til kompaniet. Spredt utover på toppen av skråningen stod den såkalte pansrede kampgruppen bestående av divisjonens selvdrevne artilleribataljon samt den berømte Jochen Peipers panservernbataljon, også denne spredt utover med store mellomrom. Skråningen, som ikke kunne sees av russerne, var altså overstrødd med våpen og kjøretøy av forskjellige typer. Blant disse enhetene hersket stillheten. Kompaniet hadde sju stridsvogner til rådighet. Et klimaks under de forutgående kampene hadde vært et angrep sammen med Peipers bataljon, mot en panservernfront, som vi på god gammeldags kavallerimanér hadde overkjørt i høy fart og tilintetgjort. Sammen med kompaniet mitt ble jeg tilfeldigvis del av angrepet da vi smøg oss mot horisonten med sikte på å slå ut russiske stridsvognog panservernstyrker som hadde havnet mellom våre angrepsgrupper. Angrepet ble ledet an av den såkalte pansrede kampgruppen. Som kompanisjef hadde jeg dessverre ikke noe radiosamband til panservernbataljonen og mens jeg rullet fremover med Peipers bataljon for å knuse russerne, nådde en kontraordre fra min bataljonsjef (SS-Sturmbannführer Martin Gross, forfatters merknad) meg, hvilket jeg ikke kunne forstå i den situasjonen vi befant oss i. Jeg visste bare at det var utelukket å la panservernvognene angripe de russiske stillingene alene og fortsatte derfor angrepet, til tross for overhaling fra bataljonsjefen over radioen. Da vi igjen var samlet etter å ha knust fienden og sprengt den siste panservernkanonen fikk jeg den største anerkjennelsen jeg skulle komme til å få under hele krigen, da Peiper, som vi alle satte høyt, sa til meg: «Dere [kompaniet] skulle vi når som helst gjerne innlemme i

127

Innmat_Panzer_NO.indd 127

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

Rudolf von Ribbentrop (med briller) under en situasjonsg jennomgang under operasjon Zitadelle med kommandøren for SS-Panzer-Regiment 1, Georg Schönberger, stående som nummer to til høyre. I enhetens tidlige historie hadde von Ribbentrop tjenestegjort som adjutant under Schönberger, en oppgave som han etter egne uttalelser ikke trivdes med. Bildekilde: US National Archives via Remy Spezzano / RZM Imports

Sjefen for 2. bataljon SS-PanzerRegiment 1 LSSAH, SSSturmbannführer Martin Gross som skjelte ut von Ribbentrop etter hans innsats sammen med III./SS-Pz.Gen.Rgt. 2 (Peiper), men som senere bad om unnskyldning. Bildekilde: Lennart Westberg

Etter sin innsats ved Kursk ble Rudolf von Ribbentrop tildelt Ridderkorset. Til tross for at de bare hadde sju stridsvogner å sette inn, klarte hans kompani å påføre Den røde armé betydelige tap. Bildekilde: Martin Månsson

Et halvoffisielt foto av Rudolf von Ribbentrop. De som ble dekorert med en høyere utmerkelse stilte som regel opp og lot seg fotografer, og Rudolf von Ribbentrop var ikke noe unntak i så måte. Bildekilde: Rudolf von Ribbentrop

vår enhet!» Da jeg hadde kommet tilbake til bataljonen måtte bataljonsjefen medgi, riktignok nokså motvillig, at det hadde vært umulig å avbryte det pågående angrepet og dermed utsette de ubeskyttede panservernvognene for panservernilden uten panserstøtte. Mens jeg fremdeles drakk den varme kaffeerstatningen, vendte jeg med rundt med koppen mot munnen for å kaste et blikk mot fronten, og fikk en fornemmelse av at jeg hallusinerte eller hadde tvangstanker. Ved horisonten stod med ett en vegg av fiolett røyk. Dette var røykladninger som ble satt av for å gi signal om stridsvognangrep. Ettersom hele øvre del av høyden foran oss viste dette signalet og det begynte å komme slike signaler også lengre til høyre, stod det straks klart for meg, selv uten ordre eller orientering, at et massivt stridsvognangrep var nært forestående. Jeg reagerte spontant, slapp koppen, og ga ordrene: «Start motorene!» og «Følg meg!» Jeg ropte til kompanioffiseren Malchow: «Vi kjører opp skråningen på linje, du med din tropp spredt til venstre, jeg med de øvrige

tre vognene til høyre. Du må bøye av din flanke, i tilfelle vi blir omringet. Vi grupperer oss rett under toppen av skråningen og skyter bort russerne!» I samme øyeblikk oppdaget jeg stabstroppsjefen, som jeg hadde latt bli igjen hos infanteribataljonsjefen. Han kom rasende ned skråningen på motorsykkel med en støvsky bak seg og gjorde gjentatte ganger tegnet for «klar til marsj». Ettersom kompaniet allerede hadde begynt fremrykkingen og var i ferd med å spre seg utover høyden med samme presisjon som på øvelsesfeltet begynte mitt 22-årige hjerte til å slå fortere. Jeg innrømmer uten videre at det på sett og vis var en oppløftende følelse å få lede så unge menn, men likevel så erfarne soldater i kamp. Da vi kom frem til toppen viste det seg at 200 meter lengre fremme strakte ennå et høydedrag seg, der infanteri hadde inntatt stillinger. Over radio ga jeg ordre om at vi hurtigst mulig skulle rykke frem til den bakerste skråningen på høyden foran oss, og ta opp kampen derfra. Dalen strakte seg mot venstre og mens vi fremdeles kjørte nedover den slake nedoverbakken

128

Innmat_Panzer_NO.indd 128

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

SS-Obergruppen führer Sepp Dietrich sammen med sin etterfølger for SS-divisjonen Leibstandarte SS Adolf Hitler, SS-Oberführer Teddy Wisch. Anbefalingen som lå til grunn for Ribbentrops Ridderkors ble skrevet av Wisch og tildelingen skjedde 15. juli 1943. Bildkilde:

Martin Månsson

oppdaget vi noen T-34 stridsvogner som forsøkte å omgå oss ca. 800 meter til venstre for oss. Vi stanset – fremdeles i nedforbakke – og skjøt, hvorpå vi fikk inn flere treff og noen russiske vogner begynte å brenne. 800 meter var den perfekte skyteavstanden for en bra skytter. Mens vi ventet på at flere vogner skulle komme til syne på samme sted, speidet jeg rutinemessig utover horisonten, og fikk nærmest hakeslipp, for i dalsøkket omtrent 150 til 200 meter foran oss, dukket det opp 15, 20, 30, 40 og senere utallige russiske T-34 stridsvogner oppsatt med infanteri og i full fart på vei mot oss. Føreren Schüle ropte til meg over intercomen: «Obersturmführer, høyre, høyre, der kommer de, ser du?» Jeg så altfor vel! Jeg sa til meg selv: «Nå er det slutt!» Det oppfattet min skytter som «ut!» og ville åpne luken sin, men jeg slet meg ned til ham igjen. Jeg hadde tidligere skubbet til ham på hans høyre side med min venstre fot, som var tegnet for at han skulle vri tårnet til høyre, siden det der fantes mål å nedkjempe. Like etter var den første granaten på vei og den første

T-34 vognen stod i flammer cirka 50 meter foran oss. Samtidig ble vognen ved siden av min slått ut av en fulltreffer. Det begynte straks å brenne og jeg så hvordan SS-Unterscharführer Papke hoppet ut. Vi har aldri hørt noe fra ham igjen. Selv hans kamerat på høyre side ble truffet og ble straks offer for flammene. Nå rullet veggen av stridsvogner mot oss. Vogn etter vogn, bølge på bølge, en ufattelig kraftansamling som dessuten holdt høy fart. Man rekker merkelig nok å tenke både mye og hurtig i slike situasjoner. Derfor fór den tanken gjennom hodet mitt – jeg er nemlig svært interessert i militærhistorie – at slik må infanteriet ha kjent seg under de store slagene på 1700- og 1800-tallet. Når kavaleriet gikk til angrep mot dem hadde de ikke noe annet valg enn å skyte salve etter salve mot dem, for så til slutt å rette bajonettene på geværene mot hestene i håp om at disse skulle rygge tilbake og ikke bryte linjen. Vi kunne ikke danne noen forsvarslinje, vi kunne bare skyte – og på den avstanden traff hvert eneste skudd – til vi selv gikk heden ved en fulltreffer. Et eller annet

129

Innmat_Panzer_NO.indd 129

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

«AT VI HADDE OVERLEVD SÅ LENGE KAN BARE FORKLARES MED AT T-34VOGNENE PÅ DETTE TIDSPUNKET MANGLET VOGNSJEF OG AT VOGNENE BLE LEDET AV SKYTTERNE.» sted i underbevisstheten innså vi at vi hadde minimale muligheter til å overleve, men likevel var det mest nærliggende, som ellers i håpløse situasjoner, å gjøre det som var mest riktig ut fra instinkt. Derfor skjøt vi i stykker ennå tre eller fire T-34 vogner på kortest mulig avstand, det vil si på under 30 meter. Da rapporterte skytteren: «Ingen panserbrytende granater igjen!» Det er verdt å legge til at laderen i en Panzer IV har tilgang til 18 til 20 granater til bruk umiddelbart, hvorav minst halvparten var vanlige sprenggranater og resten panserbrytende grantater. De panserbrytende granatene var nå oppbrukt. Å stå stille var den sikreste måten å bli oppdaget og skutt på av de russiske stridsvognene som stadig suste forbi. Det første vi måtte gjøre var derfor å komme inn bak toppen av høyden. Selv om russerne allerede hadde passert, var risikoen for å bli oppdaget betydelig mindre der. Så derfor gjorde vi en sving inn mot midten av bølgen av russiske stridsvogner og flyttet oss cirka 50 meter bakover, stoppet like bak den første toppen som vi nettopp hadde passert, og vendte oss igjen mot fienden. Nå stod vi mer beskyttet. I samme øyeblikk stanset en T-34 omtrent 30 meter rett til høyre for oss – jeg så hvordan den stod og vippet litt på fjæringen til hjulene – og begynte å vri tårnet mot oss. Igjen slo tanken ned i meg: «Det siste jeg kommer til å oppleve på jorden kommer til å være en gigantisk ildkule og så er det slutt!» Jeg så nemlig rett inn i fiendens kanonmunning. Skyte kunne vi ikke gjøre ettersom skytteren akkurat rakk over en granat til laderen. I samme øyeblikk hadde jeg ropt inn i mikrofonen: «Stridsvogn forut, marsj, marsj!» Føreren Schüle, som kompanisjefsfører, var en av de beste førerne i kompaniet og hadde vognen i gir. Den trofaste Panzer IV begynte å bevege seg fremover og vi passerte cirka fem meter forbi den russiske stridsvognen som fortvilet forsøkte å følge oss med tårnet, men fordi T-34 vognen var for primitiv tok det for lang tid. Så stanset vi ti meter bak den og vendte oss rundt, og mens andre russiske vogner med oppsatt infanteri fortsatte å kjøre forbi, skjøt vi en granat mot tårnet til den russiske vognen. Granaten trengte igjennom og vognen eksploderte og tårnet fløy tre meter gjennom luften og landet nesten på vår stridsvognskanon. Jeg mumlet: «Den prøver ikke å skyte på oss flere ganger!» Jeg hadde forgjeves forsøkt å rive løs

flagget med hakekors på vognens bakre panser (den skulle vise flyene at vi var tyske stridsvogner) og dra det inn i vognen. Jeg lyktes bare delvis, og flagget vaiet nå vilt i vinden. Før eller senere ville det trolig bli lagt merke til av en russisk skytter, og føre til et dødelig treff på kort hold. Det gjenstod bare ett alternativ – å holde seg i bevegelse – for en stillestående vogn ville russerne oppfattet som en fiendtlig vogn ettersom de selv fór frem igjennom terrenget i høy fart med sine sterke T-34 motorer. Vi hadde derfor ikke noe annet valg enn å følge med den russiske strømmen og dermed utsette oss for en dobbel risiko. På et eller annet tidspunkt måtte T-34 vognene komme til å identifisere oss. At vi hadde overlevd så lenge kan bare forklares med at T-34 vognene på dette tidspunket manglet vognsjef og at vognene ble ledet av skytterne. Hadde det ikke vært for at de bare kunne se dit kanonen pekte, hadde vi kunnet si «takk for oss!» for lenge siden. I tillegg var det nå fare for at vi kunne bli beskutt av egne stridsvogner som stod på linje nede ved panserverngraven. Etter den ublide oppvåkningen hadde de begynte å bruke stridsvognene som kom ned skråningen som målskiver. På slagfeltet som nå var fylt av røyk og støv etter eksplosjoner, og med solen i øynene, ville det være uhyre vanskelig å se forskjell på egne og fiendens vogner. Derfor sendte jeg kontinuerlig beskjed over radioen: «Kunibert» (mitt noe latterlige dekknavn), fulgt av meldingen: «Vi rykker fremover i den russiske pansersvermen, ikke skyt mot oss!» Jeg fikk ikke noe svar fra bataljonen. Russerne hadde etter hvert rukket å kjøre gjennom panservern- og det selvdrevne artilleribataljonene og hadde skutt noen av våre kjøretøyer i brann. Nå begynte ilden fra begge stridsvognkompaniene å få effekt. Selv artilleriet og Peipers grenaderer med nærstridsvåpen begynte å slå ut stadig flere russiske vogner og holdt det russiske infanteriet som hadde hoppet av vognene på grunn av motilden, nede. Hele kampfeltet var dekket av røyk og støv. I denne heksegryten angrep hele tiden nye bølger av russiske stridsvogner, som ble beskutt som kaniner av våre stridsvogner. Antageligvis ble det ubeskrivelige kaoset, røyken og støvskyen fra brennende panservrak og kjøretøy vår redning. Russerne så oss ganske enkelt ikke. Plutselig oppdaget jeg en gruppe russisk infanteri foran oss og ropte i strupemikrofonen til føreren: «Holdt til venstre!» Men han hadde allerede oppdaget dem. Vi kjørte over de ulykkelige stakkarene bakfra ettersom de som følge av kaoset naturligvis ikke merket at de ble overkjørt av en tysk stridsvogn. Jeg så nå vår sjanse i at vi orienterte oss mot venstre, mot veien, slik av i med sikkerhet ville treffe på eget infanteri og langsomt kunne manøvrere oss ut av den verste ansamlingen av russisk panser. Hele besetningen var nå i ferd med å

130

Innmat_Panzer_NO.indd 130

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

SS-Hauptscharführer Hans Siptrott, her som SSUnderscharführer, ble også dekorert med det Tyske korset i gull, delvis basert på hans innsats ved Prokhorovka og kampene om høyde 252,2. Bildkilde: Neill Thomson

131

Innmat_Panzer_NO.indd 131

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

Besetningen på vogn 605 med kompanisjef Rudolf von Ribbentrop i midten. Walter Schüle selv står til venstre for von Ribbentrop. Dette er den besetningen Schüle beskriver i sin tekst. Legg merke til de kamuflerte stridsvognene i bakgrunnen. Bildkilde: Walter Schüle

grave frem panserbrytende granater fra alle kriker og kroker i vognen og gi dem til laderen. Hver gang kanonen kunne lades med en panserbrytende granat, stanset vi og beskjøt ennå en av T-34 vognene som kjørte forbi oss på kortest mulig avstand. Det var utrolig at vi ennå ikke hadde havnet foran siktet til en russisk stridsvogn. Også russerne holdt til venstre mot veien og dermed mot overgangen over stridsvogngraven. Deres angrep var helt ubegripelig siden stridsvogngraven var inntegnet på alle de russiske kartene

vi erobret. De burde ha visst at deres massive angrep – jeg har blitt fortalt at det var krigens kraftigste panserangrep på et begrenset område – ville slutte senest en kilometer etter deres egen stridsvogngrav. Nå oppdaget åpenbart også de russiske T-34 vognene graven, og forsøkte å komme seg lengre til venstre mot veien, for å komme over hinderet ved den reparerte broen. Her utspilte det seg nå utrolige scener. Jeg hadde klart å finne beskyttelse bak noen istykkerskutte russiske vogner og kunne derfra drive snikskyting på russiske

T-34 med de siste pansergranatene vi hadde igjen i vognen. Ettersom russerne nå samlet seg ved broen og viste seg fra siden var det lettere å skyte dem. De brennende T-34 vognene kjørte delvis på og inn i hverandre. Et inferno av ild, røyk, brennende T-34 vogner, døde og sårede! Vår sjanse til å overleve øke igjen gradvis, for den nevnte skråningen var nå dekket av brennende T-34 vogner og vi stod dessuten i ly av et slikt brennende vrak. I samme stund nådde laderens melding meg; nå hadde vi ikke flere pansergranater igjen.

132

Innmat_Panzer_NO.indd 132

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

Vi hadde brukt all vår panserbrytende ammunisjon, bortsett fra sprenggranatene, men de ville ikke ha noen effekt mot de velpansrede T-34 vognene. Vi deltok nå i nedkjempingen av det russiske infanteriet, men ettersom grenaderbataljonen deres i tillegg til det selvdrevne artilleriet, hadde blitt omringet måtte dette skje med største forsiktighet. Hvis vi skulle skyte med maskingevær eller sprenggranater mot det russiske infanteriet som sprang planløst omkring på slagmarken ville det utsette våre egne soldater for en stor sikkerhetsrisiko. Derfor

beordret jeg, inntil videre, ildopphør. I samme øyeblikk skrek min skytter som holdt seg for ansiktet og stønnet: «Øyet mitt, øyet mitt!» Vi fikk et maksimalt uheldig treff i den lille åpningen for siktet i pansertårnet. Skuddet hadde ikke fått gjennomslag, men førte til at siktet ble trykket bakover med et kraftig støt. Skytteren ble alvorlig såret i hodet, av glasset og metallet. Nå var vognen altså ikke lengre klar til kamp og jeg besluttet å trekke meg ut av kampen, det innebar å rykke tilbake over broen og over stridsvogngraven og orientere meg om

133

Innmat_Panzer_NO.indd 133

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

hvordan kampen forløp videre. Hvis noen av kompaniets vogner hadde klart seg ville jeg forsøke å samle dem. Nå kjørte vi altså bakover for å løfte ut skytteren og plassere ham bakenfor en liten forhøyning i terrenget for å gi ham beskyttelse og førstehjelp. I det samme kom en mekaniker med en reparert Panzer IV, slik at jeg bare trengte å flytte min besetning over og fortsette kampen med en ny skytter. For besetningen i den reparerte vognen var det en stor skuffelse at de måtte gi bort sin vogn sammen med skytteren til min besetning. Som kompanisjef trenger man en samkjørt besetning for å kunne utføre de store felles oppgavene, sambandet med bataljonen, ledelsen av kompaniet, ledelsen av vognen og å gi ildkommando til skytteren. Vi fortsatte tilbake over pansergraven frem til fronten. Styrken i det russiske angrepet var avtatt og på

slagmarken lå brennende russiske T-34 vogner strødd. En ordonnansoffiser fra bataljonsstaben kom til fots frem til vognen jeg satt i og meddelte at bataljonsjefen ville gå til motangrep med alle disponible vogner og ta tilbake høyden. Derfor rullet vi igjen oppfor høyden i høy fart, der vi en stund tidligere hadde rullet ned, midt i bølgen av russiske stridsvogner. Like før middagstid var høyden igjen på våre hender. Kompaniet hadde forunderlig små tap. To vogner var totalt ødelagt, og begge hadde stått helt inntil min da de ble skutt i brann. To andre vogner hadde reparerbare skader, mens de andre kompaniene ikke hadde mistet noen vogner. Selv panservernbataljonen og bataljonen med det selvdrevne artilleriet hadde kun mindre tap. Gjennom fangeavhør ble det kjent at russerne hadde forberedt en tredje

134

Innmat_Panzer_NO.indd 134

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

angrepsbølge, men avstod fra dette da de merket hvor raskt begge de foregående ble slått tilbake. Bare på vår del av fronten stod det 100 ødelagte russiske stridsvogner. Sjefen for armékampgruppen, SSObergruppenführer Hausser, inspiserte selv med hvilken uvanlig suksess Leibstandarte hadde slått angrepet tilbake. (Det ble senere sagt at han hadde markert de utskutte russiske stridsvognene med kritt og selv talt dem.) Vi var delaktige i denne suksessen da vi – allerede klare til kamp – kunne settes inn som bølgebrytere mot dette helt overraskende russiske panserangrepet og klarte å påføre de russiske vognene tap allerede da de passerte frontlinjen. Vår varsling av angrepet og de brennende vrakene, dessverre to av våre egne, bidro uten tvil til å varsle alle de andre bataljonene i området. Samarbeidet disse imellom og de tapre grenaderene som ikke ga opp ved synet av den russiske panserhorden, ledet til en fullstendig nedkjempelse av de angripende stridsvognene med små tap for egen del. Seieren her var et godt eksempel på høyt utdanningsnivå og fryktløst lederskap innen vår divisjon.

Walter Schüle som SSUnterscharführer på et studiofoto fra april 1943. Fotoet et tatt etter å ha tatt Charkov tilbake. Det er takket være Schüle at boken Pansarslaget vid Prochorovka har blitt en realitet. Bildekilde: Walter Schüle

WALTER SCHÜLE

– Rudolf von Ribbentrops stridsvognsfører

Soldater fra Leibstandartes luftvernbataljon, der den svenske frivillige Robert Bengtsson inngikk, holder opp et flagg med hakekors samtidig som man vifter med armene. Dette gjorde de for at Luftwaffe ikke skulle bombe sine egne stillinger. Hakekors fanen var en utmerket måte å identifisere seg på i så måte. Bildekilde:

US National Archives via Martin Månsson

Innmat_Panzer_NO.indd 135

Den 12. juli 1943. Sør for Kursk, vest for den lille russiske byen Prokhorovka, utkjempes et panserslag av tidligere uante proporsjoner, sannsynligvis historiens største. En mengde stridsvogner, en fullstendig numerisk overlegen russisk panserstyrke har samlet seg for å tilintetgjøre panserspissen til II. SSpanserkorps. Gjennomgående setter russerne inn nyere modeller av T-34. Angrepet skjer med ufattelige bølger av stålmonstre innhyllet av gigantiske skyer av røyk og støv. De stormer frem, skyter, eksploderer og går opp i røyk, til horisonten mørkner. I nærkamp bryter de gjennom de tyske linjene for deretter å støte sammen med fortroppen til II. bataljon fra SSpanserregiment 1 som beskytter høyde 252,5 med sju gjenværende, av i alt 22 stridsvogner, og som for sju dager siden var blitt satt inn da operasjon Zitadelle ble innledet under ledelse av sin tapre kompanisjef, SS-Obersturmführer Rudolf von Ribbentrop. Fire av disse sju Panzer IV blir slått ut allerede i begynnelsen av slaget, hvorav to går opp i røyk og en blir skadd og kan ikke lenger brukes. Vognen lengst til venstre, under ledelse av vognsjefen og troppssjefen for første tropp fra 6. kompani, SS-Obersturmführer Walter Malchow, blir også truffet av flere treff i motorrommet, etter å ha skutt opp et halvt dusin russiske T-34 vogner. Når hele besetningen har forlatt vognen og kommet noen meter unna, eksploderer * Dette er som bekjent ikke en korrekt gjengivelse av slaget. Kun deler av den og resten brenner opp, de tre SS-pansergrenaderdivisjonene Angripernes utbrente og var innblandet ved Prokhorovka og de eksploderte panservrak, de omgrupperte ikke samtidig. oppskutte T-34 vognene, på (Mathias Forsberg).

SS-Sturmbannführer Joachim Peiper i en skyttergrav ved fronten nær Prokhorovka. Om opplysningen stemmer, sa Peiper at det «bare var å rulle inn til Prokorovka», noe som i så fall en grov usannhet. Bildekilde: US National Archives

SS-Hauptsturmführer Ralf Tiemann, her som SS-Obersturmführer, var kompanisjef for 7. kompani til SS-PanzerRegiment 1 LSSAH. Også Tiemann utmerket seg på slagfeltet under operasjon Zitadelle. I løpet av operasjonen skjøt Tiemann og hans mannskap ut 115 stridsvogner, 35 panservernkanoner og et stort antall sovjetiske kjøretøy. For denne innsatsen og hans innsats i Kharkov tidligere, ble han tildelt det Tyske korset i gull. Under Zitadelle ble Tiemann såret fire ganger, men skadene var ikke verre en at han ble værende på sin post. Bildekilde: Ralf Tiemann

135

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER et område som er ca. 400 ganger 1000 meter og i nærheten av stridsvogngraven, anskueliggjør den dyrekjøpte tyske seieren denne dagen, med betydelige tap av mennesker og utrustning på begge sider. Gjennombruddet lyktes ikke slik russerne hadde forventet. Det russiske angrepet blir stoppet. Denne dagen angriper russerne med et nylig ankommet stridsvognkorps for å angripe fortroppen til II. SS-panserkorps. Ettersom alle de tre panserdivisjonene som inngikk i II. SS-panserkorps ble utgruppert samtidig, oppstod et større panserslag enn man noen gang tidligere hadde sett*. I forkant av de russiske stridsvognangrepene ble det gjennomført kraftige artilleribombardementer. Stridsvognene angrep i høy hastighet med oppsatt infanteri. Ved Oktjabrskij ble fire av de sju gjen værende stridsvognene fra 6. kompani under ledelse av SS-Obersturmführer Rudolf von Ribbentrop, straks slått ut på ca. 200 meters avstand. To brant straks opp, mens den tredje eksploderte etter at besetningen hadde forlatt vognen. Den fjerde var skadet og stod fast. Den femte hadde ildavbrudd. Men de to vognene som fremdeles var operative kom seg inn blant de russiske vognene og fulgte med i angrepsbevegelsen, der de skjøt mot T-34 vognene som kjørte foran dem på kortest mulig avstand, så og si pansernærkamp. Vi var allerede innen rekkevidde for panservernkanonene som befant seg 1000 meter lengre bak, og for de to gjenværende til II. bataljon under ledelse

av bataljonsjef SS-Sturmbannführer Martin Gross. På 10–20 meters avstand er hvert skudd en fulltreffer. På grunn av røyken og støvet, oppdaget ikke russerne at vi rykket frem midt blant dem, for å bekjempe dem. Da vårt panservern i stridsvogngraven åpnet ild og ildkampen begynte, stod allerede 19 brennende russiske T-34 vogner i angrepsområdet. I denne situasjonen risikerte vi både å bli beskutt av våre egne kamerater og av russerne dersom de oppdaget oss. Det var kompanisjefens vogn 605 og vogn 618, hvilke vi ikke så, og som vi ikke fikk samband med. (Først etter 50 år traff jeg den daværende vognføreren, gjennom min kamerat Reitz, og dermed ble mange detaljer oppklart.) Jeg har glemt mye i løpet av de 50 årene som er gått, men én ting har brent seg fast for alltid hos alle vi som var med og som var så heldige å overleve. Vi hedrer minnet av våre kamerater som ofret sine unge liv for at vi skulle overleve. Det hadde ikke hellet på sin side, slik som enhver soldat i alle verdens armeer ønsker seg og håper på helt til det siste. Vi hedrer minnet av alle dem som ikke vendte tilbake fra fangenskap og internering i tillegg til alle de kamerater som ble rammet av sykdom og døde. Vår takknemlighet går til dere alle. Både før og under operasjon Zitadelle var jeg stridsvognfører under kompanisjef Rudolf von Ribbentrop. Vi husker ham som en eksemplarisk sjef og en fremsynt stridsvognsjef. Han var ambisiøs og oppfattet enhver situasjon raskt, var initiativrik og evnet instinktivt å ta de

«VI HUSKER HAM SOM EN EKSEMPLARISK SJEF OG EN FREMSYNT STRIDSVOGNSJEF. HAN VAR AMBISIØS OG OPPFATTET ENHVER SITUASJON RASKT, VAR INITIATIVRIK OG EVNET INSTINKTIVT Å TA DE RIKTIGE VALGENE I EN GITT SITUASJON.»

136

Innmat_Panzer_NO.indd 136

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

Tyske Nebelwerfers i aksjon. Den røde armé kalte det tyske rakettbatteriet for «Lille Ivan» og det kunne ikke på noen måte måle seg med det tilsvarende sovjetiske – Stalinorgelet. I starten ble det bare brukt til å røklegge, men under andre verdenskrig ble det også benyttet til å avfyre høyeksplosive raketter. Mennene i forgrunnen søker beskyttelse i tilfelle en for tidlig detonasjon fra noen av de fem utskytningsrørene, noe som ville få skjebnesvangre konsekvenser. Som regel fantes det egne enheter med Nebelwerfers, men under operasjon Zitadelle hadde SS-Artillerie-Regiment 1 LSSAH en egen slik enhet. Bildekilde: US National Archives via Remy Spezzano, RZM Imports

137

Innmat_Panzer_NO.indd 137

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

riktige valgene i en gitt situasjon. Den 11. juli 1943 var vi gruppert som angrepsreserve ved stridsvognhinderet. Etter harde kamper og tunge dager etter angrepet den 5. juli, operasjon Zitadelle, opprørte etter en urolig natt og et mislykket Stuka-angrep samt den feilplasserte artilleriilden fra 10,5 cm batteriet dagen i forveien, våknet vi av lyden fra en totakts motor og rop på Obersturmführeren der vi lå under vår stridsvogn. Slik opplevde vi den nye dagen, med gamle tanker, men med nye forhåpninger, den 12. juli 1943, da vi krøp frem fra under stridsvognen. Etter de foregående dagene hadde jeg en merkelig magefølelse, samtidig som jeg følte på meg at det lå noe i luften, særlig

ettersom kompanisjefen ble innkalt til bataljonsjefen. Dette ga meg merkelig nok forutanelser. Det var en morgen med strålende solskinn som så mange ganger tidligere her i Ukraina, men skulle snart vise seg å by på noe helt annet. Det var ikke en dag for dagdrømmer. Etter at vår lader, som oppbevarte provianten i en eske som var ment til ammunisjonen til maskingeværet, hadde smurt noen brødskiver med smør og vi drakk kaffe, som sikkert smakte ekstra godt, gikk tankene til sjefen vår. Hva innebar det at han ble innkalt til bataljonsjefen så tidlig? Det var i og for seg ikke noe uvanlig, men det måtte likevel være av en viktig grunn? Etter at

Tyske Panthervogner ruller frem over steppene sør for Prokhorovka. Maleri: David Pentland

138

Innmat_Panzer_NO.indd 138

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

kompanisjefen hadde blitt hentet med ordonnans med dennes DKW-motorsykkel for å dra til bataljonsjefen, strakte vi oss ut i morgensolen. Etterpå klatret vi opp i vognen, inntok plassene våre og kontrollerte rutinemessig at alt var i orden og at vi var klare for kamp. Ammunisjon og drivstoff hadde vi fylt dagen i forveien. Med mine 19 vårer, slik som radiomannen Harry Bergner, var jeg blant de eldste i besetningen og hadde vært lengst i tjeneste, så i kompanisjefens fravær, hadde jeg et visst ansvar for å holde orden på besetningen. Besetningen i vogn 605 var satt sammen på følgende måte:

Kompanisjef og vognsjef for vogn 605: SS-Obersturmführer Rudolf von Ribbentrop Lader: Heinz Trautmann Skytter: Kurt Hoppe Radiomann: Harry Bergner Vognfører: Walter Schüle

Kompanisjefen, SS-Obersturmführer Rudolf von Ribbentrop, disponerte den 12. juli 1943 sju kampklare Panzer IV, hvilket tilsvarte omtrent en tredjedel av kompaniets fulle styrke. Mens vi avventet det som skulle komme fikk vi følelsen av at det plutselig oppstod uro fremfor oss på høyden ved våre pansergrenaderer. Etter en liten stund så vi et fiolett røykteppe øst i horisonten, fremkalt av røykladninger fremme hos våre pansergrenaderer som

139

Innmat_Panzer_NO.indd 139

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER bemannet stillingene fra kompaniene som tilhørte II. bataljon fra SSpansergrenaderregiment 2. Fiolett! Denne fargen betød denne dagen, i henhold til det som var bestemt, Panseralarm! Vi var enige om at det måtte dreie seg om en større stryke etter størrelsen på røykteppet å dømme. Dagen i forveien hadde det spredd seg et rykte gjennom avdelingen, som så ofte tidligere: «Russerne laster av store mengder stridsvogner på de åpne områdene.» Med «mange» mente man 50–60 stykker, et antall som russerne ofte satte inn mot oss, men som vi ikke ville ha større vanskeligheter med å nedkjempe. Vi var klar over at det ofte var noe i disse ryktene, og begynte derfor å spekulere på hva som kunne ligge til grunn. Vi syntes likevel ikke at det var noe uvanlig med panseralarm tidlig om morgenen. I ettertid har jeg ofte fundert på hva som ga oss denne selvsikkerheten. Var det arroganse?

Tro på oss selv og våre våpenbrødre? Sannsynligvis var det ikke det førstnevnte, for ingen hadde noen grunn til det. Men vi hadde god utdanning og gode kamerater. Det ga oss unge pansersoldater en viss selvsikkerhet, som i mine øyne er en forutsetning for å kunne lykkes i kamp. Vi tok det med ro også denne morgenen, for vi var ganske trøtte etter de foregående sju døgnene med kamp i begynnelsen av operasjon Zitadelle. Hva ville denne dagen by på? Overraskelsen lot ikke vente på seg. En slik overraskelse hadde vi etter min mening aldri opplevd før! Ikke før og ikke senere. Kompanisjefen vår hadde kommet tilbake fra møtet hos bataljonsjefen og handlet instinktivt med en ordre til sine sju stridsvognbesetninger: «Start motorene, gjør klar til kamp!» etterfulgt av flere korte og klare kommandoer. Vi fremgrupperte over broen, den eneste farbare overgangen over stridsvogngraven. Et stadig like

En enorm kolonne med stridsvogner beveger seg mot fronten. Den første vognen tilhører stabskompaniet. Om ikke lenge skulle en ufattelig kamp finne sted, panser mot panser i et panserslag som savner sidestykke i verdenshistorien. Bildekilde:

US National Archives via Remy Spezzano, RZM Imports

140

Innmat_Panzer_NO.indd 140

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

aktuelt spørsmål er hvorfor russerne ikke ødela denne broen, som jo var en fordel for oss, da de trakk seg tilbake. Var det bevisst, for at de selv ville benytte den ved et kommende motangrep for å ta seg over graven. Var de så selvsikre og godt orienterte om våre hensikter? Disse og andre spørsmål har jeg ofte fundert over. Vi tok stilling på høyde 252,5 med våre sju stridsvogner. Heretter lot ikke hendelsene vente på seg. Fra førerplassen i vår vogn, som i likhet med de øvrige seks vognene straks åpnet ild og fikk en fulltreffer på de T-34 vognene som rykket frem mot oss i høy hastighet og skjøt mot oss, så jeg 20–30 T-34 vogner som kjørte rundt og til venstre nedenfor for oss. Det var sikkert ment som en avledende manøver, for å trekke vår oppmerksomhet til seg slik at selve hovedstryken skulle klare å komme så nærme som mulig og overraske oss.

Dette ble forhindret i siste sekund av våre observante mannskaper og vognsjefer. Trikset ble riktignok raskt gjennomskuet, men for noen av våre kamerater var det for sent. Da jeg kastet et rutinemessig blikk til høyre, for å få oversikt over området, mistet jeg nesten fatningen, for der kom, innhyllet i røyk og støv, en horde med russiske T-34 vogner. Senere fikk vi vite at dette panserangrepet ble gjennomført i to bølger med 150 T-34 vogner i hver. En tredje bølge stod i reserve, men på grunn av de alvorlige tapene i de to foregående bølgene ble den tredje bølgen aldri satt inn. Synet er delt på en slik pansertaktikk. Hvis gjennombruddet hadde lyktes ville det fått store konsekvenser for hele det søndre frontavsnittet. Offensiven som sådan ble gjennomført med en 400–500 meters bredde med de 300 vognene. Den andre bølgen hadde oppsatt infanteri og var ment å oppnå det egentlige gjennombruddet.

Infanteriet skulle sikre området og skape forutsetninger for den tredje bølgen til å bryte gjennom i dypet av de tyske stillingene, noe som altså ikke skjedde på grunn av de store tapene de led under motangrepet. Overraskelsen russerne hadde håpet å oppnå var raskt over og jeg ropte over intercomen til min kompani- og vognsjef: «Obersturmführer, de kommer fra høyre!» Deretter gikk alt lynraskt, det første skuddet ble avfyrt fra kanonen og traff det angitte målet. De var for mange, men vi reagerte raskt, og hadde i tillegg hellet med oss slik vi tok for gitt. Hvilke stridsvogner som ble skutt, og hvordan det gikk til, fikk jeg mer klarhet i først i 1996–1997. De siste detaljene tok våre kamerater med seg i graven på Ukrainas stepper. Det var ikke tid til å regne sammen mens det hele stod på, for ofte var hurtighet og reaksjonsevne avgjørende for liv eller død,

141

Innmat_Panzer_NO.indd 141

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

«DET VAR VIKTIG AT VI VAR YTTERST FORSIKTIGE, ETTERSOM DET RUSSISKE INFANTERIET BLANDET SEG MED VÅRE PANSERGRENADERER OG BRØT INN I DERES STILLINGER.» kombinert med en del flaks, noe vi soldater alltid behøvde og i vårt stille sinn regnet med. Ennå var vi ikke truffet og pansermuren rullet stadig nærmere. De første T-34 rullet forbi oss i høy hastighet under ildgivning. De rullet forbi oss, disse mørke stålkistene innhyllet i gigantiske røyk- og støvskyer, skytende og med buldrende motorer. Samtidig skjøt vår vogn granat etter granat mot stadig nye mål i denne «panserhorden». Vår første tanke var at det ikke fantes noen utvei. Hvem ville kunne klare å stoppe den gigantiske panserhorden? En liten gruppe unge, tapre og dumdristige pansersoldater forsøkte å kjempe mot skjebnen og en mangfoldig overmakt. Deres innsats bidro til at kameratene som var gruppert i stridsvogngraven fikk tid til å klargjøre seg til kamp. I samarbeid med de to andre kompaniene i II. bataljonen fra SS-panserregiment 1, grenaderene i 6., 7., og 9. kompani i II. bataljon fra SS-pansergrenaderjegerregiment 2 LSSAH, oppklaringsbataljonen under ledelse av regimentsjef Jochen Piper, det selvdrevne artilleriet og andre enheter, slo de tilbake det svært kraftige panserangrepet og påførte fienden store tap. Så kjørte vi rett gjennom hordene med russiske stridsvogner med en viss motvilje – når ville russerne oppdage oss? Da ville vi ikke ha noen sjanse til å komme unna i denne situasjonen. Derfor smøg vi oss inn blant T-34 vognene – oppmerksomme på at dersom de oppdaget oss, ville det innebære en raskt dødelig skudd. Vi rykket frem midt iblant dem og skjøt på vognene som rykket frem foran oss. Ennå hadde de ikke oppdaget oss, til tross for at vi «plukket oss ut» vogner blant dem. Og da de så oppdaget det, var det for sent. I dette helvetet av eksploderende stridsvogner der noen slites i stykker av egen ammunisjon og drivstoff og går i luften, mens andre brenner med voldsom flamme. Ilden fra stridsvognene, panservernkanonene og artilleriet høres ut som et eneste langtrukket drønn, der soldatene går under, innestengt i sine stålkolosser. Allerede etter en liten stund er det umulig å se sine motstandere, det går heller ikke å skille mellom hvem som angriper og hvem som forsøker å forsvare seg. Et panserslag av slike dimensjoner har aldri tidligere forekommet. Om de skulle oppdage oss er det likevel for sent for dem. Vi håper at vi har tilstrekkelig med ammunisjon, for i et slikt slag kan det lett skje at man går tom for ammunisjon. Til tross for at vi holder høy hastighet, passerer stadig flere T-34 vogner forbi oss med oppsatt infanteri. De kunne ikke forstå at en tysk vogn befant seg midt blant dem og straks skulle sende dem til deres neste liv. De fleste var av mongolsk opprinnelse, reserver fra steppene. Vi kjørte tett inntil dem slik at vi traff med hvert

skudd. Etter en stund gjorde det nødvendige overmotet seg gjeldende, noe som kreves for å overleve en slik kamp. Allerede før vognen hadde stanset ropte alle i besetningen: «Skyt!» I en slik situasjon rekker man ikke å oppfatte alt som skjer, i stedet tar overlevelsesinstinktet over. Alle måtte kjempe så lenge de kunne bevege seg for ellers var vår tid ute, men alle ville tøye grensene til det ytterste. Vi skjøt til det ikke var flere panserbrytende granater igjen og fortsatte deretter å bekjempe infanteriet med sprenggranater. Disse måtte vi skyte på med forsiktighet for ikke å treffe våre egne pansergrenaderkamerater som lå i sine skyttergraver. Samtidig ble vi under dette helvete utsatt for den konsentrerte motilden fra våre kamerater i stridsstillingene i stridsvogngraven. Én liten feil fra deres side, og vi ville ikke lenger ha behov for redning. Samtidig la jeg merke til at T-34 vognene gjorde stadig skarpere manøvre rundt oss. Men jeg sa til meg selv: Rolig, sjefen har situasjonen under kontroll og klarer å få oss ut av dette her. Som vognfører måtte jeg konsentrere meg om det ujevne og ulendte terrenget foran oss og samtidig sørge for at vi havnet i en posisjon der vi hadde handlingsrom. Selv om vi hadde hastverk og holdt høy fart, måtte jeg være veldig forsiktig, stadig gire ned og stanse når vi var i riktig skytestilling, og alt dette hadde jeg i blodet. På grunn av den høye hastigheten og det ujevne terrenget ble stridsvognen kastet så kraftig opp og ned at jeg iblant bare så den røykfylte horisonten eller det oppsatte infanteriet, som ennå ikke var skutt, og som stirret forundret på oss da vi rykket fremover. Vi måtte hele tiden holde oss i bevegelse for ikke å utgjøre et mål og bli beskutt. Ettersom vi hadde brukt alle våre panserskytende granater, hjalp vi våre pansergrenaderer med å bekjempe det russiske infanteriet med sprenggranater og med maskinpistolene våre. Men som sagt, det var viktig at vi var ytterst forsiktige, ettersom det russiske infanteriet blandet seg med våre pansergrenaderer og brøt inn i deres stillinger. De ble riktignok kastet ut igjen etter at bølgen av stridsvogner hadde passert. Selv hadde vi som mål og nå frem til broen over stridsvogngraven der T-34 vognene flokket seg. Alle prøvde å komme over samtidig og i kaoset som oppstod kjørte flere på og inn i hverandre. Det var ingen lett oppgave å ta seg over. Lengst til høyre, i den delen av graven som lå lengst fra meg, men likevel var synlig, forsøkte fire eller fem T-34 vogner i høy hastighet å hoppe over graven. To klarte det mens de andre veltet. Sannsynligvis ble alle slått ut i nærkampen med våre kamerater fra oppklaringsbataljonen eller andre avdelinger. Vår største bekymring var våre egne kamerater fra bataljonen som stod nede i stridsvogngraven. Forhåpentligvis var de klar over at to av våre egne vogner befant seg blant de russiske og fulgte med i russernes angrep fremover. De risikerte å bli beskutt av russerne, men risikoen var større for at de skulle bli slått ut av egne kamerater. Dette kunne lett skje ved denne «skytebaneskytingen», særlig siden de skjøt i nettopp den retningen vi kom fra. Vårt håp var at de i det hele tatt klart å skille ut oss i denne heksegryta og ikke skjøt på oss. I samme øyeblikk merket jeg at noe skjedde. Vi ble truffet, riktignok ikke av noe grovkalibret skudd, men tilstrekkelig stort og velrettet til

142

Innmat_Panzer_NO.indd 142

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

Tyskerne er i starten svært offensive og angrepslystne. De lykkes godt med angrepet de første dagene, men møter etter hvert kraftig russisk motstand. Etter tolv dager er det slutt og tyskerne må trekke seg tilbake. Mange gir opp og blir tatt til fange og mye materiell står igjen på slagmarken – ødelagt.

143

Innmat_Panzer_NO.indd 143

20.09.2018 14.33

KRIGSHISTORIE PANZER

å treffe den lille åpningen for siktet. Det hadde ikke kraft nok til å slå igjennom, men optikken ble tykket inn med et kraftig slag og skytteren ble alvorlig såret i hodet. Deretter ga sjefen ordre om at vi skulle rykke frem over broen til våre bakre linjer slik at den sårede kunne få medisinsk hjelp. I samme øyeblikk kom en reparert stridsvogn tilbake. Ettersom jeg var den eneste i besetningen som var igjen i vognen etter at de andre hadde tatt hånd om skytteren, ga sjefen meg følgende ordre: «Schüle, sitt opp i den nye vognen.» Skytteren ble igjen, vi andre fulgte med sjefen over til den nye vognen. Sjefen for erstatningsvognen 604 (nummeret på erstatningsvognen fikk jeg bekreftet av en kamerat etter krigen) het Heinz Gebauer og var stabstroppsjef. I vår 605 befant blant andre Walter Kettl seg, som nå bor i Sør-Amerika, og der på plassen til

vognsjefen fant han et Leica kamera som antageligvis tilhørte min sjef. Walter leverte det til kompaniadjutanten Speiß. Vi byttet nå vogn. Fra og med nå het vår vogn 604, med en ny skytter, Johannes Ober, som kompanisjef for et stridsvognskompani i SS-panserregiment 3 Totenkopf*. Dessverre falt både skytteren og radiomannen i vår besetning. Den første skytteren, Kurt Hoppe, døde etter krigen etter flere års sykehusopphold. Radiomannen vår, Harry Bergner, falt da han ble fraktet bort etter å ha blitt såret ved Stemingorod/Korosten – Beritsjev, den 19. desember 1943, da sanitetsvognen han lå i ble truffet av artilleriild. Vi innledet et motangrep mot høyde 252,5 med de gjenværende stridsvognene fra II. bataljon etter at det russiske angrepet hadde stanset. Vi kjørte opp den samme skråningen som vi hadde kommet

En utslått T-34, legg merke til inngangshullet på tårnet. Gummien på hulene som dro larveføttene rundt brenner og det er bare et tidsspørsmål før ilden når drivstofftanken. Begynte en stridsvogn å brenne så hadde besetningen bare et par sekunder på seg på å ta seg ut. Hvis man ikke klarte dette, gikk man en fryktelig død i møte. Mange stridsvognsbesetninger brant inne da de ble truffet. Bildekilde: US National Archives

via Remy Spezzano, RZM Imports

144

Innmat_Panzer_NO.indd 144

20.09.2018 14.33

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

«HISTORIEN HADDE VIST AT MAN KAN VINNE ET AVGJØRENDE SLAG, MEN AT DENNE SEIEREN IKKE ER AVGJØRENDE FOR HVEM SOM STÅR IGJEN SOM VINNER TIL SLUTT.»

nedover sammen med de russiske T-34 vognene, og sikret høyden. Under dette oppdraget på høyde 252,5 ble vi truffet i skroget av et grovkalibret skudd som ikke slo igjennom. Men ved førerplassen ble gasspedalen revet bort og det ble en bulk i veggen på størrelse med en knyttneve, og først trodd jeg at venstre fot var sprengt bort. I de påfølgende dagene måtte jeg gi gass med gasshåndtaket til venstre for førersetet, inntil feilen ble reparert. Etter å ha tatt tilbake den tidligere omtalte høyden, til tross for materiell underlegenhet, gikk vi seirende ut av panserslaget. Historien hadde vist at man kan vinne et avgjørende slag, men at denne seieren ikke er avgjørende for hvem som står igjen som vinner til slutt. Etter en kort innsats ved Mius og en tilbaketrekning øst for Stalino ble vi stoppet og tvunget til å gi fra oss våre vogner til divisjonene

Das Reichs og Totenkopf, for deretter å bli transportert med tog til de stedene der det var størst behov for oss. LSSAH måtte igjen virke som brannkorps**. Den 14. juli 1943 hadde jeg bursdag og ble 20 år, noe jeg ikke hadde ofret en tanke to dager tidligere. Først på toget fikk jeg tid til å tenke etter og minnes. Jeg vokste opp i et strengt religiøs hjem og har alltid trodd at «noen» beskytter meg og holder sin beskyttende hånd over meg. Det gjelder for alle disse ungdoms- og krigsårene, frem til denne dag. Jeg har mye å være takknemlig for! Rudolf von Ribbentrops innsats ved Kursk og hans tidligere innsats førte til at han ble anbefalt til det Tyske korset i gull for personlig tapperhet. I stedet for det Tyske korset i gull ble han tildelt Ridderkorset den 15. juli 1943. Da Rudolf von Ribbentrop vervet seg til

Waffen-SS havnet han til å begynne med i SS-divisjon Nord. Denne divisjonen ble sendt til Finland og deres første innsats ble en fullstendig katastrofe. Tapene var enorme, denne «eliteavdelingen» ble umiddelbart trukket tilbake fra frontlinjen og ble sendt til gjenoppbygging og mer trening. Da avdelingen på ny ble satt inn i kamp hadde Rudolf von Ribbentrop blitt forflyttet til Leibstandarte. Han sluttet i krigen som kompani- og stedfortredende bataljonsjef for SS-Panzer-Regiment 12 Hitlerjugend. Walter Schüle meldte seg som frivillig til Waffen-SS som 16-åring. Først året etter ble han antatt til tjeneste, til å begynne med som MC-ordonnans. Ette en trafikkulykke ble han omskolert til stridsvognsfører og tilhørte Leibstandarte helt frem til krigens slutt, da som vognsjef og kompanistabstroppsjef. I 2010 var Walter Schüle og Rudolf von Ribbentrop de eneste veteranene fra samme vogn som fremdeles levde.

* Johannes Ober falt den 7. april 1945 på riksbroen i Wien. Antageligvis mener Schüle at han kom fra SS-panserregiment 3 til LSSAH. SSpanserregiment 3 tilhørte nemlig 3. SS-pansergrenaderdivisjon Totenkopf, og Schüles vogn ble ikke overført til denne divisjonen. (Mathias Forsberg) ** Ferden gikk til Italia der divisjonen verken virket som «brannkorps» eller kjempet mot de allierte, men deltok i operasjoner mot partisaner og i avvæpningen av den kapitulerende italienske hæren. (Mathias Forsberg)

145

Innmat_Panzer_NO.indd 145

20.09.2018 14.33

Innmat_Panzer_NO.indd 146

20.09.2018 14.33

Nyhet! Nå alt på ett sted www.bokasin.no Les på mobil, nettbrett eller PC

Kun

49, per md. Første måned GRATIS! Ingen binding – ingen kredittkort - ingen krav til kjøp.

Omslag_Panzer_NO_224x297.indd 3

Få ubegrenset tilgang til flere hundre spennende artikler og temabøker fra bl.a. BBC, TopGear, Lonely Planet, Men’s Health og Animal Planet

Kun god lesing

12.07.2018 07:54 09:10 05.11.2018

Likte du det du leste? Prøv én måned gratis på www.bokasin.no* *Bokasin.no er et nettsted med flere hundre spennende temabøker (bokasiner). På nettstedet finner du interessante artikler fra bokasinene, mens tilgang til alle temabøkene får du ved abonnere for 49,- per måned - inkl. tre valgfrie papirutgaver per år. Prøv: Den første måneden er gratis! Les mer om introduksjonstilbudet på bokasin.no!

På bokasin.no finner du temabøker fra BBC, TopGear, Lonely Planet, Men´s Health, Animal Planet, National Geographic og mye mer - på norsk :-)

Eksempler på kjente og populære serier:

Helse, trening og velvære. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Vitenskap og historie:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 224x297.indd 2

23.01.2018 14:22

Krigshistorie og krim. Prøv bokasin.no en måned gratis. Klikk her!

Trening, løping og sykling:

Underholdning, interesser og håndbøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 224x297.indd 3

23.01.2018 14:22

Barn og unge:

Eksempler på andre tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 224x297.indd 4

23.01.2018 14:22

Eksempler på flere tema-bøker:

Les mer på www.bokasin.no!

bokasin_egenannonse_NO 224x297.indd 5

23.01.2018 14:22

PANZER TYSKERNE SLET I NORSK TERRENG

✪

WEHRMACHTS ARBEIDSHEST

✪

BOKSERIEN KRIGSHISTORIE – PANZER

✪

VERDENS STØRSTE PANSERSLAG

FRA HESTERYGGEN TIL PANSERVOGN

.no

Spennende temabøker. Prøv gratis i én mnd.

Ares Forlag AS .no

orage.no

84006

7 023060 005726

ISBN: 978-82-8343-490-3

Omslag_Panserkrig_BC.indd 1 Omslag_Panzer_NO_224x297.indd 4

05.11.2018 07:54