Ny i ledelsen på Byrkjedalstunet

Hun hadde ikke tenkt å skifte jobb. Var egentlig veldig godt fornøyd der hun var. Men så ringte Randi Øvstebø. Først én gang. Og så en gang til.

–Jeg svarte først nei. Jofrid Aasland Gilje (37) smiler der hun sitter ved et av de mange langbordene i kafeen på Byrkjedalstunet. Sola treffer bordflaten og streifer så vidt ansiktet, som en bitteliten forsmak på sommeren som snart kommer. Hun er ny assisterende daglig leder for det som i flere år har vært og fortsatt er ett av Rogalands mest attraktive feriemål.

LOKAL FORANKRING. – Vi ville ha en person fra bygda, en som bor her. Daglig leder, Randi Øvstebø, som eier og har utviklet Byrkjedalstunet sammen med ektefellen Daniel, kommer inn døra. Hun ser opplagt og tilfreds ut. Kaster et blikk mot frokostbuffeten som fortsatt står framme og får øye på en melkekartong som ligger flatt. Den må fjernes.

Selv om det akkurat nå, like etter påske, er relativt rolig på tunet før høysesongen starter for fullt, har de likevel overnattingsgjester.

– Arbeidere. Folk som jobber i ulike prosjekter her i området. De utgjør en viktig gjestegruppe for oss, opplyser Randi og setter seg ned ved siden av Jofrid. De to har jobbet i tospann siden Jofrid tiltrådte stillingen i begynnelsen av februar.

–Jeg kjente ikke Jofrid fra før av, men hadde hørt veldig mye godt om henne gjennom andre, sier Randi og legger til, idet hun reiser seg: –Vi har vært heldige! Jofrid er meget dyktig.

STABILITET VIKTIG. Det skulle bli et godt antall både kaffekopper og middager sammen med Randi og Daniel før Jofrid tiltrådte stilingen som assisterende daglig leder på Byrkjedalstunet i februar i år. Hun skulle vite hva hun gikk til.

–Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært en del utskiftinger både i lederstolen og i rekkene ellers en god stund. Nå trenger vi stabilitet, og jeg har til hensikt å bli, smiler hun.

Jofrid er utdannet journalist og har jobbet både i Solabladet, Jærbladet og Bondevennen.

Hun er også utdannet agronom fra vinterlandbruksskolen, og rideinstruktør gjennom Norsk Islandshestforning og kommer fra Høle i Sandnes, der hun har vokst opp på den lille gården «Utigard».

–Den ligger ytterst i Høle, og jeg har vokst opp blant hester, sauer, hund, katt og i en periode også ender, sier hun og kaller faren «en hestekar». Hun har ridd så lenge hun kan huske; islandshest. I store deler av livet har hun drevet aktivt med konkurranseridning og som 21-åring bodde hun ett år på Island, der hun trente og jobbet sammen med han som da var landslagstrener for det islandske landslaget.

–Jeg nærmest pustet inn kunnskap, beskriver hun og forteller at hun fortsatt rir og har to hester i en låve på Dirdal.

LYSSTØPERI PÅ ISLAND. Hun snakker fortsatt og forstår godt islandsk, noe som selvfølgelig var utrolig stas for den islandske damen som gjestet Byrkjedalstunet ikke lenge etter at Jofrid var på plass i februar i år. Damen fortalte at søsteren, som bodde i Sandnes og dessverre nå var død, hadde hatt Byrkjedalstunet som sitt favorittsted. Selv hadde hun blitt så inspirert av de flotte håndlagde lysene i Lysstøperiet at hun, da hun i koronaperioden dro tilbake til hjemlandet, begynte å støpe lys selv, og dekorere dem med islandskinspierte motiver. I dag lever hun av stearinlysvirksomheten.

–En fantastisk historie - utrolig inspirerende for oss. Den islandske damen hadde en avtale med vår lysstøper, Åsa på 82 år, sier Jofrid og forteller at de to damene fikk en fin stund sammen, der de utvekslet kunnskap og ideer, med henne som tolk.

EN HELHETSVURDERING. – Jeg pleier å si at jeg er journalist av legning, sier hun og ler. At det vil fargelegge hennes virke på tunet, er klart. Og selv om noen nok stusset over beslutningen om å forlate journalist- og kommunikasjonssporet til fordel for hotell- og reiselivsbransjen, kjenner hun seg veldig trygg i beslutningen.

Hun hadde en kommunikasjonsjobb i helseklyngen Norwegian Smart Care Cluster i Stavanger da telefonen fra Øvstebø-paret kom. Så langt hadde hun verken problematisert reisevei eller reisingen i jobben, men disse tingene ble mer framtredende i kjølvannet av det nye jobbtilbudet. Alvorlig sykdom i familien bidro også til å sette ting i et litt annet perspektiv.

–Etter en helhetsvurdering kom jeg fram til at jobben på Byrkjedalstunet, med nærheten til hjemmet, naturen og til alt jeg liker med bygda her oppe, og ikke minst til mann og barn, var det beste alternativet.

Hun har bodd på Gilja i snart fire år. Mannen hennes jobber på Gilje Tre, bare to minutter fra hjemmet. Til sammen har de fem barn i alderen 10 til 23.

LIKER BYGDA. – Jeg stortrives her oppe – også med bygdedyret, smiler hun.

–Det er fint når betjeningen i dagligvarebutikken forteller at datteren min klarte seg bra da hun betalte med kort for første gang. Slike ting liker jeg. De små samtalene i hverdagen er viktige.

Hun er ydmyk i forhold til nye oppgaver og opptatt av at hun i første omgang skal bli best mulig kjent med Byrkjedalstunet som hun har hatt et forhold til siden hun var ganske liten, som et stopp på vei til Sirdal eller for en god søndagsmiddag.

–Det viktigste er å forstå konseptet – fra innsiden – og så handler det om å justere og bygge på ting som fungerer heller enn å gjøre store endringer. Byrkjedalstunet har stått seg i flere tiår. Det er en grunn til det.

NÆRT OG TRADISJONSRIKT. – Hva mener du er grunnen?

–Jeg tror det nære er et viktig stikkord, det tradisjonsrike. Når verden er utrygg, søker vi det kjente og trygge. Mange har vært her som barn og vil ta med sine barn for at de skal få oppleve det samme. Når det gjelder utenlandsturistene, er dette et sted der de får «det ekte norske». Det er godt med pizza, men her får de den originale norske maten.

Hun er opptatt av å ta vare på alt det som har gjort at folk har kommet til Byrkjedalstunet i Gjesdal år etter år etter år. Samtidig er det viktig å passe på at de ikke stivner helt til i formen.

–For meg ligger en stor motivasjon i satsingen på lokal mat og på hele nærområdet Byrkjedalstunet er en del av. Jeg bor jo her, traver rundt på fjelltoppene og elsker den flotte naturen som omgir oss. I Frafjord har vi sup og kajakk, vi har Via Ferrata – som vi snart også får i Gloppedalsura – vi har Månafossen og veldig mange andre naturopplevelser og turer like i nærheten.

SØKER SAMARBEID. Hun tror mye av nøkkelen ligger i et godt og forpliktende samarbeid med øvrige aktører i reiselivsnæringen lokalt og er klar til å komme i gang med dette jo før jo heller.

–Vi kan ikke tilby alt alene. Dette er en kjepphest for meg som kommer fra klyngeverden der alt handler om samarbeid og hvordan vi kan oppnå større gjennomslagskraft sammen.

–Hva forventer du nå foran sommersesongen på Byrkjedalstunet, den kanskje beste av dem alle?

–Jeg ønsker meg en travel og god sesong. Og så tror jeg at vi vil få en del utenlandske gjester i og med at den norske krona ikke er på sitt sterkeste, for å si det mildt. Samtidig tenker jeg at en god del nordmenn fortsatt vil feriere i eget land.