Tidenes verste mord by Orage

TIDENES VERSTE

MORD drapene som sjokkerte verden

Drapet som rystet Island – hvem myrdet Bírna? Besatt av det okkulte – «Grevens» blodige hevn De drepte sine egne barn for penger

med drap på

bucket lis t’en

Kim Walls tragiske skjebne

Marerittet på

drepte hele familien med øks

1916 Kr. 149,00 bc 1203 004 FAKTA

barn som dreper

MADSENS UBÅT

VI ADVARER MOT STERKE SCENER Untitled-5 1

01.03.2019 11:19

TIDENES VERSTE MORD 2019 © Orage AS ISBN 978-82-8343-514-6

Redaksjon Grafisk ansvarlig: Jeanette Hanvik Coverdesign: Bens Aarø Oversettelse: Geir Tandberg Steigan

Salgs- og markedsansvarlig Øystein Berg +47 909 61 959 berg@orage.no

Orage AS innehar alle rettigheter til innholdet i boka. Det er ikke tillatt med reproduksjon, kopiering i noen forstand. Det er ikke tillatt å legge ut hele eller deler av boken på internett eller annen elektronisk reproduksjon. Tillatelser kan kun gis ved henvendelse til redaksjonen i Orage AS.

Utgitt av Orage AS Jarlsøveien 50 3124 Tønsberg +47 47 46 60 00 post@orage.no www.orage.no

Trykk Trykket i Latvia, Artko AS Alle produkter fra Orage AS er trykt ved svanemerkede trykkerier.

Utgitt på lisens av Future Plc. This book is published under licence from Future Publishing Limited. All rights in the licensed material, including the name The Ultimate Guide to Minecraft, belong to Future Publishing Limited and it may not be reproduced, whether in whole or in part, without the prior written consent of Future Publishing Limited. www.futureplc.com

Untitled-5 2

01.03.2019 11:19

De fryktelige beslutningene som ligger bak de mest rystende drapene er like skremmende som de er fascinerende. I Tidenes verste mord skal vi se nærmere på bakgrunnen for meningsløse drap og overlagte angrep. Her får du de urovekkende detaljene om hvordan to barn på grusomste vis drepte en smågutt på høylys dag, og om løgnene som ble fortalt for å skjule sannheten om et øksedrap. Disse forferdelige handlingene er i seg selv kvalmende – fra det ondskapsfulle og velkalkulerte til øyeblikk av den reneste galskap – og vi ønsker å avdekke de grusomme sannhetene som ligger bak de ubegripelige gjerningene. Vi advarer mot til dels sterke bilder og eksplisitte beskrivelser.

Tidenes verste mord_NO 150119.indd 3

01.03.2019 10:54

et grusomt innblikk i historiens verste drap

INNHOLD

det er drap, ikke sant?

barn som dreper

fanget av et ubåtmonster

henrettet i sengen

«kaffemorderens» sleske smil

Den fulle morderen tilsto å ha «slaktet» naboen

Smågutten som ble kidnappet av to skoleelever

Journalisten Kim Walls tragiske skjebne

Han drepte familien med øks og hevdet sin uskyld

En giftmorder tilsynelatende uten anger

drap skjer ikke her

med døden på menyen

kvalt av naboen

drapene på skogshytta

skutt og drept på direkten

Hello Kitty-drapet

det perfekte mord

Mordet på Birna sjokkerte det fredelige Island

Bernd Brandes var deres siste måltid sammen

Joanna Yates forsvant etter en helg alene i leiligheten

92 104

Tre lemlestede lik gir fremdeles grobunn for konspirasjoner

Det vanvittige drapet på en journalist og en kameramann

Det sadistiske mordet Hong Kong aldri glemmer

De trodde alibiet var vanntett

4 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 4

01.03.2019 10:54

102

118

88 96

slept bort fra teltet

102

hun sto og så på mens barna druknet

Tre speiderjenter ble drept på speiderleir

kidnappet og bortført Kunne løsepengene redde 21 år gamle Elena?

Moren som sendte barna til tjernets bunn

128

104

Black Metal-drapENE i norge

112

Bucket List-morderen

118

hvem drepte JonBenét Ramsey

126

pensjonistens hevn

128

«skamløs» far henretter familien

Spennende musikk og tre tragiske dødsfall

Seriemorderbesatte Jemma Lilley hadde ett mål i livet

Var løsepengekravet ekte?

71-åringens drapsorgie

En vanvittig, «heltemodig» plan endte i tragedie

134

han spiddet dem på gjerdet

136

jEKYLL og HYDE

Tre uskyldige måtte bøte med livet

Gutten ble gitt en ny sjanse, men takket med drap

5 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 5

01.03.2019 10:54

TIDENES VERSTE MORD

6 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 6

01.03.2019 10:54

DET ER DRAP, IKKE SANT?

«DET ER DRAP, IKKE SANT? » Politiet i Avon og Somerset ble oppringt av en full drapsmann som med sløret stemme innrømmet å ha henrettet naboen, men han innrømmet bare delvis skyld.

en tungt berusede 56-åringen Jeffrey Barry, en paranoid schizofren med psykiske lidelser, gikk opp trappene i leiegården hvor han leide et husvære i tredje etasje i Bristol, og banket på døren til en nabo. Klokken var halv to om natten, men naboen hans, Kamil Ahmad, en kurdisk flyktning Barry kjente godt, åpnet døren. Da Barry gikk inn i leiligheten, gikk han til et voldsomt angrep på offeret, og stakk ham 25 ganger i ansiktet og i øynene før han skjendet liket ytterligere ved å skjære av offerets penis. Etter å ha oppholdt seg i leiligheten i tre kvarter, gikk Barry ut igjen, dekket av blod. Dette var blitt fanget opp av et overvåkningskamera. Deretter ringte han politiet i Avon og Somerset og fortalte hva han hadde gjort. Da han snakket med nødtelefonoperatøren, løy Barry, og hevdet at offeret var voldtektsforbryter og terrorist, før han fortalte mannen han snakket med at «Han er død nå. Det er drap, ikke sant? Jeg vil bare innrømme delvis skyld». Få timer i forveien var Barry blitt sluppet ut fra et psykiatrisk sykehus hvor han var blitt plassert med hjemmel i Mental Health Act måneden før. En psykisk helsenemnd hadde vedtatt å løslate ham, ettersom han hadde lovet å ikke bruke rusmidler, tross advarsler fra psykiaterne om at han ikke var skikket til å bli sluppet ut. Barry tilbrakte flere timer på en pub, der han drakk nesten én liter rom før han gikk hjem igjen og stakk Ahmad til døde. Etter en to ukers rettssak ved Bristol Crown Court ble Barry enstemmig kjent skyldig i drap.

7 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 7

01.03.2019 10:54

TIDENES VERSTE MORD

ALLE FORELDRES MARERITT

BARN SOM

DREPER HVA GJØR DU MED TO 11 ÅR GAMLE BARN SOM DREPER EN TO ÅR GAMMEL GUTT? TEKST TANITA MATTHEWS

n folkemengde på 300 mennesker samlet seg foran South Sefton Magistrates’ Court den 22. februar 1993, fulle av hevnlyst, da rettssaken mot to 11 år gamle gutter ble berammet til Preston Crown Court. I mellomtiden lå de tiltalte og deres familier lavt, med nye identiteter, og holdt seg borte fra området til 1. november, da Robert Thompson og Jon Venables vendte tilbake for å stilles for retten. De er til dags dato blant de yngste forbryterne som noen gang er blitt tiltalt for drap i England. Publikum hadde stilt seg i kø utenfor rettssalen fra klokken 7 om morgenen i håp om å erobre en av de 48 tilgjengelige plassene på galleriet under det som mange mente var århundrets rettssak. Venables og Thompson sto tiltalt for det kaldblodige drapet på en liten gutt, og ville bli behandlet som voksne i retten, deres unge alder til tross. Bare noen få utvalgte journalister hadde fått adgang, og nyhetsreporterne fikk bare lov å kalle de tiltalte Barn A og Barn B for ikke å avsløre identitetene deres. Ikke siden saken mot Mary Bell, en jente som kvalte to småbarn i 1968, hadde en forbrytelse vakt så stor avsky.

«Jeg vil til mamma»

De to tiltalte rakk knapt ned til gulvet med føttene der de satt på stoler som var hevet nesten en halvmeter slik at de skulle kunne se over kanten av tiltaleboksen. Synet av dem var et sjokk: alderen alene var nok til å ryste publikum – men den gruoppvekkende fortellingen om lidelsene offeret deres opplevde mens han ropte på moren sin var kvalmende. Thompson og Venables hadde kidnappet James Bulger i et myldrende kjøpesenter i Liverpool den 12. februar 1993. De ble fanget opp av et kamera, i et av kriminalhistoriens mest ikoniske stillbilder, der de leide James ut fra kjøpesenteret og førte ham bort fra moren, som sto og betalte for noen varer bare noen få meter unna sønnen. De tok ham med seg fire kilometer avsted, til en jernbanelinje der de sparket, steinet og slo gutten til døde. Det guttene gjorde deretter, var spesielt avskyelig. De la det lille, sønderknuste liket på jernbaneskinnene, og la store steiner som vekter oppå den arme kroppen, før de forlot stedet. Offerets kropp ble delt i

8 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 8

01.03.2019 10:54

BARN SOM DREPER

9 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 9

01.03.2019 10:54

TIDENES VERSTE MORD to av et tog. Etter timelange avhør, innrømte Venables å ha drept gutten. Thompson, som også var involvert i drapet, var mindre åpen om detaljene, men hans deltagelse var beviselig. Det skulle bli juryens oppgave å avgjøre i hvilket omfang guttene var ansvarlige for sine handlinger. Rettens formann, Sir Michael Morland, bestemte at rettssaken skulle pågå samtidig med vanlig skole undervisning, med starttidspunkt kl. 10.30 og avslutning kl. 15.30. Thompsons forsvarer, David Turner, henvendte seg til retten og juryen, og hevdet at klienten hans ikke ville få en rettferdig dom på grunn av mediedekningen omkring de to guttene, der de hadde blitt stemplet som «onde», «demoniske», «monstre» og «djevler» i månedene forut for rettssaken. Han anmodet også om at de to fotografiske bevisene av hodet til James skulle utelates på grunn av «den potensielle emosjonelle virkningen på juryen». Dommeren nektet å innfri begge kravene. I sitt åpningsinnlegg forklarte aktor Richard Henriques retten at målet med rettssaken var å bevise tre ting: at guttene drepte James, at de hadde til hensikt å drepe ham, og at de ved å gjøre dette gjorde noe galt. Guttene ble også tiltalt for å ha bortført en annen gutt i forkant av drapet på James. De nektet seg skyldige på alle punkter. Denise, moren til James, var høygravid med sitt andre barn på dette tidspunktet, og var ikke tilstede ved rettshøringen, men guttens far,Ralph, satt bare noen få meter unna sin sønns mordere og deres foreldre – foreldrene til Venables (Susan og Neil) og Thompsons mor (Anne). Som Denise var heller ikke Thompsons far tilstede ved høringen. Hatefulle blikk gjennomboret foreldrene, som konstant ble overvåket av øyne som anklaget dem for sønnenes oppførsel.

Bevismateriale

De siste tankene og følelsene til James ble illustrert ned til minste detalj gjennom de omfattende og sjokkerende groteske skadene han var påført, noe som fremtvang spørsmålet om hvordan barn kunne være så onde. Blant bevisgjenstandene som kom retten i hende var en eske med 27 murstein, en blodflekket stein som ble funnet ved siden av et barneskjerf, diverse skrot man hadde funnet rundt liket, guttens blodstenkede underbukser som var blitt tatt av ham og lagt over den døende guttens blodige ansikt, og en halvmeter lang og ti kilo tung jernstang , som var brukt til å påføre den lille gutten flere av de 42 skadene som førte til hans død. Det tok patologen Alan Williams mer enn en halvtime å beskrive de utvendige skadene James var blitt påført: 22 blåmerker, flenger og skrubbsår ble avdekket på hodet hans, og på kroppen var det 20 skader, mange av dem mindre enn 2,5 kvadratcentimeter i omfang, mens andre var mye større. Ved obduksjonen ble det avdekket at James var blitt truffet av minst 30 slag, og at han i et kort tidsrom overlevde skadene, før han bukket under for den umenneskelige smerten han ble utsatt for. Hjernen var påført omfattende skader, blant annet blødninger i de midtre regioner. Blåmerkene på den høyre kjeven og øret stemte overens med et tramp eller et spark, der avtrykket passet til Thompsons støvel. Da James var død, flyttet Venables og Thompson det skamferte liket over til jernbaneskinnene, slik at dødsfallet skulle se ut som en tragisk ulykke. Offeret var blitt påført så mange skader iløpet av overfallet at det var umulig å avgjøre hvilken av skadene som hadde vært dødbringende. Mange av skadene på bena hans var påført mens han var naken. Aktoratet hevdet at guttene

hadde kledd av ham fra livet og ned. Det ble også sagt at forhuden på guttens penis viste tegn på skader, noe som tydet på at guttene hadde misbrukt ham seksuelt. Den seksuelle motivasjonen bak denne forbrytelsen ble ikke grundig undersøkt i rettssakens løp, ettersom man ønsket å skåne familien. Etter å ha blitt forhørt om skadene som var påført James’ penis og rektum i det første politiavhøret, var Thompson blitt stresset og hadde skreket «Jeg er ikke pervers!», før han la til at Venables ville fortelle politiet at Thompson hadde tatt av Bulgers bukser og underbukser «og lekt med de intime kroppsdelene hans».

de 38 i Liverpool

Mens de tre guttene gikk gjennom Liverpool, ble de observert av 38 mennesker. Noen hadde spurt dem om hvorfor ingen passet på dem, noen spurte om hvorfor den yngste av dem hadde en kul i pannen, men alle ble møtt med uskyldige smil og engleaktige stemmer. Da de ble utfordret, løy guttene, og sa at James var lillebroren deres, eller at de hadde funnet en liten gutt som hadde gått seg vill, og var på vei til politistasjonen med ham for å bringe ham i sikkerhet. Dermed hadde ingen mistanker om at noe galt var på ferde. Et av de viktigste vitnene i hele denne saken var Diane Power, en kvinne som hadde opplevd at sønnen hennes, på samme måte som den lille gutten som var blitt drept, var blitt lokket avsted av de to guttene som nå satt i tiltaleboksen. Hun hadde vært på kjøpesenteret Bootle Strand den dagen, da hun hadde lagt merke til at sønnen hadde forsvunnet fra henne. Da hun lette etter ham, hadde hun straks etter funnet ham sammen med de to guttene, ikke så langt unna. Hun ropte sønnen sin til seg, og syntes ikke det var noe mistenkelig ved de to, men i retten gråt hun da hun innså alvoret i situasjonen hennes sønn hadde vært involvert i. Til tross for at de mislyktes i å få med seg det første offeret, ble guttene senere på ettermiddagen samme dag fanget opp av ett av 16 overvåkningskameraer da de lokket James til å bli med dem. Klokken 15.32 ser man Venables ikledd en sennepsfarget jakke, der han leier James gjennom folkemengden, mens Thompson gikk foran dem og staket ut veien gjennom kjøpesenterets menneskemylder. Det er et bilde som i årenes løp skulle bli ikonisk, og som får det til å gå kaldt nedover ryggen til alle som ser det. De vet at den lille gutten som leier Venables bare er timer unna døden, og menneskene omkring dem på kjøpesenteret er fullstendig uvitende om det. Bare få minutter etterpå er moren fanget opp av et annet kamera, der hun leter etter den forsvunne gutten. Lorna Brown vitnet om at hun hadde sett James sammen med de to guttene, og da hadde han en fersk kul i pannen. Hun brøt også sammen i retten, og var i tårer da hun avga sin forklaring. 45 år gamle Kathleen Richarsdon hadde sett Thompson, Venables og James da hun passerte dem i buss 67a. Hun så guttene, med James mellom seg, der de grep ham i hendene og slynget ham opp i luften og svingte ham hit og dit. Hun hadde ropt: «Hva i helvete er det de guttene gjør med det stakkars barnet? Hva slags foreldre er det de har, som lar dem være ute med et barn på den måten?».

OVER Den dagen da Bulger ble drept var Venables (t. v.) og Thompson (t. h.) på kjøpesenteret Strand og nasket godteri og en boks blymaling. Politiet fant malingsflekker på Bulgers lik.

GUTTENE LA DET LILLE, LEMLESTEDE LIKET PÅ SKINNENE, OG LA STORE STEINER OPPÅ DEN ARME KROPPEN, OG FORLOT STEDET. OFFERETS KROPP BLE DELT I TO AV ET TOG.

10 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 10

01.03.2019 10:54

BARN SOM DREPER

ONDSKAPENS VEI

I JAMES BULGERS SISTE STUND FØRTE MORDERNE HAM GJENNOM LIVERPOOL. DE FYSISKE OVERGREPENE TILTOK I OMFANG, OG VITNER KAN REDEGJØRE FOR DET MESTE AV RUTEN DE TOK. STRAND KJØPESENTER Bulger satt utenfor senterets slakterforretning. En kvinne så at han sprang i retning av kidnapperne. En drosjesjåfør utenfor senteret så at han ble «røsket opp og båret bort» av Thompson og Venables.

KANALEN Et annet vitne la merke til de tre guttene ved kanalen. James virket «ekstremt skremt».

POSTKONTORET Et vitne så Bulger med to gutter som bar ham over gaten. Hun la merke til at han hadde en kul i pannen.

BREEZE HILL

MERTON ROAD

MANOR CLOSE

En busspassasjer så de to guttene huske det lille barnet i armene.

En sjåfør så at James lente seg tilbake og strittet imot. En av guttene sparker ham så han skal få opp farten.

En kvinne så at kidnapperne ristet sitt hjelpeløse offer.

OVER Politifolkene som arresterte dem var sjokkerte over guttenes unge alder, for i troen på at morderne var eldre hadde de fortalt mediene at de var på leting etter to «ungdommer».

BREEZE HILL

COUNTY ROAD WALTON VILLAGE

TUNDRA CLOSE

En ung kvinne så at guttene leide James.

En kvinne hører James jamre utenfor stuevinduet sitt.

Vitne H så guttene bære Bulger opp en skrent.

CHURCH ROAD WEST

WALTONS JERNBANESPOR

En gutt som kjente morderne så dem med den lille gutten, og ba dem følge ham hjem.

Ved bruk av steiner, murstein og en jernstang dreper og lemlester Thompson og Venables lille Jamie.

OVER Politiet arresterte de to guttene etter at en kvinne gjenkjente Jon Venables på et forbedret overvåkningsbilde som ble vist i forbindelse med mediedekningen av drapet på James Bulger.

11 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 11

01.03.2019 10:54

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

EN BARNEMORDERS BEKJENNELSER I ET UROVEKKENDE ÅPENHJERTIG POLITIAVHØR GA JON VENABLES EN MAKABER OG DETALJERT BESKRIVELSE AV HVORDAN JAMES BULGER DØDE.

Venables ble kalt Barn B hele retts saken igjennom, men dommer Morland bestemte at guttenes identitet skulle kunngjøres etter domfellelsen.

POLITIBETJENT: Du er under avhør, og du trenger ikke å si noe med mindre du ønsker det, men alt du sier kan bli brukt imot deg. Du forstår dette, Jon? VENABLES: (Snøfter) Jah. POLITIBETJENT: Greit. Jeg har et fotografi her, som er hentet fra et videoopptak. VENABLES: Det er meg. Det er meg og Robert. POLITIBETJENT: Så den som holder James i hånden er du? VENABLES: Jah. POLITIBETJENT: Og gutten foran dere i mørke klær? VENABLES: Er Robert. POLITIBETJENT: Robert Thompson. Og hva var det du fortalte oss? VENABLES: At jeg drepte James. POLITIBETJENT: Greit. Jeg vet at det krevde en innsats. VENABLES: Jeg kan ikke si noe mer. POLITIBETJENT: Hvorfor det? VENABLES: Fordi det er den verste delen av det.

POLITIBETJENT: Greit, OK, greit. Jeg vet at det er den verste delen av det, men du vet hva dere gjorde. Tenk på det, og fortell oss hva som skjedde VENABLES: Vi tok ham med til jernbaneskinnene og begynte å kaste murstein på ham. POLITIBETJENT: Hvem gjorde det? VENABLES: Robbie. POLITIBETJENT: Hvorfor kastet han murstein på ham? VENABLES: Det vet jeg ikke. POLITIBETJENT: Hvor var det kjeppen, steinene og jernstangen traff ham? VENABLES: I hodet. POLITIBETJENT: Blødde han? VENABLES: Overalt. POLITIBETJENT: Hvor kom blodet fra? VENABLES: Ansiktet. Det var Roberts idé å drepe ham. POLITIBETJENT: OK. VENABLES: Er vi ferdige nå? For nå kan jeg ikke snakke mer.

12 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 12

01.03.2019 10:54

BARN SOM DREPER

OVER Dommer Morland uttalte seg kraftig om voldsfilmers virkning på barn, og fortalte retten at «jeg mistenker at eksponering for voldsfilmer kan være en del av forklaringen». VENSTRE Liket til James ble funnet to dager etter at han ble drept, den 14. februar 1993, på jernbanesporet der morderne hadde lagt ham.

Varebilsjåføren Mark Pimblett hevdet at han så en av guttene tildele den lille gutten et «overtalelsens spark» under armen. Han sa han ikke opplevde det som noe «bare voksne gjør», da han snakket om drapet på den lille. Trolig var den siste som så James i live Vitne H, en 12 år gammel jente som så de tre guttene nær Walton-vollen klokken 17.20. Walton Lane politistasjon ligger svært nær dette stedet. I ti sekunder så hun James bli dyttet mot veien, og hun sa at han lo. Hun så at en av de eldre guttene kravlet opp mot vollen, og at den andre gutten fulgte etter, mens han bar James i armene. Da vitnene beskrev i retten hva de hadde sett, var de tiltalte guttene opptatt med småting, som å leke med slipsene sine. Thompson holdt hendene i aktivitet ved å rive opp papirlommetørkler, og betraktet omgivelsene som om han befant seg i et kjedelig klasserom. Man merket seg Thompsons stive blikk mot journalistene, mens Venables gråt og lente hodet på den ledsagende sosialarbeideren. Når han ikke gråt, forsøkte han å møte foreldrenes blikk, der de satt på en armlengdes avstand fra ham. Men de tilbrakte mesteparten av tiden med blikket naglet til rettssalens gulv.

lavalder

Med vanntette beviser for at guttene hadde drept James, konsentrerte forsvarerne seg om å hevde at de ikke hadde vært klar over alvorsgraden i sine handlinger. De mente at så unge gutter ikke kunne være strafferettslig ansvarlige for det de hadde gjort den dagen. I fire dager fylte stemmene til de tiltalte rettssalen gjennom opptakene av avhørene. Den første stemmen man hørte, var Thompson. Han nektet konsekvent

for å ha drept James, før han sutret «hvorfor kan ikke jeg dra hjem sammen med mamma? … Jeg vil ikke sove her igjen.» Venables virket enda mer plaget under sitt avhør, der hans forklaring omsider endte i en tilståelse. «Jeg drepte ham», innrømmet Venables. «Men hva med moren hans? Kan dere fortelle henne at jeg er lei meg?» Venables hevdet at det var Thompson som hadde foreslått at de skulle stjele et småbarn og la det vandre ut i bilveien for å få det til å se ut som en dødsulykke. Da de oppdaget Jamie utenfor slakterbutikken, der moren betalte ved kassen, skal det ha vært Venables som foreslo at de tok med seg ham, men Thompson var den som foreslo å drepe ham. De tre guttene hadde gått langs kanalen da Thompson hadde prøvd å få Jamie til å se på speilbildet sitt i vannet, slik at han kunne dytte ham uti så han kunne drukne. Men James ville ikke se ned i vannet slik han ble bedt om. Da hadde Thompson løftet ham opp og slengt ham i bakken. Slik fikk han kulen flere vitner hadde observert etterpå. Dr. Susan Bailey, en psykiater ved den rettsmedisinske tjenesten for ungdom, uttalte at Venables var ute av stand til å komme med meningsfulle ytringer om sin deltakelse i drapet på James, selv til henne. Dr. Eileen Vizard, en annen psykiater, forklarte i retten at Thompson hadde hatt posttraumatisk stressyndrom i tiden etter drapet. Ettersom guttene i begrenset grad kunne gå i detalj om det som hadde hendt, og ettersom ingen bevis talte til deres forsvar, ble forsvarets argument om at guttene ikke kunne holdes ansvarlige svekket. I den avsluttende prosedyren beskrev aktoratet begge guttene som like skyldige, og at de heller ville unngå å bli oppdaget enn å hjelpe James: «Sammen mishandlet de James. Robert Thompson sparket gutten for å overtale ham, mens Jon Venables valgte å filleriste

13 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 13

01.03.2019 10:54

TIDENES VERSTE MORD

OFFERET VAR BLITT PÅFØRT SÅ MANGE SKADER I LØPET AV OVERFALLET AT DET VAR UMULIG Å AVGJØRE HVILKEN AV SKADENE SOM HADDE VÆRT DØDBRINGENDE. gutten. Venables førte ham bort fra kjøpesenteret, mens Thompson viste vei … Thompson bar ham opp på vollen med jernbaneskinnene, og Venables viste veien. De hørte begge hverandres løgner til de voksne … Hvis en forbrytelse noen gang er begått i tett samarbeid, er det denne. De var helt opplagt sammen om det da James ble påført de fryktelige skadene.» Forsvaret kontret prosedyren, og la vekt på at ingen av guttene tidligere hadde utøvet vold, bare nasking, og at hendelsen var en «… pøbelstrek som kom ut av kontroll». Dessuten ble det argumentert for at om guttene hadde ment å drepe det bortførte barnet, ville de ha gjort dette ved kanalen, eller kastet ham ut i trafikken underveis, på en tur der de nærmest paraderte med ham foran mange vitner. Den eneste uttalelsen i formildende retning kom fra advokaten Brian Walsh, på vegne av Venables, som uttalte at gutten hadde vist anger da han tilsto drapet. Basert på bevisene som var blitt presentert over de tre ukene i retten uttalte dommeren til

UNDER Flere medlemmer av den sinte folkemengden som ventet på de tiltalte utenfor rettslokalene forsøkte å angripe en avledende varebil de trodde de to barne morderne befant seg i.

juryen at det ikke var et spørsmål om hvorvidt Thompson og Venables mente å drepe Bulger på tidspunktet da de bortførte ham, men om de planla å drepe ham ved jernbaneskinnene.

i kasjotten

En som var til stede på rettssakens siste dag, en sak som hadde pågått i 17 dager, var Denise Bulger, moren til den drepte gutten. Tross uroen omkring pressedekningen, kom hun for å høre domsavsigelsen for de to guttene som bortførte og drepte sønnen. Juryen brukte bare fem og en halv time på å treffe beslutningen, og klokken 17.15 vendte de tilbake til rettssalen. Juryens formann avleverte dommen for bortføring og drap: skyldig. Venables satt og så storøyd på dommeren mens moren hans gråt og faren gjemte hodet i hendene. Thompsons mor, Anna, var ikke i retten for å høre domsavsigelsen, der hennes sønn satt på den forhøyede stolen med en fraværende mine. Dommeren ba juryen bruke en halvtime til på å diskutere forsøket på bortføring av sønnen til fru Powers. Guttene ble ført tilbake til tiltaleboksen like før kl. 18.00. Venables gråt utrøstelig. Hans advokat Lawrence Lee uttalte at gutten hadde brutt sammen da dommen ble kunngjort, og at han da hadde spurt Lee «Kan du være så snill å fortelle dem at jeg er lei meg?». Juryen klarte ikke å fatte en enstemmig beslutning over tiltalen for bortføringsforsøket, og det ble

14 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 14

01.03.2019 10:54

BARN SOM DREPER dermed ikke felt noen dom i denne saken. Henvendt til guttene, som bare satt noen få meter fra ham, kalte dommer Morland dem «slu, og svært ondskapsfulle», og kalte forbrytelsen de hadde begått «en uhørt barbarisk og ondsinnet gjerning». De ble fengslet på ubestemt tid, og skulle ikke bli løslatt før de ikke lenger var ansett å være en trussel mot samfunnet. Dommeren fattet også den enestående beslutningen å frigi guttenes navn for offentligheten. De hadde så langt bare vært omtalt med psevdonymer. Sonings stedet skulle imidlertid holdes hemmelig. Den anbefalte minimumstiden i fengsel for de to guttene var åtte år. Da guttene igjen steg ut av vitneboksen, var det noen på galleriet som ropte «Hva føler dere nå, små jævler?» Dommeren klandret delvis eksponeringen for voldsfilmer for de to guttenes voldelige atferd. Under rettssaken hadde det kommet frem at Venables’ far hadde leid den voldelige skrekkfilmen Child’s Play 3 få uker før sønnen hans drepte James, og scener fra filmen ser ut til å ha visse likhetstrekk med volden som hadde rammet offeret. Imidlertid sa etter forskningsleder Albert Kirby etter at saken var over at han ikke hadde funnet beviser for at guttene hadde hatt tilgang til filmer som var verre enn dem man fant i alminnelige hjem. Det ble ropt «drep dem!« og «heng dem!» utenfor rettssalen da en politibil kjørte avgårde med Englands yngste og mest sjokkerende mordere.

OVER Etter rettssaken avga Ralph og Denise Bulger ingen kommentarer til mediene. I stedet fortalte deres advokat pressen at selv om rettssaken var over, «ville marerittet aldri ta slutt» for familien Bulger.

I 1999 konkluderte den europeiske menneskerettsdomstolen med at dommen mot Thompson og Venables var urettferdig, noe som fikk daværende innenriksminister Jack Straw til å iverksette lovendringer angående ungdom i rettssystemet.

15 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 15

01.03.2019 10:54

TIDENES VERSTE MORD

FANGET AV ET

UBÃ&#x2026;TMONSTER

16 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 16

01.03.2019 10:54

FANGET AV ET UBÅTMONSTER

JOURNALIST KIM WALLS JAKT PÅ GODE HISTORIER HADDE OGSÅ TIDLIGERE FØRT HENNE UT PÅ FARLIGE EVENTYR, MEN EN KVELDSTUR I EN UBÅT SÅ NÆR HJEMSTEDET SKULLE IKKE HA BLITT HENNES SISTE. TEKST TANITA MATTHEWS

17 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 17

01.03.2019 10:54

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

r fra 30 år gamle Kim laget reportasje som hele verden, og hadde besøkt land evde Cuba og Nord-Korea. Hun overl og etterkrigsturismen i Sri Lanka var Det . utforsket Voodoo på Haiti ubåt imidlertid en «snartur» i Madsens som skulle koste henne livet.

en 10. august 2017, ombord på sin folkefinansierte, egenkonstruerte miniubåt UC3 Nautilus, gikk den 46 år gamle danske oppfinneren Peter Madsen på internett. I søkefeltet skrev han ordene «beheading», «girl» og «argony». En lenke førte Madsen til et bilde av en jente som fikk strupen skåret over – et søk han senere skulle omtale som «en ren tilfeldighet». Aktor i Danmarks mest kjente drapssak omtalte dette som et tegn på det som skulle komme. Få timer senere lå Madsen på dørken i fartøyet sitt og sendte en tekstmelding til sin kone. Der sto det «Jeg er lidt på eventyr med Nautilus. Har det godt. Sejler i havblik og månelys. Dykker ikke. Knus og kram til misserne». Bare centimetre unna ham lå liket av en selvstendig og ærgjerrig frilansjournalist Madsen hadde drept bare 20 minutter tidligere, i et «kynisk, overlagt seksuelt overfall av særdeles brutal art». Offeret, den 30 år gamle Kim Wall, hadde få timer tidligere klatret ombord i Madsens synkende torturkammer for å snakke med ham om hans egenkonstruerte rakett. Flere meter under havoverflaten visste imidlertid den perverse oppfinneren at ingen ville høre skrikene hennes da han regelrett henrettet henne i en rekonstruksjon av snuff-pornoen han hadde konsumert på nettet noen timer tidligere.

Dødelig nedstigning

Frilansjournalisten Kim Wall var født i 1987 i den sørsvenske byen Trelleborg. Hun gikk på skole i Malmö, før hun tok en bachelorgrad i internasjonale relasjoner ved London School of Economics. Hun var en intelligent og ærgjerrig kvinne, som siden tok en dobbel mastergrad i journalistikk og internasjonale relasjoner ved Columbia University i New York. Artiklene hennes var i flere år blitt publisert i aviser som

OVER T. H. Flere mennesker hadde observert Madsen og Kim ombord på UC3 Nautilus den kvelden hun ble drept, og ubåten ble senere sett med bare Madsen synlig.

britiske The Guardian og den velrenommerte amerikanske avisen The New York Times, i tillegg til internettbaserte magasiner som Vice, Slate og Time. Hun skrev for det meste om temaer som identitet, kjønn og subkulturer, og utforsket ofte felt som sosial rettferdighet og «opprørets understrømmer». Kim hadde fortsatt mye ugjort, og hun og hennes danske kjæreste, designeren Ole Stobbe, skulle uken etter forlate Danmark, og reise til den kinesiske hovedstaden Beijing. 10. august 2017 holdt de en avskjedsfest for vennene sine på Refshaleøen. Det skulle ha vært begynnelsen på en ny tilværelse for journalisten, men den skjebnesvangre dagen ble i stedet en tragisk slutt. Noen timer før festens skulle begynne fikk Kim en tekstmelding fra en mann hun overhodet ikke hadde ventet å høre fra – den danske gründeren og lokale kjendisen Peter Madsen. Oppfinneren hadde dukket opp i medienes søkelys i mai 2008, etter sjøsettingen av en ubåt han hadde bygget selv, og finansiert ved hjelp av private donasjoner. Ubåten var oppkalt etter det fiktive fartøyet i forfatteren Jules Vernes science fiction-roman fra 1870, En verdensomseiling under havet, og hadde vekket stor oppmerksomhet i hele verden. Kort etter sjøsettingen kom nyheten om Madsens neste idé, en banebrytende DIY-rakett som skulle bli den første av sitt slag. Madsen hadde pønsket ut prosjektet selv sammen med den tidligere NASA-ingeniøren Kristian von Bengtson. De tok sikte på å sende opp verdens første DIY-rakett som et prosjekt drevet av det nyetablerte, folkefinansierte selskapet deres, Copenhagen Suborbitals. Rakettverkstedet ble etablert

18 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 18

01.03.2019 10:54

FANGET TRAPPED AVBY ET THE UBÅTMONSTER SUB SICKO

Peter Madsen, her fora ubåt, hadde gjort 220 n sin hjemmelagde datamaskinen sin, på søk på «metal pipe» på skulle bli brukt som jakt etter metallet som ballast for å senke Kim avskårne lemmer i pla s stposer i havet.

i en nedlagt hangar like ved havnen i København, men etter at forholdet mellom de to kompanjongene ble nokså anstrengt, etablerte Madsen i juni 2014 sitt eget verksted, kalt Rocket Madsen Space Lab, vis à vis det første verkstedet. I mars 2017 hadde Kim Wall kommet over oppfinnerens hangar, og undersøkt om Madsen ville la seg intervjue som len del av en artikkel hun skrev om rakettkonstruktørene. Hun hadde ikke hørt noe på flere måneder, før dagen for avskjedsfesten opprant. Da godtok ubåteieren endelig forespørselen hennes og inviterte henne til å møte ham i verkstedet. Kim var glad for at det likevel lå an til å bli noe av artikkelen om Madsens «romkappløp». Hun møtte Madsen om ettermiddagen, og de snakket sammen over en kopp te i «romlaboratoriet» hans. Sett i ettertid later dette ikke til å være noe annet enn Madsens forsøk på å skape en fortrolig stemning med sitt fremtidige offer. Journalistyrket kan noen ganger være risikabelt, men for Kim hadde tydeligvis den hyggelige småpraten med Madsen hatt den tilsiktede virkningen. Til tross for Walls velutviklede instinkter, gikk Madsens plan som smurt. Kim godtok invitasjonen til å ta en runde i havnen. Hun vendte tilbake til kjæresten med de spennende nyhetene om rundturen, og inviterte Ole til å bli med. Han hevdet senere at han hadde vært på nippet til å si ja, men gjestene skulle snart komme, og han tenkte det var lurt om i hvert fall én av dem var der for å ønske dem velkommen. Dermed ba han Kim gå alene. Kim steg ombord i Nautilus rundt kl. 19. Passasjerer ombord på et annet fartøy tok et bilde av Kim og Madsen

DET SKULLE VÆRE BEGYNNELSEN PÅ EN NY TILVÆRELSE FOR JOURNALISTEN, MEN DEN SKJEBNESVANGRE DAGEN BLE I STEDET EN TRAGISK SLUTT. HØYRE Den folkefinansierte og privatbygde ubåten UC3 Nautilus ble sjøsatt i mai 2008, og skulle bli åsted for den mest kjente drapssaken i Danmarks historie.

19 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 19

01.03.2019 10:54

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

Jens Københavnpolitiets kriminalsjef tilsto Møller Jensen uttalte at Madsen å ha partert Kims lik etter at den ble skylt hodeløse, knivstukkede torsoen ant. i land 11 dager etter at hun forsv

en rekke urovekkende gjenstander som skulle vise seg avgjørende for aktoratets sak noen måneder senere: en sag, kvessede skrutrekkere, remmer, rør og et videokamera.

under luken

I RETTEN DAGEN ETTER ENDRET MADSEN SIN HISTORIE. DENNE GANGEN HEVDET HAN AT DET HADDE SKJEDD «EN GRUSOM ULYKKE» OMBORD PÅ NAUTILUS rundt 90 minutter etter at de hadde lagt fra kai. Det var fortsatt dagslys, og Kim så ut til å nyte ekspedisjonen. Hun sto side om side med Madsen i ubåttårnet, og om hun var nervøs, viste hun det ikke. Hun smilte bredt og speidet utover havflaten. Det skulle vise seg å bli et av de siste bildene som ble tatt av Kim. Kims kjæreste fikk en tekstmelding fra henne like etter at hun hadde dratt, der det sto «Jag är fortfarande vid liv förresten», »men vi dyker ner nu», «Jag älskar dig!!!». I et avlukke ombord i fartøyet hadde Madsen samlet

OVER Under søkene i far vannene og langs kysten der Kim sist ble observert, fant etterforskerne de avkuttede lemmene hennes pakket inn i plast, med metallskrot som ballast.

På land ble avskjedsfesten arrangert uten den ene av æres gjestene, men etter at gjestene hadde dratt og festen ble avsluttet, økte bekymringen hos Kims kjæreste. Det var over midnatt, og fortsatt ingen tegn til Kim. Dagen etter skulle paret i et bryllup, og det var merkelig at hun fortsatt skulle være der ute på denne tiden av døgnet. Etter et søk rundt øya på sykkelen sin, ringte Ole politiet kl. 01.45. En halvtime senere ringte han marinen. Kim hadde gått ombord i ubåten mer enn sju timer tidligere, og det var opplagt at noe var galt. Søket etter Kim var både hektisk og merkelig. Ubåten var blitt observert utenfor kysten omkring midnatt, før den forsvant igjen. Dagen etter, rundt klokken 11, observerte en mann som var ute i båten sin og deltok i søket Madsen i ubåttårnet som stakk opp av vannflaten. Madsen gikk ned i luken, og kom opp igjen idet ubåten begynte å synke. Han svømte i sikkerhet, og ble plukket opp av en motorbåt som befant seg i nærheten. Journalistene flokket seg langs kysten, desperate etter nyheter om savnetmeldingen som hadde utløst det omfattende søket etter Nautilus. Da Madsen omsider kom inn på land, fortalte han dem at han var lei seg for at ubåten hans

20 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 20

01.03.2019 10:55

FANGET TRAPPED AVBY ET THE UBÅTMONSTER SUB SICKO

10. AUGUST 2017 - 19.00

PARTERT PÅ DYPET

OBSERVASJONER AV UC3 NAUTILUS DEN KVELDEN KIM MØTTE MADSEN ANTYDET AT DET FOREGIKK NOE MERKELIG I DE ROLIGE FARVANNENE.

Kim går ombord i Madsens berømte, private ubåt fra Refshaleøen utenfor København, etter at hun på ettermiddagen hadde intervjuet ham i rakettverkstedet hans, som lå like i nærheten.

KØBENHAVN DRAGØR FUNNET AV KIM WALLS LIK

10. AUGUST 2017 - 20.30

Danske forsvarsmyndigheter mottar en melding fra et cruiseskip som observerer en ubåt på vei ut fra havnen i København. På omtrent denne tiden blir et av de siste bildene av Kim ombord i ubåten tatt.

11. AUGUST 2017 - 00.00 Et vitne observerer ubåten Nautilus, men merker seg at det beveger seg uvanlig nær et lasteskip.

11. AUGUST 2017 - 10.30

KØGE 11. AUGUST 2017 - 23.00 Ubåten synker i Køge Bugt. Noen lokale redder Madsen opp fra vannet og tar ham med til havnen i Dragør. Madsen havder at tekniske problemer gjorde at ubåten sank, men at ingen var kommet til skade. Man ser ingenting til Kim.

hadde sunket, men at han var uskadet og at alt var i orden. Da han ble spurt om hvor passasjeren hans befant seg, hevdet han at han hadde sluppet henne av på spissen av Refshaleøen kl. 23.30, tre og en halv time etter at hun hadde gått ombord. Han insisterte på at han ikke hadde sett henne siden. Allerede på dette tidspunktet hang ikke detaljene i Madsens fortelling sammen. Kims kjæreste og venner visste at hun hadde gledet seg til festen og reisen til Kina, og syntes det var forvirrende at hun ikke hadde kommet hjem igjen. De var ikke de eneste som betvilte Madsens historie. København politiet arresterte Madsen på mistanke om uaktomt drap, og siktet ham for «å på et ukjent sted og på en ukjent måte å ha drept Kim Isabel Fredrika Wall fra Sverige, i tiden etter torsdag kl. 17.00.» I avhør dagen etter endret Madsen historien sin. Denne gangen hevdet han at det hadde skjedd «en grusom ulykke» ombord på Nautilus. Han sa at Kim hadde blitt truffet i hodet av den 70 kg tunge luken og dødd som følge av dette. I panikk hadde han trukket liket hennes opp av ubåten ved hjelp av et tau, og dumpet det i vannet utenfor Køge Bugt.

En mann som var stasjonert på et fyr i nærheten observerer ubåten i farvannet nær svenskegrensen. Han oppnår radiokontakt, og Madsen sier han setter kursen mot København, og at ubåten har tekniske problemer, men han sier ikke at noen ombord er kommet til skade.

Den 21. august, 11 dager etter at hun sist ble observert, ble dansk politi varslet om et grufullt funn, gjort av en syklist som hadde beveget seg i nærheten av stedet der ubåten hadde sunket: en hodeløs torso uten ben og armer. Dagen etter ble de bange anelsene bekreftet av en DNAtest – det var Kim. Madsens siktelse ble endret til drap. En måned etter fant dykkere de fem øvrige delene av Kims kropp, pakket inn i plastposer, med metallskrot som ballast. Madsen holdt seg til forklaringen om at liket fremdeles var intakt da han hadde dumpet det. Politiet hadde gode grunner til å tro noe annet: dykkerne hadde funnet en sag man mente kunne ha blitt brukt til å partere journalisten. Dessuten var Madsens private harddisk full av videoer der kvinner ble kvalt, torturert og halshugget. En undersøkelse av Kims legeme viste at det hadde blitt skåret i seks deler, og at det ikke var noen skader på kraniet, noe som var en direkte motsetning til Madsens versjon, der et kraftig slag i hodet angivelig skulle ha drept henne. Kim hadde også blitt knivstukket et dusin ganger i skjeden. Det var en grusom oppdagelse som antydet muligheten for at det lå

21 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 21

01.03.2019 10:55

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

IFØLGE PÅSTANDENE HADDE MADSEN BUNDET, SLÅTT OG KNIVSTUKKET KIM, FØR HAN DREPTE HENNE, ENTEN VED KVELNING ELLER VED Å SKJÆRE OVER STRUPEN PÅ HENNE. onsdskap og galskap bak drapet. Og så, den 30. oktober, kom Madsens tredje og siste versjon av begivenhetene ombord på Nautilus. Han hevdet nå at Kim ved et uhell hadde dødd av kullosforgiftning, og at han faktisk parterte henne før han kastet henne over bord. I en uttalelse fra domstolen i januar 2018 sto det at Madsen var blitt tiltalt for et drap som hadde blitt «begått etter planlegging og forberedelser i forveien», altså overlagt drap. Drapsmetoden ble ikke oppgitt i første omgang, men det kom frem at politiet også hadde tiltalt ham for «seksuell omgang utover samleie av særskilt farlig art, og i tillegg for partering». Ifølge påstandene mot den danske fangen, hadde Madsen bundet, slått og knivstukket Kim, før han drepte henne, enten ved kvelning eller ved å skjære over strupen på henne.

i sinnet til en «Polymorft Pervers»

I påvente av rettssaken satt Madsen bak lås og slå med begrenset adgang til alt annet enn blyant og papir. Samtidig dukket Kims navn opp over hele kloden, i diskusjoner om hvordan en uredd journalist kunne møte en så ublid skjebne.

De som kjente Kim visste at hun var drevet av en entusiasme og et ønske om å gi verden et innblikk i områder som gjerne glattes over i de store mediene. Det ironiske er at hun ble drept i sin egen hjemby, i et av verdens tryggeste områder, noe som gjorde det enda vanskeligere å ta inn over seg. Madsens lenge etterlengtede rettssak begynte den 8. mars 2018, under ledelse av Københavs byrettsdommer Anette Burkø og to meddommere. I åpningsprosedyren redegjorde aktor Jakob Buch-Jepsen i detalj for hvordan Kims avkutede lemmer var blitt funnet langs kysten sør for København, og hun døde som følge av et overlagt angrep fra en mann psykiaterne mente «ikke hadde noen empati eller skyldfølelse». I januar kom det fram at aktoratet i første rekke var ute etter å få Madsen dømt til livstid, eventuelt forvaring, noe som innebærer at han kan holdes i fengsel så lenge han vurderes å være en trussel og en fare for omgivelsene. Madsens forsvarsadvokat, Betina Hald Engmark, hevdet at selv om Madsen innrømmet å ha partert journalisten ombord i ubåten, fantes det ingen beviser for at hennes klient hadde drept Kim. På rettssakens første dag hadde Madsen ordet i over to timer, hvor han presenterte sin versjon av hendelsene. Han fortalte i retten at han hadde løyet ved tidligere anledninger for å skåne venner og familie for detaljene om hvordan Kim hadde dødd, etter en «flott kveld» som hadde endt med en «fryktelig ulykke». Ifølge tiltalte hadde hans kvinnelige passasjer lidd en langsom og smertefull død på grunn av en kombinasjon av eksos og et fall i kabintrykket mens han hadde vært på dekk. Han hevdet å ha forsøkt å åpne

a Hald Madsens forsvarsadvokat, Betin retten om at Engmark, forsøkte å overbeviseklient hadde det ikke var opplagt at hennes nok hadde drept Kim, selv om han merkelig besluttet å partere henne.

22 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 22

01.03.2019 10:55

FANGET TRAPPED AVBY ET THE UBÅTMONSTER SUB SICKO

lukene, uten å lykkes. Da han endelig klarte det, hadde han angivelig funnet henne livløs på dørken. Han hadde forsøkt å gjenopplive henne, men ga til slutt opp. Madsen hevdet at parteringen ikke var knyttet til noen former for seksuelle fantasier, men at det gjorde det enklere å fjerne liket fra ubåten, og han ble irritert da Buch-Jepsen antydet at han hadde hatt seksuell omgang med den døde. Da han ble konfrontert med funnet av sædrester i undertøyet, besvarte Madsen dette med at «det er ikke så rart ettersom jeg er en svært promiskuøs person». Rettsmedisinere og patologer som vitnet i retten sa at det ikke var funnet noen tegn på gassforgiftning i Kims lungeeller hjertevev. På rettssakens andre dag var det ingen tegn til at aktoratets tøffe utspørring av den tiltalte skulle avta, der Madsen igjen måtte til pers og avgi forklaring angående parteringen av Kim, som han har hevdet skjedde etter at hun ble kvalt av giftige gasser. Han innrømte å ha partert journalisten på badet, men oppga ikke noe mer å bli klok på. «Jeg har sagt alt jeg har å si om dette. Jeg var i en sinnssyk situasjon, og tok i bruk det jeg hadde for hånden», forklarte han i retten. «Jeg stakk noen hull i kroppsdelene ettersom jeg ikke ønsket at de skulle bli oppblåst av gassene», innrømte Madsen. «Det er ikke knyttet noe seksuelt til stikksårene i skjeden hennes. Jeg forstår hvorfor dere tenker slik, men det lå ikke noe seksuelt i det for meg», Aktoratets påstander hvilte ganske tungt på funnene i Madsens iPhone-profil. Selve telefonen ble aldri funnet, og det samme gjaldt Kims telefon, og dansk politi antok at disse trolig var blitt kastet overbord. Men de kunne likevel hente online-data fra dem. Madsens søkehistorikk viser en forkjærlighet for snuff-porno og vold mot kvinner. Hans tre hyppigste søkeord på pornosider var «throat», «girl» og «pain». Den engelskspråklige danske tabloidavisen The Copenhagen Post kommenterte i sine artikler om rettssaken hvordan «hans foretrukne torturmetode tydeligvis omfatter at en kvinne mishandles med kniv, ild eller et spyd». Dommerne

i retten (Til venstre) Den første dagen ble Madsen grillet av aktor, somn forsøkte å demonstrere for rette seg hvordan Madsen hadde forgrepet planlagt, seksualt på Kim, som ledd i et henne. sadistisk overfall, før han dreptefølelser (Til høyre) Madsen viste ingen i drapet da dommeren fant ham skyldig på Kim Wall.

MOTSATT Aktor Jakob BuchJepsen hevdet at blodflekkene som ble funnet på Madsens kjeledress ikke stemte overens med at han først hadde stukket og partert Kim etter at hun var død – overfallet hadde skjedd mens hun var i live. ØVERST T. V. Jens Falkenberg,

som hjalp Madsen med å bygge ubåten, sa til pressen at han lurte på om Kim hadde «sklidd i stigen opp til den første luken». OVER, I MIDTEN Spor av Kims blod ble funnet i ubåten, og politiet mistenkte at det hadde skjedd noe kriminelt.

OVER T. R. Bare timer før Peter Madsen møtte Kim Wall for å ta henne med på tur i Nautilus, søkte han på internett etter «beheaded girl argony» (sic.), og så en video der en kvinne fikk strupen skåret over. Madsen hevdet at dette var en «tilfeldighet».

23 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 23

01.03.2019 10:55

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

og jurymedlemmene ble vist en film som var hentet fra Madsens datamaskin, der en kvinne får strupen skåret over. Den var av samme type som den Madsen hadde sett på bare timer før Kim gikk ombord på fartøyet hans. Den var for grusom til at man lot publikum få se den, så de kunne bare høre de grufulle lydene fra opptaket. På spørsmålet om hvorfor han så en animert video med samme innhold, sammenliknet Madsen det med å se filmer som Seven eller Kill Bill. De psykologiske evalueringene i forkant av rettssaken beskrev Madsen som en «polymorft pervers». Psykologene som evaluerte Madsen konkluderte med at han var en «svært upålitelig» og emosjonelt hemmet manipulator med narsissistiske tilbøyeligheter, og at han manglet empati og samvittighet. Madsens forsvarere svarte med at aktoratet ikke hadde nøyaktige beviser for hvordan Kim Wall døde, og at det derfor manglet et avgjørnde element i saken mot deres klient. I løpet av rettssakens fjerde dag, dagen som skulle ha vært Kim Walls 31-årsdag, var det vitnenes tur, der mange av dem valgte å uttale seg bak en skjermvegg. Et kvinnelig vitne hevdet at selv om hun ikke hadde hatt et fysisk forhold til Madsen, handlet samtalene deres om sex, og smertens og dødens rolle i den seksuelle opphisselsen sto sentralt. De diskuterte den behageligste måten å dø på, snuff-filmer, evnen til å være en omsorgsfull far og en «kjærlig psykopat», samt villere og villere fantasier. En gang foreslo Madsen at han skulle fotografere en orgie han hadde planlagt. Som ledd i bevisførselen leste aktoratet også opp Madsens politiavhør der han snakker om parteringen av Kim.

et synkende skip

«Noe som er blitt temmelig klart for oss i dag», skrev The Copenhagen Post etter rettssakens sjette dag, «er at Peter Madsen ikke har mye til forsvar». Mens saken pågikk forvitret oppfinnerens troverdighet og tilsynelatende uskyld fort. På den syvende dagen i retten forklarte et vitne at Madsen i år 2000 hadde blitt tatt opp i en BDSM-klubb kalt «Det Sorte Selskab». Ifølge klubbens innehaver var det nye medlemmets holdninger til gruppens frivillige sex og tortur av det slaget av han «kort etterpå ble kastet ut –ikke fordi han var for ekstrem, men fordi han var for passiv. Han virket fascinert, men ikke tent». Gjennom rettssaken forble Madsens versjoner av hendelsene svært lite troverdige. Tidlig i april, på sakens åttende dag, mente Madsen at han hadde en sjanse til overbevise dommeren og juryen om at Kims død hadde vært en ulykke. I følge beregninger gjort av sivilingeniør Kim Winther fra Dansk Teknologisk Institut, kunne Madsen ha rett i sin forklaring. Winther, som for øvrig aldri hadde vært ombord i Nautilus, påpekte imidlertid at ubåten i så tilfelle måtte ha blitt oppvarmet til hele 70°C på mindre enn tre minutter, og til 150°C på ti minutter. En rettsmedisiner hadde tidligere i rettssaken allerede forklart at Kim Walls lik ikke viste noen tegn til oppheting. Madsens forsvarere forsøkte seg med at ubåtens bunn, der Madsen hevdet å ha funnet Walls lik, måtte ha vært langt kjøligere.

HAR HAN DREPT FØR?

MADSEN ER BLITT KOBLET TIL EN ANNEN BERYKTET SAK SOM LENGE HAR VÆRT ULØST, OG SOM BÆRER SLÅENDE LIKHETER MED DRAPET PÅ KIM WALL. Etter fengslingen av Madsen begynte det danske politiet å se på muligheten for at dette ikke var Peter Madsens første drap Politiet gjenåpnet en gammel, uoppklart sak fra før Kim var født, og Madsen bare var 15 år gammel. I 1986 fant en drosjesjåfør som hadde lunsjpause en svart bag som fløt mellom to båter i havnen ved Islands Brygge. I bagen lå det to kvinnebein. Flere uker senere ble det funnet en ny bag, som rommet overkroppen og armene til den samme kvinnen. Til slutt fant man også hodet. I åtte måneder jobbet politiet med å finne ut hvem kvinnen var, og flere teorier svirret, blant annet om at Nord-Korea hadde utsatt henne for tortur, til at det handlet om selvmord. Så ringte offerets foreldre til politiet, i bekymring over at det ikke hadde hørt fra datteren sin etter at hun hadde reist jorden rundt og besøkt

den danske hovedstaden. Kvinnen ble identifisert som den 22 år gamle japanske studenten Kazuko Toyonaga. Både drapet og identiteten til den som skjendet kroppen hennes er fremdeles et mysterium, men etter pågripelsen av Madsen lurte pålitiet på om han kunne ha drept tidligere, og om disse to sakene var knyttet til hverandre. Denne teorien består ennå av spekulasjoner, men for øyeblikket kartlegger man gjerningspersonens DNA i den gjenåpnede, uløste saken, i håp om at politiet kan få flere svar om Madsen, og kanskje en idé om hvordan Kazuko døde, om enn bare for å kunne utelukke at hun hadde kommet i kontakt med ubåtmonsteret. HØYRE Den 22 år gamle japanske studenten forsvant på en reise i Skandinavia og Tyskland for mer enn 30 år siden.

24 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 24

01.03.2019 10:55

FANGET TRAPPED AVBY ET THE UBÅTMONSTER SUB SICKO

PSYKOLOGENE KONKLUDERTE MED AT HAN VAR EN «SVÆRT UPÅLITELIG» … MANIPULATOR MED NARSISSISTISKE TIL BØYELIGHETER, OG ALVORLIG MANGEL PÅ EMPATI. Enda et vitne avviste Madsens historie. Orlogskaptein Ditte Dyreborg i den danske marinen forklarte i retten at de ikke hadde kunnet finne hverken karbonmonoksid eller karbondioksid i ubåten, og at «erfaringene fra militære ubåter er at det ikke ville utgjøre en vesentlig risiko». Madsens forsvarere forsøkte å vise at hennes kjennskap til ubåter bare begrenset seg til dem man brukte militært, og ikke inkluderte privatbygde fartøy. For å bevise at drapet på Kim var overlagt, og ikke forsettelig, måtte aktoratet vise at Madsen hadde handlet med et visst overlegg og at offerets død var planlagt. Det viste seg at Kim ikke var den eneste Madsen hadde valgt ut. Et annet vitne fortalte i retten at Madsen hadde kontaktet henne for å invitere henne ombord på Nautilus i mai 2017, etter et tilfeldig møte mellom de to. Kvinnen, hvis navn av rettslige grunner ikke er oppgitt, svarte ham aldri. Få dager før Kim gikk ombord i ubåten hadde han kontaktet denne kvinnen igjen, og nok en gang tilbudt henne å komme ombord. Hun var ikke den eneste kvinnen Madsen hadde forsøkt å lokke ombord i ubåten. En gammel venninne av oppfinneren fortalte i retten at Madsen på sommeren hadde spøkt med at han kanksje måtte kidnappe henne. Han inviterte henne ombord, denne gangen bare to dager før Kim gikk ombord i fartøyet. Hun avslo fordi hun var bekymret for at hans interesse for henne var av seksuell art. Under sakens sluttprosedyre erkjente aktor BuchJepsen at Danmarks strengeste straff tidligere bare hadde blitt benyttet ved drap på en enkeltperson under «svært spesielle omstendigheter». Men han sa også at bevisene for det seksuelle overfallet rettet mot offeret, sammen med bevisene for overlegg, var nok til å rettferdiggjøre en slik dom. «I dette tilfellet finnes det ingen formildende omstendigheter, bare skjerpende omstendigheter», forklarte han i retten. Da han henviste til det han kalte «Yin og Yang» i Madsens personlighet, hevdet han at «uansett hvor mange vitner forsvaret henter inn for å fortelle hvilket vidunderlig menneske han er, endrer det ikke det faktum at Peter Madsen har en mørk side». Madsens forsvarer hevdet at en drapsmann ikke ville ha vært så åpenhjertig og rolig omkring det å ta med seg offeret på en reise. Med henvisning til bildene som viser Kim og Madsen ombord i ubåten kort tid før den forsvant ut av syne, sa hun «Hvis du planlegger å drepe en kvinne, ville du da vise det til hele verden? ‘Hei, se på meg og undervannsbåten min, og denne kvinnen som står i tårnet. Dere vet hvem jeg er, og nå legger vi ut på tur.’» Hun la til at hvis Madsen skulle bli kjent skyldig, skulle han få en straff på 14 år, og ikke den straffen aktoratet krever.

Den 25. april 2018 kunngjorde dommer Burkø, etter 12 dager i retten fordelt over syv uker, at retten hadde fattet en beslutning. «Det er rettens oppfatning at tiltalte drepte Kim Wall», sa hun. Madsen røpet ingen følelser da han hørte at dommeren ikke trodde ham på at Kims død hadde vært en ulykke, og dommeren kommenterte dessuten omstendighetene som hadde ført frem til Madsens «kyniske og planlagte overfall og det brutale drapet». I skrivende stund har Madsen anket straffeutmålingen, men ikke dommen. I et land der antallet drap i året sjelden er tosifret, har drapet på Kim gitt støtet til en endring i arbeidsvilkårene for kvinnelige journalister, som ofte må ut av komfortsonen og havner i risikable situasjoner i jakten på et scoop. Mange forstår hvordan Kim endte opp i ubåten, men man klarer ikke å forstå hvordan Madsen kunne bruke dette som en anledning til å binde, torturere og drepe en forsvarsløs kvinne i et fartøy han hevder ble skapt som et symbol på frihet. Arven etter Kim lever videre i et minnefond som er etablert i hennes navn. Fondet fremmer uavhengige kvinnelige journalister, og søker å støtte den krevende reisen journalister ofte må gjennomføre. I dette henseende vil Kims pågåenhet som journalist aldri bli glemt. Det er bare så synd at livet hennes skulle ta slutt på en så grusom måte, i det som skulle bli hennes siste jakt på den gode historien.

OVER Madsen snakket med politiet etter at han ble reddet den 11. august 2017. Han ga intet inntrykk av at noen hadde kommet til skade ombord på fartøyet, eller at en ung kvinne hadde dødd. MOTSATT Kim og Madsen ble fotografert side om side i ubåttårnet. Kims avslappede positur antyder at hun ikke følte seg urolig eller truet.

25 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 25

01.03.2019 10:55

20 MOST SHOCKING MURDERS

SLAKTET I SENGEN HENRI VAN BREDA GIKK SVÆRT LANGT FOR Å OVERBEVISE DOMMEREN OM AT HAN IKKE DREPTE FAMILIEN SIN MED ØKS. DET VAR IMIDLERTID LITEN TVIL OM SKYLDSSPØRSMÅLET – DET FOLK LURTE PÅ, VAR:

HVORFOR GJORDE HAN DET? TEKST TANITA MATTHEWS

26 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 26

01.03.2019 10:55

BUTCHERED IN THEIR BEDS

27 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 27

01.03.2019 10:55

TIDENES VERSTE MORD

ens hele familien hans blødde i hjel ovenpå, etter et voldsomt overfall med øks, satt Henri van Breda, en 20 år gammel student ved Perth University, og røyket den første av tre sigaretter mens han ringte kjæresten. Hun svarte ikke. Deretter googlet han nødnumrene for å skaffe familiemedlemmene medisinsk hjelp, til tross for at numrene fantes på kjøleskapsdøren, bare et par meter fra ham. Senere skulle han forklare i retten hvordan han hadde gjort to mislykkede forsøk på å få tak i ambulanse, før han hadde falt sammen og besvimt i gangen. Da han omsider ringte nødetatene om morgenen den 27. januar 2015, rekvirerte han flere ambulanser til det inngjerdede boligområdet De Zalze Golf Estate i den sørafrikanske byen Stellenbosch. I fem lange minutter av den halvtimes lange samtalen med alarmsentralen snakket van Breda bare om husets beliggenhet. Han var så rolig og upåvirket at operatøren lurte på om det var en tullesamtale. Han nevnte ingenting om at en inntrenger hadde kommet seg inn i huset deres midt på natten og hugget familien hans i hjel med øks,. Han sa heller ingenting om at lillesøsteren hans, Marli, kanskje også hadde overlevd. Men dette var forklaringen han avga i det som skulle bli en 66 dager lang sjokkerende rettssak, der van Breda sto tiltalt for trippeldrap på sin 55 år gamle mor Teresa, den 54 år gamle faren, Martin, og storebroren, 22 år gamle Rudi, i tillegg til drapsforsøket på 16 år gamle Marli. Van Breda ble kjent skyldig, etter at forsvaret hadde bygget saken hans på løgner. Advokat Tracey Stewart, som var tilstede ved Sør-Afrikas mest profilerte drapssak siden saken mot Paralympics-helten Oscar Pistorius, gir oss her

en oversikt over hvert eneste trinn i van Bredas vanvittige inntrengerteori, samt sannheten om den blodige natten.

Grusomt åsted

På morgenen den 27. januar 2015 så etterforskerne at gulvet i første etasje i van Bredas luksusbolig virket merkelig uforstyrret. En bærepose med en håndveske full av kontanter, en laptop og et brettspill – Monopol – lå urørt på det store trebordet som sto vinkelrett mot inngangsdøren og trappen opp til annen etasje. I trappen hadde en foss av blod rent ovenfra og samlet seg i en størknet dam. To kvinnekropper lå i en mørkerød dam øverst i trappegangen, mens de to mannlige ofrene lå på et soverom like ved. I veggen mellom etasjene var det kilt fast en blodig øks. Hvert av ofrene hadde kraftige hodeskader, og kraniefragmenter og hjernemasse lå smurt utover det polerte tregulvet. Martin, Teresa og Rudi ble alle erklært døde på åstedet. Marli var imidlertid fremdeles i live – såvidt – tross mange øksehugg i hodet og en avskåret halsvene. 16 år gamle Marli ble fraktet til sykehuset, der flere timer med livreddende hjernekirurgi og kunstig koma i en uke bidro til at hun overlevde. Mens hun sov, ventet verden i spenning på at hun skulle våkne og dele opplevelsene sine med omverdenen. Samtidig ga Henri van Breda sin versjon til politiet. I sin offisielle uttalelse beskrev Henri van Breda en rolig familiekveld, med middag og film på TV-en sammen med faren og broren til sent på kveld. Han hevdet at han selv og broren Rudi hadde trukket seg tilbake til det felles

OVER Stellenbosch ligger i provinsen Wes-Kaap, og er en universitetsby som er kjent for sine pittoreske vinmarker. I 2015 ble imidlertid De Zalze Golf Estate beryktet for de voldsomme van Breda-drapene.

28 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 28

01.03.2019 10:55

BUTCHERED SLAKTET IN THEIR I SENGEN BEDS

only 16 at the Marli Van Breda was ily were attacked time she and her fam her with by her brother, leavingmemory loss from shocking injuries and that fateful night

soverommet senere på kvelden for å legge seg. Da han ikke klarte å sovne, hadde Henri sett en serie på laptopen, før han hørte på litt musikk ved 03-tiden om natten. Da han var en tur på do, hørte han plutselig lyder fra soverommet. Gjennom en sprekk i døren hadde han sett det han beskriver som en sortkledd mann med finlandshette og hansker som lente seg over broren og slo ham flere ganger i hodet med en øks. Henri van Breda ropte på hjelp, og faren kom springende inn i rommet, i retning av overfallsmannen. Øksemannen svingte våpenet sitt, drepte Martin og lo manisk i triumf. Angriperen skal deretter ha forlatt rommet og beveget seg ut i gangen, der Teresa skal hylt av skrekk. Inntrengeren, som da var usynlig for Henri van Breda, må deretter ha angrepet moren og søsteren hans. Da alle andre var satt ut av spill, kom angriperen tilbake for å ta seg av mannen som fortsatt gjemte seg på badet. Van Breda hevder å ha funnet en indre kraft, slik at han på egenhånd bekjempet øksemannen, og «ganske enkelt» fikk avvæpnet ham. I kampens som fulgte pådro van Breda seg flere sår mens han kjempet til seg øksen. Da drapsmannen hadde tapt, trakk hans seg tilbake, forbi de kvinnelige ofrene, og løp ned trappen med den eneste overlevende i hælene. Van Breda grep muligheten til å ramme inntrengeren, og slynget øksen mot den flyktende mannen. Han bommet, og øksen kjørte seg inn i veggen i trappeavsatsen. Nedenunder møtte angriperen en annen inntrenger van Breda ikke kunne se, men han hørte at han bare snakket afrikaans, og de to løp ut i natten gjennom kjøkkeninngangen.

EN FOSS AV BLOD HADDE RENT OVENFRA OG SAMLET SEG I EN STØRKNET DAM.

OVER Henri van Bredas kjæreste sto ved hans side gjennom hele rettsaken. Hun insisterte på at han var uskyldig, og at han ønsket rettferdighet for familien.

Nyheten om at en velstående familie var blitt overfalt inne i det trygge, inngjerdede boligområdet i hjertet av pittoreske Stellenbosch spredde seg som løpeild i et land hvor vold og innbrudd er dagligdagse foreteelser. Mens politiet og lokalpressen vanligvis samarbeider tett i forbindelse med grove forbrytelser, var politiet og påtalemyndigheten her «svært passive», og sparsommelige med detaljene omkring overfallet. «Opplysningene vi fikk var at det dreide seg om en velstående familie, en familie som nylig hadde vendt tilbake til Sør-Afrika etter et lengre opphold i Australia. Vi fikk vite at hele familien var blitt drept, og at bare en sønn, altså Henri, hadde overlevd», sier Stewart. Samtidg våknet Marli langsomt fra koma. Mens alle håpet at hun skulle kunne fortelle om det som hadde skjedd, ble hun diagnostisert med retrograd amnesi, og husket dermed ingenting av den aktuelle nattens hendelser.

vemmelige Henri

Jakten på flere opplysninger om forbrytelsen ble en besettelse for pressen. Da et klipp fra nødtelefonen Henri van Breda hadde tatt nesten tre timer etter at overfallet fant sted, ble frigitt, ble det drøvtygget og gulpet opp på avisforsidene. Van Breda skal her ha ledd mens han beskriver hvordan familiemedlemmene hans blødde fra hodet. Ifølge Stewart gikk spekulasjonene i landet vilt, men «ingen trodde et sekund at det ikke var Henri som var gjerningsmannen. Imidlertid fantes det bare indisier mot den eneste overlevende sønnen, og det tok etterforskerne nesten to år å samle tilstrekkelige bevis til å tiltale van Breda for tre drap, ett drapsforsøk og for forakt for retten. Van Breda erklærte seg ikke skyldig på alle punkter i Western Cape High Court i april 2016. Han leste opp sin offisielle versjon av hendelsenes gang i rettssalen, i det som ifølge Stewart var offentlighetens første møte med forsvaret

29 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 29

01.03.2019 10:55

TIDENES VERSTE MORD

hans. «Før han leste opp sin versjon tror jeg de fleste regnet med at han ville satse på å bli erklært sinnssyk, eller at han hadde vært påvirket av noe som gjorde ham ute av stand til å skille mellom rett og galt», forteller Stewart, «så det var ganske overraskende at han kom med historien om denne inntrengeren». Ifølge Stewart «var det ikke spørsmålet om det kunne være snakk om en inntrenger vi ikke trodde på, bare omstendighetene omkring den påståtte situasjonen». Før rettssaken tok til, ble landets høyesterett spurt om saken kunne bli sendt på TV. I Sør-Afrika tillater som regel ikke rettssystemet publikum under straffesaker. Dette endret seg imidlertid i 2014, da saken hvor Paralympicsstjernen Oscar Pistorius sto tiltalt for å ha drept kjæresten, Reeva Steenkamp, i sitt hus i Pretoria, kom opp. Kameraer i rettssalen fanget opp alle de dramatiske øyeblikkene i saken – en sak som endte med at Pistorius ble kjent skyldig i drap. Nå, nesten to år senere, maste pressen om adgang til rettssalen. Van Bredas advokat hevdet at kameraer i rettssalen ville skade rettssaken, og at deres klient, som planla å vitne til sitt eget forsvar, led av en kraftig stamming når han ble stresset, noe som kunne påvirke kvaliteten på forklaringen hans. Etter intense diskusjoner besluttet høyesterett at kameraer ikke ville hindre en rettferdig rettergang, og datoen for rettssaken ble satt til 4. april 2017. Van Breda ble løslatt mot kausjon på svært strenge betingelser, mens aktoratet og forsvaret bygde sine saker på hver sin kant. Marli begynte på skolen igjen, men ble holdt langt unna storebroren. Det ble tidlig klart at hun ikke kom til å vitne i retten. Mens offentligheten unektelig betraktet van Breda som gjerningsmannen, forble spørsmålet om motiv et mysterium. Det ble spekulert i om studenten var avhengig av metamfetamin. Sør-Afrikas største søndagsavis, The Sunday Times, sporet opp en mann som hevdet å være tiltaltes narkotikaleverandør. Han oppga at van Breda var en av hans faste kunder. Politiet bekreftet aldri sannhetsgehalten i dette. Andre trakk den konklusjonen at sønnen til en rik administrerende direktør for et tyskbasert eiendomsfirma i Australia sto i fare for å bli avskåret fra familieformuen. Men i Sør-Afrika er ikke motiv et krav for å få noen dømt, og over

OVER T. V. Øksen som sto i veggen. Dommeren og aktoratet hadde problemer med tiltaltes teori om at inntrengere snek seg ubevæpnet inn på det avsperrede området, og drepte en tilfeldig familie med deres egen øks. OVER T. H. Både forsvaret og aktoratet lente seg på analysen av blodspruten, som kunne styrke begge sider. Men fraværet av fremmed DNA på åstedet var ødeleggende for tiltaltes versjon av begivenhetene.

320 sider med overbevisende argumenter gjorde Henri van Breda til mistenkt nummer én. Tracey Stewart ytret seg på Twitter på rettssakens første dag, og la vekt på van Bredas «kjølige» og «avvisende» adferd, som nærmest var uendret gjennom hele saken. Van Breda sto i vitneboksen i fire dager, og ble kryssforhørt av Susan Galloway, mens hans egen advokat, Pieter Botha, forsøkte å overbevise dommeren, Siraj Desai, om inntrengerteorien.

et snev av tvil

Familien van Breda ble av den tiltalte fremstilt som en kjærlig og «ganske sammensveiset» famlie, som «ikke hadde noen fiender», noe som virker underlig med tanke på forbrytelsens brutale karakter. Imidlertid kom to av familiens nærmeste naboer med motstridende historier om hva som hadde skjedd den natten familien regelrett ble slaktet ned i sitt eget hjem. Stephanie Op’t Hof vitnet om at hun hørte aggressive mannsstemmer i en opphetet krangel bare få timer før øksedrapene sannsynligvis ble begått. Botha mislyktes i å overbevise henne om at det hun hadde hørt var lyden fra filmen familien hadde sett sent den kvelden. Samtidig sa vitnet Annelize Taljaard at hun«ikke hørte noe», men vedgikk at det var flere bygninger mellom hennes og van Bredas hus, noe som førte til at aktoratets advokat Megan Blows insisterte på at dette vitnet umulig kunne ha hørt hva som skjedde i huset. Den første dagen av det fire dager lange maratonet i vitneboksen var tiltalte sarkastisk og nedlatende da Galloway ba om hans versjon av hendelsene. Da han ble spurt om hvorfor det ikke var blod under de hvite sokkene hans, som på oversiden var dekket av blod fra familiemedlemmene, lente van Breda seg kaldt mot mikrofonen og svarte mekanisk «fordi jeg ikke tråkket i blodet». Så stirret han inntrengende rett på Galloway, og var klar for neste spørsmål. Da han ble spurt om hvorfor det tok ham så lang tid å gi politiet beskjed om hendelsene, hevdet van Breda at han hadde besvimt på trappen etter at han så at familien var hugget i hjel. Medisinske eksperter som var hentet inn av advokatene hans vitnet om at hevelsene i ansiktet og på hodet

30 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 30

01.03.2019 10:56

BUTCHERED SLAKTET IN THEIR I SENGEN BEDS

DRAPENE I VAN BREDA-VILLAEN VAN BREDAS INNTRENGERHISTORIE VIRKET PLAUSEIBEL – HVORFOR HOLDT DEN IKKE? BARBERINGSSÅR

SKJULESTED

DNA som ble funnet i dusjen skal både ha tilhørt tiltalte og storebroren hans, som hadde blitt slaktet ned bare få meter unna, men van Breda nektet for å ha dusjet etter overfallene, og sa i stedet at han og Rudi kanskje hadde skåret seg under barberingen.

Van Breda hevdet å ha gått på toalettet, der han ble forstyrret av lyder fra rommet sitt. Han så på mens en svartkledd øksemann hugget broren og faren til døde, og var for redd til å gripe inn.

MARLI TERESA INKONSEKVENTE BLODFLEKKER Van Breda sa at han i nesten tre timer hadde hatt blackout i trappen, men blodflekker på trinnene stemmer dårlig med denne historien.

HENRI

«KASTET» ØKS

KNIVFUNN En kjøkkenkniv ble funnet på gulvet like ved tiltaltes seng. Henri van Bredas fingeravtrykk ble funnet på bladets nedre tredel, noe han mener skyldtes at han trakk kniven ut av magen etter kampen mot inntrengeren.

MARTIN

Van Breda hevdet å ha kastet øksen mot den flyktende overfalls mannen, men hvorfor var det ingen fingeravtrykk på våpenet? Hvorfor var det ikke noe blod på skaftet etter en slik kamp? Analyse av blodspruten motstrider van Bredas forklaring om at han kastet øksen ned trappen, og støtter teorien om at dette var arrangert.

RUDI SLEPT DYNE? van Bredas dyne var rullet sammen og lagt på gulvet rett ved badet. Han hevdet at den ble slept dit, men rettstekniske analyser fant ingen beviser for det, men kom til at den hadde ligget oppå kniven.

IGNORERTE TELEFONNUMRE Nødnumrene var hengt opp på kjøleskapet, hvilket innebar at van Breda kunne ha skaffet legehjelp til huset på få minutter. I stedet slo han opp nødnummeret på telefonen, og ventet i ytterligere tre timer før han tilkalte hjelp.

URØRTE VERDISAKER Hvis inntrengere hadde kommet inn gjennom døren, hvorfor lå det en uåpnet håndveske på bordet? Hvorfor lå det datamaskiner og harddisker urørt rundt omkring i hele huset?

VÅPENTYVERI BORTGLEMTE LUKSUSBILER Van Breda hevdet at to overfallsmenn flyktet til fots, men hvorfor tok de ikke en av bilene i garasjen for å komme seg hurtig unna?

Aktoratet satte spørsmålstegn ved hvorfor to angivelige inntrengere ville ta seg inn i en bolig midt i området uten å ha tatt med seg egne våpen, og i stedet romstere i huset etter familiens øks og kniv.

BLODIGE FOTAVTRYKK Så mange som 38 blodige fotavtrykk ble kartlagt i van Breda-villaen, der 36 av dem viste seg å stamme fra etterforskere som undersøkte huset etter at drapene var blitt innrapportert.

31 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 31

01.03.2019 10:56

20 MOST SHOCKING MURDERS

OVER Henri van Breda, student ved Perth University og det mellomste barnet til Teresa og Martin van Breda, sto tiltalt for å ha drept moren, faren og broren, i tillegg til å ha forsøkt å drepe søsteren. Han nektet seg skyldig i disse anklagene.

Van Breda described his family’s attacker as a “black” man, but el forensic analyst Lieutenant Colon Henry Stewart testified that a long nd blond hair found wrapped arou ged Marli’s fingers could have belon to Henri

KAMP PÅ LIV OG DØD

VAN BREDA KOM I RETTEN MED EN DETALJERT OG TRINNVIS GJENFORTELLING AV SIN KAMP MOT «INNTRENGEREN»

Ifølge van Breda grep overfalls mannen den høyre underarmen hans i et forsøk på å ta fra ham øksen. Mannen hevet deretter venstrearmen, der han holdt en kniv. For å hindre inntrengeren i å drepe ham, grep han overfalls mamnens venstre underarm.

hans stemte godt med at hadde besvimt, og at han hadde blitt diagnostisert med juvenil myoklonusepilepsi, en ganske vanlig form for epilepsi, høsten i forveien. Tracey Stewart forteller om en av de tingene som slo henne da hun hørte på van Bredas nødoppringning, der han fortalte telefonoperatøren at søsteren hans fremdeles var i live: «Jeg syntes det var rart at han hadde overfalt familien og lot Marli leve, med tanke på at hun trolig kunne være et øyenvitne», sa hun. «Men motargumentet var at hun aldri skulle ha overlevd, og at han trodde hun kom til å dø. Men uansett, hvis du forsøkte å slippe unna med en forbryttelse, ville du vel ha passet på at hun ikke overlevde?» Politiet meldte at de ikke hadde funnet spor av fremmed DNA på eiendommen, og det var heller ikke hentet ut noen fremmede fingeravtrykk eller fotspor fra åstedet, noe som ellers kunne ha styrket van Bredas historie om en inntrenger i huset. Stewart var enig i at analysen av blodspruten var avgjørende, både for aktoratet og for forsvaret, og deler av den sådde tvil om van Bredas fremstilling: «Et problem var at Marlis blod ikke ble funnet på ham eller på øksen … det virker veldig rart for meg, men de oppga rimelige forklaringer på dette. Ekspertene uttalte at forklaringen kunne ligge i måten øksehuggene ble påført på – ettersom mye av blodet hadde sprutet i samme retning – og treffstedet

Inntrengeren fortsatte å angripe ham. Van Breda ble kuttet og oppskåret på brystet. Angriperen skar ham også i venstre arm, men ifølge van Breda holdt han fortsatt tak i mannens høyre underarm, noe som hindret ham i å bli påført alvorlige skader.

32 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 32

01.03.2019 10:56

SLAKTET I SENGEN påvirker gjerne hvordan blodspruten faller, slik man kan vente.» Angående van Bredas standhaftige gjengivelse av hendelsenes gang, sier Stewart videre at «det virker rart at han om morgenen fortalte at han var sikker på at han hadde sett angrepet på faren og broren, og at han hadde vært i rommet da det skjedde, noe som kunne forklare at så mye av deres blod ble funnet på ham. Så sa han at moren Teresa og søsteren Marli var utenfor rommet, noe som forklarer at han ikke hadde noe av Marlis blod på seg, og at han bare hadde to dråper av Teresas blod på sokkene sine. Dem kunne han ha fått da han løp forbi henne. Det virker ganske rart at han den morgenen visste hva bevisene ville indikere. Det får meg til å tvile litt.» Van Breda mente at inntrengeren hadde hatt på seg hansker, men han ble likevel kryssforhørt om hvorfor skaftet var fullstendig fritt for fingermerker, og hvordan en angriper kunne ha holdt fast i en øks som må ha vært innsauset i blod med hansker på hendene. Van Breda kunne ikke svare på disse spørsmålene. Faktisk sviktet van Bredas hukommelse ham flere ganger mens han prøvde å erindre detaljene fra det som skjedde den natten. Hvorfor hadde overfallsmannen brukt en øks til å drepe familien når han angivelig også hadde en kniv, noe som hadde vært en enklere og mer stilferdig måte å drepe på? Hvorfor hadde Rudis dyne blitt rullet sammen og lagt i den andre enden av rommet, nesten over det sekundære våpenet? Og enda viktigere – hvorfor prøvde han ikke å hjelpe familien sin da han så at de ble angrepet? Van Breda klarte ikke å gi tilfredsstillende svar på flere av spørsmålene han fikk. Tidvis virket det som om han nesten endret svarene, slik at de skulle stemme med hans versjon av hva som hadde skjedd, noe som også aktoratet bemerket ved flere anledninger. Van Breda sådde tvil om den første forklaringen han var blitt overtalt til å avgi etter et utmattende politiavhør, en forklaring som hadde blitt avlagt mens politiet hadde behandlet ham som en mistenkt, og ikke som et offer. Det virket rart at stammingen Botha hadde vært så ivrig etter å snakke om nærmest var fraværende, med unntak av at han av og til snublet litt i ordene. Selv om det ble tillatt å filme rettssaken, bestemte dommeren at kameraene skulle være avslått mens juryen fikk se bildene fra åstedet. Journalistene på galleriet ble anmodet om å opptre ansvarlig i sin formidling av voldsskildringene de skulle få se. Tracey Stewart, som så gjennomgangen av åstedet, fortalte oss om den groteske volden bildene vitnet om. I en kommentar til bildene fra området ved trappen der Teresa og Marli var blitt funnet, sa Stewart at det var så mye

VAN BREDAS HUKOMMELSE SVIKTET HAM FLERE GANGER DA HAN PRØVDE Å HUSKE DETALJENE RUNDT DET SOM SKJEDDE DEN NATTEN. blod at rødfargen nesten var purpuraktig. Da kroppene til moren og datteren ble flyttet, sa ambulansefolkene at blodet hadde strømmet ned trappene som en foss.

alarmklokkene ringer

Sikkerheten i området der familen van Breda bodde ble grundig gjennomgått. Ifølge Stewart er boligområdet De Zalte «velkjent som et strøk der det var dyrt å bo på grunn av sikkerheten og vedlikeholdet». Stewart bor selv i SørAfrika, og skildrer den utbredte frykten for egen sikkerhet blant publikum, og hvorfor inngjerdede områder som dette er en populær løsning. Villaen til van Breda lå omtrent midt i boligstrøket. Forsvaret mente at en bolig nærmere yttergrensen ville vært et langt enklere mål, et argument Stewart også hadde overveid. «Det at noen kan ha brutt seg inn i huset og gjort dette er ikke usannsynlig i seg selv.

Van Breda ble skadet da angriperen beveget armen som holdt kniven slik at van Bredas venstre hånd ble vridd, og han begynte å stikke van Breda i venstre side.

OVER Dr. Antonel Olckers vitnet om at de fleste resultatene av DNA-testene som ble utført av en statlig oppnevnt rettsmedisiner var ugyldige. Uansett avviste aktoratet hennes vitnesbyrd, ettersom de ikke anså henne som kvalifisert.

Samtidig slo van Breda inntrengeren med øksen i et forsøk på å få ham til å slippe taket i kniven. Først da innså van Breda at han holdt øksen bakvendt, slik at han traff angriperen med den stumpe siden. «Etter at jeg traff ham, slapp han kniven og venstrearmen min og trakk seg tilbake».

33 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 33

01.03.2019 10:56

TIDENES VERSTE MORD

DRAPENES GRIMME DETALJER DEN ANGIVELIE INNTRENGEREN ANGREP HELE VAN BREDAFAMLIEN, MEN DEN YNGSTE SØNNEN SLAPP UNNA MED MINDRE SKADER ENN RESTEN AV FAMILIEN.

TERESA

MARTIN

Et skrubbsår over nesen var trolig forårsaket av at Teresa falt forover.

Det ble funnet blod i 54-åringens lunger, noe som viser at han ikke døde momentant.

Forsvarssår på offerets hånd viste at hun hadde kjempet en kortvarig kamp mot angriperen.

Det ble ikke funnet blod i den 55-årige morens lunger eller mage, noe som antyder at hun døde ganske fort av skadene.

ments Unconvinced by the defence’s argu e Siraj of Van Breda’s innocence, Judg “coldDesai called Van Breda’s attack blooded murder”

Patologene fant skader etter hugg i bakhodet hans, og i tillegg på høyre og venstre side av hodet.

Teresas kranium viste spor etter skarp og stump vold. Det ble funnet flere kranie fragmenter og det var synlige skader på hjernevevet.

HENRI

På Henri van Bredas kropp fant man fire overflatesår, 8-133 millimeter lange.

Hevelsene og blåmerkene skal angivelig ha oppstått rundt den tiden da van Breda besvimte i trappen etter at inntrengeren hadde stukket av. Fire mindre risp ble funnet på van Bredas arm, alle rundt 31 millimeter lange.

Ved undersøkelsen fant man blåmerker og hevelser på låret.

Et 10 millimeter dypt stikksår, samt et mindre nedenfor dette, var angivelig resultater av van Bredas kamp med inntrengeren, som bar kniv, og dessuten den øksen som hadde utslettet familien hans.

RUDI

MARLI Løse beinfragmenter og hjernevev kunne ses med det blotte øye. Noen av Rudis skader fantes på venstre side av halsen og i tinningen, samt på venstre side og på midten av skalpen.

Forsvarssår på lillefingeren og en løs fingernegl på Rudis hånd viste at han hadde forsøkt å kjempe mot overfallsmannen.

Blodet i magen til den eldste van Bredagutten viste at døden ikke hadde inntruffet momentant, ettersom han hadde svelget sitt eget blod der han lå.

Den yngste i van Breda-familien hadde fått flere hugg i hodet, av varierende dybde og plassering.

Marlis halsvene hadde røket på grunn av det brutale overfallet.

Dommer Siraj Desai var ikke er overbevist av forsvarets argument for van Bredas uskyld, og kalte overfallet «kaldblodige drap».

Men ved denne typen innbrudd ville det nok ha vært brukt andre våpen, og de ville hatt med seg sine egne. En eventuell inntrenger ville ha foretrukket en enkel adkomst, og ville ikke ha valgt en eiendom med dette sikkerhetsnivået.» Etter å ha vært tilstede under hele rettssaken mot van Breda, forklarer hun at «noe dommeren sa, var at inntrengerne måtte ha gjort seg vesentlige anstrengelser for å komme inn på eiendommen, men hadde likevel ikke med seg egne våpen». Den strenge sikkerheten ble diskutert i retten, og mens aktoratet forsøkte å vise at det ikke hadde skjedd noen brudd på sikkerheten i området den kvelden, bygget van Bredas argument om at en inntrenger hadde brutt seg gjennom det ytre gjerdet til boligstrøket på én enkelt faktor: det hadde gått en alarm klokken 01.37 om morgenen den 27. januar 2015, omtrent på den tiden da overfallet antagelig fant sted. Mens van Breda selv fikk flere skader, ga Marianne Tiemensma, som vitnet i løpet av rettssakens siste dager, dødsstøtet til forsvarets håp om å bevise at van Breda var uskyldig. Etter en grundig gjennomgang av van Bredas skader, som var blitt undersøkt på åstedet om morgenen den 27. januar, konkluderte hun med at han hadde «jevne overflate sår» på brystet og torsoen, noe som sto i sterk kontrast til skadene resten av familien var blitt påført. Den andre eksperten som vitnet for aktoratet var den rettsmedisinske patologen professor Johan Dempers, som hevdet at det ikke var noen grunn til at inntrengeren skulle ha angrepet Henri van Breda på en annen måte enn resten av familien, og det var uvanlig at en enkeltperson i en gruppe ofre ble vesentlig mindre rammet av overfallsmannens vold. Professor Dempers virket lite overbevist om at de to sårene på Henri van Bredas bryst, som sto nesten helt vinkelrett på hverandre, og var like lange og dype, skulle ha vært forårsaket av den voldelige, livstruende kampen van Breda hadde beskrevet. De var snarere «lærebokeksempler» på selvpåførte skader. På tross av disse overveldende bevisene, avsto forsvarerne fra å bruke sin egen ekspert for å motstride aktoratets redegjørelser for van Bredas skader. Rettspatologen Dr. Peremol satt klar, men ble aldri kontaktet av forsvarerne. Etter sør-afrikansk lov måtte dommeren automatisk ha avvist bevisene fra aktoratets eksperter hvis han mente at van Bredas versjon av hendelsene var rimelig troverdig.

34 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 34

01.03.2019 10:56

BUTCHERED SLAKTET IN THEIR I SENGEN BEDS

VAN BREDAS OVERLAGTE DRAP OG DRAPSFORSØK ‘KVALIFISERER TIL STRENGEST MULIG STRAFF’. direktesendning fra rettssalen kunne sette saksgangen i fare. Botha opplyste dommeren om at klienten hans kom til å anke dommen og straffeutmålingen, men selv om de ikke lykkes i et slikt fremstøt, åpner sørafrikansk lov for at van Breda kan prøveløslates etter bare 25 år. Ifølge Stewart innebærer ikke dette at van Breda vil bli sluppet fri. Han vil trolig tilbringe resten av livet innenfor murene, men hun har ikke store forhåpninger om at man vil få vite den nøyaktige årsaken til at van Breda gjennomførte de brutale og nådeløse drapene.

OVER Etter 66 dager i retten, spredt utover flere måneder, ble van Breda kjent skyldig ved Western Cape High Court. Mangelen på følelser da han ble ført bort var represetativt for hvordan han hadde fremstått gjennom hele retssaken.

kaldblodig drap

I etterkant av aktoratets og forsvarets sluttprosedyrer hadde dommer Desai fremdeles mange ubesvarte spørsmål om van Breda. Hvorfor hadde han ikke kommet familien til unnsetning, men likevel klart å overmanne inntrengeren på egenhånd etter overfallene? Hvorfor var han den eneste som unnslapp med mindre skader? Hvorfor hadde han virket så følelsesmessig uberørt under mesteparten av rettssaken? Den 28. mai 2018 sto van breda urørlig i retten mens Desai erklærte ham skyldig på alle tiltalepunkter. Desai leste høyt fra et 170-siders sammendrag da han avsa den endelige dommen uken etter. Han beskrev van Bredas angrep på familien som «kaldblodige drap». Direkte henvendt til van Breda sa han at drapsmannen hadde «gjennomført et brutalt og langvarig angrep på ofrene dine», og vist «en nærmest uhørt forakt for sin egen families liv og helse», og later ikke til å «angre det minste» på din forbrytelse. «Samfunnet venter at voldsforbrytelser behandles med tilstrekkelig alvor, og at den skyldige straffes strengt», forklarte dommeren, og la til at van Bredas overlagte drap og drapsforsøk «kvalifiserer til strengest mulig straff». Van Breda sto apatisk og følelsesløs da Desai idømte ham en trippel livstidsstraff for drapene på moren, broren og faren, samt 15-års fengsel for drapsforsøket på søsteren Marli, i tillegg til en 12 måneders straff for sabotasje av etterforskningen. På galleriet sto den relativt nybakte kjæresten hans – som hadde vært lojal mot ham hele tiden – og gråt på grunn av rettens beslutning. Van Breda ble også, i henhold til våpenkontrolloven fra 2000, oppført i registeret over mennesker som ikke anses skikket til å bære håndvåpen. I sine avsluttende kommentarer ga dommeren ros til mediene for sitt bidrag til at rettferdigheten kunne skje fyllest, med henvisning til de tidligere bekymringene for at

35 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 35

01.03.2019 10:56

TIDENES VERSTE MORD

36 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 36

01.03.2019 10:56

KAFFEMORDEREN

«KAFFEMORDERENS» SLESKE SMIL En tilsynelatende glad Jessica Wongso ankommer rettssalen for å få dommen etter at hun er funnet skyldig i å ha forgiftet en venninne, i det som er beskrevet som «århundrets rettssak i Indonesia».

un gjorde entré som en Hollywood-diva på den røde løperen». Slik beskrev Nick Pisa i Daily Mail en smilende Amanda Knox da hun entret tiltaleboksen da hun sto tiltalt for drap i 2009. Det samme kan man si om 27 år gamle Jessica Wongso, som var tiltalt for å ha forgiftet venninnen med en dødelig dose cyanid. Hun erlærte seg uskyldig med et sleskt smil som satte en støkk i offentligheten. Den 6. januar 2016 ankom den australske studenten en kafé i Indonesia halvannen time før vennene sine. Hun bestilte den første runden med drikke, som så ble godt skjult bak handleposene hennes. Da Boon Juwita og Wayan Mirna Salihin kom, ga Wongso drikkene til dem. Idet Salihin tok en slurk av den vietnamesiske iskaffen sin, begynner det å fråde rundt munnen hennes. Deretter kollapset hun og døde mens Wongso sto taus ved siden av. Det ble påvist cyanid i kroppen til Salihin, og senere samme måned ble Wongso arrestert for drap. Under hele rettssaken nektet Wongso all skyld, men smilet og latteren i ansiktet hennes da hun ble dømt for drapet sjokkerte tilskuerne. «Uansett hva jeg gjør, er det galt … Når jeg er rolig og ikke viser følelser, sa man at jeg var en kaldblodig morder, og når jeg uttrykker meg gjennom smil eller gråt, sies det også (av aktoratet) at det er galt», sier Wongso under rettssaken. Uansett fant juryen henne skyldig i drap, og hun ble idømt en straff på 20 år i indonesisk fengsel.

37 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 37

01.03.2019 10:56

TIDENES VERSTE MORD

DRAP SKJER IKKE HER

ISLAND ER ET AV DE TRYGGESTE LANDENE I VERDEN, OG DA EN UNG KVINNE FORSVANT SPORLÃ&#x2DC;ST FRA HOVEDGATEN I REYKJAVIK, KUNNE INGEN FORESTILLE SEG HVILKE GRUSOMHETER SOM HADDE SKJEDD. TEKST CHARLIE EVANS

38 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 38

01.03.2019 10:56

39 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 39

01.03.2019 10:56

XXXXXXX TIDENES VERSTE MORD

andskapet på Island domineres av høye fjell og urgamle isbreer skapt av naturkreftene gjennom årtusener. Det meste av landet er nærmest ubebodd, med små lommer av sivilisasjon. Hjertet er hovedstaden Reykjavik, hvor det bor omkring 123 000 mennesker. I motsetning til i de fleste storbyer, minner atmosfæren her om den man opplever i en landsby. Når et teppe av snø legger seg over de fargerike pastellfargede husene, sover småbarn i vogner utenfor kaffebarene der mødrene har etterlatt dem for å kjøpe seg varm sjokolade. Barn i tykke parkdresser leker i gatene uten oppsyn, inngangsdørene er sjelden låst, og fremmede stopper bilen for å tilby hverandre skyss. Island er et av verdens tryggeste land, og med så lite kriminalitet er det liten grunn til å kaste bort tiden på å bekymre seg for sin egen trygghet. Om vinteren blir det tidlig mørkt, mens byen fortsatt er behagelig opplyst av den varme gløden fra juledekorasjonene. Men etter julen 2016 ble stemningen plutselig dyster, da en ung kvinne mistet livet etter en grusom voldshandling. Søndag 22. januar 2017 kjempet et helikopter mot det ugjestmilde islandske været, da en frivillig blant lete- og redningsmannskapene gjorde anskrik. Han hadde akkurat funnet det nakne liket til en 20 år gammel kvinne, som var blitt skylt i land i en vik ved Selvogsvita, sør på Island. Hele nasjonen hadde vært fiksert på forsvinningsmysteriet, og fulgte ustanselig med på utviklingen i saken etter at kvinnen forsvant – fra den enorme danske fregattens tilbakekomst til den foruroligende sms-korrespondansen mellom grønlandske fiskere, som på dette tidspunktet var satt i isolat. Oppdagelsen av liket sendte kuldegysninger gjennom byens varme og livlige atmosfære, og befolkningen ble rammet av en kollektiv sorg. Følelsen av å leve i et trygt å beskyttet samfunn var ikke lenger noe man tok for gitt. Birna Brjánsdóttir var en livsglad ung kvinne. Hun var glad i sang og reiseliv, og venner og familie beskrev henne som en hardtarbeidene og sosial person. Fredag den 13. januar forlot hun hjemmet hun delte med sin far og en katt for å ha en hyggelig kveld på byen med venner. Etter at hun tok avskjed med vennene, iførte Birna seg en svart fleecejakke over den grå genseren og forlot baren de hadde vært på. Birna ble meldt savnet da hun ikke kom på jobb neste dag. Ryktene spredde seg fort. Lå hun hjemme hos en venn og hadde hodepine? Mens moren gråtkvalt bønnfalt publikum om opplysninger, var hun fremdeles sikker på at Birna hadde fått haik av en turist, eller kanskje reist til havs med en fisker. Men overvåkningsfilmen som ble frigitt av politiet fortalte

OVER Dette bildet av Birna ble distribuert i det sammensveisede miljøet da letingen ble intensivert, og 500 mennesker bidro i søket etter den savnede tjueåringen. UNDER Havnen i Hafnar fjörður, hvor skipet Polar Nanoq lå fortøyd, ligger rundt 12 kilometer fra Reykjavik.

en helt annen og fryktelig historie. Politiet hadde kartlagt veien hun hadde tatt, der man så at hun gikk bortover gaten. Birna stoppet for å gjenvinne balansen, før hun plutselig forsvant sporløst. Det eneste sporet etterforskerne hadde å følge var en enslig bil som hadde befunnet seg i området. De neste dagene skulle denne røde Kia Rioen bli oppsporet og beslaglagt, og den viste seg også å ha skader forårsaket av en utforkjøring. Baksetet var dekket av Birnas blod. Dette kjøretøyet skulle bli sentralt i søket etter den unge kvinnen, og det var her nøkkelen til svaret på mysteriet lå. Samme kveld som Birna gikk ut på byen hadde de grønlandske og færøyske fiskerne ombord på tråleren Polar Nanoc gått i land i Reykjavik, klar for et avbrekk fra livet til sjøs, der de daglig kjempet mot røff sjø. Birna befant seg i en bar bare noen hundre meter unna da Nikolaj Olsen satt med en halvliter øl på den engelske puben, omgitt av kart over undergrunnsbanen i London og engelske gateskilt. Han hadde vært der alene siden før midnatt, og snakket med María Káradóttir, som jobbet i baren han hadde besøkt mange ganger det siste året. Timene gikk, og Nikolaj ble full, men han forble i godt humør. Rundt klokken 03.00 fikk han selskap av sin venn og kollega Thomas Møller Olsen. 25-åringen var større en ham, og dessuten edru og stillferdig. Han var ukjent for de ansatte i baren, men han skravlet og drakk en øl, før de to mennene gikk videre etter

40 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 40

01.03.2019 10:56

DRAP SKJER IKKE HER XXXXXXXXXXXXXXXXX

OVERVÅKNINGSFILMEN SOM BLE FRIGITT AV POLITIET FORTALTE EN FRYKTINNGYTENDE HISTORIE. at Nikolaj hadde sunket sammen over bordet. Etter å ha blitt kastet ut av puben, forsøkte han å ringe Maria, men hun ignorerte ham. Maria hørte fra Nikolaj igjen to dager senere, da han svarte på en melding hun hadde sendt ham for å sjekke om han hadde det bra. Han svarte raskt, og sa at fiskebåten hans hadde vendt tilbake til Island, uten at han visste hvorfor. Det ingen ombord visste, var at etterforskerne hadde hatt et gjennombrudd i det som nå var blitt en drapssak – og at de hadde noen mistenkte i sikte. Etterforskerne hadde knyttet Thomas og Nikolaj til den røde Kia Rioen. Politiet konsentrerte etterforskningen om å spore bilens ferd gjennom byen ved hjelp av overvåkningsbilder. Etter at den dukket opp der Birna hadde forsvunnet natten til 14. januar, ble Kiaen neste gang observert klokken 06.00 ved en golfbane. Føreren lot til å være oppmerksom på at parkeringsplassen var overvåket, og kjørte fort bort til det kontrollerte havneområdet klokken 06.10. En mannlig passasjer gikk ut av bilen og gikk ombord på skipet Polar Nanoq. Kia Rioen ble igjen filmet da den kjørte bort fra området, og den vendte ikke tilbake før 11.30. Dette var tilstrekkelige beviser til at politiet tok opp søket etter den røde Kia Rioen. Det var ingen enkel oppgave, men ettersom Islans befokning er så liten, var det bare 126 røde Kia Rioer å søke etter. Politiet gikk til verks med å oppspore hver eneste Kia Rio i hele landet. 17. januar fant de bilen i en forstad til byen den, og beslagla den umiddelbart som bevismateriale i saken de var i ferd med å bygge. Bilen viste seg å tilhøre et selskap som hadde leid den ut til fiskerne. Mens etterforskerne gjennomførte en nitid gjennomgang av fotomaterialet, viste telekommunikasjonsdata at Birnas telefon var blitt slått av manuelt. Det siste stedet den befant seg var i Hafnarfjörður – som ligger nær byens havn, der Polar Nanoq lå til kai. Utsrustet med disse opplysningene kunne politiet gå til aksjon, da de var sikre på at svaret på hva som skjedde i forkant av Birnas forsvinning var å finne på Polar Nanoq.

Polar Nanoqs tilbakekomst

Den 18. januar nærmet det danske skipet HDMS Triton seg Polar Nanoq i høy hastighet, etter at danskene og islendingene forente krefter for å pågripe de mistenkte gjerningsmenne. Polar Nanoq etterkom kravet om å vende tilbake til Island mens fregatten opprettholdt sin avskjærende kurs. Politiet kontaktet Polar Nanoq og stilte tre direkte spørmål: «Er det våpen ombord?», «Når ankommer dere Island?», «Hor legger dere til kai?» Ombord på tråleren satt noen svært nærvøse besetnings medlemmer, og Thomas Olsen var spesielt engstelig. Han skulle ikke få vite før flere dager senere at Birnas lik var blitt funnet, men han hadde fått en tekstmelding fra en journalist som hadde forstått at politiet ønsket å snakke med ham som en mistenkt. Besetningen fortalte Thomas at de vendte tilbake på grunn av motortrøbbel, og man besluttet dessuten å slå av skipets internetttilkobling. Førstestyrmannen ga

BIRNAS VEI HJEM PÅ OVERVÅKNINGSFILMEN KUNNE POLITIET SE BIRNA SJANGLE HJEM ETTER EN FUKTIG KVELD UTE, FØR HUN PLUTSELIG FORSVANT.

05.12 Birna har akkurat forlatt Húrra og går langs den godt opplyste gaten, opp mot hovedgaten Laugavegur, mens hun spiser hurtigmat.

05.15 Birna har kommet seg til nederste del av Laugavegur, og fortsetter å gå opp bakken. Hun dulter borti en mann hun passerer på veien.

05.19 Hun er nesten halvveis opp Laugavegur, og stanser for å plukke opp noen mynter hun har mistet. Hun er ustø, men går målrettet, og vet hvor hun skal.

05.24 Siste gang Birna oppfanges av kameraene virker hun trøtt, og hun kan nesten ikke holde hodet hevet. Et øyeblikk etter forsvinner hun.

41 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 41

01.03.2019 10:56

XXXXXXX TIDENES VERSTE MORD

PÅ SPORET AV MORDEREN MENS JAKTEN PÅ DEN SAVNEDE UTVIKLER SEG TIL EN DRAPSSAK, FORFLYTTES SØKET FRA LANDJORDEN TIL HAVET. Denne veien passerer den lille fiskerlandsbyen Grindavik bakenfor den berømte Blå lagune. Veien er stort sett asfaltert, og ville ha vært den enkleste å kjøre, og er dessuten velkjent for fiskere.

13. JANUAR

Tidlig om kvelden

05.00

05.50

05.24-05.25

Birna observeres sist utenfor nummer 31 ved et kryss på Langvegur. En Rød Kia Rio kjører forbi noen sekunder senere, og Birna dukker ikke opp i noen senere overvåkningsbilder.

Denne bygdeveien forbi Krysuvik, gjennom de geotermiske områdene og naturreservatet, ville ha vært den korteste veien, selv om deler av strekningen er vanskelig å kjøre.

Drapsnatten

Birna parkerer bilen i Tjarnargata, som ligger i kort gangavstad fra der hun tilbringer kvelden med vennene sine.

Birna forlater baren Húrra etter å ha mistet kontakten med vennene sine. Hun stopper for å kjøpe en sandwich på hjemveien. Hun har drukket hele natten, og går ustøtt.

Fjellpasset ville være den lengste og vanskeligste veien, ettersom rutens første del går over det røffe høylandet.

Birnas telefonsignaler fanges opp 18 kilometer fra der hun sist ble sett, av en antenne i Flatahraun i Hafnarfjörður. Avstanden som er tilbakelagt fra byen antyder at hun har kommet dit med bil.

Fyrtårnet ved Selvogsvita er det eneste landemerket på den øde stranden der Birnas lik ble funnet. Det antas at hun ble kastet i vannet ved elvemunningen Vogsós, seks kilometer vest for fyrtårnet.

VEIRUTER

Til å begynne med antok politiet en fluktrute på landjorda

ETTERSOM DET BLE FUNNET VANN DYPT NEDE I BIRNAS LUNGER SÅ ETTERFORSKERNE AT HUN FORTSATT HADDE VÆRT I LIVE DA HUN BLE KASTET OVERBORD. Thomas en beroligende pille, og sa til ham at «hvis du ikke har gjort noe, har du ingenting å frykte». Thomas svarte ikke, og så en annen vei. Da HDMS Triton nærmet seg Polar Nanoq, ble bevæpnet politi fløyet over til tråleren med helikopter. Da de kom ombord, snakket et alvorstynget Thomas med kollegaen Arnbjörn Bjarnason. Han spurte: «Jeg lurer på om de er kommet for å hente meg?» Polar Nanoq vendte tilbake til Island, denne gang for å bli møtt av en hissig folkemengde som ønsket rettferdighet. Tre besetningsmedlemmer ble pågrepet under mistanke for å sitte på opplysninger om Birnas død. En av mennene ble løslatt kort tid etter avhøret, mens Thomas og Nikolaj ble arrestert, mistenkt for drap. Mens rettsmedisinerne arbeidet seg nærmere årsaken til Birnas død, gjennomsøkte politiet hver eneste kvadratmeter av det store skipet, og fant

et overbevisende stykke bevismateriale som pekte direkte på drapsmannen: Birnas ID-kort, som var kastet i en svart avfallspose og dekket av Thomas Olsens fingeravtrykk. Politiet beslagla de mistenktes klær, blant annet noen plagg fra Olsens lugar og Inuk Kristianssens anorakk. Under rettssaken skulle Kristiansen fortelle at han hadde fått anorakken nyvasket tilbake etter den hadde blitt lagt igjen bak i leiebilen. Thomas hadde sagt at han vasket anorakken fordi en jente hadde kastet opp på den, men DNA-analysene viste spor av Birnas blod. Og dette var ikke det eneste DNA-treffet som bidro til å bygge opp saken mot Thomas Olsen. Prøveresultater fra Birnas svarte Dr. Martens-støvler, som var blitt funnet på en strand i nærheten, var kommet inn. Og resultatene var overbevisende nok til å peke på Thomas Olsen som drapsmannen, ettersom støvlene var dekket av hans DNA.

42 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 42

01.03.2019 10:57

DRAP SKJER IKKE HER XXXXXXXXXXXXXXXXX

PÅ ÅPENT HAV

Polar Nanoq var nesten hjemme da politiet forsto at de mistenkte var ombord.

14. januar 20.00

Polar Nanoq forlater Hafnarfjörður havn etter å ha ligget til kai på Island i flere dager. Fisken er blitt losset, og mannskapet har brukt tiden til å få seg et kjærkomment avbrekk fra livet til sjøs.

16. januar 09.03

Skipet forlater havnen og vender hjemover mot Grønland, der besetningen er uvitende om dramaet som utspiller seg på Island.

HAFNARFJÖRÐUR HAVN 17. januar 18.18

Etter å ha blitt kontaktet av politiet og danske myndigheter som krevde at skipet vendte tilbake, snudde det mot Island.

søket begynner

18. januar 13.20

Den væpnede politienheten «Víkingasveitin» avskjærer skipets ferd mot Island. Politiet border skipet, pågriper de mistenkte og begynner letingen etter bevismateriale

Idet politiet gikk til verks, gjorde offentligheten det samme. Over hele landet klikket folk seg gjennom nyhetssider og hørte på radio. Alles tanker kretset om Birna. Livet fortsatte som vanlig, der folk måkte oppkjørselen og fjernet siste rest av julepynten, men den underliggende følelsen av engstelse vokste. Folk følte seg hjelpeløse. De kunne ikke finne Birna eller gjøre noe for å trøste hennes nærmeste. Lokalsamfunnet måtte holde sammen. Den 22. januar iverksatte mer enn 120 ulike rednings mannskaper, kystvakten og politienhetene, samt hundrevis av frivillige, den største leteaksjonen i landets historie. 500 frivillige gjennomsøkte et landområde på 7 000 kvadrat kilometer, over størknet lava og langs kysten. Hunder, droner og biler deltok i letingen, samt et redningshelikopter. Havet av redningsmannskapenes røde og blå uniformer jobbet seg utrettelig gjennom den mørke vinterdagen helt til det hele bråstanset. Helikoptermannskapene hadde funnet Birna. Hun var blitt skylt i land i en bortgjemt vik. Den nakne kroppen lå mellom vulkanske klipper og svart sand, med et sennepsfarget fyrtårn tronende som et enslig minnesmerke over henne. Søket var over, men likfunnet bidro bare til et enda sterkere ønske om å bringe den ansvarlige for retten. Birnas lik hadde spor av blødninger under øyelokkene

18 januar 23.00 Polar Nanoq vender tilbake til Hafnarfjörður havn.

og på kraniet, samt blåmerker på halsen. I tillegg var nesen og kjeven brukket. Rettsmedisinerne konkluderte med at hun hadde fått minst to knyttneveslag i ansiktet. Hun var blitt kvalt, men vannet dypt nede i Birnas lunger fortalte etterforskerne at hun fortsatt hadde vært i live da hun ble kastet over bord. Hun hadde dermed druknet i det iskalde havet. Funnene fra obduksjonen stemte overens med tegnene på et voldelig overfall i Kiaen. Bak baksetet i bilen var det så mye blod at en av rettsmedisinerne senere fortalte i retten at han var sjokkert over mengden. Etter flere måneders etterforskning, så brikkene endelig ut til å falle på plass. Etterforskerne mener at Birna gikk in i den røde Kia Rioen klokken 05.25. Telefonen hennes ble sporet til Flatahraun i Hafnarfjörður, og den ble slått av manuelt. Klokken 06.10 satte Thomas seg i baksetet, og Nikolaj dro for å gå ombord på tråleren. Det er rundt dette tidspunktet politiet mener det brutale overfallet på den unge kvinnen ble utført i bilen. Klokken 07.00 satte Thomas seg i førersetet og forlot havnen. 10.30 ble han fanget opp av overvåkningskameraer mens han kjøpte rengjøringsartikler.

HØYRE 20 kilo hasj ble funnet på lugaren til Thomas.

43 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 43

01.03.2019 10:57

XXXXXXX TIDENES VERSTE MORD Deretter brukte han 40 minutter på å rengjøre bilen, for det meste baksetet. Så ser man at han tar med seg en stor søppelsekk over i tråleren, noe som ser ut til å være avfallsposen man senere fant kortet til Birna i. Nikolaj ble løslatt kort etter gjennomgangen av alle overvåkningsopptakene og de rettsmedisinske analysene, ettersom man ikke fant blodspor på klærne hans, eller spor av hans DNA på noen av Birnas eiendeler. Alle bevisene pekte mot Thomas Olsen. 37 vitner ble innkalt i løpet av rettssaken. Da Nikolaj sto i vitneboksen var forklaringen hans nokså sparsom på detaljer. Han opplyste dommeren om at han var «dritings», da han ble spurt om hvorfor han ikke kunne gjengi noen detaljer. Han fortalte deretter om den røde Kia Rioen: «Jeg ville dra tilbake til båten, men Thomas ville kjøre en tur. Jeg husker veldig lite.» Nikolajs forklaring inneholdt noe om en jente som kom inn i bilen på Laugavegur, men han kunne ikke huske om bilen hadde stoppet noe sted på veien mellom Reykjavik og Hafnarfjörður. Han fortalte at Thomas hadde etterlatt ham på tråleren på morgenkvisten før han kjørte sin vei, men han var usikker på om Birna hadde vært i bilen da han hadde gått ut. Nikolajs utsagn stemte godt med videoklippene, mens Thomas motsa både kollegaens og sine egne tidligere uttalelser.

selvmotisigelser og uvisshet

Thomas Olsen fortsatte å nekte for drapet på Birna i retten, men han innrømmet å ha sittet i bilens baksete, der man senere fant de voldsomme blodpølene. Det var store deler av natten han ikke kunne redegjøre for, blant annet bevegelsene til den røde Kia Rioen. Opprinnelig fortalte Thomas at han hadde sluppet av Birna i beste velgående utenfor et Reebok-studio i Reykjavik, men historien hang ikke på greip. Overvåkningsbildene fra Reebok-studioet viste ingen spor av bilen. I retten endret han historien, motsa seg selv og hadde ofte problemer med å besvare spørsmål. Det virket som om han prøvde å flytte oppmerksomheten bort fra seg selv, og antydet at Nikolaj nok visste mer om forbrytelsen. Til tross for at Nikolaj hadde vært svært full (noe flere vitner kunne bekrefte i retten), og ikke hadde førerkort, skjøv Thomas skylden over på kameraten, og hevdet at Nikolaj kjørte bilen den kvelden. Han sa han hadde gått ut av bilen for å tisse, og at Nikolaj hadde kjørt av gårde med Birna i bilen. I retten forklarte han seg via en grønlandsk tolk, og sa: «Jeg ser at han kjører avsted, bort fra meg, og jeg vet ikke hvor lenge han var borte. Jeg hadde ikke med meg telefonen. Jeg bare så på stjernene. Så kom Nikolaj alene tilbake. Jeg spurte ham hvor hun var, og han fortalte meg at hun bodde like i nærheten, og at hun hadde bestemt seg for å gå dit.» Da han ble spurt om de videre hendelsene den natten, blant annet om hvorfor han hadde parkert en stund der Birnas støvler var blitt funnet, svarte han: «Jeg hadde en pakke å ta med meg tilbake, så jeg dro ned til baksiden av havnen … jeg tror jeg sov litt». Da Thomas ble spurt om kloremerkene på kroppen og underarmen sin, insisterte han på at disse ikke var resultater av kamp, noe legene derimot mente de var. Han hevdet at han ofte klorte seg selv i søvne. Da han ble konfrontert med at historien han endret seg, var Thomas snar med å legge skylden på politiets press. «De viste meg bilder av noe jeg ikke hadde gjort, og skjelte meg ut. De forsøkte å bruke kjæresten min til å presse meg. De sa de skulle vise henne bildene slik at hun skulle se hvilket uhyre

VENSTRE De to unge mistenkte, Thomas Olsen (over) og Nikolaj Olsen (under). Da Nikolaj ble løslatt fra varetekt, gjensto Thomas som eneste mistenkte for drapet på Birna. OVER T.V. Frivillige fra den isladske søke- og redningstjenesten (ICE-SAR) begynner søket etter Birna. OVER T. H. En liten del av søkemannskapene til ICESAR arbeider seg ned mot kysten, der de finner spor, og etterhvert Birnas lik.

44 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 44

01.03.2019 10:57

DRAP SKJER IKKE HER XXXXXXXXXXXXXXXXX

«VI VISSTE AT HUN VAR BORTFØRT.» LEDEREN FOR ISLANDS REDNINGSTJENESTE FORTELLER HVA DE SÅ ETTER I SØKET ETTER BIRNA BRJÁNSDÓTTIR. Hvordan ble søket etter Birna organisert? I søket etter Birna deltok over 500 mennesker, med bistand fra alt fra båter, droner, superterrengbiler, firehjulinger, sporhunder og søkehunder. Vi prøvde å spore bevegelsene hennes den første dagen hun var savnet. Det var resultatløst, og etter hvert forsto vi at hun var blitt plukket opp av en bil. Vi begynte med de åpne områdene. Vi informerte folk om hva de kunne vente seg, og på det tidspunktet visste vi at hun trolig var blitt bortført. Dette var scenariet vi jobbet med, og det fortalte vi mannskapene våre. Hva så dere etter? Vi måtte finne steder det var lett å komme til med bil, og lett å gjemme bort et lik, der du ikke trenger å bære det med deg et langt stykke, for eksempel nær en grusvei eller en sti, og vi lette også i kløftene i lavaformasjonene. Vi hadde bakkemannskaper et par hundre meter unna i det søkeområdet, men det var helikoptere som fant henne. Hvordan har denne grusomme forbrytelsen påvriket Island? Vi er bare 320 000 mennesker. Vi er en liten nasjon, og godt sammensveiset. Naturligvis er dette et mye vennligere samfunn enn en betongjungel der du omgis av millioner av mennesker du ikke kjenner. Men en forbrytelse som dette berører alle, og alle blir triste. Jeg mener dette er viktig å holde dette ved like, og ikke la grusomhetene gå i glemmeboken, for dette samholdet er noe av det som gjør oss til mennesker. ØVERST Et par svarte Dr. Martens-sko ble funnet av letemannskaper ved oljetankene til Atlantsolia ved Hafnarfjörður havn. Man antok at de var Birnas, og de var dekker av snø, selv om det ikke fantes snø i området.

HAN HADDE INGEN FORKLARING PÅ HVORFOR BIRNAS BLOD VAR SMURT UTOVER STORE DELER AV BILEN.

BIO DAGBJARTUR KR. BRYNJARSSON DIREKTØR VED SKOLEN FOR LETE- OG REDNINGSMANNSKAPER Dagbjartur Kr. Brynjarsson ble tilknyttet ICE-SAR i 1989, og har deltatt i mange lete- og redningsaksjoner på Island, Han har senere spesialisert seg innenfor hendelsesadministrasjon og operativ ledelse, og ble skolens direktør i 2012. Under søket var Brynjarsson anvarlig for organiseringen og opplæringen av de frivillige.

jeg var. Jeg var under et enormt press og ønsket å hjelpe til, og derfor løy jeg», hevdet han. Han hadde ingen forklaring på hvorfor så mye av Birnas blod var smurt utover i bilen, og han sa han bare hadde vasket den fordi hun hadde kastet opp under kjøreturen. Og i likhet med mye av forsvaret hans, stemte heller ikke denne historien med de tekniske funnene. Thomas kunne heller ikke forklare hvordan hans DNA hadde havnet på Birnas skolisser, og hvorfor så mye av klærne hennes var borte, og heller ikke fantes ombord på skipet. Etter en flere dager lang rettssak fattet retten sin beslutning, og 29. september 2017 ble Thomas Olsen dømt til 19 års fengsel for drapet på Birna Brjánsdóttir. Han har ingen dårlig samvittighet, og han har ikke tilstått. Sannheten vil kanskje aldri komme for en dag. Men i stedet for å la frykten knekke seg, søkte det islandske folket sammen for å bringe Birnas drapsmann for retten.

45 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 45

01.03.2019 10:57

20 MOST SHOCKING MURDERS

Med død

PÅ MENYEN MED TINDRENDE STEARINLYS PÅ BORDET BET ARMIN MEIWES AV PENISEN TIL SIN EGEN UTKÅREDE, MENS DE SAMMEN VENTET PÅ AT HAN SKULLE BLØ I HJEL ... TEKST DR. CHARLIE OUGHTON

46 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 46

01.03.2019 10:57

VENSTRE Omgitt av komfortable, blomstrede stoler, en storslagen lysekrone og et majestetisk skap serverte Meiwes sin utkĂĽrede som middagsmat.

47 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 47

01.03.2019 10:57

TIDENES VERSTE MORD

e fleste av oss ønsker på et tidspunkt i livet å finne ett menneske vi kan dele våre dypeste hemmeligheter med. Dette er imidlertid blitt vanskeligere i internettets tidsalder. Vi trekker oss tilbake i hjemmene våre og flyter av sted i cyberspace, og det er her vi skaper mye av vår identitet. Vi venter. Vi ligger i skjul. Denne gjemmeleken kan være like uskyldig som å bruke et manipulert foto som profilbilde på sosiale medier, eller det kan innebære å anta en helt annen personlighet, hvor fantasier blir virkelige i det grelle lyset fra dataskjermen. Det var der Armin Meiwes var. Om kvelden den 9. mars 2001, etter flere års jakt på «den rette», traff han Bernd Brandes i den lille hjembyen sin, Rotenburg, i Tyskland. Etter et måltid bestående av Brandes’ egen penis, tok Brandes et bad hvor han langsomt forblødde og døde. Deretter skar Meiwes ham opp i passe porsjonsbiter, slik de var blitt enige om. For de to var dette virkeliggjørelsen av en vanvittig, grotesk fantasi. For tysk rett, og for et uforstående publikum, var det usedvanlig motbydelig. Kan dette ha noe med kjærlighet å gjøre? Er det riktig å gripe inn når forbrytelsens hensikt ligger i fullbyrdelsen av et samtykke om total hengivenhet, der man overgir seg fullt og helt til sin partner, til døden skiller en ad?

kjedelige Armin

Armin Meiwes er forbausende gjennomsnittlig. Etter rettssaken og drapsdommen i 2006 samtykket han til å delta i en dokumentar kalt Docs: Interview With A Cannibal. Han satt i et rom som kunne vært hvilket som helst kontor, med unntak av de smale, hvite stengene utenfor vinduet bak ham. Den tidligere IT-konsulenten Meiwes var iført en enkel, blå skjorte med en penn i brystlommen. Armbådsuret hans var solid, neglene velpleide og det svakt vikende håret pent dandert. Alt ved ham ga inntrykk av en person med en forretningsmessig tilnærming til tilværelsen. Kun i pannens bekymringsrynker man kunne ane den emosjonelle avgrunnen som fikk ham til å fortære sin elskers legeme. Som åtte år gammel guttunge bodde Meiwes på landet, og han elsket dyr. Da faren og brødrene stakk hjemmefra måtte Meiwes ta over rollen som «mannen i huset», og pleie sin syke mor. Da hun døde var han 12 år i militæret, før han ble dataprogrammerer. Ensomhet er industrialiseringens forbannelse, noe som er blitt mer fremtredende med nettets illusjon om at vi alle har en forbindelse, selv om vi kun ser sinnbilder av hverandre. Flere studier har vist at sosiale medier faktisk gjør oss mer deprimerte enn tidligere, og at de faktisk driver oss nærmere avgrunnen. Avgrunnen til Meiwes var annerledes enn de fleste andres. Han var vellykket og bodde i et stort hus i en liten by der alle kjenner alle. Han var vennlig og imøtekommende, og hjalp naboene med hagearbeidet, satt barnevakt og bakte til og med brød sammen med ungene ved kjøkkenbordet. Bånd ble knyttet, men ikke av den solide sorten. Ingen kom egentlig under huden på ham.

HØYRE Meiwes’ enorme, aristokratiske hus var gjemt bak trær. De høyloftede værelsene kan godt ha gitt ham en følelse av ensomhet der han romsterte bakom veggene.

koseprat og kannibalchat

Meiwes’ seksuelle drivkraft var like sterk som den hos andre menn, men i stedet for å nøye seg med noen små sexmeldinger, tilbrakte han mye tid inne i ulike chatterom. Han var ikke interessert i en tilfeldig flørt, men konsentrerte seg heller om noe som etter hvert skulle oppsluke ham fullstendig: kannibalfantasier. Kannibalchatterommene var steder der mennesker kunne drømme om å bli spist eller få orgasme til tanken på å smake et annet menneskes opprevne kjøtt. Med skjerpet apetitt møtte Meiwes noen av sine nettflørter i virkeligheten, men dette var bare en uforpliktende lek, ettersom ingen av disse mennene virkelig ønsket å hengi seg til noe annet enn rollespill. De lengtet etter den metalliske smaken av forventning og tabu, men ønsket ikke å fortære noen som kunne forandre deres indre for alltid. Meiwes ble lei og irritert, og benyttet foraene til å søke etter en «ung, velbygd mann som (ønsker) å bli spist».

Meiwes stirrer rett inn i kameraet, med skuldrene senket, muligens i resignasjon, ved avsigelsen av livstidsstraffen i 2006.

48 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 48

01.03.2019 10:57

DØDELIG MIDDAG

FRÅTSENDE E-FETIJISME LANGT UTENFOR NETTAVISENE OG NETTBUTIKKENES TRYGGE RAMMER FANT MEIWES SITT KJØTTFULLE BYTTE I PORNOGRAFISKE CHATTEROM. På internett er fantasien bare noen klikk unna. Meiwes trengte ikke å grave seg ned i det mørke nettet for å mate fantasiene sine – han ble tilfredsstilt på Cannibal Café, en lett tilgjengelig nettside. Den utdaterte stilen var sjarmerende på sin egen anmassende måte, med det blinkende budskapet «vokseninnhold» som advarsel over samtaletråder om mulige møter for kannibalistiske rolleleker og klager på at kannibalfiksjonen ikke var virkelighetsnær nok. Cannibal Café ble stengt etter Meiwes-saken, men nettsteder som Dolcett Girls (oppkalt etter en tegneserie) vokste frem. I Dolcett Girls fantaseres det om å bli spist, drept og/eller benyttes som kveg. På denne siden finner man innhold som «Hva ville du ha gjort med meg?» i form av fansens spørsmål- og svar-spalte, krydret med manipulerte bilder og videoer. Bildene varierer fra selfier til lemestede torsoer grillet på spyd. Nakne kvinner i lenker stilles i slakterkøen som en forberedelse til neste måltid.

VENSTRE Med sitt glatte ansikt, fyldige hår og en ren, hvit t-skjorte minnet den selvofrende masochisten Bernd en om en speidergutt.

Svaret fra Bernd Brandes foradret Meiwes’ liv. Han var gutteaktig, og ikke helt ulik Meiwes selv, med unntak av noen herlig eksentriske briller. Brandes var så oppslukt av kannbalfantasien den fremmede tilbød ham, at han utga seg for å være langt yngre enn sine 42 år for å tekkes sin potensielle frier. Meiwes husker skjelvingene fra det første møtet deres den 9. mars 2001. Han var både «nervøs og opphisset» da de dro hjem det staselige bindingsverkshuset hans. Huset lå isolert til, like perfekt som de begge mente de var for hverandre. De to mennene elsket med hverandre den kvelden. Bernd ville gi seg fullstendig hen, og hadde det travelt med å bli spist levende. Og omsider, med rikelig av schnapps innabords, svelget Bernd 20 sovepiller med hostesaft. Han seg langsomt og fredfylt inn i søvnens rike, mens elskerens hånd kuttet av ham penisen med en skarp kniv. Denne gaven ble deretter flambert til felles avnytelse. Bernd blødde kraftig, og svevde ut og inn av bevissthet. Han la seg i badekaret mens Meiwes dekket bordet med stearinlys og sitt flotteste middagsservise. Hvert kvarter kikket Meiwes inn på badet for å sjekke at hans utkårede hadde det behagelig, samtidig som han respekterte at han ville være i fred i sin siste stund.

BERND VILLE GI SEG FULLSTENDIG HEN, OG HADDE DET TRAVELT MED Å BLI SPIST LEVENDE.

Brandes’ kroppsforskjønnelse

Begjæret etter en ny kjæreste vedvarer ofte lenger enn en natt. Bernd hilste derfor den nye dagen velkommen med en kjærlig dolk mot halsen etterfulgt av et kyss fra Meiwes. Han ble partert i lekre porsjoner, og det mange mener er det beste stykket – skinken – ble servert med poteter og sesongens grønnsaker. Resten av ham ble lagt i en fryser, slik at han kunne nytes over tid. Hodet hans ble begravet i hagen. Bernd var fri, og hjemme hos den han elsket. Smaken av hans utkåredes legeme var ifølge Meiwes omtrent som svinekjøtt, «men kraftigere». Men den åndelige forbindelsen, etter 40 års lengsel, var noe han ikke kunne beskrive. Gjennom å fortære ham bit for bit fra fryseren, ble Bernd holdt i live for ham: «For hver bit ble erindingen av ham sterkere. […] Det var nesten som en nattverd, der troen på og minnet om mennesket fornyes.» Han fortærte elskerens legeme innhyllet i aromaen av saftige oliven, skarp hvitløk og fyldig afrikansk rødvin. Beruset av lidenskap krydret Meiwes måltidene med sporadiske besøk på kannibalnettstedene. Han begynte søket etter nye partnere, og tok innledende kontakt med en håndfull menn, mens han hintet om sin erfaring. Dette skulle bli slutten på eventyret, ettersom en student så det Meiwes hadde skrevet og tipset politiet. Lovens lange arm inntok Meiwes’ hjem den 10. desember 2002, hvor de gjennomsøkte huset. Desperat etter å bevare det hellige ved Bernds «offer», protesterte Meiwes, og hevdet at kjøttet som ble funnet under den falske bunnen i fryseren på kjøkkenet hans ikke var noe mer uvanlig enn et frittgående villsvin.

49 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 49

01.03.2019 10:57

TIDENES VERSTE MORD kjærlighet, slik at Bernd kunne se hva som skjedde med ham. De blodige opptakene av lemlestelsen er aldri blitt vist utenfor retten. 19 minutter av et timeslangt opptak ble vist til de forskrekkede tilskuerne. Angivelige stillbilder fra opptaket sirkulerer fremdeles på nettet. De viser det som skal være Bernds kropp som delvis, og til slutt fullstendig, er delt langs midten. Man ser ribbena. Stumpene der hendene hadde vært vender opp mot taket, og blod fra den hodeløse halsen drypper ned i en unnselig, hvit bolle. En skikkelse i et slakterforkle står i utkanten av bildet, knapt synlig. Et nærmere utsnitt viser en mann som plasserer en halv torso med arm, med hånd og det hele, klar til å dissekeres med en kniv. I hvert fall ett (om ikke alle) av disse bildene er fabrikkerte, ettersom hånden plutselig sitter på igjen. Men sammen med detaljene omkring Meiwes’ handlinger som ble smurt ut under rettssaken, førte de til at han fikk kallenavnene «Rotenburg-kannibalen» og «Metzgermeister» (slaktermesteren).

meiwes’ måltid og moralen

Den eventuelle avslappende stemingen man måtte søke i Meiwes’ asurblå badeværelse ødelegges av det gjenspikrede vinduet og de manglende flisene. Var de forfallspregete omgivelsene dermed det mest romantiske stedet for Brandes å dø på?

VIDEOBEVIS AV MEIWES’ BEHANDLING AV BERNDS LIK BLE SAKENS HØYDEPUNKT. i kannibalens hoff

Vitenskapen kan måle begjær gjennom økt puls, men følelsesmessig tiltrekning begrenser seg ikke til ren fysikk. Hengivenheten, i form av kjærlighet eller begjær, er en abstrakt størrelse. Denne forunderlige fortroligheten mellom to fremmede ble her redusert til en drapssak. I all sin grusomhet fremsto rettssaken som et dårlig melodrama. Fremstående psykiatere, deriblant Michael Baber fra Institut für Sexualwissenschaft und Sexualmedizin, patologiserte Meiwes. Han beskrev Meiwes’ handlinger akademisk og teknisk, som en «høyst spesialisert for for fetisjisme, der hans lengsel etter tilknytning og trøst oppnås gjennom kontakt med fetisjen». Meiwes’ følelser ble simpelthen betraktet som en sykdom. Den tiltalte hadde allerede innrømmet sin skyld, og dermed konsentrerte saken seg om «hvorfor?». Aktoratet kunne fråtse i detaljer om hvordan gutten hadde mistet faren i ung alder, og hadde søkt tilflukt i fantasier om å drepe og spise sine klassekamerater for å beholde dem hos seg. Det viste seg at Meiwes hadde skapt en sammensatt, hemmelig venn – en yngre bror som kunne holde ensomheten i sjakk. Bernds kvikke respons på Meiwes’ kontaktannonse – «Middagen – eller din middag … muligheten til å spise meg levende», ble løsrevet fra konteksten. Utsagnet hadde kommet halvt i spøk, uttalt som en håpefull sammensvergelse. I den harde, kjølige rettssalen fremsto utsagnet som en dårlig spøk. Videobevis av hvordan Meiwes’ behandlet Bernds lik ble sakens høydepunkt. Det var tenkt som et minne over deres

UNDER Sengerammen og de nakne, nedskriblede veggene i «slakteriet», der paret hadde sex. De viser hvor lite Meiwes brydde seg om å følge sosiale normer når verden ikke kunne se ham.

Et usedvanlig avskyelig aspekt ved rettssaken mot Meiwes var ikke nødvendigvis handlingene hans, men reaksjonene på dem. Rovdyr dreper andre dyr for å spise dem. Meiwes spiste imidlertid sin døde elsker, og det var akkurat det elskeren ønsket av ham. Som han selv sa det: «Bernd kom til meg av egen fri vilje for å avslutte livet sitt, og for ham var døden en behagelig affære». Meiwes uttalte at han «fikk et skikkelig kick, og (trengte ikke) å gjøre det igjen». Faktisk kunne mennene han traff i chatterommene etter Brandes’ død bevitne at han ikke prøvde å drepe dem, og at de ikke hadde bedt om å få dø. Pressedekningen understreket sakens moral, snarere enn å konsentrere seg om det kriminelle. Flere medier konsentrerte seg om vitnesbyrd fra andre kannibalfetisjister. Disse antydet at selve fetisjen var et slagt mentalt virus man kunne bli rammet av, til tross for det faktum at disse mennene ikke var egentlige kriminelle. De liker bare en bestemt type rollespill man ikke finner i den gjennomsnittlige sexbutikken. Det at flere nyhetsmedier avluttet sine artikler med et avsnitt om at Meiwes angivelig skulle ha blitt vegetarianer antyder en makaber sans for moralisme. Meiwes’ valg av matvarer ble fremstilt som hans egentlige straff, ettersom livet skulle berøves for all glede ved tanken på å ikke spise kjøtt igjen.

50 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 50

01.03.2019 10:57

DØDELIG MIDDAG

SNEDIGE SNITT MEIWES PASSET PÅ Å KUTTE OPP SIN KJÆRES LEGEME SLIK AT DE DE MEST APETITTVEKKENDE DELENE BLE BEVART TIL PARETS GJENSIDIGE KULINARISKE NYTELSE.

HODET Bernd ba om at liket hans skulle halshugges, og at hodet skulle begraves. Meiwes ville nemlig ikke kløyve kraniet for å komme inn til hjernen. Bernd syntes dette var bortkastet, ettersom tennene hans var temmlig hvite, og sikkert kunne blitt et flott askebeger.

TORSO Nedre del av legemet ble hengt opp i en kjøttkrok, og Meiwes valgte ut og hugget av de beste stykkene, som skulle spares til fremtidige måltider.

DET OVERFLØDIGE Små kroppsdeler ble begravd i hagen til Meiwes. Det hadde kanskje blitt litt ulekkert med en stuing av elskeren?

PENIS Pølser betraktes som en saftig rett i hele verden, og Bernd ba Meiwes om å bite penisen hans av. Da dette ikke lot seg gjennomføre, nøyde mennene seg med å spise kjønnsorganet sammen. Den passive mannens penis var like seig som sin innehaver, og lot seg ikke fjerne uten videre. Det krevde to kniver å få den av, og Meiwes måtte steke den mør, slik at de klarte å få den i seg.

TESTIKLER Her finnes menneskefrøene som bærer håp om fremtidge generasjoner. Meiwes klarte å knuse Bernds testikler ved å klemme dem mellom tennene.

KNOKLER Meiwes overbevisning om å ikke kaste det som kunne brukes kom fra en oppvekst omgitt av gårdens dyr. Bernds skjelett ble derfor malt opp til mel. Meiwes (nr. 2 f. h.) under militærtjenesten. Samholdet bidro ikke til at han utviklet en sans for forpliktende, langvarig kameratskap.

51 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 51

01.03.2019 10:57

TIDENES VERSTE MORD

En ryddig eske med beviser settes i varebilen. Politibetjentens hevede lillefinger og sparsomme grep tyder på en viss avsmak for kassens innhold.

OVER Garvede politifolk fører sporhunder omkring i hagen hos Meiwes. Under løvet skulle de finne kraniet til masochisten.

Dette kunne virke avskrekkende på mange som satt og spiste mens de leste avisen. Galgenhumoren omkring saken er som hentet fra skrekkgalleriet til brødrene Grimm, og det ble spøkt med selve den forbrytelsen et drap er.

kannibalmagi

Samtidig kan imidlertid ikke det kriminelle aspektet avfeies som en sær romanse. Meiwes brøt ikke loven fordi han ble bedt om det – han ville nok ikke ha ranet en bank som en vennetjeneste – men fordi han ville. Skylden ligger til syvende og sist hos ham selv. Dessuten er det en grunn til at man ikke uten videre kan utføre et barmhjertighetsdrap. I videoen som ble vist i retten, samtykket Brandes mot slutten til sin egen død. Aktoratet sa at Brandes hadde «en sterk trang til selvutslettelse» som følge av psykiske lidelser, noe som begrenset hans evne til å samtykke til noe som helst i utgansgpunktet. Det ligger mange antagelser her. Aktoratet antok at han ønsket å dø fordi han var blitt erklært psykisk syk. Internasjonal lovgivning (eller Menneskerettighetserklæringens artikkel 18 og 19, for å være presis) slår fast at «enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet», samt «rett til menings- og ytringsfrihet». I teorien har vi alle rett til å tro, eller ikke tro, det vi selv måtte ønske. Men i henhold til religiøse tradisjoner som ligger innvevd i vår kultur, for eksempel

gjennom kristendommen, ligger det som premiss at vi alle skal være glade for å leve, og at livet i seg selv er en gave. Men det å bli født er ikke et valg vi selv tar. Bernd forsøkte å leve. Han hadde dessuten en kvinnelig kjæreste han hadde sex med, inntil han fortalte at han også var tiltrukket av menn. Deretter bestemte han seg for at han ikke ville leve lenger, og dermed ble han erklært syk. Det at en fremmed ga ham muligheten til å leve ut sin overbevisning, slik at han kunne styre sin skjebne akkurat slik han ville, noe som på mange måter ikke er annerledes enn å velge å avslutte behandling for sykdom, for deretter å dø hjemme. Kun iscenesettelsen er annerledes, om vi betrakter psykisk smerte som like voldsom som den psykiske, og Brandes hadde omfattende følelsesmessige arr etter at hans egen mor begikk selvmord da han var ung. Koblingen mellom den rolige, ofte smilende Meiwes man så i retten og «sadismen» som lå bak den snuff-aktige drapsvideoen er det som (på et noe komisk vis) skapte den største kontroversen i tysk rett. Spising av mennesker er ikke oppført som en kriminell handling i det tyske lovverket, ettersom dette forekommer så sjelden at ingen lovgivning har rukket å dekke feltet. Det var ikke «et tema». Derfor ble Meiwes tiltalt for «drap for den seksuelle nytelsens skyld og likskjending». Det han ble straffet for, later til å ha vært mindre viktig enn å sette opp en liste med forbrytelser som var alvorlige nok til å speile den sjokkartede virkningen gjerningene hans hadde på offenligheten. Listen ble

52 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 52

01.03.2019 10:57

Annen rett: nytt forsøk

En opphisset presse konsentrerte seg om psykologguttalselser som fortalte at Meiwes fortsatt hadde tanker om nye menneskemåltider. Tabloide fremstillinger av bakgrunnen hans handlet om en dominerende mor som overvåket stevnemøtene hans, og et alter som ble satt opp til hennes minne etter at hun døde var kanskje litt for nær historier om «gale mordere» som den Psycho-inspirerte seriemorderen Ed Gein. Det faktum at Meiwes i internettchatten hadde kalt seg Franky, som var navnet til hans fantasivenn i barndommen, indikerer muligens en noe forskrudd vurkelighetsoppfatning. Hans påstand om at det å spise den engelskspråklige Brandes hadde bedret hans egne språkkunnskaper, fikk ham for eksempel til å virke direkte sinnsforvirret. Det å ha en vellykket jobb og være et velfungerende medlem av samfunnet selv om man har en vanskelig familiebakgrunn vanskelig familiebakgrunn betraktes snarere som noe som må feires. Kanskje Meiwes, til forskjell fra den «enkle» Ed Gein eller den følelseskalde Jeffrey Dahmer, var så normal at det var skremmende. Han ville ikke kontrollere eller skade for ondskapens skyld, som John Wayne Gacy eller Ted Bundy. Han ønsket et gjensidig utbytte. På denne måten kunne han betraktes som en barmhjertighetens engel i et trossystem der mennesker kan opptre som Gud. Han hadde bedt for tilgivelse i forkant av drapet, men gikk likevel dithen at han etterkom Bernds ønsker. Meiwes vurderte det slik at mennesker kan bestemme at det hellige ved livet er underordnet individets egne ønsker. Til syvende og sist var forbrytelsen for merkelig til å kunne fortolkes. Retten ivret åpenbart etter å holde ham borte fra samfunnet, for sikkerhets skyld. I 2006 ble dommen hans utvidet med en drapsdom (med bakgrunn i motivet som kretset omkring de seksuelle lystene hans), ettersom han hadde knivstukket Brandes mens han fremdeles var i live. Lovgivningen er vårt vern mot redsler og urettferdighet. Lovene er imidlertid skrevet av relativt få mennesker, og formet av disses individuelle overbevisninger, samtidig som de skal ivareta alle innbyggernes behov. Her er det ikke mulig å ta høyde for alle potensielle situasjoner. Følelsene har sin egen ugjennomskuelige lovmessighet. Båndene som etableres er noe som ikke nødvendigvis kan brytes ned av fengselsgitrene. Armin Meiwes sitter fremdeles i fengsel, der han mest sannsynlig vil tilbringe minst 15 år – som er dommens kortest mulige soningstid. Det sises at han skriver på sine memoarer der han beklager det han har gjort, men forblir filosofisk. Vi kan ikke annet enn å undres ...

NYHETSMEDIENE AVLUTTET SINE ARTIKLER MED ET AVSNITT OM AT MEIWES ANGIVELIG SKULLE HA BLITT VEGETARIANER.

FORBUDT BDSM INGRID OLSON, EKSPERT I SEKSUELT SAMTYKKE, FETISJISME OG JUSS DIRKUTERER I HVILKEN GRAD VI TILLATES Å «SKADE» OSS SELV I ULIKE DELER AV VERDEN. BIO INGRID OLSON Olsons doktoravhandling konsentrerer seg om porno titting i videoalderen. I tillegg til pornostudiene har Olson skrevet om seksuelt samtykke, seksualiteten og loven, samt om sado masochisme i tidsskrifter som Sexuality And Culture og Porn Studies.

HVILKE JURIDISKE OG FILOSOFISKE SPØRSMÅL OMGIR INDIVIDETS HERREDØMME OVER EGEN KROPP?

Når det gjelder seksualitet og sado masochisme regnes saken med staten Storbritannia mot Brown (1993) 2 All ER 75, også kjent som «Spannerbeslutningen», som det mest fullkomne eksempelet. Beslutningen stadfestet det urimelige i sadomasochistisk praksis (S/M) basert på Offences Against the Person Act 1861. House of Lords bestemte at aktiviteter som for eksempel tatovering, piercing, omskjæring og boksing var tillatt, mens S/M med samtykke ikke er det. Men i Meiwes-saken, og generelt når det gjelder kannibalisme med samtykke, er assistert død en dramatisk heving av det nødvendige samtykkenivået, sammenlignet med «Spanner-saken». Selv om deltagerne forhandlet og samtykket om hendelsene, er det en praksis staten mener befinner seg hinsides samtykke.

HVORFOR BLE DOMMEN OVER MEIWES ENDRET? Den gjeldende tyske lovgivningen om drap ble innført av nazistenes justisdepartement i 1941. I paragraf 211 defineres en «morder», og ikke drap, der det heter at en morder er «en som dreper et menneske av drapslyst, for å tilfredsstille seksuelle lyster, av grådighet eller andre nedrige motiver, forræderi eller av ondskap». Dommeren ved gjenopptagelsen så det slik at Meiwes drepte for å tilfredsstille sine seksuelle lyster. Bygget på denne beslutningen, kan man ilegge en livstidsdom. Det pågår for tiden en evaluering av lovens definisjon av drap i Tyskland.

ER DET FLERE SAKER DER «SADOMASOCHISME» ER BLITT UNDERLAGT RETTENS JURISDIKSJON, OG HVA SKJEDDE I SÅ FALL I DISSE TILFELLENE? I 2011 dømte Canadas høyesterett i saken R v. JA den tiltalte for voldtekt på bakgrunn av seksuelle handlinger gjennomført under sexpartnerens korte bevissthetstap under en S/M-akt der samtykke er gitt. Ifølge kanadisk rett krever samtykke bevissthet. I 2016 ble den kanadiske radioprogramlederen Jian Ghomeshi frikjent for fem tilfeller, blant annet kvelning, overfall og voldtekt på tre kvinner. Ghomeshi sa at han ikke deltar i rollespill uten samtykke.

forlenget for å berolige de sjokkerte massene. Ramaskriket som etterfulgte den «milde» dommen på åtte og et halvt års fengsel sendte ham direkte i retur til retten til en ny rettssak.

53 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 53

01.03.2019 10:57

20 MOST SHOCKING MURDERS

DRAPET PÅ JOANNA YEATES

KVALT

AV NABOEN

FAREN LURTE SÅ ALTFOR NÆR FOR DEN UNGE ARKITEKTEN JOANNA YEATES, SOM FORSVANT ETTER EN ALENEHELG I LEILIGHETEN SIN, LIKE FØR JUL I 2010. HVA VAR DET SOM DREV HENNES TILSYNELATENDE ANSTENDIGE NABO TIL Å OVERFALLE OG DREPE EN KVINNE HAN ALDRI HADDE MØTT FØR?

TEKST EMILY WEBB

vis du møtte Vincent Tabak, ville du nok oppfattet den nesten to meter høye ingeniøren som reservert, intelligent og temmelig vanlig. Men hans gjerninger den 17. desember 2010 var alt annet enn ordinære – den kvelden stanset han tiden for familien og kjæresten til en ung og glad kvinne med verden for sine føtter. Den 25 år gamle landskapsarkitekten Joanna Yeates hadde nylig etablert seg i Bristol sammen med kjæresten, Greg Reardon. Paret hadde vært sammen i to år, og begge arbeidet i arkitektfirmaet Building Design Partnership (BDP). Leiligheten deres lå i første etasje i et stort, ombygd viktoriansk hus i Canynge Road i Clifton, en attraktiv forstad til Bristol i England. Paret leide leiligheten av den pensjonerte læreren Christopher Jefferies, som bodde i en leilighet i bygningens annen etasje. Paret flyttet inn tidlig i november 2010. Det var enda en leilighet i første etasje, også dene eid av Jeffries, og denne ble leid ut til Vincent Tabak og hans kjæreste Tanja Morson. Huset var blitt bygget om til å huse i alt seks leiligheter. Tabak arbeidet i arkitektfirmaet Buro Happold i Bath. Hans ekspertise var menneskeflyt, det vil si menneskers bevegelse rundt bygninger og i offentlige rom. Dette var også emnet han hadde tatt sin doktorgrad på i Nederland. Tanja arbeidet som finansanalytiker hos Dyson i Malmsbury. Tabak hadde flyttet til Engalnd i 2008, og traff Tanja på datingnettstedet Guardian Soulmates. Forholdet var seriøst, og venner av Tanja mener at hun hadde tanker om å gifte seg med Tabak. Naboparene levde altså ganske like liv, selv om de ikke kjente hverandre. Tabak hadde jobbet i Los Angeles i den perioden Jo og Greg flyttet inn i sin leilighet, og han vendte først tilbake til Storbritannia den 11. desember.

Jo Yeates var en høyt utdannet ung kvinne med en lys fremtid som landskapsarkitekt foran seg. I etterkant av Vincent Tabaks arrestasjon beskrev en barndomsnabo ham som introvert og ensom.

54 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 54

01.03.2019 10:57

STRANGLED BYKVALT HER NEIGHBOUR AV NABOEN

55 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 55

01.03.2019 10:57

TIDENES VERSTE MORD Fredag den 17. desember reiste Jos kjæreste Greg Reardon for å besøke familien i Sheffield. Da han kom tilbake søndag kveld, så han ingen spor etter Jo. Men alle de personlige eiendelene hennes, som vinterkåpen, nøklene og mobiltelefonen, befant seg fortsatt i leiligheten. Det var virkelig utypisk av henne å forlate huset uten disse tingene, og ikke gi beskjed til Greg om hvor hun var. Hun hadde gledet seg til at han skulle komme tilbake, og hun hadde nevnt for noen venner at hun var litt engstelig for å være alene den helgen. Det var opplagt at noe var galt. Da Greg ankom Sheffield på fredagskvelden forsøkte han å ringe til leiligheten, uten å få svar. Da tekstet han Jo: «Det gikk greit. Trafikken fløt fint. Bilen ville ikke starte. Måtte få naboen til å starte den, men det er greit nå. Hadde du det fint på puben?» Jo svarte aldri. Ettersom han ikke hadde fått kontakt med Jo hele helgen, og ikke klarte å finne henne, ringte Greg politiet og meldte henne savnet mandag den 20. desember kl. 00.45. Politiet innfant seg fire timer senere, og som man skulle vente, avhørte de naboene. De begynte med leiligheten ved siden av. Vincent Tabak åpnet døren, og hevdet at han ikke hadde sett eller hørt noe mistenkelig gjennom helgen. Kriminalbetjent Joe Goff ved Avon og Somerset politi distrikt mintes dette første møtet i et TV-intervju: «Måten omstendighetene ble meldt inn på, fikk meg automatisk til å føle at det i denne bestemte savnet-saken var noe galt.» Politiet hadde svært få spor å gå etter de første dagene etter jos forsvinning. Det fantes en håndfull ledetråder i leiligheten, som bidro til at det kunne etableres en potensiell tidslinje. Det ble funnet en Tesco-kvittering for en pizza Jo hadde kjøpt på fredagskvelden, etter at hun hadde forlatt vennene sine på puben. Men det fantes ingen spor av pizzapakken. Politiet klarte å kartlegge Jos bevegelser, og fant dessuten overvåkningsbilder av henne. På veien fra puben hadde hun gått innom et par butikker, blant annet Tesco Express og en vinbutikk, der hun kjøpte et par flasker cider. I den siste observasjonen av Jo går hun forbi puben The Hophouse i Clifton, ikke så langt fra leiligheten. En lokal prest var den siste som observerte Jo den kvelden. Det ble iverksatt en omfattende leteaksjon i områder som Bristol Downs og Avon Gorge. Både Jos foreldre, David og Teresa, og Greg stilte opp sammen med politiet og henvendte seg til offentligheten i håp om opplysninger som kunne kaste lys på saken.

OVER Jo Yeates var en utadvendt ung kvinne som akkurat hadde blitt samboer med kjæresten Greg da hun ble brutalt drept av naboen Vincent Tabak.

et julemareritt

Første juledag oppdaget et par som gikk tur med hunden noe i snøen, bare fem kilometer fra Jos leilighet. Det var henne. Liket var fullt påkledd og frossent, og nesten fullstendig dekket av snø. I etterkant av dette funnet ba politiet kvinner om å utvise forsiktighet og unngå å gå alene om kvelden, men for Jo hadde farene ventet ved hennes egen dørterskel. Hun var drept av naboen, Vincent Tabak. Men det var ikke før utpå nyåret, den 20. januar, at politiet fattet interesse for nederlenderen. Samtidig bygde Tabak opp et inntrykk av at han ikke var innblandet i drapet på Jo, og det var heller ikke noen skjellig grunn til mistanke mot ham i starten. Tabak forsøkte hele tide å holde seg ett skritt foran etter forskningen. Like fra det øyeblikket han tekstet kjæresten sin, kort etter at han hadde drept Jo, forsøkte Tabak å lede

I ET FORSØK PÅ Å KLANDRE EN ANNEN FOR DRAPET, VEKKET TABAK POLITIETS MISTANKE.

politiets oppmerksomhet bort fra ham. Jos døde kropp hadde ligget i bagasjerommet på Renaulten hans da han hadde kjørt til den lokale Asda-butikken, hvor han kjøpte mat og tekstet Tanja: «kjeder meg, og lengter etter å hente deg». Kl. 01.30 den 18. desember hentet Tabak Tanja etter en fest på jobben. Da Jos forsvinning dukket opp i nyhetene, fortsatte Tabak som vanlig. Politiet besøkte leiligheten den 23. desember, som ledd i en rutinesjekk i søket etter Jo. Noe som var litt ekkelt, og som det også ble skrevet om i avisene, blant annet i The Guardian, var at Tabak «spøkte overfor vennene sine med at de må ha trodd at han hadde stappet henne i en skuff». Deretter reiste han og Tanja til Cambridge for å tilbringe julen sammen med hennes familie. Den intense oppmerksomheten rundt saken i media virvlet opp mange teorier om hva som hadde skjedd med Jo. Man hadde den forsvunne pizzaen, en manglende sokk og to flasker med cider. Politiet hadde det vanskelig nok med å skulle identifisere drapsmannen, i tillegg til å fôre ulveflokken i mediene, som i sin tur ønsket å informere offentligheten om utviklingen i saken. Og her kommer Chris Jefferies inn i bildet. Det var innlysende å begynne de tyngre avhørene med husverten, Jefferies. Han ble arrestert den 30. desember og avhørt av etterforskerne i to døgn før han ble løslatt uten tiltale. Han ble imidlertid løslatt under kausjon. Dette innebar at han ikke kunne dra tilbake til sitt eget hjem. Politiets etterforskning

56 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 56

01.03.2019 10:57

KVALT AV NABOEN Tabak og kjæresten flyttet til leiligheten i Canynge Road i Bristol i juni 2009. Jo og Greg flyttet til den samme bygningen i november 2010.

fortsatte, men deler av pressen hadde bestemt seg for at Jefferies var Jos drapsmann, og plaget ham, blant annet ved å smøre ut bilder av ham på avisforsidene.

Skittent spill

Da han så at Jefferies var blitt arrestert og avhørt, fikk Tabak en idé. Han befant seg i Nederland, og historien nådde overskriftene i hele Europa. Sammen med Tanja bestemte Tabak seg for å ringe til politiet og gi dem nye opplysninger. Det var slik politiet etterhvert skulle ende opp med prøver av Tabaks DNA. Det ser ut til at Tabak i sitt forsøk på å klandre en annen for drapet, altså Christopher Jefferies, vekket mistanker hos kriminalbetjent Karen Thomas, som reiste til Amsterdam for å avhøre ham. Presset for å finne Jos drapsmann var stort, og politiet kunne ikke vente til Tabak var tilbake i England. «Han kunne huske at bilen til Chris Jefferies hadde stått parkert på en bestemt måte i oppkjørselen ved Canynge Road kvelden før Jo forsvant, og morgenen etter sto den parkert i motsatt retning», sa kriminalbetjent Thomas til TV-programmet Crimewatch, som lagde en egen episode om saken. Etter hvert som avhøret skred frem, fattet Thomas mistanke til Tabak. Hans versjon av hendelsene stemte ikke med historien han opprinnelig hadde fortalt politiet. Han virket overdrevent interessert i de pågående rettsmedisinske

undersøkelsene. Så selv om han var en nysgjerrig type, virket det rart på Thomas at han ønsket å få vite så mye om det de drev med, og hva som var blitt funnet av tekniske beviser. «Motviljen til å avgi DNA-prøve i slutten av prosessen fikk igjen alarmklokkene til å ringe», sier hun. Tabak var nå solid posisjonert på politiets radar, og omsider klarte de også å ta en DNA prøve av ham. Det som deretter skjedde, kom ikke offentligheten for øre på den tiden, og politiet nærmet seg saken med den største forsiktighet på grunn av de store prøvelsene den uskyldige Jefferies hadde blitt utsatt for av flere medier. En anonym telefonoppringning til politiet kom med et tips om Tabak. I mediene spekulerte man i om den anonyme innringeren, angivelig en «gråtende kvinne», faktisk var kjæresten hans, Tanja, og at samtalen kom som en direkte konsekvens av Jos foreldres bønn om at drapsmannen ikke måtte skjermes, slik at familien hennes kunne spares for ytterligere lidelser. Bevisene etterforskerne fant på Tabaks datamaskin var avgjørende. Seks dager før liket av Jo ble funnet, hadde han brukt Google Street View for å søke etter Longwood Lane, og særlig den delen av veien hvor liket hadde blitt dumpet i snøen. Og i Renaultens bagasjerom fant de ørsmå spor av Jos blod. 22. januar 2011 ble Tabak tiltalt for drapet på Jo. Han var blitt holdt i forvaring i 96 timer og avhørt, mens etterforskere gjennomsøkte leiligheten, eiendelene og bilen hans i jakten på tekniske bevis. Etter grundig analysearbeid fikk de et

OVER Vincent Tabak og hans kjæreste Tanja Morson fotografert i Stonehenge under hyggeligere omstendigehter.

57 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 57

01.03.2019 10:57

TIDENES VERSTE MORD

20.45

Jo ankommer Canynge Road 44 og går inn i leilig heten. Tabak kan godt ha ventet på henne like ved siden av, og visst at hun var alene.

20.40 20.50

Naboer i en leilighet på motstående side av Jos meldte at de hadde hørt skrik, og politiet tror hun ble drept like etterpå.

Den lokale presten George Henwood ser Jo ved hjørnet på gaten hun bor i.

20.35

Jo kjøper en pizza hos Tesco Express. Dette er fanget opp i en overvåkningsvideo fra butikken. Pizzaen fantes ikke i leiligheten hennes.

20.30

Jo kjøper to flasker sider i en vinbutikk. Omtrent samtidig ringer hun venninnen Rebecca Scott fra mobilen, for å avtale å treffes første juledag.

JOS SISTE TIMER

POLITIET KARTLA JOS BEVEGELSER DEN SISTE KVELDEN VED HJELP AV DE FÅ SPORENE DE HADDE, BLANT ANNET EN PIZZAKVITTERING. DNA-treff. Testene ble gjennomført av LGC Forensics og Lindsey Lennen, spesialist på kroppsvæsker og DNA. I et intervju i avisen The Guardian i 2012 fortalte hun at små DNA-spor som ble funnet på den dødes bryster og bukser, matchet Tabak. Men disse prøvene måtte underlegges grundig testing og spesialiserte metoder for å rense DNA-et. «Vi kunne ikke avgjøre om DNA-et stammet fra spytt eller sæd, eller berøring. Men vi kunne fastslå at sannsynligheten for at dette ikke stemte med Tabak var mindre en én til en million», utalte Lennen i en artikkel kalt «CSI Oxford: i kulissene hos Storbritannias beste rettsmedisinske laboratorium». Nyheten om at Tabak var blitt arrestert kom som et sjokk på de som kjente ham. Media strømmet til hjembyen hans,

Uden. Rystede naboer kunne fortelle om en introvert gutt, som var yngst av fire søsken, og som hadde hatt få venner. «Han lekte ikke med barna i nabolaget. Han var mye alene», fortalte naboen John Massoeurs til BBC. En kvinnelig advokatbekjent av Tabak og kjæresten hans sa at hun hadde vært på middag hos paret et par uker etter drapet på Jo, og hun sa at han hadde virket rolig, selv da samtalene hadde kommet inn på drapet. Kvinnen mintes at Tabak hadde sagt at «vedkommende må ha vært fullstendig sprø for å kunne klare å opptre normalt etter å ha gjort noe slikt». En skummel twist er at kvinnen fortalte gjestene i middagsselskapet at hun var engstelig for å gå hjem etterpå, og at Tabak hadde tilbudt seg å følge henne. En

58 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 58

01.03.2019 10:57

KVALT AV NABOEN

22.00

Vincent Tabaks bil fanges opp av et overvåkningskamera i Bristol. Han sa til politiet at han var ute for å ta bilder av snøen, og dra innom Asda.

10.28

Tabak fanges opp av et overvåkningskamera i en Asdabutikk i Bedminster. Han kjøper øl og chips. Man tror at liket av Jo da var i bagasjerommet til bilen hans.

BRISTOL

18.00

Jo var sammen med venner på puben Bristol Ram i Clifton, og dro derfra to timer senere. Hun skulle spasere hjem.

20.10

Jo observeres på overvåkningsbilder ved Waitrose, bare minutter unna Bristol Ram. Hun går inn i supermarkedet, men kjøper nok ingenting, ettersom hun kommer ut derfra tomhendt.

DATAEKSPERTER FANT UT AT TABAK VAR INNE PÅ EN PORNOSIDE OM MORGENEN DEN DAGEN HAN DREPTE JO. arbeidskollega av ham, som hadde vært temmelig fåmælt etter at avsien The Mirror hadde kontaktet ham på jobb, sa bare: «Vi er alle rystet over at han er arrestert. Han virket som en anstendig fyr.»

Dunkle fantasier

Det Tanja ikke visste, og som skulle komme til overflaten da politiet gjennomsøkte de fire datamaskinene Tabak hadde adgang til, var at han var tung forbruker av nettporno, med til dels voldelig innhold der kvinner ble kvalt. The Telegraph skrev at dataeksperter fant ut at Tabak hadde vært inne på en pornoside om morgenen den dagen han drepte Jo. Han besøkte også pornosider med bilder av kvinner som ble kvalt i

ukene etter drapet. På Tabaks datamaskin fant politiet i tillegg flere bilder av en blond kvinne som trakk av seg toppen slik at brystene syntes. Dette bildet bar en urovekkende likhet med Jos lik, slik det lå da det ble funnet nedfrosset i snøen. Jo hadde på seg en rosa topp som var trukket opp slik at bh-en syntes. Tabaks DNA ble funnet på brystregionen hennes, noe som antydet at han hadde trukket opp toppen, trolig for å gjenskape bildet fra datamaskinen. Etterforskerne fant også ut at Tabak hadde kontaktet call-girls og søkt etter bilder av voldsporno på nettet da han var i Los Angeles. Tanja ante ikke at kjæresten hennes, mannen hun håpet å tilbringe resten av livet med, hadde så fordervede, seksuelle lyster.

59 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 59

01.03.2019 10:57

TIDENES VERSTE MORD

LUREMELDINGER PÅ SMS ETTER DRAPET PÅ JO, SENDTE TABAK EN REKKE VELKALKULERTE OG SELV MEDLIDENDE MELDINGER TIL KJÆRESTEN.

NABO MED DØDEN JO TRODDE AT HUN BARE ÅPNET DØREN FOR NABOEN. HUN KUNNE IKKE VITE AT MANNEN PÅ DEN ANDRE SIDEN HADDE KOMMET FOR Å DREPE HENNE.

Savner deg masse. Det er kjedelig her uten deg V xx.

ROM SOVE

17. desember Denne meldingen ble sendt kl. 09.25, mindre enn én time etter at Tabak drepte Jo, for å skape et inntrykk av at han hadde vært i leiligheten sin hele tiden.

GANG

Hvordan har du det? Jeg er på Asda og kjøper krise (sic). Kjedet meg, og gleder meg til å hente deg. 17. desember Tabak sendte denne kl. 22.25, da liket til Jo befant seg i bagasjerommet hans, og han var på vei til å dumpe henne i en avsidesliggende veikant. 21. desember Hei søta… Savner deg, håper du får jobbet litt. Jeg vet ikke hva jeg skal fortelle kollegene mine. Vil ikke gjøre dem også urolige. Det er så fryktelig å tenke på dette.

ROM SOVE VINCENT TABAKS LEILIGHET Tabak bar liket av Jo inn i leiligheten, før han pakket henne inn i et sykkelovertrekk og la henne i bilens bagasjerom.

KEN KJØK

BAD

Kanskje jeg bare skal fortelle dem at jeg ikke føler meg bra, noe som jo er ganske sant. 21. desember Skulle ønske vi kunne dratt til Cambridge i kveld, og stikke av fra denne røra. Savner deg masse. 21. desember La oss håpe at det ikke har skjedd henne noe fælt, og at hun dukker opp i god behold i dag/i morgen. Denne e-posten var et svar på Tanjas e-postsvar: «Jeg føler ikke at det er rart å være hjemme, men jeg vil ikke gå hjem alene, eller være hjemme alene.» 21. desember Hele situasjonen er veldig mystisk. Det med pizzaen, men så klart, særlig hva som skjedde med henne??? Tabak prøvde å skape et inntrykk av at han fulgte utviklingen i saken nøye, og at han håpet at Jo skulle bli funnet. 21. desember Skal vi forsøke å snakke så lite som mulig om det i kveld? Det er veldig overveldende i dag, og jeg har ikke noe imot å få tankene over på noe annet. Men det er så klart helt greit hvis du vil snakke om det. Her maler Tabak et bilde av den bekymrede naboen, som er ganske urolig over Jos forsvinning.

Tabak hadde ikke besvart noen av politiets spørsmål før han ble arrestert. Han innrømte imidlertid overfor en fengselsprest at han hadde drept Jo, men at det hadde vært en ulykke. Han erklærte seg skyldig i uaktsomt drap, men politiet mente handlingen var overlagt, og at ekstreme sexfantasier hadde drevet ham over grensen fra pornotitter til drapsmann. Rettssaken fant sted i Bristol Crown Court i oktober 2011, og varte i tre uker. Tabak fortalte at Jo hadde invitert ham inn til seg, og at han hadde misoppfattet denne vennligheten som flørt. Da han lente seg mot Jo for å kysse henne, fikk hun panikk og skrek. Tabak hevdet at han forsøkte å stilne Jo, og dermed kom til å kvele henne. Advokaten hans, William Clegg, fortalte i retten at det var tilfeldig at Tabak endte opp i Jos leilighet den kvelden. Avisen The Guardian gjenga Cleggs åpningsinnlegg til juryen: «Han (Tabak) hadde vært på vei ut da de to hadde fått øye på hverandre gjennom kjøkkenvinduet hennes, og hun inviterte ham inn på noe å drikke i all vennskapelighet. Joanna var sosial, som så mange andre, og særlig når det nærmet seg jul. Han feiltolket vennligheten, og beveget seg mot henne som for å kysse henne på munnen.»

60 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 60

01.03.2019 10:57

KVALT AV NABOEN BEVIS JO YEATES’ LEILIGHET Politiet og aktoratet mente Tabak fant på en unnskyldning for å banke på hos Jo og komme seg inn i leiligheten. Tabak hevdet at Jo hadde invitert ham inn.

ROM SOVE

ROM

GANG BAD

En ørering Jo hadde på seg ble funnet under dynen i sengen hennes. Det kan tyde på at overfallet fortsatte der.

OVERFALL I GANGEN

KEN K Ø J K

Gangen var i uorden, og dermed mente politiet at overfallet begynte der, trolig straks etter at Jo hadde åpnet døren for Tabak.

STUE

BAD

STUE

HALVFERDIGE LØGNER Tabak sa at Jo hadde flørtet med ham da de snakket sammen på kjøkkenet, og at hun skrek da han prøvde seg på henne.

Clegg benektet imidlertid ikke det faktum at hans klient hadde opptrådt «motbydelig» i tiden etterpå, da han skjulte liket av Jo og forsøkte å skjule sporene. «Jeg fikk inntrykk av at hun ønsket å kysse meg. Hun var så vennlig», sa Tabak da advokaten spurte ham ut i retten. «Jeg fikk panikk, og la en hånd over munnen hennes», fortalte han. «Jeg sa noe slikt som ‘unnskyld, det er greit, vær så snill å holde opp.’ Jeg prøvde å roe henne ned. Jeg forstår ikke at jeg kunne gjøre det, jeg klarte ikke å tenke ordentlig.» Dette var svært smertefullt for Jos familie og kjæresten Greg å høre på i retten. Juryen og galleriet fikk også høre om de mange skadene Tabak hadde påført Jo. I alt var det 43 skader på liket, blant annet kraniebrudd, brukket nese og omfattende blåmerker. Aktoratet mente drapet var et seksuelt overfall, og at Tabak, som var et hode høyere enn Jo, hadde holdt henne nede og kvalt henne. Aktor Nigel Lickley sa at «Døden inntraff ikke umiddelbart … Han kunne ha latt henne slippe fra det, men lot være. Han visste at frøken

HUN FIKK PANIKK OG SKREK. TABAK HEVDET AT HAN FORSØKTE Å STILNE JO, OG DERMED KOM TIL Å KVELE HENNE. Yeates hadde det vondt og slet med å puste.» Det juryen ikke fikk høre, var hva man fant i søkehistorikken på Tabaks datamaskin –bevisene for at han søkte opp voldsporno, og den skremmende likheten mellom liket av Jo (med den rosa toppen trukket opp, slik at bh-en syntes) og flere bilder på Tabaks datamaskin av en blond, spedbygd kvinne som viste brystene. Faktisk vinglet Tabak mellom manisk sjekking av internett etter nyheter om etterforskningen til like etter å se pornofilmer av kvinner som ble holdt rundt halsen. Retts sakens dommer, Justice Field, tillot ikke at de pornografske bevisene mot Tabak skulle føres i retten, ettersom de kunne ødelegge for forsvaret hans. Tabak, som hadde vist seg som en sann mester i å skjule sitt sanne jeg helt til den natten han drepte Jo, ble overmannet av følelser i retten, og gråt og ba

61 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 61

01.03.2019 10:57

TIDENES VERSTE MORD familien hennes om unnskyldning for å ha dumpet liket. «Jeg er lei meg for at jeg gjorde det. Jeg vet at jeg har gitt Joannas foreldre og Greg et helvete. Jeg kan ennå ikke forstå at jeg gjorde dette», sa Tabak. Han sa at han hadde vurdert å hoppe fra hengebroen i Clifton, og at han hadde drevet selvmedisinering med piller og alkohol – til liten trøst for Jos familie. Juryen kom tilbake med en majoritetsdom på 10 mot 2, og Tabak ble dømt til fengsel på livstid med en minimumssoning på 20 år. Ved domfellelsen sa dommer Justice Field til Tabak at «Da du gikk inn i leiligheten hennes (til Jo Yeates) på kvelden den 17. desember i fjor, visste du ikke engang navnet hennes, og du hadde ingenting med henne å gjøre. Du begynte å kvele henne, etter min vurdering i den hensikt å drepe henne. Dette er en ond og fryktelig gjerning mot en sårbar og intetanende ung kvinne i hennes eget hjem. Den forferdelige gjerningen avsluttet livet til en ung kvinne som hadde rett til å vente seg et liv i glede og selvrealisering.» Ann Reddrop fra Crown Prosecution Service snakket med media etter domfellelsen. «Tabak trodde at hans dyktighet og sluhet skulle hindre ham i å bli dømt for dette brutale drapet. Han tok feil», sa hun. Kriminalførstebetjent Phil Jones hos politiet i Avon og Somerset henvendte seg også til mediene etter at Tabak var blitt kjent skyldig. «Dette var en svært ressursintensiv og krevende etterforskning. DNA-analysen og de tekniske undersøkelsene var vanskelige, og dermed tidkrevende», sa Jones. «Dette arbeidet var av kritisk betydning da vi skulle bygge opp saken mot Vincent Tabak, og til slutt sikre at han ble dømt.» I et opptak av denne uttalelsen, som ble vist i nyhetssendinger over hele Storbritannia, var Jones tydelig berørt og måtte ta pauser mellom setningene for å samle seg. Før drapet på Jo Yeates og den påfølgende etter forskningen og rettssaken mot Tabak hadde Jones kun hatt med å lokal- og regionpressen å gjøre, høyst en håndfull ganger i året. Nå måtte han håndtere rikspressen og internasjonale medier på et intenst nivå, ettersom aviser, nettsider, fjernsyn og radio kjempet for å få med seg alle de grufulle detaljene i saken. «Det har tatt ti måneder å bringe saken til en positiv avslutning, og gi Joannas familie og Greg en viss forsoning. Deres prøvelser er alle foreldres mareritt, men David og Teresa har forholdt seg til saken med stor verdighet, tålmodighet og et stort mot hele veien. Mannen som drepte datteren deres vil sitte bak murene i lang tid, men de må likevel møte julen med minne om at datteren deres ble revet bort fra dem.» Jos familie sa det var synd man ikke lenger praktiserte dødsstraff, slik at Tabak kunne straffes på den måten. Russ Jones, en talsmann for familien Yeates, leste opp deres uttalelse etter domsavsigelsen mot Tabak: «Vi kom hit med lite håp eller forventninger om å få høre hva som skjedde den 17. desember, men vi trengte å se ham, og høre direkte hva han sa. Vi så ingen følelsesmessige uttrykk for anger over hva han gjorde mot Jo. Vi opplevde de følelsesmessige uttrykkene hans som falske. Alt vi hørte om, var selvmedlidenhet. For oss er det beklagelig at han ikke kan dømmes til døden. Det beste vi kan håpe på, er at han tilbringer resten av livet bak murene, der livet hans burde bli et sant helvete. Og vi håper han vil

HØYRE Blomster etterlatt ved Longwood Lane, der liket av Joanna Yeates ble funnet åtte dager etter at hun var blitt drept.

gjennomleve all den onskap og nedverdigelse en slik situasjon kan gi ham.» Tanja, som i starten støttet kjæresten, kunne ikke forstå hvordan han kunne opptre så voldelig, og uttrykte sin mest dypfølte sympati overfor Jos familie i en uttalelse som ble lest opp av faren hennes, Geoffrey, etter at Tabak var blitt dømt. For Tanja var avsløringen av kjærestens pornobruk og besøk hos prostituerte opprørende, og hun befant seg utenlands under rettssaken. David, faren til Jo, sa at familien erkjente at også hun var et offer. «Vi tenker at hvis det ikke var Jo nå, ville det ha vært en annen i fremtiden», uttalte Yeates. «Hvem vet om Tanja ville ha kommet heldig fra det? Tanja har hatt en tøff tid med alt det som har kommet ut. Hun er nok i dypt sjokk, og føler sikkert på at om hun hadde sagt eller gjort noe spesielt, kunne han ha reagert mot henne som han gjorde mot Jo.»

Dømt i sosiale medier

Tabaks forsvarer Dean Armstrong ble intervjuet av BBC Radio 4 om sosiale mediers påvirkning i sakens løp. «Jeg har vært involvert i flere høyprofilerte saker, men denne fanget publikums og medienes fantasi i langt større grad enn andre saker», sa han. «Dette var trolig den første saken der det var lov å sende twittermeldinger direkte underveis … publikum følte at de kom tett innpå saken … Det faktum at du representerer en som er anklaget for en avskyelig forbrytelse, betyr det at du får en tøff utfordring.» Han uttalte at denne saken var banebrytende når det gjaldt dekningen i sosiale medier. «I vår digitale tidsalder, med øyeblikkelig kommunikasjon, tror jeg nok at mange advokater bekymrer seg over hvordan vi skal håndtere Twitter, hvordan vi skal håndtere Facebook, og at de ble beroliget av denne saken fordi det ble håndtert på en ansvarlig måte. Det avhenger jo også i stor grad av hvem som gjør det. Et uansvarlig individ kan avspore rettsprosessen». I 2014 sendte tv-kanalen ITV en film som tok for seg den offentlige hetsen mot Christopher Jefferies. Filmskaperne fortalte at de lagde The Lost Honour Of Christopher Jefferies som et forsvar for det å være annerledes. «Jeg var bekymret for at retten til å være eksentrisk var under angrep», sa regissør Roger Michell til The Guardian. «Vi har alltid vært gode på eksentrisme i England. Jeg mener det er en sak det er verdt å kjempe for». I 2015 innrømmet Tabak dessuten å ha vært i besittelse av uanstendige bilder av barn – tenåringer og prepubertale jenter. Disse bildene ble funnet på laptopen hans under etterforskningen av drapet på Jo. Politiets analytikere fant 145 uanstendige bilder av barn. Som om det ikke er rystende nok for hans venner og familie, er Tabak nå også dømt for pedofili.

TABAK, SOM HADDE VIST SEG SOM EN SANN MESTER I Å SKJULE SITT SANNE JEG HELT TIL DEN NATTEN HAN DREPTE JO, GRÅT OG BA FAMILIEN HENNES OM UNNSKYLDNING.

OVER En grå skistrømpe av samme sort som den Jo var iført da hun ble funnet. Den andre strømpen var borte.

62 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 62

01.03.2019 10:57

STRANGLED BYKVALT HER NEIGHBOUR AV NABOEN

Jo Yeates’ mor, Theresa trøstes av mannen David, sammen med sønnen Chris, da de besøker Longwood Lane, hvor Jo ble funnet.

SKYLDIG INNTIL DET MOTSATTE VAR BEVIST Da nyheten om at politiet hadde arrestert Chris Jefferies, pensjonert lærer og Jo Yeates’ husvert, ble sluppet, bestemte media seg for at han var drapsmannen. Til tross for at han ble løslatt uten tiltale, ble den uskyldige mannen lynsjet i pressen, hvor han blant annet ble kalt for en «kikker». I 2014 vant Jeffries en erstatningssak mot åtte aviser, blant andre The Sun, The Daily Mail og The Mirror, fsom alle skal ha publisert injurierende og usanne saker om ham. I 2013 sendte Nick Gargan, daværende politimester i Avon og Somerset, en offisiel beklagelse til Jefferies for måten politiet hadde behandlet ham på. «Jeg erkjenner utvetydig at du ikke hadde en rolle i drapet, og at du er fullstendig uskyldig i forbrytelsen», skrev Gargan. Jefferies er nå ettertraktet som talsmann for privatlivets fred og som offentlig taler, og ved Leveson-høringen vitnet han om kultur, praksis og etikk i den britiske pressen. Vincent Tabak ble dømt til livstid i fengsel for drapet på Jo Yeates.

OVER Jo Yeates’ husvert Christopher Jefferies ble avhørt i forbindelse med drapet, og ble lynsjet av pressen, til tross for at han ikke var mistenkt.

HUSVERT CHRIS JEFFERIES VAR IKKE BARE ET OFFER FOR TABAKS LØGNER, MEN OGSÅ FOR DEN SKRUPPELLØSE TABLOIDPRESSEN.

63 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 63

01.03.2019 10:58

20 MOST SHOCKING MURDERS

DRAPENE PÅ SKOGSHYTTA DET GRUFULLE FUNNET AV TRE FORSLÅTTE OG LEMLESTEDE LIK OG ET SAVNET BARN STARTET EN FLERE TIÅR LANG ETTERFORSKNING AV EN SAK SOM FREMDELES UTLØSER KONSPIRASJONSTEORIER OG STRID. TEKST: MARTYN CONTIERO

64 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 64

01.03.2019 10:58

DRAPENE PÅ SKOGSHYTTA THE CABIN IN THE WOODS MURDERS

oten av Sierra Nevada ligger en fire timer lang kjøretur nordøstover fra San Francisco. Men kontrasten mellom metropol og landlig idyll er så stor at det kunne være flere tusen mil mellom stedene. Området er virkelig naturskjønt; en vandrers drømmelandskap. Stiene bukter seg gjennom solspraglete pinjeskoger, grønne daler og frodige enger. Bølgende åser går over i mer ujevne, taggete topper, og nasjonalparkene tiltrekker seg horder av turister og sportsentusiaster. Området har også et av verdens største trær: det mektige mammuttreet. Lokalbefolkningen refererer smilende til fjellene som «Guds eget land». Stedet er unektelig et slags paradis, men postkortutsiktene står i grell konttrast til det voldsomme traumet som likevel preger denne vakre delen av California. Et traume som hardnakket har nektet å forsvinne – eller avsløre sine hemmeligheter – i 37 år. Plumas County og byen Quincy ble aldri det samme etter trippeldrapet og kidnappingen i hytte 28 på Keddie Resort den 11. april 1981. I tiårene etterpå har beboerne beskrevet at de føler seg hjemsøkt av det som skjedde med Glenna Sharp (36), John Sharp (15), Tina Sharp (12) og Dana Wingate (17). Det var ikke bare sjokket over mord i en så rolig amerikansk by, men også grusomme tilstanden likene ble funnet i. Dette var mer enn drap.

KEDDIE RESORT

Rekreasjonsstedet Keddie hadde 33 hytter for utleie, og tilbød også rom i lodgen. Keddie Lodges restaurant var kjent i det nordlige California for sin nydelige, kortreiste grillmat og viner, i dag berømt over hele verden. Omdømmet som gourmetrestaurant var så stort at folk gladelig kom helt fra San Fransisco og Sacramento. Sent på 1970-tallet og inn i tidlig 80-tall hadde stedet imidlertid vanskelige tider. Eier Gary Mollath begynte å leie ut hytter på langtidskontrakter lavinntektsfamilier, og selv om det for all del ikke var en katastrofal avgjørelse, er det sagt at småkriminalitet fulgte etter. Distribusjon og salg av marihuana var spesielt utbredt. I november 1980 kom alenemoren Glenna Sharp til byen med flokken sin og flyttet inn i hytte 28. Barna hennes varierte i alder. John, Sheila og Tina var tenåringer, mens Ricky og Greg var ti og fem. Etter at drapene fant sted, sladret beboere om Glenna, som var kjent for alle ved mellomnavnet «Sue». Kvinnen ble ansett for å være litt sær. Det er sagt at hun ikke hadde styring på ungene, og byfolk påsto at mangelen på foreldrekompetanse ledet familien mot undergang. Hittil mener mange i byen at mordene hadde sammenheng med en eller annen dophandel som hadde gått svært galt.

65 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 65

01.03.2019 10:58

TIDENES VERSTE MORD

Kokk og tidvis narkotikalanger Martin Smartt, hans kone Marilyn og barna deres bodde like ved Sharpfamilien. Ett av barna, Martys lille stesønn Justin, skulle være til stede på hytte 28 på drapstidspunktet, og hans forvirrede vitneutsagn fikk mange til å tro at han så noe viktig.

TRE LEMLESTEDE LIK OG EN SAVNET JENTE IKKE NOE KLART MOTIV. HYTTE 28 ETTERLOT SEG FLERE SPØRSMÅL ENN SVAR.

SHARP-FAMILIE-BLUES

Som eneforelder i et nytt nabolag tiltrakk Glenna seg oppmerksomheten til flere menn i området. En av disse mennene var John Boubede, en heller suspekt fyr, som senere skulle bli en av de hovedmistenkt for drapene. Glennas forhold på stedet før hennes død er ikke godt dokumentert, bortsett fra én herre, kjent som Daryl, som dro en uke før drapene. Vitner forteller om en voldsom krangel mellom paret, med rikelig av forbannelser. Mannen ble imidelrtid oppsporet av etterforskerne i nabokommunen og alibiet og tilholdssted sjekket ut. Han var ikke mannen som var ansvarlig for massakren i hytte 28. Selv om Sharp-familien langt fra var en mønsterfamilie, gjorde ikke det dem til dårlige mennesker. De var en arbeiderklasse- og eneforelderklan som opplevde vanskelige tider. At en mor mister kontrollen over situasjonen, er ikke uvanlig, men heller ikke en kilde til skam. Barn er tross alt tilbøyelige til å gjøre opprør mot mamma og pappa som del av oppveksten. Som mange hevdet, elsket Glenna Sharp ungene sine, og de manglet ikke den viktige følelsesmessige næringen. FBIs adferdsvitenskapelige avdeling erklærte imidlertid at ofrene var «høyrisiko»-personer.

SPOR KNIVENE OG HAMMEREN En hammer og to kniver ble etterlatt av morderne på åstedet. En kniv og hammeren lå på et trebord i stuen. Etterforskerne fant også en biffkniv med en rar 25-graders bøy på åstedet.

VITNE Klokka 01.15 våknet et par som leide hytte 16, og trodde de hørte «dempede skrik».

OFFER DANA WINGATE Dana Wingate ble funnet liggende i stuen, som de andre, og hodet hans hvilte delvis mot en pute som var fjernet fra sofaen. Dødsårsak: hodeskade og kvelning.

VITNE En beboer kjent som Arthur J. går forbi hytte 28 kl. 23.30 og legger merke til at verandalyset er avslått. Dette anses uvanlig, da det normalt står på.

SPOR IKKE INNBRUDD Etterforskerne fant ingen tegn til innbrudd i hytte 28, noe som gjorde at man så bort fra tanken på innbrudd som var gått galt og framsatte muligheten for at ofrene kjente morderen.

OVER Hytte 28 viste ingen tegn til innbrudd. Hvem som enn drepte dem … kjente dem.

66 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 66

01.03.2019 10:58

DRAPENE PÅ SKOGSHYTTA VITNE

SPOR BLODSPOR I ALLE ROM I HYTTA

En ansatt kjent som Kathy A. forlater Back Door Bar kl. 02.20, og idet hun nærmer seg bilen sin i den nordvestlige delen av parkeringsplassen, hører hun en bildør bli lukket, samt det hun tror er en manns- og en kvinnestemme.

Selv om det ikke ble funnet tegn på noen voldelig kamp, bortsett fra noen flyttede møbler, var det blodflekker og -sprut i alle rommene i hytta. Selv i det tilstøtende soverommet hvor tre barn sov.

OFFER TINA SHARP FBI la fram flere scenarioer i sin rapport fra åstedet. Dette inkluderte at hun ble bortført, fjernet fra hytta og drept et annet sted, og, i en senere rapport, hadde direkte medvirkning i hendelsen.

OFFER GLENNA «SUE»SHARP

OFFER JOHN SHARP John Sharp var, som sin mor, bundet og hadde skader etter stumpe og skarpe stikk mot hodet og kroppen. Dødsårsak: knivstikk i høyre halsarterie, vene og strupehode.

Glenna Sharp, en 36-årig alenemor som gjennomgår en skilsmisse, er bundet med elektrisk ledning og tape. Dødsårsak: skader og knivstikk mot hovedpulsåren og lungene.

67 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 67

01.03.2019 10:58

TIDENES VERSTE MORD Dette synet stammet fra forbindelser med kjeltringer. (John Sharp var venn med Dana Wingate, en ungdom med en vanskelig hjemmesituasjon og velkjent for den lokale purken, på grunn av hans forskjellige kriminelle aktiviteter.)

HVORDAN KUNNE EN FAMILIE BLI DREPT SÅ ONDSKAPSFULLT OG UTEN AT NABOENE MERKET HVA SOM HENDTE?

BRUTAL NATT: 11. APRIL 1981

Kvelden begynte vanslig og rolig, men endte mer eller mindre pervers i sin grusomhet. Hvordan i all verden kunne en familie bli drept så ondskapsfullt og uten at naboene merket hva som hendte? Noen av hyttene var bare noen få meter unna. Dette er bare ett av de sørgelige elementene i Keddie-drapene som utfordrer fatteevnen. Sheila hadde avtalt å sove over hos Seabolt-familien ved siden av, Glenna var hjemme med Greg, Rick, Tina og deres venn Justin, som hadde kommet for å overnatte. De lekte og så på tv, til de gikk og la seg mellom 20.00 og 22.00. Da de våknet neste morgen, og fikk se Sheila som ba dem følge henne ut av soveromsvinduet, skulle livet deres endres for alltid. Justin fortalte politiet at Tina var borte. Hvordan kunne han vite det, hvis han hadde sovet hele tiden? Han fortalte senere i et avhør med en politibetjent om en drøm han hadde hatt, hvor Tina hadde falt over bord. Før ungene hadde lagt seg, hadde de sett på tv-serien The Love Boat. Blandet Justin sammen drøm og virkelighet, eller var det et mareritt som var rotet sammen i hodet hans og hadde betydning for saken? Problemet med Justins uttalelser til myndighetene var at de stadig endret seg – og at han var et barn. To spesielle hendelsestråder kan ha ført direkte til drapene. For det første hadde John Sharp og hans venn Dana Wingate vært på fest med venner og bekjente, og haiket både til og fra festen på Oakland Camp. Dette var stikk i strid med et løfte Wingate hadde gitt sine fosterforeldre. Hadde de møtt sin(e) opportunistiske morder(e) og bedt om skyss med dem? For det andre bega Marty Smartt, John Boubede og Marilyn Smartt seg av gårde til en kveld ute på Back Door Bar, det lokale vannhullet.

HODESKALLEN

OVER En kropp var delvis dekket av et teppe, noe som antydet anger fra morderen(/-ne).

DET UHYGGELIGE FUNNET AV HODESKALLEN TIL ET BARN FREMKALTE FLERE SPØRSMÅL ENN SVAR.

I 1984 fant Robert Pedrini, som var ute og så etter gamle flasker, en menneskehodeskalle 180 meter fra en leirplass brukt av speidere, 14,5 km fra det vakre stedet Feather Falls – et avsidesliggende sted åtte mil sør for Keddie, i Butte County. Pedrini ringte det lokale sheriffkontoret, og de hentet hodeskallen. De kontaktet deretter dr. Turhon Merhad, kriminalteknisk antropolog ved Chico State University, og ba ham studere hodeskallen. Var den moderne eller forhistorisk? Hvis den var det siste, ville politiet gi dem til en innfødt amerikansk stamme, og saken ville vært ute av verden. Dr. Merhad sendte imidlertid inn en foreløpig

rapport og avslørte at hodeskallen tilhørte et barn mellom 11 og 12 år. Hodeskallen var i god stand, det fantes ikke noe som tydet på skader etter stump eller skarp vold. Ingen dødsårsak kunne avgjøres under den begrensede obduksjonen. Dr. Merhad antydet at gnagere, kanskje ekorn, hadde ribbet hodeskallen for hud, noe som etterlot den blottstilt og ren. dermed var det vanskelig å antyde en omtrentlig tidsramme for barnets død. Det var ikke funnet noe fett på hodeskallen, og den var uten lukt. En del av hodeskallen var dekket av skitt, og den andre var blitt utsatt for sollys og var bleket. Dr. Merhad konkluderte med at en

slik blekeprosess tar 1-2 år. Etter en anonym telefonoppringning den 30. mai, ble det den 8. juni gjort et bemerkelsesverdig funn da et etterforskningsteam fant en del av en underkjeve under en grundig undersøkelse av området, basert på det anonyme tipset. Justisdepartementets enhet for savnede personer brukte røntgenbilder, hodeskallen og en del av underkjeven for å identifisere liket. Disse ble sammenliknet med Tinas tannjournal, og dr. Norman Sperber bekreftet at hodeskallen tilhørte det savnede barnet. I stedet for å bringe orden i sakene framkalte det bare enda mer hodebry.

68 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 68

01.03.2019 10:58

DRAPENE PÅ SKOGSHYTTA

FORTELLINGEN OM MARTY SMARTT OG JOHN BOUBEDE DE TO MØTTES PÅ ET SYKEHUS FOR FOR VIETNAM-VETERANER OG BLE DE HOVEDMISTENKTE FOR HYTTE 28-MORDENE.

artin Smartt stakk av fra Keddie Resort et par uker etter drapene. Ekteskapet hans var dømt til å mislykkes, og han visste godt at politiet holdt nøye øye med ham. En dag midt i april ble Smartt sett gående alene langs Highway 70 ved Portola. Han bar på en ryggsekk og var iført grønn militærjakke – det sympatiske Vietnam-veteran-somutstøtt-imaget med en pervers vri. Smartt visste at det begynte å bli hett. Han hadde prøvd å hevde sin uskyld overfor en nær venn, men var ikke interessert i å bli i området for å kjempe mot eventuelle framtidige anklager. Smartt var kokk av yrke og hadde avtjent to opphold i Vietnam. Han mente at hans krigserfaringer hadde etterlatt seg dype psykologiske arr. Sannheten var langt mindre ærefull: Han var der som kokk og var stasjonert langt unna kampene. Som mange soldater der benyttet han seg av den enkle tilgangen på stoff og vendte tilbake til USA som en femstjerners gærning. En gang truet han med å drepe broren sin og sprenge foreldrenes hus i luften. Oppførselen hans da han skulle vende tilbake til verden var underlig, voldelig og uberegnelig. Smartt truet også regelmessig kona og barna på livet. Martys tilbøyelighet til bråsinne og til å opptre voldelig mot andre, selv sine nærmeste og kjæreste, så vel som mangel på sikkert alibi kvelden 11. april og inn i de tidlige timer av 12. april, skapte mistenksomhet blant folk. Marilyns usikkerhet på ektemannen stammet fra gjentatt mishandling, hans lynraske temperament og det faktum at hun trodde han var mer enn i stand til å begå mord. Han kjente også ofrene, og Boubede hadde uttrykt interesse for å bli kjent med Glenna Sharp på et romantisk nivå. I de tidlige månedene av 1981 var Marty regelmessig på et sykehus for veteraner i Reno, Nevada for psykiatrisk behandling. Smartt fortalte terapeuten om sinneutfordringer og ekteskapsproblemer, samt at han

OVER Blod på Glenna Sharps føtter antydet at hun til å begynne med overlevde angrepet.

led av posttraumatisk stressyndrom. En måned før drapene fant sted ble Smartt venn med John Boubede, under oppholdet på avdeling 4A. John var kjent for alle som «Bou». Marty inviterte John til å flytte inn i Smartts hytte, nummer 26, uten å si fra på forhånd, og han ble et fast inventar i husholdningen. Marilyn våget ikke å si et ord om deres nye gjest, i frykt for å irritere ektemannen. Marty og Boubede ble bestevenner, men satte det i gang en folie à deux-situasjon, en som førte til mord? To må man være, en pistol trenger kuler, og en dynamittgubbe trenger gnisten fra en flamme for å tennes. Til forskjell fra Marty Smartt, som bare hadde småflørtet med kriminalitet (han solgte av og til hasj), var Boubede en domfelt forbryter siktet for innbrudd, krenkelse av privat eiendom og bankran. Han skal dessuten ha hatt forbindelser med mafiaen i Chicago. «Bou» var et råttent egg og så visst ikke den typen mann du tar med deg inn i et søvnig landsbymiljø. Smartt og Boubede ble avhørt av politiet 13. april og avga forklaring. Disse avhørene ble tatt opp og transkribert. I dem fortalte begge mennene om sine bevegelser den natten. Forklaringene er svevende og muligens rent oppspinn etter et visst tidspunkt. Når slike hull i forklaringene dukket opp, klarte utrolig nok etterforskerne Harry Bradley og P.A. Crim jr., som gjennomførte avhørene, ikke å gjenkjenne dem. Marty kokte sammen en historie om to fyrer han aldri hadde sett før, som drakk i Backdoor Bar. Ingen andre vitner som ble avhørt husket disse to mennene. Boubede spilte «Jeg er ny i byen og vet ingenting»kortet. Å spille dum funket for ham. Han var også i stand til å skjule det faktum at han hadde et rulleblad like langt som sin egen arm. Senere ble Boubede kjørt til en lokal busstasjon, hvor han forlot byen og reiste til Klamath Falls, Oregon. Smartt ble igjen og gjennomgikk en løgndetektortest 17. april. Han besto den og forlot Keddie for godt.

OVER Hodeskallen til et barn ble funnet åtte mil fra Keddie. Den tilhørte Tina Sharp.

69 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 69

01.03.2019 10:58

TIDENES VERSTE MORD

ETTERFORSKNINGEN Sheila Sharp kom tilbake fra overnattingen hos Seabolt-familien, ved siden av hytte 28. Hun var tidlig oppe fordi hun ville bli med familien til gudstjeneste i den lokale kirken. Klokka var 7.45. Hun gikk den korte veien, noen få meter, og åpnet ytterdøren. Hun fant moren, broren og hans venn, Dana, døde i stuen, tett sammen. En sjokkert Sheila ble drevet til umiddelbar handling, løp tilbake til Seabolts og klarte med deres hjelp å dra Greg, Ricky og Justin gjennom et soveromsvindu, slik at de ikke fikk se situasjonen i stuen. De kunne ikke bruke telefonen og løp til vaktmesterens hytte, nummer 25, og ringte sheriffkontoret. Politibetjentene ankom omtrent ti minutter senere, rundt klokka 8.00. Politiet gikk inn på åstedet og ble overveldet av det groteske de så. Dette var ondskap av storbytype, ikke noe som skjedde i rolige, lille Plumas County. Ofrene var ikke bare drept – de var lemlestet og slått til det ugjenkjennelige. Som patruljeleder Rod DeCrona fortalte pressen, var hvem som enn var ansvarlig for mordene, en «psykopat». I årene etterpå skulle Plumas County sheriffavdeling få mye kritikk for sin behandling av saken, som å overse potensielle DNA-bevis og å ikke sikre åstedet ordentlig. Som den eldste overlevende ga Sheila politiet informasjon om moren, broren og søsteren. I tillegg til at Tina var fysisk borte, rapporterte hun at hun ikke hadde sett henne kvelden før, og antok

POLITIET VAR PERPLEKSE OVER DE MENINGSLØSE DRAPENE, MEN FBI UTVIKLET EN OVERBEVISENDE TEORI.

at hun hadde vært ute og lekt med venner. En skoeske Tina hadde laget til et klasseprosjekt var også borte fra hytte 28. Hun hadde en spesiell tilknytning til denne skoesken. En rød nylonjakke og et par sko var også borte. Politiet viet 4000 timer og 8 etterforskere til å løse mordene, men mysteriene syntes bare å bli dypere. Ingenting kunne knyttes sammen for å finne et spesielt scenario. Mangelen på tydelig motiv, ingen tegn på innbrudd og Tinas forsvinning fortsatte å forvirre myndighetene. Den nyskapende adferdsvitenskapsenheten ved FBI bidro med sin heller overraskende versjon av hendelsene. John Douglas laget også en profil av den potensielt mistenkte, men også han forble forbeholden når det gjaldt scenarioets pålitelighet. Douglas la også merke til at Dana Wingate hadde hatt et vanskelig liv. Han hadde bodd i fosterhjem, var kjent for å begå forbrytelser som innbrudd og viste også antisosial oppførsel. Wingate hadde dessuten hang til å være slem mot dyr. Douglas konkluderte med at han derfor kanskje kjente de kriminelle elementene i Plumas County-området og kunne være innblandet i ulovlige aktiviteter. Ledet han morderen eller morderne til Sharp-familiens dør? På åstedet slo han fast at drapene var en «ettertanke» og ikke planlagt. Han utledet dette av materialene og våpnene som ble brukt i drapene (en biffkniv, en klohammer og at det ofrene var bundet med, var hentet i

huset). Douglas så heller ikke bort fra at det var én gjerningsperson, men han måtte ha vært fysisk sterk og hatt fullstendig kontroll på omgivelsene. Den store feiltolkningen i den fem sider lange rapporten er at Douglas hevdet at Tina hadde hatt en nøkkelrolle i forbrytelsene. Han slo også fast at Glenna og John Sharp kjente morderen. Glenna var dekket med et teppe fra sin egen seng. Det er jo en uvanlig detalj, men likefullt en som Douglas mente var sentral for hvordan man skulle tolke åstedet. Hvorfor dekke til kroppen? Er det anger involvert? Er det et forsøk på å vise respekt overfor en person som kan bli opprørt av liket? Douglas følte på seg at forbrytelsen ble begått av en mann som på en eller annen måte var knyttet til Tina Sharp, og som av forkvaklet kjærlighet og følelse av en forpliktelse overfor barnet drepte Glenna, Johnny og til og med Dana, som tilfeldigvis befant seg på feil sted til feil tid.

HVEM TROR DU GJORDE DET?

HVEM ER DE HOVEDMISTENKTE? SAKEN ER FORTSATT ULØST MEN BEVISMATERIALET PEKER MOT NOEN FÅ POTENSIELT MISTENKTE. MARTIN SMARTT

JOHN BOUBEDE

SHERIFFEN offentliggjorde denne tegningen av to menn de ønsket å snakke med.

Boubede, nå avdød, var ny i Keddie og bodde hos Smartt. Han hadde et langt rulleblad. Han ble avhørt og løslatt, forlot byen og dro til Oregon. Hadde han vært i dårlig humør den kvelden, etter at Glenna hadde avvist ham?

SKYLDIG ELLER IKKE SKYLDIG?

JOEL WALKER LIPSEY

Uten sikkert alibi på mordnatten En spesialutdannet lærer på Tinas ABOVE A gas station attendant served a ble “1942 Chrysler coupe” with a woman in dark clothing and a man in his 30s inside dentan bråsinte Vietnam-veteranen skole som underviste Tina på deltid. hovedmistenkt, da han bodde ved Joel Lipsey hadde bilder av Tina på siden av Sharp-familien i hytte 26. pulten sin og utstilt hjemme. Han var Han flyttet senere til Oregon og døde også en domfelt barnemishandler, i 2006. Hans kone Marilyn hadde innblandet i utuktige handlinger sagt at han hadde vært i dårlig mot et 14 år gammelt barn. Hans humør den kvelden – og han hadde solide alibi betydde imidlertid at ikke noe sikkert alibi for viktige etterforskerne utelukket ham som tidspunkter. mistenkt i saken.

SKYLDIG ELLER IKKE SKYLDIG?

70 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 70

01.03.2019 10:58

DRAPENE PÅ SKOGSHYTTA

KEDDIE-MORDENE REGNES SOM EN AV CALIFORNIAS STØRSTE ULØSTE FORBRYTELSER OG EN AV DE MEST UFORKLARLIGE. SANNHETEN KOMMER KANSKJE ALDRI FOR EN DAG.

ETTERSPILL

34 ÅR SENERE HJEMSØKER SAKEN FREMDELES PLUMAS COUNTY. I mangel av en løsning ble mordene i hytte 28 den 11. april 1981 druknet i ville historier som innebar narkotikalanging, mafia, leiemordere, sexnettverk og alle typer skitne grusomheter. Det begynte som noe svært virkelig, men ble snart omgjort til historier om det overnaturlige. Spøkelser utgjør perfekte metaforer for den hjemsøkte fortiden, og det gikk ikke lenge før lokalbefolkningen og de som var vokst opp i Plumas County og nabobyen Quincy, spredte legender om spøkelseshendelser. Hytte 28 ble kalt «Morderhuset», og stedet ble betraktet som fullt av aktivitet fra bankeånder. Tenåringer moret seg med å bryte seg inn og fortelle historier til vennene om at de hadde hørt kume stemmer eller sett ånder materialisere seg. Scott Lawson, direktør for Plumas County Museum, uttalte til en reporter fra San Francisco Gate i 2001: «Det er århundrets kriminalroman her omkring.» Det var ikke lett å gi slipp. Keddie Resort ble aldri det samme etter den blodige natten, og stedet raste sakte sammen. I løpet av et år begynte folk å flytte, og i 1984 la eierne det ut for salg. Prisforlangende var 1,8 milliarder dollar, men ingen var interessert. Omstreifere begynte å okkupere de forlatte hyttene, og det ble i realiteten en spøkelsesby. Det ble gjort forsøk på å bygge det opp igjen, men det ble aldri det samme. I 2004 ble hytte 28 revet for godt, ikke lenge etter at en tidligere eier beskrev sin skremmende opplevelse av å bo der for pressen. Hun hadde til og med villet rense det for onde ånder på et tidspunkt. For Sheila Sharp og andre som var direkte berørt, fortsatte drapene å hjemsøke livet. Overlevende og slektninger til mordofre står overfor et fryktelig eksistensielt problem: å prøve å gå videre, å leve med smerten som best de kan, men med minner som ulmer bak i hjernen – akkurat som et sår, kan det bli betent og spre seg. Å lære å takle det er en stor følelsesmessig utfordring. Noen klarer seg, andre mislykkes. Keddiemordene regnes som en av Californias største uløste forbrytelser og en av de mest uforklarlige. Sannheten kommer kanskje aldri for en dag.

Den idylliske byen Keddie er for alltid besudlet med forbrytelsen og mysteriet som omgir den.

Marty insisterte på at Marilyn inviterte Glenna, slik at hans kompis John hadde litt kvinnelig selskap. Boubede hadde fått sansen for Glenna, men hun ville ikke gå, og sa det til Marilyn. Marilyn er et noe upålitelig vitne, men senere fortalte hun politiet at avvisningen hadde gjort Marty og John i dårlig humør. Men kunne en slik fornærmelse utløse et massedrap? Mellom 22.00 og de følgende tidlige timene av 12. april gikk morderen(/-ne) inn i hytte 28, bandt Glenna, Johnny og Dana med industritape og elektriske ledninger, og stakk og slo dem til døde med en kniv og en klohammer. Sue var blitt kneblet med et blått tørkle og trusen sin. De var ført langt inn i munnen og strupen på henne. Morderen(/-ne) bandt henne med to typer elektrisk ledning, en brunfarget og en svart. Med tape var også hendene og anklene bundet. Den påfølgende obduksjonsrapporten og fotografiene viste stramhet i ligaturer. Hun hadde flere sår og flerrer i ansiktet, stikksår mot strupen (strupehodet var skåret over) og brystområdet, og tennene var brukket. Kjolen hennes var gjennomvåt av blod. Kroppen hennes lå ved siden av Dana Wingates, rett foran sofaen. John ble funnet nærmest døren. Hendene og føttene var bundet med samme type industritape og elektrisk ledning. En bøyd biffkniv ble funnet rett i nærheten av liket. Hodet og ansiktet var svært forslått. Hjernen hadde svulmet opp av slagskadene. Han var stukket i strupen – høyre halsarterie, vene og strupehode var kuttet – og brystet fikk også stikkskader fra en kniv. Høyre orbitalbein var brukket. Mordet på Dana skilte seg ut på flere måter. Han var ikke stukket, men døde av kvelning. Som hos de andre var tennene brukket, og hjernen var oppsvulmet fra gjentatte slag mot hodet. Da kroppen hans ble funnet, var hodet lagt på en sofapute, og armene og beina var ikke bundet som hos de andre. Dana hadde en elektrisk ledning og hvit tape på venstre arm og venstre ankel av støvlene sine, men de var ikke forbundet med høyre arm eller bein. Hadde Dana hjulpet overfallsmannen med Glenna og Johnny før sin egen uhyggelige død? Og hvorfor var Sue blitt dekket med et teppe fra sengen hennes? FBI fant denne spesielle detaljen svært talende, og de oppsummerte – til den overlevende familiens store sjokk – at Tina kan ha tatt del i eller hjulpet morderen eller morderne i deres gjerninger den natten. Men når det gjelder Keddie-mordene, forvirret mangelen på tydelig motiv og oppbudet av teorier saken ytterligere. Tina forsvant fra jordas overflate i tre år, til ufullstendige levninger (hodeskallen og underkjeven) ble funnet i 1984. Dette som skulle forestille en løsning, ga for få forklaringer til å fordrive saken fra listen over uløste krimsakser fra virkeligheten, og inspirerte til dels skrekkfilmen The Strangers fra 2008.

71 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 71

01.03.2019 10:58

20 MOST SHOCKING MURDERS

72 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 72

01.03.2019 10:58

SHOT DEAD, LIVE ON AIR

SKUTT OG DREPT PÅ DIREKTEN Det meningsløse drapet på en journalist og en kameramann, utført av en mis fornøyd tidligere ansatt, rystet verden.

videoopptaket av det direktesendte drapet på nyhetsmedarbeiderne hos WBDJ er uvirkelig å se på, og trolig i enda større grad for nyhetsankeret, hvis uttrykk av måpende vantro røper at seeren ikke har vært vitne til en eller annen syk spøk. Alison Parker og Adam Ward filmet en munter sak sammen med den lokale beboeren Vicki Gardener (som overlevde skytingen) i Monea, Virginia, da Vester Lee Flanagan II gikk mot dem, trakk en pistol og skjøt alle tre før han stakk av. Da startet en politijakt som skulle vare i fem timer, til Flanagan omsider ble omringet. Han trakk pistolen og skjøt seg selv i hodet, før han senere døde på sykehuset. I det som er beskrevet som et «selvmordsbrev», en 23-siderrs faks sendt to timer før skytingen, oppga Flanagan at rasisme og homofobi var årsakene til at han fikk sparken fra WBDJ (han måtte eskorteres ut fra lokalene av politiet i 2013), men innrømte å ha vært en «menneskelig kruttønne en stund… som bare ventet på å gå av med et BANG!!!» Han fortsatte med å hevde at Dylann Roofs kirkeskyting i Charleston i juni samme årsom var utløsende for hans egne morderiske tanker. Hele hendelsen ble ikke bare fanget opp av Wards kamera, der han falt om på gulvet, men også av Flanagan, som gjorde opptak av ugjerningen før han postet filmen på Twitter. Noe som forsterker tragedien i Flanagans handlinger yterligere, er at 24 år gamle Alison Parker nettopp var blitt forlovet, og at hennes forlovede, en produsent hos WBDJ, trolig så på mens dette skjedde.

73 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 73

01.03.2019 10:58

20 MOST SHOCKING MURDERS

DRAPET

DET TRAGISKE DØDSFALLET TIL PROSTITUERTE FAN MAN-YEE BLE KJENT SOM HELLO KITTY-DRAPET, OG ER EN BERYKTET HENDELSE I HONG KONGS HISTORIE. TEKST MARTYN CONTERIO

sim Sha Tsui (Skarp Sand Munn på kantonesisk) ligger ytterst på Kowloon-halvøya, med utsikt over fantastiske Victoria Harbour. Hvis du har sett et fotografi av Hong Kong-øya i sin nattbelyste, elektriske glorie, er det tatt fra Tsim Sha Tsui. Strøket er blant de travleste i Hong Kong, og det mest populære blant turister. Her er det rikelig av eksklusive hoteller, designerbutikker, rikholdige museer og dyre restauranter. Men, som i alle verdens store metropoler, har området også en dyster side – et eget kongedømme, skjult om dagen, som våkner til liv ved solnedgang. Også dette er på sin måte en glamorøs verden, som flommer over av dollarsedler, men som er bygd på kriminell virksomhet og ulovlige aktiviteter.

74 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 74

01.03.2019 10:58

HELLO HELLOKITTY-DRAPET KITTY KILLING

75 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 75

01.03.2019 10:58

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

OVER Fan Man-yee (kjent som Ah Map) kunne ikke ha ant hvordan naskingen hennes skulle eskalere til at hun ble utsatt for tortur og drap. ØVERST Chan Man-lok og hans to kumpaner var heldige som ikke begikk sine kriminelle gjerninger i fastlands-Kina, hvor en dødsdom ville ha ventet dem.

Denne verdenenes beboere lever i en konstant voldelig tilværelse, eller blir ofre for forbindelser med underverdenens lederskikkelser og deres disipler. Mange søker trøst i alkohol eller narkotika, av og til begge deler. Det er slik de klarer seg, og slik de overlever. Tsim Sha Tsui er en turistfelle som er fullpakket med kunst og kultur, men her finnes også en god del bordeller, karaokebarer (med ekstratilbud) og tradisjonelle massasje salonger. Tenåringsjenter og kvinner er også kjent for å engasjere seg i såkalte «kompenserte stevnemøter». Konseptet «enjo-kosai» stammer fra Japan, men har beveget seg over Øst-Kina-havet, til steder som Taiwan og Hong Kong. Jentene tilbyr en mengde tjenester i bytte mot gaver eller penger: fra å holde menn med selskap på fylla i barene, mens de synger karaoke i beruset tilstand, til å runke dem, suge dem eller gjennomføre et fullt samleie. Hong Kong har ganske så sensasjonelle ting å tilby. De forlokkende neonskiltenes glød over barene og sexklubbene kan virke uskyldig, men de samme omgivelsene kan også skjule de grusomste ting. Det som skjedde med 23 år gamle Fan Man-yee er en illevarslende fortelling om et øyeblikks dumskap. Narkotika, og narkotikapåvirket adferd, spilte utvilsomt en sentral rolle i begivenhetene som utspilte seg. Vi liker å tro at menneskets evne og vilje til ondskap har en grense, men det såkalte «Hello Kitty-drapet», hvor en nattklubbvertinne og prostituert ble kidnappet, torturert og drept, overgår noe av det grusomste man kan forestille seg. Selv om de var skyhøye på krystall metamfetamin, rystet gjerningsmennenes mangel på anger og samvittighet myndighetene dypt. Da de ble tiltalt, var de tre triademedlemmene fullstendig uberørte av ugjerningene de sto bak. Det de gjorde mot Fan Man-yee er hinsides enhver forstand. Ikke bare ble hun misbrukt og ydmyket daglig. Hun ble lemlestet, huden ble kokt av, knoklene ble pulverisert, og kraniet, hvor underkjeven var fjernet, ble plassert i en havfruedukke fra Hello Kitty – detaljen som var opphav til navnet på saken. I en sjuromsleilighet i Granville Road ble Fan Man-yee utsatt for hele katalogen av overgrep og tortur. Det er uklart om hun døde av skadene, eller om hun tok en overdose med vilje for å få en slutt på lidelsene i en siste, desperat handling. Da saken pågikk sjokkerte den nasjonen og ble kjent verden

UANSETT OM DE VAR SKYHØYE PÅ KRYSTALL METAMFETAMIN, RYSTET GJERNINGSMENNENES MANGEL PÅ ANGER OG SAMVITTIGHET MYNDIGHETENE DYPT.

over. Hello Kitty-drapet ble en inspirasjonskilde for flere filmer med 18-årsgrense, med titler som Human Pork Chop (2001) and There Is A Secret In My Soup (2002). Journalister rapporterte fra huset der Fan Man-yee døde, og ga detaljerte referater i avisene. Som i utallige drapssaker ble respekten for den døde og sorgen over offeret ignorert til fordel for kynisk fråtsing i forbrytelsens grufulle fakta, mens stadig nye detaljer lekket ut fra vitneforklaringene i retten. Drapet på Fan Man-yee er motbydelig, og vi advarer mot til dels eksplisitte beskrivelser. Grunnlaget for det som skjedde i Granville Road ble lagt i 1997, da Fan Man-yee var så uheldig å komme i kontakt med triademedlemmet Chan Man-lok. Han gikk med falske Armanidresser og Rolex-ur, og likte å vise at han hadde penger. Han var tung narkotikamisbruker og lite tillitvekkende, en katastrofe for enhver kvinne han kom i kontakt med. Fan Man-yee jobbet på et bordell kalt Romance Villa, hvor Chan Man-lok var stamgjest. I tiden mellom 1997 og 1999 fødte Fan Man-yee en sønn, og levde i et ulykkelig ekteskap med en narkotisert ektemann. Det stormfulle forholdet var preget av vold. Som barn var hun blitt overlatt til seg selv, og hun vokste i praksis opp som foreldreløs, på en hjem for jenter. Før hun fylte 15 var Fan Man-yee involvert i kriminalitet som småtyverier og prostitusjon. Det var imidlertid ikke før i 1999 at hun gjorde en skjebnesvanger tabbe. Hun stjal lommeboken fra Chan Man-lok, og tok mer enn 20 000 Hong Kong-dollar. I sinne forlangte han at hun skulle betale tilbake hver eneste cent, mens han la til rente og rentes rente. Hun havnet dermed i en helt umulig situasjon. Han hadde tatt fra henne friheten, selv om hun betalte tilbake pengene hun hadde stjålet, med rente. Den 17. mars 1999 beordret han to triademedlemmer til å bortføre Fan Man-yee og ta henne med til leiligheten hans i Grenville Road. De to medhjelperne hans, 27 år gamle Leung Shing-cho og 21 år gamle Leung Wai-lun, utførte ordren uten å stille spørsmål. Chan Man-loks plan var å holde Fan Man-yee i fangenskap, selge henne som hore så lenge han fant det for godt, og beholde alle pengene hun tjente. Det var en leksjon i systematisk og fullkommen ydmykelse. De tre narkomane triademedlemmene var ruset til alle døgnets tider, og mente det var et morsomt tidsfordriv å slå Fan Man-yee. Mellom disse øktene spilte de videospill eller dro på nattklubber for å feste. Når de kjedet seg, eller bare følte behovet, vendte de tilbake til den menneskelige boksesekken. Da Fan Man-yee var full av blåmerker og sårskorper, forsto kidnapperne at ingen lenger ville betale for tjenestene hennes. Og når hun ikke lenger tjente inn penger, var hun å anse som overflødig. Men de ville ikke slippe henne fri, ikke med det hun hadde opplevd og det hun visste om Chan Manloks sted: leiligheten hans var et narkoreir, et senter for hans

76 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 76

01.03.2019 10:58

HELLO HELLOKITTY-DRAPET KITTY KILLING

TAPT USKYLD

SLIK BLE 14 ÅR GAMLE AH FONG TRUKKET INN I EN VERDEN AV NARKOTIKABEFENGT SADISME.

CHAN MAN-LOKS PLAN VAR Å HOLDE FAN MAN-YEE I FANGENSKAP … DET VAR EN LEKSJON I SYSTEMATISK OG FULLKOMMEN YDMYKELSE.

1. SUGERØRTORTUR Jeg så at de smeltet sugerør og dryppet den varme plasten på føttene og kroppen hennes. Da de tok slutt, brant vi henne med lightere, før vi smurte mat og andre ting i sårene, bare for å se hva som skjedde, og for å se ansiktsuttrykket hennes.

2. SLÅTT MED STENGER De kjedet seg, og brukte først nevene, men dette ble oppgradert til bordbein og metallstenger. De tvang henne til å smile og le mens de slo henne. Hvis Fan Man-yee ikke adlød, gjorde de det mye verre for henne inntil hun så ut som hun likte behandlingen. Stemningen var morsom.

3. MENNESKELIG BOKSESEKK Noen fikk den ideen å henge henne opp, så vi fant noen ledninger til dette. Vi bandt armene med ledningen, som vi festet i en krok i taket, og da ble det mye lettere for dem å slå henne. Etter å ha blitt slått, ble hun hengende der i flere timer.

4. TOTAL PARTERING Etter at Fan Man-yee døde, dro vi til en spillehall og spilte videospill mens vi diskuterte hva vi skulle gjøre med liket. Da vi kom tilbake, sa Chan Man-lok at vi måtte kvitte oss med det. «Nå må hun ødelegges», sa han. Vi skar henne opp på badet med en sag.

5. DET KOKTE HODET Chan Man-lok var urolig for lukten. Han bestemte seg for at kjøttet og organene måtte kokes. Han la hodet i en kjele, og kjøttet slapp lett taket. Gutta hans var sultne, så han lagde nudler på platen ved siden av det kokende hodet, uten at de lot seg prege av det.

77 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 77

01.03.2019 10:58

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

Chan Man-loks leilighet og sentrum for triadens herjinger finner man i Tsim Sha Tsui i Hong Kong.

TRIADER FOR RETTEN UANSETT HVOR MOTBYDELIG OG FORKASTELIG DRAPET PÅ FAN MAN-YEE VAR, VAR SAKEN LANGT FRA ENKEL. Det største hinderet påtalemyndighetene måtte overstige var utformingen av selve tiltalen. For det første var det uklart hvordan Fan Man-yee hadde dødd. Det var ikke noe lik, og dermed ingen obduksjon, ingen rettsmedisinsk redegjørelse og ingen opplagt dødsårsak. Det var ikke innlysende hvorvidt hun hadde dødd av et enkelt slag, av de mange skadene hun var blitt påført gjennom en sammenhengende periode med tortur, eller om hun bare visnet hen etter en måned med avstraffelser og vanskjøtsel. For det andre var det kanskje enda mer vesentlig at påtalemyndighetene ikke hadde noen beviser for at Chan Man-lok, Leung Shing-cho og Leung Wai-lun med vilje begikk drapet, eller om de i vanvare (men likevel nokså bevisst) hadde kommet til å drepe Fan Man-yee gjennom den omfattende torturen. Det ville være vanskelig å bevise hinsides enhver tvil at kjeltringene i havnen hadde drept fangen sin med overlegg. I stedet valgte man å tiltale dem for uaktsomt drap. Til forskjell fra fastlands-Kina, praktiserer ikke Hong Kong dødsstraff, og den maksimale straffen dommeren kan gi, er av 20 års lengde. På den måten var denne trioen heldig. Den 21. november 1990 ble de tre idømt livstidsstraff (altså 20 år), og opplyst om at de kanskje aldri ville kunne løslates, på grunn av alvoret i handlingene. Nesten like motbydelig var dekningen av saken i Hong Kong-mediene, der man i stedet for å konsentrere seg om gjerningsmennene og offerets lidelser publiserte eksplisitte, dataskapte bilder av torturen mot Fan, med overskrifter som «Jente spiser bæsj og drikker tiss» – et trist vitnesbyrd om samfunnsholdningene som kanskje bidro til Fans død i utgangspunktet.

virksomhet som lånehai, og full av tyvegods. Måten forbrytelsen ble avslørt på, og hvordan Fan Manyees drapsmenn ble stilt for retten, er som hentet ut av en skrekkfilm. I denne vemmelige og opprørende saken var det også en fjerde person, og det er i stor grad på grunn av denne personens vitnesbyrd at de tre triademedlemmene kunne arresteres og stilles for retten, for deretter å bures inne på livstid. Hun var Chan Man-loks 14 år gamle kjæreste, kjent under psevdonymet Ah Fong. En dag gikk Ah Fong inn på en politistasjon og fortalte politibetjentene at hun ble hjemsøkt av et spøkelse. Ah Fong fortsatte med å fortelle om å plages av mareritt og skyldfølelse etter en ung kvinnes død i hennes elskers leilighet, og om at hun hadde deltatt i flere torturepisoder. Politiet ble først forundret over det de fikk høre, men den 27. mai 1999 undersøkte de boligen til Chan Man-lok og gjorde en gruoppvekkende oppdagelse. I bytte mot immunitet hadde Ah Fong sagt seg villig til å vitne mot elskeren og kompanjongene hans. Fan Man-yees lidelseshistorie ble beskrevet som en ned stigning til helvete, en historie som langt på vei overskred de vanskelighetene livet allerede hadde brakt henne. Ah Fongs beskrivelser er kvalmende lesning. Sadistene banket, brente, torturerte og ydmyket henne. Ah Fong husker hvordan de helte chiliolje i sårene til Fan Man-yee, før de tvang henne til å smile og gapskratte mens hun undertrykte de store smertene. Trioen skrudde det hele til et hakk ved å urinere inn i munnen hennes etter tur. Videre mente de det ville være ustyrtelig morsomt om Fan Man-yee spiste Ah Fongs ekskrementer. Jenta gjorde fra seg i en plastbeholder, før de

78 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 78

01.03.2019 10:58

HELLO HELLOKITTY-DRAPET KITTY KILLING Boligblokken i Hong Kong hvor Fan døde ble avstengt og til slutt revet.

TRIOEN SKRUDDE DET HELE TIL ET HAKK VED Å URINERE PÅ HENNE … DE MENTE DET VILLE VÆRE MORSOMT OM FAN MAN-YEE SPISTE AH FONGS EKSKREMENTER. matet fangen sin med innholdet. Igjen tvang de henne til å reagere som om hun koste seg. Det er to teorier om Fan Man-yees bortgang. Det første scenariet er at hun tok en overdose og begikk selvmord med overlegg. Den andre teorien går ut på at hun døde av skadene hun var blitt påført av torturen hun hadde blitt utsatt for. Juryen godtok at de tre mennene ikke drepte Man-yee med overlegg, men mente likevel at de forårsaket hennes død. Dommer Peter Nguyen oppsummerte følelsene i offentligheten og hos mediene da han uttalte at «Aldri i Hong Kongs rettshistorie har vi hørt om slik grusomhet, fordervelse, brutalitet, vold og ondskap utført av et menneske, eller av mennesker, mot et annet menneske. Selv et dyr ville ikke ha blitt maltraktert på samme måte som avdøde.» Som om Fan Man-yees opplevelser måneden før hun døde ikke var ille nok, var måten trioen kvittet seg med liket på like makaber, grusom og uhygienisk. De lot den døde ligge og råtne i noen dager, mens de var opptatt med å ruse seg på metamfetamin og spille videospill. Var det en felles galskap som hadde invadert sinnet til de tre mennene? Chan Man-lok var tilstrekkelig klartenkt en dag til å forstå at liket måtte fjernes. Politiet hadde skremt dem tidligere, da de hadde kommet seg inn i bygningen i et annet ærend (en voltektsetterforskning), og dermed iverksatte han en opprydningsaksjon. De la Fan Man-yees lik i et badekar og begynte å sage lemmene av. Så kokte de kroppsdelene i en kjele på kjøkkenet, samt hodet som de hadde skåret av. Det ble sagt at de tilberedte nudler samtidig på platen ved siden av, og at de

brukte samme røreredskap i begge grytene. Så dopet som de var, hverken forsto forsto eller brydde de seg om galskapen i det de drev med. Å plassere kraniet til Fan Man-yee inne i havfruedukken fra Hello Kitty var den sinssyke kronen på verket. Den populære eventyrfiguren designet av Yuko Shimizu er et internasjonalt moteikon og en velkjent leke, og merket har skapt alt fra diamantsmykker til temaparker. Koblingen til en beryktet forbrytelse har ikke skadet omdømmet til Hello Kitty, men den har gitt saken et dumt kallenavn, som den alltid vil forbli kjent under.

ØVERST Human Pork Chop og There Is A Secret In My Soup er filmer som skodde seg på Hello Kitty-drapet etter alt mediestyret rundt saken i 2001.

Human Pork Chop (2001) Winson Entertainment Distribution Ltd.

SELV ET DYR VILLE IKKE HA BLI MALTRAKTERT PÅ SAMME MÅTE SOM AVDØDE.

79 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 79

01.03.2019 10:58

20 MOST SHOCKING MURDERS

80 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 80

01.03.2019 10:58

THE PERFECT MURDER

DET PERFEKTE

MORD

CATHERINE WELLS-BURR TRODDE RAFAL NOWAK ELSKET HENNE. MEN VED HJELP AV RETTSTEKNISK KOMPETANSE OG ET SKJULT TELEFONNETTVERK KUNNE HAN OG EKSKJÆRESTEN HANS PLANLEGGE Å DREPE HENNE – MED DET PERFEKTE ALIBI. TEKST ROBERT MURPHY

atherine Wells-Burr leide kjærestens hånd mens de gikk mellom supermarkedhyllene. Hun smilte til kjæresten. Rafal Nowak smilte tilbake, med et glimt i øyet som på ingen måte røpet de grusomme planene om å drepe henne. Nowak hadde planer, og en dekkhistorie med panseralibi. De hadde prøvd og feilet én gang tidligere, to dager tidligere. Da hadde et tilfeldig uhell stanset dem i det de var i ferd med å drepe. Catherine var helt uvitende om de morderiske planene som omga henne, og om sine utilsiktede to dager på nåde . Hun var en hyggelig og tillitsfull familieorientert ung kvinne. Hun trodde kjæresten hennes var av samme sorten, men dette viste seg altså å være en dødelig misoppfatning. Nowak og hans medsammensvorne gjorde seg klare igjen. Denne gangen skulle han lykkes. Maten han bar i handlekurven skulle bli Catherines siste måltid.

Illusjoner

Bilførere som var ute denne sensommermorgenen den 12. september 2012 fikk først øye på søylen med svart, giftig røyk like etter kl. 06.00. Brannmannskapene hadde kommet raskt til stedet. Der fant de en Ford Focus i full fyr på en rasteplass ved den travle hovedveien A358 ved Chard i South Somerset. Etter å ha kjempet for å få brannen under kontroll, kunne de skimte restene av en ung kvinne i førersetet gjennom røyken og det hvitbrente metallet. Det var et fryktelig syn, selv for garvede brannfolk. Billakken hadde fordampet og dekkene hadde gått i oppløsning. Dashbordet var borte, og plasten derfra var smeltet til en svart klump i fotbrønnen. Men skadene på bilen var ingenting sammenlignet med den unge kvinnens skjebne. Spørsmålene florerte: Kunne det dreie seg om en ulykke,

81 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 81

01.03.2019 10:58

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS eller hadde den mystiske kvinnen blitt drept? Hadde hun tatt sitt eget liv? Hvem var hun? Kl. 09.00, ti kilometer lenger sør, ble kollegaer etter hvert engstelige for hvor det var blitt av den unge forretnings analytikeren som nylig hadde begynt hos dem. Catherine Wells-Burr kom alltid på jobben i tide. Kjæresten, Rafal Nowak, arbeidet også der. Han hadde stått opp fra sengen der Catherine fremdeles sov kl. 05.38, og møtt opp tidlig på jobb. Dette er fanget opp av overvåkningskameraer. Nowak ringte Catherines mor, Jayne Wells-Burr. Jayne visste at datteren hennes ikke ville ha forsvunnet med hensikt, så hun skyndte seg til Catherine og Rafals nye bopæl, men Catherines bil var forsvunnet. Jayne Wells-Burr ringte politiet for å melde datteren savnet. Politiet ba henne om bilens registreringsnummer, og koblet raskt dette til den utbrente bilen. I løpet av kort tid var pårørendekontaktene sammen med Jayne og hennes eksmann Philip, og formidlet nyheten om at de trodde Catherine hadde omkommet i en brann på en rasteplass.

Er det drap?

Etterforskerne var fremdeles usikre på hva de hadde med å gjøre, så de ba om assistanse fra politiets spesialiserte drapsavdeling, Brunel Major Crime Investigation Team. Kriminalførstebetjent Simon Crisp var ved politi hovedkvarteret for Avon og Somerset i Portishead da han ble oppringt kl. 11.30. Han forteller her om sine erfaringer med den etterfølgende drapsetterforskningen. «Sjefen min kom inn og sa ‘Simon, det er rapportert om et lik som er funnet i en bil, og det kan være selvmord. Det er litt komplisert, så kanskje du kunne hjulpet de lokale etterforskerne, og gi dem litt råd og veiledning?’», sier Crisp. Etterforskeren fikk en rask orientering om saken, og Crisp tenkte med én gang at dette ikke handlet om noen som hadde tatt livet sitt – det var noe langt dystrere. Og allerede før han hadde forlatt skrivebordet, hadde han tatt noen beslutninger som fikk stor betydning for den videre etterforskningen, og som faktsk sørget for at de som drepte Catherine til slutt ble tatt. «Jeg snakket med den åstedsansvarlige, som hadde sett den døde og brannen. Når noe slikt skjer, har du svært kort tid på deg før bevismaterialene, som for eksempel tennvæske, bokstavelig talt fordamper. Oppløsningen av materialet du leter etter i enhver etterforskning inntrer umiddelbart. Så jo raskere du handler og sikrer absolutt alt og alle, desto bedre er det, etter min erfaring. «Jeg tenkte på at ‘25 % av alle kvinner som blir drept, tas av dage av sine livsledsagere, tidlig om morgenen – han er oppe, la oss ta ham.’ Så jeg luftet ideen overfor kriminal betjenten, og sa at ‘det virker litt mistenkelig. Jeg tror dette er et drap, og at vi skal ha tak i Rafal Nowak’, og til min lettelse sa han ‘ja, god idé.’» Politiet hadde dermed bare en vag anelse som grunnlag da de iverksatte arrestasjonen av Catherines kjæreste. Men Nowak var ikke den eneste de bestemte seg for å pågripe. Crisps etterforskningsgruppe var blitt fortalt at en kjørelærer hadde lagt fra seg en merkelig lapp på Catherines bil en måned tidligere, med beskjeden «Hvis jeg ikke kan få deg, skal heller ingen andre det», og dermed arresterte de ham også. Men begge de pågrepne mennene lot til å ha vanntette historier. Kjørelæreren med den skremmende lappen fortalte politiet hvor han hadde vært, og da etterforskerne sjekket historien hans, viste den seg å være sann. Betjentene som avhørte Rafal Nowak var også sikre på at han var uskyldig. «Rafal Nowak begynte å avgi forklaring under avhøret. Vi sjekket den, og han hadde vanntett alibi», sa Crisp. «Han fortalte oss når han hadde dratt hjemmefra, og når han hadde

kommet på jobb. Vi sjekket dette på overvåkningsopptakene, og han kom kl. 05.38. Trodde jeg på dette tidspunktet at han var gjerningsmannen? Nei. Og derfor måtte vi bare få ham til å avgi forklaring og slippe ham ut.» Det Rafal Nowak gjorde deretter skulle både forferde Catherines familie og etterforskerne som arbeidet med saken. Etter å ha blitt løslatt, besøkte han moren til Catherine. Han fortalte at han var løslatt, og ikke lenger mistenkt. I all sin moderlige omsorg hadde Jayne Wells-Burr foreslått at han overnattet hos henne. Den natten sov han sammenkrøllet i fotenden av sengen hennes.»

Nærgående spørsmål

Men det ble reist spørsmål om hvordan Catherine hadde dødd. Rettsmedisineren fortalte Crisp at han fremdeles var usikker på om Catherine hadde dødd i brannen, eller tidligere. Rettsmedisineren forklarte at når noen dør i en brann, finner man gjerne karbonmonoksid i lungene, ettersom offeret vil ha innåndet giftig røyk. Legen var usikker, og uttrykte tvil: «Jeg lurer på om jeg ikke ville ha ventet meg mer karbonmonoksid enn dette.» «Vi hadde et mysterium foran oss», forklarer Crisp. Han hadde allerede arrestert og sluppet fri kjæresten og kjørelæreren. Skulle han arrestere én av dem igjen i håp om at den toksikologiske undersøkelsen skulle fortelle at dette var et drap? Og selv om det var et drap, var det ingen direkte

23 år gamle Catherine toppkarekterer fra Bat hadde University. Hun hadde h Spa forretningsanalytiker fått jobb som Numatic i Somerset hos fabrikken

82 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 82

01.03.2019 10:58

DETTHE PERFEKTE PERFECTMORD MURDER Catherine var uvitende om Rafal Nowaks morderiske plan da de handlet middag kvelden før hun ble drept. Han hadde allerede forsøkt, og mislyktes i, å ta livet av henne én gang.

INTETANENDE OFFER OVERVÅKNINGSBILDER AV CATHERINE WELLS-BURR OG KJÆRESTEN, FILMET UNDER 12 TIMER FØR DRAPET, VISER AT HUN IKKE ANTE HVA SOM SKULLE SKJE. Catherine Wells-Burr både jobbet og bodde sammen med Rafal Nowak. Hun mente de hadde et «normalt forhold». Men moren mente han fikk ideen om å drepe henne da de kjøpte hus sammen og ble samboere. Da de involverte ble dømt, sa Simon Crisp at «drap er en grusom forbrytelse, men noe som gjør det verre er den nitide planleggingen som foregikk mens Nowak lot som om han var glad i Catherine. Han spilte den omtenksomme kjæresten mens han planla å drepe henne for noen få tusen pund.» Da hun idømte de skyldige en straff på minimum 32 års soningstid, sa dommer Justice Sharp at «Det de (Catherines foreldre) aldri kunne ha forstått, var at det bak masken til den kjærlige partneren Nowak viste dem, skjulte seg en mann uten skrupler eller anstendighet, som ville drepe deres datter for penger og sverte navnet hennes etter at hun var død.»

beviser som sa at Nowak gjorde det. Han hadde vanntett alibi, ettersom han hadde blitt filmet på jobben, ti kilometer unna, da brannen oppsto kl. 06.00 – Catherines angivelige dødstidspunkt. Presset på etterforskerne og etterfoskningslederen økte. Han følte at det var drap, men var ikke sikker. Han mente at Nowak måtte være innblandet, men det fantes ikke bevis. Simon Crisp deltok i et femtimers møte i en «fagfellegruppe» med andre etterforskere og ledere for å gjennomgå saken. De så på bevisene sammen, og tok en gjennomgang av de små detaljene ved etterforskningen. Ved slutten av denne prosessen, bestemte han seg. Han ville vente på flere beviser, og avvente en eventuell arrestasjon av Nowak. Plutselig skulle imidlertid en tilfeldighet snu hele Catherine-saken på hodet. «Jeg ønsket å sammenfatte alt, ta meg en kopp te og vandre omkring. Jeg dro for å snakke med de som hadde tatt opp forklaringer og jeg gikk til rommet for overvåkningsbilder, hvor det satt to betjenter. Jeg spurte den ene av dem hva hun drev med, og hun spurte hva jeg drev med. Jeg fortalte henne det, og spurte hva hun ville ha gjort om hun hadde vært i min stilling. Og hun bare så meg rett i øynene og sa ‘Simon, du er nødt til å arrestere ham.’ Jeg sa ‘Hvorfor?’ og hun sa ‘Han skal tilbringe nok en natt hos Catherines mor. Det er forferdelig å tenke på at vi lar ham være der mens mistankene mot ham stadig blir sterkere.’ Jeg sa ‘Herregud, du har rett.» Mistankene, og det var alt de var, utviklet seg rundt tidspunktet for Catherines død. Patologen nektet fortsatt å konkludere før den toksikologiske rapporten var klar. Men det var uansett noe som skurret. De arresterte Rafel Nowak, og senere kom det frem at Catherine var blitt drept før brannen. Hadde de tatt rett mann? Bevismaterielet talte jo for å frigi ham.

Sammensvergelsen

Etterforskerne bygde opp en profil på Catherine Wells-Burr. Rafal Nowak fortalte etterforskerne at han hadde mottatt noen mystiske tekstmeldinger. Han visste ikke hvem de var

Vraket av Catherine Wells-Burrs røde Ford Focus. Etterforskerne måtte sikre bevisene umiddelbart, før de forsvant i løse luften.

CATHERINES KJÆRESTE BLE ARRESTERT BASERT PÅ EN VAG ANELSE. fra, men han antok at det var en ukjent mann, kanskje en elsker. Nummeret ble sjekket, men SIM-kortet var uregistrert. Noe som virket overbevisende, var at det kl. 05.17 var blitt sendt en melding fra Catherines telefon til «den mystiske elskeren» – litt over en halvtime før hun ble funnet død – og et nettsøk antydet at Catherine hadde en enda mer tvilsom side. Hun hadde tydeligvis opprettet profiler på ulike kontaktsider. Og da etterforskerne sjekket profilen hennes,

83 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 83

01.03.2019 10:58

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

Lagwinowicz ble filmet mens hun kjøpte bensin. Etterforskerne koblet henne til kjøpet fordi hun brukte et bonuskort fra supermarkedet. I passasjersetet satt onkelen Tadevsz Dmytryszyn.

dukket det opp pornografiske bilder av henne. Hadde Catherine virkelig et forhold, eller tilfeldig sex? La hun ut kontaktannonser? Disse bevisene indikerte, sammen med det faktum at Nowak ble filmet et annet sted på det angivelige drapstidspunktet, at han ikke hadde noe med drapet på kjæresten å gjøre. Og etterforsker Crisp fortsatte å spørre seg selv om magefølelsen han hadde var riktig. Etterforskerne som tok for seg Catherines telefonlogg fortsatte å granske det mystiske nummeret. Det kunne ikke spores. Men det hadde blitt brukt én gang tidligere, kl. 03.00 to dager før Catherine ble drept, i en oppringning som bare varte i ett sekund. Da ble det ringt til et nummer som tilhørte Rafel Nowak. Da politiet gjennomgikk telefon dataene var det en annen som vekket mistanke. Et av Nowaks numre hadde blitt benyttet i en mobiltelefon av typen Nokia 7600. Men også et annet SIMkort var blitt brukt i denne telefonen. Det tilhørte Nowaks eks-kjæreste Anna Lagwinowicz. Hvorfor skulle Nowak og Lagwinowicz bytte SIM-kort? «Dette gjorde at vi kunne etablere en viss forbindelse mellom Catherine og Anna», forklarte Crisp. Lagwinowicz var kjent for politiet – ikke som forbryter, men som offer. Noen måneder tidligeren, da Catherine Wells-Burr ble uteksaminert med toppkarakterer Lagwinowicz kunne aldri godta at Nowak hadde forlatt henne til fordel for Catherine fra Bath Spa University, hadde Wells-Burr. Etterforskerne mener hun var hjernen bak den morderiske Lagwinowicz ringt henne. sammensvergelsen.

Lagwinowicz fortalte Catherine at Nowak var full, og sov i sengen hennes, og at de hadde hatt sex. Catherine brukte resten av det som skulle ha vært hennes lykkeligste dag på å dra tilbake til Taunton for å hente Nowak. Han våknet, i litt mer edru tilstand, og gikk løs på Anna Lagwinowicz, i sinne over at hun hadde sladret til den nye kjæresten hans. Senere skulle Nowak få besøksforbud overfor Lagwinowicz. Etterforskerne gikk ikke umiddelbart til pågripelse av Lagwinowicz. I stedet satte de henne under døgnkontinuerlig overvåkning. Da de endelig stanset henne, beslagla de bilen hennes. Der fant de SIM-kortet som var brukt av personen som utga seg for å være «den mystiske mannen». Og det var på dette tidspunktet politiet forsto at Catherine Wells-Burr hadde blitt offer for en smart uttenkt drapsplan. Crisps opprinnelige mistanker til Nowak stemte, på en måte han aldri hadde kunnet forestille seg. Lagwinowicz hevdet sin uskyld. Hun hadde vært hos onkelen sin, Tadevsz Dmytryszyn. Men da politiet dro for å sjekke historien, viste det seg at han også måtte være med på opplegget. Han nektet enhver kjennskap til Catherine WellsBurr, selv om han jobbet på samme fabrikk som henne. Og spor på datamaskinen hans avslørte at også han hadde sett på de erotiske bildene av Catherine. Han ble arrestert. Etterforskerne gransket også innholdet i håndvesken til Lagwinowicz. De fant kvitteringer og fordelskort. En betjent ble sendt til supermarkedet Morrisons. Selskapet viste sam arbeidsvilje, og kunne opplyse om at Lagwinowicz’ fordelskort var blitt brukt ved kjøp av bensin for 12 pund, altså omkring fem liter – akkurat nok til å fylle en jerrykanne. Og mer en nok til å starte en bilbrann. Politiet gransket overvåkningsbilder fra tiden rundt kjøpet, og fant opptak av Lagwinowicz som fylte en kanne. Hun var utvilsomt knyttet til saken, men det var også en annen som satt i bilen hennes da hun gikk til kassen for å betale. Han så akkurat ut som Dmytryszyn. Etterforskerne mente å ha avdekket en sammensvergelse – en gruppe som planla og fattet en overlagt beslutning om å

84 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 84

01.03.2019 10:58

DET THEPERFEKTE PERFECT MORD MURDER Rafal Nowak og Tadevs z Dmytryszyn ute på tur. Selv om politiet men drepte Catherine, fikk er Nowak faktisk Dm dom, ettersom dommer ytryszyn samme en mente han var like delaktig.

VANNTETT ALIBI KONSPIRATORENE PRØVDE Å OVERBEVISE ETTERFORSKERNE OM AT NOWAK IKKE KUNNE HA DREPT CATHERINE. MEN POLITIET BEVISTE AT ALIBIENE DERES VAR FALSKE. KLOKKER INN ETTER DRAPET

NOWAK VAR DEN ENESTE SOM VILLE NYTE GODT AV CATHERINES POLISE VERDT 123 000 PUND. HAN VILLE DESSUTEN OVERTA HENNES HALVPART AV HUSET. drepe Catherine. Men hvorfor? Var det penger som var motivet? Overhodet ikke, sa Nowak. Catherine hadde underliggende helseproblemer, og hadde blitt nektet llivsforsikring. Moren til Catherine bekreftet dette, og hjemme hos Catherine fant politiet et avslagsbrev fra forsikringsselskapet. Da de fulgte dette sporet, sa forsikringsagenten at hun hadde sendt avslaget, men at Catherine var blitt tilbudt en avtale etter at hun hadde sendt inn en legeerklæring der det ble redegjort for helsetilstanden hennes. Nowak ble oppgitt å være den eneste som ville nyte godt av Catherines polise, med en verdi på 123 000 pund, og han ville dessuten overta hennes halvpart av huset de nylig hadde kjøpt sammen. Dermed var det etablert et motiv. Poltiet var nå blitt helt sikre på at Catherine var blitt drept. Og ikke ved brannstedet, men tidligere på natten. «Patologen kunne ikke avgjøre dødsårsaken på grunn av skadenes art og omfang», forklarer Simon Crisp. «Men indisiene peker mot kvelning. Vi har fastslått dødstidspunktet til mellom kl. 02.00 og 04.00. Det var ingen blodspor på åstedet, og ingen funn viser at hun har oppholdt seg andre steder. Vanligvis var fire puter i bruk. Men akkurat denne natten var det bare tre, samt en i skapet. Dessuten hang det et putevar på et tørkestativ i underetasjen. Det var skader på sengens hodegjerde på hennes side, noe som kan ha blitt forårsaket av Nowak da han kvalte henne.»

Rafal Nowak kvalte Catherine mellom 02.00 og 04.00, før han kom på jobb kl. 05.38. Hans medskyldige fjernet liket for å brenne det kl. 06.00. Han ønsket å bli filmet på et annet sted enn brannstedet. «I ettertid ser det nesten ut til at han prøvde litt for hardt på viske ut sporene etter seg selv», sa tidigere etterforsker Simon Crisp.

EN MYSTISK ELSKER Anna Lagwinowicz kjøpte et uregistrert SIM-kort og en telefon. Hun ga seg ut for å være en mystisk elsker da hun sendte tekstmeldinger til Catherine Wells-Burrs mobil i dagene før drapet. Etter drapet sendte Lagwinowicz en melding fra Catherines telefon til det samme nummeret, slik at forholdet skulle virke gjensidig. SIM-kortet ble senere funnet i bilen til Lagwinowicz.

FALSKE NETTSIDER Da etterforskerne skrev Cathe rines navn i søkefeltene, fikk de treff på portretter av henne. Hvis man klikket på dem, kom man til pornografiske bilder – tilsynelatende av henne. Disse hadde Lagwinowicz laget på bakgrunn av bilder av andre kvinner. Hun ville at politiet skulle tro at Catherine levde et tvilsomt dobbeltliv med en mystisk og morderisk mann.

85 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 85

01.03.2019 10:58

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

BREV FRA EN FALSK LEIEMORDER

HEMMELIGE TELEFONER NOWAK OG LAGWINOWICZ HADDE HEMMELIGE TELEFONER OG FLERE SIM-KORT FOR Å HOLDE KONTAKTEN KONSTANT, PLANLEGGE DRAP OG SKYLDE PÅ EN «MYSTISK MANN».

I FENGSEL SKREV LAGWINOWICZ DETTE BREVET, DER HUN UTGA SEG FOR Å VÆRE EN LEIEMORDER SOM FIKK 20 000 PUND FOR Å DELTA I DRAPET. Lagwinowicz hadde lest seg opp på rettsmedisin, og hadde på seg lue og tape over øyenbrynene da hun skrev dette brevet. Hun hadde også desinfeksjonsmiddel på bordet, slik at ikke DNA-et hennes skulle feste seg til papiret. I brevet sto det blant annet: «Nowak ankom i Catherines bil noen minutter senere. Han rygget og parkerte ved porten. I bilen hadde han fire flasker tennvæske til grilling, og en svart pose med en blodig dyne. I bilen lå liket av Catherine Wells-Burr.» «Nowak var glad for å ha drept Catherine. Jeg hjalp ham med å sette henne i førersetet. Nowak dro tapen av munnen hennes. Han festet setebeltet hennes og kysset henne til avskjed.» «Jeg kjørte ham hjem, ettersom han måtte rydde huset og kble til radiatoren på soverommet igjen.» «Jeg ventet i nabolaget til klokken seks. Så kjørte jeg til Catherines bil, og etter Nowaks instrukser, la jeg Catherines mobil i bilen, før jeg tente på.» Lagwinowicz ga brevet til en medfange som skulle løslates. Men i stedet for å gi det til påtalemyndighetene, ga medfangen det til etterforskerne, og fortalte dem hvordan det var blitt skrevet.

NOWAKS «SKITNE» TELEFON

LAGWINOWICZ

MELDING SENDT VED ET UHELL: 10/09 2012 kl. 03:00 MELDINGER MOTTATT: 08/09 2012 kl. 20:27 11/09 2012 kl. 19:56

«MYSTISK MANN» (LAGWINOWICZ)

MELDING SENDT: 12/09 2012 kl. 05:17

CATHERINE

et Første forsøk avslørt

Så opplevde etterforskerne enda et «eureka-øyeblikk». «Det er et ordtak blant ledere som sier at hvis du er den smarteste personen i et møte, må du hente inn en som er enda smartere», sier Simon Crisp. «Heldigvis hadde jeg en slik en i teamet mitt.» Etterforskerne visste at «Tad», onkelen til Lagwinowicz, kjørte til Numatic-fabrikken til samme tid hver dag. Bilen hans utløste et «ping» i et kamera med automatisk nummer gjenkjennelse nederst i gaten. Det samme skjedde hver eneste dag, bortsett fra ved to anledninger. Den andre var den morgenen Catherine døde. Noe de fant urovekkende var at han to morgener tidligere ikke var blitt registrert av dette kameraet. En av Simon Crisps etterforskere utviklet teorien om at de tre polakkene hadde prøvd å drepe Catherine allerede den 10. september. Betjenten så på Catherines telefondata at hun var blitt oppringt hjemme tidlig om morgenen. Feil nummer. Simon Crisps kollega utledet at denne tilfeldige feil oppringningen skremte banden i øyeblikkene før Nowak hadde tenkt å drepe henne. De var i ferd med å iverksette planen, og drepe Catherine, men fryktet at hun ville være for våken til at de kunne drepe henne med et putevar. «Hvis du vil drepe noen, og du bare får én sjanse, kan du ikke gjøre en glipp, slik at hun skriker og vekker hele nabolaget. Derfor venter du til hun sover, slik at hun kan kveles i stillhet.» Da rettssaken kom, hadde etterforskerne utformet en arbeidshypotese om hvordan Nowak, hans eks-kjæreste Lagwinowicz og hennes onkel hadde konspirert for å drepe. Nowak kvalte Catherine om natten, mellom kl. 02.00 og

86 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 86

01.03.2019 10:58

DET THEPERFEKTE PERFECT MORD MURDER

Jayne og Philip Wells-Burr på ITVs program This Morning. Selv om de er skilt, forble de gode venner. De fant trøst hos hverandre under rettssaken, og etablerte en stiftelse i Catherines navn.

DERETTER SATTE DE FYR PÅ BILEN, ETTER AT NOWAK VAR BLITT FILMET PÅ JOBB. DETTE SKULLE BLI DET PERFEKTE MORD. henne. Saken til Simon Crisp var kun bygget på indisier. Under sakens utvikling kom det frem hvor utspekulert og rettsmedisinsk oppegående ett av gjengens medlemmer var. Da hun satt fengsel i påvente av dommen, skrev Anna Lagwinowicz et brev der hun utga seg for å være en leiemorder som skulle ha drept Catherine Wells-Burr. Hun ga det til en medfange som skulle løslates. Planen var at vedkommende skulle overlevere det til påtalemyndighetene. I stedet ga den frigitte fangen brevet rett til politiet, og sa at Lagwinowicz hadde forfalsket det. Dette kom på toppen av bevisbyrden, og viste hennes sanne ondskapsfulle og slu sider. Jurymedlemmene lot seg ikke lure av Nowaks tårer på tiltalebenken i Bristol Crown Court. Han prøvde å klandre Lagwinowicz, som nektet å vitne, noe også onkelen gjorde. Alle ble dømt for drapet på Catherine, og alle ble idømt livstidsstraff med minimum 32 års soning. Etterforskningslederen, som fikk den avgjørende magefølelsen under en telefonsamtale, sier at han fremdeles er matt og trist på grunn av motivet: å drepe et menneske for et hus i Somerset og 123 000 pund. «Jeg sliter med å forstå det. På overflaten er det ikke noe ondt i Rafal Nowak», sa Simon Crisp. Men Lagwinowicz beskrev han som «ekstrem» og «skummel». De tre morderne soner fremdeles, og mislyktes i forsøket på å bli overført til polske fengsler. Catherines familie har opprettet en stiftelse i sin datters navn. Simon Crisp er pensjonert fra politiet i Somerset og Avon, men driver opplæring av politifolk. En av hans viktigste forelesninger tar for seg hvordan en magefølelse, etterfulgt av en omfattende etterforskning, førte til at tre konspiratorer som trodde de hadde begått det perfekte, mord ble tatt.

ØVERST Catherines foreldre og søster, og daværende parlamentsmedlem David Laws samlet underskrifter til regjeringen da morderne forsøkte å bli overført til fengsler i Polen. Man fryktet at de ville løslates for tidlig om de ble sendt utenlands. OVER Nowak, Lagwinowicz og Dmytryszyn ble alle idømt en minimumssstraff på 32 år. Dommeren sa at det var en «grusom, kaldblodig og nådeløs forbrytelse, og en grov utnyttelse av tillit. Dere drepte en flott, ung kvinne som hadde alt å leve for, for penger.»

04.00. Han dro på jobb, men hans medsammensvorne brakte henne til rasteplassen. Derfra sendte Lagwinowicz en tekstmelding fra Catherines telefon, hvor det skulle fremgå at hun hadde et stevnemøte med en mann. Deretter satte de fyr på bilen, etter at Nowak var blitt filmet på jobb. Dette skulle bli det perfekte mord. Etterforskerne fant etter hvert ut at de pornografiske nettsidene var skapt av Anna Lagwinowicz. Hun hadde lastet ned bilder av nakne kvinner, og lagt dem til Catherines falske profil. I leiligheten til Lagwinowicz fant de også utkast til tekst meldingen som ble sendt fra Catherines telefon til «den mystiske mannen» omkring drapstidspunktet. De har også overvåkningsopptak av at hun er på en parkeringsplass og kaster ting i timene etter brannen. Etterforskerne fant også ut at Lagwinowicz hadde tre SIM-kort; ett til vanlig bruk, ett til å utgi henne for å være Catherines «mystiske elsker» og ett for å kontakte Nowak. Selv om et besøksforbud adskilte paret, hadde de likevel vært i kontinuerlig kontakt. Rafal Nowak hadde to telefoner: et vanlig nummer, samt en «skitten telefon» som han brukte i kontakt med Anna Lagwinowicz. Men telefonbarrieren var blitt brutt – én gang ved en feil, og i mindre enn ett sekund. Morgenen det mislykkede drapsforsøket skjedde, viste telefonloggene at Lagwinowicz hadde brukt «mysteriemann-nummeret» til å kontakte Nowak kl 03.00. Hadde Lagwinowicz blitt skremt under planleggingen og uforvarende brukt feil mobil? Oppringningen varte bare et øyeblikk, men den beviste for etterforskerne at det fantes et komplekst telefonisk amatør nettverk. Dette beviste imidlertid ikke at de faktisk drepte

87 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 87

01.03.2019 10:58

TIDENES VERSTE MORD

EN ULØST SAK

SLEPT BORT FRA TELTET I 40 ÅR HAR MYSTERIET OM HVEM SOM SKJENDET TRE SPEIDERJENTER PÅ EN CAMPINGPLASS FORBLITT ULØST. MEN HAR GJERNINGSPERSONEN ALLEREDE AVSLØRT SEG SELV – OG TALER SANNHETEN FOR DØVE ØRER I OKLAHOMA?

TEKST TANITA MATTHEWS

a Michelle Hoffman fant en lapp i en en tom smultring pakke på Camp Scott i Locust Grove, der det sto «Vi er ute på oppdrag for å drepe tre jenter i telt nummer 1», oppfattet hun dette som en spøk. Men det den ansatte hos Magic Empire fant den aprilettermiddagen i 1977, var et uhyggelig forvarsel om det som skulle bli den største saken i Oklahomas historie. Lappen, der det også sto noe vås om marsboere, og som var signert «morderen», ble forkastet. Mindre enn to måneder senere ankom 140 speiderjenter Camp Scott. Før det var gått 24 timer var åtte år gamle Lori Lee Farmer, ni år gamle Michelle Guse og ti år gamle Doris Denise Milner drept. Da de ble slept bort fra teltet sitt, var det ingen av de andre 137 speiderne som sov rett i nærheten, eller noen av lederne eller de frivillige ved leiren som hadde sett hvem som hadde krøpet langs bakken for å forgripe seg på, banke opp

og kvele de tre jentene. En lokal voldtektsmann av Cherokeefolket ble kastet inn i politiets søkelys, men senere frifunnet. Han døde noen måneder senere, mens hans satt fengslet for noen helt andre forbrytelser, og selv om mange tror at den hovedmistenkte var den eneste sannsylige gjerningsmannen, finnes det beviser som antyder at Oklahoma State Bureau of Investigation og det lokale potitiet i Mayes County tok feil.

TELT NUMMER SYV

Lori Farmer var fra Pulaski County i Arkansas. Hun var det yngste offeret, og dessuten den yngste av alle jentene på Camp Scott den sommeren – en leir hun hadde gledet seg utrolig mye til. I utgangspunktet klarte hun ikke å velge mellom Camp Scott og en leir som ble sponset av den lokale YWCAforeningen i Tulsa. Moren, Sheri, valgte for henne, og bestilte

88 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 88

01.03.2019 10:58

DRAGGED FROM THEIR TENT

89 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 89

01.03.2019 10:59

TIDENES VERSTE MORD

plass for datteren på Camp Scott i uken som startet med 13. juni 1977. Lori skulle fylle ni år bare noen dager etter, og hun gledet seg til å få nye venner på leiren. Michele Guse var like spent. Hun gikk på Vandever Elementary School i Broken Arrow, Tulsa, og hadde vært på Camp Scott sommeren før. Hun gledet seg til å komme tilbake og møte gamle venner og oppleve to uker med sang rundt leirbålet og morsomme uteaktiviteter. Før hun reiste sa hun til moren at hun kom til å savne henne, og ba henne passe på plantene hennes. Foreldrene tolket i ettertid dette som et tegn på at datteren visste at hun ikke skulle komme hjem igjen. Doris Milner var til forskjell fra de andre jentene engstelig for å være borte fra familien. Den lille jenta, som også var fra Tulsa, var usikker på om hun ville komme til å trives. Moren overbeviste henne om at hun skulle gi Camp Scott en sjanse, og sa at hun bare måtte ringe hvis hun ville bli hentet. De tre jentene gikk av bussen ved leiren, et område på 44 hektar i Oklahoma, der elvene Spring Creek og Snake Creek møtes. Gruppen på 140 jenter ble inndelt i ulike leire, og Doris, Lori og Michele havnet i Kiowa-leiren, sammen med 24 andre jenter. Deretter fikk de beskjed om å velge telt. Jentene kunne velge mellom syv telt, hvert av dem med fire senger. Joanna Wright skulle senere erindre at hun hadde overveid å sove i telt nummer syv, det som lå lengst borte fra leirlederens telt. Da hun inspiserte det, så hun at to jenter allerede var der inne, men syntes det lå litt for avsides. Telt nummer 7 lå 140 meter borte fra leirlederens telt, rett i utkanten av den omkringliggende skogen Cookson Hills. Dette var teltet Lori, Michele og Denise valgte å bo i. En annen ung jente som også skulle ha vært med på turen, hadde blitt syk

OVER I dagene etter drapene møtte flere enn 500 lokale beboere opp ved leiren for å bistå i jakten på barnemorderen.

dagen før leiroppholdt begynte, og moren hennes bestemte seg for å holde henne hjemme. Dette gjorde at det var én ledig plass i teltet, noe som tilfeldigvis sparte et menneskeliv.

HARDT MOT HART

På samme tid som den første Star Wars-filmen hadde kinopremiere og Jimmy Carter hadde blitt valgt til president i USA, var fangen Gene Leroy Hart, ellers kjent som «Sonny», på rømmen i området omkring Mayes County. I 1966 hadde 22 år gamle Hart bortført to gravide kvinner fra en nattklubb i Tulsa. Kvinnene, bare 18 og 19 år gamle, husker at de kom ut fra Fondalite Club i Tulsa kl. 02.00, da de la merke til Hart, som satt i bilen sin. Han kom mot kvinnene, før han stoppet, og berodret den ene ned i bagasjerommet og den andre ned i passasjersetet mens han truet dem med en pistol. Han kjørte en stund, før han beordret kvinnen i bagasjerommet over i forsetet. Noen få minutter senere skjedde den første voldtekten. Deretter tok han begge kvinnene med seg ut av bilen, før han satte bind for øynene på dem og ledsaget dem over en gjørmete åker til en steinete åsside, hvor han voldtok begge vaginalt og analt. Han etterlot seg kvinnene kneblet, med hendene og føttene bundet. Den ene av kvinnene klarte til slutt å komme seg løs, og frigjorde dermed den andre, før de begge oppsøkte hjelp, og fikk avgitt forklaring ved en lokal politistasjon.

HØYRE Michele Guses foreldres bryllupsdagsfeiring fant sted dagen etter datterens død. Etter en så tragsik begivenhet, feiret de den aldri igjen, i dyp sorg over sitt smertelige tap.

90 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 90

01.03.2019 10:59

SLEPT BORT FRA TELTET

Doris Denise Milners mor innrømte i et intervju i 1997 at hun aldri hadde klart å besøke datterens grav.

OVER Lori Lee Farmer var en smart jente som likte kortspill, og en liten haug med kort ble funnet ved siden av sengen hennes. Hadde hun spilt kort like ført livet hennes så brått ble avsluttet?

91 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 91

01.03.2019 10:59

TIDENES VERSTE MORD

MARERITTET I CAMP SCOTT DET SKUMLE STEDET BLE ÅSTED FOR EN SKREKKFORTELLING DA DE TRE JENTENE BLE DREPT.

SPOR LOMMELYKTEN SPOR SVART GAFFATAPE

Politiet finner en nivolts lommelykt ved likene. Inni lyktens håndtak finner de et ark fra avisen Tulsa World, datert 17. april 1977. På lykten var det også et tommelavtrykk. Lykten var blitt dekket til av en plastpose, trolig i et forsøk på å dempe lyset fra den.

En taperull drapsmannen hadde brukt til å binde sine tre ofre ble også funnet ved likene.

HENDELSE EN FREMMED KOMMER Senere hevder en speider at en ukjent skikkelse på draps natten lyste inn i telt nummer seks, og kikket inn, før han gikk derfra.

ARAPAHOE

HENDELSE SNITT I TELTET Dagen jentespeiderne ankommer, oppdager en leiransvarlig at det er en 15 centimeters rift i telt nummer seks.

KIOWA-LEIREN

CHOCTAW

STABSHUS

QUAPAW

HENDELSE SIKKERHETSSJEKK Leirleder Dee sjekker teltene for å forsikre seg om at alle jentene er trygge, og befinner seg der de skal være.

PORT

COMANCHE

SKOGVOKTERHUSET HELSESTASJON

CHEROKEE

HENDELSE ET DUNK I NATTEN

LEDELSENS KONTOR

Kl. 01.30 våkner Carla og Dee av latter fra jentene i telt nummer fem. De hører begge en høy lyd fra området. De undersøker, men ser ikke noe mistenkelig.

HENDELSE ET SVAKT LYS En leder i Comanche-leiren ser et svakt lys i skogen, i det det beveger seg i retning av Kiowa-leiren.

FORSAMLINGSHUS BASSENG

SPOR DAMEBRILLER Ved arrestasjonen av Hart har han på seg dame briller. Et annet brillepar ble funnet ved åstedet, og enda et ble funnet i hulene.

HENDELSE SPEIDERJENTEMORO Rundt midnatt hørte leirleder Carla Wilhite latter fra leirdeltagere ved latrinen. Hun kommer seg ut av sengen med lommelykten, og fører jentene tilbake til teltet.

92 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 92

01.03.2019 10:59

SLEPT BORT FRA TELTET

DET BLE HØRT EN GUTTURAL LYD VED LEIREN, SOM VEKKET EN ANNEN LEDER. DE INSPISERTE OMRÅDET SAMMEN.

SPOR BRYLLUPSFOTOGRAFIER Fotografiene var blitt fremkalt av Hart før han ble arrestert første gang. De blir funnet i en av hulene, sammen med en melding som var risset inn i huleveggen.

CAMP SCOTT HULE 2 SNAKE CREEK HULE 3 HULE 1

SPOR EN BESKJED I en hule ikke langt fra åstedet finner politiet en melding risset inn i huleveggen: «Morderen var her. Adjø, idioter. 77-6-17.»

En lapp med en drapstrussel som var etterlatt i et telt ble betraktet som en syk spøk, helt til jentene ble drept.

Tidenes verste mord_NO 150119.indd 93

De klarte å gi politiet en beskrivelse av overfallsmannen og bilen hans. Disse detaljene ble kringkastet av politiet, og en mann og en bil som passet beskrivelsene ble observert i Locust Grove, i området der Harts mor bodde. Hart ble varetektsfengslet. Hans forklaring bekreftet de to ofrenes, med unntak av at han hevdet å ikke ha truet dem med pistol. Hart erklærte seg skyldig i overfallsvoldtekt og to tilfeller av frihetsberøvelse, og ble dømt til ti års fengsel for hvert av tiltalepunktete, altså tretti år. I 1969 var Hart ute på prøve, men en innbruddsdom sendte ham bak murene igjen, og han ble dømt til maksimum 305 år i fengsel. Da han avventet en dom i 1973, rømte han fra fengselet i Mayes County. Mens speiderjentene la seg i soveposene sine om kvelden den 12. juni vandret Hart omkring i skogen like ved leiren. Selv om han var en dømt voldtektsmann, og dessuten en erfaren friluftsmann, ble Hart fortsatt best husket som en lokal fotballhelt ved Locust Grove High School.

147 skritt

Det blåste og regnet kraftig i Camp Scott den kvelden. Jentene ble holdt inne i teltene, hvor de skrev brev til familiene sine med beskrivelser av den første dagen i leiren. Leirlederne sjekket teltene kl. 22.00, da regnværet hadde roet seg, før de trakk seg tilbake til sine egne telt for natten. 18 år gamle Susan Emery, 23 år gamle Carla Wilhite og 20 år gamle Dee Ann Elder sov i leirlederteltet, og hadde ansvaret for alle jentene i sin leir. Midt på natten ble Wilhite vekket av noen jenter som lo borte ved latrinen. Hun gikk ut av teltet med en lommelykt og inspiserte området, før hun fulgte jentene tilbake i seng. Rundt halvannen time senere oppsto det enda en forstyrrelse, denne gang fra telt nummer fem, da Wilhite nok en gang ble vekket av jentelatter. Hun ropte til jentene og lyste med lommelykten mot teltet deres. Da ble det stille. Omtrent på dette tidspunktet ble det hørt en guttural stønnelyd i området, noe som vekket en annen leder i teltet til Wilhite. De undersøkte omgivelsene med lommelyktene sine, før de gikk tilbake i seng. Rundt kl. 3 om natten hører noen jentespeidere i naboleiren en jente som roper «Mamma», og de antok at en av jentene hadde mareritt – men det virkelige marerittet hadde akkurat startet. Dagen etter sto Wilhite opp kl. 06.00 for å få tatt en dusj og forberede seg på å vekke resten av jentene i leiren. Hun bestemte seg for å ta turen bort til hovedleiren og dusje der. Da hun gikk langs stien, fikk hun øye på en haug ved siden av den – det så ut som om noen hadde kastet fra seg en stabel med soveposer under trærne. Da hun nærmet seg høyden der stien delte seg, innså hun at dette handlet om noe langt verre enn hun først trodde. Omkring 147 skritt bort fra telt nummer syv lå det halvnakne liket av Doris. Hun var naken fra livet og ned, med pysjen tvunnet rundt magen. Et tau og et håndkle hadde blitt knytt rundt halsen hennes. Noen hadde kvalt henne til døde.

93 01.03.2019 10:59

TIDENES VERSTE MORD

Selv om to leirledere ble vekket i løpet av natten, og undersøkte noe bråk, så de ikke drapsmannen.

AVTRYKK PÅ BAKKEN ANTYDET AT DET HADDE FOREGÅTT EN KAMP. Blodflekken på åstedet fikk politiet til å anta at drapsmannen hadde forsøkt å gjøre rent etter seg.

OVER I dagene etter drapene møtte flere enn 500 lokale beboere opp ved leiren for å bistå i letingen etter spor og fange en barnemorder.

Hendene hennes var blitt tapet fast bak ryggen. Avtrykk på bakken antydet at det hadde foregått en kamp. Et kort stykke unna lå to soveposer med lukkede glidelåser, som skjulte de blodige likene av Lori og Michele. Høyre side av Micheles ansikt var oppsvulmet og misfarget. Flengene i ansiktet viste at hun var blitt tildelt voldsomme slag med en gjenstand. Både Lori og Michele ble funnet med svart gaffatape over munnen, og med armene tapet stramt bak kroppen. Senere oppdaget man at jentene hadde blitt seksuelt misbrukt. Wilhite skrek og sprang tilbake til leirlederteltet for å slå alarm til de andre. «En liten jente er død! På stien! Herregud, Dee, vi må telle barna!»

De kom ikke hjem

Bussene som hadde fraktet jentene til leiren mindre enn et døgn i forveien, brummet ut fra leiren med de gjenværende speiderjentene. Ingen av dem fikk vite hvorfor de måtte dra, fog å av dem fant ut hvorfor de var blitt sendt tilbake til foreldrene sine. Men tre av foreldreparene fikk ikke møte sine barn igjen. De møtte en kald mur av stillhet, ettersom Magic Empire var tilbakeholdne med å opplyse om hvorfor de tre jentene, som hadde reist på leir dagen før, ikke kom hjem igjen. Richard Guse husker at klokken var 11.45 da han mottok nyheten om at datteren hans var blitt drept. Han var på jobb da kona hadde blitt oppringt. Stemmen hennes skalv da hun overbrakte den verste nyheten man som foreldre kan få. Hans første spørsmål var «Hvordan?» Men fra leiren hadde foreldrene kun få høre at det hadde vært en hendelse, og at Michele var død. Foreldrene til Lori og Doris fikk en likelydene telefonsamtale, før historien brøt løs og nådde hele verden i all sin grusomhet.

94 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 94

01.03.2019 10:59

SLEPT BORT FRA TELTET

ETTERFORSKNINGEN DRAPSMANNEN VAR «GAL, ET DYR, ET MONSTER», MEN OGSÅ EN GÅTE. Tungt maskineri og motorsager ble fraktet til leirområdet mens man søkte etter spor i området. Agenter fra Oklahoma State Bureau of Investigation (OSBI) og politipatruljer ble sendt åstedet for å bistå betjentene fra Mayes County i jakten på en barnemorder. Gjerningspersonen hadde åpenbart flyktet fra stedet. Det ble anslått at drapene hadde funnet sted i tiden mellom 02.00 og 04.00, og at de to yngste jentene hadde dødd i teltet, mens Doris var blitt slept ut fra teltet og drept et annet sted. Inne i teltet var det blodstenkte madrasser og en blodpøl på gulvet, som lot til å være forsøkt tørket bort i all hast. Det var sheriff Weaver som kom på å nevne Hart som en mulig gjerningsmann. Ti dager senere fant politiet flere gjenstander i huler

i området, av samme type som dem man fant på åstedet. Dette ble betraktet som bevis for at Hart hadde befunnet seg i området da drapene ble begått. Men i ti lange måneder forble Hart på frifot i Cookson Hills. Dr. Robert Phillips, en klinisk psykolog i Oklahoma, gjorde seg noen tanker om gjerningsmannens profil. Phillips uttalte at gjerningsmannen led av «et overveldende mindreverdighetskompleks», og var full av hat mot seg selv og omgivelsene. Psykologens analyse etablerte dermed et hevnmotiv. Han hevdet at den som sto bak hadde funnet en måte å hevne seg på samfunnet på, som «han følte hadde behandlet ham dårlig». Han hadde en følelse av at sex-sadisten ville slå til igjen. Takket være et tips til OSBI den 7. april

HART VISSTE AT HAN VAR MISTENKT, MEN HÅPET AT POLITIET VILLE FINNE DEN SKYLDIGE HVIS HAN LÅ LAVT.

nnom yret sin uskyld gje t for døm Gene Leroy Hart bed v om han ikke ble hele prosessen. Sel dt tilbake bak murene drapene, ble han senre dom. for å sone en tidlige

1978, klarte politiet å finne Hart i området Tahlequah, bare 80 kilometer fra leirområdet. Han ble pågrepet og varetektsfengslet. I avhør bedyret Hart sin uskyld. Ifølge det eneste avisintervjuet han noensinne ga, i avisen Cherokee Advocate, visste Hart at han var mistenkt, men han sa at han håpet at politiet ville finne den som faktisk gjorde det hvis han lå litt lavt, og at han dermed ville forsvinne fra politiets radar. Selv med Hart bak lås og slå, var ikke lokalsamfunnet overbevist om at han var den skyldige. Rettssaken mot Hart begynte i februar 1979. I en fullstappet rettssal hvilte aktoratets sak på to grunnpilarer. En kjemiker hos OSBI bevitnet at hårstrå fra Hart og hår som ble funnet på jentenes lik var «nøyaktig like». En fruktbarhetsspesialist sa at sæden fra ofrenes kropper var «temmelig lik» Harts sæd, men forsvarsadvokaten hevdet at bevismaterialet ikke hadde blitt riktig behandlet. En fingeravtrykksekspert kunne opplyse om at fingeravtrykkene på lommelykten ikke tilhørte Hart. I et kontroversielt vitnesbyrd fra en tidligere soningskamerat het det at sheriff Weaver hadde konfiskert bryllupsfotografiene fra Hart da sistnevnte ble fengslet i 1973. Han hevdet å ha sett dem på sheriffens skrivebord. Forsvaret hevdet at den dømte kidnapperen, raneren og voldtektsmannen Bill Stevens var den skyldige, men en sperret sjekk viste at han ikke befant seg i det aktuelle området da drapene ble begått. Etter en seks måneder lang rettssak tok det bare juryen seks timer å komme til en beslutning. De kunne ikke tro at Hart skulle ha vært alene om å drepe de tre jentene midt på natten uten at det fantes vitner, særlig ettersom ofrene var blitt slept bort fra teltene. Selv om juryen nektet å dømme Hart, mente Weaver og en rekke andre politifolk at en drapsmann hadde blitt sluppet av kroken. «Det var ingen av de lovkyndige som jobbet med saken som var i tvil om Harts skyld», sa Weaver. Han ble sendt tilbake bak lås og slå for å sone videre på den 300-år lange dommen ved Oklahoma State Penitentiary i McAlester. Under en treningsøkt i luftegården fikk han et kraftig hjerteinfarkt, og døde kun tre måneder etter at han var blitt frikjent for drapene på de tre jentene, og få dager etter intervjuet i Cherokee Advocate. Tross rettsmedisinerens konklusjon om Harts dødsfall, verserte det rykter i fengselet om at han var blitt forgiftet.

95 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 95

01.03.2019 10:59

96 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 96

01.03.2019 10:59

INTERVJU

ELENA BLE

BORTFØRT BARE 21 ÅR GAMMEL BLE ELENA DOPET NED OG BORTFØRT FRA GATEN I EN RUSSISK BY OG HOLDT FANGET MOT ET KRAV OM LØSEPENGER. GJERNINGSMENNENE VAR KRIMINELLE SOM HATET ALT HUN STO FOR. VI SNAKKET MED ELENA OM HVA SOM HOLDT HENNE I LIVE I DE ÅTTE MÅNEDENE MED SEKSUELLE OVERGREP, MISHANDLING OG KRIGSUTBRUDD, FØR HUN ENDELIG KLARTE Å RØMME. TEKST BEN BIGGS

Sent på høsten i 1994 hadde Elena Nikitina en hyggelig kveld ute med venner i et populært strøk i Astrakhan i det sørlige Russland, før bega seg ut på den korte veien hjem. Det neste hun husket, var at hun våknet i baksetet til en bil med flere fremmede menn. De kjørte i fem timer, til Groznyj, hovedstaden i den russiske republikken Tsjetsjenia. Tsjetsjenerne som hadde bortført henne, krevde et umulig beløp i løsepenger fra Elenas mor, og dagene Elena tilbrakte i den skitne cellen ble til uker. I denne tiden funderte hun over hva som ville skje med henne når kidnapperne forsto at det ikke ville komme noen penger. De truet allerede med å drepe henne om de ikke fikk betalt. 26. november 1994 gikk russiske styrker til angrep på Groznyj under utbruddet av den første Tsjetsjenia-krigen. All kommunikasjon med Russland ble brutt, og Elena var

plutselig en fiende av mennene som hadde bortført henne. Hun befant seg bokstavelig talt i mørket det meste av tiden i fangenskap, og da det ble for farlig å holde henne fanget i Groznyj, ble hun forflyttet, og hun antok at hun var blitt solgt som slave. Men før Elena ble overlevert til sine nye herrer, klarte hun, av årsaker hun ennå ikke helt begriper, å stikke av og komme seg i trygghet.

BIO ELENA NIKITINA Født Astrakhan i det sørlige Russland i Sovjettiden, og bortført av en tjetsjensk bande i 1994. Hun rømte i 1995, og emigrerte til USA i 2000. I dag arbeider hun som eiendoms megler i delstaten Ohio.

97 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 97

01.03.2019 10:59

XXXXXXX TIDENES VERSTE MORD Fortell oss om kvelden da du ble bortført. Det var bare en morsom kveld på byen. Jenta du ser på bildet sammen med meg (nede til høyre) var også der. Vi hadde et bord sammen med kjæresten min og et par andre venner. Det skjedde ikke noe spesielt, ikke før jeg gikk ut i mørket for å komme meg hjem. Du husker ikke at det skjedde noe? Jeg er temmelig sikker på at det ble brukt et kloroformliknende middel. Det siste jeg husker er at jeg gikk ut fra restauranten og inn i et mørkt smug. Og det neste er at jeg befatnt meg i en bil, og var fryktelig svimmel. Jeg kan ikke gjengi noe mer spesifikt, og det er sikkert slik det stoffet jeg fikk fungerer på hukommelsen. Forsto du straks at mennene i bilen var tsjetsjenere? Det tok litt tid før jeg forsto det, ettersom hele bilturen fra min hjemby til Tsjetsjenia tok fire-fem timer. Det tok tid før jeg kom til meg selv og ble klar i hodet, og da forsto jeg at de var tsjetsjenere, for de så tsjetsjenske ut – de har enkelte særtrekk. Og jeg kjente [allerede] til den ene av mennene, [og visste] at han var tsjetsjener. Dette var mannen du kalte «italiener»? Ja, men jeg endret navnet hans i boken. Han hadde et annet kallenavn. Jeg visste at de var tsjetsjenere, for det er så mange av dem i byen vår. Det er en svært sammensatt by. Det er sjelden å møte en som er 100 % hvit. Kulturen er blandet. Hadde du noen grunner til å frykte folk fra Tsjetsjenia før du ble bortført? Alle som følger med på russiske nyheter vet at folk fra bestemte områder i Russland oftere deltar i kriminelle aktiviteter som kid napping og terrorisme. Kanksje jeg var litt engstelig, men ikke så veldig, for dette var helt i begynnelsen, før det

ASTRAKHAN TSJETSJENIA

ble mye verre. Gruppen ble trolig ledet av en annen person, en som holdt seg i bakgrunnen og trakk i trådene.

KM 500

OVER Turen på 500 kilometer fra byen Astrakhan til Groznyj tok over fem timer. Elena led under virkningen av stoffet hun hadde fått i seg, men dette var bare begynnerlsen på åtte måneder med lidelse. VESNTRE Da hun ikke lenger følte seg trygg i hjembyen, søkte Elena asyl i USA, og hun har nå bodd i Ohio i nesten 20 år.

Forsto du krigens ring virkninger på fangetilværelsen din da du fikk vite om den? I begynnelsen var jeg i sjokk, og jeg ante ikke at krigen skulle bli så langvarig og brutal. Det jeg kan si – og dette lyder veldeig merkelig – er at jeg tror krigen trolig hjalp meg i en viss grad. Jeg gjetter på at jeg ble solgt som slave ved slutten av fangenskapet, og at krigen kom i veien for overleveringen. I alle disse årene har jeg tenkt og analysert det som skjedde, hvordan det kunne ha utviklet seg til noe bedre eller verre. Jeg opplevde at krigen bidro til å holde meg i live. Da jeg forsto at krigen var underveis, visste jeg ingenting, og tenkte at den bare ville legge sten til byrden. Det er alt. Hvis det ikke var for krigen, vet jeg ikke hvordan dette hadde gått. Jeg ville nok ikke ha overlevd, og ettersom det ikke var noen telefonlinje og ingen forbindelse, ble det heller ingen forhandlinger. På det tidspunktet visste de nok ikke hva de skulle gjøre med meg. En av kidnapperne nevnte hva som skjer med gislene når løsepengene ikke blir betalt … Jeg fryktet at mye mer enn det jeg nevner i boken skulle skje,

98 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 98

01.03.2019 10:59

ELENA BLE BORTFØRT XXXXXXXXXXXXXXXXX

Elenas hjemby, Astrakhan, har 500 000 innbyggere, hvorav mange er tsjetsjenere.

FANGEVOKTERNE

ELENA TILBRAKTE DET MESTE AV DE ÅTTE MÅNEDENE I ÉN AV TRE CELLER, OG HADDE BARE KONTAKT MED NOEN AV KIDNAPPERNE.

«SMÅEN»

Småen Mirza mishandlet Elena både fysisk og verbalt. Han gjorde et nummer av å plage henne daglig. Han hadde rødt hår, og så mindre tsjetsjensk ut enn de andre, selv om han overfor henne var klar på sin fiendtlighet overfor russerne.

«ITALIENEREN»

«Italieneren» var en mann av «europeisk» utseende – mørk og kjekk. Han dukket opp i Elenas sosiale omgivelser noen uker før hun ble bortført, og trolig lette han etter en passende mulighet til å bortføre henne. Elena mistenkte ham for å ha en lav rang i gjengen.

«REVEN»

Denne kidnapperen hadde reveaktige trekk og visse talevansker. Han var langt rimeligere enn «Småen», og viste seg oftest om kveldene utenfor den første cellen Elena var plassert i. Etter noen uker var det «Reven» som lot Elena ta sin første dusj. En tid senere fikk hun vite at han egentlig het Aslan – og han skulle vise Elena litt sympati. Han kunne for eksempel ta med frukt til henne og snakke med henne de kveldene han hadde vakt. Senere forsvant Aslan, og Elena ble fortalt at han var blitt drept, selv om det er mulig at gjenglederne oppdaget at Aslan var i ferd med å utvikle en forbindelse til fangen, og at han rett og slett var blitt forflyttet for å holde ham borte fra Elena.

Disse bildene, som ble ble bortført, viser hen tatt like før Elena ubekymret ung kvinnene som en glad og .

som at «Småen» overøste meg med skjellsord hele tiden. Hver eneste dag kom han og ydmyket meg, eller truet meg og slike ting. Du klamret deg til den lurvete badekåpen de ga deg og en Gispy Kings-kassett i en kassettspiller. Dette var dine fysiske gleder i hverdagen, men hvilke tanker fant du trøst i? Hvilke overlevelsesmekanismer hadde du? Det er vanskelig å si … hver dag var en kamp. Og hver dag søkte jeg etter noe som kunne redde livet mitt, eller få meg til å føle meg litt bedre. Håpet og troen var det eneste som holdt meg i live og ved mine fulle fem. Tanken på min mor var mekanismen som holdt meg igang, fordi vi sto hverandre så nær. Hun er min beste venn – det er hun fortsatt. Jeg mistet kontakten med henne da jeg ble bortført, men gjenopptok den etterpå. I boken vender du ofte tilbake til din mors per spektiv på de åtte månedene du var fanget. Tenkte du ofte på moren din, og hvordan hun taklet situasjonen hjemme? Det er litt rart. Vi snakket ikke om alt dette før sist sommer, kanskje. Da jeg kom hjem, var jeg litt … vi klarte ikke å snakke om det som hadde skjedd i det hele tatt, fordi det var så vondt, det var så nytt, så … hvis vi begynte å snakke om det, virket det som om det begynte på nytt. Vi snakket aldri

JEG GJETTER PÅ AT JEG BLE SOLGT SOM SLAVE VED SLUTTEN AV FANGENSKAPET, OG AT KRIGEN KOM I VEIEN. 99

Tidenes verste mord_NO 150119.indd 99

01.03.2019 10:59

XXXXXXX TIDENES VERSTE MORD

ELENAS SAK INGEN AV GJENGMEDLEMMENE BLE TATT, OG ETTERFORSKNINGEN VAR ENNÅ ÅPEN I APRIL 2000. ETTERSOM KIDNAPPERNE VAR PÅ FRIFOT, KUNNE ELENA MED DETTE BREVET FÅ ASYL I USA. «Din klage er gjennomgått av det lokale aktoratet.» Det er en kjensgjerning at i Astrakhan den 4. oktober kidnappet borgeren [navnet strøket] borgeren Nikitina Elena Leonidovna, født 1973, og under trusler om vold førte henne til territoriet Tsjetsjenia, der hun ble holdt som gissel for løslatelse mot løsepenger, en betydelig pengesum som skulle innbetales av hennes mor, L. A. Marmilova … I løpet av den innledende etterforskningen av saken, den 3. februar 1995, ble borgeren [navnet strøket] tiltalt i henhold til artikkel 148, del 5 av den russiske straffeloven (bortførelse mot løsepenger, krav om overføring av verdier i forbindelse med gisseltakning utført av en organisert krminell gruppering), og arrestordren er blitt utstedet … Den 7. juni 1995 rømte borgeren E. L. Nikitina fra tsjetsjensk fangenskap i nærheten av byen [navnet strøket] i republikken TSjetsjenia, og fant veien til de russiske føderale troppenes leir, som gjennomførte en militær operasjon. FOrrige gang ble den innledende etterforskningen av saken stanset den 5. juni 1995, på grunn av den pågående letingen etter [navnet strøket], som er tiltalt for forbrytelsen. Det er intet grunnlag for å avvsise beslutningen som er gjort.»

JEG TOK AV MEG LOMMETØRKLET JEG HADDE OVER HODET OG SKULDRENE OG BEGYNTE Å VEIVE MED DET SOM ET FLAGG. UNDER En Gipsy Kings-kassett Elena fant i en kassettspiller i den første cellen sin var en liten, men likevel viktig trøst.

om det. Og i Russland fikk man ikke hjelp fra terapeuter eller leger. Jeg prøvde å fortrenge det, jeg forsøkte å begrave det dypt inne i meg. Så da jeg bestemte meg for å skrive bok, var hovedtanken at det var for henne, fordi jeg mente hun hadde rett til å få vite om det. Jeg skrev boken på russisk, slik at hun kunne lese den og få vite hvordan det var. For å kunne skrive boken, måtte jeg snakke med henne om hva hun tenkte og følte. Og dermed begynte vi å snakke sammen om dette. Hun fortalte meg noen ting … hun gråt. Hun låste seg inne på rommet og leste [boken], trolig flere ganger. Jeg tror det må ha vært en slags terapi for henne også, for i alle disse årene har hun bare kunnet gjette hva som hadde skjedd og hvordan jeg klarte meg. For henne var det et viktig øyeblikk. Etterpå klemte vi hverandre, og jeg kunne se i ansiktet hennes at hun hadde grått. Kanskje hun fant en form for forsoning

i det. Når noe slikt skjer, forestiller du deg det aller verste. Det er fortsatt vondt å snakke om det. Selv nå. Jeg har nylig snakket om boken i offentlighet for første gang, og jeg klarte det nesten ikke … jeg brøt ut i gråt. Det spiller ingen rolle hvor lang tid det er gått, for det stikker ennå i hjertet. Jeg tenker at det er naturlig, men jeg er sterk – jeg er glad og har det bra. En av kidnapperne dina, Aslan, ble nærmest en venn, selv om han tok deg til fange. Etter at du ble flyttet til et nytt sted, later dere til å ha stått nær hverandre. Utviklet du et vennskap med ham? Når du er nedtrykt hele tiden, og du er i ferd med å miste alt håp, da finner du noen – en skapning, et dyr, en mann – ethvert vesen som viser deg sympati og bryr seg, og det dannes et bånd. I en desperat situasjon som den jeg befant meg i, var det den eneste måten jeg kunne … planlegge å komme meg fri på. Hver eneste dag håpet jeg, og tenkte og planla hvordan jeg skulle komme meg ut derfra, og jeg forsto at han var den eneste som kanskje ville kunne hjelpe meg en dag. Tror du han hadde medfølelse med deg? Jeg vet ikke. Jeg tror det, men jeg er fortsatt usikker på om han ble drept. Kanskje han bare måtte distansere seg fra meg. Det er vanskelig å si, ettersom han aldri er blitt tatt, og jeg vet ikke hva som skjedde med dem. Jeg hadde foretrukket å få vite at han ble drept, ettersom det var det jeg fikk høre. Og kanskje det er sant. Det er det [moren til Reven] fortalte meg.

100 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 100

01.03.2019 10:59

ELENA BLE BORTFØRT XXXXXXXXXXXXXXXXX

(venstre til høyre) Elena, noen få dager etter rømmingen, med more n, og sammen med en god venn.

Du nevner at moren til Reven sendte deg ondskapsfulle blikk – kunne hun ha løyet bare for å såre deg? Jeg vet ikke hva grunnen var. Kanskje de fant ut at Aslan ville hjelpe meg? Dette vil vi sannsynligvis aldri få svar på.

Tsjetsjenske styrker samles foran presidentpalasset i Groznyj. Denne krigen skulle påvirke Elena direkte.

Visste du hvor du var da du ble holdt fanget i den siste av de tre cellene du ble ført til? Jeg visste hva stedet het, men jeg endret det i boken, for ikke å gjøre tingene verre. Da jeg snakket med politiet etter at jeg kom hjem igjen, visste de nøyaktig hvor i Tsjetsjenia jeg hadde vært.

En blond russisk terrorist? Jeg vet ikke! De fortalte meg senere at de trodde jeg kunne være det, ettersom jeg gikk i en lang, tsjetsjensk kjole. Så forsto de hvem jeg var, og kort tid etter satte de meg i en stridsvogn og kjørte meg til grensen. Deretter tok generalen meg med hjem til seg. Jeg fikk hilse på kona og barna hans, og tatt meg en dusj. Vi spiste middag, og så satt jeg bare og ventet på at moren min skulle komme og hente meg.

GIRL, TAKEN

Fortellingen om Elenas bortføring, fangenskap og rømming er skrevet sammen med forfatteren Patrick Quinlan, og kan fås på Amazon, eller som e-bok på Kindle, Nokk, iTunes og andre plattformer.

Og en dag mot slutten var det forunderlig stille utenfor. Du åpnet luken, og det var ingen der som stanset deg. Hvor langt måtte du gå til slutt? Jeg har egentlig ingen anelse om hvor langt jeg gikk etter å ha forlatt fjellandsbyen. For meg virket det som en evighet. Jeg gikk og gikk uten å vite hvor jeg skulle eller hvem jeg kunne treffe underveis. Jeg tror noe eller noen førte meg avsted, for jeg kunne ikke veien. På et tidspunkt, da jeg sikkert hadde gått i flere timer, oppdaget jeg at jeg var like ved en militærleir. Jeg tok av meg tørkleet jeg hadde over hodet og skuldrene og begynte å veive med det som et flagg. Jeg hadde ikke planlagt å gjøre det, det var bare et innfall, kanskje hentet fra en bok jeg hadde lest eller en film jeg hadde sett. Jeg husker at jeg ble så overveldet av følelser og av glede. Så kom de russiske myndighetene mot meg, og jeg tror de forvekslet meg med en selvmordsbomber eller terrorist …

101 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 101

01.03.2019 10:59

20 MOST SHOCKING MURDERS

HUN STO OG SÅ PÅ MENS BARNA DRUKNET Susan Smith skrek, ba og gråt for at barna skulle komme trygt tilbake, men visste hele tiden at hun hadde sendt dem til bunnen av innsjøen.

en lokale dommeren Judge William Howard lot jurymedlemmene se rekonstruksjonen åsteds granskerne hadde arrangert som en del av saken mot Susan Smith, en 23 år gammel mor som sto tiltalt for å ha drept de to sønnene sine – tre år gamle Michael og 14 måneder gamle Alexander den 25 oktober 1994. Smith hadde først hevdet at en «svart mann» hadde kapret bilen hennes på Highway 49, der hun hadde stoppet for rødt lys, og kjørt avsted med barna hennes. Den tragiske historien hennes ble kringkastet på riksdekkende fjernsyn med bilder av Smith og ektemannen, Davis, som var far til de to barna. I sendingene hørte man Smith gråte og bønnfalle kidnapperen om og bringe barna tilbake i god behold. Politiet fikk snart mistanke om at Smiths historie ikke stemte, og undersøkte flere av selvmotsigelsene i forklaringen hennes nærmere. Da politiet presset henne ytterligere, tilsto hun drapene. Smith innrømte at hun i stedet hadde kjørt opp til John D Long Lake og med vilje latt være å sette på håndbrekket. Der hadde hun stått på bredden og sett på at hennes egne barn, som satt fastspent i bilsetene sine, druknet i innsjøen, før hun ringte etter hjelp. Jurymedlemmene så i taushet på at en replika-bil, identisk med den Smith kjørte den skjebnesvangre kvelden, brukte nesten seks minutter på å synke ned under innsjøens stille vannflate.

102 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 102

01.03.2019 10:59

WATCHED AS HER CHILDREN DROWNED

103 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 103

01.03.2019 10:59

20 MOST SHOCKING MURDERS

-DRAPENE DET NORSKE BLACK METAL-MILJØET TIDLIG PÅ 1990-TALLET SKAPTE IKKE BARE NOE AV DEN MEST SPENNENDE HEAVY METAL-MUSIKKEN. DET VAR OGSÅ ÅSTED FOR TRE TRAGISKE DØDSFALL. HER FÅR DU DEN BLODIGE HISTORIEN. TEKST JAMES MCMAHON

104 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 104

01.03.2019 10:59

BLACK METAL MURDER

105 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 105

01.03.2019 11:00

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

utikken var så mørk at du ikke kunne se din egen hånd om du strakk ut armen. Med de flakkende stearinlys ene føltes det mer som en krypt enn en butikk. Vinduene var sotet. Veggene var malt i en vemmelig, dyster farge og var dekket av et utvalg av middelalderske våpen og noen konsertplakater. På inngangsdøren var ordet «Helvete» malt i en blodig rødfarge. Ordet stammer opprinnelig fra de norrøne ordene Hel og víti, etter dødsrikets herskerinne og straff. Ordet skulle med tiden bli profetisk. I vinduet var det en gravstein av isopor, og i kjelleren var ordene «Black Metal» malt på veggen. Dette var et begrep som var hentet fra det innflytelsesrike britiske bandet Venoms andre album. Alle som frekventerte eller vanket i butikken pleide å beskrive den nye typen heavy metal de alle bidro til å skape som rå, brutal og rask –men også tidvis som vakker og isbre-aktig, inspirert av natur og gammel historie. Den legendariske britiske musikkskribenten Paul Elliot arbeidet som nyhetsredaktør i den britiske rockebibelen Kerrang! på denne tiden. Der var de oppglødd over musikken som smøg seg ut av miljøet omkring denne butikken, og samtidig dypt fascinert over ryktene om tvilsom oppførsel blant musikkens skapere. Den 27. mars 1993 bestemte ukemagasinet seg for å dele historien om hva som foregikk i Norge på forsiden: «Ildspåsettelse … Død … Satanistiske ritualer …» lød overskriften. «Den grusomme sannheten om Black Metal.» «I ettertid ser jeg at dette var den mest sjokkerende historien Kerrang! noensinne publiserte», sier Elliot. «Begivenhetene bidro til godt salg for bladet, og bandene tjente på eksponeringen vi ga dem. Historien vår var sensasjonell, men likevel ikke spekulativ, med tanke på de alvorlige forbrytelsene som ble begått. Det kom en del virkelig god musikk ut av dette miljøet, denne epoken, men den vil alltid bli husket gor den galskapen og brutaliteten disse lettpåvirkelige unge mennene henfalt til.» Uten Helvete er det ingen black metal. Platebutikken i Oslo var stedet der «Den Sorte Sirkel», eller den indre kretsen innen black metal, møttes. Det teite klubbnavnet var mer illevarslende en det lyder, på grunn av begivenhetene som skulle utspille seg. Det var et miljø som omfattet medlemmer

Dead (venstre) og Euronymous i full liksminke.

EURONYMOUS BLE FUNNET … KNIVSTUKKET 23 GANGER I HODET, HALSEN OG RYGGEN. GREVEN VAR GJERNINGSMANNEN.

HØYRE Øystein «Euronymous» Aarseth sto i sentrum av black metal-miljøet, inntil han ble drept den 10. august 1993. UNDER Unge Varg Vikernes i retten. Han skulle senere bli dømt til 21 års fengsel, lovens strengeste straff på den tiden.

av black metal-bandene Mayhem, Emperor, Burzum og Thorns. Alle var opptatt av satanisme, men de var mest interessert i å irritere omgivelsene. I hjertet av det hele fant man butikkens grunnlegger Øystein Aarseth. Han var bedre kjent som «Euronymous» – gitarisk frontfigur og medstifter av bandet Mayhem. Fra butikken drev Euronymous også sitt eget plateselskap. Og navnet? Deathlike Silence Productions. Bandmedlemmene, Euronymous, eller Emperors gitarist Thomas «Samoth» Haugen, Emperors trommeslager Bård Guldvik Eithun, også kjent som «Faust» bodde i perioder i Helvete – butikken, altså. Også hadde man Varg Vikernes, også kjent som «Count Grishnackh», eller «Greven». I 1991 manglet Mayhem, bandet til Euronymus, bassist. 22 år gamle Per Yngve Ohlin, med kallenavnet «Pelle» (men langt oftere kalt «Dead») tok sitt eget liv den 8. april dette året. Det resulterte i en omrokering av bandbesetningen. Dermed havnet Greven og Euronymous i samme band, men de ble vel aldri riktig bandkompiser. Ikke mer enn to år senere, den 10. august 1993, ble Euronymous funnet i trappen opp til leiligheten sin, men 23 knivstikk i hodet, halsen og ryggen. Gjerningsmannen var Greven.

i grevens tid

Kristian Vikernes, som han opprinnelig het, var født i Bergen den 11. februar 1973. Da han var seks år gammel, flyttet familien til Irak, der moren jobbet for et oljeselskap, og faren i IT-avdelingen til Saddam Hussein. Kristian hadde en bror som var halvannet år eldre. Etter familiens ankomst til den irakiske hovedstaden, fant de fort ut at Bagdads engelske skole ikke hadde plass til unge Kristian. Men det hadde den irakiske grunnskolen. Mange år senere skulle Vikernes fortelle Didrik Schjerven Søderlind og Michael Moynihan, forfatterne av boken Lords Of Chaos fra 1998 (den innflytelsesrike, men partiske

106 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 106

01.03.2019 11:00

BLACK BLACKMETAL-DRAPENE METAL MURDER

HVA ER BLACK METAL?

JONATHAN SELZER, REDAKTØR FOR ANMELDELSER I METAL HAMMER MAGAZINE, GIR ET INNBLIKK I DET LUKKEDE MILJØET.

skildringen av det tidlige norske black metal-miljøet) at dette var en opplevelse som førte til at han ble opptatt av «rasespørsmål». Den nye skolen hans praktiserte fysisk avstraffelse. I en skoletime hadde Vikernes kalt en lærer for «ape». Han ble ikke straffet. Styrket av troen på at lærerne «ikke turte å slå [ham] fordi han var hvit», fortsatte den unge Vikernes å utvikle forvrengte oppfatninger om rasemessig overlegenhet. Faren hans skal angivelig ha hatt et hakekors-flagg på veggen hjemme. Moren hadde, ifølge Vikernes’ utsagn til Lords Of Chaos, uttrykt bekymringer for at han skulle komme til å ta med seg en «svart jente» hjem. Foreldrene gikk fra hverandre da han var 11 år. Han holdt kontakten med moren, mens faren forsvant ut av livet hans. Oppfatningene til Vikernes, og hans interesser for hvit makt, forsvant aldri. Før han ble opptatt av black metal, skal Vikernes i ungdomsårene ha flørtet med Norges fremvoksende nynazistmiljø. Unge Vikernes elsket Ringenes herre. Navnet Grishnackh skulle han med tiden hente fra en ork i J. R. R. Tolkiens Midgard-univers. Han likte klassisk musikk, og var stor

«Jeg tror black metal betyr ulike ting for forskjellige folk, men for meg vil jeg si at det er en kobling mellom innvoller og skjønnhet, med røtter i noe primitivt, men samtidig med en søken etter noe urgammelt og slumrende i vår moderne verden. Puristene mener at bare band med et satanistisk grunnsyn kan kalle seg black metal. Dent grunnleggende lydbildet defineres av rask plekterføring, mitraljøseaktige trommer og blastbeat med skrikende vokal, men de fleste tilhengerne av denne undersjangeren vil kunne enes om at black metal alltid har handlet om mer enn bare musikken. Det er en grunn holdning, et verdisystem og an antihellig atmosfære du må hengi deg helt til. Det handler om nihilisme og overskridelse, men også om det transcendentale. Det er viktig å huske at det som skjedde med sjangrens andre bølge, som mennesker som Euronymous og Vikernes inngikk i, var et lite miljø på denne tiden, så alt lagde ringer i vannet. Og som så ofte med gryende miljøer, er det en kamp om å hegemoniet om den grunn leggende ideologien, der alle prøver å overgå hverandre. Om man ser for seg dette i et miljø preget av nihilisme, misantropi og antikristen inderlighet, som også opptrådte som en kult, har du en kruttønne som når som helst kan eksplodere. Det faktum at black metal er så levende mer enn 30 år etterpå, vitner om en livskraftig arv, men det at sjangren også har vært såpass opptatt av sine røtter har bidratt til å opprettholde selve grunnfortellingen om metal i sin helhet, og viser at noe som i sitt vesen er så primitivt kan favne så vidt. Metal bevarer preget av å være en sjanger for outsidere, som stadig utfordrer musikalske normer. Jeg har vært i butikken Neseblod i Oslo, og hvis du er opptatt av blavck metal, er det en skattkiste. Den er temmelig klaustrofobisk, noe som bidrar til atmosfæren, men bare utvalget at album og tilbehør kan holde deg der i mange timer. Så klart er kjelleren med innskriften «Black Metal» et slags Stonehenge for metal-tilhengere. Det ligger så mye historie rundt det, og uansett interesse for sjangeren, vil du uansett føle denne kraften.» HØYRE Watain, et svensk black metalband stiftet i 1998, viser at black metal ennå lever, selv om flere av sjangrens grunnleggerne ikke gjør det.

107 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 107

01.03.2019 11:00

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

BRANNER OG BOMBER ILDSPÅSETTELSENE SOM SATTE FYR PÅ NORGE I 1992 og 1993 ble Norge rystet av en rekke kirkebranner. Den 6. juni 1992 ble Fantoft stavkirke fra 1100-tallet ødelagt i en brann. Året etter ble det i Oslo, Bergen og Vindafjord satt fyr på ytterligere syv kirker. Varg Vikernes ble kjent skyldig i noen av handlingene, men kirkebrenningen fortsatte likevel etter at han var blitt arrestert. Den 16. mai 1994, dagen da Vikernes ble dømt, ble to kirker påtent, trolig i solidaritet med Greven. Det sies at minst 50 kirker var brent, enten helt eller delvis, innen 1996. Coveret til Burzums EP Aske, en utgivelse fra mars 1993, er et fotografi av de forkullede restene av Fantoft stavkirke. Det er aldri blitt bekreftet, men det antas at bildet er tatt av Vikernes selv. Den rådende oppfatningen var at satanisme var motivet bak forbrytelsene. Hedenske motiver ville vært en mer treffende beskrivelse. «Jeg kommer ikke til å si at jeg har brent noen kirker», sa Vikernes til forfatterne av Lords Of Chaos, «men la meg si det på denne måten: det var én person som begynte med det. Jeg ble ikke funnet skyldig i å ha tent på Fantoft stavkirke, men den brannen utløste det hele. Det skjedde den 6. juni, og alle koblet det til satanisme … det som gikk alle hus forbi, var at Lindisfarne i England var åsted for historiens første kjente vikingraid den 6. juni 793, med vikinger fra Hordaland, fylket jeg kommer fra … de (kristne) vanhelliget gravene og gravhaugene våre, så dette er en hevn». Mayhems album De Mysteriis Dom Sathanas, et album der både Vikernes og hans offer Euronymous bidrar, har et coverfotografi av Nidarosdomen. Ifølge dokumentarfilmen Once Upon A Time In Norway fra 2007 hadde de to planer om å sprenge denne kirken.

tilhenger av den russiske komponisten Tsjaikovskij. Da han var 12 år gammel oppdaget han heavy metal. Iron Maiden var favorittbandet hans. Han gravde seg snart dypere ned i heavy metal-universet, og fant blant annet det sveitsiske ekstremmetalbandet Celtic Frost, og svenske Bathory, som hadde sitt navn etter den beryktede ungarske adelskvinnen og angivelige seriemorderen Elizabeth Báthory, som ifølge Guinness Rekordbok er tidenes mest produktive kvinnelige seriemorder. Da han var 14, lærte han seg å spille gitar. I 17-årsalderen spilte han i det bergenske death metal-bandet Old Funeral. Kort etter, etablerte Vikernes sitt eget soloprosjekt, kalt Burzum. (Også dette et ord lånt fra Tolkien, hentet fra «svartmålet» som er preget i Den ene Ringen – herskerringen – og som kan oversettes med «mørke») Vikernes hadde også en annen hobby, nemlig å brenne kirker. Den 20. januar 1993, få måneder før forsideoppslaget til Kerrang! med en ung Vikernes, hadde Bergens Tidende

t Coveret til Burzums EP Aske, utgit i mars 1993. Fotografiet viser det som sto igjen av Fantoft stavkirke etter brannen.

EURONYMUS LAGDE HALSKJEDER MED ANHENG AV BITER FRA PELLES KRANIUM, OG GA DEM TIL MUSIKERE HAN RESPEKTERTE I MILJØET. en reportasje om den siste tidens mange kirkebranner. Der klandret de Vikernes og andre medlemmer av black metalmiljøet. Senere skulle Vikernes hevde at det hele var et reklame stunt utpønsket av ham selv og Euronymous for å promotere Helvete og øke black metal-sjangerens popularitet. Han ble fengslet for en kort periode. I februar 1993 publiserte det norske musikkmagasinet Rock Furore et intervju med Vikernes, der han beklaget seg over det norske fengselssystemet. «Det er altfor hyggelig her. Det er så langt fra helvete du kommer. I dette landet har fangene seng, toalett og dusj. Det er helt latterlig. Jeg ba politiet om å kaste meg i et skikkelig fangehull, og forsøkte å få dem til å bruke vold.» Og midt oppe i alt dette her, døde Dead.

han er døden

Selv om han døde da han var tidlig i 20-årene, virket det likevel som om «Pelle», som han ble kalt av vennene sine, levde på overtid. Den unge svensken var blitt mobbet på skolen, og hadde blitt erklært klinisk død før han kom i puberteten. Det sies at milten hans sprakk da han ble banket opp. Bruken av «liksminke» – svart og hvit sminke som skulle skape et inntrykk av død og forråtnelse – er nå utbredt blant black metal-musikere, men det antas at Pelle var den første som brukte det. «Dead ønsket faktisk å se ut som et lik», sa Mayhems bassist Jørn «Necrobutcher» Stubberud. «Han gjorde det ikke for å se kul ut.» Pelle utviklet dette med å se død ut enda lenger. Han begravde klærne sine før konserter, og gravde dem opp igjen etterpå for å ha dem på seg på scenen. Mayhem-

108 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 108

01.03.2019 11:00

BLACK BLACKMETAL-DRAPENE METAL MURDER sammen med Hellhammer i et hus i skogen i Kråkstad, der Mayhem også begynte å øve sammen. I frustrasjon over nærheten til de andre, sov han i skogen for å slippe unna synth-musikken Euronymus hørte på. Euronymous reagerte på dette ved å løpe ut av huset og fyre av en hagle opp i luften. Og så: Den 8. april 1991 skar Pelle opp håndleddene og strupen, og for at det ikke skulle være noen tvil, skjøt han seg også med haglen til Euronymous. På lappen man fant ved siden av den døde «forklarte» han at han «ikke var et menneske. Dette er bare en drøm, og snart skal jeg våkne.» Beskjeden begynte med «Ursäkta allt blod». Euronymous fant liket, men før han ringte politiet, gikk han til en butikk i nærheten og kjøpte et engangskamera, som han fotograferte liket med. «Øysten ringte meg dagen etter», fortalte Necrobutcher til Chris Campion i The Guardian i 2007. «Han sa at ‘Dead har gjort noe utrolig kult! Han har begått selvmord!’ Jeg tenkte, har det rablet for deg? Hva mener du med kult? Og han sa «Slapp av, jeg har bilder av alt sammen.’ Jeg var lammet av sjokk og sorg. Han tenkte bare på å utnytte det. Så jeg sa til ham at ‘OK. Ikke ring meg igjen før du har ødelagt de bildene’.» Det gjorde han ikke. Euronymous oppbevarte dem i en skuff i Helvete. Og på en eller annen måte havnet ett av bildene hos en brevvenn av Euronymous, Mauricio «Bull Metal» Montoya, eier av det colombianske plateselskapet Warmaster Records. I 1995 endte det opp på coveret til et piratopptak av en Mayhemkonsert, et album kalt Dawn Of The Black Hearts. Euronymus lagde halskjeder med anheng av biter fra Pelles kranium, og ga dem til musikere han respekterte i miljøet. Necrobutcher forlot bandet for en tid – i ren avsky. trommeslager Jan Axel «Hellhammer» Blomberg husker at vokalisten en gang ba bandet begrave ham før en konsert. «Han ville at huden skulle bli blek.» Døden var aldri langt borte i Pelles tanker. Før han ble med i Mayhem, var han i sitt første band, Morbid. da han ønsket å bli med i Mayhem, sendte han Necrobutcher en pakke med en korsfestet mus. Mange i miljøet mente at Dead led av Cotards syndrom, en sjelden psykisk lidelse som innebærer at den rammede oppfatter seg selv som død. Pelle drev med selvskading på scenen. Han oppbevarte døde gjess under sengen, og da han en gang hadde funnet en død kråke, bar han den omkring i en plstpose. Han pustet gjerne inn lukten fra posen før konserter. Både den gang og nå har Mayhem vært beryktede for å benytte avkappede dyrehoder i scenedekorasjonene. Ikke at Pelle var det eneste bandmedlemmet som var besatt av det makabre. Flere år senere var Euronymous’ erstatter Rune «Blasphemer» Eriksen og Hellhammer blitt opphisset av kommentarer fra en musikkjournalist. Dermed kjørte de til et slakteri, hvord de kjøpte et grisehode som de satte utenfor journalistens bolig med en dolk plantet mellom øynene. Og så var det Euroynimus selv. Der andre i miljøet var bekymret over Pelles fascinasjon for døden, hevdes det av mange at Euronymous dyrket den frem. «Jeg vet ikke om Øystein gjorde det av ren ondskap», sa tidligere Mayhemtrommeslager Kjetil Manheim i dokumentaren Once Upon A Time In Norway fra 2007, «eller om han bare tullet med ham.» Uansett endte Pelle og Euronymus opp med å bo i

OVER T. V. Holmenkollen kapell i Oslo. Vikernes og Faust ble tiltalt og dømt for å ha brent det ned i 1992. Euronymous deltok også, men døden kom dommen i forkjøpet. Kirken ble gjenreist i 1996. VENSTRE Det anarkistiske samfunnet Blitz ble grunnlagt i 1982, og Blitz-huset skal ha vært et mål for Vikernes.

Helvete på jord

Så gjør Varg Vikernes entré. «Ingen visste hvem han var første gang han kom til Helvete», sa Faust om den blonde, intense nykommeren i miljøet. «Han kom fra intet, denne bergenseren med det alvorlige ansiktsuttrykket, som ikke drakk alkohol, men melk. Det var et festmiljø, og han skilte seg tydelig ut.» Det må bemerkes at Faust er dømt for drap. Da han besøkte familien på Lillehammer, knivstakk han en homofil mann ved navn Magne Andreassen 37 ganger, før han sparket ham i hodet gjentatte ganger til han døde. Dette skjedde i Olympiaparken. «Denne mannen kom bort til meg», fortalte Faust til Lords Of Chaos. «Han var tydelig beruset, og tydeligvis homo. Han søkte utvilsomt kontakt. Så spurte han meg om jeg ville bli med ham opp i skogen. Så jeg ble med, for da hadde jeg allerede bestemt meg for å drepe ham, noe som var veldig rart, for det er ikke slik jeg er.»

HØYRE Dead klint inn i sminke for å se ut som et lik, i et foto fra Jørn Stubberuds The Death Archives: Mayhem 1984-94.

109 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 109

01.03.2019 11:00

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

I begynnelsen så det ut til at Faust skulle slippe unna med dette, selv om han hadde betrodd seg til Vikernes og Euronymous om det inntrufne. I en periode så det ut til at den åpne hemmeligheten omkring denne forbrytelsen, som sirkulerte i miljøet rundt Helvete, og det at han lot til å gå fri, styrket miljøet. I etterpåklokskapens lys har mange, både innenfor og utenfor miljøet, uttalt at denne morderiske handlingen, samt introduksjonen av Vikernes til kretsen, er viktige i forståelsen av den etterfølgende voldseskaleringen. I 1994 ble Faust idømt en fengselsstraff på 14 år. Han ble løslatt i 2003, etter å ha sonet ni år og fire måneder. I starten sto Vikernes og Euronymous nær hverandre. Denne forbindelsen var innlysende, men den var også dømt til å gå galt. Vikernes og Euronymous var begge hyper entusiastiske for den nye musikkstilen de begge sto sentralt i utviklingen av. Euronymous tilbød seg å utgi musikken til Burzum, og ga ham en rolle i Mayhem. Der de skilte lag, selv om de begge hevdet å være onde, noe som var et adelsmerke innenfor dette miljøet, hadde Vikernes større hevd på en slik benevnelse, og Euronymous gjorde seg bare til. På ett eller annet tidspunkt går det alltid galt med et

OVER T. V. Mayhemgrunnlegger Jørn Stubberud – Necrobutcher – er det eneste originalmedlemmet i Mayhem, etter at bandet gjenoppsto etter drapet på Euronymous i 1993. OVER T.H. Vikernes under rettssaken i 1994, sammen med advokat Tor Erling Staff. Vikernes hevdet å ha handlet i nødverge, men etter en fjorten dager lang rettssak fikk han lovens strengeste straff. MOTSATT, ØVERST Vikernes ble arrestert i sitt hjem i det sentrale Frankrike i 2013, sammen med sin franske kone. Han var mistenkt for å han planlagt et større terrorangrep, men ble løslatt 48 timer senere på grunn av manglende bevis.

på Tidlige medlemmer av Mayhem turné (ca. 1990). Dead sitter rett v.) f. 2 (nr. bak Necrobutcher

musikkmiljø. I enhver gruppe av unge, kreative mennesker i utvikling, der man slenger inn en stor porsjon egoisme, er det store sjanser for konflikter. Og tar man i tillegg våpen med i betraktningen, samt nasjonalistisk inderlighet, testosteron, psykiske lidelser, usikkerhet og en voksende hang til satan isme, er det en ren oppskrift på katastrofe. Det er bare to mennesker som vet de nøyaktige årsakene til at Vikernes bestemte seg for å drepe Øystein Aarseth. Den ene av dem er død. Den andre hevder at det skjedde i selvforsvar. Denne påstanden er omstridt, men det skal påpekes at Euronymous var kjent for å sende trapstrusler til folk i black metal-miljøet over de minste uenigheter. Vikernes hevdet faktisk at Euronymous planla å binde ham og torturere ham til døde med et elektrosjokkvåpen, og gjøre videoopptak av det. «Hvis han hadde snakket om det til alle og enhver, ville jeg ikke ha tatt det alvorlig», sa han. «Men han fortalte det bare til en liten gruppe venner, og en av dem sa det til meg.» Om kvelden den 10. august 1993 kjørte Vikernes og Snorre «Blackthorn» Ruch – gitarist i det innflytelsesrike bandet Thorns, som bodde hos Vikernes ettersom han var truet med innleggelse på en psykiatrisk institusjon – en bil fra Bergen til Oslo, til Euronymous’ leilighet. Da Aarseth åpnet døren til leiligheten i fjerde etasje omkring kl. 04.00, var han kun iført undertøy. Det oppsto en krangel, og Vikernes knivstakk Euronymous til døde. Blackthorn hadde ingen rolle i drapet. Han sto utenfor

SAMME MÅNED BLE MAYHEMS ALBUM DE MYSTERIIS DOM SATHANAS LANSERT, MED OFFERET PÅ GITAR OG DRAPSMANNEN PÅ BASS.

110 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 110

01.03.2019 11:00

BLACK BLACKMETAL-DRAPENE METAL MURDER og røkte. Men, som med så mange andre detaljer omkring drapet, er det omdiskutert hvor mye gitaristen visste før han satte seg i bilen. Vikernes hevdet at Blackthorn bare ble med på turen fordi han ville vise Euronymous noen nye gitarriff han hadde komponert, og at han «befant seg på feil sted til feil tid». Blackthorn hevdet at Vikernes presset ham til å bli med. «Jeg var hverken for eller imot det», sa han senere. «Jeg brydde meg ikke en dritt om Øystein.» Vikernes hevdet at de fleste av skadene Euronymous var påført, kom av at han falt på glasskår under det skjebne svangre møtet. På veien hjem fra Oslo til Bergen stanset Vikernes ved et tjern, der han vasket seg og kvittet seg med de blodige klærne. «For å være ærlig virket det hele ganske komisk, helt inntil drapet på den homofile mannen på Lillehammer, og på Euronymous», sa Kerrang!s Paul Elliott. «Alt kom plutselig helt ut av kontroll.»

Vikernes ble arrestert i Bergen den 19. august 1993. Faust og Blackthorn ble også innbrakt til avhør, og sistnevnte skulle få en straff på åtte år for medvirkning til drap. Alle skyldte på hverandre, og alle snakket. Alle bortsett fra Vikernes, som betraktet den svinnende lojaliteten med avsky. I boligen til Vikernes fant politiet omkring 3000 runder ammunisjon og 150 kg eksplosiver. Det har lenge versert teorier om at Vikernes hadde planlagt å tilintetgjøre det okkuperte, antifascistiske Blitz-huset i Oslo, til tross for at han selv benekter dette. «Jeg fikk tak i [eksplosivene og ammunisjonen] for å kunne forsvare Norge i tilfelle landet ble angrepet», uttalte han i et intervju med Dagbladet. I artikkelens overskrift sto det «Greven» angrer ingenting. Rettssaken begynte året etter, den 2. mai 1994. Vikernes ble forsvart av den eksentriske advokaten Stein-Erik Mattsson (som i tillegg til sitt virke som advokat også var styremedlem i Norges curlingforbund og sjefredaktør i det pornografiske magasinet Alle Menn). Flere tiår før Anders Behring Breiviks ubegripelige gjerninger, ble Vikernes raskt regnet som Norges mest beryktede forbryter. Den 16. mai 1994 ble Vikernes idømt Norges strengeste straff på 21 års fengsel for drapet på Euronymous. Han ble også kjent skyldig i tre kirkebranner, et forsøk på en fjerde, og for tyveri og oppbevaring av 150 kilo eksplosiver. Vikernes erklærte seg bare skyldig i tyveriet og oppbevaringen av eksplosivene. Samme måned ble også Mayhems album De Mysteriis Dom Sathanas lansert, med offeret på gitar og drapsmannen på bass. Familien til Euronymous hadde bønnfalt Mayhems trommeslager Hellhammer om å fjerne Vikernes’ bass fra opptaket. Dette valgte han å ignorere. «Jeg tenkte at det var passende at drapsmannen og offeret figurerte på samme innspilling», sa han. «Jeg satte ut rykter om at jeg spilte inn bassen på nytt, men det gjorde jeg aldri.» Vikernes sonet 15 år av straffen, og ble løslatt på prøve den 22. mai 2009. Nå bor han i Frankrike sammen med kone og barn. Bortsett fra en dom for å ha opphisset til rasehat mot jøder og muslimer, har han holdt en ganske lav profil. Han blogger og lager musikk. I 2013 ble han arrestert mistenkt for å ha planlagt terroranslag etter at hans kone hadde kjøpt fire rifler. Det viste seg senere at hun hadde de nødvendige tillatelsene. Det later til at Vikernes har for mye å tape til han skulle planlegge massedrap. I 2015 kom han til og med med sitt eget fantasy-brettspill, som bygget på «europeiske verdier,

geografi, (for-)historie, mytologi, tradisjoner og moral». I Oslo eksisterer Helvete fremdeles, selv om det nå heter Neseblod. Det er like mye et black metal-museum som en platebutikk. På veggene henger effekter fra fotoopptak med Mayhem, og et ark med flekker av blodet til Euronymous. I en artikkel av journalisten Matt Bacon fra Metal Injection, som ble publisert i 2016 etter en pilgrimsferd til stedet, og butikkens nye eier hadde bemerket at «alt vi mangler er liket til Dead, som kunne ha hengt sammen med alle de andre sakene».

Varg Vikernes i fengsel. Mot slutten av 1994 skrev han Vargsmål, for å «forsvare boken seg mot alle løgnene i media».

The Death Archives: Mayhem 1984-94 av Jørn Stubberud, utgitt av Ecstatic Peace Library/ Omnibus, finnes ennå å få kjøpt.

rettferdigheten skjer fyllest

111 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 111

01.03.2019 11:00

112 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 112

01.03.2019 11:00

BUCKET LIST KILLER

BUCKET LIST-

MORDEREN JEMMA LILLEY VAR BESATT AV SERIEMORDERE, OG HADDE ET UVANLIG MÅL I LIVET, ET SOM HUN HÅPET SKULLE GJØRE HENNE LIKE BERYKTET SOM DE FIKTIVE MONSTRENE HUN FORGUDET. TEKST TANITA MATTHEWS

lderen 25 år kan være en betydelig milepæl, og for mange kan den representere voksenlivets første stadium – man etablererseg i arbeidslivet, i forhold og i livet ellers. For andre kan den anspore viljen til forandring og en søken etter nye opplevelser – en tatovering, kanskje, eller å reise. Men for britiskfødte Jemma Lilley, bosatt i Perth, var det oppført et uvanlig ondsinnet mål øverst listen over «ting jeg skal gjøre før jeg fyller 25»: drap. Den perverse, seriedrapsbesatte, selvpubliserte skrekkforfatteren og den underdanige partneren hennes, Trudi Lenon, planla et drap for å tilfredsstille de sadomasochistiske lystene sine. Offeret de utpekte seg var en sårbar kvinne, og ugjerningen fant sted i de perverse venninnenes hjem i Australia en vinterkveld i 2016. Tekstmeldinger sendt mellom Jemma og Trudi vitner om et forskrudd forhold der Lenon var mer enn glad for å «underkaste seg» sin yngre venninnes lyster. Den onde sammensvergelsen endte imidlertid ikke i annet enn at de klandret hverandre for det som skjedde i skrekkhuset som de kalte «Elm Street».

Uklare grenser

De som husket Lilley fra barndommen og ungdomstiden i britiske Lincolnshire, minnes at hun var sosialt avvikende allerede fra starten av, med en uhyggelig fascinasjon for seriemordere. Det var ikke nok for Lilley å bare la seg fascinere av selve forbrytelsene – hun beundret forbryterne, og studerte fremgangsmåtene deres. Hennes egen stemor beskrev henne som «skummel» og «rar». Lilleys helt var skrekkfilmkarakteren Freddy Krueger, en spøkelsesaktig drapsmann som forfulgte og drepte barn i drømmene deres i skrekkfilmen Nightmare On Elm Street fra 1984. Robert

113 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 113

01.03.2019 11:00

20 MOST SHOCKING MURDERS

Jemma Lilley sto i vitneboksen i fem dager, og nektet for å ha drept Aaron Pajich. Hun hevdet at hun hadde sovet i tre timer etter at samboeren hadde kommet hjem med offeret.

Trudi Lenon ble Lilleys «smiskende og spyttslikkende partner», og var med på å utføre drapet som paret hadde fantasert om i flere uker.

OVER T. V. I ukene som ledet frem mot «spenningsmordet» ble paret observert i ulike jernvarehandler mens de kjøpte inn gjenstander som skulle brukes til drapet, blant annet sager og 100 liter saltsyre. OVER T. H. Ifølge aktoratet levde det 18 år gamle offeret «ennå i et barns verden», og spilte dataspill, noe Lenon utnyttet for å lokke ham i døden.

Freddy Robert Englund og hans karakter t ble Krueger i Nightmare on Elm Stree uforståelig nok Lilleys helter.

Englund, som spilte Krueger, ble som en farsfigur for henne. I fem år, fra hun var 11 til hun var 16, var Lilley elev ved Casterton Business and Enterprise College i Rutland, der hun studerte spilldesign. Selv om hun skal ha vært dyslektiker, smittet drapsbesettelsen over i en selvpublisert bok hun utga under psevdonymet «Syn Demon». Innholdet i Playzone er grusomt blodig. Stemoren til Lilley vedgikk senere at selv om hun forsøkte å oppmuntre Lilley i skriveprosessen, hadde hun store problemer med innholdet, og da hun hørte på utdragene stedatteren leste opp høyt for henne, følte hun et stort ubehag, og bønnfalt henne om å «oppsøke hjelp» da Lilley i skadefryd la ut om hovedpersonens mangel på empati for sine ofre og torturen han utsatte dem for. Lilley fortalte en venn at før hun fylte 25 skulle ha tatt livet av noen – et særdeles makabert mål å sette seg for de fleste, men for Lilley sto dette «øverst på listen». I 2010 reiste 18 år gamle Lilley til Australia på et toårig arbeidsvisum. Hun flyttet etter hvert til Perth. Da hun trengte visum for å få permanent oppholdstillatelse, giftet hun seg med Gordon Galbraith, en homofil bror av en kompis, som hun hevdet var «identisk» med seriemorderklovnen John Wayne Gacy, som voldtok og drepte flere enn 30 unge menn i 1970-årene. Lilley forkastet det tradisjonelle, eventyraktige bryllupet for et mer personlig tema: gjestene var antrukket i Kruegers ikoniske stripete genser og fedora-hatt, i henhold til angitt kleskode. Ektemannen, som hun kalte «Gacy», døde i 2014. I 2016 arbeidet Lilley som nattansvarlig og ryddehjelp på et supermarked. Gjennom vennen Kim Taylor ble hun introdusert for Trudi Lenon, en nysingel trebarnsmor på 42. De to ble et usannsynlig par, til tross for aldersforkjellen på nesten 20 år, og fant en felles interesse gjennom ønsket om å gå ned i vekt. Lenon hadde tilhørt et BDSM-miljø, der hun hadde rollen som «slave» under navnet Corvina. Lilley ga henne et eksemplar av boken sin, og selv om hun ikke hadde noen

114 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 114

01.03.2019 11:00

BUCKET LIST-MORDEREN BUCKET LIST KILLER

MORDERSINN Lilleys bok Playzone ga en viss innsikt i de dunkle, forskrudde tankene hennes. I denne romanen møter vi hovedpersonen SOS, oppkalt etter den beryktede drapsmannen Son of Sam, som ble dømt for å ha skutt åtte mennesker i USA i 1970-årene. Boken er på over 200 sider, og overstrødd med grammatiske og ortografiske feil. SOS og hans brokede bande av «disippelmarker» er ute etter å videodokumentere nedslaktningen og torturen de utfører i et forsøk på å bli de beste og mest kreative seriemorderne av alle. SOS er sjefen, og lokker studenter inn i hulen sin for å gi utdanne dem gjennom slakteropptredenene sine. Et spesielt kvalmende utdrag skildrer hvordan et offer slås i hodet med en tung stokk før han våkner opp i morderhulen, med tenner og tunge fjernet fra munnen, og leppene sydd sammen med de «tørkede, pressede og sammenflettede» innvollene fra sin døde kone, en av drapsmannens tidligere ofre. Boken er er en ubegripelig voldsfantasi som får det til å vrenge seg hos leseren, og blir enda skumlere med tanke på ugjerningene forfatteren senere utførte. tilknytning til BDSM-miljøet selv, ble Lilleys voldelige sinnelag en drivkraft i parets forhold. Med Lenon som sitt underdanige motstykke, kunne hun endelig begynne å snakke om de voldelige fantasiene hun hadde slitt med å undertrykke. I mai samme år flyttet Lilley sammen med sin nye venninne og barna hennes til Orelia, en forstad til Perth. Som velkomstgave ga Lilley den nye samboeren en pyntedolk. Hjemmet ble et tempel for Lilleys gudebilder – seriemorderne. Skrekkfilmeffekter ble spredd utover i værelsene, blant annet en Chuckie-dukke i gummi, en ikonisk horror-karakter fra Don Manicis skrekkfilm Child’s Play fra 1988. Skremmende bilder og skumle plakater prydet veggene, mens pyntekniver hang på utstilling innimellom. På porten

en bok paret planla. For å komme videre med de voldelige fantasiene sine trengte de et offer. Lenon foreslo den 18 år gamle gutten Aaron Pajich, som også var god venn med en av sønnene hennes. Det utvalgte offeret led av aspergers syndrom, elsket dataspill og var en tillitsfull person. Allerede tre uker etter at de flyttet sammen begynte planen å falle på plass. Lilley måtte gjøre litt research. Hun hadde samlet opp nok informasjon gjennom flere års studier av seriemordere, og visste hva som måtte gjøres. Paret besøkte flere jernvare handlere, og kjøpte et utvalg av verktøy, som sirkelsag, blekemiddel, sement, en stor tønne og kniver. De kjøpte 100 liter saltsyre, og de brukte noe av den til eksperimenter inne i Elm Street, der de oppløste kjøttstykker i kjeler på kjøkkenet.

LILLEY FORTALTE EN VENN AT FØR HUN FYLTE 25 SKULLE HAT TATT LIVET AV NOEN – NOE SOM ER ET MAKABERT MÅL Å SETTE SEG FOR DE FLESTE, MEN FOR LILLEY STO DETTE «ØVERST PÅ LISTEN» utenfor var det satt opp en liten plakett der det sto «Elm Street», som en hyllest til favorittfilmen hennes. Selv om du aldri skal skue hunden på hårene, var boligen til Lilley et saftig unntak.

en, to, Lilley skal ta deg

De urovekkende meldingene som ble utvekslet mellom Lilley og Lenon den 31. mai 2016 viser at det sitret i Lilleys morderiske lengsler: «Jeg kan ikke fri meg fra troen på at verden ikke bare er blitt klar for meg, men at den faktisk trenger at jeg er klar.» Lenon og Lilley kalte hverandre ved kjælenavn som understreket de dominante og underdanige rollene de hadde i forholdet. Lenon fortalte senere politiet at meldingene bare var en testing av noen karakterer til

Var dette et skremmende forspill til det de hadde planlagt for sitt utpekte offer? Veggene rundt et flislagt gulv ble dekket av presenninger, og en tralle ble strippet ned til bunnplate og hjul og plassert i et hjørne. Om morgenen den 13. juni 2016 ringte Lenon til Aaron etter at hun hadde levert barna på skolen, og spurte om han kunne komme bort og installere et dataspill for henne. Det ville Aaron gjerne, og de avtalte å møtes ved et lokalt kjøpesenter samme formiddag. Da han kom dit, vinket Aaron farvel til en venn som hadde kjøt ham dit, og sa «Ha det bra, og Gud velsigne deg». Overvåkningskameraene på Rockingham Mall fanget opp 18 år gamle Aaron der han ankom rundt klokken 9, før han gikk avgårde med Lilley og Lenon. Da de kom frem til parets bolig rundt kl. 10.30, fanget sikkerhetskameraet deres opp Aarons siste bevegelser før han ble drept.

115 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 115

01.03.2019 11:01

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

ET VIRKELIG MARERITT FLERE TEKSTMELDINGER RØPER AT LILLEY OG LENONS DOMINANS OG UNDERKASTELSE VAR EN VIKTIG DRIVKRAFT I DE SYKE FANTASIENE DERES.

LILLEY: Jeg føler at jeg ikke får ro før blodet eller kjøttet til et skrikende offer velter ut og samler seg på gulvet … jeg kan ikke fri meg for tanken på at verden ikke bare er blitt klar for meg, men at den faktisk trenger at jeg er klar. LENON: Tiden er definitivt inne. Jeg er klar. Du er klar. LILLEY: Jeg ser ting jeg ikke har sett før. Jeg føler ting jeg ikke har følt før. Det gir meg en utrolig styrke. Tusen takk. LENON: Bare hyggelig, SOS. LENON: Jeg vil frykte deg, men respektere deg. Jeg vil aldri utfordre deg. Jeg skal underkaste meg. Min frykt bunner i ydmykhet, og jeg respekterer det du er, jeg ser deg som min domina. LILLEY: 100% perfekt.

OVER T .V. Sammen innredet Lilley og Lenon et eget rom som var ment å tjene en grusom hensikt etter at de hadde drept offeret sitt. OVER, MIDTEN Lilleys bolig var et tempel over skrekkfilmskikkelser og seriemordere, med Chuckieog Jigsaw-dukker, og bilder av skurker som Jokeren. Lilley var ikke tilfreds med fiksjon – hun ville se det samme i levende live. Man ser også at teppet mangler en bit, som hadde blitt skåret av og gjemt bak en sofa etter at den var blitt tilsølt med Aarons blod. OVER T.H. Inne i parets bolig «Elm Street» fant politiet mange kniver, sager og våpen. De fant også flere blodflekker.

Det er litt uklart hvordan begivenhetene utspilte seg, men det etterforskerne klarte å pusle sammen gjennom Lenons forklaring, gir et bilde av et voldelig overfall. Da de var kommet inn i huset, fikk Aaron servert en kopp kaffe. Deretter satte han seg ved datamaskinen, klar til å hjelpe Lenon. Lilley snek seg opp bak Aaron og garotterte ham med en vaier, i et forsøk på å kvele ham bakfra. Vaieren røk, og et øyeblikk må alle i rommet ha tenkt at Aaron hadde en sjanse til å overleve. Det kunne ikke Lilly tillate. Mens hun hentet en kniv fra kjøkkenet, holdt Lenon offeret nede, og da hun kom tilbake, stakk Lilley Aaron to ganger i halsen. Hun var ikke like kunstferdig som SOS-karakteren sin da hun beveget seg videre til brystet og kjørte kniven inn i ham for tredje gang. Mens Aaron lå og gispet etter luft, rant blodet ned i teppet under ham. Når han endelig var død, kunne neste fase av planen iverksettes. Paret slepte liket til det forhåndspreparerte rommet på den hjemmelagde båren de hadde laget av en handlevogn. Av ukjente årsaker valgte ikke paret å ødelegge Aarons lik med syren, og gravde heller en grunn grav i bakhagen, der de skjulte liket. Lilley tekstet Lenon om hendelsene som hadde utspilt seg dagen før, og ga uttrykk for hvor oppglødd hun var over å ha drept offeret deres. Samtidig ble Aarons foreldre mer og mer bekymret over at han ikke hadde kommet hjem. Etter flere timer ringte de politiet og meldte ham savnet. En uke senere anla Lilley og Lenon en steinlagt terrasse over den savnede guttens levninger. Lilley var ekstatisk ved tanken på at hun ville slippe unna med drap, og den 19. juni fortalte hun en venn at hun visste hva som hadde skjedd med den unge mannen, og skrøt av hvordan hun hadde drept ham. Ettersom Aaron ikke hadde hatt noen grunner til å rømme hjemmefra, sjekket politiet hvem han kunne ha vært i kontakt med i det siste. De sjekket mobiltelefonloggen hans, og så at den siste oppringningen han hadde fått, var fra Lenon.

venn eller fiende?

Fire dager etter at Aaron sist var blitt sett, dukket politiet opp i «Elm Street» for å snakke med trebarnsmoren. Begge beboerne løy først for politiet, og sa de ikke hadde sett Aaron den dagen han forsvant. Men da overvåkningsvideoen fra

116 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 116

01.03.2019 11:01

BUCKET LIST-MORDEREN BUCKET LIST KILLER

LILLEY VAR EKSTATISK VED TANKEN PÅ AT HUN VILLE SLIPPE UNNA MED DRAP, OG DEN 19. JUNI FORTALTE HUN EN VENN AT HUN VISSTE HVA SOM HADDE SKJEDD MED DEN UNGE MANNEN, OG SKRØT AV HVORDAN HUN HADDE DREPT HAM.

mot en annen kvinnes barn vekket avsky hos medfangene. Aarons mor, far og stemor fordømte paret på trappen foran rettslokalet etter at dommen var falt. Aarons mor kalte Lilley et «motbydelig dyr» på grunn at det hun hadde gjort mot sønnen hennes. Dommer Stephen Hall beskrev drapet som «moralsk frastøtende» da han dømte begge til et liv bak murene. Minimum soningstid var på 28 år – en av de høyeste minimumsstraffene denne domstolen har gitt. I mars 2018 utfordret Lilley delstatens høyesterett, og ba om at dommen mot henne ble tatt opp til vurdering, med begrunnelse i at «dommen var urimelig, og ikke støttet av bevismaterialet». Det gjenstår å se om hun vil lykkes.

Etter at livstidsdommen var lest opp og sønns mordere satt bak livstid, stoppet Aarons far lås og slå på utenfor Supreme Court of og stemor Australia for å si «vi elskerWestern Aaron, vi elsker deg Aaron».

kjøpesenteret viste at de løy, vedgikk de at han hadde besøkt dem, fortsatt i et forsøk på å få politiet til å lete andre steder etter den savnede gutten. Ved gjennomsøkningen av huset fant politiet verktøyene som var blitt innkjøpt flere uker i forveien. Sikkerhetskameraet som var satt opp ved boligen der drapet fant sted hadde fanget opp Lilley med et våpen i hendene. Kameraet var blitt slått av halvannen time etter at de kom hjem. Utgravninger i hagen avdekket de råtnende levningene etter den savnede gutten. Dermed arresterte politiet begge to, og avhørte dem om drapet på Aaron. Begge kvinnene nektet seg skyldige i anklagene, og de klandret hverandre for drapet. Lenon innrømte å være medskyldig i drap, men Lilley fremstilte Lenon som den eneste skyldige, og hevdet at hun selv hadde sovnet, og sist så Aaron sammen med Lenon. Rettssaken mot dem i oktober 2017 varte i fem uker, og det ble ført bevis som knyttet de tiltalte til Aarons voldsomme død. Under Lilleys fem timer lange vitnemål i retten forklarte hun at hun hadde tatt en tretimers blund etter at offeret hadde blitt med samboeren hjem. Lenons forklaring samsvarte imidlertid bedre med hendelsene som utspilte seg den skjebnesvangre junidagen. Det tok juryen mindre enn tre timer å kjenne Lilley og Lenon skyldige i drap. Domfellelsen skulle skje måneden etter. I påvente av straffeutmålingen bodde Lilley på det ganske så komfortable Melaleuca Remand and Reintegration Facility ved Bandyup kvinnefengsel. Hennes tidligere medsammensvorne var blitt alvorlig skadet på ryggen, skuldrene, brystene, halsen, armene og fingrene etter å ha blitt angrepet med varmt vann da hun sto i kø for medisinering. Lenon var selv mor, og det hun hadde gjort

117 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 117

01.03.2019 11:01

VI UTFORSKER DE MISLYKKEDE SPORENE SOM FORLEDET ETTERFORSKNINGSLEDER PAULA WOODWARD TIL Å TRO AT DEN BERØMTE LØSEPENGELAPPEN VAR EKTE. TEKST TANITA MATTHEWS

mer enn to tiår har verden latt seg forundre over det uløste drapet på seks år gamle JonBenét Ramsey. Den søte jenta, med viltert, blondt hår, store grønne øyne og et varmt smil, er udødeliggjort gjennom det tragiske drapet, som fant sted i hjemmet hennes i Boulder, Colorado, den 26. desember 1996. Denne saken har blitt gjenstand for opphetede diskusjoner om hvem som drepte henne, og den har siden figurert jevnlig i nyhetsmedier, dokumentarer, talkshow og magasiner. Et av historiens kanskje merkeligste løsepengekrav fikk mange til å spekulere i om offerets familie skjulte en mørk og grusom hemmelighet – rykter familien alltid har benektet på det sterkeste.

118 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 118

01.03.2019 11:01

119 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 119

01.03.2019 11:01

TIDENES VERSTE MORD Det verserer mange teorier om hvem som kan ha begått en slik forferdelig forbrytelse, og hva vedkommendes motiv kan ha vært – fra hennes egen rasende mor og en sjalu tidligere ansatt hos faren, til en pedofil stalker. Journalist Paula Woodward fra Colorado er en av de første, og en av få journalister som har fått lov til å intervjue offerets familie om drapet på JonBenét. Hun forteller om sine erfaringer fra da hun dekket saken, og om hvorfor hun tror løsepengekravet kan være et reelt spor som kan knyttes til den svært omstridte og kontroversielle inntrengerteorien.

juleglede

VENSTRE JonBenéts skjønnhet, og hennes status som skjønnhetsdronning, kan ha fått en pedofil til å angripe JonBenét i hennes hjem, mens hun og familien sov søtt i sengene sine.

Juleferien var fylt av glede for familien Ramsey. Patricia (kalt «Patsy» blant venner og familie) hadde kommet seg bemerkelsesverdig godt etter å ha blitt diagnostisert med eggstokkreft med spredning litt over to og et halvt år tidligere. Da hun ble erklært frisk, var hun full av livsglede. De siste par årene hadde datteren JonBenét seilt opp som en glitrende superstjerne i lokale og nasjonale skjønnhetskonkurranser, der hun stakk av med titler som «Mini Supreme Little Miss» og «America’s Royale Tony Miss». Denne hobbyen hadde skapt sterke bånd mellom mor og datter, og moren hadde i sine glansdager selv vært skjønnhetsdronning – hun ble blant annet kronet til Miss West Virginia i 1977. JonBenét var svært utadvendt, i motsetning til storebroren, ni år gamle Burke, som var mer reservert, og foretrakk videospillet og togsettene sine. Familiebildene deres vitnet en om en glad og vellykket familie. Patsy var ikke den eneste som hadde noe å feire dette året. Den lokale Boulder-avisen Daily Camera hadde den 21. desember meldt om at de ansatte hos Access Graphics, et datafirma der Patsys ektemann John var styreleder, hadde oppnådd en omsetning på én milliard dollar det året. Den 23. desember holdt familien Ramsey et selskap for venner og deres barn. En julenisse, Bill McReynolds, delte ut små gaver og lekte med barna. På julaften ble de to barna sendt over til en venns bolig for å leke der, slik at Patsy og John kunne bli ferdig med innkjøp og innpakking av julegaver uten å bli forstyrret. Da de to kom tilbake, gjorde familien seg klare til å dra til kirken, før de skulle spise og deretter se på den store julestjernen som var blitt hengt opp i Boulder. Da de kom hjem, satte de ut mat til nissen og reinsdyrene hans, og John leste diktet A Visit from St. Nicholas. Foreldrene fikk barna i seng før de selv slo seg ned i sofaen. De hadde opplevd mye elendighet de siste årene. Johns eldste barn fra et tidligere ekteskap hadde dødd i en bilulykke i januar 1992. I juli 1993 hadde Patsy fått dødsdommen i form av en kreftdiagnose, etterfulgt av en flere måneders tøffe cellegiftkurer som heldigvis viste seg å ha ønsket effekt. Familien Ramsey fortjente en etterlengtet dose lykke.

stille natt

Første juledag begynte, som hos så mange barnefamilier i engelsktalende land, svært tidlig om morgenen. Burke og JonBenét sprang inn på foreldrenes soverom, og var spente på om julenissen allerede hadde vært der. Nede lå det nye sykler til barna under juletreet, sammen med massevis av leker. Familiefotografiene viser at barna smiler i glede over overfloden av gaver de har pakket opp. Om kvelden reiste familien i et selskap hos noen venner. De kom hjem rundt klokken 21 om. John bar datteren, som hadde sovnet i bilen på veien hjem, opp i seng. Patsy kom opp og kledde av henne, og iførte den lille jenta en lang

120 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 120

01.03.2019 11:01

HVEM DREPTE JONBENÉT RAMSEY? huset deres, og at datteren var savnet. Patsy la på røret, uten å få bekreftet om politiet var på vei. John gjorde to ytterligere oppringninger til nære venner av familien, og ba dem om å komme bort til dem umiddelbart. Presten i familiens kirke ble også tilkalt. Den første politibetjenten fra Boulder Police Department, Richard French, ankom åtte minutter etter Patsys samtale med nødtelefonen.

intet mirakel i vente

DET SOM STO I MELDINGEN KUNNE IKKE MISFORSTÅS: «VI HAR DATTEREN DERES». OG DA SENGEN TIL JONBENÉT VAR TOM, FORSTO PATSY AT DATTEREN VAR BORTE. pysjbukse, men lot henne ha på toppen hun hadde hatt på seg i selskapet, før hun la henne. Ifølge Patsy gikk hun deretter til sitt eget soverom for å gjøre seg ferdig med å pakke, ettersom familien morgenen etter skulle reise til Michigan for å besøke Johns eldre barn. Etter at John hadde hjulpet Burke med å gjøre ferdig en presang han hadde fått, gikk de til sengs. Det har vært mye spekulasjon rundt hendelsene som utspilte seg etter at familien Ramsey kom hjem den kvelden, men ifølge Patsy hadde hun selv stått opp tidlig for å gjøre seg klar til reisen med det chartrede privatflyet til Michigan om morgenen den 26. desember. Da hun kom ned vindeltrappen på baksiden av huset, trappegangen som var nærmest datterens soverom, oppdaget hun en tresiders håndskrevet beskjed på et av de tre nederste trinnene. Først trodde hun det var en beskjed fra husholdersken, men da hun hadde lest meldingen som var skriblet med svart tusj, løp Patsy mot datterens soverom. Det som sto i meldingen kunne ikke misforstås: «Vi har datteren deres». Og da sengen til JonBenét var tom, forsto Patsy at datteren var borte. Beskjeden var stilet til John Ramsey, hvor han ble bedt om å ta ut 118 000 doller og avvente videre instrukser om hvordan pengene skulle overføres i bytte mot datterens liv. I brevet fikk familien gjentatte advarsler mot å kontakte politiet eller fortelle noen andre om det inntrufne, ellers ville datteren deres bli henrettet. Kl. 05.52 besvarte nødtelefonoperatøren Kim Archuleta en oppringning på 911: «Det har skjedd en kidnapping, skynd dere!», sa Patsy til operatøren. I den 76 sekunder lange telefonsamtalen fortalte Patsy at det hadde kommet et løsepengekrav signert «Victory S.T.B.C.», etterlatt inne i

Tidenes verste mord_NO 150119.indd 121

OVER Huset der JonBenét ble drept har siden fått adressen 749 15th Street, etter at familien Ramsey flyttet til Atlanta i 1997, da de ikke maktet å bo i huset i Boulder lenger.

Mindre enn 20 minutter etter politiets ankomst, hadde minst tre av de fire vennene familien hadde tilkalt kommet hjem til Ramsey-familien. Politibetjent Richard French gjennomsøkte det treetasjes huset, men fant intet annet enn den lille jentas tomme soverom og løsepengekravet. Etterforsker Linda Arndt ankom omtrent to timer etter nødoppringningen, og tok kontroll over åstedet. Hun fortalte senere til journalister at John hadde vært «hjertelig» da hun ankom. Etterforsker Arndt gikk hurtig til verks. Kidnapperen hadde lovet å ringe mellom kl. 08.00 og 10.00. Familien Ramsey tillot at telefonene i huset ble avlyttet, slik at en eventuell samtale fra kidnapperen kunne fanges opp. Etterforskeren gjennomsøkte også boligen, men fant intet uvanlig. Politiet forseglet JonBenéts soverom i håp om å kunne samle bevismateriale som kunne føre dem til kidnapperen. De tenkte ikke på at hele huset burde vært sperret av. I stedet kunne besøkende vandre fritt omkring i huset – en beslutning som senere skulle bli kraftig kritisert. Fleet og Priscilla White, John og Barbara Fernie samt familiens prest flokket alle til Ramsey-huset den morgenen. Fem politibetjenter, to bistandsadvokater, to etterforskere og overbetjent Bob Whitson besøkte også familien Ramseys bolig. Deres tilstedeværelse i og omkring huset kan potensielt ha ødelagt avgjørende bevismateriale, og særlig Psicilla, som begynte å rengjøre parets hjemmekontor og kjøkken. Rundt kl. 10.00 gikk John ned i kjelleren i et håp om å finne datteren der. Han skal ha sett at et vindu sto åpent, og lukket dette, før han vendte tilbake ovenpå for å slutte seg til resten av familien, samt politiet og vennene. Rundt kl. 07.00 ble Burke dratt opp av sengen og sendt avgårde med en familievenn, slik at han ikke skulle havne

En lysegul masse som ble funnet i JonBenéts fordøyelseskanal ansporet en teori om at det var broren som hadde drep t henn e fordi hun rappet litt av nattmaten hans . Fami lien benektet denne teorien.

01.03.2019 11:01

TIDENES VERSTE MORD

ET TRAGISK ENDELIKT DET VAR TYDELIG AT JONBENÉT BLE PÅFØRT SKADER BÅDE FØR OG ETTER AT HUN DØDE. HVEM KAN HA UTSATT EN LITEN JENTE FOR NOE SLIKT, OG HVORFOR? KRANIEFRAKTUR

Det ble oppdaget en stor sprekk i kraniet til JonBenét under obduksjonen, noe som viste at hun var blitt slått i hodet med en tung, stump gjenstand. Dette var skaden som drepte henne, var påført før hun ble garottert, seksuelt misbrukt, og trolig stukket med en ukjent gjenstand i ryggen og benet.

DUCT TAPE

En bit duct tape var blitt satt over munnen til JonBenét etter at hun var død. Man fant ingen duct tape i Ramseyfamiliens hjem, og det var ingen fingeravtrykk på tapebiten.

HALS OG GENITALIER En av Patsys malerpensler var brukket og brukt som garott på JonBenét. Det var ingen fingeravtrykk på den. En annen brukket malerpensel ble stukket inn i JonBenéts vagina etter at hun var død.

HÅNDLEDD

JonBenéts håndledd og hals var surret inn i hvit nylontråd, som var brent av i endene. Tråden rundt halsen hadde vært en del av garotten som var brukt til å kvele henne etter at hun var blitt slått i hodet. Løkkene rundt håndleddene var imidlertid ikke særlig stramme.

DNA

Prøver fra JonBenéts lange pysjbukse avdekket DNA som tilhørte en mannsperson som ikke var beslektet med Ramsey-familien.

122 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 122

DA HUN SÅ DEN DØDE JONBENÉT, SANK PATSY NED PÅ KNE, OG SLAPP UT ET DYPT, GUTTURALT STØNN, FØR HUN TOK BARNET INNTIL SEG.

STIKKMERKER

Merker på ryggen og benet til JonBenét kan stamme fra et elektrosjokkvåpen, noe som støtter en inntrengerteori, men det ble også antatt at merkene stammer fra en togskinne som tilhørte Burke. Det ble aldri bevist hvor merkene på liket av JonBenét kom fra.

i veien for svermen av politifolk som hadde ankommet Ramsey-villaen. Tidsfristen for den lovede telefonopp ringningen fra kidnapperen, der John og Patsy skulle bli instruert i hva de skulle foreta seg, kom og gikk, og etter forsker Arndt skulle senere undres over hvorfor ingen av jentas foreldre la merke til at kidnapperen ikke hadde ringt. Etterforskeren spurte John og Patsy om de kjente til noen som kunne ha motiv for å kidnappe datteren deres. Patsy fortalte henne om husholdersken som hadde bedt om et lån på 2 000 dollar, og om alle menneskene de hadde gitt husnøkler til. Etter seks timer uten livstegn fra kidnapperen, ba etter forsker Arndt John og Fleet om hjelp til å gjennomsøke huset. Det ble senere sagt at dette var en måte å holde dem beskjeftiget på, etter at arbeidet i hjemmet deres hadde låst seg fast. John løp straks ned i kjelleren, der han tok korteste vei til den låste døren innerst. Der inne lå JonBenét, død. Hun lå på det harde, skitne betonggulvet, pakket inn i sengeteppet sitt, og med den rosa favorittnattkjolen med Barbie-motiv ved siden av seg. Hun var blitt slått med en tung, stump gjenstand, og garottert med et improvisert våpen. En bit gaffatape var satt over munnen hennes, og hvit nylontråd var bundet løst omkring armene. Hun var blitt seksuelt misbrukt med skaftet fra en brukket malerpensel. Slaget mot hodet var så hardt at JonBenét trolig ikke overlevde det. Hovedetterforskeren i saken, James Kolar, uttrykte i 2015, tvil om motsetningen mellom skadenes brutale art og den kjærlige og verdige måten liket var gjemt bort på. «Det er en mer omsorgsfull gjerning mot offeret, sammenlignet med å la den døde ligge henslengt på gulvet.» John fjernet tapebiten og frigjorde JonBenéts venstre hånd fra løkken. Han tok datteren i armene og bar henne med seg ovenpå. Da han hadde lagt henne ned på gulvet, sto John ubevegelig i noen sekunder, før etterforsker Arndt løftet opp liket og la den døde jenta ved juletreet i dagligstuen. Venner som hadde vært sammen med Patsy i solstuen husker at hun hadde forsøkt å bevege seg i retning av dagligstuen da hun la merke til oppstyret i naboværelset. Da hun så den døde datteren, sank Patsy ned på kne og slapp ut et dypt, gutturalt stønn, før hun tok barnet inntil seg. «Jesus, du vekket Lasarus fra de døde, nå må du vekke barnet mitt!», skrek hun over datterens kalde kropp.

og ben er delvis Merker på JonBenéts ryggjokkvåpen, som tros elek et til ttet kny blitt adeliggjøre henne kan ha blitt brukt til å usk midt på natten.

01.03.2019 11:01

HVEM DREPTE JONBENÉT RAMSEY?

ETTERFORSKNINGEN POLITIETS FEILGREP I STARTEN KOSTET ETTERFORSKNINGEN DYRT, OG MEDIENES DOM BLE HARD.

Obduksjonen viste at JonBenét døde av stump vold mot hodet. Spor på kroppen viste at hun i nattens løp var blitt utsatt for de mest kvalmende gjerninger, men de ga ikke etterforskerne noe avgjørende bevis for hvem som hadde drept henne. Statistisk sett er det ofte et familiemedlem som står bak når et barn blir drept, og i denne situasjonen, hadde politiet i Boulder grunner til å tro at ekteparet Ramsey skjulte noe. Etter annen juledag isolerte paret og sønnen seg for å unngå medieoppstyret, som i økende omfang meldte om tragedien som hadde rammet familien. Gravejournalisten Paula Woodward, forfatteren av We Have Your Daughter, husker godt den «kaotiske» atmosfæren som brøt ut i kjølvannet av drapet på JonBenét. «Opplysningene om at hun hadde deltatt i skjønnhetskonkurranser for barn kom ut den 30. desember, og da strømmet nasjonale og internasjonale medier til byen», sier Paula. Det at foreldrene hadde tillatt henne å delta i slike konkurranser fikk blandet mottakelse, og de ble fort kritisert for å ta fra henne barndommen, der hun opptrådte med sitt blekede hår, innsmurt i sminke, selvbruningskrem og hårprodukter. I etterkant sa Paula at «det var mye feilinformasjon», og Boulder-politiet lekket aktivt opplysninger som fikk det til å se ut som at Ramsey-paret kunnne være skyldige. Publikums ukvalifiserte gjetninger og domfellelse ble den mest populære folkeforlystelsen i Boulder etter JonBenéts død. Paula sier at venner av familien Ramsey fortalte henne at ekteparet var så ødelagt av sorg at de ikke klarte å ta vare på seg selv. «De var knust. De var i sjokk. De var helt handlings

lammet.» Ifølge Woodward beskrev en bekjent Patsy og John som ute av stand til å knyte sine egne skolisser. En psykiater beskrev dem som «dypt traumatiserte». Da Paula gjorde research til boken, med utgangspunkt i en upartisk gjennomgang av den uoppklarte saken, fikk hun adgang til etterforskningsdokumenter og deler av Johns dagbøker, i tillegg til en mulighet til å intervjue John og Patsy. «Begge to, både John og Patsy, hadde snakket om å begå selvmord», forteller hun, «men de bestemte seg for ikke å gjøre det, på grunn av at de tre gjenlevende barna fortsatt trengte dem. De snakket om at det var for vanskelig å leve og holde det gående. Patsy fikk ikke til noe. Hun gikk på tunge beroligende medikamenter, og ville bare sove. Det tok henne omkring tre måneder å komme seg ut av sengen og forholde seg til omgivelsene.» For å finne gjerningspersonen, måtte politiet finne ut hvem som hadde skrevet brevet. Hele familien avleverte skriftprøver til politiet, men dersom de skulle avhøres formelt, mente en venn av familien at John burde ha bistand av en advokat, ettersom politiet så tydelig betraktet paret som mistenkte i saken. I mer enn tre måneder ble Ramseyparet ikke avhørt som mistenkte, noe som bidro til flommen av mistanker som svekket dømmekraften til innbyggerne

ØVERST John og Patsy Ramsey snakket ut i et intervju med med CNN, der de ba publikum om hjelp til å finne personen som sto bak drapet på datteren deres. OVER Politiet i Boulder ble beskyldt for å ha forkludret etterforskningen av drapet på den seks år gamle skjønnhets prinsessen. Det ble sagt at de lot mistankene svekke dømme kraften, og at de ikke etterforsket inntrengerteorien i tilstrekkelig grad.

123 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 123

01.03.2019 11:01

TIDENES VERSTE MORD

HVIS JEG VAR INNBYGGER I BOULDER, VILLE JEG SAGT TIL ALLE AT DE SKULLE PASSE GODT PÅ BARNA SINE.

OVER Mark Carr sto frem i 2008 og «tilsto» å ha vært hos JonBenét da hun døde, men dette ble avvist, da han ikke kunne bidra med tilstrekkelige detaljer omkring hvordan hun døde. NEDE T. V. Dr. Henry Lee, forsker i rettsmedisin, avfeiet at DNAsporene på buksene til JonBenét kunne stamme fra en inntrenger, og hevdet at den kan ha vært berøringsspor fra da plagget hun var iført ble laget. NEDE T. H. Ramsey-villaen hadde flere enn hundre vinduer, og politiet fant mange potensielle adkomstveier i løpet av etter forskningen. De fant imidlertid ingen tegn til innbrudd etter den natten da JonBenét ble drept.

i Boulder. Tross noen foruroligende spor som pekte i retning av at en inntrenger var ansvarlig for JonBenéts død, konsentrerte man seg likevel om familien Ramsey. Håndskriftseksperter hadde ringet inn Patsy som forfatter av løsepengekravet, og den «tvilsomme» opptredenen deres rundt etterforskningen av drapet på JonBenét bidro til at folket betraktet dem som skyldige. Det verserte tidlig rykter om at John hadde misbrukt datteren seksuelt, og påført henne den dødelige skaden i julen, mens noen mente at Burke hadde drept JonBenét, og at foreldrene hadde dekket over hans «forbrytelse». I Colorado ville Burke Ramsey ha vært for ung til å bli rettsforfulgt, selv om han skulle ha drept søsteren. Før politiet kunne avhøre foreldrene som mistenkte, appellerte ekteparet Ramsey til folket via alle landets TVskjermer. På CNN den 1. januar 1997 nektet begge to for å ha spilt noen som helst rolle i drapet på deres datter, og ba i stedet om opplysninger om det de mente måtte ha vært en inntrenger i boligen deres den natten JonBenét ble drept. Alle teorier som knyttet et familiemedlem til drapet ble kategorisk benektet. Intervjuet ansporet imidlertid journalister over hele landet til å fingranske handlingene deres, og mange mente at ekteparet Ramsey skjulte noe. Patsy hadde sett rett inn i kameralinsen og fortalt publikum at «hvis jeg var innbygger i Boulder, ville jeg bedt alle vennene mine om å passe godt på barna sine». Da hun

avsluttet appellen, knakk hun sammen i gråt. «Det er noen der ute», hulket hun. Ifølge Colorado Bureau of Investigation var det 165 registrerte sex-forbrytere i Boulder County omkring tidspunktet for drapet på JonBenét. Men noen dager senere fortalte ordfører i Boulder, Leslie Durgin, til Rocky Mountain News at det «ikke var tegn til innbrudd i huset. Gjerningspersonen var åpenbart godt kjent i huset. For meg ser ikke dette ut som en tilfeldig handling». Dagen etter henvendte hun seg til offentligheten via samme avis: «Folk i Boulder har ingen grunn til å frykte at noen vandrer omkring i Boulders gater på jakt etter noen å overfalle. Boulder er trygt.» Lou Smit, pensjonert etterforsker i Boulder, ble anmodet av politiet om å bistå etterforskningsteamet. Hans gjennomgang av huset og politiets fotografier ledet ham til den konklusjonen at inntrengerteorien var svært sannsynlig, med tanke på at et det var knust et vindu i kjelleren i nær heten av der JonBenéts lik ble funnet. Etterforskerne ved Boulder-politiet var likevel overbevist om at ekteparet Ramsey visste noe, og for å legge press på dem, kom de med uttalelser de mente ville presse gjerningspersonen til å tilstå. Politiet lekket at det «ikke var fotspor i snøen» utenfor huset, og at det ikke var tegn til innbrudd. Dette var halvsannheter. Nei, det var ingen fotavtrykk i snøen utenfor Ramsey-villaen, ettersom det ikke var snø. Og det var ingen tegn til innbrudd, men det var mange steder uvedkommende kunne ha fåttt adgang, blant annet gjennom ulåste vinduer. Noen vinduer hadde merker etter dirking, noen var skadet, og husalarmen hadde ikke vært på den natten. Seks uker etter drapet på JonBenét holdt statsadvokat i Boulder, Alex Hunter, en pressekonferanse der han hen vendte seg til gjerningspersonen: «Listen over mistenkte blir stadig kortere. Snart er det ingen igjen, med unntak av deg.» Den eneste som responderte på dette var Patsy, som takket ham for den strenge meldingen til gjerningspersonen. Noe som var ukjent for offentligheten helt til 2013, var at Boulders tiltalejury i 1999 søkte å tiltale John og Patsy for to forhold: Barnemishandling med døden til følge, og medvirkning til en forbrytelse. Selv om dette aldri ble fullt ut forklart av statsadvokaten, frafalt han tiltalene, og holdt dem hemmelige i 14 år. Ekteparet Ramsey flyttet senere til Atlanta. I et håp om å renvaske seg, skrev Patsy og John sin egen bok i år 2000: The Death of Innocence: The Untold Story of JonBenét’s Murder And How Its Exploitation Compromised The Pursuit of Truth. De havnet snart under ild fra to personer, som hver for

124 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 124

01.03.2019 11:01

HVEM DREPTE JONBENÉT RAMSEY?

OVER I etterkant av den tragiske hendelsen flokket tusener av Boulders innbyggere seg rundt åstedet der liket av JonBenét ble funnet, for å tenne lys og legge igjen kondolanser. VENSTRE JonBenéts bisettelse fant sted fem dager etter at hun ble drept, i St. James Episcopal Church, den samme kirken hvor hun var døpt, og hvor foreldrene var blitt gift.

seg saksøkte dem for injurier. New York-advokaten Darnay Hoffman saksøkte dem for 25 millioner dollar, på grunn av måten han er omtalt på i boken. Saken endte med forlik, og Hoffmann kom uskadet fra det. Den andre var journalisten, og i en periode også mistenkte, Robert Christian Wolf. Dette søksmålet ble avvist før det havnet i retten. Ekteparet gikk til ni injuriesøksmål mot ulike medier for dekningen av saken og familien. Åtte av sakene ble avgjort i Ramseys favør i retten, mens den niende gikk i saksøktes favør. I juni 2006 vendte Patsys eggstokkreft tilbake, og denne gangen tapte hun slaget. Noen uker etter at hun gikk bort, kunngjorde aviser over hele verden at morderen var tatt. Den 41 år gamle grunnskolelæreren Mark Carr var arrestert i Bangkok etter å ha tilstått drapet på JonBenét. Carr fortalte etterforskerne at han hadde «vært sammen med JonBenét da hun døde», og at han hadde dopet henne ned, forgrepet seg seksuelt på henne og deretter drept henne i hennes eget hjem. «Tilståelsen» hans var imidlertid mangelfull og utilstrekkelig for politiet, som avgjorde at Carr visste svært lite om hvordan hun hadde dødd, og spesielt om detaljer som var blitt holdt tilbake fra offentligheten i tilfelle man med tiden skulle finne den skyldige. Det ble konkludert med at Carrs falske tilståelse var avgitt for å få oppmerksomhet. I 2008 ble det gjennomført DNA-analyser som frikjente ekteparet Ramsey. Resultatene viste fremmed DNA på JonBenéts klær, som ikke stemte overens med noen av familiemedlemmene. Da de ble kjørt gjennom Combined DNA Index System (CODIS), stemte det heller ikke med DNA-et fra noen av de flere millioner menneskene som var registrert i databasen. Man kunne dermed undres over hvor dette DNA-et stammet fra. I lys av disse testene mottok familien Ramsey en unnskyldning fra statsadvokat Mary Lacy, som hadde overtatt etterforskningen i 2002. Der beklaget de for måten paret var blitt behandlet på av politiet i Boulder. Hun kunngjorde at familien heretter utelukkende skulle bli «behandlet som ofre».

UVANLIGE MISTENKTE

INNTRENGERTEORIEN FØRTE TIL AT MANGE MISTENKTE BLE VURDERT, MEN INGEN BLE NOEN GANG TILTALT.

BILL MCREYNOLDS

I dagene før hun døde hadde JonBenét fortalt venner og familie at julenissen hadde løvet å besøke henne etter jul. Denne tanken om en «hemmelig nisse» virket foruroligende etter hennes død. De siste to årene hadde Ramsey-paret hyret inn Bill McReynolds som julenisse ved sine egne jule selskaper. Hans egen datter og en venn hadde 22 år tidligere blitt kidnappet av en pedofil, som forgrep seg seksuelt på vennen mens McReynolds’ datter ble tvunget til å se på, før han slapp dem løs. McReynolds ble etterforsket for drapet på JonBenét, ettersom han var i besittelse av pornografi, og på grunn av saken med datteren hans. Han ble løslatt uten tiltale, men hadde blitt ydmyket offentlig. Han og familien flyttet fra Boulder, og han døde i 2002.

MICHAEL HELGOTH

En elektriker med sadistiske trekk, som hadde jobbet hos Ramsey-familien. Statsadvokat i Boulder, Alex Hunter, advarte morderen i en TV-overført pressekonferanse: «Listen over mistenkte blir stadig kortere, og snart er det bare deg igjen.» Dagen etter pressekonferansen begikk Helgoth selvmord. På soverommet hans fant politiet et par Hi-Tec-sko av samme type som dem man mente hadde avsatt et fotavtrykk nær liket av JonBenét. Boulder-politiet bekreftet at DNA hentet fra Michael Helgoth ikke stemte med det fremmede DNAet som var funnet på JonBenét.

ROBERT CHRISTIAN WOLF

Robert Christian Wolfs kjæreste hadde ringt politiet etter drapet på JonBenét og fortalt dem at han hadde stormet ut av huset første juledag, og kommet tilbake med gjørmete klær. Da han hadde sett nyheten om den drepte jenta på TV, hadde han blitt forbannet. Enda mer velkjent for henne var initialene på løsepengekravet. De samme initialene sto nemlig inni kjærestens genser – S. B. T. C. For Wolf betød dette Santa Barbara Tennis Club, men for kjæresten betød de «skyldig». Politiet fant ingen beviser som knyttet ham til drapet.

125 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 125

01.03.2019 11:02

20 MOST SHOCKING MURDERS

PENSJONISTENS HEVN Liket av en av de tre personene som ble skutt til døde av en pensjonist ligger utenfor et hus i et rolig strøk i Tyskland.

et skjer lite bemerkelsesverdig i det søvnige området Schwalmtal i det vestlige Tyskland. Da en 71 år gammel lokal mann drepte to advokater og en takstmann sommeren 2009, var derfor lokalsammfunnet i dypt sjokk. Gjerningsmannen bak den brutale drapsorgien var kjent som «Hans P.». Han hadde gjemt seg i huset til svigersønnen i påvente av at datteren Barbara skulle dukke opp sammen med to advokater og to takstmenn, som kom for å diskutere tvangssalget av eiendommen i forbindelse med Barbaras kommende skilsmisse. Hans var i harnisk over utsiktene til at svigersønnen skulle selge boligen, og insisterte på at de involverte i dette salget måtte «straffes». Idet Barbara åpnet inngangsdøren, avfyrte Hans syv skudd, før han ladet på nytt, og avfyrte flere skudd «for å forsikre seg om at de døde». Mens tre av målene hans ble drept, klarte en kvinnelig overlevende å slepe seg i sikkerhet før Hans barrikaderte seg inne i huset sammen med datteren. Det tok væpnet politi tre timer å overbevise Hans om at han måtte overgi seg og komme ut. Da han ble avhørt om drapene, sa Hans ganske enkelt at han ville sende ut et budskap om at han og familien «ikke var noen man kunne herse med».

126 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 126

01.03.2019 11:02

PENSIONER’S REVENGE

127 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 127

01.03.2019 11:02

20 MOST SHOCKING MURDERS

«SKAMLØS» FAR HENRETTER FAMILIEN DEN EGOSENTRISKE OG VOLDELIGE EKTEMANNEN MICK PHILPOTT BLE FAR TIL 17 BARN MED ULIKE PARTNERE FOR Å MELKE VELFERDSSYSTEMET OG TILFREDSSTILLE SIN SEKSUELLE APETITT. MEN EN PLAN OM Å «REDDE» BARNA FIKK DET TIL Å SPORE AV. TEKST TANITA MATTHEWS

«P

å den ene eller andre måten skal jeg få det som jeg vil». Dette var livsfilosofien til Michael «Mick» Philpott. Han ble kalt «Skamløse Mick» og «Storbritannias største snylter», og syttenbarnsfaren fra Derbyshire forsvarte gjentatte ganger sin groteske utnyttelse av velferdssystemet på fjernsyn. Offentligheten raste da den fertile gratispassasjeren krevde at de lokale myndighetene fant en større bolig til ham og familien, samtidig som han nektet å finne seg en jobb og selv tjene pengene livsstilen hans krevde. Seerne var forferdet over kona Maireds kjølige forsvar av mannens skjørtejegeri, som besto i å ta med seg elskerinnene hjem, der de alle levde sammen som en stor og lykkelig familie. Men da seks uskyldige mennesker mistet livet i boligen deres den 11. mai 2012, vekket «Skamløse Mick» politiets mistanke. Flere uker senere ble Philpott og Mairead dømt for uaktsomt drap ved å ha satt fyr på huset, som et ledd i Philpotts egoistiske forsøk på å klamre seg til barna, og igjen havne i medienes fokus. Hvorfor var Philpott så opptatt av å la privatlivet spille seg ut som en type eksentrisk reality-serie der han var stjernen? Hvorfor satte han barnas liv på spill for å bli betraktet som en helt, og ikke som den skurken han var?

128 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 128

01.03.2019 11:02

‘SHAMELESS’ FATHER SLAYS FAMILY

129 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 129

01.03.2019 11:02

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

i rollen som Mick

I hele sitt liv hadde Philpott terrorisert og plaget enhver som kom i veien for ham. Da var 19 år og gjennomførte militærtjenesten, traff han 15 år gamle Kim Hill – en livlig og selvsikker ung dame – og de to utviklet raskt et forhold. Men Hill forsto raskt at Philpott ikke var den drømmeprinsen han utga seg for å være. Han fiket til henne, slo henne, brakk armen hennes og knuste kneskålen hennes med en hammer. Da hun tok mot til seg og forlot ham, og han ble pålagt besøksforbud, brøt han seg inn i hennes foreldres bolig midt på natten. Mens hun lå i sengen knivstakk han henne 27 ganger, og perforerte de fleste av de vitale organene. Da moren hennes hørte skrikene og forsøkte å stoppe ham, knivstakk Philpott henne 11 ganger. På mirakuløst vis overlevde begge to, og Philpott ble dømt til syv og et halvt års fengsel for drapsforsøk. Samtidig fikk han en fem år lang straff for alvorlig legemsfornærmelse. Han sonet bare fire år før han ble løslatt i 1984. Philpott virket helt upåvirket av dette, og ble gift og fikk tre barn med sin første kone. Men hans voldelige adferd overfor kvinner fortsatte. Philpott rettet oppmerksomheten mot den 16 år gamle jenta Heather Kehoe. Paret fikk tre barn sammen, men etter tre års mishandling, så Kehoe seg tvunget til å flykte. Etter en langvarig strid i retten, lyktes Kehoe i å få eneomsorg for barna sine, men seieren møtte motbør fra den tidligere kjæresten, inntil han møtte Mairead Duffy. Mairead var 19 da de begynte å treffes i år 2000, og var nylig kommet ut av et voldelig forhold. Hun og Philpott giftet seg i 2003. Utrolig nok var en av Maireads brudepiker, Lisa Willis, syv måneder på vei med brudgommens barn. Forholdet var åpent, og Philpott innrømmet gladelig sitt

OVER Hver eneste innvendige overflate i 18 Victory Road var svart av den giftige røyken fra brannen som tok seks uskyldige liv – en brann startet av ofrenes egne foreldre. ØVERST T. H. På The Jeremy Kyle Show i mars 2007 innrømte den motbydelige Philpott, foran øynene på kona, at han ønsket å skille seg fra henne og gifte seg med elskerinnen Lisa. OVER T. H. Den konservative ministeren Ann Widdecombe møtte familien Philpott under en episode av Ann Widdecombe Versus the Benefits Culture, der Philpott tårnet over henne og truet henne da hun kritiserte den late livsstilen hans.

begjær for Lisa. Ettersom Mairead var desperat etter å beholde ham, lot hun Lisa bo hos dem som hans elskerinne. Dr. Keri Nixon, en rettsmedisinsk psykolog med nesten tyve års erfaring med tilfeller av voldsutøvere i hjemmet, mener, etter å ha gjennomgått saken etter beste evne, og uten å ha hatt kontakt med Philpott, at 37-åringen innehar trekk av narsissisme, psykopati og en antisosial personlighetsforstyrrelse. «Handlingene han utførte, beslutningene han tok, hvordan han manipulerer mennesker omkring seg og hva han gjorde i dagene og ukene etter brannen demonstrerer disse negative personlighetstrekkene.»

«Selfiesyndrom»

Philpott entret media med et brak i 2006, da han i misnøye over at myndighetene i Derbyshire ikke ville gi ham et større hus klaget sin nød i en lokal TV-sending, i et håp om å få myndighetene til å gi etter i skam. Journalistene hørte på det han hadde å fortelle i en tomannsbolig med tre soverom i Victory Road i Allenton, der 11 av Philpotts barn, og deres mødre – Philpotts kone og elskerinne, var innkvartert. Philpott var ikke i jobb, og regnet med at det offentlige skulle finansiere de stadige familieforøkelsene og gi dem en komfortabel bolig – noe som måtte ha vært en herregård om den skulle romme så mange mennesker. Han fikk imidlertid svært negative reaksjoner, og de neste månedene gikk historien sin seiersgang i de riksdekkende mediene, både på fjernsyn og i avisene. Morgenprogrammet GMTV inviterte Philpott og Mairead for å snakke om planene deres om flere barn, og om det polygame forholdet med Mairead og Lisa. Han fikk også anledning til å skryte

130 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 130

01.03.2019 11:02

SKAMLØS FAR HENRETTER FAMILIEN ‘SHAMELESS’ FATHER SLAYS FAMILY

NOEN UKER ETTER AT HUN HADDE REIST SIN VEI, HEVDET PHILPOTT Å HA FÅTT EN OPPRINGNING FRA LISA, DER HUN TRUET MED Å BENSINBOMBE HUSET .

ET FORSØK PÅ Å ORDNE OPP I HISTORIEN HEMMELIGE OPPTAK AV SAMTALER PHILPOTT-PARET HADDE RØPET AT DE VAR SKYLDIGE.

av sin enorme seksuelle apetitt på The Jeremy Kyle Show. «Femtenbarnsfar … kona og kjæresten gravide igjen», kunne man lese på skjermen da Philpott stolt figurerte i programmet. Programlederen ble satt ut av Philpotts fiendtlige adferd mot alle som sa seg uenige med ham, og i enda større grad av hustruens toleranse overfor utroskapen hans. Dr. Nixon mener at den voksende kulturen omkring «selfiesyndromet» i økende grad gir næring til narsissismen i samfunnet, og av og til kan virkningene være skadelige. «Psykologer diskuterer hvordan sosiale medier og «selfiesyndromet» øker narsisissmen i den alminnelige befolkningen», forklarer hun. «Jeg mener vi har en kultur der mennesker blir stadig mer selvopptatte, så når man har et individ som befinner seg på den alvorlige og mer urovekkende siden av fenomenet, vil oppmerksomhet i fjernsyn og sosiale medier gi næring til narsissismen. Når han har fått litt tid på lufta er han fornøyd på grunn av oppmerksomheten det gir ham, til tross for at han havnet i et ganske dårlig lys på The Jeremy Kyle Show. Egoet hans var såpass oppblåst at det sporet hans begjær etter å bli lagt merke til og, slik han så det, beundres.» Men til tross for Philpotts forsøk på å bli presentert som herskeren av 18 Victory Road og å vise offentligheten at livet hans var beundringsverdig, var det trøbbelel i gjære. Elskerinnen hans begynte å bli lei av situasjonen, og en dag sa hun til Mairead at hun tok med seg de fem barna sine for å svømme. Hun kom aldri tilbake. Denne frekkheten fikk Philpotts verden til å falle i grus. Dr. Nixon mistenker at dette var katalysatoren som fikk de påfølgende begivenhetene til å skje. «Han bryter forholdet. Han terroriserer deg, han forkaster deg om det er det han vil, men du forlater ham aldri

Mick: Mairead: Mick:

Holder vi oss til historien?

Mairead: Mick:

Det er et fingeravtrykk på vinduet

Mairead: Mick:

Ja, og som jeg sa, får vi ikke engang begrave barna.

Mairead: Mick: Mairead: Mick: Mairead: Mick:

Det vet jeg.

Mairead:

Jeg vet det. De sa «Helte du bensinen der?» For de sa noe om den … ørh … ekspertfyren.

Mick: Mairead: Mick:

Bare drittprat.

Mairead: Mick:

Nei.

Hmmm Bra. Vet du noe? Har de noen beviser mot deg? De har ingenting på meg. Ingenting.

Og det er alt. Noen små avvik, og ikke mer. Det med Shakey (Paul Mosley), der jeg fortalte ham at jeg skulle kjøre en tur om natten. Jeg kan ikke huske å ha sagt det. Vicky sa at du var stein, og jeg sa vi ikke engang røyker. Jeg elsker deg så høyt. Se på meg. Vi skal gå fri fra dette og bevise vår uskyld, ikke sant? Og så skal vi finne ut av det. Det lover jeg deg.

De har ingenting på meg. Min kontakt Mick sa at dommeren må ha skikkelige baller for å kunne gjøre det han gjør, ettersom det ikke finnes bevis, de har ingenting, det er ingen bensin på meg, på buksene mine, ingen glasskår, og du vet at brannmannen sa at han knuste vinduet.

Jeg sa at de faen meg gjorde det. Begge to, og vinduet i det fremre rommet var åpent. Ja, det kan jeg ikke forstå. Nei, ikke jeg heller. Jeg sa at Jenny fortalte meg at politiet hadde åpnet det … Nei, vi har ingenting å frykte, bare hold deg til det, hold deg til det vi har sagt. Du holder deg helt bestemt til historien? Jeg mente ikke å gjøre det, det sverger jeg. De prøvde å legge skylden på meg.

Det er derfor den fyren bare sa ingen kommentar. Ja, det stemmer, ikke si noe nå, ikke si noe. Hva sa du? Du gjorde det ikke? Ikke vær engstelig, vi skal ta deg gjennom det, det lover jeg deg. Om du ikke vil plapre om det?

Det er din beslutning.

131 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 131

01.03.2019 11:02

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

OVER Medlemmer av lokal sammfunnet samlet inn 11 000 pund for å bidra til barnas begravelse. Den 22. juni 2012 ble alle de seks ofrene begravd i en felles bisettelse. Philpott-paret var ikke der. UNDER En kassert bensinkanne av samme type som den på bildet her ble funnet ved Philpotts bolig etter brannen, sammen med en hanske. Måneder etterpå fant politiet ut at klærne Mosley og Philpott-paret hadde vært iført hadde spor av bensin.

– og det at hun faktisk forlot ham brakte ham ut av balanse. Huset var bare enda en side ved det, men i bunnen lå vreden: ‘du drar ikke fra meg. Hvordan våger du?’» Philpott forsøkte å få samværsrett med barna sine, men hans tidligere elskerinne fikk en rettslig kjennelse som hindret ham i å komme i nærheten av henne. Konflikten ble prøvet for familieretten, der paret kjempet mot hverandre om foreldreretten til barna. Men Philpott visste, som ved hans tidligere konflikt om barna med Kehoe, at han ikke ville komme noen vei på denne måten. Dermed klekket han og Mairead, i kompaniskap med familievennen Paul Mosley, ut en plan for å sette Lisa i et dårlig lys. Noen uker etter at hun hadde reist sin vei, hevdet Philpott å ha fått en oppringning fra Lisa, der hun truet med å bensinbombe huset på Victory Road. Dette var den kimen av tvil mestermanipulatoren trengte for å hevne seg på ekskjæresten for at hun dro sin vei.

Ingen mirakler i victory road

Kl. 03.30 den 11. mai 2012, dagen som skulle bli D-dagen for rettens avgjørelse om omsorgsretten for fem av Philpotts barn, mottok nødetatene en nødoppringning fra 18 Victory Road. Tykk, svart røyk veltet ut av Philpotts bolig, og selv om ekteparet hadde klart å rømme ut bakdøren, var barne deres fanget ovenpå. Det hadde brutt ut brann i trappegangen, og paret klarte ikke å komme seg inn for å redde barna. Philpott forsøkte å klatre opp en stige og komme seg inn vinduene ovenpå, men han ble utmanøvrert av røyken. Da naboene oppdaget brannen, sprang de til hust og forsøkte å komme seg inn for å redde barna, men deres forsøk var like mislykkede. Brannfolkene stormet inn i bygningen straks de hadde ankommet, og fant alle seks barna liggende i sengene sine. En for en tok de dem med seg ut i den kalde natteluften og forsøkte å gjenopplive dem. Ti år gamle Jade, ni år gamle John, syv år gamle Jack, seks år gamle Jesse og fem år gamle Jayden ble alle erklært døde på stedet. De døde av røykforgiftning. Deres tretten år gamle halvbror Duwayne svevde mellom liv og død, og ble i all hast brakt til sykehuset, før han ble overført til et spesialsykehus i Birmingham. Mens Duwayne lå kritisk skadet på sykehuset, vekket morens og farens handlinger avsky hos alle som fikk høre om dem. Paret nektet å gå inn i rommet hvor sønnen kjempet for livet. I stedet diskuterte de om de skulle bestille kinamat. Philpott spøkte med politiet og kom med sleske kommentarer om kvinnelige sykepleiere. Dr. Nixon sier at denne mangelen på anger fra Philpotts side vitner om et sykt sinn. «Han var uberørt av at han hadde gjort det han hadde gjort. Hvis reaksjonen hans skulle ha vist at han ikke hadde ment at det skulle skje, ville han ha fått et sammenbrudd og til og med fortsatt å lyve for å beskytte seg selv mot å bli tatt, og dette ville ha vært en normal reaksjon på en så overveldende hendelse. Han var

132 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 132

01.03.2019 11:02

SKAMLØS FAR HENRETTER FAMILIEN ‘SHAMELESS’ FATHER SLAYS FAMILY

imidlertid ikke i nærheten av å være så nedbrutt. Det var ingen tegn til dette, noe som styrker vitnesbyrdene om hva slags menneske han er.» 48 timer etter brannen, døde Duwayne. Undersøkelsene av Philpotts bolig viste at brannen var startet med bensin, og det røykskadde huset ble raskt å betrakte som åsted for en forbrytelse. Hva var det første Philpott foretok seg? Kanskje å planlegge begravelsen eller å sørge sammen med familien? Nei, det første han gjorde var å invitere til en TV-sendt pressekonferanse for å takke dem som bidro i forsøket på å redde barna hans. Da de gråt foran kameraene, la politiet merke til noe rart med parets opptreden. «Det var krokodilletårer», sa Dr. Nixon. «Dessuten hadde Mick Philpott ingen tårer overhodet, det han tørket vekk var ingenting. Maireads tårer var ekte, men de var frembrakt av frykt. Hun visste hva som skulle komme.» Det politiet opplevde som mest bekymringsverdig, var at de ikke anmodet de som hadde opplysninger om hvem som kunna ha satt fyr på huset deres om å melde seg. Etter nok en gang å ha kastet seg ut i rampelyset, bønnfalt han jornalistene for sitt eget privatliv. Etter at politiet avsluttet pressekonferansen, så de at Philpott kastet seg barnslig ned på gulvet i kulissene. Lederen for likhuset opplevde noe av det samme da han kom for å se de døde. Den ektefølte sorgen var helt fraværende, og naboene til Philpott begynte også å mistenke at det hadde foregått noe mistenkelig. Med bakgrunn i opplysningene fra Philpott om at Lisa allerede hadde truet med å brannbombe, avhørte politiet henne og svogeren hennes, men lot dem gå fri uten tiltale. De avlyttet dessuten hotellrommet der Philpott-paret bodde for å se om «de sørgende foreldrene» visste mer enn de ga inntrykk av. En samtale mellom ektefellene, innspilt den 16. mai, bekreftet politiets verste mistanker, nemlig at foreldrene selv hadde startet brannen. Og enda verre: i senere opptak

EN FOR EN TOK DE DEM MED SEG UT I DEN KALDE NATTELUFTEN OG FORSØKTE Å GJENOPPLIVE DEM.

innrømmet Philpott å ha gjort det, og at Mairead hadde ligget med Mosley for å sikre hans lojalitet. I slutten av mai ble Philpott-paret arrestert og siktet for drapet på sine seks barn. Mosley ble arrestert fem måneder senere, og tiltalen ble redusert til uaktsomt drap. Politiet stadfestet at paret, med bistand fra vennen, hadde planlagt å sette fyr på huset, og at Philpott skulle storme inn og redde barna sine, og deretter klandre Lisa for ugjerningen. I henhold til denne idiotiske, men dødelige planen, skulle retten hylle Philpotts heltemot, gi ham foreldreretten og tvinge Lisa tilbake til ham. Dr. Nixon uttaler at Philpott var «den mest egoistiske og selvsentrerte av alle, og dermed ble beslutningene fattet med dette utgangspunktet», før hun la til at «her fantes ikke den minste tanke for barnas sikkerhet, ikke den minste tanke om sikkerheten til naboene vegg-i-vegg – det falt ham ikke inn, ettersom han kun var konsentrert om det som tjente ham». Alle tre ble dømt i Nottingham Crown Court i april 2013. Philpott ble idømt livstidsstraff. Han må sone minimum 15 år før han kan søke om prøveløselatelse eller redusert straff. Mairead og Mosley fikk begge 17 år. «Jeg synes ikke det er så rart når jeg ser på Mairead, for hvordan kunne en kvinne tillate noen å sette fyr på huset mens barna sov der inne – det er helt ubegripelig. Det er vanskelig å forestille seg, så hun er helt opplagt skyldig.» Dr. Nixon uttaler at denne saken er en av de verste hun har kommentert i alle sine år som rettsmedisinsk psykolog. Hun frykter ennå at dersom Philpott løslates, vil han på grunn av sin inngrodde antisosiale personlighet fortsette å utgjøre en fare for andre. «Jeg kan ikke se hvordan noe kan bidra til å redusere denne risikoen. Jeg tror han vil være farlig for alltid, spesielt for kvinner.» Philpott fortalte nylig til britiske tabloidaviser at han planlegger å anke dommen ved hjelp at rettstekniske beviser som var blitt «oversett», og at disse vil frikjenne ham. Nok en gang er han på jakt etter å fremstille seg selv som offeret, og havne i begivenhetenes sentrum.

Noen dager etter brannen holdt Mick og Mairead en pressekonferanse. Politiet hadde allerede mistanke til paret, og gjorde derfor opptak av seansen, for i ettertid å kunne vurdere hvor ekte sorgen deres fremsto.

133 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 133

01.03.2019 11:02

20 MOST SHOCKING MURDERS

134 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 134

01.03.2019 11:02

HE LEFT THEM ON THE FENCE

HAN SPIDDET DEM PÅ GJERDET Tre uskyldige liv gikk tapt. Tre mennesker ble henrettet og satt på stake av et alkoholisert uhyre som gjorde fredag den 13. til et mareritt for en hel familie.

oreldrene Elsie og Clive Ralph ble møtt av politiet da de kom hjem etter å ha latt leieboeren David McGreavy være barnevakt for de tre små barna sine. Deretter ble de brakt til politistasjonen, der de fikk sitt livs mest opprivende og grusomme nyheter. Mens leieboeren satt barnevakt, noe han hadde gjort mange ganger tidligere, hadde han blitt rasende da den yngste, åtte måneder gamle Samantha, hadde skreket etter flasken sin. I sterkt beruset tilstand langet han ut et slag, og påførte det lille hodet hennes et kraniebrudd som drepte henne. Han var fremdeles rasende og skar over strupen på to år gamle Dawn og kvalte fire år gamle Paul. Barnelikene ble deretter brutalt lemlestet med en hakke McGreavy hadde hentet opp fra familiens kjeller, før han spiddet likene deres på naboens smijernsgjerde. Han flyktet deretter fra huset, hvor han etterlot seg et makabert åsted. Da politiet sporet ham opp, nektet han enhver kjennskap til det inntrufne. Senere tilsto han, og overfor politiet gjenga han begivenhetenes gang i skremmende detalj. Da han fortalte om Samantha, sa han «jeg la hånden over munnen hennes, og derfra gikk det slag i slag». Han innrømmet å ha kvalt Paul med en vaier. Han fortalte om at han ikke kunne begrave likene, og at han derfor tok dem med ut og spiddet dem på gjerdet. «Alt jeg kunne høre var barn, barn, barn», fortalte han til politiet. Drapsmannen oppga ikke noe annen forklaring på forbrytelsen enn at babyen ikke ville slutte å skrike.

135 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 135

01.03.2019 11:02

20 MOST SHOCKING MURDERS

JEKYLL HJEMLØSE AARON BARLEY BLE GITT MULIG HETEN FÅ FRA HANS SAMFUNNSLAG OPPLEVER: KJÆRLIGHET OG OMSORG FRA EN GJESTFRI FAMILIE. HAN GJENGJELDTE MED DRAP. TEKST ROBERT MURPHY

136 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 136

01.03.2019 11:02

JEKYLL AND HYDE

HYDE 137 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 137

01.03.2019 11:02

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS

m morgenen den 30. mars 2017 befant Lydia Wilkinson seg i boligfløyen på universitet da telefonen hennes ringte. Den 19 år gamle biologistudenten hadde vært laveregradsstudent i et halvt år, og bodde i Bristol, en halvannen times biltur sørover fra barndomshjemmet. Hun hadde truffet familien helgen i forveien til morsdag, og hun var ventet tilbake til West Midlands for å hente den 13 år gamle broren sin på skolen, for deretter å kjøpe en kjole sammen med moren. Den som ringte var Lydias kjæreste. Han spurte om hun hadde hørt at det hadde skjedd et knivoverfall i hjembyen hennes. «Jeg husker at jeg tastet inn et søk i Google på ‘Stourbridge, knivstikking’», fortalte hun siden til journalistene, «og det første bildet viste huset mitt omgitt av sperrebånd. Jeg husker at jeg ringte tilbake [til kjæresten min] og sa ‘det er meg, det er oss, de er blitt stukket ned’». Hun var hjelpeløs og desperat, og tenkte på moren Tracey, faren Peter og broren, skolegutten Pierce. Hun klarte å ringe politiet i West Midlands, som fortalte den panikkslagne datteren at alle medlemmene av familien hennes var blitt angrepet. De bekreftet hennes verste mistanker. Moren og broren var døde. Faren var ennå i live, men prognosene var ikke lovende. Mens Lydia Wilkinson ble kjørt opp til Midlands, kretset tankene hennes stort sett om skjebnen til moren, broren og faren. Men det dukket også opp spørsmål i hodet hennes. Hvorfor dem? Hvem ville ønske å skade tre medlemmer av en omsorgsfull familie – en kjærlig mor, en smart 13 år gammel skolegutt og en vellykket forretningsmann?

et forsøk på å hjelpe

Det var Tracey Wilkinson, Lydias omtenksomme og omsorgsfulle mor, som hadde brakt morderen i hus. Våren i forveien hadde 50-åringen gått forbi et super marked, der hun så en ung mann som tigget fra en pappeske utenfor butikken i Stourbridge. Han sa han bare trengte «en sjanse». Hun var kirkegjenger, og synet av denne 23 år gamle uteliggeren berørte fru Wilkinson så sterkt at hun tilbød å hjelpe ham. Han het Aaron Barley. Fru Wilkinsom tok med seg Barley til myndighetene i Dudley og sørget for å innlosjere ham på hospits de neste dagene. De påfølgende ukene og månedene brakte Tracey Wilkinson Barley inn i familiens hjem, og introduserte ham for ektemannen Peter, og barna Lydia og Pierce. Sammen tok de seg av Barley. Han bodde fortsatt på hospitset, men hadde ingen penger. Han begynte å utføre strøjobber i bytte mot penger og mat, inntil Peter Wilkinson ordnet en jobb til ham ved en av virksomhetene sine i Newport, sør i Wales. Det så ut til at Barley hadde fått den sjansen han higet etter. Hvor mange hjemløse omstreifere opplever å bli invitert inn i en åpenhjertig og fordomsfri familie som familien Wilkinson? Barley var imidlertid skrudd sammen på sin egen måte. Han hadde en lang historikk med småkriminalitet. Han var resultat av et incestuøst forhold, og vokste opp som foreldreløs. Hele barndommen og ungdomstiden flyttet han inn og ut av barnehjem, der han plaget både andre beboere og staben. En lærer og barnehjemsarbeider som hadde hatt med ham å gjøre, kalte ham en «Jekyll og Hyde-skikkelse», mens en tidligere medbeboer betegnet ham som «alvorlig plaget». Ledelsen ved Wilkinsons selskap Asset International begynte snart å rapportere om at Barley ikke dukket opp på jobb. Han ble kastet ut fra rommet på hospitset. Staben sa at han var blitt mer plagsom og truende. Han fikk sparken, og

OVER Barley fikk en vanskelig start på livet; han var resultatet av et incestuøst forhold, og vokste opp foreldreløs. Omsorgspersoner og barnehjemsbeboere betraktet ham som en «Jekyll og Hydekarakter».

fant seg en ny jobb som møbelpolerer, men nektet å arbeide, og sa at han «ikke brydde seg». Han var mer opptatt av å ta narkotika. Selv om kontakten etter hvert opphørte mellom Barley og familien Wilkinson, fant Peter ham en dag sovende i oppkjørselen deres i Stourbridge. Igjen fikk han hjelp av Tracey, som tok seg av ham og betalte for ham, slik at han fikk et sted å bo til det offentlige kunne skaffe ham husvære. Barley fikk også delta ved familien Wilkinsons julemiddag, ettersom de visste at han ikke hadde noen andre steder å gå. Det var ikke bare den personlige oppførselen hans som utartet – også på nettet viste han skumle tendenser. På Facebook ytret han et ønske om å «ta ut» familien sin, og lurte på «hvor mange» han kunne drepe før han ble tatt. «Jeg har ingenting å tape. Dere skal alle unngjelde», skrev Barley på nettet. «Jeg må finne hjelp før jeg setter i gang en drapsorgie», og «ikke kødd med meg, nå er jeg veldig ustabil», var noen av de andre temmelig foruroligende meldingene hans på nettet. Men truslene var ikke spesifikke, og det var ikke tydelig hvem han snakket om. Politiet var oppmerksomme, men de visste ikke om forbindelsen mellom den truende stoffmisbrukeren og den snille Wilkinson-familien.

en ventende morder

Om kvelden den 29. mars 2017 forsøkte Aaron Barley å komme seg inn i familien Wilkinsons bolig i Greyhound Lane i Stourbridge. Han kom seg imidlertid ikke inn, og tilbrakte

DET VAR TRACEY WILKINSON, LYDIAS OMTENKSOMME OG OMSORGSFULLE MOR, SOM HADDE BRAKT MORDEREN I HUS.

138 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 138

01.03.2019 11:02

JEKYLLAND OG HYDE JEKYLL HYDE

MINUTTENE FØR MASSAKREN

OVERVÅKNINGSBILDER VISER AARON BARLEY UTENFOR FAMILIEBOLIGEN BARE MINUTTER FØR HAN OVERFALT TRACEY OG PIERCE WILKINSON.

Han krysset hagen, og ventet på en mulighet. Han søkte ly i hageskjulet.

Barley krabbet på hender og knær bak en lav hagemur for å unngå å bli sett av familien Wilkinson før han angrep dem.

Barley var antrukket i svart, og kom seg inn gjennom den ulåste døren. Noen øyeblikk senere skulle han drepe Tracey og etterlate Pierce med dødelige skader.

Like før 07.30 gikk Peter Wilkinson hjemmefra for å lufte hunden. Han lot døren stå ulåst. Inne i huset bafant kona og sønnen seg på soverommene.

dermed natten i hageskjulet. Tidlig morgenen etter gikk Peter Wilkinson tur med familiens hund. Barley grep muligheten til å snike seg inn i det ulåste huset. I huset var «moren jeg aldri hadde», som han beskrev Tracey – den omsorgsfulle moren som så desperat hadde forsøkt å gi Barley den sjansen han hadde lengtet etter. Der var også Pierce. De befant seg begge på soverommene sine. Barley stakk Tracey 17 ganger med en kjøkkenkniv, og drepte henne, før han gikk til tenåringens rom, der han igjen trakk kniven, og stakk gutten åtte ganger, før han etterlot ham med livstruende skader. Og idet Barley avsluttet sitt rasende angrep, kom Peter Wilkinson hjem igjen. «Jeg luftet hunden som vanlig», fortalte han senere til journalistene. «Jeg kom tilbake, og jeg husker at jeg kikket gjennom vinduet til husets bakdør, og tenkte at de der inne måtte ha forsovet seg, siden jeg ikke så noen. «Jeg åpnet bakdøren, og i samme øyeblikk sprang han frem fra et skjulested bak kjøkkenveggen,

antrukket i helsvart, med en stor kniv som han begynte å stikke meg med», sa Peter. «Etter at han hadde stukket meg, sa jeg til ham at ‘Aaron, vi prøvde å hjelpe deg’, og da stakk han kniven i magen min og sa ‘dø, din drittsekk’.» «Jeg trodde han kom til å fortsette å stikke meg, men så hørte jeg at bilen min ble kjørt ut oppkjørselen. Den har grusdekke, så lyden var ganske kraftig. Jeg kom meg opp, og jeg tror jeg lå på plenen akkurat da, og gikk inn på kjøkkenet og ringte nødnummeret. Jeg trodde ikke at jeg var så hardt skadet.» Men Peter Wilkinson var blitt knivstukket seks ganger. Han hadde ikke mye tid på seg før han ville lide samme skjebne som sin kone. «Jeg husker at jeg så meg omkring og oppdaget de omfattende blodsporene over gulvet, som ikke stammet fra meg», sa han. «Deretter gikk jeg ut igjen i bakhagen, satte meg ned i en stol, og jeg husker at jeg snakket med en person i den andre enden av telefonlinjen. Da forsto

139 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 139

01.03.2019 11:02

20 MOST VERSTE TIDENES SHOCKING MORD MURDERS jeg at jeg faktisk var døende. Jeg kjente at lungene fyltes av væske, og jeg ble tappet for energi», fortalte han senere. «En ambulansearbeider tok seg umiddelbart av meg. Jeg husker at han dultet til meg, og jeg tror det holdt meg i live. Jeg husker også at jeg ba de andre ambulansearbeiderne om å gå inn i huset. Jeg har et minne av en person som kom ut bak meg og sa ‘en død og en med hjertestans’. Det øyeblikket forsto jeg at jeg trolig hadde mistet Tracey og Pierce.»

mystisk motiv

Mens medisinsk personell kjempet for farens og sønnens liv, flyktet Barley. Han hadde stjålet familiens Land Rover Discovery, og hastet gjennom forstadsgatene i morgenrushet. Politiet hadde anropt og forfulgt ham der han kjørte slalåm mellom kjøretøyer, humpet opp på fortauet og krasjet inn i en murvegg. Han løp avsted, men politiet tok ham igjen og fikk arrestert ham. Kniven ble funnet i familiens bil. Mens politiet tok hånd om Barley, jobbet legene for å redde livet til Pierce. Han ble brakt til Birmingham Children’s Hospital, der den stedlige medisinske ekspertisen ikke strakk til. Han døde kort etter ankomst. Også guttens far svevde mellom liv og død. Datteren Lydia ble i all hast kjørt opp til Midlands. Ville faren overleve? Hun var i sjokk, og fryktet det verste. «Jeg husker at jeg satt i baksetet til bilen og planla en trippelbegravelse. Jeg kunne ikke tro at noen skulle kunne overleve noe slikt», sa Lydia. «Jeg sa til ham [faren] at jeg var hos ham, at jeg elsket ham, og at jeg ikke skulle gå fra ham. Og at han måtte bli hos meg, fordi han var den eneste jeg hadde igjen.» På mirakuløst vis overlevde Peter. Politiet hadde Barley i varetekt, men de hadde å gjøre med en lovbryter som ikke viste tegn til anger, og som ikke røpet spor av motiv. Men hvorfor hadde en slik vennlig og omsorgsfull familie blitt angrepet av en knivdesperado? Hva inspirerte denne voldelige vagabonden til å drepe eller forsøke å drepe tre medlemmer av denne kjærlige familien som hadde forsøkt å hjelpe ham? Han var ikke ute etter panger. Han hadde ikke stjålet noe fra huset, bortsett fra rømningsbilen. Han nektet å avgi blodprøve, noe som ville ha vist om han hadde vært påvirket av alkohol eller narkotika. Kriminaloverbetjent Tom Chisholm, som ledet drapsetterforskerteamet fra politiet i West Midlands, sa på denne tiden at «det er det mest sjokkerende tilfellet jeg har vært borti, på grunn av den uforutsigbare graden av vold. Det var ingenting som hadde bygget seg opp. Det var fullstendig uventet, og det er veldig

uvanlig at det ikke finnes noe tydelig motiv for en forbrytelse av en slik størrelsesorden.» Barley oppga ingen motiv for handlingen, og var brutalt ærlig. «Jeg kuttet dem opp. Det var et jævla søl. Jeg drepte dem, og er glad jeg gjorde det», skal han ha sagt til politibetjentene den dagen overfallet fant sted. «Jeg er glad jeg fikk tatt to, men jeg er sur for at jeg ikke fikk ham [Peter]. De var tre i huset, og to kom ikke ut derfra. Jeg skulle ha blitt igjen for å gjøre meg ferdig med den siste. Jeg trodde jeg var ferdig.» Dette er det eneste Barley har sagt om morgenmassakren sin. I offentlige opptredener og i retten sa han ingenting.

ansikt til ansikt

I oktober 2017 skulle rettssaken mot Barley begynne ved Birmingham Crown Court. I stedet erklærte Barley seg

OVER Tracey Wilkinson var som bibelens barmhjertige samaritan. Hadde hun våknet i tide, ville hun nok ikke ha forstått Barleys hensikter før det var for sent. OVER MOTSATT Pierce Wilkinson var bare 13 år da han ble drept. Legene klarte ikke å redde livet hans etter at Barley hadde knivstukket ham åtte ganger. UNDER MOTSATT Lydia Wilkinson trodde hun hadde mistet alle familiemedlemmene. Som ved et mirakel overlevde faren Peter overfallet.

BARLEYGUTTEN AARON BARLEYS KAOTISKE TILVÆRELSE BEGYNTE MED INCEST OG ENDTE I FENGSEL. Ingenting kan unnskylde forbrytelsene hans, men Aaron Barley fikk en grusom start på livet. Han var et incestbarn. Moren og faren var onkel og niese. Da han var seks år, ble han foreldreløs, da moren døde av hjerteinfarkt og faren ga etter for kreften. Barley tilbrakte sine tidlige år hos slektninger og på ulike barnehjem. Han ble kastet ut fra et hjem i Worcestershire da han var 11 år, etter at han hadde havnet i flere slagsmål og stjålet bilen fra en ansatt, ifølge Birmingham Mail. Fra han var 13 til han var 23 ble han dømt 21 ganger for ulike forhold, blant annet overfall på en tidligere kjæreste. Han var på et rehabiliteringssenter for narkomane etter at han møtte familien Wilkinson, og de frivillige uttalte at han var oppslukt av våpen, og særlig kniver. Han hevdet å ha to mål i livet: å drepe en politimann og en fengselsbetjent. Uttalelsene hans ble imidlertid avfeid ettersom han var narkoman.

140 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 140

01.03.2019 11:02

JEKYLLAND OG HYDE JEKYLL HYDE skyldig etter tiltalen, noe som stemte med at han tidligere hadde tilstått drapsforsøket på Peter Wilkinson. Han snakket bare da han skulle bekrefte navn, fødselsdato og om han hadde forstått tiltalen. Han avga ingen forklaring. Dagen etter ble han idømt fengsel på livstid, med en minimums soningstid på 30 år. Lydia Wilkinson sto vis à vis ham i retten. Da han sto i vitneboksen, sa hun til Barley at «foreldrene mine hjalp deg – og du svarte med ødeleggelse og smerte. Du har tilintetgjort livet mitt, drept halve familien min, nesten alle tre, og jeg vil aldri tilgi deg dette.» Senere sa Lydia Wilkinson at «det faktum at Tracey hadde vært så snill mot ham gjør det mye verre. Vi vil aldri få vite hvorfor han bestemte seg for å gjøre dette. Min mor var en vakker kvinne med et hjerte av gull. Hun var stilig, hun var elegant. Hun var full av nestekjærlighet. Hun brydde seg om andre, og det er så utrolig tragisk at han skulle vende seg mot oss på denne måten, etter alt hun har gjort for ham.» Men hva tenkte herr Wilkinson om Barley? Forretnings mannen svarte at «Jeg skulle ønske vi aldri hadde møtt ham – jeg skulle ønske kona mi aldri hadde fått øye på ham.» Lydia sa til journalistene at «Han [Aaron] sa alltid at vi var som en svært nær familie. Og at vi var den perfekte familien, fordi vi hadde så godt forhold til hverandre, og var så glade. Og kanskje var det nettopp derfor han ville ødelegge oss alle, ettersom han aldri hadde hatt det slik.»

DET ER SÅ UTROLIG TRAGISK AT HAN SKUNNE VENDE SEG MOT OSS PÅ DENNE MÅTEN SÅNN UTEN VIDERE, ETTER AT HUN PRØVDE Å HJELPE ANDRE, Å HJELPE AARON.

141 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 141

01.03.2019 11:02

GLED DEG TIL MER TRUE CRIME! LES ET SPENNENDE UTDRAG HER

I SALG IL R P A . 26 142 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 142

01.03.2019 11:02

SKITNE PENGER I BROOKLYNS BAKGATER

CASH MONEY BROTHERS

SKITNE PENGER I BROOKLYNS BAKGATER CASH MONEY BROTHERS STO FRAM MOT ET BAKTEPPE AV 90-TALLETS IDOLISERING AV GJENGKULTUR OG HEMNINGSLØSE RAPSTJERNER. BROOKLYN-GJENGEN, MED SIN FORRYKTE LEDER DAMION HARDY I SPISSEN, SENDTE SJOKKBØLGER INN ET NEW YORK-DISTRIKT HVOR FOLK TRODDE DE HADDE SETT DET MESTE.

143 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 143

01.03.2019 11:02

de dager … var Brooklyn en yngleplass for brutale gangstere, og erfaringene gikk i arv fra generasjon til generasjon. Spillebrettet ble byttet ut og spillerne skiftet, men mentaliteten som rådde, var den samme. Innfødte hip hop-superstjerner som Jay-Z og Biggie Smalls skildret nabolaget med breiale rap-rim, og Jay-Z slo an tonen med strofen «Squeeze first, ask questions last».

DE LOVLØSE HARDY-GUTTENE Noen tenåringer fra Lafayette Gardens Project tok rapstjernen på ordet. De startet en gjeng som kalte seg Cash Money Brothers (CMB), inspirert av filmen «New Jack City», som beskrev crackkulturen i N.Y. på siste halvdel av 80-tallet. Gjengens selvskrevne ledere var brødreparet Damion «World» Hardy og Myron «Wise» Hardy, en duo som holdt hoff i bydelen mellom 1991 og 2004. «Jeg vokste opp i New York, i Brooklyn, en bydel vi kalte ‘Do or Die Bed-Stuy (avledet av Bedford-Stuyvesant)’ sier James «Popsie» Sessoms. Han var en av gutta som grunnla Cash Money Brothers sammen med Hardy-brødrene. «Da jeg vokste opp, var det lite av den dritten som skjer i gatene nå for tiden. Det var ‘the real thing’ den gangen. Det kom mange legendariske folk fra nabolaget mitt, så jeg pleide å herme etter dem på grunn av stilen deres», sier han. Popsie var med i MCB-gjengen fra dag én. Han vokste opp med gangsterbrødrene World og Wise. «De var frontsoldater i gata og ubestridte ledere takket være kameratskapet og gangsteridealene som de forfektet. Det var ingen enkel sak å vokse opp i Brooklyn, men gutta støttet hverandre som best de kunne. De levde livet på en måte som Jay-Z og Biggie ville vært stolte av. Det var gjenger på den tiden også, men i dag er gjengene mye mer hensynsløse», mener Popsie. Eric «E-Bay» Moore, en kar som i rettsdokumenter beskrives som CMB-gjengens snikmorder, sier: «Fra nevekamper og knivslagsmål har det utviklet seg til rene krigen der ute. Folk blir skutt hver eneste dag. I hvert eneste kvartal er det en eller annen oppkomling som vil bli den neste sjefen. Så snart en eller annen jævel får tak i penger, begynner han å blære seg, og så blir han det neste offeret til noen fra en rivaliserende gjeng. På gata er det alltid en eller annen greie å henge seg på. Det er aldri et kjedelig øyeblikk.» Livet på gata i Brooklyn gikk sin skjeve gang, uforstyrret av myndighetene. I disse omgivelsene ble CMB født. De unge gangsterne gikk med hodet høyt hevet, og de «tok ikke dritt fra noen», som det heter. Ungdommene som vokste opp i Bed-Stuy, var stolte over sitt opphav. Li’l Kim, superstjernen som har en ikke ubetydelig rolle i denne fortellingen, formulerte det slik: «We get it on where we live, you better have pass when you cross that bridge. Welcome to Brooklyn.»

INGEN PLAY AGAIN-KNAPP «Det var sprø tilstander i Brooklyn på den tiden. Folk drev enten med salg av dop, ran, utpressing eller rein svindel», sier Popsie. Han forteller videre: «Vennene mine begynte å selge

narkotika, og de tjente fett på det. Champagnekorkene fløy i været, damene flokket seg rundt dem. De hadde feite gullsmykker og alt gangster-stæsjet. Samtidig skjøt de vilt omkring seg, og en hvilken som helst forbipasserende kunne ende opp på en båre.» Gjengen la ikke fingrene imellom, men når du driver med narkohandel i den skarpe enden av New York, er historien nesten dømt til å ende trist. I låtene og videoene ser det ut som den amerikanske drømmen leves ut, men artistene tar av sminken og går hjem når dagen er slutt. I de røffe nabolagene i Brooklyn liknet livet mer på «Scarface» eller «Grand Theft Auto». Bortsett fra at i det virkelige livet er det ikke noen Play Again-knapp. Idet kulene begynte å svirre og likene hopet seg opp, begynte også politiet å interessere seg for hva som foregikk øst for Clinton Hill. Cash Money Brothers yppet til strid mot rivaliserende gjenger – og det var vel egentlig begynnelsen på slutten … 19. juli 2005 kunngjorde Roslynn Mauskopf, statsadvokat for New York østre distrikt, tiltalen mot Damion «World» Hardy og 12 andre ledere og medlemmer av CMB. Tiltalen lød på fem mord, utstrakt distribusjon av crack, drapsforsøk på et vitne, kidnapping og forøk på ran av en narkopusher, overfall og brudd på våpenlovene. Tiltalen og arrestasjonene som fulgte, var et resultat av et 18 måneder langt samarbeid mellom ICE (Immigration and Customs Enforcement), FBI og New York-politiet – koordinert av statsadvokaten – for å bli kvitt de voldelige gjengene som gjorde tilværelsen vanskelig for innbyggerne i distriktet. Etterforskningen gikk sin gang, og World, lederen i gjengen, var svært synlig i hip hop-miljøet siden han datet rapstjernen Li’l Kim. World ble mistenkt for å ha deltatt i en skuddveksling utenfor hotellet Double Tree i New Jersey, med superstjernen 50 Cent og gjengen hans i september 2003. New York-politiet hevdet også at World hadde konfrontert 50 Cent utenfor radiostasjonen Hot 97 etter at 50 Cent skal ha fornærmet Li’l Kim på direktesendt radio. «Jeg har sett uttalelsene Li’l Kim ga da myndighetene avhørte henne angående forholdet til World», sier Popsie. «Hun sa at hun aldri hadde hørt om noen gjeng som het CMB, og at hun heller ikke visste at World solgte narkotika. Kim var dønn ærlig og fortalte at World satte alt inn på å komme seg inn i musikkindustrien, og at hun ikke hadde kjennskap til noe av det politiet anklaget ham for å være delaktig i.» Men tiltalen fortalte en ganske annen historie: «Arrestasjonene som ble kunngjort i dag, retter et hardt slag mot en narkobande som har spredd frykt og vold i nærmiljøene våre», fastslo statsadvokat Mauskopf. «Når gjenger som dette oversvømmer gatene våre med narkotika, myrder rivaler, prøver å drepe vitner og setter uskyldige liv i fare, mobiliserer vi alle ressursene vi har tilgjengelig – inkludert føderal tiltale med utgangspunkt i RICO-lovene.» (Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act, en lov vedtatt i 1970 som var spesielt rettet mot organisert kriminalitet. Red.anm.) «Dette er den foreløpig siste av en rekke saker hvor flere instanser har samarbeidet, og som understreker vår vilje til å beskytte befolkningen i kommunale boliger mot kriminelle gjenger. Vi er fast besluttet på å gi kontrollen over disse områdene tilbake til deres rettmessige, lovlydige beboere», sa hun.

OVER Cash Money Brothers-gjengen kom fra boligprosjektet Lafayette Gardens i Bed-Stuy (Bedford-Stuyvesant)-området i Brooklyn i New York, et røft og beryktet nabolag. OVER T.H. (venstre til høyre) Puerto Rican Mikey, Pudge og Fruitquan var legender i Lafayette-området som CMB vokste opp i skyggen av, mentorer til framtidige gjengledere.

MIKE TYSON, LI’L KIM OG 50 CENT BLE KNYTTET OPP TIL SAKEN OG CMBS KARISMATISKE LEDER

TYSTERE BRØT SAMHOLDET Myndighetenes etterforskning avslørte at CMB-medlemmer – under Damion Hardys ledelse – kontrollerte narkoomsetningen i Lafayette Gardens Houses i Bedford-Stuyvesant i mer enn ti

144 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 144

01.03.2019 11:02

SKITNE PENGER I BROOKLYNS BAKGATER

år. Ved hjelp av vold og trusler mot konkurrerende narkoselgere, uskyldige sivile og mulige vitner hadde CMB holdt bydelen i et jerngrep. Hardy, Eric «E-Bay» Moore, Dwayne «Thor» Myers, James «Popsie» Sessoms, Kenwayne «Stro» Jones, Robert «Troub» Footman, Carl «Big Jim» Davis, James «Jimbo» Farrior, Lamont «Sambo» Johnson, Zareh «Puff» Sarkissian, Abubakr Raheem, Djebara «DJ» McMillian og Isheen «Sha» Campbell ble alle tiltalt for å ha organisert produksjon og distribusjon av crack fra leilighetene banden kontrollerte i Lafayette Gardens. «Dette er et eksempel på hvordan FBI og våre partnere arbeider for å slå tilbake mot gjengvolden», sa FBI-agent Mark Mehrson. «Den livsfarlige kombinasjonen av gjenger, våpen og dop kan ødelegge livet til hederlige folk i vanlige nabolag. Vårt mål er å gi alle newyorkere sikkerhet – enten de bor på Park Avenue eller i kommunale leiegårder.» «FBI hadde fisket i miljøet og spurte rundt om hva vi holdt på med, men på den tiden var World bare opptatt av å komme seg inn i musikk-businessen», sier Popsie. «Ting kom først ut av kontroll da Edward «Taz» Cooke og Allen «Boo» Bryant, to folk som pleide å henge med World, ble tatt i kontrollen på JFKflyplassen med åtte kilo kokain i kofferten. De tystet i hytt og vær bare for å komme seg hjem», forteller han.

KJENDISER INVOLVERT Etter hvert som historien om CMB ble kjent, vokste interessen for hip hop, gatekulturen i Brooklyn og likvidering av rivaliserende gjengmedlemmer. Mange store navn innenfor underholdnings verdenen, blant andre Mike Tyson, Li’l Kim og 50 Cent, ble knyttet opp til saken og CMBs karismatiske leder World på en eller annen måte. Fortellingen som kom til syne, handlet om intriger, svik og

SHOWBIZ-FORBINDELSER DARRYL «HOMICIDE» BAUMS KONFLIKT MED HIP-HOP-ARTISTEN 50 CENT FALT UHELDIG UT. Homicide var en legende, hvis navn ga gjenlyd i New Yorks og Brooklyns gatekultur. Da han var 12 år, fikk han kallenavnet Homicide, fordi han var en slåsskjempe. Han kunne gå bort til en person og slå ved kommende bevisstløs med ett slag, før han ranet vedkommende for det han ville ha: bukse, juveler, frakk eller penger. Da han ble eldre, ble forbrytelsene hans frekkere, han ble beryktet utenfor Brooklyn og tilbrakte flere år inn og ut av fengsel for ulike forhold. Homicide og Mike Tyson ble kjent i ungdommen, da de begge sonet i Spofford Juvenile Center, en anstalt for unge lovbrytere beliggende i Hunts Point-delen av Bronx. De delte en broket arrestasjonshistorikk. Tyson hadde allerede blitt arrestert 38 ganger da han var 13, og de ble fort venner. Og mens Tyson vant berømmelse i bokseringen, ble Homicide værende i gatene og havnet etter hvert i

ordentlige fengsler. Da Mike Tyson fikk sitt gjennombrudd på nittitallet, kjøpte han en Rolex og en helt ny Mercedes-Benz til kompisen og ga ham mye penger. Han ansatte dessuten Homicide som en av sine sikkerhetsvakter, men Homicide herjet fortsatt i gatene, der han allierte seg med Peanut, fyren som sammen med Cash Money og World kjempet om kontrollen over narkostedene ved Lafayette Gardens. Peanut mente at Homicides fryktinngytende rykte ville bli tungen på vektskålen til sin egen fordel. World forsto også dette, og etter at han drepte Peanut, var Homicide nestemann. Han var allerede en legende i gatemiljøet, og mye av ryktet ble bygget opp da han hang sammen med Mike Tyson. Etter at 50 Cent beskyldte ham for angrepet på ham selv i låten «Many Men på Get Rich or Die Tryin’», ble Homicide en del av den mystikken som omgir hip-hop-tekstene. Men han fikk aldri mulighet til å imøtegå beskyldningene fra 50 Cent, for han var allerede død.

145 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 145

01.03.2019 11:02

James «Popsie» Sessoms var blant de ti–tolv CMB-medlemmene som ble tiltalt for salg av crack fra Lafayette.

mord. En historie full av elementer som ville gjort seg i en storfilm av Quentin Tarantino eller en av Teri Woods’ thrillerromaner med handling fra gettoen. På 90-tallet hevdet myndighetene at Ivory «Peanut» Davis var en av CMBs konkurrenter på narkomarkedet. 12. juni 1999 skjøt og drepte «Peanut»s nevø, Rumel Davis, broren til World. Drapet på Myron «Wise» Hardy skal ha skjedd etter en krangel om territorium mens World satt i fengsel. Da World slapp ut, foretok han sine egne undersøkelser omkring brorens død. FBI antok at World og andre CMBmedlemmer planla å drepe Peanut og fire av kompisene hans. World, E-Bay og Puff ble siktet for drapet på Darryl «Homicide» Baum 10. juni 2000. Dette er den samme Homicide som rapperen 50 Cent anklaget for å ha skutt ham ni ganger i mai samme år. 50 Cent hinter også i sangen «Many Men» om at «Hommo» ble myrdet som hevn for skuddene mot ham. Homicide var født og oppvokst i Brooklyn. Han regnet Mike Tyson som en nær venn, og han bodde til og med hjemme hos tungvektsbokseren på den tiden han ble drept. Det føderale politiet konkluderte med at World angrep Homicide på grunn av hans vennskap med Peanut. FBI antok at det var E-Bay som skjøt Homicide i bakhodet på hjørnet av Quincy Street og Marcy Avenue, og at han stakk av i en fluktbil som ble kjørt av Puff. Politiet koblet også World, E-Bay og Abubakr Raheem til flere andre drap som skjedde i forbindelse med denne gjengkonflikten. 25. juli 2003 måtte også Homicides bror bøte med livet. Politiet trodde at Tyrone «T-Rock» Baum ble drept på Worlds ordre fordi CMB-bossen ikke ville sitte rolig og vente på en blodhevn fra T-Rock. Thor og Raheem lokaliserte T-Rock på en anleggsplass ved Reid Avenue og Hancock Street i Brooklyn og skjøt ham tre ganger i hodet. «Politiet antok at vi sto bak en hel mengde drap, men de kunne aldri bevise noe. Da Taz og Boo ble arrestert og begynte å lyve for å redde sitt eget skinn, var det en gavepakke til FBI», sier Popsie.

Disse gatene skulle snart bli territoriet til Cash Money Brothers.

Det føderale politiet baserer mange av sakene som omhandler organisert kriminalitet, på vitneutsagn heller enn tekniske og taktiske beviser. «Da de to ble sperret inne i 2004, begynte Taz å tyste på meg fordi han trodde jeg var psykisk syk og ville slippe unna fengsel på grunn av det», legger E-Bay til. «Det fantes ingen RICO-organisasjon, men Taz løy så det rant av ham, og sa at vi var underlagt World alle sammen. FBI hevder at jeg drepte folk for World. Det spiller ikke så mye rolle hva jeg sier nå, men disse anklagene er bare tull», sier han.

UVENTEDE VENDINGER I tiltalen ble det beskrevet hendelser som kunne vært klippet rett ut av en gangsta’-rap-video. Avisoverskrifter knyttet Cash Money Brothers – og spesielt World – til kjendiser innenfor musikkog underholdningsbransjen: «Li’l Kims eks og gjengen hans tiltalt» skrev New York Daily News. «Tyson tilbød seg å betale snikmorder» het det i en Telegraph-tittel 13. juni 2008. På toppen av dette kom forbindelsen til 50 Cent og hans angivelige angriper, Homicide, så insinuasjonene og medieoppmerksomheten ville ingen ende ta. I Abubakr Raheems rettssak kom det fram at etter likvidasjonen av Homicide bidro Mike Tyson og en annen Brooklyn-bølle med 50 000 dollar hver som dusør for å knerte CMB-lederne World og Taz. «Hvorfor skulle Mike Tyson ønske å betale noen for å drepe Taz og World?» spurte statsadvokat James Loonam CMBavhopperen Dwayne «Thor» Meyers. «Han var en nær venn av Homicide», svarte tysteren. «I 50 Cents låt ‘Many Men’ hinter han om at han hadde en finger med i spillet da Homicide ble drept; Hommo shot me, three weeks later he got shot down. Now it’s clear that I’m here for a real reason, cause he got hit like I got hit, but he ain’t fucking breathing. Men 50 Cent er ingen drapsmann, han er en rapper. Hans eneste forbindelse

146 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 146

01.03.2019 11:02

SKITNE PENGER I BROOKLYNS BAKGATER

I 2000 dedikerte Tyson sin 38 sekunders denging av tungvekteren Lou Savarese til avdøde Homicide.

med CMB var at han havnet i unåde hos gjengen på grunn av krangelen med Li’l Kim, en krangel World håndterte som en gangster – ikke en rapper.» Det kom også for en dag at idet World fikk kjennskap til dusøren på 50 000 dollar som Tyson skulle ha utlovet for å bli kvitt CMB-medlemmer, la han hevnplaner, men det ble med tanken. Tyson benektet noen som helst forbindelse med mordkomplottet, og han ble aldri siktet. Men tabloidene i New York kjørte likevel saken for alt den var verdt. World ble sittende inne i årevis før han endelig ble stilt for retten, siden aktoratet i Brooklyn forsøkte å reise en tiltale mot ham og E-Bay som kunne kvalifisere til dødsstraff. New York Daily News tok fram krigstypene for å annonsere saken: «Li’l Kims ekskjæreste risikerer dødsstraff» med fotografier av det tidligere paret smurt utover hele siden. Men det skulle komme flere uventede vendinger i saken. Worlds advokat hevdet at hans klient hadde konvertert til islam, og at han hadde endret navn til Isa Ibn Jibril. Han var også psykisk syk, framholdt forsvareren. «Jeg burde aldri vært i fengsel», legger World til. «Alle vet at FBI må ta en person på fersk gjerning for å kunne arrestere ham. Spesielt gjelder dette narkotikaforbrytelser, fordi det her handler om en transaksjon mellom to parter, i motsetning til hvis forbrytelsen har et offer som kan anmelde saken.» For FBI spiller det ingen rolle. Med sine overivrige anklagere og «samarbeidsvillige vitner» oppnår de domfellelse i 99,5 prosent av sakene. «De trodde World og resten av oss var hensynsløse folk, og så snart de så at vi hadde hatt kontakt med Li’l Kim, antok de at hun var av samme ulla», sier E-Bay. «Media vet at Li’l Kim, Mike Tyson, 50 Cent og Jay-Z kommer fra gata. Rundt Lafayette Gardens vokste vi opp og hang sammen, så på en eller annen måte tror de at vi alle er forbundet – på godt og vondt. Men ettersom det er dårlig nytt som selger mest, velger mediene å framheve det negative.»

I ISOLAT Damion «World» Hardy satt i isolat mesteparten av de 11 årene han satt fengslet før rettssaken. Han ble skuffet fram og tilbake mellom føderal fengsling i New York og den føderale fengselsmedisinske enheten i Springfield i Missouri, mens FBI forsøkte å finne ut av om han var i stand til å gjennomgå en rettssak. I 2007 fikk han diagnosen og behandling for schizofreni, og en dommer avgjorde at han ikke var frisk nok til å føres for retten. Men i 2011 begynte fengselsvesenet å tvangsmedisinere World. Fra fengslene ble det rapportert et World var en plage i buret. Han slo en vakt med en sokk full av batterier, stakk en medfange i hodet med en kvesset kam samt kjempet mot vaktene som forsøkte å roe ham ned. Ved en anledning konfiskerte vakter en tannpastatube fra rommet hans, den han hadde fylt med ekskrementer og urin. «World satt i hullet fordi han hadde medtiltalte og folk som ville beskytte ham på hver etasje i fengselet», hevder Popsy. «Da jeg var i MDC, spurte jeg flere ganger vaktene om de kunne ta ham med ned til min etasje, slik at vi sammen kunne kjempe for vår sek, men de nektet. De driver med splitt-og-hersk-opplegget sitt, så folk tror alle samarbeider med hverandre.» «De prøvde å bryte ned World mentalt i isolatet, én time av, tjuetre på, med lite mat og uten sollys», sier Popsy. «Han samarbeidet ikke med dem, og gjorde ikke som de ønsket, så de prøvde å knekke ham på alle måter de kunne, men du kan ikke knekke de ubrytelige. Utenfra kunne det se ut som World hadde et fett liv, der han datet en rapstjerne, kjørte eksotiske biler med ræva full av penger, men på et lite øyeblikk tok FBI livet fra ham, og så var han iført oransje klær og sitter innesperret i hullet.» World soner nå en livstidsdom ved den ordinære soningen i USP Hazleton, et føderalt fengsel i West Virginia, som er kjent for sine voldelige innsatte. Zakia Baum, søsteren til Darryl og Tyrone Baum, fikk brødrene sine likvidert på Worlds ordre. Under rettssaken sa hun: «Jeg kommer ikke til å sitte her og sørge foran verken World eller E-Bay, for jeg vet at de ikke bryr seg», og fortsetter – direkte henvendt til de to på tiltalebenken: «Jeg tror dere er et par ufattelig farlige, selvsentrerte, ondskapsfulle og usikre sjeler som drepte bare fordi det gjorde dere mektigere.» World og E-Bay ble kjent skyldig i seks mord og for å ha ledet narkonettverket i Lafayette Gardens. Begge fikk livsvarig fengsel. Alle andre som sto tiltalt i saken, ble straffet med dommer fra 35 år til livstid. De eneste som kom helskinnet fra myndighetenes storrengjøring, var dem som vendte seg mot kameratene sine, brøt taushetsløftene sine og vitnet. Popsie har sin egen forklaring på hvorfor World ble arrestert og dømt: «De vil ikke at noen fra bunnen av samfunnet skal gjøre suksess. Hvis de virkelig var overbeviste om at vi i CMB var så fæle, ville de ha skaffet fysiske bevis for å få oss bort fra gatene. I stedet kom de opp med halvsannheter fra en gjeng tystere. Noen folk trodde nok at hvis World kom seg opp og fram innenfor musikken, kunne han bli den neste Jay-Z, og det skulle ikke få skje. Ikke for noen pris», sier Popsie.

World i et bryllup for et medlem av gjengen sin i Brooklyn.

147 Tidenes verste mord_NO 150119.indd 147

01.03.2019 11:02

SKITNE PENGER I BROOKLYNS BAKGATER

I 2000 dedikerte Tyson sin 38 sekunders denging av tungvekteren Lou Savarese til avdøde Homicide.

World i et bryllup for et medlem av gjengen sin i Brooklyn.

147 Untitled-5 3

01.03.2019 11:20

TIDENES

VERSTE

MORD drapene som sjokkerte verden HELLO KITTY-DRAPET DØDELIG SPEIDERLEIR KAFFEMORDEREN PENSJONISTENS HEVN KVALT AV NABOEN DREPT PÅ DIREKTEN

93004

7 023060 212032

Untitled-5 4

01.03.2019 11:20